Helse, sykdomog pleie1 · 2011

Populærvitenskapelig tidsskrift fraTromsø Museum – Universitetsmuseet

Nr. 284 · kr 60,–

RedaksjonAnsvarlig redaktør:Karen Marie Christensen

Sjefredaktør kultur og samfunn:Ola GraffSjefredaktør natur og miljø:Torbjørn AlmAdministrativ leder:Elisabeth Jensine NilsenRedaksjonssekretær:Elisabeth Jensine NilsenSekretær og abonnement:Ann-Grethe Bakkertlf.: 77 64 50 00

Manuskript og tips om tema,adresseendring m.m. bes sendt til:OttarTromsø Museum – UniversitetsmuseetUniversitetet i TromsøN-9037 TromsøE-post: ottar@uit.noInternett: http://uit.no/ottar

utgis av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året. Opplag: 6 200Opplysninger om abonnement m.v. kan fås hos Tromsø Museum tlf. 77 64 50 00.Abonnementspris kr 220,– .Abonnementet gjelder til det blir sagt opp skriftlig.Ettertrykk fra Ottar kun med Ottar-redaksjonens tillatelse. Ekspedisjon: Ann-Grethe Bakker.Grafisk produksjon: Elisabeth Jensine Nilsen · Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø.

Temahefter under planlegging:• Klimaendring• Roald Amundsen, 100 år siden sydpolen

Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter.

Foto

:Mar

iKar

lstad

,Tro

msø

Mus

eum

–U

nive

rsite

tsm

usee

t.

Innhold2

3

9

15

21

28

35

43

52

60

IInnnnlleeddnniinngg

DDeerr mmaaaa hhaa vvæærrtt mmaannggee ««ggaallee»» iiFFiinnnnmmaarrkk ddeenn ggaanngg.. PPlleeiieehhjjeemmmmeett

ffoorr ssiinnnnssyykkee ii HHaammmmeerrffeesstt

FFoollkkeeiiddrreetttt oogg hhvveerrddaaggssaakkttiivviitteett

NNåårr nnaattuurreenn lliinnddrreerr ssmmeerrtteerr –– åå lleevveemmeedd llaannggvvaarriiggee,, uussyynnlliiggee ssmmeerrtteerr

SSyykkeepplleeiiee ii FFiinnnnmmaarrkk uunnddeerr aannnneennvveerrddeennsskkrriigg

FFrreellssee oogg hheellssee.. NNoorrggeess ssaammeemmiissjjoonnii FFiinnnnmmaarrkk

SSjjuukkeehhuussaa ii NNoorrdd--NNoorreegg

GGuudd vveeeedd hhvvaadd EEnnddee ddeett vviill ffaaaaee..SSkkjjøørrbbuukk ppåå SSvvaallbbaarrdd

EErr dduu fføøddtt ppåå SStt.. EElliissaabbeetthh??

FFoottooggrraafifieett

Populærvitenskapelig tids-skrift fra Tromsø Museum –Universitetsmuseet nr. 284 · 2011

O ttar sa til Herren sin, Alfred kon-ge, at han budde lengst nord ilandet ved Vesthavet. Han sa at

landet likevel var mykje lenger mot nord,men at det er heilt ubygt. Einast pånokre få stader her og der held finnar til.Om vinteren driv dei med jakt og omsommaren med fiske ved havet.

Slik begynner fortellingen til dennordnorske høvdingen Ottar. Omkring890 foretok han en reise til England, ogga Kong Alfred en beretning om Nord-Norge og om en ferd langs kysten tilKvitsjøen. Beretningen ble føyd inn ikong Alfreds oversettelse av Orosius’verdenshistorie. Inspirert av den gamlehåløyghøvdingens nysgjerrighet ogfortellerglede, har OTTAR siden 1954trykt artikler om nordnorsk og arktisknatur, kultur og samfunnsliv.

Forside: Jordmorveska. Foto: Kildenett.no.

Bakside: Oppholdsrom i korridorenved avdeling for rolige syke menn vedRønvik sykehus, Bodø. Reservelegengår visitt.Foto: NPS´ bildesamling.

Brit Veie-Rosvoll

Åshild Fause

Sissel Thraning

Gudrun Nilsen

Ingrid Immonen

Torunn Hamran

Ingunn Elstad

Tore Sørensen

Kari Bjerck

Sveinulf Hegstad

Helse, sykdom og pleie

Innledning

2

Velkommen til årets første nummer av Ottar.Tema i dette heftet er helse. Vi har valgt åforholde oss til helse i bred forstand; det vilsi at heftet handler både om helse ogsykdom, i individ- og samfunnsperspektiv.Artiklene har et spenn i tid; fra fortellingerom skjørbuk på Svalbard i begynnelsen av1800-tallet og frem til hvordan mennesker idag lever med sine kroniske smerter. Defleste bidragsyterne i heftet tilhører helse-fagene. Fagområdet er ikke helt nytt iuniversitetssammenheng, og vi er glade forat flere blir kjent med forskningen ogfagutviklingen vår gjennom Ottar.

I den første artikkelen skriver Åshild Fauseom Pleiehjemmet for sinnssyke i Hammerfestsom åpnet i 1930. Denne institusjonen varden første som hadde som formål å gi pleietil sinnssyke i Troms og Finnmark, og Fauseforteller både om etableringen av hjemmet ogdagliglivet både for de syke og de ansatte.

Fra Hammerfest beveger vi oss videre tilGratangsbotn på 1950-tallet. Sissel Thraningskriver om hverdagsaktiviteter, og viserhvordan en politisk vilje og ønske om å leggetil rette for fysisk aktivitet også pregetgjennoppbyggingstiden i nord. Hun viserogså hvordan religionsutøvelse og idretts-bevegelse samarbeidet, f.eks. ved at termin-lista måtte ta hensyn til at fotballspillere medlæstadiansk bakgrunn på søndagene var iforsamlingen.

Gudrun Nilsens artikkel bygger på intervjuermed personer som lever med langvarigesmerter, og forteller hvordan smerter endrerdagliglivet. Å leve med en usynlig lidelse

medfører redsel for stigmatisering oganklager om trygdemisbruk bl.a. Artikkelenforteller også hvordan kontakt med og aktivbruk av naturen bidrar til at livet medsmerter gir overskudd og håp i hverdagen.

Pleiehjemmet i Hammerfest er også med iIngrid Immonens artikkel om Sykepleie iFinnmark under annen verdenskrig. Hunskriver om hvordan okkupasjon og mangelpå det meste av utstyr og medisiner tvangsykepleiere og andre til å ta i bruk allemuligheter til beste for befolkningen. Blantannet forteller Immonen om da sykestua iBjørnevatn flyttet inn i bomberommet til ASSydvaranger. Ti barn ble født i sykestua igruvegangen og fem døde her.

Frelse og helse. Norges Samemisjon iFinnmark er tittelen på Torunn Hamran sinartikkel om institusjonsbyggingen og driftenav disse institusjonene. Hamran forteller omsøstrenes mangesidige virksomhet, og denbetydning disse institusjonene fikk i desamfunn de ble etablert i. De diakonaleinstitusjonene som overlevde 1970- og 1980-tallet tonte ned sine religiøse målsettinger, ogHamran spør om institusjonsdiakonien i dagkan legitimere en plass i norsk helsepolitikk.

Fra institusjonsdiakonien beveger vi oss tilIngunn Elstad og Sjukehusa i nord. Gjennomsin artikkel viser hun oss hvordan mangesmå sykehus på 1800-tallet ble opprettetlangs kysten i Nord-Norge. Sykehusene varfinansiert fra landsdelen, det var rikdommenfra havet som muliggjorde denne omfattendeutbyggingen. Den store betydningen syke-husene hadde for samfunnet og folks

engasjement for disse fremheves. Det er etengasjement som ikke er mindre i dag.

Fra syke fiskere og sykehus langs kysten avNord-Norge beveger vi oss videre tilfortellinger om skjørbuk på Svalbard. ToreSørensen skriver om hvordan fangstfolk somovervintret på Svalbard ofte ble rammet avskjørbuk. I juni 1926 ble Arne Olsen sammenmed hunden sin funnet død i senga si. Hanvar den siste av om lag 55 overvintrere somdøde av skjørbuk fra den første over-vintringen i 1794–1795 og frem til 1926.

Spranget er langt fra skjørbuk hosovervintrere på Svalbard til fødsel på St.Elisabeth i Tromsø. Kari Bjerck spør Er dufødt på St. Elisabeth? De første elisabeth-søstrene; Thomasia, Pamfilia og Servulaankom Tromsø 15. august 1906, og det blestarten på det som senere skulle bli St.Elisabeth hospital. Bygningen påMellomveien i Tromsø stod ferdig i 1924.Søstrene drev sammen med driftige jord-mødre og leger institusjonen frem til 1972,hospitalet ble solgt til fylket og skiftet i 1975navn til Regionsykehuset i Tromsø. Ringener sluttet og i dag heter bygningen påMellomveien igjen St. Elisabeth og gir uliketilbud til byens befolkning.

God lesing!

Kjellaug Hauan, Ingunn Elstad og Eivind Bråstad Jensen

hefteredaktører

3

Der maa ha været mange «gale» iFinnmark den gang

Pleiehjemmet for sinnssyke i HammerfestÅshild Fause

Våren 1930 åpnet pleiehjemmet for sinnssyke og var den første institusjonen i Troms og Finnmark som var spesielt innretta

for å ta seg av sinnslidende. Sengetallet var 56, men ble fordobla i løpet av de åreneinstitusjonen var i drift. Tyskerne rekvirerte pleiehjemmet til militære

formål i 1942. Det ble ikke bygd opp igjen etter krigen.

skjedde da Rønvik statsasyl i Bodø åpnai 1902. Troms og Finnmark fikk ikke sinegen institusjon før i 1961 da ÅsgårdPsykiatriske sykehus i Tromsø åpna.

I privatpleien tok en forpleier hånd omden sinnslidende mot kontant betaling.Det ble sagt at den sinnslidende var«utsatt» i privatpleie. Betalinga blefastsatt ut fra den sinnslidende sintilstand og arbeidsevne. Jo mer opp-følging og tilsyn vedkommende trengte,jo større var den. Betalinga skulle dekkeutgiftene til mat, klær, husrom, stell,pleie og vakthold ved behov. Statenoppretta egne stillinger, amtslege-stillinger, som fikk overordna ansvar forsinnssykepleien i hvert fylke. Distrikts-legene utførte tilsyn og sendte årligeberetninger til amtslegene, som videre-sendte disse til sentrale myndigheter.

Slik ble privatpleien underlagt statligkontroll, selv om kvaliteten påforpleininga var avhengig av forpleierenog dennes familie.

Det var langt til asylet i Bodø, så oftevar sinnslidende innlagt i sykehus ellerinnsatt i fengsel i påvente av asylplass.Slike kriseløsninger ble benytta nårfamilie, forpleiere og nærmiljø ikkelenger klarte å ta hånd om den sinns-lidende. Uten disse institusjonene i«bakhand» ville privatpleien neppe blittden viktigste forpleiningsformen iTroms og Finnmark. Fra 1900 fram til1940 var et flertall av sinnslidende i deto fylkene forpleid i hjemkommune ellerfylke. Som regel var det ikke mer enn en«utsatt» pr. familie.

Med Sinnssykeloven (Lov omSindsyges Pleie og Behandling) av

1848, ble sinnssykepleie, som det het da,skilt ut som et eget felt i Norge. Det åvære sinnssyk var en sykdom somskulle behandles i asyl under ledelse aven lege. Øvrige sinnslidende skulle tasvare på i privatpleie. Distriktslegene blepålagt å vurdere om en personkvalifiserte til forpleining som sinnssykeller ikke; det vil si å bli tilkjent offentligunderstøttelse for sin sinnslidelse. Detviktigste kriteriet var at vedkommendehadde en væremåte som skapteproblemer for familien i dagliglivet.Loven påla staten å bygge og drive asyl,mens amtet (fylket) skulle dekkekostnadene for fattige sinnssyke. I 1855åpna Norges første asyl, Gaustadstatsasyl. Det gikk nesten 50 år førNord-Norge fikk et eget asyl. Det

4

Etableringa Det var flere grunner til at pleiehjemmeti Hammerfest ble oppretta. Mangelen påasylplasser på landsbasis ble prekærutover 1920-tallet og førte til en debattom nytt asyl i Nord-Norge. I debattenkom det opp to forslag. Det var enten åutvide eksisterende bygninger i Bodø ogi tillegg bygge et nytt asyl i Finnmark,eller å plassere nybygget i Tromsø.Stortinget utsatte imidlertid i 1924vedtak om bygging av nytt asyl.Begrunnelsene var dels økonomiske,men også fordi offentlige myndigheterog politikere i Finnmark argumenterteogså sterkt for at et nytt asyl i Tromsikke ville bedre situasjonen forFinnmark med lange avstander ogdårlig utbygde kommunikasjonsmidler.

I 1921 vedtok Stortinget å bygge et nyttsykehus i Hammerfest. Sykehusanlegget

skulle også omfatte et epidemilasarett,men på grunn av pengemangel blelasarettet ikke ferdigbygd. For å av-hjelpe mangelen på asylplasser, vedtokFinnmarks fylkesting sommeren 1926 åopprette et pleiehjem i epidemilasarettet.Staten stod som eier, mens fylket skulledrive det. Pleiehjemmets utgifter skulle isin helhet dekkes av forpleinings-pengene. Det ble derfor ikke ført opp noedirekte tilskudd til pleiehjemmet ibudsjettet. Pleiehjemmet skulle i førsterekke komme pasienter fra Finnmark tilgode. Det ble oppretta to avdelinger; enfor kvinner og en for menn. Bygningainneholdt pasientrom, spise- ogoppholdsrom, arbeidsstuer og rom forbetjeninga. Det ble bygd inngjerdaluftegårder. Pleiehjemmet ble drevet inært samarbeid med Hammerfestsykehus. Sykehuset leverte middagsmatog øvrige matvarer, som de ansatte vedpleiehjemmet tilberedte og serverte.

BetjeningaAntall ansatte økte fra 12 i 1930 til 20 i1942. Distriktslegen i Hammerfest varbestyrer og hadde et overordna ansvarfor økonomi og pasientbehandling. Hanvar også distriktslege for kommuneneKvalsund og Sørøysund. Finnmark fylkeinngikk en avtale med Søsterhjemmet«Bethanien» i Oslo om å stille syke-pleiere til disposisjon. Bethanien var eidiakonal sykepleierutdanning grunnlagtav Metodistkirka i 1897 og haddeallerede en avtale om å levere sykepleie-tjenester til Hammerfest sykehus. I avtalen forplikta Bethanien seg til åstille seks sykepleiere til pleiehjemmetsrådighet.

I bestyrerens fravær var oversøsterhjemmets øverste leder, med ansvar forden daglige driften. Hun fordeltearbeidsoppgaver og førte tilsyn med atarbeidet ble utført «i nøiaktigoverensstemmende med de gjeldendeforskrifter og givne ordre som hun inødvendig utstrekning har å forklaresine underordnede». Hun førte ogsåtilsyn med pasientene, fulgtelegevisitten, ga rapport, tok i motbeskjed fra bestyrer om behandlings-opplegg og førte journaler.

Den øvrige betjeninga bestod av tomannlige pleiere, to mannlige pleier-elever, en nattevakt og to avdelings-piker. Pleierne hadde erfaring frasinnssykepleie sørpå. Etter tre år fikkpleierelevene tilsetting som pleiere. Fra

Fra luftgården, mannssiden, Rønviksykehus, Bodø.

Foto

: NPS

´ bi

ldes

amlin

g.

5

1937 tok pleiehjemmet imot en elev fraHarstad sykepleierskole. I 1939 økteelevtallet til tre, og fra 1940 var det ienkelte perioder fem elever frasykepleierutdanninga i Tromsø.Betjeninga hadde boplikt og fikk dekketkost og losji. Den ene pleieren haddeimidlertid egen familie og bodde utenforpleiehjemmet.

«Rolige patienter tilvarig forpleining»

Pleiehjemmet var ingen behandlings-institusjon, og var tenkt å inngå eiarbeidsdeling og et samarbeid medRønvik asyl. Pasientgruppa skulle iutgangspunktet omfatte rolige pasienter

som trengte varig forpleining. I tilleggskulle hjemmet ha to plasser for akutteinnleggelser. Distriktslegenes pasient-journaler viser imidlertid at når noen blevurdert å trenge behandling, søktedistriktslegene like godt om innleggelsei pleiehjemmet som til Rønvik asyl. Detgjaldt også urolige sinnslidende. Framtil 1937 ble ingen sinnslidende fraFinnmark innlagt i Rønvik asyl. I samme tidsrom økte antallet søknaderom innleggelser fra Troms og Nordland.Pleiehjemmet fikk dermed sammeansvar og funksjon som asylene hadde.Av den grunn er det interessant å senærmere på hvilket behandlingstilbudpleiehjemmet kunne tilby.

Pasienttallet økte gradvis utover 1930-tallet, og i de første årene var det

omtrent like mange utskrivninger sominnleggelser pr. år. I den perioden var ca.1/3 av alle innleggelsene fra Finnmarkav kort varighet; dvs. opp til tremåneder. Etter 1935 skjedde imidlertidei forandring; pasientene ble liggendeinne over lengre tid med det resultat atfærre ble innlagt og færre behandla.

Pleiehjemmet la tidlig opp en strategi for«utsetting» til privatpleie. I 1932annonserte pleiehjemmet etter forpleiere.Annonsen ga resultater, og samme årflytta 25 pasienter, 13 kvinner og 12menn ut i forpleining i Kvalsund og

Hammerfest pleiehjem forsinnslidende fotografert mot sjøen. I venstre bildekant ser vi Hammerfestsykehus, og i bakgrunnen Håja.

Foto

: Joh

anne

s H

azelan

d Lu

nd. F

innm

ark

fylk

esbi

blio

tek.

6

Sørøysund. Tre av dem fikk tilbakefall iløpet av det første året og kom tilbake.De andre ble værende i privatpleie.Bestyreren utførte tilsyn så ofte det varanledning, minimum en gang i året.Allerede etter et par års drift ser det uttil at det ble langt lettere å få pasienterutsatt i privatpleie enn det var før pleie-hjemmet var oppretta. Det kan skyldesat det lå en klar avtale i kontraktenmellom pleiehjemmet og forpleierne, omat dersom den utsatte av ulike grunnerikke kunne være i forpleininga lenger,skulle vedkommende bli innlagt i pleie-hjemmet uten søknad.

Dagligliv ipleiehjemmet

En kvinne var innlagt ved pleiehjemmeti seks måneder på begynnelsen av 1930-

tallet. Hun skrev i etterkant avinnleggelsen brev til fylkesmannen iTroms der hun ba om erstatning forklær som var blitt ødelagt:

Ved pleiehjemmet var det mye arbeid.Det var oppvask, husvask, klesvask ogrundvask. (...). En masse tid gikk med tilat arbeide og tiden gikk til spilde. Minhelbred led. Jeg ble utsatt for en hjerteløsbehandling. Jeg krever derfor erstatningfor mine klær. Her må da finnesRetferdig Lov og Ret for en fattiggodtroende, så vel som for de rike ogkloke.

I brevet satte kvinnen fingeren på detsom var det sentrale i behandlinga;dagligliv og arbeid. Ut fra årsmelding-ene ser en at arbeidsoppgavene varmange og at de pasientene som deltok,hadde mye å gjøre. Pasientene skullearbeide; både ut fra hensynet til deres

helbred og trivsel, men også ut fraøkonomiske betraktninger. Pleie-hjemmet var avhengig av pasientenesinnsats for å holde budsjettrammene.Belønninga for innsatsen var til åbegynne med ekstra kaffe og tobakk,men fra 1940 fikk de som deltok i dedaglige aktivitetene oppmuntrings-penger.

Menn og kvinner hadde adskiltearbeidsstuer og utførte ulike arbeids-oppgaver. Mannlige pasienter snekranytt innbo og laga madrasser i tillegg tilat de reparerte og malte det som trengtevedlikehold. Skomakerarbeid var enannen syssel. Viktige oppgaver utendørsvar planering og hagearbeid omsommeren og snøskufling om vinteren.Sykehuset lå på en høyde litt utenforbyen og i sommerhalvåret ble bakke-skråningene torvkledte. De anlatennisbane og små stier i luftegården, degrusla hovedveien opp til pleiehjemmetog malte luftegårdsgjerdene. Kvinnenekarda, spant, vevde, strikka og sydde altav lintøy og pasienttøy i tillegg til at dereparerte, lappa og stoppa tøy.

De første årene deltok de fleste avpasientene i arbeidet, selv om ikke allevar like aktive. I 1935 var arbeids-virksomheten på sitt største. Dagligarbeidde da åtte til ti kvinner fullarbeidsdag. Mot slutten av 1930-talletdalte innsatsen, spesielt utendørs. Dettevar i samme tidsrom som antallet inn –og utskrivninger sank og at pasientene

Fra avdeling for voldsomme ogurenslige syke, Rønvik sykehus,Bodø.

Foto

: NPS

´ bi

ldes

amlin

g.

7

ble værende innlagt over tid. Aktivitetenvar imidlertid fortsatt stor innendørs, påtross av at mange pasienter ikke deltoklike aktivt. Mannlige pasienter som ikkeklarte å delta i vedlikeholdsarbeidet blesatt til garnbinding og bastarbeid. I 1938starta pleiehjemmet med bokbinder-virksomhet hvor spesielt en pasient varsvært aktiv i følge bestyreren. Sammesommer tok de kvinnelige pasientene toukers ferie fra arbeidsstua. De dro påbærtur og skaffa hjemmet syltetøyutover vinteren. Begrunnelsen var ifølge bestyreren at det var vanskelig åfinne passende utearbeid til dekvinnelige pasientene, og det varsærdeles viktig å være mest muligutendørs i den lyse årstida. Dessutenlikte både pasienter og ansatte å plukkebær. På søn- og helligdager gikkpasienter og personalet på tur. Ute-aktiviteter med lek og servering var enviktig del av samværet; seinere ble

utflukter med bil populært. Atspredelse ipasientenes hverdag var viktig.Pleiehjemmet abonnerte på lokalavisaog Aftenposten, og hadde et utvalg avspill og bøker. Gjennom hele periodenble det brukt mer penger «til pasientenesatspredelser» enn til medisiner.

Disiplinering Pleiehjemmet var som alle andreinstitusjoner i dette tidsrommet strengthierarkisk oppbygd med legen ogoversøster som øverste ledere. Regler omdisiplin, kontroll og lydighet gjaldt foralle. Som i privatpleien var dagligliv,arbeid og samvær hovedfokus. Menmens arbeidet i privatpleien var variertog knytta til daglige gjøremål ihusholdet og tilpassa den enkeltesarbeidsevne og tilstand, foregikkarbeidet i pleiehjemmet i arbeidsstuer

organisert etter industrielt mønster. I privatpleien «levde de sinnssyke med»de øvrige i husholdet og ble i større ogmindre grad inkludert i samværet. Desinnssyke måtte ofte passes på ogholdes et øye med. Pleiehjemmet haddeansatt faglært personale og utdannaegne pleiere og sykepleierelever.Personalet var pålagt å utføre arbeidetetter fastlagte forskrifter og anvisningerog begrunna i teori basert på psykiatriskkunnskap. Dette krevde derfor særskiltekunnskaper og ferdigheter. De privateforpleierne hadde derimot ingen spesiellutdanning eller formell kompetanse,men ble vurdert som egna ettervurdering av fattigstyret ogdistriktslege.

Rønvik sinnsykhus, Bodø, troligfotografert i 1902.

Foto

: Car

l F. R

ode. T

rom

sø M

useu

m –

Uni

vers

itets

mus

eet.

8

På pleiehjemmet endra forholdet mellomde sinnslidende og de som tok hånd omdem seg. Dagligspråk var ikke lengertillatt og pasientene skulle omtales somsyke. Ord som «gal», «toillat» eller«forrykt» måtte ikke forekomme. Detvar ikke lenger de som hadde ansvaretfor den daglige oppfølginga avpasientene som bestemte innholdet ipleien. Betjeninga var pålagt årapportere observasjonene sine videre tillegen som hadde det øverste ansvaret.De ansatte handla ikke lenger på egnevegne og ut fra egne vurderinger, menble lært opp til å se sinnssykdommen ilys av institusjonens kontekst og regler;ikke ut fra dagliglivet slik det utspantseg utenfor pleiehjemmets vegger. Hvasom var tillatt og hva som var avvik blenå vurdert ut fra hva ledelsen mente varbest for pasientene og ut fra enmedisinsk forståelse av de sinnslidendesom syke.

Det ble forventa at betjeninga skullevære ivaretakende overfor pasientene påden ene sida og samtidig utøve kontrollog regelstyring på den andre. De blebedt om å holde distanse til pasientene.Samtidig var også ansatte underlagtregelverk og strenge kontroller. Det ergrunn til å stille spørsmål om ikke dettevirka inn på personalet i deres holdningoverfor pasientene; både når det gjaldtoppfatninga av sinnssykdom,relasjonene mellom dem og pasienteneog pasientenes delaktighet i dagligliv ogsamhandling. I privatpleien kunne densinnslidende delta i større eller mindregrad i husholdets mange oppgaver ut fraå være i en god eller dårlig periode. Detvar alltid noe arbeid som skulle vært

gjort. I pleiehjemmet var arbeids-oppgavene mindre varierte og det vardermed mindre rom for variasjoner etterpasientenes tilstand. At pasientenesarbeidsinnsats etter hvert avtok kanderfor like gjerne forstås som en følge avselve institusjonsoppholdet som ut fraforverring av deres sykdomstilstand.

Sinnssykeomsorgen som tidligere ikkehadde vært underlagt noen form fortaushet, lukka seg inne bak stengtedører og høge gjerder. Taushetspliktenhadde til hensikt å beskytte pasientene,men var samtidig med på å gjøre detsom skjedde innenfor veggene taust; noeen ikke snakka med andre om. Å snakkemed utenforstående om livet i pleie-hjemmet, kunne få konsekvenser for deansatte. På den måten forsvantkontakten med omverden som dervedlaga seg egne bilder av hvordan livetarta seg i pleiehjemmet. HarrietSørensen, som vokste opp i Hammerfestpå 1930-tallet har beskrevet det slik: Sygehuset i Hammerfest var en storsandstensfarget bygning. Det lå høyt ogvirkede ganske imponerende for en sålille by som Hammerfest. Det mestimponerende var bygningen for desindsyge. Bussen holdt nedenfor dennebygning, og de «gale» skreg og hujede udaf vinduerne og ruskede vildt i detræmmer der var satt for vinduerne, nårde opdagede folk på busholdepladsennedenfor. Der maa ha været mange«gale» i Finnmark den gang, og at deikke var tilfredse ved at være buret inde,var tydeligt nok.

Litteratur:Amts – og fylkestingsforhandlingerFinnmark, Årsberetninger og budsjettfor pleiehjemmet for sinnssyke iHammerfest, 1930–1942.

Fause, Å.(2007): «Forpleiningentilfredsstillende. Prisen ligesaa»Sinnssykeomsorgen i Troms ogFinnmark 1891–1940, PhD-avhandlingi helsevitenskap, UIT.

Fygle, S. (2002): Marmor og menneske-skjebner. Rønvik sykehus i det20.århundret, Bodø: Nordlands-sykehuset psykiatri.

Statsarkivet i Tromsø, Tromsø Amts-/Troms Fylkesmannsarkiv 1866–1970,Innberetninger om sinnssyke.

Forfatteren:Åshild Fause, sykepleier ogførsteamanuensis. Sykepleier-utdanninga, Institutt for helse- ogomsorgsfag, Det helsevitenskapeligefakultetet, Universitetet i Tromsø.E-post: ashild.fause@uit.no

9

Folkeidrett og hverdagsaktivitet Sissel Thraning

Å vokse opp på 1950-tallet i en nordnorsk kystkommune, var å tilbringe mye tid i lek utendørs. På dette området

ser verden ut til å ha forandret seg mye.

Sist vinter var det is på fjorden i minbarndoms bygd Gratangsbotn. Men

ikke et menneske var å se! Fra tid tilannen kan man se en isfisker på sparke-tur. Ellers er det ikke mye som minnerom den aktiviteten som var en del avvinter hverdagen da jeg vokste opp på1950-tallet. For oss var fjordisen enviktig arena for fysisk aktivitet og lek.Vi lagde skøytebaner med ytre og indrebane. Det ble et slags Bislet i mini-format. Våre idrettshelter ble kopiertetter beste evne og med frodigkreativitet. Konkurranseinstinkt ogbevegelsesglede fikk fritt spillerom.Knall og fall, vonde ankler og etter hverten opplevelse av å få til og mestre denkrevende balansen på smale skøytejernbetydde mye for de fleste av oss. Herkonkurrerte vi både med oss selv ogmed hverandre. Med skøyter, spark,eller på beina skapte fjordisen grunnlagfor frodig lek og ble en møteplass forbåde store og små. Øvelse, utprøving,feiling og mestring ga bevegelses-erfaring som var viktig for kroppsligutvikling og balanse.

Det er nærliggende å se slike erfaringer ilys av fokus på sammenhengen mellom

fysisk aktivitet og helse i dagenssamfunn. Mens det er godt dokumentertat det å være fysisk aktiv har en gunstighelsefremmende og sykdoms-forebyggende effekt, blir inaktivitet settpå som en av framtidas store helse-messige utfordringer. Det modernearbeidslivet medfører mye stillesitting, –vi er blitt stadig tyngre og vi lider avlivsstilssykdommer som bla hjerte – karlidelser og diabetes 2. Det er lett å velgeå være fysisk inaktiv. Det vekkerbekymring at barna våre tilsynelatendetrives bedre bak datamaskinen i envirtuell verden enn ute på skøytebanen, iskibakken, på fotballbanen eller ibærskogen.Twitter og Facebook stjelertid og plass fra den uformellebevegelsesleken i nabolaget.

Idylliserer jeg nå? Var alt så mye bedrefør? Mye tyder på at med hensyn tilfysisk aktivitet – så var det faktisk det.Opplevelser som de vi fikk på fjordisen,må i dag oppsøkes aktivt og målrettet.

Idrett for alle!I den tidlige gjenreisningstida etter 2.verdenskrig sto folkeidretten i fokus.Med Arbeiderpartiet ved makten, blevelferdsstaten med deling av godene etpolitisk mål. Fra sentralt hold ble detlagt føringer for oppbygging av arenaerfor idrettsutøvelse på alle nivå. Ideen omidrett for alle var den sentraleideologien. Folk skulle få mulighet – ogstimuleres til å bevege seg gjennomidrettslek. Å tøye kroppslige grenser blemarkedsført med helse og sunnhet sommål. I Gratangsbotn ble det dannetidrettslag alt lenge før krigen, og noenildsjeler var svært aktive i å få bådeidrettslaget og arenaene på fote igjenetter krigen. Lagarbeid og dugnader varvanlig og en betingelse for å få ting til.Det ble en av bygdas sosiale ogkulturelle møteplasser. Inntekten avmange bygdefester på ungdomshusetgikk til idrettaktiviteter, menstippemidler nok utgjorde hoved-finansieringen av idrettsarenaer.

I etterkrigstida ble det vurdert slik atidretten hadde behov for økt statligstøtte, «et bidrag som idrettsbevegelsens

10

innsats under krigen hadde gjortberettiget». Slik ble sentrale føringerogså en slags premiering for godmotstandsånd under krigen. Selv vokstejeg opp med en far som var aktiv med idenne utbyggingsprosessen. Sommer-ferier i telt rundt om i regionen mens farmålte opp og nivellerte fotballbaner, varikke uvanlig i familien. Tyttebærtur tilHamarøy lot seg godt kombinere medoppmåling av idrettsplassen i Kjøpsvik,og hele familien gjorde tjeneste som«flisegutter».

Å ta Idrettsmerket var en kjent og godtinnarbeidet aktivitet. Brosjyrene gir enoversikt over hvilke krav og regler somstilles til idrettsmerket i gull, sølv ellerbronse for kvinner og menn. Detoppfordres til å ta idrettsmerketregelmessig – hvert år – «slik vil engjennom sunn og rasjonell idrettsøvingfå bevis for at fysikk og kondisjon er slikden bør være». Idrettsmerket er «det vistarter med i ung alder- og ikke minst –det aller siste en slutter med...»Koplingen mellom idrett og helse har entydelig adresse til oldtidas Hellas.

Idrettsmerket var en naturlig del avmålsettingen for skoleidretten. VedGratangsbotn skole fantes ikke noen

gymnastikksal. All gymnastikk foregikkute, og friminuttene var preget av ungeri formell og uformell lek. Skoleplassenvar ellers delvis tilrettelagt med bådehoppegrop for lengdehopp og forhøydehopp, og mye av gymtimene bestoaltså av aktiviteter som skulle forberedeoss til å mestre kravene til idrettsmerket.

At vi ikke hadde gymsal var egentligikke noe savn. Vi brukte ofte naturenrett utenfor skolegjerdet både til ski,turgåing og andre aktiviteter.

Hverdagsaktivitet og idrettslek

I gjenoppbygningstidas Gratangen varkommunens næringsliv preget av atfiskerbonden fremdeles hadde en sentralposisjon. Kroppsarbeid var en del avhverdagen, men bevisstheten rundtdisse hverdagsaktivitetene ble ikkekoplet til fysisk aktivitet og helse påannen måte enn at det var en betingelsefor det daglige brød. Etter endtarbeidsdag, var det ikke naturlig å trenemed helse som mål. Hverdagskravenebød i seg selv på mer enn nok fysiskaktivitet. Det var helt vanlig at ungenehjalp til der de kunne, både i fjøs og påslåttemarka. Å delta i de voksnes arbeidvar for mange et nødvendig onde og enplikt, men ikke nødvendigvis bare slit.Det å måtte hjelpe til var på mangemåter så naturlig at man ikke tenkteover det. Også friluftsliv – slik vikjenner det i dag – ble på mange måteren del av nyttig matauk og livsgrunnlag.Bærplukking og vedhogst omsommeren, jakt og fiske om høsten ogvinteren. Det var helt naturlig at ogsåungene deltok i slike aktiviteter. Formange av oss ga opplevelsen avsamhørighet og deltakelse som detteskapte, viktige føringer for vår sosialeutvikling framover.

En liten pamflett fra NorgesIdrettsforbund, datert 1947 og etdiplom. Budskapet lyder: «En sunnsjel i et sunt legeme er idrettensvalgspråk, og intet er vel av størrebetydning for det personlige velværeenn god helse. Et av de beste midlertil å oppnå dette er å taidrettsmerket».

11

Kaia som arena

Å vokse opp i en kystkommune på 1950-tallet, betød at kaia var en arena foraktivitet både for unge og gamle.Ungene lærte å beherske dette miljøet.Vi klatret rundt på kaistolpene, og vi låpå magen på plankene under kaia ogfisket. Redningsvest var et ukjentbegrep. Visst falt vi i vannet nå og da,og det kunne se skummelt ut enkelteganger, men det var alltid noen andreder som hanket oss opp igjen. Vi fikkikke alltid lov til disse aktivitetene, ogdet vanket nok litt juling fra tid til annennår vi kom dyvåte hjem etter «fall ihavet».

Når fangstbåtene kom inn fra «Vest-eller Østisen», var det konkurranse blantoss ungene om hvem som turde å klatreopp i utkikkstønna. Å komme seg oppvar nå en ting, – verre var det å kommeseg ut av tønna og ned igjen! Det varnok bare de aller modigste som kom seghelt opp. Jeg var i hvert fall ikke blantdem. Det er et under at det gikk brabåde med leken på kaia og i båtene, mendet var god motorisk læring. Åpraktisere slike ferdigheter gir kropps-beherskelse. Man blir god i og lærer detman øver seg i. Vi lærte å bevege oss påkaia, og å balansere på sleipe kaistolperovergrodd av blåskjell fordi det ble endel av vårt naturlige bevegelsesmiljø.

Aktiviteter vinter og sommer

Vinterstid hadde skisporten og skilekenen stor plass. Muligvis ble vi inspirertav at flere utmerket seg både på krets –og nasjonalt nivå. De flinkeste motivertede yngste til å følge etter, og fellesskapetmotiverte til ekstra innsats. Gutte-klubben Sølvtinn var et eksempel på det.Fra Gratangen-kalenderen i mars 2003kan man lese følgende:

«Guttene var i alderen 10–18 år.Klubben hadde over 30 medlemmer ogeksisterte fra 1954 til 1959. Guttene

dreiv med idrettsaktiviteter både sommerog vinter. De organiserte alt selv, dehadde klubbhus i en tyskerbunker, ga utklubbavis, laget diplomer og syddestartnummer. På ei slette i skogkantendreiv de allsidig friidrett og spilte fotball.Om vinteren gikk de på skøyter på deislagte grusveiene. Om våren arrangertede naturstier opp mot Finnesletta. Altuten de voksnes hjelp. Det var ei tid utenvideo, mobiler og internett – ei rik tidguttene i dag ser tilbake på med glede ogvemod».

«Nekkolay-bakken» på Elvenes var etfast samlingssted på vinteren. Det varguttene som hoppet, men jentene varmed og tråkket «unnarenn» og målte

Noen av medlemmene i gutteklubbenSølvtind i Gratangsbotn. Klubbeneksisterte fra 1954 til 1959.

Foto

: Pri

vat e

ie.

12

hvor langt hoppene var. Selv var jegstolt over å tørre å renne ned unnarennetom det ikke var for isete. Målebånd varuinteressant. Det var hvor mye lengreenn andre som betydde noe, og hvormye lengre enn ens eget sistehopp var,som gjaldt. Mange møttes her, noen ogsåuten ski. Det fantes alltid oppgaver, –som for eksempel å rive kvister tilmålemarkering. Vi ble tildelt hvert vårtmåleområde, der vi hadde et spesieltansvar for å se at alt gikk riktig for seg.Bakken hadde en naturlig topografi.Både overrenn, selve hoppet med kulen,unnarenn og ei egnet slette tiloppbremsing lå der fiks ferdig franaturens side.

Skigåing om vinteren og fotball-aktiviteter om sommeren var vanligeogså blant voksne, men aktivitetene varda helst lagt til helgene. Konkurranse påski og i annen idrett var en naturlig delav idrettsleken. I spenningen som fulgtemed nasjonale konkurranser satt flereav oss klistret til radioen og noterterundetider på Hjallis og Kuppern, og varstolte på landsdelens vegne når SverreStenersen vant i hoppbakken. Disseidrettsheltene påvirket også våre valgav aktiviteter. Vi brukte naturen som låutenfor stuedøra, måkte og tråkkethoppbakkene våre selv og bruktefjordisen og holkebelagte veier tilskøytebane. Vanlige skiturer varsøndagsaktiviteter når marssola kom

fram: Det var ikke fritt for at turenekunne by på litt spennende kurtisering,noe som absolutt var en motivasjons-faktor til å spenne på skiene og kommeseg ut på tur.

Utstyret var det så som så med. Ikke allehadde råd til å kjøpe nytt, ogselvfølgelig gikk utstyret i arv fra bådeforeldre og eldre søsken. Ikke alleungene hadde egne ski. Dette blekompensert med at skolen hadde utlånav ski, og det ble holdt egne lotteri påbygda for å finansiere skikjøp. Så vidt

Gratangen. Utsikt fra Vetten overMyrland, Rolla og Andørja ibakgrunnen.

Foto

: Gun

nar

Bjø

rklu

nd.

13

jeg husker ble ingen sett ned på for åbruke låneski. Det var nye ski, og de vargodt vedlikeholdt og tjærebredt avsløydlærer på skolen. «Barn på ski erglade barn» het det, – og muligheten tildenne gleden skulle gis til flest mulig.

De fleste av oss hadde reimskøyter ellerskruskøyter. Vi reimet eller skruddeskøytejernene til skoene og det var om ågjøre å stramme hardt til. Det var likevelikke uvanlig at skøytene løsnet i etavgjørende øyeblikk i siste indre.Drømmen var selvfølgelig skoskøyter,men dette var det ikke mange somhadde. Det var ellers ingen tradisjon forkunstløp så vidt jeg kan huske. SonjaHennie ble ingen modell for oss jenter, viholdt oss til Hjallis og satset på å gåfortest mulig.

Fotballkamper på lørdager

Ballaktiviteter var populært. Fotball, slå-ball, volleyball og kanonball varsommeraktiviteter som vi utøvde bådepå veien og andre egnede steder. Alledeltok. Fotball var, da som nå, særligpopulært blant guttene. Gratangsbotn ILspilte i det som den gang var 3. divisjonog målet var alltid å vinne serien.Ønsket om å vinne – over seg selv ellerandre ga nok litt ekstra energi ogutvidet evnen til å tøye egne grenser.Det er klart det ble noen tårer. Å bli

nummer to, eller bli slått av nabogrendai fotball kunne være en bitter pille åsvelge.

Guttene fra læstadianske hjem kunneikke spille kamper på søndager, hvilketga spesielle føringer når serietabellenskulle settes opp. Alle kampene måttenemlig spilles på lørdager, eller andreukedager. Mange av de konkurrerendelagene hadde de samme utfordringene,så det ble som oftest en ordning til slutt.

Femtitallets læstadianske foreldre kunneheller ikke tillate at jenter skulle brukelangbukse. Min hyggelige, gamle naboforklarte det med at «jenter ikke skullekle seg i «mandens klæde». Å gå på skieller skøyter i skjørt kunne nok oppleveskaldt, men flere av mine venninner fralæstadianske miljø deltok likevel iaktivitetene på linje med oss andre. Mensøndagen skulle holdes hellig, og dagikk de i «samling». Det var i det heletatt uhørt for de fleste av oss å være utei aktivitet «i kirketida» om søndagene.Vi måtte vente til etter at presten haddegått av prekestolen før vi fikk gå ut ogleke.

Mange slagsaktiviteterVi jenter spilte ikke fotball. Det fantesheller ikke, som i nabokommunen, eteget jentehandball-lag, noe jentene i«byen» var opptatt av. Men vi spilte«ball», gjerne mot en glatt husvegg –eller dør. Fra forskjellige utgangs-stillinger talte vi oss nedover fra 10 til 1.Den enkleste bevegelsen gjorde vi tiganger, den vanskeligste en gang. Somet avansement måtte vi spille medvenstre hand i stedet for høyre (hvis vivar høyrehendte). Dette krevde bådetreffsikkerhet, konsentrasjon og godkroppsbevissthet. Akkurat denneballaktiviteten har jeg ikke sett lekt påmange år. Å spille ball fremmerpresisjon, koordinasjon og finmotorikk.

Og så hoppet vi: både paradis og tau.Begge deler hadde innfløkte regler foravansement opp mot den endelige seier.I paradis stilte dette stadig større kravtil både balanse og styrke, når vi måtte«hoppe over» flere ruter og stå stødig påett bein og strekke oss stadig lengre

I Petterbakken var det spretthopp idella som ble utfordringen. Det kunnegi luftige svev.

Foto

: Odd

Thr

anin

g d.

e.

14

etter steinen. Både koordinasjon, spenstog kondisjon ble utfordret når vi hoppettau. Å hoppe langtau kunne være enkrevende aktivitet, der samspill mellom«veiverne» og hopperne var enbetingelse når tre–fire personer hoppetinn under tauet suksessivt, fortsattesamtidig en stund, for deretter å forlatetauet en etter en.

Å «kappe land» bød på farlig redskap.Store tollekniver ble holdt «bak-fram» iknivbladet, før kniven ble slengt i en finbue gjennom lufta og traff sirkelen i –forhåpentligvis – stående stilling.Deretter ble sirlige kakestykker av landmarkert og vi fikk et enda bedreutgangspunkt til å kapre mer avnaboens land i neste runde.

Vi hadde vår egen form for gamblingogså: Blankpussede to- og femøringervar utgangspunktet når vi kastet «påstikka» – eller bare mot et markert punktsom det var om å gjøre å kommenærmest. Det tynget godt i bukse-lommene til de mest treffsikre somkunne sope til seg hele pengepotten. Detvar aldri noe spørsmål om dette varsynd. En av de dyktigste varlæstadianer og gjorde gode fortjenesterpå hverdagene. Vi andre hadde vårsjanse på søndagene når han var «isamling».

Landhockey På en liten grusflekk, midt i et veikrysspå Elvenes fikk jeg mitt første møte medsportsgrenen landhockey. Noen av deeldre guttene leste magasinet

«Sportsmanden» og fikk ideen om ådanne både eget lag og å få til en egnetbane. På Trekanten fant vi areal til bane,og det var ikke få spadetak samt rakingog bæring av stein som ble nedlagt førbanen var klar til bruk. Køllene varselvlaget, etter grundig kvalitets-vurdering av egnede greiner. Noen fantdessuten ut at kjelkemeier fungerteutmerket til formålet. Ballen var laget avfiller – den spratt akkurat passe. Forsøkmed gummiball ble snart forkastet fordiballen fôr altfor langt av gårde om manfikk full treff. Vi dannet lag – Elvenesmot Fjordbotn – og det kunne gå ganskehett for seg. Når kampen ble for heftig,trivdes jeg best på sidelinja der også defleste andre jentene var.

Folkeidrett oghverdagsaktiviteterer fremdeles viktig1950-tallet bød på mye slit og lite fritidfor folk flest. Likevel hadde fellesskapetrundt friluftsliv, hverdagsaktiviteter ogidrett gode betingelser. Uteaktiviteter,der fysisk aktivitet blir en integrert delav leken, byr på bevegelsesglede som iseg selv er viktig i et forebyggende oghelsefremmende perspektiv,

Kroppen er skapt for bevegelse. Somfysioterapeut har jeg tro på at vi trengerbevegelse og belastning både for åutvikle oss, ta vare på funksjon og ogsåfor å motarbeide kroppslig forfall ogforebygge sykdom. God belastning erbra! Å tøye kroppslige grenser ogutfordre muskelkraft, bevegelighet og

balanse er en del av menneskeligutvikling. Det å falle og reise seg igjenhører med til det å utvikle balanse ogferdigheter i å stå stødig, – både på skiog skøyter og ellers i livet.

Litteratur:St.mld.14 (1999–20000): «Idrettslivet iendring. Om statens forhold til idrett ogfysisk aktivitet». Det KongeligeKulturdepartement.

Departementene: «Sammen for fysiskaktivitet» – handlingsplan for fysiskaktivitet 2005–2009.

Peter F. Hjort: Fysisk inaktivitet – denglemte risikofaktor. TDNL nr.19, 1997;117.

HOD.: Stortingsmelding 16 (2002–03):Resept for et sunnere Norge.

Mjaavatn PE: Barn og unge:Hverdagsaktivitet – ikke lenger enselvfølge. NTNU – foredragsrapport2006.

Forfatteren:Sissel Thraning er universitetslektorved Fysioterapeututdanningen,Universitetet i Tromsø, der hun erkullansvarlig for den desentralisertefysioterapeututdanningen. Hununderviser i flere fysioterapirelevanteemner, med særlig vekt på geriatri,ergonomi og fysisk aktivitet.E-post: sissel.thraning@uit.no

15

Når naturen lindrer smerter – å levemed langvarige, usynlige smerter

Gudrun Nilsen

Personer som må leve med langvarige smerter må finne fram til måter å klare hverdagen på. Denne artikkelen er basert på

fortellinger om et liv med smerter, fortalt av pasienter ved en smertepoliklinikk i Nord-Norge.

arbeidsliv og hverdagsliv. Likevel vardet svært få som ble behandlet avsmertespesialist.

Informantene i min studie, ti kvinner ogti menn, ble utfordret til å fortelle sinpersonlige historie. Alle var bosatt iTroms og Finnmark, de fleste på småtettsteder, var i alderen 26–63 og haddehatt smerter fra tre til over 30 år. Tilgrunn for smertene lå forskjelligelidelser. Åtte av mennene var uføre-trygdet, noen midlertidig, mens åtte avkvinnene var delvis i jobb (aktiv syke-melding, rehabilitering, delvisuføretrygdet). Å leve med langvarigesmerter betyr at en ofte veksler mellomhåp og oppgitthet. Selv etter mange årvar de fortsatt på leting etter årsaken tilat smertene var blitt langvarige. Detkrevde både tid, penger og energi. Dehadde prøvd ut ulike behandlingstilbud,som enten hadde hatt kortvarig effekteller vært til liten hjelp. Mange varlikevel fortsatt på leting etter gode måterå håndtere hverdagen, og etterlyste råd

og veiledning fra helsepersonell. Fordidet er vanskelig å finne behandling somhjelper over tid, ga en del etter hvert oppå søke hjelp i helsetjenesten, og haddevært nødt til å finne sine egne måter åleve med uforutsigbare smerter på.

Å håndterehverdagslivet med smerterInformantene hadde gått fra å væreaktive deltakere i jobb og lokalsamfunn,til en situasjon der livsbetingelsene varhelt forandret. På en gradvis ogsnikende måte hadde smertene blittvarige. Livssituasjonen ble ustabil fordismertene kom og gikk og varierte iintensitet på uforutsigbare måter. Dettegrep inn i informantenes tilvante måterå handle på, og skapte brudd i forhold tildet sosiale nærmiljøet. Samtidig forsøktede å håndtere smerteerfaringene ut frade vaner og verdier de hadde. Deres

Fysisk smerte er noe alle menneskerhar erfaring med. Det er en høyst

alminnelig opplevelse som samtidigogså er svært personlig. Det kan værevanskelig å se på personen at hun ellerhan har vondt – selv for helsepersonell.Når smertene vedvarer, anses de somkroniske, særlig hvis vanligebehandlingstiltak har mislykkes.Oppmerksomheten på smertebehandlinghar økt, men man vet fortsatt lite omhva som hjelper ved langvarige smerter.Over tid viser det seg at medikamentellbehandling ofte har liten effekt, bi-virkningene derimot kan oppleves somubehagelige og uakseptable. For mangegir alternativ behandling som regel barekortvarig lindring eller er uten effekt.

Langvarige smerter rammer mange ogses i dag på som en kronisk lidelse i segselv, uavhengig av opprinnelig årsak.En europeisk studie fra 2004 viste atinntil 20 % av den voksne befolkningenhadde kroniske smerter av en slikintensitet og omfang at det gikk utover

16

tillærte måter å handle på, sommedlemmer av små lokalsamfunn iNord-Norge, kom til å prege måten demøtte smerteutfordringene på.

Turer i naturenAlle var bosatt på steder hvor aktiviteteri frisk luft i naturen ofte er en naturligog verdsatt del av folks hverdag. Dettevar på ulike måter et sentralt tema i allefortellingene. Etter at smertene oppsto,hadde de fleste vært igjennom perioderhvor de hadde vært fysisk passive fordide ble slapp og trøtt av medikamentene.Flere hadde trodd at de måtte være i rotil smertene gikk over. Etter hvert haddeflere funnet ut at de kunne være meraktive uten at smertene ble verre, og atdet var gunstig å komme seg ut i friskluft. Aktiviteter ute i naturen påvirketdem positivt både fysisk og psykisk. Tiltross for at det bød på utfordringer åkomme seg ut, var det blitt svært viktigfor mange å være ute i fjellet, i skogen,eller komme seg til fiskevann. De ble ibedre humør, følte seg i bedre form ogfikk mer overskudd til å klare hver-dagen med smerter. Noen erfarte at det ågå i terrenget ga en smertelindrendeeffekt. Flere pekte på hvordan årstidenegav muligheter til å variere mellomforskjellige aktiviteter. Andre vektlanaturopplevelsene når naturen endrerseg ved vekslingen av årstider. Mangesnakket om mørketidslyset og nordlyset,og hvordan de nordnorske skiftninger ilys med sterke kontraster hadde fåttstørre betydning for dem og noe devalgte å bruke oppmerksomhet på, fordifokus på smertene ble mindre. Randi

uttrykte det slik:

Æ har alltid likt å være mye på tur. Ækan gå tre timer inn gjennom fjellet medsekk og være der et par dager. Da liggerdu tross alt på bakken, jordnært. Æsovner i de snodigste stillinger. Det eringen problem, æ sov et halvt døgn. Å fåbålet i gang og kaffekjelen på, altså detvar bare helt himmelsk. Hjemme kan æikke ligge i hard seng, og går æ enrusletur langs veien kan smertenekomme som et lyn og æ må bare leggemeg.

Stein sa det slik:

Vi har bestandig vært mye ute i marka.Ungene elsker å dra på fisketurer, og det

gjør meg også godt. I år har vi vært såmye på tur som vi aldri har vært før,overnattingsturer med telt og alt. Vibruker bare fiskevannene ved veien somvi kan kjøre til. Og folk dem ser. Dem vetat i vannet tre hundre meter lengre innpå fjellet er det masse fisk. Likevel så serdem vi sitt ved veien, for vi klarer ikke åkomme oss lengre. Da er det liksomakseptert.

Som Stein antydet, kunne de imidlertidoppleve seg usikre på hvordanomgivelsene så på denne aktiviteten, nårde var uføretrygdet eller sykemeldt.Derfor var de forsiktige når de valgtested og tidspunkt på dagen for turenesine. De ønsket ikke å bli betraktet somlate unnasluntrere og trygdemisbrukere.

Både aktivitet og hvile

Noen mente de hadde behov for mersystematisk opptrening etter periodermed lite aktivitet. De ønsket å komme ibedre form, men mange mangletkunnskap om riktig trening. De haddeikke trent tidligere og var usikker påhva som kunne være skadelig ellerforverre smertene. De visste heller ikkehvor de kunne få råd og hjelp. Formange var det viktig å få konstatert atikke nerver var i klem, eller at noe kunnebli ødelagt ved fysisk aktivitet, som Olesa det:

Det var egentlig lite hjelp å få, sykehusetsendte meg hjem uten å ha tatt røntgenengang. Det tok flere år før æ fikk

17

oppfølging og veiledning til trening så ækom meg ovenpå. Det kom en nyfysioterapeut og han ga meg ettreningsopplegg som etter hvert hjalpmeg til å fungere litt bedre. Da blir dumer fremtidsrettet og ser lyspunkter. Ætrodde først at her var det en uke så varæ bra. Men æ skjønte jo snart at det ikkevar så enkelt. At man måtte væretålmodig og heller se de små fremskritt,ta tiden til hjelp og prøve litt og litt. Tokæ for hardt i så ble man så tilbakesatt atæ liksom måtte begynne helt på nyttigjen. Når æ fikk konstatert at nerve-banene var fri, at det ikke var farlig selvom det var vondt, ble man straks litttøffere. For er du engstelig så sitter dustille og tør ingen ting. Vet du hva somskjer, så overser du smertene ogarbeider i mot dem. Personlig tror æ ategentrening gir de beste resultatene. Menda må du ha kommet så langt at duinnser at det er bare du som kan hjelpedeg selv. Treninga har hjulpet meg, ikkeså mye på smertene men påbevegeligheten og til å bruke kroppennormalt. Æ fikk mer kontroll oversmertene, man følte seg mye sikrere påseg selv og da snudde det.

Noen hadde vært på et kortererehabiliteringsopphold og forsøkt åfortsette med det de lærte der, menmistet motivasjonen fordi de var alene.Andre hadde familie og venner sombidro til å holde dem i gang. Manglendetilbud i nærmiljøet var en utfordring forflere.

Å finne passende balanse mellom hvileog aktivitet, var noe de fleste haddefokus på. Mange hadde overdrevet den

fysiske aktiviteten, og gått på noen«smeller» før de skjønte at aktivitets-nivået måtte tilpasses det kroppen tåltenå. Flere forsøkte å få unna ugjorteoppgaver både på jobb og hjemme nårde hadde gode dager. Det medførte atsmertene toppet seg de neste dagene.Noen hadde vært for mye «ja-mennesker» tidligere, og måtte nå foretaprioriteringer. Flere ville prioriterejobben og trappe ned aktiviteter påfritida. De jobbet for «å få kontroll oversmertene», og mente det var viktig åakseptere smertene, og at det ikke fantesverken forklaring eller behandlings-muligheter. Imidlertid sto de mye alenemed refleksjonene sine. Handlingene varderfor preget av usikkerhet, prøving ogfeiling.

Informantene hadde dårligere dager nårde frivillig eller ufrivillig hadde utførtaktiviteter som forverret smertene. Davalgte flere å trekke seg bort fraomgivelsene. Da tok de noen gangerogså smertestillende medikament. Dehadde ikke energi til å forholde seg tilandre, og ville helst «være alene ismertene» som Charlotte uttrykte det.Hun trakk for gardiner og lå i mørket tilsmertene ga seg. Andre prøvde å skånede nærmeste, som eksempelvisJohannes. Han tilbrakte dårlige dager ifjøset hos dyra, og beskrev det som et«fristed» der kona ikke så hvordan hanhadde det. Flere fortalte hvordansamværet og aktiviteten med husdyrhadde en avledende og lindrende effekt.Johannes mente at det å være i fjøsetmed dyra gjorde at han «glemte»smertene.

Foto

: Arn

e C. N

ilsse

n.

18

Leif hadde erfart at de smertefulledagene ble mulig å komme gjennom nårhan hadde barnebarnet på fem årsammen med seg. For Gro var sønnenviktig:

Den ungen gir meg så masse glede, haner rett og slett i perioder minsmertestillende på sett og vis.

Hobbyer og fritidsaktiviteter var ogsåen måte å håndtere dager med smertepå. Noen drev mindre oppussings-prosjekt i hjemmet, eller hjalp naboer ogvenner, mens andre hadde tatt opphobbyer fra tidligere. Mattis ogCharlotte prøvde å fokusere på positiveting. Derved klarte de stadig oftere åflytte oppmerksomheten bort frasmertene. Jens anvendte diplomer ogutmerkelser fra jobbkarrieren til åminnes positive perioder i livet. Flerehevdet det var lettere å kontrolleretankene når de var ute i naturen, og dereflekterte over hvor viktig små tingsom en vakker blomst eller en dag medfint vinterlys var blitt for dem. Ikkeminst er nordlyset og det blåmørketidslyset sentralt i fortellingene.

Å bli satt ut av spillArbeidets betydning

Informantene la vekt på at verdighetensyntes å stå på spill fordi arbeidsevnenvar redusert. Stein på 43 år, hadde hattsmerter i over fem år, og var midlertidiguføretrygdet. Før smertene rammet,hadde han jobbet som skipper, tjentgode penger, men vært lite hjemme etter

at han etablerte seg med kone og etterhvert tre barn. Smerten rammet akutt,og de første behandlingstiltakene haddeliten effekt. I løpet av det første åretforsøkte han seg tilbake i jobb flereganger. Han opplevde det slik:

Æ har aldri sett på ryggen som etsykdomsobjekt, så det å ikke klare ågjøre jobben sin, det var et sjokk utenlike. Du får mange negative tanker nårdu ikke klarer å yte noe selv. Du føler degmindre verd, menneskeverdet var borte.Du føler deg som en byrde for andre oghadde plutselig ikke så mye å stille oppmed. Alt ble så usikkert, æ var satt ut avspill uten inntekt og alt mulig, æ troddedet rauset helt. Hvis du først tenkerinntekt, og så tenke du ekteskap og såtenker du alt mulig, vet du. Æ tenkte dether blir det bare elendighet ut av.

May uttrykte det slik:

Æ må skynde mæ til å bli bedre. Hvis æikke kommer mæ i arbeid nå så er æ uteav dansen. Æ kan ikke tenke mæ nåtverre enn at du blir sittanes alenehjemme og toget er gått fra dæ. Der sittdu og ingen har bruk for dæ.

I vårt samfunn tillegges arbeidet mangepositive verdier. I tillegg til økonomiskinntekt gir arbeidet identitet,selvstendighet og andres respekt, og harstor betydning for selvbildet. Det å væretrygdet derimot, blir ofte forbundet mednegative verdier som kan gå påverdighet og identitet løs. Flere avinformantene fortalte hvordan degradvis var havnet i en situasjon demente var uverdig, og hadde en følelse

av å være satt ut av spill. Samtidig føltemange at de måtte stå til rette foromgivelsene og at de ikke var likeverdsatt som før.

Å få tilbake en så normal hverdag sommulig var det aller viktigste for disseinformantene, med et lønnet arbeidtilpasset helsetilstanden. De var etterhvert blitt klar over at de ikke kunnejobbe som før, og at smertenesannsynligvis ville vare livet ut. Saktemen sikkert hadde det gått opp for demat de var nødt å endre kurs, livsførsel ogfremtidsvisjoner. Stein reflekterte slik:

Trygdekontoret mente først at ingentingfeilte meg, så ville dem uføretrygde megdirekte. Men æ nekta, mente dem haddehoppet over et ledd. Æ snakka medlegen, og etter hvert fikk vi laga enhandlingsplan for omskolering ogattføring. Å komme seg i jobb, ja daføler man at man lever et normalt livselv om du har smerter. Livet kommer igjenge igjen. Et normalt liv hvor ungenehar en pappa som går på arbeid, at dukan gi dem det. Da æ begynte på skoleigjen, så fikk æ noe å tro på. Vi fikk satttingene i system igjen, fikk hverdagen tilå fungere mer normalt, enn når æ krøprundt og ikke kunne bidra med noe.

Å ha et lønnet arbeid var av storbetydning for å gjenopprette verdig-heten. Informantene beskrev sinetidligere arbeidskarrierer på positivemåter. Et ensomt og kjedelig hjemmelivpå trygd opplevdes å være i konfliktmed de rådende og selvfølgeligeforestillingene om hva som var en god

19

og verdifull tilværelse. Flere uttryktefrustrasjon, som Dagfinn:

For meg personlig så er det et nederlag åvære uføretrygdet, direkte. Men det erikke lett å få gehør for det du mener hosde der saksbehandlerne. Eg skal tilbakeigjen i arbeid, eg gir ikke opp for å gåarbeidsufør! Det må finnes en nisje somselv eg kan fungere i, det er eg ikke i tvilom. Når eg ikke kan gjøre det eg virkelighar lyst til, da er det egentlig ikke sånøye hva eg får. Det som er nøye, det erå ha noe å gjøre. Men så må eg være littenig med dem i det at vi bor jo i enlandsdel hvor det ikke er så lett...

De fleste hadde konkrete planer omarbeidsdeltakelse, som likevel viste segvanskelige å gjennomføre. Det varbehov for fysisk lettere arbeidsoppgavereller deltidsstillinger, men mulighetenefor tilrettelegging var ofte begrenset.Informantene tok selv mye ansvar for åfå det til. Likevel var det praktiskkrevende, også fordi de samtidig villeunngå å bli til byrde for kollegene. Omtilrettelegging sa flere som May:

Det er ikke alle arbeidssituasjoner demkan gjøre nåt for å tilrettelegge, for demhar ikke nåt å tilrettelegg til. Æ skalprøve å gå mest mulig aftenvakter, fordagvaktene er de tyngste. Det kan væreen måte å få det til på...

Å ikke bli troddNoen hevdet at de ikke fikk nødvendigstøtte og bistand til å komme seg videre.Det var vanskelig for andre å oppfatte

og forstå at de hadde så sterkt redusertarbeidsevne. I tidligere forskning harlangvarige smerter uten sikker diagnosevært knyttet til teorier om pasienterspersonlighet: At dette er passive oginitiativløse mennesker, at smertenehenger sammen med deres psyke, og atde har et overdrevent fokus på smerter.Selv om dagens forskning avviser dette,kan slike teorier henge igjen i denpraktiske hverdagen. Flere avinformantene fortalte om konflikter medpersoner i hjelpeapparatet, hvor deopplevde å ikke bli tatt på alvor. Demøtte helsepersonell som ikke haddefokus på arbeid og trygd, ogsaksbehandlere i velferdstjenesten somhadde liten kunnskap om langvarigesmerter og deres konsekvenser.

Smertetilstanden gjorde ogsåinformantene ukonsentrerte og glemske.I perioder klarte de ikke å følge med isamtaler, lese aviser eller bøker, ellerfølge med i nyheter og hendelser rundtseg. Denne tilstanden var utfordrende åhåndtere både i jobb og hverdag. I forskning rundt smerter har manfunnet at kronisk smerte vanligvisutvikler seg snikende. Det kan derfor tatid før man reagerer og innser at detdreier seg om et langvarig problem. Sålenge kroppen fungerer uten problemer,blir den fraværende for vår opp-merksomhet. Vi overser kroppen fordi vitil vanlig har oppmerksomheten vendtutover, mot omgivelsene. Smertertvinger bevisstheten og opp-merksomheten inn mot kroppen og detsmertefulle stedet, og dermed bort fra

Foto

: Arn

e C. N

ilsse

n.

20

verden rundt oss. Vi blir uoppmerk-somme, ukonsentrerte og glemske.

Informantene var usynlig syke, medsmerter de ikke hadde fått en akseptabelforklaring på. Smertenes uforutsig-barhet og variasjon var vanskelig åforstå, både for omgivelsene og forinformantene selv. Alle var bekymret forikke å bli trodd, og for å bli mistenkt forå være psykisk syk, utilregnelig elleragere syk. Disse problemene håndtertede med taushet, og snakket ikke mednoen om dem, verken helsepersonelleller de nærmeste, og valgte heller åtrekke seg bort fra omgivelsene. SomStein sa:

Æ trakk meg nok litt tilbake fra detsosiale samfunn en stund. Dels på grunnav smertene og dels fordi du ikke visstehva folk tenkte og sa. Aller helst skulleman jo ha revet av seg en fot eller en

arm, at folk hadde sett at man var syk.Men nå er jo ikke det tilfelle, nå er detnoe inni deg som ikke fungere.

Informantene forsøkte også å unngåsituasjoner hvor de måtte forholde segtil tidsrammer. Mens noen hadde funnetfrem til arbeidsoppgaver og aktiviteterde kunne gjøre i eget tempo og i godeperioder, forsøkte andre å unngå fasteavtaler om møter og leveringsfrister.Frykten for ikke å bli trodd håndterteinformantene ut fra sin kjennskap tilhva som ble sett på som verdifullt ogakseptert i lokalsamfunnet. De unngikkå utføre praktiske gjøremål når andrekunne se det, især på formiddagen. Devalgte å gå turer på ensomme stederhvor de ikke risikerte å treffe kjente. Pådenne måten utviklet de nye væremåter.

Veien videreSmertepasientene hadde på egen håndfunnet frem til måter å håndteresituasjonen sin med langvarige smertersom fungerte for dem i perioder.Håndtering av langvarige smerter vilvære forskjellig i ulike lokalsamfunn. I og med at en i dagens helsetjeneste harfå, om noen, tilbud som er til hjelp overtid, vil det være verdifullt å studerehvordan mennesker på ulike steder og iulike kulturer selv håndterer hverdags-livet med langvarige smerter. Gjennom åstøtte opp om og videreutviklepasientenes egne håndteringsstrategier,kunne utformingen av individuellebehandlingstilbud bli mer målrettet, ogkanskje vise seg å være til større hjelpenn mye av det som tilbys dissepasientene i dag.

Litteratur:Nilsen, Gudrun (2009): Smerter underNordlyset. Den vanlige lidelsen. Detuvanlige livet.

Avhandling for graden Philosophiaedoctor i helsevitenskap. Det medisinskefakultet. Universitetet i Tromsø.

Forfatteren:Gudrun Nilsen, forskningsleder/førsteamanuensis ved Avdeling forHelsefag, Høgskolen i Finnmark ogHelseforetaket i Finnmark HF.E-post: gudrun.nilsen@hifm.no

Foto

: Tro

msø

Mus

eum

–U

nive

rsite

tsm

usee

t.

21

Sykepleie i Finnmark under annen verdenskrig

Ingrid Immonen

Okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig ble opplevd svært forskjellig. I nord var frontlinjene tett innpå. Helsevesenet

i Finnmark hadde alt før krigsutbruddet store utfordringer. Nå fikk de nye utfordringer som følge av krigen.

utdanning. Dette var ikke nok til engangå dekke sykehusets behov forsykepleiere. Derfor hadde sykehuseneavtaler med utdanninger andre steder ilandet om å få utplassert sykepleiere.Disse var ofte nyutdannede og måtteavtjene et pliktår før de kunne fåansettelse, såkalte pliktårssøstre. Andreinstitusjoner, drevet av frivilligeorganisasjoner som Betanien og RødeKors, fikk ofte sykepleiere fra egneutdanninger ellers i landet.

Hammerfest sykehus drev også enkortere opplæring av samaritter, dvs.korte kurs i pleie for de som arbeidet påsykehus. Når det ikke var noksykepleiere til å dekke alle nattevakter,kunne det være samaritter på vakt medsykepleier som bakvakt. Som hjelp iavdelingene var også «piker», altsåassistenter.

Etter som krigen førte til atkommunikasjonen mellom nord og sørble vanskelig, oppstod mye usikkerhet.

Kom det nye søstre? Kunne man reisesørover på ferie? Ville man få sendtdriftsmidler og lønninger framoderorganisasjonene sør i landet?

Behandlingen ved sykehusene varhovedsakelig kirurgisk. Vedinfeksjonssykdommer var behandlingenkonservativ, dvs. diett og hvile samtmedisiner. Dette bød på spesielleutfordringer når matrasjonene varknappe og varer vanskelig å få tak i.Mange ganger fikk pasientene ekstrakost i tillegg til sykehuskosten av sinepårørende. Også for sykepleierne somhadde «stasjon», dvs. kost og hus, kunnedet være en påkjenning med smårasjoner.

Sulfa var en sjelden og dyr medisin somble forbeholdt de sykeste, bl.a. de medlungebetennelse. Penicillin kom i sivilbruk først i 1945. Det ble brukt etinfeksjonshemmende medikament somsøstrene kaller «MB 493». Fortuberkulose hadde man ennå ingen

Dagliglivet i Finnmark under krigenble preget av at man levde sammen

med fremmede som tallmessig varmange ganger flere enn den egnebefolkningen, og av at man hadde front-linje mot Sovjet.

Det var helsemessige utfordringer somen følge av dårlig kosthold, ulykker ogepidemier. Sykepleie i frontlinjen førteogså til spesielle utfordringer. På grunnav bombeskader, evakuering ogbrenning er dokumentasjonen fra dennetida mangelfull, men noe materialefinnes bl.a. i biografiske nedtegnelser.

Sykepleierne arbeidet med flere typeroppgaver enn i dag, for eksempel somrøntgensøster, laboratoriesøster ogkontorsøster. I tillegg var sykepleierneaktive i distrikts- og menighetsarbeid,på gamlehjem, barnehjem ogtuberkulosehjem.

Hammerfest sykehus tok opp sekssykepleieelever til en 3-årig sykepleie-

22

familiens evne og kunnskaper for åivareta den syke.

Tuberkulosen var i tilbakegang, menvar fremdeles en fryktet sykdom. Fylkethadde flere institusjoner ogundersøkelsesstasjoner for tuberkuløse.Andre smittsomme sykdommer somkunne utvikle seg til epidemier vardifteri, tyfus, dysenteri, skarlagensfeberog ulike luftveisinfeksjoner. Vedepidemier ble det opprettet midlertidigelasarett flere steder i fylket. Sykepleierneble flyttet hit fra sine ordinærearbeidsplasser etter behov. Derved bledet færre til å ivareta de vanligeoppgavene.

I 1954 skrev Axel Strøm en rapport omkostholdets betydning for helse-tilstanden i Norge under krigen hvorhan konkluderte med at det ikkeforekom vitaminmangel. Han har i sinutredning tatt utgangspunkt iernæringsverdien i matvarene underrasjoneringa. Men problemer med åskaffe viktige matvarer sammen medden vanskelige transporten til Nord-Norge, gjorde at man her i perioder ikkehadde tilgang på alle varene, selv omman hadde rasjoneringsmerker. Detskjedde også at maten var ødelagt nården etter lang transport kom frem.Melken kunne være sur eller potetenefrosne. Det mest allsidige kostholdhadde man der man hadde tilgang tilgårdsbruk og fiske. Men fisket blemange steder begrenset fordi havet varminelagt. Etter hvert gav de dårlige

Fjordtun skole 1938, brukt somepidemisykehus under krigen.

effektive medisiner. Det ble nøye vurderthvem som kunne få av de livsviktigemedikamentene. «Han puttet en sprøyteog et hetteglass i hånden min og sa:«Røde Kors-gutta står der med bilen(dvs. det var sykebilen med mannskap).Du reiser med dem til Neiden,» sa han,«der ligger det en mann med difteri. Settså mye som han behøver av det du har ihetteglasset, hvis han ikke er for dårlig.Da må du ikke gi ham noe, for vi har litemedisin, og vi må ta vare på det vi har.»«Men hvordan skal jeg vite hvor megetjeg skal gi ham da?» spurte jeg, «jeg harikke vært på epidemiavdeling» «Ååh»Doktorn rev seg i håret og var heltfortvilt og sa: «Er du sykepleier eller erdu ikke?»

Bandasjemateriell måtte en stelle pentmed, det ble vasket og gjort klar etterbruk. Gikk man fri for bandasjemateriellmåtte man rive opp gammelt lintøy.

Også utstyr til blodoverføring, sprøyter,sprøytespisser, sonder og katetere skullevaskes og steriliseres etter bruk.

For at pasientene skulle få varmen ikroppen ved lungebetennelse eller etteren lang og slitsom transport til syke-huset, kunne de få et medisinglasskonjakk. At sykepleierne kunne fåstimulerende midler for å klare å stå itime- og dagevis på operasjonsstua ellerskiftestua finnes det eksempler på bådefra Hammerfest og Kirkenes sykehus.

SykdomsbildetDe som kunne behandles hjemme, blestelt der så lenge som mulig. Distrikts-og menighetssøstrene hadde begrensetkapasitet til å ta seg av alle som lå syke ihjemmene, så en var også beroende av

Foto

: Histo

rielag

et/L

ande

.

23

ernæringsmessige forholdene iFinnmark seg utslag i ulike mangel-sykdommer. Særlig var det de gravidesom merket det jern- og kalk-fattigekostholdet. Fra Øst-Finnmark fortellesat kostholdet i stor grad bestod av brød,ferskvannsfisk og melkemat. I andredeler av fylket var kostholdet hoved-sakelig fisk. Det var lite grønnsaker ikostholdet, både fordi fylket hadde litenegenproduksjon av grønnsaker, og fordiforsyningene var tilfeldige,utilstrekkelige og til dels skadet undertransport.

C-vitaminmangelen var etter hvertmerkbar. Potet var ikke tilgjengelig ilange perioder, og settepotet var detogså vanskelig å få tak i, slik ategenproduksjonen var minimal.Sykepleierne var ikke alltid opp-merksom på denne problematikken: «ogdet gikk på vitaminer, det gikk det på.(...) Og æ husker spesielt, det var en somvar så hoven i ankeln, det var diffusrødhet, ømhet; og så spurte han (legen):hva trur du dette her e’? Så svarte æ: ætror det er flegmonia. Nei sa han, det erdet ikke, det er c-vitaminmangel. Og hunskal få tyve tabletter som hun skal spisehver dag i en uke. (...) Men pasientenkom tilbake og var bra...»

Også distriktslegene kommenterer iårsmeldingene nedsatt almenntilstandog økt sykelighet hos befolkningen somfølge av ensidig kosthold, trangboddhetpå grunn av rekvisisjon av boliger, ogvanskelig tilgang på klær, spesielt sko.

De store tyske troppekonsentrasjonene ifylket og krigen ved Litza-fronten førtetil hyppige bombeangrep fra de allierte.Farvannene var minelagt og båt-trafikken utsatt for torpedering. Detteførte til mange forlis, både avforsyningsfartøy, passasjerbåter ogfiskefartøy, noe som igjen førte til akuttearbeidsoppgaver på sykehusene.Pasientene kunne være tilgriset av solarog ha behov for grundig rengjøring itillegg til behandling for skadene. B-såpen, som var en erstatningssåpe,hadde dårlig vaskeevne, så i de tilfellerhvor pasientene var ekstra tilgrisetmåtte en bruke Ata-skurepulver for å fåpasientene rene.

Kommunikasjonene gjorde det oftevanskelig både for pasientene å kommetil lege og for lege og sykepleier åkomme til pasienten. I Pasvik var veientil Kirkenes og lege ofte raskest overfinsk side (nå russisk område) hvor

Pasienter på St. Vincents Hospital1942.

Fra Hammerfest sykehus med søsterJonny.

Foto

: Jon

ny O

lsen.

Foto

: Alf

Edv

ard

Jaco

bsen

. Fin

nmar

ksbi

blio

teke

t, V

adsø

.

24

veinettet var bedre utbygget. Syke-husene i fylket var lettest tilgjengeligmed båt (Hammerfest, Vadsø, Vardø ogKirkenes). Men pasienttransport overminelagte farvann var nokså risikabelt,og mange pasienter kviet seg av dengrunn for sykehusinnleggelse.

Et hjemmebesøk til en pasient kunne iverste fall vare et par dager. Haddesykepleieren da i tillegg tilsyn medpasienter på sykestua, kunne det værevanskelig å prioritere. Der det varveiforbindelse, ble sykkel ofte brukt. Ensøster ba om å få rekvirert motorsykkelunder de siste krigsårene, da hun haddehørt at Finnemisjonen har avtale medØgland. «Ellers var det no å gå eller gåpå ski ... det kunne bli flere mil i løpet aven dag».

Utstyret man hadde med seg var enkelt,men skulle kunne brukes i de flestesituasjoner. «Så du måtte mange gangerimprovisere ... Æ hadde førstehjelps-veske. Det hadde æ altid me mæ: enlysstump, og, så var det ei lommelykt, ogforbindingssaker. Og så hadde æGloboid, eller Glo’boid som folk sa. Og såhadde æ en liten flaske me, æ tror de var50 gram, Tebaicin».

Tyske pasienterTyskerne hadde sine egne sanitets-stasjoner i fylket, med eget personell, ogde rekvirerte i tillegg sykehus-avdelinger. Ved Vardø sykehus vartyske pasienter innlagt sammen mednorske pasienter. Ved Hammerfest

sykehus derimot ble først en avdeling,senere Pleiehjemmet rekvirert til tyskepasienter. På den tyske avdelingen iHammerfest kunne de tyske legene stortsett godt norsk. Her var det også norskpersonale i avdelingen i tillegg til tysk.

Det kunne oppstå konflikter i de tilfellerhvor sykepleiernes praksis og sykepleie-etikk ikke var i samsvar med de tiltaktyske leger ville sette i verk. Søstrenekunne i slike tilfeller bli truet med å blimeldt for ordrenekt. En pasient skulle taprøver ved maveskylling, prøvene bletatt, men var foreldet før prøven bleundersøkt. Dette gjentok seg nok engang. Når det så ble rekvirert prøve entredje gang, mente sykepleierne at detteville bli en altfor stor belastning forpasienten. Legen truet da med å anmeldesøstrene. Søstrene kunne også bli truetmed å bli anmeldt for ordrenekt når enlege ønsket å ta ut sterke smertestillendetil privat bruk, og sykepleier med ansvarfor narkotikaskapet ikke etterkomkravet.

Pasientene på den tyske avdelingen ble imange tilfelle innlagt fordi de var utslittog underernært. «På sykehuset fikk degodt stell for så å bli sendt til østfrontenhvor tyskerne var i krig med russerne».På skyllerommet kunne søstrene fåmange betroelser fra voksne menn ogunge gutter som var langt hjemmefra ogi en krig som de ikke hadde bedt om åvære med i. «Jeg er utdannet for å spareliv, ikke for å ta liv», var ord som kunnefalle i fortrolighet fra en pasient.

Personale og pasienter utenforBjørnevatn sykestue.

Foto

: Gun

vor

Cla

usse

n.

25

FrontlinjeneSykehus og institusjoner som blerekvirert eller skadet av krigshandlingerble tvunget til å flytte. Eksempel pådette er Sollia barnehjem i Varanger.Sykehuset i Kirkenes ble så sterktskadet av bombing at pasienter ogpersonale måtte flytte til barnehjemmet.Barnehjemmets egentlige beboere måtteda flytte til Tana. Lignende gjaldt detpsykiatriske pleiehjemmet iHammerfest.

Sollia, som Kirkenes sykehus flyttet til,kom i krigens sluttfase til å ligge mellomde tyske og de sovjetiske troppene. Etterhvert som den sovjetiske arme rykketfrem, ble Sollia også sykehus for disse.Kampene varte kun i noen dager. Denorske og sovjetiske kirurgene operertesammen i tre døgn i strekk. Mange døde,og likene etter de døde soldatene blesamlet rundt flaggstangen i en haugsom stadig vokste.

En sykepleier forteller: «Vi måtteevakuere pasientan i kjeller’n der. (...) iførste etasjen kor det lå åtte mannfolk.Og så går æ i døråpninga, så sier æ: Någutter, nå må vi se å komme oss ikjelleren. Og med det samme æ sier det,så smalt det ... da gikk kula igjennom, ogden sneia såvitt i forkant, og i dør-karmen rett bak mæ. Og i senga rettutenfor, til venstre for mæ, der lå det enmann, og han hadde trefot, fra kneet og

Nederst: Hammerfest brenner –Fuglenes og sykehuset.

Øverst: Kirkenes 17. mai 1946.

Foto

: Ham

mer

fest

histo

rielag

.Fo

to: F

otoa

rkiv

: Fin

nmar

ksbi

blio

teke

t, V

adsø

.

26

ned. Og han for forbi mæ som en engel,med træfoten under armen, Og ned ikjelleren. ... i hele det her som, æ kunneikke annet, æ måtte le. Æ lo sånn at ...for han var som en ånd, som en engel,som for forbi mæ. Og trefoten haddehan under armen.»

I Bjørnevatn hadde AS Syd-Varangerinnredet bomberom i en gruvegang. Hervar det plass til ca. 250 personer meddoble køyer i tre høyder. Sykestua iBjørnevatn flyttet inn her i eiprovisorisk hytte. Det var stadigetrefninger, og dagene kunne væredramatiske like før man flyttet inn itunnelen. Flyene var av og til så nær aten kunne se pilotene under kampen.Flyttingen inn i tunnelen skulle blidramatisk: «Pasientene var nogenlundekjekke, og de som var kjekke ble hentetav de pårørende og ble tatt med inn itunnelen. Men vi hadde jo dårlige,sengeliggende: tbc, difteri, dysenteri,

pneumoni, hjertepasienter, skadde framiner og sjokkskadde, skabb, lus plusshan med hodeskaden. Dr. Svenneby kom.Jungeltelegrafen hadde vært i gang, oghan hadde mobilisert en mannsstyrkesom klokken treogtyve om kvelden komog tok, fire ved hver seng, og bar de påskulderen inn i tunnelen i skinnet frakarbidlampene de hadde med seg. Detvar et syn som jeg aldri kommer til åglemme. Senger med pasienter istrålende måneskinn og karbidlampe-skinn tåget de av sted. Det var da detsang inni meg: «Det går et stille tåg ...»,for jo, det gjorde det faktisk.» Dagenetter ble portene inn til tunnelen stengt,man levde i tunnelen til trefningenemellom de tyske og sovjetiske truppenevar over, og Øst-Finnmark fritt igjen.

Sykestua inne i tunnelen besto av trerom. I de to innerste rommene låpasientene. I det første rommet var detkjøkken i et hjørne, kokemulighetene var

to primuser. Neste hjørne var poli-klinikk. Det tredje hjørnet var matlager,og det fjerde var epidemiavdeling meddifteripasienter. Der var kun plass til einseng, de andre lå på madrasser.

I tunnelen hadde man ikke elektrisk lys,kun lamper. Vannet var rasjonert.Menyen på sykestua besto av havre-suppe med tørrmelk til frokost, varmhavregrøt med melk til middag og kaldhavregrøt med tørrmelk til kvelds.

Fem personer dog under oppholdet itunnelen, og ti ble født der. Oppholdetvarte i to uker, da kom budskapet om attyskerne hadde trekt seg unna.

EvakueringI slutten av oktober 1944 kom ordren omevakuering. De som hadde radio ogkunne lytte til kringkasting fra London,ble oppfordret til ikke å etterfølgeevakueringsordren, da hjelpen var likerundt hjørnet. Mange valgte å gjemmeseg i avsides liggende hytter, i huler ogandre provisoriske tilholdssted. Dettegjaldt ikke bare privatpersoner, menogså enkelte institusjoner. Barne-hjemmet Vårsol i Vadsø var ett av dem.Mange som gjemte seg ble funnet avtyske styrker og tvangsevakuert medresten av befolkningen.

Helseinstitusjonene skrev ut så mangepasienter de kunne, og disse reiste medfamiliene sine. De som var for syke til åskrives ut, eller som ikke hadde familie

Sykehusbrakka i Hammerfest 1952.

Foto

: Ham

mer

fest

histo

rielag

.

27

som kunne hjelpe dem, ble evakuertsammen med institusjonene, de flestemed båt sørover til Troms og videre tilTrondheim. Det var muligens ikkemeningen at alle skulle komme videre:På samemisjonens gamlehjem i Lebesbyvar det 27 gamle, hvorav halvpartensengeliggende. Om evakueringen avhjemmet forteller Adolf Steen: «Ingen vetsikkert hvilken skjebne som var tiltenktde gamle og syke fra hjemmet.Offiserene hadde snakket sammen om atdet gamle krigsskipet skulle senkes, og ensom hadde påhørt samtalen, mente å haoppfattet det slik at de syke og gamleskulle følge med. Ute på fjorden ble detforvirring og rop blant besetningen påkrigsskipet. «Fortuna» ble kalt inn tilskipssiden, og alle fra hjemmet ble braktom bord der.» («Fortuna» var rekvirerttil evakuering av befolkningen.)

Evakueringen kunde være strabasiøs.Det skjedde at familiemedlemmer mistetkontakten med hverandre. I aviser ogblad fra denne tiden var det vanlig å leseom etterlysninger av familiemedlemmer.

FrigjøringenEn sykepleier forteller om det absurde iå høre frigjøringsjubelen på radio fraOslo mens hun så ut over et landskap iruiner, og med mangel på absolutt alt.En overall til bruk på jobb var ikke noeå feire 17. mai i, så hun fikk lånt kjole oghatt av noen av pasientene for å kunnegå ut.

Da gjenreisningen av fylket startet villede fleste hjem så snart som mulig. Det

var med andre ord ikke bare arbeidsføremenn som reiste nordover, slikmyndighetene tenkte, men hele familier.Det ble derfor fort påkrevd medprovisoriske sykehus og sykestuer rundtom i fylket. Alt skulle bygges opp frabunnen. «Ska si dæ etter evakueringa, vikom hit. Aillt va nedbrent, vi kom jo tel... askedongan ... Her va ikke et kulehollnånstes ... De va borte, de va bare askasom lå igjen ... Men vi va hjemme hososs sjøl...»

Sykehus og sykestuer i provisoriskebrakker ble bygget opp med god hjelpblant annet fra Røde Kors. De praktiskeproblemene var store. Strømforsyningenvar ustabil, brakkene var dårlig isolerteog det var mangel på det meste avutstyr.

AvslutningSivilsamfunn og helsevesen blir i enkrigssituasjon stilt overfor store ogannerledes utfordringer enn i fredstid.Historien om helsevesenet i Finnmarkunder annen verdenskrig er lite belyst.Spesielt har sykepleiernes og alle defrivillige organisasjonenes rolle ihverdagen vært usynlig. Helse-personellet nedla en betydelig innsats ien krevende hverdag. Krigen førte tilmange helsemessige følger forsivilbefolkningen og skapte storeutfordringer i regionen også i ettertid.

Referanser:Data i artikkelen bygger i hovedsak påintervjuer med sykepleiere som arbeideti Finnmark i perioden 1940–45, slik de ergjengitt i Immonen, I (1999).

Litteratur: Immonen, I. (1999): Sykepleie iFinnmark: krig, evakuering oggjenreisning, HIF-forskning: Høgskolen iFinnmark, Avdeling for helsefag.

Nielsen, R. (1998): Brennende vinter,Hammerfest: G. Hagens forlag.

Petterson, A. (2008): Fortiet fortid:tragedien Norge aldri forsto:Tvangsevakuering og overvintring iNord-Troms og Finnmark 1944–1945,Hammerfest: Gjenreisningsmuseet forFinnmark og Nord-Troms.

Forfatteren:Ingrid Immonen, sykepleier, førstelektor ved Høgskolen i Finnmark,avdeling for helsefag, Hammerfest. E-post: ingrid.immonen@hifm.no

28

meldte seg, måtte de ansette en lekmannsør fra – en diakon. Det var et valg somtvang samemisjonen til å ta oppspørsmålet om sosialt og humanitærtarbeid og som satte varige spor imisjonens virksomhet i nord. BertrandNilsen fikk med seg sogneprest JensOtterbech på Kistrand og etter store

interne diskusjoner innad i misjonensledelse, ble det i 1901 sendt opprop tilallmennheten om støtte til et «pleiehjemfor syge og gamle Finner». Det blesamtidig vedtatt at humanitært arbeidog forkynnelse kunne gå hånd i hånd,men «å forkynne evangeliet» skullevære det viktigste. Den diakonalegjerning kunne bane veien for evangelietinn i mange mennesker. Misjonstankenkrevde åpenhet og kontakt med helebefolkningen. Idealet var å skape ethjem, en stasjon for hjelp og for praktiskdiakoni både for de gamle ved hjemmetog for de som søkte dit fra bygda.Diakonale institusjoner har både etreligiøst og et verdslig oppdrag og måderfor ofte forholde seg til delvismotstridende forventninger, i dettetilfelle for eksempel fra eierne ogmisjonsvennene i sør og mottakerne avtjenestene, lokalbefolkningen i nord. En

Frelse og helse Norges samemisjon i Finnmark

Torunn Hamran

«Æ trur søstra på gamlehjemmet har berga både liv og helsa for mange med å ha den rådgivinga og den hjelpa du fikk i tide. Og som va lett å

henvende sæ til, man følte at man va velkommen.»

Norges Samemisjon drevinstitusjoner for syke og gamle

blant den samiske befolkningen i merenn 100 år. Samemisjonen er ofte utelatti offentlige utredninger og nasjonaleoversiktsverk om helse, institusjoner ogfrivillige organisasjoner. Virksomhetenhar vært omfattende, samtidig som dener kontroversiell og skiller seg fra destore humanitære organisasjonene, bådeved sin eksplisitte religiøse tilknytning,sin innretning mot en bestemtbefolkningsgruppe og ved å ha hoved-mengden av sine medlemmer lokalisertandre steder enn der den hadde sinvirksomhet.

Forkynnelse oghumanitært arbeid

Det var ikke selvsagt at sosiale opp-gaver skulle være en sak for misjonen.Spørsmålet kom opp etter ansettelsen avdiakon Bertrand Nilsen som reise-sekretær. Samemisjonen ønsket enteologisk utdannet prest, men da ingen

Bertrand M. Nilsen på reise iFinnmark. Han var utdannet diakonog var en viktig pådriver for densosiale virksomheten i Norgessamemisjon.

Foto

arki

v: N

orge

s Sa

mem

isjo

n.

29

lokalbefolkning er heller ingen homogengruppe, og denne artikkelen skal handleom forholdet mellom institusjon oglokalbefolkning.

En stor aktør Mellom 1903 og 1940 drev same-misjonen institusjoner for syke og gamlei alle fjordene i Finnmark; Kistrand iPorsanger, Leirpollen i Tana, Lebesby iLaksefjord, Nesseby og Bugøyfjord iVaranger samt i Kautokeino, Karasjokog i Tysfjord i Nordland. De flesteinstitusjonene ble totalødelagt i 1944 oggjenreist i provisoriske bygninger etter1945. På spørsmål fra sentralehelsemyndigheter tok misjonen på segdriften av sykestuer i Kautokeino,Karasjok, Polmak, Tana, Lebesby ogBørselv. Noen av sykestuene ble nedlagtpå midten av 50-tallet og nye kom til.

Driften av et gamlehjem i Polmak og etsykehjem i Karasjok ble overlatt tilNorges Samemisjon på 60-tallet. Da drevde fortsatt gamlehjem i Lebesby, samtinstitusjoner i Bugøyfjord, Børselv,Nesseby, Kvalsund og Tana.

I misjonens tjeneste – oppdraget

Oppdraget var å hjelpe samene kristelig,sosialt og kulturelt. Livssyn ogpersonlig skikkethet ble derfor nøyevurdert før de som sa seg villige til åreise nordover i misjonens tjeneste, fikkdra. Kommunikasjon med ledelsen sørpåforegikk hovedsakelig ved brevveksling.Både det arbeidet de la ned og denbefolkningen de møtte, er godt beskreveti disse brevene og forteller om hvordan

oppdraget ble fortolket, og hvordansøstrene så på seg selv og befolkningen.

Hjelp til syke –verdslige formål

For å kunne si noe om forholdet mellombefolkningen og institusjonene, har jegintervjuet en rekke personer.Informantene snakker om en langperiode, fra 1945 til ut på 1980-tallet.Våre møter åpnet gjerne med at det bletatt frem fotografier av hjem og søstreog det ble hentet frem postkort og brevfra søstre som forlot stedet for mer enn40 år siden. Søstrene ble beskrevet somomgjengelige, dyktige, flinke og snille.Ja, også myndige og bestemte, men alltidvillige og hjelpsomme – uansett hva detvar og når på døgnet man trengte hjelp.

Pleiere og pasienter på Kistrandpleiehjem.

Kistrand pleiehjem åpnet i 1903 somdet første av sitt slag i Finnmark.

Foto

arki

v: N

orge

s Sa

mem

isjo

n.Fo

toar

kiv:

Nor

ges

Sam

emisjo

n.

30

liketil og redde saua som skulle lamme».En mannlig informant mente bestemt atden rådgivinga som ble gitt og denhjelpa de fikk, hadde berget liv og helsefor mange. I følge misjonen selv varhjemmene populære og mye brukt avbefolkningen, noe mine intervjuer langtpå vei bekrefter. Den verdslige delen avvirksomheten har uten tvil vært viktigfor befolkningen. Søsteren på stedetskrev brev til ledelsen i Trondheim omat det nesten daglig var nødvendig meden hjelpende hånd og at det var «veldiggildt å være i kontakt med bygda på denmåten.»

Hjemmet somsamlingssted –religiøse formålSøstrene hadde også andre oppdrag. Detble opprettet søndagsskole for barn,barneforeninger, gamlehjemsforeninger,misjonsforeninger og arrangert fester tiljul og 17. mai. Både barneforeningene,søndagsskolen og festene var populæreinnslag, for «når ungan va samlatilsammens så blei det no heile tidaartig». På de store tilstelningene vanketdet varm sjokolade, sandkaker medmultekrem og hvetestump, og det varsang med levende musikk til. De gamle

Nederst: Gamlehjemmet varsamlingssted for bygdefolket, blantannet ved begravelser.

Øverst: Søndagsskole for barn iAustertana og Leirpollskongen ca.1958–1960.

Hvis ungene var syke, så var det «å færetil søstra på gamlehjemmet». Det varlangt til nærmeste lege. Ja, hun varfaktisk bedre enn «de her legan vi har idag, for ho gjorde litt av kvert og hohefta sæ ikke med bagateller». Det

kunne også sendes bud etter søstrene for«dem fór jo rundt når det var sykdom».Hjemmet fungerte som en første-hjelpstasjon, som et bindeledd tildistriktslegen. Det ble et bindeledd tildistriktsveterinæren også, for «dem va

Foto

s: P

riva

t eie

. Ter

je E

llila

.

31

deltok også, for «det va jo mange som vaoppegåanes». Bygda hadde skole, mendet var på gamlehjemmet de forskjelligetilstelningene var. Gamlehjemmet bliromtalt som «en institusjon for folk» –det tilhørte bygda. Hvis noen døde foreksempel på sykehuset i Vardø ellerVadsø, så kom de til gamlehjemmet ikiste og lå på likstrå der, frem tilbegravelsen. Selve begravelsen kunneogså foregå fra hjemmet, spesielt hvisdet ikke var kirke i bygda, ogtilstelninger etter begravelsen var fasteinnslag – også der det var kirke. Helebygda var velkommen til å delta –uansett religiøs tilhørighet: «det e heltsikkert, det va åpent hus». Det hendte atungene som passerte på veien, ble roptinn «og bestandig vanka det nåkkagodt». Hvis det var kaldt ute, fikk desitte ved den store vedkomfyren påkjøkkenet og bli servert kakao ogbrødskiver. Alle husker tilbake på hvortrivelig det var på gamlehjemmet, medstivete duker, gardiner og hjemvevdematter.

Alle var velkomne –men ikke alle kom

Den gang «da va det to skilla»;læstadianerne på den ene og same-misjonen på den andre, men gamle-hjemmet hadde «altså ikke nåkka meddet å gjøre». Læstadianerne hadde fullanledning til å ha møtestund på likhuset.Flere av informantene var av den

oppfatning at hvis det var noenmotsetninger så «va det vel fralæstadianernes side». På bedehuset, somlæstadianerne styrte, var det ikke tillattmed verken musikk eller rytme og dereagerte når det ble vanlig med juletre ikirka. Inntrykket i bygda var likevel atlæstadianerne aksepterte hva gamle-hjemmet gjorde på egen arena, og stortsett også syntes det var greit medjuletrefestene. De som ikke ville væremed, holdt ungene hjemme, og detsamme gjaldt enkelte tilstelninger påskolen. En informant fikk ikke delta påfestene på gamlehjemmet – hverken tiljul eller 17. mai, fordi «pappa va såstreng». Faren var læstadianer og gikkpå møter på gamlehjemmet, men verkenhan eller familien deltok på en enestefestlighet. Men da mora skulle besøkeforeldrene på hjemstedet og de ikke

hadde råd til å ta med ungene «så fikk ævære på gamlehjemmet da, æ trur det vai ti daga eller nåkka sånt». Ja, hun måtteselvfølgelig hjelpe til med å dekke bordog den slags. Faren hjalp også til påhjemmet når det var noe som skullegjøres, for eksempel «i slåtta og sånn».Og det var han ikke alene om.

Søndagsettermiddagskos vedgamlehjemmet i Lerpollen.

Lerpollen gamlehjem – en viktiginstitusjon i bygda.

Foto

s: P

riva

t eie

. Ter

je E

llila

.

32

Befolkningen støtter opp

Det var mye som skulle til for å drive ethjem. Gamlehjemsforeninga holdt basartil inntekt for både sykesenger og nyttgulvbelegg. Gårdsdriften krevde ogsåsitt. Naboene hjalp til med potet-opptaking og slåttearbeid. Det var etfelles ansvar at høyet ble slått, at det bletatt inn og at fraukjelleren på gamle-hjemmet ble tømt. Søsteren sendte barebud når det var noe, enten det varaggregatet som var i stykker, ei grøftsom skulle graves, grisen som skulleslaktes eller pasienter som skulle bæres.«Uansett, hva det var, ho sendte barebeskjed, så gjorde dem det». Det varvanlig å gi fisk og bær og rabarbra tilhjemmene: «Æ trur ikke at noen tenkte

over det, dem gikk no bare dit med det»– alle hadde jo noen der eller kom til å fådet. Hjemmet skulle holdes i drift, detvar «en æresfølelse for folk, ja – forbygda våres».

I medlemsbladene ble det månedligpublisert lister over innkomne gaver til«de nødlidende» i nord fra misjons-vennene i sør og vest. Arbeidsinnsatseni nord er ikke nevnt med et ord ogbefolkningen kan derfor lett komme til åfremstå som passive mottakere. Det varde ikke. De støttet opp om hjemmet påulike måter. Men de skilte mellom ulikedeler av virksomheten, noe et eksempelfra en av søstrenes brev også bekrefter.Hun ville starte misjonsforening, men«noe positivt arbejde» regnet hun ikkemed bortsett fra «oss som er pågamlehjemmet».

Ulike krav: misjons-vennene i sør –befolkningen i nordUtover på 50-tallet kom det stadig brevfra ledelsen om å skrive en hilsen ibladet Samenes Venn. Slike beskrivelserfra livet i nord ville kunne øveinnflytelse og være til oppmuntring for«den som arbeider og støtter våre hjem»og få flere interessert i arbeidet. Hvisbeskrivelsene uteble, kom det beskjedom at ledelsen selv måtte «plukke ut avbrevene». Dette var en praksis søstrenevar godt kjent med, og som var blittkritisert mange år tidligere. SøsterKaren Brevig tok dette spørsmålet oppmed ledelsen allerede rundt 1920:

De siger at et utdrag av mit forrige brevskal komme i bladet og vil megetintressere vennerne sydpaa. Ja deri er jegenig, men tror De det vil intressere denorske her oppe og finnerne saa tror defeil, men blot vække forbitrelse. Alt hvajeg skriver er sandt, men likevel er detingen som ønsker at se sine privateforhold og levevis seile trykt omkringland og strand. Det blev nok noget atskrive om sydpaa ogsaa hvis en skule seefter alle steder.

Søstrene ville gjerne spre misjons-bladene nordpå, men fremstillingene ibladet gjorde det vanskelig: «Og alle finner som jeg har pleiet, ogflere ogsaa, har bestilt bladet og de vil bli

Befolkningen støttet opp omhjemmene og i Austertana hadde deegen gamlehjemsforening.

Foto

: Pri

vat e

ie. T

erje

Elli

la.

33

saaret over at se at jeg fortæller alt iavisen...» Beskrivelsene i Lappernes Ven og NorskFinnemisjonsblad om forholdenenordpå, var omdiskutert, og bådebruken av «hedningebilder» og merromantiserende beskrivelser varkritisert.

De første brevene nordfra kunne haromantiserende innslag. Søster Jørgineskrev begeistret om reisen nordover i1919 og om de første samene hun støttepå i Tromsø. De hadde sett «littmorsomme ut», og i Honningsvåg haddehun fotografert flere «saa intresenvokste, haaper den gjør det fremdeles».Denne type beskrivelser opphørtetemmelig fort. Brevene bærer heller ikkepreg av klager over befolkningenslevesett, mat og vaner, slik legenesmedisinalberetninger kunne gjøre.Søstrene kom jo selv fra enkle kår påSør- og Vestlandet, og de visste hvorvanskelig livet kunne bli under sykdom.Kritiske fremstillinger av hvordan folk iFinnmark praktiserte sin tro var detmange av – og de varte ved. I Lebesbyvar folk «tilsyneladende tilfres medsjælemørke». Riktig nok var det enkvinneforening på stedet, men der vardet verken sang eller andakt. Søsterensbønn og ønske var at folk en dag villevåkne opp til nytt liv. Var det noen somtrengte forbønn fra misjonsvennene isør, så var det folk i «det kalde nordhvor vekkelsens ånd liksom fryser bortmellom oss». Slike beskrivelser kunnenok være egnet til å bevege misjons-vennene sørpå, men for å få inngang i

sitt distrikt og tillit i befolkningen var deselvsagt totalt uegnet – og det visstesøstrene.

Den rette tro Søstrene rapporterte om godt besøkbåde på søndagsskolen og i barne- ogungdomsforeningene gjennom hele 50-tallet. Likevel var ikke befolkningen sinreligiøse praksis som den skulle – etterderes mening. Å opprettholde «etåndelig samfunn innen hjemmets dører»var derfor helt avgjørende. Samiskepiker var sterkt etterspurt og det bleutrykt stor glede da et av hjemmene i1951 fikk ansatt «ei troende triveligfjellsamedatter fra Polmak» eller når allepikene var samer og kunne prate med degamle og kanskje med tida også bli«sykesøster for sitt folk». Samisk rådfikk i samme periode full tilslutning fraen av søstrene om at betjeningen burdevære samisktalende, men da måtteFinnmark få like mye av ordetsforkynnelse som «syd i landet». Først daville ungdommen «vinnes for Gud og for

hans gjerning». Men det trakk ut oghjemmene måtte i lange perioder utover50-tallet klare seg uten pikehjelp, avmangel på jenter med den rette tro.Pinsevennene ville nemlig mer enngjerne få sine folk inn på hjemmene, ogde var ikke alene. En pike som haddesøkt arbeid ville kanskje passet godt,men det ville bety å få Frimisjonsfolk ihuset. En annen hadde sagt at hunbekjente seg til læstadianismen, men dethadde søsteren liten tro på.Læstadianerne var nemlig «respektablekristne som slett ikke kan tenke seg festog dans og kino og natteliv ute». I dethele tatt meldte søstrene om gode tiderfor den ene dissenterretning etter denandre. I ei av bygdene var detfrimisjonen som «rår helt» og søsterenpå hjemmet ba om å få sendtpredikanter nordover som hadde etbudskap og bringe og som kunne være«motvekt mot frimisjons ånd». Andresteder var det læstadianismen somhadde mest tak i folket. Søstrene ville idet hele tatt ha mer virksomhet frakirkelige organisasjoner, og pikenemåtte helst stå på samemisjonens side.Ledelsen ble derfor bedt om å skrive tilMisjonsbibelskolen for å få piker derfra,for uten solide kristne ved hjemmet vardet ikke til å holde ut. Selvsagt ønsket deogså piker som snakket samisk og somhadde «lyst å stelle med gamle», menhjelp fra stedet og blant samenes egetfolk var ikke å oppdrive. Det ble derforsett frem til den dagen da «Finnmarkensungdom kjente sitt ansvar såpass at deville tjenestegjøre blant gamle og syke». Folk i bygda kunne velge mellom denverdslige og den religiøse delen avvirksomheten. De kunne også velgeTreff for misjonsarbeidere i Tana.

Foto

: Pri

vat e

ie. T

erje

Elli

la.

34

innen de to sidene av virksomheten – foreksempel ved å delta på møter men ikkejulefester, eller velge gamle-hjemsforeninga fremfor santalforeninga.De som bodde på hjemmene eller søktearbeid der, kunne ikke velge. Trolig larde to sidene seg heller ikke skille isøstrenes oppfatning av hva god pleievar, nemlig å lose de gamle det sistestykke av livsveien, over dødens terskelog inn i evigheten. Frelse inngikk ipleien av de gamle.

Institusjonene og dennasjonalehelsepolitikkenInstitusjoner som mottok offentlig støttemåtte på 1970-tallet forholde seg til etstadig voksende nasjonalt regelverk,spesielt med hensyn til ansettelser ogarbeidstidsbestemmelser. Problemenemed å skaffe rettroende medarbeidere,og manglende adgang til å stillespørsmål om livssyn ved ansettelse, varmedvirkende til at samemisjonen på 80-tallet la ned institusjonsdriften iFinnmark. I 2004 overtok Lebesbykommune den siste – mer enn 100 åretter at den første ble åpnet. Påbegynnelsen av 1990 orienterte NorgesSamemisjon seg mot de samiskeområdene på Kola-halvøya, og følger der«de spor en har gått i Norge, med bådeevangelisk, diakonalt og kultureltarbeid».

Nasjonale utredninger oppfordrer nå tilfornyet samarbeid mellom offentligsektor og humanitære og religiøse

organisasjoner, slik det er tradisjon for iNorge (f.eks. St.meld. nr. 25 (2006–2007)og nr. 26 (1999–2000)). Spesielt iFinnmark har det opp gjennom tidenevært et betydelig antall religiøseorganisasjoner som også tok på segsosiale oppgaver; for eksempelFrelsesarmeen, Det vestlandske indre-misjonsforbunds finnmarksmisjon,Frikirkens (Den norske evangeliskeFrikirke) Finnmarksmisjon, Pinse-menigheten, Metodistene, Luther-stiftelsen, Det norske Lappemissions-selskap, Stavanger forening forlappemissionen og Kvinnelig MissionsArbeidere (KMA) samt kjenteenkeltpersoner som for eksempelDorothea Klem (Den Frie EvangeliskeForsamling) og Alma Halse (Pinse-menigheten). Flere var spesielt innrettetmot den samiske befolkningen og fleredrev institusjoner – noen den dag i dag.

De diakonale institusjonene somoverlevde 1970- og 1980-tallet, hartilpasset seg samfunnet ved å nedtonesine religiøse målsettinger. Nå harnyliberalistisk påvirkning igjen åpnetopp feltet for diakonale institusjonermed verdigrunnlag. Samtidig er denlivssynsmessige avgrensningomdiskutert, også fra teologisk hold. Etsentralt spørsmål er om institusjons-diakonien kan legitimere en plass inorsk helsepolitikk – i en tid preget avpluralisme og sekularisering.

Kilder:Intervjumateriale: Intervjuer av kvinnerog menn født mellom 1921 og 1947 iflere kommuner i Finnmark, utført i2008 og 2009. (Meldt NSD, prosjektnr.19205).

Brevmateriale: Privatarkiv nr. 69,Norges Samemisjon, i Statsarkivet iTromsø.

Litteratur:Amundal, Jon (2008): Samemisjonen er120 år. http:// www.samemisjonen.no

Gamlemshaug, Magne (red) (1988):Norges Samemisjon 100 år. 1888–1988.Trondheim: Forlaget Sámi Varas.

Hamran, Torunn (2006), kapittel 8 og 14i Ingunn Elstad og Torunn Hamran.Sykdom. Nord-Norge før 1940.Fagbokforlaget.

Hamran, Torunn (2007): Å skape et hjem– kvinners plass i den tidligeinstitusjonsbyggingen. Nord-Norge før1940. Sosiologi i dag nr. 2.

Steen, Adolf (1963): Finnemisjonen 75 år.Trondheim: Norges Finnemisjons-selskap.

Forfatteren:Torunn Hamran, professor. Instituttfor helse- og omsorgsfag. Det helse-vitenskapelige fakultet. Universitetet iTromsø.E-post: torunn.hamran@uit.no

35

Sjukehusa i Nord-NoregIngunn Elstad

På 1800-talet vart sjuke folk her nord pleid heime. Likevel vart det oppretta små offentlege sjukehus langs kysten. I andre delar

av landet skaut sjukehusutbygginga fart rundt 1900; då var det alt ti heilårs sjukehus i den nordlege landsdelen.

I Nordland slo amtmannen fast at folknødig reiste frå heim og vanteomgivnader for å søke sjukepleie i eithospital.

Dei sjuke fiskarane Frå 1850-talet vart dei permanentesjukehusa bygd ut. Dei var innretta påakutt smittesjuke og fiskarar som vartsjuke under dei store fiskeria. Det ersagt at lofotfisket var eit«infeksjonsreir». Serleg vanleg varnervefeber (tyfoidfeber), ein såkalla«europeisk bysjukdom» som gjekk derfolk levde tett. Legane skreiv omhjelpelause sjuke i delirium, med sterkehovudsmerter og magesmerter, utslettog diare. Ca. 10 % døydde. Det var ogsåflekktyfus, skarlaksfeber, difteri oglungebetennelsar. Statistikken fråLofotoppsynet viser at innpå like mangefiskarar vart tatt av sjukdom som avhavet – i snitt 15 lofotfiskarar døyddeårleg av sjukdom mellom 1859 og 1869.På våren når fiskarane for heim,spreidde dei «lofotfeberen» langs kysten.

Nærare 6000 mann rodde frå Troms i1860, og like mange frå Helgeland; vartdei sjuke under fisket, måtte dei bli derdei var. Til saman tolv–femten tusenfiskarar kom årleg til Skrova, Svolvær,Kabelvåg og Henningsvær, og årlegrapporterte distriktslegane om dårleginnkvartering og elendige sanitær-forhold. Distriktslegen i Vest-Lofotenskildra overfylte rorbuer der 13 til 16mann tørka sjøhyret, egna, laga mat ogsov, to i kvar køy. Golvet var dekt medslog, og lufta så stinn at han haddevondt for å halde lyset brennande. Dethendte at sjuke vart kasta ut avrorbuene på grunn av smittefrykt. I mange vær på Finnmarka, i Vesterålenog på Helgeland var det heller ikkjerorbuer. Sjukehusa var nødvendige for åfå dei sjuke fiskarane under tak og gi deipleie så dei overlevde. Sundhetsloven av1860 påla dessutan distriktslegen åisolere smittesjuke i eigne lokalar.

Korfor fekk vi sjukehus når dei sjukevart pleid heime? Korleis fekk vi så

mange sjukehus der pengeøkonomienvar minst utvikla? Og korleis var pleienog behandlinga på sjukehuset?

Dei første sjukehusa i landsdelen var forfolk med smittsame, kroniske sjuk-dommar. Det var framleis spedalske påkysten opp til Finnmark, og radesjuke,antakeleg ein variant av syfilis, varutbreidd. Alt på 1780-talet dreiv Hadselsokn eit sjukehus. Det vart sjukehus iBodin, på Skei på Helgeland, i Tromsøog Alta, men alle kom i ubruk og forfall.

Fogden i Alta meinte at folk budde såtrongt at det var vanskeleg å behandledei spedalske heime. Sjukehuset vartinnreidd på den gamle amtmanns-bustaden Altagård i 1839, med eit«Dollhus» for urolege sinnslidande.Vest-Finnmark hadde fått eigendistriktslege, som flytta inn påsjukehuset. Etter tre års drift og 32pasientar vart det lagt ned. Det var sagtat det låg usentralt til, men det komfram at folk var uvillige til å legge seginn i eit hus innretta på sjuke menneske.

36

Eit eige sjukehus-system Ei vanleg oppfatting går ut på at det erstaten som har skaffa velferd i Nord-Noreg. Men sjukehusa var frå førstestund fullt finansiert frå landsdelensjølv. Frå 1700-talet hadde Finnmark eitallmennyttig fond av avgift påbrennevinsimport, som finansiertesjukehuset i Alta. I 1791 vart detoppretta eit medisinalfond for Nordlandav ei eksportavgift på fisk og tran.Tromsø og Senjens fogderi, det seinareTroms fylke, oppretta også eitmedisinalfond. Det nye Tromsøsjukehus frå 1854 var drive av byen medtilskott frå medisinalfondet. Sjukehusa iFinnmark vart drivne med tilskott fråbrennevinsfondet, før Finnmarkoppretta sitt medisinalfond i 1860. Dåvar det tre fond, administrert av kvartsitt amt. I Nordland og Finnmark eigdemedisinalfonda sjukehusa.

Det offentlege sjukehusvesenet i Nord-Norge vart bygd på rikdommen fråhavet, tett knytt til Lofotfisket ogvårtorskefisket i Finnmark. Vi fekk eindesentralisert sjukehusstruktur ilandsdelen, forma av busetnad ognæring.

Ikkje alle ønske om sjukehus vartinnfridd. Legen i Brønnøy behandla

Øverst: Pasientstue på Bodø sjukehus,tatt før 1920.

Nederst: Fiskarsjukehuset på Steine iLofoten. Det brann i 1913.

Foto

: Lou

ise

Eng

en. N

ordl

ands

mus

eet,

Bod

ø.Fo

to: T

hors

tein

Bræ

ndm

o. N

ordl

ands

mus

eet,

Bod

ø.

37

spedalske med bukkeblad, tran, varmebad og kopping. Pasientane fekk pleiefor eiga rekning i eit privathus veddoktorgarden. Brønnøy, Vega ogBindalen kommunar søkte i 1856medisinalvesenet om eit sjukehus iBrønnøy, men fekk avslag.

Betalinga foropphaldet

For kvar sjuk var spørsmålet kven somskulle betale. Folk flest hadde knaptpengeinntekter. Ein kunne søke detkommunale fattigstellet, lovfesta frå1845. Men også kommuneinntektene varsmå. Distriktslegen i Vest-Lofoten skreivpå 1850-talet at det var vanskeleg forfattige sjuke å få legehjelp og medisin.Før var fattigstøtta finansiert avbrennevinsavgifter og bøter, som detbortimot var slutt på, skreiv han, ogfattigskatt var enno ikkje innført. Dåhadde det nye Gravdal sjukehus fleiretomme senger; mange hadde ikkje råd ålegge seg inn.

Fattigstøtte var lån som skulle betalasttilbake; dei sjuke vart gjeldstynga.Dersom det ikkje var smittesjukdom,vart den sjuke med familien registrertsom fattiglemmer, og underlagt kontrollog restriksjonar på personlegebevegelsar og økonomi.

Men i 1851 vart det lovfesta atmedisinalfonda skulle gi deltakaraneved dei store fiskeria fri kur og pleie«om nødvendig». Medisinallova forFinnmark av 1860 gjekk lenger: Alle

fiskarar, også tilreisande, som vart sjukeunder sesongfisket, fekk fritt sjukehus-opphald. Det same fekk alle med akuttsmittsam sjukdom. Nordland og Tromsinnførte dei same ordningane i 1866.Dermed vart sjukehusdrifta uavhengigav personleg og lokal økonomi. Nettoppden landsdelen som var mest økonomisk«tilbakeliggande», utvikla den besteoffentlege velferda ved sjukdom.Sjukehusa vart eit gratis gode forfleirtalet av arbeidsføre mannfolk.Fiskarane fekk også fri lege og medisin,og fiskerilegar vart stasjonert i væra isesongen. Medisinalfondet for Nordlandbidrog dessutan til jordmorvesenet.

Medisinalordninga var innretta på åtrygge eksportfiskeria. Når sjøsamaneog andre dreiv fjordfiske og heimefiske,kom dei ikkje inn under ordninga.Kvinner, barn, gamle og menn som ikkjevar fiskarar, måtte få sjukehusopphaldetdekt som fattigstøtte, dersom det ikkjevar epidemisk sjukdom. Derfor varkvinner i mindretal på sjukehusa, serlegi Finnmark. I Nordland dekte fondetdelar av sjukehusutgiftene for fattigesjuke.

Samtidig vart kommunal skattleggingstadig meir vanleg. Nye kommunaleskatteordningar frå 1860-talet la grunnfor ei sterk oppbygging av fattigstellet.Når fattigstellet betalte sjukehus-opphaldet, låg dei sjuke bokstaveleg talabygda til byrde. Stadig fleire opphaldvart dekt av fattigstellet, fleire kvinnervart innlagt, og rundt 1900 varsjukehusopphald og lege den vanlegasteårsaka til at familiar kom «påfattigkassa».

Oppbevaring ellerpleie og behandling?

Det er hevda at offentlege sjukehus istorbyane i det førindustrielle Europavar «oppbevaringsplassar» for utfattigeuføre og gamle. Men i Nord-Noreg varpasientane yngre, akutt sjuke ellerskadde mannfolk, og smittesjuke, somofte var barn og unge. Dei fleste låg innetil dei var friske og legen kunne skrive i

Annonse for det nye Harstad sjuke-hus. Harstad Tidende, 20.09.1900.

38

protokollen «Utskrevet: Helbredet».Sjukehuset i Tromsø frå 1853 var førstinnretta på langvarig sjuke, med eignerom til spedalske. Men kronisk sjuke ogeldre vart sjeldne gjestar på sjukehusaher nord. Dei vart aktivt silt ut.Nordland medisinalfond vedtok i 1874 atopphald over tre månader ikkje vartdekt, heller ikkje når sjukdommen varpådratt på sjukehuset.

Eksportfiskeria var i oppgang ogmedisinalavgifta vart skrudd opp. Førfekk dei ikkje pasientar, no klaga leganeover overfylte rom. Bodø fekk eit nytt,stort sjukehus i 1881. Sjukehusa iHammerfest, Vardø og Vadsø kom i nyebygningar på 1890-talet. Fleire stadarheldt fiskarane massemøte og kravdesjukehus, og ikkje sjeldan vart dei høyrt.Mellom 1882 og 1901 vart pasienttala påoffentlege sjukehus i Finnmark ogTroms fordobla. I 1900 behandla dei tisjukehusa meir enn to tusen pasientar iåret.

SjukepleiehusSjuke folk kan som kjent ikkje«oppbevarast», dei må ha pleie og stell,som kan vere meir og mindre godt ogtilstrekkeleg. Finnmark amt vedtokreglement for sjukehusa i 1863:

Sjukehusstyret tilsette ein «økonom»,ein hushaldar, som dreiv sjukehuset somei familiebedrift med lys og brensel,reinhald, klesvask, inventar ogbespisning. Amtet vedtok kost-reglementet der kvart måltid i veka varspesifisert på grammet. Økonomfamiliendreiv også gardsbruk. Sjukehusa måtteha kyr, for det var viktig at febersjukefekk melk. Distriktslegen vart pålagt«den lægevidenskabelige Bestyrelse» ogtilsynet med pasientane mot eigodtgjersle. Det var vanleg i Norden.Berre Tromsø hadde fast sjukehuslegepå deltid, som helst skulle sjå tilpasientane dagleg.

På 1860-talet vart sjukehuset ofteoppfatta som eit anna hus i lege-distriktet, ikkje som ein spesiellmedisinsk anstalt. I Finnmark amt vartdet sagt at legen i forhold til sjukehusetvar å betrakte som ein huslege, somskulle behandle husets folk i tilfellesjukdom. Oppsynssjefen for Lofotfisketgjekk i 1868 inn for å få sjukepleiehus iHenningsvær og Stamsund, liksom iVågan, Buksnes, Kabelvåg og påSkrova; ein måtte unngå dei lange ogbesværlege transportane, og dei sjukefiskarane måtte ikkje lide mangel på kurog pleie, skreiv han. Då amtsformann-skapet diskuterte saka, snakka dei omSygehuse, Sygepleiehuse, Pleiesygehus ogSygestue om einannan. Begrepa haddeenno ikkje fest seg.

Oppvartarar,gangkoner ogvåkekoner

Dei som pleide sjuke på sjukehus iNoreg vart oftast kalla gangkoner. Mensjukepleie i Nord-Europa var ogsåmannsarbeid, og ei oversikt fråNordland tyder på at mannlege pleiarardominerte på sjukehusa på 1850-talet.Yrkestitlane handla om å stelle, vakteover og passe på dei sjuke: Opvarterskerog Sygevogtersker, Opvartere,Sygevogtere og Sygeoppassere.Tendensen var den same som i andreeuropeiske land: sjukepleien vartkvinnedominert då krava til kompetanseauka. Mot slutten av 1800-talet varyrkestittelen Sygepleierske vanleg også inord.

Sjølv om gangkona etter sjukehus-reglementet frå 1863 skulle «nærmestlyde Lægens Befaling», må arbeidet havore sjølvstendig og ansvarsfullt.Legane i Lofoten rapporterte om skadar,sinnssjukdom, flekktyfus og deliriumtremens, og dårlege nyoperertepasientar. I 1868 skreiv distriktslegen atdrifta av Buksnes sjukehus varuforsvarleg når han samtidig skulle vereembetslege i eit vidt og tungvint distriktsom Vest-Lofoten. Plutselegeforverringar hadde ført til dødsfall somtruleg ville vore unngått om legen haddevore til stades. Han kravde fastassistentlege på sjukehuset, men amtetville prioritere å dele legedistriktet for åfå betre legetilgang utanfor sjukehuset. Beteninga ved Stokmarknes sjukehus

ca. 1920.

Foto

: W. L

ind.

Mus

eum

Nor

d-V

este

rålsm

usee

t.

39

Legane kravde at gangkonene skullevere «kyndige», altså ha erfaring oggode skussmål. Men dei små sjukehusagav ikkje gode opplæringsforhold.Sjukehusa i Finnmark averterte på 1890-talet etter gangkone over heile landet, oglokka med fri reise heilt frå Trondheim.Legane måtte stadig krangle medamtsrevisjonen, som meinte at ein måttekunne lønne pleiarar som vanlegetenestjenter. Gangkona budde påsjukehuset, hadde døgnansvaret ogskulle ikkje forlate utan tillating frålegen. Ei våkekone kom inn om kveldensom nattevakt, fekk informasjon om deisjuke, og gav i sin tur gangkoneneunderretning neste morgon. Dei minstesjukehusa hadde ikkje serskilt betjeningom natta.

I 1877 kom dei to første utdannasjukepleiarane til sjukehuset påHelgeland, på initiativ frå Indremisjoneni Nordland. Diakonisseanstalten iChristiania, den einaste sjukepleiar-utdanninga i Noreg, sendte utdiakonisser til kristeleg sjukepleie-teneste ved sjukehus og menigheiter iheile landet. Dei var part i ein storeuropeisk bevegelse: Frivillig sjukepleievart drive av alle slags trussamfunn ogideelle foreiningar på 1800-talet.Diakonissene hadde grundig utdanningog var respekterte fagfolk, men i førsteomgang ser det ikkje ut til at drifta vartmykje endra. Sjukehusreglementet forNordland frå 1885 gav gangkoner,diakonisser og mannlege sjukevaktarar

det same ansvaret og oppgavene,bortsett frå at sjukevaktaren skulle badedei mannlege pasientane.

Mange kan hugse den tida då barn ikkjefekk ha foreldra sine med seg på sjuke-hus. Slik var det ikkje på 1800-talet; iFinnmark måtte barn under åtte år hamed seg mora eller ein annan vaksen påsjukehus. Pleien i familien flytta inn påsjukehusa. Men då Finnmark fekk nyttsjukehusreglement i 1903, måtte barnover to år ligge åleine på sjukehus.

Ein fiskar vart sjukNår ein fiskar vart uklår av feber ogikkje klarte å stå på føtene, måttekameratane ro til sjukehuset med han.Der vart han bada, dersom han ikkje var«for ussel», og boren i seng. Dei la ei

skråpute under overkroppen så han komhøgt og det vart lettare å puste.Madrassen var fylt med høy. Ein«Liggering» vart lagt under baken for ådempe trykket og førebygge liggesår.For i den senga vart den sjuke liggande ifire veker, heile forløpet ved nervefeber.Feberen kravde sengeleie, og sengeleietkravde pleie gjennom døgnet, slik atkroppen fekk helbrede seg sjølv. Slik vargrunntanken i legekunsten sidanoldtida.

Doktoren, som oftast hadde leiligheit påsjukehuset, vart tilkalla dersom han varheime. Han tok opp sjukehistoria.vurderte den kliniske tilstanden, kjentepå pulsen og lytta med stetoskopet. Dåsjuketermometeret kom i bruk sist ihundreåret, kunne ein registrere atfeberen ved nervefeber låg på 40–41grader i to veker.

Sjukehushønene i Vardø får mat,1905. Frå albumet til KarolineOhlsen, Vardø.

Foto

: Fin

nmar

ksbi

blio

teke

t, V

adsø

.

40

Når ein pasient trong særskilt og meirkontinuerleg tilsyn enn gangkonenekunne overkomme, ville legane hyre innei ekstra våkekone. Det var ikkje lett å fånokon til å sitte hos pasienten «i eit

usunt, kvalmt rom,» skreiv sjuke-huslegen i Vardø. Våkekona måtte prøveå få drikke og næring i pasienten –feberdietten var søtmelk, suppe påhavregryn eller byggryn, saft og

kveitekavringar. Feberen og diareenkunne fort føre til uttørking ogavmagring. Sjuke med nervefeber oglungebetennelse vart ofte urolege medstigande feber mot natta. Ei natt påsjukehuset i Tromsø flykta ein fiskarmed høg feber ut i snøen og opp påsjukehusgjerdet, med diakonissa etter inattkjolen. Han trudde våkekona vedsenga var ei stygg hulder.

På 1850-talet hadde sjukehuset påHelgeland over hundre laken til 16senger, men berre tre vaskefat på deling.Hygienen var ikkje avskrekkande. Ut frålæreboka til diakonissene skulle senge-liggande pasientar ha full kroppsvaskein gong i veka, og elles når dettrengtest.

Oppegåande pasientar plikta å hjelpevåkekona når den sjuke skulle løftast på«nattstol» eller «nattskrin» – ein kassemed bøtte inni. På Søvik sjukehus vardet «Aflukker til Latriner med Closets» ifire av dei fem sjukeromma. Hos uklårepasientar gjekk urin og avføring i senga,og det vart mykje vask og skift. Dettevar farleg arbeid. Også før salmonella-basillen vart oppdaga i 1880, visste einat nervefeber smitta gjennom urin ogavføring. Diakonissene hadde lært å slåfortynna jernvitriol over avføringa for ådesinfisere. Dei lærte også å gi seg iGuds hand og ikkje frykte smitten, eindobbel strategi av medisin og tru, i trådmed Luthers lære. Det forekom atgangkoner, legar, tenestjenter ogmedpasientar vart smitta, og nokre

Sondemating av pasient medspisevegring, Rønvik sykehus.

Foto

: NPS

´ bi

ldes

amlin

g.

41

behandlingsformer med røtter i klassiskmedisin: Reglementet frå 1863 nemneromslag, plaster, salver, klyster, koppingog setting av igler, utført av gangkonaetter forordning frå legen. På Vadsøsjukehus laga dei omslag av varm grautinnpakka i tøy, og la mot den sjuke sidaved lungebetennelse. Folk rundt iheimane gjorde det same. Sjukehus-behandlinga hadde mykje til felles medfolkemedisinen, og pleien var ogsånokså lik.

Badebehandling var svært populærtbåde på kontinentet og på sjukehusa inord, sjølv om ikkje alle hadde innlagtvatn og kloakk. Det var karbad ogdampbad i mange variantar, og på nokresjukehus fekk publikum karbad motbetaling. Bad vart brukt ved feber ogreumatisme, og kalddusjar vart prøvdved syfilis i tredje stadium. Under einflekktyfusepidemi i Lofoten planla legenå kjøle ned feberpasientane medkaldvasskurar. Då var pleie og tilsynviktig, for pasientane kunne kollapseetter badet.

Distriktslegen hadde godtgjersle for åhalde seg med kirurgiske instrument og«benytte disse i Sygehusets Tjeneste

naar behøves», som det stod ireglementet frå 1863. Dei flesteoperasjonane vart utført i heimane, menogså på sjukehusa vart utvendigesvulstar fjerna, vassbrokk punktert,byllar tømt og «svullfingrar» hosfiskarar amputert. Ved store skadar vartbein amputert og blødande kar bundneover. I 1877 var dei vanlegastediagnosane sår og byllar, dernest akutteluftvegs- og sirkulasjonssjukdommar,serleg lungebetennelse og bronkitt. Påtredjeplass kom dei smittsamefebersjukdommane.

Mot det 20. hundreåret

Mot slutten av 1800-talet fekk sjukehusaeit meir medisinsk preg. Dei bruktestadig meir innvendig medisin, og tok ibruk sprøyter av glas som måttesteriliserast etter bruk. Tuberkulose varein kronisk sjukdom. Sjukehusa skaffamikroskop og kunne påvise basillane ispyttprøver som distriktslegane sendteinn. Men dei fleste sjukehusa tok ikkjeinn tuberkuløse. Dei akuttesmittesjukdommane var no gått tilbake,og det vart færre fiskarar på sjukehusa.I 1900 var det forutan fiskarsjukehusaberre Hammerfest og Vardø som haddefleirtal av medisinalfondpasientar. Detsiste heilårs medisinalfondsjukehusetvart opna i Harstad i 1900, etter krav frå

døydde. Det hendte også at smittespreidde seg frå sjukehuset. Det varikkje alltid eigne rom til smittesjuke,eller separat vask av smittetøy. Legen iVardø klaga over at sjukehuset var eit«Pulterkammer» – eit rotekott – forallslag smittsame sjukdommar.

Midt på 1800-talet stod mangedistriktslegar enno i tradisjonen fråoldtidsmedisinen. Dei skreiv omsjukdommane som flyktige og skiftandetilstandar, der årsaka var harde levekår,«ondtliden», dårleg ver og dårlegforpleining. Så seint som i 1882 skreivdoktoren i Flakstad at ein epidemi«antog en thyfoidlignende Karakter» pågrunn av lokale forhold, dårlegsjukepleie og opphald i usunne lokalar.Men denne oppfattinga av sjukdom varunder endring. Den nye medisinskevitskapen kunne påvise objektive funn isjølve organismen som årsak tilsjukdom.

BehandlingaSjølv om sjukehusa først og fremst gavpleie, vart det alltid utført behandling.På 1850- og 1860-talet dominerte

Ikkje all ny teknologi var framskritt;som Størmers inhalasjonsapparat, dertuberkulosepasientane pusta innkreosot.

42

fiskarar i Sør-Troms, og drive samanmed Trondenes kommune.

Frå 1880-talet prøvde legane ut størreoperasjonar. To og tre legar samar-beidde om kloroformnarkose og tok ibruk infeksjonshemmande (aseptiske)metodar. Hammerfest sjukehus la førstom til kirurgisk drift i 1890, medTromsø hakk i hæl. Då måtte sjukehusaha fast lege med kirurgisk utdanning, ogdiakonisser som kunne gi narkose og taansvar for steriliteten. I 1900 haddeberre halvparten av dei heilårssjukehusa eigen lege, så overgangen toktid.

No kom frivillige og private til.Elisabethsøstrene oppretta tre katolskesjukehus i landsdelen, det første alt i1882. Gruveselskap og anlegg dreivfleire sjukehus. Lokale foreiningar heldtbasarar for å opprette sjukehus ogsjukestuer; dei første var Vefsn ogMosjøen sjukehus i 1903 og Narviksjukehus i 1904. Sjukehusa var blittviktige for heile samfunnet, og vart borefram av eit engasjement i befolkningasom ikkje er mindre sterkt i dag.

Litteratur:Elstad, Ingunn 2006: Sjukehusa i Nord-Norge. I: Elstad, I. og Hamran, T.:Sykdom. Nord-Norge før 1940. Bergen:Fagbokforlaget.

Nielsen, Jens Petter 1995: Det arktiskeItalia (1826–1920) (Altas historie, vol.2). Alta kommune.

Nordstrand, Leiv 2003: Medisinalfondetfor Nordland 1790–1935: helsefond ogfiskerfond. I: Lunde, B. (red).Fiskerihelsetjenesten: fiskerienes rolle iutviklingen av det nordlandskehelsevesen. Bodø: Fylkesmannen iNordland.

Hovudkjelder er Statsarkivet i Tromsø,Arkiv i Nordland, offentlegmedisinalstatistikk, amtsforhandlinganeog medisinalberetningar frå Vest-Lofoten.

Forfatteren:Ingunn Elstad, sjukepleiar og filosof,professor i sjukepleie ved Institutt forhelse- og omsorgsfag, Universitetet iTromsø. Har forska på historia tilsjukestell og helsevesen, spesielt i Nord-Norge.E-post: ingunn.elstad@uit.no

Hundre år med sjukehusutbygging

• Hadsel frå 1780-talet • Bodin 1794, flytta til Bodø 1832• Tromsø 1815, gave frå Peder Figenschou til byen • Skei på Helgeland 1810, flytta til Skjeggesnes i 1843 • Vågan 1837, sesongdrift• Altagård 1839• Buksnes i Lofoten, sesongdrift 1853, heilårs frå 1854• Bossekop, Alta frå 1859. Lagt ned 1897.• Vardø, sesongdrift frå 1854, heilårs frå 1870-talet• Tromsø, nytt sjukehus frå 1854• Hammerfest frå 1855• Vadsø frå 1858• Søvik, Helgeland 1865• Skjervøy 1876• Stokmarknes 1892• Harstad 1900

Dessutan dreiv medisinalfonda små fiskarsjukehus i væra, med fire til tisengeplassar, som berre var opne under fisket. I 1900 var det ti fiskarsjukehus ilandsdelen.

43

Gud veed hvad Ende det vil faaeSkjørbuk på Svalbard

Tore Sørensen

Fangstfolk som overvintret på Svalbard ble ofte rammet av skjørbuk. Det var en lumsk sykdom som man

ikke visste årsaken til.

Nye tilfellerPå 1820-tallet sendte hammerfestingeneut flere overvintringsekspedisjoner tilSvalbard, hovedsaklig på jakt etterhvalrossen. Den første vinteren gikk detbra, selv om to mann ble angrepet avskjørbuk. Men året etter, vinteren1823–24, omkom fire mann av enekspedisjon på 16 som hadde slått seg tili et skrøpelig russehus i Isfjorden.Skjørbuk kan ha vært dødsårsaken.

To år etter lå det en ny ekspedisjon iIsfjorden. Den var på 22 mann. Fem avdem ble sendt fra hovedstasjonen for å

bo i et annet hus, og samtlige omkom.Av ei dagbok de førte, går det fram at devar livredde for isbjørnen og ikke tordeå gå ut. Tre bjørner hadde de skuttgjennom taket. De kom i beit forferskmat, og det er antatt at de døde avskjørbuk.

Vinteren 1834–35 gikk det fryktelig galt.Skipper Skare og fire kamerater kombort fra Vardø-skuta de var med og bletvunget til en ufrivillig overvintring påTusenøyane. De måtte gjennom storeprøvelser, men klarte å fange bådehvalross og isbjørn. Én av mennenedøde. Han mistet livsgnisten og ville

Den første norske overvintringen påSvalbard fant sted i 1794–95. Det

var en ekspedisjon fra Hammerfest. Torussere var med som læremestre. Detgikk ikke så bra. Én av russerne og toav de norske omkom, og i hvert fall enav dem av skjørbuk.

Skjørbuken hadde vist seg fram alleredeunder denne første overvintringen.

I så godt som hele den perioden jegbehandler, het Svalbard Spitsbergen.Svalbard ble offisielt navn på øygruppai 1925. Jeg bruker Svalbard konsekvent.Russerne, som drev med vinterfangst påSvalbard fra begynnelsen av 1700-tallettil midt på 1800-tallet, er ikke tatt med idenne framstillingen.

Det sto russiske fangstasjoner mangesteder rundt om på Svalbard. Dethendte at tidlige norske overvintreretok dem i bruk.Tegning fra boka Reise i Öst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eilandog Spitsbergen, i Aarene 1827 og1828.

44

bare sove. Mest tenkelig var detskjørbuken som tok ham. Ogsåskipperen ble syk, men «spiste seg

frisk» på isbjørnkjøtt. Mot slutten avjuni kom det fartøy til stedet, og de firegjenlevende ble reddet.

Samme sesong kom Tromsø med iovervintringsfangsten. En ekspedisjonpå sju mann dro til Bjørnøya medskonnerten «Alexander». De bygde hus,men klarte ikke vinteren. Alle sjuomkom, den sistlevende skal ha holdt uttil mars måned. Skjørbuk kan også herha vært dødsårsaken.

Skipper Jungesulykksalige Svalbard-turEn annen Tromsø-ekspedisjon holdt til iEbeltofthamna i Krossfjorden fra sluttenav august 1834 med sluppen «St.Nicolai». Leder for turen var skipperJohan Carl Junge. Med seg hadde hanseks mann, alle sørfra, og en skipshund.

Junge og mannskapet hans fikk fanget200 hvalross før de gikk i vinterhi. «St.Nicolai» sto etter hvert godt innefrossetved en sandtange.

Så banket døden på. Junge førte dagbok.8. november skrev han: «Jeg har haft en14 dage frost i en haand men hun er LidBedre men hun Wil ikke blive heeltÿnd.» Svend Pedersen hadde ogsåpådratt seg noe i den ene hånden. Hanvar dessuten dårlig i føttene. De femandre var friske.

Øverst: Hustufter i Ebeltofthamna.

Nederst: På Gråhuken nord påSvalbard døde to mann av skjørbuk ifebruar 1873.

Foto

: Per

Kyr

re R

eym

ert.

Foto

: Ann

Kri

stin

Bal

to. N

orsk

Pol

arin

stitu

tt.

45

Midten av november ble passert. Ute vardet bortimot totalt mørke. Bare når detvar klarvær var det antydning til lysmidt på dagen. Tilstanden til både Jungeog Svend Pedersen hadde forverret segdramatisk. Begge lå til sengs og varsvært dårlige. Junge klarte ikke lenger åføre dagboka sin selv. Han fikk Ole

Ingebrigtsen, som for øvrig holdt egendagbok, til å fortsette skrivingen for seg.

Situasjonen forverres– førstemann dør

Så måtte Andreas Erichsen til sengs.Han hadde fått problemer med brystet.Det kan ha vært tuberkulose inne ibildet. Desember kom. Tilstanden tilSvend Pedersen hadde forverret segytterligere. 12. desember fikk destorstorm. Den raste i dagevis med enslik styrke at mennene en stund varredd den skulle ta huset. Å komme segutendørs, var umulig. Det var envoldsom belastning for de friske kareneå bli sittende innesperret med tre manndødssyke i køyene.

Det ble gudbrandsdølen AndreasErichsen som måtte gi tapt først. Omettermiddagen på lille julaften døde han.Kameratene arbeidet kiste til ham, og påjulaften brakte de kista bort til en høydeet stykke unna huset og plasserte denved noen store russekors der. Dekarakteristiske korsene som russernepleide å sette opp ved fangststasjonene

sine hadde flere funksjoner: De skullemarkere gravplassen, og de skullebeskytte stasjonen og dens beboere motIshavets onde ånder. De ble dessutenbrukt som seilingsmerker.

Junge hadde fått smerter i kroppen ogvar blitt sengeliggende. På slutten blehan tungpustet og fikk kvelnings-fornemmelser. Om morgenen 28.desember ble han befridd fra sinelidelser, trettisju år gammel. OleIngebrigtsen satte sluttstrek i dagbokamed følgende ord: «(...) og da han nu erdød saa sluter jeg hans Jornal og legerden bort og holder min egen for tids fordriv for ikke at kome af dagene». Så

T. v.: Russekors på Svalbard. Foto fra boka Svalbard – en del avNorge.

T. h.: Skipper Junges dagbok: «JornalPaa Slupen St. Nicolai holdet/Paa enReise fra Tromsöe til Spitzbergen/tilhörende kjöbmand L. Pettersen/Tromsöe d. 11 Junÿ 1834/J. C.Junge».

Foto

t. h

.: St

atsa

rkiv

et i

Tro

msø

.

46

begynte han å snekre kiste, og dagenetter ble skipper Johan Carl Junge bårettil sitt siste hvilested underrussekorsene.

«Gud veed hvad Endedet vil faae»

Mennene begynte for alvor å skjønne athvem som helst kunne bli den neste.«Gud veed hvad Ende det vil faae,»skrev Ole Ingebrigtsen i dagboka sin.Den 6. januar 1835 døde SvendPedersen. Han hadde hatt et langt ogsmertefullt sykeleie. Det ble et ork formennene å begynne på ei ny kiste. Tredager gikk det før den døde ble braktbort på høyden til de to andre. Kort tid

etter var både Johannes Ingebrigtsen ogSvend Erichsen Aas sengeliggende.

De to som var oppegående – OleIngebrigtsen og Peder Andreas Johansen– prøvde å gjøre det beste ut avsituasjonen. Den 16. januar var de ute ogsagde litt ved. Et par dager senere tok deseg en tur ut på isen for avvekslingensskyld. Dagslyset vendte tilbake, og detføltes som en lettelse. Den lilleoptimismen ble imidlertid kortvarig.Johannes og Svend ble bare verre, og nåvar også Ole blitt dårlig. Han gikkriktignok oppe ennå, men det var baremed stort besvær han klarte det.

Den 26. januar var det bare Peder igjenpå beina. Nå hadde han tre mann å sørgefor alene. Svend Erichsen Aas holdt det

gående til 8. februar. Peder surret dendøde kameraten inn i et av seilene til «St.Nicolai» og fikk drasset ham bort tilrussekorsene. Den 19. februar var detJohannes Ingebrigtsens tur. Også hanfikk en kiste av seilduk og en grav isnøen borte på høyden. Den 25. februarskrev Ole i dagboken: «I dag kom Pederind og fortalte, at han saae Solen at væreklar for første Gang». Det ble de sisteordene fra Ole Ingebrigtsens hånd. Franå av overtok Peder dagboka ogbegynte å føre inn daglige opplysningerom vær og vind. De to mennene fikkennå litt tid sammen, men ei drøy ukesenere skrev Peder: «Ole Ingebregtsensagde Verden ifra sig og døde den 6Marts.»

Bare Peder oghunden igjen

Peder pakket den døde inn i køyeklærneog slepte ham ut i forgangen. Nå var deborte, alle. Men han hadde gudskjelovhunden. I to dager til skrev han innværopplysninger i dagboka. Så ble detmeningsløst. Det ble ikke til at hanflyttet Ole ut til de andre. Kanskje haddehan ikke ork og krefter. Kanskje var haninnesperret av snøen.

Skipper Junges siste innførsler idagboka. Den 19. november notertehan: «Sydlig/Blandet Luft.» Så haddehan ikke flere krefter igjen, og OleIngebrigtsen overtok den. «SvenPetersen er sÿgelig,» var hans førstebeskjed.

Foto

: Sta

tsar

kive

t i T

rom

sø.

47

Den 17. mai 1835 kom skonnerten«Patrioten» av Trondheim tilEbeltofthamna. Karene om bord fant«St. Nicolai» fast i isen. De oppdaget ettak som stakk opp av snøen og hørte enhund som bjeffet inne i huset. Det blehektisk aktivitet med å skuffe bortsnøen inntil inngangsdøra var funnet.Da de åpnet døra, ble de møtt av enskrapmager og forskremt hund som fórav gårde.

I en køye fant de en mann i fullpåkledning, med reinskinnspels ogstøvler. Han lå på ryggen med den enehånden over brystet og den andre ilommen. Mennene trodde et øyeblikkhan sov, men skjønte fort at han vardød. I en skipskiste fant de OleIngebrigtsens dagbok. De fant ut atmannen i køya måtte være Peder. Hanmåtte ha levd inntil ganske nylig, ellerskunne ikke hunden ha vært i live. I rommet fantes det nemlig kun en grytemed frosset vann, ingen matvarer.Hunden hadde overlevd ved å slikke påisen i gryta og gnage på et tørt rein-skinn. Den hadde også gnagd på noenbøker og papirer. I forgangen fantmennene et lik til, inntullet i køyeklær.De fem andre fant de i snøen borte vedrussekorsene.

Senere på dagen arbeidet mennenekister til de to. Under en enkel andaktble så kistene nedsatt i snøen der deandre lå. Hunden ble fanget dagen etterog tatt om bord. Kort tid etter ble forøvrig Johan Carl Junges dagbok funnet ien skipskiste utenfor huset. Denbefinner seg i dag på Statsarkivet iTromsø.

Mer skjørbuk – ogblyforgiftningTi år etter katastrofevinteren 1834–35inntraff en ny tragedie. Skonnerten«Trønderen» og sluppen «Fisken» varutrustet fra Hammerfest for fangsttur tilSvalbard. Sju mann fra «Trønderen»skulle settes av for overvintring iKrossfjorden, de andre skulle tilbakeetter endt sommerfangst. Men beggefartøyene ble knust av isen, ogmannskapene – 24 mann – ble tvungettil å overvintre. I løpet av mørketidadøde fire av skjørbuk. Det at karenehadde skaffet seg reinkjøtt, isbjørnkjøttog selkjøtt, og også drukket varmt blod

fra dyrene, reddet flesteparten av demfra å omkomme.

Vinteren 1848–49 ble det en ny ufrivilligovervintring. Jakten «Helene» avHammerfest hadde frosset inne iRaudfjorden og forliste til slutt.Besetningen på åtte prøvde å berge seg iei hytte på land, men alle mann omkom.Skipperen skal ha hengt seg, og detheter at de sju andre antakelig døde avsult. Men skjørbuk kan ha vært en likesannsynlig dødsårsak. Skipperen haddeført dagbok, og i Tromsø-Tidende nr.78/1849 het det at «Nogen mer hjerte-opprivende og gruvekkende end disseMennesker skrækkelige Endeligt kanman neppe tænke seg».

Skjørbuk og vitamin C

Skjørbuk kan gi seg mange utslag:blødninger, oppsvulmet og blodigtannkjøtt, hjerteklapp, dårlig appetitt,vekttap og tretthet. Knoklene kan blideformerte og tennene løsne.Sykdommen oppsto stadig hyppigereblant sjøfolk fra 1500-tallet som følge avlange sjøreiser og ensidig kosthold. Enrekke tiltak ble forsøkt, men det var ikkefør den skotske marinelegen James Lindgjennomførte et kontrollert eksperimentom bord på HMS Salisbury i 1747 manfikk en effektiv kur. Lind viste atpasienter som fikk sitroner ble friske påfå dager. Tilskudd med juice frasitrusfrukt ble innført i den dansk-norske marine i 1789.

Skjørbuk var tidligere ikke uvanlig iNorge, antall tilfeller var størstsenvinters da tilgangen på frukt oggrønnsaker var liten. Den økende brukav potet i kostholdet mot slutten av1700-tallet løste i stor grad problemet.

Det var de norske legene Axel Holst ogTheodor Frölich som i 1907 viste atskjørbuk skyldes mangel på vitamin C.De ga først marsvin C-vitaminfattigdiett og framprovoserte skjørbuk. Nårmarsvinene igjen fikk C-vitaminholdigdiett, forsvant sykdommen.

I 1928 klarte den ungarskebiokjemikeren Albert Szent-Györgyi åisolere askorbinsyre. I 1937 fikk hannobelprisen for dette. Det varamerikaneren Glen King som i 1932 forførste gang kalte stoffet vitamin C.

48

Høsten 1872 søkte 17 sjøfolk «vinter-nødhavn» i det såkalte Svenskhuset påKapp Thordsen i Isfjorden. I huset vardet overflod av proviant, blant annetmye hermetikk. Men ingen av mennenekom seg levende gjennom vinteren. Manhar trodd at de døde av skjørbuk, men i2008 kom to forskere fram til at detmåtte være blyforgiftning frahermetikken som var dødsårsaken, elleri hvert fall medvirkende.

Feilslått mosjonTo mann fra de samme mannskapenedøde av skjørbuk på Gråhuken nord påSvalbard denne vinteren. Man hadde enforestilling om at fysisk aktivitet villemotvirke sykdommen. De to påGråhuken hadde derfor lagd seg enkjelke og lagt stein på den. Denne dro depå for å få mosjon. Den 24. januar 1873skrev den ene av dem i dagboken sin:«Skipperen ligger syk, men jeg går oppe

ennå og jeg må ut hver dag og drakjelken for å holde føttene i littbevegelse.» Men å overanstrenge segnår man hadde skjørbuk, gjorde baregalt verre.

Våren 1894 kom neste dødsfall. Enfiremannsekspedisjon fra Tromsø haddeligget på Bjørnøya over vinteren. En avmennene hadde mistet kreftene helt ogkom seg til slutt ikke opp om morgenen.Han fyrte i ovnen mens han lå i køya.Han hadde et langt sykdomsforløp, menpå 17. mai fikk han omsider fred for dennådeløse sykdommen. To av de andremennene ble også syke, men overlevde.

Midt på 1890-tallet ble gullalderen inorsk overvintringsfangst på Svalbardinnledet. Den skulle vare i et halvthundre år. Hvalrossen var etter hvertblitt kraftig desimert og landfangsten påden ikke lenger lønnsom. I stedet var detførst og fremst pelsdyr man fangstet pånå. I 1895–96 overvintret en ny Tromsø-

ekspedisjon på fire mann. Den holdt til iIsfjorden. Overvintringen var barehalvveis planlagt, og mennene fikk dettøft. Tre av dem fikk skjørbuk. Lederen,skipper Andreas Holm, døde av syk-dommen i slutten av april 1896. I dagboken sin skrev han noen dagertidligere: «Jeg har oppgitt alt håp om atbli frisk mere, og er ferdig til å følgemed, hva tid Herren vil kalle meg til seg.Derfor vil jeg love og prise hansdyrebare navn natt og dag.»

Fyrstelig pleieI 1898–99 overvintret sju vesterålinger –fire menn, to hustruer og en jentunge – iei turisthytte («hotellet») somVesteraalens Dampskibsselskab hadde iAdventfjorden. En av mennene, LarsNisja, fikk skjørbuk, men selv omtilstanden ble verre utover våren 1899,holdt han det gående. En annen avmennene hadde skåret seg stygt i enfinger. Så, 21. juni, dukket plutselig detitalienske kronprinsparet opp iAdventfjorden med yachten «Jela».Kronprinsessen undersøkte selv de tosyke mennene og pleide dem. Det gikkraskt bedre. Den 25. juni skrevekspedisjonslederen i dagboka at «Larser saapas at han kan gaa over Gulvetved Hjælp af Stok. Han har faaet lidtAppetit og Tænderne er begyndt atfæstne».

Svenskhuset på Kapp Thordsen iIsfjorden. Her omkom 17 sjøfolkunder en overvintring i 1872–1873.

Foto

: Tro

msø

Mus

eum

– U

nive

rsite

tsm

usee

t.

49

Samme vinter utspant det seg et heltannet drama på Halvmåneøya. Derhadde to menn en fryktelig overvintring.Begge fikk skjørbuk, den første alleredei slutten av september, og det endte meddøden for dem begge. Men de holdtutrolig nok ut til april. De ble funnet isengene sine i omgivelser som blebeskrevet som «fæle og skrekkelige».

Ikke så langt fra Halvmåneøya, påSenøya og Zieglerøya, hadde seks mannsom dro fra Tromsø i august 1901 deltseg i to overvintringspartier. På grunnav håpløse isforhold kom de seg ikkehjem året etter, og ble tvunget til en nyovervintring. To av mennene døde avskjørbuk i 1902: «Bernt Pedersen varsterkt angreben af skjørbug, saavoldsomt, at han var ikke istand til atrøre paa sig i køien, trods alleanstrengelser derpaa. Alfred (Eilertsen)var aldeles dødssyg, saa for hansvedkommende saa jeg strax, at deringen redning var,» heter det fra en avde andre ekspedisjonsmedlemmene.

Skjørbuken får sinforklaring

Lidelsene var store. Det kunne ta langtid å dø av skjørbuk, og både for syke ogfriske var disse sykdomssituasjonene enstor påkjenning. Isolert fra omverdenenvar de, og det var ofte lite og ingenting

de kunne gjøre når sykdommen haddebitt seg fast. På en overvintring i1900–1901 der en mann fikk skjørbuk,ble imidlertid sitronsyremikstur bruktsom medisin, og mannen ble frisk. Dettevar god og riktig kur, men på dennetiden var sammenhengen mellomskjørbuk og C-vitaminmangel fortsattikke kjent.

At sykdommen hadde med kostholdet ågjøre, hadde man imidlertid vært klarover lenge. Flere planteslag ble samletog brukt som botemiddel, i Nord-Norgesærlig molter, engsyre (syregras) ogskjørbuksurt, som også finnes påSvalbard (se Ottar nr. 3/1995 og nr.2/1998). Poteter og grønnsaker – omman hadde det – var uvurderlig viktigkost. Ferskt kjøtt og blod hadde ogsågod effekt mot skjørbuk.

Sommeren 1902 fikk dansken HenryEtte leid sluppen «Colibri» av Tromsøog hyrte ti norske fangstfolk. Han villepå overvintringsfangst til Grønland,men på grunn av isproblemer endteekspedisjonen i stedet nordøst påSvalbard. Ekspedisjonen delte seg i topartier. Ette selv og fire andre satte opphus på Søre Russøya og overvintret der.De ble alle angrepet av skjørbuk, og tomann døde. De tre gjenlevende varheldige og fikk skutt en isbjørn. «Defølgende Dage svælgede vi Suppe,Suppekød med Grøntsager, Bøffer ogPoteter, Kødkager og Frikadeller.Kødmaskinen var ustanseligt i Arbejde.Skjørbugen var straks paa Retur,»forteller Henry Ette i ei bok han skrevlang tid etter turen. Det andrefangstpartiet hadde et par tilfeller avskjørbuk, men ikke alvorlig.

Foto

: Ottm

ar F

leisch

er, u

tlånt

av

Jon

Sand

mo.

Arne Olsen slik han ble funnet død isenga si i juni 1926. Han ble den sistesom døde av skjørbuk på Svalbard.

50

I årene som fulgte fant det sted et stortantall overvintringer. Toppåret var1908–1909 med nær 20 ekspedisjoner ogover 70 mann. I 1907 ble det oppdaget atskjørbuk skyldes C-vitaminmangel. Menkunnskapen fikk ikke noen umiddelbarvirkning blant overvintrerne. Fram motførste verdenskrig døde 11 mann til. Deførste par tiårene av 1900-tallet ble enrekke personer angrepet av sykdommen,men klarte seg.

Et traurig år iWijdefjordenVinteren 1919–1920 lå finske Maria ogsvenskene Oscar og Olle på en hasardiøsovervintring i Wijdefjorden. De holdt tili ei skrøpelig hytte og var svært dårligutrustet. Maria hadde reist fra mann ogbarn i Finland og slått seg sammen medOscar, som hun hadde truffet og blitt

kjæreste med i 1918. Det meste avmedbrakte forsyninger var tidligoppbrukt, så det ble skralt i matveienutover vinteren. Saltet reinkjøtt varhovedføden. Utrusteren i Tromsø somsto bak turen hadde lovet å henteekspedisjonen i juni 1920, men såskjedde ikke.

Alle de tre hadde fått skjørbuk. I sluttenav juli kom motorskøyta «Klippen» avTromsø tilfeldigvis innom fjorden. Olletok seg ut med robåten og fikk kontaktmed skøyta. Han var så svak at hanmåtte ha hjelp av to mann for å kommeseg om bord. Han fortalte at det sto endaverre til med de to på land.

Mennene på «Klippen» så straks at detvar skjørbuk Olle led av. De prøvde åhjelpe ham med det de hadde. De raspetpoteter som de lagde en slags saft av oglot han drikke. Så ga de ham kokt fersktkobbekjøtt, og speilegg. Han bløddesterkt fra tannkjøttet da han spiste. Hanvar blå under armene og beina varhovnet opp.

På land møtte karene en svært skrøpeligOscar som sto og støttet seg på totrekrykker. Inne i hytta fant de Marialiggende i ei køye under en fillehaug,mer død enn levende. Hun fortalte om engrufull overvintring. Både Oscar og Olle

Nederst: Ny-Ålesund (1920) hvorMaria døde og ble begravd.

Øverst: I denne hytta ved Elvetangen iWijdefjorden holdt Maria, Oscar ogOlle sannsynligvis til. Bildet er tatt i1999/2000.

Foto

: Odd

leif

Moe

n.Fo

to: E

rlin

g Ein

ar A

ngell T

hiis. N

orsk

Pol

arin

stitu

tt.

51

hadde vendt seg mot henne. Men detluktet så vondt av henne at han somhørte på ikke greide å være nær henneså lenge av gangen at han kunneoppfatte alt hun hadde på hjertet. Etterat folk og fangst var brakt om bord i«Klippen», ble kursen satt utWijdefjorden og videre vestover til Ny-Ålesund der var det lege. De nåddegruvebyen, men Maria døde tre timersenere, mens de holdt på å bade henne.Oscar og Olle fikk hjelp og kviknet til.

Det siste dødsfalletDet ble noen skjørbukstilfeller videre,men med lykkelig utgang. Så kom detett dødsfall til. Den 41-år gamle ArneOlsen fra Tromsø overvintret påBohemanneset i Isfjorden i 1925–1926.Han hadde hunden Prinsen med seg.Olsen begynte å kjenne seg dårlig utpåvinteren, og hadde forsøkt å påkalleoppmerksomhet fra Longyearbyen påden andre siden av Isfjorden ved å settefyr på en svær kullhaug utenfor hytta.Men til ingen nytte. Gjennom hele marsmåned skrev han i dagboka om hvordanhan mer og mer ble sengeliggende medblant annet smerter i ryggen, og omhvordan han sultet og frøs. Han visste atdet gikk mot slutten, men takket Gud ogJesus hele veien.

Søndag 21. mars skrev han: «Gud værelov og tak at jeg ogsaa i dag har faat lovtil at være oppe en stund maa nu snartfor brændselets krype under teppernefor der at holde varmen i mig.» For å fåtak i snø knuste han et vindu ikjøkkenet. Alt av løst treverk i hytta

fyrte han med i ovnen, og også en delklær ble brent. Han livnærte seg stortsett på knekkebrød, margarin og kaffe.Det ble slutt på papiret. Men i en bibelfantes to papirlapper. 6. april hadde hanskrevet: «Jeg maa sige at i dag har føltmig riktig bra men maa da holde sengenJeg har sendt Bønner til Jesus om hjelpog tror den kommer Ja lovet være JesusGuds Søn og vor frelser Har nu en gangtil lit Knækkebrød saa vist at jeg greierat faa i sne saa bliver det at spiseHavregryn og Margarin Ja Jesusvelsigner alt.» Det ble de siste ordene. Påbaksiden av en av lappene hadde hanlagd en kalender hvor 9. april var sistedag krysset av. I juni 1926 ble Olsenfunnet død i senga, med lue på hodet ogvenstre hånd knugende rundtsengegjerdet. Hunden som hadde fåttløpe fritt, lå død i hundehuset.

Arne Olsen ble den siste overvintrerensom døde av skjørbuk. Til sammen kandet ha vært over 50 personer som dødeav sykdommen.

SluttordMan kan spørre seg om hvordanskjørbuken kunne versere så hardt og sålenge blant fangstfolkene. Man var joikke uvitende om dette med kostholdet.Men mange av ekspedisjonene varskrøpelig utrustet med proviant. Mantok sjanser fordi det ble billigst slik.Man skulle leve av det landet ga, var etutsagn fra en av fangstkarene. I 1915kom det en lov om offentlig tilsyn avovervintringstokter til arktiske strøk.Loven forlangte at ekspedisjonene skulle

være tilstrekkelig utrustet med proviant,medisiner og annet nødvendig utstyr sådeltakerne overlevde om de ikke skullekomme seg hjem på grunn av isvansker.Men flere valgte å omgå loven.

Litteratur:Lønø, Odd 1972–2002: Norskefangstmenns overvintringer, 1795–1930(Polarboken 1971–1972, Polarboken1975–1976, Polarboken 1993–1994,Polarboken 1997–1998, Polarboken1999–2000, Polarboken 2001–2002).Norsk Polarklubb, Oslo.

Sørensen, Tore: «Skipper Jungesulykksalige Spitsbergen-tur.»Tromsøboka – den tredje. Tromsø 2002.

Sørensen, Tore: «Maria från Vasa.»Svalbardposten nr. 50/2009.

Amundsen, Birger: «Arne Olsens sistedager.» Svalbardposten nr. 50/2009.

Forfatteren:Tore Sørensen er førstekonsulent vedStatsarkivet i Tromsø, og har Svalbardsom særskilt kompetanseområde. Hanhar skrevet en rekke artikler med temaerfra Svalbard.E-post: tore.sorensen@arkivverket.no

52

Er du født på St. Elisabeth?Kari Bjerck

– et ofte stilt spørsmål. Her gis et lite innblikk i etableringen av og dagliglivet på St. Elisabeth fram til 1972 da Elisabethsøstrene trakk seg ut

og sykehuset overtok driften.

Det kom katolske nonner fra Polen tilNorge i annen halvdel av 1800-

tallet. De engasjerte seg på mangeområder innen sosial velferd sommenighetsarbeid, hjemmesykepleie oghospitaldrift. Allerede i 1882 opprettetde i Hammerfest det første katolskehospitalet i Norge. Ved biskop Fallizesvisitas i den katolske menighet i Tromsø

i 1905 møtte han overlege Igelsrud fraamtssykehuset som anmodet han om åskaffe byen ordenssøstre.Amtssykehuset hadde på den tida plassfor 70 pasienter, men overlegen mente atdet var behov for et søsterhospital itillegg. I 1906 kjøpte Elisabethsøstrene iTromsø, etter anbefaling fra biskopen,en privat bolig i Nedre Skolegate 34 for

kr. 3000. Elisabethsøstrenes planer forTromsø var delvis betinget av ønsketom å bygge en slags bro mellom detfjerne Hammerfest og Elisabeth-søstrenes virksomhet i Trondheim ogKristiania, for å mildne ensomhets-følelsen for Elisabethsøstrene her nord.De tre første Elisabethsøstre Thomasia,Pamfilia og Servula, ankom Tromsø 15.august samme år, og i løpet av det førsteåret var tallet på Elisabethsøstre økt tilsju. Huset i Nedre Skolegate viste segstraks uegnet som hospital. Av dengrunn ble det foretatt et makeskifte medGrønnegata 102. Heller ikke her gikk detan å drive hospital, noe som medførte atman samme år fant et brukbartalternativ i Storgata 112. Her holdt St.Elisabeth hospital, oppkalt etter deresvernehelgen, til i nesten 20 år. Det nyeSt. Elisabeth hospital, på Mellomveien,stod ferdig i 1924 og var på den tidaregnet for å være et velutstyrt ogmoderne sykehus.

I juli 1942 ble hospitalet i sin helhetrekvirert av Wehrmacht og brukt somhospital for de tyske styrkene.Sommeren 1945 ble første etasje, hvor

St. Elisabeth hospital i Tromsø.

Foto

: Pri

vat e

ie.

53

det ble drevet øre-nese-hals avdelingfrigitt. Andre etasje ble frigitt iseptember samme år.

Tromsøs førsteprivate fødehjem

Jordmor Johanna Åsheim fra Tromsøvar utdanna ved jordmorskolen i Oslo i1914. Hun ble av fylkesmannen beordretsom distriktsjordmor til Kåfjord. I mange år ble dette store distriktet medlange avstander, dårlig kommunikasjonog stor sosial nød arbeidsfeltet hennes.Hun stiftet familie og fødte etter hvertfem barn. Med ektefelle som gruve-arbeider på Svalbard, var hun for detmeste alene med ansvaret for barna ogfor fjøs med ei ku og en del høns. Hunhar fortalt at tanken om en egen føde-stue opptok henne ofte. Da huset deresbrant ned i 1929, flyttet familien tilTromsø, hvor hun jobbet for å realisereet privat fødehjem. Til slutt bleløsningen at hun opprettet det i førsteetasje hjemme hos seg selv på Minde.Det måtte foretas en del ombygging oginstalleres karbad og vannklosett. I mars 1938 var det godkjent somTromsøs første fødehjem. Det kunne oftevære både fem og seks kvinner samtidigi fødestua, og da måtte hjelpepersonellinnhentes. Husmor Inga Eliassen var entrofast og god hjelper i tillegg til fruÅsheims to eldste døtre.

Etter krigen var fru Åsheim en avinitiativtakerne til og ildsjelene bakarbeidet for ei tidsmessig fødestue. Detble mange vandringer til offentlige

kontorer før myndighetene til sluttforsto at dette var en sak som ikkekunne neglisjeres. Sammen medjordmødrene Lilly Wang Stenvold ogKlara Johansen fikk de tre en avtale medSt. Elisabeth hospital om å leie to romder, ett til fødestue og ett til kontor.Avtalen innebar at jordmødrene skulleta seg av fødslene, mens Elisabeth-søstrene skulle ha ansvaret for barsel-pleien etter fødselen. Den 25. januar 1946ble Tromsø fødehjem St. ElisabethHospital etablert.

Fødselen flyttes fraekteseng til fødehjem

Både økonomiske og sosiale forholdvirket inn på kvinnenes valg av føde-sted. Fødsel på institusjonene var gratis.Flere kvinner ønsket å føde på sykehuseller fødehjem fordi det var blittvanskelig å skaffe hjelp i hjemmenebåde under og etter fødselen. Småboliger og dårlige boforhold, var enmedvirkende årsak. I medisinal-

beretning for Troms fylke fra 1945,skriver fylkeslegen at opprettelsen avfødeavdeling ved St. Elisabeth hospitalvar helt påkrevd på grunn av devanskelige boforholdene i Tromsø by. I følge avisa «Nordlys» i juni 1945 varbolignøden i Tromsø mer skrikende ennnoe annet sted i Norge. For kvinnene gaoppholdet på fødehjemmet en mulighetfor noen fredelige dager i barselsenga,en liten ferie fra omsorg, husarbeid ogfjøsstell som var hverdagen for de fleste.Det ga også muligheten for kontakt ogstøtte fra andre føde- og barselkvinner.De vordende foreldre i Tromsø by ogomegn kunne nå dra til St. Elisabethhvor det var hjelp å få hele døgnet.Jordmødrene forteller at flere av degravide kvinnene tok ny permanent ogkjøpte seg en ny morgenkåpe og tøfler,før de dro til St. Elisabeth for å føde.

Dagliglivet påTromsø fødehjem St. Elisabeth Med sine tre jordmorkofferter startet detre jordmødrene sin virksomhet vedhospitalet i januar 1946. Det bleinvestert i en kobberpanne til koking avinstrumenter, og døgnet ble delt med 12timers dagvakter og 12 timers natte-vakter. Hospitalet hadde i starten ikkeegne leger, men leger med praksis i byenkunne legge inn og behandle sine egne

Fra mars 1938 ble første etasje iJohanna Åsheims hjem på Mindeetablert som Tromsøs første privatefødehjem.

Foto

: Pri

vat e

ie.

54

pasienter der. Elisabethsøstrene deltok ialle arbeidsoppgavene på hospitalet, frapleie, matstell og vask til vaktmester-arbeid. De tok vare på alt og varforsiktige med tøy og utstyr. Det varsparsomt med utstyr der. Rene stikk-laken, som ble brukt i sengene for åbeskytte madrassene, var innelåst slik atElisabethsøstrene kunne holde regnskapmed forbruket. Barselkvinnene fikk bareto stikklaken per dag. På vaskeriet bleforleggene (bindene) og tøybleiene kokt.Når bunker med nyvaskede bleier blebrakt opp fra vaskeriet, var det oftebarselkvinnene som hjalp til medbretting. Også kompressene ble kokt,sterilisert og brettet på vaskeriet. Detvar alltid manko på hansker og disse blevasket og om nødvendig lappet før deble lagt på formalin for sterilisering.Etterpå ble de pudret slik at de skullevære lette å ta på. Også sprøytene blekokt og sterilisert for gjenbruk.

Hygienen skal ha vært god og det varlite infeksjoner ved hospitalet.

Det var kun ei fødestue, og denne haddeen skillevegg slik at to kvinner kunneføde samtidig. Var det flere fødsler tilsamme tid, ble badet også benyttet.Fedrene fikk ikke være til stede. Få avkvinnene som kom til St. Elisabethhadde gått til svangerskapsomsorg.Dette medførte at jordmødrene oppdagetsvangerskapsforgiftning, at den fødendeventet tvillinger, eller at barnet lå iseteleie eller tverrleie. Ble det behov forlegehjelp måtte leger fra byen tilkalles,noe som kunne ta tid. Å få fart påmagen skulle også få fart på fødselen. I ventetiden måtte mange små knep ogkjerringråd tas i bruk, som klyster,lakserolje og leieendringer. Utrulig godtgikk det, som ei av jordmødrene uttryktedet. De skulle ha handlekraft ogsnarrådighet, men de visste av erfaringat i de aller fleste tilfeller ville fødsleneforløpe normalt.

Priorinnen, søster Birgitta, var øverstesjef og hadde det administrativearbeidet med lønninger og innkjøp. Hunbeskrives som konservativ og streng, enperson personalet hadde stor respekt for.

Søster Mariella var sjef på vaskeriet,søster Mathilde var sjef på kjøkkenet,søster Valborg var sjef på gynekologiskavdeling, søster Gunn var sjef påoperasjonsstua og søster Pia varlaboratoriesøster. I tredje etasje boddeElisabethsøstrene.

FødeprotokollenFredsåret 1946 var det fødselsrekordmed over 70 000 barn i Norge. Så stortilvekst i folketallet hadde ikkeforekommet tidligere, ikke engang i destore barnefamilienes tid. I følgefødeprotokollen for Tromsø fødehjemkunne de tre jordmødrene ønske 514barn velkommen til verden dette året.Av disse var det ti tvillingfødsler.Toogtyve av barna ble født i sete/fotstilling, tre i panne/ansikt fødsel, tre bletatt med tang og i alle fall ti av barnadøde før eller under fødselen. I følgeStatistisk sentralbyrå var spedbarns-dødeligheten i Troms i tiden 1946–195046,4 døde pr. 1000 fødte. I dag er den 3,1.De første årene var det ikke vanlig å

T. v.: Fire par tvillinger født på St.Elisabeth, tatt 25. sept. 1962 og viser:Barnepleiere i første rekke fra v.Wenche Danielsen og Karin Sørgårdog andre rekke fra v. Arnhild Søbstadog Karin Albrigtsen.

Foto

s: P

riva

t eie

.

T. h.: Stas med eget kontor på St.Elisabeth for jordmor JohannaÅsheim.

55

notere verken fødselstidspunktet tilbarna eller navnet på jordmora som varmed på fødselen. Ved årets slutt blefødeprotokollen stemplet og erklærtgodkjent av Tromsø Stadslæge.

BarseltidaBarselavdelingen hadde plass til 25kvinner, åtte på storstua og fire på hvertav de andre rommene. Dagligstua bletatt i bruk til barselrom ved behov. Denybakte mødrene kunne nyte barsel-oppholdet i 7–14 dager etter fødselen. Defikk god pleie fra Elisabethsøstrene, somvar samarittutdannet (det vil si at dehadde gjennomgått et kortere kurs iførstehjelp og sykepleie), jordmødreneog etter hvert også av utdannedebarnepleiere. Barseltida var en opp-læring til en ny rolle, og ga en mulighetfor personalet til å se situasjoner dermor og barn behøvde ekstra hjelp.Barselkvinnene skulle ligge i senga i tredager. De var i følge jordmødrene ikkekravstore. To ganger per dag ble de stelti senga og fikk barselskyll, med enkanne med grønnsåpevann nedentil, forå hindre infeksjon etter fødselen. SøsterLucia var ansvarlig på barselavdelingen.Hver morgen kl 07 gikk hun til messe ikapellet. Alle respekterte Elisabeth-søstrenes tid; både messe, middag oghviletid.

På barnestua kunne det være trangt omplassen. De nyfødte var plassert i småsenger, seks etter hverandre i to etasjer

på hver side av rommet. Når allebarnesengene var opptatt, ble de nyfødtelagt flere sammen i ei større seng ellerkurv på gulvet. Besøkende fikk kun sebarna gjennom glassruten på barnestua,og barn under tolv år hadde ikkeadgang til fødeavdelingen. Ble barn fødtfor tidlig, fantes det ingen kuvøse.Varmeputer av keramikk, pakket inn ihåndklær, ble lagt i ei sprinkelseng medulltepper. Før 1960 hadde barn medfødselsvekt under 1000 gram, litensjanse for å overleve. Hadde den nyfødtebehov for surstoff, ble det benyttet en

stor surstoffkolbe med en kjøkkentraktav plast som ble festet til barnets ansiktmed tape. En barnepleier måtte da sittevakt over barnet. Om barnet var dårligog foreldrene ville ha barnet døpt, ble«nøddåp» ofte gjort av jordmor og

Barnepleier Arnhild Søbstad påbarnestua i 1961.

Johanna Åsheim på verandaen på St.Elisabeth sammen med ei avElisabethsøstrene og en barnepleier.

Foto

s: P

riva

t eie

.

56

barnepleier. Det hendte at foreldre sombodde utenbys ønsket å få gjennomførtvanlig dåp på deres nyfødte før de drohjem. Søster Lucia forteller at hun varmed på mange av disse, og at det varflere barn som fikk navnet Lucia.

De nyfødte ble stelt og båret inn tilmødrene hver tredje time. Det var ikkevanlig at barna ble lagt til brystet førdagen etter fødselen. Som tillegg tilmorsmelk, ble det kokt «barnemelk».Denne besto av kumelk fortynnet med50 % kokt vann tilsatt 7 % sukker, kalt1/2 melk. Senere, etter at barnet var blittseks til åtte uker, gikk man over til 2/3dels melk tilsatt 5 % sukker. Etter atbarna var stelt, ble de lagt på høyre ellervenstre side, annen hver gang, noe en påden tida mente var viktig for å få en finhodefasong hos barnet.

Flere jordmor-stillinger

Etter som fødselstallet steg, ble arbeids-mengden for stor for de tre nybrotts-kvinnene, og det ble behov for flerejordmorstillinger. Unge nyutdannedejordmødre ble tilsatt, og selvsagt falt defleste nattevaktene på dem. Klokken 20var arbeidsdagen for St. Elisabeth-søstrene over, noe som medførte atjordmødrene som hadde nattevaktovertok ansvaret for både fødslene ogbarselavdelingen. Jordmor Magna Buvikhar fortalt om følelsen av ensomhet ogansvar når de sto alene på vakt sammenmed to barnepleiere som helevaktstyrken.

Legene Kåre H. Torpog Joacim Jensen I 1956 var det underbemanning både nårdet gjaldt spesialleger og jordmødre.Derfor dro overjordmor Stenvold til Oslofor å overtale gynekolog Joacim Jensentil å komme hjem til Tromsø og til St.Elisabeth. Det ble en stor endring da hanble fast tilsatt som den første spesialist ifødselshjelp og gynekologi i byen. Dr.Jensen hadde vært distriktslege vedetableringen av St. Elisabeth og var godtkjent med forholdene ved hospitalet førhan i 1947 dro sørover for å spesialisereseg. Han var godt likt og hadde et roligvesen. Når han kom inn på fødestua sahan som regel til kvinnene: No skal æhjelpe deg litt.

Fra 1957 ble alle barn født på St.Elisabeth kontrollert før hjemreise avhedemarkingen Kåre H. Torp som denførste barnelegen nord for Trondheim.På den tiden ble det innkjøpt kuvøse til

hospitalet, som ble plassert på vakt-rommet. En barneavdeling var Torpsførste hjertesak. Den kom i 1965.

Fødselstallet var i 1957 steget til 1030fødsler per år og den gamle operasjons-stua ble tatt i bruk. Det ble ansatt bådeoperasjonssøster og laboratoriesøster.Nå var det ikke lenger nødvendig åoverføre de kompliserte fødslene tilsykehuset. Men jordmødrene måttehjelpe til på operasjonsstua når det varbehov for det. Keisersnitt ble utført ilokalbedøvelse. Når såret skulle lukkesfikk den fødende bedøvelse via enstoffmaske som det ble dryppet eter på.Keisersnittfrekvensen på landsbasis varfram til 1970 2 % mens den i dag er over16 %.

Som eneste tilsatte lege på St. Elisabethvar det ikke lett å ta seg fri på 1950- og1960-tallet. Det fortelles at når tilsyns-legen, Aanesen, hadde vakt kunne han,etter avtale med personalet, ta seg enfisketur på sundet. Så han at det bleviftet med et laken fra et bestemt vindupå St. Elisabeth, satte han øyeblikkeligkursen mot land, for da visste han athans assistanse var nødvendig. Å heiseflagg på St. Elisabeth var et annet signalsom ble benyttet når doktor Jensen gikksøndagstur, og det ble behov for åtilkalle legehjelp.

Doktor Torp og jordmor Stenvold gjørseg klar til barneundersøkelse.

Foto

: Pri

vat e

ie.

57

Utdanning i barne- og barselpleie«1958 ble for meg et fantastisk år, somelev på det første kullet ved St. Elisabethsom avla eksamen og fikk utlevert nål ibarne- og barselpleie», sier MaritTorgeirsen til avisa «Nordlys» 10. juni2008. Utdanningen av barnepleierestartet trolig allerede i 1947 i meruformelle former. Barnepleierne fortellerat de trivdes kjempegodt på St.Elisabeth til tross for travle vakter.Arbeidsoppgavene var mange, alt fra åta imot de fødende, barbere og gi demklyster, til å assistere fødsler, stelle morog barn samt vaske utstyr og fødestue.Det var opptak av barnepleiereleverhvert halvår, og etter et halvt år fikk«gammelelevene» lov til å ta imot etbarn under ledelse av jordmor. Flere avbarnepleierne forteller at de også fikksette K-vitaminsprøyter på barna (denyfødte danner ikke K-vitamin førtarmen begynner å fungere) og pitosin(medikamentet til mødrene, for å fremmerier, lette utdrivelsen av morkaka ogredusere blødninger). Barnepleiernelærte også å lytte på fosterlyden medtrestetoskop. Jordmor Stenvold ogdoktor Jensen ble kalt «mor og far» avelevene, noe de selv ikke hadde noe imot.De to, i tillegg til barnelege Torp, sto forden teoretiske undervisningen ogeksamen. En av barnepleierne huskergodt den muntlige eksamen hun haddemed dr. Torp hvor hun blant annetmåtte redegjøre for behandling av diaré

hos spedbarn. Arrabonpulver og bygg-suppe var fasitsvaret på det eksamens-spørsmålet. Barnepleierne måtte være enmåned på operasjonsstua hvor deassisterte Jensen under lettegynekologiske operasjoner. Etteropplæringsåret fikk barnepleierne ikkefast ansettelse, kun en arbeidskontraktpå et år av gangen.

Ti år etter freden fantes det ingen egenbarneavdeling i Tromsø, noe sommedførte at nyfødte barn med ulikesykdommer eller funksjonshemningerble liggende på barselavdelingen.

Ikke sjelden hendte det at barn bleadoptert bort. Barnepleierne følte godtfor disse barna som ble gitt ekstraoppmerksomhet for å få en så god startsom mulig. Når adoptivforeldrene skulle

hente barna, fikk barnepleierne somhadde stelt barna, i oppdrag å skrivebrev til adoptivforeldrene om barnetstilstand.

De ugifte mødrene fikk påført en stor Spå sin kurve, som hang på barsel-kvinnenes senger. S’en stod for spuria –enslig mor. Koden var for overlegen, slikat han ikke skrev kvinnen ut for tidlignår han gikk visitt. De enslige mødrenefikk samme stell som de gifte, bortsettfra at de alltid ble plassert pååttesengsstua.

De gangene det var dødfødsel påavdelingen, ble barna straks etterfødselen fjernet fra mor, smuglet ut frafødestua og senere gravlagt sammenmed en voksen avdød, uten at foreldrenefikk vite når og hvor. Helt fram til 1980

Johanna Åsheim underviserbarnepleierelever i barnestell.

Foto

: Pri

vat e

ie.

58

kontorpersonalet seg nå av. Enbetydelig endring var da calling-systemet ble innført. Til alle døgnetstider kunne gynekolog, anestesilege,barnelege og laboratoriepersonelltilkalles i løpet av minutter. For jord-mødrene og barnepleierne ble det nåslutt med kaldt vann og gnidning på ennyfødt med startvansker. Den nerve-pirrende ventetid på legehjelp ble nåredusert.

Fødselstallet steg til 1661 fødsler i 1970,og fra nå fikk far være med på fødselen,men bare de gifte fedrene. For å kommeinn på fødestuen måtte far ta på seg enren frakk, hette, munnbind og sko-overtrekk. På få år skjedde det eninstitusjonell revolusjon. Fra en tilstandhvor barnefødsler var en sak forkvinnene alene, ble det på 1970-tallet etfelles prosjekt for kvinner og menn.Etter hvert ble St. Elisabeth enpraksisplass for både sykepleie-studenter, legestudenter og etter hvertogså jordmorstudenter. Til tider kunnedet bli vel trangt på avdelingen med allestudentene.

Den 27. mai 1970 hadde avisa «Nordlys»overskriften: «Landets mest velutstyrtefødeavdeling». Dr. Jensen hadde innførtdet første diagnostiske ultralyd-apparatet i Norge. Fra nå av var det

Jordmor Lilly Wang Stenvold, søsterLucia, doktor Joacim Jensen, jordmorLita Henriksen og barnepleier KarinAlbrigtsen. Foran sykepleierelever fraRøde-Kors sykepleierskole kull 1,1961. Bildet er fra 22. april 1963.

Foto

: Pri

vat e

ie.

hadde mange en formening om at detikke utviklet seg noe noen følelses-messig binding mellom mor og barn førfødsel, og dermed ikke fantes noengrunn for sorg. Det var sett på somGuds vilje at det gikk som det gikk. Hvaskulle det tjene til å sørge over noe somikke fantes? Fra 1980-tallet ble detvanlig å gi dødfødte barn en egenbegravelse.

St. Elisabeth hospital hadde på visse feltet nært samarbeid med Troms ogTromsø sykehus. I 1964 skiftet syke-huset navn til Sentralsykehuset iTromsø, samtidig som det ble inngåttavtale om at St. Elisabeth hospital skulledrive føde- og gynekologisk avdeling

som medisinsk sett skulle betraktes somhørende inn under Sentralsykehuset.

Medisinsk utviklingFra 1965 ble Joachim Jensen ansatt somsykehusets administrerende overlege.Han ledet føde- og gynekologiskavdeling i en årrekke. I 1967 blesykehuset utvidet slik at fødeavdelingenbesto av tre fødestuer, bad og vaskerom.På barselavdelingen kom nye barnestuermed eget kuvøserom. Det ble en mermoderne arbeidsplass for personalet oghyggeligere omgivelser for føde-kvinnene. Journalene som før ble skrevetfor hånd av jordmødre og leger, tok

59

mulig å overvåke mor og barn i allefaser av svangerskapet ved å sefosterets leie, om det var ett eller to barn,hvor morkaken lå og beregne bekkenetsstørrelse. Fosterets hjerteslag og denfødendes rier kunne avtegnes på etdiagram, og man kunne også hørefosteraktiviteten og fosterets hjerteslag.

Elisabethsøstreneforlater St. Elisabeth

Ledelsen på de katolske hospitalergodtok ikke selvbestemt abort. Detteførte til motsetninger mellomgynekolog/kirurg og hospitalets ledelsemed Elisabethsøstrene som assisterendeoperasjonspersonale. Når planene om etuniversitet i Tromsø tok form, og St.Elisabeths hospital etter hvert skullefungere som universitetsklinikk, regnetman med at problemene knyttet til synetpå abort ville bli enda større. I 1972bestemte biskop Wember at Elisabeth-søstrene skulle trekke seg ut fra St.Elisabeth. Kontrakten ble sagt opp, oghospitalet ble lagt ut for salg til fylket.

I 1975 forandret sykehuset navn tilRegionsykehuset i Tromsø. St. Elisabethhospital ble pr. 1. januar 1977 forandrettil Kvinneklinikken. Etter hvert ble detansatt assistentleger og flere jordmødre.Overjordmor Gudrun Norvik ledet denpleiefaglige delen som overjordmor fra1974 fram til 1991 da det nye RiTø stoklart til å overta alle funksjonene.

Navnet St. Elisabeth har fortsatt en godklang og blir gjenkjent av svært mangeher nord. Dette gjelder ikke minst for detbetydelige antall kvinner som har fødtpå St. Elisabeth. Det er underlig å tenkepå at hovedaktiviteten har snudd fra åivareta de nyfødte til å ivareta dagenseldre i Tromsø i dag.

Litteratur:Artikkelen bygger på intervju ogsamtaler med jordmødre, barnepleiereog katolske søstre i tillegg tildokumenter fra Statsarkivet i Tromsøog avisa «Nordlys».

Buvik, Magna (1991): St. Elisabethfødeklinikk i nesten halvhundre år.Upublisert foredrag.

Duin, Johs. J. (1980): Elisabethsøstreneshistorie i Norge 1880–1980.

Stokmo, Reidun (1997): Glimt fra enjordmors arbeid gjennom mange tiår.Upublisert notat.

Forfatteren:Kari Bjerck, er studieleder ogførstelektor ved jordmorutdanningenved Det helsevitenskaplige fakultet,Institutt for helse - og omsorgsforskningved Universitetet i Tromsø.E-post: Kari.Bjerck@uit.no

Personale fra St. Elisabeth i 17. maitog i Tromsø 1962.

Foto

: Pri

vat e

ie.

60

Fembøringen Merkur seilte i 1963 fra Tromsø til Oslo for å delta på utstillinga ”Norge i Nord”. Ut på Malangen ble ei �aske champagne fordelt mellom mannskapet på seks og – på høvedmannens befaling – havets guder. Et brev med hilsen til ordføreren i Tromsø erstattet gylne dråper, og �askeposten ble funnet bare ti dager seinere på Loppa i Finnmark. Etter nitten dagers seilas, kunne Merkur legge til ved honnørbrygga i hovedstaden. Ferden langs kysten hadde skapt stor oppmerksomhet, og var et varsel om nordnorsk identitetsbygging i emning.

Fotograf: Kjell Fjørto!Motiv: MerkurTid: 17.5.1963Sted: Malangen, Troms

Hen

tet f

ra F

otoa

rkiv

et, T

rom

sø M

useu

m w

ww.

unim

us.n

o/fo

to

Sveinulf Hegstad, fotoarkivar

F O T O G R A F I E T

Bestill fire permer ogfå den femte gratis!!Permen er tilpasset formatet på Ottar som komfra og med nr. 1 1987. Hver perm tar toårganger, og hvert nummer festes med to klips.På den måten slipper man å lage hull i heftet.

Pris pr. perm kr. 55,- .Ved bestilling av fire permer, får du den femte gratis!

POSTADRESSE: Tromsø Museum – Universitetsmuseet, 9037 TromsøINTERNETT: http://uit.no/ottarE-POST: ottar@uit.noKUNDETELEFON: treffer du på tlf. 776 45000 alle hverdager mellom kl. 08.00 og 15.00

T R O M S Ø M U S E U MUNIVERSITETSMUSEET

ISSN 0030 - 6703

Helse, sykdom og pleieHelse, sykdom og helbredelse angår alle.I dette heftet kan du lese om skjørbuken

som i lang tid herja på Svalbard, omutbygging av sykehusene i landsdelen,og mer spesielt om pleie av sinnsyke iFinnmark og om fødehjemmet i Tromsø.Du får et innblikk i de utfordringene

som krigen skapte, om oppvekst i enkystkommune på 1950-tallet, omsamemisjonens virksomhet og om det åleve med kroniske smerter.