vårt felleskjøp nr 2 2012

VÅRT FELLESKJØP 1

vart felleskjøp

kundemagasin for fkra dESEmbER 2012

glad bonde – glade kyr!side 4

to flokker i en smekk

side 8

effektivt våtfôringsanlegg side 6

destinasjonbømlo

side 12

etter tre innsett er kylling tingen for borghild og noralf reilstad side 22

Salatkongen på Randaberg side 18

2 VÅRT FELLESKJØP2 VÅRT FELLESKJØP

Optimisme og vekst

REdaKTØRAasne Aasland, Markedssjef i landbruk REdaKSJonGretsrn Ragnar Bastiansen, Fredrik Brimsø og sissel Gorset

dESign & LayouTMelvær&Lien idé-entreprenør

TRyKKingKai Hansen

uTgaVEMagasin nr. 9, november 2012

velkommen til et nytt magasin, det andre i rekken dette året. i dette magasinet presenterer vi flere av våre kunder. det de har til felles er pågangsmot og stå-på-vilje. det er fristende å sitere Øystein sunde: “det var det året det var så bratt”. ikke fordi vi har gått i motbakke og hatt det tungt. Tvert i mot, vi klatrer opp og fram. Fra vårt ståsted ser det ut til at FKRA-bonden satser som aldri før.

vi oppnår rekordsalg på kraftfôr til alle dyreslagFor en som har vært noen år i bransjen er det nesten vanskelig å fatte. Gjennom mange år og like mange spådommer har landbruket blitt dømt nedenom og hjem.

spådommene har vist kurver som peker nedover. På noen områder er det selvsagt sant. Antall bruk i drift fortsetter å synke. Årets tall viser en ukuelig stå-på-vilje, en optimisme og et pågangsmot som vitner om at bøndene står klar til å overta der andre slipper. Når FKRA-bonden satser, så gjøres det skikkelig. store rasjonelle driftsenheter blir enda større og enda mer effektive.

i år vil salget av kraftfôr bli over 30 000 tonn mer enn fjoråret. det tilsvarer mer enn seks fulle vogntog ekstra hver eneste virkedag. For “mat skal de ha”, både folk og dyr. Og vi bringer med glede. spørsmålet er bare: Hvor skal dette ende? slik det ser ut i dag så ser ikke ut til å stoppe med det første, FKRA-bonden vil helt sikkert fortsette å satse!

Vi skal gjøre vårt og være med hele veien.

med ønske om en god jul og et fremgangsrikt nytt år!

Aasne AaslandMarkedssjef landbruk

VÅRT FELLESKJØP 3VÅRT FELLESKJØP 3

Optimisme og vekst

Side 16

ISKREMGARDEN HimmEL og HaV –FoR En iS!

Side 12

DEStINASjoN bøMlo

iNNHOLd 4 glad bonde – glade kyr! 6 effektivt våtfôringSanlegg 8 to flokker i en Smekk10 helt toppdreSSing11 ungt, friSkt puSt på StamSædgarden12 deStinaSjon bømlo16 iSkremgarden himmel og hav – for en iS18 Salatkongen på randaberg20 velg gjødSeltypen Som gir beSt avling og kvalitet

22 etter tre innSett er kylling tingen for borghild og noralf reilStad24 der graS ikke bare er graS26 tonneviS med kompetanSe28 fôrutvikling for bedre økonomi30 kuSignal ®32 Slik Startet kuSignal ®/ kraftfôr til Sau om vinteren33 vi SatSer på agder 34 jordanalySe bidrar til bedre reSSurSbruk og gjødSlingSøkonomi35 gjødSel ”bak låS og Slå”36 Skuffende kornår , men bedre enn i fjor / nyhet! pluSS alma37 formel profet / formel elite38 max grovfôr

Side 24

DER GRAS IKKE bARE ER GRAS


et flate jærlandskapet er viden kjent for topp husdyrkvalitet. det er her

mye av melka blir til. Jærbøndene har ikke bare ansvar for mye av melka som havner på de norske frokostbord, men mange av de andre matvarene også. En av bøndene som ligger helt i øverste sjikt heter Rolf Hilmar Haugstad. 42-åringen driver familie-gården på Vigrestad og herfra har han tre år på rad toppet lista over ytelse på melkeproduksjonen. ytelsen som måles, bygger på energikorrigert melkeproduksjon med tall hentet fra husdyrkontrollen.

TRiVseL eR ViKTiGbuskapen består av 38 kyr og en liten besetning med gris. men i mars neste år skal Rolf øke besetningen til 60 kyr. da går kvoten fra 360 000 liter melk til 600 000. når vi treffer på ham, har han nettopp hatt besøk av veterinæren. buskapen har blitt vaksinert mot lungevirus.

– Best tre år på rad. Gi oss hemmeligheten din?

- det er egentlig ikke noe hokus pokus, sier Rolf og ler. Rolf ler forresten mye. mest av alt er det et resultat av at vi vil ha mest mulig ut av det vi holder på med. da må vi tenke totalitet. Hele verdikjeden fra kalving til ferdig produserende ku. og da er for eksempel trivsel viktig. Hvis ikke kyrne trives, kan vi ikke forvente å få noe tilbake. derfor tror jeg ikke på å bare skynde seg gjennom fjøset med fôret. Tid er viktig. Jeg driver gården på heltid og har derfor ekstra tid til kyrne. Vi har ikke melkerobot, så vi kommer nærmere innpå hvert dyr. da er det lettere å plukke opp småting som har med jurhelse eller generell helse å gjøre.

Formell utdanning har han ikke. Rolf forteller at alt han kan, har han lært på den harde måten. og han må ha plukket med seg noe riktig på veien. arbeidsdagen begynner klokken fem med første melking. Fjøset har et automatisk fôringssystem som gir kyrne fersk mat 12 ganger i døgnet.

Glad bonde - glade kyr!gode rutiner. litt ekstra omsorg. og en genuin interesse for jobben sin. kan det være den hemmelige oppskriften til suksessbonden rolf hilmar haugstad? eller er det sånn at en bonde som ler mye, får mer melk? tre år på rad har nemlig han og kona ann jeanett harbo oppnådd den høyeste ytelse med nrf - norsk rødt fe.

tekst: dag SViHuS foto: HEdda RySTad

D

god service: Rolf har valgt den lokale Coop-en som leverandør og han er veldig godt fornøyd med service og kvalitet.


andre melking skjer i firetiden på ettermiddagen.

– Jeg pleier å si at den mest lønnsomme tiden i fjøset er timen etter melking. da har kyrne roet seg ned. Vi går rundt og ”småprater” med dem. da er det enkelt å sjekke små ting som for eksempel brunsten.

GOdT FôR – Hvor viktig er fôret?

– det er selvsagt viktig å ha godt grovfôr. Vi bruker konsekvent ensileringsmiddel (grasaaT). om sommeren går det mest med rundballer. Ellers i året tar vi graset fra plansilo. Sammen med Landbruksråd-givningen i Rogaland tester vi dette året ut silo med og uten syre for å se på forskjeller. Vi tørker ikke graset mye og har stort sett en tørrstoffprosent på mellom 25 og 30 prosent. Vi tar konsekvent grovfôranalyser. det gjør at vi kan bruke riktig FoRmEL- kraftfôr til dyra. nok grôvfôr av god kvalitet hele døgnet sammen med rett kraftfôrtype i riktig mengde slår godt

ut for melkeproduksjonen. uten at dyra har god appetitt blir det lite melk, kommer det med typisk jærsk bekjedenhet. og mer latter.

sTØTTeR siN LOKALe LeVeRANdØR Rolf har vært melkebonde i ni år. Kraftfôret kjøper han i den lokale Coop-butikken på Vigrestad som får varene fra FKRa. Han er opptatt av å støtte den lokale leverandøren, og skryter mye av sjåføren som gir topp service. Så hemmeligheten var egentlig ganske enkel. Riktig fôr og litt ekstra tid og omsorg er det som skal til. Rolf sier at han nettopp har fått en rapport fra sin regnskapsfører for første halvår. ”det har gått godt i år”, står det i rapporten. ikke bli overrasket om Rolf og ann Jeanett også neste år får en topplassering.

NRF - NoRSK RøDt FEnorsk rødt fe er en norsk rase av storfe som gjerne blir forkortet nRF. nRF er den dominerende storferasen i norge og står for mesteparten av all melk- og storfekjøtt-produksjon i landet. Rasen ble etablert i 1935 da gamle norske raser som hedemarksfe ble krysset med Svensk röd och vit boskap (SRb) og finsk ayrshire (Fay). også i dag tas disse rasene inn når de har aktuelle okser. (Kilde: Wikipedia)

god tid: Litt ekstra tid til kyrne mener Rolf har stor betydning for trivsel og for god produksjon.

automatisk: Fôringen av melkekyrne skjer automatisk og sørger for fersk mat 12 ganger i døgnet.

fuktighet: Rolf har erfart at høy fuktighet i fôret gjør at dyra både spiser og produserer mer.

6 VÅRT FELLESKJØP

effektivt våtfôringsanleggvi treffer smågrisprodusent magnar m. møller en kjølig høstdag. kulden til tross, bonden virker svært så fornøyd. hans splitter nye funki restløse våtfôringsanlegg kan nok ta en del av æren for det.

tekst: FREdRiK bRimSØ foto: HEdda RySTad

øller har drevet bruket på orstad i årevis, og har en årsproduksjon på omtrent

3500-4000 smågris. En utfordring har i lang tid vært at det har blitt stående igjen overflødig fôr som har gjæret og blitt av dårligere kvalitet.

da han nylig skulle utvide bruket valgte han å bygge om fôrings-anlegget til FunKi restløst våtfôrings-anlegg. Hovedpersonen selv er veldig fornøyd så langt.

– Kvaliteten på fôret som går til dyrene, er mye bedre. grunnprinsippet med å gi lite mat ofte glir lettere, og grisene vokser bedre. med dette anlegget har vi mulighet til å gi 12-14 fôringer i døgnet. Smågrisene blir bortimot tre kg tyngre enn før, sier møller.

installasjonen gjør at fôret blir enklere å porsjonere, og grisene får riktig fôr uten innblanding av andre fôrslag. målet er økt produktivitet og fôropptak i fødeavdelingen.

MeR i VeNTePr. i dag finnes det tre av disse anleggene i regionen. dette er bare begynnelsen, skal vi tro ole Henry Lid fra Felleskjøpet Rogaland agder.

– dette er en modernisering av våtfôringsanlegg, og det vil komme

flere. det blir enda mer aktuelt dersom besetningsstørrelsen øker. Vi vil foreta en registrering på tilvekst og fôr utnyttelse når utbyggingen er ferdig våren 2013, forteller Lid.

sOLidFlere fordeler har meldt seg etter at møller installerte anlegget.

– Ved overgang fra tørrfôring til våtfôring av smågrisene er det mindre støv enn før, og når fôrandelsstøvet er redusert, blir det bedre arbeidsforhold for svinerøkter og gris. i tillegg har jeg registrert et veldig godt fôropptak hos purkene i fødeavdelingen, sier møller.

oppføringen krever ingen avansert pc, og alle data blir automatisk sikkerhets-kopiert hver dag. Support på anlegget blir utført online fra Funki i danmark. det har ikke dukket opp noen store utfordringer så langt.

– det er veldig stabilt, og anlegget kan fjernstyres via nettet. Jeg var nettopp i Portugal, og kunne følge med på driften helt derfra, smiler møller avslutningsvis.

M Møller viser oss anlegget og computeren. Ole Henry Lid fra Felleskjøpet følger nøye med.

systemet styres ved hjelp av noen enkle klikk.

VÅRT FELLESKJØP 7

effektivt våtfôringsanlegg

”installasjonen gjør at fôret blir enklere å porsjonere, og grisene får riktig fôr uten innblanding av andre fôrslag. målet er økt produktivitet og fôropptak i fødeavdelingen.”Magnar M. Møller

8 VÅRT FELLESKJØP

i befinner oss i et vaskeekte hønsehus på Jæren. det pakkes egg til den store

gullmedaljen. du blir sulten bare av synet. Ett og annet egg som ikke er melkehvitt vaskes og sendes videre i maskinen.

– Hvor mange egg produseres daglig?

– mellom 15 og 16 tusen egg, bedyrer gudmestad.

Pallevis med egg er klar for levering. bonden forteller velvillig om et bruk han har all grunn til å være stolt av. Så langt har vi bare fått se maskiner, samlebånd og rengjøringsmidler. nå står befaringen i hønsehuset for tur.

– Hvor mange høner har du her inne?

– To separate rom med 8500 høns i hvert.

dette må vi bare se. Sortert etter alder er hønene til gudmestad utplassert i to avdelinger. Todelingen er gjort av praktiske årsaker.

– det er for å ha en forsikring, dersom noe skulle gå fullstendig galt i den ene flokken. de får forskjellig fôr etter alder og produksjonsstadium. På denne måten går produksjonen veldig bra.

det er lite klatt, sier gudmestad på ekte jærsk.

FRiTTGÅeNde AViARTidligere drev gudmestad med burhøns. i forbindelse med et nytt regelverk som trådte i kraft 1. januar 2012, kom produksjonen til et veiskille.

– Jeg vurderte mulighetene, og det stod mellom å ha en miljøinnredning og å ha hønene gående fritt inne. Jeg landet ganske fort på frittgående. det er mer framtidsrettet, forteller gudmestad.

også vedlikeholdet går greiere, skal vi tro bonden selv.

– du får mindre krik og krok når du har frittgående høns. da begynner jeg øverst med vegger og tak, og jobber meg nedover. Hønene arbeider med strøet og bidrar slik til at det går varmegang i det, og det holder seg tørt. det har vært fristende å trille gjennom hønsehuset i badebuksa. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde vært ren og pen etterpå, ler gudmestad.

HØNeVeKT OG FôReNdRiNGHønevekten til gudmestad gir god oversikt. midt i rommet står den lille installasjonen som daglig trekker til seg om lag 250 veielystne høner.

– Jeg endrer fôrtype i takt med produksjonsutviklingen. Ved 35 ukers alder er de ferdig utvokst, og trenger da bare næring til vedlikehold av kroppsvekten. Resten av næringen i fôret går da til produksjon av egg, forklarer gudmestad.

Vekten gir et godt overslag over hvor mye hønene veier gjennomsnittlig. gudmestad følger nøye med vektutvikling og verpeprosent for å vite når han kan skifte fôrtype fra KRomaT Egg 100 til KRomaT Egg 105. Vekten i seg selv er ganske ufeilbarlig.

– av og til sniker to høner seg oppå samtidig, men computeren lar seg ikke lure av den doble vekten, humrer gudmestad.

Flokker fra samme oppaler og samme hybrid er i utgangspunktet like, men kan gi ulike resultater på eggvekt, verpeprosent og fôrforbruk. Årstids-variasjoner ved innsett kan påvirke resultatene til en viss grad. Svaret fra sjefen selv er konsist:

– du får ikke to kull med høns som er prikk like, forteller gudmestad.

To flokker i en smekk

frittgående høns gir nå gode produksjonsresultater. det lover godt for framtiden, sier tor rune gudmestad på nærbø. tor rune har to flokker med ulik alder som for ham gir mest fordeler.


V

Tor Rune gudmestad på nærbø.

VÅRT FELLESKJØP 9

NÅR KVeLdeN FALLeR PÅdet er mye god lyd i samlings-områdene på gulvet. mot veggen finner vi etasjer med reir, mat og vann. Her samles flokken når det går mot kveld. Lyset dimmes og skaper en illusjon av solnedgang. dette er for å lede hønene mot aviaret. På kvelds- og nattetid er gulvet tomt, og etasjene er fulle av verpesyke høns.

– Jeg må alltid ta noen runder for å samle opp noen gulvegg og systemegg, men det aller meste går i reirene. Hønene trekker til endene i oppverpingen. de sprer seg bedre i huset etter hvert, sier gudmestad.

eGG i FLeRe VARiANTeRomvisningen nærmer seg slutten. To tonn med daglig fôr er på god vei til å bli spist opp. det fins måter å produsere større egg enn normalen, men det i seg selv er ikke målet for gudmestad.

– Større egg blir vanskeligere å håndtere, og de har lettere for å gå i stykker under pakking, forteller han.

Før vi triller av gårde fra bruket, står en fornøyd bonde i dørkarmen. Han har noen velvalgte ord, avslutningsvis:

– det betaler seg å ha gode egg. Vi er stolte av produksjonen vår.

To flokker i en smekk

”Jeg vurderte mulighetene, og det stod mellom å ha en miljøinnredning og å ha hønene gående fritt inne. Jeg landet ganske fort på frittgående. det er mer framtidsrettet.”Tor Rune Gudmestad

Her ruller tusenvis av friske egg forbi hver eneste dag.

gudmestad kontrollerer og pakker.


format die toppdressing brukes til flushing av purker før bedekning, og grisene fôres spesielt for å forsterke brunsten. Hos Hadland bedekkes det ca. 60 purker i uken. FKRa har i samarbeid med besetningen jobbet med fôringen for å øke grisnings-prosenten. ambisjonen er høy, men sannsynlig, skal vi tro ole Henry Lid fra FKRa.

– målet er å få grisningsprosenten så høy som mulig, og helst godt over 90 %, sier Lid.

– En utfordring har bestandig vært å få førstelagspurker i god brunst, og det er på denne gruppen vi har sett best effekt så langt. Format die Toppdressing brukes også som tilskuddsfôr til purker i fødeavdelingen som trenger ekstra energi, vitaminer og mineraler.

– Etter at vi begynte å gi Toppdressing under flushing, har vi sett positiv utvikling. det har mye å si for det økonomiske resultatet, avslutter Lid.

helt toppdressingvi befinner oss på gården til tommy hadland på varhaug. han har i samarbeid med fkra montert en ny kraftfôrtank til toppdressing, og vi skal se på det foreløpige resultatet.


ole henry lid fra FKRa er fornøyd.

matnyttig fôring.


ungt, friskt pust på stamsædgarden

ole Erik kommer fra gausdal. Etter endt utdannelse på Tomb landbruksskole i Råde i Østfold fulgte han kjærligheten til Jæren. Vi møtte ole Erik og daglig leder av Stamsæd-garden olaus Kvål etter morgenstellet.

– Hvordan er det å begynne i ny jobb?

– Jeg begynner å vende meg til at på Jæren så regner det når det er opphold, ler ole Erik. – Ennå er alt nytt og litt ukjent, så det tar litt tid å komme inn i alt. men det er flott å komme til en strukturert og ordentlig arbeidsplass. Her er det rent fjøs med rene og pene dyr som trives, og så har man muligheten til å gjøre saker og ting slik som det er planlagt, forteller ole Erik. Han kommer selv fra gård, men er usikker på om han skal overta den.

– Familiegården er litt liten. Jeg kan selvsagt leie tilleggsjord for å drive større, men det er uansett ikke så mange som overtar gården der jeg kommer fra. da blir man lett litt alene. ikke bare med tanke på å ha avløsere og hjelp på gården, men også i forhold til å ha et miljø rundt seg. Jeg ser det er helt annerledes her på Jæren. Her er det nesten en selvfølge for alle at de unge skal ta over gården. dessuten har

de et levende landbruksmiljø rundt seg. Slik sett tror jeg nok det var lettere å flytte en gausdøl til Jæren enn det er å få en jærbu til å slå seg til ro i gausdal.

– Hvilke oppgaver har du som fjøsmester?

– Jeg har ansvar for planlegging og gjennomføring av daglig drift. arbeidet på Stamsædgarden er som en helt vanlig gård, bare med mer papirarbeid. Vi får ansvaret for å gjennomføre testene som Fôrutvikling setter sammen. Forsøkene må følges opp og rapporter må skrives. dessuten må det tas melkeprøver hver uke.

olaus Kvål skyter inn: – Vi er ”kokkene” som gjør det som står på oppskriften. det viktigste er at alt fungerer som det skal i forhold til planene som FK Fôrutvikling har. alt vi gjør, handler om økt lønnsomhet for bonden. men også bedre kjøttkvalitet, lagringsevne og smak. Vi er en del av hele kjeden fra jord til bord. derfor er det et utstrakt samarbeid med for eksempel gastronomisk institutt. Til sist handler arbeidet her på gården også om dyrehelse og dyrevelferd.

olaus har jobbet på Rogaland

stamsædgard siden 1975 da han gikk ut fra Øksnevad jordbruksskole. Han ble daglig leder på Stamsædgarden i 1993.

– Stamsædgarden startet opp i 1946 og eies av Staten, forklarer olaus. – den ligger inn under Kunnskapsdepar-tementet, og det er FKRa som forpakter gården. Vi gjør forsøk på oppdrag fra FKRa og FK Fôrutvikling i Trondheim, forklarer han. – Vi er fire fast ansatte og tre avløsere som har ansvar for i alt 550 mål, hvor av 400 mål dyrket. Til enhver tid har vi rundt 100 dyr på garden. olaus legger til: – det var stor jubel her da vi fikk ansatt ole Erik. Han er både nyskapende og effektiv og kommer til å være et verdifullt bidrag til arbeidet her på Stamsædgarden!

Det siste spørsmålet går til den ferske fjøsmesteren. Hva liker du best med å jobbe på Stamsædgarden så langt?

– det er svært interessant å få være i forkant på fôrsiden. det handler om å få være med på å påvirke det som er relatert til jordbruket og gleden over å være med på det som skjer, avslutter en blid fjøsmester.

det var stor jubel da ole erik aulstad [24] ble ansatt som ny fjøsmester på rogaland stamsædgard i september. med seg i bagasjen har han sin ungdommelige entusiasme, kunnskap og vilje til å stå på.

tekst: bJØRn RagnaR baSTianSEn foto: Tommy ELLingSEn

ny fjøsmester er på plass på stamsædgarden – Ole erik Aulstad er en entusiast opptatt av å være med og påvirke utviklingen til det norske landbruket.

overgangen fra innlandsklimaet i gausdal til det horisontale regnet på Jæren har vært en overgang for ole Erik, men han trives svært godt med både sted og jobb!

12 VÅRT FELLESKJØP

Destinasjon Bømlo

VÅRT FELLESKJØP 13

klokka er kvart over fire om morgenen. ingebrigt vaka skrur på kaffetrakteren hjemme på kjøkkenet i førde, et lite tettstad i tysvær kommune. han fyller termosen, setter seg bak rattet i den store bulkbilen sin og styrer mot felleskjøpet sitt anlegg på kvalaberg i hillevåg. her fyller han rundt 30 tonn med kraftfôr av ulike sorter på tankene. så vender han nesen nordover igjen. han skal til bømlo. og vi får sitte på!

tekst: dag SViHuS foto: Tommy ELLingSEn

ngebrigt har kjørt bulk for Felleskjøpet siden mars i år, men har 16-17 år på nakken

som trailersjåfør. Han har klokket over to millioner kilometer på motorveiene i Europa. På ferga mellom mortavika og arsvågen treffer han kolleger som også skal nordover med fôr. Praten glir lett. om biler, bønder, fôr, smale veier og alt annet bulksjåfører bryr seg om.

– Kundene er ikke bare opptatt av pris, men også av hva som er i fôret, sier ingebrigt. Han viser meg et a4-ark. det er en liste med alt hva som er i de tre første tonnene han skal levere: Havraskal, kveitekli, ekstrahert varmebehandla raps, havre, betepulp, natriumbikarbonat, allslags vitaminer, kalsium, sink og så videre. For en uinnvidd er det som å lese en varedeklarasjon på en frokostblanding fra Rema.

FiNT KjØReLys Veien bukter seg rolig nordover. oktoberlyset spiller på de gyldne høstfargene. ingebrigt klager litt

på E39 standarden, men han har stålkontroll på den over 50 tonn tunge bilen han styrer.

– Fint kjørelys, sier han og smiler mens han tar seg en ny slurk av kaffen. ingebrigt sier at de vi skal besøke i dag får besøk av bulkbilen omtrent en gang i måneden. Vi spør om han trives med jobben.

– Jeg stortrives med dette yrket, sier han. Jeg er fra gård selv. det er kjekt å snakke med bøndene jeg leverer til.

Før vi vet ordet av det, er vi framme ved den over 7500 meter lange bømla fjordtunnelen. På plass i bømlo kobler ingebrigt fra den store tilhengeren. Årsaken er at den første kunden ligger litt kronglete til. Så snirkler vi oss fram på smale veier til Halleråker, hvor bonden Håkon Stavland holder til. Han er ikke hjemme. men ingebrigt vet hvor han skal, finner veien til løa og kopler opp slangene. Femten minutter etterpå har tre tonn FoRmEL kufôr skiftet eier.

GOd APPeTiTT OG Mye MeLKPå med hengeren igjen. neste kunde på lista er nemlig Karsten nesse. Han driver mæland melk & Kjøtt sammen med sønnen Eivind nesse. de skal ha 8,5 tonn med fôr, FoRmEL Elite 80 nøytral for å være presis. de 54 kyrne

deres har god appetitt. Vi treffer far og sønn i fjøset som stod ferdig i fjor. Her er alt på stell. En ny deLaval melkerobot sluser en ku inn, gir henne litt fôr, mens den smarte roboten flytter melka over på store tanker. Så rusler neste ku lydig inn. i sommer-halvåret går kyrne ute og styrer seg selv. de finner selv veien inn i fjøset

”det er kjekt å snakke med bøndene jeg leverer til.”

I

les mer


og fram til roboten. de har til og med room-service – automatisk måking av fjøset.

– Før drev vi hver for oss, sier Eivind, men vi fikk et bra tilbud av Felles-kjøpet da vi startet samdriften i fjor. Han er godt fornøyd med service og kvalitet. – Felleskjøpet tilbyr rask levering av fôr og driftsmidler. Vi var litt spente på om all denne automa-tikken ville funke, men det har gått bra.

Far og sønn ser ut til å trives med samdriften. – Jeg tror samdrift fungerer bedre med far og sønn. Problemene begynner når det kommer kvinnfolk inn i bildet, kommer det lattermildt fra far Karsten.

sLuTTResuLTATeT BesTeMMeRSå flytter bulkbilen seg noen korte meter over til nabogården. Her holder Leif norvald mæland til. Han har 70 purker og 250 smågris som venter på maten sin. Han har bestilt tre tonn Formel Vekst 120 og seks tonn Formel Kvikk 140. Han driver puljedrift med gris. Hvert år ser over 2000 nusselige smågris dagens lys i fjøset til Leif norvald. i tillegg til gris har han omlag 150 sauer.

– For min del har jeg Felleskjøpet litt i blodet, innrømmer Leif norvald. Far var Felleskjøps-kunde og det har jeg vært siden jeg startet opp. Jeg synes totalpakken er meget bra. En gang sjekket jeg for ordens skyld ut andre leverandører, men ble ikke imponert sammenlignet med Felleskjøpet. For meg er det sluttresultatet som er viktig, ikke hva som er kilopris og hva som er transportpris. det viktigste er hvor effektivt fôret er i produksjonen, slår han fast.

i TeNKeBOKseN– akkurat nå er jeg litt i tenkeboksen, innrømmer han. Jeg skal ikke slutte som bonde, men lurer litt på hvilken drift jeg har lyst til å satse mer på. Kanskje ingebrigt får vite noe mer neste gang han er på besøk.

Et par dryge steinkast unna driver ivar Ådnanes sin hønsegård. Her treffer vi bare på et par håndverkere som er i ferd med å gjøre ferdig en ny driftsbygning som skal øke kapasiteten fra 2000 til 7500 høns. det investeres for neste generasjon.

da blir nok ingebrigt og den grønne og gule bulkbilen flittige gjester der også.

Eivind og Karsten forteller at de var veldig spente på hvordan robotmelking ville fungere sammen med beiting . Erfaringen så langt er at dette har fungert over all forventning. Så lenge alt grovfôropptaket skjer ute og det gis kraftfôr inne, har dyra blitt melket etter oppskrifta. En kortere periode måtte vi gi noe grovfôr inne. det ble med en gang mer uryddig melking og merarbeid .

Fra og med 2013 er det pålagt at melkekyr skal ha minst 8 ukers beiting .

robot og beiting går godt

Felleskjøpets fabrikk i Hillevåg er landets største og produserer årlig 360 000 tonn kraftfôr. det er det samme som en 75 kilos sekk med kraftfôr til hver eneste innbygger i norge. om lag 60 prosent av råvarene kommer fra norge, og resten hentes inn fra hele verden.

fabrikken i hillevåg: 75 kilo pr nordmann!


bømlo

bømlo:• Øykommune i Sunnhordland 60 kilometer nord for Haugesund • om lag 11 000 innbyggere• navnet kommer fra det norrøne bymbil, som sannsynligvis stammer fra ”bembel”, som betyr navle eller mage. da Trekantsambandet stod ferdig i 2001, ble øya landfast.

Øysamfunnet er gjennomskåret av to kanaler: Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen, bygd midt på 1800-tallet for å gjøre det lettere for dem som drev med vårsildfisket. Kanalene benyttes av småbåttrafikken.

noen attraksjoner: • Høyeste fjell Siggjo (474 moh. Sti helt til toppen)• moster gamle kirke i mosterhamn• moster amfi • Katla skulemuseum på Skinnhueneset• Skjeret Landhandel • Slåtterøy fyr

bømlo

bERgEn

STaVangER

”Kiloprisen er heller ikke alt, det er like viktig hvor mange fôrenheter det er snakk om.”Leif Norvald Mæland


IskremgardenHimmel og hav – for ein is!

på den vakreste delen av jæren, med himmel og hav som nære naboer ligger Waldeland gard, også kjent som iskremgarden. på gården produseres fløteis av høy kvalitet, en smaksopplevelse du sent vil glemme.

tekst og foto: may-Linda SCHJØLbERg

eg kjører inn i et velholdt gardsrom, et majestetisk tre troner som midtpunkt.

omkring ligger låve, driftsbygninger og bolighus spredt. barnas lek er tydelig satt i fokus, her finnes huskestativ, sandkasser og en nedgravd trampoline.

Jeg skal besøke grete Waldeland Høiland og ole morten Høiland på iskremgarden. Her lages norges kanskje beste iskrem i åtte smaks varianter. isen blir produsert etter egne oppskrifter og på melk fra egen gård. Produksjonen på 400 000 liter melk dekkes av 44 årskyr. Historien om iskremgarden kan vel kalles et moderne bondeeventyr.

– ingen av oss kommer fra gard, men

det har alltid vært en drøm for ole morten å være bonde. Waldeland gard var min fars barndomshjem, sier grete, og vi kjøpte den av onkel i 2003. Ekteparet drev først med melke produksjon og slaktegris.

– Hvorfor akkurat is?

– Vi har jo tilgang til den gode gardsmelka og ønsket å videreforedle denne. Vi ønsket å produsere noe som begeistret folk, og vi landet til slutt på is. det var mange som ristet på hodet og var skeptiske da vi startet, forteller grete, men det tok ikke motet fra oss.

TiL iTALiA FOR iNsPiRAsjONnår noe først skal gjøres, så skal det gjøres skikkelig. Turen gikk derfor til italia for inspirasjon og for å knytte

kontakter.

– det første vi gjorde, var å lage en god isbase. Vi prøvde seks ulike konsis-tenser på en testgruppe. de fleste foretrakk den dyreste varianten, og det er denne vi produserer i dag. isen vår er kompakt, fyldig og rik på smak, forklarer ole morten. – Vi tilsetter bare halvparten av mengden luft som er tillatt og vanlig i fløteis. dette gir mer smak og en bedre konsistens. det ville vært billigere å bruke mer luft, men for oss er det viktig å lage kvalitet, så får den heller koste litt mer.

– Hvordan er prosessen når dere skal lage en ny type is?

– når det gjelder smaker, så reiser vi på ismesser i italia. Her får vi mye

J


Himmel og hav – for ein is!

inspirasjon. da går vi i flere dager og smaker på ulike typer is. Vi får med prøver hjem, og så tester vi oss fram til is vi tror folk vil like, sier ole morten. – det er ikke alltid det man tror skal falle i smak, som faktisk gjør det. Vi tester derfor ny is på venner og kjente.

grete følger opp: – En gang produserte vi tretten forskjellige smaker og sendte dem ut til over 30 husstander i området. de fikk et skjema til hver is der vi ba om tilbakemelding og rangering. Vi fikk over 300 skjema, og det var et godt grunnlag for videre valg. Vi var for eksempel veldig giret på å lage en is med kaffesmak, men den scoret ikke høyt hos testgruppen. To istyper skilte seg klart ut som favoritter: Peanøtt og karamell og Crème brûlée. disse to selges i dag.

– alle smakstilsetninger kjøper vi fra en italiensk fabrikk. Leverandøren er dyr, men leverer høy kvalitet, og det har alltid vært avgjørende for oss, skyter ole morten inn. – den viktigste ingrediensen i fløteis er jo melka. Vi har egenprodusert kvalitetsmelk som ikke er varmebehandlet. melken kan være i kua på tirsdag og tappet til is på torsdag! Råvarene er både ferske og kortreiste. Vi tapper direkte fra gardstanken og slipper å kjøpe behandlet melk, noe som ville ha vært både dyrere og gitt mindre fylde til isen. ismiksen pasteuriseres så rett før den fryses. – For å lage den gode isbasen er det viktig med en normal og stabil melk. Vi ønsker ikke store svingninger. Felleskjøpet Rogaland agder hjelper oss med å sette opp fôrplaner for å oppnå den stabile melka vi trenger, sier ole morten.

NisjePROduKTFra ideen tok form i 2005, gikk det ganske fort. iskremgarden solgte de første literne med is allerede november 2006.

– Vi hadde ikke store ambisjoner. Vi ønsket et lite nisjeprodukt, men det tok helt av de første årene. Vi fikk mye oppmerksomhet i media. Folk kom langveisfra for å få tak i isen vår, og det var ganske stilig, sier ole morten med et smil.

i starten kjørte ole morten rundt

til butikker i en varebil med en fryseboks i. boksen hadde plass til 2-300 isbokser.

– det var så trangt at ole morten nesten ikke fikk hodet ned i fryseboksen, forteller grete lattermildt.

– det var ganske stritt i starten ja. Vi leverte bare til fire butikker, men vi solgte mye is, og det ble noen turer ned i fryseboksen, supplerer ole morten.

det har vist seg at det kan være tungt å være liten. da mediepresset gav seg, gikk også issalget ned. iskremgarden opplevde et salgsdupp i fjor og så seg nødt til å si opp avløseren som jobbet 100 %.

GOd HjeLP FRA iNNOVAsjON NORGe– det er klart at det blir travelt. det er bare oss to pluss en person i 60 % stilling som hjelper til. det blir ikke mye tid til ferie. Vi håper å kunne ansette en ny avløser igjen nå som salget er stabilt og greit, sier ole morten. – Vi har fått god støtte fra innovasjon norge. Vi mottok driftsstøtte de tre første årene, og vi hadde ikke vært her uten. Vekstfinan-siering gav oss rom til å drive som planlagt. nå driver vi uten tilskudd, og det går greit. men det er klart at det er ikke rom for store økonomiske sprell.

GOdT Å VæRe TO– grete tar hovedtyngden av papirarbeidet, det er jeg glad for, forteller ole morten. – Jeg liker å se resultatene av det praktiske. Hvis du gjør et godt arbeid, så får du et godt resultat. dessverre er det ikke nødvendigvis sånn i salg. om isen er aldri så god, så er det likevel ingen garanti for et godt salgsresultat.

i Rogaland blir isen solgt i dagligvare-butikker under navnet iskremgarden. i resten av landet markedsføres den under merket Jakobs utvalgte.

– Vi er nå kommet oss inn på HoRCEa-markedet. Vi leverer til hoteller og restaurant- og catering-bransjen. det gir oss både en god trygghet og helt nye muligheter. Vi blir kanskje ikke rike på isen, men vi lever godt og trives med dette, avslutter ole morten.

isen fra iskremgarden kommer i 8 smaker:• Vanilje • Jordbær • Peanøtt og karamell • To sjokoladevarianter • Crème brûlée • Sjokolade, kjeks og krem • Karamell

Produsert i 2011: 100 000 liter

Selges under merket ”iskremgarden” i Rogaland hos bl.a. Coop, Spar og Joker.

går under navnet ”Jacobs utvalgte” i resten av landet. Selges i meny- og ultra-butikker.

aSKo står for levering til HoRECa markedet i norge.

i 2009 fikk iskremgarden Spesialitetsgodkjenning, noe som garanterer for unike smaks opplevelser.

denne typen produkter skiller seg ut ved at råvarer og produksjons-prosess blir nøye vurdert.

iskremgarden

en duft av vanilje smyger seg rundt i produksjons-bygningen.

det er en krevende og omstendelig prosess å utvikle nye smaker. men du verden så godt det er!


Salatkongen på Randaberg!

det skulle nesten bare mangle. det må nesten bli prima grønnsaker når man driver i Randaberg – kommunen som samler sine innbyggere rundt visjonen ”sammen skaper vi den grønne landsbyen”.



Salatkongen på Randaberg!

alatprodusenten Einar mikal Hanasand er den ubestridte salatkongen i Randaberg.

Hvis du knaser i deg litt isbergsalat til middagen, er det ikke usannsynlig at det er Einar som står bak. i tråd med at vi nordmenn spiser mer grønt, har selskapet hans vokst seg til en av de største grønnsakprodusentene i norge. med et stort smil tar han i mot oss på det enorme gartneriet, som ligger rett på kommunegrensen mellom Stavanger og Randaberg.

Han ser ut som en mann som ikke er redd for å ta i et tak. det romslige kontoret hans er i et nytt, moderne kontorbygg. det kunne like godt tilhørt et advokatfirma. men på veggene i gangen er det lett å se hva som står hjertet nærmest. Store fotografier av endeløse rekker med grønnsaker og salater av alle typer og varianter. På den ene veggen henger et enormt verdenskart, i et hjørne står en samling fiskestenger. og en ergometer sykkel.

ALT sOM eR GRØNT– Vi dyrker om lag 30 ulike slag grønnsaker her, sier Einar mens han ruller seg en røyk. Til sammen dyrker vi på 1700 mål med grønnsaker på friland, og vi planter ut ca. 3000 mål grønnsaker hvert år. (2 avlinger på deler av jorden som disponeres).

Einar overtok gården fra sine foreldre i 1978, og siden den gang har driften vokst og vokst. På vinterstid har virksomheten 10 mann i arbeid. i toppsesongene kan det være opp

mot 80. i 2011 omsatte Hanasand for 74 millioner kroner.

og det går i alt mulig som er grønt; blomkål, kinakål, rosenkål, brokkoli, sommerkål, persille, dill, ruccola, babyleaf og ikke minst isbergsalat i kjempestore mengder. Produksjonen pakkes på stedet og selges over hele landet, det meste til CooP-kjeden og iCa-kjeden. i deler av året skaffer selskapet også en del varer fra utlandet som de pakker for norske forbrukere. de leverer også til andre gartneri som pakker i egen emballasje. alle plantene starter tilværelsen i de store drivhusene. Til sammen har Hanasand oppvarmede veksthus på 9000 kvadratmeter. under ett av drivhusene ligger et high-tech kjølelager på 1250 kvadratmeter. Her kan fuktighet, temperatur og Co2 justeres automatisk, alt etter hva som er best for plantene. ute på jordene sørger en rekke avanserte maskiner for opptak og innhøsting.

FReKKe RÅdyR– de største utfordringene for oss er at det er stor produksjon i norge, forteller Einar. dessuten presses vi av billig import. Transportkostnadene er også en utfordring. bare i pinsehelga i 2010 kjørte 19 vogntog fulle av grønnsaker ut fra anlegget vårt. det er også vanskelig å vite hva som blir de store bestselgerne. i det siste har det vært spinat og ruccola som har vokst mest.

Einar forteller at det er en rekke andre variabler som også påvirker

virksomheten, så som været, bestillinger og sesonger. og rådyr! i flere av områdene det dyrkes på, har den store rådyrstammen utviklet fine vaner, og de finner fort fram til de beste varene. For dem må gartneriet fortone seg som en endeløs buffé.

GjØdseL ViKTiGmen gode grønnsaker vokser ikke bare på godt arbeid og fint vær. Jorda trenger som kjent litt hjelp av og til.

– Vi kjøper fullgjødsel fra FKRa, sier Einar, og det er vi godt fornøyd med. Vi opplever at FKRa både er kvikke på labben og lagerfører det vi trenger. Selvsagt er gjødsel en stor utgiftspost for oss, så både med tanke på kostnader og miljø er det viktig å ikke gjødsle for mye. det er også avgjørende å gjødsle til riktig tid. Vi bruker for det meste fullgjødsel og mest mulig klorfritt. det er det beste for grønnsakene som ikke takler klor så godt. ÅReTs BedRiFTdet henger mye heder på veggene i kontoret til Einar. i 2010 ble selskapet til Einar mikal kåret til ”Årets bedrift i Randaberg”. Et foto viser kona som har dratt opp en 10-kilos laks. Selv har han ikke vært så heldig.

– noen sier at det ikke er så bra å få en storlaks, smiler Einar. at du mister litt av gnisten.

det er lite som tyder på at salatkongen fra Randaberg har mistet gnisten.

alle planter må ha en balansert tilgang på næringsstoffer. man skiller mellom primære og sekundære, makro- og mikronæringsstoffer. Jordsmonnet inneholder mange typer plantenæring, men ofte for lite for store avlinger. med sollyset som energikilde bygger plantene opp kompliserte organiske forbindelser fra vann, plantenæring fra jorden og karbondioksyd fra luften. i alt 17 næringsstoffer regnes som nødvendige for normal vekst og utvikling av plantene. dersom plantene ikke får riktig mengde av disse nærings-stoffene, blir kvaliteten på plantene dårligere. Tilførsel av mineralgjødsel og næringsbalanse er derfor viktige faktorer både for produktkvalitet og avlingsmengde.

gjødsel gir vekst

hyggelig konge da Einar mikal Hanasand i 2010 ble kåret til ”Årets bedrift i Randaberg” ble han av juryen omtalt som raus, omgjengelig, inkluderende, en humør spreder med gode replikker og en leder som er lojal overfor egne ansatte.

S


gjødsel til poteter, grønnsaker og bær

fullgjødsel® 12-4-18 mikroKlorfattig Fullgjødsel med et høyt innhold av fosfor, kalium, magnesium og svovel. Tilsatt mikronæringsstoffer. Beregnet til poteter og klorømfintlige hagebruksvekster.

fullgjødsel® 8-5-19 mikro Klorfattig Fullgjødsel med et høyt innhold av fosfor, kalium, magnesium og svovel. Tilsatt mikronæringsstoffer. Til potetdyrking på lettere jordarter, grønnsaker og parkanlegg.

NItRAboR™ (tIDlIGERE boR-KAlKSAlpEtER)Næringsinnholdet er det samme som kalksalpeter, men er også tilsatt 0,3 % bor. Brukes som delgjødsling i borkrevende kulturer som for eksempel grønnsaks- og bærkulturer.

gjødsel til eng og beite med høyt innhold av fosfor i jorda

fullgjødsel® 25-2-6svovelrik Fullgjødsel med høyt innhold av nitrogen. Mest brukt sammen med husdyrgjødsel på jord som er kaliumrik.

opti-nk™ 22-0-12 3s+seFosforfri gjødseltype som i tillegg til nitrogen inneholder kalium, kalsium, magnesium og svovel. inneholder også 0,0015 % selen. Brukes i kombinasjon med husdyrgjødsel med høgt innhold av fosfor (svin og fjørfe).

opti-ns™ 27-0-0 (4s)Nitrogengjødsel med kalsium, magnesium og svovel. Brukes i kombinasjon med husdyr-gjødsel eller til delgjødsling.

opti-kas™ 27-0-0samme som OPTi-Ns, men uten svovel. Alternativet er CAN 27 % N eller Ammoniumnitrat 34 % N

kalksalpeter™ 15,5 % nNitrogengjødsel hvor mesteparten av innholdet er nitrat. Benyttes til delgjødsling sammen med Fullgjødsel eller husdyrgjødsel.

helgjødsel 18-1-10Fjørfegjødsel fra jæren. Tørket, pelletert og tilsatt nitrogen i form av urea og kalium i form av kaliumklorid 49 %. Brukes mest som beitegjødsel. Fås med kobolt til sauebeiter.

Velg gjødseltypen Som giR bEST aVLing og KVaLiTET


gjødsel til eng/beite med moderat innhold av fosfor i jorda

fullgjødsel® 18-3-15Kaliumrik Fullgjødsel med moderat innhold av fosfor. Blir mye brukt på eng/beite hvor man ikke bruker husdyrgjødsel.

fullgjødsel® 19-4-12den mest fosforrike Fullgjødseltypen til eng/beite. Brukes mest på fosforfattig jord om våren. Brukes også i kombinasjon med nitrogengjødsel i vekst sesongen. Bestillingsvare i Rogaland.

fullgjødsel® 21-3-8 +se/naselenberiket Fullgjødsel til bruk på eng og beite. spesielt gunstig på beiter for ungdyr og sinkyr som ikke får kraftfôr. Begrenset varelager.

fullgjødsel® 22-2-12 Nitrogenrik Fullgjødsel med lavt innhold av fosfor og moderat innhold av kalium. Mest aktuell på eng eller beite i kombinasjon med husdyrgjødsel.

fullgjødsel® 22-3-10den mest brukte gjødseltypen til korn på Østlandet og deler av Agder. Også aktuell til eng og beite på middels næringsrik jord.

npk 27-3-5Kjemisk produsert gjødsel fra uralchem i Russland. Passer best på jord som er rik på kalium og har moderat eller lavt innhold av fosfor.

gjødsel til korn

fullgjødsel® 22-3-10den mest brukte gjødseltypen til korn på Østlandet og deler av Agder. Blir lite brukt i Rogaland og er derfor bestillingsvare her.

fullgjødsel® 18-3-15Kaliumrik Fullgjødsel med moderat innhold av fosfor. Blir mye brukt på korn der man ikke bruker husdyrgjødsel.

fullgjødsel® 19-4-12den mest fosforrike Fullgjødseltypen til korn. Brukes mest på fosforfattig jord om våren. Brukes også i kombinasjon med nitrogengjødsel i vekstsesongen. Bestillingsvare i Rogaland.

fullgjødsel® 22-2-12 Nitrogenrik Fullgjødsel med lavt innhold av fosfor og moderat innhold av kalium. Mest aktuell i kombinasjon med husdyrgjødsel.

opti-nk™ 22-0-12 3s+seFosforfri gjødseltype som i tillegg til nitrogen inneholder kalium, kalsium, magnesium og svovel. inneholder også 0,0015 % selen. Brukes i kombinasjon med husdyrgjødsel med høgt innhold av fosfor (svin, fjørfe).

felleskjøpet rogaland agder har et stort utvalg av gjødseltyper tilpasset ulike vekster og jordas behov for næring. her er en oversikt over hvilke gjødseltyper som egner seg best i forhold til jordas innhold av fosfor (p) og kalium (k). velg gjødseltype etter jordas innhold av næringsstoffer.


etter tre Innsett er kyllIng tIngen for BorghIld og noralf reIlstad

etter tre innsett med kylling har familien Reilstad kun lovord å komme med. ikke minst om samarbeidet med FKRa.

i juli begynte noralf og borghild reilstad med kyllingproduksjon – noe helt nytt for dem. i flunkende nytt kyllinghus deler de sine første erfaringer med oss.

tekst: bJØRn RagnaR baSTianSEn foto: HEdda RySTad


– dette er noe vi har tenkt på i nesten ti år. det vil si; egentlig hadde jeg tenkt på eggproduksjon, men så ble det til at vi satset på kylling i stedet. og det har jeg ikke angret på. Vi begynte å bygge i april, og vi fikk det første innsettet i juli. det er rett og slett kjekt å gå her og passe på at kyllingene har det bra, sier noralf.

– Er dette en krevende driftsform?

– Vi jobber med dyr, og da er det ingenting som kommer av seg selv. men for oss er velferden til dyra det viktigste, skyter borghild inn.

– Ja, vi har innredning fra Skov og Landmeco som Felleskjøpet leverer. med den har vi til enhver tid full kontroll med hvor mye fôr og vann som går og hvor mye kyllingene legger på seg. med varme i hele gulvet og optimal lufting får vi ideelle betingelser for kyllingene. da ligger alt til rette for at kyllingene skal trives. dessuten kan vi ta ut mange typer rapporter på PC-en. neste skritt blir å få lagt inn bredbånd slik at jeg har mulighet for å overføre informasjon til FKRa direkte. Systemet fra Felleskjøpet mente vi var best, og vi er i ettertid glad for at vi valgte denne løsningen, forklarer noralf.

– Hva betyr kyllingtypen for resultatene?

– Vi får våre kyllinger fra Hå Rugeri som har hybriden RoSS 308. det er typen man har her i området. Ved ankomsten har kyllingene en vekt på rundt 42 gram, og etter 32-33 dager har de en slaktevekt på rundt 1350 gram.

– det forskes mye på fôr og fôrkvalitet, forteller maria Risdal som er fag ansvarlig for fjørfe i FKRa. – det gjelder å finne den rette balansen mellom mengde og ytelse. Kyllingene må få rett fôr til rett tid for å yte optimalt. derfor har vi tre ulike fôrtyper til kyllingene: start-, vekst- og sluttfôr. dermed vet vi med sikkerhet at kyllingene får det de trenger, når de trenger det.

– Er det ikke litt dristig å kaste seg ut i kyllingproduksjon?

– Vi har fått svært god hjelp både av folkene i FKRa og av naboer og kjente. Sammen fant vi ut hva som ville passe best for oss. asbjørn mæland i Felleskjøpet tegnet utformingen av huset etter våre ønsker. Jeg ville ha garasje i selve bygget. Jeg kjører mye mellom denne driftsbygningen og den andre garden vi driver, derfor vil jeg ha det behagelig når vinteren setter inn, ler noralf.

– dette kyllinghuset er 1200 kvadratmeter og kan ha rundt 20 000 kyllinger pr. innsett. Hver produsent som har avtale om levering, har en konsesjon på 120 000 kyllinger pr. år. Hvor mange innsett man har, avhenger av størrelsen på kyllinghuset fordi antall pr. kvadratmeter er regulert til maks 34 kg kylling pr. kvadratmeter, forklarer Svein Kjetil Litlehamar som er salgskonsulent for fjørfe i FKRa.

– Har det ikke vært noen problemer over hodet?

– det vil vel alltid være noen innkjøringsproblemer i starten, men ingen store saker, sier noralf.

– det var de som syntes vi var vel vågale som dro på hyttetur helgen etter de første kyllingene kom, ler borghild, men det viste seg at en 16- og en 18-åring kan ta ansvar og ordne opp. de ringte FKRa, fikk hjelp av Steinar og Lars i i-mek avdelingen, og naboen alv nessa stilte opp på seine natta. gode naboer er alltid gode å ha!

– Det høres ut som om dere er fornøyde med FKRA?

– Vi kan ikke skryte nok av dem, slår borghild fast. – de ordner opp uten at man må syte og klage. det virker som om de alltid gjør det slik de ville ha hatt det sjøl. og det gjelder alle – fra sjåføren på tankbilen, i-mek, kraftfôr og hele rekka av folk vi har med å gjøre! Felleskjøpet har gjennom hele prosessen vist at de samarbeider godt på tvers av avdelingene. det har gitt oss en god totalpakke med både innredning, fôr og oppfølging.

– Ja, sjåføren, arve Rørheim, hos oss

vet jo nesten mer enn oss om hva vi trenger. Han har noen ganger gitt beskjed om at det begynner å minke på fôret og at han tar med seg noe på neste runde, humrer noralf.

– Blir det bare kyllingproduksjon på dere framover?

– Vi ser på kyllingproduksjonen som en tilleggsnæring. Vi driver to garder og har 29 melkekyr. dessuten driver jeg også litt med gravemaskin. oppstart av kyllingproduksjon er en stor investering. Forutsigbarhet i form av realistiske kalkyler var nødvendig før vi gikk i gang med prosjektet, sier noralf.

– Jeg trives best med store dyr, så jeg har ingen umiddelbare planer eller ønsker om å kvitte meg med kyrne, skyter borghild kjapt inn.

– Jeg trives svært godt med kylling, sier noralf. det er lystbetont å gå her å passe på. dessuten synes jeg det er så kjekt å få til noe i lag, og resultatene så langt er jo svært gode. det i seg selv frister jo til videre satsning.

den tekniske hjernen fra skov gir full kontroll over alle kritiske faktorer i kyllingproduksjonen.

noralf og borghild reilstad sammen med neste generasjon kyllingprodusent.

to dager gamle kyllinger strømmer til og vil ha oppmerksomhet når noralf kommer inn i driftsbygningen. over 20 000 kyllinger har god plass her – også når de blir større.


Der gras ikke bare er gras

ed 20 % av verdensmarkedet og økende interesse fra land som Russland, Kina,

argentina og new Zealand er dLF Trifolium verdensledende. de har i en årrekke levert frø til FKRa. i hovedsak har det vært raigrasfrø til vårt SPiRE-sortiment.

dLF BLe sTiFTeT sOM ANdeLsLAG i 1906i 2011-2012 hadde selskapet 657 ansatte og en omsetning på ca. 2 milliarder kroner. Hvert år putter frøprodusentene en viss andel av sin produksjon inn i selskapet. i en syklus på seks år blir andelskapitalen tilbakebetalt med renter. dLF sikrer seg dermed løpende kapital til drift, forskning og utvikling.

sATsiNG PÅ FOudet tar lang tid å få fram nye grassorter. 15 år er ikke uvanlig! Selskapet har sju foredlingsstasjoner rundt om i Europa. i tillegg driver de utstrakt utprøving og lokale forsøk – blant annet i FKRa sin regi og i samarbeid med norsk Landbruks-rådgivning. avansert genteknologi er deres siste satsingsområde. grundige dna-analyser av grasplanter er svært viktige for å utvikle planter med ønskede egenskaper for framtiden.

BæReKRAFTiG uTViKLiNGogså innen foredling av gras er begrepet ”bærekraftig utvikling” blitt viktig. i korthet handler det om å rendyrke grassorter som gir mer for mindre. Særlig er det fokus på hvordan gras og kløver skal gi bedre avlinger med mindre mengder vann og gjødsel.

eTTeRsÅiNG/diReKTesÅiNGi danmark blir det stadig mer fokus på å fornye enga uten omfattende jordbearbeiding. Å etterså etter andreslåtten for eksempel blir mer og mer vanlig. Ved å tilføre friske frø i etablert eng ønsker man å opprettholde en tett gras- og kløverbestand som gir rett kvalitet år etter år.

denne teknikken er ikke helt ukjent for oss, men i vårt område er det mer vanlig å etterså tidlig om våren, da fortrinnsvis med raigras. dette gjøres også ofte på plener og sportsplasser med mye slitasje. da gjelder det å tilføre store nok mengder frø slik at jorda blir en ”frøbank” med frø som kan spire gjennom hele sesongen.

andelslagene i danmark er i framgang. vi har besøkt dlf trifolium som har en ledende rolle innen utvikling og produksjon av gras og kløver på den nordlige halvkule. med 4500 frøprodusenter i ryggen har dlf ca. 50 % av markedet i europa.

tekst og foto: aaSnE aaSLand

M

fra dlf’s forskningsstasjon måles blant annet effekten av tørkestress og redusert gjødsling.


Der gras ikke bare er gras

KLØVeR GiR HØyT PROTeiNuTByTTeStrenge krav til redusert n-gjødsling gjør at flere og flere satser på eng med stor kløverandel. dette gir mer proteinrikt grovfôr og stor avling. med økende priser på innkjøpt protein er dette en strategi som reduserer kostnadene og øker lønnsomheten.

Lucerne (alfa-alfa) er mindre interessant som fôrvekst fordi det gir mindre avlinger enn kløver samtidig som det er mer krevende å ensilere.

FyN OG sjæLLANd eR KjeRNe-OMRÅdeR FOR euROPeisK GRAsFRØPROduKsjONTidligere skjedde en større del av frøproduksjonen i andre deler av Europa. bøndene i danmark har greid å videreføre ideen fra 1906 slik at Fyn og Sjælland nå er kjerneområdet for grasfrøproduksjon. naturgitte forhold kombinert med kompetanse og vilje til å satse har vært avgjørende. Samtidig har det også vært viktig med en tydelig retning – og med tålmodighet. Ved å legge stein på stein har alle storsatsningene til dLF hatt solide økonomiske fundament.

FOKus PÅ disTRiBusjON, PROduKTeR, KuNdeR OG KOsTNAdeR Kundene stiller stadig høyere krav til leveringstid. i odense har dLF utvidet sin eksisterende avdeling til å omfatte 22 da med produksjonslokaler og lager. Fire pakkelinjer (småpakninger, sekk, storsekk samt linje for frø med tilsetninger) står i disse dager klar for å betjene bl.a. norge.

For dLF Trifolium er effektiv drift, gode produkter og kundefokus viktig for å opprettholde deres sterke posisjon også i framtidens marked.

dlf legger stor vekt på produktutvikling. her fra ett av flere forsøksfelt.

plenfrø er et viktig satsningsområde for dLF.


Tonnevis med kompetansemidt i tettstedet bømlo ligger bremnes innkjøpslag. navnet sier det meste. et lag er folk som spiller sammen. her får bonde og privatmann alt hva hjertet begjærer til hage og landbruk.



Tonnevis med kompetanse

ak disken treffer vi på en travel nils anton Stautland som er daglig leder. Først et

kort nikk. Han må ta vare på noen kunder. når det er gjort, retter han all sin oppmerksomhet mot oss.

– Jøss, har vi fått besøk av Felleskjøpet, kommer det kjapt og med et stort smil på kjøpet. Han ber oss med inn i pauserommet og spør om han skal sette på kaffen. Vi ber ham fortelle litt om virksomheten.

tonnvarene fra felleskjøpet - Vi er fire faste ansatte. alle tonnvarene som f.eks. kraftfôr, gjødning, frø, plantevernmidler og fôr til kjæledyr, leveres fra FKRa. i tillegg så selger vi alt du kan forvente i en jernvarehandel.

bremnes innkjøpslag ble etablert i 1985. i fjor omsatte innkjøpslaget for drøye 14 millioner kroner, og regnskapet har vist jevn vekst de siste årene. opprinnelig hadde virksomheten 65 partseiere. i dag har ny lovgivning endret litt på dette,

og innkjøpslaget har nå 23 medlemmer. Lokalene samler kunder og medlemmer til en prat om løst og fast. Her får folk svar på spørsmål. Kompetanse som dette får man ikke hos helgeansatte tenåringer i et supermarked.

godt samarbeidVi drister oss til å spørre nils anton om forholdet mellom Felleskjøpet og hans virksomhet.

– På tonnvarer er samarbeidet utmerket. Vi bestiller alt rett på nettet, og det fungerer bra. Vi bør kunne gjøre hverandre gode på butikkvarer også, hevder han og legger kanskje ut en invitasjon til flere samtaler om nettopp dette.

store planerSammen med sin kollega ivar Turøy tar nils anton oss med ut i den store hallen hvor tonnvarer, høyballer og maskiner har fått plass. Et par splitter nye flotte snøfresere venter på snø å frese.

– Vi har et bra vareutvalg her, sier nils anton. det går mer og mer over på hus og hage. Vi merker tydelig at flere og flere bønder legger ned eller har andre jobber utenfor landbruket. det er jo litt synd.

men denne trenden ser ikke ut til å stogge nils anton og de 23 medlemmene i innkjøpslaget.

– Vi har planer om å utvide, sier han litt hemmelighetsfullt.

”På tonnvarer er samarbeidet utmerket. Vi bestiller alt rett på nettet, og det fungerer bra.”Nils Anton Stautland

to kompetente herrer: ivar Turøy og nils anton Stautland sørger for at bønder og private får det de trenger. Tonnvarene får de fra Felleskjøpet, og gode råd får du på kjøpet.

B


Fôrutvikling for bedre økonomii sommer ble det gjennomført et fôrforsøk på smågriser ved felleskjøpets forsøks- og stamsædgard. rammen for forsøket var at en del smågrisprodusenter ser etter alternative fôringsopplegg som kan gi lavere fôrkostnader og avhjelpe mulige diaréproblemer når grisene blir rundt 15-20 kg.

tekst: bJØRn RagnaR baSTianSEn foto: Tommy ELLingSEn

Fagansvarlig for svin i FKRA, Arild eriksen, gjennomfører sammen med salgskonsulent Ole Henry Lid årlig rundt 10 omfattende fôringsforsøk på svin for både FKRA og FK Fôrutvikling.


Fôrutvikling for bedre økonomi

i treffer fagleder for svin i FKRa, arild Eriksen og salgskonsulent ole Henry

Lid den dagen de henter smågris til sitt neste forsøk.

– For FKRa gjennomfører vi en fire, fem forsøk i året på smågris. For FK Fôrutvikling gjennomfører vi tre - fire forsøk på slaktegris årlig. Vi begynner hvert prosjekt med å plukke smågriser på fødegarden. Vi er ute etter en jevn fordeling av griser fra ulike purker og av ulikt kjønn. dermed kan vi dele dem i to like grupper og på den måten utligne effekter som skyldes avl og kjønn. da unngår vi forskjeller som virker inn på de statistiske resultatene, forklarer arild.

– når grisene kommer hit til Stamsædgarden, så er det en stressende situasjon. de er blitt tatt fra purka, lastet opp i tilhengeren og kjørt til et helt nytt sted. derfor lar vi dem få gå i fred slik at de kan roe seg ned i fjøset før vi begynner å veie og registrere hver enkelt gris. deretter deler vi dem i to forsøksgrupper, hver forsøksgruppe utgjør fire binger. På den måten kan vi følge utviklingen til hvert forsøksledd – altså til hver av gruppene med ulikt fôringsregime. Samtidig kan vi følge veksten til hver enkelt gris, sier ole Henry.

– Hvordan vil dere beskrive forsknings-arbeidet på Stamsædgarden?

– mye av det vi holder på med, handler om videreutvikling og forbedring av fôr og fôringsregimer med tanke på norske forhold. Vi vil jo at FKRa-kundene alltid skal ha de beste innsatsfaktorene i sin drift. Vi ser at bøndene blir bare mer og mer proffe, og vi må følge med for å kunne bistå dem, forklarer arild. – Vi liker å si at vi driver bunnlinjeforskning – for det er på bunnlinja til den enkelte bonden at man skal se effekten.

– Vi gjør også mange forsøk på fôrtilskudd og tilsetningsstoffer som kan være aktuelle for våre fôrblan-dinger. Vi må kunne stå inne for det vi sier til kundene våre, og da må vi vite at disse stoffene faktisk leverer det de

lover. alt skal være veldokumentert, slår ole Henry fast.

– Hva var det sommerens forsøk skulle undersøke?

– Formålet var å teste FoRmaT Kvikk 160 som enhetsfôr opp mot fasefôring med FoRmaT Kvikk 160 sammen med FoRmaT die Super fra innsett til salg i smågrisavdelingen. Sistnevnte blanding er vesentlig billigere enn FoRmaT Kvikk 160, men nærings-messig langt fra optimal til smågris, forteller arild. – i tillegg har FoRmaT die Super det siste året fått tilsatt hele korn, noe som trolig er lite gunstig dersom dette kraftfôret skal benyttes til smågris.

– Hvor omfattende er et slikt forsøk?

– 29. mai fikk vi levert 64 smågris fra 10 forskjellige purker til forsøket. Smågrisene ble sortert etter avstamning, kjønn og startvekt, og forsøket gikk over seks uker, sier ole Henry. – Fôringen var lik for begge testgruppen i første halvdel av forsøket. da fikk alle FoRmaT Kvikk 160. deretter fikk den ene gruppen die Super de siste tre ukene. dette er en fasefôring noen smågrisprodusenter praktiserer i hele eller deler av smågrisperioden.

– Hvilken konklusjon kom dere fram til?

– Enhetsfôring med FoRmaT Kvikk 160 gav 5,6 kg høgere salgsvekt sammen-liknet med fasefôring. Enhetsfôring førte dessuten til høyere energiopptak, bedre daglig tilvekst og bedre fôrutnyttelse, forklarer arild. – Fasefôring med smågris- og purkefôr gir på sin side en besparelse i fôrkostnader på ca. 40 kr pr. smågris. Totalt sett gir enhetsfôring med FoRmaT Kvikk 160 en økonomisk gevinst på ca. 25 kr pr. smågris. i en normalt stor smågrisbesetning utgjør dette et sted mellom 100 000 og 125 000 kroner i året.

– Hva vil dere anbefale?

– det er alltid fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Tid og

plass i det enkelte grisehus bør avgjøre hva bonden skal velge. Vi dokumenterer forskjellene på vår stasjon, så må det være opp til bonden og vurdere resultatene, og overføre effekten av disse til sin produksjon. det må være helt opp til den enkelte produsent å velge det som passer ham best, avslutter arild.

glade smågriser klar for neste fôr-forsøk på Stamsæd-garden. To grupper skal “konkurrere” om hvem som legger mest på seg.

alt gjøres for å luke ut faktorer som kan påvirke forsøks-resultatene, slik at produsentene kan stole på resultatene og legge opp driften sin deretter.

arild og ole henry ser på arbeidet sitt som “bunnlinje-forskning”. Bonden skal nemlig oppleve positiv effekt av det de gjør, i sitt eget driftsregnskap.

V


kusIgnal® – FoRSTÅ dyRa bEdRE mEd SunT bondEVETT SaTT i SySTEmkua lyver aldri. alt den forteller deg gjennom utseende, bevegelse og kroppsholdning, kan være avgjørende for om du lykkes i fjøset. kusignal® handler ikke om tung vitenskap og forsøk, men er sunt bondevett satt i system. kusignal® lar oss forbedre funksjonaliteten mellom bygning, mekanikk og ku. målet er: “happy cows – happy farmers”.

tekst: bEngT EgiL ELVE foto: annE LiSE noRHEim


t løsdriftsfjøs skal i utgangspunktet gi dyra naturens seks friheter: fôr,

vann, lys, hvile, plass og luft. Får dyra dette, så har du kyr som produserer godt, og som har god helse og fruktbarhet. ofte er det begrensninger på ett eller flere av disse områdene. det kan være detaljer som avgjør om man lykkes eller ei. Vårt driftsopplegg bestemmer hvordan dyra som er lavest på rangstigen, har det. Skal de klare seg eller bli tapere?

GOd dRiFT GiR BæReKRAFTiG MeLKePROduKsjON, HØyeRe AVdRÅTT OG FRisKeRe dyRFriske dyr lever lenger og gir høyere livstidsproduksjon. det gir deg også lavere rekrutteringskostnader. Friskere dyr krever også mindre arbeid, lavere medisinbruk og gir høyere inntekt. Fruktbare kyr gir overskudd av kalver til salg eller kjøttproduksjon, og de sikrer jevn melkeproduksjon.

GOdT FôR MÅ VæRe TiLGjeNGeLiG 24 TiMeR i dØGNeTKyr er flokkdyr, og alle vil ete samtidig. dersom noen må vente, vil de som eter først, sortere fôret og rasjonen blir ujevn. Ei ku er i snitt 75 cm bred. det trengs minst 75 cm eteplass pr. ku, mens gjeldkyr trenger 85 cm eteplass.

Fôr daglig med ferskt og smakfullt fôr – gjerne to-tre ganger om dagen.

i tillegg er det en fordel å jevne og skubbe fôret inntil fôrbrettet et par ganger daglig. bruk hele fôrbrettet for maksimal utnyttelse av eteplassen.

VANNeT MÅ VæRe ReNT OG uTeN usMAKdet må dessuten være godt tilgjengelig og fordelt i hele fjøset. Til 60 kyr trengs det 3 stk. to meter lange drikkekar eller 6 store drikkekar med vannspeil. dermed kan minst 10 % av kyrne drikke samtidig. Vannspeilet bør være minst 8 cm dypt.

Husk at det må være god plass rundt drikkekaret slik at kyr lett kan passere mens noen drikker. ikke plassér drikkekaret for høyt. maks høyde er 70 cm fra gulvet. Lag heller ikke plattformer eller andre hindringer rundt drikkekaret.

Lys OG VARMeKyrne trenger 16 timer lys i døgnet – minst 200 lux. bruk mye lysplater i veggene. Ha rene lamper og lyse overflater i bygget. bruk timer eller annen styring av lyset. Sterkere lys i melkestallen eller roboten (500 lux) gjør at dyra lettere går dit.

Kyr trives best når temperaturen er mellom 5 og 15 grader celsius. Kuldegrader kan lage problemer for gjødselhåndtering og drikkevann, men kyr tåler godt litt frost bare de har nok fôr og en tørr liggeplass. dersom temperaturen kommer over 22 grader, får kyrne problemer med varmestress, redusert fôropptak og dårlig produksjon.

god ventilasjon gir tørrere miljø og lavere smittepress – særlig med tanke på mastitt og klauvlidelser. i fjøs med naturlig ventilasjon kan det med fordel monteres vifter som sikrer god luftsirkulasjon på vindstille dager.

KOMFORT OG Mye HViLeFor å hvile og tygge drøv må kyr ligge 14 timer i døgnet i en tørr og myk liggebås. når kyr skal flyttes, må man håndtere dyra rolig. Still deg slik at du får kua til å gå dit du vil. det skal normalt ikke være nødvendig å jage, rope eller slå dyra for å få dem til å gå.

de viktigste faktorene for at en liggebås skal fungere, er god plass til hodesving når kyrne skal reise seg, at de har mykt underlag, at de er 122-125 cm brede og at de er lange nok slik at bakbeina kommer innenfor.

GOd PLAss FOR Å uNNGÅ sTRessKyrne må ha plass til å ete, drikke, gå, bli melket, vise brunst, ha tilgang til børste og sosialisere seg i flokken. Ved fôrbrettet må det være maksimal tilgang til fôret. Kanten mot fôrbrettet bør ikke være tykkere enn 5-8 cm og ikke høyere enn 53 cm der kyrne står.

For hver 10.-15. bås bør det være en gang mellom rekkene av liggebåser. Pass på at gangarealet ikke er glatt. gummibelegg eller riller/spalter i gulvet er nødvendig for at kyrne skal kunne bevege seg lett og trygt rundt i fjøset.

dAGLiG OBseRVAsjONTo ganger til dagen må trente folk vurdere både enkeltkyr og flokken samlet for å sikre god helse. For å få kuflokken til å fungere best mulig er det en fordel å vite hva man skal se etter, hva det betyr og hva man bør gjøre. Samtidig med observasjonene kan man måke båsene, gangene og gulvet.

gode rutiner rundt kalving og overgang fra gjeldku til høyt produserende ku er starten på en problemfri laktasjon. Til slutt handler det om å delta på kurs. dele av sine egne erfaringer og kunnskap. og å lære mer selv!

plASS

FÔR

VANN

lYS

lUFt

H

VIlE

HElSE

E


de to nederlandske dyrlegene joep driessen og jan hulsen innså at det ikke var nok bare å behandle dyr som allerede var blitt syke. de ville lage et helhetlig driftsopplegg som skulle forebygge mer enn å behandle. de seks grunnelementene for dyrs helse ble definert og omgjort til praktisk læring.

Resultatet ble ikke bare friskere dyr, men også høyere inntekter og lettere arbeidssituasjon for de involverte bøndene. Første januar 1997 stiftet de firmaet Vetvice med formål om å inkludere veterinærkunnskap i praktiske løsninger på de enkelte bruk.

Siden oppstart har de hatt stor suksess med Kusignal-konseptet over hele verden. Konseptet er nå spredd til over 50 land, både i Europa, uSa og i Østen. det er omtrent 150 Kusignal® trenere i 25 forskjellige land, og disse er sertifisert til å praktisere av Vetvice. Kusignal-konseptet består av

Kusignal® grunnkurs, og flere Kusignal® Emnekurs. det er også skrevet flere bøker, og emnene blir stadig utvidet.

Felleskjøpet Rogaland agder forstod tidlig at det her var mye å hente. Spesielt for bønder som skulle bygge nytt fjøs, og bønder som var i skiftet mellom båsfjøs og løsdrift.

Felleskjøpet sine kursholdere for Kusignal® er blant de mest erfarne. målet er alltid å gi kursdeltagerne mer kunnskap om dyras behov og nødvendig driftsledelse av fjøs. dette gir friskere dyr som produserer mer, gir høyere inntekter og bedrer arbeids situasjonen for bonden.

Kontakt oss gjerne dersom du kan tenke deg et slikt kurs på din hjemplass. En ideel gruppe for slike kurs er 10-15 personer.

slIk startet kusIgnal®

Vinterfôring i sauefjøset er tida frå 3 veker etter paring til 6 veker før lamming.

Vaksne søyer får normalt i denne perioden dekka proteintrongen gjennom normalt godt grovfôr. det er likevel ei god forsikring å gi 3 til 4 hekto FoRmEL Sau eller FoRmEL Sau intensiv i vinterperioden.

del flokken opp i grupper etter hald og alder, slik at gimre får gå for seg og eldre søyer i dårlig hald får gå for seg. Slik sikrar ein ei jamnare fordeling av kraftfôret, og ein kan få alle søyene i normalt godt hald før ein går inn i perioden for oppfôring før lamming.

Årslam som vert para, må ha ei sterkare og jamn vinterfôring helst 0,7 kg FoRmEL Sau frå innsett og til lamming. dei skal både veksa og bera fram eit foster, og god og jamn fôring heile vinteren og til lamming gjer de i mindre utsette for lammingsvanskar.

Søyer som får mindre enn 3 hekto kraftfôr, må ha tilskudd av Pluss multitilskudd Sau appetitt. denne kan gis etter appetitt dersom søyene i tillegg har fri tilgang til saltslikkestein.

om ein porsjonerer ut tilskuddsfôret, anbefaler vi Pluss multitilskudd Sau. denne blandinga er pelletert og gis ca.20 gram pr. sau pr. dag, dvs. ca 1 kg til 40 sauer.

kraftfôr tIl sau om VInteren


Nye BiLeR PÅ VeieNeFelleskjøpet Rogaland agder og mandal bil og transportselskap (mbT)har inngått en langsiktig avtale om transport av tonnvarer. avtalen skal sikre og effektivisere transporten til agderområdene. nye biler er nå tatt i bruk. i oktober mottok mbT det første av i alt tre vogntog med vekselflak-løsning. Vi ønsker med avtalen å utvide kapasiteten i agder slik at vi sikrer god levering til våre kunder i området.

Ny KuNdeKONsuLeNTKjetil Kruse er FKRa sin nye mann i salgsavdelingen for tonnvarer i agder. Kjetil har jobbet i mange år på Lagmannsholmen, der han har hatt de aller fleste arbeidsoppgaver innen produksjon, lager og utlevering. Vi har i norge et uttrykk som heter ”han e som poteten”, og sånn er Kjetil. Han kan brukes til alt og fikser det meste. nå skal han altså ut og treffe kundene våre rundt omkring i agder. Slik vi kjenner ham, så tror vi han vil bli godt mottatt. Vi håper dere tar vel imot og gir ham de utfordringer han fortjener.

Kjetil vil gjøre sitt ytterste for å gi dere tilbakemelding. Sammen med Harald vil han utgjøre et godt team for FKRa.

LAGeR OG BesTiLLiNG AV TONNVAReR den nye situasjonen krever mer effektiv logistikk for å sikre levering av tonnvarer. Her vil din lokale FK-butikk og ditt samarbeid med denne være viktig. i tillegg legger vi opp til effektive kjøreruter av sekkevarer. For bestilling av tonnvarer i sekk kontakt oss på tlf. 800 30 640 eller bestill direkte fra din FK-butikk evt. bruk våre websider www.fkra.no.

all bestilling og utkjøring av gjødsel vil i hovedsak være som før.

sTRØ FOR sjÅFØReNVi er nå i den årstiden hvor glatte veier og dårlig føre lett kan by på problemer for våre sjåfører. det er store kjøretøy som skal fram på mange smale, bratte og svingete gårdsveier. Vi setter derfor veldig stor pris på de som måker og strør. dette gjør arbeidsdagen veldig mye lettere for våre sjåfører!

kjetil kruse er FKRa sin nye mann i salgsavdelingen for tonnvarer i agder.

VI satser på agdertekst: aaSnE aaSLand foto: annE LiSE noRHEim


jORdPRØVeR OG GjØdsLiNGsPLANeRdet er vanlig praksis å ta jordprøver på garden hvert 4.– 8. år. På de fleste gårdsbruk er det en lokal rådgiver (norsk landbruksrådgivning eller Forum ku) som tar ut jordprøver og setter opp gjødslingsplan). Enkelte dyrkere gjør jobben selv og låner jordbor på laboratoriet. oppsettet viser at det årlig utføres ca. 20 000 jordanalyser. i 2010 var

antall prøver tilnærmet halvert på grunn av tidlig frost i bakken. uttak av prøver skjer i all hovedsak etter avsluttet vekstsesong.

Be OM TiLLeGGsANALyseRi en standard jordanalyse undersøkes pH, lettløselig fosfor (P-al), lettløselig kalium (K-al) og moldinnhold. Tilleggsanalyse for kalium, uttrykt som K-Hno3 omfatter både lettløselig

kalium og reserver som antas å bli tilgjengelige for plantene på noe lenger sikt. misvekst hos planter kan ha mange årsaker, og en jordanalyse kan av og til forklare avlingssvikt og/eller misvekst. Kobber klassifiseres som et mikronæringsstoff – årlig behov er i størrelsesorden: antall gram pr. dekar. En eventuell mangel kan gi kraftige utslag. Spesielt på nydyrka jord eller i utmark som ikke tilføres husdyrgjødsel, kan det

innimellom være fornuftig å bestille en tilleggsanalyse for å undersøke kobberinnholdet i jorda.

det er også mulig å bestille tilleggs-analyser for andre plantenærings-stoffer som for eksempel magnesium og kalsium.

TReNGeR jeG Å KALKe?det hjelper lite å gjødsle optimalt,

dersom jordreaksjonen, eller pH ikke er på plass. avvikende pH-nivå vil av ulike årsaker være til hinder for optimalt opptak av tilførte næringsstoffer. i mineraljord vil kalking være lønnsomt ved pH lavere enn 5,5. dersom pH er over 6-6,5 er det som regel ikke nødvendig å kalke. Poteter og havre er vekster som har lite behov for kalk, mens 2-radsbygg, kløver og lucerne er vekster som stiller større krav.

BeHOV FOR jusTeRiNG AV GjØdsLiNGsPRAKsisover tid vil resultatene fra de kjemiske jordanalysene fortelle noe om etablert gjødslingspraksis. i en planleggings-situasjon, eksempelvis under oppsett av en gjødslingsplan, vil utviklingen av analysetallene på de ulike skiftene være interessante. dersom analyse-tallene viser jevnt stigende verdier, bør både mengde- og valg av mineralgjødsel type vurderes på ny. dersom avlingsnivået over tid er under/over et forventet nivå, kan det også være grunn til å foreta en justering av etablert gjødslingspraksis. det hjelper lite å gjødsle sterkt dersom kulturtilstanden i jorda ikke er tilfredsstillende – for eksempel dårlig grøftetilstand, eller at jorda gir dårlig rotutvikling på grunn av jordpakking.

jordanalyse bidRaR TiL bEdRE RESSuRSbRuK og gJØdSLingSØKonomived fkra sitt laboratorium i stavanger utføres ca. 20 000 jordanalyser årlig. prøvene undersøkes for næringsstoffer som er viktige for plantenes vekst og utvikling, og man måler surhetsgraden i jorda (ph). analyseresultatene legges til grunn for gjødslings-praksis på den enkelte gard. resultatene representerer viktige grunndata i planleggingen av gjødsling.

tekst: JEnS Randby foto: annE LiSE noRHEim

OVeRsiKT OVeR ANALyseRTe jORdPRØVeR Ved FKRA siTT LABORATORiuM i PeRiOdeN 2008-2011

årstall antall jordprøver antall analyser

2008 4 650 20 041

2009 4 018 17 737

2010 3 355 11 112

2011 5 025 21 352


jordanalyse bidRaR TiL bEdRE RESSuRSbRuK og gJØdSLingSØKonomi

jordbrukere kan unntas fra de generelle sikrings-kravene for an-gjødsel ≥ 16%, men gjødsellageret skal holdes under “normalt oppsyn”. dersom kravet til “normalt oppsyn” ikke kan oppfylles, stilles det krav om oppbevaring i avlåst bygning eller utendørs på et innegjerdet og avlåst område. i kortere perioder kan gjødsel i denne kategori oppbevares på steder som ikke er under normalt oppsyn. det gjelder eksempelvis i påvente av spredning på jordene. oppbevaring må da skje på et sted som gjør at gjødselen ikke er lett synlig eller tilgjengelig for uvedkommende.

gjødsel ”bak lås og slå”? tekst: JEnS Randby foto: annE LiSE noRHEim

med bakgrunn i eu forordning (ef) nr. 552/2009 er det innarbeidet tiltak som begrenser privatpersoners adgang til kjøp av gjødsel med større eller lik 16 % nitrogen fra ammonium-nitrat (an). nå er for eksempel fullgjødsel 18-3-15 kun tilgjengelig for kunder som er klassifisert som profesjonelle brukere.

På oppdrag fra Justisdepartementet leverte direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (dSb) sin rapport om denne typen gjødsel. den kom 15. juni 2012. i rapporten beskrives tiltak som skal øke sikkerheten for at gjødselen ikke kommer på avveie og/eller i hendene på personer som kan bruke den til terrorformål.

Ved henvendelse til dSb får vi opplyst at de foreslåtte tiltaka, må forventes å bli innarbeidet i nye, reviderte forskrifter, og at det er ingen grunn til å utsette innføringen av de foreslåtte tiltaka.

Tiltaka som er beskrevet, omfatter blant annet fysisk sikring av

gjødsellager. Produsenter, importører, grossister, forhandlere eller detaljister av an-gjødsel ≥ 16% nitrogen skal sørge for at produktene oppbevares/lagres i avlåst bygning eller utendørs på et inngjerdet og avlåst område.

sæRsKiLTe KRAV FOR GjØdseL sOM iNNeHOLdeR ≥ 28% NiTROGeN FRA ANFor produkter i denne gruppen er det enda strengere krav. grunnen er at det høye innholdet av an gjør det enklere å produsere bomber. Stoffblandinger med ≥ 28% n fra an (eks: an 34 %) skal oppbevares på en slik måte at uvedkommende ikke får tilgang til disse. gjødsla skal være sikret med solid inngjerding på avlåst område. Videre skal lageret ligge på et sted med normalt oppsyn. Lageret skal også sikres med elektroniske alarmsystemer.

disse kravene gjelder for alle aktører i varekjeden – det er med andre ord ingen unntak for jordbrukere eller andre sluttbrukere.


skuffende kornår mEn bEdRE Enn i FJoR i 2012-sesongen mottok vi i overkant av 12 000 tonn korn til våre kornmottak i agder og Rogaland (ferdig nedtørka vare 15 %). dette er ca. 1000 tonn mer enn i 2011. 30 % av kornet kom fra agder. 2010 troner fortsatt på toppen med ca. 20 000 tonn innlevert, og 25 % av dette kom da fra agder.

2012-sesongen vil ellers bli husket som et år vi måtte ta imot mye vått korn som krevde tørking. Våre beregninger viser reduksjon av kornarealet.

mottak av korn, tonn ( 2012) nedtørket vare 15 %

bygg havre kveite o.a. sumbryne 2405 145 0 2550

varhaug 917 3 2 922

lagmannsholmen 1536 1040 25 2601

vanse mølle 529 445 0 974

kvalaberg 4300 657 0 4957

sum 9687 2290 27 12004

nyhet! Pluss alma – melkeerstatning til kalv

for å komplettere vårt sortiment av melkeerstatninger til kalv lanserte vi i høst pluss alma. dette er en lett syrnet melkeerstatning basert på norsk mysepulver.

dette er et godt basisprodukt med et moderat innhold av protein og dermed et rimelig alternativ der man ønsker god tilvekst på kalvene.

TiLBAKeMeLdiNGeNe FRA TesTeNe eR GOdeFør lansering testet Stamsædgarden melkeerstatningen hos en gruppe produsenter. Responsen fra testvertene var positiv. Vi fikk tilbakemeldinger om at Pluss alma er lett å blande ut og har god lukt og smak. det er lite mageproblemer,

og kraftfôropptaket er godt.

PROTeiNiNNHOLdeTs BeTydNiNG FOR TiLVeKsTeNnår man velger melkeerstatning, er proteininnholdet et viktig parameter for hvilken melkeerstatning man bør velge. Forsøk har vist at melkeerstat-ninger med likt energiinnhold – men med stigende proteininnhold, har gitt bedre tilvekst opp til et visst nivå.

Vårt sortiment av melkeerstatninger er bygd opp etter samme prinsipp: Pluss alma, Pluss Rustikk og Pluss Kavat har innbyrdes stigende innhold av protein. dermed er det lett å velge den varianten som passer dine mål for kalvestellet best.

plUSS AlMA

plUSS RUStIKK

plUSS KAVAt

TiLVEKST (g/dag)

RÅPR

oTEi

n (%

aV

TS)


formel profet er et nytt kraftfôr som passer til produsenter som ønsker å øke fettprosenten i mjølka.

Flere testverter som har forsøkt denne blandingen, rapporterer om en økning på 0,3 - 0,5 % fett. Fôret inneholder mye nedbrytbar fiber, har et moderat innhold av stivelse og en protein-kvalitet som gir god aminosyreprofil.

FoRmEL ProFet passer godt sammen med et middels til tidlig høstet grovfôr.ypperlig opp til rundt 8500 liter mjølk pr. ku. – alt etter grovfôrkvalitet og forholdene ellers på bruket.

BeReGNeT NæRiNGsVeRdi:• FEm 0,98• PbV pr. FEm -8• aaT pr. FEm 118• ndF 23 %

BRuKsOMRÅdeFoRmEL ProFet kan både brukes som eneste kraftfôrblanding eller i ”optima-strategi” kombinert med en annen kraftfôrsort. man bruker da 5-7 kg FoRmEL ProFet pr. dag som en toppdressing sammen med et grunnkraftfôr. For eksempel FoRmEL Elite. i kombinasjon med FoRmEL Energi eller FoRmEL Energi basis kan FoRmEL ProFet også benyttes til høgere avdråttsnivåer.

ÅRsAKeR TiL LAVT FeTTiNNHOLddårlig vommiljø med lite fiber (ndF) og mye stivelse/sukker, mye umetta fett i kraftfôr eller gras kan gi lav fettprosent. Fettinnholdet varierer også etter rase, ytelse og etter hvor dyra er i laktasjonen.

HVA KAN MAN GjØRe?For å sikre godt vommiljø må man gi nok grovfôr med god strukturvirkning.

Kraftfôret bør fordeles på flere fôringer, slik at man ikke gir mer enn 2-3 kg pr. fôring. dagsrasjonen må være balansert mellom fiber, stivelse, sukker og protein.

ÅRsAKeR TiL LÅGT PROTeiNiNNHOLd i MjØLKALåg proteinprosent skyldes ofte underdekning av energi eller protein. i tidlig laktasjon kan det ofte være en kombinasjon av begge. Høyt fôropptak og en balansert rasjon med rett kvalitet på fiber, stivelse/sukker, protein og fett er nøkkelen til både høy ytelse, god helse og høyt nivå av protein og fett i mjølka.

formel profet gir mer fett i melka

formel elite oPPSKRiFTEn PÅ En SToRSELgERformel elite 80 nøytral utgjør en stadig større del av salget til drøvtyggere, og blandingen blir mer og mer populær. stabil råvaremiks har gitt gode resultater og et fleksibelt bruksområde. kort sagt er formel elite en blanding som kan brukes til det meste.

FoRmEL Elite-serien passer godt til melkeproduksjon med middels til høy avdrått og et høyt nivå av protein og fett i melka. Samtidig er det en god blanding til ungdyr – spesielt på bruk hvor det bare benyttes én kraftfôrsort.

ungdyr har lavere grovfôropptak enn voksne dyr. For å forebygge blaut gjødsel og skitne dyr kan det derfor være rett å bruke en robust fôrsort. mange får gode resultat med FoRmEL Elite fordi den har høy energikonsen-trasjon og FEm rundt 1,0. dessuten har den et proteinnivå på rundt 17 %. det gir god vomfunksjon og god gjødselkonsistens på dyra.

For å få disse egenskapene er råvarene satt sammen slik at det er nok bypasstivelse. det gir et glukosenivå som sikrer rett energitilførsel og

proteininnhold i melka. Rett nivå av vomfordøyelig stivelse sikrer mikrobe-aktivitet og produksjon av aaT.På samme måte er proteinråvarene balansert mellom by-pass og vomfordøyelighet, og for å få en optimal aminosyreprofil blir det brukt enkle aminosyrer. FKRa vurderer fettkildene nøye og bruker vombeskyttet fett. det er gunstig for fettprosenten i melka. i tillegg har FoRmEL Elite et gunstig fibernivå, og det blir tilsatt råvarer for å sikre god appetitt og godt vommiljø.


max groVfôrfor å utnytte grovfôret best mulig er det nødvendig å ha kunnskap om hvilke kvaliteter som er i grovfôret. en grovfôranalyse kan derfor være nyttig og nødvendig. i tillegg gir den et godt bilde av sterke sider ved grovfôrdyrkingen på gården – og hva som kan forbedres.

tekst: bEngT EgiL ELVE foto: annE LiSE noRHEim

grovfôranalysene for å planlegge rasjoner og den videre grovfôrdyr-kingen har et stort potensial for økte inntekter på gården.

grovfôr og kraftfôr skal utfylle hverandre i en godt fungerende fôrrasjon. Økende kostnader på grovfôr gjør at det er viktigere enn noen gang å kjenne kvaliteten på grovfôret for å utnytte det best mulig. grovfôrkvaliteten er avgjørende både for valg av kraftfôrsort og mengde som skal brukes. Vi anbefaler å ta en analyse av hver slått.

Høyt grovfôropptak er nøkkelen til høy produksjon, både i mengde og protein- og fettinnhold i melken. i tillegg gir høyt grovfôropptak en rimeligere fôrrasjon. det er også en sammenheng mellom fôring og de fleste av produksjonssykdommene.

næringsverdiene sier hva fôret inneholder av energi, protein og fiber. gjæringskvaliteten sier noe om

hvordan dette er konservert. det er mulig å påvirke næringsinnhold og avlingsmengde ved valg av høste tidspunkt, gjødsling og valg av grasarter.

gjæringskvalitet sier noe om hvordan næringsstoffene er tatt vare på. En god gjæring bevarer både energi og protein. den måles med syrenivåene, andel ammoniakk og pH.

Varmgangsindeksen sier noe om hvor lang tid det går før det går varmgang i fôret. Høyt næringsinnhold og god gjæring gir surfôr med god smak og gjør at kyrne eter mye.

Tabell 1 viser sammenhengen mellom grovfôrkvalitet, fôropptak og valg av kraftfôrsort og mengde. Som tabellen viser, kan det lett bli en forskjell på 3 – 4 kg kraftfôr på samme ytelse, med ulik grovfôrkvalitet. det er derfor viktig å kjenne kvaliteten og fôropptaket for å få en god, og ikke dyr fôrplan.

felleskjøpet rogaland agder analyserer grovfôr, i samarbeid med det nederlandske laboratoriet bLgg. grovfôrprøvene blir registrert, tørket, malt og skannet i et niR-analyseapparat på laboratoriet til FKRa. Skannet blir sendt online for analyse til bLgg sitt laboratorium i Wageningen, nederland. analysesvaret blir sendt online tilbake til FKRa, hvor analyse-rapporten blir skrevet ut og sendt til kunden.

et godt analyseresultat er avhengig av at prøven som blir tatt ut, er representativ. det vil si at den må representere et gjennomsnitt av en viss mengde fôr.For å sikre kvalitet på prøveuttaket, har FKRa inngått et samarbeid med flere avdelinger i norsk Landbruks-rådgiving og både Tine Sør, Tine Vest og Tine midt. disse har prøvebor fra FKRa som kommer helt til bunnen i plansiloer eller langt ned i tårnsiloer. de har i tillegg fått utstyr og opplæring i prøveuttak fra bLgg, slik at alle prøver skal være behandlet likt, uansett i hvilket land de er tatt ut i.

for å få høyt grovfôropptak er det viktig med: - tidlig høstet, høy FEm konsentrasjon og moderat andel ndF - god smak, det vil si botanisk sammensetning og god gjæringskvalitet- kuttelengde, ned mot 2 cm- moderat fortørking, opp til omtrent 35 % Ts

appetittfôring med grovfôr vil si at:- fôring/jevning i fôret flere ganger i døgnet- rikelig med fôr, kyrne må få vrake 5 – 10 % av fôret- rett kraftfôrsort i rett mengde- god forsyning av rent drikkevann- gode båser- kyr må ha god klauvhelse- nok spiseplass i forhold til antall kyr


max groVfôr

tabell 1 eksempler på fôrplan med ulike grovfôrkvaliteter

dagsytelse kg melk (ekm)

haustetidspunkt / analyseresultat av grovfôret

svært tidlig tidlig middels seint

0,95 FEm/kg TS, 45 % ndF,

60 g PbV/FEm


40 g PbV/FEm


15 g PbV/FEm


-10 g PbV/FEm

beregnet maks grovfôropptak for ku som

melker 30 kg melk*

12, kg Ts / 11,4 FEm 11, kg Ts / 9,9 FEm 9,5 kg Ts / 8 FEm 8,5 kg Ts / 6,8 FEm

kraftfôr kg/dag

formel favør 90 låg formel elite 90 låg formel elite 80 nøytral formel elite 70 høg

10 0 0,0 1,2 2,5

15 0,1 1,4 3,5 4,7

20 2,5 3,7 5,8 7,1

25 5,0 6,1 8,2 9,4

30 7,5 8,5 10,5 11,8

35 10,0 11,0 13,0 14,2

40 12,6 13,5

*grovfôropptaket er omtrentlig. det kan variere blant annet etter kraftfôrmengde og fra dyr til dyr.

typiske verdier i grovfôr

høstetidspunkt svært tidlig tidlig middels seint svært seint

FEm / Kg Ts over 0,95 0,90-0,95 0,83-0,89 0,78-0,82 under 0,78

PbV, g/kg Ts over 50 40-50 0– 40 0 - - 30 under - 30

ndF % av Ts under 48 48-53 54-58 58-63 over 63

* Variasjon i gjødsling, vær og utviklingstrinn gjør at det ikke alltid er samme sammenheng mellom verdiene.


FELLESKJØPET RogaLand agdER, HoVEdKonToRPoSTboKS 208 SEnTRum, 4001 STaVangERbESØKSadRESSE: SandViKVn. 21, STaVangER

www.fkra.no

VI ønsker alle en rIktIg god jul!

TLF: 51 88 70 00E-PoST: [email protected] aV FÔR og gJØdSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

vårt felleskjøp nr 2 2012

Documents