S

”Utfordringer for

skriveopplæring og

skriveforskning i

dag”Synnøve Matre (red.)

Utvalgte artikler her presentert ved hjelp av Marthe (stud.)

Utfordringer for

skriveopplæring og

skriveforskning i dag

S Matre, Synnøve: ”Innleiing”

S Evensen, Lars Sigfried: ”Hvordan ser vi på utvikling av

skrivekompetanse?”

S Berge, Kjell Lars: ”Perspektiv på skriftkultur”

S Ongstad, Sigmund: ”Noen skrivedidaktiske utfordringer

for skole, lærerutdanning og forskning

”Innleiing”Synnøve Matre

S Sammendrag av kapitlene

S Skriftlig kommunikasjon har blitt nøkkelkompetanse

S Grunnet raskt vekst innenfor informasjons og

kommunikasjonsteknologien

S Mangelfull kunnskap om skriving og skriftlig

kommunikasjon

S Mange ubesvarte spørsmål

”Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanse,

som stadier, sprang eller orkestrering?”Lars SigfriedEvensen

S Hovedsynspunkt:

S Skriveopplæringen kan umulig kan være lineær og generell

S må finnes generelle elementer i barns skriveutvikling på tvers av skrivekontekster

S Hva vet vi om skriftspråkstilegnelse?

S Er utvikling av skrivekompetanser en eller flere prosesser?

S Skrivekompetanse er sosiokulturelt innvevd og et fenomen som er sammensatt av flere delfenomen (IEA-undersøkelsen)

”Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanse,

som stadier, sprang eller orkestrering?”

S Tre former for skriftspråkstilegnelse

S Lineær

S Sprangvis

S Orkestrert

S Konklusjon: Noe ER typisk for skriveopplæringen

”Perspektiv på skriftkultur” Kjell Lars Berge

S Literacy-/skriftskyndighetsforskningen

S Tilbasset skriftkyndighetsbegep

S Ikke bare fonetisk basert skrift

S Det er også matematiske formler og visuelle fremstillinger,

bruken av bilder, varierte medieringsformler som papir og

etermedier (radio, tv, Internett), osv.

Tre typer

skriftkyndighetsforskning

S Praktisk-pedagogisk orientert skriftkyndighetsforskning

S er opptatt av arbeidet med å legge til rette for hvordan den grunnleggende skrive- og leseopplæringen skal foregå

S Kognitivistiskorientert skriftkyndighetsforskning

S studerer skriveteknologiens konsekvenser for måten vi tenker og reflekterer på

S sosio-kulturelt orientert skriftkyndighetsforskning

S ser på både den hverdagslige bruken av skrift i mindre miljøer og i de mer overordnede institusjonelle sammenhengene, som i det økonomiske systemet og i administrasjonen.

”Perspektiv på skriftkultur”

S Stor interesse for skriveforskning i dag

S Nasjonalt senter for skriveforskning?

”Noen skrivedidaktiske utfordringer for

skole, lærerutdanning og forskning” Sigmund Ongstad

S Opptatt av balanse

S Forenkling av fenomener

S Skriving kan være fonemer som omsettes i grafemer, men

det er også våre måter å representere innhold gjennom form

på

S Skriving må være noe elevene kan uttrykke seggjennom,

ikke bare sjangergjennkjennelse

Tre måter å se på skriving i en

opplæringsprosess

S Et individuelt utgangspunkt

S finn elevenes uttrykksressurs, stimuler uttrykkslysten, støtt uttrykksviljen, fokuser på uttrykksmuligheter og sikre uttrykkssuksess

S Et gruppeorientert utgangspunkt

S å differensiere ut fra skrivetyper, og variere mellom vekt på den originale tekst og mer typisk sjangerskriving

S Et lærersentrert utgangspunk

S (som tar utgangspunkt i underviseren, hvordan denne fungere som skrivelærer, hva hun/han er god på, hvordan man kommuniserer med elevene, hvordan lykkes med å stimulere eleven til skriving