TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 2 | 29. januar - 11. februar 2014 | www.smis.no

«Skulle ønske man fikk mer sjelefred av å la være å klikke seg inn på de digitale opplysningsverktøyene våre.»

«Eneste rasjonelle årsak til at du blir ansatt i et firma er tanken om at du kan levere verdi i en eller annen form.»

Debatten side 14, 15 og 18

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

“«Hockey and Heels» for andre gang: side 20 Maggio tilbake i Stavanger: side 32

News in English page 16 and 17

Suksess med digital eksamen

Sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag har Universitetet i Stavanger gjennomført et prøveprosjekt med digital eksamen. – Jeg ser ikke noe som ikke har vært hundre prosent vellykket med dette prosjektet, sier sensor og

fagansvarlig i multimediejournalistikk, Espen Reiss Mathiesen.

Les mer på side 4 og 5.

ansvarlig redaktørMari Løvås

nyhetsredaktørRebecca H. Münster

kulturredaktørMarte Antonesen

nettredaktørAnders Rage Johnsen

tv-redaktørAnette Mjeldheim

radioredaktørTor-Arne Vikingstad

grafisk utformingStine SerigstadKristine Onarheim

deskjournalistAne Undhjem

journalisterSofie Birgitte Andersen, Pia Hetland, Malena Kyvik Martens, Elisabeth Skogvold, Ane Undhjem, Erik Sergio Auklend, Henrik Høyland, Sverre Jonassen, Gustav Levang Iversen, Hein Georg Ferkingstad Haram, Piotr Tepka, Susann Marthinsen, Morten Solberg, Rikke Lund Andersen, Vilde Prestø Johansen, Anna-Marie Aims, Jone Ramnefjell, Daniel Nilsen, Robert Ellefsrød, Geir Arne Løland, William B. Engvig, Gyda Nesje fotograferElisabeth Skogvold, Emil Johansson, Pia Hetland, Ane Undhjem, Karina Nygård, Aline Cote-Miladinovich, Morten Solberg, Julie Renée Buene, Rikke Lund Andersen

administrativ lederStian S. Kiese

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612

www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal avSYDNES JACOBSEN

medieproduksjon

Når folk i Norge hører om brudd på menneskerettighetene tenker nok de aller fleste at dette hovedsakelig forekommer i udemokratiske land. I land der én mann styrer alene. Disse, tenker man, blir stilt for den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og forhåpentligvis lærer de av sine feil. De aller færreste tenker nok at Norge har slike dommer i bagasjen.

I 2007 ble Norge dømt av den europeiske menneskerettighets- domstolen på grunn av grunnskolefaget KRL- kristendom, religion og livssyn. Dette faget ble ansett som et brudd på menneskerettighetene ettersom det påtvang alle elever i skolen å lære seg en hel del om kristen-dom, og hadde altfor lite fokus på andre, viktige religioner og livssyn i dagens Norge. Faget endret etter dommen navn til RLE- religion, livssyn og etikk. Endelig skulle alle religioner og livssyn i Norge være likestilte i et så viktig fag.

Siden den gang har ikke bare Norges religionsfag, men også Norges lovverk, latt kristendom stille på lik linje med de andre religionene. Å likestille religioner og livssyn, i det minste på papiret, viser tydelig at Norge er et multikulturelt samfunn som kan takle vrimmelen av livs-syn, religioner og kulturer. Når det argumenteres for hvorfor kristendom

kommentartekst Sofie Birgitte Andersen S

bør ha en forrang i religionsfaget er integrering, og forståelse av norsk historie, kultur og samfunn hovedargumenter. Men er det ikke andre fag som skal dekke disse områdene, fortrinnsvis historie, norsk og samfunnsfag? Gjennom å likestille religionene og livssynene viste Norge at vi tok dommen på alvor, og var villige til å gjøre de nødvendige endringene for å gå tilbake til å bli en rettferdig stat. Tilsynelatende.

Man skal lære av sine feil, men i høst gikk staten Norge hen og gjorde det igjen. Denne gangen har kristendomsfaget kamuflert seg bak et nytt navn, KRLE- Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk. Det er fremdeles én religion som får tydelig forrang her - kristendommen. Faget skal ha mer plass til den første kategorien alene enn til de siste tre til sammen, og dette begynner å ligne farlig mye på en gjentakelse av historien. Det er vel kun et spørsmål om tid før Norge nok en gang må bite i det sure eplet, og legge enda en menneskerettighetsdom i ryggsekken.

LEDER

Farvel, pennI hovedsaken denne utgaven sier Espen Reiss Mathiesen at teknologien som brukes ved eksamen er med på å hemme studentene. Han snakker ikke om teknologi ved en digital eksamen, men om teknologien rundt å bruke en penn som verktøy ved eksamen. Vi forholder oss mindre og mindre til pennen i det daglige liv. Under forelesninger er det færre notisbøker og penner, mens nettbrett og pcer popper fram. Oppgaver som skal leveres inn skal skrives på pc og leveres digitalt, videregående skoler har lenge benyttet seg av digitale eksamener, men universitetene henger etter.

Oldtidens penn var laget av siv som ble dyppet i blekk. Senere av fjær, så kom stålpenner og fyllepenner. På 1800-tallet dukket prinsippet om kulepennen opp, men den ble ikke tatt i bruk før på 1930-tallet i Storbritannia. Videre kom tusjpenner i flere ulike former. Pennen har vært med oss i mange år, nettopp fordi den har vært den teknologien som har vært tilgjengelig. Å bruke dette som argument for å fortsette å bruke penn som eksamensverktøy i 2014 er ikke holdbart. Vi har ny teknologi som vi benytter oss av daglig, og som gir oss bedre forutsetninger for å levere utfyllende og relevante eksamensbesvarelser.

UiS har i høst vært med på et prøveprosjekt for å teste ut ulike former for digital eksamen. Tilbakemeldingene så langt har vært gode, men universitetet velger å bevege seg med små skritt. Det er mange feller å gå i, og de ønsker å ta vare på studentene som blir brukt som forsøks-

kaniner i eksperimentet. Fordelene ved en digital eksamen er mange; du får mulighet til å klippe, lime og redigere i dokumentet, de fleste skriver raskere på tastatur enn med penn og det er nærmere den hverdagen vi lever i. Ulempene finnes de også, men om jeg skal velge mellom hodepine på grunn av en skjerm eller vondt i armen på grunn av en penn, vet jeg hvilken form som har flest fordeler for meg.

Så får vi håpe at museskrittene går fort, og at fellene avdekkes snart. Pennens tid er forbi, og vi er langt på vei inn i en ny era. Farvel til krampe i hånda, ark med tre lag som revner når du skal rive dem fra hverandre. So long kladding, innføring, utydelig håndskrift og penner som slutter å virke. Jeg sier ikke at den digitale verdenen blir feilfri og fantastisk, men det er der vi befinner oss nå. Å late som om pennen fortsatt henger med i dagens samfunn er et bedrag. Takk for alt, du har tjent oss godt.

Skammelig for Norge

«Pennen har vært med oss i mange år, nettopp fordi den har vært den teknologien

som har vært tilgjengelig.»

nyheter 3nyheter 3

Visste du at du har rett på forelesningsfri mellom klokken 12.00 og 14.00 hver tirsdag? Disse to timene, som kalles for stolpetimer, skal brukes til ikke-faglige aktiviteter som for eksempel organsisasjonsarbeid. Til tross for at dette er noe som inngår i en skriftlig avtale mellom universitetsledelsen og StOr, blir den til stadighet ikke respektert av forelesere. På side 8 kan du lese mer om stolpe-timer, og hva rektor Boyesen svarte da SmiS spurte om hvorfor denne avtalen ikke blir overholdt.

Innafor...

FLERE BRUDD: Leder i StOr, Håkon Ohren, sier det er viktig både for ledelse og studenter at kravet om forelesningsfri i stolpetimene opprettholdes.

SmiS.no

Pensum:Kommunen tilrettelegger for nyutdannede7Færre juksemakereri år enn i fjor10

Folken går mot lysere tider Vil snu den økonomiske situasjonen31

12

Ingen «Hostile Terrortory»Stavanger metallfestival avlyst28

SommerjobbStudentrådets spesial14

Veronica Maggio SmiS møtte artisten før konsert32

33

38

30

11

Rebecca H. Münster nyhetsredaktør S

HYLLET MUSIKK-NORGE: Hele artist-Norge var samlet for Spellemannprisen 2013, lørdag 18. jaunuar.

FADDER 2014: Nestleder Kevin Mc Tiernan og leder Andrea Sørbøe Aarsæther gir opp sommerferie for Fadder.

8StiL-volleyHåper på flere tilskuere22

foto Ane Undhjem

foto

Lar

s A

ndr

é D

ahl

foto Julie René Buene

foto Pia Hetland

Ny vurderingav petroleumsforskning

VERONICA MAGGIO: Den svenske artisten sang sammen med Stavanger Symfoniorkster torsdag 23. januar i Stavanger Konserthus.

«The Black Rider»Ny forestilling på Rogaland Teater

«Vi mener jo at det er uheldig at stolpetimene ikke overholdes.»

– Håkon Ohrenleder i studentorganisasjonen (stor)

nyheter4

«Eksamen er en viktig hendelse for studentene, så det er viktig at vi ikke gaper over mer enn vi kan svelge.»– Kjetil Dalsethseksjon for prosjekt og utvikling ved it-avdelingen

Digital suksess

Høsten 2013 fikk blant andre studenter ved femte semester journalistikk og fjernsyn- og multimedieproduksjon være med på et prøveprosjekt med digital eksamen. Dette er et pilotprosjekt som Universitetet i Stavanger har gjennom-ført i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag.

– Jeg ser ikke noe som ikke har vært hundre prosent vellykket med dette prosjektet, sier fagansvarlig i multimediejournalistikk, Espen Reiss Mathiesen. Han var blant foreleserne som ønsket at studentene skulle få prøve seg på en digital eksamen, og er veldig fornøyd med resultatet. – Jeg syns det er helt utrolig at vi ikke har kommet lenger enn dette, og jeg skjønner ikke hvor det henger igjen. Det er stor vilje blant foreleserne om å få til digitale eksamener. Digital eksamen er med på å effektivisere og utvikle eksamensprosessen. Selve eksamen skal også være en læringsprosess, sier han.

suksessKjetil Dalseth jobber ved seksjon for prosjekt og utvikling ved IT-avdelingen ved UiS. Han beskriver også prosjektet som en suksess. – Dette har vært et pilotprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag, og til sammen har omtrent 20 ulike eksamener blitt avlagt som del av dette prosjektet, sier han. Prosjektet har vært variert, og har blant annet omhandlet skoleeksamener med og uten pensumbøker, med bruk av programvare som gir grafiske muligheter og testet ut muligheten for digital hjemmeeksamen. – Det hele har gått stort sett knirkefritt, sier Dalseth. UiS har ikke hatt oppfølging på alle studentene som deltok i forsøket, men Dalseth sier de har fått gode tilbakemeldinger så langt.

– Vi valgte å begynne i det små, og heller jobbe oss oppover. Eksamen er en viktig hendelse for studentene, så det er viktig at vi ikke gaper over mer enn vi kan svelge. Så vidt vi vet fikk alle som var med på prosjektet levert sin ek-samen, sier han. Dalseth legger vekt på at dette har vært et prøveprosjekt med formål å få erfaring og lære. – Det finnes mange feller å gå i, så vi har forsøkt å samle mest mulig erfaring, sier han.

ligger bakIfølge Mathiesen har lignende prosjekter blitt gjennomført ved Universitetet i Agder og nå henger også Bergen og Oslo seg på. Så vidt han vet er dette første gangen UiS har gjennomført et slikt prøveprosjekt med digitale eksamener. – Jeg er vilt begeistret for dette. Det har vært snakk om en del tulle-problemer, som at studentene kan ta med seg en minnepinne og sånt. I tillegg er det noen sensorer som er redd det kan bli mer administrasjon, ved at de for eksempel må printe ut 200 besvarelser. For min del gikk det helt greit å lese besvarelsene på skjerm, men jeg hadde muligheten til å printe ut dersom jeg ville det, sier han. Han sier det er viktig å følge med på utviklingen for å gjøre det enklest mulig for studentene. – Pennen blir en teknologi som er for gammel, den kommer i veien

5nyheter

«Det er en del mer bullshit, men det er også enklere å se det i disse oppgavene.»

– Espen Reiss Mathiesenfagansvarlig i multimediejournalistikk

tekst Mari Løvås og Rebecca Münster S

VELLYKKET: Espen Reiss Mathiesen og studentene, Ellen Waldeland Skogland og Magnus Gjertsen er alle enige om at prøveprosjektet med PC på eksamen var vellykket.

for svarene studentene ønsker å gi. Eksamen på PC er nærmere den reelle hverdagen studentene lever i. Jeg tror ikke det er noen forelesere som mener det finnes en pedagogisk vinning ved å skrive med penn, sier han.

fordeler og ulemperStudentene Ellen Waldeland Skogland (journalistikk) og Magnus Gjertsen (fjernsyn- og multimedieproduksjon) er begge fornøyde med prøveprosjektet, men det har ikke vært utelukkende positivt. – Man får skrevet mye mer, men også mye mer svada. Og man må jo stirre på en skjerm i fem timer. Jeg ble sliten i øynene, fikk vondt i hodet, og det gikk utover konsentrasjonen, sier Waldeland Skogland.Hun tror den gamle metoden med penn og papir kan ha sine fordeler: – Det er vi jo vant til. Det er bedre med litt vondt i armen, enn vondt i hodet, for det går utover konsentrasjonen. Jeg er både for og mot digital eksamen. Vi kan godt fortsette med det for det er jo mye positivt ved det, men for min del kan vi like gjerne fortsette med penn og papir. Det er positive og negative sider ved begge løsningene, sier hun. Gjertsen er mer positiv til den digitale løsningen: – Man jobber mye mer effektivt. Man har klipp-og-lim-funksjonen som også gjør det enklere å levere en oversiktlig oppgave, sier han. Gjertsen fikk likevel ikke en bra start på eksamen. – Jeg var jo den eneste som ikke fikk logget inn. Jeg satt i 20 minutter og ventet på at jeg skulle få et nytt brukernavn, og når jeg først kom inn, så var det et annet oppsett på min eksamen enn hva det var på de andre sin. Det var ganske stressende å sitte og se at alle andre begynner å bli ferdig med første oppgave før du i det hele tatt har fått begynt, sier han. Han sier han ikke ble sliten i hodet av å sitte foran skjermen under femtimers- eksamenen. – Det var sykt digg ikke å bli sliten i hånden. Jeg merket heller ikke noe problem med hodet. I tillegg skrev jeg mye mer enn hva jeg vanligvis ville gjort, men mye mer svada også. Det ser mindre ut på PC.

Også foreleser Mathiesen har merket at studentene har skrevet mer svada enn tidligere. – Det er en del mer bullshit, men det er også enklere å se det i disse oppgavene. Samtidig er oppgavene bedre formulert, og studentene får mulighet til å endre på oppgaven fortløpende, i stedet for å måtte skrive kladd og så føre inn for hånd. I tillegg slipper vi dårlig håndskrift som vi så vidt klarer å tyde, sier han.

lett å digitalisereMathiesen ser for seg at enkle femtimerseksamener lett kan gjøres digitale, og han har selv planer for hvordan han vil utvikle digitale eksamener videre. – Jeg vil ha mulighet for å legge inn flervalgsprøver. Slik eksamen var nå var den rett fram med tre spørsmål og «grei ut»-svar. For å gjøre det enklere for meg som sensor hadde det vært greit å legge inn en mulighet for flervalgsprøver med svar som enten er rett eller galt. Da kan studentene vise både dybde og bredde i besvarelsene, sier han. Mathiesen sier han ikke bryr seg om plattformen den digitale eksamenen blir holdt på, så lenge det fungerer. Personlig, hvis jeg skulle hatt eksamen i dag, tror jeg at jeg ville gjort det bedre på PC enn jeg ville gjort med penn. Det er ikke sjans om at jeg går tilbake til håndskreven eksamen, så sant jeg kan slippe det, sier han.

foto

Mar

i Lø

vås

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU

ALT DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.MELD DEG

INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

ET MASTERSTTTUDIUM

SKAFF DEG IN

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

nyheter 7

tekst Rebecca H. Münster og Susann Martinsen S

«Det at du har en viss forsikring som både nyutdannet og ny på boligmarkedet er helt klart en faktor ved valg av jobb og kommune.»– Lene Timesykepleierstudent ved uis

Kommunen vil hjelpe nyutdannede med jobb og bolig

Torsdag 23. januar vedtok Formannskapet i Stavanger kommune å innføre låne-garantier til alle nyansatte i kommunen. – Dette viser at kommunen nå tilrette- legger for nyutdannede som ønsker å etablere seg i byen, sier leder i StOr, Håkon Ohren.Etter en runde med debatt ble det under torsdagens møte i formannskapet enstemmig vedtatt at Stavanger kommune skal gi lånegaranti til nyansatte i Stavanger kommune som skal kjøpe bolig. Det var Høyres representant, John Peter Hernes, som etter at ordfører, Christine Sagen Helgø, hadde lest råd-mannens innstilling først tok til ordet. Han kunne meddele at dette var et tiltak som Høyre stilte seg svært positive til. – Dette er et tiltak som vil hjelpe nyutdannede med jobb og bolig i Stavanger, samtidig vil det være kostnadseffektivt for kommunen, sa Hernes under møtet. En innføring av lånegarantier ville ifølge Hernes gjøre Stavanger til en mer attraktiv arbeidsgiver.

flere rekrutteringsboliger Det fremkommer av kommunes retningslinjer for lånegarantier at garantien begrenses til 30 personer per år og til et beløp på 200 000 kroner. Ole Martin Slyngstadli (Ap), mente at kommunen burde tenke i andre retninger. – En egenandel på 200 000 kroner er ikke mye, og lånebetingelsen vil ikke bli bedre. Framfor å innføre lånegaranti, som vil øke det kommunale byråkratiet, bør vi heller satse på å bygge flere rekrutteringsboliger, sa Slyngstadli. Rekrutteringsboliger ble med dette et tema i debatten. Høyres representant, John Peter Hernes, svarte Slyngstaldli ved å henvise til at kommunen allerede hadde vedtatt å bygge seksten nye rekrutteringsboliger, i tillegg til de ti som først var planen.

mer attraktivt for studenter Leder for StOr, Håkon Ohren, tror at en innføring av lånegaranti kan gjøre Stavanger til en mer attraktiv studentby.

– Det er veldig positivt for studentene at kommunen nå tilrettelegger for at det skal bli enklere å kunne etablere seg i Stavanger, sier Ohren. Lene Time, som studerer sykepleie på Universitetet i Stavanger er en av de som er i målgruppen for dette vedtaket. Hun mener at en slik ordning vil være med på å forme beslutningen hennes når hun skal søke jobb. – Det at du har en viss forsikring som både nyutdannet og ny på boligmarkedet er helt klart en faktor ved valg av jobb og kommune, sier hun. Hun legger til at hun som nyutdannet sykepleier vil være nødt til å konkurrere mot andre kjøpere med langt høyere inntekt.

prøveprosjektTil tross for en lengre runde med debatt ble det tilslutt enstemmig vedtatt å innføre lånegarantier. SVs representant, Marcela Tvedt Molina la frem et forslag om at ordningen skulle evalueres etter tre år. Forslaget fikk støtte fra samtlige av de andre politikerne på møtet, og ble vedtatt som et tilleggsforslag til rådmannens innstilling om lånegarantier.

FORNØYD: Sykepleierstudenten, Lene Time, er fornøyd med formannskapets beslutning om å innføre lånegarantier.

nyheter8

«Hvis du har timer fra kvart over åtte til fire hver dag, så er det tid som bør settes av.»– Håkon Ohrenleder i stor

Misbruk av stolpetimer

Studenter ved UiS har krav på undervisningsfri hver tirsdag mellom klokken 12:00 og 14:00. Denne avtalen blir stadig brutt av ledelsen, og mange studenter er heller ikke klare over at den eksisterer.Universitetet i Stavanger tilbyr deltakelse i mange forskjellige ikke-faglige aktiviteter. Dette oppfordrer til engasjement blant studentene. Et slikt engasjement avhenger ikke kun av at det finnes grupper og organisasjoner, men også at studentene får avsatt tid til å delta. Derfor ble det i 2006 laget en skriftlig avtale mellom UiS og StOr om at det hver tirsdag mellom 12:00 og 14:00 ikke skulle avholdes forelesninger, slik at denne tiden kunne brukes til ikke-faglig aktivitet.

ikke tillatt med fast undervisningStolpetimene er en del av en større avtale mellom StOr og UiS, «Samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Studenterorganisasjonen». Det står under overskriften «Stolpetimer» og er formulert slik:«Universitetet i Stavanger timeplanlegger ikke undervisning på tirsdager fra klok-ken 12:00 til 14:00». Med undervisning menes faglig opplegg som har direkte tilknytning til studiet.Fast undervisning er dermed ikke tillatt i denne tidsperioden, og selv om det kan gjøres unntak, gjøres disse ofte uten lov. En skriftlig søknad kan sendes til StOr med forespørsel om, og begrunnelse for, å holde undervisning på dette tidspunktet. Disse søknadene blir sjelden godtatt, ettersom disse timene er satt av for en grunn. – Vi ønsker å legge til rette for studentene, forteller leder for StOr, Håkon Ohren. gagner flereSelv om stolpetimene ble forhandlet frem med utgangspunkt i å tilrettelegge

for studenter som har engasjert seg i ulike verv og og organisasjoner, er det ikke bare studentene de gagner. Timene er også en mulighet for institutt-møter, og andre planleggingsmøter mellom ansatte ved universitetet. Likevel forteller Ohren at undervisning holdt på dette tidspunktet er et gjentagende problem. StOr får henvendelser både fra studenter, studentorganisasjoner og linjeforeninger om problemet. – Hvis du har timer fra kvart over åtte til fire hver dag, så er det tid som bør settes av. Vi ønsker å sette fokus på det, og gjorde det senest i oktober med en mail til alle lederne, sier han. Denne mailen er langt ifra den første som har blitt sendt i anledning stol-petimer, men en av mange. Ohren kunne også opplyse om at han ikke er den første lederen som har kjempet for denne saken. Videre forteller han at selv om det er foreleserne sitt ansvar å planlegge undervisningen, er tilrette- leggelse for stolpetimer først og fremst et lederansvar. Han påpeker også at dette er totalt to av førti disponible forelesningstimer, og dermed ikke burde være et problem å prioritere. – Vi mener jo at det er uheldig at stolpetimene ikke overholdes, sier han.

beklagelig situasjonOgså rektor Marit Boyesen synes det er beklagelig at reglene for stolpetimer ikke blir fulgt. – Jeg mener det er veldig uheldig. For de er jo lagt der nettopp for at en skal kunne ha møter, sier Boyesen.Hun mener at hele organisasjonen bør støtte opp om stolpetimene ettersom

tekst Sofie Birgitte Andersen | foto William Bakke Engvig S

SETTER FOKUS: StOr-leder Håkon Ohren, sier at saken om stolpe-timer er noe StOr vil sette mer fokus på at blir overholdt.

om stolpetimer• Navnet på timene mellom

12:00 og 14:00 på tirsdager, en periode som skal være undervisnings-fri.

• Forhandlet frem som en del av avtalen «Samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Student-organisasjonen», som ble signert av Per Ramvi i 2006.

• På tross av at det strider mot en skriftlig avtale, er det stadig undervisning i stolpetimene.

3 på campus1: Vet du hva stolpetimer er? 2: Har du noen gang opplevd å ha undervisning mellom tolv og to på tirsdager?3: Hva synes du om stolpetimer?

Linn Andersen (19)Studie: Offshoreteknologi

1: Nei.2: Nei.3: Praktisk om man vi skal planlegge noe, men jeg har ikke hatt bruk for det før.

Kees Fjellvang (20)Studie: Fjernsyn- og multimedieproduksjon

1: Nei.2: Ja, jeg skal ha time nå snart!3: Høres ut som en grei ordning. Det å være med i organisasjoner er viktig for studenter, for å bygge et bedre studentmiljø.

Zeynep Abdiraham (22)Studie: Vernepleie på Diakonhjemmet

1: Nei.2: Åja! Ja, men vår timeplan varierer litt, så jeg har det ikke alltid.3: Ganske greit, å få muligheten til å delta i ulike organisasjoner.

universitetet er avhengig av dem for å fungere. Ikke bare er de nødvendige for at studenter skal kunne engasjere seg, men Boyesen påpeker at denne tiden er viktig for at ansatte skal kunne organiserer møter. Hun kan, i likhet med Ohren, fortelle at det ikke er første gang hun har fått klager på dette. – Jeg kjenner saken igjen, men det er lenge siden jeg har hørt om den nå. Jeg tenker at det er noe man må ha fokus på. Boyesen har planene klare for hva som må gjøres videre. – Jeg mener vi burde rydde opp. Det jeg vil gjøre er jo å ta det opp med universitetsdirektøren, for å se om det er noe vi kan gjøre for å unngå at disse timene blir brukt. I tillegg til at mange studenter opplever å ha stolpetimene tatt fra dem, er det mange som ikke vet at de har rett på fri i disse timene. Boyesen fremholder at informasjon om disse timene derfor må bli mer tilgjengelig for studentene, annet enn bare på internett. – Man kan legge informasjon på nettet, men en bør informere om det på studiene slik at det kommer nært studentene selv.Hun oppfatter det som viktig å gjøre stolpetimene til en del av de ukentlige studievanene, slik at alle studenter er klar over at disse timene finnes, og hvorfor.

nyheter10

tekst Malena Kyvik Martens og Elisabeth Skogvold S

foto Elisabeth Skogvold

Færre juksemakarar

Før jul vart det spådd i SmiS, at antal juksesaker på eksamen skulle gå ned. Etter at alle eksamenssensurane er gjort, viser det seg at antal saker har gått ned frå 22 til 14 frå året før til i fjor. Dette er likevel ikkje eit representativt tal, meiner Dennis Aske, juridisk seniorrådgivar ved UiS.Antal juksesaker i 2013 har gått ned med 36 prosent i forhold til året før. Dette er sjølvsagt ein positiv nedgang. I følgje Dennis Aske seier talet likevel ikkje så mykje, då det er store skilnader frå år til år. I utgåve 17, 2013 av SmiS kunne Aske fortelje at den jukseforma som går att, er plagiering. Han meiner bruken av plagieringsprogram som hjelpemiddel til å ta jukserane, bør skjerpast. Sensorane bør bruke slike program meir aktivt, og dersom dette blir betre kjend blant studentane, kan det bidra til at færre juksar.

fleire grunnar til juks I følgje Aske er det fleire grunnar til at studentane tyr til juksing, men at det ikkje alltid er bevisst. – Nokre studentar trur det er greit å plageriere, og legg ofte ut «redningsplankar» for seg sjølv, i oppgåvene. Dersom dei blir teke, skuldar dei på «feil kjeldebruk», seier han.Andre grunnar til at ein tyr til juksing kan vere at studentane har stort arbeidspress og disponerer tida feil. Då endar det ofte med lettvinte løysingar og skippertak, til dømes «klypp og lim»-metoden.

sensurfristar er ikkje alltid lett å halde Då eksamenane i haust vart avvikla, var det ein del sensorar som måtte utsetje sensurfristen. Har dette samanheng med antal saker på juksing? – Sensurfristar er eit gjennomgangstema på Universitetet. Det har

ingen samanheng med juks. Grunnen til at ein ofte må utsetje sensurfristen har blant anna med tilgangen på sensorar, tidspress for sensoren og at det ofte kollidera med ferieavvikling, seier Aske.Sensorane er pålagt ved lov å halde tre vekers sensurfrist. Aske bekreftar at dette ikkje alltid er like lett å halde, då det ofte er utanforliggande faktorar som er utanfor Universitetet sin kontroll.

høy moral Erik Fossåskaret, førsteamanauensis ved det samfunnsvitskaplege fakultetet, ser positivt på nedgangen i antal studentar som juksar. – Ein må tolke tala i beste meining. Talet på juksesaker i år er relativt lite, i forhold til kor mange eksamenar som blir avlagt. Dei låge tala bekreftar ein høg moral blant studentane. Han meiner at kollektiv forståing i mindre grupper kan føre til juks, fordi moralen ofte er lågare. Ein kan tolke det slik at studentane tykkjer at juksing er «out», seier Fossåskaret. Vidare fortel han at juks i ung alder kan dempe alvoret på «juksing» ellers i livet. Han trekk spesielt fram det å «snylte på skatten» og køyre etter eit glas vin og to. Når ein tyr til juks og snik i «livets kø» tek ein andre sin plass på uærleg vis. – Studentane flest slår ikkje ring om juksarane. Juks er nesten som røyking, seier Fossåskaret. Han humrar godt og legg til at det er eit dårleg sjekketriks å vere røykar.

3 på campus 1. Trur du det er mykje juks ved UiS?2. Kvifor tyr studentar til juksing?

Mari Holmeide RendumStudie: Bachelor i økonomi og administrasjon

1:Nei, det trur eg ikkje. Det er nok nokon som gjer det, men eg trur dei fleste er ærlege nok til å la vera.

2: Veit ikkje, latskap kanskje. Dei vel jo ei lettare løysing.

Per Berge MoeStudie: Årsstudium i historie

1: Nei, dei fleste er nok ærlege.

2: Det er ein «lettvint» metode for å få betre resultat. Det er nok nokon som tyr til juks om dei ikkje har trua på seg sjølv, at dei føler dei ikkje kan pensum godt nok til å la vera å juksa.

Anders HundhammerStudie: Bachelor i petroleumsteknologi

1: Ja, eg trur det er mykje juks!

2: Eg trur dei juksar fordi det er lett. Du vert jo ikkje kroppsvisitert på eksamen.

juks ved uis • Antal jukesaker 2011: 15

• Antal juksesaker 2012: 22

• Antal juks 2013: 14

• UiS nyttar plagierings-programmet ePhorus

nyheter 11

tekst & foto Ane Undhjem S

Fadderuka 2014 forberedesDet er allerede full fart i klargjøringen av fadderuka 2014. Med et budsjett på rundt én million kroner, og to engasjerte studenter i ledelsen, virker det som om det blir mye å glede seg til for de som skal ta del i Fadder 2014.

I år sitter Andrea Sørbøe Aarsæther som leder i fadderstyret, med Kevin Mc Tiernan, som i 2012 var leder selv, som nestleder ved sin side. Aarsæther er glad for å ha støtten til en tidligere leder i ryggen. Både Aarsæther og Mc Tiernan mener det har blitt utviklet en god mal på hva som fungerer under fadderuka og hva som ikke er fullt så bra. – Vi har allerede forbedret oss mye på bare to år føler jeg. Jeg har ingen tvil om at publikum har vært veldig fornøyde, men det finnes jo alltid småting. Man skal jo ikke bare ta seg av underholdningen for fadderbarna, man må også passe på de som jobber i kulissene og se til at de har det bra, sier Aarsæther.

mye å gjøreBegge studentene har fullastet timeplan og sier de skulle ønske døgnet hadde flere timer. Mc Tiernan studerer førsteåret master i computer-vitenskap, i tillegg har han fire jobber på siden av å være nestleder for fadderuka. Aarsæther skriver sin bachelor i sosiologi og samfunns- sikkerhet, har to andre jobber og skal lede det store fadderukeprosjektet trygt i havn. Til tross for den til tider overveldende hverdagen sier de begge at de har oppnådd viktige ferdigheter gjennom sitt arbeid. – Både dette og andre ting jeg har gjort har gitt meg gode kommunikasjonsegenskaper, og gjort meg god i stresshåndtering og improvisering. Jeg har lært mye om meg selv og jeg har lært å sette personlige grenser, sier Aarsæther. Mc Tiernan mener at han også har lært mye av sine feil, og slik blitt bedre på å takle stress og vanskelige situasjoner.

ønsker en inkluderende ukeDet har for begge studentene vært viktig å gjøre fadderuka så inkluderende som mulig. Derfor har de også hatt et ønske om å gå vekk fra stempelet «fyllefest». De mener fadderuka dreier seg om mye mer enn bare alkohol. De to lederne må også legge til rette for fadderbarn som selv har barn. – Det er veldig viktig for min del å få inn en som vil ta seg av de

med barn. Jeg skulle gjerne gjort det selv, men jeg har rett og slett ikke tid. Det er ikke alltid lett å få orden på alt, sier Aarsæther.

stort budsjettetBudsjettet til fadderuka ligger på om lag én million kroner. Det er et stort prosjekt med mange involverte. I fjor meldte rundt 800 faddere seg til å vise nye studenter hva universitetet har å by på. I år forventer Aarsæther at det kan bli enda flere faddere. – Vi ønsker at fadderne som kommer nå skal ta del i dette og gjøre det sitt eget. Jeg får jo mange mail av studenter som er tydelig engasjerte og lurer på når fadderregistreringen starter, så det er jo allerede et godt utgangs-punkt. Vi trenger gode faddere som kan hjelpe oss med å gjøre dette til en bra opplevelse, sier Aarsæther.

spesiell fadderuke i StavangerBåde Mc Tiernan og Aarsæther mener at fadderuka i Stavanger er spesiell sammenlignet med fadderukene til de større universitetene. De har flere tradisjoner når det kommer til fadderuka og også mer penger å bruke, forteller Mc Tiernan. Likevel legger han vekt på at Universitetet i Stavanger er på vei opp. – Det er veldig viktig for oss å se og lære av de som er eldre. I februar skal vi på møte med de store universitetene og da blir det jo en mulighet for å lære masse, sier Mc Tiernan. Begge studentene har mye å gjøre før fadderuka kommer i full sving til høsten. Det blir travle dager for dem begge, og de belager seg ikke på mye ferie. – Det blir ingen sommerferie på oss, men det er veldig verdt det. Det er en unik opplevelse, sier Aarsæther.

«Det blir ingen sommerferie på oss, men det er veldig verdt det »– Andrea Sørbøe Aarsætherleder for fadderuka 2014

ENGASJERT LEDER: Fadderleder, Andrea Sørbøe Aarsæther og nestleder , Kevin Mc Tiernan er klare for å ofre sommerferien til fordel for planlegging av fadderuken 2014.

nyheter12

tekst Tor-Arne Vikingstad| foto Kristoffer Møllevik S

«Hvis vi skal overtale politikere til å satse på oss, så må vi utnytte de kompetansefordelene vi har, og oppfylle det samfunnsoppdraget vi har fått.»– John Møstuniversitetsdirektør

Ny vurdering av petroleumsforskning

UiS satser for mye på olje, sier førsteamanuensis i filosofi Morten Tønnessen. Universitetsdirektør John B. Møst er uenig. Nå skal en nasjonal forsknings-komité vurdere om petroleumsforskning er etisk forsvarlig.Forskerforum.no skrev nylig at den langvarige debatten om de etiske spørsmålene rundt petroleumsforskning har ført til at rektor ved Universitetet i Bergen nå ber om en forskningsetisk vurdering. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) skal vurdere om petroleumsforskning er etisk forsvarlig. Vurderingen vil trolig være klar i starten av april, sier sekretariatsleder for NENT, Helene Ingierd. – Dette er en rik og kompleks sak som reiser mange store spørsmål. Vi vil se på alle sider ved petroleumsforskning, deriblant koblingen mellom industri og akademia. Komiteen hadde første møte i går, så vi jobber med å hente inn mer informasjon, vurdere relevant forskningsarbeid, og - når tiden er inne - komme til en konklusjon, sier Ingierd – Vil en slik vurdering ha påvirkning på næringsliv og forskning ved uni-versitetene? –NENT har kun en rådgivende funksjon, og komiteen har ikke mulighet til å gi sanksjoner eller bøter. UiB har bedt om råd fra NENT, og jeg vil tro at komiteens uttalelse vil tas med i fremtidige vurderinger knyttet til disse utfordringene ved UiB, og også en del andre institusjoner som møter de samme utfordringene, som Universitetet i Stavanger, sier Ingierd.

store oljesummer til UiSSmiS har tidligere skrevet om de store pengesummene UiS mottar til å drive petroleumsforskning. I november i fjor undertegnet Statoil og UiS en avtale som gir universitetet seks millioner kroner hvert år som skal gå til olje- forskning. Avtalen varer i fem år, noe som betyr at totalsummen munner opp i 30 millioner kroner. Førsteamanuensis i filosofi og tidligere styremedlem ved UiS, Morten Tønnesen, er blant de ansatte ved UiS som stiller seg nagative til denne satsningen inne petroleumsforskning.

– UiS driver ikke med grunnforskning lenger, de øker utvinningspotensialet for oljebransjen. Det er altfor kortsiktig å tenke på hva som skal skape et godt næringsliv nå, istedenfor hva som skal skape et godt samfunn senere, sier det tidligere styremedlemmet ved UiS, sier Tønnesen. må vise kompetanseUniversitetsdirektør, John B. Møst, forteller til SmiS at han nok tror at fler-tallet på UiS er uenige med Tønnesen, og at universitetet er nødt til å forholde seg til det stortinget bestemmer. – UiS er et ungt universitet, og det er nødvendig for oss å vise vår kompetanse i det nasjonale landskap. Hvis vi skal overtale politikere til å satse på oss, så må vi utnytte de kompetansefordelene vi har, og oppfylle det samfunnsoppdraget vi har fått, sier Møst.Han sier videre at UiS er nødt til å forholde seg til framtidige planer. – UiS lytter til alle innspill, men så lenge vi har forpliktet oss til å drive med oljeforskning de neste åtte år fremover med Forskningsrådet så er dette realiteten. Samfunnet setter av lite penger til bærekraftig energi, i motsetning til petroleumsforskning. Det er et problem. Det kan godt hende at å satse på bærekraftig energiforskning er mer moralsk, men om regjerin-gen ikke gir mer penger eller ressurser til det, så blir det ingen storsatsing. Hvis det norske samfunn snur dette i fremtiden, så vil det være en helt ny situasjon, sier Møst.

På denne siden kan du og din studentorganisasjon

få annonse

–helt gratis!

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

LEADERSHIP through VOLUNTEERING

Finn ut mer:GLOBAL.AIESEC.NO

AIESEC Stavanger tilbyr studenter muligheten til å jobbe som frivillig i Afrika, Asia og Sør-Amerika fra 6-8 uker.

For spørsmål: stavanger@aiesec.noFacebook side: AIESEC Stavanger

Nye studentkontakter søkast! Tekna – teknisk - naturvitenskapeleg foreining er ein organisasjon for dykk som studerar ved tek.nat fakultetet og planlegg å ta ein mastergrad. Tekna har 61.721 medlem i Noreg, 11.289 studentmedlem og 635 av dei går på UiS. Vi har rundt 15 arrangement i semesteret som består av diverse kurs og sosiale aktivitetar.

Vi er pr. no 14 personar som sit i styret, og er på leiting etter nye Student-Kontakter som kan vere med å forbetre tilbudet vora til studentane ved UiS. Vi vil helst ha inn studentar som går i 1. eller 2. klasse på grunn av at vi forsøker å ha ei naturleg spreiing i dei forskjellege klassetrinna.

Oppgavene dine vil vere å stå på stand eit par gangar i semesteret og vere med å arrangere eventar, anten som hovudansvarlig eller medhjelpar. Det vil bli gitt opplæring både lokalt på UiS av vora eigne SK’ar og også nasjonalt med eigne samlingar eit par gangar i året.

Fordelane med å vere SK er mange. Du vil få nye, spanande utfordringar og vere ein del av eit aktivt studentmiljø. Vi som sit i styret har i tillegg nokre sosiale arrangement som berre er for oss, noko som alltid er ein suksess. Sist men ikkje minst ser det veldig bra ut på CV’en å ha vore studentkontakt i Tekna.

Du kan sende inn ein søknad på uis@tekna.no.

Vi kjem til å evaluere søknadar fortløpande.

Ser fram til å høyre frå deg!

Mvh Kristian Solem

Leiar TeknaUiS

studentrådet14

SommerjobbStudentrådet SpeSial

Sverre p. JonaSSen og henrik høyland

når skal du begynne søknadsprosessen, er et mye omdiskutert tema. En hel del internships, særlig i større bedrifter blir allerede besatt på høsten. Ifølge Nav begynner stillingsutlysningene i januar. Vårt beste tips er derimot å være åpen for muligheter gjennom hele året, for hvem vet når du ender opp med en potensielt spennende mulighet. For all del ikke vær for sent ute. Antallet søkere per jobb øker eksponentielt mot sommeren. Sagt med andre ord, du blir fort bare en søknad i bunken blant mange andre hvis du søker for sent. Så benytt muligheten til å sende inn en søknad allerede denne uken. En gylden regel er at det alltid er plass i eldreomsorgen, men ønsker du en annen jobb så bør du begynne tidlig.

hvor finner jeg jobbene, er neste kapittel i sommerjobbsøkingen. Benytt karrieresider som karrierestart.no, finn.no, nav.no med mer. Her sikrer du et høyt antall utlyste stillinger, og har en fin oversikt. Ulempen er at disse ofte får mange søkere per utlyste stilling og konkurransen er derfor større.

ønsker du å ha et fortrinn er nettverk og venner en av de mest brukte og

effektive metodene for å skaffe sommerjobb, det er ikke alltid så mye som skal til før du ender opp med en knakenes kjekk sommerjobb. Hør litt rundt med venner og kjente så leder de deg hvertfall i riktig retning. Kanskje beste- kompisen til pappa trenger en på lageret, eller en fjern slektning ser etter folk.

Sosiale medier byr på nye muligheter og er en ypperlig måte å spre budskap om at du leter etter en jobb. Ettersom nettverket ditt på sosiale medier i stor grad består av personer du har en veletablert relasjon til, burde de kunne gå god for deg og hjelpe deg med å finne potensielle arbeidsgivere for sommeren.

lag en profil. Og med det mener vi at du skal tenke over hele kontaktlinjen din. Alt fra telefon, mail, CV og søknad. Samstem alle relevante kommunikasjons- kanaler slik at de gir et helhetlig og gjensidig inntrykk. Hvis mailen din er bimbobaby89@hotmail.com så ville jeg nok skiftet. Samme gjelder hvis du har en rå-deilig søknad som arbeidsgiverne blir blaute i trusa av, men du svarer telefonen med «halla broder, hva skjer’a?». Det vil gi et noe skjevt inntrykk. Sørg derfor for at det er et visst samsvar.

Sommeren står for døren og med den kommer behovet for sommerjobb. Januar er snart over og en rask titt på kalenderen forteller at det er 4 måneder til mai og sommerferie, og med den muligheten for å spe på studielånet. Studentrådet har

satt seg som mål å gi deg tips for å sikre sommerjobben.

studentrådet 15

«En gylden regel er at det alltid er plass i eldre-omsorgen, men ønsker du en annen jobb så bør

du begynne tidlig.»

Langsiktig eller kortsiktig. Hva som er ditt mål med ansettelsen, vil i stor grad styre hvor attraktiv du er for arbeidsgiver. Hva med å søke etter en deltids- jobb istedenfor en utelukkende sommerjobb, pengene og erfaringen kan komme godt med. Opplæring koster tid og penger for arbeidsgiver. Ser du etter en deltidsjobb så leverer du et bedre tilbud til din potensielle arbeidsgiveren enn en ren sommerjobbkandidat. Særlig dersom du ser på sommerjobben som en mulighet til å få en start på karrieren og gjenspeiler det i søknaden.

Levér verdi. Eneste rasjonelle årsak til at du blir ansatt i et firma er tanken om at du kan levere verdi i en eller annen form. Tenk derfor hva du kan tilby din kommende arbeidsgiver i form av kunnskap og innsats. På samme tid er det viktig å være ydmyk, du er trolig ikke verdens beste i alt og det er fort gjort å fremstå som hoven. En balansegang er derfor viktig.

Dokumenter tidligere innsats. Her kontakter du en totalt fremmed person i håp om å få en jobb. Alt de har å vurdere deg ut fra er de dokumentene du leverer, og et og annet Google søk. Pass derfor på å ha referanser, vitnemål og attester klare. Hvis du klarer å bevise bra resultater tidligere og formidler at du enda har gnisten vil det være et stort pluss for arbeidsgiver. Bemerk at dersom du skriver i søknaden at du et flink til å lede, omsorgsfull og initiativrik så er det fine ord, men det byr på særdeles lite substans. Kom derfor aldri med tomme ord og påstander, knytt de heller opp til en setting og bevis det.

Ring. Har du spørsmål om stillingen så er det bare å trykke på noen taster og spørre. Det er kjekkere å skrive en søknad som treffer arbeidsgiver rett i

hjertet enn en som vagt antyder at du passer til jobben. Ved å ta en telefon-samtale viser du interesse og en proaktiv holdning.

Hold motet oppe. Du får kanskje ikke den første jobben eller den du hadde mest lyst på. Hold derfor motet oppe og kjør på en runde til.

Tenk utfor boksen. Altfor mange tenker store selskaper, kjente merker og går i fellen ved å søke utelukkende på de jobbene. Tenk heller utenfor boksen, og se på nye muligheter. Dersom du er kresen så er det en egenskap jeg vil anbefale deg å arbeide med over tid. En sommerjobb kan være utrolig kjekk, men du får trolig ikke det største ansvaret og de fineste titlene ettersom det er et såpass kortvarig engasjement.

På den andre siden har vi hva du absolutt ikke bør gjøre. Det inkluderer å være lat og utelukkende avhengig av sine foreldre og bekjente til å skaffe jobb. Vis nå litt initiativ og driv. Vær heller ikke den som renner ned mail innboksen til arbeidsgiver med allslags rare spørsmål eller telefonterroriserer stakkaren.

Dersom du benytter en masseprodusert såkalt «universal» søknad og CV bør du revurdere dine valg, og tenke at det finnes nok av sauer og andre flokkdyr i verden. Skill deg ut, legg vekt på hva arbeidsgiver faktisk ser etter i søkeren. Det er tross alt en jobbsøknad du skriver, ikke et horoskop som skal passe alle. Moren din sa sikker til deg en gang i oppveksten «oppfør deg», det rådet burde du følge hele veien inn i ny jobb. Normal folkeskikk og høflige takter kommer godt med.

Hvis alt annet går galt så har du en ledig sommer du kan kose deg med!Lykke til med jobbsøkingen!

news in english16

tekst Rebecca H. Münster og Susann Martinsen translated by Bjørn Harald Lye

S

« It is very positive for students that the municipality facilitates so that it will be easier to settle down in Stavanger.»– Håkon Ohrenleader of stor

Stavanger wants to help newly graduated with job and accommodation

On Thursday, January 23rd, the municipality of Stavanger decided to introduce a loan guarantee to all the new employees in Stavanger Municipality. – This shows that the municipality facilitates for newly graduated students who wants to settle down in Stavanger, says Håkon Ohren, leader of StOr.After a round of debate at the meeting on Thursday, it was unanimously approved that the municipality of Stavanger will provide a loan guarantee for real estate to all the newly employed in Stavanger Municipality. It was the representative from the Conservative Party, John Peter Hernes, who were the first to speak after the mayor, Christine Sagen Helgø, had read the recommendation from the city manager. He said this was a measure that the Conservative Party thought was very positive. – This is a measure to help newly educated to get a job and a place to live in Stavanger and at the same time, it will be cost effective for the municipality, said Hernes during the meeting. An introduction of a loan guarantee will, according to Hernes, make Stavanger a more attractive employer.

more recruiting flats In the guidelines from the municipality when it comes to the loan guarantees, they are limited to 30 people and to the amount of 200  000 NOK. Ole Martin Slyngstadli (Labour Party) believed that the municipality should think differently. – A deductible of 200  000 NOK is not much, and the loan conditions will not be better. Instead of introducing a loan guarantee, which will increase the bureaucracy in the municipality, we should focus on building more recruiting flats, says Slyngstadli. Recruiting flats also became a topic of this debate. The representative from the Conservative Party, John Peter Hernes answered Slyngstadli, by referring to the fact that the municipality has already approved the construction of 16 new recruiting flats in addition to the original ten.

– more attractive to students The leader of StOr, Håkon Ohren, believes the introduction of a loan

guarantee will make Stavanger a more attractive student city. – It is very positive for students that the municipality facilitates so that it will be easier to settle down in Stavanger, says Ohren. Lene Time, who studies nursing at the University of Stavanger is in the target group. She thinks that such an arrangement will be important when she will apply for a job. – To know that you have some sort of insurance as newly graduated on the real estate market, is definitely a factor when you choose job and municipality, she says. She also adds that she as a newly educated nurse will have to compete with buyers with a much higher income.

pilot projectDespite a long round with debate, the introduction of the loan guarantee was unanimously approved. Marcela Tvedt Molina (Socialist Left Party) suggested that this arrangement would be evaluated after three years. The proposal was supported by all the politicians at the meeting and was approved as an additional proposal to the recommendation about loan guarantees from the city manager.

illu

stra

sjo

nsf

oto

news in english 17

Less cheaters

Misuse of «no lecture» - hours

Before Christmas, SmiS predicted the number of cheating cases on exams would drop. Now as all the exams have been assessed, it shows a decrease from 22 to 14 from 2012 to 2013. Dennis Aske, senior legal advisor at UiS, says this is not a representative number.According to Aske, there are several reasons why students cheat on exams and it is not always on purpose. – Some students believe it is acceptable to plagiarize and often they find ways to save themselves. If they are caught, they blame it on wrong use of references.

In 2006, an agreement was signed that stated that there would be no lectures on Tuesdays from 12.00 to 14.00. The agreement is constantly broken, and StOr experiences that they have to remind the management about this deal. A lot of students are also unaware of their right of no classes during this time period. – We want to facilitate for the students, says Håkon Ohren, leader of StOr. The «No lecture» - hours has been negiotiated in order to facilitate for students to commit to different positions and student organizations, but students are not the only one who benefits from this agreement. During these hours, one can also have meetings in each department or other necessary meeting between employees at the university. Despite that, says Ohren, lectures are being held during these hours. StOr receives messages from students, student organizations and faculty organizations about this problem.

The fall of 2013, students on the fifth semester of journalism and TV – and multimedia production participated in a project testing digital exam. This is a pilot project between the University of Stavanger and the University College of Sør-Trøndelag. – I cannot see anything that has not been a hundred percent successful with this project, says Espen Reiss Mathiesen, lecturer in multimedia journalism. He was among the professors who wanted students to test out a digital exam and he is very satisfied with the result.

Use of PC on exam proven successful

A summary of SmiS’ latest news

translated by Bjørn Harald Lye S

foto

: Eli

sabe

th S

kogv

old

debatt18

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debatt

Banale begivenheter?Man må vel la seg berøre av nyhetsbildet om dagen. Molotovcocktail- kastende politi i Kiev, Bjørkelangenulykken, og kreftsyke Anbjørg Sætre Håtun som gikk bort etter hva som hørtes ut som et knalltøft sykdomsforløp. Skulle ønske man fikk mer sjelefred av å la være å klikke seg inn på de digitale opplysningsverktøyene våre. Noe er jo så trist lesing at man kjenner samtlige organer vrenger seg på innsiden. Når det er sagt, er det jo en del av hele pakka med å være menneske – ting skjer på godt og vondt, og noen ganger så meningsløst at selv de lærde ikke har et godt svar. Man kan jo undre, fortvile og lure på hva i all verden meningen er med at to jenter på 11 og 13 blir revet vekk fra sine familier, venninner, og livet i seg selv. Sjåføren skal visstnok ha det like fælt som de etterlatte, og med gru bør de studentene av oss som kjører bil tenke oss om en ekstra gang før vi er litt tunge på gassen. Det absolutte mareritt må være å kjøre over et lite barn, på vill sprang etter en ball, ut i veien – noe á-la det samme som skjedde i Bjørkelangen, selv om hendelsesforløpet er uklart.

Kiev? Joda, det er visstnok et hastevedtak fattet av regjeringen som har satt sinner til demonstrantene i kok. Opprørspoliti væpnet til tennene er ikke seine med å dele ut velrettede slag mot mobben – og mine tanker går til Russland faktisk. For der er det jo OL snart – og den røde linja jeg trekker er at det ulmer litt i denne regionen av Europa. Det skjedde jo et terrorangrep i Volgograd rundt juletider – og visstnok skal ferskere trusler være meldt inn. For de som liker OL, er det kanskje ikke helt det samme å se deltakere, lovens håndhevere og militær gå hånd i hånd. Mon tro om vi har kommet for langt? Og hva med det Russland vi får servert gjennom tv-produksjonen? For det er vel ganske sannsynlig, at de ønsker å vise Russland fra sin beste side – slik vi ønsket i 52 og 94. Men med tanke på at det vil bli «slått hardt ned på all homofil propaganda» må man jo undre. Det kan ikke være lett å være homofil russer – noen ganger er vi så heldige her til lands at vi må klø oss i hodet.

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

Samtidig kan det ikke være særlig gunstig å bli stående uten tak over hodet – og da tenker jeg på Lærdal-brannen. Å se ditt hjem bli brent ned til bunn, med minner, bilder og slik du en gang husket det, kan ikke være lett. Igjen ble det rettet kritikk mot AMK-sentraler og tunellers varslingsanlegg som ble slått ut grunnet brannen. Om vi er aldri så heldige her til lands, kan katastrofer ramme oss – på helt andre måter enn å risikere å få hodet slått inn av opprørspoliti fordi vi ønsker å ytre oss.

Anbjørg Sætre Håtun tapte for kreften nylig. Det har ikke gått mange hus forbi, for hun ga visstnok kreften et ansikt. Tøff var hun også, som la ut bildet av seg uten brystet hun opererte vekk. Men i et tidsperspektiv må det ha vært en grusom påkjenning – fra 2004 og frem til i dag. Kreft er absolutt en av våre folkesykdommer, og en skummel en sådan. Kanskje derfor vi skal være glade for de dagene vi fungerer så godt som vi gjør – og ikke bagatellisere helsa? Selv om det er veldig fort gjort…

«Noe er jo så trist lesing at man kjenner samtlige organer vrenger seg på innsiden. Når

det er sagt, er det jo en del av hele pakka med å være menneske.»

SmiS er gøyVI VIL HA DEG MED I SMIS-REDAKSJONEN!

Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no

Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på paviljong 9 eller gå inn på

smis.no for å lese mer.

Tips oss om saker på tips@smis.no

sport

Hockey og høye hæler

Oilers ønsker et bredere publikum, og lørdag 18. januar var det damene som sto i fokus. Les mer om hvordan det gikk når arrangementet

«Hockey and heels» gikk av stabelen i DNB Arena.

foto

Lar

s K

. Aal

gaar

d

sport20

«Det å velge ut damene som en gruppe vi ønsker at skal bli mer engasjert i sporten, grunner i den tanke de fleste har om at hockey er en veldig manns- dominert sport.»– Kjetil Garvikpresseansvarlig i oilers

SOSIALT: Cecilie Lindtner (fra høyre), Kristin Hofsli og Gøril Johannessen er alle kjærester med Oilers-spillere. De synes kampene er en fin mulighet til å være sosiale med hverandre.

Vil engasjere kvinnene i ishockey

Lørdag 18. januar var det damene som stod i sentrum i DNB Arena. For andre gang ble det arrangert «Hockey and Heels,» et konsept som skal engasjere kvinner i en idrett som gjerne forbindes med tøffe menn, høyt tempo og slåssing på banen.Mens spillerene gjør seg klare til kampens andre omgang, spilles velkjente toner fra Spice Girls så det ljomer i hele DNB Arena. Presseansvarlig i Oilers, Kjetil Garvik, er ekstra fornøyd med å se så mange kvinner i hallen i dag. – Vi har dessverre ikke noe tall på akkurat hvor mange kvinner det er her i dag, men bare ved å ta en titt rundt på tribunen, så kan vi se at det er dobbelt så mange som det pleier å være, sier en fornøyd Garvik.Han forteller litt om tanken bak konseptet Hockey and Heels: – Det å velge ut damene som en gruppe vi ønsker at skal bli mer engasjert i sporten, grunner i den tanke de fleste har om at hockey er en veldig mannsdominert sport, forteller han. Han legger til at det også er et stort ønske å øke bredden blant publikum.

i alle aldre Iført høyhælte sko og med krøller i håret er Lotte Pedersen (10 år) og Malin Stokka (10 år) klare for kamp. Jentene, som selv er svært interesserte i

ishockey, har vært på kamp mange ganger før både med mødrene og fedrene. Men å pynte seg før hver kampen er de glade at de slipper. – Vi liker oss best i koseklær. Det er liksom hockeykamp, ikke selskap, sier jentene i kor.Begge jentene har spilt ishockey, og selv om Malin har funnet ut at det er håndball som er aller kjekkest liker hun fortsatt å se på når Oilers spiller. – Martin Smedhus, med trøye nummer 26 er den flinkeste, smiler hun.Lotte har derimot klare ambisjoner når det kommer til ishockey, og er i ishallen daglig for å trene. – Jeg har lyst å spille proft en dag, sier hun og smiler, før jentene løper for å finne plassene sine inne i hallen.

jentesatsing At sporten er blitt mer populær blant jentene merker Ernst Falch, lagleder for

sport

sport22

Matchball for STiL-Volley

Herre- og damelaget til STiL-volleyball har ingenting å utsette på det sosiale innad i lagene. Men som eneste lag under StOr, som spiller i øverste divisjon i sin idrett, håper volleyballgutta at flere tilskuere vil ta turen til SiS-hallen på matchdag.I gymsalen på SiS-senteret spiller fremtidige petroleumsgeologer, barneverns- pedagoger og førskolelærere sammen hver uke. Jentelaget spiller i år i volley-ballens andredivisjon. Ifølge spillerne selv, en sammensveiset gjeng etter alle solemerker, er det forbausende lite «jente-drama» på laget. De sitter sammen før trening og ler mens de polstrer ankler og knær. Så kommer trener Stian Johnsen (22), gir noen kjappe beskjeder og sender dem ut på banen der de skal trene opplegg foran nettet.

synlighet viktig– Når det kommer gode volleyballspillere til Stavanger for å studere er det utrolig viktig at vi er imøtekommende og synlige. Vi ønsker alle som kan bidra til laget, både sosialt og spillemessig, hjertelig velkommen til STiL-Volley, sier Johnsen, som nettopp er ferdig med sin egen trening med guttas første-divisjonslag. Akkurat synligheten har vært et problem for volleygutta tidligere. Gode spillere har tidligere valgt bort spill for STiL-Volley til fordel for andre lag i regionen. STiL har etter hvert etablert seg i førstedivisjon etter opprykket i 2012. Det første året i toppdivisjonen var tøft, både sportslig og økonomisk. – Da vi kom opp i denne divisjonen hadde vi to strake opprykk bak oss, og det hadde vi klart utelukkende med studenter på laget. Da vi kom opp

i divisjonen merket vi med en gang at for å overleve her, måtte vi hente inn et par spillere utenfra. Nå har vi et veldig godt lag, som vi håper skal være «topp tre» når sesongen er over. Vi slo nettopp Riska, som leder divisjonen og har vunnet syv av ni kamper, poengterer Thomas Moy (33), gruppeleder for STiL-Volley og lagkompis med Johnsen . – Vi jobber utfra ganske stramme rammer. Målet er at det å spille for STiL-Volley skal bli helt gratis, men det er vanskelig når vi for eksempel må helt til Vesterålen for å spille bortekamper. Dette er så klart et av årets høydepunkter sosialt sett, men spillerne må regne med noen kroner i utlegg selv, sier Johnsen.For den geografisk interesserte ligger Vesterålen lengst nord i Nordland, rett nord for Lofoten.

trangt på sisSTiL-spillerne, både herrer og damer, virker som de kommer godt overens, og flere hyggelige kommentarer om gode oppspill og «smasher» blir sendt mellom de to lagene. For fire år siden, da Thomas Moy var med på å starte opp herrenes volleyballsatsing, var det lite som talte for at laget skulle spille førstedivisjons-volley i 2014. –Vi har opplevd en enorm forbedring over de siste årene. Vi har fått

HØYTFLYGENDE MORO: Volleyball er en idrett hvor spenst og kraft er blant de viktigste ingrediensene. Her øver herrene til STiL på «smashing».

«Vi har ikke all verdens med trenings-tid her i hallen, men vi passer på å ha det kjekt sammen når vi er her.»– Cecilie Mæhlespiller på damelaget til stil-volley

sport 23

mer organisering, bedre økonomi og generelt mer kontroll over hva som skjer rundt lagene i hele STiL-Volley. Tidligere opplevde vi at kontakten med StOr ikke var åpen nok. Nå er dette helt annerledes. Har vi spørsmål er det åpnet for å få gode svar på disse og det er helt klart fordelaktig, sier Moy. – Det hjelper oss til å bli større, sier Stian Johnsen.Størrelse er et nøkkelord. Halltiden på SiS-senteret må deles med et annet lag, nemlig elitesatsingen UiS Volley. – Når folk kommer til Trondheim kjenner de allerede til NTNUI, deres idrettslag og alle lagene der. Her i Stavanger må vi kjempe med andre lag om oppmerksomheten, både mot andre volleyballag og de andre lagene i STiL. Det gjelder å skape blest om oss selv og vi gjør så godt vi kan, sier Johnsen.Cecilie Mæhle (21) hos damelaget er klar på at deling av halltid med UiS Volley ikke er helt optimalt. –Vi kjenner flere av spillerne på laget deres. Vi har ingenting personlig mot dem, men det føles noen ganger som om SiS prioriterer UiS Volley foran oss. Vi har én times treningstid om torsdagene i tillegg til tirsdagstreningen. Da er det vanskelig å få til alt vi ønsker å trene på, sier Mæhle. –Vi har ikke all verdens med treningstid her i hallen, men vi passer på å ha det kjekt sammen når vi er her, sier spiller Cecilie Mæhle (21).

savner campus-følelseSelv om både herre- og damelaget til STiL-Volley spiller på et høyt nivå og trener hardt for å bli bedre hver eneste uke, har publikum i stor grad uteblitt fra kampene deres. Stian Johnsen etterlyser «campus-følelse» på lik linje med de store universitetene ellers i landet og i USA. –I statene er det fullstappede tribuner hver eneste gang et av skole-

lagene spiller. Vi (herrelaget) er det eneste av lagene under StOr som er i øverste divisjon i den idretten vi driver. Vi føler oss banebrytende i så måte. Vi føler oss som en viktig bestanddel i studentmiljøet og håper folk på campus vil komme og se god volleyball og kose seg. Slik kan vi sammen gjøre vårt for å få Stavanger til å bli en bedre studentby, sier Johnsen. –I fjor hadde vi 105 publikummere på åpningskampen vår i første-divisjon, sier Thomas Moy og rister på hodet. – Det var en helt utrolig opplevelse. Trøkket her i hallen var magisk, rett og slett. Vi ønsker å gjenskape dette hver eneste gang vi spiller hjemme.

ingen hjemmekamper igjenDa denne avisen gikk i trykken hadde STiL-herrene hjemmekamp mot OSI på SiS-senteret påfølgende søndag 26.01. Etter dette har de bortekamper mot OSI (i Oslo), KSK (i Kristiansand) og Riska (i Austråtthallen i Sandnes). Andredivisjonslaget for damer har også bortekamper igjen mot Austrått 3 (i Gjesdalhallen), Straen og KFUM Stavanger 2 (begge i Egersundshallen). – Neste år skal vi bli større, bedre og flere. Og i tillegg ha det knakende kjekt mens vi holder på, avslutter Johnsen.

tekst Erik Sergio Auklend|foto Emil Johansson S

KONSTENTRERT: Her prøver en av damelagets spillere å sette en ball i gulvet på motstanderens banehalvdel.

dette er stil-volley:

• Startet opp i 2009 med dame- og herrelag.

• Budsjett på omkring 250 000 kroner i 2013/2014.

• Underlagt student-organisasjonen StOr, som ønsker å engasjere studenter gjennom blant annet idretten.

balløya24

Førstkommende fredag kommer pundsedlene til å fly og klubbeiere til å virre fram og tilbake som Fulham-forsvaret på syre. Deadline Day er verdens herligste og katastrofalt forvirrende dag for de som er glad i engelsk fotball.

Man skal aldri undervurdere effekten av den såkalte Deadline Day, som faller det siste døgnet i januar og i august, og er engelske klubbers siste sjanse til å kjøpe spillere før overgangsvinduet stenger.

Du kan fort ende opp med en spillertype som Nicklas Bendtner eller Peter Crouch, som Stoke valgte å punge ut over 10 millioner pund for fra Tottenham for en stund siden. Fremdeles er det nok ytterst få som skjønner noe av den overgangen. Han scorer utenfor banen med en kone som kunne smelte de fleste hjerter, men på banen går det trått.

Men absurde situasjoner oppstår også. For eksempel i 2004 da Wayne Rooney gikk fra Everton til Manchester United på Deadline Day. Merseyside -gutten måtte ha to medisinske undersøkelser før han kunne signere kontrakten. Mediefolk og konspirasjonsteoretikere begynte selvsagt å lure på (og spøke) om Manchester United trodde de hadde betalt 25 millioner pund for en orangutang etter den første runden med tester, og måtte teste unggutten på nytt. Heldigvis kunne hele England trekke pusten i lettelse, og resten er jo såkalt historie. Den andre medisinske testen var selvsagt bare en ren formalitet.

Eller hva med da daværende West Ham-manager Alan Pardew klarte å lure ned Carlos Tevez og Javier Mascherano fra de argentinske fjellsidene langt oppi ytre huttiheita. Media skjønte det ikke, og alle trodde det var en spøk. Men der sto de altså, på Upton Park, i bitende kulde med skjerf over hals og hode, klar til å spille West Ham til en respektabel plassering fram-over. Det gikk jo ikke så bra, men de klarte nå å holde seg i Premier League et år takket være nettopp Tevez og Manchester United.

I 2008 var oppstandelsen stor på siste dag av augustvinduet da en viss bulgarier med navn Dimitar Berbatov var i luften. Manchester City-

supporterne danset allerede samba på grunn av at de hadde sikret seg en floppspiller av dimensjoner, nemlig Robinho, men skiftet fort over til bulgarsk vals. En ikke ukjent Sir klarte heldigvis å snappe opp den bulgarske Cantona på flyplassen i Manchester, og Berbatov ble ikke en del av de bråkete naboene. Robinho virket som et spennende navn det, men det gikk jo som det gikk. Nå er han i Milan. For en reise.

I 2010 ble daværende Tottenham-manager Harry Redknapp, som så mange ganger før og etter, kvikt spurt av Sky Sports sin representant på stedet da gamle Harry var på vei ut av klubbportene om noe var på gang. Redknapp insisterte på at det ikke var noe som skulle skje, men sa med velkjent humoristisk tone at en fyr med navn «Lionel» var interessert å komme, før han lukket igjen vinduet og reiste derifra. I ellevte time kom sjokkmeldingen om at Tottenham hadde signert Rafael van der Vaart fra Real Madrid og Sky Sports hadde nul snøring.

Reporteren ble sist sett vandrede i Londons gater fremdeles i dressen han var kledd i da han ble sparket, men det var bare et rykte.

Samme år, på en relativt kjedelig Deadline Day, ble daværende Liverpool-ving Ryan Babel observert på John Lennon-flyplassen. Helikopter- ryktene var på plass, og de stemte. Media spekulerte i en mulig London-tur fra Liverpool så lenge Liverpool fikk gi den gigantiske lønningsposen til noen andre. «The Flying Dutchman» var derimot aldri i hovedstaden, og ingen hadde egentlig peiling på hvor Babel befant seg 1. september.

Slike dager setter fyr på media og alle med brennende lidenskap for engelsk fotball. Og du kan være heldig. Så lenge du ikke ender opp med Marouane Fellaini. Da er det fritt fram å gråte en liten skvett.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

Ellevill fredag i vente

S

kultur

foto Julie Renée Buene

SpellemannprisenFor andre gang ble prisutdelingen holdt i Stavanger

konserhus. Les mer på side 30.

kultur26

SmiS er gøy.VI VIL HA DEG MED I

SMIS-REDAKSJONEN!

Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no

Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på

paviljong 9 eller gå inn på smis.no for å lese mer. Tips oss om saker på tips@smis.no

Vi er regionens eneste mediehus hvor alt innhold er produsert av studenter. Dette gjør oss til en unik kanal for de om lag 10.000 studentene i regionen.

Kontakt annonseansvarlig Stian Scheen Kiese for å få vite mer. E-post: annonse@smis.no Mobil: 976 54 534

Vil du annonsere

i SmiS?

kultur 27

En vaksine mot Bieber-fever?

lEdEr

Marte Antonesenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«I alle artiklene som har vært om

arrestasjonen har det vært

kommentarfeltene som har vært det

mest interessante å lese.»

life begins in the last semester PiotrS cornEr

«Late exam was the worst thing that could happen. In that time I hadn’t seen sun for two long weeks.»

En nye dose av Bieber-fever har infisert verden. Denne gangen ligger det an til den største testen: er du en ekte belieber, eller er du ikke? Justin Bieber har nå blitt arrestert. og i klassisk stjernespekket stil ble han arrestert for å kjøre i ruspåvirket tilstand i sin skinnende Lamborghini med en modell med seg i bilen. En typisk superstjerneklassiker. Dette var etter å ha blitt politieskortert til en strippeklubb av tre politimenn. også nokså klassisk.

det er ingenting nytt eller originalt med dette. Men hva som gjør det kjent for hele verden er så klart at det er Justin Bieber. Den unge og dypt religiøse sangeren som har fått jenter verden over til å smelte og er enda for ung til å drikke i USA. Selv synes jeg ikke saken er noe interessant i seg selv, men det er diskusjonen og reaksjonene rundt arrestasjonen.

den kanadiske sangeren, som selv skal ha forklart til politiet at han var ruset på alkohol, marijuhana og reseptbelagte piller, er nå i fare for å bli utvist av USA, i følge amerikanske jusseksperter. rundt 8000 synger inni seg «Blame Canada» og har til nå undertegnet en kampanje for å kaste sangeren ut av landet, ettersom han «truer folks sikkerhet» og har en «fryktelig påvirkning på nasjonens ungdom».

Med så mye sarkasme som jeg får til: ja, Bieber er virkelig blitt en trussel for folks sikkerhet og nasjonens ungdom. Dette lukter mistenkelig sterkt av folk som ikke har funnet troen som Belieberene, og har øynet en mulighet til

å gi fra seg litt hat. i nok et innlegg vil jeg fordømme mennesker som ilegger kjendiser en samfunnsoppgave, som ikke har mye med yrket deres å gjøre. Dette er ikke mer enn en nitten år gammel gutt, som liker å synge, takke gud for fansen, går på reseptbelagte piller for angst, og «party like a rock star». Jeg kan tenke meg det finnes viktigere folk å kaste ut enn dette individet, som folk til tider glemmer han er.

det er den hånlige instillingen til folk som sittert spottende hjemme i sofaen og blar gjennom bildene fra kausjonen, som provoserer. At de støtter underskriftskampanjen for å kaste en person ut av et land fordi de ikke liker musikken hans. i alle artiklene som har vært om arrestasjonen har det vært kommentarfeltene som har vært det mest interessante å lese. Det at folk kan hate en person så mye uten å kjenne den personlig, er skremmende og en smule flaut. Jeg er nok ingen Belieber selv, men den hatkampanjen som foregår nå, fikk meg plutselig til å sympatisere for en fyllekjører.

All the best in the new year people! We used to make a lot of resolutions and promises to each other to become better, smarter and more awesome. At UiS it is enabled by an amazing system, that the fall semester ends before this main celebration. it was a tremendous comfort to kick off with my new plans without thinking about exams from previous periods. As you may suspect my experiences up to date were totally different. Could you imagine that in certain parts of the world the exams may last even till the end of February? New year isn’t a new beginning, it’s rather a continuation of stuff that used to be frustrating and the whole energy you would like to pump into new projects disperses somewhere between exams.

1. All the science stuff, work etc. is performed within working hours, 7-16.2. The rest of a day is dedicated to developing my cooking skills, social activities and

everything not related to work.3. 8 hours for healthy sleep to regenerate and…4. Weekly, mandatory visit to tappetårnet on Thursday and one intensive party

during the weekend!

It may be normal for many of you, but due to my nerdiness in autumn, the work-life balance was seriously disturbed. Late exam was the worst thing that could happen. in that time i hadn’t seen sun for two long weeks. That is how it works when you study at night. Since i’ve started to implement this new plan, i see profits in having a better mood and increased creativity. The master thesis has a specified deadline of course, but the sense of power combined with responsibility is the best training before working in a company. or even starting a company by yourself, depending on how many bright ideas that appear in your head! i want everyone to reach this period and spread your wings after four years of ultimate studying. And if you are lucky enough to do it in Norway, you will find it very rewarding.

tekst Piotr Tepka S

now it’s my time, the last semester of Masters creates huge possibilities for people who are creative in what they are doing, and who are not afraid to take responsibility for their free time. Even the most complicated research can’t consume the whole five months. This is the transition between studies and profession. The way you balance your time will be the indicator for future preferences. i’ve decided to base my system on a few assumptions:

kultur28

Slutt på festen for metallfestival

Bare en uke før «Hostile Terrortory» skulle finne sted på Folken i Stavanger, måtte arrangørene bite i det sure eplet

og kansellere festivitetene.23 solgte billetter- Vi gjorde vårt beste men det var ikke nok, sier en skuffet Marius Steffensen. Han var festivalsjef for det som var kjent som «Stavangers egen metalfestival», «Hostile Terrortory» . Festivalen, som skulle gått av stabelen 23. - 25. januar ble avlyst bare en knapp uke før første band skulle innta scenen. Det ble kun solgt 23 billetter i sin helhet, og dermed var risikoen for høy til at arrangørene ville satse på å gjennomføre festivalen som planlagt. De involverte hadde

håpet at salget skulle øke når festivaldatoen nærmet seg, men dette skjedde aldri. - Det kan være at vi hadde fått et godt salg i døra, men vi ville ikke risikere så store pengesummer uten å ha noe trygghet i førsalget, forklarer festivalarrangøren.

plaster på såretTil tross for at festivalen ble avlyst, arrangerer Folken allikevel konsert med to av headlinerene fra den planlagte festivalen. Bandene 1349 og Taake spiller samme helg som de i utgangspunktet skulle spille sine mørke toner i Stavanger, og arrangementet er et samarbeid mellom Folken og arrangørene bak festivalen. Det ble skrevet på arrangementets side at dette på ingen måte var et «hostile takeover», og la stor vekt på at dette var et samarbeid. Også et annet band som skulle spille på festivalen ble booket i Stavanger denne helgen, Purified in Blood entret scenen på Kafé Akvariet etter 1349 og Taake har avsluttet sine sett på Folken.

«At vi gikk fra små konserter med tre lokale band til å ende opp med en hel festival er en bragd i seg selv.»– Marius Steffensenfestivalsjef

kultur 29

Mine nynazistiske facebookvenner

leder

Marte Antonesenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Fremmedfrykten på sitt verste er når

man tror man har håndfast bevis på

det.»

Ch-Ch-Changes PiotrS Corner

«I am a wolf, I will go literally everywhere my nose smells oil.»

nok en dag, nok en deling på facebook, twitter, instagram og lignende. Sosiale mediers versjon av «sharing is caring». Ved første tanke kan det virke som om dette ville gå hånd i hånd med kritisk kildebruk, men akk, hvor naiv man kan bli. For blant alle familiebildene fra julen, kakeoppskrifter og bilder fra «9gag», finnes det mer alvorlige greier på nettet som folk tar for god fisk.

Alt for mange ganger vises det i newsfeeden en artikkel fra en, skal vi si, alternativ nettavis. Helt overfladisk kan det virke som om dette bare er en av de mange nettavisene man kan stole på. og det er her problemene oppstår. Det at folk ikke klarer å skille mellom en seriøs nyhetartikkel og hatpropaganda. La oss ta Fyret.nu for eksempel. om ikke alle husker dette stedet som utløste en heseblesende debatt om hvordan 17. mai burde feires, etter at de fant på en historie om en skole hvor barna var blitt nektet å bruke norske flagg. Eller hvordan de fæle utlendingene ødelagte Lucia-feiringen til alle etniske norske barn. Uten å tenke seg om, poster folk dette overalt og legger til sinte kommentarer. For dette er jo helt på trynet! At noen kan få ødelegge vår tradisjon og våre kristne verdier på denne måten. Det er jo norsk kultur, jo!

Gang på gang har det vist seg at det rett og slett er løgn. Det var ingen som nektet barn å veive med norske flagg. Men skaden har allerede skjedd. Det har brakt frem noe stygt i mennesket. Fremmedfrykten på sitt verste er når man tror man har håndfast bevis på det. Når mennesker føler at det er

deres rett å tviholde på tradisjoner som for dem har vært der i ualminnelige tider. Selv om en kanskje ikke har peiling på opprinnelsen. og hvis det er det som er norsk kultur, det å være intolerant, undertrykkende, rasistisk og overmåtelig nostalgisk med fundamentalistiske kristne tendenser, så greit... jeg melder meg ut. Hvis dette er utopia for befolkningen, har ikke jeg noe ønske å være en del av det.

Men håp er i anmarsj. For kort tid siden stengte Fyret.nu ned nettsiden sin, «etter press fra eksterne krefter». Flere koblinger mellom nynazistiske miljøer, partier og personer kom frem og nettsiden var visst ikke så uavhengig som de prøvde å fremstå. Jeg gremmes uhemmet av at folk jeg kjenner, har postet dette på facebook i god tro, kommentert: «Herregud, hva skjer med verden? #galeutlendinger #reintnorgeftw», og sier seg enig i dette. i første omgang ser det ut at alle må finne seg en annen kilde for flere flaggnyheter.

Håpet er sterkt og ønskene mange om at dette er er et tilbakeslag for en type ekstremisme som er i sterkt oppblomstring nok en gang, for så vidt i hele verden. Så får jeg heller lukke øynene over at så altfor altfor mange mennesker synes dette er en tragedie, og støtter Fyret.nu i denne tunge tiden.

do you remember my article from last issue with this excitement about being here and doing my stuff properly? Well, now i see that almost everything i wrote was about satisfaction and challenges related to the new environment. Then i was trying to decribe how to succeed in your own meaning of this word. i wanted you to build your own structure, to make amazing friends and to be the amazing one. i had forgotten to emphasize that our time is limited. That is something you are keeping in the back of your mind, but who cares about that, as long as there are still many months of great adventures ahead of you. And when things seem to be perfect, there must be this BANG!

to participate in this cultural event. For me the entire Scandinavia is a place where jazz music has gone in a specific direction. Calm and a bit of raw, but mysterious atmosphere. one of my heroes, Jan Garbarek has Polish roots, but now he claims he has no connection with my country and cannot speak Polish. Well, it is not a problem. Basically i just listen to the music, not the words. And he is not attending the festival. The band i was really looking forward to see was E.S.t. Many years ago i was fascinated by their music. When i checked their biography, it turned out that the frontman and brain of this group, Esbjorn Svensson had already been dead for one year. in May the E.S.t. Symphony project is going to give a tribute to their former leader. And i will not be there. Secondly, the Norwegian Constitution Day. i have been living here for a long time and i am going to miss the most important day on the entire calendar. i will not see how you celebrate, and i will not be able to join you.

But now I think that the most painful thing will be a loss of many moments with you guys. For this reason i am very active in the evenings. i have to hurry up to get things done, and not regret something that i had not decided to do. in the nearest future, you will get some more thoughts from me, but now i just wanted to highlight a moment that awaits all of you. There is a simple rule on how to handle these feelings. Do not stick to places, adresses or weather conditions. Stick to the people and stay in touch!

tekst Piotr Tepka S

And there was. A short term career opportunity that complicated all my plans cameto me a while ago, but just now i have noticed the burden of this decision. i am a wolf, i will go literally everywhere my nose smells oil. And i am a moth, i will go everywhere my wings can catch fire... The moment i made a decision gave me a lot of fun, but also made me think about things i will not be able to do. So let’s name them.

Firstly, MaiJazz. For the obvious reason i could not attent this festival last year. i have only heard stories on how awesome the gigs were, and how important it is

kultur30

Frk. Fryd snart klar med debutalbum

I januar signerte Frk. Fryd platekontrakt med Columbia/

Sony music. Nå arbeider de med debutalbumet. De fire jentene vil gjerne være en inspirasjon for at

flere jenter skal våge seg inn på den musikalske arenaen, men liker ikke å

bli omtalt som et «jenteband».I november fikk Frk. Fryd vite at Columbia/Sony music var interesserte i å signere platekontrakt med dem, og i januar skrev de under på kontrakten. – Det var en veldig kul prosess, forteller bassisten Embla Jagdum. En telefon fra plateselskapet hadde fortalt jentene om interessen for musikken deres, og at en representant fra Columbia/Sony music hadde vært på to av konsertene deres. Allerede i november visste de altså at de kanskje skulle signere platekontrakt, likevel fikk de ikke lov å offentliggjøre det før i januar. – Vi ble veldig glade da vi hørte om det, og ville bare fortelle si det til alle, sier Jagdum, som videre kan fortelle at ventinga var vært det, ettersom de fikk mange gode tilbakemeldinger da de endelig fikk lov til å gjøre det offisielt.

liker ikke å bli omtalt som «jenteband»Frk. Fryd er opptatt av at flere jenter skal kunne jobbe med musikk. – Vi håper å kunne påvirke flere jenter til å spille musikk, og aller helst rock, siden det allerede er mange jenter som driver med pop. De håper på å være en inspirasjon for andre unge jenter som vil spille musikk, fordi de er et såkalt «jenteband». Riktignok er ikke dette en merkelapp de liker særlig godt. – Det er ikke det vi egentlig er. Vi er jo jenter, men hvorfor skal kjønn ha noe med musikk å gjøre? Det er noe vi har tenkt mye på, sier Jagdum

følelsesladet musikk– Vi skriver om hat, ensomhet, kjærlighet og forvirring. Musikken vår er ganske følelsesladd, og det må den vel være for å nå ut til publikum. Hvis musikken ikke engasjerer folk er det ikke så lett å nå ut, reflekterer Jagdum. Det er hun som skriver mesteparten av låtene, men alle kommer med ideer både til det instrumentale og til tekstene. – Vi blir inspirert av ulike mennesketyper. Hvis jeg er veldig glad, eller sint, kan jeg bruke låtene som en måte å uttrykke dette på. Mange bruker trening for å få utløp for slike følelser, for meg er låtskriving en slags terapi, sier hun. Selve låtskrivingsprosessen varierer litt fra gang til gang, av og til har Jagdum klar tekst og akkorder, andre ganger er det noen andre som kommer med ideen. – Jeg synes det er kult at alle kan bidra, at alle har en del av en sang, fortsetter hun.Det hender også at de har en linje tekst, eller et kult riff, og at de improviserer låter frem sammen med utgangspunkt i dette. – Jeg starter som regel med litt tekst, så finner jeg en melodi, og da må jeg kanskje endre litt på teksten jeg startet med. Så kommer resten av teksten etterpå, forteller Jagdum om sin låtskrivingsprosess.

veien videreNå jobber Frk. Fryd med sitt første album, som de startet å jobbe med i høst. Arbeidet går fortere frem nå som de har et plateselskap å samarbeide med. – Arbeidet er enda mer produktivt nå. Vi sender ideer til produsenten vår i Bergen, så gir han oss tilbakemelding. På det nye albumet kommer det noen gamle låter, singelen Blod og Honning skal også med. I tillegg kommer det en ny singel som vi slipper i løpet av våren 2014, sier hunDe neste månedene går med til å ferdigstille albumet, men etter det håper jentene på å turnere litt i Norge og Skandinavia. De har også et par småfestivaler i sommer. Jentene drømmer om å kapre publikum i andre deler av verden også. Likevel er de fast bestemt på å synge på sitt eget morsmål. – Det er sikkert vanskeligere for oss å nå fram til et publikum som ikke forstår hva vi sier, men vi er veldig bestemte på å synge på norsk.

tekst Sofie Birgitte Andersen| foto Christine Arctander S

frk. fryd• Frk. Fryd signerte

platekontrakt med Columbia/Sony music i januar.

• Nå jobber jentene med sitt debutalbum.

• De fire har spilt musikk sammen siden de var tolv år.

• Medlemmer: Elise Andersen- Gitar Caroline Ekeli- Vokal Embla Jagdum- Bass Julie Enger Børresen- Trommer

«Vi skriver om hat, ensomhet, kjærlighet og forvirring. Musikken er ganske følelsesladd, og det må den vel være for å nå ut til publikum.»

– Embla Jagdumbassist i frk. fryd

kultur 31

Lysere tider for FolkenStudentersamfunnet Folken vil snu den økonomiske situasjonen fra i fjor, og har ambisiøse mål for det nye året.

Fjoråret var preget av økonomiske problemer for Folken, og endte i underskudd. Siste halvdel av året klarte de imidlertid å halvere underskuddet, og daglig leder Mariann Bjørnelv, jobber videre for å opprettholde den positive trenden. – Vi har jobbet grundig med å kutte de utgifter vi kan, og alt fra renholdpersonell og priser har blitt gjennomgått. Vi har hatt en flott og travel konserthøst som også har gitt økte inntekter, samtidig som vi også har fått en økning i støtte fra Stavanger kommune til neste år og håper på det samme fra UiS, sier Bjørnelv.

flere årsaker Bakgrunnen for de økonomiske problemene er sammensatt, men kommer blant annet som en følge av at Folken siden 2009 har opplevd store kutt av velferdsmidlene de tildeles fra Velferdstinget. I fjor ble de ikke tildelt noe av pengene VT hadde til rådighet, som en følge av at årsregnskapet til Folken ikke var klart når VT skulle gjøre sine utdelinger. Samtidig som støtten fra VT har minket kraftig har støtten fra UiS og Stavanger kommune holdt seg stabil – Vi kan ikke peke på enkeltårsaker, men må se på sammenhengen mellom flere forhold. Støtten til drift som vi mottar fra UiS, Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune utgjør kun en liten del av de totale driftskostnadene våre, resten dekker vi gjennom vår konsertvirksomhet, derav er vi helt avhengige av mer støtte for å kunne opprettholde og videreutvikle vårt tilbud til studentene, sier hun.

endringer i retningslinjene Det har de siste årene vært uenighet blant representantene i Velferdstinget om hvordan tildelingen av velferdsmidlene bør være. Flere organisasjoner har fått tildelt pengestøtte, men de store søkerne har måttet vike for de mindre organisasjonene. Bjørnelv syns det er forståelig at dette skaper uenighet blant representantene. – Slik jeg ser det hadde det vært ønskelig å fjerne de større organisasjonene fra selve utdelingen, men å opprette en fast pengestøtte.

Dette gjelder ikke bare Folken, men også organisasjoner som Tappetårnet, SmiS og STiL. Det ville gjort driften mer forutsigbar for de større organisasjonene, samtidig gjort fordelingen enklere, sier Bjørnelv.

Hvorfor Folken har blitt tildelt mindre pengestøtte fra VT de senere årene, viser Caroline S. Midtlien, leder for Arbeidsutvalget (AU) til retningslinjene som ble endret i 2012. – I de gjeldende retningslinjene er det vedtatt at organisasjoner som selger alkohol bare kan søke om støtte på inntil 100.000 kroner. I 2013 valgte VT å innstille kroner 0 til Folken, og vedtok derfor ikke innstillingen fra AU som var på 100.000 kroner, sier Midtlien

andre prioriteringerI år skal 1.370 000 kroner av semesteravgiften tildeles organisasjonene og linjeforeningene som har søkt om støtte. Dette er et mindre beløp enn tidligere år, noe som skyldes at VT, etter tilbakemelding fra studentene, har valgt å prioritere helsetilbud, forteller Midtlien.

De har mottatt 29 søknader fra organisasjoner, deriblant Folken, som skal behandles før tildelingen av midlene avgjøres på Velferdstingets tildelingsmøte 5. mars. – Vi har levert inn en omfattende søknad, og jeg har jobbet nøye med å levere de påkrevde papirene i tide, sier Bjørnelv.

rettferdig fordelingAU, som representerer Velferdstinget i Stavanger til daglig, utformer først en innstilling på hvor mye de mener hver organisasjon bør tildeles, basert på søknad og budsjett. Innstillingen fra AU tas opp til vurdering på tildelingsmøtet, hvor eventuelle endringsforslag fremlegges før den endelige tildelingssummen vedtas. Antall medlemmer i organisasjonene, og hvilke tilbud som gis og brukes av studentene, legges også til grunne for den endelige avgjørelsen. – Vi ser på hvilken nytteverdi organisasjonen har, hvilke tilbud som gis til studentene, og hvordan de benytter seg av dem, sier Midtlien.

velferdsmidler utbetalt til folken siste 5 år

• 2009 – 925.000 kr

• 2010 – 631.000 kr

• 2011 – 500.000 kr

• 2012 – 304.500 kr

• 2013 – 0 kr

tekst Pia Hetland | foto Ane Undhjem S

ØKTE INNTEKTER: Daglig leder for Folken, Mariann Bjørnelv håper å fortsette den positive trenden.

32 kultur

Symfonien VeronicaVeronica Maggio er tilbake i Stavanger,

denne gang for å spille sammen med Stavanger symfoniorkester. Hun

forteller om oppstarten, hvorfor hun synger på svensk, og en mulig finger

med i spillet på en kjent internasjonal partyhit.

Behagelige toner fyller Stavanger Konserthus’ akustiske konsertsal, Fartein Valen. Den 32 år gamle popartisten fra Uppsala i Sverige er godt i gang med oppvarmingen for konserten i Stavanger. Maggio spøker med at hun har vært oppe siden klokken 05.00 om morgenen, og at det nedjusterte lyset i artistenes «green-room» er bra for morgenfjeset. Men artisten trosser trettheten med en utstråling og engasjement som er verdig en sann popstjerne. – Det er vanskelig å sette fingeren på, men jeg har alltid vært sykt opptatt av musikk, og framfor alt av å synge, sier Maggio på spørsmål hvordan hun startet sin musikkarriere. – Da jeg var åtte år søkte jeg meg inn på musikklinjer i Sverige og gikk på flere opptaksprøver. Vi spilte musikk åtte timer i uken på den alderen, og det har bare bygget på seg som en snøballeffekt.

sammen med symfoniorkesterMaggio opplevde stor suksess med singelen «Jag kommer» i 2011, som solgte over 300 000 kopier i Sverige. Artisten er klar på hvorfor hun velger å synge på svensk og ikke engelsk. – Jeg sang faktisk bare på engelsk i starten, men jeg opplevde at det føltes rart. Det er definitivt mer krevende å skrive på svensk, og i tillegg så kjennes det mer personlig og nært, sier Maggio. 23. januar markerer den første dagen Maggio spiller sammen med et symfoni-

orkester i Norge. Hun har flere innslag av symfoniske instrumenter i sangene sine, men innrømmer at det ikke er hundre prosent bevisst. – Det er ikke slik at jeg har en stor interesse for symfoni, men heller at jeg alltid begynner å gråte når jeg hører et strykeinstrument fordi det er så vakkert. Hun forteller at hun bruker lang tid på hver eneste låt, og at de mange lagene egner seg godt sammen med et symfoniorkester. - Men jeg tenker aldri på at det skal kunne spilles med et orkester, konstaterer hun. betatt av dramatiske norgeSelv om dette er første gangen hun spiller sammen med SSO så er hun ikke en fremmed i Stavanger. – Jeg har faktisk flydd i helikopter over Stavanger og store deler av Norge. Det er et utrolig vakkert landskap som føles langt mer dramatisk enn Sverige, sier Maggio. Hun legger til at hun også har bodd i Oslo i ett år. Maggio sier at hun elsker Norge og utelukker heller ikke eventuelle samarbeid med norske artister i fremtiden. – Jeg synes den norske gruppen Highasakite er skikkelig bra, og kunne gjerne tenkt meg å spille en duett med dem, sier Maggio. Artisten hun hører mest på for tiden er Alex Winston med albumet «Sister Wife.» Når hun ikke begraver seg i musikken så interesserer Maggio seg for fotografi og kunst. – Jeg er veldig glad i farge, form og foto. Det går egentlig hånd i hånd med det jeg driver med så det er ikke så stor forskjell fra det jeg gjør profesjonelt, sier hun. Maggio lener seg smilende tilbake når hun får spørsmål om den melodiske likheten mellom Aviciis «Hey brother» og hennes singel «Hela huset.» – Det har jeg hørt før, og det finnes en forklaring på det. Jeg kan ha hatt en finger med i spillet på «Hey brother», men jeg er litt redd for å si mer enn det. Jeg kan hvert fall si at «Hela huset» ble laget først, avslutter hun.

«Det er vanskelig å sette fingeren på, men jeg har alltid vært sykt opptatt av musikk, og framfor alt av å synge.»– Veronica Maggioartist

tekst & foto Morten Solberg S

Musikalen «The Black Rider» er opprinnelig skrevet av William S. Burrough og Tom Waits, hvor Burrough stod for tekstene og Waits for musikken. Ved den opprinnelige oppføringen var det Robert Wilson som stod for regien. Regissøren i kveldens forestilling, Rolf Alme, beskriver selv i programmet at han har latt seg inspirere av Wilson, men at han også har satt sitt personlige preg på forestillingen.

Stykket handler om en liten gruppe mennesker som bor i den mørke skogen. I denne skogen bor Kätchen, skogvokterens datter, og Willhelm, en bygutt og kontorist. Disse to elsker hverandre, men får ikke lov å gifte seg fordi Kätchens far kun vil ha en jeger til svigersønn. Dette kan umulig bli Willhelm ettersom han er håpløs til å treffe noe som helst når han skyter. Men en dag kommer en fremmed i en Mercedes til bygda, og ting begynner å skje. Og når stykket presenteres med skjermbilder spørres det «Er dette Djevelen som er ute for å gjøre en deal, eller bare en polsk turist som har forvillet seg inn i en landsby med alkoholiserte mennesker?».

Stykket er fullt av spennende effekter og bilder. Hunden går igjen i stykket, både som metafor for de menneskelige følelsene eller måter å uttrykke seg på, hvor det også blir tatt i bruk andre dyreskikkelser, som katt, ulv og høne. I løpet av stykket blir det også flere ganger tatt i bruk et live-kamera, og det gjøres stort nummer ut av at rollene ønsker å bli filmet, helst i close-up. Nærbildene av skuespillerne er gjerne der de spiller mest realistisk,

Stilig fremført, og musikalsk imponerende

Rogaland Teater hadde premiere på «The Black Rider» 25. januar. Stykket

er et musikalsk og humoristisk stykke, som handler om kjærlighet og

djevelens farlige luner.

og spesielt i en kjærlighetsscene mellom Kätchen og Willhelm, hvor det filmes fra bakrommet og hele veien ut på scenen er skuespillerne nær ved å røre oss.

Regissøren understreker selv i programmet at han synes det er viktig at publikum skal vite at de ser på teater, og at han ikke ønsker å fremstille virkeligheten slik vi er vant med å se den, men vil gi publikum et nytt syn på hvordan den kan ses. Dette kan det ofte bli gode stykker av, og mange av bildene er gode, og de sceniske grepene er stilige. Det som gjør at stykket ikke vekker følelser på den måten det kanskje var ment å skulle gjøre, er at kontrastene ikke blir store nok, og at mengden kunstneriske stilgrep blir for stor. Slik blir man gjerne sittende og tenke mer på effektene som brukes til å skape bildene, enn på selve bildeinnholdet.

Når det gjelder skuespillernes utførelse fikk de virkelig vist sine styrker. Skuespillernes evne til å skifte spillestil på kort tid, og deres musikalske fremførelser var imponerende. Flere av skuespillerne kunne skifte fra vakre klare arier, til skrikende kjefting, så ned på skitten musikalstil og deretter opp igjen på arie eller myk pop-stemme. Vi fikk høre deler av en sang rappet, og andre sanger ble fremført på sårt og ekte Tom Waits-vis. Spesielt skuespillerne Piotr Misztela, som spilte djevelen, og Kristian Berg Jåtten, som spilte en ung jeger, imponerte stort med sine evner både musikalsk og skuespillmessig, og de hadde begge to en helt spesiell energi på scenen.

Og stykket er på mange måter svært imponerende. Regissøren har klart å skape en mengde vakre og stilige bilder og seanser. Det er et stykke med høy humrefaktor, og mange overraskelser, men mangler en siste, tja, skal vi kalle det x-faktor? Om noen av scenene hadde fått mer tyngde eller alvor, og dermed skapt større kontrast til den lette lekne tonen som ligger over det meste av stykket, kunne det kanskje blitt like magisk som djevelens kuler. Det var likevel en underholdende og god opplevelse, og «The Black Rider» kan absolutt anbefales

tekst Rikke Lunde Andersen | foto Stig H. Dirda S

«Skuespillernes evne til å skifte spillestil på kort tid, og deres musikalske fremførelser var imponerende.»

33kultur

34 kultur

Bandnavnet «Kalandra» ble ikke valgt av tilfeldigheter. Det er nemlig et synonym til lerka, og fuglen skal

symbolisere både musikken og vokalisten, Katrine.

utforskingKatrine Ødegaard Stenbekk var allerede i ung alder aktiv på Sola kulturhus, hvor både musikk, dans og drama ble utforsket. 22-åringen fra Tananger fant snart ut at det var musikken hun ville satse på. - Jeg tror det er viktig å finne noe du er god på. Det du er god på har du lett for å like, og det du liker har du lett for å bli bli god på, sier hun.

Som 11-åring var hun elev hos Pål Espen Nilsen, hvor sanglæringen ble til-passet Stenbekks ønske, og som oftest ble det derfor rock og folkemusikk. Da hun noen år senere startet på musikk-linjen ved St. Svithun videregående skole, var det klassisk musikk og jazz som stod for tur, dog noe ufrivillig. Men kombinasjonen mellom sjangrene har vist seg å være lærerik. - Jeg har alltid vært en rocka jente, men jeg tror det er viktig å våge å utforske litt og glemme reglene for hvordan noe bør gjøres. Musikk handler om å føle noe, og å få andre til å føle, sier hun.

liverpool og kalandraDa Stenbekk hadde fullført videregående, søkte hun studieplass ved flere mu-sikkskoler i utlandet. Hun takket ja til Kingston i London, og hadde planene klare. Men sommeren samme år mottok hun en telefon fra LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) som også ønsket henne som elev. - Av en eller annen teit grunn sa jeg at jeg måtte tenke litt på det, men jeg innså fort at det var på LIPA jeg ville gå, og sa nei til skolen i London, noe jeg aldri har angret på, ler hun.

Etter ett år i Liverpool startet hun, sammen med bassist, Hamish Gore, ban-det som skulle bli Kalandra. Sammen med fem andre bandmedlemmer fra Norge, England og Isle of Man lar Stenbekk seg inspirere av særegne, kvinne-

lige vokalister og maskuline rocke- og metalband med energifulle sceneshow.

Stenbekk spiller også i bandet, The Wretched Pearls. Mens The Wretched Pearls lager musikk for det engelske markedet, er Kalandra mer rettet mot det norske markedet. Men tekstene skrives på engelsk, noe hun har blitt tryggere på i løpet av tiden i England.

natur og kultur Kalandra er aktuelle med to singler «Sell your voice» og «Not some fairytale,» samt musikkvideoen til sistnevnte. Innspillingen forgikk i Jotunheimen i au-gust i fjor, sammen med filmskaperen Anton Ligaarden, og noen lokale gutter som statister.

Stenbekk inspireres av den norske naturen, spesielt rundt Stavanger. Men hun savner en kultur som støtter opp om nye musikere i hjembyen. - Kaizers Orchestra og Kvelertak er to eksempler på band som måtte bort fra Stavanger for å bli noe. Det er litt synd, sier hun.

backpackingSelv om hun spiller i to band er ikke Stenbekk i nærheten av lei. Som vokalist i Kalandra tar hun også ansvar for mye av papirarbeidet som følger med det å drive et band. - Jeg er nok veldig sta og organisert. Det gjør meg ingenting å sitte i flere timer foran Pcen å ta meg av papirarbeid for eksempel. Det er viktig å kunne gjøre forskjellige ting, og å jobbe sammen som et team, sier hun.

Også privat liker Stenbekk å ha kontroll, og dagene, som ofte startes på tre-ning planlegges nøye. - Jeg bruker kanskje mye tid på trening, men det hjelper meg å sam-le tankene og å planlegge veien videre, sier hun.

Etter uteksamineringen fra LIPA i fjor, brukes tiden til jobbing, band-øving og konserter, samt melodi- og låtskriving for produsenter og artister. Allikevel er hun rastløs, og planlegger, i tillegg til festivaler og musikkinnspilling, en backpacker-tur til India for å finne ny inspirasjon iløpet av året.Det har ikke så mye med musikken å gjøre, men det er noe jeg savner. Jeg er i 20-årene, og føler tiden flyr forbi, avslutter hun smilende.

Sanglerken

tekst Pia Hetland | foto Privat S

vagabond 3935

tekst Vilde Prestø Johansen | foto Anna-Marie Aims S

Bloody New Years!I alle år har nyttårsaften vært en av de dagene jeg liker minst i løpet av et år. Jeg ender alltid opp syk foran TV-en og synes litt synd på meg selv, men nyttårsaften 2013 i

Sarajevo var en opplevelse utenom det vanlige.

Jeg hater nyttårsaften. Hater. Jeg sverger at hver romjul i mitt liv har enten vært fylt opp med massive hauger av snott-papir, spy opp til dokanten, kyssesyke, eller flere pille-cocktails for å holde meg smertefri. Jeg er rett og slett allergisk mot nyttårsaften, kroppen min prøver å ta knekken på meg før jeg i det hele tatt får prøvd meg på mine patetiske nyttårsforsetter. Nyttårsaften er også alltid grusom kjedelig og ensomt. Det blir heller ikke så mye bedre når jeg må «feire» aftenen vekke fra alle venner og kjære, i hjerte av Balkan.

Jeg og Leo Ajkic har nemlig noe tilfelles. Ikke bare er vi to krye bergensere, vi kaller også Bosnia-Hercegovina for «hjem». Nei, jeg er ikke bosnisk, jeg er noe så ekkelt som et bortskjemt diplomatbarn og stolt av det. Både jul og nyttår har blitt feiret i Sarajevo de siste tre årene sammen med mor, far og lillebror. Og det er for øvrig alle som trenger å være tilstedte for å skape den perfekte jul, men når du sitter ved julemiddagen og ikke kan smake eller lukte noe av den herlige smuglede julematen suger det litt. Totalt ble ti kilo kålrabi, tre kilo pinnekjøtt, en kilo brunost, og en flaske med hamburgerdressing type Idun smuglet fra Norge til Bosnia julen 2013.

Heldigvis varte romjuls-influensaen min bare i fire dager og jeg var klar for å prøve en litt annerledes nyttårsfeiring. Planen var klar; mams og paps var invitert til den svenske ambassaden mens lillebror skulle ha vors, og hele vennegjengen hadde kjøpt billetter til Sarajevos beste utested. «Endelig skal jeg være med på en ekte bosnisk feiring!», tenkte jeg, og sannelig hadde jeg rett.

Kjelleren var ryddet og pyntet. Mamma hadde laget suppe til hele gjengen slik at ingen skulle bli for fulle, og pappa hadde kjøpt inn tretti flasker øl, ti cider, én flaske cava samt at lillebror snek med seg årets akevitt. Alt var klart for en super kveld, og jeg var for én gangs skyld positiv innstilt. De siste to nyttårsaftenene har blitt tilbragt i sengen med min livsvenn, PC, men det mest på grunn av min pessimisme.

berusede mennesker. DJ ’en spilte det heteste av house-musikken fra Balkan. Og hvis sant må sies så er det hakket over de norske broilerne. Én øl ble til to, og en heftig «dance battle» brøt ut. Stemningen var på topp, og før jeg var klar over det begynte DJ ’en nedtellingen. «Five, four, three, two, one…», folk jubler, skriker og hopper. Nyttårskyss blir delt ut og festen «fistpumper» seg videre. Men den lykken skulle bare vare i tretti minutter til.

Smart som jeg er gikk jeg en liten tur ut for å trekke litt frisk luft. Min bedre bakdel holdt på å fryse av, men det gjorde intet fordi jeg hadde godt besøk av en kjekk bosnier. Uheldigvis var han mer interessert i min svenske snus enn i norske meg. Pytt, pytt tenkte jeg og så meg rundt.

Plutselig stormer det syv sikkerhetsvakter, tre politimenn og fire ambulansepersonell forbi meg. «Hva faen?!» tenkte jeg, men jeg holdt meg der jeg satt i ett minutt før jeg gikk inn. Det som møtte meg var ganske urealistisk. Det hvite gulvet var dekket med blod og det var en sti som man kunne følge til dansegulvet. «Hva faen» utviklet seg til: «hvor er lillebroren min?». Jeg fant han og alle vennene forvirret og irritert for at musikken hadde blitt stoppet. Gjengen gikk ut for å finne ut av hva som hadde skjedd samt røyke noen sigaretter.

En tilfeldig bosnisk jente med knallrødt hår, som var på utkikk etter en lighter, fortalte hva som hadde hendt. I alle fall hennes versjon av det. Det var altså en ruset mann som hadde lagt an på og klådd litt for mye på en av danserne. Sikkerhetsvaktene hadde tatt ham til sides og gitt ham en liten omgang med juling. Det klikket for den berusede mannen, så han tok frem en kniv og stakk den første sikkerhetsvakten han så i halsen. Blod hadde sprutet overalt, men heldigvis var det flere vakter og helsepersonell i nærheten som kunne hjelpe han som var skadet. Dette forklarte da altså min nye bosniske bestevenninne som snakket overraskende bra engelsk.

I det hun var ferdig med å snakke og lurte på om jeg ville ha en røyk, ble en mann dradd ut av lokalet av to vakter og et følge på fire vakter til. De dro han inn til et annet rom og døren ble lukket. «They are going to beat him up now», sa den rødhåra bosnieren. Fem minutter senere kom vaktene og den pågrepne mannen ut igjen. Han lignet på Rocky Balboa etter noen heftige runder i ringen. «This is so typical Sarajevo. Someone always get stabbed or beat up by the police, or in this case both!» sier den bosniske jenten. Jeg nikket til henne selv om jeg var litt sjokkert over hva jeg hadde vært vitne til.

Festen var over, alle lys ble skrudd på og musikken av. Alt skjedde i løpet av en liten halvtime. Altså tretti minutter inn i 2014, ble den storslåtte festen stoppet. Folk var sure og skrek at alle burde feste videre, uten hell. Men festen skulle videre og tilbake hjem til oss! Gjengen var invitert på nachs selv om klokken ikke var nådd en time forbi midnatt enda. Jeg hentet jakken min og dro lillebroren min og et par andre folk med i en taxi.

Tilbake til kjelleren ventet fortsatt halvparten av akevitten og en god del flasker øl. Drikken forsvant ganske fort og like etter dro de fleste av gjestene. De første timene av 2014 avsluttes med at lillebror og kompisen som ligger spredt rundt i kjelleren, en på gulvet og en halvveis slengt over sofaen. Det var et herlig syn for å si det mildt. Dagen derpå husker hverken lillebror eller kompisen noe spesielt av nattens hendelser etter at «thunderstruck» ble spilt. Og kanskje det var for det beste. Flauser blir oppsummert og knivstikkingen blir gjenfortalt, bare denne gangen med tre forskjellige versjoner. Uansett ble vi alle tre enige om at det var litt av en kveld og den var veldig, veldig bosnisk. Jeg kan for engangs skyld trygt si at nyttårsaften ikke var kjedelig.

«Den besto av to kraftige hardbarka bosniere som skulle klapse på kroppen min for å leite etter våpen, og deretter gransket han ene grundig snusboksen som lå i vesken min.»

Til sammen var vi tolv personer fra USA, Norge, og Bosnia. Drikkeleken «Thunderstruck» ble godt tatt i mot blant kveldens gjester. «Thunderstruck» går ut på at en spiller begynner med å styrte drikken sin når ordet «thunder» blir sunget i AC/DC sangen «Thunderstruck», og kan kun stoppe når «thunder» blir nevnt igjen. Da må neste spiller begynne med å drikke helt til «thunder» kommer igjen, osv. Det er bare å håpe at man ikke får en av de to delene hvor «thunder» ikke blir nevnt på femti sekunder. Desidert det lengste minuttet i ditt liv. Etter én runde hadde de fleste fått nok AC/DC for den kvelden.

Akevitten gjorde sin opptreden og alle fikk smake på «det beste Norge hadde å tilby», i følge min bror. Det begynte å nærme seg midnatt med stormskritt. Etter litt frem og tilbake, pluss litt pirattaxi ankom vi utestedet som lovde den beste kvelden i 2013. Litt smånervøs ga jeg billetten min til vakten og gikk gjennom «sikkerhetssjekken». Den besto av to kraftige hardbarka bosniere som skulle klapse på kroppen min for å leite etter våpen, og deretter gransket han ene grundig snusboksen som lå i vesken min. Snus er nemlig svært sjelden kost i Bosnia.

Klokken 23:00 var alle mann inne, og etter en liten tur til baren var nevene fyllt med øl. Festen var skikkelig i gang. Det store lokalet var prydet med grønt lasershow, lettkledde kvinnelige dansere og rundt to hundre mer eller mindre

kultur36

Når Hovering Orville entrer scenen klokken 20.33 er lokalet halvfullt. Selv om musikken er en form for rolig, melankolsk og filosofisk rock som kanskje kan være vanskelig å synge med til, mangler det ikke på entusiasme fra publikum. Bandet er tydelig godt kjent for de fleste, og noen få ser ut til å kunne synge med på alle tekstene. Sangen «You cast no shadow» var nydelige å høre live, og fikk frem det skjøre i bandet på en måte vi ikke har sett tidligere i konserten. Deretter kommer låta «Lungs» som får flertallet til å synge med, og som er en tydelig publikumsfavoritt.

ekstremt dyktige, men lite publikumskontakt Det merkes at Hovering Orville består av ekstremt dyktige og profesjonelle musikere som har god harmoni og kontakt seg imellom. Noe som kunne løftet konserten litt ville være at de hadde hatt en mer tydelig publikumskontakt under sangene. Musikken er jo ikke i en sjanger som åpner for overveldende allsang og ville bevegelser, men om vokalisten og basissten en gang imellom hadde løftet blikket utover mot fanskaren, kunne det gitt en sterkere følelse av bandet tilstedeværelse også i forhold til publikum. Dette så imidlertid ikke

ut til å trekke ned konsertopplevelsen for størsteparten av publikum, som jublet og virket svært fornøyde ved slutten av konserten.

tar publikum med storm Etter en pause på omtrent tretti minutter entrer Billie Van (Merete Pascual) scenen. Med seg har hun musikervennen Mikhael Paskalev, og kjæresten Jonas Alaska, som begge har gjort det stort som soloartister selv. Også trommeslageren, Børge Sageng Henriksen og bassisten, Nikolai Hængsle Eilertsen er kjente navn som har spilt i bandene Skambankt og Big Bang. Det var likevel tydelig hvem som var hovedpersonen. Med høy energi og ville dansesteg tar Billie Van publikum med storm fra første øyeblikk, og gir oss en knallstart på kveldens konsert med Urørt-sangen «Jimmy». Billie oser av energi og sjarme og får publikum til å danse med under sangene. Hun følger raskt opp førstesangen med radiohiten «How can it be so hard», deretter følger balladen «Let you down», før energien tas opp igjen i sangen «One-boot Billie». Hun fortsetter å holde energien opp gjennom «You do what you gotta do» og publikum er fortsatt med og danser. Hun viser kvaliteter ved stemmen sin

Musikalsk helaften under Spellemanndagene

Fredag 17. januar inntok tre flinke og vidt forskjellige band scenen på Checkpoint Charlie. Det var en reise gjennom tre forskjellige historier og opplevelser, med band som helt tydelig hadde stålkontroll på sitt publikum.

«At ledninger ryker og noe lyd forsvinner er det ingen som bryr seg om.»

kultur 37

som ikke har kommet frem på samme måte i de tidligere sangene, og vekker jubel blant publikum under et spesielt vakkert parti i slutten av sangen.

morsom kontrastI løpet av det øyeblikket det tar publikum å samle seg etter den vakre balladen kommer bandet tilbake på scenen og presenteres for første gang for publikum med navn og kallenavn. Med et pang skyter energien til værs igjen med allsanglåten «On my knees» som også er kveldens desiderte høydepunkt. Konserten avsluttes med sangen «Rittle» som Billie sier er inspirert av en gang da hun og Six-pack var på tur for å «lete etter gull», hvor Six-pack synger mørke bass-toner mot Billies jentete lekne stemme og skaper en morsom kontrast. Konserten hadde jevnt over en god flyt mellom de energiske sangene og de rolige balladene, og både artister og publikummere så ut til å storkose seg under konserten, dette inkluderer også undertegnede.

vill stemning fra første stundKlokken 22.40 er lokalet stappfull. Den kvinnlige delen av Honningbarnas fanskare er merkbart tilstede helt fremme hvor de fniser og danser til bakgrunnsmusikken som står på i pausen, mens gutta holder seg tålmodig i bakgrunnen, og viser sin tilhørighet med band-t-skjorter. Stemningen blir vill fra første stund banded entrer scenen. Den energiske vokalisten Edvard Valberg hopper opp og ned og gestikulerer vilt med både armer og ben samtidig som han både synger og spiller cello. Valberg drar opp en av de mest dedikerte publikummerne på scenen for at han skal få presentere

sangen «Fri Palestina», da dette også er hans yndlingssang. Under radiohiten «Borgerskapets utakknemlige sønner» tar stemningen om mulig enda mer av, og publikum synger høyt med.

fantastisk kjemi mellom band og fans Omtrent midt under konserten presenterer bandet en ny låt, «Opp de nye blanke». Selv om dette er en låt de færreste hadde hørt før, ble den svært godt tatt imot. Dette følges opp med publikumsfavoritten «Yankeesane kommer». Senere i sangen bestemmer den ene gitaristen seg for å stagedive med gitaren, og deretter både klatre i taket, og vise at han har såpass tillitt til publikum at han lar dem holde ham nesten opp ned slik at han kan «gå» i taket. Kjemien og harmonien mellom band og fans er fantastisk å være vitne til, og ikke likt noe jeg har sett tidligere. På siste sang kommer de fremste publikummerne opp på scenen for å danse med bandet. At ledninger ryker og noe lyd forsvinner er det ingen som bryr seg om. Deretter synger publikum bursdagssangen for gitaristen Christoffer Trædal som blir 22 år den dagen. Scenen tømmes, og bandet gir fansen to sanger til hvor publikum igjen danser på scenen, før de takker for seg.

Samlet var kvelden upåklagelig og med stigende stemning utover kvelden. Det var tre svært profesjonelle og herlige band vi i publikum fikk bevitne. Absolutt en god opplevelse!

tekst & foto Rikke L. Andersen S

«Billie oser av energi og sjarme og får publikum til å danse med under sangene.»

kultur38

Sveriges beste eksportvare

enestående samarbeidKlokken 19.30 presis, entret svenske Maggio scenen, hvor Stavanger Symfoniorkester allerede hadde rukket å spille oss inn i salen. Med eget band og Stavanger Symfoniorkester i ryggen var det en liten skikkelse med en uventet stor stemme som tok med seg den fullsatte salen på en opplevelse de sent vil glemme.

For nettopp dette samarbeidet mellom Maggio og Stavanger Symfoniorkester gjorde konserten til noe annet enn de konsertene Maggio vanligvis gjør. Hakket mer nedtonet, men allikevel med en innlevelse og kraft som fanget hvert blikk fra publikum, og som endte i jublende applaus etter hver sang. En applaus som faktisk ble hakket mer intens for hver gang. Maggio neide høflig.

historien om veronicaArtisten, som slapp sin fjerde plate i oktober i fjor, har flere hits å by på, noe som førte til en fin variasjon i setlisten. Fra de meste kjente sangene som «Måndagsbarn» og «Välkommen in» til nye, og etter min mening svært

lovende sanger som «Hädanefter.» Maggio forteller historien bak flere av sangene. De betyr noe, og de er en del av hennes liv. Vi er heldige som får ta en del av dette livet gjennom musikken.

allsang, applaus og fremmedspråkUnder fremførelsen av «Mitt hjärta blöder» rettet Maggio mikrofonen mot publikum som sang gladelig med. Det var et nydelig øyeblikk, kanskje det fineste øyeblikket i løpet av kvelden. Lyden var utmerket, og orkesteret bygget opp sangen på en måte som radioversjoner aldri vil komme i nærheten av. Maggio strålte, og stemmen hennes traff hver tone.

Maggio som er halvt italiensk, er som enhver italiener stolt over nasjonaliteten sin. Hun overrasket allikevel stort da hun fremførte en låt på italiensk, «La canzone.» Jeg har selv bodd i Italia, og kjenner språket. Jeg lot meg sjarmere av den svenske aksenten hennes på italiensk.

Da hun annonserte at det var tid for kveldens siste sang, «Jag kommer,» ble dette gjort til stående applaus fra hele salen. Og som teksten i sangen sier «jag faller baby, jag tror jag är kär» var det en passende avslutning på kvelden, for jeg tror ikke jeg var den eneste som allerede tidlig i konserten hadde falt for denne ydmyke svensken med italiensk blod.

Jeg kan ikke huske sist gang jeg ble sittende med frysninger på samme måte som Maggio og Stavanger Symfoniorkester fikk meg til å gjøre. Det eneste negative var at kvelden tok slutt.

tekst & foto Pia Hetland S

Glem IKEA og H&M. Hun er rundt 165 centimeter høy, har blondt hår og en stemme som

vanskelig kan forklares med ord. Hun er Veronica Maggio.

konsert med veronica maggio og stavanger symfoni-orkester

• Hvor: Stavanger Konserthus - Fartein Valen

• Når: Torsdag 23. januar

• Aktuell med: «Handen i fickan fast jag bryr mig»

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell

musikk@smis.no

«Han går den alternative ruten, og

kjøper musikken sin på god gammeldags vinyl. Noe han startet å gjøre

da det ble populært igjen, ikke en dag før.»

Den analoge elitenJeg har ikke kjøpt en CD på over fem år. Det er kanskje ikke så spesielt nå til dags, men jeg kommer til et slags vagt poeng her. Det at jeg ikke kjøper CD-er, vil ikke si at jeg bare laster ned ulovlig, eller at jeg bare streamer over Spotify, selv om jeg benytter meg hyppig av sistnevnte. Jeg kjøper like mye musikk som jeg noengang har gjort, jeg bare sluttet å kjøpe den i fysisk form for lenge siden. For jeg er akkurat moderne nok til å gjøre det digitalt, og akkurat gammeldags nok til å foretrekke å ha musikken lagret lokalt på PC-en og mobilen. Og det er visst ikke en så heldig mellomgrunn å stå på.

Jeg opplever ennå at musikkinteresserte venner sverger til å kjøpe musikk analogt, og tilsynelatende oppfatter det som merkelig at jeg ikke slenger meg på den samme tralla. Venner på min egen alder. Jeg skal passe på å ikke høres for bråsikker ut i teoriene mine her, men jeg tror holdningen delvis kommer av at de har vært musikkinteressert siden de lærte seg å skrive, og brukte ukepengene sine på å kjøpe CD-er da det ikke fantes et digitalt alternativ. Nå har det å kjøpe musikk på den gammeldagse måten, den «skikkelige» måten, sånn foreldregenerasjonen deres gjorde det, blitt et symbol på at man er en del av musikk-eliten. I ingen andres øyne enn deres egne. Hipster-mentalitet i et nøtteskall.

Men la meg nå få sagt det, hvis du kjøper CD-er, så anklager jeg deg ikke for å være en slik hipster som jeg nettopp beskrev. Jeg forstår godt at noen

folk velger å skaffe musikk på den måten de ble vandt til å gjøre det. Så lenge de ikke rynker på nesen over at andre mennesker holder seg til det digitale markedet, så plager det meg ikke over hodet. Men CD-entusiastene er slettes ikke verstingene. Neida, nå har LP-en blitt populær igjen, og den får virkelig frem det verste i den selvutnevnte musikk-eliten. Igjen, jeg forstår godt at noen kjøper LP-er av ingen annen grunn enn at de foretrekker det. Men fytti helvete så kvalm jeg blir når jeg ser en mann 25-30-års-alderen med sixpence, bart og briller (som sannsynligvis er uten styrke), bla i LP-hyllene, så han kan vise omverdenen at han ikke er en sau som alle oss andre. Han går den alternative ruten, og kjøper musikken sin på god gammeldags vinyl. Noe han startet å gjøre da det ble populært igjen, ikke en dag før. Jeg er ikke redd for å høres bråsikker ut i den teorien.

Som nevnt har jeg et flertalls musikkinteresserte venner som synes det er rart at jeg ikke kjøper CD-er eller LP-er, men så er det de i den andre siden av skalaen. De som stiller seg uforstående til at jeg kjøper musikken i det hele tatt. Og det at de stiller seg uforstående forstår jeg godt. Å skaffe musikken, så den er lagret hos meg, ikke bare på en cloud-løsning jeg kobler meg opp til, er bare en gammeldags måte å gjøre det på, som jeg liker av ingen annen grunn enn at jeg er vant til det. Og det er grunnen til at jeg ikke kan tillate meg å dra alle CD- og LP-kjøpere under én kam. For jeg er en slave for gamle vaner selv.

MUSIKKGODISSmiS’ anmelder har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis.

NYTTTôg sin rykende ferske «Feiring» er en retrodiscofest av en andreplate. Den er rett og slett for groovy, for frekt, for gjennomført, for bra. Stavangergjengen har funnet en kryssjanger mellom new-wave og discofunk som - i motsetning til mange innenfor sjangeren – er atletisk og slag- kraftig.

Bombay Bicycle Club har vært på tur i Asia og Europa, som har resultert i «So Long, See You Tomorrow». Et sterkere elektro-preg á la Alt-J former dette til en helt grei samling låter. Sett bort fra det så er albumet langt ifra deres beste, albumet er vagt og kjedelig og blekner i virvaret av andre lignende album.

Den amerikanske artisten Beck slipper 25. februar sitt nye album «Morning Phase». Dette er den eklektiske artistens første studioalbum siden «Modern Guilt» som ble utgitt for åtte år siden. Albumet er ikke å finne i butikkene helt enda, men de to singlene «Blue Moon» og «Waking Light» er ute. Forvent dere sanger med komplekse melodiske strukturer, og Becks skjøre stemme, og sann kvalitetsproduksjon.

«Stephen Stills» – Stephen StillsOppkalt etter vokalist og gitarist i det fiktive tegneseriebandet Sex Bob-omb fra Scott Pilgrim-serien og … Eller, ja det er vel omvendt. På to låter er Ringo Starr bak trommesettet, og både Clapton og Hendrix har bidratt til denne harde folkfesten av en 70-talls debutplate.

«Let it Be» – The BeatlesThe Beatles trettende og siste studioalbum er kanskje det mest kontroversielle i hele deres omfattende katalog. Ikke på grunn av innholdet, men mer fordi det ble innspilt i en periode der bandmedlemmene hadde mildt sagt fått nok av hverandre. Den legendariske produsenten Phil Spector ble hyret inn til å mikse sammen forskjellige studioinnspillinger som hadde blitt gjort året før. Den rare blandingen av sanger og sjanger er grunnen til at mange fans har et sterkt elsk/hat forhold til albumet.

«Paranoid» – Black SabbathAlbumet var bandets mest populære og var på toppen i både USA og England. Hvis man diskuterer rockens mest innflytelsesrike album, er «Paranoid» et must å ha med på listen. Uten albumet hadde vi sannsynligvis ikke hatt metal-sjangeren, og punken hadde det vel heller ikke blitt noe av. Sabbath perfeksjonerte den tunge og mørke sounden sin på det vanskelige andrealbumet, og resten er som de sier, historie.

Herlig og fresh låt fra Blood Orange. Blandingen av Dev Hynes og Samantha Urbani vokaler er med på å skape en mystisk stemning som man vil ha mer og mer av. Funky

synthpop som fortjener konstant repeat.

Blood Orange «You’re Not Good

Enough»

tekst Anders Rage, Tor-Arne Vikingstad og Vilde Prestø Johansen S

Bombay Bicycle Club

På valentinsdagen 14. februar slipper Martinus noe som musikkredaksjonen anser som en sårt etterlengtet

EP. Singelen Iron Or Tin ble sluppet tidligere i år, spiss - men ømfintlig – indiepop som lover godt

for musikkfremtiden på det sørlige vestland. Slippkonsert på Galleri Sult på fredag.

3 GODE FRA 1970

musikk kultur 39

kultur40

«

SpillansvarligAnders Rage

«Han er et antropomorfisk

pinnsvin som kan snakke og oppfører

seg som et menneske.»

Gotta go fast!I dag er jeg redd for at spillspalten blir et talerør for mitt hat mot Sonic, og raljering over figuren og spillene han har vært med i. For de som ikke har fulgt med på spillindustrien de siste tjue årene, så er Sonic en spillfigur i en rekke spill som bærer hans navn; han er et blått pinnsvin som kan løpe tilsynelatende raskere enn lyden. Det er like dumt som det høres ut folkens. Sonic har de siste årene hatt en virkelig dårlig periode. Det blå pinnsvinet var tidligere maskoten for Sega i deres storhetstid, og var en gang en av de største spillfigurene på planeten. På den tiden var han nærmest like gjenkjennelig som Mario eller Mikke Mus.

Jeg har lyst å begynne med en hypotese, kall det gjerne min doktoravhandling om spilldesign og markedsføring. Basert på mine empiriske data, så er det ingen som faktisk liker Sonic som spillfigur. Greit nok at de første spillene på Sega Genesis var populære, så tror jeg i hovedsak dette var på grunn av frameraten og hvor rask Sonic var i spillet. Selve gameplayet var rimelig ordinært og plattform-aspektet var ikke i nærheten av den kvaliteten Mario-spillene hadde. Sonic-spillene var jo egentlig bare Mario på steroider. De nyere 3D-spillene var heller aldri noe å rope hurra for, og spesielt de siste spillene har vært totale katastrofer.

La oss se på Sonic som figur, nærmere bestemt personligheten hans. For det

er her problemet mitt ligger. Sonic har nemlig ikke særlig til personlighet, eller sjarm for den slags skyld. Han er et antropomorfisk pinnsvin som kan snakke og oppfører seg som et menneske. Personligheten hans kan beskrives som en blanding av en surfer-dude og en arrogant tenåring. Hele figuren er bygget rundt det faktum at han kan løpe fort, og derfor er han nødt til å ha en energisk framtoning. Dette gjør oppførselen hans om til enten en klagende drittsekk, eller en ignorant, kynisk pelsdott. Og så elsker han chili-pølser, bare fordi figuren ikke var dustete nok allerede.

Det er noe med hele universet bygget rund Sonic som gir meg en dårlig smak i munnen. Resten av persongalleriet gir meg intens hodepine, der vi finner uinteressante figurer med latterlige navn som «Rouge the Bat» og «Big the Cat». Sega har hatt en forkjærlighet for å blande Sonics lodne venner med «ekte» mennesker i de nye spillene. Dette er en total katastrofe som ikke gir noe logisk mening. Hvorfor skal Sonic plutselig danne en romanse med et menneske? Den pølse-etende døgenikten har jo ikke kjønnsorganer en gang, det gir virkelig ingen mening. Heldigvis er Sonics storhetstid omme, og han er nå relegert til elendige spill og roller i andre spillserier som for eksempel «Super Smash Bros». I «Super Smash Bros Brawl» er han en av de dårligste spillbare figurene, noe som mest sannsynligvis er et stikk fra Nintendo til sin gamle erkerival Sega. Det er da i alle fall noe.

Er det noen som husker Peter Pan-filmen «Hook», som ble regissert av selveste Steven Spielberg og hadde kjente skuespillere som Robin Williams, Dustin Hoffman og Julia Roberts i hovedrollene? Ikke? Det var det jeg trodde. Filmen virket som et slags psykedelisk tankeeksperiment som sannsynligvis ble utviklet under kraftig kokainrus i et møterom i Hollywood. Filmen handler om Peter Pan, men twisten her er at Peter har glemt hvem han egentlig er. Han forlot Neverland fordi han ble forelsket i Wendys datter, og bosatte seg i London .

Men nok om filmen, som jeg forøvrig anbefaler alle å få med seg. Ble det virkelig laget et spill til denne merkverdige filmen om en middelaldrene Peter Pan? Det gjorde det så absolutt, og resultatet ble faktisk ikke så verst. Spillet ble utgitt på SNES i 1992, og ble faktisk utviklet av Sony. Hook følger filmens handling; Peter Pan er en tilsynelatende normal mann bosatt i London, men en dag dukker plutselig sjørøveren Kaptein Krok (Hook) opp og kidnapper barna hans. Peter må dra tilbake til Neverland for å redde barna sine fra klørne til den onde kapteinen.

Peter Pantastisk

«Hook»Plattform: SNESUtvikler: Sony ImagesoftUtvigelsesår: 1992

tekst Anders Rage S

Spill som er basert på filmer har et rimelig dårlig rykte, og man ser ikke ofte et spill som fanger atmosfæren og tonen til filmen på en ordentlig måte. Hook klarer derimot dette, og jeg vil gå så langt som å påstå at spillet er her bedre enn filmen. Ulike scener fra filmen er implementert også i spillet, som blant annet Peters duell med Rufio, som overtok Peters rolle som Pan etter han forlot Neverland. Spilldesignet er lekent og detaljrikt, og gameplayet fungerer bra. Musikken får meg til å ville kle meg i en grønn trikot og spankulere ned Stavanger sentrum mens jeg kaster tryllestøv på forbipasserende.

Greia med Hook er at spillet er bra nok til å stå på egne ben. Dette er først og fremst et Peter Pan-spill, og hadde egentlig ikke trengt å vært knyttet til filmen. Sony Imagesoft lagde et fremragende spill som har interessant og variert leveldesign, bra musikk, og gøyalt gameplay. Hook er en fryd å spille, og er en av mine personlig favoritter på SNES.

Ragesretrohjørne

«

SpillansvarligAnders Rage

«Nostalgi er en kraftig følelse som

ofte kan holde liv i en franchise som ellers

har utløpt sin levetid i populærkulturen.»

Nostalgi-brillerOfte kommer jeg i diskusjoner med folk som mener jeg er blindet av nostalgi, og derfor er argumentene mine plutselig verdiløse. Nostalgi er en kraftig følelse som ofte kan holde liv i en franchise som ellers har utløpt sin levetid i populærkulturen. Når man tar på seg de rosenrøde nostalgi-brillene, blir man transportert til en sorgfri tid i ens liv, og hverdagen virker plutselig litt morsommere, og litt lettere. Det er virkelig den ultimate formen av eskapisme.

Hva er egentlig nostalgi? Ordet kommer av latin og betyr «sykelig hjemlengsel» og blir ofte karakterisert som en lengsel tilbake til tidligere opplevelser i ens eget liv. I spillspalten handler denne nostalgien så klart om ulike spill og spillopplevelser som hadde stor innvirkning på spilleren, som oftest skjedde i oppveksten. Det er vanskelig å hente fram disse spillene i dag uten å spørre seg selv om de er bra, eller at man nekter å innse realiteten siden man har på seg de infame nostalgi-brillene. Er «Final Fantasy VII» virkelig så bra som man husker? Er «Super Mario 64» fremdeles et fantastisk plattformspill?

Problemet med nostalgi er at ting man likte før, ikke alltid er like bra når man gjenopplever det i voksen alder. I det siste har det blitt betraktelig enklere å gjenoppleve fordums storhet, med HD-remakes og utgivelser av gamle spill

på nye plattformer som for eksempel Nintendos Virtual Console. Å oppleve disse spillene på ny er ofte som å møte på en gammel venn, og det kan fort bli en følelsesladet affære. Men akkurat som gamle venner, begynner du kanskje å innse at det du tidligere hadde antatt som sannhet ikke egentlig var det.

Det er ofte interessant å se hvilke spill som folk blir tilknyttet. Jeg får frysninger og nærmest tårer i øynene når jeg ser introduksjonsvideoen til «Super Smash Bros Melee», fordi det var et spill jeg elsket, og spilte mye i min barndom. Musikk og lyd er spesielt effektive til å vekke fram nostalgiske følelser, og det er vel derfor spillstudioer bruker mye tid og penger på å komponere ikoniske og lett gjenkjennelige melodier. Men samtidig utviklet jeg en nostalgisk følelse for spillet «EarthBound», som jeg ikke spilte i min barndom, så denne følelsen er vanskelig å definere også. Kanskje noen burde studere hva som forårsaker denne følelsen av nostalgi, men kjenner jeg USA rett så finnes nok de undersøkelsene allerede.

Batman har de siste ti årene opplevd en gjenopplivning etter de forferdelige filmene fra slutten av 90-tallet, hvor regissør Joel Schumacher kjørte filmserien i grøfta. Før den tid lagde Tim Burton to ganske gode Batman-filmer, og den ene av disse var «Batman Returns». Det finnes flere bra Batman-spill, og et av de aller beste er å finne på SNES. Utviklet av det legendariske spillstudioet Konami i 1993, «Batman Returns» er et av studioets mange fantastiske spill utgitt tidlig på 90-tallet.

Hvis du trodde at «Batman Returns» på Sega Genesis var et utrolig bra spill, så vil du bli blåst av banen av dette fenomenale SNES-spillet. Denne versjonen av spillet har en helt annen atmosfære og setting, og kan fort minne om spillene «Streets of Rage» og «Final Fight». I motsetning til Genesis versjonen, er grafikken her mer fargerik og detaljert.

Spillet følger naturlig nok handlingen fra filmen den er basert på,

Batman returns

«Batman Returns»Plattform: SNESUtvikler: KonamiUtvigelsesår: 1993

tekst Anders Rage S

og historien blir fortalt gjennom digitaliserte filmsnutter. Spilleren må kjempe seg gjennom syv sekvenser fra filmen, som blant annet omhandler Selina Kyles forvandling til Catwoman, slagsmål mellom Batman og The Red Triangle Circus Gang og til slutt det ultimate oppdraget om å stoppe Penguins onde plan.

Animasjonen i dette spillet er fabelaktig, og spesielt action-sekvensene er veldig imponerende. Kontrollen over Batman er dynamisk og gameplayet er kanskje en smule ordinært, men beat-em-up sjangeren har heller aldri vært kjent for innovasjon. Spillets tradisjonelle struktur fungerer utmerket, og levelene er utført på en dyktig måte. «Batman Returns» er et spill med få svakheter, og er et spill verdig en ikonisk figur som Batman.

kultur 41

Er det slik at vi mennesker av natur vil holde oss til kun én person om gangen? Tror ikke det. For noen er det nok det, men ettersom samfunnet stadig blir friere når det gjelder sex, blir sannheten mer synlig. Når ekteskapsbrudd er godkjent i samfunnet, skiller vi oss. Skilsmisse- og utroskapsstatistikken øker, og vi burde kanskje ikke ha retten til å skryte over vår monogami lenger.

Det er nok heller slik at vi på grunnlag av andre merveiende grunner velger å være monogame i våre forhold. Vi ønsker ikke at den andre parten skal ha andre, og av den grunn så gjør vi det ikke selv. Vi ønsker heller ikke å komme i konflikt med den andre parten og forblir derfor monogame. I hovedsak ønsker vi først og fremst monogami fra den andre parten. Det å ha færrest mulig sexpartnere, oppleves for mange som eksklusivt. Ikke

bare skal man være eksklusive nå i parforhold, men historien burde også være mest mulig ren med minst mulig på rullebladet.

Men monogami kan bli en naturlig konsekvens av at vi utvikler følelser for sexpartneren. Det er som oftest bare midlertidig, og etter en viss tid går vi lei av å holde oss til en og samme person. Mens noen utvikler monogame forhold, finnes det de som simpelt av natur ikke klarer å holde seg til kun én person. De har et behov for variasjon, og de vil fortsette å være utro i ethvert forhold de går inn i, til tross for at de er glad i sin parner. Nei, vi er ikke monogame, men vi kan velge selv å være det.

sExspaltEnav JuliE REnéE BuEnE

Er vi monogame?

kultur42

vinspaltEav WilliaM B. Engvig

Du må bare vite en ting for å unngå sexy blå tunge og festlige lilla tenner, hold deg til hvitvin før du drar på byen. Da kan du fortsette å være fin med vin uten å leke smurf. For jeg har nettopp et par godbiter her som er verd å prøve. Sjekk disse ut!

da luca pinot grigio & chardonnay 2013La oss bli kjent med denne stilfulle, unge sicilianeren. Her gjelder det å være høflig og få henne til å kjøle seg ned litt. Snøen er her, så plasser henne ute på verandaen i en snau halvtime. Målet er 10-12 grader celsius før du skal prøve deg. Hvis ikke vil det oppleves stramt og ubehagelig. Du vet hvordan det er.land: ItaliaDruer: 60 prosent Pinot Grigio, 40 prosent Chardonnay.pris: 102 kroner. Farge & lukt: Lys gul, sånt man kan bli svak for. Fresh lukt! Dette går i riktig retning.smak: Den slukker lysten.. jeg mener tørsten! Fløyelsglatt på tungen. Leverer en mineralsk opplevelse fra en slank og pen kropp. Veldig snill denne her. Man får en frisk avslutning. Konklusjon: Lett å like. Noe for de fleste. Går fint til fiskeretter og alene. Karakter: B, prego!

j. bäumer rheingau riesling 2012Distriktet Rheingau byr på kjent snadder igjen. Rrrrrriiiiiessssliing hører man titt og ofte når det skal velges hvitvin. Så da valgte jeg denne. Høflighetsfrasene tilsier 8-10 grader celcius, vi får følge den tyske korrektheten og se hva vi får. land: Tyskland.Druer: Riesling.pris: 99.90 kroner.lukt & farge: Lys grønngul farge. Fruktig lukt som behager. smak: Fruktig smak også, det merkes noe gult eple med en lett sjarmerende restsødme (ikke for søt). Litt leken avslutning. Konklusjon: Fin tysk sjarm for hundrelappen. Prøv denne i et godt vennelag og lat som du har oppdaget denne på egenhånd. Da blir du kul.Karakter: B

Hvitt på Hvitt

Til høyre: Da Luca Pinot Grigio & Chardonnay 2013. Til venstre: J. Bäumer Rheingau Riesling 2012.

Musikk kan være med på å gjøre stemningen enda hetere under sex, men det kan også fort bli for voldsomt og bare gjøre det hele litt kleint. Om det bidrar positivt eller negativt, kommer veldig an på valget av musikk. Det er en liten grense. Jeg deler sexmusikk inn i to grupper, som anvendes til forskjellige formål.

Den første er musikk der teksten handler om sex. Den finnes det mange av! Både klassikere og nye. Spesielt handler mange nye hiter fra de siste årene om sex. Dette er typisk partymusikk, og passer best til «dirty dancing» og gøy på fest. Denne kan også være morsom å humpe til i senga hvis man er godt berusa en helgenatt.

Den andre gruppen er musikk som gjerne ikke handler om sex, men som bare passer helt fantastisk i takt og melodi. Det er indirekte sexmusikk, og det gjelder bare å finne

de rette låtene. Du trenger ikke å sette på «Sexual Healing» for å få erotisk stemning. Sensuelle takter og passende lyrikk er det du trenger. Det kan være indirekte på den måten at artisten unngår de mest verdiladede ordene om sex, eller de kan handle om noe helt annet. Sanger som heter noe som «I love you» ville jeg kanskje ha holdt meg unna. Hvis lyrikken blir for sterk, vil fokuset falle mer over på musikken og bort fra det det egentlig handler om. Det skal tross alt bare være diskret bakgrunnsmusikk.

Min favorittlåt er «Climax» av Usher. Ellers dominerer «The Weeknd» listen med sin rolige, sensuelle stemme. Mange av de er rolige, men da kan man bare kjøre dobbeltakt hvis det er ønskelig. En spilleliste med en god mix av rolige og raske sanger, kombinert med funksjonen «shuffle play», gjør det hele litt morsomt. Etter hvert som sangene tilfeldig byttes, bytter dere takt og stilling.

sexspaltenav Julie Renée Buene

sexmusikk

KÅseRiav ane unDhJeM

Kan alle som mener de har et generelt kleint liv rekke opp hånden? Jeg vet du ikke ser meg, men jeg sitter med begge hendene i været, så kleint kan det nemlig bli å være meg, at det fortjener to hender. Livet mitt er en endeløs rekke med situasjoner som kan få hvem som helst til å gremmes. Jeg ble ikke bare født uten koordinasjon, balanse, ynde, en indre klokke som fungerer eller et talent til å vite når jeg burde holde tilbake ordflommen som stadig driter meg ut. Jeg traff også hver grein av uheldig og unngikk hver grein med talent da jeg falt ned gjennom familietreet.

Dette har ført til at jeg gjennom oppveksten stadig har gått meg vill, krasjet i en uendelig mengde forskjellige objekter (både ute og inne), snublet i mine egne, og andres bein, forsovet meg til de grader og endt opp løpende som en gal for å rekke buss, t-bane, trikk eller tog (for så å tryne igjen selvfølgelig), og sagt tusen ting jeg burde angre bittert på. Av en eller annen fantastisk grunn klarer jeg alltid i løpet av dagen å gjøre noe kleint, enten for meg selv, eller for andre. Her vil jeg gjerne takke min mor og far, genopphavet til min eksistens, og skaperne av store deler av min personlighet. Menneskene jeg kan skylde på for alt det gale jeg gjør.

la oss ta et litt mer konkret eksempel, og her er jeg sikker på at jeg ikke er alene. Du sitter i forelesningen din. Det er usedvanlig stille rundt deg. Du merker at det kanskje var litt lenge siden du spiste frokost, eller kanskje du nettopp har fortært noe næringsrikt

Fordi livet ditt ikke var kleint nok fra førog eksklusivt, du vet – typisk studentmat, og så kjenner du det. Følelsen av at magen har planer om å fortelle verden at den enten er aggressivt sulten, eller jobber for harde livet med å fordøye det trerettersmåltidet du spanderte på deg selv på femstjernersrestauranten i byen (Mr. Lee nudler eller rett-i-koppen-suppe). Det er like gøy hver gang du forsøker å vende på deg og bytte stilling, slik at magen holder fred, og naboen ikke ser på deg med medlidenhet i blikket og behandler deg som et av de sultne barna i Afrika vi ofte ser på Unicef-reklamene.

Magemonsteret våkner også nesten alltid garantert opp midt under et stille øyeblikk på kino, en eksamen, en begravelse eller en hvilken som helst annen hendelse hvor rumling kan ødelegge stemningen.

Det er enda mer underholdende hvis magemusikken bryter ut midt under en runde klinings. Det er ikke nødvendigvis sikkert at din partner har lagt merke til det, eller bryr seg noe særlig om det, men du har uten tvil lagt merke til det. Plutselig oppdager du hvor sulten du er, og fantasier om bacon fyller tankene dine. Her ville kanskje mange prøvd å ignorere sin egen mage, men er du meg bryter du heller ut i latter og påpeker situasjonen selv. Til slutt ligger du der og snakker om mat, bare sånn for å ødelegge stemningen helt. Så takk til kroppen og mekanismen den har. Det var jo ikke som om jeg klarte å gjøre ting kleint nok fra før av. Det er alltid fint med litt forsterkninger på kleinhetsfronten.

kultur 43

For tidsperioden 12. februar - 26. februar

KULTURKALENDER

KONSERTER

SCENE/ANNET

Stormy Weather Shanty ChoirFredag 14. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Tommy TokyoFredag 14. februar, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

'Brawlers, Bawlers & Bastards' – En hyllest til Tom WaitzLørdag 15. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

The Rumble Lines + The FactoryLørdag 15. februar, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Zoid: Presenterer The Thin Red LineLørdag 15. februar, kl 21:00 på Scene 1 på Tou Scene

Minor MajorityLørdag 15. februar kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

EGG3Fredag 21. februar, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

Oslo Ess + OnklP & De Fjerne Slektningene + Obey OkayFredag 21. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Phone Joan + Warp RidersLørdag 22. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

J.R HarlekinLørdag 22. februar, kl 21:30 på Checkpoint Charlie

foto Laukli

PerpleksOnsdag 12. februar, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater

Skapet av Siri og SnelleTorsdag 13. februar, kl 19:30 på scene 1 på Tou Scene

Fargespill i Stavanger: FargesprellLørdag 15. februar, kl 18:00 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Sound of FreedomOnsdag 19. februar, kl 18:00 i Kjellerteateret på Rogaland Teater

The Black RiderFredag 21. februar, kl 19:30 på Hovedscenen på Rogaland Teater

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN