norske eventyrere fra tom og tom forlag

Norske eventyrere

2 3

Norske eventyrereStein P. Aasheim

Innhold

© Forlaget Tom & Tom 2014Tom Schandy og Tom Helgesenwww.tomogtom.no

Adresse:Elgfaret 35,3320 VestfossenTlf. 32 70 05 85Mobil 95 97 91 95

E-post:[email protected]@online.no

Forside: T.v.CarstenE.Borchgrevink.Foto:NorskPolarinstitutt. T.h.CarlSophusLumholtz.Foto:L.Szacinski/OsloMuseum. Side1: K2,verdensnesthøyestefjell,settfraSikkim.Foto:SteinP.Aasheim.Side 2-3: Teltleir i måneskinn på innlandsisen. Grønland 100 år etterNansen.Foto:SteinP.Aasheim.

Bakside: Øverst: Verdens mest kjente polarbilde. Roald Amundsen, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting

på Sørpolen i 1911. Foto: Olav Bjaaland/Norsk Polarinstitutt. Midten: I 1893 seilte Magnus Andersen en kopi av Gokstadskipet fra Kristiania til verdensutstillingen i Chicago.

I New York ble de møtt av 50 journalister og hele bystyret. Foto: Norsk Maritimt Museum.Nederst: Helge Ingstad sammen med sine indianerspeidere i Sierra Madre-fjellene i Mexico i 1939 – på jakt etter

de siste apasjene. Foto: Ingstadsamling ene.

Design: Svein Grønvold, www.sveingronvold.comRepro: Svein GrønvoldTrykk: Livonia Print, Latvia

ISBN 978-82-92916-18-6

DetmåikkekopieresfradennebokistridmedåndsverklovenelleravtaleromkopieringinngåttmedKOPINOR,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Kopieringistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.Forbudetgjelderenhverformformangfoldiggjørelse.

Innledning - Jakten på oppdagerne 7

Tropene 33Carl Alfred Bock - Gjennom Borneos indre 35Carl Sophus Lumholtz - Norges store trope-antropolog 43Christen Smith - Fra Jotunheimen til Kongo 51

Polare strøk 59Carsten E. Borchgrevink - Første overvintring i Antarktis 61Eivind Astrup - Polarhelten som ikke ville mer 73Fridtjof Nansen - Det startet med grønlands kryssingen 85Otto Sverdrup - Den første som plantet det norske flagget 99Roald Amundsen - Norges største oppdager 107Johan Koren - Fra overvintring i Antarktis til fastboende i Sibir 119

Skippere og fangstfolk 127Ragnvald Knudsen og Sivert Tobiesen - Ishavsskipperne som viste vei 129Carl Anton Larsen - Hvalfangstgründeren som fant nøkkelen til Antarktis’ tilblivelse 141

Andre ekspedisjoner 151Ørjan Olsen - Til Jenisejs kilder for å finne “artenes opprinnelse” 153Carl Wilhelm Rubenson og Ingvald Monrad-Aas - Norsk høyderekord i Himalaya 162Adrian Jacobsen - En av verdens fremste “samlere” 171

Havkryssinger 179Georg Harbo og Gabriel Samuelsen - Første roturen over Atlanterhavet 181Simon Jacob Engelhardt Jørgensen og Johannes Nielsen - Verdens lengste livbåtferd 189Magnus Andersen - For risikofylt for statsstøtte 195

Den nye tid 203Tryggve Gran - Fra polarhelt til flypioner 205Bernt Balchen - Første flytur til Sørpolen 211Harald U. Sverdrup - Den første ubåt mot Nordpolen 217Odd Dahl - Sykkelreparatøren som ble atomforsker 227Helge Ingstad - Ingen nordmann har initiert mer eventyrlyst 233

Litteratur 240

6 7

DetbegyntemedFridtjofNansensskispor. Jeg fulgtedemførst for-biGeiteryggenogoverVossaskavlen.HanvarpåveihjemfraHuse-byrennet i 1884. Senere tvers over Grønland i 1888. Å bruke det samme utstyret som Nansen brukte ga en nærhet til fortiden som grep meg. Detvarsomåkrypegjennometnøkkelhullogdeltaihistorien.Ikkebarekunnejegleseomden.Jegkunnelevemeginnidenogkjenneden på kroppen. Mange år senere var Roald Amundsens rutebeskriv-elsevår egenveiviser til Sørpolen.Skritt for skritt.Storm for storm.Hundekotelettervarerstattetmedpulvermat,sekstantenmedGPSoguvisshetenmedensatelittelefon.Men isenerdensamme.40kulde-gradererfortsatt40kuldegrader.Og1300kilometerblirikkekorteremed årene.

Det var ingen ting å bevise. Selvfølgelig var det ikke det. Alt var kjent.Deteringenbragdidag.Prestasjoneneogekspedisjonenehad-deværtgjortfør.Mendetgahistoriennyeperspektiver,ogdetganyinnsikt å tre inn i pionerenes roller. Verdenskarteterforlengstfargelagt.Deteringenhviteflekkerigjen.

Menvikangjernesettelyspådemsomoppdaget.To-treavdemharvivisstomheletiden,santnok.Menalledeandre.Desomikkefikkplasspåsokkelellerportrettpåpengesedler...Jaktenpåalleoppdagerneerisegselvblittenoppdagelsesreise.

Om å leve seg inn i en annen tidMotHardbakkanøstforHjerkinnlevdejegmeginnitankenetildenmannen som hadde lagt sporet jeg fulgte. Jeg ble forvandlet til en

INNLEDNING

I Nansens fotspor over Grønland hundre år etter.Foto: Stein P. Aasheim.

Jakten på oppdagerne

8 9

Norske eventyrere Jakten på oppdagerne

EivindAstrupsomhaddebestemtseg foråavsluttealt.Rundtmegvar det 1895. I sekken lå revolveren. Ved bautasteinen sør for Folldalen blåstedetsurt.-Duverden,erdetfolkuteogjakterijula,kommentertekona på Slålisætri da hun hørte skuddet.IHunzadalenfulgtejegdengamlesilkeveienfraKinaoglurtepå

omjegtokkortereellerlengreskrittennWilfredSkrededahanspa-serteoverdesammeavgrunner.PåChukotka-kystenkjentejegigjenansiktene fra reiseberetningen til Harald U. Sverdrup 70 år tidligere. I Snowdriftdrakkjegkaffemedengammelchipewyan-indianer.FredCasawayvarblitt85årgammel.Hanfortalteomtauethanhaddefåttav”Lingstad”.Jegkunnekorrigerenavnet,–Ingstad,HelgeIngstad.IstormiSørishavetføltejegmegantageliglikeynkeligsomdenord-menn som seilte her først. Navnene til mange av dem sto å lese på smijernskorseneunderSør-Georgiasisbreer.Jegbalansertepågrunnmuren tilBrattahlið,EirikRaudeskongs-

gårdinnerstiengrønlandskfjordarm,jeggravdeframdegamledag-bøkenetilishavsskipperTobiessen,ogiSkagwayfantjegnavnenetildenordmennsomaldrinåddeChilkootPass,ogaldrifikktadelieven-tyretiKlondike.Detvarfortsattmuligåtydebokstavenepåmorkne

korsinnundergrantrærne.IThailandkunnejegvedselvsynseatCarlBockstegningerstemtemeddegamletemplene,ogiArizonabruktejeg Ingstadsanvisninger foråfinneveiengjennomSierraMadrefjel-lene på hesteryggen.Jeglevdemeginninysgjerrighetenogeventyrlystentildemalle.

Noenoppdagetnyttland.EirikRaudessønnoppdagetetheltkonti-nent.AstrupletteetterGrønlandsnordligeavgrensning.Borneosin-dreblekartlagtavBock.Noenoppdagetyttergrensenefordetfysiskmulige. Rubenson og Aas viste at man kunne leve i den tynne lufta på Himalayas høyeste tinder. I 1907 hadde ingen vært høyere. Borchgre-vink viste at det var mulig å overleve en overvintring på Det antark-tiskefastland.I1900haddeingengjortdetførheller.Jegblegrepetavderesviljestyrkeogmot. Jegvissteselvnoeom

hvadetkostetavenergiogpågangsmotåorganisereekspedisjoner,selvmedmodernehjelpemidleroggodekart.Hvakrevdesdetdaikkeå være først?Noenblekjent.Andrebleglemt.Deter ikkealltid logiskhvilken

kategoridehavneti.UtførteRoaldAmundsenenstørreprestasjonvedåseilegjennomNordøstpassasjensomnummertreennGeorgHarbogjordevedårooverAtlanterhavetsomdenførste?VarFridtjofNan-sens kartlegging av en flik av Grønlandsisen viktigere ennGunnarLanges kartlegging av Pilcomayoelva i Sør-Amerikas indre?Hvaerdetsomgjørnoenekspedisjonertilnasjonalesamlingssym-

boler mens andre går i glemmeboka? Det kan ikke være de vitenskape-ligeresultatene.DavilleallehakjenttilDennorskeNordhavsekspe-disjonen,sompågikkiårene1876-1878.EkspedisjoneneerblittsagtårepresenteregjennombruddetforNorgesrolleinnengeografiskforsk-ning.Hvisdetvarforskningsresultatenesomavgjorde,davilledensjuårlange“Maud“-ekspedisjonenhablitthedretsomensuksess,ogikkestempletsomenfiasko.Detkanikkeværeoppdagelseogannekteringavnyttland.Daville

OttoSverdrupogdenandre“Fram“-ekspedisjonen(1898-1902)hablitthusketforførstegangåhareistdetnorskeflaggetogannektertnyttland for kongeriket.Jaktenpåfotsporbleogsåenjaktpåmotiver.Hvorforgjordededet?

Hva drev oppdagerne? Er det annerledes når Martin Frobisher i 1576 leteretterNordvestpassasjen fordi“it is theonly thing in theworldthat is left yet undone whereby a notable mind might be made famous andfortunate”–ennnårBørgeOuslandi2001krysserNordpolenfor-di“deterdetsistesomgjenståravdeklassiskepolarutfordringene”?Jaktenpåfotsporførtetildagbøker,håndskriftsamlinger,avisarkiverog nedstøvete museumsmagasiner. Hva drev dem? Hva var motivene?

Eirik Raudes kongsgård på Grønland. Foto: Stein P. Aasheim.

10 11


Hvaopplevdedederute?Oghvorvardenorskeidettekappløpetmothorisonten?ErnestShackletonsadetslik:“Warintheolddaysmademen.…We

must look for other outlets for our energy and for the restless spirit that fame alone can satisfy.”

Robert Peary var mer personlig i et brev til sin mor: «I shall not be satisfied..untilmynameisknownfromoneendoftheworldtotheother.”Berømmelsevarmålet.Geografiskeoppdagelservarmiddelet.Påmidtenpå1800-talletfikkoppdagerneetnytthjelpemiddelijak-

tenpåhederogære:Løssalgsavisene.Frasluttenav1860-årenefikkvideførstemedieskapteheltene.Oppblomstringenavpolarhelterogandre oppdagere utover siste halvdel av 1800-tallet gikk hånd i hånd medavisenes jaktpåsensasjoner.Anførtav redaktør JamesGordon

Bennettjr. iTheNewYorkHeraldbleekspedisjonsberetningerbear-beidet til sensasjonelle nyhetsoppslag. Eventyrerne solgte aviser, ogavisene finansierte eventyrerne. Eller somErnest Shackleton sa det:«Foredrag solgte bøker, bøker solgte foredrag, og aviser solgte begge.» Symbiosenleveribestevelgåendefortsatt.

Den fremste representant for denne sammenhengen mellom opp-dagelsesreisendeogsensasjonsjournalistikkvarHenryMortonStan-ley.I1869bleStanleyengasjertavnettoppBennettjr.foråfinneLiving-stone.10.august1872varheleforsidaiTheNewYorkHeralddekketavresultatet–«LivingstoneIpresume».Sekstettskrevnespalterutenettbilde.

I 1874 utlyste The Daily Telegraph i London en premie på £6000 til den som fant Nilens kilder. I løpet av de neste ti årene ble oppdag elsesreiser etavdeviktigstestoffområdeneformangeavdestoreengelskspråkligeavisene.USAsøstkystaviserførst,Englandetterhvert.Mediebildetvarforbausendeliktdetvikjenneridag.Noenfåeventyrer-ogoppdager-kjendiser som fikk avisavtaler og trakk folk på sine foredrag, meden rekkeoppdagere in spe somkjempet foråkomme tiloverflaten.Norge, med Verdens Gang, Aftenposten og Morgenbladet, lå i utkan-ten av oppstyret. Men også her ble aviser og bøker viktige myte- og helteskapere.EtavdeførstebreveneNansenforfattetetterathankryssetGrøn-

landi1888,vartypisknoktilforleggerensin.SelvkomhanikkehjemfraGrønlandføråretetter,menetbrevompubliseringenavpresta-sjonenrakkhanåfåfram.Dethjelperikkeåutførebragderhvisingenfår greie på det.

Roald Amundsen lot seg avbilde i fullt polarantrekk på isen i Bunne-fjordenvinterenførhanreistetilSørpolen.Detvardentypeillustrasjonersommanidagklikkersegframtilpåhjemmesidene,underbanneret”Pressebilder”.

Da Gabriel Samuelsen og Georg Harbo skulle ro over Atlanter-haveti1896,døptedebåten”Fox”,etterredaktørRichardFoxiNewYork-avisensomdesamarbeidetmed.EtavdesistebreveneEivindAstrupskrevførhanreistetilHjerkinn

jula1895,var til redaktøreniVerdensGang.Hertakkethanfordenhyggeligeomtalensomavisenhaddegitthansnyligutgitteekspedi-sjonsbok.Såavsluttethanlivet.

Oppdagelsesreiser og imperiebyggingEt annet forhold bidro også til oppblomstringen av heroiske opp dagere idet19.århundre:Europeerneskappløpomdesistekoloniene.Opp-dagelsesreiser og imperiebygging gikk hånd i hånd. Da Norge først

Roald Amundsen lot seg avbilde i fullt polarantrekk på isen i Bunnefjorden vinteren før han reiste til Sørpolen. Foto: Anders B. Wilse/Norsk Polarinstitutt.

“War in the old days made men. … We must

look for other outlets for our energy and for the

restless spirit that fame alone can satisfy.”

«Livingstone I presume»

12 13


kompåbanen,vardetbaredegoldesteogminstfruktbareflekkenetilbake: en øde isørken i Antarktis, en pingvinkoloni i Sørishavet eller noenfjordarmerpåØst-Grønland.IdengradNorgetidligerehaddetattandrenasjonerslandibesit-

telse var det i egenskap av Danmarks høyre hånd som koloniherrer og slavehandlereifjernestrøk.Detførstenorskeideslaveskipet,tilhøren-de enkefru Peder Pedersen fra Bergen, seilte med 112 slaver fra Afrika til Karibia i 1674. På Grønlands øde østkyst snudde vi oss mot våre egne læremestere. I mellomkrigsårene gikk plutselig norske oppdag-ere,eventyrereogfangstfolktilokkupasjonavetlandområdesomdeflesteandrenasjoneroppfattetsomendelavDanmark.SliklødtelegrammetsomgikkutfraMyggbukta27.juni1931,sign-

ertHallvardDevold,fangstmann:”…eridagdetnorskeflaggheistiMyggbukta og landetmellomCarlsbergsfjord i syd ogBesselfjordi nord okkupert i H. M. kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes Land”. Denprivateanneksjonenblestøttetavdennorskeregjering,ogHel-

geIngstadfikkpolitifullmaktermellomrevefelleneogmentesålengehan levde at Eirik Raudes Land burde ha tilhørt Norge. Men Norge var altfor sent ute, for i 1933 hadde ervervelse av fremmede kolonier for lengstgåttavmoten.VeddeninternasjonaledomstoleniHaagtapteviderfor så det suste i april samme år.Denorskefangsthytteneliggerfortsattinneklemtmellominnlands-

isen og ishavet. Navnene står på kartet: Hoelsbu, Sverresborg, Nam-dalshytten,Sigurdsheimogsåvidere.MenbetegnelsenEirikRaudesLand har danskene for lengst strøket. ”Sysselmannskontoret” til Ing-stadvar inntaktda jegvandretover tunet i 1992.AntarctichavnvarsattoppavenekspedisjonfraSunnmørei1930.Hundehusetvartomt.”Prikk”hetIngstadslederhund.Navnetstofortsattålesepåhundehu-set.Kjettingenlåsomenrustenledetrådtildehistoriskedagenei1933.Sysselmannensgamlestekepannehangfortsattpåveggen.ResteneaventobogganiuthusetgaassosiasjonertilCanadasindianere.IngstadhaddenettoppkommethjemfrafireårsompelsjegeriCanadadahanble budsendt til Grønland. I 2002 forsvant minnene og vitnesbyrdet i et stortsnøskred.Detvilsi,minnenekanvelfortsattfinnes.Menkjettin-gen, huset, og alt annet er borte.

Men den første ishavsskipper som nådde inn til kysten, han som åpnet området for norske fangstinteresser og suverenitetskrav, han er det ikke mange som har hørt om. Ragnvald Knudsen er forlengst glemt.

Den første norske polaroppdagerDenførstenordmannsomkanknyttestilbegrepet”polaroppdager”–hvisviholdervikingeneutenom-varJensMunk,født iArendal i1579.Enmerukjentpolaroppdagerskalmanletelengeetter,foråsidetpådenmåten.Munkreistetilsjøsalleredesom12-åring,oggikkgradene i den dansk-norske marinen, inntil Christian IV sendte ham ut foråfinneNordvestpassasjeni1619.ViharFrobisherBay,etterMartinFrobishersreiseri1570-årene.JohnDavisfikktiårsenerehelestredetmellomGrønlandogCanadaoppkaltetterseg.WillemBarents,somreistemotnordøst,harfåttnavnetsittpåethelthav.HenryHudsonkjennervifraHudsonbukta.MenJensMunk–hansnavnharforsvun-net i polarskodda.

Det var en både dristig, dramatisk og tragisk ferd, selv om det ikke kom så mye ny kunnskap om canadakysten ut av turen. Det meste av HudsonbuktavarblittkartlagtavWilliamBaffinfireårtidligere.Mendet er mange som har vært mindre dristige enn Munk og som likevel harfåttnavnetsittpåkartet.Det skulle gå nesten 300 år før noen greide å gjennomføre Jens

Munks oppdrag. Det ble en landsmann ved navn Roald Amundsen

Myggbukta, Eirik Raudes Land. Herfra ble telegrammet sendt om norsk okkupasjon av Grønland.Foto: Stein P. Aasheim.

”… er i dag det norske flagg heist i Myggbukta

og landet mellom Carlsbergsfjord i syd og Besselfjord i nord

okkupert i H. M. kong Haakons navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes

Land”

14 15


somgjennomførtedenførstegjennomseilingenavNordvestpassasjenmed”Gjøa”iårene1903-1906.Imellomtidenhaddedetsantnokskjeddet og annet i farvannet nord for Canada. Amundsen lenket egentlig baresammenensjøveisommandavissteeksisterte.Også i nordøst spilte ukjente nordmenn sentrale roller. Roald

AmundsensferdgjennomNordøstpassasjenmed”Maud”straksetter1.verdenskrigerendelavskolepensum.AtAdolfNordenskiöldgjen-nomførteturenpåhalvetiden40årtidligere,ernoemindrekjent.OgatdetvarHansChristianJohannesenfraTromsøsomførteledsagerskutasomvistesvenskeneveien–deterdetbaredespesieltinteressertesomhar hørt om. Det skyldes ikke at Nordenskiöld var motvillig til å dele æren.Hanlaaldriskjulpåathansegensuksessistorgradhviltepåskuldrene til fangstskipperne i Tromsø og Hammerfest.

Nordmenns innsats som oppdagere var naturlig nok sterkest i nord. Menvårførstestoreoppdageretter1814varentropefarer.Ogdetvaringen liten forskningstur heller det som drammenseren Christen Smith la ut på i 1816. Han skulle utforske Afrikas indre.

Professor Christen Smith var ikke alene om å kombinere vitenskap med oppdagelsesreiser og eventyrlyst. Norge hadde en liten trio med vitenskapsmennsommarkertesegiåreneetter1814.Påmangeplaner beretningene forbausende sammenfallende når det gjelderChris-topherHansteen,fødti1784,ChristenSmith,fødti1785ogBaltazarMathias Keilhau, født i 1797. Alle ble fremragende forskere på sine felt. Sannsynligvis var de alle også inspirert av Norges første professor inaturhistorie(1813),denlitteldreJensRathke(1769-1855).

Smith ble i 1814 Norges første professor i botanikk. Keilhau ble vår første geologiprofessor i 1834, mens Hansteen ble utnevnt som professor i anvendt matematikk i 1816. Alle markerte seg dessuten med banebryt-endeferderinorskefjell,ogDenNorskeTuristforeninghedrerdemmedjevnemellomromsompionerer innennorskfjellvandring.Dessuten–ogdeterderfordeerinkluderther–gjennomførtedeallebanebrytendeekspedisjonerogoppdagelsesreiserutenforNorgesgrenser.Keilhausposisjonerriktignoksterkestsomfjellpionerherhjemme.

Hansfjellturi1820blirgjerneregnetsom”Jotunheimensoppdagelse”.AllesomharværtpåGaldhøpiggen,kjennertilKeilhaustopp.Keil-haus ”utenlandsreise” foregikk til Svalbard i 1827. Han var den første vitenskapsmannen som besøkte øya. Hans undersøkelser og forskning iArktiserblittkalt”detgrunnleggende,banebrytendevitenskapeligearbeidet om Svalbard”. Men det tok lang tid før neste nordmann fulgte ihansfotspor.Detskjeddeikkeføri1875.Smithvarutvilsomtdenavdetresomgjennomførtedenmestekso-

tiskeekspedisjonen–tilAfrikasukjentejungler.Sombotanikeroggeo-log nådde han i 1816 lenger opp langs Kongo enn noen annen hvit mann. Smith var deltager på den mest ambisiøse forskningsferden sombritenetildahaddesendtut,iallfalltiltropene.Detvaretprosjektlangt forut for sin tid, og det var først Henry Stanley i 1870-årene som slettetSmiths”lengst inn iKongo”-rekord.DessverredødeChristenSmith utenfor kysten av Afrika bare 30 år gammel.OgsåChristopherHansteenvarentidligvandrerinorskefjell;også

han valgte Hardangervidda. Han var den første bymann som obser verte Vøringsfossen,i1821.”Oppdagelsen”vakteoppsikt,ogvardendirekteforanledningtildeførsteturisttureneoverHardangerviddaåretetter.

Hansteens utenlandsreise var ikke mindre imponerende enn Smiths. MenettersomferdengikktilSibir,variallfallklimaetkjent.Alleredei1811brakteHansteennorsknaturforskninginnpådeninternasjonalearenamedenavhandlingomjordmagnetisme:”KanmanforklarealleJordensmagnetiskeSærsynafenenkeltMagnetakse,ellernødesmantilatantageflere?”Foråbekreftesineteorieromjordmagnetismenvardetviktigåinn-

hentedatafraSibir.Ekspedisjonenvarte i toår, fra1828til1830,ogHansteenvalgtesåvisstikkehovedveiengjennomdetukjentelandet.BlantannetfulgtehanJenisejheltnordtilTurukhansk,tettoppunderpolarsirkelen.Sett fraVest-Europavar enSibir-reise i 1828 enoppdagelsesreise

god som noen. Selv i dag er det en utfordring å ta seg fram til det som etterhvertbleetavStalins forvisningssteder.Hansteens forsknings-resultaterhøstetstoranerkjennelseivitenskapeligekretseriEuropa.

Christopher Hansteen var en av våre tidlige fjellvandrere, men var også på ekspedisjon til Sibir allerede i 1828. Illustratør: Ukjent.

Christopher Hansteen var den første bymann som obser verte Vøringsfossen, i 1821.Foto: Tom Schandy.

16 17


Det er dessverre ikke mange damene i oversikten over norske opp-dagere. Hvis vi inkluderer ”kvinner med eventyrlyst og utferds trang”, dukker Catharine Kølle fra Hardanger opp ganske tidlig. Født i 1788 var hun jevngammelmedprofessortrioen.Hennes utflukter i førstehalvdel av 1800-tallet bar nok mer preg av klassisk dannelses reise. Men det lå iallfall atskillig utferdstrang og eventyrlyst bak hennes fot-turer rundt i Europa. Det var ikke mange damer i den kategorien i 1830-årene.Skjønt,heltalenevarhunnokikke.DaengelskeAnnaJamesonga

ut sin reisedagbok i 1826, The Diary of an Ennuyée, unnskylder hun seg nærmestforathuntilførerfloraenavreisebøkerendaetverk.“…whatyounglady,travellingforthefirsttimeontheContinent,doesnotwritea ”Diary?” Det dukker etter hvert opp andre sterke kvinner også. Elisabeth

Meyer fra Tønsberg blir i blant betegnet som ”Norges første kvinne-lige oppdagelsesreisende”. I 1920 og -30-årene reiste hun alene rundt i IranogIndiasomfotojournalist.HungablantannetutbøkeneEn kvinnes ferd til Persia(1930)ogEn kvinnes ferd gjennom India(1933).Be-retningenevitnerombådepågangsmot,viljestyrkeogeventyrlyst.In-genkvinnehaddegjortnoelignende.Knaptnoknoenmennfordendel.HunfikkintervjuermedAtatürkiTyrkia,kongFeisaliBagdad,ogiIndiamøttehunblantannetGandhi.Somreportererhunegentligien kategori for seg. Det er relevant å stille spørsmål ved om hun hadde værtmerkjentiNorgehvishunhaddeværtenmann.

En annen kvinnelig oppdager, i bokstavelig forstand, er Ingrid Christensen.Hun deltok på flere av ektemannen Lars ChristensenshvalfangstekspedisjoneriSørishavet.HunerdenenestekvinnensomerblittkreditertmedåhaoppdagetnyttlandiAntarktis:PrinsHar-ald Kyst i Dronning Maud Land i 1935. Antagelig er hun den eneste norskekvinnensomharoppdagetnyttlandnoested.Tittelen”førstekvinne til å gå i land i Antarktis” tilfalt imidlertid Caroline Mikkelsen, som samme år også var med sin mann, Klarius Mikkelsen, på ekspedi-sjoniSørishavet.Pådenandresidenavkloden,menpåsammetidspunkt,finnervi

ogsåenannenkvinnesomikkevarmørkeredd.WannyWoldstadlåpå overvintringsfangst på Svalbard og kunne matche en hvilken som helstfangstmannimellomkrigsårene.WannyWoldstadvareventyrergod som noen.Ogdetfinnesandresterkekvinner,bevares.ThereseBertheaumåtte

tråkkepåfordommerogbrytebarrierersomkvinneligfjellklatrer,dengang slikt var forbeholdt menn med vågemot. I 1894 ble hun den første kvinne på Store Skagastølstind.

Tourists, travellers og explorersAllerede da Kølle vandret mot Roma og Hansteen mot Sibir, var turist -begrepetgodtinnarbeidet.Deteksisterteetstortutvalgavreiselittera-tur.Såtidligsomi1776skrevTobiasSmollettiTravels through France and Italy at det fantes et tyve-talls reisebøker som beskrev en rekke av de stedene han besøkte.Innen1850haddebegrepet”tourist”fåttetsliktstempelatengelske

BlackwoodMagazinebeklagetsegoveratdenymotensjernbanerogdampskip «have covered Europe with tourists». Ti år senere skrev det sammebladetomturismeniSveits:«…thestreamsoftouristsfolloweach other like sheep.» “Thetravellers”fulgteihælenepå“theexplorers”.I1858fantJohn

HanningSpekeNilenskilde,Victoriasjøen.Alleredei1864kunnemanfåkjøptbokaUp the Nile, and home again: a handbook for travellers and a travel-book for the libraryavengelskmannenF.W.Fairholt.DahaddedenførsteveiledningforreisertilIndiaalleredeeksisterti60år.JohnTaylors bok om sin India-reise kom i 1799 og inneholdt et eget kapit-tel «with instructions for travellers and an account of the expence of travelling». I 1889 annonserte Thomas Cook for sine pakketurer ved å friste med at “this is not a trip for the tourist but a voyage of discovery for the traveller”.Sånn sett er kanskjeCatharinaKøllemest interessantvedathun

illustrererutfordringenmedådefinerehvemsomegentligerenopp-dagelsesreisende. Hvor går skillet mellom turister, vandrere, reisende ogoppdagere?Erdetforskjellpå”travellers”og”explorers”?Eralle”adventurers”?Spillerdetnoenrolle?Tja,kanskjehvismanvilskriveen bok om dem. Hvemellerhvaavgjøromprestasjonenkvalifiserertil”oppdagelse”?

Erdetfortsattmuligåværeen”oppdagelsesreisende”i2014–ellereralt nå oppdaget? Når ble det i så fall det? Er det slik at bare man er langt nokhjemmefra,såermanpåoppdagelsesreise?JamførhøvdingeniAf-rika som kunne fortelle de første europeerne at der var det ingen ting åoppdage.”Viharværtherheletiden”.Kanskjenoenengangskriverden speilvendte boka, hvordan det var å bli oppdaget.Var Hansteen på oppdagelsesreise da han reiste nedover Jenisej

i 1829?Ellervar ikkebefolkningenhanmøtteprimitivenok til åbli”oppdaget”?KanskjedetvarØrjanOlsen i1914somvarden førstenorskeoppdageriSibir?HanreisteogsåtilJenisej,mendrooppoveristedetfornedoverelva,tilJenisejskilder.Dermøttehanfolkeslagsomvarmerutpregeturbefolkning.Dessuten,Hansteenstuderte jordensmagnetfelt.Olsenvillefinne”kildentilmenneskehetensopprinnelse”.Sjamaneriveiløsefjellerlettereåselgeennetusynligmagnetfelt.

“this is not a trip for the tourist but a voyage of

discovery for the traveller”

Elisabeth Meyer var ikke skyggeredd. Som fotograf og journalist gjorde hun reiser i deler av verden hvor det knapt hadde vært europeere, og iallfall ikke kvinner. Foto: Preus museum.

18 19


Må man skrive en vitenskapelig avhandling for å være en oppdag-elsesreisende,sliksomChristenSmithiKongo?Ellerholderdetrettogslettåkikkesegom,sliksomjournalistenHenryM.Stanley?Ellerkanskjetvertimot,altsåatenvitenskapsmannernoelittmerhøyver-dig enn en eventyrer. Fredrik Barth, sosialantropolog, og en av Norges mest siterte samfunnsforskere, har en CV av eksotiske reiseopplevelser somkangjøredenmestblaserteeventyrermisunnelig.Menfeltarbeid-ene blant annet i Kurdistan og Ny-Guinea resulterte i avhandlinger av typen Political leadership among the Swat Pathans og Ritual and know ledge among the Baktaman of New Guinea. De har lite til felles med ”adven ture-reportasjene”iViMenn.

Harald U. Sverdrup ville muligens også ha betakket seg for å bli titulertsomeventyrer.Idennebokaprofilereshanlikevelbådegjen-nom et eventyrlig vinteropphold sammen med de innfødte i nord-øst Sibir og som dristig deltager på den første ubåtferden mot Nordpolen. Begge deler var ”adventure” og ”exploring” så det holder. Men først og fremst var Sverdrup ”scientist”. Han var i syv år ansvarlig for forsk-ningsprogrammetpå”Maud”gjennomNordvestpassasjen,ogblesen-ereprofessorogdirektørvedforløperentilNorskPolarinstitutt.Ogsåblirdetnoengangerlittsøktåfokuserepånorskeoppdagere.

DetresultereriatJensMunkhørermedpålista.Selvomhanblefødtavdanske foreldre og vokste opp i Danmark, kom han til verden i Aren-dal.Mensmannensomforetokdenførsteflygingovernordpol-bas-sengetogdenførsteflyturiAntarktis(16.11.1928),CarlBenEielson,faller utenfor. Begge foreldrene var riktignok norske, men sønnen kom til verden i Nord-Dakota i 1897.Skalvisåskillemellomoppdagelserogsportsprestasjoner?Dehar

alltid overlappet hverandre. Når Børge Ousland krysser Antarktisalene, så er det ingen tvil om at det er en fremragende sportspresta-sjon.Mendetenestehankanoppdageerhvilkeskistøvleroghvaslagsfallskjermsomegnersegbest.Itilleggtilnoe”innihanselv”,somdetheter.MenOuslandføyerseginnienlangtradisjon.Allerede Ernest Shackleton så Børge Ouslands utfordring. ”The

lastgreatpolarjourneythatcanbemade»,sahanomkryssingenavAntarktis.Denneutfordringen,dennesportsprestasjonenvarbritenesansvar. ”I feel it is up to the British nation to accomplish this.” Britene varblittslåtttilSørpolenogslåtttilNordpolen.”Therenowremainsthelargestandmoststrikingofalljourneys:ThecrossingoftheCon-tinent.”Englandkunnegjenoppretteærenmedtidenessportspresta-sjon. Innende lyktes, fordet gjordede, hadde imidlertiddetmesteaværenforsvunnetfraprestasjonen.Kryssingenforegikknemligførstmed beltevogner i 1958.

Sjøfolk leverte til museeneTilbaketilNorgeognorskeoppdagere,eventyrere,globetrottereellerhvavivelgeråkalledem.Detvarikkebaresensasjonsavisenesombi-drotilådefinerereisemålene.Ogsåherhjemmegjordeantropologiensittinntogframidtenav1800-tallet.Dettepregetreisemålene,ogdetfikkbetydningogsåforhvanordmennsøkteåoppdage.Kanskjevardethellerikketilfeldigatdenneoppsvingeniinteressefor”devilde”skjed-deparalleltmeddenhektiskekampenomdegjenværendekoloniene.

Norge var riktignok ingen kolonimakt, men den gryende elite av nor-ske etnografer bygget godt oppunder koloniherrenes holdninger om at menneskehetenvartjentmedateuropeernebraktedeprimitiveopppåettrinnnærmereoss–denforeløpigeidealtilstand.HistorieprofessorLudvigDaa,somtokoverdeetnografiskesamling-

eneiKristianiai1861,formulertesegslik:”NaarEthnografienaltsaabegyn-der med at granske de saakaldte Vildes eller Halvvildes eller Barbarernes Tilstand, vækker det en almen menneskelig Interesse at sammenligne dis-seTilstandemeddenordnedeStatsforfatning.…Thivikundeikkedragei Tvivl at disse Barbarer ere blevne staaende paa et Punkt, paa hvilket en-gang de mest civiliserede Nationers Forfædre have befundet sig.” HenryM.Stanleysådenmermatnyttigevidereføringavdenetno-

grafiskedisiplindahani1877framholdtnødvendighetenavåomvendenegrene i Kongo til kristendom og anstendig påkledning. Dersom kongo- negrene kledde seg på sivilisert vis, om så bare på søndagene, ville det bety 320 mill. yards manchesterbomull pr. år. INorgevarsjøfolknaturlignokdeførstesomkomikontaktmed

fremmedekulturer.IkkeoverraskendevarsjøfartsbyenArendaltidligutemedetmuseumpreget av etnografisk interesse.Museetherblegrunnlagti1832,ogalleredei1841mottokde”nogleafdevildeIndi-aneres Vaaben og Kunstproducter” fra en tegnelærer Engstrøm i USA. Dette var 16 år før Kristiania-universitetets egne etnografiske sam-lingeråpnetmed197gjenstander– inkludertsyvsameansikterogtiansikterfraGuyana.SelvordetetnografihaddeknaptkommetibrukførdeførstegjenstandenevarlevertiArendal.BegrepetkomtilEng-land fra Tyskland i 1820-årene.

Ellers vitner norske museumskataloger om at det var skipskaptein-er sombidromedmangeavgjenstandene.SkipsførerTallagAnder-senskjenketetslagvåpenmedhaitennertilArendalmuseumi1844.Kaptein Petter Arup kom med gjenstander fra Påskeøyene til detnyeetnografiskemuseet iKristiania.KapteinCarlBonneviehadde i1849medflerekasserfrasintidsomplantasjeeieriIndia,ogregistre-ringsnummer1vedetnografiskmuseumiOsloerenbronsefigurfraEgypt«skjænketafKapteinLund».

”The last great polar journey that can be

made”

20 21


EtterhvertbledeførsteantropologiskeoggeografiskeselskapeneopprettetrundtiEuropa.I1820-åreneiParisogBerlin,Londoni1830ogsåvidere.Mellom1871og1880så39geografiskeselskaperdagenslys.DaDetNorskeGeografiskeSelskabblestifteti1889,ikjølvannetav Nansens grønlandskryssing året før, eksisterte det et 90-talls slike selskap i Europa. Her ble mye av tidens oppdagerånd kanalisert og initiert. Foredragstemaene i Kristiania-selskapet spente fra Nansens ferdertil”IndtrykfraJapan”og”FraSt.PetersburgtilTurkestan”.Oppdagelser av ”de primitive” og kartlegging av nytt land gikk

hånd i hånd. Svenskenes geografiske selskap, grunnlagt i 1876, bletypisknokhetendeSvenskasällskapetförAntropologiochgeografi.”Oppdagerne”varmerogmindreprofesjonelle.Detkunnevære

nyttigmednoenenkleretningslinjer.I1874komdetiEnglandutetliteheftemedtittelenNotes and Queries in Anthropology, for the Use of Travellers and Residents in Uncivilized Lands.Etunderligfenomensombidrotilåskruoppjaktenpåeksotiske

sivilisasjoner, var verdensutstillingene.De begyntemedLondon-ut-stillingen i 1851. Her var avdelingene for eksotiske kulturer og ”barbar-er” alltid blant de mest populære. Utstillingene skulle spre kunnskap og tilfredsstille nysgjerrigheten for det eksotiske. Både bruksgjen-stander og de primitive selv ble hentet inn til disse mega-arrangemen-tene. Norske samer var en mye brukt gruppe. De skinnkledde nord-mennenegjordefulltutnyttenmedåillustrereettidligeretrinnavvåregenkultur.Etterhvertkrevde imidlertidpublikumendamerekso-tiske folkeslag.

Samer på utstilling forekom så tidlig som i 1822, da engelskmannen WilliamBullockhentetensamefamiliefraRørostilsittmuseumiLon-don,medreinsdyrogpulkogdethele.Etterutstillingen,reisteBullockrundt i England og stilte ut sine samevenner helt til det siste reinsdyret hadde krepert.Dennejaktenpådetkuriøseogdetprimitiveskapteenegenpro-

fesjon igrenselandetmellomoppdagere, forskere, samlereogkrem-mere.Og-kanskjeviskalføyetil-sirkusdirektører.AdrianJacobsenfraTromsvarenavdefremsteidettefaget.Ogsåhanvarpårundreisemedensamefamilie,menetterhvertspesialisertehansegpåGrønlandog Canada.Jacobsendebutertesomsamlerog”menneskehandler”påoppdrag

fra Hagenbecks dyrepark i Hamburg i 1877. I løpet av de neste 20 årene samlethan15000etnografiskegjenstanderfrastoredeleravverden.Han reiste i Europa og stilte ut representanter for en rekke urbefolk-ninger som han hadde maktet å overtale til å komme til Europa. Det er ikke godt å vite om det var et genuint ønske om å spre kunnskap eller

om det var pengene som var hovedmotivet. Heller ikke gikk det alltid somplanlagt. I1880reistehanrundtmedni inuitterfraLabrador. Iløpetavfiremånederbleallesykeogdøde.

IshavsskipperneEntidlignorskreiseskildringerJoachimHynnemørsReise-Beskrivelser af Aarene 1744 og 1745.DenbleutgittiBergeni1778,oghandleromkapteinHynnemørs båttur tilMarokkoogHellas.Handlingendrei-er seg hovedsakelig om vanskelighetene med å drive handel i disse farvann. En tur til Middelhavet var ikke mye å slå i bordet med på et tidspunkt da briter og franskmenn konkurrerte om å markere seg i Stillehavet,JamesCookvarutepåsintredjelangferdmotAntarktisogdansken Vitus Bering for lengst hadde kartlagt østkysten av Sibir. KanskjeskulleviogsåtamedPeterAnkerpålistenovernordmenn

somgjordesegbemerketunderfremmedehimmelstrøk.Hankanknaptkalles noen oppdagelsesreisende, men som generalguvernør i den danske kolonien Trankebar på Indias vestkyst fra 1787 hadde han iall-fallsettmeravverdenenndeflesteandrenordmenn.Utover1800-talletfikkNorgeenhelyrkesgruppesomnærmestvar

forprofesjonellepolaroppdagereå regne.Både ladegrunnlaget forogdeltokselvpåmangeavdestorepolarheltenesmerkjentebragder.PåtrossavdetteharishavsskippernebareenbeskjedenplassiNorgespolarhistorie.Dennorskeishavsfangstenfikkforalvorvindiseilenei siste halvdel av 1800-årene, selv om det selvfølgelig foregikk ishavs-fangst lenge før. Bergen, som var Norges største skipsfartsby ved inn-ledningentil1800-årene,haddei1790enishavsflåtebeståendeavåtteskip, hver med to styrmenn og en besetning på 40 mann. I 1806 ble detregistrertfirebergensfartøyermedGrønlandsommål.DaFridtjofNansen og Roald Amundsen kom på banen, hadde ishavsskipperne allerede betydelig ekspertise og kunnskaper om nordområdene.Nansenstøttetsegistorgradtilskipperneinordundersinplan-

leggingav”Frams”driftoverpolarbassenget.Etteråhablittmøttmedmassiv skepsis fra polareliten i utlandet, skrev Nansen i et brev til skipperHansChristianJohannesen:”…jegbehøverneppesigeDem,at jeggirmer forDeresmangeårigeerfaringog forDeresudtalelserend for alle disse gamle stabeisers meninger til sammen”. I brevet me-nerhanogsåatJohannesenvillehaværtdenbestemannentilåføre«Fram»gjennomisen.Slikbledetikke,menuttalelsenerensterkattesttil engruppenorskeoppdagelsesreisendesomgjernekunnehattenhøyere status.Jaktenpånyefangstfeltforutsattekartleggingavukjentland.Man

kanspørreseghvasomvarviktigstformangeavskipperne.Oftevar

22 23


detnokslikatfangstenefinansiertekartleggingen.Flereavdenorskeskippernemottokhederogutmerkelserfrageografiskemiljøeriandreland. Elling Carlsen var den første som seilte rundt Svalbard, i 1863. Ragnvald Knudsen utforsket Nordøst-Grønland i 1889. Edward Holm Johannesenavdekketi1868atKarahavetvarisfrittogkunneseiles.ToårsenerenåddeFritzE.Mack lengerøst langssibirkystenennnoentidligere hadde greid. Han var en av de første som tok til orde for at det var seilbart helt til Beringstredet. Det gikk mindre enn ti år før svensk-ene realiserte ideen.Jakten på klodens hvite flekker toppet seg slik at det knapt var

flekkerigjenmotsluttenavdet19.århundret.PresidentClementsR.MarkhamiRoyalGeographicalSocietyuttaltei1893atdegeografiskeoppdagelsenedensistemannsalderhaddeforegåttmedslikintensitetatdetvarmangesomnåfølteatdetikkevarstortigjenåutforske.OttoSverdrupkartlanoeavdetsistesomvarigjeninordområdene

med en ny ferd med ”Fram”, denne gangen blant øyene nordvest for Grønland. Den andre ”Fram”-ferden fra 1898 til 1902 kartla et område på størrelse med Sør-Norge, og ble ”den betydningsfuldeste av de po-larexpeditionersomerutgåtfraNorge”.Detvarenkombinasjonavoppdagelse, eventyr og vitenskap som knapt noen annen norsk ekspe-disjonverkenførelleretterharkunnetoppvisemakentil.30forskerebrukte27årpååbearbeidematerialet,somtilsluttbleutgittifemstorebind.Detnorskeflaggetbleheistbådeherogder,og“Vi tog idennorske Konges Navn det Land i Besiddelse hvis Kyster vi har bereist.” IdagerområdetendelavCanada,somaldriaksepterteanneksjonen,menbetalte$67000tilSverdrupsomenslagsgodtgjørelseforkartleg-gingen.

Hvalfangerne i sørIshavsskippernesfangstferderoggeografiskeoppdagelserinordfikketterhvertenparallellisør.DenintensivehvalfangsteniNord-Atlan-teren førte nærmest til utryddelse av hvalen i Arktis. Konsekvensen var ikke først og fremst bekymring for hvalens framtid, men en intensivert jaktpånyefangstområder.Nårdeterhvalinord,damådenvelfinnesogsåisør.Med”Jason”forlotkapteinCarlAntonLarsenSandefjordmed kurs mot Antarktis 4. september 1892. Tre måneder senere, 4. de-sember,bledetnorskeflaggetheistforførstegangiAntarktis.Larsennåddelengersørennnoentidligerehaddegreididettehavområdet.Rekordenstårfortsatt.HanvarogsådenførstesomtokibrukskiutstyriAntarktis.”Jason”haddedeltattpåhistorisketokterfør.Fireårtidlig-erehaddedensammeskutasattavFridtjofNansenoghansmennvedGrønland, da de foretok den første kryssing av innlandsisen.

C.A.Larsensekspedisjonmarkererinnledningenpåenærasomet-ter hvert involverte tusener av norske hvalfangere. Konsekvensen var ikke bare at hvalen også i antarktiske farvann ble en utrydningstruet dyreart,menogsåatnyttlandogukjentfarvannblekartlagt.Larsenvar nysgjerrig langt utover det somkrevdes for å fange hval. Blantannetsamlethandeførstefossilene iAntarktis.Forførstegangfikkmankunnskapomatdetislagtekontinentetenganghaddehattetheltannetklima.Fossilenevarensensasjon,ogetavdembleoppkaltetterden driftige kapteinen: Cyprina larseni.ForøvrigharLarsengjortsegudødeliggjennomenrekkestedsnavnoppkaltetterseg.KartenesomLarsen utarbeidet representerte betydelig nyvinning og la grunnlaget formangeekspedisjonerihanskjølvann.

C. A. Larsen er også mannen som i november 1904 grunnla det nor-ske samfunnet i Grytviken på Sør-Georgia. Med tanke på at den første hvalen ble harpunert i 1903, var det en eksplosiv utvikling i fangsten i årenesomfulgte.I1904opererteénfangstbåtidettefarvannet.Femår

Grytviken, SørGeorgia. Egen kirke med 180 sitteplasser sto ferdig til første juledag 1913. Foto: Tom Schandy.

“Vi tog i den norske Konges Navn det Land i Besiddelse hvis Kyster vi

har bereist.”

24 25


senerevardetsekslandstasjonerpåSør-Georgia,syvflytendehvalkoke-rier,ogfangstenvarpå6099hval.Egenkirkemed180sitteplasserstoferdigtilførstejuledag1913.Detvarvisstpåhøytid,«forhererenstordelhavarerteindivider,såvelåndeligsomlegemlignedbrutt»,kunneprestenberette.Fangstvirksomhetenkuliminertei1930-31.Davardet300 skip i virksomhet i tilknytning til fangsten i Sørishavet. FørvigirC.A.Larsenallære(ellerskyld)foråhainnledetdennor-

skehvalfangsteniSørishavet,mådetnevnesenukjentkarfraGrim-stad, Fredrik Crawfurd. Kaptein Crawfurd og barken ”17de Mai” var en enslig svale langt forut for sin tid da de dro av gårde fra Arendal på den første norske pelagiske hvalfangstferd mot Antarktis allerede i1843.FerdenvarsålangtforutforsintidatdetvarumuligåfinnekvalifisertehvalfangereiNorge.”Fangstkapteinen”,enFrédéricHol-mer, ble hentet fra Frankrike, i likhet med resten av fangstfolkene. Mannskapetforøvrigvarnorske.Crawfurdssørligsteposisjonvar58grader, omtrent midt mellom Kapp Horn og Den antarktiske halvøy. Ferdenbleingensuksess,verkensomfangstekspedisjonellerpåandremåter. IenperiodegikkCrawfurdogHolmermedhvertsittladedevåpenavgjensidigfryktforhverandre.Ogmensvieriavdelingenforbanebrytendeskipsreiserpåmidten

av 1800-tallet, kan vi klemme inn Stephen Stephensen fra Stavanger. I 1852 seilte Stephensen sluppen ”Calypso” fra Stavanger til Rio de Janeiro.Medsine53registertonnbleskipetregistrertsomdetminstefartøyetsomhaddegjortenslikreiseoverNord-Atlanteren.DetbleberettetomstorjubeldasluppenkomtilbaketilStavangermedenlastkaffeogetpartihuder.Isørresultertefangstfolkenesjaktpåhvalogredernesjaktpåfor-

tjenesteetterhvertikartleggingavstoreområdermedukjentfarvann.De norske fangstkoloniene ble dessuten et viktig springbrett for de”ordent lige” oppdagerne på deres ferder mot Det antarktiske konti-nent og Sørpolen. Norske fangstskuter ble også brukt på en rekke uten-landskeekspedisjoner.VidereinngikknordmennimannskapslistenepånestenhverenesteantarktisekspedisjonframtilRoaldAmundsennådde Sørpolen i 1911. Det var ingen enkeltgruppe som var mer for-trolig med disse farvann enn de norske hvalfangerne. I Antarktis var detmange”ukjentenorskeoppdagere”.NavnenepåflereavdemstårfortsattpågravkorsenepåSør-Georgia.I1893,sammeåretsomC.A.LarsengjennomførtesinandreAntark-

tisferdmed ”Jason”, la en annen ekspedisjon i vei over Sørishavet.HenrikJohanBullvarinitiativtagerogSvendFoynbetalteregningene.Livet er fullt av tilfeldigheter. Bull ville ha med Eivind Astrup, men Astrup var på Grønland med Peary og rakk ikke tilbake i tide. Innen

Bull-ekspedisjonenvarfullført,haddeEivindAstrupgjennomførtsinskjebnesvangreskiturtilHardbakkan.DetskullebliAstrupserstatter,CarstenEgebergBorchgrevink,somdermedfikkensjansetilåprøvesegsompolarforskerogoppdagelsesreisende.Denutnyttethangodt.EtteratdekomtilbaketilAustralia,hastetBorchgrevinktilEuropa,

hvorhanrakksistedagavden6.Internasjonalegeografiskekongressi London. Hans innlegg, utenom alle talerlister, bidro til at kongressen vedtok at “the Antarctic Regions is the greatest piece of geographical exploration still to be undertaken”. Nordmannen la umiddelbart fram ennyidé,somblegjennomførtfåårsenereisamarbeidmedengelsk-mennene: Den første planlagte overvintring i Antarktis.

Hvalfangstskippernes dristige tokter i Sørishavet de første tre ti-årene av1900-talletvarenparallelltildetsomhaddeforegåttinordområdenepå 1800-tallet.Næringsinteresser, fangst og profitt, gikk hånd i håndmedgeografiskkartlegging.SomskipsrederstosandefjordmannenLarsChristensenbakheleniforskningsekspedisjonertilfarvannetiAntark-tis.DefireNorvegiaekspedisjonene (etter navnet på skipet)mellom1927og1931vardendirekteforanledningtildeokkupasjonerogkravsomNorgeetterhvertgjorde idenneverdensdelen.Detvarpådentredjeavdisseekspedisjoneneatflyførstegangblebruktforåannek-terenyttland.Den22.desember1929,énmånedetterBalchen/Byrdsflytur over Sørpolen, landet Hjalmar Riiser-Larsen og Finn LützowHolm på Enderby Land, øst for Dronning Maud Land. Her plantet de detnorskeflaggetiisenogsavelnoesåntsomat”Detteervårt!”.DevissteikkeatAustraliaalleredehaddegjortkravpåområdet.Mendetvar et godt forsøk.

”Aeroplanet” revolusjonerte kartleggingen av polområdene. Den første norske flyging i Antarktis skjedde på Norvegiaekspedisjonen i 1929. Foto: Bjarne Aagaard/Norsk Polar institutt.

26 27


Særnorsk kategoriOgsåharvienunderligsærnorskkategori,nemliglivbåtene:Entusi-aster som krysser store hav med mer eller mindre underlige farkoster foråbeviseatdevilkunneegnesegsomlivbåterihandelsflåten.Detbegynte med den særdeles driftige Magnus Andersen. I 1886 krys-sethan–nesten–Atlanterhavetisjekta”Ocean”.TreårsenereseilteRisør-mannenSimonEngelhardtJørgensenenvanntankfraNorgetilAustraliaforåbevisedetsamme,atdettevarframtidenslivbåtløsning.Såharvi–ommulig–denvillestehistorienavdemalle:”Brude-egget”,oppkaltetteroppfinnerogskipperOleBrude (24). I juli1904 leggerfiremanniveifraÅlesundi–ja,nettoppetegg,døpt”Urædd”.Firemåneder senere blir de skylt i land på Newfoundland.Enannengruppehvoryrketforutsattedristigeferdergjennomukjent

terrengvarmisjonærene.Denfremstenorskerepresentantforkombi-nasjoneneventyr/misjoneringerogblirHansEgede,”Grønlandsapos-tel”.EttersomhanvarmisjonærogreistetilGrønlandforåforkynneevangeliet,harhansekspedisjon i1721havnetpåsidenavde tradi-sjonelle polarekspedisjonene. Han var ikke en ”ordentlig” oppdag-elsesreisende.Ivirkelighetengjennomførtehanenavtidenesdristig-ste polare oppdagelsesreiser. Det var en parallell til Eirik Raudes ferd til de samme områdene 700 år tidligere. Det var Egede som avdekket skjebnentilEirikRaudesetterkommere.Inntildahaddemantroddatdet norrøne samfunnet, som var utgangspunktet for vinlandsferden til LeivEiriksson,fortsatteksisterte.Medsinlillekoloni laEgededess-uten grunnlaget for danskenes overtakelse av Grønland. OgsåMathisJochimsønfraHaldenbørnevnes.Iapril1732lahan

i vei på det som må være den første forskningsferden til Grønland. Måletvar”atsøgeMetaller,Mineralierogandetnyttig”.Hankartlastore deler av kysten nord og sør for Egedes koloni og forsøkte også åfinnedennorrøne”Austerbygd”.DetvarførstmeddanskenHolmsekspedisjon i 1884-86atmanoppdaget atdennebosettingen faktiskhaddebefunnetsegpåvestkysten.DaJochimsønmøtteetnederlandskfartøy, drev han den reneste spionvirksomhet. Han pumpet hollen-derneforinformasjon”vedatgivemigudforeenPersohnsomalleeneforminCurieusitetwarhidreyst”.Jochimsønsinformasjonblevidere-brakt til København.

Hollenderne hadde ti fartøyer på fangst og handel langs Grønlands vestkystdetteåret,sådehaddeenbetydeligvirksomhetiområdet.Deter ikke usannsynlig at Grønland hadde havnet på hollandske hender hvisikkeEgedehaddebittsegfasti”HaabetsKoloni”.Omdet hadde vært noe bedre for Grønlands egen befolkning, er en annen sak. De ble da heller ikke spurt.

Utover1800-talletbidrorapporteneframisjonsmarkene,merellermindre tilsiktet, til å fyre oppunder tidens oppdagerånd. Det Norske Geografiske Selskab hadde fleremisjonærer blant sinemedlemmer.Andre kåserte for selskapet om folkeslag hvor ”Kristendommen og kristen Civilisation endnu ikke har svinget sin Tryllestav”, som pastor H.J.S.AstrupsaietforedragomZululandhøsten1891.Hankunneforøvrigopplyseatnaturfolkenevaretåndsfattigfolkutenhistorie.IAsiavardetflerenorskemisjonærersomkombinertesittreligiøse

kallmedengenuininteressefordenlokalekulturen.PaulOlafBod-ding ble endog medlem av Videnskapsakademiet. Han fulgte opp Lars Skrefsruds arbeid blant santalene i Nord-India i 1890-årene. Hans re-spekt for det folket han skulle omvende gikk langt ut over det som gjerneforbindesmedmisjonering.Hanlærtesegetnologiskemetoder,samlet gamle sagn, grunnla et eget santal-feltmuseum og sendte en mengdegjenstandertilmuseetiKristiania.Bodding-samlingeneiOsloer den største samling av indiske steinalderfunn utenfor India. Omtrentpå samme tid,men litt lengernord, iKinaogTibet, ar-

beidetogsåetparnorskemisjonærersommåhaføltetsterktinnslagaveventyrlystimisjonskallet:TheodorAugustChristianSørensenfraKristiansand og Edward Amundsen fra Skåtøy. For sin kulturviten-skapelige innsats i Tibet ble Theo Sørensen innvalgt i det fornemme Royal Anthropological Society i London i 1922. Begge var blant de få norske medlemmer i Royal Geographical Society. Amundsen ble en-dogæresmedlemetteråhakartlagtdeukjentedeleneavelvaYang-tsekiang.I1953,seksårførhandøde,fikkSørensenSt.Olavsordenfor”fortjenesteavdevitenskapeligesamlingervedUniversitetetiOslo”.Omhansbetydningsomoppdagelsesreisendeogtibetologvarstor

oganerkjent,måresultateneavmisjonsarbeidethaværtskuffende.Et-ter 23 års innsats hadde han omvendt ti tibetanere. Det er en slående kontrastmellomrespektenhanmåhahatt for tibetanskkulturogdeholdningenehanuttrykteomdetsammefolket:”Deteridagintetlandog intet folk som har et så smertelig behov for kristen innsats og forbønn somTibetogtibetanerne”,skrevhanettersineførstereiserilandet.Mellom1909og1922foretokSørensenflerestrabasiøsereisergjen-

nomdemestfjerntliggendedeleneavTibet.Hanbleoverfaltavrøver-bander, hestene hans omkom i snøstorm og elvekryssinger, og han passertefjellpassopptil5000meteroverhavet.Hansreiserogopplev-elser sto neppe tilbake for en annen skandinavisk tibet-farer på samme tid, Sven Hedin. Men begge to mislyktes i sine forsøk på å nå Lhasa, ”den forbudte by”.OttoTorvik vedDenNorskeMuhammedanermisjonengjennom-

førte også en relativt frisk tur på hesteryggen i 1930. Han la i vei fra

”Kristendommen og kristen Civilisation

endnu ikke har svinget sin Tryllestav”

28 29


Srinagar i India med en karavane på 73 hester. Innen han var tilbake, haddehankryssetHimalayakjeden,TienShan-fjelleneogTaklamakan-ørkenen. Torvik var også mer overbevisende som oppdagelsesreisende ennsompredikant.Hanfikkvisstikkeomvendtenenestesjelpåturen.

Kartleggerne i Sør-AmerikaEn annen norsk yrkesgruppe som markerte seg som oppdagere og kartleggere, bokstavelig talt, var den lille gruppen med norske in-geniører og oppmålere som kartla grenseområdene mellom Argentina ogChilerundt1900.Enavvårenorsketindepionerer(NorskTindeklubblestiftet1908),EilertSundt,fikkbrukforallesineklatrekunnskaperdahanfikkansvaretforåkartleggevannskilletmellomAtlanterhavetog Stillehavet.Det var iallfall hviteflekkerpåverdenskartet.Områ-det erknaptnokblittbesøkt siden.Den sammeSundt sto forøvrigforenavtidenesstorenorskeklatreprestasjonerdahani1915foretokden første vinterbestigning av Aconcagua sammen med Thorleif Bache “denyngre”,ogsåkjentsomgodskiløperfraDrammen.Manmåtropå Sundts oppskrift på klatresuksessen: ”Aconcagua kan bare bestiges vedåanspenneenslegemligeogåndeligekreftertildetytterste”.Lenger nordpå kontinentet hadde andre nordmenngjennomført

den første kartlegging av Pilcomayo, grenseelva mellom Argentina og Paraguay.ElvaharsinekilderiAndesfjelleneiBolivia.I1884og1890prøvdeOlafStormåtasegoppelvahelttilBolivia.Arbeidethansblevidereført av Gunnar Lange i 1906.

Historien om europeernes oppdagelser av fremmede verdensdeler er ikkealltidhyggelig lesning.Kanskjevi skalpriseoss lykkelig forat det bare vardeubefolkedepolarområdene somvar igjendadennorske oppdagertrangen meldte seg. Det er ikke sikkert nordmennene haddegåttmindrebrutaltframennandrekoloninasjoner.Norskeungguttervar iallfall ikkevanskeligåbedaBelgiasKong

Leopold II skulle rekruttere tjenestemenn til sineutposter iKongo i1890-årene. I strømmen av vitnemål som etter hvert dokumenterteatLeopoldhaddeomgjortKongo tilethelvetepå jord,finnes ingenantydninger om at nordmennene hadde problemer med å håndheve skrekkregimetijungelen.Tvertimotvardetfleresomblestolteinne-havere av Leopolds hedersbevis.

Bevare meg vel, nordmenn og belgiere var ikke alene. Det var knapt noen som formulerte den grunnleggende raseoppfatningen klarere enn Englands egen statsminister, lord Salisbury, i en tale 4. mai 1898: ”Mankangrovtinndeleverdensnasjoneridelevendeogdedøde.”Noen raser var dømt til å dø ut, mens andre var skapt til å føre slekten videre. Sånn sett gjordeman baremenneskeheten en tjeneste ved å

bidratillittfortgangidennaturbestemteutviklingen.Nåskalvi ikkeskjæreallenordmenni tropeneoverénkam.Det

villeværeågjøreNorgesfremstetropeoppdagerstorurett.CarlSop-husLumholtz’(1851-1922)bøkerogreiseberetningerformidletdypre-spektfordemenneskenehanmøtte.I 1890-årene, samtidig som norske stasjonssjefer samlet på avkap-

pedehenderiKongo,ogEtnografiskMuseumsbestyrer,professorYng-var Nielsen, samlet buddha-bilder for å dokumentere ”det Uvæsen” sombuddhismenrepresenterte,reflekterteLumholtzlangsheltandrebaner.EtterfemårblantindianerneiSierraMadre-fjelleneiMexicolåhans tanker om ”de primitive racer” lysår unna den rådende kolonia-listiskeideologi:”…vorkjærlighedoginteressebøromfattedetstorefædreland,somsamleralleraceruansettfarve,ansigtsvinkel,religionog sprog.”Lumholtz tok ihovedsakavstand fraden rådendeoppfatningav

aturbefolkningenerepresenterteen lavereståenderase.”Desletteste

”Aconcagua kan bare bestiges ved å anspenne

ens legemlige og åndelige krefter til det

ytterste”

Fra Carl Lumholtz sitt besøk hos huichol indianerne i Jalisco i Mexico, 1905. Foto: Carl Lumholtz/Kulturhistorisk Museum, UiO.

30 31


ogmestdegenereredeindividerfindesblantdestorebyersbærme”,hevdet han. Det var en dristig påstand i 1903.Lumholtz’livogvirkeergodtdokumentert.IAustraliafinnerman

Lumholtz National Park, og National Geographic Magazine fulgtehansfotsporgjennomMexicoforfåårsiden.MankangjernesiatLumholtzhaddedeneffektitropenesomNansen

ogAmundsenhaddevedpolene:Alleandrekomiskyggen.Detgjelderikke minst Carl Bock, vår andre store tropeoppdager på den tiden.

Heltetidens siste timeTidenrundtårhundreskiftetmåhaværteteventyrforungguttermedutferdstrang og eventyrlyst, gjerne ispedd interesse for naturforsk-ning.NansenogAmundsen,Sverdrup,Bock,Lumholtz,Borchgrevink- alle de store er der. Astrup fram til 1895. Men bak disse er det en liten underskogavmindrekjente:KnutDahl,JohanKoren,ogdenlitteldreTryggve Gran føyer seg inn i rekka. Gran var ikke så mye naturforsker, men han hadde utferdstrang og eventyrlyst så det holdt.KnutDahlreistei1893sammenmedpreparantIngelOlsenHolm

tilAfrikaogAustralia.OppdragetfraZoologiskMuseumgikkutpååsamle så mange dyrearter som mulig. De to var borte i tre år og kom tilbakemedflerehundrepattedyr,over1000fuglerogdiversekryp-dyr,fiskerog insekter.20avartenevar tidligereukjent,ogflereharfåttDahlsnavnknyttettilseg:DahlsvannfroskLitoria dahlii og en til daukjentpungdyrartPseudochirus dahlii. Det var et eventyr. ”En norsk IndianaJones”,erhansenereblittkalt.JohanKorenfraFredrikstadvarbare17årgammeldahani1897ble

med den belgiske antarktisekspedisjonmed skipet ”Belgica”. RoaldAmundsenvarstyrmannogfikksinAntarktis-debutpådenneturen.(Nesteganghanvartilbake,gikkhantilSørpolen.)”Belgica”sattesegfastiisen,ogekspedisjonenbletvungettilåbliibåtengjennomvin-teren. Det ble den første overvintring i Antarktis, og for Koren ble det starten på et fargerikt liv som eventyrer, fangstmann, oppdager og zoologisksamler.HanbosattesegetterhvertpåSibirsishavskystoglevde i stor grad av å samle og preparere fugler og dyr for amerikanske museer. Men veien dit var et eventyr, med Sørishavet, Australia, Pas-vikogAlaskasomgeografiskeytterpunkter.MedTryggveGranservibegynnelsenpåsluttenav”TheHeroic

Age of Exploration”. Gran har én fot på hundesleden og én i cockpit-en. Det er ingen brå overgang, det er ingen plutselig avslutning på de klassiske oppdagelsesreisene. ”Gammel” og ”ny” tid overlapper hverandre til langt ut i mellomkrigsårene. Tryggve Gran representerer inngangen på denne overgangsperioden: Ski og hundespann mot Sør-

poleni1911-12.DenførsteflyturoverNordsjøentoårsenere.IandreendenerHelgeIngstadrepresentant fordendefinitiveavslutningenav «De store oppdagelsenes tid». I 1926 reiste han til Canada og levde ifireårsompelsjeger.Motivasjonenvarverkenforskning,oppdagel-serellerrekorder.Hanplantetikkeetenestenorskflagg.Hanvarpåjaktetteretvillmarkseventyr.Han”villesnuryggentilhverdagenogtryggheten”, som det ganske enkelt het i bokklubbutgivelsen av Pels-jegerliv(1977).Eventyrlystheterdet,ogdetminnertilforvekslingomEivindAstrupi1891:”Jegønskedeintetmindreendatkommebortfradenciviliseredeverden,joførjoheller”.1931og1891,sammemotiva-sjon,menlikeveltoheltforskjelligeepoker.DaHelge Ingstadkomhjem fraCanada i 1930,varbådeNansen

ogAmundsenborte.BaremånederseneredødeogsåOttoSverdrup.BokasomIngstadgauti1931omsinepelsjegeråriCanadasvillmark-er,beskriverenheltnytypeekspedisjon.Denbleenformidabelsalgs-suksess. Ingen bok har initiert mer eventyrlyst hos norsk ungdom enn Pelsjegerliv. VillmarkseventyrettilIngstadfikksinmaritimeparallellmedseil-

skutaHo-Ho.Fra1935til1937blirdettedenførstenorskebåtensomseilerjordarundt”formoroskyld”.Ombordvartreeventyrlystnegut-ter fra Drammen.Hanblefødt”iheltetidenssistetime”,somPeterWesselZapffefor-

mulertedettilIngstads70-årsdagi1969.Deternaturligåsettepunk-tum der.

Helge Ingstads fire år som pelsjeger i Canada representerer avslutningen av ”De store oppdagelsenes tid”. Han plantet ingen flagg, han kartla ikke nytt land, han annekterte ingen ting. Nå holdt det med et villmarkseventyr. Foto: Ingstadsamlingene.

32 33

Tropene

Subtropisk regnskog i Australia.Foto: Svein Grønvold.

norske eventyrere fra tom og tom forlag

Documents