i kardiologisk sykepleie i norge - nsf20191104131110...n år den første utgaven av hjerteposten...

Fagblad for NSFs Landsgruppe av Kardiologiske sykepleiere

HOVEDTEMA

Videreutdanningene i kardiologisk sykepleie i NorgeSide 14

HjertesviktSide 27

Nr 1- 2018

Foto

: ist

ockp

hoto

.com

Side 10

MELD DEG INN I NSF-LKS VED Å SENDE TEKSTMELDING MED KODEORDE HJERTE TIL 02409

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) er en faggruppe for sykepleiere som jobber med eller har interesse for mennesker med hjertesykdom. Det kreves ingen spesialutdannelse for å være medlem hos oss.

Vi har medlemmer som jobber på hjertekirurgisk sengepost, på kardiologisk overvåkning/ intensiv, på kardiologisk sengepost, i poliklinikk, på intervensjonsenheter, i akuttmottak, på hjertesviktpoliklinikker, med forskning, med hjerterehabilitering og i primærhelsetjenesten.

VÅRT HOVEDMÅL ER Å STIMULERE TIL ØKT FAGLIG AKTIVITET BLANT MEDLEMMENE VED Å:• Løfte frem og videreformidle kardiologisk sykepleie• Skape interesse for klinisk forskning og utviklingsarbeid innen kardiologisk sykepleie

SOM MEDLEM I NSF-LKS FÅR DU:• Faglig oppdatering via våre medlemssider• Et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere• Tre nummer av fagbladet Hjerteposten• Rimeligere deltageravgift på våre arrangementer• Muligheten til å søke stipend

Hjerteposten Utgave Nr. 1 - 2018

Redaktør: Marianne HolterE-post: [email protected]

Opplag: 1140Grafisk utforming og produksjon: Bodoni

Følg oss på

Nsf Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

ISSN 1891-0114

Fagblad for NSF -LKS Utgivelse 3 ganger årlig

Innhold

Kjære Medlemmer ......................................................................................................................................................................................................................................4

Oversikt over lokalgruppene ........................................................................................................................................................................................................... 5

Kontaktpersoner ........................................................................................................................................................................................................................................... 5

NSF-LKS Nordland .......................................................................................................................................................................................................................................6

NSF-LKSLokalgruppa i Møre og Romsdal ...........................................................................................................................................................................8

Kongressprogram 2018 ........................................................................................................................................................................................................................ 10

HOVEDTEMA

Klart for nytt opptak på videreutdanningen i kardiologisk sykepleie i Trondheim ..........................................................14

Ønsker du å være en del av et nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie? .....................................15

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved høgskolen i Oslo og Akershus, litt historikk ...................................16

«Å føle seg trygg i pasientsituasjoner»; ..........................................................................................................................................................................18

Kongresskalender .....................................................................................................................................................................................................................................24

Presentasjon av Kardiologisk overvåkning Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet ...................................................................................................................................................................... 25

Anbefaling vedrørende drift av Hjertesviktpoliklinikk .....................................................................................................................................27

Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning (HIO) Oslo Universitetssykehus, Ullevål ........................................................29

NSF-LKS er Guidelines Smart! ..................................................................................................................................................................................................... 32

Pårørende -en ressurs for livet ..................................................................................................................................................................................................34

Rapport fra ESC .........................................................................................................................................................................................................................................36

3HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2018

Når den første utgaven av Hjerteposten 2018 ligger i din postkasse er vi allerede godt i gang med ett nytt år. Faggruppa har igjen lagt bak seg et år med stor faglig aktivitet, både lokalt og nasjonalt. Styret i NSF-LKS håper 2018 blir et godt år for alle våre medlemmer.

I 2018 har vi mye å feire. For det første er det 25 år siden NSF-LKS ble stiftet. I 1993 ble initiativet tatt fra sykepleiere på Rikshospitalet til dannelse av Norsk Kardiologisk sykepleieforening, senere NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS). 25 års jubileet vil bli markert på den årlige kardiologiske sykepleiekongressen i Harstad 25.-27. april 2018. Faggruppen har siden 1993 vokst til en stor og bærekraftig organisasjon. Medlemsantallet har de siste årene ligget rundt 1150 medlemmer, med en stigende trend. Faggruppen sitt mål er å holde på medlemmene, samt rekruttere og engas-jere nye potensielle medlemmer. Derfor arrangerer vi årlig en vervekampanje der vi gir fri kongressav-gift til den som verver 10 nye medlemmer frem til kongressen i april.

I år feirer vi også 20 års jubileum for lokalgruppen i Hordaland, og 15 års jubileum for lokalgruppen i Sør-Trøndelag og i Vestfold. Vi gratulerer lokalgrup-pene med jubileum. Opprettholdelse av aktive lokalgrupper er viktig for å stimulere til faglig aktivitet i nærhet til medlemmene i alle fylkene. Det er derfor også svært gledelig å gratulere med dannelse av nytt interimstyre i lokalgruppa i Møre og Romsdal.

I år markeres også 15 års jubileum for videre-utdanningen i kardiologisk sykepleie i Bergen. Spørsmålet om egen videreutdanning i kardiolo-gisk sykepleie ble diskutert allerede i 1997. NSF-LKS etablerte den gang en egen arbeidsgruppe og i 2003 startet utdanningen i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen, nå Høgskolen på Vest-

landet (HVL). I 2011 startet også det første kullet som fikk ta masterutdanning som påbygging på videreutdanning i kardiologisk sykepleie. NSF-LKS gratulerer med 15 års jubileum og ønsker studi-eledere og studenter lykke til med et nytt semester.

NSF-LKS har siden etableringen av videreutdan-ningene i kardiologisk sykepleie vært en samar-beidspartner for studentene og utdanning-sinstitusjonene. Blant annet i form av et årlig samarbeidsmøte med fagansvarlige på utdan-ningene under den årlige kongressen. I 2018 vil utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU og HVL delta på samarbeidsmøte. Under kongressen i Harstad vil vi ha ekstra oppmerk-somhet på samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av helseregionene. Ved å engasjere medlemmer fra hele landet har faggruppa mulighet til å gjennomføre ulike prosjekter, som vil styrke kompetanse på tvers av regionene og helsefore-takene. Under årets kongress vil du ha mulighet til å delta på nettverksmøte for atrieflimmer eller en workshop med innføring i bruk av lommeul-tralyd. Kongressprogrammet og informasjon om kongressen finner du i denne utgaven av Hjerte-posten og på kongressens hjemmeside nsflks.com. Vi håper kongressens faglige program, nettverksmøter og sosiale arrangementer fører deg og 300 andre engasjerte sykepleiere med interesse for pasienter med hjertesykdom til Harstad 25.-27. april.

Hjertelig hilsen Gunhild Brørs, leder NSF-LKS

Kjære MedlemmerGunhild Brørs

leder i NSF-LKS

LEDERARTIKKEL

4 HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2018

OVERSIKT OVER LOKALGRUPPENELokalgruppe Leder Adresse Telefon E-post

Oslo/Akershus 2001

Marit Buvarp Elgtråkket 3A, 2014 Blystadlia 99514934 [email protected] /[email protected]

Nordland 2004

Amalie Nilsen Kong Øysteins gate 11, 8007 Bodø

92668661 [email protected]

Sør Trøndelag 2003

Marianne Lægran Almeveien 2c, 7059 Trondheim


Hedmark/Oppland 2004

Elin Furuseth, Ridabuveien 3, 2322 Ridabu 45229225 [email protected].

Vestfold 2003

Emma Simonsen Lund Lysakerveien 7, 3140 Nøtterøy 95813028 [email protected]

Hordaland 1998

Hege Amofah Asvikåsen 33, 5183 Olsvik 95848793 [email protected]

Troms 2002

Berit Gravrok Knausen 66, 9018 Tromsø 90120565 [email protected]

Rogaland 2005

Helen Lomeland Ånundlia 16 B, 4330 Ålgård 91379303 [email protected]

Nord-Trøndelag 2006

Lena Mari Bruheim Leksdalsveien1340, 7656 Verdal

99036794 [email protected] / [email protected]

Møre- og Romsdal Anne Grethe Vågen Rognelida 5 , 6102 Volda 9930080 [email protected]

KONTAKTPERSONERLokalgruppe Kontaktperson Adresse Telefon E-post

Østfold Sissel Solberg Brødrene Bergs vei 20 1592 Våler i Østfold


Vest-Agder Cecilie Lorentsen Odland

Andøyfaret 66 4623 Kristiansand S


Telemark Beate Våge Lia Flatdalsbyen 16 3841 Flatdal


Sogn og Fjordane

Alfred Absalon Rygg Bergum 3E6809 Førde


Buskerud Hanne Kristin Pedersen [email protected]


NSF-LKS NordlandPå 67 grader nord – midt i det magiske nord – ligger Bodø. Her bor og arbeider det aktive og engasjerte styremedlemmer i en lokalgruppe som brenner for hjertepasienten og sykepleierne som møter denne pasientgruppen. Styret i lokalgruppa er satt sammen av sykepleiere som arbeider på Nordlandssykehuset i Bodø, men som arbeider ved ulike avdelinger og møter hjertepasienten ved ulike arenaer. NSF-LKS Nordland ble etablert av ildsjeler i 2004 og har siden oppstart arrangert mange temakvelder.

Styret består av:

Leder: Amalie NilsenNestleder: Hilde Kvandal Sekretær: Gunn-Eva Fjeldberg HovlandKasserer: Kristin Mæle Styremedlem: Stina Therese PedersenStyremedlem: Synnøve LillevikVaramedlem: Sunniva Schjelderup Opsahl Varamedlem: Kristine Saksenvik HansenValgkomite: Anita Fresvik Jensen

Temakveld – kardiologisk aften Når NSF-LKS Nordland arrangerer temakvelder kaller vi de for kardiologisk aften, dette er ikke uten grunn, for disse kveldene er faktisk en helaften. Kardiologisk aften består av spen-nende presentasjoner av varierte og tidsaktu-elle tema etterfulgt av et deilig måltid og sosial hygge. Deltakerantallet på kardiologisk aften har ligget stabilt mellom 40-60 de siste årene. Forrige kardiologiske aften ble arrangert 05.12.17 på restaurant NYT, det som regnes som det beste

Fra venstre: Kristine Saksenvik Hansen, Hilde Kvandal, Synnøve Lillevik, Gunn-Eva Fjeldberg Hovland, Stina Therese Pedersen, Kristin Mæle og Amalie Nilsen. Mangler: Sunniva Schjelderup Opsahl.


spisestedet i Bodø. Kardiolog Hanne Bjørnstad presenterte en spennende case om ventri-kulær arytmi, Dr. Eirik Hugaas Ofstad engas-jerte deltakerne i sitt foredrag om brystsmerter og utredning ved stabilt koronart syndrom og kardiolog Anders Hovland er en stamgjest av en foreleser som bidrar med ”Anders lille hjerte-hjørne”. Det er alltid tidsaktuelle tema som blir presentert, denne gangen om STEMI i nord og de nye retningslinjene i behandling av STEMI. Etter det faglige innholdet var overstått ble det servert fire deilige retter og deltakerne koste seg med god mat og en hyggelig stund med andre faglig engasjerte sykepleiere.

Novartis hjertesviktakademi Engasjerte sykepleiere ved poliklinikken Rita Karlsen og Stina Pedersen var nøkkelpersoner da Novartis skulle arrangere hjertesviktakademi for første gang nord for Trondheim. Den 4. oktober 2017 ble Novartis hjertesviktakademi gjennomført ved Nordlandssykehuset i Bodø. Lokale kardiologer foreleste om et bredt spekter av hjertesvikt. En farmasøyt presenterte erfa-ring angående bruk av egen kompetanse i tver-rfaglig team og PhD Maria Liljeroos foreleste om pasienter og familiens endrede behov gjennom utvikling av hjertesvikt, samt hva karakteriserer effektive selvhjelpeintervensjoner for hjertes-viktpasienten. NSF-LKS var aktive med markeds-føring av arrangementet med fokus på å også nå sykepleiere i primærhelsetjenesten. Dette resulterte i totalt 115 deltakere fra både spesi-alist- og primærhelsetjenesten fra Bodø og omegn.

Engasjerte i PCI sakenEn av de mest diskuterte sakene i media i 2017 her i nord var PCI saken, og hvorvidt dette burde etableres ved Nordlandssykehuset i Bodø, i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge – Tromsø. Selv om det var et lite bidrag, sendte lokalgruppen sammen med lokalgruppen for intensivsykepleiere (NSF-LIS) inn et høringssvar til saken med argumenter sett fra et sykepleieperspektiv. Lokalgruppen var også representert når NSF Nordland arrangerte fagpolitisk konferanse den 4. april 2017. Inten-sivsykepleier Gry Edvardsen fra hjerteovervåk-ningen, styremedlem fra NSF-LIS Anette Krane

Kardiolog Roar Thorshaug.


NSF-LKS Lokalgruppa i Møre og Romsdal

I november 2005 var det skipingsmøte for lokalgruppa i Møre og Romsdal. Det var jamn aktivitet fram til kongressen for NSF-LKS vart avvikla i Molde i 2012. Med alt frivillig arbeid vart det vanskar med ny rekruttering. Dermed vart lokalgruppa lagt ned inntil vidare.

Ynskje om å få liv i lokalgruppa har vore der heile tida. No er det gått nesten 5 år og vi er klar for ny innsats. Det er ein flott gjeng som er villig til å sitte i styret. Vi hadde skipingsmøte 23. november 2017 der vi danna eit interrimstyre. Den 15. februar skal vi ha årsmøte med valg. Då vil fylkesleiar i NSF Kaspara Nesseth Tørlen vera saman med oss. Vi kombinerer årsmøtet med ein fagkveld.

og leder i NSF-LKS Nordland Amalie Nilsen holdt foredrag om hjerteinfarkt og PCI til nordland-spasienten. Etter en lang saksgang vedtok styret i Helse-Nord den 13. desember 2017 etablering av PCI-senter ved Nordlandssykehuset i Bodø. Man går nå en spennende fremtid i møte for det hjertefaglige miljøet her i nord og for Nordlands hjertepasienter.

NSF-LKS Nordland nærmer seg 50 medlemmer, og jobber aktivt med å rekruttere enda flere medlemmer. Styret i lokalgruppen er en aktiv gjeng som arbeider for å stadig levere gode temakvelder som bidrar til faglig påfyll for syke-pleierne her i nord som møter hjertepasienten.

Fra venstre: Gry Edvardsen, Anette Krane og Amalie Nilsen.

Utsikt fra Scandic Havet. Bilde tatt av Amalie Nilsen.

Det nye styret: Karen Irene Woldsund, Liv Anne Aambakk, Solrun Osdal, Siv Reidun Osdal, Elisabeth Flem, Kristin Flem og Anne Grethe Vågen.


Nettverksmøte for sykepleiere som jobber med pasienter med atrieflimmer Jobber du nært pasienter med atrieflimmer, på en atrieflimmerpoliklinikk eller planlegger å starte et tilbud til denne pasientgruppen ved din arbeidsplass? Under den årlige kardiologiske sykepleiekon-gressen arrangeres det for førte gang et nettverksmøte for sykepleiere som jobber med pasienter med atrieflimmer.

Nettverksmøtet arrangeres 26. april klokken 16.30, og blir ledet av Heidi Gulbrandsen (bildet), spesial-sykepleier i kardiologisk sykepleie, St. Olavs Hospital.

Nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleieI 2009 vedtok NSF-LKS å opprette et nasjonalt nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie. Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen har siden den gang vært en årlig møteplass for nettverket. Nettverksmøtet arrangeres onsdag 25. april fra klokken 17:00 og blir ledet av Tone M. Norekvål.

Les mer om disse nettverksmøtene på kongressens hjemmeside www.nsflks.com

Påmelding til nettverksmøter og workshop er via kongressens påmeldingslink.

Workshop - Introduksjon i fokusert ultralydundesøkelse ved bruk av lommeultralyd Er du nysgjerrig på bruk av moderne teknologi i kardiologisk sykepleie? Ønsker du å lære mer om foku-sert ultralydundersøkelse ved bruk av lommeultralyd og få en innføring i hvordan det brukes gjennom praktiske øvelser? Da er du velkommen til å melde deg på vår workshop – Introduksjon i målrettet bruk av lommeultralyd torsdag 26. april 2018 fra klokken 14:30- 17:00. Les mer om arrangementet på kongressens hjemmeside www.nsflks.com

Heidi Gulbrandsen, spesialsyke-pleier i kardiologisk sykepleie, St. Olavs Hospital.

Guri Gundersen, Intensivsykepleier og spesialsykepleier i kardiolo-gisk sykepleie(MSc), sykehuset Levanger.

Kari Karoliussen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie. Tønsberg Sykehus.


Kongressprogram 2018Onsdag 25. april

Tid Foredrag Forelesere

09:00 Registrering, Kaffe og besøk hos utstillere.

10:30 Prekongress: Kan pasientrapport-erte data bidra til at pasientens stemme i klinisk praksis blir hørt?

Tove Aminda Hansen, forskningssykepleier, Universitetssykehuset Nord-Norge og UiT, Norges Arktiske Universitet.

11:15 Lunsj

12:15 Kongressåpning Gunhild Brørs, leder NSF-LKS og Marianne K Bremnes, Ordfører i Harstad

12:30 «Jeg tok mitt eget liv ... tilbake» Mats Svendsen, Ung hjertesyk som lever ut musikkdrømmen

13:30 Læring og mestring av kronis sykdom

Wenche Gressnes, rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret, Universitetssykehuset Nord-Norge

14:00 Pause med postervandring og besøk hos utstillere.


14:30 Abstraktsesjon: Kirurgi og invasiv kardiologi

Overføring fra barne- og ungdomsk-linikken til voksen avdeling. Hvordan få til en trygg overgang for våre unge hjertetransplanterte?

Ingelin Grov, Transplantasjonssykepleier og klinisk spesialist i sykepleie, OUS-Rikshospi-talet HF

Resultater etter 12 år med mekaniske hjertepumper for langtidsbehandling i Norge

Gro Sørensen, Intensivsykepleier og VAD koordinator, OUS – Rikshospitalet HF

Bruk av sedativer til pasienter over 80 år som opplever søvnforstyrrelser og delirium etter behandling av aorta stenose

Hege Andersen Amofah, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Haukeland Universi-tetsjukehus


16:00-16:45

Symposium Sykepleiernes rolle i sekundærforebygging av hjerte-sykdom

Sponset av Sanofi

17:00-18:00

Nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie

Tone M. Norekvål, leder for Nettverk for forskning i kardiologisk sykepleie

19:00 Bli-kjent-kveld

Torsdag 26. april

Tid Foredrag Forelesere

08:00 Symposium Sponset av Novartis Fremtidens hjertesviktpasient – et sympo-sium om velferdsteknologi, exergames og pakkeforløp for hjertesvikt

Professor i sykepleie Anna Strömberg, Institution för Medicin och Hälsa, Linköpings Universitet

09:00 Abstraktsesjon Bruk av avansert teknologi i kardiologisk sykepleie

Etiske implikasjoner av å involvere pårørende i beslutninger om ventilas-jonsstøtte behandling til alvorlig syke pasienter

Heidi Jerpseth, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

Utstrakt mobilisering av pasienter som langtidsbehandles med Intra Aorta Ballong Pumpe

Rønnaug M. Dahlviken, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, OUS -Rikshospitalet


Sykepleieres kunnskap om praktisk bruk av telemetri – en nasjonal survey

Nina Fålun, Fag- og forskningssykepleier, Haukeland Universitetssjukehus. Førstelektor Høgskolen på Vestlandet


10:30 Sykelig overvekt og vektreduksjon - hva er oppskriften?

Maria Serafia Fjellstad, overlege, Universi-tetssykehuset Nord Norge, avdeling Harstad

11:00 Hjerte og karsykdom – kan vi skylde på magen?

Ingrid Marie Mikalsen, lege i spesialisering, Universitetssykehuset Nord Norge, avdeling Harstad

11:30 Hjerte og karsykdom hos pasienter kurert for kreft

Hege Sagstuen Haugnes, overlege, Universi-tetssykehuset Nord Norge

12:00 Lunsj med postervandring og besøk hos utstillere

13.00 Abstraktsesjon Koronar hjertesykdom

Kjønnsforskjeller i endring i kardi-ovaskulær risikoprofil (NORRISK 2) etter førstegangs hjerteinfarkt: Tromsøundersøkelsen 1994-2016.

Amalie Nilsen, Sykepleier og Phd student, Nordlandssykehuset Bodø.

Hjerterehabilitering etter perkutan koronar intervensjon i Norge

Siv Olsen, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie / Phd student, Universitetssyke-huset Nord Norge, avdeling Harstad

Endringer i symptom på angst og depresjon etter koronar angiografi

Tove Aminda Hansen, forskningssykepleier, Universitetssykehuset Nord Norge


14.30-15.15

Håndholdt ultralyd i klinisk sykepleie-praksis Workshop teoridel i plenumsalen

Guri Gundersen, Marianne Jørgensen og Anette Krane, arbeidsgruppen for lommeul-tralyd i NSF-LKS

15:30-16:15

Symposium sponset av PfizerEKG og rytmeforstyrrelser - alt du og pasienten trenger å vite (nesten)

Jarle Jortveit og Daniela Melichova, kardi-olog og overleger ved SSHF, Arendal.

15:30-17:00

Håndholdt ultralyd i klinisk sykepleiepraksisWorkshop praktiskdel (UiT- egen påmelding)

Arbeidsgruppen for lommeultralyd i NSF-LKS

16:30 Nettverksmøte for sykepleiere som jobber med pasienter med atrieflimmer

Heidi Gulbrandsen, spesialsykepleier i kardi-ologisk sykepleie, St. Olavs Hospital

19:30 Kongressmiddag


Fredag 27. april Tid Foredrag Forelesere

09:00 Praktisk EKG tolkning – hva kjenner pasienten og hva ser vi i EKGet? Kliniske eksempler

Siri Malm, overlege, Universitetssykehuset Nord Norge, avdeling Harstad

09:45 Hjertehelse i en nordnorsk befolkning: Tromsøundersøkelsen.

Laila Hopstock, Førsteamanuensis, UiT, Norges Arktiske Universitet.

10:15 Pause

10:45 Symposium sponset av Astra ZenecaAkutt hjerteinfarkt – behandling og oppfølging

Jarle Jortveit, kardiolog og overlege ved SSHF, Arendal.

11:15 Lunsj

12:00 Internasjonale hjerter – hva skiller hjertekirurgi i Norge og Etiopia?

Rune Haaverstad, Professor og Seks-jonsoverlege, Haukeland Universitetss-jukehus

12:45 Når hjertepumpa svikter... Tidsmaskinen som berger flere liv

Bård Rannestad, seksjonsoverlege, Luftam-bulanseavdelingen i Akuttmedisinsk klinikk på UNN.

13:30- Sykepleie i Norsk Kardiologi – fra pleiefunksjon til aktiv rolle i behandling og oppfølging

Gunhild Brørs, leder NSF-LKS

13:50 Vel hjem ved faggruppeleder i NSF-LKS.

Vet du hvem som fortjener prisen for årets faglige forbilde 2018?I 2018 vil NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) for tredje gang dele ut prisen Årets faglige forbilde. Prisen deles ut for å hedre høyt sykepleiefaglig engasjement innen fagfeltet kardiologi. Årets faglige forbilde er med å videreutvikle det kardiologiske sykepleiefaget i klinisk og pasientsentrert praksis på en positiv måte.

For å bli vurdert må kandidaten være medlem i NSF-LKS.

Prisen kunngjøres under kongressmiddagen på Den årlige kardiologiske sykepleiekongressen i Harstad 26. april.

Forslag med begrunnelse til Årets faglige forbilde 2018 sendes til Gunhild Brørs [email protected] innen 1. april.


VIDEREUTDANNINGEN I KARDIOLOGISK SYKEPLEIE, NTNU TRONDHEIM

Klart for nytt opptak på videre-utdanningen i kardiologisk sykepleie i Trondheim

Kari Hanne Gjeilo, Forskningssykepleier og Førsteamanuensis, Klinikk for hjertemedisin og Klinikk for thoraxkirugi St. Olavs hospital. Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Trondheim.

Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie ble etablert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) i 2010. Målet var å utvikle spesialisert klinisk kompetanse hos sykepleiere som arbeider med hjertepasienter. I januar 2016 ble HIST sammen med Høgskolen på Gjøvik og Høgskolen i Ålesund en del av Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU). Arbeidet med fusjonsprosessen var bakgrunnen for at vi valgte å ikke ta opp nye studenter høsten 2017. Dette førte imidlertid til «rykter» om at utdan-ningen var nedlagt. Det er derfor gledelig at utdanningen videreføres og at vi høsten 2018 planlegger oppstart av nytt kull på videreutdan-ningen i kardiologisk sykepleie. Denne gangen er det NTNU Videre som tar seg av opptaket. Søknadsfristen blir 15. april.

Faglig innholdDet faglige innholdet endres i liten grad. Det er kun små justeringer i studieplanen basert på erfaringer fra de forrige kullene. Videre-utdanningen er på 60 studiepoeng og går over 3 semester. Utdanningen består av fire hove-demner: Innføring i forskningsmetode, kardi-ologi, kardiologisk sykepleie og fordypningsop-pgave i kardiologisk sykepleie. Det er to perioder med hospiteringspraksis, en i emnet kardiolo-gisk sykepleie og en i forbindelse med fordyp-ningsoppgaven.

Studieplanen tar hensyn til at videreutdan-ningen skal kunne innpasses i det fremtidige masterprogrammet i klinisk sykepleie ved NTNU. All undervisning er derfor på master-nivå. Mulighet for innpassing innebærer at inntil 60 studiepoeng kan inngå i et masterløp, hvor studenten i tillegg må gjennomføre metodeemner og masteroppgave tilsvarende 60 studiepoeng.

Erfaringer og klinisk nytteNår vi nå planlegger oppstart av nytt kull gir dette grunnlag for noen refleksjoner rundt erfaringene vi har gjort oss. Majoriteten av studentene har kommet fra St. Olavs hospital, men det har vært svært viktig at studentene også har kommet fra andre deler av landet, både i og utenfor regionen. Dette har bidratt til utveksling av erfaringer og styrket samarbeidet om pasientgruppen. Det har også vært noen studenter fra primærhelsetjenesten, men det hadde vært ønskelig at flere kommuner satset på denne typen kompetanseheving for hjerte-pasientene. Å markedsføre utdanningen bedre i kommunene er derfor en utfordring det må jobbes mer med i samarbeid med NTNU Videre.

St. Olavs hospital har vært en pådriver for utdanningen og var initiativtaker da videre-utdanningen ble etablert i 2010. Signalene har vært entydige; satsingen på utdanningen har bidratt til økt fokus på fag og kompetanse, noe


H O V E D T E M A

som merkes i alle deler av pasientbehandlingen. Kardiologiske sykepleiere har vært involvert i flere prosjekter om oppgaveglidning (1) og har også bidratt til å etablere nye pasienttilbud. Blant annet har kardiologiske sykepleiere nylig etablert et tilbud om atrieflimmerskole ved St. Olavs hospital. Dette illustrerer at videre-utdanningen både styrker og videreutvikler det etablerte pasienttilbudet og bidrar til å utvikle nye tjenester og gode behandlingstilbud i tråd med samfunnsutviklingen, politiske føringer og pasientenes behov.

Konklusjonen så langt er at satsingen på kompetanse gir god kvalitet på sykepleien og er viktig for at pasientene får gode tilbud enten det er på universitetssykehus, lokalsykehus eller i kommunene. Vi håper derfor på stor søknad til videreutdanningen.

Husby MI, Antonsen A, Nilsen HO, Ryggvik T, Gjeilo KH. Bedre tilbud til hjertesyke. Tidsskriftet Sykepleien. 2014;14:66–9.

Ønsker du å være en del av et nasjo-nalt nettverk for forskning i kardiolo-gisk sykepleie?

I 2009 vedtok NSF-LKS å opprette et nasjonalt nettverk for forskning i kardi-ologisk sykepleie. Den årlige kardiol-ogiske sykepleiekongressen har siden den gang vært en årlig møteplass for nettverket, ledet av Tone M. Norekvål. I 2018 vil nettverksmøtet bli holdt under kongressens første dag, 25.april klokken 17:00.

Målet med nettverket er:

§ Å få en oversikt over pågående forsk-ning i kardiologisk sykepleie i Norge

§ Å formidle forskningsresultater fra norske prosjekter til det kliniske fagfelt

§ Å legge til rette for og styrke forsknings-samarbeidet i kardiologisk sykepleie i Norge

§ Å profilere norsk forskning i kardiologisk sykepleie internasjonalt

Kompetansekrav i forskningsnettverket er minimum mastergrad. Om du ønsker å være en del av nettverket for forskning i kardiologisk sykepleie sender du en e-post til Tone M. Noreskvål [email protected].

Påmelding til selve nettverksmøte gjøres via påmeldingslinken til kongressen https://www.nsflks.com/


Videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved høgskolen i Oslo og Akershus, litt historikk

Elin Willassen, Heidi Jerpseth og Kirsten Vistnes

Innledning:Videreutdanningen kom i gang som et samar-beidsprosjekt med Feiringklinikken og Høgskolen i Akershus og ble fra starten kalt: «Klinisk kompetanseutviklingsprogram i kardi-ologisk sykepleie med fokus på voksne hjerte-pasienter og pårørende».

Det første kullet ble tatt opp i 2006, og siden er det tatt opp kull hvert 1 ½ år, nå er det kull nr. 7 som er i gang med tredje semester. Videreutdan-ningen er organisert som et deltidsstudium over 1 ½ år og gir 60 studiepoeng. Studentantallet har variert noe, men har ligget på ca. 20 – 30 studenter, med en stor gjennomføringsprosent.

Ny programplan fra våren 2017:Videreutdanningen heter nå: «Videreutdanning i kardiologisk sykepleie», og innholdet er i store trekk kardiologi og kardiologisk sykepleie, med temaene etikk, lovverk, kunnskapsbasert praksis, veiledning, forskning og metodekunnskap og hospiteringspraksis.

Stadig flere studenter etterspør masterstudier, og vi ønsket derfor å legge til rette for at de studentene som ønsket det, kunne gå videre i et masterløp. Programmet er lagt om, alle emnene har 10 studiepoeng fordelt på seks emner, to i hvert semester for å tilfredsstille krav til å kunne fortsatte på masterstudiet.

Tabell: Emner, studiepoeng, innhold og eksamener:

Navn SP Innhold Eksamen

KARD 6110 Kardiologisk sykepleie – faglig og helsepolitisk grunnlag

10 Etikk, lovverk, KBP, økonomi, anatomi/fysiologi

Hjemmeeksamen i gruppe

KARD 6310 Sykepleie og kardiologi 10 Kardiologi og sykepleie Skoleeksamen

KARD 6320 Sykepleie og kardiologi 10 Kardiologi og sykepleie, forts Skoleeksamen

KARD 6050 Vitenskapsteori og forskning-smetode

10 Kval og kvant metode, vit skaps teori

Individuell hjemmek-samen

KARD 6500 Kardiologi og helsepedagogikk 10 Kommunikasjon, veiledning, livsstilsendring, samarbeid, mestring

Hjemmeeksamen i gruppe

KARD 6910 Fordypning i kardiologisk syke-pleie, prosjektbeskrivelse

10 Prosjektbeskrivelse som kan danne grunnlag for prosjekter i praksis eller for en masterop-pgave.

Hjemmeeksamen indiv-iduell eller i gruppe


H O V E D T E M A

De største endringene i denne nye program-planen er for det første at emne KARD 6050 nå undervises samlet med andre videre- og masterutdanninger ved høgskolen. Den andre endringen er at fordypningsoppgaven er en prosjektbeskrivelse som kan danne utgang-spunkt for prosjekter i praksis eller en master-oppgave. Når studentene har avlagt de 60 studiepoengene har de en fullverdig videre-

utdanning. Studenter som ønsker det kan søke om å bli tatt opp som masterstudent. De må ta emner i kvantitativ og kvalitativ metode, hvert på 10 studiepoeng, et valgfritt emne på 10 studiepoeng, og til slutt en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Avslutning:Vi har studenter fra hele landet, men mest fra Østlandsområdet. Vi har ukesamlinger ca. en gang pr måned, med forelesninger/opplegg i fem dager. Vi har god erfaring med at under-visningen foregår noen hele dager på univer-sitetssykehusene i vårt nærområde som Rikshospitalet, Ullevål og Ahus. I tillegg har vi undervisning på Feiringklinikken og Diakon-hjemmet. Denne organiseringen medfører at studentene får tilgang til forelesere med høy klinisk kompetanse.

Opptakskravet er sykepleier med autorisasjon, og minimum 2 års klinisk relevant praksis. Vi har studenter fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ut fra at antallet hjertepasienter øker og mange lever lenge med sin hjertesykdom, har vi sett at utdanningen må ta høyde for å gi kompetanse både til syke-pleiere som arbeider på hjerteavdelinger i sykehus, og til sykepleiere som arbeider ute i kommunene.

Kjeller, 10.01.18

Student Fariba Shojaei viser frem sin poster under avslutningen i desember 2016.

Bilde er fra simuleringstrening hvor fokusert kardiovaskulær undersøkelse var tema. Fra venstre: Christina Hansen - Elin Strand Jahren - Shira Aronzon - Ida Stende Jensen. Foto: Jarl Robert Wexhall

Fra venstre: Christina Hansen - Ida Stende Jensen - Jarl Robert Wexhall - Elin Strand JahrenFoto: Jarl Robert WexhallBildet er fra avslutningsseminaret.


«Å føle seg trygg i pasientsituasjoner»;

15 år med videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen på Vestlandet

Nina Fålun1,2, Kjersti Oterhals1,3, Tone M Norekvål1,4 1Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, 2Førstelektor Master i Klinisk sykepleie, kardiologisk sykepleie, HVL, 3Førsteamanuensis Master i Klinisk sykepleie, kardiologisk sykepleie, HVL, 4Professor Master i Klinisk sykepleie, kardiologisk sykepleie, HVL

10.mars 2003 startet første kull ved videreutdan-ningen i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen (HiB) – nå Høgskolen på Vestlandet (HVL). I januar 2018 har 190 sykepleiere gjen-nomført videreutdanningen (Del I), og 16 av dem har fullført hele masterløpet (Del II). Tilsammen 46 sykehus eller helseinstitusjoner har sendt sine sykepleiere til videreutdanningen i kardi-ologisk sykepleie ved HVL. Studentene er aktive også etter avsluttet utdanning, da hele 15% av fordypningsoppgavene blir bearbeidet og publi-sert. Det finnes ingen tilsvarende norske eller europeiske tilbud om et komplett masterløp innenfor kardiologisk sykepleie. Tilbud om påbygging til en masterutdanning (Del II) kom i 2007, og Kull 5, Del II, starter opp januar 2018. Kull 9, Del I, starter opp høsten 2018, med søknadsfrist 1. mars. 2018.

Kartlegging av behov for videreutdanningNSF-LKS fikk i 2001 prosjektmidler fra NSF til en nasjonal spørreundersøkelse for åundersøke om det forelå et behov for videreutdanning i kardiologisk sykepleie (1). I alt 101 arbeidsgi-vere besvarte undersøkelsen. Nittiseks prosent så behov for spesiell sykepleiekompetanse innenfor det kardiologiske fagfeltet. Tilsammen 288 sykepleiere deltok i undersøkelsen, av disse mente 95% at det var behov for en kardiologisk videreutdanning på høgskolenivå. Resultatene viste dermed et tydelig behov for en nasjonal videreutdanning i kardiologisk sykepleie (2).

På bakgrunn av de positive tilbakemeldingene ble det sendt søknad til HiB om opprettelse av en videreutdanning i kardiologisk sykepleie på 45 studiepoeng. Søknaden ble godkjent av høgskolestyret i mai 2002 og i 2003 startet det første kullet opp. Erfaringer gjort av de første studentene er videreført gjennom alle de 15 årene utdanningen har eksistert;

Forventninga til utdanninga var stor. Det å føle meg trygg i pasientsituasjonar var det vikti-gaste. Vita at eg hadde den nyaste og beste kunnskapen, basert på forsking. For slik å kunne formidla tryggleik vidare til pasienten. Utdanninga svarte til forventningane. Eg var skikkelig inspirert frå første dag” (3).

Fire år senere ble utdanningen utvidet til 60 studiepoeng for å sikre at studenter fra og med kull 3 hadde tilstrekkelig kompetanse i forsk-ningsmetode til å gå videre til en mastergrad-spåbygging.

Et nasjonalt utdanningstilbudHelt fra starten var styret i NSF-LKS enige om at videreutdanningen skulle ha en nasjonal profil og et fritt opptak av studenter på bakgrunn av objektive opptakskriterier. Utdanningen har hatt studenter fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Hele 46 sykehus/ institusjoner har gjennom


årene sendt studenter til utdanningen (Figur 1). Mange må reise langt, bo på hotell og være borte fra familien i to uker om gangen. Innled-ningsvis oppleves dette gjerne som utfordrende, både familiemessig og økonomisk, men samlin-gene evalueres positivt; Det oppleves godt å være student på heltid i perioder, få anled-ning til konsentrert fordypning og etablere gode sosiale nettverk med medstudenter. Inntil videreutdanningen ble utvidet til masterutdan-ning var utdanningen en betalingsutdanning, på lik linje med de fleste andre kliniske videre-utdanningstilbud.

Tittel og lønn som spesialsykepleier i kardiol-ogisk sykepleie Tittel for uteksaminerte studenter fra videre-utdanningen i kardiologisk sykepleier er spesi-alsykepleier i kardiologisk sykepleie. Dette er i tråd med anbefaling fra Fagpolitisk avdeling i NSF (4). Spesialsykepleiertittelen er i prinsippet ikke knyttet opp mot et definert antall studie-poeng og er heller ingen beskyttet tittel. Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å gi lønn knyttet til denne tittelen. Erfaringsmessig gir de fleste arbeidsgivere spesialsykepleierlønn til spesi-alsykepleiere i kardiologisk sykepleie fra HVL. Økningen fra 45 til 60 studiepoeng – og ikke minst oppgradering til klinisk masterutdanning - antas å være en medvirkende årsak til lønn-suttelling.

Videreutdanningens fokusIntensjonen med utdanningen var å skreddersy et utdanningstilbud for studenter fra ulike deler av helsetjenesten som overvåkingsenheter, sengeposter, poliklinikk og kommune-helsetje-nesten. Utdanningen skulle favne vidt; det skulle foreligge et studietilbud innenfor både ustabilt koronarsyndrom og intervensjonsbehandling, hjertesvikt, arytmi samt voksenkirurgi. Utdan-ningen består i dag av fem samlinger over et og halvt år, hver på to uker. Hver enkelt samling er knyttet opp mot ett av pasientfokusene. Gjen-nomgående på alle samlingene er undervisning i anatomi, fysiologi, patofysiologi og sykepleie relatert til hvert enkelt emneområde. Ett sentralt fokus har hele vært at studentene skal dyktig-gjøre seg i tolking av hjerterytmer. Etter hvert

har dette blitt utvidet også til gjelde blant annet praktisk trening i ultralyddiagnostikk, bruk og innstillinger av stasjonære skop, systematiske observasjoner ved akutt forverring av hjerte-sykdom samt trening i klinisk eksaminasjon. Også forskningsmetode, kunnskapsbasert praksis, artikkelgranskning, statistikk og litter-atursøk er sentrale undervisningsområder.

Mellom samlingene jobber studentene i nettba-serte arbeidsgrupper med caseoppgaver, målsetting for fordypningsoppgaver og rytme-tolkninger. Sentralt for videreutdanningen er det tette, repeterende samarbeidet mellom student og arbeidsgiver. Hensikten med dette er å opprette forpliktende planer for bruk av studentens spesialkompetanse etter fullført videreutdanning.

Praktisk kompetanse og formidling av kunnskapDet er spennende med oppstart av hvert nytt kull. Studentene er undrende til hva de skal lære og hvordan de kan anvende ny kunnskap. Ett viktig prinsipp er at kunnskap ikke er privat – kunnskap skal deles og formidles. Studentene har skrevet abstrakt og deltatt med foredrag eller postere på både ved utdanningens avslut-ningsseminar og på nasjonale kongresser. Dette er en verdifull erfaring de tar med seg tilbake til praksis. Det er motiverende å konstatere at utdanningen har vært med å bidra til at disse sykepleierne har dyktiggjort seg innenfor både medisinske og sykepleiefaglige kunnskapsom-råder.

Tidligere studenter har også etablert og leder hjertesviktpoliklinikker, atrieflimmerpoliklin-ikker og brystsmerteenheter, følger opp hjerte-pasienter i både pacemaker- og ICD-poliklinikk samt iverksetter ulike rehabiliteringstilbud (5-7). Flere har også startet opp med enkel ultralyd-diagnostikk (8). Ikke minst møter den alvorlig syke hjertesviktpasienten høyt kvalifiserte syke-pleiere ved sykesengen. De oppfyller dermed intensjonen med videreutdanningen; Avansert sykepleie til hjertepasienten skal vokse fram i samspillet mellom klinisk fagutøvelse og akad-emisk kunnskap.


De har med seg faglig tyngde inn i det tverrf-aglige rommet, samtidig som de har blitt gode på å formidle videre de erfaringer de gjør seg underveis. Vi møter studentene igjen i ulike fora og ser at de har behov for å opprettholde nettverket og vennskapet med sine medstu-denter. De deltar på kongresser nasjonalt og internasjonalt, som inviterte forelesere og med postere. Hele 15% av fordypningsoppgavene fra videreutdanningen er presentert i form av artikler i Tidsskriftet Sykepleien, Hjerteposten, Vård i Norden, Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine og Inspira (Faktaboks 1). I tillegg er en rekke fordyp-ningsoppgaver fra 2004-2012 publisert i Skrifts-erien (9).

Tidligere studenters erfaringer med bruk av tilegnet kunnskapEt fokusgruppeintervju med seks inform-anter ble gjennomført ved Haukeland Univer-sitetssjukehus i 2015. Deltakerne var tidligere studenter fra videreutdanningen ansatt på syke-huset. Analysen fra intervjuet viste at spesial-sykepleierne i kardiologisk sykepleie opplevede at de flere år etter fullført utdanning opplevde at de hadde fått et høyere refleksjonsnivå, de var blitt tryggere i sin utøvelse av sykepleie, de representerte en trygghet for pasienten, de hadde fått nye oppgaver og de hadde større fokus på kunnskapsformidling (Faktaboks 2)

Master i klinisk sykepleie, kardiologisk sykepleieI 2010 akkrediterte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) en ny masterutdanning ved HiB. Den 5.september 2011 startet første kull med studenter på Mastergrad i klinisk sykepleie Del II. Forutsetningen for å tilby en masterutdan-ning er at det lokale fagmiljøet har tilstrekkelig akademisk kompetanse i form av førstelektor-, førsteamanuensis- og professorkompetanse. Det har vi i Bergen. Tone M Norekvål, første norske professor i kardiologisk sykepleie i Norge, er fagansvarlig for Master i klinisk sykepleie, kardi-ologisk sykepleie Del II. Nina Fålun, førstele-ktor og Kjersti Oterhals, førsteamanuensis, har ansvar for Master i klinisk sykepleie, kardiologisk sykepleie Del I.

Masterutdanningen består av seks emner. De tre første emnene - kardiologisk sykepleie og helsepedagogikk, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, samt fordypning i kardiologisk sykepleie og klinisk fagledelse - gjennomføres i løpet av videreutdanningen (Del I) som går tre semestre. Masterutdanningen bygger på med tre nye emner – vitenskapsteori og forskningsetikk, forskningsmetode og pros-jektutvikling samt mastergradsoppgave. Del I i klinisk master tilsvarer tidligere Videreutdanning i kardiologisk sykepleie. Den enkelte sykepleier kan velge å stoppe her og bli spesialsykepleier – eller få videreutdanningens 60 studiepoeng med inn i en videre mastergradspåbygging, Del II. Til sammen gir dette 120 studiepoeng, noe som på sikt vil gjøre det mulig for studentene å gå videre til et doktorgradsstudium. Sykepleiere som ønsker spesialisering innfor kardiologisk sykepleie i Bergen har dermed fått en unik mulighet til en strømlinjeformet spesialisering- og gradsbygging.

Utfordringer og muligheterDebatten om hvordan arbeidsgiver kan nyttig-gjøre seg formalkompetanse i form av kliniske videreutdanninger eller mastergradsutdan-ninger pågår både i det kliniske fagfeltet og på høgskolene. Ved utlysning av stillinger med særlig selvstendige funksjoner ser vi nå at det stadig oftere stilles krav om masterkompetanse. Diskusjonen om «hva vi skal bruke disse syke-pleierne med mastergrad til» (9) er vel nå skrin-lagt. Foruten ledelse av ulike oppfølgings- og rehabiliteringstilbud til hjertepasienten og hans pårørende, er det behov for spesialiserte syke-pleiere med denne kompetansen på sengepos-tene. Veiledningstilbud til pasienter, studenter og kolleger, implementering av ny kunnskap og prosjektledelse er eksempler på oppgaver som bør ivaretas av sykepleiere med spesialkom-petanse. Ikke minst skal den alvorlig syke hjerte-pasienten vite at han vil møte høyt kvalifiserte sykepleiere ved sykesengen. Her kan vi lære av legene, der er det ikke noen motsetning mellom akademisk kompetanse og klinisk fagutøvelse (10).


Referanser

1. Norekvål TM, Fålun N, Mathisen L, Tollefsen S, Hiller A, Christensen S Hjellestad B, Mowinckel N, Elstad N. Pros-jektplan: Utgreiing av behovet for etablering av Vidareu-tdanning i kardiologisk sykepleie i Norge. 2001. NSF’s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS).

2. Norekvål TM, Fålun N, Mathisen L, Tollefsen S, Hiller A, Christensen S, Hjellestad B, Mowinckel N, Elstad N. A need for a specialisation in cardiovascular nursing? A national survey amongst employers and practitioners in Norway. Poster at 3rd annual Spring Meeting in Cardi-ovascular Nursing, Stockholm 11.-12. april. European Journal of Cardiovascular Nursing, 2003; 2:1:89.

3. Fålun N, Hellesvik M, Norekvål TM. Milepæler i LKS’ historie. Historisk oversikt 1992-2008. Hjerteposten 2008;1;9-14. (Sitat Magnhild Nøstbakken, student ved Kull 1).

4. Fålun N, Hille A, Hellesvik M, Larsen MM, Kristensen Ø, Norekvål TM. Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie feirer 5-års jubileum. Hjerteposten 2008;3;27-33.

5. Nes H, Johansson I. Fra slag til slag. Tidsskriftet Syke-pleien 2005;11:05-11.

6. Drotningsvik I., Norekvål TM. Egen enhet hjelper flere. Tidsskriftet Sykepleien, 2005; 11: 46-47.

7. Nes H. Fra spike til spike med sykepleiefokus. Hvordan kvalitetssikre sykepleiebasert oppfølging av pacemaker bærere? Hjerteposten 2005; 1-05: 7-11.

8. Gundersen GH. Enkel ekkokardiografi – en ny sykepleieoppgave! Hjerteposten, 2007; 1-07; 26-29.

9. Fålun N, Oterhals K, Norekvål TM (red). 2013. I møte mellom klinikk og akademia – fremvekst av avansert sykepleie til pasienter med hjertesykdom. Utvalgte studentoppgaver 2004-2012. Skriftserien, Høgskolen i Bergen.

10. Fonn M. Mastergrad for kombi-sykepleiere. Tidsskriftet Sykepleien, 2011; 4: 12-13.

11. By EG. Myndighetsgodkjenning av spesialsykepleiere. Tidsskriftet Sykepleien, 2013;2:60.

Figur 1: Geografisk fordeling av studenter ved Klinisk master i kardiologisk syke-pleie ved HVL 2003-2018 (se eget vedlegg)


Faktaboks 1; Oversikt over publiserte artikler på master i klinisk sykepleie Del I.

1. Nes H, Johansson I. Fra slag til slag. Tidsskriftet Syke-pleien 2005;11:05-11.

2. Isaksen A., Norekvål TM. Redd for å leve, og redd for å dø. Tidsskriftet Sykepleien, 2005; 11: 43-45.

3. Drotningsvik I., Norekvål TM. Egen enhet hjelper flere. Tidsskriftet Sykepleien, 2005; 11: 46-47.

4. Netland H, Fålun N, Norekvål TM. Samtaler kan styrke hjertepasienten. Tidsskriftet Sykepleien, 2011:11:50-52.

5. Frantzen AT, Kuiper K, Norekvål TM. Transkateter aortak-laff implantasjon; når kirurgi ikke er et alternativ. Tidss-kriftet Sykepleien 209013; 4;56-59

6. Svalebjørg IK, Hellesvik M. Med tobakk på timeplanene – å kvalitetssikre hjelp til røykeslutt etter koronar bypass-operasjon. Tidsskriftet Sykepleien, 2011:9:64-67.

7. Frantzen AT, Kuiper K, Norekvål TM. Ny behandling av hjertesyke. Tidsskriftet Sykepleien 2013:4:56-59.

8. Opdahl TH, Sveinsdottir V, Holm MS, Hjertepasienten tar ikke medisiner riktig. Tidsskriftet Sykepleien 2015; 10; 46-49.

9. Markhus L, Fålun N. Ingen snakker med meg om sex. Tidsskriftet Sykepleien 2015;12; 60-63.

10. Rygg AS, Mårtensson J. Seksuell rådgjeving etter hjarteinfarkt. Tidsskriftet Sykepleien 2016;11;72-75

11. Ramstad K, Færestrand S, Dalseid BA, Drønen M, Norekvål TM. Hjemmemonitor gir trygghet. Tidsskriftet Sykepleien 2017;864-69;72-75

12. Jørgensen M, Gundersen GH. Målrettet ultralyd til hjertepasienter. Tidsskriftet Sykepleien. 2017

13. Solheim PA, Nestaas E, Fålun N. ”Eg har eit halvt hjarte” – å leve med medfødd hjartefeil. Tidsskriftet Sykepleien 2017?

Artikler Hjerteposten

14. Isaksen A, Norekvål TM. Hvilke lindrende behandling-salternativer finnes for refraktær angina pectoris. Hjerteposten, 2004; 2-06:15-18.

15. Isaksen A, Norekvål TM. Hvilke lindrende behandling-salternativer finnes for refraktør angina pectoris? – konkrete forslag til praksis. Hjerteposten 2004; 3; 15-

16. Nes H. Fra spike til spike med sykepleiefokus. Hvordan kvalitetssikre sykepleiebasert oppfølging av pacemaker bærere? Hjerteposten 2006; 1: 7-11.

17. Isaksen A, Norekvål TM. Å leve med refraktær angina pectoris – en utfordring for pasienten. Hjerteposten, 2006; 1: 6-7.

18. Amrud E. Hjertet opp i røyk – eller sykepleieveiledet røykeavvenning? Hjerteposten, 2006; 6-3: 8-9.

19. Gundersen GH. Enkel ekkokardiografi – en ny sykepleieoppgave! Hjerteposten, 2006; 1-07; 26-29.

20. Olsby M. 2009. Stentsmerter etter PCI: Vanlig fenomen.


Hvordan møte denne pasienten? Hjerteposten, 2009;3:14-18.

21. Markhus L, Fålun N. 2015. Ingen snakker med meg om sex. Tidsskriftet Sykepleien 2015; 12; 60-63.

22. Odland C. Undervisning og veiledning om oral antiko-agulasjon for pasienter med atrieflimmer, et syke-pleiefokus. Hjerteposten 2016;2;34-38.

23. Bergtun S. Veien gjennom «arytmi labyrinten». Hjerte-posten 2016;2;24-29.

24. Sørensen HW. Hvorfor utelater sykepleiere å gi seksuell rådgivning og informasjon til pasienter som har koronar hjertesykdom? Hjerteposten 2016; 3; 20-23.

25. Skadberg MS, Larsen AI, Oterhals K. Kan pasienten skrives ut samme dag etter elektiv percutan koronar intervensjon? Hjerteposten 2016;3;28-33.

Annet

26. Bjåen M. Tverrsnittsundersøkelse blant helsepersonell om deres kunnskaper i HLR. Scandinavian Journal of Trauma Resusc Emerg Med, 2006; 14: 181-188.

27. Sæthre I, Ludvigsen T, Fålun N, Norekvål TM. Teleme-triovervåkning av hjertepasienter. En studie av elek-

trodeplassering, hygiene og pasientinformasjon. Vård i Norden, 2013; 1:35-40.

28. Gundersen G. Enkel ekkokardiografi – en ny syke-pleieoppgave! Inspira, 2009:2:11-14.

Faktaboks 2; Ervervet kompetanse hos sykepleiere med kardiologisk videreutdanning

Høyere refleksjonsnivå: Spesialsykepleierne erfarer at de gjennom økt kunnskapstilfang er mer reflekterte i forhold til eget fag og funksjon.

Tryggere sykepleiere: Spesialsykepleierne opplever at de håndterer en hektisk arbeidsdag bedre. De har bedre oversikt og mer kunnskap til å forutse potensielle uheldige hendelser, være i forkant av disse og være trygg i situ-asjonen. De korte møtene med pasientene utnyttes bedre, de stoler på sitt kliniske blikk og evne til å håndtere ulike krevende situas-joner. Høyt kunnskapsnivå bidrar til at alvorlige hendelser (kirurgiske komplikasjoner) eller unødvendig behandling (elektrokonvertering av normalrytme) kan unngås ved å være i forkant av situasjonen

Tryggere pasienter; Sykepleierne opplever at de har tilegnet seg kunnskap som gir økt sikkerhet ved uoversiktlige situasjoner; de representerer en trygghet for pasienten og får dermed positiv pasientrespons

Kvalitet i spesialfunksjoner: Utdanningen har bidratt til at spesialkunnskap blir beny-ttet i funksjoner knyttet til oppgavedeling; Hjertesviktpoliklinikk, rehabilitering ved koro-narsykdom, prehabilitering ved elektiv elek-trokonvertering, oppfølging av pasienter med ICD, kurs for ICD pasienter, forberedelse og oppfølging ved RFA og TAVI samt ved spesialun-dersøkelser som arbeids-EKG og stress-ekko.

Forbedret kunnskapsformidling: Spesialsyke-pleierne erfarer at økt kunnskap gir bedre grun-nlag for veiledning av og samhandling med uerfarne kolleger og yngre leger. De får tilbake-melding på at de har etablert et godt læring-sklima, noe som sikrer stabilitet og reduserer turnover. De er trygge på sin formidlingsevne og underviser både internt og eksternt.


Kongresskalender

20

18

M A R S M A R S M A R S

3.-5. mars Milano, Italia

ACUTE C ARDIOVASCUL AR C ARE 2018

11.-13. mars Orlando, Florida, USA

ACC 2018

14. mars OUS-Ullevål, Oslo

TEMAKVELD I LOKALGRUPPEN OSLO OG AKERSHUS

www.escardio.org/Congresses-&-Events/ Acute-Cardiovascular-Care www.acc.org/education-and-meetings/

www.nsf.no/Content/3721135/cache=1516629605000/NSF-

LKS+temakveld+UUS+invitasjon.pdf

20

18

A P R I L A P R I L A P R I L

11.-14. april Nice, Frankrike

INTERNATIONAL SOCIETY FOR HEART AND LUNG TRANSPLAN- TATION (ISHLT) 38TH ANNUAL

MEETING & SCIENTIFIC SESSIONS

20.-21. april Munster, Tyskland

EUROGUCH 2018

25.-27. april Harstad, Norge

NSF-LKS SIN ÅRLIGE KONGRESS

www.ishlt.org/meetings/annuaalMeeting.asp www.escardio.org/ Congresses-&-Events/EuroPrevent www.nsf.no/kongress/artikkelliste/286539

20

18

M A I J U N I A U G U S T

24.-26. mai Oslo, Norway:

KARDIOLOGISK VÅRMØTE

7.-9. juni Dublin, Irland:

EUROHEARTCARE 2018

25.-29. august München, Tyskland

ESC CONGRESS 2018

www.hjerte.no www.escardio.org/Congresses-&-Events/EuroHeartCare

www.escardio.org/Congresses-&-Events/ Upcoming-congresses/ESC-Congress/

Next-congress/ESC-Congress-2018

20

18

S E P T E M B E R O K T O B E R

20.-21. september Thon hotell Opera, Oslo

NORDISK KONGRESS I ELEKTROFYSIOLOGI

7.-9. juni Dublin, Irland

EUROHEARTCARE 2018

www.escardio.org/Congresses-&-Events/EuroHeartCare


Presentasjon av Kardiologisk overvåkning

Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Rønnaug Moen Dahlviken, Spesialsykepleier i Kardiologi, Fagutviklingssykepleier, Msc, Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Gry Austdal, Spesialsykepleier i Kardiologi, Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

I tredje etasje på Rikshospitalet med helikop-terlandingsplassen som nærmeste nabo og med utsikt til teglsteinsbygningene på gamle Gaustad psykiatriske holder Kardiologisk overvåkning til. Fra å være en avdeling som i hovedsak hadde ansvar for regions pasienter med akutt koro-narsyndrom som fikk utført PCI, er i dag flertallet av pasientene komplekse og kritisk syke hjerte-pasienter. Store faglige utfordringer, avanserte og varierte sykepleieoppgaver er beskrivende for sykepleierhverdagen på vår avdeling.

Pasienter og behandlingKardiologisk overvåkning har lands- og regions-funksjon for en del pasientgrupper og behan-

dlinger, men ingen lokalsykehusfunksjon. Dette medfører et større volum av sjeldnere hjertelidelser og behandlinger enn på andre sykehus. En større pasientgruppe har akutt dekompensert hjertesvikt. De har svært forskjel-lige sykehistorier; kardiomyopati, GUCH, gravide og fødende kvinner, myokarditt, endokarditt, ischemi eller arytmi. På kardiologisk overvåkning blir pasientene utredet, overvåket og behandlet. Vi har mulighet for invasiv monitorering, deri-blant med swan ganz som er aktuelt ved behov for informasjon som kontinuerlig sentralvenøs O2 metning, cardiac output, lungetrykk og karmotstand. I 2017 hadde vi 71 pasientdøgn med swan ganz monitorering. Ved ulike former

AHLR trening på SIM senteret på Ullevål (tatt av Irene Engebretsen Strøm): fra venstre Therese Bjørnøy, Emma Wallner, Merete Lyshaug, Sara Horn, Aud Linberg.


for respirasjonssvikt hos våkne pasienter har vi mulighet for behandling med BiPAP og CPAP.

En del av hjertesviktpasientene krever meka-nisk sirkulasjonsstøtte som left ventricular assist device (LVAD), impella eller intra aorta ballongpumpe (IABP). Vi har gode erfaringer med IABP som langtidsbehandling, som til dels kan tilskrives den utvidete mobiliseringen vi praktiserer hos oss 1. Antall pasientdøgn med IABP i 2017 var 521. Den lengste behandlingsperi-oden med IABP har vært 5 måneder i påvente av hjertetransplantasjon. Impella benyttes sjeld-nere, og som regel kun i noen dager. Indikas-jonen er da som oftest alvorlig hjertesvikt i forløpet av et STEMI. LVAD tilbys til enkelte pasienter i påvente av hjertetransplantasjon eller som varig behandling. På Kardiologisk overvåkning behandles LVAD pasienter som er hemodynamisk ustabile, enten tidlig postoper-ativt eller som resultat av komplikasjoner.

Vi har 3-4 STEMI pasienter per døgn samt overvåkning etter invasive inngrep som TAVI,

mitraclip, septumablasjon og percutan translu-minal angioplasikk. Elektrokonverteringer gjøres med jevne mellomrom.

DriftAvdelingen har 10 sengeplasser og et par akuttstuer. 1-2 sykepleiere sitter i scopsentralen og overvåker egne pasienter og telemetrier på andre avdelinger. Avdelingens ledelse består av seksjonsleder, enhetsleder, assisterende enhet-sleder, samt to fagutviklingsstillinger fordelt på tre personer. Effektiv drift avhenger av godt samarbeid internt på Rikshospitalet med Kardi-ologisk sengepost og intensivavdelingene, og de samarbeidende sykehusene her på Østlandet og i landet for øvrig.

De ansattePå Kardiologisk overvåkning er det ansatte med variert og høy faglig kompetanse; servicemedar-beider, sykepleiere, kardiologiske sykepleiere, intensivsykepleiere og sykepleiere med master fordelt på 48,4 årsverk. Studenter i videreutdan-ning og andre som ønsker hospitering ønskes velkommen. Avdelingen har 5% studietid fordelt på undervisningsdager og selvstudium. Det oppmuntres til deltakelse på kurs og kongresser, samt videreutdanning innen kardiologi, intensiv og master. Det faglige engasjementet sees tydelig innenfor avdelingens fire vegger, men også som bidrag i lokalgruppa i NSF LKS. Faglig utvikling innebærer også ambisjoner om pros-jekter og forskning, blant annet vedrørende simulering og bruk av håndholdt ultralyd. Vi er et godt samarbeidende team, men jobber også mye selvstendig. Å arbeide på Kardiolo-gisk overvåkning gir en unik spisskompetanse. De faglige utfordringene er betydelige, og daglig imøtekommes de på glimrende vis av våre dyktige, engasjerte og humørfylte sykepleiere.

Litteraturliste

1. Mobilisering av pasienter med langtidsbehandling med Intra Aorta Ballong Pumpe - erfaringer fra Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet. Hjerteposten utgave nr 2, 2017: 24-17.

Rommet er klart til ny pasient (bilde tatt av Gry Austdal)


Anbefaling vedrørende drift av HjertesviktpoliklinikkHjertesvikt er en tilstand som ofte har et svingende forløp og mange av pasientene har behov for hyppige medikamentjusteringer og laboratorieundersøkelser. Symp-tomforverringer medfører ofte sykehusinnleggelser (1) og dødeligheten er høy (2,3). Oppfølging ved en Hjertesviktpoliklinikk kan være et viktig alternativ til døgnopphold på sykehus (4-9).

En hjertesviktpoliklinikk er i hovedsak bemannet av sykepleiere med spesialkompetanse i tett samarbeid med ansvarlig kardiolog. Hovedele-mentene i Hjertesviktpoliklinikken er pasien-tundervisning, støtte til egenmestring, kliniske undersøkelser, funksjonstesting og medika-ment justeringer (10, 11). Forskning viser at et poliklinisk oppfølgingsprogram ledet av spesi-alsykepleier gir økt etterlevelse, egenomsorg, fysisk kapasitet og livskvalitet (11,13,14). Til tross for gode bevis på nytten av etablerte Hjertes-viktpoliklinikker i spesialisthelsetjenesten, er det per i dag ikke et standardisert helsetje-nestetilbud i Norge. Det er rapportert nasjonale variasjoner i Hjertesviktpoliklinikkenes innhold og hvert enkelt sykehus jobber ut fra egne arbeidsinstrukser (11,12). Styret i Norsk hjertes-viktregister (NHSR) har utarbeidet en anbefaling vedrørende drift av Hjertesviktpoliklinikk i Norge basert på følgende kriterier:

1. Tverrfaglig oppfølging etter hjertesvikt er en 1A anbefaling i ESC Guidelines for hjertes-viktbehandling 2016 (10).

2. ESC Curriculum (15,16) anbefaler at alle sykehus som behandler akutt hjertesvikt bør ha en spesialsykepleier innen kardi-ologi pr 100 000 innbygger for oppfølging av pasienter med hjertesvikt ved en Hjertes-viktpoliklinikk.

En hjertesviktpoliklinikk skal tilby:

• Informasjon og opplæring om hjertesvikt

• Justering og titrering av hjertesviktmedika-menter

• Avanserte laboratorietjenester

• Mulighet for funksjonsmålinger (Ekkokardi-ografi, 6 minutter gangtest)

• Strukturert måling av sykdomsspesifikk livskvalitet (MLHFQ)

• Registrering i Norsk hjertesviktregister

En hjertesviktpoliklinikk bør tilby:

• Tverrfaglig tilbud med hjertetrenings-grupper eller strukturert treningsopplegg (klasse 1A anbefaling fra ESC)

• Infusjonsbehandling (f.eks. intravenøst jern)

3. Ifølge norsk lov nedfelt i «Hjerte- og karfor-skriften» er alle helseforetak i Norge som yter spesialisthelsetjenester pliktig til å melde inn opplysninger til sitt gjeldende register under «Hjerte- og karregisteret» (17). ESC Curriculum for sykepleier (16) angir registering inn i databaser som en av sykepleierens oppgaver. Målet med et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til


personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring og helseforskning. Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planleg-ging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer, overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen (Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2).

Med vennlig hilsen Styret i Norsk hjertesviktregister v/ faglig leder Dr. Morten Grundtvig

Referanser

4. 1. Hjerte- og karregisteret. Rapport for 2016. Folkehel-seinstituttets hjemmesider. 2017.

5. 2. Chun S, Tu JV, Wijeysundera HC, Austin PC, Wang X, Levy D, et al. Lifetime analysis of hospitalizations and survival of patients newly admitted with heart failure. Circ Heart Fail. 2012;5(4):414-21.

6. 3. Ho KK, Anderson KM, Kannel WB, Grossman W, Levy D. Survival after the onset of congestive heart failure in Framingham Heart Study subjects. Circulation. 1993;88(1):107-15.

7. 4. Phillips CO, Wright SM, Kern DE, Singa RM, Shep-perd S, Rubin HR. Comprehensive discharge plan-ning with postdischarge support for older patients with congestive heart failure - A meta-analysis. JAMA. 2004;291(11):1358-67.

8. 5. Stewart S, Vandenbroek AJ, Pearson S, Horowitz JD. Prolonged beneficial effects of a home-based interven-tion on unplanned readmissions and mortality among patients with congestive heart failure. Arch Intern Med. 1999;159(3):257-61.

9. 6. McAlister FA, Stewart S, Ferrua S, McMurray JJ. Multi-disciplinary strategies for the management of heart failure patients at high risk for admission - A system-atic review of randomized trials. JACC. 2004;44(4):810-9.

10. 7. Feltner C, Jones CD, Cene CW, Zheng ZJ, Sueta CA, Coker-Schwimmer EJL, et al. Transitional Care Interven-tions to Prevent Readmissions for Persons With Heart Failure A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med. 2014;160(11):774-+.

11. 8. Schou M, Gustafsson F, Videbaek L, Tuxen C, Keller N, Handberg J, et al. Extended heart failure clinic follow-up in low-risk patients: a randomized clinical trial (North-Star). EHJ. 2013;34(6):432-42.

12. 9. Koelling TM, Johnson ML, Cody RJ, Aaronson KD.

Discharge education improves clinical outcomes in patients with chronic heart failure. Circulation. 2005;111(2):179-85.

13. 10. 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur J Heart Fail. 2016 Aug;18(8):891-975.

14. 11. Hole T, Grundtvig M, Gullestad L, Flonaes B, West-heim A. Improved quality of life in Norwegian heart failure patients after follow-up in outpatient heart failure clinics: results from the Norwegian Heart Failure Registry. Eur J Heart Fail 2010;12(11):1247-52.

15. 12. Brørs G, Vågen A G, Jørgensen M, Olsen S. Syke-pleieledet hjertesviktpoliklinikk ved norske sykehus. Hjerteposten. 2016; Utgave Nr. 3.

16. 13. Takeda A, Taylor SJ, Taylor RS, Khan F, Krum H, Underwood M. Clinical service organisation for heart failure. The Cochrane database of systematic reviews. 2012;9:Cd002752.

17. 14. Pihl E, Cider A, Stromberg A, Fridlund B, Martensson J. Exercise in elderly patients with chronic heart failure in primary care: effects on physical capacity and health-related quality of life. Eur J Cardiovasc Nurs. 2011;10(3):150-8.

18. 15. Riley JP, Astin F, Crespo-Leiro MG, Deaton CM, Kienhorst J, Lambrinou E, McDonagh TA, Rushton CA, Stromberg A, Filippatos G, Anker SD. Heart Failure Association of the European Society of Cardiology Heart Failure nurse Curriculum. Eur J Heart Fail. 2016 Jul;18(7):736-43.

19. 16. McDonagh TA, Gardner RS, Lainscak M, Nielsen OW, Parissis J, Filippatos G, Anker SD. Heart Failure Association of the European Society of Cardiology Specialist Heart Failure Curriculum. Eur J Heart Fail. 2014 Feb;16(2):151-62.

20. 17. Hjerte- og karregisterforskriften: https://lovdata.no/SF/forskrift/2011-12-16-1250/§2-1


Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning (HIO)

Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Gerd Kristin Øistad, Ledende spesialspl. fag Hjerte Intensiv Overvåkning OUS-Ullevål, Pål Solberg, Ledende spesialsykepleier fag/MTU

Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning (HIO), ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål har lange tradisjoner med tverrfaglig medisinsk simulering hos SimOslo ved utdanningssenteret i OUS. Høsten 2017 gjennomførte HIO medisinsk simulering for 10. gang.

Det ringer på klokka på stue 38, en 54 år gammel mann tilkaller hjelp. Han er sliten, medtatt, har brystsmerter, dyspné og er meget engstelig. Det sees ST-forandringer i EKG. Intensivsyke-pleieren som er inne på rommet tilkaller hjelp fra andre sykepleiere/spesialsykepleiere fra seksjonen. De beslutter å tilkalle vakthavende lege. Teamet fra HIO står rundt sykesengen, snakker med pasienten, observerer, behandler og samhandler.

Sim-laboratoriet er utstyrt som et intensivrom. Den største ulikheten er at rommet er utstyrt med kameraer og mikrofoner som tar opp hendelsen. Pasienten i sengen er en trenings-dukke som en kan kommunisere med, auskul-tere, palpere puls og gi intravenøse medika-menter. Legen kan utføre ekko-Doppler og få fram reelle ekkobilder aktuelle hos de respek-tive pasientene. I rommet står en fasilitator som observerer situasjonen.

På bildet ser du sim-fasilitator Siw P. Trudvang (til høyre) som observerer teamet bestående av overlege Svein Solheim, sykepleier Gro-Anita Særsland, anestesilege Per Johan Lans og inten-sivsykepleier Kristin Yndesdal (t.v.).

HIO har de siste årene arrangert medisinsk simulering over en to-ukers periode der deltag-erne har hatt en kursdag hver. Tema for simul-eringen varierer fra år til år, og denne gangen omhandlet sim-treningen: • øving på utfordrende pasienttilstander som

mekanisk komplikasjon til hjerteinfarkt med ventrikkel septum ruptur.

• akutt lungeødem

På bildet ser du sim-fasilitator Siw P. Trudvang (til høyre) som observerer teamet bestående av over-lege Svein Solheim, sykepleier Gro-Anita Særsland, anestesilege Per Johan Lans og intensivsykepleier Kristin Yndesdal (t.v.). Foto: Pål Solberg


• akutt intubering

• spesielt medisinsk-teknisk utstyr som LUCAS2, hjertekompresjonsmaskin

• temporær pacemaker

Medisinsk simulering gir våre ansatte mulighet til å trene på spesielt krevende behandlingssitu-asjoner. Vi tar utgangspunkt i pasientsituasjoner som er opplevd på avdelingen når vi planlegger nye scenarioer, og vi opplever at simulering-strening kan få teamarbeidet til å fungere godt når det blir alvor.

Målet for treningen er blant annet å gi bedre pasientsikkerhet, og medisinsk simulering er en unik mulighet til å trene samhandling i kritiske situasjoner i trygge omgivelser. Vi opplever at treningen bidrar til å øke kompetansen hos den enkelte deltager, samtidig som samhandlingen skaper kompetente team. Behandlingsteam med høy kompetanse kjennetegnes ved at de vet hva som skal gjøres og på hvilken måte når det oppstår akutte situasjoner i virkeligheten. En bonus ved treningen er at våre ansatte gir tilbakemeldinger om at denne typen trening har en sterk positiv effekt på arbeidsmiljøet og at de blir inspirerte og mer motiverte for jobben sin.

På bildet ser du akutt lungeødem: Eva Forsberg kommer løpende til (t.v.), Marius Brunes gir CPAP-behandling (foran), mens Vibeke Evensen (bak) og Margit Kjuus Holen (t.h.) assisterer.

Viktig med tverrfaglig samarbeidHIO har klart å få til tverrfaglig medisinsk simul-ering år etter år, og ved HIO er det et ønske fra både leger og sykepleiere å delta på felles simulering. Vi er også så heldige at anestesi-legene på Ullevål har deltatt i deler av sim-tre-ningen i flere år.

Etter gjennomført scenariotrening setter teamet seg ned for debrief sammen med fasilitator. Her

På bildet ser du akutt intubering: Gro-Anita Særsland assisterer anestesilege Per Johan Lans under akutt intu-bering. Banaz Mirza (foran t.v.), Kristin Yndesdal (bak t.v.) og Svein Solheim (t.h.) deltar også i scenariet. Foto: Pål Solberg

På bildet ser du akutt lungeødem: Eva Fors-berg kommer løpende til (t.v.), Marius Brunes gir CPAP-behandling (foran), mens Vibeke Evensen (bak) og Margit Kjuus Holen (t.h.) assisterer.


brukes videoopptakene ved gjennomgang av pasientscenariet. Hva gikk bra? Hva gikk ikke så bra? Er det noe vi kunne ha gjort bedre? Hvordan var kommunikasjonen med pasienten? Hvordan var kommunikasjonen i teamet?

Internevaluering i etterkant av treningen viser at deltakerne vurderer medisinsk simulering til å ha svært høy nytteverdi, uavhengig av tidligere jobb- og sim-erfaring. Det er heller ingen forsk-jell i hvordan sykepleiere, spesialsykepleiere og leger evaluerer denne treningsformen. Alle faggruppene er enige om at teamtrening i form av simulering er svært nyttig.

Ingen selvfølge å treneSelv om medisinsk simulering er en nyttig treningsform er det ikke selvsagt at man får til årlig trening. Simuleringstrening er ressur-skrevende, og man er avhengig av ledere som ser nytteverdien i slik trening for å prioritere dette hvert år. I tillegg kreves det dyktige og oppfinnsomme instruktører med spesiell inter-esse for treningsformen. Siw P. Trudvang, fagut-viklingssykepleier ved HIO, er seksjonens eneste utdannede sim-fasilitator. Hun har i en årrekke

hatt hovedansvaret for undervisning, briefing og debriefing under simuleringen. I tillegg er det tre sim-operatører, Gerd Kristin Øistad, Pål Solberg og Anders Adam. Sim-operatørene har ansvaret for rigging av simuleringslaben, styring av tren-ingsdukken, videoopptak og alt det tekniske rundt gjennomføringen av pasientscenarioene.

InnovativeHIO prøver å være innovative ved å fornye seg på en eller annen måte hvert år. Dette kan være ved å øve på nye tilstander, nytt medi-sinsk-teknisk utstyr, eller som vi har gjort i år, nytt dokumentasjonssystem i form av Metavi-sion. Det elektroniske dokumentasjonssystemet ble implementert på HIO våren 2017 og var derfor naturlig å innføre som et ledd i simuler-ingstreningen denne høsten.

Årets simuleringstrening for HIO var den 10. i rekken. Vi er heldige som har et godt samar-beid med SimOslo som er behjelpelige ved alle typer spørsmål. Medisinsk simulering har blitt godt innarbeidet som en av HIO sine fremste satsningsområder innen fagutvikling.

På bildet ser du trening i bruk av Lucas2: Operatør Gerd Kristin Øistad i rollen som anestesilege (t.v.), Jacob Neuburger setter i gang LUCAS hjertekompresjonsmaskin (i midten) og Gerda Urup Helle observerer (t.h.).


NSF-LKS er Guidelines Smart! Siv J.Olsen. Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie og Phd student

I 2013 var undertegnede med på oppstarten av et prosjekt som var initiert av styret i Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP). Vi var representanter fra flere land i Europa og sammen diskuterte vi hvordan sykepleiere i større grad skulle kjenne til og bruke guidelines. Vi fant tidlig ut at det er forskjellige barrierer i de ulike landene, og en verktøykasse hvor man kunne velge mellom flere nyttige hjelpemidler kom opp som et godt alternativ. I tillegg ble det satt sammen en komite som skulle utarbeide en spørreundersøkelse om kjennskap til og bruk av guidelines blant CCNAPs medlemmer.

Dette møtet var veldig inspirerende og NSF-LKS diskuterte hvordan vår gruppe kunne bidra til at våre medlemmer i større grad kjente til og brukte guidelines. Vi planla og gjennomførte en spørreundersøkelse hvor ett av temaene handlet om retningslinjer. Den viste at 68 (23%) av de 304 medlemmene som svarte hadde beny-ttet seg av retningslinjer den siste uken, mens henholdsvis 92 (31%) og 78 (26%) hadde benyttet seg av retningslinjer den siste måneden og de siste 6 månedene. Spørreundersøkelsen viste

at lokale retningslinjer var hyppigst brukt av halvparten av respondentene (51%) og deretter ESC guidelines om hjertesvikt som ble brukt av 64 (25%). Like etterpå ble den europeiske undersøkelsen gjennomført som viste at syke-pleiere fortsatt har mye å gå på når det kommer til å benytte seg av guidelines i klinisk praksis. De mest rapporterte barrierene var manglede fokus fra ledere, mangel på tid, ressurser og stor arbeidsmengde 1.

Foto: Laura Courleux, CCNAP.


Landsstyret bestemte også at den årlige kardi-ologiske sykepleiekongressen og Hjerteposten skulle ha fokus på guidelines. Som et resultat av det var Tone Norekvål på programmet i 2015 med et innlegg med tittelen «Sykepleie-rens rolle i bruk og implementering av guide-lines». Hjerteposten ble nå også temabasert og innholdet i aktuell guideline ble presentert i samme nummer. Presentasjoner av nye guide-lines har vært tema også på senere kongresser, både gjennom presentasjoner og via spørreun-dersøkelser.

Samtidig som arbeidet nasjonalt fortsatte, ble det et større internasjonalt fokus på sykepleie-rens rolle som en del av det multidisiplinære teamet som behandler pasienten. Målrettet arbeid av sentrale personer i CCNAP førte til at sykepleieren ble invitert inn i arbeidet med å utarbeide de europeiske retningslinjene. Også Norge og NSF-LKS er representert på sykeplei-ersiden, med medforfatterskap i retningslinjen «2015 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death»2. Gode bidrag fra våre kollegaer har ført til at det i dag er et krav fra European Society of Cardiology at sykepleiere skal være med på å utarbeide guidelines.

Spennende var det derfor å igjen møte syke-pleiere fra hele Europa for å diskutere syke-pleierens bruk av guidelines på workshopen «Train the trainers». Denne gangen var det mer enn 40 deltagere som representerte over 20 land. Det ble tidlig tydelig at ikke alle land har en like godt etablert faggruppe slik som vi har i Norge. Noen sliter med dårlige utdanningssys-temer og liten anerkjennelse fra legegruppen. CCNAP har laget en spennende verktøykasse, ESC Guidelines Implementation Toolkit som har mange verktøy til ulike formål, blant annet undervisningsmateriell, videoer og webcasts (https://www.escardio.org/Councils/Coun-cil-on-Cardiovascular-Nursing-and-Allied-Pro-fessions-(CCNAP)/be-guidelines-smart). NSF-LKS har også gjort mye av materialet tilgjengelig fra vår nettside (https://www.nsf.no/vis-ar-tikkel/3291429/1722029/Be-Guidelines-Smart!)

Flere deltagere på workshopen kjente ikke til disse hjelpemidlene, mens andre hadde beny-ttet seg av flere. Felles for flere land var en oppfatning om at sykepleiere med spesialkom-petanse kjente til og brukte guidelines, mens den generelle sykepleieren i mindre grad gjorde det. Til tross for at NSF-LKS helt klart er «guide-lines smart», så viste et inspirerende foredrag ved svenske Ann Catrine Eldh tydelig at det er stor forskjell på å informere om guidelines og å implementere guidelines. Implementering må starte hos hver av oss for å gi suksess. Det store spørsmålet er derfor; Kjenner du til og bruker aktuelle guidelines for dine pasienter?

Referanser

1. McKee G, Kerins M, Hamilton G, Hansen T, Hendriks J, Kletsiou E, et al. Barriers to ESC guideline implementa-tion: results of a survey from the European Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP). Eur J Cardiovasc Nurs. 2017;1:1–9:1474515117710097.

2. Priori SG, Blomstrom-Lundqvist C, Mazzanti A, Blom N, Borggrefe M, Camm J et al. 2015 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death: The Task Force for the Management of Patients with Ventricular Arrhythmias and the Prevention of Sudden Cardiac Death of the European Society of Cardiology (ESC)Endorsed by: Association for European Paediatric and Congenital Cardiology (AEPC). Europace 2015;17:1601 – 87.

Foto: Laura Courleux, CCNAP.


Pårørende -en ressurs for livetVed LHL-klinikkene Feiring har vi gjennom det siste året utviklet et pårørendekurs. Kurset skal formidle kunnskap og informasjon, og gi råd og støtte til pårørende til koronarsyke. Dette vil kunne bidra til at de får hjelp til å mestre situasjonen de står i og konsekvensene av sykdom i nær familie.

Forskning viser at pårørende til koronarsyke har et stort informasjons- og læringsbehov. LHL har gjennom mange år fått henvendelser og tilbake-meldinger fra pårørende som savner infor-masjon og et sted med mulighet for erfaringsut-veksling med andre pårørende. Vi som jobber på LHL- klinikkene Feiring ser i vår arbeidshverdag at dette er et behov, og det ønsker vi å gjøre noe med.

ExtraStiftelsen har tildelt midler til utvikling av kurset som har et års prosjektperiode fram til mars 2018. Prosjektgruppen består av kardiol-

ogiske sykepleiere fra LHL-klinikkene Feiring, en pårørenderepresentant og en sykepleier fra lærings- og mestringssentret ved LHL-klin-ikkene Glittre. Utvikling og utforming av kurset ble utført av prosjektgruppen i samarbeid med pårørende og ressurspersoner ved LHL- klinikkene. Det ble kjørt en kurspilot med sju deltagere i november, og ved hjelp av tilbake-melding fra deltagerne har vi hatt muligheten til evaluering. Kurset vil ha en varighet på omen-trent to timer, men dette vil variere avhengig av antall deltagere og dynamikken i gruppa.

Arbeidsgruppa fikk være tilstede under opptak i Svartdalsparken med filmselskapet Snøball. Crew og skuespillere.

Kurset starter med en kort innføring i sykdomslære, årsaker til hjerte- og karsykdom og behandlingsmetoder. Det blir deretter fokus på pårørenderollen med de utfordringer man kan møte og som dermed har konsekvenser for relasjoner og samliv, og dette vil være kursets hovedfokus.

Det er laget to korte filmer på omtrent fem minutter som tar opp typiske temaer, dilem-maer, utfordringer og hverdagsscenarier pårørende kan møte på. Filmsekvensene i kurset er utviklet i nært samarbeid med filmselskapet Snøball, og viser pasient- og pårørendesituas-joner med tema kommunikasjon og følelser. Filmene vil bli vist under kurset og er ment som et utgangspunkt for videre refleksjon og samtale i gruppen. Vi håper deltagerne vil få med seg noen tanker om viktigheten av å snakke sammen og se hverandre i hverdagen. Filmene er tilgjengelig for alle på LHL sine nettsider og YouTube.

Pårørende vil få tilbud om kurs mens pasienten er innlagt i sykehus eller rehabilitering, med muligheter for å komme tilbake til kurskveld senere om det ikke passer under innleggelsen. LHLs lokallag får også tilbud om de ønsker kurskvelder for sine medlemmer.

Pårørende er en ressurs og har en viktig rolle i pasientenes liv. Med dette kurset ønsker vi at pårørende kan få noen verktøy for å bedre kunne mestre det som blir av utfordringer. De vil få en bekreftelse på at det er helt normalt å ha følelsesmessige reaksjoner og oppleve at de ikke er alene om dette.

Arbeidsgruppa i prosjektet “Pårørende- en ressurs for livet”. Fra venstre: Eva Rustad Krokene, Mona Seljevoll Tjordal, Heidi Svendsen.


Rapport fra ESC (European Society of Cardiology) 2017

ESC, verdens største kardiovaskulære kongress, foregikk i Barcelona fra 26. – 30. august 2017. Det ble holdt over 500 ekspert-sesjoner og presentert mer enn 4500 postere. Noe som bidrar sterkt til utviklingen av kardiovaskulær medisin over hele verden. Mer enn 31.700 helsepersonell fra 153 land deltok på kongressen.

Fra Rikshospitalet dro en delegasjon av kardi-ologer og sykepleiere. Deltakerne represen-terer ulike områder innenfor kardiologien, og sesjonene vi valgte å følge gjenspeiler dette. Anne Skeide og Katrine O. Eriksen jobber som kontaktsykepleiere for voksne med medfødt hjertefeil. Anne er i tillegg kontaktsykepleier for hjertesyke gravide.

En av de store sesjonene som var svært interes-sant for oss var: «Long-term management and risk assessment after tetralogy of Fallot repair». Fallots tetrade (TOF) er en av de vanligste cyano-tiske medfødte hjertefeilene, og forekommer hos 6-8 % av levendefødte med medfødt hjer-tefeil (CHD). Etienne-Louis Arthur Fallot kom i

1888 med en presis beskrivelse av de fire anato-miske karakteristika til Fallots tetrade, eller «La maladie bleu»; blue baby syndrom som det først ble kalt. De fire karakteristikaene ved TOF er: Ventrikkel septum defekt (VSD), over-ridende aorta, subpulmonal stenose og høyre ventrikkel hypertrofi. Operasjon (reparasjon) for Fallots tetrade er i dag en av de vanligste, og mest dramatiske operasjonene innenfor barne-hjertekirurgien. Overlevelsen etter denne type operasjon er i Norge i dag opp mot 99 %. Kiru-rgisk behandling av TOF sikrer overlevelse til voksen alder, men behandlingen er ikke kurativ. Forventet levealder forblir betydelig forkortet. Hjertesvikt og plutselig død er de vanligste dødsårsakene. Operasjoner for TOF innebærer lukking av VSD og kirurgi i høyre ventrikkels utløpstraktus (RVOT), samt kirurgi på pulmonalk-laffen. Senkomplikasjoner hos denne pasient-gruppen kan være pulmonal insuffisiens (PI), residiverende obstruksjon av høyre ventrikkels utløpstraktus (RVOTO), dilatasjon av aortaroten, aneurismer i høyre utløpstraktus, trikuspidal insuffisiens (TI), atriale og ventrikulære aryt-mier og plutselig død. Pulmonalklaffen og RVOT er stadig tilbakevendende problemområder for pasienter med TOF. Pasientene må ofte gjennom flere operasjoner og intervensjoner. Sesjonen tok for seg risikostratifisering i langt-idsoppfølging av TOF, endokarditt etter perkutan implantasjon av Melody-klaff i pulmonal posisjon, trender og utfall etter pulmonalklaf-fekirurgi i England de to siste tiårene, forekomst av aortadisseksjon ved TOF og timing og metode for re-intervensjoner ved TOF.

I N T E R N A S J O N A L T H J Ø R N E

Forfattere: Katrine Onshus Eriksen, kontaktsyke-pleier GUCH og Anne Skeide, kontaktsykepleier GUCH og hjertesyke gravide. Begge jobber ved Kardiologisk avdeling, OUS-Rikshospitalet


Sylvie Di Filippo fra Lyon presenterte «State of the Art: risk stratification in late follow up after Tetralogy of Fallot» hvor hovedessensen var: For å kunne si noe om risiko for alvorlige hendelser hos pasienter med TOF er det viktig å følge med på flere parametere; dilatasjon og funksjon av høyre ventrikkel, pulmonalklaff og RVOT, trikus-pidalklaff (trikuspidal stenose (TS)/insuffisiens) og arytmi (obs ekg og QRS-bredde, gjentatte holterundersøkelser). Dilatasjon og redusert funksjon av høyre ventrikkel har innvirkning på plutselig død og episoder med ventrikkel tachycardi (VT). Det samme har episoder med supraventrikulær tachycardi (SVT). Dysfunksjon av venstre ventrikkel har sammenheng med plutselig død. Alvorlig TI innvirker på død, vedvarende VT, hjertesvikt og SVT. Pasienter med TOF er svært utsatt for arytmier på grunn av kirurgi utført i RVOT og lukning av VSD. Arytmi er en viktig prediktor for død og vedvarende VT. Implantasjon av pulmonalklaffeprotese (PVR) viser kontroversielle resultater. Det er så langt ikke påvist effekt på overlevelse, ventrikulære arytmier eller QRS-bredde.

Mohammad Abdelghani fra Amsterdam presen-terte «Infective endocarditis after Melody valve implantation in the pulmonary position: a meta-analysis». Implantasjon av perku-tane pulmonalklaffer (PPVI) er en prosedyre som anvendes i stadig økende omfang. PPVI gir tilfredsstillende hemodynamisk utfall, og prosedyren har få tilfeller av primær klaffed-ysfunksjon. For pasientene er dette en skånsom prosedyre sammenlignet med åpen hjertekirurgi. Rutinemessig pre-stenting før klaf-feimplantasjon har ført til en markert reduksjon av klaffedysfunksjon og stentbrudd. Klaffedys-funksjon som følge av endokarditt er imidlertid i økende grad anerkjent som en signifikant trussel for klaffefunksjon og pasientutfall etter implan-tasjon av Melodyklaffer. Rapportert forekomst av endokarditt i Melodyklaffer varierer betydelig mellom studier, fra 1.0 – 25,8 %. Årlig forekomst fra 0,5 -9,1 %. Forekomst av endokarditt viste seg å være betydelig høyere i senere studier enn i tidligere studier. Det som karakteriserte pasientene som fikk endokarditt var at de var menn (84 %), 50 % hadde Fallot som grunndiag-

nose, 55 % hadde tidligere fått homograft, 38 % bioprotese eller klaffebærende conduit. I 42 % av tilfellene var stafylokokker årsak til endokar-ditt, mens 30 % skyldes infeksjon med strepto-kokker. I 32 % av tilfellene oppsto endokarditten innen et år etter PPVI, 27 % i løpet av det andre året, 18 % i løpet av det tredje året, mens 23 % fikk endokarditt mer enn tre år etter PPVI. Feber (89 %) og alvorlig RVOTO (79 %) var de hyppigst observerte karakteristikker ved endokarditt. Det ble sett vegetasjon på klaffen ved ekko i 34 % av tilfellene, mens det kun i to tilfeller ble dokumentert ny, eller signifikant økning i PI. Per i dag er flere tilfeller av endokarditt knyttet til Melodyklaffer enn Sapienklaffer. Hvorvidt dette skyldes ulikheter i klaffematerialet, eller er et uttrykk for at Sapienklaffene er nyere og derfor mindre anvendt, samt har kortere oppfølging-stid, er uvisst. Den hyppigst rapporterte årsaken til endokarditt er tannbehandling uten antibi-otikaprofylakse, kjeveortopediske traumer og skader i munnhule. Dette belyser viktigheten av pre-PPVI veiledning og kontinuerlig opplæring av pasienter og pårørende for å redusere ekspo-nering for infeksjon. Endokarditt i forbindelse med Melody PPVI er et signifikant problem. Det er ikke sjeldent, og det er assosiert med morbiditet og mortalitet. Risikofaktorer synes å være en kombinasjon av pasient- og klaffer-elaterte faktorer mer enn faktorer knyttet til selve prosedyren. Det viktigste ekkofunnet er RVOTO. Funn av vegetasjon eller ny eller signi-fikant økning i PI er begrenset til en liten gruppe pasienter.

Signe H. Larsen fra Aarhus presenterte «Pulmo-nary valve replacement in England: trends and outcome over the past two decades». Gjennom-gangen av pasienter som fikk PVR i perioden 1997 til 2014 viste at antall pasienter som har gjennomgått PVR i England har økt de siste to tiårene. Protesetypene har endret seg. I dag implanteres det flere xenongraft enn homo-graft. Tidlig mortalitet er lav, men langtids risiko for død og behov for re-intervensjon er ikke ubetydelig. Klaffebærende conduiter og perkutane klaffer er assosiert med økt risiko for mortalitet, men protesetype er ikke assosiert med re-PVR.


«The incidence of aortic dissection or rupture in Tetralogy of Fallot» ble presentert av Konstan-tinos Dimopoulos fra London. Dilatasjon av aorta er godt beskrevet hos pasienter med TOF. Fore-komsten avhenger av definisjon for dilatasjon, og hvilken undersøkelsesmetode man velger (ekko, CT, MR). Det er kun beskrevet sporadiske tilfeller av aortadisseksjon hos pasienter med TOF. Man ønsket derfor å undersøke forekom-sten av aortadisseksjon eller aortaruptur hos pasienter med TOF sammenlignet med pasienter med andre CHD og normalbefolkningen, og å se på innvirkning på dødelighet. Det ble gjort retrospektive analyser av sykehusinnleggelser i England fra 1997 til 2015. Pasienter med CHD ble identifisert ved bruk av ICD-10 koder. Forekomst av disseksjon og ruptur av aorta hos pasienter med TOF ble sammenlignet med forekomsten hos pasienter med ASD/PFO og pasienter uten CHD. Aortadisseksjon og aortaruptur fore-kommer svært sjelden hos pasienter med TOF. For de få pasientene som ble rammet av dette førte det ikke til død. Det var ingen signifikante forskjeller i forekomst av aortadisseksjon eller aortaruptur i de ulike gruppene. Likevel var det en betydelig høyere forekomst av aortakirurgi hos pasienter med TOF enn kontrollgruppene. Konklusjonen ble at videre studier er nødvendig for å identifisere de få TOF pasientene som kan være i fare for komplikasjoner knyttet til aorta, og for å definere optimale cut-off verdier for intervensjon. Det er ingen grunn til alarm, men den livslange oppfølging av pasienter med TOF må også innebære kontroll av aorta.

Operasjon for TOF er som sagt ikke kurativ. Pasienter og behandlere vil stadig møte utfordringer i form av senkomplikasjoner som PI, residiverende RVOTO, TI og arytmier. Det store spørsmålet er: Når, og ved hvilken metode skal pasienten re-opereres? PI som står over lang tid påvirker høyre ventrikkel i form av økt volumbe-lastning. Hvor lenge høyre ventrikkel tåler den økte belastningen før den får permanent skade er fremdeles et stort mysterium, og et av de mest diskuterte temaene innenfor CHD. Hvor går grensen mellom progresjon av høyre ventrikkel dilatasjon og irreversibel hjertesvikt? Indikas-joner for PVR er: symptomer på høyre ventrik-kelsvikt, høyre ventrikkeltrykk > 2/3 av systemisk

trykk, atriale eller ventrikulære arytmier, økt QRS bredde (=180msec), høyre ventrikkeldilatasjon, redusert høyre ventrikkelfunksjon, økende TI og redusert arbeidskapasitet. For å kartlegge ventrikkelstørrelse og -funksjon er MR en viktig undersøkelse. Valg av metode avhenger av stør-relse og form på implantasjonsområdet. Native eller patch-opererte utløpstraktus tenderer til å være dilatert og for vide for perkutane klaffer (>22mm). Nøyaktige mål av RVOT er derfor en svært viktig del av utredning før behandling.

Det samme gjelder utredningen av koronarka-rene for å sikre at disse ikke komprimeres i forbindelse med pre-stenting før perkutan klaf-feimplantasjon.

Hovedessensen som vi tar med oss hjem er at vi får et stadig økende antall voksne med TOF. Økende grad av kompleksitet hos pasientene krever multidisiplinære team, og det vil være økende behov for kardiologer som spesialiserer seg innenfor CHD. Det trengs flere studier på utfallet hos disse pasientene. PI sent i forløpet er et betydelig problem for mange voksne med TOF. PVR bedrer symptomene, høyre ventrik-kels volumbelastning og funksjon. Kirurgiske og perkutane implantasjonsteknikker og strategier

Mette-Elise Estensen fra Oslo oppsummerte sesjonen med ”Timing and mode of re-intervention in tetralogy of fallot”.


muliggjør positive effekter, men de har foreløpig betydelige mangler. Det må fortsatt legges ned en betydelig innsats for å finne riktig timing for operasjon/intervensjon, den ” ideelle klaffen” og metoden for implantasjon.

Hjertesyke gravide

“Cardiovascular Drugs and Pregnancy. Current perspectives.” Hvorfor er gravide et spesielt problem?Under et svangerskap skjer det fysiologiske forandringer og endringer i farmakokinetikk (legemidlenes opptak i organismen, hvor de absorberes, fordeles og elimineres) og farma-kodynamikk (effekten i celler, vev og organer). Placenta og foster blir påvirket av medisinenes kinetikk. Videre påvirkes utviklingen av fosterets organer i svangerskapsukene.

I svangerskapet skjer det hemodynamiske og metabolske forandringer slik som en 30-50 % økning i Cardiac output(CO) i normale svanger-skap. Tidlig i svangerskapet øker slagvolumet og litt senere øker hjertefrekvensen. Hjerte-frekvensen starter med å øke i svangerskapsuke 20 og øker frem til svangerskapsuke 32. Hjerte-frekvensen forblir høy i 2-5 dager etter fødsel. Systolisk blodtrykk faller tidlig i svangerskapet og diastolisk blodtrykk er 10 mmhg lavere i 2. trimester, dette på grunn av aktiv vasodilatasjon. Hjertet kan øke med opptil 30 % i størrelse. Videre øker konsentrasjonen av koagulasjons-faktorer, fibrin, platene blir klebrige, samt det blir nedsatt fibrinolyse. Den maternelle glukose homeostasen kan forandres og føre til økt koles-terol. Fysiologiske forandringer kan påvirke absorpsjon, utskillelse og biotilgjengelighet av alle medisiner. Betydelig hemodynamiske foran-dringer skjer under fødsel og post-partum, der systolisk blodtrykk og diastolisk blodtrykk øker under uterus kontraksjon. CO øker under fødsel, og øker opp til 80 % tidlig post-partum under auto-transfusjon.


Faktaboks 1: ANTIARYTMISK MEDISINERING I SVANGERSKAP:

Digoxin; er sikkert

Procainamide; er sikkert

Lidocaine; er sikkert med tett overvåking.

Flecainide; ingen klar anbefaling, manglende kontrollstudier

Betablokker; relativt sikkert

Amiodarone; forsiktig

Adenosine; sikkert

Verapamil; sikkert

Behandling av arytmier hos gravide:

AVNRT (AV nodal reentry takykardi). En kan først prøve va salva manøveren. Vedvarer tachykardien, gi iv. adenosin. Lykkes ikke det gi iv. propranolol eller metoprolol. Verpamil er tredje valget ved vedvarende hypotensjon. Det er viktig med monitorering av fosteret for å avdekke mulig bradykardi. Langvarig behan-dling av AVNRT bør en være tilbakeholden med hvis ikke tachykardien kommer ofte, alvorlig og har hemodynamisk betydning. Metoprolol eller verapamil kan brukes. Selv om digoxin er sikkert i svangerskapet er det ofte ikke effektivt nok. Skulle dette ikke føre frem, kan en gi sotalol eller flecainide.

WPW. Akutt behandling er lik AVNRT. Lang-tids behandling er betablokker, digoxin eller flecainide.

Atrieflimmer og atrieflutter. Dette er mindre vanlig og prevalensen er 2 av 100.000 hospi-taliserte. Mest vanlig ved strukturelle hjer-tefeil. Alle gravide kvinner med nyoppstått AF bør få utelukket PE (pulmonal emboli). Ved stabile pasienter: gi flecainide og ibutilide for å konvertere, men det er liten erfaring med dette.

Betablokker eller digoxin kan gis for frekvens kontroll. Ved hemodynamiske ustabile pasienter: forsøk med elektrokonvertering. Ved rytmekon-troll er sotalol eller flecainide å foretrekke.

Ventrikulær tachykardi. Hemodynamisk usta-bile: elektrokonvertering. Hemodynamisk stabile: gi Lidokain først. Hvis dette ikke virker forsøk med sotalol.

Idiopatisk VT. Dette kan komme i 1. trimester. Metroprolol, propranolol eller verpamil er god langtids behandling. Innleggelse av PM eller ICD bør vurderes hvis fosteret er over 8 uker. Kateterablasjon bør vurderes ved dårlig respon-dering på medikamentell behandling.

Lang QT syndrom (LQT). Det er ikke kjent at kvinner med LQT har økt risiko for VT under svangerskap MEN det er økt risiko i post partum perioden. Betablokker behandling er assosiert med lav risiko for kardiale hendelser før svan-gerskap, under svangerskap og post partum

Medisinsk behandling av hjertesvikt hos peri-partum kvinner.

Ikke gravid: følge standardiserte guidelines

Tidlig i graviditeten: diuretika, hydralazine, betablokker

Sent i graviditeten: diuretika, hydralazine, betablokker

Post partum: diuretika, ACE hemmer og betablokker

AKUTT PERIPARTUM KARDIOMYOPATI (PPCM). Dramatisk presentasjon- trenger sirkulatorisk støtte. Insidensen er 1; 229 i 2002 (UK) og det er en høyere forekomst hos afrikanske kvinner. Risikofaktorer for PPCM er høy alder hos mor, tocolytic terapi (medisin for å utsette fødselen) og tvilling svangerskap. Årsaker er ukjent, men mekanismen bak inkluderer inflammasjon, autoimmun prosess, apoptose, underernæring, hormon abnormiteter, stress-aktive cytokiner og endotel dysfunksjon.


GRAVIDE OG AKUTT MYOKARD INFART (AMI). Opptrer 2-4 ganger oftere enn hos ikke gravide. Det er høyere risiko hos pasienter som har svan-gerskapsdiabetes, svangerskapshypertensjon, preeklamsi/eklampsi og svangerskapet i seg selv er en risiko. AMI behandling hos gravide: Det optimale behandlingsregime er ukjent. Bruk av ASA, betablokker, nitroglyserin, kalsium antago-nister og heparin er evidensbasert. Clopidogrel bør bare brukes etter stenting. Unngå å bruke glykoprotein IIb/IIIa inhibitorer, bivallirudin, prasugrel og ticagrelor. Konservativ behandling er anbefalt i svangerskap og PCI skal vurderes ved STEMI/ustabil NSTEMI. Trombolyse er relativt kontraindisert, derimot er evidensen basert på få saker. Fødselen bør bli utsatt i minst 2 uker.

Oppsummering:Medisinsk behandling av gravide krever en multidisiplinær tilnærming. Det krever også kunnskap om fysiologiske forandringer og forandringer av medisinenes farmakokinetikk og farmakodynamikk under svangerskapet, og hvordan dette kan påvirke fosteret. Arytmi er hyppigere i svangerskapet og behandlingen er forskjellig fra ikke gravide. PPCM er en dram-atisk komplikasjon og krever intensiv omsorg. AMI er mer vanlig hos gravide enn ikke gravide kvinner i fertil alder, og det øker mortaliteten.

Kort forklart:Fontan er en sirkulasjon hvor pasienten har EN ventrikkel som pumper blodet ut i kroppen. Sirkulasjonen til lungene renner passivt til lungene. Dette er avhengig av to faktorer: gode lunger og god ventrikkelfunksjon.

Hvor vanlig er det med suksess ved graviditet med fontan sirkulasjon? – Ikke veldig vanlig.RBH/C&W 15/ 900 gravide- upubliserte data (Royal Brompten Hospital)

Canada 11/ 405 gravide Balint et.al heart

ROPOAC 5/274 gravide (Registry of Pregnancy and Cardiac disease)

Den voksne populasjonen øker med over 60 % de neste 10 år. Når det gjelder fruktbarhet hos disse kvinnene så har de forsinket menstru-asjon, amenore (manglende menstruasjon) og problem med eggløsning. Spontan abort fore-kommer i «normal» populasjonen hos 20 %. Ved medfødt hjertefeil er frekvensen høyere. Hos fontan populasjonen er frekvensen mellom 40 – 50 % (UK- Australia data). Ofte på grunn av maternal cyanose og spontan abort i 2. trimester.

Old-style AP fontan Lateral tunnel Extra –cardiacEffort intolerance Cyanosis ArrhythiaLiver dysfunction Ascites/oedema PLEFontan failure Plastic bronchitis Reduced life expectancy

Pregnancy in women with a fontan circulation.(Dr. Matthew Cauldwell, clinical lecturer, Imperial College London)


CASE 1- Mrs. P.34 år gammel, tricuspidal atresi – opr fontan sirkulasjon. Tidligere abladert pga. atrial arrytmi. Baseline saturasjon 82 % og med en Hb på 16.8. Står på medikamentene Warfarin og Bioprolol. De 7 første graviditetene endte i spontan abort i 1. trimester. Ble fullt utredet for infertilitet. Ingen årsak funnet. Desperat etter å få barn.

Hva er hennes valg?Ved prekonsepsjonell veiledning, når en ikke finner årsaken til spontan abortene, så har en tre valg:

A) IVF- med forsiktighetB) AdopsjonC) Surrogati- pasientens egg/ donor egg

Det ble åpnet opp for surrogati. Har nå et 18 mnd. gammelt barn, MEN hvor lenge er forventet levetid og hvem skal ta seg av barnet om mor dør?

Mortalitet i subgrupper av pasienter sammen-lignet med mortalitet i års klasser ved UK popu-lasjonen (Gerhard-Paul diller et al Circulation 2015).

Jeg velger ut to av de nevnte:ASD (atrieseptum defekt) ved 20 års alder har en lik mortalitet til 25 åringer i normal gruppen, og ved 60 års alder har de lik mortalitet til 61 åringer i normal gruppen.

Fontan ved 20 års alder har en lik mortalitet til 64 åringer i normal gruppen, og ved 60 års alder har de lik mortalitet til 91 åringer i normal gruppen.

Når skal prekonsepsjonell veiledning skje og med hvem? Kardiolog alene eller sammen med obstetriker? De skal gå igjennom både kardi-ovaskulære og obstetriske komplikasjoner, justere medisinering og diskutere med hensyn til antikoagulasjon. Kardiovaskulære komplikas-joner som øker i svangerskapet er forårsaket av hemodynamiske belastninger som skjer da. Det gir seg utslag i arytmi, hjertesvikt og trom-boembolisme (over 5 %). Arytmi er den mest

vanlige hjerte komplikasjonen – 10 %. Ablasjon bør vurderes i svangerskapet. Belastningen er størst i siste del av 3. trimester, ved fødsel og post partum. Hjertesvikt definisjonen – anner-ledes ved fontan? Men lik avgjørelse til bruk av antiarytmika og diuretika. Disse er sikre ved bruk i svangerskapet. Hospitalisering og senge-leie kan bli nødvendig og det kan nødvendigg-jøre tidligere fødsel.

CASE2- Mrs. A23 år gammel. DORV/VSD og PS (dobbel outlet right ventrikkel/ ventrikkel septum defekt og pulmonal stenose) operert med ekstra cardial fontan. Saturasjonen 91 %. Ble ikke-planlagt gravid og fulgte dårlig opp avtalene. Hadde en spontan fødsel i 29. svangerskapsuke. Fødte ved et lokalt sykehus, fikk post partum blødning og trombolyse for mulig PE (pulmonal emboli) og ble så overflyttet til tertial senter. Viste da ingen PE, men hadde mistet 2,5 liter blod. Baby ble behandlet på nyfødt intensiv ved et annet sykehus.

Hvordan følge opp disse pasientene?Detaljerte svangerskaps kontroller utføres ved spesialist sentre, dokumentasjonen må være klar og detaljert og en prioritert og planlagt plan for fødsel må foreligge. Ved selve fødselen så er det ingen kontraindikasjon for vaginal fødsel og det må være et tett samarbeid med obstetriker og anestesi.

Post partum; velg innleggelse på obstetrisk avdeling. Det er en kritisk tid for utvikling av hjertesvikt og arytmi og det er behov for behan-dling med antikoagulasjon.

Langtidsvirkninger/skader; retrospektiv data viser ingen forverring i funksjon etter graviditet. Men oppfølgingen er begrenset.

Konklusjonen er at graviditet er mulig, men ikke uten betydelig risiko. En tverrfaglig oppfølging er nødvendig.Vaginal fødsel er mulig, men vil kreve tett overvåking rundt fødsel og tidlig post partum.


PP-ELI-NOR-0778 43HJERTEPOSTEN Utgave Nr. 1 2018

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et telefontilbud for hjerte-syke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Følg oss: facebook twitter blogg

H J E R T E L I N J E N23 12 00 50

Hjertelinjen er åpen man-fre 10 - 14.

HjertelinjenNasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud for dem med hjertesykdom, deres pårørende og andre som har spørsmål om hjertet. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. Vi svarer på spørsmål om selve sykdommen, medisiner, kosthold, trening, psykiske reaksjoner og samliv. Ring mandag-fredag kl. 10-14. Du kan også sende e-post til [email protected].

www.nasjonalforeningen.no

Følg Nasjonalforeningen for folkehelsen på

facebook twitter blogg

N

a

s

j

o

n

a

l

f

o

r

e

n

i

n

g

e

n

f

o

r

f

o

l

k

e

h

e

l

s

e

n

e

r

i

n

t

e

r

e

s

s

e

o

r

g

a

n

i

s

a

s

j

o

n

f

o

r

p

e

r

s

o

n

e

r

m

e

d

d

e

m

e

n

s

o

g

d

e

r

e

s

p

å

r

ø

r

e

n

d

e

.

V

i

a

r

b

e

i

d

e

r

o

g

s

å

f

o

r

å

b

e

k

j

e

m

p

e

h

j

e

r

t

e

-

o

g

k

a

r

s

y

k

d

o

m

.

Logo før justering

Logo etter justering

- rettet opp marg

- justert noen bokstavmellomrom

www.nasjonalforeningen.noVåre nettsider har mye informasjon om de mest vanlige hjerte- og karsykdommene, behandling og forebygging.

Du fi nner også informasjon om kosthold og fysisk aktivitet, samt forskning vi støtter.

Filmer om hjertetNasjonalforeningen for folkehelsen har produsert fem fi lmer hvor du møter mennesker som har opplevd ulike hjerte- og karsykdommer:

HjertesviktHjerteinfarktHjerneslagAtriefl immerHøyt blodtrykk

Husk å dele ut Hjertelinjens visittkortEt sykt hjerte har mange spørsmål Hjertelinjen kan svare på. Våre innringere sier at det var en lav terskel å ringe etter at de hadde fått Hjertelinjens visittkort i hånden ved utskrivelse.

Gratis visittkort med Hjertelinjens nummer kan bestilles fra www.nasjonalforeningen.no/nettbutikk, på [email protected] eller ring Hjertelinjen på 23 12 00 50.

Returadresse:Marianne HolterÅrvollia 230591 Oslo

MILJØ

MER

KET

241

Try k

ksak

6

99

| G

ra

fisk p

ro

du

ksjo

n: B

od

on

i

i kardiologisk sykepleie i norge - nsf20191104131110...n år den første utgaven av hjerteposten...

Documents