Frisk med riktig matKostholdet til våre fjerne slektninger kan være en referansestandard for ernæring hos

moderne mennesker og en modell for forsvar mot visse sivilisasjonssykdommer.

S. Boyd Eaton og Melvin Konner, 1985

Quotes

Når alt kommer til alt, finnes det ingenting i medisinen som er forståelig uten at det ses i lys av evolusjonen. Nesse & George, 1994

Ingenting innen biologi gir mening, med mindre det sees i lys av evolusjon. T. Dobzhansky, 1973

Riktig mat for homo sapiens

Menneskets genom stabilt

• Menneskets gener endres 0,5% per million år• Siden overgangen til jordbruket er våre gener endret

0,005%• Mennesket har 99,995% felles gener med

jegere/sankere som levde for 10.000 år siden• Lokalt næringsgrunnlag, klima og istider har gitt

forskjellig seleksjonspress lokalt• Genom er hele den arvemessige informasjonen til en

organisme som er kodet inn i organismens DNA• Menneskehetens genom inneholder ca. 3,2 millioner

genvarianter (polymorfismer)

Gener, livsstil, mat og miljø

• Genene er kodet i DNA

• ; ; Individuelle forskjeller skyldes genetisk polymorfisme og/eller epigenetisk påvirkning

• ; ; En gitt gentype som påvirkes av stoffer i maten, livsstilen og miljøet = fenotype (den vi blir)

• ; ; Vitaminer, mineraler, fettsyrer, plantekjemikalier og andre molekyler i mat og kosttilskudd påvirker genuttrykk

Hormonelt tilpasset det vi spiste

• Millioner av års evolusjon = seleksjonspress

– Vi fikk et hormon som senker blodsukkeret: insulin

– Fem hormoner sikret at det ikke ble mangel på

blodsukker: Adrenalin, noradrenalin, glukagon,kortisol og veksthormon

• Hvorfor ikke like mange av hver?

• Våre forgjengere hadde sjeldent høyt blodsukker – ikke behov for flere som kunne senke det

• Høyt blodsukker er skadelig – insulin fjerner

overskudd av glukose fra blodbanen

Evolusjon og fordøyelse

• Store aper spiser 87-99% plantemateriale• Store dyr som spiser planter, må ha et kraftig

fordøyelsesapparat (hanngorilla 160 kg/hunn 93 kg; orangutang 69/37 kg)

• Stor mage/tykktarm går på bekostning av hjernens størrelse

• Menneskehjernen krever 20-23 % av tilført energi i hvile (nyfødte 87 %, 5-åringer 44 %)

• Hjernen kunne vokse fordi våre forgjengere spiste mat av høy kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næring fra kjøtt og planter

• Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten –tykktarmen måtte krympe for at hjernen skulle vokse

Mage-/tarmvolum genetisk bestemt

Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J

Nutrition 2003

Hvordan oppstod homo sapiens?

• Naturlig utvalg favoriserte mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv.

• ; ; Maten tygges/fordøyes lettere • ; ; Mindre volum, bedre smak, mer

energi, bedre opptak av næringsstoffer

• ; ; Varme dreper mikroorganismer • ; ; Hjernens volum økte raskt • ; ; Varmebehandling – avgjørende

for skillet mellom aper og Homo?

Jegere og sankere tenker rasjonelt

• Overlevelsesstrategi: Mest mulig energi med hjem i forhold til hvor mye energi som brukes til jakt og sanking

• ; ; Prioritere etter energimengden byttedyra gir: først store, feite dyr osv. og energirike vekster før energifattige

• Kunne gå perioder uten tilgang mat• ; ; Animalsk mat foretrukket framfor plantekost fordi det

økte energiutbyttet, ga mer protein og fett (høy kvalitet) • ; ; Jegere foretrakk de feiteste delene av dyra!

Jegere spiser mye og godt fett

• Fett av høy kvalitet: ; ; 20-80 % av energien • ; ; Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer • ; ; Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr pa beite sml. med fjøs • ; ; Lavere forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer • ; ; ≈1-2:1 steinalderen ; ; 10:1 USA (50-60) ; ; 6-7:1 Norge

(>10?)

Tradisjonelle folkeslag og helse

• Verken kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, tannråte, fedme, psoriasis

• ; ; Uavhengige observasjoner av antropologer, leger, misjonærer, oppdagelses-reisende, geografer, etc.

• ; ; F.eks. !kung san-folket i Kalahari-ørkenen

• ; ; Nye sykdommer etter endret miljø og livsstil, særlig kostholdet

Før og nå

Faktorer i mat som

påvirker helse

Steinalder

<120 000 fvt.

Tidlig fase i

jordbruket

Industri 1750-

1950

Moderne tid >

1950

Bearbeidingsgrad 0 % 10 % 35 % 65-90 %

Forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer

1:1 5:1 10:1 20:1

Glykemiskindeks/belastning

Meget lavt Middels lavt Høy Meget høy

Antioksidanter Høyt innhold Middels høyt Lavt innhold Meget lavt innhold

Melk og brød

"Velg grove brød og kornvarer så får du i deg nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer, jern og mineraler. Grove kornprodukter gir metthet som varer. Grovt er ikke dyrere – bare sunnere!"

-Opplysningskontoret for brød og korn

Korn

• Norge er en brødnasjon og ord som sunnhet blir ofte illustrert med bilder av fullkornsprodukter og grønnsaker.

• Mange steder i verden er korn ikke regnet som menneskemat

• Korn er en ny type mat for oss mennesker, sett fra et evolusjonært perspektiv.

Korn

• Korn hemmer opptak av sink, jern, kalsium, magnesium, protein, fett og vitamin D, E, K og A.

• Korn inneholder fytater som binder slike næringsstoffer i tarmen.

• Mennekset er tilpasset plantefibre, som har vært en del av menneskets kosthold gjennom mange hundre tusen år (frukt, bær, grønnsaker, sopp og nøtter).

Korn

• Flere proteiner i korn som virker negativt på nettopp tarmen vår. • Tarmsystemet er en svært viktig del av vårt immunforsvar. Det skal

ta opp viktige næringsstoffer og la skadelige stoffer passere. • Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små

”kanaler” i veggen på tynntarmen. Disse kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp.

• Disse stoffene kommer da inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde krøll.

• På fagspråket kalles dette lekk tarm. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen og bakterier i maten, en lang rekke proteiner og spesielt lektiner kan passere gjennom tarmveggen etter veggen er skadet.

Melk

• Fire ganger så mye kalk og tre ganger så mye protein ift morsmelk, for at kalv skal vokse– Belastning for spes små barn, må skilles ut gjennom

lever, nyrer og hud

• Kumelk inneholder 300 ganger mer kasein enn human morsmelk– Gir kraftig benbygning hos kalver– Koagulerer i magen hos mennesket, danner

ufordøyelig ostemasse (lim).

• Proteiner som er vanskelig for mennesket å fordøye

Hva bør man spise?

• Mest mulig animalsk: kjøtt og innmat, egg, fisk og skalldyr.

– Kjøtt bør komme fra dyr som beiter fritt

– Ikke fisk fra oppdrett

– Egg fra høner som lever fritt

• Grønnsaker, nøtter, bær, urter, noe frukt

• Rikelig med fett som smør, kokosfett, avocado, animalsk fett

7 enkle tips

• Unngå alle bearbeidede matvarer• Kutt ut all bruk av sukker og raffinerte

karbohydrater• Eliminer alle former for korn og kornprodukter• Erstatt alle omega-6 holdige planteoljer med

mettet fett• Hvis du tåler kumelk, bruk kun produkter med all

fett intakt• Unngå alle soyaprodukter• Bruk hjemmelagd margsuppe kokt på ben

Frokost

Eventuell frokost:– 150-200 gr. halvfrosne bær (jordbær og

blåbær)

– Én neve valnøtter

– Fire rå eggeplommer

– 1 ss UDO’s Choice

– 2 ss Cocosa extra virgin (smeltet i vannbad)

– Litt kanel

Frokost

• Pannekaker/lapper:– 1 banan– 2 egg– 2 ss kokosfett– Litt kanel og

kardemomme– Litt fiberhusk/tapioka– Bland med stavmikser– Stekes i masse smør og

kan serveres med bacon

Middag

– Kjøtt/fisk/innmat av god kvalitet

– Økologiske grønnsaker som er kokt, stekt, puré eller bakt i ovnen. Bedre opptak med varmebehandlet grønnsaker med fett.

– Fet saus for eksempel pesto, majones, eller emulsjonssauser

– Til steking bruker jeg smør, rød palmeolje, andefett, kokosfett (med og uten smak) eller ghee

– Kjøttkraft

Mine helsegevinster

• Blitt symptomfri av Crohns sykdom (+ normalisert avføring)• All kviseproblematikk er borte• Sure oppstøt og halsbrann er borte• Har mer overskudd• All tarmgass er borte• Ikke lenger plaget med tørr hud (selv på vinteren)• Blir ikke svimmel og slapp hvis jeg ikke har spist på en stund• Vektreduksjon fra 88 kg til 69 kg• Bedre restitusjon etter trening og har mer energi under trening• Bedre kolesterolverdier• Mer stabilt humør/mindre humørsvingninger• Bedre søvn (ikke oppvåkninger om natten for å tisse)• Ikke lenger sulten (men har lyst på mat)