WORD

KULTURMAGASINET

Sjur (17) følger foto-grafdrømmen

Vi avkre! er ryktene om sesjon 2

Interrail kan bli ditt livs største eventyr

2

RedaksjonenRedaktører Journalister

Anniken Tviberg

Johannes Wiggen Kramhø!

Idha To! Valeur

Kaja Rygh

Helen Parlow Riis Yonos Strøm Sönmez Vilde Skuggevik

Emilie Fosse Ine Julia Rojahn Schwebs Kaja Henstein

Marthe Westlie

"erese Jensen Grøvsik Jonas Selvig

Jony Niles

Ida Øien

Erlend Mørch

Eirin Hallingby

Madeleine Johansen

Celine Røyem Kjølsvik

Maximillian Paiewonsky

Tori Johnsen

3

Hva er en hipster? Det er noe ude!nerbart, al-likevel gjenkjennelig. Etter hvert har det blitt et fenomen en del ungdom lar seg fascinere av. Hvorfor er vanskelig å si, derfor anbefaler vi deg reportasjen ”Nymotens motefenomen”. WORD er et rykende ferskt kulturmagasin av ungdom og for ungdom. Vi har valgt ut repor-tasjer som kan underholde og op-plyse deg som leser - eksempelvis interrail og sesjon.

Magasinet er et resultat av et journalistikkprosjekt på media og kommunikasjon ved Elvebakken videregående skole. Vi har valgt å fokusere på tenåringer i forskjel-lige settinger for at du som leser lettere skal kunne identi!sere deg med tekstene. God fornøyelse!

Hilsen redaksjonen.

12

INNHOLD:4 #BAKKALIFE6 HIPSTER10 VINTERFERIETIPS12 SEMIPROFFEN16 GATEMOTE18 INTERRAIL22 DE UTVALGTE30 I SUS OG RUS34 ANMELDELSER43 KULTURQUIZ

18

4

Skolen der overklassens radikale ungdom har markert sitt revir. Skolen der absolutt alle har rett og resten tar feil. Skolen der det ikke gjelder å passe inn, men å skille seg ut for å passe inn. Skolen der alle hører på Team Me, Fleet Foxes og Kings of Convenience helt til alt sammen har blitt for mainstream til at det lenger er brukbart og forkastes samtidig som det byttes ut med den nyeste, mest alternative og hippe musikken. Skolen med skyhøyt inngangssnitt og rykte som foreldre kan være stolte av. Skolen som er kjent for å prioritere budsjettet sitt på de mer krea-tive delene av skolegangen og som år etter år får de andre Osloskolene til å stille spørsmålstegn ved hvorfor Elvebakken gang på gang ruller 6-er på terningen med revyen sin. Skolen med det bredeste utvalget av programfag i hele Oslo. Skolen der alle skryter på seg at de tar seg en joint i friminuttet fordi de kjeder seg og samfun-net overhodet ikke forstår dem. Eller er klar for dem.

Skolen der overklassens radikale ungdom har markert sitt revir. Skolen der absolutt alle har rett og resten tar feil. Skolen der det ikke gjelder å passe inn, men å skille seg ut for å passe inn. Skolen der alle hører på Team Me, Fleet Foxes og Kings of Convenience helt til alt sammen har blitt for mainstream til at det lenger er brukbart og forkastes samtidig som det byttes ut med den nyeste, mest alternative og hippe musikken. Skolen med skyhøyt inngangssnitt og rykte som foreldre kan være stolte av. Skolen som er kjent for å prioritere budsjettet sitt på de mer kreative delene av skolegangen og som år etter år får de andre Osloskolene til å stille spørsmålstegn ved hvorfor Elvebakken gang på gang ruller 6-er på

terningen med revyen sin. Skolen med det bredeste utvalget av programfag i hele Oslo. Skolen der alle skryter på seg at de tar seg en joint i friminuttet fordi de kjeder seg og samfun-net overhodet ikke forstår dem. Eller er klar for dem.

På Elvebakken er alle venner. Hvis du kan lage vitser ut av politiske problemer, ser på verden med et helt originalt og nytt syn, hater Britney Spears, samt all annen listepop, har én eller to sære interesser som å samle på frimerker eller å lage beats i Logic Pro, kan du nok ska#e deg en brukbar vennegjeng. Vær forresten gjerne litt gjerrig på hvem du viser hva du har mek-ket i Logic Pro til, selv om du egentlig vet at du er over gjennomsnittet $ink. Dessuten er det et ekstra pluss hvis du er av den typen som har en tumblr-blogg og reblogger randome bilder du %nner på hipster-blogger fra the big U, S and A, og en twitter-account der du twitrer sam-funnskritiske spørsmål med en humoristisk twist ca. én gang i uken. Mer enn én, er sosialt selvmord. Dersom du har et ekstremt behov for å fremstå som utrolig interessant, mystisk og an-nerledes enn alle andre, er Elvebakken det per-fekte stedet for deg og du vil komme til å få et drøss av venner! Og hvis du hører på Radiorese-psjonen, ser på Trygdekontoret og "omas Selt-zer nærmest er din Gud – ja, da, er du faktisk helt på toppen av rangstigen og kulhetsskalaen ved Elvebakken videregående skole.

Og hvis du på toppen av alt dette, twitrer ’’Bran-nalarmen gikk i dag’’ eller ’’Alle sover i matteti-men’’ og hashtagger #BAKKALIFE – DA. Da er du en helt ekte Elvebakken-gangster.

5

"e Beatles! Ingen hater "e Beatles. Men favorittartisten min nå for tiden er Childish Gambino! Han har morsomme tekster, og det er inspirerende produksjon på mange av låtene hans. Han blander elektronisk musikk, gospel, hiphop og $ere sjangre på en interessant, utadvent, nyskapende og inspirerende måte.- Kurt Vile. De tre første albumene hans er ganske kjedelige, men nå har han funnet seg selv og laget et av de %neste al-bumene jeg har hørt på lenge.

Hvem er din favorittartist/band of all time og hvorfor?Hvem synes du har gjort seg fortjent til tittelen ’årets artist 2011’?

Wiz Khalifa! Jeg liker veldig godt det han gjør og det han synger om – det han virkelig mener! - Det vet jeg faktisk ikke helt, jeg synes det er så mange som burde få den! Men jeg hører mye på hiphop og rap, så hvis jeg skal velge ett album må det bli det nye med Snoop Dogg og Wiz Khalifa, ’’High School’’. Jeg digga alle sangene på det albumet!

Da! Punk eller Gorillaz fordi de er awesome! De $este artister som lager bra musikk lager ca en av ti sanger som er verdt å høre på over lenger tid. Mens Da! Punk og Go-rillaz har ca fem av syv sanger som man kan høre mange ganger uten å gå lei.- Det er veldig mange som ikke fortjener det, men jeg vet ikke.. Jeg hører ikke på radioen lenger i protest, så jeg vet ikke så veldig mye om nye artister. Men jeg liker Adele, da. Ikke at jeg hører så mye på henne, men jeg synes hun er $ink.

Det må bli White Lies. De har veldig varierte sanger og tekster. Dessuten liker jeg generelt indierock.- Jeg får si Rihanna da! Det er ett eller annet med tekstene hennes. Hun er veldig fengende, synes jeg!

- WakeyWakey! Sangene er livlige og %ne, og har lyrics som gir mening.- Bernho!. Han bare er best, rett og slett!

Av: Ine Julia Rojahn Schwebs

Stine, Grorud, 18 år

Gar, Vika/Sagene, 18 år

Eirik, Kjelsås, 17 år

Caroline, Majorstuen, 18 år

Kim, Skedsmo, 17 år

6

Stramme bukser og lua på brett. Bart og skjegg er et must. Skitne, men samtidig rene. De blir kalt for hipstere, men hvem er de egentlig? Jeg møter Marcus, en mann i tjueårene som kan passe til beskrivelsen av en hipster. Han skal vise meg klesbutikken Hunting Lodge, hvor han mener å ha sett hipstere. I det vi ankommer butikkenstopper Marcus, han skal andre vei. Et raskt blunkgis til mannen inn i butikken, og en strak håndrekkes ut mot meg. Han tar farvel og ønsker meg lykke til. På innsiden av Hunting Lodge står enmiddelaldrende mann iført en brunrutet, grønn fritidsskjorte. Han har krøllete hår, og kan minne litt om en moderne forfatter. Hans navn er Dafydd. Fra trend til trend– Har det vært noen hipstere på besøk i dag?– Jeg vet ikke riktig, det spørs hva du mener med ordet hipster, svarer han. – Hva forbinder du med ordet hipster?– Sannsynligvis er det personer som hopper på en trend, eller henger seg på. Også bytter de fra en ting til neste, hvis du skjønner hva jeg mener, svarer Dafydd med et smilende, men usikkert blikk. Den engelsktalende mannen interesserer seg for emnet, og fortsetter.

– Det er gjerne kortvarige perioder. De er nok en del av ”hva er neste”-kulturen, mens vi andre o!e forblir i samme stil, eller mote en lengre periode. Ordet “hipster” er jo et moderne uttrykk, som betegner en bestemt subkultur. Jeg vil tro det er likt det man sier i USA for å betegne atleter, skatere, nerder og emo’er.

Butikken nederst i Markveien er like godt strukturert som en militærbase.

Skrevet av: Jony Niles.

Nymotensmotefenomen

7

De egne seksjonene fylt med ny mote, innebærer alt av sko, klær og tilbehør. Dafydd er eier av butikken, og han forteller at de o!e bytter varer. Han kan forstå at hipsterne kommer til ham, i og med at deres kultur er opptatt av hva som er det neste.

– Det er en ny subkultur. Det handler nok mest om å hoppe fra trend til trend, og vi kan sammenlikne hipster-kulturen med farten av internett. En

dynamisk vei for hvordan folk blir dratt inn i alt fra trend til interesser. Farten av hvordan dette forandres, gjør at folk er interessert i ting

før de kanskje er ment å være det, og så mister de interessen for det, før de kanskje er ment til å gjøre det.

– Vi (Hunting Lodge) er mer kunstbasert oggra%kkbasert, så kanskje disse menneskene

handler her når det er sesong for det. Fordi deres kultur forandrer seg fort, sier han i

det blikket faller ned mot en gjenstand som må rettes.

To type hipstere

Selve uttrykket kom på60-tallet, da man kalte hvit

amerikansk ungdom forhipstere på grunn av deresmusikkinteresse for svart jazz. Senere ble også beatforfatterne kalt for hipstere. Det var ikke før på 90-tallet at uttrykket hipster ble ordentlig kjent. På den tiden ble hipsteren beskrevet som

en urban middelklasse-ungdom med musikalske

interesser foralternativ rock og indie-

musikk som vokste på 90-tallet. I dag forbindes ordet med

mennesker som har en annerledes klesstil eller en musikalsk tilhørighet.

8

– Det er i prinsippet folk som tror at de er imot alt det alle andre mener er kult, og tror at de er helt alene. De skal liksom være miljøløse, men så er de jo hipstere. Det er det mest nytrendy miljøet, så det blir egentlig bare dobbeltmoralsk, sier Halvor og gliser bredt.

Han mener det %nnes to typer hipstere. De personene som kaller seg selv for “hipstere”, de originale hipsterene, og de personene som o!e blir satt i samme bås som hipstere. – Du har de som faktisk kaller seg selv for hipstere, og har tumblr-konto som heter ”Oslo-hipster”, og det er liksom det de er. Det er en veldig billig måte å lage en maske på. Da kan du like gjerne være goter eller nazi på en måte, sier Halvor ironisk.

– Men så har du jo alle de folka som egentlig ikke sitter å drikker ka#e på Fisk og Vilt hver dag, men har en annen måte å tenke på og henger i forskjellige miljøer. Litt som meg, som fort blir satt i den samme båsen. Selv om du egentlig ikke gjør noen av de tingene som hip-sterne nødvendigvis gjør, forklarer Halvor.

«Jævla hipster»Halvor er aktiv på internett. De $este vil kjenne ham igjen som den vågale Kong Halvor både på hjemmesiden og på twitter-kontoen, som har i overkant av ti tusen følgere. – Innholdet på bloggen og Twitter kan virke litt hipster, men det blir jo det samme. Menin-gene og mye av det jeg skriver kan fort havne i samme bås, på grunn av at det jeg skriver er tabu. Jeg liker å ”touche” grenser med det jeg skriver, forteller han. Det er et omdiskutert emne om hipsterbegrepet er positivt eller negativt. – Folk skriver det til meg hele tiden. ”Jævlahipster”, liksom. Det har blitt et litt sånn fyord,det er $aut å si at du er det.

Jeg møter twitter- og bloggkjendis Kong Halvor alias Halvor Harsem, som blir betegnet som den typiske hipsteren. Hans klesstil minner merkverdig mye om den vanlige mannen på gaten. Luen sitter ordentlig tredd over hodet og den blå hettegenseren og collage-jakken henger, samtidig som de hvite Adidasskoene lyser opp. Er dette en hipster? – Jeg husker ikke hva fasitbetydningen fraWikipedia mener at en hipster er, men det er i hvert fall ikke det samme som hva folk kaller en hipster i dag, uttaler Halvor.

9

– Er du en hipster, Halvor?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kan heller ikke bli betegnet som en blogger, selv om jeg også driver med det. Det er ganske mange ting som man kan sette folk i bås med, men jeg nekter for at det skal skje med meg, sier Halvor og ler høylytt.

Trendpreget Halvor mener at uttrykket hipster hovedsakelig spiller på trend og mote. – Det er nok den største trenden som er i Oslo, fordi det tilsynelatende er et urbant miljø. Det er den enkleste måten å ska#e seg en stil på. Fem minutter på Weekday og et par tusenlapper se-nere, så er du en hipster.

Halvor sammenlikner hipsteren med punken som strakk seg til 70-tallet, før tiden da punkerne begynte å gå med hanekam. – Hanekammen står på lik linje som hipster-konseptet, som en slags trend. – Jeg tror hipsteren er 2012 sitt svar på pun-keren. Hipsteren er en ”wack”-punker, på en måte en dårlig punker. En som ikke greier det, og som ikke går igatene og sier ifra om hva som er galt. En som har lyst å være litt opprørsk, og tar det heller på kom-mentarfeltet på smug.no, der har du vår generas-jon, forteller Halvor småglisende.

Halvor forklarer også at hipstere har et veldig utydelig budskap, selv om det er en trend. Hanlegger til at de mangler en konkret musikkstil som kan beskrive hva slags type mennesker de er.

Caféen er nesten fylt opp med mennesker, og det blir vanskeligere å høre jazzmusikken som bland-es med alt støyet. Halvor stirrer ned mot kaf-fekruset. Det er ingen ka#e igjen. Et usikkert blikk kastes mot meg, og en halvveis høylytt stemme stiger konkluderende frem.

Illustrasjon: Forside + hipstere av Maximillian Paiewonsky. Hjerne av Erlend A. Mørch.

– Hipsteruttrykket er egentlig jævlig di!ust i Norge. Jeg tror ikke folk skjønner helt hva det betyr, og hva det egentlig er. Jeg føler egentlig at hipsternavnet er selvmotsigende, sier Halvor.

10

Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2

I denne spektakulære avsluttningen på en av ver-dens største filmserier avsluttes Harry Potter serien i storslagen stil. I denne ultimate kampen mellom godt og ondt, skal kampen mot Harry og Voldemort endelig avgjøres, i det som må være en av de beste eventyrene vi har sett på kino. Fantastisk action, følsomt drama, og mye humor, Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 tilbyr så mye av alt, at dette er en film hele familien kan ha det gøy med, og er årets definitvt beste film.

HodejegerneI det som må være et av de beste norske dramaene siden… noensinne, viser Axel Hennie nok en gang hvorfor han er en av Norge’s største filmstjerner. Fil-matiseringen av den norske ro-manen av Jo Nesbø er et høyspent eventyr som tilbyr både drama og action for alle og enhver. Dette er årets definitivt beste norske film.

Source CodeI denne svært originale

thrilleren møter vi Jake Gyl-

lenhaal i rollen som Colter

Stevens, en mann som blir

sendt tilbake i tid for å hin-

dre et togkrasj fra å skje. Fil-

mens svært orignale plot, og

karismatiske hovedperson gjør

dette til en film alle burde se.

X-Men: First Class

Etter den noe skuffende X-Men Origins: Wolver-

ine, var det mange som begynte å lure på om

X-Men filmene hadde mistet gnisten. Heldigvis

tok de feil, for X-Men: First Class er ikke bare den

beste X-Men filmen noensinne, det er også den

beste superheltfilmen vi har sett siden The Dark

Knight kom ut i 2008. Med mindre du hater su-

perheltfilmer er dette en film du definitivt bør få

med deg.

50/50 Hvordan ville du reagert hvis du plut-

selig ble fortalt at du har kreft, og bare en

50% sjanse for å overleve? I 50/50 møter vi

Joseph Gordon-Levitt i rollen som Adam

Lerner som opplever nettopp dette. Til tross

for filmens sværte mørke premiss glemmer

den aldri heller å være morsom, der det

meste av humoren i filmen kommer gjen-

nom Seth Rogen i rollen Kyle, Adam’s beste

venn. En film som vil få deg til å både le

og gråte, 50/50 er en film alle burde se.

Slippes den 22. Februar

TIPS TIL VINTERFERIEN

11

3 relativt ukjente TV-serier som er verdt en kikk:

Game of "rones: Denne serien er ikke så ukjent som jeg skal ha det til. Likevel føler jeg ikke den har fått oppmerksomheten den fortjener. Game of "rones, som er basert på de fantastiske fantasybøkene til George R.R. Martin, handler om syv adelige familier som kjemper om makt i den mytiske verdenen West-eros. www.adweek.com - http://www.adweek.com/adfreak/ad-blitz-begins-hbos-game-thrones-126936

Mis%ts:Mis%ts handler om en gruppe ungdommer som gjør samfunnstjeneste, men midt opp i det hele blir tru#et av lynet i en storm. Etter dette begyn-ner de å forstå at de utvikler superkre!er. La meg få det klart: Dette er ikke noe tragisk ungdomsdrama á la American style. Når man har sett et par episoder ut i første sesong, får man raskt følelsen at man aldri har sett noe lignende. www.almostnerdy.com - http://almostnerdy.com/tvmovies/must-watch-tv-mis%ts-u-k/

Skins (UK):Skins er en britisk tv-serie som tar for seg livene til en gruppe ungdommer som prøver å leve livet, men som vokser opp blant tvilsomme foreldre, og lærere som har andre prioriteringer enn å undervise dem. I tillegg til den mer typiske versjonen av et ungdomsdrama, der handlingen foregår rundt vennskap, kjærlighet og sex, har denne serien $ere tabubelagte temaer, noe som bryter ved mange andre dramaserier.www.ccdblog.com - http://www.ccdblog.com/2011/01/skins-usa-vs-skins-uk-how-did-mtvs-show.html

Den perfekte feriebokaDavid Nicholls’ relativt nye ro-man, ”En dag”, tar for seg livene til Emma og Dexter, to bestevenner som egentlig vil ha hverandre, men som ikke riktig tør. Vi møter de to hovedpersonene hver 15. juli fra 1988 til 2007, og følger dem gjennom gleder, smerte, viktige hendelser, og ikke minst er vi vitne til hvordan vennskapet deres utvikler seg gjen-nom disse 20 årene. En klok, komisk, tåredryppende og ærlig roman, og passer utmerket til en helg på hytta eller i sofakroken under et ullpledd.

12

PORTRETTET: Semiproffen

Tekst og foto: Yonos Strøm Sönmez

Mens andre 17-åringer jobber som telefonselgere og i dagligvarebutikker, har den selverklærte nerden og fotballidioten Sjur Stølen (17) tatt bilder av alt fra begravelser til skoleball.

Sjur drar opp ermet på den grå genseren og plukker opp cola$asken fra brusautomaten. Han ser seg rundt. – Jeg leter etter pressevakten, sier han og tar en slurk av den iskalde brusen. 17-åringen venter noen sekunder, men går til slutt tilbake til den svarte kamerasekken som ligger på et bord noen meter unna i kafeteriaen.Om en time skal han fotografere en trening-skamp mellom kvinnelagene til Røa og Våleren-ga, og det er tydelig at det ikke er Sjurs første kamp. I &or fotograferte den blonde Røa-gutten over 40 fotballkamper

– Det er alltid lurt å komme litt før. Da har man råd til å gå feil. Det er jo ikke så farlig i dag, men er det en tippeligakamp er det jo kjipt å komme for sent, sier Sjur

Fotograf i blodetDa han var barn, hadde Sjur et lite digitalkam-era han likte å ta bilder med, men det var ikke før på slutten av ungdomsskolen Sjur oppdaget sin interesse for fotogra%.

– Jeg lånte et speilre$ekskamera av faren min og begynte å ta bilder. Faren min er kjemiker, men oldefaren min og tippoldefaren min var faktisk fotografer, så det ligger i blodet. Etter hvert som

13

jeg ble bedre, kom jeg i kontakt med det lokale fotballaget mitt, Røa, og begynte å ta bilder for dem. Senere %kk jeg også kontakt med bladet til Fredrikstad Fotballklubb, og nå tar jeg bilder for dem og. Nå har jeg blitt betalt for å ta bilder av alt fra begravelser til skoleball, sier han og ler.

Men profesjonell vil han ikke kalle seg selv. Selv om det er jobben hans, synes han semipro# er en bedre tittel. - Av alle kampene jeg fotograferte i &or, %kk jeg bare betalt for to. Men det går fremover, sier Sjur og smiler.

Ga!ateip og kamerautstyrEn gjeng med jenter i røde og blå fotballdrakter kommer plutselig joggende inn mot salen. – Vi bør komme oss inn, sier Sjur og drar opp den kilotunge sekken. Han åpner den ene lomma på sekken og stapper cola$asken inn. – Jeg har fått en del kje! fra pressevakter, sier han og ler. - Det morsomme er at jo mindre klubbene er, jo større markeringsbehov har de.

I det han kommer inn, stopper Sjur og ser opp i taket. Han peker på noen lyskastere som er slått av. – Jævlig dårlig lys altså. Og hvor er pressevak-ten!?Han løper opp tribunen uten å %nne noen, og løper så ned igjen helt til en mann med rød sportsjakke forteller at det ikke er noen pressev-akter til stede, så han trenger ingen tillatelse. – Da går vi og rigger utstyret da, sier Sjur lettet, og følger den hvite linja på den grønne kunst-gressbanen helt til han er bak Vålerengas mål.

Han setter den svarte ryggsekken på bakken, og åpner glidelåsen. I bagen ligger det alt fra kameraer og linser til ledninger og stativer. Men

det første han drar opp, er noe som ser ut som en godt brukt sammenslåbar krakk. – Ga#ateipen jeg brukte for å %kse den kosta like mye som krakken, sier han, og holder krak-ken opp stolt. - Men den er viktig, sier han i det han plasserer den på venstre siden av målet.Deretter er det kameraene som skal på plass. Han plasserer det ene tstyr..n jellige typer baguettkke er noen pressevakter til stede, så det er bare å ta bilder utstyr..n jellige typer baguettpå et stativtstyr..n jellige typer baguettkke er noen pressevakter til stede, så det er bare å ta bilder utstyr..n jellige typer baguett rett bak Vålerengas mål. Han fester en grå brikke på toppen av kamer-aet. – Den %kk jeg til jul. Det kalles en trans-mitter. Det gjør at når jeg tar et bilde med det håndholdte kameraet, tar dette kameraet bilde samtidig. Og så løper jentene inn på banen i det Sjur går og setter seg på krakken.

14

- Ikke noe bestefar-yrkeKampen i gang. Sjur sitter rolig med kameraet mellom hendene. Den store teleskop-linsen hviler på den stødige venstrehånda hans. – Det mest positive med denne jobben er jo at det er variasjon hele tiden. Som fotograf råtner man aldri på et kontor, og det er nye utfordring-er hver dag. Også er det jo veldig god mat til fotografene på fotballkamper, da. I hvert fall i Telenor Stadion. Der tror jeg det er seks forskjel-lige typer bagetter eller noe.

Etter noen rolige minutter, tar Sjur ned kamer-aet og trekker pusten oppgitt. - Det var da fryktelig lite som skjedde… Plut-selig brøler keeperen til Vålerenga. En av Røa-spillerne er gjennom forsvaret til jentene i blå, og på et &erdedels sekund er kameraet tilbake foran ansiktet til Sjur. Røa-spilleren tar løpefart og skyter alt hun har mot mål. Fingeren til Sjur er fort på plass på knappen, og som et masking-evær tar kameraet $ere titalls bilder i sekundet. Skuddet var for bredt, og ballen er trygt tilbake i hendene til damen som bare står noen meter foran oss.

Sjur puster ut igjen, og ser ned på kameraet. - Lyset her er jævlig. Det er en masse lyse og mørke spotter på banen, sier han og peker på kameradisplayet. – Det negative med jobben er jo at det er vans-kelig å få seg fast jobb. Også er det ganske dårlig betalt, i forhold til hvor mye det koster for uts-tyr. Jeg er helt klart i minus, men på slutten av &oråret tjente jeg faktisk mer enn jeg brukte på utstyr. Uforutsigbart er det jo også, men det er jo litt av det som er moro, da. Dette er ikke noe bestefar-yrke!

Så skjer det igjen. En Røa-spiller kommer seg

forbi forsvaret, og Vålerengas keeper brøler noen uforklarlige ord. Sjurs kamera lager igjen maskingevær-lyden i det den blonde jenta i rød løper mot mål og setter ballen selvsikkert i mål. Så er det pause.

DebutenApropos uforutsigbart: Den 4. September i &or, rett før kampen mellom Norge og Island, skjedde det noe forunderlig med Sjur. I et presserom på Ullevaal Stadion ble 17-åringen oppsøkt av en journalist fra den store islandske avisen Morgunbladid. – Jeg ble rett og slett spontant hyret. Han hadde

15

visst fått i oppdrag å %nne en freelancejournal-ist som kunne ta bilder fra kampen. Også valgte han den yngste han fant, siden han sikkert tenkte jeg kunne gjøre det for en billig penge. Du vet jo hvordan den økonomiske situasjonen i Island er, sier Sjur med et lurt smil.

Timer etterpå hadde Sjur for første gang sitt eget bilde på trykk i en av Islands største aviser. - Jeg har fått bildene mine trykket 5-6 ganger etter det, sier han. – Det siste var en stor dobbeltside i Dagbladet, der jeg er på utplassering nå.

Årets første treningskamp er over, og stillingen er til slutt 2-0 til Røa. - Hva er drømmen?Jeg vil ikke bruke ordet ”drøm”, jeg vil jo ikke høres ut som en idiot. Men det hadde vært vel-dig morsomt å være sportsfotograf. I dag %nnes det bare to av dem, så det er ganske usannsynlig for at det skjer.

- Men man jobber jo ikke som fotograf, man lever som en, sier Sjur og slenger på seg den svarte sekken.

16

G A T E M O T E

GATEMOTE  

Christina (28)

Fra Skøyen

Nicholas (22)

Fra Stockholm

Sunniva (17)

Fra Grünerløkka

17

GATEMOTE   Vi tok turen ut i Oslos gater på jakt etter moteentusiaster.La deg inspirere! Av:  Kaja  Henstein  og  Helene  Parlow  Riis

Mats (21)

Fra Lambertseter

Asmare (19)

Fra St. Hanshaugen

Anders (25)

Fra Frogner

18

Med Europa i dine hender

Levanto, Italia, juli 2011.Det skranglete lokaltoget til Roma er stappfullt av reisende i alle aldere, men med et klart over-tall av spente ungdom fra verden over. Svære, stappfulle ryggsekker er plassert rundt om i hele kupeen - på hyller, gulvene og på fanget til trøtte, men forventningsfulle togfarere.

Den nærmest uutholdelige varmen får svetten til å sile nedover ansiktet til de slitene men-neskene, i et tog uten air-condition og med en døsende tetthet i lu!en. Tomme vann$asker står plassert i alle koppholderne ved hvert sete. Alle togets doer er tette, og stanken sprer seg som gi! i alle kupeene. Et par brasilianske gutter står

ved den lille vindussprekken og puster inn frisk oksygen fra de italienske jordene der ute.

Helt bakerst i togets siste kupé, sitter Veronika Strøm og hennes reisefølge, venninnen Elida. De bruker hver sin gamle avis som vi!e, der svetten piler nedover ansiktene deres, i det toget lo#er videre mot Cannes.

Snart er de fremme. Et nytt eventyr kan beg-ynne.

Oslo, januar 2012. - Vi var borte i 16 dager, og kunne kjøre så mye vi ville med tog de dagene, forteller Veronika om InterRail-turen hun og venninnen var på forrige sommer. - Vi startet i Paris. Deretter var vi innom Roma, Genova, Levanto, Cannes og Lyon. Alt vi hadde med oss var ryggsekken med

Skrevet av Helene P. Riis.

Det ligger og venter på deg. Byene du har drømt om, alle de spennende men-neskene du enda ikke har møtt, severdighetene du gjerne skulle ha sett. Opplev hele Europa på 30 dager - alt kan skje, og InterRail kan bli ditt livs største eventyr.

19

alle nødvendigheter. Vi dro egentlig uten en ordentlig plan. Alt kunne skje.

Da InterRail ble introdusert for 40 år siden, var det et tilbud kun til ungdom under 21 år og gjadt for 1 måneds togreise i Europa. I dag, deri-mot, gjelder InterRail for alle - uansett alder og reisebehov. Du kan velge hvor lenge du vil være borte, og om du vil ha adgang til hele Europa eller bare ett land. Hvert år drar ca 3000 håpe-fulle ungdommer ut i Europa, med en svær sekk på ryggen, og drømmen om en uforglemmelig reise.

Veronika Strøm, en 18-årring fra Oslo, gjorde nettopp dette for seks måneder siden - tok ryggsekken fatt og «bare dro», med én klar vis-jon: lo#e rundt og være spontan!

Ut på tur, aldri sur- De første dagene levde vi på Vålerenga-brød og leverpostei, vi prøvde liksom å spare litt penger da. Vi $øy fra Oslo til Paris for å komme oss fort nedover i Europa, i stedet for å bruke tid på å toge dit. Da vi ankom Paris, den &erde juli, var det umulig å få tog ut av byen. Du kan tro vi %kk litt panikk da – vi var helt alene, omringet av travle franskmenn som ikke snakket et ord engelsk. Vi kom oss etter hvert på toget som skulle ta oss videre til Roma, og det var først da vi følte at turen virkelig kom i gang, forteller en drømmende Veronika om turen da hun ”vokste som menneske” og ”lærte mye om ikke bare verden der ute, men også seg selv.”

Togbilletter får kjøpt hos NSB!Det blir mye venting på tur....

Foran Trevi-fontenen i Roma Greit å ha med seg ordbok når

man ikke forstår språket...

20

- Vi var innom et par andre småbyer langs den nordlige kysten av Italia før vi dro tilbake til Frankrike igjen, denne gangen til Cannes og Lyon.

”Det første vi gjorde i Cannes var å dra på stran-da. Det var'Très Bien!'I tillegg var det gratis, noe som ikke er så verst når man har et stramt interrail-budsjett å følge. Etter stranda var vi klare til å bruke litt lenger, og det gikk dess-verre'hardt utover regnskapet vårt: Det begynte med en ganske he!ig shoppingrunde, og fort-satte med vår mest lukseriøse middag så langt. Etter middagen gikk vi opp til en utkikkspost for å se på fyrverkeri. Det var en'ubeskrivelig følelse'å sitte der å se'ned mot havna mens man hørte smellene fra de vakre fyrverkeriene.'Vi er glade for at vi la opp planen vår slik at vi var i Frankrike tidsnok til å se deres'feiring av'14.juli,” skriver Veronika på bloggen hun oppda-terte $ittig under reisen.

Fleksible tilbudWenche Berger, utlandskonsulent i NSB, tror at InterRail er så populært på grunn av den store friheten man har med en slik billett. - Man kommer seg fra bysentrum til bysentrum, ikke lange og dyre reiser til og fra $yplassene. InterRail er også veldig sosialt – man kommer lett i kontakt med folk fra alle verdens kanter underveis. I løpet av de siste %re årene har salget av billetter økt betraktelig igjen, etter at vi har fått mye mer $eksible tilbud.

Berger forteller videre at $ertallet av ungdom velger å reise i juli, da de har sommerferie, mens de $este voksne og pensjonister drar om høsten eller våren. - Vi i NSB har mange brosjyrer og tips å gi ut til kommende InterRail-reisende, unge og gamle! Billetter kan kjøpes på vårt kundesenter, der vi også kan svare på alle slags spørsmål!

- En fantastisk tur- Man blir utrolig fort kjent med folk på InterRail, folk fra hele verden. Spesielt om du bor på hostel-ler, og om du kjører mye med lokaltog. Det spørs jo også hvor mye dere drar ut om kveldene, men vi %kk oss i alle fall venner kjapt.

- Pengebruken var vanskelig å beregne på forhånd, forteller Veronika, men totalt brukte de omtrent 20 000 kroner på hele turen. De overnattet på hotel-ler, for det meste 2-stjerners, og hadde én natt på hostell, der de delte rom med en jente fra Puerto Rico og en annen fra Israel.

Veronika tviler på at dette blir hennes siste Inter-Rail-tur. - Jeg vil helt klart på InterRail igjen, de%nitivt. Da vil jeg dra en hel måned, og utforske andre steder av Europa, kanskje den østlige delen. Jeg elsket den følelsen av å være fri, at ingen bestemmer over deg, du kan dra hvor enn du vil. Pluss at det er deilig og befriende å få se mange steder på én ferie, i stedet for å ligge ved ett basseng i to uker. Det var en helt fantastisk tur.

Tilbake til virkeligheten- Vi dro innom Paris igjen før vi tok $yet tilbake til Norge. Det var rart å komme hjem igjen, ”det van-lige livet” virket veldig tamt. Spesielt sammenlignet med å være alene i to uker på en rundtur i Europa, full av fart, spenning og nye opplevelser hele tiden. Men herregud, det var sååå deilig å legge seg i senga si igjen, ler Veronika.

” Da vi kom hjem var vi selvfølgelig triste for at det var over, men vi kommer jo uansett til å ha minnene fra denne herlige turen videre, og de skal styrke oss gjennom høsten og vinteren (som nå ser ut til å ha gjort sin fremtreden). Og de stedene vi besøkte, i tillegg til følelsen av stadig å være på reisefot og ikke vite nøyaktig hva som skjer eller hvor man skal sove; det skal oppleves igjen! Det er

21

sikkert og visst.'

For en reise!”

Cannes, Frankrike, juli 2011. Etter en seks timers tur, passerer det gamle lokaltoget det lille skiltet der ordet ”Cannes” lyser opp veien med store bokstaver. Lettelsen er enorm blant de hundrevis av passasjerene, alle uutholdelig varme og uttørket. Ingen har druk-ket på $ere timer. Doen er tett.

Veronika Strøm tørker svetten av pannen, puster dypt inn, og slenger den tunge sekken på ryggen. Et svakt og skurrete ”Bonne journée!” spraker i høyttalerne i det passasjerene forlater toget, en etter en, før de forsvinner videre inn i den franske byen der sola så vidt har begynt å gå ned. Nå er de klare. Nå kan alt skje.

TIPS – FRA EN INTERRAILER TIL EN ANNEN- Ha med deg guidebøker – særlig hvis du skal besøke $ere byer i samme land.- Husk vaskemiddel, enten i $asker eller poser. Det er veldig lurt å ha med sånn at man kan vaske klær i vasker etter hvert som de blir skitne.- Benytt deg av bysykler i byer der det er mulighet for dette! Sinnsykt gøy og en perfekt måte å oppd-age byen på. - Pakkeposer (vakuum) hjelper deg å holde styr på klærne i sekken, samtidig som klærne tar litt min-dre plass i sekken. Koster ca 50,- på Clas Ohlson.- Husk at det ikke er så lett at man bare kan hoppe på ethvert tog uten å betale eller reservere noe som helst. Og du må regne med reservasjonskostnader, i alle fall når det kommer til Vest-Europa.- Antibac ($ytende og serviettr) redda oss på kaféer, restauranter, tog og hoteller. Et must!- Ikke begå samme feil som oss og velg det første og beste hotellet rett ved togstasjonen; de er o!e veldig dyre i forhold til standarden i tillegg til at de o!e er plassert i skumle strøk. - Kjeks er deilig togmat, men skal du toge hele dagen lønner det seg å kjøpe noe annet i tillegg.- Besøk også småbyer du aldri har hørt om før! Kanskje møter du ditt livs mest sjarmerende lille landsby!- Drikk nok vann! Varmen kan være uutholdelig til tider, så pass på og hold deg hydrert. Kilde: www.vagabonds2011.blogspot.com (bloggen til Veronika og Elida)

Varmen var uutholdelig, så det var

deilig med en pust i bakken...

22

De utvalgte

23

24

På Langkaia 1 i Oslo står en bygning som like gjerne kunne ha rommet vanlige kontorer – det er her de tar i mot ungdommer til sesjon del 2 hver dag, hele skoleåret. Klokken har så vidt passert 08.00 idet dagens sesjon er i ferd med å starte. Det har dannet seg en liten kø foran resepsjonisten av trøtte jenter og gutter, deri-blant Bjørn. Gutten fra Frogner går breddeidrett på Persbråten videregående skole, og er en av de som virkelig har lyst til å prestere bra denne torsdagen. De $este klarer å beholde konsentras-jonen gjennom hele presentasjonen som begyn-ner dagen, men etter 20 minutter kommer de første mobilene snikene ut fra lommene. Et sted i nærheten begynner en kopimaskin å jobbe for harde livet. O(seren har nå snakket i en halv-time og det er klart for handling. Ungdommene blir ropt opp og delt opp i tre puljer; én som skal til legen, én som skal ta en IQ-test, og én som skal begynne på løpetesten.

Det er tydelig at mange gruer seg til det de har i vente, men ikke Bjørn: «Nei, jeg visste hva det gjaldt. Min far har jobbet i forsvaret i 30 år.» Han forteller at han vil bli marinejeger, gjerne for resten av livet. På en skjerm på veggen spilles en video med gamle snutter fra krig, militæret og garden. Alt dette med rolig musikk i bakgrunnen. Det har nå blitt en avslappet stemning blant de som sit-ter igjen og venter på at det skal bli deres tur til legebesøket.

Etter en stund får Bjørn tre inn på kontoret til ”Lege 4.” «Da skal du får lov til å hive av deg jakka. Legg den her du, Bjørn. Ok. Sånn, det ser ut som du har vært ute en vinternatt før. Rene idrettsmannen,» sier legen. Bjørn ler litt brydd. Legen begynner med blodtrykket, deretter blir synet testet. De fortsetter å snakke på to-mannshånd før Bjørn kommer ut etter ti minut-ter.«Jeg %kk beskjed om at jeg var litt svaksynt når

det kom til farger, men ellers ble det full pott. Det var gøy. Det likte jeg,» sier han. Men prob-lemet med å se farger har større betydning for ham enn for mange av de andre ungdommene som bare har møtt opp i dag fordi de skal ta førstegangs-tjeneste. For å bli marinejeger må man score høyt på alle nivåer, og synet er noe av det viktigste de har i dette yrket. Bjørn og kompisen hans går bort til resepsjonisten for å diskutere dilemmaet med ham.

Tiden har kommet til posten de $este har gruet seg mest til. Bjørn går frem og tilbake i gangen, varmer opp, strekker, tøyer. Et par andre gutter skal også inn og løpe på mølla. De ser stresset ut.

«Bjørn til mølle nummer 4,» sier o(seren, før han ber alle om å knyte skoene sine ordentlig godt. «Vi hadde en ulykke for ca. seks uker siden, hvor én datt av mølla og brakk %ngeren. Så det er viktig at dere først trykker på stopp-knappen og deretter går forsiktig av. Testen varer i femten minutter. Hold tommelen på knappen, når jeg sier GÅ trykker dere hardt inn. Alle sammen klare? Klar ferdig gå!», fortsetter han. De første seks minuttene foregår i rask gange, samtidig som farten og stigningen øker gradvis hvert minutt. Gjennomsnittstiden for jenter er ni minutter, mens guttene har plassert seg på rundt ti minutter. Å holde ut gjennom hele testen er noe de færreste mestrer, de siste ukene har bare %re stykker klart det.

25

26

27

«Ta lange steg, da sparer dere mest oksygen. Haken opp, hodet opp, se rett fram,» roper o(se-ren. Han presiserer at han ikke er der for å presse dem, det må de gjøre selv. Et par av de som løper begynner å se slitne ut, men ti føtter slår fortsatt mot mølla. Bjørn ser lett ut i kroppen og har festet blikket målrettet foran seg. «Det er bra, folkens! Åtte og et halvt minutt nå!» fortsetter o(seren. En av jentene trykker på knappen og setter beina på hver sin side av mølla. Hun griper etter vann$asken. Sjefen fortsetter: «9 og et halv minutt! Nå nærmer vi ossgjennomsnittstiden for gutter.» Den andre jentahopper av, nå er det kun tre gutter igjen. De ser slitne ut og svetten renner, for nå går det veldig bratt oppover. Bjørn stopper og de andre guttene følger etter.Løpetesten er over og ungdommene får gå i dusjen.

Det gjenstår bare én test nå, nemlig IQ-testen. Bjørn vet at dette blir dagens største utfordring og igjen blir de ropt opp og går inn på rommet hvor prøven skal tas. O(seren forteller hva slags konsekvenser resultatet av prøven kan få. «Det er noen som tror det lønner seg å gjøre det dårlig på denne prøven for å slippe førstegangstjen-esten. Det er feil, vi kan sjekke karakterkort og %nner ut av det, i tillegg kan det være stra)art.»

Bjørn kommer ut før timen har gått. «Den gikk for så vidt greit, men spørsmålene var formulert

på en rar måte, så det var et lite problem. Men jeg følte at det gikk helt greit egentlig, jeg håper jeg får over tre hvert fall.» (Minimumskravet red.anm.) Det eneste som gjenstår for Bjørn nå, er turen inn til o(seren for å høre hvordan dagen har gått, og ikke minst – hva han kan gjøre om et år, når det er hans tur til å kle seg i kamu$asjefar-gete klær.

Det er i det hele tatt mye venting på sesjon, og %lmen som har rullet på skjermen siden klokken 09.00 er ikke lenger like underholdende. De få ungdommene som fortsatt er igjen har begynt å snakke litt med hverandre, andre sover nesten. Endelig blir det Bjørns tur til å snakke med o(s-eren. Kompisen til Bjørn venter spent utenfor.

Omsider kommer han ut, tydelig lettet og glad. «Jeg begynner i panserbataljonen, og hvis det går ”glætt” (glatt, bra, red.anm.) så kommer jeg videre og kan bli marinejeger, eventuelt kystjeger som er et godt alternativ.»

Det er noen som tror det lønner seg å gjøre det dårlig på denne prøven for å slippe førstegang-stjenesten. Det er feil.

“ “

28

www.elvebakkenrevyen.no

7-Eleven Pris: 26 kr

Masse melkeskum fra håndsteamet økologisk melk. Frisk ka#elukt og full score på utseende. God aroma og ettersmak. Litt større kopper enn konkurrentene og derav høyere pris. Prisen hindrer latten fra høyere po-engsum. Bra valg hvis du er villig til å betale noen kroner ekstra!4/6

NarvesenPris: 20 kr

Store melkebobler samt sur melkelukt. Bitter smak, etterfulgt av en enda verre ettersmak. Ikke noe ekstra utvalg. Styr unna, er ikke verdt pengene!1/6

Mc DonaldsPris: 15 kr

Godt dossert melk, men overhodet ikke skum. Ka#en var for tynn og tam i smaken. Ikke spesielt vellykket. Lite pappkrus som er litt vanskelig å drikke av.2/6

Deli de Luca Pris: 20 kr

Lett melkeskum på toppen. God, ren smak, med %n syrlighet og god bal-anse mellom melk og ka#e. Man har mulighet til å velge dobbel eller trip-pel styrke. I tillegg kan man velge smakstilsetninger(vanilje, sjokolade osv.) og soyamelk. Alt innenfor prisen. Billigst og best i testen.5/6

Lenke: www.stereomood.com– Jobbe med lekser? Nettopp våknet? Steremood har musikken som passer til ditt humør! Finn knappen med ditt humør på, og stereomood %nner låter som tilfredsstiller din sinnsstemning.

Lenke: www.hvilkenukeerdet.no– Lange dager på skolen, og hard festing i helgen. Du har glemt hvilken uke det er, men her kommer redningen. Hvilkenukeerdet viser deg enkelt og greit hvilken uke det er.

Lenke: www.movie-roulette.com– Du vet at du har lyst til å se på %lm, men føler at du har sett alle som er verdt å se. Movie-roulette har løsningen! Skriv inn tittelen på yndlings%lmen din, trykk på Twist, og nettstedet foreslår en %lm den tror du kommer til å like.

Lenke: www.incredibox.fr– Kjeder du deg? Klikk deg inn på incredibox og lag ditt eget dustete kor ved hjelp av få klikk. Velg mellom tullete instrumenter, stemmer, e#ekter og beats.

Lenke: www.intel.com/museumofme– En magisk visuell visning av ditt vågale liv på Facebook. Museumofme visualiserer en verdig reise mellom dine kleine statuser til likte videoer.

Genialt, morsomt og nyttig.Av: Jony Niles og Yonos Strøm Sønmez.

KAFFETEST

29

Overrask kjæresten på Valentines day. 14. februar er valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag. Dette er en dag for å feire kjær-ligheten og være romantisk. Valentinstradisjonen kommer fra Valentin som ble fengslet og dømt til steining etter at han ikke ville avsverge seg Gud. I det siste brevet han skrev til sin kjære Julia, før steiningen, skrev han at hun alltid måtte holde på sin tro. Han under-tegnet med ”Din Valentine”.

De siste årene har valentinsdagen blitt mer ut-bredt også i Norge. Gjør noe ekstra for personen du er glad i, dette året. Lag en ekstra god middag dere kan kose dere med.

Andecon%t med mandelpotetpurre

Ingredienser:

2-3 andecon%t400 gram mandelpoteter1,5 dl $øte eller melk25 gram smør25 gram bacon i terninger* fedd presset hvitløk1 ss hakket bladpersille1/8 ts malt muskat4 %lo$ak1 egg150 gram aromasopp i skiver1 ss olje* pk sukkererter1 rødløk i tynne skiver

Skjær opp potene, kok dem og damp dem tørre. Mos dem lett og tilsett $øte eller melk. Rør godt og ta bort kjelen fra varmen.

Sprøstek baconet i smøret, tilsett hvitløk og persille. Bland med potetstappen. Tilsett salt, pepper og muskat. Spe med $øte eller melk til den blir myk.

Legg %lo$akene utover benken 2 ss potetstappe på hver %lo. Pensle med egg rundt kanten og brett til det blir en %rkant. Legg potetpakkene med bretten ned på en smurt stekepanne. Stekes på 200 grader i cirka 10-12 min til %loen er gyllen og potetene gjennom-varme.

Stek andecon%ten i ildfast form på 200 grader i cirka 15 min. Sett ovnen på grillfunksjon i 5 minutter etterpå.

Brun soppen i olje, tilsett rødløk og sukkerter, stek i 2 minutter.

30

-Mamma røyka mye hasj og ruset seg på am-fetamin tidlig i svangerskapet. For noen år siden leste jeg at det ville føre til dårligere evne i matematikk. Da ringte jeg min tidligere mat-telærer og sa: - Vet du hva? Det var ikke jeg som gjorde at jeg strøyk i matte, det var hasjen. Og ikke misforstå, det var ikke jeg som røyket hasj, det var mamma.

Marius Sørensen-Sjømæling er en 27 år gammel mann som skal holde foredrag på PIO senteret i Oslo. I en liten sal sitter det mange men-nesker og ser på Marius med store øyne. Han har kortklipt hår, svart t-skjorte og tatoveringer på armene. Han tar en slurk av vannet før han ønsker alle velkommen. PIO er et senter for de pårørende i Oslos gater, som retter seg mot alle som står nær mennesker med psykisk helsesvikt og/eller rusproblemer.

-Jeg vokste opp i Trondheim, og ble født på E.C Dahls fødeklinikk, som ironisk nok også er et øl-merke. Jeg vet at mamma ikke visste at hun var gravid før i femte måned, men jeg vet også at hun fra den dagen av bestemte seg for å bli verdens beste mamma, sier Marius.

Det kommer en kort og usikker latter før det blir helt stille igjen og publikum er usikre på om de skal le eller gråte.

-Vær så snill, ikke foran Marius, imiterer Marius dramatisk. Det er de første ordene han husker moren si. Hun hadde nettopp fått ny kjæreste og dette førte til mye alkohol, skriking og vold.

- Det var der min lojalitet som treåring, startet for min mamma.

I SUS OG RUS

31

Hun prøvde å beskytte Marius, og derfor ga Marius det tilbake. Han innrømmet aldri til om-verden hva som egentlig skjedde hjemme.

-Alt er bra hjemme. Vi har det så %nt! I sommer har vi vært på Kreta, på samme plassen som i &or! Badeland og bamseklubb.

Marius har nå gått gjennom noen av skolestilene fra barneskolen. Første dag på skolen etter sommerferien skulle alle skrive om hvordan de hadde hatt det i ferien. Hvert år skrev han om hvor $ott han hadde hatt det på Kreta. Marius har funnet ut at han har hørt godt etter da de andre fortalte om sine ferier.

-Jeg har per dags dato aldri vært på Kreta.

Dekket over sin egen morMarius lærte seg fort hva som var normalt og hva som var unormalt. Det var det helt vanlig at de spiste middag klokken sytten vær dag hjemme hos Marius, de eide hus og bil. Dette var et bildet Marius lagde inni hodet sitt.

Mange skjønte at det ikke var slik det egentlig var. Kontaktlæreren hans merket at det var ”noe som skurra” og sendte derfor bekymringsmeld-ing til barnevernet.

-Bestefar er, og vil alltid være, min store helt. Både han og jeg hadde en lojalitet til moren min, og ga aldri opp håpet om at hun ville bli bedre. I likhet med Marius fortalte ikke bestefaren hva som egentlig skjedde. Dette gjorde han for å beskytte datteren sin selv om det kunne gå utover Marius. Men han var ikke sen med å plukke opp Marius og la han bo der hvis det ble problemer.

-Vi har det ganske %nt, men takk for at du er her bestefar”, sa Marius da han var %re år gammel.

- Moren din er en hore!-Da jeg var åtte år hadde vi en overdose hjemme. Det kom politi og ambulanser, og naboene kom ut for å se hva som skjedde. De hvisket til hverandre at de visste det ville skje, og at det var synd på den lille gutten som stod der. Dette stod jeg å hørte på at de sa.

Den dagen kom en tilfeldig dame bort til Marius og stilte spørsmål. Da Marius %kk vite at det var barnevernet han hadde snakket med, %kk han sug i magen.

- Hva har jeg gjort? Jeg har brutt den viktigste reglen av dem alle, jeg har snakka med barnevernet. Nå vil jeg aldri se mamma igjen.

Bestefaren kom og hentet Marius for å kjøre ham hjem til dem. Han sa til Marius at skulle bo der i noen dager. Dager ble måneder, og besteforeldrene prøvde sitt beste med å forklare at moren var syk og kunne ikke ta vare på han. Hun skulle få hjelp, men da måtte hun reise bort og bli borte en stund.

Marius ble overbevist om at moren hadde fått kre!, og fortalte dette til de andre barna på skolen. Dette fortalte barna videre til foreldrene sine, og foreldrene valgte da å fortelle den egent-lige sannheten.

- Moren din er en hore! Hun putter sprøyter i andre mennesker! Moren din er narkoman, forteller Marius med en klump i halsen.

Det var disse kommentarene han møtte på skolen dagen etter. Han sier det er det vondeste han har hørt i hele sitt liv.

Etter hvert var alt Marius sin skyld. På skolen sa lærerne til Marius at han ødela for de andre elevene, og når moren hadde dårlige perioder, var det hans skyld. Han klarte ikke snakke ut om problemene og ble derfor mer sett på som et ”problembarn.”

32

I følge bt.no er det over 200.000 barn som lever med det samme problemet som Marius i Norge i dag, og hvert femte barn lever i utrygge hjem. Allikevel får ikke alle lærere med seg om det er noe galt.

-Alt er braMarius dro for å besøke moren sin. De har alltid pratet godt sammen, og han har alltid hatt respekt for moren. Da han møtte henne hadde hun blitt friskere både fysisk og psykisk. Han bestemte seg derfor å fortelle hva de andre på skolen hadde sagt til ham om moren.

Det var den første gangen Marius fortalte moren hvordan han hadde det og hvordan han følte det. Og det viktigste av alt, han ble forklart hvorfor moren var der hun var, hvorfor politiet hadde vært hjemme hos dem, og hva narkotika var.

I løpet av de 18 månedene hun var der %kk Marius og moren et tett forhold. Han følte for første gang en total trygghet. Etter hvert %kk moren $ytte hjem, og hun lovet at det skulle bli slutt på all rus, og hun skulle holde seg unna kjærester. Nå hadde de fått en ny sjanse. Men det tok ikke lang tid før hun sprakk og begynte å dope seg igjen.

- Vi var på intervju med barnevernet, og både jeg og mamma sa at alt var bra.

Fikk hjelp av spykologDa Marius var tretten år følte han veldig på at det var han som gjorde noe galt her i verden, og at alt var hans feil. På denne tiden begynte han å gå til barnepsykolog. Barnepsykologen var en ung mann som var veldig riktig for Marius. Han ble mindre voldelig på skolen og begynte å forandre tankegang.

33

Marius ble forelsket i den mannlige psykologen og psykologen brukte dette til noe positivt. Noe av det Marius mener psykologen gjorde riktig var at han heller spurte ”Hva er det som har skjedd som er bra?” Enn ”hva har skjedd som er dårlig?”

Han begynte å forstå at det ikke var han det var noe galt med, men den forskrudde verden. Dermed ble psykologen heller et forbilde enn en forelskelse.

Da Marius var tjue år syntes han det var på tide å komme seg bort fra Trondheim og $yttet der-for til Oslo. Moren sa for første gang på ti år at hun virkelig ønsket å leve.

-Jeg %kk en tom tekstmelding av mamma klok-ken åtte en morgen, men valgte å ikke svare på den eller ringe før dagen etter. Etter jeg %kk den meldingen var det stille i %re dager.

Alle i lokalet holder pusten.

-De tok seg inn hjemme hos henne, og fant henne død. Om jeg ikke hadde hatt frykt for å få vondt hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg vurderte å ta mitt eget liv.

-Gi meg skrytMarius husker lite av dagene som fulgte, men han har blitt fortalt ting han gjorde i denne perioden i ettertid. Han husker begravelsen, og dagene etter. Kort tid etter begravelsen møtte han en mann, en mann som han nå har vært gi! med i syv år. Nå %kk Marius et ”normalt liv” med både mann, barn, leilighet og bil.

Han begynte å snakke ut om det han hadde opplevd til blant annet Blåkors, og utleverte alt om seg selv til presse og omverden. Han startet også en organisasjon som heter Barn av rusmisbrukere.

Han ville legge vekt på at man kunne være glad i foreldrene sine selv om man hadde hatt en tø# oppvekst. Han mener at han har lært mye og vokst enormt gjennom sin barndom.

-Det er mitt valg å velge hva jeg vil bruke op-plevelsene mine til, sier Marius med stolthet i stemmen.

-Mange voksne sier til barna at det ikke er deres ansvar å passe på foreldrene, men hvem sitt ansvar er det egentlig? Jeg vet om mange tilfeller der de voksne ikke hadde levd i dag om det ikke hadde vært for ungene deres.

Han mener barna ufrivillig blir kastet ut i en veldig viktig oppgave.

-Det er en jobb barna aldri får skryt for. I stedet får de høre at alt er deres feil, og at de ødelegger for alle andre. Barn av misbrukere sier til meg ”det er ikke jeg som har valgt å ha den oppgaven, men jeg har den. Gi meg skryt for det.”

-Det er det som gjør en forskjell i menneskers liv, at de som ikke er midt oppi det klarer å se dem, og gi dem skryt for det de gjør.

34

Tamt og oppbrukt, men lattervekkendeAv: Emilie Fosse

En handling i for høyt tempo og overdrevne ac-tionsekvenser som til tider kan nærme seg det komiske, ødelegger for Robert Downey Jr. og co.

Dette er i midlertid ikke første gang vi ser en Sherlock Holmes-%lm med unødvendige mye %ks faks i actionscenene. Den første %l-men som kom ut i 2009 presenterte en engelsk detektivduo, for øvrig respektabelt spilt av Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes, og Jude Law som hans partner Dr. Watson, plas-sert i 1800-tallets London. Handlingen var grei nok, den. De skulle fakke en bad guy. (No shitt, Sherlock!) Men denne %lmen blir nærmest bare en oppfølger for penga. Den gir ikke noe nytt, og føles bare som et slapt forsøk på å lage en god nummer to, noe den ikke er.

I Sherlock Holmes: A Game of Shadows står Holmes på randen av en av de største sakene sine så langt. Europa trues med krig. I sin pros-ess med å %nne ut hvem som står bak, begynner han å mistenke mesterhjernen professor Mori-arty for å trekke i noen av de viktigste trådene. Han viser seg å være et kriminelt geni, og er en av statsministerens beste venner, med andre ord: en hard nøtt å knekke.

På veien snubler heltene våre over den mys-tiske sigøynerspåkonen Madame Simza spilt av Noomi Rapace. Handlingen er så heseblesende lagt opp, at Rapace ikke får vist noe av det hun besitter somskuespiller. Skuespillet hennes blir matt og upersonlig, og hun blir helt satt på sidelinjen av Downey Jr. og Laws kon$iktfylte forhold på ler-retet som likevel gir litt krydder til en ellers tam %lm.

Til tross for dette, er ikke %lmen helt uten un-derholdningsverdi. Watson og Holmes har sine lattervekkende stunder (særlig sistnevnte), og noen av actionsekvensene - de som ikke hele tiden veksler mellom slow motion og vanlig mo-tion, i tillegg til super%kse, moderne e#ekter – er rimelig gode. Dette er blant annet fordi Downey Jr. deltar med en humor som er lett å le av, sam-tidig som han utmanøvrerer motstanderne sine på noen veldig kreative måter.

Til syvende og sist er det skuespillet til Downey Jr. som gir tyngde til denne %lmen. I tillegg til bøttevis med sjarm og vittige kommentarer, fungerer han godt som den litt maniske antihel-ten som alltid må utfordre skjebnen. Alt i alt, en helt grei %lm. Plottet var oppbrukt, men det er de vittige kommentarene som sitter igjen at rul-leteksten har seilt over skjermen.

35

Rom er historien om femåringen Jack og moren hans. Jack er en typisk gutt på hans alder. Det som skiller han fra andre barn er at han bor i Rom med Mamma. På det 3x3 meter store rommet har han bodd hele sitt liv, og det er den eneste verden han vet om. Sammen med Mamma leser han i Bok, leker med Bil og ser på TV. Jack liker seg i Rom, bortsett fra når Gamle-Erik kommer på kvelden og legger seg i sengen til Mamma. For da må Mamma gjemme Jack i Klesskap. Når Jack fyller fem år, må Mamma fortelle ham den uforståelige sannheten: Det %nnes en verden utenfor de %re veggene i Rom. Med ekte gutter, jenter og ting Jack bare trodde var inne i TV.

Boka er skrevet fra Jack sitt godtroende perspek-tiv. Emma Donoghue har satt seg godt inn i en femårings tankegang og lar leseren få oppleve verden på en helt ny måte. Hun skriver på et høyt nivå, både når det gjelder opp%nnsomhet og følelser. Språket er enkelt og spenstig, akkurat som et barns, med mange spørsmål.

Med historier om både Fritzl og Natascha Kampusch surrende i bakhodet greier likevel forfatteren å unngå en tung og deprimerende fortelling. For i Rom %nnes både humoristiske elementer og dagligdagse gleder fra et barns fantasifulle verden. Donoghue lykkes med å blande det alvorlige med det morsomme og det harmløse med det farlige. Framfor alt er Rom en fortelling om det sterke båndet mellom mor og barn. Kjærligheten mellom de to skildres gjen-nom små hverdagslige øyeblikk. Rom, til tross for sine mørke og vonde rammer, blir med dette en opplø!ende og hjertelig roman. Som når Mamma lar Jack få de siste ti makaroniene eller lager en bursdagskake til han. Den eneste svakheten ved boka er at klimakset oppnås i midten av boken og spenningskurven gradvis synker mot andre halvdel av boken. Bortsett fra dette er Rom en annerledes leserop-plevelse du ikke vil gå glipp av.

Vi anbefaler ikke:

- En pinlig humorserie med selverklærte artigperer. Gammelt nytt, presentert på en måte som gjør deg !au på feil måte!

Tweet4tweet

Meningsfull, lett humoristisk og troverdig. Det er ikke uten grunn at Rom av Emma Donoghue har solgt over en million eksemplarer internasjonalt.

Tekst: "erese Jensen GrøsvikBilde: Gyldendal forlag

36

Av: Ine Julia Rojahn Schwebs

Endelig – i løpet av siste halvdel av 2011 dukket det andre og etterlengtede albumet til Florence + the Machine opp i butikkhyller og på inter-nett. Florence Welch, bandets vokalist, høres ut som en gudinne der den kra!ige, særpregede stemmen hennes bærer gjennom musikken i harmoni med magiske harper, markerte trom-metakter og fengende pianori#.

Veldig nyskapende er albumet likevel ikke. Alt i alt er Ceremonials en bedre, oppgradert og mer variert versjon av Lungs fra 2009. Florence + the Machine har kanskje ikke ska#et seg en bråte av nye fans og groupies, men de som allerede har fått øynene opp for den rødhårede, spinkle dama med den store stemmen og bandet hennes, vil komme til å elske hele bøtteballetten enda høyere etter å ha hørt Ceremonials.

Florence ønsker å ta deg med på en reise igjen-nom magiske musikkopplevelser og klokkespill, og man får følelsen av å sitte i et parallelt univers fylt av dystert mørke, indre djevler, forbannelser og en haug av sorg i forbindelse med lidenska-pelig kjærlighet. På den andre siden av universet Florence og maskinen hennes har skapt, %nner man et spekter av $otte farger, engleaktig kor-ing, overnaturlige hendelser og glede. Det er som om regnbuene spretter opp samtidig som hodeskallene regner ned.

Låta Seven Devils skiller seg ut på en positiv måte ved at den holder seg til en bestemt rytme og takt som går igjen og ikke eksploderer i tusen forskjellige musikalske eksprimenter på én gang, slik som låtene No Light, No Light, Spectrum og Strangeness And Charm er på grensen til å gjøre. De to første singlene fra albumet, What

the Water Gave Me og Shake It Out, er også to av platas sterkeste låter der de har en litt an-nerledes og kreativ oppbygning og mindre ’’sammenklasking’’ av mange forskjellige instru-menter på én gang. Spesielt med What the Water Gave Me har Florence + the Machine mestret en stigende og behagelig oppbygning av sangen som helt til slutt i låta går over i en kra!full og passe lang eksplosjon av stemme, koring og instrumenter. Problemet med sanger som tidligere nevnte Spectrum og Strangeness And Charm, virker denne musikalske eksplosjonen til å gå igjennom hele låta og kan bli på grensen til slitsom.

Når dette er sagt, skal det understrekes at hele skiva er grusomt fengende – og det på en god måte! Hver eneste, lille tone klistrer seg fast på hjernen og du er nødt til å høre sangene om og om og om igjen. Til noens, kanskje store over-raskelse, ser sangene som i første omgang virket irriterende, ut til å vokse på deg og du føler deg mer og mer som en del av Welch og hennes

CEREMONIALS - EN MUSIKALSK EKSPLOS-JON I ET PARALLELT UNIVERS

37

maskins magiske univers. Dette er drømmende rødstrømpe-musikk i førsteklasse med tekster alle unge kvinner (og for så vidt menn) kan relatere seg til.

Det viktigste er at dette bandet står for det de gjør, og innenfor sin egen sjanger er de i verden-sklasse. Du kan enten hate eller elske, men det står respekt av de om-ikke-akkurat-revolusjo-nerende, så i alle fall ganske modige, musikalske eksperimentene som er representert på albumet Ceremonials. Innenfor sin sjanger kunne ikke dette gjøres bedre – innenfor kresne musik-knerders kunnskaper, blir det kanskje på kanten til at begeret renner over. Undertegnede $yter et sted midt mellom nevnte identitetsbeskrivelser.I de $este skattejakt-eventyr er det en scene der helten tar skatten og må $ykte for å overleve.

Temple Run av Imangi Studios er nettopp denne scenen. Når du får hendene på skatten, blir du jaget av demonaper. Du må navigere ut av en labyrint av ruiner, mens du samler gullmynter og unngår hindringer. Du har hele tiden et intenst press på deg, ettersom du ikke kan gjøre en en-este feil. For om du tabber deg ut og snubler over en rot eller gjør en annen mindre feil, vil apene begynne å nappe deg i helene. Spillet har en 3-D gra%kk som er veldig lite detaljert. Dette er fordi utviklerne av spillet ville satse på å få spillet til å kjøre raskt og smooth, noe det absolutt gjør.Kontrollene er ganske enkle og benyttes ved hjelp av touch screen. For å ski!e retning drar du %n-geren til venstre eller høyre over skjermen. Hin-dringene du møter underveis i form av sprekker, trestubber, trerøtter og gjerder, kommer du deg forbi ved å dra %ngeren oppover skjermen for å hoppe, eller nedover skjermen for å skli under. Du kan samle opp gullmynter ved å vippe skjer-men frem og tilbake. Appen har også en shop der du kan bruke gull-myntene du har samlet opp til å kjøpe power-ups, verktøy, nye karakterer og bakgrunnsbilder. Kjøp av power-ups vil gjøre det enklere for deg å komme over hindringene eller hjelper deg med å få $ere mynter i løpet av hver spillrunde. En ”invisibility” power-up lager broer over sprek-ker og gjør at du kan gå igjennom hindringer. En ”boost” gjør at farten øker og kontrollene styres automatisk. Med en ”coin magnet” suger du til deg alle myntene slik at du slipper å vippe skjer-men frem og tilbake. Har du noen gang hatt lyst til å være Indiana Jones, kan du laste ned denne appen i iTunes App Store og helt gratis få en følelse av nettopp dette. Spillet er kompatibelt med iPhone, iPad, iPod touch og andre iOS 3.0 enheter og vil være tilgjengelig for Android-telefoner i løpet av feb-ruar 2012.

Temple RunAv: Tori Nylund I et hav av spill og muligheter i App store, er Temple Run en nødvendighet. Du har kanskje drømt om å være Indiana Jones? Eller kanskje du bare er en superfan av arkadespill. Uansett er Temple Run den nye tingen.

38

Selv om historien om Harry Hole har rullet og gått gjennom 9 bøker, er gleden stor når Gjen-ferd er å !nne i hyllen hos bokbutikkene.

Vi møter en nyoppusset Hole som er i god fysisk form og har vært edru i 3 år, men hva med psykisk? Harry bor i Hong Kong og har startet ”et nytt og bedre liv”. Nesten litt for godt til å være sant, tenker nå jeg. Kan Harry være tilfreds uten å etterforske grusomme drap og leve det eneste livet han har lykkes med å leve?

Nei.

Ikke denne gangen heller. Han setter seg på et "y via Bangkok til Oslo for å etterforske et narkodrap, hvor den antatte morderen heter Oleg. Oleg, sønnen til Rakel? Harry Holes eneste kvinne? Nesten-pappaen Harry Hole trår til for å redde sin nesten-sønn og for å rette opp gamle feil.

Det er et under hvordan Harry klarer å etterfor-ske dette drapet uten å være politi, uten gamle fordeler og kontakter. Han smyger seg rundt som en person som helst ikke vil bli sett på høylys dag, med høy risiko. Og på en måte som bare Harry kan, etterforsker han et narkodrap, og litt etter litt faller brikkene på plass for Harry

Det er ingen tvil om at Jo Nesbø kan sine skriv-eteknikker og sine virkemidler. Han skriver godt, har gode skildringer og et godt og variert ordforråd. Og det funker til tusen. Med disse teknikkene utretter Jo Nesbø skrivekunst. Kunst? Ja, skri# og tekst er kunst. I alle fall når det er skrevet like godt som Jo Nesbø skriver Gjenferd.

Et velskapt gjenferdSkrevet av: Idha To! Valeur

”Mannen i lindressen gikk av !ytoget på Oslo sentralstasjon. Han slo fast at det måtte ha vært en varm, solrik dag i den gamle hjembyen hans, lu"a var fremdeles myk og kjærlig. Han bar en nesten komisk liten lerretsko#ert og gikk med rask, spenstig gange ut av stasjonen på sørsiden. På utsiden slo Oslos hjerte – som noen hevdet byen ikke hadde – med hvilepuls. Nattrytme”

Boken innfrir forventingene som er naturlig å ha etter en fantastisk avslutning på ”Panser-hjerte” og jeg tar meg selv i å bli mer og mer forelsket i denne Harry Hole – en gammel alkis, barsking og det jeg vil kalle ”litt av en mann”. Alt vi kan gjøre nå, er å be til Jo Nesbø om at det ikke var slutten på et spektakulært Hole-eventyr. For jeg er ikke klar for å ta farvel.

39

Det som er $ott er at det er en side ved Michael Jackson som blir belyst nå, som kun hans familie og fans visste om. En side verden virkelig trenger å se. Nemlig Michael som menneske og person. Ikke bare som entertainer og mediaMichael. Michael Jackson er blant en av de personene i verden som har blitt hengt ut mest og fremstilt feil i media. Dette har sørget for å kaste et ganske så negativt lys over ham og folk har tvilt på han som artist og person. Derfor trenger verden å se den virkelige Michael Jackson, han som person, ikke bare et image ut ad.Dokumentaren har med familiemedlemmer som søsknene til Michael Jackson, Tito og Reebee, som forteller og anerkjenner søte små minner som signaliseres som ”that’s very Michael”. Dette skaper en god atmosfære, og en troverdighet ved å se venner og familie anerkjenne og fortelle om Michael Jackson så varmt.

Det som kan være utfordringen med %lmen er alle personene som er med og forteller. De $este av dem er kjente legender fra plateselskapet Motown og kan virke ukjente for den yngste aldersgruppen av seere. Du forstår at personene er i en posisjon til å uttale seg om det de gjør, men likevel forstår du ikke dybden i det om du ikke er interessert nok. Dette fører til at det kan bli en del prat, og det savner en del autentiske videoklipp. I tillegg er dokumentaren veldig lang. Men likevel har produsenten David Gest, som selv er en barndomsvenn av Michael Jackson, gjort en $ott jobb med å %nne riktige personer til å presentere Jackson. Dette forstår du via hva de legger frem og hvordan de gjør det og hva de sier.

Men alt i alt er dette en av de beste dokumen-tarene skapt av Michael Jackson, i og med vin-klingen av dokumentaren er rettet mot Michael som person, noe som var det siste som manglet. Derfor er denne annerledes fra andre dokumen-tarer. Synd det kom ut for sent, men her er det. Det er verdt å se.

Skrevet av: Kaja Rygh

Tittelen på dokumentaren forklarer det meste. Filmen handler om livet til Michael Jackson, forklart gjennom gode venner av ham, som har kjent han siden han var liten. En annen vinkling vi ikke har sett før. Ja, det har blitt produsert dokumentarer hvor folk har fortalt om sin op-plevelse med han og deres del i hans liv. Og de $este dokumentarer en vinklet mot han som entertainer. Det %nnes jo nesten ikke en sjel i musikk bransjen Michael Jackson ikke har hatt kontakt med.

Hele dokumentaren starter med dødsfallet hans 25. Juni 2009, hvor det plutselig spinner tilbake til barndommen hans, helt fra han var rundt fem år. Det er her historien starter. Og gjennom fasene hans i livet, plateselskaper og karriere, formidles dette via venner og familie som oplevde tiden og observerte den sammen med han.

Enda en dokumentar av Michael Jackson?

40

PizzasnurrerPizzasnurrer frister bestandig og metter godt i magen. Disse kan tas opp fra fryseren og er opptint til lunsjen.

Du trenger:

Fyll

Slik gjør du:1. Finhakk hvitløken og la den surre lett i litt olje i en gryte.2. Tilsett hermetiske tomater, tomatpuré, %nre-vet gulrot og tørkede urter. La det putre i 10-15 minutter. Tilsett salt og pepper.3. Kjevle ut deigen til et rektangel når den er fer-dig hevet. Smør på tomatsaus. Fordel over biter av kokt skinke og revet ost. Rull deigen sam-men til en pølse, slik man gjør når man baker kanelboller. Skjær i passende stykker (ca. 1,5 cm tykke) og legg på bakepapir på en bakeplate. Trykk pizzasnurrene litt $ate og litt revet ost på. La de stå til heving i 15-20 minutter. Stekes på 225 grader midt i ovn i ca. 12 minutter.

Tekst:  Therese  Jensen  GrøsvikBilder:

Best  i  pakke  og  ikke  på  fat

41

Flere matpakketips

Grove va"erDisse va!ene er like sunne som brød, om ikke sunnere. De smaker nydelig med brunost, eller i matpakken med salat, ost og skinke.

Du trenger:

Slik gjør du:1. Bland alle ingrediensene til det blir en glatt og %n røre. 2. Røra skal svelle i minimum 30 minutter. 3. Stek på middels varme til de er %ne og mørke. Har du va#eljern med slippbelegg trenger du ikke smøre.

Matmu#ns Sett av litt ekstra tid på kvelden og lag noen brett med matmu#ns. Sleng de i fryseren og ta opp til matpakkemat når det trengs.

Du trenger:

Slik gjør du:1. Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika og purre i biter.2. Fres grønnsakene myke i smør i en panne.Visp sammen egg og kesam. Bland i mel og bakepulver.3. Rør deretter i grønnsakene, salamien og osten.Legg røren i en smurt mu(nsform eller store papirformer. Stekes midt i stekeovn ved 200° C i 20 - 25 minutter.

42

Som sild i tønne Svindyre billigbilletter

Illustrasjon: Maria Werner

Det er ingen tvil om at Ruter har kommet opp med mye bra. Likevel pågår det en opphetet debatt om Ruters prisøkning og de mye omtalte ”smartbillettene”, som er kun noen av irritasjonsmomentene blant oss i Oslo-befolknin-gen.

Første februar ble prisene på enkeltbillett, 30-dagers billett, og 365-dagers billett skrudd opp. Noen av prisene økte nesten med 14 prosent, og en enkeltbilletten til en voksen person kommer nå til å koste 50 kroner! Ruters argument for dette er at bussjåførene kommer til bruke mindre tid på å selge billetter, siden $ere kommer til å forhåndskjøpe dem i stedet.

Selv sukket jeg høyt da jeg %kk vite dette. Det er mange som bor på steder som ikke har en kiosk der de kan forhåndskjøpe billetter. Jeg er også nesten helt sikker på at det er $ere som sniker enn før, fordi de ikke gidder å kjøpe en svindyr billett om de bare skal en vei. Det er rett og slett en tap-tap situasjon. Ruter taper penger, og vi taper god karma.

I tillegg til den voldsomme prisøkningen, er smartbillettene en stor plage for mange Osloborgere. I utgangspunktet er det en %n idé, men når automa-tene på eksempelvis buss og trikk ikke fungerer når man skal validere, kan det bli veldig ubehagelig. I tillegg er det o!e sånn at det kun er én automat helt fremme i bussen, og ved rush-tra%kk kan det bli en kamp å nå fram til den.

Flere jeg kjenner og meg selv inkludert, har blitt tatt i billettkontroll uten validert billett, fordi automatene er ødelagte. Det hele ender som o!est opp med en bot på nesten 1000 kroner. Dette er noe Ruter bør ta tak i. Ruter kan ikke forvente at folk har gyldig reisekort når automatene står ødelagte på buss og trikk! Prisøkningen er også nødt til å stoppe.

RUTER ER FOR FOLKET. Det burde være brukervennlig for alle.

Hver eneste morgen er 31 bussen et helvete. Altså, om det kommer tre busser etter hveran-dre, noe som skjer ganske o!e. Sånn rundt Carl Berners Plass. Da sitter jeg på buss nummer en og tenke seg til. Alle sildene utenfor strømmer selvfølgelig inn på buss nummer en. Herregud, ser dere ikke at det er TO hele busser bak? Hva i granskauen er poenget med å stappe én buss full, og la de andre bussene ha minimalt med passasjerer? Jo, for morgenstressa arbeidsmenn – og kvinner, tror det går ti ganger fortere om man velger den bussen som kommer først. Feil. Tingen er at når bussene kommer etter hveran-dre, vil de ligge etter hverandre hele veien også, sånn mer eller mindre. Så om tre-%re sekunder er MEGA viktig, så ”feel free”. Men jeg er ikke veldig glad i å brøyte meg fram hver eneste gang jeg skal av på Hausmansgate og det holder ikke å spørre pent ”Unnskyld!” med sånn passe høy stemme. Nei da, du må skrike ”HALLO! UNNSKYLD! JEG SKAL AV. FLYTT DEG!” Og da du endelig kommer frem til døren, er det de andre sildene utenfor døren som presser seg inn før du har kommet av. Snakk om å være hjernedød, du kommer ikke fortere inn om du presser deg inn og %nner en plass som er for liten til deg, FØR de som allerede er inne har kommet seg ut.

Tekst: Idha To$ Valeur Tekst: Emilie Fosse

43

Kultur-QuizHistorie

I hvilket land oppsto stilepoken barokken? Svar: Italia.Hvilken kjent pandemi kom til Norge i 1349? Svar: Svartedauden.Hvilken gresk konge erobret det meste av den kjente, vestlige verden 400 f.Kr.? Svar: Alexander den Store.Hvem regnes som USAs første president? Svar: George Washington.Ranger disse tidsepokene i fra først til sist: jernalderen, steinalderen, og bronsealderen. Svar: steinalderen, bronsealderen, jernalderen.

Litteratur

Hvilken spansk bok regnes o!e som den første romanen i ”vestens litterære kanon”? Svar: Don Quijote.I hvilken bok møter vi Peeta Mellark? Svar: "e Hunger Games/Dødslekene.Hvem skrev boka ”Mannen som elsket Yngve”? Svar: Tore Renberg Hvilken verdenskjent fantasybok ble utgitt av forlaget Bloomsbury i 1997, i England? Svar: Harry Potter and the Philosopher’s Stone.Hvilken svensk forfatter skrev om en journalist og en hacker som gikk sammen for å løse en førti år gammel mordgåte? Svar: Stieg Larsson

Film/TV-serier

Hvem har regissert %lmene ”Scoop”, ”You will meet a tall, dark stranger” og ”Midnight in Paris”? Svar: Woody Allen.I hvilken tv-serie fra 1999, spiller James Franco, Seth Rogan og Jason Segel? Svar: Freaks and Geeks.I hvilken aktuell %lm møter vi sexavhengige Brandon? Svar: Shame.Hvilken %lm troner øverst på imdb.com sin liste over ”Top 250”? Svar: "e Shawshank Redemption/ Fri-hetens regn.Hvem spiller Cat Woman i den kommende Batman-%lmen? Svar: Anne Hathaway.

Musikk

Hvem har komponert musikken til %lmen ”Inception”? Svar: Hans Zimmer.Hvem skrev låta ”Free fallin’” som ble utgitt i 1989? Svar: Tom Petty (m. Je# Lynne).Hvilken artist er aktuell med plata ”Born to Die”? Svar: Lana Del Rey.Hvilket musikkprogram hadde premiere på TV2 fredag 27. Januar? Svar: "e Voice.I hvilket band er Mick Jagger vokalist? Svar: "e Rolling Stones.

Skrevet av: Emilie Fosse

Historie: 1: Italia. 2: Svartedauden 3: Alexander den store. 4: George Washington. 5: Steinalderen, bronsealderen og jernalderen.

44

ELVEBAKKENREVYEN2012ELVEBAKKENREVYEN2012PRESENTERERPRESENTERER

PREMIEREPREMIERE29. FEBRUAR29. FEBRUAR

www.elvebakkenrevyen.no