Studentpraksis i den tredje verden

Morgendagens helsearbeidere i nord 6- 7.april 2011

Kirsti Henriksensykepleieutdanningen IHO

28.04.112

Bakgrunn:

• Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i tredje verden land. Ca 50% av norske sykepleieutdanninger

arrangerer praksis i et afrikansk land. • En del litteratur om kvalitet og læringsutbytte:

• lite om tredje verden • lite m fokus på vertskapets utbytte

• Utgjør denne praksisen en ytterligere byrde på et allerede anstrengt helsevesen i tredje verden?

28.04.113

Aktuelle spørsmål:

1.Hva er læringsutbyttet? 2.Hvordan kan gjensidig utbytte

sikres? 3.Hvilke faktorer er sentrale for å sikre

læringsutbyttet?

28.04.114

Tredje verden land hvor sykepleiestudenter fra UiT har praksis:

• Libanon (fra 1999) – palestinsk flyktningeleir

• Al Quds Nursing Institute• Zambia ( fra 2007) – Maramba Old peoples home

• Livingstone School of Nursing• Sør Afrika (fra 2008) – Crossroad children’s home

University of KwaZulu Natal , Durban ( fra 2011

28.04.115

Hva er læringsutbyttet?Læringsutbytte knyttet til sykepleiekompetanse:• Mangelfulle ressurser bidrar til å utvikle

egenskaper som: - fleksibilitet, kreativitet og improvisasjonsevne«..å erfare hvordan man kan gjøre mye med lite»

( student i Henriksen 2009)- ting kan gjøres på andre måter

• men også ny innsikt – kan ikke alltid hjelpe I betydningen løse problemer

- sykepleie er også å lindre

• Språkbarrierer fører til utvikling av ferdigheter/ evner I kommunikasjon

Forts læringsutbytte:

• Økt forberedthet til møte med mangfold

” Jeg er nå bedre rustet til å møte mennesker som er annerledes, uansett på hvilken måte, med respekt og toleranse.” (student, i Henriksen 2009)

Å møte og forholde seg til mangfold er å gjenkjenne de felles menneskelige behov og uttrykk på tross av ulike kulturelle uttrykk

-

28.04.116

28.04.117

• Utviklet evne til observasjon

Erkjennelse og aksept av ulikhet i andre er en forutsetning for empati medfølelse gjør oss mer mottakelige og dermed bedre til å se fakta

- å se på en informert og kompetent måte( Nordtvedt 1993)

28.04.118

• Personlig utvikling:Å være «den fremmede fører» til møter med nye sider i en

selv ( Henriksen 2008; Controneo m fl., 1986)

«lærer mer om relasjonelle aspekter»• (Student, upublisert materiale)

I omsorgen er det nødvendig å fokusere på den andre personen for å engasjere seg, være sensitiv og oppmerksom i situasjonen og forplikte seg på å gjøre sitt beste

Person orientert profesjonalitet (Martinsen, 2000)

Dette er egenskaper som må utvikles• Klinisk praksis I tredje verden land kan fremme en slik

utvikling • og dermed styrke omsorgen som en kjerneverdi i sykepleien

(støttes av Haloburdo & Thompson, 1998 )

28.04.119

Flere studier viser at slike praksiser • kan bevege studentene i retning av større solidaritet • har et potensiale for å gi større forståelse og nye

perspektiver på globale helsespørsmål

Har betydning for deres rolle her i nord• med på å utvikle sykepleiekompetanse

• økt kulturkompetanse

Utfordringer i morgendagens helsevesen i nord vil etterspørre endringskompetanse

Da vil læringsutbytter som • kreativitet, fleksibilitet og improvisasjonsevner

bli gull verdt

28.04.1110

Hvordan kan gjensidig utbytte sikres?

• God kontakt mellom partner ute og universitetet hjemme hvor kravene til partneren ute blir møtt

• Omhyggelig utvalg av praksissteder og studenter• Studentene bør delta mest mulig i praksisen

Fokus på kultursensivitet:- holde en åpen dialog I forhold til kulturelt mangfold og lete etter felles menneskelige fenomen og uttrykk (Magelsen, 2002)

28.04.1111

Grundig planlagt praksis legger til rette for:

• Gjensidig læringsmiljø• Redusert etnosentrisitet • Gjensidig kunnskap og forståelse

28.04.1112

Hvilke faktorer er sentrale for å sikre læringsutbyttet?

Kulturelt “dypdykk” er den mest betydningsfulle enkeltfaktoren for læring ( støttes av Haloburdo & Thompson 1998, St.Clair & McKenry 1999, Walsh . & DeJoseph 2003, Henriksen 2009)

28.04.1113

Hvordan legge til rette for “dypdykk”?

• Lengre klinisk praksis – «hands on»• Deltakelse – må ta ansvar• Innkvarteringen som fremmer deltakelse i

lokalsamfunnet

Andre viktige faktorer:• Program for forberedelser og opphold • Veiledning – kontakt med lærer tilgjengelig• Opplegg for oppfølging etter retur

28.04.1114

Referanser:• Cotroneo M., Gruntzweig W. & Hollingsworth A.( 1986):

All Real Living is Meeting: The Task of International Education in a Nursing Curriculum. Journal of Nursing Education , 25 (9) 384 – 386

• Haloburdo E.P & Thompson M.A. (1998): A Comparison of International Learning Experiences for Baccalaureate Nursing Students: Developed and Developing Countries. Journal of Nursing Education, Jan, 37 (1)13– 21

• Henriksen, K. ( 2007): Å være den fremmede. Praksis i en flyktningeleir – en dannelsesreise i Nightingales spor? Brekke, M. & Tiller, T.:” Samklang. Nye læringsutfordringer i helsefaglig utdanning og yrke”. Høyskoleforlaget

• Henriksen, K. (2009): Hvordan kvalitetssikre studentpraksis i den tredje verden? Klinisk Sygepleje april 23 (2) 4-13

• Henriksen, K. (2011): Out of place: A study of clinical pleacements in a refugee camp. Artikkel under arbeid

• Martinsen, K.(2000): Øyet og kallet. Fagbokforlaget 2000• Magelssen, R. (2002): ”Kultursensitivitet. Om å finne likhetene i forskjellene”. Akribe• Nordtvedt, P.(1993) "Emotions, Care and Particularity." Vård i Norden 13(1): 18-24.• St.Clair A. & McKenry L.(1999): Preparing Culturally Competent Practitioners.

Journal of Nursing Education, May, 38 (5) s 228- 234• Walsh L. V. & DeJoseph J. (2003).: ” I saw it in a Different Light”: International

Learning Experiences in Baccalaureate Nursing Education. Journal of Nursing Education, June 2003, 42 (6) s 266-