brexit med norske øyne - kluge offshore summit 2017
TRANSCRIPT
Brexit – med norske øyne Kluge Offshore SummitStavanger, 9. mars 2017
Bjørnar Alterskjær
Brexit fra hva? Hva er EU? I
• EU er verdens største åpne marked
– Storbritannia har vært en viktig del av dette markedet
• Fritt indre marked med fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital – akkurat som i en nasjonalstat. Gjør handel i EU (nesten) like lett som i hjemmemarkedet
• Ingen toll, dokumentkontroll ved grensekryssende gods, ingen andre hindringer ved grensekryssende transaksjoner, ingen særlige tekniske krav eller lignende
• Felles regler om arbeidstakere, slik at arbeidstakere kan flytte fritt innen EU
3
Brexit fra hva? Hva er EU? II
• Rett til helsetjenester, trygdeytelser, til å ta med familien
• Like konkurranseregler, statsstøtteregler, anskaffelsesregler
• Tusenvis av små og store regler som gjør businesslivet enklere
(ca. 21 000 ulike regelverk)
• Alle handelskonflikter løses i ro og mak gjennom «rule of law»
– ikke tillatt med straffetoll, anti-dumpingtiltak eller lignende
4
Exit fra EØS-avtalen – hva er EØS? I
• EØS-avtalen gjelder EU 28 og EØS EFTA 3 (Norge, Island og Liechtenstein)
• Bærebjelkene i EU-samarbeidet gjelder også i EØS: fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital – samt tusenvis av andre regler
• Kort fortalt er EUs indre marked utvidet til 31 stater
• Norge og Storbritannia er begge med i dag
5
Exit fra EØS-avtalen – hva er EØS? II
• EU gjør det kort sagt veldig enkelt å operere i flere land
– svært liten risiko og usikkerhet. Like enkelt å ha kontor i Aberdeen og Stavanger som i Bergen og Stavanger
• EØS = EU Light
• Et norsk oljeserviceselskap kan derfor ha en supply-kjede og ansatte i begge land uten å være redd for ulike tekniske krav, tid ved grensekryssinger, toll, avgifter, ulike sikkerhetskrav, miljøkrav. Ansatte kan flytte fritt
6
Hva skjer med EØS og Storbritannia etter Brexit
• Formelt sett: egen avtale – reguleres ikke av EU-samarbeidet
– Utmelding etter EØS-avtalens artikkel 127
• Reelt sett: ingen EØS-medlemskap for Storbritannia etter Brexit. EØS forutsetter enten EFTA-medlemskap eller EU-medlemskap
• Storbritannia som EFTA-medlem igjen (1960-1972)? Lite trolig
• Uansett – EØS-avtalens bærebjelke – full deltakelse i det indre marked – er uaktuelt for Storbritannia
7
Brexit fra Norge I
• I over 23 år har det økonomiske samkvemmet mellom Storbritannia og Norge i hovedsak vært regulert av EØS-avtalen (NB: Regjeringens syn er at kontinentalsokkelen ikke er omfattet av EØS. Så aktivitet direkte på sokkelen vil i mindre grad bli berørt)
• Ved Brexit vil det ikke lengre være et avtalefestet grunnlag for fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer mellom Storbritannia og Norge
• Et oljeserviceselskap som opererer i Aberdeen og Stavanger vil ikke lengre være beskyttet av EØS-avtalen
8
Brexit fra Norge II
• Hva vil skje med:
• Toll?
• Dokumentasjon og kontroll av varer?
• Forskjellsbehandling mellom britiske selskaper og norske selskaper?
• Hvor fritt kan briter jobbe i Norge og nordmenn jobbe i Storbritannia?
• Andre handelshindre (smått og stort)?
• Usikkerhet koster
9
Nye avtaler med Storbritannia I
• Norge og Storbritannia er så tett integrert at WTOs regler eller en alminnelig frihandelsavtale vil være et alvorlig tilbakeskritt for Norge
• Tidligere avtaler mellom Norge og Storbritannia er enten utdaterte eller opphevede
• Nye, omfattende avtaler (mellom Norge og Storbritannia eller EFTA og Storbritannia) må på plass
• Storbritannia kan ikke inngå slike avtaler før skilsmissen med EU er over
• Separasjon mars 2017 – skilsmisse innen to år (mars 2019)
• Ikke realistisk at endelige avtaler vil være klare til da – overgangsordninger?
10
Nye avtaler med Storbritannia II
• EU og Storbritannia vil inngå nye avtaler (og evt. overgangsordninger)etter skilsmissen
• Norge vil fremdeles være integrert i EUs indre marked gjennom EØS
• En avtale med Norge vil trolig baseres på mange av de samme prinsippene som EUs avtale med Storbritannia
• Hva denne vil gå ut på er høyst uklart. Norge er ikke med på disse forhandlingene
11
Handelen med Storbritannia i dag I
• Nesten en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester går til Storbritannia
• Storbritannia er Norges største handelspartner for varer
(olje og gass er en viktig del av dette)
• Norge eksporterer varer til Storbritannia for 168 milliarder kroner
• Et av de viktigste markedene for norsk tjenesteeksport. Norge eksporterer tjenester for 46 milliarder.
• Storbritannia er det syvende viktigste land for norske direkteinvesteringer i utlandet
• Storbritannia er den nest største utenlandske investoren i Norge
(mest olje- og gassektoren)
12
Handelen med Storbritannia i dag II
• Statens pensjonsfond utland (SPU) har investert 772 milliarder kroner i Storbritannia. 25 % av eiendomsporteføljen til SPU ligger i Storbritannia
• Det viktigste markedet for norsk skipsfartsnæring
• Norge er imidlertid ikke fullt så viktig for Storbritannia (1 % av Storbritannias eksport)
• Litt viktigere når det gjelder import (2,9 % av Storbritannias import – mye olje og gass)
(kilde: Overseas Trade Statistics, HM Revenue and Customs)
13
Norges ambisiøse mål (fra regjeringens analyse)
• Opprettholde tollfrihet for industrivarer
• Videreføre tjenesteregler, etableringsrett, personbevegelser, vareflyt, produktkrav, regler for offentlige innkjøp, sikre at norske leverandører har like rettigheter som britiske leverandører
• Videreføre dagens felles regelverk for konkurranse og statsstøtte, og så langt mulig videreføre dagens vilkår i det indre marked
14
Realisme?
• Hvis en tolker målene bokstavelig er disse urealistiske
• Det vil ikke bli noe som ligner det indre markedet slik det er i dag
15
Utfordringer – offshore og onshore
• Usikkerhet
16
On the bright side I
• Norge har et produkt som Storbritannia trenger: energi (først og fremst gass)
• Utstrakt samarbeid på sokkelen (og på land) i dag – og felles ønske om at dette fortsetter
• Storbritannias uttalte mål om å få til handelsavtaler med andre land
• Mange felles interesser og synspunkter
17
On the bright side II
• Norge vil være en svært villig forhandlingspart sammenlignet med mange andre land
• Utpreget pragmatisme fra norsk side (bare se på EØS)
• Neppe mange trusler mot Storbritannias industri
18
Snublesteiner
• Fisk (ønsker adgang)
• Landbruk (ønsker beskyttelse)
• Problemer knyttet til detaljer i handelssamarbeidet
• Manglende konfliktløsningsorganer (ikke ESA, EU-kommisjon, EU-domstol eller EFTA-domstol)
• «Unknown unknowns» F.eks. Svalbard?
19
Andre farer for Norge i lys av Brexit
• Norsk exit (fra EØS) – ønsket om et sted utenfor EØS og utenfor EU
• Oppløsning av EØS-samarbeidet
• Ytterligere oppsplitting av EU
20
Avtale mellom Norge og Storbritannia – Utfall?
• Norge som liten og åpen nasjon tjener på regulerte samarbeidsformer basert på «rule of law» i en eller annen form
• Både Norge og Storbritannia vil ønske en omfattende og god avtale mellom landene – men den vil være langt mer begrenset enn dagens EØS
• Vil trolig ende opp med en god og balansert avtale (tilslutt) – selv om den neppe vil være like god for norsk og britisk offshorebransje og næringsliv forøvrig som dagens EØS-avtale
21
Hva bør en bedrift gjøre?
• Det er usikkerhet om hva fremtiden vil bringe – men man bør ikke overdrive denne
• Lite trolig med dramatiske endringer, høy toll eller omfattende handelshindringer
• Bedrifts- og bransjespesifikk risiko bør identifiseres
• Mye business as usual – men man må ha en risikohåndteringsstrategi
• Sats på Storbritannia og Norge – men vær årvåken for endringer
• Vil være mange muligheter for bedrifter som går motstrøms
22
