Kollmyr barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

VELKOMMEN TIL KOLLMYR BARNEHAGE .................................................................. 4

BARNEHAGENS VISJON ................................................................................................. 5

HVORDAN ARBEIDE MOT BARNEHAGENS VISJON.................................................. 6

SOSIAL KOMPETANSE .................................................................................................... 8

OM LEK OG BARNEHAGENS VERDIER .......................................................................10

RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER ............................................................................12

OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE ..............................................................................15

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Velkommen til Kollmyr barnehage

Kollmyr er en fire avdelings barnehage med ca 70 plasser for barn. Barnehagen vår ligger sentralt på Gulset med gangavstand til lekeplasser, akebakker, idrettsanlegg, bibliotek, kjøpesenter og det beste av alt; den ligger helt inntil skogen med mange fine turområder. Vi har vår egen gapahuk og «trollskogen» rett på utsiden av porten. I «trollskogen» er det satt opp ulike klatretau. Det er mange spennende muligheter og mye å utforske for små barn der.

Bjørkelia har 14 hele plasser for barn i alderen 0-3 år.

Hasseldalen har barn i alderen 2 – 4 år. Det totale antallet avhenger av hvor mange barn som er over og under 3 år. De siste årene har det vært 17 barn på avdelingen.

Lønneberget og Eikelunden har 19 hele plasser for barn i alderen 3-6 år.

På Bjørkelia og Hasseldalen er det en pedagogisk leder, en barnehagelærer og to fag-arbeidere/ assistenter.

På Lønneberget og Eikelunden er det:• en pedagogisk leder, en barnehagelærer og en fagarbeider/assistent eller • en pedagogisk leder og to fagarbeidere/ assistenter.

Det øvrige personalet omfatter styrer i hel stilling, renholder i ca halv stilling og noe vaktmestertjeneste.

Barnehagen tar imot studenter og lærlinger.

5

Barnehagens visjon

Vi skal sammen sette barna i stand til å møte framtida

ved å skape ”den gode barnehage”

Definisjon på den gode barnehage

Den gode barnehage:• Gir et tilbud som fører til mestringsopplevelser for alle barn ut i fra deres alders- og

utviklingsnivå. • Inkluderer alle barn og deres familier uavhengig av bakgrunn og sosial status.• Arbeider for at alle barn skal føle trygghet, trives, ha lekevenner og oppleve gode

relasjoner.• Gir barna muligheter til å utvikle språk og sosial kompetanse gjennom lek og

læring i sosialt samspill, og gjennom å arbeide med de sju fagområdene.• Gir barna varierte erfaringer, og progresjon i innholdet i hverdagen.• Har god kvalitet på det pedagogiske arbeidet.• Har et hensiktsmessig og åpent foreldresamarbeid.• Samarbeider med foreldre for å støtte og stimulere barns utvikling.• Er en effektiv organisasjon som utvikler seg i takt med samfunnets krav til

fleksibilitet.• Har kompetente voksne som er interessert i å lære og utvikle seg.• Kommuniserer hensiktsmessig og skaper gode relasjoner på alle plan.• Arbeider i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og planer.• Praktiserer 0-toleranse for omsorgssvikt og overgrep mot barn.

6

Hvordan arbeide mot barnehagens visjon

Noen sentrale områder vi vil arbeide med:

Trygghet og omsorgDette kan defineres som ”nøkkelen som holder kunnskapen på plass.” Det betyr at barnas primære behov for trygghet og omsorg må dekkes for at barna skal delta i aktiviteter og opplegg i barnehagen. Barn har ulike behov som må dekkes for å føle trygghet. Det innebærer at barna må, og skal, behandles ulikt. Vi vektlegger å bruke mye tid ved oppstart for at barna og foreldrene skal bli trygge i barnehagen. Vi gjennomfører oppstartsamtaler for å finne ut hva som er viktig for det enkelte barnet og familien, avklare forventninger og hvordan vi best kan samarbeide framover.

ForeldresamarbeidVi ønsker å få til et gjensidig samarbeid preget av åpenhet, respekt og forståelse.Dette ønsker vi å få til gjennom den daglige kontakten vi har i garderoben, på foreldre-samtaler, foreldremøter og andre foreldrearrangementer. Arbeidsutvalget (AU) og samarbeidsutvalg er også arenaer for samarbeid mellom personalet og foreldrene.

Vi forventer at foreldre omtaler andre barn, personale og barnehagen på en positiv måte, og at de tar initiativ til samtale med personalet i barnehagen når det er noe de vil drøfte.

KompetanseutviklingVi lever i et samfunn som er i forandring. Det er derfor viktig at personalet kontinuerlig utvikler sin kompetanse. Dette gjør vi på kurs, planleggingsdager, personalmøter, gjennom felles refleksjoner, veiledning og i faglige diskusjoner. Personalet har en medarbeidersamtale i løpet av året, hvor det kartlegges hva de ønsker å lære mer om og hvordan vi kan få det til.

Kompetansebehov og utvikling behandles i en helhetlig sammenheng med felles mål, planer og vurderinger.

7

Sosial kompetanseVi arbeider for å utvikle barnas sosiale kompetanse. Barna skal lære å samhandle po-sitivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse gjenspeiles i barnas evne til å ta initiativ til og opprettholde vennskap. En god selvfølelse er en forutsetning for god sosial kompetanse. En god selvfølelse innebærer at barna er trygge på at de er gode nok som de er, selv om de ikke kan alt. Barna har både godt selvbilde og god selvtillit. Et barn med god selvfølelse vil kunne tenke og si; «jeg er ikke god til dette». En med dårlig selvfølelse vil kunne tenke og si: «jeg er dum/ jeg klarer ikke.»Vi deler sosial kompetanse i 5 hovedområder.

8

Sosial kompetanse

EMPATI OG ROLLETAKING

Barna kjenner igjen egne og andres følelser, og kan

sette seg inn i hvordan andre har det.

SELVHEVDELSEBarna har positiv

selvoppfatning, og tar initiativ til lek med andre.

Barna våger å stå frem og ta ordet i en liten forsamling, be om hjelp, argumentere og si

hva de mener.

SELVKONTROLLBarna kan vente på tur, utsette egne ønsker og behov, gjenkjenne og

beskrive egne følelser og håndtere konflikter.

9

PROSOSIAL ATFERD

Barna utfører handlinger i den hensikt å være

positive og hjelpsomme overfor andre.

LEK, GLEDE OG HUMOR

Barna opplever glede og har det moro.

Barna forstår lekens uskrevne regler om

gjensidighet og turtaking.

10

Om lek og barnehagens verdier

Lek er en del av det å være barn. Leken er den viktigste læringsarenaen for barn. I leken kan barna velge å se bort fra formelle begrensninger. Barn bearbeider inntrykk, eksperi-menterer, kan bruke og utvikle fantasi, kreativitet og skaperevne i leken. Å gi plass til lek innebærer at vi tar Rammeplanenes syn på barndommens egenverdi på alvor.

Barn må være trygge for å kunne utfolde seg i leken. Vår første oppgave er derfor å bli godt kjent med hvert enkelt barn for å vite hva som skal til for at de føler trygghet, bli kjent med hva som er deres styrke, hvordan de lærer og hva de trenger å få mer erfaring med.

De viktigste verdiene når det gjelder barns lek er: • Trygghet• Trivsel• Gjensidig respekt • Selvstendighet• Vennskap• Fantasi• Nysgjerrighet • Samarbeid • Mestring• Glede og humor• Dele;

for eksempel: leker, materiell og utstyr

• Ta vare på naturen, for eksempel: sortere avfall, rydde søppel

11

De voksne må:• Gi barna tid og hjelp• Støtte barns nysgjerrighet, lærelyst og vitebegjær• Møte barna med tillit og respekt, likeverdig • Se alle barn, også de stille• Se og følge med på om barna har lekevenner• Hjelpe barna inn i leken • Hjelpe barna med å skjerme lek fra forstyrrelser fra andre• Være til stede og tilgjengelig for barna• Se på ulikhet som styrke• Hjelpe barna å løse konflikter

12

Rammeplanens 7 fagområder

Kommunikasjon, språk og tekst Personalet:• jobber med å tolke barns non verbale og verbale språk ved oppstart i barnehagen.• gir alle barn tid og oppmerksomhet, uansett språklige forutsetninger ved oppstart.• oppmuntrer barn til å utvikle og bruke verbal språk. • gir respons i hele setninger, med riktig uttale. • lytter til barnas språklige uttrykk og inviterer til samtale, ofte ved bruk av konkreter

som bøker, flanellograf, rim og regler, billedkort og tekstskaping.• oppmuntrer barna til å bruke variert ordforråd og videreutvikle sin

begrepsforståelse i ulike situasjoner i løpet av dagen. Dette kan foregå i lek, som hjelp for å uttrykke følelser og i konfliktsituasjoner.

• viser forståelse for betydningen av barns morsmål og oppmuntrer barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive.

Antall, rom og form Personalet:• har fokus på og gjør barna oppmerksomme på matematikk i hverdagen. • er bevisste på å bruke konkreter og snakke med barna om matematiske begreper. • bruker matematiske begreper i lek.• deltar i barns undring og eksperimentering. • har kunnskap om å tilrettelegge et læringsmiljø som stimulerer barns interesse for

tall og telling samt utforskning av rom og form. • oppmuntrer barna til å leke, utforske og å være nysgjerrige.• oppmuntrer barna til å telle. Tellingen er en av de beste måtene å hjelpe barna til å

utvikle tallforståelse og oppdage viktige tallmessige mønstre og sammenhenger.• lar barna få oppleve at matematikk er noe mer enn tall og tegn. Det er spennende

og meningsfylt og handler om å oppdage mønster, system og sammenhenger. • gir barna får varierte erfaringer med ulikt bygge- og konstruksjonsmateriell.

13

Kropp, bevegelse og helse Personalet:• påvirker barna til positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og bevissthet.• tilbyr variert fysisk aktivitet både inne og ute.• tar barna med ut i naturen og gir dem gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til

alle årstider.• avvikler vintersportsuke årlig.• tilbyr mat i samsvar med retningslinjer fra helsedirektoratet.• tilbyr vann som tørstedrikk.• serverer variert kosthold. Det er alltid fisk på bordet, frukt og grønnsaker hver dag. • planlegger en dagsrytme som veksler mellom aktivitet og hvile.

Natur, miljø og teknikkPersonalet:• bruker naturen for å gi et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i

all slags vær.• går på turer i nærmiljøet og lære barn om ulike planter og dyr.• undrer seg sammen med barna over naturen og dens utvikling.• lar barna få erfaring med ulike tekniske leker og teknikk i hverdagen.• inkluderer friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv

14

Kunst, kultur og kreativitetPersonalet:• gir barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. • gir barna ulike kulturelle opplevelser .• tar barnas interesser på alvor og gi inspirasjon til store og små prosjekter ut fra hva

barna liker her og nå. • legger vekt på gjenbruk, og har et godt utvalg av materiell som barna kan bruke til

sin lek og eksperimentering.

Nærmiljø og samfunnPersonalet:• er bevisste på at barn skal medvirke i det daglige liv ut i fra alder og forutsetninger. • arbeider for at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. • legger vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst,

arbeidsliv, tradisjoner og levesett. • skal ta like mye hensyn til gutter og jenter.

Etikk, religion og filosofiPersonalet:• må møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt• må hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger• må skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler• må skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer

og ulike måter å leve på• må la den kristne kulturarven komme til uttrykk og markere andre religioner, livssyn

og kulturer.

15

Overgang barnehage - skole

Mål for barn ved skolestart er at de:

ER

SELVSTENDIGE

FUNGERER

GODT

SOSIALT

ER GODE

LEKERE

HAR GODT

SPRÅK

HAR UTVIKLET

EVNEN TIL

LOGISK-

MATEMATISK

TENKNING

16

Barna må være selvstendige i hverdagen ved av- og påkledning, på toalett og under måltid. De må kunne passe på klær, sko og utstyr, pakke sekken, og sørge for at de får med seg det de skal.

Barna må kunne vente på tur, samarbeide, dele med andre, lytte og ta andres perspek-tiv. De må kunne argumentere, og løse enkle uenigheter sjøl uten at det blir konflikter. Barna bør ha evnen til å kjenne igjen, identifisere og sette ord på egne og andres følel-ser. De bør ha lært seg å be om hjelp ved behov.

Ved skolestart er det viktig at barna kan fungere i rollelek ute og inne. En god rolle-lek forutsetter et godt utviklet språk. I rollelek får barna øving i å forhandle, diskutere, argumentere og ta avgjørelser sammen med andre. Vi trener også på regelstyrte leker før skolestart.

Et godt utviklet språk for barn ved skolestart innebærer både at de har tydelig ut tale, godt ordforråd og riktig setningsoppbygging. Barna kan bruke språket for å fortelle, argumentere og de forstår abstrakte begreper. De kan leke med språket, rime og forkla-re hva ord betyr. Barna har også begynt å få en forståelse for språkets form. Det inne-bærer at de har begynt å kunne lytte ut lyder i begynnelsen av ord, kan noen bokstaver/ lyder, de kan høre og klappe stavelser i ord, de vet at det er noe som heter setning, og at en setning består av mange ord.

Evne til logisk- matematisk tenking innebærer at barna kan sammenligne og syste-matisere på ulike måter. De kan begreper som beskriver plasseringer og størrelsesfor-hold. Barna forstår sammenhengen mellom tallet en – ti, og mengden en – ti. De vet at «fem» kan være tallet, 5 prikker, 5 personer, 5 fingre, 5 blomster osv.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Kollmyr barnehage Gulsetringen 155, 3727 Skien

Telefon: 35 53 76 10

– den gode og inkluderende møteplass