24/7/365 – samfunns- og årsrapport 2013 – lyse

MB

24/7/365SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013

3

24/7/365Lyse leverer infrastruktur

og tjenester som erviktige for samfunnet

døgnet rundt.

4 5

L yses oppdrag fra eierne er å drive forretningsdrift med stabil avkastning samtidig som konsernet

skal være en regional samfunnsaktør. Lyse skal bygge langsiktige og framtidsrettede infrastrukturløsninger. Samfunnsansvar er med slike forutsetninger inne- bygget i Lyses oppdrag.

Gjennom virksomheten gir Lyse viktige bidrag til å nåklimamålene. Lyse er den sjette største forvalterenav fornybar energi i Norge. Bruk av naturgass med-fører mindre utslipp av CO2 og mulighet for å tai bruk biogass i samme infrastruktur. Lyse brukervarmen fra forbrenningen av avfallet i regionen. I stedet for å gå til spille blir varmen til fjernvarme.

Lyse utvikler og drifter flere viktige infrastrukturer.Strømnettet har vært viktig for samfunnet i lang tid.

På samme vis har fibernettet blitt en forutsetning og nødvendighet i et moderne samfunn. Lyse har også bygget et gassnett til næringslivskunderi Sør-Rogaland. Lyses virksomhet utøves etter normal forretningspraksis, men i motsetning til de fleste andre selskap går overskuddet tilbake til samfunnet. Hvert år betaler Lyse ut 60 % av overskuddet til de 16 eierkommunene. I tillegg betaler konsernet renter og avdrag på ansvarlige lån til eierne.

I denne rapporten gir vi en presentasjon av hvordansamfunnsansvar er knyttet inn i konsernets virksom-het og en kort oppsummering av tall og hovedtrekkfor 2013. En finansiell rapportering av virksomhets-året finnes i den ordinære årsrapporten. Den finansielle årsrapporten for 2013 er tilgjengelig på www.lysekonsern.no

Lyse og samfunnsansvar

LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2013

4 5

STYRELEDER

Utålmodig langsiktighet

T ålmodighet er grovt undervurdert som årsak til suksess. Det gjelder både i næringslivet og

i samfunnet ellers: Ingen planter blomstrer dagen etter at de er sådd. Enhver nyskaping trenger tid til å folde seg ut, og enhver investering trenger tid til å skape det overskuddet som skal gi penger tilbake til dem som satset.

Tålmodighet er ekstra viktig for et selskap som bygger samfunnets infrastruktur, slik som Lyse. Et vannkraftverk blir ikke særlig lønnsomt på 10 år, men gi oss 30, eller 100 - ! Vårt århundres informa-sjonsryggrad – fibernettverket – har selvsagt belastet regnskapene våre tungt de første 8-9 årene, men nå kommer resultatene for fullt. Det samme gjelder for gass-satsingen, både distribusjonsnettet og LNG-fabrikken.

Denne oppbyggingen hadde ikke vært mulig uten at Lyses eiere – de 16 kommunene i regionen – hadde vært villige til å la selskapet være tålmodig. Det er en stor styrke for selskapet å ha slike eiere. Men at eierne er tålmodige, betyr ikke at de lar være å stille krav til avkastning og verdiskapning. Det er en annen stor styrke for selskapet. I spenningsfeltet mellom utålmodighet og langsiktighet utvikles og utfoldes mye kreativitet, slik Lyse-konsernets historie fra 1999 til i dag viser.

Det er dette mangfoldet som gjenspeiles i denne rapporten. Nå høster vi både av tidligere generasjo-ners tålmodighet og av våre egne satsinger. Samtidig er vår oppgave å bygge videre, for å møte kommende generasjoners krav og behov. Det blir en spennende reise, og Lyse har et bedre utgangspunkt enn de aller fleste virksomheter.

Hittil har Lyses satsinger vært overveiende ”harde” – kraftverk, elnett, gassnett, fibernett, LNG-fabrikk. I tiårene fremover tror jeg vi vil se ”myke” satsinger i minst like stor skala, tjenester som er avhengige av stor datakraft og et lynraskt fibernett for å kunne fungere. Det er nok å nevne ”intelligente elnett” for bedre utnyttelse av energien - og for å la kundene selv bli produsenter, intelligente hjemmetjenester og ikke minst omsorgsrelaterte tjenester i både offentlig og individuell regi.

Vi kaller det Lyse Smart. Det er her vi skal vokse. Og gjør vi dette rett, er jeg overbevist om at Lyse Smart om 15-20 år kan bli minst like stort som dagens Lyse. Rogaland og resten av verden er klar til å ta imot tjenestene. Men det vil fremdeles kreves tålmodighet: Jo fortere verden endrer seg, desto mer langsiktige må vi våge å være.

Ivar RusdalStyreleder

6 7

1 Lyse bidrar til å nå klimamåleneVi er den sjette største produsenten av fornybarenergi i Norge. Lyse bidrar til mindre utslipp av CO2ved å ta i bruk naturgass og å lage varme av søppel.

2 Lyse er en del av ryggraden i samfunnetVi bygger og driver tre infrastrukturer som er viktige for et moderne samfunn: strømnett, fibernett og gassnett.

3 Lyses overskudd gårtilbake til samfunnetLyse betaler hvert år ut utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån til eierne. Konsernet er også en av de største skattebetalerne i Rogaland.

Innhold


6 7

I krysningspunktene mellom de ulike virksomhets-områdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi, skape smarte løsninger og en tryggere hverdag.4 Vi utvikler morgen-dagens infrastruktur

Regnskap og rapporteringLyse hadde i 2013 et overskudd på 506 millioner kroner. Virksomheten er fordelt på forretningsområdene energi, infrastruktur og telekommunikasjon.5Tillegg6

8 9

Her er noen utvalgte hendelser fra året som gikk. På www.lysekonsern.no finner du flere og kan følge med på hva som skjer framover.

2013 – viktige hendelser

JANUARLyse Spirer, en sponsor-ordning hvor lokale tiltak for barn og ungdom kan søke om å få økonomisk støtte, ble lansert. 300 000 kroner skulle deles ut i 2013.

Lyse vant Stavanger, Sandnes og Sola kommuner sin anbudskonkurranseom levering av strøm (220 GWh) til over tusen leveransepunkter.

FEBRUARAltibox rundet 300 000 kunder, og toppet VGs test av innholdsleverandører for tv.

Lyse kjøpte 15 % av Sensio, et selskap som spiller en viktig rolle i utviklingen av Lyses smarthjemprodukter.

MARSLyse vant TNS Gallups kåring Norges beste kundeservice innen bredbånd for 2012.

APRILLyse passerte seks milli-arder kroner i omsetning for 2012, og overskuddet var på 630 millioner i 2012 mot 602 millioner i 2011.

MAILyse setter produksjons-rekord for vannkraft, og første kvartal 2013 pro-duserte Lyse Produksjon 2682 GWh, 250 GWh mer enn forrige toppnotering i 2005.

Sympatistreiken blant medlemmene i El & IT-forbundet ble avblåst, og Lyse kunne slå fast at kun 11 kunder var strømløse i kortere perioder som en følge av streiken.

JUNIEtter å ha valgt bort tre alternativer, søkte Lyse Sentralnett AS NVE om konsesjon på to trasé-alternativer for ny strømlinje fra Lysebotn til Stavanger.

Hjelmeland kommune inn-gikk avtale med Lyse om å levere fibernett til kommu-nale bygg, og Altibox valgte i desember Hjelmeland til forsøkskommune for utbygging av fibernett med hastighet på 1000 mbit/s.

AUGUSTLyses telekomvirksom-het mer enn doblet driftsresultatet i første halvår 2013 mot til-svarende periode i 2012.

Skangass inngikk en avtale med det nederlandske rederiet Anthony Veder om å bygge et skip nummer to til å frakte flytende naturgass (LNG) fra fabrikken i Risavika.

Lyse og BKK gikk sammen om å starte Bergen Fiber, som skulle få fortgang i fibersats-ingen i Bergen.

JULII juli leverte Skangass sin første LNG-last til Gate-terminalen i Rotterdam. Leveransen er et ledd i Skangass behov for å lagre LNG frem til Lysekil-terminalen i Sverige er klar til å tas i bruk i 2014.


8 9

OKTOBERStatnett inngikk avtale om kjøp av 50 % av aksjene i Lyse Sentralnett. Ytter-ligere 25 % skal overtas av Statnett når konsesjon er gitt for Lysebotn-Stølaheia, og de resterende 25 % ved ferdigstillelse av linjen.

Lyse lanserte Smartly, et sett med produkter for hjemmeautomasjon. Styring av lys, varme og alarm ble tilbudt gjennom nettbutikken smartly.no. Lyse inngikk også sam-arbeid med NorDan på Moi om utvikling av smarte vinduer og dører.

Forsand kommune og Lyse ble enige om at det skal bygges molo i Lysebotn med steinmassene som kommer fra byggingen av det nye kraftverket.

NOVEMBERLyse lanserte lysekonsern.no, et nytt nettsted som gir et overordnet bilde av konsernets virksomhet. I desember ble også kunde-nettstedet lyse.no fornyet, innovasjonsportalen demolyse.no ble lansert og fiberbloggen.no ble startet opp.

EPSI Norges undersøkelse viste at Altibox for fjerde året på rad har Norges mest tilfredse og lojale tv- og bredbåndskunder.

Første salve for å sprenge ut adkomsttunnelen til det nye kraftverket i Lysebotn ble avfyrt.

DESEMBERDen første av to nyeLNG-ferjer til strekningen Stavanger-Tau ble satt i drift.

Kraftig uvær førte til mye arbeid for Lyses montører, og de fleste sakene gjaldt strømløse kunder, ødelagte strømlinjer og knekte stolper.

Lyse Fiber ble kåret til en gasellebedrift i Dagens Næringsliv, en tittel som setter høye krav til om-setning og driftsresultat.

Smartly ble lansert i okt-ober. Lyse har ambisjon om å etablere Smartly som den nye boligstandarden for smartere, tryggere og mer komfortable hjem. Alt med enkelt fjernstyring via mobil eller nettbrett.

SEPTEMBERI september fusjonerte Viken Fibernett AS, Skagerak Fiber AS, EB Kontakt AS, EB Fiber-nett AS og BOF AS. Det nye selskapet heter Viken Fiber og Lyses eierandel er 71 %.

Lyse delte i september ut 4500 refleksvester til førsteklassingene i Sør-Rogaland.

10 11


10 11

1 Lyse bidrar til å nå klimamåleneVi er den sjette største produsenten av fornybarenergi i Norge. Lyse bidrar til mindre utslipp av CO2ved å ta i bruk naturgass og å lage varme av søppel.

12 1312 13

Lyse bidrar til å nå klimamåleneKlimatrusselen er den største utfordringen vår generasjon står overfor. Månelanding og ambisiøse målsettinger er vel og bra, men i klimakampen er det viktigste at vi hele tiden tar et steg nærmere målet – et steg i klima-trappen. Det er det vi prøver på i Lyse.


12 1312 13

I over hundre år har Lyse produsert fornybar energi av fallende vann. Vi et opptatt av å lage så mye

som mulig energi av de fornybare ressursene vi har. Derfor bygger vi et helt nytt kraftverk i Lysebotn. Nytt kraftverk med ny tunnel gjør det mulig å produsere nesten 15 % mer fornybar energi av det samme vannet. Vi arbeider også med andre vann-kraftprosjekter der vi søker løsninger som henter mer energi ut av det samme vannet.

Da Lyse rundt århundreskiftet bygget distribusjons-nett for naturgass, fikk vi kritikk fordi vi satset på en fossil energikilde. Mange med svært høye ambisjoner og mål innen klimapolitikken mente vi heller burde satset på hydrogen eller andre, i klimasammenheng, mer ultimate energiformer. At naturgassen i all hovedsak erstattet olje og dermed ga en solid klimagevinst som ellers ikke ville kommet, var ikke godt nok for kritikerne; de mente vi satte oss for lave mål. For Lyse og våre 16 eierkommuner, var dette ett trinn i klimatrappen med god virkning.

Vi er nå i gang med neste trinn: Erstatte så mye som mulig av naturgassen med klimanøytral biogass, som er basert på kloakk, husdyrgjødsel og matavfall. Biogass har et stort potensial i husdyrfylket Roga-land. Uten først å ha bygget en infrastruktur basert på naturgass, ville dette ikke ha vært mulig.

Lyse jobber for å erstatte så mye olje, diesel og bensin som mulig med gass. En viktig sektor som nå får glede av gass er den maritime næringen. Stadig flere båter tar i bruk gass gjennom mulighetene flytende naturgass (LNG) gir. LNG er framtidens drivstoff for skip. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp og muligheter for mer energieffektive motorer. Det maritime LNG-markedet er i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen.

Et annet eksempel på denne trinnvise tenkingen er fjernvarme. I en periode ble Lyse kritisert fordi vi bygger opp desentrale fjernvarmenett basert på naturgass i en oppstartsfase. Vår strategi er å etablere infrastrukturen når de aktuelle områdene bygges ut, men basert på en energikilde som på det tidspunkt er økonomisk mulig å realisere. Det er riktig å bygge ut fjernvarme i deler av regionen, fordi det er en fleksibel og kollektiv løsning. Over tid vil vi ha bygget en infrastruktur for varmt vann som kan tilpasses den energikilden som over tid anses som økonomisk og klimamessig best. Når kundevolumet er høyt nok til å forsvare en utbygging av overførings-rør, vil varme fra avfallsforbrenningen på Forus avløse gassen, slik det for eksempel har blitt gjort i Jåttåvågen.

14 15

I over 100 år har Lyse produsert fornybar energi fra fallende vann. Fortsatt pågår jakten på mer GWh fra vår mest klimavennlige energikilde.

VANNKRAFT

Fallende vann gir fornybar energi

L yse arbeider med flere opprustnings- og utvid- elsesprosjekter for å lage mer fornybar energi.

Hensikten er å hente ut mer fornybar energi vedå utnytte vannet på bedre måte eller utnytte vannet flere ganger.

Lysebotn 2 i Forsand kommune, Dalen 2 i Strand og Høgamork i Gjesdal er eksempler på prosjekter som Lyse jobber med. Hensikten i prosjektene erå hente ut mer fornybar energi ved å utnytte regulerte vassdrag på bedre måte eller utnytte vannet flere ganger. Lyse ser i tillegg etter for eksempel lekkasjeri dagens vannveier og mulighet for økt virkningsgrad i turbiner i eksisterende kraftverk. For to år siden økte middel årsproduksjon i Flørli kraftverk med 14,6 GWh da dam Krokanfjell i håndlødd stein som var lekk ble erstattet med ny tett betongdam. GWh brukes til å angi større mengder energi og betyr gigawattime. En GWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket for 50 norske husholdninger.

Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutset-ninger for kraftproduksjon i vår region. Lyse hari dag 11 heleide vannkraftverk samt eierandeleri fire vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene Sira-Kvina (41,1 %) og Ulla-Førre (18 %).

Lysefjorden er et av de viktigste stedene for kraft-produksjon. Her ligger tre av Lyses største heleidekraftverk; Lysebotn, Tjodan og Flørli. Hvor mye vann-kraft Lyse produserer avhenger av nedbørsmengden. Normalproduksjonen er om lag 5,700 GWh (milliarder kilowattimer), tilsvarende ca. 5 % av samlet produk-sjon i Norge. I 2013 laget Lyse 6 114 GWH. Målt

i produksjonsvolum er Lyse den 6. største produ-senten i Norge.

Lyses vannkraftanlegg er kjennetegnet av stor magasinkapasitet og høy installert effekt. Magasinene er viktige fordi elektrisitet er vanskelig å lagre i stort omfang. Energien må brukes når den blir produsert. Ved å lage demninger har vi mulighet til å lagre mer vann til når vi trenger det. Vi kan dermed slippe ut vannet og omdanne energien i det rennende vannet til elektrisk energi når vi har behov for det.

5700GWh

fornybar energi hvert år


14 15

VANNKRAFTI kraftverket blir vann som renner ned fra høye fjell til fornybar energi. Turbinen gjør om energien fra vannet til mekanisk energi. Turbinen kobles til en generator, som produserer elektrisk kraft.

Strømgenerator

Turbin

Trykksjakt

Ventil

Dam Vierkvev er en av demningene som gjør at vi kan lagre vannet til vi trenger det.

16 17

I Risavika har Lyse etablert et anlegg som lager LNG (Liquified Natural Gas). Anlegget er en del av en hel

verdikjede for produksjon og distribusjon av LNG. LNG er naturgass nedkjølt til -162 °C. Naturgass er den reneste av de fossile energikildene vi kjenner. Ved nedkjøling blir naturgassen flytende og volumet reduseres til 1/600. Dette gjør LNG godt egnet for transport med båt og skip til områder som ikke kan forsynes med naturgass på andre måter. LNGfraktes enten med skip eller lastebil til mottaks-anlegg hvor LNG mellomlagres før den blir gjort til naturgass.

Ved bruk i industrien medfører LNG som erstatningfor andre fossile brensel en betydelig reduksjon av CO2 i tillegg til mer energieffektiv drift. Rogalandfylkeskommune har satt som mål at fylket skalredusere årlige utslipp av CO2 med 600 000 tonn fram mot 2020. Til sammenligning gir bruk av LNG fra Risavika til en reduksjon på 200 000 tonn C02.

Den største LNG-kunden er det svenske raffinerietPreem. Bruk av LNG i stedet for andre fossile energikilder ved virksomheten medfører en reduksjonpå 120 000 tonn CO2 i året. SSAB i Borlänge, enannen viktig industrikunde, reduserer sitt C02-utslipp med 38 000 tonn i året. Samlet er det beregnet at industrikundene til Skangass redusererCO2-utslippene med rundt 200 000 tonn CO2 i året.Bedriftene som går over fra olje til gass får i tillegginntil 50 % reduksjon i utslipp av Nox, svoveldioksid og partikler. LNG innebærer også en renere arbeids-

plass sammenlignet med andre oljebaserte produkter. Kundene er først og fremst industri-virksomheter med stort energiforbruk.

LNG ER FRAMTIDENS DRIVSTOFF FOR SKIPNye utslippsregler for svoveldioksid gjeldende fra2015 øker kravene til renere drivstoff i skipstrafikken,spesielt innenfor Nordsjø- og Østersjø-bassenget.LNG er en viktig del av løsningen. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp og muligheter for mer energieffektive motorer. Skangass leverte LNG til ni skip i 2013. Det maritime LNG-markedet er i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen. LNG som drivstoff gir at utslipp av svovel og partikler fjernes helt, en betydelig reduksjon av utslipp av NOx og til mindre CO2-ut-slipp. Grafen til høyre gir en oversikt over utslipps-fordelene med bruk av LNG som drivstoff for skip. Bruk av LNG gir en betydelig reduksjon av CO2-utslipp og reduserte utslipp av svovel, partikler og Nitrogenoksid (NOx).

Bruk av LNG gir en betydelig reduksjon av CO2-utslipp og reduserte utslipp av svovel, partikler og nitrogenoksid (NOx).

LNG

200 000 tonn mindre C02


16 17

Utslippsfordeler når LNG erstatter tungolje

LNG som drivstoff i de nye Tau-ferjene gir en reduksjon av miljøutslipp tilsvarende 5000 personbiler i året.

800

600

400

200

0

CO2 (g/kWh)18

12

6

0,1

Nitrooksid NOx (g/kWh)

Svovel –SO2 (g/kWh)

8

6

4

2

0

0,4

0,3

0,2

0,1

Partikler (g/kWh)

Tungolje

LNG

18 19

I 1950 kastet gjennomsnittsnordmannen 25 kilo avfall i året. Nå kaster vi nærmere 500 kilo hver.

Tidligere ble søppelet i regionen kjørt til boss-plassen på Sele. I dag kjøres bosset til energi-gjenvinningsanlegget på Fours. Vi gjenbruker så mye som mulig av avfallet. Av det som er igjen skal mest mulig gjenvinnes. Det vi står igjen med til slutt, brennes ved avfallsforbrenningsanlegget. Her kommer Lyse inn i bildet.

Forbrenningen avgir nemlig mye varme som uten fjernvarmen hadde gått til kråkene. Det produseres så mye strøm som mulig fra forbrenningen. I tillegg dannes store mengder overskuddsvarme. Varmen brukes til å varme opp vann for distribusjon i fjern-varmenettet. Dermed får regionen fjernet søppelet på en god måte og samtidig brukt søppelet til å lage klimavennlig energi.

Vannet holder rett i underkant av hundre grader når det sendes i godt isolerte rør fra Forus og ut til industribygg, offentlige bygg og boligfelt blant annet i Jåttåvågen. Varmetapet er minimalt, og løsningen gjør at hvert bygg slipper å ha sin egen vedlike-holdskrevende varmesentral.

Med den milde gjennomsnittsdagen vi har i Sør-Rogaland, er kapasiteten i avfallsforbrenningen så god at det vil være en fordel å utvide nettet til å dekke flere områder.

Forbrenningsanlegget på Forus har en kapasitet på 110 000 tonn avfall i året, som gir 225 GWH disponi-belt til fjernvarme og 50 GWH strøm. 50 GWH strøm

tilsvarer årsforbruket til 2 500 husstander eller 25 000 elbiler.

Fjernvarmesystemer kan betraktes som kollektiv-transport; smart og miljøvennlig i tettbygde strøk og mindre egnet i spredtbygde strøk. Fjernvarme er et alternativ til elektrisk oppvarming eller lokale fornybare oppvarmingsløsninger. Opp mot disse alternativene vil fjernvarme basert på overskudds- energi som regel være det totalt sett beste miljø-valget i tettbygde strøk. Fjernvarme er et energisystem som gir få natur-inngrep, lite utslipp og liten ressursbruk totalt sett. Det er flere årsaker til dette. For det første bidrar fjernvarme til redusert belastning av primærenergi- ressursene på kloden. Fjernvarme er ikke en energi-kilde, men en CO2-lav energibærer, som leverer energi i form av varmt vann til oppvarming av inne-luft og tappevann. For det andre bidrar fjernvarme til mer effektiv distribusjon og bruk av energi i tett-bygde strøk. Fjernvarmesystemet binder større bygg i sentrum sammen i et system med felles varme-sentral, i stedet for at hvert enkelt bygg har sin individuelle varmesentral. Dette bidrar både redusert materialbruk og redusert drift og vedlike-hold, og vil ofte føre til redusert energitap, fordi energiflyten i et fjernvarmesystem kan driftes mer effektivt enn summen av mange individuelle anlegg.

På Forus gjøres regionens avfall om til energi. I stedet for at energien går til spille gjøres søppelet om til varme for bedrifter og boliger.

FJERNVARME

Søppel blir til varme


Myklebust

JåsundSøra Bråde

Ullandhaug

Stavanger

Tastarustå

Bjergsted

Hundvåg

Urban Sjøfront

Jåttåvågen

Sola

Sandnes

Risavika

Skadberg

ForusEnergigjenvinning

Bogafjell

Forus

18 19

Fjernvarmeanlegg (Lyse)

Fjernvarmeanlegg (andre)

Planlagte traseer med kobling til forbrenningsanlegget

20 21


20 21

2 Lyse er en del av ryggraden i samfunnetVi bygger og driver tre infrastrukturer som er viktige for et moderne samfunn: strømnett, fibernett og gassnett.

22 2322 23

Lyse er en del av ryggraden i samfunnetVeier og jernbanelinjer er synlig infrastruktur og der-med lett å snakke om. Den nedgravde infrastrukturen blir fortere glemt, men er en minst like viktig del av ryggraden til samfunnet. Hvor hadde det moderne samfunnet vært uten strøm og bredbånd?


22 2322 23

S trømnettet ble bygget ut fra 1909 i vår region. I starten ble strømmen brukt til lyspærer. De

som hadde god råd fikk seg elektrisk strykejern. Varme eller koking med strøm var ikke aktuelt. I løpet av årene ble stadig flere husstander i regionen koblet til strømnettet. Utbyggingen tok lang tid. Store deler av Ryfylke fikk ikke elektrisk lys før etter 2. verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 var det et folkekrav blant innbyggerne i Stavanger-regionen at det måtte bygges nye kraftverk. Folk var leie av begrensningene i strømforbruket. Forbruket var alt for stort sett opp mot tilgjengelig kraft.

Forventningen om en sikker strømforsyning er blitt en del av oss. Hver og en har blitt helt avhengige av et vell av apparater som har det til felles at de stopper opp hvis strømmen går. Ved et strømbrudd bryter handel, kommunikasjon og kollektivtransport sammen. Lokale eller regionale strømbrudd kan føre til at deler av eller hele telenettet faller ut. Strøm-brudd kan også få alvorlige konsekvenser for liv og helse. Uten strøm kommer viktige meldinger og alarmer aldri fram dit de skulle. Bortfall av elektrisk lys, varme og telefonforbindelse har i seg selv store negative konsekvenser.

I helse- og sosialsektoren vil dessuten trygghets-alarmer og ulike typer medisinsk-teknisk utstyr bli rammet. Strømbrudd får konsekvenser for skoler og barnehager. Barna må holdes hjemme, og foreldrene

kan ikke gå på jobb. Produksjonen i næringslivet stopper opp. Næringsvirksomhet trenger strøm til produksjon, nedkjøling og fryselagre for matvarer. Faller strømmen ut, bryter hele produksjonskjeden sammen. Etter noen timer vil maten i kjøledisker og frysere måtte kastes, både i hjem og butikker.På samme vis er det med bredbåndsnettet. Sam-funnets tjenesteproduksjon og en rekke underhold-ningstjenester vil slutte å fungere uten internett. En datamaskin med og uten internett er som en bil med og uten hjul. Samfunnet i 2014-utgave er omtrent like avhengig av et fungerende bred-båndsnett som strømnettet, og utviklingen fortsetter: Hvilke oppgaver og datamengdene som overføres over nettet øker betydelig hvert år.

Lyse har ansvar for å bygge ut strømnettet i en voksende region, og en vaktstyrke står klar til å rykke ut for å rette eventuelle feil som skulle oppstå. På samme vis har vi bygget et fibernett som er med på å binde samfunnet sammen. Annen teknologi kan nå overføringshastigheter som er vel og bra i dag, men bare fiber kan sikre at vi når framtidens bredbåndsmål. En av framtidens utfordringer vil derfor være å bygge fiber til alle.

Sør-Rogaland er også den eneste regionen i Norge hvor det er bygget ut et omfattende gassnett til næringslivet.

24 25

STRØMNETT

Hverdagen er elektriskEt robust strømnett er en forutsetning for at dagens samfunn skal fungere. I takt med at regionen vokser forsterkes og utvides strømnettet.

Dersom det oppstår langvarig strømbrudd stopper store deler av samfunnet opp.

For eksempel vil ikke butikker, restauranter eller bensinstasjoner fungere ved strømbrudd fordi dører ikke åpnes, betalingssystemer er nede, kjøleskap, frysere, komfyrer og pumper fungerer ikke. Vi kan ikke garantere at vi aldri får lengre strømbrudd, særlig ikke når det nå varsles mer ekstremvær i årene som kommer. Det er derfor viktig at alle som trenger strøm til enhver tid sikrer seg med alternativ strømforsyning.

BEREDSKAPLyse bruker hvert år store summer på drift og ved-likehold av strømnettet. I 2013 ble det brukt vel 300millioner kroner på å opprettholde en god og stabilstrømforsyning. Lyse har en stor vaktstyrke på rundt80 ansatte. De går i turnus og rykker ut døgnet rundtuansett vær for å gi kunder strømmen tilbake såraskt som mulig når feil oppstår.

Det er stilt krav til responstid og tilgjengelighet når ansatte har vakt. Den uken ansatte har vakt må de ha bilen og utstyr med overalt og være klare til å rykke ut på veldig kort varsel. Vaktstyrken er organisert med vakter i området nært der de ansatte bor for å få kortest mulig utrykningstid.

Lyse Elnett har nær 135 000 nettkunder, og rundt13 000 kilometer linjer og kabler. Konsesjonsområdet omfatter 11 kommuner fra Hjelmeland og Kvitsøyi nord til Time og Gjesdal i sør. Disse kommunene har et samlet landareal på 2.548 kvadratkilometer og omfatter byområder og mer grisgrendte distrikts-

områder. I tillegg eier selskapet regionalnett helt ned til Flekkefjord og øst til Sirdal.

TREDELT STRØMNETTStrømnettet i Norge er delt inn i tre nivåer, sentral-nett, regionalnett og distribusjonsnett. Lyse hartidligere hatt ansvaret for alle de tre nivåene i vårregion. Det siste året har Statnett overtatt ansvaretfor sentralnettet også i vår region slik de har i største delen av landet. Det innebærer at Statnett også vil ha hovedansvaret for konsesjonssøknad og bygging av ny kraftlinje fra Lysebotn til Stavanger hvis konsesjon blir gitt. Sentralnettet kan sammenlignes med motorveier som transporterer strøm mellom regioner i Norge.

Regionalnettet er den delen av strømnettet som transporterer strøm i en region, omtrent som riksveier. Distribusjonsnettet er det finmaskede nettet som transporterer strøm fram til den enkelte nettkunde.

Sør-Rogaland er en region i sterk vekst. Strømnettet må derfor hele tiden bygge ut og forsterkes for å dekke nye behov. I 2013 brukte Lyse Elnett vel 300 millioner kroner på investeringer i strømnettet.I vårt område var det en økning i strømforbruket på 4,6 %, mens folketallet økte med 2,2 %.

I Rogaland selges det et stort antall elbiler. Fra 2012 til 2013 ble det solgt dobbelt så mange elbiler i Rogaland, fra 786 i starten av året til 1704 ved utgangen. De nye elbilene gir mulighet for hurtig-lading hjemme, og hvilke konsekvenser dette har er noe Lyse har jobbet aktivt med.


24 25

Time

Klepp

Hå

Kvitsøy

Sola

Bokn

Rennesøy

Stavanger

Finnøy

Strand

Hjelmeland

Forsand

Gjesdal

Sandnes

Bjerkreim

EigersundLund

Sokndal

STRØMNETTLyse har ansvar for regional- og distribusjonsnettet, mens Statnett driver sentralnettet.

EFFEKTIVLyse har som mål å være det mest effektiveog lønnsomme nettselskapet i Norge. Det bidrartil at vi har den tredje laveste nettleien for hus-holdninger i landet.

For å få det til må Lyse ha et effektivt og godt vedlikehold av strømnettet slik at vi får sikker drift. Det er gjennomført et omfattende arbeid for å vedlikeholde nettet basert på tilstandsanalyse for anleggene. Det blir tatt utgangspunkt i risiko-kartlegging av enkelte komponenter og hva dissekomponentene betyr for forsyningssikkerheten.

I 2013 var det 30 strømbrudd i det overordnedestrømnettet (300 kV, 132 kV og 50 kV). Mange avfeilene skyldes metrologiske forhold med mangestormer. Lyse har få lange og store strømbrudd.I 2013 hadde vi en oppetid i strømnettet på99,995968 %.

99,995968%

oppetidi 2013.

Transformator

Kraftstasjon

50 Kv linje

60 Kv linje

132 Kv linje

300 Kv linje

26 27

T otalt et det over 300 000 Altibox-kunder i Norge.Med verdens raskeste bredbånd hele veien fra

Hjelmeland i nord til Hå i sør har Lyse snart 70 000 fiberkunder i regionen. Lyse leverer fiber-bredbånd gjennom merkevaren Altibox og er også involvert i utbygging av fiber andre steder i Norge. Produkthuset Altibox leverer fibertjenester til over 30 partnere i Norge og Danmark.

Bredbånd har gått fra å være noe som er kjekt å ha til grunnleggende infrastruktur. En økende grad av tjenester løses med hjelp av overføring av data. Utviklingen er ikke ulik den som en gang var for strømnettet, men den går bare mye raskere. På samme måte som flere og flere apparater har tatt i bruk strømnettet er det nå en utvikling der flere og flere små og store enheter kobles til internett. Utviklingen har ført til at bredbåndsnettet har blitt en like viktig del av samfunnets infrastruktur som veier, jernbane, kloakk og strøm.

Den økte graden av tjenester og enheter som tar i bruk internett gjør at veksten i mengden data som overføres er høy. Ifølge Cisco vil global internett-trafikk passere 1,4 trilliarder bytes per år i 2017, en tredobling fra 2012-trafikken. Antall enheter tilkoblet nettet vil være tre ganger så høyt som antallet verdensborgere. Og en person ville trengt fem millioner år for å se gjennom all video som fraktes over det globale IP-nettet hver måned i 2017.

Både Norge, EU og en rekke nasjoner har derfor satt seg ambisiøse mål for datatrafikk-kapasitet for innbyggerne. Den norske regjeringen har satt

en ambisjon om at hele landet skal sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd, og målet er at hastig-heten skal ligge på 100 Mbit/s. Fiberkundene til Lyse har alt mulighet til å få denne kapasiteten, men med veksten i trafikk er det bare et spørsmål om tid før det trengs høyere kapasitet.

Analyser fra Google viser at 1000 Mbit/s, såkalt gigabit-kapasitet, er nødvendig for framtidens økte behov for strømming på flere samtidige enheter, økt videokvalitet, helse- og velferdsteknologi, samferdsel og smartere offentlige tjenester. I en slik framtid er fiberbredbånd svaret.

Fiberoptikk frakter data som lys gjennom glass, og den øvre grensen for dataoverføring utvides stadig. Begrensningen i overføringskapasitet ligger ikke i fiberkablene, men i teknologien som brukes til å styre trafikken som går gjennom kablene.

Våren 2014 startet Lyse uttesting av 1000 Mbit/s til boliger i Hjelmeland kommune. Om noen år vil alle kundene til Lyse få tilbud om samme hastigheter, og med ny teknologi vil hastighetsgrensene flyttes ytterliggere.

Lyse begynte å legge fiber til private husholdninger i 2002. I dag er Rogaland et av områdene med bestbredbåndsinfrastruktur i Europa.

FIBERNETT

Fiber er framtiden


26 27

Fra kontrollrommet på Mariero styres trafikken i fiber-nettet i Norge og Danmark.

Time

Klepp

Hå

Kvitsøy

Sola

Bokn

Rennesøy

Stavanger

Finnøy

Strand

Hjelmeland

Suldal

Forsand

Gjesdal

Sandnes

Bjerkreim

Vindafjord

Haugesund

Tysvær

LundEigersund

FIBERNETTOver 30 partnere leverer nå fiber gjennom merkevaren Altibox til kunder over hele landet. Lyse leverer Altibox i de røde områdene på kartet.

28 29

Gass fra Nordsjøen går i store rør inn til Kårstø. Her prosesseres gassen, før den sendes videre

i hovedsak til Europa. Og til Jæren.

Lyse har bygd et femti kilometer langt undersjøisk gassrør fra Kårstø til Brunnevika i Sola kommune. Herfra strekkes et gassnett på over 550 kilometer ut over hele Sør-Rogaland og i Ryfylke, fra Rennesøy i nord til Skurve i øst og Stokkelandsmyra i sør. Dette er det eneste store gassnettet som er bygd til næringslivet i en norsk region.

Naturgass brukes av større næringsaktører til opp-varming og i produksjon av mat og varer. Gassen fra Lyses nett holder deg varm på Viking stadion. Og den gir store og modne tomater året rundt. 40 % av Norges tomatproduksjon skjer på Finnøy i Ryfylke. De fleste bøndene der kan fortsette å dyrke tomater gjennom hele vinteren takket være gass fra Lyse.

Der gass erstatter olje, kan reduksjonen i CO2 være på 20-30 %, og utslippet av NOx kan halveres. Gass-nettet er samtidig grunnlaget for å ta i bruk biogass. IVARs renseanlegg i Mekjarvik produserer i dag nok biogass til ett års drivstofforbruk for 4000 biler med en kjørelengde på 15 000 kilometer. Den klimanøytrale biogassen hentes ut fra regionens kloakk og slam, og fraktes ut i Lyses gassnett der den blandes med naturgass. Over de neste årene skal biogassproduk-sjonen mer enn tredobles. Lyses langsiktige ambisjon er at det kun skal være kortreist klimanøytral biogass som skal fraktes ut til kunder og drivstoffstasjoner. Et ambisiøst mål, men med utallige kyr på laget er vi optimistiske.

Et utbredt gassnett er vanlig på kontinentet i Europa. Og på Jæren. Lyse har bygget et 550 kilomter langt gassnett til virksomheter i vår region.

GASSNETT

Norges største gassnett

550km

med nedgravde gassrør


28 29

Time

Klepp

Hå

Kvitsøy

Sola

Bokn

Rennesøy

Stavanger

Finnøy

Strand

Hjelmeland

Forsand

Gjesdal

Sandnes

Bjerkreim

GASSNETTI Sør-Rogaland er Norges eneste omfattende nett for bruk av gass i næringslivet.

Gass en viktig energikilde i vektshus-næringen.

30 31


30 31

3 Lyses overskudd gårtilbake til samfunnetLyse betaler hvert år ut utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån til eierne. Konsernet er også en av de største skattebetalerne i Rogaland.

32 33

Lyses overskudd går tilbake til samfunnet

16 kommuner eier Lyse

Stavanger Sandnes Sola Time Klepp Hå Randaberg Eigersund

43,676 % 19,531 % 8,741 % 5,832 % 4,229 % 3,785 % 3,279 % 2,951 %

Strand Rennesøy Hjelmeland Gjesdal Finnøy Lund Bjerkreim Kvitsøy

2,532 % 1,150 % 0,994 % 0,993 % 0,909 % 0,713 % 0,512 % 0,223 %

Hvert år betaler konsernet ut utbytte, avdrag på ansvarlig lån og renter til eierkommunene. Om lag 60 % av overskuddet betales ut hvert år.


32 33

L yse-konsernet eies av 16 kommuner som har aksjer i morselskapet Lyse Energi AS. Det er én

aksjeklasse, og det er utstedt 1 008 983 aksjer. For 2013 er det foreslått fra styret at Lyse skal betale 382 millioner kroner. Overskuddet fra Lyse kan der-med bidra til å drive skoler, barnehager, sykehjem eller noe av de andre velferdsoppgavene kommunene har ansvaret for.

En skoleelev koster kommunene i snitt rundt 75 000 kroner per år, et barn i en barnehage koster 117 000 kroner per år og en plass på et sykehjem koster

rundt 1 000 000 kroner per år. 382 millioner kan dermed gjøre en forskjell.

De resterende 40 % av overskuddet brukes til å videreutvikle Lyses forretningsområder. Da Lyse ble etablert var det 500 arbeidsplasser i Lyse. I 2014 er det når de innleide telles med over 1000 personer som er sysselsatt av konsernet.

Lyse er også en av de største skattebetalerne i regionen. Kraftnæringen har et dobbelt så høyt skattenivå som mange andre næringer.

34 35

I perioden 1999-2013 har de 16 kommunene som er aksjonærer i Lyse fått utbetalt 8 milliarder kroner. Avkastningen kommer fra utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån. Pengene er utbetalt i henhold til den enkelte kommunes eierandel.

K onsernets evne til å betale utbytter samt renter og avdrag på det ansvarlige lånet, har vært

styrets overordnede rettesnor for investeringerog øvrige forretningsmessige disposisjoner. Ved etableringen av Lyse-konsernet ble det vektlagt å sikre langsiktige og forutsigbare utbetalinger til eierkommunene. Det helt sentrale virkemiddelet for å få dette til, var etablering av et ansvarlig lån på tre milliarder kroner hvor konsernet skulle betale renter og avdrag. Ved utgangen av 2013 er det ansvarlige lånet på 2,5 milliarder kroner. Låne-etableringen ble gjennomført ved nedsettelse av konsernets egenkapital. I henhold til de opprinnelige lånevilkårene ble det gitt ti års avdragsfrihet, og rentevilkårene ble satt til tre måneders NIBOR + to prosentpoeng. Det ned- betales over 30 år fra og med 2009 med årlige avdrag på 100 millioner kroner. I tillegg til renter og avdrag på eierlånene har Lyse utdelt årlige utbytter som har ligget på et nivå tilsvarende 60 % av konsernets årsresultat etter skatt. Årlige eierutbetalinger har som det fremgår av figuren på neste side, ligget mellom 320 millioner og 497 millioner kroner etter konsernetableringen i 1999. Akkumulert utgjør eierutbetalingen syv milliarder kroner ved utgangen av 2012 – og med utbytte vil 7,4 milliarder være utbetalt pr. april 2013. UTBYTTEPOLITIKKUtbyttepolitikken springer ut av eiernes vedtatte strategi for eierskapet, nemlig at det skal være industrielt og langsiktig. Eierne har lagt vekt på stabilitet og forutsigbarhet knyttet til utbyttene.

Et ledd i strategien for å sikre langsiktig stabilitet har vært å etablere nye forretningsområder for på sikt å styrke inntjeningsgrunnlaget. Basert på aksjonæravtalen legges det opp til å distribuereet utbytte til eierne på 60 % av konsernets resultat. Styret har overfor bedrifts- og generalforsamling foreslått å betale både mer og mindre enn 60 % i utbytte, noe som har ført til en utjevning av ut-byttene over tid. Styret legger gjennom dialog med representanter fra aksjonærene – typisk ordførere og rådmenn – fram formodninger om hvilke utbyt-tenivåer som kan forventes de nærmeste årene. Indikasjonene skal bidra til å øke presisjonsnivået i de handlings-og økonomiplaner som eierkommunene utarbeider.

Styret foreslår at det utbetales 382 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2013 mottok kommunene dessuten 100 millioner kroner i avdrag og 96 millioner kroner i renter på ansvarlig lån. Konsernet utbetaler dermed 578 millioner til eier-kommune basert på driftsåret 2013. Det foreslåtte utbyttet på 373 millioner kroner for 2012 fordeles som vist øverst på neste side.

AVKASTNING 1999-2013

8 milliarder kroner utbetalt til eierne


34 35

Eierutbetalinger

500

400

300

200

100

01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

MNOK

600

700

Utbytte

Renter ansvarlig lån

Avdrag ansvarlig lån

Stavanger kommune252 660 802

Sandnes kommune112 984 663

Sola kommune50 565 713

Time kommune33 737 471

Klepp kommune24 464 295

Hå kommune21 895 804

Randaberg kommune18 968 650

Eigersund kommune17 071 207

Strand kommune14 647 338

Rennesøy kommune6 652 622

Hjelmeland kommune5 750 179

Gjesdal kommune5 397 301

Finnøy kommune5 258 464

Lund kommune4 124 626

Bjerkreim kommune2 961 863

Kvitsøy kommune1 347 879

Utbetalinger for 2013

36 37

I perioden 1999-2014 har Lyse betalt 7,9 milliarder kroner i skatt. For inntekståret 2013 betaler Lyse

823 millioner kroner i skatter og avgifter.

For annen virksomhet betaler Lyse normal bedrifts-skatt på 27 % og eventuell eiendomsskatt, men for vannkraft er satsen over det dobbelte. Over 60 % av inntektene fra vannkraft går til skatter og avgifter.

For inntekt knyttet til produksjon og avgifter av vannkraft er det i tillegg til vanlige skatteregler flere særregler om skatt. Lyse må for inntektene fra vannkraft betale grunnrentebeskatning, natur-ressursskatt og konsesjonsavgifter. Bakgrunnen for særreglene er rollen vannkraft har i norsk el-forsyning og økonomi.

Her er en kort beskrivelse av de forskjellige typer skatter og avgifter som pålegges kraftbransjen:

GRUNNRENTEBESKATNINGEiere av kraftverk skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt. Grunnrenteskat-ten utgjør 31 % av grunnrenteinntekten, og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 27 % slik at kraftverksinntekt totalt skattlegges med 58 %. Grunnrenteskatten skal skattlegge den meravkast-ning som den begrensede mengden vannfall gir opphav til.

Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt. Den beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time. Leveranser av

konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over 7 år prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med driftskostnader knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt før man kommer fram til skatte-grunnlaget. Fradraget for friinntekt er ment for å skjerme normal avkastning mot grunnrenteskatt.

NATURRESSURSSKATTEier av kraftverk skal svare naturressursskatt til de kommuner og fylkeskommuner som er tilordnet kraftanleggsformuen. Naturressursskatten er således ikke en ordinær inntektsskatt og tar sikte på å sikre de kommuner og fylker hvor kraftanlegget ligger en fast og forutsigbar andel av de totale skatter.

Naturressursskatt fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående år. Naturres-sursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime, mens naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowattime.

Naturressursskatt kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressurs-skatt kan fremføres med renter.

KONSESJONSAVGIFTKonsesjonsavgiften bestemmes i forbindelse med utbyggingen av et vassdrag og skal gi en kompensa-sjon for skade og gi tilbake noe av utbyttet fra virksomheten. Konsesjonsavgiften utgjør i gjennom-

Lyse-konsernet er en av de største skatte-betalerne i Rogaland. Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft.

SKATT 1999-2013

7,9 milliarder kroner betalt i skatt


36 37

snitt ca. 0,6 øre/kWh. Om lag 80 % av dette tilfaller vertskommunen, resten går til staten.

KONSESJONSKRAFTEiere av større vannkraftverk plikter å levere inntil 10 % av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Kraften skal leveres

til en selvkostpris, som fastsettes etter detaljerte regler. Tallene for konsesjonskraft er ikke inkludert i skatteoversikten nedenfor. Skatten, og da spesielt grunnrenteskatten, variere i takt med mengden kraft som blir produsert det enkelte år. Skatten vil også variere fra år til år i takt med kraftprisen. Dette forklarer svingningene i grafen.

Betalte skatter i perioden 1999–2013

400

200

01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

MNOK

600

800

Lyse betaler 65 % i skatter og avgifter for vannkraftpro-duksjonen i 2013.

38 39

En viktig post er tjenestekjøp knyttet til ulike fagområder, for eksempel innleie av ingeniører

knyttet til større utbyggingsprosjekter, IKT-konsu-lenter til utviklingsarbeid og montører av infrastruk-tur. Lyse bruker betydelige beløp på elektromateriell, innholdstjenester (til Altibox) og utviklingsprosjekter i tillegg til kostnader knyttet til forsikringer, kjøretøy og administrativt materiell.

Lyses innkjøpsavdeling er organisert på konsernnivå. Avdelingen har til hensikt å hente ut stordriftsfordeler for konsernet. Viktigere verktøy er forhandling av kontrakter på konsernnivå i stedet for enkeltavtaler for hvert selskap i konsernet.

I forbindelse med kjøp av varer og tjenester knyttet til utbygging, drift og vedlikehold brukes ofte lokale leverandører som kan levere på kort tid og med høy kvalitet. Selv om prinsippet om fri konkurranse er styrende for innkjøpene, har Lyse fokus på gjensidig gode og ofte langsiktige leverandørrelasjoner som vi tror styrker konkurransekraften til Lyse.

Lyse utfører anskaffelser i samsvar med god forret-ningsskikk og høy etisk standard. Vårt viktigste tiltak mot korrupsjon er dualisme. Ingen enkeltperson skal kunne gjennomføre bestilling, godkjenning og betaling uten at noen andre er involvert og har innsyn i pro-sessen. Anskaffelser skal baseres på fri konkurranse og likebehandling av leverandører for å oppnå optimale betingelser i leverandørmarkedet. Lyse benytter Sellihca som verktøy for kvalifisering av leverandører. Sellihca er en EU-godkjent felles

kvalifikasjonsordning og leverandørregister for den nordiske energibransjen.

Gjennom kvalifikasjonsordningen sikrer Lyse bruk av leverandører som oppfyller et minimum av kvalifika-sjonskrav som firmaattest, revisorerklæring, kvalitet/HMS-system og etiske retningslinjer.

Lyse har en individuell strategi for anskaffelser av et visst omfang. Her defineres utvidede kvalifiserings-krav relevant for spesifikt behov. Menneskerettig-heter er relevant ved anskaffelse av produkter produsert i utviklingsland og land med udemokratisk styre. Dette gjelder i særlig grad elektronikk, arbeids- tøy og profilartikler som blir masseprodusert i lav-kostland. For alle vesentlige anskaffelser benyttes et prekvalifikasjonssystem som er felles for den nordiske kraftbransjen – Sellihca. For å kvalifiseres må alle leverandører svare ut mange spørsmål knyttet til HMS, samfunnsansvar og menneskerettigheter. Vår mulighet til å kontrollere dette er i praksis ofte begrenset til kontraktsmessige vilkår. Vi vil i løpet av 2014 gjøre en risikokartlegging knyttet til kvalifise-ring av kritiske leverandører.

Lyse kjøpte inn varer og tjenester for 2,5 milliarder kroner i 2013. Innkjøpet er fordelt på et bredt spekter av vare- og tjenestekategorier.

INNKJØP 2013

Handlet for 2,5 milliarder kroner


38 39

Regionale innkjøp 2013

Stavanger 259,2 MNOK

Sandnes 153 MNOK

Sola 120,7 MNOK

Time 9,9 MNOK

Strand 12,5 MNOK

Rennesøy 7,2 MNOK

Hjelmeland 4,9 MNOK

Gjesdal 2,8 MNOK

Klepp 14,1 MNOK

Hå 21,8 MNOK

Randaberg 17,4 MNOK

Egersund 2,6 MNOK

Finnøy 3,1 MNOK

Lund 0,01 MNOK

Bjerkreim 21,4 MNOK

Kvitsøy 0,3 MNOK

Totalt 650,91 MNOK

Stavanger

Sandnes

Sola

Time

Strand

Rennesøy

Hjelmeland

Gjesdal

Klepp

Hå

Randaberg

Eigersund

Finnøy

Lund

Bjerkreim

Kvitsøy

40 41


40 41

I krysningspunktene mellom de ulike virksomhets-områdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi, skape smarte løsninger og en tryggere hverdag.4 Vi utvikler morgen-dagens infrastruktur

42 43

Styret har lagt en strategi om å utvikle Lyse på seks hovedområder fra mot 2020. Målet er å utviklet et robust konsern som fortsetter å skape langsiktige verdier for samfunnet og eierne.

VISJON

Vi utvikler morgendagens infrastruktur

S tyret har siden stiftingen av konsernet arbeidet ut fra en strategi om å etablere nye forretnings-

områder. Målet har vært å gjøre Lyses årsresultat mindre avhengig av utviklingen av kraftprisen. Lyse har siden 1999 etablert virksomhet innen gass, flytende naturgass (LNG), fjernvarme og telekommu-nikasjon.

Konsernstyret vedtok 25. november 2012 strategien for de kommende åtte årene, ”Strategi 2020”. Gjennom strategien vil styret spisse og tydeliggjøre Lyses oppdrag og muligheter i perioden. Strategien danner også basis for et investeringsprogram

i perioden på i størrelsesorden ti milliarder kroner. Investeringene vil hovedsakelig komme innen elnett, energianlegg og fiber. De planlagte investeringene legger fundamentet for styrets ambisjon om å doble årsresultatet fram mot 2020. Styret har i strategien pekt ut seks strategiske hovedområder fram mot 2020, se figur.

Strategien er rammet inn av ordene kapital, kom pe-tanse og teknologi – tre markører som peker på at tilgang på disse komponentene er sentrale forut-set ninger for at Lyse skal lykkes med strategien.


42 43

ElnettVekst gjennom effektiv drift,

høy forsyningssikkerhetog utnytting av lokale

energikilder

Fornybarkraft

Vekst gjennom byggingav ny og lønnsom

vann- og vindkraft

Fjernvarme,naturgass og

biogass Vekst gjennom bygging

av regional infrastrukturog utnytting av lokale

energikilder

TeknologiVekst gjennom innovasjon innen

fiberbasert underholdning og nye muligheter i skjærings-

punktet mellom energi, IT og telekom

FiberVekst gjennom bygging

til flere fiberkunderog konsolidering

LNGVekst gjennom deleierskap

i større nordisk selskap

44 45

Et av de største vannkraftverkene som nå bygges i Norge ligger i Lysebotn. Det nye kraftverket, Lysebotn 2, bruker samme vann, magasin og dammer som eksisterende kraft-verk, men produserer rundt 15 % mer energi fra samme vann.

LYSEBOTN 2

Nytt kraftverk i Lysebotn


44 45

T otalt vil det nye kraftverket produsere 1500 GWh i året. Økt fallhøyde, økt effekt og bedre virknings-

grad på aggregat er hovedårsakene til den økte produksjonen.

Den nye kraftstasjonen bygges inne i fjellet med tilhørende nye vanntunneler. Når kraftverket står ferdig i 2018 vil det være lite nye synlige inngrep. I tillegg til økt produksjon vil kraftverket også få økt ytelse fra 210 MW til 370 MW. Det gjør at det er mulig å produsere mer energi på tidspunkter hvor forbruket er størst og prisene best.

Det eksisterende kraftverket nærmer seg 60 år.Dagens kraftverk bruker langt tid på å produsere vannet og flere av delene i kraftverket nærmer seg sin teknisk økonomiske levetid. Det gamle kraft-verket er i full drift mens det nye bygges.

Det er laget midlertidig vei fra kraftverket og ned til sjøen for å kunne transportere steinmasse vekk.

Steinen fra tunneldriften skal deponeres i sjøen og brukes som fundament for småbåthavn i Lysebotn. Dette alternativet for deponering av tunnelmasse kom fram i forbindelse med høringen og Lyse har samarbeidet med Forsand kommune for å få det til.

Nytt kraftverk er kostnadsberegnet til 1,8 milliarder kroner. Entreprenørfirmaet Implenia AS har ansvaret for byggingen av tunneler og ny kraftstasjon. De begynner byggingen av tunnelene som har samme dimensjon som Ryfast (fastlandsforbindelsen fra Stavanger til Tau) forsommeren 2014. Mesteparten av anleggstransporten vil foregå med båt på grunn av beliggenheten innerst i Lysefjorden.

Gjennomsnittlig vil 100 personer arbeide med byggingen av kraftverket fra sommeren 2014 til sommeren 2018. Driftsstart for nytt kraftverk er planlagt til 2018.

46 47

Et smartere strømnett er under etablering. Viktige bygge- klosser er nye automatiske strømmålere. Bedre styring gir mulighet for mindre forbruk av strøm. Lyses neste mål er at strømkundene kan bli strømprodusenter.

Innen utgangen av 2018 skal alle strømkunder ha fått ny automatisk strømmåler. Lyse har valgt en

løsning som også kan gi lettere styring av energi-forbruket. I tillegg får selskapet på sikt et mye bedre og mer nøyaktig bilde av hvordan kapasiteten i strømnettet er til enhver tid.

Bakgrunnen for utrulling av automatisk strømmåler til alle er en ny forskrift fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Dette er den største logistikkoperasjonen til Lyse-konsernet noensinne og innebærer besøk hos over 140.000 kunder.

FORDELER FOR KUNDE OG FOR LYSEMed en ny automatisk strømmåler slipper kunden å lese av strømmen. Måleren sender hver time automatisk målerstanden til Lyse, og regningen vil alltid være en nøyaktig refleksjon av det strømmen koster når kunden bruker den. Gjennom ”Min side” på Lyses nettsider eller en applikasjon til smart-telefonen og nettbrettet blir det enkelt for kunder å holde full oversikt over strømbruket.

For Lyse Elnett, som er ansvarlig for strømnettet, innebærer nye målere hos alle nettkunder på sikt et mye bedre og mer nøyaktig bilde av kapasitets-situasjonen i nettet. Utrullingen av målerne henger også sammen med en stadig mer omfattende instrumentering av nettstasjoner for å styrke oversiktsbildet ytterligere.

STOR LOGISTIKKOPERASJONDette er Lyses største logistikkutfordring noensinne. Oppgaven å besøke absolutt alle i vår region stiller

høye krav både til kundekommunikasjon i forkantav installasjonen og til montørene som skal utføre jobben.

Planen er å starte utrulling mot slutten av 2014 når valgt løsning er tilpasset Lyse sine systemer.

ENERGISTYRINGLyse-konsernet har gjennom datterselskapet Lyse Smart utviklet en plattform for smarthusteknologi som blant annet gir mulighet for styring av lys og varme. Fra nettbrett, mobil eller PC er det mulig å styre varme og lys i alle rom og sette hus i borte-modus, altså med lavere varme og færre lys på. På sikt er tanken at det vil være mulig å styre for eksempel lading av elbil eller oppvarming av varmtvannstank til tidspunkter på døgnet der strømforbruket er lavere og strømpris likeså.

AMS

Automatiske strømmålere muliggjør energistyring


46 47

NÅR KONSUMENTEN BLIR PRODUSENT I Tyskland produserer hver sekstiende nettkunde strøm primært fra solceller. Før eller siden treffer dette også Norge, og Lyse setter inn et ekstra forskningsgir for å være klar når kunden er klar.

Strøm er ferskvare, og må brukes umiddelbart etter produksjon. I dag er store nok batterier for dyre til at private husholdninger kan satse på å lagre strøm. Dette er to viktige faktorer som gjør forholdet mellom vannkraftverkene, strømnettet og private produsenter og forbrukere til et særskilt komplisert økosystem.

Tyskland har etter utfasingen av atomkraft gått fra 450 kraftprodusenter til 1,3 millioner, i all hovedsak private husholdninger med solfangere og solceller. Lyse skal nå forberede en tilsvarende utvikling i Norge.

Utfordringen med solenergi er at det er mest av den på tider da minst energi trengs til oppvarming. Derfor må kunden ha mulighet til å selge kraften tilbake på Lyses distribusjonsnett når de produserer mer enn de forbruker. Og det må gjøres så enkelt at kunden ikke faller av lasset før solcellepanelet er satt opp. Med fleksibiliteten den nye automatiske måleren og styringssentralen gir, har Lyse de beste muligheter til å få til en god løsning.

I tillegg seiler elbilen opp som et potensielt stort batteri for lagring av strøm. Kunden kan lade elbilen om natten mens belastningen på strømnettet er lav og strømmen billig. Når morgenen kommer

og belastning og strømpris øker, kan den samme strømmen føres tilbake til boligen igjen for bruk til oppvarming, matlaging og dusjing. Dette er bra for Lyse og bra for kunden, så lenge det blir så lite komplisert som mulig. Funksjonalitet i et slikt system må være automatisk så kunden slipper å bekymre seg for når og hvor strømmen skal brukes.

Lyse skal ikke produsere solenergi. Til det har vi nok vann å ta av. Men idet markedet tilrettelegges for at kunden enkelt kan kjøpe et solcellepanel og montere det på taket, må Lyse være klar til å spille på lag heller enn å være et hinder. Og med den nye strøm-måleren og smarthjemteknologi er vi i en god posisjon for å være nettopp kundens lagspiller.

Lyse ønsker å legge til rette for at norske hus-holdninger kan ta i bruk solceller.

1,3millioner

kraftprodusenteri Tyskland

48 49

Innen 1. januar 2019 har Lyse installert nye auto-matiske strømmålere i nærmere 150 000 hjem

i vår region. Samtidig har alle nettkunder også fått en smart styringsenhet. Denne plasseres i eller like utenfor sikringsskapet, og er datahjernen i det nye smarte hjemmet.

Framtidens hjem innebærer hjemmeautomasjon, sikkerhet og velferdstjenester. Med Smartly skal boliger gjøres smartere, tryggere og mer komfortable. Alt etter hva kunden ønsker å styre, installeres tråd-løs teknologi i for eksempel varmekabler, panelovner, varmtvannstank, og lamper. Disse kan da kommuni-sere med din smarttelefon eller ditt nettbrett via styringsenheten og internettet. I tillegg til et smart styringspanel i gangen og designbrytere i alle rom gir dette kunden full kontroll over boligen både hjemme og ute på farten.

Oppvarming av vann og rom står for omtrent mellom 70 og 80 % av strømregningen uten at kunder har oversikt over hva som bruker hvor mye. Med Smartly får en full kontroll over strømforbruket gjennom hele døgnet. Med ny teknologi kan kundene bruke varmen når de faktisk trenger den, og med adaptiv opp-varming tar systemet hensyn til utetemperatur slik at det er rett innetemperatur til rett tid.

Lyse samarbeider med nasjonale og regionale aktører i utviklingen av det komplette smarthjemmet. NorAlarm ivaretar en fullautomatisk brann- og inn-bruddsalarm. I 2013 inngikk Lyse og NorDan på Moi et samarbeid om utvikling av smarte vinduer og dører. Den nøkkelfrie døren låser seg opp med

pinkode, rfid-brikke eller fra smarttelefonen eller nettbrettet. Kamera og mikrofon lar kunden se og snakke med den som ringer på, og alt er samlet og integrert i et lite panel på utsiden av døren.

På multimediesiden integreres lyd når Electro-companiet fra Tau i Strand kommune leverer små men kraftfulle trådløse høyttalere som styres fra det samme grensesnittet som alt annet i hjemmet. Smarte hjem har lenge vært for de med stor lommebok og en særskilt interesse for teknologi. Ambisjonen er at Smartly senker både teknologi- og pristerskelen.

Smartly er Lyses nye løsning som gjør hjemmet smart. Styr lys, varme og alarm fra telefonen eller nettbrettet. Målet er at lav pris og enkel trådløs installasjon i gamle, nye, små og store boliger gjør framtidens hjem klar for kunden i dag.

Det smarte hjemmet

FJERNSTYRINGAlt kan styres fra et touch-panel, mobil eller nettbrett.


48 49

Selv om alt kan fjernstyres er det fortsatt mulig å montere smarte brytere til å styre hjemmet.

50 51

Velferdsteknologi innebærer sensorer som lar brukeren styre lys, varme, solskjerming, dørlås

og mye annet fra et intuitivt nettbrett. Går brann-alarmen skjer følgende i løpet av to sekunder: bilde fra brannstedet sendes til brannvesenet som umiddelbart begynner sin utrykning, alt lys slås på, persienner går opp, alle varmekilder og friskluft-anlegg stenges ned og ytterdøren låses opp.

I 2010 installerte Lyse sensorteknologi i 20 eksis-terende leiligheter. Beboerne var friske eldre, eldre med bevegelsesvansker eller eldre med begynnende hukommelsessvikt. Pilotprosjektet ble driftet i sam-arbeid med regionens hjørnesteinsaktører inkludert sykehuset, universitetet og kommunene Stavanger, Sandnes og Randaberg.

Lyse ønsker å utvikle løsninger som kan tas i bruk over hele landet slik at eldre og andre med spesielle behov som kan bo lengre hjemme. Fram mot 2030 vil antallet brukere av kommunale pleie- og omsorgs-tjenester øke med 46 % i Rogaland. I Norge totalt er økningen på 38 %. For hvert år ekstra en pleietreng-ende kan bo hjemme, kan Norge spare over 600 000 kroner. Totalt fram til 2030 er den potensielle besparelsen i dette segmentet over 15 milliarder kroner.

BEFOLKNINGEN BLIR ELDRE

Velferdsteknologi – en del av løsningen Vi lever lengre. Andelen eldre blir dermed flere. Over de neste tretti årene vil andelen nordmenn over 67 år dobles. Lyse arbeidet med teknologi som kan gjøre det enklere for norske kommuner å tilrettelegge for at eldre kan bo lengre i egen bolig.


50 51

38%

vekst i antall brukere av omsorgstjenester

mot 2030

TEKNISK PLATTFORMLyse har utviklet et teknisk plattform for å kunne levere velferdsteknologi til norske kommuner.

Varmestyring

Lysstyring

Brannalarm

Innbruddsalarm

Elektronisk lås

Bevegelsessensor

Sengesensor

Lysbryter

TV underholdning/styring

Video for alle (VFA)/ dørtelefon med video

Tidsstyrt komfyrlås

Panikkbryter

Mobil trygghetsalarm

52 53


52 53

Regnskap og rapporteringLyse hadde i 2013 et overskudd på 506 millioner kroner. Virksomheten er fordelt på forretningsområdene energi, infrastruktur og telekommunikasjon.5

54 55

Regnskap og rapporteringLyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder: Energi, infrastruktur og telekommunikasjon.

Morselskapet ivaretar eierrollen i hel- og deleide selskaper, og organiserer fellesfunksjoner som

økonomi og finans, marked, HR, kommunikasjon, juridisk, anskaffelser, eiendomsservice mm.Konsernet startet sin virksomhet 1. januar 1999, men har røtter mer enn 100 år tilbake i tid. Konsernet eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Framtidsrettede tanker førte for 100 år siden til ervervelse av fallrettigheter, samt bygging av vannkraftverk og linjenett som kom en hel region til gode.

Lyse-konsernet har utviklet seg til en betydelig nasjonal aktør innen fornybar energi. Med erfaringen fra bygging og drift av infrastruktur har konsernet etablert seg som den nasjonalt ledende aktøren innen fiberbredbånd. De siste årene har Lyse bygget ut et gassnett i Sør-Rogaland og driver LNG-virk-somhet i et nordisk marked.

Lyse leverer regnskapstall hvert hel- og halvår. Konsernregnskapet utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er fastsatt av EU.

På de følgende sidene gis en kort innføring i nøkkel-tall og resultater fra regnskapsåret 2013. Lyses fullstendige finansielle årsrapport kan lastes ned fra www.lysekonsern.no.


54 55

Tjeneste og utvikling

Lyse AS

Lyse Smart AS

Stab og fellestjenester

Økonomi og finans

Organisasjon

Marked

Forretningsutvikling

Forretningsområder

Infrastruktur

Lyse Infra AS

Lyse Elnett AS

Energi

Lyse Produksjon AS

Lyse Energisalg AS

Tele

Altibox AS

Lyse Fiber AS

Lyse Fiberinvest AS

Lyse IT AS

Lyse Produksjon AS

Lyse Energisalg AS

Lyse Neo AS

Skangass AS

NorAlarm AS

56 57

Lyse-konsernet har gjort opp regnskapet for 2013 med et årsresultat på 506 millioner kroner, mot 630 millioner året før. Styret foreslår at det utbetales 382 millioner i utbytte. Mot 358 millioner i fjor.

KONSERNRESULTAT

Overskudd på 506 millioner kroner

L yse produserte mye vannkraft i starten av året da prisene var gode. Lyse produserte 6,1 TWh

vannkraft i 2013, noe som er 0,3 TWh lavere enn i 2012 og 0,4 TWh høyere enn middelproduksjonen. Markedsprisene var 30 % høyere enn i 2012, men lavere produksjon og reduserte gevinster fra kraft- og valutasikring medfører et årsresultat på nivåmed 2012.

LNG-virksomheten hadde for første gang positivt driftsresultat før avskrivninger (EBITDA). Etter avskrivninger og finanskostnader har LNG-virk-somheten et negativt årsresultat på 137 millioner. Ny LNG-terminal i Lysekil tas i bruk våren 2014 og vil gi økte leveranser i det svenske markedet. I februar 2014 ble det inngått avtale med finske Gasum Oy om salg av 51 % av nedstrømsaktiviteten i Skangass.

Elnett og infrastrukturvirksomheten hadde et års-resultat på 113 millioner kroner. Virksomheten har hatt en stabil driftssituasjon med lave avbrudds-kostnader.

Telekomvirksomheten hadde en omsetning på 1 689 millioner kroner. Inkludert eierandelen i Viken Fiber (71 %) ble omsetningen 2 146 millioner, mot 1 796 millioner i 2012. Forretningsområdet oppnådde en EBITDA på 522 millioner og et driftsresultat på 296 millioner. Inkludert eierandelen i Viken Fiber ble EBITDA 681 millioner. Sammenlignet med 2012 er dette en forbedring på 151 millioner. Etter skatt ble resultatet 170 millioner, mot 32 millioner i 2012.

Med bakgrunn i fallende prisforventninger på kraft er verdiene av kraftverkene i Jørpeland Kraft AS, der Lyse eier 66,7 %, skrevet ned med 113 millioner kroner. Lyse har en eierandel på 0,5 % i Noreco ASA. Etter betydelig kursfall er eiendelen nedskrevet med 100 millioner.

To større nedskrivninger demper resultatet til Lyse i 2013, men konsernet har et godt utgangspunkt for årene framover. Til tross for fallende kraftpris har Lyse med den diversifiserte virksomhet en ambisjon om vekst i resultatene framover.

I tabellen øverst til høre framgår underliggende driftsresultat for konsernets forretningsområder. I Elnett og Infrastrukturvirksomheten er det i 2013 en mindreinntekt på 100 millioner som etter IFRS ikke er inntektsført.


56 57

FRA RESULTATREGNSKAPET 2013 2012 2011 2010 2009

Driftsinntekter MNOK 6 546 6 053 5 296 5 144 4 273

Driftskostnader MNOK 3 800 3 467 3 028 2 614 2 163

EBITDA MNOK 2 746 2 586 2 268 2 530 2 110

Av- og nedskrivninger driftsmidler MNOK 853 845 785 652 539

Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 878 1 870 2 231 1 449 1 637

Netto finansposter MNOK 579 548 853 500 508

Årsresultat før skatt MNOK 1 300 1 322 1 377 949 1 129

Årsresultat etter skatt *) MNOK 506 630 602 257 485

*) Herav:

Urealiserte verdiendringer (etter skatt) MNOK -6 94 539 -311 64

Tilbakeført resultateffekt mer-/mindre inntekt (etter skatt) MNOK -71 46 98 49 97

Andre IFRS-effekter (etter skatt) MNOK 10 20 144 43 -43

DriftsinntekterDriftskostnader

Nøkkeltall

6000

5000

4000

3000

2000

02010

MNOK

2011 2012 2013

1000

EBITDAÅrsresultat

EBITDA KONSERN 2013

2500

2000

1500

1000

0

MNOK

500

EBITDA konsernEnergi Elnett og infra

TelekomLNGØvrige

3000

2013 2012 2011

Energi MNOK 1 535 1 556 1 298

LNG MNOK -86 -168 -172

Elnett og infrastruktur MNOK 223 267 401

Telekom MNOK 256 160 50

Andre og elimineringer MNOK -56 -48 -68

Driftsresultat før urealiserte verdiendringer og engangsposter MNOK 1 871 1 776 1 511

Driftsresultat for konsernets forretningsområder

58 59

Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger for lokal kraftproduksjon. Lyse har i dag 11 heleide vannkraftverk samt eierandeler i tre vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene Sira-Kvina (41,1 %) og Ulla-Førre (18 %).

Energivirksomheten består av de heleide selskap-ene Lyse Produksjon AS, Lyse Energisalg AS og

Lyse Neo AS. Lyse Produksjon AS forvalter eierande-lene i Sira-Kvina, Ulla Førre og Jørpeland Kraft AS. Total omsetning for forretningsområdet var på 2 500 millioner kroner, en økning på 28 millioner fra fjor-året. Driftsresultatet fra forretningsområdet ble på 1 535 millioner kroner før urealiserte verdiendringer og engangsposter. Tilsvarende var resultatet på 1 556 millioner kroner i 2012. Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er avgjørende for forretningsområdets resultat. Kraftproduksjonen i 2013 var på et relativt høyt nivå, 6,1 TWh. I 2012 var produksjonen på 6,4 TWh. Lyse søker å produsere mest når prisene er høye, en betydelig andel kraft ble derfor produsert i de måneder i 2013 med høyest pris, januar til april.

Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 29,6 øre/kWh, nesten 30 % høyere enn i 2012. I prisområde Sør-vest-Norge, hvor Lyse selger sin produksjon, ble spotprisen 0,6 øre/kWh lavere. Prisoppgangen for-klares først og fremst av at magasinbeholdningen i 2013 var langt svakere enn i 2012, og av et relativt stort temperaturavhengig forbruk i årets første måneder.

Markedsprisene på kraft frem i tid har falt betydelig det siste året og gjenspeiler en forventning om et økende kraftoverskudd i det nordiske markedet og fortsatt svake energipriser i tilgrensende markeder. Med bakgrunn i fallende framtidige prisforventninger,

er verdien på kraftverkene i Jørpeland Kraft AS der Lyse har 66,7 % eierandel skrevet ned med 113 millioner kroner i 2013. Lyses andel av dette er 75 millioner kroner. Driftsresultatet fra gass- og varmevirksomheten ble på 115 millioner kroner mot 92 millioner kroner i 2012. Gass-salget ligger stabilt, mens fjernvarme-volumet økte med ca. 20 %. Økningen i fjernvarme skyldes dels en kald vinter og dels økt kundetilgang. Totalt ble det levert 716 GWh med gass og fjern-varme, noe som er 15 GWh høyere enn i 2012. Gass og varmepriser er i stor grad knyttet opp mot kundenes alternative energibærere og må derfor være konkurransedyktige i forhold til kundenes alternativer. Stigende el-priser i 2013 medførte høyere priser på særlig fjernvarme enn året før.

I sluttbrukermarkedet for strøm har utviklingen vært positiv med økte markedsandeler både i privat- og bedriftssegmentet og økt kundetilfreds-het. Resultatene for denne virksomheten er stabile og tilfredsstillende. Investeringer innen forretningsområdet energi beløper seg til 275 millioner kroner. Innen vannkraft-produksjon utgjør investeringene 167 millioner kroner, primært knyttet til oppstart av byggearbei-dene for nytt kraftverk i Lysebotn. Dessuten er det gjennomført nødvendige rehabiliteringer og sikrings-tiltak på damanlegg. Gass og varmevirksomheten investerte 106 millioner kroner – i all hovedsak innenfor fjernvarme og fjernkjøling.

FORRETNINGSOMRÅDE

Energi


58 59

MiddelproduksjonProduksjon vannkraftOmrådepris NO2

Produksjon og kraftpriser

NØKKELTALL ENERGI 2013 2012 2011 2010 2009

Middelproduksjon GWh 5 743 5 743 5 743 5 668 5 668

Produksjon vannkraft GWh 6 114 6 437 4 210 5 271 6 073

Områdepris NO2 øre/kWh 29,04 21,83 35,98 40,71 29,55

Bokført verdi av vannkraft pr. KWh kr/kWh 1,20 1,23 1,28 1,17 1,14

Strømleveranse sluttbruker GWh 3 003 2 881 2 910 3 146 2 985

Levert volum Naturgass GWh 584 599 522 674 552

Levert volum Fjernvarme GWh 132 110 105 114 87

EBITDA ENERGI

2013 1 764 MNOK

2012 1 751 MNOK

2011 1 499 MNOK

2010 1 797 MNOK

EBITDA = Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV + andre tap/gevinster netto

7500

6000

4500

3000

1500

0

45

40

35

30

25

202008 2009 2010

GWh øre/kWh

2011 2012 2013

6 114 GWh

509 MNOK

PRODUKSJON VANNKRAFT

ÅRSRESULTAT

60 61

Strømnettet er en samfunnskritisk infrastruktur hvor det stilles svært høye krav til leveringssikkerhet. Lyse eier og driver distri-busjons- og regionalnettet i Sør-Rogaland. Nettleien i regionen er landets tredje laveste og leveringssikkerheten svært høy.

FORRETNINGSOMRÅDE

Infrastruktur og elnett

Konsernets elnett-virksomhet fikk et driftsresultat på 223 millioner kroner i 2013, som er 44 millioner

kroner svakere enn fjoråret. Årsaken til det reduserte driftsresultatet er en mindreinntekt på 100 millioner kroner. Lyse Elnett er en monopolvirksomhet, der prisene reguleres av myndighetene (Norges Vass-drags- og energidirektorat – NVE). Selskapets nett-drift er av NVE målt til å være effektiv sammenlignet med et bransjesnitt. Årets avbruddskostnader (KILE-kostnader) er på 13 millioner kroner, mens gjennomsnittlig KILE-kostnad for de tre forutgående år var på 10 millioner kroner. Totale leveransetap på grunn av feil i overføringsnettet var 221 MWh, noe som gir en regularitet på 99,995968 % i forhold til levert energi. Transportert energimengde var på 5 976 GWh. Styret er tilfreds med den leveranse-sikkerheten selskapet har vist de senere årene. Nettvirksomheten oppnådde en totalrentabilitet på 7,3 % mot 9,7 % i 2012. I nettvirksomheten ble det investert 330 millioner kroner. Kapasitetsøkning for å bedre leveringssik-kerheten, fornying av gamle anlegg samt nyanlegg for boliger og næringsbygg utgjør den vesentligste andelen av investeringene. I distribusjonsnettet ble det investert for 244 millioner kroner, hvorav ca. 65 % er forårsaket av økte kundevolum. Investeringsnivået avspeiler sterk regional vekst i Lyse Elnett AS sitt konsesjonsområde. Virksomheten koblet opp 3 631 nye nettkunder i 2013 mot 3 887 i 2012. Lyse Infra AS er konsernets entreprenørselskap og har langsiktig kunderelasjoner med produkthusene i konsernet. Selskapet utfører entreprenør- og

beredskapstjenester innen utbygging og drift av samfunnskritisk infrastruktur hovedsakelig for Lyse konsernet. Selskapets driftsresultat ble 13 millioner kroner, mot 12 millioner kroner i 2012.


60 61

EBITDA infrastruktur og elnett

NØKKELTALL INFRASTRUKTUR OG ELNETT 2013 2012 2011 2010 2009

Antall nettkunder 134 846 132 590 130 000 127 000 125 000

Levert energi GWh 5 976 5 632 5 286 5 514 4 872

Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i innteksrammen

MNOK 2 229 2 138 1 866 1 782 1 641

Målt effektivitet (NVE effektivitet) distribusjonsnett % 130,5 111,5 110,4 113,5 135,8

Målt effektivitet (NVE effektivitet) regional- og sentralnett

% 124,9 105,4 98,2 99,6 106,4

KILE-kostnad MNOK 13,04 8,70 9,02 11,69 21,29

EBITDA INFRASTRUKTUR OG ELNETT

2013 383 MNOK

2012 424 MNOK

2011 553 MNOK

2010 444 MNOK


500

400

300

200

100

02010 2011 2012

MNOK

2013

134 846 STK

113 MNOK

ANTALL NETTKUNDER

ÅRSRESULTAT

62 63

LNG-anlegget i Risavika drives av selskapet Skangass AS, som er heleid av Lyse. LNG-anlegget (Liquefied Natural Gas) kjøler ned naturgass tilflytende naturgass. Tilknyttet anlegget driver Skangass en hel verdi-kjede med transport av LNG helt fram til terminalene hos sluttkundene.

FORRETNINGSOMRÅDE

LNG

F or LNG-virksomheten økte driftsinntektene med 68 % til 1 188 millioner kroner. Leveransene til

kunder økte med 89 % til 260 819 tonn LNG, noe som tilsvarer en energimengde på ca. 3,9 TWh. Anlegget har en årlig produksjonskapasitet på 300 000 tonn LNG. For å utnytte perioder med ledig kapasitet både i fabrikken og på skipssiden, ble det solgt LNG til Spania til en lavere margin enn øvrige salgskontrakter. Virksomhetens driftskostnader er i vesentlig grad faste, og økningen i kapasitetsutnyttelsen medfører at årets resultat før avskrivninger (EBITDA) for første gang er positivt med 7 millioner kroner. I 2012 var resultatet før avskrivninger negativt med 85 millioner kroner. Etter avskrivninger og finanskostnader viser regn-skapet et underskudd på 137 millioner kroner mot et underskudd på 188 millioner kroner i 2012. Både fabrikken, terminaler og transportkapasiteten har hatt høy grad av driftsstabilitet. I markedet er fort-satt tilgangen på nye kontrakter god. Blant annet er det inngått leveranseavtale for LNG for Fjord Lines to Danmarksferjer, Norled-ferjene og med det svenske stålverket SSAB. Ved utgangen av fjoråret var det inngått salgskon-trakter med et større volum enn egen produksjons-kapasitet for 2014 og framover. Det solgte LNG-volumet utover egen produksjonskapasitet planlegges kjøpt fra de store importterminalene i Europa. Denne strategien sikrer optimal utnyttelse av selskapets verdikjede; dvs. fabrikk, terminaler og skipskapasitet. Volumet som skal kjøpes i 2014 er sikret ved at en i 2013 utnyttet ledig kapasitet i fabrikken og på skips-

siden til å levere volum til terminalen i Zeebrugge, Belgia mot å få tilsvarende volum tilbake i 2014. I forbindelse med at det ble inngått en langsiktig leveranseavtale med raffineriet Preem, er det igangsatt bygging av en omlastningsterminal for LNG i Lysekil, Sverige. Denne terminalen skal tas i bruk våren 2014 og vil foruten Preem betjene det svenske markedet. Med denne terminalen og terminalen på Øra i Østfold, har Skangass sikret seg en strategisk viktig markeds- posisjon i store deler av så vel Norge som Sverige. Tidlig i 2013 ble skipet Coral Energy, som Skangass har en langsiktig leieavtale på, tatt i bruk. Det er videre inngått en kortsiktig leieavtale for ytterligere et skip fra høsten 2014. Økt terminal- og transport-kapasitet samt ferdigstillelse av direkte bunkrings-løsning for skip i Risavika legger et godt grunnlag for at virksomheten kan utvides betraktelig. Årets investeringer i LNG-virksomheten beløper seg til 351 millioner kroner, hovedsakelig i forbindelse med Lysekil-terminalen. I februar 2014 ble det inngått avtale med finske Gasum Oy, der Gasum kjøper 51 % av nedstrøms- aktivitetene i Skangass AS. I forbindelse med denne transaksjonen skal LNG-fabrikken overføres til et eget selskap som eies 100 % av Lyse. Det er videre inngått en langsiktig leieavtale for all produksjons-kapasitet i fabrikken mellom fabrikkselskapet og nedstrøms selskapet.


62 63

Levert volum

NØKKELTALL LNG 2013 2012 2011

Produksjonskapasitet Tonn 300 000 300 000 300 000

Antall kunder 28 28 14

Levert volum Tonn 260 819 137 429 71 100

Levert volum GWh 3 932 2 085 1 079

Bokført verdi LNG-anlegg og mottaksterminaler og skip MNOK 2 679 2 099 1 894

EBITDA LNG

2013 7 MNK

2012 -85 MNOK

2011 -107 MNOK


4000

3000

2000

1000

02011 2012

GWh

2013

260 819 TONN

-137 MNOK

LEVERT VOLUM

ÅRSRESULTAT

64 65

Lyse har gjennom sine hel- og deleide fiberselskaper etablert seg i rollen som den dominerende utfordreren til Telenor i privatmarkedet i Norge. Gjennom merkevaren Altibox leverer Lyse og andre partnere fiber helt hjem til kunden.

FORRETNINGSOMRÅDE

Telekom

T elekomvirksomheten består av den heleide digital-TV og internett leverandøren Altibox AS,

det heleide fiberselskapet Lyse Fiber AS, teknologi-selskapet Lyse IT AS, alarm- og sikkerhetsleveran-døren NorAlarm og Lyse Fiberinvest AS som er eier-selskap for de øvrige fiberselskapene der Lyse har eierinteresser. Under Lyse Fiberinvest ligger blant annet Lyses telekomvirksomhet på Østlandet, Viken Fiber, hvor Lyse har en eierandel på 71 %, og Bergen Fiber AS, hvor Lyse eier 85 %. Viken Fiber er etablert som felles kontrollert virksomhet med Energisel-skapet Buskerud.

Forretningsområdet hadde en omsetning på 1 689 millioner kroner i 2013. Inkludert eierandelen i Viken Fiber ble omsetningen 2 010 millioner kroner i 2013 mot 1 796 millioner kroner i 2012. Altibox AS og partnerskapet leverte 36 900 nye fiberkunder i 2013. Ved utgangen av 2013 har partnerskapet tegnet totalt 338 000 kontrakter på leveranse av fiberbasert bredbånd, hvorav 318 796 er levert. Virksomheten viser en god kundeutvikling, og for fjerde året på rad vant Altibox EPSI sin bruker-undersøkelse for beste brukeropplevelse på TV og bredbånd. Forretningsområdet oppnådde et positivt drifts-resultat før avskrivninger (EBITDA) på 522 millioner kroner og et driftsresultat på 296 millioner kroner. Tilsvarende ble EBITDA 681 millioner kroner for tele-komvirksomheten inkludert Viken Fiber. Sammen-lignet med 2012 er dette en resultatforbedring på 213 millioner kroner (40 %) sammenlignet med året før. Driftsresultatet for telekomvirksomheten

inkludert Viken Fiber ble 293 millioner kroner, en forbedring på 143 millioner kroner (89 %) sammenlignet med 2012. Årsresultatet for forretningsområdet ble i 2013 på 170 millioner kroner, mot 32 millioner kroner i 2012. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økt antall kunder og reduksjon i driftskostnader per kunde.

Investeringene i Lyses bredbåndsvirksomhet utgjorde 307 millioner kroner i 2013, mot 452 millioner kroner i 2012.


64 65

EBITDA Telekom

EBITDA TELEKOM

2013 522 MNOK

2012 533 MNOK

2011 391 MNOK

2010 258 MNOK


NØKKELTALL TELEKOM 2013 2012 2011 2010 2009

Sysselsatt kapital 2 668 2 889 2 874 2 342 1 517

EBITDA 746 532 391 258 151

EBITDA margin % 28,6 27,0 23,3 19,0 13,6

Bokført verdi Telekom Infrastruktur MNOK 1 158 2 694 2 602 1 805 1 510

Antall kilometer fibernett KM 21 806 17 255 13 326 7 143 5 500

Antall aktive fiberkunder i Altibox partnerskapet 318 796 281 923 238 535 212 931 176 148

Antall aktive fiberkunder eiet av Lyse 152 742 117 453 104 298 75 961 62 244

Antall solgte fiberkontrakter 338 481 300 009 265 855 233 518 203 857

318 796 STK

179 MNOK

ANTALL AKTIVE FIBERKUNDERI ALTIBOX PARTNERSKAPET

ÅRSRESULTAT

500

400

300

200

100

02010 2011 2012

MNOK

2013

66 67


66 67

Tillegg6

68 69

L yse leverer tjenester på el, varme, kjøling og gass gjennom merkevaren Lyse og tjenester på fiber

gjennom Altibox, med internett, tv og telefoni. Altibox begynner å bli godt kjent i regionen og har også en meget god kjennskapsutvikling på nasjonalt nivå. Andre merkenavn som finnes innenfor konsernet er NorAlarm med lokale alarm- og overvåkingstjen-ester. Lyse lanserte i 2013 et nytt merkenavn kalt Smartly. Under merkenavnet skal Lyse gi kundene tjenester innen hjemmeautomasjon og velferd. Skangass går i 2014 ut av Lyses kontroll og ersattes av Risavika LNG Production som vil være et rent produksjonsselskap.

Altibox har vært med i kundetilfredshetsunder-søkelsen EPSI høsten 2013. Undersøkelsen baserer seg på spørsmål til eksisterende kunder og angir en indeks satt opp mot et gjennomsnitt. Altibox vant prisen for beste kundeservice i sosiale medier i 2013 under Social Media Awards i Oslo februar 2014. Grafen ovenfor gir en illustrasjon av tallene på bredbånd.

Undersøkelser viser at kundene er mest opptatt avkvalitet i leveransen, pris på produktene og service,i denne rekkefølgen. En felles betegnelse for dissefaktorene er kundetilfredshet. Lyse har som mål-setning å øke kundetilfredsheten fram mot 2020. Priser på våre produkter er og skal være konkur-ransedyktige. Det vil si at vi følger markedet og har konkurransedyktige priser i forhold til kvalitet og konkurrenter.

Sponsorater er et ledd i å formidle verdier og hold ninger som kundene skal kunne finne hos Lyse og Lyses merkevarer. Det er derfor viktig at Lyse, Altibox og de andre merkevarene velger de riktige samarbeidspartnerne og utnytter sponsoratene. Lyse har i 2014 vært sponsor for Viking fotballklubb i 20 år. En annen viktig sponsoraktivitet er utdeling av refleksvester til alle førsteklassinger ved skole-start hver høst. I 2013 delte Lyse ut 4500 refleks-vester i Sør-Rogaland. Et ny aktivitet er Lyse Spirer. Lokale barn og ungdom kan søke om å få økonomisk støtte. 300 000 kroner ble delt ut i 2013.

Lyse er hovedmerkevaren for konsernet. Konsernet har i tillegg flere andre merkevarer knyttet til ulike produktområder.

MARKED

Merkevarer og kunder

318 796Altibox-kunder


68 69

Kundeprofil bredbånd (privatmarkedet)

85

80

75

70

65

55Omdømme

60

Altibox Canal DigitalGetNextGenTelTelenorAnnen Bransjesnitt

Forvent-ninger

Produkt-kvalitet

Service-kvalitet

Verdi forpengene

Kundetil-fredshet

Lojalitet

Våre merkevarer

• Lyse er en dominerende aktør innen salg av kraft til sluttbrukermarkedet i Sør-Rogaland.

• Innkjøpspris er vår anbefalte strømavtale. Dette er en konkurransedyktig pris som følger markedet, og rimeligst over tid.

• Lyse hadde 79 467 strømkunder i privatmarkedet og 6 599 i bedriftsmarkedet ved utgangen av 2013

• 2 269 kunder hadde varme, 83 hadde kjøling og 1 356 hadde gass fra Lyse ved utgangen av 2013.

• Altibox leverer tv, telefoni og internett via fibernettverk.• Ved utgangen av 2013 var det 318 796 aktive privatkunder og 5516 aktive bedrifts-

kunder i Altibox-partnerskapet.

• Smartly utvikler og leverer den nye boligstandarden for styringssystemer som gjør folks hjem smartere, enklere, tryggere og mer miljøvennlige

• NorAlarm er et av landets ledende sikkerhetsselskap innen sikring av privatboliger og næringsbygg.

• Konsernet har over 20 000 alarmkunder innenfor privat og proffsegmentet.

• Skangass leverer flytende naturgass (LNG) til bedriftskunder i Norge og Sverige.• Ved utgangen av 2013 hadde selskapet 28 kunder.• Skangass går i 2014 ut av Lyses kontroll.

70 71

A ntall telefonsamtaler inn til Lyses kundesenter gikk ned fra 400 000 i 2012 til omtrent 375 000

i 2013, mens antallet besøk på nettsiden lyse.no økte til omtrent 4,8 millioner i 2013. Antall inngående e-poster gikk opp 4000 til omtrent 29 000, mens antall butikkbesøk var omtrent uforandret på rundt 37 000 i 2013. Totalt var det over 20 millioner besøk på Lyses ulike nettsteder i 2013.

Det totale antallet henvendelser på Facebook og Twitter økte til omtrent 65 000 henvendelser i 2013. Den største andelen av henvendelser kommer mellom kl. 20 og kl. 22. Kundesenteret til Lyse harhovedansvar for å svare på henvendelsene i sosialemedier, både for Lyses egne kunder og henvendelser som kommer til Altibox sine sider. I snitt tok det 15 minutter å få svar via sosiale medier, noe som er blant de beste i landet. I februar 2013 ble Altibox topp tre innen kundebehandling på sosiale medier under Social Media Awards i Oslo.

Lyse lanserte i 2013 ny utgave av kundeportalen lyse.no. Lyse.no er nå et rendyrket kundenettsted hvor kunder kan få løst oppgaver. I den nye utgaven av lyse.no har navigeringen blitt enklere. Innholdet er mindre omfattende og mer spisset. Målet er å gjøre det lettere for kunden å få løst oppgavene raskt og enkelt. Informasjon om Lyse-konsernet er flyttet og samlet på det nye nettstedet www.lysekonsern.no.

Lyse svarer på telefoner og i sosiale medier døgnet rundt. Nettsiden lyse.no er fortsatt den viktigste kundeflaten, men stadig flere henvender seg til Lyse gjennom sosiale medier.

24/7/365

Kundeservice hele døgnet


70 71

www.lyse.no www.altibox.no www.smartly.no www.noralarm.no www.skangass.no

www.lysekonsern.no

Sosiale media

Apper

Nettsteder

Merkevarer

Konsern

72 73

Lyse sysselsetter omkring 1000 personer. De ansattes kompetanse er avgjørende for at Lyse skal lykkes med oppdraget fra eierne.

ORGANISASJON OG HMS

Kompetanse er bærebjelken

For å nå konsernets strategiske mål for 2020, er det av avgjørende betydning at Lyse er en

attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass. I tråd med dette har styrets HR-strategi ”kompetanse” som bærebjelke: For at Lyse skal nå sine strateg-iske, forretningsmessige mål, anses tilgang på og utviklingen av den kritiske kompetansen som en avgjørende faktor. HR-området har fått styrket organisatorisk oppmerksomhet og blitt tildelt betydelige mandater for å etablere felles politikk og praksis i konsernet. Styret vektlegger at alle enheter i konsernet opptrer enhetlig i de grunn-leggende prosessene. Sykefraværet i Lysekonsernet har også for 2013 hatt en positiv utvikling og endte på 3,30 % mot 3,32 % året før. Det var seks skader som medførte sykefravær, med til sammen 70 dager. Året før var det to skader som medførte fravær. Styret er tilfreds med tallene for sykefravær, mens utviklingen i antall skader peker feil vei. Styret er derfor opptatt av at selskapet i enda større grad har en proaktiv tilnær-ming til HMS og ligger i forkant med risikoanalyser og andre tiltak. Konsernet arbeider for å sikre like muligheter for medarbeidere gjennom rettferdige prosesser for rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakasse-ring. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering. For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Ved utgangen av 2013 var det 953 ansatte i konsernet, 920 årsverk, fordelt på morselskap og heleide datter-selskap. Det var 13 lærlinger innen energimontør, IKT- og salgsfaget. Turnover i konsernet er fortsatt relativt lav, men har økt noe. For 2013 ligger turnover på syv prosent mot seks prosent i 2012. Av totalt antall ansatte var det ved utgangen av 2013 25,71 % kvinner og 74,29 % menn. Da konsernet ble etablert i 1999 var kvinne-andelen 21,85 %. To av åtte i konsernledelsen er kvinner, mens det i konsernstyret er fire kvinner og fire menn.


72 73

Kvinne Mann

Vekst ansatte / kvinneandel

700

560

420

280

140

01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

KVINNEANDEL I PROSENTER

1999

Kvinner 123

Menn 421

Kvinneandel 22,6 %

2013

Kvinner 226

Menn 653

Kvinneandel 25,7 %

Kvinneandelen i Lyse er på 25,7 %.

74 75

Gode arbeidsforhold for de ansatte er en viktig forutsetning.

I Lyse anerkjenner vi at hver livsfase har sineutfordringer og muligheter. Vi ønsker et mangfold

blant våre ansatte, og det krever at vi evner å møtemennesker i livets ulike faser.

Lyse tilrettelegger for at ansatte skal kunne mestre sine arbeidsoppgaver i ulike livsfaser og situasjoner, og at de som bidrar opplever å bli verdsatt og ønsket av sin leder.

Vi ønsker å ha en jevn aldersfordeling da hver alders-gruppe har sterke og svakere særtrekk. Konsernet arbeider for å sikre like muligheter for medarbeidere gjennom rettferdige prosesser for rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. I vårt arbeidsreglement heter det at som representanter for Lyse skal vi opptre med respekt overfor mennesker vi er i kontakt med, så vel enkeltmenneskene som de kulturer disse represen-terer. Det skal vises toleranse for medarbeidere og andres holdninger og meninger. Lyse følger prinsippet om en mangfoldig organisasjon med like muligheter for alle.<

Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvordet ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Konsernet har etablert rettesnoren “Fra fritt til fast”.Dette innebærer at vi arbeider for at alle enheteri konsernet opptrer enhetlig i de grunnleggendeprosessene. Gjennom skolering av ledere legger vi

til rette for å dyktiggjøre lederne i den operasjonellehverdagsledelsen.

Elektronisk Personal- og lederhåndbok er ogsåtilgjengelig for alle.

• Personalhåndboken er medarbeidernes daglige hjelp til å kunne finne fram til opplysninger om hvilke retningslinjer, rettigheter og plikter som er knyttet til arbeidsforholdet i Lyse. Retnings-linjene er forankret i konsernets etiske retnings-linjer, og oppfyller arbeidsmiljølovens bestem-melser om rettigheter og plikter.

• Lederhåndboken beskriver regler og rutiner for hvordan ulike oppgaver knyttet til lederrollen skal løses, og hva som forventes av lederen i ulike situasjoner.

Gjennom medarbeidersamtalesystemet legger vi tilrette for en tilbakemeldingskultur i konsernet. Vi trorpå at medarbeiderne kan gjøre noe med det de vetnoe om, ikke det de ikke vet noe om. Dette leggertil rette for bedre prestasjoner blant medarbeiderne.Det utarbeides individuelle kompetanseutviklings-planer med utgangspunkt i den enkeltes potensialeog konsernets behov.

Bedriften legger også til rette for et nært samarbeidmed de tillitsvalgte. Gjennom tariffavtaler, særavtaler, lønnsoppgjør og andre avtaler/ordninger tilbys de ansatte lønnsomme og trygge arbeidsplasser med konkurransedyktig lønn, andre goder samt faglige og personlige utviklingsmuligheter. Dette er også i tråd

ARBEIDSFORHOLD OG VERDIER

Mangfold og mestring


74 75

med intensjonen i hovedavtalen mellom LO og NHO der det heter ”Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt, være med å skape de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold til beste for så vel bedrift som arbeidstaker.”

HOLDNING FORKLARER HANDLINGI Lyse har det visjonære gått hånd i hånd med en jærsk arbeidsmoral. Slik skal vi også møte fram-tiden. Vi skal våge å tenke store tanker, men vi skal også sørge for at de er gjennomførbare. Gjennom en bred prosess som har inkludert representanter fra ulike selskaper og nivåer i konsernet har vi utarbeidet en ny verdiplattform.

Kjerneverdiene er guider i arbeidet for å bygge Lyse videre. Noe av verdigrunnlaget er solid forankret i vår selskapskultur i dag. Andre deler vil kreve at vi strekker og forbedrer oss. Vi skal være tydelige, ansvarlige og modige lagspillere. Det er disse kvalitetene og egenskapene som skal bidra til at Lyse når sine mål.

76 77

K onsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klima-

gassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører Lyse konsekvensvurderinger av miljø-påvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.

I alle utbyggingsprosjekter legges det vekt på god dialog med interessentgrupper i nærmiljøet. Ved konsesjonssøknader gjennomføres det høringer og folkemøter i regi av Norges vassdrags- og energi-direktorat.

VANNKRAFT OG STRØMNETTVi har som mål å øke produksjonen av energi fra fornybare kilder. Dette gjøres først og fremst gjennom å fornye eksisterende anlegg på en slik måte at vi kan produsere mer energi fra samme mengde vann.

Utbygging av vannkraft medfører inngrep i og påvirkning av naturen. Det ytre miljøet blir hensyn-tatt og beskyttet blant annet gjennom konsesjons-vilkårene og ved avbøtende tiltak, strenge reglerfor avfallshåndtering og miljøfremmende tiltaki vassdragene, herunder landskapspleie.

Konsesjonsvilkårene for den eldste av regulerings-konsesjonene knyttet til Lysebotn kraftverk erfortsatt under revisjon. Etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga sin innstilling våren2003, har saken ligget i OED uten å ha blitt tatt opp

til behandling. Departementet har indikert at detvil foreligge en avgjørelse i saken i løpet av 2014.Styret er opptatt av at det ikke innføres krav om øktminstevannføring med et betydelig produksjonstapsom konsekvens, spesielt nå i en situasjon derbygging av ny fornybar kraft stimuleres med betyde-lige subsidier.

Lyse har de siste årene arbeidet mye for å forbedre forholdene for laksen i Årdalsvassdraget. Det er gjennomført tiltak for å bedre gyteforholdene for laks, og Lyse har etablert et kultiveringsanlegg for laks.

Lyse har over 13 000 km med strømnett der 3 600 km er luftlinjer. Strømnettet er i seg selv ikke forurens-ende, men linjene har en landskapsvirkning og det er fare for at fugler kan kollidere med linjene eller bli utsatt for strømgjennomgang.

NATURGASS OG BIOGASSRørledningsnettet benyttes til distribusjon av bådenaturgass og biogass. Lyse Neo AS har i 2013 mot-tatt biogass fra Interkommunalt Vann-, Avløps- og Renovasjonsverk (IVAR IKS) som Lyse samarbeidermed. Biogassanlegget sikrer ca. 20 GWh CO2-nøytralgass i distribusjonsnettet.

Naturgass er det mest miljøvennlige av de fossileenergikildene. Ved å erstatte oljeprodukter mednaturgass til oppvarmings- og transportformål,vil utslipp både globalt og lokalt reduseres.Distribusjon av LNG (Liquified Natural Gas) gjørnaturgass tilgjengelig hovedsakelig for større

God miljøstyring er en del av Lyses samfunnsansvar og bidrar også til effektiv ressursutnyttelse.

KONSEKVENSER UTREDES

På talefot med miljøet


76 77

industrielle kunder som i dag er etablert utenforeksisterende gassmarkeder. Der gass erstatter olje,kan det forventes utslippsreduksjoner på opp mot50 % NOx og 20-30 % CO2. Også i transportnæringen,blant annet ved skipstransport, kan LNG bidratil betydelige miljømessige gevinster. Utslipp fraLNG-virksomheten ligger under de grenser somer satt i tillatelsene.

MILJØVENNLIG TRANSPORT Lyse bygde den første hurtigladeren i Norge, og har kommet langt i utbyggingen av infrastrukturen som trengs for elbil i Rogaland. I Rogaland økte antallet elbiler fra 9 500 til 19 600 i løpet av 2013. Lyse har bygget hurtiglader for elbil på Åsen, Randaberg, Lura, Klepp, Bryne og Byrkjedalstunet. De tre først-nevnte stedene får nå doblet kapasitet ved at en ny lader settes opp. Disse laderne kan også håndtere flere ladestandarder. Bruk av elbiler har miljøfordeler på grunn av mindre utslipp, er nær lydløs i drift og har energieffektive motorer.

Lyse har en betydelig bilpark, og arbeider for å redusere antall biler som er bensin- og dieseldrevet til fordel for biogassdrevne eller elektriske biler.

AVFALLSHÅNDTERING Lyse har etablert en miljøstasjon på Tronsholen i Sandnes. På stasjonen blir avfall fra konsernets virksomhet kildesortert. I hovedsak er dette papp, papir, metall og treverk.

Lyse er opptatt av å tilpasse bygninger til omgivelsene. Dalen kraftverk fikk da det var nytt Strand kommunes byggeskikkpris for utformingen.

78 7978 79

Ansvarlig utgiver: Lyse Energi AS

Design og produksjon: Ivar Oftedal og Muskat Design

Foto: Ferran Compte Lobera (forside) Elisabeth Tønnessen (s. 5,32-33 og 70) Smartly (s. 9,48 og 49)Loken/Picture Point (s. 12-13)Emilie Ashley (s. 15,37 og 76)Norled (s. 17)Anne Lise Norheim (s. 22-23 og bakside)Altibox (s. 27)Signe Christine Urdal (s. 29)Fredrik Ringe (s. 44-45)Aidon (s. 46)iStockphoto (s. 47)Marie von Krogh (s. 73)

Illustrasjoner: Bodil M. Stapnes

Trykk: Spesialtrykk

78 7978 79

OVERTITTEL

Heading om kapitteletIngress om kapittelet. Met la ne volorias dolupta-tem ipsaped ipitatendis dollori tatquatatus apis-tota il exeriam quo volupient, quassim volum.

www.lysekonsern.no

24/7/365 – samfunns- og årsrapport 2013 – lyse

Documents