Årsrapport 2020

LANDINFO Årsrapport 2020 2

Innhold

3 Hovedtall

4 Landinfos satsingsområder i 2021

7 2020 i tall

10 Digitale landkunnskapsprodukter

11 Landdatabasen er blitt ny

12 Faglig kvalitetssikring – nye arbeidsmetoder

13 Landinfos internasjonale arbeid

16 Fornyelse og foryngelse i Landinfo

17 Begrepsbruk

19 Hvordan skildrer man en tradisjon?

21 Resistance is (mostly) futile

23 Korona i Afrika


Forsidebilde: Gamlebyen i Mogadishu, Somalia. Foto: Bjørn R. Claussen


Hovedtall i 2020

39responser

41temanotater

783 e-postbesvarelser

47foredrag

76nemndmøter

115rettssaker

LANDINFO Årsrapport 2020 3 LANDINFO Årsrapport 2020 3


Landinfos satsingsområder i 2021Året vi har lagt bak oss, har stilt alle deler av samfunnet overfor store utfordringer. For Landinfos del har pandemien hatt konsekvenser for alle deler av vårt virke: Den interne arbeidsorganiseringen og kommunikasjonen, samhandlingen med brukerne, det internasjonale samarbeidet og ikke minst informasjonsinnhentingsreisene har blitt berørt. Det hersker ingen tvil om at pandemien har påvirket Landinfos arbeid i negativ retning. Samtidig ser vi at det ligger mye læring i erfaringene vi har gjort. Vi har blitt bedre i å kommunisere digitalt, og flere løsninger som vi har måttet ta i bruk, vil også i fremtiden være en del av Landinfos verktøykasse.

I 2020 kunne vi, med ett unntak, ikke dra på informasjons- innhentingsreiser, noe som har svekket Landinfos informasjonstilfang. En umiddelbar reaksjon på denne ut-fordringen har vært at vi i større grad enn før benyttet oss av digitale verktøy i informasjonsinnhentingsarbeidet, for eksempel kildeintervjuer på Skype og Teams. Vi er klar over at videointervjuer på ingen måte kan erstatte personlige samtaler og et fysisk opphold i landene. Likevel vil vi også i fremtiden arbeide for å videreutvikle og styrke bruken av digitale verktøy, som et supplement til reisevirksomheten.

Et annet viktig element i informasjonsinnhentingen er tilgangen på forskningslitteratur. I 2021 planlegger vi å få på plass en avtale med biblioteket i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som vi håper vil lette og utvide Landinfos tilgang til relevante artikler, tidsskrifter og e-bøker. På denne måten vil vi styrke omfanget og kvaliteten på Landinfos informasjonstilfang.

I 2020 endret også Landinfos kommunikasjon med brukerne våre seg. Samtidig som vi videreførte arbeidet med skriftlig kunnskapsformidling i form av notater og responser (se også kapittelet under, 2020 i tall), flyttet vi deler av formidlingen over til digitale kontaktflater. Dette gjaldt møter, foredrag og opplæring, men også landrådgivernes bidrag som landekspert i nemndmøter eller som sakkyndig vitne i retten.

Vi håper at mye av informasjonsformidlingen vil kunne normalisere seg i løpet av 2021 og 2022. Samtidig ser vi at vi også i kunnskapsformidlingen må videreutvikle og utvide bruken av digitale verktøy. Som et supplement til de skriftlige produktene vil vi lage podkaster og opplæringsvideoer, samtidig som vi fortsatt vil tilby kjernebrukerne nettseminarer og opptak fra foredrag.

Jörg Lange Leder av Landinfo

Foto: Nora Lie


Digitaliseringen er en viktig del av metodearbeidet, men landkunnskapsarbeidet består av mye mer enn digitalisert innhenting og formidling. I 2021 vil vi jobbe mer med å systematisere kvalitetssikrings- og analysearbeidet, og det innebærer at arbeidet i større grad enn før blir metodestyrt. En vesentlig del av dette arbeidet er at vi implementerer en mer systematisk og gjennomført måte for å kvalitetssikre de skriftlige produktene. Styrkingen av kvalitetssikringen er en logisk konsekvens av at faglig kvalitet prioriteres svært høyt i Landinfo, og vil bidra til at Landinfos brukere også i fremtiden kan stole på innholdet i våre produkter.

Et annet aspekt i Landinfos metodearbeid i 2021 vil være at vi styrker systematikken i analysearbeidet. Fortolkningen av innhentet informasjon vil aldri kunne være helt objektiv, og analysen vil alltid være farget av personlige erfaringer, holdninger og kunnskaper. Vi kan imidlertid tilstrebe å redusere faren for at subjektive meninger i for stor grad farger vurderingen av innhentet materiale. En metode i så henseende er syntetiseringen av landinformasjon, altså en systematisk og strukturert analyse av kildematerialet. I forbindelse med et planlagt seminar i samarbeid med det Europeiske støttekontoret for asyl (EASO), vil Landinfo vurdere i hvilken grad vi kan introdusere syntetiseringsmetoden i vårt faglige arbeid.

Landinfo som kunnskapsbedrift bygger på medarbeidernes kompetanse. Derfor har vi i en årrekke gjennomført interne seminarer med hele kollegiet om ulike aspekter av betydning for den landfaglige metodeutviklingen. Dette vil vi fortsette med også i 2021. I tillegg ønsker vi å fokusere på kompetanseutvikling som i større grad er tilpasset medarbeidernes individuelle behov og oppgaver. Her vil det være mulighet for mer individuelt tilpassede aktiviteter som språkkurs, deltakelse i fag- konferanser og lese- og eksamensdager i forbindelse med ulike studier.

Vi vil jobbe videre med å styrke

kvalitetssikrings- og analysearbeidet.

Landinfo har et tett internasjonalt samarbeid på ulike plan. EASO har utviklet seg til å være en sentral interna-sjonal aktør på landkunnskapsfeltet. Dette gjelder ikke minst EASOs rolle som tilrettelegger for et internasjonalt samarbeid med andre lands landkunnskapsenheter. I tillegg har støttekontoret blitt en plattform for produk-sjon av landkunnskap og videreutvikling av standarder. På alle disse områdene vil Landinfo også i 2021 være en viktig aktør i det europeiske samarbeidet.

Marked i Katmandu, Nepal.Foto: Eli Melby


Samarbeidet i Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC) er en annen arena for Landinfos internasjonale virksomhet. I IGC deltar en rekke land i ulike arbeidsgrupper om for eksempel asyl, migrasjon, integrering og landkunnskap. IGC er det eneste internasjonale diskusjonsforumet der USA, Canada, Australia, New Zealand og Storbritannia deltar. Derfor vil samarbeidet med disse landene under IGCs paraply – blant annet om metodeutvikling, organisering av kunnskapsformidling og ikke minst enhetenes strategiske utvikling – ha stor verdi for Landinfo også i 2021.

I tillegg til de nevnte institusjonene, vil Landinfo alltid pleie samarbeidet med våre søsterorganisasjoner, både i Skandinavia og i andre europeiske land. Et viktig samarbeidsprosjekt i 2021 vil være en rapport om straffeprosessuelle forhold og dokumenter i Iran. Denne rapporten utarbeider vi i samarbeid med kolleger i Sveits og Belgia, og vi er trygge på at rapporten vil styrke det landfaglige beslutningsgrunnlaget for saker fra Iran, både i den norske utlendingsforvaltningen og i Europa for øvrig.

Landinfo har et tett internasjonalt

samarbeid på flere plan.

Rickshaw i Dhaka, Bangladesh.Foto: Eli Melby


2020 i tallLandinfos kjernebrukere er Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendings- nemnda (UNE) og Politiets utlendingsenhet (PU). Deres etterspørsel etter våre tjenester påvirker i stor grad aktiviteten vår og produksjonen av temanotater og responser.

De fleste e-posthenvendelsene om landkunnskap får vi fra UDI og UNE. I tillegg svarer vi på en del henvendelser fra andre offentlige virksomheter, advokater og NOAS. Det internasjonale samarbeidet med EASO og andre europeiske landkunnskapsenheter genererer også en del e-postbesvarelser i løpet av et år.

I 2020 var det en betydelig nedgang i vår foredrags- og opplæringsvirksomhet. En viktig forklaring til denne nedgangen ligger i nedstengingen av samfunnet.

En stor del av landrådgivernes tid går med til å legge frem landkunnskap i rettssaker og nemndmøter. Det stilles høye krav til dette arbeidet, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss. Landrådgiverne vitner ikke kun i utlendingssaker, men også i andre saker som straffesaker og barne-vernssaker.

Teppeutsalg i basaren ved Erbil Citadel, Kurdistanregionen i Irak. Foto: Gro Hasselknippe


Landinfos skriftlige produkter 2020

Responser og temanotater 2012–2020

80 80

107

73

91

55 52 5039

6554

45 4636

45 45

25

4120

40

60

80

100

120

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Respons Temanotat

Sammenlignet med 2019, økte produksjonen av temanotater med 64 prosent i 2020. Samtidig hadde vi en nedgang på 22 prosent i antallet responser.

Responser 2020

Afrika

36 %

Asia

17 %

Europa/Sentral-Asia/Latin-Amerika

25 %

Midtøsten

22 %

Temanotater 2020

AfrikaAsiaEuropa/Sentral-Asia/Latin-AmerikaMidtøsten

15 %

28 %

27 %

30 %

E-postbesvarelser om landkunnskap 2012–2020

14181520

13301197

1631

1217

889 862 783

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

E-postbesvarelser om landkunnskap per desk 2020

AfrikaAsiaEuropa/Sentral-Asia/Latin-AmerikaMidtøsten

30 %

20 %20 %

30 %

Siden toppåret 2016 har det vært en nedadgående trend i antall henvendelser om landkunnskap.



Muntlig formidling av landkunnskap 2020I 2020 avga landrådgiverne sakkyndig vitnemål i nesten like mange rettssaker som i 2019. Tallet omfatter både utlendingssaker og andre saker. Derimot ser vi en nedgang på 32 prosent i antallet nemndmøter der landrådgiverne bidro med landkunnskap. En del av forklaringen ligger i at UNE ikke gjennomførte nemnd- møter i perioden fra 12. mars til 25. mai 2020.

Tidligere år har tallene vi har fått fra Utlendingsnemnda (UNE), vært basert på antall saker som er blitt behandlet i nemnd og ikke på antallet nemndmøter. I ett og samme nemndmøte kan det behandles flere saker. I Landinfo kvantifiserer vi imidlertid landrådgivernes deltakelse i nemndmøter. Dette vil si at vår prosentvise deltakelse har vært høyere enn det som har fremkommet av statistikken i tidligere årsrapporter, hvor vår deltakelse i nemndmøter har blitt sammenlignet med antall saker, og ikke det totale antallet nemndmøter UNE har hatt hvert år.

Foredrag 2012–2020

100 104

84

108121

77

102

88

47

20

40

60

80

100

120

140

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Nemndmøter og rettssaker 2012–2020

189

213

154

186

145

222

197

112

76

113126

169

212

134122

141

116 115

50

100

150

200

250

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Nemndmøter Rettssaker

Nemndmøter med landrådgiver til stede 2020

Antall nemndmøter Med landrådgiver

199

7650

100

150

200

250

Utlendingssaker i retten 2012-2020

Totalt Med landrådgiver

113126

169164 166

209

248

175 169

143 150

121

212

134122

135

108 103

50

100

150

200

250

300

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

LANDINFO Årsrapport 2020 9 LANDINFO Årsrapport 2020 9


Digitale landkunnskapsprodukter Landinfo tar i bruk nye digitale verktøy og formater, slik at vi på best mulig vis kan ivareta informasjonsbehovet til brukerne våre. Arbeidet med nye digitale produkter ble igangsatt før mars 2020, men det er ingen tvil om at behovet har blitt større, og mer tydelig, nå som vi ikke fysisk kan møtes til foredrag og opplæring.

Våre digitale produkter:

1. Foredrag og presentasjoner via Teams. Dette erstatter til en viss grad opplæringen vi tilbyr brukerne våre ansikt til ansikt (og som av og til strømmes) under mer normale omstendigheter. Noen av disse foredragene blir tatt opp, og er tilgjengelige i Landdatabasen.

2. Informasjonsfilmer/tutorials. Dette er relativt korte, lett tilgjengelige opplæringsfilmer, ment som et supplement til de skriftlige produktene. Så langt har vi publisert en film om demonstrasjonene i Hongkong og en introduksjonsfilm til Landdatabasen. Ytterligere tre filmer er under utarbeidelse: om fredsprosessen i Colombia, bryllupstradisjoner i Irak og informasjonsstrukturen i Landdatabasen.

3. Podkast. Vi planlegger en serie av podkaster om aktuelle landinformasjonstemaer. De første episodene blir forhåpentligvis publisert i løpet av andre halvdel av 2021.


Landdatabasen er blitt ny

Landdatabasen er utlendingsforvaltningens interne portal for landkunnskap, der Landinfo publiserer våre egne publikasjoner og publikasjoner fra et bredt utvalg av kilder.

Landdatabasen ble i løpet av vinteren 2019 og våren 2020 migrert fra en utdatert plattform, over til en ny og oppdatert skyløsning, som ble lansert i juni 2020. Dette var i utgangspunktet ment som en rent teknisk migrering, men det tekniske gapet mellom plattformene medførte at løsningen måtte nyutvikles i skyen, i tett samarbeid med en referansegruppe sammensatt av sluttbrukere.

Landinfo er glade for å kunne tilby brukerne våre en løpende oppdatert, moderne base, med brukervennlig, responsiv design, universell utforming og tilpasset søkefunksjonalitet.

Skilt i flyktningleir for rohingyaer i sørvest-Bangladesh.Foto: Eli Melby


Faglig kvalitetssikring – nye arbeidsmetoderEn viktig fase i arbeidet med rapportene våre er den faglige kvalitetssikringen. Ett av satsingsområdene i 2020 var å utvikle metodikken for hvordan vi gjør dette.

Under kvalitetssikringen av kollegers utkast til temanotater og responser, har vi brukt kriterier og sjekklister utviklet internt over tid. Vi har imidlertid ønsket å gå mer i dybden på dette, for å oppnå en mer gjennomført og systematisk kvalitetssikring. I november 2020 arrangerte vi derfor et nettseminar der EASOs metodeansvarlige for landinformasjon gjennomgikk deres metodikk for faglig kvalitetssikring.

Resultatet av seminaret og det etterfølgende interne arbeidet er at vi nå leser et utkast flere ganger, og ut fra to ulike perspektiver:

• Brukernes perspektiv• Landfaglig perspektiv

Brukernes perspektiv ser på brukervennligheten: om spørsmålene besvares, om informasjonen er relevant, oppdatert og balansert, og om fremstillingen har en logisk struktur.

Det landfaglige perspektivet fokuserer på kilde- og informasjonsgrunnlaget: om det er tilstrekkelig bredt og pålitelig, og om informasjonen er godt kildeforankret og korrekt gjengitt. Denne gjennomgangen skal også vurdere om utkastet samlet sett gir et dekkende bilde av tematikken.

For hvert perspektiv har vi utarbeidet en sjekkliste av spørsmål som skal besvares og formidles til forfatteren. Forfatteren (eventuelt i samråd med kvalitetssikreren) vurderer om gjennomlesningen skal gjøres av én person, som leser ut fra begge perspektiv, eller om to personer skal lese: én ut fra et brukerperspektiv og én ut fra et landfaglig perspektiv. Dette vil variere, og forhold som spesialkompetanse og arbeidsøkonomiske vurderinger kan spille inn.

Vi har et kontinuerlig søkelys på å utvikle og forbedre oss, blant annet gjennom nye arbeidsmetoder, og har tro på at dette vil være et konstruktivt bidrag i dette arbeidet.

Det sentrale byarkivet i Addis Abeba, Etiopia.Foto: Anne Moseng Knutsen


Landinfos internasjonale arbeidLandinfo har et omfattende internasjonalt samarbeid som foregår på flere plan. Samarbeidet i regi av Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO) spiller en sentral rolle, men også andre internasjonale fora er viktige for oss. Dette gjorde seg gjeldende også i 2020, til tross for de fysiske begrensningene pandemien har lagt på møtevirksomhet og utvekslinger.

European Asylum Support Office (EASO)EASO og landkunnskapsenhetene i Europa er blant Landinfos viktigste samarbeidspartnere. Det landfaglige, altså utveksling og analyser av landinformasjon samt faglige vurderinger av kilder og deres pålitelighet, er sentralt i dette arbeidet. Utover strategiske møter på ledernivå, deltar Landinfos landrådgivere i nettverks- møter om spesifikke land, der vi knytter gode kontakter og etablerer samarbeid med andre landrådgivere og eksperter i Europa.

Møtene mellom Landinfo og EASO foregikk i all hovedsak digitalt i 2020. De faglige utvekslingene fikk dermed noe endrede rammer, og anledningene til personlig nettverks-bygging ble mer begrenset. Blant annet ble et seminar med en av EASOs eksperter på kvalitetssikring og synteti-sering av landkunnskap, som opprinnelig skulle ha funnet sted i Landinfos lokaler, avholdt digitalt. Landrådgiverne har også deltatt i nettbaserte fora for å formidle og diskutere landkunnskapsfaglige problemstillinger med kolleger i EASO.

Medical Country of Origin Information (MedCOI)MedCOI er et prosjekt som ble iverksatt i 2010 for å innhente medisinsk landinformasjon, og som fra oppstarten var finansiert av EU gjennom Asylum, Migration and Integration Fund. MedCOIs tilbud omfatter ulik type informasjon om helseforhold rundt om i verden, og informasjonen er i hovedsak presentert som korte svar om tilgjengeligheten av spesifikke behandlingsformer eller medisiner i enkeltland.

En rekke EU-land samt Norge og Sveits har benyttet tjenestene til MedCOI-enhetene, som inntil 2020 var plassert i henholdsvis Nederland og Belgia. På vegne av UDI og UNE er det Landinfo som siden 2012 har innhentet informasjon om helseforhold gjennom MedCOI.

Etter mange års forberedelser ble prosjektet i 2020 i sin helhet overført til EASO, som i tiden fremover skal forvalte samtlige tidligere MedCOI-tjenester. I EASO-sammenheng var Landinfo derfor også involvert i aktivitetene knyttet til MedCOI.


Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC)Samarbeidet i IGC er enda en arena for Landinfos internasjonale virksomhet. IGC er et forum der vi diskuterer migrasjonsspørsmål. 18 land deltar i ulike arbeidsgrupper om for eksempel asyl, migrasjon, integrering og landkunnskap. I sistnevnte arbeidsgruppe diskuterer representanter fra medlemslandenes landkunnskapsenheter metodeutvikling, organisering av kunnskapsformidling og ikke minst enhetenes strategiske arbeid. IGC er det eneste internasjonale diskusjonsforumet der samarbeidspartnerne våre i Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand deltar, og samarbeidet med disse landene har stor verdi for Landinfo.

Samtlige europeiske og oversjøiske landkunnskapsenheter opplevde i 2020 tilsvarende og inngripende utfordringer rundt hvordan vi kan opprettholde gode og relevante tjenester for brukerne våre ved hjelp av andre plattformer enn tidligere. IGC har vært et nyttig fora også under korona, og har gjort utveksling mulig rundt temaer som informasjonsinnhenting uten reisemulighet, og formidling av landkunnskap gjennom digitale formater.

Europeiske søsterorganisasjonerLandinfo har over lang tid jobbet tett med andre europeiske landkunnskapsenheter, både i formelle og mer uformelle, mindre fora. Samarbeidet er avgjørende for oss, ikke minst fordi landene får mulighet til å bistå hverandre gjennom å dele oppdatert informasjon, gjøre kildenettverk tilgjengelig og videreutvikle metodearbeid i felleskap.

Pandemien gjorde at felles faglige sammenkomster ikke ble avholdt i lokalene våre. Like fullt har landrådgivere i landene holdt tett kontakt gjennom digitale plattformer, hvor det har blitt arrangert landfaglige utvekslinger, samtaler om metodearbeid og utveksling av videre planer for rapportskriving og informasjonshenting i årene fremover.

Gjennom digitale kanaler holder

landrådgiverne tett kontakt med kolleger

i utlandet.

Fasade på en gammel bygård i fransk stil, bygget i Alger under kolonitiden. Foto: Anne Moseng Knutsen


Bilateralt samarbeid med rumenske myndigheterLandinfo og andre deler av utlendingsforvaltningen etablerte i 2019 et bilateralt samarbeid med rumenske utlendingsmyndigheter. De planlagte sammenkomstene mellom Landinfo og den rumenske landkunnskaps- enheten i 2020 ble grunnet pandemien ikke avholdt, og tekniske problemer i den rumenske forvaltningen gjorde at landkunnskapsopplæringen som Landinfo har tilbudt, ikke kunne gjennomføres digitalt. Videre samarbeid gjennom kursing og opplæring er utsatt til reise- virksomhet kan gjenopptas.

Landinfos produkter på andre språkVed siden av deltakelsen i internasjonale fora og det bilaterale samarbeidet, bidrar Landinfo internasjonalt ved å publisere engelske versjoner av enkelte notater og responser.

Disse blir publisert på nettsiden vår www.landinfo.no.

Vi er glade for at Landinfos

produkter brukes mye internasjonalt,

både av myndigheter og av domstoler.

Kirke i Kyiv, Ukraina.Foto: Vibeke Kolderup

http://www.landinfo.no


Fornyelse og foryngelse i Landinfo

I løpet av 2020 begynte tre nye medarbeidere i Landinfo:Jørgen AskeJon NordensonBirgitte Abrahamsen

Alle tre snakker arabisk og har bodd i ulike land i Midtøsten og Afrika.

Jørgen Aske startet i Landinfo i mai, og jobber som land- rådgiver for Somalia, Sudan og Jemen. Aske har en mastergrad fra Centre for Advanced Middle Eastern Studies ved Lunds universitet, og har tidligere jobbet som saksbehandler i UNE og med ID-basen i Nasjonalt ID-senter. I forbindelse med studier og feltarbeid bodde han til sammen to år i Jordan. Jon Nordenson startet i Landinfo i juni, og jobber som landrådgiver for Irak, samt Golf-monarkiene Kuwait, Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman. Nordenson har en doktorgrad fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, og har innehatt ulike forsknings- og undervisningsstil-linger ved Senter for islam- og midtøstenstudier (SIMS). Han har bodd, studert og gjort feltarbeid i Syria, Egypt og Libanon.

Birgitte Abrahamsen startet i Landinfo i november, og jobber som dokumentalist på Midtøsten-desken. Hun jobber primært med Landdatabasen og informasjonsinnhenting på desken. Abrahamsen har en mastergrad i midtøstenstudier fra UiO, og bakgrunn som saksbehandler i NOKUT og fra den internasjonale observatørstyrken i Hebron. Hun har bodd i Libanon, Jordan og Palestina.


Europa-, Sentral-Asia og Latin-Amerika-desken: Begrepsbruk

Omforent og tydelig begrepsbruk er helt sentralt i vår formidling av landkunnskap, og har vært et viktig tema for diskusjon på desken. Desken mottar henvendelser om svært ulike land som på Vest-Balkan, herunder særlig Albania, de tidligere Sovjetrepublikkene som Russland, Ukraina og landene i Kaukasus og Sentral-Asia, samt latinamerikanske land som Colombia og Venezuela. Problemstillingene i henvendelsene er også forskjellige, men ofte omhandler spørsmålene familieforhold, myndighetsbeskyttelse, sikkerhetsforhold, korrupsjon og ulike regelverk.

Det kan variere i hvilken grad kildene våre definerer ulike begreper. Landinfo og kildene kan ha ulike oppfatninger av begrepsinnhold. Vi er derfor oppmerksomme på å for-midle om kilden gir eller eventuelt ikke definerer sentrale begreper som anvendes. I kontakten med kilder bestreber vi oss på å forklare tydelig og klart hva vi ønsker at kilden skal uttale seg om, slik at vi omtaler samme forhold og har en felles begrepsforståelse.

Klare begrepsinnhold? En god dialog med brukerne er sentralt for å sikre at vi besvarer spørsmål om landkunnskap godt og presist; herunder at vi har en samstemt begrepsforståelse. Noen ganger anvender Landinfo begreper som kan oppfattes forskjellig og som rent intuitivt ikke har et klart og entydig innhold. Eksempler på dette er begrepene «bistand til opprørere», «bruderov» og «tvangsekteskap».

I arbeidet med Russland og Tsjetsjenia har bistand til opprørere vært et tema. Vi har jobbet med ulike problem-stillinger, som hva direkte bistand innebærer, hva som eventuelt anses som indirekte bistand og hvilke konkrete aktiviteter bistand til opprørere vil kunne omfatte.

Bruderov, med tradisjoner både i Nord-Kaukasus og Sentral-Asia, er et annet begrep som desken har jobbet med. Bruderov foregår ved at en kvinne blir kidnappet av en mann og medhjelperne hans, med hensikt at hun skal gifte seg med mannen. Dette skjer vanligvis under motstand og protester fra kvinnens side. Tilbringer hun natten i mannens hus, regnes hun som hans hustru. Det kan imidlertid også være situasjoner hvor de to unge ønsker å gifte seg, men vet at familiene ikke samtykker, og partene derfor selv arrangerer bruderov. Noen arrangerer også bruderov for å unngå utgifter til en stor bryllupsfest.


I andre sammenhenger er vi blitt bedt om å utrede utbredelsen av tvangsekteskap. For landene på Vest- Balkan har dette vært aktuelt i forbindelse med 24-årskravet for familiegjenforening, med mindre det er åpenbart at ekteskapet er frivillig. Vi forsøker å redegjøre for ekteskap inngått under tvang, men også for alvorlige grader av press og overtalelse fra pårørende og samfunnet for øvrig. Det finnes åpenbart gråsoner mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Vitnemålene våre i retten og i nemndmøter omhandler ofte denne tematikken.

Det finnes en rekke begrep med juridisk betydning, ikke minst i en utlendingsrettslig kontekst. Det kan gjelde «forfølgelse», «umenneskelig behandling», «tortur» og «myndighetenes evne og vilje til å gi beskyttelse». Istedenfor å gjengi slike begreper, beskriver vi heller konkret hva disse innebærer i en gitt kontekst.

Når det for eksempel gjelder myndighetenes evne og vilje, presenterer vi informasjon om politiets og rettsvesenets kapasitet og integritet. Kildene våre vil imidlertid kunne anvende disse begrepene, og vi vil da gjengi kildenes informasjon med bruk av begrep de selv velger å anvende.

En god dialog med brukerne er sentralt

for å sikre at vi besvarer spørsmål om

landkunnskap godt og presist.

Kharkiv Pride-parade 2019, Ukraina.Foto: Vibeke Kolderup


Midtøsten-desken: Hvordan skildrer man en tradisjon?Midtøsten-desken får ofte spørsmål om ulike lands tradisjoner rundt ekteskap og andre sentrale livshendelser. Dette var også temaer som gikk igjen i henvendelsene i 2020. Hvordan feirer man egentlig bryllup i Irak? Hvor lenge er det vanlig at en forlovelse varer i Jordan? Hvem er involvert i valg av ektefelle i Jemen? Hvor mange gjester inviterer man vanligvis på festen i Teheran?

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne type kunnskap er både nyttig og viktig for utlendingsforvaltningen. Å inngå ekteskap er en sentral hendelse i en persons liv, og det er ikke tilfeldig når, hvordan og med hvem det skjer. Fordi det er en så betydningsfull hendelse, er det ofte også noe som prioriteres: Folk sparer lenge og bruker betydelige ressurser på å vise omverdenen at man gifter seg og skal stifte en ny familie.

Selve feiringen gir gjerne uttrykk for ens identitet og tilhørighet, lokal kultur og for den saks skyld også egen stand. Dermed er det en hendelse man forventes å kunne beskrive i detalj, og som man ut fra beskrivelsen kan knytte til et bestemt område, og kanskje også en gitt periode.

Samtidig er det veldig utfordrende å skildre tradisjoner. Eller kanskje mer presist: Det er utfordrende å skildre hvilke tradisjoner personer på et gitt sted faktisk følger, og ikke minst i hvilken grad de følger disse. Dette gjelder alle typer tradisjoner. Tenk deg at noen ber deg skildre hvordan man feirer jul i Norge. For noen er det viktig å gå i kirken, for andre er det utenkelig – hvordan beskriver man dette, og hvordan angir man hvor mange som gjør hva, og hvor? For ikke å snakke om å forklare hva folk spiser?


Julefeiring i Norge og bryllup i Midtøsten er selvsagt to svært forskjellige hendelser, men noen grunnleggende utfordringer ved å skildre tradisjoner, er de samme.

Mye informasjon er ofte tilgjengelig, og man kan gi utførlige beskrivelser som er dekkende for mange. Men de er neppe dekkende for alle: Det kan være regionale forskjeller, og både etnoreligiøs og sosioøkonomisk tilhørighet påvirker hvordan man velger å feire.

Av og til velger også folk å gjøre ting på en annen måte enn hva flertallet gjør, uten noen enkelt identifiserbar grunn. Det er kanskje ikke vanlig, men ikke nødvendigvis merkelig eller mistenkelig. I tillegg har ikke alle mulighet til å feire slik de ønsker: Jemen, Syria og Irak har i mange år vært preget av krig og konflikt, noe som naturlig nok påvirker muligheten til store feiringer.

Hva betyr så dette? Summen av disse utfordringene er heldigvis ikke at Landinfo ikke kan svare godt og presist om tradisjoner rundt ekteskapsinngåelse, men vi må være utfordringene bevisst både i utformingen og bruken av slik kunnskap.

For det første må opplysningene kontekstualiseres og suppleres med annen informasjon: Hva kan vi si om stedet et bryllup har funnet sted, hvordan er sikkerheten og den økonomiske situasjonen, hva er bakgrunnen til de involverte, og så videre.

For det andre er noen elementer viktigere enn andre: Innen islamsk tradisjon er det vesentlig å bekjentgjøre at et ekteskap er inngått, ofte gjennom en bryllupsfest. Har man ikke anledning til å avholde en fest, vil man ofte søke å bekjentgjøre ekteskapet på annet vis. For det tredje må denne typen informasjon benyttes med en viss varsomhet – skildringer av tradisjoner er ikke absolutte, og det vil av ulike årsaker forekomme unntak.

Med dette som bakgrunn utgjør kunnskap om tradisjoner en betydelig ressurs, som ofte beskriver godt hva man velger å gjøre på individnivå, og som i alle tilfeller forteller oss mye om et samfunn som helhet.

I tillegg til kunnskap om tradisjoner er ekteskapslovgivningen i ulike land viktig for utlendingsforvaltningen. Som en del av Landinfos arbeid med å fremskaffe informasjon om ekteskapslovgivning og tradisjoner, arrangerte vi i oktober 2020 et nettseminar for saks- behandlerne i utlendingsforvaltningen. Der gikk den iranske juristen Mehrnaz Farhangazad gjennom regler knyttet til ekteskap, skilsmisse, vergemål og adopsjon i Iran. Tidligere har vi organisert tilsvarende seminarer, herunder ett i 2018 om ekteskapslovgivningen og ekteskapstradisjoner i Syria.

Imam Reza-moskeen i Mashhad, nordøst i Iran. Foto: Barbo Helling


Asia-desken: Resistance is (mostly) futileDemokratiet og andre sivile og politiske rettigheter var under press mange steder i Asia i 2020.

I Freedom Houses årsrapport for 2020 falt Indias status fra «fritt» til «delvis fritt», og Thailands falt fra «delvis fritt» til «ikke fritt». I Thailand ble det ledende opposisjonspartiet Future Forward forbudt, og myndighetene slo hardt ned på de påfølgende demonstrasjonene for demokratisk reform, inkludert av monarkiet. I India trakasserte myndighetene NGO-er, journalister og regimekritikere, og den muslimske delen av befolkningen opplevde diskriminering og vold blant annet fra religiøse, nasjonalistiske og sekteriske grupper som myndighetene ikke har hatt evne, mot eller vilje til å stagge. I Indias naboland Pakistan fortsatte bruken av blasfemilover som rammer religiøse og etniske minoriteter.

I Filippinene har mediene lenge vært under press både i forbindelse med kritikk av president Dutertes styresett generelt og av hans «krig mot narkotika» spesielt. Minst tre filippinske journalister ble drept i 2020. Nettavisa Rappler har vært en av Dutertes tydeligste kritikere, og i juni 2020 ble avisas redaktør, etter gjentatte og varierende anklager fra Duterte og hans allierte, funnet skyldig i ærekrenkelse (cyber libel) i en filippinsk domstol. Omtrent samtidig ble NBS-CBN, landets største kring-kaster og også en tydelig kritiker av Duterte, stengt i det mange har kalt et direkte angrep på landets demokrati og ytringsfrihet.

Landets ytringsklima vil sannsynligvis påvirkes videre negativt av en ny anti-terrorlov fra 2020 der definisjonen av terror er så vid at mange mener at den visker ut skillet mellom terrorisme og politisk opposisjon.

I Kina fortsatte regjeringens hardhendte assimilerings-politikk overfor muslimer i Xinjiang. Mellom 1 og 1,8 millioner uigurer og andre hovedsakelig muslimske et-niske minoriteter har siden 2017 blitt sendt til de såkalte omskoleringsleirene i provinsen hvorfra det har kommet mange rapporter om mishandling og grove menneskeret-tighetsbrudd. Etter endt opphold i leirene har mange blitt sendt til fabrikker for «arbeidstrening», og i 2020 kom det rapporter om at uigurer blir sendt fra Xinjiang til andre provinser i for å jobbe i fabrikker som ledd i et arbeids- overføringsprogram. Mye tyder på at disse overføringene skjer under tvang.


I Hongkong har presset de siste årene økt mot «One country, two systems»-ordningen som har sikret territoriet utstrakt ytringsfrihet og rettssikkerhet. Hongkongs befolkning har svart med store demonstrasjoner for grunnleggende borgerrettigheter. I 2020 innførte Beijing en ny sikkerhetslov i Hongkong med umiddelbar effekt. Lovens vagt formulerte paragrafer forbyr arbeid for og forsøk på løsrivelse, undergraving av styresmaktene, terrorisme og sammensvergelse med utenlandske makter. De påfølgende arrestasjonene har vært mange, flere har blitt dømt i partikontrollerte domstoler i fast-lands-Kina, og enkelte demokratiaktivister har flyktet til vestlige land og søkt asyl.

Hongkong har en egen lovgivende forsamling kalt Legco (Legislative Council). I november 2020 vedtok Beijing en resolusjon hvorigjennom Hongkongs regjering kan avsette Legco-representanter som anses som en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Fire representanter for demokratifløyen i Legco ble umiddelbart avsatt, og dagen etter trakk resten av fløyen seg i protest. For første gang var byens lovgivende forsamling helt uten opposisjonelle stemmer. Arrestasjonene av demokratiforkjempere har fortsatt i 2021.

Av lyspunkter kan nevnes to valg. Det ene er valget i Singapore som har blitt kalt en politisk tsunami, siden regjeringspartiet mistet mye av sin støtte, og opposisjons-partiene dermed vant et høyt antall seter. Det andre er parlamentsvalget i Mongolia i juni. Der vant det sittende Mongolian People’s Party en klar seier, men resultatet ble likevel en viss fornyelse ettersom nesten halvparten av delegatene var nye, og over halvparten var 40 år eller yngre.

Solnedgang ved Inya Lakei Yangon, Myanmar. Foto: Eli Melby


Afrika-desken: Korona i AfrikaKorona-pandemien preget verden i 2020, og Afrika var ikke noe unntak. Ved første øyekast kan det se ut som om kontinentet har klart seg mye bedre gjennom koronaen enn verden ellers, siden antallet registrerte smittede og dødsfall som skyldes koronasykdom, er blant de laveste i verden. Men dette skyldes først og fremst at landene i Afrika tester en mye lavere andel av innbyggerne enn i andre deler av verden, så oversikten over smittede og døde er dårlig.

Videre er registrering av dødsfall gjennomgående lemfeldig i afrikanske land. Dette gjør at mange ikke blir registrert, og selv registrerte dødsfall mangler ofte opplysninger om dødsårsak. Dermed kan registrerte dødsfall omfatte korona-døde uten at det går frem av statistikken. Men det innebærer også at afrikanske land mangler mulighet til å anslå om det har vært overdødelighet i forbindelse med pandemien, siden de ikke har noen god oversikt over dødeligheten i normale år. Pressen har rapportert om en tydelig økning i begravelser flere steder på kontinentet, noe som tyder på at det er overdødelighet også i afrikanske land, men mørketallene er like fullt mye mer usikre her enn andre steder.

Afrikanske land har innført tiltak og anbefalinger som ligner dem vi finner andre steder, og, som ellers i verden, har mange tatt grep i hverdagen for å beskytte seg selv og sine nærmeste mot sykdom. Men en del tiltak har liten effekt i Afrika: Svært få afrikanere kan jobbe hjemmefra, og det finnes stort sett ingen støtteordninger for permitterte og arbeidsledige.

Dermed blir det vanskeligere å begrense sosial kontakt i hverdagen og arbeidslivet, særlig sammenlignet med i den rike del av verden. Skolestengning får også enda større konsekvenser i samfunn hvor hjemmeskole ikke er praktisk gjennomførbart.

Samtidig virker det som pandemien foreløpig har rammet afrikanske land mindre hardt enn resten av verden. Helse-forskere har særlig koblet dette til at afrikanske land har en svært ung befolkning. Unge har vært mindre utsatt for smitte og gjennomgående blitt mindre syke når de først er smittet, men med virusmutasjoner som rammer unge hardere, kan situasjonen bli mye verre enn hva den var i 2020. Alt tyder dessuten på at det kommer til å ta lang tid å få vaksiner ut til brede lag av befolkningen i Afrika, og at folk flest der vil være mer utsatt både for smitte og alvorlig sykdom mye lenger enn i deler av verden hvor store andeler kan regne med å bli vaksinert i 2021.


Landinfos arbeid med Afrika under pandemienLandinfo har ikke reist etter at Norge ble stengt ned i mars 2020, og dermed ble vi avskåret fra en viktig kanal til å innhente informasjon om forholdene i landene vi arbeider med. Men ikke nok med det: Pandemien har også fått innvirkning på arbeidet til lokale organisasjoner og myndigheter i disse landene, og for virksomheten til menneskerettsorganisasjoner, tenketanker, presse og andre aktører vi bruker som informasjonskilder. En konsekvens av pandemien har dermed vært at vi har mindre tilgang på god informasjon om forhold i Afrika enn normalt, og vi frykter at den situasjonen kan komme til å vare lenger i Afrika enn ellers i verden.

Alt tyder på at det kommer til å ta lang

tid å få vaksiner ut til brede lag av

befolkningen i Afrika, og at folk flest

der vil være mer utsatt både for smitte

og alvorlig sykdom mye lenger.

Boligområde i Addis Abeba, Etiopia. Foto: Anne Moseng Knutsen


LandinfoUtlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon

Storgata 33 APostboks 2098 VikaN- 0125 OsloTel: 23 30 94 70E -post: [email protected]

www.landinfo.no

Design: Miksmaster as · www.miksmaster.no

© Landinfo 2021

mailto:landinfo%40landinfo.no%20?subject=

http://www.landinfo.no

mailto:post%40miksmaster.no?subject=

http://www.miksmaster.no

Årsrapport 2020 - landinfo.no

Documents