vannet vårt 2010

Vannet vårt 2010Hydrologi i Norge

5 Kjære lesar 6 Årskavalkade 8 Vann-Nett viser helsetilstan-

den til vannet vårt 9 NVE Atlas i ny drakt 10 Kald vinter, lite tilsig og

kraftunderskudd 10 Flommer i mai og juni 12 Kald sommer i elvene i nord 14 Lav grunnvannsstand på

Vestlandet i 2010 14 Oversikt over årets

grunnvannssituasjon 15 Måling av grunnvannsstand 16 Brevassdrag med stor

sedimenttransport 18 En kald vinter med lite snø i

vest og nord 20 Mer is enn normalt på vann

og vassdrag 22 Breene krympet også i 2010 24 Brefrontene smelter fortsatt

tilbake 26 Det internasjonale polaråret

ble avsluttet 27 Jøkulhlaup 28 Historiske hendelser 29 Norges første flomvarsel for

150 år siden 29 Vårflommen i 1910 –

et hundreårsminne 30 Vannets kretsløp 32 Publikasjonsliste 34 Kontaktinformasjon

Innhold

utgitt avNorges vassdrags- og energidirektorat

rapporten er tilgjengelig på www.nve.no

redaksjonBjørn Svenungsen (ansvarlig redaktør), Heidi H. Pikkarainen & Hanne N. Solum (redaktører), Margrethe Elster, Bjarne Kjøllmoen, Bjørn Lytskjold, Lars A. Roald, Vibeke Svenne, Knut Ola Aamodt

grafikk Neue Design Studio, hvis ikke annet er angitt

andre bidragsytereTruls Erik Bønsnes, Hervé Colleuille, Ragnar Ekker, Hallgeir Elvehøy, Heidi A. Grønsten, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Erik Holmqvist, Miriam Jackson, Morten Johnsrud, Ånund Kvambekk, Kjetil Melvold, Lars-Evan Pettersson, Heidi T. Ryen, Lars Stalsberg, Heidi Bache Stranden, Jostein Svegården

fotoBilder der fotograf ikke er angitt, er tatt av NVEFoto forrige side: Bjørn LytskjoldFoto denne siden: Bjørn Lytskjold og Ragnar Ekker

rådgivning og design Neue Design Studio

produksjon Fladby Grafisk rådgivning og produksjon AS

«Vann og energi for en bærekraftig utvikling» NVEs visjon

5v a n n e t v å r t 2 0 10

Kjære lesar!

Agnar Aasvassdrags- og energidirektør

Vannet vårt er ein årleg publikasjon der NVE presenterer eit tilbakeblikk på dei viktigaste hydrologiske hendingane i året som har gått. I Vannet vårt kan du lese om grunnvas-stand, is- og snøforhold, massebalanse og frontendringar til isbrear, i tillegg til vasstemperatur i elvane, erosjon og sedimenttransport.

NVE er nasjonal faginstitusjon for hydrologi med ansvar for å observere og dokumentere den hydrologiske tilstanden i Noreg, inkludert Svalbard. Hydrologiske observasjonar blir lagra i NVEs nasjonale hydrologiske database og kvalitetssikrast av våre hydrologar. Data er tilgjengeleg både for fagmiljø, myndigheiter og allmennheita. NVE tilbyr også tenester innan geografisk informasjonsystem (GIS). Karttenesta Vann-Nett gjev innsyn i data for innsjøar, vassdrag og sjøvatn og fortel om helsetilstanden i vatnet.

Vinteren 2010 var kald og tørr. På Vestlandet kom det meste av vinternedbøren som snø i staden for regn. Dette førte til svært lav grunnvasstand i delar av landet som utvikla seg til vintertørke. Resultatet var tomme brønnar mange stader og mindre tilsig til vassmagasina, noko som påverka prisane i kraftmarknaden. Den kalde og snøfattige vinteren påverka også isforhold og brear. I forbindelse med flaumen i mai og juni blei det utløyst fleire sørpeskred der også menneskeliv gjekk tapt.

Hydrologisk avdeling ved NVE deltek i mange prosjekt innan forsking både nasjonalt og internasjonalt. Konferansen Future Climate and Renewable Energy i juni markerte slutten på eit langvarig forskingsarbeid i det felles-nordiske prosjektet Climate and Energy Systems. NVE var også med på å arrangere kurs om klimaendring, tørke og flaum i Bhutan. I Vannet vårt kan du også lese om forskingsprosjekt med tema knytt til Det internasjonale polaråret (IPY).

Vi ser også tilbake i tida på flaumar som har sett sitt preg på historia. I dag er flaumvarslinga ein av NVEs mest synlige tenester. I Vannet vårt kan du lese kva som blei skrive i Noregs første flaumvarsel for 150 år sidan. Vi har også lagt ved ei publi-kasjonsliste som presenterer eit utval av dei publikasjonane der medarbeidarar i NVEs hydrologiske avdeling har bidrege.

6

1 2

Årskavalkade

Januar › Kaldt i Sør-Norge (cirka 3 grader under

normalen, det vil si den niende kalde-ste januar siden 1900). Relativt mildt i deler av Nord-Norge og uvanlig mildt på Svalbard (6–8 grader over normalen). Tørt i nesten hele landet (55 prosent av normalen).

› Ekstremværet Ask førte den 26. og 27. til flom i kystnære strøk i Nordland og Troms.

› Kaldt i hele landet (3,6 grader under normalen på landsbasis, det vil si den niende kaldeste februar siden 1900). Lite nedbør over hele landet (70 prosent av normalen).

› Snøkaos på Sørlandet den 3.

› Mye nedbør fra Nordfjord til Finnmark. › Snøskred den 10. og 11. sperret

Nordlandsbanen. Flere veier ble stengt på grunn av skred eller skredfare på nordvestlandet.

› Flom i Nidelva i Trondheim. Kirkegården ved Domkirken ble oversvømt.

› Isganger og snøskred på Fosen og i Namsen førte til oversvømmelser og sperring av veier.

› Den 20. oppsto det lokale snøsmelte-flommer langs kysten på Vestlandet.

Februar Mars

› Mild april i hele landet. Mer nedbør enn normalt på Vestlandet, mest fra indre Hardanger til Indre Sunnmøre. Tørt i Agder, Vest-Finnmark og deler av Finnmarksvidda.

› Snømagasinet var 33 prosent under normalt.

› Mildt i Nord-Norge og kjølig i Sør-Norge. › Lite snø på breene i hele landet. › Varmt vær utløste den 16. mange

sørpeskred i Nordland, og fire omkom i Jamtfjellet sør for Mosjøen. Stor snø-smelteflom i mange mindre vassdrag.

› Største vårflom i Etna siden 1995 den 21. › Lokalt skybrudd og flom i Ringsaker.

Det ble målt 62 millimeter på Kise på Hedmark.

› Kjølig i hele landet. Deler av Trøndelag og Nord-Norge fikk opptil 250 prosent av normal nedbør.

› Den 19. og 20. var det flommer i Trøndelag. I Gaula ble to fiskere reddet ut med helikopter.

› Det ble satt flere nedbørrekorder i Nord-Østerdalen og Trøndelag.

› Sluttkonferansen «Future Climate and Renewable Energy: Impacts, Risks and Adaptation» ble arrangert i Oslo.

Mai Juni April

7v a n n e t v å r t 2 0 10

1 Undersøkelser med vannkikkert. Foto: Ånund Kvambekk.

2 Snøskred i Sunndal kommune i mars. Foto: Andrea Taurisano.

3 Man kunne observere vakre regnbuer flere steder. Foto: Bjørn Lytskjold.

4 Lav vannføring i Åselva i Skiensvassdraget. Foto: Ingeborg Kleivane.

5 Mye regn på Østlandet i august. Foto: Bjørn Lytskjold.

5

3

4

› Vått i vest og nord, men tørt på Østlandet.

› Kraftig tordenvær i Sørøst-Norge den 13. med mer enn 10000 lynnedslag.

› Lokale flommer i mange små vassdrag på Vestlandet 21.–23. juli.

› I Sogn og Fjordane ble det den 22. målt største døgnnedbør for juli siden måle-start i 1895 på flere stasjoner.

› Mye nedbør på Østlandet. Ny rekord i Halden siden målestart i 1883. Lite nedbør i Nordland og Troms.

› Flere flommer i Rogaland den 25.

› Kraftig regnvær i ytre strøk på Sunn-møre den 19.

› NVE lanserte strategi for klimatilpas-ning innenfor sine ansvarsområder. Strategien med konkrete tiltak finner du i NVE-rapporten nr. 14 «Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder. Strategi 2010–2014.» Red. Arne T. Hamarsland.

August September Juli

› Mye nedbør langs kysten fra Bodø til Finnmark. Tørt på store deler av Østlandet. Nedbørrekorder på kyststa-sjoner fra Vestfold til Aust Agder den 4. og i Vest-Agder og Rogaland den 7.

› Flom i Rogaland og Vest-Agder 6. og 7. Oversvømmelser i Hellelandselva i Egersund. Flom tok bro ved Bødalsseter i Loen.

› Meget kald og tørr måned. Den kalde-ste november siden 1919.

› En NVE-ansatt var medlem i det Regje-ringsoppnevnte Klimatilpasnings-utvalget. Utvalget leverte i november sin rapport «NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring».

› Veldig kald måned – 5 grader under normalt. I Agder var måneden den kaldeste siden 1900, på Øst- og Vest-landet den nest kaldeste. På landsbasis var det en tørr måned (55 prosent av normalen). Unntaket var deler av Hedmark, Nordland og Troms, hvor det kom opptil 150 prosent av normalt.

› Internasjonalt kurs om klimaendring, tørke og flom ble avholdt i Bhutan. NVE var en av arrangørene.

November Desember Oktober

8

Vann-Nett viser helsetilstanden til vannet vårtKarttjenesten Vann-Nett står sentralt i arbeidet

med å oppnå miljømål om god økologisk tilstand

i vassdrag, sjø- og grunnvann slik det er definert i

vannforskriften.

I arbeidet knyttet til vannforskriften (EUs rammedirektiv for vann) skal vannforvaltningen vurdere miljøtilstand og men-neskeskapte påvirkninger i forhold til miljømålet om god økologisk tilstand i vassdrag, sjø- og grunnvann. Informasjonen registreres i Vann-Nett. Systemet er åpent for allmennheten og gir innsyn til alle data for innsjøer, deler av vassdrag og sjøom-råder. Vann-Nett er basert på teknologi som gjør det mulig å redigere geografiske data over internett for de mange brukerne. I tillegg til en versjon for saksbehandlere er det laget en løsning som viser statistikk for arbeidet med vannforskriften.

medvirkningVannforskriften setter krav til medvirkning i forhold til fag-lige vurderinger, beslutninger og gjennomføring av tiltak for å oppnå god miljøtilstand i vannet. Vann-Nett gjør at miljø-informasjon blir tilgjengelig for alle, både myndigheter, fag-lige institusjoner, interessegrupper og allmennheten. Disse

kan også gi innspill til vannforvaltningen og deres arbeid ved hjelp av løsningen. Brukerne kan også lage temakart ba-sert på data fra de ulike etatene og saksområdene, enten ved å velge i temalisten eller ved å legge dem til som en Web Map Service (WMS). Miljødata som er tilgjengelig i Vann-Nett skal danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak i vassdrag, sjø- og grunnvann.

miljøtilstand og påvirkningsfaktorerI Vann-Nett er vassdrag, sjø- og grunnvann inndelt i geografisk avgrensede vannforekomster. Vannforekomstene er forvalt-bare enheter og det knyttes informasjon om miljøtilstand, påvirkninger og miljømål til hver enkelt for å gi et helhetlig bilde. Vannforvaltningen vurderer miljøtilstanden etter øko-logiske kriterier som blant annet forekomst av fisk, vannplan-ter, plankton, næringssalt og miljøgifter. I Vann-Nett finnes informasjon om miljøtilstanden for hvert av disse temaene. Karttjenesten gir også informasjon om menneskeskapte på-virkninger og virkningen av disse, sammen med en vurdering av utviklingen i vannforekomsten i forhold til miljømålet om god miljøtilstand. Vann-Nett skal brukes som et verktøy for å rapportere miljødata til ESA (EFTA Surveillance Authority). Datamodellen er tilpasset den europeiske databasen for miljø-data i vann, WISE (Water Information System for Europe), for

1

9v a n n e t v å r t 2 0 10

1 Godt vannmiljø til allmenn glede. Foto: Bjørn Lytskjold.

å sikre at data er tilpasset kravene som settes til rapporte-ring i henhold til Vanndirektivet.

vann-nett og vannmiljøKarttjenesten Vannmiljø er miljøforvaltningens system for å lagre overvåkingsdata i vann. Vannmiljø driftes av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og kommuniserer med Vann-Nett. Informasjon utveksles mellom de to systemene som ledd i arbeidet med å bestemme miljøtilstand i vannfore-komstene. Informasjon knyttet til den fysiske inndelingen i

vannforekomster hentes inn fra Vann-Nett for å knytte over-våkingsdata til hver definerte vannforekomst. Under proses-sen med å vurdere miljøtilstand hentes overvåkingsdata fra Vannmiljø til Vann-Nett som grunnlag.

lenker:Vann-Nett: http://vann-nett.nve.no/saksbehandlerVann-Nett Statistikk: http://vann-nett.nve.noVannmiljø: http://vannmiljo.klif.no

NVE Atlas er hovedinngangen til geografiske

fagdata fra NVE. Karttjenesten kommer nå i ny

drakt og har en rekke nye og nyttige funksjoner.

Sjekk ut atlas.nve.no.

NVE Atlas er førstevalget for dem som ønsker tilgang til NVE sine geografiske fagdata. Et geografisk informasjonssystem (GIS) som NVE Atlas er en viktig kanal for informasjon til både publikum og fagfolk, til saksbehandlere i kommuner og statli-ge etater. NVE Atlas foreligger nå i ny drakt, basert på moderne teknologi og systemer. NVE Atlas har vært på nett siden 2002.

oppdaterte dataInnholdet av fagdata er utvidet og strukturert på en bedre måte, mens det tekniske rammeverket gir en rekke verktøy og GIS-funksjonalitet som man bare kunne drømme om tidligere. Ny webteknologi gir en langt mer interaktiv bru-keropplevelse. Likevel er den aller største nyheten relatert til selve datainnholdet. Nå leser NVE Atlas direkte fra NVEs sentrale GIS-database. Brukerne har dermed tilgang til de mest oppdaterte datasettene til enhver tid.

lag ditt eget kartI den nye versjonen av NVE Atlas er det lagt vekt på god karto-grafi og hurtig visning av kartbilder. Integrert er søketjenes-ter mot kartverkets stedsnavnregister og Matrikkelen, samt en omfattende søkefunksjonalitet mot NVEs fagdata. Det er enkelt å lage gode kart i ulike størrelser, og eksportere dem til ulike filtyper for utskrift eller videre bruk. Egenskapsdata vises i oversiktlige rapporter og objekter på kartet er koblet med hyperlinker til relevant informasjon på NVEs nettsider.

fullverdig gisNVE Atlas er nå et mer fullverdig geografisk informasjons-system, ikke bare en innsynsløsning. Det har verktøy for å

NVE Atlas i ny drakttegne og måle i kartet, transformere koordinater, samt mulig-heter for avanserte spørringer til GIS-databasen og enkle buf-feranalyser. Det er også mulig å laste egne data inn i applika-sjonen og se på kartene i ulike koordinatsystemer. Brukeren kan definere bokmerker for hurtig navigasjon til områder av spesiell interesse, og arbeidet man gjør kan lagres og åpnes igjen for senere bruk. Alle data er oversiktlig organisert i en lagliste. Her skrus kartlagene av og på, og det er lenker til metadata og temaforklaring for hvert lag. For nybegynnere i NVE Atlas finnes det et oversiktlig hjelpesystem hvor all funk-sjonalitet er beskrevet. NVE Atlas er blitt en enda bedre kilde for alle som ønsker opplysninger om NVE sine fagdata.

K A R T D ATA PÅ W M S - F O R M AT Geografiske fagdata fra NVE er tilgjengelige på WMS-format (Web Map Service). WMS gjør det mulig å lage karttjenester som tilfredsstiller individuelle behov. Brukeren kan selv bygge opp en kartvisning uten at data må tilrettelegges spesielt for visningen. WMS sikrer også at det er de mest oppdaterte data som til enhver tid brukes. Liste over NVE sine WMS-tjenester finnes på www.nve.no, under valget «Karttjenester». Informasjon om WMS-tjenestene finnes også på den nasjonale kartpor-talen www.geoNorge.no som er etablert av Norge digitalt.

10

uvanlig med innslag av mildvær i forbindelse med negativ NAO.Vinteren 2010 var kald, og NAO-indeksen var svært lav.

Tilsiget til de norske vannkraftmagasinene var 30 prosent under normalt. På slutten av året var det også svært kaldt mange steder, og vi hadde en klar negativ indeks. Kanskje vi etter hvert får sesongvarsler for denne indeksen, som da kan si oss noe om hvordan påfølgende vinter blir. Foreløpig kan en finne 14 dagers NAO-prognoser på sidene til National Oceanic and Atmospheric Administration. Men NAO-indeksen forteller ikke alt. Da det var vinter-OL på Lillehammer i 1994, som var en kald vinter med lavt tilsig, hadde vi en klart positiv NAO-indeks. Naturen er ofte mer kompleks enn vi aner.

Flommer i mai og juni

Kald vinter, lite tilsig og kraftunderskudd

av den varme luften og en forsterkning som følge av fønvind. Mange steder var maksimumstemperaturen over 20 grader. Den høyeste temperaturen fikk Karasjok med 26,8 grader den 18. mai. Den sterke varmen førte til intens snøsmelting og flom i flere vassdrag. Under flommen gikk det også en rekke sørpeskred fra Alta i nord til Helgeland i sør. Mange skred ble utløst i relativt slakt terreng, i områder hvor det vanligvis ikke er stor skredfare. I Mosjøenområdet gikk det et sørpeskred som krevde fire menneskeliv.

Varmen i mai ga også flomvannføringer lenger sør, men ikke så voldsomt som i Nord-Norge. Den 19. juni kom det imidlertid kraftig nedbør over Midt-Norge. Det var relativt kjølig, slik at over cirka 1500 moh. falt nedbøren som snø. Flommen i juni var størst i Sør-Trøndelag. I Gaula hadde flom-men et gjentaksintervall på omkring 20 år. Ved Gaulfossen økte vannføringen fra snaut 120 m³/s om ettermiddagen 17. juni til 1420 m³/s om morgenen den 19. juni. Noen timer denne morgenen var Gaula større enn Glomma og dermed Norges største elv målt i m³/s.

I midten av mai ga svært varmt vær intens snø-

smelting, flom og ras mange steder fra Alta i nord

til Helgeland i sør, og flere menneskeliv gikk tapt i

sørpeskred. Omkring en måned senere ga kraftig

regn flom i deler av Midt-Norge.

Starten av mai var kjølig. I Midt- og Nord-Norge var det lite snøsmelting under 500 moh. Totalt var det mindre snø enn normalt, selv om det kom litt nysnø i fjellet. I midten av mai kom et lavtrykk nordover med mild luft fra Middelhavet. I grensen mellom den varme og kalde luften i vest falt det en del nedbør.

Det var varslet opptil 45 millimeter regn på Østlandet, men nedbøren gikk lenger øst og falt for det meste på svensk side av riksgrensen. Nedbørområdet nådde til Nord-Sverige, men det var lite nedbør igjen da den passerte inn i Nordland. Dette førte til en betydelig temperaturstigning, både på grunn

Mild vinter på Grønland faller ofte sammen med

kald vinter i Norge. Dette er gammel kunnskap,

og har med de storskala atmosfæriske forholdene

å gjøre. En måte å beskrive dette på er ved NAO-

indeksen. En negativ indeks sammenfaller ofte med

kald vinter og lite tilsig til våre vannkraftmagasiner.

Den nord-atlantiske oscillasjon beskrives gjerne ved NAO-indeksen. Denne beregnes som forskjellen i lufttrykk mellom Island og Asorene. Lufttrykket ved havnivå over Island svinger ofte i motfase med tilsvarende trykk over Asorene. Det er spesi-elt om vinteren og høsten at dette er fremtredende. En positiv indeks tilsier at trykket over Island er lavere enn normalt. Dette gir mer vestavind og en fuktig mild luftstrøm over blant annet Nord-Europa, samtidig blir det gjerne en kald og tørr vinter på Grønland og nord i Canada. Det er ikke uvanlig at en får flere år etter hverandre med enten en negativ eller positiv NAO.

Når indeksen er negativ, er trykkforskjellen mellom Island og Asorene mindre enn normalt. En svakere trykkgradient medfører at den fuktige lufta fra vest tar en mer sørlig bane. Dette gir mye nedbør i Middelhavslandene, mens store deler av Nord-Europa blir kaldt og tørt. På Grønland er det imidlertid vanlig at slike vintre blir milde. Heller ikke i Nord-Norge er det

250 %

200 %

150 %

100 %

50 %

0 %-6 -4 -2 0 2 4 6

Tilsig desember-mars i % av normaltNAO-indeks (des-mars)

2010 1994

y = 0,12x + 1,0

R² = 0,47

11v a n n e t v å r t 2 0 10

Vannføringer i forhold til normalt ved utvalgte målestasjoner

Middelvannføring for hver enkelt måned i 2010 Middelvannføring for hver enkelt måned i perioden 1980–2010

Enheten på den vertikale aksen er m3/s

1

2

3

4

5

6

7

9

10

8

0

5

10

15

20

Leirbotnvatn i Leirbotnelv (Finnmark)Observasjonsperiode: 1961-2010

1

J F M A M J J A S O N D

0

10

20

30

40

50

60

70

Øvrevatn i Salangselv (Troms) Observasjonsperiode: 1914-2010

2


0

20

40

60

80

100

Fustvatn i Fusta (Nordland) Observasjonsperiode:1908-2010

3


0

50

100

150

200

Bulken i Vosso (Hordaland) Observasjonsperiode: 1892-2010

6


0

5

10

15

20

25

Møska i Lygna(Vest-Agder) Observasjonsperiode: 1978-2010

7


0

10

20

30

Gjerstad i Gjerstadelva(Aust-Agder) Observasjonsperiode: 1980-2010

8


0

200

400

600

800

Losna i Gudbrandsdalslågen(Oppland) Observasjonsperiode: 1896-2010

9


0

5

10

15

20

Magnor i Vrangselv(Hedmark) Observasjonsperiode: 1911-2010

10

J F M A M J J A S O N D0

5

10

15

20

25

Øye i Bygdaelva v/Hellesylt (Møre og Romsdal) Observasjonsperiode: 1916-2010

5


0

5

10

15

20

25

30

35

Øyungen i Årgårdselv (Nord-Trøndelag) Observasjonsperiode:1916-2010

4


12

vann fra breerI elver med bretilsig eller stor snøsmelting fører økt luft-temperatur også til tilførsel av mer kaldt smeltevann, og omvendt. Breelvene hadde i år vanntemperaturer omtrent som i perioden 2000–2009, både i juli og august.

innsjøerLufttemperaturen virker også inn på temperaturen i innsjø-ene, men her er spesielt vinden en viktig faktor ved at den blander det varme overflatelaget med underliggende kaldere vann. De fleste på Østlandet opplevde sommeren som dårlig, men vanntemperaturene var likevel normale i elvene. Vind, nedbør og lite sol i juli ga blanding og mindre oppvarming av overflatevannet i innsjøene. Vanntemperaturen ut av de store innsjøene ble derfor betydelig lavere enn normalt. Ved Kistefoss nedenfor Randsfjorden ser man dette godt i juli, mens det normaliserte seg i august (de to nederste figurene neste side).

juliSørlige Troms og Nordlige Nordland hadde i juli 2–3 grader kal-dere vann enn gjennomsnittet de siste 10 år, 2000–2009. Det var 1–2 grader kaldere enn i sammenligningsperioden lengst nord, mens det langs kysten lengst sør på Østlandet var 1–2 grader var-mere. Resten av landet hadde vanntemperaturer omtrent som i sammenligningsperioden (øverste figuren neste side).

augustSør for Bodø var det mindre enn en grad varmere enn i 2000–2009. Nord for Bodø var det også i august kaldere enn i sammen-ligningsperioden, mest i Øst-Finnmark med temperaturer 1–2 grader lavere enn i 2000–2009.

Vanntemperaturen i elvene var lavere enn de siste 10

år i både juli og august nord for Bodø. I sør var tem-

peraturene svært nær det normale, med unntak av

kaldere vann enn normalt nedstrøms store innsjøer.

Kald sommer i elvene i nord

1

13v a n n e t v å r t 2 0 10

-3 til -2 °C -2 til -1 °C -1 til -0 °C 0 til 1 °C 1 til 2 °C

Forskjell i vanntemperatur i elvene mellom 2010 og perioden 2000–2009 for månedene juli (venstre) og august (høyre).

Randselva 2010 Randselva 2000–2009

5-døgnsmidler av vanntemperaturen i 2010 i Randselva ved Kistefoss like nedenfor Randsfjorden er plottet sammen med gjennomsnittlige 5 døgnsmidler fra samme sted i perio-den 2000–2009. Vanntemperaturen var betydelig lavere enn i sammen-ligningsperioden i juli, mens det var nær normalen i august.

9. august 2010 August 2000–2009

Vanntemperaturen i dypet av Randsfjorden i Oppland, målt nær sommerens maksimums-temperatur. I august 2010 var temperaturforhol-dene omtrent som gjennomsnittet i de siste 10 år (2000–2009), men under 60 meter dyp var temperatu-ren blant de laveste vi har målt.

1 Breimsvassdraget. Foto: Ragnar Ekker.

Vanntemperatur i Randselva ved Kistefoss Vanntemperatur (°C)

8

10

12

14

16

18

20

21/6 1/7 11/7 21/7 31/7 10/8 20/8 30/8 9/9

Vanntemperatur (°C)4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24

0

-10

-20

-30

-40

-50

-60

Vanntemperatur i Randsfjorden i OpplandDyp (m)

14

GRuNNVANNTILSTAND I FORHOLD TIL NORMALT

Fargene i bakgrunnen er basert på beregninger med hydrolo-gisk modell, mens punktene representerer virkelige obser-vasjoner. Referanseperioden er fra 1990 til 2008.

1. mars 1. juni 1. november 31. desember

Svært høy Høy Normal Lav Svært lav

V I N T E R T ø R K E Grunnvannsstanden senkes ved fordampning og/eller drenering til vassdragene. I sommerhalvåret tapes vann ved begge prosessene, mens i vinterhalvåret dominerer drenering. Hvis vanntilførselen er min-dre enn vanntapet over en lengre periode, brukes betegnelsen tørke. Nedgangen i grunnvannsstand i vinterhalvåret kalles vintertørke og er et resultat av begrenset vanntilførsel fra jordoverflaten. Dette skyldes enten at nedbøren kommer som snø, eller at det er telelag i jorda som begrenser eventuell infiltrasjon av smeltevann. Lav grunnvannsstand og vintertørke kan blant annet føre til tørre brønner og lite vann i vassdragene, som et resultat av redusert tilsig, slik som på Vestlandet vinteren 2010.

Lav grunnvannsstand på Vestlandet i 2010

januar – mars: Grunnvannsnivået var lavt og synkende i store deler av landet. Unntaket var Østlandet og deler av Nord-Norge hvor nedgangen i grunnvannsstand fulgte normalen. Målinger fra Agder til Nordland viste i begynnelsen av februar svært lav grunnvannsstand, for årstiden den laveste på 30 år. Lufttemperaturen var mye lavere enn normalt og det kom lite nedbør. Den nedbøren som kom falt i form av snø, også i kyststrøkene. I høyereliggende strøk i Sør-Norge måtte en tilbake til den tørre vinteren 1995/1996 for å finne tilsvarende forhold. I siste halvdel av mars kom det mildvær som gav stor snøsmelting. Dette i tillegg til store nedbørmengder langs kysten fra Vest-Agder til Nordland gjorde at grunnvannsstan-den begynte å øke.

april – august: Vintertørken i de ytre, kystnære, laverelig-gende delene av Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge var over i april. Grunnvannsstanden var imidlertid fortsatt meget lav, og synkende i store deler av Telemark, Agder-fylkene og Rogaland. Så i disse områdene fant man fortsatt rester av vintertørken.

september – oktober: Den nedbørrike høsten medførte at grunnvannsstanden var tilbake til normalen eller høyere i nesten hele Norge. Unntakene var enkelte områder fra Møre og Romsdal til midten av Nordland hvor den fortsatt var lav.

november – desember: Året avsluttet slik det startet – kaldt og tørt. Kuldeperioden startet tidligere, var enda kaldere, og tørrere enn normalt i store deler av Norge. Dette medførte igjen en lavere grunnvannsstand enn normalt. Unntakene var kystnære områder på Vestlandet, deler av Østlandet og Troms/Finnmark.

Oversikt over årets grunnvannssituasjon

Vinteren 2010 var grunnvannsstanden på Vestlandet svært lav (se kartet nederst på siden). Hva skyldes dette? Kortversjonen er en tørr høst etterfulgt av en nedbørfattig og mye kaldere vinter enn normalt. I kystområdene på Vestlandet når grunn-vannsstanden normalt en topp i vinterhalvåret (se figur «Grunnvannsstand under bakken» på neste side). Mesteparten av nedbøren kommer vanligvis som regn og gir nydannelse av grunnvann også om vinteren. Vinteren 2010 var kald, og nedbøren kom som snø i stedet for regn. Tilførselen av vann til grunnvannet ble derfor svært liten, og grunnvannsstan-den ble mye lavere enn normalt. Slike forhold er vanlige for indre deler av Østlandet. Vinteren 2010 ble grunnvannsstan-den på Vestlandet svært lav fordi kyststrøkene på Vestlandet fikk en tilnærmet «Østlandsvinter» (figur på side 15).

15v a n n e t v å r t 2 0 10

Målt grunnvannsstand for et fjellområde (Kvarstadseter) og kystområde (Fana ved Bergen). Punktene viser observasjoner og linjene median verdier for perioden 1990–2008.

Kvarstadseter (Hedmark) Fana (Hordaland)

-3,5

-2,5

-1,5

-0,5

Sep.09 Des.09 Mar.10 Jun.10

Grunnvannsstand under bakken (m)

1

2

Hovedfokuset de siste årene har vært å oppgradere stasjonsnettet. Gamle grunnvannsrør erstattes med nye, og instrumenteringen byttes ut. Målsettingen er at flest mulig stasjoner blir instrumentert med datalogger hvor data over-føres automatisk til NVEs database en gang i døgnet. I den anledning er et nytt instrument – Isodaq Frog RX (bilde 1) – blitt tatt i bruk i 2010. I løpet av året har slike dataloggere blitt montert på tjue grunnvannsrør som tidligere har hatt manuell avlesning. I tilegg har tre grunnvannsrør blitt boret opp på nytt. Oppgraderingsarbeidet vil fortsette i 2011 med boring av nye rør og montering av flere dataloggere.

Grunnvannsstand og jordas vanninnhold er viktige faktorer for varsling av flom, tørke og skredfare, samt for de som følger med på kraftsituasjonen. Ved lav grunnvannsstand og lite fukt i jorda vil store deler av vannet fra en nedbørperiode forsvinne ned i jorda. I motsatt tilfelle vil det meste av nedbøren renne på overflaten og ut i bekker og elver. De fleste steder i Norge utgjør grunnvannet mer enn 85 % av det totale avløpet om vinteren.

Grunnvannet blir i dag målt på 66 målestasjoner, og jordfuktighet på 16 målestasjoner. Stasjonene er fordelt over landet og representerer flest mulig norske naturtyper, med ulik topografi, klima og jordarter (Se punktene på kartet «Grunnvannstilstand i forhold til normalt» på forrige side).

Måling av grunnvannsstand

1 Isodaq Frog RX datalogger monteres på toppen av grunnvannsrøret, og sensor som måler grunnvannsstand og -temperatur kobles til loggeren.

2 Nytt grunnvannsrør på Lindesnes inspiseres av nysgjerrige naboer. Instrumentet er plassert nede i røret for beskyttelse mot kuene. Foto: Heidi T. Ryen.

16

Brevassdrag med stor sedimenttransport

nedbørfeltetJostedalen ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Dalen strekker seg fra Gaupnefjorden og 60 kilometer nordover langs østsiden av Jostedalsbreen. Dalen er omgitt av høy-fjellsområder og breer med Jostedalsbreen i nord og vest og Spørteggbreen og Breheimen i øst. Jostedølas nedbørfelt er på 863 km² med utløp i Gaupnefjorden, en indre fjordarm av Sognefjorden. Om lag 27 prosent av nedbørfeltet er dekket av breer. Jostedalen er en glasialt utformet U-dal med slake dalstrekninger adskilt av bergterskler hvor elva stedvis går i trange gjel.

målingerVannføringen i Jostedøla er sterkt påvirket av bretilsiget og er som oftest høyest om sommeren når det er stor bresmelting. Høstflommer forekommer imidlertid også som følge av en kom-binasjon av regn og relativt høy lufttemperatur.

NVE har foretatt sedimentmålinger ved Haukåsgjelet i Jostedøla siden 1986. Målingene er basert på vannprøver med automatisk prøvetaker. Måleperioden strekker seg vanligvis fra april til oktober. Ved Myklemyr har målinger av vannføringer pågått siden 1978 (bilde1).

Årsavløpet i Jostedøla har avtatt noe som følge av at Jostedal kraftverk ble satt i drift i 1990. Det har imidlertid vært flere episo-der med svært høye vannføringer etter dette, senest i 2009 og 2010.

To markerte flomtopper i juli og oktober i

Jostedøla førte til at det i 2010 ble målt den stør-

ste sedimenttransporten siden 1989 og den nest

største siden målingene startet i 1986.

1

17v a n n e t v å r t 2 0 10

flommen i juliFlommene i september 2009 og juli 2010 var på henholdsvis 477 m³/s og 434 m³/s og er blant de høyeste siden storflommen i Jostedalen i 1979 som kulminerte på oppunder 800 m³/s. Senest i oktober 2010 ble det målt en vannføring på 415 m³/s ved Myklemyr.

Suspensjonstransporten i 2010 var på 123000 tonn og er den høyeste som er målt siden 1989. Transporten under de to flomepisodene i juli og oktober utgjør nesten halvparten av totaltransporten i 2010. Maksimumskonsentrasjonen under flomkulminasjonen i juli ble målt til 1 240 mg/l. I oktober var det en maksimumskonsentrasjon på cirka 950 mg/l. Konsentrasjoner over 1000 mg/l er svært sjelden i denne delen av Jostedøla.

flommen i oktoberFlommen i oktober viste seg å bli svært omfattende i Mørkridselv som er et av nabovassdragene øst for Jostedalen. Vannføringen der 6. og 7. oktober var den høyeste som er målt siden NVE startet med målinger i 1963. Flommen tok med seg alle måleinstallasjo-ner og førte til omfattende ødeleggelser i Mørkridsdalen.

Vannføring Suspensjonskonsentrasjon

Vannføring og konsentrasjon av suspenderte partikler vari-erer gjennom målesesongen. De høyeste vannføringene og sedimentkonsentrasjonen er målt i under flommene i juli og oktober.

Vannføring Suspensjonstransport

Vannføring (vektet døgnmid-del) og suspensjonstransport (tonn/døgn) Haukåsgjelet/ Myklemyr 2010.

1 NVEs avløpstasjon ved Myklemyr. Foto: Bent Braskerud.

Vannføring m³/s Suspensjonstransport (uorg) tonn/døgn

Haukåsgjelet 2010

Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt

22000

20000

18000

16000

14000

12000

10000

8000

6000

4000

2000

00

50

100

150

200

250

300

Suspensjonskonsentrasjon (uorg) mg/lVannføring m³/s

Haukåsgjelet 2010

1400

1200

1000

800

600

400

200

0Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt

0

100

200

300

400

18

Ved inngangen til 2010 var hele landet snødekt (se figur 1 og 2). Det var imidlertid vesentlig mindre snø enn normalen flere steder, og særlig i deler av Trøndelag og Nordland var det lite snø (se figur 3). Øst i Langfjella var det derimot mer snø enn normalen, og til og med langs kysten av Sør-Norge var det fine skiforhold.

I månedsskiftet januar/februar kom det snø over hele lan-det, og til dels store snømengder sør i Nordland og i Møre og Romsdal. I løpet av en uke i mars kom det bortimot en meter snø i fjellet i Nordland, og en drøy halvmeter på Vestlandet, men det fortsatte med å være mindre snø enn normalen gjen-nom vinteren i disse områdene.

I påsken (1. april, se figur 4) var det betydelig mindre snø enn normalen for årstiden flere steder. I fjellet i Troms og Nordland, på Vestlandet, samt i Agder var det i snitt kun halv-parten så mye snø som det pleier å være rundt påske. Østafjells var det stort sett normale snøforhold.

Landet sett under ett var 2010-vinteren kald

og snøfattig. Det var betydelig mindre snø enn

normalen både i Nord-Norge og på Vestlandet.

Karakteristisk for 2010-vinteren var at det nesten

var like mye snø øst som vest i Langfjella.

rekordrask snøsmelting i nord Snøsmeltingen i lavlandet i Sør-Norge startet for alvor i slutten av mars, mens det i fjellet holdt seg en drøy måned lengre. I perioden 15.–18. mai var det særdeles godt og varmt i Nord-Norge og snøen smeltet rekordraskt. Dette førte til flere flom-mer og skred (se side 10).

en skredfarlig vinterDe tre første månedene av 2010 var betydelig kaldere og tør-rere enn normalen. Kulden førte til dannelse av et ustabilt bunnsnølag som preget hele vintersesongen. Det gikk mange snøskred og enkelte skred fikk katastrofale følger. I alt ni personer omkom i snøskred denne vinteren.

En kald vinter med lite snø i vest og nord

1

S N ø R A P P O R T E N En beskrivelse av snøforholdene i landet utarbeides og publiseres ukentlig i vintersesongen på våre nettsider, www.nve.no. Rapporten utarbeides på bakgrunn av temakart for snø på vår nettjeneste www.SeNorge.no, snødybdeobservasjoner fra met.no og fra NVEs egne snøobservasjoner (snøputer). Du kan også følge snørapporten på Facebook og Twitter.

19v a n n e t v å r t 2 0 10

Figur 2Frekvens av hvit jul i Norge (> 5 cm snødybde). Kartet er basert på temakart for snødybde fra www.SeNorge.no for årene 1980–2010.

Figur 4Snøforholdene i Norge per 1.april 2010 (% av normalen for perioden 1971–2000). Det var generelt mindre snø en normalen i indre strøk, men mer snø enn normalen i kyststrøk fra Nordland og sørover.

1 I løpet av en uke i mars kom det en meter snø ved Tåkeheimen på Engabreen, Nordland. Foto: Ragnar Ekker.

1960 1970 1980 1990 2000 2010

0

5

10

15

20

25

30

35 % barmark

Andel barmark i Norge den 1. januar

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

01.09 21.09 11.10 31.10 20.11 10.12 30.12 19.01 08.02 28.02 20.03 09.04 29.04 19.05 08.06 28.06 18.07

Snøens vannekvivalent i mm

Maurhaugen, 660 moh.

Figur 3Observerte snømengder vinteren 2010 (i mm vannekvivalent) på NVEs snøpute på Maurhaugen, 660 moh. i Oppdal. En av de mest snøfattige vintrene siden målingene startet i 1998.

Figur 1Andel barmark (%) i Norge den 1. januar for perioden 1958–2010.

Observasjoner Kontrollmålinger Maksimum Median Minimum

FREKVENS FOR HVIT JuL I PERIODEN 1980–2010 (H

S>5 CM)

<10 % 10-30 % 30-50 % 50-70 % 70-90 % ≥90%

SNøMENGDE PROSENT AV NORMALEN 1. APRIL 2010

Snø, normalt barmark Over 300 200-300 130-200 110-130 90-110 70-90 50-70 10-50 under 10 Barmark, normalt snø Barmark normalt barmark

1

20

Mer is enn normalt på vann og vassdrag

Det var mer is enn normalt i hele landet. Streng kulde

førte til at isen la seg på vann helt ut mot kysten.

Kombinert med lite snø, skapte dette problemer med

svelling og kjøving i mindre vassdrag og bekker.

isleggingAllerede i starten av oktober begynte isleggingen på mindre vann i fjellområdene i Sør-Norge og på Finnmarksvidda. Fram mot nyttår la isen seg på Østlandet på mange av de små vannene, men et snøfall i romjula forhindret videre isvekst for en periode. I Finnmark, Troms og Nordland var det farbar is på de fleste uregulerte vann selv helt ut mot kysten. Streng kulde videre ut i januar medførte at isen la seg på vann helt ut på kysten, også i sør. I tillegg ble en rekke fjorder islagt, og enkelte øysamfunn ble mer eller mindre isolert langs kysten av Agder som følge av isen. Kulden fortsatte til midten av mars stort sett i hele landet. I vinterferien ble det sendt ut ismeldinger som konkluderte med trygge isforhold i stort sett hele landet.

isløsningVed påsketider ble det sendt ut melding om at isen var dårlig i kystnære strøk. I løpet av april forsvant isen på store vann på Vestlandet, og resten gikk i løpet av mai. På Østlandet gikk isen i lavlandet i siste del av april eller i starten av mai. I fjellet var det som vanlig store lokale variasjoner. De fleste gikk opp i mai eller tidlig i juni, men i høyfjellet i vest lå isen enkelte steder fram til juli. Isløsningen i lavlandet fra Trøndelag til Nordland begynte i april, mens isen i Troms og Finnmark først ble svekket i midten av mai. Isen forsvant i løpet av april/mai i lavlandet i sørlige deler, og i løpet av mai/juni i nord. I fjellet var isløsningen i juni. Isløsningen i elvene forløp stort sett uten problemer i Sør-Norge, mens man hadde flere problemer i forbindelse med mildvær omkring midten av mars i Trøndelag og rundt 17. mai i Troms og Finnmark.

Væ R O P P M E R K S O M PÅ I S E N I E LV E O S O G S u N D ! Det vil alltid være dårlig is i elveos og sund. Størrelsen på slike områder varierer med værforholdene og isforholdene generelt.

2

21v a n n e t v å r t 2 0 10

1 Resultatet av isgraving i Doareselv i Reisadalen. Legg merke til islagene. Isen har bygd seg opp i løpet av vinteren. Foto: Anders Bjordal.

2 Isdekket av sammenfrosset sarr/sørpeis med sarr-ansamlinger under. Bildet er fra Lågen rett nedenfor Otta sentrum. Foto: Ragnar Ekker.

mye svelling/kjøving i bekker og små vassdragDen sterke og langvarige kulden – samt til dels snøfattige vinteren – førte til unormal stor isproduksjon i mange vass-drag, og til mye svellis i bekker og små vassdrag. I Doareselva i Nordreisa kommune ble hele elveleiet fylt med is. For å forhindre flom ble deler av ismassen fjernet med gravemas-kin. Istykkelsen var 2–2,5 meter (se bilde 1). En rekke steder i Nordland, Troms og Finnmark medførte svelling/kjøving til at vannstanden/grunnvannsstanden var unormalt høy, og en rekke hus og hytter fikk problemer med vann i kjelleren.

sarrdannelseOgså på Østlandet var det mye is og stor sarrproduksjon i vass-dragene vinteren 2010. Ved Otta gikk vannstanden opp i midten av januar som følge av at deler av elveleiet ble fylt med sarran-samlinger under isdekket. Dette førte til en innsnevring av det vannførende elveleiet. Ved kartlegging fant man bare noen små kanaler under isen hvor vannet kunne strømme fritt, ellers var elveleiet mer eller mindre fylt med sarr på mektigheter opp mot 3 meter eller mer. Bilde 2 viser eksempel på sarransamlinger som ble dannet i løpet av vinteren. Bildet er fra Lågen ved Otta den 11. april etter at smeltingen har startet.

22

I 2010 ble det gjort massebalansemålinger på 15 breer i Norge; 13 i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Seks av breene i Sør-Norge har vært målt i 48 år eller mer. I Nord-Norge er det Engabreen på Svartisen som har den lengste måleserien med 41 år.

kald og snøfattig vinterGenerelt var vinteren 2009/2010 kald og snøfattig i hele landet. Det var spesielt tørt og kaldt i oktober og desember 2009 og februar 2010. Vinterbalansen ble mindre enn normalt på alle de målte breene. For de breene med lange måleserier (1971 eller tidligere) ble det målt størst avvik på Storbreen i Jotunheimen med bare 52 prosent av gjennomsnittet for refe-ranseperioden 1971–2000. Dette er den minste vinterbalansen som er målt siden starten på målingene i 1949. Ålfotbreen i Nordfjord og Rembesdalsskåka på Hardangerjøkulen fikk 55 prosent. For Ålfotbreen er dette den tredje minste vinterba-lansen siden 1963. I Nord-Norge fikk Engabreen den femte minste (67 prosent) vinterbalansen siden 1970.

varm sommer i fjellet i sørSommeren 2010 var litt varmere enn normalt i Sør-Norge og litt kjøligere enn normalt i Nord-Norge. I Sør-Norge var juli og spesielt august varmere enn normalt. I nord var både august og spesielt juni kjølig. Sommerbalansen var større enn normalt på alle de målte breene med unntak av Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. Relativt størst sommer-balanse ble målt på breene i Jotunheimen med rundt 150 prosent av referanseperioden 1971–2000. Storbreen fikk den sjette største sommerbalansen (156 prosent) siden 1949.

breene krympetEn snøfattig vinter og til dels varm sommer førte til at alle de 15 målte breene i landet krympet i 2010. Hansebreen (østlige delen av Ålfotbreen) minket mest med −2,2 meter vannekviva-lent, som er det femte største massetapet siden starten i 1986. Rembesdalsskåka (−1,5 meter) og Storbreen (−1,8 meter) fikk begge det tredje største tapet siden henholdsvis 1963 og 1949. Langfjordjøkelen (−0,8 meter) minket for fjortende året på rad.

Vinteren 2009/2010 var kald og snøfattig i

breområdene over hele landet. Sommeren var litt

varmere enn normalt i Sør-Norge og litt kjøligere

enn normalt lengst i nord. Dette førte til at alle

de 15 målte breene minket i 2010.

Breene krympet også i 2010

1 2

23v a n n e t v å r t 2 0 10

1 Avlesing av målestake på Hellstugubreen i slutten av september. Foto: Solveig Havstad Winsvold.

2 På Austdalsbreen var avsmeltingen stor i 2010. Bare tre ganger tidligere er det målt større massetap siden starten i 1988. Foto: Hallgeir Elvehøy.

10

123

5

6 897

4

11

KARTET VISER HVILKE BREER NVE uTFøRTE MASSEBALANSEMÅLINGER PÅ I 2010

1 Ålfotbreen og Hansebreen2 Nigardsbreen3 Austdalsbreen4 Rembesdalsskåka5 Gråfjellsbrea, Breidablikkbrea,

Svelgjabreen og Blomstølskardsbreen

6 Storbreen7 Juvfonna8 Hellstugubreen9 Gråsubreen10 Engabreen11 Langfjordjøkelen

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3 Balanse (m vannekvivalentar)

Massebalansen i 2010 for 11 breer i Sør-Norge ordnet fra vest mot øst

Ålf

otb

reen

Han

seb

reen

Svel

gja

bre

en

Blo

mst

ølsk

ard

sbre

en

Bre

idab

lik

kb

rea

Grå

fjel

lsb

rea

Nig

ard

sbre

en

Au

std

alsb

reen

Rem

bes

dal

ssk

åka

Stor

bre

en

Grå

sub

reen

Vinterbalanse Sommerbalanse Nettobalanse

Massebalansen i 2010 på 11 av de målte bre-ene i Sør-Norge. Breene er ordnet fra vest mot øst. Legg merke til at både vinter- og sommer-balansen minker østover. Balansen er oppgitt i meter vannekvivalenter, det vil si hvor tykt vannlag massebalansen tilsvarer dersom den er jevnt fordelt over hele breflaten.

M A S S E B A L A N S E Massebalanse omfatter måling av vinterens snømengder, vinter-balansen, og sommerens smelting av snø og is, sommerbalansen. Forskjellen mellom disse kalles for breens nettobalanse.

Dersom vinterbalansen er større enn sommerbalansen, blir netto-balansen positiv, og breen øker i volum. Er derimot smeltingen av is og snø om sommeren større enn vinterbalansen, vil nettobalansen bli negativ og breens volum minker.

24

1 Austre Okstindbreen i Hemnes, Nordland. Breen har trukket seg tilbake cirka 30 meter fra 2006 til 2010. Når brefronten står i vannet kan kalving føre til raskere tilba-kegang i årene som kommer. Foto: Hallgeir Elvehøy (1a, 2006) og Kjell-Harald Nesengmo (1b, 2008 og 1c, 2010).

2 Nigardsbreen i Jostedalen. Breen har smeltet tilbake mer enn 100 meter de siste ti årene. Foto: Miriam Jackson.

I 2010 ble det målt frontposisjonendring for 31

breer. Åtte av disse ligger i Nord-Norge. Det ble

målt tilbakegang på 27 av breene. Den største

tilbakegangen hadde Bødalsbreen i Stryn med 65

meter, Steindalsbreen i Lyngen med 40 meter og

Nigardsbreen i Luster med 39 meter. Gjennomsnittlig

tilbakegang for samtlige breer var 14 meter.

Tilbakegangen er litt mindre enn i 2008 og 2009 og

betydelig mindre enn i 2006 og 2007.

sør-norgeRundt Folgefonna har fire av fem målte breer hatt tilbakegang. For Bondhusbrea og Buerbreen har tilbakegangen vært henhold-vis 23 meter per år siden 1996 og 21 meter per år siden 1998. Ved Hardangerjøkulen viser målingene at for Rembesdalsskåka i Eidfjord har tilbakegangen vært 27 meter per år siden det siste breframstøtet stoppet i 1997. Midtdalsbreen ved Finse i Ulvik har hatt en tilbakegang på 16 meter per år siden 2001 (se figur neste side). Rundt Jostedalsbreen har sju av ni målte breer trukket seg tilbake. Nigardsbreen i Jostedalen smeltet tilbake cirka 40 meter det siste året (bilde 2). Målingene ved Briksdalsbreen viste en liten framgang på åtte meter. Breene rundt Jostedalsbreen har trukket seg tilbake mellom 10 og 70 meter per år siden 2000. I Jotunheimen er de årlige endringene normalt små. De seks målte breene smeltet tilbake mellom 5 og 20 meter. I løpet av de siste ti årene har breene smeltet tilbake 4 til 8 meter per år. I Møre og Romsdal har Trollkyrkjebreen i Norddal trukket seg tilbake 16 meter over to år. Tilbakegangen siden 1993 er 10 meter per år.

nord-norgeI Nordland er fire breer målt. Storsteinsfjellbreen i Skjomen har trukket seg tilbake 22 meter de to siste årene. Tilbakegangen siden 1993 er omlag 9 meter per år. Engabreen, en utløper fra Svartisen har smeltet tilbake 24 meter per år siden 1999 da det siste breframstøtet stoppet opp. Austre Okstindbreen i Hemnes har smeltet tilbake cirka 30 meter fra 1996 til 2010 (se bildene 1a, 1b og 1c). I Troms og Finnmark måles fire breer – alle trekker seg tilbake. Tilbakegangen har vært 12 til 35 meter per år de siste ti årene.

Brefrontene smelter fortsatt tilbake

1a

1b

1c

25v a n n e t v å r t 2 0 10

LENGDEENDRINGER 1982-2010 FOR SJu uTVALGTE BREER

Briksdalsbreen, Jostedalsbreen Nigardsbreen, Jostedalsbreen Buerbreen, Folgefonna Engabreen, Svartisen Midtdalsbreen, Hardangerjøkulen Stegholtbreen, Jostedalsbreen Hellstugubreen, Jotunheimen

-300

-200

-100

0

100

200

300

400

500

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Fram

Til

bak

eFr

ontp

osi

sjon

end

rin

g (m

)

2

26

1 Ekskursjonsdeltakerne foran Kjenndalsbreen. Foto: Miriam Jackson.

2 Bresjøen på Harbardsbreen etter jøkulhlaupet i august. Foto: Rune Engeset.

Flere av polarårprosjektene var store internasjonale satsninger hvor institusjoner fra mange land jobbet sammen om bane-brytende forskning. NVE deltok i Glaciodyn-prosjektet «The Dynamic Response of Arctic Glaciers to Global Warming», og utførte forskning på to isbreer som ligger nord for polarsirke-len – Engabreen, en utløper fra Svartisen, og Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark.

mål og resultaterI Norge var polaråret finansiert av Norges forskningsrådet. De nasjonale målene for IPY-satsningen bestod i å fremskaffe ny kunnskap, oppnå en varig økning i internasjonalt samarbeid og utenlandske forskeres bruk av norsk infrastruktur, øke

Det internasjonale polaråret ble åpnet 1. mars 2007

og varte i to år, men de fleste forskningsprosjektene

foregikk over flere år med avslutning i 2010.

interessen blant skoleelever og studenter, og øke innsikten i betydningen av polarforskning og om polarområdene generelt i det norske samfunnet. Dette lyktes NVE med – nye metoder ble prøvd ut for å måle brehastighet, nye utenlandske samarbeidspartnere brukte NVEs unike subglasiale labora-torium under Svartisen, og det var flere besøk til Engabreen sammen med barne- og videregående skoleklasser.

polarkonferanse og ekskursjonHøydepunktet i IPY var Oslo Science Conference i juni 2010. Det var den største polarkonferanse noensinne med 1200 foredrag, hvorav flere var fra NVE. Rett etter konferansen var det en ekskursjon til isbreer og fjorder på Vestlandet. Ekskursjonen var planlagt og ledet av tre personer fra hydrologisk avdeling, og ut fra tilbakemeldinger mottatt underveis og etterpå, var den meget vellykket.

Det internasjonale polaråret ble avsluttet

1

27v a n n e t v å r t 2 0 10

Det var flere jøkulhlaup, eller Glacier Lake Outburst

Floods (GLOFs), i Norge i 2010. En av dem var en

gammel kjenning - nemlig Blåmannsisen i Nordland.

Det var det femte jøklulhlaupet på ni år.

blåmannsisenDet første kjente jøkulhlaupet på Blåmannsisen skjedde i 2001, da 40 millioner kubikkmeter vann flommet under breen fra en bredemt sjø. Siden har det vært lignende hendelser i 2005, 2007 og 2009. Hendelsen i 2005 var nesten like stor som den første, mens det i 2007 og 2009 bare kom 20 millioner kubikk-meter vann. Jøkulhlaupet i 2010 skjedde i tidsrommet 8.–17. september. Vannmengden er beregnet til cirka 11 millioner kubikkmeter, altså mye mindre enn i de forrige hendelsene. Det skiller seg også ut fra de andre tappingene ved at det foregikk over lang tid, og at det skjedde bare ett år etter den forrige hendelsen.

harbardsbreenMellom 4. og 6. august var det nok et jøkulhlaup, denne gang fra Harbardsbreen i Luster i Sogn og Fjordane. Total vannmengde var cirka 5,5 millioner kubikkmeter. Det har

forekommet noen mindre jøkulhlaup her tidligere, men denne gangen førte hendelsen til at et kraftverksmaga-sin nedstrøms breen rant over og evakuering langs elva i Fortunsdalen ble vurdert men var ikke nødvendig.

koppangsbreenDen 6. september kom det en plutselig flom i Koppangselva i Lyngen i Troms. Elva tok nytt løp slik at ett hus i Koppangen ble isolert og var truet av flommen. Flommen kom fra et bredemt vann oppstrøms fronten til Koppangsbreen. Siden 1998 har breen smeltet tilbake mer enn 200 meter, og det bredemte vannet har vokst tilsvarende.

Jøkulhlaup

2

J ø K u L H L A u P Jøkulhlaup er et plutselig utbrudd av store vannmengder fra en isbre, i Norge oftest forårsaket ved tapping av en bredemt sjø. Ordet kom-mer fra Island og betyr breflom.

28

Historiske hendelser

10 år siden

Langvarig regnflom i kystfelt fra Oslofjorden til Jæren i oktober og november 2000. Flommen var en 30–40-års-flom for toppverdier, men 200-årsflom for totalvolumet. Samtidig storflom i Stor-britannia, og i Vänern-området i Sverige.

50 år siden

Regnflom og skred i Hånådalsvatnet i Ulvåa i Lesja 26. juni 1960.

70 år siden

Ekstremflom i Orkla og Gaula 24. august 1940. Stor skade blant annet på jernbanen i Midtre Gauldal og på bebyggelsen ved elva. Ekstremflom på Vestlandet 24.–27. november 1940 et-ter et fire dagers regnvær på opptil 480 millimeter i Sunnhordaland.

90 år siden

Største kjente flom i Alta, Tana og Neiden i Finnmark som følge av stor snøsmelting og litt nedbør over hele ned-børfeltene 21.–23. mai 1920.

100 år siden

Storflom i Glomma rundt Lillestrøm og største målte flom i Randselva 18.–27. mai 1910.

150 år siden

Ekstremflom i Glomma (unntatt Østerdalen), Drammenselva, Nume-dalslågen, Skienselva, Årdalselva og Lærdalselva. Stor flom i Nidelva, Otra og Mandalselva i juni 1860. Uvanlig stor regnflom i Nedre Glomma i overgangen august/september 1860.

250 år siden

Storflom i Gudbrandsdalen og Gausdal 29. mai 1760.

320 år siden

Storflom på høsten 1690 gjorde betydelig skade på gårder i Gauldal.

335 år siden

Storflom i Glomma og i Gaula i 1675. Eldste kjente flomnivå i Glomma ved Elverum.

360 år siden

Storflom i Glomma i 1650. Storflom og skred gjorde stor skade på sørsiden av Eresfjord i Romsdal.

K I L D E R G.D.B.Johnson: Mine Erfaringer og Anskuelser om Norges Communicationsvæsen, Chistiania 1861.Kanalvæsenets historie.NVEs hydrologiske database: Hydra IIAstor Furseth: Skredulykker i Norge. Tun Forlag, 2006.Diverse bygdebøker, historielagsskrifter og avisartikler.

29v a n n e t v å r t 2 0 10

Vinteren 1859/1860 var ekstremt snørik på Sørlandet og de vestlige delene av Østlandet. Dette førte til at arbeid på en tømmerlense i Nidelva ved Arendal måtte stoppe på grunn av snømassene, mens mange veier var nedsnødd slik at ferdselen måtte stanses i lengre tid. De store snømengdene gjorde at myndighetene ble bekymret for vårflommen, som kunne bli svært stor. Amtmannen i Buskerud fikk derfor lens-mann Barth i Eiker til å skrive en advarsel til eiere av lenser, dammer og andre konstruksjoner i elvene om å ta vare på sine eiendeler og å sikre tømmeret under den kommende storflommen. Varselet er datert 6. april 1860, og må ha vært et av de tidligste varsler som er utstedt i Europa.

De store vårflommene kommer ofte etter en kald vår, og det var også tilfelle i 1860. Flommen begynte for alvor i slutten av mai og nådde sitt maksimum mellom 14. og 23. juni under en varmebølge med kraftig tordenvær noen av dagene. Det var flomvannføring i de store elvene på Østlandet helt til midten av juli. Flommen var særlig stor i Gudbrandsdalen, Hallingdal og i Numedal. Det var ikke storflom i Østerdalen, og i Trøndelag var det uvanlig tørt. Flommen var også meget stor i Årdalselva og Lærdalselva i Sogn. Den lange varigheten gjorde at flomvolu-met må ha vært flere ganger volumet av Storofsen i juli 1789.

På grunn av flomvarselet ble Farrisvannet tappet ned på forhånd. Tømmer i fløtningshengslene gjorde stor skade i Kongsberg og på Eidsvoll der broene ble tatt av tømmeret. Derimot lyktes man å sikre tømmeret i fløtningshengslet ved Kværk oppstrøms Drammen. I Hønefoss ble flere broer tatt, og i Gudbrandsdalen ble 114 offentlige og private broer tatt. Det gikk i alt 45 ulykkesskred 15.–17. juni. Flere mennesker omkom blant annet i Sarpsborg, Hønefoss, Vang i Valdres, Hemsedal og Numedal. Samlet skade i Buskerud amt var 156 336 spesiedaler.

Det fuktige været fortsatte utover sensommeren og i slutten av august kom det en uvanlig stor regnflom fra Solør, Odal, og sørover langs Glommas nedre løp.

I mai 1910 ble Lillestrømområdet og Randsfjorden rammet av en storflom. Flommen skyldtes i hovedsak snøsmelting i en varmebølge som startet 11. mai og varte til 25. mai. Tidligere i mai falt det en del nedbør, delvis som sludd på Østlandet. 14. og 15. mai falt det så lokalt noe nedbør i Oslomarka på toppen av snøsmeltingen. Flommen i Øyeren steg gradvis fram til 27. mai da flommen kulminerte. Øya og Volla i Lillestrøm lå under vann. På jernbanestasjonen lå undergangen under vann, og det

samme var tilfelle med dampskipsbryggen. Mye tømmer lå inn mot Minnesund bro uten at broen brast.

I Randsfjorden var flommen den største som er obser-vert i Randselva. Det var den tredje største flommen målt i Ådalselva i perioden 1905–2010. Det var også flom på Sørlandet, og i Sira var flommen den nest største fra 1894 frem til reguleringen i 1967.

Norges første flomvarsel for 150 år siden

Vårflommen i 1910 – et hundreårsminne

30

Vannets kretsløp

Målestasjoner settes opp for å samle hydrologiske data. Datainnsamlingen skjer ofte kontinuerlig, og data kan overføres umiddelbart på telelinjer eller via satellitt til et sentralt mottak.

fordampingfra hav

vanndamp fra havet til land

retur til hav

fordampingfra elver

transpirasjon fra vegetasjon

fordamping fra jord

Overflate-avrenning

returtil havet

fordamping frainnsjøene

returtil land



Kraftledningene transporterer elektrisiteten fra kraftstasjonen og ut til brukeren. Enkelte steder føres elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn.

For å kunne produsere elektrisitet om vinteren etableres magasiner. For å få stor fallhøyde, er magasiner i høyfjellet gunstig.

Småkraft er kraft pro-dusert fra kraftstasjoner med mindre enn 10 MW effekt. Vi snakker også om minikraftverk (100-1000 kW) og mikro-kraftverk (<100 kW). Norske småkraftverk produserer vel 4TWh årlig.

Nedbørfelt kalles det landområdet som leverer vann til et punkt i en elv. Nedbørfeltene er begrenset av et vannskille.

Badeliv og rekreasjon er viktig for trivselen vår, og vi må derfor beskytte vann-kvaliteten i vassdragene mot forurensning og forsøpling.

Grunnvann kalles vannet under bakken når det fyller alle porer. Over grunnvannet ligger en sone med markvann, der bakken ikke er mettet med vann. Grunnvann utgjør 97 prosent av alt flytende ferskvann på jorda.

Terskler bygges i regu-lerte vassdrag for å bøte på problemer for livet i elvene, og for å gi en bedre synsopplevelse av vassdrag med minsket vannføring. Dette er ett av flere tiltak man kan bruke for å bedre miljø-forholdene.

Våre breelver er vann- og slamrike under smelte-perioden.

Kraftutbyggingen fører med seg en rekke inngrep i landskapet, som demninger, mindre vann i elveløp, tidvis tørre fosser, veier

Fisketrapper bygges for å hjelpe fisk forbi vandrings-hindre som er kommet på grunn av kraftverket. Stort sett dreier det seg om tørrlagte stryk og fall.

Vannet føres i tunneler fra magasinet til kraftstasjonen, som også ofte ligger inne i fjellet. Utløpet fra kraftstasjonen er enten lengst ned i elva eller ute i fjordenutenfor deltaområdet.

31v a n n e t v å r t 2 0 10

Målestasjoner settes opp for å samle hydrologiske data. Datainnsamlingen skjer ofte kontinuerlig, og data kan overføres umiddelbart på telelinjer eller via satellitt til et sentralt mottak.

fordampingfra hav

vanndamp fra havet til land

retur til hav

fordampingfra elver


fordamping fra jord

Overflate-avrenning

returtil havet


returtil land



Kraftledningene transporterer elektrisiteten fra kraftstasjonen og ut til brukeren. Enkelte steder føres elektrisiteten i kabelen under bakken av miljøhensyn.

For å kunne produsere elektrisitet om vinteren etableres magasiner. For å få stor fallhøyde, er magasiner i høyfjellet gunstig.

Småkraft er kraft pro-dusert fra kraftstasjoner med mindre enn 10 MW effekt. Vi snakker også om minikraftverk (100-1000 kW) og mikro-kraftverk (<100 kW). Norske småkraftverk produserer vel 4TWh årlig.

Nedbørfelt kalles det landområdet som leverer vann til et punkt i en elv. Nedbørfeltene er begrenset av et vannskille.

Badeliv og rekreasjon er viktig for trivselen vår, og vi må derfor beskytte vann-kvaliteten i vassdragene mot forurensning og forsøpling.

Grunnvann kalles vannet under bakken når det fyller alle porer. Over grunnvannet ligger en sone med markvann, der bakken ikke er mettet med vann. Grunnvann utgjør 97 prosent av alt flytende ferskvann på jorda.

Terskler bygges i regu-lerte vassdrag for å bøte på problemer for livet i elvene, og for å gi en bedre synsopplevelse av vassdrag med minsket vannføring. Dette er ett av flere tiltak man kan bruke for å bedre miljø-forholdene.

Våre breelver er vann- og slamrike under smelte-perioden.

Kraftutbyggingen fører med seg en rekke inngrep i landskapet, som demninger, mindre vann i elveløp, tidvis tørre fosser, veier

Fisketrapper bygges for å hjelpe fisk forbi vandrings-hindre som er kommet på grunn av kraftverket. Stort sett dreier det seg om tørrlagte stryk og fall.

Vannet føres i tunneler fra magasinet til kraftstasjonen, som også ofte ligger inne i fjellet. Utløpet fra kraftstasjonen er enten lengst ned i elva eller ute i fjordenutenfor deltaområdet.

Rune Stubrud, NVE 2006

32

Publikasjonsliste

NVE-publikasjoner innen hydrologi

dokumentserienNr. 3 Haddeland, I.: Flommen på Sør- og

Vestlandet november 2009.

Nr. 4 Stranden, H.B.: Evaluering av seNorge dataversjon 1.1.

Nr. 6 Pettersson, L-E.: Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z.).

Nr. 8 Pettersson, L-E.: Flommen i Nord-Norge mai 2010.

Nr. 10 Pettersson, L-E.: Flommen i Sør-Norge oktober 2010.

Nr. 11 Holmqvist, E.: Flomberegning for Audna ved Vigeland, 023.Z.

Nr. 12 Holmqvist, E.: Flaumane i Midt-Noreg i mai og juni 2010.

Nr. 14 Pettersson, L-E.: Flomberegning for Naustavassdaget (084.7Z).

oppdragsrapportserie aNr. 1 Elster, M. & Kennie, P.D.: Nedre

Otta kraftverk. Konsekvenser av utbyggingsplanene. Erosjon og sedimentrapport.

Nr. 2 Kvambekk, Å.S.: Sauland kraftverk. Virkninger på vanntemperatur- og isforhold.

Nr. 3 Kvambekk, Å.S.: Isforhold, temperatur- og saltmålinger i Holandsfjorden. Fra start på boble-anlegget i oktober 2002 til april 2008.

Nr. 6 Bønsnes, T.E. & Elster, M. (red.).: Storglomfjordutbyggingen. Hydrologiske undersøkelser i 2009.

Nr. 7 Skaugen, T.: Application of the Senorge 1D model to Armenian snow data.

Nr. 8 Kvambekk, Å.S.: Nedre Otta kraft-verk. Virkninger på vanntempera-tur- og isforhold samt lokalklimaet.

Nr 10 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Filefjell – Kyrkjestølane (073.Z). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandoversikt 2009-10.

Nr. 11 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandoversikt 2009-10.

Nr 12 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Lappsætra tilsigfelt (156.DC). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser. Tilstandoversikt 2009-10.

Nr 13 Glad, P.A. & Colleuille, H.: Skurdevikåi tilsigfelt (015.NDZ). Grunnvanns- og markvannsunder-søkelser. Tilstandoversikt 2009-10.

rapportserienNr. 7 Skaugen, T. (red.): Norges hydro-

logiske stasjonsnett. Analyse og strategi.

Nr. 9 Opdahl, J. & Colleuille, H.: Landsomfattende mark- og grunn-vannsnett. Drift og formidling 2009.

report seriesNr. 1 Hisdal, H., Holmqvist, E.,

Jónsdóttir, J.F., Jónsson, P., Kuusisto, E., Lindström, G & Roald, L.A.: Has streamflow changed in the Nordic countries?

Nr. 2 Kjøllmoen, B. (red.): Glaciological investigations in Norway in 2009.

fakta arkNr. 1 Svartisen subglasiale laboratorium

– unikt forskningslaboratorium under isen.

diverse Pikkarainen, H.H. (red.): Vannet

vårt Hydrologi i Norge 2009.

Pikkarainen, H.H. (red.): Future Climate and Renewable Energy: Impacts, Risks and Adaptation, Conference proceedings.

33v a n n e t v å r t 2 0 10

Andre publikasjoner*

artikler i internasjonale vitensk aplige tidsskrifter med fagfellevurdering

Fleig, A., Tallaksen, L.M., Hisdal, H., Stahl, K. & Hannah, D.M. (2010) Inter-comparison of weather and circulation type classifications for hydrological drought develop-ment. Physics and Chemistry of the Earth 35: 507-515.

Golosov, V.N., Belyaev, V.R., Aseeva, E.N., Bogen, J., Bonte, P., Ivanova, N.N., Markelov, M.N. & Ottesen., R.T. (2010) Perspectivy ispolzova-niya integralnogo podkhoda v geokhemiko-geomorphologiches-kikh issledovaniyakh v rechnykh basseinakh (Perspectives of integrate approach application in geochemical and geomorp-hological studies in river basins - in Russian). Makkeveevskie chteniya-2009, Izd-vo Mosk. Universiteta: 29-40.

Kvambekk, Å.S. & Melvold, K. (2010) Long-term trends in water tempe-rature and ice conditions in the subalpine lake, Øvre Heimdalsvatn, and nearby lakes and rivers and the influence of the air temperature. Hydrobiologica 642 (1): 47-60.

Lazar, A., Butterfield, D., Futter, M.N., Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, M., Jarritt, N., Lawrence, D., Wade, A. & Whitehead, P.G. (2010) An assessment of the fine sediment dynamics in an upland river system: INCA-Sed modificati-ons and implications for fisheries. Science of the Total Environment 408: 2555-2566.

Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, M., Lazar, A., Lawrence, D., Butterfield, D., Veijalainen, N., Huttunen, I. & Lepistö, A. (2010) Application of the catchment scale erosion and sediment deli-very model INCA-Sed to four small study catchments in Finland. Catena 83 (1): 64-75.

Rasmussen, L. A., Andreassen, L.M., Baumann, S. & Conway, H. (2010) Little Ice Age precipitation in Jotunheimen, southern Norway. The Holocene 20 (7): 1039–1045.

Bogen, J. (2010) Sediment dynamics of glacier-fed rivers, Sediment Dynamics for a Changing Future, IAHS Publ. 337: 181-188.

van Huijgevoort, M.H.J., van Loon, A.F., Rakovec, O., Haddeland, I., Horácek, S. & van Lanen, H.A.J. (2010) Drought assessment using local and large-scale forcing data in small catchments, Global Change: Facing Risks and Threats to Water Resources, IAHS Publ. 340: 77-85.

Kennie, P.D., Bogen J. & Olsen, H.C. (2010) Estimating long term sedi-ment yields from sediment core analysis. Annals of Warsaw University of Life Sciences 42 (1): 115-126.

Laaha, G., Sauquet, E., Hisdal, H., Kroll, C.N., van Lanen, H.A.J., Tallaksen, L.M. & Woods, R. (2010) FRIEND’s contribution to the PUB Benchmark Assessment Report on low flow estimation. Global Change: Facing Risks and Threats to Water Resources, IAHS Publ. 340: 54-60.

van Loon, A.F., van Lanen, H.A.J., Hisdal, H., Tallaksen, L.M., Fendekova, M., Oosterwijk, J., Hórvat, O. & Machlica, A. (2010) Understanding hydrological winter drought in Europe, Global Change: Facing Risks and Threats to Water Resources, IAHS Publ. 340: 189-197.

Solberg, R., Wangensteen, B., Kristoffersen, T, Killie, M.A., Breivik, L.A., Godøy, Ø., Klein, H., Eastwood, S., Andreassen, L.M., Winsvold, S.H. & König, M. (2010) First results from the CryoClim system for cryospheric climate monitoring. Proceedings of ESA Living Planet Symposium, 28 June to 2 July 2010, Bergen, Norway, 6 pp.

Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, D. (2010) Trends in streamflow in the hydropower producing Nordic countries and implications for water resource management, IAHS Publ. 340: 279-285.

Wong, W.K., Beldring, S., Haddeland, I. & Hisdal, H. (2010) Climate Change effects on droughts in Norway. Global Change: Facing Risks and Threats to Water Resources, IAHS Publ. 340: 198-204.

rapporter Beldring, S., Evans, S., Krysanova,

V., Sjöberg, B., Tett, P. & Whitehead, P. 2010. Review of the Swedish national modelling system. Report from the scientific committee for review of the Swedish integrated model system for Hydrology, Oceanography and Meteorology for the Environment (HOME) to Swedish Meteorological and Hydrological Institute, 12 pp.

Bogen, J. 2010 Mulige sektorvise tiltak i vassdrag og tette flater. Kap 5.3 side 51 – 56 i: Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare. Arbeidsgruppen for sukkertare. Klima og Forurensningsdirektoratet, TA 2585/2 – 2009, 96 s.

Deelstra, J., Farkas, C., Engebretsen, A., Kværnø, S.H., Beldring, S. & Olszewska, A. 2010. Can we simu-late runoff from agriculture-domi-nated watersheds? Comparison of the Drainmod, SWAT, HBV, COUP and INCA models applied for the Skuterud catchment. Bioforsk FOKUS, 5(2), 18-19.

Marty, C. (lead) Skaugen, T., Pecho, J., Lopez-Moreno, J.I. & Jonas, T. MaETC-AAC Technical Paper on “Impacts of climate change on snow, ice, and permafrost in Europe: Observed trends, future projections, and socio-economic relevance” Chapter 4.1 Snow cover.

Thorsteinsson, T., Pundsack, J. (Eds.), Snorrason, Á, Vörösmarty, C.J., Destouni, G., Puupponen, M., Beldring, S., Hasholt, B., Vuglinsky, V., Pietroniro, A. & Frenzel, S.A. 2010. Arctic-HYDRA. The Arctic Hydrological Cycle Monitoring, Modelling and Assessment Programme, Science and Implementation Plan. ISBN 978-9979-9975-0-4, http://arctichy-dra.arcticportal.org, 54 pp.

Zemp, M. (lead), Andreassen, L.M., Braun, L., Chueca, J., Fischer, A., Hagen, J.O., Hoelzle, M., Jansson, P., Kohler, J., Meneghel, M., Stastny, P. & Vincent, C. Technical Paper on «Impacts of climate change on snow, ice, and permafrost in Europe: Observed trends, future projections, and socio-economic relevance” Chapter 4.2 Glaciers and ice caps.

populærvitensk aplig artikkel

Andreassen, L.M., Kjøllmoen, B., Melvold, K., Winsvold, S.H., Nordli, Ø. & Rasmussen, A. 2010. Stor nedsmelting av breene i Finnmark. Klima 6/2010, 4-5.

Skaugen, T. & Andersen, J. (2010) Simulated precipitation fields with variance-consistent interpolation. Hydrological Sciences Journal 55 (5): 676-686.

Stahl, K., Hisdal, H., Hannaford, J., Tallaksen, L.M., van Lanen, H.A.J., Sauquet, E., Demuth, S., Fendekova, M. & Jódar, J. (2010) Streamflow trends in Europe: evidence from a dataset of near-natural catchments, HESS 14: 2367-2382.

Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, D. (2010) Has streamflow changed in the Nordic countries? – Recent trends and comparisons to hydrological projections. Journal of Hydrology 394: 334-346.

Zinke, P., Olsen, N.R.B., Bogen, J. & Ruther, N. (2010) 3D modelling of the flow distribution in the delta of Lake Øyeren, Norway. Hydrology Research 41 (2): 92-103.

artikler i konferanse-publik asjoner med fagfellevurdering

Belyaev, VR., Zavadsky, AS., Markelov, MV., Ottesen, RT., Bogen, J., Golosov, VN., Aseeva, EN. & Kuznetsova, YS. (2010) Assessment of overbank sedimentation rates and associated pollutant transport within the Severnaya Dvina River Basin. Proceedings 11th International Symposium on River Sedimentation, 6-9 September 2010, Stellenbosch, South Africa. ISBN-978-0-7972-1267-1and CD –rom, 12 pp.

Bogen, J. & Bønsnes, T.E. (2010) The impact of diurnal peaked regulation on erosion and se-dimentation in hydropower reservoirs. Proceedings 11th International Symposium on River Sedimentation, 6-9 September 2010, Stellenbosch, South Africa. Proceedings WASER symposium, Univ. Stellenbosch, South Africa. ISBN-978-0-7972-1267-1 and CD- rom, 10 pp.

Bogen, J. (2010) Glacier fed rivers- Their contribution to the sediment budget. in: Veranstaltungen 1/2010 “Flussysteme in Raum und Zeit” – Proceedings from the 12 .Gewassermorphologisches Kolloquium. Bundesanstalt für Gewasserkunde, Koblenz: 34-46.

* forfattere fra hydrologisk avdeling markert med fet skrift.

34

NVE Region SørTønsberg

HovedkontorOslo

NVE Region ØstHamar

NVE Region Midt-NorgeTrondheim

NVE Region NordNarvik

NVE Region VestFørde

hovedkontorMiddelthunsgate 29Pb. 5091 Majorstuen,0301 Oslo

Telefon 22 95 95 95 Telefaks 22 95 90 00www.nve.no

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE)

ta kontakt med nve hydrologisk avdeling på:Telefon 22 95 95 95Telefaks 22 95 90 00E-post [email protected]

Har du spørsmål om hydrologi?

region midt-norgeTrekantenVestre Rosten 81,7075 Tiller

Telefon 72 89 65 50Telefaks 72 89 65 51E-post [email protected]

region nordKongensgate 14-188514 Narvik


region sørAnton Jenssens gate 7Pb. 2124,3103 Tønsberg


region vestNaustdalsvn. 1bPb 53,6801 Førde


region ØstVangsveien 73Pb. 4223,2307 Hamar


følg oss også på:

hovedkontorMiddelthunsgate 29Pb. 5091 Majorstuen0301 OsloTelefon 22 95 95 95Telefaks 22 95 90 00www.nve.no

norges vassdrags- og energidirektorat

vannet vårt 2010

Documents