2009-06 midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 6/2009 35. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

Menashe ben Saadya har stilt opp for fotografen utenfor skolebussen sin sommeren 2008. Et halvt år senere måtte familien Saadya flykte til Israel etter at lokale arabere kastet en håndgranat mot huset deres. Det ble umulig å leve som jøde i Jemen. (Foto: Stefan Kirschner)

For 60 år siden var det omlag én million jøder i den arabiske verden. I dag er det bare noen få tusen igjen. I områder hvor jøder har bodd i årtusener er organisert jødisk liv helt borte.I disse dager jages de siste jødene fra Jemen av lokale islamister. Mindre enn to hundre jøder er tilbake.

- Jeg tror ikke det jødiske samfunnet i Jemen kommer til å overleve. Det blir kanskje bare noen få jødiske enkeltper-soner igjen i landet, sier Stefan Kirschner, en norsk-amerikansk jøde som besøkte Jemen i 2008. Jødene i det muslim-ske landet har status som "dhimmier", annenrangs borgere. SIDE 12 og 13

De siste jødene jages fra Jemen

Ny Israel-konferanse på GardermoenSett av siste helg i mai på kalenderen neste år. Da blir det ny Israel-konferanse på Gar-dermoen. Journalist Herb Keinon (bildet) skal blant annet holde to foredrag. SIDE 5

Hva skjer etter Abbas?Mahmoud Abbas stiller ikke som kandidat til presidentvalg, men har utsatt valget på ubestemt tid. SIDE 2 og 3

Obama har lært av Israels krigføringBarack Obama bruker drone-angrep mot terrorister mye oftere enn George W. Bush. Mens Israel får fordømmelse for slike angrep, får Obama Nobels fredspris. SIDE 6 og 7

- Netanyahu ønsker framgang i prosessenStatsminister Netanyahu er oppriktig interessert i framgang i fredsprosessen med palesti-nerne, mener Aluf Benn i avisen Ha'aretz. SIDE 8 og 9

2 MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen), som overtok da Yasser Arafat døde i november 2004 og siden vant et presidentvalg, har erklært at han ikke stiller til gjenvalg ved det neste palestinske valget. Av Odd Myrland

I oktober varslet Abbas president- og parlamentsvalg 24. januar. Etter all forventning blir valget utsatt på ubestemt tid, fordi Hamas ikke vil samarbeide om å avholde noe valg på Gaza-stripen. Abbas og hans parti Fatah styrer de palestinske selvstyreområdene på Vestbred-den og Hamas styrer på Gaza-stri-

pen. Mellom Fatah og Hamas er det fiendskap og til dels vold.

- Presidenten har konkludert med at det er umulig å avholde valg uten Gaza-stripen, sa en PA-kilde til Jerusalem Post 23. novem-ber.

På ynetnews.com (Yediot Aharo-not, den største avisen i Israel) den 5. november tok Ali Waked opp hvem som kan tenkes å etterfølge Abbas hvis det blir valg. Waked er israelsk araber. Hans artikkel er hovedkilden her.

Abbas likevelDen kanskje mest sannsynlige kandidaten hvis det blir valg, er Mahmoud Abbas selv. At han sier at han vil trekke seg, kan være et utspill for å styrke sin posisjon, blant annet i forhandlingene med

Israel. Når Israel og USA skal overtale ham til å fortsette, må de kanskje gi ham innrømmelser.

Mohammad DahlanEn annen mulig kandidat er Mohammad Dahlan. Det er en alminnelig oppfatning at han styr-ket sin stilling på Fatah-kongres-sen i august 2009. Han ble født i 1961 i Gaza i en flyktningefamilie. Han deltok i den første intifadaen (fra 1987 av) og har sittet i israelsk fengsel. Han har siden vært leder for sikkerhetsstyrker i det pales-tinske styret (PA). Mange har gitt ham mye av skylda for at Hamas så lett kunne overta makten i Gaza i juni 2007.

Dahlan er ansett som den mest karismatiske av toppfolkene i Fatah. Men han har et stort pro-

Hvem skal erstatte Mahmoud Abbas?

PLO - Palestinian Liberation Organization - er en para-plyorganisasjon for en rekke palestinske organisasjoner. Den største organisasjonen i PLO er Fatah, som Arafat i sin tid ledet og som nå ledes av Mahmoud Abbas.

Av Odd Myrland

En rekke andre organisasjoner enn Fatah er også medlem av PLO. Men Hamas - som styrer Gaza og vant det siste palestin-ske valget - er ikke medlem, og er i til dels sterk konflikt med Fatah.

Det viktigste rådet i PLO er Palestinian National Council (PNC - det palestinske nasjo-nalrådet). Det var blant annet PNC som i 1994 vedtok å opp-rette det palestinske styret - PA. Dette rådet, som PLO generelt, er ment å representere pales-tinerne overalt hvor de bor i verden.

PADet palestinske styret på Vest-bredden og i Gaza kalles PA, Palestinian Authority. Det skal

være ledet av et valgt parlament, PLC (Palestinian Legislative Council) og en valgt presi-dent (for tiden altså Mahmoud Abbas, lederen av Fatah).

Ved siste valg fikk Hamas flertall i PLC. Og siden forhol-det mellom Hamas og Fatah er blitt meget fiendtlig (flere pales-tinere blir nå drept i interne konflikter enn i konflikten med Israel), fungerer ikke PLC. Hamas styrer i Gaza, og der har president Abbas lite han skulle ha sagt. Og Abbas styrer på Vestbredden, der er Hamas’ rolle svekket.

Det er nå planer om at PNC, PLOs nasjonalråd, skal overta noe av makten fra PLC, det palestinske parlamentet, som altså ikke fungerer. Talsmenn fra PNC mener at siden det var PNC som i sin tid oppret-tet PA og PLC, kan det ta noe av makten tilbake. Hvis dette blir noe av, er det selvsagt i forstå-else med Mahmoud Abbas.

Hamas er, som man kunne forvente, meget negativ til pla-nene.

Kilde: En artikkel av Ali Waked 16. november 2009 på ynetnews.com (Yediot Aharo-not).

PLO vil overta makt fra PLC

- Israel har for tiden hemmelige forhandlinger med Hamas om en palestinsk stat med midlerti-dige grenser, skal PA-president Mahmoud Abbas ha sagt i et arabisk-språklig intervju med BBC.

Påstanden blir avvist kontant av Hamas.

- Vi forhandler ikke med fienden, sier Hamas-talsmann Fawzi Barhoum.

Fredag 20. november 2009 Conrad Myrland

- Israel har hemmeligesamtaler med Hamas

Etter motstand fra USA og EU gjør palestinerne tilbaketog i planene om å erklære Pales-tina som en uavhengig stat.

- Palestinerne vil ikke eni-sidig erklære en uavhengig stat, men be FNs sikkerhetsråd vedta en resolusjon som støtter en tostats-løsning langs 1967-linjene, forklarte PAs forhand-

ler Saeb Erekat til Jerusalem Post tirsdag. Erekat mener det er dette han har sagt hele tiden, men at israelerne har ”vridd på hans uttalelser”.

- Erekat gjør nå et tilbaketog, hevder en sentral kilde i den israelske regjeringen.

Onsdag 18. november 2009 Conrad Myrland

Saeb Erekat på tilbaketog

Den øverste ledelsen i PLO er samlet til strategimøte mandag ettermiddag. Lederne skal for-søke å avklare veien videre i forhold til Israel og Hamas-re-gimet på Gaza-stripen.

- Så langt har vi gjort for-handlinger [med Israel] til vår høyeste prioritet, men det har ikke ført oss noe annet sted enn nye bosetninger, nye fakta skapt på bakken og styrking av jødi-

fiseringen av Jerusalem, sier Ahmed Qureia, leder av PLOs sentralstyre, til Yedioth Aharo-noth. Han lister videre opp palestinernes alternativer.

- Diplomati er en mulighet, å vende seg til FN er en mulighet, folkekampen er en mulighet. Alle mulighetene står åpne og vi har mange muligheter, sier Qureia.

Mandag 16. november 2009 Conrad Myrland

- Folkekamp er en mulighet

Først annonserte PA-president Mahmoud Abbas valg i januar, så meldte han at han ikke vil være presidentkandidat. Det siste grepet han er gjort er å utsette valget på ubestemt tid. Dermed fortsetter også Abbas som president på ubestemt tid. (Foto: Mark Garten, FN)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 36-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Hvem skal erstatte Mahmoud Abbas?

Fatah har de siste ukene gitt signaler om økt motstands-kamp mot Israel.

Av Odd Myrland og Conrad Myrland

En anonym, ledende talsmann for Fatah, sa til journalist Ali Waked i Yedioth Aharonoth 7. november at flere og flere som er aktive i bevegelsen mener at det er på tide å starte voldelig motstand igjen. Ifølge talsman-nen er det ikke tale om terror og bruk av våpen, men demon-strasjoner, streiker og steinkas-ting.

Noe slikt pågår for så vidt allerede, blant annet i form av stadige protester mot sikker-hetsgjerdet. Men det er snakk om å trappe protestene kraftig opp.

Talsmannen sier at Fatah taper på å holde fast ved freds-prosessen. Folk betrakter den som mislykket i beste fall. I verste fall oppfattes Fatah-folkene som medløpere med Israel.

Det Israel frykter mest for, er at raketter skal begynne å falle fra Vestbredden slik de gjør fra Gaza. Det vil si så fall ramme Jerusalem, Tel Aviv, Israels internasjonale flyplass og mange andre mål. Det er noe Israel ikke kan leve med, så Israel vil reagere med sterke militære mottiltak hvis det skjer.

Vil mane til motstandFatah-bevegelsen har tatt en strategisk beslutning om å erklære en tredje intifada mot

Israel, sa medlemmer av sen-tralkomiteen i bevegelsen til den arabisk-språklige Nasaret-avisen Hadith Anas i midten av november.

- Vi ønsker at tusenvis av palestinere skal delta i daglige demonstrasjoner ved boset-ningene til okkupanten, beleire dem med mennesker og kreve slutt på okkupasjonen, sa en Fatah-mann.

Han understreket at Fatah ikke vil støtte bruk av vold og våpen, som i stor grad ble brukt under den andre intifadaen fra september 2000.

- De som må gjøre motstand er folket, og det er ulike typer motstandskamp, som i Bilin og Naalin, hvor folk blir skadet hver dag, forklarte PA-president Mahmoud Abbas i et arabisk-språklig intervju med BBC.

Ryktene om en tredje intifada har fått Abbas til å rykke ut med et dementi.

- Det palestinske folk vil ikke starte en ny intifada mot Israel, sa PA-president Mahmoud Abbas mandag 23. november.

- Vi har hatt nok lidelser, la han til, og understreket at for-handlinger er den eneste veien til fred.

Tilbakemelding på www.israelpakken.noHei! Vi har nå mottatt Israel pakken, og er veldig fornøyde. Gøy å smake på forskjellige produkter som vi ikke har i Norge. Var også koselig med skjerfet, nøkkelringen og magneten.Tusen takk! Mvh. Torhild Madland

blem: Hamas driver en meget personlig kampanje mot ham med ”karakter-mord”. Dahlan er beskyldt for å være israelsk agent, for korrupsjon (blant annet i for-bindelse med sin bedrift i London), for å ha holdt en privat hær betalt av amerikanerne i 2003-4 og mye annet. Det er ikke lett å forsvare seg mot slike angrep - og aller minst hvis det er mer eller mindre sant.

Abu Maher GhneimAbu Maher Ghneim er i dag vara-mann for Abbas og dermed for-melt nummer to i Fatah. Han er en av veteranene fra Tunisia. Der var Arafat og hans folk til de fikk komme til Vestbredden og Gaza i 1994 som et resultat av Oslo-avta-len. Men Ghneim kom først nylig.

Han er ikke noen politiker-type, og han er gammel (født i 1937). Folk som står ham nær, sier at han ikke selv anser seg som en kandi-dat til å etterfølge Abbas.

Nasser al-QudwaEn kandidat som nevnes, er Nasser al-Qudwa. Han har vært ambassa-dør og utenriksminister for PLO. Han er en dyktig politiker og har mange kontakter internasjonalt. Det taler til hans fordel at Yasser Arafat var hans onkel. Men han har ikke noen stor gruppe bak seg i Fatah, selv om han arbeider med saken.

Marwan BarghoutiBarghouti er valgt inn i den pales-tinske nasjonalforsamlingen og sentralkomiteen i Fatah. Han var

en av lederne for den 2. intifadaen fra september 2000 av. Han ledet den voldelige Tanzim-bevegelsen. Han ble arrestert av israelerne i 2002 og dømt til fem livstidsdom-mer for å ha deltatt i drap på sivile israelere. En nylig meningsmåling i de palestinske områdene gav ham 16,7 % oppslutning. Det var den samme oppslutningen som Mahmoud Abbas hadde. Hamas’ statsminister, Ismail Haniyeh, hadde 16,1 %.

Mange mener at Barghouti er den palestinske lederen som har størst mulighet for å vinne over Hamas i et valg. Han er regnet som både dyktig og ukorrupt. Spørsmålet er om Israel vil gå med på å løslate ham.

ANNONSE

Nye opptøyer?

Tusenvis av Fatah-tilhengere samlet seg onsdag ved hoved-kvarteret i Ramallah for å mar-kere femårsdagen for Yasser Arafats død. Samlingen utviklet seg til å bli en støttemarkering for Arafats etterfølger - PA president og Fatah-leder Mah-moud Abbas. Flere talere opp-fordret Abbas til å fortsette, og likevel stille til presidentvalget i de palestinske selvstyremyn-dighetene i januar.

Selv om Abbas sier at han ikke vil stille til presidentvalg, har ikke gitt noen signaler om at han kommer til å trekke seg

som PLO-leder eller Fatah-leder.

Abbas selv nevnte ikke noe om sin eventuelle deltakelse i presidentvalget, men gjentok sine krav overfor Israel. Han nekter å starte forhandlinger før all byggeaktivitet i bosetnin-ger, inkludert jødiske bydeler i Øst-Jerusalem, har stanset. I forhandlingene kommer Abbas til å kreve en palestinsk stat innenfor våpenhvilelinjene fra 1949, Jerusalem som hoved-stad, løslatelse av alle fanger og rett til å vende tilbake for flykt-ninger.

Torsdag 12. november 2009 Conrad Myrland

Abbas listet opp sine kravFørst annonserte PA-president Mahmoud Abbas valg i januar, så meldte han at han ikke vil være presidentkandidat. Det siste grepet han er gjort er å utsette valget på ubestemt tid. Dermed fortsetter også Abbas som president på ubestemt tid. (Foto: Mark Garten, FN)


Hamas på Gaza-stripen har prøveskutt med en rakett som gikk 60 km. Det er lengre rekkevidde enn noen rakett de har skutt tidligere.

Av Odd Myrland

Israelerne håper at den er smuglet inn i Gaza, og at prøveskytingen var en test for å se om raketten hadde ”overlevd” turen fra Iran via Egypt og en tunnel. Alterna-tivet er at den er laget i Gaza.

Raketten ble skutt ut over Mid-delhavet. Hamas valgte en dag med dårlig vær, og håpet tydelig-vis at israelerne ikke skulle opp-

dage raketten. Men israelsk radar oppdaget den, selv om man ikke fikk registrert nøyaktig hvor den slo ned i havet.

Når Hamas tydeligvis ville at raketten skulle være ukjent for israelerne, var det nok fordi de ønsker å bruke den som en over-raskelse.

Med en rekkevidde på 60 km kan en rakett avfyrt fra det nord-lige Gaza nå utkanten av Tel Aviv. Israel må regne med at Hamas har raketter som når enda lengre.

Hindre smuglingEn rekke land arbeider nå for å begrense smuglingen av våpen til Gaza. Egypt er mye mer aktiv enn før Gaza-krigen i 2008-09.

Men smuglingen er en stor bran-sje. Smuglermarkedet sysselsetter 15.000 mennesker som bruker over 600 tunneler. Men det er jo mye annet enn våpen som smu-gles der.

Ny runde?De opplysningene forsvaret gir, skal forberede den israel-ske befolkningen på at det kan bli nødvendig med en ny runde med militær operasjon på Gaza-stripen. Neppe noen i Israel har noe ønske om det, spesielt ikke på bakgrunn av Goldstone-rapporten og faren for at høyere offiserer ikke kan reise i utlandet. Men er det nødvendig, så gjør man det man må. [Så får heller

alle Israels venner erklære boi-kott av de landene som behand-ler israelske soldater annerledes enn andre lands soldater.]

I tillegg til raketter, også noen med lang rekkevidde, har Hamas fått inn moderne panservern-ra-ketter og gamle luftvernraketter.

Men det er nok lite sannsynlig at Hamas ønsker full krig på kort sikt. Gaza har ikke på noen måte kommet seg etter forrige runde.

RakettforsvarI mellomtiden forbedrer Israel sitt rakettforsvar. Høsten 2010 regner man med å kunne begynne å utplassere Iron Dome, som skal kunne stanse Katyusha- og Kassam-raketter.

Og ifølge en annen melding regner israelerne med at i løpet av et par år vil mobiltelefon-vars-ling være operativ: Når en fiendt-lig rakett er skutt ut, vil israelske radarsystemer regne ut hvor den vil lande. Umiddelbart sendes melding til alle mobiltelefoner i det aktuelle nedslagsområdet. De som befinner seg der, har da noen sekunder til å komme seg i best mulig dekning. Dette vil gi målrettet varsling til et begrenset geografisk område, og vil redu-sere behovet for å utløse alarmer i større områder.

Kilde: En artikkel av Avi Issa-charoff og Amos Harel på haa-retz.com.

Israels venner på Stortinget har 27 medlemmer, like mange som i forrige periode.

Av Conrad Myrland

Partiet Høyre har økt sin delta-kelse i vennskapsgruppen fra 1 til 3 representanter i forhold til forrige periode. I 2005 til 2009 var det én av KrFs elleve repre-sentanter som valgte å ikke bli medlem, i denne perioden er alle ti representanter med. 14 faste representanter og én vararepre-sentant fra Frp har meldt seg inn i Israels venner på Stortinget.

I slutten av novmber ble det klart hvem som skal lede venn-skapsgruppen. Både KrF og Frp ville ha lederskapet, og det endte med en ”salomonisk løs-ning”. Hans Olav Syversen (KrF) leder gruppen i to år, før Jørund Rytman (Frp) leder gruppen de siste to årene av stortingsperio-den.

Her følger en oversikt over alle medlemmene i Israels venner på Stortinget per fredag 27. novem-ber 2009.

Fremskrittspartiet Ingebjørg Amanda GodskesenUlf Erik KnudsenJørund Henning RytmanArne SortevikKenneth Svendsen

Morten Ørsal JohansenChristian Tybring-GjeddePeter N. MyhreKetil Solvik-OlsenSolveig HorneØyvind VaksdalBente ThorsenAnders AnundsenUlf LeirsteinTor Sigbjørn Utsogn (vararepre-sentant)

Høyre Siri A. MelingTorbjørn Røe-IsaksenIngjerd Schou

Kristelig FolkepartiKjell Ingolf RopstadDagrun EriksenKnut Arild HareideLaila DåvøyRigmor Andersen EideHans Olav SyversenDagfinn HøybråtenGeir Jørgen BekkevoldØyvind HåbrekkeLine Henriette Hjemdal

Palestinas venner på StortingetPalestinas venner på Stortinget har 17 representanter fra Arbei-derpartiet og 10 representanter fra Sosialistisk Venstreparti. Tor-bjørn Røe Isaksen fra Høyre er medlem både i Palestinas venner og i Israels venner.

Hamas ruster opp for fullt

Hans Olav Syversen (t.v.) fra KrF leder Israels venner på Stortinget de to neste årene. Deretter overtar Jørund Rytman fra Frp. (Foto: Stortinget.no)

Hvem er Israels venner på Stortinget?

De fleste jødene i USA er liberale og ikke så religiøse. De står dermed langt borte fra konservative kristne hvor støtten til Israel står sterkest.

Av Odd Myrland

CUFI (Christians United for Israel) ble dannet i 2006. I juli 2009 hadde organisasjonen sin årlige konferanse i Washington med 4.000 delegater. De hørte på en rekke foredrag og deltok i israelsk folkedans. Organisa-sjonen har over 220.000 med-lemmer over hele USA. Ifølge stifteren John Hagee represen-terer CUFI synspunktene til 50 millioner kristne i USA.

Blant talerne var senator Joseph Lieberman. Han kalte konferansen et mirakel, og sa at deltakerne er "de viktigste forsvarerne av Israel". Han har også tidligere talt i CUFI. Isra-els ambassadør til USA Michael Oren og Israels turistminis-ter Stas Meseznikov var blant talerne. Statsminister Benjamin Netanyahu deltok via satellitt. "Deres urokkelige støtte styrker oss," sa Netanyahu. Netanyahu har i en årrekke satset på kristne grupper som støttepartnere for Israel, særlig i USA.

Blant de temaene som gikk igjen på konferansen, var kritikk mot Obama-administrasjonen for å presse Israel urettferdig og en understreking av hvor avgjø-rende det er å hindre Iran i å få atomvåpen.

Jødene i USADe fleste jødene i USA er libe-rale og ikke så religiøse. Jødiske grupper har kjempet for slikt som fri abort og homofile ekte-skap. De står derfor fjernt fra CUFIs folk (som stort sett er konservative kristne) i mange saker. Dessuten er mange jøder

sterkt negative til den oppfat-ningen av Bibelens profetier som mange av CUFIs kristne står for. De føler at mange kristne ikke støtter Israel for Israels egen skyld, men som et ledd i sin egen endetidsagenda. Noen tror at Jesus ikke kan komme igjen før alle jøder er samlet i Israel.

Tross betenkelighetene deltok flere representanter for liberale jødiske grupper på konferan-sen. CUFI har gjort det klart at organisasjonen ikke har som mål å omvende noen til kris-tendommen. Og selv om mange CUFI-medlemmer har sterke oppfatninger om hva Bibelen sier om endetiden, er det ikke det som driver organisasjonen. Det er "det bibelske oppdraget om å stå med Israel og med det jødiske folket".

Derfor har flere mainstream jødiske organisasjoner valgt å se

bort fra det man er uenige om og konsentrere seg om den poli-tiske støtten som Israel trenger så sårt. CUFI på sin side for-søker også å opptre samlende i forhold til andre Israel-venner. Blant talerne på konferansen var derfor også ledende ameri-kanske jøder som står fjernt fra CUFI i mange andre saker.

PolitikerneEtter at konferansen var over, møtte mange av delegatene i CUFI sine Kongress-represen-tanter og gav uttrykk for sin støtte til Israel. Kongressen er en fremdeles en sterk alliert til Israel.

Kilde: En artikkel av Sam Greenberg, Jerusalem Posts korrespondent i Washington, 25. juli 2009 på jpost.com.

Kristne for Israel i USA

Kristne Israel-venner er "de viktigste forsvarerne av Israel" i USA, sa den jødiske senato-ren Joseph Lieberman i sommer. (Foto: Privat)


MED ISRAEL

FOR FRED

Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2009MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».I år 2009 kommer seks utgaver.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 7. desember 2009

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

MIFFs møtekalenderFølg med på miff.no for annonsering av flere møter.Hjertelig velkommen til følgende møter:

Torsdag 21. januarConrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag i Bodø.Kl. 19.00 i Tusenhjemmet.Tema: Hovedhindringen for fred mellom israelere og palestinere.

Fredag 22. januarConrad Myrland holder foredrag på Sørarnøy i Nordland.

Tirsdag 26. januar Conrad Myrland holder foredrag i MIFF Oslo. Kl. 19.00 i Slem-dalsveien 3.

Tirsdag 9. februarConrad Myrland holder foredrag i Ålesund. Kl. 19.00 på Scandic Ålesund, Molovegen 6.

Onsdag 10. februarConrad Myrland holder foredrag i Trondheim. Kl. 19.00 i Statens Hus, Prinsens gate 1.

Tirsdag 28.-30. maiMIFFs Israel-konferanse på Gardermoen Congress Centre.

MIFF minner Obama på fredsnøkkel- Nobels fredspris er ikke en "legg-mer-press-på-Israel" pris, skriver MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen i et brev til president Barack Obama.

Av Conrad Myrland

MIFFs brev til Nobelpris-vinne-ren er ikke bare en høflig gratu-lasjon, men minner presidenten på en tidligere uttalelse som er en fredsnøkkel i Midtøsten.

- Vi husker godt den viktige uttalelsen du gav til israelske reportere under presidentvalg-kampen, i et møte 28. januar 2008. Du understreket at Israel må bli bevart i framtiden som en jødisk stat, og at de palestinske flyktningene må få et hjem i en framtidig palestinsk stat - ikke i Israel, skriver Rasmussen.

MIFFs styreleder understreker at det må finnes en løsning på

flyktningeproblemet som ikke er en trussel mot Israels eksistens som en jødisk stat.

- Å akseptere palestinernes krav om å vende tilbake innenfor Israels grenser, vil gjøre landet

om til nok en arabisk stat og øde-legge den eneste staten i verden med jødisk flertall, påpeker Ras-mussen.

- Vi tror sterkt at en fred vil komme nærmere dersom isra-

elerne forstår at palestinerne søker en stat for seg selv, ved siden av Israel, og ikke en løs-ning hvor jødene ender opp med å bli en minoritet i sin egen stat, avslutter Rasmussen.

Bruker du noen av spillene til Norsk Tipping? Gjennom Gras-rotandelen kan du la fem prosent av din spilleinnsats gå til MIFFs lokalforening i Kristiansand.

Dette året har Grasrotande-len tilbakevirkende kraft. Det er derfor viktig at du registrerer deg før nyttår, slik at MIFF Kristian-sand kan motta fem prosent av alt du har spilt for i år.

Grasrotandelen fortsetter også i 2010, men da beregnes det gras-rotandel fra det tidspunktet spil-leren tilknytter seg.

MIFF Norge var registrert som mottaker av Grasrotandelen fra mars til august 2009, men falt ut av systemet fordi ordningen kun gjelder for lokale og regionale lag. I denne perioden fikk MIFF inntekter på over 30.000 kroner.

MIFF Kristiansand ble regis-trert i Grasrotandelen i oktober. MIFF oppfordrer alle Israel-ven-ner over hele landet til å støtte dette lokallaget inntil flere lokal-lag i MIFF har registrert seg.

Du kan registrere MIFF Kris-tiansand som mottaker ved å søke på organisasjonsnummer 994622145 eller "Med Israel for fred - Kristiansand".

Husk å velge MIFF i Grasrotandelen før nyttår

Det blir ny Israel-konferanse i regi av MIFF på Gardermoen Congress Center siste helg i mai 2010.

Av Conrad Myrland

Fra fredag 28. til søndag 30. mai inviterer MIFF til generalfor-samling, interessante foredrag, festmiddag, konsert og hyggelig samvær med andre Israel-venner på Gardermoen.

Det er foreløpig bekreftet at journalist Herb Keinon fra Jeru-salem Post holder to foredrag under konferansen. Keinon har inngående kjennskap til den politiske og diplomatiske utvik-lingen i Midtøsten og formidler

hvordan situasjonen oppleves for israelere på en veldig klar og interessant måte.

MIFF har også planer om å sette fokus på handelsforbindel-sene mellom Israel og Norge, og hva Norge kan lære av israelsk næringsliv.

Israel-konferansen på Gar-dermoen i juni dette år ble en suksess. Det vil også neste års konferanse bli, spesielt hvis flest mulig av våre medlemmer møter opp. Sett av siste helg i mai på kalenderen allerede nå!

Deltakerprisen på neste års konferanse vil bli omlag som i år. MIFF kan tilby billige hotellpak-ker ved Thon Hotel Gardermoen, som ligger like ved kongress-sen-teret.

MIFF kommer tilbake med mer informasjon om konferan-sen i nye aviser og nyhetsbrev.

Ny Israel-konferanse på Gardermoen

Journalist Herb Keinon fra Jerusalem Post kommer til Israel-konferansen 2010. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Når president Barack Obama kommer til Oslo 10. desember ligger det klar et brev til ham fra MIFF. (Foto: Eskinder Debebe, FN)


Kongressen vil ha nye sanksjonerDen amerikanske Kon-gressen ønsker å innføre ny lovgivning som straf-fer selskaper som gjør for-retninger med Iran. Et av forslagene innebærer at selskap som selger raffinert olje til Iran, ikke vil kunne gjøre forretninger i USA.

- Lovforslaget blir sann-synligvis vedtatt i løpet av to uker, sier Howard Berman, som leder uten-rikskomiteen i Represen-tantenes hus.

Demokratene, som har flertall i Kongressen, har holdt tilbake behandlingen av lovforslaget siden april for å la Obama-adminis-trasjonen gjøre forsøk på forhandlinger med Iran. Nå settes arbeidet i gang igjen, fordi det viser seg at forhandlinger med Teheran ikke har ført fram.

Lovforslaget vil også ramme banker og forsi-kringsselskaper som deltar i handel med Iran.

Fredag 4. desember 2009 Conrad Myrland

- Bosetnings-blokkene er en del av IsraelForsvarsminister Ehud Barak (Ap) møtte fire ord-førere fra bosetninger på Vestbredden onsdag.

- Bosetningsblokkene vil være en uadskillelig del av Israel i alle framtidige forhandlinger med pales-tinerne. Jordan-dalen og Dødehavet er områder som er kjært for mitt hjerte, for-sikret Barak. Samtidig for-svarte han den midlertidige og delvise byggestansen som er innført.

- Jeg vet at dette er et vanskelig tiltak, men det er i dag nødvendig for staten Israel, sa Barak. For-svarsministeren gjorde det klart at lokale myndighe-ter har lov til å godkjenne mindre utbedringer på boliger under byggestans-perioden, som å bygge inne en veranda eller sette opp halvtak over gårdsplassen.

Torsdag morgen skal statsminister Benjamin Netanyahu møte bosetter-ledere. Han planlegger å tilby dem nye økonomiske overføringer som vil gjøre livet lettere, for eksempel finansering av skoler og andre tjenester. Netanyahu kommer til å gjøre det klart at byggestansen vil bli håndhevet strengt, men at byggingen vil bli gjenopp-tatt etter ti måneder.Torsdag 3. desember 2009 Conrad Myrland

Etter at Barack Obama ble presi-dent, har USA i økende grad tatt i bruk de samme metodene som den israelske hæren i kampen mot terrornettverket al-Qaida og Taliban i Afghanistan. Målret-tede drap av terrorledere gjen-nomført med ubemannede fly - metoden som Israel har fått så kraftig fordømmelse for - blir brukt mye mer av amerikanske styrker under fredsprisvinneren Obama enn under George W. Bush.

Av Conrad Myrland

Ifølge New America Foundation har Obama-administrasjonen godkjent 42 målrettede angrep mot terrorister med ubemannede fly (unmanned combat air vehi-cles, UCAV) fra slutten av januar til begynnelsen av oktober. Det er 42 angrep på drøyt åtte måne-der. Til sammenligning godkjente

Bush kun 40 slike angrep de siste tre årene han satt i Det hvite hus.

- Obama har vist seg å være en entusiastisk student av dok-trinen målrettede drap, selv mer enn hans forgjenger George W. Bush, skrev Aluf Benn i Ha’aretz 4. november 2009.

1 av 4 drepte er sivileDoktrinen om målrettede drap på terrorister fra luften ble utviklet av Israel. Da Israel først tok i bruk denne taktikken for alvor somme-ren 2001, kom det fordømmelse fra USA. Noen måneder senere lå Twin Towers i ruiner, og hold-ningen i Washington endret seg. I stedet for å fordømme Israel, kopierte USA metodene. UCAV ble først brukt av USA mot terro-rister i Jemen, siden i Afghanistan og Pakistan.

Hva har vært resultatene av Obamas krigføring med UCAV? Ifølge Benn er seks fremstående Taliban og al-Qaida ledere drept, i tillegg til omkring 450 andre. Omkring 25 prosent av disse var sivile, mens resten var soldater med lav rangering i de ulike orga-

nisasjonene. Da Baitullah Mehsud, Taliban-lederen i Pakistan, ble drept for tre måneder siden, ble 11 sivile drept samtidig.

Noen menneskerettighetsgrup-per hevder USA bryter internasjo-nal lov med disse målrettede drap, men Obama-administrasjonen ser ikke ut til å bry seg om denne kritikken. CIA-sjef Leon Panetta skal, ifølge avisen The New Yorker, ha gjort det klart at UCAV-angrep er ”den eneste måten å gjøre det på” (”the only game in town”). Pentagon har allerede økt investe-ringene i UCAV på bekostning av bemannede fly.

- UCAV er Vestens svar på selv-mordsbomber og terror-rakett-angrep fra islamistiske grupper, skriver Benn. Det mest betyd-ningsfulle ved metoden er at den ikke setter livet til egne soldater i fare, det er heller ”ikke noen sire-ner, ikke noe blod, ikke noe lukt av eksplosiver eller lik”.

- Det ville vært interessant å vite om Obama, som snart skal avgjøre videre gang for krigen i Afghanis-tan, vet hvor amerikanerne har lært den moderne doktrinen om

antiterror-krigføring, og om han er takknemlig for de israelske for-svarsstyrkene, avslutter Benn.

Jagland og luftdrapNobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland er blant dem som har for-dømt Israel for luftaksjoner mot terrorledere.

- Det eneste sikre man kan si er at dette vil styrke de radikale gruppene ytterligere, særlig i Gaza. Vi vil se enda mer vold , og de moderate krefter blant palesti-nerne vil bli mer svekket, sa Jag-land til nyhetsbyrået NTB etter at Israel drepte sjeik Ahmed Yassin i mars 2004. Den gang var Jag-land leder av utenrikskomitéen på Stortinget.

Fem år senere har den samme Jagland gitt Nobels fredspris til Obama.

Likviderer narkotika-smuglereFredsprisvinneren som Jagland hyller begrenser seg ikke bare til luftoperasjoner mot terrorledere.

I sommer rapporterte New York Times at 50 afghanske narkotika-

USA har trappet kraftig opp sine målrettede luftaksjoner mot terrorister etter at Barack Obama overtok som president i januar. Israel blir belønnet for slike angrep med fordømmelse. Obama får Nobels fredspris. Bildet viser de store dimensjonene på en amerikansk Predator-drone. (Foto: nogwater, flickr.com)

Obama har lært av Israels anti-terror krig


- Irans terror-nettverk i Sør-Amerika vokserIrans terrornettverk, med Hizbollah i spissen, har en stadig sterkere tilstedevæ-relse i land som Venezuela, Bolivia, Ecuador og Nica-ragua, sier den argentiske statsadvokaten Alberto Nisman til Jerusalem Post. Nisman har vært aktor i rettsoppgjørene som har fulgt terrorangrepet mot det jødiske samfunnshuset i Buenos Aires i juli 1994. Han har sikret at Interpol har utstedt arrestordre på flere ledende iranere for deres medvirkning i angre-pet. Han har også fått dømt en tidligere argentinsk pre-sident og dommer for å ha hindret etterforskning av saken.

Nisman kritiserer land i Europa for å vise lite inter-esse for å bringe de mis-tenkte iranerne for retten.

- Det er for mange land i Europa som vender det blinde øyet til... slik [de gjorde] med nazistene, sier Nisman. Torsdag 3. desember 2009 Conrad Myrland

Styrkeforholdet Israel - IranDet vil ikke bare være enkelt for Israel å gjennomføre et forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner. Selv om et første angrep kan være effektivt, og forsinke eller stanse Irans atompro-gram, er det ikke sikkert at Israel kommer til å vinne den lange, bitre konven-sjonelle krigen mot Iran og deres allierte som vil følge, påpeker Yitzhak Klein, som leder Israel Policy Center.

- Iran har dobbelt så stort nasjonalprodukt som Israel, ti ganger større befolkning og 70 ganger større terri-torium, skriver Klein i en artikkel i Jerusalem Post.

- Direkte israelsk aksjon mot Iran er sannsynligvis dumt, konkluderer han. Klein tilhører høyresiden i israelsk politikk, og bruker resten av artikkelen til å kritisere Netanyahu for den midlertidige byggestansen i bosetninger.

- Den beste strategien for å begrense Irans atomam-bisjoner er å innføre effek-tive, langsiktige sanksjoner mot landet, mener Klein. Dette burde også være i USAs interesse, og derfor skulle det være unødvendig om byggestansen i boset-ninger er innført for å få Obama med på laget mot Iran, argumenterer Klein.Onsdag 2. desember 2009 Conrad Myrland

Israel vil svare med massiv gjengjeldelseIsraels fiender setter sin lit til Goldstone-effekten, og håper verdenssamfunnet vil stanse Israels gjengjeldelser dersom de sender sine raketter mot Tel Aviv i Midtøstens neste storkrig.

Av Conrad Myrland

Men Israel vil ikke la seg stanse, advarer militærkorrespondent Alex Fishman i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth.

- Israels operasjon mot Hamas vinteren 2008/2009 vil fremstå som et lite skrubbsår i forhold til den massive gjengjeldelsen Israel vil sette i gang dersom det kommer rakettangrep mot det sentrale Israel, skriver Fishman.

Målet med gjengjeldelsen vil være å få en umiddelbar stans i rakettangrepene.

Å sette inn bakkestyrker mot Iran, Syria, Libanon eller Gaza-stripen vil ta for lang tid. Det kan ta dager og uker å stanse raket-tangrepene mot Israel på den måten.

Løsningen vil, ifølge Fishman, være massive gjengjeldelser med bombardement fra luftstyrker og artilleri. Målet vil være fiendens militære infrastruktur og andre mål (les: sivile) som vil gjøre smerten så stor at rakettangre-pene mot Israel opphører.

- Dersom verden forventer at Israel bare skal ramme militære mål og jage hver rakett og avfy-ringssted, forventer de at Israel begår selvmord, skriver Fish-man.

Ikke noe nyttDet er ikke første gang slike advarsler kommer fram i israel-ske medier. I oktober 2008 skrev Amos Harel i Ha’aretz noe lig-nende, som er gjengitt i artikkelen Ingen ”proporsjonal maktbruk” i neste krig på miff.no.

Rakettangrepene mot de mindre tettstedene i Sør-Israel er blitt kraftig redusert etter at de israelske forsvarsstyrkene gjen-nomførte en større operasjon på Gaza-stripen i januar 2009. Les artikkelen Hvorfor var krigen mot Hamas nødvendig? på miff.no.

smuglere med tilknytning til Taliban var plassert på Pentagons liste over prioriterte mål. ”Det betyr at de har den samme status som mål som opprørsledere, og kan bli tatt til fange eller drept når som helst,” skrev avisen.

Jusprofessor Alan M. Ders-howitz gjengav sitatet fra New York Times i en blogartikkel i Jerusalem Post 16. august 2009. Her påpeker han hvordan Israel er møtt med ”en tsunami” av internasjonal fordømmelse etter sine målrettede drap på terror-ledere (sjeik Salah Shehade, sjeik Ahmed Ismail Yassin og Abdel Aziz al-Rantissi er blant de mest kjente). Etter USAs aksjoner har det knapt vært reaksjoner i Europa, selv om de amerikanske drapene, ifølge Harvard-profes-soren, ”vanskeligere kan forsva-res moralsk og juridisk”.

Han begrunner dette i fire punkter:

1. Israel har brukt målrettede drap til å beskytte sivile mot krigs-forbrytelser, fra en fiende som er innstilt på å ødelegge staten. USA bruker målrettede drap tusenvis

av kilometer fra sin egen sivilbe-folkning, mot en fiende som ikke utgjør noen umiddelbar trussel mot egen sivilbefolkning.

2. Narkotika-smuglere er ikke direkte stridende, og det vil derfor være grunn til å spørre hvor lovlig målrettede drap på disse er ifølge internasjonal lov.

3. Internasjonal lov krever at ethvert angrep må ha som mål, og rette seg inn mot, militær nedkjemping av fienden. Israel har rammet dem som man vet har ledet terrorangrep, men det er mer uklart om drap på en narkotika-smugler vil bidra til å nedkjempe Taliban.

4. Israels luftaksjoner er langt mer målrettede, og dreper for-holdsmessig færre sivile, enn de amerikanske. For hver sivil som ble drept i luftangrep mot terrorister, har Israel i perio-der drept opptil 30 terrorister (Amos Harel, ”Pinpointed IAF Attacks in Gaza More Precise, Hurt Fewer Civilians,” Ha’aretz, December 30, 2007). For ameri-kanske luftangrep er tilsvarende tall 1 til 14 (The UN Special Rap-

porteur on unlawful executions, Philip Alston, reported that as of 3 June 2009).

Israel har strenge reglerIsrael startet med målrettede luftangrep fordi forsvarsstyrkene vanskelig kunne ta til fange ter-rorister som opererte dypt inne i palestinske byer, spesielt på Gaza-stripen. Målrettede luftak-sjoner, som alle militære tiltak i tettbefolkede områder, vil uunn-gåelig medføre sivile tap, men Israel har gjort tiltak for å redu-sere forholdstallet mellom sivile og stridende til det laveste i histo-rien til sammenlignbare aksjoner, skriver Dershowitz.

Israels høyesterett har begren-set målrettede drap til personer som deltar aktivt i strid mot Israel, og ville aldri godkjent aksjoner mot narkotikasmuglere, slik som Obama, hevder Dershowitz.

Den internasjonale kritikken mot Israel, som stilner når USA bruker samme metode, er nok et eksempel på at Israel holdes til høyere standarder enn andre land.

USA har trappet kraftig opp sine målrettede luftaksjoner mot terrorister etter at Barack Obama overtok som president i januar. Israel blir belønnet for slike angrep med fordømmelse. Obama får Nobels fredspris. Bildet viser de store dimensjonene på en amerikansk Predator-drone. (Foto: nogwater, flickr.com)

Obama har lært av Israels anti-terror krig

Farge


Iran avviser flere atomsamtaler- Spørsmålet omkring Irans atomprogram er løst... Vi vil ikke holde noen samta-ler [med stormaktene] om denne saken. Det er ikke noe behov for samtaler, sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad i et tv-inter-vju tirsdag.

- Snakk om å isolere Iran er en psykologisk krig som er satt i gang fra Vesten... Iran er et unikt land... og ingen land kan isolere det, skal Ahmadinejad ha sagt.

I høst førte de fem stor-maktene med vetorett i FNs sikkerhetsråd, pluss Tysk-land, samtaler med Iran om atomprogrammet. Et avtaleutkast ble utarbeidet som skulle sikre at lavan-riket uran, som kan bli videre anriket til militære formål, skulle bli fraktet ut av Iran. Denne avtalen er blitt forkastet av Teheran, som nå også revurderer sitt samarbeid med Det inter-nasjonale atomenergibyrå.Onsdag 2. desember 2009 Conrad Myrland

Vil ha dødsstraff for ”israelsk spion”Ali Hussein Mantish er funnet skyldig i spionasje for Israel ved en domstol i Libanon. Han ble arrestert i juli, samtidig med at liba-nesiske myndigheter rullet opp ”en israelsk spionring” og arresterte mer enn 70 personer. Aktor i saken krever at Mantish får døds-straff for sin forbrytelse.Onsdag 2. desember 2009 Conrad Myrland

- Væpnet kamp er eneste mulighet til å vinne tilbake ”arabisk land”Sjeik Hassan Nasrallah varsler at Hizbollah vil fortsette sin opprustning for å møte ”den israelske trusselen”.

- Væpnet kamp er den eneste mulighet til å gjen-vinne ”arabisk land” som er erobret av Israel, sa Nasral-lah på mandag.

Hizbollah har tidligere annonsert at de har flere titusener av raketter som kan ramme Israel i en framtidig konflikt. Israelsk etterretning mener Hiz-bollah har mer enn 40.000 raketter.Tirsdag 1. desember 2009 Conrad Myrland

Statsminister Benjamin Netanyahu er oppriktig interessert i framgang i freds-prosessen med palestinerne. Når han snakker om innrøm-melser, mulige tilbaketreknin-ger og inviterer til umiddelbare forhandlinger med palestinske myndigheter uten forhåndsbe-tingelser, så er det ikke bare tomt prat.

Av Conrad Myrland

Dette er ikke påstander fra Neta-nyahus pressetalsmann eller ihuga Likud-tilhengere, men konklusjonen til diplomatiredak-tør Aluf Benn i den venstreorien-terte avisen Ha’aretz. Benn har de siste månedene skrevet en rekke artikler hvor han har gått langt i å støtte Netanyahus linje. Dette er oppsiktsvekkende på bakgrunn av den sterkt negative presseom-talen Netanyahu har fått tidligere, både fra israelske aviser generelt og Ha’aretz spesielt.

- Jeg tror på Netanyahu, skriver Benn i en kommentarartikkel 18. november. Han tror også andre som er interessert i en avtale med palestinerne vil støtte opp om Netanyahu når bare stats-ministeren får overbevist dem at hans fredsretorikk er mer enn bare ord.

Hvorfor ønsker Netanyahu samtaler?Det er flere faktorer som motive-rer Netanyahu til å bevege freds-prosessen framover.

Den første er trusselen fra Iran og Hizbollah. Benn mener det virker som om Netanyahu forbereder en krig mot Iran og Hizbollah til våren, ”når snøen smelter og himmelen blir skyfri”. Nye tilleggsbevilgninger til for-svarsbudsjettet og forberedelser av hjemmefronten nevner han som eksempler på krigsforbere-delsene.

- Og selv om det skulle ende med at Netanyahu ikke angriper, må han [hele tiden] være klar. Det er bedre for Israel å kjempe på færre fronter og nøytralisere fiender gjennom diplomati, skri-ver Benn.

Den andre faktoren er det isra-elske folket. Netanyahu har dem i ryggen i fredsbestrebelsene. Et flertall av israelerne ønsker en avtale med palestinerne, men foretrekker at forhandlingene blir ledet av en høyreorientert regjering.

Den tredje faktoren er innen-rikspolitisk. Netanyahu har for øyeblikket en stabil koalisjonsre-gjering, men må komme i dialog med palestinerne for ikke å miste

Arbeiderpartiet. Venstresiden i Ap forsøker å presse partileder Ehud Barak til å forlate regje-ringen, men Netanyahu ønsker veldig sterkt å ha Barak som for-svarsminister i en forventet kon-frontasjon med Iran.

Den fjerde faktoren er uten-rikspolitisk. Fordi det er still-stand i fredsprosessen blir Israel mer isolert i verdenssamfun-net. Dersom Israel går med på ”sjenerøse” kompromisser, som Netanyahu lover, vil det fjerne trusselen fra Goldstone-rappor-ten og ta vinden ut av seilene til

ulike boikott-aksjoner. Det vil også bidra til å reparere forhol-det til Europa, Tyrkia og Jordan, tror Benn.

Obamas løfterMange tror at Netanyahu forsø-ker å lure verden med sin freds-retorikk, at han prøver å vinne tid med tomme forhandlinger inntil det blir konfrontasjon med Iran. Dette avviser Netanyahu selv. ”Jeg ønsker ikke en fredsprosess for prosessens skyld, men for å få en slutt på problemet,” sier stats-ministeren.

Benn velger å tro på Netany-ahu. Han har vanskelig for å tro at Netanyahu vil forsøke å lure president Barack Obama og gi falske løfter.

Fra Obamas side skal Neta-nyahu ha fått løfter om støtte i den diplomatiske kampen mot Iran og militær støtte til Israel - ”på noen områder mer enn det som var på bordet under Bush-administrasjonen” - i bytte mot israelske tilbaketrekninger og etableringen av en palestinsk stat.

- Netanyahu ønsker fram gang i fredsprosessen

Statsminister Benjamin Netanyahu ser på Iran som den største trusselen mot Israel. (Foto: Avi Ohayon, GPO)


- To stater eller ”en helvetes kamp”Midtøsten-utsending Tony Blair mener den kommende måned blir ”fullstendig avgjørende” i forsøkene på å få i gang direkte forhand-linger mellom Israel og palestinske selvstyremyn-digheter.

- Alternativet til en tostats-løsning er en enstats-løsning, og det vil, kan jeg forsikre deg, bli en helvetes kamp (a hell of fight), sa Blair i et intervju med CNN søndag.

Blair kom til intervjuet etter en samtale med stats-minister Benjamin Neta-nyahu.

- Jeg tror Netanyahu genuint og alvorlig ønsker at forhandlinger skal starte, sa Blair. Den tidligere bri-tiske statsministeren er utsending for den såkalte Midtøsten-kvartetten, som består av FN, USA, EU og Russland.

Mandag 30. nov. 2009 Conrad Myrland

- De som får fritak bør ikke få sertifikatetOmkring 25 prosent av gutter og 40 prosent av jenter i de israelske ung-domskullene avtjener ikke verneplikten. I regjerings-møtet søndag presenterte transportminister Yisrael Katz (Likud) et originalt forslag for å øke andelen som tjenestegjør.

- De som slipper unna tjeneste på grunnlag av sin mentale helse bør ikke få sertifikatet til bil, sa Katz. Forslaget ble avvist.


IAEA krever at Iran følger resolusjonerStyret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) krevde fredag umiddel-bar stans i Irans bygging av atomanlegget som ble avslørt i høst. Vedtaket, som ble gjort med 25 mot 3 stemmer, krever også at Iran følger opp resolusjo-ner fra FNs sikkerhetsråd som krever stans i anrik-ning av uran.

- Vi håper Iran merker seg dette klare budskapet, sier en amerikansk tjenes-temann. Det israelske uten-riksdepartementet ønsker vedtaket velkommen, og påpeker at det er det første resolusjonen i IAEA mot Iran på tre år.

Søndag 29. nov. 2009 Conrad Myrland

Det israelske sikkerhets-kabinettet vedtok 25. november å innføre en delvis byggestans i bosetninger på Vestbredden i ti måneder.

Av Conrad Myrland

Byggeforbudet vil ikke gjelde jødiske bydeler i Øst-Jerusalem og tre tusen boliger som alle-rede er under oppføring eller ferdig prosjektert vil bli avslut-tet. Vedtaket gir også åpning for at offentlige bygg, som synago-ger og skoler, kan bygges i byg-gestansperioden, men ingen nye byggetillatelser vil bli gitt.

- Jeg håper dette vil bidra til at meningsfulle forhandlinger kan starte, slik at vi kan få en historisk fredsavtale som vil gjøre endelig slutt på konflikten mellom Israel og palestinerne, sa statsminister Benjamin Netanyahu på en pres-sekonferanse etter vedtaket.

- Bidrar til bevegelse mot en løsning- Israels byggestans ”bidrar til bevegelse mot å løse den isra-elsk-palestinsk konflikten”, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton i en pressemelding etter regjeringsvedtaket i Jerusalem.

Obama-administrasjonen har i lang tid arbeidet for å få Israel

til å innføre en full byggestans for Vestbredden og Øst-Jerusalem i bytte mot normaliseringstiltak fra arabiske stater. Normalise-ringstiltakene er avvist i arabiske hovedsteder.

Obamas Midtøsten-utsending George Mitchell sier han ser fram til en avklaring om grensespørs-målet. ”Da kan israelerne bygge så mye de vil i Israel og palesti-nerne kan bygge så mye de vil i Palestina.”

- Netanyahu lurer sine velgereStatsminister Benjamin Neta-nyahu høster kraftig kritikk fra høyresiden i sitt eget parti for

vedtaket om midlertidig og delvis stans i bosetningsvekst.

- Vi lovte at vi vil bygge i Judea og Samaria (Vestbredden), sier Knesset-medlem Danny Dannon, som blir regnet som en av de mest høyreorienterte representantene til Likud. Han mener Netanyahu har lurt sine egne velgere.

Knesset-medlem Tzipi Hoto-vely mener det er feil av Neta-nyahu å skille mellom utbygging i Øst-Jerusalem og i Judea og Samaria. Større demonstrasjo-ner og protestaksjoner mot byg-gestansen var planlagt da denne avisen gikk i trykken.

- Netanyahu ønsker fram gang i fredsprosessen

Moshe Arens var i mange år politiker i Likud-partiet. Han har vært formann i utenriks- og forsvarskomiteen i Knesset, Israels ambassadør i USA, forsvarsminister og utenriksmi-nister. Han var høyt respektert blant meningsfeller og mot-standere, blant annet fordi han ikke kjempet for sin personlige karriere i politikken, men for de sakene han trodde på.

Av Odd Myrland

11. november 2009 hadde Arens (bildet) en artikkel på haare tz .com ( H a ' a r e t z ) , hvor han er fast spaltist. Der skriver han om at Israel ikke har noen reell fredspartner blant palestinerne. Det følgende bygger i stor grad på denne artikkelen.

Arafat ville ikkeSommeren 2000, og den etterføl-gende høsten og vinteren fram til president Bill Clinton gikk av i januar 2001, var det for-handlinger mellom Israel under statsminister Ehud Barak og det palestinske styret under Yasser Arafat. USA under president Bill Clinton var megler, og la også fram egne forslag.

Arafat avviste omfattende tilbud om en stat på hele Gaza, det aller meste av Vestbredden og med erstatning av israelsk jord for de delene av Vestbredden som Israel skulle beholde, med palestinsk styre over de arabiske delene av Jerusalem og mye mer. De fleste israelerne konkluderte da med at Arafat ikke ville inngå noen ekte fred, uansett betingel-ser, hvis det fortsatt skulle være et Israel etterpå.

TerrorArafat trodde at han kunne overvinne Israel ved omfattende terror. Terrorvåpenet ble fratatt ham av det israelske forsvaret fra våren 2002 ved omfattende

aksjoner på Vestbredden (opera-sjon Forsvarsskjold), etter hvert kombinert med sikkerhetsgjerdet (også kalt "muren"). Disse tilta-kene har gjort omfattende terror i form av selvmordsbomber med mer umulig.

Dette overbeviste også mange palestinere om at de ikke kom noen vei med terror. Blant dem som ble overbevist og sa det rett ut, var Mahmoud Abbas, som overtok som president da Arafat døde. Dette var en stor seier for Israel. Det innebar at terroren var overvunnet. Det så ut for at veien mot en forhandlingsløs-ning lå åpen.

Abbas for svakMen slik gikk det ikke. Hamas, som er imot enhver fred med Israel, tok kontroll over Gaza-stripen, og sendte terror-raketter inn over tilfeldige mål i Israel. Hamas og allierte grupper står også sterkt på Vestbredden. Abbas var og er for svak til å kontrollere Vestbredden ordent-lig uten hjelp fra den israelske hæren. Abbas er for svak til å

gjennomføre eventuelle avtaler han måtte inngå med Israel.

Den forrige statsministeren i Israel, Ehud Olmert, forhandlet med Abbas til han gikk av våren 2009. Han skal ha gitt pales-tinerne enda mer omfattende tilbud enn Arafat fikk i 2000-2001, men Abbas sa nei. Arens mener at Abbas visste at han var for svak til å gjennomføre en eventuell avtale.

Ønsker Abbas fred?Arens nevner det ikke, men mange i Israel setter et stort spørsmålstegn ved om Abbas egentlig ønsker fred. Han har aldri gitt opp kravet om "rett til å vende tilbake", noe som vil bety at Israel vil få arabisk flertall. Det kan israelerne ikke på noen måte godta. Jødene har vært en mino-ritet over hele verden i nesten to tusen år, og vil ikke tilbake til en slik situasjon.

Før palestinerne får orden på sakene sine, vil det være nesten umulig å gjøre framskritt, skriver Moshe Arens.

Det er ingen fredspartner for Israel

Delvis byggestans i ti månederIsraels regjering har vedtatt en delvis byggestans i bosetninger på Vestbredden. Bildet viser et leilighetskompleks i Ma'aleh Adumim, øst for Jerusalem. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)


Prisen for å få løslatt Gilad Shalit vil bli betalt i mye blod og tårer. Likevel bør kanskje prisen betales, om israelerne bare kan være sikre på at det skjer for aller siste gang, mener Ari Shavit, politisk kommentator i Ha’aretz.

Av Conrad Myrland

”Å få Gilad Shalit hjem vil koste menneskeliv. Vi vet ikke hvor mange, vi kjenner ikke deres ansikter og gjenkjenner ikke deres navn. Men vi kan anta at de går i blant oss. Som et direkte resultat av Shalit-avtalen kan de miste sine liv. Når den israelske regjering godkjenner en avtale for enhver pris, kan dette bli prisen: titalls eller kanskje hun-drevis av drepte israelere.”

- Slik innleder Ari Shavit sin kommentarartikkel fra 26. november. Israelerne kan bli drept på ulike måter. Det kan skje i terrorangrep og rakettan-grep gjennomført eller ledet av de løslatte terroristene, eller som tap av soldatliv i militære opera-sjoner. Avtalen vil svekke Israels avskrekningsevne og regimet til PA-president Mahmoud Abbas. I kombinasjon med en stor gruppe erfarne terrorister på frifot, vil dette skape kaos, som igjen vil skape vold og dødsofre.

Avtalen vil også resultere i nye kidnappinger, argumenterer Shavit. Neste gang er det ikke sik-kert en israeler blir tatt til fange

på grensen av Gaza-stripen, det kan like gjerne skje i Vestbred-den, Galilea, Negev, Tyrkia, Thailand eller Nepal. Neste gang er det kanskje ikke én israelsk soldat, men en gruppe israelske jenter på backpacker-tur i Asia.

Betyr alt dette at Shalit-avtalen må avvises? spør Shavit. Ikke nødvendigvis, fordi det ser ut som om avtalen har blitt unngåe-lig av interne israelske forhold.

- Når det gjelder Gilad Shalit, virker det som om Israel har mistet sunn fornuft og følelse. Hver mulig feil er begått. Hver emosjonelle svakhet har kommet fram. En mislykket regjering, forhastede medier og en forvirret befolkning har gjort Shalit-saken utålelig. Gilad har blitt en beset-telse, skriver Shavit.

Han tror kanskje Gilad Shalit må komme hjem til Mitzpeh Hila for at Israel skal bli seg selv igjen.

For Shavit er det likevel viktig å få fram klart hva som blir kon-sekvensene av avtalen som nå er på vei til å bli vedtatt. En fange-utveksling med Hamas kan gjøre dynamikken i konflikten med palestinerne enda verre enn den er, og den kan forårsake alvorlige blodsutgytelser.

- En regjering som godkjenner avtalen er som en regjering som bestemmer seg for å gå til krig, skriver Shavit.

Det eneste som kan forsvare en avtale, ifølge Shavits syn, er at dette blir den absolutt siste fan-geutvekslingen hvor terrorister blir løslatt.

Den øverste ansvarlige for litteraturoversettelse i Egypt mener det er greit å oversette bøker fra hebraisk til arabisk hvis den israelske forfatteren ikke får noen økonomisk kompensasjon.

Av Conrad Myrland

Et slikt åndsverk-tyveri er nød-vendig ”for å bli kjent med fien-

den, for å forstå hans styrke og svakhet”, slik at egypterne kan vite ”hvordan han tenker og hva han pønsker på”.

Fra tid til annen kommer det nyhetsmeldinger fra Egypt som viser hvor kald freden med Israel virkelig er. 18. november var det Zvi Bar’el i Ha’aretz som fortalte historien om forfatteren Iman Mersals utilgivelige feil. Bar’el gjengir fra den interne egyptiske debatten.

Mersals feil bestod i at hun aksepterte at én av hennes bøker er blitt oversatt til hebraisk. Slik går ikke an, i følge hennes intel-lektuelle kollegaer, for det kan bidra til å normalisere forhol-det til Israel - og det vil man jo selvsagt ikke. Hvordan kan en egyptisk forfatter gå over stre-ken, bryte forfatterforeningens regler og undergrave kampen mot enhver normalisering med Israel?

Åndsverk-tyveriForfatter Jaber Asfour, som leder nasjonalt senter for oversettelse i Egypt, har rykket ut i et delvis forsvar for Mersal.

- Normalisering er en hand-ling hvor den som utfører den får økonomisk eller åndelig utbytte. Det skjedde ikke i Mersals tilfelle, understreker Asfour.

Slik forsvarer han også hvor-for senteret hans kan oversette bøker fra hebraisk til arabisk. Asfour understreker at han ikke

- Israel prøver ”å utrydde” palestinerne Venezuelas president Hugo Chavez anklaget Israel for ha som mål ”å utrydde” palestinerne i en felles pressekonferanse med PA-president Mahmoud Abbas fredag kveld.

Chavez gav ros til det palestinske folk for deres ”kamp mot yankee-impe-riet [USA] (...) mot folke-mordsstaten Israel, som angriper, dreper og forsø-ker å utrydde det palestin-ske folk”.

Abbas uttrykte takk-nemlighet for støtten fra Chavez.

Venezuela brøt de diplo-matiske forbindelser med Israel under Gaza-krigen sist vinter. Tidligere denne uken hadde Chavez besøk av Irans president Mah-moud Ahmadinejad.

Lørdag 28. nov. 2009 Conrad Myrland

Fire terrorister skadet i israelsk luftaksjonIsraelske luftstyrker angrep en gruppe militante palesti-nere nord på Gaza-stripen fredag morgen. Terro-ristene var i ferd med å angripe Israel med raketter da de ble rammet.

Ifølge palestinsk helse-personell ble fire palesti-nere skadet.

Torsdag kveld ble Israel angrepet med fem granater fra Gaza-stripen. Grana-tene slo ned i åpent område i Eshkol-området.

Fredag 27. nov. 2009 Conrad Myrland

- Iran er en mindre trussel enn Nord-KoreaRusslands president Dmitry Medvedev skal være mer bekymret for Nord-Koreas og Pakistans atomvåpen enn Irans atomambisjoner, ifølge jødiske ledere fra Europa som møtte Med-vedev i Moskva torsdag ettermiddag.

- Det er klart at Russland er bekymret for den iran-ske trusselen, men de ser ikke på det som den største trusselen i forhold til andre land, slik som Nord-Korea og Pakistan. Både president Medvedev og utenriksmi-nister Sergei Lavrov mener Nord-Korea er en større trussel mot global sikker-het, sier Moshe Kantor fra Europas Jødiske Kongress til Jerusalem Post.


Åndsverk-tyveri fra israelere er helt greit for egyptiske forfattere

- Prisen vil bli betalt i blod

Bakgrunn Gilad Shalit ble tatt til fange av Hamas ved en israelsk grensestilling mot Gaza-stripen i juni 2006. Da denne avisen gikk i trykken, var Israel og Hamas nær å avslutte en avtale om fangeutveksling hvor flere hundre palestin-ske terrorister vil bli løslatt i bytte mot Shalit. Først skal Israel løslate 450 sikkerhetsfanger med forhåndsavtalt identitet. Deretter skal Israel på et senere tidspunkt løs-late 530 fanger etter fritt valg.

Den israelske militærsensuren har nektet israelske medier å rapportere om detaljene i avtalen, men mye informasjon har lekket ut gjennom arabiske og andre utenlandske medier.

Marwan Barghouti, som er en av de mest populære lederne i Fatah-bevegelsen, kan bli løslatt som en del av fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas. Barghouti soner fem livstidsdom-mer i israelsk fengsel for sin terroraktivitet under den andre intifadaen.

Yossi Melman: - Jeg støtter avtalenYossi Melman, som dekker etterretningssaker for den israelske avisen Ha’aretz, støtter løslatelse av flere hundre terrorister i bytte mot Gilad Shalit.

- Til tross for all smerte det medfører, så er det verdt å betale en pris om så på tusen terrorister av de 11.000 palestinere som sitter i israelske fengsler for en israelsk soldat som er tatt til fange, skriver Melman.

Motstanderne av en avtale påpeker at terroristene vil gjenoppta sin dødelige aktivitet når de kommer ut av fengslet. Dette vektlegger Melman i liten grad, fordi Hamas for øyeblikket er mest opptatt av å slikke sine sår etter Gaza-krigen sist vinter.

- Når lederne i Hamas mener at nye angrep mot Israel tjener deres interesse, vil de starte nye angrep. Når de gjør det, vil det ikke være noe mangel på frivillige til å bli selvmordsbombere, skriver Melman.


Terrorist stanset på grensen til EgyptEn mann med 15 kilo eksplosiver i ryggsekken ble oppdaget ikke langt fra byen Eilat på grensen mellom Israel og Egypt natt til fredag. Israelske grensevakter beordret mannen til å stanse, men han kastet sekken og rømte fra området. Det blir antatt at bomben skulle brukes til å gjennomføre et terror-angrep på israelsk territo-rium.


To israelere skadet av knivterroristEn palestinsk terrorist gikk til angrep med kniv på en bensinstasjon ved innkjør-selen til Kiryat Arba på Vestbredden torsdag etter-middag. Yedioth Aharo-noth melder at en 49 år gammel mann og en 52 år gammel kvinne fikk lettere skader.

Øyenvitner forteller at angriperen ankom bensin-stasjonen i en palestinsk drosje. Etter at han hadde knivstukket sine ofre, prøvde mannen å rømme fra stedet, men han ble skutt av en soldat som var på permisjon. Angriperen var også væpnet med en øks.

- Terroristen kom ut av taxien med en øks og en kniv. Han ropte ”Allahu Akbar” og begynte å stikke folk. En soldat skjøt og skadet ham, forteller Malachi Levinger fra regi-onrådet for Kiryat Arba og Hebron.

En israelsk tv-stasjon har i ettertid vist video av en israelsk bosetter som kjører over terroristen med bil flere ganger, etter at han var skutt og nøytralisert. Man-nens kone var et av ofrene for knivangrepet.

Torsdag 26. nov. 2009 Conrad Myrland

- Neste krig vil ramme hele Israel- Vi vil aldri mer oppleve en krig som bare rammer den militære fronten, som Yom Kippur-krigen, og ikke også den sivile befolkningen, sa viseforsvarsminister Matan Vilnai tirsdag.

- Den beste krigen er den som blir forhindret, for dersom det bli en ny krig, vil den nå hver del av staten Israel, la han til.

Tirsdag 24. nov. 2009 Conrad Myrland

I slutten av august 2009 la statsministeren i de palestin-ske selvstyremyndighetene, Salam Fayyad, fram en detaljert plan for å bygge ut palestinske institusjoner med en timeplan for når den skal gjennomføres. Tanken var å få til en palestinsk stat i løpet av to år.

Av Odd Myrland

I første omgang så den israelske regjeringen positivt på dette. For i stedet for å skylde alt på Israel, slik som har vært vanlig fra palestinsk hold, la planene vekt på selv å ta ansvar for å bygge palestinske institusjoner og gjøre de palestinske sikkerhetstjenes-tene effektive. Mange elementer i dette lignet på statsminister Netanyahus tanker om ”økono-misk fred” og et samarbeid som virker i praksis.

BekymringMen etter hvert er mange israelere blitt bekymret. Det ryktes nemlig at Fayyads plan også inneholder en hemmelig del som skal ha betydelig støtte fra mange land. Den går ut på ensidig å erklære en palestinsk stat med våpenhvi-lelinjen fra 1949 som grense, og få støtte for dette i FNs sikker-hetsråd. Dette skal altså vedtas uten noen avtale med Israel, eller i beste fall at Israel skal tvinges til å gå med på uforsvarlige vedtak.

I det området som ifølge dette opplegget vil falle utenfor Israel, bor det i dag hundretusener av jøder. Palestinerne vil etter et slikt bindende vedtak i FNs sik-kerhetsråd kunne gjennomføre ”selvforsvar” (væpnede tiltak) for å jage disse jødene bort. Dette vil også gjelde de delene av Jeru-salem som Israel har annektert etter 1967.

Hittil har det vært snakk om å forhandle om en ny grense. Det har vært forståelse for at Israel må beholde de områdene hvor det bor mange jøder, men at

palestinerne skal få et tilsvarende areal av Israel som erstatning for det området de slik mister. Det var blant annet opplegget ved president Bill Clintons fredsfor-søk i 2000-2001. Det var også dette løsningsforslaget som lå på bordet i de hemmelige forhand-lingene mellom Mahmoud Abbas og Ehud Olmert i 2007-2008.

En annen hovedsak er sikker-heten. Ved den skisserte løsnin-gen vil israelerne ikke ha noen sikkerhet mot at den palestinske staten begynner å skyte raketter inn over Jerusalem og det sen-trale Israel, slik Hamas-staten gjør i Gaza. Israelerne vil ikke en gang ha noen sikkerhet mot at det plutselig står en iransk mil-lionhær med atomvåpen noen få kilometer fra grensen, og mot at denne hæren vil angripe Israel. Så lenge Vestbredden har en uav-klart status, slik som nå, kan isra-elske sikkerhetsstyrker gripe inn på ulike vis og forhindre terror. Det vil være langt vanskeligere med en palestinsk stat på plass, selv hvis regjeringen der støtter (eller i hvert fall tolererer) terror mot Israel, slik ulike palestinske regjeringer har gjort.

Støtte fra USA?Ifølge palestinske kilder har flere land i EU uttrykt støtte til denne palestinske planen. USA skal ha fått den presentert og verken svart ja eller nei. Heller ikke Neta-nyahu skal ha fått et klart svar på dette. Det store spørsmålet kan bli om USA vil nedlegge veto mot et slikt vedtak eller ikke.

Mer optimistisk fra YaronForanstående bygger på en artik-kel av Barak Ravid og Natasha Mozgovaya. I et intervju på IBA kom Gil Yaron med en mer opti-mistisk vurdering. Ifølge Yaron er holdningen på den israelske statsministerens kontor grunn-leggende positiv til Fayyads for-slag. Fayyad snakker ikke lenger om at hundretusener av palesti-nere skal flytte tilbake til Israel. Han snakker mer realistisk om å bygge institusjoner som kan sikre en palestinsk stat som fungerer.

Ifølge Yaron er det slik at når den israelske regjeringen ikke har kommentert Fayyads plan, er det for ikke å ødelegge den. For hvis Israel snakker positivt om en slik plan, betyr det at den blir ødelagt. ”På samme måte som alt

den antikke, greske sagnkongen Midas tok i ble til gull, blir alt israelerne tar i radioaktivt.”

Hvis Yarons versjon er riktig, må det bety at Israel har fått for-sikringer fra den amerikanske administrasjonen om at USA ikke vil tillate at Fayyads plan kommer ut av kontroll. Enten det eller at Netanyahu stoler på at den sterke støtten Israel har i Kongressen, i begge partier, er nok til å blokkere det som måtte kunne bli farlig.

Ulike versjonerDet er ikke bare Israels hold-ning til Fayyads forslag det er ulike versjoner av for tiden, det gjelder også Netanyahus besøk hos president Barack Obama 9. november. Netanyahu uttrykte at han var tilfreds med møtet. Fra amerikansk hold kom det mye mer negative kommentarer. Til-synelatende ble også Netanyahu ydmyket av president Obama. Blant en rekke praktiske ting som viser det er at Netanyahu ble kjørt i en vanlig minibuss i stedet for en limousin, og det ble ingen felles pressekonferanse etter møtet slik det er vanlig. Og selvsagt at Obama ikke gikk med på noe møte i det hele tatt før Netanyahu satt på flyet til USA. Obamas folk sier riktignok at det var på grunn av skytedramaet på Fort Hood, hvor en muslimsk feltpsykiater skjøt et stort antall medsoldater, og Obama plutselig fikk uventede plikter i etterkant av dette.

Så hva som foregår, er ikke lett å si. Kanskje noe av dette er ment å lede oppmerksomheten bort fra det som egentlig skjer? Nyhetstjenesten Debka, som vi ikke pleier å sitere fordi stoffet derfra litt for ofte viser seg å ikke holde vann, har meldt at Iran var eneste tema for samtalene. Neta-nyahu sa at tiden vil vise.

Kilder: En artikkel på haa-retz.com (Ha’aretz) 8. november 2009 av Barak Ravid og Natasha Mozgovaya. Et intervju med Gil Yaron på IBAs engelske dagsrevy samme dag. IBA er Israel Broad-casting Authority.

Palestinsk stat uten avtale?

Åndsverk-tyveri fra israelere er helt greit for egyptiske forfatterehar undertegnet noen avtaler med israelske forlag, og dermed ”sikret at ingen offentlige penger fra Egypt kommer på israelske hender”. Med andre ord: Den øverste ansvarlige for litteraturo-versettelse i Egypt forsvarer ånds-verk-tyveri hvis det bare går ut over jødiske israelere. Heller ikke oversetterne er i Israel, under-streker han, jobben blir gjort av utenlandske selskap i Frankrike eller Storbritannia.

- Hva er et ”åndelig utbytte”, ville den egyptiske journalisten Mohammed Shair vite.

- Det vil være et åndelig utbytte dersom en israelsk avis skriver positivt om meg i en sammen-heng hvor det handlet om sam-arbeid mellom meg og dem. Det ville vært normalisering, forkla-rer Asfour.

Bli kjent med fiendenHvorfor støtter Egypts øverste ansvarlige for litteraturoverset-

telse at bøker skal oversette fra hebraisk til arabisk?

- Vi må bli kjent med fienden, å forstå hans styrke og svakhet, slik at jeg kan vite hvordan han tenker og hva han pønsker på mot oss, forklarer Asfour.

Mersal kunne gjort sine saker bedre, mener Asfour. Hun burde ikke gitt sin godkjennelse til oversettelsen. ”Hvis de [israe-lerne] stjeler vår litteratur, er det en annen ting,” mener han. Det kan virke som om han aksepte-

rer at åndsverk-tyveriet kan gå begge veier.

Hva om en egyptisk forfat-ter skulle få betalt fra et israelsk forlag, og dermed drev med ”normalisering”?

- En slik person ”er ikke nød-vendigvis en forræder”, men han ”går imot den nasjonale konsen-sus”, svarer Asfour.

Det var da enda noe, kommen-terer den israelske journalisten Zvi Bar’el tørt til slutt.

PA-statsminister Salam Fayyad planlegger å etablere en palestinsk stat innen 2011. (Foto: Sophie Paris, FN)


Det siste året har et større antall jødiske familier forlatt Jemen, etter at volden og truslene fra lokale islamister ble utålelig. Mindre enn to hundre jøder er tilbake - de aller fleste må leve i et eget nabolag i hovedstaden, beskyttet av regjeringens sikkerhetsstyrker.

Av Conrad Myrland

Den siste bølgen av forfølgelser startet 11. desember 2008, da den fremstående jøden Moshe Nahari fra byen Raidah fikk ultimatum om å konvertere til islam eller å bli drept. Nahari nektet, og det endte med at den muslimske drapsman-nen skjøt og drepte ham. (Det hører med til historien at Naharis drapsmann ble dømt til døden i juni 2009.)

Men dette var ikke en isolert aksjon. Det fulgte en bølge av skjellsord, slag og steinkasting mot jødene i byen, forsterket av rase-riet over Israels militæroperasjon på Gaza-operasjonen som startet i slutten av desember. En hånd-granat ble kastet mot huset til Said Ben Yisrael, som var en av jødenes religiøse ledere i Raidah.

- For å gå ut i gatene måtte vi kle oss ut som muslimer, forteller Ben Yisrael til journalist Miriam Jordan i Wall Street Journal (31. oktober 2009).

Flykter til USA og IsraelBen Yisrael og hans familie er blant 60 jøder som har fått komme til USA i en ”hemmelig operasjon” i løpet av de siste månedene. Ytter-ligere hundre jøder kan følge etter i løpet av kort tid. I tillegg har flere familier dratt til Israel, det nøyak-tige tallet er ikke gjort kjent.

- De kastet steiner på oss. De skjelte oss ut. De ønsket å drepe oss. Jeg gikk ikke ut av huset mitt på to måneder, forteller Salem Suleiman. Han bærer fortsatt arr etter steinene som traff ham i hodet.

I New York er det fra før et samfunn med omkring to tusen jemenittiske jøder. Da situasjonen for jødene i Raidah forverret seg, la de press på amerikanske myn-digheter for å få reddet dem ut. USAs ambassadør i Jemen møtte først motstand da han ba regjerin-gen i Sanaa om å tillate utreise for jødene. Regjeringen ønsket i første omgang å tilby et eget, sikret sted for jødene i hovedstaden, men måtte gi etter for amerikansk press.

Mange jøder opplevde proble-mer med å selge sine eiendommer da ryktet om evakueringen fra Raidah bredte seg i byen. Hvilken lokal muslim var villig til å betale

Dødsstøt for eldgammelt samfunnPå tur i gamlebyen sammen med Saadyah ben Yisroel (med kippa til høyre i bildet), som siden har flyttet til Israel. (Foto: Stefan Kirschner)

Moshe Nahari fikk aldri oppleve å komme til Israel eller USA. Han ble drept av en araber bare noen få måneder etter at Stefan Kirschner tok dette bildet. Drapet på Nahari i desember 2008 markerte starten på en ny bølge av jødeforfølgelse i Jemen. (Foto: Stefan Kirschner)

Jødenes flukt fra JemenPå grunn av stadig forfølgelse begynte jøder å forlate Jemen på slutten av 1800-tallet. Men den store flukten skjedde i 1949-50. Da fikk jødene i Jemen lov til å forlate landet. Israel organiserte luftbro fra Aden (Sør-Jemen, som britene den gangen styrte) til Israel. Jødene fra Nord-Jemen måtte gå til fots gjennom ørkenen. Nesten alle var syke da de kom fram, og mange bukket under på turen. De kom som flyktninger, med minimale eiendeler.

Det kom ca. 50.000 jøder fra Jemen og 13.000 jøder fra Aden. En liten flukt fortsatte til 1962, da ble den stanset av myndig-hetene. De siste årene har det vært bare noen få hundre jøder igjen i landet.

Jambiyah-forretning. Jambiyah er arabisk for liten stikk-kniv, som er særlig utbredt i Jemen. (Foto: Stefan Kirschner)


Dødsstøt for eldgammelt samfunnmarkedsverdi for en eiendom de ganske enkelt kunne overta etter at jødene hadde dratt?

Stor overgangI USA og Israel møter de jemenit-tiske jødene en totalt ny hverdag. De kom fra det som nærmest var et middelaldersamfunn og flytter rett inn i et informasjonssamfunn. Til Raidah var elektrisiteten sparsom, oljelamper var vanlig. Vann ble levert i tankbiler. De fleste hjem var uten TV eller kjøleskap. Mobiltele-fon var det eneste moderne hjelpe-middel som hadde stor utbredelse.

Den norsk-amerikanske jøden Samuel Kirschner, som studerer i New York, avla et besøk hos jødene i Jemen i august 2008, fire måneder før drapet på Nahari. Han forteller at alle som vil reise utenfor Sanaa trenger spesielle godkjennelse fra turistdepartementet.

Jødene i Jemen har skikker som skiller dem fra jøder i andre land.

Det er blant annet lovlig med fler-koneri, og de har erklært en spesiell type gresshopper for kosher (lovlig å spise etter jødisk religiøs lov).

- I Jemen finner man en kombi-nasjon av tradisjonell islamsk anti-semittisme, antisionisme, og den oven-fra-og-ned holdning som muslimene har overfor sine ”dhim-mier”. Noen ganger overlapper disse holdningene hverandre, og det er vanskelig å si hva man står overfor. Det er nok å si at det ikke er lett å være ikke-muslim i Jemen, skrev Kirschner i The Jewish State (avis for jødene i Central New Jersey) 17. juli 2009.

Kirschner tror ikke det jødiske samfunnet i Jemen kommer til å overleve.

- Det blir kanskje bare noen få jødiske enkeltpersoner igjen i landet, skriver han på e-post til MIFF. Stefan Kirschner er tilgjen-gelig på e-post [email protected].

På tur i gamlebyen sammen med Saadyah ben Yisroel (med kippa til høyre i bildet), som siden har flyttet til Israel. (Foto: Stefan Kirschner)

Stefan Kirschner sammen med jødiske flyktninger fra Nord-Jemen. Jødene holdes i skjul i et eget område i hovedstaden Sanaa. Kirschner er født i USA, men har norsk-jødisk far og svensk-jødisk mor. For ti år siden, da han bodde i Israel, ble han kjent med jemenittiske jøder, og giftet seg senere med en jemenittisk jente som bodde i byen Rehovot i Israel. I dag studerer Kirschner ved New York University. (Foto: Privat)

En forfallen og nedherjet jødisk gravplass i Aden. (Foto: Stefan Kirschner)

Dette er palasset til en lokal islamsk leder i Wadi Dhar. (Foto: Stefan Kirschner)

Store etrogim, en slags stor sitronfrukt, som inngår i jødenes markering av Sukkot-høyti-den. (Foto: Stefan Kirschner)


Boikottforslaget burde ikke bare avvises på grunn av de negative konsekvensene for NTNU og Norge. Forslaget burde vært avvist som umoralsk og diskriminerende.

Kommentar av Conrad Myrland

Forslag om Israel-boikott kom fra en gruppe akademikere ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøn-delag. 11. mai publiserte gruppen et opprop som her blir gjennom-gått setning for setning.

Andre akademikere ved insti-tusjonene svarte med en under-skriftskampanje imot forslaget før styrebehandlingen. Boikott-motstandernes hovedargumenter var først og fremst at boikot-ten ville kunne skade NTNU. Det ville true troverdigheten til NTNU som en saklig og objek-tiv utdanningsinstitusjon, skille universitetet ut som det første av vestlige universiteter som går inn for akademisk boikott, splitte kol-legiet og skape mer polarisering, reise juridiske problemstillinger og frarøve NTNU faglig utbytte fra ”internasjonalt fremragende akademiske miljøer”. Til sist ville en boikott av Israel skape fram-tidig hodebry for ledelsen. For dersom NTNU boikotter Israel, vil det bli ”svært vanskelig å føre rasjonelle argumenter for hvor-for vi ikke også boikotter andre nasjoner som bryter menneske-rettigheter på langt verre måter”, het det i brevet til styret.

Disseksjon av boikottoppropetBoikottmotstanderne har vek-tige argumenter imot boikott, og jeg er glad for at disse over-beviste alle styremedlemmene til å stemme nei. I tillegg burde forslaget vært avvist på grunn av den løgn, dobbeltmoral og dis-krimering som boikottforslaget bygde på. Her følger en kom-mentar til oppropet fra 11. mai. Sitatene fra boikott-tilhengernes brev er i kursiv.

AVKLARENDE INNLEDNINGSiden 1948 har staten Israel okku-pert palestinsk jord og nektet palestinerne grunnleggende men-neskerettigheter.

Første setning i oppropet røper mye om tankegangen til boikott-tilhengerne. I deres verden er det ikke bare Vestbredden og Gaza-stripen som er okkupert, de ser på selve staten Israel - innenfor de internasjonalt anerkjente gren-sene - som ”okkupert palestinsk jord”. I slik retorikk gjemmes det som oftest en motstand mot at jødene skal få ha sin egen stat.

Fra 1948 til 1967 var det Jordan og Egypt som okkuperte Vestbredden og Gaza-stripen. Det stod ikke akkurat bedre til med palestinernes menneskeret-tigheter på den tiden, for å si det forsiktig.

Når det gjelder palestinerne som ble boende innenfor Isra-els grenser etter 1948, så har de større frihet, bedre økonomi og flere borgerlige rettigheter enn de aller fleste arabere i noen av de over 20 arabiske stater. Ara-berne som bor i Israel har det bedre enn noen minoritet i noe arabisk land. Mange av araberne i Øst-Jerusalem frykter å bli en del av en framtidig palestinsk stat, og vil heller forbli under israelsk kontroll.

”Menneskeretten” som boi-kott-tilhengerne tenker på frem-for noen, er sannsynligvis ”rett til å vende tilbake” for palestinerne som ble flyktninger under krigen fra 1947-1948. Etter alle vanlige kriterier har palestinerne mistet denne retten for lenge siden, slik som flere titalls andre flyktning-grupper fra denne perioden. En realisering av en slik ”rett” ville i tillegg gjort slutt på Israel som en stat med jødisk flertall. Les mer i artikkelen Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake på miff.no.

DISKRIMINERING AV ISRAELI desember/januar i år gjennom-førte Israel ett brutalt angrep på Gaza med store menneskelige

lidelser som følge. Angrepet har rystet mennesker over hele verden og ført til kraftige protester.

I andre setning av oppropet gjør boikott-tilhengerne et langt hopp fra 1948 til 2009.

Det er altså krigen på Gaza-stripen som ser ut til å være den utløsende faktor for boikott-oppropet. Det er ikke å vente at boikott-tilhengerne nevner hva som gikk forut for det israelske angrepet - flere år med bombar-dement av sivile israelske tettste-der, stadige infiltrasjonsforsøk og angrep mot grensestasjoner, krigersk retorikk og kraftig opp-rustning.

Dersom styret ved NTNU skal boikotte alle land som fører kriger de ikke liker, så kan det bli vanskelig å drive internasjonalt samarbeid i framtiden. For Israel kan ikke boikottes fordi krigfø-ringen på Gaza-stripen var mer brutal eller mer umenneskelig enn andre lands krigføring.

- I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring ”godt over gjennomsnittlig” under krigen på Gaza-stripen i vinter, sa senior-forsker Cecilie Hellestveit under et foredrag på NTNU i septem-ber. Rektor Torbjørn Digernes var til stede under foredraget, og jeg regner med han gjengir dette

poenget under behandlingen av boikottforslaget.

Det er riktig at Israels operasjon på Gaza-stripen førte til kraftige protester. I Oslo sentrum ble det gjort ødeleggelser for millioner av kroner, alt utført av personer som deler boikott-tilhengernes forakt for Israel.

Samtidig hadde Israels opera-sjon større internasjonal støtte enn mange andre kriger. Dagen etter at Israel erklærte våpen-hvile, lovte seks europeiske ledere å arbeide for at Hamas ikke skulle få ruste opp til en ny krig. I USA var demokrater og republikanere samlet i sin støtte til Israels for-svarskrig.

HALVE SANNHETERI tillegg til brutale militære over-grep har Israel i en årrekke drevet systematisk fordriving av de pales-tinske innbyggerne fra Jerusalem, Vestbredden og Gaza gjennom utvidelse av bosettingene på okku-pert område, byggingen av muren og byggingen av et veisystem for-budt for palestinere.

I en situasjon hvor det drives ”systematisk fordriving”, i hvert fall av aktører som er like godt organiserte og like militært sterke som Israel, skulle man tro at det ble en klar nedgang i befolk-ningstallet blant de ”fordrevne”. Det motsatte er tilfellet. Det er få, om noen, grupper i verden som

Hva var galt med boikott forslaget på NTNU?

NTNU-styret avviste Israel-boikottEt enstemmig styre ved NTNU avviste boikott-forslaget under behandlingen torsdag 12. november.

- En seier for fornuften, sier professor Bjørn K. Alsberg til MIFF. Alsberg har stått i spissen for akademikerne som har kjempet mot boikottforslaget.

- Som akademisk institusjon er det NTNUs oppgave å stimu-lere til studier av årsakene til konflikten mellom Israel og pales-tinerne. Og hvordan den kan løses. Da er universitetet avhengig av å kunne samarbeide også med israelske akademikere og høre deres syn på konflikten, mener styret. Vedtaket var i tråd med innstilling fra rektor.

- Jeg tror det kommer til å bli vanskeligere for boikott-tilhen-gerne ved neste korsvei, sier en fornøyd Alsberg.

Et enstemmig styre ved NTNU avviste boikott-forslaget under behandlingen torsdag 12. november. (Illustrasjonsfoto: NTNU)


vokser raskere i antall enn pales-tinerne på Vestbredden og Gaza-stripen. Slik har det vært i alle de 42 årene Israel har kontrollert områdene.

Det er ikke å vente at boikott-tilhengerne skal forklare hvor-for Israel bygger ”muren” og ”et veisystem forbudt for pales-tinerne” (sikkerhetsbarrieren er i all hovedsak et gjerde med grøfter og patruljeveier, mur er bygd i tettbebygd strøk, dels for å redusere behovet for å ekspro-priere arealer og dels for å hindre beskytning inn i sivile israelske områder).

Forklaringen på hvorfor Israel gjennomfører disse kostbare sik-kerhetstiltakene er ganske enkelt tusenvis av vilkårlige angrep mot sivile jøder. Statistikken fra den andre intifadaens tusen første dager taler sitt tydelige språk: 2229 beskytninger mot israelske biler, 938 beskytninger mot isra-elske bosetninger, 1811 angrep med håndgranater osv.

Det hevdes ofte at Israel ikke har gitt palestinerne utsikter om å få en sammenhengende stat. Isra-elske bosetninger og ”apartheid-veier” deler opp Vestbredden i ”bantustater”, blir det hevdet. Opplysningene som palestiner-nes egen leder gir til Washington Post beviser at Israel så sent som i 2008 gav palestinerne tilbud om en sammenhengende stat på

nesten hele Vestbredden. Proble-met var bare at Mahmoud Abbas sa nei.

Mange israelere mener Pales-tinamandatet og FNs resolusjon 242 til sammen gir Israel rett til å bosette jøder i de omstridte områdene, beholde deler av dem etter en fredsløsning og til å kreve ekte folkerettslig fred i bytte for de delene som man etter avtale gir fra seg.

Et stort flertall i Israel har vist vilje til å oppgi bosetningene i bytte for en ekte, varig fred. Pro-blemet er at naboene ikke ser ut til å være villige til å inngå en slik fred.

HYKLERIIsraelske universiteter og høg-skoler har spilt en nøkkelrolle i undertrykkelsespolitikken. En stor del av landets akademikere er direkte involvert i landets avan-serte våpenindustri, samfunns-forskere er sentrale i byggingen av okkupasjonsstaten, historikere og arkeologer spiller en viktig rolle i utviklingen av den sionistiske ideologien og i fornektingen av palestinsk historie og identitet. Israelske akademiske institusjoner driver også systematisk diskrimi-nering av palestinske studenter. De 11 palestinske universitetene på Gaza og Vestbredden blir hin-dret i sin virksomhet, og studenter og ansatte lever i stadig frykt for

trakassering og for at undervis-ning og studier skal bli avbrutt. Slik bryter Israel alle idealer om åpne universitet og akademisk frihet.

En rekke palestinske grupper har de siste årene ført en åpen krig mot Israel. Noen palestinske akademikere støtter åpent det politiske programmet til Hamas, som går ut på å drepe jødene i en religiøs krig. Andre støtter Yasser Arafats linje - som var å gradvis overta hele Palestina, og knekke jødenes stat med terror.

Det er ikke bare mange pales-tinske studenter på Vestbredden og Gaza-stripen som er fiendt-lig innstilt til Israel. Det er også mange pro-palestinske studenter og akademikere i Vesten. Altfor mange av disse ser for seg en framtid uten et jødisk demokrati som lever ved siden av en pales-tinsk stat. Jeg tror få av akademi-kerne som ønsker Israel-boikott ser for seg noen reell tostats-løsning i framtiden. Ved å tvinge gjennom returrett for fem milli-oner palestinere, skal også Israel bli en stat med arabisk flertall.

Israel har ingen interesse av å blande seg inn i palestinske uni-versiteter, så lenge virksomheten deres ikke truer landets sikker-het.

Israelere som studerer i Trond-heim og israelske akademikere som har faglig samarbeid med NTNU, frykter nå å få sine studier og prosjekter avbrutt. Boikott-forslagene oppleves urettferdige, som en trakassering. Boikott-tilhengerne ser ikke ut til å forstå at de vil få NTNU-styret med på den samme oppførselen som de anklager Israel for. De som vil boikotte snakker om ”åpne uni-versitet og akademisk frihet”. For et hykleri!

KORTSLUTNING Knapt noen stater er så ofte blitt fordømt av FN, men Israel nekter systematisk å rette seg etter FN-resolusjoner og internasjonal lov.

Det er en kortslutning å tro at stater er riktig ille og umo-ralske dersom de ofte blir for-dømt av FN. Flere av de fremste kjeltringstatene når det gjelder menneskerettigheter blir aldri fordømt.

Mange land i verden har gjort og gjør ting som bevislig medfø-rer mange ganger (noen ganger hundrevis av ganger) så mange døde og skadde, for eksempel, uten at det medfører noen særlig reaksjon fra FN. Så de mange anti-israelske resolusjonene for-teller mest om FN: Israel blir helt annerledes behandlet enn alle andre land. Det stiller FN i et meget dårlig lys og svekker FNs troverdighet. Les mer på temasi-den om Israel og FN på miff.no.

Det er også et faktum at Israel holdes til høyere standarder enn andre land i forhold til folkeret-ten. Seniorforsker Cecilie Hel-lestveit forklarte dette da hun holdt foredrag ved NTNU 2. september. Gjentatte ganger er lovene for krigføring blitt stram-met inn som særskilte reaksjoner mot Israel. Det ble ingen reaksjo-ner etter at vestlige land brukte klasevåpen og hvitt fosfor, men etter at Israel brukte det, påpekte Hellestveit.

SANNHET MED MODIFIKASJONERTil nå har Israel gått fri for inter-nasjonale reaksjoner og sanksjo-ner. Over hele verden protesterer fagforeninger og humanistiske organisasjoner mot denne politik-ken.

Har Israel gått fri for interna-sjonale reaksjoner? Hvor mye har førsteamanuensene og pro-fessorene i Trondheim egent-lig fått med seg av utviklingen i Midtøsten de siste 61 årene?

Israel blir utsatt for et intenst diplomatisk press hver dag, og i alle landets kriger har stormak-ter blandet seg inn på forskjellig måte.

Flere arabiske og muslimske stater boikotter Israel og har ingen diplomatiske forbindelser med landet. Israel blir utsatt for et hylekor i alle sammenhenger hvor ekstreme arabiske ledere og ayatollah-regimets talsmenn får et mikrofonstativ.

NORGE SOM FORHANDLINGSPARTNERVi, undertegnede, mener det nå er på tide at også akademiske insti-tusjoner bidrar til å legge et inter-nasjonalt press på Israel, slik at reelle forhandlinger mellom Israel, folkevalgte palestinske myndighe-ter og det internasjonale samfunn kan starte.

Israel får sikkert mye større tillit til det internasjonale sam-funnet som forhandlingspartner, spesielt Norge, dersom NTNU vedtar boikott...

I neste avsnitt kan vi lese at ”reelle forhandlinger” kan starte etter at Israel avslutter okkupa-sjonen.

MÅLE OG VEIE ISRAELEREVi som undertegner dette brevet, er ansatte ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Vi ber styret ved våre institusjoner om å vedta akademisk boikott av Israel. Boi-kotten omfatter staten Israels utdannings-, forsknings- og kul-turinstitusjoner og deres repre-sentanter, uansett religion og nasjonalitet. Dette innebærer at vi avstår fra å delta i noen form for

akademisk eller kulturelt samar-beid med israelske institusjoner og deres representanter, inntil det er gitt garantier for at okkupasjonen opphører. Vi vil at NTNU og HiST fortsatt skal samarbeide med og støtte institusjoner, organisasjo-ner og enkeltpersoner i Israel som arbeider mot okkupasjonen og krenkelsen av palestinernes men-neskerettigheter. Vi ønsker at våre kolleger i Israel som kjemper mot okkupasjonspolitikken, må få sterkere støtte av våre universi-teter enn det som hittil har vært tilfelle (f.eks. gjennom stipendier eller gjesteprofessorat). Samtidig tror vi at en akademisk boikott kan gjøre situasjonens alvor tyde-lig for akademikere og andre i Israel. Framtida for både palesti-nere og israelere ligger i at okku-pasjonen tar slutt slik at samtaler kan begynne. Dette tror vi ikke vil komme uten press utenfra.

Dette er det siste avsnittet i boikottoppropet.

Først må vi gjenta at palesti-nernes leder, Mahmoud Abbas, har fortalt åpent at han avviste en tilnærmet full israelsk tilba-ketrekning fra Vestbredden i de hemmelige fredsforhandlingene med Israel i 2007 og 2008. Isra-els statsminister Benjamin Neta-nyahu har erklært sin støtte til opprettelse av en demilitarisert palestinsk stat.

Så ser vi til slutt at NTNUs boikott av israelere og israelske utdanningsinstitusjoner visst-nok ikke skal være fullstendig. NTNU skal fortsatt samarbeide med dem som ”arbeider mot okkupasjonen og krenkelsen av palestinernes menneskerettighe-ter”.

Hvem skal opphøye seg til dommer i denne saken? Skal det avgjøres av styret fra sak til sak hvilke israelske akademikere og studenter som er imot okkupa-sjonen i stor nok grad? Hva med de israelske akademikerne som kritiserer bosetningene, men som støtter sikkerhetsbarrieren? Hva med dem som kritiserer tøffe militære tiltak fra Israels side, men som ikke er enig i at Israel er opprettet på ”okkupert palestinsk jord”?

Boikott-tilhengernes ekstreme politiske synspunkter blir nok en gang tydelig avslørt i oppro-pets nest siste setning. De tar til orde for å starte samtaler etter at okkupasjonen har tatt slutt!

Hvilken okkupasjon er det i det hele tatt snakk om? Den fra 1948, som de innleder oppropet med? Den fra 1967? Det er ikke gitt at grensene mellom Israel og en framtidig palestinsk stat skal gå akkurat der hvor våpenhvi-lelinjene ble lagt i 1949. Det må forhandles om hvor grensen skal gå.

Hva var galt med boikott forslaget på NTNU?

Et enstemmig styre ved NTNU avviste boikott-forslaget under behandlingen torsdag 12. november. (Illustrasjonsfoto: NTNU)


- Netanyahu må legge presset på palestinerneKnesset-medlem Uri Ariel fra National Union har vært raskt ute med kritikk av statsminister Benjamin Netanyahu etter terroran-grepet ved Kiryat Arba.

- Nå ser vi resultatet av den totale kapitulasjonen som regjeringen viser for palestinerne, enten det er i forhandlinger om Gilad Shalit, åpning av transport-ruter eller begrensninger på bygging i Judea og Samaria, sier Ariel i en pressemel-ding.

- Dersom denne trenden fortsetter, vil vi oppleve flere slike angrep. Netany-ahu må endre kurs og sørge for at det legges et konstant press på palestinerne, og ikke sitt eget folk, legger Ariel til.

National Union er det mest høyreorienterte par-tiet i den israelske nasjo-nalforsamlingen. Det deltar ikke i Netanyahus sentrum-høyre koalisjon.


- Land som er eksistensielt truet hører ikke på andre landTo fremstående tjeneste-menn i Obama-administra-sjonen dro til Kina for noen uker siden for å vinne Bei-jings støtte til tøffere inter-nasjonalt press mot Iran. Ifølge en rapport i Wash-ington Post hadde Dennis Ross og Jeffrey Bader med seg et klart budskap fra Det hvite hus: Dersom ikke Kina gir støtte til USAs diplomatiske kamp mot Irans atomprogram, er det sannsynlig at Israel bomber Irans atominstallasjoner.

Israel ser på Irans atom-program som ”et eksisten-sielt spørsmål”, skal Ross og Bader ha sagt. ”Land som er eksistensielt truet hører ikke på andre land,” skal de ha lagt til.

Budskapet skal ha vunnet gehør i Beijing, for denne uken ble både Russland og Kina med på et Iran-kritisk resolusjonsforslag i Det internasjonale atomenergi-byrået (IAEA). Washington håper også å kunne få med Moskva og Beijing på en fjerde resolusjon mot Iran i sikkerhetsrådet.


Israel er et åpent samfunn med mulighet for intern kritikk, og har dermed evne til å korrigere seg selv. De arabiske nabostatene er i stor grad brutale, lukkede, autoritære samfunn, som i svært liten grad tillater intern kritikk. Til tross for dette får Israel mye mer kritikk enn sine naboer fra internasjonale organisasjoner.

Av Conrad Myrland

Det er Robert L. Bernstein som påpeker denne forskjellen mellom Israel og nabolandene. Bernstein er grunnleggeren av Human Rights Watch (HRW) og var organisasjonens formann fra 1978 til 1998.

I et leserbrev i New York Times 20. oktober gjør Bernstein det han aldri trodde han skulle måtte gjøre, han kaster seg inn i den offentlige debatt med kritikk av sin egen organisasjon.

Forskjell på åpne og lukkede samfunnDa HRW ble grunnlagt, ble det gjort et klart skille mellom åpne og lukkede samfunn. Organisa-

sjonens hovedmål var å avsløre menneskerettighetsbrudd i luk-kede samfunn.

- Vi forstod at åpne, demokra-tiske samfunn har feil og gjør forbrytelser, men vi så at disse samfunn har evne til å korrigere seg selv - gjennom livlig offent-lig debatt, en kritisk presse og mange andre mekanismer som oppmuntrer til reform, skriver Bernstein.

De siste årene har HRW i stadig mindre grad differensiert mellom åpne og lukkede sam-funn. Spesielt er dette synlig i organisasjonens rapporter fra Midtøsten.

- De siste årene har HRW skre-vet mange flere fordømmelser av Israel for brudd på internasjonal

lov enn noe annet land i regio-nen, påpeker Bernstein. Mennes-kerettighetssituasjonen for 350 millioner arabere og iranere blir i stor grad ignorert, mens den ene rapporten etter den andre blir utgitt om Israel.

- De fleste regimene i Midtøs-ten er brutale, lukkede og auto-ritære samfunn, som tillater liten eller ingen intern kritikk, skriver Bernstein. Israel, på sin side, har minst 80 menneskerettig-hetsorganisasjoner, en aktiv og fri presse, en demokratisk valgt regjering, et rettssystem som ofte dømmer mot sin egen regjering, politisk aktive akademikere, flerparti-system og sannsynligvis flere journalister per innbygger enn noe annet land i verden.

Angrepskrig og selvforsvarBernstein kritiserer også HRW fordi de ikke gjør forskjell på Israels krigføring i selvforsvar og de stadige angrepene fra Hamas og Hizbollah mot den israelske sivilbefolkning.

- Hamas og Hizbollah er støttet av Irans regjering, som åpent har erklært sitt ønske om, ikke bare å ødelegge Israel, men å drepe jøder overalt, skriver Bernstein. Lederne av HRW vet at Hamas og Hizbollah velger å kjempe krig fra tett befolkede områder,

og med vilje gjør boligområder til krigssoner. De vet at stadig mer og bedre våpen strømmer inn til Gaza-stripen og Libanon. De vet at disse militante gruppene fra-røver palestinerne enhver sjanse til en fredelig framtid. Likevel velger de å kritisere Israel.

- Det er forskjell på forbrytel-ser som blir gjort i selvforsvar og de som blir gjort med overlegg, skriver Bernstein.

Gaza-krigenDen tidligere HRW-lederen stil-ler også spørsmål med hvordan HRW kan fordømme Israel for krigsforbrytelser under krigen på Gaza-stripen. Hvor man ikke har tilgang til krigssonen eller til militære og politiske ledere som tar de strategiske avgjørelsene, er det ekstremt vanskelig å dømme sikkert om krigsforbrytelser. Rapportene bygger ofte på vitner som forteller historier som ikke kan bli dobbeltsjekket, eller som er tilpasset ønskene til de lokale makthaverne.

Mot slutten av sin artikkel site-rer Bernstein den britiske ober-sten Richard Kemp som har sagt at de israelske forsvarsstyrkene på Gaza-stripen ”gjorde mer for å sikre de siviles rettigheter i en kampsone enn noen annen hær har gjort i krigshistorien”.

Human Rights Watch får kritikk

En av rapportene som HRW har utgitt etter Gaza-krigen i januar 2009.

Det er flere spørsmål etter Gaza-krigen som bare kan avklares av en gransknings-komité, mener journalist Aluf Benn i Ha’aretz.

Av Conrad Myrland

Netanyahu-regjeringen har avvist å opprette en uavhengig granskningskomité etter Gaza-krigen, og mener militærpoliti-ets etterforskning av soldater og offiserer som var operative er tilstrekkelig. Benn tar til orde for å opprette en granskningskomité som setter søkelys på det poli-tiske lederskapet og de øverste lederne i forvarsstyrkene.

Benn lister opp mange spørs-mål han ønsker svar på:

Hvorfor brøt våpenhvi-len mellom Israel og Hamas sammen?

Hvem tok beslutningen om å gjennomføre IDF-raidet inn på Gaza-stripen 4. november 2008? Hvorfor var det nødvendig å gjennomføre en operasjon mot tunnelen som da var avdekket?

Ble det vurdert ulike diploma-tiske tiltak for å dempe situasjo-nen på sørfronten?

Ble forslaget fra Hamas om en ny våpenhvile mot å åpne gren-sene alvorlig vurdert, eller var regjeringen på det tidspunkt bare interessert i en militær konfron-tasjon?

Hvilken rolle spilte den isra-elske valgkampen i krigsvur-deringene? Høyresiden hadde framgang på målingene. Hvor-dan påvirket det valgene som Kadima-leder Tzipi Livni (davæ-rende utenriksminister) og Ap-

leder Ehud Barak (daværende og nåværende forsvarsminister) tok før og under krigen?

Hvor stor betydning hadde signaleffektene man ønsket å sende, som å ”gjenopprette avskrekningsevnen” og ”over-

Spørsmålene etter Gaza-krigen

Den sør-afrikanske dommeren Richard Goldstone og hans komite har krevd at Israel og palestinske myndigheter starter en uavhengig grans-kning av påståtte krigsforbrytelser under krigen i januar. Dette er avvist av den israelske regjering, som mener det er tilstrekkelig med den interne etterforskning som allerede er satt i gang av forsvarsstyrkene. Israel fulgte reglene for krigføring godt over gjennomsnittlig, mener seniorforsker Cecilie Hellestveit med Norsk senter for menneskerettigheter.


Nye direktefly til Israel i 2010Vi fortsetter med våre direktefly fra Norge til Israel. Første avgang hadde vi påsken 2000, og siden år 2005 har vi uavbrutt hatt flere direktefly hvert år.

I 2010 blir det følgende avganger: • VINTERFERIE Stavanger-Eilat,24.februar-8.mars• PÅSKEFERIE FraStavangerogOslo,26.mars-5.april• SOMMERFERIE FraOslo,19.juni-2.juli• HØSTFERIE/Løvhyttefesten 21.september-2.oktober• HØSTFERIE 2.oktober-16.oktober

Påsamtligeavgangerharviulikegruppereisermedlittforskjelligturopplegg,samtnoenbillettertilindividuellereisende.VelkommenmedpåturtilIsraeli2010duogså!

Box723,4666Kristiansand|Tlf.38125660|Fax38125661|[email protected]|www.fokusreiser.no

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten.

Human Rights Watch får kritikk

Ha’are tz -me d arb e ideren Shahar Ilan advarer mot å opprette en ekstern gransk-ningskomite av den israelske hærens krigføring på Gaza-stripen sist vinter.

- Enhver som tror at en slik granskning ikke påvirker motivasjonen til skikkelige og oppegående folk til å velge en militær karriere og viljen til høyere offiserer til å ta de rik-tige avgjørelser på slagmarken, begraver sine hoder dypt i en

mugge med militær kamufla-sjemaling, skriver Ilan.

Etter Den andre Libanon-krigen kunne det kanskje forsvares at det ble opprettet en granskningskomite, fordi krigen ikke var noen klar militær suksess for Israel.

- Men Operasjon Støpt Bly var en klar militær suksess, mener Ilan. Den stanset Kas-sam-angrepene i Sør-Israel og israelske tapstall var svært lave.

Ved å opprette en gransk-ningskomite vil Israel, ifølge

Ilan, i praksis si til sine offi-serer: ”Krigen deres er aldri over, og selv om du reddet livet, står karrieren din i fare. Ingen handling for Israels selvforsvar vil forbli ustraffet.”

Det vil også sende et bud-skap til innbyggerne i Sør-Israel. Vil vi akseptere at det bombardementet Gaza-nabo-ene har opplevd med tusenvis av Kassam-raketter ikke er en krigsforbrytelse, men at vår operasjon er det? spør Ilan.

Mandag 26. oktober 2009 Conrad Myrland

Spørsmålene etter Gaza-krigen - En granskning av IDF ville virkelig vært en krigsforbrytelse

vinne sjokket etter Den andre Libanon-krigen”?

Vurderte regjeringen mulig-heten for at flere hundre pales-tinske kvinner og barn kunne bli drept? Brukte statsråder tøff retorikk i regjeringsmøtene som kunne oppfattes som grønt lys til å skade sivile mål? Hva sa statsminister Ehud Olmert og riksadvokat Menachem Mazuz til slike utspill?

Hvordan påvirket det dårlige klimaet mellom Olmert, Barak og Livni beslutningsprosessen?

Hvem bestemte at møllen og kloakkrenseanlegget på Gaza-stripen skulle rammes, og hvor-for?

Tok Olmert hensyn til kon-sekvensene i det internasjonale samfunnet da han avviste FNs sikkerhetsråd krav om en umid-delbar våpenhvile?

Hvor forsvant Olmert 13. januar 2009 da et våpenhvilefor-slag skulle vurderes og Barak og Livni ikke kunne finne ham?

En statlig granskningskomité må etableres, konkluderer Benn. Han påpeker at slike komiteer er satt opp før, etter langt mindre viktige hendelser enn Gaza-krigen.

Den politiske situasjonen gjør det imidlertid veldig lite sann-synlig at en granskningskomité blir opprettet med det første. Barak er fortsatt forsvarsmi-

nister, og Netanyahu vil neppe risikere det gode samarbeidet med Ap-lederen. Både Barak og forsvarssjef Gabi Ashkenazi har sett hva tidligere gransknings-rapporter har medført for sine forgjengere. Knessets kontroll-komité er ledet av Kadimas Yoel Hasson, som ikke vil startet noen etterforskning av sin egen partileder (Tzipi Livni, som var utenriksminister under Gaza-krigen).

Siden en granskningskomité neppe vil bli etablert, må riksre-visor Micha Lindenstrauss påta seg etterforskningen, mener Benn. Lindenstrauss har alle-rede vist at han ikke er redd verken for Olmert eller Barak.


Erdogan: - Iran er vår venn- Det er ikke tvil om at [Irans president Mahmoud Ahmadinejad] er vår venn, sier Tyrkias statsminis-ter Recep Tayyip Erdogan (bildet) i intervju med den britiske avisen The Guar-dian mandag.

- Hittil har vi hatt et veldig godt forhold og ingen problemer i det hele tatt, la Erdogan til.

Journalist Robert Tait spurte også Erdogan om hvordan forholdet er til Frankrikes president Nico-las Sarkozy. Her svarer statsministeren langt mer unnvikende. Han hevder Tysklands og Frankrikes ledere har ”fordommer” mot Tyrkia.

Erdogan brukte også intervjuet med The Guar-dian til å anklage Israels utenriksminister Avigdor Lieberman for å ha truet med å bruke atomvåpen på Gaza-stripen.

26. oktober 2009 Conrad Myrland

Tyrkia stanset al-Qaida gruppeTyrkiske sikkerhetsstyrker skal ha arrestert 32 per-soner som er mistenkt for å ha planlagt angrep mot israelske og amerikanske mål. De arresterte skal ha tilknytning til al-Qaida, ifølge det statlige nyhetsby-rået Anatolian.

Arrestasjonene skal ha blitt gjennomført samtidig i åtte forskjellige provinser.

15. oktober 2009 Conrad Myrland

Fire drept i sivil helikopterulykkeEt sivilt helikopter styrtet i Middelhavet utenfor kysten av Netanya tirsdag etter-middag. De fire personene ombord omkom, melder redningstjenesten.

Det er foreløpig uklart hva som fikk helikopte-ret til å styrte omlag tre hundre meter fra stranden. Et øyenvitne sier helikop-teret tippet over 90 grader da det var nær vannet. Da rotorene traff vannet knakk de av.

Blant de omkomne er en britisk turist. Ulykkesheli-kopteret tilhører et israelsk selskap som tilbyr turer for turister.

24. november 2009 Conrad Myrland

Israel har i en årrekke hatt et godt forhold til Tyrkia. Blant annet har israelske kampfly fått øve over tyrkiske områder, for Israel er så lite at det ikke er plass for flyene til alle typer operasjoner. Tyrkia har hjulpet Israel diplomatisk på mange felter. Og Tyrkia har kjøpt en betydelig del av sine våpen fra Israel.

Av Odd Myrland

I 2002 vant AKP-partiet valget i Tyrkia. Det ble sagt at det er moderat islamistisk, og parti-ets leder og siden statsminister Recep Tayyip Erdogan forsikret at islamistene ville beholde den gode kontakten med Israel og Vesten og være minst like demo-kratisk som tidligere regjeringer.

Små skrittI første omgang fulgte Tyrkia tilsynelatende denne ”vestlige” kursen, og søkte fortsatt med-lemskap i EU. Men Erdogan har sakte, men sikkert, endret situa-sjonen i Tyrkia. Her er noen av skrittene han har tatt:

Ytringsfriheten er blitt begren-set, blant annet med rettssaker mot dem som ”krenket” Tyrkia (for eksempel ved å ta opp folke-mordet på armenerne på begyn-nelsen av 1900-tallet) eller islam. Rettsvesenet er blitt fylt opp med islamister. Blant de høyere offise-rene i forsvaret kom også stadig flere islamister inn, og hæren kan ikke lenger sørge for at samfun-net er sekulært, slik grunnloven

bestemmer. Sekulære forret-ningsfolk og diplomater opple-ver problemer.

Etter hvert som de sekulære gruppene blir svekket, kan den islamistiske regjeringen gå lenger og lenger bort fra de ”vestlige” holdningene.

Forholdet til Israel Det tradisjonelt gode forholdet mellom Israel og Tyrkia er blitt forverret de senere år. I februar 2006 var Tyrkia det første landet som inviterte Hamas-ledere på offisielt statsbesøk etter at Hamas vant det palestinske valget.

Under Israels krig mot Hizbol-lah i 2006 lukket den tyrkiske regjeringen øynene for våpen-konvoier til Hizbollah gjennom Tyrkia. Under Gaza-krigen i 2008-09 tok Tyrkia parti med Hamas. Tyrkia har forlangt at Israel skulle bli kastet ut av FN.

I oktober 2009 tok den fiendt-lige holdningen helt av. Tyrkia nektet på kort varsel israelske militære fly å delta i en øvelse sammen med Tyrkia og Nato slik de hadde gjort tidligere. Den statskontrollerte tyrkiske TV-stasjonen TRT1 viser i beste sendetid en serie hvor israel-ske soldater stiller opp grupper av palestinere mot en vegg og skyter dem ned. Statsminister Erdogan har personlig kommet

med anklager om at Israel med overlegg dreper småbarn i Gaza. [Dette sier landet som benek-ter sitt folkemord på armenerne tidlig på 1900-tallet, og som inntil for få år siden førte krig mot sine egne kurdere, en krig som var langt mer brutal enn noe Israel har vært i nærheten av.]

Forholdet til USAOgså i forholdet til USA har det vært endringer. I 2003 nektet den tyrkiske regjeringen USA å bruke tyrkiske områder i inva-sjonen av Irak. Siden har Tyrkia åpent støttet Irans atomprogram. Tyrkias handel med Iran og Syria har økt sterkt. Nylig dro 11 tyr-kiske regjeringsmedlemmer til Syria og underskrev en rekke samarbeidsavtaler. Syria annon-serte også at det hadde inngått militær allianse med Tyrkia, og syriske styrker skulle holde en felles øvelse med tyrkiske.

Støtte fra USA og EUGlick mener at de sekulære, libe-rale kreftene i Tyrkia er blitt falt i ryggen både av USA og EU. President Bush overså advarsler, og holdt fram Tyrkia og Erdogan som et eksempel på at islam kan moderniseres og at Vesten ikke behøver å ha noe problem med politisk islam. EU har tvunget Tyrkia til å redusere den rollen

forsvaret har hatt som garantist for en sekulær stat. EU har også, slik mange sekulære tyrkere ser det, tvunget Tyrkia til å føre en så ”human” kamp mot terror at det blir vanskelig å vinne kampen. Samtidig har Tyrkia blitt nektet medlemskap i EU.

Helt i begynnelsen av sin pre-sidenttid dro Obama til Tyrkia. Det ble opplevd som at han god-kjente islamiseringen av Tyrkias utenrikspolitikk som har brakt Tyrkia i armene på mullahene i Iran. De vestlig orienterte tyr-kerne er dypt skuffet. De tror at landet er dømt til å gli ned i islamistisk ekstremisme. Mange av dem er i ferd med å innstille seg på å ”tute med de ulver som er ute” og blande sin røst i koret av anti-amerikanisme og anti-semittisme. Det er slik man over-lever.

LærdomGlick mener at Vesten må trekke en lærdom av det som skjer i Tyrkia: Vi må holde på våre venner selv om de ikke er per-fekte. Et Tyrkia hvor militæret sikrer mot at islamistene får makt, er å foretrekke for en valgt regjering som bringer Tyrkia inn i Irans fold. Et korrupt, vestlig-orientert regime i Afghanistan er å foretrekke for en Taliban-al-Qaida-stat.

[For erfaringen tyder på at når et land først blir islamistisk, er det vanskelig å bli kvitt islamis-tene igjen selv om de får flertal-let imot seg. Vi ser det tydelig i Iran. I vestlig orienterte land kan ting ordne seg litt etter litt med årene.]

Tyrkia går mot islamismeBakgrunn om kildeCaroline Glick er reporter og redaktør i Jerusalem Post. Hun tilhører den sekulære høyresiden i Israel, hennes synspunkter faller ofte sammen med synspunktene til Netanyahu og kretsen rundt ham. I det følgende gjengir vi fritt noen av hennes vurderinger av hvordan Tyrkia har utviklet seg.

Industri- og handelsminister Benjamin Ben-Eliezer dro til Tyrkia søndag 22. november. Det var første gang et israelsk regjeringsmedlem dro på offisielt besøk til landet etter den diplomatiske krisen mellom Ankara og Jerusalem i oktober. - Jeg vil gjøre alt for å gjenopprette de diplomatiske forbindelser vi hadde tidligere, sa Ben-Eliezer til Israel Radio før han dro.


Oppmuntrer barn til hatAl-Fateh (Erobreren) er et nettsted for barn drevet av Hamas. Institute for Moni-toring Peace and Cultural Tolerance in School Edu-cation (IMPACT-SE) har fulgt nettstedet fra sep-tember 2002 til april i år, og funnet skremmende innhold. Selvmordsterro-rister blir fremhevet som helter, i tegninger blir jøder fremstilt på en klart antise-mittisk måte og Israel blir demonisert og levnes ingen rett til å eksistere.

- Hva vil skje om 10 eller 15 år med disse barna som har fått slik opplæring, sier David Oman, kom-munikasjonsdirektør ved IMPACT-SE. Han frykter at arabisk-språklige barn i Europa også skal la seg påvirke av Hamas-propa-gandaen på nettstedet.

Les hele rapporten fra IMPACT-SE her.

Onsdag 25. nov. 2009 Conrad Myrland

- USA og Israel våger ikke angripe IranPresident Mahmoud Ahmadinejad tror ikke USA eller Israel våger å angripe Iran.

- Tiden med militære angrep er over, nå har vi kommet til tiden med dialog og forståelse. Våpen og trusler tilhører forti-den, sa Ahmadinejad på en pressekonferanse under et besøk i Brasil mandag. Dette forstår selv ”mentalt tilbakestående” personer, la presidenten til med et smil.

En journalist spurte pre-sidenten om han frykter et angrep fra USA eller Israel.

- De du nevner har ikke mot til å angripe Iran. De tenker ikke en gang på det, svarte Ahmadinejad.


PFLP og Islamsk Jihad nekter stans i angrep mot IsraelTerrororganisasjonene PFLP og Islamsk Jihad på Gaza-stripen nekter at det eksisterer noen avtale med Hamas om stans i raket-tangrep mot Israel. PFLP melder at gruppen er for-pliktet til ”konfrontasjon og motstandskamp mot okku-pasjonen i alle former”.

- Fienden vil forsvinne bare gjennom motstands-kamp, sier en talsmann for Islamsk Jihad.


6. september 2007 ødela israelske jagerfly et atomanlegg i Syria. I november publiserte Der Spiegel flere nye detaljer om ”Operasjon Frukthage”.

Av Conrad Myrland

Det tyske magasinet har gjort hele artikkelserien tilgjengelig online i engelsk oversettelse. En rekke av opplysningene er tidli-gere gjengitt i artikler og nyhets-notiser i Midtøsten i fokus, men her gjentar vi noen hovedpoen-ger og sider ved historien som hittil ikke har vært så kjent.

Jevnet med jordenF-15 jagerne som gjennomførte ”Operasjon Frukthage” tok av fra flybasen Ramat David sør for Haifa sent på kvelden 5. sep-tember 2007. Det startet med ti fly som dro vestover ut i Middel-havet, tilsynelatende på rutineø-velse, men syv av flyene dreide senere nordøstover og kom inn mot den syriske kysten i svært lav høyde. Etter at en radarstasjon ble ødelagt med presisjonsvåpen, tok det omkring 18 minutt til de nådde Deir el-Zor-området, dypt inne på syrisk territorium. Atomanlegget i Al Kibar ble helt utslettet rundt klokken 01.00 om morgenen 6. september. ”Som alltid, i denne typen angrep, var bombene langt mer ødeleggende enn nødvendig”, skriver journa-listene Erich Follath og Holger Stark.

Kontakt gjennom TyrkiaStraks statsminister Ehud Olmert mottok meldingen om at opp-draget var fullført, ringte han til Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan. Olmert for-klarte situasjonen, og ba sin tyr-kiske kollega gi beskjed til Syrias president Bashar Assad at Israel ikke vil tolerere noe nytt atoman-legg. Statsministeren signaliserte også at Jerusalem ikke planla noen flere fiendtlige handlin-ger, og at han ville legge lokk på saken dersom Assad gjorde det samme.

De første timene var det helt stille på syrisk side, men om etter-middagen 6. september meldte den syriske hæren at de hadde skutt mot israelske jagerfly, som hadde sluppet ”drivstoff-tanker” over åpne områder nord i Syria. De ulike nyhetsmeldingene fra dagene som fulgte er samlet her.

Samarbeid med Nord-KoreaEtter et par uker kunne den britiske avisen The Telegraph avsløre at Israel hadde rammet et militært samarbeid mellom Nord-Korea og Syria.

- Det er uklart om anlegget [som israelerne ødela] ble brukt til [atom]forskning eller lager for langtrekkende raketter, skrev utenriksredaktør Con Cough-lin den gang. I månedene som fulgte, og senest sommeren 2008, hadde ulike lekkasjer, spesielt fra amerikansk etterretning, hevet det over enhver tvil at IDF ødela et syrisk atomanlegg.

Det har også tidligere kommet fram at IDF hadde elitesoldater på bakken som tok med seg jord-prøver fra Al Kibar noen uker før angrepet. Radioaktiviteten i jordprøvene gjorde det klart at dette var noe annet enn et kon-vesjonelt anlegg.

Et ukjent drapMens det fremdeles ble presen-tert ulike spekulasjoner om hva

som egentlig skjedde 6. septem-ber 2007, raste den hemmelige krigen mellom Israel og aksen Iran-Syria-Hizbollah videre. 12. februar 2008 ble Hizbollahs øverste militære leder, Imad Fayez Mughniyeh, drept av en bilbombe i Damaskus.

Drapet på den syriske briga-dergeneralen Mohammed Sulei-man fem måneder senere er mye mindre omtalt. Suleiman var på den tiden en av president Assads nærmeste sikkerhetspolitiske rådgivere og mannen som repre-senterte Damaskus i atomspørs-mål.

Første helgen i august 2008 dro Suleiman til sitt feriehus i Tar-tous på den syriske middelhavs-kysten. En morgen da Suleiman skulle bade, lå en yacht omkring 50 meter utenfor kysten.

- Ingen hørte en gang skuddene, som sannsynligvis ble avfyrt fra presisjonsrifler utstyrt med lyd-dempere. Men de kom helt klart fra sjøen, og rammet Suleiman i hodet, brystet og nakken. Gene-ralen døde før livvaktene kunne gjøre noe for ham. Yachten frak-tet snikskytterne bort og forsvant ut i internasjonalt farvann, avslø-rer Der Spiegel.

Syriske myndigheter holdt drapet på generalen hemmelig i flere dager. Da nyheten endelig kom ut, ble det spekulert i om Suleiman hadde blitt en for stor belastning for Assad, og at drapet var bestilt fra høyeste hold i Damaskus. ”For eksperter er det imidlertid det mest sannsynlige scenario at israelerne stod bak den svært profesjonelle likvide-ringen,” skriver de to tyske jour-nalistene.

ResultateneHva oppnådde Israel med ”Ope-rasjon Frukthage”? Erich Follath og Holger Stark konkluderer slik:

”Dersom iranerne planla å bygge en ”reserve”-atominstal-lasjon i Syria, et backup pluto-niumsanlegg, ble deres planer stanset. Men tiden er på Tehe-rans side. Iranerne har allerede nådd kapasitet til, når som helst, å begynne å bygge atomvåpen dersom de ønsker det. Iran er like ved å bli en atommakt.

Og Syria? Det er ingenting som antyder at Damaskus vil eller kan være i stand til å leke med ilden igjen. En konvensjonell fabrikk er bygd over ruinene av Al Kibar-anlegget.”

Historien om ”Operasjon Frukthage”

Israel brukte syv F-15 jagerfly til å ødelegge det syriske atomanlegget. (Foto: dustinbrice3, flickr.com)

Samarbeidsklimaet mellom tidligere statsminister Ehud Olmert (t.v.) og forsvarsminister Ehud Barak var svært kjølig, men det hindret dem ikke å gi ordre til en av de mest spektakulære militære operasjoner som Israel har gjennmført de siste tiårene. Israelske ledere har ikke tatt på seg ansvaret for Al Kibar-angrepet, men verken Olmert eller Barak klarte å legge skjul på at de var fornøyd med resultatet. (Arkivfoto: GPO)


Assad vil ha alt før forhandlingerFør president Bashar Assad vil starte forhandlinger med Israel må han få garantier for at Israel vil returnere ”Syrias landområder” og gjenopprette landets ”ret-tigheter”.

Da Assad presenterte dette kravet for Frankrikes president Nicolas Sarkozy i forrige uke, svarte Sarkozy at ”dette vil bli resultatet av forhandlingene”.

- Nei, det vil føre til for-handlinger, og resultatet av forhandlingene vil bli fred, svarte Assad.

Det er Assads nære med-arbeider Bouthaina Shaa-ban som gjenfortalte denne dialogen til arabiske jour-nalister fredag.

Israels statsminister Ben-jamin Netanyahu sier han er klar for fredssamtaler med Syria ”uten forhånds-betingelser”. Assad vil tilsy-nelatende ha garantier om å få innfridd alle sine krav før forhandlingene kan starte.


Netanyahu ønsker varig fredsavtaleFlere israelske regjerings-medlemmer har foreslått å inngå en midlertidig fredsavtale med palestinske myndigheter, men dette blir avslått av statsminister Benjamin Netanyahu.

- Det er bedre med en varig avtale enn en midler-tidig avtale som etablerer en palestinsk stat innenfor midlertidige grenser, skal Netanyahu ha signalisert i interne diskusjoner denne uken.


Israel sender marineskip til NATO-flåteDen israelske marinen skal om noen måneder delta med et skip i NATO-flåten som bekjemper martim terror-trafikk i Middelha-vet. Operasjonen ”Active Endeavor” ble satt i gang etter 11. september 2001, og NATO-skip har siden praiet over 100.000 han-delsskip og bordet 148 mis-tenkelige fartøyer.

NATOs militære øverst-kommanderende, admi-ral Giampaolo Di Paoloa er denne uken på besøk i Israel.


12. mars 1938 marsjerte nazistenes stormstyrker inn i Østerrike. Fire år senere sendte en østerrisk kvinne sin mann i døden da hun angav ham som jøde til Gestapo. Seks år senere meldte hun også sine syv barn, som også ble sendt i konsentrasjonsleir.

Av Conrad Myrland

Denne hjerteskjærende historien fortelles av Maria Gabrielsen i boken ”Angitt av mamma”. Marias far ble sendt til Auschwitz hvor han ble myrdet i gasskammeret. Maria og hennes seks søsken ble sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i Tsjekkoslovakia.

Propagandaens virkningerMaria Gabrielsen (født Sch-warz) ble født 3. januar 1934, som femte barn i søskenflok-ken. Moren Rosa (født Schantl) hadde konvertert fra katolisisme til jødedom da hun giftet seg med Michael Schwarz. Ingen av foreldrene var særlig religiøse, men den jødiske identiteten gav ikke familien noen problemer med naboene i bydelen Simme-ring i Wien. 12. mars 1938 endret situasjonen seg.

- Jeg glemmer aldri den dagen da beskjeden kom om at tyskerne hadde marsjert inn i Wien. Jeg var ute i gangen da en av nabo-ene våre plutselig kom fykende ut med en nyfødt unge i armene og ropte og skrek at nå hadde krigen startet. Han var helt sinnsforvir-ret, og han kastet det lille barnet opp mot taket flere ganger. Hel-digvis kom det andre voksne til og fikk grepet tak i ham, og de jaget oss ungene inn, forteller Maria. For første gang hadde fireåringen hørt ordet krig.

Det gikk ikke lenge før nazis-tene opprettet et brutalt terror-velde. Eldre jødiske menn ble dratt ut av sine hjem og slept til nærmeste synagoge hvor de ble kommandert til å gjøre knebøy-ninger mens de måtte rope ”Heil Hitler”. Andre jøder måtte pusse gatesteinen i Wien med tannbør-ster, mens mobben hånet og sji-kanerte dem.

I løpet av kort tid hadde nazi-propagandaen mot jøder endret sinnsstemningen blant vanlige østerrikere også i bydelen Sim-mering. Maria husker hvordan familien opplevde endringen.

- Mange som vi hadde regnet som våre venner deltok for fullt i ydmykelsene av jøder. Vi fikk for alvor merke dere kulde. Vi var utstøtt og hadde ikke lenger noen verdi for dem, forteller Maria. Hennes personlige skild-ring av nazifiseringen av Wien gir et svært avslørende bilde av kulturkampen som banet veien for jødeutryddelsene.

Maria forteller blant annet fra sin første skoledag i 1940. ”I klas-serommet var det hengt opp et stort bilde av Hitler, og alle måtte reise seg hver eneste morgen for å synge og ”be” til Hitler. For det var takket være ham vi fikk vårt daglige brød. Han var som en gud for de andre barna.”

Morens svikNazistenes ideologi skulle etter hvert også ete seg inn i hjertet til moren Rosa Schwarz. Det begynte med jernhard disiplin mot barna og likegyldighet overfor mannen som var utskrevet til tvangsar-beid. Det fortsatte da hun tipset Gestapo om de tre eldste barna som nektet å bære jødestjerne. Rundt årsskiftet 1941/1942 inn-ledet Rosa et forhold til nazisten Josef Scholz. Nå kunne barna til stadighet høre kommentarer fra moren som ”Jødene må vekk! Jødene må vekk!”

Ikke lenge etter var ord blitt handling. Michael Schwarz ble nektet å komme hjem, og de tre eldste barna flyttet ut sammen med ham. De fire yngste barna sendte Rosa på barnehjem.

Det gikk enda et skritt videre da Michael nektet å skrive under på skilsmissepapirene. Rosa gikk

til Gestapo og angav sin mann, ikke bare var han jøde, men han var også kommunist og hadde drevet anti-nazistisk virksomhet, hevdet hun. Dermed skrev hun i praksis under dødsdommen til sin egen mann. Fem måneder senere ble Marias pappa drept i gasskamrene. Så snart dødsat-testen kom fra Auschwitz giftet Rosa seg på ny med sin nazistiske kjæreste. Hun angav også sine tre eldste barn til Gestapo. De var nå blitt så store at de kunne sendes på straffearbeid i en leir utenfor Wien.

- Det er skremmende å se hvilke krefter som slippes løs i oss mennesker når vi setter all fornuft til side og lar oss bli full-stendig skruppelløse roboter for å oppnå egen vinning, kommen-terer Maria.

Til TheresienstadtForsommeren 1944 ble alle de syv Schwarz-barna samlet av ”Der Judenpolizei” og sendt i samlet flokk til konsentrasjons-leiren Theresienstadt.

- Flere barn fra den brakka jeg bodde i, forsvant plutselig, og vi så dem aldri mer. Vi lurte fælt på hvor det var blitt av dem. Det var nok godt at vi på dette tidspunktet ikke visste hva som skjedde med dem, at de var sendt til utryddelse i en annen leir. Da hadde nok redselen tatt helt overhånd, sier Maria.

Det er utgitt en lang rekke med øyenvitneskildringer fra ungdom og voksne som overlevde nazis-tenes konsentrasjonsleirer. På norsk er bokutvalget mindre når det gjelder beskrivelser av barns erfaringer. I så måte har boken ”Angitt av mamma” også en stor egenverdi.

Alle Schwarz-barna over-levde Theresienstadt. Sommeren 1947 fikk Maria og to av hennes søsken komme til Norge på ”fete-kur”. Oddvar Schjølberg, som har nedtegnet historien til Maria, beskriver det som en overgang fra ”Hitlers bødler til Hedmarks Gosen”. Oppholdet i Norge ble permanent. I 1957 ble Maria gift med Asbjørn Gabrielsen fra Larvik.

De siste årene har Maria arbei-det som tidsvitne for Aktive Fredsreiser på temareiser til Polen, Tsjekkia og Tyskland.

Nazismen kunne knuse morskjærligheten

BOKOMTALE: Angitt av mamma | Forfatter: Oddvar Schjølberg | Forlag: Aktive Fredsforlag ISBN 8292627022 | Utgitt: 2006

- Allah har fylt menneskers hjerte med forakt for disse [jødene], sa den egyptiske islam-læreren Amin Al-Ansari på den egyp-tiske tv-stasjonen Al-Rahma 12. oktober. Han viser videobilder av hvordan den israelske fotballspil-leren Yossi Benayoun blir sparket under en kamp for Liverpool.

- Se på denne jøden som blir sparket. Folk hater dem. De liker dem ikke, sier Al-Ansari.

Deretter viser han bilder av en araber som kysser en kamel og kamelen kysser tilbake. Når en annen mann kommer for å kysse, tilsynelatende en europeer, glef-ser kamelen etter ham.

- Se hva som skjedde da jøden prøvde å kysse ham, smiler Al-Ansari. Til slutt siterer han det muslimske skriftet som profete-rer at muslimer vil drepe jøder i den siste tid, før dommens dag.

- Profeten [Muhammed] sa at muslimer vil drepe jødene. ”Dommens dag vil ikke komme før muslimene kjemper mot jødene og dreper dem,” siterer Al-Ansari.

Det samme sitatet inngår i det politiske grunnlagsdokumentet for Hamas-bevegelsen som kon-trollerer Gaza-stripen. Hamas ser fram til å virkeliggjøre Allahs løfte uansett hvor lang tid det vil

ta, heter det i artikkel 7. Sitat: "Profeten, fred være med ham, sa en gang: Den forjettede tid vil først komme når muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak steiner og trær, som vil rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!"

Conrad Myrland

Religiøs leder på egyptisk tv: - Profeten sa at muslimene vil drepe jødene


Godkjenner 900 nye boliger i GiloBydelen Gilo, som ligger sørøst for Jerusalem, opp mot Betlehem og Beit Jalla, skal få 900 nye boliger. Vedtaket i plankomitéen til Jerusalem kommune vekker internasjonal kritikk fordi Gilo-området ligger utenfor våpenhvilelinjene fra 1949, og ble erobret av Israel under Seksdagerkrigen i 1967. Palestinerne krever full jødisk byggestans i hele dette området.

På israelsk side er utbyg-ging i Gilo ukontroversi-elt. Området er annektert av Israel og ligger innen-for kommunegrensene til hovedstaden Jerusalem. Det er bred politisk enighet i Israel om at dette området skal beholdes i en framtidig fredsløsning. Under begyn-nelsen av Den andre intifa-daen fra år 2000 ble Gilo utsatt for en serie skytea-ngrep fra den palestinske nabolandsbyen Beit Jalla.

- Statsminister Benjamin Netanyahu er villig til å vise ”tilbakeholdenhet” i byg-ging på Vestbredden, men vil ikke akseptere noen restriksjoner på bygging i Jerusalem, sa en regjerings-kilde til Jerusalem Post tirs-dag kveld.

Knesset-medlem Meir Sheetrit fra opposisjonspar-tiet Kadima gir full støtte til Jerusalems myndigheter som har gitt de nye bygge-tillatelsene.

- Dersom Israel aksepte-rer byggestans [slik ame-rikanere og europeere krever], vil det på sikt også hindre Israel i å bygge noe som helst i Vest-Jerusalem. Jerusalem har vært Isra-els hovedstad, ikke siden Camp David, men siden kong David, sier Sheetrit.

Camp David er et ame-rikansk forhandlingssted som er brukt i forhandlin-ger mellom Israel og Egypt og mellom Israel og PLO.


Økonomisk vekst i tredje kvartalDen økonomiske veksten i tredje kvartal tilsvarer en årlig vekst på 2,2 prosent, viser tall fra Statistisk sen-tralbyrå i Israel.

Israels økonomi var i til-bakegang i fjerde kvartal 2008 og første kvartal 2009, men allerede i andre kvar-tal 2009 var veksttallene igjen positive.


To unge immigranter til Israel fortalte sin livshistorie i Norge i november.

Av Conrad Myrland

Irina Kopytova (29) og Shai Fredo (33) var invitert til Norge av aksjonskomitéen Hjelp Jødene Hjem (HJH). 2. novem-ber fortalte de sin livshistorie til tillitsmenn og ansatte i HJHs medlemsorganisasjoner i Oslo. Samme uke deltok også Irina og Shai på MIFF-møter i Arendal og Tønsberg.

På www.miff.no kan du høre opptak av livshistoriene. Her følger et kort referat av noen hovedpunkter.

Shai Fredo: - Vi måtte late som vi var muslimerShai Fredo er en israelsk skue-spiller, født i landsbyen Matcha i Etiopia. I 1983, da Shai var 7 år

gammel, la hans familie ut på den lange veien mot Israel til fots. En århundrelang lengsel etter Zion skulle snart gå i oppfyllelse.

Avreisen måtte skje i all hem-melighet.

- Faren min fortalte at vi skulle dra til Israel 90 minutter før vi la ut på turen, sier Shai. Han hadde forstått at noe uvanlig var i ferd med å skje da dyrene forsvant fra gården og en mann kom fra nabolandsbyen for å demontere taket på huset deres.

- Faren min gav taket vårt til en kristen venn, forklarer Shai. De hadde ikke bruk for taket når de skulle til Jerusalem.

- Jerusalem stod for oss som selve himmelen, sier Shai.

På vei gjennom jungelen inn til Sudan ble de angrepet av røvere tre, fire ganger. En dag var de hel-dige og traff en kristen etiopier som gav mat til hele reisefølget på 400 personer. Han gikk også i mellom for å redde de etiopiske

jødenes liv da røverne kom på ny.

- Det er det beste mennesket jeg noen gang har truffet, mener Shai.

Da de kom til Sudan måtte de skjule sin identitet.

- Vi latet som vi var muslimer, så vi ikke skulle bli returnert til Etiopia, forteller Shai.

Lokalbefolkningen stjal fra flyktningenes matrasjoner, og erstattet noe av hveten med sand i kornsekkene. Dette førte til at mange av de etiopiske jødene døde, blant dem Shais bestefar.

- Min store drøm er å lage en spillefilm om jødenes tilbake-vending fra Etiopia til Israel, sier Shai.

Irina Kopytova: - Jeg var ti år da jeg fikk vite at jeg er jødiskIrina Kopytova vokste opp i Hvi-terussland, med jødisk mor og russisk far.

- Foreldrene mine holdt det hemmelig at jeg var jøde, sier Irina. Under kommunistregimet i Sovjetunionen gav det ingen sosiale eller økonomiske fordeler å være identifisert som jøde, sna-rere tvert imot.

- Da moren min fikk jobb i en bank, ble hun fortalt at sjansen til opprykk var lik null, bare fordi hun var jøde, forteller Irina.

I 1990 endret situasjonen seg. Det ble åpnet et jødisk senter i byen hvor Irina bodde, og hun begynte på sabbatsskole.

- For første gang fikk jeg høre om Israel, sier Irina.

Kun 15 år gammel reiste Irina til Israel alene, i et studieprogram som gav henne språkopplæring i hebraisk og tre års utdanning.

- Da foreldrene mine flyttet til Israel to år senere, var det jeg som måtte hjelpe dem å tilpasse seg den nye tilværelsen, sier Irina.

Unge immigranter delte sitt liv

Irina Kopytova (29) kom fra Hviterussland til Israel som 15-åring. Frem til hun var 10 år gammel hadde hennes foreldre holdt morens jødiske identitet hemmelig. Først i 1990, da Sovjetunionen brøt sammen, fikk Irina høre hemmeligheten. (Foto: Guro Kvakestad, DNI)

Shai Fredo (33) kom til Israel fra Etiopia i 1984, da han var 8 år gammel. - Da jeg kom til Israel ble jeg voksen på et øyeblikk, sier Shai. Snart var det han som måtte hjelpe foreldrene med tilpasningen i det nye landet. (Foto: Guro Kvakestad, DNI)

Den israelske offiseren Ben Tzion Gruber, som deltok som oberst og nestkommanderende for en divisjon med mobiliserte solda-ter under Gaza-krigen, reiser på kryss og tvers i USA for å for-klare IDFs versjon.

Gruber bruker sin egen erfa-ring i sine foredrag, og bruker filmer for å illustrere hvor van-skelig det er å ta militærfaglige beslutninger når man kjemper

mot en fiende uten uniformer som skjuler seg blant sivilbefolk-ningen.

På høyere utdanningsinsti-tusjoner blir Gruber møtt med organisert, verbal motstand fra palestinske studenter og anti-israelske, venstreorienterte grup-per. I de sistnevnte gruppene er det ofte unge amerikanske jøder som er fremstående.

- De forstyrrer hvert foredrag med tilrop som ”løgner”. Noen har med seg bærbar PC og leser fra Goldstone-rapporten på internett. Det er blitt deres bibel, forteller Gruber til Ha’aretz.

Obersten reiser rundt på eget initiativ, og får ingen annen støtte fra den israelske staten enn bilde- og videomateriell fra IDF.

- Når folk hører om advarslene vi gir før vi bomber huset til en

terrorist, får de en annen oppfat-telse, sier Gruber.

Hittil har han begrenset sin aktivitet til USA.

- Jeg vet at hvis jeg prøvde å gjøre det samme i vest-euro-peiske land, ville pro-palestinske grupper prøvd å arrestere meg for min deltakelse i Gaza-opera-sjonen, sier han.

Conrad Myrland

Reserveoffiser forteller den israelske hærens versjon


Netanyahu: - Ordrenekt i IDF vil få Israel til å gå i oppløsningStatsminister Benjamin Netanyahu slo tirsdag et slag mot israelske ungdom som nekter verneplikt og soldater som nekter ordre.

- Ordrenekt vil føre til at staten går i oppløsning, sa Netanyahu.

- De israelske forsvars-styrkene (IDF) er en del av vårt liv, og hæren bygger på retten til å gi og motta ordre, la statsministeren til.

Uttalelsene kommer etter at høyreorienterte soldater har nektet å delta i evaku-ering av ulovlige utposter på Vestbredden.

På mandag protesterte seks soldater fra Nachshon-bataljonen mot å ødelegge to illegale hus i Negohot-bosetningen sør for Hebron. To av soldatene fikk 30 dagers fengsel og forbud mot operativ tjeneste for sin ordrenekt, de andre fikk mildere straffer. Nachshon-bataljonen deltok ikke i selve husødeleggelsen, men sørget for vakthold under operasjonen.


Beduiner trakasserer israelske piloterLokale beduiner har de siste månedene startet en ”mini-intifada” mot militært personell som jobber på flybasen Nevatim i Negev-ørkenen. Stadig oftere blir det kastet steiner mot mili-tære biler som kjører på riksvei 31 mellom Beers-heba og Nevatim. En natt var en vaskemaskin plas-sert ut på veien, noe som kunne forårsaket en alvor-lig ulykke. En annen gang ble en israelsk pilot dratt ut av bilen sin og banket opp av beduiner.

Israelske offiserer som Yaakov Katz i Jerusalem Post har snakket med, betegner volden som en ”mini-intifada”. Brigader Eden Atias, som er øverst-kommanderende ved Nevatim-basen, har gitt ordre om å unngå kjøring på riksvei 31 om natten. Det militære personellet gjør nå en omkjøring via Dimona.

Nevatim er den største flybasen i Israel, og har den største rullebanen i Midt-østen. Det nye anlegget kostet godt over to millar-der kroner, og stod ferdig ifjor.


Rekord i turismePå grunn av finanskrisen i verden har det vært en viss nedgang i turiststrømmen til Israel. Men nå ser den negative virkningen ut til å være over. I oktober var det rekord. 330.000 utenlandske turister besøkte Israel.

I en årrekke har USA vært det største landet med hensyn til turister til Israel. Men i oktober skjedde det noe nytt: Det største landet var Russland. Det kom 18 % flere fra Russland i oktober 2009 enn i oktober 2008, 58.243. Fra USA var økningen bare 9 %, det ble 49.321.

Målt i antall døgn i Israel ligger kanskje ikke russerne fullt så høyt. Ikke mindre enn 25 % av de russiske turistene kommer bare på dagstur til Israel. Mange kommer fra Tyrkia tidlig om morgenen og drar sent om kvel-den. Noen kommer ved gren-seovergangen ved Eilat for en dag. Kilde: En artikkel av Danny Sadeh på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 22. november 2009..

Fredag 27. november 2009 Odd Myrland

- Nidal Hasan er en terroristMajor Nidal Malik Hasan drepte 13 personer og skadet 29 perso-ner da han åpnet ild i en ameri-kansk militærleir i Texas i forrige uke.

- Jeg har konkludert med at han var en terrorist, skriver Ed Koch, den tidligere jødiske ord-føreren i New York. Koch kriti-serer amerikanske myndigheter som tilsynelatende prøver å tone ned jihad-motivene til Hasan.

- Jeg mener den amerikanske hæren bør tillate muslimer, som ser på kamp mot andre musli-mer som et svik mot deres tro, å velge fritak, og bli sendt til andre regioner og kampsoner, skriver Koch. Han påpeker at muslimer i Irak, Afghanistan og Iran ikke ser ut til å ha noen religiøse pro-blemer med å drepe hverandre. De gjør det hver dag, dessverre i stort antall.


Kinas enorme energibehov har de siste årene gitt Beijing stadig økende innflytelse i Midtøsten, hvor folkerepublik-ken til gjengjeld finner et åpent marked for sin våpeneksport. Under formann Maos regje-ringstid (1949-1976) gikk det ikke like bra.

Av Conrad Myrland

Hovedkilde for denne artikkelen er boken Mao - Den ukjente his-torien, som ble utgitt på forlaget Gyldendal i 2005. Forfatterne er Jung Chang og Jon Halliday.

Mao og Suez-krisenUnder Suez-krisen i 1956 satte Mao i gang store protestdemon-strasjoner mot Frankrike og Storbritannia. På det meste skal opp mot hundre millioner men-nesker ha vært mobilisert. En gjest fra Francos Spania betegnet demonstrasjonene som ”verre enn fascistiske møter”. Alt var programmert, og det fantes ikke naturlig engasjement blant kine-serne som deltok.

Mao elsket å gi ”gode råd” til andre revolusjonære ledere, og han benyttet også anledningen overfor Egypts president Gamal Abdel Nasser. Egypts ambas-sadør i Beijing, general Hassan Ragab, ble nærmest påpresset hjelp fra Mao. ”Sovjetunionen vil gjøre alt de kan for å hjelpe Egypt. Kina vil også gjøre sitt beste for å hjelpe Egypt, og vår bistand gis uten baktanker. Bare fortell meg hva dere trenger… den hjelpen

vi yter, trenger dere ikke å betale tilbake… og hvis dere insisterer på å betale tilbake… gjør det om hundre år,” skrev Mao. Kina ga Nasser 20 millioner sveitsiske franc i kontanter og manipulerte den gjensidige handelsbalansen kraftig i Egypts favør, skriver bokforfatterne (side 451).

3. november 1956, da franske fly bombet flyplassen i Kairo og Nasser svarte med å senke alle de 40 internasjonale handelsski-pene i Suez-kanalen, presenterte Mao en enda mer håndfast støtte til egypternes krigføring. Vi kan sende 250.000 kinesiske frivillige,

varslet Mao. Heldigvis - for de ”frivillige”, avslo Nasser tilbudet. Det var beleilig også for Mao, for Kina hadde ingen mulighet til å transportere et slikt antall men-nesker til Midtøsten.

Nasser hadde først og fremst bruk for våpen, og sendte en henvendelse om dette til Beijing i desember. Mao tilbød seg umid-delbart å gi ham alt de produserte kostnadsfritt. Men Kina kunne bare lage små våpen, som gevæ-rer, og dermed var heller ikke dette så interessant for Nasser.

Jung Chang og Jon Halliday mener ydmykelsene Mao opp-

levde fra Nasser i forbindelse med Suez-krisen fikk ham opp-satt på å fremskynde supermakt-programmet sitt. Vi må skaffe oss atomvåpen, sa Mao til sine med-arbeidere, ”ellers hører ikke folk på oss” (side 452).

Også Israel ble sterkt motivert til å skaffe seg atomvåpen etter Suez-krisen i 1956.

Mao og SeksdagerskrigenMao prøvde seg igjen 11 år senere, under Seksdagerskrigen i 1967. Nasser fikk tilbud fra Bei-jing om 10 millioner amerikan-ske dollar, 150.000 tonn hvete og militære ”frivillige”. Gaveløftet ble imidlertid gitt med et vilkår, at Nasser tok imot rådet om ”å kjempe til det er over”.

Maos kampplan for å beseire Israel var en kopi av Maos egen ”folkekrig”. Nasser ble oppfor-dret til å ”lure fienden med ut på dypet”, ved å trekke seg tilbake til Sinai-halvøya, og til med til Khartoum, hovedstaden i Sudan (!).

- Sinai er en ørken, og vi kan ikke føre en folkefrigjøringskrig i Sinai, for det finnes ingen men-nesker der, svarte Nasser.

Avvisningen førte til nye toner fra Beijing. Bistandstilbudet ble trukket og det ble oppfordret til opprør mot Nasser.

Mao fikk aldri noen gruppe disipler i Midtøsten, slik han fikk i Norge og andre europeiske land. Da han døde i 1976 kom det kondolansebrev fra 104 par-tier i 51 land. Ikke et eneste brev kom fra noen av de arabiske lan-dene (side 624).

Mao vant ikke innflytelse i Midtøsten

Mao oppfordret Nasser til å kjempe mot Israel ”til det er over”. Krigen i juni 1967 var over på seks dager, og da hadde mellom 10.000 og 15.000 egyptiske soldater mistet livet.

Tøff situasjon for bevegelseshemmedeSeks av ti bevegelseshemmede i Israel sier de har problemer med å dekke sine løpende utgifter. Andelen som står uten arbeid er dobbel så stor som i den generelle befolkningen.

1. desember presenterte justisdepartementet en rapport i forkant av Den internasjonale dagen for like rettigheter til bevegelseshem-mede. Ifølge rapporten har Israel over 1,5 million bevegelseshem-mede, av disse har 293.000 en alvorlig hemning. 193.000 har bruk for jevnlig oppfølging fra helsepersonell.

Tirsdag 1. desember 2009 Conrad Myrland

Det er ikke lett å være bevegelseshemmet i noe land, heller ikke i Israel. (Illustrasjons-foto: Conrad Myrland, MIFF)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

Les mer på www.kkl.org.il

Bare 20 % av de arabiske kvin-nene i Israel deltar i lønnet arbeid. Det har vært kjent lenge. Men forskere fra Bank of Israel har funnet at en stor del av de arabiske mennene avslutter sin yrkeskarriere allerede i en alder av 40-44 år. Det har vært mindre kjent.

Av Odd Myrland

Dette er et helt annet mønster enn andre ansatte både i Israel og andre land. Det kan ikke forklares ut fra vanlige faktorer som alder, utdan-ning, ekteskapelig status, antall barn eller inntekt i familien.

Barna tar over ansvarForskerne gir noen forklaringer: De arabiske mennene i Israel har i stor grad kroppsarbeid. Når de ikke er i så god form lenger, blir de byttet ut med fremmedarbeidere. Araberne gjør kanskje ofte ikke så mye for å holde på jobben sin, fordi det finnes ulike former for trygder og støtte-ordninger. I tillegg kommer at blant israelske arabere er det en vanlig oppfatning at barna skal ta ansvar for sine foreldre fra en tidlig alder.

Israelske arabiske menn avslut-ter oftere karrieren tidlig jo lavere utdanning de har. Og de som bor i Sør-Israel (ofte beduiner) slutter tidligere enn andre.

Blant jødiske menn i Israel, og likeså arabiske menn i de palestin-ske områdene og i de arabiske nabo-landene, er mønsteret mer som i Europa: Graden av sysselsetting for menn blir redusert fra man er ca. 50 år og utover. I USA minker sys-selsettingen betydelig først etter at man har fylt 55 år.

KvinneneMed hensyn til de arabiske kvin-nene er det stor forskjell mellom ”tradisjonelle” og ”moderne” kvin-ner. Det går på utdanning, om man er gift, antall barn, kunnskaper på felter som engelsk og data.

Som nevnt har bare 20 % av kvin-nene lønnet arbeid. Det er mye mindre enn hos jødene. Men det er ikke så forskjellig fra situasjonen i muslimske land.

En leser skriver i en kommentar til artikkelen at det nok er mange

kvinner som arbeider svart, særlig i familiebedrifter, slik at den virke-lige sysselsettingen nok er en god del høyere enn den offisielle. Kan-skje gjelder det til en viss grad menn også.

FattigdomDet er mange årsaker til at inntekten blant araberne i Israel er lavere enn blant jødene. Lav sysselsetting blant kvinner, og altså også til en viss grad menn, er en viktig årsak. Men selv om standarden er lav i forhold til vår standard og til de europeiske jødene i Israel, er den høy i forhold til nabolandene.

Og blant de israelske araberne er det også mange som er velstående og høyt utdannede.

Men gjennomsnittlig er utdan-ningen lav og arabisk ungdom har

store handicap fordi de snakker et annet språk hjemme (arabisk) enn det som er vanlig i det offentlige og næringslivet (hebraisk). Det er en viktig grunn til fattigdom, for da blir det mye dårlig betalt kroppsarbeid.

Våre kilder mener at staten må satse mer på omskolering. For kvin-nenes vedkommende er det behov for flere barnehager.

Og selvsagt: De arabiske famili-ene har ofte svært mange barn. Det betyr at selv om familiens inntekt kan være bra, blir det lite på hver.

Kilde: En artikkel på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 19. novem-ber. Forfatter er visst ikke angitt, men artikkel bygger på en studie av pro-fessor Eran Yashiv og Nitza Kasir i Forskningsavdelingen i Israel Bank.

Lav sysselsetting blant araberne

Mange arabiske menn i Israel avslutter sin yrkeskarriere allerede når de er 40-44 år gamle. (Foto: Rami Kafarov)

Dersom det blir like lite nedbør den kommende vinteren som sist år, vil Israel bli tvunget til å importere vann fra utlandet eller sette opp midlertidige avsaltningsanlegg.

Av Conrad Myrland

Selv om det skulle komme gjen-nomsnittlig godt med regn vil landet fortsatt være i alvorlig krise. Vintersesongen innledes med vannreserver som ligger én meter lavere enn senhøsten 2008.

Israel har fem store avsalt-ningsanlegg under bygging eller utvidelse, men disse vil ikke

kunne gi et tilstrekkelig bidrag før i år 2013. Det er mulig på kort varsel å plassere ut flere mindre, midlertidige avsaltningsanlegg langs kysten, men disse vil pro-dusere vann til en pris som er dobbel så dyr som dagens vann-pris. Også import fra annet land, for eksempel Tyrkia, vil være svært kostbart.

Kraftig regnskyll Det første vinterregnet kom over Israel fredag 30. oktober, og det ble en god start. For god vil nok noen si, for store nedbørsmeng-der skapte oversvømmelse flere steder på Sharon-sletten, ikke minst i byen Netanya.

Brannmannskaper måtte eva-kuere flere personer fra over-

svømmede boliger. I Kfar Saba ble en kvinnelig sjåfør lettere skadet da deler av taket på en bensinstasjon brøt sammen.

Vintermånedene er tiden for nedbør i Israel. I Jerusalem kommer over 60 prosent av den årlige nedbøren i desember, januar og februar.

Israel er i desperat behov for mye nedbør

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

MED ISRAEL

FOR FREDKontakt MIFF for å bestille bokenTlf. 41 17 67 80 | E-post: [email protected] | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

Jubileumsboken Med Israel for fred er nesten utsolgt. Nå må du være rask skal du sikre deg et eksemplar.

Bestill innen tirsdag 15. desember for å få boken til jul.

1 bok, kr. 264,- inkl. forsendelse til kr. 115,-

2 bøker, kr. 413,- inkl. forsendelse til kr. 115,-



Kun et lite restopplag igjen av boken!

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

En mengde nye produkter er lagt ut for salg på Midtøsten-torget i høst. Det har også kommet til tre nye forhandlere.

Av Conrad Myrland

Den første forhandleren lar norske Israel-venner bestille for-bruksvarer direkte fra Eilat.

Det er Terje Lie og selskapet Coom Mediapartner som står ansvarlig for salget av Israelpak-ken. Lies søster, som bor i Eilat, kjøper inn et standard utvalg matvarer, snacks og pyntegjen-stander i lokale markeder, og sender det direkte til kundene i Norge.

- Dette er en ny og spennende måte å støtte Israel på, mener Terje Lie. Alt innhold i pakken er produsert i Israel. I motset-ning til alle andre produkter som selges av andre forhandlere på Midtøsten-torget, må Israelpak-ken forhåndsbetales. Til gjen-gjeld er porto inkludert i prisen på 700 kroner.

T-skjorter med MIFF-logoSelskapet Power Print fra Lange-våg er den andre nye forhandle-ren på Midtøsten-torget.

- Vi tilbyr t-skjorter med silke-trykk av Israel-motiver, forteller daglig leder Tanya Eline Ivey.

I første omgang har Ivey gjort tilgjengelig to varianter, en t-skjorte med davidsstjerne på brystet og Israels nasjonalem-blem på ryggen og en annen med MIFF-logo på brystet.

OlivenoljeprodukterDen tredje nye forhandleren er Turids Fresh Olive. Turid Ander-sen fra Arendal importerer og selger olivenoljeprodukter fra en liten landsby i Galilea.

- Produktene er godkjent av WHO som helsebringende oljer, opplyser Andersen. I sortimen-tet inngår blant annet antiryn-kekrem, bodylotion, jojobaolje, olivensåper og diverse kremer.

Nyheter fra IsraelimportMorten I. Refsaas fra selskapet Israelimport fant mange spen-nende nye produkter da han var i Israel i oktober. Det mest spen-nede er kanskje bukkehornene. Shofarer blir brukt av jødene i religiøs sammenheng, spesi-elt i forbindelse med høytidene

Rosh Hashanah og Yom Kippur. Shofar er nevnt en rekke ganger i Bibelen. Refsaas, som allerede har hatt etterspørsel etter shofa-rer, håper basunlyden kan vekke interessen hos flere i Norge.

Andre nyheter fra Israelimport er bønnesjal, smykker, bygge-sett, lommebok og spillkort med bilder fra Det hellige land.

Kjempesalg av DVDerI november har Høyer bokhan-del solgt flere hundre pakker av Simon Wiesenthal Collection - en filmsamling med over 13

timer historiske dokumentarer. Bokhandler Harald Høyer tror den gode prisen er en hoved-forklaring på etterspørselen. Pakken med de åtte DVDene har en veiledende utsalgspris på 498 kroner. Høyer bokhandel tilbyr pakken for 198 kroner.

- Det er sjelden man får så mye kvalitetsfilm for så lite penger, sier Høyer. To av de ni filmene som inngår i pakken har vunnet Oscarprisen for ”beste doku-mentar”.

BoknyheterHøyer bokhandel presenterte også andre nyheter i oktober, blant annet et stort antall barne-bøker og bibler. Også en rekke andre boknyheter som bør ha interesse for MIFF-medlemmer er kommet for salg, inklusiv Jødisk mat på norske fat (350,-), Krigen i Gaza - Israels dilemma (198,-), Jødehat (pocketutgave) (198,-), Maskoten: min jødiske fars oppvekst i en SS-dødsskva-dron (349,-) og Krystallnatten (299,-).

Gå til http://torget.miff.no/ for å bestille disse varene, eller ta kontakt med MIFF på tlf. 41 17 67 80.

Flotte nyheter på Midtøsten-torgetSimon Wiesenthal Collection - en samling med 8 DVDer til 198 kroner - gikk rett til topps på bestselgerlisten til Midtøsten-torget etter mindre enn tre uker. Samlingen inneholder over 13 timer historiske dokumentarer om det jødiske folkets historie før, under og etter andre verdenskrig, inklusiv staten Israels historie fra 1948-1967. Forhandler er Høyer bokhandel i Arendal.

Israelpakken inneholder kaffe, te, krydder, banan chips, kjeks, honningdrops, håndkrem, fotkrem, kjøleskapsmagnet og pynteskjerf.

T-skjorte med MIFF-logo på brystet selges i alle størrelser til kun 170 kroner. Forhandler er Power Print i Langevåg.

Shofarene fra Israelimport kommer i to stør-relser, 53-57 cm eller 63-68 cm.

2009-06 midtøsten i fokus

Documents