gimsøy barnehage årsplan 2016 2017
DESCRIPTION
Gimsøy barnehage årsplan 2016-2017, Skien kommuneTRANSCRIPT
Gimsøy barnehageÅRSPLAN 2016–2017
2
INNHOLD
INNLEDNING ..................................................................................................................... 3
DEL 1:
SAMFUNNSMANDAT ....................................................................................................... 4
SKIEN .................................................................................................................................. 5
GIMSØY BARNEHAGES PROFIL/VISJON .................................................................... 6
ORGANISERING ................................................................................................................7
PERSONALET.................................................................................................................... 8
«DE UTROLIGE ÅRENE» ................................................................................................. 9
FORELDREMØTER ..........................................................................................................10
RELIGION OG ETIKK ........................................................................................................11
MAT .....................................................................................................................................12
LEK UTE .............................................................................................................................14
MØTEPLASSER ................................................................................................................15
NÆROMRÅDE ..................................................................................................................16
DEL 2:
LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17
BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19
RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20
BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21
BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21
OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23
KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24
SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24
SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27
3
Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.
Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barnehagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barnehagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.
Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.
4
DEL 1
Samfunnsmandat
Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal være både en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud til småbarnsforeldre. (Lov om bhg. Forskrift om Rammeplan, del 1)
Årsplan for Gimsøy barnehage beskriver vår virksomhet, hvordan vi i praksis utøver vårt samfunnsmandat. Hver avdeling vil i tillegg levere ut månedsplaner – disse legges etter hvert, i tråd med små og stores behov, og barnas innspill og medvirkning.
Man er aldri for liten til å gjøre store ting
NASSE NØFF
5
Skien
Skien – den gode og inkluderende
møteplass
Oppvekst i Skien
– en reise framover
Barnehage i Skien
– starten på den gode
reisen
6
Gimsøy barnehages profil/visjon
«TID for omsorg, læring og lek
med venner»Begrunnelse:TID er en nødvendig forutsetning for å sette i gang, verne og videreføre lekTID gir barna mulighet til å ta inn og bearbeide sanseinntrykk i egent tempoTID gir personalet mulighet til mentalt nærvær, som styrker barnas selvbildeTID begrenser opplevelse av stress, både for små og store
Vi ser omsorg, læring og lek med venner, i sammenheng med hverandre. Omsorg og trygghet er en forutsetning for barnas utvikling og læring, gjennom lek. Vennskap etableres, i leken. Barna skal også selv, utøve empati og omsorg for hverandre.
7
Organisering
Vi organiserer barna i 4 grupper/avdelinger, slik:1 – 2 år, på Nonnehagen2 – 4 år, på Lillekloster3 – 4 år, på Kristiansro5 år, barna som er skolestartere høsten 2017, på Mølleveien
Jevnaldrende barn vil være sammen på sin avdeling, dette gjør barnehagen til en viktig arena for fellesskap og sosial utvikling. Et trygt, inspirerende, inkluderende – og samtidig utfordrende lekemiljø, skal gi barna gode muligheter til å etablere vennskap. Tilhørighet til en barnegruppe skal gi viktige erfaringer som å bli regnet med, mestre samspill, innrette seg i det sosiale livet, og påvirke det med sin personlighet.For å sikre stabilitet, uten bytte av avdeling unødvendig ofte, velger vi at barna er på enten Lillekloster eller Kristiansro, fra de slutter på Nonnehagen, til de begynner på Mølleveien, siste år før skolestart.
8
Personalet
Gimsøy barnehage har 15 årsverk, Barnehagelærere, Fagarbeidere Barn/ Ungdom, og assistenter. Vi er en stabil personalgruppe, opptatt av å utvikle en faglig god arbeidsplass. Vi tar gjerne imot studenter fra Høgskolen/ skoleelever som trenger praksis, og vi vurderer hele tiden at dette fungerer godt for barna.
9
«De utrolige årene»Personalet i Gimsøy barnehage skal fra august 2016, til juni 2017, gjennomføre en kursrekke, kalt «De utrolige årene». Dette får vi av Skien kommune, 2 personer vil følge oss på alle planleggingsdager og personalmøter, og temaer vil bl.a. være: relasjonsbygging, empati, lek, oppmerksomhet og ros, utfordrende atferd, motivasjon, å lytte til barn, å snakke med barn. Vi gleder oss veldig – til at hele personalgruppa skal få denne opplæringen sammen!
10
Foreldremøter
Vi har 2 foreldremøter dette året:Onsdag 7. september kl. 19 - 21, noe felles informasjon, samtale og innspill rundt bordet på hver avdeling, om året vi har foran oss – og valg av foreldrenes representanter til Gimsøy barnehages Samarbeidsutvalg.Det andre foreldremøtet holdes i februar, tema om ulike utviklingsnivå hos barn, evt. med ekstern foredragsholder.
Stor eller liten, alle trenger en venn nå og da
OLE BRUMM
11
Religion og etikk
Vi gir barna kjennskap til kristne høytider, og religiøse merkedager som feires av barna og deres familie. Innsikt i grunnleggende verdier som er felles for oss alle, og som forener oss, er en viktig del av det daglige livet i lek og samvær. Vi arbeider for at barna skal utvikle toleranse, respekt og interesse for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs tilhørighet.
12
MatBarn som kommer tidlig om morgenen, har med det de ønsker å spise til frokost. Om formiddagen serverer vi brød (som leveres av en baker hver dag) og pålegg, og om ettermiddagen frukt og knekkebrød. I blant lager vi varm mat sammen. Vi følger nasjonale retningslinjer om sunt kosthold, vi tilbyr fisk og grønnsaker hver dag.
Når barnet ditt svarer:
”..i dag har jeg bare lekt…”
Da har barnet ditt….
Lyttet til andre
Ledet og blitt ledet Vært en del av fellesskapet
Lært om regler og normer
Vært et barn Tatt initiativ Samarbeidet
Opplevd latter og glede
Bearbeidet erfaringer og opplevelser
Opplevd empati
Gjort erfaring med ulike leketyper
Vist omsorg
Brukt sansene Vært kreativ
Øvet motorikken
Blitt utfordret
Opplevd vennskap
Bygget selvtillit
Øvet konsentrasjon
Øvet på konfliktløsing og forhandling
Øvet på turtaking
Tatt ansvar
Øvet på å gi og ta
Opplevd motgang og små tap
Øvet på å kommunisere
Kjent på mestringsfølelsen
Utfoldet seg Brukt fantasien
Øvet motorikken
Vært nysgjerrig Gitt av seg selv
Utviklet seg emosjonelt og intellektuelt Lært om egen identitet og egne grenser
Øvet tålmodigheten Øvet på turtaking
Opplevd samspill mellom barn – barn, og voksen -‐ barn
Lek = Læring
Lært om rim og regler
14
Lek ute
Kaninene. Vi har 2 «ordentlige» kaniner, Smule og Victoria – de gir oss gode opplevelser av kos og nærhet. Barna viser empati og omsorg, og får viktige erfaringer når de tar ansvar og bidrar til at kaninene får mat, vann og et rent bur.
Bålhuset. Inne på lekeplassen har vi et bålhus, med sitteplasser langs veggene, rundt ildstedet. Dette er et trivelig sted å samles, vi lager i blant mat på bålet, til glede for alle.
Ny asfalt ble lagt høsten 2015, den er flott å sykle på – vi har mange fine sykler! Å tegne med kritt på asfalten er også spennende – og de største barna hopper paradis.
Sandkassene ble også nye, da asfalten ble lagt – sandkassene har fine kanter å sitte på, der kan vi sitte og snakke sammen, kanskje filosofere litt, og drømme…
Porter. Vi har mulighet til å dele av uteområdet – med gjerde og 2 porter, dette gir god sikkerhet og oversikt.
Lek i naturen. Uteområdet vårt ellers brukes til å forske – på vann som samler seg i små dammer på en regnværsdag, på småkryp i gresset, i busker og trær. Bakken inne på lekeplassen kan vi rulle ned av om sommeren, og ake i om vinteren. Vi er tett på skiftninger i naturen, vi opplever vær og vind – og vi er ute hver eneste dag.
15
Møteplasser
Sangstunder. En fredag i måneden, eller oftere – samler vi alle, små og store, på midtrommet. Ansatte spiller piano, gitar og trommer – barna spiller i blant ulike rytmeinstrumenter – og alle synger sammen, og dramatiserer! Vi lærer gamle og nye barnesanger, og vil at barna skal lære tekster, som stimulerer språkutviklingen. Sang og musikk gir oss mye glede, og sterke, viktige opplevelser av fellesskap.
Frokost og kaffe. Påskefrokost, julefrokost, kaffe om ettermiddagen med foreldrene – vi inviterer til hyggelige samlinger både tidlig og sent! Det er viktig for oss at alle opplever å høre til, at barnehagen er et godt sted å komme til, og møte og bli kjent med andre.
Dugnad. Hver vår samler vi foreldre og ansatte til en dugnad på uteområdet.
Lucia. 13. desember, om morgenen – inviterer vi foreldrene til de eldste barna, de synger og deler ut «lussekatter» de har bakt – og vi spiser frokost sammen
17. mai. Vi forbereder barna på at Norges nasjonaldag feires 17. mai. Om ettermiddagen dagen før, går vi i tog i gatene i nabolaget her, og vi inviterer foreldrene på kaffe etterpå.
Sommeravslutning for alle. En ettermiddag i juni, inviteres alle på middag – før vi har høytidelig markering for de som skal slutte i barnehagen, og begynne på skolen. Takk for en fin tid, og lykke til videre!
16
Nærområde
Vi benytter gjerne alle mulighetene i nærmiljøet, vi unngår kjøring med private biler, men bruker i blant buss eller Maxitaxi. P.g.a. sikkerhet, legger vi aldri turer til vann. Her er noe av alt som finnes i nærmiljøet til barnehagen – noe vil bli tidfestet i månedsplanene fra hver avdeling:
Gymsalen. Vi låner gymsalen til Gimsøy skole, vår nærmeste nabo – det er spennende, og det gir mange gode muligheter til variasjon og aktiv, organisert lek.
Skolejordet. Vi grenser også til et stort, åpent friareal – der kan vi løpe, leke med ball, lære gamle «regelleker», plukke blader og kastanjer og vi kan spise i skyggen av bjørke trærne om sommeren. Trygge gangveier å sykle og gå på, har vi rett utafor porten.
Travbanen og Fritidsparken er ofte et turmål, fint å hilse på hestene, og området rundt Fritidsparken er spennende! Her arrangerer også Telemark Turistforening «Turbo tråkk» i september, en tursti med drama og spennende opplevelser.
Skogen. Rett på andre siden av Skolejordet, begynner skogen! Vi har bestemte steder vi går til, på stier og rett ut i ulendt terreng – skogen gir rikelig med gode opplevelser og erfaringer.
Byen. Vi lærer trafikkregler, lærer respekt for trafikk – og vi går til byen og mater duene
Små lekeplasser. I bomiljøet rundt barnehagen finnes det små lekeplasser – de benytter vi.
Biblioteket. Vi går i blant inn til Biblioteket i Ibsenhuset. Vi har også en avtale med Biblioteket, om å formidle lån til barna og foreldrene. Alle kan ta med en bok hjem herfra, og levere den i barnehagen når de er ferdig med å lese hjemme.
Kulturarrangement i sentrum. De eldste barna er med og feirer bursdagen til Henrik Ibsen 20. mars – en viktig og flott kulturbegivenhet i Skien sentrum.
Frukt og fotball. På Skagerak arena avvikles fotballturnering for de eldste barna, i april/mai. Dette er et samarbeid mellom Telemark Fotballkrets og Lundedalen barnehage.
Brekkeparken er i blant et turmål for oss – alltid godt å komme til!
Akebakke ved kirken. Rett ved Gimsøy kirke, ligger vår trygge og fine akebakke!
17
DEL 2
Lek, vennskap og relasjonskompetanse
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)
Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsningsområde over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.
• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,
ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og
utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av
alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!
Gimsøy barnehage Kragerøgt. 1, 3730 Skien
Tlf: 35 51 98 10
Tlf. til avdelingene:Lillekloster 35 51 09 14
Nonnehagen 35 51 98 16Kristiansro 35 51 98 17
Mølleveien 35 51 98 18
www.skien.kommune.no/[email protected]
– den gode og inkluderende møteplass
18
Når barna leker, trener de på disse
ferdighetene
Opt
imis
tisk
Påga
ngsm
ot
Ansv
arlig
O
mso
rgsf
ull
Kommunikasjon Holder fokus
Problemløsning
Innordner seg
Opp
mer
ksom
het
Kons
entr
asjo
n
Tåler å streve Tåler motstand
19
Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.
Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)
Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og
følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette
krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor
krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.
• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.
• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.
• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.
20
Rammeplanens fagområder
I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.
Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)
Antall, rom og form
Kunst, kul-tur og kreati-
vitet
Kommuni-kasjon,
språk og tekst
Etikk, religion og
filisofi
Nærmiljø og samfunn
Natur, miljø og teknikk
Kropp og bevegelse
• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og
temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men
prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.
21
Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning
Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske læringsmiljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fagområdet i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering
22
Overgang mellom barnehage og skole
• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.
• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.
• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.
23
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt
og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.
• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for
refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.
• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barnehagen. Dette hensyntas i evalueringsarbeidet.Puls er et digitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbeidet.
24
Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager
Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin
praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.
• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.
• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.
25
Samarbeid med foreldre og foresatte
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)
Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og
skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte
deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.
• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.
• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.
• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.
• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig
26
• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.
• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklingsnivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.
• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger representanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.
27
Samarbeid med andre
Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.
Barnehagene har fast samarbeid med ulike fagpersoner tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbeider hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP
rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.
• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.
• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barnevernstjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.
• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.
Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerutdanning.
Gimsøy barnehage Kragerøgt. 1, 3730 Skien
Tlf: 35 51 98 10
Tlf. til avdelingene:Lillekloster 35 51 09 14
Nonnehagen 35 51 98 16Kristiansro 35 51 98 17
Mølleveien 35 51 98 18
www.skien.kommune.no/[email protected]
– den gode og inkluderende møteplass