hele norge sp/nyhetsbrevet... · helheten som gjør norge til norge. norge er et langstrakt land....

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK 1

HELE NORGEAlternativt statsbudsjett 2020

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK2

INNLEDNING

Hele Norge ......................................................................... 4

HOVEDSATSINGER

Gode tjenester nær folkKommune- og distriktspolitikk ........................................ 17

Næringsvekst på norske ressurserNæringspolitikk ............................................................... 25

Trygg mat og levende distrikterLandbrukspolitikk ............................................................. 31

Fiskeri langs hele kystenFiskeripolitikk .................................................................. 37

Fra symbolpolitikk til politikk som virkerKlima- og miljøpolitikk .................................................... 41

Kraft til hele NorgeEnergipolitikk .................................................................. 49

Trygg og effektiv transport i hele landetSamferdselspolitikk .......................................................... 53

Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landetHelse- og omsorgspolitikk................................................ 59

Eit forsvar av og for folketForsvarspolitikk ................................................................ 65

Senterpartietsalternative statsbudsjett for 2020

Solidaritet og fordelingUtanriks- og bistandspolitikk ........................................... 71

Trygge nærmiljøJustispolitikk ..................................................................... 77

Et arbeidsliv for alleArbeids- og sosialpolitikk ................................................. 83

Tillit og kvalitet i skolenUtdannings- og forskningspolitikk ................................... 91

En god start for alleFamiliepolitikk ................................................................ 103

Kultur binder oss sammenKulturpolitikk .................................................................. 107

Integrering og bærekraftInnvandrings- og integreringspolitikk ............................ 115

Et skattesystem for folk flestSkatte- og avgiftspolitikk ................................................ 119


Senterpartietsalternative statsbudsjett for 2020

BUDSJETTET I TALL

Nøkkeltall ...................................................................... 128

Oversikt per departement ............................................. 131 Skatter og avgifter .......................................................... 151

KVA FØRESLÅR VI I FYLKET DITT?

Akershus ......................................................................... 158

Aust-Agder ..................................................................... 160

Buskerud ........................................................................ 162

Finnmark ........................................................................ 164

Hedmark ........................................................................ 166

Hordaland ...................................................................... 168 Møre og Romsdal ........................................................... 172

Nordland ........................................................................ 176

Oppland ......................................................................... 180

Oslo ................................................................................ 182

Rogaland ........................................................................ 184

Sogn og Fjordane ........................................................... 186

Telemark ......................................................................... 188

Troms .............................................................................. 190

Trøndelag ....................................................................... 192

Vest-Agder ..................................................................... 196

Vestfold ........................................................................ 198

Østfold .......................................................................... 200

Foto: Pure Content AS

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020INNLEDNING4

INNLEDNING

HELE NORGEHardt arbeid, klokskap og den tilliten vi har til hverandre, har brakt Norge dit vi er i dag. Fra fiskeværene i Lofoten, sykehuset i Odda, smelteverket i Mo i Rana og til gårdsbruket i Ås, blir det hver dag gjort arbeid som holder Norge i gang. Alle de små tannhjulene fra nord til sør, fra vest til øst, utgjør tilsammen den helheten som gjør Norge til Norge.

Norge er et langstrakt land. Som nasjon har vi hånd-tert både opp- og nedturer og sammen har vi skapt det Norge vi er så glade i. Nasjonens styrke er at vi har stått samlet – bygd og by, lek og lærd, rik og fattig. Utviklingen av Norge har vært et felleskapsprosjekt. Gjennom en inkluderende nasjonalstat har vi klart å løfte hverandre.

Fra konsesjonslovene ble vedtatt i 1906 og fram til i dag, har vi sikret nasjonalt eierskap til jorda, skogen og vannkraften. Dette har lagt til rette for en verdens-ledende industri og et aktivt jordbruk over hele landet. Sammen greide vi å gjenreise Finnmark etter krigen. Da oljen ble funnet i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet, ble forslagene om å selge verdiene ut av landet stanset. Kloke hoder forstod at dette var verdier vi måtte forvalte sammen – til nytte og glede for hele Norge.

På 1970- og 1990-tallet ønsket likevel sterke krefter at Norge skulle underlegges EU. Men motkreftene ble mobilisert, og i dag står Norges «ja» til sjølstyre og «nei» til kontorstyre fra Brussel sterkere enn noen gang. Vi skal være stolte av at Norge er ett av få euro-peiske land som ikke inngår i unionen. Vi skal være annerledeslandet som ikke er oss sjøl nok og som tør å ta vare på våre særtrekk.

Senterpartiet ønsker et samfunn med små forskjeller, tjenester nær folk og verdiskaping i hele landet. Vi ønsker levende lokalsamfunn og trygge arbeidsplasser i hele Norge. Vårt alternative statsbudsjett for 2020 inneholder viktige tiltak for å sikre et samfunn i tråd med norske verdier.

Ta hele Norge i brukGjennom seks år har regjeringen sentralisert arbeids-plasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse til en liten del av Norge. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått, og til dels fått gjennom slag for, sentraliserende reformer i kommune-sektoren, sykehussektoren, høyskole- og universitets-sektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet.

Regjeringen har gjort skattegrep og lovendringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift. 50 prosent av lettelsene i formueskatten har tilfalt inn-byggere i Oslo, Asker, Bærum, Bergen og Trondheim. Senterpartiet er motstander av denne utviklingen som

Vi må hele tiden jobbe for å skape fellesskap i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet tilhører hverken høyre- eller venstresiden i norsk politikk, men representerer et alternativ som legger vekt på fellesskap på tvers av geografi og sosiale klasser.


over tid vil skape store sosiale forskjeller. De sosiale for-skjellene vil få et klart geografisk preg, der ressurser flyttes til de beste strøkene i de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferds tjenester og innbyggere. Dette er en politikk som skaper problemer i både by og bygd; i byene fordi sentraliseringen fører til høye boligpriser og trengsels-problematikk, i bygdene fordi redusert tjenestetilbud og fraflytting truer samfunnet og reduserer livs- kvaliteten. Også innad i lokalsamfunn øker de sosiale forskjellene. Et samfunn med små forskjeller er bedre å leve i for alle. Forskning viser at inntektslikhet gir lavere kriminalitet, høyere tillit, høyere tilfredshet, høyere produktivitet og mer innovasjon på arbeidsplassen.

Regjeringen har foretatt en omlegging av skattepolitikken siden den tiltrådte. Ved å kombinere skatte-kutt til de aller rikeste med nye avgifter som rammer vanlige folk, har regjeringen bidratt til at vi i Norge nå opplever en økning i forskjeller og sentralisering av velstand og formue.

Vårt alternativSenterpartiets alternative budsjettforslag peker ut en annen retning for landet. Blant de viktigste satsingene i dette budsjettet er prioritering av (1) beredskap gjennom økt satsing på bl.a. forsvar, politi og flom- og

skredsikring, (2) tjenester nær folk gjennom blant annet bedre økonomi i kommunene og fylkeskommunene og (3) sikring av norske interesser og arbeidsplasser gjennom blant annet målrettet næringspolitikk for å skape arbeidsplasser i hele landet.

Vi mener at folk som tjener lite skal få beholde en større del av lønna si enn de gjør i dag, samtidig som de med høy inntekt kan bidra noe mer til å finansiere felles-skapet. Senterpartiets forslag vil gi redusert skatt for de som tjener under 750 000 kroner i året. Vi foreslår også å øke en rekke fradrag som kommer vanlige folk til gode, blant annet pendlerfradraget, fiskerfradraget og sjømannsfradraget.

I tillegg foreslår vi en rekke avgiftslettelser som samlet utgjør en avgiftsreduksjon på 3,7 mrd. kroner sammen-lignet med regjeringens budsjettforslag. Avgifter ram-mer de som tjener minst hardest, uten å ta hensyn til lønnsnivå eller formue. Derfor foreslår vi å redusere elavgiften med 560 mill. kroner, sette ned avgiften på bensin og diesel, fjerne flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn, samt en rekke avgiftslettelser som kan bidra til økt verdiskaping og å skape nye arbeidsplasser i hele Norge. Senterpartiet mener du ikke skal straffes med høyere avgifter bare fordi du bor utenfor de største byene.

Videre i vårt alternative statsbudsjett for 2020 vil du finne en gjennomgang av Senterpartiets budsjett- prioriteringer på alle samfunnsområder. Statsbudsjettet er bare ett av flere styringsinstrumenter. Det er summen av mange politiske beslutninger, i tillegg til de økonomiske prioriteringene, som påvirker innhold, organisering og struktur.

Senterpartiets forslaget til alternativt statsbudsjett for 2020 har en sosial profil.

Til grunn for Senterpartiets budsjettforslag for 2020 ligger en politikk for tjenester nært folk, utvikling i hele Norge og utjevning av både sosiale og geografiske forskjeller.

VÅRE VIKTIGSTE PRIORITERINGER

+ 9 mrd. kroner til distriktssatsinger+ 1 mrd. kroner til Hæren og Heimevernet+ 3,7 mrd. kroner i avgiftslettelser til folk flest+ 520 mill. kroner til politi nær folk+ 500 mill. kroner til lokalsykehus, ambulanse og fødetilbud+ 550 mill. kroner til forebygging av flom- og skred

Alle i Norge skal være trygge, uansett hvor i landet man bor. Å sørge for befolkningens sikkerhet er en av de viktigste oppgavene politikerne skal løse. Folk skal være sikre på at Norge kan forsvares både i krig og i krisesituasjoner.

Senterpartiet mener at beredskapen i Norge ikke er god nok. For å styrke beredskapen presenterer vi derfor en beredskapspakke på hele 3,3 mrd. kroner.

Det er bred enighet i Norge om at NATO fortsatt skal være en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk, slik det har vært i mer enn 70 år. NATO gir oss trygghet, men også plikter. Vi plikter å opprettholde og utvikle vår egen og NATOs felles evne til å stå imot angrep. Regjeringen har i flere år utsatt og nedprioritert helt nødvendige grep og investeringer i Hæren og Heimevernet. Senterpartiet legger i vårt alternative budsjettforslag inn en styrking av Hæren på 750 mill. kroner for å sikre oppgradering av nye stridsvogner så snart som mulig, bevare 2. batal-jon og opprettholde en egen helikopterstøtte til Hæren.

Den militære beredskapen er svekket og sentralisert de

siste årene. Regjeringen har fjernet 5000 soldater fra Heimevernet og lagt ned Sjøheimevernet. Senterpartiet legger i vårt budsjettforslag inn midler til 5000 flere soldater i Heimevernet, innkjøp av våpen og personlig utrustning og midler til å gjenopprette Sjøheimevernet.

Den såkalte «nærpolitireformen» har ført til den største sentraliseringen i politiets historie. Vi er avhengige av å ha et tilstedeværende og kompetent politi for å sikre tryggheten til folk i hele landet. Senterpartiet ønsker å styrke og fornye politiet, men nektet å godta regjerin-gens sentralisering av etaten. Vi foreslår derfor over en halv milliard kroner i økte midler til politiet, sammenlig-net med regjeringens forslag. Dette vil gjøre det mulig å styrke påtalemyndigheten og starte et etterforsknings-løft. Det er avgjørende at saker blir prioritert og opp-klart, hvis ikke vil tilliten til politi og rettsvesen svekkes. Senterpartiet setter også av midler til flere høysikker-hetsplasser i fengslene og til å ansette flere ferdigut-dannede politifolk fra Politihøgskolen.


1. BEREDSKAP

Senterpartiet forslår 500 mill. kroner ekstra til lokalsy-kehus, ambulansetjeneste og fødetilbud i distriktene. I tillegg foreslår vi en betydelig økning i kommunebud-sjettene som kan gi grunnlag for styrket brannbered-skap i hele landet. Senterpartiet tar grep. Vi må ha et forsvar, en brann- og redningstjeneste, sivilforsvar, politi og ambulanser i hele landet, slik at alle er trygge på at de får hjelp når de trenger det som mest.

Senterpartiet mener at den midlertidige grensekon-trollen i Norge bør fortsette. Vi ser en økt tendens til ulovlig import av våpen, samtidig som problemet med menneskesmugling og smugling av narkotika og andre ulovlige substanser fortsatt er urovekkende stort. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner ekstra til nasjonal grensekontroll for å styrke politiets og tolletatens innsats langs grensene.

Senterpartiet anerkjenner matsikkerhet som en av bærebjelkene i samfunnsberedskapen, og foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til beredskapslagring av matkorn og såkorn, samt 40 mill. kroner til bekjempelse av antibiotikaresistens innen mat-produksjon og humanhelse.

BEREDSKAP I HELE NORGE

ET STERKT FORSVAR

+ 750 mill. kroner til Hæren+ 250 mill. kroner til Heimevernet og gjenopprettelse av Sjøheimevernet

• Ikke legge ned flybasen på Andøya

HJELP NÅR DU TRENGER DET

+ 520 mill. kroner mer til politiet+ 500 mill. kroner mer til lokal - sykehus, ambulansetjeneste og fødetilbud i distriktene• Styrket brannberedskap

TRYGGHET I HVERDAGEN

+ 550 mill. kroner mer til flom- og skredforebygging

+ 30 mill. kroner til beredskapslagring av mat- og såkorn

+ 40 mill. kroner til bekjempelse av antibiotikaresistens

Senterpartiet foreslår også å bevilge 550 mill. kroner i en ras- og flomforebyggende pakke for å bidra til økt sikkerhet for innbyggere i hele Norge.

Senterpartiet foreslår i årets alternative budsjett å øke rammebevilgningene til kommuner og fylkes-kommuner med henholdsvis 2,5 og 1,9 mrd. kroner. I vårt budsjettalternativ foreslår vi distriktssatsinger på mer enn 9 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til barnehage, veier, skole og eldreomsorg. I budsjettet for 2020 legger Senterpartiet også inn en satsing på desentralisert høyere utdanning og midler til bygde-vekstavtaler. Senterpartiet mener det er behov for en forpliktende statlig satsing i distriktskommunene. Det er flere om rå-der i Norge som har stort potensial dersom man lykkes med en målrettet næringspolitikk. For å legge til rette for næringsutvikling og levende lokalsamfunn i hele landet, prioriterer vi 500 mill. kroner til bygdevekst-avtaler etter modell av byvekstavtalene. Senterpartiet foreslår også en betydelig satsing på utbygging av bred-bånd i de delene av landet hvor det ikke er kommersielt lønnsomt.


2. TJENESTER NÆR FOLK

For å motvirke regjeringens sentraliserende politikk foreslår Senterpartiet blant annet en kraftig økning i midlene til kommunene.

Senterpartiet vil fjerne regjeringens økonomiske straff av kommuner som har valgt å bestå som selv-stendige kommuner, selv om de er små. Vi foreslår også å øke de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner og gjør flere grep for å sikre en desentra-lisert høyere utdanning. Fastlegeordningen er grunn-muren i kommunehelsetjenesten. Til tross for at krisen i fastlege ordningen bare har blitt verre, gjør ikke regje-ringen nødvendige grep. Både små og store kommu-ner sliter med å rekruttere nok fastleger. Derfor legger Senterpartiet inn midler til å ansette 400 flere allmenn-leger til neste år.

Senterpartiet mener folkevalgte som kjenner forhol-dene i sin egen kommune er best egnet til å ta beslut-ninger som angår egne innbyggere. Derfor foreslår vi å avvikle ordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen og heller gi pengene til kommunene.

Senterpartiet mener velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt de som bor i byområder, men at også de som bor utenfor bysentre har rett til god tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyere utdanning og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I byene skal man finne tjenester i sitt nærmiljø. Senterpartiets alternative bud-sjett har derfor en klar distriktsprofil og tiltak for desen-tralisering innenfor en rekke områder som transport, helse, næring og justis.

TJENESTER NÆR FOLK

KOMMUNER SOM ER DER FOR FOLK

+ 2,5 mrd. kroner mer til kommunene og 1,9 mrd. kroner mer til fylkene

• Avvikle forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen

• 400 flere fastlegestillinger

NÆRINGSUTVIKLING OG VEKST

• Etablere bygdevekstavtaler

• Øke regionale utviklingsmidler

• Mer desentralisert utdanning og satsing på fagskoler og yrkesfag

KNYTTE NORGE TETTERE SAMMEN

• Sikre bredbånd til alle

• Økt satsing på fylkesvei

• Øke pendlerfradraget


3. NORSKE INTERESSER OG ARBEIDSPLASSER

Senterpartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett skatteendringer for å jevne ut de sosiale og geografis-ke forskjellene som regjeringens politikk har bidratt til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på ca. 1600 kroner. Samtidig er vi opptatt av å sikre gode arbeids-plasser i hele landet. Lønns- og arbeidsvilkår for store grupper, blant annet innen håndverks- og yrkesfage-ne, er under stadig press som følge av ukontrollert arbeidsinnvandring og EØS-avtalens regler. Vi satser derfor 219 mill. kroner på forsterket innsats mot arbeidskriminalitet og sosial dumping, herunder økning av fagforenings fradraget til 4235 kroner. Arbeidslivet har et stort behov for flere fagarbeidere og det er nødvendig å øke kvaliteten i opplæringa. Senterpartiet presenterer derfor en pakke på 300 mill. kroner for en styrket satsing på yrkesfag. Senterpartiet ønsker et arbeidsliv der det er plass til alle, og der det lønner seg å jobbe. Vi setter derfor av midler til 500 nye

varig tilrettelagte arbeidsplasser. Samtidig foreslår vi å oppheve en ordning som gir utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn for å gjøre den samme jobben.

Regjeringens såkalte næringsnøytrale politikk er feilslått og har ikke bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Typiske distriktsnæringer som landbruket, transport næringen og fiskerinæringen har i denne regjeringsperioden opp-levd målrettede skatteskjerpelser. Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for et rikt, mangfoldig og vekstkraftig næringsliv. For å styrke norske arbeidsplasser foreslår Senterpartiet en rekke endringer i skatte- og avgifts-

Vi satser også 219 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dump-ing. Et velorganisert arbeidsliv er forutset-ningen for et trygt familieliv.

NORSKE INTERESSER OGARBEIDSPLASSER

LØNNSOMT ARBEID TIL ALLE

• Skattelette til folk med vanlige inntekter

• 500 nye VTA-arbeidsplasser (varig tilrettelagt arbeid)

• Fjerne næringsfiendtlige avgifter

ORGANISERT ARBEIDSLIV

• Bekjempe arbeidslivskriminalitet

• Styrke fagforeningene

• Fjerne skatterabatt for utenlandske arbeidstakere

NATURRESSURSER TIL VERDI- SKAPING OG MILJØLØSNINGER

• Stoppe eksportkabler for strøm

• Bruke skogen som klimaløsning

• Ikke øke avgiftene på biodiesel

politikken, som å fjerne regjeringens økning av sukker-avgiften (avgift på ikke-alkoholholdig drikke), fjerne saftavgiften, beholde toll på tekstiler, øke avskrivnings-satser, redusert sats for elavgift i landbruket, fjerne totalisatoravgiften og gjeninnføre tollsatser på jord-bruksområdet som har blitt fjernet. Senterpartiet går også imot regjeringens forslag om å innføre veibruks-avgift på alt biodrivstoff som omsettes.

Vi er imot at det stadig overføres suverenitet til over-nasjonale organer – som EU. Det uthuler folkestyret og gjør det vanskeligere å bruke norske naturressur-ser som grunnlag for industri utvikling og verdiskaping. Senterpartiet har kjempet imot at EU får makt over det norske finansmarkedet, at ACER får makt til å kunne gripe inn i norsk energi politikk og at Norge må overlate til EU å bestemme hvor mye skog det skal være lov til å hogge i Norge. Aktivt skogbruk er en avgjørende del av klimaløsningen og gir grunnlag for verdiskaping i hele landet. Senterpartiet presenterer derfor i vårt budsjett-forslag en pakke for økt skogplanting og mer midler til klima tiltak i skogen. Senterpartiet mener nøkkelen til en vellykket næringspolitikk er å utnytte de rike natur-ressursene våre på en bærekraftig og effektiv måte. Det krever politisk vilje og råderett over egne natur-ressurser. Senterpartiet fører en politikk for hele Norge; for by og bygd, for nord og sør, for rik og fattig. Vi ønsker et sterkt nasjonalt fellesskap. Derfor er tittelen på årets alternative budsjett: Hele Norge.

Senterpartiet er tydelig på at norsk uten-rikspolitikk skal ta utgangspunkt i norske interesser og norske arbeidsplasser. Det er norske folkevalgte som skal bestemme over norske naturressurser.


Nøkkeltall skatt – tilsvarer side 14 i fjor og i siste utkast

uu STABILT SKATTENIVÅ MED BEDRE GEOGRAFISK PROFIL

Endringer ifht. 2019 Bokført Påløpt

2,8 mrd. 0,1 mrd.

Endringer ifht. regjeringens forslag for 2020 Bokført Påløpt

2,8 mrd. 0,6 mrd.

uu SENTERPARTIET VIL OMFORDELE FRA DE RIKESTE TIL FOLK FLEST Folk flest (inntektsgruppene opp til 750 000 kroner) får skattelette Inntekt: 500 000-599 999 -1459 kr De rikeste må betale mer Inntekt: 2-3 mill. 43 858 kr

Næringslivet, kommunene og pendlerne får store skattefordeler med Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg

uu SENTERPARTIET VIL REDUSERE AVGIFTENE

Avgifter -3,7 mrd. kroner Regjeringen har økt avgifter som rammer vanlige folk med flere milliarder kroner. Senterpartiet foreslår å redusere og fjerne flere slike avgifter

Nøkkeltall

Omprioriteringer Totalt Departementene Skatter og avgifter

51 788 25 492 26 296

Statens utgifter Departementene Endring Satsinger Innsparinger

2774 14 133 11 359

Statens inntekter Skatter og avgifter Endring Lettelser Skjerpelser

2774 11 761 14 535 Alle tall i millioner kroner. Tallene over er bokførte verdier sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

NØKKELTALL




2,8 mrd. 0,1 mrd.


2,8 mrd. 0,6 mrd.





Nøkkeltall


51 788 25 492 26 296


2774 14 133 11 359






2,8 mrd. 0,1 mrd.


2,8 mrd. 0,6 mrd.





Nøkkeltall


51 788 25 492 26 296


2774 14 133 11 359






2,8 mrd. 0,1 mrd.


2,8 mrd. 0,6 mrd.





Nøkkeltall


51 788 25 492 26 296


2774 14 133 11 359



NØKKELTALL SKATT


Tabell. Skattelette med Senterpartiet i forhold til regjeringens opplegg for 2020.

Kort fortalt: Gjennomsnittsarbeideren vil tjene ca. 585 000 kr i 2020 og vil oppnå en skattelettelse på ca. 1600 kr med Senterpartiets opplegg jamført med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

Bruttoinntektsintervall inkl. skattefrie ytelser

Antall Gj.snittlig bruttoinnt. Skatt Endring i

skatt Skatt Endring i skatt Herav endr. formuesk.

Personer Kroner per person

Mill. kroner

Mill. kroner

Kroner per person Kroner per person Kroner per

person 150 000 - 199 999 kr 183 121 175 146 2086 -17 11 392 -91 66

200 000 - 249 999 kr 295 097 224 372 5239 -38 17 753 -129 60

250 000 - 299 999 kr 311 580 275 131 10 731 -66 34 441 -213 80

300 000 - 349 999 kr 343 375 324 923 17 969 -136 52 332 -396 78

350 000 - 399 999 kr 327 460 374 831 22 791 -188 69 599 -574 120

400 000 - 449 999 kr 323 577 425 114 28 234 -273 87 256 -843 128

450 000 - 499 999 kr 319 790 474 642 33 180 -361 103 755 -1128 150

500 000 - 599 999 kr 559 486 548 217 71 556 -816 127 895 -1459 193

600 000 - 749 999 kr 546 014 666 112 91 847 -741 168 214 -1357 281

750 000 - 999 999 kr 371 131 853 525 90 625 1171 244 185 3154 600

1 000 000 - 1 999 999 kr 262 173 1 289 820 112 693 4172 429 843 15 914 2015

2 000 000 - 2 999 999 kr 26 196 2 379 589 23 028 1149 879 070 43 858 8537

3 000 000 kr og over 16 846 6 241 250 39 911 2939 2 369 176 174 474 47 801

SKATTELETTE FOR FOLK FLESTTabell Skattelette med Senterpartiet i forhold til regjeringens opplegg for 2020.



HOVEDSATSINGER


KOMMUNE- OGDISTRIKTSPOLITIKK


KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK

Gode tjenester nær folk Senterpartiet prioriterer å øke midlene til kommunene og fylkeskommunene slik at de kan drive gode skoler, yte god eldreomsorg og gi gode tjenester til innbyggerne. Penger til kommunene er penger til de grunnleggende tjenestene folk trenger i hverdagen. Senterpartiet mener en aktiv distriktspolitikk er en nødvendig investering for å sikre levende lokalsamfunn, vekst og verdiskaping i hele landet. Derfor foreslår Senterpartiet bygdevekstavtaler, 1 mrd. kroner til vedlikehold av fylkesveier og økte overføringer til fylkeskommunene.

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Makt og innflytelse må være fordelt mellom ulike deler av landet for å sikre et aktivt folkestyre.

Livet leves lokaltKommuner og fylkeskommuner sørger for de grunn-leggende velferdstjenestene til innbyggerne. Regjeringens budsjettforslag innebærer en under-finansiering av kommunesektoren. Midlene bindes opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn og økte utgifter er ikke kompensert. Alvoret fremkommer tydelig i KS sine kommentarer til statsbudsjettet. Blant annet har økt kommunalt ansvar for finansiering av ressurskrevende tjenester alene påført kommunene ca. 1 mrd. kroner i økte kostnader over fire år. I tillegg er bemannings- og pedagog normen som er innført for barnehagene underfinansiert. Dette kommer i tillegg til at kommunene har opplevd en sterk økning i utgifter til pleie- og omsorgstjenester de senere år. Summen av dette betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere tjenester til folk.

Senterpartiets alternative budsjettforslag setter kommunene i stand til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover gjennom å øke rammeoverføringene. Det er nødvendig for å styrke tjenester som barnehage, skole og eldreomsorg – velferdstjenester som kommer alle innbyggere til gode.

I vårt budsjettforslag prioriteres det å styrke komm-unenes og fylkenes frie inntekter. For å sikre en reell

styrking av fylkeskommunenes rolle som pådrivere for regional utvikling og næringsutvikling i hele landet, må de også få midler til å løse oppgavene. Senterpartiet prioriterer derfor å øke fylkeskommunenes midler til regional utvikling og distriktspolitikk betraktelig i vårt alternative budsjett. Gjennom økt rammetilskudd til kommunene og etablering av bygdevekstavtaler vil Senterpartiet sørge for en betydelig satsing på kom-muneøkonomien og næringsutvikling i flere deler av landet. Midlene vil styrke grunnleggende tjenester nær folk, gi kommunene muligheter til å gjøre viktige lokale prioriteringer og styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere. Vi prioriterer en betydelig satsing på opprustning av fylkesveier og ras- og skredsikring.

Rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt i den perioden Frp har sittet med finansministeren. Regjeringens politikk har en stor del av skylden for dette. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å dekke sine utgifter. Resultatet har vært at regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Senterpartiet mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er nå historisk høyt.


Urettferdig fordeling av inntekterKostnadsnøklene i inntektssystemet, det vil si kriteriene for fordeling av tilskudd, ble endret i 2015 for fylkes-kommunene og i 2017 for kommunene. Endringene førte til store omfordelinger som særlig rammet distriktene og mindre og mellomstore kommuner, mens alle kommuner med over 25 000 innbyggere kom i pluss på omleggingen. Senterpartiet har gått imot endringene i kostnadsnøklene fordi kriterier er dårlig utredet og gir store og uheldige omfordelings-effekter. Inntektssystemet for kommunene ble endret blant annet fordi det skulle bidra til kommunesammen-slåinger. Senterpartiet er imot denne omleggingen fordi det har fratatt kommunene mulighetene til å tilby like-verdige tjenester uavhengig av kommunestørrelse.

Tidligere ble smådriftsulemper kompensert gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner og et småkommune-tilskudd til kommuner under 3200 innbyggere. Disse tilskuddene er nå slått sammen i et gradert basiskriterium basert på den gjennomsnittlige reiseavstanden for å nå 5000 innbyggere - altså skille mellom såkalt «frivillige» og «ufrivillige» små kommuner. Senterpartiet mener smådriftsulemper må kompenseres. Derfor har vi fremmet forslag om å opprettholde et likt basistilskudd til alle kommuner og å videreføre småkommune-tilskuddet.

I noen tilfeller er imidlertid en detaljert fordeling av tilskuddene det mest fornuftige for å sikre tilstrekkelig finansiering til hele landet. Tilskudd til frivilligsentraler er et slikt tilfelle. Tidligere har alle kommuner som har frivilligsentral fått tildelt likt beløp og med ekstra midler til kommuner som har flere sentraler. Dette er vedtatt endret fra 2021, hvor tilskuddet i stedet skal fordeles basert på innbyggertall. Dette fører til en betydelig omfordeling av midler, hvor de største kommunene får mer, mens mindre kommuner mister støtten til sin frivilligsentral. Frivilligsentralene er viktige møteplasser i lokalområder i hele landet. Senterpartiet mener end-ringen er ødeleggende og ønsker derfor å sikre videre drift av frivilligsentralene ved å videreføre tilskuddene med samme fordeling som tidligere. Dette har skjedd

Heidi Greni (Sør-Trøndelag)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

Willfred Nordlund (Nordland)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

VIKTIGSTE PRIORITERINGER

+ 2,5 mrd. kroner til kommunene+ 1,9 mrd. kroner til fylkene+ 500 mill. kroner til bygdevekst

Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene skal ha størst mulig råderett over egne midler slik at lokal- politikere kan prioritere ut fra lokale behov.


med tilskuddet til veterinærvaktordningen som ble varslet omlagt våren 2019. Etter påtrykk fra Senterpartiet skal tilskuddet likevel videreføres. Senterpartiet mener regjeringen også bør snu når det gjelder tilskuddet til frivilligsentralene.

Senterpartiet mener at overføringene til kommunene skal sikre likeverdige tjenester til alle innbyggere, uavhengig av bosted. Etter forslag fra Senterpartiet, vedtok Stortinget i desember 2017 at inntektssystemet skal sikre kommunene muligheter til å utvikle likeverdige velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen. Regjeringen har likevel gjort det motsatte. Et aktivt lokal-demokrati, hvor det er folk lokalt som skal styre til det beste for sine innbyggere, er viktig for å videreutvikle lokalsamfunn og distriktsarbeidsplasser i hele landet.

Kommunereform Stortinget vedtok i juni 2017 å slå sammen 111 kommuner til 43 nye kommuner, og 13 fylkes-kommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye. Senterpartiet stemte mot alle forslag til tvangs-sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet går mot forslagene fra regjeringen om videreføring av regionsentertilskudd. I Senterpartiets budsjettforslag for 2020 er regionsentertilskuddet omfordelt til rammetilskuddet til kommunene. Med Senterpartiets budsjettopplegg vil alle kommuner få et likt basistilskudd og komme bedre ut i sum.

Senterpartiet reagerer kraftig på at regjeringen har gitt fylkesmennene i oppdrag å jobbe for å få på plass flere kommunesammenslåinger i sitt fylke. Senterpartiet mener det å sette i gang med ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Kommuner som nylig har sagt nei til sammenslåing skal ikke presses til å gjennom-føre samme prosess igjen. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Senterpartiet foreslår derfor kutt i bevilg-ningen som skal finansiere nye runder med kommune-sammenslåing.

I motsetning til regjeringen mener Senterpartiet at kommunestørrelse ikke er avgjørende for om kommunene leverer gode tjenester til sine innbyggere. Derfor er det uholdbart med en statlig overkjøring som tvinger frem flere kommunesammenslåinger.


FylkessammenslåingerRegjeringen la i 2018 frem forslag til oppgaveoverføring fra staten til fylkene som en del av regionreformen. Skal fylkene reelt få mer makt og ansvar må regjering og Storting sørge for at virkemidlene overføres sammen med oppgavene. Senterpartiet er skuffet over regjerin-gens forslag og mener flere og større statlige oppgaver må overføres til fylkeskommunene. Men regjeringens forslag inneholdt verken en betydelig overføring av makt, midler, eller arbeidsplasser slik det var lovet. Isteden legger regjeringen opp til en oppstykking av oppgaver som ikke nødvendigvis fører til mindre statlig byråkrati.

Dette bærer også forslaget til statsbudsjettet for 2020 preg av. Fylkessammenslåingene trer i kraft fra 1. januar 2020. Likevel er en rekke avgjørelser om overføring av oppgaver til fylkeskommunene ikke tilstrekkelig avklart. Slike store usikkerhetsmoment kan få store budsjett-konsekvenser for fylkeskommunene allerede i 2020. Overføring av felles vegadministrasjon til fylkene er et eksempel på dette. Fiskerihavner er et annet viktig område som er kraftig underfinansiert. Det mangler en tydelig overføring av midler fra staten til fylkeskommu-nene som står i forhold til de utgiftene fylkene nå får.

Fylkeskommunene er forespeilet en betydelig styrket rolle som regional utvikler. Likevel har regjeringen kraftig redusert midlene til dette arbeidet i de senere årene. Senterpartiet mener fylkeskommunene må få tilført midler slik at de er i stand til å fylle denne rollen. I motsetning til regjeringen, som de senere årene har mer enn halvert postene til regional- og distrikts utvikling, foreslår Senterpartiet å øke fylkes-kommunenes midler til regional utvikling.

Senterpartiet mener oppgavene må fullfinansieres gjennom en tilsvarende reduksjon på den statlige forvaltningen.

FylkesveimilliardSenterpartiet foreslår å bevilge 1 mrd. kroner mer til fylkesveier for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkes veiene. Senterpartiet mener denne satsingen er helt nødvendig. En rapport utarbeidet for Opplysningsrådet for Veitrafikken som ble frem-lagt høsten 2018, viser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er voksende. Mens etterslepet på Østlandet er konstant, øker det på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger fra Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen viser at det er et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprett-

holde standarden på fylkesveiene (Fagetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018–2029). Regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkes veier er ikke i nærheten av å stå i forhold til behovet. I tillegg har mer ekstremvær ført til store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Senterpartiet prioriterer derfor å styrke bevilgningene til tiltak mot ras, skred og flom.

Stortingets vedtak om at all kollektivtransport på sjø skal være null- og lavutslippstransport innen 2025, har ført til store ekstrakostnader i en overgangsfase. Senterpartiet foreslår derfor å øke ramma til ferje- og båtfylkene for å nå denne målsetningen. Senterpartiet foreslår også å øke bevilgningene til klimatiltak i kom-munene og fylkeskommunene gjennom ordningen Klimasats.

BygdevekstSenterpartiet foreslår å etablere et prosjekt med mål om vekst i distriktene. Senterpartiet vil legge til rette for næringsutvikling og levende lokalsamfunn i hele landet. Spredt bosetting er viktig for verdiskaping, av beredskaps hensyn, for naturforvaltning og for enkelt-personers valgfrihet. Det er store områder i Norge som ikke blir utnyttet og som med en målrettet nærings-politikk har stort potensiale for vekst. Gjennom bygde-vekstavtaler mellom kommunene og staten kan lokale fortrinn, og skreddersydde tiltak, styrke mulighetene for å øke næringsaktiviteten. Som første år i en opp-trappingsperiode foreslår Senterpartiet å bevilge 500 mill. kroner til bygdevekstavtaler.


«GODE TJENESTER NÆR FOLK» - KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK«Gode tjenester nær folk» - Kommune- og distriktspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Øke rammetilskuddet til kommunene 2500 KMD Herav: Kompensere for barnehagenormen (ikke øremerking) 400 Beholde innslagspunkt for ressurskrevende tjenester (ikke øremerking) 350 Rekruttere 400 flere fastleger/allmennleger i spesialisering (ikke øremerking) 123,2 Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn - høsten 2020 (ikke øremerking) 127 Øke rammetilskuddet til fylkeskommunene 1900 KMD Herav: Satse på fylkesveiene 1000 Forsere ras- og skredsikring på fylkesvei 200 Regionale utviklingsmidler 300 Satse på klimavennlige ferger og båter 200 Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr 60 Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker 7 Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant 63 Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid m. skole og bedrift 10 Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking) 21 Bygdevekstavtaler 500 KMD Avvikle statlig finansiert eldreomsorg 1. mai 2020 og overføre midlene til kommunene 666,3 KMD Beholde kommunal skatteoppkreving 644,4 KMD Øke bevilgningene til samiske formål 10 KMD Utvide bostøtteordningen fra 1. november til å omfatte også nye uføre 60 KMD Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 millioner 243,8 KMD Øke tilskuddet til Frivilligsentraler 2 KMD Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0* Skatt Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -60 Skatt Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent 0* Skatt Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0* Skatt Øke tilskuddet til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene 60 KLD Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 7 KLD Videreføre særskilt tilskudd til dagaktivitetstilbud for eldre hjemmeboende m. demens 10 HOD Investeringstilskudd – heldøgns omsorg (øremerkes til trygghetsboliger) 100 HOD Økt tilskudd til etablering av Frisklivssentraler i kommunene 5 HOD

*=Gir redusert skatt påløpt, men ikke bokført i 2020. Se skatte- og avgiftstabellen i «Budsjettet i tall» for mer info


ØKNING TIL FYLKESKOMMUNENEØKNING TIL FYLKESKOMMUNENE

Fylkesvei Regionale utviklingsmidler Rassikring Ferge Yrkesfag Generell

styrking Samlet økning med SP

Økning i prosent med SP

Agder 73,2 12,4 1,6 0,0 9,3 3,4 99,8 2,44 % Innlandet 61,8 43,3 3,4 0,0 9,1 4,3 121,9 2,35 % Møre og Romsdal 100,9 19,5 21,2 38,5 8,8 3,7 192,5 4,34 % Nordland 141,8 50,4 15,7 22,8 8,8 4,3 243,8 4,72 % Oslo 3,7 6,2 0,0 0,0 10,0 6,2 26,0 0,35 % Rogaland 43,8 6,2 6,7 14,7 20,5 5,0 96,9 1,62 % Troms og Finnmark 141,5 64,0 37,1 40,7 8,0 4,2 295,5 5,79 % Trøndelag 69,0 27,2 0,0 0,0 13,6 5,4 115,3 1,76 % Vestfold og Telemark 71,7 18,6 7,4 0,0 10,9 4,2 112,9 2,21 % Vestland 189,7 30,6 103,8 83,3 19,5 8,1 435,0 4,46 % Viken 102,9 21,6 3,1 0,0 21,5 11,2 160,3 1,19 % Fylkeskommunene samlet 1000,0 300,0 200,0 200,0 140,0 60,0 1900,0 2,63 %

Alle tall i millioner kroner. Endring i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2020.


ØKNING I KOMMUNERAMMEN Regjeringen SP Økning med SP Økning i prosent med SP

Kommunene i Akershus samlet 39 001,6 39 279,2 277,6 0,71 % Kommunene i Aust-Agder samlet 6 749,4 6 833,1 83,8 1,24 % Kommunene i Buskerud samlet 15 071,1 15 202,5 131,4 0,87 % Kommunene i Finnmark samlet 5 423,5 5 472,7 49,2 0,91 % Kommunene i Hedmark samlet 11 675,9 11 813,9 138,0 1,18 % Kommunene i Hordaland samlet 30 158,7 30 363,9 205,2 0,68 % Komm. i Møre og Romsdal samlet 15 735,0 15 911,5 176,4 1,12 % Kommunene i Nordland samlet 15 242,8 15 387,3 144,5 0,95 % Kommunene i Oppland samlet 11 220,8 11 379,2 158,4 1,41 % Oslo kommune (kommunemidler) 39 835,5 39 981,5 146,0 0,37 % Kommunene i Rogaland samlet 27 603,7 27 817,9 214,2 0,78 % Komm. i Sogn og Fjordane samlet 7 083,3 7 149,6 66,4 0,94 % Kommunene i Telemark samlet 10 220,2 10 322,9 102,7 1,01 % Kommunene i Troms samlet 10 561,4 10 641,5 80,1 0,76 % Kommunene i Trøndelag samlet 26 536,6 26 752,5 215,9 0,81 % Kommunene i Vest-Agder samlet 10 978,7 11 064,6 85,8 0,78 % Kommunene i Vestfold samlet 13 905,8 13 998,0 92,2 0,66 % Kommunene i Østfold samlet 16 887,1 17 019,3 132,2 0,78 % Kommunene i hele landet samlet 313 891,2 316 391,2 2500,0 0,80 %


ØKNING I KOMMUNERAMMEN


NÆRINGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020NÆRINGSPOLITIKK26

NÆRINGSPOLITIKK

Næringsvekst på norske ressurserSenterpartiet fører en næringspolitikk som bygger opp under næringer der vi alt er sterke og næringer som bygger på bruk av naturressurser. Politikken skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge.

Bra for norske arbeidsplasser, bra for norske distrikt, bra for miljø og klima, bra for verdiskapingen, bra for folk – dette er fem måter å beskrive Senterpartiets næringspolitikk. På alle disse punktene er vårt alternativ betydelig bedre enn regjeringa sitt budsjett.

God næringspolitikk er en forutsetning for å føre en god klimapolitikk. Å flytte arbeidsplasser, verdiskaping og utslipp ut av Norge er både en dårlig klima- og næringspolitikk. Senterpartiet mener regjeringens politikk de siste årene målrettet har rammet norske arbeidsplasser, særlig gjennom en uforutsigbar og næringsfiendtlig avgiftspolitikk.

Ja til norske sjøfolk og norsk maritim industriSenterpartiet mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjettforslag å indeks-regulere nettolønnsordningen slik at lønnen til norske sjøfolk ikke svekkes.

Senterpartiet foreslår også å øke sjømannsfradraget og bedre betingelsene for folk som pendler, eller bor borte fra hjemmet for å jobbe. Senterpartiet vil også forbedre kondemnerings- og innovasjonslåneordningen for å stimulere til at det bygges nye og mer miljøvennlige skip til den maritime næringen. Vi vil også styrke arbeidet med å overføre godstransport fra vei til sjø.

Fornybare ressurserBioøkonomi handler om å bruke grønt karbon fra jord, skog og hav og er et marked i sterk vekst. Senterpartiet mener at regjeringen i svært liten grad følger opp den vedtatte bioøkonomistrategien. Det var ventet at denne skulle innebære en betydelig satsing på forskning, samt utvikling av nye grønne løsninger gjennom bruk av nye

fornybare ressurser. I regjeringens budsjettforslag har denne satsingen uteblitt.

Senterpartiet mener Nysnø (tidligere Fornybar AS) skal bidra både til verdiskaping, nye arbeidsplasser og miljøvennlige løsninger. Senterpartiet foreslår å øke risikokapitalen i Nysnø (redusere risikokapital-andelen til 25 prosent).

Bioøkonomiordningen er svært viktig for å utvikle nye løsninger med utgangspunkt i fornybare ressurser fra jord, skog og hav. Senterpartiet vil styrke denne ordningen bl.a. for å øke bruken av tre i bygg og styrke klimatiltakene i skogbruket. Senterpartiet vil etablere et nytt grønt investeringsselskap med en startkapital på 10 mrd. kroner. Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

Bærekraftig skogbrukBærekraftig skogforvaltning er både god klimapolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk. Det betyr betydelig økt skogsavvirkning, mer planting enn i dag og god skjøtsel. Senterpartiet vil innrette statsbudsjettet slik at skogens klimapotensial skal kunne realiseres, og foreslår derfor å styrke satsingen på mer gjødsling, planteforedling og tettere skogplanting m.m. Vi vil også styrke satsingen på skogsbilveier og tømmerkaier. Gevinsten av de siste årenes tilrettelegging for tømmer-transport blir ikke realisert på grunn av manglende oppgradering av bruer. Senterpartiet foreslår derfor å dekke inn etterslepet i bruprogrammet.

Selvstendig energi- og kraftpolitikk er viktig for industrienDen norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har gjort at inntektene fra naturressursene har kommet fellesskapet til gode. Senterpartiet vil sikre og utvikle denne modellen.

Trygg og stabil energiforsyning er en forutsetning for å ha næringsvirksomhet i hele landet. Utbygging, drift og vedlikehold av et effektivt el-nett er en prioritert opp-gave for Senterpartiet og en forutsetning for forsynings-sikkerhet, utbygging av fornybar energi og ny nærings-utvikling.

Senterpartiet mener det er avgjørende at vi beholder full nasjonal kontroll over energipolitikken, slik at vi kan sikre kraft til industrien og legge til rette for lokale arbeidsplasser og verdiskaping. Derfor sier vi nei til å overføre suverenitet til EUs energibyrå ACER, og er mot å bygge nye eksportkabler for strøm. Vi foreslår også å redusere elavgiften.

Geir Pollestad(Rogaland)Næringskomiteen

Geir Adelsten Iversen (Finnmark)Næringskomiteen


• 10 mrd. kroner til et grønt investeringsselskap• Skogpakke for en styrket industri og for et bedre klima +1042 mill. kroner i en maritim pakke

Senterpartiet vil etablere et nytt grønt investeringsselskap med en startkapital på 10 mrd. kroner. Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

Senterpartiet vil styrke norsk kraft-krevende industri sin konkurransekraft, blant annet ved å endre avskrivnings- reglene.

s. 17

s. 23

M A R I T I M P A K K E

s.27

Fylke Kommune

+1500 mill. kr

+2000 mill. kr

+440 mill. kr +1042 mill. kr


Foto: Maskot/N

TB scanpix

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020NÆRINGSPOLITIKK 29

Fra jord til bord – en sterk norsk næringsmiddelindustriSenterpartiet vil satse på norsk industri. En viktig del av industriarbeidsplassene i Norge er knyttet til mat og drikke. Senterpartiet mener en mer aktiv politikk for næringsmiddelindustrien vil føre til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Vi foreslår derfor flere lettelser i avgifter som i dag rammer næringsmiddelindustrien, blant annet saftavgiften og avgift på alkoholfri drikke (sukkeravgiften). Vi foreslår også å redusere kjøtt-kontrollgebyret, uten å svekke inntektene til Mattilsynet.

Reiseliv – viktig distriktsnæringSenterpartiet er opptatt av at vi skal ha en selvstendig skatte- og avgiftspolitikk i Norge for å ivareta norske interesser. Solberg-regjeringen har økt den såkalte reise- livsmomsen flere ganger. Senterpartiet mener dette truer arbeidsplasser i reiselivsnæringen i Norge, og foreslår å redusere satsen til 10 prosent.

FinansnæringenSenterpartiet foreslår å fjerne den forhøyede arbeids-giveravgiften for finansnæringen på 5 prosentpoeng. Vi mener dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge, noe som igjen vil kunne bedre til-gangen på finansiering og verdiskapingen for lokalt næringsliv.

BrønnøysundregistreneBrønnøysundregistrene gjør en svært viktig jobb for forenklinger for norsk næringsliv. Registrene står nå foran en alvorlig nedbemanning som følge av regjeringens kutt i bevilgninger over år, samt økte kostnader i forbindelse med nytt IT-system. Senterpartiet vil derfor øke bevilgningen til Brønnøysundregistrene.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020NÆRINGSPOLITIKK30

«Næringsvekst på norske ressurser» - Næringspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep.

MARITIM PAKKE 1042 Øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk 35 NFD Styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 20 NFD Arbeidslivskriminalitet. Petroleumstilsynet. Øke tilsynsaktiviteten 2 ASD Øke tilskuddet til Redningsselskapet – bedre sikkerheten til sjøs 2,5 JD Satse på klimavennlige båter og ferger 200 KMD Styrke arbeidet mot marin forsøpling 5 KLD Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 50 SD Tilskudd til verdiskapingstiltak (kaier mv.) 10 LMD Satse på havner (inkl. fiskerihavner) og farledstiltak 200 SD Herav: Forsere arbeidet med Stad skipstunnel 20 Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -140 Skatt Utvide redusert sats for el-avgift for lading av skip i næringsvirksomhet -4 Skatt Fiskeripakke (se fiskerikapittelet) 361,5 ANDRE TILTAK Øke totalkapitalen i Nysnø 300 NFD Styrke bioøkonomiordningen 40 NFD Satse på næringstiltak på Svalbard 10 NFD Etablere et grønt investeringsselskap 10 000 NFD Øke regionale utviklingsmidler 300 KMD Bygdevekstavtaler 500 KMD Satse på opprustning av fylkesveiene 1000 KMD Ras og skredsikring på fylkesvei 200 KMD Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 millioner 243,8 KMD Etablere 600 nye studieplasser innen IKT-fag 34,4 KD Øke rabatten for driftsmidler og gjeld i formueskatten til 40 prosent -85 Skatt Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -340 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -450 Skatt Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -700 Skatt Redusere el-avgiften med 1,3 øre per kWt (ordinær sats) -560 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for treforedlings-, fiskemelindustrien mv. -5 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-13 Skatt Reversere økningen fra 2020 av CO2-avgiften for fiske i nære farvann -240 Skatt Videreføre fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. -55 Skatt Fjerne saftavgiften -165 Skatt Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer -800 Skatt Fjerne totalisatoravgiften -100 Skatt Fjerne 350 kr-grensen ved netthandel for varer i den forenklede ordningen fra 1. mars

45 Skatt Yrkesfagpakke. Se kapittelet om utdannings- og forskningspolitikk 300 >>> Skogpakke. Se kapittelet om klima- og miljøpolitikk 170 >>>

«NÆRINGSVEKST PÅ NORSKE RESSURSER» - NÆRINGSPOLITIKK

LANDBRUKSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020LANDBRUKSPOLITIKK32

LANDBRUKSPOLITIKK

Trygg mat og levende distrikterRåvarene, vårt nordiske klima, topografi og store sesongvariasjoner, er utgangs punktet for den norske matkulturen og produksjon av trygg mat til den norske befolkningen. Maten er utgangspunktet for den største komplette verdikjeden i Fastlands-Norge. Norge har en unik plante- og dyrehelse som danner grunn laget for produksjon av trygg, ren mat. Det er viktig at det tas nødvendige forhåndsregler for å sikre lavt smittepress også i fremtiden.

Senterpartiet vil føre en politikk som gir økt norsk matproduksjon gjennom økt bruk av norske ressurser og et landbruk i hele landet. Dette vil bidra positivt til verdiskaping, bosetting og styrket beredskap.

Jordbruk og skogbruk er en viktig del av klimaløsningen. Norske matprodusenter produserer allerede i dag med lave utslipp. Senterpartiet vil jobbe for at utslippene per produsert enhet mat kan reduseres ytterligere. Skog, og utvikling av skogsindustri, vil være et viktig bidrag for å binde karbon.

Jordbruk og beredskapGod matsikkerhet og unik plante- og dyrehelse er to av norsk landbruks store konkurransefordeler. Senterpartiet vil styrke Veterinærinstituttets arbeid mot antibiotika-resistens. Vi mener også det er høyst nødvendig med en ekstrabevilgning for å iverksette tiltak mot villsvin, ikke minst for å sikre oss mot den svært smittsomme sykdommen afrikansk svinepest – en sykdom som ifølge Verdensorganisasjonen for dyrehelse vil ta livet av én fjerdedel av grisene i verden.

Senterpartiet mener at veterinær tilstedeværelse og -beredskap er en grunnleggende forutsetning for et trygt, sikkert og dyrevennlig dyrehold i hele landet, og foreslår derfor å styrke tilskuddet til veterinærdekning.

For å kunne øke matproduksjonen i takt med en voksende befolkning kreves det økt forskning og utvikling av nye teknologier. Senterpartiet vil derfor styrke satsingen på landbruksforskning og -innovasjon.

Behovet for beredskapslagring av mat- og såkorn har lenge vært en kampsak for Senterpartiet. Regjeringen har nå, svært overraskende, konkludert med at vi skal basere oss på å kjøpe oss ut av eventuelle kriser i frem-tiden.

Senterpartiet mener det er viktig at arbeidet med beredskapslagring av både mat- og såkorn settes i gang så raskt som mulig.

Senterpartiet er opptatt av en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og av å sikre samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet. Senterpartiet mener det er urimelig at samvirket og dets eiere skal finansiere sine konkurrenter, og foreslår derfor å overføre finansieringen av deler av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren til staten.

Klimavennlig landbrukNorske bønder driver husdyrproduksjon med lave klimautslipp. Det er likevel mulig med ytterligere forbedringer.

Jordbruket ble ved Solberg-regjeringens tiltredelse lovet gunstige skatteendringer, men har hittil kun fått betydelige skjerpelser. Senterpartiet foreslår å øke jordbruksfradraget. Senterpartiet mener også at det er behov for en klimafondsordning for jordbruket etter modell fra skogfondet. Senterpartiet mener en slik fondsordning må utredes, slik at det kan vedtas i revidert budsjett 2020. Senterpartiet foreslår også redusert sats i elavgiften for landbruk.

Hestenæringen trenger et løftHestenæringen er en stor og viktig næring, og Senterpartiet foreslår å fjerne totalisatoravgiften, som er en helt særegen avgift på spill på hest. Da avgiften ble innført i 1927 var formålet å videreutvikle heste-holdet i Norge. I dag går pengene direkte i statskassa. Samtidig er næringen under press; stadig flere ride-skoler legges ned, det blir født stadig færre føll, forfallet ved flere av landets travbaner øker og antallet startende hester er redusert.

Frivilligheten må styrkes - ikke svekkesSenterpartiet mener de frivillige organisasjonene som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet er viktige bidragsytere for å sikre rekruttering til landbruket og i å ivareta kunnskap om mat, landbruk og bygdeverdier.




• 30 mill. kroner til beredskapslager av mat- og såkorn• Styrke landbruksforskningen for et mer klimavennlig og klimatilpasset jordbruk• Klimafondsordning

Nye tiltak må være kunnskapsbaserte og innrettes slik at de ikke vanskeliggjør matproduksjon basert på norske ressurs-er. Senterpartiet foreslår derfor å styrke forskningen på landbruk og klima.

PelsdyrSenterpartiet er svært kritisk til at regjeringen har ved-tatt å legge ned pelsdyrnæringen og med det for første gang i historien innføre et næringsforbud. Senterpartiet mener pelsdyrbøndene blir straffet dobbelt av Stortinget og regjeringen. Først ved at de nektes å drive med pelsdyroppdrett, dernest at de blir fratatt verdiene som ligger i investeringer i forbindelse med pelsdyr-holdet. Senterpartiet er mot å legge ned lønnsomme næringer og foreslår derfor at det fremmes et nytt lovforslag som opphever pelsdyrforbudet.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020LANDBRUKSPOLITIKK34

Senterpartiet vil satse på frivilligheten og er kritiske til at støtten til organisasjonene har stått stille i mange år, og at ordningen dermed har blitt svekket. Vi foreslår å øke støtten til disse organisasjonene, som for eksempel 4H, Norges Bygdeungdomslag og Det norske hageselskap.

35SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020LANDBRUKSPOLITIKK 35

«Trygg mat og levende distrikter» - Landbrukspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. ANTIBIOTIKARESISTENSPAKKE Bekjempe villsvin (unngå sykdom i norske svinebesetninger) 10 KLD Gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens 20 LMD Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten) - tiltak antibiotikaresistens 10 HOD Totalt for pakken 40 ANDRE TILTAK Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -80 Skatt Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -75 Skatt Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 Skatt Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr -5 LMD Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) 20 KLD Styrke Mattilsynet 10 LMD Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 LMD Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 10 LMD Styrke frivilligheten - inflasjonsjustere støtte til organisasjonene 5 LMD Øke tilskuddet til veterinærdekning i distriktene 30 LMD Staten overtar betaling av noen konkurransefremmende tiltak i meierisektoren 30 LMD Beredskapslagring av såkorn og matkorn 30 LMD Gjennomføre klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling, tettere planting m.m.) 10 LMD Økt støtte til skogplanting 30 LMD Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket (kaier og veier) 20 LMD Øke bevilgningene til fjellstyrene 5 LMD

«TRYGG MAT OG LEVENDE DISTRIKTER» - LANDBRUKSPOLITIKK

FISKERIPOLITIKK

Foto: Geir Adelsten Iversen

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FISKERIPOLITIKK38

FISKERIPOLITIKK

Fiskeri langs hele kystenFiskerinæringen skaper store verdier. Senterpartiet mener fisken tilhører det norske folk. Ressursen må forvaltes på en måte som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i lokalsamfunnene langs hele kysten.

Regjeringens budsjettforslag vil føre til en sentrali-sering av fiskeriene. Senterpartiet er opptatt av å ha levende fiskerimiljø langs hele kysten. Vi foreslår derfor å reversere flere av regjeringens kutt i viktige fiskeripolitiske virkemidler og innføre nye tiltak for å styrke fiskeriene og fiskeindustrien.

Senterpartiet mener regjeringens forslag til statsbud-sjett vil ramme dem som har sitt virke på sjøen ved at man stadig skjærer ned på velferdstilbud, svekker virkningen av fiskerfradraget og kutter i næringstiltak som har betydning for fiskernes arbeidshverdag. Senterpartiet vil beholde tilskuddet til fiskernes vel-ferdsstasjoner og øke fiskerfradraget.

Hvert år tas det opp betydelige mengder fisk via det såkalte turistfisket. Senterpartiet vil legge til rette for turistfiske, som legger igjen verdier lokalt, innenfor gjeldende regelverk. Derfor må næringsfiske skjult som turistfiske, som ødelegger for norske interesser og lokale arbeidsplasser, stoppes. Senterpartiet foreslår å skjerpe kontrollen med dette fisket.

Senterpartiet vil at staten skal bidra mer for å sikre investeringer i den minste kystflåten. Vi foreslår der-for økt tilskudd til utskifting av sjarkflåten (under 15 meter). Dette vil også bidra til en mer klimavennlig flåte.

For å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen foreslår vi også å øke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Senterpartiet vil også styrke føringstilskuddet. Føringstilskuddet bidrar til å opprett-holde mottaksstasjoner for fisk langs hele kysten og er viktig for den minste delen av fiskeflåten. Regjeringen har flere ganger forsøkt å kutte ordningen, men har blitt stoppet i Stortinget. Med flertallsregjering blir ordningen svekket og det skapes usikkerhet i berørte kystsamfunn.

CO2-avgift for fiskefartøySenterpartiet vil videreføre redusert sats på CO2-avgift for fiskenæringa. Regjeringens forslag om å fjerne dagens lave sats, mot å gi næringen en kompensasjon, kan gi uønskede effekter på både kort og lang sikt. Senterpartiet mener den foreslåtte kompensasjonen vil gjøre det ulønnsomt å fiske på visse fiskeslag, at fang-stene vil bli ytterligere konsentrert om korte perioder av året og at de minste båtene vil bli rammet hardest.

Økt selfangstSenterpartiet mener det er god ressursforvaltning å leg-ge til rette for at flere skip kan gå på fangst i Vestisen, og foreslår derfor å øke tilskuddet til selfangst. Økt selfangst bidrar til at de fastsatte kvotene på grønlands-sel kan tas ut, slik at bestanden ikke vokser ukontrol-lert. Det er viktig både med tanke på helsetilstanden i selbestanden og av hensyn til fiskebestanden i områder med mye sel.




• Beholde føringstilskuddet• Ikke innføre økt CO2-avgift for fiskefartøy• 60 mill. kroner til tilskudd til utskifting av sjarkflåten

I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å gjennomføre et program for automatisering i fiskeindustrien. Dette vil kunne danne grunnlaget for å lande mer fisk i Norge og å flytte landinger og produksjon hjem igjen.

Senterpartiet foreslår også en betydelig satsing på fiskerihavner og farleder, noe som er helt avgjørende for at vi skal kunne ha fiskerier langs hele kysten.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FISKERIPOLITIKK40

«Fiskeri langs hele kysten» - Fiskeripolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FISKERIPAKKE Styrke kontrollen av turistfiske 3 NFD Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere 2,5 NFD Styrke føringstilskuddet og øke tilskuddet til selfangst 20 NFD Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) 60 NFD Støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser 30 NFD Reversere økningen fra 2020 av CO2-avgiften for fiske i nære farvann -240 Skatt Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 Skatt Totalt for pakken 361,5 Se særlig satsing på havner (inkl. fiskerihavner) og farledstiltak under Maritim pakke Maritim pakke (inkl. tiltak som er viktige for fiskeri). Se kapittelet om næringspolitikk 1042 >>>

«FISKERI LANGS HELE KYSTEN» - FISKERIPOLITIKK

KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KLIMA- OG MILJØPOLITIKK42

KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

Fra symbolpolitikk til politikk som virkerKlimaendringene er vår tids største utfordring. Felles globale mål om klimakutt stiller store krav til norsk klimapolitikk fremover. Klimaendringene er menneskeskapte som følge av et stort og stadig økende forbruk av fossilt karbon i form av olje, gass og kull. Fremover må vi bruke mindre fossilt karbon og mer grønt karbon.

Senterpartiet støtter de internasjonale klima-forpliktelsene Norge har inngått. Parisavtalen binder medlemslandene til å strekke oss mot målet om at temperaturen på jorda ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ha en klimapolitikk, men heller hvilken klima-politikk som virker best.

Hvis klimapolitikken skal virke må den være praktisk gjennomførbar, rettferdig og forståelig. Senterpartiet mener at Norge må ha en klimapolitikk som er rett-ferdig, både geografisk og sosialt. Avgifter som legges på dem som ikke har alternativer, for eksempel økte drivstoffavgifter for de som ikke har råd til el-bil, eller har mulighet til å bruke kollektivtransport, er ikke god klimapolitikk. Vi kan derfor ikke straffe folk for å fly og kjøre bil der det ikke finnes et klimavennlig alternativ. Senterpartiet vil gjøre det enklere å velge klimasmarte løsninger, og vil styre unna virkemidler som gjør hver-dagen dyrere og vanskeligere for folk. Og nettopp derfor skal vi være de fremste forkjemperne for å dyrke frem de grønne alternativene.

Det er viktig at det bor folk i hele landet. Fornybare løsninger og våre rike naturressurser er en viktig del av klimaløsningen, og de må høstes og brukes der de er. Derfor må vi også ha en klimapolitikk som tar hensyn til forskjellene i landet vårt, og legger til rette for at alle får tilgang til klimavennlige løsninger og teknologi. Slik kan alle være med på å kutte klimagassutslippene. Dette betyr i praksis at ulike tiltak kan fungere i ulike deler av landet.

Skog som klimaløsningSkogen er en avgjørende brikke i klimakampen. Senterpartiet vil ha en handlingsplan for skog som en del av klimaløsningen.

Skog i vekst tar opp karbon. Derfor må det hogges og plantes mer skog. Senterpartiet mener Regjeringen har gjort for lite for å ta i bruk skogen, de har heller konsen-trert seg om å verne den. Senterpartiet vil få på plass et krafttak for skogplanting, og foreslår en opptrappings-plan over de neste 10 årene. For hvert år skoginnsatsen utsettes går vi glipp av store klimagevinster i framtiden.

Hogge og bruke mer skogDe siste årene har vi hogget bare litt over halvparten av tilveksten i norske skoger. Beregninger fra NIBIO viser at det er mulig å øke avvirkningen av skog i Norge med minst 5 millioner kubikkmeter i året, innenfor bære kraftige rammer. Gjennom utbygging og forbedring av infrastruktur knyttet til tømmer-transport kan det hogges enda mer. Senterpartiet foreslår midler til dette i vårt alternative statsbud-sjett.

Skogen gir ikke bare klimaeffekt når den står på rot. Dersom hogst foregår på riktig tidspunkt, når skogen er hogstmoden, kan vi bruke biomassen til klima-vennlige produkter over en bred skala. Alt som kan lages av olje kan i fremtiden lages av tre. Det gir fantas-tiske muligheter, og understreker at skog og tilgang på bioressurser er et klimafortrinn Norge må utnytte i en helt nødvendig omstilling av næringslivet. Skog kan

erstatte utslipps intensive alternativer i en rekke anvendelser, som økt bruk av tre i bygg, økt bruk av avansert biodrivstoff og økt bruk av biomasse til erstatning for fossile varer. Dette vil være en klok og fornuftig del av bioøkonomien som krever en bevisst satsing i årene framover.

FN mener skogen bør brukes mer i klimaarbeidet. FNs klimapanel forutsetter i sin femte rapport at bruken av moderne bioenergi minst må femdobles for å nå to-gradersmålet. Det betyr betydelig økt skogsavvirkning og mer planting enn i dag. Norge, som et viktig skogland, må ta sin del av ansvaret.

Plante mer skog Senterpartiet vil sørge for at det plantes skog på nye områder. Ny skogplanting på 1 million dekar vil over tid gi et stort opptak av karbon. 1,8 millioner tonn CO2 fram til 2050 og et samlet meropptak på 75 millioner tonn fram mot 2100. Rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak», utarbeidet av Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap, viser at det kan plantes skog på minst 1 million dekar uten at dette har negative miljøkonsekvenser.

Mer klimaeffekt i eksisterende skog Det er allerede et stort opptak av karbon på norske land arealer. I 2017 var opptaket på 25 millioner tonn CO2 i skog og på andre arealer i Norge. Dette tilsvarer omtrent halvparten av norske klimagassutslipp. Opptaket i skog vil bli mindre i årene som kommer. Dette skyldes blant annet at den skogen som ble plantet etter krigen nå blir hogstmoden og skal høstes. Det er skog i vekst som fanger og binder karbon, og opptaket reduseres når trærne er hogstmodne. Det er viktig å sette inn tiltak for å sikre størst mulig opptak av karbon i de skogene vi allerede har. Tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplante-foredling gir økt tilvekst og dermed økt opptak av karbon. Det er mulig å øke opptaket med 2,4 millioner tonn årlig de neste 70 til 100 årene. Derfor foreslår

Sandra Borch(Troms)Energi- og miljøkomiteen

Ole André Myhrvold(Østfold)Energi- og miljøkomiteen


+ 20 mill. kroner til rovdyrtiltak• 1 mrd. til CO2-fond for næringstransporten• Videreføre avgiftsfritaket for biodrivstoff

Senterpartiet vil ha en opptrappingsplan som sikrer at det i løpet av en tiårs- periode kan plantes 1 million dekar ny skog, og foreslår å sette av 100 mill. kroner til planting.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KLIMA- OG MILJØPOLITIKK44

Senterpartiet å bevilge 10 mill. kroner til skjøtselstiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Regjeringen har gitt EU muligheten til å bestemme over hvor mye vi skal hogge.

EUs nye klimaregelverk og regneregler til skog kan gi store utfordringer for Norges muligheter for å nytte skogressursene i klimaarbeidet. Senterpartiet mener det er uansvarlig av regjeringen å overlate til EU å bestemme hvor mye skog Norge skal hogge. Vi har vært klare på at regjeringen som et minimum må sørge for at Norge kan utnytte det handlingsrommet som ligger i EU-regelverket, slik at vi kan bruke skogens fulle potensial i klimaarbeidet.

Forvaltning og bærekraftig bruk av skog er kanskje det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre i Norge. Potensialet er enormt, men det haster med å komme i gang. Senterpartiet vil sette naturen i arbeid for å vinne klimakampen.

Klimasmart matproduksjon Vi produserer stadig mindre av maten vi spiser i Norge. Norge har nå en historisk lav selvforsyningsgrad. Dette gjelder også i en global sammenheng. Det er derfor avgjørende at klimapolitikken utformes på en måte som sikrer nasjonal matproduksjon, og som ikke ytterligere svekker landbrukets mulighet til å produsere mat til egen befolkning. Det er slått fast i Parisavtalen at kutt

i klimagassutslipp må skje på en måte som ikke truer matproduksjonen.

Vi må ta inn over oss at det ikke er mulig å produsere mat uten utslipp. Samtidig har Senterpartiet en klar for-ventning om at landbruket tar et klimaansvar og kutter utslipp i tråd med mål og avtaler på området. Vi ligger imidlertid godt an.

Regjeringen har i 2019 inngått avtale med land-bruksnæringa om reduserte klimagassutslipp fra jordbruket. I gjennomføringen av denne avtalen er det avgjørende viktig at jordbruket får regne med alle tiltak som gir positiv klimaeffekt, også klimavirkninger det har vært vanskelig å fange opp med dagens klimaregnere-gler. Det er myndighetenes ansvar å utvikle målemeto-der som gjør dette mulig. Veien videre bør derfor være å jobbe for at klimaavtrykket fra all matproduksjon for-bedres slik at utslippet per produserte enhet reduseres. Senterpartiet vil ikke støtte en klimapolitikk som påleg-

Norsk kjøttproduksjon er blant verdens mest klimasmarte og det jobbes aktivt med å utvikle klimarådgivning på det en-kelte gårdsbruk for konkrete klimatilpas-ninger og kutt av utslipp.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KLIMA- OG MILJØPOLITIKK 45

ger kutt fundert på et usikkert kunnskapsgrunnlag og målemetoder som ikke er tilpasset sektoren.

En slik klimapolitikk svekker norsk matproduksjon til fordel for økt import uten å ha utnyttet potensialet som ligger i norsk matproduksjon - som en av verdens mest klimavennlige. Senterpartiet mener at det må jobbes videre med å få på plass et solid kunnskapsgrunnlag for beregning av utslipp på biologiske prosesser og metoder for hvordan dette kan måles.

Senterpartiet mener også at begrepet bærekraft må få større plass i debatten om matproduksjon og klima. En klimapolitikk som belønner import av langreiste matvarer fremfor kortreist mat produsert innenlands, er etter Senterpartiets syn feil. Senterpartiet mener derfor Norges klimapolitikk må legge til rette for aktivt norsk jordbruk og skogsdrift, i tråd med FNs klimapanel, Parisavtalen og Stortingets vedtatte mål for sektorene.

Nei til økt avgift på biodrivstoff Regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff, også på det som omsettes utover omsetningskravet, og som i dag er fritatt for avgift. Avgifts økningen vil gjøre det dyrere å velge klima vennlig, og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatilta-kene for veitrafikken. Beregninger viser at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Dette til tross for at kravet om innblanding av biodiesel øker fra 12 til 20 prosent i 2020.

Den negative klimaeffekten av regjeringens forslag vil føre til en utslippsøkning som er større enn utslippene fra all transport i hele Oslo, veitrafikk, sjø og fly med-regnet. Samtidig vil et slikt tilbakeslag i arbeidet med å innføre klimavennlig drivstoff skape usikre ramme-vilkår for norske aktører som ønsker å sette i gang produksjon av biodrivstoff. Senterpartiet mener dette er et meningsløst forslag, og vil videreføre avgiftsfrita-ket på biodrivstoff ut over omsetningskravet.

CO2-fond for næringstransport Senterpartiet vil ha en klimapolitikk som monner. Utslippskutt i transportsektoren, utvikling av lav-utslipps teknologi i industrien og offensiv satsing på CO2-håndtering er sentrale og viktige miljøtiltak som kan gi betydelige kutt i klimagassutslippene.

Tungtrafikk står i dag for dobbelt så store utslipp som personbilparken. Utslippene fra privatbiler har blitt betydelig redusert de siste årene. Nå må målet være å komme i gang med klimakutt fra norsk tungtransport. Næringslivets NOx-fond har vært en suksess. Fondet bygger på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NOx-avgift, samtidig som næringen inngår en bindende avtale om å kutte egne utslipp. Bedriftene

46 SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

som deltar kan søke fondet om støtte til utslipps-reduserende tiltak. Næringslivet ønsker et lignende fond for næringstransport. Dette har regjeringen satt ned foten for. Etter mislykkede forhandlinger med næringen, har regjeringen i stedet laget en statlig ordning gjennom Enova. Senterpartiet støtter nærings-livets initiativ til et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet, og mener dette er det beste virkemiddelet for raskest mulig omstilling av norsk tung transport. Derfor foreslår Senterpartiet å sette av 1 mrd. kroner til å opprette et CO2-fond for næringstransport.

Utbygging av CO2-håndtering Karbonfangst og -lagring har vært et av de største klimaprosjektene de siste årene. Både fordi det har størst potensiale til å kutte utslipp, men også som en industriell mulighet for Norge. Dersom vi lykkes kan vi utvikle, sette i drift og eksportere teknologi til andre land. Norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO2-håndtering kan dermed bidra til å redusere kostnadene og gi raskere utbredelse av teknologien internasjonalt.

Regjeringen har imidlertid gjort det til en vane de siste årene å skape betydelig usikkerhet rundt finansier-ingen av dette arbeidet. Både når det gjelder konsept-studie, forprosjektering av fullskala CO2-håndtering, og nå i forbindelse med investeringsbeslutning for de prosjektene det er bestemt å videreføre, har det vært stadige utsettelser. Senterpartiet har vært med å legge press på denne saken i Stortinget jevnlig, og vil fortsatt følge tett opp at man går videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud. Forutsigbarhet og langsiktighet er helt avgjørende for utvikling og investeringer i karbon-fangstanlegg i industrien. Den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investerings-beslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021.

Marin forsøpling og vannmiljø Marin forsøpling er et stort – og økende – problem

både globalt og lokalt. Det er spådd at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Plast fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr. Til tross for et økende problem, styrker ikke regjeringen bevilgningene på dette området. Det er et enormt frivillig engasjement knyttet til marin forsøpling, og det er viktig at det bevilges midler til opprydding og forebyggende arbeid både i strandsonen og på sjøbun-nen. Senterpartiet foreslår at det bevilges 5 millioner kroner for å videreføre arbeidet mot marin forsøpling. I tillegg foreslår Senterpartiet at det legges midler i en ordning som dekker også herreløst avfall fra frivillige innsamlings aksjoner på land. Mange som har gjort en innsats for å rydde søppel og avfall andre steder enn i strand kanten må i dag dekke utgiftene for levering eller bortkjøring av avfallet selv. Senterpartiet foreslår derfor en tilskuddsordning for å dekke kostnadene knyttet til slike ryddeaksjoner.

Vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjennetegner Norge, gir oss naturopplevelser, drikkevann og forsyner oss med ren energi. Senterpartiets opplegg innebærer videre en forsterket satsing på statlige vannmiljøtiltak som kalking, anadrome laksefisk og generell vann-forvaltning. God forvaltning av felles naturressurser er viktig, og vi foreslår derfor å bevilge 14,5 mill. kroner mer enn Regjeringen på dette området.

Bedre rovdyrforvaltning En helhetlig naturforvaltning omfatter både land- og vannmiljø. Rammen for forvaltningen av naturressursene må være langsiktighet, forutsigbarhet og ansvarlighet.

Rovdyrforvaltningen skal også være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge. En forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressurser og bygge biologisk mangfold i hele Norge. I dag byr dette på store utfordringer flere steder i landet. Den rovdyrpolitikken som føres av regjeringen, gjør at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen er svært viktige. Midlene dekker en rekke viktige tiltak, som kostnader til kom-pensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere. Senterpartiet er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til de konkrete tiltakene som fungerer i det enkelte området der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt. Dette betyr at muligheten til å drive effektiv lisensjakt må falle inn under ordningen, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområder. Det er viktig at midlene benyttes slik at det er behovet som skal avgjøre tiltaket.

Senterpartiet mener CO2-håndtering er en viktig del av løsningen på klimaut-fordringene – også globalt - og vil prioritere dette.

Det er behov for å sette i verk mer omfattende til tak enn det som blir gjort i dag, og at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Senterpartiet foreslår derfor å styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 20 mill. kroner. De midlene som regjeringen har foreslått til kommuner med ulverevir innenfor ulve-sonen i Hedmark, Østfold og Akershus, foreslås strøket i Senterpartiets alternative budsjettforslag. Senterpartiet mener at dette er midler som overhodet ikke svarer på utfordringene i disse områdene, og at økte bevilgninger til de målrettede rovvilttiltakene er en bedre bruk av midler.

Senterpartiet foreslår videre at «Folkeaksjonen Ny rovviltpolitikk» skal få statlig grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til Landbruks- og matdepartementet. Dette vil være en prinsipiell markering av at rovvilt hører inn under miljøforvaltningen i Norge. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner til dette over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Senterpartiet ønsker videre at det tas grep når det gjelder villsvin. Villsvin er en uønsket art som er på fremmarsj i Norge. Senterpartiet foreslår at det settes av 10 mill. kroner til dette arbeidet, som må innebære en konkret plan for umiddelbar bekjempelse før stam-men etablerer seg og vokser ut av kontroll. Deretter må

det lages en plan for å holde villsvin ute av norsk fauna på langsiktig basis. Disse planene må innebære mulig-heter for statlig jakt, tiltak som skuddpremie og tillatel-se til bruk av egnet hund.

Friluftsliv gir bedre folkehelse Samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Selv om det er tverrpolitisk enighet om at fri-luftsliv kan gi store folkehelsegevinster, står ikke regje-ringens bevilgninger i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har vedtatt, blant annet under behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i oktober 2016.

Midler til friluftsformål favner blant annet friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og prosjekter knyttet til friluftsliv. Senterpartiet ser at naturen og friluftsliv er en arena for alle, uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser er viktig folkehelsearbeid og kan også være et godt integreringstiltak.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KLIMA- OG MILJØPOLITIKK 47

Senterpartiet foreslår 10 mill. kroner til dette formålet utover Regjeringens forslag.

«Fra symbolpolitikk til politikk som virker» - Klima- og miljøpolitikk


KLIMAPAKKE Tiltak 2 344 Fondsavsetninger 10 300

Øke tilskuddet til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene 60 KLD Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 10 LMD Styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 20 NFD Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) 60 NFD Satse på klimavennlige ferger og båter 200 KMD Gjenopprette ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) 10 SD Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering 20 SD Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer 100 SD Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 50 SD Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (kollektivtransport mv.) -450 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent

-140 Skatt Utvide redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet

-4 Skatt Etablere CO2-fond for næringstransporten

-1 000 Skatt SKOGPAKKE (inngår i klimapakke) Skogplanting på nye arealer som klimatiltak 70 KLD Gjennomføre klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling, tettere planting m.m.) 10 LMD Øke tilskudd til skogplanting 30 LMD Verdiskapingstiltak for skogbruket (kaier og veier) 20 LMD Styrke bioøkonomiordningen 40 NFD Videreføre avgiftsfritak for biodrivstoff utover omsetningskravet 01 Skatt FONDSAVSETNINGER (inngår i klimapakke) Øke totalkapitalen i Nysnø 300 NFD Etablere grønt investeringsselskap 10 000 NFD ANDRE TILTAK Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) 20 KLD Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 KLD Øke bevilgningen til friluftsformål 10 KLD Bekjempe villsvin 10 KLD Øke bevilgningen til statlige vannmiljøtiltak 14,5 KLD Herav: Utføre mer kalking 5 Styrke vannforvaltningen 5 Laksetrapp Vefsna 4,5 Styrke arbeidet mot marin forsøpling 5 KLD Styrke Sivilforsvaret - dekke øvelser og kritisk etterslep av materiell

30 JD 1) =Endringen gir ikke kronevirkning i 2020

«FRA SYMBOLPOLITIKK TIL POLITIKK SOM VIRKER» - KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

48 SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

ENERGIPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020ENERGIPOLITIKK50

ENERGIPOLITIKK

Kraft til hele NorgeNorge er rikt på kraftressurser. Senterpartiet vil sikre at kommunene der vannkraften produseres får sin rettmessige del av inntektene. Samtidig vil Senterpartiet sikre norsk industri og norske forbrukere rimelig strøm og en rettferdig nettleie. Klimaendringer og ekstremvær truer sikkerheten til folk flere steder i landet. Senterpartiet foreslår derfor en betydelig satsing på flom- og skredforebyggende tiltak.

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Senterpartiets grunnsyn er tuftet på forvaltertanken; tanken om å overlate det man har i bedre stand enn da man selv overtok ansvaret. Dette skaper grunnlag for langsiktig, forutsigbar og miljøvennlig bruk av naturen.

Senterpartiet vil jobbe for en storstilt satsing på fastlandsindustri og videreforedling av Norges rike naturressurser. Behovet for energi kan dekkes av energi fra sola, både i form av bioenergi og fra solceller, samt vannkraft, jordvarme og havvind. Tilgang på ren kraft til en konkurransedyktig pris er et viktig fortrinn for norsk industri. Derfor er behovet for en aktiv politikk knyttet til verdiskaping og fordeling innenfor kraft- og energisektoren helt avgjørende. Slik kan tilgangen og produksjon av ren og fornybar energi fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri.

KraftverksbeskatningVannkraften er en av Norges viktigste naturressurser. Ren og klimavennlig energi fra norske vassdrag har gitt Norge et forsprang i miljøvennlig kraft og har en viktig historisk rolle knyttet til industrireisingen og norsk økonomi.

Det har vært et viktig prinsipp at de inntektene som skapes ved bruk av norsk vannkraft skal deles. I dag står imidlertid mange vannkraftkommuner overfor et stort inntektsbortfall som følge av at kapitaliserings-renten for vannkraft ikke er justert i tråd med markeds-rentene de siste årene. Dette er en alvorlig situasjon for en rekke kommuner. Senterpartiet tar dette på alvor, og foreslår derfor å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 prosent. Senterpartiet vil at det fastsettes et forutsigbart beregningssystem for denne renten

som tar hensyn til markedsrentene. Dette vil sikre at kommunene også i fremtiden får en rimelig andel av kraftinntektene. Både som en kompensasjon for avstå-else av naturressurser og at kommunene tilrettelegger for verdiskaping som kommer hele landet til gode.

I tillegg vil Senterpartiet øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWh, redusere henholdsvis grunnrenteskatten på vannkraft til 36,0 prosent og kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent, samt heve renten for friinntekt for vannkraftverk med 1 prosentpoeng. Til sammen vil dette gi kommuner og kraftselskaper større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre.

Redusert nettleie i distrikteneTil tross for at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene skjer i distriktene, er nettleien ofte dyrere her enn i byene. En statlig tilskuddsordning har tidligere bidratt til å jevne ut disse forskjellene. I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 og 2019 foreslo regjeringen å legge ned hele ordningen. Senterpartiet ser det som en viktig nasjonal oppgave å opprettholde utjevningsordningen for nettleie og muliggjøre redusert

Senterpartiet foreslår fjerning av maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg. Dette vil gi økte inntekter til kommunene slik at de får beholde en større del av verdiskapingen.

nettleie for husholdninger og bedrifter. Senterpartiet har støttet en ny modell for utjevning av nettariffer. Ved Stortingets behandling av saken understreket Senterpartiet at en ny modell utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnads-effektivitet i nettselskapene. Regjeringens svar på dette har vært sammenslåinger og omorganisering av nett-selskapene. I Granavolden-plattformen har regjeringen varslet en utredning av tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere. Saken er ventet til behandling i Stortinget våren 2020.

Senterpartiet mener det viktigste fremover er å få på plass andre modeller for tariffutjevning for å sik-re likebehandling og rettferdig nettleie. Senterpartiet vil derfor arbeide videre med en systemendring i tråd med vårt syn når Stortinget får saken til behandling. Senterpartiet deler ikke det som har vært regjeringens syn i saken, nemlig at sammenslåinger av nettselskaper for å få færre og større enheter, er eneste løsning.

Redusert elavgift for folk flestVannkraften er en felles ressurs som Senterpartiet mener alle innbyggere skal nyte godt av. Regjeringen har imidlertid valgt å øke elavgiften med 3,56 øre utover prisjustering i regjeringsperioden. Dette rammer familier, eldre og lavtlønte hardest.

Sandra Borch(Troms)Energi- og miljøkomiteen

Ole André Myhrvold(Østfold)Energi- og miljøkomiteen


+ 550 mill. kroner til flom og skredsikring• Redusere elavgiften med 560 mill• Nasjonal kontroll over energipolitikken

Senterpartiet foreslår å redusere elavgiften med 1,3 øre i vårt alternative budsjettforslag fordi vi synes det er uverdig at folk flest må slite med høyere strømregning for at de aller rikeste skal få lavere skatt.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020ENERGIPOLITIKK52

«Kraft til hele Norge» - Energipolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FLOM- OG SKREDSIKRINGSPAKKE Forsere skredsikring på fylkesveg 200 KMD Økt satsing på skredsikring riksveier

100 SD Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger 250 OED Totalt for pakken 550 ANDRE TILTAK Øke tilskuddet til Telemarkskanalen og Haldenvassdraget 5 OED Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0* Skatt Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -15 Skatt Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent 0* Skatt Heve renten for friinntekten for vannkraftverk med 1 prosentpoeng 0* Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0* Skatt


«KRAFT TIL HELE NORGE» - OLJE- OG ENERGIPOLITIKK

Flom- og skredforebyggingI en tid hvor vi opplever mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og ødeleggelser i alle deler av landet, ser Senterpartiet et stort behov for å møte det enorme behovet og etterslepet som NVE melder når det gjelder flom- og skredsikring. Fra i fjor har regjeringen kun fore-slått en marginal økning i bevilgningene, selv om både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store og økende utfordringer og økonomiske tap som følge av ras- og flomskader. Verdifull matjord langs elvedrag trues av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Utsatte veistrekninger utgjør en fare for sikkerheten på veiene i store deler av landet. Både NVE og KS har over flere år meldt at det med regjeringens linje ikke vil være mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området.

Senterpartiet mener regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging. Det er ingen ti ng som tyder på at vi vil oppleve mindre ekstremt vær i årene fremover – snarere tvert imot. Senterpartiet møter NVEs meldte behov, og foreslår å styrke bevilgningen til flom- og skredforebygging med 250 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag for 2020. I tillegg foreslås 300 mill. kroner til skred-sikring på vei.

EUs overstyring av norsk energipolitikk Vinteren 2018 vedtok regjeringen, sammen med Arbeiderpartiet og MDG, å overføre suverenitet til EUs energibyrå ACER. Suverenitetsoverføringen til EUs energi byrå var et stort steg på veien mot å gjøre Norge til en del av EUs energiunion. Målet med EUs energi-union er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser i Europa. EUs energibyrå skriver svært så tydelig at deres mål og visjon er å jobbe for «ett enkelt energimarked» i EU. For Norges del betyr dette høyere strømpris. Det vil svekke norsk industri, føre til tap av arbeidsplasser og bli dyrt for vanlige norske familier. Det er Senterpartiet sterkt imot.

Akkurat som det for hundre år siden var viktig å ha full nasjonal kontroll over bruken av våre nasjonale energi-ressurser, er det heller ikke nå i Norges interesse å la EU regulere norsk strøm ut i fra sine interesser og sitt system.

For Senterpartiet har det hele tiden vært åpenbart at det er i Norges interesse å beholde full suverenitet over våre egne energiressurser og vår egen energipolitikk.

SAMFERDSELSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020SAMFERDSELSPOLITIKK54

SAMFERDSELSPOLITIKK

Trygg og effektiv transport i hele landetSenterpartiets samferdselspolitikk vil sikre effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektivtrafikk og å legge til rette for bruk av sykkel og gange. I distriktene må vi satse på rassikring, bredbånd, fylkesveier og fjerning av flaskehalser. For en kystnasjon som Norge er det også viktig å satse på sjøveien.

Senterpartiet mener samferdselspolitikken må ivareta hele Norge. Derfor foreslår vi tydelige grep i vårt alter-native statsbudsjett for utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet. Det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. For trafikantene er det viktigst med et sammenhengende godt vegnett, uavhengig av om det er kommune, fylke eller stat som eier den veien de kjører på. Mer penger til kommuner og fylker, slik Senterpartiet foreslår, innebærer en kraftig styrking av deres mulighet til å drive vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier.

Effektive og trygge veierDet meste av transporten i Norge går på vei og kommer til å gjøre det framtida også, selv om vi jobber for å få mer godstransport over på sjø og bane. Senterpartiet vil bruke 300 mill. kroner på å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. I tillegg vil vi bruke 100 mill. kroner mer enn regjeringen på rassikring av riks-veier. Faren for ras er dessverre stor langs mange vei-strekninger i Norge.

Veg nr. Strekning Beløp Tiltak

E39 Bogstunnelen – Gaular grense 20 (oppstart)

Rv5 Håbakken – Skei 5 (KVU)

E136 Ny Jora bru 10 (Oppstart)

Rv9 Strekningsvise tiltak 20 (Utbedringer)

E16 Voss - Bergen 75 (Oppstart)

E6 Selli - Asp 20 (Oppstart)

E6 Helgeland sør, Grane 100 (Oppstart)

E6 Sørelva – Borkamo 50 (Oppstart)

Alle beløp er oppgitt i mill. kroner.

Opprustning av fylkesveieneSenterpartiet ønsker en storstilt opprusting av fylkes-veiene. Disse veiene har i dag et enormt vedlikeholds-etterslep og regjeringen har ikke vist vilje til å bruke penger på å rette på dette, til tross for at fylkeskommu-nene over flere år har ropt et varsko. I 2018 ble etter-slepet på fylkesveinettet estimert til om lag 59 mrd. kroner. Senterpartiet fremmet våren 2019 forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet. Dessverre stemte høyrepartiene dette ned i Stortinget.

En av de store svakhetene ved regjeringens samferdsels politikk, er at den ikke tar rasutfordringene på alvor. Faren for ras er en uhyggelig realitet for vei-farende i mange deler av landet. Senterpartiet foreslår derfor å øke bruke 200 mill. kroner mer enn regjeringen på rassikring av fylkesveier.

Mer gods fra vei til bane og sjø De mange trailerne som frakter gods på norske veier er en fare for trafikksikkerheten, fører til stor veislitasje og økte klimautslipp. De store godstransportørene har varslet redusert godstrafikk på jernbane på grunn av manglende lønnsomhet. Senterpartiet mener det er stort potensiale i å øke godstransporten på jernbane og på sjøen, og ønsker en strategisk satsing for å få det til. Dette vil kunne redusere antall ulykker på veiene og gjøre Norge i bedre stand til å nå målene for utslipps-reduksjoner fra transportsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Dette er viktig for å sikre bedre regularitet og fram-kommelighet for både personer og gods. Hyppigere togavganger er nødvendig for at flere skal velge tog

Bengt Fasteraune(Oppland)Transport- og kommunikasjons komiteen

Siv Mossleth (Nordland)Transport- og kommunikasjons komiteen


+ 244 mill. kroner til økt bredbåndsutbygging+ 1,2 mrd. kroner til fylkesveier+ 249 mill. kroner for å opprettholde postombæring fem dager i uka

Senterpartiet foreslår en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1 mrd. kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier.

Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjettforslag å øke investeringene på jernbanen med 100 mill. kroner mer enn regjeringen.

Foto: Senterpartiet


fremfor bil. Godstransport på jernbanen må bli mer konkurranse dyktig sammenlignet med godstrafikk på vei. Nord-Norgebanen må sikres en helhetlig konsept-utvalgsutredning (KVU).

Kystløftet Senterpartiet foreslår å doble bevilgningene til tiltak for å overføre gods fra vei til sjø. Dette skal bidra til mer effektive og miljøvennlige havner som vil gi reduserte kostnader og økt effektivitet i sjøtransporten.

Senterpartiet mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Senterpartiet vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder, og foreslår derfor 200 mill. kroner mer enn regjeringen til havne- og farleds-tiltak. I dette ligger 20 mill. kroner til oppstart på prosjektet Stad skipstunnel.

Mobil og bredbånd til alle Senterpartiet mener at bredbånd er en helt grunn-leggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkes-kommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging,

fordi de ser det er viktig for både bosetting og nærings-utvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små. For at alle husstander skal få tilbud om bredbåndshastighet på 100 Mbps trengs en offentlig støtte på mellom 8,6 og 11,2 mrd. kroner. Det betyr at den offentlige støtten må økes. For 2020 foreslår derfor Senterpartiet at det bevilges 243,8 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Som et ledd i moderniseringen av fastnettet har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Det er ikke godt nok utredet om de annonserte erstatningsproduktene, som mange steder baserer seg på mobilt bredbånd, er et tilstrekkelig godt nok alternativ til kobbernettet. Utfasing av kobbernett gjør dermed at en viktig reserveløsning forsvinner. Senterpartiet har foreslått at utfasingen av kobbernettet skal konsekvensutredes, og at kobbernettet opprettholdes og vedlikeholdes inntil en konsekvens-utredning er gjennomført. Kobbernettet er viktig for både privatpersoner, private og offentlige virksomheter. Vi må være helt sikre på at de alternative løsningene gir den nødvendige tryggheten før kobbernettet fases ut.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020SAMFERDSELSPOLITIKK 57

Kortbanenettet, distriktenes hurtigtogI store deler av landet er folk og næringsliv avhengige av flytilbudet for å komme seg fram. Kortbanenettet er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet.

I tillegg foreslår Senterpartiet å bruke 40 mill. kroner mer enn regjeringen på de såkalte FOT-rutene, dette er et viktig bidrag for å sikre billigere flybilletter på kort-banenettet.

Like tjenester i hele landet – fem dagers postomdeling Senterpartiet mener at Posten Norge AS sin hovedopp-gave er å sikre at folk over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester. Posttjenestene er en viktig del av samfunnets infrastruktur, og er avgjørende for å sikre bosetting og gode rammevilkår for næringsliv over hele landet. Regjeringen har gjort endringer i postloven som innebærer at antallet omde-lingsdager blir redusert fra fem dager i uka til omdeling kun annenhver dag. Dette vil få særlig store konsekvenser for enkelte grupper. Flere har uttrykt bekymring for at omleggingen kan medføre økt fremsendingstid for bio-logiske materiale fra legekontorer, sykehjem og enkelt-personer og til laboratoriene. Også Bondelaget uttryk-ker bekymring for at transport av biologisk materiale ikke kommer raskt nok fram. Senterpartiet foreslår å bevilge 249 mill. kroner for å opprettholde post-ombæring fem dager i uka.

Flere innfartsparkeringer Regjeringen har i flere år forverret pendlernes kår. Mange som fra før sliter med lang reisevei, får økt belastning som følge av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene til de store byområdene hvor mange har sitt arbeidssted.

Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infra-struktur i de største byregionene og mangel på gode

overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn regjeringen gjør i dag.

Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil- og kollektivtransport bedre, er å styrke kapasiteten for parkering ved strategisk viktige kollektivknutepunkt. Senterpartiet mener målsettingen bør være å etablere 8 000 nye parkeringsplasser i tilknytning til de sentrale stoppestedene rundt de største byene. Senterpartiet foreslår å bevilge 20 mill. kroner i 2020 til konkret planleggingsarbeid for pendlerparkering i de fire største byregionene.

Trafikksikkerhet – Trygg trafikkFor Senterpartiet er trafikksikkerhetsarbeidet en viktig del av samferdselspolitikken. En nullvisjon om ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken er en av hoved - prioriteringene. Automatiserte kjøretøy som deler veien med tradisjonelle kjøretøy, flere fotgjengere, syklister og nye former for små elektriske kjørtøy, vil framover føre til et mer komplisert trafikkbilde. Samferdsels politikken må ta høyde for dette. Senterpartiet vil derfor øke bevilgningen til Trygg trafikk med 2,3 mill. kroner mer enn regjeringen for å videreføre det viktige trafikksikkerhetsarbeidet.

Dessverre har flyseteavgiften rammet de korte rutene i distriktene uforholdsmessig hardt. Senterpartiet foreslår å kutte denne avgiften for fly under 20 tonn, slik at de kommersielle rutene kan bli opprettholdt og styrket. Dette betyr en satsing på 100 mill. kroner på kortbanenettet.


«Trygg og effektiv transport i hele landet» - Samferdselspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FYLKESVEGER Satse på fylkesvegene 1000 KMD Forsere skredsikring på fylkesveg 200 KMD Totalt for pakken 1200 RAS- OG FLOMSIKRINGSPAKKE Forsere skredsikring på fylkesveg 200 KMD Økt satsing på skredsikring riksveier

100 SD Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger 250 OED Totalt for pakken 550 KYSTPAKKE Satse på havner (bl.a. fiskerihavner) og farledstiltak 200 SD Herav: Forsere arbeidet med Stad skipstunell 20 Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 50 SD Satse på klimavennlige ferger og båter 200 KMD Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -140 Skatt Redusere CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart -13 Skatt Totalt for pakken 603 ANDRE TILTAK Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 millioner 243,8 KMD Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet 40 SD Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 Skatt Satse på riksveger i tråd med alternativ NTP (inkl. utbedring av flaskehalser) 300 SD Økt satsing på skredsikring riksveier 100 SD Dekke inn etterslepet i bruprogrammet 50 SD Gjenopprette ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) 10 SD Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering 20 SD Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer 100 SD Herav: Godstiltak fra vei til bane 62 Sikre fem dagers postombæring hele året 249 SD Tilskudd til verdiskapingstiltak (kaier og veier) 20 LMD Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -80 Skatt Etablere CO2-fond for næringstransporten -1000 Skatt Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -100 Skatt Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -700 Skatt Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser -460 Skatt Reversere ordningen med at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget

-12 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -450 Skatt Videreføre avgiftsfritak for biodrivstoff utover omsetningskravet 01 Skatt

1) =Endringen gir ikke kronevirkning i 2020

«TRYGG OG EFFEKTIV TRANSPORT I HELE LANDET» - SAMFERDSELSPOLITIKK

HELSE- OGOMSORGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK60

HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK

Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landetSenterpartiet vil arbeide for et sterkt offentlig helsevesen, likeverdige helse-tilbud og trygg helseberedskap i hele landet. Målet for helsepolitikken er å redusere sykdom, unngå sosiale helseforskjeller og gi folk flere gode år med god helse. Derfor er tiltak som fysisk aktivitet i skolen, gratis frukt og grønt for elever, frisklivssentraler og satsing på friluftsliv viktig for Senterpartiet. Vårt mål er å skape helsefremmende samfunn og gi folk trygghet for helsehjelp i lokalsamfunnene.

Regjeringen fører en politikk for sentralisering og privatisering av den offentlige helsetjenesten. Det går ut over ambulanseberedskap, fødetilbud og andre viktige helsetjenester både i kommuner og på sykehus. Gjennom ordningen Fritt Behandlingsvalg vil regjeringen overlate enda mer av pasientbehandlingen til kom-mersielle tilbydere, på bekostning av den offentlige helsetjenesten og ideelle tilbydere. Senterpartiet vil i budsjettet for 2020 særlig prioritere akutt- og føde-tilbudet, psykisk helsevern og et løft for fastlege-tjenesten i kommunene.

Styrke sykehusøkonomien og sikre ambulansetjenestenSenterpartiet vil styrke offentlige sykehus og være en garantist for det nære helsetilbudet i kommunene. Regjeringen har foreslått et stramt sykehusbudsjett for 2020. Offentlige sykehus pålegges å spare penger for å klare investeringer, samtidig som mer penger går til private helsetilbud. I mange av landets sykehus gjøres det nå dramatiske kutt i pasienttilbudet for å spare penger – blant annet i Møre og Romsdal, på Sørlandet og nord i Trøndelag. Samtidig vil regjeringen legge ned Ullevål sykehus i Oslo og bruke flere titalls mrd. kroner på en sammenslåing av sykehus som fagfolk advarer kraftig mot. Senterpartiet vil styrke lokalsykehusene, stoppe byggeplanene i Oslo og styrke pasientbehand-lingen ved offentlige sykehus i hele landet med 1 mrd.

kroner. Sentralisering og nedleggelse av ambulanse-tjenester må stoppes. Vi foreslår også økt utdanning av legestudenter i Norge og økt utdanning av norske legespesialister og nybegynnerstillinger (LIS1/turnus-kandidater) på sykehus.

En trygg start på livetÅ sikre norske kvinner et trygt føde- og barseltilbud er et politisk ansvar. Regjeringens stramme sykehus-økonomi, og store grad av stykkprisfinansiering, går ut over bemanningen av fødsels- og barseltilbudet i sykehusene. Regjeringens planer for nedlegging av fødeavdelinger vil gi flere kvinner lengre reisevei til fødeavdeling. 77 av landets kommuner mangler følge tjeneste for fødende med lang reisevei til føde-institusjonen – på tross av at helseforetakene er pålagt å tilby denne tjenesten.

Senterpartiet vil ha et løft for fødsels- og barsel-omsorgen og sikre at alle kvinner og nyfødte får den omsorgen og oppfølgingen de trenger. Ingen føde-avdelinger skal legges ned og alle fødende med lang reisevei skal få tilbud om følgetjeneste med jordmor.

Helsetjenester nært folk Senterpartiet vil ha en mye større satsing på det nære helsetilbudet i kommunene. Derfor foreslår vi å styrke kommuneøkonomien betraktelig. Regjeringens under-finansiering av sykehusene fører til at mange pasien-ter skyves over til kommunene uten at pengene følger med. Senterpartiet er kritisk til denne utviklingen, og vil gi kommunene bedre rammer til å lage helse-tjenester nær der folk bor. Det gjelder både for psykisk helsetjeneste, i eldreomsorgen og for andre som trenger hjelp fra det offentlige.

Fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelse-tjenesten, men krisen i fastlegeordningen har bare blitt verre på regjeringens vakt. De siste årene har fastlegene fått stadig nye oppgaver uten at fastlege-ordningen har fått økt ressursene tilsvarende. Mange erfarne fastleger vurderer å slutte. Unge leger vegrer seg for å velge fastlegeyrket på grunn av det høye arbeidspresset. Derfor sliter både store og små kommuner over hele landet med å rekruttere nok fastleger. Dette rammer også legevakttjenesten, som er en viktig del av helseberedskapen. Senterpartiet vil øke legedekningen og redusere arbeidspresset på fastlegene. Vi foreslår penger til å opprette 400 flere fastlønnede allmennleger i spesialisering (ALIS) til neste år.

Bedre psykisk helse Senterpartiet vil gi de som har psykiske lidelser et bedre tilbud. Med regjeringens sykehuspolitikk har psykisk helsevern ikke fått den nødvendige satsingen, og senge-kapasiteten bygges stadig ned. Verst går dette ut over barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre (DPS), som flere steder i landet opplever kutt

Kjersti Toppe (Hordaland)Helse- og omsorgs komiteen


• 400 flere fastlegestillinger+ 1 mrd. kroner til pasientbehandling ved helseforetakene+ 20 mill. kroner til frivillige organisasjoner på helsefeltet

Senterpartiet vil styrke fødsels- og barselomsorgen for mor og barn. Vi er imot utviklingen med kutt i liggetid på sykehus samtidig som det fremdeles er stor underdekning av jordmødre i kommunehelsetjenesten.


i sine budsjetter. Regjeringen har fremmet en opp-trappingsplan for barn og unges psykiske helse som ikke er finansiert.

Senterpartiet foreslår i alternativt budsjett for 2020 både en styrking av lavterskeltiltak i kommunene og behandlingstilbud på sykehus. Vi foreslår en klar prioritering på sykehusbudsjettet til å styrke distrikts-psykiatriske sentre. Vi foreslår økt støtte til psykisk helsetilbud til studenter, og vi foreslår en stor satsing på psykisk helsetilbud til barn i barnevernet og innsatte i norske fengsler.

Det er særlig i kommunene at behovet for å bygge ut det psykiske helsearbeidet er størst. Derfor foreslår Senterpartiet å øke rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner for å sikre en opptrapping. Samtidig øremerker vi økte statlige tilskudd til pårørendearbeid til mennesker med rus og psykisk lidelse. Vi foreslår også økte tilskudd til viktige lavterskeltiltak i kommunene, som Sammensentre og Fontenehus.

En trygg alderdomI Norge har vi en godt utbygd offentlig eldreomsorg. Mange pårørende, frivillige og ideelle organisasjoner bidrar i tillegg med stor innsats. Men mange eldre er likevel ensomme, helsetilbudet er oppstykket og det er for lite oppmerksomhet rundt innhold, aktivitet, mat og fellesskap. Senterpartiet foreslår derfor å øke tilskuddordningen til lag og organisasjoner som kan bidra til å øke aktivitet og forebygge ensomhet i eldre-omsorgen, slik som Røde Kors’ besøkstjeneste og demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vi øker også tilskuddet til pårørendearbeid. Vi mener det fortsatt bør gis tilskudd til kommuner som vil bygge dagaktivitetsplasser for hjemmeboende eldre med demens. Senterpartiet foreslår også å øremerke investeringstilskudd til trygghetsboliger for kommuner som ønsker å bygge ut et alternativ til sykehjem og andre institusjoner for heldøgns omsorg. Senterpartiet avvikler ordningen med statlig finansiert eldreomsorg, og bruker i stedet pengene på eldreomsorg i kommu-nenes egne rammer.

God folkehelse er bra for alle Senterpartiet vil prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Det er god fordelingspolitikk og vil forebygge sosiale helseforskjeller. Senterpartiet vil gi barn og unge en god start. Vi vil forsterke skole og bar-nehage som arenaer for helseforebygging. I budsjettet for 2020 satser Senterpartiet derfor på tiltak som frem-mer folkehelse, som gratis frukt og grønt for elever og

én time fysisk aktivitet i skolen. Vi fremmer folkehelsen ved å øke bevilgningene til friluftsformål og gi økte tilskudd til å opprette frisklivsentraler i kommunene. Senterpartiet fortsetter å prioritere arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier. Vi prioriterer folkehelse ved å øke avgiftene på tobakk og alkohol. En viktig del av folkehelsepolitikken er tidlig hjelp og forebygging. Senterpartiet vil støtte opp under like-mannsarbeidet og gi flere som opplever sykdom eller funksjonsnedsettelse, tidlig og god hjelp. Vi foreslår derfor økt støtte til Blindeforbundets likemannsarbeid og Hørselshjelperordningen.

Avbyråkratisering og tillitSenterpartiet vil ha en tillitsreform i helsevesenet. Dagens stykkprisfinansiering av pasienttilbudet kan føre til at sykehusene prioriterer de behandlingene som er mest lønnsomme – ikke de som er best for pasientene. Vi vil gi fagpersoner tillit gjennom god faglig ledelse lokalt, mindre rapportering og redusert byråkrati. Det er fordi vi mener helsepersonell skal bruke tiden sin på pasientbehandling og omsorg – ikke på rapportering og koding. Markedsrettingen av helsesektoren må snus. Tilbud skal gis etter behov, ikke etter hva som lønner seg.

Senterpartiet vil senke den innsatsstyrte finansierin-gen (ISF) av sykehusene til 40 prosent i 2020 med mål om full rammefinansiering. Vi vil avvikle innsatsstyrt finansering i fødetilbudet og innen psykisk helsevern. Senterpartiet vil erstatte dagens helseforetaksmodell med en forvaltningsmodell som sikrer folkevalgt styring og stedlig ledelse ved alle sykehus.

«AKUTTBEREDSKAP OG GODE HELSETJENESTER I HELE LANDET» - HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK 63

«Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landet» - Helsepolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. SYKEHUSPAKKE

120 Helseforetakene. Økning i statlige midler til pasientbehandling ved offentlige sykehus 1000 HOD Herav bl.a.: Ambulansetjeneste, lokalsykehus og fødetilbud 500 Etablere 160 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger) 85 Styrke distriktspsykiatriske sentre 50 Innføre to ukers ekstra praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter 20 Styrke BUP sitt tilbud til barn i barnevernet 20 Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten) 10 Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap 5 Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene 20 Tilskuddsordning for videreutdanning innen psykoterapi og psykoanalyse 5 Basisbevilgningene vil øke betydelig pga. at Senterpartiet overfører bl.a. kvalitetsbasert finansiering, merverdiavgiftskompensasjon og deler av innsatsstyrt finansiering til helseforetakenes basisbevilgninger. Dette vil gi en rimeligere og mer forutsigbar finansiering for sykehusene.

ALLMENNLEGEPAKKE

120 Rekruttere 400 flere fastleger/allmennleger i spesialisering 193,6 HOD Tilskudd ved flere fastleger/allmennleger i spesialisering 123,2 KMD Totalt for pakken 316,8 FOLKEHELSEPAKKE

120 Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2020 127 KMD Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 KD Øke bevilgningen til friluftsformål 10 KLD Psykisk helse-pakke (se under) 101,5 Totalt for pakken 248,5 PSYKISK HELSE-PAKKE

120 Styrke distriktspsykiatriske sentre 50 HOD Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene 20 HOD Tilskuddsordning for videreutdanning innen psykoterapi og psykoanalyse 5 HOD Styrke BUP sitt tilbud til barn i barnevernet 20 HOD Tiltak for studenters psykiske helse 2 HOD Øke tilskuddet til Fontenehus 1,5 HOD Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige organisasjoner

3 HOD Herav: Pårørendalliansen 0,5 Pårørendesenteret i Stavanger 0,5 IOGT Sammenprosjektet 1,5 Juvente 0,5

Totalt for pakken 101,5

Tiltak Mill. kroner Dep. ANDRE TILTAK Øke støtten til Ammehjelpen 0,5 HOD Videreføre særskilt tilskudd til dagaktivitetstilbud for eldre hjemmeboende med demens

10 HOD Investeringstilskudd – heldøgns omsorg (øremerkes til trygghetsboliger) 100 HOD Forebyggende helsetjenester – tilskudd til etablering av Frisklivssentraler i kommunene 5 HOD Stiftelsen Organdonasjon – nasjonal koordinator for organdonasjon 1,5 HOD Redusere kutt til tannregulering i tråd med fagmiljøenes anbefaling 01 HOD Styrke tannhelsetilbudet til eldre 21 KMD Etablere 50 nye studieplasser i medisin 7 KD Frivillig arbeid mv. – Nasjonal tilskuddsordning for omsorgsfeltet 6,5 HOD Herav: Hørselshjelperordningen, likemannsarbeid Hørselshemmedes landsforbund 1 Røde kors besøkstjeneste 1 Demenslinjen v. Nasjonalforeningen for folkehelsen 1 Blindeforbundets likemannsarbeid 1 Antibiotikaresistenspakke. Se kapittelet om landbrukspolitikk 40 >>>

1) =Endringen gir kronevirkning først i 2021


«AKUTTBEREDSKAP OG GODE HELSETJENESTER I HELE LANDET» - HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK FORTS.

Totalt for pakken 101,5

Tiltak Mill. kroner Dep. ANDRE TILTAK Øke støtten til Ammehjelpen 0,5 HOD Videreføre særskilt tilskudd til dagaktivitetstilbud for eldre hjemmeboende med demens

10 HOD Investeringstilskudd – heldøgns omsorg (øremerkes til trygghetsboliger) 100 HOD Forebyggende helsetjenester – tilskudd til etablering av Frisklivssentraler i kommunene 5 HOD Stiftelsen Organdonasjon – nasjonal koordinator for organdonasjon 1,5 HOD Redusere kutt til tannregulering i tråd med fagmiljøenes anbefaling 01 HOD Styrke tannhelsetilbudet til eldre 21 KMD Etablere 50 nye studieplasser i medisin 7 KD Frivillig arbeid mv. – Nasjonal tilskuddsordning for omsorgsfeltet 6,5 HOD Herav: Hørselshjelperordningen, likemannsarbeid Hørselshemmedes landsforbund 1 Røde kors besøkstjeneste 1 Demenslinjen v. Nasjonalforeningen for folkehelsen 1 Blindeforbundets likemannsarbeid 1 Antibiotikaresistenspakke. Se kapittelet om landbrukspolitikk 40 >>>


FORSVARSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FORSVARSPOLITIKK66

FORSVARSPOLITIKK

Eit forsvar av og for folketSenterpartiet vil styrkje forsvaret av Noreg. Den einaste måten me kan sikre at Noreg, både i dag og i framtida, styres ut frå norske interesser og norske borgarar sine ynskjer, er at me til ei kvar tid kan forsvare landet vårt. Senter-partiet tar klare grep i vårt alternative budsjett. Me aukar løyvingane til Hæren med 750 mill. kroner. Me aukar Heimevernet til 45 000 soldatar og gjenopprettar Sjøheimevernet. Og ikkje minst vil me vidareføre Andøya flystasjon som ein topp moderne militær flyplass og som base for maritime overvakingsfly.

Senterpartiet vil sikre folkestyret i Noreg. Noreg skal styrast på grunnlag av innbyggjarane i Noreg sine ynskje. Då må me ha kontroll over vårt eige territorium. Senterpartiet sitt mål med forsvarspolitikken er å sikre eit forsvar som kan forsvare norsk territorium, sikre nasjonale interesser og bidra til NATO-landa sin tryggleik saman med våre allierte.

Som dei fleste andre NATO-land, kviler Noreg sin tryggleik i krig på støtte frå NATO gjennom artikkel 5. Samstundes er me gjennom artikkel 3 plikta til å ha eit godt utrusta forsvar og utvikle den individuelle og kollektive evna vår til å motstå eit væpna åtak.

I haust gjorde sjefen for Forsvarets operative hovud-kvarter det klart at Hæren no er for liten til å kunne forsvare Noreg i ei konflikt inntil forsterkingar frå våre allierte er på plass. Dette er ikkje akseptabelt. Senterpartiet vil styrke landmakta i Noreg. Me vil ha ein større hær med moderne materiell. Me vil ha eit heimevern med topp trena soldatar som sikrar tryggleik og beredskap over heile landet. Samstundes er det naudsynt å sikre godt samarbeid mellom Forsvaret og andre beredskapsetatar.

Eit breitt og kompetent forsvar Ein føresetnad for tryggleik i Noreg er eit forsvar som er budd på alle aktuelle trugsmål mot Noreg. Noreg risikerer å stå ovanfor eit breitt spekter av trugsmål mot vår nasjonale tryggleik dei komande åra. Døme på dette er press mot grensa, hybrid krigføring, press mot

nasjonal suverenitet over norske naturresursar eller omfattande og koordinert terror.

Felles for alle desse trugsmåla er at om dei blir store nok, treng me eit forsvar med eit breitt spekter av kapasitetar. Noreg treng mest av alt eit forsvar som er bygd opp av norske menn og kvinner med forsvars-kompetanse. Noreg treng fleire – ikkje færre soldatar i åra framover.

HærenGjennom vårt alternative forsvarsbudsjett vil Senterpartiet sikre ein sterk og robust hær. Hæren er i dag underfinansiert og har kritiske manglar. Naudsynte investeringar som eit samla Storting har vedteke, og som Senterpartiet gong etter gong har føreslått i dei årlege budsjetta, er framleis ikkje sette i gong. Førre stortingsperiode fekk Hæren berre om lag halvparten av investeringsmidlane den etter planen skulle få.

Det trengs store investeringar i Hæren, noko Senterpartiet tek konsekvensen av. Me føreslår å løyve 750 mill. kroner meir til Hæren enn det regjeringa har føreslått. Med desse midlane kan Hæren setje i gang arbeidet med investeringar i mellom anna stridsvogner. Samstundes vil me gjennom desse midlane løyve drifts-midlar for å sikre at Hæren har minimum ni dedikerte helikopter i Nord, samt at 2. bataljon framleis skal ha ei høg oppsettingsgrad med soldatar til stades på Skjold utan at det går utover satsinga i Finnmark.

Talet på gjennomsnittleg øvingsdøgn i avdelingane i Hæren gjekk ned i 2018, og var i følgje Forsvarssjefen sin årsrapport lågare i 2018 enn det var både i 2013 og 2014. Senterpartiet vil sikre fleire øvingar av framifrå kvalitet. Me vil også auke oppsettingsgraden i Brigaden for å møte NATOs styrkemål. Med fleire fast tilstade-verande soldatar i Brigaden, og auka driftsbudsjett som sikrar trening og øvingar av høg kvalitet, styrkar me beredskapen og forsvarsevna.

Senterpartiet verdset også den kulturelle og dannings-skapande delen av Forsvaret. Dette bidreg til det positive omdømmet Noreg sine soldatar har i NATO. Eit element i dette er den gamle krigsskolen i Oslo, som har ein enorm verdi for Forsvaret. Difor føreslår Senterpartiet å løyve 15 mill. kroner til eit prosjekt for å bevare den gamle krigsskolen. På denne måten vil Forsvaret fortsatt kunne nytte bygget til dei føremål som har vore tidligare.

Heimevernet Senterpartiet vil sikre eit sterkt heimevern med nærvære i heile landet. Me føreslår difor eit løft for Heimevernet. Regjeringa har i si periode lagt ned Sjøheimevernet og redusert Heimevernet med 5 000 soldatar til 40 000.

Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til Heimevernet med 250 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt budsjettforslag. Dette sikrar meir trening i Heimevernet, moderne våpen og utstyr og gjenopp-retting av Sjøheimevernet.

Liv Signe Navarsete (Sogn og Fjordane)Utanriks- og forsvars komiteen

VIKTIGASTE PRIORITERINGAR

+ 750 millionar kroner meir til Hæren+ 250 millionar kroner meir til Heimevernet• Bevare Andøya flystasjon

Senterpartiet vil sikre eit fullfinansiert sterkt heimevern med 45 000 soldatar og eit eige sjøheimevern.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FORSVARSPOLITIKK68

VernepliktaSenterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket, for folket. Gjennom verneplikta sikrar me ei breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Eit folke forsvar må setjast saman frå alle lag av folket. Dei best skikka og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Forsvarsviljen i det norske folk er høg. Norske folkevalde må sikre eit forsvar som gjer seg nytte av denne heilt avgjerande ressursen. Senterpartiet vil medverke til at Noreg får fleire, ikkje færre, soldatar.

AndøyaSenterpartiet har heile tida åtvara mot at regjeringa og Arbeiderpartiet si avgjerd om å leggje ned Andøya flystasjon som base for maritime overvakingsfly, er eit historisk feilgrep. Noreg si forsvarsevne blir dårlegare og Forsvaret sin økonomi blir svakare.

Til og med før basen på Evenes er bygd, kan me slå fast at Senterpartiet sine åtvaringar har slått til. Kostnaden ved å byggje opp ny base for maritime overvakings-fly på Evenes har allereie sprukke, og kostnadane vil fortsetje å vekse. Medan investeringskostnaden i følgje regjeringa ville bli 3,5 mrd. kroner, er det allereie no klart at den blir nesten 1 mrd. kroner meir. Me har like fullt berre sett ein liten del av kostnadssprekken.

Samstundes byr flyttinga av dei maritime patruljeflya på andre store problem når det gjelde mellom anna turbulens, sivil flytrafikk, miljøproblem og manglande plass til anna militær infrastruktur. Senterpartiet kuttar i sitt budsjett løyvingane til flytting av maritime patrulje-fly til Evenes, då me vil behalde den suverent beste basen me har til denne aktiviteten – Andøya flystasjon.

Noreg er i ferd med å innføre store omstillingar i Forsvaret. Me er i gang med innfasing av nye F35 jagarfly og skal etter kvart gå over til P8 maritime patruljefly. Dette medfører ei ytterlegare belastning på Luftforsvaret som regjeringa ikkje tek stor nok høgde for.

Samstundes som me får nye fly må me sikre ein kontinuerlig kapasitet for å hevde Noreg si suverenitet med dei noverande F16 og P3 Orion. Det er dermed naudsynt å ha doble besetningar for å handtere den nye kapasiteten, samstundes som me driftar den gamle for å sikre operativ evne. Difor føreslår Senterpartiet å løyve 10 mill. kroner i ekstra drifts midlar til Luft-forsvaret utover Regjeringa sitt forslag, for å sikre at me ikkje mistar naudsynt og kritisk kompetanse i Forsvaret.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FORSVARSPOLITIKK 69

«Eit forsvar av og for folket» - Forsvarspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Styrke Hæren 750 FD Av dette: Finansiere prosjekta for stridsvogner og artilleri Sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren Halde på 2. bataljon som ståande avdeling Styrke Heimevernet 250 FD Av dette: Auke til 45 000 mann Gjenopprette Sjøheimevernet Forsere våpenkjøp og anna personlig utrusting Styrke Luftforsvaret 10 FD Styrke arbeidet med objektsikring i Forsvaret 30 FD Opprette eigen budsjettpost til Det frivillige skyttervesen 31 FD Setje i gang prosjektering for å ta vare på den gamle krigsskulen, Tollbugt. 10 15 FD

«EIT FORSVAR AV OG FOR FOLKET» - FORSVARSPOLITIKK

UTANRIKS- OGBISTANDSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK72

UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK

Solidaritet og fordelingSenterpartiet føreslår å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 240 mill. kroner. Me vil samstundes nytte større ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat, og vil derfor at 10 prosent av all bilateral bistand vert øyremerkt til landbruksbistand. Me vil støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentral-isering av makt, og føreslår å auke støtta til sivilt samfunn med 100 mill. kroner.

Meir likskap i og mellom land Senterpartiet meiner Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den må me medverke til at alle menneske får dekka dei mest grunnleggjande behova sine. Samstundes må me leggje til rette for berekraftig økonomisk utvikling og legge til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt.

FN Senterpartiet ynskjer å bygge opp under FN som eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar der ein kan løyse globale utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN.

Senterpartiet meiner FN sine berekraftsmål peikar i rett lei. Medan mål éin seier at ein skal utrydde fattig-dom i verda, gjer mål to det klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik, betre ernæring og fremje

berekraftig landbruk. Verdas matvareprogram (WFP) er verdas største humanitære organisasjon, og særs viktig for å nå FNs bærekraftmål ein og to. Verdas matvare-program driv både naudhjelp og langsiktig utviklings-arbeid. Til dømes gjennom «mat for arbeid»-program bidreg organisasjonen til å hyre lokal arbeidskraft og hjelpe lokalsamfunn i ei rekkje utviklingsland å auke sin matproduksjon.

Dei siste åra har det vore eit svært høgt tal for fordrivne flyktningar i verda. FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) har eit stort behov for vekst i sitt budsjett, men inntektene til høgkommissæren har ikkje vorte auka tilsvarande. Syria og nærområda til landet er eit døme. I dette området hadde UNHCR i fjor eit behov på 1,95 mrd. dollar. Av dette mangla UNHCR heile 1,74 mrd. dollar.

Senterpartiet føreslår difor å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 240 mill. kroner. I tillegg føreslår Senterpartiet at delar av posten for løyvingar til kvoteflyktningar i Noreg kan nyttast av høgkommissæren til hjelp for flyktningar i nærområda dersom høgkommissæren meiner dette er mest nyttig.

Senterpartiet vil styrke FN sin høg-kommissær for flyktningar då dette er det mest effektive tiltaket me kan gjere for å avhjelpe den kritiske situasjonen for flyktningar i verda.

Meir bistand til jordbruk Senterpartiet ynskjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing på landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt bistandsbudsjett. Verdsbanken har presisert at investeringar som tener småbønder i landbruket gjev minst dobbelt så stor effekt som annan bistand med tanke på å få landa ut av fattigdom.

Noreg har høg kompetanse innan landbruk. Eit land-bruk som gir auka produktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda og naturressursane er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av svolt og fattigdom. Ikkje minst har Noreg lang erfaring med å byggje råd-gjevingsorgan og tilgang til marknader gjennom organisering av landbruket i samvirke, noko som også kan gje bønder i utviklingsland sterkar e styring over eiga næringsutvikling.

Arbeidet med å sikre folk trygg tilgang til mat og vatn er minst like viktig i dag som det har vore tidlegare. At statar evnar å produsere mat til eiga befolkning er ein av føresetnad for stabilitet. Noreg sin utviklingspolitikk må ha hjelp til sjølvhjelp i fokus.

Liv Signe Navarsete (Sogn og Fjordane)Utanriks- og forsvars komiteen

VIKTIGASTE PRIORITERINGAR

+ 240 mill. kroner meir til FNs sin høgkommissær for flyktningar+ 50 mill. kroner meir til Verdas matvareprogram (WFP)+ 100 mill. kroner meir til sivilt samfunn

Senterpartiet føreslår at 10 prosent av all bilateral bistand vert øyremerkt til landbruksbistand.

Foto: Monika Böhm

/Plainpicture/NTB scanpix

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK74

Sivilt samfunn For Senterpartiet er det viktig å støtte opp om opp-bygginga av nasjonalstatar som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd har hatt utspringet sitt i arbeid i sivile organisasjonar. Senterpartiet vil derfor prioritera støtta til sivilt samfunn, og føreslår å auke denne posten med 100 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

Kulturfremme Noreg sine utestasjonar har gjennom midlar frå UD gitt mange norske kunstnarar høve til å marknadsføre seg i utlandet, og kulturjournalistar m fl. har hatt høve til å kome til Noreg for å oppleve og gjere norsk musikk, dans, film og litteratur kjent for sine lesarar verda rundt. Senterpartiet meiner at dette er eit viktig arbeid for kulturnasjonen Noreg, og er usamd i regjeringa sine kuttforslag på dette området. Senterpartiet foreslår difor å vidareføre støtta til kulturfremme og aukar posten i høve regjeringa sitt budsjettframlegg med 10 mill. kroner.

Kutt i EØS-midlar Regjeringa føreslår ei løyving på nesten 4,5 mrd. kroner, ein auke frå inneverande år på nesten 1,7 mrd. kroner. Senterpartiet går i mot denne auken, og føreslår i staden å redusere løyvingane til EØS-midlar i 2020. Senterpartiet meiner Noreg kan motverke fattig-dom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Både Europameldinga og Riksrevisjonen har tidlegare stilt spørsmålsteikn ved om, og eventuelt i kor stor grad, EØS-midlane faktisk bidreg til utjamning i levekår i Europa. Vi trappar derfor ned løyvingane i 2020 med 50 prosent.

Foto: Studieforbundet

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK 75

«Solidaritet og fordeling» - Utanriks- og bistandspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Auke avsetninga til kulturelt fremje 10 UD Auke løyvinga til World Food Programme 50 UD Auke løyvinga til FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) 240 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Midtausten og Nord-Afrika 68,3 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Europa og Sentral-Asia 81,0 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Afghanistan 55 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Afrika 109,1 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Asia 8 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Latin-Amerika 10,3 UD Auke støtta til å forhindre grå stær 10 UD Øyremerke midlar til fokus på småskala landbruk 100 UD Auke støtta til sivilt samfunn. Sikre robuste nasjonalstatar 100 UD Grensekontrollpakke. Sjå kapittelet om justispolitikk 150 >>>

«SOLIDARITET OG FORDELING» - UTANRIKSPOLITIKK

JUSTISPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020JUSTISPOLITIKK78

JUSTISPOLITIKK

Trygge nærmiljøRegjeringens politikk fører til at politiet blir fjernere fra folk, fengsel i distriktene blir lagt ned, og nå står domstolene for tur. Senterpartiet vil kjempe mot regjeringens ukritiske tro på stordrift og sentralisering. Vi arbeider for å sikre trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne over hele landet.

Justis og beredskap Én av statens hovedoppgaver er å sørge for innbygger-nes trygghet og samfunnets sikkerhet. For å styrke totalberedskapen fremmer Senterpartiet en rekke forslag, inkludert styrking av Nødnett og opprustning av Sivilforsvaret. De offentlige beredskapsaktørene er avhengige av et godt samarbeid med ideelle organisa-sjoner, stiftelser og frivillige. De frivillige aktørene er en stor ressurs og en viktig del av landets totalberedskap. Senterpartiet foreslår en økt satsing på de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i alternativt statsbudsjett for 2020.

Straffesakskjeden opplever stadig økt belastning som følge av komplekse saker, trangt økonomisk handlings-rom og ikke minst store endringer i justissektoren. Den sentraliserende politireformen er et eksempel på dette. De siste årene har det vært en stor økning av arbeids-livskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig møter politiet nye utfordringer som følge av et stadig større innslag av tilreisende kriminelle. Vold, drap, ran, voldtekt og vold i nære relasjoner er alvorlig krimina-litet som må prioriteres høyt i hele straffesakskjeden. Når publikum opplever at saker ikke blir prioritert og oppklart, blir tilliten til politi og rettsvesen svekket.

I tillegg til en styrking av straffesakskjeden, mener Senterpartiet at det også er viktig å styrke frivillige organisasjonene som driver kriminalitetsforebyggende arbeid, og som bidrar til at personer som har sonet i fengsel kan bli gode naboer når de kommer ut igjen i samfunnet. Senterpartiet foreslår en styrking av disse frivillige organisasjonene i alternativt statsbudsjett for 2020.

Et nært og tilstedeværende politi Senterpartiet vil at politiet skal være synlig og til stede der folk bor. Vi er derfor imot den sentraliserings-reformen i politiet som regjeringen nå gjennomfører. Et tilstedeværende politi har en forebyggende effekt. Politistasjonene og lensmannskontorene må derfor settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er synlige i lokalsamfunnene.

Senterpartiet foreslår videre en styrking av straffesakskjeden gjennom en satsing på politiet og påtalemyndigheten, dom-stolene og kriminalomsorgen.

Mens både konsulentbruken og veksten i Politi-direktoratet har økt betydelig de siste årene, er det flere politidistrikt som sliter med et trangt øko-nomisk handlingsrom. Dette svekker muligheten for ansettelser og anskaffelser av nytt utstyr og materiell. Senterpartiet ønsker å prioritere frie midler til politi-distriktene. Vi foreslår at disse midlene kan brukes til kjøretøyinvesteringer, ansettelse av ferdigutdannede fra Politihøgskolen (i mer enn kun korttidsengasjement og vikariater), styrking av grensekontrollen, etterforskning og påtalemyndigheten.

Påtalemyndigheten er en sentral del av straffesaks-kjeden og det er viktig at denne settes i stand til å sikre hurtig saksgang for straffesakene. Senterpartiet foreslår i tillegg en styrking av Barnehusene, inkludert oppretting av en «satellitt» av denne tjenesten i Møre og Romsdal.

Vi foreslår i tillegg en pakke for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Totalt har Senterpartiet foreslått en økning til politi- og påta-lemyndighet på 550 mill. kroner.

Styrk både de små og store domstolene Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert dom-stolstruktur for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Senterpartiet mener det verken er nødvendig eller formålstjenlig å gjøre vesentlige endringer i strukturen for tingretter og jord-skifteretter. Domstolene må være tilgjengelige for dem som trenger å oppsøke dem. Krav til kompetanse, flek-sibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert struktur.

Vi vet at rask avgjøring av straffesaker styrker rettssik-kerheten og er positivt for alle involverte parter. Det må derfor være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling. Senterpartiet vil stanse trenden hvor mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse».


+ 550 mill. kroner til politi og påtalemyndighet+ 150 mill. kroner til styrking av domstolene og kriminalomsorgen+ 4,1 mill. kroner for å opprettholde studieplasser ved Politihøyskolen

Jenny Klinge(Møre og Romsdal)Justiskomiteen

Emilie Enger Mehl(Hedmark)Justiskomiteen

Barnehusene har en viktig rolle i etter- forskningen av alvorlig kriminalitet, og Senterpartiet er opptatt av at barn skal få like god hjelp uavhengig av hvor i landet de bor.


I tillegg må samtlige tingretter inkluderes i prosjektet «Digitale domstoler», som i dag kun omfatter de største tingrettene og domstolene som har gått med på å ha felles ledelse. Senterpartiet vil også styrke prøve-prosjektet med lyd- og bildeopptak i domstolene.

KriminalomsorgenSenterpartiet ser behovet for å forbedre kriminal-omsorgen. Vi vil imidlertid understreke at store struktur endringer ikke er løsningen på problemene i kriminalomsorgen. Soningskøen må holdes lav. Samtidig er det viktig å sørge for nok bemanning i fengslene for å ivareta sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte. Kriminalomsorgen skal virke både allmenn-preventivt og gjøre innsatte i stand til å leve lovlydige liv etter endt soning. Økt bemanning er en forutsetning for at kriminalomsorgen kan følge opp de politiske mål som er satt for innholdet i soningen, og ikke minst for å redusere bruken av isolasjon i fengsel.

I fjor foreslo regjeringen å legge ned syv fengsler med

soningsplasser på lavsikkerhet. Seks av disse ble ved-tatt nedlagt, mens Kleivgrend fengsel ble «reddet» i forhandlingene. Nå vil regjeringen på nytt legge ned Kleivgrend. Senterpartiet mener det er viktig å ta vare på fengsler som har praktisk rettede tilbud, slik som Kleivgrend fengsel. Om denne type fengsel legges ned vil det være svært vanskelig å åpne slike tilbud på nytt. Senterpartiet foreslår midler i alternativt statsbudsjett til å opprettholde Kleivgrend fengsel.

Regjeringen begrunner nedleggelsene av alle disse fengslene med at det er overkapasitet på åpne sonings-plasser i landet. Dette er et svært forenklet bilde. At belegget i fengslene har gått ned skyldes ingen plutselig og dramatisk nedgang i antall kriminelle. Gjennomføringen av politireformen bidrar til at politi-et fungerer som en propp i straffesakskjeden og flere politidistrikt går med store budsjettunderskudd. Politiet sliter med kapasitetsproblemer, og et stort antall saker med kjent gjerningsperson blir henlagt. Regjeringen bedyrer at situasjonen kun er midlertidig. Senterpartiet mener det da er uklokt å legge ned et stort antall soningsplasser som det vil være behov for igjen om en tid. Om politiet begynner å levere flere saker kan dette få alvorlige konsekvenser for både domstolene og kriminalomsorgen som har opplevd store budsjettkutt de siste årene. Straffesakskjeden må gjøres i stand til å

Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med nye dommerårsverk.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020JUSTISPOLITIKK 81

håndtere en økt saksmengde. Det er derfor nødvendig å styrke både politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Vi kan ikke risikere at sonings-køene på nytt blir høye. At regjeringens fengsels-nedleggelser er lite gjennomtenkte kan illustreres ved at fengselsavdelingen Håvet i Arendal, som ble stengt i mars i år, måtte gjenåpnes i april på grunn av manglende soningsplasser. Dersom soningsplasser skal legges ned må dette skje etter en grundig vurdering av fremtidige behov.

RettshjelpNylig halverte regjeringen reisefraværsgodtgjørelsen til advokater og sakkyndige. Dette er et distrikts-fiendtlig kutt som slår uforholdsmessig dårlig ut for de som er avhengige av å kjøre bil over lange strekninger. Senterpartiet mener at folk skal ha god tilgang til retts-hjelp uavhengig av hvor de bor i landet, og har derfor foreslått en økning av reisefraværsgodtgjørelsen.

Beredskap i hele landet Nødetatene og andre beredskapsaktører bruker Nødnett til trygg kommunikasjon. Det har imidlertid vist seg at nødnettet kan være sårbart. Flere steder i landet har folk opplevd at strøm, mobilnett og Nødnett har falt ut under storm. Det kan være flere årsaker til at Nødnett blir slått ut under slike hendelser, men ofte

skyldes det strømbrudd og at mange av base stasjonene kun har få timers reservestrøm kapasitet.

Sivilforsvaret står i beredskap til å beskytte befolkingen i krigssituasjoner og ved store hendelser. Sivilforsvaret har en viktig rolle som støttefunksjon til nødetatene i fredstid, for eksempel ved ulykker og naturkatastrofer. Sivilforsvaret har et sterkt behov for økte ressurser slik det kan holdes flere øvelser for mannskapet. I tillegg er materielletterslepet stort, ikke minst som følge av den innsatsen mannskapet gjorde under skogbrann-sesongen 2018. Senterpartiet mener det er behov for et sterkt Sivilforsvar, og foreslår en satsing på 30 mill. kroner til Sivilforsvaret i alternativt statsbudsjett.

Senterpartiet ønsker å styrke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt arbeid med å øke reservestrømkapa-sitet for flere av basestasjonene til nød-nettet i 2020, og foreslår derfor midler til å sikre dette.


«Trygge nærmiljø» - Justispolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. GRENSEKONTROLL

120 Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten

50 JD Grensekontroll. Styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll 100 FIN Totalt for pakken 150 DOMSTOLENE Sikre forsvarlige lokaler for Molde tinghus 2 JD Ansette flere dommere ved alminnelige domstoler 20 JD Digitalisere saksbehandlingen også ved de små og mellomstore tingrettene 25 JD Ansette flere dommere ved jordskiftedomstolene 12 JD Styrke lyd- og bildeprosjektet i lagmannsrettene 2 JD Totalt for pakken 61 ANDRE TILTAK Styrke kriminalomsorgen 88,6 JD Herav: Ansette flere fagutdannede og forbedre tilbudet i fengslene 25 JD Prosjektere Soningssenter Sunnmøre (høysikkerhetsplasser) 5 JD Utvide Vik fengsel (høysikkerhetsplasser) 20 JD Prosjektere Ilseng fengsel (høysikkerhetsplasser) 5 JD Utvide Hustad fengsel (høysikkerhetsplasser) 20 JD Opprettholde Kleivgrend fengsel 13,6 JD Styrke politidistriktene med frie midler (foreslått fordeling, ikke øremerking) 520 JD Herav: Styrke påtalemyndigheten 100 Etterforskningsløft 90 Ansette ferdigutdannede fra Politihøgskolen 140 Investere i kjøretøy 80 Styrke arbeidet med objektsikringsarbeid i politiet 50 Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten 50 Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo 10 Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene 20 HOD Styrke barnehusene (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) 10 JD Arbeidslivskriminalitet. Styrke politiet (Kripos og Økokrim) 20 JD Øke støtten til frivillige kriminalitetsforebyggende organisasjoner inkl. RøverRadion 5 JD Økt tilskudd til kriminalitetsforebyggende organisasjoner, inkl. Rosa kompetanse justis 5 JD Videreføre studentantall Politihøgskolen 4,1 JD Styrke Sivilforsvaret – dekke øvelser og kritisk etterslep av materiell 30 JD Øke støtten til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 2,5 JD Øke støtten til Redningsselskapet – bedre sikkerheten til sjøs 2,5 JD Styrke nødnettet - øke reservestrømkapasiteten på 30 basestasjoner 3 JD Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 17 JD Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 6 JD Arbeidslivskriminalitetspakke. Se kapittelet om arbeids- og sosialpolitikk 219 >>>

«TRYGGE NÆRMILJØ» - JUSTISPOLITIKK

ARBEIDS- OGSOSIALPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK84

ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK

Et arbeidsliv for alleEt velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Full sysselsetting og små inntektsforskjeller er Senterpartiets overordnede mål i arbeidslivspolitikken. Dagens ukontrollerte arbeidsinnvandring fra EØS-området utenfor Norden fører til at stadig flere arbeidstakere erfarer større usikkerhet for sine lønns- og arbeidsvilkår. Det er bare myndighetene som kan sikre et velorganisert arbeidsliv og en rettferdig konkurranse mellom bedriftene.

Senterpartiet er sterkt imot regjeringens pågående omorganisering av Arbeidstilsynet som innebærer byråkratisering, sentralisering og manglende helhetlig, stedlig ledelse. I vårt alternative budsjettforslag prio-riterer vi en betydelig styrking av Arbeidstilsynets til-synsinnsats for at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir etterlevd, ulike tiltak for de svakest stilte, økt minste-pensjon for enslige alderspensjonister, samt en tiltaks-pakke mot arbeidslivskriminalitet.

Senterpartiet arbeider for å etablere kontrollert arbeidsinnvandring fra EØS-området. Dette er en for-utsetning for at ikke minst folk med redusert arbeids-evne skal bli etterspurt av arbeidsgivere. Dagens ukon-trollerte arbeidsinnvandring fører til en så krevende situasjon for disse menneskene at dersom arbeids-givere skal velge å ansette dem, må statens bidrag over statsbudsjettet økes betydelig - langt utover det som det politisk flertallet synes å være villig til å gjennom-føre.

Standarder i norsk arbeidsliv under pressGjennom utvidelsene av Den europeiske union (EU) i 2004 og 2008 har forskjellene i arbeidslivet i EU og EØS- området økt kraftig. Deler av arbeidslivet har endret seg betydelig etter hvert som konsekvensene av ukontrollert arbeidsinnvandring som følge av EØS-avtalen har gitt seg utslag. Organisasjonsgraden i deler av privat sektor er svært lav. Arbeidsinnvandrerne til Norge kommer gjerne fra land med høy arbeidsledig-het, langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn i Norge og mindre utbygde sosiale sikkerhetsnett.

Ukontrollert innvandring fra EØS-området utenfor Norden gir økt press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette presset er ulikt fordelt mellom yrkesgrupper, aldersgrupper og grupper med ulik arbeidsevne. Taperne er arbeidstakerne som har dårligst vern gjennom språk, kvalifikasjoner og fagorganisering, og som dermed blir hengende etter. Dette står i kontrast til Senterpartiets mål om jevnbyrdige forhold mellom folk i Norge. Det er ikke mulig å oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsliv samtidig som vi har en ukontrollert arbeidsinnvandring.

Norge har med EØS-avtalen avgitt suverenitet og selvråderett. Under dagens EØS-rammeverk styrer ikke Stortinget lenger de store linjene i det norske arbeids-markedet. Vi vil derfor systematisk utfordre handlings-rommet i EØS-avtalen for å ta tilbake løpende, folkevalgt styring av arbeidsmarkedet.

EU er i ferd med å etablere et eget arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA), for å lage felles regelverk for arbeidsmarkedet i hele EU/EØS området. Dette vil innebære en svekkelse av lønns- og arbeidsvil-kår i Norge. I Norge har vi en sterkere fagorganisering, et mer forpliktende trepartssamarbeid, et mye høyere reallønnsnivå og en relativt sterkere arbeidsmiljølov-givning enn i EU-området. Derfor er Senterpartiet imot norsk medlemskap i ELA. Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre Norges interesser.

Full sysselsetting og små inntektsforskjeller er Senterpartiets overordnede mål i arbeidslivspolitikken.

For å oppnå dette må tilbudssiden i det norske arbeids-markedet reguleres slik at det skapes et balansert arbeidsmarked. Norge vil imidlertid også i framtida kunne ha behov for arbeidsinnvandring av ulike yrkes-grupper som det er mangel på i det norske arbeids-markedet. Senterpartiet mener at dette må foregå på en kontrollert måte ut fra behovene i det norske arbeidsmarkedet.

Senterpartiet er åpen for forslag om å regulere arbeids-innvandringen slik at både næringslivet får det de trenger av arbeidsfolk som ikke finnes i Norge, samtidig som den norske arbeidslovsmodellen beskyttes mot ukontrollert arbeidsinnvandring.

Senterpartiet ønsker å ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen (art. 112) når ukontrollert arbeidskraft-innvandring fra EØS-området truer det norske arbeidsmarkedet.

Arbeidslivskriminalitet hindrer rettferdig konkurranseArbeidslivskriminaliteten har over tid blitt grovere og omfanget større. For myndighetene innebærer dette et betydelig problem ved at statens skatteinntekter reduseres, samtidig som trygdeytelser utbetales uriktig. I tillegg undergraver arbeidslivskriminalitet arbeidsfor-holdene for arbeidsfolk i deler av arbeidslivet og endrer konkurranseforholdene slik at seriøse foretak taper.

Derfor forsterker Senterpartiet også i dette budsjett-forslaget myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dum-ping. Senterpartiet viderefører i dette budsjettforslaget en tydelig satsning i arbeidet for å avgrense og motvirke omfanget av arbeidslivs kriminalitet (se egen over-sikt over satsinger i arbeidslivskriminalitetspakken). Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferds etaten, Skatteetaten, Politiet og UDI vil ha større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap, og må derfor gis handlingsrom til å samarbeide effektivt.

Per Olaf Lundteigen(Buskerud)Arbeids- og sosial komiteen


+ 90 mill. kroner til Arbeidstilsynet for økt tilsyn hos virksomhetene+ 63 mill. kroner slik at 500 flere personer får VTA-plass+ Øke minstepensjonen med 2 000 kroner for enslige alderspensjonister fra 1. oktober

s. 81 – arb.sos.kapitlet

Vi sier nei til sosial dumping

på norske arbeidsplasser

s. 74 – justiskapitlet

s. 99 – familiekapitlet

1 1,5 2 2,5 3

FinnmarkOslo

NordlandTroms

ØstTrøndelag

Sør-VestSør-Øst

AgderMøre og Romsdal

InnlandetVest

Politidekningen er lav i mange politidistrikter

Senterpartiet mener derfor det må stilles krav om fast ansettelse med norske lønns- og arbeidsvilkår og at det må dokumen-teres sikkerhet for bosted for at personer utenfra Norden skal få arbeidstillatelse.


Et velfungerende samarbeid krever informasjonsdeling og IKT-løsninger som legger til rette for deling av infor-masjon. Senterpartiet mener de ansatte ved de ulike A-krimsentrene seg imellom bør kunne dele all informasjon som gjelder organisert kriminalitet.

Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet krever klare og entydige lovregler, og strengere reaksjoner. Senterpartiet vil fortsette å foreslå lovendringer som skal bidra til å avdekke ulovlig virksomhet, samtidig som blant annet Arbeidstilsynet må gis nødvendige sanksjonshjemler.

Styrking av Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Arbeidstilsynet skal påse at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjørings-lovgivningen og annet regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. For å sikre en rettferdig konkurranse og et velorganisert arbeidsliv, er det avgjørende viktig at Arbeidstilsynet har kapasitet til å føre uanmeldte tilsyn i virksomhetene. Under den sittende regjeringen har Arbeidstilsynet redusert antall tilsyn med hele 25

prosent. Senterpartiet mener dette svekker Arbeids-tilsynets mulighet til gjennomføre de oppgavene de har fått og oppfylle samfunnsoppdraget gitt av Stortinget. Regjeringens budsjettforslag for 2020 vil ikke gi rom for flere tilsyn.

Det er i dag om lag 200 inspektørårsverk som utfører tilsyn. Siden 2015 er antall årsverk redusert med 120.

Derfor prioriterer Senterpartiet i vårt alternative stats-budsjett å øke antall inspektørårsverk i Arbeidstilsynet med 90 (90 mill. kroner), inkludert flytting av 30 årsverk (30 mill. kroner) fra administrasjon til inspeksjon. Senterpartiet mener videre et målrettet virkemiddel mot lovbrudd vil være økt bruk av overtredelsesgebyr ved tilsyn.

Regjeringens pågående omorganisering av Arbeidstilsynet skal gjelde fra 1. januar 2020.

Senterpartiet mener det er svært viktig å øke antall årsverk inspektører, framfor å bygge et papirbasert tilsynssystem som ikke følges opp ute i virksomheten og som åpner for juks.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK 87

Senterpartiet mener regjeringens pågående om - organisering av Arbeidstilsynet både vil medføre en sentralisering av ansatte, virksomhet og kontorer, samt svekke Arbeidstilsynets mulighet til å stedlig tilsyn for å sjekke at virksomhetene tar ansvar for helse, arbeids-miljø og sikkerhet.

Et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familielivGjennom mange tiår har politiske vedtak i Stortinget gitt et mer velorganisert arbeidsliv i Norge sammenlignet med forholdene i sydeuropeiske land. Senterpartiet har helt fra 1970-tallet arbeidet for faste ansettelser og klare avgrensninger for bruk av midlertidige ansettelser. Gjennom endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra år 2000, ble det imidlertid tillatt å bruke vikarbyrå-er i norsk arbeidsliv, både ved midlertidige oppdrag og ordinært arbeid. Det har også blitt færre faste ansettel-ser og med økt bruk av vikarbyråer hvor de ansatte ikke har trygghet for arbeidsinntekt fordi stillingsandelen ikke har vært definert.

Senterpartiet har siden 2013 framsatt en rekke forslag for å styrke arbeidsmiljøloven som en vernelov, samt fulgt opp LO-kongressens vedtak om at norske lover, forskrifter og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler og EU-lovgivning på arbeidslivsområdet. Bare gjennom nye og tydeligere lovregler vil arbeidslivets

parter og myndighetene gis redskaper, som sammen med en sterkere fagbevegelse, kan gjennomføre målet om et velorganisert arbeidsliv.

Stortinget vedtok i juni 2018 endringer i arbeidsmil-jøloven som definerer at fast ansettelse er løpende og tidsubegrenset, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. Videre slo Stortinget fast at vikarbyråer fortsatt ikke skal kunne ansette arbeidsfolk midlertidig. Senterpartiet var sterkt medvirkende til disse lovvedtakene, og vil påse at regjeringen følger opp vedtakene i praksis.

Senterpartiet har flere ganger de siste årene framsatt lovforslag for å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å føre til-syn med, og håndheve, innleie fra vikarbyråer. Det er på høy tid at lovforslaget, som har vært på høring, over-sendes Stortinget for behandling, slik at Arbeidstilsynet endelig kan få nødvendig hjemmel til å håndheve innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Tiltak for de svakest stilteI Senterpartiets alternative budsjettforslag prioriterer vi at 500 flere personer kan få plass i varig tilrettelagt arbeid (VTA) sammenlignet med regjeringens budsjett-forslag. Dette er en nødvendig økning som ledd i en årlig opptrapping av VTA-plasser. VTA-ordningen gir mennesker med varig nedsatt arbeidsevne mulighet

til å delta i arbeidslivet, og dermed mulighet til en meningsfull, aktiv og selvstendig hverdag. Senterpartiet mener det må sikres en sømløs overgang fra videre-gående skole til VTA-plass for ungdom som har behov for dette.

Senterpartiet mener det enkelte Nav-kontor må styrkes både gjennom flere ansatte, og ved at de ansatte gis mer tillit og økt beslutningsmyndighet. Førstelinjen i Nav representert med Nav-kontorene må også få økt juridisk kompetanse. Derfor foreslår Senterpartiet også i dette budsjettet å omprioritere midler innen Arbeids- og velferdsetaten for å styrke Nav-kontorene. Senterpartiet mener alle kommuner skal ha minst ett Nav-kontor. Det er det enkelte Nav-kontor som best kjenner kommunens og bydelens innbyggere. Derfor mener Senterpartiet at flere saker bør løses lokalt ved at alle midlertidige ytelser innvilges på det enkelte Nav-kontor.

Senterpartiet mener omleggingen av AAP-ordningen har vist at det må åpnes for flere muligheter for forlen-gelse for de som har behov for ytelsen ut over tre år. Et slikt forslag må gi rom for skjønnsmessige vurderinger av den enkeltes behov for forlengelse av stønadsperio-den. Senterpartiet mener forlengelse blant annet skal kunne innvilges når mottakeren ikke er ferdig avklart, eller Nav og offentlig helsevesen ikke har oppfylt sine forpliktelser. Senterpartiet mener myndighet for vedtak og eventuell forlengelse av AAP-perioden må ligge hos det lokale Nav-kontor.

Reversering av regjeringens kutt i diverse tilskuddssatserSenterpartiet foreslår å reversere regjeringens forslag til kutt i diverse tilskudd til mennesker som ikke har mulighet til å øke sine inntekter i særlig grad utenom ytelsessystemet, og som i utgangspunktet er i en sårbar økonomisk situasjon. Senterpartiet foreslår også i dette alternative statsbudsjettet prisjustering av en rekke tilskuddssatser som regjeringen nok en gang foreslår å kutte.

Støtte til personer med cøliakiPersoner med cøliaki og andre glutenintoleranser får i dag innvilget grunnstønad til fordyret kosthold. Støtten ble fra 1. mars 2019 redusert. Senterpartiet er imot å redusere støtten til cøliakere ytterligere i 2020, slik

Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å redusere minsteytelsen for nye mot-takere av arbeidsavklaringspenger under 25 år, samt å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklarings-penger, uavhengig av alder.


regjeringen foreslår, og vil videreføre nåværende støtte-satser for glutenfri kost. Sammenlignet med regjeringens forslag vil barn og unge fra 5 til 30 år årlig få 3 900 kroner mer, mens øvrige aldersgrupper årlig vil få 4 332 kroner mer med Senterpartiets opplegg.

Regjeringens smålige kutt i stønaden til barnebriller I sitt budsjettforslag for 2020 foreslår regjeringen å inn-føre faste satser for ordinære og tilpassede barnebriller til henholdsvis 1 200 kroner og 2 400 kroner. Dette gjør regjeringen fordi de mener at utgiftene til barnebriller har økt mye de senere årene. Senterpartiet mener kuttet er smålig og føyer seg inn i rekken av kutt og omlegginger som rammer vanlige folks økonomi og hverdag. Regjeringen har heller ikke undersøkt nærmere konsekvensene av endringen, ei heller hvor mange barn som vil bli berørt av brillekuttet. Det kan synes som om regjeringen har vært mer opptatt av å spare 122 mill. kroner enn å se på hvilke konsekvenser endringen vil få for barnefamilier. Senterpartiet foreslår å reversere kuttet i vårt alternative budsjett.

Pensjonister Senterpartiet mener at dagens minstepensjon er altfor lav og prioriterer derfor økt minstepensjon for enslige alderspensjonister også i dette budsjettet. Senterpartiet

er glad for gjennomslag i Stortinget for gjeninnføring av pensjonsslippen for de som ønsker denne tilsendt per post. Dette var en svært viktig symbolsak for Senterpartiet, og vi framsatte derfor i flere runder forslag om dette i Stortinget. Senterpartiet vil også gi organisasjonene tilbake forhandlingsretten i trygde-oppgjøret, samt at trygdeoppgjøret skal behandles av Stortinget i vårsesjonen, slik praksisen var til og med 2015.

Flere fast ansatte tolkerTolketjenesten er blitt for avhengig av frilanstolker. Senterpartiet er enig i at det er behov for flere fast ansatte tolker i tolketjenesten for døve, døvblinde og hørselshemmede. Brukerne av tolketjenester får i dag ikke dekket tolkeoppdrag som tolketjenesten ikke har kapasitet til å dekke og frilanstolkene ikke vil ta. Det har vært tilnærmet ansettelsesstopp av faste tolker siden tidlig på 2000-tallet. Det er etter Senterpartiets syn derfor behov for å endre balansen mellom ansatte tolker og frilanstolker. Senterpartiet foreslår derfor å omprioritere 20 mill. kroner fra ordningen som finans-ierer frilanstolkordningen til flere fast, ansatte tolker. Dette vil kunne gi om lag 30 flere faste tolkere. Senterpartiet mener dette er et riktig grep for å skape en bedre tolketjeneste for brukerne.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK 89


«Et arbeidsliv for alle» - Arbeids- og sosialpolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. ARBEIDSLIVSKRIMINALITETSPAKKE 219 Styrke Arbeidstilsynet 90 ASD Petroleumstilsynet. Øke tilsynsaktiviteten 2 ASD Styrke Skatteetaten 25 FIN Styrke politiet (Kripos og Økokrim) 20 JD Styrke UDI 20 JD Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent 10 prosent til 4235 kroner -62 Skatt PENSJON Øke minste pensjonsnivå for enslige med 2 000 kroner fra 1. oktober 41,7 ASD STYRKE NAV OG RETTIGHETER TIL VELFERDSYTELSER Styrke førstelinjen i NAV (lokale kontor) 220 ASD Øke antall fast ansatte tolker 20 ASD Reversere kutt i dagpenger for permitteringer i fiskeindustrien 01 ASD Gå mot kutt i AAP-ytelsen for nye mottakere under 25 år 101 ASD Gå imot avvikling av ung ufør-tillegg for nye AAP-mottakere 18 ASD Etablere 500 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) 63 ASD Reversere kutt i støtte til barnebriller 122 ASD ØKE VELFERDSYTELSER UNDER FOLKETRYGDEN Øke grunnstønaden for personer med cøliaki 93 ASD Prisregulere grunnstønad 5,4 ASD Prisregulere hjelpestønad 5,3 ASD Prisregulere tilskudd til biler 0,1 ASD Prisregulere støtten til hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen 0,4 ASD Prisregulere tilskudd til ortopediske hjelpemidler 2,7 ASD Prisregulere tilskudd til høreapparater 2,4 ASD Yrkesfagpakke. Se kapittelet om kunnskapspolitikk 300 >>>


«ET ARBEIDSLIV FOR ALLE» - ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK

UTDANNINGS- OGFORSKNINGSPOLITIKK

Foto: Max G

årdvik Hoffm

ann, KVN

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK92

UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK

Tillit og kvalitet i skolenGod kvalitet i barnehagen, grunnskolen og i videregående opplæring krever en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene, slik Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjett. Det er nå behov for et reelt yrkesfagløft, både i videre gående opplæring og i høyere yrkesfaglig utdanning, for å imøtekomme arbeidslivets behov for arbeidskraft i årene som kommer. Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for den enkeltes mulighet til å leve et godt liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet.

Behov for styrket finansiering av barnehageneSenterpartiet er positiv til innføringen av bemannings- og pedagognormen i barnehagene. For andre året på rad unnlater imidlertid regjeringens å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. En sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en risiko for kutt i andre vel-ferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Senterpartiet er bekymret for at underfinansieringen

vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres. I vårt alternative budsjettforslag foreslås derfor en økning i rammeover-føringene til kommunene for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene og sikre god kvalitet i tilbudet, både i kommunale og private barnehager.

Mindre testing og mer tillitRegjeringens har gjort skolen til en konkurransearena.

Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles - eller ikke kan måles - står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god under-visning. Det handlingsrommet som «Kunnskapsløftet» var ment å gi skolen lokalt og den enkelte lærer, er i realiteten kraftig strammet inn. Istedenfor har det vokst fram et omfattende skolebyråkrati. Senterpartiet ønsker å endre dette, og mener at en tillitsbasert ledelse i skolesektoren er nødvendig.

Mange faktorer virker inn på elevens læring. Det er viktig å innse at nasjonale prøver ikke gir et helhetlig bilde. I sin iver etter å gjøre norsk skole til en konkur-ransearena, benytter regjeringen såkalte skolebidrags-indikatorer som en fasit på skolekvaliteten i den enkelte kommune. Til grunn for disse indikatorene er resultatene på nasjonale prøver. Senterpartiet advarer mot regjerin-gens bruk av slike indikatorer til å vurdere kvaliteten på undervisningen, og for å styre ressurser og presse fram strukturendringer lokalt. Selv Utdanningsdirektoratet, som har publisert over sikten, advarer mot å lese for mye inn i tallene og understreker at den ikke kan brukes til å forklare forskjeller mellom skoler. Mye av infor-masjonen som ligger i disse indikatorene er allerede godt kjent gjennom resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng. I motsetning til regjeringen tror ikke Senterpartiet at verken elevene eller skolene blir bedre av at de samme resultatene fra de samme snevre te s tene blir presentert i flere varianter. Vi tror heller ikke kvaliteten på undervisningen blir bedre av at elever og skoler rangeres i ulike målinger. Derimot har vi tro på at kloke lærere og skoleledere er de beste til å vurde-re hvilke tiltak det er behov for lokalt. Senterpartiet er kritisk til regjeringens overdrevne vektlegging av indikatorene, og mener at regjeringens blinde tro på konkurranse viser en manglende forståelse for hva som gir gode lærings resultater. Derfor er vi også kritiske til at regjeringen fortsetter å styre mot en lærerkrise, og fak -tisk forsterker denne, ved å bifalle nedlegging av lærer-utdanninger i regioner som vi vet har underdekning av kvalifiserte lærere. Det hjelper fint lite å rangere skoler etter resultater dersom de samme skolene tvinges til å


GRUNNOPPLÆRING:

+ 300 mill. kroner til yrkesfag (inkl. fagskoler)+ 2 000 kroner pr år i økt bostipend fra høsten 2020+ 400 mill. kroner for å finansiere bemanningsnormen i barnehagene

HØYERE UTDANNING OG FORSKNING:

+ 189,5 mill. kroner til universiteter og høyskoler+ 500 nye fagskoleplasser+ ca 1 000 studieplasser i universiteter og høyskoler

Senterpartiet mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Dette skaper problemer.

Marit Arnstad(Nord-Trøndelag)Utdannings- og forsknings- komiteen

Marit Knutsdatter Strand(Oppland)Utdannings- og forsknings- komiteen

Foto: Ole Aleksander Kirknes

tape i konkurransen om kvalifiserte lærere, slik regjerin-gen legger opp til.

I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å redusere midlene som går til nasjonale prøver og andre målinger i det nasjonalt kvalitetsvurderingssystemet. I stedet vil vi bruke midlene på andre på andre formål med reell betydning for kvaliteten i skolen.

Skolen må tilpasses elevene, ikke motsatt

Bakgrunnen for forslaget var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Intensjonen var at det første skoleåret skulle gi rom for mye lek og tid utenfor klasserommet og en gradvis og myk tilvenning til skolegangen. Med Kunnskapsløftet og det såkalte «PISA-sjokket» ble de gode intensjonene glemt og måtte vike for leseopplæring og innføring av læringsmål – også for de yngste elevene.

Seksårsreformen, slik den i sin tid ble vedtatt, fikk aldri sjansen til å feste seg. I stedet ble seksåringene presset inn i en skoledag som ikke er tilpasset dem. Senterpartiet foreslo derfor en evaluering med sikte på å innrette skolen bedre etter de yngste elevenes behov. I budsjettproposisjonen for 2020 skriver regje-ringen at stortingsvedtaket vil være oppfylt når de nye lære planene trer i kraft fra høsten 2020. Senterpartiet mener regjeringen med dette ikke har oppfylt Stortingets vedtak. Stortingets ønske var en egen evaluering av 6-årsreformen. Å hevde at dette oppfylles gjennom læreplanene er ikke tilstrekkelig, og det er ikke i tråd med det Senterpartiet og Krf tok til orde for i for-slaget om en gjennomgang av reformen. Senterpartiet vil forfølge denne saken videre i 2020 for å sørge for at de yngste elvenes behov blir ivaretatt.

Regjeringen styrer fortsatt mot en lærerkrise – Senterpartiet vil gi alle elever en kvalifisert lærerMangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står ovenfor de kommende årene. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte med godkjent undervisningskompetanse i alle fag Situasjonen er vanskelig i hele landet, men situasjonen er spesielt utfordrende i Nord-Norge der lærer-mangelen er størst.

Senterpartiet fikk i mai 2018 gjennomslag i Stortinget for vårt forslag om en evaluering av seksårsreformen.


Foto: Max G

årdvik Hoffm

ann, KVN

Underdekning på kvalifiserte lærere er ikke en ny problemstilling. I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Senterpartiet er kritisk til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærer-utdanningen, samt at nye kompetansekrav for under-visning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed har «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange også før dette kravet kom. I tillegg fører innføringen av masterutdanning i grunnskolelærerutdanningen til forskyvning av ferdigutdannede, slik at det i 2021 ikke vil bli uteksaminert nye lærere. I sum forsterker regjeringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen.

Senterpartiet reagerer på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2020 ikke har foreslått kompetanse-midler til innføring av nye læreplaner. Senterpartiet mener det et stort behov for skolebasert utviklingsar-beid før lærerne høsten 2020 skal ta i bruk de nye lære-planer. Profesjonen, både skoleledere og lærere, må ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre. Eksempler er digital kompetanse, vurde-ringskompetanse, kompetanse i å utvikle profesjons-fellesskap som kan omsette erfaring og kunnskap til ny undervisningspraksis, profesjonsetikk, samt kompetan-seutvikling knyttet til oppfyllelse av nye kompetansemål og kjerneområdene i Fagfornyelsen. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår vi derfor å om -prioritere deler av midlene avsatt til videreutdanning, til lokal skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot Fagfornyelsen.

Norge trenger flere fagarbeidere og et reelt yrkesfagløftSenterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skole-systemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Vi har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet, og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslings-modellene og andre tiltak, må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med med-elever, lærere og skolens støttesystem. Forslaget om økte midler til fylkeskommunene vil gi rom for et tettere oppfølgingsarbeid og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. I tillegg foreslår vi økte midler til hospi-tering for yrkesfaglærere slik at disse får oppdatert sin kunnskap, og nærmere kontakt med lokalt og regionalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antallet læreplasser, noe som i sin tur vil øke sjansen for at elevene fullfører fagopplæringen.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK 95

For små- og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette, foreslår Senterpartiet å øke læretilskuddet med 3000 kr.

Bruk av utstyr i form av maskiner og verktøy, er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Derfor foreslår Senterpartiet økte midler til utstyr generelt gjennom fylkeskommunene, og en egen tilskudds-ordning slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr.

For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener Senterpartiet det er behov for å øke utstyrsstipendene. I dette alternative budsjettforslaget foreslås derfor en økning av satsene for å imøtekomme de reelle kostnadene som elevene har.

Lik rett til utdanning over hele landetMange elever og lærlinger har i dag en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene. De siste årene har regjeringa gjennomført flere grep som øker kostnads-ulempen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Senterpartiet mener dette er dårlig distrikts-politikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrut-teringen av ungdom til videregående opplæring generelt, og yrkesfagene spesielt. Senterpartiet foreslår å øke selve bostipendet med 2 000 kroner pr. år fra høsten 2020.

Antallet studenter i boligkø hos landets student-samskipnader er fortsatt er høyt. Senterpartiet vil i dette budsjettforslaget følge opp målsetningen om 20 prosent dekningsgrad ved å øke antall boenheter i 2020 med 500 studentboliger sammenlignet med regjeringens forslag.

Fagskoleutdanning for å dekke framtidas behovMens vel 30 prosent av de over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 prosent i samme aldersgruppe som har fagskoleutdanning. Dette

Gjennom en rekke ulike tiltak i vårt alternative budsjett foreslår Senterpartiet et reelt løft for yrkesfagene. Se eget ta-belloppsett for en detaljert oversikt over innholdet i Senterpartiets yrkesfagpakke.


Foto: Maskot/N

TB scanpix

er ikke tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Innenfor enkelte bransjer er det mangel på relevante fagskoletilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet. Fagskoleutdanning er etterspurt både i næringslivet og i offentlig sektor. Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2019 viser at 52 prosent av medlemsbedriftene har behov for flere fagskole-utdannede. Regjeringen har selv uttalt at det de kom-mende årene bør være større vekst i fagskoleutdannin-gen enn i universitets- og høyskolesektoren. Allikevel har antall studieplasser i fagskolen økt langt mindre enn antall studieplasser i annen høyere ut danning de siste årene. Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2020 kun legger opp til beskjedne 100 nye studie-plasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør langt flere.

I tillegg foreslår vi økning i utviklingsmidler til fagskole-ne for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet

i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

Gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanning er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Studenter som går i fylkeskommunale fagskoler betaler i gjennomsnitt 24 500 kroner i skole-penger. Senterpartiet foreslår derfor økt basisfinansier-ing av fagskolene, i tillegg til økt ramme til fylkeskom-munene.

Lik tilgang til høyere utdanning over hele landetSenterpartiet har helt siden 2015 advart mot konse-kvensene av strukturreformen i høyere utdanning. Ved gjennomføringen av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) var målet bedre kvalitet gjennom sammenslåing. Senterpartiet advarte mot at reformen ville resultere i sentralisering. Dessverre har situasjonen ved Nord universitet i år vist at Senterpartiet fikk rett og at sentral iseringen allerede er et faktum. Selv om regjeringen kategorisk avviste Senterpartiets advarsler som skremselspropaganda, står vi nå i en situasjon der styret ved universitetet har vedtatt å legge ned studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen etter at det har pågått en nedbygging av studiestedene ved


I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser som ledd i en opptrapping.

Nord universitet helt siden fusjonen var et faktum. I mens sitter regjeringen stille og har tydeligvis abdisert i styringen av UH-sektoren.

Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse.

Særlig er vi kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, ved at den resultatbaserte komponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier. Senterpartiet mener dette vil kunne med føre et ytterligere press på mindre studiesteder og viktige

profesjonsutdanninger som skal utdanne lærere, syke-pleiere og ingeniører, og gjøre det vanskelig for insti-tusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag. Senterpartiet er bekymret for at dette vil svekke samarbeidet mel-lom studenter, forskere, fagmiljøer og institusjoner, og dermed motvirker kvalitetsarbeidet i sektoren. I tillegg vil det kunne svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet.

I Senterpartiets alternative budsjettforslag tar vi grep for å vri dette, og foreslår isteden en ompriorite-ring fra den resultatbaserte andelen av finansieringen av universiteter og høgskoler og til basisfinansieringen til høgskolene og de nye universitetene. Dette vil bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner. For å få finansieringen til å under-støtte institusjonenes samfunnsoppdrag regionalt, foreslår vi også å innføre tilskudd til desentraliserte utdanningstilbud og tilskudd som kan kompensere for merkostnadene ved å drive flercampusinstitusjoner. Vi foreslår også flere rekrutteringsstillinger øremerket de institusjonene som har størst behov for å styrke forsker-kompetansen i tråd med akkrediteringskravene.

Innen flere næringer og yrker er det en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at


Senterpartiet har tidligere advart mot at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er en driver for sentralisering.

Foto: iStock by Getty Im

ages

regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer verken næringslivets eller det offentliges behov for kompetanse. Derfor foreslår Senterpartiet å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger (se oversikt i tabell).

Sterkt behov for økt IKT-kompetanseMangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Tall fra bransjeorganisasjonene viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende periode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeids-markedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

For at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder inno-vasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, er det

behov for å etablere nye studieplasser. Tilgang på IKT-kompetanse er nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet. I Norge er det særlig en kritisk mangel på spesialiser med utdanning på høyere nivå.

Regional forskning for å dekke regionale behovDe regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Fondene er viktige bidragsytere til å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling, og at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor foreslår Senterpartiet å øke bevilgningen til regional forskning gjennom regi-onale forskningsfond og forskningsinstitutter i 2020 med 26 mill. kroner. I tillegg styrkes den regionale forskningsinnsatsen gjennom våre forslag om 15 nye rekrutteringsstillinger (Phd) og økt basisfinansiering av de nye universitetene og høgskoler.

StudieforbundOpplæring er en bærebjelke i frivillige lag og organisa-sjoner, både i idrettslag, kulturorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner og ideelle organisasjoner. For samfunnet er studievirksomhet viktig demokrati-arbeid som engasjerer folk lokalt utover de som er folkevalgte eller tillitsvalgte. Regjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til studieforbund i 2020. I vårt alternative statsbudsjett foreslår Senterpartiet å reversere dette kuttet og øke bevilgningen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.


Vårt alternative budsjettforslag inneholder forslag om 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2020, spesielt femårige utdanninger og masterutdanninger.

Foto: Kentaroo Tryman/M

askot/NTB scanpix


«Tillit og kvalitet skolen» - Utdannings- og forskningspolitikk


YRKESFAGPAKKE 300 Øke tilskuddet til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere 10 KD Innføre særskilt tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag 15 KD Tilskudd til produksjonsskoler 15 KD Utligne urimelige svingninger i tilskuddene til naturbruksskolene

14 KD Øke basisbevilgningen til fagskoler 25 KD Etablere 500 nye fagskoleplasser 23,4 KD Satse på kvalitetstiltak (utviklingsmidler) i fagskolesektoren 7,5 KD Øke satsene for utstyrsstipend for elever i vgs. 23 KD Tilskudd til internatdrift for Feiring vgs. 3,1 KD Øke bostipendet med 2000 kr per elev fra høsten 2020 24 KD Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr 60 KMD Etablere vekslingsmodeller i alle fylker 7 KMD Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant 63 KMD Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift 10 KMD ANDRE TILTAK Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet 10 KD Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 KD Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfagene og Samarbeidsforum for estetiske fag 0,7 KD Statped – sikre spisskompetanse rettet mot kommuner og fylkeskommuner 20 KD Øke tilskuddet til studieforbundene 20 KD Tilskudd til fleksibel utdanning 1 KD Etablere om lag 1000 nye studieplasser bl.a. i distriktene 65 KD Herav: Etablere 600 nye studieplasser innen IKT-fag 34,4 Studieplasser innen bioøkonomi og landbruksfag 9 Etablere 50 nye studieplasser i medisin 7,05 Etablere 200 nye studieplasser til fordeling mellom ulike studier og institusjoner 11 Etablere 50 nye studieplasser for spesialisering som helsesykepleiere 2,75 Øremerke midler til desentral utdanning og øke basisbevilgningen til UH-sektoren 224,5 KD Herav: Omprioritere fra resultatbasert andel til basisfinansiering 100 Redusere forskjellen i grunnfinansiering mellom nye og gamle universitet 50 Etablere tilskudd til institusjoner med desentralisert struktur (flercampus) 30 Stimuleringstilskudd for etablering av desentralisert studietilbud 25 15 rekrutteringsstillinger (Phd) 19,5

«TILLIT OG KVALITET SKOLEN» - UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK


Tiltak Mill. kroner Dep. Bygge 500 nye studentboliger 33,8 KD Øke bevilgningen til regionale forskningsfond 11 KD Øke basisbevilgningen til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt 15 KD Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter 2 HOD Etablere 160 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger) 85 HOD Innføre to uker ekstra praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter 20 HOD Videreføre studentantallet ved Politihøgskolen 4,1 JD Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2020 (ikke øremerking) 127 KMD Øke bevilgningen til klimaforskning innen husdyrproduksjon 10 LMD Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 LMD

FAMILIEPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FAMILIEPOLITIKK104

FAMILIEPOLITIKK

En god start for alle Senterpartiet vil styrke familiepolitikken og gi foreldre tid og rom til å være foreldre. Vår barne- og familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn rett til en trygg og god oppvekst. Senterpartiet prioriterer derfor å styrke det kommunale barnevernet, psykisk helsehjelp i barnevernet, samt rekruttering av fosterhjem.

Trygghet og gode opplevelser i familien, barnehagen, skolen og gjennom fritidsaktiviteter er avgjørende for om barn får en god oppvekst.

Senterpartiets alternative budsjettforslag er ambisiøst og inneholder tiltak som vil tilrettelegge for gode tjenester nær folk – i hele landet. Gjennom en rekke satsinger i vårt alternative budsjettforslag ønsker Senterpartiet å utjevne sosiale forskjeller, samt sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Dette gjelder blant annet gjeninnføring av Finnmarks- og Svalbard- tillegget i barnetrygden, styrke førstelinjen i NAV, reversere kutt i støtte til barnebriller, forsterke det offentliges ansvar for barnevernstiltak, styrke psykisk helsehjelp, innføre gratis skolefrukt ved skoler med ungdomstrinn, styrke jordmortjenesten, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfami-lier, styrke kulturfeltet og frivillig sektor generelt.

Senterpartiet ser med bekymring på den økende for-skjellen mellom fattige og rike i samfunnet. Det må jobbes tverrsektorielt for å løfte folk ut av fattigdom. I vårt alternative budsjett styrker vi kommuneøkonomi-en for å sikre gode barnehager, skoler, helsetilbud og trygghet i hverdagen gjennom gode tjenester nær folk.

Styrket innsats mot barnefattigdomAndelen barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest.

Gjennom å foreslå å styrke budsjettposten «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» med 5 mill. kroner, ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og de som tilhører utsatte ungdoms-grupper og -miljøer.

BarnevernetSenterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av barne-vernstjenestene eies og drives av kommersielle konsern. Vi skal arbeide for at ansvar og drift av viktige velferdstjenester fortsatt ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger aktivt til rette for

Senterpartiet ønsker at flere barn og unge skal få mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av den økonomiske situasjonen i familien.

bruk av anbud innen barnevernet. Dette er en politikk Senterpartiet er imot. Vi vil derimot jobbe for å avslutte bruk av konkurranseutsetting og anbud i barneverns-sektoren. Private og ideelle virksomheter er et viktig supplement og må sikres langsiktige avtaler med det offentlige.

Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Fellesorganisasjonen og Barneombudet har ved flere anledninger pekt på at barnevernet må få flere ansatte. Det er derfor ufor-ståelig at regjeringen ikke tar disse signalene på alvor. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er det ingen tiltak for å bedre situasjonen. Det mangler friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. Regjeringen prioriterer derimot å øke bevilgningen til kjøp av private barnevernstjenester med ca. 80 mill. kroner.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernetFlere forskningsrapporter slår fast at stadig flere barn sliter med psykisk helse. Det er urovekkende. Mange barn og unge opplever at de ikke får god nok opp-følging. Sårbare barn og unge må sikres omsorg og trygghet. Senterpartiet mener psykisk helsehjelp i barne vernet må styrkes og prioriteres, og foreslår derfor i vårt alternative budsjettforslag 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flere gode fosterhjemAv de barna som ikke kan bo sammen med sine for-eldre, er om lag 70 prosent plassert i fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekruttering av gode og stabile fosterhjem må være en prioritert oppgave. Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjettforslag

Åslaug Sem-Jacobsen(Telemark)Familie- og kulturkomiteen


+ 150 mill. kroner for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet• Gi far selvstendig uttaksrett for foreldrepermisjon fra 1. september• Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden med 2 400 kroner

I vårt alternative budsjett foreslår Senterpartiet en betydelig styrking av det kommunale barnevernet med 150 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette vil bidra til å øke bemanningen.

«En god start for alle» - Barne- og familiepolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg på 2400 kr i barnetrygden fra 1. oktober 12 BFD Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 5 BFD Reversere kuttet til barne- og ungdomsorganisasjoner 0,8 BFD Øke støtten til Barnevakten 1 BFD Styrke rekruttering av fosterhjem 5 BFD Øke bemanningen i det kommunale barnevernet 150 BFD Forbrukertilsynet. Arbeide mot aggressiv markedsføring av forbrukslån 3 BFD Gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon fra 1.september 01 BFD Psykisk helsehjelp i barnevernet 20 HOD Redusere kutt til tannregulering i tråd med fagmiljøenes anbefaling 01 HOD Øke støtten til Juvente – rusmiddelforebygging blant unge 0,5 HOD Øke støtten til Ammehjelpen 0,5 HOD Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2020 127 KMD Fullfinansiere barnehagenormen 400 KMD Prisregulere bidragsforskudd 0,8 ASD Reversere kutt i støtten til barnebriller 122 ASD Styrke barnehusene (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) 10 JD


«EN GOD START FOR ALLE» - BARNE- OG FAMILIEPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020FAMILIEPOLITIKK106

å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Selvstendig uttaksrett forfar til pappapermisjonFor Senterpartiet er det en målsetning å øke fars samvær med barnet i foreldrepermisjonstiden. Fedrekvoten er viktig. Dersom utvidet fedrekvote skal ha den ønskede effekten, som mer likestilling og delt

ansvar for barna, så må far få selvstendig uttaksrett til pappa permisjon. I dag må mor oppfylle et aktivitets-krav for at far skal ha rett til uttak av foreldre penger. Dersom mor ikke er i aktivitet, forsvinner fars rett til å ta ut foreldrepenger. Det mener vi er diskriminering og forskjellsbehandling av far. Senterpartiet foreslår, slik vi også har foreslått tidligere, å innføre selvstendig uttaksrett for far fra 1. september 2020. Dette vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser i 2020.

Foto: Nordland Teater, Tringh, M

io min M

io

KULTURPOLITIKK

Kunst og kultur binder folk sammen og skaper store og små fellesskap. Senterpartiet mener det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk. I et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap og ytringsfrihet er en sterk kulturpolitikk helt nødvendig.

Senterpartiet – frivillighetspartiet Senterpartiet verdsetter den enorme dugnadsånden og frivillig arbeid som finner sted i hele landet. Dugnadsarbeidet utgjør over 148 000 årsverk. I kroner er den ulønnete innsatsen verdt om lag 75 mrd. kroner. Vi mener derfor det er grunnleggende feil at staten skal ha frivillig sektor som inntektskilde.

I 2018 var det om lag 24 000 frivillige lag og organisa-sjoner som til sammen søkte om i underkant av 2 mrd. kroner i momskompensasjon. Innvilget beløp ble kun 1,42 mrd. kroner. Konsekvensen av regjeringens bud-sjettforslag er at organisasjonene også i 2020 bare vil få tilbake om lag 8 av 10 kroner i momskompensasjon. Dette er penger som kunne vært brukt til aktivitet lokalt.

Senterpartiet har ved flere anledninger fremmet for - slag om å rettighetsfeste full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner, og vi jobber for å gi frivillige organisasjoner fullt fritak for moms.

I vårt alternative budsjett for 2020 foreslår vi 140 mill. kroner mer enn regjeringen i en opptrapping fram til full kompensasjon.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KULTURPOLITIKK108

KULTURPOLITIKK

Kultur binder oss sammen Kultur gir folk gode opplevelser og nye perspektiver. Senterpartiet mener kultur er grunnleggende for å leve gode liv og skape gode samfunn. Senter-partiet vil legge til rette for at hele befolkningen skal kunne delta i, og oppleve, kunst og kultur. Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjettforslag å øke kulturbudsjettet med 100 mill. kroner mer enn regjeringen. I tillegg foreslår vi å øke kommunenes frie inntekter slik at kommunene kan prioritere lokalt kulturliv høyere enn i dag.

Styrking av Norsk KulturfondNorsk kulturfond skal stimulere til samtidens kunst- og kulturuttrykk, bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Hvert år mottar Norsk kulturfond flere tusen søknader. Det er hard konkurranse om midlene. I 2018 mottok fondet over 8 000 søknader innenfor litteratur, scene-kunst, kulturvern, visuell kunst, musikk og allmenne kultur formål. Rundt 37 prosent av søknadene ble innvilget.

Dessverre foreslår regjeringen ingen reell styrking av Norsk kulturfond sitt budsjett. Senterpartiet mener bevilgningen til fondet må styrkes slik at flere kvalifiserte søkere kan få realisert sine prosjekter. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Norsk kulturliv på den internasjonale arenaenInternasjonal kulturfremme er en ordning som finansieres over Utenriksdepartementets budsjett.

Senterpartiet mener norsk kulturliv har mye å by på i internasjonal sammenheng. Dessverre virker det ikke som om regjeringen ser verdien av å fremme norsk kultur internasjonalt. De siste årene har regjeringen foreslått kutt i bevilgningen. Det gjelder også for 2020, hvor regjeringen foreslår å kutte ca. 10 mill. kroner i tilskuddsordningen til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål. Senterpartiet ønsker å videreføre arbeidet med å fremme norsk kulturliv internasjonalt, og foreslår derfor i vårt alternative budsjett å reversere kuttet på 10 mill. kroner.

Bevare mediemangfoldetPressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demo-kratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å om - fordele pressestøtten til de minste lokalavisene på bekostning av de litt større lokalavisene, regionalaviser, nr. 2-aviser og riksdekkende meningsbærende aviser som Nationen, Klassekampen, Vårt Land, Dagen og Dagsavisen. For de fleste av disse avisene vil regjerin-gens forslag ha stor negativ betydning.

Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for mediemangfoldet. I dag opplever norske aviser store omveltninger på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg. Vi mener lokalavisene må få et løft, men at dette ikke skal ramme de meningsbærende avisene. Vi må fortsatt tilrettelegge for et rikt mediemangfold, derfor foreslår vi 12 mill. kroner i innovasjonsstøtte og hjelpe-pakke til medier som blir rammet av regjeringens bud-sjettforslag.

Åslaug Sem-Jacobsen(Telemark)Familie- og kulturkomiteen


+ 140 mill. kroner til økt momskompensasjon for frivillige organisasjoner+ 12 mill. kroner til innovasjonsstøtte til lokalaviser+ 152,5 mill. kroner til kulturminner

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KULTURPOLITIKK 111

Ta vare på kulturarvenKulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse. Kulturarven bidrar med kunnskap, fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger framfor å rive og bygge nytt. Det skapes mindre avfall, materialbehovet er mindre og det skapes flere arbeidsplasser per investert krone.

De viktigste nasjonale målsettingene skulle etter planen nås innen 2020, jf. St.meld. nr. 16 (2004- 2005) Leve med kulturminner. De siste seks årene har regjeringen likevel unnlatt å trappe opp bevilgningene slik det har vært forutsatt. På grunn av det er vi nå i en situasjon hvor vi ikke klarer å nå 2020-målsettingene. Dette har Senterpartiet påpekt gjentatte ganger ved budsjett-behandlingene de siste årene. Også i år presenterer regjeringen et svakt budsjett på kulturminnefeltet.

For 2020 foreslår Senterpartiet å styrke innsatsen for å ta vare på kulturarven med 132,5 mill. kroner. I tillegg kommer 20 mill. kroner til vedlikehold av kirkebygg.

Kirke, tro og livssynReligion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et tros-samfunn, er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. For å opprettholde kirkas tilstedeværelse lokalt gjennom et aktivt menighetsarbeid, prestetjeneste i alle sogn og trosopplæring, er det avgjørende å opp-rettholde en sterk og forutsigbar økonomi for Den norske Kirke.

Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjett å øke bevilgningen til Den norske kirke. Vi foreslår 3 mill. kroner til diakonstillinger, 20 mill. kroner til kirkebygg og 4 mill. kroner til rekruttering av prester i distriktene.

Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for nordmenn som velger å bo i utlandet i lengre og kortere perioder. De siste årene har også Sjømannskirken i stor grad blitt involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet. Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjett å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Til sammen foreslår vi å øke bevilgningene til Den norske kirke med 32 mill. kroner.

Senterpartiet foreslår også å styrke bevilgningen til andre tros- og livssynssamfunn med 5,8 mill. kroner.

I 2005 vedtok Stortinget ambisiøse nasjonale målsettinger på kulturminnefeltet og en målsetting om en kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet.


«Kultur binder oss sammen» - Kulturpolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FRIVILLIGHETSPAKKE Nasjonal portal for utlån av lokaler til frivilligheten 1 KUD Driftstilskudd til foreningen Norges Frivilligsentraler 2 KUD Vellenes Fellesorganisasjon 1 KUD Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 140 KUD Øke bevilgningen til Norsk kulturfonds prosjekter i distriktene 15 KUD Støtte til amatørteater og frivillige teaterformål 4 KUD Øke støtten til musikkutstyrsordningen 10 KUD Foreningen norske festivaler 1,8 KUD Reversere kuttet til barne- og ungdomsorganisasjoner 0,8 BFD Øke støtten til FRI + Salam – skeive muslimer 2 KUD Øke støtten til Barnevakten 1 BFD Øke støtten til Ammehjelpen 0,5 HOD Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige 6,5 HOD Frivillig arbeid mv. – Nasjonal tilskuddsordning for omsorgsfeltet 6,5 HOD Forebyggende helsetjenester – økt tilskudd til Frisklivssentraler i kommunene 5 HOD Stiftelsen Organdonasjon 1,5 HOD Øke tilskuddet til kriminalitetsforebyggende organisasjoner 10 JD Styrke redningstjenesten 5 JD Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 KLD Øke støtten til Fortidsminneforeningen, Norsk Kulturarv og Kulturvernforbundet 5 KLD Øke støtten til Studieforbund 20 KD Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim 2 KD Øke tilskuddet til Frivilligsentraler 2 KMD Frivilligheten. Inflasjonsjustere støtte til organisasjonene 5 LMD Totalt for pakken 263,6 KULTURMINNEPAKKE

Bevilge oppstartsmidler for Skogfinsk museum 2 KUD Redusere kuttet til Fortidsminneforening, Norsk Kulturarv og Kulturvernforbundet

5 KLD Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 7 KLD Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 13 KLD Øke tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie 10 KLD Øke tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker) 10 KLD Øke tilskuddet til istandsetting av middelalderkirker (inkl. brannsikring) 30 KLD Øke tilskuddet til freda og verneverdige kirkebygg 20 BFD Øke tilskuddet til fartøyvernsenter 4 KLD Øke tilskuddet til verdensarven 8 KLD Styrke kulturminnefondets disposisjonspost for kulturminnetiltak 20 KLD Igangsette prosjektering for bevaring av den gamle krigsskolen, Tollbugt. 10 15 FD Øke bevilgning til samisk kulturminneforvaltning 3,5 KMD Øke tilskuddet til Telemarkskanalen 4 OED Øke tilskuddet til Haldenvassdraget 1 KLD Totalt for pakken 152,5

«KULTUR BINDER OSS SAMMEN» - KULTURPOLITIKK

Tiltak Mill. kroner Dep. KIRKEPAKKE

120 Etablere program for rekruttering av prester i distriktene 4 BFD Øke tilskuddet til diakoni 3 BFD Øke tilskuddet til Sjømannskirka 5 BFD Øke tilskuddet til freda og verneverdige kirkebygg 20 BFD Øke tilskuddet til istandsetting av middelalderkirker (inkl. brannsikring) 30 KLD Totalt for pakken 62 ANDRE TILTAK PÅ KULTUROMRÅDET Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (idrettsarrangement mv.) -450 Skatt Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet

10 KD Øke avsetningen til internasjonalt kulturfremme

10 UD Øke bevilgningen til Norsk kulturfonds prosjekter i distriktene (spesifisering) 30 KUD Herav: Norsk Husflidslag 1 Landslaget for lokalhistorie 1 Støtte festivaler 5 Støtte fri scenekunst og dans 5 Støtte visuell kunst 6 Støtte lesetiltak Foreningen !Les og Leser søker bok 2 Styrke kunstnerstipendordningen 5 KUD UKM Norge (Ung Kultur Møtes) 3 KUD Støtte til Sogn og Fjordane Teater 1,2 KUD Støtte til Rogaland teater 2 KUD Støtte til Østfold Opera 1 KUD Støtte til Fyllingsdalen Teater 1 KUD Museene i Sør-Trøndelag – driftstilskudd til Doktortjønna 1,8 KUD Nynorsk kultursentrum - Vinjesenteret 1,4 KUD Norsk forfattersentrum 3 KUD Arkivformål 1 KUD Støtte teksting av dubbede barnefilmer 0,25 KUD Innovasjonsstøtte og hjelpepakke til medier berørt av omfordeling til lokalaviser 12 KUD Nynorsk avissenter 0,35 KUD Samisk dagspresse 1 KUD Styrke kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk 8 KUD

«KULTUR BINDER OSS SAMMEN» - KULTURPOLITIKK FORTS.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KULTURPOLITIKK 113

INNVANDRINGS- OGINTEGRERINGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK116

INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK

Integrering og bærekraft Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner og vår nasjonale kapasitet.

Det er viktig at Norge har en klar praksis i asylsaker. Dette vil bidra til å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov og forkorte behandlingstiden i asyl-forvaltningen. Alle som søker asyl i Norge skal ha trygg-het for at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Arbeidet med integrering må starte allerede ved ankomst til Norge. De som får oppholdstillatelse i Norge må bo- settes raskt. Kommunene må få økonomiske muskler til å skape en god og trygg integrering.

Integrering og bærekraftVi lever i en urolig verden med høye flyktningtall. Norge skal i god tradisjon bidra med det vi kan for å forbedre en håpløs livssituasjon for millioner av mennesker. Samtidig må vi ha kontroll med egne grenser og hvor mange som kommer til Norge om vi skal sikre god integrering. De som kommer må ønske å bli en del av det norske samfunnet. Vi må bruke tid, ressurser og oppmerksomhet på å ta dem vel imot og sikre at så skjer.

Desentralisert mottaksstruktur Senterpartiet vil ha en desentralisert mottaksstruktur og prioritere bosetting fortrinnsvis utenom pressom-rådene. Mange kommuner har satset på å bygge ut sin mottakskapasitet gjennom etablering av gode fagmiljøer rundt asylmottakene. Senterpartiet mener det særlig skal satses på å beholde avtaler med kommuner og ideelle aktører som har påtatt seg mottaksdrift.

Bosetting av flyktninger Den norske bosettingsmodellen, hvor kommunene mottar flyktninger til bosetting etter lokale beslutninger, og hvor bosettingsklare flyktninger får tildelt kommune, har vist seg svært vellykket og må videreføres. Senterpartiet viser til at regjeringen og IMDI har redu-sert antall bosettingskommuner og at dette spesielt berører mindre kommuner i distriktene. Senterpartiet har protestert på denne prioriteringen og mener det er viktig å sikre spredd bosetting, og dermed avlaste kommuner som har integreringsutfordringer. Mange små kommuner har gjort et svært godt integrerings-arbeid og bidratt til at mange flyktninger har kommet i arbeid. Senterpartiet er tydelig på at kommunestørrelse ikke skal være avgjørende for om kommunen skal få anledning til å bosette flyktninger, men at bosetting fortrinnsvis skal skje i distriktskommuner som har vist gode resultater på integrering i samfunns- og arbeids-liv. Fortsatt er det å få flere i arbeid en hovedutfordring. Nøkkelen til god integrering er å øke andelen som er i arbeid eller under utdanning.

Styrk de frivilliges rolle Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i integrerings arbeidet. Frivilligheten skaper de gode møteplassene hvor mennesker kan møtes til felles aktiviteter på tvers av ulikheter.

Tilskuddet har tidligere blitt gitt med et likt beløp til kommuner som har frivilligsentral, med ekstra midler til kommuner som har flere sentraler. Fra 2021 skal tilskuddet i stedet fordeles til hver kommune basert på innbyggertall. Dette fører til en betydelig omfordeling av midler, hvor de største kommunene får mer, mens mindre kommuner mister støtten til sin frivilligsentral. Senterpartiet mener dette vil være ødeleggende for det viktige integreringsarbeidet som frivilligsentralene utfører i nærmiljøet. Derfor ønsker Senterpartiet å videreføre tilskuddene med et likt kronebeløp til alle frivilligsentraler.

KvoteflyktningerSenterpartiet mener Norge skal bidra aktivt til å hjelpe og forbedre en håpløs situasjon for mennesker i nød og på flukt. Dagens system er ikke rettferdig for dem som trenger vår hjelp mest. Derfor ønsker vi å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN. I vårt alternative bud-sjettforslag foreslår Senterpartiet samme kronebeløp som det regjeringen foreslår bevilget til kvoteflyktnin-ger. Innenfor denne bevilgningen foreslår Senterpartiet at Norge skal ta imot minst 2000 kvoteflyktninger, og at bruken av den resterende bevilgningen avgjøres i samråd med FNs høykommissær for flyktninger.


+ 2 mill. kroner til Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim+ 4 mill. kroner til frivilligsentralene+ 240 mill. kroner i Syrias nærområder gjennom FNs høykommissær for flyktninger

Heidi Greni (Sør-Trøndelag)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

Willfred Nordlund (Nordland)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

Frivillige organisasjoner, som gjennom aktiviteter fremmer inkludering og integrering, må gis gode vilkår. Senterpartiet er derfor svært kritisk til den vedtatte endringen av finansiering av frivilligsentralene.

Høykommissæren må vurdere om flyktninger best kan hjelpes ved å bruke midlene i nærområdet, eller om at Norge skal ta imot 1000 kvoteflyktninger ekstra. Senterpartiet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til FNs høykommissær med 240 mill. kroner.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK118

«Integrering og bærekraft» - Innvandrings- og integreringspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Øke bevilgningen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 240 UD Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo 10 JD Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 5 BFD Øke støtten til frivilligsentralene i kommunene 2 KMD Øke støtten til foreningen Norges Frivilligsentraler 2 KUD Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim 2 KUD Arbeidslivskriminalitet. Styrke UDI 20 JD Øke støtten til foreningen FRI + Salam, skeive muslimer 2 KUD Likestillingssentrene inkl. ressurssenter for menn 2 KUD GRENSEKONTROLLPAKKE Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten

50 JD Grensekontroll. Styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll 100 FIN Totalt for pakken 150 FRIVILLIGHETSPAKKE. Se kapittelet om kulturpolitikk. 263,6 >>>

«INTEGRERING OG BÆREKRAFT» - INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK

SKATTE- OGAVGIFTSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK120

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

Et skattesystem for folk flest Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ, og der skattebyrden fordeles etter evne. Vi er uenig i regjeringens politikk med bruk av usosiale avgifter som rammer folk flest for å finansiere store skattelettelser til de som har aller mest.

Formålet med skatter og avgifter er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse, og til å skape gode liv. Et for stort skatte- trykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere fellesskapsløsninger, hensynet til å unngå unødvendig byråkrati, og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter. Senterpartiet er skep-tisk til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid er enten høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geografisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifterDen sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,3 mrd. kroner siden den tiltrådte i 2013. Samtidig har man økt bompengeinnkrevingen med ca. 3,9 mrd. kroner. Konsekvensen er at mange vanlige nordmenn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år, samtidig som de rikeste har fått betydelige skatte-lettelser. Senterpartiet mener dette er feil vei å gå. Vi prioriterer derfor i vårt alternative budsjettforslag å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår vi å redusere elavgiften med mer enn en halv milliard kroner i året, redusere momsen på transport og overnatting, reversere regjeringens økning av bensin- og dieselavgiftene fra 2017, reversere regjeringens økning av avgiften på alkoholfri drikke fra 2018, fjerne flypassasjeravgiften på fly under 20 tonn, samt fjerne både totalisatoravgiften og saftavgiften fullstendig. Vi mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har

lang vei til jobben, eller har barn som skal leveres i barnehage. Senterpartiet mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere.

Verdier må skapesNavet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 prosent av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mang-foldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig, for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens nærings-liv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I vårt alternative statsbudsjett for 2020 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, reduserer CO2-avgiften for noen mindre bedrifter, vide-refører fritak for CO2-avgift for naturgass og LPG til visse industrielle prosesser. Vi foreslår også å innføre redusert elavgift for landbruket og skip i næringsvirk-somhet.

Vi foreslår også å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen som regjeringen har innført. Dette

grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Senterpartiet prioriterer også å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen fjernet i 2017. Vi forbedrer også andre avskrivningsordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge.

Drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet og at de som kjører drosje skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Vi setter av 41 mill. kroner i vårt alter-native budsjett for 2020 til å gjeninnføre fradrag for drosjer i engangsavgiften. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om reduksjon av lav sats i merverdi-avgiften fra 12 til 10 prosent.

Skattelettelser til folk flestSenterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevinst-ene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfunnet generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt auto-matisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtids-rettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en kontrollert arbeidsinnvandring. Men vi mener at også skatte-systemet kan ha en omfordelende effekt. I vårt alterna-tive statsbudsjett foreslår vi å redusere skatten for gjennomsnittsarbeideren med ca. 1600 kroner. Med vårt opplegg vil de som tjener mindre enn rundt 750 000 kroner, få skattelette. De som har høy formue og svært god inntekt, må derimot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nødvendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige felles-oppgaver også i fremtiden.


• 3,7 mrd. kroner i avgiftslettelser • 1600 kroner i skattelette til folk flest• De aller rikeste må bidra mer

Trygve Slagsvold Vedum(Hedmark)Finanskomiteen

Sigbjørn Gjelsvik (Akershus)Finanskomiteen

Vi foreslår også å øke fisker- og sjømanns-fradragene, samt redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 prosent i formueskatten.


Arbeid til folk i hele NorgeVelferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Ett av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at ukontrol-lert arbeidsinnvandring fra EØS-området, har ført til dårligere arbeidsforhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Vi hever derfor fagforeningsfradraget med 10 prosent til 4 235 kroner i vårt alternative bud-sjett. I tillegg fjerner vi den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med RNB 2018, og som gir mange utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn for den samme jobben. Vi satser også over 200 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Økte boligpriser i sentrale områder presser unge familier til å bli pendlere. I tillegg fører regjeringens omorganiserings- og sentraliseringsreformer til at mange arbeidstakere får langt lengre reisevei til jobb enn tidligere. I stedet for å legge bedre til rette for de som må pendle til jobb, har pendlerne fått massive skatte-skjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av pendlerfradraget for en som bor seks mil fra jobben, er redusert med 50 prosent siden den blåblå regjeringen overtok. Dette gir 4 000 kroner mindre å rutte med for en vanlig pendler. Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfun-net er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendler. Vi foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv mrd. kroner i årets budsjett, og i tillegg reversere ordningen med at ferje- og bomtakster skal innlemmes i reise fradragets maksimalsats, som regjeringen innførte i stats-budsjettet for 2019.

Trygghet og stabilitetStabilitet og langsiktighet er kanskje den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensikts-messig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og

trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offent-lige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig, samtidig som det skal være rom for å bruke finans-politikken for å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien. Vi mener at man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangskonjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratiskDagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å forstå for både personer og virksomheter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Vi vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste års utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av selvangivelsen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi vil at forenklingen i rapporteringssys-temene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatteetaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter og privat-personer er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der øker. Senterpartiet går mot regjeringens forslag om å overføre skatteopp-krevingen fra kommunene til Skatteetaten. Vi mener dette vil svekke kampen mot arbeidslivskriminalitet, gi et dårligere tilbud til brukerne og utgjøre en betydelig risiko for tapte skatteinntekter.

I det alternative statsbudsjettet forslår vi flere forenklin-ger av skattesystemet, bl.a. ønsker vi å gjeninnføre skat-tefrihet for rimelige personalrabatter som regjeringen avviklet i statsbudsjettet for 2019. Denne skatteøknin-gen utgjør en betydelig byråkratisk rapporteringsbyrde for mange arbeidsgivere, samt en urimelig skatteøkning for ansatte. I tillegg rammer denne skatteøkningen blant annet kulturlivet og idretten, der sponsorbil-letter gir skatteplikt både for ansatte og forretnings-forbindelser som deltar.

FlypassasjeravgiftenSenterpartiet erkjenner at det er flertall for flypassasjer-

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK 123

avgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljø-effekt. Senterpartiet mener at en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for mest mulig fulle fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvote-systemet. Senterpartiet ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt, og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Vi foreslår i vårt alternative statsbudsjett for 2020 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslettelse på 100 mill. kroner, og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Grønne grep som virkerRegjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff, også på det som omsettes utover omsetnings kravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen vil gjøre det dyrere å velge klima vennlig, og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatilta kene for veitrafikken. Beregninger viser at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren. Senterpartiet mener dette er et meningsløst forslag, og vil videreføre avgiftsfritaket på biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Regjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at

de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Senterpartiet går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd, eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Vi reverserer derfor avgiftsøkningene på bensin og diesel fra 2017 i vårt alternative budsjett-forslag. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker vi å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å til-rettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendler-parkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtransport i distriktene.

For å legge til rette for grønn omstilling i transport-sektoren, foreslår vi å opprette et CO2-fond for næringstransporten i tråd med næringslivets ønsker.

Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv!

«Mens Siv Jensen har gitt skattelettelser til Høyre og FrPs rike sponsorer, gir vi skattelettelse til folk flest»

Trygve Slagsvold Vedum


«Et skattesystem for folk flest» - Skatte- og avgiftspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. LAVERE AVGIFTER FOR FOLK OG BEDRIFTER Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -700 Skatt Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -100 Skatt Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer -800 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -450 Skatt Redusere el-avgiften med 1,3 øre per kWt (ordinær sats) -560 Skatt Fjerne saftavgiften -100 Skatt Fjerne totalisatoravgiften -100 Skatt Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 Skatt Gjeninnføre fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften -41 Skatt Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr -5 LMD Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet -4 Skatt Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -75 Skatt Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -80 Skatt Reversere økn. 2018 av CO2-avgift for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien -5 Skatt Reversere økn. 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport innenriks sjøfart -13 Skatt Reversere økningen fra 2020 av CO2-avgiften for fiske i nære farvann -240 Skatt Videreføre fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. -55 Skatt Videreføre avgiftsfritak for biodrivstoff utover omsetningskravet 01 Skatt SKATTEENDRINGER SOM GIR OMFORDELING TIL FOLK FLEST Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent -2590 Skatt Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent -224 Skatt Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 % (-0,2 %) -1250 Skatt Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser -460 Skatt Reversere at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget -12 Skatt Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent 10 prosent til 42350 kroner -62 Skatt Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner -45 Skatt Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 Skatt Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 Skatt Gjeninnføre skattefritak for personalrabatter/naturalytelser -230 Skatt Øke satsen i formueskatten til 1 prosent og bunnfradraget til 1,6 mill. kroner 1936 Skatt Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 % (+0,1 %) 200 Skatt Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 % (+1,8 %) 2570 Skatt Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 % (+1,8 %) 1480 Skatt Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 790 000 kr 1821 Skatt Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris 40 Skatt Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 20 Skatt Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 45 Skatt Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6 2225 Skatt

1) Endringen gir ikke kronevirkning i 2020

«ET SKATTESYSTEM FOR FOLK FLEST» - SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK 125

Tiltak Mill. kroner Dep. SKATTEENDRINGER SOM SIKRER BEDRE KONKURRANSEVILKÅR FOR NORSKE BEDRIFTER Øke rabatten for driftsmidler og gjeld i formueskatten til 40 prosent -85 Skatt Fjerne 350 kr-grensen ved netthandel for varer i den forenklede ordningen fra 1. mars

45 Skatt Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -340 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -140 Skatt Ikke prisjustere avgift på sjokolade og sukkervarer mv.

-30 Skatt Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen -1740 Skatt Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 Skatt Videreføre dagens tollregler for tekstiler 134 Skatt TILTAK FOR LOKAL VERDISKAPING Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0* Skatt Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -60 Skatt Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent 0* Skatt Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0* Skatt Heve renten for friinntekten for vannkraftverk med 1 prosentpoeng 0* Skatt Arbeidslivskriminalitetspakke. Se kapittelet om arbeids- og sosialpolitikk 219 >>>


BUDSJETTET I TALL


SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020BUDSJETTET I TALL128

Nøkkeltall for skatter og avgifter

BOKFØRT

2,8MRD.

PÅLØPT

0,1MRD.

ENDRINGER I FHT Å BEHOLDE

2019-SKATT

2020

BOKFØRT

2,8MRD.

PÅLØPT

0,6MRD.

ENDRINGER I FHT. REGJERINGENS

FORSLAG FOR 2020

2020

Senterpartiet viderefører skat-tene på et stabilt nivå. Vi foreslår en skatteprofil med tydeligere omfordeling fra dem som har aller mest til folk flest, og med en bedre geografisk profil. Samtidig ønsker Senterpartiet å redusere eller fjerne usosiale og næringsfiendtlige avgifter på til sammen 3,7 mrd. kroner og gi nærings drivende skatte-fordeler.

Næringslivet, kommunene og pendlerne får store skatte-fordeler med Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk.

STABILT SKATTENIVÅ MED BEDRE

GEOGRAFISK PROFILSENTERPARTIET VIL

REDUSERE AVGIFTENE

Regjeringen har økt avgifter som rammer vanlige folk med flere milliarder kroner. Senterpartiet foreslår å redusere og fjerne flere slike avgifter.

REDUSERTE AVGIFTER

- 3,7 mrd. kr

SENTERPARTIET VIL OMFORDELE FRA DE

RIKESTE TIL FOLK FLEST

FOLK FLEST* FÅR SKATTELETTE

INNTEKT 500.000 - 599.000

- 1459KR.

INNTEKT2-3 MILL.

43 858KR.

* inntektsgruppene opp til 750.000 kr får skattelette, de rikeste må betale mer

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020BUDS128

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020BUDSJETTET I TALL 129SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK 129

Tabell. Skattelette med Senterpartiet i forhold til regjeringens opplegg for 2020.


Bruttoinntektsintervall inkl. skattefrie ytelser

Antall Gj.snittlig bruttoinnt. Skatt Endring i

skatt Skatt Endring i skatt Herav endr. formuesk.

Personer Kroner per person

Mill. kroner

Mill. kroner

Kroner per person Kroner per person Kroner per

person 150 000 - 199 999 kr 183 121 175 146 2086 -17 11 392 -91 66

200 000 - 249 999 kr 295 097 224 372 5239 -38 17 753 -129 60

250 000 - 299 999 kr 311 580 275 131 10 731 -66 34 441 -213 80

300 000 - 349 999 kr 343 375 324 923 17 969 -136 52 332 -396 78

350 000 - 399 999 kr 327 460 374 831 22 791 -188 69 599 -574 120

400 000 - 449 999 kr 323 577 425 114 28 234 -273 87 256 -843 128

450 000 - 499 999 kr 319 790 474 642 33 180 -361 103 755 -1128 150

500 000 - 599 999 kr 559 486 548 217 71 556 -816 127 895 -1459 193

600 000 - 749 999 kr 546 014 666 112 91 847 -741 168 214 -1357 281

750 000 - 999 999 kr 371 131 853 525 90 625 1171 244 185 3154 600

1 000 000 - 1 999 999 kr 262 173 1 289 820 112 693 4172 429 843 15 914 2015

2 000 000 - 2 999 999 kr 26 196 2 379 589 23 028 1149 879 070 43 858 8537

3 000 000 kr og over 16 846 6 241 250 39 911 2939 2 369 176 174 474 47 801

SKATTELETTE FOR FOLK FLESTTabell Skattelette med Senterpartiet i forhold til regjeringens opplegg for 2020.


SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020BUDSJETTET I TALL130Tilsvarer s. 128 i alternativt statsbudsjett for 2019, s. 131 siste utkast

(oppdatert tabell og tall til infografikken)

Endringer fordelt på departement Departement Endring Satsinger Innsparinger Omprioritert

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) 422 864 -442 1306

Barne- og familiedepartementet (BFD) 62 217 -155 371

Finansdepartementet (FIN) -1310 125 -1435 1560

Forsvarsdepartementet (FD) 555 1086 -531 1617

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) -448 1224 -1671 2895

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) 500 795 -295 1089

Klima- og miljødepartementet (KLD) -664 349 -1013 1361

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 5787 6527 -740 7266

Kulturdepartementet (KUD) 104 230 -126 355

Kunnskapsdepartementet (KD) 186 478 -292 770

Landbruks- og matdepartementet (LMD) 53 215 -162 377

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) -79 241 -320 560

Olje- og energidepartementet (OED) 181 254 -73 327

Samferdselsdepartementet (SD) -197 1121 -1319 2440

Utenriksdepartementet (UD) -2377 410 -2787 3197

Endringer fordelt på departement – inn i infografikk

OMPRIORITERINGER:

• TOTALT: 51 788 MILL. • DEPARTEMENTENE: 25 492 MILL. • SKATT OG AVGIFT: 26 296 MILL.

STATENS UTGIFTER

• ENDRING: 2774 MILL. • SATSINGER: 14 133 MILL. • INNSPARINGER: 11 359 MILL.

STATENS INNTEKTER

• ENDRING: 2774 MILL. • LETTELSER: 11 761 MILL. • SKJERPELSER: 14 535 MILL.

Alle tall i millioner kroner. Tallene over er bokførte verdier sammenlignet med regjeringens forslag for 2020.

ENDRINGER FORDELT PÅ DEPARTEMENT

NØKKELTALL

STATENS UTGIFTERENDRING

2774MILL.

SATSINGER

14 133MILL.

INNSPARINGER

11 359MILL.

STATENS INNTEKTERENDRING

2774MILL.

LETTELSER

11 761MILL.

SKJERPELSER

14 535MILL.

Alle tall i millioner kroner. Tallene over er bokførte verdier sammen-lignet med regjeringens forslag for 2020.

DEPARTEMENTENE

25 492MILL.

SKATT OG AVGIFT

26 296MILL.

OMPRIORITERINGERTOTALT

51 788 MILL.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020BUDSJETTET I TALL 131

Oversikt per departementARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET (ASD)

POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL

Netto endring 421,8

Satsinger 864

Innsparinger -442,2

SATSINGER 605.01 Styrke førstelinjen i NAV (lokale kontor) 220 605.01 Øke antall fast ansatte tolker 20 605.01 500 nye VTA-plasser - økt behov for administrative ressurser 14 634.77 Etablere 500 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) 49 640.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke Arbeidstilsynet med flere årsverk til tilsyn 90 642.01 Arbeidslivskriminalitet. Petroleumstilsynet. Øke tilsynsaktiviteten 2 2651.70 Gå mot kutt i AAP-ytelsen for nye mottakere under 25 101 2651.70 Gå imot avvikling av ung ufør-tillegg for nye AAP-mottakere 18 2661.70 Øke grunnstønaden for personer med cøliaki til trinn 2 93 2661.70 Prisregulere grunnstønad 30,7 2661.71 Prisregulere hjelpestønad 29,8 2661.74 Prisregulere tilskudd til biler 0,3 2661.75 Prisregulere støtten til hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen 0,6 2661.75 Reversere kutt i støtte til barnebriller 122 2661.77 Prisregulere tilskudd til ortopediske hjelpemidler 14,3 2661.78 Prisregulere tilskudd til høreapparater 13 2670.73 Øke minste pensjonsnivå for enslige med 2 000 kroner fra 1. oktober 46,3

INNSPARINGER 600.01 Redusere byråkrati. Byråkrati i departementet -4,4 601.21 Redusere byråkrati. Utredningsvirksomhet i departementet -6 601.50 Redusere byråkrati. Utredningsvirksomhet i Norges forskningsråd -17,1 601.70 Ikke delta i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet -21 601.70 Ikke delta i ELA - European Labour Agency -8 605.01 Redusere byråkrati. Kutt i direktoratet og omprioritering til lokale kontor -200 605.01 Ikke delta i EURES-aksen i EaSI-programmet -7 605.01 Beholde dagens regelverk for AAP - ikke øke driftsbevilgningen til NAV -119 640.01 Redusere byråkrati. Arbeidstilsynet. Flytte 30 årsverk fra administrasjon til tilsyn -30 640.01 Arbeidstilsynet. Ikke delta i ELA -2 642.01 Redusere byråkrati. Petroleumstilsynet -2 2650.70 Samordne nedre grense for sykepenger med frikortgrensen -5,7 2661.73 Overføre ressurser fra frilanstolkere til fast ansatte tolkere -20

Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Alle tall i millioner kroner

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET (ASD)


BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET (BFD)


Netto endring 61,9

Satsinger 216,6

Innsparinger -154,7

SATSINGER 840.70 Krisesentersekretariatet 2 845.70 Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg på 2400 kr i barnetrygden fra 1. oktober 12 846.60 Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 5 846.70 Reversere kuttet til barne- og ungdomsorganisasjoner 0,8 846.71 Øke støtten til Barnevakten 1 854.60 Øke bemanningen i det kommunale barnevernet 150 855.01 Styrke rekruttering av fosterhjem 5 868.01 Forbrukertilsynet. Arbeide mot aggressiv markedsføring av forbrukslån 3 880.70 Etablere program for rekruttering av prester i distriktene 4 880.70 Øke tilskuddet til diakoni 3 880.71 Øke tilskuddet til Sjømannskirka 5 881.70 Øke tilskuddet til tros- og livssynssamfunn 5,8 882.61 Tilskudd til freda og verneverdige kirkebygg 20

INNSPARINGER 800.01 Redusere byråkrati. Barne- og likestillingsdepartementet -4,5 847.01 Redusere byråkrati. EUs ungdomsprogram -2 854.50 Redusere byråkrati. Forsknings- og utviklingspost -5,2 855.01 Redusere byråkrati. Statlig forvaltning av barnevernet -19,7 855.22 Forbedre innkjøpskontrollen ved kjøp av kommersielle private barnevernstjenester -27,7 855.22 Omprioritere fra kjøp av private kommersielle barnevernstjenester til det offentlige -70 858.01 Redusere byråkrati. Bufdir og Bufetat -15 860.50 Redusere byråkrati. Forbrukerrådet -4,2 865.79 Redusere bevilgningen til EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk -2 867.01 Redusere byråkrati. Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget -0,4 868.01 Redusere byråkrati. Forbrukertilsynet -1 868.01 Omprioritere fra tilsyn med digitale spørsmål til arbeid mot markedsføring av

forbrukslån -3


BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET (BFD)


FINANSDEPARTEMENTET (FIN)


Netto endring -1310,2

Satsinger 125

Innsparinger -1435,2

SATSINGER 1610.01 Grensekontroll. Styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll 100 1618.21 Arbeidslivskriminalitet. Styrke Skatteetaten 25

INNSPARINGER 20.01 Redusere byråkrati. Statsministerens kontor -6 21.01 Redusere byråkrati. Statsrådet -10,5 41.01 Redusere byråkrati. Stortinget -19,5 51.01 Redusere byråkrati. Riksrevisjonen -31,8 1600.01 Redusere byråkrati. Finansdepartementet -4 1605.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for økonomistyring -30 1610.01 Redusere byråkrati. Tolletaten -15,5 1618.01 Redusere byråkrati. Skatteetaten -33,5 1618.01 Beholde kommunal skatteoppkreving - reversere økning hos Skatteetaten -558,3 2309.01 Redusere privat konsulentbruk i staten -722 2309.01 Fryse lønnen til alle ledere som tjener mer enn 15 G i staten -4,1


FINANSDEPARTEMENTET (FIN)


FORSVARSDEPARTEMENTET (FD)


Netto endring 555,1

Satsinger 1086

Innsparinger -530,9

SATSINGER 1700.70 Opprette egen budsjettpost til Det frivillige skyttervesen 31 1710.01 Styrke arbeidet med objektsikring i Forsvaret 30 1720.01 Igangsette prosjektering for bevaring av den gamle krigsskolen, Tollbugt. 10 15 1731.01 Styrke Hæren 750

Finansiere prosjektene for stridsvogner og artilleri Sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren Bevare 2. bataljon som stående avdeling 1732.01 Styrke Luftforsvaret 10 1734.01 Styrke Heimevernet 250

Øke til 45 000 mann Gjenopprette Sjøheimevernet

Forsere våpenkjøp og annen personlig utrustning

INNSPARINGER 1700.01 Redusere byråkrati. Forsvarsdepartementet -33,2 1700.71 Overføre bevilgningen til Det frivillige skyttervesen til egen budsjettpost -31 1710.01 Redusere byråkrati. Forsvarsbygg -88,3 1710.47 Sparte investeringer på MPA på Evenes -331 1720.01 Redusere byråkrati. Fellesfunksjoner -47,4


FORSVARSDEPARTEMENTET (FD)


HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD)



Satsinger 1223,6


SATSINGER 714.70 Juvente - rusmiddelforebygging blant unge 0,5 714.79 Øke støtten til Ammehjelpen 0,5 732.72-75 SUM ALLE HELSEFORETAK. Økning i statlige midler til pasientbehandling ved

offentlige sykehus 1000

732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Styrke ambulansetjenesten, lokalsykehus og fødetilbud

*500 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Etablere 160 flere LIS1-stillinger fra 1. september *85 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Styrke distriktspsykiatriske sentre *50 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Innføre to ukers ekstra praksis for legestudenter i

kommunehelsetjenesten *20

732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Styrke BUP sitt tilbud til barn i barnevernet *20 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORTAK. Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene *20 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORTAK. Nasjonalt senter for legemiddelmangel og

legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten *5

732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Antibiotikaresistens - KAS ved Haukeland Universitetssykehus

*10 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Tilskuddsordning for videreutdanning - psykisk helse *5 761.62 NY Videreføre særskilt tilskudd til dagaktivitetstilbud for eldre hjemmeboende med

demens 10

761.69 Investeringstilskudd - heldøgns omsorg (øremerkes til trygghetsboliger) 100* 761.71 Frivillig arbeid mv. Nasjonal tilskuddsordning for omsorgsfeltet 6,5

Hørselshjelperordningen, likemannsarbeid Hørselshemmedes landsforbund *1 Røde kors besøkstjeneste *1 Demenslinjen v. Nasjonalforeningen for folkehelsen *1 Blindeforbundets likemannsarbeid *1

762.63 Styrke allmennlegetjenestene 193,6 Rekruttere 400 flere fastleger (ALIS tilskudd) fra 1. juli *30 Basistilskudd, utjamningstilskudd, refusjoner og egenandeler (ved flere ALIS leger) *163,6

762.60 Forebyggende helsetjenester - økt tilskudd til etablering av Frisklivssentraler i kommunene

5 765.71 Pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser 1

Pårørendealliansen *0,5 Pårørendesenteret i Stavanger *0,5

765.72 Sammensentre - lavterskeltilbud for mennesker med rusavhengighet i regi av IOGT Norge

1,5 765.73 Økt støtte til Fontenehus 1,5 765.73 Studenters psykiske helse 2 781.79 Stiftelsen Organdonasjon/nasjonal koordinator for organdonasjon 1,5

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD)


HOD FORTSETTER

POST BESKRIVELSE ENDRING INNSPARINGER 700.01 Redusere byråkrati. Helse- og omsorgsdepartementet -7,2 701.21 Redusere byråkrati. E-helse og helseregistre -9,7 701.70 Redusere byråkrati. Norsk helsenett -3 709.01 Ikke opprette et nasjonalt ombud for eldre (prioritere kommunalt eldreløft) -7 714.21 Kutte bevilgningen til kommunikasjon om helse og levevaner i Helsedirektoratet -27,7 714.74 Innføre gratis skolefrukt for skoler med ungdomstrinn (besparelse på

abonnementsordningen) -4

732.21 Redusere byråkrati. Spesielle driftsutgifter i departementet -1,9 732.70 Avvikle forsøk med heroinassistert behandling -13,1 732.72-75 SUM ALLE HELSEFORETAK. Omprioriteringer og innsparinger totalt -400

Herav: Omprioritere midler fra frittbehandlingsvalg til sykehusenes basisfinansiering *-270 Herav: Redusere byråkrati. Fritt behandlingsvalg avvikles *-10 Herav: Reduksjon i kommunikasjonsavdelingene til helseforetakene *-40 Herav: Redusere byråkrati. Redusere konsulentbruken i helseforetakene *-80

732.82 Avslå lånebevilgning til Nye Oslo Universitetssykehus (nedleggelse Ullevål, samlet på Gaustad)

-100 740.01 Redusere byråkrati. Reduserte arbeidsoppgaver i Helsedirektoratet -12,2 740.01 Redusere byråkrati. Mindre byråkrati ifb. avvikling av nøytral merverdiavgift -3 740.70 Redusere bevilgningen til helsetjenester i annet EØS-land -26,7 744.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for e-helse -7,1 746.01 Redusere byråkrati. Statens legemiddelverk -4 749.01 Avvikle Statens undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten -30 761.21 Reduksjon av forsøk primærhelseteam -12,7 761.65 Avvikle statlig finansiert eldreomsorg 1. mai 2019, overføre midlene til kommunene -862,3 769.21 Redusere byråkrati. Redusere bevilgningen til utredningsvirksomhet -3 770.70 Redusere bevilgningen til odontologiske sentre (overføres til pasientbehandling) -21,5 2752.70 Øke egenandelstak 1 i tråd med lønns- og prisstigning -115


HOD FORTS.


JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTMENENTET (JD)


Netto endring 500

Satsinger 794,7

Innsparinger -294,7

SATSINGER 410.01 Styrke domstolene 61

Sikre forsvarlige lokaler for Molde tinghus *2 Ansette flere dommere ved alminnelige domstoler *20 Digitalisere saksbehandlingen også ved de små og mellomstore tingrettene *25 Ansette flere dommere ved jordskiftedomstolene *12 Styrke lyd- og bildeprosjektet i lagmannsrettene *2

430.01 Styrke kriminalomsorgen 88,6 Ansette flere fagutdannede og forbedre tilbudet i fengslene *25 Prosjektere Soningssenter Sunnmøre (høysikkerhetsplasser) *5 Utvide Vik fengsel (høysikkerhetsplasser) *20 Prosjektere Ilseng fengsel (høysikkerhetsplasser) *5 Utvide Hustad fengsel (høysikkerhetsplasser) *20 Opprettholde Kleivgrend fengsel *13,6

430.70 Frivillige kriminalitetsforebyggende organisasjoner, inkl. RøverRadion 5 440.01 Styrke politidistriktene med frie midler (foreslått fordeling, ikke øremerking) 520

Styrke påtalemyndigheten *100 Etterforskningsløft *90 Ansette ferdigutdannede fra Politihøgskolen *140 Investere i kjøretøy *80 Styrke arbeidet med objektsikring i politiet *50 Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten *50 Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo *10

440.01 Styrke barnehusene (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) 10 440.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke politiet (Kripos og Økokrim) 20 440.70 Øke tilskuddene til kriminalitets forebyggende organisasjoner inkl.Rosa kompetanse

justis 5

442.01 Videreføre studentantall Politihøgskolen 4,1 451.01 Styrke Sivilforsvaret - dekke øvelser og kritisk etterslep av materiell 30 451.45 Styrke nødnettet - øke reservestrømkapasiteten på 30 basestasjoner 3 455.71 Øke støtten til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 2,5 455.73 Øke støtten til Redningsselskapet - bedre sikkerheten til sjøs 2,5 466.01 Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 17 470.01 Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 6 490.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke UDI 20

JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTMENENTET (JD)


JD FORTSETTER

POST BESKRIVELSE ENDRING INNSPARINGER 400.01 Redusere byråkrati. Justis- og beredskapsdepartementet -14,3 410.01 Redusere byråkrati. Domstoladministrasjonen -17 430.01 Redusere byråkrati. Kriminalomsorgsdirektoratet -23,9 440.01 Redusere byråkrati. Politidirektoratet -50 440.01 Redusere tilgjengelige midler til nasjonale prosjekter i regi av Politidirektoratet -30 440.01 Redusere konsulentbruken i politiet -60 440.70 Redusere bevilgningen til EØS-finansiering -3 457.01 Redusere byråkrati. NSM -3,7 490.01 Redusere byråkrati. UDI -30,4 490.21 Redusert kostnad asylmottak som følge av lavere ankomsttall -50 490.45 Redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold -6,7 491.01 Redusere byråkrati. UNE -5,7


JD FORTS.


KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET (KLD)



Satsinger 348,5


SATSINGER 1400.70 Redusere kuttet til Fortidsminneforeningen, Norsk Kulturarv og

Kulturvernforbundet 5

1420.22 Øke bevilgningen til statlige vannmiljøtiltak 14,5 Utføre mer kalking *5 Styrke vannforvaltningen *5 Laksetrapp Vefsna *4,5

1420.37 Skogplanting på nye arealer som klimatiltak 70 1420.61 Øke tilskuddet til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene 60 1420.71 Styrke arbeidet mot marin forsøpling 5 1420.73 Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) 20 1420.77 Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 1420.78 Øke bevilgningen til friluftsformål 10 1420.86 NY Bekjempe villsvin 10 1428.50 Styrke Energifondet 50 1429.60 Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 7 1429.70 Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 13 1429.71 Øke tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie 10 1429.72 Øke tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker) 10 1429.72 Øke tilskuddet til Haldenvassdraget 1 1429.73 Øke tilskuddet til istandsetting av middelalderkirker (inkl. brannsikring) 30 1429.75 Øke tilskuddet til fartøyvernsenter 4 1429.79 Øke tilskuddet til verdensarven 8 1432.50 Styrke kulturminnefondets disposisjonspost for kulturminnetiltak 20

INNSPARINGER 1400.01 Redusere byråkrati. Miljøverndepartementet -14,7 1420.01 Redusere byråkrati. Miljødirektoratet -21,4 1420.35 Redusere bevilgningen til skogvern -200 1420.65 Omdisponere ordningen med tiltak i kommuner med ulverevir til FKT-midler -20,6 1428.50 Omprioritering fra Enovas nullutslippsfond til CO2-fond for næringstransporten -750 1429.01 Redusere byråkrati. Riksantikvaren -6


KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET (KLD)


KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET (KMD)


Netto endring 5787

Satsinger 6526,5

Innsparinger -739,5

SATSINGER 541.60 Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging 243,8 555.01 NY Bygdevekstavtaler 500 560.50 Øke bevilgningene til samiske formål 10

Samisk kulturminneforvaltning *3,5 571.61 Frivilligsentraler 2 571.60 Øke rammetilskuddet til kommunene 2500

Beholde innslagspunkt for ressurskrevende tjenester *350 Kompensere for barnehagenormen *400 Innføre gratis skolefrukt på skoler m. ungdomstrinn - høsten 2020 (ikke øremerking) *127 Rekruttere 400 flere fastleger/ flere allmennleger i spesialisering (ALIS) fra 1. juli *123,2

571.60 Beholde kommunal skatteoppkreving 644,4 571.60 Avvikle statlig finansiert eldreomsorg 1. mai 2020, overføre midlene til kommunene 666,3 572.60 Øke rammetilskuddet til fylkeskommunene 1900

Satse på fylkesveiene *1000 Regionale utviklingsmidler *300 Ras- og skredsikring på fylkesvei *200 Satse på klimavennlige ferger og båter *200 Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr *60 Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker *7 Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant *63 Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift *10 Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking) *21

581.70 Forbedre bostøtten for uføre fra 1. november 60 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Alle tall i millioner kroner

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET (KMD)


KMD FORTSETTER

POST BESKRIVELSE ENDRING INNSPARINGER 500.01 Redusere byråkrati. Departementet -12,5 500.50 Forskningsprogram under KMD -10 500.21 Redusere byråkrati. Spesielle utgifter i departementet -3,1 510.01 Redusere byråkrati. Departementenes sørvisorganisasjon -25,6 525.01 Redusere byråkrati. Fylkesmannsembetene -177 530.36 Redusere bevilgningen til kunstnerisk utsmykking -10 540.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for forvaltning og IKT - digitaliseringsdirektoratet -7 543.01 Redusere byråkrati. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet -4,6 545.01 Redusere byråkrati. Datatilsynet -3,3 571.21 Fylkesmennenes arbeid for flere kommunesammenslåinger -13 571.65 Omprioritere regionsentertilskudd til regionale utviklingsmidler -196,8 571.67 Storbytilskudd - omprioriteres til regionale utviklingsmidler -190 578.01 Redusere byråkrati. Avvikle Valgdirektoratet -37 587.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for byggkvalitet -1 595.01 Redusere byråkrati. Statens kartverk -9,1 2445.24 Redusere byråkrati. Statsbygg -39,5


KMD FORTS.


KULTURDEPARTEMENTET (KUD)


Netto endring 103,6

Satsinger 229,5

Innsparinger -125,9

SATSINGER 315.21 Nasjonal portal for utlån av lokaler til frivilligheten 1 315.78 Driftstilskudd til foreningen Norges Frivilligsentraler 2 315.78 Vellenes Fellesorganisasjon 1 315.70 Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 140 320.55 Øke bevilgningen til Norsk kulturfonds prosjekter i distriktene 30

Norsk Husflidslag *1 Landslaget for lokalhistorie *1 Lesetiltak Foreningen !les og Leser søker bok *2 Helårsarrangører og festivaler *5 Fri scenekunst og dans *5 Visuell kunst *6

321.73 Styrke kunstnerstipendordningen 5 323.71 Sogn og Fjordane Teater 1,2 323.71 Rogaland teater 2 323.73 Østfold Opera 1 323.78 Fyllingsdalen Teater 1 323.78 Øke støtten til amatørteater og frivillige teaterformål 4 325.78 Foreningen norske festivaler 1,8 325.78 UKM Norge (Ung Kultur Møtes) 3 325.78 Norsk Skogfinsk museum 2 325.85 Øke støtten til musikkutstyrsordningen *10 326.78 Norsk forfattersentrum 3 328.70 Museene i Sør-Trøndelag, driftstilskudd til Doktortjønna 1,8 328.70 Nynorsk kultursentrum, Vinjesenteret 1,4 329.78 Arkivformål 1 334.78 Støtte teksting av dubbede barnefilmer 0,25 335.71 Innovasjonsstøtte og hjelpepakke til medier berørt av omfordeling til lokalaviser 12 335.71 Samisk dagspresse 1 335.73 Nynorsk avissenter 0,35 337.70 Styrke kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk 8 339.01 Arbeide med å redusere spillavhengighet 1 351.70 FOKUS/FNs kvinnekommisjon 0,7 351.72 FRI + Salam, skeive muslimer 2 351.73 Likestillingssentrene, inkl. ressurssenter for menn 2

KULTURDEPARTEMENTET (KUD)


KUD FORTSETTER

POST BESKRIVELSE ENDRING INNSPARINGER 300.01 Redusere byråkrati. Kulturdepartementet -8,8 315.79 Redusere disposisjonspost -4 320.01 Redusere byråkrati. Norsk kulturråd. Administrasjon -18,8 322.01 Redusere byråkrati. Bygg og offentlige rom -4,8 322.50 Redusere bevilgningen til kunst i offentlige rom -6,3 325.71 Redusere byråkrati. Nedskalere prosjektet kulturell og kreativ næring -21,8 325.75 Redusere bevilgningen til EUs program for kultur og audiovisuell sektor -20 325.79 Redusere disposisjonspost -5 325.85 Omprioritere midler i gaveforsterkningsordningen til musikkutstyrsordningen *-10 328.70 Redusere bevilgningen til Nasjonalmuseet -31,6 329.01 Redusere byråkrati. Arkivverket. Kanalisere ressursene til førstelinjen -3,9 339.01 Redusere byråkrati. Lotteri- og stiftelsestilsynet -0,9


KUD FORTS.


KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (KD)


Netto endring 185,9

Satsinger 478

Innsparinger -292,1

SATSINGER 225.61 NY Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet 10 225.69 NY Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 225.75 Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfagene og Samarbeidsforum estetiske fag 0,7 226.22 Yrkesfag. Øke støtten til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere 10 226.62 NY Yrkesfag. Gi tilskudd til produksjonsskoler 15 226.65 NY Yrkesfag. Innføre særskilt tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag 15 227.78 Tilskudd til internatdrift for Feiring vgs. 8,7 228.71 Yrkesfag: Utligne urimelige svingninger i tilskuddene til naturbruksskolene 14 230.01 Statped - sikre spisskompetansen rettet mot kommuner og fylkeskommuner 20 240.60 Yrkesfag. Øke basisbevilgningen til fagskoler 25 240.60 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser 17,7 240.61 Yrkesfag. Satse på kvalitetstiltak (utviklingsmidler) i fagskolesektoren 7,5 254.70 Øke tilskuddet til studieforbundene 20 254.73 Tilskudd til fleksibel utdanning (reversere kutt) 1 260.50 Etablere om lag 1000 nye studieplasser bl.a. i distriktene 65

Etablere 600 nye studieplasser innen IKT-fag (50/50 bachelor og master) *34,4 Nye studieplasser og kompensasjon for underfinansieringen av studieplasser innen

bioøkonomi og landbruksfag *9

Etablere 50 nye studieplasser i medisin *7,05 Etablere 200 nye studieplasser til fordeling mellom studier og institusjoner *11 Etablere 50 nye studieplasser for spesialisering som helsesykepleiere *2,75

260.50 Styrke desentral utdanning og basisfinansiering i høgskolesektoren *224,5 Omprioritere fra resultatbasert andel for UH-sektoren til basisfinansiering til

høgskolene og de nye universitetene *100

Redusere forskjellen i grunnfinansiering m. nye og gamle universitet (opptrapping) 50 Etablere tilskudd til institusjoner med desentralisert struktur (flercampus) 30 Stimuleringstilskudd for etablering av desentralisert studietilbud 25 15 rekrutteringsstillinger (Phd) øremerket institusjoner med behov for økt

forskerkompetanse 19,5

225.61 NY Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet 10 270.75 Bygge 500 nye studentboliger 33,2 286.60 Øke bevilgningen til regionale forskningsfond 11 287.57 Øke basisbevilgningen til samfunnsvitenskaplige forskningsinstitutt 15 291.71 Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim 2 *572.60 Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr *60 *572.60 Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker *7 *572.60 Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant *63 *572.60 Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid skole/bedrift *10

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (KD)


KD FORTSETTER

POST BESKRIVELSE ENDRING SATSINGER forts. 2410.50 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Stipend 5,7 2410.70 Øke bostipendet med 2000 kr per elev fra høsten 2019 24 2410.70 Yrkesfag. Øke satsene for utstyrsstipend for elever i vgs. 23 2410.72 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Rentestøtte 0,12 2410.90 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Nye studielån 17,1* 5617.80 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Renter -0,12 INNSPARINGER 200.01 Redusere byråkrati. Kunnskapsdepartementet -40 220.01 Redusere byråkrati. Utdanningsdirektoratet -40 226.21 Redusere avsetningen for særskilte driftsutgifter -10 226.21 Redusere det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (nasjonale prøver mm.) -20 226.21 Redusere lærerspesialistordningen -100 256.01 Redusere byråkrati. Kompetanse Norge -2,1 260.50 Redusere bevilgningen til strukturtiltak i utdanningssektoren -15 285.52 Avvikle gaveforsterkningsordningen -50 290.01 Redusere byråkrati. IMDI -15


KD FORTS.


LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD)


Netto endring 53,4

Satsinger 215

Innsparinger -161,6

SATSINGER 1112.50 Gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens 20 1115.01 Styrke Mattilsynet 10 1137.50 Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 10 1137.51 Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 1138.70 Inflasjonsjustere støtten til frivillige organisasjoner 5 1142.60 Øke tilskuddet til veterinærdekning i distriktene 30 1142.75 NY Staten overtar betaling av noen konkurransefremmende tiltak i meierisektoren 30 1142.81 NY Støtte beredskapslagring av såkorn og matkorn 30 1149.70 Skogplanting 30 1149.71 Tilskudd til verdiskapingstiltak for skogbruket (kaier og veier) 20 1149.73 Gjennomføre klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling m.m.) 10 1161.75 Øke bevilgningene til fjellstyrene 5 4115.01 Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr 5

INNSPARINGER 1100.01 Redusere byråkrati. Landbruks- og matdepartementet -1,6 1142.77 Avvikle kompensasjonsordning pelsdyr -160


LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD)


NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET (NFD)


Netto endring -79,4

Satsinger 240,5

Innsparinger -319,9

SATSINGER 904.01 Styrke Brønnøysundregistrene 20 909.73 Øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk 35 917.01 Økt kontroll av turistfiske 3 919.71 NY Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere 2,5 919.75 Styrke føringstilskuddet og økt tilskudd til selfangst 20 945.90 NY Etablere et grønt investeringsselskap (startkapital) 10000* 950.90 Øke totalkapitalen Nysnø 300* 2421.50 Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) 60 2421.50 Etablere ny støtteordning for automatisering i fiskeindustrien 30 2421.50 Styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 20 2421.50 Styrke bioøkonomiordningen 40 2421.80 Satse på næringstiltak på Svalbard 10

INNSPARINGER 900.01 Redusere byråkrati. Nærings- og fiskeridepartementet -13,1 900.21 Redusere byråkrati. Spesielle driftsutgifter -2,9 902.01 Redusere byråkrati. Justervesenet -1,2 910.01 Redusere byråkrati. Sjøfartsdirektoratet -4,3 911.01 Redusere byråkrati. Redusere Konkurransetilsynets pådriverrolle -11 915.01 Avvikle Regelrådet -8,2 917.01 Redusere byråkrati. Fiskeridirektoratet -4,2 919.73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift -255 930.70 Reduksjon DOGA -20


NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET (NFD)


OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET (OED)


Netto endring 180,9

Satsinger 254

Innsparinger -73,1

SATSINGER 1820.22 Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger 250 1820.74 Øke tilskuddet til Telemarkskanalen 4

INNSPARINGER 1800.01 Redusere byråkrati. Olje- og energidepartementet -7,6 1800.21 Redusere avsetning til spesielle driftsutgifter -4 1800.70 Ikke betale ACER-kontingent -3,5 1810.01 Redusere byråkrati. Oljedirektoratet -10 1815.70 Redusere administrasjonstilskudd Petoro -5 1820.26 Avvikle RME (reguleringsmyndigheten) -43


OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET (OED)


SAMFERDSELSDEPARTEMENTET (SD)



Satsinger 1121,3


SATSINGER 1300.71 Økt tilskudd til trafikksikkerhetsformål, Trygg Trafikk 2,3 1310.70 Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet 40 1320.30 Satsing på riksveger i tråd med alternativ NTP (inkl. utbedring av flaskehalser) 300 1320.31 Økt satsing på skredsikring riksveier 100 1320.64 Dekke inn etterslepet i bruprogrammet 50 1330.66 NY Gjenopprette ordningen "Kollektivtransport i distriktene" (KID) 10 1330.68 NY Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering 20 1352.73 Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer 100 1352.75 Godstiltak fra vei til bane *62 1360.30 Satse på havner (bl.a. fiskerihavner) og farledstiltak 200

Forsere arbeidet med Stad skipstunell *20 1360.72 Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 50 1370.70 Sikre fem dagers postombæring hele året 249

INNSPARINGER 1300.01 Redusere byråkrati. Samferdselsdepartementet -5,5 1300.70 Redusere tilskuddet til internasjonale organisasjoner -5,7 1320.01 Redusere byråkrati. Vegdirektoratet -24,4 1320.30 Stanse arbeidet på strekningen Lysaker-Ramstadsletta -400 1320.65 Omfordele byråkratiserende tilskuddspott "næringsviktige fylkesveier" -100 1321.70 Videreføre tilskudd til Nye Veier AS nominelt uendret -173,8 1330.66 Redusere belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder -500 1360.01 Redusere byråkrati. Kystverket -9,3 5622.85 Øke utbyttet fra Avinor -100


SAMFERDSELSDEPARTEMENTET (SD)


UTENRIKSDEPARTEMENTET (UD)



Satsinger 410


SATSINGER 115.70 Øke avsetningen til kulturelt fremme 10 150.71 Økt støtte til World Food Programme 50 150.72 Øke bevilgningen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 240 159.70 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Midtøsten og Nord-Afrika 68,3* 159.71 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Europa og Sentral-Asia 81,0* 159.72 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Afghanistan 55* 159.73 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Afrika 109,1* 159.74 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Asia 8,0* 159.75 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Latin-Amerika 10,3* 160.70 Øke støtten til å forhindre grå stær 10 162.71 Øremerke midler til fokus på småskala landbruk 100* 170.70 Øke støtte til sivilt samfunn. Sikre robuste nasjonalstater 100

INNSPARINGER 100.01 Redusere byråkrati. Utenriksdepartementet -93,4 103.01 Redusere byråkrati. Fellesbevilgningen for representasjon -15 116.70 Redusere byråkrati. Redusere tilskuddet til internasjonale organisasjoner -50 117.77 Fase ut EØS-finansieringsordningene og innrette dem i tråd med norske interesser -1263 117.78 Fase ut EØS-finansieringsordningene og innrette dem i tråd med norske interesser -965,5 140.01 Redusere byråkrati. Administrasjonen av utviklingshjelpen -72 141.01 Redusere byråkrati. Norad -5,5 144.01 Redusere byråkrati. Norec -2,5 159.71 Redusere regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia -150 159.75 Redusere regionbevilgningen til Afrika -150 159.76 Redusere regionbevilgningen til Asia -20


UTENRIKSDEPARTEMENTET (UD)


SKATTEROG AVGIFTER


Skatter og avgifter

POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT NØKKELTALL Netto endring avgifter -3843

Netto endring skatter og avgifter 2774 571 Lettelser -11761 -16696 Skjerpelser 14535 17267

LETTELSER 5501.70 Øke rabatten for driftsmidler og gjeld i formueskatten til 40 prosent -85 -106 5501.70 Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 % (-0,2 %) -1250 -1560 5501.72 Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr

per km for alle reiser -460 -574

5501.72 Reversere ordningen med at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget

-12 -15 5501.72 Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent med 10 % til 4235 kroner -62 -76 5501.72 Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner -45 -55 5501.72 Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 -15 5501.72 Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 -6 5501.72 Reversere skatteregler for naturalytelser -230 -285 5501.74 Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0 -125 5501.74 Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -60 -60 5501.74 Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3

prosent 0 0

5501.74 Heve renten for friinntekten for vannkraftverk med 1 prosentpoeng 0 -238 5501.74 Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -340 -2040 5501.74 Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -140 -410 5501.74 Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0 -260 5502.70 Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen -1740 -2088 5521.70 Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport,

overnatting mv.) -450 -600

5531.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (avgifter tobakk) -52 -57 5536.71 Gjeninnføre fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften -41 -45 5536.72 Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -80 -80 5538.70 Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -100 -113 5538.71 Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -700 -775 5538.71 Videreføre avgiftsfritak på biodrivstoff utover omsetningskravet 0 0 5541.70 Utvide redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet -4 -5 5541.70 Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -75 -100 5541.70 Redusere el-avgiften med 1,3 øre per kWt (ordinær sats) -560 -900 5543.70 Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for treforedlings-, fiskemel- og

sildemelsindustrien -5 -5

5543.70 Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-13 -20 5543.70 Reversere økningen fra 2020 av CO2-avgiften for fiske i nære farvann -240 -260 5543.70 Videreføre fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon,

elektrolyse mv. -55 -60

5543.70 Etablere CO2-fond for næringstransporten -1000 -1000 5555.70 Ikke prisjustere avgift på sjokolade og sukkervarer mv. -30 -38 5556.70 Fjerne saftavgiften -100 -110 5556.70 Reversere økningen fra 2018 i avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer -800 -875 5561.70 Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 -100

Skatter og avgifter


POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT NØKKELTALL 5562.70 Fjerne totalisatoravgiften -100 -120 5700.71 Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent -2590 -3240 5700.71 Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent -224 -280

Skatter og avgifter forts.

POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT SKJERPELSER 5501.70 Øke satsen i formueskatten til 1 prosent og bunnfradraget til 1,6 mill. kroner 1936 2420 5501.70 Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 % (+0,1 %) 200 260 5501.70 Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 % (+1,8 %) 2570 3220 5501.70 Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 % (+1,8 %) 1480 1850 5501.70 Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 790 000 kr 1821 2275 5501.72 Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris 40 50 5501.72 Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 20 25 5501.72 Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 45 55 5501.72 Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6 2225 2780 5502.71 Øke overskuddsskatten for finansnæringen fra 3 % til 7 % og gjøre den til en

terminskatt 3320 3320

5511.70 Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 15 5511.70 Videreføre dagens tollregler på tekstiler 134 179 5521.70 Fjerne 350 kr-grensen ved netthandel for varer i den forenklede ordningen fra

1. mars 45 56

5521.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (moms) 30 35 5526.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (avgifter alkohol) 149 165 5526.70 Øke avgiftene på alkoholholdig drikke med 3 prosent 248 268 5531.70 Øke tobakksavgiftene med 4 prosent 190 210 5700.71 Sette nedre grense for å betale trygdeavgift til 50 000 kroner 67 84


POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT NØKKELTALL 5562.70 Fjerne totalisatoravgiften -100 -120 5700.71 Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent -2590 -3240 5700.71 Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent -224 -280

Skatter og avgifter forts.

POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT SKJERPELSER 5501.70 Øke satsen i formueskatten til 1 prosent og bunnfradraget til 1,6 mill. kroner 1936 2420 5501.70 Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 % (+0,1 %) 200 260 5501.70 Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 % (+1,8 %) 2570 3220 5501.70 Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 % (+1,8 %) 1480 1850 5501.70 Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 790 000 kr 1821 2275 5501.72 Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris 40 50 5501.72 Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 20 25 5501.72 Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 45 55 5501.72 Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6 2225 2780 5502.71 Øke overskuddsskatten for finansnæringen fra 3 % til 7 % og gjøre den til en

terminskatt 3320 3320

5511.70 Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 15 5511.70 Videreføre dagens tollregler på tekstiler 134 179 5521.70 Fjerne 350 kr-grensen ved netthandel for varer i den forenklede ordningen fra

1. mars 45 56

5521.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (moms) 30 35 5526.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (avgifter alkohol) 149 165 5526.70 Øke avgiftene på alkoholholdig drikke med 3 prosent 248 268 5531.70 Øke tobakksavgiftene med 4 prosent 190 210 5700.71 Sette nedre grense for å betale trygdeavgift til 50 000 kroner 67 84


SKATTER OG AVGIFTER FORTS.


ØKNING TIL FYLKESKOMMUNENE

Fylkesvei Regionale utviklingsmidler Rassikring Ferge Yrkesfag Generell

styrking Samlet økning med SP

Økning i prosent med SP

Agder 73,2 12,4 1,6 0,0 9,3 3,4 99,8 2,44 % Innlandet 61,8 43,3 3,4 0,0 9,1 4,3 121,9 2,35 % Møre og Romsdal 100,9 19,5 21,2 38,5 8,8 3,7 192,5 4,34 % Nordland 141,8 50,4 15,7 22,8 8,8 4,3 243,8 4,72 % Oslo 3,7 6,2 0,0 0,0 10,0 6,2 26,0 0,35 % Rogaland 43,8 6,2 6,7 14,7 20,5 5,0 96,9 1,62 % Troms og Finnmark 141,5 64,0 37,1 40,7 8,0 4,2 295,5 5,79 % Trøndelag 69,0 27,2 0,0 0,0 13,6 5,4 115,3 1,76 % Vestfold og Telemark 71,7 18,6 7,4 0,0 10,9 4,2 112,9 2,21 % Vestland 189,7 30,6 103,8 83,3 19,5 8,1 435,0 4,46 % Viken 102,9 21,6 3,1 0,0 21,5 11,2 160,3 1,19 % Fylkeskommunene samlet 1000,0 300,0 200,0 200,0 140,0 60,0 1900,0 2,63 %


ØKNING I FYLKESRAMMEN


Kommunene i Akershus samlet 39 001,6 39 279,2 277,6 0,71 % Kommunene i Aust-Agder samlet 6 749,4 6 833,1 83,8 1,24 % Kommunene i Buskerud samlet 15 071,1 15 202,5 131,4 0,87 % Kommunene i Finnmark samlet 5 423,5 5 472,7 49,2 0,91 % Kommunene i Hedmark samlet 11 675,9 11 813,9 138,0 1,18 % Kommunene i Hordaland samlet 30 158,7 30 363,9 205,2 0,68 % Komm. i Møre og Romsdal samlet 15 735,0 15 911,5 176,4 1,12 % Kommunene i Nordland samlet 15 242,8 15 387,3 144,5 0,95 % Kommunene i Oppland samlet 11 220,8 11 379,2 158,4 1,41 % Oslo kommune (kommunemidler) 39 835,5 39 981,5 146,0 0,37 % Kommunene i Rogaland samlet 27 603,7 27 817,9 214,2 0,78 % Komm. i Sogn og Fjordane samlet 7 083,3 7 149,6 66,4 0,94 % Kommunene i Telemark samlet 10 220,2 10 322,9 102,7 1,01 % Kommunene i Troms samlet 10 561,4 10 641,5 80,1 0,76 % Kommunene i Trøndelag samlet 26 536,6 26 752,5 215,9 0,81 % Kommunene i Vest-Agder samlet 10 978,7 11 064,6 85,8 0,78 % Kommunene i Vestfold samlet 13 905,8 13 998,0 92,2 0,66 % Kommunene i Østfold samlet 16 887,1 17 019,3 132,2 0,78 % Kommunene i hele landet samlet 313 891,2 316 391,2 2500,0 0,80 %



KVA FØRESLÅR VII FYLKET DITT?


SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KVA FØRESLÅR VI I FYLKET DITT?158

Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging med til sammen 244 mill. kroner (KMD)

Økt satsing på fylkesveier med til sammen 1 mrd. kroner (KMD)

Tilskudd til bygging av pendlerparkering, til sammen 20 mill. kroner (SD)

Mer penger til rassikring av riksveier, til sammen 100 mill. kroner (SD)

Sikre fem dagers postombæring hele året, til sammen 249 mill. kroner (SD)

Øke investeringene på jernbanen med til sammen 100 mill. kroner (SD)

Styrke pendlerfradraget med 460 mill. kroner (Skatt)

Fjerne totalisatoravgiften (Skatt)

Redusere veibruksavgiften for diesel og bensin med hhv. 35 og 15 øre, til sammen 800 mill. kroner (Skatt)

Reversere økningen fra 2018 i avgiften på ikke-alkoholholdig drikkevarer med 800 mill. kroner (Skatt)

Grensekontrollpakke på 150 mill. kroner, inkl. satsing på Tolletaten (FIN og JD)

Arbeidslivskriminalitetspakke på 219 mill. kroner (ASD m. fl.)

Øke finansieringen til høgskolene og de nye universitetene over flere poster (KD)

Innføre tilskudd for etablering av desentraliserte studietilbud og tilskudd for å opprettholde en desentralisert studiestedstruktur (KD)

Tilskudd til internatdrift ved Feiring vgs. med 8,7 mill. kroner (KD)

Øke tilskuddet til regional forskning, bl.a. gjennom å øke tilskuddet til de regionale forskingsfondene med til sammen 11 mill. kroner (KD)

Akershus

Foto: Eline Stokstad Oserud

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2020KVA FØRESLÅR VI I FYLKET DITT? 159

ØKNING I KOMMUNERAMMENAkershus


3019 Vestby 1 019,7 1 030,7 11,0 1,08 % 3020 Nordre Follo 3 476,3 3 496,5 20,2 0,58 % 3021 Ås 1 100,2 1 111,5 11,2 1,02 % 3022 Frogn 899,6 910,4 10,8 1,20 % 3023 Nesodden 1 103,1 1 114,4 11,3 1,02 % 3024 Bærum 8 437,6 8 479,6 42,0 0,50 % 3025 Asker 5 787,4 5 816,5 29,1 0,50 % 3026 Aurskog-Høland 989,7 999,2 9,4 0,95 % 3027 Rælingen 1 014,8 1 025,9 11,2 1,10 % 3028 Enebakk 610,6 619,7 9,1 1,49 % 3029 Lørenskog 2 255,2 2 270,7 15,4 0,68 % 3030 Lillestrøm 4 801,4 4 825,1 23,6 0,49 % 3031 Nittedal 1 384,5 1 397,0 12,5 0,90 % 3032 Gjerdrum 405,1 414,0 9,0 2,21 % 3033 Ullensaker 2 145,0 2 159,7 14,7 0,69 % 3034 Nes 1 243,3 1 254,0 10,7 0,86 % 3035 Eidsvoll 1 390,0 1 401,9 11,9 0,86 % 3036 Nannestad 755,2 764,8 9,6 1,27 % 3037 Hurdal 182,8 187,7 4,9 2,67 % Kommunene i Akershus samlet 39 001,6 39 279,2 277,6 0,71 % Viken fylkeskommune 13 439,1 13 599,4 160,3 1,19 %



Aust-Agder

Foto: Gunnar-O

le Lyngroth

Auke tilskotet til breibandsutbygging med til saman 244 mill. kroner (KMD)

Styrkje satsinga på fylkesvegar med til saman 1 mrd. kroner (KMD)

Meir pengar til rassikring av riksvegar, til saman 100 mill. kroner (SD)

Sikre postombering fem dagar i veka heile året, til saman 249 mill. kroner (SD)

Auke investeringane på jernbana med til saman 100 mill. kroner (SD)

Strekningsvise tiltak på rv. 9, 20 mill. kroner (SD)

Auke støtta til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner (BFD)

Styrkje pendlarfrådraget med 460 mill. kroner (Skatt)


Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt)

Redusere kapitaliseringsrenta i eigedomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt)

Fjerne totalisatoravgifta (Skatt)

Auke finansieringa til høgskulane og dei nye universiteta over fleire postar (KD)

Innføre tilskot for etablering av desentraliserte studietilbod og tilskot for å oppretthalde ein desentralisert studiestadstruktur, gjeld fleire postar (KD)

Tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet, til saman 10 mill. kroner (KD)

Utlikne urimelege svingingar i tilskotet til naturbruksskulane med 14 mill. kroner, m.a. til KVS Bygland vgs. (KD)

Auke tilskotet til regional forsking, m.a. gjennom å auke tilskotet til dei regionale forskingsfonda med til saman 11 mill. kroner (KD)


AUKE I KOMMUNERAMMAAust-Agder

AUKE I KOMMUNERAMMA Regjeringa SP Auke med SP Auke i prosent med SP

4201 Risør 419,1 427,2 8,1 1,93 % 4202 Grimstad 1 292,8 1 304,6 11,8 0,91 % 4203 Arendal 2 497,2 2 512,9 15,7 0,63 % 4211 Gjerstad 167,5 172,3 4,8 2,88 % 4212 Vegårshei 145,0 148,9 3,8 2,65 % 4213 Tvedestrand 372,2 379,2 7,0 1,87 % 4214 Froland 337,1 344,2 7,2 2,13 % 4215 Lillesand 440,2 448,1 7,9 1,79 % 4216 Birkenes 320,7 327,5 6,8 2,11 % 4217 Åmli 149,9 150,6 0,7 0,47 % 4218 Iveland 99,9 103,3 3,4 3,41 % 4219 Evje og Hornnes 231,3 236,6 5,3 2,28 % 4220 Bygland 96,1 96,6 0,5 0,47 % 4221 Valle 89,9 90,3 0,4 0,46 % 4222 Bykle 90,4 90,8 0,5 0,52 % Kommunane i Aust-Agder samla 6 749,4 6 833,1 83,8 1,24 % Agder fylkeskommune 4 092,3 4 192,2 99,8 2,44 %

Alle tal i millionar kroner. Endring frå regjeringa sitt budsjettframlegg for 2020.


Buskerud

Foto: Ragne Borge Lysaker



Tilskudd til bygging av pendlerparkering, til sammen 20 mill. kroner (SD)




Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner (BFD)




Redusere kapitaliseringsrenta i eiendoms skatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt)

Gi landbruket redusert sats i elavgiften (Skatt)


Innføre tilskudd for etablering av desentraliserte studietilbud og tilskudd for å opprettholde en desentralisert studiested struktur (KD)

Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet med til sammen 10 mill. kroner (KD)

Øke tilskudd til regionale forskning, bl.a. gjennom å øke tilskuddet til de regionale forskings fondene med til sammen 11 mill. kroner (KD)


ØKNING I KOMMUNERAMMENBuskerud


3005 Drammen 5 764,8 5 792,2 27,5 0,48 % 3006 Kongsberg 1 567,1 1 579,8 12,8 0,81 % 3007 Ringerike 1 696,3 1 708,5 12,2 0,72 % 3038 Hole 413,3 421,4 8,1 1,96 % 3039 Flå 86,1 86,5 0,4 0,47 % 3040 Nesbyen 216,0 221,2 5,2 2,41 % 3041 Gol 297,9 304,9 7,0 2,34 % 3042 Hemsedal 166,7 168,8 2,1 1,26 % 3043 Ål 305,1 311,1 6,0 1,98 % 3044 Hol 279,8 284,8 4,9 1,77 % 3045 Sigdal 227,4 230,6 3,2 1,42 % 3046 Krødsherad 158,9 161,9 3,0 1,91 % 3047 Modum 798,7 808,5 9,8 1,23 % 3048 Øvre Eiker 1 075,0 1 085,8 10,9 1,01 % 3049 Lier 1 546,7 1 559,5 12,8 0,83 % 3050 Flesberg 177,4 181,4 4,0 2,27 % 3051 Rollag 114,2 114,8 0,6 0,51 % 3052 Nore og Uvdal 179,9 180,7 0,8 0,44 % Kommunene i Buskerud samlet 15 071,1 15 202,5 131,4 0,87 % Viken fylkeskommune 13 439,1 13 599,4 160,3 1,19 %

For Hurum og Røyken -> Se Asker i Akershus. Alle tall i millioner kroner. Endring i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2020.


Finnmark

Finnmark

Foto: Rita H. Roaldsen




Øker satsingen på havner (bl.a. fiskerihavner) og farledstiltak med 200 mill. kroner (SD)

40 mill. kroner for å redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet (SD)


Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø, 50 mill. kroner (SD)

Satse på klimavennlige ferger og båter, til sammen 200 mill. kroner (KMD)

Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barne trygden med 2400 kroner fra 1. oktober (BFD)

Øke støtten til samisk dagspresse med 1 mill. kroner (KUD)

Øke støtten til samisk kulturminneforvaltning med 3,5 mill. kroner (KMD)

Styrke kontrollen av turistfiske med 3 mill. kroner (NFD)

Gi tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere på 2,5 mill. kroner (NFD)

Beholde føringstilskuddet for å sikre fiske langs hele kysten, til sammen 18 mill. kroner (NFD)

Innføre tilskudd til utskifting av sjarkflåten på 60 mill. kroner (NFD)



Redusere CO2-avgift for fiskerinæringa med 240 mill. kroner (Skatt)



Øke tilskudd til regionale forskning, bl.a. gjennom å øke tilskuddet til de regionale forskingsfondene med til sammen 11 mill. kroner (KD)

Etablere støtteordning for automatisering i fiskeindustrien på 30 mill. kroner (NFD)

Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner (Skatt)

Fjerne flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn (Skatt)

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner (Skatt)


Finnmark


5403 Alta 1370,5 1382,7 12,2 0,89 % 5404 Vardø 161,6 162,3 0,7 0,46 % 5405 Vadsø 388,8 397,3 8,5 2,18 % 5406 Hammerfest 792,5 802,3 9,8 1,23 % 5430 Kautokeino 237,3 238,4 1,1 0,47 % 5432 Loppa 99,2 99,8 0,5 0,55 % 5433 Hasvik 100,8 101,3 0,5 0,53 % 5434 Måsøy 114,2 114,8 0,6 0,51 % 5435 Nordkapp 222,5 223,4 0,9 0,42 % 5436 Porsanger 268,3 269,4 1,1 0,41 % 5437 Karasjok 205,3 206,3 0,9 0,46 % 5438 Lebesby 128,5 129,2 0,7 0,53 % 5439 Gamvik 103,3 103,8 0,5 0,51 % 5440 Berlevåg 91,7 92,2 0,5 0,52 % 5441 Tana 229,1 230,2 1,1 0,46 % 5442 Nesseby 96,9 97,4 0,5 0,54 % 5443 Båtsfjord 166,0 166,8 0,7 0,44 % 5444 Sør-Varanger 647,0 655,1 8,1 1,26 % Kommunene i Finnmark samlet 5 423,5 5 472,7 49,2 0,91 % Troms og Finnmark fylkeskommune 5 099,5 5 394,9 295,5 5,79 %



Hedmark





Sikre fem dagers postombæring hele året, 249 mill. kroner (SD)



Øke støtten til skogfinsk museum med 2 mill.kr (KUD)

Styrke fjellstyrene med 5 mill. kroner (LMD)


Prosjektere Ilseng fengsel (høysikkerhetsplasser) 5 mill. kroner (JD)

Styrking av Hæren på 750 mill. og styrking av HV med 250 mill. gir økt aktivitet på både Terningmoen i Elverum og Rena leir (FD)









Hedmark


3401 Kongsvinger 1046,2 1056,8 10,5 1,01 % 3403 Hamar 1755,1 1768,9 13,8 0,79 % 3411 Ringsaker 1911,4 1924,6 13,2 0,69 % 3412 Løten 429,6 438,1 8,5 1,99 % 3413 Stange 1162,6 1173,5 10,9 0,94 % 3414 Nord-Odal 315,4 321,7 6,3 2,01 % 3415 Sør-Odal 444,1 451,7 7,6 1,71 % 3416 Eidskog 387,2 394,6 7,4 1,92 % 3417 Grue 300,6 306,9 6,3 2,09 % 3418 Åsnes 462,2 469,8 7,6 1,65 % 3419 Våler 237,2 243,1 5,9 2,49 % 3420 Elverum 1207,4 1218,8 11,4 0,94 % 3421 Trysil 418,1 422,6 4,5 1,07 % 3422 Åmot 280,3 285,4 5,0 1,79 % 3423 Stor-Elvdal 174,5 175,3 0,8 0,43 % 3424 Rendalen 136,9 137,5 0,6 0,46 % 3425 Engerdal 108,6 109,1 0,5 0,49 % 3426 Tolga 116,4 119,1 2,7 2,32 % 3427 Tynset 357,7 363,9 6,2 1,75 % 3428 Alvdal 170,0 174,0 4,0 2,34 % 3429 Folldal 118,6 119,2 0,5 0,45 % 3430 Os 135,7 139,3 3,6 2,67 % Kommunene i Hedmark samlet 11 675,9 11 813,9 138,0 1,18 % Innlandet fylkeskommune 5 177,4 5 299,3 121,9 2,35 %



Hordaland

Foto: Jakob Bjelland



Satse på klimavenlege ferjer og båtar, til saman 200 mill. kroner (KMD)


Auke satsinga på hamner (bl.a. fiskerihamner) og farleistiltak med 200 mill. kroner (SD)

40 mill. kroner for å redusere billettprisane og styrkje rutetilbodet på kortbanenettet (SD)


Styrkje tiltak for å overføre gods frå veg til sjø, 50 mill. kroner (SD)


Oppstartsmidlar til Voss-Bergen K5, 75 mill. kroner (SD)

Auke støtta til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5. mill. kroner (BFD)

Gje 1 mill. kroner til Fyllingsdalen teater (KUD)

Behalde føringstilskotet for å sikre fiske langs heile kysten, til saman 18 mill. kroner (NFD)

Frivillige kriminalitetsførebyggjande organisasjonar, inkl. 5 mill. kroner til RøverRadioen (JD)


Reversere ordninga med at ferje og bom skal reknast med i maksimalsatsen på reise (Skatt)


Innføre tilskot til språkdeling av klasser på ungdomsskulen, til saman 10 mill. kroner (KD)

Tilskot til produksjonsskular, til saman 15 mill. kroner (KD)


Redusere vegbruksavgifta med høvesvis 35 og 15 øre, til saman 800 mill. kroner (Skatt)






Hordaland


4601 Bergen 15780,3 15840,2 59,8 0,38 % 4611 Etne 263,3 268,3 5,0 1,89 % 4612 Sveio 348,7 354,9 6,2 1,77 % 4613 Bømlo 721,7 729,9 8,3 1,14 % 4614 Stord 1051,6 1062,8 11,2 1,06 % 4615 Fitjar 202,3 207,7 5,4 2,65 % 4616 Tysnes 204,1 205,7 1,6 0,80 % 4617 Kvinnherad 805,1 813,2 8,1 1,01 % 4618 Ullensvang 759,5 766,4 7,0 0,92 % 4619 Eidfjord 81,0 81,4 0,4 0,50 % 4620 Ulvik 93,6 94,1 0,5 0,49 % 4621 Voss 976,5 986,5 10,0 1,02 % 4622 Kvam 544,7 552,4 7,7 1,41 % 4623 Samnanger 161,1 165,5 4,4 2,72 % 4624 Bjørnafjorden 1077,7 1086,2 8,6 0,80 % 4625 Austevoll 360,7 364,9 4,1 1,14 % 4626 Øygarden 2140,2 2154,0 13,8 0,64 % 4627 Askøy 1682,9 1695,9 13,0 0,77 % 4628 Vaksdal 278,8 282,9 4,1 1,47 % 4629 Modalen 48,3 48,6 0,3 0,59 % 4630 Osterøy 460,8 467,8 7,1 1,53 % 4631 Alver 1731,7 1743,9 12,3 0,71 % 4632 Austrheim 187,5 193,1 5,7 3,02 % 4633 Fedje 59,0 59,4 0,3 0,55 % 4634 Masfjorden 137,4 138,1 0,6 0,47 % Kommunane i Hordaland samla 30 158,7 30 363,9 205,2 0,68 % Vestland fylkeskommune 9 749,2 10 184,2 435,0 4,46 %


AUKE I KOMMUNERAMMA


Møre og Romsdal

Foto: Karl Kristian Langeland

Auke tilskotet til breibandstbygging med til saman 244 mill. kroner (KMD)



Auka løyving til rassikring av riksvegar, til saman 100 mill. kroner (SD)



Sikre postombering fem dagar i veka heile året, 249 mill. kroner (SD)



Sikre forsvarlege lokale for Molde tinghus 2 mill. kroner (JD)

Prosjektere Soningssenter Sunnmøre (høgtryggleiksplassar) (JD)

Utvide Hustad fengsel (høgtryggleiksplassar) 20 mill. kroner (JD)

Styrkje barnehusa (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) 5 mill. kroner (JD)

Fjerne flypassasjeravgifta for fly under 20 tonn (Skatt)

Redusere låg sats for meirverdiavgifta frå 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt)

Reversere auka frå 2018 i avgifta på ikkje-alkoholhaldige drikkevarer med 800 mill. kroner (Skatt)





Auke maksimal avskrivingssats for saldogruppe E (skip mv.) frå 14 til 20 prosent (Skatt)

Auke rabatten for driftsmidlar i formuesskatten til 40 prosent (Skatt)

Auke fiskarfrådraget til 155 000 kroner (Skatt)




Møre og Romsdal


1505 Kristiansund 1363,1 1375,3 12,2 0,90 % 1506 Molde 1882,9 1895,8 12,9 0,69 % 1507 Ålesund 3722,6 3741,9 19,3 0,52 % 1511 Vanylven 218,7 220,9 2,2 1,03 % 1514 Sande 171,8 174,5 2,7 1,57 % 1515 Herøy 509,5 517,8 8,3 1,63 % 1516 Ulstein 496,9 506,0 9,1 1,83 % 1517 Hareid 309,4 317,6 8,2 2,64 % 1520 Ørsta 625,4 634,2 8,7 1,40 % 1525 Stranda 283,2 287,6 4,4 1,55 % 1528 Sykkylven 439,0 447,5 8,4 1,92 % 1531 Sula 558,5 568,1 9,5 1,71 % 1532 Giske 485,3 493,6 8,2 1,70 % 1535 Vestnes 386,6 393,4 6,9 1,77 % 1539 Rauma 465,1 471,4 6,4 1,37 % 1547 Aukra 223,4 228,4 5,0 2,26 % 1554 Averøy 337,1 343,0 5,9 1,75 % 1557 Gjemnes 175,7 179,0 3,3 1,89 % 1560 Tingvoll 209,9 211,3 1,4 0,66 % 1563 Sunndal 444,6 452,4 7,8 1,75 % 1566 Surnadal 361,3 367,2 5,9 1,63 % 1573 Smøla 152,0 152,7 0,6 0,43 % 1576 Aure 274,0 275,2 1,3 0,46 % 1577 Volda 626,6 634,9 8,3 1,32 % 1578 Fjord 205,3 206,5 1,2 0,59 % 1579 Hustadvika 807,1 815,4 8,3 1,02 % Komm. i Møre og Romsdal samla 15 735,0 15 911,5 176,4 1,12 % Møre og Romsdal fylkeskommune 4 432,7 4 625,3 192,5 4,34 %

For Halsa -> Sjå Heim i Trøndelag. Alle tal i millionar kroner. Endring frå regjeringa sitt budsjettframlegg for 2020.

AUKE I KOMMUNERAMMA


Nordland

Foto: Iren Beathe Teigen



Satse på klimavennlige ferger og båter, til sammen 200 mill. kroner (KMD)







Oppstartsmidler til E6 Sørelva – Borkamo, 60 mill. kroner (SD)

Oppstartsmidler til E6 Helgeland Sør i Grane, 100 mill. kroner.

Laksetrapp Vefsn, 4,5 mill. kroner (KLD)

Øke tilskuddet til Brønnøysundregistrene for å unngå nedbemanning, 20 mill. kroner (NFD)





Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt)


Redusere kapitaliseringsrenta i eiendomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt)

Øke finansieringen til høgskolene og de nye uni-versitetene over flere poster (KD)






Vi bevilger IKKE penger til oppbygging av MPA-kapasitet på Evenes, fordi vi vil bevare Andøya flystasjon (FD)





Nordland

ØKNINGER I KOMMUNERAMMEN Regjeringen SP Økning med SP Økning i prosent med SP

1804 Bodø 2927,7 2944,9 17,2 0,59 % 1806 Narvik 1330,2 1340,6 10,4 0,78 % 1811 Bindal 116,8 117,4 0,6 0,47 % 1812 Sømna 148,5 150,3 1,9 1,25 % 1813 Brønnøy 501,0 509,0 8,1 1,61 % 1815 Vega 96,7 97,2 0,5 0,47 % 1816 Vevelstad 54,7 55,0 0,3 0,56 % 1818 Herøy 133,1 133,7 0,6 0,45 % 1820 Alstahaug 443,9 452,3 8,4 1,88 % 1822 Leirfjord 170,0 173,5 3,5 2,04 % 1824 Vefsn 809,5 819,4 9,9 1,22 % 1825 Grane 116,8 117,3 0,5 0,46 % 1826 Hattfjelldal 112,3 112,9 0,5 0,49 % 1827 Dønna 113,9 114,5 0,5 0,48 % 1828 Nesna 131,0 131,6 0,6 0,44 % 1832 Hemnes 305,2 308,0 2,8 0,92 % 1833 Rana 1515,5 1527,7 12,2 0,81 % 1834 Lurøy 194,3 195,3 1,0 0,54 % 1835 Træna 50,0 50,2 0,3 0,56 % 1836 Rødøy 113,2 113,8 0,6 0,51 % 1837 Meløy 428,6 431,2 2,6 0,60 % 1838 Gildeskål 154,3 155,0 0,7 0,46 % 1839 Beiarn 88,8 89,3 0,4 0,49 % 1840 Saltdal 305,9 311,2 5,3 1,74 % 1841 Fauske 568,1 576,6 8,5 1,50 % 1845 Sørfold 148,8 149,9 1,1 0,74 % 1848 Steigen 185,0 185,8 0,8 0,43 % 1851 Lødingen 158,0 158,7 0,7 0,45 % 1853 Evenes 109,5 111,2 1,7 1,58 % 1856 Røst 52,2 52,5 0,3 0,54 % 1857 Værøy 69,5 69,9 0,4 0,52 % 1859 Flakstad 101,4 103,1 1,6 1,59 % 1860 Vestvågøy 696,2 705,0 8,8 1,26 % 1865 Vågan 578,3 585,9 7,7 1,33 % 1866 Hadsel 499,5 506,3 6,8 1,35 % 1867 Bø 190,5 191,3 0,8 0,44 % 1868 Øksnes 284,6 289,1 4,5 1,57 % 1870 Sortland 622,4 631,3 8,9 1,43 % 1871 Andøy 312,5 313,7 1,2 0,40 %



1874 Moskenes 82,9 83,3 0,4 0,47 % 1875 Hamarøy 221,6 222,7 1,0 0,47 % Kommunene i Nordland samlet 15 242,8 15 387,3 144,5 0,95 % Nordland fylkeskommune 5 170,3 5 414,2 243,8 4,72 %

For Tjeldsund -> Se Tjeldsund i Troms. Alle tall i millioner kroner. Endring i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2020.


Oppland

Foto: Borgny Sletten






Ny Jora bru, 10 mill. kroner (SD)




Gjeninnføre startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) 340 mill. kroner







Oppland


3053 Jevnaker 384,3 392,7 8,4 2,19 % 3054 Lunner 513,2 521,3 8,1 1,57 % 3405 Lillehammer 1563,1 1575,8 12,8 0,82 % 3407 Gjøvik 1683,5 1696,3 12,8 0,76 % 3431 Dovre 177,9 181,0 3,1 1,76 % 3432 Lesja 149,4 150,1 0,7 0,45 % 3433 Skjåk 146,4 148,1 1,7 1,18 % 3434 Lom 154,2 157,2 3,0 1,94 % 3435 Vågå 234,2 239,2 5,0 2,14 % 3436 Nord-Fron 365,4 372,5 7,2 1,96 % 3437 Sel 371,1 377,2 6,1 1,64 % 3438 Sør-Fron 197,4 203,8 6,4 3,24 % 3439 Ringebu 277,9 284,1 6,2 2,22 % 3440 Øyer 310,8 317,9 7,0 2,26 % 3441 Gausdal 360,3 367,3 7,0 1,93 % 3442 Østre Toten 850,8 860,5 9,7 1,14 % 3443 Vestre Toten 744,9 754,6 9,7 1,31 % 3446 Gran 798,6 808,2 9,6 1,20 % 3447 Søndre Land 346,5 352,0 5,6 1,61 % 3448 Nordre Land 407,6 414,5 6,9 1,69 % 3449 Sør-Aurdal 220,6 222,8 2,1 0,97 % 3450 Etnedal 107,1 109,3 2,2 2,09 % 3451 Nord-Aurdal 384,1 391,3 7,2 1,88 % 3452 Vestre Slidre 141,9 146,5 4,7 3,29 % 3453 Øystre Slidre 204,9 209,4 4,4 2,17 % 3454 Vang 124,7 125,5 0,8 0,63 % Kommunene i Oppland samlet 11 220,8 11 379,2 158,4 1,41 % Innlandet fylkeskommune 5 177,4 5 299,3 121,9 2,35 %



Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet, til sammen 10. mill. kroner (KD)



Oslo


Tilskudd til bygging av pendlerparkering, 20 mill. kroner (SD)



Frivillige kriminalitetsforebyggende organisasjoner, inkl. 5 mill. kroner til RøverRadioen (JD)

Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo 10 mill. kr (inngår i satsing på politidistriktene på 520 mill. kroner) (JD)


Øke fagforeningsfradraget med 10 prosent (Skatt)

Gjeninnføre fordel for drosjer i engangsavgiften (Skatt)

Redusere elavgiften med 560 mill. kroner (Skatt)


Utligne urimelige svingninger i tilskudd til naturbruksskolene 14 mill. kroner, bl.a. til Natur vgs. (KD)

Øke tilskudd til regionale forskning, bla. gjennom å øke tilskuddet til de regionale forskingsfondene med til sammen 11 mill. kroner (KD)


Oslo

ØKNING I KOMMUNERAMMEN Oslo kommune (kommunemidler) 39 835,5 39 981,5 146,0 0,37 % Oslo kommune (fylkesmidler) 7 432,4 7 458,4 26,0 0,35 %




Rogaland

Foto: Halvard Bøe







Auke tilskotet til Rogaland teater med 2 mill. kroner (KUD)




Attinnføre startavskrivingar i saldogruppe D (maskiner mv.) 340 mill. kroner

Gje landbruket redusert sats i elavgifta (Skatt)





Rogaland


1101 Eigersund 845,9 856,1 10,1 1,20 % 1103 Stavanger 8298,8 8335,5 36,7 0,44 % 1106 Haugesund 2097,8 2112,7 14,9 0,71 % 1108 Sandnes 4427,9 4450,3 22,5 0,51 % 1111 Sokndal 222,1 227,0 5,0 2,23 % 1112 Lund 206,6 211,0 4,4 2,12 % 1114 Bjerkreim 179,4 183,4 4,1 2,27 % 1119 Hå 1054,7 1065,6 10,9 1,03 % 1120 Klepp 1084,6 1095,9 11,3 1,04 % 1121 Time 1054,0 1065,2 11,2 1,06 % 1122 Gjesdal 678,7 687,9 9,2 1,36 % 1124 Sola 1582,1 1595,3 13,2 0,83 % 1127 Randaberg 637,4 647,3 10,0 1,57 % 1130 Strand 746,1 755,9 9,8 1,31 % 1133 Hjelmeland 194,9 195,8 0,9 0,45 % 1134 Suldal 273,4 274,6 1,2 0,43 % 1135 Sauda 305,4 312,1 6,6 2,18 % 1144 Kvitsøy 49,0 49,3 0,3 0,52 % 1145 Bokn 70,4 72,3 2,0 2,78 % 1146 Tysvær 664,9 673,1 8,2 1,23 % 1149 Karmøy 2352,0 2367,2 15,2 0,65 % 1151 Utsira 33,9 34,1 0,2 0,64 % 1160 Vindafjord 543,8 550,3 6,5 1,19 % Kommunane i Rogaland samla 27 603,7 27 817,9 214,2 0,78 % Rogaland fylkeskommune 5 964,4 6 061,3 96,9 1,62 %


AUKE I KOMMUNERAMMA

Utlikne urimelege svingingar i tilskot til natur-bruksskulane med 14 mill. kroner, m.a. til Tveit vgs., Vinterlandbruksskulen i Ryfylke og Vinter-landbruksskulen på Jæren (KD)





Sogn og Fjordane











Oppstartsmidlar til E39 Bogstunnelen - Gaular grense, 20 mill. kroner (SD)

Auke løyvinga til Sogn og Fjordane teater med 1,2 mill. kroner (KUD)


Utvide Vik fengsel (høgtryggleiksplassar) 20 mill. kroner (JD)

Fjerne flypassasjeravgifta for fly under 20 tonn (Skatt)


Sogn og Fjordane


4602 Kinn 1059,5 1069,7 10,2 0,97 % 4635 Gulen 177,5 178,3 0,8 0,46 % 4636 Solund 74,6 75,0 0,4 0,51 % 4637 Hyllestad 106,1 106,6 0,5 0,46 % 4638 Høyanger 276,4 277,6 1,1 0,41 % 4639 Vik 194,6 195,4 0,9 0,44 % 4640 Sogndal 717,4 725,0 7,7 1,07 % 4641 Aurland 128,4 129,0 0,6 0,44 % 4642 Lærdal 151,3 151,9 0,6 0,42 % 4643 Årdal 339,6 346,4 6,7 1,98 % 4644 Luster 342,8 346,7 3,9 1,14 % 4645 Askvoll 214,9 215,8 0,9 0,43 % 4646 Fjaler 209,5 212,0 2,5 1,22 % 4647 Sunnfjord 1375,1 1385,9 10,8 0,78 % 4648 Bremanger 267,6 268,7 1,2 0,44 % 4649 Stad 602,3 608,6 6,3 1,05 % 4650 Gloppen 398,4 404,3 5,9 1,48 % 4651 Stryn 447,2 452,6 5,3 1,19 % Komm. i Sogn og Fjordane samla 7 083,3 7 149,6 66,4 0,94 % Vestland fylkeskommune 9 749,2 10 184,2 435,0 4,46 %

For Hornindal -> Sjå Volda i Møre og Romsdal. Alle tal i millionar kroner. Endring frå regjeringa sitt budsjettframlegg for 2020.

AUKE I KOMMUNERAMMA



Auke tilskot til regional forsking, m.a. gjennom å auke tilskotet til dei regionale forskingsfonda med til saman 11 mill. kroner (KD)

Fjerne saftavgifta med 100 mill. kroner (Skatt)

Redusere låg sats for meirverdiavgift frå 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt)

Gje landbruket redusert sats i elavgifta (Skatt)





Telemark

Foto: Åslaug Sem-Jacobsen







Auke tilskotet til Vinjesenteret med 1,4 mill. kroner (KUD)

Auke tilskotet til Telemarkskanalen med 4 mill. kroner (OED)


Oppretthalde Kleivgrend fengsel 13,6 mill. kr (JD)






Telemark


3806 Porsgrunn 2024,9 2039,4 14,6 0,72 % 3807 Skien 3066,4 3084,3 17,9 0,58 % 3808 Notodden 781,7 791,6 9,9 1,27 % 3812 Siljan 144,0 150,0 5,9 4,12 % 3813 Bamble 792,0 801,7 9,6 1,22 % 3814 Kragerø 616,2 625,1 8,9 1,45 % 3815 Drangedal 270,7 273,0 2,3 0,86 % 3816 Nome 400,5 407,7 7,2 1,81 % 3817 Midt-Telemark 623,0 632,0 9,0 1,44 % 3818 Tinn 379,6 384,6 4,9 1,30 % 3819 Hjartdal 120,3 122,9 2,5 2,11 % 3820 Seljord 197,6 201,4 3,8 1,92 % 3821 Kviteseid 164,6 167,6 3,0 1,80 % 3822 Nissedal 116,7 117,2 0,5 0,47 % 3823 Fyresdal 101,4 101,9 0,5 0,46 % 3824 Tokke 160,9 161,9 1,0 0,61 % 3825 Vinje 259,7 260,8 1,1 0,42 % Kommunane i Telemark samla 10 220,2 10 322,9 102,7 1,01 % Vestfold og Telemark fylkeskommune 5107,3 5220,2 112,9 2,21 %



Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet, til saman 10 mill. kroner (KD)


AUKE I KOMMUNERAMMA


Troms

Foto: Ingunn-Merete H

als



Satse på klimavennlige ferger og båter med til sammen 200 mill. kroner (KMD)













Troms - ØKNING I KOMMUNERAMMEN Regjeringen SP Økning med SP Økning i prosent med SP

5401 Tromsø 4281,3 4302,7 21,4 0,50 % 5402 Harstad 1483,0 1495,6 12,7 0,85 % 5411 Kvæfjord 209,8 214,0 4,2 2,02 % 5412 Tjeldsund 312,3 315,2 2,9 0,93 % 5413 Ibestad 112,5 113,1 0,5 0,48 % 5414 Gratangen 92,4 92,8 0,5 0,49 % 5415 Lavangen 96,2 96,9 0,7 0,77 % 5416 Bardu 260,2 264,8 4,6 1,77 % 5417 Salangen 152,6 155,1 2,5 1,66 % 5418 Målselv 425,4 430,0 4,6 1,09 % 5419 Sørreisa 217,7 223,5 5,8 2,65 % 5420 Dyrøy 99,8 100,5 0,7 0,71 % 5421 Senja 1060,2 1067,7 7,6 0,71 % 5422 Balsfjord 382,7 385,4 2,7 0,69 % 5423 Karlsøy 177,8 178,6 0,8 0,47 % 5424 Lyngen 228,9 230,0 1,1 0,47 % 5425 Storfjord 151,7 152,4 0,7 0,48 % 5426 Kåfjord 163,0 163,8 0,8 0,46 % 5427 Skjervøy 212,1 213,0 0,9 0,44 % 5428 Nordreisa 323,4 327,2 3,8 1,17 % 5429 Kvænangen 118,5 119,1 0,6 0,53 % Kommunene i Troms samlet 10 561,4 10 641,5 80,1 0,76 % Troms og Finnmark fylkeskommune 5 099,5 5 394,9 295,5 5,79 %



Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner (Skatt)






Styrking av Hæren med 750 mill. sørger for fortsatt hovedbase for helikoptre på Bardufoss med ni helikoptre til Hæren (FD)

Styrkingen av hæren finansierer også 2. bataljon på Skjold med minimum samme oppsettingsgrad som i dag (vi hindrer altså regjeringens planlagte reelle nedleggelse av 2. bataljon i 2021)


Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt)



Trøndelag




Satser på klimavennlige ferger og båter med til sammen 200 mill. kroner (KMD)








Oppstartsmidler til E6 Selli - Asp, 20 mill. kroner (SD)

Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5. mill. kroner (BFD)

Gi 1,8 mill. kroner i driftsstøtte til Doktortjønna, Museene i Trøndelag (KUD)




Øke tilskuddet til Kirkens Bymisjon i Trondheim med 2 mill. kroner (KD)



Trøndelag - ØKNING I KOMMUNERAMMEN Regjeringen SP Økning med SP Økning i prosent med SP

5001 Trondheim 10761,0 10801,6 40,6 0,38 % 5006 Steinkjer 1442,4 1453,9 11,5 0,80 % 5007 Namsos 982,3 992,1 9,8 1,00 % 5014 Frøya 328,1 332,1 4,1 1,24 % 5020 Osen 81,8 82,2 0,4 0,49 % 5021 Oppdal 407,9 416,2 8,3 2,03 % 5022 Rennebu 169,9 171,9 2,0 1,18 % 5025 Røros 332,2 338,9 6,7 2,02 % 5026 Holtålen 138,8 139,4 0,6 0,42 % 5027 Midtre Gauldal 380,4 385,5 5,1 1,33 % 5028 Melhus 949,7 959,5 9,8 1,03 % 5029 Skaun 486,4 494,5 8,2 1,68 % 5031 Malvik 779,7 789,8 10,1 1,30 % 5032 Selbu 159,9 163,7 3,8 2,38 % 5033 Tydal 68,4 68,7 0,3 0,50 % 5034 Meråker 166,7 167,4 0,7 0,41 % 5035 Stjørdal 1007,8 1016,7 8,9 0,88 % 5036 Frosta 172,5 177,3 4,8 2,76 % 5037 Levanger 1158,9 1169,7 10,8 0,93 % 5038 Verdal 853,1 863,0 9,9 1,17 % 5041 Snåsa 152,0 152,7 0,7 0,45 % 5042 Lierne 121,5 122,1 0,6 0,50 % 5043 Røyrvik 53,9 54,2 0,3 0,56 % 5044 Namsskogan 84,5 84,9 0,4 0,53 % 5045 Grong 171,9 175,1 3,2 1,86 % 5046 Høylandet 112,5 113,1 0,6 0,51 % 5047 Overhalla 249,8 255,4 5,6 2,25 % 5049 Flatanger 88,7 89,2 0,4 0,47 % 5052 Leka 56,5 56,8 0,3 0,53 % 5053 Inderøy 435,0 442,2 7,1 1,64 % 5054 Indre Fosen 644,5 650,2 5,7 0,89 % 5055 Heim 399,5 403,5 3,9 0,98 % 5056 Hitra 314,4 317,0 2,6 0,81 % 5057 Ørland 627,2 635,0 7,8 1,25 % 5058 Åfjord 306,8 308,1 1,3 0,43 % 5059 Orkland 1117,4 1127,2 9,9 0,88 % 5060 Nærøysund 634,2 640,6 6,4 1,01 % 5061 Rindal 138,7 141,3 2,6 1,85 % Kommunene i Trøndelag samlet 26 536,6 26 752,5 215,9 0,81 % Trøndelag fylkeskommune 6 536,8 6 652,1 115,3 1,76 %




Utligne urimelige svingninger i tilskudd til naturbruksskolene med 14 mill. kroner, bl.a. til Øya vgs. og Val vgs. (KD)









Vest-Agder

Foto: Anne Rita Øverby






Strekningsvise tiltak på rv. 9, 20 mill. kroner (SD)

Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5. mill. kroner (BFD)








Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet, til sammen 10. mill. kroner (KD)

Utligne urimelige svingninger i tilskudd til naturbruksskolene med 14 mill. kroner, bl.a. til KVS Lyngdal (KD)



Vest-Agder


4204 Kristiansand 6 212,6 6 240,9 28,3 0,46 % 4205 Lindesnes 1 388,5 1 400,1 11,6 0,84 % 4206 Farsund 570,2 579,1 8,8 1,55 % 4207 Flekkefjord 564,5 573,1 8,7 1,54 % 4223 Vennesla 846,1 856,0 9,9 1,17 % 4224 Åseral 78,9 79,3 0,4 0,48 % 4225 Lyngdal 654,1 662,3 8,3 1,27 % 4226 Hægebostad 127,0 129,5 2,5 1,99 % 4227 Kvinesdal 386,9 393,4 6,6 1,70 % 4228 Sirdal 150,1 150,8 0,7 0,48 % Kommunene i Vest-Agder samlet 10 978,7 11 064,6 85,8 0,78 % Agder fylkeskommune 4 092,3 4 192,2 99,8 2,44 %




Vestfold






Øke investeringene på jernbanen med t il sammen 100 mill. kroner (SD)







Utligne urimelige svingninger i tilskudd til naturbruksskolene med 14 mill. kroner, bl.a. til Gjennestad vgs. (KD)



Vestfold Regjeringen SP Økning med SP Økning i prosent med SP

3801 Horten 1532,5 1545,6 13,0 0,85 % 3802 Holmestrand 1391,4 1403,3 11,9 0,86 % 3803 Tønsberg 3131,1 3149,1 18,0 0,57 % 3804 Sandefjord 3554,0 3573,4 19,4 0,55 % 3805 Larvik 2715,7 2732,3 16,7 0,61 % 3811 Færder 1581,1 1594,3 13,2 0,83 % Kommunene i Vestfold samlet 13 905,8 13 998,0 92,2 0,66 % Vestfold og Telemark fylkeskommune 5107,3 5220,2 112,9 2,21 %

For Svelvik -> Se Drammen i Buskerud. Alle tall i millioner kroner. Endring i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2020.



Østfold

Foto: Eva Elisabeth Koht-Norbye








Øke tilskuddet til Opera Østfold med 1 mill. kroner (KUD)

Gi 1 mill. kroner til Haldenvassdraget (OED)


Frivillige kriminalitetsforebyggende organisasjoner, inkl. 5 mill. kroner til RøverRadioen (JD)



Reversere økningen fra 2018 i avgiften på ikke-alkoholholdig drikkevarer med 800 mill. kroner (Skatt)

Øke rabatten for driftsmidler i formuesskatten til 40 prosent (Skatt)




Østfold


3001 Halden 1 782,7 1 796,3 13,6 0,77 % 3002 Moss 2 724,8 2 741,6 16,8 0,62 % 3003 Sarpsborg 3 217,4 3 236,0 18,7 0,58 % 3004 Fredrikstad 4 524,3 4 546,7 22,4 0,49 % 3011 Hvaler 268,7 274,6 5,8 2,17 % 3012 Aremark 99,9 102,2 2,3 2,30 % 3013 Marker 220,3 225,4 5,2 2,34 % 3014 Indre Østfold 2 570,2 2 586,3 16,1 0,63 % 3015 Skiptvet 226,9 233,7 6,9 3,02 % 3016 Rakkestad 504,0 512,7 8,7 1,73 % 3017 Råde 428,0 436,6 8,6 2,02 % 3018 Våler 320,0 327,1 7,1 2,21 % Kommunene i Østfold samlet 16 887,1 17 019,3 132,2 0,78 % Viken fylkeskommune 13 439,1 13 599,4 160,3 1,19 %

For Rømskog -> Se Aurskog-Høland i Akershus. Alle tall i millioner kroner. Endring i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2020.


Utligne urimelige svingninger i tilskudd til naturbruksskolene med 14 mill. kroner, bl.a. til Tomb vgs. (KD)



Dette dokumentet viser prioriteringane til Senterpartiet i arbeidet med statsbudsjettet for 2020.

Vi tek atterhald om eventuelle trykkfeil. Spørsmål om budsjettet og innhaldet i dokumentet kan rettast til Senterpartiet si stortingsgruppe.

Ansvarlege redaktørar Trygve Slagsvold Vedum stortingsrepresentant i finanskomiteen

Sigbjørn Gjelsvik stortingsrepresentant i finanskomiteen

Prosjektleiar Erling Laugsand finanspolitisk rådgjevar

Tekstredaktør Vanja Stenslie Krakk politisk rådgjevar

Administrativ koordinator Ane Hansdatter Kismul sekretariatsleiar

Utforming www.spirendesign.no

Alle foto utan kreditering Ragne Borge Lysaker

Foto forside Karl Kristian Langeland

Foto bakside Pure Content AS

Trykk Merkur Grafisk AS


Senterpartiet si stortingsgruppe

Stortinget Postboks 1700 Sentrum

0026 OSLO [email protected]

www.senterpartiet.no

hele norge sp/nyhetsbrevet... · helheten som gjør norge til norge. norge er et langstrakt land....

Documents