Skotfoss barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

VISJONEN VÅR ................................................................................................................. 4

VELKOMMEN TIL SKOTFOSS OPPVEKSTSENTER .................................................... 5

DET PEDAGOGISKE INNHOLDET I VÅR BARNEHAGE................................................7

MUNKEN 1-3 ÅRS AVDELINGEN .................................................................................... 9

MICHAELSHULA 3-6 ÅRS AVDELINGEN ......................................................................11

5-6 ÅRINGENE I BARNEHAGEN ...................................................................................13

TEMAPLAN FOR BARNEHAGEÅRET 2016/2017 .......................................................15

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Visjonen vår

Skotfoss oppvekstsenter - Et trygt sted å være - en glede å leke og lære

5

Velkommen til Skotfoss Oppvekstsenter

Skotfoss Oppvekstsenter består av barnehage, skole og SFO. Oppvekstsenteret er en enhet, hvor barnehage og skole har felles ledelse.Personalet i de ulike avdelingene samarbeider for et felles lærings- og utviklingsmiljø for alle barn fra 1 til 13 år.Barnehagen åpnet 1. august 1998 og har to avdelinger. Oppvekstsenteret har felles aktivitetsplan som favner både barnehage -, SFO - ogskoleaktiviteter.Barnehagen, skolen og SFO har felles arenaer for sosialt samspill:4. trinn er «faddere» på leke- og aktivitetsdager og i perioder kan noen elever på de øverste trinnene være «assistenter» i barnehagen i kortere og lengre perioder. Vi har felles sangsamlinger flere ganger i året og barnehagens barn blir invitert til skolens kulturarrangementer.Barnehage og SFO har ulike treffsteder og deler i perioder av dagen, felles uteplass.

Foreldre/foresatte med barn i barnehagen er med i oppvekstsenterets samarbeids-utvalg og FAU, likt som foreldre/foresatte i skolen.

Oppvekstsenteret ønsker å holde en sunn profil i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Vi oppfordrer barn og voksne til å drikke vann eller melk, og ha sunne matpakker.I barnehagen serveres det brødmåltid daglig, og ved noen anledninger varmmat, melk og frukt daglig.

Vi ønsker barn og voksne velkommen til vår barnehage!

Vennlig hilsen

Marit Gravklev Nina FjelletRektor Undervisningsinspektør/styrer

6

Årsplanen er:• Personalets arbeidsredskap• Et utgangspunkt for samarbeid med de foresatte• Informasjon til kommune og samfunn

GenereltI kommunens barnehager er det avsatt 5 planleggingsdager pr. år for personalet. Barne hagen er da stengt.Barnehagen holder i utgangspunktet åpent hele året med unntak av julaften, nyttårs-aften og årets tradisjonelle helligdager. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12.00.Åpningstiden i barnehagen: kl. 7.30-16.30

AnsatteMichaelshula:Pedagogisk leder: Gry Karin Lio (100%)Barne- og ungdoms fagarbeider: Lisbeth H. Heiland (80%)Assistent: Hege Solberg (80%)Assistent: Hilde Lyngaas (40%) Munken:Pedagogisk leder: Hege Thorsen (100 %) Assistent: Anne Line Andersen (100%)Assistent: Anne Britt Sannerholt (90 %)Assistent: Hilde Lyngaas (10 %) Ledelsen:Rektor: Marit GravklevUndervisningsinspektør/styrer: Nina Fjellet

Barnehagen legger opp til et aktivt foreldresamarbeid gjennom møter, samtaler, dug-nader, foreldrekaffe, temakvelder og ikke minst den daglige kontakten.

7

Det pedagogiske innholdet i vår barnehageOmsorg, oppdragelse, lek og læring er viktige faktorer i barns liv. Barnehagen arbeider for en allsidig og variert hverdag. Hvert barn skal få opplevelser og erfaringer som utvikler deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Som følge av Strategisk plan for oppvekst er det utarbeidet tre handlingsplaner for det pedagogiske innholdet i barnehagen:• Handlingsplan for læringsmiljø/pedagogisk ledelse i barnehagen• Handlingsplan for lesing – et godt språkmiljø i barnehagen• Handlingsplan for matematikk i barnehagen

Arbeidsformene i barnehagen skal være med på å støtte barns nysgjerrighet, kreativi-tet, lærelyst og vitebegjær.

Lek, vennskap og relasjonskompetanse er viktige begreper i barnehagen. Barnas hverdag skal ha fokus på dette i både styrt og fri lek. Vennskap skal være et gjennom-gående tema. De voksne skal jobbe bevisst med å bygge relasjoner mellom barn/barn og voksne/ barn.

8

Voksenrollen:De voksne skal tilrettelegge for - og delta aktivt i barns lek. For at barn skal lære seg «lekens koder» - og de sosiale reglene for godt samspill, trenger de aktive voksne rundt seg. Barn trenger gode rollemodeller!

For å kunne ivareta våre visjoner og målsetninger:• Jobber vi med ulike temaer over tid.• Har vi faste tur- og gymsal dager.• Har vi førskolegruppe «Tigergutt».• Har vi fri lek og styrt lek.• Jobber vi med trygge og gode overganger fra barnehage til skole og har i noen

tilfeller felles aktiviteter og opplevelser med skole og sfo.

9

MUNKEN 1-3 års avdelingen

Vi legger stor vekt på omsorg og trygghet.

På avdelingen har barna ulike rutiner i forhold til aktivitet og hvile, og vi har fokus på trygghet i omgivelsene og de andre i barnehagen.Barna trenger tid til sosial trening - det å bli en del av ei gruppe.Samtidig som de aller yngste skal ivaretas med sine grunnleggende behov, er det viktig for oss å ha fokus på de som allerede har gått der et år og som trenger mer utfordringer. Det er stor forskjell på ettåringen og toåringen.

Garderoben:• Hilse på hverandre/ta farvel. Vi ønsker at barna skal lære seg å si «hei» når de

kommer og «ha det» når de går.• Utveksle beskjeder til de foresatte. • Oppøve ferdighet til selvstendig påkledning. Riktige klær til årstiden. Prøve litt selv.

Hygiene:• Håndvask før måltid og etter toalettbesøk.• Bleieskift og toalettrutiner.

Måltid:• Dekke de fysiologiske behovene for mat og drikke. Rutiner for godt og næringsrikt

kosthold. Rolig og trivelig stund rundt måltidet. Snakke sammen.• Spise selv, smøre maten selv etter hvert, ”be om” og tilegne seg gode

måltidsrutiner.

Lek/aktiviteterAlle barn trenger trening i å leke og å innordne seg lekens koder.På Munken bruker vi mye tid til innarbeiding av rutiner, vise hensyn til hverandre, leke sammen, og å øke ferdighetene i forhold til sosiale spilleregler.

10

Ved å dele gruppa erfarer vi at barna på en god måte får tilfredstilt sine behov og de voksne får viet oppmerksomhet til hvert enkelt barn.Vi går ofte på tur med delt gruppe. Det gjør at vi kan organisere aktiviteter med en min-dre gruppe barn.Vi bruker gymsalen til å trene grunnleggende motoriske ferdigheter.Dørene mellom avdelingene står ofte oppe på morgen og ettermiddag slik at de eldste barna på Munken har mulighet til å besøke – og skape relasjoner til de eldre barna i barnehagen.

Språkstimulering: Matematisk utvikling:• Vi bruker mye bilder og snakker om dem - Ute, inne, oppe, nede, foran, bak• Eventyr med bilder og konkreter - Former og farger• Rim, regler og sang - Teller og sorterer• Setter ord på alt vi ser og gjør - - Mye, lite, kort, lang

11

MICHAELSHULA 3-6 års avdelingen

Vi har fokus på matematisk og språklig utvikling!

Vi jobber hver uke med handlingsplanene som er utarbeidet i tråd med Strategisk plan 2013-2023.

Det er viktig at barna stimuleres til god samhandling med andre og får økte ferdigheter i konflikthåndtering. Når vi jobber med samhandling er vennskap mellom barn fokus og vi bruker blant annet «Barnesamtaler med musa Marius» og sosial kompetanse- programmet «du og jeg og vi to». Gjennom samhandling og sosial trening får barna mulighet til å bygge relasjoner mel-lom hverandre og til voksne.

Vi tilrettelegger for at barna oppøver selvstendighet i påkledning, toalett/hygiene, mål-tid og kommunikasjon.Vi ønsker at barna skal ha en fast struktur i hverdagen – både i styrte og frie aktiviteter.

Måltid:• Vi ønsker at barna får gode opplevelser hyggelige måltids-situasjoner.• Barna oppfordres til å spise opp maten sin og smake på ukjent mat.• V forsøker å legge til rette for en rolig stund hvor man har mulighet for den gode

samtalen.• Smøre maten selv, be om og tilegne seg gode måltidsrutiner.

Påkledning/garderobe:• Vi trener daglig på at barna skal lære å kle av/på seg selv. Vi har fokus på at det skal

være ryddig på garderobeplassen.• Hygiene i forhold til toalettbesøk (kåndvask).• De eldste barna er, til en viss grad, med å vurdere klær i forhold til årstid.• Vi hilser på hverandre ved å si «hei (navnet) og sier «hade» når de går. • Beskjeder og kommunikasjon med foresatte.

12

Lek/aktiviteter:• Rutiner og regler for inne og ute lek.• Inne: lave stemmer og rolig tempo.• Vi leker ferdig en lek og rydder før ny aktivitet.• Vi benytter gymsalen hver uke med fokus på motorisk utvikling.

Grupper:• Tilrettelegge for aktiviteter som er tilpasset både gutter og jenter.

(Dukkekrok, perle, tegne, bygg, konstruksjon og sløyd).• Vi deler barnegruppa i mindre grupper hvor hver voksen har ansvar for aktiviteter.

Barna får tre valg og velge mellom og de må selv bestemme.• Nærmiljøet brukes aktivt til turer og fast tur dag hver uke.• Førskolebarna er samlet en time hver uke i en egen gruppe, hvor det er fokus

grunnleggende ferdigheter og på førskolestimulerende aktiviteter. De er også med på turer og arrangementer som er forbeholdt de eldste barna i barnehagen.

13

5-6 åringene i barnehagen

Å være eldst i barnehagen er spennende – og spesielt!Da har barna ofte gått i barnehagen i mange år og kjenner barnehagen godt.

Å bli «Tigergutt» er stas og veldig mange barn gleder seg til å komme med i den gruppa.

Vi ønsker å sikre at ditt barn skal få en god og tilrettelagt overgang fra barnehage til skole. Sammen med de andre barna på Michaelshula skal de følge temaer, tur dager, opplevelser og andre hverdagslige rutiner og gjøremål.Vi vil i tillegg ha et spesielt opplegg for førskolebarna hver uke. Da jobber vi målrettet med tall- og språksprell som er metodiske aktiviteter/opplegg for barn i førskolealder. Vi jobber med språk-kista og matte-kista. Barna får egen førskolebok: TRAMPOLINEBoka er spesielt tilrettelagt for 5-åringene i barnehagen. Grunnlaget i boka er laget ut fra ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver”. Temaer i boka er: Meg selv – mønster – former – måling – tall – plassering – sortering – stavelser – rim – symboler – bokstaver

14

I tillegg til de ukentlige oppleggene, kommer barna til å jobbe litt ekstra med meto-diske opplegg for språklig oppmerksomhet:

• Styrke begrep og ordforråd.• Styrke fortellerevne.• Styrke språklig bevissthet.• Evnen til å lytte ut lyder.

De eldste barna har egne regler som handler om ansvar og plikter:• De sitter ved eget matbord.• De kan være ute alene (etter avtale med de voksne).• Hjelpe de som er yngre.• Være gode forbilder.

Vi jobber for å tilrettelegge for gode overganger mellom barnehagen og skolen, og har i løpet av året treffpunkter i form av informasjons/ overgangsmøter med skolen.

Begge avdelingene gir ut månedsplaner hvor mål, aktiviteter og nyttig informa-sjon om det pedagogiske arbeidet i barnehagen er til informasjon. Månedsplaner blir lagt ut på Oppvekstsenterets hjemmeside.

15

Temaplan for barnehageåret 2016/2017

Måned Tema Annet

August Bli kjent, tilvenning, trygghet og vennskap Leke/aktivitetsdag sammen med 4. trinn

September Oppstart og trygghet

Høsten, frukt og grønt

Husdyr (Munken)

Førskolegruppa starter opp: Tigergutt ”Mersmak”

Oktober Høsten, farger og forandringer i naturen

Solidaritet /FN og barnerettigheter

Tigergutt

Høstsangstund for hele oppvekstsenteretForutaksjonen: barn i Nepal

November Høsten Eventyr, rim og regler

Tigergutt

Desember VinterAdventstid og juleforberedelser

TigerguttJulesangstund for hele oppvekstsenteret

Januar Vinter/snø, is og kulde

Ski- og akeaktiviteter

Tigergutt

Februar Vinter/snø, is og kuldeSki- og akeaktiviteterKarneval/Fastelaven

Tigergutt

Mars Vinter snøsmelting TigerguttIbsens fødselsdag

April Vår og forandringer ute i naturenPlanter og dyr våkner til liv og spirer og gror

TigerguttFotballcup på Skagerak arena

Mai VårKorps17. mai

TigerguttTrafikksikkerhet Frukt og fotball

Juni SommerTurer, utelek

Tigergutt avslutning

16

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Skotfoss barnehage Postadresse: PB 158,3701 Skien

Besøksadresse: Kirkebakken 1, 3720 SkienTlf: 35 59 23 35

Tlf (adm): 35 53 57 97

E-mail: skotfoss.barnehage@skien.kommune.no nina.fjellet@skien.kommune.no

www.skotfoss.skole.skien.no

– den gode og inkluderende møteplass