Organ for Med Israel For Fred

Kamp påliv og dødKrigen palestinerne har ført mot Israel siden september 2000 er ikke for å gjøre slutt på okkupasjonen. Arafat startet intifadaen på tross av at Israel har kommet

med bindende tilbud om å tillate en palestinsk stat. Arafats mål med krigen er noe annet en stat som lever i fred ved siden av staten Israel. SIDE 4 og 5

www.israel-miff.noLandets beste nettportal om Israel og konikten med palestinerne nner du på www.israel-miff.no.Over 4.000 besøk på én ukei april!

Israeler stor suksessSIDE 16 og 17

Nr. 2/2002 28. årgang

Jerusalem i 3000 årDet er en skam at ikke den norske ambassaden ligger i Jerusalem. Det burde i hvert fall være ukontroversielt å ha ambassaden i den jødiske delen av byen.SIDE 20 og 21

I dette kvartalet av ykt-ningeleiren i Jenin (bildet), nedkjempet IDF i april store styrker fanatiske, militante palestinere som minela bolighus og tok sivile gissler.

Den palestinske media-løgnen om en massakre, har ingen rot i virkeligheten. FNs planer om granskning var så grovt urett-ferdig, at Israel nektet å sam-arbeide. SIDE 6 til 10

Ingen massakre

Aksjonsnummer med mye bakgrunnstoff.Se www.israel-miff.no for nyheter og ere artikler om emnene.

2 Nr. 2/2002

MIFFr MED ISRAEL FOR FRED er religiøst og partipolitisk nøytral. r Hovedformålet er å gi opplysninger som kan bidra til økt for-ståelse for Israel og jødenes situasjon. r Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold.r Les mer om oss på våre Internett-sider:www.israel-miff.no

Medlemskap og abonnementÅ være medlem i MIFF koster kr 240 for enkelt-medlemmer, kr 350 for ektepar. Pensjonister og studenter beta-ler kr 150 for enkelt-medlemmer, kr 180 for ektepar. Medlemmer får denne avisa gratis.Det går an å abonnere på avisa uten å være medlem. Et abon-nement koster kr 150.

MIFFPostboks 6014665 KRISTIANSAND S.Tlf. 22 11 26 30Fax. 22 11 20 87miff.norge@israel-miff.noOrg. nr.: 970 550 232

MedlemsregisterMIFF/MØIFPB 314097 Solaredaksjonen@israel-miff.no

Midt-Østen i fokusRedaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 Stavangerodd@myrland.comTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax: 85 02 25 75

Internettredaktør:Conrad MyrlandMob. 950 81 882conrad@myrland.com

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfellet er i denne avisa, er det vanskelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufarget av journalistens egne oppfat-ninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktøren skrevet alle artikler som det ikke står forfat-ternavn på. Kortnyheter er hentet fra ”Porten til Midt-Østen”.Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

MED ISRAEL

FOR FRED

Visste du at...r Flere jøder har flyktet fra arabiske land enn arabere fra Israel.r Israel ville tjene godt på et rettferdig erstatningsoppgjør for flyktninger.r Israel er en stor suksess på mange samfunnsområder.r Arafats styre har brutt alle viktige punkter i avtalene med Israel.r Arafats skolebøker inneholder antisemit-tisme. Se nettsidene!r Israel er ikke inn-tegnet på noe kart i noe arabisk land.r Terrorgrupper blir ikke avvæpnet.r PLO-ledere stadig holder taler om at Israel skal utslettes.

KilderDen viktigste kilden for stoffet i denne avisa er Jerusalem Post på Internett. Men også Jerusalem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessu-ten kan man trekke på stoff som er til-egnet i årenes løp.

Redaksjonen er avsluttet 20. mai 2002.

Det er mange Israel-orga-nisasjoner i Norge. De fleste tar utgangspunkt i en eller annen tanke medlemmene har angående jødene og Israel, og arbeider for å spre det. Mange har kristne grunntanker.

MIFF går en annen vei. Vi tar utgangspunkt i hva folk flest i Israel (de store gruppene) mener. Vår opp-gave er å forklare til folk som forstår norsk hvordan israelere flest tenker. Vår oppgave er altså ikke å mene så mye, men å formidle isra-elernes syn (de største grup-pene, og ikke minst Israels lovlig valgte regjering).

Dersom Midtøsten i fokus og Porten til Midtøsten gir leserne et mest mulig klart bilde av hvordan israelere flest oppfatter situasjo-nen, har vi gjort vår opp-gave etter forutsetningen. Vi håper at de fleste ved nær-mere ettertanke finner det nyttig at det finnes et slike kilder på norsk, enten man er enig eller ikke.

MIFF ser det ikke som sin oppgave å mene noe om saker som det er uenig-het om blant de store grup-pene og partiene i Israel. Vi gjengir ulike syn, så får folk trekke konklusjonene selv. Som organisasjon stil-ler vi oss f. eks. nøytral til jødiske bosetninger i Gaza

og på Vestbredden, fordi det er sterkt omstridt i Israel. Vi konstaterer at et stort flertall i Israel er villige til å oppgi bosetningene i bytte for en ekte, varig fred. Problemet er at naboene ikke ser ut til å være villige til å inngå en slik fred.

Vi er en religiøst nøytral organisasjon. Det betyr at vi ikke tar opp profetier, Bibelens lære om Israel eller andre teologiske emner, bortsett fra en viss fakta-ori-entering. Det er et grunn-prinsipp hos oss at jøder, kristne og sekulære skal kunne føle seg hjemme og kunne delta på like fot på alle nivåer i organisasjonen. Det vi har felles er et venn-skap med Israel. Det er også viktig at vårt stoff skal være relevant for folk som ikke tror på Bibelen.

Dette betyr ikke at alle MIFFs medlemmer er reli-giøst nøytrale personlig. Mange av oss er tvert imot sterkt engasjert i ulike former for kristen eller jødisk virksomhet, og vi kan ha sterke (og ulike) opp-fatninger om profetier, misjon blant jøder osv. Mange av MIFF-medlem-mene er derfor også med-lemmer av en eller flere andre Israel-organisasjoner. De religiøse sakene, venn-skap med spesielle grupper

jøder osv. blir da ivaretatt gjennom disse organisasjo-nene eller gjennom menig-heter.

Samtidig kan man støtte det opplysningsarbeidet MIFF driver. Vi ser ingen motsetning mellom disse vinklingene. Dermed kan vi samle folk av ulike oppfat-ninger til et fruktbart sam-arbeid og et godt vennskap, på tvers av mange skillelin-jer ellers. Vi blir som et slags permanent ”fellesmøte”, der vi lar stridssaker mellom Israels venner ligge, og samler oss om det vi har felles.

Vi ber dem som gløder for spesielle saker om å respektere MIFFs egenart og opptre ryddig i forhold til hvor vi skal uttrykke hva.

For fred?Vårt utgangspunkt er at

israelerne har et sterkt ønske om fred. Det er svært få sjå-fører, leger, bønder, lærere, industriarbeidere, forret-ningsfolk osv. som ønsker å bli utkalt til å føre krig, slik de ble nå nylig.

Men det må ikke være en ”fred” som tillater terror og/eller legger til rette for en storkrig som til slutt skal ta knekken på den jødiske staten.

Vi håper at vårt infor-masjonsarbeid kan være et ørlite bidrag til en fred hvor jødene lever i trygghet, og hvor palestinere og andre arabere nyter godt av et fre-delig samarbeid med Israel.

Hva står MIFF for?

Med Israel for fred har øket sin medlemsmasse med nærmere 15 prosent fra sommeren 2001 til og med mai 2002.

Medlemsveksten kommer først og fremst gjennom besø-kende i “Porten til Midtøsten”, og organisasjonen opplever først og fremst vekst blant studenter og middelaldrende.

Daglig mottar MIFF et stort antall henvendelser, og mange velger å melde seg inn.

Ved landsmøtet 2001 hadde MIFF 1056 medlemmer. Det er all grunn til å tro at dette tallet har passert 1200 godt og vel, når medlemmene samles i Kristiansand 14.-16. juni.

- Jeg vil spesielt oppfordre våre mange nye medlemmer til å komme på landsmøtet, sier Gabriel Edland.

MIFF ble stiftet på 1970-tallet. En av stifterne var advokat Jan Benjamin Rødner (bildet) i Oslo, han er fremdeles med i styret. (Foto: Conrad Myrland)

Medlemsvekst nærmer seg 15 %

MIFF-leder Gabriel Edland ønsker velkommen til lands-møte i sin hjemby Kristiansand. (Foto: Conrad Myrland)

Hovedstyret 01/02Gabriel Edland (leder)Gunnar Gravdahl (nestleder)Astrid Flor (Sekretær)Frode Jacobsen (Styremedl.)Eivind Eklund (Styremedl.) Håkon Rudnick (Styremedl.)Jan Benjamin Rødner (Styremedl.)

Med Israel for freds regnskap viser en gavesum på i alt 219.000 kroner i år 2001.

Hovedstyret i MIFF ønsker å takke hjertelig, til alle som støtter for-eningen økonomisk.

Statistikk 2001675 har gitt 50 kroner eller mer. 616 har gitt 100 kroner eller mer.

406 har gitt 200 kroner eller mer. 112 har gitt 500 kroner eller mer. 36 har gitt 1000 kroner eller mer.

Takk for alle gaver!

3Nr. 2/2002

Velkommen til landsmøtet!Ansgar sommerhotell, Kristiansand, 14.-16. juni

Med Israel for fred (MIFF) inviterer alle sine medlemmer til landsmøte i Kristian-sand 14.-16. juni.

Landsmøtet blir arran-gert på Ansgar sommer-hotell, som ligger i meget naturskjønne omgivelser noen minutter med bil fra Kristiansand sentrum. Det er også svømmebas-seng til fri bruk for de som måtte ønske seg en forfriskning.

- Vi har fått en svært gunstig avtale for lands-møtedeltakerne, sier leder i MIFF, Gabriel Edland.

- Planlegg en weekend til Kristiansand og kom til landsmøtet, oppfordrer han.

Det er lagt opp et spennende program, og du får møte mange aktive og engasjerte israelvenner med mye kunnskap om Israel og Midtøsten.

- La oss mobilisere for Israel i den vanskelige tiden landet er inne i nå, avslutter Edland.

- Ta en weekend i Kristiansand

Gunstige priserStevneavgift 100,-Dobbeltrom, pr. pers. 800,-Enkeltrom 920,-Barn under 14 år: 100,- (Det er noen familierom med plass til inntil to barn.)I prisen inngår: Overnatting i 2 døgn. Middag fredag, frokost, lunsj og middag på lørdag og frokost på søndag. Fri bruk av svømmebasseng.

Fredag 14. juni:Fra kl. 17.00: Ankomst/ registrering18.30 Aftens

20.00 Lokale innslag

Lørdag 15. juni:08.00 Flaggheising/ frokost09.00 Foredrag - Kari Karame, NUPI:Hvorfor spiller konflikten mellom palestinere og jøder i Israel så stor rolle i generell arabisk tankegang?11.00 Generalforsamling12.30 Lunsj13.30 forts. generalforsamling15.30 Utflukt

19.30 Festmiddag

Søndag 16. juni:08.30 Flaggheising/ frokost09.30 Foredrag - Jan Rantrud, Norsk Lærerakademi, Bergen:Sionisme i 2000 år? Forbindelsen som ikke ble brutt.11.15 Israels ambassadør, Liora Herzl12.30 Lunsj og avreise

Spennende program!

Slik melder du deg på:w Gå til www.israel-miff.no. Under MIFFs medlemssider ligger oppdatert informasjon om landsmøtet. Her kan du også melde deg inn i et skjema.w Send en e-post til astridflor@hotmail.com eller gabriel@edland.info.w Send et brev til MIFF, Postboks 601, 4665 Kristiansand.w Ring 38 09 55 23Påmeldingsfrist: 5. juni

- I en skitten medie-verden ble jeg glad da jeg nettopp oppdaget “Porten til Midtøs-ten”, skriver en av de mange nye besøkende som de siste ukene har logget seg inn på www.israel-miff.no.

Men ikke alle er like entusiastiske.

- Trekk ut strømmen på serveren deres, så lenge Israel ikke kan rette seg etter internasjonale spil-leregler, skriver en besø-kende som tydeligvis er provosert over MIFFs sterke forsvar for Israel.

”Porten til Midtøsten” er MIFFs egne inter-nettsider. Antallet besø-

kende pr. uke ligger fire til fem ganger over foren-ingens medlemstall. Gjen-nom www.israel-miff.no når MIFF lenger ut enn noen gang før, og besø-ket øker raskt fra måned til måned.

”Porten til Midtøsten” inneholder en rekke gode bakgrunnsartikler som forklarer Israels situasjon. Normalt vil man også kunne finne oppdaterte nyheter hver morgen.

I tillegg inneholder www.israel-miff.no mye av det en god portal skal inneholde, slik som chat-kanal, diskusjonsforum og lenkesider.Besøk www.israel-miff.no i dag!

Stor pågang til MIFF på nett:

Elsket og hatet

Fra mars til april måned opplevde MIFF en dobling i antall besøk på sitt nettsted, Porten til Midtøsten. (www.israel-miff.no)

MIFF inviterer i disse dager forhandlere med Israel-relaterte produkter, inn i en nettbutikk som senest åpner i løpet av høsten.

Bøker knyttet til Midt-østen-konflikten vil bli blant hovedproduktene som skal selges i den nye nettbutikken.

Hovedstyret i MIFF fikk presentert tankene om nettbutikken av inter-nettredaktør Conrad Myr-land på styremøtet 15. mai.

- En hensikt med dette bør være å gjøre Porten til Midtøsten mer selvfi-nansierende, samtidig som

vi gir våre besøkende et mer komplett tilbud, sier Conrad Myrland.

Satser mer på nettet:

Åpner for salg

Redaktør for Porten til Midt-østen, Conrad Myrland, plan-legger å slippe til forhandlere i ny nettbutikk.

Selvmordsbomben som drepte tre israelere i Netanya 19. mai og andre mislykkede forsøk siden den israelske hæren trakk seg ut av palestinske byer etter etter “Aksjon Beskyttelsesmur”, viser at operasjonen bare var delvis vellykket.

Men likevel: Antallet angrep er sterkt redusert, og [de israelske] sikkerhetstjenestene har klart å forhindre nesten alle sammen.

Den palestinske befol-kningen tror at denne nedgangen i terror-angrep er midlertidig og ikke vil vare lenge. Hatet til Israel har snarere økt enn minket.

Når antallet terrorangrep har minket, skyldes det dels at mange palestinere som drev med den slags, er arrestert og i noen tilfeller drept. Dermed er de forhindret fra å drive sin virksomhet, og i tillegg har

de gitt mange opplysninger til israelerne.

Like viktig er det at de arabiske landene har gjort store anstrengelser for å stanse terroren. Hovedgrunnen er at de frykter at volden skal smitte over på deres egne samfunn og gjøre deres regimer ustabile. Blant annet har herskerne i Saudi-Arabia kontaktet lederne i Hamas for å forsøke å stanse terror-angrep inne i Israel.

Det er ikke godt å si hvordan alt dette vil slå ut i lengden. Men foreløpig er i hvert fall terror-aktiviteten vesentlig redusert.

Hovedkilde: En artikkel av Daniel Rubinstein, Ha’aretz 20. mai 2002.

Nedgang i terror

Arafats har finansiert, planlagt og ledet den

palestinske terroren, avslører beslaglagte dokumenter som

Israel har offentliggjort.Se spesialsiden “Arafat står

bak terroren” i Porten til Midtøsten, www.israel-miff.no.

4 Nr. 2/2002

Krigen som folket i Israel kjemper er en krig som vi er blitt tvunget inn i. Mye står på spill, både for Israel og for resten av verden. Vi kjemper for våre hjem og familier, for retten til å leve uten frykt i vårt land, uten terrorister som søker å angripe vår fremtid, våre barn på pizza-restaurant, og vår frihet til å feire vår påske. Men det angår mer enn dette: Det handler om en krig for sivilisasjon.

SivilisasjonHva er egentlig sivilisa-

sjon? Sivilisasjon betyr aner-kjennelse av noen verdier som ukrenkelige: mennes-keliv, toleranse og foreldres kjærlighet til barna. I et sivi-lisert samfunn kan ikke noe mål eller politisk strategi krenke disse sentrale verdi-ene. Men idag står vi over-for en motstander som har erklært sivilisasjonen som sin fiende. Ingen verdi har vært for hellig til at ikke den fundamentalistiske ter-rors svøpe har gjort anslag mot den. Sykebiler, som skulle være til hjelp for syke, frakter terrorister og ammu-nisjon. Moskéer og kirker, steder for tilbedelse og med-itasjon, blir festninger for drapsmenn og terrorister som skyter fra deres vin-duer. En FN-konferanse i Durban, som kom i stand for å bekjempe rasisme og slaveri, bidrar ingenting til å hjelpe de undertrykte. I stedet gir konferansen en plattform for de mest anti-semittiske talsmenn siden 2. verdenskrig. Palestinske for-eldre som har mistet et barn i selvmordsbombingens van-vidd, uttaler ønsket om at flere av deres barn skal følge i selvmordsbomberens fot-spor.

En vital kampNasjonal og religiøs fun-

damentalismes mørke kref-ter som nå er sluppet løs, er ikke bare begrenset til vår region. Dette er en vital kamp, ikke bare for Israel, men for frie land over hele verden. Palestinske terroris-ter gjør allerede krav på copyright over andre fryk-telige handlinger som er begått i konfliktområder over hele verden, slik som

kidnapping og bruk av barn i fremste ildlinje under kamp. Det er ingen tvil om at dersom denne fundamentalistiske se lvmords te r ro -rismen ikke bekjem-pes resolutt, vil vi komme til å oppleve at frie nasjoner over hele verden trues.

Vi valgte ikke selv å kjempe denne fryktelige krigen. Tvert imot. Den israelske regjering, som jeg var medlem av, gjorde store inn-rømmelser for å oppnå fred. Regje-ringen innså at uten sikre grenser for palestinerne, kan ikke Israel få sikre grenser. Uten ver-dighet for det palestinske folk finnes ingen verdighet for israelerne. Uten fred for palestinerne kan det ikke oppnås fred for Israel. Alle disse sannheter er gyldige også i dag. Vi bekjemper ikke det palestinske folk. Vi fortsetter å respektere deres drømmer om uavhengighet. Den dag i dag vil det pales-tinske lederskap finne at om de selv velger fred og frem-gang, er det ingen som ønsker dette sterkere enn Israel, og som er villig til å ofre mer for dette.

Ledet terrorbølgeMen, dette er ikke det

palestinske lederskap som vi har sett. Vi har sett et lederskap som ved fredspro-sessens klimaks ikke bare tilbakeviste Israels forslag, men svarte med en bølge av vold som har fortsatt og er blitt opptrappet frem til denne dag. Vi har sett en leder som finansierer terror-handlinger og som snakker om å kaste jødene på havet, mens hans kone denne uken har uttrykt sin ambisjon om at hennes barn skal vokse opp til å bli en selvmords-bomber. Mens vi altså ennå håper på fred, utkjemper vi en krig som ikke gir oss noe valg.

Det er av største viktighet at vi vinner denne krigen. Like viktig er det hvordan vi vinner denne krigen. I gammel tid ville Israels barn bære den hellige arken med

de ti bud foran seg når de dro ut i strid. Arken skulle minne dem om at uansett hvor blodig kampen måtte bli, finnes det verdier som må respekteres. Selv om vi i dag befinner oss i en kon-flikt som vår fiende ønsker skal eskalere hemningsløst, må vi selv respektere de ver-diene som vi kjemper for. Dette er den tøffeste utfor-dringen for oss: Å bevare vår menneskelighet midt i kon-flikten. Aldri før har balan-segangen vært så vanskelig som nå mellom å beskytte livet til uskyldige israelere som er truet av terrorisme og vold og å skåne palestin-ske sivile som bor der hvor terroren har sitt utspring. Aldri før har det vært så vanskelig å finne en vei som både garanterer for sikker-het og som tar hensyn til at palestinere under vår kon-troll skal leve et menneske-verdig liv. Det er også en kalkulert risiko at om vi slår til mot terror i dag, kan dette øke deres motivasjon for å starte et nytt terrorangrep i morgen.

Smerte ved tapDette er spørsmål som

både sivile og militære isra-elere kjemper med hver dag. Og det må vi også gjøre. Vi bør stadig føle smerten ved tap av sivile palestinske liv, tap som representerer en vanhelligelse av Guds navn (chillul hashem). Dette gjel-der like fullt om vi kjemper en rettferdig kamp. Og selv

om våre svar overfor disse spørsmålene ikke er rette – i mange tilfeller gis det ingen rette svar – er det de rette spørsmålene som vi stiller oss. Mens våre motstandere spør seg hvordan de kan drepe så mange sivile som mulig, spør vi oss om hvor-dan vi kan begrense tap av sivile liv. Mens de spør seg hvordan de kan vekke den arabiske verdens lidenskap, spør vi oss om hvordan vi kan komme tilbake til for-handlingsbordet. Det er på denne bakgrunn at våre anstrengelser for å forsvare våre sivile ikke kan sidestil-les moralsk med de pales-tinske terroristenes uhyrlige forsøk på å ramme sivile.

Kan det være slik at mes-teparten av verden, som ser dette som en moralsk like-verdig kamp, tar feil, mens vi har rett? Ja, dette kan virke-lig være tilfellet. Nå kommer de eldgamle beskyldningene om ritualmord fram ukent-lig i nyhetene i den arabisk verden. Millioner av nye eksemplarer av de beryk-tede Zions vises protokol-ler trykkes igjen i arabiske land. Disse løgnene har gjen-nom generasjoner ført til tallrike pogromer og til den største kriminelle handling som verden har sett. Dette er en påminnelse til enhver jøde om at verden kan ta feil. Verden kan beskylde jøder for unevnelige ugjerninger. Likevel vil vi i vårt indre vite hva som er sannhet.

I dag ser vi igjen antisemit-tismen spre seg som en pest, med anslag mot jødiske mål over hele Europa, noe som vekker til live et spekter av hendelser gjennom det for-rige århundret. Angrepene har funnet sted i Antwerpen, Paris og Lyon, i Tunis og Strasbourg, i Kiev såvel som i Los Angeles og Toronto. Det faller i vår lodd å bevitne at å overse disse hendelsene får dem ikke til å forsvinne. Regjeringer som benekter antisemittiske angrep, eller lar være å omtale dem, invi-terer bare antisemitter til å øke sitt aktivitetsnivå. Både antisemittisme og terrorisme trives på steder der folk mangler mot til å konfron-tere dem.

Hatets koalisjonI dag, når vi ser en grense-

løs hatets koalisjon over hele verden, blir det enda vikti-gere å oppfordre til en sivil-isasjonens koalisjon, som heller ikke bør hindres av noen grenser. Denne koali-sjonen må inkludere pales-tinere og israelere, kristne, muslimer og jøder. Den må innbefatte enhver som tror på demokratiets fremtid og anstendighet.

Det finnes ikke noe alter-nativ, siden alternativet ville være at alt vender tilbake til mørke og kaos. USA, med sin moralske styrke, må lede denne koalisjonen for fred og demokrati, mot terror og hat.

Dette er en koalisjon hvor nøytralitet er en umulighet. Som president Bush har lært oss, finnes bare frihetens for-svarere og dem som under-minerer friheten, enten aktivt eller passivt. Dette er en hellig og livsviktig sak.

Denne ukens skriflesning fra Toraen, Kedoshim, beskriver bibelens lover om hellighet (kedusha). Selve klimakset i disse lovene, selve høydepunktet av hel-lighet, er forunderlig. Det rommes i det enkle budet ”Elsk din neste, siden han er som deg selv” (Ve’ahavta l’reacha kamocha). Dette er sann hellighet. Vi vil aldri akseptere dem som per-verterer denne helligheten ved å underskrive doktrinen ”Drep din neste gjennom å drepe deg selv”. La oss aldri glemme at det alltid er ofrene som er hellige, aldri morderne.

Denne kampen som vi står i synes overveldende. Et frådende hav av vold synes rede til å oppsluke oss, og mange av oss opplever øye-blikk av desperasjon. Men vårt folk har fra de tidligste tider funnet måter å krysse slike hav på. Jeg håper, ber og tror at vi vil kunne krysse også denne havstrekningen, dersom vi hele tiden er oss bevisst verdiene som vi kjemper for, og at vi vil nå land på andre siden, et fre-dens land.

Oversatt av Frode Jacobsen

Tale av viseutenriksminister rabbiner Michael Melchior:

- En krig for sivilisasjonenSharon ønsker at fredsforhandlinger umiddelbart trer i kraft, men med “en annerledes” palestinsk selvstyremyndighet, melder Jerusalem Post 15. mai. Den israelske statsministeren mener PA må reformeres.Bildet viser en israelsk soldat og en palestinsk kvinne under “Operasjon Beskyttelsesmur” på Vestbredden i april.

5Nr. 2/2002

Gjennom triste bilder og hard kampanjejour-nalistikk kan det være vanskelig å få øye på hva som egentlig fore-går i Midtøsten akku-rat nå. Vi skal forsøke å minne om mønsteret i sakene:

I VG for 7. april sier stats-minister Kjell Magne Bon-devik at han ”mener at det var et historisk feilgrep av Yasir Arafat å avslå Camp David-løsningen for to år siden. Ifølge Bondevik var 97 prosent av de palestin-ske kravene innfridd i dette fredsforslaget”.

Selv Kåre Willoch inn-rømmet i en debatt med Kåre Kristiansen, Petter Levin og Gunnar Stålsett i Redaksjon 21 tirsdag 2. april at Camp David-tilbu-det (særlig etter som det, fra palestinsk synspunkt, ble forbedret så lenge Clinton satt som president i USA) ikke strandet på spørsmålet om en palestinsk stat og/eller en slutt på Israels okkupasjon, men på spørs-målet om de palestinske flyktningene fra 1948 og deres mange etterkommere skal ha ”rett til å vende til-bake”. Dette har Willoch rett i.

Konflikten dreier seg altså nå om hvorvidt 6-700.000 arabiske (palestinske) flykt-

ninger fra 1948 og deres mange etterkommere skal ha rett til å ”vende tilbake” til Israel, selve staten Israel. Det skal nå dreie seg om 4-6 millioner mennesker. En slik rett ville føre til at Israel blir en stat med arabisk fler-tall.

For en kommentar til flyktningene vises til arti-klene Med rett til landet på side 12 og Vekk med flyktnin-geleirene! på side 14.

La oss bare slå det fast: Arafat startet og fortsatte ikke den nåværende intifa-daen i september 2000 som et svar på israelsk okkupa-sjon, men på tross av at Israel var kommet med bin-dende tilbud om å gjøre slutt på denne okkupasjonen og tillate en palestinsk stat i bytte for en varig fred. Altså har han mål som går utover en stat som lever i fred ved siden av Israel.

Israel kjemper for livet

Avisen Dagen bringer 5. april et sitat fra VG, åpen-bart en lederartikkel: Israels utenriksminister ”Shimon Peres har sagt at den israel-ske offensiven på Vestbred-den de siste dagene er en krig for Israels eksistens. Det får oss til å tvile på om det var riktig å gi Peres Nobels fredspris. Utenriksministeren må da

se at det er Sharon-regjerin-gens kompromissløse volds-politikk som har forårsaket den største bølgen av selv-mordsaksjoner mot Israel noensinne.”

Den uvitenheten VG her avslører, har sin bakgrunn i at en rekke sentrale fakta i Midtøsten-konflikten er sys-tematisk fortiet i Norge. Det er noe Arafat har gitt uttrykk for en lang rekke ganger – på arabisk. Noen ganger sier han det i detalj, andre ganger sier han det i et kodet språk, der Israel for eksem-pel sammenliknes med kors-farer-riket, som jo tok slutt.

Ett av eksemplene finner vi i artikkelen Vi skal overta hele Palestina (www.israel-miff.no). Hovedoppskriften er: Det skal være så mye

terror at de europeiske jødene reiser fra Israel. Da er bare de orientalske igjen (de fleste flyktninger fra ara-biske land), og dem skal man nok klare å ta knekken på. (Se også: Arafats terror-stra-tegi.)

”Det glade budskap” om at Israel en dag skal bli borte, finner vi i et stort antall skolebøker. Noe av dette er dokumentert i spesialar-tikkelen: Jødehat i pales-tinske skolebøker. (www.israel-miff.no)

I Vesten har slike utsagn stort sett ikke vært meldt. Og når man har hørt dem, har man tenkt: Stakkars mann. Han taler på vegne av et fattig folk med lite våpen. Han vil aldri bli i stand til å gjennomføre sine trusler.

Ett av svarene er at den dagen fanatiske muslimer har atomvåpen, vil situasjo-nen bli en helt annen, og Arafats folk regner med å kunne få med seg de ara-biske statene på mye mer enn nå.

Men det er ikke egentlig nødvendig å vente så lenge. 30. juli 1981 sa Farouk Khaddoumi, lederen for PLOs politiske avdeling til det tyske bladet Stern: ”Vi vil aldri tillate Israel å leve i fred. Vi vil aldri tillate det full sikkerhet. Hver israeler skal føle at bak hver mur kan det ligge en geriljasoldat og sikte på ham...”

Den siste måneden før Israel satte i gang sin aksjon, ble 125 israelere drept og hundrevis såret, for det

meste i selvmordsaksjoner. Det var åpenbart at dette skulle fortsette og kanskje økes ytterligere.

De aksjonene som førte til slike tap, var bare de ”vel-lykkede”. Mange aksjoner, antakelig de fleste, ble på en eller annen måte avver-get før selvmordsterroristen nådde sitt mål.

Ingen stat kan leve med en slik trussel hengende over seg. Skulle det vart, ville livet i Israel blitt helt utålelig.

Dette er bakgrunnen for Israels aksjon nå, og det er bakgrunnen for at Israel ikke kan stanse midt i aksjonen slik Bush ønsker.

”Operasjon Beskyttelses-mur” har støtte av et stort flertall i den israelske befolk-ningen.

Israel kjemper for livetDet blir sagt og skrevet, gang på gang, at den krigen palestinerne har ført mot Israel siden september 2000, er for å gjøre slutt på Israels okkupasjon. Men samme hvor ofte dette blir gjentatt, er det ikke sant.

- Mine standpunkter har i utgangspunktet sett ekstreme ut, men de har etterhvert blitt regjeringens politikk, sier tidligere statsminister Benjamin Netanyahu, som kjemper en hard kamp for å komme tilbake i statsministerstolen. Netanyahu krevde tidlig at regjeringen

skulle gå inn i palestinske områder for å knuse s e l v s t y r e m y n d i g h e t e n e s terrorinfrastruktur, og nå mener han at dette er gjennomført med “stor suksess”. Netanyahus mening i dagens politiske situasjon, som går ut på å utvise Yassir Arafat fra de palestinske

områdene, samt å hindre opprettelsen av en palestinsk stat, mener han det er mulig å få israelere flest med på.

Meningsmålinger viser imidlertid at den tidligere statsministeren har en stor utfordring med dette. 63 prosent av israelerne og 43 prosent av

Likud-velgerne støtter Sharon i at en palestinsk stat kan bli opprettet i forbindelse med en fremtidig fredsavtale. Sharon får også større oppslutning enn Netanyahu blant Likud-velgerne, i spørsmålet om hvem som skal være partiets neste statsministerkandidat.

Det var en mobiliseringsgrad på 130 % til krigen i april, til tross for at folk visste at også israelere ville bli drept. Dette gjelder leger, ingeniører, bønder, elektrikere, lærere, studenter, eieren av dagligvarebutikken på hjørnet og utallige andre som ble rykket ut av familieliv, yrke og studier for å kjempe krigen mot de palestinske terroristene. Her tar en reservesoldat avskjed med sin kone. En meningsmåling opptatt i april, viser at 61 % av israelerne frykter for at Israel ikke vil overleve som stat. (Foto: IDF)

Netanyahu: Vil hindre trusselen fra en palestinsk stat

Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO)

6 Nr. 2/2002

“Operasjon Beskyttelsesmur” ble avsluttet søndag 21. april. Den eneste egentlige harde motstanden IDF møtte, kom i Jenin. Der hadde terrorister tatt sivile gisler og det ble brukt et utall ulike bombefeller og terrorbakhold.Om morgen 9. april var en tropp israelske soldater på patrulje da muslimske, militante palestinere satte inn sitt dødbringende bakholdsangrep. En rekke store bomber sprengte, og begravde soldatene i restene av sprengte hus. Palestinske styrker åpnet ild også mot en israelsk avdeling som kort tid etterpå gikk inn for å redde ut døde og sårede. 13 israelere ble drept i denne hendelsen.

Det palestinske propaganda-maskineriet var tidlig ute med skyhøye tapstall fra Jenin, og sterke beskyldninger om massakre av sivile. Løgnene ble velvillig gjengitt i norske medier.

Nå viser det seg at de palestinske tapstallene også var langt lavere enn de mest pessimistiske israelske anslagene. Det skjedde ingen massakre i Jenin.

De israelske soldatene gikk fra hus til hus i jakt på palestinske terrorister. Her hviler noen soldater på en seng, mens en soldatkamerat sikrer rommet i bakgrunnen. (Foto: IDF)

Norske medier om krigshandlingene i Jenin:

Kringkastet massakre-løgn ukritisk

Eirik Maaland, Stavanger

I forrige uke skjedde et under i Jenin. En mann stod opp fra de døde, sånn omtrent 2000 år etter at en lignende hendelse fant sted i samme region. TV-kanalen EuroNews brakte fredag den 03.05 en repor-tasje presentert som ”the living dead”, fra en begra-velse tilsynelatende for et av ofrene fra Jenin. Sere-monien fulgte det vanlige mønster – den døde på båre dekket av et grønt klede, begravelsesfølge i tårer og sorg. Plutselig snubler en av bårebærerne, ”liket” faller i bakken – og reiser seg så opp, lys levende! Full for-virring, folk løper i alle ret-ninger. Undrenes tid synes

ikke å være forbi. Vi ventet lørdag spent på norsk pres-ses dekning av denne store begivenhet. Skuffelsen var stor da ingen av mediene hadde fått med seg en så signifikant sak.

Det som skjer i Midt-Østen er dypt tragisk for alle berørte parter. Vanlige folk på begge sider lider. Det er en gang blitt sagt at sannheten er krigens første offer. Slik også i denne. Det skapes et bilde av kjeltrin-ger på den ene side, og helter på den annen. Medi-ene rapporterer om en mil-litærstat som kjemper en rå kamp mot en presump-tivt svakere fiende. Er kon-flikten så enkel, sort/hvit, endimensjonal ?

At Israel utfører hand-linger som kan kritiseres er

en sak. Men mer informa-sjon om hvilke utfordringer dette lille landet (mindre enn Hedmark fylke) står overfor i denne konflikten etterlyses herved. Hvorfor norsk presse med NRK i spissen så ofte unnlater å rapportere hendelser som er til fordel for Israel - og/eller setter PLO og palestinerne i et dårlig lys, kan man bare spekulere i. Kanskje skyldes det israe-lerenes noe arrogante stil og ikke minst en tilsyne-latende mangel på kunn-skaper om PR ? Kanskje har det med journalistenes politiske ståsted å gjøre ? Kanskje fordi en David vs. Goliat beskrivelse selger bedre ?

Etter kampene i Jenin gikk palestinske PR-folk ut

med meldingen om at tuse-ner av sivile var massakrert av israelske styrker. Avi-sene tok frem fete over-skrifter, nyhetssendingene på TV hadde i uker dette som hovedoppslag. Tallet på drepte ble etter hvert nedjustert til 500. I disse dager er Israels versjon av hva som egentlig skjedde i store trekk blitt bekreftet. Det er funnet 53 omkomne i ruinene. Av disse sies 50 å være væpnete aksjonister. Representanter fra Røde Kors har funnet 200 spren-glegemer tilsvarende dem som brukes av IRA i Nord Irland. En regner med at aktivister fra sistnevnte organisasjon har bidratt til opprettelse av en bombe-fabrikk midt i Jenin by. Det hevdes at palestinerne har

gravd ned hundelik i rui-nene for at likstanken skulle være bekreftelse på en mas-sakre. Når skal disse for-hold komme frem også i norske medier ?

Påskeaften rapporterte NRK tekst-TV at 30 perso-ner var brutalt henrettet av israelske soldater i Ramal-lah, dette var sågar hoved-oppslaget denne kvelden. Søndag morgen var saken tatt bort fra skjermen. På telefon opplyste redaksjo-nen at årsaken var at kil-dene var så vage, og at saken ikke kunne verifise-res. Ingen forklaring eller dementi ble gitt – påstan-den henger følgelig stadig ”i luften”. Fødselskirken i Betlehem er i følge pressen beleiret av soldater. Inne i kirken sies det å være 230

personer – 30 ettersøkte væpnete terrorister samt 200 sivile. I Midt-Østen blir dette en ”beleiring” – og de israelske soldatene pro-blemet. Men er ikke dette rett og slett gisseltaking fra de palestinske aktivistenes side ?

Dette er bare et par eksempler på hvordan pres-sen vinkler hendelser i Midt-Østen. Det finnes en lang rekke tilsvarende over-tramp. Konflikten er kom-pleks – og sikkert ikke enkel å dekke for journalister. Men dette bør ikke være en unnskyldning for å være såpass ensidig. Pressen har makt, pressen er med på å forme folks holdninger. La oss derfor få en mer balan-sert dekning i fremtiden.

Miraklet i Jenin - stod opp fra ”døde”

129 israelere ble drept i mars måned. Den intense opptrappingen av volden fra palestinsk side, medførte at den israelske regjering måtte ta i bruk omfattende militære styrker for å få knust terroristenes infrastruktur.

Journalisten David Otto laget i begynnelsen av april, denne oppsetningen av terrorangrepene den siste uken av mars:

- Onsdag kveld i forrige uke ble 25 mennesker drept og over 100 skadet da en palestinsk selvmords-bomber sprengte seg selv i Park Hotel i Netanya. Denne kvelden var jøder over hele verden samlet for å minnes utgangen fra Egypt med et Seder-måltid. Blant de drepte var også en kvinnelig turist fra Sverige.

- Fredag 29. mars mistet to mennesker livet og minst 20 ble skadet da en kvinnelig selvmordsbomber sprengte seg selv i et supermarked i Jerusalem. Sikkerhetsvakten klarte å hindre henne i å komme langt inn i butikken, og reddet med dette sannsynligvis mange menneskers liv. Vakten var blant dem som mistet livet i terroraksjonen. Yasser Arafats Fatah organisasjon tok på seg ansvaret.

- Lørdag ble minst 34 israelere skadet av en p a l e s t i n s k selvmordsbomber i en kafe i Allenby gaten som ligger sentralt i Tel Aviv.

- Søndag mistet 15 mennesker livet og 44 ble skadet da en selvmorsbomber sprengte en restaurant i Haifa. Restauranten drives av en israelsk araber.

- En mann sprenger seg selv i luften i Efrat. Minst

fire mennesker blir skadet. Fatah tok på seg ansvaret.

Som en følge av disse terroraksjonene og den 18 måneder lange palestinske krigen mot Israel, startet Israel de militære aksjonene for å ødelegge terroristenes infrastruktur. Den israelske regjeringen erklærte at Yasser Arafat er Israels fiende, og at han personlig har ansvaret for de blodige s e l v m o r d s a k s j o n e n e . Utenriksminister Shimon Peres har uttalt at militæraksjonen vil pågå i tre-fire uker.

Så langt David Ottos artikkel fra 4. april, som ble publisert i Porten til Midtøsten. Dødstallene etter selvmordsbombene har steget ytterligere, fordi kritisk skadde har dødd på sykehuset.

Terrorpåsken

7Nr. 2/2002

Onsdag 24.04 hadde Helge Øgrim en reportasje i Dagbladet. Der refererer han fra intervjuer CNN har hatt med ulike palestinere som deltok i krigen mot Israel.

En palestiner, som klarte å flykte fra Jenin, sier til nett-utgaven av den egyptiske avisen Al Ahram at planen var å lokke de israelske styr-kene i en felle og sprenge dem i lufta, ifølge en NTB-melding. Han sier at pales-tinerne minela mer enn 50 hus, særlig slike som tilhørte folk som var etterlyst i Israel. Hensikten var at soldatene skulle lete der.

En av palestinerne sier at han ventet et israelsk angrep

med fly og stridsvogner [slik Nato, Russland og trolig alle andre land gjør i slike situa-sjoner]. Han jublet da han så fotsoldater.

- Det var som jakt, som å få en premie. Da jeg så sol-datene, kunne jeg ikke tro det. Jeg har ventet på et slikt øyeblikk i årevis.

Opplysningene så langt er fra Øgrims artikkel. “Israel hevder at de brukte fotsol-dater i Jenin for å begrense de sivile tapene, selv om risi-koen for egne tap økte,” skri-ver Helge Øgrim. Den ene setningen er visst det eneste vi har sett i de “objektive” norske mediene om at Isra-els krigføring er mye mer human og forsiktig enn noe

vestlige land, for ikke å snakke om arabiske land, gjør når det er krig. Det kostet 23 israelske soldater livet.

Når Israel brukte bulldo-zere på en del hus, var det for å unngå å få flere sol-dater drept av minefellene som var lagt inn der.

For dette vil Amnesty, Røde Kors og mange andre dømme israelere som krigs-forbrytere. De skal dømmes av land som ikke har tenkt å tiltale noen av sine egne for langt mer brutale metoder.

56 drepte i JeninAntallet drepte palestinere

i Jenin var 52-56 (tallene varierer noe). Det store fler-

tallet av de drepte var aktive soldater.

Meget lave tapstall

Ingen vil vel få vite nøy-aktig hvor mange palesti-nere som ble drept totalt under krigen i april 2002. Men antallet ligger trolig på 200-tallet. Det er mye. Men tatt i betraktning at det var krig i meget tettbygde strøk, er det ekstremt lavt i forhold til tilsvarende kriger ført av vestlige land og Russland - for ikke å snakke om ara-berne.

Hva skjedde i Jenin?Israel brukte fotsoldater i Jenin for å begrense de sivile tapene, selv om risikoen for egne tap økte.

Norske medier om krigshandlingene i Jenin:

Kringkastet massakre-løgn ukritisk

I et møte med Knessets utenriks- og forsvarskomité, sa statsminister Ariel Sharon 14. april at han ikke tror noen annen hær i verden ville oppført seg så “samvittighetsfullt” som IDF gjorde i Jenin. Andre hærer ville ha “bombet hele området”, sa Sharon. Israelske reservesoldater nedkjempet selvmordsterrorister fra hus til hus.

En lege forteller Oversatt av Michaela Spandow Hentet fra artikkel av Asaf Haim i den israelske avisen Ma’ariv.

Dr. David Zangan, en markant barnelege på Hadasa sykehuset i Jerusalem som ble innkalt til tjeneste i Jenin, trodde ikke at han også skulle engasjere seg i krigen om massemedia. Vanligvis er han en balansert person, men da han hørte fordømmelsene fra FN-representanten Terje Rød Larsen, om en såkalt massakre som israelerne skulle ha utført i Jenin, ble han eitrende sint.

Dr Zangan tok kontakt med en av radiostasjonene og protesterte på Larsens uttalelser. Det legen hadde å si er av ytterste viktighet. Han behandlet både israelske soldater og palestinere som ble såret i krigen. Hans beretning kaster lys over det som virkelig skjedde i flyktningleiren Jenin.

- Jeg var der mens kampene pågikk og jeg så på nært hold hva som skjedde. Jeg vet at hæren gjorde alt de kunne for å hindre at sivilbefolkningen ble skadet. Alle er klar over at hadde vi bombet Jenin fra luften eller med tungt artilleri, ville vi ha klart å ødelegge leiren på en halv dag uten sårede på vår side. Vi gjorde ikke det, og vi kjempet ved å risikere våre egne soldaters liv for å spare de uskyldige som ble fanget i slaget.

- Den som sier at Israel utførte en massakre, lyver og øker arabernes hat. Isteden for å arbeide for fred, bygger Larsen opp til hat.

- De israelske soldater entret ikke sykehuset i Jenin. De passet på at det ble jobbet der uten forstyrrelser. Palestinerne gjemte seg der vel vitende om at intet ville skje dem. Alle visste om det.

- Også beskrivelsen som ble gitt av lik stank i leiren var meget overdrevet og utenfor proporsjonen. En

uke etter slaget gikk jeg rundt i leiren sammen med reportere fra hele verden uten nesebind, og jeg merket ingen som helst lukt. Nå, plutselig, hevder man at leiren lukter av lik som ikke ble fraktet bort. Man fant da omlag 25 lik, de fleste av væpnede terrorister. Kanskje et sted var det lik som ble begravd under ruinene, og der luktet det, men ellers ingen som helst lik lukt.

Dr. Zangan som fant seg selv i stormens senter, protesterer mot forsøkene på å fremstille den israelske hæren som et hær uten moral.

- Noen sammenligner Jenin med Hololcaust, men når du entrer Jenin, ser du at det er noen titalls hus som ble ødelagt, dette var hus som var fulle av sprengstoff, for å likvidere israelske soldater. Dette var rett og slett en terrorfestning. 200 terrorister hersket i leiren, bevæpner den, og en tredjedel av selvmordsbomberne ble, i løpet av de siste årene, sendt til Israel fra denne leiren. Vi fant mange album med bilder av barn som bodde der, kledd med magebelte med sprengstoff, studiobilder av de fremtidige ”shahidim” (martyrer). 16 og 18 åringer som vil begå selvmord og drepe israelere. Alle husene i leiren er dekket med bilder av martyrer, som tapeter, det er ikke til å tro, disse er deres helter.

- Deres mål var å sprenge seg selv på de israelske soldatene. De uskyldige som var blant dem var deres gisler.

- Hele tiden mens slaget pågikk, ropte vi til innbyggerne og ba dem om å komme ut av husene for å skåne dem. Terroristene utnyttet dette, og da folk kom ut av husene, skjøt de samtidig på oss.

Les mer på www.israel-miff.no. Artikkelen er forkortet.

8 Nr. 2/2002

Dette blir skrevet lørdag 27. april 2002. Det er den dagen FNs undersøkelsesteam skal komme til Israel for å begynne arbeidet med å finne ut hva som skjedde i flyktningeleiren i Jenin.

Israel er skeptisk til oppleg-get, men understreker samtidig at landet ikke har noe å skjule. Er ikke det mistenkelig? Hva er det Israel reagerer på?

a)Særbehandling: Her har det vært en krig med langt færre drepte enn i kriger i vestlige lands regi. Og så skal den under-søkes, som den eneste av alle krigene.b)Sammensetningen av kom-misjonen: Israel bad om at kommisjonen ble sammensatt av militære eksperter, som kan vurdere krigen ut fra hva som er vanlig og nødvendig i krig. I stedet ble den stort sett sammensatt av folk som er eksperter på hjelpearbeid og menneskerettigheter. Det gir i

utgangspunktet en helt feil vin-kling. c)Israelske offiserer får visst-nok ikke lov til å komme inn i leiren for å forklare på stedet hva som skjedde. Israelere får da antakelig heller ikke lov til å delta i arbeidet med å avsløre det israelerne hevder er i ferd med å skje: Palestinerne brin-ger lik fra gravsteder i nærhe-ten til nylagede massegraver i Jenin.d)Det er uklart om kommisjo-nen skal behandle hva palesti-nerne gjorde i flyktningeleiren i Jenin (trening, utrustning og utsendelse av selvmordsbom-bere og våpenfabrikker), det som gjorde at Israel måtte gå inn der.e)Det verste er mandatet kom-misjonen har:

MandatetIsrael har ingenting imot en

kommisjon som undersøker om det har vært en massakre i Jenin, eller om Israel har brukt

hardere metoder enn det vest-lige land bruker når de er i krig. Israel ville komme fint ut av enhver slik undersøkelse.

Men man trenger ikke å være noen ekspert for å kunne fast-slå at så lenge verden har stått, har det aldri vært en krig hvor ikke en hjelpearbeider kunne sitte på et kontor etter krigen og finne ut at noen er drept unød-vendig. Slik mandatet ble utfor-met, kan enhver israeler bringes for den internasjonale domsto-len i Haag tiltalt for krigsfor-brytelser eller forbrytelser mot menneskeheten hvis kommi-sjonen skulle finne ut det om vedkommende.

Resultatet kan da bli at isra-elere skal tiltales for ”krigsfor-brytelser” og dømmes for det av representanter for land som selv har gått og går langt mer brutalt fram i kriger i Afgha-nistan, Kosovo, Irak og andre steder, og som ikke bringer noen av sine for retten for dette.

Med andre ord: Det innfø-res regler og straffer som i hele verden gjelder bare for israel-ske jøder, og som vil gjøre det helt umulig for Israel å forsvare seg på noen måte. Det er natur-ligvis også hensikten.

Alle ansvarlige politikere i Israel, i hele bredden, betrak-ter dette som et svik og en grunnleggende trussel mot staten Israels eksistens. Intet mindre.

Dette er bakgrunnen for at Israel forlanger immunitet for sine soldater. Israelske soldater skal behandles likt alle andre i verden. De skal tiltales hvis og når de gjør noe som vestlige soldater ville bli tiltalt for, ikke ellers.

Det hører også med i bildet at FNs generalsekretær, Kofi Annan, hadde lovt at Israel skulle få uttale seg om manda-tet, sammensetningen av kom-misjonen osv. Men han brøt løftet.

En alvorlig trussel

Sommeren 1938 (mens britene styrte Palestina) ble en britisk distrikskommi-sær drept av palestina-arabisk terrorist.

Drapsmannen ble tatt. Han ble skutt ”under fluktforsøk”. Men det var ikke nok for de britiske myndighetene. De brakte inn 4.200 kilo eksplosiver. Bri-tiske dokumenter fra 1938, frigitt i 1989, forteller om sivile hus som ble ødelagt, om fanger med håndjern som ble skutt og om en ganske effektiv metode til lå unngå britiske tap for miner: Arabiske sivile ble tvunget til å kjøre eller gå foran britene, slik at det ble arabere som gikk i lufta.

Hvis britene fikk mistanke om at en terrorist oppholdt seg i en landsby, dro til landsbyen. Der fant de et stort hus og merket det. Skjedde det så noen vol-delig episode i området, ble dette huset (ofte helt tilfeldig utvalgt) ødelagt. Dette var i henhold til unntaksreglene, para-graf 19b.

Høykoommisæren for Palestina, Harold MacMichael, forklarte dette slik: Tiltaket er drastisk, men situasjonen er slik at det trengs drastiske midler. Sir John Shuckburg forsvarte taktikken med at britene ikke stod overfor ridderlige motstandere som holdt seg til reglene, men ”gangstere og mordere”.

Britene stod overfor en terror som var atskillig mindre dødelig enn den Israel møter. Men de brukte langt mer brutale metoder.

Fritt etter en artikkel av Rafael Medoff i Jerusalem Post 18.04.2002.

I vestlige medier fremstilles det nærmest som en hel by er blitt smadret. Israelske luftfoto beviser at bygningsskadene først og fremst er kommet i et begrenset område med en radius på omkring 100 meter.

Luftfotobeviset

Store deler av ødeleggelsene i flyktningeleiren Jenin skyldtes palestinske sprengladninger, innrømmer ytterliggående palestinere som selv deltok i kampene mot IDF. Fordi palestinerne minela en rekke hus, valgte de israelske styrkene å bruke bulldosere

Oversiktsbildet til høyre viser flyktningeleiren i Jenin, hvor de hardeste kampene raste. Som man kan se på det forstørrede bildet, er det et svært begrenset område som er alvorlig berørt av krigen.

Flere luftfoto er tilgjengelig på spesialsiden “Ingen massakre i Jenin” i Porten til Midtøsten, www.israel-miff.no.

Undersøkelseskommisjonen:

Britene mot terror i Jenin

9Nr. 2/2002

Arafat har skadet sitt folk- Arafat har skadet sitt folk, og gitt dem fattigdom, isolasjon og gjort dem frustrerte, sa USAs president George W. Bush tirsdag.

- Arafat hadde sjanse til å vise lederskap. Han hadde sjanse til å få en fredsavatale med min forgjenger [president Bill Clinton]. Han hadde sjanse på sjanse, sa Bush. (22.05)

I vår artikkel Undersøkel-seskommisjon en alvorlig trussel skrev vi at FN og ”menne-skerettsorganisasjoner” vil kunne tiltale israelske sol-dater for krigsforbrytelser mens de selv sitter på et fre-delig kontor og mener at noen er blitt drept unød-vendig i kampene.

Israelske soldater vil kunne bli dømt av land som selv går langt mer brutalt til verks i sine kriger (USA, Storbritannia og andre Natoland, Russland og mange andre). Det er land som bl. a. bruker artilleri og bombing fra stor høyde i situasjoner hvor Israel risi-kerte sine egne soldaters liv (og mistet mange soldater) i bakkekrig for ikke å påføre palestinerne unødige tap.

Ødelagte husDet viser seg å være enda

mer urettferdig. 29.04 brakte Vårt Land en NTB-melding om et besøk David Holley, ”menneskerettighetsek-spert” fra Amnesty Interna-tional, avla i flyktningeleiren i Jenin, hvor de hardeste kampene foregikk. Amnes-tys mann bekrefter at det ikke er noe som tyder på en massakre i leiren. Men så sier han om ødelagte hus: ”Israel kan ikke ha ødelagt husene mens skuddvekslin-gene pågikk. Det er åpen-bart at dette ble gjort etter at kampene hadde stoppet, og det framstår som en kol-lektiv straff og en krigsfor-brytelse, sa Holley.”

Altså: At Israel raserte hus som var minelagt, men uten folk, er en krigsforbrytelse. Det sies at til sammen ble ca. 200 hus ubeboelige, og ca. 600 hus hadde skader. Dette var altså en krig hvor Israel nedkjempet dem som driver selvmordsbombing. For dette skal israelere kunne stilles for domstolen i Haag, på linje med folk som har myrdet et stort antall mennesker i rene massa-krer!

Med dette har Amnesty etter min oppfatning defini-tivt gått inn i gruppen use-riøse organisasjoner, som lar seg blinde av jødehat og som ikke fortjener støtte fra noe anstendig menneske. Og som dessverre svekker sin troverdighet i de (mange) tilfellene det kan ha beret-tiget kritikk, også mot Israel.

Bare for jøderÅ ødelegge tomme hus

som et ledd i krigføring er altså nå blitt en krigsforbry-telse. Tror noen at russere, amerikanere, briter, fransk-menn og andre har begynt å skjelve for at de skal bli trukket til Haag for bom-bing fra stor høyde, for å ha ødelagt bruer, for å rasere hele bydeler, osv.? Tror du at russere, amerikanere, briter, arabere, kinesere osv. fryk-ter at hjelpearbeidere skal vurdere om noen tsjetsje-ner, iraker, serber, kurder, tibetaner eller afghaner er drept unødvendig? For ikke

å si om noe hus skulle være ødelagt unødvendig i kam-pens hete? Selvsagt ikke, og det har FN overhodet ikke tenkt seg. De ”flotte” reglene skal utelukkende gjelde for jøder. For men-nesker gjelder begrepet krigsforbrytelse bare når det er tale om rene massa-krer, og da bare for dem som enten utfører dem, direkte medvirker til dem eller gir ordre til dem.

Kutte strømmen Dersom nå FN ikke skulle

klare å få gjennomslag for at hus er ødelagt unødig, har man tydeligvis noe i bak-hånd. I VGs debattforum på Internett, tema for Midt-østen, skriver en som kaller seg Claymore: ”Å kutte strøm og elektrisitet er en krigsforbrytelse.” En annen debattant svarer: “Mener du da at den gangen jeg var uten strøm i 17 timer i 10 minusgrader, så kunne jeg altså tiltale elektrisitetsverket for krigsforbrytelser?”

Vi ser at i sitt jødehat er “menneskerettighetsforkjempere” villige til å tømme begrepet krigsforbrytelse for alt reelt innhold. Men, igjen: Det er regler som helt åpenbart utelukkende er beregnet på jøder.

Vi har full forståelse for at Israel nekter å samarbeide på slike premisser.

OM

Egne regler for jøderÅ ødelegge tomme hus med minefeller i som et ledd i krigføring er altså nå blitt en krigsforbrytelse. Slike regler skal bare gjelde for jøder.

Fredag 26. april gav Romano Prodi, formannen i EU-kommisjonen, Yasser Arafat skylden for å ha avvist det fredsforslaget USA for-handlet fram på Camp David-toppmøtet somme-ren 2000. Han kritiserte også Israel for å forsøke å avvi-kle Arafats palestinske styre. Han sa dette under et offisi-elt besøk i Tokyo.

Han sa at når den ame-rikanske utenriksministeren, Colin Powell, ikke fikk resul-tater ut av sitt besøk i Midt-østen, viser det at USA ikke klarer å gjøre en slutt på konflikten alene.

Prodi sa at det tilbudet Israels daværende statsmi-nister Ehud Barak gav Arafat på Camp David, fremdeles er et godt

utgangspunkt for en varig løsning.

”Det var galt av Arafat å ikke godta, helt klart feil, og han har betalt dyrt for sin feil,” sa Prodi til ledende forretningsfolk.

Prodi sa at selvmords-bomber gjør det vanskelig å forhandle fram en løsning. Men det gjør også Israels militære aksjoner for å øde-

legge infrastrukturen til det palestinske styret.

”Man kan ikke velge, verken i sport eller politikk, hvem som skal være ens motstander. Arafat leder det palestinske styret,” sa Prodi.

USA har avvist Arafat som en samtalepartner. Det fører ingen steds hen, og Powells reise har bevist det, mente han.

Skal forhandlingene lykkes, må de moderate ara-berstatene, de 15 medlem-mene i EU og FN være med, i tillegg til USA, sa Prodi.

Til tross for at han hadde ”vanskelige øyeblikk” med Israels statsminister Ariel Sharon, ville han aldri slutte å kjempe for at Israel skal være trygt og fritt. Han vil også kjempe imot angrep på jøder i Europa.

EU: Arafat skulle ikke ha avvist Camp David-avtalen

Saudi-Arabia I 1982 var den saudi-ara-biske statens inntekt pr. innbygger på 21.000 ame-rikanske dollar. I 2001 var tallet sunket til 7.000 dollar.

Ledigheten er stor, særlig blant de unge. I aldersgrup-pen 25-29 år er omkring halvparten av mennene uten jobb. Kvinner får ikke lov til å jobbe.

En hovedgrunn til den sterke nedgangen i gjennom-snittsinntekt er en meget sterk befolkningsøkning. Et årskull i aldersgruppen 25-29 år er på ca. en halv million, mens i alderen 10-14 år er det på ca. 1 mil-lion.

Landet er i en alvorlig, økonomisk krise, med underskudd på statsbudsjet-tet nesten hvert år.

(Kilde til foranstående: Aftenpostens korrespondent John Hultgren, 10.02.02)

Vi kan tilføye at en meget sterk befolkningsvekst er ett av hovedproblemene i det palestinske området også. Og det er et resultat av en bevisst politikk. Arafat sier: ”Få 12 barn, og gi meg 10 av dem til kampen mot Israel.”

Økonomisk kriseKrigen har redusert turismen til Israel sterkt. Terror-aksjonene har redusert økonomisk aktivitet, f. eks. restaurant-besøket. På den andre siden koster krigen mye penger. Summen av dette er økonomisk krise i Israel, med økende arbeids-ledighet.

Når dette skrives, er to religiøse partier sparket ut av regjeringen fordi de ikke støttet en økonomsk krisepakke. Pakken blir trolig vedtatt uten dem. Regjeringsspørsmålet og spørsmålet om eventuelt nyvalg er uavklart når denne avisen blir avsluttet.

10 Nr. 2/2002

Ari Appelbaum Oversatt av Fredrik Myrland

Når en person et eller annet sted i verden hilser en venn med “Ha en god dag!”, er betydningen av utsagnet tydelig nok. I Israel, i denne fryktelige perioden, har frasen derimot fått en helt ny betydning.

Det er en god dag - når nyhetene starter med reportasjer fra begravelsene til ofre etter foregående dagers terrorhandlinger. Da betyr det at det ikke har vært noen nye i dag - ikke ennå….

Det er en god dag - når det var flere terrorangrep som ble avverget enn de som ble begått.

Det er en god dag - når de israelske forsvarsstyrkene KUN dreper bevæpnede palestinere, og ingen av de uskyldige sivile som de væpnede skjuler seg blant.

Jeg har hatt en god dag - når dagens begravelser fant sted i en by langt unna, og den lange svarte kolonnen under begravelsen ikke passerer et kvartal fra hjemmet mitt.

Det er en god dag - når du ikke gjenkjenner navnene - til de døde. - Du lytter oppmerksomt til radioen, for å høre om noen av navnene får det til å ringe en bjelle, og det er godt om du ikke kjenner lidelsens sukk. Man føler likevel skyld overfor de som ikke var så heldige at de fikk anledning til å fortsette livene.

Det er en god dag - når TV-sendingene ikke avbrytes av “Breaking news” utover den vanlige nyhetsdekningen.

En god dag? - Det er når USAs stemme støtter oss og ikke prøver å presse Midtøsten inn i en moralsk sett tvilsom løsning.

Vi vet at vi har hatt en god dag - hvis vi kan sove om natten uten å bekymre oss for noen nære som er i fare. (Denne er spesielt sjelden)

Det er en god dag - når skyting langs veiene og terrorhendelser uten skader blir rapportert om i

nyhetene. (Når det er bombeangrep osv. blir disse “uskyldige” hendelsene oversett av mediene.)

Du vet at du har hatt en god dag hvis du på en eller annen måte klarte å fokusere på jobben, skolen, hjem eller familie og ikke bruke dagen på sorg, død og bønn for et bedre Israel.

Det er en god dag - når de vestlige mediene forteller Israels syn på saken også. (Selv om dette vanligvis skjer

kun når mediene har sympati etter et stort terror-angrep.)

Det er en god dag - når vi kan ta vår daglige spasertur og se ut som om alt er fint og ingenting er annerledes enn det bør være.

Når en bedre dag virkelig kommer, vil vi:

- kunne reise trygt innenfor egne grenser, og ikke se - fordi vi ikke trenger det lenger - væpnede vakter ved hver en bank, skole, barnehage, butikk, kafé,

restaurant og ved hvert et apotek, kjøpesenter og hotell.

- kunne ta bussen uten å frykte for at den ombordstigende passasjeren kan være en selvmordsbomber.

- ikke lenger måtte spørre oss “Er noen bevæpnet?” i håp om å få en (ofte falsk) følelse av sikkerhet.

- føle oss trygge i befolkede områder, og ha mulighet for sosial frihet,

uten å føle frykt fordi man løper risikoen å kunne bli sprengt i lufta.

I dag er det ikke en god dag. Gode dager i Israel er svært sjeldne. La oss be om en VIRKELIG god dag i Det Hellige Land!

Ari Appelbaum er israeler i 20-årene. Han har sendt denne artikkelen ut til venner han har fått i utlandet via nettet. Den gjengis etter godkjennelse i

“Ha en god dag!”Jordans mareritt19. april avla Jordans utenriksminister Marwan Muasher et besøk hos Yassir Arafat i Ramallah. Bakgrunnen er bl. a. en opphisset stemning i Jordan. Demonstranter i hovedstaden Amman har ropt: ”[Kong] Abdullah, din usling, trekk tilbake troppene”. De mener med det de jordanske solda-tene som beskytter den israelske ambassaden i Amman. Noen roper også grove, obskøne slagord mot kongen.

Muashers besøk var trolig for å vise at Jordan bryr seg. Det skal også vise at diplomatisk forbindelse med Israel nytter – uten en slik forbindelse ville uten-riksministeren nok ikke fått lov av de israelske styr-kene som omringer Ara-fats oppholdssted til å gjennomføre besøket.

Redd for flyktninger

Det Jordan først og fremst frykter i dagens situasjon, er at lov og orden vil bryte sammen på Vestbredden i en slik grad at mange palestinere flykter over til Jordan. Israelere oppfatter det som ”urealistisk”, men for palestinerne er det en reell frykt. Det kommer alle-rede en liten strøm av palestinere.

Kong Abdullah frykter mer for en flom av flyktninger enn for at palestinerne i Jordan skal destabilisere Jordan med ulike typer demonstrasjo-ner. Kongen kan hånd-tere intern motstand, selv om han noen ganger må bruke metoder han egent-lig ikke liker.

Palestinerne har kanskje ikke så mye å tjene på å lytte til de råd Jordan måtte kunne gi. Ett av Arafats gjenværende kort er at han kan skape uro i den arabiske verden. Verken israelere eller ame-rikanere har noe ønske om å få islamske regimer i Jordan og Egypt.

Fritt etter en artikkel av Herb Keinon, Jerusalem Post 20.04.2002, hvor han intervjuer Asher Susser, direktør ved Dayan-senteret for Midtøsten-studier ved Universitetet i Tel Aviv.

Ungdommen i Israel ser frem til den dag de kan leve i trygghet. Da blir det en god dag. (Foto: GPO)

11Nr. 2/2002

Denne artikkelen er skre-vet i 1996 ut fra et radio-manuskript fra 1991, og bearbeidet nå i 2002. Men de grunnleggende opplys-ningene, om hvor lite Israel kan stole på garantier, er like aktuelle fremdeles.

I mars 1991 hadde den utrettelige fylkesmannen og eks-politikeren Kåre Wil-loch introdusert begrepet pålitelige land i Midt-Østen-debatten. Willoch innså at det vil være et sik-kerhetsproblem for Israel å gi fra seg kontrollen over en del områder. Men han hadde en grei løsning: Påli-telige land, mente han, må garantere Israels sikkerhet. De må garantere at områ-dene ikke vil bli et opp-marsjområde for et arabisk angrep mot Israel.

Dette har den forutset-ningen at det finnes pålite-lige land. Det er dessverre en forutsetning som ikke holder. Ikke når det gjelder Israel. Det forteller histo-rien, som vi skal se i denne artikkelen.

I en periode våren 1996, mens Shimon Peres var statsminister, foregikk det fredsforhandlinger i Midt-Østen. Ifølge ryktene tilbød Israel tilbaketrekning fra Golan i bytte for ekte fred med Syria. Men syrerne nektet å gå med på en ekte fred. De ønsket bare en slags våpenhvile.

Golan har fjell og høyder som gjør området nokså lett å forsvare. I dag står israelske soldater ca. 4 mil fra Damas-kus, og israelsk artilleri kan beskyte Syrias hovedstad. Det er antakelig hovedgrun-nen til at det har vært helt rolig på fronten mellom Israel og Syria siden våpen-hvile-avtalen etter krigen i oktober 1973.

Israel vil trolig ligge mye dårligere an i en eventuell framtidig krig hvis det ikke lenger kontrollerer Golan når krigen bryter løs, og enda dårligere hvis Syria kan bruke Golan som utgangs-punkt for angrep. Noe

tilsvarende gjelder Vestbred-den, som har mye fjell og nærmest er en naturlig fest-ning.

Ifølge ryktene tilbød ame-rikanerne seg i 1996 å garantere for den avtalen som kunne bli resultatet, slik at israelerne skulle kunne føle seg mest mulig trygge selv uten ekte fred.

De fleste israelerne er meget skeptiske. De har fått garantier før.

Garanti om inn-seiling til Eilat

I 1956 okkuperte Israel Sinai-halvøya fra Egypt, blant annet for å sikre inn-seilingen til sin sørlige hav-neby, Eilat. I 1957 trakk Israel seg tilbake fra Sinai igjen, ikke minst fordi en lang rekke land garanterte fri innseiling til Eilat. I 1967 stengte Egypts diktator, Nasser, innseilingen. Israel minnet de vestlige landene om garantien fra 1957. Men israelerne ble fortalt at det ville ”svekke Israels sak” å komme trekkende med den. Det var hele ti år siden garantien var gitt! Ingen av garanti-landene ville gjøre noe som helst for å oppfylle sine løfter. Så ”pålitelig” var skriftlige garantier fra USA, Storbritannia, Frankrike og en rekke andre vestlige land, inkludert Norge.

Dette var grunnen til at seksdagerkrigen kom i juni 1967. Krigen førte bl. a. til at Israel igjen tok kontroll over Sinai-halvøya fram til Suez-kanalen. Og til at Israel ble ”okkupant” i Gaza og på Vestbredden.

Garanti om luftvernraketter

Etter seksdagerskrigen i 1967 kontrollerte Israel Sinai-halvøya fram til Suez-kanalen. (Siden har Israel gitt hele Sinai tilbake i bytte for en fredsavtale.) I 1969 star-tet Egypts diktator Nasser noe han kalte utmattelses-krigen mot Israel, med sta-dige trefninger over kanalen. Krigen gikk ikke slik Nasser

hadde tenkt. En av grun-nene var at Egypt ikke fikk montert luftvern-raketter i kanalsonen: Før utskyt-ningsrampene var klare, hadde israelske fly ødelagt dem.

Egypt fikk etter hvert et sterkt behov for våpenhvile. Israel var også innstilt på det, men ville ikke gi Egypt mulighet for å montere luftvern-rakettene. Israel forlangte derfor å få med i avtalen at Egypt ikke skulle ha lov til å montere luftvern-raketter i en nærmere angitt kanal-sone. Egypt godtok dette, og USA garanterte avtalen. Så ble det våpen-hvile. Etter to uker viste israelerne bilder til ameri-kanerne. Bildene viste at egypterne flyttet rakettbat-terier. Amerikanerne hadde sett dette fra satellitt for-lengst, men unnlot å fortelle israelerne det, selv om de hadde lovt å fortelle om slike ting. Og da israelerne viste dem bildene, halte amerika-nerne tiden ut i ukevis med å si at de ikke visste hva som skjedde, de måtte undersøke nærmere osv. De løy med andre ord israelerne rett opp i ansiktet. De var redde for at Israel skulle gå til militær aksjon. Det ble til at Israel ikke gjorde noe. I stedet kom den såkalte oktoberkri-gen tre år etterpå, med tuse-ner av drepte.

Gjentakelse på Vestbredden og Golan?

Det som skjedde etter ”utmattelseskrigen”, er sannsynligvis oppskriften på hva verden vil gjøre hvis en PLO-stat gjennomfører en gradvis styrke-oppbygging på Vestbredden, eller Syria på Golan. Og samtidig vil

Egypt, Syria, Irak, Iran og andre arabiske og muslim-ske land gjenta de truslene de kom med under Golf-krigen i 1991: Hvis Israel går til krig mot et arabisk land, også i selvforsvar, vil de alle gå til krig mot Israel. Hvis Israel griper inn for å gjen-nomføre avtalene, betyr det altså storkrig.

Akkurat dette er det PLO har fortalt i alle år vil skje etter en fredsavtale med Israel, en fredsavtale PLO har sagt rett ut at den vil bryte når forholdene ligger til rette. Det vil si når de ara-biske landene mener at de er sterke nok til å utslette Israel, eller i hvert fall påføre Israel et nederlag.

Mange rettroende mus-limer betrakter jøder som mindreverdige mennesker. Flertallet av jødene i Israel er flyktninger fra arabiske land, hvor de ble diskrimi-nert og forfulgt og i mange tilfeller direkte jaget. Likevel har sterke krefter i arabiske land ingen betenkeligheter med å hevde at jødene ikke har rett til å bo i Israel heller. Jøder har i det hele tatt ingen rettigheter. Det er en religiøs plikt for muslimer å bidra til å gjøre slutt på jødenes stat.

Mange israelere betrakter snakk om garantier fra påli-telige land som en dårlig vits. De fleste politikerne i vest-lige land klarer ikke å tenke lenger fram enn til neste gallup, i høyden til neste valg. De unngår vedtak som kan være upopulære, selv om de er nødvendige. En garanti til Israel, underskrevet av samt-lige statsministre i Europa og presidenten i USA, vil neppe være verd prisen på papiret den står på, i hvert fall ikke etter noen år (bort-sett fra eventuell samler-verdi).

Israel kan, når det kommer til stykket, ikke stole på andre enn seg selv.

Verden godtar at jødene blir utryd-det

I tilfellene nedenfor var det ikke noen direkte garanti som ble brutt. Men dette forteller jødene at verden ikke vil gjøre noe selv i en situasjon der jødene blir utslettet.

2. verdenskrigUnder 2. verdenskrig rea-

gerte de allierte så svakt mot Hitlers massedrap på jøder at nazistene tolket det som støtte. Mens man bombet alle mulige mål av liten militær betydning, nektet man konsekvent å ødelegge dødsleirene, og nektet å ta imot de jødene som kunne unnslippe. Ikke en gang skikkelige protester ble sendt.

Jødene regner fremdeles med at verden ville se på uten å gjøre noe av betyd-ning dersom Israel blir rent i senk av hærer fra Irak, Iran og andre land. Det kommer stadige erklæringer om viljen araberne har i så måte.

Da Israel ble opprettet

I 1948 ble staten Israel opprettet. De arabiske nabo-ene gikk straks til angrep. Araberne hadde vanlige hærer. De var ikke store, men de hadde moderne våpen. I utgangspunktet hadde jødene ikke et eneste militærfly, ingen tanks og ikke en kanon. Det var på langt nær nok geværer til alle, og svært lite ammu-nisjon. I denne situasjonen nektet samtlige vestlige land å selge våpen til Israel. Det

var duket for en ny massa-kre av jøder.

Det som reddet Israel, var at Sovjetunionen under Stalin, av alle, gav det daværende kommunistlan-det Tsjekkoslovakia beskjed om at det kunne selge store mengder våpen til Israel, mot kontant betaling. Pen-gene var samlet inn blant verdens jøder, først og fremst i USA.

Krigen i 1973I oktober 1973 ble Israel

angrepet av Egypt og Syria. Israelerne hadde basert seg på en utstrakt bruk av tanks. Men araberne hadde fått sovjetiske antitank-våpen som var mer effektive enn israelerne hadde regnet med.

Derfor måtte israelerne bruke kanoner i større grad enn forutsatt. Det førte til at de fikk mangel på ammuni-sjon til artilleriet, og det ble nødvendig å fly inn forsy-ninger fra USA. Men flyene hadde ikke rekkevidde nok til å nå Israel, de måtte mellomlande underveis for å fylle drivstoff. Samtlige europeiske land nektet ame-rikanske fly å lande på sitt område.

Vest-Tyskland, med freds-prisvinneren Willy Brandt som kansler, nektet ameri-kanerne å føre ammunisjon fra amerikanernes egne lagre i Vest-Tyskland til Israel, til tross for at han visste at Israel var i en desperat situasjon. Mindre enn 30 år etter tyskernes massedrap på jøder under krigen var Brandt åpenbart villig til å ofre Israel på grunn av press fra araberne. Til slutt fikk amerikanerne mellomlande på noen øyer ute i Atlante-ren som Portugal kontrol-lerte.

Garantier fra ”pålitelige land”? Historien viser ved en rekke anledninger at verdenssamfunnet var villig til å ofre livet til Israels jødiske befolkning.

De arabiske nabostatene gikk straks til angrep da Israel ble opprettet i 1948. (Arkivfoto)

12 Nr. 2/2002

Av og til får vi henven-delser fra lesere som lurer på hva vi mener om ulikt stoff. Nylig sendte en oss en hel del stoff som kan sam-menfattes slik:

Odd Myrland

Jødene har ingen rett

Jødene har ingen rett til Israels land. For det bodde folk i området fra før, og de ønsket ikke noe flertall av jøder der. I kampen for å opprette Israel (rundt 1948) gjorde jødene mye som ikke tåler dagens lys: De gjen-nomførte massakrer, for-drev araberne og stjal deres land. Også siden har Israel mange ”svin på skogen”.

Denne typen argumenter er svært vanlig. Her er en bearbeidet utgave av svaret vi sendte:

Omstridte faktaDet er umulig å gå inn

på fakta i de mange sakene jødene anklages for fra før, under og etter at Israel ble opprettet. Dels ville det kreve for stor plass, dels kjenner jeg ikke alle sakene. Men jeg vet at svært mye av dette stoffet er omstridt.

Kompetente fagfolk har helt andre synsmåter enn dem Israels fiender bringer til torgs i mange av disse sakene. Og i mange tilfeller finnes det andre fakta som kan stille sakene i et annet lys.

For meg er en helt annen type stoff mest avgjørende. Jeg tror ikke at jeg noen gang har sett noen anti-isra-elsk framstilling hvor det får en skikkelig behandling. Her er en kortversjon av dette stoffet:

Jødene flyktetI alle de arabiske landene

til sammen er det nå trolig færre enn 10.000 jøder igjen, og de fleste av dem er oppe i årene. På 1900-tallet flyktet nærmere en million jøder fra arabiske land, og hundretu-sener til fra andre muslimske områder (Iran, de muslim-ske delene av det tidligere Sovjetunionen). Dette er fakta som ikke er omstridt, selv om grensen mellom å ”flytte” og å ”flykte” kan være noe flytende.

Det er i grunnen ganske enkelt: Når århun-drers historie har bevist at jødene ikke kan leve i frihet og verdighet i den muslim-ske verden og i Europa, må de ha et sted hvor de selv har kontrollen. Da trenger

de en stat hvor de er i fler-tall.

Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Tar vi med resten av det muslimske området, blir dette bildet enda tydeli-gere. Og når vi regner med Europa også, blir det helt overveldende at jødene er de som f. eks. har mest å tjene på et rettferdig erstat-ningsoppgjør.

Befolknings-utvekslingerFram til etter 2. verdens-krig var en befolknings-utveksling ansett som en rimelig løsning når folke-grupper ikke kunne leve sammen. De kanskje mest kjente tilfellene på 1900-tal-let er: ·Muslimer flyktet fra India og hinduer fra Pakistan til ”sine egne” land i 1947, flere millioner som flyktet begge veier.·Etter 1. verdenskrig flyktet grekere fra Tyrkia og tyrkere fra Hellas. Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris bl. a. for å ha organisert flyttin-gen. Dette var også en flukt begge veier, selv om det flyktet flere grekere enn tyr-kere.·Over 10 millioner etniske tyskere flyktet fra Øst-

Europa etter 2. verdenskrig (flukt bare en vei). ·Ca. 400.000 finner flyktet fra Karelen da Sovjetunio-nen overtok området under 2. verdenskrig. Det var en flukt bare en vei.·Jøder flyktet fra arabiske land (og andre land), og ara-bere flyktet fra Israel. Det var flukt begge veier. Det flyktet flere jøder fra ara-biske land enn arabere fra Israel.

PrinsipperI dagens verden er prin-

sippet at minoriteter vær så god skal bli boende under kontroll av et flertall som forfølger og til dels dreper dem. Ketil Volden fra Norsk Folkehjelp forteller i Dagbla-det 10. oktober 2001 at 180.000 kurdere ble drept og 4.000 kurdiske landsbyer ble jevnet med jorden av Irak i årene 1987-88. Hun-dretusener av ikke-muslimer er drept i Sudan. Hutuer har drept hundretusenvis av tut-sier.

Ifølge dagens prinsipper har slike minoriteter to alter-nativer: Bli boende under flertallets ”nåde” eller for-søke å flykte til Vesten. Jeg synes ikke det er opplagt at dette er mer moralsk enn tidligere tiders prinsipper.

Tvert imot: Jeg vil ikke bli forbauset hvis utviklingen tvinger fram at de gamle prinsippene igjen blir aktu-elle.

Ut fra dagens tankegang ville det ikke vært mulig å opprette Israel. Men jeg har ikke hørt om seriøse perso-ner som for alvor går inn for å gjøre om på andre flykt-ningestrømmer etter mer enn 50 år, spesielt ikke når flukten var toveis. Det var datidens tenkning og retts-følelse, og er godtatt som et faktum nå. Det finnes meget gode argumenter for at det i enda større grad må gjelde Israel, bl. a. siden jødene ikke har noe annet sted å gjøre av seg.

Jødiske og ara-biske flyktninger

Utallige ganger har jødene vært regnet som heldige når de slapp med det som rammet araberne i 1948: En kort flukt innenfor samme språk- og kulturområde. De fleste palestinske flyktnin-gene bor ikke lenger unna sitt tidligere hjem i Israel enn at de kan besøke det på en helgetur på sykkel, eller i hvert fall bil! I jødenes his-torie en slik flukt så vanlig og så smått at det snaut nok nevnes. I Europa har jødene

hatt som en slags tommel-fingerregel at de måtte flykte i gjennomsnitt hvert 40. år.

Hva skjedde med de uhel-dige jødene?·De ble drept i stort antall (også noen ganger før Holo-caust). ·De ble diskriminert og for-fulgt. – I de arabiske landene har det vært færre drepte enn i Europa, men diskrimi-neringen har vært minst like konsekvent. Det har vært en lang rekke pogromer også der, med overfall i jødenes ghettoer. ·De ble holdt innesperret i mange år. På 1900-tallet skjedde dette for eksempel i Syria og i Sovjetunionen.·De ønsket å flykte, men hadde ikke noe sted å dra til (før Israel ble opprettet).·De måtte flykte til steder som var meget fremmedar-tede (nytt språk, nye yrker, ny kultur).

De siste 120 årene har et stort flertall av de jødiske familiene opplevd mye verre ting enn palestinernes flukt. Staten Israel har i stor grad løst dette problemet: En av Israels viktigste funksjoner er å være nødhavn for jøder som blir utsatt for stadig nye tilfeller av jødehat.

Selv om palestina-flykt-ningenes situasjon i utgangspunktet ikke var van-

Med rett til landetSenest da de arabiske landene fordrev og frøs ut sine jøder, burde det ha vært klart for alle at nå var løpet kjørt: Jødiske yktninger tok arabernes plass i Israel, og de arabiske yktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake dit. De må få et normalt liv andre steder. Det ørlille området som Israel består av (ca. 1/15 av Norge, mindre enn 0,2 % av det arabiske området) er det som det jødiske folket har fått igjen etter å være fordrevet fra et stort antall land.

Foto:

GPO

13Nr. 2/2002

skeligere enn det mange andre flyktninger har opp-levd, er det en ting som for-verrer deres situasjon: De er med vilje blitt holdt i flyktningeleir i over 50 år. Det er et resultat av vedtak i Den arabiske liga og siden i PLO.

En av verdens største synder mot jødene er at den har godtatt at palestinerne ble sittende i leirer, og dermed bidradd til å holde levende arabernes krav om å ”vende tilbake”. Senest da de arabiske landene fordrev og frøs ut sine jøder, burde det ha vært klart for alle at nå var løpet kjørt: Jødiske flykt-ninger tok arabernes plass i Israel, og de arabiske flykt-ningene fra 1948 kan aldri komme tilbake dit. De må få et normalt liv andre steder.

Det ørlille området som Israel består av (ca. 1/15 av Norge, mindre enn 0,2 % av det arabiske området) er det som det jødiske folket har fått igjen etter å være fordrevet fra et stort antall land.

Hovedbilde og detaljer

Når hovedbildet slik er gitt, kan vi drøfte mange detaljer. En sammenlikning: De fleste mener at de alli-erte hadde retten på sin side

under 2. verdenskrig. Det forhindrer ikke at vi kan innse at de allierte handlet uklokt etter 1. verdenskrig og sådde hat i Tyskland. Det kan også være mange syns-punkter på mye av det de allierte gjorde under selve krigen. To eksempler blant utallige: Britiske fly senket fredelige, sivile norske skip som gikk langs kysten, og mange norske sjøfolk og passasjerer omkom. De alli-erte drev terrorbombing av Dresden og andre tyske byer hvor titusener av mennesker ble drept, uten at det hadde noen særlig betydning for krigens gang.

På en lignende måte kan vi, som Israels venner, godt se og innrømme at Israel gjør feil på mange områder. Men vi må da vite hva det dreier seg om: Israels rul-leblad tåler meget godt en sammenlikning med land som USA, Frankrike, Stor-britannia og Belgia når de var i krig. Det ser vi senest nå i Afghanistan. Og Israel gjør ikke på langt nær så mange feil som ensidige medier i Europa vil ha det til.

Uansett må ikke dette få oss til å glemme hovedbil-det. Der står Israel og jødene etter min oppfatning bom-sterkt.

United Nations Relief and Works Agency (UNRWA) ble opprettet for 52 år siden. Det skulle ta seg av de arabiske flyktnin-gene etter den første krigen araberne førte for å øde-legge Israel, i 1948. Den daværende lederen, John Blandford jr. uttalte i en rapport i november 1951 at han ventet at de arabiske regjeringene ville ta ansvar for flyktningene innen juli 1952. For, skrev han: ”Langvarige hjelpeopera-sjoner bærer uunngåelig i seg spiren til menneskelig forringelse.”

FN har to organer for hjelp til flyktninger, UNRWA og UN High Commission on Refugees, UNHCR (FNs høykom-misær for flyktninger). På

sin Internett-side forklarer UNRWA hvorfor alle andre flyktninger i verden ligger under dette organet mens palestinerne har sitt eget:

”UNRWA har mandat til å gi palestinske flyktninger humanitær hjelp, mens UNHCR har mandat … til å søke varige løsninger for flyktningeproblemene ved å gi hjelp til regjeringer.”

Annerledes sagt: UNHCR skal løse flykt-ningeproblemer, mens UNRWA skal videreføre ett av dem. En tidligere leder av UNRWA, Ralph Gar-roway, forklarte i august 1958: ”De arabiske statene ønsker ikke å løse flyktnin-geproblemet. De ønsker å holde det som et åpent sår, som fornærmelse mot FN og som et våpen mot Israel.

Arabiske ledere er uinteres-sert i om flyktningene lever eller dør.”

Normalt liv for flyktningene!

Under sitt siste besøk i Washington gikk stats-minister Ariel Sharon inn for en ”Marshall-plan” for de palestinske områdene. Israelske regjeringer av alle farger har gått inn for å skaffe skikkelige hus og anstendige jobber for pales-tinerne. Dessverre har det møtt liten interesse fra den andre siden.

I 1947 flyktet 8 millio-ner hinduer fra Pakistan til India og 6 millioner musli-mer den andre veien. Året etter flyktet ca. 600.000 ara-bere fra Israel, og i løpet av få år flyktet et lignende

antall jøder fra arabiske land til Israel [og dessuten mange jøder fra arabiske land til europeiske land].

Begge gruppene i India og jødene fra arabiske land ble innordnet i landene de kom til, slik som så mange andre flyktninger også er blitt, selv om disse landene var fattige og ikke fikk opp-rettet noe FN-organ til å hjelpe seg.

UNRWA har ikke vær til hjelp verken for pales-tinere eller jøder. Det har lagt stein til byrden. USA bør slutte å støtte dette organet og heller finne en måte å løse, i stedet for å videreføre, det palestinske flyktningeproblemet.

Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post 15. april 2002.

”Avskaff UNRWA”

Kommentar av Conrad Myrland, 12. april 2002

Når norske politikere og redaktører krever at Israel stanser beleiringen av Fødselskirken i Betlehem og Yassir Arafat i Ramallah, så er det for meg som å bli invitert inn i “Bakvendtland”.

Israel har en lang liste på navngitte terrorister som oppholder seg i Fødselskirken og Arafats hovedkvarter.

Norges krav i denne situasjon burde naturlig nok være:

- De militante palestinerne i Betlehem må straks oppgi kontroll av Fødselskirken.

- Yassir Arafat må straks overgi terroristene som han skjuler i sitt hovedkvarter.

På denne måte vil Israel kunne trekke seg tilbake fra ytterligere to byer på Vestbredden.

Ariel Sharon har gitt tydelig til uttrykk at han ikke vil bøye av for amerikansk og europeisk press, og dermed se hundrevis av

terrorister som i halvannet år har spredd død og lemlestelse i det israelske samfunnet, slippe ut av hendene.

Et fellesmøte mellom utsendinger fra EU, FN, Russland og USAs utenriksminister Colin Powell oppfordrer palestinerne til å stanse angrep mot sivile israelere og til å gjøre en skikkelig innsats for å ødelegge terroristenes infrastruktur, som blir beskrevet som “illegal”, “umoralsk” og skadelig for palestinernes

muligheter til å få sin egen stat.

Det første signalet norske politikere derfor bør gi Yassir Arafat (istedetfor å kysse og klemme på ham), er en innstendig oppfordring om å overgi de drapsmenn som han skjuler i sitt hovedkvarter i Ramallah.

Da blir utenrikspolitikken i Midtøsten i samsvar med de signaler det blir gitt når en norsk gisseltaker for eksempel går inn i en barnehage eller kriminelle forskanser seg i en husbygning.

Kom ut og overgiv dere!

Gisseldramet i Fødselskirken (bildet) endte med at en rekke palestinske terrorister ble utvist. EU-land tok imot dem. De israelske soldatene hadde under hele beleiringen streng ordre om ikke å skyte mot kirkebygningene, kun hvis de militante palestinerne visste seg bevæpnet. Ved ere anledninger prøvde palestinerne å provosere frem skuddveksling.

Flere artikler om gisseldramaet i Fødselskirken på www.israel-miff.no.

14 Nr. 2/2002

11. april kom det mel-dinger om en eksplosjon i Tunisia. Det spesielle med den var at den skjedde like ved den største synagogen i Tunisia, Ghiba-synagogen på øya Jerba. En lastebil lastet med gass eksploderte like ved synagogen.

Den tunisiske regjeringen sa straks at det var en ren ulykke. 16 mennesker ble drept i eksplosjonen, blant dem 10 tyske turister. Det har gjort Tyskland til en part i saken. 14. april sa en tysk talsmann at det er økende tegn på at det var et ter-ror-angrep, men man har ikke noe sikkert bevis. Tuni-siske myndigheter viser liten interesse for å etterforske saken, men tyskerne presser dem. [Siden er det kommet meldinger om at det er bevist at det var et terror-angrep.]

Ghiba-synagogen er en av de eldste i Afrika. Den inne-holder en stein som skal være fra det første templet, som ble ødelagt i 586 f. Kr. Den regnes derfor som en av jødedommens hellige steder. Den tiltrekker seg mange jødiske turister (opptil 2000 på en dag), noe som også kommer det arabiske sam-funnet til gode. Dersom turismen skulle bli borte, vil det bli et følbart tap for lokalsamfunnet.

Gammelt samfunn

De eldste vitnesbyrd om et jødisk samfunn på øya stammer fra 900-tallet etter Kristus. På 1700-tallet var Jerba et viktig jødisk kul-tursenter. Blant innbyggerne var det mange handelsfolk, håndverkere og forlag (som trykket bøker på hebraisk).

Jødene flykterI 1945 var det mer enn 100

000 jøder i Tunisia. Nå er det omtrent 2 000 igjen, halvpar-ten på øya Jerba. Tunisia er, nest etter Marokko, det ara-biske landet der flest jøder er igjen. Det er trolig færre enn 10 000 jøder totalt igjen i hele den arabiske verden.

Etter 2. verdenskrig forlot jødene Tunisia i flere bølger.

Da Israel skulle bli oppret-tet, truet arabiske regjerin-ger sine jøder med at de ville hevne seg på dem dersom jødene fikk en stat i Israel. Dette at araberne, også ved noen av regjeringene, truet og straffet sine egne jøder for hva europeiske jøder gjorde i Israel, represente-rer en anerkjennelse av at jødene er et folk som hører sammen. Det var blant de tingene som drev jødene på flukt, og det nytter ikke å løpe fra det nå etterpå og si at jødene bare er en religion

eller at de skulle holdt seg der de var og ikke flyktet.

Mange jøder dro til Israel, noen dro til Frankrike. I 1967 dro en ny strøm. Israel var i krig, og det ble opp-tøyer mot jødene i Tunisia. Det er det samme: Jødene skal straffes for det andre jøder gjør andre steder.

På lignende vis flyktet jødene fra samtlige arabiske land, unntatt fra Saudi-Ara-bia. Det har vært stengt for jøder i århundrer.

Hva skjer nå?Det har vært en beskjeden

vekst i det jødiske samfun-net på Jerba de siste årene. Nå er de usikre. Noen sier: Dersom dette var et terror-angrep (som i så fall antake-lig bare blir oppklart fordi tyskere er inne i bildet), vil ”alle jødene” dra fra Tuni-sia.

Men ellers har jødene på dette stedet levd i fred med sine muslimske naboer de siste årene. Det er også typisk for jødenes situasjon i arabiske land: Det kan være bra lenge, men man vet aldri når det braker løs av en eller annen grunn – som ikke trenger å ha noe med noen lokal jøde å gjøre.

I begynnelsen av januar var utenriksminister Shimon Peres på besøk i India. Dette er ett av mange uttrykk for et meget nært forhold mellom de to land.

Peres snakket med den indiske utenriksministe-ren, Jaswant Singh, og advarte mot den alvorlige trusselen mot hele regio-nen hvis Iran, senteret for verdensterrorismen, blir en atommakt. Peres siterte uttalelser iranske ledere nylig er kommet med om å ødelegge Israel.

Singh sa at til tross for forskjellen mellom de to land i størrelse og folketall, har de mye felles på grunn av den vanskelige situasjo-

nen i regionen. Han sa at de to landene samarbei-der på alle felter. Og dette samarbeidet bør fortsette og utdypes.

Samtidig med Peres’ besøk er en høytstående delegasjon fra India på besøk i Israel for å drøfte hvordan man bekjemper terror. En indisk talsmann sa til Times of India at kontakten med Israel på dette feltet er ”umåtelig nyttig”.

Kommentarer fra Iran og Pakistan

Iranske aviser har kommet med kritiske kommentarer til Peres’ besøk. Det samme gjel-

der pakistanske aviser. Men Pakistani Dawn har reagert positivt på en kom-mentar Peres kom med til en indisk nettavis. Peres sa om forholdet mellom India og Pakistan at ”sam-tale er bedre enn krig og terror, og det bør være veien framover”. Peres sa (i kjent stil) at situasjonen i Kashmir likner på situ-asjonen mellom israelere og palestinere. I begge til-feller ”er det bare en poli-tisk og ikke noen militær løsning”. Den pakistanske avisen kaller dette ”et bud-skap om fred og dialog fra et land som vanligvis betraktes som militaris-tisk”.

I 1994 kom det en mel-ding om at PLO var villig til å gjøre noe positivt med de heslige flyktningeleirene i Gaza og på Vestbredden. Denne artikkelen ble skrevet like etter som en reaksjon på denne meldingen. Dessverre viste det seg at det ikke stemte: Arafat tvihol-der på flyktningeleirene fremdeles. Her er vår artikkel fra den gangen, litt oppdatert:

Få år etter at israelerne overtok kontrollen over Gaza og Vestbredden i 1967, framla de en plan for å

flytte hele befolkningen i flyktningeleirene over i boliger av god standard. Israel har ikke råd til å gjen-nomføre en så stor plan selv. Dessuten synes israelerne det er urimelig at de, som har tatt seg av de jødiske flyktningene (ikke minst fra arabiske land), også skal ha kostnadene med flyktnin-gene som dro andre veien. Planen forutsatte derfor støtte fra resten av verden. Men Israel startet opp på egenhånd. Blant de flyktnin-gene som meldte seg fri-villig til å være med på prosjektet, plukket Israel ut ca. ti tusen palestinske fami-lier til den første puljen som skulle få et nytt og bedre liv utenfor flyktningeleiren.

Og hva skjedde? Israel ble

fordømt i FN for å ville flytte flyktninger vekk fra leirene. Denne fordømmel-sen ble gjentatt nesten hvert år siden. Nesten alle land har stemt for kritikken, også Norge. Kritikken gikk ikke på at de nye husene var for dårlige. Neida, israelerne ”forandret situasjonen” for flyktningene! Altså: Flykt-ningene skulle fortsette å bo i leir. – Og deretter fikk norske politikere og andre seg til å dra til Gaza og kriti-sere Israel for hvor dårlige forholdene var for de pales-tinske flyktningene!

Det arabiske synet

Fra arabisk side har det vært åpent erklært at leirene skulle bestå til de arabiske

flyktningene fra 1948 kunne ”vende tilbake” til Israel. Det måtte naturnødvendig bety at jødene i Israel skulle fratas alt de eier en gang til. De aller fleste jødene er jo kommet til Israel som flyktninger, de fleste fra ara-biske land. De skulle igjen bli dhimmier, diskriminert og forfulgt av skiftende ara-biske regjeringer, religiøse fanatikere og andre.

Og etter arabisk syn skal jødene naturligvis ikke få noen erstatning for eien-dommer de etterlot i ara-biske land. Etter israelske beregninger har jødene etterlatt mer enn det pales-tinerne etterlot i Israel. Det gjelder selvsagt spesielt dersom vi også regner med det jødene (de levende og de

døde) har mistet i Europa på 1900-tallet.

Israel har tigget til palestinerne

Det ble framstilt som en sensasjon i 1994 at utenriks-minister Shimon Peres reiste rundt og tigget verden om hjelp til palestinerne. Men også i Likud-regjeringenes tid prøvde Israel gang på gang å få verdens hjelp til å sanere de heslige flykt-ningeleirene og erstatte dem med menneskeverdige boli-ger. Svaret fra verden har alltid vært nei. ”Araberne vil ikke godta det,” fikk Israel høre. PLO vedtok å gå imot alle forsøk på å gi flyktnin-gene nye hjem.

Signal om krig eller fred

Så lenge PLO lar leirene bestå, er det et alvorlig signal om at palestinerne ikke ønsker noen varig, skikkelig fred.

Til sammenlikning: Ett av de tegnene som i sin tid overbeviste israelerne om at egypterne ønsket ekte fred, var at de tok til å bygge opp kanalsonen igjen, selv om israelske soldater stod i nær-heten. Og noe av det som har gjort israelerne skeptiske med hensyn til syrerne, er at de ikke har bygd opp Kuneitra og andre områder ved dagens grense mot Israel.

Vekk med yktningeleirene!

Peres i India

Terror i Tunisia

Utenriksminister Shimon Peres i samtale med tidligere statsminister Ehud Barak. (Foto: GPO)

15Nr. 2/2002

Det følgende er en artik-kel vi hadde i nr. 2/1995, mens Yitzak Rabin var statsminister i Israel:

The Institute for Peace Education Ltd. utgav i februar 1995 en vide-okassett. Den inneholdt taler Yasser Arafat, PLO-leder og Nobelprisvinner, har holdt siden 1. januar samme år. Talene er sendt på palestinsk TV i Gaza. Temaene i talene er alltid de samme (våre kommen-tarer i klammer):

Den palestinske revolu-sjonen er den lengste i his-torien [kampene er altså ikke slutt ennå]. Palesti-nerne har ytt større ofre

enn noe annet folk. Revo-lusjonens martyrer (inklu-dert de døde fra Hamas og Islamsk Jihad) er forbilder [han snakker her om selv-mordsterroristene]. Avta-len med Israel er som Muhammeds fred med Kureish-stammen [som ble brutt etter få år]. PLOs nåværende selvstyre er den første fasen i PLOs fase-plan fra 1974 [hans til-hørere vet at det siste punktet i denne planen er at det ikke finnes noe Israel mer].

Som en israelsk kom-mentator, kjent for sin støtte til avtalen med PLO, har sagt: I disse talene

forbereder ikke Arafat palestinerne på fred. Han forbereder dem på krig.

Så langt etter en leder-artikkel i Jerusalem Post (22.2.1995). Alle palesti-nerne forstår budskapet: Den ”væpnede kampen” skal fortsette, og talene er en indirekte oppfordring til fortsatt krig. Riktignok kan presset fra Israel være så sterkt at man kan bli tvunget til å begrense ter-roren i perioder, men det er i så fall rent midlertidig.

Og dette blir nesten ikke gjengitt i våre medier. Eller har du kanskje hørt noe i de ”store” mediene om dette?

Dette er fra nr. 1/2000, altså før intifadaen brøt ut:

I januar brakte Jerusalem Report et stort intervju med Abdel-Jawad Saleh. Inter-vjueren var Isabel Kersh-ner. Saleh er 68 år gammel og medlem av det valgte, palestinske rådet og tidligere jordbruksminister i Arafats styre. Han tror at han setter sitt liv i fare ved å kritisere Arafat. Men han insisterer på at han ikke er redd. Noen må si fra, og han vil gjøre det.

Saleh har tilbrakt 6 sam-menhengende år i israelske fengsler uten tiltale. Han er den som satt lengst i så måte. Det må ha vært fra 1967 til 1973, for i 1973 ble han deportert av israelerne og tilbrakte 20 år i eksil. Han var først i Beirut, så i Amman. Han fikk komme tilbake til Vestbredden like før Oslo-avtalen ble under-tegnet. - Det ligger nok mange og sterke skuffelser bak når han nå velger å gå ut i et israelsk blad med sine synspunkter. Denne artikke-len er en forkortet og fri gjengivelse av intervjuet.

ManifestSaleh var en av 20 fram-

tredende palestinere som i november 1999 undertegnet et manifest. De 20 hadde møtt hverandre flere ganger og arbeidd på teksten i månedsvis. I uttalelsen angrep de det palestinske styrets svakhet i forhandlin-gene med Israel. Som Saleh sier: Hvordan kan man stå sterkt i forhandlingene med israelerne når man er inn-blandet i økonomiske sam-arbeidsforhold med dem? Et eksempel: Et israelsk firma har fått monopol på energi-markedet ved å bestikke palestinske tjenestemenn. Det palestinske rådet har vedtatt en lov som ville gjøre slutt på dette. Men Arafat har ikke undertegnet loven, så den er ikke trådt i kraft.

Men langt verre for Arafat var nok denne delen av manifestet: ”Folket er blitt delt i en minoritet som mani-

pulerer og stjeler og et fler-tall som klager og leter etter en frelser.” Det palestinske styret blir beskyldt for en ”systematisk metodologi for korrupsjon, ydmykelser og overgrep mot folket”. Og for første gang blir ankla-gen rettet direkte mot Arafat: ”.. presidenten har åpnet døren for opportu-nister som har spredd kor-rupsjon i det palestinske samfunnet”.

ReaksjonerIfølge Bassem Eid ble 11

av de 20 underskriverne arrestert. De 9 andre var medlemmer av rådet og hadde parlamentarisk immu-nitet. I løpet av få dager hadde flere av underskri-verne bedt om unnskyld-ning.

Men det betyr ikke at de 9 rådsmedlemmene slapp unna. Muawiya al-Masri fra Nablus ble skutt i foten noen dager etterpå (av folk som politiet ikke hadde noen interesse av å finne).

Saleh selv satt en dag utenfor et fengsel i Jeriko sammen med familiene til 3 av underskriverne, de fulgte ei kone som skulle besøke sin mann. Saleh ble vinket inn i fengslet. Der ble han overfalt av en gruppe solda-ter, som slo ham i ansiktet og øret, og brillene hans føk over rommet. En grep ham i håret og slo en hel bøtte vann over hodet før han ble sendt ut av fengslet igjen. På sykehuset fant de ingen brudd. Men etter mer enn to uker hadde han fremdeles skrubbsår på sin høyre legg. Han undrer seg over hvor-dan tilsynelatende kjekke gutter i 20-årene kunne gjøre slikt mot en gammel mann som var i Ramadan-faste. - Sjefen som soldatene har benektet at Saleh ble utsatt for vold. Men en av solda-tene har innrømmet til et annet medlem av rådet at han slo Saleh med et belte.

Styre og stellSom rådsmedlem opple-

ver han utrolige forhold:

Det finnes ikke noe system for budsjettstyring, for penger inn og ut. Rådet vet f. eks. ikke hvor pengene fra kasinoet i Jeriko blir av, det skal tjene 8 mill. kr pr. dag i gjennomsnitt. Bestik-kelsespenger fra monopoler og kvasimonopoler går ikke til statskassen, men direkte til Arafats kontor.

De ulike sikkerhetsavde-lingene får 36 % av det offi-sielle budsjettet. Det er mer enn utdanning, helse, sosial velferd og arbeidskontorer får til sammen. I tillegg får de mye av de uoffisielle pen-gene.

Da Saleh var landbruks-minister, brukte generaldi-rektøren for fiskerier 160.000 kr av departemen-tets penger på en privat bil. Saleh opprettet en komite som undersøkte saken, og så gav han mannen spar-ken. Arafat sendte ham da et brev: ”Husk, den mannen er en av dem som jeg har utpekt.” Saleh svarte at det hadde han ikke glemt. Men ”din mann er en stor tyv”. - Han hørte ikke noe mer.

Regjeringen som Saleh tilhørte, gikk samlet av i juni 1998 for å forhindre et mistillitsforslag i rådet. Bakgrunnen var en rapport om korrupsjon. Da en ny regjering skulle settes opp, utnevnte Arafat Saleh til minister igjen. Men Saleh avslo, fordi folk som var nevnt med navn i rapporten som korrupte, var blitt gjen-innsatt i sine stillinger.

Rådet har vært en skuf-felse. Lovforslag blir lagt til side i årevis, mens de venter på at Arafat skal godta dem. Arafat har bl. a. avslått å undertegne en grunnlov.

Og selv lover som er ved-tatt, blir ganske enkelt ikke gjennomført hvis det ikke passer Arafat. Det valgte rådet blir behandlet ”som en ungdomsskoleklasse”.

Dette var altså en artikkel fra nr. 1/2000, før intifa-daen brøt løs.

Oslo-avtalen ble inngått i september 1993. Siden var Arafat en ”partner for fred” i flere år.

Men egentlig var dette dømt til å bli mislykket helt fra begynnelsen av. Det hadde først og fremst tre årsaker:·I direkte brudd på avta-lene bestemte Arafat at ”væpnede grupper” (fana-tiske muslimer og andre) skulle få fortsette sin ”væp-nede” virksomhet. Arafats rolle ble begrenset til å gi terroristene beskjed om å stanse terroren i perioder ut fra hva som akkurat da

var i ”palestinernes nasjo-nale interesse”: Å få Israel til å gjøre nye innrømmel-ser og/eller å redusere et press fra USA. – Disse ter-rorgruppene umuliggjorde noen ekte fred med Israel. Og de umuliggjorde et sivilisert samfunn innad i det palestinske samfunnet, hvor det har vært stor lovløshet og korrupsjon også uavhengig av konflik-ten med Israel.·Arafat bestemte at skole-bøkene ikke skulle ha noe budskap om en fred hvor et Israel med jødisk fler-tall skal finnes. Tvert imot: Det ligger under og bak at jødenes stat skal bort. Vi viser til artikkelen Jødehat i palestinske skole-bøker (www.israel-miff.no). Dette er også i seg selv nok til å garantere at ekte fred er umulig.·I taler av Arafat og andre toppledere er det hele tiden kommet budskap, åpent og i koder, om at Israel skal bort. En typisk måte å gjøre det på, er å sammenlikne Israel med korsfarerne, som jo var midlertidige (f. eks. ved å sammenlikne Arafat med Saladin, mannen som beseiret korsfarerne). Vi viser til artikkelen Arafats taler til sine egne (på denne siden) for å klargjøre hvor-dan situasjonen var i 1995,

mens Yitzak Rabin enda satt som statsminister i Israel. Slik har det vært hele tiden.

Et stort antall erfaringer av denne typen er det som ligger bak når Israel ikke ønsker å forhandle med Arafat lenger. Grunnen er rett og slett at det ikke nytter. En rekke ganger har Arafat gitt de samme ”inn-rømmelsene”: Avvæpne terrorister, stanse oppfor-dring til vold, straffe ter-rorister skikkelig. Men han har aldri gjort noe forsøk på å gjennomføre noe av det. Ingen avtale med Arafat er verd papiret den er skrevet på.

Israelerne er lei av inngå avtaler som ikke fører til noe annet enn at terroren fortsetter. De hevder at det finnes palestinske ledere som ønsker et mer prag-matisk opplegg som kan sikre palestinerne et best mulig dagligliv.

I tillegg til alt det andre har Israel nylig beslaglagt dokumenter både i Orient House (PLOs tidligere hovedkvarter i Jerusalem) og i Arafats hovedkvarter i Ramallah. Noen av dem beviser at Arafat har vært direkte engasjert i terror. Se spesialartikkelen “Arafat står bak terroren” på www.israel-miff.no.

Arafats taler til sine egne

En modig palestiner Arafat ingen fredspartner”Folket er blitt delt i en minoritet som manipule-

rer og stjeler og et ertall som klager og leter etter en frelser.” November 1999Selv lover som er vedtatt, blir ganske enkelt ikke gjennomført hvis det ikke passer Arafat.

16 Nr. 2/2002

Fra en trang fødsel i 1948 har landet vokst frem til å bli en vinner i konkurranse med alle verdens land. Det nnes selvfølgelig også baksider av medaljene, men her nner du solskinnshistoriene fra Israel.Artiklene er forkortet. Fullversjon i “Suksessen” i Porten til Midøsten, www.israel-miff.no.

Israel er en stor suksess-historie!

I den israelske befolkningen har over 80 % av befolkningen bakgrunn i land og kulturer som har liten eller ingen demokratisk tradisjon. Det er da bemerkelsesverdig at Israel er et av verdens grunnfestede demokratier, i samme grad (minst) som vest-europeiske land.

I 1999 foretok Senter for palestinske studier i Nablus en meningsmåling (side 22). Den viste at palestinerne på Vestbredden og i Gaza mener at Israel er et mer demokratisk samfunn en USA og Storbritannia. Det betyr at selv

for dem som føler israelerne som fiender og undertrykkere, framstår det israelske samfunnet som selve referansen på demokrati. Det er sterkt.

Debatten i israelske medier er mer fri og levende enn debatten i norske medier (selv om Israel har militær sensur). Valgordningen er gjennomført demokratisk: Hver stemme teller like mye, sperregrensen for småpartier er så lav som 1,5 %.

Valgene pågår uten fusk. Riktignok kom noen i Arbeiderpartiet med anklager om

fusk etter valget i 1996. Men grundige undersøkelser viste at det ikke hadde vært ett eneste tilfelle av fusk. Noen få feil (trolig færre enn i Norge), men ikke noe fusk.

Israels demokrati og frie debatt er en viktig side av landets strålende suksess. Dette blir desto mer imponerende når vi vet at Israel har vært i en krigssituasjon hele tida. Jeg våger påstanden: Ikke noe land i historien har klart å bevare tilnærmet så stor frihet så lenge under så stort press og så sterke trusler som Israel har vært utsatt for.

Grunnfestet demokrati

Før Israel ble opprettet, var den arabiske befolkningen i Palestina en typisk u-lands-befolkning, med bl. a. stor analfabetisme.

I dag er den palestinske befolkningen den aller best utdannede i den arabiske verden. De israelske araberne nyter godt av det israelske skoleverket (hvor de har egne skoler med undervisning på arabisk), og etter hvert har en betydelig og økende del av dem også begynt å ta høyere studier.

Men palestinerne i Gaza og på Vestbredden har faktisk fått enda høyere utdanning. Det har FN sørget for. På 80-tallet fikk den palestinske ungdommen mer utdanning enn ungdommen i Storbritannia. Det er mulig at intifadaen og Arafats styre har ødelagt noe av dette. Men utdanningen er fremdeles høy etter forholdene i Midtøsten.

I 1990, mens Israel ennå styrte i Gaza, var barnedødeligheten på 26 pr. tusen levendefødte barn. I Egypt var den 87, i Irak 70 og i Jordan 45. Da Israel fikk kontrollen i 1967, var den 86 i Gaza. - Jeg har ikke tall

for Vestbredden, men de har generelt vært noe bedre enn for Gaza.

Dette sier i grunnen også alt om den uhyrlige beskyldningen som av og til framsettes, nemlig at Israel driver folkemord på palestinerne i Gaza og på Vestbredden. Faktum er at disse områdene kanskje er de stedene i verden hvor befolkningen vokser raskest, og slik var det også mens Israel styrte.

Inntekten til de israelske araberne ligger høyt over inntekten i de arabiske nabolandene.

I arabiske land er kvinnene sterkt diskriminert. De arabiske kvinnene i Israel har etter hvert gjennomgått en kolossal frigjøringsprosess. Selv om det ennå gjenstår mye, er det også mye som er skjedd.

Det samme var godt på vei før Arafat overtok kontrollen på Vestbredden og i Gaza. Dessverre ser det ut for å ha gått tilbake igjen der. Men det at de palestinske kvinnene ser rettighetene i Israel, bidrar uansett til å styrke deres stilling.

Fordel for araberne

“Håper Syria vinner”Sommeren 1997 var en

delegasjon israelske arabere på besøk i Syria. Syrerne tillot ingen jøde å være med, ikke en gang en journalist. Syria er formelt sett i krig med Israel (status er våpenhvile).

Abdul Malik Dahamshe, medlem av Knesset fra Demokratisk arabisk parti, uttalte bl. a følgende: Han håper at Syria vinner den neste krigen mot Israel, Palestina (inkludert Israel) og Syria er ett hjemland, arabernes seier vil til slutt bli vunnet ved sverdet,

ved jihad (hellig krig) av hele den arabiske verden.

Daværende statsminister Netanyahus kommentar, var at slike uttalelser som dem de ansvarlige araberne var kommet med, ikke skulle få lov til å ødelegge det delikate forholdet mellom jøder og arabere i Israel.

Jeg er overbevist om at ikke et eneste annet land i verden, Norge ikke unntatt, ville ha reagert så tolerant på en så provoserende oppførsel i en krigssituasjon.

Israel er et moderne, vestlig samfunn med demokrati og ytringsfrihet. (Foto: Milner Moshe, GPO)

17Nr. 2/2002

Israel er en stor suksess-historie!

Israelsk forskning ligger på verdenstoppen på en rekke felter. I forhold til folketallet er Israel trolig det landet i verden som betyr mest for forskningen totalt.

Mange av de delene vi har inne i våre datamaskiner, er oppfunnet i Israel. Intel, som lager databrikker, har en stor forskningsavdeling i Israel. Det har Motorola og mange andre store høyteknologi-bedrifter også.

Israel er det eneste landet av en slik størrelse som har satellitter i bane rundt jorda, både til militært og sivilt bruk.

Men ikke bare i såkalt hardware (data-utstyr m.m.) ligger Israel på toppen. Det gjelder ikke mindre software, dataprogrammene. Det var bl. a. en israelsk bedrift som fant opp teknikken hvor man kan føre telefonsamtaler over hele verden til lokaltakst via internett. (IBM overtok teknikken.)

I toppen på IT og romfart

Da de store gruppene med jødiske flyktninger fra arabiske land kom til Israel fra 1948 og utover, møtte de en jødisk befolkning som bodde der fra før. Allerede før 1948 var en del jøder fra Jemen og andre arabiske land kommet til Israel. Men de fleste av de snaut 700.000 jødene som bodde i Israel i 1948, var fra Europa.

De ”orientalske” jødene opplevde møtet med Israel som en ydmykelse og fornedrelse. Europeerne betraktet dem som primitive, uopplyste og udugelige mennesker som måtte gjennomgå en

grundig opplæring for å kunne fungere i et moderne land. Og fram til 1977, da Arbeiderpartiet ledet regjeringene, ble de orientalske jødene (flertallet av jødene i Israel) holdt nesten fullstendig utenfor styre og stell.

Dette førte til sterke negative følelse fra de ”orientalskes” side. Den som mange vil gi hovedæren for langt på vei å ha løst problemet, var Menahem Begin. Da han dannet regjering i 1977, tok han med også jøder fra arabiske land i sin regjering, og utnevnte dem i mange

viktige stillinger. Og ikke minst: Han omtalte dem og deres kultur med respekt.

Siden er kløften mellom de to gruppene blitt mindre og mindre. Fremdeles er det nok store forskjeller i inntekter, utdanning m.m. Men alle kan se at problemet vil bli løst etter hvert som tida går. Og at nesten 1⁄4 av ekteskapene skjer på tvers av kløften, betyr at stadig flere får slektninger på ”den andre siden”.

Også på dette feltet har Israel oppnådd, tross alt, imponerende resultater.

2. PLASS I VERDENNår det gjelder levealder for menn, har Israel i flere år skiftet mellom å ligge på 2. og 3. plass i verden (etter Japan og eventuelt Sverige). For kvinner har det vært litt lavere (ca. 10. plass), men på høyde med land i Vest-Europa.På mange felter ligger Israel i toppsjiktet i medisinsk sam-menheng.Foto: Sa’ar Ya’acov (GPO)

Israel er på 3. plass i verden over andelen av innbyggere som har akademisk utdanning. Men noe av dette skyldes innvandringen av høyt kvalifisert arbeidskraft fra det tidligere Sovjetunionen.

Ser vi på de som går ut av videregående skole, og over i studier, ligger Israel på 16. plass (pr. 1998). Det er jo også ganske høyt, ikke minst når vi tar hensyn til Israels befolkningssammensetning.

Det er fremdeles en stor forskjell i utdanningsmønsteret mellom europeiske jøder, orientalske jøder og arabere. De europeiske jødene har generelt ligget meget høyt m.h.t. skoleprestasjoner, antallet som studerer m.m., mens de orientalske jødene har ligget vesentlig lavere og araberne enda lavere.

Forskjellen finnes ennå, og vil sikkert fortsette i mange år. Men tendensen går riktig

vei. Forskjellene minker. Stadig flere orientalske og arabiske ungdommer finner sin plass ved universiteter og høgskoler.

Det finnes nesten ikke analfabetisme i Israel. Det er en fantastisk framgang. I 1948 var de fleste araberne analfabeter, og det ble ikke bedre av at de høyt utdannede (og lederne ellers) var blant dem som flyktet i størst grad.

Høyt utdanningsnivå

Imponerende integrering

Også arabiske kvinner nyter godt av Israels utdanningssystem. (Foto: GPO)

En ny innvandringsstrøm til Israel kommer fra Argentina. Denne lille argentiske gutten ble fotografert da han ankom flyplassen Ben Gurion i vinter. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Luftfoto av kommunikasjonsselskapet Yes’ satelitt-anlegg i Kfar Saba. (Foto: Milner Moshe, GPO)

18 Nr. 2/2002

I framstillinger av Midtøs-ten-konflikten er det vanlig å oppgi tall på jøder og ara-bere på ulike tidspunkter før 1948. Tallene viser alltid at jødene var i mindretall i Pales-tina (landet vest for Jordan-elva). Det sies at jødene var et mindretall som overkjørte flertallet og trengte seg inn mot flertallets vilje, noe som er et grovt brudd på alle regler for nasjonal selvbestemmelse.

Det må innrømmes: Dersom man utelukkende skulle legge til grunn at fler-tallet bestemmer, ville jødene ikke hatt en sjanse. De var i

mindretall overalt. Det er nett-opp det som har vært proble-met, for de ble i altfor mange tilfeller diskriminert og for-fulgt.

Grunnlaget for Israel er derfor et annet: Siden jødene ble behandlet som fremmede der de bodde, trengte de et område hvor de kunne være i flertall. Det måtte nødven-digvis være et område hvor de var i mindretall på forhånd. Og det betyr at de som var i flertall der på forhånd, måtte være i mindretall der etterpå.

Mange arabere, blant dem Libyas diktator Muammar

Ghaddafi, har innrømmet at jødene trengte en stat. Men den ligger på helt feil sted. ”Jødeproblemet” er europeisk, aller mest tysk. I arabiske land har jødene hatt det godt i alle år, helt til zionistene kom fra slutten av det forrige århun-dret og skapte problemer. Jødenes stat burde derfor ha ligget i Europa, f. eks. i Bayern. Da ville betalingen ha blitt krevd av skyldneren, ikke av en uskyldig tredjepart (araberne). Så langt Ghaddafi og utallige andre arabere.

Dette argumentet er rimelig. Men bare så lenge man over-

ser en rekke sentrale forhold. Som f. eks. at mens bare en liten del av jødene har flyttet/flyktet fra Europa, har nesten alle jødene flyktet fra de ara-biske landene - etter århun-drers diskriminering og til dels forfølgelse. Flertallet av jødene i Israel har bakgrunn i arabiske og andre muslimske områder.

De jødiske flyktningene fra arabiske land er en av de glemte faktorene i Midtøsten-debatten.

Det er rimelig at Israel ligger på arabisk område, for det er der est jøder er yktet fra.

”Mot ertallets vilje”Et land uten folk? I januar 2000 var det et leserbrev i Jerusalem Post. For-fatteren var Benny Morris. Han er en velkjent mann i Midtøsten-debat-ten. Han er en av de såkalt ”nye his-torikerne”, israelere som skriver om historien og som i stor grad framstår som talsmenn for palestinernes syns-punkter. Morris har derfor ganske stor tillit blant palesti-nerne og dem som støtter ham.

Innlegget var et svar til en annen leser, og gjaldt bosettingen i året 1881, altså for 120 år siden. Året er ikke tilfeldig. Det var omtrent på denne tida den zionistiske innvandringen til Palestina begynte.

Et jødisk slagord var: ”Et folk uten land (jødene) til et land uten folk (Palestina).” Dette slagordet har mange gått imot og latter-liggjort: Landet var ikke tomt.

Benny Morris skriver at i 1881 bodde det i alt 457.000 mennesker i hele Palestina (det som i dag er Israel, Vestbredden og Gaza). I dag er befolkningen i dette området på over 9 millioner mennes-ker. Det betyr at fol-ketallet den gangen var på ca. 5 % av dagens befolkning. Det betyr at landet vel ikke var så tomt, men det var ikke særlig fullt heller!

Morris skriver også at ca. en tredel av befolkningen bodde i byer. I Jerusalem bodde 30.000 mennesker [fra andre kilder vet vi at jødene var en største gruppen der], i Gaza 19.000, i Haifa 6.000, i Jaffa 10.000.

Dette er tall som er godtatt av de fleste historikerne, skriver Morris.

Folketallet i 1881,i det som i dag omfatter Israel, Vest-bredden og Gaza, var bare knapt 5 % av dagens befolk-ning.

457.

000

innb

ygge

re

9 m

illio

ner

innb

ygge

re

Omkom på veienFor mange av de jødiske innvandrerne fra Etiopia var reisen til Israel fryktelig hard. De måtte gå til fots lange veier.

Et stort antall mennesker døde underveis. Ingen vet hvor mange. En kvalifisert gjetning er 4.000. Ikke minst døde mange i Sudan, hvor de sanitære forholdene var dår-lige.

Noe lignende skjedde i 1948-50, da over 60.000 jøder flyktet fra Jemen. Mange av dem måtte gå til fots gjennom ørkenen. 98 % av dem som kom fram, var syke, mange døde underveis.

Vesten opprettet ikke IsraelDet er en alminnelig oppfat-ning i arabiske land at Vesten plasserte Israel i den arabiske verden som en imperialistisk base.

Det er nokså langt fra vir-keligheten. Da jødene i Pales-tina opprettet Israel i 1948, fikk de ikke en eneste rifle eller en eneste patron fra noe vestlig land. (En annen sak er at de ”organiserte” en del fra lagre etter 2. verdenskrig.) Storbritan-nia, som styrte Palestina fram til 15. mai 1948, jaktet nidkjært på de få og dårlige våpen jødene hadde. Men de utstyrte selv arabernes hærer, og Jordans hær var ledet av britiske offi-serer. Selv om USA anerkjente Israel, gjorde det ingenting for at jødene i Palestina skulle over-leve.

Det som gjorde at jødene overlevde i 1948, var at Stalin (av alle) gav Tsjekkoslovakia lov til å selge våpen til Israel. De måtte kjøpes kontant. Pengene ble samlet inn blant verdens jøder, først og fremst i USA.

Det var jødene selv som opp-rettet staten Israel.

Frederic ChopinChopin er en kjent kompo-nist, særlig berømt for sin bruk av klaveret.

Han var en knallhard anti-semitt. Når han skulle holde konsert, kunne han reise seg og spørre: ”Er det noen jøder blant tilhørerne?” Så bad han dem om å gå. Han ønsket ikke å spille for dem.

I sin uke-utgave, datert 8. mars 2002, gjengir Jerusalem Post tall fra en meningsmåling som ble offentliggjort i USA Today.

I meningsmålingen ble 9.924 personer spurt av i personlige intervjuer hva de trodde om terrorhandlingene i USA 11. september. De spurte var bosatt i Saudi-Arabia, Iran, Pakistan, Indonesia, Tyrkia,

Libanon, Kuwait, Jordan og Marokko. Målingen ble fore-tatt i desember og januar.

Selv om nyhetsmeldinger har fortalt at 15 av de 19 kaprerne var fra Saudi-Arabia, trodde bare 18 % av de spurte at det var arabere som hadde foretatt angrepene! Mange la skylden på Israel og USA.

At den slags tanker er utbredt blant muslimer i

Norge også, kan enhver sjekke ved å gå inn på debattsider på Internett. En lang rekke innlegg der ”beviser” at jøder generelt, Israel spesielt eller USA selv (president Bush, f. eks.) stod bak terror-angre-pene.

Noen av de ”innfødt” norske debattantene avviser med forakt den slags ”opp-lysninger”. Men så snart de

samme muslimene kommer med ”sannheten” om Israel, er de helt med. Da er det inter-essant og pålitelig.

Det er å håpe at seriøse fakta og saklige opplysninger kan gjennomtrenge Midtøs-ten-debatten både her hjemme og ellers i verden.

Tror på myter - fornekter faktaBare 18% i muslimske land tror det var araber som stod bak angrepet på World Trade Center.

19Nr. 2/2002

Fra alle jordens hjørnerI 1975 hadde vel 55 % av den jødiske befolkningen i Israel bak-

grunn fra ”orientalske” land, mens de resterende 45 % hadde bak-grunn fra Europa. Prosenten av ”orientalske” økte rimeligvis noe fram til 1989 (på grunn av høyere barnetall). Da begynte storinnvand-ringen fra det daværende Sovjetunionen, og siden har over 1.000.000 kommet derfra. Antakelig er nokså nøyaktig halvparten av Israels jødiske befolkning i dag ”orientalsk”. Det vil for de aller flestes vedkommende si arabiske land (Marokko, Irak, Jemen osv.). Men også en del fra Iran, Tyrkia og etter hvert fra de mus-limske delene av det tidligere Sovjetunionen.

Felles for disse ”ori-entalske” landene er at de ikke har noen demokratisk tradi-sjon. Stort sett har de også en meget kv inne-under-trykkende tradi-sjon. I stor grad taler vi om rene u-land.

De ”euro-peiske” jødene er først og fremst fra det tidligere Sovjetu-nionen, flest fra Russland og Ukraina. Dernest kommer Romania, så Polen. Også fra Bulgaria og Ungarn er det kommet betydelige grupper. Det vil si at de fleste ”europeiske” jødene også har bakgrunn fra land med liten eller ingen demokratisk tradi-sjon, og til dels med en levestandard langt under vår.

De israelske araberne utgjør ca. 20 % av befolk-ningen. De fleste er sunni-muslimer, men det er også en kris-ten minoritet. (Israel er visstnok det eneste landet i Midtøsten hvor antallet kristne har økt de senere år. Fra de arabiske landene flykter

de kristne i stor skala, også det palestinske området.) Denne folke-gruppa har heller ikke noen demokratisk tradisjon, og var en typisk u-lands-befolkning da Israel ble opprettet.

Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike. Regner vi

med Tyskland og de andre tysktalende landene (den demokratiske tradisjonen er nokså tvilsom), blir

andelen muligens 15-20 %. (Det er vanske-lig å si, for vi har ikke tall fra før 1948.

Innvandringen fra slike land etter 1948 er på mindre enn 10 %

av den totale innvandringen. Og da kan vi trekke fra en

del prosent av jøder som kom fra arabiske land

eller Øst-Europa til de vestlige landene og var der noen få år før de dro videre til Israel.)

Ellers blir det stadig vanskeli-gere å finne tall for hvordan Israels befolk-ning er sammen-satt på denne måten. Det skyl-des at en stor del

av ekteskapene (mer enn 20 %)

foregår på tvers av skillet orientalsk-euro-

peisk.Vi har nå fokusert på

bakgrunnen til de ulike gruppene i Israel. I tillegg

kommer de sterke spenningene som naturlig vil være mellom folk

fra med så ulik kulturbakgrunn. Det gjelder også når vi ser på bare den jødiske

befolkningen, og blir forsterker når vi tar med den arabiske.

Dessuten kommer motsetningene mellom religiøse og sekulære jøder.

BefolkningsutvekslingIsrael er et ganske lite land. Norge er 15 ganger så stort (21.501 km2 mot 323.877 km2), så landet er altså litt over et mid-dels, norsk fylke.

Det området som PLOs charter kaller ”det arabiske hjemland” er på 12.101.563 km2. Israel er 0,178 % (mindre enn null komma to prosent) av dette landområ-det. Dette betyr at jødene i praksis er jaget fra 99,822 % av det arabiske området.

Antallet jøder var over en million tid-ligere i dette århundre. Mer enn 650.000 av dem flyktet til Israel, ca. 300.000 til Frankrike og titusener til andre land. Flukten foregikk vesentlig fra 1948 - 1960, men noen var også dradd tidligere og noen senere.

Før 2. verdenskrig utgjorde jødene ca. 2 % av befolkningen i det arabiske området.

2 % av befolkningen i det arabiske området fikk altså mindre enn 0,2 % av landet etter å være fordrevet fra resten. Det kaller noen at jødene har ”stjålet” arabisk område.

Israel utgjør 0,178 % av det PLOs charter kaller ”det arabiske hjemland”. Jødene, over én million, er i praksis jaget fra 99,822 % av det arabiske området.

0

3000000

6000000

9000000

12000000

15000000

”Det

ara

bisk

e hj

emla

nd”

Nor

geIsr

ael

Km2

Marokko: 250.000

Algerie: 150.000

Irak: 125.000

Tunisia: 110.000

Iran: 80.000

Egypt: 75.000

Jemen: 61.000

Syria: 45.000

Libya: 40.000

Libanon: 20.000

Jødiske yktninger etter 1948

Orientalske: 37%

Arabere: 18%

Vestlige: 11%

Østeuropeiske: 34%

20 Nr. 2/2002

I 1996 feiret Jerusalem sitt 3.000-års-jubileum som jødenes fremste by. Det var kong David som gjorde Jerusalem til hovedstad. De fleste husker sikkert ham fra bibelhistorien: Han spilte på harpe, drepte kjempen Goliat med ei slynge, og har skrevet mange utrolig vakre salmer i Bibelen. På hans tid, ca. 1.000 år før Kristus, var det bronsealder i Norge.

Siden har Jerusalem vært den sentrale byen i jødenes bevissthet, ikke minst i de århundrene da jødene ikke hadde noe eget land. Jødene vender seg mot Jerusalem når de ber (mens muslimene vender seg mot Mekka). Utallige dikt og andre kunst-verk har hatt jødenes evige hovedstad som motiv. Det var en stor ære for gamle jøder å få reise til Jerusalem og bli begravd der.

Allerede på 1800-tallet var jødene den største folke-gruppen i Jerusalem. De ble diskriminert og til dels for-fulgt, der som ellers i den arabiske verden. Med store ekstraskatter og begrensede inntektsmuligheter var de avhengige av økonomisk støtte fra jødene i resten av verden. Gjennom århun-drene har det vært en kjær plikt for jøder over hele verden å støtte dem som representerte det jødiske folket i Jerusalem.

Krigen i 1948Da Israel ble opprettet

i 1948, gikk nabolandene til angrep på jødenes stat. Under krigen ble jødenes del av Jerusalem helt iso-lert. Jødene levde på meget små matrasjoner, og med helt minimalt av drikkevann. Men beleiringen ble brutt.

Krigen sluttet med at den jødiske delen av Jerusalem ble liggende som ei øy med en smal korridor til resten av Israel.

Under JordanFra 1949 til 1967 var Jeru-

salem en delt by. Gjennom byen gikk piggtrådgjerder, og sandsekker var et vanlig syn. Snikskyttere var stadig på ferde. Øst-Jerusalem var en del av Jordan.

Kong Hussein ble konge i Jordan etter at hans bestefar ble myrdet i 1951. Nesten alle jødiske helligdommer ble rasert. Jødiske gravstei-ner ble brukt til bygnings-materialer, blant annet til toaletter for den jordanske hæren. Israelerne ble nektet adgang til sin religions hel-ligste sted, Klagemuren, til tross for at våpenhvileavta-len gav dem rett til å besøke stedet. Da kong Hussein for noen år siden deltok i et innringings-program i BBC World Service, brukte han store ord om den religiøse friheten som må være i Jeru-salem. En innringer minnet da om hva som skjedde mens han selv styrte der, og kom med eksempler. Kong Hussein kunne ikke svare ett eneste ord, han kom bare med gode ønsker for fram-tida.

I de 19 åra jødene var ute-stengt fra sine hellige steder, sa FN, Vatikanet og verden ellers ikke et pip, til tross for at det altså stod i våpen-hvileavtalen at jødene hadde adgang til disse stedene. I 1967 ble kong Hussein lurt av Egypts diktator, Nasser, til å la sin hær angripe den jødiske delen av Jerusalem. Det førte til at Israel overtok kontrollen over byen og hele

Vestbredden. Samme uka begynte en veldig omsorg fra FNs og Vatikanets side for at alle skal ha adgang til alle hellige steder. Hellige steder er tydeligvis viktige for alle andre enn jøder.

Erfaringene fra tiden da Jerusalem var delt er en hovedgrunn til at få israe-lere har kunnet tenke seg å oppgi kontrollen over noen del av Jerusalem igjen. Men den forrige statsministeren, Ehud Barak, gikk med på deling hvis det kunne føre til varig fred.

Stengt for jøder og muslimer

Vi skal nå gjengi fritt et leserbrev som stod i Jerusalem Post i 1989. Forfatteren heter Wilbur Cartright og er ame-rikaner. Han var på Tem-pelfjellet i Jerusalem, der hvor jødenes tempel stod i bibelsk tid og hvor det nå er to moskéer. Mens han stod der, ble han inspirert til å finne fram Bibelen og lese høyt fra Salmenes bok. To politimenn kom løpende og forlangte bryskt at han skulle slutte å be. Han spurte hvorfor, og fikk til svar at det er forbudt for jøder å be på tempelfjellet. Cartright for-talte at han var kristen. Han hadde riktignok en hatt på hodet, slik ortodokse jøder pleier å ha, men det var som beskyttelse mot solen. Da var det greit. Var han kris-ten, kunne han lese i Bibe-len. Men ikke hvis han var jøde.

Dette viser den store tole-ransen og respekten for andres tro som jødene påleg-ger seg selv. De vil ikke støte muslimene som har sine moskeer på Tempel-

plassen. De får ingen takk for det, naturligvis. Israe-lerne får sjelden takk for noe, unntatt når noen håper at litt høflighet få dem til å gjøre innrømmelser. - Vi kan nevne at i 1995 fikk musli-mene gjennom at heller ikke kristne har anledning til å holde noen form for religiøs markering på Tempelplas-sen. Nå har de selv mono-pol der.

Og siden ”Al Aksa-inti-fadaen” begynte i septem-ber 2000, har Tempelplassen vært helt stengt for både jøder og kristne. Israel har godtatt det for fredens skyld. Jeg vet ikke om en eneste biskop eller andre som har vist noen bekymring for adgangen til hellige steder. Det er bare når man kan sverte Israel i prosessen.

HovedstadJerusalem er Israels

hovedstad. Der ligger Knes-set, som svarer til Stortin-get, det eneste virkelig demokratiske parlamentet i

Midt-Østen. Der ligger regjeringskontorene. Men bare noen få land anerkjen-ner Jerusalem som Israels hovedstad. De fleste land som har diplomatiske for-bindelser, har ambassaden i Tel Aviv. Det gjelder også Norge. Det er en skam. Det burde i hvert fall være ukon-troversielt å ha ambassaden i den jødiske delen av Jeru-salem.

Ordet Jerusalem betyr ”fredens by”. Det er langt fra tilfellet i dag. Men det kunne lett vært verre. Under den såkalte intifadaen fra 1987 av, var voldsnivået mye lavere i Jerusalem enn på Vestbredden og i Gaza. Det har også vært forholdsvis lavt i den nåværende intifa-daen.

Det er få, om noen, byer i verden som har en så sammensatt befolkning som Jerusalem, med så mange innebygde konflikter. Men legger tar vi antallet som f. eks. er drept i vold der, ligger tallet langt lavere enn i ame-

rikanske byer, og til dels også lavere enn i Europa. Krimi-naliteten er lav i Israel.

BefolkningenJødene som bor i Jerusa-

lem, kommer fra over 100 forskjellige land. De fleste kom til Israel som rene flykt-ninger, ikke minst jødene fra arabiske land, som utgjør flertallet av befolkningen der som ellers i landet. Mange av dem har lav utdanning og en ganske annen kultu-rell bakgrunn enn europe-erne, som fremdeles er det mektigste elementet i byens politikk og administrasjon. I tillegg er et stort antall jøder fra det tidligere Sovjetunio-nen og fra Etiopia kommet til byen de siste åra. Det medfører store kostnader og problemer med å få de nye innbyggerne integrert i sam-funnet.

Jerusalem har en betydelig minoritet av ultra-ortodokse jøder. De følger fortolknin-ger av Bibelen som grodde fram i Øst-Europa for to-tre

Jerusalem i 3000 årJerusalem er Israels hovedstad. Der ligger Knes-set, som svarer til Stortinget, det eneste virkelig demokratiske parlamentet i Midt-Østen. Der ligger regjeringskontorene. Men bare noen få land anerkjenner Jerusalem som Israels hoved-stad. De este land som har diplomatiske forbindelser, har ambassaden i Tel Aviv. Det gjelder også Norge. Det er en skam. Det burde i hvert fall være ukontroversielt å ha ambas-saden i den jødiske delen av Jerusalem.

Tenåringer ber ved Klagemuren. (Arkivfoto)

21Nr. 2/2002

Jerusalem i 3000 århundreår siden. I steikende sommervarme går de kledd i svarte, varme klær som passer for langt kaldere him-melstrøk. Noen få nekter å godta det israelske sam-funnet, og vil ikke ha noe med staten å gjøre. De mest fanatiske kaster steiner på biler som kjører på sabba-ten, eller angriper kinoer og andre institusjoner som holder åpent på sabbaten. Men de aller fleste orto-dokse er positive og lojale borgere av staten Israel. I de senere årene er de i økende grad blitt såkalte hauker, som går inn for en hard poli-tikk overfor araberne. Noen av dem er framgangsrike forretningsfolk og akade-mikere. Men gjennomsnitt-lig har nok denne verdens rikdom og lærdom mindre interesse for dem enn for andre.

FattigJerusalem er en fattig by.

Tel Aviv har færre innbyggere enn Jerusalem, men kommune-budsjettet er omtrent dobbelt så stort. Mer enn 11 % av befolk-ningen bor i Jerusalem, men byen får bare ca. 2,5 % av regjeringens veibevilg-ninger. Lignende gjelder på flere andre felter også. Men Jerusalem har én fordel: Byen får atskillig mer gaver, fra jøder og ikke-jøder i USA og andre land, enn andre byer.

AraberneAraberne i Jerusalem står

i en særstilling. Israelske statsborgere, enten de er jøder eller arabere, får ikke komme inn i noen nabo-land, med unntak av Egypt og nå Jordan. Ara-berne på Vestbredden og i Gaza kan reise fritt i de arabiske landene, men de blir regnet som utlendinger i Israel. Araberne i Jerusa-lem derimot har alle rettig-heter i Israel, og samtidig kan de reise fritt i arabiske land. Identitetskortet som viser at en araber bor i Jeru-salem, er et papir mange misunner ham.

Denne artikkelen er bearbei-det etter et nærradio-manuskript fra 1996.

I november 1977 reiste presidenten i Egypt, Anwar Sadat, på besøk til Jerusa-lem. Det ble en fredsprosess som førte til at en fredsav-tale mellom Israel og Egypt ble undertegnet i 1979.

Som en del av denne pro-sessen ble det inngått avtaler på det kulturelle området. I forbindelse med forhandlin-gene om dette, foreslo den israelske delegasjonen å ned-sette en komite som skulle se å lærebøkene i historie i de to landene, og gjøre stoffet slik at det fremmer fred. De viste til tyskere og fransk-menn, som hadde gjort nett-opp det.

Egypterne reagerte på en måte som israelerne ikke hadde ventet. Lederen for delegasjonen, som var stats-sekretær i regjeringen, rea-gerte meget sterkt: Dette var totalt uakseptabelt. Skulle israelerne diktere til egyp-

terne hva som skulle stå i skolebøkene? Dette var en del av egypternes suvereni-tet. – Israelerne forklarte at dette skulle gå begge veier. Frankrike og Tyskland var jo også suverene stater. Men egypterne var totalt avvi-sende. Ingen slik komite ble nedsatt.

Både Israel og Vesten

De egyptiske lærebøkene ble ikke endret. De fortset-ter å framstille Israel som et slags nazist-land, omtrent som da Israel og Egypt var i krig.

Men hatet gjelder ikke bare Israel. Det bildet bøkene gir av USA, og Vesten generelt, er ikke endret siden president Gamal Abdel Nassers dager. Den gamle anti-vestlige retorikken er fremdeles fremtredende.

Det er ikke rart at Egypts president, Hosni Mubarak, har vanskelig for å mobili-sere sitt folk til krig mot ter-rorismen. I hans egne skoler blir USA og Vesten hver dag framstilt som imperialister, kolonialister og krigshissere. Hvor skal Egypts ungdom lære om demokratiske ver-dier (likhet, frihet, at sam-funnet skal styres etter lover og ikke etter herskeres inn-fall, ytringsfrihet osv.) når skolebøkene ikke lærer dem dette? Hvordan skal de kunne lære om alle de positive sidene ved vestlige samfunn? F. eks. blir 2. ver-denskrig og seieren over nazismen ikke tatt opp på en skikkelig måte.

De palestinske skolebø-kene som nylig er utgitt, er preget av de samme synsmå-tene. Bøkene er slik laget at de skal avlede oppmerksom-heten fra det demokratiske

underskuddet som skjærer en så sterkt i øynene når en ser på den arabiske verden, også Egypt.

Skadelige virknin-ger

Ved at den egyptiske regjeringen står bak den fortsatte demoniseringen av Israel, har den skapt en anti-israelsk atmosfære i egyp-tiske medier og egyptiske universiteter. Det har i neste omgang redusert troen på ekte fred hos mange isra-elere. Og ved å fyre opp under anti-amerikanismen, har Mubaraks regjering skapt den sjøen hvor bin Ladens fisker lett kan svømme. Mohammed Atta, en av bin Ladens nærmeste medarbeidere, lærte først å hate USA i egyptiske skoler og ved de statskontrollerte mediene i Egypt.

Neste gang USA forhand-

ler med Egypt om noe som helst, bør også skolebøkene stå på dagsordenen. Det samme gjelder når Israel for-handler med PLO, Syria eller andre arabere.

En ”fred” som ikke er forankret i folkets sinn og hjerter, er ikke noen ekte fred. Den vil bryte sammen i den første motvinden. USA har gitt generøs økonomisk støtte til Egypt de siste 20 årene, nesten like mye som til Israel. Nå høster ameri-kanerne takken i form av en virvelvind av hat og en egyp-tisk regjering som er bundet av følgene av sin egen anti-vestlige utdanningspolitikk.

Fritt etter en artikkel i Jeru-salem Post 23.11 av Shlomo Avineri. Han er tidligere generaldirektør i det isra-elske utenriksdepartementet og er nå tilknyttet Carne-gie-stiftelsen for internasjo-nal fred i Washington D. C.

Jøder i mange land føler seg mer utsatt nå enn før 11. september.

I egyptisk presse blir det ”meldt” at det var Mossad (en israelsk etterretningsorganisa-sjon) som angrep World Trade Center. I kuwaitiske aviser blir det ”rapportert” at ”rabbi-nere i New York” hadde bedt sine menigheter om å trekke tilbake sine investeringer fra Wall street før 11. september. – En imam i Manhattan sier at ”bare jødene” kunne øde-legge World Trade Center. Og hadde det amerikanske folket visst hva jødene gjør mot dem, ville de behandlet jødene slik Hitler gjorde.

Og så kommer det en stadig flom med påstander om at jødene ikke har noen rett til å bo i Israel, og må se å komme seg vekk. (Vi finner dem på norske debattsider på Inter-nett også.) Det har igjen ført til at mange jøder som tidli-gere ikke brydde seg så mye om at de var det, har fått sin jødiske bevissthet styrket. Det har også skjedd tidligere når jødene ble angrepet.

Fra jødehatets historie

I kristendommens første århundrer ble datidens jøder

og alle deres etterkommere fordømt som ”Kristi mor-dere”. I romerrikets siste år ble jødene utestengt fra offent-lige stillinger. Etter hvert ble det forbudt for jøder å eie og dyrke jord – det understreket jødenes situasjon som omrei-sende gjester uansett hvor de bodde. I 1096 drepte korsfa-rerne hele jødiske samfunn i Tyskland. I 1215 vedtok Late-ran-konsilet den gule jøde-stjernen, som alle jøder måtte gå med. På slutten av mid-delalderen ble jødene fordre-vet fra Spania og Portugal (og flere andre land). I 1648 ble jøder massakrert i stor stil i Øst-Europa. Og i moderne tid har antisemittismen, i ulike forkledninger, framstilt jødene som ”hver manns djevel”: Antikommunister sier at jødene er kommunister, kom-munistene at jødene bekjem-pet kommunismen, osv.

Islamsk antisemittisme

Nå da store deler av kris-tenheten, som oppfant antise-mittismen, forsøker seriøst å bekjempe den, blir den adop-tert av en islamisme som gjør jødene til syndebukk for sine egne mange fiaskoer og for-søker å mobilisere rotfestede fordommer blant kristne mot jødene.

Denne muslimske antise-mittismen kommer, ironisk nok, på en tid da nesten hele det jødiske folket bor utenfor det muslimske området, for første gang siden Islam ble skapt. Den truer derfor ikke så mange jøder i muslimske land, der er få igjen som ikke har flyktet. Den truer først og fremst vestlige jøder.

Jødene må stå sammen

Å bekjempe denne nye anti-semittismen er en oppgave for jøder over hele verden. Jødene i Vesten må mobilisere for å bekjempe antisemittismen, og Israel må hjelpe til med opplysningsarbeid.

Zionismen gjorde en fin jobb med å skape Israel som en havn for antisemittismens ofre. Nå er det på tide å angripe selve antisemittismen med alle mulige midler: Opp-lysninger, rettssaker, boikot-ter. Og mot voldsmenn er det noen ganger nødvendig å bruke vold.

Fritt etter en artikkel av Amotz Asa-El, redaktør av ukeutgaven av Jerusalem Post, 29.11.01.

Hat i egyptiske skolebøker

Ny antisemittisme

Terrorangrepene på USA 11. september ifjor, har skapt grobunn for antisemittisme i islamske land. På bildet: Ariel Sharon på besøk i New York. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

22 Nr. 2/2002

Knud W. Skov

Arabiske arkeologer har sluttet seg sammen om en resolusjon som fordømmer Israels skadeverk på palestinske monumenter. Arkeologene klager på at israelerne har ødelagt en mur på Omar Ibn al-Khattab moskeen i Betlehem. Da Fødselskirken jo også nå brukes som et palestinsk terroranlegg, anklager araberne også israelerne for å skade dette kristne hellige stedet.

Skjev vektlegging Ifølge AP i Kairo har den

førende egyptiske arkeologen Zahi Hawass uttalt at disse monumentene tilhører menneskeheten og skal beskyttes. Denne felles resolusjonen skal forelegges på World Heritage konferansen i Budapest i neste måned. Der vil man forsøke å motivere UNESCO til å iverksette en undersøkelse av hvilke krenkelser av menneskehetens felles kulturelle arv som er skjedd.

Det er likevel verd å merke seg den vektleggingen som er i resolusjonen. Den

pro-palestinske Hawass og hans kolleger, fordømmer ikke at det jødiske kvarteret i Jerusalems gamle bydel, som etter byens deling kom til å ligge i Øst-Jerusalem, krystallnatts-aktig ble smadret etter 1948, så en rekke gamle jødiske synagoger ble lagt i ruiner, flere av dem over 400 år gamle. Disse politiserende vitenskapsfolk er heller ikke villige til å rose de nye myndigheter i Jerusalems gamleby, som etter 1967 gav de arabiske myndigheter full råderett over de to muslimske helligdommene på Tempelplassen uten å gjenta den destruktive stil i den jordanske forvaltning av antikviteter. Det er heller ingen takk til israelerne for deres vern om arabisk historie og kultur - som eksempel kan nevnes de muslimske palasser, som har blitt utgravd sør for Tempelplassen. Før 1967 hadde vi ingen anelse om deres eksistens.

Åpner ny frontNå vil araberne så åpne

en ny pro-palestinsk front på det kulturelle området. Men har de mon tenkt seg om denne gang, eller er og blir sannheten bare blind? Siden et og et halvt år før intifadaens start, men etter tillatelse fra Barak-regeringen(!!), har de palestinske myndigheter hatt det travelt med å fjerne opp mot 25.000 tonn med arkeologisk materiale under Tempelfjellet i Jerusalem. De bygger en underjordisk moské til 10.000 mennesker under Al-Aqsa moskéen.

Det destrueres uvurderlig arkeologisk materiale fra det gamle Israel og fra Jesu tid, som aldri vil kunne beskrives arkeologisk. Til og med arbeides det nå med en påstand om at stedet ikke har en dokumenterbar historie før muslimenes erobringer av Jerusalem i 638 e.Kr. Det vil si at med denne kulturkrenkende utgravning og ombygging, sletter de muslimske lederne hele den bibelske historie som angår Jerusalems tempelplass. Resultatet er at man påstår at konger som David og Salomo aldri har bygget tempel og palasser på stedet. - Det var heller ikke noe tempel der på Jesu tid - et sted, hvor han møtte sin samtids vise som 12-årig, hvor han satte dem på plass som voksen. Både den palestinske leder, Arafat, og den muslimske “biskop”, muftien, over Jerusalem har uttalt seg i retning av at det ikke har eksistert noen bygning på tempelfjellet før de to nåværende muslimske helligdommer. Israelerne har nærmest selv gitt de muslimske ledere lov til ødeleggelsene, så de er absolutt ikke uskyldige i denne kulturelle katastrofe.

Demonstrativ tasuhet

Det utrolige er at de arabiske arkeologer tør angripe israelerne på denne bakgrunn! FNs folk var på pletten da Taliban fjernet Budda-statuene i Afghanistan. De ble likevel heldigvis fotografert og vitenskapelig kjent før de ble sprengt i luften. I denne

saken er FNs organisasjon UNESCO forblitt demonstrativt tause over for destruksjonen på Tempelplattformen fra Herodes’ tid - for 2000 år siden. Israelerne har vært like tvilende på FNs folk som i Jenin-saken, så de sa nei til et UNESCO-besøk - forstå det de som kan. Tilsynelatende har araberne det internasjonale samfunnets velsignelse til å grave jødisk, kristen og tidlig-islamsk historie vekk, i alle fall gav UNESCOs sekretariat i Paris utelukkende israelerne skylden for ødeleggelsene, da de ble kontaktet her fra Danmark. Gad vite om danske politikere ville være så likeglade hvis de tyske myndigheter gav seg til med å fjerne voldanleggene ved

Dannevirke, fordi de vidner om det tidligere danske herredømme over Schleswig-Holstein? Dem har dansker til og med lov til å besøke, mens araberne og de israelske myndigheter har lukket Tempelplassen for ikke-muslimer.

Underlig nok protesterer ikke de kristne imot arabiske overgrep mod kulturhistoriske rester fra tempelet hvor Jesus, Peter og Paulus ferdes. Vatikanet gjør det ikke. Folkekirkens biskoper har også forholdt seg tause i saken. Universitetenes teologiske forskere og pedagoger har også tiet, og dermed nærmest samtykket med vandaliseringen i nesten to år.

SBADe eneste hjemlige

forsvarere for Tempelplassen er nesten Selskab for Bibelsk Arkæologi (www.sba-dk.dk, hvor det har vært mulig å følge med i ødeleggelsene). Dessverre har det vært nesten umulig å få emnet brakt til overflaten i danske medier. Det er en historisk forsyndelse at det har gått politikk i Tempelberget. Forhåpentligvis faller nordiske arkeologer og kulturpersonligheter ikke for fristelsen til å melde seg inn i hylekoret i Budapest.Knud W. Skov, cand. theol., nestformann for Selskab for Bibelsk Arkæologi, Hedemøllevej 29 A, DK-8850 Bjerringbro, tlf. 8668 5090, kws@sba-dk.dk

Når kulturen brukes som propaganda

Lars-Toralf Storstrand, Frekhaug

Norske politikere brummer i skjegget og antyder at Israel må betale tilbake de ødeleggelsene som har blitt den palestinske selvstyremyndigheten, PA, til del under den seneste tidens israel-ske angrep. 14. mai, årsdagen for opprettelsen av Israel, etter vest-lig kalender, ble det vist bilder av palestinske bygninger som ble sprengt - av Israel, på TV2. Tre ganger så vi det. Men for den som fulgte med var det tydelig at

det var samme bygning som ble sprengt på alle bildene - ikke for-skjellige. Det kom imidlertid ikke fram i kommentaren fra jour-nalisten, og dermed vil enkelte seere sitte igjen med det feilaktige inntrykk at det var tre forskjel-lige bygninger som ble sprengt.Intervjuobjektet antydet at dersom det skulle bli snakk om erstatningskrav mot Israel, måtte dette kravet komme fra PA selv, ikke fra Norge. Det var da ende-lig bra at i det minste det ble sagt.

Det ble vist bilder av en skole som var bombet, og klagende lærere. Men det ble ikke sagt et ord om at palestinske terroris-ter, PLO, PA og i særdeleshet Fatah, Jassir Arafats egen orga-nisasjon i alle år har yndet å bruke skoler som våpenarsenal. Både med og uten skoleledelsens vitende. Heller ikke ble det sagt noe om hvorfor Israel bombet de bygningene som ble bombet. Tidligere har man hørt latterlig-gjørende kommentarer fra såkalte spesialister om at det var tilfeldige mål fra Israels side. Det stem-

mer ikke. Israel har verdens beste etterretningsvesen, i så måte. De skyter ikke på måfå. De bomber ikke på måfå heller. Det overla-ter de til selvmordsterroristene - som ikke bryr seg døyten om de sprenger og myrder kvinner eller barn, gamle eller unge, menn eller kvinner.Nei, kommer det et krav om å bygge opp igjen de bombede bygningene og institusjonene må Israel stille samme krav tilbake som de har gjort før: Fred for fred. Eller krig for krig. Det er på tide at verden forstår det nå.

Et dikt”Frå oska skal elden springa, Frå skuggen eit ljos skira

fram,Ny vert sundbroti klinga,Den krunlause - konung er

han.”

Frå: Ringenes Herre, av J.R.R. Tolkien; umsett av Lars-Toralf Storstrand

Bistand og bistand, fru Blom

Graving i Tempelplass-området. (Foto: Zachi Zweig, Jerusalem)

23Nr. 2/2002

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

DE KJØPER

KLÆR OG SKOBEST OG BILLIGST

Jacobsen & Bekker A/SSøndre gate 24 - Trodheim

telefon: 73 52 19 43

JØDENE - GUDS VITNERMen ikke alle er jøder som er av Abrahams ætt,

forteller Paulus i Romerbrevet. Og profetene forutsier at jødene må gjennomgå store lidelser før

de blir reddet av den Messias som de forkastet.Les artikkelen om dette, alle dere som føler med

Israel i dag, i vårt blad:MED ÅPEN BIBEL, Boks 57, 1324 Lysaker

Bladet er en gave med også annen orienteringom Bibelens budskap.

Badetøy med tilbehør -spør etter

Solidaritet med Israel:Vann vokser ikke på trær, men trær vokser ikke uten vannVed å støtte JNFs miljøprosjekter, viser du din solidaritet med Israel og støtter JNF i arbeidet for fred og sameksistens.

Kjære venner!Takk for all støtte og sympati vi har fått fra dere i disse vanskelige tider. Vi vet at vi fortsatt kan regne med dere.

Hilsen Jødisk Nasjonalfond

Be om fred for JerusalemLa det gå dem vel som elsker deg

La det være fred innenfor dine murer, ro i dine saler(Davids Salme)

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871, Youngstorget, 0028 OsloGironr.: 7877.08.76817

Tlf. nr. 22 11 28 14

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

Vil du annonsere?Ring 950 81 882

Conrad Myrland

- Vi bør bestrebe oss på å handle israelske varer, slik at det kan bli fred i Midtøsten, skriver en innsender til MIFF. Han har lagt ved en liste over israelske produkter.

Hovedstyret i MIFF Norge oppfordrer Israel-venner i Norge til å motvirke boikotten av israelske varer, ved å kjøpe det man har bruk for, og gjerne noe ekstra!

Israelske varer i norske butikker:Carmel/AgrexcoAvocado, druer, kinakål, stangselleri, paprika, sharon-frukt (eg. daddelplommer/persimmon), sambucol og søtpoteter.

JaffaAppelsiner, mandariner, grapefrukt, pomelo

EldoradoHermetisk tomatjuice

NicolaNypoteter

GartnerSoltørkede tomater

River Jordan/JordanDadler

TopAvocado

UmerketNypoteter og økologiske gulrøtter

Carmel VineyardsAdom Atik, Chardonnay Private Collection, Carmel Cabernet Sauvignon.

Kommentarer? Tilføyelser?Listen er nok ikke uttømmende. Dersom noen har tilføyelser

eller kommentarer, tar redaksjonen gjerne i mot innspill på mail: redaksjonen@israel-miff.no

Israelske varer du kan kjøpe”Bunnløst hat” i Norge

Yair Ettinger i den israelske avisen Ha’aretz har skrevet en artikkel om hvor fiendtlig Norge er blitt overfor Israel. Vi leste den på Internett fredag 26. april.

Det første som slo oss, var at den allesteds nærværende profes-sor Nils Butenschøn var til stede der også, som ekspert.

Han sa at Norge i dag ikke kunne ha vært et nøytralt sted hvor palestinere og israelere kunne ha møtt hverandre. Den gjensidige mistilliten mellom Israel og Norge har vokst seg for dyp.

De siste ukene har Norge vært en av de aller hardeste kritikerne av Israel i verden, også sammen-liknet med de andre skandina-viske landene, som alle er kjent i Israel for sine anti-israelske syns-punkter.

Men den aller hardeste kritik-ken kom ikke fra den norske regjeringen, men fra grupper som tidligere har hatt gode forbin-delser med Israel: Akademikere, fagforeninger og fra Arbeiderpar-tiet.

For en uke siden erklærte Norges største fagforening med ca. 800.000 medlemmer en for-brukerboikott av Israel. Den opp-

fordret sine medlemmer til ikke å kjøpe noen israelske varer og til å avslå alle invitasjoner fra isra-elske organisasjoner. Kjøpesen-tre merket israelske varer spesielt for å støtte boikotten, trailere nektet å frakte israelske varer fra havnene. En konsert som sveit-siske jøder skulle holde i Oslo, ble avlyst.

Akademikerne har vært spesielt aktive. Universitetet har offentlig oppfordret til protest mot Israel, og ledende forelesere har opp-fordret til full boikott.

Ettinger siterer Edvard Vogt (juridisk professor ved univer-sitetet i Oslo), som sammenlik-ner Sharon med Hitler og Mein Kampf. Vogt skriver at Israel er det eneste av de vestlige land som er innblandet i en utvidelseskrig, som annekterer og erobrer land fra et nabofolk, bomber og øde-legger nabofolkenes infrastruk-tur, skyter deres barn og ønsker etnisk rensning. Utdannede israe-lere som ikke tar sterk avstand fra sitt lands politikk er medløpere. Og hvis vi fortsetter å samar-beide med israelske akademikere uten å holde dem ansvarlige, er vi også medløpere, mener Vogt.

Ettinger siterer den israelske

forfatteren Yoram Kaniuk (han tilhører venstresiden) som har vært i Oslo flere ganger de senere år. Han sier at når det blir tale om politikk, ”oppdager man et bunnløst hat [hos nordmennene mot Israel]. Inntrykket er at plut-selig er det tillatt å si hva som helst – mot Israel og mot jødene. …. Har du noen gang hørt dem snakke slik om det russerne gjør i Tsjetsjenia, eller om hvordan 40 millioner kurdere blir under-trykt?”

Butenschøn sier at holdningen til Israel i Norge ikke er et resul-tat av en stor muslimsk befolk-ning. Etter 2. verdenskrig følte Israel sterke forpliktelser overfor Israel. Det førte til både militær og økonomisk hjelp og følelses-messig tilknytning. Men nå føler mange nordmenn seg bedradd. Israel skuffet dem moralsk og krysset ”røde linjer” (grenser som ikke skal krysses).

Så i den grad israelerne i det hele tatt vet noe om oss her oppe i steinrøysa, er det slik vi er opp-fattet. Noen vil sikkert betrakte det som en ære. For oss som driver dette arbeidet, blir det en ytterligere oppfordring til å stå på.

Den venstreorienterte israelske forfatteren Yoram Kaniuk har vært i Oslo ere ganger de senere år. Han har oppdaget “et bunnløst hat” mot Israel.

Returadresse: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

www.israel-miff.noPorten til

www.israel-miff.no

Med Midt-Østen i fokus - hver dagBesøk

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 SolaNavn:

Adr.:

Postnr./Sted:

q Enkelt-medlem/ MIFF 240,-q Ektepar/ MIFF 350,- q Pensjonist/student /MIFF 150,-q Pensjonist ektepar /MIFF 180,- Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,-

q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Porto

MED ISRAEL

FOR FRED

Aksjonsnummer, mai 2001

Eller send inn på e-post: redaksjonen@israel-miff.no

Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Morten I Refsaas ImportHjelms gate 6 A0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97Fax. 22 69 16 98

morten@israelimport.no

Klassiske 7-armede lysestaker

Smykkeskrin

Diverse CD’er

fra 108,88

fra 100,-

fra 100,-

Israels venner på StortingetIfølge Magazinet er følgende Stortings-representanter medlemmer av Israels Venner:Kristelig FolkepartiModulf AukanOlaf GjedremMay-Helen Molvær GrimstadEinar HolstadOdd HoltenJohn Lilletun (han har gått inn for en kommisjon som skal undersøke Ara-fats forhold til terror)Arne LyngstadFinn Kristian MarthinsenÅse Wisløff NilsenJan SahlElsa SkarbøvikAnita Apelthun SæleIngebrigt SørfonnMagne AarøenFremskrittspartietCarl I. Hagen (han har også støttet Israel i intervjuer gjennom krigen våren 2002)John I. Alvheim Morten Høglund (han har hatt flere fine utspill)Ulf Erik Knudsen Torbjørn AndersenØyvind VaksdalPer Ove WidthJan Simonsen (Uavhengig) har hatt flere fine utspill. Han talte bl. a. med vanlig klarhet under den store demon-strasjonen Israel-venner hadde uten-for Stortinget.HøyreBjørn Hernæs Hans Kristian HogsnesJan Olav OlsenSøren Fredrik WoieCarsten Dybevig

Norske medierMens Norges forsvar bygger på at vi som nasjon har rett til å forsvare oss mot alle fien-der som angriper oss, bygger mediekampanjen mot Israel på at Israel automatisk begår krigsforbrytelser i samme øye-blikk som landet forsvarer seg. …

Sannsynligvis er de domine-rende norske massemediene [de] verste i hele Europa akku-rat nå når det gjelder hatpre-get kampanjejournalistikk mot Israel. Det er en stor skam for Norge.

Fra leder i avisen Dagen 10. april 2002.

Peres-sitat snudd på hodetI norske medier har det vært meldt at utenriksminister Shimon Peres har sagt at det var skjedd en massakre under kampene i byen Jenin.

Det er ikke sant. Det Peres sa, var at han fryktet at den ara-biske propagandaen [med alle sine etterplaprere] ville påstå at det var skjedd en massakre under kampene i Jenin, mens israelerne i virkeligheten kjem-pet mot tungt bevæpnede ter-rorister.

Å nedkjempe tungt bevæp-nede terrorister er ikke noen massakre.

Fritt etter lederartikkel i avisen Dagen 10. april 2002.

Der er en ting som skiller kvinner i Israel fra kvinner i de fleste andre land: I langt større grad er de koner eller mødre til soldater. Og ikke sjelden er det en periode hvor de er både koner og mødre samtidig til soldater i aktiv tjeneste, etter som menn har ”rep-tjeneste” til de er ca. 50 år.

For en tid siden ble det pre-sentert en undersøkelse om dette. Den viste at når sønn eller mann har militærtjeneste, betyr det at kone og mor har et liv i stadig bekymring. ”Det er kvinnenes skjebne å være permanente nervevrak.” Det er verst for dem som har sønner i kampavdelinger. Men det er galt også for dem som har flere sønner inne samtidig.

Nyhetene blir utrolig viktige. For når en er drept eller alvor-

lig såret, er det kanskje sønnen. Eller i hvert fall en man kjenner fra skole, nabolag, jobb eller annet. Eller, enda verre: En som er i samme avdeling som sønnen. En sterk påminnelse om at det kan være sønnens tur neste gang. - Når telefonen ringer, skvetter man og frykter det verste.

Men ingen av de kvinnene som ble intervjuet i undersø-kelsen, hadde frarådd sønnen å melde seg til kampavdelinger. Og ingen hadde rådet sønnen til å forlate Israel for å slippe militærtjeneste. For selv om det er mye smerte i militærtjenes-ten, er det også stolthet og pliktfølelse i det. Alle vet at slik må det være i et land som har slike naboer som Israel har.

Et annet typisk trekk er at selv den mest innbarkede femi-

nisten, som ville si ”gjør det sjøl” til enhver mann som bad henne om å gjøre ”kvinne-arbeid” for seg, opptrer helt annerledes overfor sin militær-sønn. Hver eneste mor som var med i undersøkelsen, og alle mødrene de kjenner, vasker sønnens skittentøy når han kommer hjem på permisjon. Hun koker den beste maten hun kan, baker kaker, stryker uniformen. Og når sønnen er i tjeneste, kjøper hun matpakker og sender til leiren.

Når man ikke vet om sønnen kommer levende og velskapt hjem til neste permisjon, er det ingen som vil ta sjansen på å bli oppett innvending resten av livet av at de ikke gjorde det de kunne mens han levde.

Soldatenes mødreRisikofull militærtjeneste kan være en stor psykisk belastning for soldatenes mødre. Her besøker den israelske forsvarssjefen, generalløytnant Shaul Mofaz, en skadet soldat på sykehuset. (Foto: Sivan Faraj, IDF)