Bokmål10. utgave

Hovedredaktør: Boye WangensteenI samråd med Språkrådet

KunnskapsforlagetOslo 2015

TANUMSstore rettskrivnings ordbok

1. utgave av Norsk Rettskrivningsordbok, senere kalt Tanums store rettskrivningsordbok, ble påbegynt av Jakob Sverdrup i 1936 og fullført etter Sverdrups død i 1938 av Marius Sandvei. 1. utgave utkom 1940. Fra 1974 samarbeidet Sandvei med Bernt Fossestøl, som døde i 1988. Sandvei døde 1993. Kunnskapsforlaget overtok utgivelsen fra Tano i 1983. Ansvarlig for 8., 9. og 10. utgave er Boye Wangensteen.

10. utgave 2015

© KunnskapsforlagetH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS og Gyldendal ASA, 2015

Printed in GermanyCPI books GmbH, Leck

Databehandling: EMP Erlandsen Media Publishing og KunnskapsforlagetSats: Bokproduksjon SA v/ Ove OlsenOmslag: Bokproduksjon SA v/ Ove OlsenOmslagsfoto: Alf Rolfsen: Et bilde av vår nasjon (freskomaleri i Oslo Rådhus, 1939–42, utsnitt) © Alf Rolfsen / BONO 2014. Foto: Jiri HavranProduksjonssjef: Øystein Endresen, BokklubbenI redaksjonen: Øystein Eek og Elin A. Frysjøenden

ISBN 978-82-573-2150-5

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

IX

Brukerveiledning

1 Ordutvalg – ordforråd

Ordutvalget i de første utgavene av Tanums sto-re rettskrivningsordbok ble hentet fra alle om-råder av samfunnslivet. Det ble lagt vekt på å få med et rikholdig vokabular fra industri, hånd-verk, sjøfart, handel og andre næringer, i tillegg til undervisning, vitenskap, kultur og politikk. 1. utgave kom i 1940 og bygde på et omfatten-de innsamlingsarbeid i annen halvdel av 1930-årene. Da sier det seg selv at utvalget også dekker samfunnsforhold, teknologi og andre fenomener som ikke lenger er så aktuelle i det 21. århundre. Men det er gjort et fort-løpende arbeid fra utgave til utgave for å sup-plere med nye ord med særlig vekt på allmenn-språket. Et mindre utvalg ord fra de tidligere utgavene er nå tatt ut, men det aller meste av tilfanget er beholdt. I den databasen som ligger til grunn for denne utgivelsen, er det noe over 210 000 ordboksartikler.

Et stort utvalg geografiske navn i inn- og utland er tatt med, navn på stater, områder og landskap, hovedsteder, kjente byer, elver, hav og fjell. I tilknytning til navnene er det tatt med innbyg-gernavn og tilhørende adjektiv; fra norsk område er det for eksempel tatt med innbyggernavn for alle kommuner og en del andre områder.

En rekke for- og etterledd er tatt med som egne oppslagsord.

På grunn av språkets mulighet for å danne stadig nye sammensetninger, er ordforrådet egentlig uendelig, og bare en liten del kan tas med selv i en stor ordbok. Moderne tekstsamlinger omfatter en mengde ord, særlig sammensetninger, som ikke er med i Tanums store rettskrivningsordbok. Det er likevel redaksjonens håp at vi har fått med et representativt utvalg som dekker behovene for de aller fleste når det gjelder å skrive norsk bok-mål riktig. Men at et ord ikke er tatt med i ord-boka, betyr ikke at det ikke kan brukes.

I en ordbok av denne typen vil det finnes ord som ikke anbefales brukt i vanlig kommunika-sjon. Artiklene vil gi kortfattede varselsignaler, men språkbrukerne må i tillegg bruke eget skjønn.

2 Innholdet i ordartiklene

Ved de enkelte ordartiklene finner en opplysning om rettskrivning, ordklasse, kjønn ved substan-tiv, bøyning ved ordklasser der dette er aktuelt, uttale der det er nødvendig, viktige faste uttrykk, samt kortfattede forklaringer av mange ords betydning. De sistnevnte opplysningene er imid-lertid ikke så omfattende som i en betydnings- og definisjonsordbok.

For ord som i databasen er håndtert som sam-mensetninger, vises bøyningsformene via endel-sene.

Ordklassebetegnelser er oppført etter både nyere og tradisjonelt system. (Se tilleggsstoffet bakerst i boka.)

3 Rettskrivning

Oppslagsord, bøyning og redigeringsspråk er i samsvar med den offisielle normen for bokmål etter rettskrivningsendringene 2005, med enkelte senere oppdateringer. Enkelte ikke-normerte former er tatt med som oppslagsord, med henvis-ning til normert form. De unormerte oppslags-formene står i parentes.

4 Oppslagsordene

Alle oppslagsord står i strengt alfabetisk rekke-følge og med full form. Dette gjelder også sam-mensatte ord. Store bokstaver er alfabetisert foran små. Skilletegn er tatt med i alfabetise-ringsgrunnlaget, slik at ord med skilletegn er alfabetisert etter ord uten skilletegn.

Ulike ord som skrives likt (homografer), er ord-net slik at substantiv normalt kommer først, der-etter verb, adjektiv, pronomen og øvrige ordklas-ser.

5 Alternative former

Alle ulike skrivemåter av et ord er oppført som oppslagsord og på alfabetisk plass, med henvis-ning til de andre skrivemåtene av det samme ordet. Slike henvisninger står til slutt i artiklene.

X

Der det er alternative former av både for- og et-terledd, er systemet av krysshenvisninger i noen tilfeller forenklet.

Et unntak fra regelen om oppføring av alle skri-vemåter som oppslagsord er ord med sammenstøt av tre like konsonanter, som kan skrives enten med alle tre konsonanter med bindestrek eller forenklet med to konsonanter uten bindestrek. Her har sistnevnte kategori ikke egen oppslags-form, men er oppført som variantform.

6 Ikke-godkjente former

Som nevnt i pkt. 3 er en del unormerte oppslags-former tatt med, dersom de er i vanlig bruk i vårt språksamfunn. Særlig gjelder dette tradisjonell skrivemåte av et utvalg ord av fremmed opphav. Ingen bøyningsformer utenfor normen er tatt med i denne ordboka.

7 Bøyning

7.1 Generelt

Bøyningsformer er oppført i kursiv, i magre typer.

7.2 Substantiv

7.2.1 Substantiv generelt

Ord som har full bøyning, har oppført bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktu-elle former oppført. Særlig gjelder dette ord som bare forekommer i enten entall eller flertall.

Oppslagsord som bare har bestemt form, har ikke bøyningsformer oppført.

Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom. Dette gjelder bl.a. ord som kan bøyes med både -a og -en i bestemt form entall, eller med -a og -ene i ubestemt form flertall.

Substantiv på -het står oppført bare med han-kjønnsbøyning, men det er også tillatt å bruke -a.

7.2.2 Substantiv med sammensetnings-ledd

Ord som har full bøyning, har oppført bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt

form flertall. Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, vises hele bøyningsformen av siste sammensetningsledd.

7.3 Verb

7.3.1 Verb generelt

Ord som har full bøyning, har oppført presens, preteritum, perfektum partisipp og verbalsubstan-tiv.

Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktu-elle former oppført.

Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom, men for svake verb med -et/-a-bøyning, er -et-bøyningen oppført først siden den er mest utbredt i skrift.

7.3.2 Verb med sammensetningsledd

Ord som har full bøyning, har oppført presens, preteritum, perfektum partisipp og verbalsubstan-tiv. Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, vises hele bøyningsformen av siste sam-mensetningsledd.

7.4 Adjektiv

7.4.1 Adjektiv generelt

Ord som har full bøyning, har oppført positiv han-/hunkjønn, positiv intetkjønn, komparativ og superlativ.

Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktu-elle former oppført. Særlig gjelder dette ord som ikke kan gradbøyes.

Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom.

7.4.2 Adjektiv med sammensetningsledd

Ord som har full bøyning, har oppført positiv han-/hunkjønn og positiv intetkjønn. Mange sam-mensatte adjektiv kan ikke gradbøyes i vanlig språkbruk, men om det er behov for å danne komparativ og/eller superlativ, kan dannelsen enkelt avledes av sisteleddets bøyning.

Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunn-form, vises bare endelsene, men hvis de avviker,

XI

vises hele bøyningsformen av siste sammenset-ningsledd.

8 Uttale

8.1 Om uttale i norsk

Uttalen i norsk har aldri vært regulert på samme måten som skrivemåte og bøyning. Trykk- og uttalemarkeringene her i boka er ment bare veile-dende. De støtter seg i noen grad til Bjarne Be-rulfsens Norsk uttaleordbok (1969), som viser uttalen i et normalisert (østnorsk) talemål som ellers samsvarer med eller ligger nær bokmål.

8.2 Oppslagsord uten uttalemarkering

Vanlige ord i norsk som har trykk på første sta-velse, er ikke oppført med uttale. Det samme gjelder de fleste sammensetninger der uttalen enkelt kan utledes av sammensetningsleddene.

8.3 Oppslagsord med uttalemarkering

Uttalemarkeringer er oppført i hakeparentes. De tar bare sikte på å gi en forenklet gjengivelse av norsk uttale, uten bruk av spesialtegn. Helt vanlig uttale av norske bokstavkombinasjoner er ikke markert, men i ord som av andre grunner er opp-ført med uttale, er avvikende uttale av norske bokstaver som regel oppført lydrett. Franske ord som etter redaksjonens oppfatning er gått inn i norsk, har fornorsket uttale markert, mens andre franske ord og navn er gjengitt med en forenklet fransk uttale. Uttalemarkeringen av fremmede navn og ord forholder seg til at mange nordmenn har basiskunnskaper i engelsk og andre nære fremmedspråk. I noen tilfeller har vi oppført både en fornorsket og en engelsk uttale, særlig av an-glo-amerikanske stedsnavn, siden begge typer

brukes i dag. Der det er oppført flere variantfor-mer av uttale, markerer rekkefølgen ingen anbe-falinger.

10. utgave har i likhet med tidligere utgaver ikke tonelagsmarkering i uttaleangivelsene. Valg av tonelag i norsk er som regel ikke problematisk for “innfødte”, men kan by på utfordringer for fremmed språklige.

9 Ordforklaringer

Ordforklaringene er oppført i mager rett. Ulike betydninger av samme ord er oppført med semi-kolon imellom.

10 Uttrykk med forklaringer

Uttrykk står i halvfete typer, fulgt av eventuell forklaring i mager rett.

11 Ordklassebetegnelser m.m.

ADJ adjektivADV adverbART artikkelDEM demonstrativINTERJ interjeksjonKOMP komparativKONJ konjunksjonKVANT kvantorPOSS possessivPREP preposisjonPRON pronomenREL PRON relativpronomenS substantivSUBJ subjunksjonSUP superlativV verb

A① S m. (A-en, A-er, A-ene), bokstavtegn, vokal; el. a

A② (musikk) tonetrinn; el. aA③ symbol for ampereA④, fork. for atommasse, atomvekt (eldre

terminologi)A⑤, fork. for aqua, vannA⑥, fork. for argent, på franske kurslister:

kjøperkursA⑦, fork. for acquitté, på vareforsendelser:

innførselstoll betaltA⑧, fork. for Aulus, Augustus, på innskrifterA⑨, fork. for avancer, på urs regulatorskive:

fortereA⑩, fork. for ArbeiderpartietA⑪ (på motorkjøretøyer) = ØsterrikeA⑫, fork. for anno, i året; el. aA- PREFIKS, første, beste; A-lag; el. a-a① S m. (a-en, a-er, a-ene), bokstavtegn,

vokal; el. Aa② (musikk) tonetrinn; el. Aa③, fork. for anno, i året; el. Aa④, fork. for ana; el. aaa⑤ symbol for atto-a⑥, fork. for atoma⑦, fork. for ar, flatemåla-① PREFIKS, første, beste; a-lag; el. A-a-② PREFIKS (gresk) ikke-, u-, se også an-à PREP; 5 à 6 = 5–6; 3 stk. à 1 kr = til 1 kr

hverA4 S, A4-format; (i sammensetninger også)

vanlig, ordinærA4-|ark3 S n. (-et, -ark, -a/ -ene), ark som er

210 x 297 mmA4-|format S n. (-et, -format/ -er, -a/ -ene),

arkstørrelse på 210 x 297 mmA4-|jobb S m. (-en, -er, -ene)A4-|løsning2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)A5-format S n. (a5-formatet), arkstørrelse

på 210 x 148 mmAA, fork. for Anonyme Alkoholikereaa, fork. for ana; el. aa.a., fork. for ad actaAasiaat, kommune og by på Vest-Grønland;

el. Egedesmindeab①, fork. for avbetalingab② PREP, av, fra; ab HamburgAbadan [abadˈan], by i IranAbakaliki [abakˈaliki], område i Nigeriaabaki S m. (abakien, abakier, abakiene),

afrikansk tresortabakus S m. (abakusen, abakuser,

abakusene), kuleramme; søyleplate

abalienasjon S m. [abalienasjˈon] (abalienasjonen, abalienasjoner, abalienasjonene), avhendelse

abalienere V [abalienˈere] (abalienerer, abalienerte, abalienert, abalienering), gjøre fremmed, avhende, berøve

abandon S m. [abangd’ång] (abandonen), oppgivelse, avståelse

abandonere V [abandonˈere] (abandonerer, abandonerte, abandonert, abandonering), forlate, oppgi, avstå

abandon|frist S m. (-en, -er, -ene)abandon|plikt1 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)abandon|rett2 S m. (-en, -er, -ene)abandon|system S n. (-et, -system/ -er,

-a/ -ene)abasi S m. [abasˈi] (abasien), manglende

evne til å gåabatisk ADJ [abˈatisk] (abatisk, abatiske)abba (arameisk) farabbasid S m. [abasˈid] (abbasiden,

abbasider, abbasidene), medlem av kalifdynasti i Bagdad 750–1258 e.Kr.

abbasid|riket S (abbasidriket)abbed S m. (abbeden, abbeder, abbedene),

klosterforstanderabbedi S n. [abedˈi] (abbediet, abbedi/

abbedier, abbedia/abbediene)abbedisse S f. el. m. [abedˈisse]

(abbedissa/abbedissen, abbedisser, abbedissene), forstanderinne

abbedlig ADJ (abbedlig, abbedlige)abbed|verdighet S m. (-en)abbed|vielse S m. (-n, -r, -ne)abbed|vigsel1 S m. (-en, -vigsler, -vigslene)abbor S m. (abboren, abborer, abborene),

fiskabbor|blom S m. (-men, -mer, -mene),

(botanikk)abbor|familien S m.abbor|fiske1 S n. (-t)abbor|gras S n. (-et); el. abborgressabbor|gress S n. (-et); el. abborgrasabbreviasjon S m. [abreviasjˈon]

(abbreviasjonen, abbreviasjoner, abbreviasjonene), forkorting

abbreviator S m. [abreviˈator] (abbreviatoren, abbrevatorer, abbreviatorene), forkorter; pavelig kanselliskriver

abbreviatur S m. [abreviatˈur] (abbreviaturen, abbreviaturer,

abbreviaturene), forkorting, forkortingstegn

abbreviere V [abreviˈere] (abbrevierer, abbrevierte, abbreviert, abbreviering), forkorte

abc S f. el. m. (abc-a/abc-en, abc-er, abc-ene)

abc-|analyse S m. (-n, -r, -ne)abc-|barn1 S n. (-et, -barn, -a/ -ene)abc-|bok1 S f. el. m. (-a/ -en, -bøker,

-bøkene)abc-|kode3 S m. (-n, -r, -ne)ABC-statene, Argentina, Brasil, ChileABC-|våpen S n. (-et, -våpen, -våpna/

-våpnene), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen; el. abc-våpen

abc-|våpen S n. (-et, -våpen, -våpna/ -våpnene), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen; el. ABC-våpen

abderitt S m. [abderˈitt] (abderitten, abderitter, abderittene), eg. person fra byen Abdera; enfoldig menneske, molbo

abderittisk ADJ [abderˈittisk] (abderittisk, abderittiske), molboaktig, dum, latterlig

abdikasjon S m. [abdikasjˈon] (abdikasjonen, abdikasjoner, abdikasjonene), tronfrasigelse

abdisere V [abdisˈere] (abdiserer, abdiserte, abdisert, abdisering), nedlegge sin verdighet som regjerende fyrste

abdomen S n. [abdˈomen] (abdomenet, abdomen/abdomina, abdomena/abdomenene/abdominaene), (anatomi) buk, bakkropp

abdominal ADJ [abdominˈal] (abdominalt, abdominale)

abdominal|fot2 S m. (-en, -føtter, -føttene)abdominal|hole2 S f. el. m. (-hola/ -n, -r,

-ne); el. abdominalhuleabdominal|hule1 S f. el. m. (-hula/ -n, -r,

-ne); el. abdominalholeabdominal|segment S n. (-et, -segment/

-er, -a/ -ene)abdominal|svangerskap S n. (-et,

-svangerskap, -a/ -ene)abduksjon S m. [abduksjˈon] (abduksjonen,

abduksjoner, abduksjonene), føring utad, spriking, bortledning

abduktor S m. [abdˈuktor] (abduktoren, abduktorer, abduktorene), (anatomi) utadførende muskel

abdusere V [abdusˈere] (abduserer,

A

2

abduserte, abdusert, abdusering), føre ut fra legemet, lede bort

abelmoskus S m. (abelmoskusen), (botanikk)

abelsk ADJ (abelsk, abelske); abelsk funksjon; abelsk integral

aber S n. (aberet, aber/abere, abera/aberne), men, ulempe, hake

Aberdeen [æberdˈin], by i Skottlandaberdeen-angus S [æberdˈin ænggus],

storferaseaberrant① S m. [aberˈant] (aberranten,

aberranter, aberrantene), unormal plantetype

aberrant② ADJ [aberˈant] (aberrant, aberrante), avvikende

aberrasjon S m. [aberasjˈon] (aberrasjonen, aberrasjoner, aberrasjonene), (optisk, astronomisk) avvik

aberrasjons|tid S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)

aberrasjons|vinkel S m. (-en, -vinkler, -vinklene)

aberratio ictus [aberˈatio iktus] (latin) det at en forbrytelse rammer en annen enn tilsiktet

Abessinia [abesˈinia], gammelt navn på Etiopia

abessinier S m. [abesˈinier] (abessinieren, abessiniere, abessinierne)

abessinsk ADJ [abesˈinsk] (abessinsk, abessinske)

abessiv S m. (abessiven), kasus som betegner det som det er mangel på

Abidjan [abidjˈan], by i Elfenbeinskystenabietinsyre S f. el. m. [abietˈin-]

(abietinsyra/abietinsyren), bestanddel av harpiks

abild S m. (abilden), (foreldet, poetisk) apal, epletre

abild|blomst S m. (-en, -er, -ene)abild|grå ADJ (-grått, -gråe)abild|gård S m. (-en, -er, -ene)abild|tre1 S n. (-et, -tre/ -trær, -a/ -trærne)ab initio [ab inˈitio] (latin) fra begynnelsenabiogenese S m. [abiogenˈese]

(abiogenesen), (biologi) organismers dannelse av uorganisk stoff

abiotisk ADJ [abiˈotisk] (abiotisk, abiotiske), av uorganisk opprinnelse

abiturient S m. [abituriˈent] (abiturienten, abiturienter, abiturientene), eksamenskandidat, artianer

abiturient|eksamen S m. (-en, -er, -ene)abjekt ADJ [abjˈekt] (abjekt, abjekte),

nedrig; usselabjisere V [abjisˈere] (abjiserer, abjiserte,

abjisert, abjisering), forkaste; forakteabjudikasjon S m. [abjudikasjˈon]

(abjudikasjonen, abjudikasjoner, abjudikasjonene), (jus) frakjennelse ved dom

abjudisere V [abjudisˈere] (abjudiserer, abjudiserte, abjudisert, abjudisering), frakjenne, fradømme

abjungere V [abjungˈere] (abjungerer, abjungerte, abjungert, abjungering), avsondre

abjunksjon S m. [abjunksjˈon] (abjunksjonen), avsondring

abjurasjon S m. [abjurasjˈon] (abjurasjonen, abjurasjoner, abjurasjonene), avsverging

abjurere V [abjurˈere] (abjurerer, abjurerte, abjurert, abjurering), avsverge

abkhaser S m. [abkˈaser] (abkhaseren, abkhasere, abkhaserne)

Abkhasia [abkˈasia], autonom republikk i Georgia

abkhasisk ADJ [abkˈasisk] (abkhasisk, abkhasiske)

ab1-|kjøp S n. (-et, -kjøp, -a/ -ene)ab1-|kontrakt S m. (-en, -er, -ene)abl., fork. for ablativablaktasjon S m. [ablaktasjˈon]

(ablaktasjonen), avvenning fra brystetablaktere V [ablaktˈere] (ablakterer,

ablakterte, ablaktert, ablaktering), venne av

ablasjon S m. [ablasjˈon] (ablasjonen, ablasjoner, ablasjonene), amputasjon av et lem; bortsmelting; fjerning av løsmateriale

ablasjons|kjøling S f. el. m. (-a/ -en)ablativ① S m. (ablativen, ablativer,

ablativene), frastedskasus, form i ablativablativ② ADJ (ablativt, ablative)ablativisk ADJ (ablativisk, ablativiske)ablegasjon S m. [ablegasjˈon]

(ablegasjonen), avsending, bortvisningablegat S m. [ablegˈat] (ablegaten,

ablegater, ablegatene), pavelig sendebudablegere V [ablegˈere] (ablegerer,

ablegerte, ablegert, ablegering), sende, landsforvise

ablegøyer S PL (ablegøyene)ablusjon S m. [ablusjˈon] (ablusjonen,

ablusjoner, ablusjonene), vasking, katolsk messeseremoni

ablutomani S m. [ablutomanˈi] (ablutomanien), tvangsvasking

abnegasjon S m. [abnegasjˈon] (abnegasjonen, abnegasjoner, abnegasjonene), fornektelse, vegring

abnegere V [abnegˈere] (abnegerer, abnegerte, abnegert, abnegering), benekte

abnorm ADJ [abnˈårm] (abnormt, abnorme, abnormere, abnormest, abnormeste), unormal

abnormitet S m. [abnårmitˈet] (abnormiteten, abnormiteter, abnormitetene), misdannelse

abolisjon S m. [abolisjˈon] (abolisjonen, abolisjoner, abolisjonene), avskaffelse, ettergivelse

abolisjonisme S m. [abolisjonˈisme] (abolisjonismen), bevegelse for å avskaffe et onde

abolisjonist S m. [abolisjonˈist] (abolisjonisten, abolisjonister, abolisjonistene), forkjemper for avskaffelse av et onde

abolisjonistisk ADJ [abolisjonˈistisk] (abolisjonistisk, abolisjonistiske)

a-bombe S f. el. m. (a-bomba/a-bomben, a-bomber, a-bombene), atombombe

abominabel ADJ [abominˈabel] (abominabelt, abominable), avskyelig

abonnement S n. [abonemˈang] (abonnementet, abonnement/abonnementer, abonnementa/abonnementene), forutbestilling, tinging

abonnements|aften S m. (-en, -er, -ene)abonnements|billett S m. (-en, -er, -ene)abonnements|forestilling S f. el. m.

(-a/ -en, -er, -ene)abonnements|innbydelse S m. (-n, -r,

-ne)

abonnements|konsert S m. (-en, -er, -ene)abonnements|kort2 S n. (-et, -kort, -a/

-ene)abonnements|pris1 S m. (-en, -er, -ene)abonnent S m. [abonˈent] (abonnenten,

abonnenter, abonnentene), tingerabonnent|liste1 S f. el. m. (-lista/ -n, -r, -ne)abonnent|tall2 S n. (-et, -tall, -a/ -ene)abonnere V [abonˈere] (abonnerer,

abonnerte, abonnert, abonnering), forutbestille, tinge

abor S m. (aboren, aborer, aborene), person av mongolsk folkegruppe

aborigin S m. [aborigˈin] (aboriginen, aboriginer, aboriginene), urinnvåner

ab origine [ab orˈigine] (latin) fra begynnelsen

aboriginsk ADJ [aborigˈinsk] (aboriginsk, aboriginske), som gjelder aborigin

abort S m. [abˈårt] (aborten, aborter, abortene), avbrytelse av svangerskap, for tidlig fødsel; ufullstendig utskrift av datamaskin

abort|debatt S m. (-en, -er, -ene)abortere V [abårtˈere] (aborterer, aborterte,

abortert, abortering), føde for tidlig; gi ufullstendig utskrift

abort|inngrep S n. (-et)abortiv① S n. [abårtˈiv] (abortivet, abortiv/

abortiver, abortiva/abortivene), (medisin) fosterfordrivende middel; legemiddel til å stanse sykdom i starten

abortiv② ADJ [abårtˈiv] (abortivt, abortive), uferdig, steril, umoden; med avkortet forløp; abortframkallende

abortiv2|kur1 S m. (-en, -er, -ene)abortiv2|middel3 S n. (-et/ -midlet, -middel/

-midler, -midla/ -midlene)abort|lov1 S m. (-en, -er, -ene)abort|lovgivning S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)abort|søker S m. (-en, -e, -ne)abort|tilhenger S m. (-en, -e, -ne)abortus provocatus [abˈårtus provokˈatus]

(latin) kunstig framkalt abort, fosterfordrivelse

abortør S m. [abårtˈør] (abortøren, abortører, abortørene), person som utfører abort

abrakadabra S n. (abrakadabraet), trylleformular; meningsløst snakk

abrasiv① S n. [abrasˈiv] (abrasivet, abrasiv/abrasiver, abrasiva/abrasivene), slipemiddel

abrasiv② ADJ [abrasˈiv] (abrasivt, abrasive), skurende, slitende

abrasjon S m. [abrasjˈon] (abrasjonen, abrasjoner, abrasjonene), havets slit på en strandlinje, slitasje

abrasjons|flate1 S f. el. m. (-flata/ -n, -r, -ne)

abrasjons|plan2 S n. (-et, -plan, -a/ -ene)abrasjons|vitne1 S n. (-t, -r, -vitna/ -ne)abraumsalter S PL (abraumsaltene),

(mineralogi) kalisalterAbraxas [abrˈaksas], det høyeste vesen i

gnostikernes læreabraxas|smykke1 S n. (-t, -r, -smykka/ -ne)abraxas|stein2 S m. (-en, -er, -ene); el.

abraxasstenabraxas|sten S m. (-en, -er, -ene); el.

abraxassteinabrégé S n. [abresjˈe] (abrégeet, abrégeer,

abrégea/abrégeene), utdrag

abelmoskus

3

aabrodd S m. (abrodden, abrodder,

abroddene), plante med sterk krydderlukt; el. abrot

abrogasjon S m. [abrogasjˈon] (abrogasjonen, abrogasjoner, abrogasjonene), avskaffelse, oppheving

abrogere V [abrogˈere] (abrogerer, abrogerte, abrogert, abrogering), avskaffe; oppheve

abrot S m. (abroten, abroter, abrotene), plante med sterk krydderlukt; el. abrodd

abrupt ADJ [abrˈupt] (abrupt, abrupte), avbrutt, usammenhengende

Abruzzene [abrˈotsene], fjell-landskap i Italia

Abruzzo [abrˈotså], region i Italiaabscedere V [absedˈere] (abscederer,

abscederte, abscedert, abscedering), danne abscess

abscess S m. [absˈess] (abscessen, abscesser, abscessene), materie- el. pussfylt byll

abscisse S m. [absˈisse] (abscissen, abscisser, abscissene), (geometri) koordinat langs x-aksen

abscisse|akse S m. (-n, -r, -ne)absens S m. [absˈens] (absensen),

(psykologi) kort periode av åndsfravær; (medisin) petit mal

absent ADJ [absˈent] (absent, absente), fraværende

absentere V [absentˈere] (absenterer, absenterte, absentert, absentering); absentere seg fjerne seg, stikke av

absentisme S m. [absentˈisme] (absentismen), forbruk av inntekt andre steder enn der en tjener den; det at eieren av en jordeiendom bor et annet sted

absidial ADJ [absidiˈal] (absidialt, absidiale), halvsirkelformet

absint S m. [absˈint] (absinten), (tørket) malurt; malurtlikør

absint|drikker S m. (-en, -e, -ne)absint|forbud2 S n. (-et, -forbud, -a/ -ene)absintisme S m. [absintˈisme]

(absintismen), absintforgiftningabsintium [absˈintium] (botanikk) malurtabsint|plante1 S f. el. m. (-planta/ -n, -r,

-ne)absolusjon S m. [absolusjˈon]

(absolusjonen, absolusjoner, absolusjonene), syndsforlatelse, tilgivelse

absolutisme S m. [absolutˈisme] (absolutismen), enevelde, dogmatisme

absolutist S m. [absolutˈist] (absolutisten, absolutister, absolutistene), tilhenger av enevelde

absolutistisk ADJ [absolutˈistisk] (absolutistisk, absolutistiske), eneveldig

absolutt① S n. [absolˈutt] (absoluttet, absolutt/absolutter, absolutta/absoluttene), absolutt krav

absolutt② ADJ, ADV [absolˈutt], fullstendig, uinnskrenket; ubetinget, i høyeste grad

absoluttere V [absolutˈere] (absolutterer, absolutterte, absoluttert, absoluttering), gjøre absolutt, gi absolutt betydning

absolutt2|kommando1 S m. (-en, -er, -ene)absolutt2-|term S m. (-en, -er, -ene), el.

absoluttermabsolutt2|uttrykk S n. (-et, -uttrykk, -a/

-ene)absolvere V [absålvˈere] (absolverer,

absolverte, absolvert, absolvering), gi absolusjon; avslutte, avlegge (eksamen)

absorbans S m. [absårbˈans] (absorbansen), absorpsjonsevne

absorbator S m. [absårbˈator] (absorbatoren, absorbatorer, absorbatorene), oppsuger, noe som absorberer

absorbator|stav S m. (-en, -er, -ene)absorbent S m. [absårbˈent] (absorbenten,

absorbenter, absorbentene), stoff som trenger inn i en absorbator, absorberende stoff

absorber S m. [absˈårber] (absorberen, absorbere, absorberne), absorbator

absorbere V [absårbˈere] (absorberer, absorberte, absorbert, absorbering), oppsuge, oppta i seg

absorpsjon S m. [absårpsjˈon] (absorpsjonen, absorpsjoner, absorpsjonene), absorbering

absorpsjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r, -ne)

absorpsjons|faktor2 S m. (-en, -er, -ene)absorpsjons|kant1 S m. (-en, -er, -ene)absorpsjons|kjølemaskin S m. (-en, -er,

-ene)absorpsjons|koeffisient S m. (-en, -er,

-ene)absorpsjons|kraft2 S f. el. m. (-a/ -en,

-krefter, -kreftene)absorpsjons|olje1 S f. el. m. (-olja/ -n, -r,

-ne)absorpsjons|prinsipp S n. (-et, -prinsipp/

-er, -a/ -ene)absorpsjons|spekter S n. (-et/ -spektret,

-spekter/ -spektre, -spektra/ -spektrene)absorpsjons|spektrum S n. (-et/ -spektret,

-spektra/ -spektre, -spektraene/ -spektrene)absorpsjons|tårn S n. (-et, -tårn, -a/ -ene)absorptans S m. [absårptˈans]

(absorptansen), oppsugingsevneabsorptiv ADJ (absorptivt, absorptive),

oppsugendeabsorptivitet S m. [absårptivitˈet]

(absorptiviteten), absorberingsevneabstinens S m. [abstinˈens] (abstinensen),

avholdenhet; abstinenssymptomabstinens|plage1 S f. el. m. (-plaga/ -n, -r,

-ne)abstinens|symptom S n. (-et, -symptom/

-er, -a/ -ene)abstinent ADJ [abstinˈent] (abstinent,

abstinente), avholdendeabstinere V [abstinˈere] (abstinerer,

abstinerte, abstinert, abstinering), avholde seg

abstrahere V [abstrahˈere] (abstraherer, abstraherte, abstrahert, abstrahering), trekke fra, skille ut, se bort fra

abstraksjon S m. [abstraksjˈon] (abstraksjonen, abstraksjoner, abstraksjonene)

abstraksjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r, -ne)

abstraksjons|nivå S n. (-et, -nivå/ -er, -a/ -ene)

abstraksjons|prosess S m. (-en, -er, -ene)abstrakt① S m. [abstrˈakt] (abstrakten,

abstrakter, abstraktene), løftestang ved orgelbelg

abstrakt② S n. [abstrˈakt] (abstraktet, abstrakt/abstrakter, abstrakta/abstraktene), abstrakt ord, sammendrag

abstrakt③ ADJ [abstrˈakt] (abstrakt, abstrakte, abstraktere, abstraktest, abstrakteste), allmenn, tenkt, uvirkelig, mots. konkret

abstrudere V [abstrudˈere] (abstruderer, abstruderte, abstrudert, abstrudering), skjule

abstrus ADJ [abstrˈus] (abstrust, abstruse), dunkel og uforståelig, dyp

absurd ADJ [absˈurd] (absurd, absurde), fornuftsstridig, meningsløs

absurdisme S m. [absurdˈisme] (absurdismen), kunstretning

absurdist S m. [absurdˈist] (absurdisten, absurdister, absurdistene), representant for absurdismen

absurdistisk ADJ [absurdˈistisk] (absurdistisk, absurdistiske)

absurditet S m. [absurditˈet] (absurditeten, absurditeter, absurditetene), urimelighet, meningsløshet

Abu Dhabi, sjeikdømme og by i De forente arabiske emirater

abuli S m. [abulˈi] (abulien), viljelammelseabundans S m. [abundˈans] (abundansen),

overflodabundant ADJ [abundˈant] (abundant,

abundante), rikelig, overflødigabus S m. [abˈy] (abusen), misbrukabusus S [abˈusus], (medisin) misbruk;

(jus) verdiforringelseabyssal ADJ [abysˈal] (abyssalt, abyssale),

som gjelder store dypA.C., fork. for anno Christi, i Kristi år, etter

Kristi fødsela.c., fork. for anno currente, i inneværende

årAc (kjemi) symbol for actiniuma cappella [a kapˈella] (musikk) uten

ledsagelse av instrumenter, om korsangacappella|kor S n. (-et, -kor, -a/ -ene)acappella|sang S m. (-en, -er, -ene)a capriccio [akaprˈittsjå] (musikk) etter

behag, fritt; capriccioAcapulco [akapˈulko], by i Mexicoaccelerando ADV [atsjelerˈandå] (musikk)

med økende tempoaccent aigu S m. [aksangtegˈy] (accent

aiguen, accent aiguer/aiguer, accent aiguene), (fransk) tegnet ’

accent circonflexe S m. [aksˈang sirkångflˈeks] (accent circonflexen, accent circonflexer, accent circonflexene), (fransk) tegnet ^

accent grave S m. [aksˈang grav] (accent graven, accent graver, accent gravene), (fransk) tegnet `

accepisse S m. [aksepˈisse] (accepissen, accepisser, accepissene), (handelsfag) skriftlig mottakelsesbevis, kvittering

accessit [ak(s)ˈessit], «han er kommet nær (målet)», hedrende omtale for prisoppgave

accessoirer S [aksesoˈarer] (accessoirer, accessoirene), tilbehør til kjole og drakt, f.eks. skjerf, hansker, smykker; el. aksessoarer, se også aksessorium

accolade S m. [akålˈad] (accoladen), omfavnelse ved ridderslag; (musikk) klammer som forbinder to og flere stemmer eller systemer i noteskrift

accouchement S n. [akusjemˈang] (accouchementet), (medisin) barselkvinnes forløsning

accouchere V [akusjˈere] (accoucherer,

accouchere

4

accoucherte, accouchert, accouchering), forløse

accoucheur S m. [akusjˈør] (accoucheuren, accoucheurer, accoucheurene), fødselshjelper

Accra [akrˈa], hovedstaden i GhanaACEM, norsk meditasjons- og

kulturorganisasjonACEM-|meditasjon S m. (-en, -er, -ene)acet- [asˈet], i sammensetninger: eddiksyre-acetal S m. [asetˈal] (acetalen, acetaler,

acetalene), (kjemi) fargeløs væske; løsemiddel

acet|aldehyd S n. (-et, -aldehyd/ -er, -a/ -ene)

acetal|plast S m. (-en, -er, -ene)acet|amid S n. (-et, -amid/ -er, -a/ -ene)acet|anilid S n. (-et, -anilid/ -er, -a/ -ene)acetat S n. [asetˈat] (acetatet, acetat/

acetater, acetata/acetatene), (kjemi) salt el. ester av eddiksyre, tekstilfiber

acetat|buffer S m. (-en, -e, -ne)acetat|folie1 S m. (-n, -r, -ne)aceto|meter2 S n. [asetomˈeter] (-et/ -metret,

-meter/ -metre, -metra/ -metrene), eddiksyremåler

aceton S n. [asetˈon] (acetonet), (kjemi) organisk væske

acetonemi S m. [asetonemˈi] (acetonemien), (medisin) opphoping av aceton i blodet

acetonemisk ADJ [asetonˈemisk] (acetonemisk, acetonemiske)

acetum [asˈetum], eddikacetyl S n. [asetˈyl] (acetylet), (kjemi)

eddiksyreradikalacetyl|cystein S n. (-et)acetylen S n. [asetylˈen] (acetylenet),

(kjemi) hydrokarbongassacetylen|brenner S m. (-en, -e, -ne)acetylen|gass S m. (-en, -er, -ene)acetylen|lampe S f. el. m. (-lampa/ -n, -r,

-ne)acetylen|lykt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)acetylen|svart2 ADJ (-svart, -svarte)acetylere V [asetylˈere] (acetylerer,

acetylerte, acetylert, acetylering), innføre acetyl i kjemisk forbindelse

acetyl|klorid S n. (-et, -klorid/ -er, -a/ -ene)acetyl|salisylsyre S f. el. m. (-syra/ -n, -r,

-ne)achiri S m. [akirˈi] (achirien), medfødt

mangel på henderacholi S m. [akolˈi] (acholien), mangel på

galleacholisk ADJ [akˈolisk] (acholisk,

acholiske)a.Chr.n., fork. for ante Christum natum, før

Kristi fødsel; el. a.C.n.acid S n. [asˈid] (acidet), syreacidi|meter2 S n. [asidimˈeter] (-et/ -metret,

-meter/ -metre, -metra/ -metrene), syremåleracidisere V [asidisˈere] (acidiserer,

acidiserte, acidisert, acidisering), stimulere med syre

aciditet S m. [asiditˈet] (aciditeten), surhetsgrad

acidofil ADJ [asidofˈil] (acidofilt, acidofile), syreelskende

acidose S m. [asidˈose] (acidosen), for mye syre, syreforgiftning

acidum [ˈasidum], syreacikulær ADJ [asikulˈær] (acikulært,

acikulære), spiss, nåleaktig

a.C.n., fork. for ante Christum natum, før Kristi fødsel; el. a.Chr.n.

Aconcagua [akångkˈagva], høyeste fjell i Amerika, Argentina

à condition [akångdisjˈång] (handelsfag) på betingelse, med forbehold om tilbakelevering

Aconitum [akonˈitum] (botanikk) tyrhjelmacquit S m. [akˈi] (acquiten), (mest

handelsfag) kvittering for mottatt pengebeløp; under veksler: betalt; i biljard: det å legge sin kule ut for motstanderen

acre S m. [eikr] (acren, acres/acre, acrene), (engelsk) flatemål, ca. 4 dekar

Acta (latin) Apostlenes gjerningerACTH, fork. for adrenokortikotropt hormon,

hypofysehormonactinium S n. [aktˈinium] (actiniumet),

(kjemi) radioaktivt grunnstoff, symbol Acactinoid S n. [aktinoˈid] (actinoidet,

actinoid/actinoider, actinoida/actinoidene), grunnstoff, atomnummer 89–103

action S m. [æksjen] (engelsk) spenningsfylt handling, tempo

action|film S m. (-en, -er, -ene)actus S (acti), (latin) handlingacyl S n. [asyl] (acylet), (kjemi) syreradikalad PREP, ADV, til, åt, angående, se også

innad, fremada.d., fork. for a datoa.D., fork. for anno Dˈomini, i det Herrens

år; el. ADAD, fork. for anno Dˈomini, i det Herrens år;

el. a.D.ad absurdum [ad absˈurdum] (latin) til det

urimelige; redusere ad absurdum påvise at noe er meningsløst

ad acta (latin) til aktene; legge ad acta henlegge

adagio① S m. el. n. [adˈadsjå] (adagioen/adagioet, adagio/adagioer, adagioene), (musikk) musikkstykke, sats som skal spilles adagio

adagio② ADV [adˈadsjå] (musikk) i meget langsomt tempo

adalhending S m. (adalhendingen, adalhendinger, adalhendingene), helrim

Adam, bibelsk navnadam S m.; den gamle adam; i adams

draktadamitt S m. [adamˈitt] (adamitten,

adamitter, adamittene), medlem av gnostisk sekt

adamittisk ADJ [adamˈittisk] (adamittisk, adamittiske)

adams|barn1 S n. (-et, -barn, -a/ -ene)adams|drakt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adams|eple S n. (-t, -r, -epla/ -ne)adams|fiken1 S m. (-en, -er, -ene)adams|natur S m. (-en, -er, -ene)adams|slekt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adams|sønn S m. (-en, -er, -ene)adams|tre1 S n. (-et, -tre/ -trær, -a/ -trærne)adams|ætt2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)Adana [adˈana], by i Tyrkiaadapsjon S m. [adapsjˈon] (adapsjonen,

adapsjoner, adapsjonene), tilpasningadapsjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r,

-ne)adapsjons|form S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)adaptasjon S m. [adaptasjˈon]

(adaptasjonen, adaptasjoner, adaptasjonene), adapsjon

adapter S m. [adˈapter] (adapteren, adaptere, adapterne), tilpasser; overgangsdel

adaptere V [adaptˈere] (adapterer, adapterte, adaptert, adaptering), tilpasse

adaptiv ADJ (adaptivt, adaptive), tilpassende

a dato (latin) fra i dag av, især på veksler; forkortet a. d.

adato|veksel S m. (-en, -veksler, -vekslene)adb, administrativ el. automatisk

databehandling; el. ADBADB, administrativ el. automatisk

databehandling; el. adbADB-|operatør S m. (-en, -er, -ene); el.

adb-operatøradb-|operatør S m. (-en, -er, -ene); el.

ADB-operatørADB|rutine S m. (-n, -r, -ne); el. adb-rutineadb-|rutine S m. (-n, -r, -ne); el. ADBrutinead calendas graecas [ad kalˈendas

graikas] (latin) aldriadd., fork. for addatur, adde, på resepter:

sett tiladdend S m. [adˈend] (addenden, addender,

addendene), tall som adderesaddendum S n. [adˈendum] (addendumet,

addenda, addendaene), tilføyelse, tillegg, bilag

adderbar ADJ [adˈerbar] (adderbart, adderbare)

addere V [adˈere] (adderer, adderte, addert, addering), legge til, legge sammen, summere

adder|maskin S m. (-en, -er, -ene)addibilitet S m. [adibilitˈet] (addibiliteten),

økningsevneAddis Abeba, hovedstaden i Etiopiaaddisjon S m. [adisjˈon] (addisjonen,

addisjoner, addisjonene), adderingaddisjonal ADJ [adisjonˈal] (addisjonalt,

addisjonale), tilføyd, tilleggs-addisjonal|akt2 S m. (-en, -er, -ene)addisjonell ADJ [adisjonˈell] (addisjonelt,

addisjonelle), addisjonaladdisjons|oppgave S f. el. m. (-oppgava/

-n, -r, -ne)addisjons|polymer1 S m. (-en, -er, -ene)addisjons|reaksjon S m. (-en, -er, -ene)addisjons|stykke1 S n. (-t, -r, -stykka/ -ne)addisjons|tegn S n. (-et, -tegn, -a/ -ene)additament S n. [aditamˈent]

(additamentet, additament/additamenter, additamenta/additamentene), tilsetning, tillegg

additiv① S n. (additivet, additiv/additiver, additiva/additivene), tilsatt stoff

additiv② ADJ (additivt, additive), adderbaraddolorato ADV [adålårˈato] (musikk)

sørgmodigadduksjon S m. [aduksjˈon] (adduksjonen,

adduksjoner, adduksjonene), (anatomi) innadføring

adduktor S m. [adˈuktor] (adduktoren, adduktorer, adduktorene), (anatomi) muskel som adduserer

addusere V [addusˈere] (adduserer, adduserte, addusert, addusering), bevege el. trekke inn til legemet

adekvans S m. [adekvˈans] (adekvansen), likestilling; samsvar; påregnelighet

adekvat ADJ [adekvˈat] (adekvat, adekvate, adekvatere, adekvatest, adekvateste), helt dekkende, fullgod

accoucheur

5

aadel S m. (adelen)Adelaide [ˈædeleid], by i Australiaadelfi S m. [adelfˈi] (adelfien), (botanikk)

sammenvoksing av støvtråderadelfisme S m. [adelfˈisme] (adelfismen),

brorskapadelig ADJ (adelig, adelige, adeligere,

adeligest, adeligeste)adels|bok1 S f. el. m. (-a/ -en, -bøker,

-bøkene)adels|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)adels|båren1 ADJ (-bårent, -bårne)adels|dame S f. el. m. (-dama/ -n, -r, -ne)adels|diplom S n. (-et, -diplom/ -er, -a/ -ene)adels|familie S m. (-n, -r, -ne)adels|frue S f. el. m. (-frua/ -n, -r, -ne)adels|gods1 S n. (-et, -gods/ -er, -a/ -ene)adels|kalender S m. (-en, -e/ -kalendre/

-kalendrer, -ne/ -kalendrene)adelskap S m. el. n. (adelskapen/

adelskapet)adelskaps|bevilling S m. (-en, -er, -ene)adels|klasse1 S f. el. m. (-klassa/ -n, -r, -ne)adels|krone1 S f. el. m. (-krona/ -n, -r, -ne)adels|mann S m. (-en, -menn, -mennene)adels|merke1 S n. (-t, -r, -merka/ -ne)adels|møte1 S n. (-t, -r, -møta/ -ne)adels|navn S n. (-et, -navn, -a/ -ene)adels|patent2 S n. (-et, -patent/ -er, -a/ -ene)adels|privilegium S n. (-privilegiet,

-privilegier, -privilegia/ -privilegiene)adels|skjold2 S n. (-et, -skjold, -a/ -ene)adels|slekt S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adels|stand3 S m. (-en, -stender, -stendene)adels|styre1 S n. (-t, -r, -styra/ -ne)adels|tittel S m. (-en, -titler, -titlene)adels|velde S n. (-t)Aden, by i JemenAdenbukta, havbukt utenfor Rødehavet; el.

AdenbuktenAdenbukten, havbukt utenfor Rødehavet;

el. Adenbuktaadenin S n. [adenˈin] (adeninet), (kjemi)

bestanddel i DNAadenitt S m. [adenˈitt] (adenitten),

kjertelbetennelseadenoid ADJ [adenoˈid] (adenoid,

adenoide), kjertelformetadenom S n. [adenˈom] (adenomet,

adenom/adenomer, adenoma/adenomene), godartet kjertelsvulst

adenovirus S n. [adˈenovirus] (adenoviruset, adenovirus, adenovirusa/adenovirusene), virus som gir luftveisinfeksjon

adept S m. [adˈept] (adepten, adepter, adeptene), innvidd; alkymist; gullmaker

adessiv S m. (adessiven), (grammatisk) kasus som betegner nærhet

adferd S f. el. m. (adferda/adferden), handlemåte, oppførsel; el. atferd

adferds|mønster S n. (-et/ -mønstret, -mønster/ -mønstre, -mønstra/ -mønstrene); el. atferdsmønster

adferds|psykologi S m. (-en); el. atferdspsykologi

adferds|terapi S m. (-en); el. atferdsterapiadferds|vanske1 S m. (-n, -r, -ne); el.

atferdsvanskeadgang S m. (adgangen)adgangs|berettiga ADJ (-berettiga,

-berettiga); el. adgangsberettigetadgangs|berettigelse S m. (-n)adgangs|berettiget ADJ (-berettiget,

-berettigede/ -berettigete); el. adgangsberettiga

adgangs|bevis S n. (-et, -bevis/ -er, -a/ -ene)adgangs|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)adgangs|kort2 S n. (-et, -kort, -a/ -ene)adgangs|rett2 S m. (-en, -er, -ene)adgangs|tegn S n. (-et, -tegn, -a/ -ene)ADHD (engelsk), fork. for Attention Deficit/

Hyperactivity Disorder hyperkinetiske forstyrrelser

adheranse S m. [adherˈanse] (adheransen), (medisin) sammenvoksing

adherens S m. [adherˈens] (adherensen), vedheng; med. sammenvoksing

adherent ADJ [adherˈent] (adherent, adherente), sammenvokst

adherere V [adherˈere] (adhererer, adhererte, adherert, adherering), henge ved

adhesiv ADJ (adhesivt, adhesive), vedhengende

adhesjon S m. [adhesjˈon] (adhesjonen), (fysikk ) vedhenging, fasthenging, gnidningsmotstand

adhesjons|bane2 S m. (-n, -r, -ne)adhesjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r,

-ne)adhesjons|fett S n. (-et)adhesjons|kraft2 S f. el. m. (-a/ -en,

-krefter, -kreftene)adhesjons|prosess S m. (-en, -er, -ene)adhesjons|vekt S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)adhesjons|vogn S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)ad hoc (latin) til dette, i dette øyemed, for

anledningenadhoc|definisjon S m. (-en, -er, -ene)adhoc|komité S m. (-komiteen, -komiteer,

-komiteene)adhortasjon S m. [adhårtasjˈon]

(adhortasjonen, adhortasjoner, adhortasjonene), oppmuntring, formaning

adhortativ ADJ [adhˈårtativ] (adhortativt, adhortative), oppfordrende

a di (handelsfag) på samme dag, ved siktadiabat S m. [adiabˈat] (adiabaten,

adiabater, adiabatene), (fysikk ) kurve som angir forbindelsen mellom trykk og volum ved en adiabatisk tilstandsforandring

adiabatisk ADJ [adiabˈatisk] (adiabatisk, adiabatiske), (fysikk ) om tilstandsforandring i gass: som skjer uten varmetilførsel el. -avgang

adiafan ADJ [adiafˈan] (adiafant, adiafane), ugjennomsiktig

adiaforon S n. [adiˈafårån] (adiaforonet, adiafora, adiaforaene), mellomting, etisk likegyldig ting

adiaterman ADJ [adiatermˈan] (adiatermant, adiatermane), ugjennomtrengelig for varmestråler

adiatermi S m. [adiatermˈi] (adiatermien), lysstråling uten at varmestråler slippes igjennom

Adige [ˈadidsje], elv i Italiaad infinitum [ad infinˈitum] (latin) i det

uendeligead interim [ad ˈinterim] (latin) foreløpig,

inntil videre, midlertidigadipid ADJ [adipˈid] (adipid, adipide), fetadipidere V [adipidˈere] (adipiderer,

adipiderte, adipidert, adipidering), innfette

adipin|syre2 S f. el. m. [adipˈin-] (-syra/ -n, -r, -ne), (kjemi)

adipocele [adiposˈele] (medisin) fettbrokkadipom S n. [adipˈom] (adipomet, adipom/

adipomer, adipoma/adipomene), (medisin) fettsvulst

adipositas [adipˈositas] (medisin) fedme, fettsyke

adipøs ADJ [adipˈøs] (adipøst, adipøse), fettet

à discrétion [a diskresjˈå] (fransk) etter behag

aditus (latin) inngang, adgangadj., fork. for adjektivadja①, folk i Beninadja② S m. (adjaen, adjaer, adjaene),

person av adjaadjektiv① S n. (adjektivet, adjektiv/

adjektiver, adjektiva/adjektivene), egenskapsord

adjektiv② ADJ (adjektivt, adjektive)adjektival① S n. [adjektivˈal] (adjektivalet,

adjektival/adjektivaler, adjektivala/adjektivalene), ledd med adjektivisk funksjon

adjektival② ADJ [adjektivˈal] (adjektivalt, adjektivale)

adjektiv1|bøying S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene); el. adjektivbøyning

adjektiv1|bøyning S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene); el. adjektivbøying

adjektivere V [adjektivˈere] (adjektiverer, adjektiverte, adjektivert, adjektivering), gjøre adjektivisk

adjektivisk ADJ (adjektivisk, adjektiviske)adjoint S m. [adsjoˈeng] (adjointen,

adjointer, adjointene), (historisk) offiser i generalstaben uten generalstabseksamen

adjungere V [adjungˈere] (adjungerer, adjungerte, adjungert, adjungering), (mest juridisk) tilknytte som medhjelper

adjunkt S m. [adjˈunkt] (adjunkten, adjunkter, adjunktene), medhjelper; lærer med bestemt utdannelse

adjunkt|eksamen S m. (-en, -er, -ene)adjunkt|embete S n. (-t, -r, -embeta/ -ne)adjunkt|kompetanse S m. (-n, -r, -ne)adjunkt|lønn2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adjunkt|post S m. (-en, -er, -ene)adjunkt|stilling2 S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)adjunkt|stipend S n. (-et, -stipend/ -er,

-a/ -ene)adjunkt|stipendiat S m. (-en, -er, -ene)adjustere V [adjustˈere] (adjusterer,

adjusterte, adjustert, adjustering), bringe i orden, tilpasse, beriktige

adjutant S m. [adjutˈant] (adjutanten, adjutanter, adjutantene), offiser som er medhjelper hos kongelig person el. høyere offiser

adjutant|snor S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adjutant|stab S m. (-en, -er, -ene)adjutantur S m. [adjutantˈur]

(adjutanturen), adjutants stilling; stabsavdeling som behandler personalia

adjuvans S n. [adjuvˈans] (adjuvanset, adjuvantia, adjuvantiaene), (medisin) hjelpestoff til legemidler; smaksstoff

adjuvere V [adjuvˈere] (adjuverer, adjuverte, adjuvert, adjuvering), hjelpe

adjø① INTERJ [adjˈø]adjø② S n. [adjˈø] (adjøet, adjø/adjøer,

adjøa/adjøene)

adjø

6

adjøs INTERJ [adjˈøs]; el. adjøssadjøss INTERJ [adj’øss]; el. adjøsadkomst S m. (atkomsten, adkomster,

adkomstene); el. atkomstadkomst|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene);

el. atkomstbrevadkomst|dokument S n. (-et, -dokument/

-er, -a/ -ene); el. atkomstdokumentadkomst|mangel S m. (-en, -mangler,

-manglene); el. atkomstmangeladkomst|veg S m. (-en, -er, -ene); el.

atkomstvegadkomst|vei S m. (-en, -er, -ene); el.

atkomstveiadle V (adler, adlet/adla, adlet/adla, adling)adledd S n. (adleddet), (grammatisk) tilleggad libitum [ad lˈibitum] (latin) etter behagad litteram [ad lˈitteram] (latin) etter

bokstavenadlyde V (adlyder, adlød, adlydt, adlyding)adm., fork. for administrasjon, administrativ,

administrerendeadministrasjon S m. [administrasjˈon]

(administrasjonen, administrasjoner, administrasjonene), forvaltning, styre

administrasjons|bo2 S n. (-et, -bo, -a/ -ene); el. administrasjonsbu

administrasjons|bu2 S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene); el. administrasjonsbo

administrasjons|bygning S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)

administrasjons|evne1 S f. el. m. (-evna/ -n, -r, -ne)

administrasjons|kostnad S m. (-en, -er, -ene)

administrasjons|lov1 S m. (-en, -er, -ene)administrasjons|råd4 S n. (-et, -råd,

-a/ -ene)administrasjons|styre1 S n. (-t, -r, -styra/

-ne)administrasjons|talent2 S n. (-et, -talent/

-er, -a/ -ene)administrasjons|utgift S m. (-en, -er,

-ene)administrativ ADJ [adminˈistrativ]

(administrativt, administrative)administrator S m. [administrˈator]

(administratoren, administratorer, administratorene), forvalter, styrer

administrere V [administrˈere] (administrerer, administrerte, administrert, administrering), forvalte, lede

admirabel ADJ [admirˈabel] (admirabelt, admirable), beundringsverdig

admiral S m. [admirˈal] (admiralen, admiraler, admiralene)

admiral|flagg S n. (-et, -flagg, -a/ -ene); el. admiralsflagg

admiralinne S f. el. m. [admiralˈinne] (admiralinna/admiralinnen, admiralinner, admiralinnene)

admiralitet S n. [admiralitˈet] (admiralitetet), øverste ledelse av landets sjøkrigsvesen

admiralitets|kart2 S n. (-et, -kart/ -er, -a/ -ene)

admiralitets|råd4 S n. (-et, -råd, -a/ -ene)Admiralitetsøyene [admiralitˈetsøyene],

del av Papua Ny-Guineaadmirals|flagg S n. (-et, -flagg, -a/ -ene); el.

admiralflaggadmiral|skip1 S n. (-et, -skip, -a/ -ene); el.

admiralsskip

admirals|skip1 S n. (-et, -skip, -a/ -ene); el. admiralskip

admirals|stab S m. (-en, -er, -ene); el. admiralstab

admiral|stab S m. (-en, -er, -ene); el. admiralsstab

admirasjon S m. [admirasjˈon] (admirasjonen), beundring

admirere V [admirˈere] (admirerer, admirerte, admirert, admirering), beundre

admisjon S m. [admisjˈon] (admisjonen, admisjoner, admisjonene), (teknikk) tilgang, adgang

admisjons|damp S m. (-en, -er, -ene)admissus [admˈissus] (latin) antatt,

godkjent, akademisk karakteradmittans S m. [admitˈans] (admittansen),

elektrisk ledningsevne i vekselstrømskretsadmittere V [admitˈere] (admitterer,

admitterte, admittert, admittering), gi adgang, oppta, anta

admonere V [admonˈere] (admonerer, admonerte, admonert, admonering), advare, formane

admonisjon S m. [admonisjˈon] (admonisjonen, admonisjoner, admonisjonene)

adnata [adnˈata] (latin) medfødtad nauseam (latin) inntil vemmelseadneks S n. (adnekset, adneks/adnekser,

adneksa/adneksene), (latin) legemsdel som har tilknytning til andre deler, (livmor)vedheng

adneksitt S m. [adneksˈitt] (adneksitten), betennelse i adnexa uteri

adneks|lidelse S m. (-n, -r, -ne), lidelse i adnexa uteri

adneks|tumor S m. (-en, -er, -ene)adnexa uteri [adnˈeksa ˈuteri] (medisin)

«livmorens vedheng»; eggledere og eggstokker

adnominal① S n. [adnominˈal] (adnominalet, adnominal/adnominaler, adnominala/adnominalene), (grammatisk) form som er avhengig av et nomen

adnominal② ADJ [adnominˈal] (adnominalt, adnominale), som står til et nomen

ad notam (latin); ta ad notam merke seg, legge seg på sinne

adobe S m. [adˈobe] (adoben), (husbygging) soltørket leire

ad oculos (latin) for øynene, anskueligadolescens S m. [adolesˈens]

(adolescensen), (latin) ungdomsår, oppvekstår

adonis S m. [adˈonis] (adonisen, adoniser, adonisene), vakker ung mann; plante av soleiefamilien

adonisk ADJ [adˈonisk] (adonisk, adoniske)adopsjon S m. [adåpsjˈon] (adopsjonen,

adopsjoner, adopsjonene)adopsjons|kontor S n. (-et, -kontor/ -er,

-a/ -ene)adoptant S m. [adåptˈant] (adoptanten,

adoptanter, adoptantene), person som adopterer

adoptere V [adåptˈere] (adopterer, adopterte, adoptert, adoptering), ta til seg som eget barn; anta, godkjenne

adoptianisme S m. [adåptianˈisme] (adoptianismen), kristologisk lære

adoptiv ADJ [adåptˈiv] (adoptivt, adoptive), som er el. har adoptert

adoptiv|barn1 S n. (-et, -barn, -a/ -ene)adoptiv|datter S f. el. m. (-a/ -en, -døtre/

-døtrer, -døtrene)adoptiv|far1 S m. (-en, -fedre, -fedrene)adoptiv|forelder S m. (-en, -foreldre,

-foreldra/ -foreldrene)adoptiv|land1 S n. (-et, -land, -a/ -ene)adoptiv|mor1 S f. el. m. (-a/ -en, -mødre/

-mødrer, -mødrene)adoptiv|skip1 S n. (-et, -skip, -a/ -ene)adoptiv|sønn S m. (-en, -er, -ene)adorabel ADJ [adorˈabel] (adorabelt,

adorable), tilbedelsesverdigadorasjon S m. [adorasjˈon] (adorasjonen),

tilbedelse, beundringadorere V [adorˈere] (adorerer, adorerte,

adorert, adorering), tilbe, beundreadoskulasjon S m. [adoskulasjˈon]

(adoskulasjonen), befruktningAdour [adˈur], elv i Frankrikeadrenalin S n. [adrenalˈin] (adrenalinet),

(kjemi) blodstillende middel; hormonadrenalin|bombe1 S f. el. m. (-bomba/ -n,

-r, -ne)adrenalin|kick2 S n. (-et, -kick, -a/ -ene); el.

adrenalinkikkadrenalin|kikk3 S n. (-et, -kikk, -a/ -ene); el.

adrenalinkickadrenalin|sport S m. (-en)adressant S m. [adresˈant] (adressanten,

adressanter, adressantene), avsenderadressat S m. [adresˈat] (adressaten,

adressater, adressatene), mottakeradresse S f. el. m. [adrˈesse] (adressa/

adressen, adresser, adressene), angivelse av bosted; høytidelig skriftlig henvendelse; ett el. flere tegn som identifiserer et register, lager e.l. i datamaskin

adresse|avis S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adresse|bok1 S f. el. m. (-a/ -en, -bøker,

-bøkene)adresse|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)adresse|debatt S m. (-en, -er, -ene)adresse|forandring S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)adresse|kalender S m. (-en, -e/ -kalendre/

-kalendrer, -ne/ -kalendrene)adresse|katalog S m. (-en, -er, -ene)adresse|kollisjon S m. (-en, -er, -ene)adresse|kommisjon S m. (-en, -er, -ene)adresse|kontor S n. (-et, -kontor/ -er,

-a/ -ene)adresse|kort2 S n. (-et, -kort, -a/ -ene)adresse|laus ADJ (-laust, -lause); el.

adresseløsadresse|løs ADJ (-løst, -løse); el.

adresselausadresse|megler S m. (-en, -e, -ne); el.

adressemekleradresse|megling S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene); el. adressemeklingadresse|mekler S m. (-en, -e, -ne); el.

adressemegleradresse|mekling S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene); el. adressemeglingadresserbar ADJ [adresˈerbar]

(adresserbart, adresserbare), som kan adresseres

adressere V [adresˈere] (adresserer, adresserte, adressert, adressering), forsyne med adresse; rette, henvende

adresser|ings|maskin S m. (-en, -er, -ene)adresse|rom3 S n. (-met, -rom, -ma/ -mene)adresse|spor S n. (-et, -spor, -a/ -ene)

adjøs

7

aadresse|sted1 S n. (-et, -er, -ene)adrett ADJ [adrˈett] (adrett, adrette), rask,

behendigAdriahavet, arm av Middelhavet; el.

AdriaterhavetAdriaterhavet [adriˈater-], arm av

Middelhavet; el. Adriahavetadriene [adriˈene], se andrienneadrienne [adri’enne], se andrienneadroit ADJ [adroˈa] (adroit, adroite), adrettadsjarer S m. [adsjˈarer] (adsjareren,

adsjarere, adsjarerne)Adsjaria [adsjˈaria], autonom republikk i

Georgiaadsjarisk ADJ [adsjˈarisk] (adsjarisk,

adsjariske)adskille V (adskiller, adskilte, adskilt); el.

atskilleadskillelig ADJ [adskˈillelig] (adskillelig,

adskillelige); el. atskilleligadskillelse S m. (adskillelsen, adskillelser,

adskillelsene); el. atskillelseadskillig ADJ [adskˈillig] (adskillig,

adskillige); el. atskilligadskilt ADJ; el. atskiltadskilthet S (adskiltheten); el. atskilthetadsorbent S m. [adsårbˈent] (adsorbenten,

adsorbenter, adsorbentene), stoff som opptar et annet stoff ved adsorpsjon

adsorbere V [adsårbˈere] (adsorberer, adsorberte, adsorbert, adsorbering), (fysikk ) oppta stoffer i sin overflate

adsorpsjon S m. [adsårpsjˈon] (adsorpsjonen), (fysikk ) fortetning av gassarter og andre stoffer i overflaten

adsplitte V (adsplitter, adsplittet/adsplitta, adsplittet/adsplitta, adsplitting); el. atsplitte

adsplittelse S m. (adsplittelsen); el. atsplittelse

adspre V (adsprer, adspredde/adspredte, adspredd/adspredt, adspreing), muntre, underholde; el. adsprede, atspre, atsprede

adsprede V (adspreder, adspredde/adspredte, adspredd/adspredt, adspreding), muntre, underholde; el. adspre, atspre, atsprede

adspredelse S m. (adspredelsen, adspredelser, adspredelsene); el. atspredelse

adspredelses|middel3 S n. (-et/ -midlet, -middel/ -midler, -midla/ -midlene); el. atspredelsesmiddel

adspredt ADJ (atspredt, atspredte); el. atspredt

adspredthet S m. (atspredtheten); el. atspredthet

adstadig ADJ [adstˈadig] (adstadig, adstadige), rolig, satt, sedat

adstadighet S m. [adstˈadighet] (adstadigheten)

adstriksjon S m. [adstriksjˈon] (adstriksjonen), sammentrekning

adstringens S m. [adstringˈens] (adstringensen, adstringenser/adstringentia, adstringensene/adstringentiaene), (medisin) sammentrekkende, blodstillende middel

adstringere V [adstringˈere] (adstringerer, adstringerte, adstringert, adstringering), trekke sammen, snerpe

a due [a dˈue] (musikk) for to; a due corde på to strenger; a due voci for to stemmer

adular S m. [adulˈar] (adularen), (mineralogi) feltspat

adult ADJ [adˈult] (adult, adulte), voksen, kjønnsmoden

adulter S m. [adˈulter] (adulteren, adultere, adulterne), ekteskapsbryter

adulterasjon S m. [adulterasjˈon] (adulterasjonen), forfalskning

adulterere V [adulterˈere] (adultererer, adultererte, adulterert, adulterering), begå ekteskapsbrudd; forfalske

adulterium S n. [adulteˈrium] (adulteriet, adulterier, adulteria/adulteriene), ekteskapsbrudd

adumbrere V [adumbrˈere] (adumbrerer, adumbrerte, adumbrert, adumbrering), skygge, skissere

ad undas (latin) til, i bølgene, til grunne, i vasken; gå ad undas

A-dur S (musikk) toneartadusere V [adusˈere] (aduserer, aduserte,

adusert, adusering), la fargene gå over i hverandre; gjøre seigere ved gløding

aduser|gods2 S n. [adusˈergods] (-et)aduser|ings|prosess S m. (-en, -er, -ene)aduser|jern1 S n. (-et)ad usum (latin) til bruk, til nytte; ad usum

proprium på resepter: til eget brukad usus publicos [ad usus pˈublikås]

(latin) til offentlig brukadv., fork. for adverbad valorem [ad valˈorem] (latin) etter verdi;

toll ad valorem verditolladvare V (advarer, advarte, advart,

advaring); advare motadvarsel S m. (advarselen, advarsler,

advarslene)advarsels|farge1 S m. (-n, -r, -ne)advarsels|rop S n. (-et, -rop, -a/ -ene)adveksjon S m. [adveksjˈon]

(adveksjonen), horisontal lufttilførseladveksjons|tåke1 S f. el. m. (-tåka/ -n, -r,

-ne)advent S m. (adventen), ankomst, Kristi

kommeAdventfjorden, fjord på Svalbardadventist S m. [adventˈist] (adventisten,

adventister, adventistene), medlem av sekt som venter Kristi nære gjenkomst

adventistisk ADJ [adventˈistisk] (adventistisk, adventistiske)

adventiv ADJ [adventˈiv] (adventivt, adventive), (botanikk) som dannes på utvokst organ

adventiv|knopp S m. (-en, -er, -ene); el. adventivknupp

adventiv|knupp1 S m. (-en, -er, -ene); el. adventivknopp

adventiv|rot1 S f. el. m. (-a/ -en, -røtter, -røttene)

adventiv|skott2 S n. (-et, -skott, -a/ -ene); el. adventivskudd

adventiv|skudd S n. (-et, -skudd, -a/ -ene); el. adventivskott

advents|farge1 S m. (-n, -r, -ne)advents|kalender S m. (-en, -e/ -kalendre/

-kalendrer, -ne/ -kalendrene)advents|lys1 S n. (-et, -lys, -a/ -ene)advents|preken S m. (-en, -er, -ene)advents|søndag S m. (-en, -er, -ene)advents|tid S f. el. m. (-a/ -en, -er, -ene)adverb S n. [advˈerb] (adverbet, adverb/

adverber, adverba/adverbene), (grammatisk) ordklasse som uttrykker

tids-, steds-, måtes-, gradsforhold, står oftest til verb og adjektiv

adverbial① S n. [adverbi’al] (adverbialet, adverbial/adverbialer, adverbiala/adverbialene), adverbialt ledd

adverbial② ADJ [adverbi’al] (adverbialt, adverbiale), som fungerer som et adverb

adverbium S n. [advˈerbium] (adverbiet, adverbier, adverbia/adverbiene), adverb

advers [advˈers], se aversadversativ ADJ [advˈersativ] (adversativt,

adversative), motsettendeadversativitet S m. [adversativitˈet]

(adversativiteten), motsetningadvis S m. [advˈis] (advisen, adviser,

advisene), (handelsfag) underretning, varsel om avsending av varer, veksler

advis|brev S n. (-et, -brev/ -er, -a/ -ene)advisere V [advisˈere] (adviserer, adviserte,

advisert, advisering), varsleadvis|klausul S m. (-en, -er, -ene)advis|kort2 S n. (-et, -kort, -a/ -ene)advokat S m. [advokˈat] (advokaten,

advokater, advokatene), sakfører; ivrig talsmann

advokat|bevilling S m. (-en, -er, -ene)advokat|erklæring S f. el. m. (-a/ -en, -er,

-ene)advokat|gebyr S n. (-et, -gebyr/ -er, -a/ -ene)advokat|honorar S n. (-et, -honorar/ -er,

-a/ -ene)advokat|kappe1 S f. el. m. (-kappa/ -n, -r,

-ne)advokat|knep S n. (-et, -knep, -a/ -ene)advokat|kontor S n. (-et, -kontor/ -er,

-a/ -ene)advokatorisk ADJ [advokatˈorisk]

(advokatorisk, advokatoriske), forsvars-; ensidig, spissfindig

advokat|prøve1 S f. el. m. (-prøva/ -n, -r, -ne)

advokat|tittel S m. (-en, -titler, -titlene)advokatur S m. [advokatˈur] (advokaturen,

advokaturer, advokaturene), advokatprøve for Høyesterett; advokatstilling; sakførsel

advokat|virksomhet S m. (-en, -er, -ene)advokere V [advokˈere] (advokerer,

advokerte, advokert, advokering), gjøre seg til talsmann for

adyg S m. [adˈyg] (adygen, adyger, adygene), person fra Adygia

Adygia [adˈygia], republikk i Russlandadygisk ADJ [adˈygisk] (adygisk, adygiske)adynami S m. [adynamˈi] (adynamien),

svekkelse, kraftløshetadynamisk ADJ (adynamisk, adynamiske)adyton S n. (adytonet), templets aller

helligsteaero- PREFIKS [aˈero] (gresk) luft-aerob ADJ [aerˈob] [’aerob] (aerobt,

aerobe), som krever el. inneholder oksygen; aerobe bakterier

aerobat S m. [aerobˈat] (aerobaten, aerobater, aerobatene), luftvandrer; linedanser

aerobatikk S m. [aerobatˈikk] (aerobatikken), kunstflyging

aerobatisk ADJ [aerobˈatisk] (aerobatisk, aerobatiske)

aerobic S m. [erobikk] (aerobic’en), form for gymnastikk til musikk

aerobiologi S m. [aˈerobiologi] (aerobiologien), læren om dyre- og plantelivet i luften

aerobiologi

8

aerobiologisk ADJ [aˈerobiolågisk] (aerobiologisk, aerobiologiske)

aerobiont S m. [aerobiˈont] (aerobionten, aerobionter, aerobiontene), aerob organisme

aerodrom S m. [aerodrˈom] (aerodromen, aerodromer, aerodromene), flyplass

aerodyn S n. [aerodˈyn] (aerodynet, aerodyn/aerodyner, aerodyna/aerodynene), luftfartøy som er tyngre enn luft

aerodynamikk S m. [aˈerodynamikk] (aerodynamikken), læren om faste legemers bevegelse i luft

aerodynamisk ADJ [aˈerodynamisk] (aerodynamisk, aerodynamiske)

aerofag S m. [aerofˈag] (aerofagen, aerofager, aerofagene), luftsluker

aerofagi S m. [aerofagˈi] (aerofagien), luftsluking

aerofobi S m. [aerofobˈi] (aerofobien), luftangst

aerofobisk ADJ [aerofˈobisk] (aerofobisk, aerofobiske)

aerofon S m. [aerofˈon] (aerofonen, aerofoner, aerofonene), (teknikk) akustisk signalinstrument

aerogam ADJ [aerogˈam] (aerogamt, aerogame), som befruktes i luft

aerograf S m. [aerogrˈaf] (aerografen, aerografer, aerografene), malepistol

aerografi S m. [aerografˈi] (aerografien), luftbeskrivelse

aerografisk ADJ [aerogrˈafisk] (aerografisk, aerografiske)

aerogram S n. [aerogrˈam] (aerogrammet, aerogram/aerogrammer, aerogramma/aerogrammene), luftpostbrev

aerokarp ADJ [aerokˈarp] (aerokarpt, aerokarpe), (botanikk) som modnes i luften

aerolitt S m. [aerolˈitt] (aerolitten, aerolitter, aerolittene), meteorstein

aerologi S m. [aerologˈi] (aerologien), luftforskning

aerologisk ADJ [aerolˈågisk] (aerologisk, aerologiske)

aeromekanikk S m. [aˈeromekanikk] (aeromekanikken), aerodynamikk

aeromekanisk ADJ [aˈeromekanisk] (aeromekanisk, aeromekaniske)

aero|meter2 S n. [aeromˈeter] (-et/ -metret, -meter/ -metre, -metra/ -metrene), luftmålingsapparat

aerometri S m. [aerometrˈi] (aerometrien), luftmåling

aerometrisk ADJ [aeromˈetrisk] (aerometrisk, aerometriske)

aeromobil ADJ [aeromobˈil] (aeromobilt, aeromobile), som gjelder lufttrafikk

aeronaut S m. [aeronˈaut] (aeronauten, aeronauter, aeronautene), luftfarer, -skipper, -navigatør

aeronautikk S m. [aeronautˈikk] (aeronautikken), luftfart; flyvesen

aeronautisk ADJ [aeronˈautisk] (aeronautisk, aeronautiske)

aeroplan S n. [aeroplˈan] (aeroplanet, aeroplan/aeroplaner, aeroplana/aeroplanene), fly

aerosol S m. [aerosˈol] (aerosolen, aerosoler, aerosolene), fint forstøvet stoff

aerosol|boks S m. (-en, -er, -ene)aerosol|flaske2 S f. el. m. (-flaska/ -n, -r,

-ne)

aerostat S m. [aerostˈat] (aerostaten, aerostater, aerostatene), luftballong

aerostatikk S m. [aerostatˈikk] (aerostatikken), læren om likevekt mellom gasser

aerostatisk ADJ [aerostˈatisk] (aerostatisk, aerostatiske)

aerotaksis S m. [aerotˈaksis] (aerotaksisen), den egenskap hos visse mikroorganismer at deres bevegelser påvirkes av oksygenmetningen

aeroteknikk S m. [aˈeroteknikk] (aeroteknikken), luftfartsteknikk

aeroteknisk ADJ [aerotˈeknisk] (aeroteknisk, aerotekniske)

aeroterapi S m. [aˈeroterapi] (aeroterapien), (medisin) behandling med luft

aerotriangulering S f. el. m. [aˈerotriangulering] (aerotrianguleringa/aerotrianguleringen), metode til å bestemme terrengpunkters innbyrdes beliggenhet

aeta① S [eta], dvergfolk på Filippineneaeta② S m. (aetaen, aetaer, aetaene),

person av aeta (1)a.f., fork. for anni futˈuri, neste årafar S m. (afaren, afarer, afarene), person av

østafrikansk folkegruppeafasi S m. [afasˈi] (afasien), tap av taleevneafatiker S m. [afˈatiker] (afatikeren, afatikere,

afatikerne), person som lider av afasiafatisk ADJ [afˈatisk] (afatisk, afatiske)afebril ADJ [afebril] (afebrilt, afebrile),

feberfriaffabel ADJ [afˈabel] (affabelt, affable),

forekommende, vennlig, nedlatendeaffabile ADV [afˈabile] (musikk) tiltalende,

behageligaffeksjon S m. [afeksjˈon] (affeksjonen,

affeksjoner, affeksjonene), lidelse, sykelig tilstand; hengivenhet, pietetsfølelse

affeksjons|verd3 S n. (-et)affeksjons|verdi S m. (-en, -er, -ene)affekt S m. [afˈekt] (affekten, affekter,

affektene), heftig sinnsbevegelseaffektant S m. [afektˈant] (affektanten,

affektanter, affektantene), affektert personaffektasjon S m. [afektasjˈon]

(affektasjonen), tilgjorthetaffekt|epilepsi S m. (-en)affektere V [afektˈere] (affekterer, affekterte,

affektert, affektering), late som, hykleaffektert ADJ [afektˈert] (affektert,

affekterte), tilgjortaffekterthet S m. [afektˈerthet]

(affektertheten)affektiv ADJ (affektivt, affektive),

følelsesbetontaffektivitet S m. [afektivitˈet]

(affektiviteten), påvirkelighet for følelseraffekt|krampe1 S m. (-n)affekt|lada ADJ (-lada, -lada); el.

affektladd, affektladetaffekt|ladd4 ADJ (-ladd, -ladde); el.

affektlada, affektladetaffekt|ladet ADJ (-ladet, -ladede/ -ladete);

el. affektlada, affektladdafferent ADJ [aferˈent] (afferent, afferente),

innadførendeaffettuoso ADV [afettuˈoso] (musikk)

lidenskapeligaffiche S m. [afˈisj] (affichen, afficher,

affichene), oppslag, plakat

affidavit S n. [afidˈavit] (affidavitet, affidavit/affidaviter, affidavita/affidavitene), beediget forsikring

affiks S n. [afˈiks] (affikset, affiks/affikser, affiksa/affiksene), (grammatikk, språkvitenskap) fellesbetegnelse for prefiks, infiks og suffiks

affiliasjon S m. [afiliasjˈon] (affiliasjonen, affiliasjoner, affiliasjonene), adopsjon

affiliere V [afiliˈere] (affilierer, affilierte, affiliert, affiliering), adoptere; knytte til hverandre; affilierte selskaper

affinere V [afinˈere] (affinerer, affinerte, affinert, affinering), raffinere, forfine, rense

affinitet S m. [afinitˈet] (affiniteten, affiniteter, affinitetene), slektskap; kjemiske stoffers tilbøyelighet til å forbinde seg; tiltrekning, tilnærmelsestendens

affinitets|lov1 S m. (-en, -er, -ene)affirmasjon S m. [afirmasjˈon]

(affirmasjonen, affirmasjoner, affirmasjonene), bekreftelse, stadfesting

affirmativ ADJ [afˈirmativ] (affirmativt, affirmative), bekreftende

affirmere V [afirmˈere] (affirmerer, affirmerte, affirmert, affirmering), bekrefte

affiserbar ADJ [afisˈerbar] (affisˈerbart, affisˈerbare), påvirkelig

affisere V [afisˈere] (affiserer, affiserte, affisert, affisering), påvirke, gjøre inntrykk på

affliksjon S m. [afliksjˈon] (affliksjonen, affliksjoner, affliksjonene), anfektelse, bedrøvelse, nedslåtthet

affliktiv ADJ (affliktivt, affliktive), som påfører

affrikat S m. [afrikˈat] (affrikaten, affrikater, affrikatene), (språkvitenskap) klusil med etterfølgende spirantisk element

affrikere V [afrikˈere] (affrikerer, affrikerte, affrikert, affrikering), uttale som affrikat

affutasje S m. [afutˈasje] (affutasjen, affutasjer, affutasjene), (militærvesen) understell for skyts

affutere V [afutˈere] (affuterer, affuterte, affutert, affutering), bringe i stilling på understellet

affære S m. [afˈære] (affæren, affærer, affærene), sak, forretning; ta affære gripe inn

AFG (på motorkjøretøyer) = Afghanistanafghan S m. [afgˈan] (afghanen, afghaner,

afghanene), hasj fra Afghanistanafghaner S m. [afgˈaner] (afghaneren,

afghanere, afghanerne), person fra Afghanistan; pelskåpe

afghani S m. [afgˈani] (afghanien, afghani, afghaniene), myntenhet i Afghanistan

afghanisere V [afganisˈere] (afghaniserer, afghaniserte, afghanisert, afghanisering), gjøre afghansk; gjøre lik Afghanistan

Afghanistan [afgˈanistan] [afganistˈan], stat i Asia

afghansk ADJ [afgˈansk] (afghansk, afghanske)

aflatoksin S n. [aflatåksˈin] (aflatoksinet, aflatoksin/aflatoksiner, aflatoksina/aflatoksinene), giftstoff framkalt av muggsopp

afoni S m. [afonˈi] (afonien), stemmesvikt, heshet

afonisk ADJ [afˈonisk] (afonisk, afoniske), klangløs

afori S m. [aforˈi] (aforien), sterilitet

aerobiologisk

TILLEGG

1. Ordklasser - bøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.1 Tradisjonell ordklasseinndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.2 Ny ordklasseinndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.3 Lukkede og åpne ordklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.4 Substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1549

1.4.1 Hankjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15491.4.2 Hunkjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15501.4.3 Intetkjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15501.4.4 Bortfall av e ved substantiv på trykklett -el,-en, -er . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1551

1.5 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15521.5.1 Bøyning av adjektiv og partisipp på -et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15521.5.2 Bøyning av adjektiv og perfektum partisipp i predikativ stilling . . . . . . .s. 15521.5.3 Gradbøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15531.5.4 Bortfall av e ved adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1553

1.6 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15531.6.1 Personlige pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15531.6.2 Refleksivt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.6.3 Resiprokt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.6.4 Spørrende pronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.6.5 Ubestemt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1554

1.7 Determinativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.7.1 Kvantorer (mengdeord). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15541.7.2 Possessiv (eiendomsord). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15551.7.3 Demonstrativ (pekeord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15551.7.4 Forsterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1555

1.8 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15551.9 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15561.10 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15571.11 Konjunksjoner og subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15571.12 Interjeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1557

2 Orddanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15582.1 Noen begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15582.2 Sammensetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1558

2.2.1 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15582.2.2 Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15592.2.3 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15602.2.4 Andre sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1560

2.3 Avledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15602.3.1 Avledning med prefiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15602.3.2 Avledning med suffiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15612.3.3 Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15632.3.4 Adverb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15642.3.5 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1564

2.4 Andre former for orddanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1564

1548

3 Rettskrivningsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15663.1 Skilletegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15663.2 Noen andre tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15683.3 Deling av ord ved linjeskift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15693.4 Store og små forbokstaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15693.5 Særskriving eller sammenskriving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15703.6 Forenkling av dobbelt konsonant. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1571

4 Bokmålsrettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15724.1 1938-rettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15724.2 NS-rettskrivningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15734.3 Norsk språknemnd og riksmålsnormalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15734.4 Læreboknormalen av 1959 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15734.5 Norsk språkråd og ny bokmålsrettskrivning 1981. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15744.6 Norvagisering og ny rettskrivning i 2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1574

1549

1. ORDKLASSER – BØYNING

Ordene i et språk er av mange forskjellige slag med ulike betydninger, former og funksjoner. Likevel er det grupper av ord som har visse fel-lestrekk, de kan ha en viss betydningslikhet, de kan bøyes på samme måte og de kan ha samme funksjon i en setning. Ut fra slike fellestrekk er det vanlig å dele ordene inn i ordklasser.

1.1 Tradisjonell ordklasseinndelingEtter tradisjonell inndeling er det vanlig å skille mellom følgende ordklasser:

substantiv artiklerverb tallordpronomen preposisjoneradjektiv konjunksjoneradverb interjeksjoner

1.2 Ny ordklasseinndelingEn nyere ordklasseinndeling (Norsk referan-segrammatikk, 1997) holder på ordklassene substantiv, verb, pronomen, adjektiv, adverb og preposisjoner, men skiller seg fra den tradisjo-nelle med en samleklasse som kalles determina-tiver. Dessuten deler den inn konjunksjonene i konjunksjoner og subjunksjoner. Determinativer er ord som bestemmer substantivet nærmere, og de omfatter artikler og tallord og en del ord som etter den tradisjonelle inndelingen blir plassert litt tilfeldig i ordklassene pronomen, adjektiv og tallord. Språkrådet og Utdanningsdirektoratet til-rår at den nye ordklasseinndelingen og den nye terminologien som følger med den, i hovedtrekk skal tas i bruk i skolen. I denne framstillingen blir den nye inndelingen fulgt, samtidig som det blir henvist til den tradisjonelle.

1.3 Lukkede og åpne ordklasserDet er vanlig å skille mellom lukkede ordklas-ser og åpne ordklasser. De lukkede ordklassene inneholder et avgrenset og forholdsvis fast antall ord. Det lar seg f.eks. gjøre å sette opp en liste over alle konjunksjonene og pronomenene som fins i norsk. Det samme kan en gjøre for artikler, tallord, preposisjoner og interjeksjoner.

Substantiv, verb, adjektiv og adverb er åpne ord-klasser. De inneholder store mengder ord, og det

blir stadig dannet nye. Særlig er substantivklas-sen tallrik, og den har stor tilvekst av nye ord.

1.4 SubstantivSubstantivene er betegnelser på personer, ting, handlinger og egenskaper. De er enten egen-navn (proprium) eller fellesnavn (appellativ). Egennavn skrives med stor forbokstav og blir vanligvis ikke bøyd (Dagros, Glomma, Bergen, Guri, Ola). Det typiske for fellesnavnene er at de kan ha ubestemt artikkel foran seg (en, ei el. et), de kan opptre i former som viser bestemthet ved at de får lagt til bestemt artikkel (-en, -a el. -et). De substantivene som betegner noe som kan telles, har i tillegg former som viser flertall.

1.4.1 HankjønnDe fleste hankjønnsordene bøyes slik:

en gutt – gutten – gutter – gutteneen bakke – bakken – bakker – bakkene

Unntak er:

Ord med vokalskifte i flertall, f.eks.: fot – føtter, mann – menn, bror – brødre, bonde – bønder, far – fedre.

Ord på -er bøyes slik:lærer – læreren – lærere – lærernebever – beveren – bevere el. bevre el. bevrer –

beverne el. bevrene

Som lærer bøyes de fleste ord for personer som er avledet av verb (nomina agentis): arbeider, baker, fisker, leder, leser. Innbyggernavn på -er bøyes også slik: amerikaner, russer, tysker.

Som bever bøyes mange ord på -er som ikke er avledet av verb: fender, fiber, hammer, kaliber, minister, oter, panter, seier, svaber, tiger, vaier, vinter.

Noen hankjønnsord er ubøyd i ubestemt form flertall: feil, kjeks, maur, meter, mygg, takk, ting ofl.

Hankjønnsord på -ium blir bøyd slik:kaprifolium – kaprifoliumen el. kaprifolen –

kaprifoler – kaprifoliene

1550

De fleste hankjønnsord på -ius blir bøyd slik:auksjonarius – auksjonariusen – auksjonarier – auksjonariene

Slik bøyes bl.a. genius, justitiarius, ordinarius.

Radius bøyes slik:radius – radiusen el. radien – radier – radiene

Pamfilius, stradivarius og umulius bøyes slik:umulius – umuliusen – umuliuser – umuliusene

Om bortfall av e ved ord på -el og -er, se side 1551.

1.4.2 HunkjønnHunkjønnsord har valgfritt -a el. -en i bestemt form entall, og de fleste ordene bøyes slik:

ei el. en seng – senga el. sengen – senger – sengene

ei el. en gate – gata el. gaten – gater – gatene

Unntak er:

Ord med vokalskifte i flertall: and – ender, hand el. hånd – hender, natt – netter, tann – tenner; bok – bøker, bot – bøter, not – nøter; glo – glør, klo – klør, rå – rær, tå – tær, skåk – skjæker; gås – gjess el. gjæser, ku – kyr el. kuer.

Noen slektskapsord bøyes slik: datter – døtre(r), faster – fastre(r), mor – mødre(r), søster – søstre(r).

Noen hunkjønnsord er ubøyd i ubestemt form flertall, f.eks.: mus, lus, sild, mil.

Om bortfall av e ved ord på -el, -en og -er, se side 1551.Ei eller en, -a eller -en?Stil, emne og personlig smak må avgjøre om en velger ubestemt artikkel ei eller en og bestemt artikkel -a el. -en. For den som finner det naturlig, er det ingen ting i veien for å bruke ubestemt artikkel en, men bestemt artikkel -a: en bok – boka. (Men ei bok – boken bør en unngå.)

En del faste uttrykk har bare -a: i blinda, blåmyra, så busta fyker, ikke filla, på fylla, i bakleksa, få dilla, på hekta, i kjømda, la humla suse, ta på krita, luft i luka, få vann på mølla, ikke eie nåla i veggen, høy på pæra, i otta, kaste på stikka, av samme ulla, på vidåtta, spille på slurva ofl.

1.4.3 IntetkjønnDe fleste enstavelses intetkjønnsord bøyes slik:

et slott – slottet – slott – slotta el. slottene

De fleste flerstavelses intetkjønnsord bøyes slik:et kontor – kontoret – kontor el. kontorer –

kontora el. kontoreneet bryggeri – bryggeriet – bryggeri el. bryggerier – bryggeria el. bryggeriene

Intetkjønnsord på -a bøyes slik:et skjema – skjemaet – skjema el. skjemaer –

skjemaene

Intetkjønnsord på -er bøyes slik:et beger – begeret – beger el. begre, begra el.

begrene

Intetkjønnsord på -el, -der og -ter bøyes slik:et tempel – tempelet el. templet – tempel el.

templer – templa el. templeneet teater – teateret el. teatret – teater el. teatre –

teatra el. teatrene

De aller fleste intetkjønnsord som ender på trykklett -e, bøyes slik:

et eple – eplet – epler – epla el. eplene

Mer utførlig om bortfall av e på s. 1551.

Ordene høve, løyve, målføre, tilfelle kan ha ubøyd form i ubestemt form flertall: høve el. høver, løyve el. løyver osv.

Kne bøyes i flertall kne el. knær, knea el. knærne; tre bøyes flere tre el. trær, trea el. trærne.

Intetkjønnsord på -us bøyes slik:genus – genuset – genus el. genera – genusa el.

genusene el. generaene (genus kan også være hankjønn)

tempus – tempuset – tempus el. tempora – tempusa el. tempusene el. temporaene

Intetkjønnsord på -ium bøyes slik:et herbarium – herbariet – herbarier – herbaria

el. herbariene

Ord på -on og -um:

Noen ord på -on og -um bøyes slik:karakteristikon – karakteristikonet –

karakteristika – karakteristikaenefaktum – faktumet – fakta – faktaenekvantum – kvantumet – kvanta – kvantaene

1551

Slik bøyes bl.a.: onomatopoetikon, patronymikon; addendum, annuum, kontinuum, kuriosum, plenum, residuum, stratum, votum.

Noen av dem har fremmede former ved siden av norsk bøyning:

leksikon – leksikonet – leksikon el. leksikoner el. leksika – leksikona el. leksikonene el. leksikaene

forum – forumet – forumer el. fora – foruma el. forumene el. foraene

pensum – pensumet – pensumer el. pensa – pensuma el. pensumene el. pensaene

Slik bøyes bl.a.: aktivum, depositum, falsum, fluidum, futurum, maksimum, memorandum, minimum, multiplum, postskriptum, referendum, serum, ultimatum, visum.

Intetkjønnsord på -eum blir bøyd slik:jubileum – jubileet – jubileer – jubilea el.

jubileene(el. jubilé – jubileet – jubilé el. jubileer –

jubilea el. jubileene)museum – museet – museer – musea el.

museene(el. musé – museet – musé el. museer – musea

el. museene)

1.4.4 Bortfall av e ved substantiv på trykklett -el, -en, -er

HankjønnsordHankjønnsord har aldri bortfall i entall. Men i flertall har ord på -el og noen på -er sammendratt form:

ankel – ankler, apostel – apostler, høvel – høvler, sykkel – sykler, finger – fingre(r), forelder – foreldre, lyster – lystre(r)

Ord som bøyes som lærer, har ikke bortfall, mens de som bøyes som bever, har valgfri sammendragning:

bever – bevere el. bevre(r), spiker – spikere el. spikre(r), vinter – vintere el. vintre(r)

HunkjønnsordVelger en -a i bestemt form entall, har hunkjønnsord på -el, -en og -er bortfall både i entall og flertall, velger en -en er det bortfall bare i flertall:

aksel – aksla el. akselen – aksler – akslene

frøken – frøkna el. frøkenen – frøkner – frøknene

seter – setra el. seteren – setrer - setrene

Uten bortfall i entall er: datter – dattera, søster – søstera.

IntetkjønnsordIntetkjønnsord på -el, -der (ikke -dder) og -ter har valgfri bortfall i bestemt form entall:

et orgel – orgelet el. orgletet hinder – hinderet el. hindretet kateter – kateteret el. katetret

men:et krydder – krydderetet pudder – pudderet

I flertall har ord på -el og de aller fleste på -er bortfall, ved siden av ubøyd form i ubestemt form flertall:

flere orgel el. orgler – orgla el. orgleneflere beger el. begre – begra el. begreneflere hinder el. hindre – hindra el. hindreneflere kateter el. katetre – katetra el. katetrene

Unntak er alter, anker, under som kan ha full form ved siden av bortfall, og ludder, pudder, sukker som bare har full form:

flere alter el. altere el. altre – altera el. altra el. altrene

flere anker el. ankere el. ankre – ankera el. ankra el. ankrene

flere under el. undere el. undre – undera el. undra el. underne el. undrene

flere ludder el. luddere – luddera el. ludderneflere pudder el. puddere – puddera el. pudderneflere sukker el. sukkere – sukkera el. sukkerne

Intetkjønnsord på -en har full form både i entall og flertall:

et kjøkken – kjøkkenet – kjøkken el. kjøkkener – kjøkkena el. kjøkkenene

et laken – lakenet – laken el. lakener – lakena el. lakenene

Unntak er våpen som har bortfall i flertall:et våpen – våpenet – våpen – våpna el. våpnene

1552

1.5 AdjektivAdjektivene beskriver substantivene nærmere. De sier noe om hvordan personer og ting er eller ser ut, og hvilke egenskaper de har (en flink gutt, en rød bil, et stort hus). Adjektivet bøyes i kjønn og tall etter det substantivet det står til: en lang mann, et langt brev, lange bein. Dette kalles samsvarsbøyning.

De fleste adjektivene får -t i intetkjønn og -e i flertall:

falsk – falskt – falskegod – godt – godegrei – greit – greie

Legg merke til feit og heit som kan bøyes feitt el. fett, heitt el. hett i intetkjønn (jf. fet og het).

Noen få adjektiv som ender på trykktung vokal, får -tt i intetkjønn:

fri – fritt – frieny – nytt – nye

Blå og grå har valgfri -e i flertall: blå – blått – blå el. blåe. Små bøyes ikke i flertall: små – smått – små.

Noen adjektiv får ikke -t i intetkjønn:gjengs – gjengs – gjengselykkelig – lykkelig – lykkeligeredd – redd – reddetysk – tysk – tyske

Det gjelder adjektiv på -ig og -lig, ord på -(i)sk som betegner nasjonalitet, og noen flerstavelsesord på -(i)sk: fransk, italiensk, krigersk, morderisk, og en del enkeltord: fremmed, glad, lærd, tilfreds, gammeldags, solid, absurd.

En del adjektiv er eller kan være ubøyd:bra – bra – bramoderne – moderne – modernetro – tro – tro

Uten bøyning er adjektiv som ender på -e: stille, øde; presens partisipper: sovende, smigrende; svake perfektum partisipper på -a: dyrka, salta; adjektiv som firkanta, oppskjørta; og en del enkeltord: avleggs, avsides, felles, gratis, stakkars ofl.

Edru, ru, sky, sta, tru har valgfri -e i flertall: sky – sky – sky el. skye

1.5.1 Bøyning av adjektiv og partisipp på -etDen bøyde formen av rene adjektiv er -ete:

en steinet el. steinete bakke – den steinete bakken – de steinete bakkene

Partisipper på -et brukt adjektivisk og sammensatte adjektiv på -et (encellet, firkantet, godhjertet, kortermet, oppskjørtet, rakrygget) har valgfritt -ede el. -ete i bøyd form:

en savnet/godhjertet person – den savnede/godhjertede el.

savnete/godhjertete personen – de savnede/godhjertede el.

savnete/godhjertete personene

Både partisipp på -et og sammensatte adjektiv av denne typen kan valgfritt ende på -a: kvista el. kvistet, salta el. saltet; lettliva el. lettlivet, rødkinna el. rødkinnet, sjuarma el. sjuarmet.

En del adjektiv (og adverb), som til dels er opprinnelige partisippformer, har bare -a: fagna, grepa, hjerta, huga, karva, raka, spenna ofl.

Partisipp av sammensatte sterke verb bøyes på forskjellig måte etter hvor tydelig de er adjektiv eller verb, f.eks.: avslepen – avslepent – avslepne; forfrossen el. forfrosset – forfrosset – forfrosne; sammenkrøpet – sammenkrøpne – sammenkrøpne.

1.5.2 Bøyning av adjektiv og perfektum partisipp i predikativ stillingHovedregelen i bokmål er at perfektum partisipp i predikativ stilling ikke skal bøyes: de ble dømt; alle er tiltalt.

Men mange perfektum partisipp har mistet sin tilknytning til verbet og oppfattes som rene adjektiv, og de kan samsvarsbøyes: de fleste er fornøyde, barna var så uoppdragne, meningene er delte, dyra er underernærte.

I mange faste uttrykk blir verken rene adjektiv elller perfektum partisipp bøyd: åkrene lå brakk, de er glad i hverandre, vi var ikke klar over farene; alle var spent på utfallet, de var interessert i saken.

1553

1.5.3 GradbøyningAdjektivene kan også gradbøyes, vanligvis ved å legge til endelsene -ere og -est:

fin – finere – finest; høy – høyere – høyest

En del av adjektivene gradbøyes med mer og mest, eventuelt mindre og minst:

logisk – mer logisk – mest logisk

Ofte er det valgfritt om en vil gradbøye med -ere, -est eller med mer og mest:

doven – dovnere – dovnesteller:

doven – mer doven – mest doven

Alle perfektum og presens partisipp som blir brukt adjektivisk, må gradbøyes med mer og mest:

en utkjørt løper – en mer utkjørt løper – den mest utkjørte løperen

et smigrende tilbud – et mer smigrende tilbud – det mest smigrende tilbudet

Det samme gjelder mange flerstavelses adjektiv som slutter på -sk og -aktig, -bar og -messig:

en mer logisk slutning, en mer løgnaktig mann, en mer lesbar bok, et mer forretningsmessig forhold

1.5.4 Bortfall av e ved adjektivAdjektiv som ender på -el, -en og -er får normalt bortfall i bestemt form entall og flertall:

simpel – det simple trikset – mange simple mennesker

doven – den dovne eleven – noen dovne eleverdyster – det dystre ansiktet – dystre utsikter

Unntak: En del adjektiv på -en med vokal foran har ikke bortfall, bl.a.: fåen – fåene, gåen – gåene, mistruen – mistruene, nåen – nåene, tien – tiene, vrien – vriene.

Adjektiv på -el, -en og -er får bortfall i komparativ og superlativ:

simpel – simplere – simplestdoven – dovnere – dovnestdyster – dystrere –dystrest

Adjektiv som ender på -lig, -ig, -som får bortfall i superlativ:

kjedelig – kjedeligere – kjedeligstsindig – sindigere – sindigstvarsom – varsommere – varsomst

1.6 PronomenPronomen er ord som står i stedet for andre ord (substantiv eller adjektiv). Tradisjonelt er de blitt delt inn i åtte grupper:

personlige pronomen (jeg, du, han, hun, det)refleksivt pronomen (seg)resiproke pronomen (hverandre)spørrende pronomen (hvem, hva, hvilken)relative pronomen (som)ubestemte pronomen (man, en, noen)påpekende pronomen (denne, dette, disse)eiendomspronomen (min, din, sin, hans)

Etter den nye ordklasseinndelingen regnes bare de fire første gruppene og det ubestemte pronomenet man til pronomen. Fordi relative pronomen innleder leddsetninger, regnes de som subjunksjoner, jf. s. 1557. Ubestemte pronomen (med unntak av man), påpekende pronomen og eiendomspronomen blir plassert under determinativene, se s. 1554 og 1555.

1.6.1 Personlige pronomenstår i stedet for substantiv eller substantiviske ledd og bøyes i tall, person og kjønn og etter hvilken funksjon de har i setningen (subjektsform, objektsform):

Entall FlertallSubjekts-form

Objekts-form

Subjekts-form

Objekts-form

1. person jeg meg vi oss2. person du deg dere dere3. person han, hun,

den, dethan el. ham, henne, den, det

de dem

Høflighetsformen De/Dem brukes i 2. person, både i entall og flertall.

I skriftlig framstilling skal en skille mellom subjektsform og objektsform i flertall: de spurte meg, jeg skal spørre dem, vi bad dem være stille. Hvis pronomenet står foran et som som er subjekt i en relativsetning, kan en også bruke de som objektform: vi bad de/dem som bråket, om å være stille.

1554

1.6.2 Refleksivt pronomenblir bare brukt i 3. person: han angret seg, hun fikk beskjed om å passe seg selv, de kom seg over elva.

I 1. og 2. person bruker en objektsformen av personlig pronomen: jeg slo meg, du kommer deg, vi skyndte oss, dere får skynde dere.

1.6.3 Resiprokt pronomener hverandre (i eldre språk også hinannen). Ut fra betydningen blir det bare brukt i flertall, og vanligvis uttrykker det en gjensidig relasjon: de beundret hverandre.

1.6.4 Spørrende pronomener hvem og hva: Hvem var det du snakket med? Hva du tenkt å gjøre nå?

1.6.5 Ubestemt pronomenAv ubestemte pronomen fins bare man igjen, og det kan kun brukes som subjekt: I ledelsen vil man nødig kommentere saken. Man kan jo lure på hva som er ment.

Men determinativet en brukes i samme funksjon, også når det ikke er subjekt: En får gjøre det som blir forlangt av en.

1.7 DeterminativDeterminativene deles inn i fire typer etter funksjon:

kvantorer (mengdeord), demonstrativ (pekeord), possessiv (eiendomsord) og forsterkere

1.7.1 Kvantorer (mengdeord)Denne gruppen omfatter tidligere artikler, tidligere grunntall og tidligere ubestemt pronomen (en, ei, ett; fire, fem; alle, begge, hver, ingen, noen ofl.).

ArtiklerArtiklene er småord eller bøyningsendelser som forteller hvilket kjønn og tall og hvilken form et substantiv har.

Ubestemt artikkelDen ubestemte artikkelen står foran substantivet og er i hankjønn en, i hunkjønn ei eller en og i intetkjønn et: en bil, ei eller en bok, et hus. Det kan stå et adjektiv eller andre ledd mellom

artikkelen og substantivet: en gammel bil, ei eller en spennende bok, et helt nytt hus, en lenge etterlengtet ferie. Hovedregelen er at den ubestemte artikkelen blir brukt når vi omtaler noe som ikke er bestemt eller kjent og omtalt på forhånd.

Om et eller ett, se side 1555.

Substantivets bestemte artikkelDen bestemte artikkelen er et bøyningssuffiks som legges til substantivet, i entall: bilen, boka el. boken, huset; i flertall: bilene, bøkene, husa el. husene.

Den bestemte artikkelen blir særlig brukt når vi omtaler noe som er kjent eller omtalt før: Det kommer en bil nede på veien. Bilen svinger opp til oss.

Adjektivets bestemte artikkelAdjektivets bestemte artikkel er den, det, de og brukes foran et adjektiv eller et adjektiv fulgt av et substantiv: den syke (mannen), det nye (huset), de fine (bilene).

TallordEtter den nye ordklasseinndelingen er det bare grunntallene som hører hjemme her under mengdeordene. Ordenstallene blir regnet som adjektiv fordi de systematisk oppfører seg som adjektiv (den lange mannen, den fjerde mannen). Nedenfor blir likevel ordenstallene av praktiske grunner behandlet sammen med grunntallene.

Grunntallene er de tallene vi bruker når vi teller: en (ei, ett), to, tre, fire, sju eller syv, tjue, tretti, sytti, hundre; tjueen, trettito, førtifem.

Ordenstallene bruker vi når vi skal fortelle hvilken plass noe har i en rekke: første, andre eller annen, tredje, fjerde, sjuende eller syvende, tjuende, trettiende, syttiende, hundrede; tjueførste, trettiandre, førtifemte. Når vi skriver ordenstallene med siffer, skal det stå punktum etter sifferet: 1., 2., 20., 31.

BrøkerBrøker har ved alle tall valgfritt grunntall eller ordenstall i nevneren (tallet under brøkstreken): en tredel eller tredjedel, to tjuedeler eller tjuendedeler, en syttidel eller syttiendedel, en hundredel eller hundrededel.

1555

Siffer eller bokstaverDet er ingen faste regler for hvilke tall som skrives med bokstaver, og hvilke som skrives med siffer. Det vanlige er å skrive små tall (under 12) med bokstaver i løpende tekst. I oppstillinger og tabeller og ellers der det tallmessige er viktigst, bruker en siffer for både små og store tall.

Et eller ett?Et er intetkjønnsformen av den ubestemte artikkelen en, ett er tallordet én i intetkjønn. Den ubestemte artikkelen er trykksvak, mens tallordet er trykksterkt. Er en likevel usikker på om en har med artikkelen eller tallordet å gjøre, kan en prøve å sette inn et annet tallord i stedet, eventuelt legge til bare eller eneste: det ble satt fram tre forslag/det ble satt fram (bare) ett forslag, eventuelt ett (eneste) forslag.

Tidligere ubestemte pronomenblir også plassert i klassen kvantorer (en, noen, ingen, hver ofl.)

1.7.2 Possessiv (eiendomsord)Possessivene brukes sammen med substantiv og bøyes i kjønn og tall:

Han- Hun- Intet- Fler- kjønn kjønn kjønn tallEntall1. person min mi/min mitt mine2. person din di/din ditt dine3. person sin si/sin sitt sineFlertall1. person vår vår vårt våre

I tillegg har vi ubøyde possessiv:2. person entall: Deres3. person entall: hans, hennes, dens, dets2. person flertall: deres, Deres3. person flertall: deres

Sin eller hans/hennes?Mange har problemer med å velge riktig henvisningsord i 3. person entall:

Kari ødela sykkelen sinKari ødela sykkelen hennes

Regelen er at sin skal brukes når possessivet viser tilbake til subjektet i setningen; hennes brukes når det viser til en annen person enn

subjektet. I den første setningen ovenfor er det derfor snakk om Karis sykkel. I den andre tilhører sykkelen noen annen enn Kari. (Kari var så sint på Marit at hun ødela sykkelen hennes.)

1.7.3 Demonstrativ (pekeord)omfatter ord som viser til eller peker på en bestemt person eller ting som kan ses eller er omtalt, dvs. tidligere påpekende pronomen (den, denne, hin) og ord som slik, sånn, samme, hvilken: den fine bilen, denne vakre melodien, dette store huset; et slikt hus skulle jeg gjerne hatt; vi bor i samme oppgang; hvilken skole går du på?

1.7.4 Forsterkereer ord som understreker betydningen av det ordet det står til: vår egen sønn, selveste kongen.

1.8 VerbEt verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand: male, sitte, slå. Hovedkjennemerket på et verb er at det kan bøyes i tid, dvs. at det ved endelser (male – malte) eller vokalskifte (slå – slo) viser at noe foregår i fortiden, nåtiden eller framtiden.

Etter preteritum deler vi verbene inn i to hovedgrupper. Verb som danner preteritum med endelse, kalles svake, verb som ikke får endelse i preteritum, men oftest en annen vokal (avlyd) enn i presens, kalles sterke:

Svake verb1. klasse

kaste – kasta el. kastet – kasta el. kastet

De fleste svake verb blir bøyd på denne måten med valgfritt -a el. -et i preteritum og perfektum partisipp.

2. klasselyse – lyste – lystleve – levde – levdgreie – greide – greid

Som lyse bøyes f.eks.: bake, base, brase, glane, dømme, drømme, begynne, glemme/glømme, kjenne, leke, rase, skape, smake, spare, svare, tale, venne og verb som henge, slenge, vende. (Henge og slenge kan også bøyes sterkt.)

1556

Som leve og greie bøyes verb med rot på g eller v og diftong, f.eks.: dryge, hogge, behøve, prøve, streve, bøye, drøye, pløye, tøye. (Hogge kan også bøyes sterkt: hogg el. hogde.)

Noen verb i 2. klasse har vokalskifte:fortelle – fortalte – fortalt

Slik bøyes: bringe – brakte, dølge – dulgte, følge – fulgte, rekke – rakte, selge – solgte, sette – satte, smøre – smurte, tre – trådte, velge – valgte, spørre – spurte. En del verb har to former i preteritum og partisipp: kvele – kvalte el. kvelte, strekke – strakte el. strekte, telle – talte el. telte.

Verbene legge og si har spesiell bøyning:legge – la – lagtsi – sa – sagt

Mange verb kan bøyes etter både 1. og 2. klasse:beise – beisa el. beiset el. beiste – beisa el.

beiset el. beistfeie – feia el. feiet el. feide – feia el. feiet el.

feid

Slik bøyes f.eks.: brake, buse, deise, drønne, feile, fleipe, glefse, grøsse, håpe, klekke, knake, knase, kose, lege, leike, love, måke, røpe, skjenke, slynge, tone, vrake, øke, ønske; glede, jage, love, neie, råde, skade, sneie.

Andre har bare -et eller -te/-de:demme – demmet el. demte – demmet el. demt

Slik bøyes f.eks.: flekke, forene, gylle, helle, hvesse, kneppe, lene, nære, nøre, plire, prale, påskjønne, sale, skylle, speke, spire, spole, tekke, telle, trykke, tære, venne, væte, yre, øde; avfeie, bygge, bøye, eie, føye, gnage, hugge, kreve, råde, streve, telgje, vade, øve.

(Eie, gnage og hugge kan også ha sterk bøyning: eie – åtte – ått, gnage – gnog, hugge –hugg.)

3. klassenå – nådde – nådd

Slik bøyes alle svake verb som ender på rotvokalen: bo el. bu, bry, flå, gjø, ro, rå, skje, snu, spå, snø, så, varsku og verb som bie, grue, tie, vie.

Sterke verbSterke verb har ingen ending i preteritum, men som oftest har de vokalskifte (avlyd). De blir delt inn i klasser etter måten rotvokalen skifter på:

1. bite – beit el. bet – bitt2. bryte – brøt el. brøyt – brutt3. drikke – drakk – drukket4. bære – bar – båret5. ligge – lå – ligget6. ta – tok – tatt

Mange verb kan ha både sterk og svak bøyning, f.eks.: brenne, by(de), gale, gnage, gni, grine, gyse, gyte, hive, hogge, hugge, hvine, klype, klyve, kvine, lyde, male, nyse, skinne, skli, skryte, slenge, smelle, snyte, stri(de), suge, sverge, svi, trå, vri.

Modale hjelpeverbDe modale hjelpeverbene sier noe om måten utsagnet er framsatt på, om det er en oppfordring, en befaling, en mulighet eller en viljesytring.

De modale hjelpeverbene er: burde, kunne, måtte, skulle, tore el. tørre, ville. De blir bøyd slik:

burde – bør – burde – burdetkunne – kan – kunne – kunnetmåtte – må – måtte – måttetskulle – skal – skulle – skullettore el. tørre – tør – torde el. turde – tort el. turtville – vil – ville – villet

1.9 AdverbAdverb er ord som sier noe mer om det et verb, et adjektiv eller et annet adverb uttrykker:

hun sang vakkert; han kom seint hjem; de gikk ut; han kom ikke

veien er svært bratt; han er veldig gammelhun sang uvanlig vakkert; han løp enda fortere;

han kom alltid seint

Intetkjønnsformen av adjektiv blir ofte brukt som adverb:en vakker sang – hun sang vakkert

Adverb kan gradbøyes, og komparativ og superlativ faller da sammen med adjektivbøyningen:

1557

vakkert – vakrere – vakrestgodt – bedre – best

Unntak er adverbet langt, som bøyes som adverbet lenge:

langt/lenge – lenger – lengst (adjektivet lang bøyes: lengre – lengst)

En del adverb som ikke kommer av et adjektiv, kan også gradbøyes:

fort – fortere – fortestlenge – lenger – lengst

Ellers er adverbene ubøyd.

Adverbene deles inn i grupper etter betydningen:Tidsadverb: alltid, aldri, da, enda, ennå, lenge,

nå, når, ofte, sjelden.Stedsadverb: bort, der, fram, framme, her,

nordafjells.Måtesadverb: fort, hvordan, hvorledes, pent,

stygt, således.Gradsadverb: altfor, enda, ganske, svært.

1.10 PreposisjonerPreposisjonene er ubøyelige ord som står sammen med et substantivisk ord el. ledd (styring) og sier noe om forholdet (f.eks. steds-, tids-, årsaksforhold) dette ordet har til et annet ord eller ledd i setningen: han satte koppene på bordet, katten gjemte seg under senga; hun kom til fastsatt tid; løpet ble vunnet av en svenske.

Vanlige preposisjoner er: av, om, på, ved, under, over, mellom, foran, framfor, mot, til, etter, blant, hos, fra, i, med.

I eldre norsk styrte preposisjonene forskjellige kasus, og det gjør de fortsatt i noen norske dialekter. I skriftspråket ser vi rester av dette i noen faste uttrykk: de gikk til bords (genitiv), dra til fjells, spise til kvelds, reise til sjøs, dra til skogs; være ute av lage (dativ), gå fra borde, få noe i hende, gå i søvne.

1.11 Konjunksjoner og subjunksjonerKonjunksjoner og subjunksjoner er ord som brukes til å knytte sammen ord, setningsledd eller setninger. Tradisjonelt er de blitt delt i to hovedgrupper, sideordnende og underordnende konjunksjoner; etter den nye ordklasseinndelingen kalles de henholdsvis konjunksjoner og subjunksjoner.

KonjunksjonerDenne ordklassen inneholder sideordningsord, dvs. ord som knytter sammen ord, setninger og setningsledd av samme slag. Konjunksjoner er og, eller, men, samt, enten – eller, verken – eller. I tillegg har vi for som bare knytter sammen setninger:

Ola og Grete; skal du eller jeg gjøre det?; ikke Ola, men Grete; bestille overnatting samt frokost og kveldsmat; enten du eller jeg må gjøre det; verken Ola eller Grete; han holdt seg hjemme, for han følte seg dårlig.

SubjunksjonerSubjunksjoner blir brukt til å innlede leddsetninger, som deles i hovedgruppene substantiviske (setninger som kan stå som setningsledd i stedet for et substantiv eller substantiviske ledd) og adverbiale (setninger som fungerer som adverbiale ledd i en helsetning).

De substantiviske leddsetningene innledes av at og om.

De fleste subjunksjonene innleder adverbiale leddsetninger. Etter betydningen deler vi dem inn i følgende grupper:

Tid: da, når, mens, idet, fra, inntil (Idet vi gikk ut, kom regnet)

Årsak: fordi, siden, da (Bussen var forsinket fordi det hadde snødd så mye)

Vilkår: dersom, hvis, om, bare (Jeg skal ta jobben dersom du betaler godt)

Innrømmelse: enda, skjønt, selv om (De klarte det selv om det så håpløst ut)

Hensikt: for at, så at (Varene må pakkes godt for at de skal tåle frakten)

Følge: så at, så, slik at (Hun fikk så mange brev at hun ikke rakk å svare på alle)

Sammenligning: som, enn, slik som, så som (Ryktene bredte seg som ringer i vannet)

1.12 InterjeksjonerInterjeksjonene er ubøyelige, og de brukes til å gi uttrykk for sinnsstemning og følelser, glede, smerte, forakt, sinne o.l.: å! , hurra!, hei!, au!, fy!, huttetu!