Bred dekning av forhandlingene på side 6-13.

Vil det palestinske agget vaie på Tempelplassen?

CAMP DAVID26. årgang

MIF

F M

ENER

PÅ B

AKSI

DENDu kan gi

Midt-Østen i fokus GRATIS ut året!

SEND INN ADRESSER!

Organ for Med Israel For FredNr. 4/2000

”Mendel gav både avsine menneskelige ogøkonomiske ressurser.”FRA JOHANN BJERKES MINNEORDOM MENDEL SZAJNFELD

SETT AV SØNDAG 29. OKTOBER KL 14-17!

1 Nå blir det MIFF matiné igjen!

2 Søndag 29. oktober, kl 14-17

3 I Konserthusets lille sal, Oslo

4 Professor Jan W. Brøgger blir hovedtaler”Jødenes aktuelle situasjon i Midt-Østen ut fra en etnisk og religiøs synsvinkel”

5 Musikk ved unge israelske musikere og avslutning ved ambassadør Amos Nadai.

6 Billettpris kr. 70,-7 VELKOMMEN!

Jødenes krav på Jerusalem er kvalitativt forskjellig Side 2

2 Nr. 4/2000

MED ISRAEL

FOR FRED

MIFFr MED ISRAEL FOR FRED er religiøst og partipolitisk nøytral. r Hovedformålet er å gi opplysninger som kan bidra til økt for-ståelse for Israel og jødenes situasjon. r Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold.

israel-

miff.n

oMedlemskap og abonnementÅ være medlem i MIFF koster kr 240 for enkelt-medlemmer, kr 350 for ektepar.

Pensjonister og studenter betaler kr 150 for enkelt-medlemmer, kr 180 for ekte-par. Medlemmer får denne avisa gratis.

Det går an å abonnere på avisa uten å være medlem. Et abonnement koster kr 150.

Med Israel For Fred

Postboks 8848Youngstorget0028 OsloTlf. 22 41 07 96Fax. 22 41 22 64Org. nr.: 970 550 232

Midt-Østen i fokusNå oss best på e-post:redaksjonen@israel-miff.no

Redaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 StavangerTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax (hverdager kl. 9-16): 51 65 22 99

Layout:fredrik@myrland.comconrad@myrland.com

Annonser:Conrad Myrlandmob. 950 81 882

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfel-let er i denne avisa, er det van-skelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufar-get av journalistens egne opp-fatninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

KilderDen viktigste kilden for stoffet i denne avisa er Jerusalem Post, den internasjonale utgaven som kommer hver uke. Men også Jerusalem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktø-ren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på.

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

MedlemsregisterMidt-Østen i fokusPB 314097 Sola

LandsmøtetLandsmøtet 2001 blir på Sol-borg folkehøgskole i Stavanger, 29.juni-1.juli.

MIFF STYRET

Mendel Szajnfeld var ikke på Lands-møtet i år.

Det var et fravær som ble lagt merke til av mange. Mendel utstrålte varme, venn-lighet og medmenneskelighet. Han var engasjert og han var alltid blid og positiv. Og han var takknemlig og glad for at han hadde det så godt. Norge hadde behand-let ham bra.

Mendels aktive innsats i MIFF resul-terte i at han ble utnevnt til det første og eneste æresmedlem i foreningens histo-rie.

Mennesket Mendel og hans livshistorie er så utrolig at han nærmest var som en levende legende – mye takket være boken ”Fortell hva som skjedde med oss” som hans sønn Simon førte i pennen og også filmene som ble laget.

Mendel vokste opp i Polen som sønn av en møller. Han gjennomlevde ghettoi-sering og flere ”arbeidsleire”. Til Norge kom han sammen med 400 andre jøder i mai 1947.

To tyske fjernsyns-dokumentarpro-grammer ble laget (med 25 års mellom-rom) om Mendel. Den siste filmen het ”Mendel lebt”. De færreste i Norge vet hvilken fenomenal respons disse pro-grammene fikk i Tyskland.

Mendels innsats for å formidle sine erfaringer og tanker til den unge oppvok-sende slekt var enorm. Bare noen få dager før han døde holdt han foredrag på den tyske skolen i Oslo. Og noen uker før der igjen hadde han vært med som ”tids-vitne” med en skoleklasse til Auschwitz i regi av ”De hvite bussene”.

Det var blitt mange turer med skole-klasser.

Og det var blitt mange besøk til skoler i det ganske land.

Mendel var også en flittig foredragshol-der i MIFF-regi.

Mendel gav både av sine menneskelige og økonomiske ressurser.

Han var opptatt av å være et ”tids-vitne” vedrørende den del av historien han hadde gjennomlevd. Det var livsvik-tig for ham å vitne om at likegyldigheten er vår tids største svøpe.

Johann Bjerke

Mendel er gått bort

Israel må gjøre det klart for verden at jødenes krav på Jerusalem er kva-litativt forskjellig fra det muslimske og det kristne kravet. Jerusalem er jødedommens hjerte og sjel, akkurat som Mekka er hjerte og sjel i Islam.

Muslimene ville aldri drømme om å dele sin religions fødested og hjørne-stein med noen. Israel kan heller ikke forventes å ville dele sitt ”Mekka” med andre. Selv om Jerusalem kan være viktig for dem også, spiller byen i høyden en sekundær rolle i deres politiske og religiøse historie.

Den sekundære rollen ble gjort meget klart da Israels utbygging på Har Homa startet, til sterke protester fra palestinerne. De utenlandske kor-respondentene gikk til palestinernes propagandatelt, hvor de fikk høre prekener om hvor sentralt Jerusalem er for hele den arabiske verden. Da prekenen var over, var det bønnetid. Palestinerne gikk ut av teltet, vendte ryggen til Jerusalem og vendte seg mot Mekka for å be.

Arafat sier at han har en milliard muslimer i ryggen. Nettopp den enorme størrelsen på det muslimske området bør gjøre det mulig for

ham med et kompromiss. Musli-mene har Mekka, Medina, Damaskus, Kairo, Bagdad, Istanbul og mange andre byer av stor religiøs betydning. Jødene har Jerusalem, bare Jerusa-lem.

Man forventer at Israel er den parten som gir i fredsprosessen, fordi Israel er den sterke som har mest å gi. Ut fra denne tankegangen bør man kunne forvente at en milliard muslimer har noe å gi 5 millioner jøder. Har de ikke det, avslører det selviskheten til den enorme arabiske verden, som har avvist alle kompro-misser i dette ørlille hjørnet av sitt enorme landområde.

Selvsagt skal araberne fortsatt kunne bo her, stifte familier, drive forretninger og dyrke Gud fritt. De skal kunne gjøre alt unntatt å styre byen.

En slik frihet har det da også vært i de 33 årene Israel har styrt. Men det var ganske annerledes de foregå-ende 19 årene (1948-67), da Jordan styrte byen. Da var de hellige stedene stengt for jøder.

Arafat bør være forsiktig med å uttale seg på vegne av de kristne i

Jerusalem. Noen av dem uttrykker bekymring over utsikten til å komme under Arafats styre. Det er ellers på tide at den kristne verden innser at den stammer fra jødene: Kristen-dommen springer ut fra jøders hand-linger i Jerusalem for 2.000 år siden.

Ehud Barak kan vise fleksibilitet i områder som i dag ligger innenfor bygrensen i Jerusalem, men som ikke tilhørte byen tradisjonelt og som har arabisk flertall. Men mht Tempelplas-sen er det ikke plass for noe kom-promiss.

Israel valgte i 1967 å gi kontrollen over sitt helligste området, Tempel-plassen, til sine fiender [selv om Israel beholdt den øverste sikkerhets-kontrollen]. Det var en storsinnet handling uten parallell i erobringenes historie. Men som alle andre godvil-jens gester som Israel har vist, har det ikke ført til Israel møtte noen godvilje for det fra verden i almin-nelighet og naboene i særdeleshet.

Fritt etter en leder i Jerusalem Post 28.8.00.

Vårt hjerte og sjel

Redaksjonen er avsluttet 20. september.Deadline neste nummer: 28. oktober.

3Nr. 4/2000

MIFF OSLOHøstprogramOnsdag 29. oktober MATINE Konserthusets Lille sal kl. 14-17 Taler: Jan BrøggerOnsdag 22. novemberTaler: Herman Kahan

NB! Møtene begynner kl. 19.00

Sted: Tidemandstuen, Tidemandsgt. 44 i bydel Uranienborg-Majorstuen. (0260 Oslo) fra landet som flyter av melk og honning

FlaggKippa

MezuzaShofarMusikk

VideoIT

Kulepenn

tilbyr:SmykkerLysestakerStearinlysDukkerT-skjorterSmykkeskrinOliventrefigurerBibelsk inspirert nips

Morten I Refsaas Import Org: 979 360 029

Hjelms gate 6 A0355 Oslo

www.israelimport.noTelf&Svar: 22 69 85 97

Telefax: 22 69 16 98

MIFF STAVANGERHøstprogramMøtene er den første manda-gen i måneden. Alle møtene er på Solborg folkehøgskole, kl. 19.00. 2. oktober: Israels nye ambassaderåd i Oslo, Sagi Karni, tar for seg den aktu-elle situasjonen.6. november: Marian Eige-les: ”Islams syn på jødene”4. desember: Herman Kahan: ”Jiddisch språk og dets bidrag til den vestlige kultur”. Kahan har over-levd Auschwitz, og kan også svare på spørsmål om Holo-caust.

MIFF Oslo avholdt møte 30. august, etter en periode med få arrangementer.

Styret hadde forventnin-ger - og folket kom! I den koselige ”Tidemandstuen” på Frogner ble det temme-lig fullt da drøyt 40 perso-ner møtte frem. Det gode fremmøtet var virkelig til oppmuntring, ikke minst for styret, og bærer forhåpentlig bud om en ny giv for MIFF-fellesskapet i Oslo. - Etter en trivelig kaffestund fikk vi høre liflige toner fra pianoet, Ellen Gulli Petersen spilte både Grieg og Debussy for oss. Det var aldeles nydelig.

Kveldens taler var Richard Oesterman, kjent for mange gjennom sitt virke som Jeru-salemkorrespondent i flere norske aviser. Emne: Blir det noen fred i Midt-Østen?

”Det var nok heller en profet enn en journalist som skulle svare!” åpnet taleren. Visst blir det fred, fortsatte han, - det er et spørsmål om tid. Danmark og Sve-rige var i krig med hveran-dre i mange hundre år, men det tok slutt, og nå utkjem-pes slagene på fotballbanen. Oesterman uttalte håpet -

vårt felles håp! at israelere og arabere også når dit.

Da Israel under Ehud Barak og palestinerne under Yassir Arafat forlot Camp David uten resultat, lød et sukk ikke bare i Midt-Østen, men i hele verden, sa Oes-terman. - Det forrige Camp David åpnet vei for israe-lernes og egypternes freds-avtale, den ble mulig ikke minst fordi man fra starten entes om at spørsmålet om Jerusalems suverenitet var så følsomt at det skulle få ligge. Carter, Sadat og Begin erklærte Jerusalem som hellig by for islam, kristen-dom og jødedom.

Taleren stilte så spørsmå-let: Hvorfor gikk det skjevt denne gang? Barak har lagt et stort mot og megen opp-finnsomhet for dagen i for-hold til Arafat, aldri har noen israelsk leder gitt større inn-rømmelser. Men det var ikke nok. Mange israelere mener at uansett blir palestinaara-berne aldri tilfredse.

- Mye frustrasjon blant partene skyldes Jerusalems uavklarte status. Målet, å omsette Oslo-avtalens inten-sjoner til konkret politikk, ble ikke nådd. Arafat fore-tok etterpå en rundreise til mange land for å søke støtte, og Oesterman fastslo: Kampen om Jerusalem er begynt.

Den politiske samstem-mighet i Israel om et forent Jerusalem, har nok eksistert på delvis falske premisser. En israelsk politiker som har vist det største vidsyn i Jerusalemspørsmålet, er Jossi Beilin. Som viseuten-riksminister innledet Beilin Oslo-prossessen i 1992, og han foreslår at PA får en viss suverenitet over Øst-Jerusa-lem. Det vil være en tragedie av historiske dimensjoner å gå glipp av den mulighet til endelig fred som dette kan gi, mente Oesterman.

Folkene i området har ulike kulturelle mønstre, ulik livsoppfatning, - det er en avgrunn mellom dem. Og en løgn som gjentas, kan bli til sannhet. - Ved Abu Gosh ble en buss fra Tel Aviv til Jerusalem sendt i avgrunnen fordi en araber la sin hånd på rattet og dreide det, som en hevnakt. 20 passasjerer ble drept. I samtale med den arabiske rådmannen i Abu Gosh lot Oesterman falle en bemerkning om sak

mot attentatmannen. Råd-mannen svarte forbløffet: Hva? Ingen av våre innbyg-gere var innblandet. Det var den israelske sjåføren som styrte bussen i avgrunen. - Oesterman og rådmannen skiltes da i dårlig forståelse.

Det kan være lett nok her i Norden å gi råd til freds-prosessen. Men føler man saken på egen kropp, blir man kanskje mer varsom. - Etter de første 52 års kamp for sin eksistens som en like-berettiget stat i området, er nasjonen i ferd med å få den anerkjennelse som tilkom-mer den. Oesterman tror det vil bli en endelig fredsav-tale med Syria, og med Liba-non, om ikke i år, så neste år. Og med flere arabiske stater, om ikke med alle - f. eks. kanskje ikke med Libya eller Iran. Fredsavtaler vil gi en hevning av den arabiske levestandard. Og foreldre trenger ikke lenger bekymre seg for sine barn som er i krigen.

Besøk Israel - før alle ørkener er blitt til fruktbar jord! Oesterman ønsker å motvirke bildet av Israel som utelukkende et voldens land. Hans bok ”Født på ny” forteller bl. a. om en israelsk kvinne som etter et alvorlig angrep fra palesti-naarabere, lå bevisstløs i 60 dager. Men hun kunne for-telle at det var en arabisk lege som reddet henne til-bake til livet.

Et par spørsmål fra salen tas med:

Spørsmål: Jerusalem som hellig by for Islam, det er en ny definisjon. Gir ikke denne definisjonen en splittelse i Islams verden, vil ikke reli-giøse muslimer motsi den?

Oesterman: Araberne ser Jerusalem som den 3. hel-ligste by etter Mekka og Medina. Representanter fra hele den muslimske verden har avgitt en uttalelse til støtte for Arafat.

Spørsmål: Araberne fore-trekker å være samlet når de angriper Israel. Kan ikke Israel splitte den arabiske verden ved å avtale fred med en arabisk stat om gangen?

Oesterman: Det er ikke Isra-els oppgave å splitte den ara-biske verden, det vil de ikke, de har ventet tålmodig på fred. Men Israel søker fred der det er muligheter.

Ref. EB.

Pollard er offer for jus-tismord, se f. eks. MØiF nr. 3. Det begynte med at U.S.A. brøt en avtale og forholdt Israel livs-viktig kunnskap. Pol-lard tok saken i egne hender, og pådro seg dermed livsvarig feng-sel.

Else Bovim

I forbindelse med demon-strasjon utenfor U.S.A.s ambassade i Oslo den 30. juni i år, formulerte MIFF et bønneskrift for Pollard til president Clinton. Henven-delsen ble undertegnet av flere organisasjoner:

Jødisk Nasjonalfond Internasjonale kristne

ambassade JerusalemB’nai B’rithWIZO

Pinsevennenes Israelar-beid

IsraelsmisjonenIsraels Venner på Stortin-

getOrdet og IsraelBrevet kan leses på

www.israel-miff.no. Svar er foreløpig ikke mottatt.

NO EVIDENCE, NO TRIAL, YES JAIL!

En ansatt ved U.S.A.s ambassade protesterte på denne parolen: Pollard fikk rettssak, ble det sagt, han har endog tilstått.

Hvor er U.S.A.s ære?

Pollard har tilstått å ha gitt Israel slik etterretning som U.S.A. ifølge avtale skulle ha gitt, men ikke ville gi. U.S.A. valgte helt bevisst å trosse

avtalen. Egentlig reddet Pol-lard U.S.A.s ære.

Ingen rettssakAnklagene som ga livs-

tidsstraff ble ikke under-søkt. De ble forøvrig gitt dommeren kun én time før dommen ble forkynt.

Hva var anklagene?

Nå i år, over 13 år etter at dommen falt i 1987, har folkevalte i U.S.A. fått lese de tidligere taushetsbelagte anklagene.

Dokumenterer justismord

Dokumentet bringer ingen forklaring på straffen. Istedenfor å vise at dommen er rettferdig, åpenbares uret-ten.

Vi bør sende flere post-kort til U.S.A.s president!

Kjære Bill Clinton, løslat Jonathan Pollard!

Oslo, fredag 30. juni: MIFF demonstrerer til fordel for Pollard utenfor USAs ambassade. (Foto: CM)

MIFF OSLO

Oesterman i Oslo

4 Nr. 4/2000

Under MIFFs lands-møte på Haugetun i Østfold holdt Jan Brøg-ger et foredrag om Dagens jødiske renessanse i Kiev. Det følgende er ikke noe egentlig refe-rat, for referenten (redaktøren) klarte ikke å få med seg så mye. Men det er noen punk-ter fra foredraget, for-håpentligvis uten for mange misforståelser.

I Øst-Europa finner det sted en renessanse for religionen etter at ateisme har vært statsreligion siden 1917. Det er nå en religiøs mobilisering i Russland og Ukraina (som er de landene Brøgger kjenner best). Kir-kene er fulle, også av unge mennesker. I TV opptrer hver eneste dag religiøse forkynnere med røkelseskar og de ortodokse pontifikali-ene.

Hvor autentisk er dette som vekkelse betegnet? Vi har hatt vekkelser som vir-kelig har satt dype spor etter seg i åndsliv og kulturelt liv flere steder i verden. Men-talitetsendringer finner sted på grunnlag av en slags pro-fetisk forkynnelse.

Vi fikk et gjennombrudd for kapitalismen gjennom Calvin. Den er et åndsfe-nomen, ikke bare et øko-nomisk system. Hele hans verdensbilde innvarslet den moderne tid.

I Norge kommer alltid ting litt senere. Her var det Hans Nielsen Hauge som samlet befolkningen til den mentaliteten som kunne bære et moderne industri-samfunn.

I den religiøse mobilise-ringen i Russland og Ukraina ser Brøgger ikke noen inspi-rerende profetskikkelse. Det virker mer som et slags teater. Religionen represen-terer en tid som er forbi, en som passet for føydalti-den. Men det er et ideologisk tomrom etter kommunis-

men, og den vil religionen fylle.

Den jødiske vekkelsen er av en annen natur enn den ortodokse. Det er ikke en vekkelse av den evangeliske typen som man drømmer om i misjonær-kretser.

Babi JarBabi Jar var en slags debut

for Holocaust. Det betyr ”bestemorkløften”, og lig-ger ca. 10 km utenfor Kiev sentrum. Like etter at Hit-lers styrker hadde tatt Kiev i 1941, ble hele den jødiske befolkningen utkomman-dert. De gikk til Babi Jar. På 3 dager ble 33.000 kvinner og barn drept (de fleste men-nene var i Den Røde hær). I alt ble 175.000 mennesker skutt. Bare 5.000 overlevde.

Dette var en slags kulmi-nasjon av en hundreårgam-mel forfølgelsesprosess.

Etter krigen bestemte Stalin at Babi Jar ikke skulle omtales, som om det aldri hadde funnet sted. I 70-årene ble det reist et stort minnesmerke, et monument over ukrainere, ikke et ord om jøder.

Et jødisk minnesmerke ble reist i 1991. De reiste en menorah. 4.5 i år var det en stor sørgehøytid. Nav-nene på noen av de myrdede ble lest opp. Der var jødiske barn med kalotter. Noen få Holocaust-overlevere var til stede.

En overlevendeEn av de tilstedeværende

hadde vært med på marsjen som 15-åring. Et sted ble de fratatt alle dokumenter. Så ble de fratatt alle verdisaker. Så kunne han se hvordan ofrene ble pepret ned. Han så et rør som gikk under veien. Han satt der til det ble mørkt. Han gikk 600 km østover, nesten til fron-ten. Det var snø, og han var til slutt meget forkom-men. Han ble oppdaget av en hest. Hestens eier bar ham hjem, satte ham inn med gåsefett m.m. Han kom inn i Den røde hær og ble krigshelt. Han er den eneste

gjenlevende som overlevde marsjen.

Etter krigen kunne han ikke fortelle dette til noen, for det hadde jo ikke hendt! Men i 1991 ble menorahen avduket i nærvær av presi-dent Georg Bush.

Religiøse retningerBlant de religiøse

uttrykkene finner vi eksta-sen (sjamanisme), mystikk (meditasjon) og askese (selvfornektelse, faste, bønn, ”den smale vei”). Både jøde-dommen, kristendommen og Islam er asketiske religi-oner. For jødenes vedkom-mende dreier det seg om en behersket askese med en lavmælt liturgi.

Rundt 1750 var forfølgel-sen av jødene i Øst-Europa nær klimaks. De ble hundset på mange vis. I denne situa-sjonen ble Baal Shem Tow en slags profetskikkelse. Han grunnla chassidisk jøde-dom. Den representerte et brudd med den asketiske tradisjonen. Typisk for chas-sidismen er ekstase, gledes-utbrudd, dans foran alteret. Den ligner noe på Maran Ata og andre deler av pinsebevegelsen.

Men trosmessig var det ortodoks jødedom.

Som Hans Nielsen Hauge innvarslet industrialismen, forutså Baal Shem Tow de katastrofene som kunne komme. Jødene skulle kunne leve under de forfer-deligste forhold uten å miste motet. Hans religion skulle være ”opium for folket”, og det var ikke ment ned-settende, men en skildring av hassidismens mening i håpløsheten.

Hans etterfølgere for-kynte det ekstatiske bud-skapet. De tok bl. a. opp klesdrakten til det polske aristokratiet fra 1760, det er nå jødenes ortodokse kles-drakt.

Dagens renessanse i Kiev

Dagens renessanse i Kiev er basert på dette. Mange chassider dro til USA som økonomiske flyktninger.

Men etter Holocaust var de overlevende i USA fast bestemt på å gjenreise jøde-dommen.

Menachem Schneerson var en ledende rabbiner i Moskva. Han ble dømt til døden av Stalin. Men ved internasjonalt press ble han benådet og fikk dra til USA. Han skapte et brohode for chassidismen i Brooklyn. Fremdeles er det et ”hoff ” der. Bevegelsen har en yes-hiva (teologisk høyskole) i Israel.

Synagogen i Kiev ble bygd i 1889 under russernes styre (selv om det var forbudt). Etter revolusjonen ble byg-ningen omgjort til et dukketeater. Jødene fikk bygningen igjen da glasnost kom. Ved støtte fra Israel er den gjenreist i all sin prakt. I mars i år ble den innviet i nærvær av representanter for regjeringen. Det er en fri, åpen forkynnelse i synago-gen. Liturgien er ortodoks. Lederen er en disippel av Baal Shem Tow. Han dro på slutten av 80-tallet til Israel. Der forberedte han seg for kallet til rabbiner i Kiev.

Chassidene utgjør surdei-gen i dagens renessanse.

Brøgger vil kalle dem mis-jonærer, uten at det skal være nedsettende. Chassi-diske lærde rabbinere er vil-lige til å dø for sin tro og vier hele sitt liv til at jøde-dommen skal gjenreises.

I 1959 var det 150.000 jøder i Kiev, 13 % snakket jiddish. I dag er det 100.000 igjen, mange andre er dradd til Israel. I fire generasjoner var jødene fullstendig frem-medgjort for sin tro og sin kultur. Antisemittismen i Kiev er ikke mindre nå enn før krigen, det er fremdeles flaut å være jøde. Mange av jødene i Kiev er utfattige. Det er suppekjøkken i syna-gogen. Det er mulig for oss å snakke med dem når vi kan tysk.

Jødene har holdt høy profil. Det er bl. a. et jødisk universitet. Brøgger har svermeri for jiddisch og jid-disch kultur. De har tre Nobelpriser i litteratur, sist i 1977 (Singer).

En professor sa at jid-disch døde i Babi Jar. Det jødiske universitetet skulle ikke ha noen religiøs tilknyt-ning. På spørsmål om hva som gjorde det jødisk, var svaret: ”Det var et vanskelig

spørsmål.” – Det har 1200 studenter. Folk i Kiev sier at de kan folk utpeke jøder på utseendet, Brøgger så det ikke.

Det finnes et jiddisch teater. Det oppfører folke-musikk, finner gamle viser, kulturtablåer m.m. fra gamle arkiver.

Jødenes vekkelse er en vekkelsesbevegelse foran-kret i et autentisk, profetisk budskap. Rabbineren sa: Det er ikke min oppgave å føre folk til Israel, men føre folk tilbake til religionen uten å gå tilbake til middelalderen. – I Kiev er det ikke en så stor del som er aktive religi-øse. Men det er blitt jødiske skoler med religion. De må lære alt fra begynnelsen av.

Kiev og Vilnus var kul-tursentrene i den jødiske verden. Vi kjenner det fra Spillemann på taket. Jødedom-men utfoldet seg i landsbyen i Øst-Europa. Rabbinere var utrolig kloke og vise, og kunne svare på alt.

Etter krigen: Mange som hadde rømt fra Kiev og Vilnus, kom tilbake. Noen overlevde ved falske papirer og i skogene.

Landsmøtet 2000:Dagens jødiske renessanse i Kiev

Jan Brøgger om jødisk renessanse i Kiev.

5Nr. 4/2000

Navnet El Al ble brukt første gang i september 1948, da Chaim Weizmann skulle bringes til Israel som den første presidenten. Det var ikke noe utenlandsk yselskap som øy til Israel. (Trakken gikk med skip.) Flyet var et amerikansk transporty fra 2. verdens-krig. Det var kjøpt i hemmelighet fordi USA boikottet våpensalg til Israel, som da ennå var i åpen krig med naboene.EL AL

Redusert støtte til palestinerneGeneralsekretæren i FN, Kofi Annan, har uttrykt bekym-ring for at hjelpen til de palestinske områdene er redusert de siste årene, selv om områdene riktignok ennå er blant dem i verden som får mest hjelp.

Ifølge det palestinske planleggingsdepartementet var hjelpen i perioden 1993-1999 på ca. 24 milliarder kroner. Men etter 1996 har giverlandene forpliktet seg til stadig lavere beløp. I 1996 var det på 6,75 milliarder kroner. I 1999 var det sunket til 4,67 milliarder.

Men ikke alt som ble lovt, ble i virkeligheten betalt. I 1996 fikk de palestinske områdene 4,37 milliarder, i 1999 3,56 milliarder kroner. Ca. 10 % av dette var lån, resten pengestøtte.

Antisemittisme i IsraelNaomi Blumenthal, som er medlem av Knesset, vil

legge fram et lovforslag som forbyr antisemittisme, slik Norge og en rekke andre land i Europa har.

Bakgrunnen for at en slik lov er nødvendig, er en del russiske innvandrere som ikke er jøder. Enten er de kommet inn pga. falske papirer, eller også er de i familie med jøder og får komme av den grunn.

Man kan høre folk si: ”Det var synd at Hitler ikke gjorde slutt på dere alle.” Eller det blir ropt: ”Slå jødene.”

TransportkriseDe neste 20 årene forventes Israels befolkning å øke med minst 1/3. Sammen med det som må moderniseres og utvides, betyr det at israelerne må bygge mer de neste 20 årene enn de har gjort de siste 100 år.

Antallet biler forventes å fortsette å øke sterkt. I 1972 foregikk dobbelt så mye av transporten med offentlig transport som med privat. I dag er det motsatt.

Israels veier er allerede blant de mest tettpakkede i verden. Dersom man skal unngå en fullstendig krise, må israelerne gjøre en utstrakt bruk av moderne løsninger: Undergrunnsbaner og moderne baner som kan erstatte busser og privatbiler.

Det flygende teppe

Den første store oppga-ven for El Al var Operasjon Det flygende teppe. Det fraktet 47.000 jøder fra Jemen via Aden til Israel i perioden juni 1949 til juni 1950.

El Al hadde på det tids-punktet ennå ikke noen regulære ruter. Storbritan-nia, som styrte Aden (Sør-Jemen), ville ikke tillate noen fly med israelske tegn på. Flyene hadde derfor mar-keringene til Alaska Airline, Near East Transport og et kubansk flyselskap (dette var før Cuba ble kommunis-tisk).

Flyene hadde ikke rekke-vidde til å fly direkte fra Aden til Israel. Det var

derfor behov for mellomlan-ding. Det var ikke så mange land som ville tillate israelske fly å mellomlande. Flyene måtte derfor bruke Asmara i Eritrea (den gangen en del av Etiopia – Israel hadde et godt forhold til keise-ren). Dette gjorde at hver tur ble på 260 mil. Flyene var 50-seters. Men man fjernet setene. Og siden de fleste Jemen-jødene var nokså spinkle, ble det da plass til 120 passasjerer!

En gang bad en pilot om å få noe vann. Han fikk kokende te. Siden det ikke fantes noen oppvarming på flyet, var jo det mistenkelig. Man fant da en enkel ovn på golvet i flyet.

Esra og NehemiaI tiden mai 1950 til august

1951 brakte El Al 113.000 jøder fra Irak til Israel i Operasjon Esra og Nehemia. (Resten av de ca. 150.000 jødene i Irak forlot landet på annet vis, noen også tid-ligere.) Den irakiske regje-ringen insisterte på at flyene ikke skulle gå direkte verken til eller fra Israel, så de dro via Kyprus hver vei.

Og siden har Iraks regje-ringer aldri blitt trett av å hevde at jødene ikke har noe i Israel å gjøre, de skulle ha holdt seg der de var.

RutetrafikkEl Al begynte med faste

ruter 31.7.49, med en tur til Paris via Roma.

I 1951 begynte faste flyg-

ninger til New York. Det var 4 mellomlandinger, og turen tok i alt 26,5 timer.

Under krigene i 1956, 1967, 1973 og 1991 (Golf-krigen) stanset utenlandske flyselskaper ruten til Israel. El Al var alene om å fly turister ut og israelere inn. For når det er krig, reiser israelerne hjem i stort antall for å melde seg til sine avde-linger.

Terror-trusselen har vært et pluss for El Al. Selska-pet er oppfattet som sikkert. Det er væpnede sikkerhets-vakter om bord i hvert fly.

Kabinpersonalet er kjent for den direkte stilen som er vanlige i Israel.

På slutten av 1970-tallet var det en serie streiker i El Al. De ansatte var organi-

sert i 8 forskjellige fagfor-bund, som streiket til ulike tider. Fra september 1982 til januar 1983 satte derfor den israelske regjeringen flysel-skapet på bakken, og drev rutene ved å leie inn uten-landske fly med utenlandsk besetning.

El Al nåEtter hvert begynte El Al

å gå med overskudd. I 1998 var det på 180 millioner kroner. Nå er det planer om å privatisere selskapet. Men det er vanskelig å finne kjø-pere, for de ortodokse insis-terer på at kjøperen skal måtte love at selskapet fort-satt ikke skal fly på sabba-ten.

Antallet land som er åpne for israelske bedrifter (inklu-

dert El Al), har økt sterkt på 90-tallet. El Al forsøker å sikre sine interesser ved å skaffe seg konsesjon for minst like mange ruter som landet i den andre enden har. (SAS flyr på Israel, El Al til København.) – Norge er blant de få land i Europa som El Al ikke flyr til, fordi Norge ikke godkjenner bevæpnede sikkerhetsvak-ter.

I de senere årene er det satset mye på å forbedre ser-vicen, og det er gode tilba-kemeldinger. 88 % av flyene lander punktlig, det er bedre enn mange andre flyselska-per.

Rundt 1990 startet inn-vandringen fra det davæ-rende Sovjetunionen for fullt. (Nylig kom innvandrer nr. 1 million.) Det følgende bygger på en artikler i Jeru-salem Post i begynnelsen av 1990, og beskriver situasjo-nen akkurat da slik journa-listen opplevde det under et besøk i Budapest i Ungarn:

Jødene kommer fra Sovjet til Ungarn i grupper. De kommer på alle tenkelige måter: Med buss, tog, til og med drosje. Men mange, kanskje de fleste, kommer med fly fra Moskva. Noe lig-

nende gjelder de andre lan-dene i Øst-Europa. Fly til Israel får nemlig ikke lande i Sovjetunionen, så jødene må reise via andre land.

Israels nasjonale flysel-skap, El Al, tar seg av så mange passasjerer som mulig. Alle ledige seter blir fylt opp av flyktningene fra Sovjetunionen. Og når dagens flyturer er over, drar det israelske flypersonalet av gårde til Budapest og andre europeiske byer. Det er minst tre timer hver vei. Det betyr ekstra arbeid også for bakkepersonell hjemme

i Israel. Men de stiller så gjerne opp for flyktningene fra Sovjet.

Da journalisten kom inn i hallen på flyplassen i Buda-pest, satt en gruppe på 33 jøder som nettopp var nett-opp kommet med fly fra Moskva. De satt for seg selv i et hjørne. De var usikre og litt redde, ikke minst på grunn av lite hyggelige blikk fra en gruppe arabiske ung-dommer i nærheten. Alvo-ret i situasjonen smittet over også på barna, de satt der rolige og alvorlige. Da kom en representant fra den

israelske ambassaden. Han snakket russisk. Han for-talte at snart ville de få et varmt måltid. ”Sent i kveld går flyet til Israel, hvor folk står klar til å ta imot dere,” sa han. Var det noe han kunne hjelpe med? Ja, de lurte på billett, de hadde ikke billett til Israel. ”Det skal dere ikke tenke på,” sa israeleren, ”det er et israelsk fly. Dere tren-ger ikke billett.”

Da de skulle ombord i det israelske flyet, var det bagasje-kontroll. Israelerne regner alltid med at PLO vil smugle inn bomber i deres

fly, og jødene fra Sovjetuni-onen får de samme spørs-måla som vi andre når vi reiser med El Al: ”Har du pakket bagasjen selv? Har noen sendt noe med deg som du ikke vet sikkert hva er?” Israelernes rutiner er gode, ingen terror-forsøk har lykkes på svært mange år. Hun som stilte spørs-målene i Budapest, var jøde med indisk bakgrunn. Hun hadde kjøpt en bok og hadde lært seg nok russisk til å spørre. Problemet var at det var verre å forstå svarene. Så israelerne hjalp hveran-

dre med tolkingen. Økono-misjefen i et stort israelsk konsern var på vei hjem fra forretningsreise i Ungarn. Han bar en innvandrer-baby. Andre israelere hjalp flykt-ningene med koffertene.

I Israel ble de tatt imot av mottakelseskomiteer og frivillige ”adoptiv-familier”. De fikk hjelp til å handle, til å lage israelsk mat, om skikk og bruk osv.

Så langt et tilbakeblikk på situasjonen våren 1990.

Flyktninger fra Sovjetunionen

6 Nr. 4/2000

I begynnelsen av juli, like før statsminister Ehud Barak reiste til Camp David for å forhandle, kom det fram noe om hvilke inn-rømmelser de israelske for-handlerne hadde gitt i de foreløpige forhandlingene i Stockholm. (Se artikkelen Forhandlingene på s. 11 i nr. 3/2000.)

Disse meldingene førte til at regjeringskoalisjonen i Israel brøt sammen: Innen-riksminister Nathan Sharan-sky og hans parti Yisrael Ba’Aliyah gikk ut av regje-ringe, likeså det religiøse Shas-partiet og National Reli-gious Party (NRP). Også utenriksminister David Levy trakk seg fra regjeringen, men i skrivende stund har han ikke støttet noe mistil-litsforslag mot regjeringen. – David Levy ble valgt på listen Ett Israel, hvor Arbei-derpartiet er hovedpartiet og Michael Melchiors parti Meimad og David Levys parti Gesher var juniorpartnere.

Siden har venstre-partiet Meretz gått inn i regjeringen igjen. Partiet trakk seg etter en strid med Shas.

De ledige ministerpostene er stort sett fordelt på minis-tre som ikke har trukket seg, slik at flere av dem er ministre i to departementer. Men utenriksminister David Levy er erstattet av Shlomo Ben-Ami fra Arbeiderpar-tiet. Se egen artikkel like under denne.

Disse endringene betyr at regjeringen Barak i dag har nøyaktig halvparten av representantene i Knesset bak seg (60 av 120). Men noen av de 60 er usikre. Det gjelder særlig Dan Meridor i Sentrumspartiet. Han har en fortid i Likud, var minis-ter i flere Likud-regjeringer og var av mange ansett som den beste til å overta partiet (han tapte den maktkampen Binyamin Netanyahu vant).

De fleste regner med at det vil bli nyvalg, senest ved budsjettbehandlingen.

Etter at utenriksminster David Levy trakk seg fra regjeringen i forkant av forhandlingene i Camp David, er Shlomo Ben-Ami utnevnt til ny utenriksmi-nister. Han har vært ”minis-ter for indre sikkerhet” i regjeringen Barak, og har ledet de foreløpige forhand-lingene i Stockholm som forberedte forhandlingene i Camp David.

Ben-Ami er 57 år gammel og født i Marokko. Han snakker en rekke språk, og er en verdenskjent histori-ker. Han har vært ambassa-dør i Spania. Han har lenge hatt lyst til å bli utenriksmi-nister. Og selv mener han nok også at han passer til statsminister. Etter manges oppfatning taler hans orien-talske bakgrunn for ham.

Det som taler imot at han skal få en mer framtredende plass i partiet, er først og fremst hans syn på den øko-nomiske politikken. Han går sterkt imot tanken om et fritt marked. Han tror at økte skatter og en ekspansiv pengepolitikk er oppskrif-ten for å skape vekst. Disse

ideene er ikke særlig popu-lære for tiden.

Den avgåtte utenriksmi-nisteren, David Levy, er 63 år gammel. Han har vært utenriksminister tre ganger, de to tidligere gangene i Likud-regjeringer under Yitzak Shamir og Binyamin Netanyahu.

Med de innrømmelsene som er gitt nå overfor pales-tinerne, frykter David Levy tydeligvis at det vil skade hans framtidsutsikter som politiker å bli oppfattet som alliert med Barak. Men sam-arbeidet med Barak ser ut for å ha gått ganske greit de 18 månedene siden Levy gikk inn i Ett Israel.

Men det er ikke sikkert at det går så glatt som han håper dersom han går til-bake til høyresiden. Likuds ledere kan riktignok gi ham løfter, men løftene må god-kjennes av landsmøtet med 2000 delegater. Det er ikke utenkelig at f. eks. Binyamin Netanyahu på det tidspunk-tet er tilbake og får gjennom at David Levy skal straffes fordi han ”sviktet” i 1998.

I forrige nummer av avisa skrev vi at den alminnelige oppfatnin-gen var at Shimon Peres ville bli valgt til ny pre-sident i Israel etter Ezer Weizman, som måtte trekke seg pga. noen gamle pengeskandaler (han hadde mottatt mye penger fra en fransk millionær).

Moshe KatsavMen det viste seg at

mannen som ble valgt, var høyrepartiet Likuds kandi-dat, Moshe Katsav. Han er den første presidenten som har gått fra fattigdom en i transittleir (flyktningeleir) til Beit Hanassi (president-boligen). Han er også den første presidenten som er nominert av Likud. Han er ortodoks jøde.

Moshe Katsav er 55 år gammel. Han kom fra Iran i 1951 og bor i Kiryat Malachi. Det er en såkalt ”utviklingsby”, det vil stort sett si byer hvor det ikke er utvikling.

Katsav ble ordfører alle-rede 24 år gammel, som den yngste noensinne i Israel. Han ble valgt til Knesset i 1977 som en del av Mena-hem Begins valgseier. Han har vært arbeidsminister. Han har studert økonomi og historie ved Det hebra-iske universitetet. Han snak-ker godt engelsk.

PresidentembetetIsraels president skal ha

noe av den samme funksjo-nen som det norske kon-gehuset: Være et samlende, nasjonalt symbol som står utenfor og over partipoli-tikken. Dessuten skal han representere Israel overfor resten av verden.

Den forrige presidenten, Chaim Weizman, vil bli posi-tivt minnet for å ha besøkt familiene til dem som ble drept og såret i krig, terror og store ulykker. Men han ødela ellers langt på vei embetet med et stort antall splittende bemerkninger og partipolitisk innblanding. Katsav har lovt å avpolitisere presidentembetet igjen.

Det kan godt tenkes at Shimon Peres ville ha vært bedre enn Katsav til å repre-sentere Israel overfor resten av verden. Men med sin ori-

entalske bakgrunn og sin religiøse livsstil vil han ha mulighet til å gjøre mer for å forene det splittede, israel-ske folket enn Shimon Peres ville ha hatt.

ValgetIsraels president blir valgt

av nasjonalforsamlingen, Knesset, med simpelt fler-tall. Katsav ble valgt med 63 stemmer mot 57 for Shimon Peres.

Avstemningen i president-valget er hemmelig. Det er en alminnelig oppfatning at når Katsav ble valgt, var det fordi Shas-partiet stemte på ham i stedet for Peres. Men noen mener at det var anner-ledes: Mens de fleste reli-giøse stemte for Shimon Peres, stemte en del fra Arbeiderpartiet for Katsav! Det hadde to grunner: For det første ville Mot Mis-hani fra David Levys parti komme inn i Knesset i stedet for Peres, det ville de forhin-dre. Dessuten er det kjent at statsminister Ehud Barak egentlig ikke ønsket Peres som president. Peres har nemlig en lang historie med illojal opptreden som regje-

ringsmedlem, en lang rekke ganger har han kommet med utspill som gikk imot sin regjerings politikk og til dels svekket Israels forhandlings-posisjon. – Men alt dette blir spekulasjoner. Den vanlig-ste oppfatningen er at det var de religiøse som fikk først og fremst fikk Moshe Katsav valgt.

SamlendeLikud-medlem av Knes-

set, Yuval Steinitz, tror at de fleste som stemte på Katsav, gjorde det fordi han er en mann som kan virke sam-lende i Israel. Han vil ta vare på jødisk tradisjon, kultur og sjel heller enn å ha Peres’ visjon av et nytt Midtøsten uten grenser mellom folk og stater (en visjon arabere flest har svært liten sans for).

Det gjenstår å se om Katsav klarer det han sa i et intervju med Jerusalem Post før han ble valgt. Han sa at som president ville han finne måter å øke samhand-lingen og dialogen mellom alle gruppene i Israel. Han lovte å ”putte min ideologi i en kasse og holde den der i syv år” (som er den tiden

han er valgt for). Han vil søke å gjøre kløftene minst mulig og redusere spennin-gen.

Katsav har, som nevnt, vært rikspolitiker i over 20 år. I den tiden har han skaf-fet seg respekt for å ha opp-trådt behersket og saklig. I motsetning til mange andre politikere har han få fien-der.

I tillegg kan han bli en rollemodell for mange jøder av orientalsk bakgrunn. Han representerer selv en vellyk-ket integrering.

En tidligere president, Yitzak Navon, var også ”ori-entalsk”. Men han var ikke en som fattige jøder fra mus-limske land kunne identi-fisere seg med. Han kom fra en rik, veletablert fami-lie i Jerusalem. Han ble sett på som en del av det eta-blerte maktapparatet etter å ha hatt en rekke høye stillin-ger i Arbeiderpartiet.

Ifølge Meir Shetreet i Likud blir nå hele 40 % av ekteskapene i Israel inn-gått på tvers av grensen orientalsk/europeisk.

President Katsav

Ny utenriksminister

RegjeringsendringerLevy trakk seg. Sharansky trakk seg.

7Nr. 4/2000

Clinton presser ArafatEtter at Camp David-møtet var avsluttet uten noen avtale, la pre-sident Clinton klart hovedskyl-den på palestinerne. Han sa at Barak hadde gitt langt større inn-rømmelser enn palestinerne.

Clinton er tydeligvis opp-merksom på palestinernes tak-tikk om ikke å gi noen innrømmelser av betydning, og så vente på at amerikanerne skal presse Israel mer og mer. Etter Camp David holdt han en tale som på mange måter var bemer-kelsesverdig. Han sa at på bak-grunn av det som var hendt, planlegger han en gjennomgang av det strategiske forholdet mellom USA og Israel for å forbedre det. Han lovpriste Isra-els tilbaketrekning fra Libanon. Han sa at han vurderte å flytte USAs ambassade til Jerusalem. Han kom med dårlig skjulte trusler om å stanse amerikansk hjelp og revurdere hele forhol-det til palestinerne hvis de ensi-dig erklærer en stat.

Forurensning av vannI Negev er det et undergrunns-reservoar av vann, det er på 1,5 milliarder m3. Tidligere var det store planer for hva man skulle bruke dette vannet til. Men nå må planene endres: Saltinnhol-det i reservoaret er doblet på 5 år. I dag er det ubrukelig for alle formål.

Årsaken er utslipp fra en industrisone, Mishor Rotem, som ligger noen få kilometer unna.

I 1990 var saltinnholdet 400 mg klorid pr. liter. I 1990 var det 800 mg, i 1995 5.700 mg og nå i begynnelsen av år 2.000 var det på 9.000 mg pr. liter, til tross for at utslippene nå går til Dødehavet.

Så skal vannet brukes nå, må det avsaltes. Det er dyrt, men billigere enn å avsalte sjøvann.

Også andre steder er grunn-vannet blitt saltholdig i en grad som er irreversibel.

Lov om like muligheterIsraels justisminister er Yossi Beilin. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet i Rabins regjeringstid og var på mange måter mannen bak Oslo-avta-len.

I juli la han fram for Knesset et lovforslag. Bakgrunnen er at de israelske araberne (innenfor grensene fra 1949) på mange måter gjør det dårligere i sam-funnet enn jødene. F. eks. er langt færre arabere ansatt i det offentlige enn deres antall skulle tilsi.

Beilin fikk loven vedtatt i første runde. Men den skal behandles videre i Knesset før den eventuelt trer i kraft.

Dårlig sikkerhetOnsdag 16.8 krysset to libane-siske drusere grensen til Israel. De to var i og for seg velkomne. De var ubevæpnede og vennlig-sinnede, de hadde vært solda-ter i SLA-militsen, som støttet Israel. De søkte politisk asyl, noe de antakelig får.

Problemet var at de like gjerne kunne vært terrorister som gjennomførte en væpnet aksjon. Det gikk nesten en time fra de hadde krysset grensen og til de ble tatt og kontrollert. De rakk å få haik med en israelsk soldat til Kiryat Shmona og tok drosje sørover. De ble stoppet 5 mil fra grensen.

Når de omsider ble stoppet, var det fordi det ble oppdaget fotspor, og så ble undersøkelser satt i gang. Men at det gikk så lett å komme ubemerket over gren-sen, har ført til grundig oppvask i det israelske forsvaret.

Karakteristikk av BarakDa Shimon Battat trakk seg 17.8 som nestkommanderende ved statsminister Ehud Baraks kontor, uttalte han bl. a. føl-gende:

”Vi skulle gjøre statsministe-rens kontor til en elite-avdeling, til et lite Sayeret Matkal [en eli-teavdeling som Barak komman-derte, under seg hadde han bl. a. Binyamin Netanyahu], som skulle stå imot det umulige og komme gjennom med seier. Men i stedet for å være den som kommanderer Sayeret Matkal, ser Barak i dag mer ut som lederen for en panservernavde-ling i den afghanske frigjørings-hæren.”

Battat tilføyde at Barak ”arbeider alene, og alle rundt ham er motløse”.

ValgøkonomiEt godt tegn på at statsminis-ter Barak regner med nyvalg i nokså nær framtid, er noen skatteletter som nylig ble gitt. Det ble bestemt av regjeringen midt i budsjettåret, uten å være forelagt Knesset.

Lettelsene gjaldt en kraftig reduksjon i avgiftene på varer som oppvaskmaskiner, kjøle-skap, TV-apparater, videospil-lere og –kameraer. Mens det har vært avgifter på 30-65 %, er de nå satt kraftig ned, kan-skje helt ned til 15 %.

Opposisjonen klager over ”valgøkonomi”. Regjeringen svarer at grunnen til at man kan gi slike lettelser, er at økono-mien går bedre enn ventet.

LikudLederskap

Da Binyamin Netany-ahu trakk seg som leder like etter valgnederlaget i fjor sommer, ble par-tiet kastet ut i et kaos mht lederskap. I første omgang rykket Ariel Sharon opp som leder fordi han var nestleder. Så ble han valgt til midler-tidig leder under den for-utsetningen at det skulle være nytt ledervalg i god tid før neste valg. Men dersom det går slik det ser ut nå, at det blir nyvalg i løpet av noen måneder, kan det bli problemer med å ha en leder klar.

Ariel SharonAriel Sharon er 72 år

gammel, og har vært i mediene i mange år. Under krigen i 1956 ledet han en fallskjermavdeling som ble sluppet ned i Sinai. Under krigen i 1973 ledet han avdelingen som krysset Suez-kanalen og omringet den egyptiske hæren, slik at en våpen-hvile ble tvingende nød-vendig for egypterne for å unngå total utslettelse.

I 1982 var han for-svarsminister og arki-tekten bak den såkalte Libanon-krigen. Krigen var sterkt kontroversiell, og den alminnelige vur-deringen er at den var mislykket.

I dagens situasjon har statsminister Ehud Barak gjort det dårlig på meningsmålingene. Det har ikke hjulpet Sharon, som gjør det enda dår-ligere: Han ligger 8-10 prosent bak Barak.

Men Sharon har gjort det klart at han vil stille opp i kampen som varig leder i Likud, og ikke trekke seg for noen utfor-drer (dvs. Netanyahu). Han tror at han kan vinne både i Likud og siden i statsministervalget.

Han forsøker å få til primærvalg i Likud før Binyamin Netanyahu kan stille opp, dvs. mens han ennå er ”under vurde-

ring” av påtalemyndighe-tene.

Nylig stemte Sharon for militærtjeneste for haredim (de ultra-orto-dokse jødene), og stilte seg dermed i motsetning til dem. Tanken bak er at han vil trenge stemmene fra det sekulære sentrum, mens de ortodokse vil støtte ham uansett når det kommer til stykket. – Sharon mener at haredim bør gjøre en eller annen form for samfunnstje-neste.

Men mange i Likud føler at Sharon er for gammel og kontroversi-ell.

Binyamin Netanyahu

Netanyahu er populær på grasrota i partiet, men ikke i partiets lederskap.

Michael Eitan, medlem av Knesset, sier at Neta-nyahu har hovedansva-ret for at partiet skylder 130 mill. kr og for at par-tiet gjorde det dårlig ved siste valg. Han mener at Netanyahu ikke har noen mulighet for å bli valgt til statsminister. Han avfeier en meningsmåling nylig som viste at Netanyahu leder på Barak, og mener at det ikke vil holde hvis det blir alvor. Han mener at Netanyahu ikke er løs-ningen for partiet, men det største problemet. Det var han som fikk folk som Dan Meridor og Roni Milo til å bli borte fra partiet. Partiet bør strekke seg langt for å få dem tilbake.

Binyamin Netanyahu holdt nylig en slags comeback-tale i Ofrah, en bosetning på Vest-bredden, uten direkte å annonsere at han ville tilbake til politikken nå. Noen i Likud tror at han ikke ønsker å komme til-bake nå, men vil vente til det er klart for alle at en ekte fred ikke er mulig. Men han vil antyde det, fordi han regner med at det vil styrke hans stil-ling overfor påtalemyn-

dighetene. De vurderer om han skal settes under tiltale for ulike former for korrupsjon under sin tid som statsminister. (Mange israelere mener at Netanyahu kanskje ikke har fulgt alle regler fullt ut, men han har ikke brutt dem i større grad enn det som har vært vanlig under alle slags regje-ringer i mange år.) – Tankegangen er at påta-lemyndighetene vil være mer forsiktige med å til-tale Netanyahu hvis det kan tolkes som et forsøk på å stanse en farlig utfordrer til venstresi-dens statsministerkandi-dat.

Netanyahus tale var moderat i tonen. Han sa at høyresiden må godta at forhandlingene blir ført på en demokratisk måte, og at alle protester må skje på demokratisk måte. ”Under ingen omstendig-het må en bror reise sin hånd mot en bror.” Altså: Ingen voldelige aksjoner av noe slag.

Dersom Netanyahu finner at han ikke har gode muligheter for å komme tilbake på toppen i Likud, kan det hende at han velger å danne et nytt parti. Dermed slip-per han både kampen om lederskapet og ansvaret for Likuds gjeld. Han kan mer eller mindre utpeke de kandidatene til Knes-set som han ønsker. Til hjelp vil han ha Avigdor Lieberman, som leder Yisrael Beiteinu-partiet (4 mandater). Han er tidli-gere generaldirektør ved Netanyahus kontor. Han kan forsøke å danne en koalisjon med Likud, de nasjonalreligiøse, Yisrael Ba’Aliyah og kanskje andre partier.

Andre kandidater

Silvan Shalom er født i Tunisia. Han er jurist og økonom. Han tror at valget av Katsav som pre-sident kan bety at tiden nå også er inne for en

orientalsk statsminister. – Shalom var mannen som sikret støtten fra Shas til å velge Katsav i stedet for Peres. Shalom fikk nylig gjennom en lov som i vir-keligheten krever 70 % ja til en eventuell fred med Syria (et flertall av stemmeberettigede, ikke bare av dem som avgir stemme). Han snakker om en lignende lov angå-ende fred med palesti-nerne.

En fjerde kandidat er Meir Shetreet. Han er født i Marokko og kjent som ”due” i utenrikspo-litikken.

Ordføreren i Jerusa-lem, Ehud Olmert er også kandidat. Men han har svekket sin stilling kraftig ved at han før valget gikk god for at Ehud Barak ikke ville dele Jerusalem. Det bidro til å snu stemningen vekk fra Netanyahu og Likud, Olmerts eget parti. Og når da Barak tydelig er villig til nettopp å dele Jerusalem, virker det ikke nettopp troverdig.

Limor Livnat er også kandidat.

Ifølge Shaloms tilhen-gere har han og Sharon støtte av ca. 30 % hver av Likud-medlemmene, mens de andre kandida-tene har 7-10 % hver. Dette under forutsetning av at Netanyahu ikke stiller.

Utviklingen framover

Likud-lederne føler seg nokså sikre på at de kan tvinge fram et nyvalg. Men de er ikke så sikre på om de kan vinne det. Sharon har ikke nød-vendigvis det som trengs for å slå Barak, og det har antakelig heller ikke Netanyahu.

Om maktkrangelen sa Rivlin, ett av de 19 Knesset-medlemmene: ”I gruppen er det 18 ledere – og så meg.” Han sa det bare halvt i spøk. Denslag er ikke akkurat oppskriften på seier.

8 Nr. 4/2000

Edward Said er kalt for ”den ledende palestinske intellektuelle i vår samtid”. Han er professor i Engelsk og sammenlignende littera-tur ved Columbia Univer-sitetet i New York. Det følgende bygger på opplys-ninger fra to kolleger, nåvæ-rende og tidligere dekanus ved universitetet Awi Feder-gruen og Robert Pollack.

Said er ikke bare profes-sor, han er universitetspro-fessor. Tittelen er en spesiell ære som bare er tildelt 9 av i alt 2.872 fulltids professorer ved universitetet.

Bakgrunnen for oppmerksomheten Said er blitt utsatt for, er et bilde som viser ham ved den liba-nesiske grensen i det han

kaster stein på israelere på den andre siden av gren-sen. Hva kan ligge bak en slik handling? Said har selv skrevet i Washington Post og i Associated Press: ”… Ste-dets ånd fylte alle med den samme impulsen, å gjøre en symbolsk gest fordi okkupa-sjonen var over. Jeg hadde ingen ide om at mediafol-kene var der eller at jeg var gjenstand for oppmerksom-het.”

Hans kolleger har spurt seg for i Agence France Presse, og får opplyst at det offent-liggjorte bildet av den stein-kastende professoren ble overlevert til nyhetsbyrået av ingen ringere enn Said selv! Altså er hans erklæring falsk.

Said erklærer også at han ikke siktet mot noen spesi-elle og ikke så noen israelske soldater i nærheten. Men i den libanesiske avisen As-Safir har et øyenvitne skre-vet at ”Said hadde plassert seg mindre enn 10 meter fra soldater i et toetasjes, blått og hvitt vakttårn, som det var fem israelske flagg på, før han kastet steinen over grensegjerdet.”

Reglene for oppførsel ved universitetet ville tilsi at dersom slike handlinger var gjort på universitetets område, ville synderen ha blitt utvist, for godt eller for en periode, skriver hans to kolleger.

Ze’ev Chafets skriver i sin spalte at Said var med på å

snekre sammen uttrykket en sekulær, demokratisk stat i hele Palestina. Said fikk ry som revolusjonær intellektuell fra Pyongyang til Sudan for det uttrykket. [Det betyr at ara-bere og jøder skal være like-stilt. Men jødene har nesten 1400 års erfaring i å være en minoritet i muslimske områ-der. Det har neppe fore-kommet at noen religiøs minoritet har likeverd i et område med muslimsk fler-tall.]

I 1993, da Arafat tok sin ”strategiske beslutning om fred”, ble Said rasende. Han øste hele ordbokens forråd av synonymer for forræder over Arafats hode. Men Saids utgytelser hadde ingen virkning. Hans menighet

sank i antall etter hvert. – Denne avvisningsholdnin-gen har gjort ham til en reell partner for Hamas og for sjeik Ahmed Yassin.

Og så kom meldingen om at Arafat var på vei til Camp David. Man kan tenke seg den panikken, skriver Cha-fets, faren for fred må ha framskaffet i professor Saids allerede opphetede hjerne. Hva slags framtid kunne han se fram til nå? Chafest mener (på sin vanlige, ironiske måte) at steinen må forstås som et nødrop i en fortvilt situasjon.

Hvis Barak mener at en fredsavtale med palestinerne er mulig, vil han trolig satse på den. Da regner han med å kunne vinne det valget som blir følgen av en slik avtale.

Hvis han kommer til det resultatet at en avtale ikke er mulig, vil han trolig forsøke å få til en koalisjon med de sekulære partiene, Yisrael Ba’Aliyah (Nathan Sharanskys parti) og Likud (hvor Ariel Sharon nå er leder).

Barak går inn for å lage grunnleggende lover om rettsvesenet og de individuelle rettighetene, han vil innføre borgerlig ekteskap og skilsmisse (hittil har slikt bare gått gjen-nom religiøse sam-funn i Israel), han vil oppheve religionsde-partementet, innføre nasjonal tjeneste for all ungdom (haredim og arabere har hittil sluppet), og sørge for at alle skoler som får offentlig støtte har et visst minimum av moderne pensum.

Han håper at dette vil appellere nok til de sekulære partiene til at disse partiene vil gå inn i en koalisjon.

Siden spørsmålet om suverenitet over Tempel-plassen er så vanskelig, har noen foreslått at man skal definere den som under ”Guds suverenitet”.

Ordføreren i Jerusalem, Ehud Olmert, sier at han støtter en slik tanke. Men da må realiteten være uen-dret:

Israel må ha full sikker-hetskontroll over Tempel-plassen, slik at israelsk politi kan gå opp der dersom det trengs. Muslimene skal fort-satt kunne ha full kontroll over sine hellige steder.

Og jødene må ha rett til å be på sitt helligste sted.

Amerikanerne har fore-slått å dele Tempelplassen i 4 sektorer:

Al-Aksa-moskeen, Klip-pemoskeen, selve Tempel-plassen, alt som ligger under jorda (hvor man antar at det finnes rester av jødenes tempel).

Hver sektor skal enten til-deles israelerne, palestinerne eller ha delt suverenitet.

Ehud Olmert avviste denne planen, og kalte den ”en oppskrift på konfronta-sjon”.

ForhandlingeneHer er noen lekkasjer om hvordan selve forhandlin-gene i Camp David skal ha foregått:

Statsminister Ehud Barak trodde at han hadde et tilbud som palestinerne ikke kunne avslå. Ifølge de israelske forhandlerne var de yngre palestinerne opphisset over Arafats avvisende holdning. De var klar over at ingen israelsk leder kan ventes noen gang å gi et bedre tilbud.

I begynnelsen av for-handlingene var det foto-opptredener. De jobbet i arbeidsgrupper. Det var stengt for mediene. En eneste fotograf fra Det hvite hus fikk ta bilder, som så ble gitt ut til mediene. Bil-dene viste forhandlere som ble trettere og trettere og mer og mer frustrerte.

Den tredje forhand-lingsdagen kalte Bill Clin-ton grensekravene fra Arafat for ”latterlige”. Palestinerne avviste en rekke amerikan-ske kompromissforslag. Bill Clinton klarte å være rolig og positivt engasjert det meste av tida. De få gangen han ble sint, føltes det som et jordskjelv.

19.05.1948, få dager etter at staten Israel var oppret-tet, ble det vedtatt unntaks-tilstand. Det var krig, og unntakstilstanden var rime-lig ut fra situasjonen.

Ikke alle finner det like naturlig at unntakstilstanden fra den gangen varer frem-deles. Den gir regjeringen utvidede fullmakter. Blant saker som i tidens løp er ordnet som ”reguleringer” ut fra unntakstilstanden, er teaterpriser og detaljer om bruken av bakepulver!

Dagens justisminister, Yossi Beilin (som på mange måter var mannen bak Oslo-avtalen), vil oppheve hele unntakstilstanden. Tiltak som er godt begrunnet sik-kerhetsmessig (som rett til å undersøke bagasje for våpen), må vedtas av Knes-set spesielt.

Beilin mener at det ikke trengs så mange spesielle lover m.h.t. bruk av ”mode-rat fysisk press” (det mange vil kalle tortur) under forhør. Han mener at nød-rett ordner det som trengs (når det er snakk om å redde liv, har man lov til det meste).

Men i juli vedtok Knesset å forlenge unntakslovene i seks måneder til.

Beilin vil også endre valgordningen (ikke direkte valg på statsminister, mindre muligheter for småpartier). Likeså vil han gjøre Israel til et ”vanlig land” i forhold til diasporaen (mindre innsam-linger, mer dialog).

Og dessuten vil han ha en grunnlov.

Grensen mot LibanonIsrael holder på å bygge et nytt grensegjerde mot Liba-non. Det skal komme på ca. 2 milliarder kroner.

Det vil bli færre utposter langs grensen enn det var mens Israel stod i Sør-Libanon. Gjerdet og plas-seringen er en del av et nytt konsept til å ta seg av det som kan skje, inkludert eventuelle forsøk på infiltra-sjon av terrorister.

Nesten daglig blir det kastet stein over grensen. I ett tilfelle ble det kastet fyr-verkeri mot en israelsk gren-sepost. Ett sted forsøkte demonstranter å ødelegge sikkerhetsgjerdet, men trakk seg da israelerne skjøt var-selskudd. – Israel er ikke innstilt på å godta disse pro-vokasjonene i lengden.

Ellers er situasjonen rolig på grensen. Ingen vet hvor lenge det varer. Hizbollah har full kontroll over det meste av det området israe-lerne trakk seg ut fra. Orga-nisasjonen har ennå ikke tatt noen avgjørelse på hvilken taktikk den skal følge over-for Israel.

En stein mot troverdigheten

”Guddommelig suverenitet”?

Normalisering Muligheter for Barak

9Nr. 4/2000

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

DE KJØPER

KLÆR OG SKOBEST OG BILLIGST

Jacobsen & Bekker A/SSøndre gate 24 - Trodheim

telefon: 73 52 19 43

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

KRISTEN ENHETJesus ber i sin siste bønn i Joh. 17:21 at “de alle må være ett, likesom du Far er i meg og

jeg i deg, at de alle må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.”

Ved gjennomgang av denne bønn finner vi årsaken til strid om sentrale bibelske sannheter. Vi formidler gjerne

kunnskap om denne viktige bønn. Gratis. Skriv til:

MED ÅPEN BIBEL, Boks 57 1324 Lysaker

Det er forhandlinger om de bydelene i Jerusalem som har arabisk flertall. I mye av det som blir sagt og skrevet om disse forhandlingene, er det en slag uuttalt forutset-ning at ”araberne” ønsker at disse delene av Jerusalem skal være en del av Arafats rike.

Det er slett ikke opplagt. Mye tyder på at et stort fler-tall av Jerusalems arabere helst vil fortsette situasjo-nen slik den er nå.

Det er ikke fordi de elsker Israel og jødene. Men de kan såpass grammatikk at de vet forskjellen mellom ille, verre og verst. De vet at selv om deres liste med klager over hvordan Israel har behandlet dem er lang og vond (og en hel del av klagene er mer eller mindre berettiget), har de det – tross alt – mye bedre enn folk flest i Arafats rike.

Araberne i Israel nyter godt av israelske trygder (sykepenger, barnetrygd,

alderstrygd m.m.). De kan reise fritt i Israel, arbeide hvor i Israel de vil, studere ved israelske universiteter osv. Dessuten kan de også reise fritt i den arabiske verden.

De forsøkene Arafats folk har gjort på å mobilisere ara-berne i Jerusalem til støtte for sin sak, har møtt stor lun-kenhet. Bl. a. ble et forsøk på å organisere streik blant ara-biske forretningsfolk i Jeru-salem mislykket.

Palestinerne truer med væpnet konikt med Israel. Her er noe av det en konikt vil koste for dem:q Det har vært en rekke sammenstøt mellom israelere og palestinere. Den siste større var i mai, da Arafat pro-klamerte ”raseriets dag” på 52-års-dagen for at Israel ble opprettet. Da Moshe Ya’alon i juli gikk av som øverstkommanderende over Vestbredden, advarte han palestinerne i et avskjedsintervju. Han sa at israelerne har vært forsiktige og ikke brukt hele sin styrke i disse trefningene. Men dersom det blir nødvendig, vil de gjøre det i nye trefninger, inkludert å bruke tanks.

q I en rapport til Knesset blir det beregnet hva som vil skje hvis palestinerne velger å kjempe ”militært” for å oppnå sine mål i forhandlingene. Det vil kunne gi et dødsstøt til den palestinske økonomien.

q I 1999 var gjennomsnittsinntekten i de palestinske områdene på 13.900 kr i året. Det er ikke mye, men det er mer enn i Syria og Egypt, og omtrent som i Jordan. Brutto nasjonalprodukt økte med 6 % og eksporten til Israel med 9 %.

q En væpnet konflikt nå vil trolig redusere utenland-ske investeringer i de palestinske områdene vesentlig. Allerede nå er det slik at selv palestinere i utlandet nøler med å investere i de palestinske områdene. Fall i inves-teringene (bortsett fra et stort elektrisk anlegg i Gaza) er ett av faresignalene i den palestinske økonomien.

q Men det har vært framgang på en rekke felter, og palestinerne har i dag noe å miste. Ledigheten er falt fra 15,6 % i 1998 til 12,7 % i begynnelsen av 2000. 34,4 % av økningen i sysselsettingen skyldes palestinere som arbeider i Israel. Ca. 120.000 palestinere arbeider i Israel. Det vil jo falle bort, eller i hvert fall bli sterkt redusert, hvis det blir væpnet konflikt.

Dette er noen av de momen-tene Arafat må ta hensyn til når han skal avgjøre om det skal bli konikt eller avtale, og siden om avtalen skal holdes.

Kostbare sammenstøt

Korall-krise i EilatPå fem år er området med korallrev utenfor Eilat halvert. Revene er i ferd med å dø. Antallet arter er også sterkt redu-sert, selv i områder hvor det egentlig ser ganske fint ut.

De kommunale myn-dighetene mener at hovedgrunnen er noen oppdrettsanlegg som ligger noen hundre meter fra strandlinjen. Fra anleggene kommer tonnevis av næring og fiske-ekstrementer ut i Eilat-bukta. Det gjør vannet synlig urent. Mange av artene tren-ger rent vann med lite næringsstoffer.

De som driver opp-drettsanleggene, sier at det ikke er bevist at det er de som har skylda. De skylder på årelange utslipp av olje og fos-fater, på at sanden er blitt borte mange steder, forurensende kloakk og ukontrollert sportdyk-king.

Myndighetene svarer at de fleste av de andre forholdene som kunne være årsaker, har bedret seg de senere år: Lavere utslipp, renere kloakk osv. Det er bare opp-drettsnæringen som har økt. Når da korallrevet har fått langt større skader de siste få årene enn tidligere, er det rime-lig å tro at det først og fremst er oppdrettsnæ-ringen som har skylden.

I hvert fall: Situasjo-nen er kritisk.

Araberne i Jerusalem

KONKURRANSELeon Nikulin er født i Polen i 1925. Han bor nå i Danmark, hvor han er leder av Raol Wallenberg forening. Han har sittet i leirer i Sovjetunionen, mens store deler av hans familie ble myrdet av nazistene.

Han utlyser for norsk ungdom

Konkurransen har følgende spørsmål:1) Når startet den 2. verdenskrigen?2) Hva het den jødiske utenriksministeren i Sovjetunionen? Han ble skiftet ut med Molotov like før krigen startet.3) Hvor mange jøder kjempet i alt mot nazismen i militære enheter rundt omkring i verden under den 2. verdenskrig? 4) Hvor mange russiske jøder deltok i kampene på Den røde hærs side?5) Den unge, svenske diplomat Raoul Wallenberg ble verdensberømt for sin humanitære innsats. Hva gjaldt denne innsatsen?6) Når startet oppstanden mot nazistene i Warszawa-ghettoen og hvor lenge varte den?7) Nevn 3 andre ghettoer i Polen hvor det brøt ut oppstander.8) Denne oppgaven handler om Den sovjetiske jødiske antifascistiske komite. Når ble den dannet, hva var formålet med den, og hvem var dens formann?9) Hvor mange sovjetiske jøder omkom i kamphandlinger ved fronten i 1941-45?10) Hva handler det berømte diktet Babi Jar om, hvor hvem har forfattet det?11) Hvor mange jøder var det i Norge 9. april 1940, og hvordan gikk det med dem i løpet av krigen?

De tre beste besvarelsene blir premiert med kr 2.500, kr 2.000 og kr 1.500.Besvarelser sendes til Midtøsten i fokus, med post, faks eller e-post (se s. 2) innen 31. oktober.

10 Nr. 4/2000

I nesten alle grupper, fra toppen av PLO til ”vanlige folk”, er tonen nå: Kanskje burde PLO oppgi tanken om en svak stat som nesten er omringet av Israel, og gå tilbake til det opprinnelige formularet om ”en sekulær, demokratisk stat” for jøder og arabere. [I en slik stat ville jødene være tilbake til sin gamle, velprøvde status: Minoritet i arabiske land. Det er ingenting i fortidens erfaringer som tilsier noen gjentakelse. Ca. halvparten

av jødene i Israel tilhører familier som har flyktet fra nettopp en slik status.]

Dette er ikke noen for-handlingstaktikk fra palesti-nernes side. De er, enkelt og greit, nervøse for en hand-ling det ikke er noen vei tilbake fra. De frykter hva slags stat dette vil bli.

De sier at de frykter at den nye staten skal bli ”et suverent bur”. Staten vil kreve smertefulle innrøm-melser: Deler av Jerusalem må kanskje oppgis. Flyktnin-

gene vil få smadret sin drøm om å komme tilbake. Og palestinerne vil sitte igjen med 16-17 % av området vest for Jordan, det er lite for 2/3 av det palestinske folket.

Økonomien er og vil være vaklende. Staten vil være avhengig av israelsk øko-nomi i overskuelig framtid.

Og, ikke minst: Regimet viser klare tegn på tyranni og korrupsjon.

Det er bare Fatah-aktivis-ter som presser Arafat til å

gjennomføre sitt løfte (evt. sin trussel) om å erklære en uavhengig palestinsk stat. Det er ikke noe press i så måte verken fra folk flest eller fra islamister.

Fritt etter en artikkel av Ehud Ya’ari i Jerusalem Report datert 19.7.00.

Konflikter avsluttetDa Tyskland ble gjen-

forent, var det et punkt i den avtalen som forente de to tyske statene om at det samlede Tyskland erkjenner dagens grenser som varige og ikke vil stille noen krav i framtiden om endringer.

I Israels fredsavtaler både med Egypt og med Jordan er det klare punk-ter om at denne avtalen endelig avgjør alle gjenstå-ende saker mellom de to landene.

Før statsminister Barak reiste til Camp David, sa han at han ville gjøre slutt på en 100 år gammel kon-flikt. Han skulle skape ”fred for generasjoner”, ikke bare ”overskrifter i morgendagens aviser”. For en slik fred ville han ofre mye, og han håpet at palestinerne ville gi litt i bytte. Men, som Clinton sa: Arafat var rett og slett ikke i stand til å ”komme dit”. Men med så omfat-tende innrømmelser som dem Barak gav, ville det vært umulig for ham å komme hjem igjen med en avtale som ikke inneholdt en erklæring om at den hundre år gamle konflik-ten er over.

Viktig for IsraelIfølge professor i poli-

tisk vitenskap Shlomo Avi-nery ved Det hebraiske universitetet er dette viktig. For roten i konflikten er at araberne har nektet å godta at Israel er en legitim stat. Og dette en enda vik-tigere overfor palestinerne siden mange av dem ennå krever Jaffa, Akko, Haifa og resten av Israel.

Arafat ønsker mer land, å få anerkjennelse for sin stat, å få pengehjelp på hundrevis av milliarder kroner. Men han ønsker at det skal være uløste kon-flikter slik at konflikten kan gå videre, at pales-tinerne kan få mer etter hvert. Det gjelder særlig

mht flyktninger, men også Jerusalem.

Skal det bli fred, må palestinerne godta at avta-len representerer en slutt på hva de regner som en historisk urett. Det vill kunne føre til en revo-lusjon i palestinsk tanke-gang. Israel vil ikke gi etter på dette punktet. En slik klausul vil være avgjørende for å kunne framskaffe et flertall i Israel på folkeav-stemningen, selv om noen også vil avfeie den som ”et stykke papir”.

Jerusalem Post påpeker at Israel også må forlange at palestinerne støtter et vedtak i FNs sikkerhetsråd om at avtalen opphever tidligere FN-resolusjoner som angår forholdet mellom Israel og palesti-nerne. Det må ikke være mulig å begynne å reise stridsspørsmålene på ny.

Arafats argu-ment

Hvis Arafat skal under-tegne en ”slutt-på-kon-flikten-”erklæring, vil han gå inn i historien som mannen som ”begravet palestinernes rettigheter”. Det vil reise sterke følel-ser blant palestinerne: De blir sittende igjen med et ganske lite området. Flykt-ningene får sin drøm om å ”vende tilbake” smadret. Det vil være hardt å ta inn over seg at det er slik det er, og ikke vil bli annerle-des.

Arafat sier at han ikke vil gå med på noe som fører til at han (som Anwar Sadat) blir drept av en araber.

Men dersom Arafat ikke kan eller vil skrive under på noe som gjør slutt på konflikten, har jo høyresi-den rett: Da er en ekte fred ikke mulig. – Og selv om han skulle skrive under, vil bare framtiden vise hvor mye araberne føler seg bundet av en slik under-skrift.

På 1970-tallet la en av lederne i Arbeiderpartiet, Yigael Allon, fram den såkalte Allon-planen. Den gikk ut på at Israel skulle gi det meste av Vestbredden tilbake til Jordan i bytte for fred. Men områder som var spesielt viktige for sikker-heten, skulle beholdes.

Blant de områdene det har vært enighet i Israel om å beholde, har Jordanda-len vært blant de fremste. Riktignok er Jeriko alle-rede gitt tilbake til arabisk styre. Men det meste av dalen ellers er svært tynt befolket, og det har vært tatt for gitt at Israel ville beholde dette området. – Mange av bosetningene ble opprettet under Arbeiderparti-regjeringer på 1970-tallet, og de fleste jødene i Jordan-dalen

stemte på Barak ved siste valg.

Siden man følte seg trygg på at området ville forbli israelsk, har boset-terne i Jordandalen ikke ”markedsført” seg overfor den israelske befolkningen. De ulike regjeringene har heller ikke støttet boset-ningene i dette området så mye. Derfor er lite bygd ut. Det er lite jobber i områ-det, og sommertemperatu-ren ligger på rundt 40° C.

ArgumenterDe som mener at Jordan-dalen kan oppgis som ledd i en varig fred, gir disse grunnene:

Etter fredsavtalen fra 1995 er staten Jordan Isra-els buffersone mot angrep fra øst.

Mye om området øst for Jordan-elva er ørken, og

moderne teknologi kan oppdage troppebevegelser der.

Det beste man kan gjøre for å forhindre uheldig palestinsk innflytelse i Jordan, er å investere i jor-dansk økonomi.

Den palestinske befolk-ningen vil ikke godta fred hvis Israel skal styre dette området.

Ifølge rykter fra Camp David-forhandlingene har Israel villet beholde en ganske smal stripe langs den jordanske grensen (bl. a. for å forsøke å begrense importen av tunge våpen). Jordan-dalen skal ikke leve-res tilbake med en gang, men over en periode på flere år, slik at prosessen kan avbrytes hvis freden ikke fungerer.

De som står sterkt inn for at Israel skal beholde kontrollen over Jordan-dalen, gir disse argumen-tene:

En forholdsvis bred stripe med jord kontrollert av Israel vil kunne være en buffersone mot angrep fra øst. Det vil tillate Israel å forsvare seg i skråningene ned mot Jordan-elva.

Det vil også være en buffer mellom eventuelle truende styrker fra øst og de palestinske områdene.

Det vil skille de palestin-ske områdene fra Jordan, og redusere palestinernes muligheter for å destabili-sere Jordan.

Det er viktig at Israel har et militært nærvær selv ved Jordan-elva. Ingen vet hvor lenge det nåværende regimet i Jordan varer.

Frykt for uavhengighetEt av de mest avgjørende spørsmålene i Camp David-forhandlingene var: Skal den avtalen som blir inngått gjøre ende-lig slutt på alle konfliktpunkter? Eller skal den la noen spørsmål være åpne slik at konflikten kan gå videre siden?

Slutt på konikten?

Jordandalen

Jo nærmere vi kommer det øyeblik-ket da Arafat erklærer en selvstendig stat (enten etter avtale eller ensidig),

jo mer avslører innbyggerne i denne staten sin frykt for det som er i ferd med å skje.

11Nr. 4/2000

En pakkeHittil har regelen vært at

når det er forhandlinger, og Israel gjør innrømmelser, starter de videre forhandlin-gene ut fra Israels tidligere innrømmelser. Palestinerne derimot har fått aksept for at de kan stramme inn sine krav slik at avstanden mellom partene ofte øker selv etter store, israelske inn-rømmelser. Dette har etter mange israeleres syn vært en stor svakhet ved forhand-lingene hittil.

Denne gangen har Barak fått godkjent at de israelske innrømmelsene som er gitt, er en samlet pakke. Israel har f. eks. gitt store inn-rømmelser mht Jerusalem. Dette bygger bl. a. på pales-tinske sikkerhetstiltak. Hvis den samlede pakken ikke blir vedtatt, faller grunnlaget for de enkelte israelske innrøm-melsene også bort.

Mange israelere synes at dette punktet ved forhand-lingene er bra. Men som Ehud Ya’ari skrev i Jerusalem Report: ”Arafat er temmelig sikker på at de [israelske inn-rømmelsene] ikke forsvin-ner opp i løse luften.” Han regner med at hvis han ikke gir noen innrømmelser, vil USA fortsette å presse Israel til å gå lenger og lenger. Det gjelder bare å ”ha is i magen” og holde ut.

Jerusalem Post gikk 28.07 på lederplass inn for en sam-lingsregjering. For, skriver avisen, toppmøtet i Camp David mislyktes ikke fordi Barak gav for få innrømmel-ser, men fordi han – med en så svak regjering – ikke klart å overbevise Arafat og den arabiske verden om at han ikke kunne presses til å gi mer.

Barak gikk mye lenger i innrømmelser enn hva Yossi Beilin (nå justisminister) har tilbudt i halvoffisielle for-handlinger med palesti-nerne. Abu Mazen og de andre palestinerne derimot trakk seg fra det de tidli-gere har gått med på, senest i samtaler i Stockholm noen få uker før Camp David. – Dette er, som nevnt, typisk for hvordan forhandlingene

har forløpt i hele ”fredspro-sessen”.

Bosetninger og land

Barak har lovet å gi opp hele Gaza, mye av bosetnin-gene i Samaria-fjellene og, i tidens løp, Jordan-dalen. (Se egen artikkel s. 10). Palesti-nerne skal i alt få 94 % av Vestbredden og Gaza.

Det er ikke lenger snakk om at Israel skal beholde områder av sikkerhetsgrun-ner, bare områder hvor jødisk bosetning er tett. – Palestinerne krever å få like mye land av Israel som det Israel annekterer av Vest-bredden. Dette kravet har Barak visstnok ikke gått med på, men det kan bli tale om noe israelsk land.

Tre spørsmål er åpne i den forbindelsen: a) Vil palesti-nerne få kontroll med gren-sene mot Jordan og Egypt? Det kan ha mye å si for hvilke våpen palestinerne kan skaffe seg. b) Vil pales-tinerne få noe av ”selve Israel” i bytte for land på Vestbredden, og vil Barak i så fall presse ham til å overta noen av Israels ara-bere, som ingen av partene egentlig ønsker? c) Hva med jødiske bosetninger som kommer under palestinsk herredømme? Vil jødene der kunne velge å bli boende under palestinsk styre, og hva vil det i så fall innebære for dem?

JerusalemDe fleste arabiske byde-

lene skal komme under palestinsk suverenitet.

Det kan tenkes at jødene vil få rett til å be på de delene av Tempelfjellet hvor noen rabbinere mener at det er forsvarlig for jøder å gå. (Ortodokse jøder har vært svært forsiktig med å gå på Tempelfjellet for ikke å risikere å komme der hvor Det Aller Helligste i templet var, det er strengt forbudt område.)

Men palestinerne vil kunne heise sitt flagg over Tempelfjellet og Gravkir-ken. Arafat skal kunne bli ”beskytter” av de muslim-ske, hellige stedene på Tem-

pelplassen, selv om det ser ut for at Israel har forlangt å få beholde en slags ”suvere-nitet” over Tempelplassen.

Arafat har krevd full suve-renitet over Gamlebyen, unntatt det jødiske kvarte-ret, og over sentrum av Øst-Jerusalem. Israel har forlangt å få beholde en viss kon-troll.

Et spørsmål er om det kan skapes en felles-administra-sjon over deler av byen, og det i så fall vil fungere i prak-sis.

FlyktningerArafat forlanger at alle

de palestinske flyktningene (ifølge PLO 5 millioner) skal kunne vende tilbake til der de bodde før 1948, altså i selve Israel, og at Israel skal ha ansvar for deres skjebne.

Barak skal ha gått med på at palestinerne skal ha ubegrenset rett til å ”vende tilbake” til den palestinske staten, og ”flere hundre” flyktninger i året skal kunne komme inn i Israel som ”en humanitær gest”. (Andre meldinger går ut på at Israel skal ta imot opptil 100.000 palestinere fordelt på 10-15 år.)

Resten må ordnes ved erstatninger, og det blir beløp som det internasjo-nale samfunnet skal betale, med Israel som ett av donor-landene. Det er snakk om opptil 350 milliarder kroner, betalt over kanskje 20 år.

Det er snakk om at også jødiske flyktninger fra ara-biske land skal få erstatning av dette fondet.

Israel vil ikke ta noe juri-disk og moralsk ansvar for flyktningene.

Det var stor avstand også på dette feltet da forhand-lingene ble stanset.

SikkerhetSikkerhet er et viktig

punkt for israelerne i for-handlingene. Det dreier seg om slike saker som hvor mye våpen og militære styr-ker den palestinske staten skal kunne ha (avtaler som hittil er inngått, har vist seg å være verdiløse), luftrommet (israelerne ønsker å kunne overfly), militære varslings-

Israels innrømmelser

Forhandlingene på Camp David var hemmelige, og derfor er ingenting kjent offisielt om hvilke innrømmel-ser israelerne har gitt. Det følgende

bygger på lekkasjer i Jerusalem Post og Jerusalem Report, og må tas med for-behold. – Noen hevder at innrøm-melsene ikke har gått så langt som

lekkasjene tyder på. I noen tilfeller har Barak ikke gått med på det som er nevnt, men gått med på å vurdere saken, visstnok.

l Gi hele Gaza, og nesten hele Vestbredden - igjen under israelsk kontroll blir bare 6 prosent.

l Gi de arabiske bydelene i Jerusalem palestinsk suverenitet.

l Gi palestinerne rett til å heise agg over Tempelfjellet.

l Gi palestinerne ubegrenset rett til å vende tilbake.

Palestinsk agg på Tempelplassen?

anlegg (Israel ønsker å ha en del anlegg på fjell med god oversikt inn i Jordan) og andre militære spørsmål. I tillegg kommer spørsmålet om kontakten mellom jøder og arabere: Hvor mye kon-troll skal israelerne kunne utsette palestinerne for, og hvor skal palestinerne kunne krysse inn i Israel? (Og mot-satt vei også, selvsagt.)

Arafat ønsker ikke en toll-union, mer en slags fri-handelssone. Det spørs om avtalen vil føre til fullt fysisk skille mellom de to statene, med gjerder og grensepas-seringer. Det er det Barak ønsker. Men det er ulikt syn på dette, og mange palesti-nere ønsker nok mest mulig åpne grenser. De ønsker både å kunne arbeide i Israel og at israelske kunder skal komme til palestinske butik-ker.

Innrømmelsene

12 Nr. 4/2000

Manglende arbeidstillatelseCa. 120.000 palestinere arbei-der hver dag i Israel. De inn-tektene de bringer hjem, utgjør en stor del av de samlede inn-tektene i de palestinske områ-dene.

Flere titusen arbeider ulovlig. De israelske myndighetene ser stort sett gjennom fingrene med det. Men av og til er det en aksjon. I juli ble 30 palestinere arrestert for å arbeide uten tillatelse. To av de 30 ble fengslet fordi de var ute-stengt fra Israel, mens de andre bare ble fraktet hjem.

De israelerne som hadde ansatt dem, blir etterforsket og kan bli straffet.

Den viktigste avtalenZe’ev Chafets har for mange år siden vært ”propagandaskri-ver” for det israelske utenriks-departementet. Etter hvert har han sklidd nokså langt ut på venstresiden. Han har en fast spalte i Jerusalem Report, og der svinger han svøpen over de religiøse og høyresiden.

I august hadde han en artik-kel om ”den virkelige avtalen”. Den var inngått 23.07 mellom finansminister Avraham Shoc-hat og ordfører Ron Hulda’i i Tel Aviv, og gjaldt en lenge utsatt bygging av T-bane.

Ifølge Chafets vil denne avta-len om T-bane få mer å si for gjennomsnittsisraeleren enn en avtale av typen Camp David om Jerusalem. En avtale som deler Jerusalem, inneholder ikke noe nytt. Jerusalem er i virkeligheten allerede delt. Siden statsminister Shamirs tid har araberne vært knyttet til et eget strømnett. De har egne skoler, sykehus, offentlig transport, handlesen-tre, .. Og de facto er det Arafats politi som holder orden der. De hellige stedene, inkludert Tem-pelfjellet, er under fast kontroll av muslimske og kristne myn-digheter.

Ingen av tidligere tiders jøder drømte om et Jerusalem i de områdene det nå er tale om. Disse områdene tilhørte ikke det gamle Jerusalem.

Det er blitt et ordtak i Israel: ”Det Yossi Beilin sier i dag, blir Israels politikk i morgen.” Han gikk inn for å forhandle med PLO da det var forbudt. Han tok til orde for tilbaketrekning fra Libanon. Tross sterk mot-stand er det blitt gjennomført.

Som justisminister deltok Beilin ikke i Camp David-for-handlingene. Men 23.7 tok han seg en tur i Øst-Jerusalem, en tur med stor mediedekning. Der sa han bl. a. at dagens gren-ser for Jerusalem er ”falske”, og går langt utover de tradisjo-nelle. Israel er ikke tjent med at de 200.000 araberne i Jerusa-lem skal bli israelske statsbor-gere med stemmerett. Det er bedre å få anerkjent et Jerusa-lem som innbefatter de jødiske bosetningene, og la araberne bli borgere i Palestina.

Lederen av Likud, Ariel Sharon, sier at ingen jøde har rett til å oppgi noen del av Jeru-salem.

Ordfører Ehud Olmert mener at det er umulig å dele suvereniteten over byen. Det vil ikke fungere i praksis. Ara-berne er integrert i byen. – Hvis araberne har suverenitet over Tempelfjellet, vil de kaste steiner ned på jødene som ber ved Vestmuren. – En ”fred” som kutter 140.000 mennesker i bydeler som Neve Ya’acov, Pisgat Ze’ev’ Shu’afat Ridge og Ramot Allon av fra resten av byen, er ingen fred. – Når Olmert går med på at noen får bygge en 20-etasjes byg-ning, blir det et ramaskrik. Hva vil man si hvis det palestinske styret bygger hus med 50 eta-sjer? – Det er et stilltiende nærvær av palestinske sikker-hetsfolk i Øst-Jerusalem. Men det kan israelerne avslutte hvis de vil. – Det er ganske enkelt ikke sant at Jerusalem er så viktig for araberne som de sier. Det viser seg ikke minst i det faktum at ikke en eneste ara-bisk leder besøkte Jerusalem i tiden 1949-67, da Øst-Jerusa-lem var under jordansk kon-troll.

Jerusalem etter Camp David”Ingen jøde

har rett til å

oppgi noen del av

Jerusalem.”Ariel Sharon,

Likud-leder

Fakta og vinklinger som kommer lite fram i Norge

Les

13Nr. 4/2000

I Jerusalem Report datert 17.07.00 hadde den faste reporteren Khaled Abu Toameh en artikkel under over-skriften Uniform Culture (uniformskultur). Den tar for seg den raskt økende militariseringen av Arafats palestinske områder. Noen hoved-punkter, fritt gjengitt.

Arafats forkjærlighet for alt militært er velkjent. Få har sett ham uten den mili-tæruniformen han går i. Og på rullebanen i Gaza fly-plass finner fulle militære seremonier sted hver gang han reiser fra, eller lander på, flyplassen i Gaza – selv om han bare skal til Cairo og Amman på dagstur.

Ledende palestinske sik-kerhetsfolk har avslørt at når Arafat erklærer en pales-tinsk stat (det er ventet 13.9 eller i det minste før nyttår), vil han også gjøre kjent en palestinsk hær på 100.000 soldater.

Arafats styre har allerede tatt i brukt mye av det som kjennetegner en stat: Offi-sielle TV- og radiostasjoner, frimerker, parlament, egne

domstoler, børs og en olym-pisk komite.

Men i de siste månedene har Arafat i hemmelighet [i i sterkt brudd på inngått avtaler] utfoldet en feberak-tig aktivitet for å bygge opp det viktigste nasjonalsymbo-let av alle: En hær hvor ca. 40.000 menn i ”sikkerhets-styrkene” er kjernen. Han gå hjelp av eksperter fra den egyptiske og den jordanske hæren.

Israelske sikkerhetsfolk sier offisielt at de ikke har bevis for at Arafat holder på å bygge opp en hær. Likevel har de begynt å bli urolige over hvordan pales-tinerne arbeider for å skaffe seg våpen av middels rekke-vidde [som vil kunne nå alle de viktigste befolkningssen-trene i Israel]. Men mener at palestinerne ikke vil kunne bli ”en eksistensiell trussel” mot Israel. Men ting kan bli ”ubehagelige”, sier en sik-kerhetskilde.

Det som finnes allerede er begynnelsen på et system for å rekruttere og trene sol-dater, en veldefinert kom-mandokjede, starten på en militær industri (som lager håndvåpen, håndgranater og ammunisjon). Hærens stab

vil bestå av 20 generaler, noen av dem er allerede på plass i form av ledere for de forskjellige sikkerhetsavde-lingene. De fleste har deltatt i kriger mot Israel, i Jordan (til 1970) eller i Libanon.

Israel har stilt krav om en demilitarisert stat. Men det vil palestinerne ganske enkelt ikke gå med på. Bud-skapet er: Den nye staten vil ikke bli så lett å ha med å gjøre som noen har trodd.

Det er allerede grav pan-serverngrøfter, og under hovedveiene er det gravd hull som kan fylles med sprengstoff, slik at veiene kan sprenges og gjøre det vanskelig eller umulig for israelerne å bruke panser-kjøretøyer på store deler av Vestbredden.

Tusenvis av palestinske politi- og sikkerhetsfolk gjennomgår nå militær tre-ning på Vestbredden og i Gaza, sammen med sivile medlemmer av Fatah (Ara-fats fløy, som er den største, av PLO). Treningen varer i 10 dager for menige, tre måneder for eliteavdelinger.

Britiske, østerrikske, ned-erlandske og skandinaviske eksperter har hjulpet med å trene opp en effektiv politistyrke.

De siste 6 årene har mange palestinere hatt nær kontakt med den israelske hæren, bl. a. ved utstrakt bruk av felles patruljer. De har lært en god del av israelerne som de vil bruke i sin egen hær: Kamptre-ning, hvordan man bruker kommunikasjonsutstyret, bestemmelser om hvordan våpen skal behandles.

Oslo-avtalen tillater 11.000 geværer, 4.000 pis-toler og 240 bombekastere. Israelske eksperter regner med at det er minst 40.000 ulovlige våpen i tillegg. Sik-kerhetsstyrkene skulle være på 24.000 mann, men er nå på 40.000, offisielt for å motvirke arbeidsledigheten. Det er en ”sikkerhetsper-son” for hver 50. innbygger, tallet for USA er for hver 400.

Hatem Abd al-Qader, medlem av det valgte pales-tinske rådet, er blant mange palestinere som mener at en slik stor hær er en helt feilaktig bruk av ressurser i et fattig område. Sykehus, skoler og høyteknologi-bedrifter ville være en mye bedre anvendelse av pen-gene, siden den palestinske hæren ikke vil kunne stille

opp mot den israelske hæren uansett.

De siste somrene, særlig i sommer, har Fatah arrangert store ungdomsleirer hvor ungdommene lærer ulike måter å drepe på, å behandle våpen og annen militær lærdom. – ”Hvorfor skulle ikke vi ha egen hær når isra-elerne gir våpen til boset-terne?” spør en palestiner.

Det er også en omfattende trening i førstehjelp. Likeså er man i gang med å bygge opp vannreserver og alter-native strømforsyninger.

Arafats hær har ennå ikke tankes, tungt artilleri, kamp-fly eller ubåter. Men de har smuglet inn et betydelig antall pansvernvåpen, raket-ter med kort rekkevidde og luftvernraketter (SAM-7). Ifølge israelske eksperter trener palestinerne ikke bare forsvar, men også angrep (f. eks. på jødiske bosetninger). – Våpnene er smuglet inn fra Jordan over Dødehavet til Vestbredden og fra Mid-delhavet og gjennom tunne-ler fra Egypt og inn i Gaza. En del av det er også stjålet fra israelske militærlagre.

Når staten er erklært, vil det trolig bli tvungen plikt for ungdommen til å bruke

ett år i ulike former for sam-funnstjeneste, og militæret vil nok få sin store del av dette. Det har vært snakk om ett år.

Til slutt redaktørens kom-mentar: Det virker sannsyn-lig at den avtalen som vel blir inngått før eller siden, vil ende med åpne grenser mot nabolandene. Dersom det er en eneste kilometer med direkte grense mot et arabisk land eller Middelha-vet (uten israelsk kontroll), vil store mengder av tyngre våpen strømme inn, uan-sett hva avtalene måtte gå ut på. Og Arafat vil ha råd til å betale: Det internasjo-nale samfunnet har antydet hundrevis av milliarder av kroner i erstatning til de ara-biske flyktningene fra 1948. Arafats folk vil nok vite å sikre seg en god del av disse midlene til militære formål, hvis ikke kontrollen blir bedre enn jeg frykter.

Summen av dette er at i tilfelle en krig mellom Israel og nabolandene, vil de pales-tinske styrkene utgjøre en stor belastning på de israel-ske styrkene, og i verste fall tippe balansen over i arabisk retning.

Militariseringi palestinsk område

www.stavanger-netanya.orgNetanyaforeningenBygger på vennskapsby-avtalen mellom Stavanger og Netanya fra 1996.

14 Nr. 4/2000

KommentarI dette nummeret av

Midtøsten i Fokus kan du lese intervjuer med to kristne libanesere bosatt i Norge. På noen områder har de ulik forståelse av historien, blant annet når det gjel-der årsaken til at bor-gerkrigen brøt ut. Det samme gjelder troen på de kristnes fremtid i Libanon. Men la oss se nærmere på to av de områdene hvor de er enige. Det gjelder den syriske okkupasjonen. Ingen av dem ville felle en tåre om syrerne forlot Libanon, og de tror ikke dette vil føre til at borgerkrigen vil blusse opp igjen.

Dernest ble begge presentert for påstander fra boken ”From Israel to Damascus”, skrevet av Robert Hatem. Hatem var livvakt til Elie Hobeika, mannen som stod bak mas-sakrene i flyktningelei-rene Sabra og Shatilla. I boken sin påstår Hatem at Hobeika stod bak både disse massakrene og drapet på den kristne presidenten Gemayel. Hobeika var dobbelta-gent: offisielt var han alliert med Israel, men i virkeligheten var han agent for Syria. Hen-sikten med både mas-sakrene og drapet på Gemayel var å forpurre Israels plan om å sig-nere en fredsavtale med et kristent Libanon. Dermed ble grunnlaget lagt for den syriske okkupasjonen av landet. Da vi la disse påstan-dene frem for Haroumy og Sharrouz, mente begge at de virket sann-synlige. Og i så fall må historiebøkene skrives om. Da er massakrene i Sabra og Shatilla Syrias verk, de er nok et nummer i rekken av det syriske regimets over-grep.

Bjerkreim: - Vi står på verandaen hos Raymond Harouny og nyter utsikten over Vikesdalen i Bjerkreim kommune. Selv kommer han fra et land som også er kjent for sine vakre fjell og daler. Da han hadde fullført gymnaset i 1988, forlot han det krigsherjede landet sitt og dro til Dubai i De For-ente Arabiske Emirater. Der arbeidet han på et hotell i et års tid. Deretter dro han til Monte Carlo, Monaco, hvor han også fikk arbeid på et hotell. Og det var i Monaco han traff kona, Gerny. Hun arbeidet da på en ameri-kansk kristen radiostasjon. De to giftet seg, og i 1994 flyttet de til Norge.

Utenlandske makter

Vi begynner samtalen med å snakke om bakgrun-nen for borgerkrigen. -For å forstå denne må vi ha klart for oss at landet mitt har vært styrt av fremmede makter i flere hundre år. I rundt 200 år ble vi styrt av tyrkerne, deretter kom vi under Frankrike, og inntil nylig har vi vært styrt av Syria i nord og Israel i sør. Dette har ført til at det er mange etniske grupper, kul-turer og religioner represen-tert i landet, noe som lett kan skape grunnlag for kon-flikt, sier Harouny, som like-vel ikke mener det var dette som utløste krigen.

-Det var først da uten-landske krefter blandet seg inn at forholdet ble spent. Israel startet med å gi den kristne befolkningen våpen,

og syrerne fulgte opp med å gi den muslimske befolknin-gen våpen. Uten slik våpen-hjelp ville partene måttet sette seg til forhandlingsbor-det og løst sine uoverens-stemmelser på en fredelig måte. Krigen var i realite-ten et oppgjør mellom uten-landske makter på libanesisk jord.

PLOs rolle i bor-gerkrigen

-Hvilken rolle hadde PLO i borgerkrigen?

-Da PLO kom til Libanon ønsket de ikke å samarbeide med de libanesiske myn-dighetene. I stedet tok de kontrollen over et område som de styrte over selv [Fatah-land, Sør-Libanon, reds. anm.], og fra dette området rettet de angrep mot Israel. Det var selvsagt ingen libanesere som satte pris på dette.

-Så de fleste libanesere satte pris på at Israel kastet PLO ut av Libanon i 1982?

-Absolutt ikke. Da Israel invaderte oss ble hele Liba-non opp til Beirut jevnet med jorden. Det var selv-sagt ingen som satte pris på det.

Shiamuslimene og Israel

-Noen hevder at til og med Shiamuslimene i sør hadde et godt forhold til Israel i tiden like etter inva-sjonen, men at dette siden forværret seg?

-Tidligere var Amalmilit-sen den viktigste represen-tanten for Shiamuslimene,

men Hizb’allah tok med tiden over denne rollen. Dette skyldtes at Amal ikke gjorde nok for å drive Israel ut. Men Amal var definitivt aldri alliert med Israel, og det stemmer ikke at shia-muslimene hadde et godt forhold til dem.

Mulighetene for fred

-Da Israel invaderte Liba-non var planen å innsette en vennligsinnet kristen regje-ring og inngå en fredsavtale med denne. Ville vi hatt fred i Libanon i dag om dette hadde lykkes?

-Israel hadde samme plan som Frankrike da de opp-rettet Libanon like etter 2. verdenskrig. De ønsket et selvstendig Libanon som skulle styres av kristne. Men de tok ikke hensyn til den andre halvparten av befolk-ningen, og dette skapte konflikt mellom kristne og muslimer. Men i 1990 under-tegnet kristne og muslimer en fredsavtale, og dette var et viktig skritt i retning fred. Ser vi bort ifra urolighetene i Sør-Libanon har denne avta-len vært effektiv. Mange, både kristne og muslimer, har vendt tilbake til landet. Det har funnet sted en byg-geboom uten like, det anleg-ges parker og det bygges veier. Så det er tydelig at det råder optimisme blant folk.

-Syria må trekke seg ut!

-Hva gjenstår for at Liba-non skal få en varig fred?

-Libanon må bli selvsten-dig, og derfor må Syria trekke ut soldatene sine. De har i dag 35.000 soldater i Libanon, og begrunnelsen har vært at Israel har hatt soldater i sør. Men når Israel nå har trukket seg ut, for-svinner dette argumentet.

-En norsk journalist hevdet nylig at dette vil føre til oppblussing av borgerkri-gen igjen?

-Jeg håper ikke det. Men Syria har både makt til å starte en krig og til å forhin-dre den. Om de har interesse av en krig, vil de gi våpen til den muslimske befolk-ningen, slik de nå støtter Hizb’allah. I motsatt fall kan de forhindre at muslimene får våpen. Da Israel ikke lenger gir våpenhjelp til den kristne befolkningen, tror jeg ikke at Syria ser seg tjent med å gi våpen til musli-mene. Og i så fall vil ikke en syrisk tilbaketrekning føre til nye krigshandlinger.

Slik Harouny ser det, er det ikke nok at libaneserne selv inngår avtaler. Det må inngås en fredsavtale mellom alle de tre landene, Libanon, Israel og Syria. Da vil landene kunne ha åpne grenser, og dette vil føre til økonomisk vekst. Den nye syriske presidenten, Bashar Assad, er mer åpen for slike tanker enn det faren var.

-Men det er ikke sikkert han kan gjennomføre en slik politikk, sier Harouny: Det går rykter om at hæren plan-legger et kupp mot Bashar, om hans politikk avviker for mye fra farens.

De palestinske flyktningene

-Hva kommer til å skje med de palestinske flyktnin-gene?

-Det er nylig foretatt en opptelling som viser at det er en halv million av dem i Libanon. Dette er mye mer enn tidligere antatt. Det er vanskelig å se for seg at de kan flyttes til en palestinsk stat, da de palestinske områ-dene allerede i utgangspunk-tet har stor arbeidsledighet. Libanesiske politikere har også gjort det klart at de aldri vil få libanesisk stats-borgerskap.

Den sørlibane-siske hæren

Til slutt kommer Harouny med et hjertesukk:

-Da Israel trakk seg ut av Sør-Libanon fikk bare 6.000 av deres allierte komme til Israel. Resten ble latt i stik-ken. Dette var ingen verdig måte å behandle folk som har vært lojale mot Israel i 20 år.

-En israelsk diplomat uttalte nylig at SLA-solda-ter som har overgitt seg til libanesiske myndigheter kun har fått noen få måneders fengsel, i tillegg til et forbud mot å dra til Sør-Libanon de neste fem årene?

-Vel, den diplomaten vet godt at en dom på tre måne-ders fengsel i Libanon kan bety 30 år. Israel har ikke fulgt opp løftene de ga til sine sørlibanesiske allierte.

Kristne libanesere i Norge:

-Syria må ut av Libanon!Av Morten Rasmussen

15Nr. 4/2000

Bømlo: - Vi treffer Ibra-him Sharrouz en sommer-kveld mens han og kona arbeider med å bygge seg hus. Mellom hammerslagene får vi anledning til å sam-tale med ham om tiden han bodde i Libanon, både før og under borgerkrigen, liba-neseres forhold til Israel og Libanons fremtid.

Sharrouz ble født i Beirut, og der bodde han også under oppveksten. Men somrene pleide familien å tilbringe i Merjayoun, Sør-Libanon, hvor de hadde et landsted. Det var ikke ufarlig å dra dit. Da PLO regjerte i sør, hendte det at de drepte folk som hadde kristne navn. Derfor måtte Ibrahims fami-lie dra omveier for å komme utenom PLOs vaktposter. Når de dro gjennom områ-der styrt av druzerne, måtte

de ha pass utstedt av det druziske partiet ”Progresive socialist party”. Etter at Israel invaderte Libanon i 1982 måtte de også ha pass utstedt av Israel.

Under sommeropphol-dene i sør, hendte det at Sharrouz dro til Israel for å arbeide. Der arbeidet han med å plukke epler på en kibbutz. Han har fortsatt mange slektninger i Sør-Libanon, og flere av disse deltok i Den sørlibanesiske hæren, SLA, inntil det siste. Noen av disse har måttet flykte til Israel.

BorgerkrigenNår Sharrouz skal for-

klare borgerkrigen, tar han utgangspunkt i den palestin-ske flyktningestrømmen til landet i 1948. Flyktningene var fattige og bodde i leirer, mens den kristne befolknin-

gen var rik og hadde en vest-lig levestandard. Etter hvert som palestinerne vokste i antall, bestemte de seg for å forsøke å ta makten. De kjøpte våpen og de trente militært. Slagordet deres var ”Veien til Palestina går gjen-nom Joune” (kristne områ-der). Situasjonen ble stadig mer farlig både for de kristne i Libanon og for Israel, og i 1982 bestemte Israel seg for å invadere Libanon.

Målet deres var å kaste ut PLO, hjelpe de kristne med å få tilbake den politiske makten og å inngå fredsav-tale med et Libanon styrt av kristne. Denne planen lyktes bare delvis. PLO ble kastet ut av landet, men siden den kristne presiden-ten Gemayel ble drept lot ikke resten av planen seg gjennomføre. Gemayel var

en sterk og samlende figur blant de kristne.

De kristne svekkesDa Israel trakk seg tilbake

fra det meste av Libanon i 1983, overlot de noen fjell-områder til druzernes milit-ser. Dette førte til at de kristnes situasjon ble sva-kere, og mange kristne ble skuffet over Israel. Etter hvert som krigen utviklet seg kjempet kristne og musli-mer både mot hverandre og seg imellom. Syria invaderte hele landet utenom områ-det Israel holdt i sør. I det syriskokkuperte området er det i realiteten muslimene som har makten, og dette har svekket de kristnes situ-asjon ytterligere.

”Fredsavtalen”I 1990 inngikk partene en

fredsavtale.

-I virkeligheten var ikke dette en fredsavtale, det var jo Syria som dikterte den. I følge avtalen skulle lederne for de ulike militsene utgjøre landets myndigheter, mens vanlige folk ikke hadde noe de skulle ha sagt. Men i det minste har det ikke vært krig etter dette, sier Sharrouz.

Forholdet til Israel

-Hvorfor gikk libanesere i Sør-Libanon inn i en pro-israelsk hær?

-Både Israel og Libanons kristne arbeider strategisk. De eneste som kunne hjelpe de kristne var Israel, mens Israel var avhengig av å ha Libanons kristne som alli-erte. Så da Israel invaderte Libanon i 1982 gledet de kristne seg. Hva muslimene følte, vet jeg ikke. Det gjensi-

dige avhengighetsforholdet mellom Israel og de kristne libaneserne har vært spe-sielt sterkt i Sør-Libanon. Men i andre deler av landet har mange kristne begynt å miste troen på Israel. Dette skyldes at Israel flere ganger har bombet kraftverk i landet, noe som har bidratt til å gjøre livet vanskelig for folk flest.

De kristnes fremtidSharruoz synes ikke frem-

tiden ser lys ut for de kristne i Libanon.

-Mange ønsker å flytte fra landet, og dette gjelder enten man bor i sør eller i resten av landet. Men om syrerne drar blir det kanskje leve-lige forhold for den kristne befolkningen igjen.

Den libanesiske staten må reetableres etter en fullstendig israelsk og syrisk tilbaketrekning. Alle militser må avvæp-nes, og frie valg må avvikles og organise-res av en bredt sammensatt libanesisk overgangsregjering under internasjonal kontroll. FN-styrkens mandat må fornyes og forandres, og styrkene må utplasseres langs Libanons grenser mot Israel og Syria.

Nils Tore Gjerde

Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon nylig og den syriske presidentens død, gir forhåpentligvis liba-neserne en ny sjanse til endelig å bli herrer i eget hus. Syrerne har allerede fått et betydelig forklarings-problem ovenfor den liba-nesiske befolkningen, og det er slutt på den abso-lutte tausheten i Beirut. For første gang på mange år stilles det nå åpent spørs-målstegn ved Syrias sivile og militære nærvær i landet,

et nærvær som mange liba-nesere oppfatter som en okkupasjon.

Tilstedeværelsen av 30-40 tusen syriske soldater og om lag en million synske arbeidere gir ikke akkurat rom for stor selvstendig libanesisk manøvrering verken på det utenriks-politiske eller innenriks-politiske plan. I realiteten har Libanon lenge vært et syrisk protektorat styrt fra Damaskus. Og da er det etter mitt skjønn all grunn til å stille spørsmålet om hvem som er de virkelige libanesiske forrædere. Er det de to-tre tusen SLA-sol-datene i Sør-Libanon som støttet Israel, eller de mer eller mindre selvutnevnte lederne i Beirut som støtter de syriske militære styrkene i Libanon? Statsminister Hoss uttalte at den syriske presidentens død var en katastrofe. Katastrofe kan det bli både for han, den libanesiske presidenten og andre politikere som i alt og ett har støttet seg til Syria.

USA har allerede uttalt at alle fremmede styrker må forlate Libanon, noe som selvsagt også inklu-derer de syriske styrkene.

En må gå utifra at dette også er norsk offisiell uten-rikspolitikk. Det vanskelig-ste spørsmålet blir antakelig skjebnen til de syriske arbei-derne i Libanon. Det inter-nasjonale samfunnet bør her tre til og hjelpe til med en repatriering i ordnede former, til et verdig liv i Syria hvor de utvilsomt hører hjemme.

Det offisielle Libanon sørger nå over den synske presidentens død, men mange libanesere - både muslimer og kristne - håper nok i sitt stille sinn at dette kan bety en ny sjanse for Libanon. Libaneserne må få internasjonal drahjelp, den libanesiske staten fortjener en ny start uten syriske og israelske soldater. Derfor må det stilles klare krav til lederne i Damaskus! Syria må formelt godkjenne Libanon som en uavhen-gig stat, foreta en vilkårs-løs tilbaketrekning under internasjonal kontroll og øyeblikkelig løslate alle liba-nesere som sitter i syriske fengsel. Libanons land og folk må ikke lenger være en brikke i et kynisk realpoli-tisk spill om makt og posi-sjoner i Midt-Østen.

Libanons siste sjanse!

Kristne libanesere i Norge:

-Syria må ut av Libanon!Midtøsten i Fokus møtte i sommer to kristne libanesere bosatt i Norge. Den ene er fra Beirut, men bodde deler av oppveksten i Sør-Libanon. Den andre vokste opp nordvest i landet. Vi samtalte om bakgrunnen for borgerkrigen, forholdet mellom de ulike etniske og religiøse gruppene og mulighetene for en varig fred. Begge poengterte at Syrias nå må trekke seg vilkårsløst ut av Libanon.

16 Nr. 4/2000I juni 1982 gikk Israel til

et storstilt angrep på PLO i Libanon. Den såkalte Libanon-krigen startet. Hva Israel ville oppnå, finner du i første del av artikkelen Hva gikk galt? på neste side.

En kort repetisjon av krigen: I juni 1982 gikk isra-elske styrker til aksjon i Sør-Libanon. Hensikten var å rydde vekk PLO og få fred med Libanon. Deretter fulgte en to måneders beleiring av Vest-Beirut, hvor PLO var omringet av israelske og liba-nesiske (kristne) styrker. Israel gjennomførte et omfattende bombardement med fly og artilleri i denne tida. Det endte med at PLO forlot Beirut. Etter at den libanesiske presidentkandidaten, Bashir Gemayel, var drept i et bom-beattentat, gikk israelske sol-dater inn i Vest-Beirut. Mens de stod der, drepte libanesiske falangister (kristne soldater) flere hundre sivile palestinere i flyktningeleirene Sabra og Shatilla. - Hele Israels aksjon ble kraftig fordømt fra de fleste hold i norsk presse og politikk, og det samme var til-felle i Europa ellers.

Godt mottatt av shia-muslimer

24/4-84 stod det en artik-kel i avisa Vårt Land. Den var skrevet av NTB-journalisten Helen Vogt. Hun er ingen hvemsomhelst i denne sam-menheng. Det var hun som hadde ansvaret for å dekke Libanon-konflikten under Israels aksjon og etterpå. Hun skrev de fleste av NTBs bakgrunnsartikler om emnet, stoff som aviser landet over brukte i stor grad. I den nevnte artikkelen skriver hun bl. a.:

”De israelske soldatene som for halvannet år siden [like etter at Israel hadde okkupert Sør-Libanon] slen-tret avslappet omkring i Sør-Libanons landsbyer, sitter nå barrikadert i sine utkikks-poster bak piggtråd og høye jordvoller. De har streng ordre om ikke å fraternisere med lokalbefolkningen. Etter å ha blitt ønsket velkommen med blomster og sjokolade av libanesere som var lei av PLOs arrogante framferd, er det et sjokk for de israelske soldatene å oppdage at inn-byggerne i Sør-Libanon nå har vendt seg mot dem. Det som begynte som en gradvis misnøye har i løpet av den siste vinteren (83/84, anm.) utviklet seg til en aktiv geril-jakrig ....”

Her skriver altså Helen Vogt at israelerne under inn-marsjen i 1982 ble ”ønsket

velkommen med blomster og sjokolade” fordi libaneserne var ”lei av PLOs arrogante framferd”. I tida etterpå kunne israelerne slentre avslap-pet omkring i Sør-Libanons landsbyer. Det framgår av sammenhengen at dette ikke minst gjaldt shia-muslim-ske landsbyer.

Ved siden av Helen Vogt var det Odd Karsten Tveit, NRKs daværende mann i Midt-Østen, som var den sen-trale personen i det norske mediabildet av krigen. I 1985 utgav han boka Nederlag, som handler om ”Israels krig i Libanon”, med bakgrunn i palestina-arabernes flukt i 1948 og indre konflikter i Libanon. Her er noe av det han skriver i boka:

S. 306 (note med Tveits egen kommentar): ”I og med at PLO var borte og lokal-befolkningen stort sett viste liten motstand mot IDF [den israelske hæren] og ofte mottok soldatene med åpne armer, lå alt til rette for å gjenopprette ryddige forhold i sør, ...”

S. 255: ”De fleste shia-muslimer holdt seg som-meren 1983 langt unna demonstrasjoner og aksjoner mot de israelske soldatene.” [Det var altså et år etter Isra-els innmarsj. Ennå etter et år var altså forholdet mellom flertallet i Libanon og Israel så bra som det antydes her.]

S. 257, Tveits egen kom-mentar: ”Hæren [den israel-ske] forandret en stort sett vennligsinnet sivilbefolkning til partisaner. Blomster og ris ble til håndgranater og hjem-melagede bomber.”

Velkjent stoff i Israel

Sommeren og høsten 1982 forelå det store mengder mel-dinger som kunne forklare Israels aksjon. I utgangspunk-tet var størstedelen av den israelske befolkningen skep-tisk til krigen. Og siden den israelske hæren er en folke-hær, vil den israelske befolk-ningen si soldatene og deres slektninger, naboer og venner. I løpet av noen uker skjedde det at over 80 % av den isra-elske befolkningen kom til å støtte hovedlinjene i krigen. Til og med Jerusalem Post, hvor den daværende redaksjonen var ytterst negativ til Begin og hatet Sharon, kom på leder-plass med et visst forsvar for Sharons ”stå-på-linje”. Hovedgrunnen til denne ekstraordinære støtten var den sterke begeistringen og støtten israelerne opp-levde i Libanon - fra libane-serne.

Jeg vil jeg nevne en eien-dommelighet ved Tveits bok: I de delene av boka som hand-ler om begivenhetene som-meren 1982, kan jeg ikke se at det kommer noe særlig fram hvor positive libanesere flest var til Israel. Derimot kommer det fram der boka handler om 1983/84, da for-holdet mellom Israel og liba-neserne etter hvert ble dårlig. Først da kommer stoffet, som jo hørte til sommeren 1982, som et tilbakeblikk - åpenbart for å vise hvor fæle israelerne er som ikke klarte å holde på et godt forhold. (Se artikke-len Hva gikk galt? på s. 17.

Sensur i NorgePå bakgrunn av velfundert

kritikk mot NRKs dekning av krigen, utgav Norsk Utenriks-politisk Institutt en rapport (den såkalte Heradstveitrappor-ten) om dekningen. Rappor-ten tok for seg Dagsrevyen og Dagsnytt (radio) i en peri-ode på nesten 3 måneder.

Ifølge rapporten ble det nevnt fire ganger i Dagsre-vyen og en gang i Dagsnytt at mange libanesere var posi-tive til Israels aksjon. Uan-sett hvordan disse meldingene hadde vært formet, ville fire meldinger vært helt utilstrek-kelig. Det er jo snakk om en periode på nesten 3 måne-der, hvor Libanon var hoved-oppslag praktisk talt hver eneste dag. Og selv de få mel-dingene som var om dette, underslo de vesentligste opp-lysningene. Meldingen i Dags-nytt, som også var en av de fire i Dagsrevyen, lød slik: ”Sivilbefolkningen i de kristne forstedene til Beirut har i dag ønsket den israelske inva-sjonsstyrken velkommen med blomster og moreller. Det samme gjorde de i 1976 da de syriske styrkene rykket inn i byen for å få slutt på borger-krigen i Libanon.” Det som ellers er nevnt fra Dagsre-vyen, går også på kristne i Libanon. Den største befolk-ningsgruppen i Sør-Libanon, shia-muslimene, ser ikke ut til å ha vært nevnt overhodet i denne sammenhengen!

Det er altså dokumentert at dette stoffet, som forelå i store mengder, ble sensurert vekk av NRK, til tross for at dette vel på mange måter var den mest avgjørende opplys-ningen som kunne gis. Tenk om en fullstendig reportasje fra 2. verdenskrig bare skulle behandle de alliertes invasjon i Frankrike som et spørsmål om bomber og død for dem som bodde der, og underslå at de allierte tross dette var meget velkomne!

Det foreligger ingen under-

søkelse om NTBs dekning av dette stoffet. Men jeg tar neppe mye feil når jeg sier at telegrambyrået i hvert fall ikke brakte mer slikt stoff enn NRK.

De nordmennene som bare var henvist til nyhetsstoff fra Judit Vogt (NTB) og Odd Karsten Tveit (NRK), hadde ingen mulighet til å vite at da israelerne gikk inn i Libanon i juni 1982, ble de mottatt som befriere av nesten alle grupper libane-sere: Kristne, shia-muslimer, sunni-muslimer, drusere, rike, fattige, soldater, sivile, t. o. m. av en del palestinere.

PLOs terror-regime

Det andre hovedpunktet hvor norske massemedier stort sett var fullstendig tause i 1982, var m.h.t. det Helen Vogt omsider kalte ”PLOs arrogante framferd” (uten å gå i detaljer). Det foreligger riktignok ikke noen undersø-kelse om dette. Men vi som brakte disse meldingene hele tiden, fikk tydelig merke at det var noe folk ikke kjente til fra andre kilder. Man kan også finne vitnesbyrd i pressen om total uvitenhet på dette feltet. Ett eksempel: Under over-skriften Jenter voldtatt av PLO. Propaganda fra Sarons Dal gir Birger Folmar i Dagbladet 31/12-82 sitt ”referat” fra et opplysningsmøte i Sarons Dal om Libanon-krigen. De opplysningene som skal rett-ferdiggjøre overskriften om ”propaganda”, er ”hundrevis av libanesere .. torturert av PLO”, at befolkningen i Liba-non sa: ”Vi er lykkelige over at Israel har kommet og befridd oss.”, at libanesernes døtre nå er trygge. - Denne type opp-lysninger var tydeligvis helt ukjent for Dagbladets mann, og betraktes som ren propa-ganda. I de delene av verden hvor de ikke var sensurert vekk, var de velkjent. Og de ble altså til slutt bekreftet av Odd Karsten Tveit og Helen Vogt.

Sensur nåDet palestinske styrets

nåværende brudd på men-neskerettighetene kommer til en viss grad fram i norske medier. Derimot blir det fort-satt nokså konsekvent under-slått at det palestinske styret systematisk bryter avtalene med Israel, og har gjort det fra dag en (også da Rabin og Peres var statsministre).

Stoffet er stort sett fra Ryggen mot havet av Odd Myr-land. Ansgar forlag 1988.

Libanon-krigen- en studie i skjev dekning

Sidon, Libanon, 1982: Moskéen står uskadd i samsvar med Israels politikk om ikke å ødelegge hellige steder.

17Nr. 4/2000

MålsettingDersom Israel hadde opp-

nådd det som var målsettin-gen med Libanon-krigen i 1982, hadde den vært verd sin pris, særlig sett fra Liba-nons side. Noen måneder delte israelerne og libane-serne store håp for framtida. Odd Karsten Tveit skriver det slik: ”... høsten og vin-teren 1982/83. Optimismen blant libaneserne var til å ta og føle på. PLO og syrerne var slått, og nå skulle liba-neserne overta.” (Nederlag, s. 228)

Målsettingen var, kort skissert:

Å ødelegge PLO som en militær og politisk faktor. Hovedhensikten var å for-søke å få til at moderate palestinere skulle våge å for-handle med Israel.

Å få gjennomslag for at palestinerne ikke trenger noen ny stat, for de har en allerede: Staten Jordan (hvor de utgjør 60-70 % av befolk-ningen).

Å gjøre slutt på den liba-nesiske borgerkrigen. Som Tveit antyder, trodde de fleste libaneserne at det var mulig, og de klarte å over-tale Israel til også å tro det.

Å få en fredsavtale mellom Israel og Libanon. Dette hadde lederen for de kristne i Libanon, Bashir Gemayel, stilt Israel i utsikt på forhånd. Israel håpet at

dette ville åpne veien for fred med Jordan og andre arabiske land også.

Å normalisere forholdene for palestinerne i Libanon. Det var en vanlig oppfat-ning at en del av palesti-nerne i Libanon burde flytte til andre arabiske land. Men hovedmålet var å få vekk lei-rene (som hadde vært domi-nert av PLO og som hadde vært utklekkingsanstalter for hat mot Israel), og få pales-tinerne inn i vanlige bolig-strøk. - Dette strandet på at libaneserne nektet blankt å integrere palestinerne i sin egen befolkning.

Odd Karsten Tveit gjen-gir en uttalelse av en israeler som gikk inn for å ”foran-dre omgivelsene” i Libanon: ”Vi må gjøre det i kom-mende ti-år, ellers vil vi ikke overleve som stat.” (Note s. 295) Tveit røper ingen for-ståelse for israelernes despe-rate situasjon, men den er meget viktig for å forstå israelernes handlinger. Her er kanskje selve grunnen til at man forsøkte et slikt eksperiment som krigen var. På mange måter arbeider tida mot Israel, omgitt som landet er av fiender - til dels ganske ressurs-sterke og med en raskt voksende befolk-ning. Libanon-aksjonen var et forsøk på et gjennom-brudd mens det ennå var mulig. Det var et forsøk som mange israelere, og mange

libanesere, håpet og trodde skulle lykkes. Dessverre gikk det ikke slik.

Hva skjedde?Hva var det så som gikk

galt for Israel i Libanon? Det enkleste svaret, som kanskje også er det riktigste, er at selve målsettingen var urea-listisk: Den tok ikke hensyn til Libanons karakter, man gjorde den tabben å tro at libanesiske grupper ville holde hva de lovte. Men enkelte konkrete faktorer kan likevel påpekes:

a) Den kanskje viktigste enkeltbegivenheten var at Bashir Gemayel ble drept i en bombe-eksplosjon. Bashir satset på å ha et godt forhold til den største folke-gruppen, shia-muslimene. - For oss som fulgte med på israelsk radio, var det påfal-lende hva som skjedde over natta. Mens Bashir levde, stod nesten alle slags liba-nesere åpent fram i israelsk radio. Etter Bashirs død var det ingen som ville det. De få som lot seg intervjue, gjorde det anonymt. – Det er nå kommet fram at Eli Hobeika, en av de ”kristne” lederne og tilsynelatende en god venn av Israel, i virke-ligheten var Syrias mann og stod bak drapet.

b) Massakrene i Sabra og Shatilla. Det er kommet fram at Hobeika stod bak dem også.

c) Amerikanerne hindret Israel i å ”gjøre jobben ferdig” i forhold til Syria. Kanskje kunne det vært mulig å få til en avtale om at både israelerne og syrerne skulle trekke seg helt ut. Men syrerne fikk bli stå-ende, og presset fra dem var nok avgjørende for at Liba-non ikke så seg i stand til å inngå en skikkelig avtale med Israel.

d) Mens Israel ønsket å styrke shia-muslimene (som hadde for liten innflytelse i forhold til folketallet), støt-tet amerikanerne de kristne. Det bidro til å ødelegge for-holdet mellom folkegrup-pene i Libanon.

e) SLA-styrkene i Sør-Libanon var et problem. (Det var de som nå i sommer måtte flykte til Israel.) Ifølge israelske meldinger var det den libanesiske presidenten Amin Gemayel som ville at SLA skulle være en faktor slik at shia-muslimene ikke fikk kontrollen.

f) I første omgang besatte israelerne en nokså stor del av Libanon. Shia-muslimene (som bor spredt omkring i Libanon) ønsket at israe-lerne skulle bli stående slik til libaneserne hadde fått landet sitt til å fungere. Men etter som tiden gikk, og libane-serne ikke klarte å få til en troverdig enhet, kom det til et punkt da Israel sa stopp – det ble for dyrt å holde så

mange soldater i Libanon. Israelerne trakk seg tilbake fra deler av Libanon. Dette likte shia-muslimene dårlig. De mente at det burde gjøres flere forsøk på å få landet til å fungere før man gav opp.

g) Shia-muslimene marke-rer hvert år et bestemt slag mellom ulike grupper mus-limer på 600-tallet, og dette er årets viktigste religiøse begivenhet for dem. Israel hadde lovt å holde sine sol-dater unna denne feiringa. Dessverre var det en israelsk avdeling som ikke hadde fått vite om dette. (Det var stort sett reserve-avdelinger som skiftet om å være i Liba-non, og denne avdelingen var nettopp kommet dit.) Israelerne kjørte uforva-rende rett inn i det helligste av alle shia-muslimenes opptog. Det førte til rasende angrep fra deltakernes side. Israelerne måtte skyte i selvforsvar, og noen shia-muslimer ble drept og såret. Denne ulykksalige epi-soden ødela svært mye.

h) Det begynte etter hvert å dukke opp fanatiske shia-ungdommer som var blitt opplært av iranere. Isra-elerne brukte kanskje feil taktikk da de begynte sin aktivitet. De fulgte ei hard linje, blant annet med å arrestere lederne for lands-byene der disse brushodene bodde.

i) Da det etter hvert ble

klart at ulike libanesiske grupper ikke kunne eller ville oppfylle det de hadde stilt Israel i utsikt før inn-marsjen, gjennomførte isra-elerne en rekke harde tiltak for å forsøke å presse gjen-nom i hvert fall noe. Men til slutt satt de igjen med å ha oppnådd svært lite - annet enn å ha ødelagt forholdet til grupper som var positive til dem på forhånd.

b) Det som måtte være igjen av godt forhold ble ødelagt de siste månedene før Israel trakk seg ut. Israel kjørte da bevisst knallhardt ut. Hensikten var å sikre seg at den libanesiske befolknin-gen skulle unngå terror mot Israel fordi de skulle være redde for å få israelerne til-bake.

Det er ingen tvil om at Israels aksjon var en feil-takelse (i hvert fall ut fra de målene Israels daværende regjering hadde). Grunnen var først og fremst en mangelfull forståelse av Libanons karakter. Denne feilaktige forståelsen var i stor grad et resultat av bevisst feilinformasjon fra de kristne libanesernes side, de ønsket å bruke israelerne i sitt eget spill. – Men, som vi så hos Odd Karsten Tveit: I en periode var også mange libanesere optimister.

Stoffet er stort sett fra Ryggen mot havet av Odd Myr-land. Ansgar forlag 1988.

Berit Demborg

Dagen etter at de israelske troppene hadde trukket seg ut av den israelske sikkerhetssonen i Libanon (24. mai) fikk Kiryat Shmona (bildet), Israels nordlig-ste by, besøk av en av JNFs ledere, Shiomo Gravetz. Han møtte byens borgermester sammen med JNFs ledere for nordområ-

det for å diskutere JNFs framti-dige støtte til byen og de nordlige grensebosettingene.

Gravetz lovet at JNF ville gjøre sitt ytterste for å hjelpe innbyg-gerne i nord som står foran en ny og ukjent framtid. JNF har mange planer for området: flere parker, bedre vann- og kloakkfor-hold og forskjellige sosiale pro-sjekter.

Dr. Omri Boneh, direktøren for JNFs nordlige region bemer-ket at JNF allerede i lang tid har investert store ressurser i nord. Man er i full gang med prosjekter både i Kiryat Shmona og i områ-dets jordbruksbosettinger. Som et første skritt har man invitert 2200 barn fra de nordlige gren-seområdene til sommerleir med lek, moro og skogarbeide, alt

i sionistisk ånd. Det viktigste JNF-prosjektet i nord er å legge fast veidekke på en 25 km. lang nødvei mellom Kibutz Manara og Moshav Margaliot, for å kunne garantere sikker passasje mellom de nordlige bosettingene i tilfelle av militær opptrapping. Den nye veien vil bli et alternativ til den gamle, som delvis ligger utsatt til for en mulig beskyt-

ning fra Libanon. I tillegg håper man at veien vil tiltrekke seg flere turister til regionen, hvor inn-byggerne har et stort behov for turistinntekter.

Innen prosjektets rammer vil innkjørslene til 7 grensebosettin-ger bli flyttet slik at de ligger lengst mulig vekk fra grensen for å sikre dem mot eventuell beskyt-ning.

Noe nytt fra nordfronten

Libanon-krigen: Hva gikk galt?

18 Nr. 4/2000

?Høyresiden i Israel regner

med at dersom det blir undertegnet en fredsavtale, vil freden ikke holde. Pales-tinske skoler lærer at hele landet (inkludert hele Israel) skal vinnes tilbake ved krig. Det er stadig krigerske pro-grammer på palestinsk TV. Hele holdningen er krigersk. Før eller siden må dette eksplodere.

Venstresiden håper og tror at en fred vil holde. En hovedgrunn til dette er at

palestinerne vil tjene på fred.

Noen punk-ter: Skulle

freden

ryke i løpet av få år, vil det bli slutt på overføring av skattepenger fra Israel (Israel refunderer avgifter palestinske arbeidere betaler i Israel).

Over 100.000 palestinere arbeider i Israel og tjener gode penger, det blir det slutt på. I de senere årene har israelere igjen begynt å handle i butikker i Betlehem og andre steder på Vestbred-den. Det vil ta slutt.

Kanskje vil også det store erstatningsbeløpet som Norge og andre land skal betale til palestinske flykt-ninger bli frosset i tilfelle av konflikt.

Og, selvsagt: Blir det krig, blir mange drept og såret.

Vi kan håpe at heller ikke palestinerne er inter-

essert i å få sine familiemedlem-

mer drept og såret.

Elisabeth Levy, Jerusalem 19. juni 2000

Vi er på flyttefot, på leting etter ny leilighet, i Jerusalem i disse Camp Davids dager. Noe som skulle vise seg å ikke være helt enkelt. Stadig må vi spørre oss selv: ”Blir vi nå boende i Palestina eller i Israel?” Selv Pisgat Ze’ev, Neve Ja’akov og Ma’ale Adumim, som alle trodde lå utenfor stridens kjerne, blir i disse dager krevd som en del av Palestina.

Tidligere i år fikk vi et bykart over Jerusalem fra byrådet. Det tegnet opp byen med de nye trikkelin-jene som skal bygges for å avhjelpe den voldsomme biltrafikken i byen. Ifølge dette kartet over Jerusalem var de nevnet områdene, bortsett fra Ma’ale Adumim, en integrert del av Jerusa-lem. Må kartet over Jerusa-lem nytegnes? Hva gjør all

vi som er på jakt etter lei-lighet, og må bevege oss i utkanten av byen for å ha råd til å kjøpe? (Prismessig ligger Jersualem på verden-stoppen, med bare Paris og et par andre byer som skyter høyere.)

Vi har bl.a. vært og sett på utbyggingen av Har Homa. En utbygging som ble for-dømt av FN for noen år til-bake. Det hele ble så lagt på is, men nå skyter husene opp over hele høyden. Teg-ningene over området ser innbydende ut, og prisene er ikke avskrekkende. Og med utsikt til Herodion, kib-butz Ramat Rachel, Bethle-hem og Mar Elias klosteret, virker det hele tiltrekkende. Og igjen ifølge kartet vårt, skulle Har Homa bli en inte-grert del av Jerusalem. Men er det nå så sikkert?

Ifølge et intervju som Yassir Arafat ga til den

arabiske avisen ”Al Hayat” den 24. juni i London i år, uttalte han følgende: ”Jeg vil forlate Palestina og dra til Kairo eller Tunis hvis vi ikke kommer i havn med slutt-forhandlingene med Israel, og vi får hele Vestbredden, inklusiv Jerusalem.” Arafat sier videre at han ikke klarer å holde ut presset stort lenger, både fra palestinsk og israelsk side.

Vel, er sannheten at det blir ingen virkelig fred uten at hele Jerusalem er på pales-tinske hender? Det er kravet – intet mer og intet mindre. Det er altså ikke bare snakk om noen områder i utkan-ten av byen. Så spiller det kanskje ikke noen rolle hvor vi finner leilighet? Vi blir ”palestinske” uansett. Eller kanskje vi ikke får lov til å bo her i det hele tatt? Det er vel ingen som egent-lig tror at Israel vi gi fra

seg hele Jerusalem – selv ikke Arafat? Men den pales-tinske justisministeren, Abu Medine, uttalte at palesti-nerne er beredt til å ofre tusener av menneskeliv hvis Israel ikke oppfyller alle kra-vene om palestinsk land og Jerusalem. Da har vi ikke noe annet alternativ, sier han, enn militær konfronta-sjon! Fra israelsk side sier Saul Mofas, IDFs mili-tærsjef, at det fryktes en konfrontasjon hvis de ende-lige sluttforhandlingene med palestinerne ikke er i havn innen midten av september. Men han tilføyer at Israel er beredt.

Så får vi kanskje smøre oss med litt tålmodighet til forhandlingene er sluttført. Ett er sikkert, vi vil bo i Israel og ikke i Palestina. Så be om fred for Jerusalem (Sal. 122,6).

Stor er Herren, høyt er han lovet i vår Guds by, på hans hellige fjell. (Sal. 48,1)

”Jerusalem – stridens eple”

Det følgende er punk-ter fra en artikkel i Jerusa-lem Post av Berel Wein:

Uansett avtale eller ikke avtale med palestinerne, er framtida usikker. Slik har det alltid vært:

I 1901 kunne ingen for-utse hvordan 1900-tallet skulle forløpe:

2 verdenskriger, århun-dregamle imperier skulle forsvinne, kommunismen skulle først få makten over en tredel av mennes-keheten og så forsvinne, menneskene skulle lande på månen og sende raket-ter til planetene, den store økonomiske depresjonen på 30-tallet, hele den tek-nologiske utviklingen.

Heller ikke om jødenes skjebne kunne noen vite noe særlig i 1901: Holo-caust, at kommunismen skulle undertrykke hun-dretusener av jøder, seku-lariseringen, at millioner av potensielle jøder gikk tapt for jødedommen ved assimilering, at staten Israel skulle bli skapt og bli sterk, hvordan de amerikanske jødene skulle vokse og bli sterke.

I 1901 var jøder flest sikre på at zionismen var urealistisk (med andre ord at et Israel ville være umulig). De var sikre på at øst-europeisk jødedom fortsatt ville være kjer-nen i jødisk kreativitet og jødisk samfunn. De

trodde at venstresidens ideer ville bringe frigjø-ring til jødene og til verden, og at når jødene ble mer og mer assimilert inn i samfunnet, ville anti-semittismen etter hvert bli overvunnet. – Og så kom Hitler-Tyskland og viste at alt dette var grunnleg-gende feil.

Så uansett hvordan for-handlingene med pales-tinerne går, bør vi være ydmyke mht våre mulig-heter for å spå dem videre utviklingen. Vi kan ikke være sikre på om det blir fred eller krig, uansett.

Det Israel bør gjøre, er å gjenoppdage den gamle, jødiske evnen til å leve kreativt og pro-duktivt tross all den ytre usikkerheten. Dette blir riktignok vanskeligere for den religiøse delen av befolkningen på grunn av den skråsikre eliten som åpent erklærer at den ikke tror på noe, ikke har noen absolutter, ingen varig moralsk eller sosial stan-dard av personlig oppfør-sel og samfunnsliv.

”Vi bør holde pusten, tone ned retorikken og holde kruttet tørt,” skri-ver Wein. ”Som i Esras og Nehemjas tid bør vi holde murskjeen i den ene hånden og sverdet i den andre. Vi bør tro på oss selv og på Israels Gud.”

Ingen sikkerhet

Gevinst ved fred

19Nr. 4/2000

?Gunnar Evang, Raufoss

Jeg undres. Det er så mye jeg ikke forstår....

Det brukes helt andre målestokker på Israel enn på andre nasjoner, Israel avkre-ves stort sett at de skal være feilfrie. Samtidig får PLO en støtte og anerkjennelse som ingen andre ”frigjøringsor-ganisasjoner” får, med milliarder av kroner i inter-nasjonal støtte og møte-/talerett i FN. Det er ikke noe balansert, symmetrisk situa-sjon i Midtøsten. Nedenfor gir jeg en del eksempler på dette. Jeg gir ikke noe svar på spørsmålene, selv om jeg har mine klare oppfatninger om bakgrunnen, men jeg over-later til deg som leser å gjøre deg opp din egen mening basert på fakta i situasjo-nen.

Hvorfor snakkes det alltid om at ”palestinske” flykt-ninger må tilbakeføres eller få erstatning for tap, men ingen nevner noe om de om lag tre millioner jøder som måtte flykte fra ara-biske land, stort sett uten noe annet enn det de stod og gikk i?

Hvorfor snakkes det alltid om at landsbyer ble rasert og ”palestinere” fordrevet, men aldri om at det var de angripende arabiske hærene som i 1948 beordret evaku-ering av den arabiske delen av befolkningen slik at de kunne kaste Israel på havet uten å måtte bekymre seg for sine egne arabiske brødre?

Hvorfor vises ofte PLOs flagg i media, men aldri deres emblem, som er den tyske ørn med et våpen-skjold i fargene til PLOs flagg?

Hvorfor snakkes det om det ”palestinske folk” og ”det palestinske folks urgamle rettigheter”, men aldri om at dette folket opp-stod midt på 1960-tallet og at begrepet ”palestinere” før den tid alltid ble brukt om jøder?

Hvorfor snakkes det alltid om hva Israel ikke har over-holdt mhp. Oslo-avtalen, men aldri hva PLO har unn-latt å gjøre?

Hvorfor snakkes det alltid om ulovlige jødiske boset-ninger, men aldri om de ulovlige utvidelsene av ara-biske bosetninger?

Hvorfor omtales alltid Arafat som ”president”, som om han skulle være nasjonal leder, når han egentlig er formann i palesti-naarabernes ”velforening”? Clinton har, for å gi ham litt honnør, alltid brukt

begrepet ”chairman” - ”for-mann”.

Hvorfor snakker PLO om at Israel må trekke seg til-bake til grensene fra før 1967, når hele PLOs eksis-tens er bygd på at Israel skal trekke seg tilbake til gren-sene fra før 1948, dvs. ingen israelsk stat?

Hvorfor snakkes det alltid om manglende forhand-lingsvilje fra israelsk side, men ingen nevner et ord om at PLOs forhandlingsut-gangspunkt er ultimata, og at alternativet er en ny inti-fada?

Hvorfor omtales de som yter motstand, verbalt, mot å avgi land til Arafat, (nesten) konsekvent som høyreek-streme, mens det slett ikke er den samme grad av ekstremisme i karakteristik-kene av dem som kaster stein og bomber til støtte for Arafat?

Hvorfor omtales motstan-dere av å gi bort land for fred som ”motstandere av fred”? Å få premissene diktert gir aldri noen reell fred. Og Arafat har ikke vist synder-lig vilje til å temme Hamas, hvilket er en forutsetning for reell fred i området, han har snarere gjort det mot-satte. Og det er vel ikke fred mellom partene dersom den ene parten ikke eksisterer lenger?

Hvorfor ble det slått stort opp at Netanjahu var under etterforskning for å ha unn-latt å gi tilbake gaver han fikk i kraft av å være statsmi-nister, men få eller ingen har snakket høyt om det enorme misforholdet mellom hva som har blitt gitt til PA - selv-styremyndigheten, og hva som har blitt brukt til pales-tinaarabernes beste? Kor-rupsjonen innen PLO er godt kjent i Israel, men norske politikere bryr seg ikke. Hvorfor ikke? - Det er våre skattepenger som sløses bort.

Hvorfor snakker ingen om hvor inntektene i en mulig framtidig palestinaa-rabisk stat skal komme fra?

Hvorfor snakkes det aldri om at de fleste arabere fak-tisk har det langt bedre

under israelsk styre enn under PLO-styre, fordi de faktisk får noe tilbake for skattepengene de betaler til den israelske stat, mens PLO putter pengene i egne lommer?

Hvorfor er PLO frihets-kjempere, mens ETA i Spania og PKK i Tyrkia og nabostatene er terrorister? Tross alt er baskerne et folk, kurderne er et folk, mens palestinaaraberne er en del av det arabiske folk som ”til-feldigvis” bor innenfor Isra-els grenser.

Hvorfor slås det stort opp når IDF (Israels væpnede styrker) bomber mål i Sør-Libanon, men dysses ned når Hisb’allah skyter Katy-usha-raketter som regner ned over Kiryat Schmona og andre nord-israelske lands-byer?

Og hvorfor kritiseres det sterkt at Israel angriper sivile områder, men nevnes aldri at Hisb’allah har sine baser nettopp i disse områdene for å bruke sivile som skjold og/eller høste mediagevin-sten og den internasjonale sympatien som følger med fordømmelsen av Israel?

Hvorfor har Israels styr-ker i Libanon vært så sterkt fokusert, mens Syrias 30000 mann under våpen i Liba-non knapt har vært nevnt?

Hvordan kan man for-vente at Oslo-avtalene skal bringe fred, når PLOs egne barneTV-sendinger inn-prenter hatet i de arabiske småbarna?

Hvorfor snakkes det om opprettelsen av en pales-tinsk stat, når Jordans tid-ligere kong Hussein i 1970 uttalte at ”Jordan er Pales-tina og Palestina er Jordan”? Således har jo palestinaara-berne allerede en stat.

Hvorfor skal PLO omfav-nes av det internasjonale samfunn og inkorporeres i Israel når de i ble kastet ut av Jordan i 1970 og fra Liba-non i 1982? PLOs charter slår jo fast at ”palestinerne er en del av den arabiske nasjon.”

Hvorfor angripes Israel fra alle kanter, verbalt, dersom noe som kan minne

om et statlig overgrep, finner sted, mens de omliggende araberstatene får leve i fred for verdens ransakende blikk, all den tid Israel er det eneste demokrati i et hav av arabiske diktaturer?

Hvorfor ble det slått stort opp for noen år siden da Mordechai Vanunu ble dømt for å ha røpet hemmelig informasjon om det isra-elske kjernevåpenprogram-met ved Dimona (som for øvrig aldri har blitt verifi-sert, når det samme ville ha skjedd i et hvert annet vest-lig demokrati? Hadde tilsva-rende skjedd i et arabisk eller annet diktatur, ville han ha blitt drept, trolig uten retter-gang.

Hvorfor snakkes det om israelsk okkupasjon av øst-Jerusalem, når det først var etter at IDF inntok denne delen av Jerusalem i 1967 at hele Jerusalem ble åpen for alle? Fra 1948 til 1967, da bydelen var på jordanske hender, var det forbudt for jøder å komme dit, hvilket blant annet innebar at Kla-gemuren var utilgjengelig. Faktisk ble hele plassen foran Klagemuren bebygd med boliger i den perioden i et forsøk på å fjerne enhver hevd jødene måtte ha på området.

Hvorfor har det vært gjort hærverk på Josvas alter på Ebal-fjellet, dette alteret som kanskje mer enn noe annet bevitner jødisk historisk tilhørighet i Samaria fra 1300-tallet før Kristus? Under hærverket ble alteret forsøkt revet ned, samtidig med at det ble spraymalt med ”ikke for jøder”.

Hvilken annen stat i verden er så demokratisk at den tillater full politisk frihet, i den grad at partier som har utslettelse av staten på sitt program, nå sitter i parlamentet og i regjerin-gen?

Hvorfor ble det aldri snakket om okkupasjon da Jordan hadde herredømme over Judea og Samaria (den såkalte Vestbredden) fra 1948 til 1967, mens det er okkupasjon når Israel nå har statlig herredømme over

området? Jordan ble tross alt aldri tildelt noe land på vestsiden av Jordanelva, noe landets opprinnelige navn viser: Transjordania, landet på den andre siden (østsi-den) av elva Jordan.

Hvorfor skal de stater som gikk til krig og tapte, i etter-tid få tilbake de landområ-der som Israel erobret under krigene? Hvis araberstatene hadde vunnet krigene, ville det ikke ha fantes noen isra-elsk stat i dag.

Hvorfor er det ”overgrep mot forsvarsløse sivile” når israelske soldater skyter mot ungdom som kaster stein og brannbomber, mens det er ”opprettholdelse av ro og orden” når tilsvarende skjer i Nord-Irland?

Hvorfor vil ikke norske myndigheter møte israelske myndigheter i øst-Jerusalem, når selv arabiske myndighe-ter aksepterer møter der?

Hvorfor skal fanger som har begått voldshandlinger, endog mord, slippes fri, bare fordi de er palestinaarabere og staten heter Israel? Til-svarende ville ikke ha skjedd i noe annet vestlig land.

Hvorfor slås det stort opp dersom Mossad blir avslørt under et eller annet etterret-ningsoppdrag, mens andre etterretningsorganisasjoner slett ikke får den samme oppmerksomhet, selv om alle vet at de driver med akkurat det samme?

Hvorfor ble plutselig tun-nelen gjennom deler av gam-lebyen, den som Israel åpnet for noen år siden, et over-grep mot muslimske hellig-dommer? Tunnelen hadde vært der hele tiden, det eneste som skjedde var at det ble slått hull i en mur i den ene enden, slik at turis-tene kunne slippe å gå hele veien tilbake - og tunnelen åpnet til alt overmål ut mot et arabisk marked. Påstan-den om at tunnelen under-graver de muslimske helligdommene er også falsk, det er stor avstand mellom tunnelen og moske-ene, og dessuten, som nevnt: den hadde jo faktisk vært der ganske lenge uten at noen hadde sagt noe som helst.

Hvorfor blir det aldri nevnt at flere arabiske land faktisk mangler arbeidskraft og med letthet både kunne absorbere hundretusener av ”flyktninger”, både med hensyn til bosetting og jobb?

Hvorfor har araberlan-dene stort sett aldri vært villige til å støtte sine pales-tinaarabiske brødre øko-nomisk, kun militært og politisk?

Hvorfor har PLO behov for en ”politistyrke” på over 30000 mann, noe som i for-hold til folketallet er langt høyere enn i noe annet område i verden? Både antall og utrustning går langt utover det som er angitt i Oslo-avtalene, men ”det internasjonale samfunnet” ser ikke ut til å bry seg om det.

Store områder i Jordan-dalen ble før opprettelsen av staten Israel kjøpt av jøder, uten at noen pro-testerte. Området var den gangen malariainfisert sum-pland, men ble drenert, beplantet og bebygd, med en solid infrastruktur. Ara-berne hadde i løpet av de foregående århundrer ikke lagt to pinner i kors for å kultivere området eller gjøre det beboelig, men nå, når alt arbeidet er utført av andre, er de plutselig svært interes-sert i å overta området, nå er det plutselig deres århun-drelange arv. Hvorfor det?

Hvorfor omtales PLOs styre som ”den palestinske selvstyremyndigheten” - PA (Palestinian Authority) når PLO selv bruker betegnel-sen ”den palestinske nasjo-nale myndighet” - PNA (Palestinian National Aut-hority)?

Hvorfor blir områder som ligger ubenyttede og brakk, plutselig konfliktområder, med trusler fra PLO om ny intifada og kansellering av hele ”fredsprosessen”, når israelske myndigheter regu-lerer områdene til boliger? Det trengs definitivt mange nye boliger når man vet at den økningen av den jødiske delen av befolkningen er nær 100000 pr. år, mesteparten i form av innvandring.

Hvorfor eksisterer ikke Israel på de Midtøsten-kart man kan finne påpalestinaa-rabiske hjemmesider - kun Palestina?

Jeg bare undres. Jeg kan ikke noe for det.

(Tidligere publisert i Dagen.)

HVORFOR?HVORFOR?

20 Nr. 4/2000

For mange av oss er det en spesiell opplevelse å komme til Det hellige land. Men for noen virker det enda sterkere. De blir rammet av ”Jerusalem-syndromet”.

I månedene før nyttår 2.000 var det enda verre enn ellers. Flere grupper ventet at Jesus skulle komme igjen i tilknytning til nyttåret.

En typisk virkning av ”Jerusalem-syndromet” er at pasienten tror at han/hun

er en av Bibelens personer. Ja, noen klarer til og med å være to slike personer på en gang:

Før Messias kommer, må profeten Elia komme (Mal 4:5). Og han kom. Han hadde den egenskapen at han også var en av de to ”vit-nene” som er omtalt i Åpen-baringen 11. ”Elia” forkynte at det skal komme fram vann under Klippemoskeen, ut fra Esek 47 om ”dobbeltbe-

kken”. Men da han begynte å tale om selv å gå opp på Tempelplassen, fikk israelsk politi nok. Dette er et så føl-somt område at de ikke tok noen sjanse. Han ble sendt med fly hjem til Europa.

I 1997 behandlet psykia-tere i Jerusalem ikke mindre enn 3 tilfeller av kvinner som mente at de var jomfru Maria – i samme uke.

En 18 år gammel ameri-kansk jente døde av uttør-ring i juli i nærheten av Sdom (i området hvor man mener at det gamle Sodoma lå) ved Dødehavet.

Hun var en av 12 jenter i slutten av tenårene fra USA og Storbritannia. De dro fra Jerusalem i en leid minibuss. Jentene hadde til sammen

med seg én flaske drikke til ørkenen, hvor tempera-turen den dagen kom opp i 46 grader Celsius.

Jentene skulle gå til Kemah-hulen. Kl. 12.30 fikk politiet telefon om at de ikke fant veien ut av hulen og tilbake til bussen. Da politiet kom, hadde 6 av jentene funnet veien til-

bake til bussen, 5 lå spredte og uttørret i nærheten av bussen, og en var savnet. Hun ble funnet, død, i 14-tida.

Moralen er tydelig og klar: Ha med rikelig med drikke når du beveger deg ut i ørkenstrøk. Fordi luften er så tørr, kan du tørke ut på noen timer uten synlig svette.

Jerusalem-syndrometDød av uttørring

Symfoni-orkesteret i Rishon Letzion vil bryte det som hittil har vært samstemt israelsk politikk: Ingen musikk av kom-ponisten Richard Wagner skal framføres i Israel så lenge folk som har overlevd Holocaust ennå lever.

I et leserbrev i Jerusalem Report fra juni, skriver Eugene Blum, Baltimore, om hvor uheldig han synes

at dette er. Den siste jødiske dirigenten ble fordrevet fra Tyskland-Østerrike i 1938. Det var syv år før nazisty-ret brøt sammen. Wagner hadde da brukt tretti år på å gå inn for en boikott av jødiske komponister og musikere.

Boikott-bevegelsen star-tet med Wagners beryktede Jødene i musikken. Han avsluttet sin kampanje etter

flere tiår med sitt Kjenn deg selv. Der refser han tyskerne for ikke å slutte seg til hans utrettelige kampanje for antisemittisme. Han opp-fordret dem til å ”våkne opp” og ”der ville ikke lenger finnes jøder”. Denne ideen kalte han sin ”store løsning”. – Dette var også de temaene som ble tatt opp av Hitler da han skulle finne sin ”endelige løsning”.

Under Krystallnatten i november 1938 ble en syna-goge i Dresden (i Øst-Tysk-land) brent ned. Nå skal det bygges en ny synagoge på samme stedet.

Initiativtakeren er Sieg-fried Reimann, en protes-tantisk pastor som arbeider

for dialog mellom jøder og kristne. Han skaffet nær-mere 10 millioner kroner til prosjektet. Lokale myndig-heter skaffet 40 millioner kroner til. Samlet pris er på vel 80 millioner kroner.

Bygningen vil ikke være lik den opprinnelige selv

om den er på det samme stedet. Den vil bestå av tre bygninger av sandstein, de ser ut som festninger. De vil inneholde en synagoge, et rituelt bak (mikvah) og et samfunnshus.

Byer som London og Paris er 5 ganger så tettbygd som Tel Aviv (bildet). Men det føles ikke slik, fordi disse byene har flere parker. Mye kan gjøres for å utnytte plas-sen bedre i Israels byer. Også på landsbygda blir arealet for dårlig utnyttet. Man bør bygge mye tettere i landsby-ene. Da blir det mer landlig mellom dem.

Landarealer

Synagoge i Dresden

Richard Wagner

Romerne gjorde stor skade på miljøet ved at de kuttet ned mange trær. Men de fleste stedene kunne skogen vokse opp igjen. Nå blir det gjort stadig flere end-ringer som er irreversible, det er umulig (eller i beste fall meget dyrt og vanskelig) å gjøre det om. Naturen blir endret med gift, med bull-dosere og med dynamitt.

En uvettig bruk av Isra-els ørsmå landarealer er etter manges mening det største miljøproblemet. Vann kan avsaltes eller importeres, selv om det er dyrt. Men land

er en ressurs som ikke kan utvides i særlig grad eller fremskaffes på annen måte.

Israel nord for Negev er allerede tettere bebygd enn noe land i den utviklede verden (når vi ser bort fra bystater som Singapore). Uten Negev er bosettingen 50 % tettere enn i land som Nederland og Japan. Og mens folketallet øker lite i disse landene, øker det frem-deles dramatisk i Israel, med 2,4 % i året, raskere enn i noe annet utviklet land.

Hver person i Israel står bak ca. 2 kg avfall pr. dag.

Det blir 4,4 mill. tonn i året, og det øker med 4-5 % i året. Man har kartlagt de ste-dene som kan tenkes brukt til fyllplasser. De vil være fulle omkring år 2020. Og da har man regnet med steder som ligger slik til at de vil forurense grunnvannet, og steder som ligger så nær tett-bebyggelsen at det bli store protester om de blir tatt i bruk.

Biltettheten i Israel er stor. Det fører til utstrakt astma og andre plager. Det er beregnet at 280 mennesker dør i Stor-Tel Aviv hvert år

av pusteproblemer som blir forverret av biltrafikken.

TiltakBakgrunnen for denne

artikkelen er et stort inter-vju Liat Collins hadde i Jerusalem Post i januar med Yoav Sagi. Han sitter i styret for Foreningen for beskyttelse av naturen i Israel, og med andre ”grønne” aktivister. De mener at ganske mye kan gjøres:

Det bør koste mye mer å kvitte seg med avfall, bruke vann m.m. Det vil føre til bedre utnyttelse og kreative

løsninger.Disse aktivistene mener

også at familieplanlegging og reduksjon av innvandrin-gen er den eneste løsningen, det blir for trangbodd. Men det er sterk motstand mot dette, ikke minst fordi det vil framskynde den dagen da araberne kommer i fler-tall i Israel.

Byer som London og Paris er 5 ganger så tettbygd som Tel Aviv. Men det føles ikke slik, fordi disse byene har flere parker. Mye kan gjøres for å utnytte plassen bedre i Israels byer. Også

på landsbygda blir arealet for dårlig utnyttet. Man bør bygge mye tettere i landsby-ene. Da blir det mer landlig mellom dem.

I Beersheba-området er det mye mer ledige områ-der enn i noen annen isra-elsk by. Mye av utviklingen bør kanaliseres dit.

De mener at en ”mafia” av snevre egeninteresser i dag styrer Israels politikk når det gjelder utnyttelse av landarealer, slik at stadig større områder (strenger, åpent landskap, parker) blir stengt for vanlige folk.

21Nr. 4/2000

TREKONTOBli med i spareklubben vår!

Du kan åpne en sparekonto og spare til lund, park eller skog.Når målet er nådd, får sparerne navnet sitt på den norske veggen i Yatir i Negev-ørkenen, et vakkert diplom og innskrivning i Jerusalem Golden Book.

En lund - 1000 trær - koster 15.000 kroner,en park - 5000 trær - koster 75.000 kroner,en skog - 10.000 trær - koster 150.000 kroner.

Alle med egen park eller skog får en bauta i den norske skogen i Yatir. Du kan også spare til vanngave i Negev-ørkenen - 15.000 kroner.Kontakt oss på tel. 22 41 22 13 eller skriv til JNF.

Vann betyr fred og livfor Israel og dets naboer

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871 Youngstorget 0028 Oslo

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

I anledning Rosh Hashana - det jødiske nyttår, ønsker vi

alle våre gode venner et velsignet år i fred!

Berit Demborg

Søndag 28. mai i år reiste 24 spesielle biler, blant dem sjeldne modeller av Bentley, Jaguar, Rolls Royce, Dodge og BMW, fra England til Israel for å delta i en veteran-bil-rally arrangert av JNF i Storbritannia og Irland.

Deltagerne betalte 10 000 pund (130 000 kroner) hver, og beløpene som kom inn skal brukes til å forbedre Israels vann-okonomi.

Ett av høydepunktene var et besøk til Besor for å innvie Israels største vannreservoar

som rummer 4 mill m3 vann og er bygd av JNF/KKL.

Deltagerne og deres kjø-retøyer kom med båt til Haifa havn. Derfra kjørte de til vingårdene i Katzrin på Golanhøyden. Som en soli-daritetshandling med Israels nordlige innbyggere fort-satte de til Tiberias og derfra videre til Kiryat Shmona, hvor de delte ut gaver til barna.

Neste dag krysset de gren-sen til Jordan hvor de til-bragte 3 dager med besøk i Amman, Jarash, Petra og Nebo-fiellet. De ble invi-tert til festmiddag av den kongelige jordanske auto-mobilklubb i Amman. Som avslutning på turen retur-nerte de til Israel via Akaba

og Eilat, kjørte videre gjen-nom Negev og Arava-dalen og avsluttet turen med en seremoni i Knesset i Jeru-salem, ledet av formannen i Knesset, Abraham Burg.

Bilprosesjonen hadde startet fra London 14 dager

før den nådde Haifa. Den dro gjennom Frankrike, Monaco, Sveits, Italia og Grekenland. Alle omkost-ningene ved arrangementet ble betalt av et engelsk firma.

JNF/KKL i Storbritannia og Irland organiserte:

Enestående bil-rally

Helt fra Jødisk Nasjo-nalfond ble stiftet i 1901, til Israel ble uavhengig stat i 1948, har den verdens-omfattende JNF-familien skapt det grunnlaget som gjorde statsdannelsen mulig.

I de 52 årene som er gått siden da, har JNF fortsatt å møte nasjonale utfordringer etterhver som de oppsto, med hjelp fra

venner og støttespillere over hele verden, og som ”formyndere” av landet på vegne av det jødiske folk. I kraft av dette formynderi er alle jøder, hvor de enn bor, gjennom JNF, part-nere i Israels gjenreising.

De er deleiere til landet og kan delta i dets utvik-ling, til fordel for seg selv og sine etterkommere i de neste generasjoner.

Jødisk Najonalfond nesten 100 år

For 100 år siden ble en idè født. Det var en visjon om et land med trær og grønne enger, fruktbare daler og produktiv ørken.

Det kan ha virket umulig, all den stund landet var Israel, engene var øde og steinete, dalene myrlendte, fjellene og de gamle terras-sene nakne og eroderte og ørkenen uboelig.

Egentlig var idèen enda eldre. I 1880-årene hadde fremsynte russiske jøder skapt en zionistbevegelse, Zions elskere. Formålet var å kjøpe jord fra de davæ-rende jordeierne i Palestina for å skape grunnlag for bosetting av jøder i Det Hel-lige Land.

Under den 5. Zionistkon-gress i Basel i 1901 ble man enige om å stifte Jødisk

Nasjonalfond, Keren Kaje-met Leisrael, et evig fond for det jødiske folk. Jorden som ble kjøpt skulle ikke kunne selges, bare bygsles bort for 50 år. Theodor Herzl var den som sterkest gikk inn for idèen.

Samtidig ble idèen med Den Blå Bøssen født. Frem til 2. verdenskrig fantes det en Blå Bøsse i alle jødiske hjem. Det var skikk og bruk å putte penger på bøssen før man tente sabbatlysene fredag kveld. Bøssene ble tømt og pengene gikk inn i fondet til kjøp av jord.

I dag er det ikke lenger nødvendig å kjøpe jord, så pengene går til treplanting og utbygging av vannreser-voarer.

Historien om en idè

22 Nr. 4/2000

Litt forsinket vil vi gjengi fritt noen punk-ter fra en artikkel av Jonathan Rosenblum, som representerer hare-dim (de ultra-ortodokse) i Jerusalem Post. Han tar for seg pinsen, som jødene først og fremst feirer til minne om at Israels folk fikk loven på Sinai-fjellet. For noen av leserne kan det gi et lite gløtt inn i en tankegang som kanskje er nokså fremmed.

En ledende amerikansk rabbiner (Yaakov Kami-netzky) satt en gang i et fly ved siden av generalsekre-tæren i Histadrut, det israel-ske LO (Yeruham Meshel). Under hele flyturen kom rabbinerens sønn og søn-nedatter bort til ham med korte mellomrom, snakket vennlig med ham og spurte om det var noe de kunne gjøre for ham.

Mot slutten av flyturen gav generalsekretæren uttrykk for forbauselse over hvor varmt forholdet mellom rabbineren og hans

avkom var. Han selv traff sjelden sine barn, og enda sjeldnere sine barnebarn.

Rabbineren sa at det var et naturlig resultat av deres ulike livssyn. ”Du tror på et darwinistisk, tilfeldig uni-vers, og det som skjer, er uten hensikt. I dine barns øyne er du bare en genera-sjon nærmere apene enn de er selv.

Men for oss er det sen-trale øyeblikket i menneske-hetens historie da det jødiske folket stod ved Sinai og hørte Gud tale.” Rabbineren forklarte at for hans barn og barnebarn representerer han selv kontakten med ånde-lige kjemper, med et bud-skap som overgår det de selv kan finne ut. Derfor blir den gamle en som er verd å lytte til.

I pinsen forsøker jødene igjen å knytte seg til den samme åndelige energien som forfedrene opplevde for over 3.000 år siden, den alltid nærværende stemmen fra Sinai.

Jødene er lovens folk, både i egne øyne og i øynene på dem som hater oss, skri-ver Rosenblum. Ingen reli-gion har så mange regler

som styrer alle sider av livet: Hvilken sko man skal ta først på seg om morgenen, hvordan og hva man skal spise, detaljerte lover om passende og upassende tale. Vi leser velsignelser når vi står opp om morgenen, før og etter vi spiser, til og med velsignelser etter at vi har vært på toalettet.

For mange av jødene i dag virker dette store antallet lover uforståelig, kanskje til og med absurd. Hva skal vi med alle disse mitzvot (bud)? Gjør de ikke folk til blinde automater?

Etter jødisk tankegang er mennesket født ufull-komment, og menneskets oppgave i livet er å fullkom-mengjøre seg selv. Når Gud sa: “La oss skape mennes-ket” [1Mos 1:26], betyr det ifølge en av de store kom-mentatorene fra middelal-deren at Guds partner er mennesket selv. Slik Gud skapte Adam, var han ikke noe fullverdig menneske. Resten måtte han gjøre selv.

Det er en fullkommenhet vi skal streve mot, men som vi aldri helt når. Den omfat-ter tanker, ord og handlin-ger. Av de tre er gjerningene

lettest å kontrollere, så våre anstrengelser begynner der.

Ved lovens bud opplever vi oss selv som mennesker med evne til å gjøre valg. Vi kjenner også innskytel-sen til å gå vår egen vei og ikke følge loven. - Noen ganger vinner vi kampen, noen ganger taper vi. Og når kommer til at vi stadig vinner på ett nivå, finner vi at vi har utfordringer høyere oppe på stigen. Vi kan f. eks. finne at når vi slutter med å forsøke å gjøre oss populære ved stadig å ha kunne servere saftig sladder, kan det være vanskeligere å ikke uttrykke negative følel-ser overfor andre til ektefel-len heller.

På en måte kan den disi-plinen det krever å leve etter loven sammenliknes med fysisk trening. Man begyn-ner ikke med å ta 100 kg i benkepress. Et slikt nivå når man bare etter ende-løse gjentakelser på et lavere nivå.

Når vi venner oss til å seire over våre små begjær, kan vi håpe å seire i store utfordringer. Et barn som skriker på butikken og vil ha et bestemt snop, men

blir stille når moren sier at det ikke er kosher, har gode utsikter til å kunne si nei til store fristelser senere i livet.

Men lovens bud gjør mer enn å lære oss selvdisiplin. De virker at vi hele tiden er klar over at Gud er nær oss. Hver gang vi stopper for å si en velsignelse, hver gang vi tenker over om en bestemt rett eller noe ord vi kunne si er tillatt, blir vi oppmerk-somme på den Ene som skapte verden ved sitt ord.

Det hebraiske ordet mitzva, bud, kommer fra en rot som betegner at noe blir sammenføyet eller har kon-takt. Budene gir oss kontakt med Gud.

Budene innebærer også at det finnes en gir ordrer og en som lystrer dem. Hver gang vi følger et bud, inne-bærer det en bekjennelse av at verden ikke begynte med oss og er mer enn vår leke-plass. En fullkommen Gud skapte oss ikke for å ha det morsomt, for å se hva slags kaos vi kunne skape. Han skapte verden med et formål, et formål som fullt ut avhenger av at mennes-ket i alminnelighet og det jødiske folket i særdeleshet

oppfyller de oppgavene Gud har satt oss til.

En praktiserende jøde føler ikke budene som en byrde, men som noe han ikke kan tenke seg å leve uten. De understreker hvert øyeblikk det synet at livet har en hensikt og alt vi gjør en meningsfylt

For en jøde er det ingen-ting som heter å stå stille. Enten er vi på vei oppover stigen mot fullkommenhet, eller så går det nedover. Tiden er ikke noe vi skal “slå i hjel”. Hvert øyeblikk er en kostbar mulighet.

Det at loven er til stede hele tiden, skiller jødedom-men fra alle andre religio-ner. Jødedommen er faktisk egentlig ikke noen religion i det hele tatt, det er en altomfattende livsstil. Den anerkjenner ingen atskillelse mellom det verdslige og det hellige. Alt vi gjør er like viktig for Gud.

Må vi alle fortjene å knytte denne pinsen til begivenhe-ten da loven ble gitt.

Hvorfor så mange bud?

23Nr. 4/2000

Badetøy med tilbehør -spør etter

Morten Rasmussen

I flere år har Arvid Bjerga arbeidet blant jødiske gate- og barnehjemsbarn i Øst-Europa. Formålet med arbeidet er å hjelpe barna hjem til Israel. Den første tiden arbeidet Bjerga uten et fast støtteapparat, dernest med kasserer, og i år ble arbeidet registrert som stif-telse under navnet ”Barna Skal Hjem” (BSH). Mens etableringen av BSH pågikk kom Bjerga i kontakt med den engelske organisasjon Exobus Project, som arbei-der med noe av det samme. Det endte med at de to orga-nisasjonene inngikk en sam-arbeidsavtale. Avtalen går ut på at BSH skal stå for pen-geinnsamling og informa-sjonsarbeid i Norge, mens Bjerga skal arbeide ut fra Exobus’ baser i Øst-Europa.

Exobus ProjectExobus har siden 1991

hjulpet over 50 000 jøder med å emigrere til Israel. Organisasjonens hovedopp-gave er å frakte jøder i busser fra sine hjem til flyplasser hvor de kan dra til Israel. Denne innsatsen er svært viktig da kollektivtransport

er dårlig utbygd i mange østeuropeiske land. Fra 1992-96 fikk Exobus øko-nomisk støtte fra Den Inter-nasjonale Kristne Ambassaden i Jerusalem.

I 1999 utvidet Exobus arbeidet sitt ved å satse på jødiske gate- og barnehjems-barn. Dette arbeidet har Bjerga nå gått inn i.

Arbeidet blant jødiske barn

Foruten å ”finne” jødiske barn på barnehjem og på gaten, vil Bjerga arbeide med å skaffe dokumentasjon på deres jødiskhet og legge denne frem for israelske myndigheter. Denne pro-sessen kan ta lang tid, og mens den pågår organiserer Exobus leirer for barna i samarbeid med jødiske orga-nisasjoner. Her lærer de om sine jødiske røtter. Men det er Israel selv som står for oppfølging av barna når de har nådd Israel.

Ikke misjonerende

Både BSH og Exobus er kristne organisasjoner, og de er tydelige på hvorfor de arbeider med å hjelpe jøder

til Israel: ”I Bibelen står det at ikke-jøder skal hjelpe jødene å vende hjem. Det er dette som er drivkraften bak engasjementet vårt,” sier Bjerga og Phil Hunter, lede-ren for Exobus. Men de to organisasjonene misjone-rer ikke overfor de jødiske barna. ”Vår oppgave er å hjelpe jødene hjem, ikke å drive misjon. Og misjon ville ødelagt forholdet vårt til israelske myndigheter, slik

at vi ikke kunne drive dette arbeidet. Men vi tror at Gud har en plan med å samle jødene i Israel, og denne går ut på at han vil åpenbare seg for de som vender tilbake,” avslutter Bjerga og Hunter.

Om du ønsker mer infor-masjon, kan du kontakte:

Barna Skal Hjem, Post-boks 2933, 5825 BERGEN

K o n t o n u m m e r : 3347.30.21698

Ressurser forenes i arbeidet for jødiske barn:

”Barna Skal Hjem” og ”Exobus” inngår samarbeid

Handelen mellom Israel og de arabiske landene er liten. Men den øker raskt. Ekspor-ten økte med 37 % i første halvår i år, til 550 millioner kroner. Importen fra ara-biske land vokste med 28 % til 230 millioner.

Eksporten til Egypt var på 290 millioner kroner, opp 32 % fra året før Importen steg med 6 % til 98 millio-ner kroner.

Importen fra Jordan økte med 59 % til 125 millioner

kroner, eksporten økte med 76 %.

Eksporten til Marokko var på 39 millioner kroner, opp 102 %. Importen (mat og tobakk) økte med 62 % til 7,4 millioner kroner.

Som vi ser, er handelen foreløpig så beskjeden at den har svært liten betyd-ning for israelsk økonomi. Kanskje kan det forandre seg etter hvert. Men de fleste arabiske land er lite kjøpe-kraftige.

I nr.1/2000 meldte vi at Israel har vært det eneste av FNs 189 medlemsland som var utestengt fra alle de 5 regionale gruppene. Det har bl. a. betydd at Israel ikke har kunnet bli med Sikker-hetsrådet og andre presti-sjefylte FN-organisasjoner, fordi det der går på tur mellom de regionale grup-pene.

Nå har Israel fått komme inn i en gruppe, nemlig den som i hovedsak er vest-euro-peisk. For de arabiske lan-dene, som har jaget nesten alle sine jøder (de fleste til Israel), blokkerer adgangen til den asiatiske gruppen hvor Israel geografisk hører hjemme.

Men dersom noen tror at Israel får være ned på like fot, tar de feil. Det dreier seg om 4 år, så må medlem-

skapet fornyes. Og i minst tre år skal Israel være ute-lukket fra alle viktige FN-stillinger uansett.

Og Israel skal være ute-lukket fra FNs europeiske hovedkvarter i Genève, hvor FNs menneskerettighets-kommisjon sitter og kriti-serer Israel. Heller ikke i FN-sentrene i Wien og Nai-robi skal Israel ha adgang.

Israel var i tvil om det skulle godta dette skamme-lige tilbudet. Men USA har lovt å arbeide for at når Israel først har fått en fot innenfor, skal resten også komme på plass. Og Jerusa-lem Post påpeker at det tross alt ikke er mange år siden fordømmelsen av Israel i FN var total.

Ellers har Israel i juni fått offisiell status som ”assosi-ert” i forhold til EU.

Israel og Singapore har inngått en avtale om å utvikle overvåkingssatellit-ter. Stort sett skal Israel skaffe teknologien og Sin-gapore pengene. Avtalen er

verd nærmere 10 milliarder kroner.

Satellittene skal gjøre Israel mindre avhengig av opplysninger fra amerikan-ske satellitter.

Amerikanske borgere som er bosatt i Haifa, får stem-plet i passet sitt under bosted: Haifa, Israel. Det samme for alle andre steder: Netanya, Israel. Tel Aviv, Israel. Osv.

Men de som bor i Vest-Jerusalem (den delen som

har vært israelsk siden 1949), får bare skrevet Jeru-salem i passet, ikke Israel.

Innbyggerne i Jerusalem er de eneste som i følge amerikansk praksis, ikke bor i noe land.

Økt handel med arabiske land

Satellittsamarbeid med Singapore

Jerusalem i USA

Israel i FN

Returadresse: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

Gi prøveabonnement på Midt-Østen i fokus!

MED ISRAEL

FOR FRED

www.israel-miff.no

Send oss adresser til venner og kjente som du vil gi gratis prøveabonnement resten av året.Bruk e-post: redaksjonen@israel-miff.noeller: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

0802 22 67524Du er alltid velkommen til å støtte oss i arbeidet!

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 SolaNavn:

Adr.:

Postnr./Sted:

q Enkelt-medlem/ MIFF 240,-q Ektepar/ MIFF 350,- q Pensjonist/student /MIFF 140,-q Pensjonist ektepar /MIFF 180,- Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,-

q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS RESTEN AV ÅRET

Porto

MED ISRAEL

FOR FRED

September 2000

www.stavanger-netanya.orgNetanyaforeningen

Bank

kont

o

Bygger på vennskapsby-avtalen mellom Stavanger og Netanya fra 1996.

Eller send inn på e-post: redaksjonen@israel-miff.no

Vi målbærer synspunktene

til hovedgruppene i Israel

Vi målbærer synspunktene

til hovedgruppene i Israel

MIFFs satsningsområderMIFF har utpekt tre hovedsatsningsområder for sin virksomhet:1) Informasjonsspredning - Internett - Midt-Østen i fokus - Nærradio

2) Aktiv påvirkning - Debatt-hjelp på høyere utdanning - Lobbying - Foredrag i lokalforeninger - Lokale aksjoner og stands

3) Forum - Øke medlemmenes kunnskap - Styrke medlemmenes engasjement