Felleskjøpet 2009 3

InnholdStyrelederen har ordet 4

Norske Felleskjøp (NFK) 5

Styret i Norske Felleskjøp 7

Ekstraordinært årsmøte 8

Årsmøtet 2009 9

Administrasjonen i Norske Felleskjøp 10

Markedsregulering 12

Næringspolitisk arbeid 22

Samfunnskontakt 34

4 Felleskjøpet 2009

Styreleiaren har ordet

Matkrise – finanskrise – mykotoksinÅ drive biologisk produksjon kan vere spennande nok i seg sjølv. Når verdsøkonomien sler krøll på seg og sender sjokkbølgjer heilt opp til kalde nord, vert det ikkje mindre utfordrande.

KornsesongenNormaliserte prisar i verdsmarknaden, lita norsk avling, lite matkveite og mykotoksin vert nokre av stikkorda frå kornsesongen. Noreg ligg langt nord, heilt i yttergrensa av område der ein kan drive moderne kornproduksjon. Det gjer at vêrtilhøva sterkt påverkar både avlingsvolum og kvalitet.

Sopp er ein nyttig organisme. Utan den ville biologisk materiale hope seg opp utan nedbryting og omdanning. Fuktige somrar gjev sopp gode vekstvilkår og angrep på korn som vi tenkjer å bruke til dyr og menneskeføde. Det skapar problem. Av andre grunnar ynskjer vi å redusere jordbearbeiding og sprøyting. Det aukar og risikoen.

Debatten har gått høgt kring kvalitet og soppgifter, mykotoksin, på korn denne sesongen. Sopp er sjølvsagt ikkje eit særnorsk fenomen. Det meste av norsk korn er av svært god kvalitet og eignar seg godt som mat for dyr og menneske. Over nokre år har vi gått frå null til over 70% norsk korn i matmjølet. Det seier vel sitt.Mykotoksin er likevel eit alvorlig problem som det vert arbeid med på fleire hald. Ei hovudutfordring er at det er vanskeleg å lokalisere kva parti som har for høgt innhald. Så langt fins det ikkje hurtigtestar. Dette vert det arbeidd intenst med, og det er heldigvis forhåpningar om at ein finn løysing på det.

I ein oppheta debatt vert det ofte skapt eit overdrive bilete. Det kan høyrest ut som om det ikkje finst normer og kvalitets kriterium for norsk korn. Det her heilt feil. Det er fleire kvalitetskriterium for korn enn for leveransar av mjølk og kjøt

Importregime på korn har vore praktisert på ein måte som jamt over gjev lågare pris på importvarer. Når dei kraftigaste utrykka som manglande kvalitet på norsk korn og behov for auka import kjem, skal ein tenkje litt på dette tilhøvet og kanskje også påverkar det debatten.

Organisering og marknadsordning.Felleskjøpet Rogaland Agder har bestemt seg for ikkje å vere med i fellesskapet Norske Felleskjøp. Gjennom året har det vore grunnlag for debatt om dette påverkar marknadsregulatorrolla. Konklusjonen er nei. Det er Norske Felleskjøp, Noregs Bondelag, Norsk Bonde og Små­brukarlag, Statens Landbruksforvaltning og Departementet samde om. Meir enn 98 % av kornet som vert motteke i Felleskjøpet vert motteke av dei som framleis er med i Norske Felleskjøp. Det er uaktuelt å importere korn utanfor importkvoten. Marknadsregulator ser på behovet for korn, trekkjer frå norsk produksjon og fastlegg kva importkvote som trengst i tillegg.

Uroleg sommar og stabil vinter.Om sommaren vart noko uberekneleg, så vart vinteren uvanleg stabil og ”vintersleg” kaldt, snø over heile landet og så langt roleg ver.

Ein kan krysse landet. Gardstun ligg og glødar i låg vinter­sol. Omkransa av bølgjande snødekte jorder. Glitrande med grove snøkrystall. Varmar avventande bondehjarte. Naturen gøymer framleis på løyndomen. Kva vil neste vekstsesong bringe….

Steinar Dvergsdal

Steinar Dvergsdal – styreleiar i Norske Felleskjøp

Felleskjøpet 2009 5

Norske Felleskjøp (NFK)

6 Felleskjøpet 2009

Norske Felleskjøp (NFK)

Er et selskap eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomheten i Norske Felleskjøp (av 13.10.2009) er visjonen: Lønnsomt landbruk i hele landet

Hovedmålet for virksomheten er at Norske Felleskjøp skal bidra til at eierne og deres medlemmer gjennom samarbeid, arbeid for gode og likeverdige rammebetingelser, godt omdømme og effektiv drift alltid styrker bondens økonomi.Norske Felleskjøps sitt ansvar er delt inn i to hovedområder. Dette er markedsregulering i kornsektoren og næringspolitikk og samfunnskontakt.

Styret har i strategiplanen formulert mål for virksomhetsområdene

Markedsregulering Norske Felleskjøp skal gjennom effektiv markedsregulering bidra til at de priser på korn som avtales gjennom forhandlinger mellom staten og faglaga i jordbruket kan oppnås.

Næringspolitikk og samfunnskontaktNorske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme.

I strategiplanarbeidet er det er også definert delmål, resultatmål og suksesskriterier for de to hovedområdene. Den nye strategiplanen er lagt til grunn for den administrative organiseringen i Norske Felleskjøp og for utarbeidelse av arbeidsplan og budsjett.

NFK har ansvaret for å utvikle strategisk og operativ kompetanse for eierne innen området næringspolitikk samt utøve dette overfor faglaga i landbruket, de øvrige samvirkeorganisasjonene, politiske myndigheter og embetsverk.

NFK er sekretariat for styret i NFK. Det stilles store krav til fleksibilitet i prioriteringene i løpet av året, og en må evne å endre prioriteringene raskt dersom oppdragsgiverne eller den aktuelle situasjonen krever det.

NFK skal innenfor sitt ansvarsområde drive et aktivt og strategisk informasjonsarbeid internt og eksternt. NFK har ansvaret for Felleskjøpets ukentlige halvside i Bondebladet. Nettsiden www.fk.no er hjemmeside for Norske Felleskjøp, og skal brukes aktivt for informasjon vedrørende markedsordningen for korn og for synliggjøring av de øvrige aktivitetene i Norske Felleskjøp.

NFK arbeider også med å sikre en felles CSR plattform i Felleskjøpene. (CSR: Corporative Social Responsibility) (samfunnsansvar og omdømme).

Ansvaret for utviklingsprosjektene i Mosambik ligger i NFK. NFK skal i tillegg til å lede og gjennomføre prosjektene også gjøre prosjektene kjent i Regjering, Storting, embetsverk, og generelt blant norske forbrukere. Man skal sørge for at ringvirkningene prosjektene gir, er av en slik karakter at de kan nyttes til å bedre forståelsen av ethvert lands rett til å produsere en minimumsandel av eget matbehov, og at et aktivt tollvern er en forutsetning for å kunne sikre dette.

Felleskjøpet 2009 7

Styret i Norske Felleskjøp

Styret har fram til 1. juli 2009 bestått av Steinar Dvergsdal, FKA, som leder, Oddveig Gikling-Bjørnå, FKNR, nestleder, og styremedlemmene Anne Kristin Syverstad, FKA og Tor Audun Bilstad, FKRA.

Etter 1. juli 2009, hvor FKRAs utmelding fra NFK ble effektuert ved at FKA overtok FKRA sine andeler i NFK, har styret bestått av Steinar Dvergsdal, FKA, som leder, Oddveig Gikling­Bjørnå, FKNR, nestleder, og styremedlemmet Anne Kristin Syverstad, FKA.

Samtlige styremedlemmer i Norske Felleskjøp er på valg hvert år.

Styret har i 2009 hatt 12 styremøter, hvorav 2 telefonmøter, og det er behandlet i alt 92 saker. Styret overvåker blant annet NFKs håndtering av markedsregulatoransvaret. Det rapporteres fast fra markedsreguleringsarbeidet i NFK på styremøtene gjennom året. Styret har i flere møter gjennom året drøftet markedsregulators rolle i forbindelse med endringene i samarbeidet mellom Felleskjøpene.

Steinar Dvergsdal, Felleskjøpet Agri, er styreleder i Norske Felleskjøp.. Dvergsdal er bonde med melk, kjøtt og gras­produksjon i Skei i Jølster i Sogn og Fjordane Han er leder av styret for Felleskjøpet Agri.

Oddveig Gikling-Bjørnå, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, er nestleder i styret i Norske Felleskjøp. Gikling­Bjørnå er bonde fra Sunndal i Møre og Romsdal med melk og kjøttproduksjon, og er leder i styret i Felleskjøpet Møre og Romsdal.

Ann Kristin Syverstad, Felleskjøpet Agri, er styremedlem i Norske Felleskjøp. Syverstad er bonde med korn og avls­besetning på gris i Degernes i Østfold. Hun er styremedlem i Felleskjøpet Agri.

Oddveig Gikling-Bjørnå, Lars Fredrik Stuve, Steinar Dvergsdal og Anne Kristin Syverstad

8 Felleskjøpet 2009

Ekstraordinært årsmøte

Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal ba i brev til Norske Felleskjøp av 19. desember 2008 om at det ble innkalt til ekstraordinært årsmøte i selskapet. Årsaken ble i brevet sagt å være at 2 av medlemmene ikke hadde tillit til styrets leder. Begrunnelsen var at styre-lederen skulle ha brutt sin informasjonsplikt i forbindelse med forhandlinger om oppløsning av SweDaNo Trade til fordel for Felleskjøpet Agri. På bakgrunn av dette ville FKRA og FKNR at års-møtet i NFK skulle be styrelederen om å trekke seg.

SweDaNo Trade­samarbeidet var tidligere behandlet som egen sak i styremøtet i NFK den 15. desember 2008. I ved taket fra dette styremøtet heter det at informasjonen fra DLG/Lantmännen om å etablere et nytt selskap for fremtidig innkjøpssamarbeid til erstatning for SweDaNo Trade ble tatt til orientering. Styret ga uttrykk for at de så alvorlig på at formell eier av aksjeposten i SweDaNo Trade (Norske Felleskjøp) ikke hadde vært informert om forslaget til framtidig organisering av SweDaNo Trade­samarbeidet på et tidligere tidspunkt. Styret ba administrasjonen omgående innkalle til et møte mellom de innkjøpsansvarlige i Felleskjøpene for å diskutere konsekvensene for det fremtidige samarbeidet på innkjøp innenfor den kategorien som SweDaNo Trade­samarbeidet representerte.

Brevet fra FKRA og FKNR med krav om ekstraordinært årsmøte ble behandlet i styremøtet i NFK den 5. januar 2009, hvor man vedtok å innkalle til et slikt ekstraordnært årsmøte. Det ekstraordnære årsmøtet ble avviklet 19. januar 2009 i Norske Felleskjøps lokaler. Årsmøtet vedtok å lukke møtet for eventuelle pressefolk.

Eneste sak var mistillitsforslaget mot styrets leder som var fremmet av Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Her ble Steinar Dvergsdal bedt om å trekke seg fra styret i Norske Felleskjøp.Forslaget falt med 6 mot 11 stemmer.

Felleskjøpet 2009 9

Årsmøtet Årsmøtet ble avviklet 22. – 23. april 2009, på Quality Hotel og Resort i Kristiansand.

I tillegg til årsmøte med ordinære årsmøtesaker, ble det invitert til temaseminar med tittel: ”Utfordringer for den globale matvaresituasjonen”. Styreleder Steinar Dvergsdal tok blant annet opp følgende tema i sin årsmøtetale:

Han ga uttrykk for at finanskrisen hadde vært hovedtema for utfordringene i Felleskjøpet dette året. ”Det er dramatisk å gå frå tidenes høykonjunktur i det ene halvåret til finanskrise i det neste” sa Dvergsdal.

Gjødselsituasjonen 2008/09 var den andre store overskriften, med store ut­fordringer, både for Felleskjøpene og deres kunder.

Dvergsdal pekte videre på viktigheten av en god jordbruksavtale, tilstrekkelig kompensasjon for økte kostnader for å kunne sikre et levedyktig landbruk i hele landet. ”Det må kreves at Regjeringen når sine egne mål om inntektsutvikling i landbruket. Vårt råd er økte prisnedskrivingstilskudd og økte frakttilskudd”, sa Dvergsdal. Dvergsdal ga også til kjenne at han mente at folketallsveksten både i Norge og i verden roper på høyere levestandard og ny klima­ og energipolitikk. Dette vil gjøre at det blir bruk for all tilgjengelig landbruksproduksjon både i Norge og resten av verden. Dette vil skape ei ny internasjonal prising av landbruksvarer og ny respekt for bønder og landbruksproduksjon. Det vil simpelthen ikke være etisk verdig for et land som Norge, som et av de minst selvforsynte landene, å redusere sin produksjon.

Styreleder Tor Audun Bilstad i Felleskjøpet Rogalans Agder signaliserete i årsmøtet at FKRA ønsket å melde seg ut av Norske Felleskjøp.

10 Felleskjøpet 2009

Dvergsdal omtalte også det omfattende arbeidet med mål om å få til en kornavtale mellom Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Agri som var gjort fra administrasjonen i NFK.

Felleskjøpet Rogaland Agder utmeldt av Norske FelleskjøpUnder årsmøtet i NFK tok styreformann i Felleskjøpet Rogaland Agder ordet og meddelte at man ikke lenger fant grunnlag for et samarbeid gjennom Norske Felleskjøp og at styret i FKRA hadde besluttet å melde FKRA ut av NFK.

Den 8. mai 2009 meddelte FKRA i et brev til styret i NFK at de meldte seg ut av NFK, og ba om at dette ble gjennomført umiddelbart.

I utmeldingsbrevet ba FKRA om en samtykkeerklæring vedrørende sin rett til bruk og beskyttelse av FK­merket og firma­navnet Felleskjøpet. Styret i NFK ba om at arbeidet med å imøtekomme kravene fra FKRA ble effektuert så raskt som mulig. Arbeidet ble igangsatt umiddelbart og fra 1. juli 2009 ble Felleskjøpet Rogaland Agder løst fra sine forpliktelser i Norske Felleskjøp. Løsningen ble at FKA overtok samtlige av FKRAs andeler i NFK fra FKRA til en omforent pris pr. andel.

Administrasjonen i Norske FelleskjøpDet er for tiden 7 ansatte og til sammen 6,5 årsverk i Norske Felleskjøp.

Sekretariatet har i 2009 bestått av sekretær Bente Jahr Jensen (50% ­ stilling), redaktør Karstein Brøndbo, fagsjef markedsregulering Sindre Flø, fagkonsulent Marte Narvestad, fagsjef næringspolitikk Johnny Ødegård, prosjektleder Kai Roger Hennum og adm. dir. Lars Fredrik Stuve.

Disse årsverkene fordeler seg på følgende oppgaver:

• Administrasjon,økonomiogpersonal: 0,5• Næringspolitikkogsamfunnskontakt: 2,5• Markedsregulering: 2,8• UtleidtilHoff: 0,35• UtleidtilHavreforeningen: 0,10• UtleidtilFKA 0,25

Det er gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte.

Helse­, miljø­ og sikkerhet er fulgt opp i tråd med lov­pålagte krav gjennom en årlig revisjon.

I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefraværet blant selskapets ansatte. Sykefraværet utgjorde 1,3 % i 2009.

Arbeidsmiljøet i virksomheten er godt.

Adm. dir.Lars Fredrik Stuve

SekretærBente Jahr Jensen

50%

Næringspolitikk ogsamfunnkontakt

Markeds-regulering

Fagsjef Sindre Flø

FagsjefJohnny Ødegård

FagkonsulentMarte Narvestad

ProsjektlederKai Roger Hennum

NettredaktørKarstein Brøndbo

Administrasjonen er organisert som vist i figuren under med personer og ansvarsområder:

Felleskjøpet 2009 11

Ytre miljøNorske Felleskjøp har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljøet.

LikestillingStyret i Norske Felleskjøp er i praksis et indirekte valgt styre der sammensetningen i styret avgjøres ved valgene i de regionale Felleskjøpene. Kvinneandelen i styret er fra og med 1. juli 2009 på 67 % og i sekretariatet på 29 %. Målsetningen om å øke denne andelen er et viktig moment ved enhver ansettelse. Kai Roger Hennum har fungert som likestillingskoordinator overfor de regionale Felleskjøpene. Likestillingskoordinatoren skal påse at administrasjonene i de regionale Felleskjøpene har fokus på kjønnsrepresentasjon i arbeidet overfor de regionale valgnemndene.

Økonomi Årsregnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet viser et resultat på kr 10.937,­. Selskapets egenkapital pr 31.12.2009 er totalt kr. 7.897.339,­ etter at kr 2.676.000,­ er avsatt til tilbakebetaling til eierne.

Takk Styret vil med dette takke de ansatte i Norske Felleskjøp, medlemmene i fagutvalgene, de ansatte i de regionale Felleskjøpene og fellesselskapene for godt samarbeid og vel utført arbeid i 2009.

Selskapet driver sin virksomhet fra kontorlokaler i Oslo med besøksadresse: Schweigaards gate 34 E.

Steinar DvergsdalStyreleder

Oddveig Gikling­Bjørnå Anne Kristin Syverstad

Lars Fredrik StuveAdm. Dir.

12 Felleskjøpet 2009

Markedsregulering

Felleskjøpet 2009 13

MarkedsreguleringFra 1.7.2001 ble statens kjøpeplikt på korn til faste priser opphevet og erstattet med målpriser og med Norske Felleskjøp (NFK) som ansvarlig for prisuttak og markedsregulering. Fra 01.01.02 ble korn og oljefrø lagt inn under omsetningsloven og tidligere markedsreguleringstrekk erstattet med omsetningsavgift. Norske Felleskjøp skal bidra til at målprisene på korn blir tatt ut i markedet gjennom effektiv markedsregulering.I 2009 har Norske Felleskjøp som markedsregulator

• Utarbeidetprognoserfortilgangogetterspørseletternorskkorn• Utarbeidetprisprognoser,sattbasispriserogforeslåttimportkvoter• RapportertnoteringsprisertilSLF• Foreslåttsatserformaksimalogendeligomsetningsavgiftpåkorn• Iverksattoverlagringavfôrkornfrasesongen2008/2009tilsesongen2009/2010• Bidratttilkartleggingavdenaktuellemykotoksinsituasjonenfornorskkornogmuligetiltakforåmøte

de utfordringene dette skaper• Hattmøtermedfaglageneogmedulikeaktøreribransjenogiforvaltningen

Felleskjøpet Rogaland Agder varslet på årsmøtet i 2009 at de ville melde seg ut av Norske Felleskjøp, noe som ble effekt uert pr 1.7.2009. FKRA er dermed ute av alle interne organ knyttet til markedsreguleringsfunksjonen i Norske Felleskjøp, men deltar i Bransjeforum for markedsregulering på linje med andre aktører i kornsektoren. Utmeldingen er beklagelig sett i forhold til Norske Felleskjøps nasjonale rolle som markedsregulator. Norske Felleskjøp har i brev meddelt Omsetnings rådet og Landbruks­ og matdepartementet at det ikke ventes at utmeldingen vil skape problemer for den praktiske gjennomføringen av reguleringen. Omsetningsrådet behandlet brevet i desember og tok det til orientering.

Prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk kornNFK utarbeider offisielle prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn minst tre ganger årlig i forbindelse med fastsettelseavimportkvoterformatkornogkarbohydratråvarertilkraftfôr.Medbakgrunniprognosertbalansemellomtilgang og etterspørsel etter norsk korn, anbefaler NFK størrelsen på importkvotene overfor Statens landbruksforvaltning (SLF).

I august offentliggjøres første prognose for årets avling, som grunnlag for nye importkvoter. I tillegg danner prognosen i august grunnlaget for anbefaling om omsetningsavgift for den kommende sesongen. I november kommer sesongens hovedprognose og anbefaling om ny tildeling av importkvoter. Prognosen i april definerer markedsbalansen som følger av forrige års innhøsting og grunngir tildeling av siste del av sesongens importkvoter.

NFK oppdaterte i tillegg sine prognoser i september som følge av forventninger om sterkt redusert korntilgang inneværende sesong.

14 Felleskjøpet 2009

Tilgang Kornarealet har vist en nedgang på i gjennomsnitt 21 000 dekar hvert år siden 2000.

Mesteparten av tilgangen i meldingsåret vil være korn av 2008 års avling. Tabellen under viser tilgangen av korn i 2008, sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående årene og prognosert tilgang etter høsten 2009, sammenlignet med året før:

Tilgang korn (tonn)

Gjennomsnitt2004-08

2008 Prognose 2009Prognose ifht siste 5 år

Prognose ifht siste år

Matkveite 268 390 128 250 88 800 33 % 69 %

Fôrkveite 116 350 304 120 151 200 130 % 50 %

Kveite i alt 384 740 432 370 240 000 62 % 56 %

Matrug 25 000 20 010 9 000 36 % 45 %

Fôrrug 11 370 26 560 17 500 154 % 66 %

Rug i alt 36 370 46 570 26 500 73 % 57 %

Bygg 529 180 524 080 435 000 82 % 83 %

Havre 284 340 309 830 245 000 86 % 79 %

Korn totalt 1 234 630 1 312 850 946 500 77 % 72 %

Erter 5 423 6 590 7 000 129 % 106 %

Oljefrø 10 320 9 700 6 500 63 % 67 %

Korn inkl protein-vekstar

1 250 373 1 329 140 960 000 77 % 72 %

Matandel kveite 70 % 30 % 37 %

Matandel rug 69 % 43 % 34 %

Kilde historiske data: SLF

Felleskjøpet 2009 15

Høsten 2008 ga en kornavling over gjennomsnittet, men kvaliteten ble redusert på grunn av en svært våt ettersommer. Fra og med den andre uka i august og i fire uker var det få dager uten regn over store deler av Østlandet. Andelen mat­hvete ble på det tidspunktet anslått forsiktig til 70 %, mot normalt i overkant av 80 %. Allerede i slutten av august ble det klart at dette ikke holdt og matandelen ble satt til 30 %. Høsten 2009 så i utgangspunktet ut til å gi en normal avling, menviste seg raskt å bli både lav og av dårlig kvalitet. Det var vanskelige forhold for såing av høstkorn i 2008, kraftig langvarig tørke i juni, regn under blomstringa i juli og under normal høstingsperiode i august og første del av september. Dette bidro til dårlig mating, skrumpne korn og lav avling. I tillegg ga dette gode vilkår for soppangrep av blant annet Fusarium slekten, som produserer soppgifter (mykotoksiner). Matandelen for sesongen 2009/2010 ser ut til å bli nesten like lav som året før. Dette er de laveste matandelene på ti år, jamfør figuren under:

Trøndelagsfylkene hadde derimot gode kornsesonger både i 2008 og 2009, med det høyeste innveide kvantum for Felleskjøpet i denne regionen noen gang i 2008/2009­sesongen.

0

5

10

15

20

25

Døgn tempratur

Min. tempratur

Maks. tempratur

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29

Døgnnedbør

Døgn tempratur

Min. tempratur

Maks. tempratur

Døgnnedbør

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

Luft temperatur

Luft temperatur

Dato

Dato

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 310

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

5

10

15

20

August 2008

August 2009

0

5

10

15

20

25

Døgn tempratur

Min. tempratur

Maks. tempratur

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29

Døgnnedbør

Døgn tempratur

Min. tempratur

Maks. tempratur

Døgnnedbør

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

Luft temperatur

Luft temperatur

Dato

Dato

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 310

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

5

10

15

20

August 2008

August 2009

16 Felleskjøpet 2009

Forbruk

MatkornSamlet forbruk av matkorn har gått nedover de siste ti årene. I 2009 er forbruket av matkorn redusert fra 314 000 tonn til 307 000 tonn. Dette skjer tross en jevn økning i folketallet, og skyldes økning i import av deiger, halvfabrikata og ferdige bakevarer.

Norge har tradisjonelt vært selvforsynt med mathavre og havre til andre spesialproduksjoner. Av en samlet årlig havre­produksjon rundt 300 000 tonn, utgjør matmelindustriens forbruk om lag 20 000 tonn. Likevel har det de siste årene vært nødvendig å importere en del havre, først og fremst på grunn av for høyt innhold av mykotoksiner. I 2009 er det importert 6 300 tonn havre til matmelindustrien.

Råvarer til kraftfôrKombinasjonen av en god totalavling og fuktig vær som ødela matkvaliteten på store deler av hveten i de store korn­områdenegjordeattilgangenavnorskfôrkorni2008blerekordstor.Importenavfôrkornbleavdennegrunndenlavestesiden rekordsesongen 2004/2005. Lave norske avlinger i 2009 vil imidlertid gi et rekordhøyt importbehov for sesongen 2009/2010.

Avlingene både i 2008 og 2009 ble i stor grad rammet av fusariumsopp og påfølgende kvalitetsforringelse på grunn av mykotoksiner. Mykotoksinproblemet er komplekst både på leverandør­ og brukersiden. Problemet er reelt og krevende å håndtere. Mange års internasjonal forskning har ikke gitt effektive bekjempingsmetoder og heller ikke effektive metoder for påvisning av giftinnholdet i kornet. I regi av Bransjeforum for markedsregulering ble det våren 2009 satt ned en gruppe som skulle komme med tiltak som kornbransjen kunne gjennomføre. Blant annet har en etablert en ordning der store kornkjøperne stiller resultatene av sine analyser på kornsiloene til disposisjon for en felles overvåkning i bransjen.

Innsamlingen har gitt følgende bilde av omfanget for 2009­avlinga pr. januar 2010 (grenseverdier i mg/kg):Det er soppgifta DON som har vært hovedproblemet i de to siste sesongene og det er havre som er hardest rammet. Generelt for høsten 2009 inneholder korn som er sent høstet større mengder mykotoksiner enn tidlig høstet korn.

Dersomaltnorskfôrkornfrahøsten2008haddeblittbruktoppavkraftfôrindustrienførnyttkornkomimarkedethøsten2009,villeandelennorskkornutgjort93%avkarbohydratetifôret.Dettevilleværtlangtmerennetterrekordhøsten2004. Etter en grundig gjennomgang med aktørene ble andelen norsk karbohydrat satt til 85,5 %. Markedsregulator aksepterte dermed et overskudd som ble overlagret til sesongen 2009/2010.

0< 0,2 0,2-0,5 0,5-1,25/1,75 1,25/1,75-3 3-8 >8

5

10

15

20

25

30

35

0

5

10

15

20

25

30

35

40

< 0,2 0,2-0,5 0,5-1,75 1,75-3 3-8 >8

DON alt Korn DON havre

Felleskjøpet 2009 17

Ialtble94700tonnfôrkornoverlagretfrasesongen2008/2009formarkedsreguleringensregning.Dettefordelersegpåkornslagene slik:

Bygg 26 300 tonn

Fôrkveite 24 500 tonn

Fôrrug 3 700 tonn

Havre 40 200 tonn

I alt 94 700 tonn

Samlet kostnad for markedsreguleringen ble etter dette 31,4 mill kroner.

Prisprognoser og basispriserI forkant av kornsesongen utarbeider NFK prisprognoser for de ulike målprisvarene; mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. Prognosen setter basispriser for målprisvarene for hver uke, slik at prisene sammen med forventede ukesleveranser sammenveid gir en utbetalingspris for sesongen som tilsvarer målpris. NFK har variert prisene gjennom sesong etter i hovedsak samme mønster de siste årene. Priskurvene stimulerer til lagring og har en lang periode med høy pris som gjør det lett å planlegge leveransene av lagringskornet.

Prognosene gjelder pris for vare av basiskvalitet levert Felleskjøpets noteringsprisanlegg ved Oslofjorden; Kambo, Drammen, Holmestrand og Larvik. Basispris er en forpliktende oppgjørspris for produsentkorn av basis kvalitet levert til disse anleggene.

Dersom faktisk leveransemønster viser seg å avvike fra det forventede, kan de prognoserte basisprisene endres gjennom sesongen for å tilnærme seg en samlet noteringspris som samsvarer mest mulig med målpris.

De akkumulerte noteringsprisene for de to siste sesongene er gjengitt i tabellen under:

2007/2008 2008/2009

Målpris Registrert prisuttak Målpris Forventet prisuttak

Hvete 215 215,3 235 235,3

Rug 199 199,0 219 218,9

Bygg 181 181,0 201 200,8

Havre 165 165,2 185 184,9

Oljefrø 439 438,8 459 458,9

Finansiering av markedsreguleringa Ved avslutning av sesongen 2008/2009 var det bygd opp et fond av midler fra omsetningsavgifta på ca. 20 mill kroner etter at kostnadene med overlagring av korn fra høsten 2008 var dekket.

For 2009/10 er omsetningsavgifta satt til 1,0 øre pr. kg. Utsikter til redusert matandel gjorde at en ikke forventet behov for reguleringstiltak. Senere er også kvantumet redusert vesentlig. Det kan likevel bli nødvendig med tiltak som følge av den dårlige kvaliteten først og fremst på havreavlinga. Dette vil i tilfelle redusere fondet mer enn ønskelig og kan medføre behov for økt omsetningsavgift i kommende sesong.

18 Felleskjøpet 2009

Kontakt med myndigheter, faglag og bransjenNorske Felleskjøp vektlegger som markedsregulator for kornsektoren god dialog med partene i jordbruksoppgjøret og med sekretariatet for Omsetningsrådet (Statens landbruksforvaltning). Det er i meldingsåret gjennomført møter med faglaga, bransjeorganisasjonene, med Landbruks­ og matdepartementet og med Statens landbruksforvaltning. Bransjeforumformarkedsreguleringeretkontakt-ogdrøftingsforumderbreddenikorn-,kraftfôr-ogmatmelbransjener representert. Forumet er en viktig arena for utvikling av en felles forståelse for grunnlaget for, og gjennomføringa av markedsreguleringen. Forumet har hatt fire møter i 2009: I forkant av hver tilråding om tollkvoter har det vært avholdt møte i Bransjeforum, til sammen tre møter. I tillegg ble det holdt et møte i mars for en nærmere drøfting med Statens landbruksforvaltning av behovet for importkvoter. Følgende organisasjoner er for tiden med, etter oppnevning av styret i Norske Felleskjøp:

• Fellesmøllene• FiskåMossAS• FelleskjøpetAgri• FelleskjøpetNordmøreRomsdal• FelleskjøpetRogalandAgder• LantmännenCerealia

På møte i bransjeforum markedsregulering møtte Lars Fredrik Stuve, Sindre Flø og Marte Narvestad frå Norske Felleskjøp. Bak frå venstre: Øyvind Bratshaug, Norgesmøllene, Steinar Moksnes, FKA, Kristian Thunes, Unikorn, Karl Arne Aandal, FKNR, Helge Remberg, Norgrain, Øivind Juel, FKA, Geir Inge Auklend, FKRA, André Monsrud, Norkorn, Leif Kåre Gjerde, Fiskå Mølle, Øyvind Breen og Helle Huseby frå Statens Landbruksforvalning og Thore Retvedt, Fiskå Moss. Med på møtet, men ikkje på biletet, var også John Arne Kjenn frå SLF.

• Norgesfôr• Norgesmøllene• NorgrainAS• Norkorn• Unikorn• SLF(observatør)

Felleskjøpet 2009 19

Produsentutvalg for kornStyret besluttet i 2003 å etablere et eget produsentutvalg for korn. Utvalget har i 2009 etter nyoppnevninger hatt følgende sammensetning:

Jan Stabbetorp FKA (Region 1 – Østfold/Akershus)

Christen Engeloug FKA (Region 2 – Hedmark)

Magne Fremstad FKA (Region 3 – Oppland)

Gunnar Lefsaker FKA (Region 4 – Telemark/Vestfold/Buskerud)

Inge Olav Nøvik FKA (Region 6 og 7 – Trøndelag/Sørlige Nordland)

Per Helge Lindset FKNR

Bjørn Gimming Norges Bondelag

Reidar Isebakke Norsk Bonde­ og Småbrukarlag

Sindre Flø Norske Felleskjøp (leder)

Produsentutvalget har hatt ett møte i 2009. Utvalget har blant annet drøfta finansieringa av markedsreguleringa inklusive opplysningsarbeidet, markedssituasjonen og innspill til jordbruksforhandlingene i 2010.

Produsentutvalget for markedsregulering ved fra høyre Reidar Isebakke, Gunnar Lefsaker, Christen Engeloug, Inge Olav Nøvik, Magne Fremstad og Jan Stabbetorp. Med er også Sindre Flø og Marte Narvestad i Norske Felleskjøp.

20 Felleskjøpet 2009

Opplysningskontoret for brød og kornOpplysningskontoret for brød og korn ble opprettet høsten 2007. Formålet er å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen om og forbruket av brød og kornprodukter. Med troverdig kunnskap som fundament skal Opplysningskontoret for brød og korn være kreative og ryddige, uredde og lekne, vise omsorg samt ha en enkel og miljøvennlig profil. Strategiplanen 2008 ­ 2010 og visjonen Sunn matglede med brød og korn til alle måltider videreføres som Opplysningskontorets ledestjerne.

Opplysningskontoret er finansiert med 50 % av inntektene fra omsetningsavgiften på korn, 25 % fra matmelmøllene og 25 % fra bakerne. Budsjettforslaget fra OBK med behov for midler fra omsetningsavgiften går via markedsregulator, Norske Felleskjøp, som har godkjent og anbefalt budsjettforslagene fra styret i opplysningskontoret overfor Omsetningsrådet.

Ivar Hald, Norgesmøllene, ble valgt som styreleder på generalforsamlingen i OBK 15.4.2009. Han overtok styreleder jobben etter Lars Fredrik Stuve, Norske felleskjøp, som nå er nestleder i styret for OBK.

Glimt fra opplysningsvirksomheten i 2009Fremtidens skolebrødSkolekonkurransen Fremtidens skolebrød ble sparket i gang i februar av stats­sekretæren i Helse­ og omsorgsdepartementet. OBK utfordret elever og lærere i mat og helsefaget (5.­7. trinn) til å lage sitt eget grove skolebrød. SIFO­rapporten fra 2008 om nordmenns brød­ og kornvaner dokumenterte at barn og unge spiser adskillig mer søte og fine bakervarer enn andre befolkningsgrupper. Med konkur­ransen ønsket Opplysningskontoret å bidra til økt oppmerksomhet rundt og konsum av grove brød og kornprodukter blant barn og unge. Videre ville en stimulere til kreativitet, bakekunnskap og bakeglede, samt styrke og stimulere undervisningen i faget mat og helse i grunnskolen.

OBK fikk inn over 80 oppskriftsforslag. Alle vinneroppskriftene er tilgjengelige på www.brodogkorn.no. Konkurransen ble en stor suksess, og vil bli arrangert igjen i 2010.

Korncruise for mat- og helselærereLærerne som hadde engasjert elevene sine i konkurransen Fremtidens skolebrød ble invitert med på Korncruise høsten 2009. Korncruiset tok deltagerne med på en reise fra kornåker, via kornmottak til mølle og endte opp i bakeriet. Hensikten var å gi praktisk innsikt i hele produksjonsprosessen for brød og kornvarer, og legge til rette for dialog mellom aktører i verdikjeden og mellom bransjen og aktuelle kunnskapsformidlere som til eksempel media og lærere.

Nybakt til alle måltiderOpplysningskontoret lanserte våren 2009 sin egen bake­ og opplysningsbok Nybakt til alle måltider. Boken presenterer brød og kornprodukter som naturlig tilbehør til alle måltider. Den inneholder enkle og gode oppskrifter på velduftende og velsmakende bakverk. Oppskriftene er tilrettelagt av profesjonelle bakere, blant annet André Løvaas og Ingrid Espelid Hovig. Dette er også en opplysnings­bok hvor hele verdikjeden er presentert. Både kornbonden, mølleren og bakeren er intervjuet for å gi innblikk i hvordan korn produseres, foredles og brukes.

Siloleder Bjørn Stockman på Kambo kornmottak sammen med lærere fra Korncruiset.

NachOstbrød fra Gaupne skule.

Felleskjøpet 2009 21

Fra påskeharer til pepperkakekunstOpplysningskontoret følger årets sesonger med brød og korn. I påsken hadde OBK fokus på pyntebrød fra hele verden, og sine egne grove og fine påskeharer. I sommerhalvåret videreutviklet de piknikkonseptet.

Opplysningskontoret arrangerte for andre gang pepperkakekonkurranse i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Tema for konkurransen var scenerom, og vi fikk inn mange flotte bidrag. Nytt av året var pepperkakebidrag fra tre profesjonelle team, bestående av en arkitekt og en landslagskonditor, som hadde samarbeidet om å lage sine tolkninger av temaet. Lagene fremstilte scener fra Charlie og sjokoladefabrikken, Sult og Himmel og Helvete i spektakulær pepperkakekunst.

I tillegg hadde Opplysningskontoret i desember ekstra fokus på brødets plass i julen. Under parolen ”Syv slag brød til jul” oppfordret OBK til et rikt utvalg brød til julens mange og store måltider, og ga gode råd om hvilke brød som passer til hvilke pålegg.

Godt nettbesøk og bred mediedekningVed årets utløp hadde Opplysningskontoret nådd sitt ambisiøse mål om 100 000 unike treff på www.brodogkorn.no. Medieanalyser viser at kontoret får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Beregnet annonseverdi av redaksjonell omtale var det dobbelte av kontorets samlede budsjett. Opplysnings kontorets medieposisjon har styrket seg betraktelig i løpet av 2009, med oppslag i flere nasjonale og regionale medier gjennom året. Høsten 2009 startet Opplysningskontoret en egen bakeskole i bladet Bedre Gardsdrift.

Andre forholdStyret for opplysningskontoret evaluerte arbeidet og drøftet strategien framover i et todagers møte i september. Styret var fornøyd med det arbeidet som var gjort og godkjente at kontoret utvider staben til to faste årsverk innenfor gjeldende budsjettramme. Ny medarbeider er på plass fra årsskiftet 2009/2010.

Omsetningsrådet har støttet Norkorns krav om fast styreplass hos opplysningskontoret og ba i vedtak av 1.12.2009 om at styret blir utvidet fra fire til seks medlemmer. Styret i OBK ønsker ikke en slik utvidelse og har tilbudt Norkorn å dele en styreplass med Norske Felleskjøp. Styret vil legge endringer i vedtekter og aksjonæravtale som samsvarer med dette, fram for generalforsamlingen våren 2010.

Annet opplysningsarbeid – Nyt Norge Gjennom Omsetningsrådet gis det i tillegg til støtten til opplysningskontorene, også støtte til KSL/Matmerks opplysnings­arbeid.

Generisk (merkenøytral) markedsføring av økologiske landbruksprodukter gjennomføres av KSL/Matmerk, ikke av opplysnings kontorene. Samlet ble det benyttet 2,5 mill. kroner til slik markedsføring i 2009. Av dette ble kr. 100 000 dekket av omsetningsavgiften på korn.

Etablering av den nye nasjonale merkeordningen Nyt Norge administreres av KSL Matmerk og støttes økonomisk av Omsetningsrådet med i alt 45 mill. kroner i perioden 2009­2014. Etter at etableringsprosjektet er avsluttet, er det forutsatt at driften av den nye merkeordningen skal finansieres av merkebrukerne, dvs. produsentene av næringsmidler. I 2009 er det benyttet i alt 360 000 kroner fra omsetningsavgiften på korn til etableringen av Nyt Norge.

Nyt Norge skal gjøre norske produkter mer synlige i butikkene, og dermed enklere å finne for forbrukere som vil ha mat­varer basert på norske råvarer. Alle varer merket med Nyt Norge skal innfri bestemte krav til kvalitet i hele verdikjeden fra bonde til bord. Når forbrukeren velger produkter merket Nyt Norge skal de være trygge på at de får matvarer der hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt på en god måte.

Vinner i klassen «Alle andre mennesker som baker»: «King Kong» laget av Ingunn M. Nordlie, Thale Kvam Olsen, Miriam Sivertsen og Lotte Holmboe.

22 Felleskjøpet 2009

Næringspolitisk arbeid

Felleskjøpet 2009 23

Næringspolitisk arbeid Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes om­dømme. Det er til sammen 2,85 årsverk i administrasjonen knyttet til næringspolitisk arbeid. Av dette leies 0,35 årsverk ut til HOFF Norske potetindustrier.

Jordbruksforhandlingene 2009 Norske Felleskjøp har ansvaret for å koordinere og formidle Felleskjøpenes innspill til jordbruksforhandlingene. I jordbruks­forhandlingenei2008bledetenighetomekstrajusteringsforhandlingerdersomprisutviklingenpågjødselogkraftfôrblestørre enn forutsatt. I protokollen fra avtalen heter det:

”På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justerings­forhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnads økning som tilsvarer 2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningene i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om pris­utviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009”

Prisstigningen på gjødsel ble vesentlig større enn partene forutsatte. Partene startet på det grunnlag justerings­forhandlinger i tråd med avtalen. 9. januar 2009 ble justeringsforhandlingene sluttført innefor en ramme på 500 millioner kroner i økte priser. Prisen på korn og oljefrø ble økt med 13 øre, gjeldende fra 1.7.09. Det lå altså til grunn en prisvekst på korn allerede før de ordinære jordbruksforhandlingene startet våren 2009.

Ordinære forhandlingerNorske Felleskjøp koordinerte Felleskjøpenes arbeid med innspill til forhandlingene gjennom en egen arbeidsgruppe bestående av:

Geir Inge Auklend (FKRA), Øivind Juel (FKA), Bent K. Moen (FKNR), Steinar Moksnes (FKA), Sindre Flø (NFKog Johnny Ødegård (NFK).

Gruppa fikk innspill til arbeidet fra de ulike selskapene og fra fagutvalget for markedsregulering. Basert på innspillene utformet gruppa et utkast til uttalelse som ble sendt de regionale selskapene på høring 12.02.09 og sluttbehandlet i styret i Norske Felleskjøp 11.03.09. Innspillet fra Felleskjøpene la vekt på følgende hovedprioriteringer:

Store endringer i råvarepriser på kort tid har gitt en betydelig kostnadsvekst. Norske Felleskjøp mener en ved årets jordbruksoppgjør må prioritere tiltak som kan dempe denne kostnadsveksten. Vi foreslår å prioritere:

• Øktprisnedskrivingstilskudd• Redusertavgiftpåurea• Styrketfrakttilskudd• Begrensetprisvekstpåandreproteinvarer

Vi vil i tillegg oppfordre avtalepartene til å søke andre virkemiddel for inntektsheving i kornproduksjon enn kun målpris­økninger. Vi foreslår at inntektsvekst skjer gjennom:

• Øktearealtilskuddkorn• Tilskuddtilgrøfting• Fjerningavavgiftpåplantevernmiddel

Viforeslårenvissøkningiprisforskjellenmellombyggoghavreogenendringavbasisvannprosentifôrkorntil14%.Detforeslås ellers ingen endringer i prisforhold mellom kornarter eller kvaliteter.

24 Felleskjøpet 2009

Andre tiltak: Som tidligere år vil vi uttrykke et generelt ønske om oppbygging av et beredskapslager for matkorn. Kornmarkedene er ustabile og Norge bør ta sin del av ansvaret for opprettholdelse av et minimum av beredskapslager. Vi understreker imidlertid at vi anser dette som et samfunnsansvar som ikke bør finansieres over jordbruksavtalen.

Hovedtrekkene i avtalenJordbruksforhandlingene våren 2009 ble avsluttet 16.05.09. Både Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag sluttet seg til avtalen med Staten.

Avtalen innebar 900 millioner i økning i priser og budsjettbevilgninger. Det ble beregnet en inntektseffekt av jordbrukets skattefradrag på 100 millioner. Det ble i tillegg bevilget penger til en ekstra investeringspakke på 200 millioner, hvorav 150 millioner var avsatt til jordbruk og 50 millioner til skog. Markedspriser ble økt med til sammen 290 millioner kroner, 560 millioner ble gitt som varig økning i budsjett og 50 millioner var ubrukte midler fra tidligere år. Tallene fremgår av tabellen nedenfor.

Finansiering av rammen for Jordbruksavtalen 2009 Mill. kr.

Overførte midler fra 2008 50

Endring i målpris fra 01.01.09 290

Netto økning i bevilgninger på kap. 11 50/4150 i 2010 560

Økt utnytting av jordbruksfradraget 100

Sum ekskl. investeringspakke 1000

Tiltakspakke, økt bevilgning på kap. 1150 i 2009 200

Sum inkl. investeringspakke 2009 1200

Endringene av målpriser ble som vist i tabellen nedenfor.

Målpriser

Målprisendring

Produkt Kvantum Mill. l/kg Målpris Kr/kg Fra 1.7.2009 Kr/l/kg Endring Fra 1.7.09 Mill. kr.

Melk, ku og geit 1530,70 4,41 0,00 0,0

Storfe 83,8 47,78 1,10 92,2

Gris 122,6 27,96 0,00 0,0

Sau/lam 23,6 56,75 1,00 23,6

Egg 58,0 15,25 1,29 74,9

Poteter 219,4 2,81 0,15 32,9

Grønnsaker 1368,3 4,4 % 60,2

Frukt 142,2 4,4 % 6,2

Norsk matmel 256,0 0,0 0,0

Sum markedsprisutslag 290,0

I tillegg kom endringene avtalt under justeringsforhandlingene i januar 2009, som ga en endring på + 13 øre for korn og +6 øre for potet. På kornsektoren ble de viktigste punktene i Felleskjøpenes innspill til jordbruksforhandlingene imøtekommet:

• Prisnedskrivingstilskuddetforkornbleøktmed5ørefra1.7.09.Detutgjordetilsammen64millionerkroner

• Foroljefrøogøkologiskkornbletilskuddetøktmed10øreprkg

Felleskjøpet 2009 25

• Avgiftenforureableavviklet• Stedfrakttilskuddetpåkraftfôrbleøktmedtilsammen8millionerkroner• Detbleåpnetforåprioriteregrøftingifylkesviseplanergjennomågiinvesteringsstøtteiformav

rentestøtte

Prisutjevningsbeløpet på protein ble økt tilsvarende 13 øre pr kg for soyamel som følge av 13 øre økt kornpris og 5 øre økt prisnedskrivingstilskudd. Økningen i kornpris og økningen i prisnedskrivingstilskudd ga til sammen en effekt på kraftfôrprisenpå8-9øreprkg.

Egen arbeidsgruppe utredet ny markedsordning for kjøttAvtalepartene i jordbruket nedsatte før jordbruksforhandlingene 2009 en egen arbeidsgruppe som skulle se på mulige endringer i markedsordningen for kjøtt for å møte utfordringene med å tilfredsstille WTO­begrensningene på internstøtte. Norske Felleskjøp deltok i en referansegruppe og ga innspill til arbeidet.

Landbruksrådsavtalen av 1950 er revidertSamarbeidet mellom faglaga som forhandler med staten om priser og tilskudd og samvirkeorganisasjonene som sikrer uttak av priser gjennom blant annet markedsregulering, er regulert gjennom en egen avtale kalt landbruksrådavtalen. Avtalen ble inngått i 1950 og har ikke vært endret etter dette. Etter omleggingen av markedsordningen for storfekjøtt ble det tatt initiativ til også å oppdatere landbruksrådavtalen. Norske Felleskjøp deltok i en arbeidsgruppe som laget utkast til ny avtale. Forslag til ny avtale ble sendt på høring til samvirkeorganisasjonene med markedsreguleringsansvar og endelig avtale ble undertegnet av partene 17.03.2010.

26 Felleskjøpet 2009

Egen arbeidsgruppe ble etablert for å gjennomgå fraktordningene for kjøttSom en del av jordbruksoppgjøret 2009 ble det også bestemt å nedsette en partssammensatt gruppe som skulle se på fraktordningen for kjøtt for jordbruksoppgjøret 2010. Norske Felleskjøp har deltatt i en intern referansegruppe for faglagas representanter. Selv om arbeidsgruppa primært arbeider med ordninger på kjøttsektoren er det sett på som nyttig å utve­ksle kunnskap om ordninger også på andre sektorer.

Revidert statsbudsjett for 2009 og statsbudsjettet for 2010I samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke har Norske Felleskjøp gitt innspill til revidert statsbudsjett for 2009 og Statsbudsjettet for 2010. Norske Felleskjøp deltok aktivt i dette arbeidet og fant det denne gang ikke nødvendig å avgi en egen høringsuttalelse til 2010­budsjettet.

Internasjonale sakerWTOEtter sammenbruddet i WTO­forhandlingene i Geneve i juli 2008 har det vært liten framgang i forhandlingene. Arbeidet som er gjort i 2009 har i stor grad vært av teknisk karakter. De store endringene i priser både nasjonalt og internasjonalt gjorde at NFK tok initiativ til en gjennomgang av hvilke konsekvenser foreliggende forslag til WTO­avtale kan få for vår sektor,d.v.s.korn-ogkraftfôr-sektoren.HensiktenmedprosjektetvaråoppdaterekunnskapomWTOforåværebedrerustet til å påvirke en eventuell sluttrunde i WTO­forhandlingene. Samtidig ønsket en å forberede organisasjonen på de store endringer som vil komme som følge av ny WTO­avtale.

Arbeidet ble utført i en egen prosjektgruppe bestående av André Monsrud, NHO Mat og Bio, Anders Huus, Norges Bondelag og Johnny Ødegård, Norske Fellskjøp

Hovedmål med prosjektet var å:

• beskrivehvasomermestsannsynligutfallavWTOforhandlingenepåområdersomberørerverdikjedenforkornogkraftfôr

• drøftespesieltområderhvordetfortsatteruklarhetomsluttresultatet• gjøreenenkelanalyseavhvaforslagetvilinnebæreforvårsektorvedulikescenarioerforinternasjonal

prisutvikling og utvikling i norsk forbruk

Prosjektet ble avsluttet i januar 2010 og konklusjonen så langt er:

• ForslagettilnyWTOavtalevilværeutfordrendeforhelelandbrukssektoren• Detvilværemuligåopprettholdeenomfattendenorskkjøttogmelkeproduksjonogsåetteratenny

WTO­avtale har trått i kraft. Omfanget vil imidlertid være helt avhengig av hvor stor vekst det er i etter­spørselen etter matvarer i Norge framover

• Deforeslåttereduksjoneritollsatserforkornvilgienbetydeligunderbeskyttelseiforholdtildagens målpris på norsk korn. Opprettholdelse av kornproduksjon på dagens nivå vil avhenge av viljen til økt bruk av budsjettmidler over jordbruksavtalen.

EØSDet ble høsten 2008 startet forhandlinger i henhold til EØS avtalens artikkel 19. I disse forhandlingene drøftes behovet for tollbeskyttelse på ulike landbruksvarer. Norske Felleskjøp har gitt innspill til LMD på vår sektor knyttet til hvilke råvarer som er særlig følsomme for endringer og hvilke områder en uansett er avhengig av en betydelig import. Forhandlingene har pågått gjennom hele 2009 uten at en har kommet til enighet med EU.

BrüsselkontoretNorsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Landbrukets Arbeidsgiverforening samarbeider om drift av Landbrukets Brüsselkontor. Norske Felleskjøp deltar i finansieringen av kontoret på vegne av våre eiere.Kontoret dekker EU og EØS­relaterte spørsmål, og har ansvaret for løpende kontakt med den norske WTO­delegasjonen i Geneve. Kontoret bidrar gjennom foredragsvirksomhet både i Brüssel og i Norge, og legger til rette for studieturer og

Felleskjøpet 2009 27

annen informasjonsinnhenting. Kontoret har stått ubemannet siste halvår 2009 som følge av at Hildegunn Gjengedal har gått inn i en stilling som personlig rådgiver for landbruksminister Lars Peder Brekk. P.g.a. økonomiske innstramminger i Norsk Landbrukssamvirke er det besluttet at kontoret inntil videre skal stå ubemannet.

Oppsplitting av tolltariffen for melkeerstatningerFelleskjøpene importerer melkeerstatninger som supplement til norskproduserte produkter. Varene er fram til 2010 importertunderetfellestolltariffnummerforaltfôrmedinnholdavmelkellernaturligemelkeingredienser.Detinnbærerataltkraftfôrmedmelk(foreksempelsmågrisfôr)kommerinnpåsammetollposisjon.Enlavtollsatspåmelkeerstatningvillederforgienfareforuønsketimportavferdigkraftfôr.

For å løse dette tok Norske Felleskjøp initiativ til en oppsplitting av tolltariffen slik at en kunne ha ulik tollsats avhengig avmelkeinnhold.Fra1.1.2010erdettegjennomførtogenharfåttegentollsatsforfôrmedmerenn30%melkellernaturlige melkeingredienser.

Løpende administrering av importvernetNorske Felleskjøp deltar løpende med innspill knyttet til administrering av tollvernet for landbruksprodukt. I 2009 har en blant annet gjennomført følgende:

• InnspilltilStatenslandbruksforvaltningomadministreringavtollvernetformelkeerstatninger• MøtermedSLFomadministreringavtollvernetfordurraogproteinvarerforådrøftehvordanulikeråvarer

skal verdsettes når en beregner toll• Møteroginnspillomtollogavgiftsmessighåndteringavertestivelse/erteskallbasertpåimporterteråvarer

Deltagelse i COPA-COGECAs arbeidsgruppe for ”Feedstuffs”ForåøkekompetansenomutviklingenifôrregelverketiEUdeltarNFKsomobservatøriCOPA-COGECAsarbeidsgruppefor ”Feedstuffs”. NFK har deltatt på ett møte i denne gruppa i 2009.

TransportpolitikkTransporterentungkostnadspostforFelleskjøpet.Transportavkraftfôraleneinnebærer200-250millioneriårlige kostnader.Itilleggkommertransportavkorn,andreråvarertilkraftfôr,gjødsel,maskinerogbutikkvarer.

Arbeidet med transportpolitikk har tidligere vært gjennomført av Transportbrukernes Fellesforum (TF). TF er nå avviklet og transportarbeidet i NHO er lagt til de enkelte bransjeforeningene. Norske Felleskjøp har derfor lagt opp til et større direkte engasjement på transportområdet med bruk av egne ressurser, fagkompetanse fra Felleskjøpet Agri og Nortransport og prosjektkompetanse og samarbeidsmuligheter med den øvrige landbruksbransjen gjennom Norsk Landbrukssamvirke.

En er blitt enige om at Norsk Landbrukssamvirke skal ha rollen som koordinator for de ulike landbrukssamvirke­bedriftenes arbeid med transportpolitikk.

Korn og kraftfôrpolitikkEtterekstremeprissvingingeri2007og2008hardeinternasjonalemarkedeneforfôrvarerfalttilbakeogflatetuti2009.Figuren under viser prisutvikling på hvete i ulike markeder slik de er registrert av Statens landbruksforvaltning:

28 Felleskjøpet 2009

(kilde:Statens landbruksforvaltning)

Prisfallet internasjonalt kombinert med økte norske målpriser har gitt behov for sterkere utnytting av tollvernet slik figuren under viser:

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

des-

09

jun-

09

des-

08

jun-

08

des-

07

jun-

07

des-

06

jun-

06

des-

05

jun-

05

des-

04

jun-

04

des-

03

mai

-03

nov-

02

mai

-02

nov-

01

aug-

01

Bygg

Bygg og havre

Havre

kr/k

g

Prisfallet internasjonalt kombinert med økte norske målpriser har gitt behov for sterkere utnytting av tollvernet slik figuren under viser:

Felleskjøpet 2009 29

Politiske kontaktmøter og informasjon om korn og kraftfôrpolitikkAdministrasjonenarbeideraktivtforåsprekunnskapomsammenhengeneikornogkraftfôrpolitikkenbådeilandbruks-organisasjoner og i politiske miljø. I 2009 er det utarbeidet et informasjonsopplegg med gjennomgang av de viktigste virkemidleneikorn-ogkraftfôrpolitikken.DetharværtgjennomførtkursforstyreneideregionaleFelleskjøpeneogforstyret i Norges Bondelag.

Norske Felleskjøp har ansvaret for innsamling og sammen­likningavkraftfôr-oggjødselpriser.DeregionaleFelleskjøpenerapporterer månedlig sine priser og leveringsbetingelser for deviktigstekraftfôrblandingeroggjødselslagtilNFK.NFKsammenstiller tallene og formidler tallene til styret og andre nøkkelpersoner i Felleskjøpene.

I løpet av 2009 har det i tillegg vært laget en analyse av deviktigstekomponenteneioppbyggingavkraftfôrprisen og hvordan disse har endret seg siste år. Analysen er blitt presentert på en rekke tillitsvalgtsamlinger og fagmøter høsten 2009. Råvarekostnader er den tyngste komponenten i kraftfôrprisenogdetharblittlagtsærligvektpååforklareut­vikling i råvarepris og råvaresammensetning. Figuren på siden viser forholdet mellom ulike kostnads komponenter.

Figurenillustrererat80%avkraftfôrprisenerråvare-kostnader.Norskkornutgjørenvesentligdelavkraftfôret,men det suppleres med en rekke importerte råvarer.

Figurenpåsidenviserråvaresammensetningavkraftfôri2008. Prisen på norsk korn steg med 33 øre fra 2007 til 2009.Påmangeavdeimportertefôrvarenevarprisstignin­gen enda sterkere spesielt fra 2007 til 2008. Utover i 2009 har prisen på importerte råvarer falt noe og prisveksten påkraftfôrharavtatt.

Den sterke økningen i rentenivå bidro også til prisstigningen påkraftfôr.Kombinertmedøktprispåkornetgarente-oppgangen en vesentlig økning i kostnadene med å lagre norsk korn i 2008.

Råvareforbruk i kraftfôr 2008

Vitaminer/mineraler 4%

Norsk protein 2%

Importert fett 1%

Norsk fett 2%

Melasse 4%

Importert protein 18%

Importert korn og kli 17%

Norsk korn og kli 52%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

Frakt

Produksjon, salg osv

Råvare

30 Felleskjøpet 2009

Kornkonferansen 2009Kornkonferansen 2009 ble arrangert på Oslo kurs og konferansesenter, med ca. 190 deltakere. Hovedtema var land­brukets klimautfordringer og konkurransekraft i verdikjeden for korn. En hadde innledere fra blant annet Yara, Landbruks­ og matdepartementet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Forsøksringene, NHO Mat og Bio, Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. Konferansen ble arrangert sammen med Norges Bondelag.

Energi og klimaprosjektetStyret i Norske Felleskjøp vedtok å opprette et eget Energi­ og klimaprosjekt i Felleskjøpet i styremøte den 5.7.2007, med en videreføring i en fase 2 vedtatt i styremøtet den 19.9 2008.

Prosjektgruppen som ble etablert har levert sluttrapport for Energi­ og klimaprosjektet til styret i Norske Felleskjøp. Ansvar for oppfølging av rapportens konklusjoner er fordelt mellom Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, FelleskjøpetFôrutviklingogNorskeFelleskjøp.

Mål som er realisert i prosjektet er å:

• sørgeforensamletframstillingavmiljø-ogklimakonsekvenseneavFelleskjøpenesvirksomhet• foreslåenfellesmiljøambisjonforFellekjøpeneforvedtakistyretiNorskeFelleskjøp• sammenstilleoperativemiljømålsettingerfraderegionaleFelleskjøpene• etablereenfellespresentasjonavambisjoner,målogmåloppnåelsetilstyretiNFK• væreetbindeleddmellomFelleskjøpenesmiljøarbeidogarbeidiregiavmyndigheterogandreaktører

i prosjektperioden

Prosjektet har levert resultat på alle områder. Det viktigste er at det er vedtatt en felles klimaambisjon og at det er vedtatt operative miljømålsettinger i alle de regionale Felleskjøpene.

Klimaambisjon for FelleskjøpeneFelleskjøpene i Norge erkjenner at klimaendringene utgjør en alvorlig trussel både for landbruksproduksjon og samfunnet forøvrig. Norsk landbruks hovedoppgave er og vil fortsatt være å produsere mat. Det er likevel nødvendig at en også i verdikjeden for mat minimerer unødig miljøpåvirking. Felleskjøpene vil ta aktivt del i arbeidet med å redusere menneske­skapte klimaendringer og vil forplikte seg til å minimere klima­ og miljøeffektene av virksomheten. Felleskjøpene vil hver for seg fastsette klare målsettinger på følgende områder:

Felleskjøpet 2009 31

1. Stasjonær energibruk. En betydelig reduksjon i energibruk og CO2­ utslipp fra stasjonære kilder til produksjonavkraftfôr,håndteringavkorn,oppvarmingavlokalerosv.

2. Transport. En reduksjon i CO2­utslipp pr transportert tonn.3. Avfallshåndtering og sortering. En økt sorteringsgrad på avfall fra

Felleskjøpenes virksomhet.4. Emballasje. Redusert bruk av emballasje.

Felleskjøpene vil videre gjennomgå sine arbeids­ og innkjøpsrutiner med sikte på:

5. Innkjøpspolitikk. Etablere rutiner for vurdering av miljøkonsekvenser som et av innkjøpskriteriene ved kjøp av råvarer eller andre varer for videresalg.

6. Miljøledelse. Etablere/ gjennomgå rutiner for systematisk vurdering av alle større investeringer, innkjøps avtaler og prosjekter i forhold til miljøpåvirkning.

7. FOU. Legge økt vekt på klimakonsekvenser i vår forskning og utvikling.

Felleskjøpenes arbeid vil bli synliggjort blant annet gjennom miljørapporteringen i de respektive selskapenes årsmeldinger. Tallfestede målsettinger og mål­oppnåelse vil hvert år bli sammenstilt i en fellesrapport fra Norske Felleskjøp i forbindelse med årsmøtet i NFK.

Prosjektet har også bidratt i arbeidet med å forberede NFK sin hørings uttalelse til Landbruks­ og matdepartementets klimamelding, Storings melding nr 39(2008­2009), Klimaendringene – Landbruket en del av løsningen.

Landbrukets energi- og klimautvalg Landbrukets energi­ og klimautvalg (LEKU) ble etablert etter initiativ fra Norges Bondelag våren 2007, med bred representasjon fra Landbruks samvirket. Utvalget har arbeidet med utgangspunkt i følgende mandat:

• Kartleggelandbruketssamledeutslippavklimagasserogsepåhvilketiltaksomkaniverksettesforåredusere disse gjennom endret ressursbruk, rensing og bruk av fornybar energi

• Dokumenterelandbruketsbrukavdrivstoff,ogkommemedforslagtilhvordanlandbruketkangjørestørre bruk av bioenergi i transportsektoren

• Sepålandbruketsmuligheterforøktbrukavbioenergi,bådeiindustri-ogprimærproduksjonsleddet.• Senærmerepåmuligheteneforåutvikleindustriellproduksjonavfornybarenergi,ogskisserehvasom

skal til for at slik produksjon skal bli økonomisk lønnsom. • Kommemedforslagtilhvordanslikindustriellproduksjonkanivaretabondensrollesomeier(samvirke),

råvareleverandør og energiutvikler.

Landbrukets energi­ og klimautvalg har i 2009 hatt hovedfokus på innspill til Landbrukets Klimamelding og til jordbruks­forhandlingene våren 2009. Utvalget har ikke hatt møter etter at lederen av utvalget Harald Milli fratrådte som general­sekretær i Norges Bondelag. Det er ikke avklart om utvalget vil bli videreført eller nedlagt.

E-sporingsprosjektetI etterkant av e­coli saken i 2006 tok landbruksministeren initiativ til å gjøre sporbarhet på matområdet til et matpolitisk satsingsområde. Departementet nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra departement og næringsliv. Som en delavdettebledetforeslåttetpilotprosjektinnenforvarestrømmenkorn/kraftfôrogkorn/matmel.SomenoppfølgingtokKIFF/ Norkorn initiativ til en serie bransjemøter våren 2007 for å etablere et pilotprosjekt på kornsektoren. Prosjektgruppa avsluttet sitt utredningsarbeid i 2008. Norske Felleskjøp har etter dette bistått FKA sin representant i det sentrale e­sporingsarbeidet. I løpet av 2010 skal en teste ut dataverktøy for kjedesporing.

32 Felleskjøpet 2009

KOORIMPNorske Felleskjøp har deltatt i Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import (KOORIMP). KOORIMP ble etablert for å sikre norsk dyrehelse mot sykdomssmitte som følge av import.

I 2008 gjennomførte KOORIMP et strategiprosjekt som vurderte framtidig satsing i KOORIMP. Arbeidsgruppa la fram etforslagtilnystrategi.IstrategienforeslåsatKOORIMPframoverikkeskalprioriterefôrrelatertespørsmål.Somfølgeav dette, og i forståelse med øvrige deltagere i KOORIMP, har NFK besluttet å avvikle sin deltagelse i KOORIMP med virkning fra 31.12.2009

KSL-MatmerkNorske Felleskjøp representerer Felleskjøpene i koordineringsutvalget for KSL. I utvalget deltar foredlingsbedrifter, rådgiver organisasjoner, faglag og representanter fra det offentlige. Målet med KSL (Kvalitetssystem i Landbruket) er at all matproduksjon i primærleddet skal skje innenfor et kvalitetssystem. Alle landbrukets organisasjoner står bak kvalitets­systemet, som gjennom KSL­standarden definerer krav til gardsdrift og enkeltproduksjoner. Arbeidet finansieres over jordbruksavtalen. Mer informasjon finnes på : http://kslmatmerk.no/

Samarbeidet gjennom Norsk Landbrukssamvirke om næringspolitikkNorsk Landbrukssamvirke (NL) er etablert i erkjennelsen av at samvirkebedriftene i landbruket i stor grad har felles medlemmer, sammenfallende oppgaver og felles mål. På områder der oppgavene kan løses mer effektivt i fellesskap enn hver for seg, er derfor en del av oppgaveløsningen lagt til NL. I tillegg fungerer NL som en viktig arena for å drøfte strategisk samarbeid innenfor landbrukssamvirket og landbruksnæringen.

En betydelig del av det næringspolitiske arbeidet i et samlet landbrukssamvirke skjer nå gjennom ulike utvalg i regi av NL. Dette har utviklet seg til å bli viktige forum for strategiske drøftinger på tvers av bransjegrensene i landbrukssamvirket. I 2009 har arbeidet i NL vært basert på en overordnet felles strategi for perioden 2007 – 2010. I løpet av 2009 har det vært arbeidet med en gjennomgang og prioritering av NL sine arbeidsoppgaver. Dette arbeidet har vært basert på en rapport utarbeidet av NL sin administrasjon. Norske Felleskjøp har på vegne av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nord­møre og Romsdal avgitt en egen høringsuttalelse til rapporten og deltatt i prosessen rundt hvilke prioriteringer i arbeids­oppgaver Norsk Landbrukssamvirke skal gjøre.

Høringsuttalelse om arbeidsoppgaver og prioriteringer i Norsk LandbrukssamvirkeStyret i Norske Felleskjøp vedtok den 13.10.2009 en høringsuttalelse til Norsk Landbrukssamvirke vedrørende gjennom­gangen av arbeidsoppgaver for NL, og en prioritering av de oppgavene som NL utfører i dag. Felleskjøpene har totalt sett en relativt begrenset egen ressursbruk innenfor de områder Norsk Landbrukssamvirke dekker. På et generelt og overordnet grunnlag mener Felleskjøpet derfor at en har hatt godt utbytte av samarbeidet gjennom Norsk Landbrukssamvirke, og at dette står i samsvar med de kostnader samarbeidet medfører.

Krav til kompetanse I høringsuttalelsen fra NFK fokuseres det spesielt på behovet for kompetanse i NL sitt arbeid. Det framheves som svært viktig at NL deler inn sitt arbeide i følgende kategorier:

• områderhvorNLskalhaspisskompetanse• områderhvorNLskalfungeresomnettverk/forumforkompetanseutvekslingmellomsamvirke-

selskapene og områder hvor NL skal utføre eller koordinere fellesoppgaver

Konkrete prioriteringer Norske Felleskjøp foreslår i sin høringsuttalelse en sterkere prioritering av noen av de områdene Norsk Landbrukssamvirke arbeider innenfor. Overordnede strategiske spørsmål for utviklingen av norsk landbruk gis førsteprioritet, fulgt av samvirke som foretaksmodell, handelspolitikk, nasjonalt næringspolitisk arbeid og videreføring av Brüsselkontoret som prioriterte tiltak. I alt 13 andre oppgaver NL i dag arbeider med fikk lavere prioritering.

Felleskjøpet 2009 33

IndustripolitikkArbeidet med industripolitiske spørsmål koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for næringspolitikk. Lars Fredrik Stuve og Johnny Ødegård deltar i dette arbeidet på vegne av Felleskjøpet. Viktige saker i 2009 har vært EØS – artikkel 19, klimamelding og politisk kommunikasjonsarbeid.

Statsbudsjett og krisepakkeNL har løpende fulgt opp arbeidet med og behandlingen av Statsbudsjettet og de særlige krisepakkene som Regjeringen har lagt fram for å dempe effektene av finanskrisen. En har vært opptatt av bevilgningssaker, som samferdsel og forskning og innovasjon. Videre har en søkt å påvirke avgifts­ og skattespørsmål.

Andre sakerSamarbeidet har også omfattet temaene WTO, EØS artikkel 19 og transportområdet.Det har vært en aktiv kontakt og dialog mot ulike departementer i form av høringsuttalelser i en rekke saker. For øvrig vises til NL sin egen årsmelding for nærmere utdyping av de saker som det er arbeidet med i 2009.

ProdusentregisteretProdusentregisteret BA registrerer og ajourfører registre over foretak, bedrifter og personer som driver landbruksbedrift og tilbyr tjenester i forbindelse med dette. Daglig oppdatering av medlemsregistre og felles brukernavn og passord i land­bruket er eksempler på slike tjenester. Felles vedlikehold av adresseregistre i landbruket medfører vesentlige innsparinger for kundene. Samtidig gir dette meget godt oppdaterte registre. Geno, Landkreditt, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Tine BA og Tun Media AS eier Produsentregisteret og Lars Fredrik Stuve er styreleder.

Bygdefolkes Studieforbund (BSF)BSF arbeider for et aktivt, godt og utviklende voksenopplæringstilbud i bygdesamfunnet. Studieforbundet arrangerer egne kurs, kvalitetssikrer andre kurs og forvalter statlige tilskudd til opplæring. BSF består av 19 medlemsorganisas­joner, flere samarbeidsorganisasjoner og lokale utvalg. Norske Felleskjøp er medlem uten direkte tilskuddsrett i BSF. Felleskjøpene må derfor arrangere sine kurs i samarbeid med et lokalt BSF­utvalg for å få støtte. Det gis kr 125,­ i grunntilskudd til enkeltkurs, kr 30,­ og 65,­ pr time med og uten lærer og inntil kr 2000,­ i reisetilskudd til foredrags­holder. FK skolen får tilskudd til kurs for ansatte og kunder gjennom BSF.

Arbeidet i reklamasjonsnemndeneNorske Felleskjøp representerer de regionale Felleskjøpene i de ulike reklamasjonsnemndene for henholdsvis såvarer, kornogkraftfôr.Deflesteaktøreneibransjendeltarinemndeneogifinansieringavdisse.Finansieringenskjermedenfast kontingentandel pr avtalepart og en andel i henhold til de ulike aktørenes markedsandeler. Det kreves i tillegg inn ett behandlingsgebyr pr. sak.

Reklamasjonsnemndeneavgiruttalelseritvistesakersomfølgeravreklamasjonerpåhenholdsviskraftfôrogfiskefôr,såvarer og korn. Medlemmene av nemndene, som behandler de saker som blir meldt inn, oppnevnes av styret for de respektive reklamasjonsnemndene. Styret fungerer også som et koordinerende administrativt organ for spørsmål vedrørende nemnden og behandler spørsmål vedrørende finansiering, regnskap og budsjetter. Lars Fredrik Stuve har i 2009 vært styreleder i alle de tre nemndene. Etter styremøte sommeren 2009 overtok Henrik Stenwig (FHL) styre leder­vervetiReklamasjonsnemndaforkraftfôrogfiskefôr,mensStuvefortsettersomstyrelederidetoandrenemndene.

Reklamasjonsnemndaforkraftfôrogfiskefôrharholdt2møteri2009,ogavgauttalelseiennysakfra2009somgjaldtreklamasjonoverfôrkvalitetenknyttettilproblemermedkastingognedsattmelkeproduksjonienbesetningavmelke-geiter. Det ble anbefalt erstatning i saken.

Reklamasjonsnemnda for såvarer har ikke hatt saker til behandling i 2009, med unntak av at nemnda helt i begynnelsen av året avga uttalelse i en meget omfattende sak knyttet til avvikende egenskaper på Rutt settepoteter. I Reklamasjonsnemnda for korn har det ikke vært aktivitet i 2009.

34 Felleskjøpet 2009

Samfunnskontakt

Felleskjøpet 2009 35

www.fk.nowww.fk.no har vært Felleskjøpenes felles portal på internett siden 2001. Felleskjøpet Rogaland Agder lanserte nye nett­sider høsten 2007. Deretter har Felleskjøpet Agri lansert nye nettsider januar 2009 og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal lanserte sine nye nettsider i oktober 2009. Etter dette er www.fk.no kun hjemmeside for Norske Felleskjøp og Felleskjø­petFôrutvikling.

Publisering av nyheterFra ca to artikler om dagen de siste årene, hvorav en på forsiden, er frekvensen redusert i 2009. Det er i år publisert gjennomsnittlig 3 ­ 4 artikler pr uke, hvorav en på forsiden. Artiklene har også endret tema fra produktnyheter og produkt­relatertfagstofftilnyheterinnenmarkedsregulering,næringspolitikkogfôrutvikling.fk.noharvistframFelleskjøpenesprodukter.

fk.no har et meget stort vareregister for butikkvarer og reservedeler. Før lansering av FKAs nye nettsider, ble det valgt å fortsette å bruke systemet bak fk.no til dette i en periode, mens man utvikler et bedre produktregister. Disse sidene vises nå med ny layout fra FKA, selv om det er det gamle systemet til fk.no som ligger bak, som teknisk løsning. fk.no får data fra vareregisteret i FKA som vedlikeholdes av kjedekontoret på Kløfta. fk.no har bilder og selgende tekster for ca 11 000 aktive produkter. Dette utgjør over halvparten av sortimentet i FK butikken.

fk.no hadde mindre besøk i 2009 Besøket og sidevisningene på nettsiden gikk ned med 30 og 40 prosent fra 2008 til 2009. Dette har også sammenheng med at store deler av trafikken på www.fk.no har vært produktorientert og at man i mai gikk over til å telle produktvisninger på fk.no i statistikken for FKAs portaler. Målt i trafikk på fk.no sin server var nedgangen 7 og 8 prosent for besøk og side­visninger. Besøket var 4226 pr dag. Antallet sidevisninger var 17 334 pr dag. Populære sider var rubrikkannonser med 2,3 millioner sidevisninger totalt, hovedsiden med 1,1 mill og butikkprodukter med 929 072 sidevisninger i årets første 5 måneder.

Samfunnskontakt

36 Felleskjøpet 2009

Aktiviteten går nedBrukerne av nettsiden har i 2009 lagt inn 6943 rubrikkannonser, ca 1800 færre enn i fjor og 3800 færre enn i 2007. Rubrikkannonsene vises nå både på www.fk.no og på www.fk­landbruk.no, mens datagrunnlaget fortsatt ligger hos www.fk.no.Henvendelser til Felleskjøpene via fk.no har gått ned med 65 prosent. Men funksjonen med henvendelser via nett har vist seg nyttig på nye områder. I FKAs nye portal brukes funksjonen nå til innmelding av nye medlemmer, og 177 nye medlemmer er meldt inn på denne måten. Da Bolkan Bruk AS ble kjøpt av Felleskjøpet Agri, ble det bruk for et system forbestillingavkraftfôr,ogfk.notokimot865kraftfôrbestillingerfraFKNRogBolkani2009.Dettesystemeterogsåbrukt i forbindelse med registrering av deltakere på konferanser.

Liten omsetning på nettNedgangen i omsetningen i værbutikken, som har konkurranse fra yr.no, fortsatte i 2009, men det er fortsatt en omsetning på ca 150 000,­ og en har samtidig oppnådd lavere priser fra Storm. Når det gjelder omsetning av reservedeler i nett­butikken, ligger denne på det samme som året før, med litt over 250 000,­. Det er gjort svært lite for å legge til rette for denne netthandelen, som har potensialer hvis det er ønskelig med en økning her.

Andre oppgaverI 2009 har en del av arbeidet med www.fk.no vært preget av ombygging og delvis avvikling. I tillegg er det flyttet kapasitet over til publisering for Felleskjøpet Agri. Norske Felleskjøp har i 2009 også leid ut redaktørtjenester til Norsk Havreforening og Agroteknikk 2009 på Norges Varemesse.

fk.no - rimelig i driftfk.no hadde i 2009 et budsjett på kr 1 318 764,­. Av dette er netto belastet Felleskjøpene uten mva kr 732 166,­. I 2008 var tilsvarende kostnad for de regionale Felleskjøpene kr 887 915,­.

Reduksjon i kostnader har imidlertid vært mindre enn reduksjonen i besøk på sidene. Dette har ført til at kostnadene pr sidevisning på fk.no har økt fra 6 øre pr sidevisning i 2008 til 20 øre pr sidevisning i 2009. Dette er imidlertid fremdeles lavt sammenlignet med mange andre nettsider, og fortsatt en meget lav kontaktpris sammenlignet med annonser og annen publisering på papir.

Nye utfordringerHøsten 2009 ble det vedtatt at www.fk.no rett over nyttår 2010 skal flyttes over på Microsoft Sharepoint, som er samme system som portalene til Felleskjøpet Agri driftes i. Det gamle systemet bak produkter og rubrikkannonser fortsetter enda noen tid som en midlertidig reserveløsning, mens det utvikles nye verktøy. Bygging av nye nettsider, ivaretakelse av gamle systemer og sikring av økonomi gjennom salg av tjenester til FKA og andre blir hovedutfordringen i 2010.

FK-spalten i BondebladetSpalten ”Nyheter fra Felleskjøpet” i Bondebladet er videreført og utgjør en halv side i hver utgave i gjennomsnitt. Spalten er brukt til ukentlig informasjon om noteringspriser og annen informasjon i forbindelse med markedsordningen for korn. I tillegg er spalten en miks av nyheter om og fra Felleskjøpene, med plass til omtale av produkter og kampanjer. Redaktør­ansvaret er plassert i Norske Felleskjøp, og Fagutvalg for informasjon og organisasjon og Norske Felleskjøp har ansvar for oppfølging av sidene. Det er lagt vekt på at spalten skal ha korte saker og bilder for å bli lest av mange. Bondebladet har et opplag på ca. 81 000 eksemplarer og leserundersøkelsene teller 205 000 lesere. Organisasjonenes spalter blir ofte lest, viser disse undersøkelsene. Mot slutten av året er det lagt planer for tilsvarende sider for Agrol, med sikte på økt oppslutning om Felleskjøpenes medlemsfordeler knyttet til felles innkjøp innenfor hotell, drivstoff og andre områder.

Felleskjøpet 2009 37

38 Felleskjøpet 2009

Felleskjøpets bistandsengasjement

MUL-prosjektet i MosambikFelleskjøpetharværtengasjertiprosjektet”ImportavråvarerfraMinstUtvikledeLandtilkraftfôrproduksjoneniFK-gruppa”siden 2003. Prosjektets opprinnelige ambisjon er endret fra å skulle bidra til en økonomisk bærekraftig import av soya til Norge, til i de siste tre år å bidra til utviklingen av produksjon av soya i Mosambik for salg på det lokale markedet.Dyrking av soya i Mosambik er organisert i et prosjekt, finansiert av den norske ambassaden i Mosambik og drevet lokalt av Clusa. Prosjektet er sikret finansiering i 5 år fra 2007, og er nå inne i sin tredje sesong. Felleskjøpet er initiativtaker og garanterer for avsetning av produksjonen dersom det lokale markedet skulle svikte.

MåloppnåelseResultatene i prosjektet er så langt svært gode og ligger ett til to år foran de mål som er satt i prosjektplanen. Å øke antall bønder som får tilbud om hjelp for å øke avlingene er et av hovedmålene i prosjektet. Denne sesongen har 3977 bønder deltatt i prosjektet, hvorav 1724 er kvinner. Total avling ble 3215 tonn, 185 % mer enn året før. Avlingsnivået ble 920 kg pr hektar, 11 % mer enn året før, og hver bonde produserte i gjennomsnitt 800 kg soya.

Å introdusere ny dyrkingsteknikk er et annet mål. Både oksepløying og traktor brukes. 10,5 hektar ble pløyd med okse i år, og 566 med traktor. Likevel er manuelt arbeid fortsatt den viktigste metoden. 2644 hektar ble utelukkende dyrket med handkraft. Det er ikke nok traktorer tilgjengelig.

Å øke tilgangen til gode og rimelig innsatsfaktorer er det tredje målet. Bøndene eier ikke sin jord, og har veldig lite penger. De har ikke tilgang til bank og små muligheter til å forbedre sine liv gjennom å investere i økt produksjon. Prosjektet har klart å gi såvarekreditt til 3000 bønder, og kreditt for kjøp av tjenester som mekanisk pløying, litt til plantevern, og noe til leie av arbeidskraft for hjelp med jordpreparering, luking og høsting.

Å styrke bondeorganiseringen er det fjerde målet. Dette gjøres blant annet gjennom opplæring i organisasjonsledelse, finansstyring, lagring og kommunikasjon. 121 assosiasjoner (tilsvarer små lokale innkjøpslag) er med i prosjektet. Det legges stor vekt på å ha et kvinnefokus, og 24 av assosiasjonene er kvinnegrupper. Inntil nå er 105 av assosiasjonene lovlig registrert.

Å forbedre kunnskapen om soyadyrking og miljøpåvirkning er det siste målet. Denne opplæringen skjer gjennom voksen­opplæringsgrupper. Det er etablert 48 treningssentre og gitt opplæring til 1506 studenter, hvorav 1080 kvinner.Prosjektet har bidratt meget positivt til Felleskjøpets omdømme, så vel internt i egne rekker som i det øvrige landbruks­samvirket og i faglagene, i det politiske miljø, i media og i opinionen for øvrig.

IKURU-prosjektet i MosambikProsjektets navn er ”Building capacity for the supply of agricultural inputs to small farmers in northern Mozambique”. Felleskjøpene besitter kompetanse og 100 års erfaring om hvordan man best kan ivareta bøndenes interesser som innkjøpsorgan. IKURU er et selskap eid av bøndene i Nord­Mosambik og som driver med oppkjøp av bøndenes produkter, og nå også har begynt å selge innsatsfaktorer til landbruket og Felleskjøpet ønsker å hjelpe IKURU i dette arbeidet.

Resultater i IKURUI sesongen 2008/09 hadde 257 bønder såvarekontrakt med IKURU, og 847 ha ble plantet. Det ble produsert 720 tonn såvare. Dette er IKURUs største suksess.

Problemer med å skaffe kredit både til selskapet og til bønder har forsinket salget av innsatsfaktorer til bønder. Dette er en av de største utfordringene.

For å markedsføre og drive opplæring er 470 demonstrasjonsfelt anlagt og demonstrasjoner gjennomført i samarbeid med en lokal organisasjon. Her blir vist dyrkingsteknikk og effekten av å bruke gode såvarer og andre innsatsfaktorer.

Felleskjøpet 2009 39

IKURU har investert i et lager og utstyr for rensing av sesamfrø i byen Nacololo. Anlegget fungerer godt tross problemer med å skaffe elektrisitetsforsyning.

Produksjon og salg av såvarer er viktigste aktivitet for IKURU og for å kunne garantere kvaliteten er et laboratorium for spiretesting startet opp på Lurio universitetet i Nampula. For å representere IKURU lokalt er 18 agenter nå knyttet til IKURU, og alt frø selges nå i nye merkede sekker med IKURU­logo.

Resultatene for IKURU er så positive at flere ønsker å kopiere arbeidet for også å kunne dekke andre områder i Mosambik. Dette har gjort det nødvendig å se på en samordning av disse aktivitetene, og prosjektet vil i løpet av 2010 se på muligheten for en utvidelse av prosjektet med ambisjon om å lage en overordnet organisasjon med lokale lag og eventuelt spesialfunksjoner i egne selskap.

Viderefører avtalen fram til 2016Norske Felleskjøp har en samarbeidsavtale med Det kgl. Selskap for Norges Vel vedrørende bistands­engasjementet i Mosambik.

Styret i Norske Felleskjøp behandlet avtalen i oktober 2009 og besluttet å videreføre samarbeidsavtalen med Norges Vel om bistand til etablering av et system for organisering av bønder i Mosambik slik at disse får tilgang til gode og rimelige innsatsfaktorer og markedsadgang for sine produkter. Norske Felleskjøp forplikter seg for perioden 2010 til og med 2016, med et økonomisk omfang på maksimum kr 300.000,­ i egenandel pr år. Forpliktelsen forutsetter at prosjektet inngår i rammeavtalen mellom Norges Vel og NORAD.

Finansiering av avtalenProsjektet er finansiert 90 % av NORAD og 10 % av Norske Felleskjøp. Norges Vel administrerer forholdet til NORAD, mens Clusa er lokal operatør i Mosambik.

Utviklingsarbeid er langsiktig og Felleskjøpet har tatt ansvar i en 5­årsperiode med mulighet for forlengelse i ytterligere 5 år.

Prosjektet er ment å skulle bidra til bedring av økonomien for bøndene i området ved å tilby gode innsatsfaktorer til rimelige priser. Bøndene i området har svært dårlig tilgang på f. eks. gjødsel, såvarer og plante¬vernmidler og det som finnes er ofte dårlig tilpasset lokale forhold og den produksjon som drives. I tillegg er prisene svært høye.Prosjektet styres av en styringsgruppe

Prosjektet skal også understøtte MUL­prosjektet og styrke dette gjennom å gjøre vår kontraktspartner IKURU mer robust og bedre i stand til å bidra til økt produksjon i tråd med økende lokalt behov. Kai Roger Hennum er prosjektleder og styringsgruppen har bestått av:

Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp (leder), Jan Kollsgård, FKA og Lars Oltedal, FKNR.

Fageksperter i Felleskjøpene er bidragsytere til prosjektet, og forskjellige personer deltar avhengig av behovet. I tillegg til prosjektleder har Ole Sigvart Dahlen (FKA) og Asbjørn Kjevik (FKA) vært i Mosambik i løpet av 2009 for å bidra med sin kompetanse. Fokus har vært på strategier, økonomistyring, ledelse og kvalitetssystemer i produksjon av såvarer.

IKURU•Betyr”STYRKE”•Eidavlokalebønderogideelleinstitusjoner•Driveroppkjøpogsalgaveiernesproduksjon

for å få bedre priser•Driverveiledning•Harstartetmedsalgavinnsatsfaktorer

40 Felleskjøpet 2009

Felleskjøpet besøker MosambikI februar 2009 besøkte representanter for styret og administrasjonen i Norske Felleskjøp og i de regionale Felleskjøpene Mosambik. Hensikten var å gi deltakerne bedre innsikt og forståelse av hva som er utfordringene og resultatene i prosjektet så langt. Dette er viktig for å kunne formidle dette til egen organisasjon og for øvrig til alle som er interesserte.Deltakerne fikk syv uforglemmelige dager i Mosambik.

De sterkeste inntrykkene fikk man ved et besøk i Gurue i den nordvestlige delen av Mosambik, med en fargerik og ”syngende” mottagelse fra bønder som deltar i prosjektet. Gruppen fikk smake på soyabrød og drikke soyamelk i tillegg til å se og høre hvordan bøndenes hverdag er og hva prosjektet bidrar med for å gi dem framtidshåp.

Det var også lagt inn samtaler med Clusa som er operatør for prosjektet i Mosambik, med IKURU og med den norske ambassaden i Maputo.

Natur og Ungdom - Grønt Spa`takGrønt Spa`tak er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom (NU), Norsk Bonde­ og Småbrukarlag (NBS) og Felleskjøpet. Prosjektet startet opp i 1993 og hadde sitt utgangspunkt i rovdyrdebatten mellom miljøbevegelsen og landbruks næringen. I 1997 ble prosjektet utvidet til også å gjelde beitetilsyn, og fra 2001 har seterdrift vært en sentral del av prosjektet. Fra 2004 ble det igjen mulig å arbeide på gård som deltaker i Grønt Spa’Tak.Formålet var og er, å øke interessen for jordbruk og naturvern, bidra til kunnskapsutveksling og samarbeid mellom miljøvernere og bønder, bidra til aktivt tilsyn av beitedyr i rovdyrutsatte områder, i tillegg til å være et alternativ for ungdom som vil gjøre noe aktivt for miljøet.

Norske Felleskjøpet har i flere år vært en viktig støttespiller og fra og med 2009 er det inngått en sponsoravtale. Satsingsområder for 2009 har vært å forbedre mobiliseringen, skolering og videreutvikling av prosjektet. Resultatene for 2009 viser en gledelig økning i antall deltakere, selv om ambisjonen er å øke antallet ytterligere.

Samarbeidet gjennom Norsk Landbrukssamvirke om samfunnskontaktKommunikasjon og samfunnskontakt Kommunikasjonsarbeidet i 2009 har i likhet med foregående år fokusert på politisk påvirkningsarbeid overfor opinion og politikere.

Stortingsvalget 2009I forbindelse med Storingsvalget ble det etablert et felles kommunikasjonsprosjekt for landbrukssamvirket ”Politikk og omdømme ­ 2009”. Målet var å få rettet søkelyset mot industri og næringsrelevante spørsmål i valgkampen. Det ble utviklet et bredt politisk budskap basert på blant annet befolkningsundersøkelser, fakta om næringen og analyser av viktige politikkområder for samvirkeindustrien. Målet var å få belyst betydningen av en sterk og livskraftig landbruksbasert næringsmiddelindustri. Det ble videre fokusert på viktige utviklingstrekk i verdikjeden for mat som påvirker det norske samfunnet, med utgangspunkt i industrien. Også forbindelsen mellom industrien og primærleddet på den ene siden og forbrukerne på den andre siden ble framhevet.

Materialet ble produsert i et plansjesett ”Landbruksbasert næringsmiddelindustri ­ status og perspektiv 2009” og ble brukt i møte med stortingskandidater og andre interesserte over hele landet.

I samarbeid med Norsk Bonde­ og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Norsk Nærings­ og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), ble budskapet og materialet videreført i en informasjonsbrosjyre som tillitsvalgte og ansatte i organisasjonene bruker i sitt politiske arbeid og i generell kunnskapsoppbygging.

Det var Lars Fredrik Stuve som representerte Felleskjøpet i dette arbeidet.

Felleskjøpet 2009 41

Regionalt arbeidLandbrukssamvirket samarbeider med Norges Bondelag og Norsk Bonde­ Småbrukarlag om faglig og politisk arbeid regionalt. Det er Norges Bondelag som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen og koordineringen av de regionale samarbeidsrådene. Formålet er å informere hverandre om aktivitet og ikke minst samordne og initiere tiltak av felles karakter på regionalt nivå.

Bistandsarbeid Enkelte av medlemsorganisasjonene i NL har egne bistandsprosjekter, som Felleskjøpets Mosambik­prosjekt og Norturas prosjekt i Uganda. Samtidig har landbrukssamvirket samlet et felles bistandsengasjement gjennom Norges Vel, med formål å fremme landbruksbasert næringsutvikling og samvirke som organisasjonsform i utviklingsland. NLs bistandsengasjement har vært konsentrert rundt prosjekter i Tanzania og Uganda. Norske Felleskjøp deltar i dette arbeidet og Lars Fredrik Stuve representerer Felleskjøpet i det rådgivende utvalget for bistand. Bistandsengasjementet sees også i sammenheng med NL og Norges Bondelags felles bruk av Norads nord­sør informasjonsmidler. Høsten 2009 ble det arrangert et eget utviklingsseminar i regi av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag med støtte fra Norad. Tema for seminaret var: ”Hvordan utvikle matsikkerhet i Sør?”. Seminaret tok opp konkret utfordringer for bønder i Sør presentert av representanter fra Kamerun og Uganda. Andre tema var globale pris og produksjonsforhold, mat eller drivstoffproblematikk, utfordringer for verdens matsikkerhet, det internasjonale arbeidet for bedre landbruksbistand og matsikkerhet, finanskrisen, klima­utfordringene, retten til mat og til frihet fra sult og hvordan norsk utviklingspolitikk skal møte behovet for å styrke global matproduksjon og matsikkerhet.

KompetanseutviklingFelleskjøpet har gjennom årene benyttet mange av tilbudene for tillitsvalgte om kompetansebyggende tiltak i regi av NL. Valgkomitékurs, mentorprogrammet TA GREP og eget BI­ program om strategiarbeid i samvirkeforetak er noe av det som Felleskjøpets tillitsvalgte har fulgt i 2009.

Organisasjonssjef Jan Kollsgård i FK Agri representerer Felleskjøpet i Rådgivende utvalg for Kompetanseutvikling.

Samvirke som foretaksformArbeidet med spørsmål knyttet til samvirke som organisasjonsform koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for samvirkespørsmål.

Lars Fredrik Stuve deltar i utvalget på vegne av Felleskjøpet. Landbrukssamvirkets tilpasning til SamvirkelovEksisterende samvirker har frist til utgangen av 2012 med å tilpasse vedtekter til Lov om samvirkeforetak og registrere foretaket som SA. De fleste foretakene i landbruket har imidlertid framskyndet dette. Det har vært lagt ned betydelige ressurser i NL på å samordne, avdekke felles problemstillinger og avklare rammebetingelser. De viktigste spørsmålene er knyttet til medlemsbegrep, kapitalinstrumenter og skatt.

MedlemsbegrepetEtt av forholdene som må drøftes i forbindelse med tilpasning til Samvirkeloven er medlemsbegrepet. På bakgrunn av et forslag til overordnet innretning vedtatt i NLs styre har det i 2009 vært en omfattende organisasjonsdebatt i mange medlemsorganisasjoner. NL har vært en aktiv medspiller.

Kapitalinstrumenter i samvirkeforetakDet har i 2009 vært stort fokus på kapital i landbrukssamvirke. Dette skyldes dels at samvirkeloven åpner for nye kapital­instrumenter, dels at flere av foretakene har behov for å øke sin egenkapital. NL har arbeidet aktivt med kompetansebygging og klargjøring av rammebetingelser knyttet til individuell egenkapitaloppbygging, medlemsinnskudd osv.

42 Felleskjøpet 2009

SamvirkebeskatningNL har, sammen med øvrige samvirkegrener i Norge og Cooperatives Europe arbeidet for å få forståelse og aksept i ESA for den skatterabatten ved avsetning til felleseid andelskapital som Stortinget har vedtatt gjeninnført. ESA har fattet beslutning om at ordningen ville ha som konsekvens at det ble gitt statsstøtte til visse samvirkeforetak. Ordningen er derfor lagt på is.

NL har videre arbeidet betydelig med å bygge opp kompetanse rundt ulike sider ved beskatning av samvirkeforetak. Det ble avdekket at skattereglene medførte at flere av samvirkelovens kapitalinstrumenter ble uaktuelle. Dette er nå korrigert slik at de mest aktuelle instrumentene får en akseptabel beskatning.

Ansatte representasjon NL har også i 2009 hatt en oppfølging og dialog med LO om utfasing av protokollen mellom NL og LO om ansattes rett til representasjon i styrende organer i samvirkeforetakene som følge av at bestemmelsene nå er tatt inn i Samvirkeloven.

Nasjonalt samarbeid om samvirkespørsmålNL samarbeider med de øvrige samvirkeforetakene i Norge om generelle rammebetingelser for samvirke og promotering av samvirke som foretaksform gjennom Samvirkesenteret.

Internasjonalt samarbeid om samvirkespørsmålNL er medlem i ICA (International Cooperative Alliance). ICA har også regionale enheter (Cooperatives Europe) Steinar Dvergsdal satt fram til i november 2009 i styret for ICA

ICA har også en rekke sektororganisasjoner. NL deltar aktivt i ICAO (International Cooperative Agricultural Organization).

European Agri Trade (tidl. SweDaNo Trade)Det nordiske innkjøpsselskapet, som tidligere het SweDaNo Trade, har nå skiftet navn til European Agri Trade. Navne­endring er gjort for at selskapet bedre skal kunne ivareta virksomheter i land som Tyskland og Baltikum, hvor 2 av eierne, DLG og Lantmännen ekspanderer gjennom sitt eierskap i selskapet HageKiel.

Kommunikasjon og samarbeidsform har derfor vært fokusområde i 2009. Sortimentstrategier for de områdene som innkjøpssamarbeidet omfatter er blitt gjennomgått og revidert med tanke på å kunne dekke et større geografisk nedslagsfelt. Nye sortimentsområder er også under vurdering.

Hittil har samarbeidet omfattet felles innkjøp på områdene emballasje, maursyre/ensilering samt landbruksplast, hvor det å kunne utnytte et felles nordisk innkjøpsvolum stadig gir positive resultater.

Norske Felleskjøp har vært aksjonær i Agri Trade ( tidligere SweDaNo Trade ) siden etableringen i november 2001. Agri Trade eies fortsatt av Svenska Lantmännen (36%), Dansk Landbrugs Grovvareselskab (28%), Agro Danmark (8%) og Norske Felleskjøp (28%). Det operative ansvaret med å delta i dette innkjøpsamarbeidet har helt fra selskapet ble etablert blitt ivaretatt av Felleskjøpet Agri.

AgriKjøp og AgrolNorske Felleskjøp eier 50 prosent av Agrol som igjen eier 21 prosent av AgriKjøp. Norske Felleskjøp eier i tillegg 21prosent direkte i AgriKjøp, slik at eierandelen til sammen er 31,5%.

AgriKjøp er norsk landbruks selskap for felles innkjøpsavtaler. AgriKjøp inngår felles innkjøpsavtaler for landbruks­samvirkeindustrien og rabattavtaler for Agrol. AgriKjøp fremstår som en lukket innkjøpssammenslutning, og lojaliteten er meget høy på fellesavtalene for industrien. TINE besluttet i 2009 å legge ikke­strategiske innkjøp til AgriKjøp. Utover dette inngår AgriKjøp avtaler når minimum to selskaper ber AgriKjøp om å lage en felles innkjøpsavtale. Inngåelse av nye og

Felleskjøpet 2009 43

reforhandlinger av eksisterende avtaler skjer i nært samarbeid med de største selskapene i Norsk Landbrukssamvirke.Omsetningen på AgriKjøp fellesavtaler har økt i 2009 sammenlignet med 2008. Dette er et resultat av at AgriKjøp har inngått avtaler på nye områder, økt innkjøp på avtalene og at flere selskaper har sluttet seg til AgriKjøps fellesavtaler.Felleskjøpet Agri og AgriKjøp har gjennom året samarbeidet om å gjøre avtalene kjent i Felleskjøpet Agris datterselskaper. Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp er selskapets styreleder.

AgriKjøp har gjennom forespørsler og reforhandlinger totalt sett redusert prisene til landbrukssamvirkeselskapene og deres eiere.

Agrol – Landbrukets Fordelsprogram eies 50 /50 av Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. Rabattavtalene til Agrol kan benyttes av alle som er medlemmer eller ansatte i de regionale Felleskjøp som eier Norske Felleskjøp, medlemmer av Norges Bondelag og ansatte i den øvrige landbrukssamvirkeindustrien. Agrol har hovedfokus på drivstoff, telefoni, biler og strøm. I tillegg har selskapet videreført avtaler på flere mindre områder. Agrol og AgriKjøp eier AgriCard – Landbrukets kreditt og fordelskort.

Oppslutningen om avtalene på telefoni og AgriCard har økt i 2009 sammenlignet med 2008, mens antall biler i 2009 var lavere enn året før. Det gjenspeiler utviklingen i bilsalget på nasjonalt nivå. Omsetningen på Agrol avtalene ble i underkant av 500 millioner kroner, og omsetningen på AgriCard ble i underkant av en milliard kroner.

Intercoop EuropeIntercoop Europe er et felles nettverk og et interesseorgan for de europeiske innkjøpssamvirkene i landbruket. 18 innkjøps organisasjoner i 12 europeiske land representerer et par hundre tusen europeiske bønder. Intercoop Europe avvikler årlig møter for de daglige lederne i innkjøpssamvirkene. Lars Fredrik Stuve deltar i nettverket på vegne av Felleskjøpene.

Itilleggarrangeresdetårligenstorfôrkongress,medseminarerforhvertdyreslag.FlerefellesforskningsprosjektermedEureka-finansieringogjevnligutvekslingavegneforsøksresultaterhørerogsåmedidettesamarbeidet.Dettefôrings-fagligesamarbeidetgirosskunnskaperviellersikkevillefåtttilgangtil.KnutRøflofraFelleskjøpetFôrutviklingsitteristyringsgruppa for dette forskningsfaglige samarbeidet.

Samarbeidet innenfor Intercoop Europe omfatter også gjødsel og plantevern. Alle møter de samme leverandørene i markedet og har god nytte av å utveksle erfaringer. Dette samarbeidet bidrar også positivt til at å holde seg godt oppdatert på produkter, priser og leverandørmuligheter for disse produktområdene. Arne Wang deltar aktivt i både arbeidsgruppa for gjødsel og plantevern.

Intercoop Europe har også en rekke andre arbeidsgrupper med representanter for sine medlemsorganisasjoner. Dette gjelder blant annet såvarer, bioenergi og et samarbeid med felles innkjøp til hus og hagesortimentet i medlemmenes butikkjeder. Felleskjøpet har ikke deltatt særlig aktivt i disse faggruppene.

44 Felleskjøpet 2009

Deltakelse i ulike styrer og råd Norske Felleskjøp representerer Felleskjøpene i en rekke styrer, utvalg og råd. For tiden er NFK representert i følgende styrer / utvalg og referansegrupper i følgende organisasjoner / virksomheter og prosjekter:

Organisasjon Funksjon Felleskjøpets representant

Norges Bondelag Representantskapsmedlem Steinar Dvergsdal

Observatør i representantskapet Lars Fredrik Stuve

Medlem i Kornutvalget Tor Audun Bilstad til 01.07.09.Anne Kristin Syverstad fra 01.07.09

Norsk Landbrukssamvirke Styremedlem og medlem av AU Steinar Dvergsdal

Styremedlem Lars Fredrik Stuve

Medlem av Rådgivende gruppe for næringspolitikk

Lars Fredrik Stuve

Rådgivende Utvalg for samvirkespørsmål Lars Fredrik Stuve

Medlem av Rådgivende gruppe for mattrygghet Per Harald Svendsen, FKA

Medlem av Rådgivende gruppe for kompetanseutvikling

Jan Kollsgård, FKA

Medlem av Rådgivende utvalg for bistand Lars Fredrik Stuve

Medlem av Risikogruppe Lars Fredrik Stuve

Medlem av utvalg for forskningsdrevet innovasjon

Torbjørn Auran, FKF til 01.06.09Knut Røflo, FKF fra 01.06.09

Garantiutvalget for oppgjørs­ og driftskredittordningen

Steinar Dvergsdal

Landbrukets Utredningskontor Styremedlem Lars Fredrik Stuve

Omsetningsrådet Medlem Steinar Dvergsdal

Varamedlem Oddveig Gikling­Bjørnå

AgriKjøp Styreleder Lars Fredrik Stuve

Agrol Styremedlem Steinar Dvergsdal

Varamedlem Anne Kristin Syverstad

Styremedlem Oddveig Gikling­Bjørnå

Varamedlem Ola Tjelle

Felleskjøpet 2009 45

Organisasjon Funksjon Felleskjøpets representant

Produsentregisteret Styreleder Lars Fredrik Stuve

Varamedlem Karstein Brøndbo

Tun Media Styremedlem Steinar Dvergsdal

Reklamasjonsnemnda for kraftfôr Styreleder Lars Fredrik Stuve til 01.07.09, deretter styremedlem

Reklamasjonsnemnda for såvarer Styreleder Lars Fredrik Stuve

Reklamasjonsnemnda for korn Styreleder Lars Fredrik Stuve

InterCoop Europe Member of executive committee Lars Fredrik Stuve

KSL Medlem av koordineringsutvalget Johnny Ødegård

Varamedlem til koordineringsutvalget Øivind Juel, FKA

Faggruppe plantekultur Øivind Juel, FKA

Faggruppe HMS Oddvar Tjernshaugen, FKA

KOORIMP Medlem styringsgruppe Johnny Ødegård fram til 31.12.09

BSF Årsmøterepresentant og varamedlem i styret Karstein Brøndbo

Budsjettnemda for landbruket, NILF Fellesrepresentant for NB og NBS Johnny Ødegård