innst. 366 s...hovedoppgaver og nøkkeltall for norsk finanssektor finansmarkedene utgjør en stor...

Innst. 366 S(2018–2019)

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2019

Meld. St. 24 (2018–2019)

Vedlegg: Referat fra åpen høring 9. mai 2019Beriktiget

Innst. 366 S(2018–2019)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Meld. St. 24 (2018–2019)

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds-meldingen 2019

Til Stortinget

1. Hovedlinjer1.1 Sammendrag

Regjeringen legger hvert år frem en melding om fi-nansmarkedene. Kapittel 1 i meldingen gir en oversiktover hovedlinjer i finansmarkedspolitikken samt sam-mendrag av de øvrige kapitlene. Meldingens kapittel 2har en nærmere omtale av utsiktene for finansiell stabi-litet. Meldingens kapittel 3 omhandler finansmarkede-ne i et næringsperspektiv, der både finanssektoren somegen næring og finanssektoren som finansieringskildefor øvrig næringsliv belyses. Kapittel 4 i meldingen giren oversikt over hvordan forbrukervernet ivaretas i fi-nansmarkedsreguleringen, og drøfter behovet forendringer. En oversikt over virksomheten til NorgesBank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det interna-sjonale valutafondet (IMF) i 2018 er gitt i kapitlene 5 til8. Meldingens kapittel 9 omhandler endringer av regel-verk og konsesjoner i 2018.

Hovedoppgaver og nøkkeltall for norsk finanssektor

Finansmarkedene utgjør en stor del av norsk øko-nomi, og leverer tjenester som er viktige i folks liv. Ban-kenes hovedoppgave er å motta sparing i form av inn-skudd og gi lån til husholdninger, bedrifter og kommu-ner. Innskuddene i norske banker utgjør om lag 2 500mrd. kroner, som tilsvarer nesten to norske statsbud-sjett. Bankene låner ut omtrent dobbelt så mye som de

har i innskudd, og finansierer differansen ved å ta opplån i kapitalmarkedene.

Livsforsikringsforetakene og pensjonskassene tarhvert år imot over 110 mrd. kroner i pensjonssparing, oghar plassert nesten 1 700 mrd. kroner på vegne av kun-dene i ordinære utlån, verdipapirer og andre eiendeler.

De norske verdipapirmarkedene, der større bedrif-ter og kommuner henter lån og egenkapital direkte frasparerne, utgjør om lag 5 000 mrd. kroner. Spare- og lå-nemulighetene i de norske finansmarkedene gir hus-holdninger, bedrifter og kommuner frihet til å tilpasseinvesteringer og forbruk over tid uavhengig av når inn-tektene kommer. Denne valgmuligheten er verdifull forden enkelte, og danner grunnlaget for verdiskaping ogøkonomisk vekst.

Muligheten for å forsikre seg mot risiko gir trygghetfor husholdningene og er en forutsetning for stabilitetog lønnsomhet i næringslivet. Skadeforsikringsforeta-kene i Norge betalte i fjor ut over 40 mrd. kroner i erstat-ninger for alt fra personskade til tyveri og skader på byg-ninger og biler. Bedriftene benytter seg i tillegg av ulikefinansielle instrumenter for å redusere sin økonomiskerisiko, f.eks. knyttet til endringer i råvarepriser, valuta-kurs og renter. Livsforsikringsforetakene selger også for-sikringer som gir utbetaling ved uførhet eller dødsfall,enten separat eller som del av pensjonsavtaler.

Over to milliarder kortbetalinger går gjennom detnorske betalingssystemet hvert år, og i gjennomsnittbruker hver innbygger i Norge betalingskort over 400ganger årlig. Systemet slik det er bygget opp i Norge,gjennomfører betalinger på en sikker måte og til lavkostnad. Det bidrar til stabilitet og effektivitet i norskøkonomi.

2 Innst. 366 S – 2018–2019

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , F r e d r i c H o l e n B j ø r d a l , S v e i n R o a l dH a n s e n , I n g r i d H e g g ø , Å s u n n Ly n g e d a l o gR i g m o r A a s r u d , f r a H ø y r e , E l i n R o d u mA g d e s t e i n , l e d e r e n H e n r i k A s h e i m ,M u d a s s a r K a p u r , Ve t l e Wa n g S o l e i m o gA l e k s a n d e r S t o k k e b ø , f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S i v e r t B j ø r n s t a d , B å r d H o k s r u d o gJ a n S t e i n a r E n g e l i J o h a n s e n , f r a S e n t e r -p a r t i e t , S i g b j ø r n G j e l s v i k o g Tr y g v eS l a g s v o l d Ve d u m , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , S o l v e i g S k a u g v o l l F o s s , f r a Ve n s t r e ,A b i d Q . R a j a , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , To r eS t o r e h a u g , f r a M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e ,U n e B a s t h o l m , o g f r a R ø d t , B j ø r n a rM o x n e s , tar omtalen til orientering.

2. Utsiktene for finansiell stabilitet2.1 Sammendrag

Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for atmoderne økonomier skal fungere godt. De samfunns-messige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkede-ne kan være store og langvarige. Særlig kan samspilletmellom banksektoren og resten av økonomien gi opp-bygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige for-styrrelser og dype økonomiske tilbakeslag. Regjeringenlegger derfor vekt på at finansmarkedene skal være ro-buste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tje-nestetilbudet også gjennom dårligere tider.

Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes avutviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i inter-nasjonale finansmarkeder. Departementet vil leggefrem sine vurderinger av de økonomiske utsiktene iNorge og internasjonalt i revidert nasjonalbudsjett imai. Norsk økonomi er nå inne i en oppgangskonjunk-tur, med høy vekst i sysselsetting, lavere arbeidsledighet,økte investeringer på norsk sokkel og i fastlandsbedrif-tene og stigende kjøpekraft og optimisme blant hus-holdningene. Tilbakeslaget i kjølvannet av oljeprisfalleti 2014 er tilbakelagt, og regjeringen har lagt vekt på ånormalisere finanspolitikken etter hvert som veksten inorsk økonomi har tatt seg opp. Norges Bank har øktrenten og varslet ytterligere renteøkning fremover.

Internasjonalt har den økonomiske veksten værtgod de siste årene, selv om den har avtatt noe den sistetiden. De neste par årene ventes den økonomiske vek-sten hos Norges handelspartnere å komme ned på sinlangsiktige trend. Risikoen for at det skal bygges oppomfattende handelshindre i flere land, nedbremsingeni Kina, og de usikre effektene av brexit skaper imidlertidusikkerhet om vekstbildet og utsiktene for finansiellstabilitet internasjonalt. Utenlandsk markedsuro kan

smitte over på norske finansforetak som bl.a. kan få øktsine finansieringskostnader.

Sårbarheter i husholdningene

Norske husholdningers gjeld utgjør i gjennomsnittmer enn to ganger husholdningenes disponible inntekt.Det er et høyt nivå både historisk og sammenlignet medandre land. En vedvarende oppgang i gjeldsbelastnin-gen er et tegn på at finansielle ubalanser har bygget segopp. Dette er en av de viktigste sårbarhetene i det norskefinansielle systemet. Selv om gjeldsveksten har avtatt littdet siste året, vokser husholdningenes gjeld fortsatt merenn inntektene. Forbruksgjelden utgjør bare 3 prosentav gjelden, men renteutgiftene står for hele 14 prosentav samlede renteutgifter, og bidrar til å forsterke sårbar-heten.

Gjeldsoppbyggingen henger sammen med denkraftige boligprisveksten over mange år. Gjennom 2017falt boligprisene, for deretter å stige igjen frem mot som-meren 2018. Siden har boligprisene utviklet seg mermoderat.

De fleste finansielle kriser i Norge og internasjonalthar oppstått etter perioder med sterk vekst i formues-priser og rask oppbygging av gjeld. En av farene er atmange kan velge å stramme inn på forbruket dersominntektene skulle falle eller rentene øke. Erfaringer viserat husholdningene prioriterer å betjene boliglånet, selvnår inntektene svikter. Lavere forbruk kan redusere inn-tjeningen og gjeldsbetjeningsevnen i næringslivet, somi neste omgang kan gi økte tap i bankene og svekke de-res kapasitet til å gi nye lån til både husholdninger ogbedrifter.

Regjeringen har de siste årene iverksatt flere tiltakfor å begrense risikoen den høye gjelden i husholdnin-gene utgjør for den finansielle stabiliteten og norsk øko-nomi. I tillegg til den generelle hevingen av bankenessoliditetskrav er kapitalkravene blitt hevet spesifikt forutlån til bolig. Det motsykliske kapitalbufferkravet skalvariere over tid avhengig av hvor en er i den finansiellesyklusen, og ble første gang aktivert med virkning frajuni 2015. Siden er kravet økt tre ganger, senest i desem-ber 2018 med virkning fra utgangen av 2019.

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i hus-holdningenes gjeld har regjeringen satt rammer forbankenes utlånspraksis. Sommeren 2015 ble det innførten midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant ibolig. Boliglånsforskriften ble videreført med visse inn-stramminger fra januar 2017, og på nytt fra 1. juli 2018.Før gjeldende forskrift utløper 31. desember 2019, vil re-gjeringen ta stilling til om den skal videreføres, og i såfall om det er behov for justeringer. 12. februar 2019fastsatte departementet også en midlertidig forskriftom bankenes utlånspraksis for forbrukslån, etter møn-ster fra boliglånsforskriften.

3Innst. 366 S – 2018–2019

Motstandsdyktighet i bankene og forsikrings- og pensjonsforetakene

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til atbankene over flere år har hatt lave utlånstap og gode re-sultater. Sammenlignet med banker ellers i Europa erlønnsomheten i norske og andre skandinaviske bankerhøy. Norske banker har også oppnådd om lag sammeegenkapitalavkastning som danske og svenske banker,selv med vesentlig høyere egenkapital.

Kapitalkravene for norske banker har lenge værthøyere enn i mange andre land, bl.a. motivert av erfarin-gene fra den norske bankkrisen på 1980- og 1990-tallet.God soliditet i bankene var en styrke for norsk økonomiunder den internasjonale finanskrisen. Etter krisen varNorge blant landene som raskest økte kravene i trådmed Basel III-anbefalingene. Det var mulig på grunn avet godt utgangspunkt i bankene og en god utvikling inorsk økonomi, men gjenspeiler også en politisk priori-tering av trygghet i finanssektoren.

Norske banker har styrket sin soliditet betydelig desiste årene i takt med økte kapitalkrav, og bankenesevne til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk øko-nomi har blitt styrket. Norske banker må imidlertidfortsatt legge vekt på å opprettholde og tilpasse sin soli-ditet slik at de har god margin til summen av de generel-le kravene og tilleggskravene.

EUs gjeldende soliditetsregelverk for banker (CRR/CRD IV-regelverket) ble vedtatt i 2013, og har i all ho-vedsak blitt gjennomført i Norge selv om det lenge ikkehar vært del av EØS-avtalen. Når regelverket i år innlem-mes i EØS-avtalen, må de norske kapitalkravene endrespå enkelte punkter. Det såkalte Basel I-gulvet, som harhatt som formål å sikre at de risikobaserte kravene ikkeblir for lave, vil bli opphevet, og soliditetskravet for ban-kenes utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) vilbli redusert. Endringene innebærer at soliditetstallenefor norske banker blir mer sammenlignbare med talle-ne for utenlandske banker, men også at mange bankerreelt sett får lempeligere krav. Finansdepartementetvurderer nå helheten i kapitalkravene for banker, og serherunder på behovet for regelverkstilpasninger for åforhindre uønskede svekkelser av kapitalnivået som erbygget opp i norske banker etter den internasjonale fi-nanskrisen. Departementet ser også på muligheter iCRR/CRD IV-regelverket som kan bidra til likere kapi-talkrav for norske og utenlandske bankers virksomhet iNorge.

Markedsfinansiering gjør at bankene kan styre lik-viditetsrisikoen sin på en måte som de ikke kan medinnskudd, men gjør dem også sårbare overfor markeds-uro. De siste årene har noe mer av markedsfinansierin-gen blitt langsiktig, og bankene oppfyller både kravet tillikviditetsreserve som ble innført i 2017, og et kommen-de krav om stabil og langsiktig finansiering. Det bidrartil økt motstandsdyktighet i bankene.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utgjør i dagom lag halvparten av bankenes markedsfinansiering.OMF har så langt vist seg å være en sikker og stabil finan-sieringskilde, men innebærer også ny sårbarhet. Utvik-lingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenesmulighet for å finansiere seg med OMF, samtidig sombankene investerer mye i hverandres OMF for å oppfyllelikviditetsreservekravet. Dersom mange banker har be-hov for å selge OMF samtidig, kan både verdi og likvidi-tet falle. Tilbakeslag i boligmarkedet kan forsterke enslik utvikling.

Tilpasningene til regelverket om innskuddsgarantiog krisehåndtering av banker trådte i kraft 1. januar2019. Regelverket skal bidra til økt trygghet for bankinn-skudd, bedre beredskap og lavere risiko i banksektoren.Finanstilsynet skal lage planer for hvordan den enkeltebank kan håndteres i mer alvorlige kriser. Intern oppka-pitalisering («bail-in») er et sentralt krisetiltak. Detinnebærer at gjeld konverteres til egenkapital, slik atbankens tap dekkes og soliditeten styrkes nok til at virk-somheten kan videreføres. I de bankspesifikke krisetil-taksplanene tar Finanstilsynet sikte på å pålegge de fles-te norske banker et minstekrav til konvertibel gjeld, etsåkalt MREL-krav.

Midlene i det norske banksikringsfondet vil i år blioverført til to nye fond som skal finansiere henholdsvisinnskuddsgarantien og krisetiltak. Fondskapitalen ut-gjorde totalt 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2018,som er langt mer enn det som kreves etter EUs regler.Godt kapitaliserte fond bidrar til at eventuelle proble-mer i banksektoren kan håndteres på en hensiktsmes-sig måte. Regjeringen arbeider overfor EU for å viderefø-re garantien på 2 mill. kroner når innskuddsgarantidi-rektivet tas inn i EØS-avtalen.

Solvenskravene til forsikringsforetak og pensjons-kasser har de senere årene også blitt styrket. Den øken-de levealderen og det vedvarende lave rentenivået harsynliggjort behovet for bedre soliditet i foretakene og etmer risikosensitivt regelverk. Foretakene har byggetopp reservene for å ta hensyn til økt levealder, og til-fredsstiller nye solvenskrav.

Klimarisiko i finansmarkedene

Klimaendringene og samfunnets tilpasning til demkan skape nye sårbarheter i finanssystemet. De fysiskekonsekvensene av klimaendringene, som hyppigere ek-stremvær, vil kunne føre til mer skade på fast eiendomog infrastruktur og større erstatningsutbetalinger forskadeforsikringsforetakene. Det vil også kunne føre tilverdifall på finansforetakenes investeringer og pantsat-te objekter som står som sikkerhet for bankers utlån.Omstillingen til en lavutslippsøkonomi medfører ogsårisiko. Politiske beslutninger og teknologiske gjennom-brudd kan gi brå verdiendringer på store grupper finan-sielle aktiva. Erfaringer har vist at slike brå verdi-

4 Innst. 366 S – 2018–2019

endringer kan få konsekvenser for den finansielle stabi-liteten.

Internasjonalt og i Norge er det satt i gang initiativerfor å bedre forståelsen av hvordan klimaendringene kanpåvirke finansmarkedenes virkemåte og hvilken rolleregulerende myndigheter, tilsynsmyndigheter og sen-tralbanker har i å håndtere og begrense risikoene fra kli-maendringene. I desember 2017 etablerte åtte sentral-banker og tilsynsmyndigheter et nettverk for et grønne-re finanssystem. Nettverket skal bidra til å utviklesystemer for å håndtere miljø- og klimarisiko i finans-næringen og skape oppslutning i bransjen om overgan-gen til en bærekraftig økonomi. Norges Bank ble tattopp i nettverket i desember 2018, og Finanstilsynet i fe-bruar 2019. En arbeidsgruppe (Task Force on Climate-related Financial Disclosures, TCFD) nedsatt av Financi-al Stability Board har kommet med anbefalinger omhvordan selskaper på en bedre og mer systematisk måtekan rapportere om klimarelatert risiko. TCFD-anbefa-lingene har fått bred støtte internasjonalt.

Regjeringen satte høsten 2017 ned et utvalg for å sepå betydningen av klimarelaterte risikofaktorer fornorsk økonomi, herunder for finansiell stabilitet. Kli-marisikoutvalget overleverte sin utredning til Finansde-partementet 12. desember 2018. Utvalgets vurderingerog anbefalinger på finansmarkedsområdet omtales idenne meldingen, mens høringsuttalelsene og retnin-gen på regjeringens oppfølging av utredningen for øvrigomtales i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Utvalget mener det er behov for mer kunnskap omklimarisikoen i finansmarkedene og hvordan den børhåndteres, og anbefaler norske myndigheter å byggekompetanse om klimarisiko og ta del i debatten og ar-beidet som pågår internasjonalt. I rapporten peker ut-valget på at finansnæringen gjennom å formidle kapitalog legge til rette for fordeling og håndtering av risiko haren nøkkelrolle i privat sektors klimarisikohåndtering ogomstillingen til en lavutslippsøkonomi. Dersom de øko-nomiske konsekvensene av klimaendringene blir store,er det ifølge utvalget rimelig å tro at det også blir storeutslag i finansmarkedene. Uro i finansmarkedene kan isin tur forsterke de negative virkningene på realøkono-mien av klimaendringene.

Regjeringen er enig med utvalget i at klimarisikoeni finansmarkedene bør møtes med å bygge kompetansebåde blant private aktører og myndighetene. I Finanstil-synets tildelingsbrev for 2019 peker departementet påat Finanstilsynet har en viktig oppgave i å kartlegge oganalysere mulige konsekvenser av klimaendringene forfinansnæringen. Tilsynsmyndigheter må tilpasse sinoppfølging av finansforetakene til nye risikoer og sår-barheter som identifiseres, og til internasjonale tiltak oganbefalinger.

Utvalget peker på at aktørene i finansmarkedenetrenger relevant informasjon om klimarisiko. Mangel

på lett tilgjengelig informasjon om klimarisikoen ulikeforetak står overfor, gjør det vanskelig for markedet åprise risiko. Utvalget mener TCFD-anbefalingene gir etgodt rammeverk for rapportering om klimarelatert risi-ko, og anbefaler norske virksomheter å ta i bruk TCFD-rammeverket i sin selskapsrapportering. Utvalget me-ner samtidig at norske myndigheter bør vente med åinnføre detaljerte lovkrav til rapportering om klimarisi-ko, ettersom nasjonale krav vil komme i strid med måletmed TCFD-arbeidet om en enhetlig og sammenlignbarrapportering av klimarisiko på tvers av selskaper, sekto-rer og land.

Regjeringen deler klimarisikoutvalgets vurderingav at TCFD-anbefalingene er et godt rammeverk for rap-portering om klimarelatert risiko. Dette har også fåttbred støtte i høringen av utvalgets utredning. Store nor-ske virksomheter bør rapportere om klimarisiko i trådmed anbefalingene, men regjeringen er samtidig enig iat en bør se an behovet for å innføre lovkrav om slik rap-portering. I en tidlig fase er det fornuftig å overlate tilmarkedet å utvikle standarder for hva som utgjør be-slutningsnyttig informasjon, og hvordan den bør rap-porteres. Norske myndigheter vil rette oppmerksomhe-ten om regelverksutviklingen i EU og i hvilken gradTCFD-anbefalingene følges opp i markedet.

Regjeringen støtter målene i EU-kommisjonenshandlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst somble lagt frem i mars 2018, og følger arbeidet i EU med åfølge opp planen. Etableringen av et klassifiseringssys-tem for bærekraftig virksomhet kan bidra til å dreie ka-pital mot bærekraftige investeringer og hindre grønn-vasking av finansielle produkter. Flere høringsinstanser,blant dem Finanstilsynet og Forbrukerrådet, støtter det-te initiativet, selv om tilsynet peker på at det er krevendeå utvikle dekkende, ensartete standarder. Regjeringenmener at klassifiseringssystemet bør utformes slik at detikke er mer komplekst enn nødvendig for formålet, ogslik at det ikke er utilsiktet til hinder for omstilling avselskaper.

Noen høringsinstanser har kommentert punktet iEUs handlingsplan om eventuelt å integrere bærekraft isoliditetsregelverket for banker og forsikringsforetak.Finanstilsynet er kritisk til rabatter i soliditetsregelver-ket for å fremme visse typer investeringer, og viser til atklimarisiko bør håndteres gjennom tilsyn med nærin-gens risikovurderinger og soliditet. Regjeringen er enigmed Kommisjonen i at soliditetsregelverket fortsatt børgjenspeile risikoen ved utlånene så riktig som mulig.Det er derfor viktig å utvikle soliditetsrammeverket slikat det fanger opp endrede risikoforhold på en best mu-lig måte.

Digital sårbarhet

Dersom et større finansforetak, et sentralt infra-strukturforetak eller mange banker samtidig blir satt ut

5Innst. 366 S – 2018–2019

av spill over noe tid som følge av operasjonell svikt ellercyberangrep, kan den finansielle stabiliteten trues. Re-gjeringen har pekt ut finansielle tjenester som én av 14kritiske samfunnsfunksjoner, noe som tilsier særligoppmerksomhet om sårbarheter, sikkerhet og bered-skap.

Den finansielle infrastrukturen i Norge vurderes ihovedsak som robust. Tallet på IKT-hendelser innrap-portert til Finanstilsynet var på om lag samme nivå i2018 som i 2017. Antallet meldte angrep har holdt seglavt, og konsekvensene har vært begrensede. Det er rik-tignok observert en vesentlig økning i uønsket aktivitetde siste årene, men kun en liten del av denne aktivitetenhar resultert i sikkerhetshendelser som skal rapporterestil Finanstilsynet.

Selv om næringen vurderes å være godt rustet til åhåndtere hendelser både av operasjonell og ondsinnetkarakter, kan noen utviklingstrekk gjøre tilbudet av fi-nansielle tjenester mer utsatt fremover. Dette gjeldersærlig den økende avhengigheten av komplekse IKT-systemer i sektoren, vekst i utkontraktering av drifts-oppgaver til et lite antall sentrale tjenesteleverandører,digitalisering av kunderettede tjenester, og ny teknologiog ny regulering som åpner for tredjepartsaktører. Bådemyndighetene og finansnæringen selv må fortsette å ar-beide for å sikre en robust finansiell infrastruktur i møtemed denne utviklingen.

Innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering

Arbeidet med å forhindre hvitvasking og terrorfi-nansiering er en del av samfunnets samlede innsats motkriminalitet og terror. Internasjonalt er det dessuten iflere banker avdekket omfattende hvitvaskingsaktivite-ter som har resultert i betydelig tap av omdømme oghøye bøter, noe som viser at det også er betydelig opera-sjonell risiko knyttet til hvitvaskingsområdet. Den nyenorske hvitvaskingsloven trådte i kraft i oktober i fjor,og gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskings-direktiv. Loven med tilhørende forskrift innebærer ogsåat Norge implementerer en rekke anbefalinger fra Fi-nancial Action Task Force (FATF) om tiltak mot hvitvas-king og terrorfinansiering. Finanstilsynet har styrket til-synsinnsatsen på dette området de siste årene.


K o m i t e e n viser til at utsiktene for norsk økonomier bedret. Det Internasjonale Valutafondets (IMF) gjen-nomgang av norsk økonomi viste til at norsk økonomier solid med lav arbeidsledighet og god lønnsvekst. Fast-landsøkonomien forventes å vokse med rundt 2,5 pro-sent inneværende år og 2 prosent neste år. Dette er høy-ere vekst enn i sammenlignbare land. Oppgangen kan istor grad tilskrives høyere oljepris og at investeringenepå sokkelen har tatt seg opp igjen. En fremdeles svakkrone styrker konkurranseevnen til norsk eksport.

K o m i t e e n merker seg at boligmarkedet fremde-les utgjør en risikofaktor selv om en noe mer moderatprisvekst har dempet usikkerheten. Husholdningenesgjeldsvekst vokser fortsatt raskere enn veksten i dispo-nibel inntekt. Når pengepolitikken nå strammes til, set-tes husholdningenes evne til å bære høyere rentekost-nader på prøve. En for rask renteøkning vil kunne fåkonsekvenser for norske husholdningers evne til å be-tjene sin gjeld og for norske bankers soliditet.

K o m i t e e n viser til at Finanstilsynet mener boli-glånsforskriften som ble innført fra 2015 og senere utvi-det, i hovedsak har fungert godt og bidratt til å dempeprisstigningen i boligmarkedet. K o m i t e e n viser til atIMF mener forskriften bør gjøres varig og endre para-meterne ved behov.

K o m i t e e n viser til den markante prisveksten inæringseiendom over lengre tid. Prisene er nå på histo-risk høye nivåer og bidrar til oppbygging av finansielleubalanser. Halvparten av bankenes utlån til ikke-finan-sielle foretak var ved utgangen av 2018 til foretak innenomsetning og drift av fast eiendom og utvikling av byg-geprosjekter. I Pengepolitisk rapport 1/19 viser NorgesBank til at priser på næringseiendom tidligere har stegetkraftig i forkant av finansielle kriser. Selv om norskebanker er solide, innebærer det høye prisnivået og ban-kenes eksponering mot dette markedet en risiko for fi-nansiell stabilitet.

K o m i t e e n viser til den økte oppmerksomhetenrundt at klimaendringene kan utgjøre en risiko for fi-nansiell stabilitet. Dette skaper nye oppgaver for regule-rende myndigheter, tilsynsmyndigheter og sentralban-ker. En rekke internasjonale initiativer søker å bedreforståelsen av hva klimaendringer innebærer for finans-sektoren. K o m i t e e n merker seg at Norges Bank blemedlem av nettverket for et grønnere finanssystem i de-sember 2018.

K o m i t e e n viser videre til at finanssektoren måspille en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssam-funn. EU-kommisjonen har lagt frem en handlingsplanmed en rekke tiltak, bl.a. om bærekraft og klimarisikokan og bør innarbeides i bankenes og forsikringsforeta-kenes kapitaldekningsregelverk. K o m i t e e n vil under-streke at dette er nybrottsarbeid som regjeringen måfølge tett opp i tiden fremover.

K o m i t e e n viser til at lavt rentenivå og økt leveal-der i befolkningen skaper utfordringer for pensjons-markedet. Innehavere av fripoliser kommer særlig dår-lig ut og risikerer at verdien av pensjonsopptjeningenikke holder tritt med prisvekst. K o m i t e e n imøteserderfor Finanstilsynets forslag til nytt regelverk for fripo-liser, som er forespeilet offentliggjort 30. juni 2019.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Rødt, viser til at norske banker gjennomgående ersolide. F l e r t a l l e t vil imidlertid peke på at kravene til

6 Innst. 366 S – 2018–2019

soliditet kan virke konkurransevridende i disfavør avnorske banker hvis de skiller seg fra andre lands krav.F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at også hen-synet til konkurranseevnen til nasjonale, regionale oglokale banker ivaretas når regjeringens gjør sin varsledevurdering av helheten i kapitalkravet når CRR/CRD IV-regelverket innlemmes i EØS-avtalen.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSenterpartiet, viser til at det også er faktorer som skaperusikkerhet om utviklingen fremover. Handelskonflik-ten mellom USA og Kina, økende grad av proteksjonis-me og brexit kan redusere veksten i verdensøkonomienog kan redusere etterspørselen etter norsk eksport.

E t t r e d j e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSenterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser tilat Norge har en liten, men åpen økonomi. Våre viktigeeksportnæringer som selger varer og tjenester på det in-ternasjonale markedet, er avhengig av likeverdig mar-kedstilgang og en stabil, regelstyrt internasjonal orden.Økende handelsspenninger og økte tollbarrierer i våreviktigste markeder kan få negative konsekvenser forstatens inntekter og i neste omgang for velferden. I enusikker periode i europeisk politikk er det spesielt viktigfor norske interesser og norsk økonomi å slå ring omEØS-avtalen.

E t f j e r d e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSenterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeGrønne og Rødt, viser til at den finansielle stabiliteten iNorge kan trues av operasjonell svikt eller cyberangrep.Selv om den digitale infrastrukturen på finansområdet iNorge i hovedsak er robust, med et lite antall alvorligeanslag mot systemene årlig, mener d e t t e f l e r t a l l e tdet er grunn til å ta på alvor sårbarheten vår økte avhen-gighet av komplekse IKT-systemer, vekst i utkontrakte-ring av driftsoppgaver, digitalisering av kunderettedetjenester, regulering som åpner for tredjepartssaktører,mv. kan innebære. D e t t e f l e r t a l l e t ser det som vik-tig at regjeringen har utpekt finansielle tjenester som enav 14 kritiske samfunnsfunksjoner, noe som vil gi nød-vendig oppmerksomhet både fra myndigheter ogfinansnæringen og sikre at nødvendige tiltak og ressur-ser til sikring av kritisk infrastruktur blir prioritert.D e t t e f l e r t a l l e t vil i denne sammenheng vise til be-tydningen av etablering av et digitalt grenseforsvar somet viktig tiltak for å redusere risikoen for uønsket aktivi-tet og angrep utenfra.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at i tilknytning til ambi-sjonen om å redusere uønsket gjeldsgrad og betalings-problemer har regjeringen også satt i gang et arbeid forå revidere inkassoloven med sikte på å få antall inkas-sosaker og kostnadene tilknyttet inkasso ned.

D e t t e f l e r t a l l e t mener virkemidlene i boli-glånsforskriften synes tilstrekkelige slik situasjon er nå,

men skulle gjelds- og prisveksten ta seg opp igjen, månye tiltak vurderes.

E t f e m t e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at IMF i sin rap-port mener den nøytrale budsjettpolitikken de sisteårene innebærer en forbedring fra finanspolitikken itidligere oppgangsperioder. D e t t e f l e r t a l l e t viservidere til at veksten i norsk økonomi nå er høyere enntrendveksten, og at prognosene tilsier ytterligere vekst i2019. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke betydningenav at når vi er inne i en oppgangskonjunktur, er det vik-tig med en nøktern og ansvarlig pengebruk og å byggebuffere for å kunne møte fremtidige tilbakeslag og delangsiktige utfordringene i norsk økonomi somendringer i den demografiske utviklingen innebærer.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til oppdaterte tall for le-dighet og sysselsetting i revidert nasjonalbudsjett 2019.Det er høy vekst i sysselsettingen, svært lav ledighet overhele landet og enkelte bransjer melder om mangel påfagfolk. Det er økte investeringer både på sokkelen og ifastlandsøkonomien, samt stigende kjøpekraft og opti-misme i husholdningene. Det skapes flere jobber i pri-vat næringsliv. Sysselsettingen har økt med 109 000 si-den 2016, tre av fire av disse er i private bedrifter. Ledig-heten målt ved AKU-tallene er redusert med 1,3 pro-sentpoeng siden 2016 og den registrerte ledigheten erpå 2,2 prosent, den laveste på ti år.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at regjeringensfremste mål er et bærekraftig velferdssamfunn, også ifremtiden. D e t t e f l e r t a l l e t er enige med IMF, sompåpeker at å opprettholde høy sysselsetting i en aldren-de befolkning vil kreve at andelen av befolkningen sommottar helserelaterte ytelser, reduseres, og at flere i ar-beidsdyktig alder enn i dag kommer inn i ordinært ar-beid. D e t t e f l e r t a l l e t imøteser i den forbindelse deanbefalingene sysselsettingsutvalget vil legge frem.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at boliglånsforskriftenble videreført sommeren 2018, at den skal gjelde ut2019, og at regjeringen om kort tid vil ta stilling til even-tuell videreføring. D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til atforskriften virker etter hensikten, den samlede gjelds-veksten i husholdningene i husholdningene har avtattdet siste året, og færre tar opp svært høy gjeld i forholdtil inntekt og boligverdi sammenlignet med før forskrif-ten ble gjort gjeldende.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at i tillegg til de tiltake-ne regjeringen har gjort for å dempe veksten i boligpri-sene, er det for å dempe gjeldsveksten i husholdningeneogså innført en rekke forbrukerbeskyttende tiltak sombetydelige innstramminger på bankenes adgang til å giforbrukslån, det er innført krav om maksimal avdragstidpå forbrukslån på fem år og i tillegg tiltak mot aggressivmarkedsføring av forbrukslån.

7Innst. 366 S – 2018–2019

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil følgeutviklingen i utlånsmarkedet tett og om nødvendigstramme inn ytterligere.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Gjeldsregisteret, somkommer i løpet av sommeren 2019, vil beskytte ytterli-gere mot uønsket vekst i usikret gjeld. Gjeldsoversiktenvil i første omgang omhandle usikret gjeld eller for-bruksgjeld, og d e t t e f l e r t a l l e t vil bemerke at det børvurderes om all gjeld skal legges inn i gjeldsregisteret påsikt, for raskt og effektivt å kunne fremstille et mest mu-lig helhetlig bilde av den enkelte lånsøkers gjeldsgrad.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til den historisk høye ogvoksende gjeldsgraden, veksten i formuesverdiene samtbetydningen av soliditet i banker og kapitalkrav sombuffer mot utlånsrisiko og finansielle ubalanser. D e t t ef l e r t a l l e t viser videre til at norske banker er blant demest solide og lønnsomme i Europa, og at finansbran-sjens evne til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norskøkonomi er styrket. D e t t e f l e r t a l l e t viser også til atregjeringen vil vurdere helheten i bankenes kapitalkravsom følge av at EUs kapitalkravregler innlemmes i EØS-avtalen.

D e t t e f l e r t a l l e t viser i den sammenheng tilopphevelsen av Basel I-gulvet som har vært en sikrings-mekanisme mot uforsvarlig lave kapitalkrav i enkeltebanker, og at det vil bli innført lavere kapitalkrav for ut-lån til små- og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten),noe som vil gi det store flertall av norske bedrifter letteretilgang til kapital. D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til atdisse endringene vil gi mer sammenlignbare soliditets-tall for norske og utenlandske banker, men samtidiginnebære lavere kapitalkrav i mange norske bankersammenlignet med dagens regler. D e t t e f l e r t a l l e tmener det er viktig at regjeringen vurderer tilpasningerfor å hindre uønskede svekkelser av kapitalnivået i nor-ske banker, og at en bruker et mulig handlingsrom i EU-regelverket for å bidra til likere kapitalkrav for norske ogutenlandske bankers virksomhet i Norge.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at klimarisiko i finans-markedene vies betydelig omtale i årets finansmarkeds-melding, og at både internasjonale og nasjonale initia-tiv samt klimarisikoutvalgets anbefalinger omtales. Deter behov for å bygge ytterligere kompetanse både påmyndighetsnivå og blant private aktører, og Finanstilsy-net har en viktig rolle i kartlegging og analyse av klima-relaterte konsekvenser for finansnæringen.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til anbefalingene fra TCFD(Task Force on Climate related Financial Disclosures),som er et godt rammeverk for større norske selskapersrapportering av klimarisiko, men slutter seg til at manbør se behovet an før man eventuelt innfører lovkravom slik rapportering. Regjeringen vil følge dette opp i fi-nansmarkedsmeldingen for 2020.

D e t t e f l e r t a l l e t viser også til at regjeringen støt-ter målene i EU-kommisjonens handlingsplan for fi-

nansiering av bærekraftig vekst, deriblant etablering avet klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet ogkanalisering av kapital mot bærekraftige investeringer.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen irevidert nasjonalbudsjett 2019 omtaler oppfølging avklimarisikoutvalgets utredning, og at regjeringen derlegger opp til å gi en oversikt over arbeidet med å avdek-ke og redusere klimarisiko i perspektivmeldingen. I deårlige nasjonalbudsjettene gis det en oppdatering avstatus. Flertallet viser til at regjeringen legger opp til åfølge opp utvalgets anbefaling om å stressteste offentli-ge finanser og nasjonalformue. Det vil etableres scenari-oer for olje-, gass- og CO2-priser, herunder et scenariosom reflekterer ambisjonene i Paris-avtalen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e viser tilat rentenettoen i banker og kredittforetak har vært sta-bile de siste årene, og at overskuddene øker. Dette kanskyldes at kundene ikke bytter bank aktivt for å pressebetingelsene. Ved tilstrekkelig sterk konkurranse mel-lom institusjonene skulle man forvente at kostnadsre-duksjonene skulle komme kundene til gode.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at finansnæringener avgjørende for en velfungerende økonomi. Den rasketeknologiutviklingen fører til store omorganiseringer ibransjen. Flere bankfilialer legges ned, og støttefunksjo-ner gjennomføres i større grad fra utlandet. I tillegg tiløkt konkurranse fra nye finansieringsplattformer erogså næringen underlagt felles europeisk regulering.Alle innbyggere er på en eller annen måte knyttet til enfinansinstitusjon – det være seg for å motta inntekt, kjø-pe matvarer eller plassere sparepengene sine fornuftig.D i s s e m e d l e m m e r mener samfunnet kunne hattnytte av et felles kunnskapsgrunnlag om finansnærin-gen og dens funksjoner.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med enhelhetlig næringspolitikk for finansnæringen.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Finanstilsynets årlige boliglånsunder-søkelse, som viser at gjeldsgraden ved nye boliglånfortsetter å øke, og at mange er oppunder taket på femganger årsinntekt. Dette skaper økt risiko for betalings-problemer ved en renteøkning. Selv om boliglånsfor-skriften var nødvendig for å ivareta den overordnedefinansielle stabiliteten, må politikken ta ytterligere grepfor å minimere den usosiale profilen til forskriften somsærlig rammer unge som har lav egenkapital og inntekt.Kombinert med sterk prisvekst i boligmarkedet, spesi-elt i og rundt de store byene, har førstegangskjøperevansker med å komme seg inn på boligmarkedet.

8 Innst. 366 S – 2018–2019

D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartietsforslag i alternativt statsbudsjett om en startlånsord-ning i Husbanken for unge førstegangsetablerere medbetalingsevne, men uten egenkapital. I tillegg viser d i s -s e m e d l e m m e r til at arbeiderpartistyrte kommunerer offensive når det gjelder å legge til rette for bygging avflere boliger. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på mulig-hetene kommunene har til å legge til rette for rimeligereenheter til leie og eie, innføring av «innsats for leie» og«leie til eie-bolig»

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens varsle-de gjennomgang av kapitalkrav til bankene i forbindel-se med innlemmelsen av CRR/CRD IV i EØS, og vil un-derstreke viktigheten av de regionale bankene for norsknæringsliv og at deres konkurransekraft hensyntas i vur-deringen av hvilke banker som skal vurderes å være sys-temviktige.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at lønnstakernes an-del av verdiskapingen innen finansiering og forsikrings-virksomhet har vært fallende helt siden 1970-tallet.Samtidig har næringen opplevd store struktu-rendringer, med nedlegging av mange lokale filialer ogmindre virksomheter. Digitaliseringen de siste årenehar ytterligere redusert kostnadene og økt lønnsomhe-ten. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er etarbeidsgiveransvar å sørge for at de ansatte i finansnæ-ringen settes i stand til å betjene ny teknologi og slik sik-re kompetanseutvikling hos dagens ansatte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t påpekerat bankene er meget sentrale institusjoner i norsk øko-nomi og samfunnsliv. Samtidig er dette en bransje somopererer under risiko, og konsekvensene av større nega-tive hendelser kan påvirke hele samfunnet negativt.D i s s e m e d l e m m e r mener derfor risikoreduksjonog risikohåndtering bør vektlegges tungt av både ban-kene selv og av regulerende myndigheter. Forretnings-bankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankeneikke kan plassere mer enn 4 prosent av forvaltningska-pitalen i aksjer og andeler. Bestemmelsene reflektereren norsk banktradisjon der bankene ikke skal værebåde eiere og långivere til næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r viser imidlertid til at detikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kanholde av risikable, private rentepapirer eller derivater.De fleste norske banker har rentepapirer, som bl.a. fun-gerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske ban-kers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer somfalt i verdi. En bank som DNB har også en betydelig de-rivatportefølje. Norske regler er altså ikke til hinder forat en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet.Større norske banker driver også virksomhet som liknerpå investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder

ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på veg-ne av seg selv og kunder.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at vi ikke harnoen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta størrerisiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en sam-ordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonellbankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Etknapt mindretall i finanskriseutvalget, bestående avRandi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lind-holt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen HeleneUlltveit-Moe, anbefaler at bankenes adgang til å ta risi-ko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomhetenbør avgrenses ytterligere utover det som i dag er nedfelti norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem-me følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som re-duserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjerne-virksomheten ytterligere.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t er glad for at regjeringspartiene tilkjennegir at manoppfatter at det går bedre i norsk økonomi. D i s s em e d l e m m e r påpeker imidlertid at regjeringens fi-nanspolitikk ikke synes å samsvare med det marked-saktørene hadde forventet i en slikkonjunktursituasjon. Finansministeren gjorde det såseint som 14. mai i år kjent at regjeringen velger å økeoljepengebruken med hele 7 mrd. kroner i årets revider-te budsjett, dette samtidig som konjunkturene er positi-ve. Både økonomer og politikere var nærmest vantro tildenne beslutningen. Den økte oljepengebruken inne-bærer at budsjettimpulsen for 2019 brått dras opp fra0,0 til 0,5. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at dette er endramatisk endring, og at flere eksperter omtalte penge-bruken som passende til et «krisebudsjett». Flere kom-mentatorer mener at dette kan påvirke rentene vanligefolk vil måtte betale på sine lån, og det er også sannsyn-lig at næringslivet kan oppleve det samme presset motsine lånerenter. Å øke budsjettimpulsen fra 0,0 til 0,5når konjunkturutviklingen kunne tilsagt det motsatteer utvilsomt overraskende og det ble da også slik opp-fattet av markedsaktører. D i s s e m e d l e m m e r påpe-ker at en stabil og forutsigbar finanspolitikk er en viktigunderstøttelse av finansmarkedene, særlig for et landsom Norge der staten spiller en relativt stor rolle i øko-nomien. D i s s e m e d l e m m e r deler regjeringens opp-fatning om at norske finansmarkeder stort sett ervelfungerende, men påpeker at dette krever med-virkning fra regjeringens side. D i s s e m e d l e m m e rminner for øvrig om at Senterpartiet har vært den tyde-ligste forsvarer av keynesianisme eller motkonjunktur-politikk i generasjoner og at det er oppnådd goderesultater med slik politikk i Norge i moderne tid. D i s -

9Innst. 366 S – 2018–2019

s e m e d l e m m e r mener det derfor er meget uklokt atregjeringen nå i stedet synes å føre en medkonjunktur-politikk der man øker pengebruken i gode tider, medden risikoen for økonomisk ustabilitet som historiskhar vært forbundet med dette. D i s s e m e d l e m m e rmener det er uheldig at regjeringen fører en uforutsig-bar finanspolitikk som kan bidra til press på pengeverdiog renter, med potensielle negative konsekvenser fornorsk næringsliv og norske husholdninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at regjerin-gen i sin omtale av de økonomiske fremtidsutsikter hev-der at det britiske folks beslutning om å forlate EU, så-kalt brexit, kan redusere etterspørselen etter norsk ek-sport. D i s s e m e d l e m m e r klarer ikke å se at dennepåstanden er begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r klarerheller ikke å se at det er i norske interesser at regjeringenpå bekostning av Norges viktigste handelspartner Stor-britannia bedriver spekulasjon eller videreformidlingav EU-sidens argumenter i dette spørsmålet, i stedet forå forholde seg til realitetene og forsøke å legge til rettefor at norske interesser ivaretas. D i s s e m e d l e m m e rpåpeker at realitetene er at sysselsettingsraten i Storbri-tannia nå er den høyeste noensinne, og at arbeidsledig-heten har falt under 4 prosent for første gang på 44 år.D i s s e m e d l e m m e r påpeker at norsk eksport tilStorbritannia har økt siden brexit og var i 2018 ca. 40prosent høyere enn da brexit-avstemningen ble avholdti 2016. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at regje-ringen mister både norske interesser og den faktiske si-tuasjonen av syne når den hengir seg til spekulasjonerav denne typen. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at denegative forventningene formidlet bl.a. av partiene Ar-beiderpartiet og Høyre knyttet til at Norge sa nei til å blimed i EU i 1994 ikke viste seg å være riktige. Frem til nåsynes den økonomiske utviklingen i Storbritannia å in-dikere at det samme kan være tilfelle når det gjelder bre-xit. D i s s e m e d l e m m e r mener det norske folk ognæringslivet har grunn til å forvente at regjeringen i ste-det for å videreformidle det man kan omtale somskremselspropaganda fra EU-siden, søker å ivareta Nor-ges interesser.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at gjeldsgra-den blant norske husholdninger stadig øker. D i s s em e d l e m m e r viser til at også Finanstilsynet er bekym-ret for situasjonen. Den høye gjeldsgraden innebærer ensårbarhet i norsk økonomi som gjør at konsekvenseneav f.eks. uro i internasjonale finansmarkeder eller andreøkonomiske sjokk kan få betydelig større konsekvenserenn de ellers ville fått. Gjelden utgjør nå 230 prosent avhusholdningenes disponible inntekt. Samtidig medfø-rer den høye gjeldsgraden at mange husholdninger ersårbare for renteøkninger. D i s s e m e d l e m m e r på-peker at gjelden hos norske husholdninger har økt ihele Solberg-regjeringens regjeringstid, og at den harsatt stadig nye rekorder. Til tross for stadige advarsler

både fra fagfolk og fra bl.a. Senterpartiet klarer ikke re-gjeringen å stanse den stadig økende gjeldsutviklingen.Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser nå at ande-len med samlet lån over 500 prosent av brutto inntekthar økt og at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgradhar økt med 19 prosentpoeng siden forrige undersøkel-se. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for utviklingenog forutsetter at regjeringen treffer nødvendige tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at velfungerende fi-nansmarkeder er en forutsetning for at folk flest skallykkes på boligmarkedet og mer generelt med sine liv.Det er i forbindelse med at man skal skaffe seg bolig atde fleste for første gang kommer i stor og direkte kon-takt med finansmarkedene. D i s s e m e d l e m m e r erbekymret for at mange i dag ikke kommer seg inn på bo-ligmarkedet, som er preget av høye priser og høy belå-ning. Samtidig er det andre som nå er blitt svært sårbarebåde for boligprisfall og renteoppgang, gitt den betyde-lige utlånsveksten som har funnet sted gjennom Sol-berg-regjeringens periode. Dette er en stor utfordringsom ikke må undervurderes, men som nok likevel erblitt kraftig undervurdert av regjeringen. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor det er maktpåliggende at bolig-markedet følges kontinuerlig, og at regjeringen er villigtil å gripe inn når det er nødvendig. D i s s e m e d l e m -m e r forventer at regjeringen ikke foretar seg noe somvil gi ytterligere press oppover for boligprisene, men atman legger vekt på å oppnå en meget nøktern prisutvik-ling. En videre økning i boligprisene vil erfaringsmessigogså resultere i ytterligere økning i gjeldsbelastningen,med fare for fortsatt risikooppbygning. D i s s e m e d -l e m m e r påpeker at brå endringer i boligprisene ikkeer ønskelig og for øvrig at norske innbyggeres velstandalt annet likt er større ved relativt lave enn ved relativthøye boligpriser sammenlignet med inntekt. D i s s em e d l e m m e r bemerker at det er blitt hevdet at Sol-berg-regjeringen ikke har noen boligpolitikk. Dette kanvære en treffende beskrivelse, iallfall når man vurdererresultatene i boligmarkedet og manglende handling fraregjeringens side for å stabilisere denne utviklingen.D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Senterpartiet ønskertiltak som sikrer at flere får mulighet til å eie egen bolig.D i s s e m e d l e m m e r mener at en av regjeringens allerviktigste oppgaver er å sikre at norske familier har mu-lighet til å etablere seg i trygge og gode boliger som dek-ker deres behov. Senterpartiet ønsker å forenkle bygge-regler og krav, redusere byråkratiet og øke regulerings-takten for slik sett å gi en sterkere tilbudsside i boligmar-kedet og lavere priser. Senterpartiet ønsker også å be-grense innvandringen og den frie flyten i EØS for å sikreen mindre og mer stabil etterspørselsside i boligmarke-det. Med mindre man har kontroll på de meget sterkemarkedskreftene som utgjøres av tilbud og etterspørsel,vil det nemlig nærmest være umulig å få et stabilt og vel-fungerende boligmarked. Det viser med all tydelighet

10 Innst. 366 S – 2018–2019

erfaringene fra Solberg-regjeringens mislykkede bolig-politikk. Boligpolitiske virkemidler og skattevirkemid-ler som andre partier foreslår, vil bare ha begrenset virk-ning med mindre de kombineres med kontroll på til-bud og etterspørsel. Også Senterpartiet vil styrke de bo-ligpolitiske virkemidlene, som Husbanken, og viderefø-re gunstige beskatningsregler for primærboligen. Itillegg vil Senterpartiet gjøre det attraktivt å bo i heleNorge, noe som vil redusere prispresset i de mest sentra-le områdene. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjerin-gen har ført en boligmarkedspolitikk som har gitt oss la-vere kjøpekraft og dessuten innebærer stor risiko i fi-nansmarkedene. D i s s e m e d l e m m e r bemerker at dehøye boligprisene og det høye gjeldsnivået ikke bare eren utfordring for finansiell stabilitet direkte, men at detogså kan ha innvirkning på det ekstremt lave fødselstal-let Norge opplever under Solberg-regjeringen. Fødsel-stallet var for 2018 dramatiske 1,56, som er langt underdet nivået som er nødvendig for å opprettholde befolk-ningen (2,1). De høye boligprisene gjør det dyrt og van-skelig for mange å etablere seg med familie, særlig ipressområdene. Et fortsatt lavt fødselstall vil kunnevære ødeleggende for offentlige finanser på lang sikt oggi et dårlig grunnlag for å opprettholde velferdsstatenog kan gi finansiell usikkerhet og ustabilitet. D i s s em e d l e m m e r påpeker at sjeføkonom Jan Ludvig An-dreassen uttalte til NTB 8. januar 2019 at de lave fødsel-stallene i Norge er mer alvorlige enn det statsministerErna Solberg gir uttrykk for. Andreassen er særlig opp-tatt av at lave fødselstall gir lav økonomisk vekst. Bådepå kort og lang sikt vil også boligbehovet reduseres. Det-te gir den paradoksale situasjonen at de høye prisene någjennom å påvirke fødselstallet negativt undergraverboligprisutviklingen på lengre sikt og gir meget stor fall-høyde i boligmarkedet, noe som igjen kan destabiliserefinansmarkedene. D i s s e m e d l e m m e r viser til atden påtakelige forskjellen mellom en fraflyttingsbygdog de problemene man opplever der, og et lokalsam-funn i vekst er betegnende for de problemer Norge somnasjon kan oppleve dersom fødselstallet ikke øker. Sjef-økonom Andreassen bemerket at

«hvis Solberg ønsker å få opp befolkningsveksten, erdet enkleste å slutte å bruke flere titall milliarder på ålegge offentlige bygg til hovedstaden, men heller å spredem utover landet».

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at dette er helt itråd med Senterpartiets politikk. D i s s e m e d l e m -m e r påpeker videre at den demografiske ubalansensom lave fødselstall gir, også gjennom andre mekanis-mer skaper ubalanse i finansmarkedene. Færre unge ogflere eldre kan gi lavere renter, som igjen vil gjøre pen-sjonssparing mer utfordrende. Dette kan gjøre børenforbundet med den såkalte eldrebølgen enda tyngre åbære for hver enkelt av oss. D i s s e m e d l e m m e r på-

peker at ting henger sammen, og at regjeringens man-glende bolig- og familiepolitikk kan få alvorlige negati-ve virkninger på andre områder, inkludert finansmar-kedene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til egne merknader ibl.a. kapittel 3 og 4 i denne innstillingen for omtale avbl.a. forbrukervern, kontanter, digital sikkerhet, kapital-tilgang for næringslivet, regionale sparebanker o.a.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at den kraftige veksten i boligprise-ne gir grunn til bekymring for den finansiellestabiliteten. Det internasjonale pengefondet (IMF) har iflere år advart mot at boligmarkedet mange steder i lan-det er overpriset. Dette innebærer at det er risiko for atmange som har kjøpt bolig, kan oppleve at boligpriseneplutselig går ned, slik at gjeldsgraden går opp. D e t t em e d l e m viser til at en lang rekke økonomer har pektpå at det norske skattesystemet bidrar til å øke pressetpå boligprisene. I 2018 utgjorde skattefordelen til boli-geiere over 35 mrd. kroner, inkludert kommunal eien-domsskatt, ifølge Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter,avgifter og toll 2019. Disse skattefordelene kommerdem med flest og dyrest boliger mest til gode. Dette erskattepenger som kunne gått til lavere skatt til folk flest,eller til økt velferd. D e t t e m e d l e m viser videre til atmange av dem med lavest inntekt står utenfor bolig-markedet, og dermed ikke får ta del i disse skatteforde-lene. Når boligprisene øker, blir det vanskeligere forførstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås en om-legging med lavere skatt på arbeid, og reduserteskattefordeler for eiendom. D e t t e m e d l e m peker påat forslagene vil medføre et dempet press på boligprise-ne. Dette er et viktig tiltak for husholdningenes økono-miske trygghet.

D e t t e m e d l e m viser til Representantforslag 154S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Kari Elisa-beth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersenom et rettferdig boligmarked, hvor det bl.a. fremmesforslag om nasjonal boligplan og endring i boligbeskat-ningen.

D e t t e m e d l e m viser til at omtalen av klimarisi-koutvalgets arbeid, både i Meld. St. 2 (2018–2019) Revi-dert nasjonalbudsjett og i Finansmarkedsmeldingen, ersvært overfladisk, og at regjeringen ikke kommer mednoen substansielle grep for å håndtere klimarisiko.D e t t e m e d l e m peker på at verden står overfor storeomstillinger i årene som kommer, når verden skal kutteutslipp og gå bort fra fossil energi. Norsk økonomi er tettknyttet til utvinning og eksport av fossil energi, og stårderfor overfor betydelige utfordringer i årene som kom-mer. D e t t e m e d l e m peker på at norsk økonomi stårlangt bedre stilt med en planlagt omlegging av økono-

11Innst. 366 S – 2018–2019

mien, enn å skulle ta grep i etterkant av et fall i etterspør-selen etter fossil energi. D e t t e m e d l e m viser til atregjeringspartiene skriver i sine merknader at de vil «gien oversikt over arbeidet med å avdekke og redusere kli-marisiko i perspektivmeldingen.» D e t t e m e d l e mmener dette blir innholdsløst uten en vilje til å ta grepfor å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av fossilenergi.

D e t t e m e d l e m viser til at Finansmarkedsmel-dingen 2019 omtaler klimarisiko i større grad enn fjor-årets melding. Samtidig mener d e t t e m e d l e m at re-gjeringen nøyer seg med å komme med uforpliktendeformuleringer om mer kunnskap om klimarisiko. Selvom dette er viktig, er det langt fra tilstrekkelig for åhåndtere klimarisikoen i norsk økonomi. D e t t em e d l e m peker på at klimarisiko og bekjempelse avklimaendringer må inn som en del av grunnlaget i alleforvaltningsnivå, og næringslivet må pålegges å rappor-tere på klimarisiko.

D e t t e m e d l e m viser til at selv om det er innførtfinansskatt, har finansnæringen langt bedre vilkår ennandre deler av næringslivet som betaler full moms.D e t t e m e d l e m mener det er viktig at ikke skatte-systemet i seg selv er det som bidrar til at finanssektorenvokser seg større enn den ellers ville vært. Arbeidet medå lage en bedre utforming av finansskatten, hvor skatteni størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens egenska-per, må prioriteres.

3. Finansmarkedene i et nærings-perspektiv

3.1 SammendragRegjeringen mener at et stort mangfold av aktører i

alle deler av finansmarkedene kan bidra til å reduseresårbarheten i tjenestetilbudet og fremme god konkur-ranse. De norske markedene skal være åpne for uten-landske finansforetak, og det skal være lave barrierer forå etablere nye virksomheter. Av hensyn både til finans-sektorens betydning for verdiskapingen i andre deler avnorsk økonomi og den betydelige næringen finanssek-toren utgjør selv, bør rammebetingelsene for produsen-tene av finansielle tjenester være stabile og gode. Det in-kluderer en trygg og stabil tilknytning til internasjonalemarkeder.

Finansmarkedsreguleringen i Norge er i stor gradbasert på EØS-regler, som igjen ofte samsvarer med in-ternasjonale anbefalinger. Det er viktig for norske fore-tak og markeders tilknytning til det indre markedet atrelevante EU-regler raskt tas inn i EØS-avtalen og gjen-nomføres i norsk rett. Det er nå et større enn vanlig et-terslep av regler som skal innlemmes i EØS-avtalen. I til-legg til voksende omfang og kompleksitet i EUs finans-markedsregelverk, skyldes det at det tok tid å oppnåenighet om EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssys-

tem, som mye nyere EU-regelverk bygger på. Etter at til-synssystemsaken ble løst, har innlemmelsestakten økt.Siden høsten 2016 er det tatt inn nesten 300 rettsakter,slik at det totale antall rettsakter innlemmet i vedlegg IX(finansielle tjenester) til EØS-avtalen nå er 479. Ettersle-pet, det vil si antall rettsakter som ikke ennå er inn-lemmet i avtalen, er halvert til 156 i løpet av de siste tolvmånedene.

I sum har kvaliteten på finansmarkedsreguleringeninternasjonalt blitt bedre de siste årene. Nasjonalemyndigheter vil ofte likevel ha best forutsetninger for åvurdere konsekvensene av ulike regelverk i sine marke-der. Det vil derfor fortsatt være behov for å vurdere ihvilken grad handlingsrommet i EU/EØS-reglene børbenyttes til å ha strengere krav der nasjonale forhold til-sier det, slik norske myndigheter bl.a. har gjort for å sik-re hensiktsmessige krav til soliditeten i bankene. Samti-dig skal ikke reglene utformes slik at de gir norske ban-ker uforholdsmessige konkurranseulemper internasjo-nalt.

Kapitaltilgang til næringslivet

Det norske næringslivet er avhengig av et velfunge-rende kapitalmarked for å kunne finansiere lønnsom-me prosjekter til priser som reflekterer forventet avkast-ning og risiko. Regjeringen vil fortsette å arbeide for etvelfungerende kapitalmarked, slik at næringslivet hartilgang på finansiering til priser som reflekterer forven-tet avkastning og risiko.

Hovedinntrykket av kapitalmarkedet i Norge er atde norske verdipapirmarkedene fungerer godt, at nor-ske finansforetak er solide og likvide, og at offentligeordninger bidrar til å finansiere prosjekter som ikke lettfinner ordinær markedsfinansiering. Den norske til-budssiden og integrasjonen med utenlandske markedergir næringslivet et diversifisert finansieringstilbud, ogsamlet sett synes lønnsomme prosjekter å ha god til-gang til finansiering. Kapitaltilgangsutvalget delte i sinutredning NOU 2018:5 dette hovedinntrykket, menpekte på noen områder med rom for forbedringer. I for-bindelse med statsbudsjettet for 2020 vil regjeringenkomme tilbake til oppfølgingen av utvalgets anbefalin-ger.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forenkle til-gangen til risikokapital og kompetente investorer i trådmed Granavolden-plattformen. Banklån har over tidvært den dominerende kilden til gjeldsfinansiering avnorsk næringsliv. Mens norske banker og større norskebedrifter kan hente kapital i utenlandske verdipapir-markeder og fra utenlandske finansforetak, kan nye ogmindre bedrifter i større grad være avhengig av norskeog lokale kapitalkilder. Verdipapirisering, som inne-bærer at banklån pakkes og omdannes til omsetteligeverdipapirer, kan bidra til et mer effektivt kapitalmar-ked, men også til økt kompleksitet og potensielt også

12 Innst. 366 S – 2018–2019

høyere risiko i finanssystemet. En arbeidsgruppe ned-satt av Finanstilsynet skal innen utgangen av mai 2019utrede mulige tilpasninger i regelverket for å legge tilrette for verdipapirisering i tråd med nye EU-regler.

Regjeringen vil bidra til at det norske verdipapir-markedet skal være en effektiv finansieringskilde fornæringslivet og attraktivt for investorer. Da må aktøreneha tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig,at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og atovertredelser av regelverket blir forebygget, avdekket ogfulgt opp.

Finansmarkedene skal kanalisere samfunnets kapi-tal dit den kaster mest av seg, men har også en viktigfunksjon i å legge til rette for privat sparing, ikke minstav hensyn til husholdningene. Slik sparing kan f.eks.skje gjennom innskudd i bank, investeringer i fond ogandre verdipapirer, og som pensjonssparing i tjeneste-pensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger.Regjeringen vil legge til rette for privat sparing, og harbl.a. innført en ny ordning med skattefavorisert indivi-duell sparing til pensjon og en ordning for aksjespare-konto og utvidet rammene for Boligsparing for ungdom(BSU).

Strukturen i banksektoren

Strukturen i banksektoren er særskilt omtalt i åretsfinansmarkedsmelding. Banksektoren utgjør i Norge enmindre del av økonomien enn i mange andre land, bl.a.fordi norske banker i hovedsak bare opererer i de nor-ske markedene. Etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994,har utenlandske banker økt sin tilstedeværelse betyde-lig. Norge har i dag et noe høyere innslag av utenlandskebanker enn de andre nordiske landene, men lavere ennmange andre europeiske land. Samlet hadde de uten-landske bankene en markedsandel på knappe 25 pro-sent ved utgangen av 2018. I foretaksmarkedet har deutenlandske bankenes markedsandel økt de siste årene,men den er fortsatt lavere enn den var for et tiår siden. I2018 hadde norske banker en betydelig høyere utlåns-vekst i dette markedet enn i tidligere år, mens vekstenhos de utenlandske bankene falt til under 2 prosent. Ipersonkundemarkedet har markedsandelene lengevært nokså stabile.

Et større innslag av utenlandske banker kan gjørebanksystemet mindre sårbart for innenlandske sjokk,men mer sårbart for utenlandske sjokk. Fremveksten avutenlandske banker påvirker også norske myndighetersinnflytelse over håndteringen av risiko i banksystemet,siden utenlandske banker i stor grad skal følge tilsyn ogregulering fra hjemlandet. De utenlandske bankene iNorge er i all hovedsak nordiske, og det er betydeligeforskjeller i hvordan nordiske myndigheter har brukthandlingsrommet i EU/EØS-reglene til å regulere solidi-teten i bankene. Visse tiltak mot systemrisiko skal imid-lertid etter reglene gjelde for alle banker med virksom-

het i landet som fastsetter tiltakene, og nordiskemyndigheter har i tillegg et godt samarbeid om bankermed grensekryssende virksomhet i Norden.

Norske bankkunder er tjent med en mangfoldig til-budsside. Lokale og regionale sparebanker, norske for-retningsbanker og utenlandske banker fyller ulike rol-ler, i tillegg til å konkurrere med hverandre i de flestesegmenter. Norske banker har klart seg godt i konkur-ransen med utenlandske aktører, og har et godt ut-gangspunkt for å møte konkurransen også i årene somkommer. Rammebetingelsene i finansmarkedet børfortsatt legge til rette for god konkurranse, solide bankerog en mangfoldig tilbudsside.

Finansnæringens rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi

Bedrifter og investorer vil forholde seg til klimarisi-ko når de i forbindelse med investeringsbeslutningermå vurdere fremtidige muligheter og utfordringer. Fi-nansnæringens kompetanse til å vurdere hvordan kli-marisiko kan påvirke lønnsomheten til investeringene,vil derfor være et viktig bidrag til en vellykket omstillingtil lavutslippsøkonomi.

Finans Norge la i juni 2018 frem rapporten «Veikartfor grønn konkurransekraft i finansnæringen». Veikar-tet skal lede til en lønnsom og bærekraftig finansnæringi 2030. I rapporten gir Finans Norge en rekke tverrgåen-de og bransjespesifikke anbefalinger til finansnæringenog myndighetene. Finans Norge skriver i rapporten at fi-nansnæringen som långiver, forsikrer og investor kanvære en god partner og pådriver for omstilling i andrenæringer, både gjennom prising og samarbeid.

Finansnæringen tilbyr i dag en rekke finansielleprodukter med «grønn» eller bærekraftig profil rettetmot privat- og næringsmarkedet. Næringen har også enrolle som tilrettelegger ved utstedelser av grønne obli-gasjoner som skal finansiere prosjekter som har positivklima- og miljøeffekt eller bidrar til klimatilpasning. Enutfordring ved «grønn» finans er at det ikke eksistereruniverselt aksepterte prinsipper for å klassifisere grøn-ne finansielle produkter og tjenester. I oppfølgingen avEU-kommisjonens handlingsplan for finansiering avbærekraftig vekst arbeides det nå med å klassifisere bæ-rekraftig virksomhet og lage standarder for grønne fi-nansielle produkter og grønne obligasjoner.

Skadeforsikringsforetakene er direkte eksponertmot de fysiske effektene av klimaendringene i form avøkte skadeutbetalinger etter hyppigere naturskadehen-delser. Forsikringsnæringen var tidlig ute med å analy-sere hvilke konsekvenser klimaendringene kan få forderes forretningsmodeller. Kunnskapen skade-forsikringsforetakene sitter på, kan ha stor verdi i of-fentlig planlegging og i arbeidet med forebygging av na-turskader og klimatilpasning av eksisterende infra-struktur, slik også klimarisikoutvalget har pekt på. Fi-

13Innst. 366 S – 2018–2019

nansdepartementet vil i samråd med forsikringsnærin-gen vurdere om det er behov for tiltak for å legge bedretil rette for deling av skadedata i forebyggingsøyemed.

Digitalisering, nye tjenester og nye forretningsmodeller

Den norske finansnæringen har vært tidlig ute medå ta i bruk digitale løsninger og tilby digitale tjenester,som kundene på sin side har vært raske med å ta i bruk.Innovasjonstakten innenfor finansielle tjenester er fort-satt høy og kan gi nye endringer i markedsstrukturenfremover. EUs reviderte betalingstjenestedirektiv erventet å bidra til økt konkurranse i markedet for beta-lingstjenester de nærmeste årene. Lov- og forskriftsre-gler som gjennomfører de viktigste delene av direktiveti Norge trådte i kraft 1. april 2019.

De etablerte finansforetakene utfordres både av nyefintech-virksomheter og av store teknologiselskapersom de senere årene har begynt å tilby finansielle tje-nester. Financial Stability Board har pekt på at de storeteknologiselskapenes inntog i markedet for finansielletjenester kan øke konkurransen på kort sikt, men at detpå lengre sikt er fare for ny markedskonsentrasjon.

Tilgang til store mengder data om kunder kan væreen konkurransefordel for selskaper utenfor finanssekto-ren, men reiser også problemstillinger rundt kundenespersonvern. For myndighetene er det viktig å se til atpersonvernet sikres på en god måte, enten håndterin-gen av kundedata skjer i etablerte finansforetak ellerhos nye aktører. Undersøkelser utført av Datatilsynet vi-ser at norske forbrukere har langt høyere tillit til at nor-ske finansforetak ivaretar personvernet på en forsvarligmåte enn utenlandske finansforetak og teknologisel-skaper, og norske forbrukere oppgir i liten grad at de øn-sker å bruke banktjenester fra store teknologiselskaper.

Nye aktører og bruk av ny teknologi i produksjonenav finansielle tjenester kan skape økt etterspørsel etterveiledning i regelverksspørsmål, særlig fra nye aktørermed liten erfaring med regulering og tilsyn, men ogsåfra etablerte finansforetak som ønsker å tilby tjenesterpå nye måter gjennom bruk av teknologi. Tilsyns-myndigheter i flere land har de senere årene søkt å leggetil rette for innovasjon gjennom å etablere kontakt-punkter for veiledning og såkalte regulatoriske sandkas-ser. Finanstilsynet etablerte i september 2017 på opp-drag fra Finansdepartementet et kontaktpunkt for fin-tech.

I regulatoriske sandkasser gis utvalgte virksomhetermulighet til å teste ut bestemte produkter, teknologiereller tjenester på et begrenset antall kunder, i en begren-set tidsperiode og under tett oppfølging av tilsynsmyn-digheten. Virksomhetene som tas opp i sandkassen, måoppfylle en rekke kriterier. Sandkassen innebærer ikkefritak for konsesjon eller regulatoriske krav, men trengerikke være forbeholdt konsesjonsbelagt virksomhet.Også virksomheter som tilbyr tjenester og produkter til

foretak under tilsyn, kan kvalifisere for opptak. Finans-departementet ba i november 2018 Finanstilsynet om åetablere en regulatorisk sandkasse som del av et bredereinformasjons- og veiledningsinitiativ. Det skal åpnes forsøknader senest 31. desember 2019. Hensikten er å økeFinanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsningeri finansmarkedet, samtidig som innovative virksomhe-ter får økt forståelse av regulatoriske krav og hvordan re-gelverket får anvendelse på nye forretningsmodeller,produkter og tjenester.

Folkefinansieringsplattformer som kobler investo-rer med foretak og andre som trenger kapital, har vokstfrem som et supplement til tradisjonelle finansforetakog markedsplasser. Regjeringen vil legge til rette for fol-kefinansiering både gjennom forenklinger for nærin-gen og økt trygghet for forbrukere. Usikkerhet rundt re-gelverk bør ikke utilsiktet være til hinder for at låneba-sert folkefinansiering får utbredelse i Norge. Finansde-partementet vil følge markedsutviklingen i Norge og er-faringene i land som har innført særskilt regulering forfolkefinansiering, som Storbritannia, og vil fortløpendevurdere behovet for ytterligere regelverksendringer.Herunder vil departementet følge med på regelverksut-viklingen i EU, og hvilke føringer et eventuelt felleseuro-peisk regelverk for folkefinansiering legger for fremtidignorsk regulering av plattformer for finansiell folkefi-nansiering.

Fremveksten av bitcoin og andre virtuelle valutaerhar reist en rekke nye problemstillinger. Det er bredenighet internasjonalt om at virtuelle valutaer utgjør enrisiko for hvitvasking og terrorfinansiering. I tråd medsignaler i fjorårets finansmarkedsmelding er den nyehvitvaskingslovens anvendelsesområde utvidet til tilby-dere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuellvaluta. FATF har siden juni 2018 arbeidet med å vurderehvordan anbefalingene for tiltak mot hvitvasking ogterrorfinansiering skal anvendes på virtuell valuta. IFATF ble det i februar 2019 oppnådd enighet om allesentrale krav til tilbydere av tjenester med tilknytningtil virtuell valuta. Endringene i FATFs anbefalinger går ihovedsak ut på at tjenestetilbydere innen virtuell valutaskal stå overfor samme krav som andre foretak og perso-ner omfattet av FATFs anbefalinger. Finansdepartemen-tet vil vurdere nærmere hvilke regelverksendringer somer nødvendige i lys av de nye kravene.


K o m i t e e n viser til arbeidet med å legge til rettefor folkefinansiering innenfor den felleseuropeisk regel-verksutvikling. K o m i t e e n understreker viktighetenav at forbrukervernet ivaretas ved plattformer som for-midler lån mellom privatpersoner. Det har vist seg van-skelig å regulere adferden til forbrukslånsbankene, ogdet er viktig at plattformer for forbruksfinansiering ikkeskaper ytterligere problemer.

14 Innst. 366 S – 2018–2019

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Rødt, viser til den raske teknologiutviklingen og inn-ovasjonstakten i finanssektoren. F l e r t a l l e t har tidli-gere uttrykt bekymring for at arbeidet med enregulatorisk sandkasse har gått for sakte. Dette er et avde viktigste virkemidlene for å bygge en konkurranse-dyktig fintech-bransje i Norge. Andre land har kommetlenger i utviklingen, og den norske finansbransjen stårforeløpig uten et viktig verktøy for innovasjon og ny-skaping. F l e r t a l l e t forutsetter at en regulatorisksandkasse kommer på plass innen utgangen av 2019.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det norskekapitalmarkedet i det store og hele fungerer godt. Kapi-taltilgangsutvalget påpeker imidlertid at prosjekter un-der 20 mill. kroner kan ha vanskeligheter med å finnefinansiering til rett pris. D e t t e f l e r t a l l e t imøteserderfor regjeringens tiltak i statsbudsjettet for 2020.

E t t r e d j e f l e r t a l l , alle unntatt Sosialistisk Ven-streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, vil understre-ke at skal vi lykkes i overgangen til enlavutslippsøkonomi, trenger vi en finansnæring som eri stand til å identifisere både klimarelaterte risikoer ogmuligheter og formidle kapital til lønnsomme prosjek-ter. Finans Norges «Veikart for grønn konkurranse-kraft» viser etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening atfinansnæringen er bevisst sin rolle i omstillingen, ikkeminst som pådriver for omstilling i andre næringer.

D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at det i oppføl-gingen av EU-kommisjonens handlingsplan for finansi-ering av bærekraftig vekst arbeides med klassifisering ogstandarder for bærekraftig virksomhet, grønne, finansi-elle produkter og obligasjoner.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen i samrådmed finansnæringen vil se nærmere på måter å dele ska-dedata på for å forebygge klimaskader. Skadeforsi-kringsselskapene besitter betydelig kunnskap som kanstor verdi for offentlig planlegging, for å forebygge na-turskader og klimatilpasse eksisterende infrastruktur.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til den høye innovasjons-takten i finanssektoren og at den norske finansnærin-gen har vært tidlig ute med å tilby digitale løsninger ogtjenester. Digitaliseringen har bidratt til effektiv pro-duksjon av finansielle tjenester, noe som har kommetbåde finansnæringen selv, kunden og norsk økonomi tilgode. Samtidig utfordres etablerte finansforetak nå avnye fintech-virksomheter og av teknologiselskaper somhar begynt å tilby finansielle tjenester.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at gjennomførin-gen av EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD2)som trådte i kraft 1. april 2019, kan gi økt konkurranse imarkedet for betalingstjenester. Økt konkurranse ognye tjenester kan gi kundene bedre og billigere tjenes-

ter, men d e t t e f l e r t a l l e t vil samtidig påpeke at hen-synet til kundene må ivaretas på en god måte. D e t t ef l e r t a l l e t viser også til fremveksten av bitcoin og an-dre virtuelle valutaer, at dette kan innebære en økt risi-ko for hvitvasking og terrorfiansiering, og at det derforer viktig at hvitvaskingslovgivningen utvides til også åomfatte tilbydere av vekslings- og oppbevaringstje-nester for virtuell valuta, og at nødvendige regelverk-sendringer vurderes.

E t f j e r d e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSenterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeGrønne og Rødt, viser til at strukturen i banksektoren ersærskilt omtalt i årets finansmarkedsmelding, at uten-landske banker har omtrent en fjerdedel av det norskeutlånsmarkedet og fortsatt en høyere andel utlån til be-driftsmarkedet, selv om andelen er lavere enn tidligereog norske banker opplever en betydelig høyere utlåns-vekst enn de utenlandske bankene.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil leggetil rette for folkefinansiering både gjennom forenklin-ger for næringen og økt trygghet for forbrukere samtidigsom behovet for ytterligere regelverksendringer vurde-res fortløpende. D e t t e f l e r t a l l e t viser i den forbin-delse til «Forskrift om unntak fra konsesjonsplikt for ut-lån gjennom folkefinansieringsplattformer» knyttet tilsåkalte «enkeltstående tilfeller» som ble fastsatt26. april 2019. Blant vilkårene for unntak fra konse-sjonsplikten er at de elektroniske plattformene må dri-ves av låneformidlingsforetak eller et finansforetak, ogat långivers samlede utlån ikke kan overstige 1 mill. kro-ner pr år.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at unntaket frakonsesjonsplikten ikke er begrenset til kun å gjelde låntil næringsvirksomhet, men at det også gjelder for platt-former som formidler lån til husholdninger og forbru-kere. D e t t e f l e r t a l l e t støtter dette, men viser samti-dig til at Finansdepartementet vil nedsette en arbeids-gruppe for å vurdere om det er behov for å endre regel-verket for formidling av lån til forbrukere gjennomplattformer, slik at disse er mer i tråd med det regelver-ket som stilles for annen type forbrukslånsformidling.D e t t e f l e r t a l l e t viser for øvrig til merknader i denneinnstillingen knyttet til høye boliglån, til situasjonen påforbrukslånsmarkedet og nylig gjennomførte innstram-minger i bankers utlånspraksis og markedsføring av for-brukslån.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil følgeregelverksutviklingen i EU og vurdere hvilke føringer etfelles europeisk regelverk vil legge for fremtidig norskregulering av plattformer for finansiell folkefinansier-ing.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen forå legge enda bedre til rette for innovasjon i produksjonav finansielle tjenester har bedt Finanstilsynet om å eta-

15Innst. 366 S – 2018–2019

blere en regulatorisk sandkasse for fintech innen utgan-gen av 2019. Målet med denne sandkassen er å øke for-ståelsen for nye teknologiske løsninger i finansmarke-det, betydningen av regulatoriske krav og anvendelse avregelverket på nye forretningsmodeller, produkter ogtjenester.

D e t t e f l e r t a l l e t , viser til betydningen av stabileog gode rammebetingelser, stabil tilknytning til inter-nasjonale markeder samt et stort mangfold av aktørerog tilbydere i det norske finansmarkedet, norske ogutenlandske, både for å fremme konkurranse og av hen-syn til verdiskapingen i finansnæringen selv og i andredeler av norsk økonomi. Både norske bedrifter og pri-vatkunder er tjent med et allsidig tilbud og en bank-struktur der ulike banker utfyller hverandre.

D e t t e f l e r t a l l e t vil spesielt vise til betydningenav å redusere etterslepet på innlemmelse av relevanteEU-regler i EØS-avtalen og norsk rett, det av hensyn tilmest mulig like konkurransevilkår for norske bedrifterog markeder som er knyttet til det indre markedet i EU.

D e t t e f l e r t a l l e t vil samtidig understreke at detofte er nasjonale myndigheter som har de beste forut-setninger for å vurdere konsekvenser av regelverk i sinemarkeder, og er derfor enig i at regjeringen løpende vur-derer å benytte handlingsrommet i EU/EØS-regelverkettil å ha strengere nasjonale krav i særskilte tilfeller.D e t t e f l e r t a l l e t viser i den sammenheng til norskemyndigheters soliditetskrav til norske banker, og me-ner det er vesentlig at ikke norske banker har uforholds-messige konkurranseulemper internasjonalt.

E t f e m t e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til ambisjonene iGranavolden-plattformen om å forenkle tilgangen til ri-sikovillig kapital og investorer for bedrifter og grundere,og at regjeringen vil bidra til økt bruk av verdipapirmar-kedet som finansieringskilde. D e t t e f l e r t a l l e t un-derstreker videre betydningen av tilrettelegging forprivat sparing, bl.a. gjennom den nye ordningen medskattefavorisert individuell pensjonssparing og Bo-ligsparing for ungdom (BSU).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , M i l -j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t viser til atlønnsforskjellene mellom kjønn er langt høyere i fi-nansbransjen enn i samfunnet for øvrig. Kvinnelige me-glere tjener 59 prosent av mannens lønn.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene til destore lønnsforskjellene mellom kjønnene i samme typestilling i finansbransjen, og komme tilbake til Stortingeti neste års finansmarkedsmelding.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen 23. mai 2019 gjordekjent at man likevel ikke vil vurdere de regionale spare-bankene som systemviktige, og støtter dette. D i s s em e d l e m m e r vil påpeke at et annet viktig tiltak for åstyrke de regionale bankene er å legge om finansskatteni tråd med Innst. 365 S (2017–2018) og ber regjeringenfølge opp denne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g R ø d t viser tilat erfaringer fra finanskrisen i 2008 tilsier at utenland-ske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmed-markeder i en krisesituasjon. Det er derformaktpåliggende at en tilstrekkelig stor andel av detinnenlandske bankmarkedet betjenes av banker hjem-mehørende i Norge. I motsatt tilfelle kan konsekvense-ne av f.eks. en global finanskrise bli svært mye meralvorlig for Norge enn de ellers ville ha blitt. D i s s em e d l e m m e r påpeker at utenlandske bankers mar-kedsandeler i Norge har vært økende i mange år og nåhar passert 25 prosent. D i s s e m e d l e m m e r menerdette er en foruroligende utvikling som er uheldig for fi-nansiell stabilitet i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg somskal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene tilbanker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norgeog komme tilbake til Stortinget med en melding omdette seinest våren 2021.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t minner om at regjeringen i industrimeldingen(Meld. St. 27 (2016–2017)) varslet en offentlig utredningom kapitaltilgangen til norsk næringsliv, og at kapital-tilgangsutvalget leverte sin utredning 1. mars 2018.D i s s e m e d l e m m e r minner om at Senterpartiet bl.a.i Innst. 360 S (2016–2017) ba om at utvalget skulle se påden geografiske dimensjonen og vurdere tiltak som skalsikre bedre kapitaltilgang i hele Norge, også utenfor desentrale områdene. D i s s e m e d l e m m e r registrererat utvalget oppgir å ha fått meldinger om at det er man-gel på langsiktig kapital og kompetente eiermiljøer iNorge, særlig i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at kapitaltilgangen for næringslivet må styrkes ogsåutenfor de mest sentrale delene av Norge og at muligeløsninger på dette ikke er godt nok kartlagt av regjerin-gen.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker ellers å poengtere atnorske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrif-ter og deres mulighet til finansiering og rådgivning.Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning fornorsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av en

16 Innst. 366 S – 2018–2019

lokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsyn-lighet for å få lån betydelig og at lånene som ytes fra enslik bank, også er vesentlig større.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at slike hen-syn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen frem til nå.Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på enmåte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, somofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter ogmindre overskudd enn større forretningsbanker. D i s s em e d l e m m e r finner det uheldig at regjeringspartienegjennom statsbudsjettet for 2019 økte finansskatten yt-terligere uten å legge den om. D i s s e m e d l e m m e rpåpeker at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjettbåde for 2017, 2018 og 2019 foreslår en omlegging av fi-nansskatten som vil gjøre den til utelukkende en til-leggsskatt på overskudd. En slik løsning vil gi bedre fi-nansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og dessutensikre gode banktjenester til folk i hele Norge. D i s s em e d l e m m e r viser ellers til egne merknader i finans-komiteens innstilling til Dokument 8:190 S (2017–2018), som pålegger regjeringen å komme tilbake tilStortinget seinest i statsbudsjettet for 2020 med et kon-kret forslag til provenynøytral omlegging av finansskat-ten der arbeidsgiveravgiftselementet fjernes (anmod-ningsvedtak nr. 868 (2017–2018)).

Norsk finanssektor bør også styrkes på andre måter,og d i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse til atSenterpartiet i innstillingen til oljefondsmeldingen(Meld. St. 20 (2018–2019)) foreslår at oljefondet i størstmulig grad skal administreres fra Norge og ha virksom-het flere steder i landet. En slik prioritering kan dannegrunnlaget for levende finansmiljøer flere steder i Nor-ge som privat sektor kan dra nytte av.

Avslutningsvis ønsker d i s s e m e d l e m m e r å på-peke at kapitaltilgangsutvalget fremhever at bortfalletav skyggerating er negativt, særlig for mindre låntakere,som gjerne er avhengig av slike ratinger for å få lån i mar-kedet.


«Stortinget ber regjeringen vurdere om hvordanordningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvil-ke grep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå det-te og komme tilbake til Stortinget med dette seinestvåren 2020.»

D i s s e m e d l e m m e r er sterkt kritisk til at regje-ringen har tillatt at en samfunnskritisk institusjon somOslo Børs VPS holding ASA selges ut av Norge. D i s s em e d l e m m e r påpeker at børsen tilbyr skreddersyddeløsninger for det norske markedet, og at Oslo Børs har etunikt tilbud til bl.a. det kapitalintensive næringslivet påVestlandet, sparebanker og små og mellomstore bedrif-ter i hele landet. Et salg innebærer at avstanden til mar-

ked og beslutninger kan bli lengre særlig for mindrenorske bedrifter, og det er dessuten en risiko for at viktigkompetanse vil flyttes ut av landet. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen vå-ger å sette alt dette på spill, og i særdeleshet at man ikkesetter noen betingelser for de nye eierne. D i s s e m e d -l e m m e r viser videre til at VPS i dag er Norges enesteverdipapirsentral og at denne tilbyr svært gode løsnin-ger knyttet til gjennomsiktighet, skattlegging og effekti-vitet som norsk næringsliv og samfunnet som en helhetnyter godt av. Når VPS selges ut samtidig som markedetfor verdipapirsentraler åpnes opp for utenlandsk kon-kurranse, jf. Prop. 7 L (2018–2019) og Innst. 166 L (2018–2019), skapes det på kort tid store endringer i et markedsom har vært stabilt i lang tid. Det er en risiko for atrettssikkerheten til norske verdipapireiere kan kommei spill, og for at Skatteetaten kan få vanskeligere for åskattlegge verdipapireiere riktig. D i s s e m e d l e m -m e r påpeker at DNB, flere sparebanker, NHO m.fl. harvært svært skeptiske til salget. D i s s e m e d l e m m e rfremhever at regjeringen har hatt alle muligheter til åstoppe salget, og at man har unnlatt å vurdere salgetopp mot sikkerhetsloven (jf. bl.a. Dokument 15:1519(2018–2019)). Man har heller ikke undersøkt hvilke ek-strakostnader salget kan påføre norske skattebetalere,selv om det er grunn til å tro at en slik regning vil kom-me (jf. bl.a. Dokument 15:1502 (2018–2019)). D i s s em e d l e m m e r viser i denne sammenheng også til egnemerknader i Innst. 166 L (2018–2019).

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det i løpet av desiste årene er innført stadig nytt og strengere regelverkoverfor banker og finansinstitusjoner. D i s s e m e d -l e m m e r minner om at bl.a. kapitaltilgangsutvalget vi-ser til at mangfoldet av store og små banker er en styrkeved den norske finansbransjen, som bidrar til å sikre ka-pital til bedrifter og enkeltpersoner i hele landet. D i s s em e d l e m m e r viser til at det nye regelverket, kan værerelativt mer kostbart å implementere for mindre enn forstørre foretak. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at detteikke er en ønsket effekt av regelverket, og at det påhvilermyndighetene å redusere konkurransevridningen re-gelverket innebærer på en best mulig måte. Å gi god, en-kel og tilstrekkelig veiledning til mindre aktører vil væreen nøkkeloppgave for Finanstilsynet og andre myndig-heter for å sikre dette. D i s s e m e d l e m m e r menerogså at man må vurdere foretakenes størrelse når manvurderer etterlevelse og eventuelle sanksjoner som føl-ge av det nye regelverket. En praksis relatert til dettesom måtte føre til problemer for mindre aktører og enkonsolidering til større enheter i norsk finansbransje ersvært uønsket, og det påhviler regjeringen og myndig-hetene et stort ansvar for at så ikke skjer. D i s s e m e d -l e m m e r vil også understreke at departementet måholde løpende kontroll med bruken av administrativesanksjoner mot foretak og enkeltpersoner og påse at

17Innst. 366 S – 2018–2019

rettssikkerheten blir ivaretatt. Dersom det påtreffes si-tuasjoner der det kan reises tvil rundt dette, bør Stortin-get orienteres om dette, og det bør foreslås endringer iregelverket som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Finanstilsynet øn-sker å utvide kriteriet for systemviktighet slik at også re-gionale sparebanker vil klassifiseres som systemviktige.Finansdepartementet sendte forslaget på høring medhøringsfrist 22. februar 2019. D i s s e m e d l e m m e r viladvare mot å utvide systemviktighetskriteriet på dennemåten. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn vil dette kunnesvekke konkurranseevnen til de viktige regionale spare-bankene og dermed kunne redusere kapitaltilgangen tilbedrifter i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r påpekerat det finnes andre og bedre måter å sikre stabiliteten tilnorske banker på og viser her bl.a. til egne merknader tilkapittel 2 i denne innstillingen. D i s s e m e d l e m m e rviser for øvrig til egne merknader annet sted i dette ka-pittelet, der det går frem at d i s s e m e d l e m m e r er til-freds med at regjeringen nå har besluttet at de regionalesparebankene likevel ikke skal regnes som systemvikti-ge.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker også å ta opp kom-munenes særskilte forhold på finansmarkedene. I denforbindelse påpekes det at Kommunalbanken fortsatter omfattet av kravene til uvektet kapitaldekning og haret krav til uvektet kjernekapital på 3 prosent. Kommu-nalbanken bør gis status som såkalt promotional bank,slik som mange tilsvarende låneinstitusjoner i andre eu-ropeiske land. Da vil banken unntas slike krav. I tilleggbør lån til kommunesektoren i de vektede kravene få så-kalt nullvekt, slik det også praktiseres i de fleste sam-menlignbare land, deriblant i Sverige.


«Stortinget ber regjeringen gi Kommunalbankenstatus som såkalt promotional bank og gi lån til kom-munesektoren såkalt nullvekt i de vektede kapitaldek-ningskravene.»

4. Trygge og gode finansielle tjenester til forbrukerne

4.1 SammendragForbrukerne har behov for et særlig vern og gode

rettigheter i finansmarkedene. Forbrukerne kan ha sva-ke forutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og av-kastningspotensial for en del finansielle tjenester før av-taler inngås. Beslutninger med stor innvirkning på pri-vatøkonomien, som opptak av lån til kjøp av bolig ogvalg av pensjonsprodukt, tas få ganger i livet, og det kanvære lite rom for å prøve og feile. Forbrukervernet stårderfor sentralt i regelverk og tilsyn på finansmarkeds-området. Det skal sikre at forbrukerne kan handle trygt

med profesjonelle finansforetak, men det fritar ikke for-brukerne for risiko eller ansvar. Regjeringen er opptattav at forbrukerne skal ha kompetanse og informasjonsom gjør dem i stand til å ta gode beslutninger for egenøkonomi.

Kundemobilitet og klageadgang

Det har blitt enklere å bytte bank og forsikringsfore-tak de siste årene, bl.a. fordi norske banker har samletseg om Finans Norges regler om samarbeid ved bank-bytte. Justis- og beredskapsdepartementet arbeidermed forslag til ny finansavtalelov, som bl.a. vil innebærelovfesting av mesteparten av Finans Norges regler. Lov-forslaget skal bidra til hurtig og sikkert bytte av bankfor-bindelse, i tråd med EUs betalingskontodirektiv. Ande-len som bytter boliglånsbank, har ligget rundt 8–10 pro-sent de siste årene, mens andelen som reforhandler bo-liglånet, har ligget på ca. 25 prosent, ifølge en undersø-kelse fra Kantar. De vanligste svarene på hvorforkundene ikke bytter eller reforhandler, er at de er for-nøyd med banken sin eller tror det er lite å spare. Få sva-rer at de tror bankbytte er vanskelig. Det er enda færresom svarer at de tror det er vanskelig å bytte skade-forsikringsforetak, og det er også flere som bytter i dettemarkedet.

Regjeringen er opptatt av at det skal være enkelt åbytte bank, forsikringsforetak og andre tjenestetilbyde-re. Det krever at aktørene i finansnæringen enes omgode løsninger, og at regulering og andre rammebe-tingelser tilpasses utviklingen i markedene. Gjennom-føringen av direktivene om betalingskonto og beta-lingstjenester vil gjøre det enda enklere å bytte bank ogbruke tjenester fra flere banker fremover. Når resultate-ne av ny teknologi i et åpnere marked har materialisertseg, vil det imidlertid være naturlig å vurdere behovetfor ytterligere regelverkstilpasninger og andre tiltak. Re-gjeringen vil også vurdere EU-kommisjonens varsledegjennomgang av spørsmålet om flyttbare kontonumre,som skal foreligge i september i år. Regjeringen tar der-for sikte på å gi en nærmere vurdering av dette temaet iFinansmarkedsmeldingen 2020.

Finansportalen drives av Forbrukerrådet, og er enav tjenestene som har gjort det enklere å få oversikt overfinansielle tjenester. Prisopplysninger fra Finansporta-len blir også benyttet som grunnlag for normrenten ogrenter på statlige lån. Regjeringen mener at Finanspor-talen har en viktig funksjon i å samle inn og gi god og en-kelt tilgjengelig informasjon. Det er avgjørende at bådeforbrukere og myndighetene kan ha tillit til at Fi-nansportalen gir prisinformasjon som holder høy kvali-tet og er oppdatert til enhver tid. Det må derfor være enprioritert oppgave for Forbrukerrådet, som administre-rer Finansportalen, å sikre kvaliteten og korrekthetenpå de renteleveringene som Finansportalen gir til mar-

18 Innst. 366 S – 2018–2019

kedet, herunder til Finanstilsynet som beregner basis-renten.

Finanstilsynet har avdekket at mange finansforetakikke er tilsluttet en godkjent tvisteløsningsordning, somFinansklagenemnda. Dette gjelder særlig filialer avutenlandske foretak og foretak som driver grensekrys-sende virksomhet inn i Norge, men også en del norskeforetak. Kundene til disse foretakene har dermed et sva-kere vern av sine rettigheter og interesser, bl.a. ved at re-gler om dekning av forbrukerens sakskostnader i be-stemte tilfeller ikke kommer til anvendelse. Finansde-partementet har derfor gitt Finanstilsynet i oppdrag åutarbeide forskrift med krav om slik tilslutning.

Pensjon

Det vedvarende lave rentenivået og den økende le-vealderen i befolkningen har påvirket pensjonsmarke-det. Lavere forventet avkastning og økt utbetalingsperi-ode har gjort det dyrere å finansiere en gitt årlig og livs-varig pensjonsytelse. Over tid har tradisjonelleytelsespensjonsordninger blitt faset ut, mens ny pen-sjonsopptjening stort sett skjer i innskuddsordninger.Det er likevel fortsatt en betydelig kapital bak rettighe-ter fra ytelsespensjonsordninger og da spesielt i fripoli-ser.

Regjeringen vil legge til rette for trygge og forutsig-bare rammer for privat pensjonssparing gjennom regu-leringen av både pensjonsleverandører og pensjonspro-dukter. Et godt regelverk må vedlikeholdes og videreut-vikles både for den voksende innskuddsdelen av marke-det og for forvaltningen av midlene som ligger bak alle-rede opptjente rettigheter. For innskuddsordninger erarbeidet med å innføre egen pensjonskonto og spørs-målet om pensjonsopptjening fra første krone sentralt,mens det for ytelsesordningene særlig arbeides med re-gelverket for forvaltningen av pensjonskapitalen. Deoverordnede målene for regelverksarbeidet er trygghetfor opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvalt-ning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet tilinnflytelse over egen pensjon, og velfungerende kon-kurranse i pensjonsmarkedet.

Forbrukslån og utredning av rentetak og kostnadstak

Forbrukslån er usikret gjeld til personkunder, ogomfatter også kredittkortgjeld. Markedet for slike lånhar vokst kraftig de siste årene. Veksten har over lengretid vært mer enn dobbelt så høy som veksten i samletgjeld. Ved utgangen av 2018 utgjorde forbrukslån tilnorske husholdninger om lag 113 mrd. kroner. Det erfortsatt en liten andel av husholdningenes samledegjeld, i overkant av 3 prosent, men husholdningenesrenteutgifter på slike lån står for om lag 14 prosent avhusholdningenes samlede renteutgifter.

Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging avmarkedet for små forbrukslån med kort løpetid i Norge.

Dette er en form for forbrukslån som gjerne har sværthøy effektiv rente. I motsetning til i land som Sverige,Danmark, Storbritannia og Finland er det lite som tyderpå at tilbud og opptak av dyre smålån er særlig utbredt iNorge.

Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å retteopp utfordringene i markedet for forbrukslån i Norge.Kravene som kom i 2017 til markedsføring av kreditt ogfakturering av kredittkortgjeld, bidrar til at kundene nåfår riktigere og tydeligere informasjon om gjelden dehar eller kan ta opp, og er med på å redusere risikoen foroverilte låneopptak og manglende oversikt over egenøkonomi. Alle banker og finansieringsforetak som til-byr forbrukslån, skal være klare til å rapportere inngjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetak innen1. juli i år. Tilgang til opplysninger om lånesøkernes usi-krede gjeld vil gjøre det vesentlig vanskeligere for ban-kene å gi forbrukslån til personer som har høy gjeld frafør. Kravene til utlånspraksis i den nye forbrukslånsfor-skriften vil også være med på å sikre at forbrukerne ikkefår ta opp gjeld de ikke evner å betjene. Regjeringenskommende forslag til ny finansavtalelov vil inneholdebestemmelser som styrker forbrukervernet ved inngåel-se av kredittavtaler. Etter at forslaget til ny finansav-talelov er lagt frem for Stortinget, vil regjeringen se nær-mere bl.a. på behovet for strengere regler om markeds-føring av kreditt. Det er også igangsatt et arbeid for å sepå inkassoloven, med mål om å redusere inkas-sosalærene og å sikre at inkassosaker behandles på enbetryggende måte.

Regjeringen følger nøye med på markedet for for-brukslån for å vurdere behovet for ytterligere regule-ring. Rentetak er en form for prisregulering av kreditt,der det settes en grense for hvor høy nominell eller ef-fektiv rente et lån kan ha. I fjorårets finansmarkedsmel-ding la regjeringen frem en vurdering av muligheten forog hensiktsmessigheten av et rentetak. Regjeringenkonkluderte med at det kan være et aktuelt virkemid-del, særlig dersom små lån med kort løpetid skulle få etvisst omfang i Norge. Samtidig ble det vist til at rentetaker et inngripende virkemiddel som først bør vurderesnår en har vunnet noe mer erfaring med gjennomførteog planlagte tiltak, og dersom tiltakene viser seg ikke åha tilstrekkelig effekt.

I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget leggesdet i årets melding frem en utredning av ulike modellerfor rentetak. I tillegg drøftes mulighetene for å regulerede samlede kostnadene som kan oppstå som følge av etlåneopptak, som et virkemiddel for å beskytte forbruke-re i betalingsvanskeligheter mot urimelig høye kostna-der og en ukontrollert gjeldsvekst. I noen land hvor ren-tetak er innført, som i Sverige, har man valgt å kombine-re det med et tak på de samlede kostnadene ved lånet.Finanstilsynet har bistått i utredningen av rentetak ogkostnadstak. Finanstilsynet mener at det ikke bør innfø-

19Innst. 366 S – 2018–2019

res et rentetak eller kostnadstak for forbrukslån, hver-ken generelt eller rettet inn mot små lån med kort løpe-tid.

Regjeringen mener i likhet med Finanstilsynet atdet ikke bør innføres et rentetak eller kostnadstak forforbrukslån i Norge nå. Det legges særlig vekt på at dissetiltakene ikke vil være tilstrekkelig treffsikre til å forsva-re faren for uønskede konsekvenser, slik det norskemarkedet ser ut i dag. Selv om et rentetak i prinsippetkan begrense utlån til personene med størst kredittrisi-ko, vil det også kunne ha virkninger for andre enn demest utsatte kundene, og det vil heller ikke effektivt for-hindre at noen kunder påtar seg for stor gjeld. Et rente-tak kan videre påvirke prisingen av lån som i utgangs-punktet har en rente under taket. Bankene kan brukeden maksimale renten som et koordinerende virkemid-del, og heve rentene for forbrukslån slik at de nærmerseg taket. Samtidig kan svakt informerte kunder oppfat-te lånerenten som rimelig så lenge den ligger undermyndighetenes «godkjente» nivå. Det gjør at et tak til ogmed kan føre til økte renter på samlede forbrukslån. Fa-ren for vridninger i markedet er større jo lavere taketsettes.

Regjeringen mener at andre tiltak vil være mer ef-fektive for å forhindre at låntakere tar opp gjeld over ev-ne. Markedet for forbrukslån er i noen grad kjenneteg-net av at kundene kan være impulsive og påvirkelige ogikke alltid har god informasjon eller tar rasjonelle valg.Da er det mer treffsikkert å regulere utlånene direkte,sørge for bedre informasjon til låntakerne og bankene,og forhindre at låntakerne blir utsatt for urimelige kost-nader. Dette er målene med rekken av tiltak på for-brukslånsområdet regjeringen har gjennomført eller ar-beider med. Det viktigste nå er å sikre en god gjennom-føring av disse tiltakene og vinne erfaring med hvordande virker, samtidig som en fortsetter å følge nøye medpå markedsutviklingen for å vurdere behovet for ytterli-gere regulering. Regjeringen vil også følge med på erfa-ringene fra Sverige og andre land som har innført rente-tak rettet inn mot små lån med kort løpetid. I neste årsfinansmarkedsmelding vil Stortinget gis en oppdatertorientering.

Tilbud og bruk av kontanter

De fleste betalingene i Norge skjer i dag med elek-troniske løsninger som betalingskort, mobilbetaling ognettbank. Kontanttjenestene i bankenes filialer er i storgrad erstattet av minibanker, innskuddsautomater,kontantuttak i butikker og banktjenester gjennom Pos-ten, og bruken av kontanter har falt betydelig de sisteårene. En kartlegging fra Finanstilsynet viser at bankeneselv vurderer at tilbudet av kontanttjenester i hovedsaker tilfredsstillende, og at flere banker planlegger å redu-sere kontanttilbudet også i årene som kommer. Banke-ne har foreløpig ikke gjennomført tiltak i fellesskap for

å sikre et tilfredsstillende tilbud av kontanttjenesterfremover, men det er etablert et prosjekt for å vurderekonkrete løsninger. Både Finanstilsynet og Norges Bankmener at det er behov for å presisere i forskrift at banke-ne må sikre sine kunder mulighet for å sette inn og ta utkontanter.

Bankenes ansvar for å opprettholde et tilfredsstil-lende kontanttilbud kan trolig håndteres mest effektivtgjennom fellesløsninger. Det er derfor betimelig at ban-kene nå vurderer samarbeidsløsninger. Dersom et sliktsamarbeid bidrar til å opprettholde og videreutvikle etkontanttilbud som samlet sett møter bankkundenesforventninger og behov i hele landet, vil det reduserebehovet for å regulere enkeltelementer i det samlede til-budet. Alle bankkunder bør være sikret tilgang til et til-fredsstillende kontanttilbud. Den enkelte bank må der-for sørge for at kundene har mulighet for å sette inn ogta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennomavtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Dersombankene ikke raskt og senest innen utgangen av 2019samler seg om hensiktsmessige fellesløsninger, ellerhver for seg inngår avtaler som på annen måte sikrer allebankkunder tilgang til et tilfredsstillende kontanttil-bud, vil departementet se på hvordan bankenes plikterbør presiseres i lov eller forskrift.

Forbrukere har etter finansavtaleloven alltid rett tilå gjøre opp med kontanter hos en betalingsmottaker.Siden loven ble vedtatt i 1999, har det skjedd storeendringer i tilgangen på ulike betalingsløsninger og imåten finansavtaler inngås på. Det kan derfor være be-hov for å se på om dagens regler er hensiktsmessige. Ut-gangspunktet bør fortsatt være at forbrukere skal ha retttil å betale med kontanter, men hvor langt retten bør gå,og eventuelt hvilke presiseringer som bør gjelde, er detbehov for å se nærmere på. Justis- og beredskapsdepar-tementet vil se nærmere på reglene om rett til kontantbetaling i etterkant av arbeidet med en ny finansav-talelov. Norges Bank mener at retten til å betale medkontanter bør presiseres slik at den ikke kan avtales bortmed standardvilkår, og at det bør knyttes klarere sank-sjonsmuligheter til regelen.

Finansdepartementet fastsatte i fjor forskriftsreglerom bankenes beredskap for økt etterspørsel etter kon-tanter. Reglene innebærer at bankene må tilpasse sinekontantløsninger til dokumenterte og tallfestede vurde-ringer av risiko for økt etterspørsel etter kontanter, ogangi disse i en plan som følges opp av Finanstilsynet.Bankene kan ta hensyn til elektronisk beredskap i di-mensjoneringen av kontantløsningene, slik at de fårmulighet for å redusere et potensielt kostbart kontant-krav ved å bygge opp den elektroniske beredskapen. Fi-nanstilsynet vil i 2019 følge opp at bankene har etablertløsninger i tråd med kravene.

20 Innst. 366 S – 2018–2019


K o m i t e e n viser til at det lenge har vært en sterkvekst i forbrukslån. Fra 1. juli 2019 får finansnæringentilgang til mer utfyllende opplysninger om gjeldsbelast-ningen til potensielle kunder gjennom gjeldsregisteret.Fra 15. mai 2019 forventes finansforetak å følge forskriftom finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.Forskriften gir Finanstilsynet hjemmel til å gi pålegg,ilegge tvangsmulkt eller frata konsesjon hvis forbruks-lånsbankene ikke følger den.

K o m i t e e n vil understreke at forbrukslån er etgode for kunder som har betjeningsevne, men for kun-der som ikke har betalingsevne, skaper lånene storeøkonomiske problemer. Muligheten til å få lempet til-bakebetalingsplikten gjennom Finansklagenemnda erviktig for dem som får innvilget lån de aldri skulle hatt.

K o m i t e e n viser til at de varslede endringer i fi-nansavtaleloven med avslagsplikt og erstatningspliktved brudd på lovverket, vil medføre at tap i større gradbæres av bankene. K o m i t e e n ser det som positivt atman undersøker mulighetene for å gjøre alle utenland-ske aktører pliktige til å knytte seg til Finansklagenemn-da. Dette er viktig for å forhindre at regelverket urett-messig favoriserer utenlandske finansinstitusjoner.

K o m i t e e n viser til Finanstilsynets rapport av10. mai 2019 etter stedlige tilsyn i forbrukslånsbankene,som viser omfattende brudd på det som nå blir forskriftfor forbrukslån. Tilsynet uttaler bl.a.: «Tilsynene i for-brukslånsbankene viser at bankene i betydelig gradovervurderer søkernes betjeningsevne og yter lån selvom deres egne modeller tilsier at det er betydelig risikofor at kunden får betalingsproblemer.» K o m i t e e nmerker seg at alle forbrukslånsbankene som det harvært tilsyn i, selger misligholdte forbrukslån, og at dettekan forhindre at tap synliggjøres. Norges effektive inn-kreving av gjeld gjennom inkassoselskaper ognamsmann gjør at risikoen ved å gi usikrede lån er forlav, og k o m i t e e n forventer at regjeringen følger oppden alvorlige tilsynsrapporten og vurderer nødvendigetiltak samt legger til rette for strenge reaksjoner overforaktørene som bryter forskriften eller god forretnings-skikk.

K o m i t e e n viser til at det i det norske forbrukslån-smarkedet er færre lån med kort løpetid og veldig høyerenter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne ogRødt, viser til at selv om de fleste betalinger i dag skjerelektronisk, bør alle bankkunder være sikret et tilfreds-stillende kontanttilbud. Forbrukerne har rett til å gjøreopp med kontanter i butikk og hos andre betalingsmot-takere. F l e r t a l l e t viser videre til at med dagens ned-bygging av kontanttilbudet er det usikkert om tilbudetfremover vil være godt nok. Videre viser f l e r t a l l e t til

det lovkravet bankene har om ansvar for å oppretthol-de et visst kontanttilbud, og at det kan være behov forny regulering dersom bankene ikke opprettholder ogvidereutvikler et kontanttilbud tilpasset kundenes for-ventninger i hele landet. Den enkelte bank må sørge forat kundene har mulighet for å ta ut og sette inn kontan-ter, enten i egen regi eller i samarbeid med andre.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSenterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeGrønne og Rødt, viser til at sentralbanksjefen, under fi-nanskomiteens høring om Finansmarkedsmeldingen9. mai 2019, uttrykte tilfredshet med hvordan regjerin-gen har varslet at den vil følge opp bankenes plikt til åtilby kontanter.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen har lagtfrem ulike modeller for rentetak og kostnadstak, og vilse virkningen av allerede innførte tiltak før innføring avet rente- eller kostnadstak vurderes.

D e t t e f l e r t a l l e t er opptatt at et sterkt forbruker-vern, og imøteser regjeringens forslag til en ny og mermoderne finansavtalelov som ytterligere vil styrke kun-denes stilling, tydeliggjøre långivers ansvar, gi nye ogbedre krav om kredittvurderinger og flytte mer av risi-koen over på långiver. D e t t e f l e r t a l l e t har merketseg at det vil bli innført et trafikklyssystem, hvor rødt lyspå kredittvurderingen vil innebære plikt til å avslå låne-søknaden.

D e t t e f l e r t a l l e t har også merket seg at de regle-ne norske banker nå følger i forbindelse med bankbytte,vil bli foreslått lovfestet i forslaget til ny finansavtalelov,og at forbrukere vil få rett til bistand ved overføring avkundeforholdet til en bank i en annen EØS-stat.

D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at det varsleskrav om at alle som tilbyr finansielle tjenester skal væretilsluttet et godkjent klageorgan, og at utkast til forskriftmed regler for slik tilslutning vil foreligge per 1. august2019.

E t t r e d j e f l e r t a l l , alle unntatt Arbeiderpartiet,Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeGrønne og Rødt, viser til at pensjonsleverandørene for-valter store verdier på vegne av sine kunder. D e t t ef l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen vil legge til rettefor trygge og forutsigbare rammer for privat pensjons-sparing gjennom regulering av pensjonsleverandører ogpensjonsprodukter. Trygghet for oppspart pensjon er etsvært viktig hensyn. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at mel-dingen redegjør for utviklingen i pensjonsmarkedet ogpågående regelverksprosesser. D e t t e f l e r t a l l e t viservidere til arbeidet med innføring av egen pensjonskonto,det partssammensatte utvalget som skal vurdere muligemodeller for pensjonsopptjening fra første krone for inn-skuddsordningene, og til ytelsesordningene der det sær-

21Innst. 366 S – 2018–2019

lig arbeides med regelverket for forvaltningen avpensjonskapitalen.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til tidligere omtale i inn-stillingen av de tiltak som er gjennomført med inn-stramminger på forbrukslånssiden og begrunnelser fordisse. D e t t e f l e r t a l l e t er enig med regjeringen i atdet er behov for å følge nøye med på utviklingen i mar-kedet for forbrukslån og vurdere behov for ytterligereregulering.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at regjeringenbasert på et anmodningsvedtak fra Stortinget har utre-det to ulike modeller for rentetak. Vurderingen er at detikke bør innføres rentetak for forbrukslån i Norge på detnåværende tidspunkt, fordi det ikke vil være et tilstrek-kelig treffsikkert tiltak til å forsvare uønskede konse-kvenser, men at dette kan være et aktuelt tiltak dersomdet skulle vokse frem et stort marked for små lån medkort løpetid. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at etrentetak ikke vil kunne forhindre at sårbare kunder på-tar seg for stor gjeld, og at andre tiltak rettet direkte motregulering av utlånene samt informasjon til banker oglåntakere er mer effektive tiltak i så måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d ter opptatt av pensjonsrettigheter og mener fripolisenesverdiutvikling gir alvorlig grunn til bekymring. Marke-det for forvaltning av fripoliser fungerer dårlig, og det eri dag to selskaper som forvalter fripoliser for mer enn700 000 personer verd omkring 350 mrd. kroner. Lavrente og høy levealder sammen med rentegarantien ogfor lave innbetalinger da arbeidsforholdet besto, harført til at fripolisene har sunket i verdi. Pensjonistfor-bundet, LO og Fagforbundet har dokumentert at til-leggsavsetninger som gjøres i selskapene fortsetter selvom pensjonene er under utbetaling, og at dette fører tilreduserte pensjoner. D i s s e m e d l e m m e r ber regje-ringen vurdere regelverket og praktiseringen av detteslik at ikke pensjonistene kommer unødig dårlig ut sliktilfellet er i dag.

D i s s e m e d l e m m e r er alvorlig bekymret for ut-viklingen i forbrukslånsmarkedet, og særlig for at kun-der som ikke har betjeningsevne, får lån. Dette er godtdokumentert i Finanstilsynets rapport fra stedlige tilsyni forbrukslånsbankene som ble lagt frem 10. mai 2019.Namsmannen i Oslo uttalte i desember at de opplevde åfå krav om utlegg hos personer der det tidligere var tattutlegg for misligholdte forbrukslån. Dette viser at flereaktører fortsetter å gi lån til kunder med betalingspro-blemer på tross av retningslinjer som nå er forskrift.

D i s s e m e d l e m m e r mener kredittgivning i stridmed regelverket bl.a. skjer fordi bankenes risiko for tapved mislighold er for lav. Misligholdte lån selges til in-kassoselskaper som ved hjelp av høye gebyrer og mislig-

holdsrenter kan dekke mulige tap ved den andelen sombetaler. Tilgjengeligheten til et effektivt namsmannsap-parat også for inndriving av lån som er i strid med lov ogforskrift, er med på å redusere bankenes risiko for tap.

Det må vurderes tiltak som innebærer at risikoenfor tap ved lån som er innvilget i strid med lov og for-skrift, i større grad må bæres av utlåner.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at tilgangentil Finansklagenemnda er viktig, men at mange skyldne-re ikke har de ressursene som skal til for å henvende segdit og få et lovstridig lån lempet. D i s s e m e d l e m m e rmener at forskrift om krav til finansforetakenes utlåns-praksis for forbrukslån må gjøres permanent og at detvurderes om det er behov for unntakskvoten på femprosent. D i s s e m e d l e m m e r mener det er kritikk-verdig at det har tatt så lang tid å få på plass et gjeldsre-gister for usikret gjeld, og mener registrene som er påplass, må endres til å omfatte all gjeld i tråd med hø-ringsinstansenes innspill i forkant av etableringen.D i s s e m e d l e m m e r viser også til rapport fra Forbru-kertilsynet fra mars om markedsføring av forbrukslån,som konkluderer med omfattende brudd på lov og for-skrift, noe som må få konsekvenser.

D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et kravat finansforetakslovens bestemmelse om god forret-ningsskikk og forbrukslånsforskriften er etterlevet førkreditor kan benytte inkasso og inndriving vianamsmannen for å inndrive misligholdte lån.

D i s s e m e d l e m m e r er positive til et kostnadstaksom begrenser hvor høye de akkumulerte kostnadeneved et forbrukslån kan bli. Alle renter og gebyrer frem tillånet er nedbetalt samt kostnader som påløper som føl-ge av mislighold, bør inngå, dette for å sikre at kreditorselv må dekke overskytende kostnader ved inndrivelse.


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med et lovforslag som sikrer at forbrukslånsban-kene ikke kan selge forfalte forbrukslån og heller ikkebenytte det offentlige innkrevingsapparatet hvis deikke kan dokumentere at kravene til å innvilge lån varoppfylt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stor-tinget om et kostnadstak som beskytter forbrukere i be-talingsvanskeligheter mot urimelig høye kostnader ogen ukontrollert gjeldsvekst.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kundenes mobili-tet mellom bankene er relativt liten, noe som kan svek-ke konkurransen mellom bankene. D i s s em e d l e m m e r viser til at et av hindrene for bankbyttekan være at det å bytte kontonummer oppleves som enterskel for mange kunder.


22 Innst. 366 S – 2018–2019

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget senest våren 2020 med et konkret forslag til hvor-dan kontonummerportabilitet i Norge kangjennomføres.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at de nye reglene omkrisehåndtering og innskuddsgaranti trådte i kraft1. januar i år. D i s s e m e d l e m m e r vil understrekeviktigheten av at garantien opprettholdes på 2 mill. kro-ner og ikke må senkes som følge av EU-tilpasninger. Deter etter d i s s e m e d l e m m e r s syn uheldig at det fort-satt foreligger usikkerhet rundt disse spørsmålene, og atnorske bankkunder lever i uvisshet rundt størrelsen påinnskuddsgarantien. D i s s e m e d l e m m e r ber regje-ringen intensivere arbeidet for å sikre innskuddsgaran-tien.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at banker idag har plikt til å fraråde låneopptak til personer somikke har betalingsevne, og anser opprettelsen av et na-sjonalt gjeldsregister som nødvendig for å sikre at den-ne frarådingsplikten blir reell. Dette gjelder særlig vedopptak av forbrukslån. Det er dessverre etter hvert endårlig skjult hemmelighet at mange gjeldsofre sjongle-rer gjeld med ulike typer forbruksfinansiering og gjen-nom det havner enda dypere ned i et gjeldsuføre. Et of-fentlig gjeldsregister har vært utredet tidligere, og et for-slag ble fremmet for Stortinget, men ble trukket av sit-tende regjering etter stortingsvalget i 2013.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjerin-gen har brukt over fire år på å utrede et privat gjeldsre-gister og registrerer at dette skal bli operativt først 1. julii år.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at gjeldsregisteretsom nå opprettes, kun omfatter usikret forbruksgjeld.Kapitaltilgangsutvalget har ønsket at det skal utredes åetablere et sentralt kredittregister i Norge for all gjeld,også for lån til bedrifter. D i s s e m e d l e m m e r imøte-ser også et slikt arbeid.


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregiste-ret i forbindelse med statsbudsjettet 2020.»

D i s s e m e d l e m m e r har ellers lagt merke til atulike typer forbrukslånsprodukter markedsføres stadigmer målrettet og aggressivt. Et vedtak fra Stortinget omå stramme dette ytterligere til, er ikke blitt fulgt opp avregjeringen (anmodningsvedtak nr. 875 (2017–2018)).

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av forbrukernesstilling og ønsker å understreke at regjeringens arbeidmed såkalt kontonummerportabilitet, dvs. at man skalkunne ta med seg sitt kontonummer når man bytterbank, går for tregt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at EU-kommisjonen har varslet en kost-nytte-vurdering avkontonummerportabilitet i EU, og at det forventes en

rapport rundt dette i september 2019. I Finansmarkeds-meldingen 2019 skriver regjeringen at den «tar sikte på»å komme tilbake om dette i Finansmarkedsmeldingen2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til omtalen av fripoliser ovenfor ogfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et regelverk somgjør at fripoliseinnehavere får utbetalt sine pensjonsret-tigheter.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er opptatt av forbruker-nes stilling og ønsker å understreke at regjeringensarbeid med såkalt kontonummerportabilitet, dvs. atman skal kunne ta med seg sitt kontonummer når manbytter bank, går for tregt. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat EU-kommisjonen har varslet en kost-nytte-vurde-ring av kontonummerportabilitet i EU, og at det forven-tes en rapport rundt dette i september 2019. IFinansmarkedsmeldingen 2019 skriver regjeringen atden «tar sikte på» å komme tilbake om dette i Finans-markedsmeldingen 2020.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette er for lite for-pliktende og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget seinest i forbindelse med Finansmarkedsmeldin-gen 2020 med en vurdering rundtkontonummerportabilitet og et konkret forslag ominnføring av dette.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , M i l -j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t viser til sitt forslagom å innføre pensjon fra første krone og mener detteikke er et spørsmål som igjen kan skyves tilbake til par-tene i arbeidslivet. De samme partene har bedt lovgiverløse spørsmålet. Pensjon fra første krone er viktig fordidet vil gi bedre pensjoner til mange av de som i dag harde laveste samlede pensjonsutbetalingene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e o g R ø d t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget seinest våren 2020 med et forslag om å forby mar-kedsføring av forbrukslån.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t peker påat prisene forbrukere må betale for fondsprodukter eruforholdsmessig høye. All den tid det er et uttrykt ønske

23Innst. 366 S – 2018–2019

fra regjeringens side at flere skal spare i aksjer og fond,synes d i s s e m e d l e m m e r det er ulogisk at man påsamme tid nekter å gjøre noe med et system som gjørslik sparing mindre lønnsom for forbruker og mer lønn-som for finansbransjen enn det som ville være tilfelle iet fungerende marked. D i s s e m e d l e m m e r har værti dialog med finansnæringen for å finne løsninger pådette problemet. Ledende aktører i bransjen innser atdagens system ikke kan stå seg i lengden og ønsker end-ring. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn synes det besteog mest effektive tiltaket være å forby returprovisjoner.Forbrukerrådets syn er at returprovisjoner bør forbys isin helhet. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at bran-sjen foretrekker ulike hybridløsninger, og at noen storeaktører arbeider for å få dette til. Det er imidlertid litenfremdrift i dette arbeidet, og resultatet vil uansett væremindre gunstig for forbruker enn det et forbud vil være.

D i s s e m e d l e m m e r viser til egne merknader iInnst. 293 L (2017–2018).

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig ogseinest våren 2020 komme tilbake til Stortinget med etforslag om å forby returprovisjoner.»

D i s s e m e d l e m m e r peker på at forbrukslån eren type kreditt som det i lang tid har vært oppmerksom-het rundt, bl.a. fordi låneformen synes å være tettereforbundet med gjeldsproblemproblematikk enn noenannen lånetype. Slike lån utgjør ca. tre prosent av nor-ske husholdningers samlede gjeld. Imidlertid har vek-sten i denne lånetypen vært over dobbelt så stor som iandre lånetyper den siste tiden. Det har også fremkom-met at sårbare grupper, som f.eks. unge og alenefor-eldre, har en betydelig overrepresentasjon blant demsom opplever problemer med låneformen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det dessuten harvært rapportert om flere tilfeller der forbrukslån harblitt brukt i stedet for egenkapital til finansiering av bo-lig. Dette representerer en formidabel risiko både på in-divid- og samfunnsnivå.

D i s s e m e d l e m m e r synes det er positivt at regje-ringen nå gjennomfører noen tiltak for å demme oppfor noen av problemene med forbrukslån. Samtidig erdet uheldig at viktige virkemidler, som f.eks. rentetak,ikke innføres. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg atdet er innført rentetak på lån og kreditt i mange land iverden, herunder i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU2016:68) og Finland. Rentetak vil ha den virkningen atdet ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån tilde personene som har høyest kredittrisiko, det vil si dengruppen som står i størst fare for å få betalingsvanskerog på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med an-dre ord er rentetak et målrettet virkemiddel. Organisa-

sjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbundog Gjeldsofferalliansen har tatt til orde for å innføre ren-tetak i Norge. Også krefter innad i bransjen anbefalerdette.


«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats-budsjettet for 2020 legge frem et forslag om innføring avrentetak i Norge på omtrent samme nivå som det finskerentetaket.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t har registrert at flere representanter for regjerings-partiene, herunder Tage Pettersen og AleksanderStokkebø i E24 12. mai 2019, har gitt til kjenne at de me-ner dagens gjeldsregister må utvides. D i s s e m e d -l e m m e r forventer derfor at regjeringspartiene støtterSenterpartiets forslag om å utvide gjeldsregisteret, somaltså fremmes i denne innstillingen.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at flere hen-delser den siste tiden kan bidra til å trekke i tvil om re-gjeringen makter å sikre borgernes grunnleggende ret-tigheter og deres mulighet til å få utført finanstjenester.D i s s e m e d l e m m e r vil her mest eklatant påpeke atnettstedet Resett 30. april 2019 ble stengt ute fra Vippspå bakgrunn av det som angivelig skal dreie seg om mis-bruk av Vipps’ merkevare. Det gikk også frem at Vippsrutinemessig utestenger brukersteder som enten mis-bruker deres merkevare eller bryter deres retningslinjer.D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at ingen av dissegrunnene rettferdiggjør brudd på kontraheringsplikten.Det blir også ekstra graverende når senere dokumenta-sjon indikerer at utestengelsen av Resett reelt kan hahatt en politisk begrunnelse. D i s s e m e d l e m m e r på-peker at det også har vært andre hendelser. D i s s em e d l e m m e r viser til at Senterpartiet er en varm til-henger av kontraheringsplikten. D i s s e m e d l e m m e rmener at enhver innbygger, bedrift og organisasjon skalvære trygg på at man ikke vilkårlig blir nektet grunnleg-gende tjenester i Norge, herunder banktjenester somVipps. I henhold til finansavtaleloven § 14 kan ikke enfinansinstitusjon uten saklig grunn avslå å utføre beta-lingstjenester. I forarbeidene er det lagt til grunn at be-grepet «saklig grunn» må tolkes meget strengt og værerelatert til risiko ved å utføre selve tjenesten. Samtidiggår det tydelig frem at alle andre tiltak må prøves først.Likevel synes det som om Vipps har en praksis der dettvert imot er nekting av å utføre tjenesten som gjøres føralle andre tiltak – og der dette tiltaket gjennomføres selvder det ikke er noen risiko ved å utføre selve tjenesten.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Norge er en retts-stat, og ved brudd på kontrakter mellom private aktører,herunder brukervilkår, er hovedregelen at ordinæretvisteløsningsmekanismer benyttes. Nekting av essensi-

24 Innst. 366 S – 2018–2019

elle tjenester som Vipps vil i mange tilfeller kunne værebetydelig mer inngripende enn de sanksjoner man har idet ordinære rettsapparatet. Å nekte en banktjeneste erikke det samme som å stenges ute fra en bingoklubb el-ler et kunderabattprogram. En person uten bankkontoog grunnleggende banktjenester er i dagens norskesamfunn nærmest hjelpeløs. Det er svært gode grunnertil at kontraheringsplikten er streng og at Senterpartiethar slått ring om den ved enhver korsvei.

D i s s e m e d l e m m e r finner det derfor graverendeat justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr besva-rer et skriftlig spørsmål fra Senterpartiets SigbjørnGjelsvik om norske borgeres grunnleggende rettigheterog kontraheringsplikten med et skuldertrekk (Doku-ment 15:1542 (2018–2019)). D i s s e m e d l e m m e r me-ner at arbeidet med å sikre kontraheringsplikten må in-tensiveres.

Etter hva d i s s e m e d l e m m e r erfarer er Finanstil-synet allerede i gang med å skjerpe kontrollen med atkontraheringsplikten overholdes, noe d i s s e m e d -l e m m e r mener er positivt. D i s s e m e d l e m m e r på-peker at Finanstilsynet må få nødvendige ressurser til åkunne prioritere dette arbeidet.


«Stortinget ber regjeringen påse at kontraherings-plikten følges opp, og at brudd på denne påtales ogsanksjoneres.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Finansklagenem-nda i dag kun behandler klager fra forbrukere. D i s s em e d l e m m e r er i løpet av de siste årene blitt kontak-tet av flere mindre organisasjoner og bedrifter som opp-lever at det er urimelig at ikke de også har en slik tilgang.D i s s e m e d l e m m e r påpeker at små bedrifter og or-ganisasjoner sjelden har ressurser til å gå til rettssak, ogat disse gjerne kan oppleve betydelige vanskeligheterf.eks. ved kontraheringsnekt. D i s s e m e d l e m m e rpåpeker at også enkeltpersoner som er næringsdriven-de, opplever å få sine klager avvist.


«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklage-nemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandleklager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter,ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

D i s s e m e d l e m m e r anerkjenner at norsk fi-nansbransje har vært gjennom betydelig omstilling desiste tiår. Bransjen har håndtert dette på en god måte.Denne omstillingen forventes å fortsette i uforminsketstyrke de neste årene. I den forbindelse bør man ta på al-vor at det er knyttet en del usikkerhet til om bered-skapshensyn og sikkerhet er godt nok ivaretatt i dendigitale virkelighet som nå manifesterer seg i bransjen.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at regjeringen i sam-arbeid med bransjen bør foreta grundige vurderingerrundt dette og sørge for at sentral IT-infrastruktur drif-tes fra Norge av norske foretak.

D i s s e m e d l e m m e r minner om at sentrale tje-nester som nettbanker og betalingsløsninger i kortereog lengre perioder har vært ute av drift de siste årene.Den 17. mai i år gikk Vipps, betalingsløsning for organi-sasjoner og bedrifter ned for telling midt i perioden nårsalget av pølser og is på tusenvis av skoler landet over el-lers ville vært på sitt største. Dette medførte problemerfor mange forventningsfulle barn, og hendelsen er ogsåen alvorlig påminnelse om sårbarheten ved elektronis-ke betalingsløsninger.

I uke 21/2019 var det videre store problemer medDNBs betalingssystemer, særlig knyttet til elektroniskeutenlandsbetalinger. D i s s e m e d l e m m e r menerhendelsene tydeliggjør at elektroniske systemer er sår-bare og kan gå ned for telling.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at kontanter ikkekan «gå ned» som betalingsmiddel med mindre dettetillates politisk. D i s s e m e d l e m m e r minner om atkontanter i dag er den klart mest pålitelige betalingstek-nologien, og at den i overskuelig fremtid vil gi en bered-skapsmulighet som man ikke ellers kan få. All den tid re-gjeringen overveier å gi selskaper fra fremmede maktersom Kina mulighet til å levere grunnleggende tele-komtjenester, som også bl.a. Vipps og kortbetaling vilvære avhengig av, vil sikkerheten ved slike tjenesterneppe kunne garanteres i forbindelse med krig eller an-nen form for internasjonal konflikt. D i s s e m e d l e m -m e r viser også til hendelser som involverer russisk jam-ming av norske elektroniske signaler i Finnmark. Risi-koen knyttet til å la all betaling være avhengig av ekom-løsninger kan ikke vurderes som annet enn uaksepta-belt høy.

D i s s e m e d l e m m e r deler regjeringens vurde-ring om at kontanthåndtering i noen tilfeller kan værekostbart. D i s s e m e d l e m m e r vurderer det imidler-tid dithen at dette er en meget beskjeden forsikrings-premie å betale målt opp mot de konsekvensene somkan oppstå dersom f.eks. en fremmed makt skulle få detnorske elektroniske betalingssystemet til å knele uten atdet forelå en beredskapsløsning gjennom kontanter.Det behøves neppe å presiseres at en slik hendelse villekunne få nærmest uforestillelige konsekvenser.

D i s s e m e d l e m m e r er svært skuffet over at regje-ringen knapt løfter slike problemstillinger i finansmar-kedsmeldingen 2019.

D i s s e m e d l e m m e r oppfatter at regjeringenikke egentlig besitter noen vilje til å sikre kontantenesstilling, men i stedet forsøker å trenere vedtak som kun-ne bidratt til å styrke kontantenes stilling. Et eksempelpå dette er regelverket om forbrukeres rett til å betalemed kontanter, jf. finansavtaleloven § 38. Det er enighet

25Innst. 366 S – 2018–2019

om at dette regelverket har hull, og at det er problema-tisk at det ikke foreligger noen sanksjonsmulighet vedbrudd på regelverket. Blant annet har Norges Bank pådet sterkeste anbefalt at loven her strammes inn. Detteønsker imidlertid ikke regjeringen å gjøre noe med nå,men utsetter å vurdere det til etter at ny finansavtalelover på plass. Samtidig signaliserer regjeringen motviljemot å gjøre virksomme tiltak. D i s s e m e d l e m m e rpåpeker at en slik trenering kan innebære flere år mednegativ utvikling før man eventuelt får gjort noe medkontantenes stilling på dette området. I mellomtidenkan kontantene ha svekket seg så betydelig at det i segselv kan bli et argument mot å ta nødvendige grep. D i s -s e m e d l e m m e r er derfor glad for at Senterpartiet harfremmet Representantforslag 147 L (2018–2019) om åstyrke kontantenes stilling, som nå ligger til behandlingi finanskomiteen. D i s s e m e d l e m m e r påpeker atSenterpartiet har bedt om at lovforslaget behandlessamtidig med finansmarkedsmeldingen slik at lovend-ringen kan tre i kraft omgående.

D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at komiteensflertall avviste en slik behandling. D i s s e m e d l e m -m e r vil nå forsøke å få fremmet forslaget før sommerenpå andre måter da en utsettelse til over sommeren ikkeer heldig for kontantenes stilling.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at regjeringen ogenkelte regjeringspartier skriver og sier mye fint og flottom kontanter, også i denne innstillingen, men at detdessverre blir med ordene. I praksis obstrueres bl.a. Sen-terpartiets forslag til å styrke kontantenes stilling, nå sisteksemplifisert ved at man avviser å behandle et lovfor-slag i sin rette sammenheng og i stedet trenerer det.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at kontantenesstilling utfordres mer og mer. Det påtreffes stadig ofterebutikker og andre etablissementer som proklamererseg som kontantfrie, og som derved vanskeliggjør ellerumuliggjør oppgjør med kontanter, til tross for at kon-tanter er tvungent betalingsmiddel i Norge. D i s s em e d l e m m e r mener regjeringen ikke gjør nok for åsikre kontantenes stilling. D i s s e m e d l e m m e r vilfremheve at spørsmålet om hvorvidt Norges Bank skalfå utstede digitale kontanter, er viktig og forventer atStortinget involveres i vurdering av dette. D i s s e m e d -l e m m e r viser for øvrig til egne merknader i Innst. 485S (2016–2017) i behandlingen av Senterpartiets repre-sentantforslag om kontanter som betalingsmiddel iNorge.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Finanstilsynets vur-dering og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg somskal produsere en offentlig utredning for å vurdere be-hovet for nye løsninger og regler for å sikre tilgang tilkontanter som en fullverdig beredskapsløsning vedlangvarig svikt i digitale betalingssystemer.»

D i s s e m e d l e m m e r registrerer ellers at bl.a. Hus-eiernes landsforbund påpeker at flytting av tjenestersom E-faktura og AvtaleGiro i dag er unødvendig kom-plisert når man bytter bank, og at forenklinger på detteområdet kan bidra til en mer velfungerende konkurran-sesituasjon for banktjenester. D i s s e m e d l e m m e rber regjeringen merke seg dette og vurdere å innføresnarlige tiltak. D i s s e m e d l e m m e r mener at regje-ringens planer på dette området er for uforpliktende, ogfremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget seinest våren 2020 med et konkret forslag til enordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura ogAvtaleGiro mellom kontoer.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at husholdningenesforbruksgjeld har steget kraftig, og at det har vært enkraftig vekst i mislighold av forbrukslån. D i s s e m e d -l e m m e r mener at kortsiktig kreditt kan være en viktigdel av økonomien til folk, men at det også kan bidra tiluhåndterlig økning i gjeld for mange. Nordmenns sam-lede forbrukslån økte fra 39 mrd. kroner i 2008 til 100mrd. kroner i 2017, ifølge Finanstilsynet. Dette er lånsom gis uten sikkerhet og ofte har en svært høy rente,noe som gjør at mange havner i en gjeldsfelle. Sammenmed gjeldsoppbygningen som følge av boligpris-veksten, utgjør denne gjeldsoppbygningen i hushold-ningene en finansiell risiko. Aggressiv markedsføring avkredittkort og forbrukslån, bidrar til økt etterspørsel et-ter denne typen lån. D i s s e m e d l e m m e r mener det-te er et systemproblem, og at det bl.a. trengsinnstramminger i markedsføringslovene og en kraftige-re innramming av denne delen av bransjen. D i s s em e d l e m m e r viser til at Sosialistisk Venstreparti harfremmet en rekke forslag for å begrense veksten i for-bruksgjeld, bl.a. i Dokument 8:121 S (2015–2016), et re-presentantforslag fra stortingsrepresentantene KarinAndersen og Audun Lysbakken fra Sosialistisk Venstre-parti om å lukke gjeldsfeller. D i s s e m e d l e m m e rmener flere av forslagene der er like aktuelle nå og børgjennomføres.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det sisteåret har kommet frem flere eksempler på at mange fåruforholdsmessige store krav på grunnlag av mindre be-løp. Det finnes ikke gode begrunnelser for at et lite kravskal fordoble eller mangedoble seg på kort tid. Dette fårogså ofte som konsekvens at lånet blir uhåndterlig fordem som sliter med høy gjeld eller sosiale problemer frafør. Spesielt blir dette et problem når aktører driver ag-gressiv inndrivelse, uten særlig rom for skjønn verkennår det gjelder den enkeltes livssituasjon eller størrelsenpå kravet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i førstehalvdel av 2018 ble registrert over 5 millioner inkassosa-ker. Det er en sterk økning fra samme periode i 2017, da

26 Innst. 366 S – 2018–2019

antallet var på 4,4 millioner. Stadig flere krav ender hosnamsmannen for tvangsinndrivelse, også krav som tid-ligere ble løst uten at de ble sendt til namsmannen ellerde ble rett og slett ikke krevd inn fordi kreditoren ikkeanså at det hadde noen hensikt. D i s s e m e d l e m m e rviser til Representantforslag 97 S (2018–2019) fra stor-tingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Karin An-dersen og Sheida Sangtarash om mer rettferdig inkassoog ulike tiltak for hindre at flere havner i gjeldsfeller.

5. Virksomheten til Norges Bank i 20185.1 Sammendrag

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet ogforvalte verdier på vegne av fellesskapet. Banken over-våker stabiliteten i det finansielle systemet, og gir vurde-ringer av utsiktene for finansiell stabilitet i offentligerapporter flere ganger i året. Hvert kvartal gis et råd tilFinansdepartementet om nivået på det motsykliske ka-pitalbufferkravet. Bufferkravet er i dag 2 prosent. I de-sember 2018 ga Norges Bank råd om å øke kravet til 2,5prosent med virkning fra 31. desember 2019. Rådet blegitt til, og fulgt opp av, departementet i desember 2018.Norges Bank skal bidra til robuste og effektive betalings-systemer, og er oppgjørsbank på øverste nivå i Norge.Sentralbanken yter lån til banker og sentrale motparter,utsteder sedler og mynter, forsyner bankene med kon-tanter, og fører tilsyn med interbanksystemene. NorgesBank forvalter også bankens valutareserver.

Norges Bank forestår den operative gjennomførin-gen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt i for-skrift. I fjor ble det fastsatt en ny forskrift som erstattetforskriften fra 2001. I forskriften slås det fast at det ope-rative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst ikonsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Infla-sjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel,slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sys-selsetting samt bidra til å motvirke oppbygging av fi-nansielle ubalanser.

Finansdepartementet fremmet 10. april 2019 for-slag til ny sentralbanklov i Prop. 97 L (2018–2019) Lovom Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbanklo-ven) for Stortinget. Lovforslaget inneholder en ny for-målsbestemmelse for sentralbankens virksomhet ogbeskriver bankens oppgaver. I tillegg beskrives bl.a.Norges Banks organisasjon og tilsynet med banken.

Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepo-litikken er styringsrenten. Norges Bank besluttet pårentemøtet i september i fjor å heve styringsrenten fra0,5 til 0,75 prosent. Renten ble holdt uendret resten avåret. Prognosen for styringsrenten økte noe på kort siktgjennom året, men avtok litt på lengre sikt. Norges Bankhevet styringsrenten ytterligere, til 1,0 prosent på rente-møtet i mars i år.

Finansdepartementet gir hvert år en vurdering avNorges Banks utøvelse av pengepolitikken. Etter depar-tementets syn har pengepolitikken i 2018 vært utøvd påen god måte. Det er bred tillit til pengepolitikken bådehos markedsaktører, de akademiske miljøene og opini-onen i alminnelighet.

Norges Bank forestår også forvaltningen av Statenspensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten og etternærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartemen-tet. Forvaltningen av SPU, herunder resultatene og vur-deringene av disse, er omtalt nærmere i Meld. St. 20(2018–2019) Statens Pensjonsfond 2019.


K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til egne merknader i innstillingen til Meld. St. 20(2018–2019) om forvaltningen av oljefondet vedrøren-de at det ønskes et større fokus på å holde kostnadene tilforvaltningen av fondet nede.

6. Virksomheten til Finanstilsynet i 20186.1 Sammendrag

Finanstilsynet fører tilsyn med at finansforetakenefølger lover og forskrifter. Finanstilsynet gjennomførerregelmessige analyser av utviklingen i finansnæringenog av de økonomiske forholdene nasjonalt og interna-sjonalt. Et av Finanstilsynets hovedmål er å bidra til fi-nansiell stabilitet, og tilsynet legger i sin virksomhetvekt på både risikoen finansforetakene står overfor somfølge av den makroøkonomiske utviklingen og risikoenfor det finansielle systemet og økonomien som finans-foretakene samlet kan generere.

Finanstilsynet arbeidet i 2018 bl.a. med å videreførearbeidet med modeller som benyttes i vurderinger avutviklingen i norsk økonomi, og i stresstesting av banke-ne. Tilsynet gjennomførte stresstester av 19 norskebankkonsern og nær 90 mindre norske banker. I tilleggble seks forbrukslånsbanker stresstestet, og det ble ogsåforetatt en stresstest av syv norske bankers likviditet. Fi-nanstilsynet deltar i EUs finanstilsynsmyndigheter oghar tett samarbeid med andre nasjonale tilsynsmyndig-heter.

Finanstilsynet gjennomfører løpende dokument-basert tilsyn på grunnlag av rapportering fra foretakene,og dette danner sammen med overvåking av markede-ne og norsk økonomi grunnlag for en risikobasert utvel-gelse av foretak for stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktigfor å identifisere eventuelle problemer, og gir mulighetfor tett dialog med ledelse og styre på et tidlig stadium,slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektivmåte. I 2018 gjennomførte Finanstilsynet til sammen 21stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansierings-

27Innst. 366 S – 2018–2019

foretak, i tillegg til å foreta dokumentbasert oppfølgingav offshore-engasjementene i fem banker. I tillegg bledet gjennomført fire stedlige tilsyn knyttet til oppføl-ging av IRB-godkjennelser og fem stedlige tilsyn knyttettil IKT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap.Det ble også gjennomført 17 spesialtilsyn på IKT-områ-det, og 10 stedlige tilsyn i forsikringsforetak og pen-sjonskasser. Finanstilsynet gjennomførte en rekke til-syn på verdipapirområdet og innen regnskap og revi-sjon, eiendomsmegling og inkasso.

6.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o gR ø d t viser til at Finans Norge har uttalt at Finanstilsy-net må sette klimarisiko på dagsordenen. De understre-ker at klimaendringene er en trussel for finansiellstabilitet, noe som stiller store krav til finanssektoren ogtilsyn. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens opp-følging av NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomier mangelfull og i for stor grad preget av en vente og se-holdning. D i s s e m e d l e m m e r imøteser i så måteneste års finansmarkedsmelding og eventuelle rege-lendringer.


«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsy-net kartlegger og analyserer konsekvenser av klima-endringene for finansiell risiko i Norge, og at vurderingav klimarisiko gjøres til en del av Finanstilsynets man-dat.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Finanstilsynet åkjøre en stresstest av klimarisiko i norske finansinstitu-sjoner.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t ønsker å påpeke at Finanstilsynet har en meget sen-tral nasjonal rolle gjennom sin oppgave med å føretilsyn med den norske finanssektoren. Det er uheldig atstortingsflertallet mot Senterpartiets stemmer gjennombehandlingen av Prop. 100 S (2015–2016) og Prop. 127 L(2015–2016) sørget for at Finanstilsynet i praksis er un-derordnet EU og EUs finanstilsynssystem. D i s s em e d l e m m e r registrerer at det nå foreligger et forslagfra EU-kommisjonen som kan resultere i en ytterligeremaktforskyvning i retning av EUs finanstilsynssystem.D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at regjeringen følgerdenne prosessen nøye og ivaretar norske interesser.

D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig påpeke at det ergjort kjent for oss at Finanstilsynets arbeid mot useriøseaktører i finansbransjen, herunder foretak og enkeltper-soner som bedrar eldre mennesker for sine livsmidler

(bl.a. de såkalte golden oldies-sakene), av mange oppfat-tes som for tregt. Det synes være et problem at useriøseaktører klarer å starte opp igjen ny ulovlig virksomhetfør Finanstilsynet rekker å inndra deres konsesjon.D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det er i vår alles in-teresse å sikre at finansbransjen opptrer ryddig overforinnbyggerne og at både myndighetene, herunder Fi-nanstilsynet, og den seriøse delen av bransjen nok medfordel kunne hatt større fokus på å motvirke slik useriøsvirksomhet.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker for øvrig å ytre sterkstøtte til at Finanstilsynet nå ønsker å legge større vektpå å håndheve kontraheringsplikten og viser til egnemerknader i kapittel 4 i denne innstillingen i den anled-ning.

7. Virksomheten til Folketrygdfondet i 2018

7.1 SammendragFolketrygdfondet er et statlig særlovselskap som

forestår den operative forvaltningen av Statens pen-sjonsfond Norge (SPN) etter nærmere bestemmelserfastsatt av Finansdepartementet. Målet med forvaltnin-gen er høyest mulig avkastning over tid, målt i norskekroner og etter kostnader. Markedsverdien av SPN var239,2 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Avkastningenav fondet var i 2018 -0,4 prosent, som er 0,8 prosenten-heter høyere enn avkastningen av referanseindeksenfastsatt av departementet. Forvaltningen av SPN, her-under resultatene og vurderinger av disse, er omtaltnærmere i Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pensjons-fond 2019.


K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g R ø d t viser til at Oslo Børs VPS holding ASA tro-lig i løpet av året vil bli del av et større børskonsern.Erfaringer fra andre land i Europa tyder på at slike kon-solideringer kan medføre at færre selskaper vil være re-gistrert på det som da trolig blir en filialbørs i Oslo.D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Folketrygdfondet idag hovedsakelig kun kan investere Statens pensjons-fond Norge (SPN) i aksjer notert på Oslo Børs og at manallerede nå opplever det som problematisk at SPNs eier-andel på børsen er i ferd med å bli for stor ut fra detmandatet man har, og den investeringsstrategien manfølger. Dersom flere selskaper skulle forlate Oslo børs,vil dette problemet bli enda større. D i s s e m e d l e m -m e r mener derfor man bør utrede om SPNs investe-ringsunivers kan utvides for å sikre en best muligforvaltning av folkets midler i fondet.

28 Innst. 366 S – 2018–2019


«Stortinget ber regjeringen seinest våren 2021 kom-me tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide in-vesteringsuniverset til Statens pensjonsfond Norge tilf.eks. også å inkludere unoterte aksjer.»

8. Virksomheten til IMF i 20188.1 Sammendrag

Det internasjonale valutafondet (IMF) skal fremmesamarbeid om det internasjonale monetære systemet,styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og støtteopp under internasjonal handel. IMFs utlån har gåttkraftig opp siden forrige finansmarkedsmelding. Detskyldes i all hovedsak låneavtalen IMF har inngått medArgentina. Ved utgangen av februar hadde til sammen18 land låneavtaler med IMF under de ordinære ordnin-gene. Omfanget av nye låneavtaler under de subsidiertelåneordningene for lavinntektsland er blitt redusert si-den utgangen av forrige finansår.

Norge stiller til sammen 11,7 mrd. SDR (tilsvarer iunderkant av 140 mrd. kroner) til disposisjon for IMFsgenerelle låneordninger. Av dette er 3,75 mrd. SDR ordi-nære kvotemidler som Norge plikter å bidra med. 1,97mrd. SDR stilles til disposisjon gjennom IMFs multilate-rale innlånsordning (NAB-ordningen) og 6 mrd. SDRgjennom en bilateral låneavtale. Disse bidragene er fri-villige, og avtalene løper ut i henholdsvis 2022 og 2020.Norge bidrar også med frivillige midler til finansieringav de spesielle låneordningene for lavinntektsland. Låntil IMF gis gjennom omplassering av Norges Banks valu-tareserve.

En gjennomgang av IMFs kvoter og utlånsressurserer i ferd med å avsluttes. IMFs administrative ledelse harønsket en stor kvoteøkning for å redusere avhengighe-ten av frivillige bidrag. For at en kvoteøkning skal kunnefinne sted, må USA, som har blokkerende mindretall,stemme for. Amerikanske myndigheter har nå signali-sert at de ikke støtter en kvoteøkning. Dette skaper usik-kerhet rundt finansieringen av IMF. Den administrativeledelsen mener utlånsressursene må videreføres ellerhelst styrkes, og har anmodet medlemslandene om å blienige om en finansieringsplan. Under sitt møte 13. aprili år gjentok IMFs rådgivende komité av finansministreog sentralbanksjefer (IMFC) at de ønsker at IMF skalvære en sterk og kvotebasert institusjon, med tilstrekke-lig finansielle ressurser til å fylle sin rolle i det globale fi-nansielle sikkerhetsnettet.

For Norge er det viktig med stabile internasjonaleforhold og et velfungerende globalt sikkerhetsnett. Re-gjeringen mener Norge bør være positiv til å fortsette åbidra til å opprettholde IMFs finansielle styrke, forutsattet godt begrunnet behov, bred internasjonal deltakelse,

en rimelig byrdefordeling og at sammenhengen mel-lom Norges finansielle bidrag og vår representasjon oginnflytelse i IMF fortsatt er tilfredsstillende. Nye låneav-taler med IMF forutsetter Stortingets samtykke.


9. Endringer av regelverk og konsesjoner i 2018

9.1 SammendragReguleringen av finansmarkedene består hovedsa-

kelig av lover og forskrifter. Finansdepartementet har ioppgave å fremme lovforslag til Stortinget, og har etterlovgivningen hjemler til å fastsette forskrifter etter nær-mere regler. Finansdepartementet har også myndighettil å gi konsesjon til etablering eller endring av virksom-het på finansmarkedsområdet, og stille vilkår for konse-sjonene. En nærmere oversikt over de viktigste regel-verksendringene i 2018 er gitt i kapittel 9. Kapitlet inne-holder også en omtale av konsesjoner som ble gitt i2018.


10. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med et lovforslag som sikrer at forbrukslånsban-kene ikke kan selge forfalte forbrukslån og heller ikkebenytte det offentlige innkrevingsapparatet hvis de ikkekan dokumentere at kravene til å innvilge lån var opp-fylt.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stor-

tinget om et kostnadstak som beskytter forbrukere i be-talingsvanskeligheter mot urimelig høye kostnader ogen ukontrollert gjeldsvekst.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget senest våren 2020 med et konkret forslag til hvor-dan kontonummerportabilitet i Norge kan gjennomfø-res.

29Innst. 366 S – 2018–2019


tinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregiste-ret i forbindelse med statsbudsjettet 2020.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:Forslag 5

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med enhelhetlig næringspolitikk for finansnæringen.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti:Forslag 6

Stortinget ber regjeringen foreslå et regelverk somgjør at fripoliseinnehavere får utbetalt sine pensjonsret-tigheter.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:Forslag 7

Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene til destore lønnsforskjellene mellom kjønnene i samme typestilling i finansbransjen, og komme tilbake til Stortingeti neste års finansmarkedsmelding.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:Forslag 8

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget seinest i forbindelse med Finansmarkedsmeldin-gen 2020 med en vurdering rundt kontonummerporta-bilitet og et konkret forslag om innføring av dette.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:Forslag 9

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget seinest våren 2020 med et forslag om å forby mar-kedsføring av forbrukslån.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt:Forslag 10

Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg somskal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene tilbanker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norgeog komme tilbake til Stortinget med en melding omdette seinest våren 2021.

Forslag fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som re-duserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjerne-virksomheten ytterligere.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og sei-nest våren 2020 komme tilbake til Stortinget med et for-slag om å forby returprovisjoner.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats-budsjettet for 2020 legge frem et forslag om innføring avrentetak i Norge på omtrent samme nivå som det finskerentetaket.

Forslag fra Senterpartiet og Rødt:

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen seinest våren 2021 kom-me tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide in-vesteringsuniverset til Statens pensjonsfond Norge tilf.eks. også å inkludere unoterte aksjer.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsy-net kartlegger og analyserer konsekvenser av klima-endringene for finansiell risiko i Norge, og at vurderingav klimarisiko gjøres til en del av Finanstilsynets man-dat.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen pålegge Finanstilsynet åkjøre en stresstest av klimarisiko i norske finansinstitu-sjoner.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen vurdere om hvordan ord-ningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilkegrep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå detteog komme tilbake til Stortinget med dette seinest våren2020.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen gi Kommunalbanken sta-tus som såkalt promotional bank og gi lån til kommu-nesektoren såkalt nullvekt i de vektede kapitaldek-ningskravene.

30 Innst. 366 S – 2018–2019

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen påse at kontraherings-plikten følges opp, og at brudd på denne påtales ogsanksjoneres.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklage-nemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandleklager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter,ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg somskal produsere en offentlig utredning for å vurdere be-hovet for nye løsninger og regler for å sikre tilgang tilkontanter som en fullverdig beredskapsløsning vedlangvarig svikt i digitale betalingssystemer.


tinget seinest våren 2020 med et konkret forslag til enordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura ogAvtaleGiro mellom kontoer.

11. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil stortingsmeldingen og rår Stortinget til å gjøre føl-gende

v e d t a k :

Meld. St. 24 (2018–2019) – Finansmarkedsmeldin-gen 2019 – vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 4. juni 2019

Henrik Asheim Åsunn Lyngedalleder ordfører

Vedlegg

Referatfra åpen høring i finanskomiteen

om

Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018-2019))

Høring torsdag 9. mai 2019 kl. 10:15:Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen................................................................................. *1

2019 *1Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019))

Åpen høring i finanskomiteen torsdag den 9. mai 2019 kl. 10.15

Møteleder: H e n r i k A s h e i m (H) (komiteens leder)

Sak:

Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019))

Møtelederen: Da kan vi ønske hjertelig velkom-men til åpen høring i Stortingets finanskomité omMeld. St. 24 for 2018–2019, finansmarkedsmeldingen.Tradisjonen tro begynner vi med å gi ordet til sentral-banksjefen – vær så god.

Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen (Sentralbanksjefens redegjørelse ble fulgt av en

powerpoint-presentasjon)

Øystein Olsen: Takk for denne anledningen til ogsåi år å gjøre rede for gjennomføringen av pengepolitik-ken. Min innledning her i dag bygger på Norges Banksårsmelding for fjoråret og våre pengepolitiske vurde-ringer frem til i dag.

Siden 2001 har pengepolitikken i Norge vært inn-rettet mot å holde inflasjonen lav og stabil. I mars i fjorfikk vi en ny forskrift for pengepolitikken. Inflasjonsmå-let ble senket fra 2,5 pst. til 2 pst. Samtidig ble det presi-sert at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuendeog fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil pro-duksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbyggingav finansielle ubalanser.

Da jeg var her for rundt ett år siden, avsluttet jegmed å si at det var lyse utsikter for norsk økonomi. Vi varpå vei ut av lavkonjunkturen som fulgte etter oljeprisfal-let i 2014. Veksten hadde igjen fått feste, og arbeidsledig-heten hadde falt. Det var utsikter til at styringsrentensnart ville bli satt opp. Jeg la vekt på at det var et godttegn.

I september i fjor satte Norges Bank opp styrings-renten for første gang på syv år. Styringsrenten ble sattvidere opp i mars i år, og den er nå på 1 pst. En gradvisnormalisering av rentenivået er fortsatt et tegn på og ut-trykk for at det går bra i norsk økonomi.

Renteøkningene har vært godt varslet. Norges Banklegger stor vekt på å kommunisere klart og tydelig omutsiktene for renten. Vår viktigste kommunikasjonska-nal er Pengepolitisk rapport. Den inneholder en grundiggjennomgang av informasjon om utviklingen i norsk oginternasjonal økonomi og følgelig begrunnelser for ren-tebeslutninger og utsiktene. For å nå ut til flere kommu-niserer vi i ulike kanaler. Vi holder en god del taler ogforedrag rundt omkring i landet der vi snakker for næ-

ringsliv, finansnæring eller for studenter på universite-ter og høyskoler.

I fjor lanserte vi et nytt produkt på våre nettsidersom jeg vil reklamere for. Den heter «Pengepolitikkenkort fortalt». Produktet retter seg mot alle og kanskjesærlig mot dem som ønsker en overordnet og kortfattetbegrunnelse for rentebeslutningen. Budskapet er selv-sagt det samme som i Pengepolitisk rapport.

(Figur: BNP-vekst hos handelspartnerne)La meg vende tilbake til den økonomiske utviklin-

gen. Hos våre handelspartnere har det vært bred økono-misk oppgang de siste årene. Det har ført til en betydeligbedring i arbeidsmarkedene, og lønnsveksten har etterhvert begynt å stige. I fjor avtok veksten hos han-delspartnerne noe, særlig i Europa. Økt usikkerhet hartrolig bidratt til å dempe veksten. Blant annet var detstor usikkerhet knyttet til utviklingen i handelskonflik-ten mellom USA og Kina og til Storbritannias utmeldingav EU. Til tross for noe lavere vekst fortsatte arbeidsle-digheten å falle i mange land. I USA er ledigheten nå denlaveste på 50 år. Konsumprisveksten hos våre han-delspartnere tiltok i fjor, særlig som følge av høyereenergipriser. Kjerneinflasjonen, den underliggende in-flasjonen, var ganske stabil hos våre viktigste han-delspartnere.

(Figur: Internasjonale renter)Styringsrentene i USA, Storbritannia og Sverige ble

satt opp i løpet av 2018. I USA har styringsrenten blitthevet flere ganger de siste årene, og den ligger nå i inter-vallet 2,25 pst. til 2,5 pst. Rentenivået internasjonalt erlikevel fortsatt lavt, og forventningene i markedet indi-kerer at rentene forblir lave i årene fremover. Det er ut-sikter til at Den europeiske sentralbankens innskudds-rente vil være negativ en god stund til.

(Figur: Oljepris og kronekurs)Norsk økonomi har fått god drahjelp fra en stigende

oljepris de siste årene. Oljeprisen er mer enn doblet si-den den var på det laveste tidlig i 2016. I fjor svingte olje-prisen en god del. Utviklingen var særlig påvirket av til-budssiden i oljemarkedet. Mot slutten av året bidrousikkerhet om utsiktene for verdensøkonomien til ådempe prisen. Etter å ha steget til over 85 dollar i løpetav høsten falt oljeprisen til under 55 dollar per fat vedutgangen av året. Oljeprisen har økt noe igjen etter det-te.

Til tross for oppgangen i oljeprisen har den norskekronen holdt seg ganske svak siden 2014. En svak kronevirker positivt for norske bedrifter som selger sine pro-dukter i utlandet. Samtidig blir de varene og tjenestenevi importerer, dyrere. En svekkelse av kronen gir der-med – eller bidrar iallfall til – økt inflasjon. Målt ved denimportveide kronekursen styrket kronen seg noe fremtil høsten i fjor, men svekket seg igjen mot slutten av

2* 2019Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019))

året. Svekkelsen falt sammen med fall i oljeprisen og øktusikkerhet i internasjonale finansmarkeder.

(Figur: Vekst i Fastlands-Norge)I norsk økonomi har det, som denne figuren viser,

vært god vekst siden høsten 2016. Samtidig har det værten betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Over 100 000flere personer har kommet i jobb, og arbeidsledighetenhar falt. God vekst internasjonalt, høyere oljepris og laverenter har bidratt til å løfte veksten. Bedriftene i NorgesBanks regionale nettverk meldte om tiltakende produk-sjonsvekst gjennom fjoråret. Vi ser at det særlig har værten bedring hos oljeleverandørene. Det har sammen-heng med at olje- og gassinvesteringene på norsk sokkelhar økt igjen, etter å ha falt tidligere. Også eksporten fraoljeleverandørene tok seg opp.

(Figur: Sysselsetting som andel av befolkningen)Etter noen år med god vekst er det blitt gradvis min-

dre ledige ressurser i økonomien. Ved utgangen av fjor-året så kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ut til åvære nær det vi anser som et normalt nivå. Også syssel-settingen ser ut til å være tilbake på mer normale nivåer.Høy sysselsettingsvekst har gjort at sysselsettingen somandel av befolkningen nå er nær nivået før det kraftigeoljeprisfallet i 2014.

I fjor steg sysselsettingen i de fleste næringer, også ide oljerelaterte virksomhetene. Det var flere som meld-te seg på arbeidsmarkedet, men arbeidsledigheten gikklikevel noe ned. Det er tegn til at presset i økonomienøker. Stadig flere av bedriftene i vårt regionale nettverkmelder at de har lite ledig kapasitet. En del arbeidsgiverehar problemer med å få tak i ansatte med den kunnskapog erfaring som de har behov for.

I etterkant av oljeprisfallet har lønnsveksten værtmoderat. Bedringen i arbeidsmarkedet har bidratt til atlønnsveksten har tatt seg opp de siste årene. Samtidighar prisveksten vært høy. Det har gitt lav reallønnsvekstog dermed liten kjøpekraftforbedring for husholdnin-gene.

(Figur: Konsumpriser)Konsumprisveksten økte gjennom 2018. En betyde-

lig økning i kraftprisene bidro til oppgangen. Også denunderliggende prisveksten tiltok, bl.a. drevet av opp-gang i lønnsveksten og økt importert inflasjon. Års-veksten i konsumprisindeksen var 2,7 pst. for fjoråret igjennomsnitt.

Vedvarende høy gjeldsvekst har økt husholdninge-nes sårbarhet. Høy boligprisvekst har bidratt til gjelds-veksten. I fjor var boligprisveksten lav, og gjeldsvekstenavtok noe. Gjelden vokste likevel raskere enn hushold-ningenes disponible inntekter. Den høye gjeldsbelast-ningen blant husholdningene gjør at effekten av høyererenter trolig vil være sterkere enn ved tidligere rente-oppganger.

(Figur: Styringsrenten)I de pengepolitiske avveiingene gjennom fjoråret

ble det lagt vekt på at pengepolitikken er ekspansiv.Renten har vært lav og er fortsatt lav og under et normaltnivå. Renten settes opp gradvis for å unngå at presset iøkonomien øker, slik at priser og lønninger skyter fart.En høyere rente demper også faren for at eiendomspri-ser og gjeld igjen stiger raskt. Høy vekst i priser og løn-ninger og en videre oppbygging av finansielle ubalanserville øke risikoen for et kraftig tilbakeslag i økonomienfrem i tid.

Planen for renten er altså å bevege oss gradvis mot etmer normalt rentenivå. Vår vurdering i mars – det varvår siste pengepolitiske rapport – var at kapasitetsutnyt-tingen i norsk økonomi var litt over et normalt nivå.Samtidig var den underliggende prisveksten høyere enninflasjonsmålet på 2 pst. Våre prognoser tilsa at styrings-renten ville bli hevet i løpet av det neste halve året. Vide-re var det utsikter til at styringsrenten ville øke gradvistil 1,75 pst. innen utgangen av 2022. Det tilsier i så fall atgjennomsnittlig boliglånsrente kan øke fra 2,6 pst., somer anslaget i mars, til rundt 3,5 pst. i løpet av den sammeperioden, altså frem til utgangen av 2022. Vi tror altsåikke renten blir like høy som i tidligere oppgangstider.

Med en slik utvikling i renten venter vi at inflasjo-nen vil være nær målet i årene fremover. Samtidig anslåsarbeidsledigheten å holde seg lav. Flere personer i jobbog utsikter til høyere lønnsvekst vil bidra til å løfte inn-tektene. Til tross for høyere renter er det utsikter til at defleste husholdningene får en bedring i kjøpekraften deneste årene.

Risikobildet preges fortsatt av den internasjonaleutviklingen. Det siste året har økt proteksjonisme og po-litisk usikkerhet dempet veksten ute. Storbritannias for-hold til EU er fortsatt uavklart. Dersom handelskonflik-tene trappes opp, kan veksten hos handelspartnernevåre bli lavere enn det vi anslo i mars.

Denne usikkerheten, spesielt rundt utviklingen in-ternasjonalt og om virkningene av pengepolitikken,hvordan en gradvis økning av renten virker, f.eks. påbakgrunn av høy gjeld i husholdningssektoren, taler forå gå varsomt frem i rentesettingen.

Vårt siste rentemøte i hovedstyret i Norges Bank vari går, og vi publiserte beslutningen for kort tid siden, idag kl. 10. Siden vi la frem våre prognoser i mars, ser detut til at kapasitetsutnyttingen øker om lag som ventet,mens prisveksten har vært litt høyere enn anslått. Usik-kerheten internasjonalt varer som nevnt ved. På rente-møtet vedtok hovedstyret i Norges Bank å holde sty-ringsrenten uendret på 1 pst. Slik hovedstyret nå vurde-rer utsiktene og risikobildet, vil renten mest sannsynligbli satt opp i juni.


Norges Banks oppdrag på dette området er å sørgefor lav og stabil inflasjon og samtidig bidra til høy og sta-bil produksjon og sysselsetting. Skulle den økonomiskeutviklingen bli en annen enn det vi nå ser for oss, vil ut-siktene for renten også endres.

Takk for oppmerksomheten.

Møtelederen: Tusen hjertelig takk! Da åpner vi for spørsmål fra komiteen, og vi begyn-

ner med Rigmor Aasrud fra Arbeiderpartiet.

Rigmor Aasrud (A): Takk for gjennomgangen. Jeg har to spørsmål. Det ene går på noe jeg synes er

vanskelig å få helt tak i, og det er at sentralbanken setteropp renta, oljeprisen har økt, og samtidig er krona fort-satt svak. Sentralbanksjefen var innom det i sin redegjø-relse, men kan du utdype noe mer om hvorfor vi har såsvak krone, med det bildet som vi ellers ser i norsk øko-nomi?

Det andre spørsmålet er for så vidt knyttet opp tilrentesettingen. Vi har i dag en oljepengebruk i statsbud-sjettet som er på ca. 230 mrd. kr, eller litt mer. Hvis vi økteoljepengebruken med f.eks. 50 pst. for å redusere hus-holdningenes kostnader, hva ville det ha å si for rente-settingen, gitt alt annet likt?

Møtelederen: Så er det Sigbjørn Gjelsvik, fra Senter-partiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for det.Et spørsmål når det gjelder makrobildet her: Som

du viste til, har krona vært svak over lengre tid. En posi-tiv faktor i den sammenheng er at det vil kunne virke po-sitivt for eksportrettet industri. Samtidig ser en at eks-porttallene for industrien ikke nødvendigvis er så gode.Eksempelvis kom det nye tall som viser at det var et visstfall totalt sett i industriproduksjonen. Nå er det noenenkeltfaktorer som ligger bak det, men jeg tenker uan-sett: Kunne du sagt litt i stort? Hvis en får en situasjonframover der krona styrker seg, hva slags utfordringer vildet kunne ha for industriproduksjonen når en ikke harsett en sterkere vekst i industriproduksjonen i en situa-sjon over flere år med relativt svak krone?

Så har jeg et annet spørsmål, og det går konkret påkontanter. Jeg vet at sentralbanksjefen sendte et brevtidligere i år som gikk på kontanter, som også er omtalti finansmarkedsmeldingen. Jeg lurer på om sentral-banksjefen kan si litt mer konkret om hva slags tiltak enser for seg i finansavtaleloven, da for å styrke forbruker-nes tilgang til kontanter.

Møtelederen: Da er det Kari Elisabeth Kaski, fra SV.

Kari Elisabeth Kaski (SV): Takk for redegjørelsen.

Jeg har tre spørsmål. Det første handler om det over-ordnede bildet for norsk og internasjonal økonomi. Duvar inne på at de usikkerhetene vi står overfor, er knyttettil bl.a. handelskonflikter og økt proteksjonisme. Samti-dig ser vi nå at til tross for en nedgang i veksten i landrundt oss og internasjonalt går det bra i Norge, mye tak-ket være økt oljepris. Så hvordan vurderer dere på enmåte risikobildet – jeg holdt på å si – i en sammenlig-ning mellom hvordan det går med BNP-veksten til landrundt oss, til handelspartnere, kontra oljepris? Hva erdet som slår mest inn i norsk økonomi på mellomlangsikt, sånn som dere ser det?

Så lurer jeg på om du kan si lite grann om klimarisi-ko for norsk økonomi og det arbeidet som dere gjør, omdere har gjort noen ytterligere vurderinger rundt det.

Til sist, i forlengelsen av Gjelsviks spørsmål om kon-tanter, kan du si litt om arbeidet dere har gjort rundtelektroniske sentralbankpenger og status for det? Hvorer vi nå, hva trengs for å ta det arbeidet videre? Er det be-hov for at det tas noen politiske beslutninger for å kom-me et skritt videre fra der vi er nå?

Møtelederen: Da foreslår jeg at vi tar ett spørsmåltil, og så skal sentralbanksjefen få lov til å svare. Da erdet Åsunn Lyngedal, som også er sakens ordfører – værså god.

Åsunn Lyngedal (A): Takk for en god redegjørelse.Jeg har lyst til å spørre deg litt om finansnæringen og

situasjonen der. Dere er jo inne og rådgir om kapitalbuf-fer, særlig den motsykliske. De norske bankene er littmer solide når det gjelder kapital, enn en del av de nor-diske vi konkurrerer med. Andelen mellom norske ogutenlandske banker i finansmarkedet vårt – hvordantenker sentralbanken rundt det og eventuelt kapitalkra-vene der? Vi skal jo få noe mer om det i løpet av året.

IMF har vært litt inne på – det går også fram i dennemeldingen – at man er bekymret over konsentrasjoneni næringseiendom. Har dere noen betraktninger rundtdet?

Så har vi en avkastning på 11–12 pst. overskudd, på iunderkant av 60 mrd. kr i finansnæringen. Man har digi-talisert mye, man har effektivisert. Kommer det forbru-kerne til gode? Er det en riktig og god utvikling i forholdtil hva som holdes igjen i bankene, og hva som kommerforbrukerne til gode?

Øystein Olsen: Takk for veldig sentrale spørsmål.Alle er ikke like lette å svare helt presist på. Da tenkerjeg spesielt på å forklare kronekursen, som flere har be-rørt: Hvorfor er kronen så svak? Hva er betydningen avkronen? Jeg skal komme tilbake til det, hva som er be-tydningen av valutakursen, som en viktig variabel sompåvirker norsk konkurranseevne, bl.a. for industrien.


Kronekursen: Det er alltid lettere å forklare krone-kursbevegelser i ettertid enn i forkant. Det å lage eksakteprognoser og anslag for kronekursen er krevende, mensdet i etterkant går an å ha noen betraktninger rundthvorfor man ikke har truffet helt.

Men for å gå tilbake til 2014, da oljeprisen falt: Detgår an å ha noen rimelig fornuftige betraktninger omhva som har styrt kronekursen de siste årene, for i Norgeer kronekursbevegelsene ganske langt på vei knyttet tildet vi kaller fundamentale forhold. Da tenker jeg særligpå oljeprisfallet i 2014. Før det, bakover i 2013, var kro-nen vesentlig sterkere enn det den har vært etterpå. Vivet bakgrunnen for det. Oljeprisen hadde tilsynelatendeetablert seg på 100, 115, 110 dollar per fat, og så raste detned til under det halve og en stund under 30 dollar perfat. Kronen reagerte, valutamarkedet reagerte momen-tant. For det er slik at hvis norsk økonomi må leve meden vesentlig lavere oljepris fremover – og fortsatt gjør videt – enn det som var forventningene og situasjonenden gangen, før 2014, før oljeprisfallet, så trenger norskøkonomi en bedret konkurranseevne. Det kan bl.a. skjeganske kjapt gjennom en tilpasning av valutakursen.Sånn tenker aktørene i valutamarkedet. Så i hovedtrekkvil jeg si at valutamarkedet her har tenkt og tenker gan-ske rasjonelt når det gjelder hva som er et rimelig leie forkronekursen, slik at fundamentale forhold i vesentliggrad påvirker dette. I tillegg er rentedifferansen Norge–utlandet i samme bås en faktor som erfaringsmessig på-virker forholdet mellom verdien av norske kroner og ut-landet, altså valutakursen. Siden 2014 har det vært gan-ske sterk sammenheng mellom bevegelser i oljeprisenog hvordan kronen har beveget seg.

Men det å være helt presis, det å lykkes i en spådomom hvordan kursen vil være fremover i utgangspunktet,f.eks. i våre siste rapporter, er mye mer krevende. Fra etvesentlig svakere nivå har vi i flere pengepolitiske rap-porter spådd at kronen – fra et ganske svakt nivå, myesvakere enn i 2013 – gradvis vil styrke seg. Det har sam-menheng med at oljeprisen har kommet opp igjen, vek-sten i norsk økonomi har kommet tilbake, utsiktene ergode, og når det gjelder rentedifferansen mot utlandet,har vi signalisert at vi skal være hakket tidligere ute enn,la oss si, resten av Europa. Dette forklarer hvorfor det erfornuftig å spå en litt sterkere krone fremover.

Så har ikke det slått helt til i et par runder. Nå sist imars spådde vi igjen at kronen, fra et vesentlig svakerenivå enn tidligere, skulle styrke seg gradvis fremover.Den har i stedet svekket seg litt. Da er det – i ettertid,igjen – ganske sikkert at det har med uroen internasjo-nalt å gjøre og usikkerheten på alle bauger og kanter.Når usikkerheten er betydelig og kanskje tiltar interna-sjonalt, fremstår ikke kronen som en såkalt trygg havnsom de som skal plassere penger, søker til, à la sveitser-

franc. Så den siste variabelen, altså usikkerhet interna-sjonalt, er også noe som påvirker kronekursen. Men denfaktoren er det veldig vanskelig å spå om, å treffe påprognoser for oljeprisen.

Så litt over til Gjelsviks beslektede spørsmål rundtkronens betydning. Jeg har allerede berørt det: Kronener viktig både for realøkonomien og for norsk industriog annet konkurranseutsatt næringslivs evne til å kon-kurrere med utlandet – og for en sentralbank som vekt-legger det, vektlegger realøkonomi, men vi vektleggerogså prisutsiktene. Igjen: For en liten, åpen økonomi erkronens bevegelser viktig for inflasjonsimpulsene inn inorsk økonomi. Så dette er en viktig kanal for oss.

Jeg sier at det er vanskelig å spå, men vi må spå omkronekursen hver gang og ha en vurdering og oppfat-ning av dette. Dette er én viktig størrelse for pengepoli-tikken. Siden 2014, etter at oljeprisen falt, vil jeg minneom at vi har vært ganske tydelige på, ja, vi har hatt bety-delig vekt på den kanalen, og vi har uttrykt det på føl-gende måte: Det har vært en oppgave for pengepolitik-ken å understøtte en passe svak krone. Vi kan ikke væreskarpere enn det i måten vi formulerer oss på. Vi harikke noe nivå for kronen som vi sikter mot, men det eringen tvil om at norsk økonomi har trengt en klart sva-kere krone og fortsatt trenger en svakere krone enn detvi hadde før oljeprisen falt. Så det har vært et viktig hen-syn, spesielt i den perioden, de siste fire–fem årene.

Så til spørsmålet om finanspolitikken fra represen-tanten Aasrud. Det er en sammenheng mellom finans-politikk og pengepolitikk. En kraftig økning i pengebru-ken over offentlige budsjetter, en kraftig stimulans ut-over det vi nå ser, ville klart ha konsekvenser for rente-settingen. Så det er greit å svare på.

Så over til et helt annet tema, for å ta Gjelsviks andrespørsmål, knyttet til kontanter. Det er helt riktig at vi harrett og plikt til å utstede kontanter. Vi er opptatt av oghar innsikt i hvilken betydning kontanter har i det nor-ske samfunn. Jeg tror en kortversjon er at selv om kon-tantbruken går ned, er nivået fortsatt høyt. Innenfornoen grupper er bruk av kontanter helt vesentlig fort-satt, selv om flere og flere av oss som har tilgang til bank-konti, for å bruke det uttrykket, bruker kort og mindreog mindre kontanter. På den bakgrunn har vi uttrykt iflere omganger og klargjort butikker og andre bruker-steders plikt til å kunne ta imot kontanter, fordi kontan-ter er et tvungent betalingsmiddel etter sentralbanklo-ven, men det er tendenser til at det vanskeliggjøres. Dethar vi gitt uttrykk for skriftlig også i våre rapporter ogvurderinger og fått respons i finansmarkedsmeldingensom nå har vært lagt frem, hvor regjeringen vel sier atbankene skal få litt tid på seg, eller at det må skje noe påbrukerstedene. Når det gjelder bankenes plikt til å tilbykontanter – det er det som adresseres i finansmarkeds-


meldingen – skal bankene nå få litt tid på seg til å kunnesørge for et reelt tilbud, enten gjennom egne filialer ellermaskiner eller via andres. Hvis ikke har regjeringen sagtat de vil kunne komme med ytterligere tiltak, f.eks. gjen-nom en forskrift. Vi er fornøyd med den tilbakemeldin-gen fra regjeringen ut fra de behovene vi har påpekt.

Til Kaskis første spørsmål, om internasjonal økono-mi: Jeg nevnte at det er et risikobilde der ute som fortsatter til stede, knyttet til handelskonflikter og andre formerfor politisk risiko, herunder usikkerhet rundt brexit spe-sielt. Men det er verdt å legge til at det har gått bra med in-ternasjonal økonomi. Som jeg nevnte i min innledning,har veksten tatt seg opp. Spesielt i Europa har det vært enviss avmatning helt frem til første kvartal i år, hvor tallenefor Europa, men jeg vil legge til også for amerikansk øko-nomi, kom inn litt sterkere enn ventet. Så bare det roerseg på disse frontene, de usikkerhetsområdene jeg harnevnt, er vi ikke pessimistiske med hensyn til internasjo-nal økonomi. Vi regner med at det skal være fortsatt vekstder, men det er et risikobilde som vi lever med.

Koblingen til oljeprisen: Det at oljeprisen har tattseg opp til la oss si rundt 70 dollar per fat, er også et tegnpå at det går bra i internasjonal økonomi, så det er enkobling med tanke på utviklingen ute og hvordan olje-prisen beveger seg. I tillegg til etterspørselssiden er selv-følgelig oljeprisen påvirket av en rekke forhold på til-budssiden.

Jeg vet ikke om det svarte på spørsmålet?

Kari Elisabeth Kaski (SV): Skal jeg presisere, kan-skje?

Det jeg lurer på, er hvordan dere vurderer disse tofaktorene inn i norsk økonomi. Hvor viktig er det for oss,for den norske økonomien, hvordan det går med inter-nasjonal vekst kontra oljeprisutviklingen? IMF var littinne på dette her, det er derfor jeg spør. Det er litt inter-essant å høre, siden du ikke nevnte oljepris i første inn-ledning.

Øystein Olsen: Svaret er egentlig ja på begge spørs-målene. Vi er en liten, åpen økonomi, og oljen har ensærlig plass. Derfor er oljeprisen kanskje en av de allerviktigste variablene. Men store deler av norsk nærings-liv er avhengig av den trekkraften som rimelig vekst uteutgjør. Så hvis det skjer noe som påvirker veksten ute,rammer det norsk økonomi. Vi er en liten, åpen økono-mi, og vi er avhengig av at det går bra ute.

Så hadde du et spørsmål om klimarisiko. Det er etstort og sentralt felt som jeg og vi berørte en god del ogsåi høringen om oljefondet for litt tid siden. Klimarisiko eroveralt. Det kommer til å påvirke økonomiene frem-over, og følgelig påvirker det også sentralbankens an-svar. Jeg nevnte at vi for å kartlegge hva det egentliginnebærer – hva er dette for oss, så å si – er blitt medlem

av et internasjonalt nettverk for sentralbanker, hvorsentrale problemstillinger og konsekvenser og betyd-ning for sentralbanker diskuteres nærmere.

Så har jeg brukt noen anledninger tidligere til å si atklimarisikoen er veldig sentral. For Norges Bank spesielthar vi oljefondet på toppen av det ansvaret som andre,vanlige sentralbanker har. Men løsningene for å motvir-ke klimarisikoen kan ikke primært ligge hos sentralban-ker. Den konklusjonen tror jeg allerede jeg vil kunnekomme med. Men risikobildet blir vi påvirket av. Jeg trorikke jeg skal gå lenger på det feltet enn som så.

Det tredje temaet du nevnte, var elektroniske sen-tralbankpenger, som jeg så vidt berørte i årstalen. Det erhelt korrekt at det har Norges Bank utredet i et par run-der, og helt konkret har vi fått to rapporter fra ulike faserav utredninger som drøfter utformingen av og behovetfor en digital variant av sentralbankpenger. Den førsterapporten er allerede offentlig. Rapport nummer to erkanskje ikke allerede publisert, men det vil skje.

Oppsummeringen her er at det er to veldig interes-sante rapporter, men enn så lenge tror jeg det er riktig åsi at det er flere spørsmål enn svar. Vi har god innsikt i oggod kompetanse om hvordan de kan tenkes å bli utfor-met, men det gjenstår veldig sentrale spørsmål, nemlig:Hvilken modell skal vi gå inn for, hvilken variant? Oghva er egentlig behovet? Det er en rekke spørsmål somdukker opp dersom sentralbanker også skal kommemed en digital variant av penger.

Du nevnte også spørsmålet om behovet for politiskevurderinger og beslutninger knyttet til den tematikken.Da tror jeg jeg vil si at det eventuelt er opp til politikerneå ta den ballen. Men mitt råd, gitt så mange spørsmålsom gjenstår her, vil være at jeg tror det er fornuftig inn-til videre å overlate til sentralbanken å komme mednoen mer konkrete vurderinger om det reelle behovetog eventuelt igangsetting og utforming.

Så var det spørsmålet om finansnæringen og norskebanker, dernest et konkret spørsmål om næringseien-dom. Det siste kan jeg svare veldig kort på. Det er ett avde feltene i norsk økonomi hvor vi i våre siste rapporterom finansiell stabilitet påpeker at sårbarheten er bety-delig. Så det er ett av de områdene vi er mest opptatt av,på bakgrunn av sterk vekst i prisene på næringseiendomog bankenes eksponering mot den sektoren, som inne-bærer en sårbarhet for bankene.

Norske bankers generelle situasjon er god. Norskebanker er blitt vesentlig mer robuste. Lønnsomheten erbra, som du også nevnte. Men vår vurdering der er nokalt med måte – sånn vil det alltid være. Men det at norskebanker er lønnsomme, er en del av robustheten. Så deter bra at norske banker er robuste. De har også tilpassetseg internasjonale reguleringer på en god måte, men dehar vel ikke noe valg heller.


Så lever norske banker mer og mer i en konkurran-seflate mot utenlandske banker og ikke minst utenland-ske filialer. Der er det en problematikk med hensyn tilreguleringer på tvers av land, som på den ene siden erstandardisert – det er felles reguleringer – men gjen-nomføringen er ikke eksakt identisk på tvers av land.Det er en utfordring som er der, som ikke blir helt bortetil tross for at det stadig er nye tiltak fra EUs side og fra re-gelverkssiden som går i retning av å standardisere en-keltheter i reguleringssystemet på tvers av land.

Jeg tror jeg stopper der.

Møtelederen: Fint.Da er det Aleksander Stokkebø fra Høyre.

Aleksander Stokkebø (H): Det er tre spørsmål.Det første er hvilken vurdering sentralbanksjefen

gjør seg av hvilke konsekvenser en statlig nedlegging avoljeindustrien ville ha fått for norsk økonomi og finans-markedene.

Det andre er hvilken vurdering han gjør seg av for-brukslånenes økende del av husholdningenes gjeld ogrenteutgifter, og hvordan det kan påvirke vår finansiellestabilitet hvis den utviklingen vedvarer.

Det tredje er sentralbanksjefens syn på et mulig ren-tetak og hvilke konsekvenser det ville ha hatt for marke-det.

Øystein Olsen: På forbrukslån?

Aleksander Stokkebø (H): Ja, riktig.

Møtelederen: Da er det Rigmor Aasrud fra Arbei-derpartiet.

Rigmor Aasrud (A): Jeg prøver en gang til. Nå hus-ker jeg ikke helt ordrett hva sentralbanksjefen sa i sininnledning, men vi har nå en sysselsettingsandel som erpå vei opp. Men jeg mener sentralbanksjefen sa noe omat det er et stykke igjen til vi var på normalen. Hvor lig-ger vi hen når det gjelder kapasitetsutnyttelse? Er det såstort press i Norge? Det er jo noe å gå på med en syssel-settingsandel rundt 70 pst. Kunne han kommentere det?

Øystein Olsen: Ja, det skal jeg gjøre.

Møtelederen: Kari Elisabeth Kaski fra SV.

Kari Elisabeth Kaski (SV): Takk skal du ha, og takkfor svar.

For å følge opp det med elektroniske sentralbank-penger: Jeg ser fram til å se på rapporten. Slik jeg forstårdeg – bare for å høre om jeg forstår deg riktig – konklu-derer dere egentlig med at det fortsatt er behov for å fin-ne svar på de spørsmålene som fortsatt stilles om hva

slags modell det skal være, og hva som er formålet. Er detet arbeid dere tenker å videreføre i Norges Bank?

Så til klimarisiko: Du var inne på at risikobildet ernoe dere ser på. Så er det klart at dere ikke sitter på – ogdet finnes dessverre heller ikke – den ene løsningen for åhåndtere klimarisiko. Men dere har som en del av man-datet å se på finansiell stabilitet, og dere skal også ta hen-syn til og bidra til å redusere finansiell ustabilitet. Såhvordan ser dere samspillet her, og hvordan kobler kli-marisiko seg inn i finansiell stabilitet, som ligger inne iformålet i mandatet i dag?

Møtelederen: Så har jeg et spørsmål til slutt. Det erklart at rentebanen slik sentralbanksjefen tegner denopp, selvfølgelig ikke er skrevet i stein. Det vet vi godt.Men hvis den fortsetter omtrent som nå, hvilke utslagkan dere anslå for boligmarkedet og for den gjeldsgra-den som mange norske familier har allerede nå?

Ellers er det viktig å presisere at sentralbanksjefenegentlig bare trenger svare på spørsmål om pengepoli-tikk, ikke om finanspolitikk. Så du står fritt til å svare pådet du ønsker – men vi er interessert i svarene, altså.(Munterhet i salen.)

Da gir jeg ordet til sentralbanksjefen – vær så god.

Øystein Olsen: Jeg er blitt vant til at det stillesspørsmål litt utenfor rammen for pengepolitikk. Jegprøver å svare og samtidig holde meg innenfor ram-men av det jeg bør svare på, for å bruke det uttrykket.

Det første spørsmålet, om oljesektorens fremtid, erkanskje litt i grenseland her, men det var en problem-stilling som jeg berørte i årstalen. Årstalen, som dere vetveldig godt, er litt spesiell. Det er den anledningen i årethvor det nærmest forventes, tror jeg, at jeg sier litt merutenom det som er sentralbanksjefens strenge arbeids-områder. Jeg kom med noen generelle vurderinger påflere felt, og ikke minst i kjølvannet av klimautfordrin-gen: Hva med oljesektorens fremtid?

Jeg vil bare gjenta det jeg sa der. Det er ingen tvil omat klimarisikoen også er en risiko for en oljenasjon somhar basert seg på en viktig oljesektor. Og når klimautfor-dringen er der – og den blir ikke borte – vil et tidspunkthvor fossile brensler fases ut, gi stor oppmerksomhetrundt problematikken. Man kan se for seg nye tiltak in-ternasjonalt av ulike typer som kanskje vil ha en negativeffekt på prisen. Da kan tidspunktet hvor oljesektorenfases ut, ha rykket nærmere i tid.

Men så vil jeg gjenta det jeg sa om det å forsere enavvikling utover det. Uttrykket jeg brukte i årstalen, varat det har en diskutabel effekt på klimaet, og det vil ha enbetydelig kostnad for norsk økonomi. Det er viktige po-litiske beslutninger, men kall det gjerne en advarsel motå skru igjen oljekranene brått, utover det som følger av


naturlige lønnsomhetsvurderinger. Det har ligget i minebetraktninger.

Til forbrukslån og rentetak: Når det gjelder det siste,har det vært en tilbakemelding fra regjeringen – tror jeg– og vi har ingen merknader til den. Så vi gjentar ingenanbefalinger om å innføre noe rentetak på forbrukslån.For øvrig er også vi bekymret for utviklingen. Den ram-mer helt åpenbart sårbare grupper som neppe burde hafått de lånene. Vi har støttet både mer informasjon gjen-nom de gjeldsregistrene som er på vei – det vil bedre si-tuasjonen og eventuelt gi et bedre grunnlag for å gi merlån – og vi har støttet de lånebetingelsene for ansvarligutlånsvirksomhet, også for den typen lån, som regjerin-gen har gjennomført.

Så til spørsmålet fra representanten Aasrud omhvordan det egentlig står til med kapasitetsutnyttingen,hvor stramt arbeidsmarkedet i norsk økonomi egentliger. Ja, det er relevante spørsmål som diskuteres blantøkonomer, og som sentralbanken bruker mye tid på åanalysere. Jeg viser igjen til vår utmerkede pengepolitis-ke rapport, hvor vi drøfter dette ut fra ulike innfallsvink-ler og informasjonssett. Men vi har mye god statistikkfor arbeidsmarkedet i Norge, som selvfølgelig er et viktigvariabelsett for å anslå hvor stramt arbeidsmarkedet er,og følgelig hvor mye ledig kapasitet det eventuelt erigjen. Da er vår vurdering at arbeidsmarkedet nå er gan-ske stramt. Ledigheten har sunket til nær det vi vurderersom et normalt nivå, og kapasitetsutnyttingen er noeover. Det er vår beskrivelse og vår vurdering av det somer et normalt nivå.

Så tror jeg spørsmålet ditt viste spesifikt til en av defigurene jeg viste, om sysselsettingen som andel av be-folkningen, hvor det har vært en nedadgående trend.Det har vært en nedgang i den faktiske sysselsettingsan-delen, men den har tatt seg opp igjen. Da er det viktig ålegge merke til den trenden, en stiplet linje som også eri den figuren. Kort oppsummert: Det vil skje en nedgangi sysselsettingsandelen som følge av demografiske for-hold, altså endringer i alderssammensetningen. Den fi-guren er rett og slett en beskrivelse som viser en gradvistrendmessig nedgang i sysselsettingsandelen. Selv omsysselsettingen i alle grupper etter kjønn og alder eruendret, vil sysselsettingsandelen synke. Så det relevan-te er å sammenligne den faktiske sysselsettingsandelenmed den linjen, og da får man et bilde som samsvarermed det vi uttrykker, nemlig at vi er nær et normalt nivåfor et stramt arbeidsmarked og sysselsettingsandel, ogfølgelig kapasitetsutnytting.

Så var det et veldig relevant spørsmål fra represen-tanten Kaski – jeg nevnte to faser, to utredninger som vihar gjort, og jeg sa at vi har landet på at det gjenstår man-ge spørsmål. Følgelig har vi vedtatt en ny fase, fase tre, enny utredning fra Norges Bank, som jeg anbefaler å vente

på, og vår oppsummering av det, før myndighetene kas-ter seg på den problematikken. Så ja: Svaret er fase tre.

Klimarisiko – enda en gang – og for å ta pengepoli-tikken først: Hvis man har to hovedområder i sentral-banken, pengepolitikk og finansiell stabilitet, grublersentralbanken også på hvordan klimarisiko påvirkerpengepolitikken. Jeg vil ikke foregripe noen internasjo-nale drøftinger, men vi skal alltid reagere i pengepolitik-ken på det som faktisk skjer, og når det skjer ting somfølge av klimaendringer, men som det blir umulig å skil-le ut og kvantifisere, må man bare registrere det somskjer. Enten det er økte energipriser eller endringer påandre områder, reagerer vi i pengepolitikken. Men for fi-nansiell stabilitet er det mer spesifikke problemstillin-ger knyttet til dette, for der er jo hele feltet en risikovur-dering. Så der er det nok mer behov for utredninger medhensyn til hva som er sentralbankenes ansvar. Det erhelt åpenbart mye der, for det er noe med forsikrings-bransjen, som i Norge er Finanstilsynet. I dette nettver-ket er både tilsynsorganer og sentralbanker med, og jegminner om at i andre land har sentralbanken hele detteansvaret, de har ikke noe eget tilsyn. Så hele feltet er ikjernen av det som bør drøftes for sentralbanker frem-over.

Så igjen, uten å foregripe noen konklusjoner ellerendelige synspunkter: Jeg vil bare nevne at internasjo-nalt er det ulike leirer, også i sentralbankmiljøene og iovervåkningsmiljøene. Noen mener at man skal gå vel-dig langt og være ambisiøse. Det er i hvert fall tanker iretning av å tilpasse reguleringer i finanssektoren spesi-fikt til klimarisiko. Mens andre, og jeg signaliserer nåkanskje at vi er mer i den andre leiren, er veldig bekym-ret og betenkt over en sånn utvikling. Det er rett og slettigjen fordi klimarisikoen er der. Den er veldig alvorlig,men det er utrolig krevende å separere det og skille detut fra andre former for risiko og tilpasse konkrete poli-tikkbeslutninger og reguleringer til dette. Det er vel ogsånoe jeg kort berørte i årstalen. Jeg går ikke lenger nå, fø-ler jeg, enn det jeg gjorde i årstalen.

Så hadde lederen et spørsmål om hva som skjer medgjeldsgraden, gitt en gradvis og forsiktig renteoppgang.Det kan jeg ikke svare helt presist på. Det er mulig at jegkan komme tilbake til det etter å ha sjekket grunnmate-rialet for våre anslag. Men det er jo slik at rentene gåropp gradvis og forsiktig. Den gjelden som er i hushold-ningssektoren, blir ikke borte. Gjeldsveksten i hushold-ningssektoren er fortsatt høyere enn husholdningenesdisponible inntekter. Og jeg tror det er slik at i det bildetvi tegner fremover, stopper det ikke helt opp, i hvert fallikke veldig brått. Jeg tror det ligger an til en avdempingav gjeldsveksten som følge av høyere rente, men, somsagt, gjeldsgraden kommer til å forbli høy – og gjeldsgra-


den er høy i våre anslag – det er jeg temmelig sikker på,men helt presis kan jeg ikke være på det.

Har jeg svart på alle spørsmålene? Jeg håper det.

Møtelederen: Jeg tror det. Kaski, vær så god.

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvis jeg får lov, siden vifortsatt har litt tid.

Til akkurat det siste, om gjeldsutviklingen og rente-settingen: Dere er jo nødt til å ta hensyn til den gjeldsut-viklingen og den gjeldsveksten som vi har i husholdnin-gene og i eiendomsmarkedet, på sett og vis, og det griperjo inn i rentebeslutningene. Av det du sier nå, går det anå tolke deg dit hen at hvis man hadde hatt andre virke-midler, som ikke dere har ansvaret for, men hvis manhadde fått en situasjon der man hadde klart ikke bare åbremse gjeldsutviklingen i husholdningene, men fak-tisk å redusere den, ville det igjen ha påvirket mulighets-rommet som dere har i rentesettingen, til f.eks. å kunnesette opp renten raskere enn de banene som ligger der idag?

Øystein Olsen: Ja, hvis man hypotetisk tenker segnoen kraftfulle tiltak på andre områder som har en

effekt på gjeldsutviklingen, er svaret ja. Da ville detvære noe vi måtte ha sett på, og det ville kunnet påvirkerentesettingen. Men det ligger ikke i det jeg sier nå, enetterlysning av andre tiltak, egentlig. For det har værtgjennomført tiltak av regjeringen på dette feltet særligknyttet til betingelser for utlånsvirksomhet, som detvar behov for, og som vi har støttet. Det har også virket.

Så har vi erkjent hele tiden at det at renten har værtvedvarende lav i ti år, det er ingen tvil om at fra etter-spørselssiden har en vedvarende lav rente vært – og er –en viktig drivkraft for låneopptak. Det er prisen på kre-ditt. Og hvis den er null eller negativ, er svaret åpenbartat det stimulerer til låneopptak. Derfor er det igjen etgodt tegn når det nå er utsikter til at renten kan kommeopp mot et mer normalt nivå.

Møtelederen: Fint. Da har jeg ikke sett at det ernoen andre spørsmål, så da takker jeg sentralbank-sjefen både for en god innledning og gode svar påspørsmålene – både innenfor og utenfor det sentral-banksjefen er bedt om å svare på.

Da tar komiteen en pause frem til kl. 11.20 – så er vitilbake.

Høringen slutt kl. 11.06.

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54

innst. 366 s...hovedoppgaver og nøkkeltall for norsk finanssektor finansmarkedene utgjør en stor...

Documents