Bakken barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

VELKOMMEN TIL BAKKEN BARNEHAGE .................................................................... 4

RETNINGSLINJER FOR HJALLIMETODEN .................................................................. 5

SLIK JOBBER VI MED LIKESTILLING ............................................................................ 6

LEK, LÆRING OG PROGRESJON I ARBEIDET .............................................................7

BARNAS VALG ..................................................................................................................10

GRUPPETIME ....................................................................................................................11

DAGSRYTMEN I BARNEHAGEN ...................................................................................13

TEMA OG PERIODEPLAN...............................................................................................14

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Velkommen til Bakken barnehage

Vår visjon er: Bakken barnehage – det gode, likestilte barnehagesamfunn

Hovedmål: Med hjallimetoden skal vi møte hvert enkelt barn som det er, respektere og anerkjenne barnas ulike behov etter alder, kjønn og enkelt individer. Barnehagen skal respektere valgfrihet, barnas ulike interesser og ha som mål at alle barn skal lykkes i livet.

Bakken barnehage er en 4 avdelings kommunal barnehage, som åpnet i august 1991. Barne hagen ligger i et område med gammel bebyggelse, i gangavstand til Skien sentrum og Lundedalen som er et stort friareal som vi har tilgang til.

Våre åpningstider er kl. 07.15- 16.45, men kan i følge vedtektene utvides etter søknad. Barna oppholdstid er begrenset til 9 timer daglig.

Barnehagen har totalt ca 68 plasser for barn i alderen 1 - 6 år. I barnehageåret 2016- 2017 har vi i tillegg en midlertidig avdeling for 18 barn over 3 år. Vi har aldersinndel-te og kjønnsdelte avdelinger. Antall plasser for barn over og under 3 år kan variere etter søker massen. Vi har 15 årsverk, fordelt på barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Støttepedagog eller spesialpedagog kan søkes om etter behov til barn og barnegrupper som trenger litt ekstra støtte. Tospråklige assistenter kan jobbe i barne-hagen i perioder, for å støtte de flerspråklige barna i sin språkutvikling.

5

Vi jobber etter en pedagogisk modell fra Island som uttales «Kjatlimetoden». I denne modellen har vi funnet en god arbeidsform som gjør at personalet er i nær relasjon med barna. Vi har en fast struktur som barna blir raskt kjent med og der de kjenner forventingene til hvordan vi skal ha det i barnehagen. Den norske rammeplan for barne-hager er selvsagt vårt viktigste planverk, og det er ingen motsetning mellom denne og vår arbeidsmetode i hjallimetoden. Videre i årsplanen kan du lese mer om vår pedago-giske metode.

Vi bruker ist som digitalt verktøy for kommunikasjon med foreldre. Her logger du deg inn og finner du planer og informasjon for avdelingen, informasjon og nyheter og linker til temaer vi tenker kan være aktuelle, og generell informasjon om barnehagen.

Barnehagens ledelse er i det daglige styrer og de pedagogiske lederne. Alle barne-hager skal ifølge barnehageloven ha et samarbeidsutvalg som består av represen tanter fra eier(politikere), ansatte og foreldre/foresatte. Foreldrerepresentanter velges på foreldremøte om høsten. Politikerne sitter i valgperioden. Styrer er saksbehandler for samarbeidsutvalget. Barnehagens vedtekter vedtas av bystyret. Oppdaterte vedtekter ligger på Skien kommunes hjemmeside.

6

Retningslinjer for Hjallimetoden

Hjalli er navnet på den barnehagen på Island, der denne metoden først ble prøvd ut. (Uttales ”Kjatli”.)

Hjallimetoden har seks overordnede retningslinjer:1. Personalet skal møte barnet som det er og anerkjenne ulike behov

etter alder, kjønn og individuelle behov.2. Metoden vektlegger positivitet, humor og kjærlighet i kommunikasjonen

mellom personalet, mellom personal og barn, og barna seg i mellom. 3. Metoden skal skape barnehagesamfunn som er enkelt, forutsigbar og tydelig

og som barn forstår. Metoden skal ta hensyn til barnets alder, kunnskap og utvikling.

4. Barnehagen skal tilby åpent lekemateriell. Dette er leker som kan brukes på flere måter. Barna skal få mulighet til å bruke sin kreativitet og skape sin egen verden i leken innenfor rammene i Hjallimetoden.

5. Metoden skal lære barn å være nøkterne og respektere miljøet ved å gjenvinne/resirkulere når det er mulig.

6. Metoden vektlegger at barna skal lære selvkontroll og grenser som innebærer ”å oppføre seg” på en positiv, koselig, varm og direkte måte. Personalet må ta ansvaret og veilede barna i samarbeid og konflikter.

Det er utarbeidet en håndbok i hvordan vi skal organisere og jobbe for å følge retnings-linjene. Disse er tilgjengelig for personalet i barnehagen, og skal brukes i planleggings-arbeidet.

7

Slik jobber vi med likestilling

Hjallimetodens arbeid for likestilling bygger på lek og arbeid i kjønnsdelte grupper, mens samarbeid, vennskap og respekt mellom kjønnene blir praktisert regelmessig. Ved hjelp av vår læreplan for likestilling prøver vi å motarbeide de negative sidene i begge kjønnskulturer og gi gutter og jenter spesiell trening i ting de kan gå glipp av på grunn av kjønn.

Vi tenker at når jenter og gutter får et likt tilbud i kjønnsdelte grupper, bidrar det til mindre diskriminering på grunn av kjønn i barnehagen. Jenter og gutter får ha sitt leke-område for seg selv og har lik tilgang til leker, arbeidsmateriell og ansatte på egne pre-misser.

Personalet må være bevisst på hvordan vi snakker om kjønn, vi skal også vise at voksne av begge kjønn kan utføre alle typer arbeidsoppgaver i barnehagen. På den måten kan vi være gode forbilder for barna.

I vår plan for likestilling i Hjallimetoden, viser hvordan vi jobber i trinn for å motvirke at tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger preger den daglige aktiviteten. Et bevisst perso-nale gir større mulighet for at barna utvikler hele sin personlighet som unike individer, uansett kjønn. Samtidig ønsker vi at barna skal få et positiv forhold til alle barn og at vennskap skal gro på tvers av kjønn.

Målsettingen er å ha vennskapsgrupper flere ganger i uka, der barna møter hverandre og har aktiviteter sammen. Barna møtes også på tvers av avdelinger på morgener, i ute-tiden og om ettermiddagen. Vi har fellessamling for alle barna hver fredag.

Småbarnsavdelingen er grunnsteinen i barnehagen. Her starter det viktige arbeidet i Hjallimetoden og vi ser at grunnlaget som legges her er viktig for barnets utvikling i forhold til det holdningsskapende arbeidet når det gjelder likestilling. Her trenes selv-stendighet, å utvikle språket og bevegelsesrepertoaret. Vi må være nøye med at vi ikke tolker det som skjer i forhold til tradisjonelle holdninger til hva som er ”vanlig” for kjønn ene. Slik erfarer barna at de har like muligheter uavhengig av kjønn.

8

Temaplanen viser hvordan vi i ulike perioder jobber med målsettingen at begge kjønn får like muligheter og at de ulike behovene til jenter og gutter ivaretas. Et mål er at barna får mulighet til å leke og arbeide på egne premisser, hvor begge kjønnskulturer er respektert og anerkjent. Teorien som Hjallimetoden bygger på, er at på grunn av det etablerte kjønnsrollemønsteret i samfunnet, får kjønnene begrensede ferdigheter og utvikler derfor for få egenskaper. Et slikt mønster virker hemmende på barns ut-vikling. Hjallimetoden møter denne problemstillingen ved å trene begge kjønn i alle menneskelige egenskaper. Trinnene i temaplanen er verktøy for å realisere likestilling mellom jenter og gutter. Målet er at barna skal få et positivt selvbilde og et positivt syn på det andre kjønn.

9

Lek, læring og progresjon i arbeidet

Å delta i lek og få venner er grunnleggende for trivsel, læring og sosial kompetanse. Her legger vi vekt på å dele mye i grupper, slik at leken kan foregå uforstyrret over tid og et-ter demokratisk inndeling av lekeområder. Lekevalgene gjør at barna får kompetanse til å leke med ulike barn, lærer seg nye lekemønstre og ikke bare leker med beste vennen hele tiden. På denne måten sikrer vi også at alle barn har noen å leke med hver dag. I leken deles og skapes det felles erfaringer blant barna. En viktig del av personalets oppgave vil være å hjelpe barn inn i lek og videreutvikle leken som allerede er tilstede. Dette er med på å bidra til at barna vil oppleve utvikling og progresjon, tilpasset deres alder og behov. Barn lærer gjennom erfaringer og opplevelser. Vi ser også at barna, gjennom å delta i barnehagens daglige gjøremål; lærer mye om hvordan ting fungerer. Derfor deltar barna i å dekke bord, smøre maten sin, rydde etter seg og lignende.

Barnehagen tilbyr åpent og kjønnsnøytralt lekemateriell, som gir leken flere mulig-heter og begrenser ikke bruken til en bestemt ting. En kloss kan for eksempel bli både en telefon, et menneske, en dinosaur eller et tre. Derfor ønsker vi at barnas egne leker blir hjemme, slik at alle lekene i barnehagen er til bruk for alle barn.

10

Barnas valg

Det legges til rette for lek i ulike rom, slik at leken kan foregå i skjermede omgivelser. Barna velger hva slags gruppe de har lyst til å være i etterhvert som de kommer om morgenen. Når alle er kommet kl. 9,velges nye aktiviteter. Barna har stor innflytelse på hva de har lyst til å velge og personalet skal tilrettelegge og støtte barna i deres aktivi-teter. Det er i tråd med rammeplanen at barna skal få mer medinnflytelse på sin egen hverdag. Vår erfaring er at det er både viktig og gøy for barna å velge sin egen aktivitet innenfor de mulighetene vi gir dem.

Likestilling betyr å dele, men å dele betyr ikke at man

må gjøre det samme. Kristin Mile

11

Gruppetime

Hver avdeling er inndelt i mindre grupper som har sin faste leder hele året. I tiden mellom kl. 10-12 den lille gruppen sammen 4 dager i uka. Gruppen er satt sammen etter barnas alder og fungering. I gruppetimen har gruppeleder ansvar for å planlegge et opplegg som passer for sin gruppe. Barna skal være med i planleggingen, når de er blitt kjent med temaet og har forutsetninger for å kunne uttrykke sin mening. Gruppe-lederne skal sørge for at gruppen er innom alle fagområdene i rammeplanen i hvert trinn.

Innholdet skal tilrettelegges til barnas utviklingsnivå. De ansatte har også ulike sær-interessefelt som vil komme frem i deres arbeid som gruppeledere. Detaljene for tema ene planlegges slik:

• En del er det gruppeleder som planlegger• En del er barna med og planlegger• En del er spontan, etter hva barna er opptatt av

Månedsplanene våre har fokus på hva vi vil jobbe med på de ulike trinnene og du vil hver dag finne en oversikt på opp-slagstavlen over hva gruppene har gjort. Tema- og periode-plan omtales senere i års-planen.

12

Dagsrytmen i barnehagen

Ca. tider Store avdelinger Små avdelinger Personalets rolle

7.15– 9.00

Barn som ønsker det kan spise frokost. Avsluttes kl 8.30

Barn som ønsker det kan spise frokost. Avsluttes 8.30

- møter i garderoben eller på fellesrommet og oppmuntrer til samtale

Lekevalg Lek - hjelper barna med å komme i lek

9.00– 9.50

Mellommåltid med grønnsaker/frukt

Morgensamling - samling, der barna velger aktivitet barnas eget initiativ har fokus

Valg: utelek, klosselek, kitt, tegning, byggeputer, utkledning, ulikt konstruksjonsmateriell

Gruppetime: Temaarbeid VennskapsgrupperBleieskift

10.00– 10.45

Gruppetime: Temaarbeid, Vennskapsgrupper

- faste grupper - personalet legger opp

tema for hvert trinn

10.45– 11.30

FormiddagsmåltidVi har matservering hver dag.

FormiddagsmåltidVi har matservering hver dag.

- tilrettelegger for hyggelig måltid

- småsnakker ved eget bord

11.30– 14.00/ 14.30

Utetid Sovetid/utetid/lek - påkledning utelek, være aktive og støtte barna i deres lek

14.30– 15.00

Ettermiddagsmat/frukt Ettermiddagsmat/frukt - tilrettelegge for et hyggelig måltid

15.00– 15.3015.30–

Hvilestund:Barna velger grupper

Samling:Barna velger grupper

- legge til rette for hvile - organisere slik at barna

får en god lek

16.15– 16.45

Avdelingene samarbeider og er sammen på fellesrommet

Avdelingene samarbeider og er sammen på fellesrommet

16.45 Barnehagen stenger Barnehagen stenger

Fredager har vi felles sangstund kl.10.30. Gruppetimen utgår og valgleken varer litt lenger den dagen.

13

Øvelse gjør mester

14

Tema og periodeplan

I alle periodene er vi innom alle fagområdene i rammeplanen, dette kan du se på dag-tavlene på avdelingene der alle gruppene skriver litt hver dag om hva barna har gjort. Gruppelederne bruker sine «telleark» for å dokumentere dette til sine pedagogiske ledere.

Kreativitet er å finne opp, å eksperimentere, å vokse,

ta sjanser, bryte regler, gjøre feil og ha det gøy.

Mary Lou Cook

15

Måneder Tema fra læreplan i likestillingsarbeidet

Dette innebærer at vi jobber med

Hjallimetodensretningslinjer

AugustSeptember

Sosialtrening: Trinn 1. SelvkontrollRespekt, adferd, høflighet, holdninger

- Vennskap. Lære sosial omgangsform i gruppa.

- Trene på gode omgangs-former og innarbeide rutiner.

- Bruke musikk, sang og regler for å lære inn dette.

Hovedregel 2-3-4-6 sees i sammenheng med disiplin

OktoberNovember

Individuell trening:Trinn 2. SelvhevdelseSelvstendighet, selvbevissthet, trygghet og uttrykke seg

- Jeg og familien min har hovedfokus.

- Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet.

- Øvelser i å stå frem, trening i å vise og forstå følelsesuttrykk.

Hovedregel 1-2-3-4

Desember Sosialtrening:Trinn 3. KommunikasjonEmpati, hjelpsomhet, åpenhet, solidaritet

- Lytte- gi respons, iaktta, uttrykke seg, gi og motta ros, være venner selv om vi er ulike, lek, nærhetsøvelser, lære nøysomhet og nøkternhet i en årstid preget av materialisme, gi bort-dele øvelser.

Hovedregel 1-2-5

JanuarFebruar

Individuell trening:Trinn 4. Positivitet Glede, optimisme, stå på vilje og å være direkte

- Fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Skapende virksomhet. Musikk, drama.

Hovedregel 1-2

MarsApril

Sosialtrening:Trinn 5. VennskapSosial, omsorg, nærhet, nestekjærlighet

- Å ta vare på vennene sine, gjøre noe hyggelig sammen, nærhetsøvelser, samarbeid filosofere, sunt kosthold

- Dans, musikk, ringleker.

Hovedregel 2-3-5

Mai Juni

Individuell trening:Trinn 6. ModighetÅ våge, kraft og initiativ og handlekraft

- Glede ved å ferdes i naturen. Kroppslig mestring. Erfaring med allsidige bevegelser og utfordringer. Grovmotorikk. Uteliv

Hovedregel 2-4-5

Alltid - Oppleve medvirkning og påvirkning av fellesskapet.

- Oppleve at det tas like mye hensyn til jenter og gutter.

16

Gode venner er som gatelys

langs veien. De gjør ikke

avstanden kortere, men de gjør det

enklere å gå.Ukjent

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Bakken barnehageBesøksadresse:

Søndre Falkumvei 11 3725 Skien

Telefon: 35 58 75 40

– den gode og inkluderende møteplass