Det norske Folkesprogs Grammatik

__ Ivar_Aasen_(1813–1896)_var_fra__Ørsta_på_Sunnmøre._Han_vokste_opp_på_et_små-bruk_og_hadde_dermed_en_helt_annen_sosial_bakgrunn_enn_de_fleste_andre_fram-tredende_kulturfolk_på_1800-tallet.

__ Som_ung_gutt_viser_Aasen_uvanlig_gode_evner,_og_allerede_i_18-årsalderen_blir_han_omgangsskolelærer_i_heimbygda.__Seinere_får_han_tilbud_om_universitetsutdanning,_men_velger_i_stedet_å_studere_på_egen_hånd._Aasen_opplever_det_som_sårende_at_samfunnseliten_ser_ned_på_bondekulturen_og_bondespråket._Han_vil_ikke_glemme_hvor_han_kommer_fra,_men_heller_arbeide_for_å_styrke_bondestandens_kulturelle_og_språklige_selvtillit.

__ Som_22-åring_tar_han_seg_post_som_huslærer_og_bruker_fritida_til_selvstudium._Han_skaffer_seg_blant_annet_kunnskaper_i_tysk,_latin_og_norrønt_på_egen_hånd._Dessuten_interesserer_han_seg_for_bota-nikk._Han_er_en_systematiker_som_liker_å_granske_og_kategorisere_både_planter_og_språk._I_de_sju_årene_han_arbeider_som_huslærer,_lager_han_blant_annet_en_omfat-tende_plantesamling_og_en_grammatikk_over_sunnmørsmålet.

Oppvekst_og_utdanning

Aasen_og_språkdebatten__i_1830-årene

__ Det_offisielle_skriftspråket_på_1800-_tallet_er_fortsatt_dansk,_og_embetsstanden_snakker_et_forfinet_dansk-norsk._Folk__ellers_snakker_norske_dialekter_omtrent_som_de_gjør_i_dag._Avstanden_mellom_skrift_og_tale_er_stor_for_de_aller_fleste.

__ Språkdebatten_i_1830-årene_handler_om_hvordan_en_kan_skape_et_nasjonalt_skriftspråk_i_Norge._Henrik_Wergeland_går_inn_for_en_gradvis_fornorsking_av_det__danske_skriftspråket,_mens_Johan_Sebas-tian_Welhaven_mener_at_en_foreløpig_må_holde_fast_ved_dansk_språk_og_kultur.

__ Historikeren_og_språkforskeren_Peter_Andreas_Munch_deler_Welhavens_syn._Skal_skriftspråket_endres,_kan_det_ikke_gjøres_stykkevis_og_delt_slik_Wergeland_fore-

slår,_mener_han._Hele_språksystemet_må__endres.

__ Munch_vil_dessuten_ha_et_skriftspråk_basert_på_de_dialektene_som_best_ivaretar_det_norrøne_systemet._Men_han_tenker_seg_at_et_slikt_språk_skal_være_et_vitenskapelig_studieobjekt._Han_kan_ikke_se_for_seg_noe_reelt_alternativ_til_dansk_skriftspråk_med_det_første.

__ Ivar_Aasen_deltar_ikke_i_den_offentlige_språkdebatten_i_1830-årene,_men_i_den_upubliserte_artikkelen_«Om_vort_Skrift-sprog»_(1836)_skisserer_han_sin_egen_plan_for_et_norsk_skriftspråk._Han_avviser_for-norskingstanken_til_Wergeland_og_ønsker_seg_et_helt_nytt_skriftspråk_som_bygger_på_de_norske_bygdedialektene._Men_Aasen_vil_ikke_skape_noe_museumsspråk._Han_ønsker_seg_et_skriftspråk_som_setter_hele_folket_i_stand_til_å_delta_i_samfunnslivet.

Dialekt-_og_ordsamler__ I_1841_drar_Aasen_til_Bergen_og_kom-

mer_i_kontakt_med_biskop_Jacob_Neumann._Biskopen_er_særlig_interessert_i_sunnmørs-grammatikken_som_Aasen_har_laget,_og_hjelper_han_med_å_få_et_stipend_fra_Viden-skabs-Selskabet_i_Trondheim._Aasen_får_nå_i_oppdrag_å_granske_det_norske_folkemålet.

__ I_fire_år,_fra_1842_til_1846,_reiser_Aasen_rundt_i_landet_og_studerer_bygdemålene._Bymål_og_dialekter_på_Sør-Østlandet_unn-går_han_fordi_han_mener_de_er_for_mye_opp-blandet_med_dansk._Materialet_han_får_sam-

let_inn,_utgjør_grunnlaget_for_to_vitenskapelige_verk,_Det norske Folkesprogs Grammatik_(1848)_og_Ordbog over det norske Folkesprog_(1850).

__ Helt_fram_til_1868_er_Aasen_nesten_hvert_år_på_språkreiser,_gjerne_til_steder_han_ikke_har_vært_før._Til_sammen_reiser_han_mer_enn_400_mil_og_er_innom_alle_fylker_unntatt_Finnmark.

Oversetter_og_språkkonsulent_

__ I_1847_flytter_Aasen_til_Kristiania,_og_her_blir_han_resten_av_livet._Her_finnes_de_fagmiljøene_han_trenger_i_arbeidet_sitt.

__ Aasen_er_blant_annet_språkkonsulent_for_Asbjørnsen_og_Moe_i_seinere_utgaver_av_eventyrsamlingen,_og_han_oversetter_dikt_av_Shakespeare,_Schiller_og_Byron_til_landsmål.

__ Selv_om_han_har_statsstipend_og_god_inntekt,_lever_han_et_enkelt_og_nøysomt_liv._Aasen_blir_83_år_gammel_og_arbeider_som_språkforsker_helt_til_det_siste.

Det norske Folkesprogs Grammatik_(1848)_

__ Det norske Folkesprogs Gram-matikk_er_Aasens_første_store_viten-

skapelige_verk._Med_denne_boka_får_han_sitt_offentlige_gjennombrudd_som_språk-forsker._Grammatikken_forklarer_lydverk,_bøyning,_ordlaging_og_syntaks_i_de_for-skjellige_norske_dialektene.

__ To_år_seinere,_i_1850,_utgir_Aasen_Ord-bog over det norske Folkesprog._Boka_har_ca._25_000_oppslagsord_og_er_den_første_ordboka_over_norsk_talemål_som_bygger_på_systematisk_innsamlet_materiale.

__ Ordbøker_og_grammatikker_er_gjerne_normative_(forklarende),_det_vil_si_at_de_forteller_hva_som_er_rett_stavemåte,_bøy-ning,_setningsbygning_osv._i_et_skriftspråk._De_to_bøkene_til_Aasen_er_derimot_først_og_

fremst_deskriptive_(beskrivende)._De_for-teller_hva_folk_faktisk_sier._I_Aasens_ordbok_blir_hvert_ord_først_forklart_på_dansk._Der-som_ordet_har_forskjellige_former_i_ulike_dialekter,_står_alle_formene_oppført_etter_forklaringen.

__ For_Aasen_er_grammatikken_og_ord-boka_et_skritt_på_veien_mot_et_nytt_skrift-språk._Med_utgangspunkt_i_de_to_bøkene_begynner_han_arbeidet_med_å_skape_et_landsmål_–_et_skriftspråk_for_hele_landet_som_bygger_på_de_norske_dialektene.

LandsmåletEtter_1850_konsentrerer_Aasen_seg_om_utformingen_av_landsmålet._Han_arbei-der_blant_annet_etter_disse_prinsippene:_

__ Fellestrekk_skal_komme_framSkriftspråket_skal_synliggjøre_det_felles_sys-temet_i_dialektene_så_langt_som_mulig.

__ Gammelt_framfor_nyttDersom_det_finnes_flere_former,_velger_han_den_formen_som_ligger_nærmest_norrønt._Han_bruker_også_den_norrøne_formen_som_rettesnor_når_han_skal_lage_en_skriftform_av_et_ord_der_ingen_av_dialektformene_er_noe_opplagt_valg.

__ Norsk_framfor_utenlandskAasen_er_purist,_det_vil_si_språkrenser._Han_vil_ha_et_språk_med_færrest_mulig_utenland-ske_innslag._Blant_annet_avviser_han_de_såkalte_an-be-het-else-ordene._Dette_er_ord_med_bestemte_for-_og_endestavinger_som_vi_har_lånt_fra_nedertysk,_for_eksempel_ansette, beskrive, kjærlighet, overraskelse.

__ Fast_normAasen_vil_ha_en_fast_norm_for_landsmålet_sitt._Han_mener_at_alle_må_gi_avkall_på_noen_av_dialektformene_sine_for_å_få_til_en_klar_skrift-språknorm.

__ I_1853_lanserer_Aasen_et_forslag_til_ny_skriftspråknormal_i_boka_Prøver av Landsmaalet i Norge._Seinere_omarbei-der_han_både_grammatikken_og_ordboka._I_Norsk Grammatik,_som_kommer_ut_i_1864,_har_han_tatt_med_sitt_eget_utkast_til_skriftspråknormal_og_redegjør_grundig_for_valgene_sine._Den_nye_versjonen_er_der-med_mer_normativ_enn_deskriptiv.

__ Det_vi_i_dag_kjenner_som_nynorsk,_er_en_videreføring_av_landsmålet_til_Ivar__Aasen._På_samme_måte_som_bokmål_har_også_nynorsk_endret_seg_en_del_på_150_år.

Aasen_som_dikter__ Ivar_Aasen_er_også_en_dyktig_dikter._

Med_diktene_og_skuespillene_sine_er_han_med_på_å_legge_grunnlaget_for_den_ny-norske_skjønnlitteraturen.

__ De_mest_kjente_diktene_hans_står_i_samlingen_Symra_(1863),_blant_annet_«Gamle_Norig»._Det_er_et_hyllingsdikt_til_

fedrelandet,_der_Aasen_skildrer_den_norske_naturen_med_hav,_fjord,_fjell,_fosser_og_

daler.

__ Han_framhever_at_Norge_er_landet_som_nordmennene_har_arvet_etter_forfedrene_sine,_og_han_hedrer_den_norske_bonde-standen._Bøndene_er_«born_av_deim_som_bygde_landet»,_de_er_bindeleddet_mellom_fortid_og_nåtid_i_Norge.

__ Alt_dette_er_i_utgangspunktet_typiske_nasjonalromantiske_tanker._Men_Aasen_kjenner_til_bondelivet_han_skriver_om,_han_underslår_ikke_at_det_også_er__slitsomt:_Bonden_er_«van_til_møda_meir_enn_til_kjæla».

__ «Millom_Bakkar_og_Berg»_(også_kalt_«Nordmanden»),_«De_gamle_fjelli»_og_«Gamle_grendi»_er_tre_andre_kjente_dikt_der_det_samme_synet_på_Norge_og_det_nor-ske_kommer_til_uttrykk._Diktene_er_enkle_og_folkelige_og_en_hyllest_til_det_norske_bondesamfunnet_og_norsk_natur.

__ Men_Aasen_skriver_også_dikt_om_helt_andre_emner._Diktet_«Saknad»_handler_om_noe_helt_personlig,_om_lengselen_etter_nærhet_og_menneskelig_fellesskap._Tredje_og_siste_strofe_i_diktet_lyder_slik:

Eg_veit_so_vel,_det_finst_ein_BarmMed_same_Kjensla_inne,Med_same_Hug_og_same_HarmOg_same_Von_og_Minne.Og_fann_eg_den,_vardt_allting_rett,Og_livet_skulde_skrida_lett,Men_det_er_verst_aa_minnast:Me_skulo_aldri_finnast.

__ Vi_vet_lite_om_Ivar_Aasens_privatliv._Han_frir_og_får_nei_to_ganger,_og_deretter_slår_han_fra_seg_tanken_om_giftermål._Han_er_ingen_einstøing_og_går_gjerne_i_teater,_på_konsert,_i_kneiper_og_salonger._Likevel_føler_han_i_perioder_et_sterkt_savn_etter_noen_å_dele_livet_med.

Gamle_former__i_Aasens_landsmål_

__ Aasen_bruker_det_norrøne_språket_som_rettesnor_når_han_velger_ut_ordformene_som_skal_være_en_del_av_landsmålet._Her_følger_noen_eksempler.

__ I_Aasens_dikt_finner_vi_former_som_(i) grendom, lidom, dalom, syningom, byg-dom, (aat) endom._Dette_er_gamle_fler-tallsformer_i_dativ,_og_Aasen_bruker_dem_fordi_de_har_rot_i_norrønt._Norrøne_sub-stantiv_fekk_nemlig_endingen_-um_i_dativ_flertall.

__ På_Aasens_tid_er_det_fortsatt_mange_bygdedialekter_som_har_rester_av_den_norrøne_kasusbøyningen._I_dag_finner_vi_dativformer_bare_i_noen_få_dialekter,_for_eksempel_i_Gudbrandsdalen_og_på_Ytre_Sunnmøre.

__ Substantivet_visa_har_flertallsformen_visur_eller_visor_i_norrønt._Begge_formene_er_i_bruk_i_enkelte_dialekter,_og_Aasen_velger_formen_visor._Her_tar_han_hensyn_til_svensk,_der_flertallsformen_er_visor._Han_vil_ikke_gjøre_landsmålet_mer_ulikt_svensk_og_dansk_enn_nødvendig.

__ Norrøne_intetkjønnsord_hadde_endingen_-in_i_bestemt_form_flertall._Ordene_landa_og_fjella_het_derfor_londin_og_fjellin_på_norrønt._Men_allerede_på_Aasens_tid_er_den_vanligste_formen_i_dialektene_landa_og_fjella._Aasen_velger_likevel_londi_og_fjelli_fordi_i-formene_ligger_nærmest_norrønt._Disse_i-formene_finnes_i_dag_i_dialektene_i_Indre_Sogn,_vest_i_Telemark_og_øverst_i_Setesdal.

Ordtak_etter_Aasen__ Ivar_Aasen_er_også_en_habil_ordkunst-

ner._I_1856_gir_han_ut_Norske_Ordsprog._Her_er_noen_kjente_ordtak_og_småvers:

__ _Strenge_dagar_må_koma,__men_etterpå_kjem_dei_milde.

__ _Det_er_seint_å_stengja_buret__når_fuglen_er_flogen.

__ _Gleda_gløymest_før_du_trur,__men_sorgene_sitja_lenge.

__ _Det_usle_vetet_rekk_ikkje_langt,__ei_tru_må_stydja_upp_under.

__ _Dei_vil_alltid_klaga_og_kyta,_at_me_ganga_so_seint_og_so_smått;_men_eg_tenkjer,_dei_tarv_ikkje_syta:_me_skal_koma_–_um_ikkje_so_brådt.

__ _Heimen_er_både_vond_og_god;_det_skifter_med_sut_og_gaman._Hæv_er_den_som_med_same_mod_kan_taka_mot_alt_i_saman.

__ _Kjært_er_livet_med_all_sin_harm;_det_klårnar,_alt_som_det_gjenger._Men_endå_treng_eg_ei_von_i_barm_om_eitt_som_varer_lenger.