vårt felleskjøp april 2015

VÅRT FELLESKJØP 1

HISTORISK GODT RESULTAT I FKRA SIDE 4

GJØR KLAR TILLEMMINGASIDE 24

TID FOR GRØFTINGSIDE 20

Tilbake til røtteneSIDE 16

VART FELLESKJØP

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2015

2 VÅRT FELLESKJØP

Travle tider i landbruket Velkommen til Magasinet våren 2015

åren er en herlig tid. Forutsigbarheten og forventningen om å lykkes ligger tjukt utpå alle som driver med landbruk og hage. FK butikkene fylles opp av stemningsfulle mennesker på jakt etter gode produkter til hus og hage, næring

og hobby. Det spørres, det diskuteres og gode svar og løsninger får bein å gå på. Det e skikkeligt kjekt.

Norsk Landbruk er i rivende utvikling. Effektivitetsøkning og profesjonalisering blir tydeligere for hvert år. Det gir spennende utfordringer i daglig drift, dyremateriell og dyreveldferd. Når bonden blir utfordret gir det også ringvirkninger til leverandører og mottakersystemet. I verdikjeden fra jord til bord skal bonden være i sentrum.Forbrukeren har allikevel det siste ordet.

Det kan av og til føles urettferdig når media med alle sine virkemidler velger å sette fokus. Da er det lett å tro på at det usannsynlige blir sannsynlig. Media har i lengre tid fokusert på forekomsten av multiresistente bakterier, dette er bakterier som er motstandsdyktige mot mer enn ett antibiotikum, og kan oppstå ved overforbruk av antibiotika. I en periode har kyllingkjøtt blitt mistenkeliggjort. Med påfølgende store oppslag og reportasjer er det ikke rart at mange blir skeptiske til å spise kylling. Og kylling som er så sunt!

All statistikk omkring bruk av antibiotika i landbasert husdyrproduksjon tilsier at bruken nesten er fraværende. Slik er ikke situasjonen nødvendigvis i andre land. Multiresistens er som sagt først og fremst knyttet til overforbruk. Når bruken i Norge er liten, skulle en nesten å tro at faren for multiresistens også blir mindre – altså at norsk mat kanskje er bedre enn i andre land. Sakskomplekset er likevel svært alvorlig og vi er selvfølgelig glad for at norsk landbruk tar saken på alvor.

At ca. 90 % av vårt samlede antibiotikaforbruk går til humant formål vil det sikkert være stor forståelse for. Det er likevel et paradoks at dette egentlig skaper samme type utfordringer omkring resistente bakteriestammer. Vi ser at bruk av antibiotika til kjæledyr er økende. Om vi ikke passer oss så er det vel snart farlig å klappe hunden! Spis mat, spis godt og spis norsk.Riktig god våronn til dere alle!

REDAKTØRAasne Aasland, Markedssjef i landbruk

REDAKSJONGrethe Sevdal og May-Linda Schjølberg

FORMGIVERTrond Thorsen, trondthorsen.no

TRYKKINGKai Hansen

UTGAVEMagasin nr. 14, april 2015

FORSIDEBILDE:Hallvard Vikeså

FOTO:May-Linda Schjølberg

V

Aasne AaslandMarkedssjef landbruk

VÅRT FELLESKJØP 3

Travle tider i landbruket Velkommen til Magasinet våren 2015

INNHOLDINNHOLD 4 Historisk godt resultat 6 Takk for maten 9 Høytytende holstein på fullfôr 12 Derfor bør du bestille kraftfôr på

nett 13 Ku-jente gir full gass i nytt fjøs 16 Tilbake til røttene 18 Fish4Dogs 20 Tid for grøfting 23 Topp resultater for FKRAs

slaktekyllingprodusenter i 2014 24 Gjør klar til lemminga 27 Fasefôring av purker –

en økende trend 28 Travle dager i FKRA 30 Fra råvare til ferdig oppskrift 32 Mobile porter og grinder

letter hverdagen 34 Fôringssignal – hva sier kua? 37 Løvetann – bedre enn sitt rykte? 38 Fri tilgang til mineral-

og vitamintilskudd gir muligheter for bedre dyrehold

40 God kalvehelse og tilvekst gir ei god melkeku

42 Hvilken gressklipper skal jeg velge? 44 På gulljakt i Mannheim 46 Når gjenlegget ikke blir

som planlagt 48 Maskinentreprenør med

pH-løft i lasta 50 Spisser kompetansen med

presseklinikk 51 Mangel på norsk

mysepulver fra Tine 52 Nyheter til fjørfe 53 Narasinfritt kyllingfôr: Muligheter,

men også utfordringer 54 Slik velger du riktig motorsag 55 Fokus på hjortevilt

FISH FOR DOGS SIDE 18

PÅ GULLJAKTI MANNHEIM SIDE 44

MASKINENTREPENØR MED PH-LØFT I LASTA SIDE 48

HØYTYTENDE HOLSTEINPÅ FULLFÔR SIDE 9

4 VÅRT FELLESKJØP

Ola Bekken sier seg meget godt fornøyd med arbeidet som er gjort i både mor- og datterselskap. – De ansatte har gjort en solid innsats gjennom hele året, og dette viser igjen på bunnlinja. Engasjerte medarbeidere resulterer i at stadig flere kunder velger FKRA som sin leverandør. Tilliten fra kundene er ekstra hyggelig, sier en smilende direktør.

For morselskapet ble de samlede driftsinntektene 2 449 mill kr for 2014 mot 2 419 mill kr i 2013. Resultatet før skatt ble 69 mill kr mot 54 mill kr i 2013.

For konsernet ble de samlede driftsinntektene 2 617 mill kr mot 2 577 i 2013. Driftsresultatet ble 83 mill kr mot 80 mill kr i 2013. Resultatet før skatt ble 51 mill kr mot 49 mill kr i 2013.

REKORDSTORT KRAFTFÔRSALGSalg av kraftfôr ble i år rekordstort med over 370 000 tonn levert fra Kvalaberg. Vi har hatt en samlet produktivi-tetsvekst i produksjon av kraftfôr på ca. 70 % de siste 8 årene. Dette gjør anlegget på Kvalaberg til en viktig aktør for norsk matproduksjon.

GODE TALL OGSÅ FOR PLANTEKULTUR2014 gav plantekulturavdelingen et godt salg og resultat. - Dette viser at vi er svært konkurransedyktige i et tøft marked, sier Bekken.

GODT ÅR FOR MASKINAVDELINGENVår satsing på nye og modernisering av eksisterende butikker viser igjen på resultatene.

- En salgsvekst på over 10 % og et forbedret resultat på hele 22 %, er vi er veldig godt fornøyd med, forteller Bekken.

- Det er fortsatt stor investeringsvilje i landbruket. Aktiviteten for innendørsmekanisering er høy. Salget av traktor og redskap har gått noe tilbake, men det er ekstra gledelig å se at resultatene for våre verksteder og salg av deler er betydelig forbedret.

POSITIVE TALL I DATTERSELSKAPENEDatterselskapet AM–Nutrition AS viser også i år positive resultater. Prisene på erteprotein er høye, og selskapet har solgt 23 000 tonn erteprodukter. Salget av kjæledyrfôr gjennom selskapet Fish4Dogs har økt med ca. 15 % og viser et resultat før skatt på 1,6 mill kr.

STYRET FORESLÅR 50 % ØKNING I BONUSStyret foreslår overfor årsmøtet å sette av 21 mill kr til bonus. Det er en økning på hele 50 % fra 2013 og vil gi medlemmene en utbetaling på 1,5 % av tonnvarekjøpet.

- For våre eiere er de gode resultatene positive nyheter, og viser at Felleskjøpet Rogaland Agder skaper økt lønnsomhet for bonden.

HISTORISK GODT RESULTAT 2014-resultatet er det beste i vår 116 års historie, uttaler Ola Bekken. De gode tallene kommer etter rekordstort salg av kraftfôr, resultat-forbedring i butikkene og ellers gode tall for både plantekultur, innendørsmekanisering og verksteder.TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

”For våre eiere er de

gode resultatene

positive nyheter.”

Ola Bekken

KonsernMill. kroner 2014 2013

Driftsinntekter 2617 2577Driftsresultat 83 80Res. før skatt 51 49Årsresultat 46 46Egenkapital 341 314

VÅRT FELLESKJØP 5

HISTORISK GODT RESULTAT

6 VÅRT FELLESKJØP

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

VÅRT FELLESKJØP 76 VÅRT FELLESKJØP

Takk for mateng skal spara deg for klein dyneløfting. Men i heimen hjå oss er dagen då den dunfylte og tunge vinterdyna blir skifta ut med ei fjørlaus

og supersyntetisk sommardyne blant årets mest sødmefylte høgtidsdagar. Seansen blir berre heftigare med alderen. Nei, eg tenkjer ikkje på under-dyne-aktivitetar, men heller på forventningane kring årstida som følgjer i kjølvatnet av at vinterdynene er løfta ut og vårlufta i passe kald nordavind, lett krydra med frisk, nyspreidd, vinterlagra husdyrgjødsel frå storfe og gris, og deretter plassert samanbretta langt inne i kottet i eine soverommet på loftet.

Etter vinteren kjem sommardyna og våren. Slik har det vore så lenge eg kan hugsa, og slik blir det i år også. Når du les dette, har sola og fotosyntesen byrja å syta for nytt liv i det som for få veker sidan såg trøsteslaust grått og livlaust ut. Våryre villaeigarar er i ein nærast euforisk sinnstemning. Frå mauren i mold til solvendte balkongar, fire etasjar over bakkenivå, er folk i farten med hendige, hurtigkopla høgtrykksvaskarar for å fjerne guffen grønske og vinterstormande saltròk frå bleike terrassebord og grovt dimensjonerte potteurner inspirert av den greske antikken.

Vårhæsen, blei fenomenet kalla av faren min og hans jamnaldrande jærbuar. Far var bonde med sju års skulegang og ingen biokjemikar, men observerte likevel med den største sjølvfølgje at lys frå høg himmel saman med milde vindar frå sør fekk det til å boble friskt i eit mangfald av kroppar som hadde gått på gammal vane og sparebluss med hjelp av tran frå Möller og rips- og solbærsyltetøy frå eigen hage gjennom ein lang vinter.

Det har blitt vår. Katten lagar rare, remjande lydar, han er stadig på farten og sjeldnare å sjå ved matskåla på trammen heime. I FK butikkane blir portar og dører opna på vidt gap for å ta imot storinnrykket frå vårinspirerte kvinner og menn med solbriller og visakort i lårkorte bukser. Gilde folk frå rekkehus, hytter og campingvogner med spikerfortelt og heilårsplass i Sokndal er merkte av vårhæsen. Butikken er klar. Stablar med strøsalt, slepetau og startkablar er rydda vekk. Det same gjeld stativ med impregnerte varmedressar og hyller

med startgass og spyleveske, som er erstatta med lettantenneleg totakts-bensin, Helgjødsel, Fullgjødsel, tetraploid raigras, gjødseltilsett plantejord og elektriske plengeiter.

Vårhæsen er eitt godt ord som høver ekstra godt på travle bønder. Matpakke skal smørjast og termosen

fyllast. Det brummar frå eksplosive møte mellom diesel og komprimert luft i oljeregulerte, vasskjølte diesel-motorar under varme traktorpanser. Husdyrgjødsel skal spreiast og kjelver skal pløyast. Gjerdepålar skal hamrast ned i telefri jord. Nytt såfrø til hardføre dalstrok og milde kystar skal i molda. Grøne planter spirer ute medan nye lam sprellar på halmsenga i sauehuset.

Det er svære ting på gang. Liv og mat. Eg har mi tvil om at dei som arbeidar innan landbruk og matproduksjon, og som spring mellom dei ulike gjeremåla midt i vårhæsen er medvitne om at dei er, fritt omskrive etter Knut Hamsun; Blant de viktigste på jorden. Dagane er for korte og tida er for knapp til at matprodusentane våre har høve til djupe filosofiar om at dei er heilt avgjerande for at villaeigarar med

E

Det er svære ting på gang. Liv og mat.

VÅRT FELLESKJØP 7VÅRT FELLESKJØP 76 VÅRT FELLESKJØP

200 kvadratmeter hage, eller høgtsvevande blokkbebuarar med 12 kvadratmeter balkong med gule og lilla sommar-blomar i balkongkassane, får høve til å setja bacon, brød, burger og mjølk på kjøkkenborda.

Mens vårhæsen erstattar frost og snø med milde vindar i mitt grånande hår, kjenner eg behov for å takka både bøndene og bøndene sine verksemder for at dei produserer maten som eg set på bordet og set til livs.

Det er ikkje alle makter som er like milde og takksame som våren i høve til å gjera det mogleg for bøndene å produsera mat. I ei mediestyrt tid der talet på nettsak-klikk er avgjerande for kommersiell suksess, går det gjerne ut over maten. Folk vil ofte lesa om det dei puttar i munnen, særleg dersom maten er farleg. Mat er ofte farleg.

Kyllingkjøt har vore like farleg å eta det siste drygt halve året som egg var farleg i ein periode på 1980-talet. At den uønska antibiotkaresistente bakterien ikkje er særleg farleg å få i seg, er det ingen som bryr seg om å formidla. At vanleg kjøkkenhygiene og varmebehandling av kyllingkjøt tar knekken på bakteriar er ikkje ei sak som pirrar dei som lagar saftige nettklikk-overskrifter.

Sviskegraut med fløyte og sukker er det vel ikkje lenger lov å nemna. Mjølk er skummelt, og poteter bør ein ikkje få i seg for mykje av. Vin var umåteleg farleg i sist veke, medan det denne veka muligens er helsebot i eit lite glas med gjæra druesaft. Trendy kaloribloggarar snakkar ned oppdrettslaks og marinert grillribbe, med umiddelbar respons når folk dagen etter plukkar varer i handlevogna hos Coop-Extra.

Mat er til for å gleda og metta. I staden går det an å bli matt av ein mat-informasjonsstraum i total ubalanse. Palmeolje er livsfarleg, er inntrykket som folk flest har fått. Dei færraste vil få med seg at palmeolja er ein viktig

del av ressursgrunnlaget på ein jordklode der talet på menneske har passert sju milliardar og der det framleis er ein milliard av oss som dagleg får i seg alt for lite kaloriar. Enda færre veit at organisasjonar som Felleskjøpet bidreg til ei berekraftig omstilling av palmeoljeproduksjonen som ikkje skal gå ut over den oksygenproduserande

regnskogen som stadig fleire er avhengig av.

Kjære bonde med eller utan gjerdeplikt. I kyllinghus og fjøs, i traktoren eller i sauehuset: Hald stø kurs. Ikkje bry deg om mediehysteriet. Eg treng mat. Du har verdas viktigaste yrke.

Takk for maten og lukke til med vårhæsen!

Eg kjenner behov for å takka både bøndene og bøndene sine verksemder for at dei produserer maten som eg

set på bordet og set til livs.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 7 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

FORMEL til sau og lam er laget for søyer som trenger høg melkeytelse, god helse og friske rasktvoksende lam

Sortiment til SauFORMEL Sau Nå med ekstra Metionin. Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau Ekstra Nå med ekstra Metionin. Vårt toppkraftfôr til sau fra februar til beiteslipp. Svært god proteindekning. Anbefales i besetninger med høge lammetal.

FORMEL Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Til søyer som skal ha tilnærma fri tilgang på kraftfôr. Kan brukast frå innsett til 6 veker før lamming.

Sortiment til lamFORMEL Lam Vår Det optimale kraftfôret til rasktvoksende lam fram til ca. 1. august.

FORMEL Lam Haust Tilpasset kraftfôr til lam på beite eller intensiv oppfôring innomhus.

Tilskuddsfôr Pluss Sau Pluss Sau Appetitt Pluss melkeerstatninger

E-vitamin til sau 7 veker før lamming. Pluss E-konsentrat

Pluss Sau Mineralstein Høyt mineralinnhold og god smakelighet gjør steinen svært konkurransedyktig både i pris og kvalitet.

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640

EN GOD START FOR SAU OG LAM

Foto: May-Linda Schjølberg

VÅRT FELLESKJØP 9

HØYTYTENDE HOLSTEIN PÅ fullfôr

- Kaffe?Hanne Elin Herrebrøden venter ikke på svar. Hun skjenker kruttsterke dråper i koppen, legger det lyse hodet bakover og slår latterdøra på vidt gap når hun oppdager at hun ikke har vært like nøye med blandingsforholdet i kaffetrakteren som hun er med ingrediensene i fullfôrvogna på låven.

Vi er på en av Meling-gårdene på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Siste del av gårdsoverdragelsen fant sted i fjor. Nå er Hanne Elin definitivt driftslederen, mens far, Einar Rosnes, er mer enn komfortabel med yrkestittelen dreng. Sammen må de være så nær dynamitt som det er mulig å komme i en driftsbygning med 43 melkekyr og påsett.

FAR OG DATTERI fjøskontoret blir det pratet ku på inn- og utpust.

- Far har lovt å være med lenge enda. Det meste av husdyrinteressen og kunnskapen er basert på det han har lært meg opp gjennom årene. Jeg verdsetter far sine råd, og ikke minst setter jeg pris på at han er åpen for nye impulser, smiler Hanne Elin.

Driftslederen har flere enn faren med på laget. Mannen, Stian, har full jobb utenom gården, men bidrar ved behov. Barna er Veslemøy på 12, Einar på 11 og Elida på 5 år.

Etter noen år med utprøving, ble holstein eneste storferasen på gården fra år 2000.

Melkeflyten er formidabel i besetningen til Hanne Elin Herrebrøden. Opp skriften består av fullfôr og tilpassa kraftfôr, Formel Fullfôr fra FKRA, miksa med intens husdyrinteresse, topp rådgiving, faste rutiner og målretta arbeid. TEKST: SJUR HÅLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hanne Elin, her med Etonie, selveste Miss Jæren 2014.

Fortsetter på neste side

10 VÅRT FELLESKJØP

MISS JÆREN- Der er Etonie, sier far, Einar, og peker gjennom vinduet fra fjøskontoret på ei stor og velproporsjonert holsteinku, som ble mønstret på Varhaug i august i fjor og kvitterte med den gjeve Miss Jæren-tittelen. Kua som er i ferd med å rigge seg til i melkeroboten leverer mer enn fargerike sløyfer og raus medieomtale. Førstekalvskua har levert imponerende 12.500 kilo energikorrigert melk (EKM).

- Hun kastet tidlig i laktasjonen og har riktignok hatt 382 produksjonsdager på seg, understreker Hanne og Einar.

Det handler om melk. Mye melk. I det ombygde og påbygde fjøset sørger store holsteinkyr og en melkerobot fra DeLaval for at det årlig blir levert rundt 420.000 liter melk til meieriet. Siste året var snittytelsen 11.073 kilo EKM. En av kyrne har vært oppe i en dagsproduksjon på 74 liter og har levert 8.900 kilo på 152 dager.

- Denne har litt NRF i blodet. Kryssingsef-fekten har nok slått inn for fullt her, forklarer Einar.

HØY YTELSE- Målet er å holde høy ytelse og samtidig unngå fett-trekk, sier Hanne Elin.

Det går bra, selv med et kraftfôrforbruk på absolutt akseptable 29 kilo per 100 kilo melk. Husdyrinteressen er sterk på gården. Far og datter kjenner opphavet i flere ledd bakover hos hver eneste ku. En av kuene er Civa. Hun topper Husdyrkontrollen sin eksklusive liste over landets mest høytytende kyr. I fjor var avdråtten hennes 16.000 kilo EKM på 365 dager. Det gir en snitt-ytelse på 43 kilo melk per dag. Kua tok kalv på første inseminering, men det gikk riktignok en tid ut i laktasjonen før hun kom i brunst, forteller Hanne Elin.

- Så lenge melkeytinga er så pass god, aksepterer vi at det går en tid før dyra blir drektige. I snitt ligger likevel besetninga på 12,4 måneder mellom kalvingene. Kvigene kalver rundt toårs-alder, oppdaterte tal viser 23,6 måneder.

- Det er viktig for totaløkonomien å få kvigene store og inseminerte så tidlig som råd, presiserer FKRA-rådgiver Ingrid Ropeid.

Kvigene blir prioritert når den kjønnsseparerte sæden skal fordeles.

- Dyr som vi ikke ønsker å rekruttere etter blir inseminert med Limousin. Disse kalvene blir solgt til liv ved tre måneders alder.

DYREMATERIALE OG FÔRINGTrass i høy melkeytelse er drifta basert på fri kutrafikk til og fra melkeroboten og sommerbeite fra mai til september. Melkekurven faller i beitesesongen, Hanne Elin og Einar prøver å kompensere med å fôre rikelig inne i tillegg.

- Beiting er viktig for dyrevelferden, ikke for produk-sjonen påpeker de to.

Godt dyremateriale er avgjørende for høy ytelse. Minst like viktig er fôringen. Ingrid Ropeid er Fagleder storfe og tilskuddsfôr hos Felleskjøpet Rogaland Agder og i nær dialog med melkeprodusentene på Austre Åmøy.

- Holstein tærer veldig fort på holdet om ikke fôringen er optimal. De blir rett og slett seende ut som kleshengere, sier hun og får bekreftende nikk fra Hanne Elin og Einar. Ingrid forteller at høytytende kyr er sårbare og utsatt for sykdommer. – Nok, og rett fôr er alfa og omega, erfarer hun.

Fullfôr har blitt løsningen hos Hanne Elin. I fjøset finns

ingen separate kraftfôrstasjoner. I melkeroboten får melkekyrne mellom fem og åtte kilo kraftfôr daglig. Resten, om lag fire kilo per ku og dag, blir blandet sammen med grovfôret i fullfôrvogna.

BRUKER BARE RUNDBALLERGrovfôret blir konservert i rundballer.

- Vi har kuttet ut betongsiloene. Nå får vi mulighet til å blande fôret fra de ulike slåttene og optimalisere blandingen med kraftfôr. På den måten får vi veldig god kontroll med næringsinnholdet i fôret, påpeker de.

Ingen blir utlært. Heller ikke på Austre Åmøy. Fettinn-holdet i melken var for lavt en periode. Konserverings-middelet GrasAAT viste seg å ha god effekt.

- GrasAAT øker også smaken positivt, påpeker Ingrid.Gode rutiner gir et godt grunnlag for høy

melkeyting. Hos Hanne Elin blir en omløpstid på fire til fem år på mesteparten av enga

prioritert. Flerårig raigras blir sådd på størstedelen av arealet, men de bruker også noe Spire Surfôr Pluss 20. God avling krever godt drenert jord. Vedlikeholdsgrøfting blir prioritert på

gården.I gjenleggsåret brukes bygg som

dekkvekst, noen ganger også med erter. Byggen blir høstet som helgrøde ved gulmodning og

inngår som en del av fôrporteføljen i fullfôret. - Helgrøde er et topp fôr, men rundballene må passes

godt på slik at en unngår skade på plasten i lagringstida. Her er vi veldig takknemlige om noen har effektive råd å komme med, sier Einar.

Slåttetidspunktet er viktig. Hos Hanne Elin blir graset slått tidlig. Fôrprøver er obligatorisk. Analyseresultatene blir gjennomgått og fôringen og kraftfôrmengder blir justert i samråd med Ingrid Ropeid.

FORNØYD MED FORMEL FULLFÔRMelkekyrne får sin egen melkemiks mens gjeldkyr og kviger får sin tilpassa fôrblanding bestående av en tredjedel halm og to tredjedeler silo - pluss litt kraftfôr.

En viktig fullfôringsdetalj er at kraftfôret blir oppbløtt i vann før det blandes sammen med grovfôret. Kyrne får dermed ingen mulighet til å velge ut godbitene i fôrmiksen.

Siste halve året har Hanne Elin kun brukt FORMEL Fullfôr i grunnrasjonen, mens FORMEL Energi Premium blir brukt i melkeroboten.

- FORMEL Fullfôr har vist seg å være svært godt egnet i grunnrasjon med fullfôring, erfarer Ingrid Ropeid. Kraftfôret er rikt på AAT, og har en proteinkvalitet som stimulerer melkeytelsen. En annen egenskap er at den gir gode vilkår for vommikrobene gjennom innholdet av lettløselig stivelse. Dette er et kraftfôr som flere melkepro-dusenter med fullfôring med fordel bør prøve. Ikke minst sparer det arbeid. Å blande sitt eget kraftfôr med byggrøpp, vitamin- og mineralkonsentrat og proteinblanding er både arbeidskrevende og relativt kostbart, poengterer hun.

Rådgiveren sin rolle er blant annet å motivere og inspirere kunden.

- Noen ganger er det motsatt, erfarer Ingrid Ropeid fra FKRA. - Ingen husdyrrådgiver drar hjem fra et besøk hos Hanne Elin Herrebrøden og faren, Einar Rosnes, uten å ha fått påfyll.

Målet er å holde

høy ytelse og samtidig

unngå fett-trekk.

Det meste av husdyr-interessen

og kunn -skapen er basert på

det far har lært meg.

Fortsettelse fra forrige side

VÅRT FELLESKJØP 11

ØVERST TIL VENSTRE: Fjøskontoret er åsted for intens fagprat over kaffekoppen.MIDTEN TIL VENSTRE: Ingrid Ropeid fra FKRA lar seg imponere av resultatene hos Hanne Elin og Einar.

ØVERST TIL HØYRE: Hanne Elin er bonden på gården, siste del av gårdsoverdragelsen fant sted i fjor. MIDTEN TIL HØYRE: Kraftfôret blir oppbløtt i vann før det blandes sammen med grovfôret.

NEDERST: Samarbeidet mellom far og datter er en viktig faktor for de gode resultatene i besetningen.


Bestilling på nett har blitt en suksess for FKRA. Mange synes det både er enkelt, samtidig som de får klingende mynt i kassen.

50 kroner pr ordre over 5000 høres ikke mye ut, men hver dag tikker det inn et stort antall ordre til FKRA. Her ligger potensiale reduserte kostnader for bonden. Høsten 2014 lanserte vi en ny og forbedret netthandelsløsning for mobil.

Har du en smarttelefon så kan du enkelt bestille kraftfôr og gjødsel med din telefon. Ny husk meg funksjon, gjør at du slipper å logge deg inn hver gang. Da blir det enda enklere.

VINN VINNWebrabatten reflekterer kostnadsbesparelsen FKRA får ved ordre over nett. Kunden får rabatt og vi sparer kostnader. Vi blir mer effektive. Bøndene blir mer effektive. Enkelt og genialt.

TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FAKTA

SLIK HANDLER DU• Registrer deg på vår nett-

side www.fkra.no fra pc eller smarttelefon

• Gå inn på varekategori og vare du ønsker å handle

• Legg i handlekurven• Gå til kassen og sjekk ut

FAKTA

NETTHANDEL GIR DEG FORDELER• Tilgjengelig 24 timer i døgnet• Hurtigbestilling• Gjenta forrige kjøp enkelt• Dine egne kjøpsrapporter• Bestillingshistorikk• Webrabatt (ordre over 5000

kroner)

DERFOR BØR DU BESTILLE KRAFTFÔR PÅ NETT


KU-JENTE GIR FULL GASS I NYTT FJØS

Nedtrapping mot en gjeldfri tilværelse og en roligere hverdag etter 18 år som bonde var ikke aktuelt. For Elin Hobberstad er det ordet utviklingsbonde som gjelder.TEKST: SJUR HÅLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

- Knallgildt, sier bonden på bredt jærmål og smiler med hele seg. Elin Hobberstad og hennes familie har definitivt fått en ny hverdag. Fra 31. oktober i fjor har det nye løsdriftsfjøset med melkerobot, måkerobot og andre arbeidsbesparende i-mek løsninger fra FKRA vært i drift.


VIDSYNT GARDINFJØSDet nye fjøset ligger godt synlig fra fylkesveg 44 på gården Hobberstad et par små kilometer nord for der fylkesvegen møter veien som går mot Varhaug og Bue. Smale vinduer i nordre brystveggen røper at her bor det folk som har sans for estetiske detaljer. Langsidene i fjøset har store åpninger der plastgardin, som slipper gjennom lys, men ikke vind, dominerer. Den lange bygningen ligger utsatt til. Her er det ingenting som tar av når vestavinden kommer i hylende stormkast direkte fra storhavet. Gardinene gjør jobben. Fjøset er så nytt at vindmåleren ikke er montert enda. Måleren skal sørge for at åpningen mellom vegg og gardin blir automatisk justert etter vinden. Når gardinene er oppe og Jæren viser sitt mildeste ansikt, vil både røkter og dyr få mulighet til å nyte vidsynet rett ut mot Nordsjøen. Om utsynet vestover fascinerer, blir en ikke mindre imponert om en vender blikket i motsatt retning der vindmøllene på Høg-Jæren dominerer majestetisk i horisonten.


NYTTIG AUTOMATIKK- Kom inn, sier Elin og guider oss mildt, men bestemt gjennom smitteslusa. Inne i fjøset er det stille, høyt under taket, luftig og led-lyst. Noen kyr daffer på veg til eller fra melkeroboten. Andre ligger drøvtyggende og synlig fornøyde på polstra ku-matter i liggebåsene. Måkeroboten, som har fått navnet Finn, glir lydløst over spaltene uten at kyrne lar seg affisere av den mobile tekniske innretningen. Den røde TKS-fôrvogna kommer glidende under en kraftig H-bjelke for å legge ut en stripe saftig silofôr på fôrgangen langs vestre langsiden av fjøset. Også under spaltegolvet sørger teknikken for at det hele fungerer etter planen. To ganger daglig starter pumpene i gjødselkanalene for å holde blautgjødsla homogen. Når kanalene er fulle, blir gjødsla pumpet over i gjødsellageret under den gamle driftsbygningen.

SMITTENDE ENGASJEMENTElin Hobberstad er aktiv i produsentmiljøet og henter inspirasjon der inspirasjon er å finne. Hun er blant anna aktiv medlem i Ku-jentene, en gjeng kvinnelige jærbønder som har hatt jevnlige møter i mange år. Kyr og kalver har Varhaug-jenta handtert siden hun var en neve stor. Hun tok over gården fra sine foreldre i 1997. Samboeren, Norodd Lode, driver et lastebilfirma sammen med sin bror. Samboerparet har alltid vært enige om at det er Elin som steller dyr og driver gård, mens Norodd prioriterer sin jobb og hjelper til ved behov. Denne arbeidsfordelingen har fungert tilnærmet knirkefritt på 18. året. I byggeperioden og senere i innkjøringsfasen har imidlertid hele familien vært både engasjert og heftig begeistret. De to sønnene, Rasmus (17) og Martin (15) har vært interesserte i det som skjer på gården i lang tid. Rasmus har fått traktor-lappen og liker særlig godt alt med motor og fire hjul, og som trenger å mekkes på, mens broren Martin er veldig interessert i dyr. - Guttene sin interesse har vært avgjørende for at det ble bygging. Investeringer av dette omfanget krever at vi inkluderer neste generasjon. Så blir det opp til oss som har ansvaret i dag å vise at investeringa er liv laga. Første bud i så måte er å være bevisste på å ikke syte og klage, men at vi heller fokuserer på alt det som er positivt og gildt, påpeker Elin.

OMSORG OG OBSERVASJONOg gildt er det. Om Elin er aldri så mye nøktern jærbu, kommer det stadige bekreftelser på at hun er storfornøyd. Overgangen fra båsfjøs til løsdrift har gått bra, selv om det har vært kyr som har hatt bein som ikke har tålt forand-ringen. Elin er dyrekjær. De aller fleste dyrene har, som måkeroboten, eget navn. Her er Vera, Stella, Marita og mange andre. Og bonden kjenner særtrekkene og egenskapene til hver enkelt ku. Det blir alltid tid til kos og klapp – og en prat. Besetningen har blitt større, men det betyr ikke at enkeltdyrene har blitt usynlige for Elin sitt omsorgs-blikk. Observasjon er minst like viktig nå som før. Kyrne som ble inseminert måneden etter innflyttinga, før aktivitetsmålerne var tatt i bruk, tok kalv, noe som imponerte den drektighetskontrollerende dyrlegen og som var en kjekk mestringsbekreftelse for Elin i en travel innkjøringsperiode.

VIKTIG VELFERDSAVDELINGMelkekvoten hos Elin er økt til ca. 400 000 liter. I driftsopp-legget inngår leie av jord og melkekvote fra en gård på Ueland, en dryg mil unna. Ved nyttårsskiftet ble dyrene fra denne gården flyttet sammen med Elin sin besetning. I tillegg har de kjøpt inn ti kyr og kviger for å komme godt i gang med melkeproduksjonen fra januar. I det uisolerte nyfjøset, bygd med betongelement og sandwichtak, er det god plass med hele 72 liggebåser. Kaldfjøs er best for dyra, mener Elin. – Vi kan kle på oss, det er mye godt ullundertøy å finne i FK-butikken, smiler hun. Fjøset på 60 x 17 meter er inndelt i flere avdelinger. Bak melkeroboten på arealet som grenser til fôrsentralen, ligger velferdsavdelingen med fri tilgang til melkeroboten. Her får nykalva kyr og kviger plass, sammen med andre dyr som trenger særlig oppfølging og tilsyn. I dette området er også kalvingsbingen plassert. I selve løsdriftsavdelinga går melkekyrne og gjeldkyrne. Kvigene blir sluppet inn en måneds tid før kalving for å bli godt kjent med både dyreflokken og melkeroboten. I andre enden av nyfjøset er det plass til drektige kviger.

2,8 DAGLIGE MELKINGER - Ku-avdelinga er bygget fleksibel og kan ved behov utvides ved å enkelt flytte på grinder. Videre har vi valgt

Guttene sin interesse har vært

avgjørende for at

det ble bygging.

Fra kontoret er det god oversikt over fjøset. Innkjøringen i roboten gikk bedre en forventet, forteller Elin.Den glade bonden forteller om en ny hverdag i fjoset.



fangfronter langs hele fôrrekken, på den måten kan vi fiksere dyr uten å flytte de over i egen binge først, forklarer Elin. Vann er viktig. I tillegg til store drikkekar har det nye fjøset blitt utstyrt med drikkekar langs fôrrekka. Gjennom de store vindua I fjøskontoret har Elin god oversikt over fjøset. Datamaskinen gir god informasjon over det hun trenger å vite – og mer til.- Akkurat nå viser ene rapporten at melkekyrne har blitt melket 2,8 ganger per døgn i snitt. Det er bra, konstaterer hun. Klare produksjonsmål kommer på plass så snart innkjøringsperioden er ferdig. I kraftfôrtankene er det for tida både Format Optima og Format Elite 90 å finne. Fôrplanen blir til i samarbeid med blant andre Ingrid Ropeid fra FKRA.

FRI KUTRAFIKK Elin legger opp til spredd kalving gjennom hele året. Hun har valgt en løsning med fri kutrafikk i kombinasjon med DeLaval-roboten av siste modell. - Her er det delte meninger, men jeg mener det er best at kyrne får bestemme selv. Det er viktig for dyrevelferden at dyr nedover rangstigen har muligheten til å komme seg unna. Med fri kutrafikk unngår vi blindganger, forklarer hun. Planen er at kyrne skal ut på grønt gras til våren. - Det kan bli en utfordring, men om det skulle bli nødvendig har vi montert en port ved melkeroboten slik at vi kan styre dyra ut på beitet etter melking. Vi må rett og slett se hvordan det går. Slik er det med mange ting i et nytt driftsopplegg.

Alt kan ikke bestemmes på forhånd, ting må få gå seg til, sier hun. Ungdyra og kalvene har plass i det gamle fjøset, et velholdt og romslig båsfjøs fra 1969. Oksekalvene blir solgt til liv. Elin vil prioritere plass, innsats og en god start for kossekalvene. Det gamle lågfjøset er koplet elegant sammen med nyfjøset via den romslige fôrsentralen der to seksmeters siloer dominerer. Her står utstyret som sørger for grovfôrtildelingen i begge fjøsa, en skinnegående TKS K2 Feed Robot sammen med et matebord, en FeedHopper, fra samme produsenten. Fôrvogna har også plass til kraftfôr til ungdyra i gammelfjøset.

FKRA FÅR TOPPSCORE Felleskjøpet Rogaland Agder har levert alt av i-mek. Både planlegging, samarbeid og gjennomføring har gått knirkefritt. Elin gir gjerne FKRA topp karakter til både mannskap og produkter. – Her er det snakk om den sannsynligvis største investeringen vi noensinne kommer til å gjøre på gården. Da er tillit og trygghet avgjørende. Å ha med seg gode folk underveis er alfa og omega. I den prosessen vi har vært gjennom, fra de første strekene ble tegnet på papiret og frem til innkjøringsfasen som vi kommer til å stå i et år fremover i tid, er det mye å forholde seg til. Det hjelper ikke hvor mange fjøs du har besøkt på forhånd, det vil alltid dukke opp uforutsette utfordringer. Da er det trygt å ha solide fagfolk i ryggen, erfarer hun.

Akkurat nå viser ene rapporten at melke -kyrne har blitt melket 2,8 ganger per døgn i snitt.

At Elin er dyrekjær er det ikke tvil om, her med hunden Mads.

Det gamle lågfjøset er koplet sam-men med nyfjøset via den romslige fôrsentralen.

Elin har alltid tid til en prat.

FAKTA

ELIN HOBBERSTAD (49)- Driver med melkeproduksjon og kyllingproduksjon

(full konsesjon) på gården Hobberstad på Varhaug- Samboer med Norodd Lode, som driver eget lastebilfirma sam-

men med broren- To sønner, Rasmus (17) og Martin (15)- Tok i bruk nytt løsdriftsfjøs 31. oktober i fjor- Disponibel melkekvote: ca. 400 000 liter- Disponibelt areal: 170 dekar dyrka + beite. Leieavtale på 100

dekar dyrka.

16 VÅRT FELLESKJØP16 VÅRT FELLESKJØP


Felleskjøpet Rogaland Agder har fått ny direktør for maskindivisjonen etter Peder Helge Kvammen, som slutter av etter mange års tjeneste. Vårt Felleskjøp var med da Hallvard Vikeså tok sitt nye kontor i øyesyn. At han har et skarpt blikk og kommer fra bilbransjen, avslører han rimelig fort. Det første Hallvard Vikeså får øye på er en ørliten pyntesak med Opel-logo på øverst på en hylle langs ene kontorveggen.

- Den kan jeg ikke ha på mitt kontor, sier Bavaria Norge-salgsdirektøren, for tiden programforpliktet til å kjøre BMW, med en smittende latter.

Han har et våkent blikk og et fast handtrykk. Tidsrett skjegg og er elegant kledd for både møterom og verkstedsbesøk. Vi skal bak et tillitsvekkende ytre. Det er ikke så vanskelig.

- Vikeså?- Av naturlige grunner. Jeg er odelsgutt fra

Vikeså i Bjerkreim. Oppvokst med kyr på båsen og skog i utmarka. Men maskinene har alltid fascinert meg mer enn dyrene, understreker Hallvard.

Også på morssiden er linken til landbruk i orden, mora kommer fra gård i Ogna i Hå.

- Sivilstand?- Gift med Elisabeth, en datter, Emmeli, på

to og et halvt år.

MOPEDTRIMMING OG DOWNHILLHjemmeadressen er ikke lenger Vikeså, men mer urbane Hinna i Stavanger. Hallvard forteller om et aktivt liv og en fritid som blant annet inkluderer mange skiturer i Sirdal og en lidenskap for terrengsykling.

- Vel, kanskje ikke så mye de siste årene, formen er i alle fall ikke som den en gang var, sier Hallvard.

41-åringen har gått en spennende vei fra han

trådde sine barnesko og trimmet mopeder hjemme i redskapshuset på Vikeså. Han liker action. Downhill-sykling fikk adrenalinet til å boble og guttungen til å bråvåkne, men et fall og noen brukne ribbein fikk han til å parkere ekstremsport-sykkelen for godt.

Yrkeskarrieren startet med skolegang, læretid hos Norwegian Contractors og fagbrev som sveiser og rørlegger.

NISSAN OG BAVARIA- Jeg var praktisk anlagt, men føler det har avtatt litt med årene dessverre, smiler han. Teknisk eller ikke, Hallvard Vikeså fortsatte med studier, først på teknisk fagskole og senere Ingeniørhøyskolen. I ABB Offshore Systems (nå Aibel) var han røringeniør og fabrikasjonsleder, før han etter en tid skiftet beite og ble salgssjef hos Nissan.

Dermed ble det bilbransjen i 13 år, de siste 8 årene som salgssjef og salgsdirektør i Bavaria Norge, for Hallvard, som nå er klar for viktige lederoppgaver hos Felleskjøpet Rogaland Agder.

- Jeg er klar for å lære mer, men samtidig kjenner jeg at mange av oppgavene som jeg

vil få som maskindirektør i FKRA er nært beslektet med det jeg har jobbet med i de siste årene. Det handler om drive en

profesjonell og effektiv salgsorganisasjon, om å ha kunden i fokus, og om det aller viktigste, mennesker.

Hallvard Vikeså gleder seg. Oppgavene som følger med yrkestittelen maskindi-rektør, trigger.

- Det blir litt tilbake til røttene. Jeg er født og oppvokst på gård, kulturen er langt fra

fremmed. Men det blir mye nytt å sette seg inn i, det tar jeg selvsagt på alvor, men det er jo det som er triggende også understreker han.

NYSKAPINGDen nye maskindirektøren blir leder for den største divisjonen i FKRA med 235 medarbeidere, 19 butikker, traktor- og maskinavdelingen, i-mek og alle verkstedene. I tillegg får Hallvard Vikeså fast plass i FKRA sin ledergruppe som møtes hver mandag på hovedkontoret i Hillevåg.

- Det blir nok mindre reising enn jeg er vant med, men jeg gleder meg til å komme rundt på de forskjellige avdelingene og hilse på mine nye kollegaer. De jeg har rukket å hilse på så langt, har imponert meg. Her er det mye kompetanse og folk med svært positive holdninger.

- Programerklæring?- Økt lønnsomhet for bonden ligger alt i

bakhodet, lover han. – Vi skal stå for noe og da ligger allerede FKRA sine verdier om å være pålitelige, effektive og nyskapende fast fundamentert. Disse har jeg virkelig sansen for. Jeg skal jobbe i en organisasjon med masse god erfaring og høy kompetanse.

Kanskje en av mine viktige oppgaver blir særlig den nyskapende delen – kom tilbake om noen måneder så kan vi snakkes, smiler Hallvard Vikeså.

TILBAKE TIL RØTTENE Han flytter inn i sitt nye kontor hos Felleskjøpet Rogaland Agder

på Klepp midt i travleste våronna for både bønder, villaeiere, hagefolk, entreprenører og FKRA-medarbeidere.

Den nye direktøren for maskindivisjonen, Hallvard Vikeså er klar.TEKST: SJUR HÅLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hallvard slår av en drøs med verkstedleder Harald Brådli. Harald kjenner godt til

familien Vikeså og bekrefter at det er gode folk.

”De jeg har rukket å hilse på så langt, har imponert meg. Her er det mye kompetanse og folk med svært positive holdninger.”

Hallvard Vikeså


Premium hundematen Fish4Dogs produseres av AM Nutrition AS og eksporteres til hele verden. AM Nutrition AS er heleid av FKRA og lokalisert i Stavanger.Selskapet Fish4Dogs er allerede rukket å bli 9 år og har et solid kvalitetsstempel i hundemiljøer verden over. At F4D ble etablert i England er nok ingen tilfeldighet. Britene og deres firbeinte venner, har i en årrekke sett fordelene med å gi fiskefôr til hund.

PÅ BESØK HOS F4DVi tok turen over dammen for å besøke Fish4Dogs sine kontorer i Birmingham. Ved selskapets hovedkontor blir vi møtt, på høflig britisk vis, av daglig leder Graham Smith. Graham er brennende engasjert når han viser oss rundt på området. I det vi kommer inn i

kontordelen blir vi hilst velkommen av en overlykkelig Golden retriever.Graham forteller at de ansatte oppfordres til å ha med hunden på kontoret. – Det gjør noe med miljøet, vi må ikke glemme hvem vi jobber for. For først som sist: Vi selger hundemat. Fantastisk hundemat, utbryter Graham.Den største kundegruppen til F4D er i Storbritannia, men til og med i Kina blir godsaker fra Stavanger levert direkte hjem på døren.

STORE PÅ NETTHANDEL OG «MONEY – BACK» GARANTIPå selskapets nettside bestiller hundeeiere kjæledyrmaten direkte hjem på døren. Stadig flere ser fordelen ved å kunne bestille fra sofakroken. — Vi har mange faste kjøpere, og

leverer varene fraktfritt, forteller Graham. Selskapet er i kraftig vekst og og får jevnlige bestillinger fra hele verden. – Vi bruker nettsiden og sosiale medier til å komme i kontakt med kundene våre. Fornøyde kunder og sunne hunder er helt avgjørende for at vi skal kunne fortsette den gode veksten vi har i dag, forteller Jason Megretton som er E- handels sjef hos Fish4Dogs. – Vi er så sikre på at hundene vil elske fôret at vi uten spørsmål refunderer hele beløpet om det ikke faller i smak. For som Jason sier så ønsker vi fornøyde kunder, men viktigst av alt mette og sunne hunder, bryter Graham inn.

ALLERGIVENNLIG PREMIUMFÔRMage og hudproblemer er en svært vanlig årsak til at hundeeiere oppsøker dyrlege, en

Spiser du fisk ofte, reduserer du risikoen for hjerte og karsykdommer, kreft og beinskjørhet. Fisk er bra for hud, hår og som om ikke det er nok, så er fet fisk bra for hjernen din. Du blir med andre ord både friskere, penere og smartere av fisk. Det mange av oss ikke vet, er at disse fordelene også gjelder for våre firbeinte venner.

FISH4DOGSHUNDER ❤ FISK

TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

En ny bil ved lageret i Birmingham lastes med godsaker fra Stavanger.

Vi legger som regel med en liten overraskelse i forsendelsen, forteller Graham Smith.

Jason Megretton har ansvaret for selve netthandelen.

VÅRT FELLESKJØP 19VÅRT FELLESKJØP 19

F4D sortimentet består av blandinger som dekker hundens behov uansett alder, rase, livsstadier og aktivitetsnivå. Alle blandingene er uten kornråvarer.

FISH4DOGS FINESTDette er det originale Fish4Dogs sortimentet – enkelt og ernæringsmessig riktig. Basert på bare marine råvarer.

Fish4Dogs har også smakelige marine godbiter til både hund og katt.

Produktene kan kjøpes i våre 19 FK butikker.

stor del av disse problemene er allergi. Dersom veterinæren mistenker matallergi, utredes dette ofte ved hjelp av en elimina-sjonsdiett. En slik diett krever mye innsats fra eiers side og kan være tidkrevende.

Resepten på F4D er svært enkel. Produktet inneholder bare seks råvarer, alle av ypperste kvalitet. Dette gjør hundematen særlig egnet til ømfintlige hunder. — At fisken i F4D er Norsk er et kvalitets-stempel. Norsk laks er internasjonalt anerkjent som den beste verden, det blir det god hundemat av, forklarer Graham Smith. Fish4Dogs handler i hovedsak om naturlig sunn hundemat. Produsert på råvarer av beste kvalitet. Kort sagt, Premium hundemat.


Med en god dreneringstilstand i jorda vil du ha de beste forutsetninger til stede for å få høste gode avlinger med høy kvalitet. Kulturplantene får optimale vilkår, og i tillegg reduseres faren for jordpakking og erosjon.

MER NEDBØR- Klimaendringene, med intens nedbør på kort tid, ikke minst i vekstsesongen, stiller større krav til et oppdatert dreneringssystem enn noen gang før. Mange har erfart at en heftig sommerflom har satt store områder under vann. Da gjelder det å ha et dreneringssystem som tar unna vannet før det blir skader på plantene og reduserte avlinger, sier Per Terje Tveiten, kategorisjef med blant annet ansvar for FKRA sitt drenerings-sortiment.

KOMPLETT UTVALGGrøfting kan utføres året rundt, men våren og forsommeren er ofte den mest gunstige årstiden. Da er gjerne området som skal grøftes tørt og laglig. Felleskjøpet Rogaland Agder har levert dreneringsrør og annet tilbehør til sine kunder gjennom mange år, og kan gjennom samarbeidet med den norske produsenten PipeLife i Surnadal tilby et komplett sortiment av kummer, rør og tilbehør som tilfredsstiller kravene til norsk standard. Fjoråret var et toppår for salg av dreneringsrør for FKRA. Nå er butikkene klar for en ny sesong med godt salg.

PLANLEGG LANGSIKTIGFor å få et godt resultat av investeringen en dryg

halvmeter under jorden er god planlegging et nøkkelord. - Rør og kummer skal ligge under jorden og sørge for

optimale forhold for deg, det du dyrker og maskinparken din i en årrekke. Planlegg, tenk langsiktig, og vær nøye med materialvalget når det gjelder både rør og dekkmaterialet, anbefaler Tveiten.

For å få unna store mengder med overflatevann, vil kummer med rett rist, dimensjon og plassering, være løsningen mange steder. Og under jorden skal det ligge et nettverk med rør som tar unna sigevann og holder jorden i en god dreneringstilstand i mange tiår.

Det er mye å passe på. Dekkmaterialet har vært en

gjenganger i diskusjonene mellom bønder og andre fagfolk. Nå er det stor enighet om at singel 2/8 passer best.

- Men ikke legg duk oppå singelen, da tetter du grøftene, sier Per Terje Tveiten.

I områder med jernutfelling vil det være avgjørende å komme til grøftene med spyleutstyr, noe som også må tas med i planleggingen.

- Utformingen av spylekummene må være dimensjonert slik at spylingen kan gjennomføres raskt og effektiv i praksis, understreker Tveiten.

KVEIL ELLER LENGDERUtvalget av rør er stort. Felleskjøpet Rogaland Agder tilbyr plast-grøfterør i både kveil og 6-meters lengder i mange dimensjoner. Hele 80 prosent av kundene velger rør i 6-meters lengder.

- Bruker du kveil, må du være veldig nøye med grøftebunnen for å unngå vannlås, sier Tveiten. Med 6-meters rørene er det lettere å unngå «krøll», i tillegg får du mer kapasitet med på kjøpet siden disse rørene er glatte inni.

SØK KOMPETANSE- Vitenskap?

- Det er kanskje å dra det vel langt, men du bør vite hva du gjør, hvorfor og hvordan, sier Per Terje Tveiten. Han anbefaler de som vil

tilegne seg mer kunnskap om drenering å skaffe seg heftet Drenering Teori og Praksis, som ble gitt ut av Bondevennen, Fylkesmannen og Norsk Landbruksrådgiving i 2013.

Det er ikke alle som driver gård i dag som har trådd sine barnesko i grøftebunn og nydyrkingsfelt. Da vil det være en god investering å søke planleggingshjelp og grøfteråd der slikt er å finne. Mange entreprenører har solid kompetanse og tusenvis av grøftemeter i erfaringsbagasjen, videre vil Norsk Landbruksrådgiving være en solid alliansepartner i planleggingsfasen.

- Og når du kommer til oss, skal du selvsagt få både gode råd og svar på spørsmål på kjøpet. Vi er bevisst på å bygge kompetanse hos våre butikkansatte, det skal komme deg som kunde til gode sier Per Terje Tveiten.

grøfting TID FOR

Vi har et bredt produkt-spekter av grøftemate-rialer forteller Per Terje Tveiten hos FKRA

Klimaend-ringene

stiller større krav til et

oppdatert drenerings-

system enn noen gang før.

Grøfting eller vedlikeholdsgrøfting er aktuelt året rundt. Felleskjøpet har det du trenger av utstyr til dreneringsarbeidet når vassjuk jord skal leges.

TEKST: SJUR HÅLANDFOTO: LEVERANDØRFOTO OG ANNE LISE NORHEIM


Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 7 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

Fordi ingen flokker er likeDet som er riktig fôringsstrategi for en flokk, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet Rogaland Agder et bredt sortiment både for slaktekylling og verpehøns.

Valget av den riktige fôringsstrategien for akkurat deg og dine produksjonsforhold, gir god dyrevelferd og god økonomi.

Ta kontakt med en av våre konsulenter for en vurdering på hvilken fôringsstrategi som kan være med å skape økt lønnsomhet hos deg, eller for andre spørsmål:

Siril Kristoffersen, tlf 979 60 250 Egil Hervik, tlf 915 47 591 Harald Støyl, tlf 975 60 020 Sven Grødeland, tlf 974 01 035

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

VELG RETT FÔRINGSSTRATEGI

Foto: May-Linda Schjølberg


FÔRFORBRUKI snitt er fôrforbruket pr. kilo slakt 2,12. Det beste innsettet er målt til 1,73. Det er også det beste resultatet i Norturas slaktekyllingkontroll for 2014.

FÔRPRISSamlet fôrpris målt pr. kilo slakt er selvfølgelig helt avgjørende for det økonomiske resultatet. Med et gjennomsnitt på 8,95 er FKRA produsentene 20 øre bedre enn gjennomsnittet i landet. Samlet for en konsesjon gir dette fort 30 -40 000 ekstra i dekningsbidrag. Når vi i tillegg ser at de aller beste ligger ned mot og under 8 kroner, så ser vi at det er store muligheter for mange.

FKRA kyllingen vokser i snitt 41-42 gram pr dag. De aller beste ser ut til å bevege seg høyt opp mot 50-tallet. Dette er vi selvfølgelig meget godt fornøyd med.

FKRA BONUS FORSTERKER DET ØKONOMISKE RESULTATET2014 har vært et godt år for FKRA og kyllingprodusentene. Dersom årsmøtet i mars bestemmer seg for utbetaling av resultatbonus, vil det økonomiske resultatet for fjørfe-produksjonene forsterke seg vesentlig.

FORTSATT TROØkningen i forbruk av kylling på norske middagsbord stopper litt opp for tiden. Det er ikke tvil om at norske bønder i samarbeid med fôrprodusenter og slakterier produserer verdens beste og sikreste kylling. Vi har tro på at den norske forbrukeren vil skjønne nyansene i det som er skrevet og sagt, og at kyllingen er tilbake for fullt om ikke lenge.

Tall fra Norturas slaktekyllingkontroll viser at FKRA ligger helt i tetsjiktet når det gjelder fôrforbruk og økonomi. 774 innsett gir tydelige signaler.

Topp resultater FOR FKRAS SLAKTEKYLLINGPRODUSENTER I 2014

TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


GJØR KLAR TIL

lemminga Lysingen avslørte at 1250 lam er på veg, det blir en travel påske for familien på Rennesøy.

I

Det er vårstemning i sauehuset til Guttorm Gudmestad på Rennesøy. Klippingen er snart unnagjort og de siste forberedelsene står for tur før det er klippet og klart for den hektiske lemminga.

TEKST: SJUR HÅLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

bingene står det til sammen 600 drektige sauer. Det er en ung besetning bestående av 150 lam,

450 gimrer og 50 voksne sauer. De fleste sauene er Norsk Kvit Sau, men besetningen er krydret med både pelssau og blæsete. Travle dager i den forestående lemminga med en topp på 32 sauer 2. april, uroer ikke 51-åringen Guttorm nevneverdig. Han har vært våken en vårnatt før. Og han har gode folk med seg. De tre barna er med ved behov, og kona, Bente, er engasjert i både fjøs og sauehus.

- Og så har du vel seng i fjøskontoret?- Seng er det ikke bruk for. Den som har

vakt har ikke tid til å legge seg nedpå, forklarer han. - Men kontoret har både

kjøleskap og kaffetrakter, legger han til. Guttorm Gudmestad, bonde på Rennesøy,

står i den romslige fôrsentralen sammen med fagkonsulent Ådne Undheim fra Felleskjøpet Rogaland Agder. Kombinasjonen Guttorm og Ådne betyr mye prat om sau. For en mindre kyndig, noterende flue på veggen, kan det være utfordrende å henge med og skille mellom klint og hvete, fleip og fakta. For her sitter skrønene løst. Latteren runger tidvis mellom de uisolerte, delvis åpne veggene. Det er høyt under taket. Innimellom blir det alvor. Her møtes sterke meninger om vitamintilskudd og kraftfôrkombinasjoner, kobolt og selen, sammen med mangeårige erfaringer rundt børbetennelse og en alltid pågående snylterkrigføring.

SOM EN HØYTIDAt sesongtopper er for festdager å regne, er en sjeldenhet i det alminnelige arbeidslivet. Bønder med sauer i bingene er ikke helt som folk flest.

- Sauebøndene har mange festdager gjennom året. Fostertellingen kan nesten sammenlignes med 17. mai, forteller Guttorm. Vinterens nasjonaldag i sauefjøset ble gjennomført 14. januar. Lysingen avslørte at 1250 lam er på veg. Etter denne ultratekno-logiske registreringsjobben ble sauene skilt i binger – alt etter hvor mange lam sauene var drektige med. I tillegg ble noen få sauer, som hadde dårlig hold, plassert i binger med åringene. Alt for å gjøre fôringen så optimal som mulig for de drektige dyrene.

VÅRT FELLESKJØP 25VÅRT FELLESKJØP 25

VELFUNGERENDE HUSVårt Felleskjøp var på besøk hos Guttorm da sauehuset var nytt for to år siden. Nå vil vi gjerne vite hvilke erfaringer han har gjort. Burde han for eksempel satset på drikkekar i stedet for drikkenipler, og hva med innred-ningen oppå plastristene; yttervegg, drive gang, bingerekke, fôrgang, binger, drivegang, binger og drivegang. De som har planlagt innredning av sauehus skjønner tegningen.

- Det fungerer utmerket. Jeg har fått et funksjonelt sauehus, særlig under den hektiske lemmingen betyr fleksibiliteten mye. Når det gjelder drikkeniplene er jeg overbevist om at de er med på å redusere smittepresset.

FULLFÔRI sauehuset er coli-problemet med gamle fôrrester eliminert også utenom drikkekilden. En fullfôrvogn sørger for en oppkutta fôrblanding. Dermed har ikke sauene mulighet til å dra fôret fra fôrbrettet og inn i

bingen. Fullfôet blir lagt på fôrbrettet med hjelp av en hendig minilaster.

- Fullfôr til sau?- Det er nok litt spesielt, men det er ikke

helt uvanlig lenger, påpeker Guttorm Gudmestad.

Han forteller at fullfôrvognen blir utnyttet som fôrblander til både fôringsokser og melkekyr i tillegg.

- Grovfôret blir konservert i rundballer, med fire slåtter og dermed fire ulike kvaliteter kan vi servere sauene en god blanding med nok fiber uten for mye variasjon i struktur og næringsinnhold, sier han og ser bort på fôringsrådgiveren som nikker fornøyd.

Fôring av lamtunge søyer er ikke en arbeidsoppgave som det blir tatt lettvint på hos familien Gudmestad på Rennesøy.

ENDRET FÔRINGSSTRATEGI- Ingen blir vel noen gang utlært. I fjor hadde vi noe lemmingsvansker, det har ført til en annen fôringsstrategi denne vinteren, sier

Guttorm, som mener at lammingsvansker i stor grad kan unngås med rett fôring.

- I denne besetningen er det mange unge sauer. Det er viktig å ikke øke fôringen mot slutten av drektighetsperioden slik en gjerne gjør hos eldre sauer, påpeker Ådne Undheim.

Åringene som skal lemma får 0,6 kilo Formel Sau Ekstra frem til lemming. Økt fôrbehov som følge av flere foster, bør ikke stettes med grovfôr, men heller med konsentrert kraftfôr. – Det er rett og slett ikke plass i vomma til særlig store mengder grovfôr på slutten av drektighetsperioden, minner Ådne om.

- Nå begynner jeg å gi Pluss E-konsentrat, sier Guttorm. 25 gram per dyr og dag til sauer med trillinger, samme tilleggsdosen får åringene som er drektige med tvillinger.

Lemminga starter omkring 20. mars med en topp i påsken og uka etter. Det betyr at Guttorm må belage seg på at han ikke får senke skuldrene noe særlig før 15. april. I denne perioden blir det blandet kraftfôr,



Formel Sau, sammen med FK Roesuper i fullfôrmiksen. Roesuper bidrar til å stabilisere vomma. Kraftfôrmengden i fullfôret er en minstemålblanding som gis til alle sauene. I tillegg får sauene tildelt kraftfôr individuelt i tida rundt lemminga og i dagene etter.

- Alt etter matlyst, hold, melkemengde og tallet på lam, forklarer Guttorm.

RÅMELK FÅR FØRSTEPRIORITETSelv i det romslige sauehuset på 55 x 18 meter byr plassbehovet under lemmingen på logistiske øvelser der bare fantasien setter grenser. En binge blir delt i tre eller fire. Lam skal merkes og registreres. Alle lamma må få i seg starthjelp i form av råmelk.

- Hovedfokus under lemminga er råmelk. Målet er at alle skal få i seg råmelk straks etter fødselen, så skal de greie seg selv, forklarer Guttorm.

Ingen går med tre lam hos Guttorm. – Det fungerer ikke her hos oss. Kopplamfôring er en del av saueholdet her, og slik vil det bli framover. Bonden mener at maks to lam gir bedre tilvekst. Lamma blir tidligere slakte-modne og oppnår høyere avregningspris med denne strategien, sier han.

Etter et par døgn blir sauer og lam sluppet inn i binger. Heller ikke her foregår noe tilfeldig.

- Vi skiller etter tallet på lam. Sauene med dårligst hold blir i noen tilfeller sluppet

sammen med åringene.Til sammen håper Guttorm å levere 7-800

lam til slakteriet utover høsten.- Han er nok litt tilbakeholden, 8-900 lam

er nok et rettere tall, mener Ådne.

UT ETTER TRE DAGER- Nå krysser vi fingrene og håper på en god

vår, sier sauebonden fra Rennesøy og myser ut gjennom vindskjermene mot den gråbrune bakken.

- Påske med hyttekos er ikke aktuelt hos oss. I stedet venter krevende dager, det ideelle er å ha sauen og de nyfødde lamma inne i tre dager før de blir sluppet ut på grønt beitegras.

Sauer og lam har sammen med en del storfe tilgang hele 1.200 mål med beiteareal som garden disponerer. I månedsskiftet juli/august blir de første lamma plukket ut og tatt inn på oppfôring og tidlig slakting.

- Dette gjelder særlig lam som har hatt redusert tilvekst, for eksempel der mødrene har hatt jurbetennelse. Lamma får silo sammen med Formel Lam Høst. Innefôringen gjør at jeg kan følge disse lamma godt opp, ha kontroll på vekt og hold og levere lam tidlig når etterspørselen er stor og prisene gode, sier Guttorm.

Alt går ikke alltid på skinner for den som driver med dyr. Det erfarer også Guttorm Gudmestad.

- Det er utfordringer med lam som dauder. En skikkelig strategi på snylterbehandling i samråd med veterinær er enormt viktig, erfarer han.

LIDENSKAPELIG SAUEBONDEDe to border-collie hundene Nell og Mia svinser ustanselig rundt føttene på husbond, klare til å følge den minste kommando. Gårdens folk er glade i dyr. Her er fjordhester og gjess, kyr og okser. Høner og hane. I tillegg til alle sauene.

- Lidenskap for sau?- Definitivt, svarer Guttorm. – Jeg har vært

saueinteressert helt fra tre års alderen. Foreldrene mine snakket om at jeg gikk rundt og leidde på væren alt da jeg var i 3 – 4 års alderen.

Guttorm har en smittende entusiasme for sau.

Snart klippet og klart for den hektiske lemminga, hunden Nell følger nøye med. Et stort antall ullsekker står prydelig oppstilt innenfor låvedøra.



Når man sammenligner salget av purkefôr totalt i de siste månedene av 2013 mot de siste månedene av 2014 ser vi at salget av FORMAT Drektig har økt fra 9 til 15 %, mens salget av FORMAT Laktasjon har økt fra 5 til 15 %. Salget av FORMAT Purke/Purke Soft/Purke Soft Gryn har dermed gått ned tilsvarende, og ligger nå på 70 % av det totale salget av purkefôr. FORMAT Fødsel har også hatt en økning fra 0,5 % til 1,5 % i samme periode.

IDEELL FORSYNING AV NÆRINGSSTOFFER I ULIKE FASER

FORMAT DREKTIG OG FORMAT LAKTASJONFor å tilføre purka de næringsstoffene hun trenger har FORMAT Drektig og FORMAT Laktasjon et optimalt forhold mellom protein/aminosyrer, energi og mineraler. Fôrtypene er tilpasset de ulike fasene i purkas syklus.

I drektigheten er for eksempel lysinbehovet til purka lavt,

men behovet øker betraktelig opp mot grising, og spesielt i dietiden når purka skal produsere mye melk, se grønn linje i figuren. Også behovet for kalsium øker i laktasjonspe-rioden, da dette er en viktig komponent i melken, se blå linje i figuren. På bakgrunn av dette inneholder FORMAT Drektig lave nivåer av protein og aminosyrer, mindre energi og tilpassede innhold av mineraler og vitaminer til drektighetsperioden. Dette gir et fôr med rimelig pris, og purka blir ikke overfôret på protein og energi hun egentlig ikke trenger. Sammensetningen i FORMAT Laktasjon er derimot tilpasset en periode med høy produksjonsytelse, og stimulerer til økt melkemengde, bedre fôropptak og dermed også et mindre holdtap gjennom dietiden.

FORMAT FØDSELPurkas behov for fiber i de ulike fasene er lavt i dietiden, noe høyere i drektigheten, og høyt i ukene før grising, se gul linje i figuren. FORMAT Fødsel har en optimal sammen-setning og inneholder mye fiber i tillegg til lysin for økt fostertilvekst og kalsium som stimulerer til igangsetting av melkeproduksjonen. Å fôre purka med fiberrikt fôr de tre siste ukene før grising har en gunstig effekt på råmelkspro-duksjonen, både i mengde og kvalitet på melken. I tillegg bidrar fiber til lettere fødselsforløp og det stimulerer til bedre fôropptak etter grising. FORMAT Fødsel passer også ypperlig sammen med FORMAT Purke/Purke Soft/Purke Soft Gryn. FORMAT Fødsel gis som en andel av den daglige rasjonen fra 3 uker før grising og frem til tre til fem dager etter grising.

FASEFÔRING AV PURKER - en økende trend

Høsten/vinteren 2013 lanserte Felleskjøpet et nytt sortiment for purker. Etter litt over et år på markedet ser vi at FORMAT Drektig og FORMAT laktasjon har et økende salg og at stadig flere tar i bruk fasefôring til purker. TEKST: BORGHILD NJÆRHEIM BARSTADFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Drektighet

LYSIN FIBER

CA

Overgang/Fødsel/Grising Dieperiode


Travle dagerEn spirende tid står for døren, i FKRA hilser vi våren velkommen nok en gang. Vi ser frem mot beiteslipp og gleder oss over at det grønne endelig vender tilbake. I FKRA råder en travel og optimistisk stemning. Gjennom vinteren har vi fylt opp våre lager og er nå rustet til å forsyne både bønder og byasser med det de måtte trenge til våren.

I FKRA

Det er en fargerik vår i FK butikkene. Nå er det tid for å dyrke frem sommerens fineste blomster.

Gunnar Bore på såvareavdelingen har nok å henge fingrene i.


Hektiske dager på verksted.

For første gang på 11 år ble det levert en ny JD skurtresker med skjærebord. Denne enorme T550 Hillmaster vekket entusiasme hos både ansatte og kunder.

Lageret på Sirevåg er sirlig fylt opp med alle former for gjødsel.

Snart lemming, mye som skal klargjøres.

Våren er en hektisk tid for sjåførene.

Mange vil ha nye presser om dagen, her leveres ny forsyning av JD presser til Klepp.


Vi møter de to en travel februardag og får en kort innføring i deres hverdag.

Først og fremst skal vi sørge for at kraftfôret holder kravene som er satt med hensyn til næringsinnhold. Kraftfôrblan-dingene skal gi best mulig produksjonsresultat ute hos bonden og pris skal selvfølgelig ivaretas. Ikke en helt enkelt oppgave. Det må derfor legges stor vekt på at bakgrunnsinfor-masjon og bakgrunnsvariabler er riktig. Her legges det ned mye arbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

RÅVARENE SKAL HA EN HENSIKTHvert produkt skal ha en hensikt, om det er for å få høna til å verpe egg, kua til å melke fet- og proteinrik melk eller grisen som skal ha riktig kjøttkvalitet osv. Vi må ta hensyn til sluttproduktet dyret skal produsere,

samtidig som vi må ta hensyn til dyrets livsfase og gjerne også rase/hybrid. Bak hvert produkt ligger det dermed en matrise som sier noe om hva produktet skal inneholde med hensyn til næringsinnhold. Med

næringsinnhold så mener man protein, fett, stivelse, mineraler, vitaminer, fôrenheter, aminosyrer pluss mye mer. I tillegg kan matriser si noe om hvilke råvarer en kan bruke. Råvarer kan ha forskjellige egenskaper utenom det vi setter som krav til nærings-

innhold, som f.eks. smak og bindingska-pasitet for å nevne noen få.

INTELLIGENT NÆRINGSINNHOLDFor å komplisere det hele er de vanlige

parameterne for næringsinnhold ikke nok for å skape et godt fôr. For eksempel er ikke protein bare protein. Vi må vite mer! Vi må vite aminosyreprofilen og vi må vite fordøyeligheten. Hvis vi tar et eksempel med kylling, ser man at fordøyeligheten av protein i soyamjøl er høyere enn fordøyeligheten av protein i bygg. Utnyttelsen av protein fra

soya er dermed bedre enn i bygg. Vi som optimerer må dermed se på mer en bare totalprotein i produktet, men også hvor mye av proteinet som er tilgjengelig for dyret. Man har også råvarer som har lik fordøylighet av protein, men ulik proteinmengde og ulik pris.

Bak en ferdig kraftfôrblanding ligger det mye arbeid, erfaring og fagkunnskap. Sentralt i dette arbeidet sitter vår optimerings-avdeling, bestående av fagsjef Keilih Nyback og fagkonsulent Arild Eriksen. Deres ekspertise er selve ryggraden i kraftfôrproduksjonen. TEKST : AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FRA RÅVARE TIL FERDIG OPPSKRIFT

Keilih Nyback og Arild Eriksen.

Vi må ta hensyn til sluttproduktet dyret skal produsere, samtidig som vi

må ta hensyn til dyrets livsfase og gjerne også rase/hybrid.

Først og fremst skal vi sørge for at kraftfôret holder kravene som er satt med hensyn til næringsinnhold. Kraftfôrblandingene skal gi best mulig produksjonsresultat ute hos bonden og pris skal selvfølgelig ivaretas.


Alle disse faktorene må tas hensyn til og store likningssett blir brukt for å beregne nærings-innhold.

Bak enhver råvare ligger det en koeffisient-tabell i tillegg til råvareanalyser. For å vurdere råvarene er det viktig at både koeffisienter og likninger er korrekte. Råvareanalyser for de mest sentrale næringsstoffene er forholdsvis enkle å få tak i ved analysering på labora-toriet. Koeffisienter og likninger er mer kompliserte da dette baserer seg på forskning og tar lang tid å utvikle. Sammen med Felleskjøpet Fôrutvikling jobber vi aktivt for alltid å ha de mest oppdaterte koeffisienter og likningssett for både råvarer og dyreslag.

NORSKE FORSKRIFTER SKAL FØLGESForuten å kvalitetssikre resepter med hensyn til råvareverdier på aktuelle ingredienser som blir brukt til enhver tid, har vi også ansvar for å sørge for at alle produkter følger norske forskrifter for omsetning av fôr.

FERDIG BLANDING KLAR TIL Å PRODUSERESNår bakgrunnsinformasjon til råvarene er på plass, er vi klare for å lage en resept (ferdig kraftfôrblanding). Råvareanalysene ligger da knyttet til råvarene, og koeffisienter og likninger er lagt inn i optimeringspro-grammet. Krav til produktet er satt, og vi kan optimere. Vi er nå i en ny fase av optime-ringen hvor pris og tilgjengelighet av råvarer spiller inn.

Tilgang på råvarer kan variere fra år til år og også gjennom året. Tilgang på norsk korn er med på å avgjøre hvor mye karbohydrater som må importeres. Hva man velger å importere av karbohydrater vil være avhengig av råvarepris, kvalitet og egenskaper. For å kunne utnytte variasjonene gjennom året og til enhver tid ha riktig råvareverdier blir alle resepter optimert hver måned hos FKRA. Dermed sikrer man at produktet som blir levert ut har riktig kvalitet til lavest pris.

Først og fremst skal vi sørge for at kraftfôret holder kravene som er satt med hensyn til næringsinnhold. Kraftfôrblandingene skal gi best mulig produksjonsresultat ute hos bonden og pris skal selvfølgelig ivaretas.


u behøver ikke bruke timevis i gårdsverkstedet og plundre med sveising av galvaniserte rør for å bygge din egen beitegrind. Felleskjøpet leverer

fire typer solide grinder som dekker de fleste behov, forteller Tor-Magne Undheim, kategorisjef hos Felleskjøpet Rogaland Agder.

BEITEGRINDDe prisgunstige beitegrindene av galvanisert stål er produsert i England og tåler en støyt, lover Tor-Magne

Undheim. Mange bygger sine egne grinder av impregnert trematerial, disse gjør selvsagt jobben og ser godt ut, den største ulempen er at disse grindene er utsatt for vind – og at de kan være tunge å håndtere. Felleskjøpet sine beitegrinder er 114 centimeter høye og leveres i fire ulike bredder med en fjærbelastet låsebolt og to justerbare øyekroker for oppheng på stolper eller kroker.

Felleskjøpet tilbyr også flyttbare grinder til storfe og hest. - Veldig praktisk om du trenger mobile og fleksible løsninger

til både fanging av dyr og bygging- eller skilling av binger, ute

Trenger du fleksible grinder i lemminga, eller har du behov for solide beitegrinder på beitet? De gode løsningene er ikke lenger unna enn nærmeste FK-butikk. Her er også hyllene fylt opp med nyttig rekvisita til lemminga og beitesesongen.TEKST: SJUR HÅLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vi har solide grinder som dekker de fleste behov, forteller Tor-Magne Undheim

MOBILE PORTER OG GRINDER LETTER HVERDAGEN

D


eller inne, forklarer Undheim. Grindene er lette å bære med seg for en person. Sammenkoplingen skjer ved hjelp av enkle håndgrep med bruk av tilhørende kjettinger. Grindene har buede føtter som bidrar til god kontaktflate mot underlaget.

GRINDER TIL SAUI grind-porteføljen til Felleskjøpet hører også lettgrinder av to typer. Standard lettgrinder til småfe leveres i fem lengder og er enkle å kople sammen. Disse brukes gjerne ute når en for eksempel skal fange inn en saueflokk, men de 90 centimeter høye lettgrindene kan også brukes til mange andre formål.

Trenger du grinder til å skille eller bygge binger inne i sauehuset, vil lettgrinder spesiallaga til dette formålet være en god investering. Her kan du velge mellom to bredder, 2 og 2,40 meter med to ører i hver ende for festing med koplings-bolt. Disse grindene er 97 centimeter høye. Det nederste røret er festet særlig lavt slik at ikke små lam glir under.

- Se etter hva du trenger og gjør gjerne innkjøpene dine i god tid, sier Tor-Magne Undheim. Han viser til den omfattende Landbrukskatalogen fra Felleskjøpet som nå er sendt ut til alle bønder.

FENGSLENDE FANGBOKSBlant aktuelle produkter i Landbrukskatalogen viser Tor-Magne Undheim til fangboksen for storfe.

– Løsdrift har kommet for å bli. Mange storfebønder har en lang beitesesong der det ikke alltid er like praktisk å jage en ku eller kvige innomhus for en veterinærbehandling, klauvskjæring eller inseminering. Med en fangboks blir fanging og fiksering av dyrene en enkel og praktisk jobb.

I landbrukskatalogen finner du også et rikt utvalg i grinder, porter og rekvisita til husdyrproduksjonen som FK butikken nær deg har fylt opp hyller og lager med.

- Vær forberedt, husk å få hjem det du trenger av for eksempel framfallseler, hansker, glidekrem og sårspray.

MOBILE PORTER OG GRINDER LETTER HVERDAGEN


Ola Stene har gjennom sine år i Felleskjøpet besøkt hundrevis av melkebruk rundt om i landet. Dette har gitt ham en solid kunnskap som han gledelig deler. Vi blir med Ola og et knippe bønder på kurs i fôringssignaler.For å oppnå gode produksjonsresultater er det avgjørende å ha et bevisst forhold til fôringsstrategien.– Rundt 50 % av variasjonen i mjølkeytelse mellom gårder skyldes fôring. Resten kan knyttes til andre faktorer som oppstallingsforhold, helsestatus, avl og daglige rutiner, forklarer Ola Stene. Ola jobber til daglig som fagleder og rådgiver, han har studert husdyrer-næring og har mange års erfaring fra faget.

KUSIGNALDIAMANTENKyrnes grunnleggende behov kan oppsummeres med seks nøkkelord: Fôr, vann, lys, luft, hvile og plass. – Som bonde er det viktig å sørge for at dyras behov blir best mulig ivaretatt for å sikre god helse og dyrevelferd. Belønningen er gode økonomisk resultat og en optimal produksjon, forklarer Ola.

HVORDAN ØKE FÔROPPTAKET? – Høgt fôropptak er nøkkelen, holder Ola fram. Generelt eter de mest produktive dyra flest måltider i døgnet. Mange små måltider jevnt fordelt gjennom døgnet vil holde vomma full slik at vomkapasiteten utnyttes best mulig.

– Det er et dårlig tegn dersom alle kyrne kommer til eteplassen ved hver utfôring. Det tyder på at det

ikke er appetittfôring, eller at kyrne ønsker å sortere fôret. Sortering tyder på at fôret

ikke har optimal kvalitet. Det er viktig at det til enhver tid er fôr på fôrbrettet

og at fôret skyves inntil rutine-messig. Små justeringer kan få store utslag i produksjonen,

forteller Ola Stene.

FOR EN KU ER DET OPTIMALE FORHOLD NÅR

• Det er enkel og god tilgang til smakelig fôr.

• Når kua får ete uforstyrret uten stress. • Når det er rikelig tilgang på friskt og rent

vann.• Det er faste og forutsigbare rutiner i fjøset. • Og sist men ikke minst når kua er frisk og uten smerter i bein og klauver.

FÔRINGS-SIGNAL – HVA

SIER KUA?EN PRAKTISK VEILEDNING

En god bonde sikrer dyrehelse og god produksjon ved å se hvordan enkeltdyr og flokken reagerer på

ulike driftsforhold. «Signalene» dyra sender ut kan være av stor praktisk og økonomisk betydning om

du lærer å tolke dem riktig.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FÔR VANN

LYS

LUFT

HVILE

PLAS

S

Rundt 50 % av varia-sjonen i mjølke-ytelse mellom gårder skyldes fôring.


FAKTA OM ETE-ADFERD Ei ku som har fri tilgang på grovfôr vil ete 8-12 måltider i døgnet. Mengden kua eter vil variere fra 0,5 – 1,5 kg tørrstoff per måltid. Hvor mye kua eter avgjøres av smakelighet på grovfôret. Innholdet av sukker, gjæringskvalitet og fiberinnhold er faktorene som betyr mest for hvor mye kua eter i hvert måltid. Måltidenes lengde er på ca. 30 – 45 minutter. Kyrne eter mer og lengre hvis fôret smaker godt, kua får stå i fred for andre kyr og hvis det generelle stressnivået er lågt. I et høgtytende fjøs bør 70 % av kyrne til enhver tid ete eller tygge drøv. Det er lurt å sjekke dette jevnlig om andelen er lågere bør en prøve å finne ut hvorfor.

STØRRELSE PÅ ETEPLASSEN – Forskriften tillater 3 dyr per eteplass, men i praksis viser det seg at fôropptaket øker med flere eteplasser opp til 75 cm eteplass per ku i besetningen, forklarer Ola. Dette er viktig å tenke på ved bygging eller ombygging. Kortere eteplass vil gi nedsatt ytelse og kortere livstids-produksjon per ku, forklarer Ola Stene mens han tar opp tommestokken.I fjøset til Kristine Hognestad der den praktiske delen av kurset holdes, er det godt med plass på fôrbrettet.God plass ved fôrbrettet vil først og fremst gi bedre forhold for lågtrangerte kyr og kyr med dårlige bein og klauver. Dette er hovedårsaken til at en ser høgere livstidsproduksjon i fjøs med god eteplass.


I fjøset til Kristine Hognestad er det godt med plass på fôrbrettet.

Konsistensen på gjødsla gir deg verdifull informasjon om fôrin-gen fungerer og blir utnyttet.

Ingrid Ropeid teller hvor stor prosent som tygger drøv, i et høgtytende fjøs bør 70 % av kyrne til enhver tid ete eller tygge drøv.


FÔR VANN

LYS

LUFT

HVILE

PLAS

S

Felleskjøpet har siden 2007 arrangert praktiske kurs i kusignaler. Etter hvert har kurstilbudet blitt utvidet med Ungdyrsignaler, Robotsignaler og Klauvsignaler. Nå tilbys også kurset Fôringssignaler som tar for seg kusignaler med spesielt fokus på forhold rundt fôr og fôring.

NOEN STIKKORD OM KURSET: • Hva skal jeg fôre med og hvor mye? • Hvordan sikre at alle dyra får i seg riktig fôrrasjon? • Hvordan kontrollere at kyrne eter det de skal? • Hvordan gjøre de nødvendige justeringer underveis?

TA KONTAKT DERSOM DU ØNSKER Å DELTA PÅ KURS ELLER OM DU ØNSKER ET KURS I DITT FJØS!

FELLESKJØPET TILBYR PRAKTISKE KURS I FÔRINGSSIGNALER

TELL HVOR MANGE GANGER KUA TYGGERDet kan være lurt å sjekke antall ganger kua tygger på hver drøv. Hvis hun tygger mindre enn 55 ganger før hun svelger, er det sannsynlig at pH i vomma er for låg. Dette henger sammen med spyttproduksjon. Ei normal ku vil produsere 200 liter spytt i døgnet. Spyttet virker som en buffer i vomma, og kyr som tygger lite vil ha en lågere spyttpro-duksjon. Da må en enten tilføre mer fiber, vurdere fôringsrutinene, redusere kraftfôrmengden eller bytte kraftfôrsort. – Kyr som er tidlig i laktasjonen bør tygge mellom 55 og 60 ganger på hver drøv, forklarer Ola. I fjoset til Hognestad talte vi mellom 58 og 63 tygg pr. drøv, noe som tyder på et godt grovfôr, balansert fôrrasjon og derfor en god PH i vomma. Senere i laktasjonen får kyrne mindre kraftfôr og antall tygg per drøv øker.

VOMFYLLING– Følg med på vomfyllinga. Dårlig vomfylling tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent i melka. Ola peker ut en ku med dårlig vomfylling. Kua viser «varseltrekant» på venstre side. Varseltrekanten forteller at fôropptaket de siste 6-12 timene har vært for dårlig. – Her er det viktig å finne ut hvorfor, og ikke minst sjekke om det er mange av kyrne som har dårlig vomfylling, forklarer Ola.Klauvhelse er essensielt. Klauver som ikke holdes rene og beskjæres

jevnlig, kan medføre sterke smerter og feil beinstilling. Halte kyr eter ikke så mye som de skal. Det er ofte disse som har tom vom fordi de ikke orker ete mer enn 3-4 ganger om dagen. Om gulvet og spaltene gjøres grovere kan vi ofte se et betydelig forbedret fôrinntak.

KUNSTEN Å LESE GJØDSLA Konsistensen på gjødsla gir deg verdifull informasjon om hvor godt rasjonen fungerer og blir utnyttet. Ola forteller at det er litt forskjellig oppfatning om hva som er riktig gjødselkonsistens. At ruka er minst to cm høg kan være et utgangspunkt. Hvis en tråkker i gjødsla og mønsteret etter støvelen flyter utover er det et tegn på dårlig fôrutnyttelse og låg fibernedbryting. Hvis en siler møkka så vil det bli igjen 30 – 50 % i silen. Hvis det er ned mot 30 % igjen tyder det på god fôrutnyttelse. Det bør også være få hele fôrpartikler igjen i møkka.

VIKTIG Å SE HELHETENAt dyrevelferd er avgjørende for en optimal produksjon er ingen hemmelighet. Kuas grunnleggende behov er enkle. Likevel kan det noen ganger være vanskelig å finne årsakene til hvorfor noen bønder lykkes bedre enn andre. – Det gjelder å se helheten. Ved å sette fokus på fôring, oppstalling og stell tilpasset kuas behov, kan produksjon og dyrevelferd optimeres, avslutter Ola Stene.


Ola peker ut en ku som har hatt for dårlig fôropptak de siste 6-12 timene. Her er det viktig å finne ut hvorfor.

Tidlig i laktasjonen bør kua tygge mellom 55 og 60 ganger på hver drøv.

La kua fortelle deg hvordan den har det.


I Norge, og kanskje spesielt i landbruket og blant hageentu-siaster, er løvetann bare sett på som et ugras. Men, med sin rike blomstring, sin massive bladmasse og kraftfulle rot har løvetann mange bruksområder.

Det mange ikke vet, er at denne hardføre planten historisk har blitt mye brukt som folkemedisin, både i Europa og blant Nord Amerikanske indianere. Dyrking av løvetann til medisinsk bruk har derfor foregått både i USA og Europa. Planten er også en stor næringskilde for innsekter, særlig for bier og humler. Mange har også sett nytten av å bruke frisk løvetann til salat, te og til og med i produksjon av vin.

Løvetann er altså ikke bare et ugras, men en plante som kan brukes som næring for folk og dyr, medisin og nå av alle ting altså til vinterdekk. En skikkelig allrounder altså.

Neste gang vi setter i gang med å renske bed og plener fritt for denne «forhatte» planten, så vil vi forhåpentligvis se på den med litt mildere øyne.

Planten byr nemlig på unike muligheter som vi kanskje ikke helt har forstått rekkevidden av. Ikke rart at Alf Prøysen skrev «Å den som var en løvetann».

Continental melder nå at de er kommet langt i utviklingen av vinterdekk fra gummi produsert på løvetann. De første dekkene har allerede denne vinteren blitt testet ut i Sverige.

Løvetann– bedre enn sitt rykte?NÅ SKAL LØVE-TANN OGSÅ BRUKES TIL BILDEKK TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG



angel på disse kan i verste tilfeller gi kjente alvorlige produksjonssyk-dommer som melkefeber og

graskrampe, eller gi mindre og mer diffuse utslag som tapt tilvekst, redusert ytelse, dårligere immunforsvar og generelt svekket helse.

EKSTRA MINERALER PÅ BEITE Ved å sørge for at mineral- og vitaminbehovet er dekket også på beite, vil man oppnå god trivsel, maksimal tilvekst og produksjon hos dyra. Av makromineraler er kalsium, fosfor og

magnesium viktige for å sikre god beinbygning og muskelfunksjon. Kobber, kobolt, sink og selen vil være med på å sikre god tilvekst i beitesesongen. Forsøk har vist inntil 30 % bedre tilvekst hos kviger som fikk mineral- og vitamintilskudd på beite sammen-lignet med kviger som ikke fikk tilskudd.

Dyr som får lite kraftfôr eller kun grovfôr, får lett underskudd på viktige mineraler. Vi har en rekke produkter for å sikre mineral-dekninga. Pluss Storfe og Pluss Sau er våre merkevarer på tilskudd til storfe og småfe.

Nyhet! l PLUSS MINERALSTEIN

15 KG FOR STORFE ELLER SAUVi har nå lansert en mineralstein i samme form som vil passe i beholdere til vanlig 10 kg slikkestein. I motsetning til vanlig saltslik-kestein inneholder denne mineraler og vitaminer tilsvarende de andre Pluss Sau og Pluss Storfe produktene. Med denne i sortimentet gjør vi det enda enklere å tildele mineraler og vitaminer i fri tilgang på beite eller inne.

Mineraler og vitaminer inngår i og styrer livsviktige funksjoner i kroppen som stoffskifte, reproduksjon og bevegelse. TEKST: INGRID ROPEID FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FRI TILGANG TIL MINERAL- OG VITAMINTILSKUDD GIR MULIGHETER FOR BEDRE DYREHOLD

M

Pluss Sau MineralsteinMineralfôr til sau

SammensetningNatriumklorid, Kalsium- og magnesiumkarbonat, Magnesiumfosfat, Dikalsiumfosfat, Melasse, Maismel, Alger/Lithothamnium, Magnesiumoksid, Tangmel

Analytiske bestanddelerNatrium 12 %Kalsium 9 %Fosfor 5 %Magnesium 8 %

Tilsetningsstoffer pr. kgVitaminer:E672 Vitamin A 400 000 IEE671 Vitamin D3 120 000 IE3a700 Vitamin E (all-rac-alpha-tocopherylacetat) 2 000 mg

Mikromineraler:E8 Selen (Natriumselenitt) 25 mg3b304 Kobolt (Coated, granulert kobolt(II)karbonat) 60 mg E6 Sink (Sinkoksid) 4 000 mgE5 Mangan (Manganoksid) 3 000 mgE2 Jod (Kalsiumjodat, vannfritt) 150 mg

BruksanvisningGis etter appetitt inntil følgende mengder:Sau på beite, inntil 30 g pr. dag. Sau på innefôring, inntil 20 g pr. dag (ved mindre enn 25% kraftfôr i rasjonen på tørrstoffbasis).

Holdbarhet og oppbevaringProduktet er holdbart i 12 mnd. fra produksjonsdato.Oppbevares tørt og frostfritt.

Nettovekt: 15 kg

Tilvirkers godkjenningsnummerα FR 35.288.115

AnsvarligFelleskjøpet Fôrutvikling AS, 7018 Trondheim

2PLU

SSAU

0 14

44

3700029135031

SPECIMEN 0.8SPECIMEN 0.8

Pluss Storfe MineralsteinMineralfôr til drøvtyggere

SammensetningNatriumklorid, Kalsium- og magnesiumkarbonat,Magnesiumfosfat, Dikalsiumfosfat, Melasse, Maismel,Alger/Lithothamnium, Magnesiumoksid, Tangmel

Analytiske bestanddelerNatrium 12 %Kalsium 9 %Fosfor 5 %Magnesium 8 %

Tilsetningsstoffer pr. kgVitaminer:E672 Vitamin A 400 000 IEE671 Vitamin D3 120 000 IE3a700 Vitamin E (all-rac-alpha-tocopherylacetat) 2 000 mg Biotin 100 mg

Mikromineraler:E4 Kobber, Kobber(II)sulfat, pentahydrat 1 200 mgE8 Selen, Natriumselenitt 25 mg3b304 Kobolt, Coated, granulert kobolt(II)karbonat 20 mg E6 Sink, Sinkoksid 4 000 mgE5 Mangan, Manganoksid 3 000 mgE2 Jod, Kalsiumjodat, vannfritt 150 mg

BruksanvisningGis etter appetitt inntil følgende mengder:Dyr som får mindre enn 25% av rasjonen(tørrstoff-basis) som FORMEL –kraftfôr:Inntil 1,5% av rasjonen (tørrstoff-basis).Anbefalt opptak er ca. 100 gram pr. dag pr. voksen storfe.Må ikke gis til sau eller spekalv.

Holdbarhet og oppbevaringProduktet er holdbart i 12 mnd. fra produksjonsdato.Oppbevares tørt og frostfritt.

Nettovekt: 15 kg

Tilvirkers godkjenningsnummerα FR 35.288.115

AnsvarligFelleskjøpet Fôrutvikling AS, 7018 Trondheim

2PLU

STO0

142

0

3700029135024

SPECIMEN 0.8SPECIMEN 0.8

Andre gode produkter til bruk i fri tilgang er:l PLUSS VM-BLOKK FOR BÅDE

STORFE OG SAUl PLUSS APPETITT FOR STORFE, SAU OG HEST

GITT I AUTOMAT SOM MICROFEEDER/BASISFEEDER

HVORDAN KAN DU SJEKKE OPPTAKET?Uansett hvilken tildelingsmetode en velger er det viktig at en overvåker opptaket om en skal gi tilskuddsfôr etter appetitt. Erfaringsvis kan dyra de første ukene ta opp mer tilskudd enn de trenger. Dette pleier å jevne seg ut etter hvert, men det bør ikke overstige det som er oppgitt som maksimum opptak på forpakning. Opptaket av mineraltilskudd kan

beregnes ved å dele vekt av tilskuddsfôr på antall dager og antall dyr på beitet. Dersom dyra eter mer eller mindre enn anbefalt på pakningen, bør en vurdere plasseringen av tilskuddet. Står dette nært vannkilden? Tilskudd inneholder ofte en del salt som gjør at dyra blir tørste. Er vann lett tilgjengelig fra stedet de spiser tilskudd, kan de spise for mye. Sett derfor tilskuddet lenger fra vannkilden om opptaket er for stort. Er opptaket for lite, gjør en omvendt og flytter tilskuddet nærmere vannkilden. Flere har også erfart at opptaket av tilskuddsfôr blir dårligere om en har saltslikkestein i nærheten. Opptaket reguleres ofte av saltbehovet og saltet er mer konsentrert i en saltslikkestein. Derfor kan dyra i noen tilfeller velge saltslikkesteinen framfor tilskuddsfôret.

FRI TILGANG TIL MINERAL- OG VITAMINTILSKUDD GIR MULIGHETER FOR BEDRE DYREHOLD

Sørg for å ha nok kraftfôr på lager når sesongen for lemming starter! En rekke saueprodusenter kan vise til meget gode resultater ved bruk av FORMEL Sau Ekstra både når det gjelder tilvekst og slakteresultat på lamma.

FORMEL Sau Ekstra er et smakelig, proteinrikt kraftfôr med høyt innhold av E-vitamin. Det er også vårt mest melkedrivende fôr til sau etter lamming.

Bestill på www.fkra.no, ordretelefon eller hent sekkevarer hos din lokale FK butikk eller forhandler.

FORMEL Sau Ekstra sikrer høy melkeytelse



n sammensetning av flere forsøk viser at en ved å øke tilveksten de første 6 månedene med 250 til 300 gram per dag oppnår mellom 1,3 og 2,3 liter

melk per ku i første laktasjon. Dette tilsvarer en økt avdrått på over 500 liter per førstekalvsku. Ganger en dette opp med en melkepris på 4,50 kr er en oppe i 2250 kr per ku.

VIKTIG MED GODE PRODUKTER TIL KALVDet er mange faktorer som spiller inn når det gjelder tilvekst på kalv. Det er en forutsetning at en unngår sykdommer som hoste og diarè, som naturligvis vil svekke appetitt og tilvekst. For at kalven tidlig skal få et godt immunforsvar som kan beskytte den mot det smittepresset den blir utsatt for, er tidlig opptak av råmelk med god kvalitet svært viktig.

PLUSS KALVEPASTA er et tilskudd til råmelk som tilfører ekstra immunstoff, energi og vitaminer. Det anbefales å bruke PLUSS KALVEPASTA ved lite råmelk, der råmelka er av dårlig/usikker kvalitet eller som en ekstra forsikring for at kalven får i seg de antistoffene den trenger. Tilbakemel-dinger fra kunder som har brukt Pluss Kalvepasta er mer livskraftige kalver.

PLUSS ALMA er en lett syrnet melkeerstatning basert på norsk mysepulver. Den er et godt basisprodukt med et moderat innhold av protein og dermed et rimelig alternativ der en ønsker god tilvekst på kalvene.

Før lansering ble Pluss Alma testet på Stamsædgården og hos en gruppe produsenter. Tilbakemeldingene fra testvertene var positive. Lett å blande ut, god lukt og smak, lite mageproblemer og godt kraftfôropptak var blant tilbakemeldingene vi fikk.

Diarè hos kalv er et av de største helseproblemene i kalveoppdrettet. For forebygging av diarè kan en bruke PLUSS SALTBALANSE DRØV i risikoperioder som flytting eller endringer på fôring. Har en først fått diarè på kalvene

er det viktig å unngå for stort væsketap. Kalven mister mye væske, og dette kan opprettholdes ved å gi vann og elektrolytter. PLUSS DIAKUR og Pluss Unikur er gode produkter som kan brukes til å gjenopprette væskeba-lansen ved diareutbrudd. En fordel med begge disse produktene er at de kan blandes direkte i melka, for mer forebyggende bruk eller ved behandling av mildere diarè. Det kan også være lurt og blande et av produktene i melka i perioder en av erfaring vet at det kan være risiko for diareutbrudd. Ved kraftige diarèutbrudd bør en ta bort melka og erstatte med produkter som Pluss Diakur og Pluss Unikur utblandet i lunket vann. Normalt vil da diarèen roe seg etter 24 timer. Dersom kalvene ikke forberedes etter to dagers behandling uten melk, bør dyrlege kontaktes.

FORMEL KALVKraftfôr beregnet på melkekyr er ikke anbefalt å gi til kalvene. Dette er i hovedsak på grunn av at vitamin og mineral-nivået i melkekukraftfôret ikke er tilpasset kalvens behov. Kalven er i utgangspunktet ikke en drøvtygger og trenger derfor tilførsel av for eksempel B-vitaminer som voksne drøvtyggere får tilført gjennom mikrobeproduk-sjonen i vomma. FORMEL Kalv er også optimert med tanke på flere egenskaper som er viktige for å dekke kalvens behov og samtidig gi et godt fôropptak som igjen gir grunnlag for en god tilvekst. Faktorer som smakelighet, proteinmengde og kvalitet, innhold og fordøyelighet av stivelse og fettinnhold blir tatt hensyn til.

Ved 10 til 12 uker vil drøvtyggerfunksjonene være godt i gang og en kan gradvis gå over til en kraftfôrblanding som er beregnet på voksne drøvtyggere. Vanligvis fungerer det veldig godt å gå over til det samme fôret som kyrne får. Dersom en har okseproduksjon eller mulighet for egen kraftfôrtank til ungdyr, kan en FORMEL Biff-variant anbefales. FORMEL Biff, FORMEL Biff Kompakt og FORMEL Biff Intensiv inneholder blant annet noe mer kalsium enn melkekublandinger og er mer tilpasset dyr i vekst.

Flere og flere rapporter viser at livstidsproduksjonen til melkekyr blir påvirket av kalveoppdrettet. Kalveoppdrettet er derfor viktig for å framskaffe ei holdbar ku med god ytelse.TEKST: INGRID ROPEIDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

GOD KALVEHELSE OG TILVEKST GIR EI

god melkeku E

Tidlig opptak av

råmelk med god

kvalitet er svært

viktig.


GOD KALVEHELSE OG TILVEKST GIR EI

god melkeku


GÅ-BAK KLIPPEREDenne typen klippere er det rimeligste alternativet dersom du trenger en ny gressklipper.

Du kan velge mellom bensin og elektrisk, og de fleste velger fortsatt en bensindrevet klipper med drift. Disse har mer krefter og større kapasitet i forhold til prisen.

Samtidig merker vi en økt interesse for oppladbare gå-bak klippere. Da slipper du ledning, bensin og motorstøy. Batteritekno-logien har de siste årene blitt meget bra, og du kan klippe opptil 500 m2 pr. ladning avhengig av modell. I tillegg kan man som regel benytte samme batteri på andre maskiner, eksempelvis gresstrimmeren. Lavere vekt på klipperen gjør også at den passer godt for mange som tidligere har slitt med tunge løft.

STADIG FLERE VELGER ROBOTKLIPPERRobotklipperen begynner å bli voksen, og stadig flere får øynene opp for disse praktiske gressklipperne. I 2014 var en av ti solgte gressklippere i Norge en robotklipper. I FK butikken var vi tidlig ute og har nå solgt robotklippere i nærmere 10 år. Hos butikken i Stavanger var hver tredje gressklipper en robotklipper i fjor. For sesongen 2015 regner vi med en enda høyere andel. I Sverige snakkes det om at så mye som 50 % av salget er roboter, og det er ikke usannsynlig at det om et par år er tilsvarende i Norge.

HVEM KAN VELGE ROBOTKLIPPER?I utgangspunktet passer det for alle som er villige til å ta investeringen. Du får en flott plen uten selv å møtte bruke tid på klipping. De beste robotklipperene takler hele 36 % stigning og kan dermed brukes selv om du har litt bakker og helninger. Har du derimot mange krinker og kroker, ulike platåer og bratte partier er det lurt å forhøre seg i butikken før man går til innkjøp av robotklipper.

Installasjon og betjening av klipperen er enkelt sier Rune, og dersom du bruker en smarttelefon i det daglige vil de fleste også kunne betjene en robotklipper. Hvis kunden allikevel synes dette er vanskelig er det lurt å ha familie, venner eller kanskje en god nabo som kan hjelpe med installasjon og betjening. FK butikken tilbyr også profesjonell installatør som kan ta på seg jobben om det er ønskelig.

HVA MED PLENTRAKTOREN?Selv om Rune opplever at mange går fra plentraktor til robotklipper er denne langt fra død. Store tomter med mange nivåer og vanskelige forhold bør kjøpe traktorklipper. I tillegg kan jo traktoren bruke forskjellige redskaper. Den kan dra tilhenger, brukes til snørydding, kanskje dra opp båten og mye mer. «Og så er det jo gøy å kjøre traktor» sier butikksjefen med et smil.

TEKST: EINAR BENT JENSENFOTO: LEVERANDØRFOTO

Aldri har mulighetene vært så mange som i dag når en skal gå til anskaffelse av ny gressklipper. Butikksjef Rune Rosland i FK butikken, Stavanger selger nesten 1000 gressklippere i året. Vi spør ham hva som er tendensene.

HVILKEN GRESSKLIPPER SKAL JEG VELGE?


I byen Mannheim i Tyskland produseres John Deere traktorer i hovedsak for det Europeiske markedet. Hvert 4. minutt ruller en skinnende ny grønn traktor ut av fabrikken. Et fåtall av disse traktorene tilhører en særlig eksklusiv gruppe. Disse skal nemlig hentes personlig av en «Golden Key Customer».

En gullnøkkel åpner alle dører, sier et nordisk ordtak. For Golden Key kunder stemmer dette godt. Denne eksklusive kundegruppen får tilgang til det aller helligste. En personlig omvisning i fabrikken samtidig som deres egen hjort er på produksjonsbåndet.Vi blir med Kjetil Windsland den dagen han skal overrekkes sin glitrende gullnøkkel.

IMPONERENDE SAMLEBÅNDOmvisningen startet med en guidet tur gjennom produk-sjonslokalene. John Deere hevder å ha et av verdens mest moderne samlebånd, og vi lar oss imponere. Til tross for at klokken bare er 10, viser en produksjonstavle oss at det

allerede er ferdigstilt 74 traktorer denne dagen.I fabrikken er det forbausende rolig. Produksjonsbåndet ruller hele tiden, mens de ulike stasjonene sørger for at traktoren sakte med sikkert tar form. Hver operasjon utføres nøyaktig og kontrollert.

SPENT TRAKTOREIERTuren går nå mot slutten og jeg kan merke at Kjetil Windsland begynner å bli utålmodig. Han vet at hans traktor er på samlebåndet, men ikke hvor. Han må imidlertid holdes på pinebenken helt frem til siste stasjon, som er Onlinetestene. I onlinetestene blir traktorens funksjoner og kjøreegenskaper testet i opp til 30 minutter under realistiske forhold.

MANGE JERN I ILDENKjetil er 22 år og kommer fra Birkeland utenfor Grimstad. Til tross for sin unge alder er dette den 4. vinteren han har kontrakt som brøytevakt. Kjetil har sitt eget foretak Windsland Bygg & Maskin. Han jobber til daglig som

På gulljakt i Mannheim

For meg er det viktig at jeg kan

stole på utstyret

og at komforten

er god.

Golden Key kundene er spesielle. Leder for John Deere forum Mannheim overrekker gullnøkkelen personlig.

Vil du være den første som får vri om nøkkelen i din nye John Deere? Med «Golden Key Customer» konseptet kan dette nå faktisk la seg gjøre. En spesiell opplevelse tilbys nå til kunder som bestiller de største traktorene i 6R serien. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


tømmermann og er altså brøytevakt på vinterstid. Dette året har han signert 2 nye kontrakter. En med Veidekke Industri og en med Birkenes kommune.

– Hvorfor jeg kjører brøytevakt, han tenker seg om, bare for gøy. Jeg liker å kjøre traktor, det er en variert og trivelig jobb. Er egentlig ikke noen annen grunn, forteller han med et smil.– De nye kontraktene er langsiktige, og har gitt meg trygghet til å investere. Jeg tilbringer ca. 800 timer i året i traktoren. For meg er det derfor viktig at jeg kan stole på utstyret og at komforten er god. Med den nye traktoren får jeg begge deler.

Portene fra Onlinetestrommet åpner seg sakte. Gliset til Kjetil har bestått testene med glans. Det er nå tid for overlevering. Leder for John Deere forum Mannheim har tatt seg tid for denne begivenheten. Gullnøkkelen skal nå overleveres, stemningen er nærmest høytidelig.

Med gullnøkkelen i hånd setter Kjetil Windsland seg stolt inn i sin splitter nye 6195R. Han vrir om tenningslåsen, og i det frontlyktene slås på og motoren setter i gang, får undertegnede frysninger. En traktor med finere motorlyd finnes ikke.

Omvisningen går mot slutten, vi svinger en tur innom JD butikken for å handle litt effekter. I det vi tar avskjed spør jeg Kjetil om han er fornøyd med turen.– Ja, å se sin egen traktor bli produsert, det var veldig spesielt. Han grunner litt.– Nå venter jeg bare på å få den hjem, og på at det skal komme mye snø selvfølgelig! ler Kjetil.

Å se sin egen traktor bli produsert, det var veldig spesielt.

En rykende fersk 6195R klar for levering.

De siste testene utføres i Online testrommet.

Vi blir med Kjetil Windsland den dagen han skal overrekkes sin glitrende gullnøkkel.

Inngang til fabrikken i Mannheim.


NÅR GJENLEGGET IKKE BLIR SOM PLANLAGTHvert år mottar vi henvendelser fra kunder som lurer på om det er noe galt med frøleveransen. Vi skal se på ulike forhold som kan forklare avvikende arts-sammensetning i ei ny eng. TEKST: JENS RANDBYFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FEIL LEVERANSE, ELLER KVALITETSAVVIK – TA VARE PÅ ETIKETTEN! All omsetning av såvarer i Norge er regulert av offentlige forskrifter, norsk-/og EØS-regelverk. Det stilles spesifikke krav til reinhet – og til spirevne. Som godkjent såvareforretning må FKRA dokumentere gode rutiner- og gode systemer for alle ledd i verdikjeden. Virksomheten er jevnlig gjenstand for interne- og eksterne revisjoner. Det kan likevel aldri utelukkes at det kan bli gjort feil - at eksempelvis frøblandinga ikke er i samsvar med deklarasjonen, eller at frøet ikke oppfyller krav til minimum spireevne.

Som kunde vil det være smart å ta vare på en liten prøve, ca. 200 g, av frøpartiet som er sådd og i tillegg ta vare på etiketten på sekken. Dersom du har mistanke om feil, kan vi få sendt prøven til analyse og samtidig sjekke kvalitetsavviket opp mot øvrige leveranser fra det samme partiet.

JORDARBEIDING – SÅ LITE SOM MULIG, MEN NOK! Hvis vi forutsetter at frøet oppfyller sertifiseringskravet er det opp til «såmannen» å sørge for resten. Men

plantene vil uansett ikke trives dersom «planterøttene» ikke gis gode arbeidsforhold. Kravene til god dyrkingsjord gjelder under alle forhold, og det er jord som har-/er:

l God luftvekslingl Optimal pHl Lite pakka l Godt drenert

«Det er mange veier til Rom», og det samme kan en si om «veien til et godt såbed». Det fins mange ulike varianter av jordarbeidings-systemer som sikrer planterøttene gode arbeidsforhold. Enkelte jordarter er spesielt utsatte for kjøreskader, eks. jordtyper med høgt moldinnhold og mye finstoff. Mange kjøringer kan da føre til motsatt effekt av det en ønsker å oppnå. Den generelle regelen til jordarbeiding bør være: «Så lite som mulig, men nok!»

«SÅMANNEN BLIR ALDRI VIS», HETER DET I ET GAMMELT ORDTAK I frøet ligger anlegget til en ny plante, og det er «såmannen» sin oppgave å «legge til rette for» at flest mulig av frøene blir til nye

planter. Her kan vi peke på tre viktige forutsetninger: Fuktighet til stede (spireråme), Oksygen (luftveksling) og Temperatur (minimunstemp./artsspesifikk). Opptak av vann i frøet vil være det første trinnet i spireprosessen. God kontakt mellom jord og frø vil normalt være nødvendig for å sikre vannopptaket.

For djup såing- og for grunn såing er de vanligste årsakene til dårlig etablering. For djup såing fører til at mengden av opplags-næring ikke er tilstrekkelig til å få spiren over bakkenivå, evt. at oppspiringa går seinere enn nødvendig.

For grunn såing kan lett føre til at frøet ikke får tatt opp vatn. Inntil vannopptak i frøet skjer, er spireprosessen satt på vent. Grunn såing kan gå bra dersom jordoverflata er konstant oppfukta.

I praksis vil det være umulig å så en frøblanding med både store og små frø slik at alle frø får optimal sådybde. I de fleste tilfeller vil det være riktig å ta hensyn til det frøet som skal såes grunnest.

Vi kan vise et eksempel på hva som skjer med ei frøblanding når frøet blir sådd for


NÅR GJENLEGGET IKKE BLIR SOM PLANLAGTdjupt. Eksempelvis SPIRE Pluss 10. Denne blandinga består av både storfrøa arter (Flerårig raigras) og en småfrøa art som timotei. Med en sådybde på 3 cm vil denne blandinga bli dominert av raigras. Sjøl om raigraset bare utgjør 10 % i blandinga, vil kombinasjonen av redusert etablering av timotei og ekstra busking av raigraset i blandinga se annerledes ut enn hva en skulle forvente ut i fra frøsammensetninga i blandinga.

Den generelle anbefalingen om sådybde til engvekster blir derfor å sikte seg inn på ca 1 cm. I tillegg vil tromling før og etter såing være med å sikre et godt resultat.

NÅR SÅFRØET DRUKNERMye – og intens nedbør etter såing og tromling kan i enkelte tilfelle gå ut over frøspiringa. Etter relativt kort tid vil frø som ligger under vann miste spireevnen på grunn av mangel på oksygen. Skorpedannelse etter mye nedbør og rask opptørking, kan føre til at de unge frøspirene ikke har kraft nok til å trenge igjennom jordoverflaten.

Ei eng som etter kort tid domineres av eksempelvis kveke, høymole og andre besværlige ugras, er tegn på at vi ikke har gitt kulturplantene gode nok konkurransevilkår. Det er vel kjent at uønska planter klarer seg når vekstvilkårene ikke er som de bør være.

FrøstørrelseTusen-kornvekt (TKV),gram

Engart Sådybde

Småfrøa arter 0,5-10Engrapp, Timotei, Hvitkløver, Rødsvingel og Hundegras

Ikke djupere enn 1 cm

Middels storfrøa arter 1,0 – 2,0 Rødkløver, Engsvingel, Diploid alm.raigras og Diploid italiensk raigras


Storfrøa arter ≥ 2,1Tetraploid raigras, Hybridraigras og Raisvingel


Anbefalt sådybde for gras og kløver:

Skjematisk framstilling av spireprosessen for vekster i grasfamilien:

LØS JORD

VARME

FRØ MED KIME

VANN

FRØROT

BUSKINGSKNUTE

KRONRØTTER

SKUDD MED FRØBLAD

LUFT

FUKTIG JORD


il du ha råd om kalking, er Felleskjøpet Rogaland Agder sine rådgivere bare en telefon unna. Det

samme gjelder om du ringer til Trond Skretting på Varhaug. Etter ti år med kalkvogna på slep, kjenner han viktigheten av å holde jorda i en god kalkholdig stand bedre enn de fleste. Kunden velger selvsagt både type kalk og dosering, men ofte vil han eller hun først ha gode råd fra entreprenøren.

Trond kan sitt fag. - Ønsker du å vedlikeholde dagens pH-verdi på eng, bør du spre 500 kilo kalk hvert femte år. Om du har eng med langt intervall mellom hver gang du pløyer og fornyer, vil det være rettere å tilføre 300 kilo og med en frekvens på hvert tredje år, forklarer han.

Mange har gjerne en oppfatning om at mens grønnsaksdyrkerne er nøye med kalkinnholdet i jorda, er det ikke så nøye med rett pH-verdi når det gjelder gras. Trond Skretting, som selv dyrker både gulerøtter og gras, er av en annen oppfatning.

AVLINGSLØFT MED KALKING– Jeg tror mange enda har mye å hente av både mengde og kvalitet med å heve pH-nivået i jorda. Vi så det særlig i en periode da samdriftsetableringene var på det mest intense for noen år siden. Jord skiftet brukere, og de færreste hadde tid og tanke for kalk. Jordene kunne se grønne og fine ut på våren, men da slåtten nærmet seg, bar enga preg av

misvekst. – I mange tilfeller skyldtes det kalkmangel. Opptak av næringsstoffer blir redusert med lav pH. Resultatet er dårlig utnyttelse av tilførte næringsstoffer. Da blir gjerne mindre avling og dårligere kvalitet på fôret resultatet, erfarer Trond, som også peker på kalkingen sin positive effekt på jordstrukturen. Entreprenøren merker nå en økt oppmerksomhet rundt kalking, og mener bestemt at stadig flere bønder kalker mer systematisk nå enn for få år siden.

JOHN DEERE OG BREDALDa Vårt Felleskjøp besøkte Trond, var det februar og vinter. Ishavstrekk fra nord, 7 kuldegrader, knall blå Jær-himmel og gode forhold for kalking. Enga på gården Komlavoll på Varhaug fikk sin tilmålte og bestilte dose, 500 kilo med Agri Dol per dekar.

- Denne enga skal pløyes til våren, da er det problemfritt. Å kalke på frossen eng kan i enkelte tilfeller skade enga i kjøresporet, noe vi prøver å være oppmerksomme på, sier Trond idet han stiger ned fra den imponerende traktoren, planter skoene på den frosne bakken og drar glidelåsen på jakka godt opp i halsen. John Deere ‘en er en seks-sylindrer 6930 som yter 180 hestekrefter, noe som kan trenges når Bredal-vognen med ti tonn kalk, nok til å vedlikeholde 20 mål, skal trekkes over haug og hammer. Med tunge lass merkes det at selv Jæren har motbakker.

VÅR ER SESONGTOPPTrond Skretting sprer kalk for sine kunder gjennom hele året, men sesongtoppen er fremdeles på våren. Kalken kommer fra selskapet Franzefoss Miljøkalk AS.

- Åtti prosent av kalkingen foregår i forbindelse med vårpløyinga, forteller han. For oss er det en fordel å spre kalk utenom sesongtoppene, uansett er det veldig greit å få inn bestilling i god tid, understreker Trond. Er det snakk om store volum, kommer gjerne lastebilene fra Franzefoss Miljøkalk AS med kalken direkte på gården, men oftest blir maskinstasjonen til Trond stedet for både mellomlager og opplasting.

I år er det kalkslagene Agri Grov, Agri Dol (med magnesium) og Agri Skjellsand som gjelder. På grunn av leveringsproblem fra England er ikke lenger Agri Halvbrent tilgjengelig. Flere kunder har gjerne ville hatt dette produktet.

Tradisjonen med skjellsand er lang og sterk på Jæren. – Det går mindre skjellsand nå, mye av det henger sammen med at kravene til kvalitet er høyere, men vi leverer selvsagt til de som vil ha, enten det er til vedlikehold eller nybrott, sier Trond som opererer med sin kalkvogn i området mellom søre delen av Nærbø og sørover til kommunegrensen mot Egersund.

Maskinentreprenør medPH-LØFT I LASTA

Er du opptatt av god jordstruktur og optimal avling kan en vurdering av kalkingbehovet være et godt utgangspunkt. Trond Skretting er en av entreprenørene som sørger

for at pH-nivået på åkrer og enger i FKRA sitt distrikt blir vedlikeholdt eller hevet. TEKST: SJUR HÅLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

V

Trond Skretting sprer kalk for sine kunder gjennom hele året.


Trond Skretting startet virksomheten med slåmaskin, finsnitter og en lånt traktor. Allerede før han fylte 18 år, i 2002, bestilte han sin første finsnitter hos den lokale FKRA-selgeren. Rett etter 18-års dagen var han på kontoret hos selgeren og underskrev kontrakten. Kort tid etter ekspanderte virksomheten ved at Trond overtok han maskinparken til en entreprenør som solgte seg ut.

Nå har 31-åringen ansvaret for to heltids-ansatte pluss tre innleide maskinkjørere i sommerhalvåret. Ved behov har Trond ytterligere fire personer som står klar til å

hoppe på en av de fem John Deere-traktorene. Det betyr ikke at Trond helst sitter på kontoret og administrerer.

- Jeg liker meg fremdeles godt i traktorene, men nå holder jeg meg gjerne unna de mest krevende redskapene slik at jeg kan serve kundene via telefonen samtidig, sier han.

Trond sin base er på Varhaug der han rår over 30 dekar med jord og en betydelig bygningsmasse. På jorden blir det dyrket gulrøtter i tillegg til gras til sauene som hører til gården. I tunet ved Dysjalandsvegen på Varhaug er også blant annet verksted og garasjer for den store maskinparken, basert

på fem grønne og gule traktorer av merket John Deere. Tradisjonene for denne typen virksomhet skriver seg tilbake til bestefar Torgny Skretting sin tid som maskinentre-prenør på 60- og 70-tallet. Den gamle Massey Ferguson 135 er fra denne epoken, og er et klenodium som blir tatt vare på og verdsatt.

Trond er gift med Renate fra Brusand. Sammen har de rukket å få fire barn. To jenter på 5 og 7 år, en gutt på 1,5 år og minstemann på 3 måneder. Renate er for tiden i fødsels-permisjon, men er ellers en viktig del av virksomheten og tar unna det meste av kontorarbeidet.

HVORFOR KALKE?Kalk vedlikeholder eller øker pH-verdien i jorda og gir:• Større avling• Bedre kvalitet og smakelighet• Høyere fôropptak• Med optimal pH-verdi blir andre nærings-stoffer fullt utnyttet• Bedre jordstruktur • Økt lønnsomhet

HVA BETYR KALKVERDI? Kalkverdi blir oppgitt som pH-virkningen av CaO, eller MgO pr 100 kg vare, etter 1 år og 5 år. For eksempel kan verdien av grovkalk være 43/53. Det betyr at ikke all kalk er løst opp det første året, og at det er 10 enheter igjen etter ett år. For brent kalk er derimot kan kalkverdien være 95/95, og det innebærer at all kalken har full effekt det første året.

KALKMENGDER SOM MÅ TILFØRES Hvor stor mengde kalk som skal til for å heve pH med 0,1 enhet er avhengig av jordart og moldinnhold.

ET REGNEEKSEMPEL/OPPGAVE: Vi har ei jord som krever 50 kg Cao for å heve pH med 0,1 enhet. Vi bruker Agri Dol med kalkverdi 34/51. Vi skal så fort som mulig heve ph med 0,4 enheter. Oppgave: Hvor mye kalk må tilføres pr dekar?

SVAR: Ut fra forutsetningene er det behov for 200 kg CaO pr dekar (50 kgx4=200 kg). En teoretisk beregning viser at det må tilføres 588 kg pr dekar. (200kg/0,34= 588 kg). I praksis vil da planlegge å kjøre ut 600 kg pr dekar.

T. SKRETTING MASKINSTASJON

7 kuldegrader, knall blå Jær-himmel og gode forhold for kalking



- Årsaken til at vi lanserer Presseklinikk er basert på kjempesuksessen med Maskinklinikk for traktor. Kundene som har deltatt har gitt oss toppscore på dette gjennom flere år ved våre maskinklinikker, sier Jostein Susort, ettermarkedssjef hos FKRA.

De gode erfaringene med Maskinklinikk førte til at Susort fikk ideen med å teste dette konseptet også på presser.

- Vi bestemte oss for å gjøre et forsøk, og sendte invitasjoner ut til kunder som hadde kjøpt presser i løpet av de siste to årene. Responsen var over all forventning, sier Jostein Susort.

Tilbakemeldingene fra kundene resulterte i at Felles-kjøpet Rogaland Agder i uke 7 gjennomførte Presseklinikker på Varhaug og ved avdelingen i Haugesund. I tillegg gjennomførte FKRA Maskinklinikk på traktor både i Agder og i Rogaland, til sammen 5 klinikker.

- Grunnen til at våre klinikker har blitt så populære er at vi gir våre kunder en oppfriskning om funksjoner, og viktige sjekkpunkter slik at kunden kan utnytte sin maskin på en god måte, forklarer Susort.

Det følger med andre ord mer med enn faste håndtrykk, en omfattende instruksjonsbok og et obligatorisk Takk for handelen når FKRA og kunden underskriver kontrakten.

PRESSEKLINIKK PÅ VARHAUGDet lyser i verkstedhallen hos Felleskjøpet på Varhaug en mørk vinterkveld. Våronna er fremdeles noen uker unna. To store John Deere-grønne kombipresser er plassert i hver sin ende av verkstedhallen. En intenst konsentrert gruppe med kunder flokker seg rundt FKRA sin instruktør alt etter hvilken presse som er aktuell. På et langbord mellom pressene, mellom skinnegående heiserigger og hjulgående verktøyskap står langbordet rigga med brus og kaffe. Det er pizza i vente for kunder som har satt av kvelden til et dypdykk under deksel, over hydraulikksentraler og bak kileremmer og kraftig dimensjonerte kjedetrekk.

Pressene til John Deere er heftig redskap med stor kapasitet. At vedlikehold og rett stell er viktig forteller nyprisen på pressene, drygt 500.000 kroner, alt om. I tillegg blir kundene oppdatert på rundballenett og -plast, oljer og smørefett.

- Vi konsentrerer oss om vedlikehold, om hvordan kombipressene er bygd opp og hvordan de fungerer. I tillegg blir kjøreteknikk vektlagt. De som kjøper presse hos oss er travle folk som gjerne vil få maksimal effekt utav maskinene, erfarer Magne Feed, serviceleder og pressespe-sialist hos FKRA på Varhaug.

Vi gir våre kunder

en oppfriskning om funk-

sjoner, og viktige

sjekkpunkter.

Nå får kunder som kjøper ny John Deere fastkammerpresse av typen 644, 744, F440R og C440R tilbud om å delta på Presseklinikk etter en sesongs kjøring. Det blir satt pris på av travle kunder som vil presse maksimalt ut av redskapen.

TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND

SPISSER KOMPETANSEN MED

PresseklinikkMekaniker Tore Tveit tar med kundene på et dypdykk bak dekslene på John Deere 744 Premium.

Målet er mest mulig driftstid og minst mulig stans. Felleskjøpet sin førstelinje består av telefonsupport. Det aller meste kan løses alt her.

- I fjor klarte vi å hjelpe alle så nær som en gjennom telefonen, forteller selger Kyrre Skrettingland fornøyd.

Odd Ivar Mattingsdal fra Brusand i Hå er en av kundene som følger ekstra nøye med når servicefolkene fra Felleskjøpet går gjennom de viktige sjekkpunktene på John Deere C440R. I fjor kjørte han John Deere 744 Premium, men har valgt å oppgradere. Nå vil han gjøre alt for å bli lommekjent med den nye kombipressa.

- Knallbra. Jeg har gått på John Deere-klinikk tidligere. Da var det traktoren som gjaldt. Å møtes på denne måten for å øke kompetansen på bruk og stell av kombipressa er helt topp. Jeg har blitt oppdatert på viktige servicepunkter og vedlikehold av fagfolkene fra Felleskjøpet som kjenner kombipressene ut og inn. I tillegg får jeg nyttige råd og innspill fra andre bønder og entreprenører som har røynt redskapen ute i praktisk bruk, sier Odd Ivar, som årlig presser og pakker mellom 2-3000 rundballer.

Verkstedleder Magne Feed i diskusjon med erfarne presse-kunder.

Bruk av rette oljer og smørefett er viktig for driftssikkerheten.

John Deere sin fastkammer kombi-presse C440R. En proffpresse med høy kapasitet og driftssikkerhet.

Oljepumpe for kjedesmøringen i John Deere C440R. Her brukes John Deere sin biologiske kjedeolje.

Landbruksdirektoratet stopper uten lands bearbeiding av melke-erstatninger.

Siden 2007 har det vært nedsatt toll på importerte melkeerstatninger, den normale tollsatsen er 156 %. Tollsatsen skal gi beskyttelse for norsk produksjon. Fra høsten 2014 er satsen satt opp til 75 % av importverdi på importerte melkeerstatninger. Lav kronekurs og 75 % toll har dermed medført en betydelig prisøkning det siste året.

Det har vært naturlig for alle aktører i landbruket å søke om utenlandsk bearbeiding (UB), det vil si eksport av norsk melkepulver som bearbeides til ferdig melkeerstatning i utlandet. Denne ferdige blandingen har så blitt importert tilbake til Norge med en betydelig lavere toll.

Den viktigste bestanddelen i melkeerstatninger har vært mysepulver. Tine har de siste årene redusert sin produksjon av mysepulver på bekostning av mysepulverkonsentrat som er en svært ettertraktet innsatsfaktor i næringsmiddel-industrien.

Tine melder nå, i følge Landbruksdirektoratet, om knapphet på mysepulver som råvare til produksjon av melkeerstatninger. Dermed er muligheten for utenlands bearbeiding(UB) stoppet av landbruksdirektoratet inntil videre.

SITAT FRA LANDBRUKSDIREKTORATET SINE HJEMMESIDER:«Med dagens råvaresituasjon er det etter Landbruksdirekto-ratets syn uforenlig med UB-ordningens formål å innvilge tillatelser til UB. Dette gjelder generelt, og legges til grunn ved vurderingen av alle søknader Landbruksdirektoratet mottar så lenge denne situasjonen vedvarer.

Landbruksdirektoratet ønsker ikke å åpne opp for en omfattende bruk av UB basert på importerte råvarer. På bakgrunn av dette mener Landbruksdirektoratet derfor at det er bedre å sette ned tollsatsen på ferdigvaren.»

HVA GJØR FKRAFelleskjøpet Rogaland Agder har i den valgte situasjonen valgt å importere Pluss Pontus lam, Pluss Rustic Kalv og Kavat melkeerstatning Kalv som før. Dette er melkeerstat-ninger av aller beste kvalitet som tåler en viss prisdifferanse mot konkurrerende blandinger. Disse produktene vil være ordinære lagervarer i FKRA.

I tillegg vil vi forsyne markedet med norsk melkeer-statning til kalv, Pluss Alma, som sett i lys av situasjonen er svært prisgunstig.

MANGEL PÅ NORSK MYSEPULVER



Nyheter til fjørfeAGRI KRÅS

Agri Krås er knust grov kalkstein som brukes til eggleggende høner. Kalksteinen er et rent naturprodukt. Agri Krås bidrar til ekstra kalsium-opptak, samtidig som det øker aktiviteten og trivselen hos hønene.

Agri Krås har en mer gunstig struktur som kalkkilde enn skjellsand som mange bruker i dag. Den grove kalkkilden sammen med finmalt kalsium fra fôret gir en optimal frigjøring av kalsium, både på kort og lang sikt. Dette er gunstig for skallkvaliteten utover i innsettet. Den finmalte kalken fra fôret tas opp direkte og blir lagret i beinmassen, hvor den senere bidrar til bedre skallkvalitet. Frigjøring av kalk fra den grove kalksteinen skjer gradvis gjennom natten, og blir brukt direkte i skalldannelsen. Skjellsand har en struktur som ligger mellom disse to kalkkildene og er dermed ikke like gunstig for skalldannelsen. Hønene sin evne til å mobilisere kalsium fra bein blir redusert etter hvert som hønene blir eldre, dermed er tilskudd fra en grov kalkkilde viktigere utover i innsettet.

I tillegg fungerer også Agri Krås som kråsstein i de periodene kalkstein brukes.

Tilskudd av kalk til verpehøns er viktig for skallkvaliteten.

PECKSTONE

Peckstone er en porøs mineralstein, som hønene hakker på. Peckstone er med på å tilfredsstille hønenes behov for søke- og hakkeatferd og gir dermed økt aktivitetsnivå i flokken.

Når dyrene får utøvet sine naturlige behov for pikking på steinen, er det mindre fare for at hønene starter å hakke på hverandre. Ved hakking på steinen får nebbet også en naturlig slitasje, som bidrar til mindre skader ved eventuell hakking. Steinen er veldig godt egnet til eggleggende høner, men kan med fordel også brukes til slaktekylling. Mineralsteinen vil være en kilde til økt aktivitet hos slaktekyllingen. Peckstone inneholder kalsium, magnesium, natrium og som mikro-mineraler, som gir et visst opptak av disse mineralene.

Steinene settes ut i huset i strøarealet, ca. en stein per 500 høner.

Mineralstein for sysselsetting og mineraltilgang.


Nortura offentliggjorde tidlig i desember 2014 et eget prosjekt for å fremskynde utfasing av Narasin i kyllingfôr i løpet av to år. Siden har Den Stolte Hane og Norsk Kylling store slakterier i Norge bestemt seg for å starte lignende prosjekt.

En strategi der Narasin fases ut, vil gi ulike utfordringer i slaktekyllingproduksjonen. Kyllingprodusentene vil få større fokus på renhold, hygiene, gode rutiner og desinfi-sering mellom kylling-innsett.

Kyllinger som ikke får Narasin i fôret vil bli vaksinert. Sam- tidig vil det være et klart mål at antibiotika ikke skal brukes i besetningene. Dagens vaksine har også sine utfordringer og flere studier viser en betydelig svekkelse av kyllingen som bl.a. gir dårligere fôrutnyttelse, tilvekst og også døde -

lighet. Godt management vil bli enda viktigere i framtida.FKRA har produsenter med meget gode slakteresultat.

Forventningene til nytt fôringsregime uten Narasin vil være høye. Næringen vil garantert få utfordrende oppgaver. Friskt dyremateriale hvor en unngår sykdom underveis, vil være nøkkelen til suksess.

I besetninger med større smittepress vil godt fôr og driftsforhold ha en betydelig korrigerende effekt. FKRA i samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling, vil bruke betydelige ressurser på blandinger og innhold som gagner produsentene. Vi ser derfor fram til et godt samarbeid med slakterier og næringen ellers, slik at vi sammen kan nå målsettingen om et Narasinfritt fôr.

Det er for tiden stort fokus på matsikkerhet. Produksjon av kylling har fått hard medfart i media og vi opplever at mange har spørsmål rundt dette.TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Felleskjøpene tester Narasinfritt kyllingfôr:

MULIGHETER, MEN OGSÅ UTFORDRINGER


Hva skal du bruke motorsaga til?Det første du bør gjøre er å avdekke ditt eget behov. Skal saga brukes mest til kvisting, kapping eller felling? Hvor stort virke skal du eventuelt kappe? Er det hardt eller løst virke?

For fritidsbrukere handler det meste om egen vedhogst noen dager i året, og du trenger derfor ikke en tung og kraftig proffsag til dette. Her er det mye viktigere at sagen har lav vekt, nok krefter og med en høy brukervennlighet.

Hvor ofte kommer du til å bruke motorsaga?Jo oftere du skal bruke motorsaga, jo strengere krav må du stille. En proffbruker som bruker motorsaga daglig, trenger en meget høy driftssikkerhet og ergonomi. Brukes saga også mye på vinterstid bør man kanskje se på sagmodeller med for eksempel varme i håndtaket.

Hvordan er sikkerheten?Forsikre deg om at saga du kjøper har de viktigste sikkerhets-funksjonene. De fire viktigste er: Kastebrems, høyrehåndsvern, gass-sperre og kjedefanger. Her hos oss i FK butikken garanterer vi for at alle våre sagmodeller har dette intakt.

BrukervennlighetEn motorsag med høy brukervennlighet er lett å starte, lett å håndtere og lett å vedlikeholde.

En fritidsag i mellomklassen har ofte alle disse elementene i seg, og er blitt veldig populære sagmodeller hos oss fordi de dekker mange behov for deg som bruker.

Det er viktig at det følger med en fyldig og god bruksanvisning med saga du kjøper og at du leser denne før du tar saga i bruk.

Lokal serviceI FK butikken gir vi deg råd om hvilken sag som passer deg og ditt behov best.

Vi vil gi deg råd og tips om grunnleggende stell og vedlikehold. Vi har også eget fagpersonell som tar seg av eventuell service, garanti eller reparasjoner. Hos oss får du i tillegg kjøpt nødvendig tilbehør som bensin, sagkjedeolje, filutstyr m.m.

VerneutstyrAll motorsagbruk skal foregå i sammenheng med godkjent verneutstyr.

Dette er ditt personlige verneutstyr som gjør at du kan jobbe på en god og sikker måte.

Her er vernebukse, vernestøvler og hjelm m/hørselvern det viktigste. Her finnes det litt ulike modeller til litt ulike behov. Hos oss gir vi deg råd om hvilket verneutstyr som passer best!

VI HAR HER SATT OPP NOEN KONTROLL-SPØRSMÅL, SOM KANSKJE GJØR VALGET DITT LITT ENKLERE:

Det finnes motorsager for alle typer arbeidsoppgaver. Det være seg proffbrukeren, gårdbrukeren eller fritidsbrukeren. Det er likevel ikke alltid like lett å finne frem til hvilken motorsag som passer deg som bruker best. Dette er et viktig valg, for at du skal bli mest mulig fornøyd med ditt valg av sagmodell.

SLIK VELGER DU RIKTIG MOTORSAG

TEKST: JON ERIK SOLBERG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


Viltforvaltningen har på ulike nivå engasjert seg sterkt i dette. Viltpleie er etter hvert blitt vanlige begreper for både samfunn, grunneiere og jaktinteresserte.

UNDERSØKELSE I AGDERI det siste er det satt i gang en stor undersøkelse i Agder der en ønsker å få mer informasjon om helsetilstanden hos hjortedyr. Det skal samles inn indre organer fra dyra. Analyser av disse organene vil kunne forklare viktige elementer i helsetilstanden til det enkelte dyr og for bestanden i det området prøvene blir tatt.

I undersøkelsen tar en også sikte på å få bedre oversikt over status på

Hjortelusflua. Hjortelusflua ble første gang registrert i Halden, Norge i 1983. Deler av viltforvaltningen i Norge er alvorlig bekymret for at økt utbredelse av denne parasitten kan ha alvorlige konsekvenser for hjortevilthelsa.

FÔRING OG TILSKUDD AV MINERALER KAN GI BEDRE DYREHELSEMange grunneiere har nå begynt å gi hjorteviltet muligheter for større fôropptak i vintermånedene både ved hjelp av grovfôr og andre fôrmidler. Vi i FKRA har gjennom mange år solgt produkter som et supplement til det naturlige fôret hjorteviltet selv finner ute i skog og mark. Her er noen av dem:

l FK TILSKUDDSFÔR HJORT: Blandingen er fiberrik, med et vitamin- og mineralinnhold som har vist gode resultater på elg, hjort og rådyr. Fôrblandingen har vist seg å være særs viktig for mange hjortefarmer, men kan også brukes til vinterfôring av hjortevilt. Det er viktig med tilvenningstid slik at en unngår ubalanse i vomma. l SALTSLIKKESTEINER MED MINERALER: Saltslikkesteiner har vært brukt i en årrekke. Nok salt er viktig for mange prosesser i dyrekroppen. Slikkesteinene er tilsatt andre

mineraler og vitaminer som er viktige for dyrehelsa. De fleste saltslikkesteinene er 10 kilo og kan lett plasseres ute i terrenget. Den vanligste steinen for viltpleie har vært SALTSTEIN KNZ VILT 10 KG

l Vi har nå lansert et nytt produkt, PLUSS STORFE MINERALSTEIN 15 KG. Vi tester for tiden responsen på denne steinen, den skal ha noe bedre smakelighet, bedre mineral- og vitamin sammensetning. Vi ser at særlig E-vitamin er viktig for å styrke immunforsvaret hos hjorte-viltet.

Dette er en helt ny mineralstein, som vi venter oss mye av.

Steinen veier 15 kilo, men skal likevel passe de fleste holdere som er laget for vanlig 10 kilos stein.

Svingninger i dyretetthet, reproduksjon og slaktevekter på hjortedyr gir store utfordringer for hvordan en skal opprettholde livskraftige stammer av hjortevilt.

TEKST OG FOTO: HARALD STØYL

FOKUS PÅ HJORTEVILT Ønske om bedre helse og tilvekst


VÅRENS SYMFONI

Har du evna til å lytta augo til å sjå nyt du høve til å sitja tett ved blomen for å sjå livets under skjer her dagleg naturen visar deg det nå

MAI LI

www.fkra.no

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER, HOVEDKONTORPOSTBOKS 208 SENTRUM, 4001 STAVANGERBESØKSADRESSE: SANDVIKVN. 21, STAVANGER

TLF: 51 88 70 00E-POST: [email protected] AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

vårt felleskjøp april 2015

Documents