norske skriveregler

Dødeboka ferdig_a 20.01.14 15.45 Side 6

Aud Søyland og Jan Olav Fretland

Norske skrivereglerReglene du trenger for å skrive på papir og skjerm

Innhold

4 Hvorforskriveregler?6 Brukerveiledning

7 I | De ulike tegnene8 Punktum14 Komma20 Spørsmålstegn22 Utropstegn23 Kolon26 Semikolon28 Bindestrek35 Tankestrek39 Anførselstegn44 Apostrof47 Kursiv51 Uthevingogunderstreking52 Skråstrek55 Parentes58 Aksenttegn60 Paragraftegn

61 II | Bokstavene, tallene og mellomrommene 62 Storoglitenforbokstav72 Talluttrykk78 Mellomrom

82 III | Rettskriving 83 Sammensatteordoguttrykk86 Orddeling88 Bindeleddisammensatteordognavn89 Å/og91 Enkelogdobbelkonsonant92 Høfligtiltale

93 IV | Ulike teksttyper 94 Brev98 Bokmanus113 Skilt114 Korrekturtegn

116 V | Å skrive på skjerm 117 Digitalkommunikasjonblirnåhovedregelen 117 Universellutformingpånett 119 Åleggetilrettefornettet 120 Ålageennettartikkel 126Toveiskommunikasjonpånettet 132 Åfinnetegnitekstbehandlingsprogrammer

134 VI | Tillegg 135 Forkortelserogforbokstavord 143 Forklaringavnyttigebegreper 147 Andrespråkligehjelpemidler 150 Sitertekilder 151 Stikkord158 Tireglerforgodspråkføring

4 | hvorfor skriveregler?

Hvorfor skriveregler?

Erdetsånøyeomviharmedkommaellerikke?Elleratvifølgerregleneforstoroglitenbokstav?Hvorformaseombin-destrekogtankestrek,ogatforkortelseneskalværeallmentkjent?

Denviktigstegrunnenerselvsagtattekstenskalværelettålese.Erdetlangtmellompunktumene,ogfåkommaer,kandetfortblivanskeligåfinnesammenhengenisetningen.Vikjennervelalledetteeksemplet,somviserhvoravgjørendeetkommakanvære: –Henghan,ikkeventtiljegkommer. –Henghanikke,venttiljegkommer.

Sådramatiskefølgerfårdetvanligvisikkeommansettertegnenefeil,brukerfeilforkortelserelleretrotetebrevopp-sett. Men det å mestre skriveregler viser at du har godorden,ogsiernoeomhvordanduarbeider.Nårdusenderenjobbsøknad,kandetfaktiskværeavgjørendeatdusetteroppbrevetpåenryddigogkorrektmåte.

Likedangjørdetetgodt inntrykkatduskrivernavnpåriktigmåte,atdufølgerstandardreglernårdusetteropplit-teraturlistaibachelor-ellermasteroppgavendin,ellernårdulagertekstersomskalhauniversellutforming(f.eks.teksterpånettsiderogautomatersomskalværetilpassetpersonermedulikfunksjonsevne).Derforharvitattmedengrundiginnføringimanusarbeid–ogireglerforulikeslagstekster–ikkebarepåpapir,menogsåpånett.Ennåerregleneforformelle-postoghjemmesidernoeuklare,menviharprøvdånedtegnedetsomergodpraksis.

Viharbeggearbeidetsomspråkretterehelevårtvoksneliv, og kan etter hvert mange regler utenat. Likevel må vistadigsjekkedetaljerforåværesikre.Derfortrorviateiboksomdenneernyttigfordefleste.Foratduskalfinneframsålettsommulig,harvilagetetomfattendestikkordregisterbakiboka.Brukdet,oggiosstilbakemeldingpåomdetfungererellerikke.

Boka blir utgitt både på nynorsk og bokmål, men desammeteksteksemplenefraskjønnlitteraturogsakprosaerbruktibeggeutgaver.Reglenefortegnsettingerjodesammeibeggemålformer!Dufinneraltsåsvareneinynorskutgaven

hvorfor skriveregler? | 5

selvomduskriverenbokmålstekst.Nårdetgjelderforkor-telser,ernynorskogbokmålulikepåenkeltepunkter,fordiordforrådeterlittuliktidetomålformene.Isliketilfellerstårdetenhenvisningtildenandremålformenilista.

TakktilDagK.Ellingsen,somharoversattbokatilbok-målogkommetmednyttigeinnspilltilbeggeutgaver.TakktilDirektoratetforforvaltningogIKTforatviharfåttbrukestofffraderesnett.

Bruk boka som ei oppslagsbok, og kos deg! Å mestrereglergirengodfølelse.

leira og lærdal, januar 2015 AudSøylandogJanOlavFretland

6 | brukerveiledning

Brukerveiledning

1 Detteereioppslagsbok.Se fortover innholdsregisteretogmerkdeghovedpunktene,såvetduhvadukanfinneiboka–nårdutrengerdet.

2 Brukstikkordregisteretforåfinneigjendetemnetduerpåjaktetter.Handlerspørsmåletdittompunktumikombinasjonmedetannettegn,finnerdudenaktuellehenvisningensomunderpunkttilpunktum.

3 Under kapittel I De ulike tegnene er de viktigste regleneunderhvertemnetrukketutienrammefremstidelkapitlet.Tallene i rammen finner du igjen nedenfor, der regleneer utdypet med eksempler og flere detaljer. I tillegg til denummerertepunktene følgeravogtilnoenmindreviktigeregler.Deerførtopputennummer.

4 Tekstsomstårunderprikkedelinjer,ereksemplerpådetsomeromtaltikapitlet,hentetfrauliketyperlitteratur.

5 Etparstederer*bruktforanetordelleruttrykkforåviseatdetikkeerkorrektskrevet.

6 Merkatbokahareiforkortelsesliste,ogbrukden!

7 Enkeltegrammatiskebegrepererforklartpåegnesiderbakiboka.

hovedkapittel | underkapittel | 7

I | De ulike tegnene

8 | de ulike tegnene | punktum

. Punktum

punktum bruker vi1 ved slutten av et sammenhengende utsagn2 etter forkortelser, bortsett fra forkortelser for mål,

mynt og vekt3 etter ordenstall (rekketall)4 i tidsuttrykk5 for pause, tre prikker6 ofte ikke i bildetekster o.l.7 ikke i overskrifter

1 Punktum mellom setningerDetgrunnleggendeskilletegnetiskrifterpunktum.Detblirkaltstortskilletegn,ogvibrukerdetsomskilletegnmellomhelsetninger.Hovedregeleneratvisetterpunktumderdeternaturligåtaenpause.Menhvasomer«naturlig»,kanviha ganske ulike meninger om. Noen liker lange setningermedkommaerogsemikolonerogtankestrekerførdesetterpunktum,mensandrebrukerkortesetninger.

I vanlig sakprosa bør hovedregelen være at vi setterpunktumvedsluttenavetsammenhengendeutsagn.Detkaninneholdeenhelsetning,ellertoellerflerehelsetningersomerknyttetsammenmedkomma.Meromhelsetningers.146.

™ Et vanlig råd for godt språk er at man ikke skriver for lange setninger. Men det viktigste er at setningene ikke har for mange leddsetninger, og at de henger godt sammen. Her er et eksempel på språk med god flyt, og punktum når det trengs:

Det var dag éin i ei ny tidsrekning. Men teatersjefen, Hulda Garborg, kunne bruke togturen til å tenkje attende på eit langt teaterstrev. I to tiår hadde ho og mannen, Arne Garborg, sysla med denne planen. Han hadde første gongen tatt til orde for eit eige landsmålsteater etter å ha vitja det nyskipa teateret Freie Volksbühne i Berlin i 1891, som var skipa for at arbeidarar og såkalla vanlege folk skulle få tilgang til teaterkunsten. (Fidjestøl 2013, s. 17)

de ulike tegnene | punktum | 9

2 Punktum i forkortelserPunktum blir også brukt i forkortelser. Det skal værepunktumialleforkortelserbortsettfraforkortelserformål,myntogvekt(kr,l,kg),oginitialord(FN,KD).

Dersom en forkortelse inneholderflere ord, skal det oftestværepunktummellomhvertledd:

dr.philos.f.eks.

bl.a.m.a.o.

o.l.t.o.m.

Noen forkortelser får punktum bare til slutt selv om deomfatterflereord:

moh.mfl.

osv.pga.

Ogsåforkortedelovtitlerskalhapunktumetterseg:offl. (offentlighetsloven)fvl. (forvaltningsloven)liknl. (likningsloven)

Dersomenforkortelsestårsistisetningen,skaldetværebareettpunktum:

I salaten har jeg rucolasalat, gulrøtter, mais, reddik, gresskarfrø o.l. Noen blad basilikum er prikken over i-en.

+ Merompunktumiforkortelsers.135.+ Oversiktovergjeldendeforkortelserinorsks.135.

3 Punktum etter ordenstall (rekketall)Vi bruker punktum etter tall for å markere at det er et or-denstallogikkeetgrunntall:

13. januarHaakon 7.

Detskalværemellomrommellompunktumetogordetsomfølgeretterordenstallet:

1. premie3. søndag i advent

Ordenstalletkanværeendelavetord,ogdablirdetknyttet


tiletterleddetmedbindestrek(flereeksemplers.31):7.-klassing

Vi anbefaler likevel at sammensetninger som består av etordenstallogetfellesnavn,blirskrevetmedbokstaver:

sjuendeklassing

Datoer skriver vi vanligvis med punktum, på en av de tomåtenenedenfor(meromdatouttrykks.73):

14. januar 201414.1.2014

4 Punktum i tidsuttrykkDersomtidsuttrykk inneholdersifre for timer,minutterogsekunder,brukervipunktumsomskilletegn:

Skolen begynte kl. 8.00.

+ Seside73–75dersomduvilvitemeromtidsuttrykkogandretalluttrykk.

5Punktum for pauseI skjønnlitterære tekster og mer personlige tekster er detvanligåmarkeretenkepauseellernoeusagtmedtrepunktu-mer(prikker).Detskalværemellomromførdetreprikkenedersomdeerstatteretord:

– Jeg skal fortelle deg noe hemmelig …, sa hun med lav stemme.

Dersomdetreprikkenestårforbokstaversomerutelattietord,skaldetikkeværemellomrom:

– Kom deg ut, for f…!

Dersomnoeerutelattietsitat,settervitreprikkeriskarpeklammer(hakeparentes):

På begynnelsen av 80-tallet begynte norske barn å se på fjernsyn allerede i toårsalderen. […] Fjernsynsseingen i barneårene nådde sitt høydepunkt i 9- til 14-årsalderen, da barn så 2 timer og 20 minutter i gjennomsnitt hver dag. (Alnæs 2000, s. 538)


6 Punktum i bildetekster, figurtekster, noter o.l.I korte figurtekster, bildetekster, tabelltekster og liknendesombeståravettordelleretsetningsemne,erdetvanligåutelate punktum. En bildetekst, figurtekst eller tabelltekstsombeståravenfullstendigsetning,børhapunktumtilslutt.

Ogsåinotergjelderdetatfullstendigesetningerbørhapunktum.

™ isopor på rutaDette er alltid like irriterande og ganske så ekkelt. Gni eit lite stykke isopor mot ei vindaugsrute og sjå kor galne folka som bur der, blir. Fint å prøve ein mørk vinterkveld. Berre ha fluktplanen klar når far i huset kjem springande …

Dette treng du: ein liten bit isopor

Lukke til frå Rampejenta (Norsk Barneblad 2010/11, s. 15)

7Ikke punktum

OverskrifterDetskalikkeværepunktumioverskrifter–seforeksempelpåoverskrifteneidenneboka.

Forkortelser for mynt, mål, vektDetskalheller ikkeværepunktumi forkortelser formynt,målogvekt:

krcm, dm, m, km ml, dl, l, hl g, hg, kg, t

InitialordInitialordskalikkehapunktum(sjås.135):

FNtv el. TV


Etter romertallDet skal ikke være punktum etter ordenstall dersom duskriverromertall:

kong Haakon VIIBøkene i Bibelen

Etter tall i punktoppstillingDetskalikkeværepunktumbakopplistedetallforeksempeliensaklisteellerenresultatliste:

De fem mest populære jentenavnene i 2015:1 Nora/Norah2 Emma3 Sara/Sarah4 Sofie/Sophie5 Emilie

Etterbøkene iBibelenskaldet ikkeværepunktum,ogdetskalikkeværemellomrometterkommaet:

Matt 1,3 (Evangeliet etter Matteus)Hebr 2,7 (Brevet til hebreerne)

Sitat inne i sitatDersometsitatsomerenfullsetning,blirsattianførselstegninneienannensetning,skaldetikkeværepunktumisitatet:

Det var Snegle-Halle som sa «Drep meg, konge, men ikke med grøt», og ikke Tormod Kolbrunarskald, som enkelte tror.

Bildetekster, figurtekster o.l.Visetternormaltikkepunktumetterenbildetekstsomikkeerenfullstendigsetning(sepunkt6ovenfor).

Foto: Aud SøylandNN 8. mai 1945

StrekpunkterSom oftest skal det ikke være punktum i oppramsinger,strekpunkter o.l. dersom oppramsingene består av ett ellernoenfåord.Erdetderimotfullesetninger,erdetnaturligmedpunktum.Ses.101.


Foran desimalerIengelskblirpunktumbruktsomskilletegnforandesimaler.Inorskbrukervikomma,ses.16,75og78.

kr 552,50

Mellom siffergrupperVibrukerhellerikkepunktumforåskillemellomsiffergrup-per,menmellomrom.Foråfåsiffergruppenetilåholdesegsamletkandubrukefastordmellomrom(ses.76og132):

1 000 000 000konto 2070 10 55915

Punktum sammen med andre tegn

Punktum og anførselstegnNår en replikk står i anførselstegn, skal punktumet væreinnenforanførselstegnene:

Den nye lederen i idrettslaget sa: «Vi må få i gang kurs for å få folk ut.»

Punktum og punktumNårsetningensluttermedenforkortelsemedpunktum,skaldetbareværeettpunktum:

Vi burde arrangere kurs i diagonalgang, skøyting, svingteknikk osv.

Punktum og kommaNårenforkortelsemedpunktumelleretordenstallkommerforanetkomma,skalpunktumetstå:

De som vil lære å kjøre slalåm, snøbrett o.l., kan møte opp på kurset førstkommende torsdag.

Kommer dere på kurs torsdag 1., får dere en innføring i vanlig langrennsteknikk.

Punktum og bindestrekPunktumetietordenstallellerandreuttrykkmedpunktumskalværemedogsånåruttrykketstår iensammensetningmedbindestrek:

3.-årsstudentene var i praksis og underviste 7.-klassene.

14 | de ulike tegnene | komma

, Komma

komma bruker vi1 mellom sideordnede setninger (setninger som er

bundet sammen med og, eller, men, for) 2 etter leddsetninger (setninger som begynner med da,

når, etter at, dersom, fordi, som, siden, hvis)3 før og etter unødvendige innskudd 4 i oppregning5 etter direkte tale6 etter tiltaleord, svarord og utropsord7 i desimaltall

Etgodtutgangspunkteratviskalsettekommaderdetfaller«naturlig»åtaenkortpauseisetningen.Enkelteskjønnlitte-ræreforfattereersværtbevisstpåatdeikkevilbrukemyekomma,fordidemenerdetgjørtekstenhakkete.Andrebru-kerkommaoftereennreglenetilsier.Vikommeraltsåikkehelt imålmeddenregelen.Densomskalskrivesakprosa-tekster,børkunnedegrunnleggendekommareglene.

Foråkunneforståhvordetskalværekomma,måduvitehvaenhelsetningogenleddsetninger.Trengerduårepeteredet,kanduslåopppås.146.Ieksemplenenedenforerledd-setningeneskravert.

1 Komma mellom sideordnede setningerDetskalværekommamellomtosideordnedehelsetninger,detvilsiatdeerbundetsammenmedog,eller,men,for:

Napoleon Bonaparte utnevnte seg selv til keiser i 1804, og han styrte Frankrike fram til 1814.

Napoleon ville legge Europa under seg, men stormaktene allierte seg mot han.

Detskalsomhovedregelværekommamellomtosideordnedeleddsetninger:

Napoleonskrigene er navnet på konfliktene som foregikk i tiden 1800–1815, og som Napoleon sto bak.

de ulike tegnene | komma | 15

Kommaetbørlikevelsløyfesmellomtoleddsetningerdersomsubjunksjonen(ieksempletnedenforfordi)ikkeblirgjentatt:

Fordi Danmark-Norge var i nøytralitetsforbund med Russland og Storbritannia så det som en trussel mot sine handelsinteresser, gikk Storbritannia til angrep på København i 1807.

2 Komma etter leddsetningDetskalværekommaetterenleddsetningnårdenstårførstihelsetningen(omleddsetninger,ses.146):

Da Napoleon tapte krigen mot de andre stormaktene, var Danmark-Norge på tapersiden.

Også etter en innskutt leddsetning, for eksempel innledetmedsom,skaldetværekomma:

Avtalen som danskekongen hadde inngått med Napoleon, førte til at han måtte gi fra seg Norge til Sverige.

3 Komma før og etter unødvendige innskuddDetskalværekommabådeførogetterensom-setningsomkanutelatesutenatdetgårutoverinnholdet:

Norge, som ble en brikke i spillet mellom Danmark og Sverige, ville heller bli en selvstendig nasjon.

Av og til kan komma før innskuddet gi en annen meningennomvidropperkommaet.Idettetilfelleterdetendelavnordmennenesomerimotunionen:

Nordmennene som var imot unionen med Sverige, sørget for at Norge fikk sin egen nasjonalbank og et selvstendig pengevesen.

Idettetilfelleterallenordmennimotunionen:Nordmennene, som var imot unionen med Sverige, sørget for at Norge fikk sin egen nasjonalbank og et selvstendig pengevesen.

Ogsåvedandretyperunødvendige innskuddskaldetværekomma:

Fredsavtalen i Kiel, den såkalte Kieltraktaten, forpliktet Danmark til å gi fra seg Norge til Sverige.


4 Komma i oppramsingNårviramseroppflerejamstilteord,skaldetværekommamellomdem:

Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.

5 Komma foran utsagnsverbVibrukerkommaetterdirektetale(merkatkommaetskalståettersisteanførselstegn):

«Enige og tro til Dovre faller», ropte eidsvollsmennene da forhandlingene under riksforsamlingen på Eidsvoll var avsluttet.

6 Komma etter tiltaleord, svarord og utropsord

Detskalværekommaettertiltaleord,svarordogutropsord:– Ola, har du hørt om Christian Magnus Falsen?– Ja, det er han som blir kalt Grunnlovens far.

7 Komma i desimaltallPånorskskaldetværekommaforandesimaleritalluttrykk:

Det gikk med 2,6 tonn rug for å brødfø eidsvollsmennene i seks uker.

+ Kommaihenvisningertilandretekster:Ses.106f.+ Kommaibrev:Ses.96–97.+ Kommaveddato:Ses.73.+ Kommaidesimaltall:Ses.75.

™ I sakprosatekster følger vi kommareglene, men skjønnlitterære forfattere står friere. Jon Fosse er en av forfatterne som bruker lite komma og punktum i tekstene sine, som et virkemiddel for å skape driv i teksten.

Asle seier at i dag blenkjer fjorden og det er ikkje så ofte, seier han og så ser dei ein fisk spretta og han seier at det var nokein laks og stor det var han, seier han og Alida seier at det var her dei skulle ha budd og så seier han at dei kan nok ikkje setja bu

de ulike tegnene | komma | 17

så nær Bjørgvin og ho seier at kvifor ikkje og han seier at dei kan det berre ikkje, nokon kan koma til å finna dei og ho seier at gjer no det noko og han seier at ho hugsar då vel korleis dei kom seg til Bjørgvin og ho seier det med båten og han seier ja det òg (Fosse 2014, s. 123)

En vanlig kommafeilEn vanlig kommafeil er at folk ikke setter komma etter enleddsetning.Detskalalltidværekommaetterenleddsetningsom står fremst i helsetningen. Særlig glemmer mange åsette komma etter en innskutt setning som begynner medrelativordetsom:

Den grunnloven som eidsvollsmennene vedtok 16. mai 1814, er blant de eldste grunnlovene i verden som fremdeles er i bruk.

Ofteersomutelatt,mendetskal likevelværekommaetterleddsetningen:

Den grunnloven eidsvollsmennene vedtok 16. mai 1814, er blant de eldste grunnlovene i verden som fremdeles er i bruk.

Ikke komma

Ikke komma før siste ledd i oppregningIenoppregningskaldetikkeværekommaførdetsisteleddet.Derskaldetistedetstå«og»:

Da Danmark ga fra seg Norge til Sverige, var ikke de tidligere norske områdene Grønland, Island og Færøyene medregnet.

Uttrykk innledet med for åEn ganske vanlig kommafeil er at man setter komma etteretuttrykksomerinnledetmedforåelleretteråha.IDetosetningenenedenforbetyrdetsamme,menbaredensisteharenleddsetningforanenhelsetning:

For å kunne bruke Grunnloven i unionen med Sverige måtte Stortinget revidere den.

For at Grunnloven skulle kunne brukes i unionen med Sverige, måtte Stortinget revidere den.

I. En annen utfordring ved uttrykk som begynner med «for å» og «etter å ha», er å bruke riktig subjekt. Det er subjektet i helsetningen som også er subjekt for verbet etter «for å» og «etter å ha».


«Foråkunnebruke»inneholderikkenoeverbipresensellerpreteritum,ogerderforikkeensetning.Dermedskaldetikkeværekommader.Tilsvarendemedetteråha:

Etter å ha revidert Grunnloven var Stortinget lite villig til å endre loven igjen.

Etter at Stortinget hadde revidert Grunnloven, var det lite villig til å endre loven igjen.

Ensetningsombegynnermed«forå»,kanlikevelinneholdeenleddsetning,ogdablirdetkommaetterleddsetningen–dersomellers:

For å få fram folkets mening etter at Stortinget hadde gjort vedtak om å oppheve unionen, ble det arrangert en folkeavstemning 12.–13. august 1905.

Herer«etteratStortingethaddegjortvedtakomåoppheveunionen» en leddsetning, fordi den inneholder et verb ipresens.Semeromhelsetningerogleddsetningers.146.

Andre setningsliknende leddLengreleddistartenpåensetningskalikkehakommaettersegutenatdeutgjørenleddsetning.Leddetmåsomnevntovenfor inneholde et verb i presens eller preteritum for åværeenleddsetning:

Sammenliknet med tiden som del av det danske eneveldet fikk Norge større frihet i unionen med Sverige.

Ett subjekt med flere verbalerNårflereverbalerstårtilsammesubjekt,skaldetsomhoved-regelikkeværekomma:

Unionen med Sverige ble innført i 1814 og varte til 1905.

Erdetmangeordmellomdetoverbalene,kandulikevelhakomma,særlighvisdetoverbaleneerganskeselvstendige:

Unionen med Sverige ble innført ved stortingsvedtak 4. november 1814, og ble formelt oppløst da den svenske riksdagen godkjente Norge som egen stat 16. oktober 1905.

norske skriveregler

Documents