B u s k e r u d f y l k e s b i b l i o t e kp r e s e n t e r e r

f r a U n g d o m s b o k g i l d e t - 2 0 1 4

NYEungdoms-

buskerud.fylkesbibl.no

bøker

2

Tendenser ..............................................................................................................................s. 3Brown, Pierce: Rød revolt (Red Rising 1). Presentert av Stig Elvis Furset ..........................s. 4Cashore, Kristin: Katsa (Nådegaven 1). Presentert av Synne Fredriksen ............................s. 5Cattaneo, Catarina: Malstrøm. Presentert av Beate Ranheim ...............................................s. 6Coley, Liz: Søt jente 13. Presentert av Beate Ranheim .........................................................s. 7Dahlin, Petrus & Johansson, Lars: Skyggen (The World of Voodoo 1). Presentert av Stig Elvis Furset ..............................................................................................s. 8Fry, Michael: Bøllebråk (Nerdepatruljen 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen ...............s. 9Green, John: Papirbyer. Presentert av Synne Fredriksen .....................................................s. 10Halvorsen, Magnus Buen: En dag skal jeg stupe. Presentert av Vera Grønborg Aubert .....................................................................................s. 11Igland, Torborg & Hestsveen, Amund: Flukten (Beta-serien 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen ......................................................................................s. 12Kjelnæs, Marjun: Skriv i sanden. Presentert av Synne Fredriksen .......................................s. 13LeBan, Elisabeth: Tims tragedie. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla ............................s. 14Leyson, Leon: Gutten på trekassa. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla ..........................s. 15Lunde, Maja: Battle. Presentert av Vera Grønborg Aubert ...................................................s. 16Moen, Torbjørn: Ting vi gjør for LOVE. Presentert av Beate Ranheim ................................s. 17Sigbjørn Mostue: I morgen er alt mørkt. Presentert av Stig Elvis Furset .............................s. 18Munk Jensen, Sanne & Ringtved, Glenn: Du og jeg ved daggry. Presentert av Stig Elvis Furset ..............................................................................................s. 19Münch, Annette: Badboy: Steroid. Presentert av Mari Nordø Pettersen ..............................s. 20Nedregård, Renate: Det er min tur nå. Presentert av Vera Grønborg Aubert .......................s. 21Noreng, Jan Tore: Skyggefødt. Presentert av Stig Elvis Furset .............................................s. 22Otterlei, Camilla: Selma & Louise. Presentert av Beate Ranheim ........................................s. 23Rendtorff, Ida Marie: Den døde soldaten (Kloden under vann 1). Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla ..................................................................................s. 24Rowell, Rainbow: Eleanor & Park. Presentert av Vera Grønborg Aubert ...........................s. 25Røssland, Tor Arve: En smak av zommer. Presentert av Mari Nordø Pettersen ...................s. 26Sandén, Morten: Huset uten speil. Presentert av Mari Nordø Pettersen ...............................s. 27Schusterman, Neal & Elfman, Eric: Teslas loft (Accelarati 1). Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla ..................................................................................s. 28Stranger, Simon: De som ikke finnes. Presentert av Vera Grønborg Aubert .........................s. 29Svingen, Arne: Revolvergutten. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla ...............................s. 30Wagenen, Maya van: Populær: en selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter. Presentert av Beate Ranheim ................................................................................................s. 31Weberg, Liv Marit: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Presentert av Synne Fredriksen .............................................................................................s. 32Yancey, Rick: Den 5. bølgen. Presentert av Synne Fredriksen .............................................s. 33

INNHOLD

3

Bøkene er presentert av: Vera Grønborg Aubert – Buskerud fylkesbibliotek

Astrid Aarestad Bonilla- Ringerike bibliotek

Synne Fredriksen- Ål bibliotek

Stig Elvis Furset – Buskerud fylkesbibliotek

Mari Nordø Pettersen – Drammen bibliotek Beate Ranheim – Buskerud fylkesbibliotek

TENDENSAR 2014:

DYSTOPI, KLASSESKILNADER FAR OG SON

Eg vil i denne vesle prologen til årets hefte frå Ungdomsbokgildet gå litt tilbake i tid. Til Ungdomsbokgildet 2011. Då vi den gongen stilte oss det same spørsmålet som vi gjer kvart år: Kva er trendane og tendensane i ungdomslitteraturen? Så var svaret meir tydeleg enn på lenge. Svaret var: Verda går under. Dystopiane er over oss.

Eg røper ingen løyndom når eg seier at denne tendensen berre har forsterka seg dei siste åra, og at den kanskje når toppen i år. Så mykje som 20 prosent av titlane som kom i første halvår, kunne på eitt eller anna vis klassifiserast innanfor dystopisjangeren. Typisk for 2014 er at fleire norske forfattarar med stort hell har gripe tak i sjangeren og gitt velferdsstaten slik vi kjenner den ein solid omgang juling. Dystopidominansen gjenspegla seg også i det faglege foredraget vårt i år, der kritikar Nina Aalstad såg på sjangeren ut frå eit breidt sett med innfallsvinklar.

Når dette er sagt, så er ikkje dystopien nokon eintydig sjanger. Vi skal ikkje bore veldig djupt i den før vi finner ein tendens som også er tydeleg innanfor den

meir realistisk orienterte litteraturen i år, nemleg klasseskilnader og sosial ulikskap. Ikkje minst ser vi dette tematisert innanfor romanane om forelsking og kjærleik. Romantikken er i det heile tatt veldig levande. Men kan ein ane eit oppsving for ein meir direkte politisk orientert litteratur? Det er slett ikkje umogleg.

Forholdet mellom far og son ser ut til å vere ein tredje trend av året. Det kan jo komme godt med etter at vi for ei tid tilbake spurte “hva er det med mor?”

Før årets arrangement ba eg mine kollegaer om å komme med tre stikkord som dekte det dei hadde lese. Forutan det eg allereie har sagt noko om, vart dette nemnt: Rike illustrasjonar. Action. Identitet. Spenning. Perspektiv. Vaksen før tida. Vennskap. Outsideren.

Bruk heftet for alt det er verdt. Ta det med dykk ut på formidlingsarenaene. Det fortener ungdomslitteraturen. Og ikkje minst lesarane av ungdomsbøker, som vi opplever blir fleire og fleire.

Lukke til! Stig Elvis Furset

Redaksjon: Vera Grønborg Aubert

Stig Elvis Furset

Ungdomsbokgildet er støtta av Kulturrådet.

4

Pierce Brown

Red Rising 1

Rød RevoltOversatt av Torleif Sjøgren-ErichsenAschehoug 2014Presentert av Stig Elvis Furset

Rød Revolt ja. Pjuh. Denne boka tok pusten frå meg. Så kor skal eg begynne?

Jau, eg kan begynne med å fortelje om ein liten detalj om planeten mars. Den raude planeten. På mars er gravitasjonen så liten at når nokon blir hengt, så må nokon stå under den dødsdømte og dra vedkommande i føtene til nakken endeleg knekk. Og på mars så er det slik at den som står den dødsdømte nær, blir sett til å utføre denne oppgåva.

16 år gamle Darrow er klassifisert som ein Rød på mars. Dei Røde er absolutt minst verdt av alle som bur på planeten. Langt under Dei Gylne, som er allmektige. Allmektige som gudar. Og under Dei Rosa, Dei Grønne, Dei Grå og Dei Gule. Dei Røde er låg-kaste og arbeider stort sett under planeten si overflate. Darrow bit i seg alt slitet. For han er gift med Eo, også 16 år. Ho er den som gjer at livet djupt der nede i varmen er til å halde ut.

Eo held han oppe. Eo fortel han om korleis dei andre arbeidarane har byrja å sjå opp til han. Og Eo har funne ein veg ut. Ei natt tek ho han med seg gjennom ein tunnel. Opp til overflata.

Mars si overflate er ikkje tom. Den er fylt med luft. Den er ein hage. Når morgonsola stig, er det som Darren føler han er i ein draum.

Og ei myndig stemme bryt inn: ”Røde i hagen. Nei, har du sett”.

På mars er gravitasjonen så liten at

når den dødsdømte Eo skal hengjast, må Darren dra henne i føtene heilt til nakken hennar knekk.

Rød revolt av Pierce Brown er ein av årets mange dystopiar både på den internasjonale og nasjonale bokmarknaden. Boka har gått sine rundar der den er blitt samanlikna med både Hunger Games, Divergent og endog Game of Thrones og Fluenes herre.

Og visst kan ein tenkje at dystopibølgja sikkert snart tar slutt. Men, er det god litteratur, så blir ein dregen inn i handlinga, uansett kor velprøvd plottet er frå før. Og det er der denne boka er.

Viss noko fortjener merkelappen ”episk”, så er det denne. Det handlar om alle dei store tema. Her er kjærleik, hat og hemn, makt, vald, svik, sjalusi, sorg, tru og tvil, vennskap, frelse, offer og opprør i ei politisk potent blanding. Rød revolt er eit skuleeksempel på kva science fiction-dystopien faktisk kan romme.

Pierce Brown er 26 år gammal, og Rød revolt er debuten hans. Det er nesten litt ekkelt, å vere i stand til å byggje eit så stort univers og skape så store djup i handlingslaga som det Brown gjer i denne første boka, som altså er første bind i serien Red Rising. Det andre bindet er venta i februar 2015. Ventetida er også spennande.

5

Då Katsa var 8 år, blei ho tafsa på av ein gjest ved onkelen sitt kongelege hoff, og ho fann ut at ho hadde ei overnaturlig evne – ei nådegåve – til å drepe. Den brutale onkelen fann snart ut at han kunne bruke henne som kongeleg torturist og leigemordar.

Men etter kvart gjer ho opprør i det skjulte; ho lagar eit Råd som utfører meir edle oppdrag i kongerika. Under eit slikt oppdrag møter ho ein ung mann, prins Po, som også har ei nådegåve – og som får henne til å lure på kva ho sjølv eigentleg kan. Evnene blir testa når dei to må kjempe mot ein tredje person med overnaturlege krefter.

Personar som strever med evner dei ikkje kan styre, me har kanskje høyrt det før? Men eg synest Cashore skriv bra. Ho lagar ei heltinne som er fysisk sterk, ein kvinneleg Samson, som kan kjempe mot løver, samtidig som ho visstnok ser bra ut i kjole. Ho er så sterk at ho har lært å vere redd for sitt eige, primitive sinne. Men Po lærer henne at ho kan velje å ikkje vere primitiv, å ikkje bruke nådegåva til vonde handlingar. Ho kan faktisk velje det gode i møte med det vonde.

Konseptet med nådegåver er det

einaste overnaturlege elementet i denne boka. Men den er likevel ein fantasy: Eit middelalder-prega miljø med borgar og vertshus og sverdkampar, Midgard-inspirerte geografiske namn (eg blir brått ekstra stolt over å bu i Sundrevegen). Kampen mellom det gode og det vonde er sjølvsagt med, og ikkje alt er så godt som det ser ut til.

”Kvifor må ein fantasy alltid ha ei kjærleikshistorie?” spurde ein bloggar som skreiv om boka. Eg vil seie at kjærleikshistoria her er spesiell. For både Katsa og Po er livredde for å miste seg sjølv i den andre og bli eitt, det som gjerne blir sett på som det ultimate romantiske idealet. Dei to oppmuntrar kvarandre til å finne styrke i seg sjølv - og løftar kvarandre opp. Og: Trufast vennskap er minst like viktig som romantikk, det har forteljinga om Katsa fleire gode eksempel på.

Trass i lite ytre magi, dette var ei bok som eg følte var magisk. Den kan lesast for seg, men då eg var ferdig med boka på engelsk, måtte eg berre lese toaren rett etterpå. Den har no også kome på norsk og heiter Flamme.

-Eg vil leve! Eg vil vere fri! Eg vil ha ein venn! Dei tre måla er sentrale for hovudpersonen Katsa i boka med same namn. Spørsmålet er om det går an å oppnå alle tre på same tid.

Kristin Cashore

Nådegaven 1

Katsa Oversatt av Carina WestbergCappelen Damm 2014Presentert av Synne M. Fredriksen

6

Så, med nøye pakket ryggsekk, kontroll på penger, billetter og pass, har hun kommet seg til jernbanestasjonen. Hun får installert seg i en kupé, lempa sekken opp på hylla, funnet frem bok, mobil og iPod. Nå er hun klar. Første stopp er i København, deretter Europa.

Plutselig står det en gutt i døra inn til kupeen, og han spør om det er ledig plass der inne. Hun nikker bekreftende og observerer at det er en skikkelig kjekkas som lemper inn bagasjen sin. ”Interrail?” spør han, og hun svarer: ”Ja”. ”Og hvor er første stoppested?” Hun er glad for å kunne svare: ”København”. Han sier: ”Skulle ønske jeg ikke måtte si dette, men da er du på feil tog. Dette toget går til Trondheim”.

Der og da tar Live en beslutning som velter helt om på alle planer for sommeren og opplevelser i Europa.. Brått bestemmer hun seg for å la skjebnen rå og bli med toget til Trondheim. Hun har aldri vært der før, og kjekkasen skal dit. Lives interrailreise blir noe helt annet enn hun hadde trodd.

Kjekkasen heter Robert. Han er litt eldre enn henne og jobber i en dykkersjappe. Live dykker også, og de får god kontakt.

Begge sitter de med sine hemmeligheter som de endelig kan glemme for en stund. De prater og prater, drikker øl

og spiser vaffel i restaurantvogna. Det er god stemning, og før toget har ankommet Trondheim, har de forsøkt seg på litt klønete sex på togtoalettet.

Fremme i Trondheim blir det til at hun bor hos Robert. Han forteller villig vekk om spennende dykketurer, om dykking etter gamle vrak med nazi-effekter fra krigen og om hvor mye slike effekter er verdt på markedet. Han inviterer henne med på dykketur, ut på skattejakt. De låner en bil av Roberts sjef, og det viser seg å være skjebnesvangert. Bilen er nemlig full av gull, penger og våpen.

Malstrøm av Catarina Cattaneo utvikler seg til å bli en virkelig spenningsfylt bok med forelskelse, heftige følelser, mord og kriminalitet. Alt på et troverdig språk og med gode karakterer. Dessuten er dykkingen godt beskrevet. Det er noe veldig fascinerende med den hemmelige verdenen som befinner seg under vann. Og historien har en slutt som jeg stadig kommer tilbake til. Mange hemmeligheter er ikke av de gode og fine.

Dette er en bok jeg gjerne anbefaler videre, og jeg tror den vil treffe lesere av begge kjønn.

Catarina Cattaneo

MalstrømGyldendal 2014 Presentert av Beate Ranheim

17-åringen Live skal på Interrail, helt alene. Hun har mast og tryglet foreldrene sine om lov. Etter å ha gått mange runder har de omsider gitt etter. Live vil ut av huset, hun vil ut av byen, ut i verden. Hun vil leve som andre. Hun orker ikke lenger den knugende stemningen i huset, alle blikkene fra gamle kjente. Hun vil bort.

7

Tre år senere, i en alder av 16 år, dukker hun plutselig opp hjemme hos familien sin.

Hva skjedde? Hvor har hun vært?

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, for jeg har en del å si om denne romanen.

La meg begynne slik: Da jeg leste vaskeseddelen, ble jeg nysgjerrig. ”Psykologisk spenningsroman” sto det på forsiden. ”Solgt til 15 land” sto det på baksiden, og jeg tenkte at dette er verdt å sjekke ut. Jeg kunne spart meg bryet.

Angela kommer altså plutselig hjem igjen etter å ha vært borte i tre år. Alle tror hun er død. Familien sørger fortsatt. Venninnene hennes har blitt eldre, og hun har mistet tre års skolegang.

Så en dag står hun plutselig på kjøkkenet. Mest av alt lurer alle på hvor hun har vært i disse årene, inklusiv Angela selv, som kjemper med å forstå at det har gått tre år. Hun har ingen minner fra årene som har gått, og ikke kjenner hun igjen sin egen kropp, ei heller sitt eget speilbilde.

Etter at hun har blitt undersøkt av lege, viser det seg at det er gode grunner til at hun ikke husker. Kroppen hennes er merket av mishandling og overgrep.

Angelas hjerne har funnet en måte å la henne slippe å forholde seg til dette på.

Det blir slått fast at hun lider av det som kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse.

Dere kjenner kanskje til biografien Sybil som var svært populær på 70-tallet. Den ble også filmet to ganger. Hovedpersonen i Sybil hadde opplevd

slike traumer som barn at hun utviklet flere personligheter som vekslet på å bære byrden av opplevelsene hun hadde vært utsatt for.

Det er en spenstig åpning, tenkte jeg. Men, forfatteren røper for mye for fort. Jeg vil jo gjerne være litt detektiv her. Jeg vil få porsjonert ut små spor og ledetråder, slik at jeg kan kappes om finne løsningen først. Her kommer svar på spørsmålene som perler på en snor. Dessuten er det virkelig dynget på med elendighet. Et realt overflødighetshorn av tragedier.

Jeg lurer på om forfatteren ikke har tiltro til sin egen historie. Den kunne blitt bedre og sterkere om hun hadde kuttet grovt i teksten. ”Kill your darlings”, er det noe som heter.

Det er dessuten interessant at jeg ved søk på forlagets sider verken får treff på tittel eller forfatter. Ved googling finner jeg derimot en blogg som skriver at forlaget mener boken er altfor sterk for barn og unge. De synes den passer best for lesere fra 18 år og oppover. Nå skal det sies at boka markedsføres i USA primært mot lesere fra 14 år og oppover.

Nå har jeg gjort noe jeg sjelden gjør, brukt tid på å presentere en bok jeg ikke liker. Men jeg forsvarer det med at det er en bok verdt å diskutere.

Når det er sagt, så tror jeg Søt jente 13 lett går rett hjem hos mange jenter. Jeg har lest mange, mange hjertevarme anbefalinger på nettsteder som amazon.com og goodreads.com.

Liz Coley

Søt jente 13Oversatt av Solveig Moen RustenPantagruel forlag 2014Presentert av Beate Ranheim

Angela. 13 år gammel dro hun på helgetur i skogen med jentespeiderne. Hun ble ikke sett igjen. Hun forsvant i skogen.

8

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud

dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do eugiat.Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis dit ad ming ea adionse quismod mincidunt augiat, si.To eraesecte magnim num dolortio enit prat.Nulla commodo dolore feugait dolore moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit aut lobore tet nit adigna con ute feuguer iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. Iduis alissenissis dion vullutat, commodi

Men, kjeften gav stimulans til fantasilivet! Særskilt kvar gong eg skulle lage middag. Min yndlingsrett som kokk i heimen: Lapskaus. Det å skrelle grønsaker, skjære dei opp og skyve dei ned i det kokande vatnet, var ei svir for kjenslelivet. Eg førestilte meg at kvar einaste potet, gulrot og kålrabibit var Arne. Eg såg for meg at eg skar av han armar og føter, og korleis han, framleis levande, drukna i kokande vatn. Gjennom fantasien fekk eg hemn.

Tenåringsguten Ruben i boka Skyggen går også rundt med tankar om hemn. Han blir meir plaga enn det eg vart. Klasse-kameratane Kevin og Zack går ikkje av vegen for å bruke han som oskebeger når dei måtte ynskje det.

Så, like før sommarferien oppdagar Ruben at ei ung jente skjuler seg i den fråflytta bygarden rett ovanfor der han bur. Ho går kun under navnet Skyggen. Ho er ulovleg flyktning. Ho er frå vest-Afrika. Ho meistrar voodoo. Magi. Både av den kvite og, etter kvart, svarte sorten. Ho set verkeleg omgivnadene i rørsle rundt han.

Som hemna han brenn inne med ovanfor Kevin og Zack. Det einaste han treng er å få tak i eitt av hårstråa deira, eller enno betre: Kroppsvæske. Så når

overfallet kjem, og spyttklysa til Kevin renn nedetter kjaken hans, så kjenner han ein mørk eufori som ikkje har noka botn.

Dette er ei bok som på eitt vis snik seg innpå deg. Eg visste ikkje heilt kva eg meinte om den i starten. Men så tok den sakte men sikkert av, og det vart jo veldig spanande.

Dessutan er hemnmotivet berre ein av ingrediensane i denne mangfaldege boka. Det at forfattarane greier å handtere både spenning, kjærleik, sosialrealistisk skulekvardag og grøssande magi, vitnar om solid handverk.

Fleire har samanlikna den med Sirkelen av Mats Strandberg og Sara Elfgren. Heilt i same klasse er den ikkje, meiner eg. Men dei lesarane som fann spenning der, vil heilt sikkert bli takksame for å få Skyggen i hendene.

Og så er den også eitt av døma i år på bøker som tematiserer klasseskilnader.

Petrus Dahlin & Lars Johansson

The World of Voodoo 1

SkyggenOversatt av Camilla JensenGyldendal 2014Presentert av Stig Elvis Furset

Då eg var 14 år, var fotballtrening to gonger i veka ein fast fritidsyssel. Eg gjekk på fotball meir fordi det var ei slags plikt, fordi det var forventa av meg, enn fordi eg hadde lyst. Faktisk grudde eg meg. Kvifor? Fordi eg spelte på det beste laget. Eg var for god for b-laget og for dårlig for a-laget. Dei manglande ferdigheitene mine både i ballmottak og pasningspel gjorde at eg fekk masse kjeft på kvar trening. Spesielt frå ein. Arne. Kjeften gjorde meg ikkje til nokon betre spelar.

9

Jeg ble i alle fall ikke utsatt for det samme som de stakkars karakterene i serien Nerdepatruljen av Michael Fry. Nick er liten. Bitteliten. Så liten at det er goood plass til både ham og tre bøker i bokskapet. Det sørger bølla Roy for at han får erfare.

Mens Molly er lang. Hun er superlang! Men det hjelper ikke med superb utsikt når du ikke får med deg at skolissene dine blir knytt sammen. Igjen...

Karl er bare utafor. Litt tjukk. Litt dum. Ingen av disse tre hører til i noen gruppe. Det har rådgiveren sett seg lei på. Tilhørighet er løsningen! Og dermed finner våre tre venner seg tvunget sammen i skolepatruljen, som vi alle vet er snarveien til popularitet! Eller ikke...

Det er vanskelig å snakke om denne boka på en måte som yter den rettferdighet. For den er så underfundig-teit-morsom! Det bidrar både tekst og de mange illustrasjonene til. Jeg har lest den flere ganger nå, og har tatt meg selv i å fnise, le og å måtte dele både sitater og tegninger med mine kjære.

Men er den morsom for unga? Ja, det tror jeg. Og formen gjør at den både kan funke for mellomtrinnet og på ungdomsskolen. Det gjør ingen ting at Nick og gjengen går i femte. Deres absurde, og dessuten amerikanske, skolehverdag er så fjern fra den norske, på godt og vondt, at gjenkjennelsen ikke er så viktig. Og bøller, gale bestemødre og følelsen av å ikke høre til, går på tvers av både landegrenser og alder. Så jeg har tro på denne boka, jeg. Og jeg tror jammen jeg skal lese oppfølgeren og.

Da jeg gikk på barneskolen, var jeg høyest i klassen. Raga over alle andre. Er du høyest, får du høre det. ”Åssen er været der oppe a?”, ”Spiser du ekstra lange havregyn til frokost, eller?” Det gikk snart over. Ja, jeg slutta tidlig å vokse. Innen ungdomsskolen hadde alle tatt meg igjen. Til og med hun som gråt av raseri i femteklasse fordi de eneste sandalene som fantes til hennes små føtter hadde Donald-dekor, til og med hun kunne se ned på meg! Så da fikk jeg høre det. Hvor dverg jeg var. Er det ikke det ene, så er det det andre. Ja ja.

Michael Fry

Nerdepatruljen 1

Bøllebråk Oversatt av Gry AavikCappelen Damm 2014Presentert av Mari Nordø Pettersen

10

John Green

PapirbyerOversatt av Stian Omland Gyldendal 2014Presentert av Synne M. Fredriksen

- Vær ved godt mot om du ikke finner meg i første omgang,Går du feil på meg et sted, så let på et annet, Et sted stopper jeg og venter på deg. Walt Whitman: Gresstrå

Endå ei bok av den store John Green! Den måtte eg jo berre lese. Det er den tredje som er omsett til norsk, etter Faen ta skjebnen og Hvem er du, Alaska?

Her møter me den vanlege guten Quentin, som alltid har vore forelska i nabojenta Margo, ho som er frekk i kjeften, tøff og populær. Tre veker før avgangseksamen på high school får han endeleg sjansen til å oppleve ei natt med henne. Men ikkje ei natt som ein unggut kanskje forestiller seg det. Nei, ho vil ha hjelp til å gjennomføre ein hemntokt i byen, mellom anna mot ekskjærasten, som har vore utru mot henne. Quentin får vise ei ny og tøffare side av seg sjølv og tenkjer at no må ho vel bli interessert?

Men neste dag er ho ikkje på skulen, og snart blir det klart at ho har reist. Ingen veit kor ho er og om ho er i live. Berre Quentin og kameratane hans finn leietrådar – med hjelp frå diktverket Gresstrå - og leitar etter henne.

Men leitar han etter den rette Margo eller berre den han trur ho er? Leitar han etter den verkelege jenta eller etter mysteriet han drøymer om?

John Green har sagt at han ønskte å skrive ei ”mystery novel”, og det er eitt stort mysterium her, som greip meg frå fyrste side: Kor er Margo? Eg kjente at eg måtte

finne ut av det saman med Quentin. Etter kvart vart det enkle mysteriet

skjemt, etter mitt syn, av lengre filosofiske synspunkt på spørsmålet ”Kven er Margo?” Men det var visst viktig for Green å ha med. Han ville vise kor vanskeleg det er å sjå andre som verkelege personar uavhengig av vår eiga tolking; særleg dei me blir forelska i. Og klarer me eigentleg å skape vår eigen identitet, eller overtek me berre andre sitt syn på den me er?

Men ser ein vekk ifrå filosofien, synest eg det er god framdrift i boka. Det er morosame high school-scener med både Margo og dei andre venene, og det er også episodar med spenning i boka – til og med grøssande spenning, som når dei leitar etter Margo i eit tomt butikkbygg. Og siste delen blir ein heseblesande road-movie, der kvar time som går i jakta på Margo får eitt kapittel.

Mysteriet blir løyst i ein såkalla ”papirby”, ein by som berre fanst på eit kart, men som no på ein måte har blitt verkeleg.

Boka skal festast til lerretet til neste år. Eg er spent på om den blir slik Green ynskjer. Han er produsent, så eg reknar med at det er hans versjon me får, og eg håpar at den ikkje er altfor langt frå mitt draumebilde.

11

Magnus Buen Halvorsen

En dag skal jeg stupe Omnipax 2014Presentert av Vera Grønborg Aubert

Stuper’n er verdens beste fotballspiller, i hvert fall Norges. I hvert fall mener han det selv. Han er kjent for å stupe fram og heade ballen i mål. Han har hylla full av pokaler. Nå er han tatt ut på landslaget til kampen mot Nederland. På tv smiler han seierssikkert og lover minst et par mål. Han kommer seg nesten ikke av banen etter kamper, for alle vil ha en bit av ham.

Til og med Henrik, yngste sønn og hovedperson i boka, blir bedt om å skrive autograf, for han er jo sønnen til Stuper’n.

Stuper’n er verdens beste pappa også, eller nei forresten, det er mest Stuper’n selv og ikke sønnene det handler om i denne familien. Her er det far som skal beundres!

Men. Når denne boka åpner, har Stuper’n, faren til Henrik, gått helt i kjelleren, både bokstavelig og i overført betydning. Det er to år siden den omtalte landskampen. Etter det har han bodd i kjelleren hjemme, og han går rett og slett ikke ut mer. Aldri.

Det eneste faren er opptatt av, er akvariet sitt og fiskene der, som har navn etter kjente nederlandske fotballspillere. Og den blå permen, da, med alle utklippene. Noe har gått helt galt.

Boka har to fortellinger. Samtidig som vi er med i nåtid der Henrik bor med en nokså syk far i kjelleren, rulles forhistorien opp.

Henrik er en snill sønn, prøver å være slik faren vil, bli en god fotballspiller, gjøre ham glad. Det er en krevende oppgave, Henrik må jobbe for to. Storebroren hans har rett og slett dratt sin vei.

Boka er lett å lese og medrivende fortalt. Det er en kul idé, med far som bor nede med akvariefiskene sine, totalt gått i kjelleren, og man lurer på hva som har skjedd.

Men tema i boka er først og fremst kompliserte far-sønn-forhold, eller, skal vi si, en komplisert far. Bokas styrke er måten den belyser dette på, og hvordan Henrik kommer seg videre, selv om han ser faren stå med et samuraisverd hver gang han prøver å trosse viljen hans.

Historien er ikke like god hele veien. Det halter litt, metaforene kan bli overtydelige, litt klisjépreget. Boka kunne vært mer gjennomarbeidet, men likevel er det mye bra. Mange vil nok fenges av denne boka som også handler om jenter og et fotballag.

Men hvor har korrekturleseren vært? Boka skjemmes av mange feil i bruken av da og når.

Det er fordi denne har truffet meg sterkere enn mange av de andre jeg har lest. Ikke fordi den er tøffere eller mer voldelig. Ikke fordi den er bedre skrevet. Men fordi den foregår i Norge. Tror jeg. Det blir så nært! Og det funker for meg.

60 år fram i tid har de nordiske landene blitt Skandia, en totalitær stat oppstått etter statskupp. De fleste barn vokser opp i institusjonslike skoler. Disiplinen er beinhard og konkurransen enda verre. Kunst, musikk og litteratur er forbudt, Skandia vet hva som er best for deg. Regnet er giftig, havet livsfarlig. Det er best å holde seg innendørs og gjøre som en får beskjed om. Straffen for ulydighet er hard.

Ungdommene Kodak, Livni og Jor vokser opp i dette. De har ulik status, ulike muligheter, men må overleve i samme system. Kodak er opprøreren. Han har en trass og et sinne i seg som skremmer de andre. Men han har talenter, Skandia vil ikke gi ham opp riktig ennå.

Sakte har det vokst fram en mistanke hos de tre om at Skandia kanskje ikke har befolkningens beste som mål. At den heller ikke ivaretar alle dem som innordner seg. Ti uteksaminerte ungdommer plukkes ut til offiserstrening hvert år. Hvor blir det av de andre…? Ettersom mistankene blir til visshet, blir det klart at de må handle, og de må handle raskt.

Dette er ikke noen lettlest ungdomsroman. Den er tjukk, den er rik og den er bygget opp med handling på to tidsplan. Vi følger den kronologiske handlinga med Kodak, Livni og Jor, men får også lese brev skrevet i framtiden. De gir hint om det som skal komme og øker spenningen. For det er spennende, dette! Mye action og mettet handling, men ikke så mye at det blir heseblesende og slitsomt å lese.

Og det er altså ikke den delen som i hovedsak gjorde inntrykk på meg, det er det nærheten i tid og rom som står for. At jeg kjenner den litteraturen og kulturen som nå er forbudt. At jeg kjenner igjen gjenstander ungdommene finner fra fortiden. Det er det som virkelig fikk meg til å tenne på denne boka.

Og det gjelder nok ikke bare meg. Yngre lesere, fra slutten av mellomtrinnet og oppover, vil nok også finne mye leseglede og stoff til ettertanke i boka.

12

Amund Hestsveen & Torborg Igland

Beta 1

FluktenGyldendal 2014Presentert av Mari Nordø Pettersen

Dystopier, ja! Det er mange av dem. Og det er mange gode! Så hvorfor har jeg valgt å trekke fram akkurat Flukten av Igland og Hestsveen?

13

Slik går fyrste refrenget i ein song med Sigvart Dagsland.

Så lukkelege dei er! Så kule, så sjølvsikre, så pene dei er! Og eg er mislukka. Kven har ikkje tenkt slik av og til? Sett på andre. Trudd at du forstod kven dei var. Og så, kanskje, fått eit brått innblikk i livet deira og blitt overraska. Fått ei ny forståing av kvifor dei er som dei er.

Me lærer at me ikkje skal dømme andre for raskt, slik som mennene som ville steine ei dame i bibel-forteljinga og fekk høyre av Jesus: ”Den som er utan synd, kan kaste den fyrste steinen”. Før Jesus sa dette, skreiv han visst noko i sanden. Og dette vart til tittelen på denne boka.

I den færøyske kollektivromanen Skriv i sanden får me vere fluge på fleire veggar – når ei jente deppar over at bestevenninna stal flørten hennar på ein fest, når venninna som «vann» skal debutere seksuelt med denne guten, når denne guten besøker den dødssjuke mora si på sjukehuset, og så vidare.

Uhell og misforståingar skjer, slik det gjerne blir når ein er stressa, desperat – eller rett og slett full.

Kvar ungdom me møter, lengtar etter noko: Nærleik. Sjølvrespekt. Smertelindring. Meininga med livet.

Me møter dei same personane fleire gonger, i dei same scenene, men frå ulike synsvinklar, som hovudpersonar og bipersonar.

Kvart kapittel er ein ny bit i puslespelet som er desse tenåringane. Blir det ferdig? Nei! For aldri kan me vel pusle ferdig eit menneske.

Tittelkapittelet ”Skriv i sanden” var ei novelle i den nordiske novellesamlinga Elskar, elskar ikkje (2010). Og det går an å lese Skriv i sanden som ei novellesamling, til dømes med homofili, religion eller eteforstyrring som tematikk. Men den beste effekten får du ved å lese alt i samanheng. Og gjerne om att! Eg hadde då eit nytt bilete av dei eg hadde lese om og hadde på eitt vis fått eit forhold til dei, kunne seie til jenta i opningskapittelet: ”Ja, men Erla, han der typen, du skulle berre visst...”

Skriv i sanden fekk Nordisk barnebokpris i 2011. Og den einaste nynorske boka i årets Ungdomsbokgildet fortente verkeleg den prisen. Boka er mangfaldig, den får deg til å både smile og gråte, og den er litt poetisk, men mest jordnær.

Og historiene er, som forfattaren skriv i eit etterord, andlet hogga ut av ei steinblokk, aldri før sett, men likevel kjente.

Marjun S. Kjelnæs

Skriv i sanden Omsett av Lars MoaSamlaget 2014Presentert av Synne M. Fredriksen

Se så lykkelige de e’, han holde hånden, og hu går med;Se så lykkelige de e’, la meg oppleva lykken ein gang te.

14

”Kan vi ikke bestille frokost til middag?” spør Vanessa. ”Jeg elsker å gjøre det. Pannekaker, bacon, pølser – alt sammen. Ja, og har de kanelboller?”

Vanessa er ei selvsikker og sprudlende jente som kler seg i sterke farger. Det er umulig ikke å bli betatt av henne. Tim er like hvit som snøen. Han mangler pigment i huden og ønsker egentlig bare å gli inn i mengden for å slippe alle de stirrende blikkene som gang på gang minner han på at han skiller seg ut. Det merkelige er at det virker som om Vanessa ikke har oppdaget at han er annerledes. Hun behandler han som en helt vanlig gutt, en gutt hun har oppriktig lyst til å bli kjent med.

Tims tragedie av Elizabeth LaBan er en varm og mangefasettert fortelling satt i et fascinerende kostskolemiljø, der spenningen bygges opp mot den uunngåelige tragedien som varsles allerede i tittelen.

Fortellerteknisk er boka forholdsvis kompleks og krevende. Den henvender seg nok derfor til litt erfarne lesere på ungdomsskolen og videregående. Den inneholder nemlig to parallelle historier

som gradvis flettes inn i hverandre: Hovedhistorien om Tim og Vanessa og historien om en annen gutt, som overtar rommet til Tim på skolen.

Men hva har egentlig skjedd med Tim? Hvorfor er han ikke på skolen lenger? Og hvilken rolle spiller den andre gutten i tragedien som det legges opp til?

Elizabeth LaBan

Tims tragedie Oversatt av John GrandeCappelen Damm 2014 Presentert av Astrid Aarestad Bonilla

Det snør… Fine, hvite snøkrystaller faller i hundretusentalls ned fra tunge, grå skyer. Chicago dekkes av et kritthvitt teppe. Fargene blir borte, og byens lyder forsvinner helt idét vinden øker til storm styrke. Trafikken står, fly kanselleres og to 17-åringer møtes ved en tilfeldighet inne i den kaotiske terminalbygningen på flyplassen. Siden flyplasshotellet er smekkfullt, ender de opp på samme rom, selv om de er gutt og jente.

15

En skinnende, rød trikk stopper på en holdeplass, og noen passasjerer går av mens nye kommer på. Pussig nok er det ingen som legger merke til, eller interessere seg for, rekken av utsultede, lutryggede fanger i tynnslitte klær som går forbi. De blir tett bevoktet av bevæpnete soldater og svarte, knurrende hunder. Midt i rekka går en radmager, liten gutt som nylig er kommet bort fra både foreldrene og søsknene sine. Håret er så langt og lurvete at han lett kunne blitt tatt for å være jente. Han er 14 år gammel, men ser ut som en åtteåring. Det er Leon Leyson, nummer 289.

Jeg husker veldig godt da filmen Schindlers liste kom i 1993. Den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Ikke bare ble jeg overveldet av omfanget av ondskapsfulle handlinger mennesket er i stand til å begå, men også over solidariteten, overlevelsesevnen og ikke minst håpet hos de som ble fratatt all sin verdighet.

Mange av disse inntrykkene kom tilbake da jeg leste biografien Gutten på trekassa om Leon Leyson. Leon var den yngste av arbeiderne som Oskar Schindler tok inn i fabrikken sin. Han var så liten at han måtte stå på en trekasse for å nå opp til spakene på maskinen han ble satt til å operere. Derav navnet på boka.

Jeg hadde trodd at en mye større del av boka skulle handle om livet i fabrikken enn det den faktisk gjør.

Men når det er sagt, synes jeg boka gir et troverdig bilde av hvordan det kan ha vært å være et forfulgt barn under andre verdenskrig.

Boka har god, leselig skrift og jeg vil tro den vil passe for elever på mellomtrinnet og oppover.

Leon Leyson

Gutten på trekassa Oversatt av Tiril Broch AakreSchibsted forlag 2014Presentert av Astrid Bonilla

Året er 1943. Stedet er Krakow. Krigen utkjempes på to fronter, men man merker ikke så mye til det i byen, der dagliglivet går sin vante gang. Menn i dress og hatt hilser høflig på hverandre, mens de skynder seg avgårde til jobben. Mødre med barnevogn er på vei til markedet for å kjøpe ingredienser til dagens middag, og barn småspringer gjennom de brosteinsbelagte gatene for å rekke frem til første skoletime. Krakows innbyggere virker glade og fornøyde.

16

Filmene kan ha et forutsigbart plot med drama, kjærlighet og, selvsagt, masse dans. Slik er det her også. Og heller ikke overraskende, det handler om sosiale klasseskiller, denne gang rett og slett i Oslo.

Amalie går på Valkyrien videregående, en skole der du må blodslite for å komme inn på danselinja. Her går de beste, silt ut blant alle søkerne. De danser klassisk og jazz moderne. De har verdens mest nedlatende ballettlærer, og de presser seg og presser seg for å bli gode nok.

De holder til på Majorstuen og bor i Holmenkollåsen. Det er seiling og shopping i Bogstadveien. Amalie har en blek, usympatisk og selvsikker kjæreste, vant til å få det han vil ha.

Hun bor sammen med sin George Clooney-aktige pappa. Han er alle ungdommers favoritt, kommer med sushi til dem ved bassengkanten i haven og har bygget om hele andre etasje i den fete kåken slik at Amalie får egen dansesal.

Så med ett, går pappa konkurs! Han mister alt og blir satt under tvungen gjeldsordning. Over natten kommer politi og namsmann, henter verdigjenstander og plomberer huset. Amalie og faren må bare flytte.

Til Stovner. Til en annen verden med malingsslitte blokker, klær til tørk

på balkongene og ungdomsgjenger som snakker urdu.

Amalies verden raser sammen, perleøredobbene passer ikke inn, pappa sitter apatisk og ser på tv hele dagen, og de spiser billig, elendig ferdigmat.

Men, forbausende fort, dukker Mikael opp. Mørk, kjekk og real, en dansegutt. Bare at her er det hip hop og battling som gjelder.

Så viser det seg jo at Stovner er stedet, fargerikt, med alt du kan ønske av dans, folk og fellesskap. Amalie strever mellom to verdener en stund, later som hun bor i åsen fremdeles, men gjett – hun får beina under seg og danser nye danser.

Det er dansen som er spenningen her, battling, øving, nye moves. Det er gøy og spennende.

De første sidene i boka er krevende hvis du ikke er opptatt av dans. Amalie øver hele natta, over ti sider, for å bli god nok, med faguttrykk, svette og repetisjoner.

Men så er vi i gang. Her er alle klisjéer med, men på en god måte. Man kjøper det og blir revet med.

En ”feel good”-bok. En dansefilm i bokform.

Maja Lunde

BattleKagge forlag 2014 Presentert av Vera Grønborg Aubert

Vi har dansefilmer, vi har”Dirty dancing”,”Strictly ballroom”,”Step up”-filmene …Her er danseboka: ”Battle”!

17

Hun satt ved siden av han under filmen, og da filmen var ferdig, akkurat da hun var i ferd med å forsvinne ut dørene, klarte han å presse en lapp med telefonnummeret sitt ned i veska hennes.

Jeg husker godt hva en norsklærer sa til meg ved semesterstart for mange år siden. ”Dette er viktig”, sa han. ”Husk, du kan aldri stole på fortelleren”.

Jeg kommer ikke så veldig langt i denne romanen før det begynner å lugge. Først klarer jeg ikke helt sette fingeren på hva det er. Er det forfatterens språk? Er det terminologien? Er det tonen?

Disse to som møttes den kvelden på Saga kino, blir selvsagt kjærester. Og de ordlegger seg og hyller hverandre med en blanding av tenåringsslang og språk fra romantiske dameromaner. De bruker ord som ”elskede”, ”fortryllende”, ”forunderlig”, ”vidunderlig”.

Han er venneløs. Han kan verken forstå eller fordra folka i klassen, og han har en mor som er mye fraværende. Han sier på et tidspunkt ”Hvis ingen så deg fantes du ikke”. Jeg får assosiasjoner til romanen Bomb dem av Mikael Niemi. En bok om ”den sinte unge mannen”, en bok jeg er veldig begeistra for.

Han går helt opp i denne drømmedama. Hun har nydelig, blondt hår, hun er veldig pen og hun forstår ham. De snakker om de viktige tingene, og hun betror seg til han. Hun er den rette for han, og hun er fantastisk.

Det er selvfølgelig irriterende at ingen

tror han har fått seg kjæreste. Det er bare fordi ingen har sett henne. Han vil helst ha henne for seg selv.

Alle de detaljene som gjør at det lugger i starten, forsterkes underveis i romanen. Ironisk nok sier hovedpersonen ganske tidlig at det viktige er detaljene. Detaljene utgjør forskjellen. Dette er et frempek mot hva som senere skjer.

Jeg blir mer og mer forvirra utover i handlingen, det er flere ting som skurrer. Og jeg innser at denne gutten har store vanskeligheter med å skille fantasi og virkelighet.

Det topper seg på en sommerfest hos en av gutta i klassen. Han kommer dit med et bilde av ei pen, ung, rødhåret jente i glass og ramme. Og jeg lurer, og folka på festen lurer! Var ikke dama blond?

Jeg liker boka. Jeg liker historien og hvordan forfatteren har bygd den opp. Og jeg liker at forfatteren klarer å lure meg.

Og boka blir mørkere og mørkere.Jeg liker at jeg ikke veit helt hva som

er sant eller hva som er virkelig. Jeg blir bekymra, og jeg blir irritert. Hva er det egentlig som skjer med denne gutten?

Og jeg vet at det er grunn til å frykte det verste.

Denne romanen er sterk, og den bærer et stadig større mørke i seg. Det kan være at den er krevende i formen, men det er absolutt verdt å ta sjansen.

Torbjørn Moen

Ting vi gjør for LOVE Omnipax 2014Presentert av Beate Ranheim

Han sto aleine på Saga kino, med to billetter. Hun sto sammen med to venner, og de mangla en billett. Han tilbød henne den billetten han hadde til overs.Sånn starta det.

18

No driv ein ikkje med forsøk på rotter for moro skuld. Forskarane spør seg: Kan parasitten manipulere menneskehjernen også? Det foreløpige svaret er: Tja. Det er påvist ein samanheng mellom schizofreni og parasitten. Mellom dei som er utsett for bilulukker og parasitten. Mellom sjølvmord og parasitten. Og mellom aggressiv åtferd og parasitten.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue tek utgangspunkt i den sistnemnde samanhengen. Her muterer parasitten. Menneske som blir smitta, blir til ein slags zombiar med intelligensen i behald: ”Forrykte”. Menneska går laus på kvarandre. Drep kvarandre.

Drapsbølgja startar i Japan rett før jul. Går vidare inn i Kina og Sør-aust-Asia. Når sjølvsagt Afrika. Når våren kjem, har den ramma Sør-Amerika. USA. Europa. Og rett før sommaren: Noreg! Der ungdommen Brage, saman med familie og vener, blir vitne til at framtida druknar i blod. Dei må flykte ut i villmarka for å komme unna både valden og smitten.

Det er ei glede å melde at Sigbjørn Mostue er i storform med denne boka! Den er vilt spennande. Den er tøff. Den er

brutal. Den er uredd. Den feigar ikkje ut. Historia er tru mot sitt eige plot. Ikkje så reint lite inspirert av teikne- og tv-serien The Walking Dead, vil eg tru.

Dei som kjenner til den, veit at ein kan bli nødt til å gripe til våpen også mot familie og venner. Eller at ein person du føler sterkt for, kan døy kor tid som helst.

Bakgrunn i Mostue si undergangsforteljing er at den rike verda brått opplever ein kvardag som liknar den som i dag eksisterer i Syria eller Liberia.

Tankevekkjande er det også at utbrotet er skildra innanfor ei truverdig vitskapleg ramme. For korleis er det med den reelle smittefaren rundt Toxoplasma gondii? Jau, 30% av oss er smitta, mesteparten symptomfrie. Foreløpig … har den ikkje mutert …

Sigbjørn Mostue

I morgen er alt mørktCappelen Damm 2014Presentert av Stig Elvis Furset

Toxoplasma gondii er ein parasitt som kan påføre store skader på foster dersom mora et rått kjøt eller pleier nær omgang med kattar under svangerskapet. Det som ikkje er så kjent, er at forsøk på rotter har vist at parasitten trivst veldig godt i hjernen deira. For der kan den verkeleg utfalde seg i vilter leik. Særskilt i den delen av hjernen som styrer kjensler. Den får rottene til å kjenne dragning mot kattar. Kjekt for kattane, sjølvsagt.

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet

iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit

la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure

Randa Abdel-Fattah gen må vite Gyldendal

I hunt killersHun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større kjortel… Hun er

19

Ho og Cille, besteveninna, sat heilt bakerst på bussen og var i ferd med å bli småfulle på billeg vin då Liam steig på. Louise, som elles ikkje var impulsiv, drog med seg Cille og gjekk av bussen på det same stoppet som han. Dei blei med på ein fest som dei knapt var inviterte til. Men for Liam var det greitt. Det var jo ein pølsefest, fortalte han, i betydninga at det nesten berre var gutar der.

På festen forsvann Liam for henne. Ho drakk shots etter shots. Blei dårleg. Måtte spy. Stranda i ei seng. Og då, utpå natta, etter at dei fleste var gått, var han der. Han heldt rundt henne. Kyssa henne. Sa at ho ikkje smakte vondt. Han tok henne med og viste henne løyndommen sin: Den høge krana nede ved hamna, kor det var ope inn til førarhuset.

Der såg dei på utsikta over Limfjorden og Ålborg. Saman såg dei soloppgangen fargeleggje byen. Kyssa meir. Og snakka. Som om dei hadde kjent kvarandre heile livet og var født til å vere saman. Der og då, oppe i den krana, med den utsikta, så ville det ikkje gjort noko om ho døydde. For ho ville i så fall døydd lukkeleg.

Louise fortel.Ho ser tilbake på den siste tida av

livet sitt. Ho ser tilbake på den morgonen då livet hennar tok slutt.

Då ho og Liam igjen stod framfor

Limfjorden. Oppe på ei bru. Med handjern festa til kvarandre. ”Slik at vi ikkje kjem vekk frå kvarandre”, sa han. Og dei såg sola fargeleggje byen. Så hoppa dei.

Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved er Louise si forteljing om kva som skjedde i tida før sjølvmordet deira.

Mange lag kjem til syne ettersom Louise fortel. Det er ei forteljing om stor og altoppslukande kjærleik. Om kjærleiken si evne til å overleve i møte med døden. Det er ei forteljing om å bli fanga inn i kriminalitet. Om draumar som den einaste reelle fluktmoglegheita ut derifrå. Om einsemda i det tause forholdet mellom foreldre og unge. Om skuldkjensla si evne til å stengje folk inne. Om hemn. Forteljinga er mange ting. Det ho handlar minst om er i grunnen sjølvmord, dersom nokon skulle bli engstelege for å formidle boka på grunn av den hendinga.

Du og jeg ved daggry er ei av årets sterkaste realistiske forteljingar. Medrivande så det held, med kanskje særleg appell til elevar på vidaregåande opplæring dersom alder er eit kriterium.

Louise fortel. Ho er sytten år. Ho ser tilbake på den siste tida av livet sitt. Ho ser tilbake på den fredagskvelden då livet hennar liksom endeleg starta. Den kvelden ho møtte Liam første gong.

Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved

Du og jeg ved daggry Oversatt av Kyrre AndreassenGyldendal 2014Presentert av Stig Elvis Furset

20

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud

dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do eugiat.Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis dit ad ming ea adionse quismod mincidunt augiat, si.To eraesecte magnim num dolortio enit prat.Nulla commodo dolore feugait dolore moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit aut lobore tet nit adigna con ute feuguer iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. Iduis alissenissis dion vullutat, commodi

Moren, Casper og broren flytter inn i en liten, slitt leilighet i en del av byen Casper ikke har frekventert før. De må handle på nærbutikken. Broren begynner på den lokale skolen, hvor ingen har forståelse for ham. At lillebroren mobbes, går inn på Casper. Han vil hjelpe! Men her duger det ikke med talegaver og fiolinkasse.

Casper begynner å trene. Det går tregt. Han møter Liam som kjenner snarveiene. Og det er ikke farlig så lenge du veit hva du gjør! Liam har kontroll. Casper har kontroll. Og vokser. Får muskler. Fort. Merker økt respekt fra andre. Selvtilliten vokser i takt med musklene. Han trenger mer. Må bli større. Raskere. Blir sint på Liam som ikke forstår. Blir sint på moren som maser om at han spiser så mye. Blir sint på lillebroren som lar seg herse med. Blir sintere enn han noen gang har vært før. Men han har kontroll. Full kontroll.

Badboy: Steroid av Annette Münch handler om en av ”bolegutta”. En av dem jeg har hatt null respekt for. For det er jo ikke mulig å være så dum? Ingen beholder kontroll over steroider, og selvfølgelig vokser gjelda deg over hodet!

Men så er det det at jeg får bli kjent med Casper. At jeg liker ham og føler

med ham før han setter i gang med tullet. Og jeg ser jo hvor desperat han blir når lillebroren har det vondt. Og jeg er enig i at han ikke har mange muligheter. Og at det tar for lang tid å bli sterk nok til å utgjøre en forskjell. Så kanskje det ikke er så dumt med litt hjelp…? Og plutselig har vi mistet kontrollen og sitter fast i uføre, både Casper og jeg. Så lettlurt kan en være!

I tillegg til å være et strålende portrett av en ung gutt i en vanskelig situasjon, en bok som faktisk gir både forståelse og psykologisk innsikt, så er dette en spenningsbok. Kanskje først og fremst det.

Münch har gjort det igjen! Skrevet en gripende, engasjerende og fartsfylt roman om ungdom som faller utenfor. Glimrende lesing både for dem i ungdomsskolealder og oppover som ønsker seg action og spenning, og for dem som vil ha en god historie om troverdige mennesker.

Annette Münch

Badboy: Steroid Cappelen Damm 2014Presentert av Mari Nordø Pettersen

Casper har levd det gode liv. Morens kjæreste har bidratt med stort hus, fine middager, privatskole, fiolinundervisning og kunnskap om aksjer. Men nå er det slutt. Brått slutt.

Melissa går siste året på ungdomsskolen og er bestevenninne med Camilla. Jentene deler alt og er på vei utfor med mange ting. Når det gjelder skole, bryr de seg virkelig ikke. De skulker, gjør ikke lekser og dropper alle innleveringer.

De har draget på versting-gutta, som alle på skolen frykter og beundrer. De kan nesten ikke tro sitt eget hell når de blir en del av den harde gjengen. Det gir skikkelig status, og for Melissa og Camilla er det dette som teller. Det er fest og rus. Og disse gutta er ikke all right. De stjeler, gjør hærverk og forbruker jenter.

Egentlig er Melissa flink på skolen, noe som ikke er noe pluss verken hjemme eller i gjengen. Så ungdommene her står på utsiden av samfunnet og lar alt flyte.

Parallelt med rølpelivet på hjemstedet, møter Melissa den andre ytterligheten, i Aleksander Krohn Jensen. Aleksander kommer fra en familie stinn av penger og kulturell kapital. Han har alle muligheter og tar det som en selvfølge. Han og vennene er opptatt av politikk, går på kule konserter og diskuterer.

Melissa begynner å drømme, mer og mer. Hun blir bedt med Aleksander på fester med rike pappagutter, med høy stett og tapas, i leiligheter med utsikt over hele byen. Og hun vil ha dette. Det går opp for henne at utsikten, fremtidsutsikten, er adskillig mye bedre fra toppetasjen.

Hun vil bli som dem, som Aleksander, Benedicte, August og William…

Og hun er så godt i gang, skifter stil, kjøper dyre klær, kopierer og beundrer. Hun tar ekstrajobb for å få råd til å passe inn. Og så, når hun føler hun er nesten der, overhører hun noen kommentarer. ”Hvem er det Aleksander har med seg, hun billige han har plukket opp? White trash, spør du meg…”

Dette er en god ungdomsroman om å ta grep om sitt eget liv. Den er godt skrevet, og det er skikkelig driv over fortellinga. Det er dessuten en liten godbit for bibliotekarer her. Biblioteket er et sted man kan gå for å komme videre.

Det er en av trendene i årets bøker at det handler om de sosiale skillene som finnes i vårt klasseløse samfunn, der alle skal ha like muligheter. Dette er en av de beste.

21

Renate Nedregård

Det er min tur nå Cappelen Damm 2014Presentert av Vera Grønborg Aubert

Det er min tur nå er den andre ungdomsboka Renate Nedregård har skrevet. Og jeg liker den. Veldig! Jeg kjenner igjen jentene her så godt. Jeg har møtt dem mange ganger. (Jeg har ikke vært lærer i hundre år for ikke noe…)

22

Dei fire er: Kalle, Andreas, Pia … og Jon. Kalle er den som køyrer bilen. Det er natt. Han trykker gasspedalen i botn. Kjenner korleis ryggen blir pressa mot setet idet bilen akselerer. Andreas sit i framsetet ved sidan av Kalle. Han held seg fast. Ler ein tilgjort, tydeleg nervøs, latter. Pia sit i baksetet. Ho lener hovudet mot vindauget. Prøver å sjå roleg ut. Ved sidan av ho sit … Jon. Han kikkar stole på handa til Pia. Kjenner lysta til å ta den handa i si balansere på ei stram line gjennom kroppen. Samstundes som den høge farten føder ei kjensle av angst. For Kalle kan umuleg ha kontroll over bilen. Kalle har sjeldan kontroll på noko som helst.

”Kalle! Brems!” ropar Jon i eit anfall av mot. Spørsmålet tenner bråsinnet til Kalle, og foten skiftar pedal. Kvininga frå hjula høyrest som eit skrik. Bilen stoppar med eit rykk og blir ståande på tvers i vegen. I lyset frå billyktene kan dei sjå ein liten, humpete veg ta form innover i skogen.

”Kva er eigentleg planen din?” spør Jon. ”Planen min? Eg skal vise deg planen min”, seier Kalle, set bilen i gir, gir gass og styrer inn på den humpete skogsvegen. Greiner skraper langsmed sida. Det ser ut som skogen sluker dei idet baklysa forsvinn, og alt blir mørkt.

Dette er ei av dei første scenene i Skyggefødt av Jan Tore Noreng. Vi veit sjølvsagt at Kalle ikkje har nokon plan. Når vegen tek dei fram til eit nedlagt gardsbruk, bilen havarerer og dei søkjer ly i det morkne huset, så er dei klassiske ingrediensane for ein god villmarksskrekk på plass. For gardsbruket skjuler ting som helst ikkje skal vekkast til live, nemleg monster frå norsk folketru. Og dei vaknar ikkje nett med gull i munn, må de tru.

Det er ein av trendane frå siste år dette, at fantastikken eller fabelprosaen bruker element frå norsk folketru og mytestoff. I Skyggefødt får ungdommane nærkontakt med både ei hulder og det vi kan kalle ”dei underjordiske”, også med dødeleg utgang.

Eg røper ikkje for mykje når eg seier det, for det bærande for ”slasherskrekk” av denne typen, er at det skal gå blodig for seg. Så romanen fer fælt med dei fire ungdommane, men er topp underhaldning for lystlesaren.

Og sluttscena her, den er like så klassisk. Då eg las den, var det som om eg verkeleg kunne høyre eit crescendo frå strykarar komme frå sidene, og eg venta nesten at boka skulle vere utstyrt med rulletekst til slutt.

Jan Tore Noreng

Skyggefødt

Gyldendal 2014Presentert av Stig Elvis Furset

Sjå for deg fire ungdommar i ein bil. Sjå for deg fire ungdommar i ein stolen bil. Dei er på flukt. På flukt frå anstalten Vassmo gard.

23

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules

Camilla Otterlei

Selma & Louise Mangschou forlag 2014Presentert av Beate Ranheim

”Jeg vil at leserne skal få lyst til å dra på roadtrip. Det kan skje mye morsomt når en ikke har full kontroll. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde vært så lydig og pliktoppfyllende som ung. Jeg tror det kunne vært bra for meg”. Camilla Otterlei

Hilde gleder seg. Det er kun to dager til sommerferien starter, og da kommer Selma. Selma er den kule kusinen fra Bergen og Hildes bestevenninne. Hennes eneste venninne, egentlig.

Hilde anser de andre jentene i klassen som fiender, og hun føler seg utafor. Hun har blitt utstøtt og skjønner ikke helt hvordan det blei sånn. Hvordan hun fra en dag til den andre plutselig gikk fra å være innafor til å være helt ute. Mer ute enn Rotte-Kjersti og kristengjengen.

Men hun holder ut. Dag ut og dag inn. I håp om at det snart vil forandre seg.

For snart kommer Selma!Når Selma endelig kommer, har hun

forandra seg. Hun har liksom blitt eldre og mer moden. Og hun har fått seg en kjæreste. Han er 29 år og heter Johnnie. Selma kaller han “Johnnnnniæn!”

Selma er kul og smellvakker, hun ligner på Aria Montgomery fra Pretty Little Liars-serien, og hun er i opposisjon til det meste. “Heller dø enn et kjipt liv”, sier Selma, og Hilde beundrer henne. Hun vil også gjøre ville og gærne ting. Hun vil også ha en gi faen-holdning til mye i livet. Det er bare det at hun er egentlig altfor ansvarsfull og skikkelig, selv om hun sliter litt med mammas kontrollbehov.

Mor og datter er stadig i konflikt med hverandre. Det er ille nok til vanlig, men nå som faren er bortreist, blir det nesten

for mye. Faren er fredsmegleren i huset. Akkurat nå er han på seminar på Voss. Og alle vet at det florerer med utroskap på seminarer. Det sier i hvert fall Selma.

Inspirert av filmen Thelma og Louise, tjuvlåner jentene familiebilen og setter kursen fra Mandal mot Voss for å redde Hildes far.

Camilla Otterlei skriver friskt og med trøkk om to jenter på vill ferd over fjellet.

Jeg liker’e!Jeg liker stilen, og jeg liker at

forfatteren knekker til med tut og kjør, fest og moro. Selma og Louise er et umake par. Kusinene roter seg opp i rare og skumle situasjoner, nettopp som sine inspirasjonsheltinner, og de håndterer alt som kommer etter beste evne. Forfatteren har gitt liv til to gode karakterer.

Dette er en roman på så vidt over 150 sider, og det er en fornøyelse å lese den. Språket er godt, og teksten gjennomarbeidet.Romanen har mengder med humor, varme, spenning og gjenkjennbare situasjoner. Jeg tror den glatt leses av alle kjønn fra 12 år og oppover.

De som vil vite hvordan det går med Selma og Louise og operasjon “Redd Pappa fra utroskap”: Les boka! Det vil dere ikke angre på.

24

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet

iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit

la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på

Utenfor de radioaktive atomsonene pågår det en kamp mellom det fattige sjøfolket som bor på konstruerte, flytende øyer, og det mer velstående fjellfolket som fremdeles bor på land.

Lara og Jarii på 14 tilhører dykkerbarna hos sjøfolket og lever i en miserabel form for slavetilværelse. Barna må dykke ned til byen for å finne gjenstander som den sleske og grådige «Breiflabben» kan selge på markedet på Sørøya. De er svært utsatt for både fysisk og psykisk avstraffelse. Det er mye sykdom og konstant mangel på mat. Og som om dette ikke skulle være nok: Lara har et enormt savn etter faren, som ble drept i kamp med fjellfolket for sju år siden.

En dag Lara blir sendt ned til byen for å dykke, kommer hun og Jarii til sin store forferdelse over liket av en død soldat. De får med seg veska til soldaten opp til overflaten. Den inneholder blant annet ei loggbok som, mot alle odds, ikke har rukket å bli ødelagt av vannet. Denne loggboka er svært sentral i historien fordi den kommer til å forandre alt.

Den døde soldaten av Ida-Marie Rendtorff er første bok i den dystopiske trilogien Kloden under vann der klima spiller en viktig rolle. Boka er spennende, har et lettlest og godt språk og et engasjerende persongalleri. Den tar dessuten opp en rekke sosialrealistiske tema som er med på å gjøre historien troverdig, uten at den slutter å være underholdende.

Og til slutt, noe som for min del gjør boka til et originalt og kjærkomment tilskudd til dystopi-sjangeren: Fraværet av den altoppslukende kjærlighetshistorien, som ellers er så typisk for denne typen romaner.

Ida-Marie Rendtorff

Kloden under vann 1

Den døde soldaten Oversatt av Lene StoksethMangschou forlag 2014 Presentert av Astrid Bonilla

Dette er status: Nedsmelting av atomkraftverk har gjort store deler av jordkloden radioaktiv. Det lille av liv som fremdeles eksisterer i atomsonene, er mutert, sykt eller døende. Temperaturen har steget med mange grader og stiger fremdeles. Polene smelter faretruende fort. Tropiske regnstormer herjer vilt, og som et resultat av utallige oversvømmelser, ligger nå det meste av verden under vann.

25

Ikke nok med at hun er ny, hun er lubben også, eller chubby, da, som ungdommen sier. Stor og keitete. Hun har fregner over hele ansiktet. En oppfinnsom gutt fra baksetet roper straks fregnefeita. Hun har illrødt hår i et brus rundt hodet, rare, håpløse klær og fargerike skjerf knyttet om håndleddene.

Hun ber jo om å bli mobbet, tenker Park hoderystende. Det er noen det bare lyser mobbing av. Jenta ser ut som hun er på gråten, og før han er riktig klar over det selv, har han røsket til seg sekken sin, jumpet inn på det innerste setet og hvest til jenta: - Sett deg, jammen, så bare se til og sett deg…

Park er ingen helt på skolen, han står ganske lavt nede på rangstigen. At det kommer en som Eleanor, gjør det selvfølgelig mindre sannsynlig å bli mobbet selv, men man menger seg ikke med henne. Det er jo døden. Park er en forsiktig, spinkel gutt, opptatt av tegneserier og musikk.

Park og Eleanor sitter de første bussturene uten å si et ord til hverandre.

Men dette skal bli en av de vakreste og smarteste bøkene i år, om Eleanor og Park, om deres intense, store kjærlighet.

Fortellingen tegner så tydelige bilder av to ungdommer som blir en del av hverandres liv, beskriver forelskelsen ned i nydelige små detaljer, viser oss sterke intelligente Eleanor, bråvoksen av familieforhold der barnevernet skulle vært inne for lengst.

Rainbow Rowell skriver for både voksne og ungdom. Hun har mange voksenlesere også til Eleanor & Park. Denne boka har ligget i måneder på New York Times bestselgerlister og er oversatt til 42 språk.

Forfatteren John Green sier: ”Eleanor & Park minner meg ikke bare om hvordan det er å være ung og forelsket i en jente, men også om hvordan det er å være ung og forelsket i en bok.”

Rainbow Rowell Eleanor & ParkOversatt av Agnete ØyeFontini forlag 2014Presentert av Vera Grønborg Aubert

Når Eleanor kommer inn på skolebussen denne morgenen, den første gangen, på dette nye stedet, så er bussen helt full. Det er fullt i baksetet, av den tøffe gjengen som liksom eier bussen, brøler og slenger dritt så ingen andre tør si noe. Det er fullt på setene forover også. De som sitter alene i et dobbeltsete, flytter seg automatisk slik at de sitter ytterst og stenger. Hvis hun likevel oppdager et ledig sete, står det straks en sekk der, som eieren ikke gjør mine til å ville ta vekk. Alle ser på henne, så uttrykksløst, utfrysende som særlig ungdom kan. Sjåføren skriker at hun må sette seg, hun kan ikke bli stående i midtgangen.

26

Det har seg nemlig sånn at noen driver med ting de ikke burde i noen gamle gruver på Bømlo. Der kommer de borti noe. Noe virusliknende. Først blir sauene syke. Helt gale, blir de! Og må avlives i fleng. Men så begynner noen mennesker også å bli merkelige...

Max er en oppegående gutt. Han får med seg det som skjer, og forstår omfanget før mange andre. Men av og til er det rett og slett umulig å redde verden...

En smak av zommer av Tor Arve Røssland er en skildring av undergangen. Men, du store, så gøy det er! Dette er en orgie i blod, hjernemasse og innvoller, spekka med underfundig humor. Jeg er ikke noen stor zombiefan sjøl, men denne varianten falt jeg fullstendig for.

Boka er en del av Egmonts nye grøsserserie ved navn Grusom. Kjente forfattere har begått de fleste titlene, og spennet er stort. Kari Sverdrup skriver om gjengangere i en, for meg, hittil ukjent form. Heine T. Bakkeid viser hvor mye uhumskheter som kan skjule seg i idylliske skogstjern. Hos Jan Tore Noreng er det huset selv som angriper.

Ulik tematikk og ulikt gørr- og guggnivå, men spennende er de alle. Og omsider har vi noe å anbefale til dem som har lest alle Marg og bein-bøkene og ønsker

flere enkeltstående titler. På Drammensbiblioteket har vi

valgt å fysisk plassere Grusom-serien på ungdom, selv om flere av bøkene godt kan leses av mellomtrinnet. Men som en kollega sa: ”Unger har ikke noe imot å bli sendt opp i ungdomsavdelingen. Det er mye vanskeligere å pushe barnebøker på ungdom.”

Og mange ungdommer vil gørrkose seg med disse! Og foreløpig er det altså zombie-varianten som er min favoritt.

Tor Arve Røssland

Grusom

En smak av zommer

Egmont Kids 2014Presentert av Mari Nordø Pettersen

Dere vet nok mye om zombier. Det er ikke til å unngå, det, så mye det er av dem i populærkulturen for tida. Men visste dere at zombiene som skal gjøre ende på oss alle, kommer fra Bømlo? Nei, se det var nyheter!

27

Thomasine og pappa har flyttet inn i huset til grandtante Henrietta for å være der den siste tiden hun har igjen. Flere andre i familien er også der. Pappa sitter hos Henrietta døgnet rundt, de andre voksne krangler. Ungene underholder seg som best de kan. Thomasine er så glad i lille Signe. Hun snakker ikke, ikke fordi hun ikke kan, men fordi hun ikke vil.

Huset er stort og velegnet til å leke gjemsel i. En dag blir Signe borte mens de leker. Lenge. Når hun kommer tilbake, er hun så blid og pratsom at det tar litt tid før de andre legger merke til endringen. At hun snakker! Og hun viser gjerne Thomasine hva som har skjedd. Midt på natten lister de seg inn i rommet hvor Signe gjemte seg.

Her finner de en parallell virkelighet, en virkelighet hvor Signe har funnet tryggheten hun trengte for å snakke. Og snart får de andre familiemedlemmene hjelp til å finne det de har behov for.

Dette er rett og slett en vakker bok. Det handler både om behovet vi alle har for å bli sett, men like mye om at vi må tillate oss å se oss selv. Flere ganger har jeg bladd i den for å sjekke navn eller

opplysninger, og hver gang har jeg endt opp med å lese den om igjen.

Og jeg tror dette fort kan bli en favorittbok for de riktige leserne. Hvem de er? I alle fall noen som leser en del og tåler at handlingen går sakte. Modne mellomtrinnselever og en del i ungdomsskolen, tenker jeg. Og voksne som har gode minner om for eksempel Maria Gripes Agnes Cecilia. Det er fellestrekk der. Jeg håper i alle fall denne boka finner leserne sine, det fortjener begge parter.

Mårten Sandén

Huset uten speilOversatt av Tron FuruOmnipax 2014Presentert av Mari Nordø Pettersen

Noen bøker er så sakte, så annerledes, så stille at de er vanskelige å formidle. Huset uten speil av Morten Sandén er en sånn bok.

28

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De

Huset har et loft, og taket holdes oppe av tjukke bjelker som strekker seg oppover i en pyramidelignende spiss. Loftet er fullt av spindelvev og gamle, rare ting, som i beste fall kan kalles skrot. Nick kommer frem til at dette kan bli et kjempefint rom hvis han bare får kvittet seg med alle tingene. For hvilken tenåring ville ikke ha elsket tanken på et eget rom der faren for å bli forstyrret av uvedkommende er minimal? Løsningen blir å holde et garasjesalg.

Idet Nick skal åpne garasjesalget, blir han overrasket av et formidabelt uvær som ingen noen sinne har sett maken til. Et uvær av typen som kan få folk til å bygge en ark. Uforklarlige ting begynner å skje. For det første trosser folk uværet og går mann av huse for å sikre seg ting, som for eksempel en gammel, bulkete brødrister. For det andre betaler de mange ganger det tingene er verdt. Ja, de insisterer faktisk på å få betale mer enn det Nick forlanger!

Så skrenser det plutselig en skinnende, hvit bil med sotede vinduer inn på gårdsplassen, og fire, høye menn med mørke solbriller og pastellfargede dresser stiger ut av den. De har med seg poser og esker, og de begynner metodisk å pakke

ned hver minste lille smitt og smule av det som er igjen av garasjesalget. Med et skremmende, sjelløst smil gir mannen i den vaniljefargede dressen Nick beskjed om at det vil lønne seg veldig om han tar kontakt med dem dersom noen av de solgte gjenstandene skulle dukke opp igjen.

Teslas loft av Neal Shusterman og Eric Elfman er første bok i en trilogi kalt Accelerati. Denne boka har virkelig alt: Spenning, action, mystikk, humor og et småskummelt loft med en egen kraft som får merkverdige ting til å skje. Årets pageturner for min del!

Neal Shusterman og Eric Elfman

Accelerati 1

Teslas loft

Oversatt av Tonje RøedGyldendal forlag 2014Presentert av Astrid Bonilla

Etter en katastrofebrann flytter 14 år gamle Nick Slate til Colorado Springs i håp om en ny start. Der skal han bo i den avdøde grandtantas enorme villa sammen med faren og lillebroren. Det viktorianske huset har stått tomt i mange år, og fasaden bærer tydelig preg av forfall.

29

Emilie gir ham mat. Han har tydeligvis ikke spist på lenge. Han får ny bandasje og en dusj. Han ser hånlig på hennes vakre vestkanttilværelse. Han ser på morens smykkeskrin. Emilie er skrekkslagen. Uteliggeren er Samuel!

Dette er tredje og avsluttende bok i en serie om Emilie fra Norge og Samuel fra Ghana.

I første bok møttes de på Grand Canaria. Emile var på ferietur med familie. Samuel kom som båtflyktning med håp om nye muligheter i Europa. I bok to ble Emilie politisk aktivist mot tekstilindustri og barnearbeid. Aksjonene gikk tilslutt for langt.

Når vi møter Emilie igjen i denne boka, har politiet slått til mot aksjonsgruppa hennes. Emile er under 18 og får en betinget dom. Hun er kjærest med Antonio, leder for gruppa, og hun har glemt Samuel. For lenge siden.

Historiene til Emilie og Samuel fortelles annenhver gang. Samuels er en om håpløshet og smerte. Hans ferd gjennom Europa er grusom, trist lesning. Og jeg bare advarer: Alt går galt. Det er ikke noe håp. Historien er så sterk

og sjokkerende at vi har nesten ikke forutsetninger for å skjønne den.

Simon Stranger peker på urettferdighet og absurde forskjeller i verden. Dagbladets anmelder sier over to sider at trilogien burde være pensum på enhver ungdomsskole. Aftenpostens anmelder er sterkt berørt.

Jeg tar med boka fordi det skrives få politiske romaner for ungdom. Det er viktige bøker. Men tross glitrende anmeldelser, jeg synes at Stranger smører for tjukt på. Ikke at det ikke er sant, men han tar liksom med alt! Jeg ville ønsket et mer nøkternt utvalg.

Men for å sitere dikteren Aleksander Kielland: ” - når folk sover tungt, hvisker man dem ikke i øret, man råber Brann! Den som vil vække, maa overdrive.”

Denne boka er et kraftig innlegg i debatten om papirløse flyktninger. Kanskje vil du se på tiggerne på gata med et nytt blikk.

Simon Stranger

De som ikke finnesCappelen Damm 2014Presentert av Vera Grønborg Aubert

En morgen våkner Emilie av at det banker forsiktig på vindusruta hennes. Halvt i drømme oppfatter hun lyden og i ørske ser hun en skummel, uflidd uteligger stå utenfor. -Emilie, hvisker han. Hun ser med panikk inn i et møkkete ansikt. Fyren er skadet, med et væskende sår over øyet, og rundt den ene hånda har han en blodig, skitten-gul bandasje. Han vil inn.

30

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hulderstår ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større

Nei da! Det finnes faktisk ingen på skolen som får så mye respekt som han. Dessuten får han merkelig mye skryt for skolestilene sine, og kunst- og håndverkslæreren roser tingene hans opp i skyene. Og hvordan henger dette sammen? Lever Robin Hood Evensen i et idealsamfunn der folk omgås hverandre med total toleranse og respekt? Nei. Spesialbehandlingen skyldes at faren hans er ”yrkeskriminell” med både innbrudd, ran og utpressing på samvittigheten.

Robin forteller med en viss stolthet at ”pappa er ekspert på å true og slåss, han sprekker aldri i avhør og han tyster ikke på noen. Hvis han ville, kunne han sikkert ledet sin egen mafia.”

I og med at faren store deler av tida sitter i fengsel og mora er død, er ikke Robins oppvekstforhold som alle andres. Han bor hos onklene sine, som er med i det samme kriminelle miljøet som faren. Det er nesten ingen som tør snakke med Robin, verken på skolen eller i nabolaget. Men han har i alle fall én venn, Martin. Og Martin gjør sitt ytterste for å overtale Robin til å lære han hvordan han kan bli forbryter, sånn at han kan slippe unna det kjedelige A4-livet sitt.

Når faren til Robin endelig kommer ut av fengselet, har han bestemt seg for å legge forbryter-karrieren på hylla. Problemet er bare det at han i mellomtiden har kommet på kant med mafiaen, og plutselig får Robin og Martin oppleve mye mer action enn det de har godt av.

Revolvergutten av Arne Svingen er en lettlest spenningshistorie der vekslingen mellom humor og alvor driver historien frem. Det er lett å få sympati med Robin. Han vil gjerne fremstå som tøff, men så er han egentlig bare en helt vanlig 12-åring som ønsker seg stabilitet og som blir redd når han havner i farlige situasjoner.

Dette er også en historie om en gutt som elsker pappaen sin og som tviholder på den naive troen på at alt skal bli bra. Boka vil kanskje spesielt kunne appellere til gutter i 12-årsalderen og litt oppover, og forsida, ja, den er jo heller ikke noe minus når man skal prøve å selge den inn til målgruppa.

Arne Svingen

Revolvergutten Gyldendal forlag 2014Presentert av Astrid Bonilla

Robin Hood Evensen er 12 år og liten av vekst. Ansiktet hans er fullt av fregner, og armene ligner kvister. Et godt utgangspunkt for å bli skolens mest yndete mobbeoffer?

31

Vi må kalle det et sosialt eksperiment. Maya går bevisst inn for å dokumentere om tips og råd til unge på 50-tallet kan ha noe for seg cirka 60 år etter. Hun bestemmer seg for å følge rådene slavisk, og hun blogger om sine funn. Bloggpostene er forløpere for denne boka.

Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide inneholder tips om dietter, figurforming, klesstil, konversasjon, hår, sminke og mye mer, og Maya gyver løs. I Mayas bok handler hvert kapittel om et tips og hvordan hun implementerer dette i hverdagen sin. Hun lar seg ikke stoppe, og jeg må si jeg er imponert over hvor tøff hun er.

Hun tropper opp på skolen i femtitalsklær, bruker perlekjede, følger rådet om vaselin på øyelokkene og at man bør ha hvite bomullshansker i kirken på søndag. Resultatet er at de eldste kirkegjengerne synes hun er en bedårende pike.

Etter hvert som skoleåret går, og Maya gjør seg erfaringer, bruker hun også tid på å analysere hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi som leser, ser hvordan hun vokser på å gjøre ting som vanligvis ville kvalifisert til sosialt selvmord. Maya er tøff, ass!

Vi kan formelig se og føle hvordan hun

utvikler seg fra ei usikker og keitete jente til ei som alle på skolen har lagt merke til. Og jeg mener hun klarer å bevise at flere tipsene fra 50-tallet også kan brukes i dag.

Alt dette blir servert med sjarm og humor og enkelte virkelig veldig flaue øyeblikk. Det er heller ikke tvil om at Maya kan skrive. Jeg lover dere at dette er moro, og boka er også illustrert med beskrivende og morsomme bilder.

Det kan nevnes at Dreamworks har sikret seg filmrettighetene for lenge siden.

Enda en ting som kan nevnes, er at Maya og Betty Cornell har møttes flere ganger. Betty har skrevet forordet i Mayas bok, så da er det ikke rart at Maya skrev forord da Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide ble trykket opp på nytt nå i år.

Jeg vet av erfaring at dere vil at jeg skal si hvem boken passer for. Den passer fra 12 år og opp til sånn cirka 100.

Min oppfordring er å lese Mayas bok. Den bugner av gode og mindre gode tips for å bli populær. Men mest av alt bør den leses fordi den setter deg i en så himla fin koze-moze-stemning.

Maya van Wagenen

Populær: En selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter Oversatt av Line AlmhjellGyldendal 2014Presentert av Beate Ranheim

Dette er en 15-årings selvbiografi. Forfatteren er Maya van Wagenen. Faren hennes hadde kjøpt et eksemplar av Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide på loppis, men boka ble liggende glemt i flere år. En dag kom den Maya i hende. Hun leste litt hist og litt her. Det skal nevnes at hun var plassert langt, langt ned på popularitetsskalaen og var villig til å gå langt for å klatre oppover. Hun blir utfordret av moren sin til å gjøre et eksperiment. Maya skal forsøke å leve etter Betty Cornells tips og oppfordringer for tenåringsliv på 50-tallet.

32

Men av og til blir livet slik. Det kan vere at du er ein litt nervøs eller litt lat person i utgangspunktet, men du kan også kome inn i ei krise som gjer at alt berre blir for mykje. Du vil berre kople ut og stenge deg inne. Og det hender det skjer nett når du skal flytte for deg sjølv og klare deg åleine. Uflaks.

Eg-personen, ei jente som er ferdig med vidaregåande, prøver å treffe dei vala og leve det vaksne livet andre ventar av henne. Problemet er at ho eigentleg ikkje vil verken velje eller vere vaksen. Det er altfor mange ting å ta stilling til! Kvifor ikkje berre la livsballen rulle og ta ting som dei kjem? Eller ikkje ta dei, faktisk?

Ho synst det er slitsamt å studere, for då må ho vere saman med folk, så etter eit mislykka forsøk på å treffe medstudentane blir ho berre heime, og satsar på at Lånekassa ikkje luktar lunta.

Når ho utan å heilt vere klar for det blir kjærast med ivrige Tore (forhold og forelsking og slikt skal visst vere bra), gruar ho seg til å kjøpe julegåve og landar ned på løysinga med ein femhundrelapp og ”he he, kjøp deg noko fint”. Problemet med kjærast går over…og sånn går nu dagan…

Ein får lyst til å ta henne i nakken og riste henne grundig! Men jenta fortel på ein så tørrvittig måte, og har også eit skarpt blikk for andre vaksne som ikkje oppfører seg ansvarleg og hjarteleg, så eg blei underhaldt, midt i dei triste situasjonane.

Stemma er ganske gjennomført ironisk og (innimellom) sjølvironisk, litt som hos Erlend Loe. Både setningane og kapitla er korte, dei er lettlesne.

I fyrste episode av den amerikanske tv-serien Girls prøver Hannah å overtale foreldra til å halde fram med å støtte henne økonomisk i New York. Ho kan kanskje minne litt om Weberg sin hovudperson. Og kanskje det er fansen til den tv-serien, altså eldre ungdom eller unge vaksne, som vil like boka best eller få mest ut av den?

Uansett er denne debutboka av Liv Marit Weberg såpass bra lesing at også 14-15-åringar burde prøve, - og halde ut til det kjem eit lite lys i tunnelen mot slutten.

Liv Marit Weberg

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Aschehoug 2014Presentert av Synne M. Fredriksen

Eg var usikker på om eg skulle ta med denne boka. Eg likte den sjølv, men eg har ein filosofi om at ungdomsbøker ikkje skal ta livsmotet frå ungdommane. At dei skal lære at det nyttar å jobbe for å nå eit mål, å håpe på at ting skal skje i framtida; at det er betre å trø feil enn å ikkje tørre. Gløym stress-samfunnet for ei stund, fullstendig handlingslamming er vel verre?

33

Rick Yancey

Den 5. bølgen Oversatt av Torleif Sjøgren-ErichsenGyldendal 2014Presentert av Synne M. Fredriksen

Fyrste regel er: Ikkje stol på nokon. Andre regel: Hald deg for deg sjølv viss du vil overleve.

Når den fyrste bølgja kjem, sit sekstenåringen Cassie i klasserommet. Ho sit og skriv ei tekstmelding til venninna si når straumen går. Det blir den siste tekstmeldinga ho sender nokon gong. Alt blir mørkt i klasserommet. Og ute kan dei høyre og sjå eit passasjerfly styrte i bakken. Flystyrtar skjer overalt. Bilane fungerer ikkje.

Verda som var kjent, blir ukjent. Huset som var trygt, blir utrygt. Faren, som veit det meste, seier at det skal gå bra, men det gjer det ikkje. Broren Sammy blir ført vekk av aliens forma som menneske, ”Dei Andre”.

Cassie er åleine og på flukt. Ho har alltid med seg brorens Bamse, som ho har lova å ta med tilbake til han. Det er berre så vanskeleg å halde det løftet når ho ikkje anar om dei ho møter er ekte menneske. Ho må stole på magekjensla og er klar til å skyte ved den minste tvil.

Guten Zombie er smitta av Pesten. Han blir henta av soldatar medan han ligg og hallusinerer og blir teken med til ein militærbase der han blir frisk. Med ei brikke implantert i nakken og hjernen, skanna for alle minne, får han knallhard opplæring i å bli soldat; han lærer å hate ”dei infiserte”. Han trur at han kjempar mot ”Dei Andre”, men lesaren veit at det ikkje stemmer.

Dette er ein ganske brutal sci-fi-thriller. For brutal for unge lesarar, har nokon sagt. Brutaliteten dreier seg ikkje fyrst og fremst om blod og gørr, men om alt som skjer som

skapar utryggleik, desperasjon og ekstrem tenking hos heilt vanleg ungdom – som i Dødslekene eller I morgen, da krigen kom. Midt i desperasjonen lengtar dei etter det trygge og normale.

Romanen er delt opp i delar som har kvar sin forteljar eller person sin synsvinkel. Kvar ny del startar med ei svart side med stjernehimmel og kvit tittel. Dette er stilig og litt typisk sci-fi og gjer det lettare å orientere seg i boka. Forteljaren blir ikkje alltid introdusert med namn før det har gått litt tid, og dette spenningsmomentet er ein viktig del av plottet.

Boka er den fyrste i ein trilogi. Andreboka kom nett ut på engelsk. Den 5. bølgen blir film, sjølvsagt, i 2016. Det er proffe boktrailarar på nettsida til bøkene.

Rick Yancey skriv på heimesida si at han er meir oppteken av to ting enn han har godt av: Verdas ende og romvesen. Det har gitt vår verd ein thriller som er verd å kjøpe inn, lese sjølv og anbefale sterkt til actionsvoltne ungdommar.

Buskerud fylkesbibliotek Grønland 58

3045 DRAMMEN

www.buskerud.fylkesbibl.no