farmasøytisk institutt masteroppgaver 2018/2019 20. pektiner i tomat; struktur og biologisk...

Masteroppgavevalg

Farmasøytisk institutt

Masteroppgaver 2018/2019 (Valg: Januar 2018)

Seksjon for farmasi

Samfunnsfarmasi

Galenisk farmasi

Seksjon for farmasøytisk biovitenskap

Mikrobiologi

Farmakologi

Seksjon for farmasøytisk kjemi

Legemiddelkjemi

Legemiddelanalyse

Farmakognosi

Siste frist for innlevering av 5 prioriterte masteroppgavevalg til Ekspedisjonen:

Torsdag 04.01.2018. kl. 13.00

FARMASØYTISK INSTITUTT

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMFUNNSFARMASI

1. Apotekets intervensjoner under reseptekspedisjon s. 3 2. Er det variasjon i tjenestefarmasøyters bedømmelse av inhalasjonsteknikk? s. 4 3. Legemiddelmangel på landsbasis, sammenligning på tvers av landegrenser s. 5 4. SMERTESTILLENDE/ANTIBIOTIKA - Befolkningens kunnskapsnivå om legemidler s. 6 5. Erfaringer med og holdninger til antibiotikabruk blant nordmenn – samt en sammenligning med tilsvarende studier blant kurdere og serbere i Norge s. 7 6. Feil og avvik ved legemiddelhåndtering i sykehus s. 8

GALENISK FARMASI

7. Mucoadhesive biopolymer-filmer s. 9

8. Injiserbare implantater s.10

9. Formulering og fremstilling av fluorholdige liposomer til bruk i munnhulen s.11

10. Nanopartikulære systemer for hydrering av tørre slimhinner s.12

MIKROBIOLOGI

11. In vitro testing av antibiotika-behandlingslengde og resistensutvikling hos

Staphylococcus aureus s.13

12. Studier av LPS fra Piscirikettsia salmonis in vitro s.14

13. Regulering av biofilmdannelse i patogene Bacillus-arter s.15

14. Molekylære mekanismer for medfødt antiviral immunitet s.16

FARMAKOLOGI

15. Perilipiners betydning for sammensetningen til lipiddråper i ulike vev s.17

16. Effekter av oxaliplatin og kulde på muskel og mulig betydning for nocisepsjon s.18

17. Sikkerhetsfarmakologiske studier i legemidler – mulige effekter på nevronkulturer s.19

24. Development and Pharmacological Profiling of Novel Zebrafish Epilepsy Models s.26

LEGEMIDDELKJEMI

18. Fremstilling av nye antiangiogenetiske forbindelser s.20

LEGEMIDDELANALYSE

19. Måling av legemidler med mobiltelefon s.21

FARMAKOGNOSI

20. Pektiner i tomat; struktur og biologisk aktivitet s.22

21. Isolering og karakterisering av bioaktive substanser fra medisinplanter brukt for å

bedre kognitiv funksjon s.23

22. Authenticity and safety of Legal Highs (herbal drug alternatives) s.24

23. Bioaktive komponenter i en viltvoksende sopp s.25


3

Seksjon: Seksjon for farmasi

Fagområde: Samfunnsfarmasi

Oppgave nr: 1

FORSLAG TIL MASTEROPPGAVE

Tittel på oppgaven: Apotekets intervensjoner under reseptekspedisjonen

Kort beskrivelse av mål/metoder

Bakgrunn: Under reseptekspedisjon på apoteket sjekkes hver enkelt resept for feil og

mangler i forhold til pasientopplysninger, forskriveropplysninger, indikasjon, refusjon,

legemiddel, dosering og interaksjoner, og det vurderes om pasienten har behov for

informasjon eller veiledning utover det som er oppgitt på resepten. Der det avdekkes feil

eller mangler gjøres det en intervensjon. Apotekforeningen har innsamlet data om

farmasøytintervensjoner på 50 apotek i Norge i 2015-2016. Disse dataene beskriver type

intervensjon og tidsbruk, men det mangler empiriske outcomes data for pasientene, som

hvilket legemiddel, indikasjon og eventuelle konsekvenser for pasienten. Det er derfor

vanskelig å evaluere betydningen av disse intervensjonene.

Hensikt: Formålet med studien er å innhente empiriske outcomes data for pasientene, som

hvilket legemiddel, indikasjon og, i det omfang det er mulig, eventuelle konsekvenser for

pasienten. Det kan også bli aktuelt å innhente quality-of-life-data, og en eventuell kobling

mot reseptregisteret vil bli foretatt hvis det er hensiktsmessig.

Materiale og metode: Studenten skal i samarbeid med sine veiledere evaluere hvilke(n)

metode(r) som er best egnet for formålet, gjennomføre en studie med valgte metode og

dokumentere resultatene. Det er en forutsetning i denne masteroppgaven at studenten har

gode norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig.

Referanser:

Ettersom den aktuelle studien er under publisering vil studenten få tilgang til nødvendig

bakgrunnslitteratur underveis.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter:

Angi studentens navn hvis oppgaven er reservert:

Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? intern

Navn og kontaktinformasjon til veileder(e) / prosjektansvarlig(e)

Intern: Førsteamanuensis Ingunn Björnsdottir. Epost: [email protected] tlf. 22856650

PhD stipendiat Eirin Guldsten Robinson. Epost: [email protected]

Ekstern:

mailto:[email protected]



4



Oppgave nr: 2


Tittel på oppgaven: Er det variasjon i tjenestefarmasøyters bedømmelse av inhalasjonsteknikk?


Bakgrunn: Inhalasjonsveiledning er en offentlig finansiert tjeneste, som utføres av

farmasøyter i norske apotek. Hensikten med tjenesten er å bidra til at astma- og

kolspasienter får god sykdomskontroll gjennom riktig bruk av sin inhalasjonsmedisin.

Dette innbefatter riktig inhalasjonsteknikk, kunnskap om hvordan man kan se når

inhalatoren er tom, oppbevaring og rengjøring av inhalatoren og forståelse for når

inhalasjonsmedisinene skal tas. Det er gjennomført en evalueringsstudie av effekten av

tjenesten på pasienters inhalasjonsteknikk. I denne studien brukte studiefarmasøytene

spesifikke studiesjekklister for hver inhalatortype for å vurdere teknikken til pasienten.

Disse sjekklistene er ikke validert, og eventuell variasjonen i bedømmelse av teknikk

mellom studiefarmasøytene er ikke kartlagt.

Hensikt: Formålet med studien er å måle eventuell variasjon i bedømmelse av

inhalasjonsteknikk mellom tjenestefarmasøytene som observerer pasienters teknikk.

Materiale og metode: Studenten skal i samarbeid med sine veiledere undersøke hvilken

metode som er best egnet for formålet, gjennomføre en studie med valgte metode og

dokumentere resultatene. Det er en forutsetning i denne masteroppgaven at studenten har

gode norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig.

Referanser: Informasjon om tjenesten Inhalasjonsveiledning finnes på apotek.no.

Ettersom evalueringsstudien er under publisering vil studenten få tilgang til nødvendig

bakgrunnslitteratur underveis.



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)?


Intern: Ingunn Björnsdottir

Ekstern: Seniorrådgiver i Apotekforeningen Janne Smedberg, Msc Pharm, PhD


5

Seksjon:

Seksjon for farmasi


Oppgave nr: 3


Tittel på oppgaven: Legemiddelmangel på landsbasis, sammenligning på tvers av landegrenser.


Bakgrunn: Legemiddelmangel er blitt beskrevet i Norge (1) og tiltak mot

legemiddelmangel er blitt etterlyst av politikere og fagfolk. Legemiddelmangel er også

blitt beskrevet i andre land, inklusive naboland som Island (3). I Europaparlamentet ble

Europakommisjonen for 5 år siden spurt om potensiell risiko for legemiddelmangel (4).

Hensikt: Formålet med studien er å analysere legemiddelmangel på landsbasis i Norge

sammenlignet med utvalgte andre land, både om hva som blir definert som

legemiddelmangel og i hvilket omfang det er dokumentert.

Materiale og metode: Analyse av foreliggende offentlige dokumenter om

legemiddelmangel, samt kontakt med relevante myndigheter og andre aktører der

dokumentene fører til ubesvarte spørsmål. Språkferdigheter på nasjonalt språk i Norge og

sammenligningsland forutsettes. Hvis Island blir blant sammenligningslandene trengs

likevel ikke islandskferdigheter idet noe dokumentasjon kan foreligge på engelsk og

hovedveileder behersker islandsk.

Referanser: 1. Steinar Madsen, Ulrika Claesson, Gro Ramsten Wesenberg, Marit Endresen, Anne-Berit

Walter(2012). Legemiddelmangel – årsaker og tiltak. Tidsskr Nor Legeforen 132(19):2154-5. DOI: 10.4045/tidsskr.12.0668

2. Holmes M (2017). Etterlyser tiltak mot legemiddelmangel. VG 14.7, hentet 5.12.2017. 3. Lyfjastofnun (2017). Fjölmidlaumræda um timabundinn lyfjaskort (Mediaomtale om tidsbegrenset

legemiddelmangel). 1.9. Hentet 5.12.2017 4. Rosbach A (2012). Parliamentary Questions: Subject: Potential Shortage of Drugs in Europe.

European Parliament. 17.12.2012. Hentet 5.12.2017.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)?


Intern: Ingunn Björnsdottir, førsteamanuensis, tlf. 93621551, email: [email protected]

Ekstern: Jon Andersen, seniorrådgiver, tlf 21 62 02 60, email: [email protected]

http://tidsskriftet.no/2012/10/kommentarartikkel/legemiddelmangel-arsaker-og-tiltak

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/etterlyser-tiltak-mot-legemiddelmangel/a/24095649/

https://www.lyfjastofnun.is/utgefid-efni/frettir/fjolmidlaumraeda-um-timabundinn-lyfjaskort

http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+WQ+E-2012-011443+0+DOC+XML+V0//EN


6



Oppgave nr: 4


Tittel på oppgaven: SMERTESTILLENDE /ANTIBIOTIKA - Befolkningens kunnskapsnivå om legemidler


Bakgrunn:

I Norge har vi god kunnskap om befolkningens legemiddelbruk fordi vi har informasjonskilder som Reseptregisteret, salgsstatistikk og helseundersøkelser som jevnlig kartlegger befolkningens bruk av legemidler. Vi kjenner til mange faktorer som påvirker legemiddelbruken slik som kjønn, alder, utdanning og bosted. Men vi vet overraskende lite om befolkningens kunnskap om legemidler! Manglende kunnskap blant allmennheten kan medføre til feilbruk – derfor er det viktig å vite noe om den generelle legemiddelkunnskapen i Norge.

Hensikt:

1) Kartlegge befolkningens kunnskapsnivå til av utvalgte legemiddelgrupper og temaer:

Antibiotika (1 student)

Smertestillende (1 student) 2) Kartlegge befolkningens holdninger og erfaringer med bruk av de samme utvalgte

legemiddelgruppene. 3) Kartlegge faktorer av betydning for befolkningens kunnskapsnivå, inkludert evne til å anvende

helsekunnskaper («health literacy»)

Materiale og metode:

Spørreundersøkelse blant ca. 300 legemiddelbrukere på norske apotek. Spørreskjema vil inneholde spørsmål om legemiddelkunnskap, legemiddelbruk og helsetilstand, sosiodemografiske faktorer samt en rekke internasjonalt validerte instrumenter, blant annet «Beliefs about prescribed medications» (BMQ), Morisky adherence scale og Health literacy scale (HL). Informasjon fra spørreundersøkelsene vil bli koblet opp mot Reseptregisteret og Norsk Pasientregister. Studien er godkjent av Regional etisk komite, Datatilsynet og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste.

Gode kliniske kommunikasjonsevner er en forutsetning for å kunne ta oppgaven.



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern


Intern: Professor Hedvig Nordeng, Forsker Karin Svensberg

Ekstern:


7



Oppgave nr: 5


Tittel på oppgaven: Erfaringer med og holdninger til antibiotikabruk blant nordmenn – samt en sammenligning med tilsvarende studier blant kurdere og serbere i Norge.

Kort beskrivelse av mål/metoder: BAKGRUNN Som kjent er vi i en kritisk situasjon i verden i dag når det gjelder antibiotikabruk. Forbruket er ofte høyt både med tanke på hva som er riktig og hva som er nødvendig. Ett eksempel i Norge er den fortsatt relativt høye bruken ved enkelte typer virusinfeksjoner, for eksempel bronkitter.

I to nylige masteroppgaver ved Fagområde samfunnsfarmasi har vi studert erfaringer med og holdninger til antibiotikabruk blant førstegenerasjons innvandrere med henholdsvis kurdisk (fra Irak) og serbisk bakgrunn, bosatt i Norge. Selv om lovverket i disse to landene teoretisk ikke tillater salg av antibiotika reseptfritt, er dette relativt vanlig forekommende. Studiene viste dessuten at deltagerne kunne ha vanskelig for å akseptere den strenge antibiotikapolitikken i Norge. Mange opplevde legene som altfor restriktive, og flere sa at de kjøpte med seg antibiotika fra hjemlandet. Funnene tyder også på en stor mangel på kunnskap om antibiotika generelt, hva resistens vil si og hvor for det er viktig å bremse resistensutviklingen.

MÅLET MED STUDIEN Muligens er kunnskapen om antibiotika litt høyere blant personer som er oppvokst i et land som Norge hvor myndighetene har en aktiv antibiotikapolitikk som inkluderer informasjonskampanjer rettet mot både allmennhet og helsepersonell. Målet med studien er derfor å undersøke erfaringer med og holdninger til antibiotikabruk blant nordmenn, samt å gjøre en sammenligning med tilsvarende studier blant kurdere og serbere i Norge.

METODE Studien skal gjennomføres som en fokusgruppestudie med ca. 25 deltagerne over 18 år, oppvokst i Norge. Det er viktig at studenten kjenner norsk kultur og språk godt (for intern validitet). Til de to nevnte studiene har studentene vært fra Irak, henholdsvis Serbia. Vi ønsker derfor primært en norsk student til denne studien.

Vil forskningsoppgaven inngå som en del av et felles arbeid av flere studenter?

Det kan evt. utarbeides to hovedfagsoppgaver innenfor dette feltet.

Intern eller ekstern oppgave: Intern

Veileder(e) / Prosjektansvarlig(e): INTERN / AVDELING EKSTERN

Førsteamanuensis II Helle Håkonsen, Samfunnsfarmasi

Professor emeritus Else-Lydia Toverud, Samfunnsfarmasi


8

Seksjon: Sek. for farmasi

Fagområde: Samfunnsfarmasi/klinisk farmasi

Oppgave nr: 6


Tittel på oppgaven:

Feil og avvik ved legemiddelhåndtering i sykehus


Bakgrunn Institusjoner i spesialisthelsetjenesten har etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde om «betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade». Helsedirektoratet, divisjon spesialisthelsetjenester, avdeling sykehustjenester er mottaker av disse meldingene. Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene som mottas skal brukes for å avklare årsaker og forebygge at tilsvarende skjer igjen. Årsrapportene som publiseres beskriver tallmessige oversikter over innmeldte hendelser fra institusjoner i spesialisthelsetjenesten. I Norge rapporteres det ca. 9500 feil fra sekundærhelsetjenesten årlig. Omtrent 20 % av alle feil er knyttet til medisiner, for eksempel feil legemiddel, dose, styrke eller frekvens. I 2016 døde 22 pasienter og 102 hadde betydelig skade på grunn av feilmedisinering i sykehus.

Mål Målet er å lære av rapporterte feil og å foreslå tiltak som kan hindre at feil skjer igjen ved å bygge et tryggere system rundt legemiddelhåndtering.

Metode

Registrerte feil som er knyttet til legemiddelhåndtering omfatter mange ledd. Masterstudenten skal klassifisere og analysere feil og avvik som angår smertestillende legemidler ved bruk av SPSS. Det er også aktuelt å observere sykepleiere ved tilberedning og administrering av legemidler ved Sykehuset Østfold, Kalnes. Oppgaven kan først påbegynnes i august 2018, da veileder jobber utenlands til 1.august. Oppgaven skjer i samarbeid med Helsedirektoratet og Sykehuset Østfold, Kalnes.

Oppstart august 2018



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? 70 intern/30 ekstern


Intern: Anne Gerd Granås, [email protected] (kontaktes på e-post så kan dere avtale samtale via Skype)

Ekstern:



9


Fagområde: Galenisk farmasi

Oppgave nr: 7


Tittel på oppgaven: Mucoadhesive biopolymer-filmer


Bakgrunn: I en doktorgrad som ble gjennomført hos oss for noen år siden ble det konkludert med at en blanding av de to biopolymerene pektin og kitosan har et stort potensial som mucoadhesiv formulering (Se omtale på forskning.no, http://tinyurl.com/4a7t5u) Det er imidlertid liten nytte av mucoadhesive formuleringer dersom frisettingen av virkestoffet ikke samtidig forlenges. Kombinasjonen av forlenget frisetting og mucoadhesjon har vist seg utfordrende å oppnå siden de formuleringstekniske grep man kan ta for å redusere frisettingshastigheten ofte fører til redusert mucoadhesjon og vice versa. Vi mener at problemet kan løses ved en innkapsling/kompleksdannelse av virkestoffet kombinert med et biopolymernettverk av pektin og kitosan. Denne typen formuleringer har fordeler ved lokal behandling i for eksempel munnhule eller vagina, men vil også være egnet for å forbedre den systemiske tilgjengeligheten av orale legemidler med et lite absorpsjonsvindu, som eksempelvis levodopa. Målsetting med oppgaven: Innkapsling av modellsubstanser med ulike egenskaper i nanopartikler som deretter skal inkorporeres i en biopolymerfilm. Oppgaven vil studere inkludering av miceller eller Solid-Lipid Nanoparticles (SLN) i et standard og velkjent mucoadhesivt system – en alginat-kitosan film. Micellene vil bestå av amfifile blokk-copolymere. Målet er et system med kontrollert frisetting av diverse modellsubstanser som samtidig er mest mulig mucoadhesivt. Det er også aktuelt å bestemme grunnleggende parametere som er viktige for interaksjonen mellom nanopartikler og mucoadhesivitet.

Metoder: Formuleringene fremstilles i liten skala med standard metoder for fremstilling av nanopartikler og frie filmer. Formuleringens mucoadhesivitet og frisettingshastighet evalueres med etablerte teknikker. For å forklare de observerte effekter kan rheologiske- og lyssprednings-studier være aktuelt. Statistisk forsøksplanlegging i kombinasjon med multivariat evaluering vil benyttes for å bestemme betydningsfulle faktorer og nivåer. Anca er PhD-student med en forskningsoppgave innen det samme området.


Angi studentens navn hvis oppgaven er reservert: -



Intern: Sverre Arne Sande (Rom 169, [email protected]) Anca Maria Tasici (Rom 185, [email protected])

Ekstern:

http://tinyurl.com/4a7t5u


10



Oppgave nr: 8


Tittel på oppgaven: Injiserbare implantater


Bakgrunn: Naltrexon er en velkjent opioid antagonist med etablerte egenskaper, men med liten kliniske anvendelse pga. dårlig compliance fra pasientene. Eksisterende implantater har vist seg å ha flere ulemper som bivirkninger, for kort varighet og lav pasientaksept. Vår overordnede målsetning er derfor å utvikle en termoresponsiv gelende polymer hvor virkestoffet enten innkapsles eller foreligger bundet til nettverket. Systemet må karakteriseres grundig både med hensyn på fysikalske egenskaper som rheologi og svelling, og kjemisk stabilitet av legemiddel og formulering. Målsetting med oppgaven: Utvikle en in situ-gelede formulering med en forlenget frisetting av det inkorporerte virkestoffet. Ideelt sett skal frisettingen strekke seg over flere måneder. Utgangspunktet for oppgaven er de studier som gruppen tidligere har gjort av andre typer responsive systemer, samt resultatene fra et masterprosjekt som ble avsluttet våren 2015. Utfordringen er å identifisere og kontrollere faktorer som bestemmer responsiviteten, frisettingen fra og holdbarheten til den aktuelle formuleringen. Oppgaven forutsetter spesiell interesse i formuleringsarbeid og polymerkjemi. Metoder: I samarbeid med de øvrige deltagerne på prosjektet vil ulike formuleringer fremstilles og testes. Systemene er basert på temperaturresponsive block-polymerer av typen PCLA-PEG-PCLA, som karakteriseres m.h.p. assosiasjonsegenskaper, tetthet og responskinetikk. Disse resultatene vil danne grunnlaget for forståelsen av de farmasøytisk-tekniske egenskapene som frisettingshastighet og innkapslingsgrad. Da det ikke vil være tid til å bruke flere måneder på hvert frisettingsforsøk vil det være nødvendig med en kombinasjon av akselererte og ekstrapolerte forsøk. I tillegg til frisettingsstudier og kjemiske analysemetoder vil det benyttes rheologi, lysspredning og svellingsstudier. Statistisk forsøksplanlegging i kombinasjon med multivariat evaluering vil benyttes for å bestemme betydningsfulle faktorer og nivåer. Oppgaven inngår i et samarbeidsprosjekt mellom Farmasøytisk og Kjemisk institutt og studenten vil ha sitt arbeidssted både ved Farmasøytisk Institutt og ved Kjemisk Institutt.


Angi studentens navn hvis oppgaven er reservert: -



Intern: Sverre Arne Sande (Rom 169, [email protected])

Ekstern: Bo Nystrøm (Ø 222 / 219, [email protected])



11



Oppgave nr: 9


Tittel på oppgaven: Formulering og fremstilling av fluorholdige liposomer til bruk i munnhulen


Bakgrunn Karies er et av de vanligste problemene knyttet til verdens tannhelse. Erosjonsskader på tenner er også et økende problem, spesielt blant den yngre del av befolkningen. Dette skyldes blant annet økt inntak av sure drikker som juice og cola. Det er derfor svært aktuelt med forebyggende tiltak. Det som gjør behandling av karies og erosjonsskader så utfordrende er at virkestoffet raskt forsvinner etter administrasjon pga spyttsekresjon og svelging. Problemet kan reduseres ved å anvende bioadhesive formuleringer; dette vil forlenge tiden virkestoffet blir sittende på tennene og effekten blir bedre. Et annet problem er at formuleringen kan føles ubehagelig for pasienten. Dette kan løses ved å anvende nanopartikulære formuleringer. Nanopartikulære systemer vil i tillegg være lette å administrere for eksempel som en munspray eller munnvann og kan spres over et stort område. Nanopartiklene kan selv ha bioadhesive egenskaper, eller de kan coates med en bioadhesiv polymer.

Denne oppgaven har fokus på nanopartikulære systemer i første rekke basert på liposomer. Liposomer/liposombaserte systemer skal fremstilles og karakteriseres. Liposomene skal bli forsøkt lastet med ulike fluorforbindelser; tinnfluorid og natriumfluorid. Innkapslingseffektivitet og stabilitet av de utviklede liposomene vil bli undersøkt. Det kan bli aktuelt å undersøke de bioadhesive egenskapene til formuleringene mot hydrokysapatitt, en modellsubstans for tenner. En av ulempene med tinnfluorid er imidlertid at det kan føre til misfarging av tenner. Studier av hvordan formuleringene påvirker misfarging vil derfor også kunne bli inkludert. Formuleringen skal danne utgangspunkt for videre studier rundt nanopartiklers potensiale som administrasjonssystem til bruk for beskyttelse av tenner.

Målet Vil være å fremstille liposomer med innkapslet fluorforbindelse og god stabilitet.

Metoder Det skal anvendes etablerte fremstillings- og karakteriseringsmetoder for liposomer som fotonkorrelasjonsspektroskopi (måling av størrelse) og mikroelektroforese (zetapotensial). Fluorescensspektroskopi vil inngå ved adhesjonsstudier. Kvantifisering av fluor vil skje vhja ioneselektiv elektrode. Statistisk forsøksplanlegging i kombinasjon med multivariat evaluering vil benyttes for å bestemme betydningsfulle faktorer og nivåer ved produksjon. Liposomenes innvirkning på fargeendring av materialene vil bli studert ved bruk av en fargemåler (metode må etableres). Oppstart tidligst mai 2018





Intern: Marianne Hiorth ([email protected]) (rom 174), Gro Smistad (rom 177)

Ekstern: Morten Rykke og Lene Hystad Hove, Institutt for klinisk odontologi


12



Oppgave nr: 10


Tittel på oppgaven: Nanopartikulære systemer for hydrering av tørre slimhinner


Bakgrunn Munntørrhet rammer mange; eksempelvis eldre, kreftpasienter som er strålebehandlet i hals/nakkeområdet og pasienter med Sjøgrens syndrom. I tillegg er munntørrhet en bivirkning som oppstår ved bruk av mange legemidler. Munntørrhet påvirker den enkelte pasients helse i stor grad; det kan medføre problemer med å spise, svelge og snakke, og det kan disponere for mer eller mindre alvorlige infeksjoner som karies, sopp- og bakterieinfeksjoner og smertefulle sår. Denne oppgaven omhandler administrasjonssystemer som er ment å skulle bidra til å hydrere slimhinnene i munnhulen hos pasienter som er plaget av munntørrhet. Oppgaven vil inngå som en del av videreføringen av NFR-prosjektet «Development of new advanced nanoparticulate systems for protective

functions of the teeth», og vil være en del av prosjektet «Development of liposome-polymer complexes with the possibility of mimicking the micelles of saliva and rehydrating the oral cavity»

Denne oppgaven har fokus på nanopartikulære systemer, i første rekke liposomer, og biopolymerer. Liposomer skal fremstilles, dekkes med ulike biopolymerer og karakteriseres. Liposomene skal lastes med ulike forbindelser med potensiale for hydrering av slimhinner (eks fosfatbuffer, glycerol, mentol). Systemenes hydreringspotensiale vil bli undersøkt; både med hensyn på opptak av mengde vann, men også evne til å frigi vannet over tid. Stabiliteten av de utviklede systemene vil også bli undersøkt. Formuleringenes evne til å interagere med mucin, hovedbestanddelen av mukus vil bli testet vha reologi. Det vil også kunne bli aktuelt å teste formuleringenes interaksjon med slimhinnemodell.

Målet Vil være å velge ut lovende formuleringer med høyt hydreringspotensiale, god stabilitet og evnen til å interagere med mucin/mukosa.

Metoder Det skal anvendes etablerte fremstillings- og karakteriseringsmetoder for liposomer som fotonkorrelasjonsspektroskopi (måling av størrelse) og mikroelektroforese (zetapotensial). En gravimetrisk metode (dynamic vapour sorption measurements (DVS) vil bli brukt for å undersøke liposom-polymer kompleksenes evne til å adsorbere og desorbere vann. Interaksjon med mucin vil bli testet ved hjelp av reologi, men også ved dynamisk lysspredning. Fluorescensspektroskopi vil inngå ved stabilitetstesting og ved evt studier av interaksjon med slimhinnemodell. Statistisk forsøksplanlegging i kombinasjon med multivariat evaluering vil benyttes for å bestemme betydningsfulle faktorer og nivåer ved produksjon. Oppstart tidligst mai 2018.





Intern: Marianne Hiorth ([email protected]) (rom 174), Gro Smistad ([email protected]) (rom 177), Joseph Azumah (rom 179b)

Ekstern: Lene Hystad Hove, Institutt for klinisk odontologi, Ørjan Martinsen, Fysisk institutt




13

Seksjon:

Sek. for farmasøytisk biovitenskap

Fagområde: Mikrobiologi

Oppgave nr: 11


Tittel på oppgaven: In vitro testing av antibiotika-behandlingslengde og resistensutvikling hos Staphylococcus aureus.


Økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier understreker viktigheten av å optimalisere

antibiotikabehandling og av å få mer kunnskap om resistensutvikling hos bakterier. Inntil nylig har det

vært antatt at det å avbryte antibiotikakuren før tiden fører til økt resistensutvikling. Nyere studier tyder

imidlertid på at dette kan være feil og at behandlingstiden med fordel kan reduseres, både med tanke på

behandlingsutfall og resistensutvikling.

Foreslått masteroppgave tar sikte på å utføre in vitro testing med Staphylococcus aureus som

målorganisme. S. aureus kan gi livstruende infeksjoner og methicillin-resistente S. aureus (MRSA) er et

økende problem. Formålet er å undersøke bakterievekst og hemming ved tilsetting av antibiotika over

tid. Kulturene vil utsettes for konsentrasjoner av antibiotika som er sammenlignbare med

serumkonsentrasjoner hos mennesket. Bakterievekst og eventuell resistensutvikling vil undersøkes over

tid de neste 10-14 dagene som sammenfaller med en antibiotikakur.

Metodene som skal benyttes er først og fremst dyrkingsbaserte teknikker, mikroskopering, OD-måling

og sekvensering.

Denne oppgaven er aktuell fra og med august 2018.



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? 100% intern


Intern: Hanne C. Winther-Larsen og Katrine Lekang

Ekstern:


14

Seksjon:

Sek. for farmassøytisk biovitenskap

Fagområde: Molekylær mikrobiologi

Oppgave nr: 12


Tittel på oppgaven: Studier av LPS fra Piscirikettsia salmonis in vitro


Bakgrunn:

Lipopolysakkarider (LPS) er store molekyler funnet i yttermembranen til Gram-negative bakterier. LPS kan fungere som et endotoksin ved å binde til CD14/TLR4/MD2 reseptorer i ulike celletyper som makrofager, monocytter og B celler, noe som induserer utskillelsen av pro-inflammatoriske cytokiner. I mennesker kan den pro-inflammatoriske responsen blant annet forårsake sepsis selv ved lave konsentrasjoner. Lite er derimot kjent om effekten av LPS i andre arter, som for eksempel fisk. LPS isolert fra bakterier som forårsaker sykdom i mennesker har vist liten eller ingen effekt i fisk, men effekten av LPS fra bakterier som forårsaker sykdom i fisk er lite undersøkt. Hensikten med oppgaven er derfor å evaluere effekten av LPS fra Piscirickettsia salmonis, intracellulær bakterie som forårsaker sykdom hos laks. Forekomsten av P. salmonis hos laks i oppdrett er et alvorlig og stadig økende problem fordi det ikke finnes en effektiv behandling eller vaksine, noe som fører til store økonomisk tap for fiskeindustrien. De biologiske mekanismene bak sykdomsutviklingen i laks er også lite kjent, og det er derfor et behov for å kartlegge virulensen til P. salmonis. Målsetting med prosjektet:

Målet med oppgaven er å isolere LPS fra P. salmonis dyrket i vekstmedium. Da lite er kjent om LPS fra bakterier som forårsaker sykdom hos fisk, vil prosjektet bidra med ny kunnskap om bakteriens patogenese og virulens. Effekten av LPS vil bli vurdert ved bruk av cellekulturer fra fisk, både kommersielle linjer og celler isolert direkte fra sebrafisk. Hensikten er å evaluere cellenes immunologiske respons til LPS ved bruk av RNA analyse, mikroskopering og immunhistokjemi. Det vil også være mulighet for å gjennomføre forsøk med bruken av sebrafisk som et modellsystem for å studere effekten av LPS.

Metode:

I denne oppgaven vil det bli benyttet ulike teknikker for dyrkning av P. salmonis og isolering av LPS fra flytende kulturer. Ulike cellelinjer vil bli benyttet for å studere effekten av LPS, og sebrafisk kan bli benyttet som et modellsystem. • Teoretisk innføring i oppgaven og litteratur studier. • Innføring i praktisk laboriatoriearbeid, medielaging og vekst av P. salmonis • Analyse av LPS isolert fra P. salmonis • Innføring i bruk av cellekulturer • RNA isolering og RT-qPCR analyse av immunresponsen • Mikroskopering og immunhistokjemi av cellekulturer

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1 eller 2




Intern: Hanne C. Winther-Larsen og Julia Tandberg

Ekstern:


15

Seksjon: Sek. for farmasøytisk biovitenskap


Oppgave nr: 13


Tittel på oppgaven: Regulering av biofilmdannelse i patogene Bacillus-arter

Kort beskrivelse av mål/metoder Oppstart august 2018.

Prosjekt: Biofilm er organiserte, multicellulære, strukturer av mikrobielle celler som kan dannes når bakterier er fysisk assosiert med faste overflater, f. eks. katetre og proteser, eller in vivo under en infeksjon (mikrobiell biofilm er nylig anslått til å være involvert i opptil 80% av humane infeksjoner).

En biofilm er kjent å være involvert i virulens i en rekke bakterier, bl.a. ved at de enkelte celler kan signalisere hverandre og benytte biofilm-strukturen til å øke evne til å motstå antibiotika-behandling

(resistens kan øke med opptil 1000-faktor) og/eller motvirke immunforsvaret under en infeksjon.

Bacillus cereus er et opportunistisk patogen og en vanlig forurensingsbakterie (blant annet i sykehus) som er en frekvent årsak til bakteriell matforgiftning, og som i tillegg kan gi lokale og systemiske infeksjoner av alvorlig art (f. eks. meningitt, sepsis), eksempelvis i nyfødte, eldre, og individer med nedsatt immunforsvar. Bakterien er en nær slektning av B. anthracis, mikroben som forårsaker den dødelige sykdommen miltbrann (anthrax).

Innenfor rammene av et etablert forskningsprosjektet, ønsker vi å forstå hvordan B. cereus regulerer

dannelse av biofilm på molekylært nivå, eksempelvis via transkripsjonsfaktorer eller som respons på

signalmolekylet c-di-GMP, og hvilken rolle biofilmdannelse kan ha i bakteriell virulens og resistens. Vi har allerede identifisert flere gener som kan være involvert i biofilm-dannelse, og som vi ønsker å undersøke funksjonelt. Eksempelvis studerer vi regulatoriske gener som styrer signalisering i bakteriecellene og hvordan disse prosessene reguleres på molekylært nivå, samt hvilke effektormolekyler som er involvert i respons på signalene.

Metoder: Dyrking av B. cereus og E. coli, DNA-arbeid. Moderne genteknologiske metoder og bioinformatikk er meget godt etablert i gruppen, og vil kunne integreres i master-arbeidet.

LaMDa: Forskningsmiljøet LaMDa (Laboratory for Microbial Dynamics), som dette prosjekter tilhører, har utgjort et av Mat. Nat. Fakultetets satsingsområder, er internasjonalt og veletablert. Forskningsgruppen ledet av Ole Andreas Økstad (del av LaMDa) har 1 professor, 1 postdoc, 2 PhD stipendiater, 2 masterstudenter, 1 ingeniør, og 2 emeritus professorer). Vi holder til i lokaler i ZEB-tilbygget med nødvendig utstyr for moderne molekylær/farmasøytisk mikrobiologi.



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern (100%)


Intern: Professor Ole Andreas Økstad

Ekstern:


16

Seksjon: Sek. for farmasøytisk Biovitenskap


Oppgave nr: 14


Tittel på oppgaven: Molekylære mekanismer for medfødt antiviral immunitet.


Når celler infiseres av virus settes det i gang en rekke biokjemiske prosesser for å beskytte vertsorganismen mot skade. Noen av disse prosessene er virksomme umiddelbart (medfødt immunitet) mens andre trenger flere dager før de er effektive (adaptiv immunitet). En viktig komponent i det medfødte immunforsvar er reseptorene som gjenkjenner fremmede molekyler på overflaten (TLR) og inne i cellens cytoplasma (RIG-I og MDA 5). Når disse proteinene binder fremmede molekyler (f.eks dobbelttrådet RNA) settes det i gang en rekke prosesser i som setter cellen i alarmberedskap: syntese og sekresjon av interferon og andre interleukiner, aktivering av caspaser som medierer regulert celledød (apoptose), induksjon av autofagi. Når TLR3 binder viralt RNA aktiveres et intracellulær signalkaskade som resulterer i økt interferonproduksjon. For å unngå å nøytraliseres av disse mekanismene har forskjellige virus utviklet resistens mot disse prosessene slik at replikasjonen kan fullføres og viruset spres videre.

I vår forskningsgruppe studerer vi flere patogene virus som er viktige sykdomsårsaker i akvakulturnæringen : viral hemoragisk septikemi virus (VHSV), infeksiøst lakseanemi virus (ISAV) og infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV). Vi kan uttrykke TLR fra forskjellige arter og sammenligne deres affinitet for dobbelttrådet RNA og måle reseptoraktivering. Dette gjøres ved å transfektere inn reseptorer sammen med s.k. reporterplasmider som koder for et enzym hvis aktivitet kan måles spektrofotometrisk. På denne måten kan vi identifisere molekyler som er effektive agonister og dermed og så kandidater som adjuvanser i virusvaksiner.

I oppgaven vil det brukes forskjellige cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder som cellekultur, , plasmidpreparering, kvantitativ PCR, transfeksjon av celler med plasmider, enzymmålinger, immundeteksjon (western blotting), immunfluorescensmikroskopi , billedbehandling.





Intern: Tor Gjøen, epost: [email protected]

Ekstern:


17


Fagområde: Farmakologi

Oppgave nr: 15


Tittel på oppgaven: Perilipiners betydning for sammensetningen til lipiddråper i ulike vev


Bakgrunn: Den vestlige livsstilen med et høyt inntak av energi i kombinasjon med lite fysisk aktivitet gjør at en økende andel av befolkningen utvikler fedme. Ekstra energi tilført kroppen blir omdannet til triglyserider (TG) og lagret i lipiddråper (LD) organeller i fettceller; en spesialisert celletype i fettvevet. Ved vedvarende overvekt senkes fettvevets evne til å holde på den økende mengden TG og kroppen kompenserer med å lagre LD organeller i andre vev og organer, slik som lever, muskel, hjerte, bukspyttkjertelen og karsystemet. Denne lagringen i andre vev er sterkt assosiert med forhøyet risiko for utvikling av kronisk sykdom, slik som nedsatt insulinfølsomhet/type 2-diabetes og hjerte-karsykdom. Risikoen for utvikling av disse sykdommene kan reduseres ved trening. Vi forstår imidlertid lite av de gunstige effektene av trening på molekylært nivå. Det er godt dokumentert at mange av våre folkesykdommer er assosiert med opphopning av LD organeller men vi har begrenset forståelse av de molekylære mekanismene som styrer dannelsen av LD. LD består av en kjerne med nøytrale lipider som er omkranset av et enkelt lag med fosfolipider hvor en rekke ulike proteiner bindes. Antall og størrelsen på LD, samt proteiner på overflaten, forandres hurtig av endringer i blant annet energistatus. Det er uklart hvordan LD forandres ved trening. I vår forskningsgruppe studerer vi funksjonen til perilipiner, en gruppe proteiner som binder til overflaten av LD. Genuttrykket til ulike perilipiner påvirkes av organismens energistatus. Perilipiner styrer dermed mengden LD som akkumuleres i ulike celletyper. Vi har nylig vist at mangel på perilipin2 i muskulatur fører til senket kapasitet til å lagre LD og at disse cellene forskyver metabolismen ved å senke forbrenningen av glukose og øke forbrenningen av fettsyrer.

Mål: I dette prosjektet vil vi studere hvordan perilipiner påvirker lagring av LD, hovedsakelig i muskulatur eller lever. VI har etablert myotyper fra ulike perilipin null mus som skal karakteriseres tilsvarende som for perilipin2. Vi har også en rekke vev hentet ut fra mus med mangel på de samme perilipingenene.

Metoder som blir brukt:

Studenten vil få kjennskap til molekylærbiologiske metoder, slik som: celledyrking, transfeksjon, RNA isolering, kvantitativ real-time PCR, Western, farging og isolering av LD organeller med mer. Planlagte forsøk:

1) Dyrke muskelceller som mangler perilipiner i kultur for å måle substratoksidering (glukose/fettsyrer) og isolere og analysere LD. Cellene kan eventuelt elektro-stimuleres for å mimikere trening.

2) Undersøke om LD i muskulatur forandres ved høyfettdiett og/eller trening ved å studere vev som er høstet fra mus som mottar vanlig eller høyfettdiett kombinert med trening på tredemølle/ikke trening. Studenten vil kunne være med på å analysere muskelvev fra in vivo studier (studiene er utført).

3) Alternativt kan studenten fokusere på betydningen av perilipiner i lever ved å analysere vev fra samme type in vivo forsøk som beskrevet over.


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Ekstern


Intern: Arild Rustan

Ekstern: Knut Tomas Dalen Norsk transgensenter, avdeling for ernæringsvitenskap, [email protected]



18



Oppgave nr: 16

MASTEROPPGAVETEKST

Tittel på oppgaven: Effekter av oxaliplatin og kulde på muskel og mulig betydning for nocisepsjon

Kort beskrivelse av mål/metoder Behandling med Oxaliplatin (OX) gir som regel allodyni for kulde og mekanisk stimuli. Dette henger sannsynligvis sammen med endringer i spesialiserte neuroner i dorsalrotgangliene (DRG), som overfører smerteinformasjon fra periferien til ryggmargen. Nyere rapporter tyder også på at muskel påvirkes. I denne oppgaven skal effekter av OX på muskelceller og mulig samspill med perifere nevroner undersøkes. Vi bruker cellemodeller fra mennesker og gnagere.

Spesialisering: Studenten vil i løpet av masterperioden få en generell kunnskap om ulike former for smerte og smertemekanismer, og en mer spesifikk kunnskap om relevante intracellulære signalmolekyler ved kuldeeksponering.

Mål: Undersøke om ... 1) ... OX og kuldeeksponering endrer overlevelse og differensiering av muskelceller 2) ... OX og kuldeeksponering påvirker glukose- og fettsyremetabolisme i muskelceller 3) ... OX og kuldeeksponering indirekte påvirker overlevelse, vekst og genuttrykk i DRG nevroner Humane muskelceller skal dyrkes, og neuroner fra rotte. Celler skal eksponeres for kulde og OX. Cellelysater og mediene som cellene vokser i skal analyseres for å kunne beskrive den molekylære sammensetningen før og etter eksponering.

Metoder: Isolering og kultivering av muskelceller og DRG-neuroner fra rotte er etablert metodikk. Aktuelle analyser vil være flow-cytometri og metabolitt analyser, uttrykk av mRNA (qPCR), protein-uttrykk (immundeteksjon) og funksjonelle målinger på regenerering av neuroner (automatisert mikroskopi).

Vil forskningsoppgaven inngå som en del av et

felles arbeid av flere studenter? Hvis ja, angi

nr. på den/de andre oppgavene:

Nei

Er oppgaven intern, ekstern eller

intern/ekstern (angi % andel)?

50% ekstern


Intern: Hege Thoresen, Arild Chr. Rustan

Ekstern: Fred Haugen, STAMI, Gydas vei 8, tlf 45452388


19


Fagområde: Farmakologi/toksikologi

Oppgave nr: 17


Tittel på oppgaven: Sikkerhetsfarmakologiske studier av legemidler – mulige effekter på nevronkulturer

Kort beskrivelse av mål/metoder Oppstart august 2018

Bakgrunn for oppgaven: De viktigste grunnene til at legemidler trekkes fra markedet er

ugunstige legemiddeleffekter, i mange tilfeller er disse CNS-relaterte. Innføring av in

vitro-teknikker på et tidlig stadium i sikkerhetsfarmakologiske vurderinger er derfor

nødvendig. Europeisk og amerikansk legemiddellovgivning tar hensyn til at det kan være

forskjellig sikkerhetsprofil av legemidler hos unge i forhold til voksne pasienter. Det er

anbefalt at det utvikles nye metoder for sikkerhetsfarmakologiske studier av legemidlers

innvirkning på nervesystemet under utvikling.

Hensikt/mål: Hensikten med prosjektet er å teste om legemidler potensielt brukt under graviditet virker inn på nevronal utvikling. Aktuelle legemidler er smertestillende, antidepressiva eller antiepileptika. Det er også interessant å undersøke om omega-3 fettsyrer kan reversere effekter av legemidler. Metoder: Oppgaven vil starte med forsøk i cellelinjen PC12. Bruk av PC12-celler til sikkerhetsfarmakologiske studier er utprøvd i laboratoriet i tidligere masteroppgave (Bratseth 2016; Fosskaug 2017; Øygarden 2017). Cellene eksponeres for legemiddel i ulike konsentrasjoner og over forskjellige tidsintervaller. Det vil fokuseres på innvirkning av legemidlene på A) differensiering og på B) celledød og –skade. Differensiering kan studeres ved hjelp av mikroskopisk analyse av nevrittutvekst eller plateleser og analyse av differensieringsmarkører (f.eks Pax6) med Westernanalyse eller reportergenassay. Celledød- og skade kan undersøkes ved farging av celler for mikroskopi og celledødstelling, måling av oksidativ skade (ROS) eller ved assay som måler MTT og caspaseaktivitet. Det kan senere bli aktuelt å gå videre med korncellekulturer fra kyllingcerebellum og studere legemiddeleffekter på denne typen nevronkulturer ved hjelp av tilsvarende metodikk.

Oppgaven er et prosjekt innen Endringsmiljøet FarmaTox. Det tas sikte på publikasjon(er) i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Studenten vil ta del i en forskningsgruppe som i tillegg til professor og professor II består av seniorforsker, postdoktor, stipendiater, ingeniør og andre masterstudenter. Vi samarbeider også med flere eksterne forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: Nei




Intern: Ragnhild Paulsen, Mussie Hadera

Ekstern:


20

Seksjon:


Fagområde: Legemiddelkjemi

Oppgave nr: 18


Tittel på oppgaven: Fremstilling av nye antiangiogenetiske forbindelser


2-Metoksiøstradiol (Panzem®) er en endogen metabolitt av østradiol. 2-Metoksiøstradiol hemmer

polymeriseringen av tubulin ved å binde seg til kolkisinbindingssetet. Dette gir opphav til antiangiogentiske og antivaskulære effekter. Panzem

® er for tiden i kliniske studier. Disse viser at 2-

metoksiøstradiol undergår rask metabolisme via konjugeringsreaksjoner ved spesielt 3- og 17-posisjonene, noe som er lite attraktivt ved kjemoterapeutisk behandling av kreft.

Vi har fremstilt analoger av 2-metoksiøstradiol basert på enkel syntesemetodikk utviklet i vår gruppe. Disse analogene viser lovende resultater i enkelte kreftcellelinjer. Denne masteroppgaven bygger videre på disse resultatene.

Mål: Vi ønsker å fremstille nye analoger av 2-metoksiøstradiol for å teste disse som hemmere av tubulin, men også om disse nye analogene har antiangiogentiske og antivaskulære effekter. Biologisk testing skjer i samarbeid med Radiumhospitalet og Universitetet i Bergen.

Metoder: Arbeidet vil bli utført ved seksjon for farmasøytisk kjemi, gruppe for legemiddelkjemi. Du vil være lære om kromatografi (HPLC, LC/MS) og spektroskopi (NMR, IR, MS), samt syntetisk legemiddelkjemi og struktur-aktivitetsstudier av de molekyler som blir fremstilt og testet. Opptil to studenter kan velge denne oppgaven.

Vil forskningsoppgaven inngå som en del av et felles arbeid av

flere studenter? Hvis ja, angi nr. på den/de andre oppgavene: 1-2



Intern: Professor Trond Vidar Hansen (tlf 22857450, e.post: [email protected]), førsteamanuensis Anders Vik (tlf 22857451, e.post: [email protected]).

Ekstern:




21

Seksjon: Seksjon for Farmasøytisk kjemi

Fagområde: Legemiddelanalyse

Oppgave nr: 19


Tittel på oppgaven: Måling av legemidler med mobiltelefonen


Gjennom en årrekke har vårt fagmiljø utviklet konseptet «elektromembranekstraksjon» (forkortes EME). I EME ekstraheres legemidler og peptider fra blodprøver, gjennom en kunstig væskemembran, og videre inn i en mottakerløsning ved hjelp av et elektrisk felt. Hvilke stoffer som ekstraheres over væskemembranen kan vi styre ved hjelp av polariteten og styrken på det elektriske feltet, som kontrolleres av en liten strømforsyning. I tillegg påvirkes ekstraksjonene av pH i blodprøven og mottakerløsningen, og av den kjemiske sammensetningen av væskemembranen. Etter EME analyserer vi vanligvis mottakerløsningen ved hjelp av væskekromatografi koblet med massespektrometri (LC-MS) for å måle på mengden av legemidler i blodprøven. I dette prosjektet skal vi bytte ut LC-MS instrumentet med en mobiltelefon. Hensikten med dette er på sikt å utvikle teknologi slik at legemiddelbrukere selv kan avsette en bloddråpe på en liten kunstig væskemembran, utføre EME og detektere legemidler med sin egen mobiltelefon. Prinsippet er vist i figuren under. Ved hjelp av et batteri settes en positiv elektrode i forbindelse med bloddråpen, og protonerte basiske legemidler vil ekstraheres inn i den kunstige væskemembranen og videre inn i mottakerløsningen på baksiden hvor den negative elektroden er plassert. I mottakerløsningen reagerer det legemidlet som skal undersøkes med fargestoff, og denne fargen tas det bilde av med mobiltelefonen. Fargeintensiteten forventes å være proporsjonal med mengden legemiddel i blodprøven. I denne oppgave skal det utvikles ekstraksjons- og deteksjonsbetingelser for ett legemiddel, og dette blir første gang vi prøver ut konseptet.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1 eller 2




Intern: Stig Pedersen-Bjergaard

Ekstern:


22

Seksjon: Seksjon for farmasøytisk kjemi

Fagområde: Farmakognosi

Oppgave nr: 20


Tittel på oppgaven: Pektiner i tomat; struktur og biologisk aktivitet.


NB! Dette er en oppgave for en student med lab-oppstart august 2018/ avslutter våren 2019. Dette er en videreføring av tidligere masteroppgave. Viktige kvalitetsfaktorer som industrien benytter for å måle tomatkvalitet er farge, smak (søthet, surhet, aroma) og fasthet. Sammenhengen mellom innholdet av pektiner i tomat og fysisk fasthet er viktig å kartlegge. Resultatene kan være betydningsfulle for valg av tomatsorter, dyrkningsprotokoller og høstetidspunkt. I denne oppgaven ønsker vi å karakterisere pektinstruktur og relatere denne til biologisk aktivitet. Råekstrakter fra tomater er allerede isolert. Videre opprensing og isolering av de forskjellige pektintyper utføres ved bruk av ulike kolonnekromatografiske metoder som f.eks ionebytting og gelfiltrering. Kontrollert degradering av pektinene vil bli utført med forskjellige enzymer. Biologisk aktivitet, som her immunmodulering, bestemmes ved påvirkning på komplement og på makrofager. Instrumenter/systemer som vil bli brukt ved opprensing, isolering og karakterisering av polysakkaridfraksjonene er HPLC, FPLC og BioLC. Instrumentelle metoder som vil bli brukt ved strukturoppklaring er GC/FID, GC/MS, LC/MS og NMR.





Intern: Hilde Barsett, Kari Inngjerdingen

Ekstern: Rune Slimestad, PlantChem AS, Sol Næringssenter


23

Seksjon: Sek. for farmasøytisk kjemi


Oppgave nr: 21


Tittel på oppgaven: Isolering og karakterisering av bioaktive substanser fra medisinplanter brukt for å bedre kognitiv funksjon


Med økende levealder øker forekomsten av demens i befolkningen, den største økningen vil trolig komme i u-land. Det er per i dag ingen gode legemidler for behandling av demens, men flere planteekstrakter har vist lovende effekter, for eksempel ekstrakter av prikkperikum og gresk fjellte. I tradisjonell medisin finnes kunnskap om bruk av medisinplanter for å bedre kognitiv funksjon, men hvilke innholdsstoffer som er virksomme er ukjent. Basert på intervju blant healere som behandler mentale lidelser i Mali i Vest-Afrika har vi plukket ut Maliske medisinplanter som tradisjonelt er brukt for å bedre kognitiv funksjon. Oppgaven har som hensikt å isolere og karakterisere biologisk aktive innholdsstoffer i en av de valgte plantene. Metoder: Ekstraksjon med Soxhlet og/eller «accelerated solvent extraction», preparativ kromatografi for isolering av innholdsstoffer, analytisk HPLC-DAD, TLC, og 1D og 2D NMR for kjemisk karakterisering. Ekstrakter, fraksjoner og isolerte substanser testes for antioksidanteffekter, anti-inflammatoriske effekter, acetylkolin- og butyrylkolinesterasehemming. Oppgavestart: august 2018





Intern: Helle Wangensteen (hovedveileder), Karl Egil Malterud (medveileder)

Ekstern:


24

Seksjon: Sek. for farmasøytisk kjemi


Oppgave nr: 22


Tittel på oppgaven: Authenticity and safety of Legal Highs (herbal drug alternatives)


Legal Highs are plant-based herbal products marketed as an alternative to herbal narcotics, e.g., marijuana and hashish. These products are marketed as safe, and consumers have a low-perceived risk threshold to buy them. However, like other herbal products these legal highs are prone to admixture, ”spicing”, with synthetic drugs such as ecstasy, MDMA, speed, and amphetamine. At the same time little is known about the plant constituents of these products. In this project the candidate will work collaboratively with the Natural History Museum and the School of Pharmacy on a two-pronged approach in analyzing these products to determine plant diversity with DNA barcoding, and chemical constituents and admixture using phytochemical analysis. The project is jointly supervised by Dr. Helle Wangensteen and Dr. Hugo de Boer, who have a longterm collaboration in student supervision. The perfect candidate has a strong analytical background, an interest in research at the interface of science and consumers, is willing to learn DNA barcoding for species identification, and can effectively capitalize the popular scientific communication potential of this project, while doing rigorous and thorough research on a complex project.

Angi antall hvis dette prosjektet passer for flere studenter: 1(-2)


Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Ekstern 80%


Intern: Helle Wangensteen

Ekstern: Hugo de Boer, Naturhistorisk museum, UiO


25

Seksjon:



Oppgave nr: 23


Tittel på oppgaven: Bioaktive komponenter i en viltvoksende sopp


På grunn av økningen i antibiotikaresistens i verden står vi i dag ovenfor et stort behov for å finne nye

typer antibiotika med nye virkningsmekanismer. Viltvoksende sopp er generelt lite studert med tanke på

innholdsstoffer og kan være kilde til nye virkestoffer. Sopp inneholder også beta-glukaner og andre

polysakkarider i celleveggen, og dette er forbindelser som har potensiale som makrofagaktiverende

substanser.

I denne oppgaven skal det lages ekstrakter av en viltvoksende sopp. Innledende forsøk har vist at

ekstrakter av flere viltvoksende sopper kan hemme MgtA som er et bakterielt transportprotein for Mg2+

og viktig for bakteriens homeostase. MGtA tilhører en type membranproteiner som kalles P-type

ATPaser. Naturlig forekommende stoffer som f.eks thapsigargin (Tg) fra Thapsia garganica og er en av

de stoffer binder sterkest mot P-type ATPase, sarcoendoplasmitiske CaATPase som er kjent fra

kardiovaskulære sykdommer. Avhengig av ekstraktenes aktivitet kan det være aktuelt å foreta videre

fraksjonering. Videre skal det som en kartlegging foretas opprensing og strukturanalyser av beta-

glukaner og andre polysakkarider i vandige ekstrakter.

Mål: Å studere mulige aktive komponenter i en viltvoksende sopp. Metoder: Væskeekstraksjon, kolonnekromatografi, HPLC, GC og NMR for karbohydratanalyser. Testing av antibakteriell aktivitet foretas hos Jens Preben Morth sin forskningsgruppe (Forskningsparken).



Er oppgaven intern, ekstern eller intern/ekstern (angi % andel)? Intern/ekstern


Intern: Anne Berit C. Samuelsen

Ekstern: Jens Preben Morth


26

Seksjon: Seksjon for farmasøytisk biovitenskap


Oppgave nr: 24


Tittel på oppgaven: Development and Pharmacological Profiling of Novel Zebrafish Epilepsy Models


Epilepsy is a common neurological disorder marked by abnormal synchronous brain activity (seizures), typically characterized by sudden, recurring brief periods of altered or lost consciousness, involuntary movements or convulsions. An estimated 65 million people worldwide suffer from epilepsy, along with significant comorbidities and high mortality risk. Approximately 30% of patients are currently resistant to available medication. Currently available anti-epileptic drugs (AEDs) act via a very limited number of mechanisms. It is therefore essential to generate new animal models for epilepsy in order to understand new biological mechanisms that give rise to epilepsy and to discover novel drug candidates that act via these new mechanisms.

Aim

We are generating and characterizing novel, genetically engineered zebrafish (ZF) lines to model human epilepsy syndromes that are currently very difficult to treat (drug resistant). By understanding the molecular mechanisms underlying the pathology that leads to uncontrolled seizures, we hope to gain new insight into therapeutic avenues for intervention. Once these new in vivo disease models are validated, we will use them to carry out in vivo chemical modifier screens to identify small-molecule compound hits that can be developed further into new pharmacological tools and drug leads.

Methods

Automated behavioral tracking systems and analysis software will be used to assess larval ZF locomotor activity in order to monitor, quantify and characterize seizure-like paroxysms, in multi-well format. Electrophysiological analysis will be performed using local field potential recordings for the detection and quantification of epileptiform brain activity. Recordings are performed on the forebrain or optic tectum using fully intact ZF larvae (i.e. no need to open cranium), that do not need to be anesthetized and are simply embedded in agarose. Histopathological evaluation will be carried out on ZF models with particular focus on neurogenesis, neurodifferentiation, neuronal migration, brain size and morphology, and neuronal sprouting, as these are the cellular changes most relevant for cortical malformations and epileptogenesis in the immature brain. Pharmacological profiling of a panel of clinically-used antiepileptic drugs (AEDs) representing different mechanisms of action will be carried out. Toxicological evaluation of drugs tested will run parallel to all of the above-mentioned analyses, as we also routinely monitor for signs of toxicity of tested compounds or drugs.

s





Intern: Camila Esguerra

Ekstern:

farmasøytisk institutt masteroppgaver 2018/2019 20. pektiner i tomat; struktur og biologisk...

Documents