INTRODUKSJON TILøkologisk BIRØKTINTRODUKSJON TILøkologisk BIRØKT

KR. 50,-

NORGES BIRØKTERLAG

2

UTGIVER

2011 Utgitt av Norges Birøkterlag,Dyrskuevegen 20, 2040 Kløfta. Tlf: 63 94 20 80.E-post: post@norbi.no.Hjemmeside:www.norbi.no.Tekst: Trude Sommerstadog Eli Åsen.Diverse foto: Roar ReeKirkevold.Forside: Bie og honningurt.Forsidefoto: Eli Åsen.

Dette er et introduksjons-hefte til økologisk birøkt.Oppdatert og utfyllenderegelverk finner du pådebio.no.

SIDE

Birøkt 4Økologisk landbruk 4Bisamfunnets oppbygging 5Bienes opprinnelse 6Verneutstyr og annet personlig utstyr 7Bikubens oppbygging 8-9Plassering av bigården 10Pollinering 11Trekkplanter 12-13Vår i bigården 14Sommer i bigården 15Sverming og svermhindring 16Dronningavl 17Høst i bigården 18-19Sykdomsforebygging – hygienisk birøkt 20-21Rengjøring og desinfeksjon 22Sykdom 23Varroa 24-25Fôring 26-27Honningbehandling 28-29Bienes produkter 30Arbeidsmengde 31Økonomi 32Mattilsynet 33KSL 33

Innholdsfortegnelse

3

Som birøkter kommer man i nærkon-takt med naturens elementer, ogingen år blir like. Man oppdager stadignye ting, og ønsket om å tilegne segny kunnskap øker om kapp med høs-tingen av ”de gyldne dråper”. Bienesprodukter er rene naturprodukter, ogde etterspørres i et stadig stigendemarked. Birøkt representerer en land-bruksnæring som ønsker seg flereprodusenter, og som tilbyr god avset-ning for produktene både innenlandsog til eksport. En birøkter kan begyn-ne i det små. Det anbefales å startemed noen få kuber i nærheten av derman bor. På den måten kan man selverfare hvordan man trives med dennefascinerende delen av naturen. Birøktpasser for alle som har glede av natu-ren. Man behøver ikke eie jord ellerskog selv, biene høster der plantenefinnes. Den eneste måten å utnytteplantenes fornybare ressurs, nektar,er ved hjelp av bier.

Økologisk landbruk er bygget på etverdigrunnlag som uttrykkesgjennom prinsipper. Disse omfatterhvordan mennesker forvalter jord,vann, planter og dyr for å produsere,foredle og fordele mat og andre varer.De handler også om hvordan mennes-kene samhandler med naturen, for-holder seg til hverandre og formerarven til framtidige generasjoner. Defire prinsippene for økologisk land-bruk er helseprinsippet, økologiprin-sippet, rettferdighetsprinsippet ogvarsomhetsprinsippet. Viktige mål innenfor økologisk land-

bruk er en akseptabel arbeidssitua-

sjon for gårdbrukerne og et etisk for-svarlig husdyrhold. Husdyra skal istørst mulig grad ha muligheten til åutøve naturlig adferd og behov. Detbrukes ikke kunstgjødsel, kjemiskesprøytemidler, genmodifiserte orga-nismer eller syntetiske vekstfrem-mere. Det er ikke tillatt med kunstigefarge- og aromastoffer. Det økologiske landbruket skal i

størst mulig grad baseres på lokale ogfornybare ressurser. Det økologiskelandbruket skal også fremme biolo-gisk mangfold og et variert kultur-landskap. Næringsstoffene skal resir-kuleres i størst mulig grad i kretslø-

pet, slik at man sikrer et forsvarliglandbruk også for kommende genera-sjoner. Det er utviklet et eget regelverk for

økologisk landbruk basert på verdi-grunnlaget og prinsippene.Regelverket er nedtegnet i en forord-ning som gjelder for EU og EØS, her-under også Norge. I tillegg er detenkelte særnorske regler pga tilpas-ninger til norske behov i regelverket.Det er utarbeidet en egen veiledersom et forklarende dokument til for-ordningen. Det ligger meget godt til rette for å

drive økologisk birøkt i Norge.

Birøkt

Økologisk landbruk

4

I Norge ligger forholdene godt til rette for økologisk birøkt.

er de som kan stikke hvis du kommerfor nær og forstyrrer kuben. De allerfleste bisamfunn er fredelige, såbirøkteren kan jobbe uten å bli stuk-ket. Dronningen er det eneste medlem-

met i familien som kan legge befruk-tede egg. Om sommeren kan hunlegge opp til 2000 egg i døgnet. Deveier til sammen nesten dobbelt såmye som dronningen selv. Derfor måarbeiderne hele tiden stelle dronning-en sin. De fôrer henne og slikkerhenne slik at hun holder seg ren. Mankan hele tiden se et hoff av arbeideresom kretser omkring dronningen.Dronningen kan bli flere år gammel. Arbeiderbiene er hunner akkurat

som dronningen, men eggstokkene

Det er opp mot 60 000 bier i én biku-be i sommersesongen. Et bisamfunnbestår av en dronning, noen hundrehannbier kalt droner, og mange tusenarbeidere. En bie utvikles fra egg,som blir til en larve som deretter for-pupper seg, før den kryper ut som etferdig individ. En dronning bruker 16døgn fra egget er lagt, til den ferdigedronningen kryper ut av puppen. Envanlig arbeiderbie bruker 21 døgn, ogen drone bruker 24 døgn.

Birøktere holder bier i kuber. Omsommeren er det livlig aktivitet uten-for kubene. Det er bier som letter oglander hele tiden. På flybrettet holdervaktbiene til. De passer på at ingenuvedkommende kommer inn, og det

deres er ikke fullt utviklet. De harmange forskjellige oppgaver i løpetav livet. De starter som rengjørere,fortsetter som ammebier, byggebierog vaktbier. Deres siste oppgave erjobben som trekkbie. Biene drar ut forå samle nektar og pollen. Biene døroftest midt i arbeidet, utenfor kuben.

Dronene er hannbier. Deres hoved-oppgave er å pare unge dronninger påsommeren. Dronene kan ikke samlesin egen mat, og er helt avhengige avarbeidere som samler nektar og pol-len. Når høsten kommer har dronenegjort sin plikt for bisamfunnet, og deblir overflødige. Arbeiderne kasterdronene ut av kuben, og de dør førvinteren kommer.

Bisamfunnets oppbygging

En dronning kan legge opp mot 2000 egg i døgnet. Foto: Eli Åsen.

5

Brune bier.

ØKOLOGISKI økologisk birøkt skal manved valg av raser ta hensyn til bienes evne til åtilpasse seg lokale forhold,deres levedyktighet ogmotstandsdyktighet motsykdommer. Det skal fortrinnsvis brukes Apismellifera av europeisk herkomst og lokale øko -typer av disse. Det er ikketillatt med genmodifiserteeller klonede dronninger.

Alle de tre birasene vifinner i Norge i dag kanbrukes i økologisk birøkt.

Økologiske bigårder skaletableres ved å kjøpe økologiske bisamfunn. Hvisdette ikke er tilgjengeligkan man ta utgangspunkt ikonvensjonelle bisamfunn,og produktene kan selgessom økologiske etter 1 årskarenstid. Ved innføring avdronninger skal disse fortrinnsvis være økologiske. Det er tillatt åinnføre 10% konvensjo -nelle dronninger per år.

har ofte oversikt over hvem som sel-ger, og kan hjelpe deg med å skaffebisamfunn når du starter opp ellerønsker å utvide. Norge er oppdelt i ulike sykdomsso-

ner. Det er viktig å ha oversikt overhvor man har lov til å flytte, og hvorman ikke kan flytte når man kjøperbier. Ved å overholde flyttingsbe-stemmelsene er man med på å fore-bygge spredning av sykdommer. Det finnes også egne områder for

de ulike rasene, såkalte reinavlsområ-der, men mange steder i landet finnerman alle de tre rasene.

Bienes opprinnelse

6

I Norge finner vi den brune bia, kranierbia og buckfast. Alle de trerasene kan brukes i økologisk birøkt.

Krainerbier. Buckfastbier. Foto: Eli Åsen.

Honningbiene kommer opprinneligfra Afrika, Europa og det nære Østen,og de har spredt seg til nesten heleverden. Biene har gjennom evolusjo-nen tilpasset seg lokale forhold oghar derfor ulike egenskaper. Birasenevi finner i Europa i dag er de nordiskebrune biene, italienerbier, krainerbierog kaukaserbier. Disse betegnes somulike geografiske raser. I tillegg har vibuckfast som betegnes som en syn-tetisk rase, ettersom den har blittavlet fram gjennom krysningermellom de eksisterende rasene. I Norge finner vi den brune bia,

krainerbier og buckfast. Bier får man kjøpt på det private

markedet i Norge. Enhver birøktersom har sertifisert bigård kan selgebisamfunn. Det lokale birøkterlaget

Det kan være stor forskjell på bienestemperament. Både avl, vær, hvordanman lukter og hvordan man behand-ler biene spiller inn på deres gemytt.En birøkter bør alltid bruke personligverneutstyr for å hindre stikk. Selvom man har snille bier kan ytreomstendigheter påvirke deres atferd.Er man uheldig og mister enn kasse,eller det bygges opp et tordenværmens man steller biene, kan biene blimer urolige. Da er verneutstyret godtå ha.

Man kan velge mellom hel dressmed slør, anorakk/jakke med slør ellerkun slør. En heldekkende dress medslør vil gi best beskyttelse. I tilleggbør man bruke hansker slik at manbeskytter hendene sine. Stoffet i

klærne man bruker bør være glatt slikat biene ikke så lett setter seg fast,og fargen bør være lys/hvit ettersomdette er minst tiltrekkende på bier. Røykpusteren er et hjelpemiddel

for å roe ned biene. Når biene kjennerlukten av røyk tror de det er skog-brann, og de søker ned i kuben for å taseg en munnfull honning (nistepakkehvis de må flykte fra kuben). En spru-teflaske med vann kan være et alter-nativ til røyk. En liten dusj med vannvil også roe biene. Kubeskrapen er et nyttig redskap.

Med denne løsnes tavlene, og mankan fjerne propolis og skrape vekkvillbygg.

Bibørsten brukes for å fjerne bienefra en tavle eller fra en overflate.

ØKOLOGISKHvis det anses som nødvendig å benytte røykpuster i birøkten, må det kun fyres mednaturlige materialer idenne.

Det er ikke tillatt å brukekjemiske eller syntetiskeavskrekkingsmidler i økolo-gisk birøkt.

Verneutstyr og annet personlig utstyr

Godt verneutstyr er viktig. Foto: Reidar Unstad.

7

ØKOLOGISKI økologisk birøkt skalkuben hovedsakelig værelaget av naturlige materialer, uten risiko forforurensing av miljøet ellerproduktene fra birøkten. I Norge er det likevel tillattå bruke isoporkasser i økologisk honningproduk-sjon. Det skal brukes voksfra økologisk produksjon.Hvis dette ikke er tilgjengelig, kan konven -sjonell voks brukes ettergodkjenning fra Debio.

Det norske klimaet kan være en tøffutfordring for honningbiene. For å gibiene en god beskyttelse mot klima-et, bruker birøkterne isolerte bihussom kalles kuber. Dagens modernekuber er slik utformet at de letterarbeidet til birøkteren, og forenklerarbeider som svermhindring, yngelut-jevning, slynging av honning osv.

En bikube er bygd opp avfølgende komponenter: Tak – beskytter kuben mot regn,vær og vind.

Overpakning – isolerer kuben ogholder på varmen. På sommerenbruker man en tynnere isolasjonsom slipper ut noe fuktighet, påvinteren er det vanlig å bruke entykk isopor. I mange deler av landetbrukes den tykke overpakninggjennom hele året.

Dekkbrett – sikrer biene en biveiover rammene. Dekkbrettet harofte et hull på midten slik at detkan gjøres om til bitømmerbrett (seHøst i bigården), eller det kan set-tes fôrbøtter rett på dekkbrettet(se Fôring)

Skattekasse – består av en kassemed ti tavler i. Kassen kan være avtre eller av sterk isopor (styropor).Tavlene er lagd av tre, og har enrammetråd tredd gjennom seg. Envoksplate har blitt smeltet inn irammetråden, og biene bygger der-etter ut voksplaten slik at denbestår av sekskantede celler påbegge sider. I skattekassene lagrerbiene honning i cellene.

Dronninggitter – ligger som ensperre mellom yngelrommet ogskattekassene. Det består av en fir-

kantet treramme med gitter.Gitteret har akkurat så stor åpningat arbeiderbiene kommer seg igjen-nom, mens dronningen som er littstørre ikke kommer igjennom. Påden måten hindrer man at dron-ningen kommer opp i skattekas-sene og legger egg i honningtav-lene.

Yngelrom – består av en isolertkasse med ti tavler, enten isolerttrekasse eller hard isopor som skat-tekassene. I yngelrommet går dron-ningen og legger egg, så her finnerman derfor egg og yngel, samt litthonning og pollen. Birøkterne kanenkelt flytte tavler fra yngelrom-met til skattekassene over dron-ninggitteret.

Bunnbrett – er bunnen i kuben, oghar en flyhullsåpning hvor bienekommer seg inn og ut. Bunnbrettethar ofte et gitter eller lignende forå få en god lufting i kuben. Mangebunnbrett kommer også med endiagnoseskuff som man kan setteinn for å samle opp nedfallet frakuben, og dermed kunne vurderevarroatrykket i bisamfunnet (seVarroa og Sykdom).

Krakk, benk eller palle – brukes for åfå kuben litt opp fra bakken. Dettebedrer arbeidsposisjonen for birøk-teren, og hindrer at det kommerfuktighet fra bakken inn i kuben.

Bikubens oppbygging

8

9

Tak

Overpakning

Dekkbrett

Skattekasse med tavler

Dronninggitter

Yngelrom

Bunnbrett

Kubekrakk8

7

6

5

4

3

2

1

1

2

3

4

5

6

7

8

Illustrasjon: Bjørn Dragland.

ØKOLOGISKEn økologisk bigård skalvære plassert slik at bienehar rikelig tilgang til natur-lige nektar- og pollenkilder,samt vann.

En økologisk bigård skalvære plassert slik at nek-tar- og pollenkildene i enradius på tre km fra bigår-den vesentlig består avavlinger produsert etterøkologiske produksjons -metoder og/eller har etviltvoksende planteliv somikke er gjenstand forbehandling med gjødsels-lag eller plantevernmidlerutover de som står oppførti gjeldende lister.

En økologisk bigård skalikke være i et område hvordet dyrkes konvensjonellraps eller ryps innenfor enradius på tre km fra bigår-den. (Noe konvensjoneltdyrket ryps og raps tillates– se gjeldende regelverk.)

En økologisk bigård skalvære plassert i tilstrekkeligavstand fra alle kilder tilforurensning utenom land-bruket, for eksempel:bykjerner, motorveier,industriområder, fyllplasser,forbrenningsanlegg foravfall osv. Tilstrekkeligavstand regnes som trekm.

Kravene til bigårdens plassering gjelder ikke derdet ikke forekommerblomstring eller om vinteren.

10

Ved utvelgelse av bigårdsplasser børingenting overlates til tilfeldighe-tene. Når birøkteren er på leting ettergode bigårdsplasser, er det mangefaktorer som er avgjørende for val-gene som tas. Uansett alle andre kraven bør ha til en bigårdsplass, er førstebud at birøkteren plasserer sinebisamfunn så de ikke er til sjenansefor andre. Det vil si at bikubene skalplasseres slik at flyhullet vender bortfra vei, og at bikubene ikke plasseresi nærhet av turstier, lekeplasser, ellerandre områder hvor mange mennes-ker ferdes daglig. Plasseringen måavtales med grunneier. Noen birøktere velger å flytte

bisamfunnene sine mellom sommer-plasser, lyngplasser og vinterplasser.Kravene til disse ulike plassene erdels like, men selvfølgelig ulike medhensyn til vegetasjon i området rundtplassen. En god plass tilbyr bisamfun-net korte avstander til nektar-, pol-len- og honningduggkilder, og ogsåkort vei til vann. Det er av stor økono-misk viktighet at plassen er slik at dehar rikelig tilgang til plantene som til-hører hovedtrekket.

Bilvei helt fram, halvskygge og gode trekkplanter gir en god biplass.

Plassering av bigården

Bigårdens plassering bør være lunog solrik, men også gjerne halvskyg-ge. Det er av stor viktighet at plassener tørr, men biene bør ha tilgang tilvann i sin nærhet.Kubene bør plasseres på lave krak-

ker eller paller, slik at det er mulig åstelle og løfte selv om det kommer påflere skattekasser i løpet av sommer-trekket. Lave krakker eller paller erogså en fordel vinterstid, og snøenvirker som isolasjon rundt bikuben ogsikrer mer stabil temperatur i kubenenn hvis den står åpent og utsatt forvekslende vind og vær.Plassen bør være praktisk med

tanke på transport, om birøkterenfrakter utstyr og kuber med tralle,kassebil, bil og henger eller lastebil.Ved plassering av bigården har birøk-teren en kjærkommen mulighet til åtilpasse sitt arbeid, slik at det i minstmulig grad er til skade eller belast-ning for kroppen.

Sist, men meget viktig, er det atplassen må registreres hos Mat -tilsynet. (Se KSL – skjema og notat -føring).

Biene spiller en svært viktig rolle ipollineringsarbeidet ellers i naturen,og verdien av bienes pollineringsar-beid overstiger mange ganger verdi-en av den honningen de produserer.Vi vet mye om bienes viktige funk-sjon som pollinatører av frukt, bær ogfrø. Frukt- og bærdyrkere har lengebetalt birøkteren for å plassere ut etavtalt antall bisamfunn i nærheten avdyrkningsfeltet.

Lettere er det å glemme bienes uer-stattelige arbeid ute i naturen. Biene,i sin søken etter proteinrikt pollen ogkarbohydratrik nektar, besøkerblomst etter blomst så lenge vær ogblomstring tillater. Dermed utfører desamtidig bestøving av de plantenesom er avhengige av dette, og bidrartil utvikling av planter, bær og frø iskogen, som igjen gir mat for bådedyr og mennesker.Birøkt med pollinering på profesjo-

nelt nivå er mest vanlig i våre kystfyl-ker, men utføres også i Sør-Norge,Midt-Norge og på Østlandet. Mangesteder langs kysten er hovedtrekketførst når røsslyngen blomstrer påsensommeren, og dermed vil polline-ringsoppdrag på forsommeren væreen god stimulans for biene, og en eks-trainntekt for birøkterne.

Det er kun insekter som kan overfø-re pollen fra en kløverplante til enannen. Frøprodusenter er derfor heltavhengige av bienes, og på noen klø-verarter, humlenes pollinering.Hvitkløver og alsikekløver har beggekortere kronrør enn rødkløver. Disseregnes for 100% avhengige avinsektpollinering av bier. De gir beggerikelig med pollen og nektar av godkvalitet, men likevel er det frøavlerensom høster den store gevinsten iform av større avlinger som modnesjevnere og raskere.

11

Pollinering

Frukttrær sprøytes ofte, og er somregel dårlig egnet til økologisk drift.Foto: Eli Åsen.

ØKOLOGISKI økologisk birøkt kan pollineringsoppdrag kun tillates utført på avlingersom produseres etter økologiske metoder.

Kløver er egnet som underkultur iøkologisk jordbruk, og gir godt mednektar. Foto: Eli Åsen

Frukt og bær blomstrer tidlig påvåren. Det er bare honningbiene somer tallrike nok på denne årstiden til åkunne utføre et godt pollineringsar-beid. Både kvantitet og kvalitet frafrukt- og bæravlingene blir vesentligbedre med et tilstrekkelig antall hon-ningbier i nærheten. Det vil også hervære frukt- og bærprodusenten somvil høste den største gevinsten i formav større avlinger med jevnere mod-ning. Bisamfunnet vil ha fordelen avet stimulerende pollentrekk og et litenektartrekk i tillegg.

Bier er selv profesjonelle i sitt yrkesom sankere, og de vil alltid velgeden/de plantene som gir mest i denaktuelle perioden. Dermed vil manikke kunne oppnå god pollinering avet plantefelt som ikke gir så mye nek-tar, hvis det finnes for eksempelblomstrende bringebær innenforbienes flyradius. I innlandfylkene påØstlandet er bringebærtrekket detviktigste, og birøkterne vil sjelden pri-oritere pollinering foran dette.

12

Naturen består av et mangfold avplanter og vekster. Noen av disseplantene er særlig nyttige for vårenektar- og pollensøkende insekter.Som birøktere er vi opptatt av hvilkennytte våre bier, og dermed også vi,har av de ulike plantene. Vi vil ganskeraskt få en oppfatning av hvilke områ-der som er givende for biene, og hvil-ke områder som ikke er det. Det kanlikevel være en fordel, og by på ekstragleder ved birøkten, å ha satt seggodt inn i temaet om nektargivende

og pollengivende planter i norsknatur, og i særdeleshet i sitt egetområde.I store deler av landet vårt er selja

den viktigste vårplanten. Selje/vier/pil, Salix, er utbredt over hele landet,blomstringstiden varierer med ulikearter, men den er ofte en av de førstevekstene som blomstrer, og den girbåde nektar og pollen. Salix er lett åplante, og det finnes mange arter avplanten. Har man mulighet vil det fortgi gevinst hvis man planter noen avdisse rundt bigården. Hestehov er en annen vårplante

som biene har nytte av å ha i sin nær-het. Den gir nektar og pollen, og girgod og tidlig stimuli for vårutvikling-en. Hvitveis gir bare pollen, men er like-

vel en nyttig og besøkt plante. Løvetann er en meget nyttig vår-

plante, den gir nektar og pollen, og istore deler av landet i så rikt monn atden er en betydelig vekst. Det er ikkevanlig å høste denne honningen iNorge. Den blomstrer på en slik tid avåret at biene trenger all den stimulidenne nektaren kan gi for å utviklesvidere mot hovedtrekket. Pollen avløvetann har en kraftig gul farge, ogdet er lett å se både på biene og påbivokset at det er pollentrekk på løve-tann. Vårkål regnes som Vestlandets vår-

plante, den gir nektar og pollen, ogbestøves flittig av biene.Blåbær gir nektar og pollen, og

dette er en plante som er avhengig avbestøving. Den blomstrer allerede imai, og på den tiden er ikke humlebe-standen stor nok til å utgjøre noen

Trekkplanter

12

Bringebær er en av våre viktigstetrekkplanter. Villbringebær er godtegnet som trekkplante i økologiskbirøkt. Foto: Eli Åsen

ØKOLOGISKNektar- og pollenkilder i enradius på tre km fra bigår-den skal vesentlig bestå avavlinger produsert etterøkologiske produksjonsme-toder og/eller ha et viltvok-sende planteliv som ikke ergjenstand for behandlingmed andre gjødselslag ellerplantevernmidler enn desom står oppført i gjeldende liste.

13

store bragder på pollineringsfronten.Biene er derfor ekstra nyttige for blå-bæras utvikling. Frukttrær som eple, plomme, kirse-

bær og morell gir nektar og pollen. Deblomstrer i mai og juni, og kan gi godutvikling i bikubene frem mot ethovedtrekk. Pollineringen biene utfø-rer er dessuten avgjørende for å fåstor avling med god kvalitet av fruktog bær.Villbringebær er vår aller viktigste

trekkplante. I store deler av Norge erdet denne planten som gir mest nek-tar. Bringebærblomsten gir nektarhele dagen, så biene kan arbeidelange dager. Dette i kombinasjon medat den blomstrer når den norske som-meren er på sitt lyseste, kan resulterei den reneste ekstase for en birøktersom kontrollerer sine vekter daglig iblomstringen. Gjennom de 2-3 ukenetrekket varer, kan et gjennomsnitteligbisamfunn hente inn flere titalls kgmed bringebærhonning. Geitrams er også en meget viktig

trekkplante. Den blomstrer omtrentoveralt i Norge, og har økt i utbre-delse siste 50 år. Den gir rikelig mednektar og pollen.Hvitkløver gir nektar og pollen, og

kan enkelte steder regnes med blantde viktige sommerplantene. Hvit -kløver følger menneskenes kultur, ogden er vanlig i plener og ved lav vege-tasjon.Honningdugg er enkelte år meget

betydelig, og andre år uteblir trekkethelt. Honningdugg kommer framange ulike vekster, som furu, gran,lind og selje. Felles for disse veksteneer at de er angrepet av ulike arter lussom lever av å suge plantesaft.Sevjen som bladlusen suger inn,endrer kjemisk sammensetning førden kommer ut igjen som honning-dugg. Honningdugg er en sammen-setning av ulike sukkerarter, den kom-mer ut i form av klare dråper. Dissedråpene hentes av biene. Et eventu-elt trekk på honningdugg er derforavhengig av mengden lus på trærne,

som igjen er avhengig av været i for-kant av utviklingen av luseangrepet.I jordbruksområder er det ikke uvan-

lig å se gule åkerlapper. Dette er olje-vekstene ryps eller raps. I Norge erryps den vanligste. Ryps/raps gir rike-lig med pollen, og bra med nektar ifuktig, varmt vær. Dette er også enplante som bisamfunn ofte blir leidinn for å pollinere.Senere på sommeren er det røss-

lyng som gir oss mest, både pollen ognektar. Røsslyngen er kanskje våraller viktigste nektarplante. Den vok-ser over hele landet, i innlandet, langskysten og opp i høyden. Den blom-strer i en periode da det meste annethar gitt seg. I områder av landet errøsslyngtrekket det eneste storetrekket, og birøkterne legger opp sinbirøkt etter røsslyngblomstringen.

Røsslyng gir oss den karakteristiske,smaksrike lynghonningen.

Ville vekster er viktige trekkplanter iøkologisk birøkt. Foto: Kjell RoarWittersø.

lokk og annet rusk og rask på bunn-brettet. Birøkteren må derfor rengjørebunnbrettet tidlig på våren. Ved ren-gjøring anbefales først en mekaniskrengjøring, det vil si skraping, før manforetar en kjemisk rengjøring medrengjøringsmidler og/eller desinfek-sjonsmidler godkjent for husdyr ogmatproduksjon.Birøkteren sjekker at biene har nok

med mat, både pollen og honning.Hvis mat er mangelvare kan birøkte-ren gi biene fôr i form av honningtav-ler eller honning fra egen bigård, fôr-tavler eller fôrdeig som karbohydrat-kilde og pollentavler eller pollener-statning som proteinkilde. Når biene begynner å hente nektar

om våren, gir dette et tegn til dron-ningen at hun skal begynne å leggeegg. Mens nye vårbier kommer til dørde gamle vinterbiene, og det tar der-for litt tid før tilveksten blir større ennfrafallet, og bisamfunnet begynner åvokse i styrke. Om vinteren er detrundt 15-20 000 bier i kuben, mensdet skal øke til rundt 60 000 om som-meren. Når biene fyller hele kassen,er det på tide å utvide ved å sette påen kasse til. Bruker man en kasse somyngelrom plasseres et dronninggitteroppå den første kassen, og den andrekassen, som da skal benyttes som enskattekasse, settes over dronninggit-teret. Man kan også bruke to kassersom yngelrom, og da settes dronning-gitteret over den øverste kassen. Varroamidd, Varroa Destructor, er

en parasitt som går på bier og finnesi store deler av Norge. I Norge harman valgt å bruke biotekniske meto-der og organiske syrer i bekjempelseav varroa. Et av tiltakene man brukerfor å bekjempe varroamidd er utskjæ-ring av dronelarver. (Se Sykdom).

Vår i bigården

14

Vinteren igjennom sitter biene sam-men i en klase for å holde varmen.Arbeiderne sitter ytterst, og dron-ningen plasseres trygt i midten.Klasen flytter seg rundt i kuben ogspiser av sukkerfôret som er lagret ikuben. Avhengig av hvor i landet man er

starter biene sesongen så tidlig som ifebruar. Biene er renslige dyr, så degjør normalt ikke fra seg inne i kuben.Så fort det er varmt nok i vårværet tilat de kan fly drar de ut for å tømmeseg. Dette kalles renselsesutflukten.Etter renselsesutflukten kan birøkte-ren sjekke om det er liv i alle bisam-funnene, om bisamfunnet har til-strekkelig med fôr, om noen er svake,og vurdere om noen bør slås sammenslik at de klarer seg gjennom våren. Tidlig på våren starter biene med å

samle inn vann og pollen. Seljen er enviktig plante som sørger for viktigpollen og nektar til yngelen tidlig pååret. Birøkteren hjelper biene med vår-

rengjøring i bikubene. Gjennom vinte-ren har det falt ned døde bier, celle-

Driver man økologisk birøkt kan manbare pollinere økologiske fruktavlinger.

ØKOLOGISKI økologisk birøkt er detved kjemisk rengjøring kuntillatt å bruke produktersom står oppført på gjeldende liste. Ved desinfisering er detkun tillatt å bruke stoffenesom står oppført på gjeldende liste.

I økologisk birøkt er detkun tillatt å fôre med økologisk honning fra egenbigård, økologisk pollenhøstet fra egen bigård,eller økologisk sukker ettertillatelse fra Debio. Hvisdet er behov for ekstra pollen må birøkteren høstepollen sesongen før, ogspare på dette til det erbehov i kuben.

I økologisk birøkt er det tillatt å drepe droneyngelsom et ledd i å begrenseangrep av Varroa Destructor.

Bisamfunnet fortsetter å bygge oppsin styrke gjennom sommeren. Det erspesielt viktig at biene ikke sultereller opplever lange trekkpauser. Davil dronningen slutte å legge egg, ogman vil ikke oppnå den gode utvik-lingen i bisamfunnet som man ønsker.Birøkteren kan fôre biene hvis det erbehov for det. Det er da viktig at detfôres på en slik måte at honningfor-falskning ikke kan oppstå. Det måderfor ikke fôres med flytende suk-kerfôr slik at biene lagrer dette fôret itavlene. Fôrer man med egen hon-ning er det ingen fare for honningfor-falskning, og man kan derfor fôre nårman vil med dette. Biene bør stimule-res slik at de blir sterke til hovedtrek-ket starter i det området biene står.Over store deler av landet ervillbringe bær den viktigste trekkplan-ten, og denne har en konsentrertblomstringstid på 2-3 uker. Har mangod bistyrke i samfunnene når vill-bringebærplanten starter blomstring-en sin, og det er godt vær i blom-stringstiden vil man kunne få tungekasser fulle av honning.

Gjennom sommeren er det viktig åpasse på at biene har nok plass. Detrenger nok plass til utvidelse avbisamfunnet, og de trenger plass tilnektaren når trekket setter i gang.Birøkteren utvider plassen ved åsette på nye kasser gjennom somme-ren.Samtidig som birøkteren arbeider

med utvidelse av bisamfunnets plass,må samfunnene også kontrolleres forsvermetrang. Dette gjøres ved å seetter svermceller i yngelrommet.Finner man svermceller må manstraks sette i gang tiltak for å hindreat biene svermer (se Svermehindring).Birøkteren fortsetter med å skjære

bort droneceller i de deler av landetsom dette er aktuelt, og se etter sver-

meceller så lenge dette lar seg gjøre.Når kassene begynner å bli fulle avhonning, blir det svært tungt ogupraktisk å fortsette den ukentligekontrollen i yngelrommet. Når man erforhindret fra å undersøke yngelrom-met, er det svært viktig at biene tilenhver tid har nok plass ettersomdårlig plass kan utløse svermtrang ibisamfunnet.Det kan være nødvendig å flytte

bisamfunn for å utnytte et trekk.Dette er spesielt aktuelt i forbindelsemed lyngtrekket. Bisamfunnene gjø-res i stand for et lengre opphold pålyngfeltet. De utstyres da med plassnok til honningen de skal samle, og

mat nok hvis de skulle bli ståendeuten honningtrekk en periode.Birøkteren må likevel ha jevnlig tilsynmed sine bisamfunn. Bikubene kjøresunna, enten i kassebiler, på hengereeller i lastebiler, og plasseres påavtalte plasser. Før en starter flyttingav kubene må det sørges for at bienefår nok luft ved å legge et bitettnett/gitter på toppen av kuben. Bienefår da gjennomtrekk og nok luft. Deter viktig at flyttingen utføres så rasktsom mulig. Biene kan ta skade av, ogogså dø, om de stenges inne forlenge. Flyttingen bør foregå på senkveld/nattetid når det er kjølig og ikkesolvarme.

Sommer i bigården

15

Sommerenga byr på mange ulike planter. I økologisk birøkt skal man plasserekubene slik at biene i størst mulig grad har tilgang på nektar og pollen gjennomhele sesongen. Foto: Hugo Hansen.

Sverming er bienes naturlige måte åformere seg. Det er likevel ikke ønske-lig, verken av økonomiske eller drifts-tekniske hensyn, eller med tanke påspredning av sykdommer. Birøkterenmå arbeide for å hindre sverming istørst mulig grad.En viktig avgjørelse for å hindre

sverming, er å avle kun på svermetre-ge dronninger. I tillegg til arveligeegenskaper er andre grunner til sver-ming at dronningen er gammel,bisamfunnet har for liten plass til åekspandere, opphopning av ungbier/ammebier i yngelrommet, for dårlig

ventilasjon, trekkpauser og/eller fordårlig vær til å arbeide.Hvis svermelyst først er i gang, det

vil si når bisamfunnet har begynt åfôre eggene som dronningen har lagti dronningcellekopper, må tiltak strakssettes i gang for å hindre sverming.Første tiltak kan være å fjerne celle-kopper med egg/larver. Dette alene erofte ikke nok, spesielt ikke hvis sam-funnet, i tillegg til å fôre dronningcel-ler, har redusert sin arbeidslyst, og atdronningen har begynt å redusereeggleggingen. Neste tiltak bør væreen deling av samfunnet.I konvensjonell birøkt er det tillatt å

klippe vingen på dronningen. Dettegjøres av noen for å forhindre at dron-ningen får tatt med seg en sverm ogforlatt kuben, med det økonomisketapet det kan bety for birøkteren.Dette hindrer ikke sverming, men kanbegrense birøkterens økonomisketap, ved å forlenge birøkterens mulig-het til å gripe inn med andre tiltaksom fjerning av ammebier, ellerdeling av samfunn.Dronningen anbefales skiftet ut der

bisamfunnet utvikler svermetrang, ogen har tro på at dette er genetiskbetinget. Det er lettest å bytte dron-ning i samfunnet rett før innvintring.

Sverming og svermhindring

16

ØKOLOGISKI økologisk birøkt er detikke tillatt å klippe vingenepå dronningen. Dette ut frakravet til et etisk forsvarlighusdyrhold. Husdyra skal istørst mulig grad ha hattmuligheten til å utøvenaturlig adferd og behov.

I økologisk birøkt er det tillatt å avlive den gamledronningen når hensiktener å innføre en ny dronningi samfunnet.

I bifolk med svermetrang anbefales det å skifte dronningen ettersom sverming ergenetisk betinget. Det er tillatt å avlive den gamle dronningen i økologisk birøktnår hensikten er å innføre en ny dronning i samfunnet. Foto. Eli Åsen.

Sverming er bienes naturlige måte å deleseg på, men er lite ønskelig fordi detsvekker kuben og fører til mindre hon-ningutbytte. Foto: Helge Nybakken.

Dronningavl vil si at birøkteren avlerdronninger etter bestemte metoder,og ved å følge en planmessig kalen-der. Biene vil selv bygge dronningcel-ler når de kommer i en tilstand der deser behovet for å bytte ut den gamle.Ved å la bisamfunnet selv ta detteansvaret, vil ikke birøkteren ha noensærlig innvirkning på kvalitetsforbed-ringen i sin bigård.Planmessig dronningavl bør derfor

utføres, og det vil være en fordelbåde for å kunne forenkle driften sinmed snille, stellevennlige bier, og forå kunne øke inntekten sin ved å haarbeidsomme, friske og svermetregebier. Mye av arbeidet ved dronningavl vil

likevel være forgjeves hvis ikke gen-materialet man starter med er bra.Gode dronninger kan kjøpes fra profe-sjonelle dronningavlere. NorgesBirøkterlag har også utplassert et liteantall avlsdronninger hos større dron-ningavlere, birøktere og testverterrundt om i de ulike fylkene, og dissedronningene kan det ved avtale hen-tes avlsmateriale (egg og larver) fra.

Informasjon om disse dronningenekan fås gjennom Norges Birøkterlag.Det er ofte en fordel å gå på et

dronningavlskurs når man ønsker åstarte opp med dronningavl. En godbok om dronningavl som man kanbruke som et oppslagsverk underveisi prosessen, er også en nyttig inves-tering.

17

Det er tillatt å innføre inntil 10%dronninger fra ikke-økologiskeenheter. Foto: Eli Åsen

Norges Birøkterlags avlsmateriale er tilgjengelig for omlarving i alle fylker.Foto: Eli Åsen.

ØKOLOGISKI økologisk birøkt er detønskelig at det ved behovfor innføring av nye dronninger, innføres dronninger fra andre økologiske enheter. Det erlikevel tillatt å innføre inntil10% dronninger fra ikke-økologiske enheter,forutsatt at disse plasseresi bikuber der utbygde tavler eller byggevoks -tavler kommer fra økologiske driftsenheter.

Dronningavl

Det finnes mange metoder for høs-ting av honning. Felles for alle meto-dene er målet med å fjerne biene frahonningtavlene.

I små bigårder kan man velge å feiebiene av honningtavlene med enbibørste. Dette er en tidkrevendehøstemetode.Mest vanlig er det å bruke bitøm-

merbrett. Dette er dekkbrett med eninnredning plassert enten i midten avbrettet eller i hjørnene, som tillater atbiene forlater kassen, men som hin-drer dem i å returnere. Når dette bret-tet plasseres mellom honningkasseneog kassen dronningen befinner seg i,vil biene søke seg tilbake til sin dron-ning og dermed forlate honningen.Kassene med honning kan dermedhentes etter en tid, og de vil, om alt ersom det skal i samfunnet, være bort-imot tømt for bier.

En annen metode er å blåse bieneut av honningkassene med en biblå-ser. Det vil i praksis si en løvblåsereller annet mekanisk apparat som girtilstrekkelig sterk luftstrøm til atbiene blåses av tavlene og ned på enduk foran kuben, hvor de vil søke seginn til sin dronning igjen.

Når bikubene klargjøres på høstener det viktig at birøkteren tilbyrbisamfunnet rene, hygieniske forholdfor vinteren. Dette oppnås ved å fjer-ne mørke tavler, og tilføre lyse tavlereller byggevokstavler i rent materiellsom bisamfunnet får overvintre på.

Birøkteren bør se for seg innvin-tringsarbeidet som starten på nesteårs sesong. Ved å legge ned et godtarbeid på høsten sikres biene enbedre overvintring, noe som bedrermuligheten for samfunnets overle-velse. Den norske vinteren er lang og

vanskelig. Å drive birøkt i Norge erutfordrende. Utfordringen øker jolengre nord og jo høyere opp mankommer i landet vårt.Birøkterens jobb er å tilrettelegge

slik at overvintringen blir enklestmulig for biene.

Birøkteren må derfor tenke påbigårdens plassering. Bigården børvære lun, uten fare for overflatevannpå våren, uten fare for forstyrrelser,eksempelvis fra trafikk, fugler medmer.Deretter må birøkteren se på

bisamfunnets styrke. Styrken børvære minimum 6-8 tavler tettpakketmed bier. Svake bisamfunn vil ha pro-blemer med å overleve gjennom vin-teren, og det vil bli for utfordrende fordem å holde varmen. Svake bisam-funn bør derfor ikke overvintresalene. En kan vurdere sammenslåing,alternativt plassering i en to-deling.

Bisamfunn med gamle dronningerovervintrer dårligere enn samfunnmed unge dronninger. Høsten kanvære en fin tid å bytte dronning i etbisamfunn, dette fordi samfunnet dahar lite eller ingen yngel igjen.

Innvintring bør skje på lyse tavler,eller på byggevokstavler. Honning ogpollen bør fjernes fra yngelrommet.Honning kan inneholde storemengder ufordøyelige stoffer somfører til opphopning av ekskrementeri bienes endetarm siden biene ikke erute og tømmer seg vintertid. Dettekan føre til bukløp dersom biene ikkekommer seg ut tidlig nok på våren.Undersøkelser viser at biene overvin-trer godt på lyse tavler/byggevoks-tavler. Bienes behov for pollen påvåren bør dekkes opp ved å plasserebigårdene i områder med gode ognaturlige nektar- og pollenkilder.

Høst i bigården

18

ØKOLOGISKI økologisk birøkt er det ikke tillatt å bruke kjemiske eller syntetiskeavskrekningsmidler for å fåbiene til å forlate honning-kassene. Det er forbudt ådrepe bier på tavlene i forbindelse med høsting avprodukter fra birøkt.

I økologisk birøkt er det tillatt å avlive den gamledronningen når hensiktener å innføre en ny dronningi samfunnet.

19

Sykdomsforebyggende arbeid er ennaturlig del av enhver birøktersdriftsplan. Det er en billig forsikringfor birøkterne, og dreier seg ikke bareom sykdomsforebygging, men ogsåom å opprettholde god kvalitet påproduktet vi er så stolte av.Viktig er det å ha sterke bisamfunn. Dette oppnås ved hele tiden å

satse på unge, friske dronninger medgode egenskaper, som er godt tilpas-set det området de skal arbeide i.Sterke bisamfunn har i seg selv en

fantastisk evne til å rydde ut helse-trusler fra bikuben. De klarer å opp-rettholde den gode balansen i sam-funnet med rett temperatur slik atyngel ikke blir syk. De er mange noktil å fôre yngel, sanke nektar, pollenog vann de trenger for sin overlevelseog ekspandering. De rydder og pusserog holder alle samfunnets funksjonerintakt.God hygiene i bikuben oppnås ved

hyppig utskiftning av bivoks i ram-mene. I løpet av en sesong bør et

20

Orden i bigården gir et godt grunnlag for hygienisk drift. Foto: Morten Smith Tveten.

ØKOLOGISKI økologisk birøkt skal sykdomsforebyggende tiltak bygge på viktigeprinsipper som at det velges egnede hardførebiraser, og at det foretasregelmessig utskiftning avbidronninger.

I økologisk birøkt skal vokset brukt i bikubenevære fra økologiske enheter. Hvis dette ikke ertilgjengelig kan det, etterspesiell tillatelse, brukesvoks fra konvensjonelleenheter.

En viktig målsetning er åvære mest mulig selv forsynt med voks.Det anbefales derfor åforeta hyppig utskifting avvoks i bikubene, for å holdeen god hygiene, og for åholde en høy produksjonav bivoks.

Sykdomsforebygging – hygienisk birøkt

under sommertrekket, tavler som tasi mot med stor takk i yngelrommet påhøsten.Kubemateriell som kasser, bunn-

brett, tavler og dekkbrett bør rengjø-res og desinfiseres regelmessig. Herer vask med kaustisk soda en anbe-falt metode, da i kombinasjon medmekanisk rengjøring som skraping forå fjerne smuss og urenheter før vask.(Se mer under kapittelet Rengjøringog desinfeksjon.)En skal prøve å ikke knuse bier

under stellet, og også i resten av drif-ten sin etterstrebe at biene ikke fårkontakt med dødt materiale, somdøde kuber. Det er mye smitte i dødtmateriale, biene vil gjerne rydde opp,men kommer vi dem i forkjøpet slip-

bisamfunn ha fått byttet ut alt voks iyngelrommet. Lyst og friskt voks ibikuben er en billig forsikring motmange sykdommer. Det mørke bivok-set vil etter hvert kunne inneholdestore mengder smittestoff. Ved ålegge opp til gode rutiner for utskif-ting av bivoks, vil man holde bakteri-etrykket i bisamfunnet nede på etminimum, og dermed hjelpe biene tilå holde seg friske og sterke.Utskifting av voks foregår lettest vedat man bytter ut vokstavlene i sam-funnet ved innvintring om høsten,enten ved at man innvintrer bisam-funnet på byggevoks, eller en kombi-nasjon av byggevoks og nye utbygdetavler, såkalte jomfrutavler. Bienebygger ut flotte tavler i skattekassen

per de å utsettes for denne smitteut-fordringen.I samme åndedrag som det nevnes

de sykdomsforebyggende fordeleneman har av god hygiene i bikuben, mådet snakkes høyt om den kvalitetbe-skyttelsen som ligger i godt rengjortmateriell.Honning fra rene bivokstavler sma-

ker fantastisk, naturlig, friskt og aro-matisk. Det er et rent og helt uniktnaturprodukt. Honning lagret i mørketavler vil få en forringelse av smak ogfarge. Produksjon av kvalitetsproduktet

norsk honning er et fellesskapsar-beid. God hygiene, godt renhold, godbirøkt - alt bidrar til å opprettholde etgodt rykte og et godt produkt.

21

Utskifting av voks er et viktig sykdomsforebyggende tiltak. I økologisk birøkt skal vokset komme fra økologiske enheter.

Under vårrengjøring i bikuben vil vi seat det ligger en del døde bier på bunn-brettet. Disse skal samles opp. Ved åkle en solid pappeske med søppel-sekk vil man lett kunne skrape bier ogannet avfall opp i søppelsekken.Søppelsekken knytes tett sammenetterpå og brennes, eller leveres tilforbrenningsanlegg.

Bunnbrettet skrapes godt. Blir dethelt rent kan det brukes om igjen tilsamme kube, hvis ikke må det rengjø-res og også gjerne desinfiseres. Kasser, tavler, dekkbrett og bunn-

brett kan bli tilsølt med bukløp (avfø-ring). Årsaken til bukløpet kan væremange. Det kan skyldes at samfunnethar fått overvintre på tungt fordøye-lig vinterfôr med mye honning, men

det kan også skyldes nosemasmitte.Uansett må bukløp fjernes fra biku-ben.Tavler med bukløpflekker må smel-

tes om. De settes bort for smelting ogvask, tett for bier. Tavler kan leverestil Honningcentralen i periodenmellom 1.november til 1.mars, ellerde smeltes om i en vokssmelter.

Ferdig smeltet voks,blokkvoks, kan leve-res til Honning -centralen når somhelst på året. Etter vokssmel-

tingen vaskes tav-lene i en 5% kaus-tisk sodaløsning,som bør holdes såvarm som mulig.Etterpå må materia-let skylles godt.Dette kan gjøresmed en høyttrykk-spyler, men vann-slange vil være noemer skånsomt mottreverket. Tavlenesettes til tørk, luftig,slik at det ikke blirjordslag i treverket.En kaustisk soda-

løsning kan ogsåbrukes på annet tre-verk, som dekkbrett,bunnbrett og trekas-ser. Kasser i styroporvil ikke tåle å bli vas-

ket i varm kaustisk sodaløsning. Detkan da brukes en kald løsning. Husk åskylle godt, og plasser luftig undertørking.Både i konvensjonell og i økologisk

birøkt kan det brukes et desinfek-sjonsmiddel som heter Virkon S.Dette brukes i annen husdyrproduk-sjon, og er godkjent for birøkt. Følgbruksanvisningen på pakken nøye.

Rengjøring og desinfeksjon

22

Koking med grønnsåpe og kaustisk soda er en av de besterengjørings metodene for utstyr. Grønnsåpe og kaustisksoda er tillatt i økologisk birøkt. Foto: Kjell Roar Wittersø.

ØKOLOGISKI økologisk birøkt er det tillatt å benytte rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler fragjeldende lister. Eksemplerpå tillatte midler er grønnsåpe og kaustisksoda. Virkon S er tillattbrukt som desinfeksjons-middel i økologisk birøkt.

Et bisamfunn er en enestående orga-nisme. Til tross for et utall av faktorersom hver for seg kunne ført til syk-dom, som høy temperatur, høy luft-fuktighet, lang periode med innesit-ting, tett med individer på liten plassog rikelig med næringsstoffer, holderde seg stort sett friske. Likevel hender det at sykdom opp-

står i et bisamfunn. Sykdommer påhusdyr deles inn i ulike klasser, somA-sykdommer, B-sykdommer osv,hvor A-sykdommer er de mest alvorli-ge. Det er ingen A-sykdommer på bieri Norge.

B-sykdommer er lukket yngelråte,åpen yngelråte, steinyngel, litenkubebille og tropilaelapsmidd. Detteer meldepliktige sykdommer, det vil siat birøkter plikter å melde fra tilMattilsynet ved forekomst av, ellermistanke om en av disse sykdom-mene. Det er Mattilsynet som haransvar for den videre håndteringenav et eventuelt sykdomsutbrudd.Lukket yngelråte er en bakteriesyk-dom forårsaket av bakterienPaenibacillus larvae, en sporedan-nende bakterie. Bakteriesporene kanoverleve i brukt bimateriell og voks-tavler i flere tiår, og er svært mot-standsdyktige. Larvene vil dø etter åha fått i seg bakteriesporer som spi-rer i larvetarmen. Åpen yngelråte er en bakteriesyk-

dom forårsaket av bakterien Melisso -coccus plutonius. Denne bakterien erikke sporedannenede, slik som foråpen yngelråte, men har ellers mangeav de samme symptomene. Steinyngel, liten kubebille og tropi-

laelapsmidd er ikke påvist i Norge.

C-sykdommer er nosemasyke, varroa -infeksjon, og trakèmiddinfeksjon, ogalle tre sykdommene/parasittene errepresentert i Norge.

Nosema er en sporedannende orga-nisme som ødelegger bienes tarmcel-ler. Ved stor forekomst av nosema -smitte i et bisamfunn vil samfunnetetter hvert gå til grunne. Birøkterenvil oppleve dårlig vårutvikling i sinesamfunn, gjerne se en del bukløp ikuben, og få redusert sitt honningut-bytte. Sykdommen unngås lettest vedhele tiden å holde en god hygiene isamfunnet, med utskifting av voks-tavler, og god rengjøring av utstyr.Trakèmidd er en parasitt som lever i

voksne biers åndedrettssystem.Midden angriper biene ved å trengeinn i biens fremre trakèer (luftrør). Derpunkterer den trakèveggen og leverav å suge hemolymfe. Den reproduse-rer seg i bienes trakèer. I Norge er tra-

kèmidd påvist i Sogn og Fjordane, ogdet er derfor ikke tillatt å føre bier utav fylket. Bekjempelse foregår medmaursyre, på samme måte som motvarroamidd.Det er meldeplikt ved mistanke om,

eller påvising av varroamidd utenforregion C, og for trakèmidd utenforsone B1.Varroa - se eget kapittel.Andre sykdommer og problemer

man kan oppleve i bigården er virus,kalkyngel, voksmøll, sprøyteskader,forkjølet yngel, bukløp, pukkelyngel,pollenmugg og gjærsopp. Et felles-trekk for de fleste av disse er at deikke utløses av smitte utenfra, og atde som oftest kan unngås ved godhygiene og kunnskap om birøkt.

Sykdom

23

Bukløp sprer smitte i bifolket. Det er viktig å snarest fjerne bukløpstavler fra bifolket. Foto: Eli Åsen

ØKOLOGISKI økologisk birøkt skal sykdommer og parasitterhos bier bekjempes med biotekniske metoder, organiske syrer eller eteriske oljer.

Ved sykdom skal hensynet til dyrevern væreavgjørende for valg avbehandlingsmetode.Naturlige terapeutiske midler og metoder børvektlegges.

På dette området er denøkologiske forskriften, oganbefalinger fra NorgesBirøkterlag til alle som driver birøkt i Norge, helt samsvarende.

Varroamidden (Varroa destructor) eren parasitt som livnærer seg på bådevoksne biers og yngelens hemolymfe(blodvæske). Varroa kan bare leve påbier/bilarver, og den kan bare formereseg i de forseglete yngelceller. Vedfor høyt middtrykk i bisamfunnet vilman kunne oppleve ulike typer utfor-dringer for samfunnet. De kan utviklevirussykdommer, vinterdødelighetenvil kunne øke, en vil kunne se defor-merte vinger og bakkropper på biene,og i verste fall død yngel.Varroamidden er utbredt over det

meste av Sør-Norge. For å hindrespredningen av midden ble det tidliginnført sperresoner i landet.I Norge brukes kun biotekniske

metoder (droneutskjæring) og orga-niske syrer (maursyre og oksalsyre) ibekjempelsen av varroamidd.I sonene der varroamidden er påvist

skal birøkteren arbeide for å holdemiddtrykket på lavest mulig nivå.Ingen behandling er i seg selv nok til

å bekjempe midden helt, men ved åfølge et bekjempelseskonseptgjennom sesongen vil man kunne gibisamfunnet best mulig vilkår medlavt middtrykk. Den vanligste bekjem-pelsesstrategien er droneyngelfjer-ning på forsommeren, og dryppingmed oksalsyreløsning i yngelfrittsamfunn sent på høsten.I juni, når bienes yngelsesong er

godt i gang, passer det fint å under-søke middtrykket i bisamfunnet. Settinn en rengjort skuff i bunnbrettet,eller legg et diagnosebrett på bunn-brettet. La det ligge i 10 dager.Undersøk nedfallet ved å telle antallmidd som har falt ned disse 10dagene og del antallet på 10. Dersom antallet blir mellom 0 og 5

midd i nedfall pr. dag behøver manikke gjøre noen tiltak i bisamfunnetfør oksalsyrebehandlingen sent påhøsten.Dersom antallet blir mellom 5 og 10

midd i nedfall pr. dag er det tilrådelig

Varroa

24

Det er viktig å sjekke middnedfallet for å kunne velge riktig behandlingsmetode(r)mot varroa. Foto: NVH.

å gjennomføre en maursyrebehand-ling mellom sommer- og lyngtrekk.Bruk oppskrift på sommerbehandling.Dersom antallet blir over 10 midd i

nedfall pr. dag er det fare på ferde, ogbiene må behandles umiddelbart medmaursyre. Bruk oppskrift på sommer-behandling. Hvis det er honning i kubene ved

maursyrebehandling, bør denne høs-tes før man foretar behandlingen.

Høstbehandlingen mot varroamidder enkel og effektiv med drypping av

oksalsyreløsning. Dette skjer gjerne ioktober eller november, og bisamfun-net må være yngelfritt. Det enklesteer å kjøpe ferdig porsjonerte boksermed oksalsyrekrystaller fra Honning -centralen. Det kan også kjøpes fraapotek. Velges siste løsning bør manbe om å få krystallene ferdig porsjo-nert i flasker/bokser som rommerminimum 500 ml. I Honning centralensbokser er det veid opp 18,75 g oksal-syrekrystaller, som skal blandes meden lunken løsning med 250 g sukkerblandet med 250 ml vann.

Bruk av droneramme sommiddfangstramme:Start dronerammebehandling helstfra mai måned.Sett inn en to- eller tredelt ramme(hel ramme kan også brukes) ogpass godt på at droneyngel ikkekryper i rammene.Kontroller rammen hver 7-10 dag,og skjær ut foreseglet droneyngel.Det anbefales å holde på til andreskattekasse settes på.

Behandling med oksalsyre:Kontroller at bisamfunnet er yngelfritt. Oksalsyre dreper ikkemidd som befinner seg i for seglede celler.Bestem bisamfunnets styrke somantall tavler som dekkes helt avbier på begge sider.Beregn 3,5 ml løsning pr. tavle dekket med bier på begge sider, ogtrekk dette opp i sprøyta. Ellerbenytt en sprøyte som porsjonerer.Drypp løsningen sakte utoverbiene, slik at løsningen ikke barerenner igjennom kuben. Bienesprer effektivt løsningen i kuben.Behandlingen skal kun gjennom -føres en gang på høsten.

Sommerbehandling medmaursyre:Sjekk at temperaturen er mellom12°C og 25°C, og ikke forventes åoverstige 25°C de neste 6 timene.Sett inn rengjort diagnosebrett,eller rengjort skuff i bunnbrettet.Legg en duk av sugende materialerett på bærelistene i kuben.Fyll på maursyre på duken med ensprøyte.Bruk 2 ml 60% maursyre, eller 1,5ml 85% maursyre pr. ramme. Kubenskal stå på maksimalt to kasserunder behandlingen, og det skalforetas kun en behandling.Legg over et dekkbrett. 1-2 dager etter kan duken tas bortog nedfall undersøkes. Undersøknedfall også etter 12 dager, da vildød varroamidd fra yngelen ha faltned.

25

Oksalsyrebehandling om høsten er en effektiv behandlingsmåte mot varroa.Oksalsyre er tillatt i økologisk birøkt. Foto: Eli Åsen.

Det kan være behov for fôring avbisamfunnet i løpet av vår- og som-mersesongen. I trekkpauser, og som drivfôring for

avleggere, kan man fôre med fly-tende fôr. Gjerne en tynn sukkersirup(1:1), en tynn honningløsning (hon-ning fra egen bigård + vann) eller enblanding av disse. Det er da viktig atdet fôres i så små mengder slik atfôret forbrukes underveis, og ikke lag-res i tavlene.En annen løsning kan være å lage

masksukker. Dette er en blanding avsukker og honning fra egen bigård, ikonsentrasjon 10 – 20% honning.Honning røres inn i sukkeret. Ved åbruke lunken honning lettes innrø-ringen og påfyllingen i fôrrammene.Etter å ha klargjort bikubene for

vinteren må de fôres. Et normaltsterkt bisamfunn som overvintrer på7-8 tavler trenger ca. 16 kg sukkerfôr,en regner 2 kg fôr pr. tavle. Ved inn-vintring på byggevoks trengs det noemer, ca 0,5 kg ekstra pr. tavle, dabiene forbruker mer fôr under byg-ging av vokstavler.Sterke bisamfunn kan fôres inn på

10 tavler om høsten. Sukkermengdenmå da økes tilsvarende, 2 kg pr. tavle.Ved inspeksjon etter fôringen fjernesto tavler, og oppbevares tørt og kjøliggjennom vinteren. Disse tavlene eregnede fôrtavler neste sommer, iavleggere og som nistemat på van-dring. Tavlene må være lyse, og fulltforseglet før de settes på lager. Sukkerfôr kan blandes selv, i et for-

hold 3vann:5sukker (67% løsning.). Små birøktere kan blande ut 6 l

vann med 10 kg sukker i et honnings-pann, eller 30 l vann med 50 kg suk-ker i en 100 l plastdunk. Store birøk-tere blander gjerne ut i større volu-mer, og det er også mulig å blande uti kaldt vann, man må da beregne littlengre tid før sukkeret er oppløst.

Når samfunnene klargjøres forfôring, må det allerede være avgjorthvilken måte de skal motta fôret på.Noen velger å benytte fôrspann. Nåer det i handelen ferdig blandet suk-kerfôr, levert i fôrspann med perfore-ring i lokket. Disse spannene kanbenyttes direkte over et toppbrettmed spalte i midten. Disse spannene,og også andre typer fôrspann kanbenyttes om igjen, altså kan manblande ut fôret selv og fylle i spannfor fôring. Det er av stor viktighet atspannet er tett slik at ikke luft slipperinn. Eneste åpning på disse spanneneskal være perforingen/nettingen itopplokket. Andre velger å benyttefôrkar, og det finnes flere typer i han-delen. Fordelen med fôrkar er at deter lett å kontrollere mengde nedtruk-ket fôr, samt etterfylle fôr hvis fôrka-ret ikke rommer hele mengden på engang.Fôringen bør komme i gang i løpet

av første halvdel av september, tidli-gere i Nord-Norge og i nordlige områ-der av indre Østlandet. I løpet av dei-lige, lune septemberdager kan etgodt samfunn trekke ned hele vinte-rens fôrmengde i løpet av en uke. Erman for sen, og det er kuldegrader omnatten, vil samfunnet i motsatt falltrekke seg sammen i klase og avslut-te arbeidet sitt selv om de ikke harhentet ned den fôrmengden detrenger for vinteren.

Fôring

26

ØKOLOGISKI økologisk birøkt kan kunstig fôring som hoved-regel bare finne stedmellom siste høsting avhonning og 15 dager førneste nektar- og honning -duggsesong. Til kunstigfôring skal det fortrinnsvisbrukes økologisk fremstilthonning. Fôres det medhonning, må den være fraden samme enheten.

Driftsbeskrivelsen skalinneholde type kunstig fôrbrukt, datoer for fôring,mengder og de bikubeneder det brukes.

I økologisk birøkt er detønskelig at biene skal væreselvforsynt med honningog pollen som vinterfôr ogsom drivfôr. Men tatt ibetraktning de klimatiskeforholdene vi har i Norgeer det likevel tillatt å fôremed økologisk sukker somkunstig vinterfôring. Annentype fôring er ikke tillatt.Det finnes ikke ferdig -blandet økologisk bifôr tilgjengelig på markedet i dag.

I økologisk birøkt må man høste pollen-tavler for senere proteinfôring når deter lite tilgang på pollen. Foto: Eli Åsen

27

Straks honningen er fjernet fra biku-ben må den plasseres tørt, ikke i nær-heten av kilder som avgir lukt som foreksempel husdyr, verksted eller kje-mikalier, samt avstengt fra biene.Honningen må nå behandles riktigfrem mot ferdig vare på glass, for åopprettholde den gode kvalitetenbiene har lagt grunnlaget for.

Biene har lagt ned et fantastiskarbeid for at nektaren på sin vei mot åbli honning skal oppnå topp kvalitetog lav vannprosent.

Små birøktere kan gjerne slyngehonningen sin rett etter høsting. Daer honningen fortsatt varm, og vilflyte lett ut av cellene. Unntaket erlynghonningen som uansett viltrenge behandling av en honningløs-ner for å holde seg flytende.

Den forseglede honningen vil, i dealler fleste tilfeller, ha rett vannpro-sent, men den uforseglede honning-en ofte har et forhøyet vanninnhold.For å kontrollere vannprosent brukerbirøkteren et refraktometer. Ved mye uforseglet honning må

den tørkes ned før slynging. Dettekan oppnås med varme og vifter, ogved å ha god kontroll over luftfuktig-heten i rommet. Honning er hygrosko-pisk, det vil si at den trekker til segfuktighet fra omgivelsene. Omvendtvil det si at honningen vil avgi fuktig-het til luften hvis luften rundt har lavluftfuktighet. Grensen går ved 65%,men luften bør holdes noe under 60%for å oppnå at honningen tørkes. Ved60% luftfuktighet over tid, vil hon-ningen oppnå 20% vanninnhold.Større birøktere har ofte investert i eteget varme- og tørkerom, gjerne meden avfukter installert.Når honningen er klar, bør den

slynges straks. Noen honningtypertåler å bli stående i tavlene noen uker,andre typer vil krystallisere etter korttid og bli umulig å få ut av tavlene.Under slyngingen bør honningen ha

en temperatur på mellom 23°C --og28°C for at den skal være lett åslynge. Lynghonningen trenger mervarme enn sommerhonningen. Slyngerommet skal i slyngeperio-

den være et rent rom. Slyngerommetkan være alt fra egne tilpassedeslyngerom til husets vaskerom ellerkjøkken. Rommet må være tømt foruvesentlig innhold, vasket og klar-gjort for oppgaven. Det vesentlige erikke hvilket rom som brukes, men atrommet er rent og holdes fritt foruvedkommende, andre aktiviteter,støv, insekter osv i slyngeperioden. Slyngerommet skal registreres hos

Mattilsynet. Registrering av slynge-rom gjelder for alle, også små hobby-birøktere.

28

Honningbehandling

Tilsetting av podehonning gjør at krystalliseringsprosessen i honningen går raskere. Ved røring av økologisk honning må man brukeøkologisk podehonning.. Foto: Eli Åsen.

ØKOLOGISKØkologisk honning skalmerkes med gjeldende økologisk merke.

Investeringene i slyngerommet vilgjerne avspeile bigården generelt.Små birøktere med få kasser til slyng-ing vil kunne klare seg med få ogenkle redskaper, mens en stor birøktermed +100 bikuber gjerne vil ha et vel-utstyrt slyngerom som forenkler ogmekaniserer arbeidet mest mulig. Detfinnes mye bra utstyr i handelen, ogdet finnes mange kreative birøkteremed gode løsninger tilpasset arbeidet. Den ferdig slyngede honningen kan

tappes direkte i transportspann ogleveres Honningcentralen. Honning tilHonningcentralen behøver ikke væresilt, men må være fri for klumper avvoks, fremmedlegemer som bier osv.Honning beregnet for viderefored-

ling og salg fra birøkter, må finsiles.Det finnes flere ulike silsystemer ihandelen, her er det økonomi,mengde, behov og plass som fåravgjøre. Ferdig silt honning røres og modnes

før den tappes i salgsemballasje.Røringen skal helst foregå ved entemperatur på ca. 14° C. Honningenmå røres hver dag, to til tre gangerom dagen, inntil rett konsistens opp-nås. Dette er en liten kunstart, alle vilnok oppleve å gjøre feil her. Viktig erdet da at man søker seg kunnskap omdette temaet, for norsk honning viletter kort tid krystallisere (bortsettfra klokkelynghonningen fra Vest -landet som er flytende hele tiden).Hvis ikke honningen røres/modnesriktig i krystalliseringsprosessen, vilden få feil konsistens. Honningenskal ha en konsistens som smør, enskal ikke kjenne krystaller mot tung-en, den skal ikke bli for hard, den skalikke ligge i lag i glasset og den skalheller ikke være for flytende.

Til røring av honning kan det brukesen rørestav, men det er enklere, ogbedre for rørerens armer, å benytteen drill med en lang rørestav. Slikt er ihandelen. Under røringen må hon-ningen oppbevares i næringsmiddel-godkjent plastbeholder, eller behol-der i rustfritt stål. Hvis man bruker enstålbeholder må man være forsiktigmed rørestaven slik at denne ikkekommer i kontakt med stålveggene

slik at det blir metallspon i honningen. Ferdig emballert honning skal mer-

kes etter bestemte merkekrav.

Informasjon om merkekravene forhonning finnes hos Mattilsynet ellerhos Norges Birøkterlag.

29

Et praktisk slyngerom forenkler slyngeprosessen. Foto: Trond Gjessing.

Biene produserer honning, bivoks,dronninggêle og bigift. I tillegg sam-ler de blomsterstøv og propolis. Alledisse produktene blir nyttet av men-nesker i forskjellige sammenhenger,naturmedisin, næring, smakstilset-ninger, hudpleie og mye annet. Detmest kjente produktet er honning, oget bifolk produserer i snitt 30 kg iåret. Honning er dannet av nektar fra

blomstene. Biene tilsetter nektarenenzymer, og reduserer vanninnhol-det. Samtidig spaltes sukkeret i nek-taren, slik at man får dannet druesuk-ker og fruktsukker. Når biene anserhonningen for ferdig, legger de etvokslokk over den slik at den holderseg utover vinteren. Honningen erbienes vinterforråd. Når birøkterenhøster honningen, fôres biene medsukker som erstatning. Biene produserer bivoks ved hjelp

av seks vokskjertler på undersiden avbakkroppen. Av vokset bygger deseks kantede voksceller i tavlebyg-

gene sine. Rent, nytt voks er snøhvit.Gulfargen stammer fra fettløseligestoffer i pollen. Dronninggele er en slags tykk melk

som biene produserer i kjertlene somer plassert i hodet. Alle larver får littdronninggele, mens larvene som skalbli nye dronninger får ekstra mye.Dronninggeleen er ekstra næringsrik,og larvene som får mye av denneutvikler eggstokkene sine slik at dekan legge befruktede egg når de blirvoksne dronninger. Biene henter harpiks fra trærne,

blander i litt voks og enzymer for åprodusere propolis. Propolis bruks tiltetningsmiddel i bikuben. Stikk og gift er måten biene forsva-

rer samfunnet sitt på. Giften produse-res i en kjertel bakerst i bakkroppen. Blomsterstøv eller pollen henter

biene i blomstene. De frakter dethjem til bikuben i små kurver påbeina. Pollenet er bienes proteinkilde.Det er derfor spesielt viktig somnæring til unge larver.

30

Bivoks. Honning.

Pollen. Foto: Eli Åsen.

Propolis.

Bienes produkter

Arbeidsoppgavene og arbeidstop-pene vil variere noe etter hvilkendriftsform man velger, hvor i landetman bor, og antall bisamfunn man har.En hobbybirøkter med 10 bikuber vilkunne utføre arbeidet som krevesved å sette av en halv dag hvertiende dag. En yrkesbirøkter med 250bikuber kan regne med å arbeide fullearbeidsdager i 7-8 dager, før mankanskje kan ta fri 1-2 dager. Etgjennomsnittlig timeforbruk pr. biku-be/år ligger mellom 7-12 timer,avhengig av driftsform og sted.Arbeidsmengden varierer gjennom

sesongen. Vinteren bør brukes til for-beredelser før sesongen. Den forestå-ende sesongen bør nå planlegges,eventuelle nye innkjøp kan gjøres. Imars, april og første del av mai skalbiene ha det optimalt, men likevel for-styrres lite. På denne tiden bør birøk-ter sørge for å få unna de siste forbe-redelser for sesongen. Dette er tidenfor å forberede tavler med byggevoks,male kasser og utstyr som skal brukessenere i sesongen osv. Fra midten tilslutten av mai, og ut september vilarbeidsmengden være jevnere, ogarbeidet foregår ute i bigården.

Effektivisering av birøkten kanforegå på flere måter. Først må mansørge for at alt utstyr er standardi-sert. Praktisk plassering av bigårdenvil også lette arbeidet, og kunne korte

ned arbeidstiden ibigården. Her vilman også kunnevinne mye medtanke på HMS.Deretter bør manse på sitt behovfor transport avbikubene. Enyrkesbirøkter vilkunne spare fleredøgns arbeid vedå benytte seg avlastebil på van-dring, i stedet forbil og henger.Effektivisering

kan også skje ilager og slynge-rom. Ved å ha etryddig og over-siktlig lager, oggode rutiner påorden og utstyrs-opptelling, vil

birøkter spare både arbeid og irrita-sjon. I tillegg vil en kunne ha gevinst,både i tid og helse, ved å ha gode ogtilpassede lokaliteter for lager, slyng-ing og honningbehandling.

Arbeidsmengde

31

Vinteren brukes til å reparere utstyr og klargjøre for nestesesong. Foto: Eli Åsen.

Timeforbruk pr kube gjennom året.

Timer

Måned

Fortjenesten man kan ha på honning-produksjon vil være avhengig avmengde honning produsert, oppnåe-lig pris for honningen, men også hvil-ke utgifter og investeringer som erblitt gjort i driften. NILF har utarbeidet deknings -

bidragskalkyler for konvensjonellhonningproduksjon.

De variable kostnadene per over-vintra bifolk varierer noe etter fôrfor-bruk, innkjøp av dronninger, utgiftertil vandring osv. Tallene må derforbetraktes som veiledende.Det kan søkes produksjonstilskudd

til birøkten. Det er et minstekrav tilantall kuber, tilskuddet beregnes pr.kube ved telledato 31/7. Søknadenskal sendes til kommunen.

Det kan søkes refusjon av sukker -avgift, og ordningen gjelder allebirøktere med 6 innvintrede bikubereller mer, og som ikke har benyttetseg av invertert ferdigfôr. Søknadenskal sendes til Norges Birøkterlag.

Honning kan selges til Honning -centralen. Birøkter må være medlem,og forholde seg til gjeldende ved -tekter.

Honningen kan selges rett frabirøkter til kunde. Norges Birøkterlaggir en veiledende pris pr. kg for hon-ning solgt direkte. Birøkter må følgegjeldende krav fra Mattilsynet ommerking av honning, og om salg avhonning.

Økonomi

Utbytte

i kg 32 36 40 44 48 52

Pris per kg (levering i spann)

15 -5 55 115 175 235 29520 155 235 315 395 475 55525 315 415 515 615 715 81530 475 595 715 835 955 1 07535 635 775 915 1 055 1 195 1 33540 795 955 1 115 1 275 1 435 1 595

Variable kostnader per overvintra bifolk:

Kube m/utstyr Ca Kr 2 900Honningslynge m/motor (4–12 rammer) « « 8 000-55 000Honningløsner « « 16 000Bifolk på ramme « « 1 000-2 000

Priser på materiell. NB! De oppgitte prisene er uten MVA

Dekningsbidrag per overvintra bifolk

Tabellene er hentet fra Handbok fordriftsplanlegging 2011/2012, Norskinstitutt for landbruksøkonomisk forskning, 2011.

32

Produksjonsinntekt Kr 1 200Variable kostnader « 485Dekningsbidrag Kr 715

Dekningsbidrag per overvintra bifolk

ØKOLOGISKHonningcentralen tilbyr ettillegg i pris for økologiskhonning. Man kan også forvente en høyere pris for økologisk honning veddirekte salg til konsument.Innkjøp av økologisk sukker er dyrere enn konvensjo nelt sukker.

Sukker 18 kg à kr 6,- Kr 108Soya-Poll Ekstra 0,5 kg à kr 44,00 « 22Kjøp av 0,5 dronning à kr 350,00 « 175Pressevoks « 60Frakt og vandreavgift « 90Diverse « 30Sum variable kostnader Kr 485

Mathtilsynet forvalter alle lovenesom omhandler produksjon og omset-ning av mat, matkjeden fra jord ogfjord til bord. De har tilsyn med vete-rinærer og annet dyrehelsepersonell,og med alle som holder dyr, også pri-vate. Som birøktere er vi husdyrhol-dere, uansett om vi har en ellermange hundre bikuber, og må forhol-de oss til Mattilsynets bestemmelser.Alle som holder bier i Norge skal meldefra om dette til Mattilsynet. Dette er enbestemmelse som er uavhengig av deandre ordningene.Alle som holder bier i Norge skalmelde fra til Mattilsynet om oppret-telse og nedleggelse av bigårds-plasser.Alle birøktere plikter også å sørgefor tydelig merking av enhverbigård, stasjonær- og vandrebigård,med birøkters navn, adresse ogtelefonnummerVed omsetning eller flytting av bierog utbygde vokstavler må en hasertifisert bigård. Dette gjelder vedsalg, flytting og vandring til andretrekkområder.

Produsenten skal være registrert iProdusentregisteret.Produsenten skal føre notater fravirksomheten i bigård, lager ogslyngerom, og oppbevare dennedokumentasjonen hos seg.Produsenten skal årlig gjennom -føre og innmelde en egenrevisjontil KSL-sekretariatet.Produsenten skal kjenne til de generelle HMS-bestemmelser omarbeidsmiljø.Produsenten plikter å følge bestem-melser og restriksjoner om bruk avveterinærpreparater i birøkt.

Kvalitetsbevisste forbrukere skalkunne ha tillit til at norskprodusertmat holder høy kvalitet, og produse-res på en måte som tar hensyn tilbåde dyr, mennesker og naturen forøvrig. Derfor har landbruksnæringenutviklet sitt eget kvalitetssystem,Kvalitetssystem i landbruket, KSL. Forå bli KSL-leverandør stilles det krav tilprodusent, krav som sier at

Produsent skal kjenne til, og følgede til enhver tid gjeldende reglerog forskrifter for birøkt, honning-produksjon og vokshåndtering.

33

Mattilsynet

KSL

Dokumentasjonen gjennom KSL eren viktig del av dokumentasjonen iøkologisk birøkt. Foto: Eli Åsen.

En sertifisert bigård er en bigårdsom er blitt helsekontrollert etterkrav i følge forskrift, enten avrepresentant fra Mattilsynet, ellerfra birøkter som har gjennomgåttog bestått Kompetansekurs ombier, med den hensikt å sertifisereegen bigård. Sertifiseringen avbigården gjelder i 2 år.Alt frembud av honning for salgskal meldes ifra til Mattilsynet. Birøkter plikter å melde fra tilMattilsynet ved mistanke om mel-depliktige sykdommer.

ØKOLOGISKEn økologisk birøkter plikter å følge alle bestem-melser fra Mattilsynet, ogfra KSL-sekretariatet i til-legg til tilleggsbestem-melser i Økologiforskriften.Det er punkter i egenrevi-sjonen som angår kun øko-logisk birøkt.

ØKOLOGISKAlle økologiske matvarersom produseres i Norgeskal ha en godkjenning fraDebio. Denne godkjenning-en er en forutsetning for åkunne si at et produkt erøkologisk, og for å kunnebruke gjeldende merke imarkedsføringen.

Debios Ø-merke kanbrukes tilmarkeds føringog profileringav produktersom har en godkjenningfra Debio.

På sikt vil EUsøkologiskemerke bli inn-ført i Norge.

Det første man gjør når man skal gåover til eller starte økologisk birøkt, erå kontakte Debio som er godkjen-nings- og kontrollorganet for økolo-gisk matproduksjon. Debio vil dasende ut utfyllende informasjon omkravene innen økologisk landbruk ogøkologisk birøkt, samt et søknads-skjema for tilknytning tilDebioordningen.Deretter må en ta for seg kartene

over de områdene en har bigårdenesine. Bigårdenes plassering i forholdtil eventuelle forurensingskilder eravgjørende for om en vil kunne bli enøkologisk birøkter eller ikke. Det vil, etter søknad om tilknytning

til Debio, bli avtalt en revisjon hosbirøkteren.

Under revisjonen må det fremleg-ges kart over alle bigårdsplasser,plantegning av driftsbygning og skje-ma for dokumentasjon ved bruk avutmark og dokumentasjon for at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benytteti området de siste tre år.Hele birøkten blir gjennomgått med

tanke på drift, plasser og rutiner. Detblir i samarbeid skrevet en driftsbe-skrivelse, og denne vil kunne væregjeldende i inntil 3 år, så lenge detikke gjøres noen endringer i driften.Gjøres det endringer må birøkterensnarest innhente nødvendig doku-mentasjon for godkjenning av disseendringene. Eksempel her kan væreved opprettelse av nye plasser i etnytt område. Birøkteren må straksinnhente Debio P3-skjema fra kom-mune/grunneier i det aktuelle områ-det, samt melde fra om plassen tilMattilsynet, før plassen tas i bruk. Alldokumentasjon skal oppbevares letttilgjengelig, for fremvising ved revi-sjon.Senere må man regne med minst en

årlig revisjon som er anmeldt ogavtalt, og muligens en uanmeldt. Damå fullstendig regnskap og bilagfremlegges, i tillegg til all dokumenta-sjon fra birøkten gjennom KSL-syste-met.Som økologisk honningprodusent

vil det være Debio som er kontrollor-ganet. Debio sin rolle i dette er som etbindeledd mellom gårdbruker og for-bruker. Kontrollen forsikrer at økolo-giske varer virkelig er økologiske, ogøkologisk merket er forbrukerensgaranti for dette.

Debio – revisjonsordning

34

Vinteren er en fin tid for gjennomgangog evaluering av årets sesong og for-beredelser til neste sesong.

35

Norges Birøkterlag

gir deg som medlem: - Tidsskriftet Birøkteren 11 ganger pr år. - Møter i lokal- og fylkeslaget. - Kurs, veiledning og opplæring. - Informasjon om sykdomsforebyggende arbeid. - Regionale fagmøter med ulike temaer omkring birøkt. - Norges Birøkterlag taler birøktens sak. - Bistand i juridiske spørsmål. - Aktivt avlsarbeid med fokus på høyt honningutbytte,

svermetreghet og godt lynne. - Parestasjoner. - Hjelp ved utbrudd av sykdom. - Bistand fra Norges Birøkterlags konsulenter. - Kurs- og informasjonsmateriell. - Egen honningemballasje og etikett.