+

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge

Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

www.helsepedagog1.no

Dispisisjon for dagen

  Innledning om generelle helseutfordringer i Norge

  Helseatferd – sosial ulikhet i helse og helsepåvirkning

  Helsefremmende arbeid

  Eksempel på helsefremmende dialog med barn med astma

  Eksempel på ungdom og verdibasert helseveiledning

  Helsefremmende kommunikasjonsteknologiske muligheter

Våre helsevaner

4

Helseutfordringer i Norge

 Helseatferd er medvirkende årsak til sykdom   Diabetes type 2

  Hjerte- og karsykdommer

  KOLS

  Enkelte kreftformer

  Psykiske lidelser

 Helseparadokset

+ Helseutfordringer blant barn og unge i Norge

  Astma & allergi rammer 40% av alle barn i Norge

  Psykiske vansker som påvirker funksjonsnivå rammer 15-20%

  Kroniske smerter har 12 prosent av ungdom i alderen 11-15 år med varighet på 6 måneder eller mer.

  Rundt 300 barn og unge under 15 år får type 1 diabetes hvert år.

  2008: 17% jenter og 14% gutter med overvekt og fedme

  2010: 22% jenter og 17% gutter med overvekt og fedme

6

+ 7

Barns helseatferd = de voksnes

 Kraftig reduksjon av tidsbruk til matlaging

 Festmat er hverdagsmat

 Barn av fysisk aktive foreldre er mer fysisk aktive enn barn av inaktive foreldre

 Færre unge røyker, flere snuser

 Økning i alkoholbruk blant jenter

(FHI, 2010, aktivitetshåndboken)

Jordbruk og matproduksjon

Generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser

Individuelle livsfaktorer

Sosiale nettverk

Utdanning

Arbeidsmiljø

Leve- og arbeidskår

Arbeids-ledighet

Vann og sanitære forhold

Helse- og omsorgs-tjenester

BoligforholdAlder, kjønn

og biologi

Figur 3.1 Den sosiale helsedeterminantmodellen (etter Whitehead og Dahlgren, 1991)

”personer med funksjonsnedsettelser har større risiko for å utvikle dårlig helse enn befolkningen

for øvrig.”

+

 Klikk for å redigere tekststiler i malen

Sosial ulikhet i helserisiko

  Jo høyere sosioøkonomisk status, desto mer fysisk aktiv

  Middelklassen og overklassen største brukere av kommunale kulturtilbud

  Kostholdet i lavstatusgrupper : mat som er billig per energienhet, men lavt innhold av viktige næringsstoffer og vitaminer

  Sammenheng mellom barns helse og atferd og foreldrenes utdaning og inntekt. sosioøkonomisk bakgr

10

+Hva er helsefremmende arbeid?

  «Helsefremmende arbeid er den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse» (Ottawacharteret, 1986)

  Helsefremmende arbeid er en holdning, en tilnærming og en måte å legge tilrette for optimal helse på» (Sletteland & Donovan, 2012:92)

  Empowerment

  Resilience

  Salutogenese

11

Pippi Langstrømpe

Frøken Rosenbolm

Legger merke til gode sider og ser forbi feil

Legger merke til feil og ignorerer de gode sidene

Gjødsler

Fjerne ugres

Inkluderende språk Separerende språk

Trygge relasjoner Utrygge relasjoner

Energispreder – barna fylles med emosjonell energi

Energitømmer – barna tømmes for emosjonell energi

Stolthet Skam & redsel (Starrin,B. 2007)

Faktorer for resilience

  På individnivå medfødt robusthet, sosiale ferdigheter, selvstendighet, opplevelse av kontroll mestring og egenverd – opplevelse av sammenheng

  Nære voksnes varme og utviklingsstøttende omsorg, deltakelse i barnets liv, konsistens i oppdragelse

  Sosialt nettverk preget av støtte, tilhørighetsopplevelse, inkldering i lokalsamfunnet

Salutogene prinsipper – opphavet til helse

  Helse er ikke et spørsmål om hva vi utsettes for, men hvordan vi møter det som skjer i livet

  En grunnleggende forståelse i salutogenese er at spenning og belastning er potensielt helsefremmende

  En salutogen tilnærming fokuserer på menneskets opplevelse av sammenheng, helse og velvære

Innsatsområder for helsefremmende arbeid

  Bygge opp en helsefremmende politikk

  Skape et støttende miljø

  Styrke lokalsamfunnets muligheter for handling

  Utvikle personlige ferdigheter

  Reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid

15

+ Diskusjonsoppgave

 Har sykepleiere en rolle i å bidra til mobilisering mot forhold som gjør at personer med kroniske vansker utestenges fra deltakelse i samfunnet?

16

LOV 2011-06-17 nr 64: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

  Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen

  Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dette fastsettes i medhold av §§ 28 og 29.

Overskudd og trivsel for ALLE

-  helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge med funksjonsnedsettelser

-  Jan.2011, Helsedirektoratet, avd. Minoritetshelse og rehabilitering

St.meld.nr.47 (2008.2009) Samhandlingsreformen

  Forebygge framfor bare å reparere 

  Tidlig innsats framfor sen innsats

  Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen 

  Flytte tjenester nærmere der folk bor 

  Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. 

  Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok 

  Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

Kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjoner har hovedansvaret for å gjennomføre samhandlingsreformen.

+Reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid

20

+Utvikle personlige ferdigheter

  Frisklivsentraler i kommunene

  Salutogene samtalegrupper

  SMIL - «Mindre alene sammen» - et forebyggende og helsefremmende tiltak basert på familie- og systemperspektiv

  Oppmerksomhetstrening (mindfulness)

21

HELSEKOMMUNIKASJON ER:

“…bruken av ulike kommunikasjonsstrategier for å informere og påvirke enkeltpersoner, grupper og samfunnsborgere til positiv helseatferd”.

( Sletteland & Donovan, 2012:147)

+ Barn med astma - helsefremmende dialog

  Bearbeide opplevelsene

  Lære seg å kjenne igjen tegn

  Lære å sette ord på det

  Hvordan de mestrer hverdagen

  Få frem om de deltar i lek og aktiviteter

  Få frem om de snakker med andre om at de har astma

23

Bestemmelser om barns rett til å si sin mening og bli hørt:

  Er nedfelt i sosial- tjenesteloven § 8-3, pasientrettighetsloven §§ 3-4, jfr. 4-3 og 4-4, jfr. § 4-3 og barnevernloven § 6-3.

  Informasjon til barn og foreldre er grunnleggende for at brukeren skal kunne medvirke til og gjøre bruk av sine rettigheter.

  Retten til informasjon fremgår blant annet av for- valtningsloven § 11, sosialtjenesteloven § 4-1 pasientrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.

Helsefremmende og forebyggende tilrettelegging:

  Gruppekurs for barn

  Gruppekurs for foreldre

  Repetisjon og oppfølgin

  Flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid i tråd med samhandlingsreformen

Psykisk helse avgjørende faktorer for god

intervensjon   Å lytte til barn, unge og foreldre

  Gode metoder og kartleggingsverktøy ved bekymring eller debuterende symptomer

  Tidlig utredning og diagnostikk

  Tilstrekkelig kompetanse på kartlegging og utredning

  Tiltak for å forebygge at psykiske vansker utvikler seg til alvorlig psykisk lidelse

  Individuell tilpasset behandling

+Ungdom og verdibasert helseveiledning

  Invitasjon til menings- og erfaringsutveksling

  Ungdommens egne verdier og prioriteringer i den situasjonen hun/han er i, er grunnlaget for veiledningen

  Ikke noe helsepersonell ut fra helsefaglige vurderinger har ansvaret for at blir gjennomført - men ungdommens eget «prosjekt»

  Makten til å definere hvilke verdier og prioriteringer som skal legges til grunn, skal helt og fullt ligge hos ungdommen

27

Fedme – ensomhet – opplevelse av manglende mestring

Skam i ny forkledning:

«Empowerment handler også i stor grad om å vri skamfølelsen over til en positiv følelse av egenverd og tro

på egne krefter. Først når dette skjer, vil grunnlaget for endring være tilstede»

(Brataas, mfl.:82)

+Helsefremmende kommunikasjonsteknologiske muligheter

  Web-basert informasjon/veiledning/livsstilsendring

  Bruk av sms/chatveiledning

  Online-veiledning/e-terapi

30

Anerkjenn begrensningene

& fokuser på mulighetene

+Aktuell lesning og referanser:   Aktivitetshåndboken, 2008: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling,

Helsedirektoratet

  Antonovsky, A, 2000: Helbredets mysterium. Hans Reitzels Forlag

  Brataas, H. 2011: Sykepleiepedagogisk praksis, Oslo Gyldendal Akademisk

  Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. 2011: Læring og mestring- et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning, Gyldendal, Akademisk

  Lunde, E. Lerdsal, B. & Stubrud, L.H. 2011: Habilitering av barn og unge - tiltak for helsefremming og mestring Oslo, Universitetsforlaget

  Naidoo J & Wills J (2009): Health promotion: Foundation for health. 3. ed. London: Balliere Tindell.

  Sletteland, N & Donovan, R. 2012: Helsefremmende lokalsamfunn, Oslo, Gyldendal Akademisk (in press)

  WHO (1998): Health PromotionGlossary. [http://www.who.int/healthpromotion/about/HPG/en/]

32