budsjett 2015

3

Innhold RÅDMANNENS FORORD ............................................................................................................... 6 1. BUDSJETTFØRESETNADER ............................................................................................... 9 1.1 KOMMUNENS BUDSJETTPROSESS ..................................................................................... 9 1.2 BUDSJETTET I EIT HEILSKAPLEG PLAN- OG STYRINGSSYSTEM ........................................ 10 1.3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL ................................................................... 11 1.3.1 INDIKATORAR I DET SENTRALE UTGIFTSSYSTEMET ........................................................ 11 1.3.2 BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TYSVÆR KOMMUNE ......................................................... 12 1.3.3 SAMANLIKNINGSTALL FOR TENESTENE .......................................................................... 13 1.4 FINANSIELLE NØKKELTALL ............................................................................................. 16 1.5 HOVUDFØRESETNADER I STATSBUDSJETTET .................................................................. 17 1.6 RAMMEFØRESETNADER FOR SPARING 2013 – 2020 ......................................................... 18 1.7 ARBEID MED OMSTILLING OG SPARING .......................................................................... 22 1.7.1 FORANKRING I KOMMUNEPLANEN .................................................................................. 22 1.7.2 OVERORDNA UTBYGGINGSSTRATEGIAR OG BUSTADPOLITIKK ......................................... 23 1.7.3 PLANGJENNOMGANG OG OPPFØLGJANDE OMSTILLINGSARBEID INNAN OMSORGSTENESTENE ............................................................................................................... 24 1.7.4 STRUKTURGJENNOMGANG BUTILTAK ............................................................................. 26 1.7.5 PLANGJENNOMGANG AV SAMLA TENESTER FOR BARN OG UNGE ...................................... 28 1.7.6 PLANGJENNOMGANG AV BYGG OG ANLEGG .................................................................... 29 2 BUDSJETTSAMANDRAG OG HOVUDPRIORITERINGAR....................................................... 30 2.1 HOVUDTABELL .............................................................................................................. 30 2.2 FORKLARINGAR OG KOMMENTARAR TIL HOVUDTABELLEN .............................................. 32 2.3 ØKONOMISKE OMSYN OG HANDLINGSREGLAR 2015 -2018 .............................................. 36 3 SKATT OG RAMMETILSKOTT .......................................................................................... 39 3.1 INNTEKTSSYSTEMET ..................................................................................................... 39 3.2 INNTEKTSSKATT OG INNTEKTSUTJAMNING .................................................................... 40 3.2.1 INNTEKTSSKATT ........................................................................................................... 40 3.2.2 INNTEKTSUTJAMNING ................................................................................................... 40 3.3 RAMMETILSKOTT INKL. SKJØNNSMIDLAR ....................................................................... 41 3.3.1 INNBYGGJARTILSKOTT OG UTGIFTSUTJAMNING ............................................................. 41 3.3.2 SKJØNNSTILSKOTT ........................................................................................................ 43 3.3.3 SKATT OG RAMMETILSKOTT 2016 - 2018 ........................................................................ 43 3.4 EIGEDOMSSKATT .......................................................................................................... 45 3.4.1 ARBEID MED ENDRINGAR I EIGEDOMSSKATTEN FRÅ VERK OG BRUK ............................... 45 3.4.2 UTVIDING AV EIGEDOMSSKATTEN TIL VERK, BRUK OG NÆRING ..................................... 45 3.4.3 EIGEDOMSSKATTEANSLAG 2015-2018 ............................................................................ 46 3.4.4 REALVEKST I EIGEDOMSSKATTEINNTEKTENE ................................................................. 47 3.5 SAMLA RAMMETILSKOTT OG SKATTEINNTEKTER ............................................................ 48 4 DRIFTSBUDSJETT 2015 - 2018 ....................................................................................... 49 4.1 ØKONOMISK HANDLINGSROM OG HOVUDDISPONERINGAR ............................................. 49 4.2 BUDSJETTERTE POSTAR UTANOM RAMMEOMRÅDA ......................................................... 51 4.2.1 LØNNSRESERVAR .......................................................................................................... 51 4.2.2 PENSJONSKOSTNADER .................................................................................................. 52 4.2.3 FORSIKRINGAR ............................................................................................................. 53 4.2.4 LEASINGUTGIFTER ........................................................................................................ 53 4.2.5 KOMPENSASJON FOR PRISSTIGNING .............................................................................. 54 4.2.6 MOMSKOMPENSASJON DRIFT ........................................................................................ 54 4.2.7 INTERKOMMUNALT SAMARBEID, M.V. ............................................................................. 55 4.3 DRIFTSINNTEKTSGJENNOMGANG ................................................................................... 55 4.3.1 SAMLA INNTEKTSOVERSYN OG RETNINGSLINJER FOR FØRING ........................................ 55 4.3.2 GEBYRINNTEKTER OG TILSKOT ...................................................................................... 56 4.3.3 INNTEKTSPOSTAR SOM IKKJE BLIR BUDSJETTERT .......................................................... 64 4.4 ADMINISTRASJON ......................................................................................................... 65 4.4.1 TENESTER .................................................................................................................... 65 4.4.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ........................................................................ 65 4.4.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ................................................................. 66

4

4.4.4 NØKKELTALLSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ........................................................... 68 4.4.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 .............................................. 68 4.4.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 ............................................................ 70 4.4.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ......................................... 72 4.5 RESULTATOMRÅDE BARNEHAGE ..................................................................................... 73 4.5.1 TENESTER .................................................................................................................... 73 4.5.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ........................................................................ 74 4.5.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ................................................................. 74 4.5.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ............................................................. 76 4.5.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 .............................................. 78 4.5.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ............................................................ 80 4.5.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ......................................... 82 4.6 RESULTATOMRÅDE SKULE ............................................................................................. 82 4.6.1 TENESTER .................................................................................................................... 82 4.6.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ........................................................................ 83 4.6.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ................................................................. 83 4.6.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ............................................................. 84 4.6.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 .............................................. 86 4.6.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 - 2018 .......................................................... 88 4.6.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ......................................... 90 4.7 RESULTATOMRÅDE AKTIVITET OG OMSORG ................................................................... 91 4.7.1 TENESTER .................................................................................................................... 91 4.7.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ........................................................................ 91 4.7.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ................................................................. 92 4.7.4 NØKKELTALLSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ........................................................... 96 4.7.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015 -2018 ............................................. 98 4.7.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 .......................................................... 100 4.7.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ....................................... 103 4.8 RESULTATOMRÅDE HELSE OG FØREBYGGING ............................................................... 104 4.8.1 TENESTER .................................................................................................................. 104 4.8.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ...................................................................... 105 4.8.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ............................................................... 105 4.8.4 NØKKELTALLSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ......................................................... 109 4.8.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 ............................................ 110 4.8.6 FRAMLEGG TIL HANDINGSPROGRAM 2015-2018 ............................................................ 113 4.8.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ....................................... 116 4.9 RESULTATOMRÅDE KULTUR ......................................................................................... 117 4.9.1 TENESTER .................................................................................................................. 117 4.9.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ...................................................................... 118 4.9.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ............................................................... 118 4.9.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ........................................................... 120 4.9.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 ............................................ 121 4.9.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 – 2018 ....................................................... 123 4.9.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ....................................... 126 4.10 RESULTATOMRÅDE TEKNISK ........................................................................................ 126 4.10.1 TENESTER .................................................................................................................. 126 4.10.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ...................................................................... 127 4.10.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE ............................................................... 128 4.10.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ........................................................... 131 4.10.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 ............................................ 133 4.10.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 – 2018 ....................................................... 136 4.10.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 ....................................... 139 4.11 TEKNISKE SJØLVKOSTTENESTER .................................................................................. 140 4.11.1 TENESTER .................................................................................................................. 140 4.11.2 GEBYRREGLAR OG LOKAL FORSKRIFT ........................................................................... 140 4.11.3 GEBYRNIVÅ I TYSVÆR SAMANLIKNA MED NABOKOMMUNAR .......................................... 141 4.11.4 RAMMEFØRESETNADER ............................................................................................... 142 4.11.5 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 .......................................................... 142

5

4.11.6 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMMER 2015 - 2018 ..................................... 146 4.12 KYRKJELEG FELLESRÅD ............................................................................................... 147 4.12.1 TENESTER .................................................................................................................. 147 4.12.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET ...................................................................... 147 4.12.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK .................................................................................... 147 4.12.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 ........................................................... 148 4.12.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015 – 2018 ......................................... 148 4.12.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 .......................................................... 149 4.12.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 -2018 ........................................ 150 5 INVESTERINGSBUDSJETT 2015 - 2018 .......................................................................... 151 5.1 HANDLINGSREGLAR .................................................................................................... 151 5.2 MOMSKOMPENSASJON FRÅ INVESTERINGAR ................................................................ 151 5.3 REALVEKST TIL DEKNING AV NYE INVESTERINGAR ....................................................... 152 5.4 GENERELLE KOMMENTARAR TIL INVESTERINGSBUDSJETTET ......................................... 153 5.5 INVESTERINGAR FORDELT PÅ TENESTEOMRÅDE ........................................................... 155 5.5.1 INVESTERINGAR – STABSOMRÅDA ............................................................................... 155 5.5.2 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE BARNEHAGE ...................................................... 159 5.5.3 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE SKULE ............................................................... 161 5.5.4 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE AKTIVITET OG OMSORG ..................................... 164 5.5.5 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE HELSE OG FØREBYGGING ................................... 166 5.5.6 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE KULTUR ............................................................. 168 5.5.7 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE TEKNISK ............................................................ 171 5.5.8 INVESTERINGAR – KYRKJELEG FELLESRÅD ................................................................... 178 5.5.9 INVESTERINGAR – VATN OG AVLØP ............................................................................. 178 5.6 SAMLA INVESTERINGAR OG FINANSIERINGSOVERSYN .................................................. 179 5.6.1 INVESTERINGSVURDERINGAR 2015-2018 ..................................................................... 179 5.6.2 INVESTERINGS- OG UTVIKLINGSFOND ......................................................................... 180 5.6.3 FINANSIERING AV INVESTERINGAR 2015 – 2018 ........................................................... 181 5.6.4 INVESTERINGSVURDERINGAR 2015-2024 ..................................................................... 183 6 LÅNEGJELD OG KAPITALUTGIFTER /-INNTEKTER ........................................................... 183 6.1 LÅNEGJELD OG LÅNEGJELDSUTVIKLING ....................................................................... 183 6.2 STARTLÅN .................................................................................................................. 185 6.3 VURDERING AV REELL LÅNEGJELD ............................................................................... 186 6.4 ASJEUTBYTTE OG RENTEINNTEKTER ............................................................................ 187 6.5 KOMPENSASJON RENTER OG AVDRAG .......................................................................... 187 6.6 RENTEUTGIFTER ......................................................................................................... 189 6.7 AVDRAG ..................................................................................................................... 190 7 RESULTAT OG RESULTATVURDERINGAR 2015 - 2018 .................................................... 190 7.1 BRUTTO DRIFTSRESULTAT .......................................................................................... 190 7.2 NETTO DRIFTSRESULTAT ............................................................................................ 190 7.3 DISPONERING AV NETTO DRIFTSRESULTAT.................................................................. 192 8 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL BUDSJETVEDTAK ...................................................... 194 Vedlegg 1 ............................................................................................................................... 197 Vedlegg 2 ............................................................................................................................... 199 Vedlegg 3 ............................................................................................................................... 203 Vedlegg 4 ............................................................................................................................... 205 Vedlegg 5 ............................................................................................................................... 206 Vedlegg 6 ............................................................................................................................... 207

6

RÅDMANNENS FORORD Rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2015 og økonomiplan 2016-2018 handlar om å finne smartare og meir kostnadseffektive måtar å arbeide på, og å legge opp til eit godt og systematisk arbeid med teneste- og samfunnsutvikling i ein kommune i vekst. Det blir, som budsjettframlegget viser, arbeidd godt med overordna planavklaringar som er i ferd med å konkretisere seg i store og små enkelttiltak. Forslaget byggjer på økonomiplan 2014–17, kommunestyrets rammevedtak i juni 2014, utviklinga i budsjettåret 2014 og regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Ved at ein stor del av drifta vår er basert på eigedomsskatt, har Tysvær kommune ved inngangen til økonomiplanperioden ein tenesteproduksjon som netto kosta rundt 20 % meir i 2013 enn snittet for landet og 19 % over Rogaland. Ved vedtak om spareplan på 55 mill. kroner låg vi i 2011 på 27 % over landet og 26 % over Rogaland. Utgiftsutviklinga vår frå 2011 til 2013 har vore rundt 20 mill. kroner lågare enn veksten i landet. Vi har framleis ein god ressurssituasjon, mange fornøgde brukarar og leverer tenester med god kvalitet. Vi har eit netto driftsresultat som tilfredsstiller sentrale myndigheiter sitt krav til «god økonomi», og stabil netto lånegjeld som i 2014 ligg rundt landsgjennomsnitt. Alt dette har vi grunn til å vere godt nøgde med! Den viktigaste utfordringa er at vi har eit høgt kostnadsnivå og at drifta vår for ein stor del er bygt på eigedomsskatteinntekter frå verk og bruk. Vi er difor avhengige av vidare auke ikkje berre i inntektsoverføringane frå staten, men også i slike inntekter. Vidare har vi ein større lønnsmasse enn vi reelt får kompensert for i dei statlege overføringane. Det er gjort kjent at det på statleg hald blir arbeidd med endringar i gjeldande inntektssystem, både i relasjon til eigedomsskatt på verk og bruk og i kommunereformarbeidet med verknad frå 2017. Slik rådmannen ser det, kan vi få ein mindre god inntektssituasjon på over tid, og treng å førebu oss på det. Det arbeidet med omstilling og sparing som vart starta i 2008/2009, er nå i ein fase der vi må ta i bruk endringsgrep som krev grundig planavklaring og sterkare politisk forankring. Kommunestyret har tidlegare fastsett eit samla sparekrav for perioden 2013-2018 på 56,5 mill. kroner eller rundt 9 % av netto drift. Rådmannen tilrår i dette framlegget at sparekravet blir auka til 61,5 mill. kroner, for gjennomføring i perioden 2013-2020. Auka tid til gjennomføring skuldast at full sparing føreset eit betre bygningsmessig grunnlag for drifta, og at det tar tid å få dette på plass. Vidare bør vi på plansida ha beredskap for å kunne ta ressursbruken endå meir ned om det blir nødvendig, avhengig av korleis den samla inntektssituasjonen vår utviklar seg i åra som kjem. Å arbeide så offensivt med omstilling og sparing som vi nå gjer, er sjølvsagt krevjande på alle nivå i organisasjonen, både i politisk og administrativ leiing og ute i tenestene. Men endring er også spanande, og rådmannen opplever at det er god framdrift og mykje positiv energi i arbeidet. Ei viktig utfordring er at vi har eit godt innarbeidd driftsnivå og at det er store forventningar til kva høginntektskommunen Tysvær skal levere av tenester. For å få verknader som monnar, og legge til rette for ein meir berekraftig tenesteproduksjon, må vi difor arbeide godt og respektfullt med forventningsavklaringar på alle nivå; i politisk leiing, i administrativ leiing, i fagtenestene og i befolkninga. Den mest grunnleggande utfordringa handlar i eit slikt perspektiv ikkje om økonomi, men om livskvalitet og menneskesyn, om hjelp til sjølvhjelp, og å innrette tenestene våre slik at den enkelte kan vera tilstade i sitt eige liv så mykje og lenge som muleg. I NOU 2011:11 Innovasjon og omsorg er det - med utgangspunkt i dei store og raskt aukande velferdsutfordringane i åra som kjem - peika på at det må gjerast til eit felles ansvar for offentleg og privat sektor å finne nye løysingar for framtida. Der seiest også at innovasjon og god og modig leiarskap vil vera viktige verktøy i det vidare omstillingsarbeidet: “Vi ønsker alle å være til stede i eget liv, selvhjulpne, med trygghet i egen, praktisk bolig, i et omsorgsfullt nærmiljø, så lenge som mulig … Mer ressurser må inn i omsorgsfeltet og disse ressursene må hentes andre steder enn i dag; i lokalsamfunn, i frivillig sektor, i sosialt entreprenørskap, brukerstyrte samvirker, hos pårørende og i sosiale nettverk: Den 2.

7

samhandlingsreformen … Mulighetene er der; i rommet mellom individ og stat, i ny teknologi, i boligmassen, i kunnskapsutvikling, i næringslivet …”. Dette kan truleg vere til inspirasjon ikkje berre for omsorgstenestene, men for heile kommunesektoren, som befolkninga sin viktigaste serviceleverandør. Aksdal, 03.11.2014

Arvid S. Vallestad Rådmann

8

Tysvær kommune 1965 - 2015 1965 Lars Mogstad var ordfører. Den nye Tysvær kommune sitt første budsjett blir vedtatt. Driftsbudsjettet var på 4,3 mill. kroner, ordførar si løn var 5 000 kroner. Investeringar er det lite av, med unntak av avsetting til kontorbygg. 1975 John S. Tveit var ordførar i sin siste periode, før Andreas Stakkestad overtok i 4 år frå 1976. Det var i den tida det var svært lite pengar, så lite at kommunen måtte ta opp kassekreditt for å betala lønene til dei tilsette. Og kommunen var Rogalands fattigaste. Likevel er 2 store investeringsprosjekt på gang; Frakkagjerd ungdomsskule med investering på 8 mill. kroner, og Aksdal sjukeheim med investering på 6 mill. kroner i åra 1974 - 1976. Driftsbudsjettet var på 19 mill. kroner. 1985 Borghild Yrkje var ordførar i sine første 2 år, etter å ha tatt over etter Annar Sundene, før Mandrup Hovland overtok i 4 år frå 1986. Og "gassen var komen til Tysvær". Eigedomsskatt er innført, og meir inntekter var venta med oppstart av Kårstø-anlegget i 1986. Driftsbudsjettet er auka til 117 mill. kroner, og eigedomsskatt er ført opp med 13 mill. kroner. Tilbygg rådhuset er største investering med 13 mill. kroner, av samla investeringar på 18 mill. kroner. 1995 Borghild Yrkje var igjen ordførar, inne i sitt 8. år av samla 12. Sleipner-utbygginga ga nye eigedomsskatteinntekter, og desse utgjer no 37 mill. kroner. Dei store investeringane var ferdigstilling av nye Aksdal kyrkje og idretts- og symjehallen ved Tysværtunet. Samla investeringar var på 49 mill. kroner, og driftsbudsjettet er auka til 221 mill. kroner. 2005 Reidar Pedersen var ordførar i sin siste periode. Investeringane var på 44 mill. kroner, og driftsbudsjettet er auka til 355 mill. kroner. Største investeringsprosjekt er sykkel og gangveg Hinderåvåg – Stuvik og nye omsorgsbustadar. Eigedomsskatten utgjer no 94 mill. kroner av driftsgrunnlaget. 2015 Harald Stakkestad er ordførar i jubileumsåret. Dei store prosjekta som pregar budsjettet er innanfor omsorgssektoren med struktur butiltak, ombygging av Tysværtunet og omfattande utbygging av vatn- og avløpsanlegg. Driftsbudsjettet er på 880 mill. kroner, og eigedomsskatt utgjer 145 mill. kroner av driftsgrunnlaget. Investeringsbudsjettet er på 146 mill. kroner.

1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015Folketal 5207 5483 6385 6902 7638 8013 8133 8828 9370 9928 10900

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

Folketallsutvikling

9

1. BUDSJETTFØRESETNADER

1.1 KOMMUNENS BUDSJETTPROSESS Kommunestyret har sin strategikonferanse siste halvdel av mai, etter at regjeringa har lagt fram kommuneproposisjonen for komande budsjettår. Kommunestyret vedtar så i juni rammer og retningslinjer for arbeidet med budsjett/økonomiplan. Kommunestyrets rammevedtak blir gjort med utgangspunkt i gjeldande økonomiplan og kommuneproposisjonen. Resultatområda legg fram sine budsjettinnspel for rådmannen med utgangspunkt i rammevedtaket. Rådmannen utarbeider med dette som bakgrunn sitt forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Kommunestyret vedtok 18. oktober 2011 gjeldande budsjett – og økonomireglement som også byggjer på eit samla delegeringsreglement vedtatt i same kommunestyremøte. Økonomireglementet har som prinsipp at kommunestyret vedtar netto driftsbudsjettrammer for administrasjon og felleskostnader, kvart av kommunen sine 6 resultatområde og kyrkjeleg fellesråd. I tillegg er VAR-området skilt ut frå øvrig drift i teknisk og behandla for seg. Kommunestyret kan gjera endringar i talet på rammeområde i sitt årlege budsjettvedtak. I budsjettframlegget er driftsbudsjettet inndelt slik, i samsvar med gjeldande administrative organisering godkjent av kommunestyret i juni 2010:

- Stab og politisk styring - Felleskostnader - Barnehage - Skule - Aktivitet og omsorg - Helse og førebygging - Kultur - Teknisk ekskl. VAR - VAR - Kyrkje

Mål og premiss for netto rammeløyvingar blir gitt i rådmannens vurderingar og forslag i dette budsjettdokumentet. Investeringsbudsjettet for kommunen blir fastsett på prosjektnivå. Rådmannen sitt budsjettforslag er eit offentleg politisk dokument som blir sendt alle folkevalte, administrativ leiing, representantar for tilsette sine organisasjonar og presse så snart det er ferdig. Forslaget blir snarast muleg etter at det ligg føre også presentert i opent møte for folkevalte, administrativ leiing, tilsette sine organisasjonar, presse og andre interesserte. Dette møtet er i år fastsett til 03.11.2014. Etter at rådmannen har presentert sitt forslag til budsjett/økonomiplan, blir det ein politisk prosess leia av ordførar fram mot innstilling i formannskapets budsjettmøte 02.12.2014 og endeleg vedtak i kommunestyret 16.12.2014. Leiarane for Levekårsutvalet og Teknisk utval er føresett å delta i budsjettarbeidet, fram til formannskapet gjer sitt budsjettvedtak, og vil kunne informere og konsultere sine respektive utval i denne prosessen. Formannskapet treng ikkje legga fram fleirtalsinnstilling til kommunestyret. Forslag til endringar skal likevel vera fullstendige; det vil seie at forslag som medfører utgiftsauke også skal ha forslag om finansiering av denne. Framlegga skal vera realistiske. Alle forslag i formannskapet til fullstendig budsjett skal leggast fram til offentleg ettersyn. Minimumsfristen er her 14 dagar, og i Tysvær er det dette som er vedtatt.

10

Det budsjettet kommunen skal styrast etter, må eit fleirtal i kommunestyret stilla seg bak. Både årsbudsjettet og økonomiplanen må vera i balanse og skal bygga på realistiske oversyn over utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter.

1.2 BUDSJETTET I EIT HEILSKAPLEG PLAN- OG STYRINGSSYSTEM

Tysvær kommune har som målsetting å utvikla eit heilskapleg plan- og styringssystem tilrettelagt for effektivitet og korte beslutningsvegar i dagleg drift av kommunen, kombinert med sterkt og tydeleg politisk leiarskap i alle viktige /overordna spørsmål. Kommuneplanen er det overordna og mest langsiktige styringsdokumentet vårt. På område der det er hensiktsmessig, kan det utarbeidast sektor- og temaplanar som utdjupar kommuneplanen, og som også kan inngå som delplanar i kommuneplansystemet. Med utgangspunkt i dette overordna planverket skal det gjennom årsbudsjett og økonomiplan fastsettast årlig rullerande handlingsprogram og resultatmål for dei ulike tenestene og samla. Årsbudsjettet og økonomiplanen sin plass i plan- og styringssystemet kan illustrerast slik:

Viktige pågåande planproserssar som grunnlag for arbeidet med budsjett/økonomiplan 2015-2018, og som blir omtala i dette budsjettdokumenter er; overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk, rammeplan for vidare utvikling av kommunen sine omsorgstenester, plangjennomgang av kommunen sine tenester for barn og unge, plangjennomgang av kommunen sine bygg og anlegg, m.v. Arbeidet med økonomisk planlegging og styring blir følgt opp i budsjettåret, med ulike arbeids-prosessar og dokument. Figuren under viser korleis desse aktivitetane samla utgjer eit «årshjul» med oppfølging/rapportering, evaluering og læring, målutforming og gjennomføring:

11

Det blir kontinuerleg arbeidd med å vidareutvikle dagens verktøy, og også å innføre nye verktøy, for innhenting og systematisering av ulike typar tilbakemeldingar og resultat. Ei viktig satsing 2014-15 er å implementere nytt kvalitetssystem, og få dette systemet til å ”leve” i organisasjonen. Som heilskap skal arbeidet med god overordna planlegging og aktivitetane i årshjulet utgjere eit meir mål- og resultatorientert styringssystem, som skal lette arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen i den retninga kommunestyret ønskjer. 1.3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL

1.3.1 INDIKATORAR I DET SENTRALE UTGIFTSSYSTEMET Tabellen under viser befolkninga si aldersfordeling i Tysvær dei tre siste åra. Andel av befolkning 2011 2012 2013 Landet u/ Oslo 2013 Rogaland 2013 Andel 0 åringar 1,2 % 1,5 % 1,2 % 1,1 % 1,4 % Andel 1-5 år 7,6 % 7,3 % 7,7 % 6,1 % 7,2 % Andel 6-15 år 15,7 % 15,5 % 15,4 % 12,4 % 13,1 % Andel 16-18 år 4,4 % 4,7 % 4,5 % 4,0 % 4,1 % Andel 19-24 år 7,8 % 7,9 % 7,6 % 7,9 % 8,2 % Andel 25-66 år 52,1 % 51,5 % 51,8 % 54,2 % 54,8 % Andel 67-79 år 8,2 % 8,4 % 8,8 % 9,7 % 7,7 % Andel 80 år og over 3,1 % 3,1 % 3,1 % 4,4 % 3,5 %

Ein ser av grafen ovanfor at Tysvær kommune har større andel unge i forhold til både landet utan Oslo og Rogaland. Når det gjeld den eldste delen av befolkninga, ser ein at Tysvær er under landet utan Oslo, samstundes som vi har fleire 67 – 79 åringar enn Rogaland. I det sentrale inntektssystemet er det etablert såkalla objektive indikatorar som gir uttrykk for forskjellar i tenestebehov som følgje av alders samansetting og ulike sosioøkonomiske forhold som har vist seg å vere av betyding for behovet for kommunale tenester. Betydinga av dei ulike indikatorane

86

107

118

110

93

95

114

89

109

126

124

113

96

96

91

70

0 20 40 60 80 100 120 140

Andel 0 åringer

Andel 1-5 år

Andel 6-15 år

Andel 16-18 år

Andel 19-24 år

Andel 25-66 år

Andel 67-79 år

Andel 80 år og over

Samansetning av befolkning

Landet uten Oslo = 100 Rogaland = 100

12

er dokumentert ved bruk av statistiske metodar, og er viktig å ta omsyn til når vi samanliknar nivået på våre tenester med andre kommunar (per “behovsvekta” innbyggjar). I det sentrale inntektssystemet er det både generelle demografiindikatorar og meir spesielle utgiftsindikatorar. Vi viser nedanfor to figurar som viser inntekts- og utgiftsindikatorar for 2014 i Tysvær samanlikna med landet.

Samanlikna med landet har Tysvær ein høgare andel barn og unge under 15 år; 119 % av landsgjennomsnittet i aldersgruppa 0-5 år og 127 % av landsgjennomsnittet i aldersgruppa 6-15 år. Omvendt har vi ein betydeleg lågare andel eldre over 67 år, og då særleg i aldersgruppa over 80 år, med berre 67 % av landsgjennomsnittet.

Utgiftsindikatorane i det sentrale inntektssystemet ligg for Tysvær alt i alt under landsgjennomsnittet. Dette gjeld også alle dei utvalte utgiftsindikatorane vist grafisk ovanfor. Særleg når det gjeld fattige og flyktningar utan integreringstilskot, blir Tysvær vurdert å ha betydeleg lågare utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet.

1.3.2 BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TYSVÆR KOMMUNE Neste tabell viser Statistisk Sentralbyrå, SSB, sin befolkningsprognose for Tysvær kommune, berekna etter modell for middels nasjonal vekst (MMMM-modell): 01.jan 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2025 0 år 126 144 148 152 158 165 177 1-5 år 818 797 777 767 792 823 906 6-12 år 1 144 1 146 1 194 1 223 1 219 1 199 1 236

13-15 år 498 510 503 510 497 552 559 16-19 år 630 656 693 668 700 688 742 20-66 år 6 185 6 262 6 320 6 423 6 508 6 681 7 090

63

74

93

95

127

119

0 50 100 150

90 år og eldre

80 - 89 år

67 - 79 år

16 - 66 år

6 - 15 år

0 - 5 år

Statleg inntektssystem - demografi

Landet = 100

85 27

97 53

95 84

0 50 100 150

Invandrere 6-15 år ekskl SkandinaviaFlytninger utan integreringstilskotBarn 0-15 med enslige forsørgere

LavinntektUføre 18-49 årPU over 16 år

Statleg inntektssystem - utgiftsindikatorer

Landet = 100

13

67-79 år 935 979 1 019 1 058 1 099 1 191 1 277 80-89 år 275 282 296 317 316 326 437 90 år+ 57 62 55 63 63 62 76 SUM 10 668 10 838 11 005 11 181 11 352 11 687 12 500 Vi har vald å bruke middels nasjonal vekst i dette budsjettdokumentet, med atterhald om at vi må få utarbeidd eigne prognosar som fangar betre opp reell befolkningsutvikling i Tysvær i samband med kommuneplanrevisjonen og arbeidet med overordna utbyggingsstrategiar. Prognosen viser ein auke i folketalet i økonomiplanperioden frå 10 838 innbyggarar per 31.12.2014 til 11 352 innbyggarar per 31.12.2017, og vidare til 12 500 innbyggarar per 31.12.2024. Veksten her er gjennomsnittleg på om lag 1,6 % årleg, og vesentleg mindre enn lagt til grunn i gjeldande kommuneplan. For barnehagetenestene er det utviklinga i aldersgruppa 1-5 (0-5) år som avgjer tenestebehovet. For denne aldersgruppa viser prognosen ein marginal auke på 6 barn i økonomiplanperioden, mens ein får ei samla auke på 142 barn fram til og med 2024. Rådmannen legg i budsjettet til grunn at det framleis vil vera litt vekst innan barnehageområdet i økonomiplanperioden. For grunnskulen blir det i økonomiplanperioden forventa ein auke på 60 elevar. Frå og med 2018 og til og med 2024 forventast talet på grunnskuleelevar å auke med nye 79 elevar. For omsorg blir det i økonomiplanperioden særleg vekst i talet på eldre 67-79 år, som forventast å auke med 120 personar i økonomiplanperioden 2015-2018. Også aldersgruppa 80-89 år aukar betydeleg, med 34 personar i same periode. Det er blant dei eldste ein finn flest storforbrukarar av omsorgstenester, samstundes som talet på yngre funksjonshemma også aukar. Venta befolkningsutvikling er ein heilt avgjerande faktor i kommunen si økonomiske planlegging og prioritering. Det må her, utfyllande til SSB sine prognosar, takast omsyn til viktige vekstkrefter i det lokale og regionale utviklingsbildet; som effekten av T-forbindelsen, Rogfast, tilrettelegging for nye, bustadområde i kommunen, nye næringsparkar og sentrumsutvikling. Desse lokale vekstmomenta inngår ikkje konkret som grunnlag i SSB-prognosen, og må justerast for i kommunen si langsiktige planlegging, der kommunestyret på lang sikt har lagt til grunn 2-4 % årleg vekst.

1.3.3 SAMANLIKNINGSTALL FOR TENESTENE Kommunane si rapportering av tenestedata og ressursbruk til staten gir eit omfattande informasjons- og styringsgrunnlag for kommunesektoren (Kostra; Kommune Stat Rapportering). Kvaliteten på talla blir stadig betre, men det er framleis ein del mulige feil. Ved samanlikningar mellom kommunar er det difor ofte nødvendig å sjekke grunnlaget for talla ganske spesifikt for å kunne trekke sikre konklusjonar. Det er også viktig å ta omsyn til behovsprofil, som varierer frå kommune til kommune («behovsvekta innbyggjar»). Det er enklare å samanlikne talla over tid i eigen kommune enn å samanlikne talla mellom ulike kommunar same år. Det er i kap. 4 i rådmannens framlegg til budsjett / økonomiplan 2015-18 vist samanlikningstall for tenesteområda våre målt mot gjennomsnittet for Rogaland og landet. Det er for kvart tenesteområde forsøkt tatt med gode indikatorar både på ressursforbruk/økonomi, dekningsgrader og resultat-oppnåing/kvalitet. Vidare er det også i år også utarbeidd ein nøkkeltallsrapport for kommunen som tar for seg fleire indikatorar. Grafane nedanfor viser endringar i kostnadsbildet i kommunen sine tenesteområde 2011-2013, samanlikna med Rogaland og landet utan Oslo:

14

Barnehage i Tysvær har dei siste tre åra hatt ein mindre auke i netto driftsutgifter enn landet utan Oslo og Rogaland. Innan grunnskule opplæringa ser ein same utvikling.

Kommunehelsetenesta i Tysvær har auka mest dei to siste åra i forhold til nettodriftsutgifter. Mens pleie og omsorgstenesta har hatt ein noko mindre auke enn landet utan Oslo og Rogaland.

2011 2012 2013

Tysvær 110760 116415 117641

Landet utenOslo 106845 114911 118852

Rogaland 107013 114633 120834

105000107000109000111000113000115000117000119000121000123000

Kro

ner

Netto driftsutgifter per innb. 1-5

år i kroner, barnehagar

2011 2012 2013

Tysvær 105329 106933 107847

Landet utenOslo 91674 96200 98916

Rogaland 87723 91706 95053

85000

90000

95000

100000

105000

110000

Kron

er

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innb. 6-15

år

2011 2012 2013

Tysvær 1823 2272 2214


Rogaland 1700 1831 1942

160017001800190020002100220023002400

Kron

er

Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, kommunehelsetjenesta

2011 2012 2013

Tysvær 15160 16176 16037


Rogaland 12680 13681 13946

12000125001300013500140001450015000155001600016500

Kron

er

Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgstjenesta

15

Sosialtenesta har hatt ein reduksjon i netto driftsutgift dei to siste åra, mens landet utan Oslo og Rogaland har hatt ein auke. Barnevernstenesta ligg litt under landet utan Oslo og litt over Rogaland. Her har Tysvær hatt lågare auke enn landet utan Oslo og Rogaland dei siste to åra.

Administrasjon og styring i Tysvær ligg litt over Landet utan Oslo og Rogaland. Avstanden er redusert i frå 2011 til 2013, noko som gjer at Tysvær nærmar seg landet utan Oslo og Rogaland.

2011 2012 2013

Tysvær 2778 2496 2589


Rogaland 2283 2462 2782

2200230024002500260027002800290030003100

Kron

er

Netto driftsutgifter til sosialtjenesta pr. innb. 20-66 år

2011 2012 2013

Tysvær 6467 6120 6656


Rogaland 5553 6096 6439

5500570059006100630065006700690071007300

Kron

er

Netto driftsutgifter per innb. 0-17 år, barnevernstenesta

2011 2012 2013

Tysvær 4322 4438 4326

Landet uten Oslo 3859 3965 4036

Rogaland 3363 3414 3550

30003500400045005000

Kro

ner

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb.

104 115

93 107 107 104 112

101 111 109 106 92 90

112 99 109 103 103

87 93 107

020406080

100120140

Net

to d

rifts

utgi

fter

per i

nnby

gger

1-5

år i

kron

er, b

arne

hage

r

Net

to d

rifts

utgi

fter

til g

runn

skol

esek

tor,

per i

nnby

gger

6-1

5 år

Net

to d

rifts

utgi

fter

pr. i

nnby

gger

ikr

oner

,ko

mm

uneh

else

tjen…

Net

to d

rifts

utgi

fter

pr. i

nnby

gger

ikr

oner

, ple

ie- o

gom

sorg

tjene

sten

Net

to d

rifts

utgi

fter

til so

sialtj

enes

ten

pr.

innb

ygge

r 20-

66 å

r

Net

to d

rifts

utgi

fter

per i

nnby

gger

0-1

7år

,ba

rnev

erns

tjene

sten

Net

to d

rifts

utgi

fter

til a

dmin

istra

sjon

ogst

yrin

g i k

r. pr

. inn

b.

Utvikling tre siste år i forhold til landet utan Oslo

2011 2012 2013

16

Oversiktstabellen ovanfor viser korleis kostnadsnivået i kommunen sine ulike tenesteområde har endra seg i perioden 2011-2013, målt i prosent mot landet utan Oslo. Vi har på fleire område framleis høge kostnader, men ser ein tydeleg trend i retning av eit redusert kostnadsnivå. Endring i utgifter frå 2011 til 2013 Tysvær Landet

u/ Oslo Rogaland

Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år i kroner, barnehagar 6 % 11 % 13 % Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innb. 6-15 år 2 % 8 % 8 % Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, kommunehelsetenesta 21 % 10 % 14 % Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtenesta 6 % 9 % 10 % Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innb. 20-66 år -7 % 15 % 22 % Netto driftsutgifter per innb. 0-17 år, barnevernstenesta 3 % 16 % 16 % Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 0 % 5 % 6 % Tabellen over viser kostnadsutviklinga målt i prosent 2011-13. Dei fleste indikatorane viser betydeleg mindre kostnadsauke i Tysvær samanlikna med Rogaland og landet utan Oslo. Eit unnatak er kommunehelsetenesta, som har hatt 21 % auke i desse åra (volumet er her lite, og denne prosentauken tilsvarar 391 000 kroner).

1.4 FINANSIELLE NØKKELTALL

Som kommune har vi ein finansielt orientert økonomi. Det vil seie at det er inntektsramma som set grensa for kor mykje utgifter kommunen til ei kvar tid kan bruke. For å analysere den økonomiske tilstanden til kommunen, kan ein nytte data henta frå Statistisk Sentralbyrå sine Kostra-tall og gjere eigne sjølvstendige vurderingar av våre rekneskapstall. Tabellen under viser utviklinga i driftsresultat dei tre siste åra for Tysvær, og då er momskompensasjon investeringar trekt frå. KS definerer i samsvar med finansdepartementet at eit bra netto driftsresultat skal vere på minst 3 % av brutto driftsinntekter (inklusiv momskompensasjon investeringar). Som ein ser av tala under, har ikkje Tysvær oppfylt denne normen dei tre siste åra. Som ein viktig føresetnad for å halde lånegjelda nede, har Tysvær ei målsetting om å gjennomføre omstillingar som kan sikre eit netto driftsresultat på 4 -5 % over tid (jr. kap. 1.6). I % av brutto driftsinntekter 2011 2012 2013 Netto driftsresultat korrigert for mva. kompensasjon investering 1,7 2,4 2,4 I tabellen under viser vi utviklinga i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter og langsiktig lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (utan pensjons-forpliktingar) fråtrekt formidlingslån, ansvarlege lån og ubrukte lånemidlar. Tysvær si netto lånegjeld har auka i 2013. Dette skuldast at det er tatt opp lån til å finansiere investeringar knytt til vatn– og avløpsanlegg, kor kommunen er sikra inndekning via kommunale avgifter. I % av brutto driftsinntekter 2011 2012 2013 Netto lånegjeld 75,5 72,4 78,2 Langsiktig gjeld 95,4 86,8 87,8 Tysvær kommune sine økonomiske handlingsreglar, jf. kapittel 2.3, føreset at lånegjeld som må dekkast med eigne midlar reelt ikkje skal aukast. Vi har i 2013 ei netto lånegjeld som tilsvarar 78,2 % av brutto driftsinntekter, mot landsgjennomsnitt 75,9 %. Etter 2009 har investeringsaktiviteten i Tysvær kommune gått klart ned. At vi framleis ligg så høgt som 78,2 %, skuldast primært 120 millionar kroner til investeringar i vatn og avlaup i perioden 2010-2013. Dette er kostnader som vil bli finansiert via årsgebyra for vatn og avlaup.

17

1.5 HOVUDFØRESETNADER I STATSBUDSJETTET Dette budsjettet byggjer på det framlegget til statsbudsjett som regjeringa la fram 08.10.2014. I framlegget for 2015 seier regjeringa dette: «Vi styrker kommunene slik at de kan sørge for mer kunnskap i skolen, bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og fortsette arbeidet med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet. Veksten i frie inntekter er på nivå med den gjennomsnittlige veksten siden 2008, og det reelle handlingsrommet for kommunene blir større enn det har vært de siste årene. Kommunene må likevel fortsatt prioritere og sørge for effektiv drift av kommunale tjenester. Kommunene har både ansvar for bedre velferdstjenester til oss alle og viktige tjenester for de mest sårbare innbyggerne. Forslaget vårt til kommuneramme gjør det mulig for kommunene å gi innbyggerne bedre tjenester, og dekke kostnader til befolkningsutvikling og pensjon». KS v/ styreleiar Gunn Marit Helgesen er rimeleg positiv i sine omtalar av framlegget, men har likevel tydelege reservasjonar: «Kommunene melder om sterk vekst i kostnadene som følge av økte behov, særlig innen helse og omsorg, barnevern og sosiale tjenester. Disse behovene vokser klart sterkere enn befolkningsveksten, og dette vil fortsette også i 2015. Derfor er det skuffende at regjeringen strammer inn i ordningen for ressurskrevende tjenester. Våre medlemmer har også en klar frykt for at den nye lovfestede retten til brukerstyrt personlig assistent er klart underfinansiert i 2015.» Statsbudsjettet byggjer på ei rekkje føresetnadar. Endringar og omleggingar i statsbudsjettet som gir kompensasjon og/eller fråtrekk i rammetilskotet blir kommentert særskilt seinare i budsjettet i kap. 3 om inntektsføresetnadene og i kap. 4.5 - 4.11 under dei enkelte resultatområda. I det etterfølgjande blir dei viktigaste føresetnadene i statsbudsjettet punktvis summert opp:

- Realveksten til kommunane er på 3,9 mrd. kroner, og Tysvær sin del av denne blir rundt 8,0 mill. kroner. (jf. Kap. 3.1)

- Samla får Tysvær 27,2 mill. kroner meir enn i 2014. Dette skal dekke lønns- og prisstigning, demografiutvikling og nye oppgåver/endra oppgåver mellom stat og kommune

- Sterk befolkningsvekst frå 1. juli 2013 til 1. juli 2014 gir utslag i større rammetilskott. - Realveksten skal dekka opp:

o Meirutgifter som følgje av befolkningsutviklinga, rekna til 2,1 mrd. kroner neste år. Tysvær sin del av er rundt 4,5 mill. kroner. Meirutgifter til befolkningsutviklinga utover denne summen, blir føresett dekte av andre inntekter t.d. leigeinntekter, gebyr, osv.

o Auka pensjonskostnadar utover det som blir dekka av lønskompensasjonen. For Tysvær berekna til rundt 1 mill. kroner.

o Styrking av dei kommunale tenestene til personar med rusproblem og personar med psykiske lidingar. Tysvær sin andel er rundt 350 000 kroner.

o Styrking av helsestasjons- og skulehelsetenester. Tysvær sin andel er rundt 540 000 kroner, i tillegg kjem ramme i fjorårets budsjett.

o Det blir lagt til grunn meir fleksible barnehageopptak for å redusere ventetida for å få barnehageplass. Av føresett realvekst er det lagt til grunn at Tysvær får ei meirutgift på rundt 250 000 kroner her.

o Innført ordning for utdanning av deltids brannpersonell blir vidareført innafor realvekstramma. Summen for Tysvær er 210 000 kroner

Summert opp er det rekna med at Tysvær får rundt 8 mill. kroner til å dekka føremåla nemnt her. Utgifter skissert utgjer rundt 6,5 mill. kroner. Ut over dette er det i framlegget til statsbudsjett føresett ein del oppgåve- og betalings-/prisendringar mellom stat og kommune som gir fråtrekk eller tillegg i rammetilskotet. I det etterfølgjande blir slike endringar kommentert:

18

- Medfinansiering av sjukehusinnleggingar har frå og med 2012 vore dekka med 20 % av kommunen. Dette er ikkje lenger er eit kommunalt ansvar frå 1. januar 2015. Vi blir trekt i rammetilskotet, samstundes som kommunal utgift fell bort. Ordninga i samhandlingsreforma med kommunal betaling for utskrivingsklare pasientar blir vidareført.

- Ordning med betaling for ferdigbehandla pasientar blir vidareført, sum blir pris- og lønsjustert. - På barnehageområdet er det fleire endringar:

o Makspris barnehage aukar til 2 580 kroner frå 1. januar 2015. o Frå 1. august 2015 blir makspris redusert med 500 kroner for dei med familieinntekt

under 405 000 kroner. o Regjeringa vidarefører tanken om at auka kontantstøtte skal gi mindre trong for

barnehageplass . o Vi blir kompensert for heilårsverknad av at minimumstilskot til private barnehagar

gjekk opp frå 96 % til 98 % frå 1. august 2014. - Vi blir kompensert for heilårsverknad av innføring valfag 10. klasse frå 1. august 2014. - Vi blir trekt for at kulturskuletilbod i skule/SFO falt bort frå 1. august 2014. - Vi blir trekt for heilårsverknaden av at frukt og grønt ordninga blei avvikla frå 1. august 2014. - Kommunal eigenandel ved plassering i barnevernsinstitusjon aukar til 65 000 kroner pr.

månad. - Det blir innført ordning med rett til å få tenester organisert som brukarstyrt personleg

assistent for personar under 67 år. Tysvær får kompensert for dette med 650 000 kroner i 2015, summen aukar til 1 100 000 kroner i 2016.

- Frå 1. januar 2016 skal kommunane ha organisert eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp. Inntil vi har etablert ei godkjent ordning her, blir vi trekt i rammetilskotet.

- Øyremerka tilskot til dagaktivitetstilbod demente blir styrka. - Maksimalt berekningsgrunnlag for investering til einingar med heildøgns omsorg blir på

2 885 000 kroner. Tilskott til kommunen blir 40 % av dette beløp; 1 154 000 kroner pr. plass. - Kostnadsrefusjon frå staten for ressurskrevjande brukarar blir endra ved at innslagspunktet

for tilskot aukar til 1 080 000 kroner. Auken er større enn pris og lønskompensasjonen, og inneber ei innstramming av ordninga. Dette får effekt allereie frå 2014, og gjev ein antatt inntektsreduksjon for Tysvær på rundt 400 000 kroner.

- Innslagspunktet for veksttilskott for vekst i innbyggjartal blir endra frå 1,7 % til 1.6 %. Summen kommunen får er 55 000 kroner pr. innbyggjar utover gjennomsnittleg vekst i folketalet på meir enn 1,6 % dei siste tre åra. Tysvær vil få veksttilskott i 2016 med 270 000 kroner.

- Skjønnstilskottet blir redusert frå 7,2 mill. kroner til 4 mill. kroner. Årsaka er både redusert ramme, og at vi har meldt inn mindre utgifter til ressurskrevjande tenester (grunnlag 2013).

- Pris- og lønnskompensasjonen er på 3 % i neste års budsjett. Det blir rekna inn 3,3 % lønnsvekst og 2,5 % prisvekst.

1.6 RAMMEFØRESETNADER FOR SPARING 2013 – 2020 Kommunestyret føresette i gjeldande økonomiplan 2014-2017 og rammevedtaket for 2015-2018 ei samla netto innsparing på 55 mill. kroner i perioden 2013-2018, samanlikna med etablert aktivitetsnivå ved inngangen til 2013. Dette skal vere drifta sitt bidrag til ein meir berekraftig økonomi med styrka investeringsevne, og er fordelt slik på rammeområda våre og i tid:

Mill. kroner Områder Samla 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Adm. / og felles tenestar 2,5 0,7 0,7 0,5 0,6 Barnehage 2 0,5 0,5 1 Skule 17 7 3 2 2 3 Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging

27 5 4 4 4 5 5

Kultur 1,125 0,3 0,275 0,175 0,375 Kyrkje 0,375 0 0,125 0,125 0,125 Teknisk 5 1,5 1,2 1,2 1,1 Sum 55 14,5 9,8 8,5 9,2 8 5

19

I tillegg har kommunestyret, ved behandling av budsjett / økonomiplan 2013-2017, føresett ei ekstra innsparing i adm. / fellestenester med 1,5 mill. kroner, og samla sparekrav som det blir arbeidd med å finne dekning for, er dermed 56,5 mill. kroner. Det er i sparekravet tatt omsyn til at drifta vår blir svekka kvart år som følgje av at vi har (a) vesentleg større lønnsmasse enn vi reelt får kompensert for av staten og (b) at ein stor del av drifta vår er bygt på eigedomsskatt. Dette svekkar inntektsgrunnlaget vårt med 7-8 mill. kroner per år eller 30 mill. kroner i ein 4-årsperiode, og verkar direkte inn på netto driftsresultat. Det er også søkt tatt omsyn til at det vil ta tid å gjennomføre nødvendige omstillingar på ein fagleg forsvarleg måte, og at det må arbeidast grundig og heilskapleg både med driftsmessige, organisatoriske og bygningsmessige løysingar for å få eit godt resultat. Vi har bra økonomisk kontroll og kan difor ta oss tid til gode prosessar.

Økonomiske effektar av omstillingsarbeidet så langt:

Det har i dei siste 6-7 åra blitt arbeidd godt og systematisk med omstilling og sparing i dei kommunale tenestene. Dei første åra kunne dette gjerast gjennom meir bevisst pengebruk, i hovudsak med mindre tilpassingar i drifta og ved å styrke kommunen sitt samla inntektsgrunnlag (refusjon for ressurskrevjande brukarar, gebyrinntekter, m.v.). I rådmannen sitt budsjettframlegg for 2012 vart det for perioden 2008-2011 dokumentert ei samla netto innsparing på 22 mill. kroner, som var i godt samsvar med det politisk fastsette sparemålet i 2008 om 25 mill. kroner. I arbeidet med nytt spareprogram, som er føresett å gje ei samla innsparing på 56,5 mill. kroner i perioden 2013-2018, har det vore nødvendig å opne opp også for større endringar. Det er i fleire tenester gjennomført betydelege kostnadskutt, først og fremst med redusert bemanning. I nokre tenester, som på barnehageområdet og i omsorgstenestene, er det også arbeidd med og gjennomført store endringar i dagens organisering og tenestestruktur.

Grafen over viser eit tydeleg redusert kostnadsnivå i perioden 2011-2013. Behovsvekta forbruk per innbyggjar samanlikna med Landet utan Oslo er redusert frå 22 % over i 2011 til 14 % over i 2013. Tysvær nytta då 7 513 kroner meir per innbyggjar, som gir ein total på 80,3 millionar kroner. Barnehageområdet har gått føre ved at det heilt frå 2005 er utvikla større og godt tilrettelagte tenestebygg som grunnlag for meir effektiv drift. Kostnadsnivået i 2013 var 99 % av Landet utan Oslo. Også i andre tenesteområder er kostnadene på veg ned. Meirkostnadene samanlikna med

127

124

120

126

122

119

122

118

114

105 110 115 120 125 130

2011

2012

2013

Netto Driftsutgifter i kroner per innbyggjar, total

Tysvær justert for behov Tysvær vs Landet uten Oslo Tysvær VS Rogaland

20

Landet utan Oslo i pleie og omsorg er i perioden 2011 til 2013 redusert frå 29 % til 22 %, og i grunnskulen frå 15 % til 9 %. Dette er viktige steg i retning av ein meir berekraftig økonomi. Evt. endra «spareprofil»:

Det er både i gjeldande økonomiplan for 2014-2017 og kommunestyret sitt rammevedtak for 2015-2018 lagt til grunn at «spareprofilen» skal sjåast som førebels, ved at det både i oppfølgjande tenestegjennomgangar og i sjølve budsjettprosessen kvart år skal gjerast vurderingar av realistisk nivå, evt. endra fordeling mellom tenestene og gjennomføring i tid. Rådmannen vil peike på følgjande tre spørsmålsstillingar som det blir gjort greie for i det følgjande, og som kan tilsei endringar i den «spareprofilen» som så langt er lagt til grunn:

• At tidlegare ufordelt sparekrav mellom resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging må fordelast som grunnlag for vidare omstillingsarbeid innan omsorgstenestene.

• At eit betre bygningsmessig grunnlag for drifta i fleire tenesteområde vil vere ein viktig føresetnad for vidare arbeid med omstilling og sparing.

• At kommunen må vere førebudd på mulege reduksjonar i eigedomsskatten frå verk og bruk, og at det må finnast dekning for dette med ekstra sparing og/eller nye inntekter.

Endra ansvarslinjer som grunnlag for fordeling av sparekrav:

Kommunestyret føresette i rammevedtaket for 2015-2018 at rådmannen skal vurdera korleis det førebels ufordelte sparekravet på samla 27 mill. kroner i perioden 2013-2018 skal fordelast på resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging. Av dette sparekravet er 8,0 mill. kroner føresett dekka med omstillingar i tenestetilbodet for funksjonshemma. Det er i den rammeplanen frå Agenda Kaupang som ligg til grunn for omstillingsarbeidet, vist ei førebels fordeling som det er ulike syn på i tenestene. Det ser i Hamrane avlastning og bustader ut til å vere registrert for høge avlastningskostnader og for låge bustadkostnader, men det står fast at kommunen har høge kostnader i det samla bustad- og avlastningstilbodet. I omsorgstenestene samla er kostnadsnivået tydeleg redusert dei siste åra, men vi har i 2013, som dette budsjettframlegget viser, likevel eit behovsvekta meirforbruk per innbyggjar 22 % over Landet utan Oslo og 15 % over Rogaland (jf. kap. 4.7.4 og nøkkeltalsrapporten). Rådmannen si vurdering: Rådmannen legg framlegget til budsjett/økonomiplan 2015-2018 til grunn at det samla sparekravet på 27 mill. kroner i omsorgstenestene samla skal stå fast, og at sparekravet på 4 mill. kroner i 2015 blir fordelt likt på dei to resultatområda. I tenestene for funksjonshemma føreset rådmannen at det blir organisert eit heilskapleg arbeid med avlastningstilbodet, kommunen sine 6 butiltak og Tysvær Vepro (som organiserer viktige dag-/ aktivitets-/arbeidstilboda for funksjonshemma). I dette arbeidet må ein også sjå på endra organisering, med mål om å samle butiltaka og avlastningstilbodet i ein fagseksjon. Rådmannen stiller det førebels opent kva resultatområde denne fagseksjonen skal organiserast i; Aktivitet og omsorg eller Helse og førebygging. Vidare vil det vere ei viktig målsetting å utforme dag-/ aktivitets-/arbeidstilboda som ein integrert del av eit samla, heildøgns driftsopplegg, anten dei blir organisert i den nye/utvida fagseksjonen og/eller som del av Tysvær Vepro. Endeleg fordeling av samla sparekrav for perioden 2013-2018 mellom dei to resultatområda blir føresett gjort som oppfølging av arbeidet med endra organisering og ansvarslinjer.

Betre bygningar å drive i som viktig føresetnad for sparing:

På tilsvarande måte som innan barnehageområdet, føreset eit vellukka arbeid med omstilling og sparing også i andre tenester eit betre bygningsmessig grunnlag for drifta. Dette vil i enkelte tenester vere heilt avgjerande for at vi i omstillingsarbeidet skal greie å ivareta omsynet til førebyggjande innsatsar, effektiv tenesteproduksjon og god kvalitet i tenestene våre, slik kommunestyret har føresett. Utfordringa er at det vil ta tid å få på plass slike løysingar, ofte minst 3-4 år frå innleiande planlegging til bygget står ferdig. Ei anna utfordring er at strukturløysingar som kan vere dei beste for

21

økonomien, kan framstå som svært lite ønskjelege ut frå andre/lokalpolitiske omsyn. Slike avklaringar vil vere krevjande og kan også ta tid. Rådmannen si vurdering: Rådmannen ser det ikkje som aktuelt å redusere sparekrav, men tilrår at det blir akseptert å bruke noko meir tid på gjennomføring. Dette gjeld då i tenesteområde der nye bygningsløysingar er ein viktig føresetnad for å greie å gjennomføre nødvendige omstillingar i drifta, samstundes som «omsynet til førebyggjande innsatsar, effektiv tenesteproduksjon og god kvalitet framover i tid blir ivaretatt» (jf. kommunestyret sine føresetnader for arbeidet). Rådmannen tilrår - ut frå ei samla vurdering av når nye bygg som vil vere viktige føresetnader for omstilling og sparing kan stå ferdige - å redusere sparekravet i aktuelle tenester i dei nærmaste åra noko og forlenge perioden med sparing i 2 år, slik det er vist nedanfor i tilrådd spareprofil 2013-2020 (jr. framlegget til driftsbudsjett i kap. 4 og investeringsframlegga i kap. 5). Rådmannen føreset samstundes at det i alle tenester blir arbeidd vidare med omstillingar i drifta, utan å vente på nye bygg å drive i.

Evt. redusert eigedomsskatt frå verk og bruk:

Ei utfordring ved inngangen til 2015 er at Naturkraft sitt gasskraftverk på Kårstø vil bli stengt ned, med fare for betydeleg reduksjon i og evt. bortfall av eigedomsskatteinntekter (9,1 mill. kroner per år, eks. Bokn). Den evt. nedgangen blir delvis kompensert ved at K-Lab er taksert i 2014, og at det også er venta noko vekst frå andre anlegg på Kårstø. Vidare er det forventa betydeleg inntektsauke ved omtaksering av Kårstø med verknad frå 2016, men dette er det alt tatt høgde for i gjeldande økonomiplan. Mulege endringar i eigedomsskattesystemet for verk og bruk som det blir arbeidd med på sentralt hald, gjer også inntektssituasjonen usikker på sikt. Rådmannen si vurdering: Rådmannen tilrår å ta eigedomsskatteinntekter på 9,1 mill. kroner ut av kommunen si ordinære drift, ved å budsjettere med å overføre same beløp til investerings- og utviklingsfondet. Rådmannen tilrår vidare at det i budsjettvedtaket for 2015-2018 blir tatt tydeleg høgde for evt. framtidige reduksjonar i eigedomsskatteinntektene frå verk og bruk. Dette blir tilrådd gjort ved at det blir føresett ytterlegare sparing i kommunen si drift med 5 mill. kroner frå 2019 og utviding av eigedomsskattegrunnlaget til også å omfatte næringsbygg (jf. kap. 3.4 og eiga politisk sak).

Spareprofil for perioden 2013-2020:

Det er i gjeldande budsjett / økonomiplan lagt til grunn at kommunen treng større økonomisk handlingsrom for å mestre store oppgåver både på drifts- og investeringssida i åra som kjem. Det betyr at drifta må leggast om slik at den kan bidra til ein meir berekraftig økonomi. Blir deler av inntektsgrunnlaget svekka, må det dekkast opp med meirinntekter på andre område, alternativt auka sparing. Maktar vi ikkje å oppfylle sparekrav i enkelte tenester, må andre tenester spare meir. Samstundes må innretninga vere slik at vi også sikrar dei gode tenestene, og ikkje berre økonomien. Kommunen bør, slik rådmannen ser det, ha som mål å auke årleg netto driftsresultat til 4 % av samla brutto driftsinntekter, dvs. til 35 mill. kroner per år. Dette målet blir tilrådd justert ned frå 5-6 % samanlikna med gjeldande økonomiplan, men vil, slik Finansdepartementet og KS vurderer det, gi ein godt berekraftig økonomi, i ein situasjon der momsrefusjon for investeringar er tatt heilt ut av drifta. Føresett eit ansvarleg investeringsnivå i åra som kjem, bør det også gi godt grunnlag for å greie å halde lånegjelda nede på rundt landsgjennomsnitt. Rådmannen tilrår etter ei samla vurdering slik «spareprofil» for perioden 2013-2020: Mill. kroner Områder Samla 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Ufordelt innsparing 5 2 3

22

Adm. / fellestenester 4 2,2 0,7 0,5 0,6 Barnehage 2 0,5 0,25 1,25 Skule 17 7 3 2 2 3 Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging

27,7 5 4 2 2 3,7 5 3 3

Kultur 1,125 0,3 0,275 0,175 0,375 Kyrkje 0,375 0 0,125 0,125 0,125 Teknisk 5 1,5 1,2 1,2 1,1 Sum 62,2 16,0 9,8 6,25 7,45 6,7 5 5 6 Jf. kap. 1.7 om plangjennomgangar og status i arbeidet med omstilling og sparing.

Fordeling av realvekst på drift og investeringar:

Delar av dei føresette innsparingane kan dekkast ved ikkje å nytte inntektskompensert realvekst til auka drift. Heile realveksten kan imidlertid ikkje settast av til den direkte brukarretta drifta, då vi også vil trenge midlar til å dekka opp investeringar som konsekvens av demografiutvikling (dvs. kapitalutgifter og auka FDV-kostnader). Dette vart det godkjent ei systemløysing for i budsjett / økonomiplan 2014-2017, basert på nøklane for behovsvekst i inntektsfordelingssystemet. For å styrke arbeidet med omstillingar, som for ein stor del også vil føresette meir hensiktsmessige bygg å drive i, tilrådde rådmannen å sette av 1/3 av realveksten i dei statlege overføringane til kommunen til medfinansiering av kapitalkostnader og nye FDV-kostnader. Dette vil også gjere det lettare å bygge økonomisk grunnlag for eit godt og systematisk vedlikehald i åra framover. Denne ordninga er føresett vidareført i rådmannen sitt framlegg til budsjett / økonomiplan 2015-2018. Det vises også til handlingsreglane i kap. 2.3. 1.7 ARBEID MED OMSTILLING OG SPARING

1.7.1 FORANKRING I KOMMUNEPLANEN I det meir heilskaplege plan- og økonomistyringssystemet Tysvær kommune arbeider med å utvikle, er kommuneplanen det viktigaste og mest overordna styringsdokumentet. Det betyr at alt vi gjer må forankrast i kommuneplanen, og at økonomiplanarbeidet for 2015-18 og det vidare omstillingsarbeidet må byggje på dei fire strategiane i godkjent kommuneplan:

• Gode tenester i ein berekraftig økonomi • Aktivt og framtidsretta kommunesenter i Aksdal • Levande bygder der folk ønskjer å bu • Regionalt knutepunkt for næringsutvikling

Kommuneplanen har eit tidsperspektiv fram mot 2023, og omfattar godkjente arealreservar for 4 500 nye bustader. Det kan komme rundt 1 500-2 000 nye bustader og 5-6 000 nye innbyggjarar berre i Skeiseid / Aksdal / Ytre sone dei neste 15-20 åra. Med T-forbindelsen og Rogfast ventast over tid også stor befolkningsauke i den søre delen av kommunen, der vi i 2013 har starta overordna planarbeid for eit nytt kommunedelsenter i aksen Troppene - Slåttevik. Kommunestyret har i sitt budsjettvedtak for 2012 sagt at det for perioden samla skal leggast til rette for ein befolkningsvekst på 2-4 % per år. I arbeidet med revidert kommuneplan 2015-2027 er det så langt lagt til grunn eit noko lågare vekstanslag på 2 %. Som vekstkommune kan Tysvær rekne med både stor kostnadsauke og sterkt auka inntekter. Det blir behov for store investeringar i tenestebygg og anlegg etter kvart som dei store arealreservane blir tatt i bruk. Kommunen må førebu seg på betydeleg kapasitetsauke innan skule- og barnehagesektoren. Det er også venta stor behovsauke innan omsorgssektoren.

23

Ein avgjerande føresetnad for å lukkast som vekstkommune er at vi greier å bruke venta befolkningsauke og behovsvekst til å utvikle meir robuste tenester både fagleg og økonomisk. Dette vil krevje god planlegging og styring både i arealutvikling og på tenestesida, og kommunestyret har med dette som utgangspunkt sett i gong tre overordna plangjennomgangar:

- Ein gjennomgang av overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk, med mål om å utdjupe og konkretisere strategiane i kommuneplanen, og byggje opp om det vidare arbeidet med omstilling og sparing (politisk sak i kommunestyret oktober 2012).

- To overordna plangjennomgangar av dei kommunale tenestene, med sikte på omstilling og sparing; ein gjennomgang av samla pleie- og omsorgstenester og ein gjennomgang av kommunen sine samla tenester for barn og unge (budsjett / økonomiplan 2013-2016 og eigne politiske saker).

I tenestegjennomgangane vart det, som supplement til Kostra-tala, føresett utdjupande analysar av kostnadsnivå, driftseffektivitet, dekningsgrader, tenestestandardar, reell behovssituasjon og venta behovsutvikling framover. Vi må ”bakom tala” for å finna ut meir om kvifor driftsutgiftene våre er vesentleg høgare enn i dei kommunane vi samanliknar oss med. Ein viktig føresetnad frå kommunestyret si side er at omsynet til førebyggjande innsatsar, effektiv tenesteproduksjon og god kvalitet framover i tid skal ivaretakast. Ein skal vidare ikkje vera bunden av dagens organisering og/eller tenestestruktur.

1.7.2 OVERORDNA UTBYGGINGSSTRATEGIAR OG BUSTADPOLITIKK Kommunestyret godkjente i møte 23.10.2012 oppstart av eit arbeid med overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk, med mål om at arbeidet skal vere konkludert i form av utkast til overordna utbyggingspolitiske retningslinjer innan sommaren 2014. Arbeidet er organisert med kommuneplanutvalet som politisk styringsgruppe og med ei politisk/administrativt samansett arbeidsgruppe. Eit viktig prinsipp er at arealutviklinga må gjerast økonomisk sjølvberande, dvs. at den må organiserast slik at den finansierer nødvendig teknisk og annan infrastruktur. For å halde kostnadene nede, må kommunen samarbeide med private utbyggarar om utbyggingsavtalar. Vi må vidare ha eit sterkt fokus på å utnytte eksisterande infrastruktur best muleg. Det viktigaste grepet for å sikre framleis gode tenester i ein berekraftig økonomi i åra framover, vil vere at vi klarer å samle oss om løysingar som samordnar areal- og tenesteutvikling og bidrar til å gjere drifta vår meir robust fagleg og økonomisk. Dette vil også vere heilt avgjerande for å greie å utvikle eit aktivt og framtidsretta kommunesenter i Aksdal og levande bygder der folk ønskjer å bu i kommunen vår. Arbeidet med å revidere fylkeskommunen sin regionalplan for areal- og transport på Haugalandet gjekk sommaren 2014 inn i ein avsluttande fase, med mål om at fylkestinget skal vedta planen i 2015. Regionalplanen er overordna kommuneplanen og kan gi føringar for bustadutbygginga i Tysvær framover. Sentralt i regionalplanen blir krav om fortetting i og omkring eksisterande sentra, rammer for utvikling av handel, samt rekkefølgje for bustadutbygging. For at ein skal kunne ta omsyn til hovudtrekka i regionalplanen, er det sett av noko meir tid til arbeidet med den kommunale utbyggingsstrategien. Eit viktig tema i det vidare arbeidet blir utvikling av Aksdal som kommunesenter og muleg regiondelsenter.

For å legge til rette for muleg oppfølging av plangjennomgangane av dei kommunale tenestene (jf. kap. 1.7.3 og 1.7.4) er tomteområdet Aksdalsvegen 154-160 (dei tidlegare «barnehage-tomtene») under regulering til kombinert føremål bustad/tenesteyting. Vidare er det i forslag til kommuneplan 2015-2027 lagt inn areal som opnar for utviding av skulen i Grinde. I Aksdal er det lagt inn areal for å

24

kunne utvide Aksdal barnehage frå 4 til 8-10 avdelingar. Det er vidare lagt inn endring av arealføremål som gjer at det kan byggast omsorgsbustadar på Stølsberg (som utviding av eksisterande butiltak) i tillegg til universelt utforma privateigde bustader (som vil vere viktige i kommunen sitt arbeid med å legge til rette for meir heimebasert omsorg).

1.7.3 PLANGJENNOMGANG OG OPPFØLGJANDE OMSTILLINGSARBEID INNAN OMSORGSTENESTENE

Plangjennomgangen av omsorgstenestene starta i november 2012, med grunnlag i eiga politisk sak godkjent av kommunestyret i desember 2013. Det vart i samsvar med kommunestyret sitt mandat utarbeidd grunngjevne forslag til korleis det kan gjennomførast omstillingar/endringar som gir ein samla netto innsparingseffekt på 27 mill. kroner, og kommunestyret godkjente i juni 2013 ein overordna rammeplan som "plattform" for vidare arbeid med omstilling i desse tenestene. Arbeidet med plangjennomgangen var organisert med formannskapet som politisk styringsgruppe. I tillegg var det oppnemnt ei politisk/administrativt samansett arbeidsgruppe og etablert ei fag-/ arbeidsgruppe med representantar for tenestene. Agenda Kaupang bisto som ekstern konsulent. Det blir i resultatområda aktivitet og omsorg og helse- og førebygging arbeidd vidare med dei omstillingane som er føresett i rammeplanen (jf. eiga politisk sak om vidare arbeid med omstillingar, som vart fremja samstundes med budsjett / økonomiplan 2014-2017). I Aktivitet og omsorg er samla innsparing på 5,5 mill. kroner i perioden 2013-2014 gjennomført som ein sum at følgjande tiltak: Omlegging av turnusar, redusert innleige ved fråvær, fleire vakante stillingar, generelt strammare tenestetildeling til den enkelte brukar, færre institusjonsplassar og strengare inntak på institusjon. Det er også fokusert kontinuerleg på budsjettkontroll. Dette har blitt gjort med tydeleg leiing og engasjerte og dyktige medarbeidarar som strekker seg. På nokre områder er kvaliteten redusert, m.a. med færre tilsette eller redusert tidsbruk pr. brukar. Kommunen leverer likevel fagleg forsvarlege tenester. Vedtaket om omstilling inneber også å endra organisasjonskart, grunneiningar og leiarstruktur. Dette planarbeidet vert ferdigstilt i 2014 og skal realiserast i 2015. Dette inneber dialog og involvering med berørte partar, tilsette, brukarar og pårørande. Alle tilsette skal søkja stillingar og fordelast slik at ein i størst muleg grad finn rett person på rett plass. Det er ynskje om å prøva ut alternative turnusar som kan redusera variabel lønn (overtid, ekstravakt osv.) og gje betre kontinuitet for brukarar. Omstillinga krev også at øvste leiing følgjer prosessen tett. Det er nødvendig å formidla korleis ein tenkjer omsorgstenestene i framtida med meir vekt på rehabilitering og mobilisering av eigne ressursar. Dette er viktig haldningsarbeid som også må nå ut til innbyggjarane. Det vidare arbeidet med omstilling i Aktivitet og omsorg kan delast i to hovudprosjekt; 1) Strukturendring butiltak og 2) Omstille omsorgstenestene til Morgendagens omsorg: «Strukturendring butiltak» inneber å samlokalisera og redusera talet på butiltak og tilby dagtilbod og aktivitet for dei som ikkje har dette tilbodet i dag. I strukturendringa har kommunen også inkludert å møta nye behov framover i tid. Til saman skal dette gi eit betre utgangspunkt for å kunne levere gode tenester i ei meir berekraftig utvikling. Sjå kap. 1.7.4 og eiga politisk sak. «Omstilling av omsorgstenestene til morgondagens omsorg» inneber endringar for å møta den svært store volumvekst som kjem dei neste 15 åra. Medan talet på personar over 80 år vil bli dobla i Norge dei neste 25 år, vil det same skje i Tysvær på 15 år. Det blir arbeidd med å redusere talet på institusjonsplassar med 15 %, frå 77 til 65 plassar, og samstundes legge til rette for meir heimebasert omsorg. Dette arbeidet er i rute. Det har vore stor auke i heimebaserte tenester det siste året, medan presset på institusjon er blitt betydeleg redusert. Samstundes har etterspurnaden etter godt tilrettelagte bustader sentralt i kommunen auka, og må møtast med tiltak så raskt som muleg. Tysværtunet blir planlagt med korttidsavdeling og base for heimetenesta og blir tilrådd rombygt i 2015. Sjå framlegga til tiltak i investeringsbudsjettet, kap. 5.5.1 og 5.5.4.

25

I Helse og førebygging inneber omstillingsplanen først og fremst omstilling og innsparing i psykisk helseteneste og ved Hamrane avlastning og bustadar. I 2013 og 2014 hadde Helse og førebygging eit samla innsparingskrav på 3,5 mill. kroner. I psykisk helseteneste er dei to avdelingane for døgntenester og for korttidsintervensjonar og dagtilbod slått saman med felles leiar, og ny bemannings-/ turnusplan er iverksett. Gjennom dette arbeidet er tenesta redusert med 4,8 stillingar og ekstravaktressursar. Ekstravaktbudsjett ved Hamrane avlastning og bustadar er redusert. Ved Vepro er 50 % stillingsressurs tatt bort. Nedlegging av helsestasjonen i Tysværvåg har også bidrege til kostnadsreduksjon. Frå 2015 skal rustenesta flyttast frå NAV til psykisk helseteneste. Dette vil først og fremst bidra til at personar med både rus- og psykiske lidingar skal få integrerte tenester. Det kan ligge innsparings-potensiale i ordninga, men ein må vere klar over at utfordringsbildet er aukande. I psykisk helseteneste ser ein ytterlegare potensiale til innsparing på nattevakt dersom tilpassing av bygget i Aksdalsvegen 163 blir realisert (jf. framlegget til investeringsbudsjett, kap. 5.5.5). Hamrane avlastning og bustadar er ein del av strukturgjennomgang for butiltak. I tillegg har ein starta ein prosess der klargjering av ressursbruk har vore første fokusområde. Ein har prøvd ut familie-avlastning for nokre få familiar og ser at dette er ei god ordning som er rimelegare enn institusjons-avlastning. Ved å redusere driftsutgifter i institusjonsavlastning skal det både frigjerast ressursar til meir familieavlastning og til innsparing i drift. I rammeplan for omsorgstenestene er 2018 peika på som tidspunkt for full effekt av at ein legg om frå kun institusjonsavlastning til auka bruk av privat avlastning. Arbeidet med plan for omstrukturering av avlastningstenester held fram, med mål om full effekt i 2018. Arbeidet vil bli knytt nært opp til arbeidet med strukturendring av butiltaka. Rådmannen legg til grunn at det i resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging i 2013 og 2014 er spart til saman 9 mill. kroner i drifta, i tråd med oppsett spareplan. Gjennomført sparing gjer at skilnaden i kostnadsnivå mellom Tysvær kommune og andre kommunar innan omsorgstenestene er noko redusert, slik det går fram av figuren nedanfor:

Dei grøne linjene i figuren viser netto driftsutgifter per innbyggjar innan pleie- og omsorgstenestene i Tysvær i åra 2011-2013 justert for behov, og samanlikna med Landet utan Oslo. Dei andre linjene viser Landet utan Oslo (rød farge) og Rogaland (blå farge), og er begge ikkje justert for behov. Vi ser ein tydeleg trend der kostnadsskilnaden er på veg ned, men der Tysvær framleis har eit høgt kostnadsnivå. Når vi justerer for behov, slik dette er definert i utgiftsutjamningssystemet (jf. kap. 3.3.1), nytta vi 22 % meir per innbyggjar i 2013 enn landsgjennomsnittet, mot 29 % meir i 2011. Per

120

118

115

107

106

103

129

128

122

0 20 40 60 80 100 120 140

2011

2012

2013

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten

Tysvær justert for behov Tysvær vs Landet uten Oslo Tysvær VS Rogaland

26

innbyggjar utgjer dette meirforbruket 2 836 kroner i 2013, som utgjer rundt 30 mill. kroner for kommunen samla. Rådmannen er godt nøgd med omstillingsarbeidet så langt. Det blir arbeidd godt og systematisk med omstillingar i drifta, samstundes som «omsynet til førebyggjande innsatsar, effektiv tenesteproduksjon og god kvalitet framover i tid blir ivaretatt» (jf. kommunestyret sine føresetnader for arbeidet). Denne balansegangen er svært krevjande, og skal vi kunne dekke sparekravet på 27 mill. kroner fullt ut, utan å gå på akkord med kvalitet, treng vi eit betre bygningsmessig grunnlag for drifta. Det arbeider vi aktivt med, og det blir i rådmannen sitt framlegg til budsjett/økonomiplan 2015-2018 fremja fleire konkretiserande planprosessar og investeringstiltak som skal bidra til å få dette på plass (jf. kap. 5.5.1, 5.5.4 og 5.5.5). Sjå elles kap. 4 og kap. 5 der det blir gjort greie for viktige enkelttiltak på drifts- og investeringssida i 2015 og vidare i økonomiplanperioden.

1.7.4 STRUKTURGJENNOMGANG BUTILTAK Mandat for arbeidet med strukturgjennomgang butiltak vart gitt i budsjett- og økonomiplan for 2014-2017. Jf. også politisk sak 34/14 med konkretisering av mandat og gjennomføringsplan behandla i kommunestyret 17.06.2014 med slikt vedtak:

1. Tysvær formannskap tar det opplegget rådmannen har skissert for vidare arbeid med strukturgjennomgang av kommunen sine butiltak for funksjonshemma til orientering, og føreset at den spareplanen kommunestyret har vedtatt står fast.

2. Det blir for vidare planlegging lagt til grunn at drifta i dei 6 butiltaka kommunen nå blir samla i 3 større butiltak, og at dei butiltaka som er best eigna for utbygging/ vidareføring er Hamrane, Fjellhaug og Stølsberg. Desse blir planlagt for dei 27 bebuarane i eksisterande butiltak. Det skal også vurderast løysingar for nye brukarar.

3. Det må i gjennomgangen skisserast korleis kommunen vil arbeide med å møte nye behov framover i tid, med fleire kommunale bustader/butiltak for funksjonshemma i kombinasjon med bustader som den enkelte brukar sjølv eig evt. leiger.

4. Det blir i samsvar med gjeldande rammeplan for omstillingsarbeidet føresett organisert eit kommunedekkande dag-/ aktivitetstilbod, som grunnlag for endra turnusar og reduserte samla kostnader. Tiltaket bør primært samlokaliserast med eitt av butiltaka, men mulegheiter for rask etablering, evt. i mellombelse lokale, må også vurderast.

5. Samla økonomisk effekt av nye løysingar samanlikna med eksisterande drift og føresette sparekrav i gjeldande rammeplan skal dokumenterast. Det må også gjerast ei samla fagleg kvalitetsvurdering av dei planløysingane ein kjem fram til i strukturgjennomgangen.

6. Midlar til gjennomføring blir å vurdere i arbeidet med ny økonomiplan for 2015-2018, og sett i samanheng med tilrådd rammeløyving til nye bygg som oppfølging av omstillingsplanen. Driftskostnader med nye bueiningar og forventa omstillingar i det samla tenestetilbodet for funksjonshemma må utgreiast og takast inn i kommunen si økonomiske planlegging.

Overordna mål for strukturgjennomgangen er vedtekne omstillings- og innsparingsmål i budsjett/ økonomiplan 2014-2017. Det vert også vist til vedtatt rammeplan for vidare arbeid med omstilling av samla omsorgstenester (kommunestyret 18.06.2013, sak 35/13) og politisk vedtak om «Botiltak og dagtilbud» som del av budsjettvedtaket (kommunestyret 17.12.2013). Arbeidet med strukturgjennomgangen starta på nyåret 2014, ved at rådmannen oppretta ei breidt samansett arbeidsgruppe med representantar frå resultatområda aktivitet og omsorg, helse og førebygging, teknisk, planavdelinga i rådmannsstaben, brukarrepresentantar og konsulentar.

27

Resultatet av arbeidet er vist i ein prosjektrapport «Strukturendring butiltak – tiltak», som blir lagt til grunn for politisk sak som rådmannen legg fram til politisk behandling parallelt med budsjett / økonomiplan 2015-2018. Strukturgjennomgangen har i samsvar med mandatet omfatta dei 6 butiltaka kommunen nå har. I tillegg er uteområda og gymsalen/kjøkkendelen ved den nedlagte skulen på Stegaberg vurdert i gjennomgangen. Det er også vurdert korleis kommunen kan ha eit dag og aktivitetstilbod tilpassa den enkelte sine behov og føresetnader, og som kan driftast i samhandling med Tysvær Vepro og øvrige butiltak. Behovet for fleire bueiningar med heildøgns bemanning til nye brukarar som står i kø er også vurdert både ut frå mulegheitene for plassering på tomtene og i forhold til kostnadsbilde. For økonomiplanperioden 2015-2018 tilrår rådmannen tilrår, i samsvar med arbeidsgruppa sitt forslag, å planlegge for utviding av Stølsberg butiltak frå 4 til 12 bustader, samt å etablere eit nytt butiltak med 8 bustader på Stegaberg. Rådmannen tilrår vidare at det samstundes med prosjektering av desse to butiltaka blir utarbeidd ein utviklingsplan for kommunedekkande dag-/aktivitets-/arbeidstilbod, for å legge til rette for god samhandling og ressursutnytting mellom dagtilbod og butiltak. Det skal settast av areal til slike tilbod i samband med realisering av butiltaka Stølsberg og Stegaberg, både for dei som bur der og andre brukarar som treng slike tilbod. Hamrane området ligg, etter arbeidsgruppa si vurdering, spesielt godt til rette for effektiv drift og samhandling mellom Hamrane avlastning og butiltak, eit kommunedekkande dag og aktivitetstilbod og Tysvær Vepro. Området har svært gode kvalitetar med omsyn til trivsel og livskvalitet samt praktisk nærleik mellom tilbod som dekkar ulike behov. Då drifta av Frakkagjerd barnehage truleg vil blir vidareført i ein god del år framover, tilrår arbeidsgruppa at det blir arbeidd vidare med å finna ei alternativ tomt til eit kommunedekkande dag og aktivitetstilbod med nærleik til Tysvær Vepro. Hamrane avlastning og bustader, som omfattar 8 bustader og 6 avlastningsplassar (enkeltrom), blir føresett vidareført som no, og ut frå dei signala vi har fått frå Husbanken, er det reservasjonar mot å arbeide vidare med ei stor utbyggingsløysing her (jf. «Hamrane 2»). Hamrane avlastning og bustader sin plass i den samla tiltakskjeden blir føresett klargjort i det arbeidet med endra ansvarslinjer og organisering som rådmannen varslar i kap. 1.6. Fjellhaug 52 blir tilrådd vidareført som no i økonomiplanperioden 2015-2018, men kan vurderast for muleg utviding seinare, føresett meir tomteareal og betre tilkomst. Rådmannen tilrår at det blir tatt omsyn til dette i den reguleringsplanen for Frakkagjerd som er under utarbeiding. Butiltaka Asparhaug, Førresdalen og Alvanuten blir føresett lagt ned så snart det lar seg gjere, sett i samanheng med tidspunkt for ferdigstilling av nye bustader på Stølsberg og Stegaberg. Rådmannen tilrår i investeringsbudsjettet i kap. 5.5.4 å sette av midlar til planlegging/prosjektering og gjennomføring av tilrådde utbyggingar på Stølsberg og Stegaberg, med sikte på at dei nye bustadene skal kunne settast i drift i løpet av 2017. I samsvar med mandatet for gjennomgangen, er det gjort ei førebels vurdering av kostnadseffektar ved samlokalisering. Ein reknar med å kunne spara betydelege ressursar på nattevakt og øvrig personell, men tar atterhald om at totaleffekten er usikker, då reduserte kostnader også medfører reduserte statlege tilskot. Rådmannen ser dette som tilstrekkeleg no, men føreset at det blir arbeidd vidare også med driftsøkonomiske avklaringar i vidare planlegging/prosjektering. Det samla sparekravet på 8 mill. kroner i tenestetilbodet for funksjonshemma står fast. Det må arbeidast vidare med korleis dette kan dekkast i den organisasjonsgjennomgangen som er skissert i kap. 1.6 av kommunen sine butiltak, avlastningstilbodet og Tysvær Vepro. Det skal her også klargjerast korleis dag-/ aktivitets-/arbeidstilboda kan organiserast som viktig del av eit heilskapleg tenestetilbod. Kommunestyret føreset i sitt vedtak av 17.06.2014 at vi i strukturgjennomgangen skal tilrettelegge både for meir effektiv drift og for å imøtekomme nye tenestebehov. Det rammevedtaket kommunestyret gjorde i juni 2014, som grunnlag for rådmannen sitt budsjettarbeid, føreset sparing, og det er ikkje lagt inn midlar til nye behov. Dette er det heller ikkje i Statsbudsjettet, og det økonomiske utgangspunktet blir ytterlegare vanskeleggjort ved at skjønnsmidlar til ressurskrevjande

28

tenester blir betydeleg redusert frå 2014 til 2015 (jf. kap. 3.3.2). Dette er det ikkje funne løysingar på i denne økonomiplanen, og må arbeidast vidare med. Vidare planlegging/prosjektering blir føresett gjennomført med vekt på involvering, informasjon og deltaking frå brukarar, tilsette og andre som vert berørt av endringane.

1.7.5 PLANGJENNOMGANG AV SAMLA TENESTER FOR BARN OG UNGE Plangjennomgangen av samla tenester for barn og unge blei starta i mai 2013, med grunnlag i politisk sak og mandat godkjent av kommunestyret i mai 2013. Arbeidet vart organisert på tilsvarande måte som i plangjennomgangen av omsorgstenestene, med formannskapet som politisk styringsgruppe, med ei politisk/administrativt samansett prosjektgruppe og med fleire fag-/ arbeidsgrupper med representantar for tenestene. Det er i samsvar med kommunestyret sitt mandat lagt fram grunngjevne forslag til korleis det kan gjennomførast omstillingar/endringar som gir ein samla netto innsparingseffekt på 20 mill. kroner i perioden 2013-2018. Av det samla sparekravet er resultatområde skule føresett å bidra med totalt 17 mill. kroner; 7 mill. kroner i 2013 og til saman 10 mill. kroner i økonomiplanperioden 2014-2017. Agenda Kaupang har også i denne gjennomgangen bistått som ekstern konsulent og utarbeidd ein prosjektrapport som vart presentert i kommunestyrets strategikonferanse 26-27.05.2014, og deretter ferdigstilt som endeleg utkast til ”Rammeplan for tjenester til barn og unge”, datert 02.06.2014. Rammeplanen viser i samsvar med formannskapets vedtak i møte 17.04.2014, PS 28/14, korleis tenestene for barn og unge kan utviklast på kort, mellomlang og lang sikt, med grunnlag i det mandatet som er gitt for plangjennomgangen. Det er i plangjennomgangen i stor grad konkretisert korleis innsparingskravet på 20 mill. kroner i barn og unge tenestene i perioden 2013-2018 kan dekkast. Med dei tiltaka som er konkretiserte så langt (jf. også eiga politisk sak om omleggingar i SFO-ordninga), gjenstår det å identifisere eit ytterlegare kutt på 6,8 mill. kroner i resultatområde skule sine rammer. Prosjektrapporten blei juni 2014 sendt til FAU’ane ved skulane, samarbeidsutvala i barnehagane, representantar for grendelag og lokalsamfunn i kommunen, aktuelle brukarinteresseorganisasjonar og tilsette sine organisasjonar til informasjon og evt. uttale. Alle innkomne høyringsuttaler er vedlagt politisk sak som blir fremja til politisk behandling samtidig med budsjett / økonomiplan 2015-2018. Rådmannen stiller seg bak hovudkonklusjonane i utkastet til rammeplan for kommunens tenester for barn og unge, utarbeidd av Agenda Kaupang, og tilrår at Tysvær kommunestyre godkjenner planen som retningsgjevande for vidare arbeid med omstilling og utvikling i desse tenestene. Det må så, med utgangspunkt i rammeplanen, arbeidast vidare med aktuelle omstillingstiltak for å dekke det samla sparekravet som er fastsett. Det heilt sentrale planspørsmålet i dette oppfølgjande arbeidet er kva som vil være bærekraftige løysingar, og korleis vi kan sikre best muleg tenestekvalitet for barn og unge i framtida. Samtidig seier kommuneplanen vår også at vi skal ha levande bygder der folk ønskjer å bu. Dette er eit viktig omsyn som vart sterkt vektlagt i mange høyringssvar, og som må vegast inn i samla prioriteringar, før konklusjonar kan trekkast. Rådmannen tilrår difor at kommunestyret tar seg tid til godt gjennomarbeidde beslutningar, og inviterer ikkje til å ta konkret stilling til store omstillingar og endringsgrep i sitt framlegg til budsjett/ økonomiplan 2015-2018. Målet må vere å utvikle eit effektivt og fagleg robust tenestetilbod for framtida, og vi treng oppfølgjande prosessar både i tenestene og inn mot politisk nivå for å drøfte og avklare mange ulike spørsmål knytt til organisering, drift, investeringar og tenestekvalitet. Dette arbeidet må gjennomførast med stor vekt på involvering, informasjon og deltaking i prosessen på alle nivå i organisasjonen og ute i lokalmiljøa. I gjennomgangen er det peika på mulege strukturløysingar som kan bidra til sparing og som er viktige å vurdera når vi skal møte behova i barn og unge tenestene i eit langsiktig perspektiv. Det å skaffe

29

areal og ressursar til realisering av nye tenestebygg er omfattande prosessar. Det tar ofte fleire år før ein ser behova for nye tenestebygg til ein planmessig og organisatorisk har lagt forholda til rette for nye store investeringar. Med den befolkningsveksten Tysvær har, vil det vere nødvendig med auka skulekapasitet. Det første tiåret er befolkningsveksten venta å vere størst i ytre sone. Barn- og unge gjennomgangen peikar på fleire alternativ for auka kapasitet her, både når det gjeld barneskule og ungdomsskule. Det er behov for vurdera alternativ for kapasitetsauke dersom Tysvær kommune skal vere i stand til å handtere ønska befolkningsvekst på 1,5-2 % i åra framover. Rådmannen tilrår at det som oppfølging av barn og unge gjennomgangen sett på ei muleg framtidig løysing med omlegging til 4 barneskulesoner og kommunedekkande ungdomsskule, og at det blir sett av midlar til dette i investeringsbudsjettet (jf. kap. 5.5.3). Frakkagjerd ungdomskule har i dag 339 elevar og er den einaste «reine» ungdomskulen i kommunen. Skulen tar i mot elevar frå Førre, Frakkagjerd, Grinde og Straumen skulekrets. I samband med områdereguleringsplan for Frakkagjerd Sentrum vert det sett av areal til framtidig utviding av skulen. Ved utbygging av Skeiseid og andre større byggeprosjekt i Frakkagjerdområdet vil det og vere behov for auka barneskulekapasitet i Frakkagjerd skulekrets. Som alternativ til utbygging av barneskulen kan ein vurdere å bruke dagens ungdomskule til barneskule og sjå etter ny tomt til ny, kommunedekkande ungdomsskule i Aksdal. Dette er forhold som og har vore vurdert tidlegare, og rådmannen tilrår at begge alternativ blir utgreidd. På barneskuletrinnet er det kapasitetsutfordringar som må løysast på Frakkagjerd, og slike utfordringar kan ein fort få også i Grinde skulekrets, med styrka fokus på fortetting i Aksdal-området. Dei nærliggande skulane Førre, Førland og Skjoldastraumen synes ikkje å ha slike utfordringar, verken på kort eller lang sikt. I tråd med nærskuleprinsippet har barn rett til å gå på skule i den skulekretsen der dei bur. Dette betyr at kommunen må ha kontroll på skulekapasiteten i dei prioriterte utbyggingsområda i kommunen. Vurdering av barneskulekapasitet må derfor sjåast i samanheng med arbeidet med bustadbyggeprogrammet, arbeidet med utbyggingsrekkefølgje i regionalplanen og kommuneplanarbeidet. Kva løysingar som kan vere aktuelle, må også sjåast i lys av målet om levande bygder. Rådmannen tilrår at det i dette arbeidet blir vurdert ei løysing med 4 barneskulesoner, med muleg samling av skulekretsane Grinde, Førland og Skjoldastraumen i ei sone. Rådmannen tilrår at det også blir arbeidd vidare med korleis den samla barneskulekapasiteten i Førre og Frakkagjerd kan utnyttast best muleg, med mål om lågare driftskostnader per elev og å utsette store investeringar. Evt. endringar bør kunne gjennomførast frå skuleåret 2016/17. I rådmannen sitt framlegg til budsjett/økonomiplan 2015-2018 er det vidare lagt til grunn at det først må gjennomførast tiltak for å dekke sparekrav innafor gjeldande tenestestruktur og at evt. større endringar og omstillingsgrep i tenestetilboda vil ligge noko fram i tid. Gjennomføring og framdrift i omstillingsprogrammet blir føresett utdjupa og konkretisert både i arbeidet med budsjett/økonomiplanar i åra som kjem og i oppfølgjande planarbeid. Store/prinsipielle endringar i tenestetilboda vil som hovudregel bli fremja som høyringsutkast og lagt fram for kommunestyret som eigne politiske saker.

1.7.6 PLANGJENNOMGANG AV KOMMUNEN SI EIGEDOMSFORVALTNING Resultatområde teknisk meldte i sitt budsjettinnspel for 2014 om eit betydeleg samla overforbruk som følgje av stor underdekning på enkelte postar i budsjettet. Det vart også meldt om at det trengs meir ressursar for å greie å halde standarden på kommunale bygg og anlegg oppe på eit tilfredsstillande nivå, etter at vedlikehald vart nytta som salderingspost i arbeidet med å møte sparekrav 2008-2011. Rådmannen la i sitt budsjettframlegg for 2014 til grunn at kostnadssituasjonen innan resultatområde teknisk må analyserast og vurderast nærmare, før ein tar stilling til korleis den skal møtast med evt. nye løyvingar. Samanlikna med andre kommunar synes dei økonomiske rammene teknisk har for drifta si å vera relativt gode. Dette er imidlertid med atterhald om at kommunen har ein stor

30

bygnings- og anleggsmasse, og at det er generelt høg aktivitet, men det kan vere vanskeleg å bygge forståing for at andre tenester må meir ned for å løyse utfordringane i teknisk. Samtidig med budsjettet for 2014 fremja rådmannen politisk sak om samla gjennomgang av kommunen si eigedomsforvaltning, med fokus på betre dokumentasjon av den kommunale eigedomsmassen, bruk av eigne ressursar v.s. innleige og gode planar for systematisk vedlikehald av bygg og anlegg framover i tid. Arbeidet med samla plan for kommunen sin eigedomsforvaltning starta opp i januar 2014. i samsvar med kommunestyret sitt vedtak sak 68/13 den 17.12.2014. Arbeidet har vore organisert med ei prosjektgruppe beståande av: Teknisk sjef (leiar), økonomisjef, rådgjevar eigedom, seksjonsleiar idrett og grønt, seksjonsleiar drift og eigedom og avdelingsleiar veg og VA. Teknisk utval er heldt løpande orientert om status og framdrift. Plangjennomgangen så langt har omfatta kartlegging og gjennomgangar av kommunale tenestebygg og bustader, kommunale eigedomar (ubebygde), kommunale vegar inkludert veglys og bruer, kaiar, idretts- og grøntanlegg og friluftsanlegg, og vatn og avløpsanlegg med tilhøyrande bygningar. Rådmannen fremjar parallelt med budsjettet politisk sak om status i arbeidet så langt og opplegg for vidare arbeid i 2016, i samsvar med det mandatet kommunestyret har gitt for gjennomgangen. 2 BUDSJETTSAMANDRAG OG HOVUDPRIORITERINGAR

2.1 HOVUDTABELL Hovudsummar i rådmannen sitt forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018 er lista opp i oversiktstabellen nedanfor. Tabellen viser dei inntekts- og utgiftsføresetnadene som rådmannen har lagt til grunn i sitt forslag til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018. I oversikta er antatt lønns- og prisnivå for 2015 lagt til grunn. Lønn er justert i samsvar med kjent nivå ved årsskiftet 2014/2015, det er gitt priskompensasjon for kjøp av varer og tenester med 2,0 % og gebyrinntekter og betalingssatsar er i hovudsak prisjustert med 5 %. Regnskap 2013, opphavleg budsjett for 2014 og prognose for resultat 2014 er tatt med som samanlikningsgrunnlag. Tall i millioner Rekn. Budsjett Progn. Ramme Budsj. Økonomiplan

2013 2014 2014 2015 2015 2016 2017 2018

Inntektsskatt 239,8 248,0 247,1 247,1 259,9 259,9 259,9 259,9 Rammetilskott inntektsutj. 10,2 12,0 10,2 10,2 10,7 10,7 10,7 10,7 Rammetilskott - Innbyggertilskudd 225,6 241,8 241,8 236,0 242,1 242,9 242,9 242,9 Realvekst skatt og rammetilskudd

6,0 12,0 18,0

Rammetilskott- utgiftsutjamning 22,7 24,7 23,4 26,2 28,5 29,5 29,5 29,5 Skjønn 6,2 7,2 7,2 7,2 4,0 4,0 4,0 4,0 Samla inntektssystemet 504,5 533,7 529,7 526,7 545,2 553,0 559,0 565,0 Skjønn fra fylkesmann (skule) 2,5 2,2 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Eigedomsskatt 136,3 140,5 143,5 143,5 145,0 166,0 166,0 166,0

Skatt og rammetilskott 643,3 676,4 674,6 671,6 691,6 720,4 726,4 732,4

31

Resultatområda:

Driftsutgifter - før nye driftstiltak 2015 -

2018 -835,2 -784,4 -791,4 -787,8 -813,9 -813,0 -813,2 -813,4 Driftsinntekter - før nye driftstiltak 2015 - 2018 217,8 158,0 173,6 159,3 169,2 172,7 176,0 178,9 Netto budsjettrammer resultatområda

-617,4 -626,4 -617,8 -628,5 -644,7 -640,3 -637,2 -634,5

Herav samlet drift fordelt:

Rådmannen med stab

Driftsutgifter -64,4 -58,0

-58,7 -59,3 -59,3 -59,3 -59,3 Driftsinntekter 9,9 3,2

3,3 3,5 3,5 3,5 3,5

-54,5 -54,8

-55,4 -55,8 -55,8 -55,8 -55,8

Fellesutgifter

Driftsutgifter -36,7 -52,5 -51,1 -41,2 -43,8 -43,8 -43,8 -43,8

Driftsinntekter 0 0

0 0 0 0 0

-36,7 -52,5 -51,1 -41,2 -43,8 -43,8 -43,8 -43,8

Barnehage

Driftsutgifter -101,6 -95,3 -102,9 -97,8 -99,9 -99,9 -99,9 -99,9

Driftsinntekter 23,2 16,0 18,6 16,1 16,4 16,4 16,4 16,4

-78,4 -79,3 -84,3 -81,7 -83,5 -83,5 -83,5 -83,5

Skule

Driftsutgifter -183,1 -165,9 -175,4 -166,3 -170,7 -170,7 -170,7 -170,7


-155,4 -150,5 -154 -150,9 -155,5 -155,5 -156 -156

Aktivitet og omsorg

Driftsutgifter -161,0 -152,6 -166,0 -157,4 -161,8 -161,8 -161,8 -161,8


-117,4 -118,9 -127,7 -123,3 -129,8 -129,8 -130 -130

Helse og førebygging

Driftsutgifter -132,2 -120,3 -137,2 -124,7 -128,4 -128,4 -128,4 -128,4


-93,3 -96,2 -103 -100,5 -101,6 -101,6 -101,6 -101,6

Kultur

Driftsutgifter -30,2 -27,8 -34,8 -30,4 -31,5 -31,5 -31,5 -31,5


-20,4 -20,4 -26,9 -22,7 -23,5 -23,5 -23,5 -23,5

Teknisk

Driftsutgifter -87,4 -80,2 -83,7 -80,8 -82,9 -82,9 -82,9 -82,9


-63,7 -59 -61,4 -59,2 -59,8 -59,8 -59,8 -59,8

VAR

Driftsutgifter -30,9 -23,0 -25,7 -23,0 -28,1 -27,2 -27,4 -27,6


10,1 14,0 14,9 13,9 16,1 20,5 23,6 26,3

Kyrkja

Driftsutgifter -7,7 -8,8 -7,6 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5

Driftsinntekter 0 0

0 0 0 0 0

-7,7 -8,8 -7,6 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5

Netto budsjettrammer resultatområda

-617,4 -626,4 -617,8 -628,5 -644,7 -640,3 -637,2 -634,5

Momskompensasjon drift 15,8 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 Netto driftsrammer inkl. komp. moms

-601,6 -610,9 -602,3 -613,0 -629,2 -624,8 -621,7 -619,0

Nye driftstiltak 2015 - 2018

-12,7

-5,8 -5,8 -5,8 -5,8 Prisvekst,realvekst,komp. statsb.

-5,4

-9,7 -9,7 -9,7 -9,7

Realvekst 2016 - 2018 bruk

-4,0 -8,0 -12,0 Innsparing tillegg fra budsj. 2015

4,0 6,6 13,7 18,7

32


-5,0 -9,0 -11,0

Netto rammer etter endring drift -

601,6 -629,0 -602,3 -609,0 -644,7 -637,7 -631,5 -627,8

Brutto driftsresultat 41,7 47,41 72,3 58,6 46,9 77,8 86,0 93,7

Kapitalutgifter/kapitalinntekter:

Renteinntekter innskott/plassering 5,2 5,0 5,0 4,5 5,0 5,0 5,0 5,0

Aksjeutbytte/renter Haugaland Kraft 11,8 11,7 11,8 11,8 9,8 9,8 9,8 9,8 Kompensasjonsinntekter lån 9,5 8,5 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Sum renteinntekter og kompensasjon 26,5 25,2 25,8 25,3 23,8 23,8 23,8 23,8

Renteutg. opptatte lån t.o.m. 2014 -23,9 -24,0 -23,5 -26,0 -21,0 -23,5 -26,5 -29,5 Renteutgifter nye lån 2015 - 2018

-1,0

-2,0 -4,5 -6,5 -8,5

Samla renteutgifter -23,9 -25,0 -23,5 -26,0 -23,0 -28,0 -33,0 -38,0

Avdrag opptatte lån t.o.m. 2014 -26,8 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 Avdrag nye lån 2015 - 2018

-2,0 -3,0 -4,0

Samla avdrag -26,8 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -29,0 -30,0 -31,0

Netto kapitalutgifter -24,2 -26,8 -24,7 -27,7 -26,2 -33,2 -39,2 -45,2

Netto driftsresultat 17,5 20,61 47,6 30,9 20,7 44,6 46,8 48,5

Bruk av driftsresultat:

Momskompensasjon investering 19,8

Avsett investeringar momskomp. -20,0

Avsett inv. og utv.fond -13,9 -0,5

Avsett realvekst fond

-2,8

-2 -4 -6 -8 Avsett eigedomsskatt inv.og utv. fond

-9,1 -9,1 -9,1 -9,1

Avsett investeringar frå drift -0,4 -17,3

Samla bruk av resultat -14,5 -20,6 0 0 -11,1 -13,1 -15,1 -17,1

Overskudd avsatt invest./fond 3 0 47,6 30,9 9,6 31,5 31,7 31,4 2.2 FORKLARINGAR OG KOMMENTARAR TIL HOVUDTABELLEN Rådmannens budsjettopplegg for økonomiplanperioden 2015 – 2018 er kort summert opp slik: Skatt og rammetilskott (jf. inntektsgjennomgangen i kap. 3):

Skatt og rammetilskott er hovudinntektsgrunnlaget for dei utgiftene Tysvær kan ha. Som det går fram av tabellen, er det rekna med 545,2 mill. kroner frå det ordinære inntektssystemet (inntektsskatt, rammetilskott og ordinære skjønnsmidlar) for 2015, som er ein auke på 11,5 mill. kroner frå 2014 budsjettet. Årsak til svak vekst er primært at medfinansiering av samhandlingsreforma ikkje lenger skal finansierast via rammetilskotet. Prognosen for 2014 er svakare enn opprinneleg budsjett, ved at det er venta svakare skatteinntekter og svakare rammetilskott enn statsbudsjettet la til grunn. Inntektsskatt og rammeoverføringar er sett opp i samsvar med framlegget til statsbudsjett for 2015. I samsvar med statsbudsjettet er det lagt inn kompensasjon for realvekst på rundt 7 mill. kroner frå 2014 til 2015, grunna spesielt med demografivekst. I framlegget har rådmannen lagt inn ein føresetnad om realvekst i rammeoverføringane 2016 – 2018 på 6 mill. kroner årleg. Denne vekstprognosen blir årleg vurdert, og det er muleg at nivået blir noko høgare ved framlegg av budsjett for 2016. Dette er gjort for å kunne ta gradvis omsyn til inntektskompensert behovsvekst i utforming av spareprogrammet. Primærveksten er grunna i ei stadig aukande eldre befolkning, dvs. innan omsorgstenestene, men det er også gitt kompensasjon for andre demografikostnader. Ei utfordring er at realveksten i rammeoverføringane også må nyttast til å dekka opp ordinær lønsutvikling, då Tysvær sin lønsandel er større enn det blir kompensert for i rammetilskottet.

33

Rådmannen budsjetterer med ein auke i disponibel eigedomsskatt frå verk og bruk frå 140,5 mill. kroner i opprinneleg budsjett for 2014 til 145,0 mill. kroner i 2015, dvs. med 4,5 mill. kroner. Med den usikkerheita som er omkring eigedomsskatt frå gasskraftverket på Kårstø, tilrår rådmannen å ta 9,1 mill. kroner ut av kommunen si ordinære drift, og budsjettere med tilsvarande overføring til investerings- og utviklingsfondet. Auken frå 2014 til 2015 skuldast at K-Lab er taksert i 2014, og at det er venta noko vekst frå andre anlegg på Kårstø. Det er vidare lagt inn auke med netto 15,7 mill. kroner frå og med 2016 (etter frådrag for overføring til Bokn), som følgje av forventa inntektsauke ved generell omtaksering då. Denne summen må reknast som særs usikker. For å styrke inntektsgrunnlaget i ein situasjon med fare for reduserte inntekter frå Kårstø, tilrår rådmannen at eigedomsskatt blir utvida til også gjelda for næringseigedomar frå 2016, med ei antatt inntekt på 5 mill. kroner årleg. Det er sett av 500 000 kroner til oppgradering av bygnings- og eigedomsregisteret som førebuing til generell omtaksering pr. 01.01.2016, i tillegg til at vi får direkte omkostningar med omtakseringa, førebels rekna til 1 mill. kroner. Rådmannen vil parallelt med budsjettet fremja sak om omtaksering og utviding av eigedomsskatteområdet til også å gjelda næringseigedomar. Samla aukar inntektsgrunnlaget på skatt (inkl. eigedomsskatt) og rammetilskott frå vedtatt budsjett for 2014 med 15,2 mill. kroner. Veksten er svak primært grunna omlegging av inntektssystemet ved bortfall av medfinansiering samhandlingsreformen. Dette er det gjort nærmare greie for i kap. 3.

Resultatområda 2015-2018 (jf. driftsbudsjettet i kap. 4):

Resultatområda sine netto rammer til eksisterande og ny drift er i kommunestyrets rammevedtak fastsett til 625,5 mill. kroner. Dette er inkl. føresett ny sparing med 8,6 mill. kroner i 2015, men før konsekvensar av lønnsoppgjeret for 2014 og rådmannens forslag til nye driftstiltak blir lagt inn. I tillegg låg det i rammene dekning av nye tiltak i samsvar med vedtatt økonomiplan samt avvikling av ordninga med medfinansiering av samhandlingsreforma. I høve til budsjettrammene for 2014 er det då i rammesaka for budsjett 2015 (vedtatt i juni 2014) ein samla reduksjon på 19,5 mill. kroner. Samla netto budsjettrammer for resultatområda i hovudtabellen i kap. 2.1, før rammene for det enkelte resultatområdet blir referert, er rammene etter at lønsoppgjeret for 2014 er lagt inn med heilårsverknad i 2014, og etter at inntektene er justert med framlegg til nye betalingssatsar. Rådmannens tilnærming til fordeling av inntektsvekst og priskompensasjon i driftsrammene for 2015 og vidare i økonomiplanperioden kan kort summerast opp slik: For fordeling av realvekst i rammetilskott er det tilrådd same systemløysing som i 2014, med 2/3 til drift og 1/3 til investeringar (auka renter/avdrag og FDV-utgifter). Det er ut frå dette lagt inn kompensasjon for demografivekst til drift i resultatområda sine rammer på samla 4 mill. kroner i 2015, og der aktivitet og omsorg får 2 125 000 kroner (53 % av realveksten). Dette er midlar områda primært bør nytta til å dekke sparekrav. I tillegg til realvekst som anført her, får resultatområda tilført midlar som konsekvens av konkrete tiltak som regjeringa har sett av midlar til i budsjettet for 2015. I rammene vidare i perioden 2016 – 2018 er det lagt inn ein føresetnad om tilsvarande realvekst årleg; dvs. 6 mill. kroner der 4 mill. kroner blir avsett til drift og 2 mill. kroner avsett til realvekstfond investeringar. Summen for 2016 – 2018 vil årleg bli vurdert utfrå dei årlege statsbudsjetta. I driftsrammene er det vidare lagt inn kompensasjon for prisutvikling i 2015 med 2,5 % for kjøp av varer og tenester, tilsvarande 3,3 mill. kroner for kommunen samla. Før 2014 vart det i fleire år ikkje gitt slik priskompensasjon, noko som har medført reduksjon i kjøp av varer og tenester for å halda budsjettet. Over tid har dette blitt utfordrande, og er særleg synleg på vedlikehaldsområdet. Slik kompensasjon blir det i liten grad funne rom for i kommunane rundt oss. Men vonaleg vil handlingsrommet også dei neste åra kunne gi rom for kompensasjon for prisvekst, då realistiske budsjett er særleg viktige i ein periode med omfattande sparing. I rammene vidare i 2016 – 2018 er det lagt til grunn uspesifisert ramme på driftsvekst på 5 mill. kroner årleg; dette er krevjande å anslå.

34

Føresetnadene om omstilling og sparing blir vidareført som tidlegare føresett, men for tenesteområde der full sparing føreset nye bygningsløysingar, blir perioden med sparing tilrådd forlenga med 2 år til 2020. Vidare blir det samla sparekravet tilrådd auka med 5 mill. kroner, til ein heilårsverknad på 61,5 mill. kroner i 2020, inkl. ekstra innsparing på 1,5 mill. kroner i stabs-/støttefunksjonar . Auken skuldast risiko for reduksjon av eigedomsskatt frå gasskraftverket på Kårstø. Av det samla sparekravet på 61,5 mill. kroner, er 14,5 mill. kroner dekka i 2013 og 9,8 mill. kroner i 2014. Det er føresett at nye 6,25 mill. kroner skal sparast i 2015. Vidare er det sett opp nye 7,45 mill. kroner i 2016, 6,7 mill. kroner i 2017, 5 mill. i 2018, 6 mill. kroner i 2019 og 5 mill. kroner i 2020. Samla innsparing i økonomiplan-perioden 2015 – 2018 er føresett å bli 25,4 mill. kroner. Dette er 1,8 mill. kroner mindre enn i gjeldande økonomiplan for perioden 2015-2017, og tar omsyn til nødvendig tid til utvikling av nye tenestebygg som viktig føresetnad for sparing. Av det samla sparekravet på 61,5 mill. kroner, er 8 mill. kroner definert inn mot kommunen sitt samla tenestetilbod for funksjonshemma, dvs. avlastningstilbodet, kommunen sine 6 butiltak og Tysvær Vepro. Dette inngår i det samla sparekravet som ikkje er endeleg fordelt på resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging. Slik fordeling vil bli gjort så snart det er tatt stilling til i kva område den nye fagseksjonen for butiltaka og avlastningstilbodet skal organiserast (jf. føresetnader om organisasjonsendring i kap. 1.6). Kommunestyret vil avklare dette i samband med behandling av tertialrapport 1 eller 2 i 2015. Det er frå resultatområda meldt om underdekning av ulike tiltak i sine budsjettrammer, i tillegg til at det er fremja nye tiltak. Rådmannen har lagt til grunn at spesielle tiltak som det i rammetilskottet er gitt auka midlar til, blir tilført resultatområdet tilsvarande inntektsauken for kommunen; til dømes helsestasjon og skulehelseteneste, rus- og psykiatrisatsing, midlar til brukarstyrt personleg assistanse (BPA), heilårsverknad av valfag 10. klasse, m.v. Dette er kommentert i driftsgjennomgangane kap. 4.4 –4.13. I tabellen som viser rådmannens framlegg til driftsendringar er tiltaka lista opp samla. Rådmannen har i tillegg tilrådd løyving til eit nytt ressurskrevjande brukartiltak innan omsorg (blir trekt ut av ramma ved bortfall av tiltaket), samt justering av tilskott private barnehagar til rett nivå. I rammene for resultatområda ligg driftsinntekter som høyrer inn under områda; gebyrinntekter og brukarbetalingar for ulike tenester, statstilskott til øyremerka tenester og ulike andre overføringar. Det er føresett auke i gebyr for oppmåling, byggesak og regulering. Tilsvarande er det jamn auke i vatn- og kloakkavgifter i heile økonomiplanperioden med bakgrunn i stor investeringsvekst. Dei siste åra er det bygd opp sjølvkostfond på vatn- og avløp. Dette bidrar til og skal nyttast til å utjamna sterk vidare vekst i avgiftene. Inntektssida i tenesteområda sine budsjett er nærmare omtala i kap. 4.3. Kommunen blir kompensert for utgiftene til moms på innkjøp av varer og tenester. I hovudtabellen i kapitel 2.1 er denne kompensasjonen ført opp som eiga linje med 15,5 mill. kroner. I driftsutgiftene for resultatområda ligg samla utgifter inklusiv moms, mens kompensasjonen for moms blir ført samla for kommunen utanfor resultatområda sine budsjett.

Investeringsframlegg 2015- 2018 (jf. kap. 5):

Bakgrunnen for å omtala investeringane i kapitel 5, før gjennomgangen av rente- og avdragssida i kapitel 6, og vurderingar av netto driftsresultat i kapitel 7, er at investeringsnivået vil ha direkte innverknad på driftssida gjennom låneopptak som gir driftskonsekvensar med auka renter og avdrag. Dette må dekkast opp av det driftsinntektsgrunnlaget kommunen har. Den heilt sentrale føresetnaden for rådmannen sitt investeringsframlegg, er handlingsregelen om at den lånegjelda som kommunen må dekka med eigne midlar, ikkje reelt skal auka. Dette er vedtatt av kommunestyret i tidlegare økonomiplanar, og politisk understreka i ulike samanhengar. Rådmannen føreset ut frå dette eit investeringsnivå på maksimum 30 mill. kroner årleg i økonomiplanperioden til investeringar der kommunen sjølv må bera kapitalkostnadane (= avdrag på eksisterande lånegjeld) pluss det som driftsresultatet kan gi av avsettingar til eigenkapital. I tillegg til dette vidarefører rådmannen prinsippet om årleg avsetting til eit realvekstfond som skal brukast til å dekka opp demografibaserte naudsynte investeringar og FDV-utgifter som konsekvens av desse investeringane. Det betyr at det årleg kan lånast 20 mill. kroner som skal dekkast av dette fondet,

35

føresett at det årleg blir sett av 2 mill. kroner til fondet. I tillegg kjem investeringar som blir dekka opp av andre; primært utbygging av vatn- og avløp dekka av kommunale avgifter. Det blir også lagt til grunn at investerings- og utviklingsfondet kan nyttast til forskottering av tiltak, herunder arbeid med reguleringsplanar og arealutvikling som seinare skal dekkast inn gjennom salsinntekter. Det er som vanleg investeringar i første del av økonomiplanperioden som er mest konkretiserte, og som gir størst press på investeringsramma. I framlegget ligg større summar til gjennomføring av prosjekt som er under utvikling, og også inndekning av manglande midlar til gjennomførte prosjekt; Førresdalen barnehage, Førresfjorden barnehage og gang- og sykkelveg Garhaug-Søvik. På omsorgsområdet er i økonomiplanen 2015 – 2018 sett opp med rammesummar, men også konkretisert på tiltak. I denne økonomiplanen gjeld det primært butiltaka, der det blir fremja eiga sak parallelt med budsjettet. Plangjennomgangen for barn og unge, som blei lagt fram i juni 2014, skal gi grunnlag for oppfølgjande arbeid med investeringar på dette området. Det er ikkje lagt inn nye prosjekt utover dei som ligg i vedtatt økonomiplan. Dei prosjekta som ligg inne er i hovudsak større rehabiliteringsprosjekt. Investeringsbehova framover må også sjåast i samanheng med arbeidet med overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk. I påvente av seinare avklaringar, er vedtatt økonomiplan vidareført i dette framlegget, med like summar inn mot Skeiseid og Slåttevik/Tysværvåg. Elles er det tatt inn investeringar til oppstart Aksdal Sør med grunnlagskostnadar til infrastruktur, primært veg og vatn/kloakk, slik at bygging av nytt kjøpesenter og etablering av nytt bustadområde ved Bongsa kan starta mot slutten av økonomiplanperioden. Det er her føresett nær 100 % inndekning av våre utgifter med sal av dei aktuelle utbyggingsareala. Tilrådde investeringar utgjer for 2015 132 mill. kroner (eksklusiv startlån), herav 43 mill. kroner til VA-anlegg. For økonomiplanperioden samla 520 mill. kroner. Herav er det rekna med 158 mill. kroner til VA-anlegg. For utdjupande kommentarar vises til investeringsframlegga i kap 5.

Lånegjeld og kapitalutgifter 2015 - 2018 (jf. gjennomgangen i kap. 6):

Brutto driftsresultat viser kva kommunen har igjen av midlar når ordinære driftsutgifter er dekka, før inndekning av kapitalutgifter. Det er i grunnlaget for renteutgifter rekna med 2,25 % rente i 2015, 2,75 % i 2016, 3,25 % i 2017 og 3,75 % i 2018. Dette er renter på lån som ikkje har rentebinding. I budsjetterte renteutgifter i perioden ligg rentebindingar inne til bindingsperiode går ut, og deretter er det lagt til grunn flytande rente som anført i satsane som dette budsjettet byggjer på. Kommunen har ved slutten av 2014 gjennomsnittleg gjenverande bindingstid på lån på 0,9 år, og gjennomsnittleg rente på låna er 2,4 %. I budsjett og økonomiplanframlegget går det fram at lånegjelda ved årsskiftet 2014/2015 vil vera rundt 815 mill. kroner. Den lånegjelda kommunen sjølv må bera ligg rundt 438 mill. kroner. Resterande lån er heilt eller delvis kompensert, jamfør vurderingar rundt lånegjeld og kapitalkostnadar i kap. 6. Det er ein sentral handlingsregel at netto lånegjeld ikkje skal aukast reelt i økonomiplan-perioden, og rådmannen sitt framlegg til investeringsbudsjett føreset dette. Kompensasjonsinntekter som er med og dekker opp låneutgiftene våre, er vist som eiga linje i hovudtabellen, jf. kap. 6.3 der samla kompensasjonsinntekter er spesifisert. Dette er kompensasjon ekskl. dekning av lån til vassverk og kloakkanlegg. Inntektene som skal dekka opp låna til vatn- og kloakkutbygging ligg i posten driftsinntekter resultatområda på VAR-området. Renteinntekter er inntekter vi har på bankinnskota våre, i tillegg til plassering av ledig likviditet. I tillegg får vi overføring frå Haugaland Kraft i form av utbytte og renter på ansvarleg lån. Rådmannen har for 2015 lagt til grunn redusert overføring frå Haugaland Kraft med utgangspunkt i eit bereknings-grunnlag på 100 mill. kroner til eigarkommunane, og då 9,8 mill. kroner til Tysvær. Vidare i økonomiplanperioden 2016–2018 er det lagt til grunn same nivå som i 2015. Tysvær kommune sin andel blir 9,8 % av vedtatt grunnlag. Rådmannen har drøfta dette i kapitel 6.4. I gjeldande

36

økonomiplan la rådmannen til grunn at overføring frå Haugaland Kraft blei uendra i åra 2014 – 2017 på 11,76 mill. kroner. Dette er då ei betydeleg endring som reduserer kommunens handlingsfridom på investeringssida tilsvarande. Avdrag på låna våre blir rekna til 3,5 % av gjenverande lånegjeld årleg. Det inneber ei gjennomsnittleg nedbetalingstid på 25 år. I økonomiplanperioden ligg budsjettnivået her på 27 mill. kroner i 2015, og aukande med 1 mill. kroner kvart av åra deretter. I tillegg blir det sett av midlar til nye avdrag når lånegjelda aukar framover i tid.

Netto driftsresultat og disponering av dette (jf. kap. 7)

Netto driftsresultat er den summen kommunen har til disposisjon etter at kommunens ordinære drift og netto kapitalkostnadar på lån er dekka. Det er ei målsetting at netto driftsresultat minst utgjer 3 % av samla brutto inntektsgrunnlag, og at det skal auke til minst 4 % over tid. I inntektsgrunnlaget ligg både skatt og rammetilskott og driftsinntekter som resultatområda har på sine tenester; primært brukarbetalingar og statstilskott. Med dei utgifts- og inntektsføresetnadene som ligg til grunn i rådmannen sitt framlegg til ny økonomiplan, vil netto driftsresultat auke til 31,5 mill. kroner i 2016, tilsvarande 4 % av samla brutto driftsinntekter. Dette er eit resultat som dei fleste kommunar ville ha all grunn til å seie seg svært godt nøgde med. Men då inntektsgrunnlaget for den framleis høge og lønnstunge drifta vår blir reelt svekka over tid (jf. handlingsreglane i kap. 2.3 og kap. 3), treng vi å førebu oss i tide på ein strammare økonomi med behov for større omstillingar i drifta. Dette treng vi å ha nødvendige reservar for. Momskompensasjon investeringar har til og med regnskap 2013 vore ført som inntekt i driftsregnskapet. Frå 2014 blir all momskompensasjon ført som inntekt i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringar har frå 2011 ikkje vore del av driftsgrunnlaget i kommunen. Netto driftsresultat bør i utgangspunktet avsettast til investeringar. Med usikre inntektsvurderingar, og behov for konkretisering av tiltak i omstillingsprogrammet, tilrår rådmannen at netto driftsresultat dei første åra i perioden blir sett av til investerings- og utviklingsfond. Dette fondet blir då ein buffer i høve til vidare utvikling, og kan nyttast konkret inn mot investeringar når driftsnivået er stabilisert på rett nivå, og når inntektsvurderingane er sikrare. Utviklinga vi såg for oss i gjeldande økonomiplanen for 2014–2017 er svekka på tre sentrale punkt: Lågare eigedomsskatt ved muleg bortfall av eigedomsskatt, reduserte overføringar frå Haugaland Kraft og reduserte skjønnsmidlar til ressurskrevjande tenester. Dette gjer at vi får mindre eigenkapital til nye investeringar. Føresett auke i eigedomsskatteinntektene frå 2016 (retaksering, m.v.), kan summar settast av direkte inn mot investeringar, men likevel mindre enn i vedtatt økonomiplan. 2.3 ØKONOMISKE OMSYN OG HANDLINGSREGLAR 2015 -2018 Tysvær kommune har ved inngangen til økonomiplanperioden 2015-2018 ein tenesteproduksjon som målt i netto ressursbruk kostar vel 19 % meir enn fylkesgjennomsnittet for Rogaland og 20 % meir enn landsgjennomsnittet. Som dette budsjettdokumentet viser, er meirforbruket vårt likevel tydeleg redusert i dei seinare åra. Eit heilt vesentleg utgangspunkt for kommunen si økonomiske langtidsplanlegging, er at vi har ein vesentleg større lønnsmasse enn vi reelt får kompensert i dei statlege overføringane og at ein stor del av drifta vår er bygt på eigedomsskatt. Underdekning i statleg overføringar blir på lønnssida vurdert til rundt 1 mill. kroner pr. år. Vidare må det årleg, med ein lønns- og prisvekst på 3 %, overførast 4 mill. kroner meir eigedomsskatt til drift, for at inntektsgrunnlaget for drifta ikkje skal bli svekka. Det betyr at dersom vi forblir like lønnstunge og auken i eigedomsskatt stoppar opp, utgjer dette i sum svekka inntekter på 5-6 mill. kroner per år, eller 20-25 mill. kroner i ein 4-årsperiode. Med evt. nedgang i eigedomsskatten, blir situasjonen endå meir krevjande.

37

Med store oppgåver både på drifts- og investeringssida i åra som kjem (jf. også kommuneplanen sine føresetnader om vekst og utvikling), tilrår rådmannen ei målsetting om å auke og stabilisere årleg netto driftsresultat på minst 4 % av samla brutto driftsinntekter, dvs. på 40 mill. kroner per år. Vi ser ut til å kunne oppnå dette frå 2016, men det er då mange usikre føresetnadar både på inntekts- og utgiftssida. Det kan bli krevjande å greie eit slikt resultat mot slutten av økonomiplanperioden og vidare framover, då vi utan ytterlegare auke i eigedomsskatten vil få svekka inntektsgrunnlaget vårt med 4 mill. kroner per år. Det kan medføre behov for ytterlegare sparing. Målet er å legge grunnlaget for ein berekraftig økonomi som gjer det muleg å arbeide offensivt med både teneste- og samfunnsutvikling, og gjere det godt å leve i Tysvær i framtida. Ein bærekraftig økonomi betyr at vi må ha tilstrekkelege reservar i drifta vår til venta behovsvekst, som neppe blir fullfinansiert med auka statlege overføringar. Det betyr også at vi må greie å sette av auka ressursar til utbygging og vedlikehald av nye tenestebygg og anlegg, både for å møte behovsvekst og legge til rette for omstilling og sparing. Tysvær kommune er på rett veg, ved at vi har klart å stabilisera lånegjelda på eit landsgjennomsnitt dei siste åra. Ein viktig handlingsregel, som vi fortsatt må flagge høgt, er at lånegjeld som kommunen må dekke med eigne midlar (netto lånegjeld), ikkje skal reelt aukast i økonomiplanperioden. Vidare er der føresett at all reell auke i eigedomsskatten i perioden skal settast av til investeringar, og overførast til investerings- og utviklingsfondet. Dette er viktig i den kommande økonomiplanperioden 2015-2018, med auka eigedomsskatt frå 2016 som følgje av retaksering av anlegga på Kårstø. Det er også viktig å merke seg at eigedomsskatten er under politisk press, og at det over noko tid kan komme endringar som medfører eit svekka inntektsgrunnlag. Vidare sparing føreset at vi går inn i drifta vår med omstillingsgrep som både krev overordna planavklaring og god politisk forankring. Rådmannen viser til kapittel 1.6 om rammeføresetnader og kapitel 1.7 om omstillingsarbeidet og dei retningsgjevande plangjennomgangane som kommunen nå arbeider med; utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk, omsorgstenestegjennomgangen og oppfølgjande arbeid med strukturgjennomgang av butiltaka, plangjennomgangen av tenester for barn og unge, og plangjennomgangen av kommunen si eigedomsdrift. Rådmannen legg til grunn at det omstillingsprogrammet som kommunestyret har vedtatt for ein meir berekraftig økonomi, må gjennomførast fullt ut. Samla føresett sparing blir i perioden 2013–2020 tilrådd auka til 62,2 mill. kroner, herav 25,4 mill. kroner i økonomiplanperioden 2015-2018. Det er for omsorgstenestene tilrådd redusert sparing med samla 6 mill. kroner 2015-2017, mot at dette blir ført som nytt sparekrav 2019-2020. Rådmannen tilrår med dette som utgangspunkt at følgjande overordna ”handlingsreglar” og omsyn blir lagt til grunn i økonomisk planlegging og i perioden 2015 - 2018:

38

Økonomiske handlingsreglar og tiltak 2015 – 2018

1. Tysvær kommune skal sikre gode tenester i ein berekraftig økonomi, som gjer

det muleg å arbeide offensivt med både teneste- og samfunnsutvikling. Vi må rekne med eit svakare samla inntektsgrunnlag i åra som kjem, og må difor styrke arbeidet med omstilling og sparing.

2. Store oppgåver på drifts- og investeringssida krev større økonomisk

handlingsrom. Kommunen har i planperioden som mål å auke årleg netto driftsresultat til 4 % av samla brutto driftsinntekter, dvs. til ca. 40 mill. kroner per år, og å stabilisere resultatet på eit slikt nivå.

3. Arbeidet med omstillingar skal vidareførast og gi ein samla innsparingseffekt

på 25,5 mill. kroner 2015-2018 (6,25 mill. kroner i 2015). Nye omstillingstiltak blir i føresett i 2019-2020 med 11 mill. kroner. Samla innsparing 2013 – 2020 skal vere 61,5 mill. kroner.

4. Kommunen har relativt høg lånegjeld, og lånegjeld som kommunen må dekke

med eigne midlar skal ikkje aukast reelt i perioden. Netto investeringar 2015-2018 bør begrensast til 40-45 mill. kroner per år, og investeringar som er viktige for nødvendige omstillingar i drifta må prioriterast.

5. Investerings- og utviklingsfondet skal tilførast midlar med overføring frå

driftsbudsjettet og sal av areal. Det skal kunne forskotterast frå fondet til arealutvikling. All realauke i eigedomsskatten i perioden 2015 -2018 blir føresett sett av til fondet.

6. For fordeling av realvekst i inntektsoverføringane frå Staten, gjeld ei

systemløysing der 2/3 av veksten blir nytta til tenesteutvikling, og tilført resultatområda, medan 1/3 blir sett av til investeringar og ført på fond til dekning av nye kapital- og FDV-utgifter.

7. Vidare arbeid med omstilling og sparing føreset at vi går inn i drifta vår med

omstillingsgrep som både krev overordna planavklaring og god politisk forankring. Jf. dei retningslinjene som blir gitt for vidare arbeid i økonomiplanen og eigne politiske saker.

8. Kommunen si eigedomsforvaltning skal gjennomgåast med mål om å legge til

rette for eit godt og langsiktig vedlikehald av kommunale bygg og anlegg. Nødvendige planavklaringar blir føresett gjort inn mot arbeidet med budsjett/økonomiplan 2016-2019.

39

3 SKATT OG RAMMETILSKOTT

3.1 INNTEKTSSYSTEMET Inntektsskatt og rammetilskott utgjer den største delen av kommunen sine inntekter, og det er her staten styrer kommunane sine tenester med auke eller reduksjon av overføringar. Det var i 2011 ei stor omlegging av inntektssystemet, ved at kriteria for utgiftsutjamning vart vesentleg endra, skatteandelen av inntektssystemet vart redusert, og tidlegare øyremerka tilskott til barnehagar var tatt inn i rammeoverføringane. I 2012 var den største endringa at midlar til samhandlingsreforma blei lagt inn i rammetilskottet. I rammetilskotta for 2013 og 2014 er det ikkje større endringar. For 2015 er den største endringa at medfinansiering av samhandlingsreforma ikkje lenger skal vera ei kommunal oppgåve. I statsbudsjettet melder regjeringa at det blir ein ny og større gjennomgang og endring i inntektssystemet med verknad frå 2017. Statsbudsjettet generelt er omtala i kap. 1.5 samt under dei enkelte resultatområda i kapitel 4.5 - 4.13. Samla overføringar til Tysvær kommune i inntektssystemet, skatt og rammetilskott 2015 med endring frå 2014 går fram av tabellen nedanfor:

Tal i 1000 kroner 2015 framlegg

statsbudsj.

2014 Vedtatt budsjett

2014 Endra

budsjett Inntektsskatt 259 899 248 139 248 551 Inntektsutjamning 10 773 11 889 10 229 Innbyggjartilskott 242 120 241 827 241 827 Utgiftsutjamning 28 041 23736 23736 Korreksjon til utgiftsutjamning 506 -381 -381 Skjønnstilskott ressurskrevjande 4 000 7 200 7 200 Skjønnstilskott språkdeling 1 400 2 200 1 400 Samla inntektssystemet Sum skatt og rammetilskott 546 700 535 950 532 600 Det er vanskeleg å samanlikna utviklinga frå eit år til eit anna, då det kan vera oppgåveendringar mellom stat og kommune som gir store utslag. Endringa frå 2014 til 2015 er stor, primært med bakgrunn i bortfall av medfinansiering av samhandlingsreforma frå 2015. Veksten frå 2014 til 2015 er på vel 28 mill. kroner eller 5,4 %, korrigert for oppgåveendringar. Dette skal dekke pris- og lønnsvekst og demografisk utvikling som medfører endra behov for kommunale tenester. I statsbudsjettet blir lønns- og prisveksten rekna til 3,0 % neste år. Tysvær vil få samla lønnsutgifter på rundt 616 mill. kroner i 2015, og må nytte deler av inntektsveksten til å dekka opp ordinær lønnsutvikling. Det blir då mindre midlar igjen til å dekka opp utgifter som konsekvens av auka befolkning. Hovudbildet er at det er mindre inntektsvekst enn vi la til grunn då kommunestyret vedtok budsjett og økonomiplan for 2014-2017. Regjeringa har gitt melding om at det blir ein større gjennomgang av inntektssystemet med verknad frå 2017. Korleis innretninga blir har vi i dag ikkje kunnskap om. Men det vil i alle høve bli gjort vurderingar på vekt av ulike kriterier inn i inntektssystemet, som kan ha utslag for oss. Omlegginga er midt i arbeidet med ny kommunestruktur, og det kan tenkjast at det blir lagt inn økonomiske incentiv for større kommunar. I alle høve er inntektsvurderingar for inntektssystemet for åra 2017 og 2018 vesentleg meir usikre enn vurderingane vil bli for budsjettåret 2016. Det er muleg regjeringa vil gi nokre signal i kommuneproposisjonen neste år, men mest truleg vil mykje bli klarlagt i kommuneproposisjonen for 2017 som kjem i mai 2016.

40

3.2 INNTEKTSSKATT OG INNTEKTSUTJAMNING

3.2.1 INNTEKTSSKATT Frå 2010 til 2011 blei skatteandelen i samla rammeoverføringar til kommunane gjennom inntektssystemet redusert til 40 %, med tilsvarande auke til 60 % i rammetilskott gjennom innbyggjartilskott og utgiftsutjamning. Dette er vidareført som system i seinare budsjett, men blir no sett på ved gjennomgang av inntektssystemet. I 2015 blir det rekna med normal vekst i skatteinntekter som konsekvens av lønsvekst lagt til grunn av regjeringa på 3 %. Det blir i 2015 budsjettert med skatteinntekter på 260 mill. kroner. Vekst i skatteinntekter for 2015 er basert på det forventa skattenivå kommunane får i 2014, sist justert ved framlegg statsbudsjettet. Skatteutviklinga hittil i 2014 (per oktober 2014) er vesentleg svakare enn regjeringa si prognose var då budsjett 2014 vart vedtatt. I vedtatt statsbudsjett var det venta vekst på 3,7 % frå 2014, og i kommuneproposisjonen vart dette justert til 3,0 %. Ved framlegg til statsbudsjett blir det lagt til grunn ein vekst på 2,4 %. Det er rekna med at skatteinntektene på landsbasis blir 2 mrd. kroner svakare i 2014 enn det som låg til grunn då statsbudsjettet vart vedtatt. For Tysvær inneber det ei mindreinntekt på 2,7 mill. kroner for 2014, når også endring i inntektsutjamninga blir tatt med. Det kan gi eit noko dårlegare resultat for kommunen enn varsla i tertialrapport 2 – 2014, der det var rekna med ein skattesvikt på 1,3 mill. kroner. I skatteanslaget ligger det ein prognose basert på antatt foketal pr. 1. januar 2015.

3.2.2 INNTEKTSUTJAMNING Inntektsutjamninga i oversiktstabellen i kap. 2 er basert på prognosar for skatteutviklinga i kommunen, og vil då henga nøye saman med det skatteanslaget som blir fastsett. Tysvær hadde i 2013 skatteinntekter som låg på 91,4 % (91,9 % i 2012) av landsgjennomsnittet. Pr. utgangen av september 2014 ligg Tysvær på ein skatteinngang på 91,9 % av landsgjennomsnittet. Det er berre 5 kommunar i Rogaland med lågare skatteinngang enn Tysvær, deriblant Karmøy og Bokn. Kommunar med skatteinntekter lågare enn 97 % av landsgjennomsnittet blir kompensert for dei låge skatteinntektene gjennom inntektsutjamninga, men berre opp til vel 95 % av landsgjennomsnittet. Med skatteinntekter over dette nivået, kan Tysvær komma i ein posisjon der skattevekst blir viktigare enn tidlegare, men det ser ikkje ut til at vi er på trend oppover. Med bakgrunn i eit skatteanslag på 259,9 mill. kroner i 2015, blir inntektsutjamninga 10,7 mill. kroner. Inntektsutjamning er eit nullsumspel der skattesterke kommunar må subsidiera skattesvake kommunar. Tysvær er framleis i gruppa av skattesvake kommunar, og vil truleg vera i denne gruppa så lenge det ikkje blir tatt omsyn til eigedomsskatt i vurderingsgrunnlaget. Inntektsutjamninga nå er basert på folketalet pr. 01.07.2014 som er på 10 797 innbyggjarar. Inntektsutjamninga vil bli endra basert på folketal pr. 01.01.2015. I tala er det lagt inn ein prognose basert på antatt folketal pr. 1. januar 2015. Den endelege endringa blir gjort i februar 2015. Høgare vekst i folketalet enn gjennomsnittleg vekst på landsbasis, gir då høgare inntektsutjamning og omvendt med lågare vekst. Folketalsutviklinga første halvår 2014 viser ein vekst på 2,42 %, frå 10 668 innbyggjarar ved årsskiftet til 10 797 innbyggjarar pr. 01.07.2014. Om veksten blir tilsvarande resten av 2014, vil Tysvær få auka inntekter med bakgrunn i dette. Antatt auke i rådmanen sitt budsjettframlegg er rundt 1 mill. kroner.

41

3.3 RAMMETILSKOTT INKL. SKJØNNSMIDLAR

3.3.1 INNBYGGJARTILSKOTT OG UTGIFTSUTJAMNING Rammetilskottet til innbyggjartilskott og utgiftsutjamning for Tysvær kommune blir med bakgrunn i forslaget frå regjeringa 270,7 mill. kroner i 2015 og er grovt samansett slik (med samanlikningstall for 2014, justerte tall i 1000 kroner):

2015 2014 Innbyggjartilskott 242 120 241 827 Utgiftsutjamning 28 041 23 736 Korrigeringar 506 -381 Samla rammetilskott 270 667 265 182 Som tidlegare skissert. er samanlikning frå 2014 til 2015 vanskeleg i og med at medfinansiering samhandlingsreforma ikkje lenger skal vere ei kommunal oppgåve, finansiert gjennom rammetilskottet til kommunane. Endringa ved at dette fell ut av rammetilskottet skjer ved justering i innbyggjartilskotet. Dette er i utgangspunktet inntekter som kommunen kan disponere fritt, men som skal fange opp demografikostnader i samband med endra folketal og alderssamansetting. Innbyggjartilskott

Innbyggjartilskottet er justert med bakgrunn i auke i frie inntekter for å dekka opp demografivekst, pris– og lønnskompensasjon, innlemming av øyremerka tilskott og oppgåveendringar der kommunen blir kompensert for nye driftstiltak. Tilskottet byggjer på folketal og aldersfordeling pr. 01.07.2014. Kvar innbyggjar gir i dette statsbudsjettet 22 725 kroner i overføring gjennom innbyggjartilskottet i rammetilskottet for 2015. Det er lagt inn 3,0 % i kompensasjon (”deflator”) for antatt lønns- og prisvekst i 2015, av dette 3,3 % lønsvekst og 2,5 % prisvekst. Lønnsutviklinga er i ”deflatoren” gitt ei vekt på 65 % og varekjøp ei vekt på 35 %, som er antatt normalfordeling av lønn og varekjøp i kommunesektoren. Utfordringa for Tysvær kommune er, som tidligare, at vi med ein lønnsandel på nær 75 % ikkje får full kompensasjon for antatt lønnsauke og annan kostnadsvekst frå 2014 til 2015. Rammetilskotta blir i praksis svekka med rundt 1 mill. kroner kvart år samanlikna med reell lønns- og prisvekst hos oss. Utgiftsutjamning

Det vart gjort store endringar i kriteria for utgiftsutjamning frå budsjettåret 2011. Kriteria som var gjeldande til og med 2010, vart fastsette for mange år sidan, og fanga ikkje godt nok opp årsaker til utgiftsskilnader mellom kommunane. Kriteria skal vera objektive, ved at dei ikkje kan påverkast gjennom kommunal aktivitet. Det var difor god grunn til å sjå kritisk på kriteria. Ein annan bakgrunn var at barnehagetilskottet skulle inn i rammetilskottet, og at det også her skulle fastsettast objektive kriterier for denne innlemminga. For 2015 blir det gjort endringar med bakgrunn i at medfinansiering samhandlingsreforma ikkje lenger er ei kommunal oppgåve. Regjeringa signaliserer imidlertid ei omfattande gjennomgang av inntektssystemet frå 2017. I utgiftsutjamninga, som kjem i tillegg eller frådrag til innbyggjartilskottet, har Tysvær kommune i 2015, i følgje dei utrekningane som er gjort, eit utgiftsbehov som ligg 5,22 % over landsgjennomsnittet, mot 4,4 % i 2014. I utgiftsutjamning for 2015 får Tysvær 26,2 mill. kroner, ein auke på 4,5 mill. kroner frå 2014. Dette er altså inntekter som kjem i tillegg til innbyggjartilskott grunna den befolkningssamansettinga vi har. Som det går fram av illustrasjonen nedanfor vil det variera ut frå befolkningssamansettinga i ulike aldersgrupper om kommunen vil få tillegg eller frådrag i samla utjamning. Med ei ung befolkning ser vi at vi får tillegg for dei unge aldersgruppene, og frådrag for eldre aldersgrupper. Samla må tillegg og frådrag summerast opp, og gir då Tysvær eit tillegg på 5,22 % i forhold til landet.

42

Desse illustrasjonane viser at veksten frå 01.07.2013 til 01.07.2014 ikkje er særleg stor på pleie- og omsorgsområdet, der målgruppa hovudsakleg er 67 år og over, men svært stor på barnehageområdet der målgruppa er 0-5 år. I utgiftsutjamninga for 2015 har vi fått eit tillegg for barnehageområdet med 3,2 mill. kroner, som kompensasjon for behovsvekst 2012 til 2013, medan vi har fått eit auka fråtrekk for pleie- og omsorgsområdet med 1,3 mill. kroner. Dette skal då samsvare med behovsendringar samanlikna med landsgjennomsnittet. I rådmannen sine realvekstvurderingar for økonomiplanperioden 2015–2018 er det lagt til grunn stor behovsvekst innan pleie- og omsorgsområdet, og liten vekst i andre område. Dette er det gjort nærmare greie for i kap. 3.3.3 om fordeling av venta realvekst i rammetilskotta på kommunen sine tenesteområde i åra som kjem.

2,4 11,2

40,2

-24,4

-1,1 -0,2

-8,9

2,4

21,7

2,4 14,4

42,2

-25,7

-0,7 -9,2

2,5

25,9

-30-20-10

01020304050

Mill

. kro

ner

Utgiftutjamning

2014 2015

105,2 113,8 128,6

84,2 91,2 98,6

62,2

112,1 104,4 104,9 117,7

129,0

84,4 95,7

62,1

111,9 105,2

0,020,040,060,080,0

100,0120,0140,0

Pros

ent

Utgiftsbehov

2014 2015

43

3.3.2 SKJØNNSTILSKOTT Ressurskrevjande tenester

Som grunnlag for skjønnstilskott til ressurskrevjande tenester må det dokumenterast ein samla lønnskostnad over det «innslagspunkt» som Staten har fastsett for ordninga. I Regjeringa sitt framlegg til Statsbudsjett for 2015 er innslagspunktet sett til 1 080 000 kroner per enkeltbrukar, som er 70 000 kroner høgare enn i 2014. Kommunen får i 2015 framleis refundert 80 % av utgiftene over dette innslagspunktet. Brukarane som det kan gjevast slik kostnadsrefusjon for, må vere under 67 år. Dette er prinsipielt problematisk og noko mange kommunar har stilt spørsmål ved, også Tysvær som har fleire særs krevjande tiltak for brukarar over 67 år (jf. kap. 4.7 det det er vurdert særskilt kompensasjon i resultatområdet sine rammer for eit slikt tiltak). Tysvær får i 2015 skjønnstilskott på 4 mill. kroner etter tilråding frå Fylkesmannen. Tilsvarande i rekneskapen for 2014 var 7,2 mill. kroner. Brukarane får tenester i hovudsak frå resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebuing. Men det er fleire resultatområder som leverer tenester som blir tatt med i refusjonskravet, slik som støttekontaktar og omsorgstenester gitt i skulen. Tilskottet blir vurdert årleg og inntektene vil variera. Bakgrunnen for redusert sum i 2014 er at samla ramme til fordeling er redusert med 13 %, og at Tysvær sine utgifter pr. innbyggjar til ressurs-krevjande brukarar har gått ned frå 217 % til 180 % av fylkessnittet. Det kan tyda på at kommunen sitt arbeid med kostnadsreduksjonar og effektivisering medfører mindre skjønnsmidlar! Då utfordringane med ressurskrevjande brukarar framleis er store i Tysvær, tilrår rådmannen at vi legg til grunn 4 mill. kroner årleg i heile økonomiplanperioden, men endringa frå 2014 til 2015 viser at dette er eit sært usikkert anslag. Går Regjeringa sitt framlegg til nytt innslagspunkt gjennom i Stortinget, får det direkte verknad for rekneskapen for 2014, med ei redusert overføring på opp mot 500 000 kroner.

Språkdeling

Vi har dei siste åra også fått skjønstilskott gjennom Fylkesmannen med bakgrunn i oppretting av klassar/grupper med undervisning på 2 målføre. I 2014 fekk vi 1,4 mill. kroner mot budsjettert 2,2 mill. kroner. Dette er ei tildeling som skjer på objektive kriterier, ut frå konkret vurdering. Summen er ikkje kjent ved framlegg av budsjett, men rådmannen vel å budsjettera med inntekter i 2015 på same nivå som det vi har mottatt i 2014. Summen er avhengig av talet på klassar til språkdeling. I 2014 er budsjettramma til skule auka tilsvarande det vi mottar i skjønnsmidlar, tilsvarande vil bli gjort i 2015 når Fylkesmannen gjev melding om kva skjønnsmidlane vil utgjera.

3.3.3 SKATT OG RAMMETILSKOTT 2016 - 2018 Regjeringa legg inn realvekst i rammetilskotta i statsbudsjettet berre for komande budsjettår (2015). Kommunen må imidlertid setta opp ein økonomiplan også for 2016-2018, som viser behov for ulik nye tiltak som konsekvens av demografivekst; innanfor omsorg, barnehage, grunnskule og andre tenester. Styrkingstiltak må finansierast gjennom auka inntekter, og i hovudsak frå auka realvekst gjennom skatt og rammetilskott. I rådmannens budsjettframlegg er det lagt til grunn same realvekst i 2016–2018 som regjeringa la til grunn i sitt framlegg til statsbudsjett, og som byggjer på demografiutvikling 01.07.2013-01.07.2014. Dette er ein usikker føresetnad som det må gjerast nye vurderingar av i åra som kjem. Det har vore tatt til orde for fleirårig budsjettering frå ny regjering; det gjenstår å sjå kva innretning dette vil få, og om det kan få innverknad også for kommunaløkonomisk planlegging. Etter at barnehagetilskotta blei lagt inn i rammetilskottet, skal alle nye barnehageplassar finansierast gjennom rammetilskottet, både kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Vi kan legga inn ny

44

finansiering gjennom rammetilskott i åra 2015-2018 berre for plassar som blir etablert som konsekvens av auka barnetall (demografisk endring), og må vurdera behovsutviklinga framover nøye. Det same gjeld på skuleområdet. På omsorgsområdet veit vi at talet på gamle eldre vil auka betydeleg over tid. Vidare kan behovet til andre (yngre) med stort omsorgsbehov sjå ut til å vera aukande. Kommunen må finna midlar framover i tid til dei tiltaka som må gjennomførast og innafor samla inntekter. Vi må i kommunen si økonomiske planlegging avklare kva utgifter vi trur vil bli dekka med auka rammeoverføringar, og kva kommunen sjølv må finna dekning for. Utan full inndekning av nødvendige tiltak gjennom auka overføringar frå staten, og det er ofte tilfelle, må midlar finnast ved omstillingar i dei aktuelle tenestene og/eller med kostnadskutt i andre kommunale tenester. I hovudtabellen i kap. 2.1 har rådmannen lagt inn ein føresetnad om årleg realvekst i skatt og rammetilskott på 6 mill. kroner kvart av åra 2015-2018, med bakgrunn i venta demografiutvikling. Denne veksten må i budsjettet fordelast på tenestene våre, basert på Statistisk Sentralbyrå sin befolkningsprognose MMMM og dei objektive behovskriteria som blir nytta i det sentrale inntektssystemet (jf. kap. 3.3.1 om utgiftsutjamning). I tabellen nedanfor er den analysen som vart utarbeidd i samband med budsjett/økonomiplan 2014-2017 vidareført inn i nytt år 2018. Tabellen viser at hovuddelen av forventa realvekst vil gå til å dekke opp behovsutviklinga innanfor pleie- og omsorg, som får 53 % av veksten i perioden: Tall i tusen 2015 2016 2017 2018 Administrasjon 600 1 200 1 800 2 400 Barnehage 270 540 810 1 080 Skule 1 110 2 220 3 330 4 440 Pleie - og omsorg 3 200 6 400 9 600 12 800 Helse 820 1 640 2 460 3 280 Sum 6 000 12 000 18 000 24 000 Oppsettet viser dei områda som direkte blir omtalt i inntektssystemet. Her er teknisk forvaltning og kulturområdet ikkje med, men blir også påverka av venta befolkningsvekst. Rådmannen føreset difor at dei tala som er oppgitt for administrasjon i tabellen, også skal kunne nyttast til å styrke tekniske forvaltningstenester og kultur/kyrkje. Realveksten til administrasjon er i framlegget til budsjett/ økonomiplan fordelt med 1/3 på kvart av områda teknisk, kultur og stabsområda. Det blir i utgiftsutjamninga Statsbudsjettet gjort årlege vurderingar av faktisk behovsvekst, og i følgje årets statsbudsjett er det på barnehageområdet, og ikkje på pleie- og omsorgsområdet, at Tysvær kommune har behovsvekst (jf. kap. 3.3.1). Rådmannen legg i framlegget til budsjett/økonomiplan 2015-2018 til grunn at behovsutvikling og kompensasjon for auka kostnader må sjåast i eit lengre tidsperspektiv enn 1 år, og at det er viktige endringar i oppgåvebiletet inn mot sjukehussektoren som ikkje blir fanga opp i Staten sitt opplegg for utgiftsutjamning. Rådmannen vil imidlertid ved framlegg av budsjett for 2016 sjå på om premiss for fordeling av realvekst må endrast, samanlikna med det som er lagt til grunn for 2014 og 2015, der vel 50 % av samla realvekst blir tilført omsorgstenestene. Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir 4 mill. kroner pr. år tilført drifta (2/3) og 2 mill. kroner (1/3) sett av til investeringar (renter og avdrag) og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane. Summen på 4 mill. kroner som er driftsdelen av avsetting blir å sjå opp mot det sparekravet som skal møtast i perioden. Venta befolkningsvekst vil også krevje investeringar i tenestebygg og større løyvingar til FDV (forvaltning, drift og vedlikehald av bygga våre). Dette får direkte konsekvensar for utgiftsbehovet i teknisk, og blir i rådmannen sitt framlegg til budsjett/økonomiplan 2015 - 2018 tatt omsyn til med den

45

fondsløysinga som er skissert. Denne tilnærminga til fordeling av realvekst skal også gjere det lettare å løyse investeringsutfordringar i nye tenestebygg (i tillegg til ordinære investeringsrammer). Det blei i budsjett for 2014 vedtatt av Stortinget innført vekstilskott til kommunar som har ein gjennomsnittleg vekst i befolkninga dei siste 3 åra på 1,7 % av landsgjennomsnittet. Tysvær hadde ikkje så høg vekst i perioden 2010 - 2012 at vi fekk veksttilskott. Summen som blir tilført kommunane med slik vekst var i 2014 på 60 000 kroner pr. innbyggjar over 1,7 %. I statsbudsjettet for 2015 er vekstsummen sett ned til 1,6 %, og med 55 000 kroner pr. innbyggjar. Heller ikkje i perioden 2011 – 2013 var Tysvær over vekstgrensa med 1,54 % av landsgjennomsnittet. Men ut frå veksten som er lagt til grunn førebels for perioden 2012 – 2014 vil vi få 274 000 kroner som veksttilskott i 2016, det tyder at vi får veksttilskott for 5 innbyggjarar. Med den befolkningsauken vi har hatt dei siste åra, vil denne summen bli auka. 3.4 EIGEDOMSSKATT

3.4.1 ARBEID MED ENDRINGAR I EIGEDOMSSKATTEN FRÅ VERK OG BRUK Økonomiplanen 2015–2018 byggjer på at gjeldande lovverk er stabilt dei neste åra. Eigedomsskatten på verk og bruk er imidlertid under stadig endringspress. I 2012 vart det fremja forslag til svært omfattande endringar der byggintegrert utstyr blir tatt ut av takstgrunnlaget. Ei slik endring kunne betydd at Tysvær mistar svært store inntekter frå Kårestø. Etter mykje press inn mot finansdepartementet, blei forslaget ikkje fremja. I framlegget til statsbudsjett for 2013 var det som grunngjeving særleg vist til kva konsekvensar ei slik regelendring vil få for kommunar som har ilandføringsanlegg for olje og gass: ”Enkelte kommuner har i dag betydelige skatteinntekter fra store industrianlegg. Dersom en tar ut alle maskiner fra eiendomsskattegrunnlaget, vil flere kommuner gå glipp av betydelige inntekter. Hvis den alt vesentlige delen av et ilandføringsanlegg for olje og gass skulle kategoriseres som en maskin, og tas ut av eiendomsskattegrunnlaget, ville inntektstapet for berørte enkeltkommuner kunne bli flere titalls millioner kroner.” Ny regjering utgått frå Høgre og Fremskrittspartiet har tatt opp igjen dette som tema i si regjeringsplattform med slik formulering: «Frita fastmonterte , ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg).» Definisjonen på kva som er integrert og ikkje integrert vil her bli heilt avgjerande. Her er det store og krevjande avgrensingar som må løysast med ein meir presis lovtekst, og som kan få mykje å seie for Tysvær som vertskommune for Kårstø-anlegga. Det er sterke krefter som vil jobbe hardt for å tøye grensa for kva som kan seiast å vera ikkje-integrert, og det er viktig at vertskommunane for slike industrianlegg før synleggjort sine interesser inn mot ny regjering. I statsbudsjettet for 2015 er eigedomsskatt ikkje tatt opp som tema. KS kommenterer dette slik i eit skriv som summerer opp statsbudsjettet: «Tausheten omkring dette spørsmålet kan bety at det pågår et større utredningsarbeid om eiendomsskatten i departementet. Noen har tatt til orde for en statlig eiendomsskatt, eller en fortsatt kommunal skatt, men med statlig taksering».

3.4.2 UTVIDING AV EIGEDOMSSKATTEN TIL VERK, BRUK OG NÆRING Stortinget vedtok med verknad frå og med 2011 endring i lov om eigedomsskatt, ved at kommunen nå kan ha eigedomsskatt både på verk og bruk og næringseigedom, utan at det medfører eigedomsskatt også på andre mulege skatteobjekt. Kommunen kan nå velje å innføre eigedomsskatt i:

a. Heile kommunen og for alle eigedomar; hus, hytter, næringsbygg, verk og bruk, eigedomar utan bygg. Jordbrukseigedomar er då unntatt, men ikkje bustadhus på desse.

46

b. Område i kommunen utbygd på byvis. c. Verk og bruk d. Verk og bruk og næringseigedom e. Alle eigedomar unntatt verk og bruk og næringseigedomar.

Tysvær kommune har vedtatt eigedomsskatt berre på verk og bruk (produksjonsverksemder). Før 2011 kunne ikkje næringseigedomar skattleggjast med mindre det var innført eigedomsskatt i område utbygt på byvis, eller der det er eigedomsskatt i heile kommunen. Kommunestyret vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei taksering av verk og bruk og næringseigedomar i 2012. I juni 2012 oppheva imidlertid kommunestyret vedtaket frå desember 2011, og bestemte at ein ville «avventa spørsmålet om evt. utviding av eigedomsskattegrunnlaget frå verk og bruk til verk, bruk og næring». Då neste hovudtaksering skal skje med verknad frå 01.01.2016, må omtakseringar av alle verk og bruk starta opp i 2015. Kommunestyrets vedtak må difor vedta å sette i gong omtakseringsprosessen tidleg i 2015, for å ha alle takseringar klare innan 01.03.2016 som er fristen for nye takstvedtak. Dersom eigedomsskatteområdet skal utvidast til å ta med seg nye skatteobjekt, i tillegg til verk og bruk, må kommunestyret også gjera vedtak om det i desember 2014. Ei evt. utviding av skatteområdet vil krevja god planlegging før gjennomføring. Kommunestyret sitt vedtak frå juni 2012 seier ikkje kor lenge spørsmålet om utviding av eigedomsskattegrunnlaget skal avventast. Generell omtaksering er ei mulegheit for å vurdera om eigedomsskatt skal utvidast til andre eigedomar. Usikkerhet rundt eigedomsskatten frå gasskraftverket, og også framtidige eigedomsskatteinntekter frå Kårstø, gjer at kommunen bør førebu seg på eit svakare inntektsgrunnlag over tid. Rådmannen tilrår difor at eigedomsskattegrunnlaget blir vurdert utvida til også å gjelda næringseigedomar, og vil legge fram sak om eigedomsskatt med slik konklusjon parallelt med budsjettet. Alle kommunar rundt Tysvær, med unntak av Bokn, har innført eigedomsskatt på alle eigedomar, ikkje berre på verk, bruk og næring, men også på bustad. Rådmannen sitt framlegg vil avgrensa seg til å gjelda eigedomsskatt for verk, bruk og næring. Inntektspotensialet ved slik utviding er vanskeleg å seia noko konkret om no. Men ut frå tilsvarande i nabokommunar, legg rådmannen førebels til grunn eit inntektsanslag på 5 mill. kroner.

3.4.3 EIGEDOMSSKATTEANSLAG 2015-2018 Naturkraft har tidleg i oktober gitt melding om at drifta ved gasskraftverket på Kårstø avsluttast. Formuleringa som er brukt i pressemelding er at driftsmodusen endrast til preservering av anlegget. Det betyr at anlegget blir ståande fysisk, og at drift kan gjenopptakast om marknadssituasjonen skulle tilseia det. Preservering inneber at kjelar skal haldast tørre for å unngå korrosjon, og tørkesystem og ventilasjon må også ivaretakast. Naturkraft sitt anlegg blei sett i drift i 2007, og Tysvær kommune har årleg fått brutto 9,8 mill. kroner i eigedomsskatt frå anlegget; netto 9,1 mill. kroner etter frådrag for overføring til Bokn. Konsekvensar av stenginga for eigedomsskatt er ikkje avklara ved framlegg av budsjettet, men naturkraft har sendt melding til kommunen og takstnemnda om at dei ber om omtaksering av anlegget pr. 1/1-2015 til avkastningsverdi. Rådmannen tar med eigedomsskatt frå gasskraftverket i sitt framlegg til økonomiplan, men føreset ei tilsvarande avsetting til investerings- og utviklingsfondet, inntil sak er avklara. Ved framlegget til budsjett for 2015 er klage på takst K-Lab ikkje handsama av klagenemnda. Det er rekna med at klagen blir handsama i november. Statoil meiner at dette anlegget ikkje kan reknast som verk og bruk. Skatten på K-Lab utgjer 4 376 000 kroner.

47

Tabellen nedanfor gir eit meir spesifisert bilete av dei føresetnadene omkring eigedomsskatt som er gjort i rådmannen sitt framlegg til økonomiplan for 2015 - 2018: 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Gassco hovudtakst pr. 01.01.2006 71 673 71 673 71 673 71 673 71 673 71 673 Øvrege anlegg Gassco 56 994 60 707 62 000 62 000 62 000 62 000 Gasskraftverket 9 800 9 800 9 800 9 800 9 800 9 800 K-Lab, m.v. 4 376 4 376 4 376 4 376 4 376 Eigedomar ekskl. Kårstø 4 731 4 820 4 820 4 820 4 820 4 820 Næringseigedomar 5 000 5 000 5 000 Omtaksering pr. 01.01.2016 17 000 17 000 17 000 Samla eigedomsskatt 143198 151376 152669 174669 174669 174669 Omkostnadar/kontingentar -550 -500 -1 000 -500 -500 -500 Avsatt matrikkeloppdatering -500 -500 Overføring til Bokn -6 315 -6 900 -6 200 -7 500 -7 500 -7 500 Avsatt investerings og utviklingsfond -9 100 -9 100 -9 100 -9 100 Netto eigedomsskatt 136333 143476 135869 157569 157569 157569 Eigedomsskatten til Bokn vil utgjera i underkant av 7,6 % av nye skatteinntekter frå Kårstø. Bokn får eigen eigedomsskatt frå Europipe, og Tysvær skal ha rundt 92,4 % av denne. Med eventuell endring for gasskraftverket og nye anlegg, blir våre overføringar til Bokn 6,2 mill. kroner i 2015. I vedtatt økonomiplan 2014– 2017 blei det rekna med eigedomsskatt på 140 mill. kroner i 2015, aukande til 155 mill. kroner frå og med 2016. Utviklinga i 2014 viser meirinntekter utover budsjett på vel 3 mill. kroner. Fråtrekt omkostningar ved taksering og overføring av 9,1 mill. kroner til investerings- og utviklingsfondet, vil samla eigedomsskatt bli netto vel 135 mill. kroner i 2015, ein reduksjon frå vedtatt økonomiplan på nær 5 mill. kroner. Det er då føresett 4,4 mill. kroner i ny eigedomsskatt frå K-Lab (under klagehandsaming) og andre skatteobjekt på Kårstø-anlegget. Frå 2016 reknar vi med auka skatteinntekter. Dette skuldast at eigedomsskatt frå Kårstø-anlegga i førre hovudtaksering er basert på 75 % av anlegget sin såkalla substansverdi. I takseringar som er gjennomført i andre kommunar med tilsvarande anlegg i dei siste åra, som Lindås og Aukra, har ein konkludert med 90 % av substansverdi som eigedomsskattegrunnlag. Eit auka eigedomsskatte-grunnlag på Kårstø frå 75 % til 90 % av substansverdi vil representera ei muleg årleg meirinntekt for Tysvær kommune på 15-20 mill. kroner pr. år (førebels grovestimat). I økonomiplanen er det lagt inn netto 15,7 mill. kroner frå 2016 frå generell omtaksering (netto etter overføring til Bokn). Det er ein føresetnad at Bokn også gjennomfører omtaksering av sitt Europipe-anlegg med verknad frå 2016, då denne skatten kjem til frådrag i Tysvær si overføring til kommunen. Eigedomsskatt frå næring er sett inn i tabellen med eit anslag på 5 mill. kroner årleg frå 2016. På Kårstø er det planar om nye anlegg også framover i tid, utan at det er lagt inn ny eigedomsskatt i økonomiplanen utover pårekna meirinntekter ved omtaksering frå 2016. Det er i tillegg, over noko tid, også grunn til å rekne med auka eigedomsskatt frå investeringar i andre verk og bruk, til dømes som følgje av etableringar i Haugaland næringspark, vindmøllepark, m.v. Dei første takseringane i Haugaland Næringspark skjedde med verknad frå 2014, av Ølen Betong sitt anlegg.

3.4.4 REALVEKST I EIGEDOMSSKATTEINNTEKTENE Kommunens handlingsregel på dette punktet lyder: All realvekst i eigedomsskatt skal i perioden 2014 – 2017 tilførast investerings- og utviklingsfondet som skal nyttast som eigenkapital til investeringane. Realvekst er inntektsvekst utover vekst i inntekter som må dekka opp tenester som i dag er finansiert med eigedomsskatteinntektene. Ein svært stor del av drifta vår er basert på eigedomsskatt, og

48

dersom all vekst i eigedomsskatten skulle avsettast til eit investerings- og utviklingsfond, ville vi ikkje ha midlar til dekning av lønns- og prisutvikling i tenestene. I økonomiplanen 2015-2018 er det lagt til grunn ei samla løns- og prisutvikling på 3 % kvart av åra. I 2015 er det lagt til grunn redusert disponibel eigedomsskatt, som følgje uvisse opp mot gasskraftverket. Realveksten er då svært negativ for 2015, og vi må bruka andre midlar til å dekka opp utgiftsvekst finansiert med eigedomsskatt. Med meldinga om muleg bortfall av eigedomsskatt frå Naturkraft, vil sjølv eit forventa positivt resultat av omtakseringa berre gi eit mindre bidrag til investerings- og utviklingsfondet.

Eigedomsskatteinntektene har heile tida vore med som inntektsgrunnlag for tenestene våre, og er ein heilt avgjerande føresetnad for det høge driftsnivået vi har. Frå 2007 til 2014 steig eigedomsskatten frå 100 mill. til 143,5 mill. kroner, dvs. med 43,5 %, og noko meir enn lønns- og prisutviklinga. Dette bidrog saman med føresett sparing til eit positivt driftsresultat og noko styrka investeringsevne. I illustrasjonen er det tatt høgde for at eigedomsskatt frå gasskraftverket er avsett investerings- og utviklingsfond, og er med det ikkje del av inntektsgrunnlaget. Økonomiplanen føreset at all reell vekst i eigedomsskatt i perioden 2015-2018 skal overførast til investeringar. For 2015 er det rekna med at disponibel eigedomsskatt vil bli redusert med 9,1 mill. kroner, og det blir då ikkje grunnlag for å tilføra eigedomsskattemidlar til investeringar. Det vil bli rom for slike overføringar i resten av økonomiplanperioden. Men, som figuren viser, kan resultatet av omtaksering og tilrådd utviding av eigedomsskattegrunnlaget til næring i 2016 raskt bli tatt igjen, og krevje ny og omfattande sparing. 3.5 SAMLA RAMMETILSKOTT OG SKATTEINNTEKTER Samla inntektsskatt, rammetilskott og eigedomsskatt er 691,6 mill. kroner i 2015 budsjettet. I dette talet ligg då gasskraftverket inne med inntekt på netto 9,1 mill. kroner, samstundes som tilsvarande sum er tatt ut av drifta og føresett avsett på investerings- og utviklingsfondet. Tilsvarande i opprinneleg budsjett for 2014 var 676,4 mill. kroner (prognosen for 2014 er 674,6 mill. kroner etter at skatteutviklinga og rammetilskott er blitt svakare enn budsjettert, men betre når det gjeld eigedomsskatt). Auken er på berre 15,2 mill. kroner, som følgje at kommunal medfinansiering av samhandlingsreforma fell bort og er tatt ut av rammetilskotet med 12,2 mill. kroner. Desse inntektsrammene er grunnlaget for det utgiftsnivået vi kan ha i 2015, og som skal bidra til å dekka opp ordinær vekst i tenestene (lønns- og prisstigning, behovsauke), og der kommunen også har som mål å setta av minimum 3 % av driftsinntektene til investeringsføremål.

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018Eigedomsskatt 100 105 109,3 115,6 125,9 130,5 137 143,5 135,2 156,9 156,9 156,9Lønns- og prisutvikling 100 104,2 108,9 112 115,1 118,9 122,8 126,5 130,3 134,2 138,2 142,4

100

110

120

130

140

150

160

Mill

. kro

ner

49

Inntektsskatt, rammetilskott og eigedomsskatt fordeler seg slik i budsjett for 2015:

4 DRIFTSBUDSJETT 2015 - 2018

4.1 ØKONOMISK HANDLINGSROM OG HOVUDDISPONERINGAR Kommunestyret vedtok budsjettet for 2014 med eit forventa netto driftsresultat på 20,5 mill. kroner. Av dette er 17 mill. kroner budsjettert som driftsbidrag til investeringar, 2,8 mill. kroner til realvekstfond og 700 000 kroner til investerings- og utviklingsfond. Utviklinga i 2014 viser at vi får god inntektsauke frå eigedomsskatt, men svakare overføringar frå rammetilskott og inntektsskatt. I tillegg kjem resultatområda samla ut med svakare resultat enn budsjettert. Ved framlegg av budsjettet for 2015 ser det ut til at netto driftsresultat for 2014 vil bli rundt 17 mill. kroner. Dei viktigaste føresetnadene som rådmannen har lagt til grunn for å definera det handlingsrommet kommunen har på driftssida i økonomiplanperioden er som følgjer:

1. Samla inntektsgrunnlag i form av skatt og rammetilskott, m.v. neste budsjettår i følgje føresetnadene i statsbudsjettet.

2. Realvekst i åra 2016 - 2018 på same nivå som kommunen fekk i statsbudsjettet for 2015. 3. Forventa eigedomsskatt som konsekvens av omtaksering pr. 01.01.2016 og utviding av

eigedomsskatt til også å omfatta næringseigedomar (NB: Føresett gjeldande regime for eigedomsskatt på verk og bruk).

4. Inntekter som kan skapast innanfor resultatområda sine ansvarsområde. 5. Rente- og avdragsutgifter som følgje av nye netto investeringskostnader i perioden, herunder

mål om stabil reell lånegjeld og prognosar for renteutvikling dei neste åra. 6. Vedtatt driftsbudsjett og reelt kostnads-/tenestenivå ved inngangen til 2015, og som i

utgangspunktet må dekkast også vidare i perioden.

259,9; 38%

10,7; 2%

242,1; 35%

28,5; 4%

145; 21%

5,4; 1%

Skatt og rammetilskott

Inntektsskatt Inntektsutjamning Innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Eigedomsskatt Skjønn

50

7. Avsetting til nye, nødvendige driftstiltak i vedtatt økonomiplan 2014–2017, og som er tatt inn i budsjettrammene vedtatt i juni 2014 for 2015.

8. Målet i gjeldande økonomiplan om eit netto driftsresultat på minst 3 % av driftsinntektene for å sikre ein berekraftig kommuneøkonomi.

Dette skal i sum gi grunnlaget for ny utgiftsvekst i budsjettet for 2015, med verknader også framover i økonomiplanperioden. Dei overordna økonomiske handlingsreglane og omsyna som ligg til grunn for rådmannen sitt budsjettarbeid er skissert i kap. 2.3 (jf. kap. 1.5). Kommunestyret vedtok budsjettrammer for 2015 for rammeområda i juni 2014. Dette var grunnlaget for resultatområda og stabane sitt arbeid med budsjett / økonomiplan: Rammer 2014 Nye tiltak Innsparing Rammer

2015 Adm. og fellestenester 56 182 -200 -500 55 482 Fellesutgifter 52 711 -11 500 0 41 211 Kyrkjeleg fellesråd 7 611 50 -125 7 536 Barnehage 80 533 1 730 -500 81 763 Skule 154 338 -1 350 -2 000 150 988 Aktivitet og omsorg 123 365 0 0 123 538 Helse og førebygging 100 544 0 0 100 544

For fordeling på Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging

-4 000 -4 000

Kultur 23 252 -420 -175 22 657 Teknisk 60 420 0 -1 200 59 220 VAR-området -13 946 0 0 -13 946 Sum 645 010 - 11 740 -8 600 625 540

Samla sparing i perioden 2013-2018 er av kommunestyret sett til 55 mill. kroner pluss ekstra innsparing i stabsområda på 1,5 mill. kroner, til saman 56,5 mill. kroner Av dette er 23,3 mill. kroner spart i perioden 2013-2014, og det står då til rest eit sparekrav på 32,2 mill. kroner. Av dette sparekravet er 8,6 mill. kroner i kommunestyret sitt rammevedtak føresett dekka i 2015. Ei viktig endring i rådmannens framlegg til budsjett/økonomiplan 2015-2018 er at sparkravet i omsorgstenestene er tilrådd redusert med 2 mill. kroner i 2015, likt fordelt på resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging. Same reduksjon er tilrådd i 2016 og 2017, til saman 4 mill. kroner. Udekka sparekrav på 6 mill. kroner blir - saman med eit nytt sparekrav på 5 mill. kroner grunna muleg redusert eigedomsskatt - tilrådd dekka i perioden 2019-2020 (jf. kap. 1.6). Rådmannen har og tilrådd redusert sparing med 250 000 kroner for barnehage. Innsparinga vert forutsett gjort i 2016 i samband med opning av ny barnehage i Skjoldastraumen. Etter rammevedtaket i juni er det gjennomført eit lønsoppgjer med verknad frå mai 2014, som det er tatt omsyn til i rådmannen sitt budsjettframlegg. Vidare er realvekst i rammetilskotta lagt inn, og det blir også i 2015 gitt full kompensasjon for prisstigning. Rammene for 2015 blir då føresett å dekka opp auka kostnadsbehov, samstundes som sparekrava skal dekkast. Rådmannen har i framlegg til driftsbudsjett for kvart enkelt rammeområde (resultatområde) gjort konkret greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i ramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Dei driftstiltaka resultatområda har bedt om i sine budsjettinnspel, er vesentleg større enn den realveksten som fordelt. I rådmannen sitt budsjettframlegg er det berre tatt høgde for utgifter som kommunen allereie har og som det er særs gode grunnar til å finansiere med tillegg til ramma (jf. kap. 4.4 – 4.10).

51

Kommunestyret gjer i følgje vedtatt reglement sitt budsjettvedtak på netto rammenivå og rådmannen føreset at det blir styrt innanfor den ramma som blir gitt. Rammestyring betyr at resultatområda kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling, med grunnlag i retningslinjer gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument. Inndekning må då skje med realvekst og/eller reduksjon av andre postar. Ein viktig føresetnad er at tiltaket byggjer opp om arbeidet med omstilling og sparing og at det er sikker finansiering innanfor ramma. Økonomikontoret har kommunedekkande systemansvar for økonomisk planlegging og styring, og skal delta i slike vurderingar. Oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. I område der det er rapportert om underdekning i variabel lønn, må dette som hovudregel dekkast opp med reduksjonar i fast lønn. Behov for nye stillingar må dekkast med realvekst eller omdisponeringar i den faste lønnsmassen. Det kan også omdisponerast midlar ved å ikkje erstatta korttids sjukefråvær og halda stillingar ledige. Dette ligg innafor dei fullmaktene tenestene har. Oppretting eller inndraging av faste stillingar blir i følgje gjeldande delegeringsreglement gjort av rådmannen. Med dei føresetnadene rådmannen har lagt inn som innsparing i perioden, oppnår kommunen eit positivt resultat på 9,65 mill. kroner i 2015, aukande til 31,4 mill. kroner i 2018. Dette føreset dekning av tilrådde sparekrav og byggjer på usikre inntektsføresetnadar primært inn mot eigedomsskatt, men også omlegging av inntektssystemet frå 2017. Det vi også ser er at utgiftsveksten frå eit budsjettår til neste, blir større enn føresett. Vi ser ut til å kunne komme opp mot målsettinga om eit netto driftsresultat på 4 % av brutto driftsinntekter i den økonomiplanperioden vi nå går inn i. Men for å halde oss på eit slikt resultat, må vi greie å ta drifta betydeleg ned også i åra etter 2018. 4.2 BUDSJETTERTE POSTAR UTANOM RAMMEOMRÅDA

4.2.1 LØNNSRESERVAR Samla lønnsutgifter (inkl. pensjonsutgifter og arbeidsgjevaravgift) er for 2015 budsjettert med 616 mill. kroner, mot 594,4 mill. kroner i 2014. Dette er ein nominell auke på 22 mill. kroner (3,7 %). Hovudårsak til auken er ordinær lønsutvikling gjennom lønsoppgjer, endring i pensjon og oppretting av stillingar innanfor vedtatt ramme. Oppretting av stillingar finansiert av andre driftspostar utgjer 3 mill. kroner. Det er i hovudsak i resultatområda aktivitet og omsorg og barnehage som har oppretta stillingar. Det sentrale lønnsoppgjeret og overheng frå 2013 har kosta 14,5 mill. kroner. Nye driftstiltak med lønnskonsekvensar kjem utanom. Pensjon og pensjonsregulering har medført auke i pensjonskostnader på vel 4 mill. kroner. Frå 2013 har Tysvær kommune tatt ut budsjettering av refusjon av sjukepengar og foreldrepengar frå NAV. Det har og innverknad på budsjettering på vikarpostane for sjuke og dei som er i foreldre-permisjon. Det vert gjort fortløpande budsjettjusteringar på desse postane i takt med at inntektene kjem, for å gi betre styringsgrunnlag for seksjonsleiarar. Lønnsutgiftene i Tysvær utgjer 76,9 % av samla driftsutgifter på resultatområda i 2015. Dette er ein auke frå 2014 då lønnskostnadene utgjorde 74,5 %. Ein av grunnane til at lønnsandelen stig mellom 2014 og 2015, er at samhandlingsreforma med 11,5 mill. kroner er tatt ut. Samhandlingsreforma er kun ein overføringspost. I tillegg kjem endringane i lønnsoppgjeret, høgare pensjon og fleire stillingar i kommunen. Kommunane blir kompensert for lønnsutvikling i rammetilskott ut frå ein lønnsandel på 65 %. Dette medfører for Tysvær kommune reduksjon i statlege overføringar på rundt 2 mill. kroner kvart år, berre på det som gjeld inndekning av berekna lønsutvikling, og gjer at handlingsrommet til kommunen minskar. Tabellen nedanfor viser driftsutgifter fordelt på lønnsutgifter, kjøp av varer og tenester og overføringar fordelt på resultatområda og totalt:

52

Alle tall i heile tusen kroner Rammeområder Samla

utgifter Herav lønn

Herav kjøp

varer og tenester

Herav over -

føringar

Lønn % av samla

drift

Rådmannen sin stab 59 320 40 677 17 470 834 68,9 % Fellesutgifter kap. 1.6 44 913 31 154 8 725 5 374 68,8 % Resultatområde barnehage 99 603 71 586 26 143 1 876 71,8 % Resultatområde skule 170 736 158 296 15 552 -3 111 92,7 % Resultatområde aktivitet og omsorg 162 854 146 840 12 601 3 414 90,1 % Resultatområde helse og førebygging 128 535 97 264 20 429 10 844 75,6 % Resultatområde kultur 31 458 20 552 6 337 4 569 65,3 % Resultatområde teknisk utan VAR området 82 757 43 818 31 385 7 521 53,0 % VAR området 20 724 5 907 13 868 1 000 28,5 % Sum 800 901 616 094 152 507 32 304 76,9 % Lønnsreserven for 2015 er sett opp med samla 16 mill. kroner til inndekning av lønnsoppgjer for 2015 og gjennomførte lokaloppgjer hausten 2014 innanfor kap. 3, 4 og 5. Rådmannen viser til den lønnskompensasjonen som er gitt i rammeoverføringane for neste år og prognoser frå KLP, og tilrår ei avsetting i samsvar med det frå 01.05 neste år.

4.2.2 PENSJONSKOSTNADER Ordinær pensjonspremie er budsjettert med 11,55 % for lærarar, 12,77 % for sjukepleiarar, 12,78 % for øvrige tilsette. Dette er lagt inn i rammene for resultatområda og inkluderer ordinær premie for AFP-ordninga. Tysvær kommune har 50 % kommunal eigenandel for KLP. For budsjettet 2015 er denne posten flytta til felleskostnader frå PO sitt budsjett. For samla pensjonsutgifter er det tatt utgangspunkt i KLP sine berekningar for 2015, inklusiv forventa lønnsvekst. I budsjettrammene til resultatområda ligg det inne ordinær KLP-sats på 11,15 % (11,55 % for lærarar). I tillegg kjem reguleringspremien for lønns- og pensjonsutvikling. Denne er basert på antatt lønnsvekst for 2015 og antatt resultat av trygdeoppgjeret. Denne summen for 2015 er berekna til 22 mill. kroner + arbeidsgjevaravgift. Det er ein reduksjon på 4,5 mill. frå 2014, og det går også fram av tabellen nedanfor. Oppsummerte lønns- og pensjonsutgifter (tall i mill. kroner):

Budsjett 2015 Budsjett 2014 Rekneskap 2013 Fastløn 426,8 411,3 385,5 Sjuke og svangerskapsløn 2,7 2,7 26,8 Variabel lønn 50,9 50,8 57,1 Pensjon 62,8 59,2 53,3 Arbeidsgjevaravgift 72,7 70,2 69,6 Samla lønns- og pensjonsutgifter 616 594,4 592,6

Aukande pensjonskostnader vil bli ei endå større utfordring for kommunesektoren framover i tid. Dette har svekka kommunane sin likviditet kraftig dei siste åra, og lågare avkasting i KLP som følgje av varig låge renter vil, også som følgje høg lønnsvekst i Norge, truleg forsterke denne trenden. Nye EU-reglar som skal styrke likviditeten i livselskapa kan også halde prisane høge lenge. Omlegging av perioden for føring av premieavvik frå 15 år til 10 år i 2011, og i 2014 til 7 år vil dra i same retning. Bak dette talet skjuler det seg eit premieavvik på 14 mill. kroner som er tatt til inntekt i 2015. Dette premieavviket må kommunen utgiftsføra over dei neste 7 åra. Skulle situasjonen bli som i 2014, med svært høge utbetalingar av pensjon, samstundes som vi har eit premieavvik som må dekkast over tid, blir det ei stor utfordring for kommunen, både med omsyn til likviditet og svekka driftsresultat. Netto pensjonskostnadar for kommunen aukar kvart år. For 2015 er denne auken på 6,1 % og utgjer totalt 3,6 mill. kroner. Det er mindre auke enn for 2014, men då fekk ein endring i regelverket som

53

gjorde at alle arbeidstakarar skulle meldast inn i pensjonsordninga, uansett stillingsstorleik. Auke i pensjonskostnadane i 2014 var på 12,68 %.

4.2.3 FORSIKRINGAR Tysvær kommune har innhenta estimat for neste års forsikringspremiar frå kommunen sin forsikringsmeglar, Waco Forsikringsmegling. Estimata viser betydeleg prisauke neste år, med heile 8,2 %. Særleg er det forsikringar for eigedommar og ansvar som har stor forventa prisauke med 9-10 % frå 2014 til 2015. Det blir fremma fleire ansvarskrav overfor kommunesektoren, m.a. ansvars-saker knytt til oppvekstvilkår. Det er betydeleg oppgang i SSB sin bygningsindeks, og på eigedomssida vil det bli gjort ei ytterlegare justering for skadestatistikk i år. Hittil i år har vi hatt 5 forsikringssaker knytt til kommunale eigedommar, med hendingar som brann, vannskadar og hærverk. Prognosen viser at vi vil få forsikringspremiar på 3,3 mill. kroner i 2015. Samla har vi budsjettert med utgifter på 3 312 500 kroner, og av denne summen er 1 919 500 kroner budsjettert under andre fellesutgifter. Forsikringane som ligg under andre felleskostnader skal dekke personalforsikringar og ansvarsforsikringar. Budsjettdekninga for desse forsikringane for 2015 er forventa å bli litt i knappaste laget, men vi forventar ikkje negativt avvik av vesentleg karakter. Når det gjeld forsikringar knytt til transportmidlar, eigedommar, utstyr/maskinar og barneulykke, som alle ligg utanfor ansvarsområdet for andre fellesutgifter, vil desse ut frå estimata vere budsjettert i balanse for 2015. For 2015 budsjetterer vi som normalt med ei utgiftsdekning på 300 000 kroner til forsikrings-vedlikehald. Denne utgiftsramma har til formål å dekke kommune sine eigenandelsutgifter knytt til forsikringssaker relatert til kommunale eigedommar. Eigenandelsgrensa for kommunen sine forsikringar av eigedommar ligg på 50 000 kroner. Evt. meirutgifter ut over budsjett knytt til forsikringsvedlikehald, vil ein dekke med midlar frå det balanseførte forsikringsfondet. Motsett vil mindreforbruk i høve til utgiftsbudsjettet, bli avsett i årsavslutninga av rekneskapen til forsikringsfondet. Per 01.01.2015 har forsikringsfondet ei behaldning på 45 966 kroner. Tufta på erfaringshistorikk frå tidlegare år, vurderer vi den budsjettmessige dekninga som tilfredsstillande for 2015.

4.2.4 LEASINGUTGIFTER

Leasing av transportmidlar

I 2009 vart det samla inn midlar frå forskjellege tenester på rådhuset og andre tenester som soknar til rådhuset til ein felles bilpark. Etterkvart har ein gått gjennom bilparken i kommunen, og samla all leige av transportmidlar under felleskostnadane. Ved inngåing av nye leigekontraktar på transportmidlar vert det overført midlar frå det ansvarsområdet som treng å leiga nytt transportmiddel til felleskostnadane. Leasing transportmidlar har midlar til å dekke leigeutgifter, vegavgifter og forsikringar. Unntaket er legebilen som vert ført på ansvaret for legevakta. Drift og reperasjonar av dei leigde transportmidlane vert utgiftsført på det ansvaret som nyttar transportmidlet. Under ansvaret for leasing transportmidlar ligg og drifta av rådhuspoolen. Drift av rådhuspoolen har og driftsutgifter til bilane, sidan det er mange ansvarsområder som nyttar seg av desse bilane. Utgiftene til drift av rådhuspoolen vert fordelt etter bruk på kostratenestene. Det er 50 % stilling knytt til bilhaldet, og denne stillinga vert ført under leasing transportmidlar.

Anna leasing

Kommunen ser at det er synergieffekter av å samla utgifter og kontroll av leigeavtalar ein stad. Det er mange store og små leigekontraktar i kommunen, og det å halda kontroll på desse ligg til

54

økonomikontoret og vert ført på felleskostnadar. Dei ansvarsområda som ønskjer å inngå leige av driftsmidlar overfører driftsmidlar frå sine budsjett over til budsjett for anna leige. Tall i 1000 kroner Budsjett 2015 Buds(end) 2014 Regnskap 2013 1630 Anna leasing 3 643 3 587 3 731

4.2.5 KOMPENSASJON FOR PRISSTIGNING Dersom vi ser bort frå overføringar, kjøper Tysvær kommune varer og tenester til drift i 2014 for 145 mill. kroner, som utgjer 18,6 % av kommunen sine samla utgifter. I statsbudsjettet legg regjeringa til grunn ein kompensasjon i rammetilskotet for antatt prisvekst 2,5 % på varekjøp for 2015. Dette er priskompensasjonen på alt utanom lønn. Tysvær kommune hadde lenge som praksis ikkje å fordela ut slik kompensasjon i driftsrammene, med såg det som rett å legge om denne praksisen i budsjettet for 2014. Dette vart grunngitt i arbeidet med omstilling og sparing, og behovet for å ha realistiske budsjett å byggje dette arbeidet på. Som tabellen viser, har resultatområdet teknisk ein spesielt lav lønsdel og høg del på kjøp av varer og tenester. Utan priskompensasjon blir teknisk dermed meir svekka enn andre resultatområde. Det er med stadig strammare driftsrammer også utfordringar med dette i andre resultatområde. Rådmannen legg for 2015 inn 2,5 % priskompensasjon i samsvar med føresetnadene i statsbudsjettet. Det er i framlegget også kompensert for prisstigning som gjeld interkommunale tiltak som kommunen er ein del av, primært innanfor kultur og teknisk. Bortfall av priskompensasjon t.o.m. 2013 betydde at resultatområda fekk mindre varer og tenester for budsjettert sum, og ga ei reell innsparing i driftsrammene på 3,0 mill. kroner per år, avhengig av faktisk prisvekst. At kommunen ikkje har gitt priskompensasjon i resultatområda sine rammer, må takast med i vurderinga av innsparingar som er gjennomførte. Manglande priskompensasjon i perioden 2008–2012 utgjer 12-13 mill. kroner, som kjem i tillegg til anna gjennomført sparing.

4.2.6 MOMSKOMPENSASJON DRIFT I resultatområda sine rammer blir alle driftsutgifter budsjettert som netto utgifter for kvar utgiftsart, til dømes netto driftsutgifter til innkjøp av bøker, forbruksmateriell, medisinar, m.v. Utgifter til moms på kjøp av varer og tenester blir ført på same budsjettansvar som ei samla utgift. Budsjettet samla for det enkelte resultatområde blir då ei brutto driftsramme inkl. moms. Kommunen blir både for drift og investeringar kompensert for moms. Frå 2014 blei det ei endring ved at kompensasjon for moms på driftsutgifter skal førast som inntekt i driftsrekneskapen, medan momskompensasjon for investeringar blir inntektsført i investeringsrekneskapen. Til og med 2013 blei all kompensasjon moms, både drift og investering, ført som inntekt i driftsrekneskapen. Kompensasjon av momsutgifter mottatt frå Staten blir ikkje rekneskapsført under det enkelte resultatområde, men som eigen post under rammetilskott (ansvar 8200). Men då kompensasjonen er ein direkte konsekvens av dei momsutgifter som er ført innanfor resultatområda sine rammeområder, er momskompensasjon drift i hovudtabellen punkt 2.1, sett opp som eigen inntektspost under resultatområda. Momskompensasjon investering er kommentert under kap. 5 for investeringar. Momskompensasjon drift er i budsjett 2015, ført opp med 15,5 mill. kroner, på same nivå som forventa inntekt i 2014. Same sum er vidareført i økonomiplanperioden.

55

Tysvær kommune er, saman med mange andre kommunar, under revisjon av skatteetaten når det gjeld momskompensasjon på drift og utbygging av utleigebustader til helse og sosialføremål. Revisjonen starta for Tysvær sin del 3. termin 2013, og saka er framleis ikkje avslutta. Kommunane og skatteetaten er ikkje einige om tolking av forskrift for momskompenasjon når det gjeld utleigebustadar til helse- og sosialføremål. Tysvær kommune har fått alle sine utleigebustader til helse- og sosialføremål godkjente av Husbanken som utbetalar tilskot til slike utbyggingar. Fleire av kommunane i Rogaland og kommunar frå andre fylker er i same type konflikt med skatteetaten, sjølv om skatteetaten har starta revisjonen på ulikt tidspunkt i kommunane. Tysvær kommune vil søkje samarbeid med andre kommunar for å få avklart tolking av forskrifta. Pr. september har Tysvær kommune uteståande 2,6 mill. kroner i momskompensasjon som gjeld utleigebustadar til helse- og sosialføremål.

4.2.7 INTERKOMMUNALT SAMARBEID, M.V. Under overføringar er det ei rekke postar som kommunen ikkje eller i liten grad kan styra sjølv. Kommunen overfører midlar til ulike samarbeidstiltak, og har i dei fleste avtalar plikta seg til å kompensere for pris- og lønnsvekst siste år. Rådmannen har i framlegget til driftsbudsjett kompensert for lønns- og prisvekst med 3,0 % direkte i resultatområda sine rammer. I tillegg er det dekka opp auke på grunn av løns- og prisvekst på inngåtte avtalar med kommunar, fylket og private. Med automatisk kompensasjon for lønns- og prisvekst i følgje inngåtte avtaler, kan det lett bli slik at dei interkommunale tiltaka får større auke i overføringar enn kommunen sine eigne verksemder, som er har krav om omstilling og sparing. Dei interkommunale samarbeidsløysingane må, på lik linje med kommunane som eig og driv dei, arbeide med å effektivisere si drifta si, og dei som representerer kommunane (styremedlemmer/andre) i dei forskjellege organa må ha fokus på det. Oversikt over kommunen sine avtalar og samarbeidsløysingar, både der Tysvær kommune er vertskap og interkommunale tiltak som kommunen er avtalepart i, følgjer vedlagt. Rådmannen vil utarbeide ei eigarskapsmelding om dei selskapa kommunen er engasjert i som eigar, og har som målsetting at meldinga skal leggast fram for kommunestyret i løpet av 1. halvår 2015. Eigarskapsmeldinga vil danne grunnlag for eit oppfølgjande arbeid med eigarskapsstrategiar i prioriterte selskap. I vedlegg 6 ser ein oversikt på interkommunale avtaler Tysvær er del av. 4.3 DRIFTSINNTEKTSGJENNOMGANG

4.3.1 SAMLA INNTEKTSOVERSYN OG RETNINGSLINJER FOR FØRING Dette kapitlet omhandlar inntektsdelen i driftsbudsjettet. Inntektssida blir gjennomgått i eige kapitel, då deler av omtalen vil vera felles for alle områder. Det er på fleire område vist samanlikningar mellom kommunar, og peika på muligheiter for å auka gebyrnivå. Rådmannens framlegg til nye avgifter og betalingssatsar er vist i framlegg til budsjettvedtak punkt 8. I hovudsak er avgifter og betalingssatsar prisjustert med 5 %. Avvik frå dette blir kommentert under dei ulike tenesteområda. Dersom rammeområda i inntektsgjennomgangen påviser muligheiter for auka inntekter, har rådmannen gitt melding om at inntektsauke utover 5 % for å dekke opp kostnadsutviklinga, kan nyttast til å dekka inn sparekrav i tenestene. Samla driftsinntekter i rammeområda er i budsjettframlegget for 2015 på 168 mill. kroner. Samla driftsutgifter er 830 mill. kroner, og eigne driftsinntekter dekker følgjeleg opp rundt 20 % av områda sine utgifter. Kommunestyret har vedtatt netto rammestyring som prinsipp, og det gir muligheiter for omprioritering innafor ei samla netto utgiftsramme.

56

Tysvær kommune får gjennom budsjettåret mange tilskot. Nokre er faste tilskot, slik om fysioterapitilskot, turnuslegetilskot, lærlingtilskot, flyktningtilskot osb. Dei faste tilskota som kommunen får, vert budsjettert saman med bruken av tilskotet. Andre tilskot er av varierande art. Kommunen søkjer for eksempel om tilretteleggingsmidlar frå NAV når ein har tilsette som treng tilrettelegging for å unngå sjukemelding, eller komma tidlegare tilbake i arbeid. Det blir også gitt tilskot frå Fylkesmannen, for eksempel innan rusområdet. «Fattigdoms-midlar» kommunen fekk etter søknad i 2014 er eit anna eksempel. Slike midlar blir ikkje tatt med i budsjettet, men blir budsjettert med inntekt- og utgiftside når tilskota er kjende.

4.3.2 GEBYRINNTEKTER OG TILSKOT I det etterfølgjande blir det gjort greie for stabane og resultatområda sine inntekter primært på gebyrområdet. Det er på fleire område vist samanlikningar mellom kommunar, og peika på muligheiter for å auka gebyrnivå.

Stabsområda

Inntektssida til stabsområdet er:

Inntektspostar Budsjett 2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

Regnskap 2011

Avgiftsfrie gebyr 302 438 484 364 Sal – og skjenkeavgifter alkohol 88 89 85 87 Avgiftspliktige salsinntekter 80 140 151 86 Spesielle statstilskot 110 434 717 126 Lærlingtilskot 1 005 1 078 1 237 1 087 Refusjon frå andre kommunar 620 3 306 1 703 14 Refusjon frå private 314 1 030 531 693 Avgiftsfrie gebyr Økonomikontoret tar inn innkrevjingsgebyr når ein innfordrar betalingar. Denne posten kan variera noko i forhold til kor mange krav som må innfordrast. Budsjettposten vert sett opp med 50 000 kroner som går mot sparekrav for rammeområde 1. Sal- og skjenkeavgifter alkohol Dette er gebyrinntekter for sal- og skjenkeavgifter. Posten har vore stabil dei siste åra. Avgiftspliktige salsinntekter Servicetorget utfører tenester inn mot meklarane når det er bustadar til sals i Tysvær. Denne inntekta har auka dei siste åra. Budsjettposten vert sett opp med 50 000 kroner som går mot sparekrav for rammeområde 1. IT kontoret administrerer ein del telefonar for legekontor og andre. Inntekta er sett til 40 000 kroner som går mot sparing. Spesielle statstilskot Kommunen mottar tilskot frå NAV for å ha bedriftshelsetenesta inne til vurderingar. Denne inntektsposten har dermed ei utgiftside. Inntektskravet vert ikkje endra, og eventuelle meirinntekter skal dekke meirutgifter på området. Finansiering av leiarprogrammet med OU midlar frå KS ligg her. Programmet er nå avslutta, og kommunen har fått alle refusjonar frå KS. Lærlingtilskot Kommunen mottar tilskot i forhold til kor mange lærlingar kommunen har, og kor langt dei er kommen i læretida si. Kommunen har ikkje tatt inn alle lærlingane i 2014, men opprettheld inntekta for 2015. Korrigering i inntekta må tas mot eventuelle vakante lønnsmidlar, dersom ikkje alle læreplassane er tatt i bruk.

57

Refusjon frå andre kommunar Tysvær kommune har vertskommunefunksjon for Haugalandsløftet. Utgiftene blir fakturert kommunane etter avtalt fordelingsnøkkel. Haugalandsløftet har ganske stor kursverksemd med betaling frå deltakarane. Inntekter frå kurs vert budsjettert mot utgifter fortløpande. Tysvær kommune mottar refusjon frå Haugalandsløftet for den ekstra belastninga det er for kommunen å husa eit slikt apparat. Kommunen fakturerer, fører rekneskap, held teknisk infrastruktur, osb. Denne inntekta er 140 000 kroner som går mot sparing.

IT driftar Komtek for Bokn kommune. Inntekta vert auka med 20 000 kroner som går mot sparing.

Under refusjon frå andre kommunar ligg mange eingongsinntekter som vert budsjettert fortløpande. Refusjon frå private Økonomikontoret krev tilbake gebyr med å få saker behandla i forliksrådet. Denne inntekta har og ei utgift for kontoret. Denne inntekta vert auka med 50 000 kroner. Refusjon frå tilsette til OU fondet i KS blir ført som inntekt og utgift for personalkontoret. Her ligg og inntektene for bruk av bedriftshytta.

Resultatområde barnehage


Regnskap 2013

Regnskap 2012

Regnskap 2011

Eigenbetaling 13 727 12 709 12 710 12 284 Matpenger 1 323 1 278 1 239 1 174 Refusjon frå andre kommunar 3 472 985 1 172 Eigenbetaling I posten eigenbetaling ligg foreldrebetaling for barnehageplass. Posten summerer seg opp i forhold til antall barn * barnehagesats. Foreldrebetalinga fordeler seg over 11 terminar – juli er betalingsfri. Budsjettet blir lagt inn med full eigenbetaling, det blir ikkje tatt omsyn til søskenmoderasjon. Søskenmoderasjon utgjer 30 % for barn nr. 2 og 50 % barn nr. 3. Matpengar Matpengar kjem i tillegg til foreldrebetaling, og blir brukt til innkjøp av mat til barna. Dermed går denne posten direkte mot utgiftsposten mat. Samarbeidsutvalet i barnehagane fastset kostpengane. Refusjon frå andre kommunar Tysvær kommune sender faktura til andre kommunar dersom barn har bustadsadresse i desse kommunane, men går i barnehage i Tysvær. Tilsvarande må Tysvær kommune betale for barnehageplass i andre kommunar dersom barnet har bustadsadresse i Tysvær. Det nyttast nasjonale satsar ved fakturering mellom kommunane. Barnehagesatsar Maksimalprisen for foreldrebetalinga i barnehagane er i statsbudsjettet foreslått auka med 100 kroner reelt per månad, til 2 580 kroner frå 1. januar 2015. Regjeringa ønskjer også ein betre sosial profil på foreldrebetalinga og foreslår at familiar med svak økonomi skjermas. Et forslag til ein slik ordning sendes på høring hausten 2014, slik at den kan tre i kraft 1. august 2015. I 2012 blei det lagt på 100 kroner som administrasjonsgebyr på barnehageplassar med redusert tilbod. Dette var som i Karmøy. Rådmannens tilråding for 2015 budsjettet er å auka prisen til maks pris. Prisen blir auka forholdsmessig for redusert tilbod og administrasjonsgebyret er på 100 kroner.

58

Resultatområde skule


Regnskap 2013

Regnskap 2012

Regnskap 2011

Eigenbetaling 6 549 6 249 6 247 5 832 Tilskot 3 460 4 291 3 647 5 376 Refusjon frå andre kommunar og private 5 170 5 885 5 446 5 233 Eigenbetaling I posten eigenbetaling ligg foreldrebetaling for SFO. Posten sumerar seg opp i forhold til barnetalet * SFO tilbod som nyttast. Foreldrebetalinga blir fordelt over 10 terminar – halv juni, juli og halv august er betalingsfri. Budsjettet blir lagt inn med full eigenbetaling for det talet på barn som er i ordninga september året før, det blir ikkje tatt omsyn til søskenmoderasjon. Tilskott Her finn ein inntekter frå generelle og spesielle statstilskott som i hovudsak gjeld Tysvær Opplæringssenter. Her finn ein og andre tilskot og overføringar frå fylkeskommunen. Refusjon frå andre kommunar og private Tysvær kommune sender faktura til andre kommunar dersom barn har bustads adresse i andre kommunar, men har skuleplass i Tysvær. Tilsvarande må Tysvær kommune betale for skuleplass i andre kommunar dersom barnet har bustadsadresse i Tysvær. Desse utgjer størstedelen av inntekta på denne posten. SFO Ein foreslår at betalingssatsane blir auka med 5 % frå skuleåret 2015/16. SFO Tysvær

2015 Tysvær 2014

Sveio 2014

Karmøy 2014

Haugesund 2014

Morgontilbod 950 900 Halv dag kl. 14.30 1 700 1 600 1 868 1 223 Heildag kl. 16.30 2 400 2 300 2 650** 2 508 2 034 Ferie 2 600 2 500 1 760* Kjøp av dag 210 200 270

*Tilbodet gjeld per veke.

**Inkluderer tilbod om morgonen.

Sveio har også eit tilbod på kun ettermiddag med pris 2 270 kroner og betaling i 11 månader.

Haugesund har - i tillegg til dei to som Tysvær har - eit tilbod som inkluderer morgon, der morgon + fram til 15.00 kostar 2 034 kroner og fram til 16.30 kostar2 621 kroner. Haugesund har også 11 månader betaling.

Vindafjord kommune har betaling for time forbruk som vist i tabellen nedenfor:

Opphald inntil 10 timer per veke 1 100 Opphald over 10 timer t.o.m 15 timer per veke 1 575 Opphald over 15 timer t.o.m 19 timer per veke 1 970 Opphald over 20 timer per veke 2 270

Vindafjord har betaling 10 månader.

Karmøy kommune har også delt plass fram til kl. 15.00 og 16.30, og desse tilboda kostar 933 kroner og 1 254 kroner. Karmøy har 11 månader betaling.

Tysvær opplæringssenter har hausten 2014 inngått avtale om grunnskuleopplæring for vaksne med Vindafjord kommune. Denne avtalen er 2 årig og per i dag estimert til 300 000 kroner i året. Dvs. 150 000 kroner i 2014, 300 000 kroner i 2015 og 150 000 kroner i 2016. Dette er ein avtale som kan bli forlenga om behovet er der, og talet på deltakarar kan gå både opp og ned.

59

Resultatområde aktivitet og omsorg


Regnskap 2013

Regnskap 2012

Regnskap 2011

Eigenbetaling 10 441 10 186 10 706 10 471 Avgiftsfrie salsinntekter 1 438 1 358 1 131 1 177 Generelle statstilskott 18 502 17 726 16 809 17 147 Eigenbetaling Eigenbetaling består av vederlag for institusjonsplass, eigenbetaling for heimehjelp/praktisk bistand og inntekter knytt til tryggleiksalarm. Vederlag for institusjonsplass blir prisregulert årleg av staten, det kan kalkuleras med prisauke på 2 % i høve til 2014. I 2015 er det planlagt å redusera 12 institusjons-plassar og samstundes styrka heimesjukepleie med ressursar, inkludert nattpatrulje. Redusert eigenbetaling er berekna til 1,5 mill. kroner for desse plassane, og budsjettet er sett opp med dette som utgangspunkt. Ein vil ikkje nå budsjettkravet for eigenbetaling i 2014, då ein har starta arbeidet med å leggja ned sengeplassar. Heimehjelpssatsane og månadlege betalingstak er veldig varierande i forhold til nabokommunane. Karmøy kommune ligg høgare i pris pr. time enn Tysvær, men har samstundes lågare betalingstak. Haugesund kommune ligg lågare i pris pr. time enn Tysvær, og har samstundes høgare betalingstak. Resterande nabokommunar har lågare betalingstak enn Tysvær. Rådmannen tilrår for 2015 kun å prisjustere heimehjelpssatsane med 2 % samt avrunda månadlege betalingstak til nærmaste hundre kroner. G-grense Pris pr. time Betalingstak per månad Inntekt under 2 G Statens betalingstak Statens betalingstak Inntekt 2-3 G 241 900 Inntekt 3-4 G 320 1 800 Inntekt 4-5 G 320 2 600 Inntekt 5-6 G 320 3 300 Inntekt 6-7 G 320 3 300 Inntekt 7-8 G 320 3 800 Over 8 G 320 4 500

Når det gjeld prisnivå på tryggleiksalarm, er vi på omtrent same nivå som Haugesund kommune. Kommunane Vindafjord, Karmøy og Sveio har billigare prisar enn Tysvær. Rådmannen tilrår for 2015 kun å prisjustere betalinga for tryggleiksalarmar med 2 %. Avgiftsfrie salsinntekter Avgiftsfrie salsinntekter er busstransport og sal av mat og drikke til heimebuande brukarar. Etter auke i 2013, har Tysvær kommune høgare prisar enn våre nabokommunar. Karmøy kommune har ikkje stykkpris på middagslevering i heimetenesta. Rådmannen tilrår for 2015 å la prisene stå i ro. Generelle statstilskot Generelle statstilskot består av inntekt for ressurskrevjande tenester. Alle kommunar som yter særlig ressurskrevjande helse -og omsorgstenester til enkeltmottakarar kan søka om delvis refusjon av direkte lønsutgift knytt til disse tenestene. I 2014 budsjettet vart inntektsanslaget for ressurskrevjande tenester auka med 823 000 kroner. Då lønnsutgiftene ikkje auka grunna sparing, ser dette ikkje ut til å vere realistisk, og beløpet må korrigerast i 2015 budsjettet.

60

Resultatområde helse og førebygging


Regnskap 2013

Regnskap 2012

Regnskap 2011

Refusjon frå andre kommunar 1 689 3 360 1 490 1 380 Generelle statstilskot 9 197 12 079 14 168 9 372 Integreringstilskot 10 503 13 603 13 504 12 401 Eigenbetaling 438 453 415 467 Sal av varer og tenester ved Vepro 810 633 607 69 Refusjon frå private 1 263 1 624 1 136 1 076 Tilskot frå fylket 1 200 1 976 1 075 1 514 Refusjon frå andre kommunar Posten inneheld legevaktsamarbeid mellom Bokn, Tysvær og Sveio, som utgjer 1 010 000 kroner. Denne refusjonen er basert på utgiftene til legevakta. Dersom utgiftene til legevakta stig, får Tysvær høgare refusjon, men eigenandelen av utgifta vil og stige. Inntekt 2015 er sett til 1 030 000 kroner. Samarbeidet med Bokn om PPT vert avslutta 31.12.2014. Inntekta frå Bokn fell bort, og PPT må ta ned tenesta si tilsvarande. Frå før vart samarbeidet med Bokn om barnevernstenesta avslutta frå 31.12.2013. Det viser seg i differansen i tala mellom 2013 og 2014. Samarbeidet med Bokn kommune om MOT held fram, og Bokn refunderer 126 000 kroner. For budsjett 2015 vert denne summen sett til 128 000 kroner. Generelle statstilskot Kommunen får statstilskot for fysioterapeutar tilsett i kommunen. Tilskotet er budsjettert til 859 000 kroner, og vert auka til 880 000 kroner i 2015. Multidose tilskot utgjer 30 000 kroner og tilskot frå Helfo for pasientbesøk hos Jordmor 84 000 kroner. Tysvær kommune er med i eit prosjekt, Betre Tverrfagleg innsats, og får 400 000 kroner som tilskot for det. 2015 er siste året vi får slike midlar. Tysvær Vepro er budsjettert med 180 000 kroner i tilskot til arbeidspraksis frå NAV. Dette er basert på søknad i kvart enkelt tilfelle, og inntekta er noko lunde stabil. Kommunen har budsjettert med 210 000 kroner for turnuskandidat lege. Denne inntekta vert auka til 250 000 kroner i budsjett 2015. Flyktningkoordinator mottar tilskot for praksisplassar for personar i introprogrammet. Dette er sett til 130 000 kroner i budsjett 2015. Under generelle statstilskot har Helse og førebygging og inntekt for ressurskrevjande tenester. Ein har valt å ikkje auke inntektene her for 2015, sidan innslagspunktet har auka. Innsparingane i vedtatt på avlastninga ved Hamrane og psykisk helse vil ha effekt på kostnadsbilete for dei ressurskrevjande tenestane.

Bufetat refunderer og for særs tunge klientar i barnevernet. Dette er søknadsbasert, og gjeld for korte tidsintervall på kvar klient som søknaden vert godtkjend for. Dette er refusjon for utgifter barnevernet har, og er basert på takstar. Her er det budsjettert med refusjonar, men det er vanskeleg å fastslå nøyaktig kor mykje slike refusjonar ein får kvart år. Budsjett for 2014 var sett til 800 000 kroner, budsjett for 2015 er sett til 1 mill. kroner. Integreringstilskot I forslag til statsbudsjett vart satsane til integreringstilskot auka frå 175 000 kroner til 182 000 kroner første år, og frå 166 000 kroner til 200 000 kroner andre år. For Tysvær kommune gjer dette at vi kan rekne med auke i inntekter med 2,7 mill. kroner i forhold til 2014 budsjettet. Budsjett for 2015 er berekna til 12,8 mill. kroner. I løpet av året mottar kommunen i tillegg helsepengar for flyktningar med spesielle behov. Dette er øyremerka midlar som blir brukt andre stader i kommunen. Budsjettendringar blir gjort når kommunen mottar slike midlar. Eigenbetaling Legekonsultasjon av turnuslege er budsjettert med 400 000 kroner. Denne summen er stort sett stabil. Det kjem inn eigenbetaling frå besøkande på legevakta som betalar på betalingsterminal. Desse

61

inntektene vert utbetalt igjen til legevaktslege etter oppgjer. Det vert gjort budsjettendringar når summen er kjend både på inntektssida og utgiftssida. Hamrane avlastning har hatt budsjett på 38 000 kroner for eigenbetaling – denne summen er for høg og vert redusert til 12 000 kroner i 2015. Eigenbetaling for bruk av kommunal fysioterapeut er i 2015 budsjettert med 15 000 kroner. Det har ikkje vore budsjett på denne posten før. Sal av ved og tenester frå Vepro Tysvær Vepro sel ved og tenester. Samla budsjett for sal av ved og tenester er 810 000 kroner. Det viser seg at det er vanskeleg for Vepro å nå budsjettet for 2014. Ein lar inntektskravet vera i ro, og aukar prisane med 5 %. Tysvær Vepro jobbar kontinuerleg for å finna fleire arbeidsoppgåver for brukarane og nye inntektskjelder. Refusjon frå private Aksdal legesenter leiger tilsette i Tysvær kommune. Leige av tilsette har vorte redusert ved avgang i Tysvær kommune, og leiga er nå budsjettert for høgt. Lønnsbudsjettet er redusert, og inntekta må også reduserast. Budsjett for 2015 er 450 000 kroner mot 893 000 kroner i 2014. Hegren legesenter leiger og tilsette i Tysvær kommune. Denne inntektsposten vert budsjettert når utgiftene er kjende. Barnevernet har budsjett på 120 000 kroner som gjeld refusjon av barnetrygd. Denne posten står uforandra. NAV Sosial har eit budsjett på 250 000 kroner som gjeld refusjon av sosialtrygd medan personar ventar på statlege ytingar. Denne posten varierer noko, men vert ståande i 2015. Tysvær Vepro har innbetaling til velferdskassen sin gjennom rekneskapen i kommunen. Desse midlane går tilbake til brukarane, eller vert sett på fond for bruk seinare. Slike inntekter og utgifter vert budsjettert når dei er kjende. Tilskot frå Fylkesmannen i Rogaland Kommunen har fått tildelt stillingar i barnevernet gjennom Fylkesmannen i Rogaland. Desse midlane er øyremerka og kjem kvart år. Budsjettet for 2014 var på 1,2 mill. kroner, og vert auka til 1,5 mill. kroner i 2015. NAV har i fleire år fått årlege midlar til prosjekt i kommunen. Det har til no vore midlar til rus. I 2013 var desse midlane tatt inn i rammeoverføringane, men i 2014 vart dei lagt tilbake til fylkesmannen og må søkjast om kvart år. Desse midlane vert budsjettert når søknad evt. er godkjend. Kommunen får og andre prosjektmidlar gjennom Fylkesmannen, slik som tilskot til etablering av frisklivsentral. Slike midlar vert budsjetterte når dei er kjende.

Resultatområde kultur

Resultatområde kultur har ein del inntekter som ikkje blir budsjettert på grunn av usikkerhet om frå kor og når dei kjem. Dette gjer at det er avvik mellom opprinneleg budsjett og rekneskap. For desse inntektene er det som oftast atterhald om bruk eller tilskot til andre organisasjonar innan kultursektoren. Inntektspostar Budsjett

2014 Regnskap

2013 Regnskap

2012 Rekneskap

2011 Eigenbetaling 1 031 928 809 816 Avgiftsfri inntekter 451 328 826 255 Avgiftspliktig sal 1 451 2 027 1 775 1 662 Billett inntekter 3 903 4 793 4 938 4 467 Refusjon frå Private 825 839 873 1 134 Husleige 312 536 481 400 Eigenbetaling er i hovudsak betaling for musikk opplæring. Salsinntekter og billettinntekter er betaling for arrangement, kino, bading og andre kulturaktiviteter med billettinntekter. Refusjon frå private er utleige av musikklærarar til blant anna musikkorps, her kan også tilskot som skal vidareformidlast komme til inntekt. Husleige er faste leigeavtalar på kulturhuset i tillegg til at andre leiger lokale i kulturhuset ved anledningar.

62

Kulturskulen Tysvær har normalt lagt nokså likt med Haugesund og Karmøy i betalingssatsar. I 2014 auka desse to kommunane prisane mykje, mens Tysvær auka med 7 %. Betalingssatsane er slik:

Pris per år 2014 Karmøy Haugesund Vindafjord Tysvær 2014 Tysvær 2015 Individuell 3 425 3 573 2 380 2 996 3 200 Gruppe 2 438 2 541 2 380 2 248 2 500 Instrumentleie 963 780 475 644 700 Materiell (drama/billedkunst)

645 300 525 270 300

Ein føreslår at Tysvær aukar sine prisar for individuell undervisning med 7 % med avrunding også i 2015. Andre satsar som gruppe blir auka meir. Badeanlegget Prisane i badeanlegget ligg relativt høgt og ein er redd for å prisa seg ut ved å auka dei. Ved å berekna eit besøkstal i 2015 på 57 000 og ut frå gjennomsnittspris pr. badande, aukar ein likevel inntektene i budsjettet med 114 000 kroner.

Resultatområde teknisk

Resultatområdet teknisk har på årsbasis inntekter på litt i underkant av 23 mill. kroner. Den klart største inntekta er husleige, som står for knappe 50 % inntektene. Også inntekter knytt til teknisk forvaltning er viktige for resultatområdet.

Inntektspostar

Budsjett 2014

Rekneskap 2013

Rekneskap 2012

Rekneskap 2011

Husleige 10 951 10 769 10 621 10 400 Plan -og byggesaksgebyr 3 305 2 891 2 397 2 163 Oppmålingsgebyr 2 333 1 733 1 771 1 977 Sett i høve til budsjett for 2014, har resultatområdet teknisk negative avvik knytt til både oppmålingsgebyr og plan– og byggesaksgebyr. Husleigeinntektene ligg derimot an til å gå ut i pluss mot budsjettet for 2014. Bygg og regulering Gebyra for plan– og byggesaker blir føreslått auka med 15 % til neste år. Sidan vi forventar litt låg aktivitet i 2015, blir ikkje inntektsbudsjettet auka. Det er vanskeleg å gi eit presist bilde av vårt prisnivå samanlikna med nabokommunar, då oppbygging av gebyrstruktur er svært forskjellig. Tabellen under syner eit lite utdrag frå gebyrregulativa. Tysvær Haugesund Vindafjord Sveio Karmøy Plan -og byggesaksgebyr 2014 2014 2014 2014 2014 Bustader og fritidsbustader i reg. strøk 8 397 13 750 5 200 17 500 8 000 Dispensasjon etter pbl § 19-1 5 599 1 350 6 230 3 500 5 200 Detaljplan i samsvar med overordna plan i byggeområde over 50 daa

103 684 118 550 117 620 70 000 19 700

Det er vedtatt endringar av plan- og bygningslova (pbl) i 2014 som består i å forenkle søknadsprosessar og redusere antal tiltak som er søknadspliktige. Dette vil medføre ein reduksjon i gebyrinntektene til kommunen ved at fleire tiltak som vi i dag tar saksbehandlingsgebyr for, ikkje lenger vil vera søknadspliktige. Det er usikkert når lovendringa trer i kraft, men det er forventa seinast 1. juli 2015. Gebyrregulativet for behandling av saker etter pbl vil difor bli endra, slik at det blir i tråd med endringane i lova og samstundes ikkje medfører vesentleg reduksjon i gebyrinntektene.

63

Kart og oppmåling Oppmålingsgebyra for Tysvær blir føreslått auka med 10 % for 2015. Grunna noko lågt forventa aktivitetsnivå for 2015, blir ikkje inntektsbudsjettet auka. Under er det sett opp eit lite utdrag av prisnivået anno 2014 samanlikna med Haugesund, Vindafjord, Sveio og Karmøy. Tysvær Haugesund Vindafjord Sveio Karmøy Oppmålingsgebyr 2014 2014 2014 2014 2014 Oppretting av grunneigedom og festegrunn (0-500 m2)

15 691 16 120 11 750 14 000 24 000

Oppretting av grunneigedom og festegrunn (501-2000 m2)

20 399 18 930 15 900 21 000 25 800

Oppretting av anleggs-eigedom (0-2000 m2)

29 422 23 035 22 100 24 500 37 300

Kommunale avgifter for sjølvkosttenestene For 2015 blir det tilrådd desse prisendringane for dei fem sjølvkosttenestene: Sjølvkostteneste Prisendring i 2015 Vatn + 6 % Avlaup + 7 % Slam Inga endring Renovasjon - 0,65 % Feiing Inga endring For ytterlegare informasjon om desse prisendringane, blir det vist til kapittel 4.11. Sal av tenester til andre kommunar Resultatområdet teknisk har betydeleg innslag av sal av tenester til andre kommunar. Prisregulering av desse sala blir gjort etter eigne reglar i den einskilde avtale. Bokn kommune kjøper tenester knytt til brannutrykking, branntilsyn, feiing, oppmåling og landbruksforvaltning. Haugesund kommune kjøper tenester knytt til landbruksforvaltning, medan Sveio kommune kjøper tenester knytt til skogforvaltning. Frå og med hausten 2014 kjøper Vindafjord kommune tenester knytt til bygginspeksjon. Budsjetterte inntekter i 2015 knytt til avtaler med andre kommunar er 1 507 000 kroner. I 2013 hadde resultatområdet teknisk rekneskapsførte inntekter knytt til avtaler med andre kommunar på 1 321 212 kroner.

Husleiger i kommunale bustader

I 2014 har Tysvær kommune 167 eigne bustader for utleige, fordelt på 63 trygde-/omsorgsbustader for eldre, 51 trygde-/omsorgsbustader for ulike grupper av funksjonshemma og 53 gjennomgangs-bustader. I tillegg leiger vi inn 25 private bustader til vidare utleige. Husleigeprisane varierer mellom 2 400 kroner og 10 000 kroner pr. månad. Leigeprisane for bustader som kommunen har leigt inn frå private for vidareutleige, varierer mellom 3 925 kroner og 10 400 kroner per månad. Praksis har vore at utleigeleigeprisen for slike bustader blir sett til den same som kommunen har leigd inn for. Høge leigeprisar kan medføra at kommunen får tilsvarande ekstra utgifter over sosialhjelpsbudsjettet, med det er samstundes viktig med mest muleg kostnadsdekkande husleige, minst på det nivået Husbanken aksepterer som grunnlag for bustønad. Rådmannens tilrår følgjeleg i 2015-budsjettet at husleigepris blir sett til 100 kroner per kvm. pluss endring i konsumprisindeksen frå september 2013 til september 2014 for nye avtalar som kommunen inngår. Det skal i samband med fastsetting av utleigepris vurderast om pris skal justerast på grunn

64

alder og slitasje på bustaden. Auke i husleigeprisane vil ikkje få umiddelbar eller stor innverknad på kort sikt, men gi auka inntekter på lengre sikt. Rådmannen går også inn for at Tysvær kommune i sin utleige politikk innrettar seg etter § 4-3 i husleigelova. Etter denne paragrafen kan det i eit leigeforhold som har vart i minst fire år og seks månader krevjast frå begge avtalepartar at husleigenivået blir endra til gjengs leige. I slike saker vil kommunen innrette seg slik at ein er sikra utleige til marknadspris, gjengs leige, når tidsperioden angitt i husleigelova er passert. Det blir føretatt ein gjennomgang av alle bustadar for å sikra at vi er plassert rett i forhold til marknadspris.

4.3.3 INNTEKTSPOSTAR SOM IKKJE BLIR BUDSJETTERT I det etterfølgjande blir sentrale inntektspostar som ikkje blir budsjettert gjennomgått: Sjukepengar

Tysvær kommune har valt å ikkje budsjettera med sjukepengar verken som inntekter eller lønnsutgifter, bortsett frå litt utgifter til fråvær under 16 dagar i enkelte tenester, der det er nødvendig å ta inn vikarar ved korttidsfråvær. Dette kjem av at det er lite forutsigbart på kva område vi får desse inntektene og utgiftene. I tillegg er det eit gap mellom kva nivå sjukefråværet reelt er på, i forhold til kva nivå vi ønskjer å komme ned til. Sjukefråvær varierer sterkt frå seksjon til seksjon, og det svingar frå år til år. Nokre stadar ser vi at det er stabilt høgt eller lågt fråvær, men det er utfordringar i å sette budsjettnivået høgt – det kan då sjå ut som dei tilsette må vera sjuke for at vi skal nå inntektsnivået vårt. Vi gjer fortløpande budsjettendringar gjennom året når vi får slike inntekter, slik at budsjettansvarlege til ei kvar tid veit kor mykje pengar dei kan bruke til vikar for tilsette med sjukefråvær. Rekneskapsførte inntekter frå sjukepengar bakover i tid er slik: Rammeområde 2014

(prog) 2013 2012 2011 2010

Rådmannen med stab 859 952 806 1 233 1 547 Skule 4 395 4 039 4 840 3 925 3 516 Aktivitet og omsorg 6 000 5 655 5 891 4 327 2 845 Helse og førebygging 3 015 2 928 2 264 2 462 3 190 Kultur 425 207 320 327 688 Teknisk 1 291 2 069 1 127 553 715 Barnehage 3 237 2 712 3 493 2 661 2 350 Sum 7 143 8 206 8 880 6 815 10 197 Foreldrepengar

Tysvær kommune har valt å ikkje budsjettera med foreldrepengar verken som inntekter eller lønnsutgifter. Dette kjem av at det er lite forutsigbart på kva område vi får desse inntektene og utgiftene, og kor mange det er i kommunen som tar ut den rettigheita som foreldrepengar er. Vi gjer fortløpande budsjettendringar gjennom året når vi får slike inntekter, slik at budsjettansvarlege til ei kvar tid veit kor mykje pengar dei kan bruke til vikar for tilsette i foreldrepermisjon.

65

Inntekt frå foreldrepengar historisk: Rammeområde 2014

(prog) 2013 2012 2011 2010

Rådmannen med stab 137 336 595 167 830 Skule 1 739 2 571 2 084 1 570 3 836 Aktivitet og omsorg 1 153 1 971 1 875 1 813 1 365 Helse og førebygging 1 741 1 019 1 922 993 2 434 Kultur 79 147 156 264 287 Teknisk 951 316 108 53 308 Barnehage 1 343 1 846 2 140 1 955 1 137 Sum 7 143 8 206 8 880 6 815 10 197 4.4 ADMINISTRASJON

4.4.1 TENESTER Rammeområde 1 omfattar rådmannen sine stabsområde innan økonomi, personal og organisasjon og plan og utvikling, samt politisk styring. Økonomi Økonomikontoret har kommunedekkande systemansvar for økonomisk planlegging og styring, med støtte- og rådgjevarfunksjonar for kommunen sine ulike tenesteområde på dette området. Kontoret har store publikumsretta tenester gjennom skatt og innfordring. Driftsavdelinga omfattar lønn, rekneskap og budsjett, og jobbar hovudsakleg inn mot resultatområda. Innkjøpsfunksjonen med innkjøpsleiar /spesialrådgjevar ligg i stab hos økonomisjef. I stab ligg og innkrevjing av inntektsskattar, arbeidsgjevaravgift og alle kommunale krav. Personal og organisasjon Personal og organisasjon omfattar personalkontor, fellessekreteriat, servicetorg og IT. Personalkontor, fellessekreteriat og IT yter for det meste interne tenester, medan servicetorget for det meste yter tenester ut mot innbyggarane i kommunen. Personal og organisasjon har kommunedekkande systemansvar for arbeidsgjevarpolitikk, IT og dokumenthandtering. Plan og utvikling Planavdelinga i rådmannsstaben har ansvar for overordna planlegging og prosjektstyring. Kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel (frå aug. 2014) og utvikling av eit heilskaplege plan- og styringssystem med strategiplanar, temaplanar og sektorplanar. Vidare prosjektstyring av tverrfaglege tiltak og større investeringsprosjekt frå behovsanalyse, programmering og prosjektering til bygging og drift. Haugaland Vekst er kommunen sin næringsavdeling og rapporterer til stabsområde plan og utvikling. Rammeområde 1 har omlag 75,09 årsverk inklusiv lærlingar og tillitsvalte, og 88 tilsette. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 58,9 mill. kroner, som utgjer om lag 7,3 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar. 4.4.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Stabane har som overordna oppgåve å utvikle eit godt og heilskapleg styringssystem. Det skal vere tilrettelagt for effektivitet og korte beslutningsvegar i dagleg drift av kommunen, kombinert med sterkt og tydeleg politisk leiarskap i alle viktige eller overordna spørsmål.

66

Stabane skal vere kompetansesentra i kommunen og ivareta det overordna systemansvaret på økonomi, PO- og planområdet. Dei skal vere serviceinstilte, fagleg oppdaterte og løysingsorienterte i møtet med kommunen sine tenester, innbyggjarar og folkevalde. Staben har følgjande arbeidsmål for budsjettår 2015 og vidare i perioden:

• Økonomikontoret skal støtte opp om arbeidet med omstilling og økonomistyring ved å utvikle budsjett- og rapporteringssystemet til enda betre styringsverktøy. Saman med resultatområda skal ein få betre kvalitet på budsjettala og utvikle relevante styringsdata.

• Elektroniske timelister skal innførast for å få betre flyt av timeregistrering. Vidare utrulling i tenestene av digital fråværsføring og oppfølging av sjukemeldte.

• Vidare arbeid med å få leverandørane til å levera faktura i EHF-format, og ta ned tida fakturaene treng for å gå gjennom systemet til utbetaling.

• Fullintegrert eHandel skal førebuast for gradvis innføring utover i perioden. Viktige grep for å lukkast med det, er innføring av meir kategoristyring, standardisering av innkjøpa og tydeleggjering av fullmaktar.

• Økonomikontoret har som prioritert målsetjing å kome tettare på investeringsprosjekta, både kva gjeld anbodsprosess / kontraktsoppfølging og økonomistyring.

• Utarbeida overordna organisasjons/arbeidsgjevarpolitisk strategi for Tysvær kommune. • Implementering av kvalitetssystemet i heile organisasjonen. • Sikra god kvalitet og effektiv gjennomføring av kommune- og fylkestingvalet 2015. • Innføring av KS SvarUt og Elektronisk dokumentutveksling (EDU). • Innføring av fleire digitale tenester. • Få på plass sekundært serverrom. • Rullerer/revidere kommuneplan, kommunedelplanar og planstrategi. • Ferdigstille områdereguleringsplanar og anna pågåande planarbeid for tenestene. • Legge til rette for stedsutvikling i Aksdal, Frakkagjerd, Søre Tysvær, Nedstrand og andre

bygdesamfunn. • Bistå rådmann og resultatområda i utvikling og etablering av nye tenestebygg og

omstillingsprosessar. • Næringsutvikling og rådgjeving overfor etablerarar.

4.4.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE Økonomi- og tenesteutvikling 2010-2014 Rekneskapsutvikling i stabane 2010 – 2014

Rekneskap 2010

Rekneskap 2011

Rekneskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Prognose 2014

Driftsutgifter 105,5 60,8 65,9 59,1 64,2 64,0 Driftsinntekter 27,5 6,2 8,0 3,9 3,9 5,0 Netto drift 78,0 54,6 57,9 55,1 60,2 59,0 Netto drift i åra 2010 – 2012 er ikkje samanliknbar, då det har vore flytting av ansvar inn og ut av rammeområdet. Dei siste flyttingane var i 2010/2011 då barnevern, PPT, SLT og NAV blei overført til helse og førebygging (rammeområde 4). Mellom 2011 og 2012 er Haugalandsløftet og reinhald komme inn. Reinhald er flytta igjen til teknisk i 2013. Økonomikontoret er i perioden styrka som kompetansesenter for økonomi i kommunen, og har fått tydeleggjort sine støtte- og kontrollarfunksjonar inn mot resten av organisasjonen. Økonomikontoret bidrar inn i alle økonomiske prosessar og arbeider med å betra arbeidsflyt og arbeidsprosessar både internt på kontoret og elles i organisasjonen. Bemanninga har vore uendra dei siste 15 åra. Ved endring i stillingar når nokon går av, har det vore viktig å styrka kompetanse ved rekruttering. Driftsstillingar er omgjort til rådgjevarstillingar. Arbeidsmengda er aukande, grunna stadig tyngre

67

involvering i resultatområda si drift, prosjektarbeid og sakshandsaming, samt oppbygging av kommuneovergripande innkjøpsfunksjon. Det har vore små endringar i personal– og organisasjon sitt budsjett dei siste åra. Det må arbeidast vidare i åra framover med å få eit realistisk og rett budsjett for PO, i første omgang ved å vurdera omdisponeringar innanfor ramma. Situasjonen for PO er slik at vi nå bør halde oppe dagens nivå når det gjeld årsverk for å løysa dei utfordringane (inkludert etterslep) som ligg føre oss. Både fellessekretariat og personalkontor har utfordringar med at det er mykje etterslep, men særskilt fellessekretariatet står overfor ein krevjande situasjon. Der trengs ressursar og kompetanse for å få tenesta opp på eit nivå som er akseptabelt. Rådmannen si planavdeling vart etablert i 2011 og har vist positivt igjen i organisasjonen. Ved å styrkja arbeidet med å få på plass eit meir heilskapleg plan- og styringssystem, og med god overordna oppfølging av byggeprosjekt i samarbeid med det resultatområdet som skal drifte bygget og byggeleiarar i resultatområde teknisk, har ein fått ut positive synergieffektar. Hausten 2014 vart arealplanleggar overført frå teknisk til planavdelinga. I tillegg har ein tenestene som vert utførte av Haugaland Vekst.

Utfordringar i økonomiplanperioden 2015-2018 Økonomi Økonomikontoret må støtte opp om arbeidet med omstilling og god økonomistyring ved å utvikle budsjett- og rapporteringssystemet til enda betre styringsverktøy for leiarane våre. Det er her behov for å få på plass fleire relevante styringsdata slik at ein kan få eit meir korrekt bilete av drifta i kommunen. Dette gjeld i både økonomisystema og fagsystema i kommunen. Økonomikontoret ser behovet for å styrka arbeidet rundt innkjøp på investeringssida, og den økonomiske oppfølginga i etterkant av innkjøpa.

Regjeringa har sendt ut ei høyring der dei varslar at skatteoppkrevjarfunksjonen blir statleg frå 1. januar 2016. Dersom det blir slik, er det uvisst korleis det vil bli gjennomført, ikkje minst korleis dei tilsette vi i dag har i denne funksjonen blir ivaretatt. Ved ei slik endring vil kommunens rammetilskott truleg bli redusert, ut frå ein føresetnad om at driftsutgifter blir redusert. Personal og organisasjon Personal og organisasjon har dei siste åra styrka seg som kompetansesenter og støttefunksjon. Det blir arbeidd systematisk med kommunedekkande system og oppfølging av desse. Personal og organisasjon må heile tida arbeida med å få ein effektiv organisasjon med gode arbeidsflytar og dermed best muleg bruk av dei ressursane vi har. PO vil derfor i økonomiplanperioden vurdera sider ved organiseringa i stabsfunksjonen. Plan og utvikling Plan og utvikling får store og viktige oppgåver i revisjon og vidareutvikling av kommuneplanenes samfunnsdel og arealdel, i samsvar med vedtatt planstrategi og planprogram. Planavdelinga deltar også i arbeidet med overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk. Det vil også vere tenestebygg i fleire resultatområder som det må arbeidast med i perioden, i første rekke som tidleg fase prosjekt, der det må arbeidast heilskapleg med organisatoriske, driftsmessige og bygningsmessige løysningar. I 2015 er prosjekt kultur og næring ferdigstilt. Løyvinga til dette har vore på 100 000 kroner. Haugaland Vekst foreslår at løyvinga blir overført til prosjekt næringsplan. Felles utfordring Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2013 ei ekstra innsparing i rammeområde administrasjon på 1,5 mill. kroner. Denne innsparinga er ikkje gjennomført med varige tiltak, og kjem i tillegg til føresett sparing i perioden på til saman 2,8 mill. kroner (herav 0,5 mill. kroner i ramma for 2015). Innsparing hittil, i 2013 og 2014, er gjennomført ved vakanse i stillingar og auke i inntekter. Innsparingskravet må sjåast i samband med stillingar som blir ledige dei næraste åra, i høve til mulig gjennomføring av varig sparing. Stabsområda sin andel av løn er på rundt 70 %.

68

4.4.4 NØKKELTALLSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 Ressursbruken i administrasjon og politisk styring er i grafen nedanfor samanlikna med Rogaland og landet utanom Oslo. 100 er ressursbruk til Rogaland og landet. Viser grafen over 100, betyr det at Tysvær brukar meir enn Rogaland og landet (og mindre når grafen viser under 100):

Tysvær ligg 14 % over både landet og Rogaland i lønnsutgifter til styring og kontroll. I forhold til dei totale netto driftsutgiftene, ligg vi på same nivå som landet og 11 % over Rogaland. I kroner per innbyggjar ligg vi 22 % over Rogaland og 7 % over landet. På dei andre indikatorane ligg Tysvær under eller på same nivå. 4.4.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2015: Kommunestyret godkjente i sak 29/14 ei førebels netto driftsramme på 55,5 mill. kroner til administrasjon. Tabellen under syner tala i heile tusen kroner:

Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015 56 182 -200 -500 55 482

Endring i ramma består av at bevilgninga til grunnlovsjubileumet er trekte inn i av ramma. Ny innsparing er sett til 500 000 kroner. I tillegg ligg det kravet til ekstra sparing som kommunestyret vedtok for rådmannen sin stab på 1,5 mill. kroner; samla innsparingskrav som ligg inne på stabsområda er då 2,0 mill. kroner.

Endring i ramma etter at rammesaka var vedtatt Sentralt lønnsoppgjer 2014 og lokalt oppgjer 2013 har ført til endring i lønns- og pensjonskostnader på 1 771 000 kroner. Kostnadane til AFP på 1 450 000 kroner er overført til fellesutgiftene frå Personal og organisasjon, og 1 stilling på 485 000 kroner er overført frå fellessekretariatet til Helse og førebygging. Haugaland vekst sitt prosjekt kultur og næring er ferdigstilt og midlane på 100 000 kroner er tatt ut av rammene.

111

100

114

96

122

100

89

114

92

107

0 20 40 60 80 100 120 140

Netto driftsutgifter styring ogkontrollvirksomhet, i % av totale netto…

Netto driftsutgifter administrasjon, i % avtotale netto driftsutgifter

Lønn styring og kontrollvirksomhet, i % avtotale lønnsutgifter

Lønn administrasjon, i % av totalelønnsutgifter

Netto driftsutgifter til administrasjon ogstyring i kr. pr. innb.

Ressursbruk administrasjon og styring

Landet u/Oslo = 100 Rogaland = 100

69

Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma på grunn av oppgjeret vert henta av sentral lønnsoppgjerspost. Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 476 000 kroner i endring i ramma fordi auken er gått mot sparing. Samla utgjer desse endringane 212 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar: Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet. Inntektsfinansiert behovsvekst til administrasjon er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 400 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Rådmannen tilrår at delen som går til administrasjon blir fordelt mellom stabsområde, kyrkje, teknisk og kultur. Stabsområdet blir tilført rundt 1/3 av denne samla veksten = 120 000 kroner. Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir rådmannens stab pr. år tilført 120 000 kroner til drifta (2/3) og 60 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane.

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester: Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskotet til kommunen (jf. kap. 4.2.2). For stabsområda utgjer kompensasjonen 400 000 kroner.

Føresetnader i statsbudsjettet: Viktige føresetnader for administrasjon (rammeområde 1) i statsbudsjettet er: Produksjon av valgkort blir overført frå kommunane til Staten. Vi blir trekt 40 000 kroner for dette for antatt mindre utgifter ved valget neste år Justering for føresetnader i statsbudsjettet: Rammen vil bli justert i forhold til antatte utgifter inn mot kommunevalget 2015.

Andre viktige rammeføresetnader: Stabane har meldt om følgjande underdekning i ramma for 2015: 1000 kroner Representasjon og bevertning 42 Gåver til tilsette 127 Opplæring i HMS 100 Microsoft prosjekt (teknisk og plan) årleg lisens 100 Auke i kontingent innkjøpssamarbeidet 28 Auke i kontingent IKA Rogaland 8 Auke i kontingent arbeidsgivarkontrollen 10 Auke i interkommunale prosjekter plan 81

70

Justering for andre forhold: Rådmannen går inn for at stabsområdet får kompensert for auke i dei interkommunale tiltaka og nokre nye interkommunale tiltak. Desse vert finansiert frå felleskostnadane. Til saman vert stabsområdet tilført 174 000 kroner frå felleskostnadane. Rådmannen finn ikkje grunnlag for andre justeringar i ramma for rammeområde administrasjon for dei forholda som er gjort greie for over, og føreset at dette blir løyst innafor den realauken og kompensasjonen for prisvekst rammeområde får i 2015 og vidare i økonomiplanperioden. 4.4.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 I kommunestyrets rammevedtak i sak 29/14 er det lagt til grunn eit innsparingskrav i administrasjon (rammeområde 1) på 0,5 mill. kroner i 2015. Vidare i økonomiplanperioden er det føresett ei samla innsparing på ytterlegare 0,6 mill. kroner i 2016. Rammeområdet har i tillegg ei ikkje realisert innsparing på 1,5 mill. kroner for å dekke ekstra sparekrav i kommunestyrets budsjettvedtak for 2013, og som kjem på toppen av dei vedtatte reduksjonane 2014-2017. Ut frå ei samla vurdering av korleis innsparing i rådmannens stab kan gjennomførast, er det reduksjon av talet på stillingar over tid som vil kunna gi effekt. Dette må imidlertid vurderast når det er ledige stillingar ved naturleg avgang. Utover det må det vurderast korleis det kan sparast inn på alle områda; politisk område, økonomi, plan og personal og organisasjon inkl. IKT.

Tenesteutvikling 2015-2018 Rammeområde administrasjon og fellestenester ber om følgjande nye tiltak i 2015 og vidare i økonomiplanperioden: Tiltak 2015 2016 2017 2018 Medfinansiering av interkommunal stilling 30 30 30 30 Årlig drift fullintegrert eHandel 127 127 127 127 Velferdsmidlar 100 100 100 100 HMS grupper 100 100 100 100 Meirutgifter kommuneval 150 150 150 150 Auke i møtegodtgjersle ? Rådhusforvaltning 20 20 20 20 Kompetanseheving 40 40 40 40 Auke i lisenskostnader 405 405 405 405 Vaktordning IT 600 600 600 600 Plan – konsulenttenestar, planprosessar 300 500 500 500 Pilotkommuneprosjektet 200 0 0 0 Tiltak næringsplan 115 115 115 115 Nye infotavler (drift foreløpig) 30 Overordna beredskapsarbeid 50 50 50 50 Norsk bane 25 25 25 25

Medfinansiering av interkommunal stilling 17 kommunar i Rogaland og Sunnhordland har så langt deltatt i et fellesprosjekt om elektronisk handel, der de har «spleisa på» ein prosjektleiar til hjelp med innføring. I rådmannskollegiet på Haugalandet blei det i møte september 2014 semje om å legge til rette for ein slik ressurs. Tysvær kommune sin del er sett til 30 000 kroner per år.

71

eHandel Ved innføring av programvare for eHandel vil vedlikehaldskostnader blir 127 000 kroner årleg. Velferdsmidlar Budsjett for velferdsmidlar til tilsette har vore 500 000 kroner i mange år. Dette har vist seg å væra for lavt, med litt større ramme vil velferdsutvalet ha fleire muligheiter til å arrangera utflukter og skape sosiale møteplasser for tilsette i Tysvær kommune. Ein bør auka velferdsbudsjettet med 100 000 kroner.

Start og innføring av HMS - grupper Innføring av HMS grupper vil krevje opplæring til medlemmene i gruppa (leiar, tillitsvald og verneombod). Start og innføring av HMS grupper i kommunen 100 000 kroner.

Meirutgifter kommuneval 2015 Hausten 2015 er det kommune- og fylkestingval. Det ligg inne 300 000 kroner dei åra det er val. Nye reglar om kven som kan være valfunksjonærar og nye krav til elektronisk registrering i vallokala og scanning vil gi kommunen ein auka kostnad til gjennomføring av valet på 150 000 kroner. Møtegodtgjersler politikarar Reglement for godtgjersle til folkevalde skal reviderast hausten 2014, og nytt reglement vert gjeldande etter kommunevalet hausten 2015. Ein evt. kostnadsauke her vil gå fram av sak til kommunestyret hausten 2014. Rådhusforvaltning Opprette ein driftspost til felles småutgifter til rådhusforvaltning, føreslått 20 000 kroner. Kompetanseheving Det er behov for kompetanseheving ved dokumentsenteret for å kvalitetssikre dokumentfangsten og den arkivfaglege kompetansen. Dette har vore eit nedprioritert området sidan Fellessekretariatet vart ny avdeling for 10 år sidan. For å få gjennomført tiltaket vert det føreslått 40 000 kroner i auke. Auka vedlikehaldsmidlar til programvarer I 2014 er det kjøpt inn ein del nye programvarer som fører til at driftsutgiftene til IT vil auke i 2015. Ein del av desse kostnadane er knytt er til saksbehandlingsprogrammet ePhorte. Årsaka til dette er at det må gjerast ein del investeringar ifbm ny funksjonalitet i ePhorte som bla. svar ut og ePhorte i sikker sone. Tysvær kommune skal i 2015 inngå ny avtale med Microsoft. Her vil det kome ei auke i kostnadane, men det er usikkert kor mykje dette vil bli. Totalt ein auke på 405 000 kroner ekskl. Microsoft lisensar. Vaktordning for IT Det å ha tilgang til Tysvær kommune sine datasystem er ikkje berre aktuelt i ordinær arbeidstid, men og på kveldar og i helgar/heilagdagar. Det er kome inn sterke ønske frå resultatområda om at IT har ei vaktordning. Korleis denne skal vere må diskuterast med tanke på at det berre er 4 fast tilsette på IT til å dele på ei slik ordning. For det første må ein forutsetta at alle 4 er villige til å delta i ei slik ordning. Korleis ordninga vert organisert må også avklarast. Retningsliner til ei ev. vaktordning må skje i samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane. Estimert kostnadsramme mellom 400 000 til 600 000 kroner. Plan– konsulenttenester, planprosessar Med auka ansvar for kommuneplanarbeidet og kommunedelplaner vert det foreslått å auke budsjettposten for konsulenttenester kommuneplan frå 100 000 til 300 000 kroner pr. år. Posten vil nyttast til avtale om planinnsyn med Aquator, lisens Kompass, annonser, folkemøter, m.m. Pilotkommuneprosjekt Pilotkommuneprosjektet er tidlegare sett av med ein fast sum på 25 000 kroner innanfor eiga budsjettramme. Ein vil elles søke å finansiere tiltak innan universell utforming med tilskotsmidlar eller

72

innanfor rammene til dei resultatområda der tiltak naturleg høyrer heime. Arbeidet med ny handlingsplan som starta i 2014 peiker på behov for midlar til konkrete tiltak i neste års budsjett. Førebels ser ein behov for midlar til kartlegging av kommunale bygg m.v. Det vert foreslått ei ramme for arbeidet i 2015 på 200 000 kroner. Tiltak næringsplan: Oppfølging av næringsplan. Kommunens tidlegare tilskot til kulturprosjekt vert føreslått omdisponert til oppfølging av tiltak i næringsplan 2011-2014. Næringsplanen skal reviderast og konkrete tiltak i handlingsprogrammet bør følgjast opp. Kostnader ved dette er rekna til 115 000 kroner. Nye infotavler: Vedlikehald og fornying av infotavler. Infotavlene frå 2005 treng oppgradering. Tysvær har 4 infotavler og en infovegg. Kostnader med å fornye dette vil bli 30 000 kroner. Overordna beredskapsarbeid: Utgifter til arbeidet som beredskapskoordinator og mindre tiltak overordna kriseleiing, øvingar m.m. vert foreslått avsett med 50 000 kroner pr. år. Norsk bane: Formannskapet har gjort vedtak om å støtte Norsk Bane med 25 000 kroner dei neste 4 åra.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Rammeområdet / stabane disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme. Rådmannen vurderer desse konkrete tiltaka som aktuelle for tilleggsløyving:

- Valet 2015 vil gi meirutgifter i høve til endra føresetnadar for gjennomføring. Det blir tilrådd sett av 100 000 kroner i 2015 til dekning av meirutgifter.

- Det blir tilrådd å setja av 100 000 kroner til oppstart HMS-grupper; tiltaket vil gjelda alle resultatområder.

- Det vert tilrådd 300 000 kroner til nye lisensar IT, også sett i samanheng med konsekvensar av eventuell endra lisenspolicy frå Microsoft. Tiltaket gjeld alle resultatområder.

- Rådmannen tilrår og 100 000 kroner til dekning av velferdstiltak inn mot alle tilsette i kommunen. Dette er tiltak som er viktige å ivareta på ein god måte når kommunen er inne i krevjande omstillingar.

Rammeområdet / stabane kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over 0,5 mill. kroner som er føresett i ramma for rammeområde 1 (administrasjon) i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.4.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for stab og politisk styring på 56 988 000 kroner. Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, kommunestyresak 29/14, der det budsjettramma for 2015 er justert for endringar / nye tiltak med -200 000 kroner og føresett sparing i omstillingsprogrammet med 500 000 kroner.

73

Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor: Budsjettramme 2014 56 182 000 Endring i ramma 2015 - 200 000 Sparing 2015 - 500 000

Godkjent budsjettramme i rammesaka 55 482 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 212 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.4.5) 400 000 Andel realvekst (jf. kap. 4.4.5) 120 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.4.5) 0 Overført andre ramme områder 174 000 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.4.6) 600 000 Rådmannen sitt framlegg 2015 56 988 000

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. 4.5 RESULTATOMRÅDE BARNEHAGE

4.5.1 TENESTER Tysvær kommune har 11 barnehagar, 9 kommunale og 2 ikkje-kommunale. Dei ikkje-kommunale barnehagane blir drivne av Trygge barnehager og Espira gruppen. Pr. 15.12.2013 hadde 720 barn plass i alle barnehagane, 550 i kommunale barnehagar og 170 i ikkje-kommunale barnehagar. Tysvær kommune er lokal barnehagemyndigheit med ansvar for å sikre eit heilskapleg og likeverdig barnehagetilbod med god kvalitet. Kommunen har ansvar for å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder. I følgje SSB har 87,9 % av barn i Tysvær i alderen 1-5 år eit barnehagetilbod. I aldersgruppa 1-2 år går 74,2 % i barnehage, og i aldersgruppa 3-5 år går 95,9 %. Det er ein nedgang på 4 % i forhold til føregåande år. Ei av forklaringane på reduksjonen kan vere at 31 barn med bustadadresse i Tysvær hadde barnehagetilbod i ein av nabokommunane. Alle barn fekk i 2009 individuell rett til barnehageplass. For barnehageåret 2013/2014 har alle barn i Tysvær kommune fått tilbod om barnehageplass i tråd med lovkrav. Det er pr. 15.08.2014 ledig kapasitet i Førresdalen barnehage. Nokre søkjarar som hadde Tysværvåg, Førland og Garhaug barnehage som første prioritet fekk ikkje tilbod i desse barnehagane. Resultatområdet har 146,14 årsverk og 204 tilsette. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 99,6 mill. kroner, som utgjer om lag 12,3 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar

74

4.5.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Resultatområdet barnehage si viktigaste oppgåve er å innfri kravet om lovfesta rett til barnehageplass i rimeleg nærleik til bustad. Kommunen må arbeide for god behovsdekking i alle opptakssonene for å sikre at barn får plass i ein barnehage i kommunen i staden for i ein av nabokommunane. Resultatområdet vil implementere «Strategi for kompetanse 2014-2024» for å vidareutvikle kompetanseheving hos dei tilsette. Ein må arbeide vidare med omdømmebygging for å sikre kvalifisert personale i alle barnehagane. Resultatområdet har følgjande arbeidsmål for budsjettåret 2015 og vidare i perioden:

• Utvide kapasiteten ved Tysværvåg barnehage. • Vurdere bygningsmessige kvaliteter av Førland barnehage og avklare framtidig løysing. • Utgreie behov for utvida kapasitet i Aksdal barnehage. • Utgreie behov for renovering av Frakkagjerd barnehage. • Erstatte kommunal barnehage i Skjoldastraumen med ny, ikkje- kommunal barnehage. • Iverksette resultatet av plan for omstilling barn-unge Styrkingstiltak i barnehagane.

4.5.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE Økonomi- og tenesteutvikling 2010-2014 Rekneskapsutvikling 2010 – 2014

Rekneskap 2010

Rekneskap 2011

Rekneskap 2012

Rekneskap 2013

Budsjett 2014

Prognose 2014

Driftsutgifter 85,1 95,1 97,4 101,6 101,3 102,9 Driftsinntekter 79,1 22,1 22,2 23,2 19,0 18,6 Netto drift 6,0 73,0 75,2 78,4 82,3 84,3 Netto drift er samanliknbar frå 2011 då alle øyremerka tilskot til sektoren vart ein del av ramme-overføringane. Reinhald var ein del av rammeområdet til og med rekneskapsåret 2012 Endringar i tenesta Tysvær har i perioden 2010 – 2013 hatt auke i barnetalet frå 680 til 720. Auken er i kommunale barnehagar med ein liten nedgang i ikkje-kommunale barnehagar.

Ein har over tid sett at det er fleire barn som nyttar barnehageplass, og det er fleire som har full opphaldstid. Det er og større etterspurnad etter småbarnsplassar (1-2 år). Regjeringa har endra regler for tildeling av kontantstøtte til og å gjelde for 2 åringar. Rammeoverføringane til kommunane blei i samband med dette redusert, då ein meinte at behov for barnehageplassar ville bli mindre. Dette har vist seg å vere feil. Det har vore ei utfordring for kommunen å skaffe nok barnehageplassar for alle barn over 1 år som har lovpålagt rett. Dette er løyst med faste plassar i mellombelse lokale i Skjoldstraumen og Hinderåvåg.

Tilskot til ikkje-kommunale barnehagar for 2014 er førebelse og basert på budsjett 2014. Endeleg vedtak vert gjort i samband med ferdigstilling av rekneskap 2014. Det har ikkje vore auke i budsjettet til kjøp av tenester frå private (tilskot) sidan 2011 (18,6 mill. kroner) og for 2014 er det ei underdekning på 3,2 mill. kroner. Kommunale satsar i perioden 2012 – 2014: Kommunale satsar til ikkje-kommunale barnehagar

Satsar 2012 Satsar 2013 Budsjett 2014 førebelse satsar

Små barn 155 800 167 600 176 000 Store barn 73 333 80 430 86 000 Nasjonale satsar Små barn 173 500 181 000 191 300

75

Store barn 85 000 88 000 93 300 Oversikt over driftstilskot pr. heiltidsplass små og store barn i kommunale og ikkje-kommunale barnehagar.

Barnehage Små barn Store barn Fjellhaug 157 630 75 036 Tysværvåg 161 097 76 326 Nedstrand 161 295 77 248 Frakkagjerd 164 297 79 743 Aksdal 166 551 79 369 Garhaug 167 597 80 435 Asparmarka 167 597 80 435 Skjoldastraumen 170 163 81 303 Førresfjorden 171 000 81 879 Førland 180 974 87 983 Førresdalen 196 886 97 762 Tabellen viser at kostnad pr. små barn varierer frå 196 886 kroner i Førresdalen barnehage til 157 630 kroner i Fjellhaug Friluftsbarnehage, medrekna 4 % i administrasjonskostnader jmf. føringar i Forskrift om likeverdig behandling. Førresdalen barnehage har i utbyggingsperioden hatt færre barn og har derfor høgast sats både i forhold til små og store heiltidsplassar. Tabellen viser variasjon i kostnad pr. små og store barn. Kommunen sin strategi er å bygge store barnehagar der det er hensiktsmessig, for å få ned gjennomsnittskostnaden. Dette vil også gi reduksjon i tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Fjellhaug og Tysværvåg har omlag like mange barn som dei ikkje-kommunale barnehagane. Overføringane til dei ikkje-kommunale barnehagane er likevel høgare, fordi desse i følgje forskrifta skal få likt driftstilskot som kommunen bruker i gjennomsnitt til eigne barnehagar. Satsane til driftstilskot kan sjåast i samanheng med grafen under som syner korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunale barnehagar. Tala er utan 4 % påslag i adm.utgifter og tillegg for enkelte funksjonar som kommunen må ha med i berekning av satsane til ikkje-kommunale barnehagar. Som grafen viser, ligg Tysvær under Rogaland og landet u/Oslo.

Barnehagane har god økonomistyring. Førebelse prognosar for 2014 viser likevel eit negativt resultat. Dette skuldast underdekning på postane tilskot til ikkje-kommunale barnehagar og utbetaling av

2011 2012 2013Tysvær 140 543 152 496 159 711Rogaland 153 022 163 117 170 531Landet u/Oslo 148 679 158 382 163 400

- 20 000 40 000 60 000 80 000

100 000 120 000 140 000 160 000 180 000

Kro

ner

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage.

76

søskenmoderasjon. Refusjon for barnehageplassar i andre kommunar er også noko usikker, då fylkesmannen har presisert tolking på dette området. Resultatområdet har hatt nedgang i sjukefråvær i 2013 samanlikna med 2012 frå 11,1 % til 9,3 %.

Utfordringar i økonomiperioden 2015-2018 Førresdalen barnehage opnar hausten 2014. Talet på barn vil auke gradvis i økonomiplanperioden og føre til behov fleire tilsette. I budsjett 2014 blei barnehagen styrka med 500 000 kroner på fast lønn – 1 stilling. Talet på nye søkjarar har auka meir enn føresetnaden i budsjettet. Resultatområdet har førebels løyst denne underdekninga i Førresdalen ved å overføre stillingar frå andre barnehagar (Førland/Frakkagjerd) og med ei vakant stilling i barnehagen. Dette kan ikkje bli ei permanent løysing då alderssamansetninga på Førland kan endre seg frå hausten 2015 og talet på søkjarar til Frakkagjerd barnehage kan auke til det normalt nivå. I tillegg til dette er det fleire barn som ønskjer barnehageplass frå 01.01.2015 og som vil føre til behov for fleire stillingar. Det er utfordrande å planlegge kor mange stillingar det vil vere behov for i Førresdalen barnehage frå hausten 2015. Det er mellom anna avhengig av om Tysværvåg barnehage blir utvida. I forslag til budsjett ber ein om to stillingar ekstra i tillegg til dei som er avsett i økonomiplanperioden. Forskrift om likeverdig behandling av ikkje-kommunale barnehagar er endra. Med verknad frå 01.01.2015 skal kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar bereknast ut i frå rekneskap for kommunale barnehagar 2013. Grunnlaget skal indeksregulerast med faktoren for pris og lønnsvekst i kommunen. 2015 er eit overgangsår og kommunen må både fatte vedtak etter det nye regelverket (basert på rekneskap) og etterjustere tilskotet for 2014 etter det gamle regelverket (budsjettmodellen). Det er vanskeleg å talfeste det kommunale tilskotet då det er basert på talet på barn pr. 15.12 i ikkje-kommunale barnehagar, alder på barna og ein evt. aktivitetsvekst. Resultatområdet har hatt eit negativt avvik på budsjettposten frå overgang til rammefinansiering. Personalet i barnehagane har frå 2014 fått utbetalt overtidstillegg i samband med møter på etter arbeidstid. Det er ikkje lagt inn budsjettmidlar til dette og kostnad pr. år er rekna til 400 000 kroner. Talet på søkjarar til Tysværvåg barnehage har auka dei to siste åra. Ved hovudopptak 2014 var det 5 barn med rett til barnehageplass som det ikkje var plass til og som har fått tilbod i ein annan barnehage i kommunen, då i hovudsak Førresdalen barnehage. Det må vurderast å bygge ut kapasiteten i eksisterande barnehage med 2 avdelingar som er tilrettelagt for 1 og 2 åringar då det er denne aldersgruppa som har høgast vekst. Hovudutfordringa i økonomiplanperioden 2015-2018 er å vidareutvikle drifta innanfor gitte økonomiske rammer. Det må utarbeidast planar for vidare barnehageutbygging tilpassa behovsutviklinga framover. Samstundes må ein sikre at barn busett i Tysvær har barnehageplass i kommunen og ikkje i ein av nabokommunane, då vi for plassar i nabokommunar må betale nasjonale satsar som ligg betydeleg over dei kommunale satsane. 4.5.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 Talet på barn (0-5 år) har auka i frå 924 barn i 2013 til 944 barn i 2014. Dette er det høgaste barnetallet nokon gang i Tysvær kommune. Andel barn i barnehage har gått litt ned frå 91,8 til 87,9 %. Dette skuldas truleg høge fødselstall i 2013 som skal evt. begynne i barnehage frå hausten 2014.

Ressursbruken i banehagesektoren er i grafen nedanfor samanlikna med Rogaland og landet utanom Oslo. 100 er ressursbruk til Rogaland og landet. Viser grafen over 100 betyr det at Tysvær brukar meir enn Rogaland og landet (og omvendt):

77

Samla ressursbruk i resultatområde barnehage er framleis lågare på fleire område enn landsgjennomsnitt og snitt for Rogaland. Men ressursbruken har auka frå 2012 til 2013 spesielt i forhold til landet utan Oslo. Når det gjeld kommunale overføringar til private barnehagar per korrigert opphaldstime (kr), har det vore ein nedgang i forhold til Rogaland frå 105 til 102 frå 2012 til 2013. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage er på same nivå som 2012 i forhold til Rogaland, mens det har vore ein lita auke i forhold til landet utan Oslo. Grafen nedanfor gir indikasjonar på dekningsgrad og kvalitet:

Tysvær har høg andel utdanna personell i barnehage i forhold til Rogaland og landet utan Oslo. Andel tilsette med barnehagelærar utdanning har auka i forhold til Rogaland og landet utan Oslo. Det har vore ein nedgang i talet på barn korrigert for alder per årsverk til basisverksemd i kommunale

87

94

98

102

100

104

98

102

108

98

0 20 40 60 80 100 120 140

Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosentav kommunens totale netto driftsutgifter

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barni kommunal barnehage

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunalebarnehager per korrigert oppholdstime (kr)

Kommunale overføringer av driftsmidler tilprivate barnehager per korrigert oppholdstime

(kr)

Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigertoppholdstime i kommunale barnehager (kr)

Ressursbruk

Landet uten oslo = 100 Rogaland = 100

99

96

100

105

105

131

167

97

92

99

104

106

111

142

50 75 100 125 150 175

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forholdtil innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forholdtil innbyggere 3-5 år

Korrigerte oppholdstimer per årsverk ikommunale barnehager, konsern

Antall barn korrigert for alder per årsverk tilbasisvirksomhet i kommunale barnehager

Andel ansatte med barnehagelærerutdanning

Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd,eller annen pedagogisk utdanning

Dekning og kvalitet

Landet uten oslo = 100 Rogaland = 100

78

barnehagar i frå 2012 til 2013, Rogaland frå 111 til 105 og landet utan Oslo frå 113 til 106. Ein ser dette igjen på ressursbruken (jf. fig. ressursbruk) på Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehagar per korrigert opphaldstime (kr) som har auka. Dette skuldas at det deler av året har vore nokre færre barn per tilsett i nokre barnehagar. Førresdalen barnehage er ein av desse barnehagane som har gått med nokre færre barn grunna utbygging. 4.5.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014

Kommunestyret godkjente i sak 29/14 ei førebels netto driftsramme på 81,8 mill. kroner. Tabellen under viser tala i heile tusen kroner:

Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015 80 533 + 1 730 - 500 81 763

Endring i ramma inneber 1 mill. kroner som dekning for at meir av Førresdalen barnehage sin kapasitet blir nytta. I tillegg er det tatt inn at tidlegare finansiering frå fond fell bort med 1 mill. kroner. Det er tatt ut 270 000 kroner i forhold til at frukt og grønt ordning er avslutta. Resultatområde barnehage har eit samla innsparingskrav på 2,0 mill. kroner i perioden 2013-2016, med 500 000 kroner i 2014 og 1,5 mill. kroner i kommande økonomiplanperioden. I budsjettramma for 2015 er det berekna 500 000 kroner i innsparingskrav. I samband med etablering av faste plassar i mellombelse lokale, blei det oppretta ei ekstra stilling i Førresdalen barnehage for å sikre nok bemanning. Stillinga skal når ny barnehage er ferdig nyttast til å innfri innsparingskravet til resultatområdet. Barnehagen vil tidligast vere ferdig hausten 2015 og resultatområdet vil ikkje kunne innfri heile innsparingskravet i 2015. Det reelle innsparingspotensiale i 2015 vil vere 250 000 kroner og resterande 250 000 kroner må leggast inn i ramma for 2016. Resultatområdet barnehage har dei seinare åra gjort mange gode grep for å ta ned netto driftsutgifter, og vidare sparing føreset i hovudsak større og meir effektive kommunale barnehagar.

Endring i ramma etter at rammesaka var vedtatt Rådmannen tilrår, etter ei samla vurdering, at sparekravet for resultatområde Barnehage blir redusert med 250 000 kroner i 2015, og at det blir utsatt til 2016. Sentralt lønnsoppgjer 2014 og lokalt oppgjer 2013 har ført til endring i lønns- og pensjonskostnader på 2 408 000 kroner. Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma på grunn av oppgjeret vert henta av sentral lønnsoppgjerspost. Endring i lønns- og pensjonskostnader som følgje av omgjering av stillingar i løpet av året utgjer 1 188 000 kroner.

Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 1 022 000 kroner i endring i ramma.

Kostnadene er redusert med 1 165 000 kroner i hovudsak grunna finansiering av omgjering av stillingar.

Samla utgjer desse endringane 1 659 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet.

Inntektsfinansiert behovsvekst til barnehage er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 180 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett.

79

Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jmf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir barnehage pr. år tilført 180 000 kroner til drifta (2/3) og 90 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane.

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskotet til kommunen (jf. kap. 4.2.2). For resultatområde barnehage utgjer kompensasjonen 200 000 kroner. Overføring til private barnehagar er oppjustert særskilt.

Føresetnader i statsbudsjettet Viktige føresetnader for rammeområde barnehage i statsbudsjettet er:

Det blir føreslått å fastsetta maksimalprisen for ein heiltidsbarnehageplass til 2 580 kroner per månad frå 1. januar 2015. Auken i makspris er på 175 kroner pr. månad. Kommunane blir trekt i rammetilskotet for auken, da det blir føresett at vi vedtar makspris barnehage. Tysvær blir trekt i rammetilskotet med 670 000 kroner i 2015.

Det blir innført ei ordning med redusert foreldrebetaling frå 1. august 2015. Dette vil gjelda for familieinntekt under 405 000 kroner, og satsen vil liggja rundt 500 kroner under maksimalpris. Kva utslag det vil gjera på mottatt foreldrebetaling for Tysvær veit vi ikkje, heller ikkje administrative konsekvensar av dette. Men vi blir kompensert i rammetilskotet med 239 000 kroner for bortfall av inntekt.

Heilårsverknaden av opptrappinga av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar blir kompensert i rammetilskotet. Auke av minimumstilskotet frå 96 til 98 % frå 1. august 2014, gir Tysvær ein kompensasjon på 206 000 kroner gjennom rammetilskotet. Samla er det gitt 390 000 kroner som kompensasjon for endringa.

Endeleg vedtak i Stortinget av budsjett for 2014, innebar auka kontantstøtte. Dette medførte eit trekk i vårt rammetilskot, for antatt verknad med mindre behov for barnehageplassar. Dette er ikkje blitt resultatet. I kommuneproposisjonen for 2015 i mai blei det vedtatt å delvis kompensera for at resultatet ikkje blei som forventa. I statsbudsjettet for 2015 vidarefører regjeringa denne delvise kompensasjonen. Det inneber at det framleis ligg inne ei vurdering om at auka kontantstøtte gjev mindre behov for barnehageplassar. I rammetilskotet blir Tysvær trekt 516 000 kroner for dette.

Justering for føresetnader i statsbudsjettet: Det er mange usikre faktorar her i forhold til kva som blir reelt utgiftsnivå. Rådmannen har i sitt budsjettframlegg lagt inn 206 000 kroner som kompensasjon for meirutgifter ved auka tilskotsprosent til ikkje-kommunale barnehagar. Barnehage blir kompensert for antatt bortfall av inntekt ved innføring av nyordning frå 01.08.2015 med 239 000 kroner. Med uvisse om effekten av innføring av kontantstøtte, vil rådmannen ikkje trekka i barnehage si budsjettramme for dette. Det er regulert for auka foreldrebetaling til 2 580 kroner pr. månad. Samla kompensasjon i ramma for barnehage blir 445 000 kroner for konsekvensar frå statsbudsjettet.

Andre viktige rammeføresetnader Resultatområdet barnehage har tidligare meldt om følgjande underdekning i ramma for 2015: Utfordringar /underdekning i budsjettet 1 000 kroner Kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar 3 200 Søskenmoderasjon 500 Overtidstillegg 400

80

Budsjettposten kjøp av tenester frå private har hatt underdekning sidan kommunen fekk ansvar for finansiering av ikkje- kommunale barnehagar. Det er i 2014 budsjettet avsett 18,5 mill. kroner til dette, rekneskap 2013 er 20 mill. kroner. Det er brukt fond til finansiering, og fondet er nå brukt opp.

Foreløpig berekning av tilskot til ikkje kommunale barnehagar er 21,9 mill. kroner i 2015. Berekninga er usikker då tilskotet skal bereknast ut frå rekneskap for kommunale barnehagar 2013, samt indeksregulerast med faktor for pris og lønnsvekst i kommunen. Faktoren som skal nyttas vil først bli avklart i løpet av november 2014. Etter at tilskotssatsane er rekna ut, vert tilskotet gitt basert på barnetallet for 2015 i dei ikkje-kommunale barnehagane. Det er rapportert underdekning på 3,2 mill. kroner i 2014. I tillegg kjem utbetaling av søskenmoderasjon. Underdekninga skuldast i hovudsak at overføringane ikkje har auka i forhold til prisstigning, samt at det har skjedd ein auke av korrigerte heiltidsplassar hos dei ikkje-kommunale barnehagane. Kapitaltilskotssatsen har auka frå 2012 til 2014, dette har det heller ikkje har vore kompensert for. Kjøp av tjenester frå private 2013 2014 2015 Budsjett 18 124 000 18 803 000 21 042 000 Prisjustering 635 000 658 000 736 000 Auka kostnadsdekning 44 000 133 000 122 000 Endring plassar ikkje-kommunale barnehagar 1 118 000 Auka kapitaltilskot sats 330 000 Reelt budsjett 18 803 000 21 042 000 21 900 000 I følgje vedlagt tabell skulle budsjettposten vore auka i 2014 til 21 mill. kroner. Barnehage fekk kompensasjon for prisstigning på 420 000 kroner i 2014 budsjettet.

Det er lagt inn full eigenbetaling i budsjettet og det er ikkje tatt høgde for tap av inntekter for søskenmoderasjon. Kommunale barnehagar skal på lik linje med ikkje kommunale barnehagar ha refusjon for utgifter til søskenmoderasjon. Rekneskapen for 2013 syner her ei underdekning på 500 000 kroner. Barnehagane har tidligare ikkje utbetalt overtidstillegg til personalet i samband med møte på kveldstid, då dei har avspasert både timane og tillegget. I følgje Hovudtariffavtalen er det ein ulovleg praksis, då personalet har krav for godtgjering av overtidstillegg. Barnehagane har ikkje budsjettmidlar til overtidsbetaling. Hausten 2014 fekk kommunane ei presisering frå Utdanningsdirektoratet vedkommande betaling av barnehageplassar i andre kommunar. Det kan berre krevjast refusjon for barn med barnehageplass i ein annan kommune enn det er busett i, og der det går fram av barnehagen sine vedtekter at barn frå andre kommunar kan søkje. Justering for andre forhold: Rådmannen tilrår å gjere følgjande korreksjonar i ramma: Rådmannen tilrår å auka posten kjøp av tenester frå private med 2,9 mill. kroner i 2015 budsjettet. Heilårsverknaden for endring tilskot til private barnehagar frå 96 til 98 % er då tatt inn. 4.5.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Gjennomføring av innsparingskrav I kommunestyrets rammevedtak i sak 29/14 er det lagt til grunn eit innsparingskrav i Resultatområdet barnehage på 0,5 mill. kroner i 2015. 250 000 kroner av innsparingskravet er planlagt dekka med avvikling av ordninga med faste plassar i midlertidige lokale, frå opning av ny, privat barnehage i Skjoldastraumen. Dette innsparingskravet må utsettast, då ny barnehage tidligast vil stå ferdig hausten 2016, og blir ført i tillegg til tidlegare føresett innsparing på 1 mill. kroner i 2016.

81

Vidare kostnadsreduksjon føreset utbygging av meir driftseffektive kommunale barnehagar. Gjennomsnittskostnad per barn i kommunale barnehagar kan då bli lågare, som gir reduserte overføringar til ikkje-kommunale barnehagar. Tabellen nedanfor viser korleis innsparingskravet for Resultatområdet barnehage blir føresett dekka i 2015 og vidare i økonomiperioden 2016-2018. Innsparingstiltak 2015 2016-18 Skjoldastraumen barnehage 0 500 000 Førresdalen barnehage 1 500 000

Tenesteutvikling 2015-2018 Resultatområdet ber om følgjande nye tiltak i 2015 og vidare i økonomiplanperioden: Tiltak, i heile tusen 2015 2016 2017 2018 Kapasitetsauke Førresdalen 800 800 800 800 Kapasitetsauke Tysværvåg 1 300 1 300 1 300 1 300 Førredalen barnehage: Auke i bemanning 2 stillingar og driftsmidlar på grunn av fleire plassar. Det er berekna ein gradvis auke i talet på barn i Førresdalen barnehage. Budsjettet 2014 blei styrka med ei stilling 500 000 kroner. Ved oppstart hausten 2014 var det behov for 2 ekstra stillingar som er finansiert med budsjettmidlar frå Førland og Frakkagjerd barnehage. Stillingane må innarbeidast i Førresdalen barnehage sine rammer då barnehagesituasjonen kan bli endra både på Førland og Frakkagjerd frå hausten 2015. Dersom talet på søkjarar fortsatt er stabilt til Frakkagjerd barnehage, kan stillingsheimelen nyttast i Førresdalen. Stillinga i Førland barnehage er avhengig av alderssamansetjinga då stillingsheimelen er vakant pga. det er fleira barn over tre år. I tillegg vil det i forhold til nye søkarar være behov for to stillingar. Barnehagen vil då ha like mange plassar som Fjellhaug Friluftsbarnehage. Tysværvåg barnehage: Auke i bemanning 3 stillingar og driftsmidlar på grunn av fleire plassar. Tysværvåg barnehage har pr. dags dato for liten kapasitet. Det er ønskjeleg å utvide barnehagen for å kunne møte framtidig behov for barnehageplassar i framtida. Ein ser for seg ein gradvis auke i talet på barn og at det på sikt vil være behov for 2 avdelingar som er tilrettelagt for dei minste barna. Frå hausten er det lagt inn ein auke på 3 stillingar som tilsvarar ein avdeling for 10 barn. Eigenbetaling frå foreldre for 2015 er lagt inn i talgrunnlaget, og utgjer 630 000 kroner for begge barnehagane – fordelt på 260 000 kroner på Tysværvåg og 370 000 kroner på Førresdalen.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Resultatområdet disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme. Det er i rammesaka tilført 1 mill. kroner til ny drift av Førresdalen barnehage ved at ny kapasitet gradvis blir tatt i bruk. Det er lagt til grunn ein vekst i barnetal på 2 %. Resultatområdet peikar på utfordringar i høve til større tilgang, og med det behov for fleire stillingar. Befolkningsutviklinga frå 2013 til 2014 viser også stor vekst i talet på barn 1-5 år. Rådmannen finn likevel ikkje å kunne tilrå meir midlar enn det som er lagt inn i budsjettramma til dette. Rådmannen vurderer dette konkrete tiltaket som aktuelt for tilleggsløyving:

82

- Tilskotsposten til private barnehagar er det gjort godt greie for i kap. 4.5.5. Behovet for auke

skuldast følgjande forhold: (1) Auka overføringssats til 98 % av kommunens driftsutgifter, (2) kapitaltilskotet er auka vesentleg, (3) talet på barn, og samansetning av store og små barn, medfører auke, (4) prisjustering av overføring til private barnehagar. Samla tilrår rådmannen 2,9 mill. kroner til auka overføring private barnehagar.

Resultatområdet kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over 500 000 kroner som er føresett i ramma for resultatområde Barnehage i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.5.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for rammeområde barnehage i 2015 på 86 691 000 kroner Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, kommunestyresak 29/14, der det budsjettramma for 2015 er justert for endringar / nye tiltak med 1 700 000 kroner og føresett sparing i omstillingsprogrammet med 500 000 kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor: Budsjettramme 2014 80 533 000 Endring i ramma 2015 1 730 000 Sparing 2015 - 500 000

Godkjent budsjettramme i rammesaka 81 763 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 1 659 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.5.5) 200 000 Andel av realvekst (jf. kap. 4.5.5) 180 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.5.5) 239 000 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.5.6) 2 900 000 Rådmannen sitt framlegg 2015 86 941 000

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. 4.6 RESULTATOMRÅDE SKULE

4.6.1 TENESTER Resultatområdet skule omfattar 8 skular (1 rein ungdomsskule, 2 kombinerte barne- og ungdomsskular og 5 reine barneskular) som hausten 2014 har til saman 1 620 elevar. Den største skulen er Frakkagjerd ungdomsskule med 335 elevar. Elles varierer skulestorleiken frå rundt 290 elevar ved Førre skule og Tysværvåg barne- og ungdomsskule, til rundt 70 elevar ved Førland skule og Straumen skule.

83

I tillegg kjem skulefritidsordninga (SFO), som er organisert ved alle barneskulane våre, og Tysvær opplæringssenter som har ansvar for spesialpedagogisk hjelp til førskuleborn, spesialundervisning og grunnskuleopplæring for vaksne samt norsk- og samfunnsfagopplæring for flyktningar og innvandrarar inkl. introduksjonsprogrammet. Resultatområdet har 269,43 årsverk og 454 tilsette i skuleåret 2014/15. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 170,7 mill. kr, som utgjer om lag 21,1 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar 4.6.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Kommuneplanen Det er ei overordna målsetting at elevane i Tysværskulen skal oppleve læring, meistring og trivsel. Alle elevar skal få best muleg grunnleggande kompetanse, og resultata i Tysvær skal ligge over landssnittet både når det gjeld læringsutbytte og læringsmiljø. Alle elevar i Tysværskulen skal sikrast god og tilpassa opplæring, og enkeltvedtak om spesialundervisning skal vere for dei få. Tysvær Opplæringssenter skal bidra til at vaksne i målgruppa får nødvendig kompetanse for vidare utdanning og deltaking i arbeidslivet. Tysvær kommune vil utnytte eksisterande og planlagt skulekapasitet gjennom god bustadplanlegging og tettstadsutvikling. Bygningsmassen skal vere godt vedlikehalden og framstå som tenleg i tråd med dei krava som til ei kvar tid gjeld. Skulestrukturen og eventuelt trong for utvida skulekapasitet i områda rundt Aksdal-Frakkagjerd-Førre og i Tysværvåg-Slåttevik området skal vurderast og tilpassast befolkningsutviklinga i planperioden. Strategiplan for Tysværskulen 2013-2016

Nullvisjon når det gjeld mobbing Områda i Elevundersøkinga skal vere betre enn landssnittet Resultata på Nasjonale prøvar skal vere over landssnittet Grunnskulepoeng skal ligge på minst 40 poeng Kartleggingar og prøvar skal danne grunnlag for å tilpassa undervisninga og auke

læringsutbyttet Spesialundervisninga skal ligge under 7 %


Rekneskap 2010

Rekneskap 2011

Rekneskap 2012

Rekneskap 2013

Budsjett 2014

Prognose 2014

Driftsutgifter 178,8 179,4 183,1 167,3 176,2 175,4 Driftsinntekter 23,5 21,5 23,3 15,6 20,3 21,3 Netto drift 155,3 157,9 159,8 151,6 155,9 154,1 Frå 2009 har gjennomsnittleg skulestorleik i Tysvær vore rundt 200 elevar pr. skule. Rogalandssnittet er 250. Kostra-tala syner at kvar elev kostar meir i 2013 enn i 2012. Skule sin del av samla økonomisk ramme for kommunen har endra seg frå 32 % i 2010 til 24,4 % i 2014. Læringsutbytet har ikkje endra seg vesentleg. Skulane har stort fokus på betring av læringsutbytet og læringsmiljøet, og vi har som mål å få ytterligare framgang.

84

Utfordringar i økonomiplanperioden 2015-2018

Det blir kostnadsreduksjon i 2014 med inndraging av stillingar i samband med naturlig avgang. Innsparinga vil og ligge i at skulane ikkje fullt ut får tilført utvida rammer til m.a. auka timetal som kommunen får midlar til gjennom rammeoverføringane. Innsparinga vil vidareførast i 2015 og utgjer 2 mill. kroner. Ytterlegare innsparingar i 2015 til 2017 vil kome som ein konsekvens av dei tiltaka som ble lagt frå og med hausten 2014. Vi ser ein tendens over tid til auka elevtal hovudsakleg i Førre/Frakkagjerd området og stabilitet elles i kommunen. På lengre sikt må det auka elevtalet møtast med utvida skuleareal i form av påbygg / tilbygg på aktuelle skular. På kort sikt må ein sjå på fordelinga av elevar mellom skulane og justering av opptaksområdet. Frå og med hausten 2014 har ein gjort grep på skulefritidsordninga, som hadde eit høgt kostnadsnivå samanlikna med andre kommunar, med tanke på tilbod og betalingssatsar. Det blir vidare behov for å sjå om tilbodet kan endrast noko utan at det går utover den spareplan som ligg føre. Det er behov for betre dekning av elev pc’ar. Resultatområde skule meiner at vi bør komme opp på 1:1 i ungdomskulen og 1:2 i barneskulen for å ikkje henge etter i utviklinga slik den er elles i landet. Dette vil gi meirkostnader, men dette er ikkje tatt med i rådmannens framlegg. Lokale til opplæringssenteret ligg føre som ein utfordring, når det gjeld lokale og plassering. Det ligg føre eit forslag til løysing av rombehova for den delen av opplæringssenteret som ligg på rådhuset. Dette er ei kortsiktig løysing, som kan vare 2 – 3 år, mens ein jobbar med løysingar for heile opplæringssenteret. 4.6.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 Ressursbruk pr elev i skulane i Tysvær

Figuren viser at netto driftsutgifter pr. elev varierer mykje frå skule til skule, og at det er dei minste skulane som har dei klart høgaste kostnadene (og omvendt).

-

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

Totalt Førre Førland FBS TBU Grinde Straumen NBU FUS

Gjennomsnitt kostnad per elev

2013/14 2012/13

85

Grafen ovanfor viser utgiftsnivået i Tysvær på ulike utgiftsartar samanlikna med landet utan Oslo og Rogaland. Ein ser at Tysvær brukar 56 % meir enn landet utan Oslo på skuleskyss og 168 % meir enn Rogaland. Ingen av nøkkeltala i grafen over er justert i forhold til behov i inntektssystemet. Ein viser til nøkkeltalsanalysa for 2013. Der vil ein sjå litt på enkelte indikatorar og analysere dei ut ifrå behov. Vi brukar 10 % meir enn landet i høve til grunnskulen 6 – 15 år, og 14 % meir enn snitt for Rogaland. I tala for grunnskulen ligg også utgifter generert frå andre resultatområder, primært PPT, som er organisatorisk plassert på helse og førebygging. Ei førebels analyse av vaksenopplæringa syner at norsk- og samfunnsfagopplæring av innvandrarar blir løyst innafor dei tilskotta kommunen får. Det som kostar er grunnskuleopplæringa som ein må gje t.d. flyktningar for å kunne kvalifisere for fagopplæring og yrkeslivet. Her nyttar vi om lag 2 mill. kroner av introduksjonsmidlane. Elles blir det brukt mykje midlar til spesialundervisning for vaksne. Nokre sparetiltak er blitt gjort, og tala viser ein kraftig kutt i utgiftene. Vi har høge skyssutgifter og treng gjennomgang av kommunale ordningar og krinsgrenser. Det er også viktig å ha god logistikk og fakturakontroll på dette området då fylkeskommunen stadig definerer meir som kommunen sitt ansvar. Skulefritidsordninga har endra tilbod og betalingssatsar frå og med hausten 2014, og ifølge dei foreløpige prognoser, vil tiltaket gå i null i forhold til ordinær drift. Dette er ikkje heilt i hamn, då det står igjen å redusera med 0,8 stilling totalt i SFO. For hausten 2014 reknar ein å vere 240 000 kroner i minus i forhold til spareplan.

114

247

113

88

268

304

110

234

101

91

156

371

0 100 200 300 400

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, perinnbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, perinnbygger 6-9 år

Netto driftsutgifter til skolelokaler, perinnbygger 6-15 år

Korrigerte brutto driftsutgifter tilskolefritidstilbud, per komm. Bruker

Netto driftsutgifter til skoleskyss, perinnbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til voksenopplæring, perinnbygger

Ressursbruk

Landet U/Oslo = 100 Rogaland = 100

86

For overgang til VGS ligg vi omtrent på snittet. Vi kan gleda oss over at vi ligg godt an med omsyn til gjennomføring etter 5 år i vidaregåande. Tysvær har hatt mange elevar i SFO, og mange som har nytta dei korte tilboda. Frå hausten 2014 har det endra seg, ved at alle dei som nytta dei korte tilboda er falle vekk. Nedgangen i talet på born er stort, men ikkje utover det ein venta seg når tilbodet blei lagt om. For spesialundervisning ligg vi på 9,5 % som er noko høgt. Målet er 7 %. Vi har færre minoritetsspråklege enn gjennomsnittet for landet. Læringsutbytet har ikkje endra seg vesentleg. Skulane har stort fokus på betring av læringsutbytet og læringsmiljøet, og vi har som mål å få ytterligare framgang. 4.6.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014 Kommunestyret godkjente i sak 29/14 ei førebels netto driftsramme på 150,9 mill. kroner. Tabellen under syner tala i heile tusen kroner:

Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015 154 338 -1 350 - 2 000 150 988

I 2014 fekk resultatområde skule tilført 2,2 mill. kroner til dekning for språkdeling. I 2015 er denne overføringa redusert med 800 000 kroner. Det er tatt ut 550 000 kroner i forhold til at frukt og grønt ordning er avslutta. Innsparing er sett til 2 mill. kroner. Endring i ramma etter at rammesaka var vedtatt Sentralt lønnsoppgjer 2014 og lokalt oppgjer 2013 har ført til endring i lønns- og pensjonskostnader på 4 369 000 kroner. Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma på grunn av oppgjeret vert henta av sentral lønnsoppgjerspost.

95

100

64

119

139

100

100

74

112

129

0 50 100 150

Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor

Andel elever med direkte overgang fragrunnskole til videregående opplæring

Andel elever i grunnskolen som fårsærskilt norskopplæring

Andel elever i grunnskolen som fårspesialundervisning

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO

Dekning og kvalitet


87

Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 300 000 kroner i endring i ramma. Kostnadane har endra seg med 498 000 kroner på grunn av reduksjon inntekter SFO og overføring til leasing. Samla utgjer desse endringane 4 566 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet. Inntektsfinansiert behovsvekst til skule er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 750 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir skule pr. år tilført 750 000 kroner til drifta (2/3) og 380 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane.

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskottet til kommunen (jf. kap. 4.2.2). For resultatområde skule utgjer kompensasjonen 400 000 kroner.

Føresetnader i statsbudsjettet Viktige føresetnader for rammeområde skule i statsbudsjettet er:

Tysvær kommune blir kompensert i rammetilskottet for 2015 for innføring av valfag på

ungdomstrinnet med kr 211 000 heilårsverknad av valfag for 10. klasse innført frå 1. august 2014. Samla vil vi gjennom rammetilskottet då ha blitt kompensert med vel 1,2 mill. kroner i perioden 2012-2015 for innføring av valfag i 8. 9. og 10. klasse. Auken vil bety 1,7 stilling i kommunen samla.

Tysvær kommune blir trekt for heilårsverknad av bortfall av tilskott til frukt og grønt ordning i ungdomsskolen med 332 000 kroner. Samla er det trekt ut 550 000 kroner inklusiv fråtrekk frå 1. august 2014. Ordninga er vedtatt tatt bort i Tysvær, og ramma til skule er redusert tilsvarande allereie i rammesaken.

Tysvær kommune blir trekt i rammetilskotet ved at ordning med kulturskuletilbod i skule/SFO frå 1. august 2014 er reversert. Ordninga blei ikkje innført i Tysvær.

Vi blir trekt i rammetilskotet for auka elevtal i private skular med 165 000 kroner. Skulen vert ikkje trekt i ramma for denne endringa.

Justering for føresetnader i statsbudsjettet: Rådmannen tilrår at rammeområdet blir tilført ekstra midlar i statsbudsjettet til dekning av heilårsverknad av innføring valfag 10. klasse våren 2015, med 211 000 kroner. Andre tiltak i statsbudsjettet er det trekt for tidlegare, eller ordning er ikkje gjennomført.

Andre viktige rammeføresetnader Vi er varsla om at skyssutgiftene kan bli auka ved at Fylkeskommunen vil krevja at kommunane tar ein større del av utgiftene til skyss. Dette dreier seg om korleis ein skal tolka rundskriv frå direktoratet. Kommunane er i dialog med Fylkeskommunen om dette. Prisauke på skyss er større enn den generelle prisauken. Minstetaksten er auka frå 13 til 15 kroner, som er ein auke på 15 % og

88

utgjer 600 000 kroner for Tysvær kommune. I samband med spareprogrammet er det aktuelt å sjå på kommunale ordningar som t.d. skyss frå 2 km for 2. klassingar og gjennomgang av krinsgrensene. Refusjonsinntekter frå andre kommunar for fosterheimselevar er usikre og varierer mykje. Dei siste åra har inntektene vore aukande og er nå budsjettert med 4,1 mill. kroner. Når inntektene blir mindre, blir utgiftene redusert med færre stillingar i den grad dette er muleg. Budsjetterte inntekter må difor justerast i høve til utgiftene våre med desse elevane. Justering for andre forhold: Rådmannen finn ikkje grunnlag for ekstra justeringar i ramma for resultatområdet for dei forholda som er gjort greie for over, og føreset at dette blir løyst innafor den realauken resultatområdet får i 2015 og vidare i økonomiplanperioden. 4.6.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 - 2018 Gjennomføring av innsparingskrav I kommunestyrets rammevedtak i sak 29/14 er det lagt til grunn eit innsparingskrav i resultatområde Skule på 2,0 mill. kroner i 2015. Vidare i økonomiplanperioden er det føresett ei samla innsparing på 5,0 mill. kroner, fordelt med 2,0 mill. kroner i 2016 og 3,0 mill. kroner i 2017. Skuleområdet er det største tenesteområdet i samla plangjennomgang av tenester for barn og unge, der det blir lagt fram ein rammeplan samtidig med budsjettet. Utgiftene kan i hovudsak berre reduserast på bemanningssida, og dersom kvaliteten ikkje skal svekkast for mykje, vil det også krevja strukturelle grep. På lengre sikt vil det være behov for å sjå på struktur med tanke på kor ein forventar vekst i elevtalet. Tabellen nedanfor fortel tydeleg at kostnadene ligg på det strukturelle. Vi ser også kor store utslag elevtalsauke eller reduksjon mellom åra gjer på kostnaden per elev på same skule: Rekneskap Netto

driftsutgift Elevtall 2013/14

Elevtall 2012/13

2013/14 2012/13 2013 Gjennomsnitt

Totalt 144 035 122 1 627 1 607 88 528 89 630 Førre 21 972 741 296 298 74 232 73 734 Førland 6 293 935 64 64 98 343 98 343 FBS 18 174 457 238 233 76 363 78 002 TBU 24 078 768 275 294 87 559 81 901 Grinde 15 166 890 196 187 77 382 81 106 Straumen 7 943 578 84 71 94 566 111 881 NBU 11 681 793 135 123 86 532 94 974 FUS 26 410 736 339 337 77 908 78 370 Dersom vi tek utgangspunkt i kostnad per elev ved Førre skule hadde kostnadsnivået vert rundt 11 millionar lågare samla sett. Men Førre er ein rein barneskule, kommunen har 5 reine barneskular, 2 kombinerte barne- og ungdomskular og ein rein ungdomskule. Tar ein den skulen med lågast kostnad per elev og legg til grunn i dei gruppene ein har, er teoretisk innsparingspotensiale mindre. Dette betyr ikkje nødvendigvis at store endringar i skulestrukturen vil vere ein avgjerande føresetnad for å bygge ein meir berekraftig økonomi. Men kommunen bør i arbeidet med utbyggingsstrategiar framover, bruke venta befolkningsvekst til å vidareutvikle dei største skulane våre. Tabellen nedanfor viser korleis innsparingskravet for resultatområde Skule blir føresett dekka i 2015 og vidare i økonomiplanperioden 2016-2017. Dette er ei førebels konkretisering av korleis mulege innsparingar blir vist i samla plangjennomgang av tenester for barn og unge.

89

Innsparingstiltak 2015 2016-17 Sum Reduksjon i lærarstillingar 1 000 000 4 000 000 5 000 000 Endringar i SFO-ordninga 1 000 000 0 1 000 000 Vaksenopplæring (TOS) 0 1 000 000 1 000 000 Sum innsparingar 2 000 000 5 000 000 7 000 000 Reduksjon i lærarstillingar Skuleområdet skal spare 7 mill. kroner i 2015 til 2017. Utgiftsnivået i skule er i stor grad knytt til lønsutgifter som utgjer meir enn 90 % av utgiftene. Det er difor personal-/lærartettheten som i hovudsak avgjer utgiftsnivået. Tal frå 2013-14 viser at på barneskulane i Tysvær varierer lærartettheten frå 15 elever i u-skulen og 13,4 i barneskulen, mens landssnittet er 14,3 i u-skulen og 13,3 i barneskulen. Endringar i SFO-ordninga Endringane i SFO ordninga frå hausten 2014 har ein prognose som viser at vi nærmar oss målet for innsparing om ein ser antatt heilårsverknad haust 2014. Her har det vore ein reduksjon i talet på tilsette. Dette har skjedd ved overflyttingar og avvikling av mellombelse arbeidsavtaler. Nye vedtekter for SFO blei innført hausten 2014. Bakgrunnen for dette var dei høge nettodriftsutgifta ordninga hadde. Den nye ordninga skal bidra til at ein betaler meir korrekt i forhold til tilbodet i ordninga. Dette resulterte i ein reduksjon i talet på barn i ordninga. Nedgangen i talet på elevar var venta å gi inntektsreduksjon, og har også gitt forventa reduksjon i talet på tilsette i ordninga. Resultata hittil viser at med full utnyttig av kapasiteten ved den einskilde skule, vil denne endringa føre til ønska resultat. Sparemålet var sett til 1 mill. kroner, prognose for ordninga ser ut til å tilfredstille dette i 2014. Vaksenopplæring Det meste ein hadde som forslag til sparing er sett i verk frå og med året 2014, og med full verknad for 2015. Frå og med denne hausten har vi avtaler med Vindafjord kommune og private firma om sal av ledig kapasitet ved grunnskuleopplæringa og språkopplæring for arbeidsinnvandrarar. Skuleskyss Utgifter kan verta reduserte ved oppheving av kommunalt vedtak om skyssgrenser for 2. trinn i kommunen. Dei har same skyssgrenser som 1. trinn, det vil seia 2 km i staden for 4 km. Noko kan og hentast på ein gjennomgang av skyss gitt utover pålagt skyss, og ei betre samordning av skyss. Rådmannen vil arbeide vidare med ein gjennomgang av skuleskyss ordninga. Andre endringar Behovet for ekstra areal for å dekkja det prekære behovet ved Frakkagjerd barneskule er i dag foreslått ved bygging av ekstra modular ved gjeldande skule. Tiltaket er vedtatt i 2014-budsjettet. Ei anna muleg løysning kan vere å nytte ledige rom i Tysvær arena. Dette er aktuelt frå hausten 2015.

Tenesteutvikling 2015-2018 Resultatområdet ber om følgjande nye tiltak i 2015 og vidare i økonomiplanperioden: Tiltak 2015 2016 2017 2018 1. Valfag ordning 10.trinn 300 300 300 300 2. Etterutdanning for lærarar 500 500 500 500 3. Skjoldhallen 50 50 50 50 Sum 850 850 850 850 Auka timetal pga. valfag på ungdomstrinnet I samsvar med St. meld nr. 22 (2010-2011) Motivasjon - Mestring - Muligheter blei det innført valfag for 8. trinn frå hausten 2012 og for 9. trinn frå hausten 2013. Frå hausten 2014 blei det innført valfag for 10. trinn. Valfag utgjer 1,5 time på kvart trinn. Meirutgifter her gjeld heilårsverknaden av innført valfag 10. trinn.

90

Vidare- og etterutdanning for lærarar Det er sterke føringar på at kommunane må syta for god og rett kompetanse innanfor skulesektoren. Gjennom Haugalandsløftet satsar ein spesielt på kompetansebygging inn mot tidleg innsats, med skulane og barnehagane som dei viktigaste arenaene. Staten føreset og at kommunane følgjer opp vidareutdanning innan prosjektet ”Kompetanse for kvalitet”. Kommunen sin del her er 450 000 kroner. For å kunne få kompetanseauke i tråd med nasjonale føringar og intensjonane i Haugalandsløftet, bør denne posten aukast til 1,5 mill. kroner. Det blir tilrådd sett av 500 000 kroner per år. Skjoldhallen Leigeutgiftene til Skjoldhallen er underbudsjettert med 50 000 kroner. Avtalen går ut på fast 300 000 kroner + deling av driftsutgiftene.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Resultatområdet disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme. Ramma blir styrka med 211 000 kroner for heilårsverknad av innføring valfag 10. klasse våren 2015. Etterutdanning lærarar blir føresett løyst innafor ramma. Resultatområdet kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over 2 mill. kroner som er føresett i ramma for resultatområde Skule i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.6.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for rammeområde skule i 2015 på 156 915 000 kroner Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, kommunestyre sak 2014/903, der budsjettramma for 2015 er justert for endringar med – 1 350 000 kroner og føresett sparing i omstillingsprogrammet med 2 000 000 kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor: Budsjettramme 2014 154 338 000 Endring i ramma 2015 -1 350 000 Sparing 2015 -2 000 000 Godkjent budsjettramme i rammesaka 150 988 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 4 566 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.6.5) 400 000 Andel av realvekst (jf. kap. 4.6.5) 750 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.6.5) 211 000 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.6.6) 0 Rådmannen sitt framlegg 2015 156 915 000

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for

91

drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret som har kommunedekkande systemansvar for økonomisk planlegging og styring, gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. 4.7 RESULTATOMRÅDE AKTIVITET OG OMSORG

4.7.1 TENESTER

Resultatområdet Aktivitet og omsorg er delt inn i fire seksjonar. Tenestene omfattar drift av bustader med heildøgns omsorg, institusjonsteneste for langtid, korttid og avlastning, heimesjukepleie, praktisk bistand, personleg assistanse, brukarstyrt personleg assistanse (BPA), dagtilbod, matutlevering og tryggleiksalarm. Aktivitet og omsorg leverer tenester heile døgnet alle dagar i året. Resultatområdet har omlag 234,86 årsverk og 430 tilsette. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 162,8 mill. kroner, som utgjer om lag 20,1 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar 4.7.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Tysvær kommune har som overordna målsetting å sikre gode tenester i ein berekraftig økonomi. Kommunen har vedtatt å redusere driftskostnadane. Samstundes må resultatområdet møte nye behov, nye oppgåver med ny tenestestruktur og endring i demografi som inneber volumauke. Arbeidsmål 2015- 2018 Rammeplanen for omstilling i omsorgstenestene er i kommunestyret godkjent som retningsgivande dokument for vidare planlegging og endringsarbeid i perioden 2015-2018. Det vidare arbeidet vil medføre endringar i organisering, leiing og tenestestruktur. Både investeringar og overordna strategiar vil påverke resultatområdet sin omstillingsevne og innsparingsevne. Arbeidsmål 2015

Bidra til å utarbeide heilskapleg felles helse- og omsorgsplan for Tysvær kommune i tråd med kommunens planstrategi.

Følgje opp vedtekne planar og framdriftsplan (Omorganisering – Strukturendring). Redusere institusjonsplassar til 18 % av talet på personar over 80 år (frå 77 plassar til 65). Iverksette tildelingskontor (saksbehandling, vedtak og koordinering). Iverksette ny leiarstruktur i ny organisasjon. Iverksette bemanning andre tilsette i ny organisasjon. Iverksette nattpatrulje som vedtatt i 2012 saman med ny organisering. Bygge om Tysværtunet tilpassa behov for tildelingskontor, ny korttidsavdeling og ny base for

heimetenestene (sjå også investeringsbudsjett). Legge til rette for gode endringsprosessar som gir minst muleg belastning for brukarar. Legge til rette for gode endringsprosessar for tilsette og ivareta gode arbeidsplassar. Auke andel stillingsstorleik for tilsette innanfor budsjettrammene, alternative turnusordningar. Etablere ny satsing på kvardagsrehabilitering, sikre tverrfagleg og rett kompetanse. Tilpasse fagsystem og administrative system, samt budsjett og rekneskap til ny organisering. Full implementering av Mobil omsorg og effektiv pasientdokumentasjon. Vidareføre arbeidet med effektive og gode informasjonskanalar internt i helse- og

omsorgstenestene og til innbyggjarar. Vidareutvikle samarbeid med frivillige personar, lag og organisasjonar. Rullere kompetanseplanen. Syte for å ha kontinuerleg operative beredskapsplanar og korrekte varslingslister. Redusere sjukefråværet til under 8 %.

92

4.7.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE Økonomi- og tenesteutvikling 2010-2014 Rekneskapsutviklinga for resultatområdet aktivitet og omsorg har vore slik i perioden 2010-2014: (Tall i mill. kroner):

Rekneskap 2010

Rekneskap 2011 *

Rekneskap 2012

Rekneskap 2013

Budsjett 2014

Prognose 2014

Driftsutgifter 100,3 139,8 157,4 161,0 166,4 166,0 Driftsinntekter 30,7 39,4 41,9 43,6 41,2 38,3 Netto driftsresultat

69,6 100,4 115,5 117,4 125,2 127,7

*Seksjon butiltak blei ein del av resultatområdet aktivitet og omsorg frå og med 2011. Kommentarar til utviklinga Regnskapsutviklinga speglar den forventa utviklinga innan pleie og omsorgstenestene på landsbasis. Demografidata har peika på aukande behov innan den eldre delen av befolkninga og at denne trenden starta i 2010. Samhandlingsreforma har bidrege til auka behov i kommunens omsorgstenester. Utskrivingar frå sjukehuset vart dobla frå 2011 til 2012, mens 2013 viser ein meir moderat trend. 2012 vart eit vanskeleg driftsår med overskridingar. Resultatområdet har mange kostnadskrevjande brukarar, men fleire av desse vart for gamle til å utløyse refusjon frå staten gjennom tilskotsordninga «ressurskrevjande tenester». Resultatområdet fekk derfor sterkt reduserte inntekter i 2012, medan stillingane vart vidareførte. I budsjett 2013 fekk resultatområdet rammer til å dekke det faktiske aktivitetsnivået. I dette budsjettet vart midlertidige stillingar inkluderte i fastlønsbudsjettet. 2013 var første år med stort innsparingskrav, samstundes som institusjonane hadde overbelegg og auke i heimetenestene. Det blei gjort gjennomført større grep for å halda kostnadane nede. Driftsresultatet i 2013 og prognosar for 2014 viser at økonomiutviklinga er under kontroll. Meir samansette og krevjande oppgåver I omsorgstenestene har ein over tid måtta ta seg av stadig meir samansette og krevjande faglege utfordringar og oppgåver, både grunna behovsauke og overføring av oppgåver frå spesialisthelse-tenesta. Det har måtta opprettast fleire ressurskrevjande brukartiltak både i institusjons- og heimetenestene. Det er behov for forsterka eining i institusjon. Utviklinga er og slik at fleire ønskjer tenester i eigen heim. Fleire blir utskrivne frå sjukehuset med behov for mange tenester. Utskriving frå sjukehuset frå 2013 til 2014 er stabil. I helse- og omsorgstenesteloven blir kommunane pålagt nye og fleire oppgåver som vil krevje meir kapasitet og kompetanse. Dette gjeld mellom anna øyeblikkeleg hjelp døgnopphald f.o.m. 2016 (KØHD) og læring og mestring (LMS) som gradvis skal overførast. Reduserte institusjonsplassar i 2014 Frå 2008 tom 2012 var talet på liggedøgn i institusjon høgt og med eit konstant overbelegg. Dette utgjorde over 24 % av talet på innbyggjarar over 80 år, som er eit KOSTRA parameter for institusjonsdekning. Tysvær har vedtatt at dette talet skal ned til 18 %. Dette medfører at Tysvær legg ned 12 institusjonsplassar frå 77 plassar til 65. Av desse blei 8 nedlagt i 2014. Dei siste 4 plassane skal dragast inn i 2015. For å halde 18 % dekning, vil det innan 2027 vere behov for 40 nye institusjonsplassar (ut frå forventa auke i talet på eldre). Samstundes med reduksjon i institusjonsplassar har det vore ei stor auke i heimebaserte tenester. Å dreie tenesta frå institusjonsbasert omsorg til heimebasert, er i tråd med nasjonale føringar. Å heve terskelen for å få institusjonsplass, fører til at pasientane som får plass er dårlegare og har eit høgare og meir komplisert hjelpebehov. Stor auke i heimebasert tenester Aktivitet og omsorg gjennomfører tidsbruksundersøkingar i heimetenestene 2 gonger i året for å vise endringar i oppgåvebildet mellom institusjon og heimebasert teneste. Data for dei tre siste målingane viser ein auke i tal på besøk i heimesjukepleien på 27,8 % frå mars 2013 til mars 2014 og 33 % auke i tidsbruk i same perioden. Ein ser nokre

Antall besøk (2 veker)

Tidsbruk (timar ressursbruk)

Mars 2013 1 813 1 013 Oktober 2013 1 988 1 240 Mars 2014 2 317 1 347 % auke 28 % 33 %

93

forskjellar frå distrikt til distrikt. Kommunens registreringar frå 31.12.12 til 15.08.14 viser ein auke i tal på brukarar av heimesjukepleie på 52,4 % og auke i tal på brukarar av praktisk bistand på 15,4 %. Ein ser at auken i tal på brukarar i prosent er større enn auken i tidsbruk. Tala i begge tabellane viser ein volumauke i heile kommunen, men tenestene blir levert på tross av innsparingar. Dette medfører mindre omfang av tenester til kvar enkelt brukar, eit høgare tempo og fleksible tilsette. Samhandlingsreformen – nytt lovverk – nye oppgåver Samhandlingsreformen påverkar i stor grad oppgåver og omfang av pleie- og omsorgstenester. Kommunane skulle delfinansiere sjukehusdøgn og pasientar blei utskrivne frå sjukehuset tidlegare i behandlingsforløpet. Talet på utskrivingar av pasientar frå sjukehuset som trong helse- og omsorgstenester, vart dobla frå 2011 til 2012. I 2013 var det ein reduksjon på 5 % frå året før. I første 8 månadar av 2014 har utskrivingar auka med 30 samanlikna med same periode i 2013. Helseføretaket, kommunane i Helse Fonna området og høgskulen Stord Haugesund har gjennom satsinga FOUSAM Helsetorgmodellen, etablert eit felles forskings- og utviklingssenter som skal stimulere til betre pasientforløp med betre samhandling. Utfordringar med høgt sjukefråvær Sjukefråværet var i 2011 på 8,2 % medan fråværet steig i 2012 til 10,4 %. I første kvartal for 2013 var fråværet heile 14,1 %. Første kvartal 2014 var sjukefråværet redusert til 9,7 %. Høgt sjukefråvær er til stor belastning både for den enkelte sjuke, for kollegaer på arbeidsplassen og for kvaliteten i brukarretta arbeid i turnus og inneber kostnader for kommunen. Det er derfor viktig å redusera sjukefråværet. Samla statusvurdering Pleie- og omsorgstenestene i resultatområde Aktivitet og omsorg har hatt ei moderat kostnadsutvikling samanlikna med andre kommunar og landet. Resultatområdet ser at kvalitet på tenesta blir utfordra p.g.a. redusert ressursbruk. Assistentar utan fagutdanning må utføre faglege krevjande oppgåver. Fleire alvorleg sjuke brukarar og mindre andel av sjukepleiarar er grunnen til slik prioritering. Det er også mindre ressursar til førebyggjande tiltak som tilsyn og observasjon. Innsparing medfører ei strengare prioritering, slik at dei alvorlegast sjuke får nødvendig helsehjelp. Like fullt er det få klager. Med dyktige og fleksible medarbeidarar har ein kunna levere nødvendig helsehjelp. Kommunen ser nå at ei strengare prioritering medfører høgare terskel for å få hjelp. Dette kan vere krevjande for den enkelte tilsette å møte. Det er viktig at forventningane frå innbyggjarane er i samsvar med det som er realistisk at kommunen kan tilby.

Med venta demografiutvikling må pleie og omsorgstenestene prioriterast høgt når inntekter og overføringar frå staten til kommunane skal fordelast. Tysvær kommune manglar strukturar og tilbod som det blir arbeidd med å få på plass, og som er viktige føresetnader for innsparing. Dette gjeld mellom anna bustadar og dagtilbod til funksjonshemma. Ressursane må nyttast klokt, då dei skal dekke nye behov samtidig som det skal gjennomførast nødvendig omstilling og omorganisering. Vi må sjølv skape «morgendagens omsorg». Utfordringar i økonomiplanperioden 2015-2018

Samla vurdering I følgje omsorgstenestegjennomgangen, er omorganisering og omstrukturering med tilhøyrande investeringar viktige føresetnader for sparing. Omorganiseringa vil vere på plass tidlegast i 2016 og samlokalisering av butiltak tidlegast frå 2018. Likevel har resultatområdet aktivitet og omsorg dekka sin andel av samla sparekrav så langt med til saman 5,5 mill. kroner. Omsorgstenestene står føre overfor store demografiske utfordringar som krev volumauke framover i tid, samstundes som kommunen blir pålagt nye oppgåver innan helse- og omsorg. I tillegg møter omsorgstenestene dagleg foreldre og brukarar som har venta lenge på bustader. Desse utfordringane, i tillegg til politiske

Antal brukarar Heime-sjukepleie

Praktisk bistand

31.12.12 122 104 31.12.13 182 118 15.08.14 186 120 % auke 52,4 % 15,4 %

94

vedtak, krev gode planar, operativ organisering, leiing og kompetente medarbeidarar. Ytterlegare innsparing vil vere avhengig av å gjennomføre planlagde grep i omstillingsplanen. Behov for planlegging Det har vore behov for å oppjustere planverk for å utøve gode tenester i kommunen. Det trengs ein heilskapleg plan for helse- og omsorgstenestene i kommunen for å kunne yte tenester effektivt. Ein helse- og omsorgsplan er også nødvendig for å få gode rutinar for samhandling. Det er i tillegg behov for å justere eksisterande planar samt utarbeide planar som manglar. Det er ei stor utfordring å få utført nødvendig planarbeid for å sikre ei god og målretta tenesteutvikling i tråd med kommuneplanen og den rammeplanen kommunestyret har godkjent for omstillingsarbeidet. Det må utarbeidast planar innanfor ei rekke fagområder, samstundes må dei sjåast i ein samanheng (jf. eiga politisk sak om vidare arbeid med omstillingar). Vesentlege planar for helse- og omsorgstenestene:

1. Strategiplan (kommunedelplan) for kommunen sine helse- og omsorgstenester (2015-16) 2. Handlingsplan for ei ny omsorgsteneste i Tysvær kommune i tråd med omsorgsgjennomgang,

organisering, leiarstruktur, framdriftsplan og innfasing (2014-2016) 3. Strukturgjennomgang butiltak – samlokalisering, nye bustader og dagtilbod (2014) 4. Bustadsosial handlingsplan og bustadpolitisk plan 5. Plan for tideling av tenester og oppretting av tildelingskontor (saksbehandling, koordinering

og vedtak) 6. Interkommunal plan for legevaktsamarbeid, øyeblikkeleg hjelp og døgntilbod i kommunen

(2013-2014) 7. Plan for demensomsorg (2014) 8. Plan for psykisk helsevern 9. Kreftplan 10. Plan for lindrande behandling 11. Plan for habilitering / rehabilitering og organisering heimerehabilitering 12. Plan for dagtilbod, aktivitetstilbod og sysselsetting, organisering. 13. Plan for frivillige arbeid i helse- og omsorg 14. Mestring og frisklivstilbod 15. Plan for kompetanseheving og rekruttering av nødvendig personell for å kunne gjennomføra

krav i tenestene og vedtekne planar 16. Oppdatert beredskapsplanar 17. Strategisk plan for velferdsteknologi (regionalt)

Manglande tilbod i omsorgstrappa Omsorgstenestegjennomgangen viser til at det manglar tiltak omsorgstrappa og at grunneiningane ikkje er godt nok organiserte. Kommunen treng ein overordna bustadpolitikk og nye strukturar, velferdstiltak som tilbyr arbeid/sysselsetting og aktivitet. Nedbygging av institusjonsplassar må kompenserast med nye omsorgsbustader. I samband med vidare planarbeid er det identifisert følgjande områder som manglar tenester heilt eller delvis: Aktivitetstilbod til ei gruppe personar med funksjonshemming, dagtilbod til heimebuande personar med langt komen demens, avlastningstilbod til vaksne med funksjonshemming og omsorgsbustader til eldre og kronisk sjuke. Det er venteliste på omsorgsbustader til eldre og kronisk sjuke (auka med 150 % då institusjonsplassar vart nedlagd). Omsorgsbustader fungerer optimalt når dei ligg i tilknyting til omsorgsbase, andre fasilitetar og tenester ved Tysværtunet. Planar for omsorgsbustader og institusjonsplassar skal inn i strategiplanenfor helse- og omsorgstenester. At talet på eldre over 80 år aukar med 115 % fram til 2030, krev at kommunen fort kjem i gang med planar for både omsorgsbustader og institusjonsplassar. Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgnopphald Innan 2016 skal kommunane overta 20 % av akuttinnlegging på sjukehusa. Mange kommunar er i gang med dette arbeidet. I samarbeid med lege og heimetenesta har også denne tenesta til dels vore utført i Tysvær. Dette skal frå 2016 vere ei fullt etablert teneste som skal fullfinansierast via rammeoverføring frå staten. Kommunen har gjort utgreiingsarbeid saman med Sveio og Bokn. Primært ønskjer Tysvær eit større samarbeid om denne tenesta med Karmøy og Haugesund. Innan

95

2016 må kommunen ha på plass eit tilbod, og kommunen vurderer å knyte denne tenesta til korttidsavdeling på Tysværtunet. Alternativt kan den kjøpast av omliggande kommunar. Organisasjonsendring som inneber store og krevjande prosessar Kommunestyret har i vedtaket for omstillingsarbeidet vektlagt involvering, informasjon og deltaking som viktige faktorar for å lukkast. Praktisk må det sikrast møtepunkt, informasjon, tilrettelegging for prosessar for tilsette og tillitsvalte i heile organisasjonen og dialog med brukarar, pårørande og frivillige. Omorganisering i 2015 med nye avdelingar, ny leiarstruktur og ny organisering av tilsette, er ein stor prosess som vil sette krav til kvar enkelt medarbeidar for å kunne gjennomføre endringa på ein god måte for både brukarar og tilsette. Omorganiseringa inneber å bygge ny base for heimetenesta, samla korttidsavdeling og lokale for tildelingskontor på Tysværtunet, etablere kompetansesenter innan demens på Aksdaltunet, samt etablere nye måtar å utføre morgondagens omsorg på. Omstillingsarbeidet inneber ombygging av Tysværtunet og Aksdaltunet samt påbygg og nybygg innan butiltak (nedlegge 3 av 6). «Morgendagens omsorg» og «Folkehelsemelding» I samhandlingsreformen blir kommunane i særleg grad utfordra i å tenke nytt om både førebygging, behandling og rehabilitering i omsorgstenestene. Dette krev innovasjon og ny retning m.a. i organisering av tenestene, korleis dei skal utformast og leverast, korleis me samarbeider effektivt på tvers i kommunen, korleis kommunen mobiliserer den enkelte til eigeninnsats, samarbeid med frivillige og omsorg til kronisk sjuke, alvorleg sjuke og døyande. Å ta i bruk velferdsteknologi er viktig for å bidra til at den enkelte kan klare seg sjølv. Det er viktig å legge til rette for god og betre folkehelse heile livet og for aktivitet og trivsel som er helsefremjande. «Morgendagens omsorg» tydeleggjer det nødvendige i at den enkelte mobiliserer eigne ressursar, både for eigen del og for å avgrense ressursbruk i det offentlege. Kvardagsrehabilitering er eit satsingsområde som Tysvær kommune må iverksette i samband med ny organisering i 2015. Kommunen bidrar til regional satsing på velferdsteknologi. Samarbeid med frivillige er ein føresetnad for å kunne yte omsorgstenester på nye måtar. Kommunen er i gang med å utarbeide plan for frivillig arbeid innan helse og omsorg. Kommunens visjon om aktivitet og trivsel er i tråd med nasjonale føringar. Etisk refleksjonskompetanse Tysvær kommune deltek i KS prosjekt etisk kompetanseheving i kommunehelsetenesta. Undersøkingar har vist at fokus på etisk refleksjon aukar kvaliteten på tenesta, reduserer stress i arbeidet, aukar trivsel og arbeidsnærværet. Det er særleg viktig å ha fokus på kvalitet og etikk i ein omstillingsfase for å sikre nødvendig kvalitet på tenesta. Informasjon ut mot innbyggjarane Det er behov for å utarbeide gode informasjonskanalar for felles informasjon i organisasjonen. Internettsida for innbyggarar og publikum må vidare oppjusterast i kvalitet og innhald og tilpassast nytt tildelingskontor. Det må sjåast i samanheng med kommunens interne kvalitetssystem som er under utvikling. Demografiutvikling – auka behov for pleie- og omsorgstenester Tenestene i Aktivitet og omsorg er langt meir enn eldreomsorg. I dei siste 10-15 åra er det tenestetilbodet for yngre personar med funksjonshemming som har auka mest på landsbasis. Denne trenden er endå tydelegare i Tysvær. Det er tydeleg endring i sjukdomsbilete hos dei som treng hjelp, særleg etter samhandlingsreforma i 2012. Personar som søkjer tenester har større spreiing enn tidlegare både i alder, variasjon og kompleksitet i hjelpebehov. Framover i tid er det venta svært stor auke i talet på eldre over 67 år. I perioden 2013-2030 er det venta ein auke på 65 %. Ser vi spesielt på aldersgruppa 80+, er det ein auke på heile 115 % i same periode. Dette er ei stor utfordring som krev langsiktige planar og utbygging av helse- og omsorgstenester, omsorgsbustader og institusjonsplassar.

0

500

1000

1500

2012

2015

2018

2021

2024

2027

2030

67-79

80-89

90+

96

2013 2014 2017 2020 2025 2027 2030 Sum 67 – 79 885 935 1 063 1 187 1 274 1 286 1 295 Sum 80 – 89 271 277 321 329 446 504 613 Sum 90+ 56 57 62 66 76 91 91 Sum alle over 67 år 1 212 1 269 1 446 1 582 1 796 1 881 1 999 % auke frå 2013 4,7 % 19,3 % 30,5 % 48,2 % 64,4 % 64,9 % Sum alle over 80 år 327 334 383 395 522 595 704 % auke frå 2013 2,1 % 17,1 % 20,8 % 59,6 % 82,0 % 115,3 % Prosjekt, fagutvikling og forsking Kommunen har i perioden 2010-2014 motteke prosjektmidlar innan ulike fagområde som har til felles å auke kompetansen innan fagområdet. Det er viktig at den auka kompetansen blir implementert i ordinær drift for å auke kvaliteten på tenesta. Prosjekta som er avslutta i 2014 er prosjekt innan tvang og eldre, eksistensielle og åndelege behov og KOLS prosjekt. Kommunen skal vidare bidra med feltarbeid i doktorgradsarbeid innan KOLS. I 2015 vil Kreftforeningen støtte vidare del av stilling til kreftkoordinator (2 år). I 2016 må det takast stilling til om kommunen skal ha kreftkoordinator slik kommunar omkring har. I tillegg er Tysvær kommune med i eit prosjekt saman med Bjørgene utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og Apotek 1 med tema riktig legemiddelbruk for pasientar på institusjon. Dette er eit prosjekt som alle institusjonane i kommunen er engasjert i og der det er samarbeid mellom tilsynslegane på institusjonane og farmasøyt på Apotek 1. 4.7.4 NØKKELTALLSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 Pleie– og omsorgstenester i KOSTRA inkluderer alle tenestene i resultatområde aktivitet og omsorg (heimetenester, institusjonar, 5 av 6 butiltak, aktivitet) og i tillegg dekker det følgjande kommunale tenester i resultatområde Helse og Førebygging: Psykisk helse, Tysvær Vepro, Hamrane bustader og avlastningsinstitusjon. Aktivitet og omsorg leverer ikkje åleine KOSTRA tal innan pleie og omsorg. Heimeteneste inneheld tenester i heimen både til funksjonshemma og psykisk helse i tillegg til heimesjukepleie og heimehjelp. KOSTRA gjer ikkje skilnad på dette.

Figuren ovanfor viser Tysvær kommune samanlikna med Landet utan Oslo og Rogaland. Dersom talet er over 100, betyr det at Tysvær ligg over Landet utan Oslo og Rogaland. Ingen av nøkkeltala er justert for behov, men viser kostnader per innbyggjar og brukar.

114

129

103

92

130

110

122

95

103

148

94

82

117

121

137

87

- 50 100 150 200

Netto driftsutgifter per innbyggjar

Netto driftsutgifter per innbyggjar 80 år og over

Netto driftsutgifter til heimetenester per innbyggjar

Netto dirftsutgifter til aktivisering per innbyggjar

Netto driftsutgifter til institusjon per innbyggjar

Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjon perkommunal plass

Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker avheimetenester

Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % avkommunenes totale netto driftsutgift

Ressursbruk


97

Då alderssamansetting i befolkninga betyr mykje for behovet for pleie– og omsorgstenester (behovet aukar sterkt med alder), er det nødvendig å «behovsvekte» tala når vi samanliknar oss med andre. Tysvær har om lag same befolkningsandel over 67 år som Rogaland (11,9 % mot 11,2 %), men vesentleg mindre enn Landet utan Oslo (14,1 %). Befolkningsandelen over 80 år er 3,1 % i Tysvær, 3,5 % i Rogaland og 4,4 % i Landet utan Oslo. Dei grøne linjene i grafen nedanfor viser netto driftsutgifter i pleie og omsorg per innbyggjar i 2013, justert for behov slik det er definert i inntektssystemet for kommunane.

Justert for behov hadde Tysvær 22 % høgare kostnadsnivå i 2013 enn Landet utan Oslo, og 15 % høgare enn Rogaland. Grafen illustrerer samstundes at det blir arbeidd godt med omstilling og sparing, ved at vi i 2011 låg 29 % over Landet utan Oslo og 20 % over Rogaland. Kommunen har redusert kostnader per brukar medan andre kommunar og landet har hatt auke. I korrigerte brutto driftsutgifter per mottakar av heimetenester ser vi at Tysvær ligg høgt, med heile 37 % over landet utanom Oslo og 22 % over Rogaland. Med mange institusjonsplassar, fordelt på tre små sjukeheimar, nyttar vi også meir ressursar i institusjon. Vi har også institusjonsavlastning i resultatområde Helse og førebygging som dreg opp Kostra-tala på dette området. Vidare har vi høge kostnader i butiltak for funksjonshemma, som vi i strukturgjennomgangen arbeider med å ta ned. Grafen nedanfor viser dekningsgrader innan pleie og omsorg i 2013:

120

118

115

129

128

122

105 110 115 120 125 130 135

2011

2012

2013

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten

Tysvær justert for behov Tysvær VS Rogaland

91

102

98

113

104

96

64

102

71

97

90

90

113

110

63

103

- 50 100 150

Brukarbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte…

Mottakarar av heimetenester per 1000 innb. 80 år og over

Mottakarar av heimetenester per 1000 innb. 67-79 år

Mottakarar av heimetenester per 1000 innb. 0-66 år

Legetimer per veke per brukar i sjukeheim

Andel plasser i skjema eining for personar med demens

Andel plasser avsett til tidsgrensa opphald i institusjon

Andel innbyggjarar 80 år og over som bur på institusjon

Dekning pleie -og omsorg 2013


98

Grafen viser at Tysvær framleis har relativt mange institusjonsplassar, men at andel innbyggjarar 80 år og over som bur på institusjon no ligg på eit ganske normalt nivå (2 % over Rogland i 2013 mot 27 % over i 2012). Samstundes har ein styrt hjelpa meir over frå institusjon til heimebaserte tenester, og andel av befolkninga som mottok heimetenester viser auke i 2013. Korttidsplassar er i bruk i samband med behov for rehabilitering og behandling, samt utskriving frå sjukehuset. Kommunen har få plassar i skjerma eining for personar med demens. Brukarbetalinga for praktisk bistand var låg i Tysvær i 2012, men blei betydeleg auka i 2013. 4.7.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015 -2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014 Kommunestyret har i sak 29/14 vedtatt ei førebels netto driftsramme på 123,4 mill. kroner. Tabellen under syner talla i heile tusen kroner: Ramme 2014 Endring i ramme Innsparing Ramme 2015

123 365 0 -2 000 121 365 Resultatområda aktivitet og omsorg og helse og førebygging er ført opp med eit samla innsparingskrav på 27 mill. kroner i perioden 2013-2018. Av dette er det føresett spart 5 mill. kroner i 2013 og 4 mill. kroner i 2014. I økonomiplanperioden 2015-2018 skal det sparast 4 mill. kroner i 2015 og 2016 og 5 mill. kroner i 2017 og 2018, til saman 18 mill. kroner. Innsparingsprogrammet byggjer på omsorgstenestegjennomgangen, og ressursbruksanalysane i denne. Innsparinga mellom Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging er førebels fordelt både i 2013 og 2014 og endelege fordeling ikkje bestemt. I tabellen som viser kommunestyret sitt rammevedtak er det lagt til grunn lik fordeling av samla sparekrav 4,0 mill. kroner i 2015 på resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging, med 2,0 mill. kroner på kvart område. Endeleg fordeling av samla sparekrav på 27 mill. kroner skal gjerast som oppfølging av arbeidet med endra organisering og ansvarslinjer varsla i kap. 1.6.

Endring i ramma etter at rammesaka var vedtatt I omstillingsplanen er omorganisering og investeringar i eit betre bygningsmessig grunnlag for drifta viktige føresetnader for meir effektive tenester. Omorganisering i Aktivitet og omsorg vert gjennomført i 2015 og får sitt første driftsår i 2016. Nytt tildelingskontor blir sett i drift i 2015. Samlokalisering av butiltak kan truleg tidlegast gjennomførast frå 2017/2018. Rådmannen tilrår, etter ei samla vurdering, at sparekravet for resultatområde Aktivitet og omsorg blir redusert med 1 mill. kroner i 2015, og at det samla (ufordelte) sparekravet som også omfattar Helse og førebygging blir redusert med 2 mill. kroner kvart av åra 2015-2017. Dette blir føresett dekka med ny sparing med 3 mill. kroner kvart av åra 2019 og 2020. Sentralt lønnsoppgjer 2014 og lokalt oppgjer 2013 har ført til endring i lønns- og pensjonskostnader på 5 406 000 kroner. Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma for dette vert henta av sentral lønnsoppgjerspost. Endring i lønns- og pensjonskostnader som følgje av omgjering av stillingar og andre tillegg i løpet av året utgjer 1 780 000 kroner. Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 2 144 000 kroner i auka ramma. Kostnadene er redusert med 1 883 000 kroner på grunn av finansiering av omgjering av stillingar i løpet av året, det er blitt finansiert ei 20 % reinhaldsstilling mot rammeområde 6. Samla utgjer desse endringane 8 447 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

99

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet.

Inntektsfinansiert behovsvekst til omsorg er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 2 125 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 blir aktivitet og omsorg pr. år tilført 2 125 000 kroner til drifta (2/3) og 1 060 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av tenesterelaterte investeringar. Basert på prognosar om befolkningsutvikling og behov, skulle det meste av forventa realvekst i kommunen sine inntekter gå til pleie- og omsorgssektoren (ref. politisk sak juni 2013). Pleie- og omsorgssektoren må tilretteleggast for å møte raskt aukande auka oppgåver og krav. Fom 2016 skal kommunen ha etablert tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald. Kommunen vert i følgje ny helse- og omsorgstenestelov også pålagt andre nye oppgåver og ansvar (meir førebygging, rehabilitering og læring og mestring). Resultatområdet må ha rimelege rammevilkår til å møte nye krav.

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester

Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskottet til kommunen (jf. kap. 4.2.2). For resultatområde Aktivitet og omsorg utgjer kompensasjonen 400 000 kroner.

Føresetnader i statsbudsjettet Viktige føresetnader for rammeområde Aktivitet og omsorg i statsbudsjettet er:

Stortinget har vedtatt endringar i lov om brukar- og pasientrett frå og med 2015, som inneber ein rett til å få tenester organisert som personleg brukarstyrt assistanse. Det omfattar tenester etter helse- og omsorgstenestelova for personar under 67 år. På landsbasis vert det sett av 300 mill. kroner i 2015, aukande til 500 mill. kroner i 2016. Tysvær får i budsjett for 2015 kompensert 644 000 kroner til ordninga, aukande til 1 075 000 kroner i 2016. Ramma vil bli tillagt nytt tildelingskontor i aktivitet og omsorg, men tiltaka vil gjelda brukarar både inn mot aktivitet og omsorg og helse og førebygging.

Det er ei målsetting at alle kommunar skal ha etablert dag- og aktivitetstilbod for demente innan 2015. Tysvær har etablert dette tilbodet. Øyremerka tilskott er meint å dekka etableringskostnadar, medan driftskostnadar må finansierast med vekst i frie inntekter i rammetilskotet (demografivekst).

Det er gitt tilskott til kommunane til dekning av utgifter for omlegging frå tosengsrom til einsengsrom. Tysvær sitt tilskott til dette er 33 000 kroner. I og med at vi berre har einsengsrom, blir ikkje summen tilført budsjettramme aktivitet og omsorg.

Øyremerka tilskott til etablering og drift øyeblikkeleg hjelp vart etablert i 2012. Summen auka i 2012, 2013 og 2014. Tilskotet skal finansierast delvis (50 %) ved uttrekk i rammene for kommunen, og delvis (50 %) av regionalt helseføretak (Helse Fonna). Kommunen søkjer når øyeblikkeleg hjelp tiltak etablerast. I 2015 blir vi trekt 191 000 kroner. Tilsvarande uttrekk skjedde i 2012, 2013 og 2014. Planen er å etablera ordninga i 2015, og motta tilskott til drift allereie neste år.

For ressurskrevjande tenester blir satsen for refusjon framleis 80 % av utgiftene utover 1.080.000 kroner pr. brukar kompensert av staten (basert på prosjektrekneskap for kvar enkelt brukar). Innslagspunktet er auka meir enn det som ligg i løns- og priskompensasjonen, og inneber ei innstramming av refusjonsordninga. Dette får verknad allereie for regnskapsåret 2014. For Tysvær inneber endringa eit inntektstap på rundt 500 000 kroner.

100

Justering for føresetnader i statsbudsjettet: Rådmannen tilrår at aktivitet og omsorg via tildelingskontoret blir tilført 644 000 kroner til dekning av antatt nye kostnader til BPA-ordninga. Her er summen Tysvær er tilført i statsbudsjettet nytta. Det vil vera risiko for at dette lovheimla tiltaket er for lavt budsjettert. Når drift av øyeblikkelig hjelp er klart, må det økonomiske forholdet avklarast med endring i budsjett 2015. Det er ikkje grunnlag for å gjera inntektsendringar med bakgrunn i redusert kompensasjon for refusjon ressurskrevjande brukarar på dette tidspunktet.

Andre viktige rammeføresetnader Føresetnad for innsparing innan omsorg ligg for ein stor del i strukturendring både i bygningar og på organisasjonssida. Dette vil ta tid samtidig som organisasjonen må ha rimelege rammevilkår både til å løyse nye oppgåver og arbeide framtidsretta med omstilling og sparing. Det bør difor kunne vurderast å justere spareopplegget noko tidleg i perioden, samtidig som det blir føresett auka innsparingar seinare. Dette er kommentert i kap. 4.1, der rådmannen etter ei amla vurdering tilrår å forlenge spareperioden med 2 år, frå 2018 til 2020. Helgedagstillegg, overtid og vikar ferie er enkeltpostar som det er meldt om betydeleg underdekning av i budsjettet for 2014 og tidlegare. Resultatområdet vart i 2013 tilført 10 mill. kroner for å komma i balanse i driftspostane, herunder lønspostar. Det vert i 2015 gitt kompensasjon for lønnsauke på budsjetterte beløp, og resultatområdet vert tilført denne auken (sentral lønnspost som vert fordelt ut på rammene). I år er denne kompensasjonen lik sentralt oppgjer på 3,2 % Resultatområdet har ikkje flytta nok midlar frå ekstra tilførte midlar i 2013 på desse postane, og rådmannen finn ikkje rom for å tilføra nye midlar i 2015. Resultatområdet må i samarbeid med økonomikontoret sørgje for nødvendige tilpasningar av enkeltpostar i budsjettet. Justering for andre forhold: Rådmannen finn ikkje grunnlag for ekstra justeringar i ramma til resultatområdet for dei forholda som er gjort greie for over, og føreset at dette blir løyst innafor den realauken og netto driftsramma resultatområdet får i 2015 og vidare i økonomiplanperioden. 4.7.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Gjennomføring av innsparingskrav Aktivitet og omsorg går inn i eit krevjande driftsår med omorganisering som inneber endring både i leiarstruktur, avdelingar og arbeidsplassar. Det er behov for ulike tilpassingar. Å byggje ein god, ny organisasjon tek mange år. Det skal m.a. byggjast nye budsjett og fagprogram må tilpassast. Det må gjerast bygningsmessige endringar/ombygging. Vi har ikkje full oversikt over omkostningane med ei så stor omorganisering. I 2015 skal dei tilsette tilsette skal «innbemannast» i ny organisasjon. Samstundes skal kommunen ivareta ei veksande gruppe av innbyggjarar som treng hjelp. Vidare grep er å endre organisasjonen slik at ein kan møte morgondagens omsorg meir effektivt. Rådmannen tilrår - ut frå ei samla vurdering - å halvere sparekravet i resultatområde Aktivitet og omsorg dei første åra i økonomiplanperioden, mot at dette blir dekka med ny sparing 2019 og 2020. Rådmannen føreset at det blir arbeidd vidare med omstillingar i drifta, utan å vente på nye bygg å drive i. Rådmannen legg til grunn at det tildelingskontoret som blir etablert i 2015, skal ha ein viktig funksjon i dette arbeidet, med sentral oppgåve å tilpasse dei enkeltvedtaka som blir gjort til tilgjengelege ressursar i dei ulike tenestene.

101

Tenesteutvikling 2015-2018 Resultatområdet ber om følgjande nye tiltak i 2015 og vidare i økonomiplanperioden: Tiltak, i heile tusen 2015 2016 2017 2018 Godkjent og tatt omsyn til i ramma Demenstiltak 1 200 1 200 1 200 1 200 Nattpatrulje i heimesjukepleien 1 800 1 800 1 800 1 800 Nye tiltak som treng finansiering Ekstraordinært ressurskrevjande tiltak 4 000 Tildelingskontor 1 264 1 264 1 264 1 264 Kvardagsrehabilitering 200 600 600 600 Auka ressursar heimeteneste 560 560 562 560 Ressursar plan velferdsteknologi, innføring av MO, web internett m.m.

387 387 387 387

Kreftkoordinator 75 Leiarstruktur og leiarutvikling 50 200 Oppdatert beredskap og personell kompetanse i krise

150 150

Ressursar til plan- og omstillingsarbeid 200 200 Korrigere til korrekt budsjett Redusert inntekter eigenbetaling (-12 institusjon)

1 500 1 500 1 500 1 500

Underbudsjetterte postar 3 350 Tiltak som ligg i ramma Demenstiltak er satt i verk i 2014. Stillingane er forankra i kommunestyrevedtak om demensomsorg frå 2012, samt vedtatt budsjett for 2014. Demenstiltak omfattar nyoppretta aktivitetstilbod i Skjoldastraumen til personar med demens i tidlig fase.

Nattpatrulje blir iverksett i samband med ny organisering i 2015. Ekstraordnært ressurskrevjande tiltak Det har i 2014 oppstått ein ekstraordnær situasjon som har kravd særlege tiltak for å trygge brukaren og tilsette. Saka har vore meldt til rådmann, samt vore eiga sak i AMU. Bedriftshelsetenesta har bidrege med risikovurdering. Leiinga ved institusjonen har jobba systematisk med rutinar og opplæring av personale. Dersom situasjonen blir stabil resten av året, vil kostnaden utgjere 4,6 mill. kroner. Det blir kontinuerleg vurdert justering og endring i tiltak som kan redusere kostnadene dersom det ikkje rammar tryggleiken. Slik situasjonen er nå, må kommunen rekna med ein meirkostnad på 4 mill. kroner for dette tiltaket i 2015. Ombygging til eigna rom for denne brukargruppa, bruk av velferdsteknologi og ei meir systematisk oppbygging av kompetanse, vil kunne redusere kostnadene. Sjå investeringsbudsjettet. Tildelingskontor I samband med omstilling i omsorgstenestene er det vedtatt å opprette tildelingskontor. Av midlar som var avsett til realvekst, blei stilling til leiar for tildelingskontor prioritert frå oktober 2014. Tildelingskontoret skal driftast i samarbeid med Helse og Førebygging. Rådmannens føresetnad var innfasing over tid med ei stilling frå 2. halvår 2014 og ytterlegare ei stilling i 2015. Vidare utvikling i 2016 vil vere avhengig av tenesteomfang og volum på saksbehandling. Lønnsutgift i 2014 blir vurdert til 347 000 kroner med auke til 1 264 000 kroner i 2015. Kvardagsrehabilitering I følgje nasjonale føringar skal kommunane i større grad bidra til optimal rehabilitering etter sjukdom og skade. Dette er eitt av fleire viktige tiltak i Fredricia-modellen, og over 200 kommunar er nå i gang med kvardagsrehabiliteringsteam. Teamet blir tilkalla ved utskriving frå sjukehus og følgjer opp pasienten tett den første tida for å sikre høgast muleg funksjonsnivå og lågast muleg hjelpebehov. Dette vil kommunen planlegge inn i ny organisering. Vi treng stilling som fysioterapeut som skal bidra

102

i eit tverrfagleg kvardagsrehabiliteringsteam. Det må i tillegg settast av 1,6 stilling fordelt på 2 personar som kan realiserast innanfor rammene. Teamet må ha tett samarbeid med tildelingskontoret (vurdere søknad om hjelp). 1 stilling fysioterapeut fom sept. 2015; 200 000 kroner. Fast årleg ressurs fom 2016; 600 000 kroner. Kreftkoordinator 2013-2015 Kommunen har får tilskot frå Kreftforeningen for ¾ av 50 % stilling som kreftkoordinator i perioden 2013-2015. Denne stillinga skal samordnast med andre koordinatorar og seinare tildelingskontor. Kostnaden for denne stillinga er 300 000 kroner, kommunens andel er 75 000 kroner. Leiarstruktur og leiarutvikling Omstillingsprogrammet og omsynet til ei kvalitativt god og effektiv drift, krev sterkt fokus på leiarutvikling. Aktivitet og omsorg har, saman med Helse og førebygging, leiarar med personal- og ressursansvar under seksjonsleiarnivå. Desse deltar ikkje i kommunen sitt leiarutviklingsprogram, men har også behov for styrking av leiarrolla. Det blir bedt om 50 000 kroner i 2015, med auke til 200 000 kroner i 2016. Lønnsmidlar innan velferdsteknologi / Mobil omsorg / internundervisning Det er nødvendig å sette av ressursar til å utarbeide plan for velferdsteknologi og realisere tiltak, samt å støtte organisasjonen med innføring av Mobil omsorg og i anna systemutvikling. Å få på plass tekniske hjelpemiddel, rett it-utstyr og utarbeide gode rutinar er ein viktig føresetnad for innsparing. Informasjon m.a. på internett til publikum og informasjon i organisasjonen, er viktig i omstillings-prosessar. Det blir bedt om 70 % stilling frå 2015 med kostnad 387 000 kroner. Oppdatere beredskap og personell kompetanse i krise Det er nødvendig å sikre oppdaterte beredskapsplanar, operative varslingslister, rollefordeling mellom teknisk og linjeorganisasjonen i tenestebygga, samt opplæring av personell innan brannvern. Omorganisering gjer det særleg viktig å gå gjennom beredskapsplanar og syte for at alt personell er kunnskapsoppdatert i tilfelle brann eller andre kritiske situasjonar. Det er viktig å sjekke at alle beredskapslister fungerer effektivt. Dette vil ta ressursar frå brukarnær tid og krevje vikar for å gjennomføre adekvat opplæring. Det blir bedt om 150 000 kroner i 2015 og 2016. Ressursar til planarbeid og omstilling For å sikre god involvering vil mange tilsette bli engasjert i ulike planarbeid og arbeidsgrupper. Deler av dette vil ikkje kunne realiserast utan å ta personell frå brukarretta arbeid som krev vikar. Tillitsvalte vil også bli engasjert ut over normal tidsbruk. Det blir bedt om 200 000 kroner frå 2015 og 2016. Redusert eigenbetaling og kostnader på reduserte institusjonsplassar Det er i følgje vedtatt plan for omstilling føresett å redusere 12 institusjonsplassar innan 2015. Dette fører til reduserte lønnskostnader, samstundes som ein taper inntekter. Reduksjon av 12 plassar medfører reduserte inntekter på om lag 1,5 mill. kroner og reduserte lønnsutgifter. Dette inneber reduksjon i årsverk og reduserte kostnader med til saman om lag 4 mill. kroner. Netto blir dei reduserte kostnadane estimert til omlag 2,5 mill. kroner. Auke ressursar i heimetenesta Det har frå 2013 til 2014 vore ei stor volumauke i heimetenesta som i hovudsak skuldast: 1) nedlegging av institusjonsplassar og 2) generell auke p.g.a. befolkningsauke, særleg i den eldste delen og 3) auke p.g.a. tidleg utskriving frå sjukehuset med meir komplekse sjukdomar og behov for hjelp. Det er vanskeleg å estimere nøye årsverk under kvart punkt, men ein antar at det til saman utgjer om lag 7-8 årsverk med berekna kostnad på til saman 4,5 mill. kroner. Trenden er at behov for hjelp vil halde fram å stige og det vil årleg vere behov for fleire ressursar i heimetenesta. Kommunane mottek statlege midlar for å kunne møte denne utfordringa. Dersom denne trenden held fram er det estimert behov for 1 årsverk meir i heimebasert teneste i 2015. Forventa volumauke i heimetenesta i 2015 – 1 årsverk 560 000 kroner. Elektromedisinsk utstyr Tysvær kommune lyser hausten 2014 ut rammeavtale på kontroll og reparasjon av elektromedisinsk utstyr, med planlagt start 01. januar 2015. Avtalen gjeld og elektromedisinsk utstyr som vert kjøpt i

103

avtaleperioden. Tilsyn og vedlikehald skal tilfredsstilla dei krav som gjeld i lov og forskrift. Dei einingane som er omfatta av denne rammeavtalen ligg i både aktivitet og omsorg, helse og førebygging, skular og barnehagar. Budsjettet bør samlast ein stad og bruk førast på rett teneste. Utstyret vert lokalisert ulike stader og rammeavtalen føreset lokale kontaktansvarlege. Rådmannen tilrår at budsjettmidlane blir plassert på aktivitet og omsorg, men løyvinga også må dekka opp andre område i kommunen, primært helse og førebygging. Tiltaket blir delfinansiert ved at ein hentar midlar frå det enkelte ansvarsområde. Samla årleg utgiftsbehov er på 140 000 kroner.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort konkret greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Resultatområdet disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme. I resultatområdet si budsjettramme for 2014 blei det godkjent å dekke kostnadene med den rådgjevarstillinga formannskapet ga klarsignal til i sak nr. 18/2013, og som utgjer ein kostnad på rundt 700 000 kroner. Føresetnaden er då inndekning med auka sparekrav frå 2017. Rådmannen vurderer desse konkrete tiltaka som aktuelle for tilleggsløyving:

- I 2014 er det tidleg i driftsåret kome til eit brukartiltak som krev svært store ressursar, og som ikkje gir refusjon frå Staten då brukaren er over 67 år. Samla årskostnad, slik tiltaket nå er bemanna, er rundt 4 mill. kroner, og gir underskott for 2014 for resultatområdet samla. Rådmannen tilrår å tilføra 1,5 mill. kroner i ekstra midlar til tiltaket i 2015, som ein midlertidig løyving til behovet for midlar evt. endrar seg. Dekning ut over dette må finnast innafor samla netto driftsramme.

- Rammeløyving for tilsyn elektromedinsinsk utstyr blir lagt til resultatområde Aktivitet og omsorg. Samla kostnad er 140 000 kroner. Deler av kostnaden blir finansiert med overføring frå andre resultatområder.

Resultatområdet kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over redusert sparekrav 1,0 mill. kroner føresett i ramma for resultatområde Aktivitet og omsorg i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.7.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for rammeområde aktivitet og omsorg i 2015 på 134 481 000 kroner Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, kommunestyresak 2014/903, der det I budsjettramma for 2015 er føresett sparing i omstillingsprogrammet med 2 mill. kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor:

104

Budsjettramme 2014 123 365 000 Endring i ramma 2015 0 Sparing 2015 -2 000 000 Godkjent budsjettramme i rammesaka 121 365 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 8 447 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.7.5) 400 000 Andel av realvekst (jf. kap. 4.7.5) 2 125 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.7.5) 644 000 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.7.6) 1 500 000 Rådmannen sitt framlegg 2015 134 481 000

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. 4.8 RESULTATOMRÅDE HELSE OG FØREBYGGING

4.8.1 TENESTER

Resultatområde helse og førebygging har ansvar for følgjande tenester: Teneste / funksjon Resultatområdeleiing NAV Barnevernsteneste PP-tenesta Tysvær Vepro: Sysselsettingstiltak/aktivitet Seksjon Helse leiing

- Psykisk helseteneste dagtilbod - Psykisk helseteneste døgntilbod - Fysio- /ergoterapiavdelinga - Helsesøster- og skulehelsetenesta - Legevakt - Hamrane avlastning og bustadar - Omsorgsløn

Fastlegar/turnuslege, inkl. kommunalt legearbeid Flyktningekoordinator: SLT koordinator: Folkehelsekoordinator: Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering Kommuneoverlege: Resultatområdet 131,30 årsverk og 207 tilsette. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 128,5 mill. kr, som utgjer om lag 15,8 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar.

105

4.8.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Mål for kommuneplanperioden Visjon: Saman skapar vi Utvikling, Meistring og Livskvalitet. Hovudmål: Rett hjelp til rett person til rett tid med rett ressursbruk.

Resultatområdet si viktigaste oppgåve er å gi eit godt samordna tverrfagleg tilbod til barn og vaksne som treng helsetenester, som har sosiale utfordringar eller som treng særleg tilrettelegging i samband med opplæring. Det skal i arbeidet fokuserast på det førebyggjande perspektivet der utgangspunktet er det enkelte individ sine eigne ressursar. Hjelp skal verta gitt på eit så tidleg tidspunkt som muleg. Tenestetilboda frå resultatområdet er i hovudsak individorientert, men vil likevel representere store utfordringar på systemnivå og i det sektorovergripande arbeidet saman med dei andre resultatområda. Ein vesentleg del av arbeidet skal føregå på andre resultatområde sin arena og det er eit siktemål å få etablert effektive samhandlingsrutinar som skal sikre at det enkelte individ føler seg ivaretatt. Kvalitet skal vere eit kjennemerke på tenesteutøvinga. Faglege standardar skal haldast høgt, og dette skal innbyggjarane kunne forvente. Førebygging, rehabilitering, rus og psykiatri er område kommunen vil få auka oppgåver på. Fokusområde:

• Styrke samordning av og samarbeidet i tenester for barn, unge og vaksne. Betre tverrfagleg innsats (BTI), Familiens hus og samhandling vaksne med samansette behov.

• Sikre heilskaplege tenester for ungdom under 25 år som står i risiko for ikkje å meistre overgangen til sjølvstendig vaksen.

• Samle og styrke innsatsen på rusområdet/koordinering og samhandling. • Implementere rammeplan for omsorgstenestene, vedtatt av kommunestyret 18.06.13, i

samarbeid med Aktivitet og omsorg. - Innfri sparekrav ved tiltak innan psykisk helseteneste i tråd med skisserte føresetnader. - Innfri sparekrav ved tiltak innan Hamrane avlastning og bustadar i tråd med skisserte

føresetnader. • Sikre at personar med behov for habilitering og rehabilitering får effektive og koordinerte

tenester gjennom kommunen si koordinerande eining (KE). • Etablering av tildelingskontor. • Bustadsosial handlingsplan. • Folkehelsekoordinator bidrar til at heile kommuneorganisasjonen forankrar folkehelsearbeid i

verksemd. • Oppstart og oppbygging av frisklivstilbod. • Sikre gode legetenester for innbyggjarane. Interkommunalt legevaktsamarbeid. Ny

fastlegeheimel. Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod innan 01.01.16. • Plan Flyktningmottak og integreringsarbeid. • Oppfølgjande prosesser økonomisk sosialhjelp. • Planlegging av dagtilbod og utvikling av Vepro.


Rekneskap 2010

Rekneskap 2011

Rekneskap 2012

Rekneskap 2013

Busjett 2014

Prognose 2014

Driftsutgifter 103,0 117,6 127,3 131,8 133,3 137,2 Driftsinntekter 25,3 33,1 40,1 38,8 32,2 34,2 Netto drift 77,7 84,5 87,2 92,9 101,1 103

106

I åra 2009 og 2010 var butiltak ein del av noverande Helse og Førebygging, medan Flyktningkoordinator, PPT, Barnevern og NAV Sosial kom inn i resultatområdet i 2011. Den store differansen mellom budsjett 2013 og rekneskap 2012 er hovudsakleg endring i løyvingane til barnevern (5,3 mill. kroner) og forventa reduksjon i inntektene frå ressurskrevjande brukarar (3,5 mill. kroner) og mottak av flyktningar (2 mill. kroner). Barnevernstenesta Tysvær har dei siste åra hatt betydelig auke i meldingar til barnevernstenesta, frå rundt 50 i 2007 til 139 meldingar i 2013. Det har vore stor auke i meldingar som omhandlar vald i familien. Meldingar til barnevernstenesta om alvorlege situasjonar der barn er i fare, er aukande. Både nasjonalt og lokalt er det fokus på kva skader det medfører for barn å leve under alvorleg omsorgssvikt, bli utsett for vald, vere vitne til vald. Dei samfunnsøkonomiske konsekvensane er også kjente, og må sjåast i samanheng med ulike problem som rammar barn, unge og vaksne, både personleg/helsemessig, sosialt, på arbeidsmarknaden og i kriminalstatistikken. Det er positivt at barn i aukande grad får hjelp i alvorleg omsorgssvikt. Dette har store økonomiske konsekvensar for kommunen.

Behovet for ressursar til barnevernstiltak har auka. I 2007 var 8 barn plassert ved årsslutt, tilsvarande 29 barn i 2013. Dette har medført betydeleg kostnadsauke for kommunen. Barnevernstenesta har jobba aktivt med hjelpetiltak inn i familiar, noko som direkte har hindra omsorgsovertaking i fleire konkrete saker. Barnevernstenesta har hatt store utfordringar med personalsituasjonen i 2013, noko som har ført til ei forseinking i behandling av saker. Ein hadde fleire fristbrot og lang saksbehandlingstid i 2013 og første del av 2014, grunna personalsituasjonen. Ein har no tatt igjen etterslepet, og forventar ikkje fristbrot i siste halvår av 2014 og vidare framover dersom personalsituasjonen er stabil. Frå 2014 var det omfattande auke på eigenbetaling for barnevernsins-titusjonar frå 35 390 kroner i 2013 til 50 300 kroner i 2014 (per månad). Dette er i nokon grad kompensert for i rammeoverføringar.

Barnevernstenesta legg stor vekt på å møte brukarane med audmjukhet og respekt. Ein opplever likevel i ein del tilfelle å kome i situasjonar med truslar/vald frå brukarane. Den fysiske utforminga på barnevernskontora er svært dårleg eigna til å ivareta sikkerhetssituasjonen til dei tilsette, og ein har derfor vore i ein prosess for å finne nye lokalar til tenesta, som no blir løyst. Psykisk helseteneste I 2007 blei 9 bustader for psykisk sjuke i Aksdalsveien 163 etablert. Det er 12,67 stillingar i drifta etter innsparingstiltak som reduserte talet på stillingar. Bygningen si utforming byr på utfordringar. Det å bu så tett innpå kvarandre kan bidra til at dei psykiske lidingane kan bli forsterka. Betre differensiering mellom brukargruppene krev nye bygningsløysingar. Med meir hensiktsmessig utforma omsorgsbustader og betre differensiering, ser ein potensiale for reduserte driftsutgifter. Det er ein god men krevjande omstillingsprosess under arbeid i tenesta. Tenesta vurderer bemanningsplaner og ny turnus. Etablering av nattpatrulje i resultatområdet aktivitet og omsorg, differensiering av pasientgruppene samt tilpassing av bygning vil bidra til redusert driftskostnadar. NAV Økonomisk sosialhjelp skal sikre et minste forsvarlig livsopphold og dekning av nødvendige utgifter til bustad og straum for personar utan tilstrekkelige andre inntekter eller rettigheter gjennom statlige ytingar. Estimert overforbruk på økonomisk sosialhjelp ifht budsjett er 2,1 mill. kroner i 2014, korrigert for mindreforbruk KVP stønad 720 000 kroner. Det er grunn til å tru at kostnadsnivået på levekostnadane vil vera uendra 2015. Brukarmassen forventas å vera på nivå med 2014. Det er auka fokus på oppfølging av ungdom. Når det gjeld behov for disponering av inntekt, ser vi at det er aukande. Med auka personal ressurs kunne NAV kome inn på eit tidlegare tidspunkt, noko som ville gitt innsparing på utgiftsnivået. Gjeldsrådgiving er ei kommunal teneste som er lagt til NAV kontoret pr. i dag. Frå 2015 skal stillingane som i dag høyrer til NAV, og som yter tenester til rusavhengige organiserast under psykisk helseteneste. Dette er veileder Rus og Boveileder. Sikkerhet og beredskap er fokusert område. I samarbeid med NAV Rogaland må det igongsetjast sikringstiltak i NAV kontoret, både kursing i form av kompetanse og fysiske tiltak. Utarbeiding av lokale beredskapsplanar held fram.

107

Personar med rusproblem I 2012 blei Hamrane 19 etablert som bu tilbod til personar som er i rehabilitering etter livsutfordringar, som t.d. rus. Bustadane er meint som gjennomgangsbustadar fram mot meir permanent bustad. I budsjett for 2014 blei det vedtatt å bygge 3-4 mobile bustadar for rusavhengige. Arbeid med å finne midlertidig plassering er i gang. Permanent plassering eller plan for rullerande plassering er oppfølgjande arbeid. Resultatområdet har fått tilsegn om prosjektmidlar frå fylkesmannen om arbeid og aktivitet for personar med rusutfordringar. Flyktningar Tysvær kommune har hatt politisk vedtak om årleg mottak av 20 flyktningar i perioden 2010-2013 Etter avslutta introduksjonsprogram har det vore utfordring å få deltakarane ut i arbeid, og mange får framleis stønad frå NAV etter endt program. Det har vore vanskeleg for flyktningane å finne eigne bustadar. Det fins ulike støtte og finansieringsordningar i Husbanken som kan utnyttast betre. Betre individuell rettleiing med målsetjing om at fleire flyktningar kjem ut i varig arbeid og buset seg i eige husvære vil bli prioritert framover. Dette har hovudfokus i arbeid med Plan for flyktningmottak og integreringsarbeid i Tysvær. Hamrane avlastning og bustadar Dei siste åra har ein registrert auka behov for avlastning i familiar med barn. Dei fleste av ungdommane/vaksne som har avlastning ventar på å flytte i eigen bustad. Ni av dei som får avlastningsopphald er over 18 år. Dette gir stort press på avlastingstenestenesta og ein greier ikkje gi tilfredstillande grad av avlastning for barn der familiane treng dette. I omsorgstenestegjennomgangen er det peika på at driftsutgiftene på Hamrane avlastning er vesentleg større enn i samlingskommunen Gran. Gran har satsa meir på heimeavlastning og har ingen over 18 år i institusjonsavlastning. Omstilling på Hamrane for å møte innsparingskrav er i gang. Innsparing i Hamrane avlastning skal sjåast i samanheng med butiltak. I ein av dei nye leilegheitene trengs teknologiske løysningar for å ivareta helsesikkerheit for bebuar. Prosjekt er sett i gang for å finne tilfredsstillande løysing. I mellomtida blir dette kompensert med ein ekstra nattvakts til ein kostnad på ca. 1,5 mill. kroner årleg. Tysvær Vepro Tysvær Vepro har hatt auke i søknader i 2014. I perioden 2009 - 2013 har talet på tilsette gått ned frå 13 til 8. I same periode har kjøp av plassar til aktivitet/sysselsetting auka. Vepro overtok i 2012 ansvaret for lagerdrifta i kommunen sitt hjelpemiddellager. Det blei oppretta mattevaskeri i 2013. Makulering blir flytta frå rådhuset til Vepro. Det er i gang planarbeid for endring av produksjonen på Vepro. Fokus på produksjonslinja, produkta og sal skal styrkast og ei større brukargruppe inkluderast. Dagtilbod/aktivisering for personar med nedsett funksjonsevne var ein periode organisert ved Vepro. Tilbodet blei saman med 2 stillingar overført til Aktivitet og omsorg frå 2011. Plan for aktivisering/ dagtilbod blir laga i samband med omstrukturering av butiltak og ny plan for verksemda ved Vepro.

Omsorgsløn Det er overforbruk på omsorgslønn på 32 %. Ved omlegging av omsorgstenestene til meir hemebasert omsorg aukar etterspurnad av omsorgsløn. Dette må bli sett i samanheng slik at når omsorgsløn er eit mindre ressurskrevjande tiltak enn heimetenester må budsjettposten aukast med overføring frå heimetenestene. Planlagt tildelingskontor vil kunne bruke omsorgslønn målretta i samanheng med andre vedtak. Helsestasjons- og skulehelseteneste Med ny helse- og omsorgstestelov og tydeleggjering i folkehelsemeldinga, har helsestasjons- og skulehelsetenesta fått ei tydeleg rolle i førebygging av livsstilssjukdomar hos barn, m.a. overvekt. Saman med satsing på tidleg oppdaging av psykiske lidingar og rusproblematikk hos foreldre med små barn, gir dette behov for auka innsats i foreldrerettleiing. I 2011 blei tenesta styrka med ei ekstra helsesøsterstilling. I 2012 blei størsteparten av helsestasjonsverksemda sentralisert til Aksdal. Ei meir samla teneste i Aksdal gir å betre ressursutnytting og styrka fagmiljø. For å oppnå enda betre ressursutnytting blei det lagt inn investering i to nye lokale på helsestasjonen i budsjettframlegg 2014. Dette blei ikkje innvilga og det blir på ny lagt inn i investeringsbudsjett. Styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta vil prioriterast i tråd med rammeoverføring og folkehelsemelding. Tenesta er sentral

108

i helsefremming og tidleg førebygging og er basis for eit «Familiens hus». Det blir vurdert å seie opp jordmoravtalen med Helse Fonna for å kunne nytte ressursen fullt ut til innbyggarane i kommunen. Frisklivstilbod Lovendringar i 2012 gir kommunane større ansvar for førebyggjande helsearbeid og helsefremjande tiltak, i samarbeid med private aktørar og frivillige organisasjonar. Livsstilssjukdommar er den store helseutfordringa i åra som kjem. Gjennom lov og forskrift har både kommunehelsetenesta og den einskilde borgar fått eit ansvar. Det er særleg peika på frisklivssentralar som eit virkemiddel der ein skal få til effektive livsstilsendringar der den einskilde med helseutfordringar får hjelp til å endre livsstilen. Fysio- og ergoterapitenesta Fysio- og ergoterapitenesta har fått auka oppdrag innan rehabilitering etter opphald på sjukehus, etter innføring av samhandlingsreforma med overføring av oppgåver frå sjukehus og spesialeiningar til kommunane. Frå 01.01.2013 blei det oppretta eit nytt driftstilskot for fysioterapeut. Fysio- og ergoterapitenesta har kompetanse innanfor ”Universell utforming” som blir nyttiggjort i plansamanheng. Fysioterapeutane og ergoterapeutane er og blir framover viktige aktørar i folkehelsearbeidet, i kommunen sitt frisklivstilbod, i LMS-tilbodet (læring og mestring) og i det styrka rehabiliteringsarbeidet. Det må i økonomiplan-perioden takast stilling til sentralisering av fysioterapitenesta, for å møte nye krav til ei meir effektiv ressursutnytting. Legevakt, øyeblikkelig hjelp døgnopphald, legevaktsentral, nytt nødnett Legevakt, øyeblikkelig hjelp døgnopphald, legevaktsentral, nytt nødnett Det interkommunale legevaktsamarbeidet mellom Tysvær, Sveio og Bokn har eksistert i 10 år. For å sikra robust legevakt som møter framtidas krav er utgreiing av større samarbeid som inkluderer Haugesund og Karmøy under arbeid. Ei evt. stor legevakt som omfattar Karmøy, Haugesund, Tysvær og andre og som kan fylle fleire funksjonar ligg fleire år fram i tid. Haugesund kommune tilbyr midlertidig samarbeid om legevakt og øyeblikkelig hjelp-senger i påvente av ferdig utgreiing og evt planlegging og bygging. Det kan vere aktuelt å inngå samarbeid med Haugesund om legevakt dersom kostnaden ikkje avviker stort frå kostnad til eksisterande legevakt, 2 mill. kroner. Dersom Karmøy ikkje blir med i samarbeidet vil kostnadane for Tysvær auke. Ber om fleksibilitet for eventuelle situasjonar rundt dette.

Øyeblikkeleg hjelp-senger skal vere etablert innan 01.01.16. Ein kan søke om midlar til etablering i 2015. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at dette tilbodet blir oppretta lokalt i Tysvær. Det vil bli søkt om midlar til å opprette tilbodet ved Tysværtunet, då ein i stor grad driv dette arbeidet allereie ved sjukeheimane. Tilbodet skal ha forsvarleg legetilsyn også helgedagar. Derfor er samarbeid med legevakt naudsynt. Godkjenning av tilbodet vil tilføre kommunen 2 mill. kroner.

Nytt naudnett blir etablert i vårt område i januar 2015. Dette medfører at Helse Fonna seier opp avtalen om drift av vår legevaktsentral. I legevaktsamarbeid med Haugesund vil denne tenesta vere dekka. Dersom vi held fram med eksisterande legevakt må denne tenesta kjøpast. Ved innføring av nytt naudnett vil det m.a. bli behov for nytt radioutstyr og opplæring av legane som deltek i legevakt. Miljøretta helsevern Haugaland Miljøretta Helsevern blei nedlagt frå 2012 og ein har etter dette ikkje hatt tilfredsstillande løysing av lovpålagte oppgåver. Kommuneoverlegane på Haugalandet har tatt initiativ til eit prosjekt om samarbeid om miljøretta helsevern der ein samarbeidar med Sør-fylket. Ein ser muligheit for å samle ressursar innan miljøretta helsevern i tilknyting til ei stor felles legevakt på Haugalandet. PP- tenesta Tysvær og Bokn har gjennom fleire år også hatt avtale om pedagogisk psykologisk-teneste (PPT). Bokn har sagt opp avtalen gjeldande frå 01.01.15. Stillingsstørrelse avsett til Bokn er 70 %.

109

4.8.4 NØKKELTALLSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013

Tysvær sine utgifter til førebyggjande helsearbeid, rehabilitering og behandling i kommune-helsetenesta i 2013 ligg på landsgjennomsnitt og i overkant av gjennomsnitt for Rogaland. Utgifter til helsestasjon og skulehelsetenesta er betydeleg under gjennomsnitt både i Rogaland og landet, og har gått nedover dei tre siste åra. Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr. innbyggar 20–66 år ligg i 2013 under landsgjennomsnitt og i underkant av gjennomsnitt for Rogaland. Utgiftene har gått ned frå 2012. Når det gjeld økonomisk sosialhjelp er utgiftene i overkant av både gjennomsnitt for landet og Rogaland. Utgiftene har gått jamt nedover dei tre siste åra. Netto driftsutgifter til barnevernstenesta ligg under gjennomsnitt for både landet og Rogaland. Utgiftene har gått ned dei tre siste åra. Når dette reknast om til utgifter pr. innbyggar 0 – 17 år ligg Tysvær sine utgifter på gjennomsnitt for Rogaland, men under landsgjennomsnitt.

103

90

88

111

93

79

114

113

92

85

83

109

87

75

103

99

0 50 100 150

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,barnevernstjenesten

Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) perbarn i barnevernet

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp prinnbygger 20-66 år

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- ogskolehelsetj. pr. innb 0-20 år

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,kommunehelsetjenesten

Netto driftsutg til diagnose, behandling ogrehabilitering pr. innbygger

Ressursbruk

Landet= 100 Rogaland = 100

110

Når det gjeld dekning av kommune helsetenesta får alle nyfødde heimebesøk innan to veker etter heimkomst. Dekningsgraden av fysioterapeut og lege er langt under landsgjennomsnitt og i underkant av gjennomsnitt for Rogaland, sjølv om dekningsgraden av fysioterapeut er betre enn dei to føregåande åra. Andel sosialhjelpsmottakarar av innbyggjarar 20 – 66 år er i underkant av landsgjennomsnitt. Dette gjeld også antall sosialhjelpsmottakarar. Dei siste tre åra har dette vore jamt, sjølv om andelen og talet har gått noko ned siste år. I Tysvær er andelen barn som har barnevernstiltak færre enn gjennomsnitt for landet. Dette har gått jamt ned dei siste tre åra. Fordelinga av utgiftene er slik at største andelen går til tiltak utanfor heimen og minst går til saksbehandling. Andelen som går til saksbehandling har vore svært låg dei tre siste åra, særleg i 2013. Andelen som gjekk til tiltak i heimen gjekk var svært låg i 2013. Dei tilsette i barnevernstenesta har betydeleg fleire barnevernssaker pr. tilsett en gjennomsnitt for både landet og Rogaland. Dei siste åra har dette vore aukande. Andel undersøkingar med behandlingstid over 3 månader er svært høg i Tysvær samanlikna med landet og Rogaland. Dette har vore aukande dei tre siste åra. Dette gjeld både fristbrot og der det på grunn av kompleksitet i saka blir bedt om lengre behandlingstid. Andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning ligg over landsgjennomsnitt og Rogaland. Dette har vore stabilt dei to siste åra. 4.8.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014 Kommunestyret har i sak 29/14 vedtatt ei førebels netto driftsramme på 98,5 mill. kroner. Tabellen under syner tala i heile tusen kroner:

119

196

123

77

95

113

95

79

95

110

112

216

125

73

75

122

85

91

95

73

77

107

0 50 100 150 200 250

Andel elever i grunnskolen som fårspesialundervisning

Andel undersøkelser med behandlingstid over tremåneder

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk

Andel netto driftsutgifter til saksbehandling(funksjon 244)

Andel netto driftsutgifter til barn som ikke erplassert av barnevernet (funksjon 251)

Andel netto driftsutgifter til barn som er plassertav barnevernet (funksjon 252)

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere0-17 år

Antall Sosialhjelpsmottakere

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold tilinnbyggere i alderen 20-66 år

Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere

Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to ukeretter hjemkomst

Dekning

Landet = 100 Rogaland = 100

111

Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015 100 544 -2 000 98 544

Resultatområda helse og førebygging og aktivitet og omsorg er ført opp med eit samla innsparingskrav på 27 mill. kroner i perioden 2013-2018. Av dette er det føresett spart 5 mill. kroner i 2013 og 4 mill. kroner i 2014. I økonomiplanperioden 2015-2018 skal det sparast 4 mill. kroner i 2015 og 2016 og 5 mill. kroner i 2017 og 2018, til saman 18 mill. kroner. Innsparingsprogrammet byggjer på omsorgstenestegjennomgangen og ressursbruksanalysane i denne. Innsparinga mellom Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging er førebels fordelt både i 2013 og 2014 og endelege fordeling ikkje bestemt. I tabellen som viser kommunestyret sitt rammevedtak er det lagt til grunn lik fordeling av samla sparekrav 4,0 mill. kroner i 2015 på resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse og førebygging, med 2,0 mill. kroner på kvart område. Endeleg fordeling av samla sparekrav på 27 mill. kroner skal gjerast som oppfølging av arbeidet med endra organisering og ansvarslinjer varsla i kap. 1.6. Sparekrav for 2014 er dekka innan psykisk helseteneste. Det er lagt ned stillingsheimlar, men for å kunne realisere sparekrav fullt ut er det nødvendig med bygningsmessige tilpassingar og at resultatområdet aktivitet og omsorg opprettar nattpatrulje som kan ivareta brukarane om natta. Det er ikkje realistisk at bygningen i Aksdalsvegen 163 blir tilpassa i 2014. Dette blir tatt med vidare i 2015. Nattpatrulje blei ikkje oppretta i 2014.

Endring i ramma etter at rammesaka var vedtatt Rådmannen tilrår, etter ei samla vurdering, at sparekravet for resultatområde Helse og førebygging blir redusert med 1 mill. kroner i 2015, og at det samla (ufordelte) sparekravet som også omfattar Aktivitet og omsorg blir redusert med 2 mill. kroner kvart av åra 2015-2017. Dette blir føresett dekka med ny sparing med 3 mill. kroner kvart av åra 2019 og 2020. Sentralt lønnsoppgjer 2014 og lokalt oppgjer 2013 har ført til endring i lønns- og pensjonskostnader på 3 280 000 kroner. Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma på grunn av oppgjeret vert henta av sentral lønnsoppgjerspost. Helse og førebygging har fått overført ein stilling frå rammeområde 1 på 485 000 kroner. Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 2 622 000 kroner i endring i ramma, av disse går 377 000 kroner til sparing. Samla utgjer desse endringane 3 080 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet. Inntektsfinansiert behovsvekst til helse og førebygging er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 545 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir helse og førebygging pr. år tilført 545 000 kroner til drifta (2/3) og 270 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane.

112

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester

Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskottet til kommunen (jf. kap. 4.2.2). For resultatområde helse og førebygging utgjer kompensasjonen 750 000 kroner.

Føresetnader i statsbudsjettet Viktige føresetnader for rammeområde helse- og førebygging i statsbudsjettet er:

Helsestasjons- og skulehelsetenesta blei styrka gjennom veksten i frie inntekter med 180 mill. kroner i 2014, nå blir summen auka til 380 mill. kroner. Midlane inngår i rammetilskotet, men blir fordelt særskilt basert på talet innbyggjarar i alderen 0—19 år. For Tysvær er det lagt inn 441 000 kroner i vårt rammetilskott i 2014, nå blir det ytterlegare 540 000 kroner, samla 981 000 kroner.

Til tilbodet for personar med rusproblem og personar med psykisk liding blir det ei styrking med 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter. Midlar knytt til rusfeltet blir fordelte etter sosialhjelpsnøkkelen, mens helsenøkkelen blir lagt til grunn for fordelinga av satsinga på psykisk helse. Tysvær sin andel blir vudert å bli 350 000 kroner.

Det blei vedtatt å auke rammetilskottet til kommunane med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for ei endring i barnevernslova. Dagens ordning for tilsyn med barn i foster-heim er etter lovendring erstatta med eit meir profesjonalisert og tydelegare kommunalt forankra tilsyn. Lovendringa trådde i kraft 15.07.2014 for å gi kommunane god nok tid til å førebu seg på den nye tilsynsplikta. For Tysvær er det lagt inn 4 000 kroner i ramma.

Den kommunale eigendelen ved institusjonsplassering i barnevernet blei auka med 1/3 frå 01.01.2014, til inntil omlag 50 000 kroner per månad per barn. I statsbudsjettet for 2015 er summen ytterlegare auka til 65 000 kroner frå 1. januar 2015. For Tysvær er det lagt inn ein kompensasjon på 339 000 kroner.

For ressurskrevjande brukarar blir satsen for refusjon framleis 80 % av utgiftene utover 1 080 000 kroner pr. brukar kompensert av staten (basert på prosjektrekneskap for kvar enkelt brukar). Innslagspunktet er auka meir enn det som ligg i løns- og priskompensasjonen, og inneber ei innstramming av refusjonsordninga. Dette får verknad allereie for regnskapsåret 2014. For Tysvær inneber endringa eit inntektstap på nær 500 000 kroner.

Justering for føresetnader i statsbudsjettet: Rådmannen tilrår at rammeområdet blir tilført ekstra midlar i statsbudsjettet til helsestasjon- og skulehelsetenesta med 540 000 kroner, til psykiatri og rustenester 350 000 kroner og til nye utgifter eigenandel institusjonsplassar barnevern med 332 000 kroner. Det vert trekt samla 35 000 kroner for mindre endringar i rammesystemet. Samla tilført som konsekvens av statsbudsjettet er 1 187 000 kroner.

Andre viktige rammeføresetnader Resultatområdet helse og førebygging har meldt om følgjande underdekning i ramma for 2015: Utfordringar / underdekning i budsjettet 1000 kroner Kjøp av tenester, Aktivitetstilbod 150 Praksiskompensasjon lege samfunnsmedisin/legevakt 160 Tilskot til fastlegar 300 Fysioterapitilskot 45 Interkommunalt krisesenter 60 Jordmortenesta 60 Leasingbil legevakt 20 Kjøp av plassar rusomsorg 200 Utdeling Lar – Apotek 22 Leiing NAV lønnsauke 15 Sum 1 032

113

Tabellen gir eit oversyn over avtalar med andre/eksterne samarbeidspartnarar om tenester som det er underdekning for i budsjett 2014 og dermed også i ramma for 2015. Det er i oversynet også lagt inn føresett prisjustering av avtalar. Dette er tenester som kommunen er forplikta til å gi, og som ein treng å få kompensert for i budsjettramma for 2015. Justering for andre forhold: Rådmannen tilrår etter ei samla vurdering at ramma for resultatområde helse og førebygging blir styrka med 300 000 kroner som justering for dei forholda som det er gjort greie for over. Desse midlane skal gå til underdekning for tilskot til fastlege.

Helse og førebygging blir tilført 165 000 kroner frå felleskostnadene til å dekke underdekning i jordmoravtale, fysioterapitilskot og interkommunalt krisesenter. 4.8.6 FRAMLEGG TIL HANDINGSPROGRAM 2015-2018 Gjennomføring av innsparingskrav I kommunestyrets rammevedtak i sak 32/13 er det lagt til grunn eit innsparingskrav i resultatområde Helse og førebygging på 2,0 mill. kroner i 2015. Vidare i økonomiplanperioden er det føresett ei samla innsparing på 13 mill. kroner i kommunen sine samla omsorgstenester, fordelt med 4,0 mill. kroner i 2016, 5,0 mill. kroner i 2017 og 5 mill. i 2018. Psykisk helseteneste I omsorgstenestegjennomgangen kjem psykisk helseteneste døgnomsorg i Aksdalsvegen 163 ut med høge kostnadar pr. brukar. Gjennom stillingsstopp i psykisk helseteneste og redusert inntak av ekstravakt og vikar er det allereie spart 1,2 mill. kroner i 2013. Det er lagt inn 1,3 mill. kroner som innsparingskrav i 2014. Det som først og fremst driv kostnaden opp når dagdrift er redusert, er nattevaktstillingar. Bygget er utforma slik at det er uforsvarleg å la bebuarane opphalde seg der aleine, grunna brannsikkerheit og fare for kriminalitet. I tillegg krev enkelte episodar om natta personell på staden. Meir hensiktsmessige byggløysingar vil bli planlagt på den tidlegare barnehagetomta i Aksdal sentrum. Føresett ambulant døgnteneste i heimesjukepleien, samarbeid om tilsyn med Aksdalstunet og anna butilbod for bebuarar som er i aktiv rus. Ingen av desse føresetnadane er realisert i 2014. Ved realisering få ei heilårseffekt med innsparing på 3 mill. kroner. Hamrane avlastning og bustadar I omsorgstenestegjennomgangen er det peika på at Hamrane avlastning har høge kostnadar per brukar samanlikna med Gran kommune, som kun har brukarar under 18 år. Det er lagt fram nytt kostnadsbilde der det er teke omsyn til fordeling av nattevaktressurs og ressurs til aktivisering. Vaksne som ønskjer bustad med personalbase er brukarar av avlastningsinstitusjonen. Dette reduserer gjennomstrømming og dermed avlastning for nye barn/auka behov. Realisering av privat avlastning krev innsparing i institusjonsavlastning for å frigjere midlar. Det blir laga ein plan for korleis ein kan få til reduserte kostnadar ved Hamrane avlastning. Det vil bli sett på omfang av avlastning for den enkelte, omfang av tenester i avlastningen, privat avlastning, interne rutinar og ressursbruken mm. Det blei etablert to nye bustadar haust 2013. Drifta held fram innanfor eksisterande rammer. Dette er ei reell effektivisering då kostnad pr. brukar blir redusert. Innsparing i Hamrane avlastning og bustadar skal handterast i samanheng med samla tiltakskjede for personar med nedsett funksjonsevne i avlastningstenester, butiltak og dag-/aktivitetstilbod.

Tenesteutvikling 2015-2018 Resultatområdet ber om følgjande nye tiltak i 2015 og vidare i økonomiplanperioden, prioritert rekkefølgje: Tiltak 2015 2016 2017 2018 1. Styrka helsestasjons- og skulehelseteneste 400 960 960 960 2. Styrking av kommunalt rusarbeid 300 300 300 300

114

3. Omsorgsløn 500 500 500 500 4. Økonomirådgjevar 560 560 560 560 5. Økonomisk sosialhjelp 1 500 1 500 1 500 1 500 6. Merkantil seksjon helse 200 200 200 200 7. Fysioterapeut / ergoterapeut 560 560 560 560 8. Dagtilbod/Aktivisering 9. Motivasjonspengar brukarar Vepro 300 300 600 900 10. Frisklivstilbod Innan

ramma Innan

ramma Innan

ramma Innan

ramma 11. Felles tenestetildeling Innan

ramma Innan

ramma Innan

ramma Innan

ramma 12. Opplæring av legane i naudnett 100 0 0 0 13. Naudnettradioar 60 60 60 60 Sum 4 420 4 880 5 180 5 480 Styrka helsestasjons- og skulehelseteneste Tenesta har m.a. gjennom folkehelsemeldinga fått auka oppgåver med førebyggjande helsearbeid for barn og unge som ein del av kampen mot livsstilssjukdommar. I dette ligg det m.a. foreldrerettleiing. Tysvær er kompensert for dette med 540 000 kroner i auka rammetilskott, og rådmannen tilrår å styrke ramma for resultatområdet med tilsvarande beløp. I tillegg vil ein vurdere frigjering av interne ressursar til å auke innsatsen i helsestasjonen og skulehelsetenesta. Foreldrerettleiing innan kosthald og fysisk aktivitet er aktuelt, samt styrking av foreldrekompetansen for sårbare grupper, m.a. flyktningar. Kostra viser at Tysvær bruker 75 % av gjennomsnitt for landet til førebyggjande arbeid i helsestasjon og skulehelsetenesta. Etablering av Familiens hus er ei vidareutvikling av Betre tverrfaglig innsats (BTI) der hjelpetenester for barn og unge ved samlokalisering har potensiale til tettare samhandling om tenestene. Målet er å bli enda betre til å oppdage når familiar treng tidlig innsats for eit lite problem for å forhindre at små problem utviklar seg store og kostnadskrevjande. Helsestasjonen er sentral i ei slik etablering. Styrking av kommunalt rusarbeid I omsorgsteneste-gjennomgangen er det peika på at kommunen kan få betre utnytting av ressursane ved å samordne ansvaret NAV har for kommunalt rusarbeid med psykisk helseteneste. Det er mottatt 1,6 mill. kroner i prosjektmidlar til styrking av innsatsen på rusområdet innan arbeid og aktivisering. I tillegg har regjeringa foreslått ei styrking på området som gir ei overføring til Tysvær på 300 000 kroner. Styrking av innsats på bu-rettleiing vil vere ein del av satsinga. Omsorgslønn Det er 32 personar som mottar omsorgslønn i Tysvær kommune. Omsorgslønn til kjente omsorgspersonar kan redusera behovet for hjelp frå det kommunale tenesteapparatet og bidra til at personar med behov for omsorgstiltak kan bu lengre i heimen. Vidare er omsorgsløn ei anerkjenning for omsorgsarbeidet som blir gitt i heimen. Gjennomgang av vedtak og behov viser ønskje frå fleire pårørande om å kunne velje omsorgsarbeid i heimen framfor institusjon. Meirkostnader med dette er vurdert til 350 000 kroner. Rådmannen er positiv til tiltaket, men føreset at ei slik satsing i tilfelle må dekkast med tilsvarande reduksjon i andre tenester. Økonomirådgjevar ved NAV sosial For å få ned utbetalingane til økonomisk sosialhjelp, treng NAV sosial ein stilling som skal førebu og ivareta disponering av inntekter som NAV-brukarar har. Det er eit ledd i å få redusert antall personar som mottar sosialutbetalingar, og redusert størrelsen på utbetalingane. Mange personar treng hjelp til å disponere både sosialutbetaling og lønnsutbetalingar. Det gjeld både frivillig og tvungen disponering. Ved å sikre innbetaling av straum og husleige til rett tid, og sikre at inntekt går til å dekka basisbehov, vil ein få ned sosialutbetalingane. Ved gjennomgang av økonomisk sosialhjelp blei det peika på potensiale ved å følgje NAV-brukarane tettare opp m.h.t disponering av inntekter. Tysvær kommune brukar 77 % av landets ressursbruk i h.h.t stillingar til sosialarbeid. Tysvær sitt behov er 62 % av landsgjennomsnittet. Det kan tyda på at kommunen er litt høg på tal på tilsette ved

115

sosialkontoret. Talet på mottakarar av sosialhjelp er under gjennomsnitt for landet, men utbetalingane er høge. Økonomisk sosialhjelp Estimert overforbruk 2014 er på 2,1 mill. kroner korrigert for innsparing ved oppretting av økonomirådgjevar, gir nettokostnad 1,5 mill. kroner. Det er grunn til å anta at høgare innsats på rådgjeving og disponering av inntekter gir reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det blir som ein del av gjennomgang økonomisk sosialhjelp gjort ein gjennomgang av situasjonen til kvar enkelt mottakar, for betre å budsjettere utgiftsbildet. Ein vil likevel legge inn overforbruk minus utgifter til rådgivarstilling. Merkantil hjelp seksjon helse Seksjon helse består av 4 avdelingar og har rundt 100 tilsette. Seksjonen har 50 % merkantil stilling og har gjennom fleire år brukt vakanse i andre stillingar til å dekke merkantiloppgåvene i seksjonen. Styrking av fysio- og ergoterapitenesta Tenesta har merka auka pågang av tenester til helsefremming/førebygging, rehabilitering og kurativ verksemd. Formidling av hjelpemidlar aukar i omfang i samband med tidlegare utskrivingar av sjukehus. Kvardagsrehabilitering i regi av heimetenestene skal også bidra til at folk skal oppnå optimalt funksjonsnivå etter sjukdom og vil krevje at kommunal fysio- og ergoterapiteneste bidrar. Dagtilbod/Aktivisering Det pågår ei utgreiing av korleis butiltaka skal reduserast frå 6 til 3 ved å auke talet på bueiningar pr. tiltak. Dette skal samle bebuarane i eksisterande butiltak samt bidra til auka kapasitet. I denne omstillinga ligg det inne eit innsparingspotensiale ved at eit av butiltaka er tenkt kombinert med dagtilbod for personar med omfattande funksjonsnedsetjing. Det er ikkje avklart om dagtilbod skal samlast ved Vepro eller om det skal knyttast til eit butiltak, eller ein kombinasjon av begge. Uavhengig av organisering er det lagt til grunn at effektivisering i butiltak skal frigjere auka behov for personellressurs i nytt dagtilbod. Dette er for tidleg å konkretisere. Dagtilbod for personar med nedsett funksjonsevne må sjåast i samanheng med vaksenopplæring for same målgruppe for best mogeleg ressursutnytting. Motivasjonspengar Rådmannen tilrådde i budsjett året 2012 at motivasjonspengar til dei som er sysselsett inn mot Tysvær Vepro blir oppjustert. Det blei vedtatt ein auke som medfører ein årleg sum på 300 000 kroner. Sjølv med denne oppjusteringa ligg Tysvær godt under tilsvarande godtgjersle i Haugesund og Karmøy som ligg på 1 G (grunnbeløp i folketrygda). For å komme opp i 1G i 2015 (bastert på verdien av 1G for 2014) vil dette kosta 820 000 kroner. Ein opptrappingsplan der ein aukar med 300 000 kroner kvart år framover vil gi 1G i motivasjonspengar innan 2018. Det har ikkje vert justert opp noko på motivasjonspengar sidan 2012. Frisklivstilbod Samhandlingsreforma er ein retningsreform som også føreset auka satsing på helseførebygging og helsefremjande tiltak. Kommunalt frisklivstilbod er eit tiltak mot livsstilssjukdommar regjeringa peikar på som sentralt for å oppnå mål om ei befolkning som skal halde seg friske lengst muleg. Koordinatorstillinga har vore i funksjon 40 % frå 01.09.14 med prosjektmidlar. For å kunne vidareføre arbeidet i 40 % vil ein bruke oppsparte vakansmidlar til å halde frå med 40 % stilling i ein oppbyggingsperiode, før stabilisering på 20 %. Resten av ressursinnsatsen vil bli lagt til fysio- og ergoterapitenesta, helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helseteneste. Det blir søkt prosjektmidlar til ulik satsing. Felles tenestetildeling I omsorgstenestegjennomgangen blei det peika på felles tildelingseining for tenester med vedtak etter helse- og omsorgstenestelova som eit viktig tiltak for å få ned ressursbruken på omsorgstenester. I dette ligg det heilskapleg vurdering når ein brukar er mottakar av fleire kommunale tenester. 100 % stillingsressurs blir omdisponert for føremålet.

116

Nytt naudnett for akutt tenestene Helsedirektoratet har antyda at opplæring av legane i bruk av radioutstyr kan bli aktuelt i 2015; 3 timer e-læring og 4 timer praktisk opplæring for kvar lege som er med i legevaktordninga. Dette er estimert til 100 000 kroner. Naudnettradioar Årleg lisensutgifter til handhalte radioar i naudnettet. Utviklingsplan for Tysvær Vepro/arbeidstrening/aktivisering/dagtilbod er i påbegynt i samband med rullering av plan for verksemda. I dette arbeidet blir det vektlagt å skape ein arena for arbeidstrening for fleire grupper enn dei som har tilbod i dag. Det er aktuelt å ivareta ulike grupper som treng arbeidstrening for å komme inn i ordinært arbeid, arbeidsplass for personar som fell utanfor ordinært arbeid, aktivitetsplikt og dagtilbod og aktivisering av ulike grupper. Utviklingsplanen skal sjåast i samanheng med tilbod i regi av butiltak og NAV. Vepro ivaretar oppgåver som kommunen elles ville hatt utgifter til, t.d. makulering og mattevask. Dette skal synleggjerast i planen. Barnevernsvakt Det blei i budsjett for 2013 bevilga ressursar til utgreiing av barnevernsvakt. Utgreiinga er gjort, og det er lagt til grunn ei eiga vaktordning for Tysvær eller felles vakt med Sveio. Det blei i budsjett 2014 føresett å undersøke moglegheit for samarbeid med Haugesund i tillegg. Haugesund og Sveio har signalisert at det ikkje er aktuelt å samarbeide om barnevernsvakt no. Barnevernsleiar vil derfor framleis vere åleine om å dekke vaktbehov framover.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Resultatområdet disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme. Rådmannen vurderer desse konkrete tiltaka som aktuelle for tilleggsløyving:

- Sosialhjelpsutbetalingane er vesentleg høgare enn budsjettert. Tal frå KS viser at dette er ein trend på landsbasis. Resultatområdet satsar på at tettare oppfølging av klientar på sikt skal gi mindre overføringar. Rådmannen tilrår å auke sosialhjelps budsjettet med 500 000 kroner, men finn ikkje rom for auke i ramma til ny stilling.

- Tilskot til fastlegar er ein post vi må dekka opp i forhold til reelt nivå. Det blir tilrådd sett av 300 000 kroner.

Resultatområdet kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over redusert sparekrav 1 mill. kroner føresett i ramma for resultatområde Helse og førebygging i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.8.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for rammeområde helse og førebygging i 2015 på 105 071 000 kroner. Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, kommunestyresak 2014/903 der det budsjettramma for 2015 er justert for føresett sparing i omstillingsprogrammet med 2 mill. kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor:

117

Budsjettramme 2014 100 544 000 Endring i ramma 2015 0 Sparing 2015 - 2 000 000 Godkjent budsjettramme i rammesaka 98 544 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 3 080 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.8.5) 750 000 Andel av realvekst (jf. kap. 4.8.5) 545 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.8.5) 1 187 000 Underdekning i ramma for 2014 (jf. kap. 4.8.5) 300 000 Overført frå felleskostnader 165 000 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.8.6) 500 000 Rådmannen sitt framlegg 2015 105 071 000

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. 4.9 RESULTATOMRÅDE KULTUR

4.9.1 TENESTER

Resultatområde kultur har ansvar for følgjande tenester:

Bibliotek, kulturskule og Tysværtunet kulturhus med førestillingar innan musikk og teater, utstillingar og konferansar, kino, idrettshall og badeanlegg.

Ungdomsarbeid med drift av kommunal fritidsklubb, ungdommens kulturmønstring, samhandling med elevråda og barnas kommunestyre samt barnefesten Babeluba.

Tilskottsordningar og kontakt med frivillige organisasjonar, prisar og stipend, aktivisering av funksjonshemma gjennom fritidskontaktar og integrering av innvandrarar.

Tilrettelegging for organisert idrett gjennom anlegg og tilskottsordningar som spelemidlar og investeringstilskott.

Tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet gjennom stimuleringstiltak for friluftsliv, sykling, leik, leirskule og turstiar samt ansvar for kommunale grøntanlegg.

Kulturvern inkl. museumsbygg, tiltak knytt til kulturarv og vernesaker. Festivalar som Midtsommarfest, bLEST Litteraturfest, Skrekkfest og Seniorperler i Tysvær. Kunst- og kulturformidling gjennom kontakt med profesjonelt kulturliv, t.d. ved organisering

av tiltak innan Den kulturelle skulesekken og Den kulturelle spaserstokken. Sakshandsaming og plansaker innan kulturområdet og knytt til kulturloven, lover om

folkebibliotek, kulturminne, friluftsliv, film og videogram, musikk- og kulturskular, stadnamnlova med meir.

Resultatområdet kultur har 30,37 årsverk og 69 tilsette i 2014. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 31,4 mill. kroner, som utgjer om lag 3,9 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar

118

4.9.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Kulturlivet skal vera for alle og kulturen skal ha sin eigenverdi. Samhandling skal prega kommunen si kultursatsing og frivillig innsats skal stimulerast og støttast. Det profesjonelle kulturlivet skal og kunne utviklast. Tysvær vil prioritera tilbod til barn og ungdom og ønskjer å bli assosiert som ”Den kulturelle barne- og ungdomskommunen”. Kultur skal vere sentral som innhalds- og utviklingskapar i samfunnsutviklinga og skal vera på offensiven når det gjeld å skape dagleg aktivitet, fremme folkehelse og gjere kreative tiltak som set Tysvær på kartet. Samstundes skal ein ta vare på den lokale Tysværkulturen som del av identiteten til både dei som veks opp her og for innflyttarar. Handlingsmål for økonomiplanperioden 2015 – 2018

Fremja kultur- og attraktivitetsutvikling som kan bidra til å utvikla Aksdal til eit meir urbant og levande kommunesenter.

Planleggja og gjennomføra tiltak for betra romsituasjon for kulturskulen og Tysværtunet kulturhus samt modernisera biblioteklokala.

Gjennomføra Nedstrand strandstadutvikling. Kunna ta opp fleire elevar i kulturskulen. Planleggja og gjennomføra tiltak for idrett ut frå behov. Utvikla og gjennomføra attraksjonstiltak knytt til kunstnaren Lars Hertervig, særleg ”Hertervig

Observatorium på Borgøy”. Nysatsing på tema utvandring gjennom prosjektarbeid med Cleng Peersonsenter Tysvær med

vekt på både historie og migrasjon i nåtid/framtid og visjon fram mot 2025. Planleggja og gjennomføra tiltak for auka aktivitet for leik, sykling og turgåing. Auka medverknad frå ungdom – gjennom elev- og ungdomsråd. Aktivt støtta konkrete initiativ frå frivillig sektor. Bidra til vekst i profesjonelle kulturopplevingar i Tysvær og på Haugalandet.

4.9.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE

Økonomi- og tenesteutvikling 2010-2014

Rekneskapsutviklinga 2010 – 2014: Rekneskap

2010 Rekneskap

2011 Rekneskap

2012 Rekneskap

2013 Budsjett

2014 Prognose

2014 Driftsutgifter 30,2 30,9 31,7 30,2* 34,5 34,8 Driftsinntekter 10,4 10,3 11,0 9,8 8,3** 7,9 Netto drift 19,8 20,6 20,7 20,4 26,2*** 26,9 *) Reinhald overført frå kultur til seksjon reinhald under teknisk. **) Lågt inntektstal her kjem av at overføringar til andre som spelemidlar og arrangementsutgifter kjem til i løpet av året og viser i rekneskap. ***)Auka budsjett pga park og grønt er overført frå teknisk til kultur budsjettmessig frå 2014. Kulturbudsjettet får ein gradvis mindre andel av samla netto budsjett i Tysvær. Prisane på kulturtenestene aukar samstundes, noko som gjer at Tysvær også er ein del av kommersialisering av kultursektoren. Kort om behovssituasjonen 2010 – 2014 Vedlikehaldsutfordringar av anlegg har auka ettersom det ikkje blei gjeve priskompensasjon. Mindre reparasjonar har difor blitt synliggjort gjennom nye prosjekt som må opp til vurdering i budsjett-samanheng. Særleg på Tysværtunet har det vore knapt med midlar til vedlikehald i høve til behovet.

119

Aukande etterspørsel etter å bruka Tysværtunet og kulturskule gjer romsituasjonen for kulturaktivitetar stadig meir pressa, men her er planarbeid i gong for å visa løysingar på kortare sikt. Innan idretten aukar presset på utandørs anlegg i ytre del av kommunen.

Viktige endringar i tenestene/tenesteproduksjonen

Resultatområde kultur har i perioden 2013-2020 fått eit samla innsparingsmål på 1,125 mill. kroner som er fordelt slik:

Tysværtunet – Sett ned betaling badebillett til alder 2 år og auka prisar på rigging og utleige lokale til arrangement kr 135 000

Kulturskulen – auka elevbetaling 10 % - andel sparing kr 45 000 Kulturkontoret – tilskottordning generelt og tenester kr 120 000

Innsparing 2013 kr 300 000

Fjerna tilskott Tysvær Bygdeblad kr 23 000 Redusert ramme fritidsklubb kr 20 000 Auka elevbetaling kulturskulen kr 20 000 Redusert div. tilskott samt ikkje auka inntektskompensert behovsutvikling kr 212 000

Innsparing 2014 Kr 275 000

Kort statusvurdering Resultatområde kultur har i 2014 eit samla netto budsjett på 23,2 mill. kroner. Brutto utgift i budsjettet er 30,9 mill. kroner, og inntekt 7,7 mill. kroner. Dvs. at resultatområdet må skaffe 25 % av driftsbudsjettet gjennom eigne inntekter; primært sal av billettar ved arrangement, badebillett, utleige av lokala, sponsormidlar og kontingent for elevar ved kulturskulen. Inntektsprosenten går ned frå tidlegare 27 % fordi grønt er overført frå teknisk til kultur.

Utfordringar i økonomiplanperioden 2015-2018 og vidare framover Resultatområde kultur si største utfordring er mangel på midlar til vedlikehald på både Tysværtunet kulturhus. Tysværtunet er nå over 20 år gamalt og behovet for vedlikehald er aukande. Kommunen har investert i fleire flotte idrettsanlegg inkludert ballbingar utan å auke budsjettet til vedlikehald. Ønske om kommunale tenester som innbyggarane ikkje får oppfylt synest mest å vera knytt til kulturskulen som både har nådd taket i økonomiske rammer til undervisningspersonale og fysiske avgrensingar. Ein forventar at etterspørsel vil auka vidare i samsvar med auka tal på barn i kommunen. Dei økonomiske ramme til lønn må aukast om ein skal kunna ta inn fleire elevar når dei fysiske tilhøva er betre tilrettelagde. Krav til modernisering av fotballbanar over til kunstgras samt utviding av kapasitet i ytre del av kommunen vil venteleg også auka i styrke. Tendensen dei siste åra er at frivillige organisasjonar tilset personar for å utføra administrativt arbeid. Når ein opnar opp for større bustadbygging, vil behovet for møteplassar auka med tanke på fritidsaktivitetar i nærmiljøet også for anna enn idrett. Eit nærmiljøsenter for frivillige organisasjonar, fritidsklubb, speidar, osb. vil vera viktig å utvikla her. På det tidspunktet blir det ekstra viktig at ein har fått til god samanbindande sykkel- og gangsti mellom Frakkagjerd – Aksdal – Grinde slik at kulturhuset i Aksdal framleis kan vera eit kulturelt tyngdepunkt der folk lett kan ta seg fram mellom dei folkerike områda.

120

4.9.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 Andel av kommunen sitt samla rekneskap 2013 til kultur var 4,2 % (2012: 4,2 %), mens fylkesgjennomsnittet for Rogaland er 4,6 %. Landet ligg på 3,7 %. Tysvær låg på 12. plass av alle kommunane i fylket. I kronebeløp løyvde Tysvær 2 522 kroner (2012: 2 503, 2011: 2 533) pr. innbyggar, dvs. nr 9 blant Rogalandskommunane, knapt 9 % over snitt i fylket. Grunnen til relativt høgt kronebeløp er primært Tysværtunet kulturhus og idrettsanlegg.

4,4

4,2 4,2

4,14,154,2

4,254,3

4,354,4

4,45

2011 2012 2013

Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av

kommunens totale netto driftsutgifter

2011 2012 2013Tysvær 2533 2503 2522Rogaland 2078 2230 2327LandetU/Oslo 1731 1831 1886

1500170019002100230025002700

Kro

ner

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger

91

109

90

105

82

111

114

134

94

82

91

100

0 50 100 150

Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent avkommunens totale netto driftsutgifter

Netto driftsutgifter for kultursektoren perinnbygger i kroner

Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge

Netto driftsutgifter folkebibliotek

Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg ogidrettsanlegg

Netto driftsutgifter kultur- og musikkskoler

Prioritering og ressursbruk

Landet u/ oslo = 100 Rogaland = 100

121

4.9.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014 Kommunestyret har i sak 29/14 vedtatt ei førebels netto driftsramme på 123,4 mill. kroner. Tabellen under syner tala i heile tusen kroner:

Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015 23 252 -320 -175 22 757

Endring i ramma består av reduksjon av eingongstøtta til Olalihytta på 70 000 kroner, og reduksjon i løyving til jubileumsboka til Tysvær kommune sitt 50 års jubileum på 200 000 kroner. Vidare bortfall av løyving på 200 000 kroner til kulturminneplan. Resultatområdet har fått tilført 50 000 kroner til auke i tilskot til lag og foreiningar. Til saman gjer desse endringane ein samla reduksjon på 420 000 kroner. Korrigert i ramma kommunestyresaka med 100 000 kroner som i økonomiplan 2014 – 2017 var føresett lagt inn som auka driftsutgifter knytt til Nedstrand Strandstadutvikling/tollbua. Innsparing er sett til 175 000 kroner. Førebels vedtatt netto driftsramme for rammeområdet utgjer 3,3 % av samla førebels netto driftsramme for kommunen (mot 3,5 % i 2012). Samla brutto driftsutgifter 27,7 mill. kroner som viser at resultatområdet har eit høgt aktivitetsnivå og ei inntektsside på 7,4 mill. før nye tiltak og sparekrav, dvs. 27 %.

Endring i ramma etter at rammesaka var vedtatt Sentralt lønnsoppgjer 2014 og lokalt oppgjer 2013 har ført til endring i lønns- og pensjonskostnader på 838 000 kroner. Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma på grunn av oppgjeret vert henta av sentral lønnsoppgjerspost. Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 54 000 kroner i endring i ramma. Kostnadane har ikkje endra seg. Samla utgjer desse endringane 784 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

8,9 11,8

17,9

14,3

10,7 11,9

19,4

15,2

8,2

11,6

17,9 15,2

0

5

10

15

20

25

Netto driftsutgifteraktivitetstilbud barn og

unge), konsern

Netto driftsutgifterfolkebibliotek

Netto driftsutgifterkommunale idrettsbygg

og idrettsanlegg

Netto driftsutgifterkultur- og musikkskoler

2011 2012 2013

122

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet. Inntektsfinansiert behovsvekst til administrasjon er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 400 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Rådmannen tilrår at delen som går til administrasjon blir fordelt mellom stabsområde, kyrkje, teknisk og kultur. Kultur blir tilført rundt 1/3 av denne samla veksten = 120 000 kroner. Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir kultur pr. år tilført 120 000 kroner til drifta (2/3) og 60 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane.

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskottet til kommunen (jf. kap. 4.2.2). For resultatområde kultur utgjer kompensasjonen 300 000 kroner.

Føresetnader i statsbudsjettet Viktige føresetnader for rammeområde kultur i statsbudsjettet er:

Tysvær kommune blir trekt i rammetilskotet ved at ordning med kulturskuletilbod i skule/SFO frå 1. august 2014 er reversert. Ordninga blei ikkje innført i Tysvær.

Justering for føresetnader i statsbudsjettet: Rådmannen tilrår ingen justeringar for føresetnader i statsbudsjettet i rammeområdet.

Andre viktige rammeføresetnader Køyring fritidskontaktar/støttekontaktar Etter at kultur overtok støttekontaktordning frå helse og førebygging i 2013, har ein 121 000 kroner i budsjettet til køyring. Fritidskontaktar brukar sine private bilar og kan ikkje bruka dei kommunale bilane. Bompengar var heller ikkje medrekna. Talet på brukarar aukar, særleg blant den gruppa som er overført til kultur frå helse. Prisjustering interkommunale føretak Kulturkontoret betalar ut tilskott til fem ulike interkommunale tiltak. Frå desse føretak kjem faktura der dei har lagt på prisjustering basert på auke i timesatsar og tal på innbyggarar i kommunen. Resultatområdet kultur bør difor auke i budsjettramme med 60 000 kroner basert på følgjande: Føretak Tilskott 2014 Justering 5 % Tilskott 2015 Tysvær Frivilligsentral 329 700 16 500 346 200 Haugalandmuseene AS 391 600 19 600 411 200 MUNOR musikkselskap 151 200 7 600 158 800 Det Norske Utvandrersenteret i Stavanger 169 000 8 500 177 500 Friluftsrådet Vest 145 000 7 300 152 300 Til saman: 59 500

123

Oversyn overforbruk ramme 2015 2016 2017 2018 Køyring fritidskontaktar 90 90 90 90 Pris justering interkommunale føretak 60 60 60 60 Forprosjekt Cleng Peerson Senter Tysvær 100 100 Justering for andre forhold: Rådmannen tilrår at resultatområde kultur får tilført 60 000 kroner for auke i tilskot til interkommunale tiltak. Denne auken vert tatt frå post for interkommunale tiltak på fellesområdet. Justeringar utover denne løyvinga blir føreset blir løyst innafor den realauken resultatområdet får i 2015 og vidare i økonomiplanperioden. 4.9.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 – 2018 Gjennomføring av innsparingskrav I kommunestyrets rammevedtak er det lagt til grunn eit innsparingskrav i resultatområde kultur på 175 000 kroner i 2015. Vidare i økonomiplanperioden er det føresett ei samla innsparing på 375 000 kroner for kultur. Rådmannen legg til grunn at resultatområdet vil greie å oppfylle det kravet kommunestyret har fastsett for innsparing i 2015 på 175 000 kroner, og at det blir arbeidd vidare med å konkretisere innsparingstiltak i perioden 2016-2017 med til saman 375 000 kroner. I 2015 føreset ein at inntektene i kulturskulen blir auka meir enn prisstigning, ein tek bort noko bemanningsressurs på fritidsklubb og reduserer kontorutgifter der ein klarer det.

Tenesteutvikling 2015-2018 Rådmannen legg til grunn følgjande retningslinjer for utvikling / endring i tenestetilbodet i resultatområde kultur i 2015 og vidare i økonomiplanperioden: Kulturkontoret – Ansvar 5000:

Tiltak barn/unge Via ungdomsklubb har ein musikk som satsing samstundes som ein reduserer bemanning i fritidsklubb med 20 % stilling. Ein har finansiert generelle større ungdomsarrangement via fritidsklubben sitt budsjett, men overfører no sparte lønnsutgifter til teneste 2310: Aktivitetstilbod barn og unge. Integrering/særskilde brukargrupper Kulturkontoret har mange tiltak direkte retta mot innvandrarar. I tillegg til dei 25 fritidskontaktane kulturkontoret gjennom mange år har organisert for psykisk utviklingshemma brukarar, overtok kultur frå 01.01.2013 35 støttekontaktar for fysisk og psykisk hemma brukarar frå Helse og førebygging. Ein del av rutinearbeidet vert utført av servicetorget. Kulturkontoret har prøvd å rasjonalisera tidsbruken ved fritidskontaktordninga ved å gjera vedtak som varer over lengre tid og vera meir selektiv i tidsbruk overfor brukarane. Men ein ser at dei nyleg overførte brukarane har så samansette behov og vurderingar etter helselovgjeving og må førast tilbake. Ein føreset at det vert gjort frå og med 2015 når bestillarkontor er etablert for omsorg og helse. Musèer/kulturvern ”Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø” er forventa ferdig i løpet av 2014. Gjenreising av tollbua på Nedstrand i nytt vernebygg er forventa fullført i løpet av 2014 som byggetrinn 1 som er vedteke av kommunestyret, mens resten av planane for kaiområdet på Stranda gjenstår. I økonomiplanen 2014 – 2017 er lagt inn 100 000 kroner i auka driftsutgifter museum som følgje av tollbuprosjektet på Nedstrand.

124

Haugalandsmuseene AS har gåande ein prosess for omorganisering av museet der målet er at regionmuseet skal bli ei sterkare eining både fagleg og økonomisk og der ein får ein meir forpliktande styringsmodell samla på museumssektoren i regionen. Tanken er at kommunane på Haugalandet saman vert eigarar av regionmuseet. Målet er at kommunane handsamar denne i eiga sak i løpet av 2014 og at den nye modellen trer i kraft 01.01.2016. Ønsket er då at kommunane i regionen betalar 75 kroner pr. innbyggjar. For Tysvær vil det bety 800 000 kroner årleg mot 500 000 kroner i budsjettet for 2015. Ein vil som del av kommunal løyving kunna berekna indirekte driftsutgifter knytt til kommunalt eigde bygningar som t.d. bygget Arquebus er i.

Utvandrartema: Gjennom kontakten med Clifton har tema utvandring blitt vitalisert dei siste par åra. Kommunestyret har gitt sin tilslutnad til at rådmannen gjennomfører eit forprosjekt i tre år og finn 100.000 kroner årleg til dette. Det pågår også ei drøfting om framtida for Det norske utvandrarsenteret i Stavanger og ein avventar initiativ til eigarane av stiftelsen til å drøfta dette nærmare. Tysvær kommune 50 år Jubileumsbok for Tysvær kommune blir gitt ut i november 2014 og trykkeutgiftene til den er venta dekka inn av salsinntektene over noko tid, mens løyvingar 2012 – 2014 dekkjer lønnskostnadar elles. Ein foreslår frå kultur i budsjettsamanheng ikkje andre tiltak i jubileumsåret og reknar med at evt. andre politisk ønska tiltak må gjennomførast med ekstraløyving. Idrett og grønt:

Frå 2014 er budsjett til vedlikehald av grøntanlegg og all drift av idrettsanlegg ført over frå teknisk til kultur saman med tre gartnarar. Ein vil først sjå evt. økonomiske konsekvensar/utfordringar med dette når ein har rekneskapet frå 2014 og budsjettforslaget for 2015 er dermed likt budsjettet for 2014.

Sommaren 2014 er det blitt utført sikkerhetskontroll av alle kommunale leikeplassar. Det har vore knytt litt usikkerhet til tal på leikeplassar kommunen har ansvaret for. Ved gjennomføring av kontroll viser det seg at kommunen har ansvaret for om lag 80 leikeplassar. Tysvær kommune har som grunneigar ansvaret for at desse leikeplassane held ein grei standard, og at leikeapparata tilfredsstiller krava om sikkerhet. Det viser seg at mange av leikeplassane ikkje tilfredsstiller desse krava, og at dei bør utbetrast. Årlig kontroll kostar 170 000 kroner, og utbetringar ein plass mellom 100-200 000 kroner som ein må avklara i samband med overføring av ansvaret for grønt frå teknisk til kultur. Motorsportssenter på Karmøy – interkommunalt prosjekt:

Tysvær, Haugesund og Karmøy kommunar er samde om å støtte felles større interkommunale prosjekt. Tysvær Arena og HIL-hallen er realisert og har fått støtte av alle kommunane. Neste større prosjekt er nå motorsportssenter på Karmøy som Tysvær kommune har forplikta seg til å støtta med 2,5 mill. kroner. Dette er avtalar mellom kommunane og det er naturleg å løyva/betala ut desse pengane til Karmøy kommune til sjølve bygginga av anlegget. Tilskott på 2,5 mill. kroner blir ikkje tatt med i økonomiplanen før det ligg føre meir konkrete opplysningar som gir sikkerhet for gjennomføring. Andre kulturaktivitetar:

Teneste 3850 inneheld ein såkalla ”sekke-post” med ulike tilskottsordningar som i hovudsak gjeld lag og foreiningar frå Tysvær. Budsjettposten for kulturmidlar er auka med kr 50 000 i samsvar med gjeldande økonomiplan. Nivå på utbetaling ser nokolunde slik ut avhengig av søknadar i løpet av 2014 innan dei ulike kategoriane: Kulturmidlar inkl dirigenttilskott 2020 Tilskott leiartrening/vaksenopplæring 30 Tilskott/underskottsgaranti arrangement 50 Søknadar interkommunale tiltak 30 Kulturstipend 40 Kulturpris 20 Kulturvernpris 0

125

Investeringstilskott 200 Internasjonale prosjekt 90 Sum: 2 480 Den største posten gjeld kulturmidlar, der ein kvart år betaler ut driftsstøtte til 120 lag og foreiningar i kommunen. Det gjeld støtte til forsamlingshus, støtte til dagleg drift og inntil 50 % støtte av lønn til dagleg leiar. Bibliotek:

Biblioteklova er nyleg endra og m.a. fått formuleringa «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt». Eit viktig mål framover blir å utvikla biblioteket og lokala slik at dei fungerer både for bøker og møteplass, arrangement osv. Ved evt. omdisponering av arealet i utstillingslokala Reisen til Amerika ønskjer biblioteket å bruka deler av dette til å utvida barneavdelinga, og utvida areal vil gi betre mulegheit for arrangement i biblioteket. Uavhengig av ombygging vil det vera behov for å fornye inventar kostnadsrekna til 200 000 kroner. Tysvær kulturskule:

Kulturskulen treng betring av ein prekær romsituasjon. I første omgang gjennom ombygging/ omprioritering av eksisterande bygningsmasse på Tysværtunet; garasje og ekspedisjon ved badeanlegg som vert gjennomført i 2014. I samsvar med kommunestyret sitt budsjettvedtak for 2014 har ein arbeidd med planar for ombygging av lokala til «Reisen til Amerika», sjå under investering.

Det nasjonale målet er at 30 % av grunnskuleelevane skal gå i kulturskulen, mens ein i Tysvær for tida gir tilbod til 21 %. Per august 2014 er ventelista på 125 (2013:108) barn som ikkje får tilbod om plass. 38 søkjarar (2013: 32) må truleg no vente to år på plass. Det er ikkje kapasitet til å ta inn fleire elevar, utan å auke ramma til drifta. Kulturskulen har ei stillingsramme på 8,33 inkludert dirigentstillingar som blir selde til korps. Tysværtunet kulturhus:

Kulturhuset er over 20 år og behovet for auka vedlikehald melder seg stadig. Huset er stort og inneheld mange funksjonar. Med over 200 000 besøk i året seier det seg sjølv at behovet for vedlikehald og oppussing er stort. I dag går store deler av vedlikehaldsbudsjettet til drift av basseng. Romsituasjonen er også krevjande ved at ein har mange faste brukarar og samtidig skal gi rom for arrangement og inntektsgjevande utleige. Å byggja om lokale for utvandrarutstillinga og seinare blackboks i U2, vil hjelpa godt for kulturhuset. Pr. dag er der for lite lokale til både lag og foreiningar og kulturskulen. Følgjande FDV kostnader kjem av investering Oversyn framlegg nye tiltak: 2015 2016 2017 2018 Haugalandmuseet – ny konsolidering 300 * 300 * 300 * Ny bruk lokale Reisen til Amerika 100 100 100 *I auka tilskott til omorganisert regionmuseum skal også bereknast inn husleige av bygningar som kommunen eig og musea får bruka, slik at dette ikkje blir eit netto ekstra tilskott. Eiga sak blir fremja og avklaringar vil skje før budsjettprosess 2016.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Resultatområdet disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme.

126

Arbeidet med omorganisering av Haugalandsmussene pågår. Eventuelle driftsmessige endringar blir å avklara i budsjettet for 2016, etter ferdigstilling av omorganiseringsarbeidet. Rådmannen vurderer desse konkrete tiltaka som aktuelle for tilleggsløyving:

- Restaurering av tollbua er under arbeid i Nedstrand. Rådmannen tilrår at det blir løyvd 100 000 kroner til drift av bygget frå 2015.

Resultatområdet kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over 175 000 kroner som er føresett i ramma for resultatområde Kultur i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.9.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for rammeområde kultur i 2015 på 23 991 000 kroner. Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, kommunestyre sak 2014/903, der det budsjettramma for 2015 er justert for endringar – 180 000 kroner og føresett sparing i omstillingsprogrammet med 175 000 kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor: Budsjettramme 2014 23 252 000 Endring i ramma 2015 - 320 000 Sparing 2015 - 175 000

Godkjent budsjettramme i rammesaka 22 757 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 754 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.9.5) 300 000 Andel realvekst (jf. kap. 4.9.5) 120 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.9.5) 0 Overført frå felleskostnader 60 000 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.9.6) 0 Rådmannen sitt framlegg 2015 23 991 000

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak. 4.10 RESULTATOMRÅDE TEKNISK

4.10.1 TENESTER Resultatområde teknisk omfattar følgjande tenester:

• Plan- og bygningsmyndighet • Kart– og oppmålingstenester

127

• Kommunale detaljreguleringsplaner • Landbruk • Veterinærvaktordning • Skogbruk og vilt • Forvaltning av kommunal eigedom • Utbygging og drift av vatn og avlaup • Utbygging og drift, vedlikehald og reinhald av kommunale bygningar • Drift av veg, samferdsel og gravplassar • Førebygging og beredskap mot brann og ulykker • Miljø– og naturforvaltning

Resultatområdet har om lag vel 89,23 årsverk og 130 tilsette. Brutto driftskostnader i budsjett 2015 er 99,6 mill. kr, som utgjer om lag 12,3 % av kommunen sine samla brutto driftskostnadar 4.10.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Hovudmål i samband med samfunnsutvikling

• Byggeklare bustadtomter i kommunen i privat eller kommunal regi der det er kapasitet på skule, barnehage og veg-vatn og avløp.

• Utvikling av kommunalt utbyggingsareal i samsvar med vedtatt utbyggingsstrategi • Gode og trygge bumiljø i byggjefelta; utbyggingsløysingar som er trafikktrygge. • Varierte bustadtypar med tanke på differensiert samansetjing av innbyggjarane når det

gjeld alder og sosial situasjon. • Klarare skilje mellom utbyggingsområde og landbruk, og slik at hovudtyngda av utbygging

skjer i tilknyting til lokale senter. • Tidleg ute med å sikre areal til utbygging, og å ha arealplanar klare. • Vidareutvikla Aksdal til å bli eit attraktivt og funksjonelt kommunesenter. • Medverka til at bussrutetilbodet blir utvikla vidare, i kommunen og regionalt. • Redusere energibruk i kommunale bygg. • Miljøvennlege energiformer i nye byggefelt • Vidareutvikla dei etablerte sentra i kommunen. • Samordne transport- og arealplanlegging. Vege omsynet til jordvern mot transportbehov. • Redusera forureininga slik at vatn, bekkar og fjordar så langt det let seg gjera, blir sikra

den kvaliteten som er gitt frå naturen si side. • Sikre kompetanse og kapasitet som står i høve til kommunen sine lovpålagte oppgåver og

utviklingsambisjonar. Fokusområder med driftsmål

• Yte tenester med rett kvalitet til innbyggarane, innanfor rammene som vert gitt i politiske vedtak og i lovverket.

• Utbygging av gang- og sykkelvegar, spesielt i tilknyting til skulane. • Bidra til friluftsopplevingar i nærmiljøet og båtutfart i fjordane. • Sikre forsvarleg bruk og vern av landbruks-, natur- og friluftsområder, og setje i verk

statlege og kommunale virkemiddel overfor landbruket. • Sikker, effektiv og fleksibel energibruk i kommunale bygg. • Arbeide for å sikre allmenn ferdsel og tilkomst til strandsona og andre natur- og

friluftsområde, i samarbeid med grunneigarane. • Flest muleg av innbyggjarane skal sikrast tilfredsstillande vassforsyning. • Utvikla bygningsmiljø der ein legg vekt på god byggjeskikk; særleg viktig ved bygging i

eksisterande eldre busetnad og for nye bygg i strandsona. • Universell utforming skal leggast til grunn for alle nye kommunale bygg og anlegg. • Gjennomføra eit målretta brannførebyggjande arbeid. • Gi innbyggarande god og forutsigbar saksbehandling på byggetiltak i høve til godkjente

planar og med saksbehandlingstid innanfor reglane i plan – og bygningslova (pbl).

128

• Føre tilsyn på prioriterte tilsynsområde i følgje plan- og bygningslova (pbl). • Levere kart og oppmålingstenester og sørgje for matrikkelføring innan fastsette tidsfristar

i matrikkellova. Sørgje for oppdaterte kartbasar slik at planlegging og utvikling av lokalsamfunnet kan utførast både effektivt og rasjonelt.

• Gi innbyggarar og andre systematisert og oppdatert informasjon gjennom www.tysverkommune.no

• Kompetanseutvikling hos dei tilsette for å kunna yta gode tenester i framtida og for å kunna rekruttera og behalda fagkompetansen innan organisasjonen.

• Utarbeide vedlikehaldsplanar for kommunale bygg og anlegg. • Utbygging og vedlikehald av kommunale bygg og anlegg innanfor dei rammene som er

gitt i politiske vedtak og budsjett. • Utføre reinhald av kommuneale bygg i samsvar med fastsett reinhaldsplan

4.10.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I TENESTENE

Økonomi- og tenesteutvikling 2010-2014 Rekneskapsutvikling 2010 – 2014

Rekneskap 2010

Rekneskap 2011

Rekneskap 2012

Rekneskap 2013

Budsjett 2014

Prognose 2014

Driftsutgifter 63 256 64 275 64 000 87 357 83 760 83 039 Driftsinntekter 23 389 21 571 21 421 23 671 22 297 23 252 Netto drift 39 867 42 704 42 704 63 686 61 462 59 787 Alle tala ovanfor er utan VAR-området (vatn, avløp, renovasjon). Reinhald er blitt ein del av resultatområdet teknisk frå og med 2013, medan drift av park– og grøntanlegg er overført til resultatområdet kultur frå og med 2014. For 2014 ligg resultatområdet teknisk an til eit overskot i høve til årsbudsjettet. Hovudårsakene til at avviksbildet ser positivt ut for 2014, kjem av mindreforbruk straum, ein har halde igjen på vedlikehald av bygg og veg, samt sparte midlar på vakante stillingar og foreldrepermisjonar. I driftsåret 2014 har vi vore heldige med fråverande snø mengder, høge temperaturar og stabilt låg straumpris. Dette har gitt utslag i lågare utløyste utgifter til vintervedlikehald og energi. Fleire av dei innkjøpte tenestene frå private har blitt vesentleg dyrare dei siste åra (byggekostnadsindeks på 3,6 %), særleg gjeld dette kjøp og legging av asfalt, drivstoff og byggtenester. I budsjettet 2014 vart det lagt inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2 %. Dette var i samsvar med det som vart lagt til grunn i rammetilskotet til kommunen, og utgjorde 950 000 kroner. Det var ikkje kompensert for prisstigning i perioden 2009-2013, noko som utgjorde ei faktisk sparing på 800 000 kroner pr. år, tilsvarande 4 mill. kroner i perioden 2009-2013. Det er i tillegg gjennomført sparetiltak, hovudsakleg med auka gebyrinntekter og finansiering av prosjekt- og byggeleiing og arbeid med arealutvikling på investeringsbudsjettet, men også kutt særleg på vedlikehaldssida. Organisasjonsendring Frå august 2013 vart seksjonane utbygging og eigedom, drift og vedlikehald og reinhald slått saman til ein seksjon med ein seksjonsleiar. Den nye seksjonen – Drift og eiendom - har tre avdelingar: Veg/vatn/avløp, bygg og reinhald. Kvar avdeling blir leia av ein avdelingsleiar med fagansvar, personalansvar og til dels økonomiansvar. Funksjonen drift og vedlikehald av grønt og idrettsanlegg er overført til resultatområde kultur. Omorganiseringa i 2013 resulterte i reduksjon av ei stilling i seksjonen. Frå sommaren 2014 vart seksjonane areal, landbruk og miljø, bygg og regulering, kart og oppmåling slått saman til seksjon Forvaltning. Innan seksjonen er det utpeika fagansvarlege for dei 3 fagområda som før var eigne seksjonar. Ansvaret for kommuneplanens arealdel og kommunale

http://www.tysverkommune.no/

129

områdereguleringsplanar vart overført til rådmannens planstab. Stillinga som arealplanleggar vart overført til planstaben. Areal, landbruk og miljø Det har blitt arbeidd med omfattande og krevjande planoppgåver i Aksdal, på Frakkagjerd og i Tysværvåg - Slåttevik, samt revidering av kommuneplanen sin arealdel. Forslag til kommuneplan 2015-2027 blir sendt på høyring hausten 2014. Innan landbruk er oppdraget å forvalte statlege og kommunale verkemiddel. Fagområdet har og ansvar for oppfølging av energi- og klimaplanen, ulovleg deponering av avfall, biologisk mangfald, akvakultur og trafikksikringsplanen. Bygg og regulering Fagområdet har ansvar for behandling av reguleringsplanar og alle bygge- og delesaker etter plan- og bygningslova samt å føre og registrere alle nye bygg i matrikkelen. Med styrka bemanning frå januar 2013 er det ført tilsyn i samsvar med vedtatt tilsynsplan og følgt opp fleire ulovlege tiltak som har blitt avdekka, både ved synfaring og innspel frå innbyggarar. Det er i august 2014 inngått avtale om å utføre tilsynsarbeid for Vindafjord kommune. Ein har klart å halde saksbehandlingsfristane på dei bygge- og delesakene som har 3 og 12 vekers fristar etter pbl. Dette har gått utover saksbehandlings-tida for dispensasjonssakene, som det har vore opp mot 6 mnd saksbehandlingstid på. På grunn av få ledige bustadtomter i kommunen har det vore ein nedgang i vanlege byggesaker, noko som også viser på gebyrinntektsida. Fleire saksbehandlarar har blitt godkjent for føring i matrikkelen i 2014. Matrikkelføring av både nye og eldre tiltak har derfor blitt meir ajour, men det er framleis eit stort etterslep og arbeidet vil fortsette i 2015. Kart og oppmåling Mangel på bustadtomter i byggefelt som skal frådelast, gir reduserte gebyrinntekter. Resultatet av dette var i 2013 reduserte inntekter på 900 000 kroner i forhold til budsjettet. Seksjonen har ikkje bemanning til å løysa alle oppgåvene som er lovpålagt etter matrikkellova i eigen regi, vi må derfor leiga inn konsulentfirma for å få utført deler av oppmålingsarbeidet. Overskriding av tidsfristar for arbeidet, medfører reduksjon av gebyrinntektene. Oppdatering av matrikkelkartet er eit prioritert arbeidsområde. Vi har utfordringar med kapasitet for å få utført dette arbeidet innan tidsfristane. Drift og eigedom Seksjon Drift og Eigedom har i 2014 hatt fokus på å få kontroll på driftsutgiftene innafor bygg, veg/samferdsel og reinhald. I 2014 blei IK-bygg kjøpt inn. Dette er eit kartleggingsverktøy for status/tilstand på kommunale bygg i høve til drift og vedlikehald (FDV-system). Hensikta er å kunne samle alle opplysingar om nødvendige tiltak, kostnader, arbeidsordrar mv. på ein plass. Registreringane er gruppert i branntiltak, bygningsmessige tiltak og tekniske anlegg. Det er samla registrert eit vedlikehalds- og oppgraderingsbehov på mellom 25 og 30 mill. kroner. Når det gjeld bygningsvedlikehald, blei det i budsjettet for 2014 løyvt 1 mill. kroner på investeringsbudsjettet til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av kommunale bygg.

Sjå elles det som står om vedlikehald, kommunale vegar og reinhald nedanfor.

Utfordringar i økonomiplanperioden 2015-2018 og vidare framover Utfordringar i resultatområde teknisk i økonomiplanperioden 2015-2018 og vidare framover er omtala også i det som står føre om status og utviklingstrekk i tenestene: Generelt

Fortsatt relativt sterk vekst i folketalet medfører behov for større kapasitet innan planlegging, utbygging og drift. Kompetanse

Ein vil få store utfordingar i framtida når det gjeld å få tilsette med kompetanse innan dei fagfelta ein har på teknisk. Det er mellom anna behov for kurs og etterutdanning i arealplanlegging, handsaming av reguleringsplaner og matrikkelføring. For å kunne gjennomføre planlagt effektivisering og kvalitetsheving av reinhaldet vil ein måtte ha kursing av reinhaldarane. Det er behov for fagturar for å

130

ivareta det faglege og det sosiale fellesskapet for reinhaldspersonalet. Det kan innafor resultatområde teknisk omdisponerast nokon kursmidlar. Tysvær brannvesen har søkt Norges Brannskole om gjennomføring av kurs i 2014/2015. Brann og førebygging Mangelfull bemanning i forhold til krav i lover og forskrifter gjer at lovpålagte oppgåver ikkje blir gjennomført i tilstrekkelig grad. Brannvesenet har per i dag 2 årsverk og manglar minst 0,84 årsverk etter minstekrava til dimensjonering. Ein ny branningeniør og vil kunne nyttast i generelt beredskapsarbeid i kommunen. Vedlikehald/rehabilitering

Det blei frå og med budsjettet for 2013 lagt inn 1 mill. kroner årleg i økonomiplanperioden til vedlikehald/rehabilitering av kommunale bygg. Desse midlane er også tenkt å omfatte nødvendig branndokumentasjon og lukking av brann avvik i kommunale bygg - dette er tiltak som går på lovpålagte krav i forhold til liv/helse og sikring av verdiar. Vidare er midlane tenkt å dekke HMS-tiltak (inneklima, solavskjerming mv.) i kommunale bygg. I forbindelse med gjennomføring av vernerundar i 2013 blei det avdekka trong for generelt vedlikehald og HMS-tiltak som krev større investeringar for å kunne gjennomførast. Det blei lagt fram sak for AMU der det vart peika på at dette er tiltak som må takast inn i arbeidet med budsjett og økonomiplan.

I forbindelse med samla plangjennomgang er status for alle kommunale tenestebygg og bustader sin tilstand og trong for rehabilitering og vedlikehaldstiltak registrert. Dette arbeidet har avdekka følgjande i forhold til vedlikehald av kommunale tenestebygg og bustader:

• Innsatsen må aukast i høve til lukking av avvik i forbindelse med gjennomførte brannsyn • utvendig vedlikehald (kledning, maling, tak, takrenner/taknedløp) må prioriterast • Nødvendige tiltak i forhold til inneklima og radon må gjennomførast.

Samla er det kartlagt behov for tiltak med samla kostnader på 38 mill. kroner. Kommunale vegar og gatelys

På veg/samferdsel er det utarbeidd oversikt over kommunale vegar og gatelys. Samla veglengde i 2014 om lag 12 mil. I tillegg har vi gang og sykkelvegar, fortau og parkeringsplassar. Årleg aukar antall meter med kommunal veg og gang og sykkelvegar i takt med utbygging av bustadfelt og gang og sykkelvegar langs fylkesveg. Dette har gitt aukande behov for gatebelysning, asfaltering, brøyting/strøing og vegmerking. Teknisk ønskjer ein gjennomgang for å sjå på om nokre kommunale vegar kan gjerast om til privatvegar for å redusera kommunens utgifter til vegvedlikehald. Det har dei siste åra vert ei stor prisauke på asfalt. Asfaltering kostar 500 000 kroner pr. kilometer veg. Dette medfører at det vil ta 58 år med dagens budsjettmidlar å komme rundt, i tillegg har vi gang og sykkelvegar, fortau og parkeringsplassar.

I 2008 var det 1664 gatelys/lampepunkter på kommunale vegar i Tysvær kommune. I dag er det 2400, ein auke på 44 %. Dette fører til at vedlikehaldskostnadane har auka betrakteleg. I tillegg har det vore ein kraftig prisvekst dei siste åra på denne vedlikehaldstenesta. Resultatområdet teknisk har dei siste åra ikkje fått auka sine rammer til vedlikehald av vegar bortsett frå justering av ordinær løn til fast tilsette. Reinhald

Då teknisk overtok reinhald i 2013 var reinhaldsmaskinane utslitte og klare for utskifting. Tilfredstillande kvalitet på reinhaldsmaskiner er viktig med tanke på lågast mogleg sjukefråvær og effektivt reinhald. I 2014 er det disponert 250 000 kroner av rammeløyving på 1 mill. kroner til maskinpark teknisk drift til nødvendige innkjøp/utskifting av utrangerte reinhaldsmaskinar. Etter at reinhaldsplanen er vedtatt i oktober 2014 skal det utarbeidast arbeidsplaner for det enkelte bygg. Dette er grunnlaget for vidare innsparingar på reinhold. Dette vil bli prioritert i 2014-2015. Det er ønskeleg å få tatt i bruk Ressursstyring for reinhald. Dette krev ressursar til opplæring, men på sikt kan det spare ein for arbeid. Det må lagas rutinar og prosedyrar som skal på plass i kvalitetssystemet. Dette arbeidet kan først prioriterast når arbeidsplanar på det enkelte bygg er på plass. Reinhald blir nå tatt med på råd i ombyggingar og utbyggingar av bygg. Det er oppretta eiga HMS IA gruppe som arbeider vidare med HMS på reinhald, sjukefråver, velferdstiltak mv.

131

Matrikkelprosjektet

Det vart i budsjettet 2014 sett av 500 000 kroner frå inntekter eigedomsskatt for å ta att etterslep i matrikkelføring. Arbeidet har kome godt i gang men mykje står att. I prosjektet inngår mellom anna føring av bruksarealdata som er grunnlag for implementering av ny gebyrordning for vatn og avløp. Tilsvarande sum bør vidareførast i 2015. 4.10.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013 I nøkkeltallsanalysen for 2013 blir Tysvær samanlikna med gjennomsnittlege tal for Rogaland fylke og for landet utan Oslo.

I høve til ressursbruk bruker Tysvær generelt mykje pengar samanlikna med Rogaland og landet. Særleg er dette tydeleg for områder som har med teknisk forvaltning og eigedomsforvaltning å gjere. Brutto investeringsutgifter til kommunal eigedomsforvaltning per innbyggjar har derimot vore på eit lågt nivå i 2013 i Tysvær, men dette talet vil naturleg variere mykje frå år til år. Det finnes nokre forklaringar på at Tysvær skal bruke meir på tekniske tenester enn gjennomsnittsnivå for Rogaland fylke og landet utan Oslo. Tysvær har større geografiske avstandar, målt i gjennomsnittleg reisetid til kommunesenteret, enn dei to samanlikningsgrunnlaga i denne målinga. Vi har stor eigedomsmasse, og teknisk tenestesektor i Tysvær er til dels og innretta mot høg folketalsvekst i åra som kjem framover. Om vi ser på ressursbruken samanlikna med landet utan Oslo over dei tre siste år, kjem det mellom anna fram at vi dei to siste åra har investert langt mindre i kommunal eigedomsforvaltning enn gjennomsnittet for landet utan Oslo. Vi ser også at våre netto driftsutgifter til brann og andre ulykker per innbyggjar er på veg mot landsgjennomsnittet. Våre netto driftsutgifter til saksarbeid for plan, kart og bygg har falt betydeleg mot gjennomsnittet for landet utan Oslo. Høg prisauke på betalingssatsane for denne type tenester i Tysvær kommune er truleg ein årsak til denne utviklinga.

107

146

147

87

94

157

126

93

119

140

87

159

153

123

0 50 100 150 200

Netto driftsutgifter til beredskap mot brann ogulykker per innbyggjar

Netto driftsutgifter til samferdsel per innbyggjar

Netto driftsutgifter til kommunaleigedomsforvaltning per innbyggjar

Brutto investeringsutgifter til kommunaleigedomsforvaltning per innbyggjar

Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettstader perinnbyggjar

Netto driftsutgifter til saksarbeid plan/kart/byggper innbyggjar

Energikostnader i kommunaleigedomsforvaltning per kvadratmeter

Ressursbruk teknisk 2013

Landet U/Oslo = 100 Rogaland=100

132

Dekningsgradane henta frå KOSTRA for 2013 viser eit varierande bilde. Tysvær kommune har særleg god dekning knytt til områder som gang– og sykkelvegar, formålsbyggareal og feiing. Når det gjeld årsverk til brann– og ulykkesvern og kor stor del av befolkninga som er knytt til kommunal avlaupsteneste, kjem derimot Tysvær dårleg ut på dekningsgrader.

Tysvær kommune brukte i 2013 ifølgje Kostra 64 kroner pr. m2 bygg til vedlikehald. Til samanlikning er tala for Karmøy 95 kroner pr. m2, Vindafjord 21 kroner pr. m2 og Rogaland fylke 103 kroner pr. m2 bygg. Haugesund har brukt 146 kroner pr. m2 i 2013. Sidan snittet i Rogaland ligg på 103 kroner pr. m2 kan det tyde på at dette talet for Haugesund er noko høgt.

0

50

100

150

200

250N

etto

drif

tsut

gift

er ti

lbe

reds

kap

mot

bra

nn o

gul

ykke

r per

innb

yggj

ar

Net

to d

rifts

utgi

fter

til

sam

ferd

sel p

er in

nbyg

gjar

Net

to d

rifts

utgi

fter

til

kom

mun

alei

gedo

msf

orva

ltnin

g pe

r…

Brut

to in

vest

erin

gsut

gift

er ti

lko

mm

unal

eige

dom

sfor

valtn

ing

per…

Net

to d

rifts

utgi

fter

til

rekr

easjo

n i t

etts

tade

r per

innb

yggj

ar

Net

to d

rifts

utgi

fter

til

plan

/kar

t/by

gg p

er in

nbyg

gjar

Ener

giko

stna

der i

kom

mun

alei

gedo

msf

orva

ltnin

g pe

rkv

adra

tmet

er

83

129 150

125 149

201

131

86

134 141

29

182 154

117 93

119 140

87

159 153 123

Ressursbruk teknisk 2011-2013

2011 landet U/Oslo = 100 2012 landet U/Oslo = 100 2013 landet U/Oslo = 100

64

95

21

146

103

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Tysvær Karmøy Vindafjord Haugesund Rogaland(gjennomsnitt)

Vedlikeholdsutgifter per kvadratmeter bygg - 2013

133

I 2014 blir det brukt 1,3 mill. kroner årleg til bygningsmessig vedlikehald av samla løyving til vedlikehald bygg på 5,2 mill. kroner. Dei resterande 3,9 mill. går til faste driftsavtalar på tekniske anlegg-dvs. ventilasjonsanlegg, styringssystem på varme, brannalarmanlegg, heiskontroll etc. Tysvær kommune har ca. 82 000 m2 bygg, og legg vi gjennomsnittet for Rogaland til grunn, slik det går fram av tala i grafen over, må vedlikehaldsbudsjettet vårt styrkast med rundt 3 mill. kroner. Rådmannen føreset at dette blir analysert og vurdert nærmare i plangjennomgangen av kommunen si eigedomsdrift. 4.10.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015-2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014: Kommunestyret har i sak 29/14 vedtatt ei førebels ramme på 60,4 mill. kroner for resultatområdet teknisk. Tabellen under syner tala i heile tusen kroner: Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015

60 420 0 -1 200 59 220 Innsparing for 2015 er satt til 1,2 mill. kroner. Det utgjer 14,0 % av kommunens totale innsparingsmål for 2015. Førebels vedtatt netto driftsramme for resultatområdet teknisk utgjer 9,5 % av førebels vedtatt netto driftsramme for administrasjon, resultatområda og andre tenester. Endring i rammene etter at rammesaken var vedtatt Sentralt lønnsoppgjer har ført til endring i lønns- og pensjonskostander på 1 043 000 kroner. Det lokale lønnsoppgjeret for 2014 er ikkje kjent ennå, og endringar i ramma på grunn av oppgjeret vert henta av sentral lønnsoppgjerspost. Inntektsgjennomgangen for resultatområdet i punkt 4.3 har gitt 420 000 kroner i meirinntekter i ramma. Utgiftene har endra seg med negative 114 000 kroner netto effekt av tilpassing av ramme for diverse utgifter. Samla utgjer desse endringane 509 000 kroner, og vert tilført endeleg ramme for resultatområdet.

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar: Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet. Inntektsfinansiert behovsvekst til administrasjon er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 400 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Rådmannen tilrår at delen som går til administrasjon blir fordelt mellom stabsområde, kyrkje, teknisk og kultur. Teknisk blir tilført rundt 1/3 av denne samla veksten = 120 000 kroner. Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jmf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir teknisk pr. år tilført 120 000 kroner til drifta (2/3) og 60 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane. Kompensasjon for aukande FDV-kostnader (som skal bli dekka av avsett realvekst på samla 2 mill. kroner for 2015) blir å vurdere i samband med den vedlikehaldsplanen som blir utarbeida belasta fondsavsetningar til dette.

134

Kompensasjon for prisstigning på varer og tenester: Rådmannen legg i budsjettframlegget for 2015 inn priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2,5 %, i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskottet til kommunen (jmf. kap. 4.2.2). For resultatområde teknisk utgjer kompensasjonen 800 000 kroner.

Føresetnader i statsbudsjettet: Viktige føresetnader for rammeområde Teknisk i statsbudsjettet er:

For å legge til rette for å auka utdanninga av deltidsbrannpersonell blei det føreslått i statsbudsjett for 2014 at 36 mill. kr blir fordelt særskilt innanfor rammetilskotet med utgangspunkt i talet på deltidsbrannpersonell i kvar kommune. For Tysvær er det lagt inn 210 000 i rammetilskotet til kompensasjon for utgifter. Midlane kan brukast til å dekkja kommunanes eigne utgifter til utdanninga og ei kursavgift som blir fastsett av Norges brannskole. Summen er vidareført i statsbudsjettet for 2015.

Justering for føresetnader i statsbudsjettet: 210 000 kroner tatt inn for utdanning brannmannskap er vidareført i budsjettramma.

Andre viktige rammeføresetnader: Resultatområdet peikar på følgjande postar med underdekning i budsjettet for 2014, med konsekvensar inn i budsjett for 2015: Vintervedlikehald Det er ikkje tilstrekkelege midlar til dagens beredskapsordning av tilsette i Tysvær kommune, overtid, utgifter til brøyting og strøing utført av private som har avtale med Tysvær kommune. Det medfører at sjølv om det ikkje kjem snø, manglar det midlar. For å redusere kostnader blir lengda på beredskapssesongen foreslått redusert frå 6 til 5 månader. Budsjettet til vintervedlikehald må aukast med 800 000 kroner. Kontroll av kaiar og bruer Det vert årleg utført kontroll av kommunale kaiar og bruer. Rapporten viser manglar ved kommunale kaier, bruer og rekkverk i tilknyting til bruer. Det må tilførast midlar på 65 000 kroner. Drift av kommunale bustader Kommunen leiger inn 24 bustader frå private for vidare utleige til vanskelegstilte grupper. I tillegg har kommunen 165 kommunalt eigde bustader med relativt låge leigeinntekter. Det er eit gap mellom kommunen sine kostnader og dei husleigeinntektene vi tek inn. Det er naudsynt å auke budsjettet med 213 000 kroner. Rådmannen tilrådde i budsjettet 2014 at eigarløysingar og husleigenivå i kommunale bustader blir gjennomgått og vurdert i eiga politisk sak til kommunestyret. Målet bør vere å styrke økonomien i den kommunale bustaddrifta, med eit husleigenivå som gir betre kostnadsdekning og som minimum er tilpassa maksimal bruk av Husbankens bustøtteordning. Vikarbudsjett reinhald (sykdom, ferie, ringevikarer) Det er underdekning på lønn til sykevikarar, ferievikarer og ekstrahjelp. Bygg som ikkje har brukt ferievikar under eiga leiing, krev dette nå. Auka krav om behov for bemanning. Budsjettet bør tilførast 1 250 000 kroner. Utrykkingsløn brannmannskap Utrykkingsløn til brannmanskapa er godtgjering for utrykking i høve til brann og andre ulykker, samt til øvingsaktivitet. Naudsynt auke av denne posten i budsjettet i 2014 er vurdert til å utgjere 600 000 kroner.

135

Resultatområdet har gjennom budsjettprosessen funne 2 287 000 kroner innanfor budsjettramma til auke i utgiftspostar. Det er utifra dette gjort følgjande omfordeling: Beløp Midlar til omfordeling 2 287 000 Drift av bilar -600 000 Drift og vedlikehold av gatelys -850 000 Kommunale eigedomsgebyr (vatn, avløp og feiing) -500 000 Utgiftsdekning til drift av kommunale bustadar, husleige -337 000 Sum 0 Etter at omdisponering av midlar er gjort, manglar følgjande postar budsjettdekning (tal i 1000 kroner): BUDSJETTPOSTAR 2015 2016 2017 2018 Vintervedlikehold 800 800 800 800 Kostnadsdekning i drift av kommunale bustader 213 213 213 213 Kontroll av kaiar og bruer 65 65 65 65 Vikarbudsjett renhold (sykdom, ferie, ringevikar) 1250 1250 1250 1250 Utrykingsløn brannmannskap 600 600 600 600 Auka FDV-utgifter bygg 540 540 540 540 SUM 3468 3468 3468 3568 Driftskonsekvenser av føresette investeringar – Auka FDV kostnader Frå og med 2014 blei bruksarealet i Tysværvåg barne- og ungdomsskule auka med 90 m2. Tidleg i 2014 blei nybygg med 150 m2 på Hamrane 1 tatt i bruk. Vidare blei Førresdalen barnehage bygd ut Samla auka av bygningsareal som skulle driftast i 2014 var 1304 m2 til ein samla auke i driftsutgiftene på kr 652 000 til reinhald, energi og drift/vedlikehald. Rådmannen la i budsjettet for 2014 inn halvårseffekt av dette beløpet. For 2015 må den siste halvårseffekten leggast inn i driftsbudsjettet til teknisk med 325 000 kroner. I 2014 er Førresfjorden barnehage renovert og arealet har auka med 182 m2. Førresdalen barnehage er ferdigstillt og arealet er auka med 52. Hindervåg barnehage er bygd ut og arealet har auka med 45 m2. Alvanuten barnehage skal tas i bruk til bestillarkontor 180 m2 (9 mnd- perioden 1/10 -2014 til 30/6 – 2015). Servicebygg i Nedstrand 15 m2. Dette vil gi ein samla auke i årlege driftsutgifter på 215 000 kroner til reinhald, energi og drift/vedlikehald som må tilførast driftsbudsjettet 2015. Samla må driftsbudsjettet til teknisk til reinhald, energi og drift og vedlikehald styrkast med 540 000 kroner. BUDSJETTPOSTAR 2015 2016 2017 2018 Tillegg av nye areal – auka FDV utgifter 2014 325 000 325 000 325 000 325 000 Nye areal – auka FDV utgifter 215 000 215 000 215 000 215 000 SUM 540 000 540 000 540 000 540 000

Justering for andre forhold: Rådmannen tilrår at vedlikehaldsbudsjettet på bygg i 2015 blir styrka med 540 000 kroner på grunn av driftskonsekvensar av føresette investeringar (auka FDV-kostnader som reinhald, energi og drift/ vedlikehald). Utgangspunkt er teke i ein sum på 500 kroner pr. kvm til å dekka opp dette. Desse midlane blir dekka opp av realvekstfondet. Rådmannen føreset elles at dei utfordringane som elles gjeld vedlikehald / FDV av bygg og andre eigedommar blir ivaretatt i det vidare arbeidet med samla plangjennomgang av kommunen si eigedomsforvaltning.

136

4.10.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 – 2018 Gjennomføring av innsparingskrav I kommunestyrets rammevedtak i sak 24/14 er det lagt til grunn eit innsparingskrav i resultatområde teknisk på 1,2 mill. kroner i 2015. Vidare i økonomiplanperioden er det føresett ei innsparing på 1,1 mill. kroner i 2016. Tabellen nedanfor viser korleis innsparingskravet for resultatområde Teknisk blir føresett dekka i 2015 og vidare i 2016. Dette er førebels, då det vil bli arbeidd vidare med dette, både som eigne saker, og i samla plangjennomgang av kommunen si eigedomsforvaltning. Innsparingstiltak 2014 2015 2016 Sum Effektivisering reinhald 600 000 600 000 400 000 1 600 000 Auka inntekter saksbeh.gebyr 400 000 400 000 400 000 1 200 000 Redusert energiforbruk (enøk) 200 000 200 000 300 000 700 000 Sum innsparingar 1 200 000 1 200 000 1 100 000 3 500 000 Effektivisering av reinhaldstenesta Ein vil i 2014-2015 gå gjennom rutinane og vurdere reinhaldsbehov og reinhaldsfrekvensar, m.v. i dei enkelte bygga, med sikte på effektivisering og sparing utifrå reinhaldsplanen som blir lagt fram for godkjenning i rådmannsgruppa i oktober 2014. I perioden 2012-2013 er det spart inn 500 000 kroner på innkjøp av reinhaldsmidlar og materiell til reinhald. Desse midlane vart brukt til å tilsetje reinhaldsleiar. Det er ikkje avsett budsjettmidlar til vikarar ved sjukdom, og ein vil derfor bruke vikarar i minst muleg grad. For å få til effektiv drift, må det settast av budsjettmidlar til innkjøp av ein del reinhaldsutstyr og maskinar. Ein vil og sjå på om ein kan skaffe inntekter ved å ta på seg utvasking av kommunale bustader, byggvask etter ombyggingar/ rehabilitering og liknande. Auka inntekter saksbehandlingsgebyr Byggesaksgebyr og gebyr for reguleringsplanar blei auka med 15 % frå og med 1. januar 2014. Av denne prisauken blei 2/3 deler, 10 %, rekna som ein del av innsparingsløysinga for 2014. Sjølv om prisauken er gjort, ligg ein førebels noko bak periodebudsjettet for desse gebyra grunna noko færre saker enn kva budsjettet er tufta på. Resultatområdet teknisk har innretta ein betydeleg del av innsparingsprogrammet på å auke prisnivået på gebyr for oppmåling og for bygg og regulering. Samstundes har det funnet sted ein formidabel auke i desse inntektene over tid. Tabellen under syner rekneskapsdata for perioden 2009-2013 og prognose for 2014 (tal i heile tusen kroner). Gebyrområde 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Oppmåling 789 1 499 1 977 1 771 1 733 2 436 Bygg og regulering 1 463 1 278 2 163 2 397 2 891 2 879 Sum 2 252 2 777 4 140 4 168 4 624 5 314 Vedtatt prisauke - oppmåling 5 % 25 % 15 % 13 % 15 % 5 % Vedtatt prisauke – bygg og regulering 5 % 20 % 50 % 12 % 15 % 15 % Samla har inntektene for oppmåling og bygg og regulering prognostisert auka med 136 % frå 2009 og til og med 2014. Særleg stor har auken vore i høve til oppmålingsgebyra, kor vi har ein inntektsvekst i denne perioden på heile 209 %. For bygg og regulering har inntektsauken vore låg sett i høve til prisveksten mellom 2014 og 2009. Noko av forklaringa på denne låge veksten kjem av at få ledige bustadtomter i 2014 har gitt låge inntekter frå byggesaker. Rådmannen tilrår at byggesaksgebyr og gebyr for reguleringsplanar blir auka med 15 % frå og med 1. januar 2015, og at 2/3 delar av prisauken blir rekna som del av innsparingsløysinga for 2015. Endringar i plan- og bygningslova som truleg blir innførte frå 1.7.2015 vil medføre bortfall av

137

søknadsplikt for enkelte sakstypar og dermed reduserte gebyrinntekter. Som kompensasjon vil rådmannen tilrå at det blir innført gebyr for mellom anna midlertidige bruksløyver. Redusert energiforbruk Avsetting av midlar til Enøk-tak i åra framover blir forventa å gi innsparing som følgje av redusert energiforbruk i kommunale bygningar. Det er dette som grunnlaget for å leggja inn dette som eige punkt i innsparingsprofilen. Effekten av tiltak kan talfestast med årleg kWh forbruk pr. tiltak. Resultatområde teknisk vil i forkant av budsjettframlegg for 2016, visa fram effekt av gjennomførte tiltak. Det blir arbeidd vidare med å konkretisere innsparingstiltak i perioden 2015-2016 med til saman 2,3 mill. kroner.

Tenesteutvikling 2015-2018 Resultatområdet Teknisk ber om følgjande nye tiltak i 2015 og vidare i økonomiplanperioden (beløp i 1000 kroner): Tiltak 2015 2016 2017 2018 1 Ny stilling som branningeniør 700 700 700 700 2 Prosjektstilling arbeidsplanar reinhald 300 300 3 Bygg – fast inventar og utstyr 300 300 300 300 4 Bygg - styrka vedlikehald bygg 750 750 750 750 5 Veg - styrka vedlikehald, asfaltering 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum nye tiltak 3 050 3050 2750 2750 Branningeniør Brannvesenet har per i dag 2 årsverk og manglar minst 0,84 årsverk etter minstekrava til dimensjonering. Konsekvensen er at Tysvær kommune ved brannvesenet ikkje får gjennomført brannførebyggjande arbeid innanfor rammene i brannordning og myndigheitskrav. Ein ny branningeniør og vil kunne nyttast i generelt beredskapsarbeid i kommunen. 679 000 kroner Prosjektstilling arbeidsplanar reinhald Etter at reinhaldsplanen er vedtatt i oktober 2014 skal det utarbeidast arbeidsplaner for det enkelte bygg. Dette er grunnlaget for vidare innsparingar på reinhald. Dette vil bli prioritert i 2015-2016. Resultatområdet tilrår å opprette ei 2 årig 50 % prosjektstilling for å prioritere å få dette arbeidet gjort så fort som mogleg. Skyssordning til Borgøy Tysvær kommune har femårig tenestekonsesjonsavtale med Haugaland Skyssbåt AS om persontransport mellom Steinsvik og Borgøy. Kontrakten går ut hausten 2014 og kan forlengast med fem år til. Kontrakten er i skrivande stund ikkje forlenga. På grunn av den uoversiktlege situasjonen når det gjeld finansiering har kontrakten ikkje blitt reforhandla.

Kommunen betalar eit årlig tilskott på 906 000 kroner (2013 kroner), som indeksregulerast kvart år med 5 % for utføring av tenesta. I avtalen ligg og ansvar for skuleskyss til elevane busett på Borgøy. Skuleskyss er fylkeskommunen sitt ansvar, og kommunen mottar kvart år 272 000 kroner (2013 kroner) frå Rogaland fylkeskommune til føremålet. Frå hausten 2014 er alle skuleborna på Borgøy elevar i vidaregåande skule og busett på hybel i Haugesund. Tilskotet frå fylket fell dermed bort. I 2014 utgjer kommunal meirkostnad ved bortfall av fylkeskommunal medfinansiering 136 000 kroner, medan heilårsverknad blir 272 000 kroner.

Kommunen vil etter møte i juni med Rogaland Fylkeskommune samarbeide med konsesjonshavar og lokale interessentar for å sjå på mulige tilpassingar og forenklingar av rutetilbodet der ein føresetnad er eit samla offentleg tilskot på 1 000 000 kroner. Kommunen forventar at fylkeskommunen bidreg med minst halvparten av dette. I møtet med fylkeskommunen blei det avtalt at fylkeskommunen kompenserar for bortfall av tilskot til skoleskyss i 2014 med 130 000 kroner.

138

Rådmannen har hausten 2014 fremje sak til kommunestyret om mogelege tiltak i høve til etablering av heilårs skysstilbod til Borgøy, der ramma for offentleg finansiering er sett til 1 000 000 kroner. Utifrå dette vil kommunen søke Rogaland fylkeskommune om fast fylkeskommunalt tilskot på 500 000 kroner, slik vil kommunen sine nettoutgifter til formålet avgrensast til 500 000 kroner. I budsjettet for 2015 ligg det inne 750 000 kroner som reint kommunalt bidrag til føremålet. Summen er sett opp slik med bakgrunn i at noverande kontrakt med transportør er forlenga til 1. juli 2015, og då med eit høgare tilskott 1. halvår 2015. Utfordringa vidare er få kartlagt realistisk privat medfinansiering og bidraget frå fylket , for med den bakgrunn å finna eit rutetilbod som er tenleg for Borgøysamfunnet og for kommunen sitt behov. Bygg – fast inventar og utstyr Det er ikkje budsjettert med utskifting av fast inventar og utstyr. Resultatområdet ber om ei rammeløyving til dette på årleg 300 000 kroner. Summen skal dekka utskifting innafor alle resultatområder. Bygg – styrka vedlikehald bygg I forbindelse med plangjennomgangen er status for alle kommunale tenestebygg og bustader registert. Dette arbeidet har avdekka følgjande i i forhold til vedlikehald av kommunale tenestebygg og bustader: Innsatsen må aukast i høve til lukking av avvik i forbindelse med gjennomførte brannsyn (brannteikningar og branntiltak), utvendig vedlikehald (kledning, maling, tak, takrenner/taknedløp) må opprioriterast, og nødvendig tiltak i forhold til inneklima og radon må gjennomførast. Kartlegging av radon i kommunale bygg er pålagt ved forskrift frå og med 2014. Etter at samla kartlegging er gjort skal det gjerast oppfølgande undersøkingar av radon kvart 5. år. Alle kommunale tenestebygg er kartlagt vinteren 2014, og kartlegginga viser at det er trong for tiltak. Samla er det kartlagt behov for tiltak estimert til ca. 38 mill. kroner. I tillegg til dette kjem radon tiltak i kommunale bygg. I 2015 skal det utarbeidast vedlikehaldsplan for kommunale bygg.

Dersom ein tar utgangspunkt i gjennomsnittet for Rogaland, er dette på 100 kroner pr. m2 bygg til vedlikehald. Tysvær kommune har 82 000 m2 bygg. Om ein legg til grunn gjennomsnittet for Rogaland tilsvarer det 8,2 mill. kroner til bygningsmessig vedlikehald. Samla utgjer dette 3 mill. kroner i tillegg for å koma opp på tilsvarande nivå som snitt i Rogaland. Veg – styrka vedlikehald, asfaltering Resultatområdet ber om at budsjettet til asfaltering blir auka med 1 mill. kroner i 2015 dersom ein skal kunne gjennomføre eit asfaltprogram med fornying av dekket på kommunale vegar.

Det er utarbeidd oversikt med lengde, dekke og tilstand på kommunale vegar. Samla har Tysvær kommune 12 mil med kommunal veg. Tilstandsrapport for 18 kommunale bruer er utarbeidd. Det er foretatt avklaringar med Statens vegvesen om ansvar for g/s vegar og veglys. Kommunen har ca. 2400 lyspunkt å vedlikehalde.

Vidare arbeid 1. halvår 2015 er å laga oversikt over kommunal veg i bustadfelt og parkeringsplassar. Det må i løpet av 1. kvartal 2015 lagast retningsliner for klassifisering av veg som kommunal eller privat. Etter at retningslinjer er vedtekne politisk må det kommunale vegnettet gås igjennom i høve til retningslinjene, og aktuelle strekningar for «privatisering» må avklarast. I løpet av 1. 2015 skal det utarbeidast vedlikehaldsplan for kommunale vegar inklusiv fortau og g/s vegar, bruer, parkeringsplassar og gatelys.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.7.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling (realvekst), føresetnader i statsbudsjettet og priskompensasjon. Størstedelen av dette rammetillegget er uspesifisert på tiltak. Resultatområdet disponerer desse ressursane innanfor si netto budsjettramme. Rådmannen tilrår ikkje tilleggsløyving i ramma, men ønskjer likevel å kommentere følgjande tiltak:

139

- Branningeniør er prioritert høgast av resultatområdet. Rådmannen viser her til arbeidet med interkommunalt brannvesen, og tilrår at denne prosessen blir avklart før det blir tatt stilling til ressursauke. Rådmannen legg difor ikkje inn ny stilling på noverande tidspunkt.

- Rådmannen har tidlegare varsla at å rydde rom for eit godt og systemtisk vedlikehald av bygg og anlegg vil vere svært viktig i arbeidet med ein meir berekraftig økonomi. Konkrete løyvingar til auka vedlikehald blir å sjå i samanheng med plangjennomgangen av kommunen si eigedomsdrift. Det skal i dette arbeidet også sjåast på om kommunen sin bygg- og eigedomsmasse kan reduserast, kva oppgåver kommunen bør løyse med eigne tilsette, og kva vi kan bruke private leverandørar til. Statusrapport vil bli framlagt for kommunestyret parallelt med budsjettet. Rådmannen har som målsetting at nødvendige planavklaringar og økonomiske vedtak skal gjerast i samband med budsjettbehandlinga for 2016 (vedlikehalds-planar for; kommunale vegar og samferdsel - idrettsanlegg, friluftsanlegg og grøntanlegg - kommunale bygg). Det vil då vere ei utfordring at meir midlar til vedlikehald vil krevje auka omstilling og sparing i andre tenester.

- Rådmannen ser positivt på å kunne etablera ei rammeløyving til utskifting av fastmontert utstyr, som skal nyttast for alle resultatområder, men disponerast og prioriterast av teknisk. Rådmannen vil komma tilbake til dette i budsjettframlegget for 2016.

Resultatområdet kan arbeide vidare med tiltaksutvikling og omstilling med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i kap. 4.1 i dette budsjettdokumentet. Auka sparing ut over 1,2 mill. kroner i som er føresett i ramma for resultatområde Teknisk i 2015, kan gi grunnlag for ekstra tiltaksutvikling. 4.10.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 - 2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for rammeområde teknisk i 2015 på 60 649 000 kroner. Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2014, kommunestyresak 2014/903, der det budsjettramma for 2015 er justert for føresett sparing i omstillingsprogrammet med 1 200 000 kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka er i rådmannen sitt framlegg justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor: Budsjettramme 2014

60 420 000

Endring i ramma 2015 0 Sparing 2015 - 1 200 000

Godkjent budsjettramme i rammesaka 59 220 000 Lønns- og pensjonsutvikling og inntektsregulering 509 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.10.5) 800 000 Andel realvekst (jf. kap. 4.10.5) 120 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.10.5) 0 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.10.6) 0 Rådmannen sitt framlegg 2015 60 649 000 Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2014, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta. Rådmannen føreset at rammeområdet i samarbeid med økonomikontoret gjennomgår enkeltpostar der det er meldt om underdekning, og at oppretting av underdekning skal prioriterast før gjennomføring av nye tiltak.

140

4.11 TEKNISKE SJØLVKOSTTENESTER 4.11.1 TENESTER VAR-området inneheld dei fire sjølvkosttenestene vatn, avlaup, slam og renovasjon. Det er kommunen sjølv som driv tenestene vatn, avlaup og slam. Renovasjonstenesta blir drifta av det interkommunale selskapet HIM IKS. VAR-området er ein del av rammeområde 6 – teknisk. Utanom sjølvkosttenestene som ligg innafor VAR-området, driv rammeområde 6 – teknisk også sjølvkosttenesta for feiing.

Renovasjon og slam

Frå og med 2014 har HIM IKS fullt ut tatt over oppgåvene registerføring, klagehandsaming og utfakturering. Det er HIM IKS som utarbeider budsjett over sjølvkostrekneskapen for renovasjon. Framleis vil det vere kommunestyret som fastsett årsgebyra knytt, då forureiningsloven § 34, første ledd krev det. HIM IKS sitt framlegg til budsjett for 2015 vil difor ligge som ein del av dette framlegget for kommunaltekniske tenester. Kommunen har også starta dialog med HIM IKS med tanke på at dei overtar drift av sjølvkosttenesta slam frå og med 1. januar 2016. I kommunestyresak 82/08 har Tysvær kommune vedtatt forskrifta som gjeld for deltakarkommunane i Haugaland interkommunale miljøverk, HIM IKS. I denne forskrifta er handtering av slam ei oppgåve som er tillagt HIM IKS. Det vil difor ikkje bli fremma eiga politisk sak om overføring av denne oppgåva til HIM IKS. Nytt frå og med budsjettåret 2015 er at slam blir sett opp som eige sjølvkostområde. Tidlegare har slam vore vurdert som ein del av sjølvkostområdet avlaup. I årsavslutninga av rekneskapen for 2013 blei slam vurdert som eige sjølvkostområde. Gebyr for tømming av slamavskiljar har eigen lovheimel i forureiningslovens § 34, og det er difor ikkje riktig, slik vi har gjort fram til no, å betrakte slam som ein del av sjølvkostområdet avløp. Etter forureiningsloven skal sjølvkosttenesta slam vere 100 % sjølvkostfinansiert.

Vatn og avløp

Tysvær kommune er inne i ein omfattande investeringsfase for vatn og avløp, kor målet er å bygge ut leveringskapasiteten og betre vatn kvaliteten. Tysvær kommune har i dag eit samanhengande hovudnett som er bygd rundt dei tre vasskjeldene Stakkestadvatnet, Ådnavatnet og Måvatnet. I tillegg er det eige vassverk for Nedstrand. Ådnavatnet vil bli heilt fasa ut som vasskjelde innan 1. januar 2015, og vil erstatta som vasskjelde av Karmøy kommune sitt anlegg på Brekke. Vi kjøper og inn meir vatn frå Haugesund kommune sitt vassverk ved Stakkestadvatnet enn vi gjorde før, då områda Garhaug og Aksdal og får vatn frå Stakkestad. Byggetrinn 1 av nytt hovudreinseanlegg ved Haugaland Næringspark er planlagt utført i åra 2015 – 2016, og dette anlegget vil få ein kapasitet på 9 900 pe. For økonomiplanperioden 2015-2018 er det planlagt investeringar knytt til vatn og avlaup på i alt 123,8 millionar kroner. 4.11.2 GEBYRREGLAR OG LOKAL FORSKRIFT

Gebyrreglar

Kommunal– og moderniseringsdepartementet la 24. februar 2014 fram nye retningslinjer for berekning av sjølvkost for kommunale betalingstenester. Retningslinjene gjeld frå og med 2015, men kommunane kan sjølv avgjere om dei vil ta dei i bruk allereie for 2014. Sjølvkost er den meirkostnaden som ein kommune/selskap har med å produsere ei bestemt teneste. Kalkylerenta i dei nye retningslinjene er sett til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Generasjonsprinsippet er eit

141

viktig prinsipp i dei nye retningslinjene. Det inneber at ein generasjon brukarar skal ikkje subsidiere eller bli subsidiert av neste generasjon. Mykje av den investeringsaktiviteten som Tysvær kommune for tida driv knytt til VA gjeld infrastruktur som skal dekke behova for nye innbyggjarar i åra som kjem. Sett i høve til sjølvkost, er vi no i gong med ein prosess for å få nulla ut dagens sjølvkostfond for VA. Når desse sjølvkostfonda etter kvart blir borte, må vi mellom anna vurdere vidare finansieringsgrader opp mot omsynet til generasjonsprinsippet.

Forskrift for vatn- og avløpsgebyr i Tysvær

I teknisk utval sak 79/14 blei rådmannens utkast til ny forskrift om vatn– og avløpsgebyr i Tysvær kommune vedtatt sendt ut på høyring. Vi arbeider med at denne forskrifta skal bli gjort gjeldande frå 01.01.2015. I kommunestyrevedtak 72/11 vart det bestemt at den variable delen av årsgebyret skal fastsettast etter stipulert forbruk tufta på bruksareal. Vi legg til grunn at ei slik gebyrordning er klar til bruk frå og med 01.01.2017. Per 01.01.2014 har Tysvær kommune ein samla balanseført verdi på anleggsmidlar knytt til vatn og avløp på 177,5 millionar kroner. Sjølv moderate variasjonar i rentenivå år for år gir betydelege endringar i kostnadar. Med dagens balanseverdi vil ei endring i kalkulasjonsrente på 1 % gi ei kostnadsendring på 1,8 mill. kroner årleg. 4.11.3 GEBYRNIVÅ I TYSVÆR SAMANLIKNA MED NABOKOMMUNAR For 2014 vart dei kommunale avgiftene for vatn auka med 4 % og avgiftene for avløp med 9 %. Den grafiske framstillinga under viser vårt gebyrbilde anno 2014 samanlikna med nabokommunar.

Når ein samanliknar avgiftsnivået innan VA med andre kommunar, er det i utgangspunktet kommunar med små forskjellar i innbyggartal og små forskjellar i busettingsstruktur som er mest relevant samanlikningsgrunnlag. Av våre nabokommunar er det Vindafjord som er mest lik oss. Lokalt er det først og fremst skilnad i prisnivået på tilknytingsgebyra. Av figuren ovafor ser vi at Vindafjord og Sveio ligg høgast for desse avgiftene, Tysvær ligg i midten og dei to folkerike kommunane Karmøy og Haugesund har rimelegast pris på tilknyting. Når det gjeld samla årsgebyr for vatn og avlaup, ligg Tysvær no på topp i høve til pris. Sidan vi fortsatt kjem til å investere tungt innanfor VA framover, vil vi truleg framleis ha dei høgste årsgebyra for dette. Når det gjeld årsgebyr for tømming av slamavskiljar, har Tysvær lokalt det klart høgaste lokale årsgebyret. Dette kjem

Tysvær2014

Haugesund2014

Karmøy2014 Sveio 2014 Vindafjord

2014Tilknytingsavgift, vatn 15 189 11 250 6 250 25 000 22 250Tilknytingsavgift, avlaup 21 311 11 250 7 500 25 000 30 500Årsgebyr, vatn 3 631 3 173 2 814 2 900 2 823Årsgebyr, avlaup 3 580 3 841 3 564 3 700 4 047

05 000

10 00015 00020 00025 00030 00035 000

Geb

yr m

.mva

Gebyr vatn og avlaup - 2014

142

primært av at denne tenesta tidlegare har vore vurdert som ein del av sjølvkosttenesta avløp. Tabellen nedanfor syner viser gebyr i Tysvær og nabokommunar. Kommune Vatn og

avløp Tømming av slamavskiljar

Årsgebyr for feiing

Tysvær 7 211 3 582 497 Haugesund 7 014 2 383 390 Vindafjord 6 870 938 465 Sveio 6 600 1 945 499 Karmøy 6 378 1 316 131 Samanlikna med dei same nabokommunane ligg vi også nokså høgt når det gjeld årsgebyr for feiing. Tabellen under gjennomsnittleg årsgebyr for feiing for Tysvær og for nabokommunane. Vi er nest dyrast for feiing, kor vi ligg som nummer to bak Sveio kommune. 4.11.4 RAMMEFØRESETNADER Kommunestyret har i sak 29/14 vedtatt følgjande førebelse ramme for VAR-området (tal i heile tusen kroner):

Ramme 2014 Ramme 2015 -13 946 -13 946

Sidan VAR-området er ein del av kommuneøkonomien der kostnadene blir finansiert av kommunale gebyr, er ikkje VAR-området ein del av spareprogrammet til Tysvær kommune. VAR-området inneheld sjølvkostteneste vatn, avløp og slam. Desse tenestene blir drifta etter sjølvkostprinsippet, noko som vil seie at kostnader og inntekter årleg vil balansere etter eliminering av underskot eller overskot mot sjølvkostfond. Når VAR-området til tross for dette blir budsjettert med eit overskot, kjem det av overskotet skal dekke avdrag (avskrivingar), renter og andre utgifter relatert til sjølvkosttenestene som blir rekneskapsført utanfor VAR-området. Grunna høg investeringsaktivitet i økonomiplanperioden 2015-2018, vil kommunen sine utgifter til renter og avdrag auke mykje. Samstundes vil det budsjetterte overskotet for VAR-området auke betydeleg i den same perioden. Vi har berekna følgjande planlagde overskot for VAR-området i økonomiplanperioden 2015-2018 (tal i heile tusen kroner): Tekst 2015 2016 2017 2018 Overskot for VAR-området -16 153 -20 439 -23 550 -26 257

4.11.5 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Høg investeringsaktivitet kjem til å sette sitt preg på sjølvkostrekneskapane for vatn og avlaup i økonomiplanperioden 2015-2018. Nedbygging av sjølvkostfond vil bremse prisauken innanfor desse to sjølvkostområda, men høgt planlagt investeringsnivå, vil gi aukande prisnivå. Om vi ser tilbake til og med 2010, har det vore ein prisvekst på årsgebyra på 44,4 % for vatn og 63,7 % for avløp. Tabellen under viser årleg prosentvis auke for VA. Prisauke årsgebyr Vatn Avløp Budsjett 2010 20,0 % 20,0 % Budsjett 2011 4,0 % 18,0 % Budsjett 2012 4,0 % 4,0 % Budsjett 2013 7,0 % 2,0 % Budsjett 2014 4,0 % 9,0 % Samla prisauke 2010-2014 44,4 % 63,7 %

143

Sjølvkostområdet slam har den siste tida hatt ein stor auke i kostnader. Men grunna eit allereie høgt gebyrnivå, kjem vi ikkje til å auke betalingssatsane for 2015. Renovasjonstenesta er no overtatt av HIM IKS. I framlegg til handlingsprogram 2015-2018 formidlar vi framlegget for 2015 som er laget av administrasjonen i HIM IKS. Sjølvkosttenesta feiing, som ikkje er ein del av VAR-området, er tatt med og presentert som eiget punkt i denne delen av budsjettframlegget.

Sjølvkostområdet vatn

Sjølvkostrekneskapen for 2014 kjem til å bli marginalt underfinansiert. Ein førebels prognose for 2014 viser ein finansieringsgrad på 99 % mot budsjettert 89 %. Vi har berekna eit underskot på 93 000 kroner for inneverande år til tross for at budsjettet hadde som målsetting eit underskot på heile 1,685 millionar kroner. Dette fører til at vi ikkje klarer å avvikle sjølvkostfondet for vatn i den utstrekning som vi hadde planlagt. Først og fremst er det høgare inntekter enn budsjettert som gjer at vi ikkje får eit resultat i 2014 på linje med budsjettet, og dette kjem av at det har vore langt høgare vatnforbruk for abonnentar med målt forbruk, vassmålarabonnentar, enn kva vi har budsjettert med. Resultatet for 2014 vil bli avrekna mot sjølvkostfondet for vatn. Vi har estimert forventa behaldning på sjølvkostfondet for vatn til å bli på 9,371 millionar kroner per 31.12.14. Gebyrutviklinga for økonomiplanperioden 2015-2018 vil difor bli klart påverka av avvikling av sjølvkostfondet. Etter kommunal– og moderniseringsdepartementet sine retningslinjer for berekning av sjølvkost for kommunale betalingstenester, skulle sjølvkostfondet for vatn i Tysvær kommune ha vore nulla ut innan utgangen av 2014. Tysvær kommune har no hatt eit positivt sjølvkostfond for vatn sidan 31.12.2005. Om vi ser dette i relasjon til avviklingsregelen som ligger inne dei nye retningslinjene, så skulle vårt sjølvkostfond etter retningslinjene vært nulla ut innan utgangen av 2014. Grunna storleiken på dette fondet og høg vekst i kostnadar i økonomiplanen, ser vi det som umogleg å nulle ut sjølvkostfondet allereie i løpet av inneverande år. I staden legg vi opp til eliminering av sjølvkostfondet innan utgangen av 2018. Planlagt kostnadsauke for økonomiplanperioden 2015-2018 er berekna til 53 %. Prisauke på årsgebyret for økonomiplanperioden 2015-2018 er berekna til 40 %. Nye abonnentar og avvikling av sjølvkostfondet gjer at prisauken for abonnentane kjem til å bli lågare enn den reelle kostnadsauken. Nyleg har vi starta med kjøp av vatn frå Karmøy kommune som erstatning for vår eigen vasskjelde Ådnavatnet. På årsbasis vil kjøp av vatn frå Karmøy kommune per i dag utgjere eit antatt volum på 600 000 kubikkmeter. Dette medfører at vi må sette av meir pengar på budsjettet frå og med 2015 for å kunne finansiere denne auken. Auka kjøp av vatn frå andre kommunar vil utlyse behov for følgjande driftstiltak i økonomiplanperioden 2015-2018 (tal i heile tusen kroner): Driftstiltak 2015 2016 2017 2018

Kjøp av vatn frå andre kommunar 1 700 1 900 2 100 2 300 I samband med framlegg om forskrift om vatn– og avlaupsgebyr i Tysvær kommune, legger vi om gebyrstrukturen i høve til tilkopling. For 2015 gjør vi framlegg om gebyrauke på 6 %.

Sjølvkostområdet avløp

Sjølvkostrekneskapen for 2014 ligg an til å ende med eit overskot på 570 000 kroner. I budsjettet for 2014 hadde vi lagt opp til eit overskot på 145 000 kroner. Primært kjem denne forskjellen av høgare inntekter for vatnforbruk og tilkopling enn budsjettert.

144

Overskotet for 2014 vil bli avsett til sjølvkostfondet for avløp. Vi har estimert forventa behaldning på sjølvkostfondet for avlaup til å bli på 3 266 000 kroner per 31.12.14. Gebyrutviklinga blir soleis påverka av denne behaldninga i økonomiplanperioden 2015-2018. Vi har hatt positiv behaldning på sjølvkostfondet for avløp sidan 31.12.2011. Med dei nye reglene for oppbygging og nedbygging av sjølvkostfond, kan vi fortsette å bygge opp sjølvkostfondet for avløp til og med 2015. Vi må starte nedbygging av fondet i 2016, og fondet må nullast ut innan 31.12.2020. I økonomiplanperioden 2015 -2018 er kostnadane planlagt å auke med heile 62 %. Tunge investeringar i avløp vil bli gjort i den kommande 4 årsperioden. Særleg gjeld dette i åra 2015 og 2016, kor det både skal investerast i nytt hovudreinseanlegg i Haugaland Næringspark og i sjøleidning frå Dragavika til Haugaland Næringspark. Totalt vil desse to prosjekta ha ei investeringsutgift på 55,5 mill. kroner. Grunna venta auke i talet på abonnentar og avvikling av sjølvkostfondet, blir prisauken for heile økonomiplanperioden betydeleg lågare enn kva kostnadsauken vil vere. Vi kan skissere eit gebyrutviklingsbilde som tilseier ein prisauke samla for heile økonomiplanperioden på 36 %. Sjølvkostfondet er føresett avvikla innan utgangen av 2018. I 2015 er det prioritert å sende to tilsette frå ute personalet på eit 3 vekers driftsoperatørkurs. Dette vil utløyse kostnader for kvar deltakar på 50 000 kroner, til saman 100 000 kroner i 2015. Kurset vil gi nyttig ny kompetanse innanfor drift av reinseanlegg og pumpestasjonar, og er forskriftspliktig for personell som driv reinseanlegg dimensjonert for over 10 000 pe. Førebels har vi ingen så store reinseanlegg i Tysvær kommune, men vi vil etter planen få dette når byggjetrinn 2 av reinseanlegg i Haugaland Næringspark blir sett i drift. Følgjande driftstiltak innanfor sjølvkosttenesta avløp blir føreslått for økonomiplanperioden (tal i heile tusen kroner): Driftstiltak 2015 2016 2017 2018

Kostnader knytt til driftsoperatørkurs 100 0 0 0 I samband med framlegg om forskrift om VA-gebyr i Tysvær kommune, legg vi om gebyrstrukturen i høve til tilkopling. For 2015 gjer vi framlegg om gebyrauke på 7 %. Sjølvkostområdet slam

Gebyr for tømming av slamavskiljar har eigen lovheimel i forureiningslovens § 34. Etter forureiningsloven skal sjølvkosttenesta slam vere 100 % sjølvkostfinansiert. I 2014 har vi opplevd ein stor auke i kostnader knytt til ekstern kjøpt teneste for tømming av slam. Figuren under, som viser tall i heile tusen kroner, viser utviklinga dei siste fire år.

1 080 1 301 1 766

4 367

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

År 2011 År 2012 År 2013 År 2014

Kostnad slamtømming

Kostnad slamtømming

145

Kvifor vi har fått denne store auken i 2014 er framleis noko uklart. I 2013 skifta vi tenesteleverandør. At det i 2014 har vore noko etterslep i tømming frå 2013 og at det har vore fordyrande at leverandøren er ny og ikkje kjenner tømmerutene godt nok, er nok noko av forklaringa på kostnadsauken i 2014. Vi arbeider med å undersøke nærmare kvifor kostnadsauken er blitt så stor. For å sikre eit realistisk kostnadsbudsjett for neste år, vil det vere naudsynt å auke budsjettet frå kjøp av tenester frå private med 2,3 mill. kroner. Dette vil i utgangspunktet gje denne endringa for økonomiplanperioden 2015-2018 (tal i heile tusen kroner): Driftstiltak 2015 2016 2017 2018

Auka kostnader til kjøp frå private 2 300 2 300 2 300 2 300 Den store utgiftsauken i 2014 fører til at sjølvkostområdet slam kjem til å gå ut med eit underskot berekna til å utgjere om lag 798 000 kroner for 2014. Også til neste år legg vi til grunn at vi vil får et underskot i dette sjølvkostrekneskapet. Vi har vel og merke eit sjølvkostfond å finansiere desse underskota med. Og av den grunn legg vi ikkje opp til nokon prisauke for 2015. Tysvær kommune har starta opp ein dialog med HIM IKS med tanke på at HIM IKS skal overta drifta av sjølvkosttenesta slam frå og med 01.01.2016. Skulle dette bli ein realitet, vurderer samstundes rådmannen det slik at dagens administrasjonsressursar innan VAR-området er for høge. I så fall må talet på årsverk knytt til inne personell på VAR-området gå ned. Rådmannen vil kome tilbake med meir detaljerte personell konsekvensar i budsjettframlegget for økonomiplanperioden 2016-2019. Sjølvkostområdet renovasjon

Administrasjonen i HIM IKS har utarbeida framlegg til gebyr og budsjett for 2015. Framlegget inneber at alle gebyr, med unntak av gebyr for ekstra henteavstand, blir satt ned med 0,65 %. Bedra objektkontroll, som har ført til nedgang i talet på «gratispassasjerar», i kombinasjon med ein nøktern drift i HIM IKS, gjer at ein for nok eit år kan sette ned årsgebyra for renovasjon. For 2014 blei årsgebyra satt ned med mellom 3,9 % og 4,4 %. Grunna opparbeida sjølvkostfond, vurderer administrasjonen i HIM IKS det slik at det er gode forhåpningar til at renovasjonsgebyra vil bli holdt uendra for 2016. Gebyrframlegget for 2015 er likt for dei fem kommunane Bokn, Etne, Haugesund, Vindafjord og Tysvær. Endeleg gebyrvedtak i HIM IKS vil bli fatta på representantskapsmøtet 25. november 2014. Men etter § 34, første ledd, i forurensingslova er det kommunen som skal fastsette gebyr forbundet med avfallssektoren. Difor vil det framleis vere kommunestyret i Tysvær kommune som endeleg vedtar årsgebyra for renovasjon i det einskilde budsjettår.

Sjølvkostområdet feiing

Sjølvkostrekneskapen for feiing ligg an til eit overskot i 2014 på 242 000 kroner. Opphavleg hadde vi planlagt eit overskot på 227 000 kroner for 2014. Sjølvkostområdet feiing har opparbeidd eit framført underskot frå tidlegare år. Både i 2014 og i 2015 ser vi det som naudsynt å operere med finansieringsgrader klart over 100 %. Samstundes ser vi det ikkje som naudsynt å auke årsgebyra for 2015 då allereie etablert gebyrnivå og nye abonnentar vil sikre overskot i sjølvkostrekneskapen. Det er sterkt ønskjeleg å få inn ein ny feiarlærling, men det har ikkje lykkast med å tilsette læring innan feiarfaget. Personalkontoret har økonomiske midlar til finansiere ei slik stilling. Skulle det i løpet av 2015 bli tilsett feiarlærling, vil dette i nokon grad føre til auka netto kostnader i sjølvkostrekneskapen.

146

4.11.6 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMMER 2015 - 2018 Rådmannen ser det som ein klar forbetring av vasskvaliteten i sørleg del av Tysvær at Ådnavatnet i 2015 blir fasa ut som vasskjelde og erstatta av vatn frå Karmøy kommune sitt anlegg på Brekke. Rådmannen vurderer det soleis som heilt naudsynt å auke kostnadsrammene for kjøp av vatn frå andre kommunar i tråd med skissert framlegg for VAR-området i økonomiplanperioden 2015-2018. Med tanke på etableringa av nytt hovudreinseanlegg i Haugaland næringspark og framtidig pensjonsavgang for nokon av dei mest erfarne tilsette, er det viktig å sikre god fagleg kvalitet på dei tilsette som arbeider med drift av reinseanlegg. På denne bakgrunn vil rådmannen gå inn for at ramma for 2015 blir auka med 100 000 kroner for at to tilsette kan gjennomføre eit 3 vekers driftsoperatørkurs. Rådmannen er noko undrande til at kostnadene forbundet med kjøp av septiktanktømming har auka så mykje som det har gjort i 2014. For å sikre eit realistisk budsjettopplegg for 2015, vurderer rådmannen det som mest fornuftig å auke ramma for kjøp av tenester frå private med 2,3 mill. kroner. Samstundes ber rådmannen om av VAR-området sikrar tilstrekkeleg oversikt over denne konkrete situasjonen, og at det blir gjort mest mogleg for å halde denne kostnaden nede. Oppsummert vil rådmannen tilrå desse driftstiltaka for økonomiplanperioden 2015-2018: Tal i 1000 kroner Driftstiltak 2015 2016 2017 2018 Auke i kjøp av vatn frå andre kommunar 1 700 1 900 2 100 2 300 Kostnader for driftsoperatørkurs, reinseanlegg 100 Auke i kjøp av tenester frå private, slam 2 300 2 300 2 300 2 300 Sum 4 100 4 200 4 400 4 600 Kommunen har starta dialog med HIM IKS med tanke på at HIM IKS overtar drift av sjølvkosttenesta slam frå og med 01.01.2016. Forutsatt at denne endringa går som skissert, vurderer rådmannen at talet på årsverk som per i dag blir nytta til administrasjon knytt til VAR-området må reduserast. Rådmannen vil i så fall orientere nærmare om denne saken i budsjettframlegget for økonomiplanperioden 2016 – 2019. I budsjettframlegget for 2015 legg rådmannen til grunn same kalkulasjonsrente som i 2014. Vidare i åra 2016-2018 legg rådmannen til grunn ein stigande kalkulasjonsrente. Renteutviklinga framover er usikker. Utviklinga på kalkulasjonsrenta har stor påverknad på gebyrnivåa for vatn og avløp. Rådmannen vil tilrå denne gebyrauken for 2015 for dei kommunaltekniske sjølvkosttenestene, og vil vidare skissere gebyrauken for vatn og avløp i 2016-2018: Gebyrområde 2015 2016 2017 2018 Vatn 6 % 7 % 8 % 13 % Avløp 7 % 8 % 10 % 7 % Slam 0 % Ikkje berekna Ikkje berekna Ikkje berekna Renovasjon -0,65 Ikkje berekna Ikkje berekna Ikkje berekna Feiing 0 % Ikkje berekna Ikkje berekna Ikkje berekna For meir detaljert oversyn over gebyrutviklinga i økonomiplanperioden 2015 - 2018 for vatn og avløp, viser rådmannen til vedlegg 5.

147

4.12 KYRKJELEG FELLESRÅD

4.12.1 TENESTER Dei viktigaste oppgåvene til fellesrådet er:

- Bygging, drift og vedlikehald av kyrkjer, kyrkjegardar og kyrkjeinventar - Å skaffe og drive kyrkje- og prestekontor - Å skaffe lokale, utstyr og materiell til konfirmantundervisninga - Arbeidsgivaransvar for dei som er lønte over fellesrådsbudsjettet - Forvalte felles økonomi (tilskott frå kommune og stat mm) - Forvaltning av gravferdstenesta i kommunen - Utvikle gode relasjonar og gode rutinar i høve til kommunen.

Tysvær Fellesråd har 12,49 årsverk fordelt på 20 personar. 3,5 årsverk blir betalt av andre enn kommunen (det er trosopplæring tilsette – løyvd av Stortinget samt sokneråda.) 4.12.2 MÅLSETTINGAR FOR TENESTEOMRÅDET Kyrkja står sterkt i Tysvær, og eit stort fleirtal av ”Tysværbuen” nyttar kyrkja sine ulike tilbod og seremoniar i samband med viktige ”milepælar” i livet. Nye generasjonar vil jamvel trenge nytenking for å kjenne samkjensle til kyrkja og for sjølv å ville vitja ho. Kyrkjebygga og kyrkjegardane er viktige møtestader. Kyrkjene er nokon av kommunen sine viktigaste kulturskattar. Både bygg og inventar representerer lange tradisjonar som er viktige for lokalsamfunnet som gjennom generasjonar har feira høgdepunkt i livet. Ein velhalden kyrkjegard fortel oss om einskild personar, slekt og heile lokalsamfunnet si historie. Fellesrådet støttar alt det kristelege arbeidet i sokna og vil legge til rette for gode arbeidsvilkår for dei tilsette. Innanfor dei økonomiske rammene er det eit mål å få gjennomført så mykje vedlikehald som muleg på kyrkjegardane og kyrkjene våre. Det er særs viktig at desse til ei kvar tid ser ordentlige ut. 4.12.3 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Tabellen nedanfor viser den økonomiske utviklinga i perioden 2009-2013: Tall i 1000 kroner Rekneskap

2010 Rekneskap

2011 Rekneskap

2012 Rekneskap

2013 Budsjett

2014 Driftsutgifter 8 437 7 307 7 108 7 206 7 611

Det har vore løyvd midlar til maling av kyrkjene kvart andre år. I tillegg kom ein stor reparasjon av Skjoldastraumen kyrkje i 2010. Nedstrand kyrkje blei i 2011 malt og reparert. I 2013/14 er Tysvær kyrkje reparert og malt i tillegg er Aksdal kyrkje malt. Det gjer at driftsutgiftene til Kyrkjeleg fellesråd varierer litt, men driftssituasjonen har vore ganske stabil i perioden. Kyrkjeleg fellesråd fekk ei innsparingsramme på 300 000 kroner i samband med kommunestyre-vedtaket i juni 2008. Fellesrådet har innarbeidd reduksjon i sine rammer med 75 000 kroner kvart av åra i perioden. Den auke som ligg elles i budsjettet er den årlege lønnsauke. Det er ikkje gitt kompensasjon for prisstigning i denne perioden. Det må også reknast som ein reduksjon (besparing).

148

4.12.4 NØKKELTALSANALYSE BASERT PÅ KOSTRA 2013

Tysvær har hatt ein positiv utvikling på indikatorar som går på dekning. Kommunens bidrag pr. innbyggjar har auka meir enn utviklinga i Landet utan Oslo og Rogaland. 4.12.5 RAMMEFØRESETNADER OG OMSTILLINGSKRAV 2015 – 2018 Kommunestyrets rammevedtak juni 2014: Kommunestyret har i sak 29/14 vedtatt ei førebels netto driftsramme på 8 811 000 kroner for Kyrkjeleg Fellesråd. Tabellen under syner tala i heile tusen kroner:

Ramme 2014 Endring i ramme Sparekrav Ramme 2015 7 611 50 - 125 7 536

I rådmannens framlegg til omstillingsprogram er det lagt til grunn at kyrkje og kultur samla må spara inn 1,5 mill. kroner i perioden 2013 – 2016. Ut frå budsjettstorleik vil det Kyrkjeleg Fellesråd må ta innanfor sine rammer, vera 375 000 kroner. I ramma for 2015 er det tatt høgde for ein reduksjon på kr 125 000 i tilskottet til Kyrkjeleg Fellesråd, tilsvarande som i 2014. Summen blir 125 000 også i 2016.

Andel av realvekst som følgje av demografiendringar: Rådmannen føreset at auka rammeinntekter som følgje av demografisk utvikling skal kunne fordelast ut på områda og evt. nyttast til å ta ned sparekravet. Inntektsfinansiert behovsvekst til administrasjon er i økonomiplanperioden 2015 – 2018 vurdert til 400 000 kroner pr. år. Årleg behovsvekst vil bli vurdert kvart år ved framlegg nytt budsjett. Rådmannen tilrår at delen som går til administrasjon blir fordelt mellom stabsområde, kyrkje, teknisk og kultur. Kyrkjeleg Fellesråd blir tilført 40 000 kroner av denne samla veksten

128

112

93

114

159

130

132

120

74

110

146

133

0 50 100 150 200

Utgifter til kyrkja per innbyggjar

Utgifter per medlem

Utgifter per deltakar i gudteneste

Medlem av Den norske kyrkja i prosentav antall innbyggere

Døpte i prosent av antall fødte

Konfirmerte i prosent av 15-åringer

Utgifter og dekning kyrkja

Landet = 100 Rogaland = 100

149

Justering for demografiendringar: Ut frå handlingsregelen i kap. 2.3 (jf. også grunngjevinga i kap. 1.6) blir kyrkja pr. år tilført 40 000 kroner til drifta (2/3) og 20 000 kroner (1/3) sett av til eit felles realvekstfond til dekning av renter og avdrag nye investeringar og FDV-kostnader som konsekvens av investeringane. Kompensasjon prisstigning varer og tenester Rådmannen har i budsjettframlegget for 2015 lagt til grunn at det blir gjeve priskompensasjon på kjøp av varer og tenester med 2 % i samsvar med det som er lagt til grunn i rammetilskotet for kommunen (jfr. punkt 4.2.2). For Kyrkjeleg Fellesråd utgjer kompensasjonen 75 000 kroner

Føresetnader i statsbudsjettet: Det er ingen føringar i statsbudsjettet som gir økonomiske verknader inn mot Kyrkjeleg Fellesråd sitt ansvarsområde.

Andre viktige rammeføresetnader Rekneskapen for kyrkja har vore ført av kyrkjeverja. I dei fleste kommunane er det kommunen som fører rekneskapen for kyrkja. Ressursmessig utgjer dette ein 10 % stilling. Festeavgifta i Tysvær er nå 100 kroner pr. grav pr. år. Det vert sendt rekning for 5 år. Sist auke er frå 2011. Det er ingen planar om å endra denne for 2015 budsjettet. Dei fleste nabokommunane tar frå 150 kroner pr. år og oppover. Festeavgifta bør aukast frå 1.1.16. Ei auke kan vera med å dekke utgifter for nye oppgåver. Det er kommunen som vedtek pris for feste. Det er laga ein NOU 2014: Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. Det er uavklara kva som blir resultatet av denne, men det kan bli muligheit for ei endra inntektsside her. 4.12.6 FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Kyrkjeleg Fellesråd har gitt denne oversikt over dei prosjekta som Kyrkjeleg Fellesråd meiner må gjennomførast i planperioden og som er av ein slikt storleik at dei ikkje kan finansierast innanfor budsjettrammene som Kyrkjeleg fellesråd har: (Alle tal er oppgitt i 1000 kroner)

2015 2016 2017 2018 1. Soknerådsval kvart 4. år 50 0 0 0 2. Maling av kyrkjene 0 600 0 600 3. Kyrkjegardsarbeidar etter utviding kyrkjegradane 250 250 250 250 4. Diakonstilling: Auka tilskott til denne frå 2016 0 100 150 200 300 950 400 950 I rammevedtaket frå juni, er det tatt med ein ekstraløyving på kr 50.000 til soknerådsval i 2015. Dei gamle kyrkjene har dei seinaste åra gitt store utfordringar innan vedlikehald. Vi har nå hatt ein runde med omfattande ytre vedlikehald på alle dei fire trekyrkjene. Derfor er det viktig å halde desse malte iht. strategiplanen som inneber maling kvart åttande år. Nye andre ytre vedlikehaldsoppgåver vil bli melde etter kvart som dei dukkar opp. Revidert turnus ved maling av kyrkjene i Tysvær: Skjoldastraumen kyrkje

Tysvær kyrkje Førre kyrkje Nedstrand kyrkje

Aksdal kyrkje

Sist mala: 2010 2013 2008 2011 2013 Neste gong i 2018 Neste gong i

2021 Neste gong i 2016 (Primært 2015)

Neste gong 2019

Neste gong 2023

150

Vedlikehaldsbehovet når kyrkjegardane i Nedstrand og Skjoldastraumen er blitt utvida er blitt større, derfor er det behov for større stillingsressurs til dette. Diakonen har gjennom sitt arbeid i prosjektet “Eksistensiell og åndeleg omsorg for alvorleg sjuke og døande ” vore med å legge grunnlaget for ein heilskapleg palliativ omsorg i kommunen. Ho er palliasjonskontakt for kyrkja i Tysvær og er ein del av Tysvær sin tverrfaglege ressursgruppe for palliasjon. Som følgje av samhandlingsreforma er det sannsynlig at denne pasientgruppa kommer til å auke i kommunehelsetenesta. Kyrkja ønskjer å oppretthalde og vidareutvikla denne samhandlinga, som me meiner er viktig for å sikra ein god heilskapleg omsorg til de sjukaste og deira pårørande. Kyrkja ber difor om styrka stilling til dette arbeidet frå 2016.

Rådmannen sine føresetnader Rådmannen har i kap. 4.12.5 gjort greie for kva nye midlar som blir tilrådd lagt inn i budsjettramma for 2015 som følgje av inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet og andre forhold (underdekning, m.v.). Det kan som utgangspunkt ikkje gjevast tillegg i ramma ut over dette, då det vil medføre lågare samla sparing og svekke det totale driftsresultatet. Rådmannen sett opp vedlikehald av kyrkjene i medhald av vedlikehaldsplanen. Førre Kyrkje er sett opp med gjennomføring i 2016. Vi har søkt om rentekompensasjon for ei utgift på 600 000 kroner til dette tiltaket, og har fått positiv tilbakemelding. Rådmannen tilrår difor at tiltaket blir gjennomført i 2015, føresett at tiltaket kan gjennomførast innafor oppgitt kostnadsramme på 600 000 kroner. Tiltaket blir sett opp på investeringsbudsjettet. Dei andre tiltaka kan rådmannen ikkje setja inn i økonomiplanen, men vil vurdera løpande i høve til budsjettprosessen det einskilde år. 4.12.7 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL DRIFTSRAMME 2015 -2018 Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner ei netto budsjettramme for kyrkja i 2015 på 7 651 000 kroner. Framlegget byggjer på kommunestyrets rammevedtak for 2015, der det i budsjettramma for 2015 er justert føresett sparing i omstillingsprogrammet med 125 000 kroner. Den ramma kommunestyret godkjente i rammesaka vil i rådmannen sitt framlegg bli justert for lønns- og pensjonsutvikling, prisutvikling, inntektskompensert behovsutvikling, føresetnader i statsbudsjettet, andre viktige forhold og tilrådd handlingsprogram, slik det går fram av tabellen nedanfor: Budsjettramme 2013 7 611 000 Endring i ramma 2015 50 000 Sparing 2015 -125 000

Godkjent budsjettramme i rammesaka 7 536 000 Prisutvikling (jf. kap. 4.12.5) 75 000 Andel realvekst (jf. kap. 4.12.5) 40 000 Tiltak i statsbudsjettet (jf. kap. 4.12.5) 0 Auke i ramma for 2015 (jf. kap. 4.12.5) 0 Særlege tiltak ut over ramma (jf. kap. 4.12.6) 0 Rådmannen sitt framlegg 2014 7 651 000

151

Dette er den netto rammeløyvinga som rammeområdet blir føresett å styre innanfor i 2015, med grunnlag i dei retningslinjene som er gitt i budsjettet, overordna planar og andre styringsdokument for drifta.

5 INVESTERINGSBUDSJETT 2015 - 2018

5.1 HANDLINGSREGLAR Rådmannen sitt arbeid med investeringsbudsjett for 2015 - 2018 byggjer på nokre overordna handlingsreglar og omsyn som set klare mål og rammer for kva investeringsnivå som vil vere tilrådeleg i økonomiplanperioden (jf. også kap. 2.3):

Det er eit mål at driftsbudsjettet skal bidra i større grad til investeringane, slik at minst 3 % av netto driftsinntekter, dvs. 25 mill. kroner, kan nyttast til eigenkapital investeringar.

Av realvekst som gjennom inntektssystemet blir tilført kommunen til dekning av behovs-utvikling, skal 1/3 (i 2015 – 2018 vurdert til 2,0 mill. kroner årleg) settast av til å dekka renter og avdrag og FDV-utgifter til nye investeringar for å dekke demografiutvikling, m.v.

Ny realvekst i eigedomsskatt (vekst utover det som må til for å dekke opp lønns- og prisutvikling på tenester) skal settast av til eigenkapital investeringar.

Det er etablert eit investerings- og utviklingsfond, disponert av kommunestyret, som skal gi bidrag til utviklings- og utbyggingsprosjekt framover i tid. Det blir forskottert frå dette fondet til planarbeid og arealutviklingstiltak, tiltak som seinare er meint å gi inntekt. Netto driftsresultat i økonomiplanperioden skal tilførast fondet.

Netto lånegjeld skal haldast nede på dagens reelle nivå ved at øvre ramme for nye låneopptak som er utan inndekning/refusjonar frå andre blir sett lik årlege avdrag på lån og overføring frå drift til investeringar, i 2015 27 mill. kroner.

Omsorgsbustader / butiltak som blir fullfinansierte med statlege tilskott, husleige og bruk av realvekstfond, kjem i tillegg til denne ramma.

Med dei overordna satsingane i vedtatt kommuneplan, ser rådmannen det som ønskjeleg å legge til rette for å kunne auke netto investeringsvolum per år på 70-80 mill. kroner.

Det føreset at drifta sitt bidrag til investeringar blir auka til 35 mill. kroner, eller minst 4 % av netto driftsinntekter.

For investeringar i bygg som oppfølging av omsorgstenestegjennomgangen må det gjerast særskilte vurderingar, og det kan gjerast unnatak for dei generelle handlingsreglane når slike investeringar er ein viktig føresetnad for sparing. Dette er dei mest bemanningsintensive tenestene vi har, og kva det kostar å bygge, har ofte relativt lite å seie for den totaløkonomiske verknaden av prosjektet. For å auke handlingsrommet for slike investeringar, vidarefører rådmannen i framlegget til budsjett/økonomiplan 2015-2018 «systemløysinga» med at 1/3 av dei midlane kommunen får til å dekka opp demografiendringar, blir sett av til eit rente- og avdragsfond. Det blir årleg tilrådd sett av 2 mill. kroner, som kan finansiere rundt 20 mill. kroner som årlege nye låneopptak. Nye omsorgsbustader vil få statleg finansiering med inntil 1 150 000 kroner per bustad (40 % av prosjektkostnad), som saman med bruk av rente-/avdragsfond og mest muleg sjølvfinansierande husleige vanlegvis vil sikre nær fullfinansiering utanom ordinær investeringsramme. 5.2 MOMSKOMPENSASJON FRÅ INVESTERINGAR Momskompensasjon investeringar har til og med 2013 vore ført i driftsrekneskapen som inntekt. Frå 2014 blir all momskompensasjon frå investeringar ført i investeringsrekneskapen. Kommunestyret la allereie i sitt budsjettvedtak for 2011 til grunn at Tysvær ikkje skulle nytta momskompensasjon investering som grunnlag for drift. Dette var eit viktig økonomisk grep som gjorde drifta vår uavhengig av det investeringsnivået vi har til ei kvar tid.

152

Då heile denne momskompensasjonen nå er tatt ut av drifta, er summen flytta til investerings-budsjettet. Tilsvarande sum som investeringane gir i momsutgifter, blir då refundert frå Staten. Det inneber at våre lån til investeringar tar utgangspunkt i nettosummar. 5.3 REALVEKST TIL DEKNING AV NYE INVESTERINGAR Rådmannen legg i budsjettframlegget til grunn at realvekst i rammetilskotet til dekning demografikostnader, skal fordelast med 2/3 til drift og 1/3 til å dekka opp renter og avdrag som konsekvens av nye investeringar samt FDV-utgifter (reinhald, straum, forsikringar, eigedomsavgifter, straum og vedlikehald) som følgjer med investeringa. Rådmannen viser til generell kommentar om disponering av realvekst under punkt 3.3.3. I budsjettet for 2014 blei det sett av 2,8 mill. kroner til dekning av utgifter som konsekvens av investeringar, og denne summen blei vidareført som grunnlag i økonomiplanperioden. Dette blir avsett som fond, og det blir i årsmelding rapportert bruk av og status for fondet. I budsjettframlegget for 2015 – 2018 blir det lagt det til grunn årleg tilførsel til fondet på 2 mill. kroner. Bakgrunnen for redusert nivå nå er lågare realvekst tilført kommunen enn i 2014. Summen kan bli justert på ny med bakgrunn i dei årlege statsbudsjetta i åra som kjem. Eit viktig mål med ordninga er å gjere det lettare å prioritere investeringar som er nødvendige for å omstille drifta, ved at slike investeringar dermed får ekstern finansiering, og kan gjennomførast heilt/ delvis i tillegg til kommunen si ordinære investeringsramme. Ordninga vil også gjere det lettare å bygge opp nødvendig ressursgrunnlag i teknisk for eit godt FDV-arbeid. I framlegget til økonomiplan 2014–2017 er det lagt til grunn at fondet i hovudsak skal brukast til investeringar innanfor dei store tenesteområda: skule, barnehage og omsorg. Dei næraste åra er det på helse-/omsorgsområdet det vil vere størst behov for nye bygg som kan støtte opp om arbeidet med omstillingar. Det er i desse tenestene ofte slik at kommunen sine utgifter med direkte bebuarretta tenester inn mot ein enkeltbrukar i løpet av 1-3 år tilsvarar fulle investeringskostnader med ein meir hensiktsmessig bustad. Meir hensiktsmessige bygg å drive i kan i mange tilfelle gi store innsparingar på driftssida, og kommunen må, slik rådmannen vurderer det, kunne prioritere slik byggutvikling i tillegg til ordinære investeringsrammer. Fondet skal også nyttast til dekning av FDV-utgifter som konsekvens av investeringar. I 2014–budsjettet er det lagt til grunn at fondet dekker FDV-utgifter ved nytt modulbygg Frakkagjerd, utviding på Tysværvåg barne- og ungdomsskule (2013-budsjettet), utviding Førresdalen barnehage og tilbygg Hamrane. Resultatområde teknisk blei tilført driftsmidlar frå fondet til å dekka desse nye utgiftene. I budsjettframlegget for 2015 – 2018 blir det lagt til grunn slik oppbygging og bruk av fondet:

153

Det blir i framlegget lagt til grunn at årleg 20 mill. kroner er investeringar der finansiering kan skje der føresetnaden er eit årleg veksande realvekstfond med 2 mill. kroner. I tillegg blir det sett av årleg 600 000 kroner til dekning av nye FDV utgifter (utgjer 3 % av investeringskostnaden), og skal dekka behovet for straum, forsikring, kommunale eigedomsutgifter, reinhald og løpande vedlikehald. 5.4 GENERELLE KOMMENTARAR TIL INVESTERINGSBUDSJETTET Rådmannen har i arbeidet med investeringsprosjekta i ny økonomiplan for 2015 - 2018 tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2014 – 2017. Dette vedtaket la til grunn aukande overføringar til investeringar frå drift framover i tid. Det var rekna med overføringar på 17 mill. kroner i 2014, 25 mill. kroner i 2015, 40 mill. kroner i 2016 og 44 mill. kroner i 2017. Driftsresultatet for 2014 ser med bakgrunn i 2. tertialrapport og nye vurderingar på inntektsskatten etter framlegg av statsbudsjett ut til å bli om lag i samsvar med budsjett. Det inneber at budsjetterte overføringar til investeringar for 2014 står fast, med målsetting om å kunne auke dei ordinære investeringsrammene noko framover i tid. Rådmannen legg vidare til grunn at det maksimale netto investeringsnivået vi kan tillata oss, er summen av det vi dekker med årlege avdrag på lån utan ekstern finansiering, bruk av realvekstfondet til dekning av investeringar, og det som kan overførast frå drift til investeringar. Dette gir for 2015 ei øvre ramme på 57 mill. kroner, føresett eit redusert («sikkert») driftsbidrag på 10 mill. kroner neste budsjettår. Vidare i økonomiplanperioden tilrår rådmannen å halde samla netto investeringar nede på eit så lågt nivå som muleg, for å skape handlingsrom for bygg og anlegg som kjem som resultat av dei to plangjennomgangane for omsorg og barn og unge, og som vil vere viktige for å gjennomføre nødvendige omstillingar i drifta. Driftsendringar som har skjedd i 2014, og statsbudsjettet, gjer at netto driftsresultat blir svakare enn i vedtatt økonomiplan. Føresett auke i eigedomsskatt vil vere ein heilt sentral føresetnad for å oppnå auka handlingsrom, og må reknast som noko usikker. Målsettinga om stabil reell lånegjeld står fast. Fleire av investeringane som er foreslått i perioden byggjer på usikre kostnadsanslag, då dei ikkje har vore ute på anbod. Blir dei dyrare enn føresett i framlegget, betyr det at investeringa må vurderast på ny, evt. at det får som konsekvens at andre investeringar blir ytterlegare skjøve ut i tid.

2014 2015 2016 2017 2018Avsatt realvekstfond -

akkumulert 2800 4800 6800 8800 10800

Sum FDV og kapitalkostnadar 950 2175 3375 5275 7275FDV-utgifter 450 1100 1700 2300 2900Investeringer økonomiplanen -

kap.kostn. 500 1075 1675 2975 4375

0

2000

4000

6000

8000

10000

1200010

00 k

ron

er

Avsatt realvekstfond - akkumulert Sum FDV og kapitalkostnadarFDV-utgifter Investeringer økonomiplanen - kap.kostn.

154

Befolkningsutviklinga vil vera sentral i høve til både drifts- og investeringsbehov framover i tid. Illustrasjonen nedanfor viser antatt befolkningsutvikling i Tysvær, fordelt på dei mest sentrale målgruppene for kommunale tenester: barnehage, skule og pleie- og omsorg:

Figur 1 Berekna behov for tenester grunna demografiske endringar over tid. 2013= 100

Illustrasjonen byggjer på framskrivingar frå SSB (MMMM), og viser at Tysvær kommune får ei demografisk utvikling med auka behov for pleie- og omsorgstenester, lite endring innafor grunnskule, og reduksjon og deretter auke innafor barnehage. Dette er basert på gjeldande framskrivingar, og vil spesielt for barn og unge vere svært avhengig av tempoet i utvikling av nye bustadfelt. Som det går fram av illustrasjonen, er behovsveksten i tenester for barn og unge dei nærmaste åra venta å bli lågare enn behovsveksten for befolkninga samla, og spesielt inn mot barnehageområdet. I tidlegare prognosar frå SSB har ein ikkje greidd å fange opp den reelle utviklinga i talet på barn 1-5 år, og rådmannen legg i framlegget til budsjett / økonomiplan for 2015 -2018 til grunn at behovet for plassar vil halde seg på dagens nivå. Ser vi isolert på veksten frå 01.07.2013 til 01.07.2014, er det talet på barn 1-5 år som veks mest (11 %). Veksten i gruppa 67 år og over er på 5,2 %, men vil bli vesentleg større framover i tid, særleg i dei eldste aldersgruppene. Det er i dette lyset kommunen også må vurdera kva investeringsbehovet vil vera framover i tid. I framlegget til investeringar 2015–2018 prioriterer rådmannen investeringstiltak som er under arbeid, eller der det er innhenta anbod. Budsjettframlegget har også med inndekning av gjennomførte prosjekt i 2013 og som har meirutgifter; Førresdalen barnehage, Førresfjorden barnehage og sykkel- og gangveg Garhaug– Søvik. I tillegg er det tatt med prosjekt som må ha tilleggsløyving for gjennomføring, i hovudsak alt vedtekne prosjekt. Framlegget er stramt prioritert ut frå handlingsreglane. Eit sentralt punkt er konkretisering av investeringar i omstrukturering butiltak og ombygging av Tysværtunet, i hovudsak blir finansiert frå realvekstfond. Resultatområda har i budsjettprosessen spela inn prosjekt med summar vesentleg over det nivået som rådmannen kan tilrå i dette framlegget. Rådmannen har i kap. 5.5 i hovudsak kommentert dei framlegga som er lagt inn i budsjettdokumentet, men har også gitt kommentarar til nokre tiltak som ikkje er prioritert. Prosjekt som er tilrådd i rådmannens forslag er sett opp i eigen tabell. Budsjettinnspel frå resultatområda er også i eigen tabell.

70

80

90

100

110

120

130

2003 2008 2013 2018 2023

Beregnet behov for tjenester. 2013 = 100 1146 Tysvær

Grunnskole

Barnehage

Pleie og omsorg

Befolkning totalt

155

Følgjande generelle føresetnader er lagt til grunn: Investeringskalkyle

Alle utgifter som er av investeringskarakter skal vera med i investeringskalkylen for bygget/anlegget. Også alt inventar og utstyr skal takast med, herunder møblar og lause innreiingar, kontorutstyr, it-utstyr med PC’ar, skrivarar, telefonar, vaskemaskinar, utstyr for reingjering, osv. Driftskonsekvensar av investeringar

Alle nye driftsutgifter relatert til prosjektet skal takast med:

Full brukarretta drift av dei tenestene som bygget er sett opp for. FDV-utgifter som straum, forsikring, reinhald og vedlikehald (basert på normtall for kva desse

utgiftene vil utgjera pr. kvadratmeter). IT-drift.

I det etterfølgjande blir hovudtrekka i rådmannens framlegg til investeringsbudsjett for 2015–2018 kommentert, med utgangspunkt i tabell over tilrådde investeringar frå rådmannen fordelt på ulike tenesteområde. 5.5 INVESTERINGAR FORDELT PÅ TENESTEOMRÅDE

5.5.1 INVESTERINGAR – STABSOMRÅDA Aksdalsutviklinga – Planlegging og investeringar Aksdal Sør inkl. veganlegg Reguleringsplanar for overordna vegsystem, nytt kjøpesenter og bustadområdet Bongsatjørn er under utarbeiding. Desse planane blir nå føresett fremma for 1. gangs behandling i teknisk utval og kommuneplanutvalet i desember 2014.

Felles konsekvensutgreiing som planarbeida er basert på legg – i samsvar med kommunestyret sitt vedtak - opp til investeringar i tråd med alternativ 2 for kjøpesenter sør for E134 som første byggetrinn, og med nødvendig samanbinding av sentrum nord med nye sentrumsområde i sør som seinare byggetrinn. Kostnader og forventa inntekter i tråd med alt 2 – 1. byggetrinn er med i budsjett og økonomiplan for 2014-2017 og vert foreslått justert i forhold til status i planarbeid og realistisk framdrift.

Ny stamvegrundkjøring er med i Nasjonal transportplan for realisering i 2016. Dette føreset godkjent reguleringsplan for austre del av overordna vegsystem i løpet av våren 2015. Ny kollektivterminal vil kunne realiserast i samarbeid med fylkeskommunen samstundes med stamvegrundkjøringa, dersom dette er hensiktsmessig ut frå plassering og finansiering. Desse to prosjekta blir føresett tatt ut av kommunen sitt arbeid med overordna vegsystem, og fremja av Statens Vegvesen som eigen plan med kommunen som høyringsinstans så raskt som muleg.

Investeringar i øvrig overordna vegsystem og byggemodning for realisering av kjøpesenter og bustadområdet Bongsatjørn krev avklaringar med Aksdal Senterutvikling AS (ASU) som kommunen har avtale med. Investeringar i Alternativ 2 vil vere avhengig av krav i godkjent reguleringsplan. Dette vil truleg bli nye rampar og gang- og kjørebru i vest, ny lokalveg sentrum sør, rundkjøringar på lokalveg/ramper i vest. Desse investeringane er førebels rekna til 44 mill. kroner som inkl. 35 % usikkerheit, planleggingskostnader og byggeleiing, gir investeringar på rundt 59 mill. kroner, og må forskotterast av kommunen.

Etter at det ligg føre ein endeleg godkjent reguleringsplan, og kostnadsanslag for tiltaka i planen, må det utarbeidast ein endeleg avtale mellom kommunen og ASU om gjennomføring. Begge partar må då finne at planen er gjennomførbar på det grunnlaget som ligg føre eller som ein kjem fram til i forhandlingar. I forhold til avtale frå 2010 har Aksdal Senterutvikling signalisert at dei under visse føresetnader vil kunne auke kjøpesummen frå 37,5 mill. til 74 mill. kroner. Av dette gjeld 54 mill. kroner i byggetrinn 1 med nytt kjøpesenter og nytt bustadområde Bongsa.

156

Kommuneplanutvalet drøfta i møte 14.10.2014 kva som må gjerast av nye vurderingar dersom planane for nytt kjøpesenter sør for E134 ikkje lar seg gjennomføre. ASU har i ein evt. slik situasjon rett til å gjennomføre bustadområdet Bongsa, men vesentlege føresetnader for utforming av nytt, overordna vegsystem og regulering av Sentrum Nord inkl. «Trekanten» (sjå neste avsnitt) vil då vere endra. Rådmannen føreset at før dei tre reguleringsplanane for overordna vegsystem, nytt kjøpesenter og bustadområdet Bongsatjørn blir fremja til endeleg behandling, etter høyringsrunden, skal det vere gjort ei planfagleg og økonomisk vurdering også av eit alternativt plangrep med kjøpesenter i Sentrum Nord / «Trekanten». Rådmannen legg i framlegget til økonomiplan 2015-2018 til grunn det vedtaket kommunestyret tillegare har gjort om å regulere for Alternativ 2: Utgifter til planlegging, prosjektering og investeringar Aksdalsutviklinga, byggetrinn 1:

2015 2016 2017 2018

Ferdigstilling av 3 reguleringsplanar - overordna vegsystem, kjøpesenter og bustadområdet Bongsatjønn m.m.

500

Prosjektering av infrastruktur og overordna vegsystem m.m. 1 000 3 000 4 500 Investeringar veganlegg 20 000 30 000 VA-utbygging* 10 000 10 000 SUM 1 500 3 000 34 500 40 000 * VA utbygging vert finansiert etter sjølvkostprinsippet ved at gebyr vil dekke kostnadane. I arbeidet med Aksdalsutviklinga er det hittil brukt 7,5 mill. kroner på plan- og konsulentutgreiingar, i hovudsak reguleringsarbeid. Dette er utgifter som er føresett dekka av arealutviklinga og seinare realisering av eigedommar, men som nå er forskottert av fondsmidlar. Arbeidet med avklaring av overordna vegsystem har vore særdeles vanskeleg, og tatt lang tid og (altfor) store ressursar. Det er ei utfordring i relasjon til vidare ressursbruk og finansiering av det som er gjort, at kommunen endå ikkje har sikkerheit for gjennomføring. Rådmannen føreset at det vidare planarbeidet blir organisert med vekt på god prosjektstyring og lågast muleg kostnader. Områdereguleringsplan for Sentrum Nord

Utvikling av Aksdal til eit meir urbant og framtidsretta kommunesenter med privat og offentleg service er ein av hovudstrategiane i kommuneplanen. Gjennom arbeidet med regionalplan for areal- og transport på Haugalandet, og kommunens eige arbeid med overordna kommunale utbyggings-strategiar og bustadpolitikk, ser ein det som viktig å konsentrere utbyggingsinnsatsen i dei nærmaste åra framover om fortetting i Aksdal. Stedsutviklingsplanen for Aksdal frå 2011 viser gode muligheiter for fortetting innan eksisterande sentrumsområde i sentrum nord.

Utarbeiding av områdereguleringsplan for Sentrum Nord inkl. «Trekanten» bør starte når tida er moden. Plassering av nytt kjøpesenter vil vere premissgivande for planarbeidet. Rådmannen legg til grunn at lokalisering av nytt kjøpesenter blir avklart i 2015. Avhengig av kva nye tiltak og omfang av bygningsmengde ein ser føre seg i Sentrum Nord, vil det kunne bli krav om utarbeiding av konsekvensutgreiing i samband med reguleringsarbeidet. Områder som treng eiga detaljregulering bør detaljregulerast i samband med planarbeidet. Planavdelinga er ansvarleg for utarbeiding av områdereguleringsplanar, med resultatområde teknisk tett med i utforming av planane.

Rådmannen tilrår ei årleg løyving på 300 000 kroner i perioden 2016-2018. Tenesteutviklingsstudier som grunnlag for regulering av Sentrum Nord

Aksdal er bygd opp som tenestesenter og kommunesenter gjennom mange år, og store deler av tenestetilbodet vil og i framtida være lokalisert her. Rådmannen ser derfor behov for å vurdere eksisterande bygningsstrukturar og tenestetilbod lokalisert innafor «Sentrum Nord» i samanheng med venta befolkningsvekst og behovsutvikling i eit langsiktig perspektiv.

I kommunen pågår omstilling og planarbeid for å legge til rette for gode og kostnadseffektive tenester. Plangjennomgang av samla omsorgstenester og samla tenester for barn og unge viser behov

157

for endringar både i tenestestruktur og lokalisering av tilbod. For å sikre desse behova må arealutvikling og tenesteutvikling sjåast i samanheng. I omstillingsarbeidet blir det arbeidd med endringar og tiltak som berører framtidig arealbruk i Aksdal Nord, og som bør konkretiserast før vi varslar oppstart av arbeidet med områdereguleringsplan for Aksdal Nord.

Rådmannen tilrår å sette av midlar til å sjå på følgjande spørsmålsstillingar før arbeidet med områdereguleringsplanen startar:

- Aksdalstunet er i rammeplanen for omstillingar i omsorgstenestene føresett vidareutvikla som «hovudsjukeheim», med eit meir differensiert bu- og behandlingstilbod og tilpassa stor behovsauke i åra som kjem. Det må avklarast korleis det med utgangspunkt i eksisterande tomte- og anleggssituasjon kan leggast til rette for ei trinnvis utbygging som tar opp i seg venta behovsauka i eit 10-30 årsperspektiv.

- Tysværtunet skal fortsatt vere ein viktig møteplass mellom kultur-/fritid og omsorg, og står sentralt i dei langsiktige utviklingsplanane kommunen arbeider med, både innan omsorg (korttidsavdeling, dagplassar, døgnbase for heimetenestene, bestillarkontor, frivilligsentral, aktivitetssenterfunksjoner, servicebustader, m.v.) og kultur (kulturskule, bibliotek, kino, utstillingar, trening/fysisk aktivitet, badeanlegg, m.v.). Det må avklarast korleis dette kan gjerast, og om det kan utviklast fleire service-/ omsorgsbustader i mest muleg direkte samband med Tysværtunet.

- Aksdalsvegen 163 har i dag 10 omsorgsbustader nytta innan psykisk helse. Det bør vurderast å erstatte desse med eit meir differensiert bustadtilbod, m.a. ved at bustader for denne målgruppa blir innpassa i planane for Aksdalsvegen 154-160 (jf. tilrådd prosjektkonkurranse i 2015). Dersom dette framstår som ei god løysing, bør Aksdalsvegen 163 vurderast ombygt til andre brukarbehov, i samdrift med Aksdalstunet.

- Det blir i resultatområde helse- og førebygging arbeidd med korleis eit «Familiens hus» kan utviklast som verkemiddel for å få til betre samordning av tenester for barn. Dette bør vurderast i samband med evt. utviding av Aksdal barnehage (jf. kap. 5.5.2) og planar for framtidig bruk av Helsetunet.

- Det er behov for å klargjere mulegheitene for framtidig bruk av Meny-bygget og andre areal i Aksdal senter til kommunale og/eller private føremål (avhengig av korleis arbeidet med nytt kjøpesenter blir konkludert).

- Det må vurderast tomtealternativ for ein evt. ny ungdomskule i Aksdal, som oppfølging av eit evt. vedtak om å utgreie ei løysing med kommunedekkande ungdomsskule, med nybygg i Aksdal-området som alternativ til utbygging av eksisterande ungdomsskule (jf. kap. 5.5.3).

Desse arbeida vert føresett koordinert av planavdelinga som representerer rådmannen som «prosjekteigar», med dei aktuelle resultatområda/tenestene tett på i prosessane.

Rådmannen tilrår ei løyving på 600 000 kroner i 2015 og 400 000 kroner i 2016. Prosjektkonkurransar Aksdalsvegen 154-160 og Stølsberg

Kommunen bør arbeide aktivt med å legge til rette for bygging av universelt utforma sentrumsbustader, både for eldre og andre bebuargrupper. Dette vil i all hovudsak vere bustader som den enkelte eig sjølv, men kommunen må også sjølv kunne eige/disponere ein del slike bustader, for å dekke behov som den ordinære bustadmarknaden ikkje dekker. Arbeidet bør startast opp raskast muleg, då det vil vere heilt avgjerande for følgje opp føresetnader i rammeplanen for omstilling av omsorgstenestene, og legge om til meir heimebasert omsorg.

Rådmannen vurderer dei 2 tomteområda Aksdalsvegen 154-160 og Stølsberg, som nå er under regulering til kombinert føremål bustad/ tenesteyting, som særs aktuelle for slike bustader. Ser vi dei to tomteområda under eitt, kan dei gi plass til opp mot 100 bustader.

Rådmannen tilrår at utviklingsarbeidet blir organisert som prosjektkonkurransar, der det blir lagt vekt på antall bustadar, kvalitet i prosjekta og sluttpris til bustadkjøpar. Dei kommunale tenestene blir føresett å delta i arbeidet med konkurransegrunnlag, og sikre at prosjekta blir utforma slik at prosjekta også kan støtte opp om arbeidet med omstilling i tenestene. På Stølsberg er det i tillegg til

158

ordinære bustader også aktuelt å utvide eksisterande butiltak med 8 nye bustader, lokale for dagtilbod, personalbase m.v. (jf. strukturgjennomgangen, kap. 5.5.4).

Arbeidet med prosjektkonkurransar blir koordinert av teknisk v/ drift og eigedom men med rådmannens planavdeling representert i prosessane for å sikre bustadsosiale omsyn og tenestene sine behov på tomtene.

Rådmannen tilrår å sette av ei årleg løyving på 700 000 kroner i 2015 og 2016 til arbeid og honorar i samband med prosjektkonkurransane. It-investeringar

Generell løyving IT er eit område som utviklar seg heile tida, med vedvarande behov for nye investeringar i utstyr og system. Det har dei siste åra vore budsjettert med 2,5 mill. kroner til investeringar i utstyr og utvikling av fagprogram. I dette ligg også finansiering av 100 % prosjektleiarstilling med samla utgift 650 000 kroner, då innføring av nye system krev systematisk oppfølging for å få ønska effekt i organisasjonen. Det gjenstår då 1 850 000 til konkrete løyvingar til fagprogrammer og utstyrsutvikling.

Kommunestyret vedtok i desember 2011 ny IKT-strategiplan – eTysvær 2015, som grunnlag for vidare arbeid. Rådmannen legg til grunn at det blir fremja eiga sak om ny IKT-strategiplan i løpet av 2015, primært i løpet av 1. halvår. Tiltak på it-området har verka effektiviserande på drifta av kommunen, og vil vera viktige i den omstillinga kommunen no er i. Eit døme på god effekt er papirlause møter ved innføring av ipad til politikarane.

Rådmannen tilrår ei årleg løyving på 2,6 mill. kroner til samla it-område for 2015, og at løyvinga blir prisjustert årleg. Den vidare prioriteringa av tiltak innanfor denne ramma blir gjort av rådmannen ved leiargruppa tidlegast muleg i nytt budsjettår. Sekundært serverrom på Frakkagjerd barneskule I budsjettet for 2014 vart det satt av 1 million kroner til prosjektet, men det viser seg at det vert ein del dyrare. IT har henta inn prisar på datautstyr som trengs og total investeringskostnad kjem på 2,5 mill. kroner eks byggekostnader for sjølve rommet. I totalkostnaden ligg det og inne 500 000 kroner til å legge eigen fiber mellom eksisterande serverrom i Aksdal og sekundærrommet.

Det nye rommet er fysisk plassert eit stykke unna serverrommet på rådhuset i Aksdal med tanke på situasjonar som kan oppstå. Dersom serverrommet på rådhuset brenn, kan vi med dagens løysing risikere driftsstans i alle datasystem i minst ein månad. Med eit sekundært serverrom vil sjansen for nedetid vere liten, og sikre tilgong til datasystema sjølv om eitt av romma er ute av drift.

Det vil krevje ein relativ stor investering for å byggje opp eit sekundært serverrom og her må ein sjå på korleis ein skal fordele kostnadane. Dei totale investeringskostnadane kan ikkje tas frå samla IT investeringsbudsjett på 2,5 mill. kroner. Dette er også eit tiltak som må sjåast i samanheng med arbeidet som pågår rundt utarbeiding av overordna ROS analyse for Tysvær kommune. For å fullføre prosjektet med sekundært serverrom på Frakkagjerd barneskule er det behov for ei ekstraløyving på 1,5 mill. kroner. Det er ein vesentleg meirutgift som blir skissert for utbygging av eksternt serverrom. Det er ennå ikkje avklart om Tysvær kommune skal «eige» fiberen eller om ein skal leige frå ekstern leverandør eventuelt i ein kombinasjon. Kommunikasjonen er ein kritisk faktor for at serverrommet skal ha nytteverdi. Det pågår ein eigen prosess for å finne den beste løysinga basert på kost nytte og driftssikkerhet på kommunikasjonen og løysing for serverrommet. Rådmannen sin føresetnad før igangsetting av nemnte tiltak, er at alle alternative løysingar er vurdert, både med omsyn til utgifter og til driftssikkerhet. E-Handel Prosjektet ehandel er i vedtatt økonomiplan sett opp med 400 000 i 2014 og 400 000 i 2015. Rådmannen set av 400 000 kroner i samsvar med vedtatt økonomiplan. Det er laga eit forprosjekt for driftsmessige konsekvensar av innføring e-handel, og føresetnadar for suksess i gjennomføringa. Dette er eit organisasjonsutviklingsprosjekt, som vil krevja medverknad frå heile organisasjonen. Rådmannen vil vurdera gjennomføring ut frå tilgjengeleg kapasitet i organisasjonen. Rådmannen legg til grunn at utgiftene skal dekkast fullt ut gjennom effektivisering av innkjøp, ved at resultatområda

159

sine budsjettrammer blir redusert tilsvarande kapitalkostnadar ved kjøp, innføring og drift av system. Dette skal effektivisera innkjøpsprosessar, og gi lågare kostnadar. Ein innføringskostnad på 0,8 mill. kroner vil gi årlege kostnadar på 100 000 kroner. Summen blir føresett dekka med reduserte rammer ut frå varekjøpsvolum i rammeområda. Ipad Alle politikarane har nå ipad og får saker tilsendt på nett og brukar ipad i alle politiske møter. Det er kommunestyreval i 2015. Politikarar som går ut av kommunestyret beheld dei ipadane dei fekk utlevert ved førre kommuneval, og det vil vera trong for ipad til nye politikarar. Det blir vidare vurdert om nye ipad har større kapasitet til dømes for kart, som ofte er ein del av politiske saker. Det blir tilrådd sett av 300 000 kroner til utskifting/fornying av ipader til politikarar og toppleiing i kommunen. Nettoverføring av kommunestyremøta Mange kommunar har innført nettoverføring av kommunestyremøta. Ei løysning med integrering mot kommunens sitt sakssystem vil også gjere opptaka lett tilgjengelege sak for sak i etterkant av møte. Investeringskostnad 130 000 kroner pluss ein årleg driftskostnad. Rådmannen har ikkje teke med dette i sitt framlegg. Kontor- og møteromstilpasningar på rådhuset

Oppgradering av møterom og kontor Det er tidlegare bygd heis og gjennomført diverse mindre ombyggingar av kontor og møterom. Sikring av rådhuset med tilgangar til tilsette i soner både i første og andre etasje er gjort. På kveldstid er tilgang avgrensa til gangareal og møterom som ligg utafor kontorareala. Samla løyving var på 4,2 mill. kroner. I 2014 er resten av rammeløyvinga nytta til oppgradering av formannskapssalen. Rådmannen tilrår at det blir gjennomført ei oppgradering med muleg deling (fleksibel bruk) av møterom Sandsgård. I tillegg er det aktuelt å innreia eit rom som i dag er kontor til møterom i 2. etasje på utsida av sikker sone. Det vil vidare vera behov for midlar til ulike kontortilpasningar i samband med organisasjonsendringar, primært inn mot plan, teknisk og evt. fellessekretariatet.

Rådmannen tilrår ei rammeløyving på 600 000 kroner i 2015 og 600 000 kroner i 2016. Sikringstiltak NAV og barnevern Det blei løyva 500 000 kroner til sikringstiltak i NAV og barnevern i budsjettet for 2014. Det er nå bestemt at barnevernstenesta flyttar inn i lokala som Tysvær opplæringssenter har disponert i rådhuset, for å få ei samla lokalisering betre tryggleik for dei tilsette. Av løyvde midlar i 2014 vil 300 000 kroner gå med til barnevernslokala.

Dei tilsette i NAV og Servicetorget møter i aukande grad brukarar som framset truslar. Etter eit tragisk utfall ved eit anna NAV-kontor, har NAV sentralt arbeidd med krav til tryggleik og kva som kan gjerast for å sikre dei tilsette betre; sikring av gjenstandar, fluktmuligheiter, varsling. Det blir nå utgreidd eigen publikumsinngang i NAV samt nødutgang for tilsette.

Det er usikkert kva tiltak som blir valt, men rådmannen tilrår ei rammeløyving på 300 000 kroner i 2015, i tillegg til unytta restløyving frå 2014 på 200 000 kroner.

5.5.2 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE BARNEHAGE Førresdalen barnehage Totalrenovering av eksisterande barnehage og tilbygg blei godkjent gjennomført innafor ei samla budsjettramme på 28 mill. kroner, kommunestyresak 103/12 den 18.12.2012. Finansiering er gitt i vedtekne budsjett med 10 mill. kroner i 2012, 10 mill. kroner i 2013 og 8 mill. kroner i 2014. I tillegg blei det brukt 1,7 mill. kroner i masseutskifting og oppgradering av uteanlegget som eige prosjekt i 2011. Prosjektet var ferdigstilt august 2014, dvs. 17 månader etter opprinneleg framdriftsplan. Prosjektet er påført relativt store ekstrautgifter i forhold til opprinneleg byggebudsjett grunna mangelfull prosjektering og oppfølging. Samla utgjer dette 5,5 mill. kroner som må løyvast i 2015 for å fullfinansiere totalrenovering og tilbygg.

160

Førresfjorden barnehage Totalrenovering av eksisterande barnehage var ferdigstilt i juni 2014. Totalt er det løyvd 15 mill. kroner. I forbindelse med renoveringa blei det avdekka store skader etter skadedyr (rotter) i heile bjelkelaget i bygget. For å unngå framtidige skader blei terrasse riven og bygget tetta utvendig, og ny underkledning og isolasjon i hele bygget samt tetting med nett i enkelte områder. I tillegg måtte ein også skifte himlingar inklusiv isolasjon på grunn av mus. Samla kostnad på dette er 1,5 mill. kroner utover budsjett på 15 mill. kroner. Nedstrand barnehage I samband med utviding av Nedstrand barnehage (tidl. Hinderåvåg) vart det ikkje sett av midlar til opprusting av uteområdet. Det er ønskjeleg å ha heilstøypt fallunderlag under leikestativa og solskjerming av det «gamle bygget». Ved etablering av nye uteområde i barnehagane i kommunen har ein valt heilstøypt fallunderlag i staden for fallsand. Dette er grunna i at fallunderlag mellom anna krev mindre vedlikehald. Rådmannen tilrår løyving til Nedstrand barnehage med 500 000 kroner til fallunderlag og solskjerming av det gamle bygget i 2016.

Aksdal barnehage Aksdal barnehage har kombinert personal– og arbeidsrom. Personalet er ikkje nøgd med denne løysinga då det blir lite arbeidsro. Pedagogane skal ha ubunden arbeidstid på arbeidsplassen og det aktualiserer ytterlegare eige arbeidsrom. Det er prosjektert ei løysing med arbeidsrom i påbygg, som er vurdert å koste 600 000 kroner. Rådmannen tilrår løyving i 2015, føresetnad at løysinga blir tilpassa seinare utviding av barnehagen.

Det blir i kommuneplanen lagt til rette for å kunne utvide Aksdal barnehage, og rådmannen tilrår at det blir sett av midlar til å sjå på ei muleg utbyggingsløysing frå 4 til 8-10 avdelingar. Det er også ønskjeleg at ein planlegg ei forsterka avdeling for barn med nedsett funksjonsevne i dette prosjektet. Kostnad til innleiande planlegging er vurdert 200 000 kroner. Midlar til utbygging vil bli løyva når det er aktuelt med kapasitetsauke og også sett i samanheng med kommunen sitt arbeid med å effektivisera barnehagedrifta ytterlegare. Den eksisterande barnehagen på Førland og Frakkagjerd barnehage kan vurderast erstatta av ein utvida Aksdal barnehage (sjå avsnitta nedanfor). Fjellhaug Friluftsbarnehage Det er skissert behov for diverse utbetringar på Fjellhaug barnehage. Dette gjeld takoverbygg frå bygg til vognskur, utviding av sandkasse og overbygg til søppelspann. Samla kostnadsoverslag er på 300 000 kroner. Rådmannen tilrår løyving i 2016. Førland barnehage Førland barnehage framstår som slitt og lite eigna til barnehage slik bygget er no. Det bør avsettast midlar til ein grundig teknisk gjennomgang, for å få avklart kva som må gjerast for at barnehagen skal kunne drivast vidare. Rådmannen tilrår at det blir sett av 50 000 kroner til utgreiinga. Utbetring må vurderast opp mot erstatningsbarnehage i nybygg, til dømes med utviding av Aksdal barnehage. Frakkagjerd barnehage Frakkagjerd barnehage var tenkt nytta til dagsenter i samband med utbygging av Hamrane 2, og då føresett erstatta med ein ny og større barnehage på Nappatjørn, som også skulle dekke auka behov som følgje av Skeiseid-utbygginga. Då Skeiseid-utbygginga kan bli utsett ein god del i tid, må det takast stilling til kva som skal gjerast med Frakkagjerd barnehage, som nå er 24 år og prega av at mykje vedlikehald er sett på vent. Rådmannen tilrår at det blir sett av 100 000 kroner til å gjennomgå bygget og sjå på alternative løysingar for utbetring. Utbetring, som tidlegare er vurdert som svært kostnadskrevjande, må vurderast opp mot erstatningsbarnehage i nybygg, til dømes med utviding av Aksdal barnehage, som med utsetting av Skeiseid blir meir aktuell som nybyggløysing.

161

Tysværvåg barnehage Det har dei siste åra vært stor byggeaktivitet i Søre Tysvær, og dermed auka etterspurnad etter barnehageplassar. Dersom bustadutviklinga i Slåttevik held fram, får Tysværvåg barnehage for liten kapasitet til å kunna ta imot dei som bur i området og har rett til barnehageplass.

Ved hovudopptak til barnehageplass hausten 2014 var det 6 barn som fekk plass i ein annan barnehage i kommunen pga. av for liten kapasitet i Tysværvåg. Det vil bli vurdert om barnehagen kan gi tilbod til nokre av desse frå 01.012015, men slik det ser ut vil det gjelde eit fåtal.

Det er sett på to alternative utbyggingsløysingar som kan utvide eksisterande kapasitet; (1) frittståande modulbygg og (2) påbygg av eksisterande barnehage. Modulbygg vil krevje dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan, då området er sett av til leikeplass.

Estimerte kostnader i dei to alternativa er:

1. Modulbygg: 7 416 000 kroner 2. Påbygg: 10 392 000 kroner

Sak om utvida barnehagekapasitet i Tysværvåg området blir fremja parallelt med budsjettet. Rådmannen legg til grunn at heile kommunen, utanom Nedstrand, skal vurderast som eitt opptaksområde, og at ledige plassar må nyttast før utbygging av nye. I nokre år framover vil det vere ledig kapasitet i Førresdalen barnehage, og betre utnytting av kapasiteten her, vil også gi lågare driftsutgifter samla i kommunen, og med det mindre overføringar til private barnehagar.

Rådmannen ser det difor som vanskeleg å tilrå investeringar i nye barnehageplassar i Tysværvåg i 2015, men ser det som viktig å arbeide for god behovsdekking i alle opptakssoner.

Rådmannen fremjer eiga politisk sak om kapasitetsutviding av Tysværvåg barnehage samtidig med budsjettframlegget. Rådmannen meiner at påbygg vil gje ei betre driftsmessig og økonomisk løysing enn modular, og tilrår at det blir planlagt for dette. Med aukande underdekning av plassar i Tysværvåg / Søre Tysvær, ut frå lokale behov, tilrår rådmannen kapasitetsutviding frå barnehageåret 2017/2018, og at det blir sett av 10,4 mill. kroner i investeringsmidlar fordelt på 2016 og 2017. Skjoldastraumen barnehage Eiga sak om barnehage i Skjoldastraumen blei fremja for kommunestyret samtidig med budsjett/økonomiplan 2014-2017. Det vart då lagt til grunn at Trygge barnehager AS byggjer og driv ny barnehage i området. Ei utfordring er at kommunen må forskottere kostnader med ny, felles tilkomstveg for skule og barnehage, og delvis også betale desse kostnadene. I vedtatt økonomiplan blei det lagt til grunn ei samarbeidsløysing med Trygge Barnehager AS, og forskottering av ny infrastruktur med 14 mill. kroner i 2015. Kostnadsanslaget er nå vesentleg auka, samstundes som det er avklart at ingen av dei private grunneigarane ønskjer å realisere sine byggeområder og ta del i kostnader med infrastruktur. Dette gir vesentleg endra føresetnader også for barnehageprosjektet, som er avhengig av vegutløysing til fornuftig pris.

Rådmannen viser til kommentarar og tilråding under pkt. 5.5.7.

5.5.3 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE SKULE Tysværvåg barne – og ungdomskule

Arbeid med områdeplan for nytt kommunedelsenter i området Slåttevik-Troppene-Tysværvåg er under arbeid. Det er i kommuneplanarbeidet peika på 3 alternative skuletomter som skal vurderast. Her blir det brukt ekstern planleggingskompetanse som saman med lokale innspel og drøftingar skal gi grunnlag for vidareutvikling av området.

Rådmannen varsla i gjeldande økonomiplan 2014 – 2017 at bygging av ny skule ikkje er økonomisk gjennomførbart på kort og mellomlang sikt, med dei økonomiske handlingsreglane som gjeld, og at det vil ta lang tid å kunne passe inn eit slikt prosjekt i økonomien vår.

Den eksisterande skulen treng ein del utbetringar for å fungere meir optimalt. I rådmannens framlegg til økonomiplan for 2015 -2018 er det lagt inn midlar til golv i gymsal, og lydvegg mellom gymsal og

162

musikkrom. I tillegg tilrår rådmannen at det blir løyvd midlar til fleire arbeidsplassar for lærarane innafor eksisterande bygg. Samla tilrår rådmannen å løyve 1 mill. kroner til desse utbetringstiltaka.

På sikt vil det vera trong for rehabilitering av skulen, men dette må sjåast i samanheng med planar om ny skule, og er ikkje vurdert som nødvendig i denne økonomiplanperioden.

Frakkagjerd ungdomsskole Kommunestyret la i sitt budsjettvedtak for 2012 til grunn at det skal gjennomførast ei enkel ombygging av Frakkagjerd ungdomsskule. Kommunestyret vedtok innreiing av spesialavdeling for funksjonshemma i 2011, med 1,2 mill. kroner. I vedtatt økonomiplan er vidare ombygging sett opp med midlar i 2015 og 2016. Ombygginga gjeld garderobeanlegga som høyrde til gymnastikksal til 2 auditorium og grupperom i forbindelse med musikkrom, samt å gjera tidlegare gymnastikksal om til forsamlingssal med utbetring lyd og lys, og med det vesentleg betre eigna til samlingar.

I samband med omorganisering der Tysvær læringsarena (TLA), som nå er lokalisert i Sysco Arena, blir overført til Frakkagjerd ungdomskole, er det behov for ein del bygningsmessige tilpassingar ved U-skulen, og at desse blir ferdigstilt til nytt skuleår i august 2015. Målet er å auke elevkapasiteten og tilretteleggja for tilpassa/alternativ opplæring. Det trengs tiltak i kunst- og handverkavdelinga som ikkje er oppdatert/renovert sidan skolen var ny. Lydtilhøve i Sysco arena har gjort det nødvendig å dele kroppsøvingsaktiviteten på arenaen og den gamle gymsalen som treng oppgradering. Skulen har vidare innført valfaget «aktivitet og helse» som er svært populært og som krev store areal.

Det er i økonomiplan 2014 -2017 sett av 3,2 mill. kroner i 2015 og 3,5 mill. koner i 2016 – samla 6,7 mill. kroner til gjennomføring av desse arbeida. Rådmannen tilrår at det blir sett av 2 mill. kroner til bygningsmessige tilpasningar primært for å få inn Tysvær Læringsarena i ungdomskulen. Øvrige investeringar blir å vurdera inn mot økonomiplan 2016 – 2019, der rådmannen førebels set av 6 mill. kroner i 2017. Rådmannen vil i seinare framlegg til økonomiplanar gjera konkrete vurderingar på desse tiltaka i høve til prioritering. For lydutfordringar inn mot Sysco Arena vil rådmannen sette av midlar til utgreiing for å avklara kva som kan gjerast, jf. investeringsbudsjett teknisk. Frakkagjerd barneskole

SSB sine prognosar for elevtalsutviklinga i dei nærmaste åra viser liten auke for kommunen samla, men den auken vi ser i barn i barnehagealder, kan gi vekst også i talet på skulebarn.

Skeiseidutbygginga vil gje stor auke i elevtalet når den kjem i gang, men rådmannen vurderer det som lite realistisk med ei stor utbygging her dei nærmaste åra. Området har store opningskostnader i form av nye/utbetra veganlegg, m.v. som føreset store utbyggingsvolum, og berre ein mindre del er vist for muleg utbygging i regionalplanen for areal og transport. Rådmannen ser det difor som mest aktuelt i dei nærmaste 10 åra å prioritere sentrumsutviklinga i Aksdal og utvikling av bustadområde i Førre/Frakkagjerd/Grinde som ikkje føreset store investeringar i infrastruktur.

Rådmannen tilrår med dette som utgangspunkt at dei kapasitetsutfordringane Frakkagjerd barneskule har, og som krev tiltak frå skuleåret 2015/2016, blir søkt løyst med minst muleg bruk av nye investeringsmidlar. Dette kan gjerast ved at vi (a) innfører fleksible kretsgrenser for å få betre utnytting av samla skulekapasitet i Førre-Frakkagjerd området, og/eller (b) nyttar modulbaserte løysingar fram til det er grunnlag for full utbygging (jf. også evt. kommunedekkande ungdomsskule, som kan ha konsekvensar for utbyggingbehov ved Frakkagjerd barneskole).

Rådmannen har ikkje sett av midlar utover til dei modulane som allereie ligg inne for budsjett for 2014 med 2,8 mill. kroner. Det kan også vurderast å ta i bruk rom i Sysco Arena som i dag blir nytta av Tysvær Læringsarena (TLA), men om desse kan godkjennast som klasserom, er usikkert ved framlegg budsjett. Førre skule – Rehabilitering av SFO-lokala, m.v.

Tilstandsregistreringa på bygg i 2014 (jf. plangjennomgang av kommunen si eigedomsdrift) viser snarlig trong for rehabilitering av SFO lokala ved Førre skule. Vidare er det trong for utskifting av golvbelegg i nokre rom ved skulen.

Rådmannen tilrår at det blir avsett 1,8 mill. kroner i 2015.

163

Grinde skule – Rehabilitering av paviljongar Rehabilitering av paviljongane A, B og C ved Grinde skule har stått på lista over prioriterte rehabiliteringsprosjekt i fleire år. I økonomiplanen for 2014 låg det inne 1,5 mill. kroner i 2015. Tilstandsregisteringa på bygg i 2014 (samla plangjennomgang) tilseier snarleg trong for rehabilitering av paviljongane ved Grinde skule. Kostnadene med rehabilitering av paviljongane er samla 2,5 mill. kroner. I tillegg er det registert saltinntrenging i deler av grunnmur i den gamle delen.

Rådmannen tilrår at det samla blir avsett 2,8 mil. kroner i 2015 og 2016.

Tysvær opplæringssenter Det er tidlegare bedt om midlar til meir hensiktsmessige lokale for Tysvær opplæringssenter (TOS), primært med samlokalisering i Aksdal. I kommunestyrets budsjettvedtak for 2013 blei det peika på ei muleg samarbeidsløysing for Haugesundsregionen. Dette bygde på eit initiativ frå Haugesund kommune, som det ser ut til ikkje å ha blitt arbeidd vidare med.

Den delen av TOS som har tilhald i rådhuset, blir som mellombels løysing overflytta til tidlegare Alvanuten barnehage. Dette skuldast behov for betre og sikrare kontorløysing for barnevernet, og er vurdert å koste 220 000 kroner, som rådmannen tilrår å løyve i 2015.

Med svært begrensa investeringsevne i åra framover, ser rådmannen det ikkje som realistisk å gå vidare med planar om samlokalisering av TOS i Aksdal. Rådmannen tilrår i staden at det blir sett på ei løysing på Frakkagjerd, der TOS har det meste av sine aktivitetar. Ei muleg løysing, som rådmannen ønskjer å vurdere nærmare, er fysisk å skilje TOS og Tysvær Vepro med enkle bygningsmessige tilpasningar samstundes som det blir etablert separate tilkomstar for desse.

Rådmannen tilrår løyvd 100 000 kroner til utgreiing i 2015, med muleg investering i 2017/2018. Sal av skular – Endra finansiering Kommunestyret vedtok i samband med utbygging av Frakkagjerd barneskule at 3 mill. kroner av utbygginga skulle finansierast ved sal av Stranda og Espevik skular. Espevik skule er seld for 500 000 kroner, mens Stranda gjennom kommunestyrevedtak no blir seld til Leirong Kystlag for 1 krone. Det manglar då 2,5 mill. kroner av føresett finansiering av ny Frakkagjerd barneskule.

For at vi ikkje skal komme i slike situasjonar i framtida, bør alle inntekter frå eigedomssal, slik rådmannen ser det, tilførast investerings- og utviklingsfondet, og ikkje nyttast til finansiering av konkrete enkeltprosjekt.

I vedtatt økonomiplan blei det føresett vurdering av ny finansieringsløysing i budsjett for 2015 for manglande salsinntekter skulane i Espevik og Stranda. Rådmannen tilrår løyving frå investerings- og utviklingsfondet med 2,5 mill. kroner. Andre rehabiliteringstiltak skule Resultatområda peikar i samarbeid med teknisk på mange rehabiliteringstiltak som bør gjennomførast. Rådmannen tilrår å auke rammeløyvinga til mindre rehabiliteringstiltak i kommunale bygg til 1,5 mill. kroner årleg. Skular og andre tenestebygg blir tilstandsvurderte i plangjennomgangen av kommunen si eigedomsdrift. Prioritering av tiltak må skje i resultatområde teknisk, og med orientering til teknisk utval. Større rehabiliteringstiltak må fremjast i budsjettsamanheng (jf. også kap. 1.7.5, og 5.5.7). Strukturutgreiing som oppfølging av tenestegjennomgang barn og unge Rådmannen tilrår at det blir lagt til rette for å utgreie ei muleg framtidig løysing med omlegging til 4 barneskulesoner og kommunedekkande ungdomsskule. I ei eventuell løysing med omlegging til 4 barneskulesoner, skal det sjåast på løysingar det barneskuletilbodet i kretsane Grinde, Straumen og Førland blir samla i ei sone og evt. same lokasjon i Grinde. I utgreiing av kommunedekkande ungdomsskule skal det sjåast på (1) utvidingsmulegheiter rundt dagens ungdomsskule på Frakkagjerd og (2) bygging av ny, kommunedekkande ungdomsskule i Aksdals-området.

Vurdering av tomtealternativ må også sjåast i samanheng med kommuneplanarbeidet og anna arealplanarbeid, som det pågåande arbeidet med ny områdereguleringsplan for Frakkagjerd sentrum.

164

Arbeidet med tomtealternativ i Aksdal bør i tillegg sjåast i samanheng med kommuneplanarbeidet og ny områdereguleringsplan for sentrum nord. I Grinde må det sjåast på evt. omregulering og korleis skuleområdet kan utvidast.

Det vil bli utgifter til konsulenttenester for å vurdere tomtealternativ og utarbeide enkle programskisser rundt eksisterande skular eller på nye tomter. Investeringskostnader i nye/utvida bygg må utgreiast, og det må også takast omsyn til endra FDV-kostnader framover i tid. Vidare må organisatoriske, driftsmessige og faglege konsekvensar utgreiast. Rådmannen tilrår at det årleg blir sett av 400 000 kroner til desse planleggings-/utgreiingsarbeida i 2015 og 2016, og at det blir tatt sikte på høyring og politisk behandling i kommunestyret løpet av 2016.

5.5.4 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE AKTIVITET OG OMSORG Rammeløyving til nye bygg som oppfølging av omstillingsplanen For å oppfylle dei sparekrava kommunestyret har vedtatt, treng vi ei meir komplett omsorgstrapp og eit betre bygningsmessig grunnlag for differensierte tenester og kostnadseffektiv drift. Dette er det gitt retningslinjer for i den samla plangjennomgangen av omsorgstenestene og i den politiske saka om vidare arbeid med omstillingar.

I budsjettvedtaket for 2014 – 2017 er det sett av samla 50 mill. kroner i 2015 – 2017 til utbyggingar innanfor omsorgssektoren, utan å spesifisera dette på prosjektnivå. I framlegget for 2015 – 2018 blir deler av denne rammeløyvinga konkretisert på strukturtiltaka. Tiltak som vil kunne vurderast inn mot denne rammeløyvinga er investeringar i omleggingar innan institusjonsdrifta (butiltak og Tysværtunet), og fleire omsorgsbustader i Aksdal, tilrettelagt for ulike brukarbehov både innan somatikk, aldersdemens og psykisk helse. I rådmannen sitt framlegg 2015 – 2018 legges det til grunn at det som ikkje blir finansiert med tilskott eller husleige blir finansiert med realvekstfond. I framlegget dekkes 2015-investeringane med realvekstfond, mens det blir brukt henholdsvis 4,3 mill. kroner og 5,6 mill. kroner i 2016 og 2017 av fondsrammen på 20 mill. kroner kvart år. Det vil derfor vera rom for andre investeringar til utbygging omsorg desse åra. I 2018 er det ikkje konkretisert tiltak, og rådmannen tilrår rammeløyving på 20 mill. kroner. Strukturendring butiltak for funksjonshemma Kommunestyret vedtok i budsjett/økonomiplan 2014-2017 av det skulle gjennomførast ein «strukturgjennomgang» av kommunen sine 6 butiltak for funksjonshemma, med mål om å samlokalisera drifta av eksisterande og nye bustader ved 3-4 butiltak. Konkretisert mandat for arbeidet blei framlagt for kommunestyret 17.06.2014.

Rådmannen har oppnemnt ei arbeidsgruppe med repr. for administrativ leiing, fagtenestene, brukarrepresentant NFU og leiar for råd for personar med nedsett funksjonsevne. Agenda Kaupang og Opus arkitektar har bistått i arbeidet.

I samsvar med kommunestyrets vedtak 17.06.2014 er det arbeidd vidare med og vurdert samlokaliseringsløysingar på Hamrane, Fjellhaug og Stølsberg. I tillegg er det vurdert ei lokaliseringsløysing på Stegberg, ved gymsalen/kjøkkendelen ved den nedlagte skulen.

Utarbeidd prosjektrapport følgjer den politiske saka som blir lagt fram parallelt med budsjett/ økonomiplan 2015-2018. Det er i prosjektrapporten gjort kapasitetsanalyser av eksisterande bygg og anlegg, og førebelse vurderingar av mulege omstillingar i drifta.

Det er lagt fram forslag som dei neste åra inneber fylgjande investering til plan og realisering. (Sjå elles egen politisk sak). Planane inneber nettoinvesteringar i størrelse: Rådmannen tilrår i samsvar med prosjektrapporten at det blir arbeidd vidare med følgjande investeringar i nye/utvida butiltak og lokale for dag-/aktivitetstilbod:

165

Omsorgsutbygging: Bustader/ombyggingar, dagtilbod, strukturendring

2015 2016 2017 Sum

Stølsberg – 8 nye + personalbase + 100 m2 dagaktivitetstilbod

1000 1 000 32 100 34 100

Stegaberg – 8 nye + personalbase 1 000 1 000 21 700 23 700 Dagtilbud (Hamrane) 420 m2 500 500 11 500 12 600 Brutto investering 2 500 2 500 65 400 70 400 Netto investeringskostnad eks. mva. er vurdert til 56,3 mill. kroner. Rådmannen føreset følgjande finansiering: 2015 2016 2017 Sum Brutto investeringsutgifter 2 500 22500 45400 70 400 Netto investeringsutgifter 2000 18000 36320 56320 Finansiert slik: Investeringstilskott 0 9000 18300 27 300 Låneopptak dekt av husleige av 8 +8 nye bebuarar 0 7000 13000 20 000 Kommunal eigenfinansiering 2 000 2000 5 020 9 020 I oppsettet for finansiering blir det føresett at husleigeinntekter frå 16 nye bustadar bidrar til delvis inndekning av kommunens utgifter til renter og avdrag på lån som må gjennomførast for tiltaka. I berekninga er det lagt til grunn månadleg husleige med utgangspunkt i 100 kroner pr. kvm; vidare er det lagt til grunn rente på 4 % og nedbetaling over 25 år.

Kommunen vil selja omsorgsbustadar i butiltak som blir lagt ned. Salsinntektene vil gå inn i investerings- og utviklingsfondet, og kan der bidra inn i finansiering av alle kommunens investeringar framover i tid. Salsinntekter vises ikkje som del av finansiering her, men kan indirekte bidra gjennom fondet. Det er uavklara om mottekne investeringstilskott til butiltak som blir lagt ned, må betalast tilbake til Staten. I så fall vil dette også avreknast inn mot fondet.

Kommunen si eigenfinansiering etter frådrag av momskompensasjon, investeringstilskott og husleigeinntekter er rundt 20 %. Ombygging av Tysværtunet I omstillingsplanen for omsorgstenestene er det ved Tysværtunet, ved at det skal opprettast eiga avdeling for korttidsplassar, base for kommunen sine heimetenester, tildelingskontor, m.v. Dette krev ein god del omleggingar og endringar i romsituasjonen. Det er tidlegare sett av midlar til automatisk brannslokking på institusjonsdelen, og dette skal gjerast samstundes med ombygginga.

Totalt er det 475 m2 som er planlagt ombygd/omdisponert. Noko av arealet krev omfattande ombyggingar, anna berre mindre endringar. Kapasiteten på dagens ventilasjonsanlegg er sprengt. Ved omdisponering til kontorformål kjem heilt nye og strengare krav til luftmengde. Ventilasjonsanlegget må derfor oppgraderast. Ombygginga er kostnadsrekna til samla rundt 12,5 mill. kroner, inkl. midlar til sprinkling med 1,85 mill. kroner (omtala i tidlegare vedtekne økonomiplanar).

Det blir tatt sikte på ferdigstilling av byggearbeida i 2015, etter ein kortast mogeleg ombyggingsperiode. Tysværtunet må i ombyggingsperioden legge institusjonsdrifta til Aksdalstunet og Nedstrandstunet og satse meir på heimebaserte tenester.

Utbyggingskostnaden er betydeleg, men løysingane framstår som gode og framtidsretta. Rådmannen ser ikkje at investeringa kan utsettast, og tilrår ei løyving på 12,5 mill. kroner dekka med avsetting til realvekstfond. Forsterka eining i Aksdal Kommunen har i dag pasientar som er ekstra ressurskrevjande og utløyser store økonomiske ressursar utanom det faste budsjettet til distrikta. Mange av desse pasientane har demensdiagnose, er over 67 år og utløyser derfor ikkje statstilskott. Ein ser på bakgrunn av dette behov for å utgreie

166

oppretting av eit kompetansesenter i Aksdal for pasientar med utagering, vald og truslar som del av sitt sjukdomsbilete. Ein ser førebels for seg ei avdeling med plass til 4–6 pasientar som det vil vere både fagleg og økonomisk gevinst med å samle i ei tilrettelagt eining. Bygningsløysingar må utformast fleksibelt, og også kunne nyttast til ordinær drift. Rekruttering og krav om høg fagkompetanse kan vera ei utfordring og då er det viktig at eininga er sentralt plassert i kommunen.

Rådmannen tilrår utgreiing av forsterka eining, og set av 300 000 kroner i budsjett 2015. Buss til bruk i omsorgstenestene Det blei bevilga 600 000 kroner til buss i 2014 og kjøpt inn ny buss som erstatta bussen knytt til Aksdaltunet. Å investere i ny buss er meir økonomisk enn å leige. For å få eit godt og effektivt dagtilbod for demente og andre grupper, er det behov for 2 bussar i ytre del (pga store avstandar) og 1 i Nedstrand som no har ein gamal buss som ikkje vil vare lenge. Denne bussen blir drifta fullt og heilt av frivillige som hentar og bringer folk inn til aktivitetstilbod på Nedstrandtunet.

Rådmannen tilrår ei samla løyving på 600 000 kroner til innkjøp av 2 bussar i 2015 og 2016. Sjukesignalanlegg og tryggleiksalarmar Sjukesignalanlegga på sjukeheimane byggjer på analoge løysningar. Desse løysningane vil ikkje være tilgjengelege meir enn nokre få år. Drifta av anlegga må kartleggjast og sjåast i samanheng med ny velferdsteknologi og oppgradering av telefonisystema i kommunen. Dette må gjerast i samarbeid med IT- avdelinga. Sjukesignalanlegga er per dags dato svært sårbare, då det er problem med oppgradering og vedlikehald. Det må settast av midlar for utskifting av alle anlegga i nær framtid. Det er stipulert 200 000 kroner for oppgradering av kvart anlegg, samla 600 000 kroner.

Kommunen har i dag 113 tryggleiksalarmar som vert utdaterte og som må erstattast med tilsvarande eller betre utstyr. I 2016 må kommunen pårekna investeringskostnader i 120 tryggleikspakker / tryggleiksalarmar og ha løysing på organisering av drifta.

Det blir arbeidd på regionalt nivå med å finne gode løysingar på desse behova. Rådmannen tilrår førebels å sette av ei samla løyving på 300 000 kroner i 2016, men legg til grunn at denne løyvinga må vurderast nærmare og konkretiserast i budsjettarbeidet for 2016. Mobil Omsorg I vedtatt økonomiplan er mobil omsorg sett opp i budsjettet for 2015 med 300 000 kroner. Mobil omsorg er mobile einingar (t.d. iPad) som blir nytta til å hente nødvendig helseinformasjon om pasienten i heimetenesta, gjerne medan ein er heime hos denne. Dette kan også kombinerast med elektronisk telekommunikasjon (bilder, film) som kan gi betre grunnlag for tverrfagleg samhandling. Med mobile einingar kan helsearbeidarane henta opp arbeidslister og dokumentera viktige pasient-observasjonar. Noverande praksis er at alle må dokumentera på få maskinar inne på institusjonane. Mobil omsorg bidrar slik både til kvalitet og effektiv dokumentasjon.

Rådmannen tilrår å sette av 300 000 kroner til tiltaket i 2015. Øvrige innspel til investeringar Det er gitt innspel om fleire mindre investeringstiltak på området, mellom anna el-bilar i bustaddrifta, og som rådmannen ikkje har funne midlar til innanfor ei svært stram ramme.

5.5.5 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE HELSE OG FØREBYGGING Rusbustader for personar med uavklart rusproblem Det er av kommunestyret i 2014 løyvt 6,6 mill. kroner til oppføring av 3-4 bustader for vanskeligstilte. Av dette er det rekna med tilskott frå Husbanken på 2,6 mill. kroner. Formannskapet behandla i sak 33/14 plassering av bustadane. Midlertidig plassering blei vedtatt ved Aksdalsvatnet. I løpet av hausten 2014 vil dispensasjonssøknad om plassering ved Aksdalsvatnet bli behandla. Avhengig av denne søknadsbehandlinga, vil ein gå vidare med planlegging/prosjektering, anbod og bygging. Sum løyvd i 2014 budsjettet blir overført til gjennomføring i 2015. Endeleg kostnad for utbygginga blir

167

avklart når anboda er klare. Finansiering skal skje med dekning av lån finansiert av avsetting til realvekstfond i kombinasjon med delvis kostnadsdekkande husleige. Hamrane bustader: Hamrane bustadar er utvida med 2 bustadar i samsvar med vedtatt budsjett for 2013. Det gjenstår 500 000 kroner av løyvinga. Det er behov for overvakingsutstyr i ein av bustadene. Ekstra nattevakt i dag kostar 1,5 mill. kroner årleg fram til dette utstyret er på plass. Det kan difor innebera vesentleg driftsinnsparing om investering gjev forventa effekt. Attverande midlar frå byggeprosjektet blir føresett nytta, men tilleggsløyving er nødvendig både til overvakingsutstyr og takheis. Ved framlegg av budsjett er samla sum og korleis prosjektet skal gjennomførast svært uavklart, men rådmannen tilrår ut frå ei førebels vurdering å budsjettere med ei samla tilleggsløyving 1 500 000 kroner. Finansiering i utgangspunktet med realvekstfond. Hamrane avlasting og bustadar - Uteområda I vedtatt økonomiplan er det sett opp ei løyving på 600 000 kroner i 2016. Uteområda rundt Hamrane avlasting og bustader er uheldig utforma både for brukarane og dei pårørande. Det er inga skjerming av innsyn til bustadene frå parkeringsplassen over Hamrane. Det er vidare peika på fare for fall frå parkeringsplassen. I samband med arrangement på Sysco Arena har det skjedd folk har opphalde seg like utanfor bustadene og det har også hendt at dei har tatt seg inn i bustadene. Det må utgreiast korleis dette kan løysast betre, og rådmannen tilrår løyving med 500 000 kroner i 2016. Aksdalsvegen 163 - Tilpassing av bygning psykisk helseteneste Som ein del av innsparingstiltaka i psykisk helseteneste er det foreslått bygningsmessige tilpassingstiltak i Aksdalsvegen 163. Tiltaket vil spare tenesta for ei nattevakt. Dersom det blir oppretta ambulerande team som kan ivareta bebuarane om natta i tillegg, kan tenesta spare to nattevakter. Ei nattevakt tilsvarar 1,5 mill. kroner pr. år, og ei ombygging her kan vera eit viktig bidrag inn i omstillingsarbeidet.

Ombygginga omfattar eigen inngang til 9 bustader og blending av innvendige dører. Fellesareal er tenkt tilgjengeleg kun etter kontakt med personalet. I fellesarealet blir det laga resepsjonsløysing. I tillegg må det vurderast behov for å oppgradere / bygge ut nødvendige varslingsanlegg, trygghetsalarmar, brannvarsling. Det er tenkt varsling frå Aksdalvegen 163 til Aksdalstunet. Kostnadsanslag er førebels sett til 2,5 mill. kroner (25 % usikkerheit). Rådmannen tilrår slik løyving og at tiltaket blir gjennomført snarast muleg. Dette er eit døme på at vi treng å investere i betre bygg å drive i, for å få ein meir effektive tenester. Finansiering skjer med låneopptak, med dekning av kapitalkostnadar gjennom realvekstfondet. Tilrettelegging for nye omsorgsbustadar for psykisk sjuke Med nærleiken til Aksdalstunet er lokala i Aksdalsvegen 163 er på litt sikt aktuelle for omdisponering til anna bruk innan omsorgstenestene, til demensomsorg eller omsorgsbustadar for somatisk sjuke. Aksdalsvegen 154-160, som er tomta der Alvanuten og gamle Aksdal barnehage står, blir regulert til kombinert føremål bustad/ tenesteyting. Behov for meir hensiktsmessige bustadar for psykisk sjuke kan bli ein del av eit byggeprosjekt på denne tomta (jf. kap. 5.5.1). Tysvær Vepro – Maskinar og utstyr Kommunestyret gjorde i budsjett 2014 dette vedtaket:

- Fornying av maskinpark teknisk kvart år 2014 – 2017 med 1 mill. kroner.

Slik vedtaket er utforma gjeld det berre for maskinpark teknisk, men rådmannen tilrår utviding av ordninga til også å dekke både grønt og idrett og Tysvær Vepro, samstundes som løyvinga blir føresett auka til 1,5 mill. kroner frå 2015.

Tysvær Vepro peikar i sitt budsjettinnspel for 2015 på behovet for utskiftingar av maskinar og utstyr, og nemner m.a. makuleringsmaskin og plentraktorar. Rådmannen tilrår at det blir sett av 250 000 kroner til dette, i tillegg til utvida rammeløyving til maskinar og utstyr.

168

Helsestasjonen i Aksdal - 2 nye kontor Det er behov for utvida kontorkapasitet i helsestasjonstenesta i Aksdal for å få gjennomført nødvendige konsultasjonar. Ved å auke talet på helsesøsterkontor, kan fleire helsesøstre kan ha konsultasjonar same dag, og ein vil ein kunne nytte legekapasiteten betre.

Førebels kostnadsvurdering er 600 000 kroner, inkl. investeringar i inventar og IT utstyr. Rådmannen tilrår løyving til tiltaket, men føreset at det blir vurdert ei mellombels løysing med kontorbrakke, som alternativ til påbygg på eksisterande bygg. Dette skuldast at det i samband med vidare sentrums-utvikling bør sjåast på alternative lokaliseringsløysingar for ulike tenester, og at dette kan verke inn på framtidig disponering også av kommunen sitt helsebygg. Rådmannen set av 500 000 kroner i 2015. Øvrige innspel til investeringar Det er gitt innspel om fleire mindre investeringstiltak på området også inn mot rehabilitering av bygg og anlegg. Dette må prioriterast av samleposten til rehabilitering av bygg og anlegg. «Familiens hus» blir føresett vurdert i arbeidet med tilrådd tenesteutviklingsstudium, som grunnlag for vidare arbeid med sentrumsregulering i Aksdal.

5.5.6 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE KULTUR Tollbua/museum på Nedstrand – Nedstrand Strandstadutvikling Kommunestyret vedtok 21.06.2012 oppstart av fase 1 av prosjektet, dvs. grunnarbeid for vernebygg, bygging av dette og gjenreising av tollbua. Gjennomføring av samla prosjekt er vurdert til 15 mill. kroner. Ein har no delt prosjektet inn i tre faser, og anbodsinnhenting i fase 1 viste at ein kunne gjennomføra grunnarbeid for vernebygg og bygging av dette innan tilgjengelege ressursar på 7,3 mill. kroner. Vernebygget er reist og gjenreising av tollbua er venta fullført i løpet av 2014, evt. vinteren 2015. Det var ein føresetnad i prosjektet at sjølve gjenreisinga av tollbua skulle skje med mykje dugnad, men Riksantikvaren sine konsulentar har stilt krav som har gjort at ein har måtta leiga inn laftarar som er eksepertar på middelaldertrehus, i tillegg til mykje dugnad som vert gjort av Nedstrand Bygdemuseum. Ein har søkt Riksantikvaren om dekning av ekstrakostnadar, men dersom ein ikkje får det, vil ein truleg ikkje kunna fullføra så mykje som ønska ute rundt museumsbygget. Ein vil uansett ha behov for meir midlar for å koma vidare med fleire byggesteg med Sisselastova, Vervarhuset og ventepaviljong. Vurderinga er at det vil gå med ytterlegare 1 mill. kr. for å kunna halda fram prosjektet. Avhengig av kva driftsmodell ein endar opp med i tett dialog med Nedstrand Bygdemuseum/Haugalandmussene, må ein rekna med eit visst driftstilskott frå kommunen til museumsdrift og turistguide om sommaren. Rådmannen tilrår i samsvar med økonomiplanen 2014 – 2017 at det årleg blir sett av 100 000 kroner til drift frå 2015.

Rådmannen tilrår tilleggsløyving på 1 mill. kroner. Lars Hertervig-prosjekt på Borgøy Forprosjekt for prosjektet kalla ”Lars Hertervig Observatorium” er gjennomført. Kommunestyret slutta seg i juni 2011 til planane. Gjennomføring av prosjektet er kostnadsvurdert til 17 mill. kroner. Kommunestyret har slutta seg til at ein startar opp arbeid med stiar og eit toalett samt rydding så langt ein kjem, for dei kring 3 mill. kroner som ein har i kommunale og eksterne løyvingar. Toalettbygget er fullført i 2014 og dersom ein skal koma vidare med dette prosjektet føreset rådmannen ekstern finansering. Investeringsframlegg Tysværtunet I økonomiplanen 2014 – 2017 sette kommunestyret av til Tysværtunet kulturhus:

- Rehabilitering ventilasjon og avfukting: 2014: 2 mill. kroner, 2015: 3,5 mill. kroner. Dette blir gjennomført i slutten av 2014 ved stenging av bassenget i 5 veker.

- Reisen til Amerika/ombygging av lokala til kulturskule/møterom/mm Kulturskulen – nye lokalar: 2014: 1 mill. kroner, 2015: 1,5 mill. kroner.

169

Nye lokaler kulturskule/ombygging Reisen til Amerika Planar for ombygging av areala til Reisen til Amerika er gjennomført i samarbeid med teknisk og arkitekt. Rådmannen vil i eiga sak parallelt med budsjettet visa grundigare korleis dette er tenkt gjort. Ein riv ned dagens flyttbare vegg mot biblioteket for å opna areal til nye øvings- og møterom i areal til Reisen til Amerika. Biblioteket blir opna slik at publikum kan gå inn i det alltid når kulturhuset er ope. Det betingar også ombygging av dagens skranke/billettkontor. Ein ser også for seg å etablera ein del vegger som kan brukst til formidling av t.d. bitar av utvandringshistoria som forsvinn med Reisen til Amerika og evt. reetablering av deler av den. Samla kostnad for dette vil bli kring 5 mill. kr. med ulike delprisar for dei forskjellige delane.

Rådmannen er positiv til desse planane og meiner dei vil gi Tysværtunet som møteplass for ulike generasjonar til ulike tider eit ekstra løft. Tilrådd løyving i 2015 er 4 mill. kroner, som er 2,5 mill. kroner meir enn det kommunestyret gjorde vedtak om for 2015.

Brannverntiltak Tysværtunet har i lengre tid fått pålegg frå brannsjefen om oppretting av feil som dels er gjort ved bygging og dels følgje av nye reglar for branntryggleik.

- Brannfarlege lys på bibliotek og personalrom - Ledelys, dører tekniske rom, brannglas i utstilling, detektorar i storsal - Brannrapport

Rådmannen vurderer dette som naudsynte tiltak i eit anlegg der det er mykje folk samla året rundt. Tilrådd løyving er 525 000 kroner i 2015.

Oppgradering nøkkelsystem Omtrent 500 brukarar av Tysværtunet er utstyrt med nøkkelkort; det gjeld 350 brukarar av treningssenteret samt foreiningar og lag som brukar idrettshall og badeanlegg. Nøkkelkort er også ein viktig del av tryggleiken knytt til skulebading. Utskifting av dette er eit påkrevd tiltak ettersom ein slit med systemet og ikkje lenger får support. Rådmannen tilrår løyving med 200 000 kroner

Kloakkpumpe Rådmannen tilrår løyving med 100 000 kroner til skifte av kloakkpumpe

Nye stolar i kafe Skifte av stolar vil kafeleigetakar dekke ved å auka husleiga tilsvarande samla økonomisk kostnad for kommunen. Tiltaket blir finansiert gjennom auka husleige, og rådmannen tilrår løyving med 170 000 kroner i 2015. Husleiga blir auka med 30 000 kroner årleg til inndekning av investeringa.

U2 – innreiing av underetasje U2 har lenge vore på vent for gjennomføring. Det er gjort ein god gjennomgang av korleis U2 kan innreiast. Målet er at ein saman med idrettsrådet i løpet av vinteren 15 avklarar om skytebane framleis er aktuelt og om areala heller bør prioriterast til andre aktivitetar. Det er i tillegg planlagt blackbox som gir høve til både øving og framvisning av dans/musikk/teater. I tillegg blir det nemnt at ungdomsaktivitetar knyta til rockeverkstad for band/øving/studio bør prioriterast. Samla investering er vurdert til 15 mill. kroner, med statleg bidrag gjennom tippemidlar på 5 mill. kroner Rådmannen kan heller ikkje nå, med bakgrunn i ein krevjande økonomisk situasjon, tilrå gjennomføring av tiltaket i økonomiplanperioden 2015 – 2018. Arquebus - Oppgradering av bygg Det er konstatert at bygget som i dag huser Arquebus har behov for omfattande oppgradering. Oppgraderingsbehovet er vurdert til 2,3 mill. kroner. Det er i framlegget frå kultur peika på at museet sjølv må kunna bidra med midlar til rehabilitering innafor samla utbetringsbehov på 2,3 mill. kroner. Kommunestyret løyvde i budsjettet for 2014 600 000 kroner til utbetringar og ein har fått gjort mykje utvendig for desse pengane, men ein har behov for ytterlegare 300 000 kroner for å gjera noko med energi inne i bygget for å motverka fuktskadar på samlingane inne. Det pågår no ein prosess med samanslåing av musea i området. Rådmannen tilrår ikkje nye midlar no. Idrett og grønt – Investering i nytt utstyr Idrett og grønt blei hausten 2013 overført frå teknisk til kultur. Dette gjaldt både personell og maskinar og utstyr. Utstyret som blei overført ber preg av mykje slitasje etter mange års bruk.

170

Samtidig er det utstyr som ei grøntavdeling i ein kommune bør ha som ikkje har vore på plass. At det gamle utstyret ikkje er blitt bytta ut, har ført til hyppige reparasjonar og service, noko som fører til at arbeidsoppgåvene ikkje blir utført på ein tilfredsstillande måte.

I 2014 er det skifta ut ein plentraktor og kjøpt fliskuttar finansiert med midlar frå drift for å sleppa å leiga utstyr. Kommunen bruker mye tid på klipping av fotballbanar. Også klipparen for banane er gammal og sliten og bør skiftast i ny klippar/traktor som kan kombinerast med andre driftsoppgåver, som bl.a. vintervedlikehald, vedlikehald av kunstgrasbanar og turløyper. Kostnaden for denne type klippar/traktor med aktuelt utstyr ligg på 450 000 kroner.

Kommunestyret gjorde i budsjett 2014 slikt vedtak: - Fornying av maskinpark teknisk kvart år 2014 – 2017 med 1 mill. kroner.

Rådmannen tilrår at løyvinga som kommunestyret har gitt på 1 mill. kroner årleg blir auka til 1,5 mill. kroner, og at løyvinga i tillegg til teknisk drift også skal dekka opp utstyr/maskinpark i andre område som idrett og grønt og Tysvær Vepro, som også løpande vil ha behov for utskifting av utstyr. Rådmannen vil i 2015 greia ut om også andre områder bør omfattast av ei rammeløyving. Rammeløyvinga skal framleis disponerast av teknisk, og bruk blir rapportert til teknisk utval. Rådmannen tilrår i tillegg at det blir løyvd 450 000 kroner spesielt til ny klippar/traktor. Ny turveg Aksdal-Frakkagjerd Første del av turvegen frå Eikeskog til Høievegen var klar til Hårfagrerittet i juni 2014. Det er gjennomført arkeologiske utgravingar på neste etappe etter pålegg frå kulturminnemyndighetene / arkeologisk museum i Stavanger. Kommunen har pr. august 2014 ikkje fått oversendt sluttrapport, men det er gitt munnleg melding om at det ikkje er funne kulturminner som skal fredast. Før ein set i gong bygging av andre etappe, er prosjektet gjennomgått for å sjå kostnader i høve til løyving for å sluttføre arbeidet. Samla løyving til gjennomføring av prosjektet var 7,3 mill. kroner. Etter at etappe 1 er fullført er det igjen 3,2 mill. kroner til etappe 2. Det er tilleggsrekningar på 400 000 kroner til gjerder og portar, og rekning på arkeologisk utgraving på 200 000 kroner. Foreløpige anslag tilseier at det må tilleggsløyvast 800 000 kroner i 2015 for å byggje ut heile etappe 2 – samla 4 mill. kroner.

Rådmannen tilrår at prosjektet blir fullført i 2015 med ei tilleggsløyving på 800 000 kroner. Idrettshall Tysværvåg – Falkeid IL Kommunestyret sette i økonomiplanen 2014–2017 av 0,5 mill. kroner i 2015 til planlegging av idrettshall/aktivitetshus på Troppene og investeringsmidlar på 6 mill. kroner fordelt med 2 mill. årleg 2016–2018. Det vart også føresett forskottering av spelemidlar. Falkeid IL og andre aktuelle aktørar skal inviterast til eit spleiselag. Endeleg plassering skal ein sjå i samanheng med ny områdeplan som er forventa ferdig våren 2015. Finansieringsløysing ser ein som 1/3 på kommunen, 1/3 på frivillige og 1/3 spelemidlar.

Falkeid IL har nyleg komme med innspel om å byggje ein fotballhall som alternativ til idrettshall. Det vert ikkje gitt spelemidlar til «kaldhall», dvs. ein hall utan oppvarming og med ein enkel konstruksjon. Det vil difor vere fornuftig å sjå på ulike løysingar, slik at hallen kan nyttast til ulike formål i framtida. Fotballhall er ikkje tatt med i handlingsprogrammet for idrett, og ein vil snarast ta denne saka vidare til idrettsrådet. Falkeid IL vil jobbe vidare med denne saken saman med administrasjonen. Ved framlegg av budsjett er det ikkje klart kva som kan bli tilrådd løysing. Rådmannen legg inn same summar som i vedtatt økonomiplan: 2 mill. kroner årleg i 2016 - 2018 . Dragavika- utbedringar i samanheng med nytt VA-prosjekt I samanheng med kommunen sitt arbeid med nytt vatn- og avløpsnett som skal leggast i Dragavika, planlegg ein diverse utbetringar. I samarbeid med Friluftsrådet Vest skal det bl. a oppførast eit nytt toalett. Dragavika er eit mykje brukt område, spesielt om sommaren, og dette vil gjere staden endå meir attraktiv. Det er også ønskeleg å gjera tilkomsten til området betre også for rullestolar, samt å oppgradera nordre delen av vika som er for lite tilrettelagt idag. Kostnad er 300 000 kroner, og rådmann tilrår løyving i 2016.

171

Motorsportanlegg Karmøy (Fjord Motorpark) Motorsportanlegget på Karmøy (Fjord Motorpark) er i gjeldande økonomiplan ikkje ført opp med midlar, men Tysvær kommune er forplikta til å bidra med 2,5 mill. kroner når det kan realiserast. Tysvær og Karmøy har kvar bidrege til ishallen i Haugesund med 2,5 mill. kroner, og tilsvarande har Haugesund og Karmøy har bidrege kvar med 2,5 mill. kroner i Tysvær Arena.

Det ligg føre søknad frå initiativtakarane til anlegget på Karmøy om å få utbetalt tilskott mens planarbeid/arbeid med grunnerverv pågår. Prosjektet må framleis reknast som usikkert, sjølv om det har vore framdrift i 2014. Tilskott frå Tysvær kommune på 2,5 mill. kroner blir føresett utbetalt til vertskommunen når anlegget er ferdigstilt, i samsvar med tidlegare praksis. Tilskottet blir ikkje tatt med i økonomiplanen før gjennomføring er sikra. Verdensuret i Aksdal I 2008 blei det utarbeida planar for modernisering/utskifting av utstillinga ”Reisen til Amerika” med tittelen ”Verdensuret”. Det er skissert ei ny moderne utstilling for migrasjon og toleranse der både grunnskuleelevar og andre besøkande vert aktivisert og utfordra med hjelp av det siste nye i moderne teknologi. Prosjektet blei i 2008 kalkulert til 5 mill. kroner eks. mva. Med bakgrunn i Tysvær si historie, og initiativ frå Clifton i Texas, om å utvikla framtidsretta institusjonar knytt til historia om Cleng Peerson, moderne migrasjon, utdanning og næringsutvikling, ser rådmannen det som interessant å etablera ei stifting eller tilsvarande der også andre partar enn kommunen er deltakarar. Eit treårig forprosjekt er starta og har som mål å gi avklaringar i 2016/17. På dette tidspunktet kan rådmannen ikkje tilrå avsetting av midlar. Øvrige innspel til investeringar kultur Rådmannen har ikkje kunna prioritera andre tiltak innanfor ei svært stram investeringsramme. Det er bedt om relativt store midlar til investeringar opp mot kajakkanlegget, utan at dette kunne innpassast i framlegget. Ny kunstgrasbane på Frakkagjerd er skissert, utan at det på dette tidspunktet kan seiast noko om plassering og kostnad.

5.5.7 INVESTERINGAR – RESULTATOMRÅDE TEKNISK Aksdal Næringspark – Toplanskryss og døgnkvileplass Kommunestyret vedtok 18.12.2012 intensjonsavtale med Statens vegvesen og rammeavtale med Aksdal næringspark om regulering, utbygging og finansiering av 2 planskryss på Eikeskog som skal erstatte det godkjente T-krysset. Statens vegvesen var ferdig med prosjektering og byggeherreanslag i mai 2014, og skal stå for utbygginga av nytt toplankryss. I juni 2014 var det møter mellom kommunen og Statens vegvesen for å få avklart om intensjonsavtalen er økonomisk gjennomførbar. Statens vegvesen arbeider med å få avklart deira finansiering, og kommunen må også få avklart sitt bidrag inn i kryssutbygging i høve til moms-reglane. Nytt vegkryss er ein føresetnad for bygging av døgnkvileplass. Kommunen eig arealet som er regulert til dette føremålet, og fleire interessentar har vist interesse for kjøp. Statens vegvesen skal lyse ut konkurranse om drift av døgnkvileplass. Dei som har vist interesse ønskjer ferdig byggemodna tomt. Kommunen har investert 1,9 mill. kroner i tomt til ny døgnkvileplass/truckstop. Samla utgift til gjenståande byggemodning er anslått til 2 mill. kroner. Det blei i budsjett/økonomiplan 2014-2017 lagt inn 3 mill. kroner i 2015 til å dekke kommunen sin del av toplanskryss. Samla tilrår rådmannen at det blir avsett 5 mill. kroner i 2015, dvs. 3 mill. kroner til toplanskryss og 2 mill. kroner til å byggemodna tomt til truckstop. Heile summen er føresett dekka med salsinntekter, og forskottert av investerings- og utviklingsfondet. Straum-Gaupås – Ny veg Kommunestyret behandla 23.10.2012, sak nr. 86/12, retningsliner for utbygging av området Straum – Gaupås. Kommunestyret vedtok som overordna prinsipp for utbygging av nye bustad og nærings-områder i Tysvær at arealutviklinga skal dekke kostnadene med nødvendig infrastruktur som veg,

172

kryss, G/s veger mv. Kostnadsfordeling skal skje etter relevant utbyggingsareal etter prinsippa i plan- og bygningsloven. Relevante kostnadsbærarar i denne konkrete saka er skule, barnehage, bustad og næringsområdet i Skjoldastraumen.

Rådmannen har innleia forhandlingar med grunneigarane i området. Grunneigarane har godkjende bustadareal som kan få tilkomst via planlagt veg til ny barnehage og næringsparken. Ingen av grunneigarane ønskjer å realisere sine byggeområder og ta del i kostnad med infrastruktur. I forhandlingar med barnehageutbyggar er det avklart at dei skal delta i kostnader med veg og gangveg, dropsone og parkering.

Det blei avsett 4 mill. kroner i 2014 for å komme i gang med prosjektering. Det blei sett i gang prosjektering første halvår 2014, og prosjekteringa er nå i sluttfasen. Samla er ny veg inklusiv gang/sykkelveger og parkering kostnadsrekna til 20 mill. kroner.

Med samla kostnad berekna til 20 mill. kroner, og bortfall av bustadbygging som kostnadsberar, meiner rådmannen prosjektet slik det nå er utforma ikkje er økonomisk gjennomførbart. Ein forenkla plan for framføring av veg til barnehagetomta, der utbyggar av barnehagen tar ansvar for planavklaring, økonomisk medfinansiering og gjennomføring, kan gjere at barnehagen kan realiserast. Kommunen må i ei slik løysing dekke sin naturlege del av vegkostnader, m.v.

Det blir føresett fremja ny politisk sak etter at det er sett på tilpassa vegløysingar og finansiering, i samarbeid mellom kommune og Trygge Barnehager som utbyggar. Sykkel og gangvegar og andre trafikksikringstiltak Det har tidlegare vore avsett 2,5 mill. kroner årleg til generelle investeringar i gang- og sykkelvegar. Tidlegare ubrukte midlar har vore avsett på fond for bruk seinare år. Dette fondet er brukt opp av seinare års utbyggingar av g/s vegar og lys langs desse. Det vil framover bli kravd min. 60 % kommunal finansiering for gang- og sykkelvegar som får trafikksikringsmidlar frå fylkeskommunen.

Det kjem stadig fram ønskjer og førespurnader om trafikksikring av kommunale vegar (humpar, gangfelt, busskur, lys o.a.). I budsjettet for 2013 blei det vedteke å utvide bruken til andre trafikksikringstiltak. I 2014 er det gjort budsjettendring for bruk av 250 000 kroner til trafikksikringstiltak inn mot sykkel- og gangveg Førresbotn.

Trafikksikringsplanen for Tysvær omtalar gang- og sykkelveger og trafikksikringstiltak i kommunen. Handlingsplanen prioriterer bygging av gang- og sykkelvegar og trafikksikring. Det blir føresett politisk sak om rullering av handlingsdelen i trafikksikringsplanen. Utbygginga av gang- sykkelvegar må sjåast i ein heilskapleg samanheng i høve til kommunens utbyggingsstragi og bustadpolitikk.

Rådmannen tilrår årleg løyving på 2,7 mill. kroner i åra 2015 – 2018, inkl. sum på 200 000 kroner til reguleringsplanarbeid inn mot sykkel- og gangvegar. Det er mange tiltak som ventar på gjennomføring, men med knappe samla investeringsrammer, kan det ikkje tilrådast større løyvingar. Rådmannen tilrår at posten kan nyttast til andre trafikksikringstiltak.

I samband med nytt toplanskryss på E 134 ved Førrestjørn, skal eksisterande tunnel oppgraderast. Dette vil medføre vegarbeid i den eksisterande Førrestunnelen og ved ny tunnelportal/bru. Tunnelen må difor stengast for trafikk, og planlagt stengeperiode er 03.03.2015-26.06.2015. Planlagt omkjøring for trafikken på E134 er over ny fylling i Førrestjørn og via Førresbrekka til topplanskrysset i Førresbotn. I Førresbrekka vil det i omkjøringsperioden vere behov for å utvide dagens vegbredde frå 5,5 meter til 6 meter. Statens Vegvesen og Tysvær kommune har avtalt at Vegvesenet set opp permanent mur og skilje mellom vegen og eksisterande gang– og sykkelveg når dei klargjer strekninga som omkjøringsveg. Det er avtalt ei 50/50 kostnadsdeling mellom partane, med maksimal medfinansering frå Tysvær kommune på 250 000 kroner. Dette blir føresett finansiert av midlar løyva til gang– og sykkelvegar over investeringsbudsjettet i 2014.

Garhaug/Søvik – tillegg Prosjektet blei ferdigstilt i desember 2013. Byggeregnskapet viser ein totalsum på 40,85 mill. kroner for gang/sykkelveg langs FV 505. Det er tidlegere bevilga 29 850 000 kroner. Det er ei overskriding av budsjett på 11 million kroner.

Finansieringa har dette utgangspunkt:

173

Tysvær kommune 15,85 mill. kroner Haugalandspakken 14,00 mill. kroner Sum finansiering = 29,85 mill. kroner

Tysvær kommune skulle med det ta 53 % av byggekostnaden. Tysvær kommune hadde også sett av økonomiske midlar til samtidig å legge vatn- og avløpsleidningar (VA). Dette er ikkje med i samla kostnadsoversyn.

Overskriding skuldast at prosjektet har dratt ut i tid og dermed auka kostnadar til konsulent til omprosjektering for å koma i hamn med kostnadsreduksjon og krevjande grunnforhandlingar. Det er kravd meir fjellsikring og avslutningar på rekkverk, ekstra muring langs veg og utbetring av stikkrenner og fjerning av overvatn og ekstra utgifter til gjerding. Alt dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med Statens vegvesen som representant for vegeigar. I juli 2014 blei det tatt kontakt med Statens vegvesen i forhold til auka bidrag frå Statens vegvesen / Haugalandspakken. Det blei vist til at utgangspunkt for finansieringsopplegget har vore 50/50 % på kvar av partane. Kommunen har derfor bedt Statens vegvesen / Rogaland fylkeskommune som vegeigar om auka bidrag på 5,5 million kroner som tilsvarar 50 % av overskridingane. Ved framlegg av budsjett har ikkje Statens Vegvesen svart.

Rådmannen legg til grunn at Statens Vegvesen bidrar med 5,5 mill. kroner, og tilrår 5,5 mill. kroner som kommunal inndekning av vår del av meirutgift til prosjektet. Steinsvik – kai skyssbåt Dette tiltaket er i vedtatt økonomiplan sett opp i 2015 med 1,1 mill. kroner. Karmsund Havnevesen har, føresett akseptabel kostnad, stilt seg positiv til å kunne løyve midlar til reparasjon av kaien i Steinsvik. Rådmannen føreset at tiltaket kan gjennomførast i regi av Karmsund Havnevesen, og tilrår ikkje eiga kommunal løyving til tiltaket. Kaianlegg generelt I budsjettet for 2012 blei det avsett midlar til kontroll av kaiane som Tysvær eig. Kontrollen viser betydelege manglar med følgjande kommunale kaiar: Yrkje, Kårstø, Hundsnes, Odland, Gismarvik, Vintrastø, Hinderåvåg, Susort, Steinsvik, Borgøy/Hettarvik, Espevik og Muslandsvågen kai. I 2012 blei kaien på Steinsvik stengt etter anbefaling i rapporten. I 2013 blei kaien i Muslandsvåg stengd. Fleire kaiar må truleg stengast i åra framover dersom dei ikkje vert rusta opp, og haldne i stand. Utgift med nødvendig opprusting/rehabiliteringar førebels stipulert til 1,8 mill. kroner. Karmsund Havnevesen v/administrasjonen sin vurdering er at Karmsund Havnevesen ved å ta ein opprustning av Steinsvik kai, blir fritatt frå eventuelle krav om vedlikehald av andre kaiar som i dag i utgangspunktet er i Karmsund Havnevesen sin portefølje. Rådmannen er i dialog med havnevesenet om avklaring av eigedomsforholda til kaiane, og det er sendt over sak til jordskifteretten for å få avklart eigedomstilhøva rundt kaiane i Tysvær. ENØK-tiltak Resultatområde teknisk har oppretta ei ENØK-gruppe som arbeider med energiøkonomisering. Avsetting av midlar til Enøk tiltak i åra framover blir forventa å gi innsparing som følgje av redusert energiforbruk i kommunale bygg. Desse tiltaka vil til dels kunne vere sjølvfinansierande på sikt, og vil også vere grunnlaget for å få tilskott frå ENOVA. Det er gjennomført ei rekkje ENØK-tiltak dei siste åra på kommunens bygg. Effekten av tiltak kan tallfestast med årleg kWh forbruk pr. tiltak.

Rådmannen føreset at det i framlegg til budsjett for 2016 blir rapportert om effekten av gjennomførte tiltak. Den samla vedlikehaldsgjennomgangen som er gjennomført omfattar også kartlegging for mulege ENØK-tiltak framover. Rådmannen tilrår at årlege løyvingar til Enøk til kommunale bygg blir vidareført med 400 000 kroner kvart av åra i økonomiplanperioden. Eigedomsutvikling Eigedomsutvikling er eit område der kommunen ikkje skal ha netto utgifter, og der målet må vera at det gjennom sal av tomter skal bli eit godt overskott som kan nyttast til vidare arealutvikling. Denne infrastrukturen omfattar både skuleanlegg, barnehageanlegg og veganlegg. Kommunestyret gjorde i

174

september 2013 vedtak om at tomtene ikkje skal subsidierast; frå vedtakstidspunkt gjeld at sal av kommunale tomter skal skje til marknadspris. Dette var eit viktig vedtak for å sikra utviklingskapital. Vidare vurderingar blir føresett gjort i arbeidet med overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk.

Utviklingskostnadar i samband med etablering av bustadområder må berast av bustadutbygginga. Dette gjeld både arbeidet med reguleringsplanar og også kjøp av tomtegrunn. Dette gjeld også stilling som arealplanleggjar og stilling i samband med eigedomsutvikling. Desse kostnadane må i første omgang forskotterast av investerings- og utviklingsfondet.

Stillingsheimel til eigedomsutvikling/forvaltning Stilling som skal arbeida med eigedomsforvaltning, arealutvikling, kjøp og sal av kommunale eigedommar, oppfølging av kommunens interesser som grunneigar og oppfølging av kommunens sin utbyggingsstrategi og bustadpolitikk, blir vidareført med finansiering over investeringsbudsjettet og finansiert av investerings- og utviklingsfondet.

Reguleringsplanar i samband med eigedomsutvikling Rådmannen tilrår at det blir løvd midlar av investerings- og utviklingsfondet til arbeid med reguleringsplanar i samband med eigedomsutvikling. Samla er det sett av 1,25 mill. kroner til dette føremålet i 2015, og med årlege løyvingar vidare på 0,5 mill. kroner i 2016 og 2017. I tillegg ligg det inne finansiering av stilling til arbeidet med arealplanlegging med 750 000 kroner årleg. Innanfor desse midlane blir det sett av midlar til dei sentrale områda for utbygging i kommunen: Aksdal, Skeiseid og Slåttevik/Tysværvåg.

Utvikling av bustadfelt

Kjøp av tomtegrunn Det blir sett opp 2 mill. kroner årleg til tomtekjøp. Finansiering må skje løpande frå investerings- og utviklingsfondet.

Skeiseid og Tysværvåg/Slåttevik I vedtatt økonomiplan 2014 – 2017 er det sett opp 8 mill. kroner til Skeiseid-utbygginga og 8 mill. kroner til bustadfelt i Slåttevik/Tysværvåg i 2016. Det blir arbeidd med områdereguleringsplanar for begge områda, og det skal med dette som utgangspunkt også utarbeidast detaljreguleringsplanar. Det må vurderast både i arbeidet med overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk og i det arbeidsfellesskapet som er etablert mellom kommunen og Skeiseid Utbyggingsselskap AS kva utbyggingskostnader ein må rekne med og kva som er realistisk framdrift. Berre deler av Skeiseid er så langt vist som aktuelle utbyggingsområde i arbeidet med regionalplan for areal og transport. Det er store infrastrukturoppgåver som må løysast, og hovudutbygginga ser ut til å måtte settast på vent for ein god del år framover. Kor stor utbygging det skal leggast til rette for i Søre Tysvær må avklarast nærmare i vidare planarbeid, og det er også her store infrastrukturoppgåver som må løysast. For begge områda vil føresetnaden vere at oppsette kostnader avreknast mot tomtesal og utbyggings-avtalar, og at dette må vere sikra før gjennomføring. Rådmannen føreset å komme tilbake til spørsmål om framdrift og evt. auka løyvingar i neste økonomiplan.

Garhaug bustadfelt Vedtatt økonomiplan har med 1 mill. kroner til oppstart ny bustadutbygging på Garhaug i 2016. For å kunne gå vidare med utbygging på Garhaug mot sør, må det utarbeidast reguleringsplan og deretter prosjekterast med veg, vatn og avløp, leikeplassar mv. Rådmannen tilrår at det i 2015 blir avsett 1 mill. kroner til prosjektering, og vidare 2 mill. kroner i 2016 og 3 mill. kroner i 2017 til utbygging.

Vestli bustadfelt - utviding Det blei i vedtatt økonomiplan 2014 løyvd 2 mill. kroner til utvikling av Vestli, og bedt om vurdering av eit utbyggingsselskap i samarbeid med private. Forslag til reguleringsplan blir førstegongsbehandla i oktober 2014. Området blir regulert både til blokkbebygging og bustadar. Rådmannen ser det som aktuelt at kommunen byggjer ut veg-vatn og kloakk og sel bustadtomtene, mens området for blokkbebygging blir selt ut til private. Alternativet er at heile området blir lagt ut for sal. Dette er ikkje avklara ved framlegg av budsjett. Dersom kommunen skal byggje ut veg-vatn og kloakk for heile området, må det settast av 4 mill. kroner i 2015 i tillegg til løyving i 2014 på 2 mill. kroner, samla 6 mill. kroner. Rådmannen legg dette til grunn i sitt framlegg.

175

Bygge- og anleggsleiing Stillingsressursar som blir nytta i arbeid med investeringsprosjekt, utgjer til saman 4,4 årsverk og skal fordelast på ulike investeringsprosjekt. I dette ligg også 1,4 stillingar som skal finansierast over VA-budsjettet. Stillingane er vist fram særskilt i investeringsbudsjettet. Oppførte prosjektkostnader i økonomiplanen er følgjeleg ekskl. byggeleiing.

Ein nøkkel som kan nyttast, er at 2,2 % av entreprisekost dekker prosjekterings- og byggeleiing. Deltaking i konseptfase og utarbeiding av skisse-/forprosjekt er då ikkje inkludert. I tillegg kjem aukande krav til offentleg planlegging og kommunen sine eigne ambisjonar om å arbeida heilskapleg med drift-, organisasjons- og bygningsmessige løysingar. Med bakgrunn i dette finn rådmannen det akseptabelt å sette av 3 % av entreprisekost til byggeleiing. Brann og redning

Utbygging og ombygging Nedstrand brannstasjon I vedtatt økonomiplan ligg utbygging av Nedstrand Brannstasjon inne med utbygging/ombygging på samla 2 mill. kroner, fordelt med 1 mill. kroner i 2014 og 1 mill. kroner i 2015. For at det skal vere muleg å få inn ein brannbil av nyare dato, er det skissert naudsynt ombygging av stasjonen. I tillegg er det peika på stor mangel på plass til utstyr og materiell samt manglande tilrettelegging for brannmannskap, og vurdert behov for å utvide stasjonen med 100 m2.. I budsjettinnspelet frå resultatområde teknisk blir det no vurdert lite hensiktsmessig å bygga ut eksisterande stasjonen i Nedstrand, og tilrådd å bygga ny brannstasjon i Hinderåvåg. Estimert investeringsbehov aukar då frå 2 mill. kroner til 9,7 mill. kroner. Det er viktig med realistisk budsjettering og rådmannen finn det problematisk at føresetnadene for løyvinga er så vesentleg endra. Når eit prosjekt får så store avvik, endrar det kommunen sitt handlingsrom og verkar inn på alle prioriteringane i økonomiplanen. Sak om utbygging av brannstasjonen i Hinderåvåg vil gå parallelt med budsjettet. Rådmannen tilrår ikkje løyving til prosjektet i 2015, men har sett opp midlar i 2017 og 2018. Slike løyvingar må også sjåast i samanheng med arbeidet med eit interkommunalt brannvesen.

Brannbil Nedstrand Brannbilen tilhøyrande brannstasjonen på Nedstrand er ein 1985 mod Dodge (29 år gammal i 2014). Kjøreeigenskapane, driftssikkerheita, og ikkje minst sikkerheita til mannskapa som skal kjøre bilen under utrykking gjer at utskifting blir vurdert som nødvendig. Dette vart påpeika under tilsyn frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) alt i 2007. Bilen manglar også plass til nødvendig utstyr, mellom anna vasstank på minst 2 000 liter vatn som er kravet for straks å kunne iverksette røykdykking. Ein anslår kostnad med innkjøp av brukt brannbil/mannskapsbil til 2,0 mill. kroner. I vedtatt økonomiplan er brannbil sett opp med 1 mill. kroner i 2015 og 1 mill. kroner i 2016, og føreset at brannstasjonen er ferdig utbygd i 2015. Rådmannen finn tiltaket nødvendig, men tilrår at det blir skuva ut i tid til 2018, med bakgrunn i arbeidet med interkommunalt brannvesen og at rådmannen ikkje ser det som muleg å prioritere ny brannstasjon i Hinderåvåg i 2015.

Nytt brannstasjon i Aksdal Ny brannstasjon i Aksdal er under vurdering grunna små lokale, og at det i dag ikkje er muleg å legge til rette for nødvendige HMS-tiltak. Krav til kort innsatstid til sjukeheimar og omsorgseiningar i Aksdal og på Frakkagjerd, tilseier at ny brannstasjon for ytre delar av kommunen fortrinnsvis bør lokaliserast i aksen Aksdal–Frakkagjerd. Lokalisering i Aksdal Næringspark saman med nybygg for driftsavdelinga blir av brannsjefen vurdert som ei mindre god løysing. Ved etablering av ny brannstasjon i Aksdal vil det vere behov for eit bygg på 300 m2, samt uteområde for oppstilling av bilar og gjennomføring av mindre øvingar. Størrelsen vil måtte aukast ved flytting av heiltidsarbeidsplasser i brannvesenet og feiarar frå rådhuset til ny brannstasjon. Aktuell plassering er ikkje avklart, men det blir bedt om midlar til nybygg i kommande økonomiplanperiode. Førebels estimert byggekostnad er 7 mill. kroner. Rådmannen tilrår ingen investeringar i økonomiplanperioden, og tilrår å vente på konklusjonane frå arbeidet med eit interkommunalt brannvesen.

Andre tiltak innan brannområde Resultatområde teknisk har bedt om utrykkingsbil til Tysværvåg, og utskifting av dagens vaktbil. Rådmannen finn ikkje rom for å prioritere desse tiltaka i dette framlegget, også med bakgrunn i pågåande drøftingar om interkommunalt brannvesen.

176

Rehabilitering av bygg/HMS-tiltak/Brannsikring av bygg

Rammeløyving til rehabilitering av kommunale bygg Det er i 2014 starta eit arbeid med samla plan for kommunen sin eigedomsmasse. Arbeidet med plangjennomgangen er godt i gang, og skal også ta opp i seg spørsmål om organisering og kva kommunen skal utføre i eigen regi og bruke eksterne leverandørar til. Parallelt med budsjettet vil rådmannen legge fram ein statusrapport for gjennomgangen og opplegg for vidare arbeid i eiga politisk sak. Det vil som konsekvens av gjennomgangen bli vurdert korleis vi kan rydde rom for tiltak inn mot budsjettarbeidet for perioden 2016-2019. Rådmannen viser også til eigen omtale av samla plan for kommunen sin eigedomsdrift i budsjettet under punkt 1.7.5.

Brannsikring av bygg er viktig å prioritera, då dette er lovpålagte krav i forhold til liv/helse og sikring av verdiar. I tillegg viser både plangjennomgangen og gjennomførte vernerundar fleire HMS-tiltak som må prioriterast. I økonomiplanen 2014 – 2017 blei det vedtatt å legge inn 1 mill. kroner årleg i økonomiplanperioden til rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg. Rådmannen tilrår at løyvinga blir auka til 1,5 mill. kroner frå 2015, og føreset at summen blir vurdert i det vidare arbeidet med ein samla plan for kommunen si eigedomsdrift. Store rehabiliteringstiltak blir føresett prosjektfinansiert med eigne løyvingar (sjå nedanfor).

Grendatunvegen Tilstandsregisteringa på bygg i 2014 (samla plangjennomgang) viser at Grendatunvegen (12 leiligheiter) forfell og treng omfattande vedlikehald/utvendig oppgradering. Dette har ein samla kostnad på 2,3 mill. kroner som rådmannen tilrår løyving til i 2017.

Radontiltak i bygg Etter pålegg frå sentrale myndigheter har resultatområde teknisk i 2014 kartlagt radonutfordringar i kommunale bygg. I kartlegginga er det funne for høge nivå i kommunale omsorgsbustader, og som krev energibrønnar for å få radonverdiane på eit akseptabelt nivå. Dette er utbetringar som vil kunne koste svært store summar, og som må utgreiast nærmare som grunnlag for budsjettløyving. Rådmannen har ikkje tilrådd konkret løyving, men ber om ei nærare utgreiing av samla utfordringar i høve til radon i kommunens bygg. Sysco Arena – planleggingsmidlar akustikk Det er frå brukarar meldt om utfordringar med lyd og akustikk, både til gymnastikkundervisning og arrangement. Det blei gjennomført synfaring i Sysco arena i februar 2013 saman med konsulent på lyd og akustikk, og det blei laga ein rapport frå synfaringa der det blei peika på aktuelle tiltak. Denne rapporten sa ikkje noko om omfang og kostnader med tiltaka, og må følgjast opp med konkrete tiltaksvurderingar. Rådmannen tilrår at det blir løyvt 50 000 kroner i 2015 til forprosjekt som skal munne ut i rapport med forslag til konkrete tiltak og kostnadsanslag. Gjennomføring blir føresett vurdert i budsjett for 2016. Rådhuset – planleggingsmidlar ventilasjon Det har over fleire år vore rapportert om dårlig ventilasjon på rådhuset, i vernerundar og på annan måte. Anlegga er utforma for situasjonen på rådhuset i 1995, med vesentleg færre brukarar enn i dag. Rådmannen tilrår at det blir løyvt 50 000 kroner i 2015 til eit forprosjekt som skal munne ut i rapport med forslag til konkrete tiltak og kostnadsanslag. Gjennomføring blir føresett vurdert i økonomiplanen for 2016 - 2019. Maskinar, bilar og utstyr Kommunestyret gjorde i budsjett 2014 dette vedtaket:

- Fornying av maskinpark teknisk hvert år 2014 – 2017 med 1 mill. kroner.

Då vedtaket seier maskinpark teknisk er midlane berre nytta til innkjøp av maskinar innanfor resultatområde teknisk. Teknisk har utarbeida eit oversyn som viser eit samla investeringsbehov på 4 mill. kroner, det er brukt 2,2 mill. kroner i 2014 ved kjøp av lastebil med hengar delvis som forskottering av budsjett 2015. Også andre område vil ha behov for utskifting av maskinpark, primært idrett og grønt, som blei overført frå teknisk, og Tysvær Vepro.

177

Rådmannen tilrår at løyvinga som kommunestyret har gitt på 1 mill. kroner årleg blir auka til 1,5 mill. kroner, og at den samla løyvinga også skal kunne nyttast til utstyr/maskinpark i andre område, som idrett og grønt og Tysvær Vepro. Rådmannen vil i løpet av 2015 greia ut om også andre områder bør omfattast av ei slik rammeløyving. Rammeløyvinga skal framleis disponerast av teknisk, og bruk blir føresett rapportert til teknisk utval. Reguleringsplanar Aktuelle saker under arbeid i 2015 og nye planar er kommentert i det følgjande:

Regulering av utviding av Garhaug byggefelt Alle tomtene på Garhaug er selde. Med atterhald om føringar i kommunens utbyggingsstrategi, og at det er skule- og barnehagekapasitet, blir det starta regulering hausten 2014 eller vår 2015.

Regulering av tomter til nye eller utviding av barnehagar Frakkagjerd barnehage skal over noko tid erstattast med nybygg, og det er tidlegare tatt sikte på lokalisering ved Napatjørn. Rådmannen legg til grunn at barnehage i nybygg ved Nappatjørn vil ligge noko fram i tid. Men det er aktuelt å utvide barnehagane på Aksdal og i Bjørnsvik, og det blir foreslått å overføre løyvingane på 50 000 kroner i 2014 og 50 000 kroner i 2013.

Regulering Måvatn drikkevatn Det er behov for å sikre Måvatn som drikkevasskjelde. I eit 10-20 års perspektiv er det venta auka behov for drikkevatn. Stadig fleire arealbruksinteresser gjer seg gjeldande og sikkert drikkevatn er ein del av den kritiske infrastrukturen. Det er derfor ønske om å gjennomføre formell sikring av drikkevasskjelda. Måvatn ligg i fjellet ved Skjoldastraumen med areal både i Tysvær og Vindafjord. Regulering over kommunegrensa må avtalast med Vindafjord. Rådmannen tilrår å løyve 300 000 kroner som blir tatt med under VA-investeringar.

Reguleringsplanar Aksdal Det blir lagt opp til endeleg behandling av reguleringsplanane for kjøpesenter, byggefelt Bongsatjørn og overordna vegsystem i 2015, men evt. utgreiing av alternative lokaliseringsløysingar for kjøpesenter, vil kunne krevje nye vurderingar, før det kan konkluderast (jf. også kap. 5.5.1). Rådmannen tilrår å løyve 300 000 kroner i 2015.

Gang- og sykkelvegar Regulering og bygging av gang- og sykkelvegar skal skje etter prioritering i Trafikksikringsplanen frå oktober 2010. Mange prioriterte GS-vegar er langs fylkesvegar der Fylkeskommunen som vegeigar har ansvar for regulering og bygging. Fylkeskommunen prioriterer i hovudsak folketette områder og samarbeider tett med Statens vegvesen som står for regulering og bygging. Kommunen kan regulere GS-veg langs fylkesveg etter avtale med Fylkeskommunen.

Idrettsanlegg Skeiseid Avsett areal i kommuneplanen, på austsida av Høievegen, er tiltenkt hestesport, trening av hundar m.m. Realisering av eit anlegg her ligg nokre år fram i tid, men det er behov for eit større hestesportanlegg i denne delen av regionen, og det kan difor vera tenleg å utarbeide ein reguleringsplan. Flyfotografering og fornying digitale kartbasar Tysvær kommune skal gjennomføra flyfotografering av heile kommunen i 2017. Flyfotografering og ny konstruksjon av dei digitale kartbasane blir utført som samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk, Haugaland kraft, Telenor, Fylkesmannen og Tysvær kommune. Fleire kommunar blir samordna i større fellesprosjekt. Tysvær kommune må derfor følgja planen som er utarbeida for alle kommunane i Rogaland. Rådmannen viser til Geovekstplan Rogaland 2014-2017 og Handlingsplan 2014-2017. Tysvær kommune må pårekna utgifter i 2017 på rundt 700 000 kroner som rådmannen tilrår at det blir sett av løyving til.

178

5.5.8 INVESTERINGAR – KYRKJELEG FELLESRÅD Skjoldastraumen kyrkjegard Utviding av Skjoldastraumen kyrkjegard er behandla av kommunestyret i sak 27/2013. Samla kostnadsramme var 4,4 mill. kroner. Sjølve gravplassen er ferdigstilt i 2014. Det er kome inn uføresette ekstra kostnader knytt til dei elektriske arbeida. Strauminntaket til Skjoldastraumen kyrkje måtte bytast på grunn av tidlegare brann i kabel, samt auka straumkrav til nye tineapparat. Det var vidare ikkje tatt med straum og lys i garasjeutvidinga, noko som var påkravd. Det måtte også utførast dreneringsarbeid ved inngangen til kyrkja, og monterast ny og større port ved inngangen frå nedre parkering. Samla utgjer desse tilleggsarbeida 150 000 kroner. Det er i tillegg kome inn ønske om asfaltering av vegen inne på gravplassen. Kostnader med asfaltering er anslått til 100 000 kroner. Rådmannen tilrår løyving på 250 000 kroner til gjennomføring av tilleggsarbeid. Førre Kyrkje – utbetring/vedlikehald Staten har ein rentekompensasjonsordning til utbetring/vedlikehaldsarbeider som vi etter søknad kan få midlar av. For fleire av kyrkjene våre har vi fått rentekompensasjon. Førre kyrkje står for tur for utbetring i 2016. Vi har midlertidig søkt og fått tilsagn på rentekompensasjon utfrå ein investering allereie nå. Rådmannen tilrår difor at tiltak på Førre kyrkje blir gjennomført i 2015 med samla kostnad inntil 600 000 kroner, finansiert med lån der rente blir kompensert av Staten. Tysværvåg kyrkjegard På den øvre kyrkjegarden er det fullt, det er berre festegraver att. Før utvidinga av kyrkjegarden ved kyrkja i 2002 blei alle ledige graver rundt kyrkja brukt. Det synte oss at gjenbruk av graver rundt kyrkja ikkje er tilrådelig og Fellesrådet har stengt disse for gjenbruk. Det kan framleis setjast ned urner. Den siste utvidinga i Tysvær er forventa brukt opp i 2014. Det var pr. 31.12.2013 berre att omlag 40 graver.

Arkeologar har vore i Tysvær og gjort funn i deler av området som er planlagt for utviding. Ny reguleringsplan er nå godkjent av kommunestyret, og feltet der det er gjort funn er freda. Det er framleis store utfordringar med grunnavståing. Det hastar no svært med gjennomføring av utvidinga. Det er difor sett i gong arbeid med ekspropriasjon av naudsynt areal til utviding av gravplassen Dersom arbeidet med utviding ikkje kan starte i løpet av 2014, må ein dessverre rekne med at det vil ta slutt på nye graver. Fram til nye felt er opparbeida må ein nytte dei andre kyrkjegardane i kommunen. Eit anna alternativ er bruk av kremasjon, der opp til fire urner kan setjast ned i ei grav. Tysvær kyrkjelege fellesråd vil og vurdere om det kan finnast eit eigna felt for urnegraver innafor eksisterande kyrkjegard.

I økonomiplanen er det til utviding av kyrkjegard i Tysværvåg sett opp 500 000 kroner til planlegging i 2012, 2 mill. kroner i 2013, 4 mill. kroner i 2014 og 2,5 mill. kroner i 2015, samla 9 mill. kroner. Med kunnskap om gjennomførte kostnadane med oppgraderingar og utvidingar som kom fram ved utbyggingane i Nedstrand og i Skjoldastraumen, er det knytt uvisse til prisbiletet før utvidinga er prosjektert.

Rådmannen tilrår 3 mill. kroner som løyving i 2015.

5.5.9 INVESTERINGAR – VATN OG AVLØP Utbygging av hovudanlegg for vassforsyning og avløp med god kvalitet, kapasitet og tryggleik må ha høg prioritet, og sjåast i samanheng med gjeldande utbyggingsplanar, med tilrettelegging for bustadbygging, næringsutvikling og utvikling av andre kommunale tenester. Dette skal også avstemmast i kommuneplanen. Målet er å finna fram til ei heilskapsløysing som kan gjennomførast etappevis, utan unødvendig høge utgifter i dei enkelte byggestega og med full utnytting av investeringane etter kvart som dei blir ferdigstilte. I gjeldande økonomiplan er det ført opp 122,9 mill. kroner i investeringar i vatn og avløp for åra 2015-2017. I framlegg til ny økonomiplan er investeringane for 2015-2017 justert ned til 113,9 mill. kroner.

179

Denne endringa kjem av at gjennomføring av prosjektet VA Aksdal sør er flytta eitt år fram i tid i ny økonomiplanperiode. For heile kommande økonomiplanperiode blir det skissert investeringar på 157,6 mill. kroner til vatn– og avløpsanlegg. Når det gjeld nytt hovudreinseanlegg i Haugaland Næringspark, er det i rådmannen sitt framlegg til økonomiplan lagt opp til at byggetrinn 1, som gir anlegget ein kapasitet på 9 900 pe, skal stå ferdig i løpet av 2016. Løyvingar til dette prosjektet er sett opp med 14 mill. kroner i både 2015 og 2016, som totalt gir ei byggeutgift på 28 mill. kroner. Sjøleidning for kloakk frå Dragavika til Haugaland Næringspark er i økonomiplanen sett opp i 2015 og 2016. Dette tiltaket har ein utbyggingsutgift på 27,5 mill. kroner, som heng saman med at nytt hovudreinseanlegg for avløp skal stå klart i Haugaland Næringspark i løpet av 2016. På grunnlag av nytt utgiftsoverslag i anbodsdokument for leidningsprosjektet Førre-Dragavika, har rådmannen sett opp ei tilleggsløyving til prosjektet med 5 mill. kroner for 2015. Frå før av er det 18 mill. kroner tilgjengeleg frå gamle investeringsvedtak for prosjektet, og samla investeringsutgift er såleis kome opp i 23 mill. kroner. Dette prosjektet skal gjennomførast i 2015. I hovudplanen for vatn er Stakkestadvatnet og Måvatnet utpeika som hovudkjelder for vassforsyning i Tysvær kommune. Det vart gjort ei løyving på 2 mill. kroner til forprosjektering av Måvatnet i budsjettvedtaket for 2011. Desse midlane vil bli brukt i åra 2015 og 2016. I tillegg tilrår rådmannen ei løyving på 0,3 mill. kroner til utarbeiding av reguleringsplan for å sikre Måvatnet som drikkevatnskjelde. I kvart av åra 2017 og 2018 føreslår rådmannen å løyve 5 mill. kroner til vidare framdrift i Måvatnet prosjektet. Desse midlane vil mellom anna bli brukt til å leggje inntaksleidningen djupare i Måvatnet og oppgradere dagens høgdebasseng. Å leggje inntaksleidningen djupare i vatnet, vil sikre betre vatnkvalitet då ein minkar faren for ytre forureining av vatnet. Oppgradering av dagens høgdebasseng har som føremål å gje betre kvalitet og kapasitet i høve til dagens mottakarar av vatn i Skjoldastraumen området. Utbygging av vassverket ved Måvatnet blir først aktuelt etter 2018. I tillegg til dei konkrete tiltaka som er sett opp i økonomiplanen 2015-2018, budsjetterer vi også med ei årleg rammeløyving til VA på 5 mill. kroner. Denne summen er tenkt brukt dersom anbod for enkelte prosjekt syner at det er behov for finansiering utover vedtatt budsjett. Teknisk utval blir føresett å disponere rammeløyvingane for vatn og avløp om behov skulle oppstå. Planlagt avvikling av sjølvkostfonda for vatn og avløp innan utgangen av 2018 vil dempe auken i årsgebyr som konsekvens av dei store investeringane som er planlagt i økonomiplanperioden 2015-2018. Samla vil denne fondsavviklinga sikre finansiering av kostnader i sjølvkostrekneskapa i åra 2015-2018 med heile 14,4 mill. kroner. Då mykje av dei investeringane vi no gjer er dimensjonert for ny aktivitet i Tysvær, kan det etter 2018, i tråd med generasjonsprinsippet (det finansielle ansvarsprinsipp), bli aktuelt å fortsette med finansieringsgrader under 100 % inntil nye innbyggjarar og nye verksemder er komne på plass og kan vere med på å finansiere den nye infrastrukturen som dei sjølv får nytte av. Rådmannen viser elles til kapittel 4.11 og vedlegg 5 når det gjeld ytterlegare vurderingar omkring sjølvkost for økonomiplanperioden 2015-2018. 5.6 SAMLA INVESTERINGAR OG FINANSIERINGSOVERSYN

5.6.1 INVESTERINGSVURDERINGAR 2015-2018 I figuren nedanfor er rådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett for perioden 2015 - 2018 samanlikna med dei same åra i vedtatt økonomiplan 2014 - 2017:

180

Som det går fram av figuren, gir rådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett eit samla investerings-volum for åra 2015 - 2018 eksklusiv startlån, på 496 mill. kroner, mot 451 mill. kroner i førre økonomiplan, ein auke på 45 mill. kroner. I desse tala ligg stort investeringsvolum inn mot Aksdals-utviklinga i 2017 og 2018, men der finansiering er føresett med direkte sal av næringsareal. I førre økonomiplan låg det inne 148 mill. kroner til investeringar i vatn- og kloakkanlegg. Dette framlegget har eit investeringsvolum VA på 158 mill. kroner. Som det går fram av oversynet viser dette store sprang det einskilde år, mykje av investeringane som er her vil likevel vera finansiert av andre, gjennom omsorgsutbygginga for butiltak, som nevnt Aksdals-utviklinga, og tomtefeltutbygging Skesied og Tysværvåg seint i perioden.

5.6.2 INVESTERINGS- OG UTVIKLINGSFOND I budsjettet for 2012 blei det etablert eit investerings- og utviklingsfond som skal brukast til å sikre ei nødvendig investeringsevne framover. Reell auke i eigedomsskatt (jf. kap. 3.4) og andre overføringar frå drift til investering blir tilført dette fondet. Vidare bør fondet også tilførast overskott på sal av industri- og bustadtomter samt andre kommunale eigedommar. Fondet blir brukt til å forskottera kostnader med arealutvikling og anna planarbeid som skal dekkast inn med seinare sal, herunder reguleringsarbeid. Formuleringar rundt nytt investerings- og utviklingsfond er også tatt inn i handlingsreglane, og som tiltak i budsjettopplegget som konsekvens av handlingsreglane. Handlingsregel 6 i økonomiplanen: «Investerings- og utviklingsfondet skal tilførast midlar med overføring frå driftsbudsjettet og sal av areal og andre kommunale eigedommar. Det skal kunne forskotterast frå fondet til arealutvikling. All realauke i eigedomsskatten i perioden 2015 -2018 blir sett av til fondet.» Tiltak som konsekvens av denne handlingsregelen: ”Eigedomsskatteinntektene frå næringseigedomar skal settast av til eit investerings- og utviklingsfond. Til dette fondet skal det også settast av midlar frå overskott på sal av industri- og bustadtomter og

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2014 2015 2016 2017 20182014-2017 99,7 109,2 138,6 103,62015-2018 131,4 95,4 150,2 118,6

mill

. kro

ner

181

andre kommunale eigedommar. Det skal opprettast eigne vedtekter for fondet. Bruk av fondet skal berre skje gjennom vedtak i kommunestyret.” Samla er det pr. 01.01.2014 17,5 mill. kroner på fondet. I regnskapet 2014 vil det bli forskottert frå fondet i samsvar med budsjettvedtaket for 2014, i hovudsak til planlegging og regulering, men også kjøp av areal inn mot framtidig utvikling og seinare sal av arealet. I tillegg vil sal av eigedomar bli tilført fondet, der det ikkje er føresett at desse skal inngå som del av finansiering av tiltak. Rådmannen tilrår at alle salsinntekter frå eigedomssal normalt blir tilført fondet og at fondet som blir nytta til finansiering av enkeltprosjekt. Rådmannen viser her konkret til sak om struktur butiltak, der eventuelle salsinntekter av omsorgsbustadar i tiltak som blir lagt ned, blir tilført fondet. I dette framlegget tilrår rådmannen. i tråd med det som er nemnt ovanfor, og det som er skissert som finansiering i vedtatt økonomiplan, at utgifter som kan knytast opp mot utvikling av areal og samfunnsmessig infrastruktur skal kunne finansierast av fondet:

Kjøp av tomtegrunn Stillingar som eigedomsutviklar og arealplanleggar Stedsutviklingsplanar, områdereguleringsplanar og detaljreguleringsplanar med tilrettelegging

for utvikling og seinare sal av areal som kommunen eig Planlegging og prosjektering av teknisk infrastruktur

Dette vil vera tiltak som i hovudsak skal dekkast opp seinare gjennom sal av områder, og då tilførast fondet primært med eit overskott. Rådmannen tilrådde ordninga med investerings- og utviklingsfond for å legge til rette for meir aktiv og framtidsretta arealutvikling. Korleis dette kan gjerast, må utgreiast i det vidare arbeidet med overordna utbyggingsstrategiar og bustadpolitikk i Tysvær kommune. Det er i dette arbeidet også føresett vurdert alternative organisasjonsløysingar der vidare arbeid med areal- og eigedomsutvikling blir løfta ut av ordinær drift og inn i ein kommunalt føretak (tomteselskap). Det må også vurderast korleis næringsfondsordninga kan innpassast i ei samla løysing. Slik rådmannen vurderer det, er det ikkje trong for eigne vedtekter for fondet nå, så lenge det står fast at det berre er kommunestyret som kan disponera det. Rapportering av tilgang av midlar inn i fondet vil skje i tertialrapportar, årsmelding og årsrekneskap. Slik utviklinga har vore balanserer bruk og tilgang fondet årleg, og det har ikkje vore mogeleg å byggja opp fondet i storleik. Rådmannens framlegg til budsjett for 2015 Omtaksering eigedomsskatt og eventuell utviding av eigedomsskatteområdet frå 2016, kan gi eit veksande fond.

5.6.3 FINANSIERING AV INVESTERINGAR 2015 – 2018 Finansieringsoversyn:

2014 2015 2016 2017 2018 Samla investering: 114 740 146 370 110 400 165 250 133 650 Lån VA 25 250 43 000 40 700 31 400 42 500 Lån startlån 13 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Lån finansiert med realvekstfond 8 800 20 000 4 300 5 600 20 000 Lån finansiert med leigeinnt./kompensasjon 775 7 000 13 000 Lån andre prosjekter dekka med sum lik avdrag 30 000 27 000 23 400 29 000 20800

Sum finansiering lån 77 050 105 775 90 400 94 000 98 300

182

Sum øvreg finansiering 37 690 40 595 20 000 71 250 35 350

Finansiert slik:

Driftsbidrag KLP 1 300 1 500 1 500 1 500 1 500 Statstilskott 2 600 9 000 18 300 Investerings- og utviklingsfond saldere inv-bud 12 295

Investerings- og utviklingsfond tiltak 14 800 4 850 4 200 4 050 3 550 Næringsutvikling - salsinntekter 7 000 3 300 25 300 30 300 Bustadfelt - salsinntekter 5 300 2 000 19 000 Sum finansiering ekskl. overføring fra drift 18 700 30 945 20 000 68 150 35 350

Overføring fra drift til investering 18 990 9 650 0 3 100 0

Samla finansiering 114 740 146 370 110 400 165 250 133 650 Det er her lagt til grunn at vi ikkje skal ta opp lån ut over det vi betalar i avdrag eller det vi får dekka gjennom andre. I dette framlegget gjeld det i hovudsak investeringar til vatn- og avløpsanlegg (VA). Men ved oppretting av eit realvekstfond vil dette også framover bli sentralt i finansieringa, i tillegg til lån som blir dekka opp med husleigeinntekter. Nye lån kan då også bli tatt opp med finansiering frå dette fondet. Lånegjelda vår vil auka nominelt, men ikkje reelt, ved at det er realauke i inntekter som vil bli avsett til å dekka opp låneomkostningane. Målsettinga er at nye renteberande lån frå ikkje-inntektsgjevande investeringar skal vera lik eller mindre enn det vi betalar i avdrag. Her er det fleire usikre føresetnadar. All erfaring viser at det vil koma til nye nødvendige investeringar som ikkje er tilstrekkeleg konkretiserte endå, investeringar kan bli dyrare enn det som er føresett i planen, føresetnader om medfinansiering og kostnadsdekking for forskotteringar kan bli endra, og det same gjeld tidshorisonten. Dette ser vi tydeleg i rådmannens framlegg på finansiering. 2015 blir eit år der mange investeringar er aktuelle for gjennomføring, og vi nyttar fullt ut det driftsbidraget vi får til investeringar, i tillegg til at vi må forskuttera av investerings- og utviklingsfondet. I 2016 – 2018, slik investeringsplanen no ligg, blir det lite behov for midler frå drift til investering, og desse kan da gå til å styrka investerings- og utviklingsfondet. Oversynet foran viser til og med at vi ikkje fullt ut låner opp det vi betaler i avdrag. Erfaringen tilseier likevel at når neste budsjettår 2016 skal finansierast opp, er det nye investeringar som ein ser bør gjennomførast, og tiltak som i dag er sett opp, som vil ha trong for meir kapital. Likevel ser rådmannen at det i åra 2016 – 2018 skulle vera muleg å byggja opp investerings- og utviklingsfondet, slik handlingsreglane tilseier. I rådmannens framlegg er det for 2015 rekna med eit netto driftsresultat på 9,6 mill. kroner. I denne summen ligg avsett 2,0 mill. kroner som skal nyttast til å dekka opp seinare nye låneopptak inn mot investeringar som konsekvens av demografivekst. Vi er inne i eit utfordrande omstillingsarbeid, som vi må sjå effekten av, samt ei eigedomsskatteside som er utsett for press. I 2015 blir driftsresultatet rundt 1 – 1,5 %. I 2016-2018 kan drifta gi vesentleg større bidrag inn mot store forventa investeringsbehov framover, men då føresett gitt at omstillingsarbeidet og omtaksering Kårstø, m.v. gir den økonomiske effekten vi har rekna med. I 2016-2018 er det rekna med auke i netto driftsresultat til rundt 3 -4 %. Det er vesentleg at vi årleg kan setja av til realvekstfond for å møte større investeringsbehov som konsekvens av demografiutviklinga. Også her er det da ein sentral føresetnad at kommunesektor også framover i tid gjennom inntektsoverføringar frå Stortinget, blir tilført nødvendige ressursar til å dekka opp reell vekst i demografi, vekst som da over tid gir behov for investeringar i tenestebygg.

183

5.6.4 INVESTERINGSVURDERINGAR 2015-2024 Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i samband med økonomiplanen 2014 – 2017: «Tysvær kommune viser til omstillings- og innsparingsprogrammet, som har som hovudmål å legge til rette for ei meir robust drift samt styrke grunnlaget for eigenfinansiering av nye tiltak. Kommunestyret ber i den samanheng om at rådmannen utarbeider eit oversyn over forventa investeringsbehov for perioden 2015 – 2024, etter at tenestegjennomgangen/omstillingsarbeidet har blitt lagt fram til politisk behandling sommaren 2014. Rådmannen fremmer politisk sak om dette seinast innan desember 2014.» Rådmannen ser behov for det oversynet kommunestyret ønskjer, men finn det på noverande tidspunkt lite hensiktsmessig å prøve å gjere ei samla vurdering av investeringsbehova framover. Det blir, som det går fram av dette budsjettframlegget, arbeidd med å vurdere og konkretisere planar for vidare tiltaksutvikling på fleire store og viktige tenesteområde:

- Strukturgjennomgang av butiltaka for funksjonshemma - Prosjektkonkurranse Aksdalsvegen 154-160 og Stølsberg, med mål om å dekke prioriterte

tenestebehov innan omsorg og psykisk helse, i tillegg til fleire sentrumsbustader. - Tenesteutviklingsstudiar i Aksdal, som grunnlag for vidare arbeid med sentrumsregulering,

kommunedelplan for helse- og omsorgstenestene, m.v. - Muligheitsstudium for utbygging av Tysværtunet, med framleis tilrettelegging både for kultur

og omsorg, og med fleire tilknytta omsorgsbustader. - Muligheitsstudium for vidare utvikling av Aksdalstunet, inkl. Aksdalsvegen 163, m.v., til å ta

opp i seg store demografiutfordringar framover. - Investeringsvurderingar på barnehageområdet, med muleg utbygging av Aksdal barnehage

frå 4 til 8-10 avdelingar som aktuelt tiltak. - Investeringsvurderingar på skuleområdet, med evt. kommunedekkande ungdomsskule og

muleg samling av barneskuletilbodet i Grinde, Straumen og Førland i ei sone, m.v. - Tilrettelegging for samlokaliseringsløysingar som kan ta opp i seg «Familiens hus» og vidare

utvikling av dei tenestene som Helse og førebygging organiserer. - Gjennomgang av kommunes si eigedomsdrift, med statuskartlegging bygg og anlegg, med

avklaring av rehabiliteringsbehov og planar for langsiktig vedlikehald. Rådmannen ønskjer å legge fram investeringsvurderingar som på ein grov, men likevel systematisk måte, søkjer å ta opp i seg den behovsutviklinga kommunen må førebu seg på. Kva som kan vere aktuelle investeringar i åra som kjem, må vurderast ikkje berre i relasjon til målsettinga om stabil lånegjeld, og faren for eit svakare inntektsgrunnlag med mindre overføringar frå drift til investeringar over tid. Det må også vurderast korleis ønska investeringar kan verke inn på den samla tenesteproduksjonen og byggje opp om arbeidet med omstilling og sparing. Vi treng då eit vesentleg meir kvalifisert grunnlag enn det vi har per i dag. Rådmannen tilrår difor at vi må vere komne noko lenger i grunnlagsarbeidet, før vi prøver å estimere forventa samla investeringsbehov, slik kommunestyret ønskjer. 6 LÅNEGJELD OG KAPITALUTGIFTER /-INNTEKTER

6.1 LÅNEGJELD OG LÅNEGJELDSUTVIKLING Kommunen sin «handlingsregel» for lånegjeldsutvikling er slik: «Kommunen har relativt høg lånegjeld, og lånegjeld som kommunen må dekka med eigne midlar skal ikkje aukast reelt i perioden».

184

Det er kommunen sine samla driftsinntekter som skal dekka opp låneomkostningane, og det underliggande i handlingsregelen er at den andelen av samla driftsinntekter som trengs til inndekning av renter og avdrag, skal vere stabil over tid. Dette definerer då kor mykje som kan lånast til investeringar i økonomiplanperioden. Ei utfordring vil sjølvsagt her vera rentenivået som vil endra seg over tid. Det rentenivået vi i dag har utgjer 1 prosent av driftsinntektene; eit aukande rentenivå kan medføra at rentene sett opp mot driftsinntektene tar ein større del. Målet ut frå handlingsregelen er at netto renteutgifter sin andel av samla driftsinntektene skal vere stabil over tid. Lånegjelda vår består av lånegjeld på lån som kommunen betalar fullt ut og lån til investeringar som heilt eller delvis får inndekking av frå staten eller innbyggjarane, i form av kompensering av låne-kostnader, avgifter / gebyrinntekter, leigeinntekter, m.v. For lån med inndekning, vil det i stor grad vera inndekning også av høgare rentenivå. For dei låna som kommunen må dekka opp sjølv, dvs. den reelle lånegjelda, vil eit høgare rentenivå i hovudsak ikkje bli dekka opp gjennom auka inntekter. Vi skil difor i handlingsregelen mellom samla langsiktig lånegjeld og reell netto lånegjeld. Samla langsiktig gjeld ved årsskiftet 2013/2014 var 770,7 mill. kroner. Ved årsskiftet 2014/2015 vil langsiktig gjeld vera 815 mill. kroner. Endringa på 43 mill. kroner skuldast då nye låneopptak på 65 mill. kroner som ordinære lån, 10,5 mill. kroner som nye lån i Husbanken og fråtrekt 31 mill. kroner i avdrag på låna. Auken er budsjettert med inndekning av auka gebyrnivå ved utbygging av nye VA-anlegg, tilbakebetaling av utlånte startlån, og inndekning av avsett til realvekstfond. I kapitlet om kompensasjon renter og avdrag er det gjort greie for dei kompensasjonsinntektene kommunen får til inndekning av deler av låna våre. Kostra nyttar netto lånegjeld som begrep ved samanlikningar mellom kommunane. Slik gjeld er her definert som kommunen si brutto lånegjeld fråtrekt kommunen sine utlån og ubrukte lånemidlar. Denne definisjonen er då ulik den definisjonen vi nyttar for reell netto lånegjeld; det vi må dekka med eigne midlar. I den definisjonen på netto lånegjeld som er nytta i Kostra, kan det vera store ulikheiter mellom kommunane, ved at det er litt tilfeldig kor mykje unytta lånemidlar kommunen har ved årsskiftet, og det er også store ulikheiter mellom kommunane i høve til utlånsmassen. For Tysvær ligg til dømes ”utlån” Haugaland Kraft inne med 54 mill. kroner, som då blir trekt ut for å finna netto lånegjeld. Andre kommunar har kanskje ikkje liknande ”utlån” i rekneskapen. Her blir det då lett samanlikning mellom pærer og epler. I figuren nedanfor er likevel Kostra sine tal for netto lånegjeld vist for Tysvær og landsgjennomsnittet, i og med at vi ikkje har tal for andre kommunar si reelle netto lånegjeld (jf. vår definisjon): Av figuren ser vi at kommunen si netto lånegjeld er stabilisert rundt landsgjennomsnittet dei siste åra, etter ein kraftig vekst i 2007 og 2008. Som nemnt, gir dette ikkje ei fullgod samanlikning; til dømes veit vi ikkje her om vår andel av investeringar til VA er på eit landsgjennomsnitt. Det gir likevel ein peikepinn på lånegjeldsutviklinga vår samanlikna med Landet.

185

Kommunalbanken er heilt dominerande i marknaden; og vi har 83 % av låna derfrå. Låna i Husbanken er utelukkande startlån til vidare utlån, og utgjer vel 6 %, resten er eit lån i KLP/Kommunekreditt som utgjer 11 % av lånemassen. 6.2 STARTLÅN Etterspørselen etter Startlån har halde seg på eit jamt høgt nivå. Vedtatt låneramme for 2014 var inntil 13,0 mill. kroner. Husbanken har avkorta denne og innvilga/utbetalt 10,66 mill. kroner til Tysvær kommune. Pr. september 2014 er det innvilga og lånt ut 9,5 mill. kroner. Frå 01.04.2014 er det kome ny forskrifter for Startlån. I desse er det presisert at kommunane skal prioritere dei med størst økonomiske utfordringar. Dette har ført til at mange som har søkt har fått avslag. Dette gjeld i hovudsak personar med god inntekt, men som er utan den eigenkapitalen som bankane krev for å gi lån. På tross av endring har ein ikkje tru på at etterspørselen etter Startlån vil minke i åra som kjem. Kommunen må derimot vere villig til å ta ein større risiko ved å prioritere personar som ikkje får lån i andre kredittinstitusjonar.

73 83

101 101 104 100 103

0

20

40

60

80

100

120

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter i forhold til landet

Bokn Etne Haugesund Karmøy Sauda Sveio Suldal Tysvær Utsira Vindafj

ordRogala

nd

LandetUtanOslo

Per innbygger 27 068 47 666 47 709 27 669 65 884 39 910 29 636 66 192 73 431 41 189 42 011 54 687

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

Kron

er

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2013

186

For å ta høgde for etterspørselen etter Startlån, er det viktig å oppretthalde eksisterande låneramme og mulig auke denne for å ta høgde for Husbanken sin «avkorting». Forslag til låneramme for 2015 er 15,0 mill. kroner. Ved utgangen av 2014 er det venta at våre samla utlån gjennom ordninga med startlån vil vera rundt 40 mill. kroner. 6.3 VURDERING AV REELL LÅNEGJELD Reell lånegjeld ved årsskiftet 2014/2015 vil vera slik (tall i 1000 kroner): Lånesum Renter/ avdrag

2015 Samla lån pr 31.12.2014 815 000 48 500 Kompenserte lån: Startlån 40 000 1 600 Grunnskulereforma 5 000 300 Skuleutbygging 1 og 2 49 000 1 500 Omsorgsutbygging 28 000 2 000 Kyrkjer 2 000 100 Tysvær Arena 13 000 400 Meny-bygget 35 000 2 600 Ekskl. vatn- og kloakkanlegg 172 000 8 500 Vatn- og kloakkanlegg 205 000 13 300 Samla kompenserte lån 377 000 21 800 Netto lånebelastning 438 000 26 700 I desse berekningane og i budsjettet for 2015 er det tatt utgangspunkt i ei rente på 2,25 % på dei låna som blir kompenserte primært for omsorgsutbygginga og skuleutbygginga. Av samla langsiktig gjeld på 815 mill. kroner ved årsskiftet 2014/15, er 377 mill. kroner investeringar/ vidare utlån dekka opp av andre heilt eller delvis, med dekking både av renter og avdrag eller berre renter. Kommunen sine direkte låneutgifter blir då rekna av 438 mill. kroner, og gir kapitalkostnadar på 26,7 mill. kroner med dei renteføresetnadar som ligg til grunn for innlån og kompenserte lån. Investeringar i vatn og avløp utgjer store deler av dei investeringane som blir dekka av andre, dvs. husstandar og næringsdrivande gjennom kommunale avgifter. Det er her tilrådd store investeringar i økonomiplanperioden, og nivået er om lag som i sist vedtatt økonomiplan for fireårsperioden. Dei siste åra har rentenivået vore lavt, og av den grunn har sjølvkostområda hatt overskott som er sett av til fond. Dette blir også tilfelle for 2015. Motposten her er at kommunen betalar mindre for sine låneopptak, og kan med det få eit betra driftsresultat. Renteberekninga for inndekning av lån til vatn- og kloakkanlegg skal vera 5 års swap-rente med tillegg av 0,5 %. Denne rentesatsen er på 2,9 %, medan kommunen ved framlegg budsjett har ei gjennomsnittleg rente på 2,4 % på våre innlån. Det betyr ekstra inntekt inn i kommunerekneskapen. Utgangspunktet for den renta som er fastsett i retningslinjer for sjølvkostberekningar, er at det skal vera sikker dekning for våre kapitalutgifter til investeringar i VA-anlegg. Samla nye låneopptak er på 430 mill. kroner i økonomiplanperioden 2015 -2018. Av dette vil 158 mill. kroner bli dekka med høgare VA-gebyr, og det er lagt til grunn at realvekstfondet skal dekka opp samla låneopptak på 80 mill. kroner i perioden samt at husleige skal dekka opp investeringar på 21 mill. kroner. Netto låneopptak som vi må dekka av driftsresultatet er då 122 mill. kroner. Samla avdrag i perioden vil vere 120 mill. kroner. Det betyr at vi i perioden ligg i samsvar med målsettinga om at nye renteberande lån frå ikkje-inntektsgjevande investeringar skal vera lik det vi betalar i avdrag, når vi tar omsyn til ei realutvikling. Det er viktig å merka seg at det kan koma nye investeringar i perioden som gjer at vi låner like mykje som vi betalar i avdrag. Rådmannen følgjer her opp føresetnaden i dei sist vedtekne økonomiplanar, seinast økonomiplan 2015–2018.

187

6.4 ASJEUTBYTTE OG RENTEINNTEKTER

Aksjonæravtalen med Haugaland Kraft

Generalforsamlinga i Haugaland Kraft vedtok eit samlautbytte på 120 mill. kroner for åra 2013 og 2014. Dette er på same nivå som for perioden 2002-2012. Tysvær sin andel følgjer av vår eigardel i selskapet på 9,8 % og er 11,76 mill. kroner årleg. Den generelle prisveksten frå 2001 (då vedtaket om samla utbytte/renter ansvarlig lån blei gjort) og fram til i dag er på om lag 20 %. Det vil sei at dagens realverdi av 120 mill. 2001-kroner er i underkant av 145 mill. kroner. Det er ei økonomisk utfordring at denne har stått fast i over 10 år utan regulering, medan alle kommunale tenester som blir finansiert med inntekta blir dyrare gjennom pris- og lønsutvikling. Verdien av 11 mill. kroner i 2002 ville ha vore nær 16 mill. kroner i dagens kroneverdi. Gjeldande utbytteavtale med Haugaland Kraft AS er utgått. Tidlegere avtale innebar at kommunen mottok 11,8 mill. kroner i andel av utbytte og renter på ansvarleg lån som totalt var 120 mill. kroner. Det er på nåverande tidspunkt ikkje vedtatt ny utbytteavtale som erstattar tidlegere avtale. Haugaland Kraft har signalisert at utbytte vil bli redusert frå 2015. Slik rådmannen forstår det, vil den nye utbyttepolitikken innebera at totale utbetaling til eigarane skal vera inntil 60 % av resultat etter skatt, altså summen av utbytte, renter og avdrag på ansvarlege lån. Rådmannen legg til grunn at avgjerd om samla utbyttepolitikk i Haugaland Kraft blir tatt opp som eiga sak i kommunestyret. Tysvær kommune er tent med eit sterkt og solid kraftselskap. Rådmannen vil likevel påpeika at utbyttepolitikken som har stått fast sidan 2002 ikkje har svekka selskapet sin eigenkapital. Soliditeten i selskapet blir karakterisert som meget god. Haugaland Kraft AS fekk eit overskott på 185 mill. kroner i 2013, det største overskottet i selskapet si historie. Basert på dei førebelse signala rådmannen har fått, er det lagt inn forventa utbytte/ansvarleg lån frå Haugaland Kraft med 9,8 millionar kroner i 2015 og same sum er ført vidare i økonomiplanperioden. Tysvær kommune har i alle år kanalisert utbytte direkte inn i løpande drift. I vedtatt økonomiplan for 2014–2017 er det lagt inn ein føresetnad om 11,8 mill. kroner årleg frå Haugaland Kraft. Framlegget nå er 9,8 mill. kroner. Det betyr ein nedgang på rundt 2 mill. kroner årleg, som verkar inn på budsjettbalansen og tenestetilbodet. Det knyter seg også uvisse til inntektene dei neste åra, om utbyttepolitikken blir som skissert med 60 % av resultat etter skatt.

Andre rentevurderingar

Kommunen sine renteinntekter på ordinære bankinnskot og plassering av midlar i obligasjonar og pengefond er justerte i forhold til forventningar om rentenivå i perioden. Det blir lagt til grunn tilsvarande renteutvikling på innskott som for lån. Det er vanskeleg å fastslå kva grunnlag renta skal reknast av, då dette kan variera ein god del frå år til år. Budsjettet blir sett opp ut frå prognose og med bakgrunn i erfaringstal frå tidlegare år. 6.5 KOMPENSASJON RENTER OG AVDRAG Samleposten kompensasjon renter og avdrag var tidlegare sett opp saman med skatt og rammetilskott i hovudtabellen punkt 2.1. Dei siste åra har vi lagt dette inn under kapitalutgifter/ kapitalinntekter. Det vil gi eit rettare bilde på kommunen sine netto utfordringar i høve til lånegjelda og utviklinga av denne over tid. I det følgjande blir dei ulike kompensasjonsinntektene kommentert (jf. kap. 6.2 ovanfor der kompensasjon av lån er vurdert opp mot våre samla låneforpliktingar): Grunnskulereforma Kommunen får kompensasjon for investeringar i samband med grunnskulereforma (6 års reforma i 1997). Kompensasjonen skal dekka opp renter og avdrag på investeringar gjort i samband med

188

denne. Tysvær får dekka kapitalkostnader av 13,8 mill. kroner. Første innbetaling var her i 1998, og siste vil vera i 2017. Skuleutbygging 1 Stortinget har tidlegare godkjent ein investeringspakke til utbygging/vedlikehald av skulebygg på totalt 15 milliardar over 8 år på landsbasis. Tysvær blir kompensert for renteutgifter av ei samla investering på vel 30,8 mill. kroner for Frakkagjerd ungdomsskule (kompensert rente er lik flytande rente i Husbanken). Summen skal nedbetalast over 20 år med 5 års avdragsfridom. Skuleutbygging 2 - Ny skuleutbyggingspakke I statsbudsjett for 2009 vart det vedtatt ein ny ”pakke” med rentekompensasjon for investeringar i skulebygg og symjeanlegg. Også her er det løyva 15 milliardar, men nå over 7 år, og gir for Tysvær kommune også her ein rentekompensasjon på vel 30,8 mill. kroner. Utgangspunktet er då eit lån som blir nedbetalt over 20 år, av desse 5 år med avdragsfridom. Kommunen får rentekompensasjon for den Frakkagjerd barneskule. Omsorgsbustadar og sjukeheimar Kommunen får kompensasjon for investeringar i samband med tidlegare utbygging av sjukeheims-plassar og omsorgsbustader. I 2015 er det rekna med kompensasjon for samla 39 omsorgsbustadar og 51 sjukeheimsplassar. Dette er tilsvarande som for 2014. Årleg kompensasjon er rekna ut frå 30 års nedbetalingstid og flytande rente i Husbanken. Kompensasjonsordning kyrkjer Ordninga vart innført i statsbudsjett for 2009. Det vart søkt om midlar til gjennomføring av investeringar i alterparti Aksdal kyrkje samt ringemaskinar i alle kyrkjene. Dette er gjennomført. Tilsagn vart gitt frå Husbanken på samla investeringar på 1 425 000 kroner. Investeringane er gjennomførte i regi av Kyrkjeleg Fellesråd i 2010. I tillegg vil vi få rentekompensasjon for inntil 2 mill. kroner for utbetring av Tysvær kyrkje som er sett opp på budsjettet i 2014. Vi har også fått tilsagn om lånekompensasjon til utbetring av Førre kyrkje. Tysvær Arena (Sysco) Rente- og avdragskompensasjon frå Tysvær Arena Drift AS kom inn i økonomiplanen frå budsjettåret 2010, og er kompensasjon som driftsselskapet skal betala til kommunen som eigar for utnytting av reklamerettigheter i hallen. Kompensasjonen var rekna med grunnlag i eit lån på 23 mill. kroner. Kompensasjonen skulle i utgangspunktet reknast med grunnlag i både i rente– og avdragsdekning. Kommunestyret har imidlertid gjort vedtak om at avdrag ikkje skal takast med fram til og med 2015. I budsjettet for 2013 blei samla kompensasjonsinntekter ut frå dette 800 000 kroner. Kommunestyret gjorde i juni 2013 nytt vedtak om kompensasjon frå Tysvær Arena Drift A/S. Kompensasjonen blei sett ned frå 800 000 kroner til 300 000 kroner i 2013 og 2014, 400 000 kroner i 2015, 500 000 kroner i 2016 og 800 000 kroner igjen i 2017. Dette legges til grunn i økonomiplanen. Reduksjonen til 300 000 kroner frå 2013 medfører også at bare deler av lånet på 23 mill. kroner blir rentekompensert, nå vurdert til 13 mill. kroner. Meny-bygget Tysvær kommune kjøpte Meny-bygget 1. januar 2011 for 35 mill. kroner. Kommunen vil motta leigeinntekter for bygget så lenge Meny framleis driv si verksemd der. I økonomiplanen er det rekna med leige i heile perioden. Kommunen mottar fast månadsleige. I tillegg blir det innbetalt ein sum når året er slutt og som heng saman med omsetninga i verksemda. Summane er ikkje bundne opp i renteføresetnadar. Leiga er i heile perioden budsjettert til 2,6 mill. kroner. Med den renteutviklinga som er lagt til grunn i denne økonomiplanen, vil den summen dekka kommunens utgifter til renter, samt til ordinær nedbetaling av låneopptaket på 35 mill. kroner. Startlån Ved årsskiftet 2013/2014 hadde kommunen uteståande hos sine låntakarar samla 34,8 mill. kroner, denne er pr. oktober 2014 på 40 mill. kroner. Renta blir berekna ut frå flytande rente i Husbanken. Summen blir justert i økonomiplanperioden i samsvar med endra renteføresetnadar.

189

Lån til utbygging av VA-anlegg Dette er den største summen i høve til lån som blir dekka av andre. Med aukande investeringstakt framover, vil summen vera stigande. Det er for 2015 tatt utgangspunkt i samla gjenståande lån til vatn- og avløpsanlegg på 185 mill. kroner pr. 31.12.2014. Denne summen vil aukar i dette budsjettframlegget til 227 mill. kroner i 2015, 250 mill. kroner i 2016, 262 mill. kroner i 2017 og 279 mill. kroner i 2018. Med dette som utgangspunkt er det i dei kommunale avgiftene rekna med inndekning på 13,3 mill. kroner i 2015 grunna dei kapitalkostnadar vi må betala for investeringar vi har gjort på VA-sektoren. Med utgangspunkt i at kommunen har stabil reell lånegjeld som mål, vil auken i lånegjeld i hovudsak vera knytt opp mot lån til vatn- og kloakkutbygginga. 6.6 RENTEUTGIFTER Kommunen si samla brutto lånegjeld vil ved årsskiftet 2014/2015 vera rundt 810 mill. kroner. Alle budsjetterte låneopptak er då gjennomført. Figuren nedanfor viser fordeling av lånemassen vår i mill. kroner ut frå lengde på bindingstid:

Ved inngangen til 2015 har vi 73 % av lånemassen med binding under 1 år, 14 % mellom 1 og 2 år og 10 % over 5 år. Vi har i dag få lån med flytende rente, men stor andel med relativt kort bindingstid. Med ei relativt høg lånegjeld er det heilt sentralt kva renteutvikling som kan forventast i marknaden framover i tid. Bindingstid på innlån blir løpande vurdert, men det er i dag større sannsynlighet for rentefall enn renteauke. Rådmannen er derfor forsiktig i høve til rentebinding langt fram i tid. Norges Bank har nå halde styringsrenta fast på 1,5 % frå mars 2012. I budsjett og økonomiplan er følgjande føresetnadar lagt til grunn for den flytande renta vi skal betala for låna våre i økonomiplanperioden 2015 – 2018:

2015 2016 2017 2018 Rentesats 2,25 % 2,75 % 3,25 % 3,75 %

Det er krevjande å treffa med prognoser for rente framover i tid. Vi må i stor grad bygga på prognoser som ulike bankmiljø inklusiv Norges Bank, har for renteutviklinga dei neste åra. Vi ligg i øvre kant av desse prognosane. For 2015 medfører dette at vi budsjetterer med renteutgifter på 22,5 mill. kroner. Rådmannen sitt framlegg til finansiering av investeringar ligg til grunn for denne budsjetteringa, jf. kap. 5.5. For åra

23,86%

73,40%

2,74%

Rentebinding over 1år Rentebinding under 1 år

Flytende rente (p.t. rente)

190

2016 til 2018 er det i rådmannen sitt framlegg, jf. hovudtabellen i kap. 2.1, tatt med nye låneutgifter som går fram av rådmannen sitt framlegg til investeringsbudsjett. Her er det berre rekna inn lån tilsvarande avdrag på 30 mill. kroner årleg, samt lån til VA-utbygging. Då berekna avdrag om lag motsvarar låneopptak ekskl. VA, vil vekst i låneutgifter utelukkande ha si årsak i VA-investeringar samt låneopptak som blir finansiert med årleg avsetting til realvekstfond. 6.7 AVDRAG I budsjettet og økonomiplanen for 2015 - 2018 er det lagt til grunn at årlege avdrag skal utgjera 3,5 % av samla lånegjeld. Dette inneber ei gjennomsnittleg nedbetalingstid av låna på rundt 25 år. Det er for allereie opptatte lån rekna med ei årleg nedbetaling på 27 mill. kroner i budsjett 2015. Nye lån vil tilsvarande bli rekna inn med gjennomsnittlege avdrag på 3,5 % av ny lånegjeld. Med dei føresetnadane som ligg til grunn for investeringar og finansiering av desse, vil det samla for låneperioden bety at avdragsbetalinga vil auka til 30 mill. kroner i 2018.

7 RESULTAT OG RESULTATVURDERINGAR 2015 - 2018

7.1 BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat viser kva kommunen har igjen av midlar når driftsutgiftene er dekka, og før inndekning av renter og avdrag på lån. Brutto driftsresultat er i rådmannen sitt budsjettforslag 46,9 mill. kroner i 2015, som med føresette tiltak, driftseffektiviseringar og antatt auke i eigedomsskatt i perioden aukar til 93,7 mill. kroner i 2018. Brutto driftsresultat skal dekka opp renter og avdrag på låna våre og sikra tilfredsstillande eigenfinansiering av nye investeringar. Det er i mange år gjennomført “indirekte sparing” i Tysvær ved at det i resultatområda sine rammer ikkje er gitt priskompensasjon for innkjøp av varer og tenester og heller ikkje full kompensasjon for lønnsutvikling (vikarar og ekstrahjelp). Dette blei endra i fjorårets budsjett, og dette er eit sentralt element i rådmannens framlegg også i dette framlegg. I brutto driftsresultat ligg det også avsettingar til nye driftstiltak utover tilført realvekstkompensasjon på 4 mill. kroner årleg i åra 2016 – 2018. Anslaget her er klart usikkert. Rådmannen ser det som viktig å legge realistiske budsjettføresetnader til grunn for det vidare arbeidet med omstilling og sparing, ved at resultatområda i sine rammer får full kompensasjon for lønns- og prisvekst i økonomiplanperioden, og at det framleis vil vera grunnlag for å tilføra budsjettrammene det vi reknar med å få som kompensasjon for demografi i inntektssystemet. Dette blir nærmare utdjupa i kap. 7.2 om netto driftsresultat. 7.2 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat er det kommunen har igjen når årlege driftsutgifter og netto kapitalutgifter på kommunen sine samla lån er dekka opp, og speglar den økonomiske handlefridomen kommunen har. Det er eit mål at netto driftsresultat over tid bør ligga på minimum 3 % av brutto driftsinntekter og at netto driftsresultat bør haldast på minst 4 % for å dekke behovsvekst framover.

191

Rådmannen legg fram ein økonomiplan som er klart svakare i åra 2015 – 2017 enn det som låg til grunn i vedtatt økonomiplan for dei same åra. Det er i budsjettframlegget peika på fleire forhold som har medført slik endring:

- Eigedomsskatteinntekter frå gasskraftverket vert sett av til investerings- og utviklingsfond inntil skattespørsmålet er avklara. Dette forhold utgjer 9,1 mill. kroner kvart av åra, delvis kompensert gjennom auka eigedomsskatt K-Lab.

- Mindre realvekst i rammene for 2015 enn lagt til grunn då økonomiplanen 2014 – 2017 vart vedteken. Dette utgjer 1 mill. kroner kvart av åra.

- Utbytte/renter frå Haugaland Kraft er redusert med 2 mill. kroner kvart av åra. Nivå også usikkert etter 2015.

- Skjønnsmidler er redusert med 3,2 mill. kroner i heile perioden. Nivå usikkert etter 2015. - Sparing er redusert med 6 mill. kroner i 2015 - 2017, og auka etter økonomiplanperioden.

I sum er dette ein vesentleg endring på rundt 16 mill. kroner i svekka inntektsbilde. Føresett 2-4 % befolkningsvekst over tid, vil eit netto driftsresultat på 4 % trengast for å sikre tilstrekkeleg utviklingskapital til nye investeringar i kommunale tenestebygg, og også for å ta høgde for nye uføresette driftsutfordringar. I dette ligg også føresetnaden om at investeringar skal dekkast med eigenkapital, utover det nivået vi betaler i årleg avdrag. I figuren nedanfor er utvikling i netto driftsresultat frå 2007 tatt med. I denne illustrasjonen er momskompensasjon investeringar ikkje med.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2014 2015 2016 2017 2018Øk.plan 2014 - 2017 20,5 25 40 44Øk.plan 2015 - 2018 9,6 31,5 31,7 31,4

mill

. kro

ner

192

Resultatutviklinga i perioden 2007 – 2014 har vore positiv, men langt frå god nok, ved at netto driftsresultat har betra seg frå eit reelt driftsunderskott på 7 mill. kroner i 2007 til eit antatt resultat på 18 mill. kroner i 2014. Utviklinga viser at det spareprogrammet vi starta arbeidet med i 2008 har hatt bra effekt, men at det er heilt naudsynt å ta tyngre grep inn i drifta for å kunne oppfylle dei krava kommunestyret har stilt til ein meir berekraftig økonomi. Som det går fram av resultatutviklinga hadde vi resultatforbetring sjølv i 2012, då vi hadde store budsjettoverskridingar i resultatområda Aktivitet og omsorg og Helse- og førebygging. Økonomiplanen for 2014 - 2017 føreset eit netto driftsresultat i 2014 på 20,5 mill. kroner, aukande til 44 mill. kroner i 2017. Prognosen i tertialrapport 2 – 2014 er eit resultat på 18 mill. kroner for 2014. I figuren ovanfor er det lagt inn det netto driftsresultat som er rekna med i rådmannens framlegg til ny økonomiplan. Ein heilt sentral del av dette bildet er at kommunen får inn meirinntekter som forventa ved omtakseringa frå verk og bruk. Svært mykje heng opp mot dette, i høve til realisme i gjennomføring av tiltak. 2015 blir eit år som blir utfordrande i og med at inntektsiden er svekka. Reint økonomisk ville det difor vere ønskjeleg å gå inn i drifta vår med omstillingar som kan gje større kostnadskutt raskare. Rådmannen tilrår likevel at resultatområda får den tida som er skissert til å gjennomføre føresette innsparingar. Det vil trengast når ein må djupare inn i drifta og også gjennomføre strukturendringar. 7.3 DISPONERING AV NETTO DRIFTSRESULTAT I rådmannens framlegg ligg det inne årlige disponible driftsresultat slik i økonomiplanen etter avsetjing inv. og utv. fond og avsetjing realvekstfond.

2015: 9,6 mill. kroner 2016: 31,5 mill. kroner 2017: 31,7 mill. kroner 2018: 31,4 mill. kroner

Dei føresetnadane som er lagt til grunn i dette framlegget, medfører at vi dei nærmaste åra framleis må budsjettere med eit ganske lågt investeringsnivå, for ikkje å få auke i reell netto lånegjeld. Frå 2016 antar vi at vi vil kunne legge til grunn vesentleg meir tilfredsstillande overføringar frå drift til investeringar, føresett primært eigedomsskatteutvikling som ligg inne i rådmannen sitt framlegg. Det

-10-505

101520253035

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018Netto driftsresultat -6,9 -0,9 -1,8 5,4 9,4 16,3 17,5 18 9,6 31,5 31,7 31,4

mill

. kro

ner

Netto driftsresultat

193

føreset då vel å merke at eigedomsskattesystemet ikkje blir lagt om i negativ retning for Tysvær kommune (jf. debattar om dette i vårt sentrale politiske miljø, seinast ved formuleringar om eigedomsskatt i ny regjeringsplattform). I netto driftsresultat ligg gasskraftverket inne med uendra eigedomsskatt, men med føresetnad om avsetning av tilsvarande fondsavsetning. Vidare veit vi at det blir omleggingar av inntektssystemet frå 2017 kan gi vesentlege endringar i vårt inntektsbilde. I 2015 er driftsresultatet fullt ut disponert som eigenkapital til investeringar. I åra 2016 – 2018 er det grunnlag for å setja av vesentlege midlar til investerings- og utviklingsfond, med dei føresetnadar rådmannen legg til grunn i dette framlegg. Det vi likevel oftast ser når vi kjem 1 år fram i tid, er at investeringar som er sett lenger ut i tid i denne økonomiplanen, er aktuelle for tidlegare gjennomføring, eller også at investeringar som er budsjettert med ein sum no, vil krevja tilleggsløyving før gjennomføring. Det store handlingsrommet vi i dag ser for åra 2016 – 2018, kan da bli redusert.

194

8 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL BUDSJETVEDTAK

Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015 - 2018

1. Økonomiplan 2015 -2018 blir vedtatt slik det går fram av rådmannen sitt framlegg jf. tabell punkt

2.1 i budsjettdokumentet (vedlegg 1). 2. Netto driftsrammer resultatområda for driftsbudsjettet 2015 blir vedtatt slik det går fram av

rådmannen sitt framlegg (vedlegg 1). Rådmannen får fullmakt til endra driftsbudsjettet mellom resultatområda der endringane er av budsjett-teknisk karakter, herunder omfordeling av avsette lønsmidlar til dekning av lønsoppgjeret.

3. Nye driftstiltak budsjett 2015 blir vedtatt slik det går fram av rådmannen sitt framlegg (vedlegg 3) 4. Investeringsbudsjett for 2015, finansieringsbehov og finansiering blir vedtatt slik det går fram av

rådmannen sitt framlegg til investeringar i økonomiplan perioden 2015 – 2018 (vedlegg 2). 5. For eigedomsskatteåret 2015 skal det skrivast ut eigedomsskatt på verk og bruk jf.

eigedomsskattelova § 3 første ledd bokstav c.

Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille.

Takstvedtekter for Tysvær kommune vedteke i kommunestyret i februar 2013 skal gjelda for eigedomsskatteåret 2015 jf. eigedomsskatteloven § 10.

Utskriving av takstar for skatteåret 2015 er basert på takstar fastsett ved siste alminnelege taksering gjennomført i 2006.

Eigedomsskatten blir skriven ut i 2 terminar jf. eigedomsskatteloven § 25 første ledd.

Omtaksering av eigedomar skal skje med verknad frå 1. januar 2016. Oppstart omtaksering av verk og bruk skal gjerast i 2015. I 2015 skal også næringseigedomar takserast med sikte på utviding av utskriving til å gjelda både verk og bruk og næringseigedomar frå 1. januar 2016. Kommunestyret gjer endeleg vedtak om kva utskrivingsalternativet for eigedomsskatt skal vera i sitt budsjettvedtak for 2016, i budsjettmøtet desember 2015.

6. Øvrige skattevedtak: Kommunale inntektsskattøyre: Samsvarande med Stortinget sitt vedtak om maksimalsats.

7. Kommunestyret godkjenner låneramme med inntil 110 mill. kroner, herav lån til vidare utlån 15 mill. kroner. Låneramma skal dekka investeringsprosjekta vedteke i budsjettet for 2015. Avdragstida skal vera 30 år. Refinansiering for alle lån kommunen har pr. 31.12.2014, kan gjennomførast i 2015.

8. Avgifter, gebyr, betalingssatsar/ordningar og husleiger vert endra slik:

- Avgiftene for vatn blir i hovudsak auka med 6 % og avgiftene for avlaup blir i hovudsak auka med 7 % i 2015. Nye gebyr for 2015 blir slik:

Gebyrtype Pris med

mva. Abonnentsgebyr vatn (fast del) 962 Forbruksgebyr vatn (variabel del), pris per m3 er kr. 15,93 med mva. 2 886 Tilkopling bustad, vatn 20 000 Tilkopling næring, vatn 40 000 Gebyr for fråkopling vatn 1 840 Leige av vassmålar 445

195

Mellombels tilkopling vatn, pris per m3 ved bruk av vassmålar 15,93 Abonnentsgebyr avlaup (fast del) 959 Forbruksgebyr avlaup (variabel del), pris per m3 er kr. 15,53 med mva. 2 871 Tilkopling bustad, avlaup 22 500 Tilkopling næring, avlaup 33 750 Mellombels tilkopling avlaup, pris per m3 ved bruk av vassmålar 15,53

- Årsavgiftene for renovasjon blir i hovudsak satt ned med -0,65 % i 2015. Desse betalingssatsane vil gjelde for 2015:

Gebyrtype Pris m. mva Standard abonnement 2 875 Lite abonnement 2 444 Stort abonnement 5 750 Abonnement med stor restavfallsdunk 5 175 Abonnement med stor papirdunk 3 163 Hytte abonnement 1 725 Ekstra henteavstand inntil 30 meter 1 450

- Årsavgiftene for slam blir uendra i 2015. Følgjande betalingssatsar gjelder:

Gebyrtype Pris med mva. Tømming av slamavskiljar 3 582 Slamavskiljar inntil 4 m3 for hytte med tømming kvart 4. år 1 090 Tett tank på maks 6 m3 for svartvatn med tømming kvart år 3 582 Slamavskiljar for gråvatn inntil 2 m3 på hytter med tømming kvart 4. år 711 Slamavskiljar for gråvatn på hus med tømming anna kvart år 1 595 Minireinseanlegg med tømming kvart år 3 186 Ekstratømming 3 000 Septiktømming per m3 500 Bomtur 700

- Foreldrebetaling barnehage vil for 2015 ha desse betalingssatsane:

Barnehagesatsar Pris per månad 1 dag/veke 2 dagar/veke 1 132 2 dagar + 3 dagar/veke 1 390 3 dagar/veke 1 648 4 dagar/veke 2 164 5 dagar/veke 2 580

Frå 01. august 2015 skal betalinga maksimalt utgjera 7 % av ein familie si samla person- og kapitalinntekt.

- Satsane for SFO blir auka med 5 % frå og med 1. august 2015.

- Elevbetaling kulturskule blir auka med 7 % frå og med 1. januar 2015.

- Prisar for badeanlegget i Tysværtunet blir uendra for 2015.

- Årsgebyra for feiing og branntilsyn blir uendra for 2014. For 2015 gjeld følgjande gebyr:

196

Gebyrtype Pris m.mva Feiing kvart 4.år 372 Feiing kvart 3.år 412 Feiing kvart 2. år 497 Feiing kvart år 745 Branntilsyn bustad med gassformig brensel 248

- Byggesaksgebyr og gebyr for reguleringsplanar blir auka med 15 % frå og med 1. januar

2015.

- Oppmålingsgebyra blir auka med 10 % frå og med 1.januar 2015.

- Heimehjelpsatsane blir auka med 2 % frå og med 1.januar 2015. Månadlege betalingstak blir avrunda til nærmaste hundre kroner for 2015. Følgjande satsar blir gjeldande for 2015:

Inntektsgrunnlag Pris per time Betalingstak per månad Inntekt under 2 G Statens betalingstak Statens betalingstak Inntekt 2 – 3 G 241 900 Inntekt 3 – 4 G 320 1 800 Inntekt 4 – 5 G 320 2 600 Inntekt 5 – 6 G 320 3 300 Inntekt 6 – 7 G 320 3 300 Inntekt 7 – 8 G 320 3 800 Over 8 G 320 4 500

- Opphaldsutgifter sjukeheim – korttidsplass - satsar blir vedtekne i samsvar med maksimalsatsar vedteke av Stortinget.

- Priser for sal av mat, drikke og transport til heimebuande brukarar blir uendra for 2015.

Desse satsane blir gjeldande for 2015: Brukartenester for heimebuande brukarar Betalingssats Middag utan dessert 85 Middag med dessert 99 Frukost/kvelds/graut 37 Kaffi 19 Tirsdagskaffi 49 Reise med kommunal buss 37

- Gebyr for tryggleiksalarm blir auka med 2 %. Nye månadspriser frå og med 1. januar 2015

blir 228 kroner for brukarar med inntekt under 3G og kr. 416 for brukarar med inntekt over 3G.

- Husleiger:

Auke i husleige for gjeldande kontraktar i kommunalt eigde bustader blir satt lik auken i konsumprisindeksen (sept. 2013-sept. 2014) som er på 2,1 %. Husleige i nye bustadleigekontraktar skal ha som utgangspunkt 102 kroner pr. kvm. som utleigepris. Alder og slitasje skal vurderast ved prissetjing. Husleige i innleigde bustadar for vidare utleige skal vurderast til marknadspris. I tilfelle kor kommunen har leid ut bustad i minst 4 år og 6 månader, skal utleigepris justerast til gjengs leige, jf. husleigelova § 4-3.

- Øvrige avgifter, gebyr, betalingssatsar og husleiger vert auka med 5 % frå og med 1. januar 2015.

Arvid Ståle Vallestad Tor Leif Helgesen Rådmann Økonomisjef

197

Vedlegg 1 Tall i millionar Rekn. Budsjett Progn. Ramme Budsj. Økonomiplan

2013 2014 2014 2015 2015 2016 2017 2018

Inntektsskatt 239,8 248,0 247,1 247,1 259,9 259,9 259,9 259,9 Rammetilskott inntektsutj. 10,2 12,0 10,2 10,2 10,7 10,7 10,7 10,7 Rammetilskott - Innbyggertilskudd 225,6 241,8 241,8 236,0 242,1 242,9 242,9 242,9 Realvekst skatt og rammetilskudd

6,0 12,0 18,0

Rammetilskott- utgiftsutjamning 22,7 24,7 23,4 26,2 28,5 29,5 29,5 29,5 Skjønn 6,2 7,2 7,2 7,2 4,0 4,0 4,0 4,0 Samla inntektssystemet 504,5 533,7 529,7 526,7 545,2 553,0 559,0 565,0 Skjønn fra fylkesmann (skule) 2,5 2,2 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Eigedomsskatt 136,3 140,5 143,5 143,5 145,0 166,0 166,0 166,0

Skatt og rammetilskott 643,3 676,4 674,6 671,6 691,6 720,4 726,4 732,4

Resultatområda:

Driftsutgifter - før nye driftstiltak 2015 -

2018 -835,2 -784,4 -791,4 -787,8 -813,9 -813,0 -813,2 -813,4 Driftsinntekter - før nye driftstiltak 2015 - 2018 217,8 158,0 173,6 159,3 169,2 172,7 176,0 178,9 Netto budsjettrammer resultatområda

-617,4 -626,4 -617,8 -628,5 -644,7 -640,3 -637,2 -634,5

Herav samlet drift fordelt:

Rådmannen med stab

Driftsutgifter -64,4 -58,0

-58,7 -59,3 -59,3 -59,3 -59,3 Driftsinntekter 9,9 3,2

3,3 3,5 3,5 3,5 3,5

-54,5 -54,8

-55,4 -55,8 -55,8 -55,8 -55,8

Fellesutgifter

Driftsutgifter -36,7 -52,5 -51,1 -41,2 -43,8 -43,8 -43,8 -43,8

Driftsinntekter 0 0

0 0 0 0 0

-36,7 -52,5 -51,1 -41,2 -43,8 -43,8 -43,8 -43,8

Barnehage

Driftsutgifter -101,6 -95,3 -102,9 -97,8 -99,9 -99,9 -99,9 -99,9


-78,4 -79,3 -84,3 -81,7 -83,5 -83,5 -83,5 -83,5

Skule

Driftsutgifter -183,1 -165,9 -175,4 -166,3 -170,7 -170,7 -170,7 -170,7


-155,4 -150,5 -154 -150,9 -155,5 -155,5 -156 -156

Aktivitet og omsorg

Driftsutgifter -161,0 -152,6 -166,0 -157,4 -161,8 -161,8 -161,8 -161,8


-117,4 -118,9 -127,7 -123,3 -129,8 -129,8 -130 -130

Helse og førebygging

Driftsutgifter -132,2 -120,3 -137,2 -124,7 -128,4 -128,4 -128,4 -128,4


-93,3 -96,2 -103 -100,5 -101,6 -101,6 -101,6 -101,6

Kultur

Driftsutgifter -30,2 -27,8 -34,8 -30,4 -31,5 -31,5 -31,5 -31,5


-20,4 -20,4 -26,9 -22,7 -23,5 -23,5 -23,5 -23,5

Teknisk

Driftsutgifter -87,4 -80,2 -83,7 -80,8 -82,9 -82,9 -82,9 -82,9


-63,7 -59 -61,4 -59,2 -59,8 -59,8 -59,8 -59,8

VAR

198

Driftsutgifter -30,9 -23,0 -25,7 -23,0 -28,1 -27,2 -27,4 -27,6 Driftsinntekter 41,0 37,0 40,6 36,9 44,2 47,7 51,0 53,9

10,1 14,0 14,9 13,9 16,1 20,5 23,6 26,3

Kyrkja

Driftsutgifter -7,7 -8,8 -7,6 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5

Driftsinntekter 0 0

0 0 0 0 0

-7,7 -8,8 -7,6 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5 -7,5

Netto budsjettrammer resultatområda

-617,4 -626,4 -617,8 -628,5 -644,7 -640,3 -637,2 -634,5

Momskompensasjon drift 15,8 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 Netto driftsrammer inkl. komp. moms

-601,6 -610,9 -602,3 -613,0 -629,2 -624,8 -621,7 -619,0


-12,7

-5,8 -5,8 -5,8 -5,8 Prisvekst,realvekst,komp. statsb.

-5,4

-9,7 -9,7 -9,7 -9,7

Realvekst 2016 - 2018 bruk

-4,0 -8,0 -12,0 Innsparing tillegg fra budsj. 2015

4,0 6,6 13,7 18,7


-5,0 -9,0 -11,0

Netto rammer etter endring drift -

601,6 -629,0 -602,3 -609,0 -644,7 -637,7 -631,5 -627,8

Brutto driftsresultat 41,7 47,41 72,3 58,6 46,9 77,8 86,0 93,7

Kapitalutgifter/kapitalinntekter:

Renteinntekter innskott/plassering 5,2 5,0 5,0 4,5 5,0 5,0 5,0 5,0

Aksjeutbytte/renter Haugaland Kraft 11,8 11,7 11,8 11,8 9,8 9,8 9,8 9,8 Kompensasjonsinntekter lån 9,5 8,5 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Sum renteinntekter og kompensasjon 26,5 25,2 25,8 25,3 23,8 23,8 23,8 23,8

Renteutg. opptatte lån t.o.m. 2014 -23,9 -24,0 -23,5 -26,0 -21,0 -23,5 -26,5 -29,5 Renteutgifter nye lån 2015 - 2018

-1,0

-2,0 -4,5 -6,5 -8,5

Samla renteutgifter -23,9 -25,0 -23,5 -26,0 -23,0 -28,0 -33,0 -38,0

Avdrag opptatte lån t.o.m. 2014 -26,8 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 Avdrag nye lån 2015 - 2018

-2,0 -3,0 -4,0

Samla avdrag -26,8 -27,0 -27,0 -27,0 -27,0 -29,0 -30,0 -31,0

Netto kapitalutgifter -24,2 -26,8 -24,7 -27,7 -26,2 -33,2 -39,2 -45,2

Netto driftsresultat 17,5 20,61 47,6 30,9 20,7 44,6 46,8 48,5

Bruk av driftsresultat:

Momskompensasjon investering 19,8

Avsett investeringar momskomp. -20,0

Avsett inv. og utv.fond -13,9 -0,5

Avsett realvekst fond

-2,8

-2 -4 -6 -8 Avsett eigedomsskatt inv.og utv. fond

-9,1 -9,1 -9,1 -9,1

Avsett investeringar frå drift -0,4 -17,3

Samla bruk av resultat -14,5 -20,6 0 0 -11,1 -13,1 -15,1 -17,1

Overskudd avsett invest./fond 3 0 47,6 30,9 9,6 31,5 31,7 31,4

199

Vedlegg 2 Investeringsframlegg rådmann 2015 - 2018 2014 2015 2016 2017 2018 Rådmannen sin stab Utlån startlån 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 KLP-eigenkapitalinnskott 1 300 1 500 1 500 1 500 1 500 Rådhuset - diverse møterom og sikringstiltak 600 600 Rådhuset - sikring Nav/barnevern 500 200 Prosjektleiar tenestebygg 400 400 400 400 400 Aksdal - forstudium tenesteutvikling 500 600 500 Aksdal - prosjektkonkurransar 700 700 Aksdal Sør - planlegging/infrastruktur 1 000 2 000 3 000 25 000 30000 Aksdal- områderegulering sentrum nord 300 300 300 IT-investeringar generell løyving 1 850 1 950 2 050 2 150 2 250 Prosjektleiar IT 650 650 650 650 650 IT-eksternt serverrom Førre barneskule 1 500 Ipad politikarar 300 E-handel - prosjekt innføring 400 400 Sum investeringar rådmannen sin stab 21 600 25 800 24 700 45 000 50 100 Barnehage Førresdalen barnehage - sluttfinansiering 8 000 5 500 Førresfjorden barnehage -sluttfinansiering 3 500 1 500 Hinderåvåg barnehage /Nedstrand barnehage 4 625 500 Førland barnehage - tilstandsvurdering 100 Aksdal barnehage - personalrom 600 Aksdal barnehage utgreiing utviding 200 Fjellhaug - utbetringar 300 Frakkagjerd barnehage - uteområde/planlegging

750 200

Tysværvåg barnehage 5 000 5 400 Sum investeringar barnehage 16 875 8 100 5 800 5 400 0 Skule Frakkagjerd ungdomskule - takbelegg og rehabilitering

1 700

Frakkagjerd ungdomskule - TLA og ominnreiing

2 000 6 000

Grinde skule- rehab paviljong m.v. 1 300 1 500 Førre skule 1 800 Frakkagjerd barneskule - klasseromsmodular 2 800 Strukturutgreiing tiltak barn/unge 400 400 TOS - tilpasning Alvanuten 220 TOS - planlegging videre utbygging 100 TBU-investeringstiltak 500 1 000 Sum investeringar skule 5 000 5 020 3 700 6 000 0

200

Aktivitet og omsorg Omsorgsutbygging - bustader/ombyggingar 400 0 0 20 000 Strukturendring butiltaka: 2 000 Stølsberg - 8 bust. + personalbase/dagakt. 800 9 000 17 400 Stegaberg - 8 bust. + personalbase 800 5 000 12 800 Hamrane - dagaktivtet 400 3 000 6 700 Tysværtunet - ombygging 12 500 Tryggleiksalarmar og sjukesignalanlegg 300 Mobil omsorg 300 Buss Aksdalstunet og Nedstrand 600 600 600 Sum investeringar aktivitet og omsorg 2 600 15 800 17 900 36 900 20 000 Helse og førebygging Bustadar rusvern 6 600 Tysvær Vepro - maskinar og utstyr 250 Hamrane - uteområda 600 Hamrane bustadar - overvåkingsutstyr 1 500 Helsestasjon i Aksdal - 2 nye kontorer 500 Aksdalsvegen 163 - tilpasning bygning 2 500 Sum investeringar tverrfaglege tenester 6 600 4 750 600 0 0 Kultur Tollbua/museum Nedstrand 1 000 Lars Hertervig - prosjekt Borgøy 500 Tysværtunet: Kulturskulen - ombygging garasje 415 Rom ved badeanlegget 100 Kulturskulen nye lokaler 1 000 4 000 Rehabilitering ventilasjon og avfukting 2 000 3 500 Brannverntiltak 525 Kloakkpumpe 100 Stoler i kafeen 175 Idetttshall Tysværvåg 500 2 000 2 000 2000 Klippar/traktor - idrett og grønt 450 Dragavika - utbetringar 300 Kunstgrasbane Nedstrand 1 000 Arquebus -rehabilitering 600 Aktivitetspark Aksdal - forprosjekt 100 Aksdalsvatnet sør/aust - turveg 2 600 800 Sum investeringar kultur 8 315 11 050 2 300 2 000 2 000 Teknisk Grunnkjøp 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Skeiseid bustadfelt 8 000 Slåttevik/Tysværvåg bustadfelt 8 000 Garhaug bustadfelt 1 300 2 000 3 000 Vestli bustadfelt 2 000 4 000 Eigedomsforvaltning - stilling 650 800 800 800 800 ENØK 400 400 400 400 400 Flyfotografering 700 Gang- og sykkelvegar/trafikksikring 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500

201

Reguleringsplar sykkel- og gangvegar 200 200 200 200 200 Steinsvik - kai skyssbåt 0 Garhaug/Søvik - tillegg 5 500 Skjoldastraumen - veg barnehage m.v. 4 000 Trafikksikring Førland 100 Stuvik - Stranda 600 Aksdal Næringspark - toplanskryss/døgnkvileplass

5 000

Rehabilitering kommunale bygg 1 000 1 500 1 500 1 500 1 500 Rehabilitering Grandatunvegen (12 leiligheter) 2 300 Sysco Arena - lydutbetring forprosjekt 50 Rådhuset - ventilasjon forprosjekt 50 Maskinpark - fornying teknisk/grønt/vepro 1 000 1 500 1 500 1 500 1 500 Nedstrand Brannstasjon - utbygging/ombygging

1 000 4 000 5000

Nedstrand brannbil 2000 Bygge- og anleggsleiing - inv. prosj, fordelt - 3 still.

3 000 2 400 2 400 2 400 2 400

Reguleringsplanar Slåttevik/Tysværvåg - områdereg-/kommunedelplan

500 500 500 500

Skeiseid - områderegulering 400 250 Aksdal - regulering sentrumsområder 650 500 Øvrige reguleringsplanar opp mot eigedomsutv.

2 000

Regulering idrettsanlegg Skeiseid 50 150 Arealplanleggar - fordelt utbygging 600 750 750 750 750 Sum investeringar teknisk ekskl. VA 22 600 29 250 14 700 38 550 19 050 Kyrkjeleg Fellesråd Skjoldastraumen kyrkjegard tillegg sak 2013 1 900 Førre kirke - Utbetring/vedlikehald 600 Tysværvåg Kyrkjegard 4 000 3 000 Sum investeringar Kyrkjeleg Fellesråd 5 900 3 600 0 Samla investeringar ekskl. vatn- og kloakk

89 490 103 370 69 700 133 850 91 150

Vatn Trykkaukestasjon Aksdal og Tysvær sør 1 000 1 000 1000 Trykkauke og separat tilførsel Lønning Høgdebass.

2 800 6000

Høgdebasseng Haugaland Næringspark 3 000 1 000 Sjøleidning for vatn frå Dragavika til HNP Etablere trykkmålarsoner vatn 3 500 3500 Hovudleidning for vatn Grinde-Aksdal 500 4700 Trykkauke vatn Aksdal-Førre 1 100 Hovudleidning for vatn frå Aksdal til Skjoldastr. Måvatn - regulering/forprosjekt 300 5 000 5000

202

Kloakk Sjøleidning for avlaup frå Dragavika til HNP 13 000 14 500 Kallevik, sanering av utslepp 1 400 Nytt hovudreinseanlegg i Haugaland Næringspark

14 000 14 000

Værstasjon i Aksdal, prosjektering 50 1 000 Kloakk Padlane 500 Kloakk Grinde-Aksdal 500 2 000 3600 Kloakkleidning Slåttevik-Mjåsund Kloakkreinseanlegg/sanering Skjoldastraumen Fellesprosjekter vatn og kloakk Prosjektleiar VA - 1,4 stilling 700 1 100 1 100 1 100 1 100 VA leidningar frå Førre til Dragavika 9 000 5 000 VA Slåttevik - Mjåsund 300 VA Aksdal sør (Aksdalsutvikling sør for E 134) 10 000 10000 VA Hervik etappe 2 1 500 Rehabilitering VA-anlegg 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Rammeløyving VA-anlegg 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Oppgradering av pumpestasjonar og reinseanlegg

600 600 600 600 600

Sum vatn og kloakk 25 250 43 000 40 700 31 400 42 500 Samla investering: 114 740 146 370 110 400 165 250 133650 Finansieringsoversyn: 2014 2015 2016 2017 2018 Samla investering: 114 740 146 370 110 400 165 250 133650 Lån VA 25 250 43 000 40 700 31 400 42 500 Lån startlån 13 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Lån finansiert med realvekstfond 8 800 20 000 4 300 5 600 20 000 Lån finansiert med leigeinnt./kompensasjon 775 7 000 13 000 Lån andre prosjekter dekka med sum lik avdrag

30 000 27 000 23 400 29 000 20800

Sum finansiering lån 77 050 105 775 90 400 94 000 98 300 Sum øvreg finansiering 37 690 40 595 20 000 71 250 35 350 Finansiert slik: Driftsbidrag KLP 1 300 1 500 1 500 1 500 1 500 Statstilskott 2 600 9 000 18 300 Investerings- og utviklingsfond saldere inv-bud 12 295 Investerings- og utviklingsfond tiltak 14 800 4 850 4 200 4 050 3 550 Næringsutvikling - salsinntekter 7 000 3 300 25 300 30 300 Bustadfelt - salsinntekter 5 300 2 000 19 000 Sum finansiering ekskl. overføring fra drift

18 700 30 945 20 000 68 150 35 350

Overføring fra drift til investering 18 990 9 650 0 3 100 0 Samla finansiering 114 740 146 370 110 400 165 250 133650

203

Vedlegg 3

2 015 2 016 2 017 2 018

Rådmanns stab Budsjettramme 2014 56 182 56 182 56 182 56 182 Sparing 2015 -500 -1 100 -1 100 -1 100 Endring -200 -200 -200 -200 Lønnsutvikling, pensjon og inntektsregulering 212 212 212 212 Realvekst 120 120 120 120 Prisvekst 400 400 400 400 Overført fra felleskostnader 174 174 174 174 Tiltak 600 600 600 600 Rådmanns stab ny ramme 2015 56 988 56 388 56 388 56 388 Felleskostnader Budsjettramme 2014 52 711 52 711 52 711 52 711 Endring -11 500 -11 500 -11 500 -11 500 lønnsutvikling, pensjon og inntektsregulering 2 670 2 670 2 670 2 670 tilført til andre områder -399 -399 -399 -399 Felleskostnader ny ramme 43 482 43 482 43 482 43 482 Barnehage budsjettramme 2014 80 533 80 533 80 533 80 533 Sparing 2015 -500 -1 500 -1 500 -1 500 Endring 1 730 1 730 1 730 1 730 Lønnsutvikling,pensjon og inntektsregulering 1 409 1 409 1 409 1 409 Redusert sparing 250 250 250 250 Realvekst 180 180 180 180 Prisvekst 200 200 200 200 Tiltak 2 900 2 900 2 900 2 900 Statsbudsjettet 239 239 239 239 Barnehage ny ramme 86 941 85 702 85 702 85 702 Skule budsjettramme 2014 154 338 154 338 154 338 154 338 Sparing 2015 -2 000 -4 000 -7 000 -7 000 Endring i rammesaken -1 350 -1 350 -1 350 -1 350 Lønnsutvikling,pensjon og inntektsregulering 4 566 4 597 4 597 4 597 Realvekst 750 750 750 750 Prisvekst 400 400 400 400 Statsbudsjettet 211 211 211 211 Skule ny ramme 156 915 154 946 151 946 151 946 Aktivitet og omsorg budsjettramme 2014 123 365 116 550 116 550 116 550 Sparing 2015 -2 000 -2 000 -3 500 -6 000 Lønnsutvikling,pensjon og inntektsregulering 7 447 7 447 7 447 7 447 Realvekst 2 125 2 125 2 125 2 125 Prisvekst 400 400 400 400 Redusert sparing 1 000 1 000 1 000 1 000 Statsbudsjettet 644 1 100 1 100 1 100 Tiltak 1 500 1 500 1 500 1 500 Aktivitet og omsorg ny ramme 134 481 128 122 126 622 124 122 Helse og førebygging budsjettramme 2014 100 544 100 544 100 544 100 544 Sparing 2015 -2 000 -2 000 -3 500 -6 000 Lønnsutvikling, pensjon og inntektsregulering 2 080 2 080 2 080 2 080 Redusert sparing 1 000 1 000 1 000 1 000 Realvekst 545 545 545 545 Prisvekst 750 750 750 750 Statsbudsjettet: 1 187 1 187 1 187 1 187 Nye tiltak 500 500 500 500 Underbudsjettering: 300 300 300 300 Overføring frå ramme område 1 165 165 165 165

204

Helse og førebygging ny ramme 105 071 105 071 103 571 101 071 Kultur budsjettramme 2014 23 252 23 252 23 252 23 252 Sparing 2015 -175 -550 -550 -550 Endring -320 -320 -320 -320 Lønnsutvikling, pensjon og inntektsregulering 754 784 784 784 Realvekst 120 120 120 120 Prisvekst 300 300 300 300 overført fra rammeområde 1 60 60 60 60 Kultur ny ramme 23 991 23 646 23 646 23 646 Teknisk budsjettramme 2014 60 420 60 420 60 420 60 420 Sparing 2015 -1 200 -3 300 -3 300 -3 300 Lønnsutvikling, pensjon og inntektsregulering 509 509 509 509 Realvekst 120 120 120 120 Prisvekst 800 800 800 800 Teknisk ny ramme 60 649 58 549 58 549 58 549 Kyrkjeleg råd budsjettramme 2014 7 611 7 611 7 611 7 611 Sparing 2015 -125 -250 -250 -250 Endring 50 50 50 50 Realvekst 40 40 40 40 Prisvekst 75 75 75 75 Kyrkjeleg råd ny ramme 7 651 7 526 7 526 7 526

205

Vedlegg 4 Nye tiltak utover rammesak 2 015 2 016 2 017 2 018 Rådmanns stab

Realvekst 120 120 120 120 Prisvekst 400 400 400 400 Overført fra felleskostnader 174 174 174 174 Tiltak 600 600 600 600 Sum Rådmanns stab 1 294 1 294 1 294 1 294 Felleskostnader Overført til andre områder -399 -399 -399 -399 Sum Felleskostnader -399 -399 -399 -399 Barnehage Realvekst 180 180 180 180 Prisvekst 200 200 200 200 Redusert sparing 250 250 250 250 Statsbudsjettet 239 239 239 239 Tiltak: 2 900 2 900 2 900 2 900 Sum Barnehage 3 769 3 769 3 769 3 769 Skule Realvekst 750 750 750 750 Prisvekst 400 400 400 400 Statsbudsjettet 211 211 211 211 Sum Skule 1 361 1 361 1 361 1 361 Aktivitet og omsorg Realvekst 2 125 2 125 2 125 2 125 Prisvekst 400 400 400 400 Redusert sparing 1 000 1 000 1 000 1 000 Statsbudsjettet 644 1 100 1 100 1 100 Tiltak 1 500 1 500 1 500 1 500 Sum Aktivitet og omsorg 5 669 6 125 6 125 6 125 Helse og førebygging Realvekst 545 545 545 545 Prisvekst 750 750 750 750 Statsbudsjettet 1 187 1 187 1 187 1 187 Redusert sparing 1 000 1 000 1 000 1 000 Nye tiltak 500 500 500 500 Underbudsjettering: 300 300 300 300 Overføring frå ramme område 1 165 165 165 165 Sum Helse og førebygging 4 447 4 447 4 447 4 447 Kultur Realvekst 120 120 120 120 Prisvekst 300 300 300 300 Overføring frå ramme område 1 60 60 60 60 Sum Kultur 480 480 480 480 Teknisk Realvekst 120 120 120 120 Prisvekst 800 800 800 800 Sum Teknisk 920 920 920 920 Kyrkjeleg fellesråd ny ramme Realvekst 40 40 40 40 Prisvekst 75 75 75 75 Sum Kyrkjeleg fellesråd 115 115 115 115

206

Vedlegg 5 ØKONOMIPLAN 2015-2018 - SJØLVKOSTOMRÅDE VATN Tekst Prognose

2014 Budsjett 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Lønnskostnader 2 161 2 241 2 308 2 377 2 449 Driftskostnader 2 496 2 829 2 829 2 829 2 829 Kjøp av vatn frå andre kommunar 3 256 5 000 5 200 5 400 5 600 Kalkulatoriske kostnader 791 1 007 1 034 1 061 1 088 Kalkulatoriske renter 3 122 3 471 4 280 5 118 6 430 Avskrivingar 4 065 4 168 5 196 5 256 5 904 Avsetning til sjølvkostfond Sum kostnader 15 891 18 716 20 846 22 041 24 299 Indeks kostnader 100 % 118 % 131 % 139 % 152,9 % Eigedomsavgifter/årsgebyr 14 626 15 435 16 672 18 341 20 914 Tilknytingsgebyr 930 880 942 1 026 1 160 Andre inntekter 242 Overføring frå sjølvkostfond 93 2 400 3 232 2 673 2 226 Sum inntekter 15 891 18 716 20 846 22 041 24 299 Resultat 0 0 0 0 0 Finansieringsgrad 99 % 87 % 84 % 88 % 91 % Kalkylerente 2,9 % 2,9 % 3,4 % 3,9 % 4,4 % IB Sjølvkostfond 9 199 9 371 7 208 4 167 1 604 UB Sjølvkostfond 9 106 6 971 3 976 1 494 -622 Renter til sjølvkostfond 265 237 190 110 22 UB Sjølvkostfond justert for renter 9 371 7 208 4 167 1 604 -600 Prisvekst 4 % 6 % 7 % 9 % 13 % Årsgebyr vatn (fast og variabel del) m.mva 3 631 3 849 4 118 4 489 5 072 ØKONOMIPLAN 2015-2018 - SJØLVKOSTOMRÅDE AVLAUP Tekst Prognose

2014 Budsjett 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

Lønnskostnader 2 035 2 485 2 560 2 636 2 716 Driftskostnader 3 410 3 922 3 822 3 822 3 822 Kalkulatoriske kostnader 544 641 638 646 654 Kalkulatoriske renter 2 141 2 507 3 830 4 882 5 483 Avskrivingar 3 098 3 173 4 275 5 401 5 512 Avsetning til sjølvkostfond 570 Sum kostnader 11 799 12 728 15 125 17 387 18 187 Indeks kostnader 100 % 113 % 135 % 155 % 162 % Eigedomsavgifter/årsgebyr 10 165 10 747 11 837 13 385 14 711 Tilknytingsgebyr 1 631 1 890 2 142 2 356 2 521 Andre inntekter 3 Overføring frå sjølvkostfond 91 1 146 1 646 954 Sum inntekter 11 799 12 728 15 125 17 387 18 187 Resultat 0 0 0 0 0 Finansieringsgrad 105 % 99 % 92 % 91 % 95 % Kalkylerente 2,9 % 2,9 % 3,4 % 3,9 % 4,4 %

207

IB Sjølvkostfond 2 612 3 266 3 268 2 214 622 UB Sjølvkostfond 3 182 3 175 2 122 568 -332 Renter til sjølvkostfond 84 93 92 54 6 UB Sjølvkostfond justert for renter 3 266 3 268 2 214 622 -325 Prisvekst 9 % 7 % 8 % 10 % 7 % Årsgebyr avlaup (fast og variabel del) m.mva

3 580 3 831 4 137 4 551 4 869

Vedlegg 6 OVERSIKT OVER INTERKOMMUNALE OG ANDRE EKSTERNE SAMARBEIDSLØYSINGAR SOM TYSVÆR KOMMUNE DELTAR I: Næring Haugaland Vekst IKS - næringsservice Haugaland Vekst IKS – regional funksjon HV: Regionalt omdømmeprosjektet HV: Medlemskap Stavangerregionens Europakontor HV: Tiltak næringsplan HV: I-park/Inkubator Destinasjon Haugesund og Haugalandet NPK – Norske Petroleums Kommunar Haukeliveien Maritimt forum Norsk bane as Økonomikontoret Innkjøpssamarbeidet på Haugalandet Arbeidsgiverkontrollen Politisk Haugaland kontrollutvalssekretariat KS Landssamenslutning av nynorskkommunar Stab Haugalandsløftet Interkommunalt arkiv Teknisk HIM IUA (interkommunalt akutt beredskap) Interkommunalt hjorteviltutvalg Landbruksforvaltning Sveio, Bokn og Haugesund Oppmålingsforretning Bokn kommune Brannvern Bokn kommune Kultur Munor Haugalandsmuseene Det norske utvandrerselskapet Tysvær Frivillighetssentral Friluftsrådet Vest Helse og førebygging SLT koordinator i samarb. Med Bokn Legevaktsamarbeidet Bokn, Tysvær og Sveio PPT drift for Bokn kommune ( utgår 31.12.14) Interkommunalt krisesenter Betre tverrfagleg innsats

budsjett 2015

Documents