uio livsvitenskap file• hovedaktivitetene som vi inngå i ordinær virksomhet, ved de ulike...

UiO:Livsvitenskap

Svein Stølen Prodekan MN Styreleder UiO:livsvitenskap

The science landscape

Molecular Life Science

1953 2014

Watson & Crick 74 Nobel prizes in LS

The Genomics revolution Convergence - the third revolution

May-Britt and Edvard Moser

Grid cells = Brains GPS

Initielt styremøte UiO:Livsvitenskap


Svein

Odd

Knut

Eirik Julie

Kristian

Norunn

Hilde

Alexander

Per Morten

styret

Mål: Den nye livsvitenskapssatsingen

• skal ivareta og implementere UiOs livsvitenskaps-strategi

• være en avgjørende aktør i utviklingen, med et særlig nasjonalt ansvar og med global synlighet og relevans

• være faglig bred og favne all LV-aktivitet ved UiO • fungere som igangsetter, pådriver, katalysator,

fasilitator og koordinator overfor enhetene og enhetenes aktiviteter


EMBIO

MLS

UiO:LV


2015-2019: 230 mill.

UiOs største satsing noensinne ..

Forholdet til linjeorganisasjonen • Hovedaktivitetene som vi inngå i ordinær

virksomhet, ved de ulike fakultetene, museene eller sentrene, både utviklings- og driftsmessig, er også en del av satsningen

• Enhetene vil fortsatt ha ansvar for (og ressurser til) de ordinære aktivitetene innen LV

• Det vil være fakultetene som har, og skal ha, ansvar for utdanning og forskning innen LV

• Mange av utviklings- og endringsforslagene vil bli ivaretatt gjennom den ordinære strukturen og styringslinjene


Satsningen skal ha som særlige prioriteringer

• Å utvikle Osloregionen som et ledende miljø i LV der UiO samhandler aktivt med OUS, HSØ og NMBU så vel som innovasjonsmiljøer og næringsliv i sektoren

• Innovasjon og entreprenørskap innenfor livsvitenskap

• Dette får konsekvenser for VEV og satsningen skal derfor være premissleverandør for dette konseptet

66 700 m2

VEV – Science for Life

Underbyggende særlige prioriteringer

• Utnytte potensialet i humanoria og samfunnsfag

• Utnytte potensialet i metodiske disipliner som matematikk, statistikk og informatikk

• Store og viktige spørsmål innen LV

Ikke bare forskning ..

• Utvikling av tverrfaglige utdannings- og undervisningstilbud i LV over en bred felles portefølje og enhetlige rammer

• Koble og sikre samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon

MedFak

Informatikk

UiO:Livsvitenskap

IBV

Turning Top Science into Products

• Innovasjonsplattform i samarbeid med OsloTech og Inven2

Soria Moria


Global synlighet og relevans Internasjonalt kraftsentrum

UiO:livsvitenskap

Premisser VEV

Intern forankring

Oversikt økonomi

Digitalt liv Bred innovasjons

platform

Kommuni- kasjon

Åpnings Konf.

Ekstern forankring

Regionalt forum

Internasjonale Allianser

VISJON2030: Global synlighet og relevans

Internasjonalt kraftsentrum innovasjon & næringsliv

Faglig handling

Komplementær admin leder

Tilsetning Direktør

studier

Vev - Norges største universitetsbygg - nybygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi

Livsvitenskapsatsingen som premissleverandør for VEV

- Konkrete veivalg og videre prosess

Odd Stokke Gabrielsen

Satsingens mandat - utdrag

■ Fra mandatet: Satsingen skal ha som særlige prioriteringer:

■ Være en premissleverandør for det planlagte forsknings- og undervisningsbygget for livsvitenskap, inkl. kjemi og farmasi

■ Fra UiO-styret 5 mai: Styret slutter seg til interimløsning for organisering av en livsvitenskapssatsing som ligger under universitetsstyret, og som sikrer kobling til bygg og faglig utvikling

Form og innhold i VEV - livsvitenskap utover kjemi og farmasi

Innhold Utforming av VEV

UiO:LV styret

Premiss- leverandør for LV i Vev

Premisser • Kvalitet – VEV-miljøer må bidra til internasjonal konkurransekraft (krav) • Konvergens - VEV-miljøer skal styrke konvergenskulturen ved UiO og bidra til økt samhandling og

synergi mellom faglig sterke miljøer og mellom miljøer med ulik spisskompetanse på tvers av disiplingrensene (krav)

• Innovasjon - VEV-miljøer bør ha en forskningsprofil med stort innovasjonspotensial og gjerne kunne vise til interaksjon med aktuelt næringsliv (ønskelig)

• Ressurs - VEV-miljøer må bidra til at nybygget blir en ressurs for hele LV-miljøet ved UiO(krav) • Synergi i bygget - VEV-miljøer bør bidra til økt samspill med kjemi og farmasi eller med andre miljøer

som flytter inn i nybygget (ønskelig) • Synergi innen UiO – VEV-miljøer bør bidra til økt samspill mellom miljøer med ulik organisatorisk

plassering (ønskelig) • Synergi i regionen – VEV-miljøer bør bidra til økt samspill med regionale samarbeids-institusjoner

som sykehus (OUS, Ahus), NMBU eller andre forskningsinstitusjoner (ønskelig) • Gevinst av å være plassert i VEV – VEV-miljøer bør kunne vise til en fordel av å være plassert i

nybygget fremfor å være plassert i et av de eksisterende bygg på campus (ønskelig) • Fremtidsrettet – VEV-miljøer bør ha en forskningsprofil som er fremtidsrettet, som adresserer

sentrale problemstillinger innen livsvitenskap &samfunn, og som ligger til rette for ekstern finansiering

Konkrete veivalg

for VEV-miljøer

1. Workshop

2. Workshop

FASE 1 ANBEFALINGER

Premisser - som er godkjent av UiO:LV styret … • Kvalitet – VEV-miljøer må bidra til internasjonal konkurransekraft (krav) • Konvergens - VEV-miljøer skal styrke konvergenskulturen ved UiO og bidra til økt

samhandling og synergi mellom faglig sterke miljøer og mellom miljøer med ulik spisskompetanse på tvers av disiplingrensene (krav)

• Innovasjon - VEV-miljøer bør ha en forskningsprofil med stort innovasjonspotensial og gjerne kunne vise til interaksjon med aktuelt næringsliv (ønskelig)

• Ressurs - VEV-miljøer må bidra til at nybygget blir en ressurs for hele LV-miljøet ved UiO(krav)

• Synergi i bygget - VEV-miljøer bør bidra til økt samspill med kjemi og farmasi eller med andre miljøer som flytter inn i nybygget (ønskelig)

• Synergi innen UiO – VEV-miljøer bør bidra til økt samspill mellom miljøer med ulik organisatorisk plassering (ønskelig)

• Synergi i regionen – VEV-miljøer bør bidra til økt samspill med regionale samarbeids-institusjoner som sykehus (OUS, Ahus), NMBU eller andre forskningsinstitusjoner (ønskelig)

• Gevinst av å være plassert i VEV – VEV-miljøer bør kunne vise til en fordel av å være plassert i nybygget fremfor å være plassert i et av de eksisterende bygg på campus (ønskelig)

• Fremtidsrettet – VEV-miljøer bør ha en forskningsprofil og en visjon som er fremtidsrettet, som adresserer sentrale problemstillinger innen livsvitenskap og samfunn, og som ligger til rette for ekstern finansiering

70%

15%

15%

Generell lab (totalt 5680 m2)

NCMM

BiO

Udisponert Konklusjon 1

.. anbefales plassert i nybygget

Første kandidat: Bioteknologisenteret + NCMM •Pro

• Strategisk fellesprosjekt BiO: MED+MN; NCMM: UiO+HSØ

• Forventet å bidra til internasjonal konkurransekraft

• Kan via sine teknologi-plattformer bidra til å gjøre VEV til en ressurs for hele UiO • Nasjonal plattform - chemical biology

• Sterke grenseflater mot kjemi - spleiselag for stillinger

• Kan via sitt “tenure-track” system bidra med kandidater til hele UiO

• Ingen vakuum-effekt i form av tap for modermiljøet

• Aktive innen innovasjon • Benyttet som modell • Sparer dyr husleie

•Contra • Vakuum-effekt i

form av tap for modermiljøet

• HSØs synspunkt?

Konklusjon 2

Det anbefales at man avsetter plass i nybygget til ”Computational life science” med tre pillarer: bioinformatikk, biostatistikk og biomodellering, men uten å nevne spesifikke

miljøer fra dagens landskap.

Det foreslås et tak på 75 personer (ca 15% av disponibelt LV-areal) som kun vil ha behov for kontorplass, ikke ordinære laboratorier, men rikelig

med møterom.

Andre kandidat: Computational Life Science - bioinformatikk-delen •Pro

• Strategisk viktig - stort nedslagsfelt (UiO, HSØ)

• Viktig for å sikre internasjonal konkurransekraft

• Typisk konvergensfag • Vil gjennom service og

samarbeid bidra til å gjøre VEV til en ressurs for hele UiO • Service - consulting,

forskningsbasert, avanserte tjenester

• Nærhet til IFI bygg gunstig • Ønsket flyttet ut av IFIs 10 etg

• Fokusert satsing - Informatisk forskningstyngde sikrer kvalitet og attraktivitet

•Contra • Tørr aktivitet kan

plasseres et annet sted enn i et kostbart lab-bygg

• Det er nok med en node i VEV

Det anbefales at man avsetter betydelig plass i nybygget til tidsavgrensede ”Konvergensmiljøer”, minst 25% av disponibelt LV-

areal (ca 125 personer).

Her vil nedslagsfeltet være bredt, kun avgrenset av hensynet til kvalitet og konvergens. Men prosessen for utvikling av slike og tildeling av plass i nybygget vil måtte komme på et langt

senere tidspunkt, nærmere innflytting. Det som må avgjøres nå er kategori lab.

45%

25%

15%

15%


NCMM

BiO

Udisponert

4xKonvergensmiljøer av 6 FVA + 18 MVA = 96 forskere

Konklusjon 3

Det anbefales at man gir plass i nybygget til teknologitunge, faglig sterke miljøer innen:

• Strukturbiologi • Bionanoteknologi • Chemical biology

Konklusjon 4

34%

11% 25%

15%

15%


NCMM

BiO

Udisponert


Tre teknologi-tunge

Drug development - "personalized" medicine.

Ian Collins, I. and Workman, P. (2006) New approaches to molecular cancer therapeutics. Nat Chem Biol 2 (12), 689–700.

Genomikk

Molekylær biologi

Organisk kjemi

Biomedisin

Klinisk utprøving

Screening

Chemical biology Strukturbiologi

Farmasi

Verdikjede i VEV - innrettet for innovasjon

FASE 2 ANBEFALINGER

Hva rommer bygget netto?

18%

26%

12% 1% 2%

29%

11%

Undervisningsrom

Forskningsareal

Infrastruktur - kjernefasiliteter

Spesialrom Lab-fellesfunksjoner

Kontor

Øvrige fellesfunksjoner

Romprogrammet = 37 000 m2 netto

Infrastruktur - kjernefasiliteter

Kjernefasiliteter i romprogrammet = 3 830 m2 netto

Slutt å tøys - Proteomikk og elektronmikroskopi er hva Norge trenger!

Norge skal omstilles ved hjelp av

bionano og kjemisk biologi

25%

20% 25%

15%

15%


NCMM

BiO

Udisponert


Alle teknologi-tunge

Problemorientert forskning må sikres tilstrekkelig plass

TEMATISKE VEIVALG

Francis Crick institute London - en spennende modell

Funksjonalitet på en annen måte

4 Tematiske problemstillinger • Nevro • Mikrobiologi • Immunologi • Kreft • 3 Vitenskapelige • Form & funksjon • Aldring/livsspenn • Sykdoms-

mekanismer & behandling

Nivå 1

Nivå 2 - tematiske spørsmål

Nivå 3 - teknologi og disipliner

How does the immune system know whether,

when and how to react?

How does the nervous system detect, store

and respond to information?

HEALTH

• improve our understanding of the causes and mechanisms underlying health, healthy ageing and disease;

• improve our ability to monitor health and to prevent, detect, treat and manage disease;

• support older persons to remain active and healthy;

• and test and demonstrate new models and tools for health and care delivery.

Samme tenkesett i Horizon 2020

Kommentarer • Enighet om at vi har behov for å definere

tematisk aktivitet utover det som ligger i konvergensmiljøer og de to vedtatte sentrene. Tematiske grupperinger vil måtte baseres på fast vitenskapelig ansatte.

• Valg av tema må gjøres utfra dokumentert styrke og komparative fordeler hvor målet er verdensledende miljøer.

• Innovasjonsutsikter må veie tungt.

• Tematisk kobling mot EUs programmer bør være en forutsetning.

• For øvrig bør de generelle kriteriene som tidligere er definert, ligge til grunn.

• Det tas sikte på å avsette ca 50% av arealet for livsvitenskap (utenom kjemi og farmasi) til konvergensmiljøer og tematisk fokuserte

grupperinger.

• Tematiske grupperinger som plasseres i nybygget, må kunne profittere på infrastrukturen som blir plassert der.

• Estimatet for konvergensmiljøer = fire miljøer og ca 25% av tilgjengelig areal. Plass til to tyngre tematiske miljø i de resterende 25% dersom hvert av disse er på ca 50-70 personer (sum 125).

• Styret for UiO:livsvitenskap må ta på seg oppgaven å organisere en godt forankret prosess for å selektere og foreslå tematiske grupperinger. Dette vil være krevende (”diamanter” og “vakumeffekt”). VEV er blitt kommentert som både en mulighet og en trussel. Forankring og konsekvensanalyse er viktig.

ORGANISERING

Momenter

• Organisering av VEV - helhetlig ledelse

• Bygget må ha en enhetlig ledelse, og en administrasjon som dekker helheten. Det er i lys av arbeidsgruppe IV av UiOs SAB-oppfølging prematurt å diskutere organisatoriske forhold. Vi nøyer oss med å understreke at dette kan implementeres basert på dagens instituttstruktur, men at denne ikke er påkrevd.

• Rom for internasjonale allianser

• Det settes av arealer til strategiske allianser med ledende internasjonale universiteter innen fagområdet.

• Bygget skal understøtte innovasjon og næringslivskontakt

• Forslag til organisering av arealer for læringsmiljø/studentinnovasjon i inngangsetasjen.

• Kontaktpunkt mot eksterne som sørger for tilgjengelighet av infrastruktur og hjernekraft.

• Byggets utforming skal passe inn i det helhetlige økosystemet for innovasjon, hvor også f.eks. Forskningsparken og Radiumhospitalet Innovation Campus inngår.

uio livsvitenskap file• hovedaktivitetene som vi inngå i ordinær virksomhet, ved de ulike...

Documents