utfordringar
TRANSCRIPT
S
”Utfordringer for
skriveopplæring og
skriveforskning i
dag”Synnøve Matre (red.)
Utvalgte artikler her presentert ved hjelp av Marthe (stud.)
Utfordringer for
skriveopplæring og
skriveforskning i dag
S Matre, Synnøve: ”Innleiing”
S Evensen, Lars Sigfried: ”Hvordan ser vi på utvikling av
skrivekompetanse?”
S Berge, Kjell Lars: ”Perspektiv på skriftkultur”
S Ongstad, Sigmund: ”Noen skrivedidaktiske utfordringer
for skole, lærerutdanning og forskning
”Innleiing”Synnøve Matre
S Sammendrag av kapitlene
S Skriftlig kommunikasjon har blitt nøkkelkompetanse
S Grunnet raskt vekst innenfor informasjons og
kommunikasjonsteknologien
S Mangelfull kunnskap om skriving og skriftlig
kommunikasjon
S Mange ubesvarte spørsmål
”Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanse,
som stadier, sprang eller orkestrering?”Lars SigfriedEvensen
S Hovedsynspunkt:
S Skriveopplæringen kan umulig kan være lineær og generell
S må finnes generelle elementer i barns skriveutvikling på tvers av skrivekontekster
S Hva vet vi om skriftspråkstilegnelse?
S Er utvikling av skrivekompetanser en eller flere prosesser?
S Skrivekompetanse er sosiokulturelt innvevd og et fenomen som er sammensatt av flere delfenomen (IEA-undersøkelsen)
”Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanse,
som stadier, sprang eller orkestrering?”
S Tre former for skriftspråkstilegnelse
S Lineær
S Sprangvis
S Orkestrert
S Konklusjon: Noe ER typisk for skriveopplæringen
”Perspektiv på skriftkultur” Kjell Lars Berge
S Literacy-/skriftskyndighetsforskningen
S Tilbasset skriftkyndighetsbegep
S Ikke bare fonetisk basert skrift
S Det er også matematiske formler og visuelle fremstillinger,
bruken av bilder, varierte medieringsformler som papir og
etermedier (radio, tv, Internett), osv.
Tre typer
skriftkyndighetsforskning
S Praktisk-pedagogisk orientert skriftkyndighetsforskning
S er opptatt av arbeidet med å legge til rette for hvordan den grunnleggende skrive- og leseopplæringen skal foregå
S Kognitivistiskorientert skriftkyndighetsforskning
S studerer skriveteknologiens konsekvenser for måten vi tenker og reflekterer på
S sosio-kulturelt orientert skriftkyndighetsforskning
S ser på både den hverdagslige bruken av skrift i mindre miljøer og i de mer overordnede institusjonelle sammenhengene, som i det økonomiske systemet og i administrasjonen.
”Perspektiv på skriftkultur”
S Stor interesse for skriveforskning i dag
S Nasjonalt senter for skriveforskning?
”Noen skrivedidaktiske utfordringer for
skole, lærerutdanning og forskning” Sigmund Ongstad
S Opptatt av balanse
S Forenkling av fenomener
S Skriving kan være fonemer som omsettes i grafemer, men
det er også våre måter å representere innhold gjennom form
på
S Skriving må være noe elevene kan uttrykke seggjennom,
ikke bare sjangergjennkjennelse
Tre måter å se på skriving i en
opplæringsprosess
S Et individuelt utgangspunkt
S finn elevenes uttrykksressurs, stimuler uttrykkslysten, støtt uttrykksviljen, fokuser på uttrykksmuligheter og sikre uttrykkssuksess
S Et gruppeorientert utgangspunkt
S å differensiere ut fra skrivetyper, og variere mellom vekt på den originale tekst og mer typisk sjangerskriving
S Et lærersentrert utgangspunk
S (som tar utgangspunkt i underviseren, hvordan denne fungere som skrivelærer, hva hun/han er god på, hvordan man kommuniserer med elevene, hvordan lykkes med å stimulere eleven til skriving