Morgendagens professor-

og dosentrolle;

mulighetsperspektiver28.05.2015

v/Irmelin Drake

Morgendagens professor &

dosentrolle

• Viktige roller som det er forsket lite på

• Mye fokus rettet mot utvelgelseskriterier og veien

inn - ikke hva man gjør når man kommer dit

• Institusjonsperspektivet; hva forventes

• Kandidatperspektivet – hva er attraktivt?

• Lederskap i professor/dosentrollen – interessante

muligheter? 2

Professor og professor, Fru Blom

• http://irmelindrake.blogg.no/1426872439_p

rofessor_og_professo.html

What it means to be a professor - and more importantly what

others think it means - is magnificently opaque. (...) There's no

global job description, no template, no handbook, only the

example of those who have gone before (Mroz, 2011)

3

4

Kilde: Tor Hernes

Fremtiden ligger ikke klar foran

oss – vi bygger den i dag

5

Det er vi som er morgendagens

professorer & dosenter

• Hva slags professorer/dosenter vil vi være?

• Hvordan reder vi grunnen for det?

6

Bilde hentet fra HBV nettsider fra samling i Opprykksprosjektet da det ble

offentliggjort at KLOK hadde fått NFR midler

Professor: Både en stillingstittel og

et vitenskapelig kompetansenivå

• Av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder

offentlig å være ekspert

• Den høyeste tittelen for en person som forsker og

underviser ved et universitet eller ved andre

vitenskapelige institusjoner på tilsvarende nivå, og et

formelt akademisk kompetansenivå.

• Beskyttet tittel

• Fra 1813 til 1989 var professorer embedsmenn, utnevnt

av Kongen i statsråd (måtte avskjediges ved dom)

Kilde: Wikipedia 7

• Professorene ved universitetene var

embedsmenn fra 1813 til 1989, slik at hver

utnevnelse måtte godkjennes av Kongen i

statsråd

• Dette innebar også stillingsvern – og man måtte

avskjediges ved dom

8Jens Rathke – første

professor ved UIO, 1813

9

Dosent tittel likestilt med

professor tittel• Inntil 1985 var det som hovedregel bare én professor ved hvert

institutt ved universitetene, og vedkommende innehadde følgelig

en mer fremtredende posisjon. Andre vitenskapelig ansatte med

tilsvarende kompetanse ble utnevnt til dosenter.

• Ved en reform i 1985 ble alle dosentstillinger ved de norske

universitetene og vitenskapelige høgskolene omgjort til

professorater. Tittelen dosent ble i en periode bare brukt ved de

statlige høgskolene, i formen høgskoledosent. Fra 2006 er tittelen

gjeninnført som en tittel som er formelt likestilt med professor,

men som opprykksordning fra førstelektor og med mer vekt på

undervisning enn forskning.

10

Kilde: Wikipedia

En eksklusiv yrkesgruppe med

stadig flere kvinner• I 1969 var bare fem av landets 500 professorer kvinner

(1%).

• I 2009 var det i Norge 2891 personer som hadde tittelen

professor. 21% av disse var kvinner.

• I 2012 var andelen kvinner steget til 24%

• HBV 2014: 33 % av høgskolens professorer og dosenter er

kvinner Kilder: KLOK søknad/Balanse utlysning/Wikipedia

11

12(Kilde: NIFU/DBH)

Mange er opptatt av å få flere

kvinner i toppstillinger

13

http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56052615/26-05-2015

Maskulin logikk til grunn for

professorløpets suksessforståelse?

• Tilstreber uavhengighet, instrumentalitet, konkurranse,

eget ansvar, og autonomi = betales med jobb trygghet,

anerkjennelse, og belønninger

– Men hva med community, personlig utvikling, kollektiv omsorg? (Blackmore & Sachs 2003, 2007)

14

(Thomas & Davies 2002)

Lack of fit?

• The lack of fit model, viser til person-job

match = manglende samsvar mellom

stereotypiske attributter tilskrevet kvinner og

menn og antatte attributter som er viktige

for å lykkes i manns-typifiserte jobber

15

Lyness & Heilman, 2006

Er han/hun en god leder?

• https://www.facebook.com/video.php?v=41

9303014904258&fref=nf

irmelin.drake@hbv.no www.irmelindrake.blogg.no

Selv om veien til å bli professor kan synes

ganske trang og kronglete, er selve rollen, når

man har kommet dit, langt mer åpen og

formbar.

17

Formbar rolle

Hva det er å være professor, handler om hva de

som er professorer legger i rollen sin, hva folk

rundt dem forventer, og hvordan arbeidsgivere

setter krav og tilrettelegger for muligheter som

knyttes til rollen.

18

Institusjonelle krav

• Hvis man ser på hva høyere utdanning skal bidra med fra

et institusjonsperspektiv, er det tre hovedområder som

peker seg ut; i) utdanning av morgendagens arbeidskraft;

ii) forskning, utvikling og innovasjon og iii) formidling og

samfunnskontakt (jfr. Visjon og mål for HBV).

• I tillegg skal vi sørge for å utvikle en fleksibel

organisasjon som gjør oss i stand til å ivareta det samlede

samfunnsoppdraget.

19

Hva ser vi for oss når vi tenker på

en professor?

20

21

Når du googler professor…

At man innehar en tittel som de aller fleste av ens

akademiske kolleger ikke kvalifiserer for, tilsier at

professorer/dosenter kan fremstå med en

gåtelignende karakter

22

Mange professorer oppfattes

som (prima donnaer)

• Arrogante

• Selvsentrerte

• Selvopptatte

• Med manglende lederegenskaper

Tyder på at man ikke i tilstrekkelig grad utvikler

professorer som akademiske ledere og at de er

uforberedt på å inntre i professorrollen med de mange

forventninger som omgir den

23

Evans, Homer & Rayner, 2013;

Grove 2011

En knirkete verden?

…..den akademiske er en ekstremt lukket verden. En verden der

alle deltakerne glir inn i det samme systemet, kommuniserer med

hverandre og som ikke møter korrekser fra noen utenfra. Mye av

de som danner rammen rundt det akademikere holder på med er

knirkete, uten spissing, meget grått og til dels kjedelig. Det handler

om en stil, hvor man blander sammen en sunn skepsis til nye ideer

og folkelige forestillinger med en intellektuelt slapp og

uforpliktende avvisning av andre perspektiver. Knirkingen er

motsatsen til en mer barnlig, udogmatisk iver og nysgjerrighet – en

attityd som altså jeg tror er langt sunnere og bedre enn den

gjengse knirkete. Harald Eia, TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 – 2010, s.16-1724

Akademikere skjerper debatten

..akademikeres bidrag har gjort debattene

bredere, laget en kultur med strengere krav til

dokumentasjon og dermed en god og sunn

skjerping.

Knut Heidar, dekan ved SA fakultetet, UIO til tidsskrift for

samfunnsviterne, 2010

25

En nytelse

Det er en nytelse når man av og til kan lese innlegg

eller kronikker som er skrevet av spesialister innenfor

sitt felt (…)

Gunhild Stubseid, førstekonsulent, avdeling for lærerutdanning,

Universitetet i Agder til TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 –

2010, s.22

26

Tusener av oss….men hvor er vi?

Vi har tusener av dekaner,

professorer, dosenter,

amanuenser,

forskningsstipendiater

osv. Men hvor er 98 prosent av

dem i det offentlige ordskiftet?

Georg Apenes, TIDSSKRIFT FOR

SAMFUNNSVITERNE 3 – 2010, s.4

27

Tegning: http://gloriahickeycraftwriter.blogspot.no/2013_07_01_archive.html

• Akademisk lederskap = å undervise, forske og

tjene samfunnet; ledelse i akademia

• Akademisk management (administrasjon og

ledelse av akademia)

28

Akademisk lederskap; et mer

mangfoldig perspektiv

• Institusjonelt lederskap; management

• Intellektuelt lederskap; være en rollemodell for andre,

mentor, advokat, støttespiller, acquisitor og ambassadør

• Profesjonelt lederskap; prestere høyt, opptre etisk &

profft

• Lokalt lederskap; tjene lokalsamfunn og/eller

storsamfunnet

• Selv-ledelse; overkomme utfordringer og ivareta egen

transformasjon

29

(Middlehurst et al. 2009)

En utvidet fortolkning omkring

muligheter for å utøve lederskap

• Hvis lederskap handler om å overføre energi til

andre (som i å lede strøm), hvordan kan vi fortolke

mulighetene som ligger i en professor/dosentrolle

vis-a-vis

– Egen profesjon, egen karriere, studenter, kollegaer,

administratorer, arbeidsgiver, øvrige institusjoner,

disiplin, lokalsamfunn, storsamfunn

– Hvordan vil jeg ta lederskap ift disse interessentene? Hva

kan jeg by på?

30

Om å utøve lederskap uavhengig av formell lederposisjon

• «Leaders are…persons who by word and/or example

markedly influence the behaviors, thoughts, and/or

feelings of a significant number of their fellow human

beings» (Gardner, 1995:8)

• En leder…»is anyone willing to help, anyone who sees

something that needs to change and takes the first

steps to influence that situation». (Wheatley, 2008:1)

irmelin.drake@hbv.no www.irmelindrake.blogg.no

Wangari Maathai fikk Nobels Fredspris i 2004 for å bidra til Grønt-belte bevegelsen

Finne ‘leia’

• Hvis lederskap handler om å finne leia (Aadland,

2004); dvs om å sette en retning, ha en visjon,

ambisjoner & mål; hvordan kan vi fortolke

mulighetene til dette i professor/dosentrollen?

32

Hvis lederskap er å engasjere seg

som en kritisk aktør

Leadership is a process of critical and compassionate

engagement with the world…it is a commitment to

challenging accepted wisdom, te reflecting deeply on our

motives, so as to avoid co-option , to being mindful of

relations between bodies and psyches, to being in the

moment, and to leading with the intent of freeing – both

the self and others (Sinclair, 2007, s. xxiv)