Hans Blix:- Jeg innbiller meg at jeg

er relativt effektiv

Store gevinster med god brukeropplevelse

Nordisk effektivitet- Det er Visma det

NORDISK EFFEKTIVITETMartti Ahtisaari om fredsmegling og

VISMAgazine Nr 2 / 2009 - ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA

Nordisk effektivitet - hva er det? Det forsøker vi å bes-vare i denne første utgaven av Vismagazine med felles-nordiske artikler. Er vi i Norden mer effektive og hvorfor er det i så fall slik? Har vi en felles arbeids-, kultur- og ver-diplattform som gjør oss mer effektive? Eller er det rett og slett en nødvendighet – å være effektiv – for at vi skal kunne være konkurransedyktige i en stadig mer globali-sert verden?

Kjente nordboere. I jakten på innsikt og gode svar har vi denne gangen møtt internasjonale og aktuelle profiler – fra hele Norden – med lang erfaring og stor respekt. I Helsinki tilbrakte vi nylig en formiddag med Martti Ahtisaari. Som regjerende Nobels fredsprisvinner deler han sin erfaring fra et langt og stadig mer effektivt liv som fredsmegler. I følge Martti står noen av de viktigste nordiske verdiene, som rettferdighet og pålitelighet, sentralt i enhver konflikt-løsning. VISMAgazine har også møtt svenske Hans Blix, som senest for bare noen år siden fikk verdens mektigste statsledere til å lytte til svenskens sindige og balanserte retorikk. Ustanselige TV-opptredener og kjendisstatus verden over hjalp lite. Krig ble det likevel. I Irak. Hans re-fleksjoner om livet som inspektør og den nordiske effek-tiviteten kan du lese om i denne utgaven av VISMAgazine.

Nordisk samarbeid. Med et særegent og sterkt felles-nordisk grunnlag – både tidligere og i dag – er også likhets-trekkene og behovet for samarbeid stort i det nordiske forretningslivet. Likevel er kravet til lokal kompetanse og lokal tilstedeværelse – innen en fellesnordisk plattform – stadig viktigere. Et selskap som ønsket å utnytte det beste – både ved å tilby nordiske og lokale løsninger for sine klienter – er det nordiske logistikkselskapet Trebu-chet. I samarbeid med Visma – og gjennom outsourcing av økonomi og regnskap i hele Norden – lyktes Trebuchet med å etablere virksomheten i Norge, Sverige og Finland samtidig. Det ga store effektiviseringsfordeler også for klientene deres. Lokalt og i hele Norden.

Brukervennlighet. For å tilrettelegge for økt effektivitet har Visma et eget utviklingsteam som jobber for å sikre at du og jeg skal få moderne og brukervennlige program-vareløsninger med godt design og intuitivt grensesnitt. Vi har møtt to av testbrukerne, som er med på utviklingen. For oss alle.

Valgfrihet. Som Nordens fremste effektivitetsleverandør innen programvare og outsourcing av økonomi, regnskap og administrative prosesser er Visma opptatt av valgfrihet. Vi vil at du skal kunne velge selv. Er det mest effektivt å ha programvaren i eget hus eller å outsource oppgavene? Også det dreier om effektivitet. Derfor vil vi fortsatt være en partner. For deg. Og alle de andre. I hele Norden.

Ha en inspirerende og effektiv høst!

Aase SettevikRedaktør

2 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 3

LEDER

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth • REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Henning Karlsen, Anne-Mette Borgås Nilsen, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Marianne Straw, Hans Runesson, FrPMedia, Visma, Coxit Public Relations • PRODUKSJON/-UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS • OPPLAG: 40.000

www.visma.no

INNhOLD

PÅsiden............................................................... 3

Martti AhtisaariFredsmegler med nordiske verdier......................4

Gode brukeropplevelser sikrer effektivitet.......... 6

Gjennombrudd med riktig fagkompetanse i hele Norden........................................................8

Automatiserende butikkdataløsningerpå Gardermoen...................................................10

Budsjettering: Viktigere enn noensinne!................................... .11

Typisk nordisk slik Vismas kunder ser det.........12

Bli en mer attraktiv arbeidsgiver.................. .....13

Hans “Volvo” BlixEffektiv og pålitelig............................................14

Nordisk effektivitet – Det er Visma det............ 16

Visma-profilen....................................................18

Nytt fra Visma....................................................20

LØNNSaktuelt................................................... 21

FAGnytt.............................................................. 22

PÅsistesiden: Egil “Drillo” Olsen – Effektiv fotball................. 23

effektive3

1. Hva er du aktuell med om dagen?

2. Hva betyr effektivitet for deg?

3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort hverdagen din mer effektiv?

1. Stortingsvalget senere i høst gir meg noen veldig travle dager. Årets stortingsvalg blir et viktig valg, hvor vi i FrP skal vise frem vårt regjerings-alternativ. For å gjøre det må jeg reise mye, besøke mange og delta på debatter – men jeg gleder meg. Det er umulig å være politiker om du ikke liker valgkamp, og sånn sett er jeg heldig. 2. Det betyr alt! I min hverdag er det ikke mye som kan planlegges. Det jeg trodde ville bli en rolig dag kan fort bli en travel om nyhetsbildet forandrer seg. Som politiker er det ofte nyhetsbildet som avgjør om man skal tilbringe kvelden i et TV-studio, eller om man har fri. Det gjør at jeg må prioritere hardt, og være effektiv. Eksempelvis er det å få tid til å trene en utfordring. Det handler ofte om å tenke praktisk, og med planlegging går alt. Hvis det for eksempel er ledig mellom to avtaler får jeg tid til å trene. 3. Med travle dager er det lett å ønske at døgnet noen ganger hadde 25 timer. Det er nok mange med meg som har ønsket seg nettopp det.

1. Mye! Ettersom jeg nå er i innspurten av valgkampen er det hek-tiske dager med mange aktiviteter som reiser, debatter og møter med velgerne. Jeg opplever mye spennende, og treffer mange interessante mennesker. Det er en opplevelse å reise landet rundt, både med bil, tog, fly og helikopter. Valgkamp er morsomt!

2. Effektivitet for meg handler om å oppnå det resultatet man ønsker, uten å sløse med ressursene. Det betyr at resultatene jeg og vi oppnår må stå i forhold til tiden som nedlegges i arbeidet med å nå målet. Dette er svært viktig for meg, både i og utenfor en valgkamp, og fører til at dagene mine blir svært godt utnyttet, og all tilgjengelig tid blir fylt med viktige aktiviteter. 3. Det måtte ha vært en eller annen dings som alltid visste hvor jeg hadde lagt fra meg alle småtingene mine, slik som mobiltelefon, nøkler og kam. Disse tingene har en tendens til å befinne seg på alle mulige steder jeg ikke trodde de kunne være.

Siv JensenFormann i FrP

Erna SolbergPartileder i Høyre

Visma og NetCom har inngått et treårig samar-beid som sikrer kunder av Vismas innkjøps- samarbeid og fordelsprogram mobiltelefonipriser som er blant markedets beste.

- Vi tilbyr bedrifter og organisasjoner å bli med i en felles innkjøpspool for produkter og tjenester rela- tert til virksomhetsdrift og administrasjon, slik som for eksempel mobiltelefonabonnement. I tillegg leverer vi et program med ferdigforhandlede ra-battavtaler for ansatte. Dette gjør det mulig for bedrifter og organisasjoner å tilby ansatte og med-lemmer gode tilbud på produkter og tjenester til bruk i privat sammenheng, forteller konsernsjef i Visma, Øystein Moan, og legger til;

- Med over 4000 bedrifter og titusener forbrukere i ryggen er vi i posisjon til å forhandle fram de be-ste avtalene. Vi er veldig glade for at vi i samarbeid med NetCom kan tilby kundene svært konkur-ransedyktige priser på mobiltelefoni.

I tillegg til telefoni selger Visma rabattavtaler in-nen områder som for eksempel kontorrekvisita, bensin, strøm, forsikring, flyreiser og hotell.

Les mer på visma.no/innkjøp

Visma med markedsledende priser på mobiltelefoni

Visma inngår et samarbeid med SuperOffice og innlemmer deres salgsstøttesystem i egen portefølje, under navnet Visma SuperOffice.

Visma satser videre på CRM (customer rela-tionship management) og tilbyr nå kundene av Visma Business å integrere økonomisystemet med markedets ledende salgsstøtteløsning. Dermed kan enda flere Visma-kunder få hjelp med å effektivisere prosessene for salg og kundedialog.

- Kundene våre er svært opptatt av kostnads-kontroll, og i det arbeidet spiller våre ERP-løsninger en avgjørende rolle. Ved hjelp av gode og solide CRM-løsninger får bedriftene også bedre kontroll på salg og inntekter. Det å jobbe strukturert med kunderelasjoner, selve grunnlaget for inntjeningen, gir resultater på alle fronter. Og ved å knytte sammen økono-misystem og CRM-løsning kan kundene våre automatisere manuelle rutiner innen salg og økonomi. Gjennom den nye avtalen med SuperOffice satser vi videre på integrerte systemer, og kan tilby kundene å utvide økonomisystemet med markedslederen blant CRM-systemene, sier Øystein Moan videre.

Visma samarbeider med SuperOffice om CRM

Han mener Visma SuperOffice har blitt en god løsning som vil gjøre det enklere for bedrift-ene å skaffe lønnsomme kunder, og holde på de kundene de allerede har.

Une Amundsen i SuperOffice

og Øystein Moan i Visma

Nordisk effektivitet - hva er det? Det forsøker vi å bes-vare i denne første utgaven av Vismagazine med felles-nordiske artikler. Er vi i Norden mer effektive og hvorfor er det i så fall slik? Har vi en felles arbeids-, kultur- og ver-diplattform som gjør oss mer effektive? Eller er det rett og slett en nødvendighet – å være effektiv – for at vi skal kunne være konkurransedyktige i en stadig mer globali-sert verden?

Kjente nordboere. I jakten på innsikt og gode svar har vi denne gangen møtt internasjonale og aktuelle profiler – fra hele Norden – med lang erfaring og stor respekt. I Helsinki tilbrakte vi nylig en formiddag med Martti Ahtisaari. Som regjerende Nobels fredsprisvinner deler han sin erfaring fra et langt og stadig mer effektivt liv som fredsmegler. I følge Martti står noen av de viktigste nordiske verdiene, som rettferdighet og pålitelighet, sentralt i enhver konflikt-løsning. VISMAgazine har også møtt svenske Hans Blix, som senest for bare noen år siden fikk verdens mektigste statsledere til å lytte til svenskens sindige og balanserte retorikk. Ustanselige TV-opptredener og kjendisstatus verden over hjalp lite. Krig ble det likevel. I Irak. Hans re-fleksjoner om livet som inspektør og den nordiske effek-tiviteten kan du lese om i denne utgaven av VISMAgazine.

Nordisk samarbeid. Med et særegent og sterkt felles-nordisk grunnlag – både tidligere og i dag – er også likhets-trekkene og behovet for samarbeid stort i det nordiske forretningslivet. Likevel er kravet til lokal kompetanse og lokal tilstedeværelse – innen en fellesnordisk plattform – stadig viktigere. Et selskap som ønsket å utnytte det beste – både ved å tilby nordiske og lokale løsninger for sine klienter – er det nordiske logistikkselskapet Trebu-chet. I samarbeid med Visma – og gjennom outsourcing av økonomi og regnskap i hele Norden – lyktes Trebuchet med å etablere virksomheten i Norge, Sverige og Finland samtidig. Det ga store effektiviseringsfordeler også for klientene deres. Lokalt og i hele Norden.

Brukervennlighet. For å tilrettelegge for økt effektivitet har Visma et eget utviklingsteam som jobber for å sikre at du og jeg skal få moderne og brukervennlige program-vareløsninger med godt design og intuitivt grensesnitt. Vi har møtt to av testbrukerne, som er med på utviklingen. For oss alle.

Valgfrihet. Som Nordens fremste effektivitetsleverandør innen programvare og outsourcing av økonomi, regnskap og administrative prosesser er Visma opptatt av valgfrihet. Vi vil at du skal kunne velge selv. Er det mest effektivt å ha programvaren i eget hus eller å outsource oppgavene? Også det dreier om effektivitet. Derfor vil vi fortsatt være en partner. For deg. Og alle de andre. I hele Norden.

Ha en inspirerende og effektiv høst!

Aase SettevikRedaktør

2 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 3

LEDER

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth • REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Henning Karlsen, Anne-Mette Borgås Nilsen, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Marianne Straw, Hans Runesson, FrPMedia, Visma, Coxit Public Relations • PRODUKSJON/-UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS • OPPLAG: 40.000

www.visma.no

INNhOLD

PÅsiden............................................................... 3

Martti AhtisaariFredsmegler med nordiske verdier......................4

Gode brukeropplevelser sikrer effektivitet.......... 6

Gjennombrudd med riktig fagkompetanse i hele Norden........................................................8

Automatiserende butikkdataløsningerpå Gardermoen...................................................10

Budsjettering: Viktigere enn noensinne!................................... .11

Typisk nordisk slik Vismas kunder ser det.........12

Bli en mer attraktiv arbeidsgiver.................. .....13

Hans “Volvo” BlixEffektiv og pålitelig............................................14

Nordisk effektivitet – Det er Visma det............ 16

Visma-profilen....................................................18

Nytt fra Visma....................................................20

LØNNSaktuelt................................................... 21

FAGnytt.............................................................. 22

PÅsistesiden: Egil “Drillo” Olsen – Effektiv fotball................. 23

effektive3

1. Hva er du aktuell med om dagen?

2. Hva betyr effektivitet for deg?

3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort hverdagen din mer effektiv?

1. Stortingsvalget senere i høst gir meg noen veldig travle dager. Årets stortingsvalg blir et viktig valg, hvor vi i FrP skal vise frem vårt regjerings-alternativ. For å gjøre det må jeg reise mye, besøke mange og delta på debatter – men jeg gleder meg. Det er umulig å være politiker om du ikke liker valgkamp, og sånn sett er jeg heldig. 2. Det betyr alt! I min hverdag er det ikke mye som kan planlegges. Det jeg trodde ville bli en rolig dag kan fort bli en travel om nyhetsbildet forandrer seg. Som politiker er det ofte nyhetsbildet som avgjør om man skal tilbringe kvelden i et TV-studio, eller om man har fri. Det gjør at jeg må prioritere hardt, og være effektiv. Eksempelvis er det å få tid til å trene en utfordring. Det handler ofte om å tenke praktisk, og med planlegging går alt. Hvis det for eksempel er ledig mellom to avtaler får jeg tid til å trene. 3. Med travle dager er det lett å ønske at døgnet noen ganger hadde 25 timer. Det er nok mange med meg som har ønsket seg nettopp det.

1. Mye! Ettersom jeg nå er i innspurten av valgkampen er det hek-tiske dager med mange aktiviteter som reiser, debatter og møter med velgerne. Jeg opplever mye spennende, og treffer mange interessante mennesker. Det er en opplevelse å reise landet rundt, både med bil, tog, fly og helikopter. Valgkamp er morsomt!

2. Effektivitet for meg handler om å oppnå det resultatet man ønsker, uten å sløse med ressursene. Det betyr at resultatene jeg og vi oppnår må stå i forhold til tiden som nedlegges i arbeidet med å nå målet. Dette er svært viktig for meg, både i og utenfor en valgkamp, og fører til at dagene mine blir svært godt utnyttet, og all tilgjengelig tid blir fylt med viktige aktiviteter. 3. Det måtte ha vært en eller annen dings som alltid visste hvor jeg hadde lagt fra meg alle småtingene mine, slik som mobiltelefon, nøkler og kam. Disse tingene har en tendens til å befinne seg på alle mulige steder jeg ikke trodde de kunne være.

Siv JensenFormann i FrP

Erna SolbergPartileder i Høyre

Visma og NetCom har inngått et treårig samar-beid som sikrer kunder av Vismas innkjøps- samarbeid og fordelsprogram mobiltelefonipriser som er blant markedets beste.

- Vi tilbyr bedrifter og organisasjoner å bli med i en felles innkjøpspool for produkter og tjenester rela- tert til virksomhetsdrift og administrasjon, slik som for eksempel mobiltelefonabonnement. I tillegg leverer vi et program med ferdigforhandlede ra-battavtaler for ansatte. Dette gjør det mulig for bedrifter og organisasjoner å tilby ansatte og med-lemmer gode tilbud på produkter og tjenester til bruk i privat sammenheng, forteller konsernsjef i Visma, Øystein Moan, og legger til;

- Med over 4000 bedrifter og titusener forbrukere i ryggen er vi i posisjon til å forhandle fram de be-ste avtalene. Vi er veldig glade for at vi i samarbeid med NetCom kan tilby kundene svært konkur-ransedyktige priser på mobiltelefoni.

I tillegg til telefoni selger Visma rabattavtaler in-nen områder som for eksempel kontorrekvisita, bensin, strøm, forsikring, flyreiser og hotell.

Les mer på visma.no/innkjøp

Visma med markedsledende priser på mobiltelefoni

Visma inngår et samarbeid med SuperOffice og innlemmer deres salgsstøttesystem i egen portefølje, under navnet Visma SuperOffice.

Visma satser videre på CRM (customer rela-tionship management) og tilbyr nå kundene av Visma Business å integrere økonomisystemet med markedets ledende salgsstøtteløsning. Dermed kan enda flere Visma-kunder få hjelp med å effektivisere prosessene for salg og kundedialog.

- Kundene våre er svært opptatt av kostnads-kontroll, og i det arbeidet spiller våre ERP-løsninger en avgjørende rolle. Ved hjelp av gode og solide CRM-løsninger får bedriftene også bedre kontroll på salg og inntekter. Det å jobbe strukturert med kunderelasjoner, selve grunnlaget for inntjeningen, gir resultater på alle fronter. Og ved å knytte sammen økono-misystem og CRM-løsning kan kundene våre automatisere manuelle rutiner innen salg og økonomi. Gjennom den nye avtalen med SuperOffice satser vi videre på integrerte systemer, og kan tilby kundene å utvide økonomisystemet med markedslederen blant CRM-systemene, sier Øystein Moan videre.

Visma samarbeider med SuperOffice om CRM

Han mener Visma SuperOffice har blitt en god løsning som vil gjøre det enklere for bedrift-ene å skaffe lønnsomme kunder, og holde på de kundene de allerede har.

Une Amundsen i SuperOffice

og Øystein Moan i Visma

FREDSMEGLER MED

NORDISKEVERDIER- Hver morgen tenker jeg at dette er den første dagen i mitt liv. Hva kan jeg gjøre og hvilke spennende ting skjer?

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Det er livsfilosofien til Martti Ahtisaari - tidligere president i Fin-land – men for de fleste kjent som årets vinner av Nobels fredspris. Presidenttiden er nå tilbakelagt og overtatt av Nobelpristiden, som virkelig har satt fart på 72-åringens popularitet internasjonalt. Den har alltid vært betydelig, men nå enda større. Likevel kanskje ikke så rart at Martti – med sine nordiske aner og oppvekst i skibyen Koupio øst i Finland – ikke var umiddelbart kjent for CNN da det norske Nobelinsti-tuttets leder kunngjorde han som vinner av fredsprisen. Bak kulissene visste den amerikanske TV-kanal-en og verdens fremste nyhets- formidler de siste tiårene hvordan jakten på Marrti fra Finland begynte umiddelbart. Det har vært en hektisk tid siden den gang, med stor pågang og sterk prioritering. Det er derfor med følelsen av en slags audiens VISMAgazine møter Martti Ahtisaari på hans nye kontor i Hel-sinki den første da-gen han selv iakttar kontoret. Inntil nylig satt han nemlig sammen med Visma i den finske

hovedstaden. Det er ikke tull. Sam-men med sine fredstropper i freds-meklingsbyrået Crisis Management Initiativ (CMI) leide han kontor av Visma. Slik har det vært i lang tid. Til vi kommer på besøk. Det var effek-tivt, men etter den siste tids kraftig oppblomstring i interessen for hans arbeid, litt for liten plass. Vi får en eksklusiv rundvisning – ledet av Martti selv – samtidig som han selv guides rundt i lokalene, før vi begir oss inn på det nye møterommet til klargjøring av webTV- og magasin- intervju. Martti er i gang. Vi er i gang.

- Jeg føler meg ekstremt heldig. Jeg har lykkes i min karriere ved å få muligheter og dermed vise hva jeg kan. Samtidig har jeg fortsatt mu-lighet til å påvirke prosesser i ver-

den, og etter at jeg mottok Nobels freds-pris blir jeg lettere hørt enn tidligere, sier Ahtisaari.

Martti Ahtisaaris opphav må du ikke reise langt for å finne. Han er nem-lig mer nordisk enn mange. Selv føler han seg både litt

norsk, litt svensk og selvfølgelig finsk. Bakgrunnen for hans nord-

iske opphav kan spores helt tilbake til 1872, da hans oldefar flyttet fra Norge til Finland.

- Jeg føler meg nok mer hjemme i Norden enn mine med-borgere. Jeg ser på meg selv som nordisk og europeisk samt som en verdensborger, sier den reisevante fredsprisvinneren som har tilbrakt store deler av livet på andre kontinenter, deriblant i New York etter en mannsalder i FN. Som president i Finland fikk han kallenavnet ”Matka-Mara”, eller ”Reise-Mara” (Mara er forkortelse for Martti på finsk). I sommer var han på minibussferie i Sverige med gode venner, og hele turen ble avsluttet med en typisk sven-sk krepsefest i august. Martti er en sann nordboer.

- Norden er et spesielt sted i verden. Et ungt menneske her får kanskje den beste utdanningen i verden. Man kan komme så langt man vil, det finnes ingen hinder – mulig- hetene er der. Det avhenger kun av deg, det er det viktigste.

PÅLITELIG OG RETTFERDIGHan mener vi både hver for oss – og

samlet – er forandret. - Det hadde

vært hensiktsmessig å slå kunnskapen sammen og samar-beidet tettere. Nå befinner vi oss ofte i en konkurranse-situasjon, og vi måler hverandre på hvem som gjør det best.

De nordiske ver-diene har Martti alltid med seg til forhandlingsbordet – hvor enn

i verden han engasjerer seg for å bidra til fred og konfliktløsing. Det er han helt tydelig på. For det er også noe av kjernen i vår nordiske kultur og samfunnsarv.

- Vår grunnhold-ning i Norden er å være pålitelige og rettferdige. De ver-diene tar jeg med meg når jeg møter konfliktsituasjoner. Det er ikke overraskende at mange i Norden, og spesielt Norge, har

vært involvert i fredsmegling. Vårt verdigrunnlag er likt. Vi kan ta av-

stand og se på situ-asjonen og påse at begge parter blir behandlet rettferdig. Det å ikke ta side – det er den eneste måten å få fred på, sier Martti.

Selv snakker han både flytende svensk og engelsk – så intervjuet foregår

på flere språk. Etter en start på svensk, glir vi over på engelsk og

finsk. Før vi avslutter på delvis norsk. Men som fredsmegler kan man ikke alltid være populær, sky-ter Martti inn. Det vet han etter år i konfliktsonen.

- Det er stunder hvor man ikke kan være populær. Det er viktig å forstå realitetene i livet, og de har jeg forstått for svært lenge siden.

Akkurat nå om dagen ser det imidlertid uansett ut som om han er svært populær. Om man spør folk på gaten i Helsinki om Martti Ahtisaari får man korte og tydelige svar. Det er jo Martti. Hans respekt blant folket veier tungt. Det frem-står nesten litt kongelig i repub-likken Finland.

EFFEKTIV FREDSMEGLINGFør jul i fjor ble den allerede pro-filerte fredsmegleren tildelt No-bels fredspris for sitt arbeid med å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over 30 år. Det vanskeligste ved tildelingen var å begrense invitasjonsene ettersom listen over venner og kjente begyn-ner og bli lang og bred internasjo-nalt sett.

- Jeg var veldig takknemlig. Blant de vel 200 foreslåtte kandi-datene finnes det mange som har gjort mye godt. Det finnes enormt mange som kunne ha fått prisen.

Effektivitet og fredsmegling er kanskje ikke begreper som hører like tett sammen som økonomipro-grammer og regnskapstjenester. Og selv om verdens mest kjente fredsmegler det siste året kjenner godt til Visma, mener Ahtisaari at det finnes muligheter. Også i kon-fliktsoner. Og effektivitet er derfor også et viktig element i fredsmeg-ling. Løsningen er å fokusere på sluttresultatet helt fra begyn-nelsen. I tillegg til å forstå hva som ligger bak konflikten. Fredsmeg-ling handler ikke om å møtes på midten – slik mange tror – men heller hvordan man skal oppnå den ønskede situasjonen på en best mulig måte for begge parter.

- I alle prosesser har jeg startet med å forklare hva slutt-resultatet kommer til å bli. Om ikke det gjøres blir prosessen helt håpløs, og hele meglingen vil ta år.

Kanskje er jeg blitt for gammel til å bruke lang tid, og derfor muligens blitt litt hard. Samtidig må man huske at man ikke kan løse alle konflikter, og det burde man heller ikke, sier Ahtisaari og tar tak i maga- sinet foran seg – om effektivitet fra Visma – før han blar seg inn i etter-tanken og utbryter:

- Fredsprosessen som ledet frem til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990 varte i hele 11 år. Prosessen med å avgjøre Kosovos status var betraktelig mer effektiv.

I Kosovo startet han oppdraget i november 2005 og det ble avslut-tet to år og tre måneder senere. Den korteste fredsavtalen Martti har vært med å utforme var på kun syv sider.

YRKESSTOLTHETUansett om du er fredsmegler el-ler medarbeider i den lokale ko-lonialen må du være stolt av det du gjør. Den profesjonelle stolt-heten er viktig i følge den tidligere presidenten. Om fredsprisvin-neren selv skulle fått muligheten til å velge yrke igjen, så ville han tatt nøyaktig de samme valgene.

- Jeg liker å gjøre det jeg gjør. Jeg var 40 år da jeg ble spurt om å være med i FN, vanligvis er man

20 år eldre. Jeg har vært heldig, sier Ahtisaari, og tillegger:

- En venn sa til meg at nå som jeg har mottatt Nobels fredspris har jeg et ansvar for å gjennomføre det jeg tidligere har planlagt av pro- sesser. Blant annet konflikter som har gått i lås, men som kan bli løst.

Så med nye kontorer og enda større gjennomslagkraft enn noen gang – får vi inntrykk av at arbeidet langt ifra er over for Nordens freds-bauta. På vei ut overværer vi den uhøytidelige avdukingen av enda en Marrti – nå på sokkel – i form av en statue Det Norske Nobelinstituttet

har laget av den fin-ske fredsmegleren. Etter to timer med Nobelprisvinneren kan det nesten opp-leves konfliktfylt å innta den effektive hverdagen igjen. Ikke fordi det nød- vendigvis er det. Men fordi det har vært så fredfullt å samtale

med Nordens Martti. Som fortsatt holder koken. Det er helt klart.

“Norden er et spesielt sted

i verden”

Martti Ahtisaari• Født 23. juni 1937 (72 år gammel)

• President i Finland fra 1994 til 2000

• FNs spesialutsending under Kosovo-forhandlingene

• Var sentral i fredsprosessen som førte til at Namibia ble erklært selvstendig fra Sør-Afrika i 1990

• Mottok Nobels fredspris i 2008

4 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 5

FREDSMEGLER MED

NORDISKEVERDIER- Hver morgen tenker jeg at dette er den første dagen i mitt liv. Hva kan jeg gjøre og hvilke spennende ting skjer?

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Det er livsfilosofien til Martti Ahtisaari - tidligere president i Fin-land – men for de fleste kjent som årets vinner av Nobels fredspris. Presidenttiden er nå tilbakelagt og overtatt av Nobelpristiden, som virkelig har satt fart på 72-åringens popularitet internasjonalt. Den har alltid vært betydelig, men nå enda større. Likevel kanskje ikke så rart at Martti – med sine nordiske aner og oppvekst i skibyen Koupio øst i Finland – ikke var umiddelbart kjent for CNN da det norske Nobelinsti-tuttets leder kunngjorde han som vinner av fredsprisen. Bak kulissene visste den amerikanske TV-kanal-en og verdens fremste nyhets- formidler de siste tiårene hvordan jakten på Marrti fra Finland begynte umiddelbart. Det har vært en hektisk tid siden den gang, med stor pågang og sterk prioritering. Det er derfor med følelsen av en slags audiens VISMAgazine møter Martti Ahtisaari på hans nye kontor i Hel-sinki den første da-gen han selv iakttar kontoret. Inntil nylig satt han nemlig sammen med Visma i den finske

hovedstaden. Det er ikke tull. Sam-men med sine fredstropper i freds-meklingsbyrået Crisis Management Initiativ (CMI) leide han kontor av Visma. Slik har det vært i lang tid. Til vi kommer på besøk. Det var effek-tivt, men etter den siste tids kraftig oppblomstring i interessen for hans arbeid, litt for liten plass. Vi får en eksklusiv rundvisning – ledet av Martti selv – samtidig som han selv guides rundt i lokalene, før vi begir oss inn på det nye møterommet til klargjøring av webTV- og magasin- intervju. Martti er i gang. Vi er i gang.

- Jeg føler meg ekstremt heldig. Jeg har lykkes i min karriere ved å få muligheter og dermed vise hva jeg kan. Samtidig har jeg fortsatt mu-lighet til å påvirke prosesser i ver-

den, og etter at jeg mottok Nobels freds-pris blir jeg lettere hørt enn tidligere, sier Ahtisaari.

Martti Ahtisaaris opphav må du ikke reise langt for å finne. Han er nem-lig mer nordisk enn mange. Selv føler han seg både litt

norsk, litt svensk og selvfølgelig finsk. Bakgrunnen for hans nord-

iske opphav kan spores helt tilbake til 1872, da hans oldefar flyttet fra Norge til Finland.

- Jeg føler meg nok mer hjemme i Norden enn mine med-borgere. Jeg ser på meg selv som nordisk og europeisk samt som en verdensborger, sier den reisevante fredsprisvinneren som har tilbrakt store deler av livet på andre kontinenter, deriblant i New York etter en mannsalder i FN. Som president i Finland fikk han kallenavnet ”Matka-Mara”, eller ”Reise-Mara” (Mara er forkortelse for Martti på finsk). I sommer var han på minibussferie i Sverige med gode venner, og hele turen ble avsluttet med en typisk sven-sk krepsefest i august. Martti er en sann nordboer.

- Norden er et spesielt sted i verden. Et ungt menneske her får kanskje den beste utdanningen i verden. Man kan komme så langt man vil, det finnes ingen hinder – mulig- hetene er der. Det avhenger kun av deg, det er det viktigste.

PÅLITELIG OG RETTFERDIGHan mener vi både hver for oss – og

samlet – er forandret. - Det hadde

vært hensiktsmessig å slå kunnskapen sammen og samar-beidet tettere. Nå befinner vi oss ofte i en konkurranse-situasjon, og vi måler hverandre på hvem som gjør det best.

De nordiske ver-diene har Martti alltid med seg til forhandlingsbordet – hvor enn

i verden han engasjerer seg for å bidra til fred og konfliktløsing. Det er han helt tydelig på. For det er også noe av kjernen i vår nordiske kultur og samfunnsarv.

- Vår grunnhold-ning i Norden er å være pålitelige og rettferdige. De ver-diene tar jeg med meg når jeg møter konfliktsituasjoner. Det er ikke overraskende at mange i Norden, og spesielt Norge, har

vært involvert i fredsmegling. Vårt verdigrunnlag er likt. Vi kan ta av-

stand og se på situ-asjonen og påse at begge parter blir behandlet rettferdig. Det å ikke ta side – det er den eneste måten å få fred på, sier Martti.

Selv snakker han både flytende svensk og engelsk – så intervjuet foregår

på flere språk. Etter en start på svensk, glir vi over på engelsk og

finsk. Før vi avslutter på delvis norsk. Men som fredsmegler kan man ikke alltid være populær, sky-ter Martti inn. Det vet han etter år i konfliktsonen.

- Det er stunder hvor man ikke kan være populær. Det er viktig å forstå realitetene i livet, og de har jeg forstått for svært lenge siden.

Akkurat nå om dagen ser det imidlertid uansett ut som om han er svært populær. Om man spør folk på gaten i Helsinki om Martti Ahtisaari får man korte og tydelige svar. Det er jo Martti. Hans respekt blant folket veier tungt. Det frem-står nesten litt kongelig i repub-likken Finland.

EFFEKTIV FREDSMEGLINGFør jul i fjor ble den allerede pro-filerte fredsmegleren tildelt No-bels fredspris for sitt arbeid med å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over 30 år. Det vanskeligste ved tildelingen var å begrense invitasjonsene ettersom listen over venner og kjente begyn-ner og bli lang og bred internasjo-nalt sett.

- Jeg var veldig takknemlig. Blant de vel 200 foreslåtte kandi-datene finnes det mange som har gjort mye godt. Det finnes enormt mange som kunne ha fått prisen.

Effektivitet og fredsmegling er kanskje ikke begreper som hører like tett sammen som økonomipro-grammer og regnskapstjenester. Og selv om verdens mest kjente fredsmegler det siste året kjenner godt til Visma, mener Ahtisaari at det finnes muligheter. Også i kon-fliktsoner. Og effektivitet er derfor også et viktig element i fredsmeg-ling. Løsningen er å fokusere på sluttresultatet helt fra begyn-nelsen. I tillegg til å forstå hva som ligger bak konflikten. Fredsmeg-ling handler ikke om å møtes på midten – slik mange tror – men heller hvordan man skal oppnå den ønskede situasjonen på en best mulig måte for begge parter.

- I alle prosesser har jeg startet med å forklare hva slutt-resultatet kommer til å bli. Om ikke det gjøres blir prosessen helt håpløs, og hele meglingen vil ta år.

Kanskje er jeg blitt for gammel til å bruke lang tid, og derfor muligens blitt litt hard. Samtidig må man huske at man ikke kan løse alle konflikter, og det burde man heller ikke, sier Ahtisaari og tar tak i maga- sinet foran seg – om effektivitet fra Visma – før han blar seg inn i etter-tanken og utbryter:

- Fredsprosessen som ledet frem til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990 varte i hele 11 år. Prosessen med å avgjøre Kosovos status var betraktelig mer effektiv.

I Kosovo startet han oppdraget i november 2005 og det ble avslut-tet to år og tre måneder senere. Den korteste fredsavtalen Martti har vært med å utforme var på kun syv sider.

YRKESSTOLTHETUansett om du er fredsmegler el-ler medarbeider i den lokale ko-lonialen må du være stolt av det du gjør. Den profesjonelle stolt-heten er viktig i følge den tidligere presidenten. Om fredsprisvin-neren selv skulle fått muligheten til å velge yrke igjen, så ville han tatt nøyaktig de samme valgene.

- Jeg liker å gjøre det jeg gjør. Jeg var 40 år da jeg ble spurt om å være med i FN, vanligvis er man

20 år eldre. Jeg har vært heldig, sier Ahtisaari, og tillegger:

- En venn sa til meg at nå som jeg har mottatt Nobels fredspris har jeg et ansvar for å gjennomføre det jeg tidligere har planlagt av pro- sesser. Blant annet konflikter som har gått i lås, men som kan bli løst.

Så med nye kontorer og enda større gjennomslagkraft enn noen gang – får vi inntrykk av at arbeidet langt ifra er over for Nordens freds-bauta. På vei ut overværer vi den uhøytidelige avdukingen av enda en Marrti – nå på sokkel – i form av en statue Det Norske Nobelinstituttet

har laget av den fin-ske fredsmegleren. Etter to timer med Nobelprisvinneren kan det nesten opp-leves konfliktfylt å innta den effektive hverdagen igjen. Ikke fordi det nød- vendigvis er det. Men fordi det har vært så fredfullt å samtale

med Nordens Martti. Som fortsatt holder koken. Det er helt klart.

“Norden er et spesielt sted

i verden”

Martti Ahtisaari• Født 23. juni 1937 (72 år gammel)

• President i Finland fra 1994 til 2000

• FNs spesialutsending under Kosovo-forhandlingene

• Var sentral i fredsprosessen som førte til at Namibia ble erklært selvstendig fra Sør-Afrika i 1990

• Mottok Nobels fredspris i 2008

4 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 5

• Vismas utviklingsteam har som ambisjon å utforme mest mulig brukervennlige, intuitive og effektive programmer

• Først gjennomgås forbedrings- potensialet på den aktuelle programvaren

• Så innhentes tilbakemeldinger fra brukerne i flere omganger - ved observasjon og samtaler

• Deretter systematiseres tilbakemeldinger og support-statistikk, og basert på dette utvikles nye programvare-versjoner

KORT FORTALT

Se for deg at du sitter og jobber i Visma-programmet ditt - og en tanke slår deg: Her er det faktisk noen som har tenkt på hva jeg vil ha, mine behov. Bak din oppfatning og daglige bruk ligger det nemlig et dedikert og målrettet arbeid – for å sikre at programmet faktisk skal være mest mulig effektivt og brukervennlig.

Camilla Johansson i Visma

(midten) observerer Karin

Dahlberg og Marie Nielsen

i VoB mens de bruker

programmet fra Visma

Denne artikkelen dreier seg ikke om Visma eller samarbeidet med andre kunder – men om deg. For Visma er det viktig at du som bruk-er skal oppleve at programvaren er tilpasset dine behov, slik at ar-beidshverdagen blir mest mulig effektiv fordi oppgavene utføres på kortest mulig tid, og du slipper å bruke unødig tid på å lete etter funksjoner i programmet. For å skape denne typen gevinster og fordeler for deg – som du etter hvert kanskje tar for gitt – jobbes det målrettet av mange. Det er også grunnen til at Visma har et

eget team som på dine og alle an-dres vegne jobber dedikert med å undersøke brukernes behov for å finne de mest intuitive og effek-tive løsningene, og tilpasse pro-grammene deretter. Teamet ble etablert for flere år siden, men er ukjent for mange. Arbeidet bi- drar til å gjøre Vismas programvare brukervennlig, sikker og behagelig, samtidig som interaksjonsdesignet – det du ser og navigerer i når du bruker programmet – er funksjona-listisk, rent og enkelt.

Vismas brukervennlighetsteam har utviklet en rekke ledende pro-

met passet våre behov, og hva som måtte til for at det skulle fungere enda bedre. Etter denne prosessen fungerer det betraktelig mer effektivt, sier Karin Dahlberg, økonomiansvarlig i VoB.

En tilleggsgevinst for Vård och Behandling har vært et tettere forhold til flere deler av Visma. - De på support har vært helt su-verene, og vi har kommet nærmere dem som kan hjelpe oss med pro-grammet, forteller Marie Nielsen, økonomiassistent i VoB.

INTUITIVE TASTETRYKKPå et overordnet nivå dreier dette seg imidlertid om å utvikle effek-tive og gode programmer for alle Vismas kunder og brukere. For å lykkes med dette, satses det betydelige ressurser på å skape en tett og god interaksjon med brukerne – slik at deres behov og innspill tas med hele veien. Når skisser til nye programversjoner er ferdige tas de med til kundene, som igjen gir sin tilbakemelding på forslagene relatert til bruker-grensesnitt, funksjonalitet og totalopplevelse.

- Det er svært viktig for oss å

være ute hos kundene våre for å se hvilke utfordringer de støter på ved bruk av programmene i hver-dagen. Vismas programmer skal være mest mulig intuitive og enkle å ta i bruk – men uten at vesentlig og viktig funksjonalitet forsvinner. Dette dreier seg sånn sett om å sikre at behovene til alle bruker-grupper tas med i programvareut-viklingen. For oss i Visma er det blitt en helt innarbeidet del av vår metode for programvareutvikling. Det er et viktig satsingsområde for oss, da brukerne og kundene kjenner sine behov aller best selv. I tillegg benyt-ter kunden ofte programmet an-nerledes enn det vi utviklere gjør. Derfor er det viktig med ob-servasjon, sier Camilla Johansson i Visma.

Kundenes tilbakemeldinger benyttes også i den videre utvikling- en av programmet – som gjerne pågår i flere faser. Enkelte ganger utformes også en prototype av programmet som kundene kan teste og gi enda en tilbakemeld-

og brukere kan nyte godt av optimale programvareløsninger. På den måten sikrer vi gode stan-dardløsning tilpasset de aller flestes behov i hverdagen, sier Johansson i Visma.

I de aktuelle testgruppene er det både tidligere brukere og førstegangsbrukere, slik at under-søkelsene skal gi mest mulig realistiske og verdifulle resultater.

- På denne måten kan vi faktisk bidra til å forenkle hverdagen til våre kunder slik at de skal bruke minst mulig tid i programmet og selv bli mest mulig effektive. Det er mange små selskaper med admini-strative oppgaver som må fordeles på ansatte som egentlig jobber innen andre fagområder. I slike tilfeller – og ellers – er det viktig at programmet er mest mulig intuitivt, sier Johansson.

GOD OPPLEVELSESom testkunder er Dahlberg og Niesel i Vård och Behandling over-bevist om at deres deltakelse i pro-gramvareutviklingen har bidratt til å effektivisere hverdagen for flere enn dem selv.

- Jeg er overbevist om at en rekke selskaper i Norge, Sverige og Finland vil nyte godt av at vi som brukere har vært med å videre-utvikle denne typen standardisert programvare fra Visma, slik at alle kan jobbe mer effektivt og oppnå økt konkurransekraft for sin bedrift i hverdagen, sier Marie Nielsen.

- Samtidig har det ikke tatt oss mye tid å være med å utviklingspro-sjektet, ettersom vi kun har jobbet som vanlig og Visma har observert oss under arbeidet. Jeg håper mange vil få nytte av det, sier Karin Dahlberg.

Johansson. Hun arbeider som usa-bility engineer i Växjö i Sverige, og er en del av Vismas utviklingsteam.

DIREKTE FEEDBACKSom en del av det målrettede og systematiserte utviklingsarbeidet inviterer Visma enkelte referanse-kunder til å være med på deler av arbeidet. Vård och Behandling (VoB) i Sverige er et offentlig organ som drifter flere familiehjem for utsatte barn, ungdommer, unge voksne og familier. De benytter Vismas programvare i sin daglige drift, og har i en lengre tid bidratt

i videreutviklingen av enkelte av Vis-mas programmer i samarbeid med Vismas bruker-vennlighetsteam.

- For oss har det vært mange fordeler ved å være med på dette. Vi ønsket

å få tilpasset programmet bedre til våre behov, og så derfor raskt fordelen med å samarbeide med Visma på dette. Vi ga tilbakemeld-ing på hvordan vi synes program-

ing på - med fokus på kostnads-besparelser, lønnsomhet og effek-tivitet for kunden. MÅLRETTET EFFEKTIVITETSØKNINGGjennom Vismas utviklingspro-sesser involveres mange parter og det er viktig å evaluere resultatene. Derfor har Visma en ambisjon om å gjennomføre effektivitetstester etter alle utviklingsprosjekter. - Nylig lot vi 12 personer utføre gitte arbeidsoppgaver i program-varen slik den var tidligere. Vi målte tiden de brukte på å utføre oppgavene og antall museklikk.

Deretter skulle de samme øv-elsene utføres igjen, men da i prototypen av den nye versjo-nen. Resultatene

var slående. Arbeidet gikk da nesten dobbelt så raskt i den nye programvareversjonen. Det er slike gevinster vi jobber for å sikre våre kunder og brukere – ikke bare én dag, men hver dag – og derfor er dette viktig for oss. Det er også viktig å samarbeide med brukerne, slik at alle andre kunder

GJENNOM GOD

SIKRES DIN EFFEKTIVITETBRUKEROPPLEVELSE

sesser og rutiner – som gjennom-føres ved utvikling av nye løsninger og videreutvikling av eksiterende programvare. Prosedyrene inne-bærer å være tilstede sammen med brukerne av programmet for å virkelig se hvordan det fungerer i brukernes miljø, og med deres arbeidsoppgaver. Aller først fore-tar teamet en intern undersøkelse av programvaren og identifiserer forbedringspotensialer. Deretter gjennomfører de feltstudier ute hos ulike kunder der de studerer hvordan brukerne jobber. Når da-taene er samlet inn utføres en sammenligning med supportsta-tistikk, før det utvikles skisser for nye program-vareversjoner.

- Når vi er ute hos kundene sit-ter vi sammen med brukeren og observerer hvordan de jobber og ser hva de gjør i programmet. Samtidig film-er vi skjermen deres for å kunne bruke filmen som dokumentasjon i utviklingen senere, sier Camilla

“En rekke selskaper vil nyte godt av at vi

som brukere har vært med på å videreutvikle

programvaren fra Visma”

– Karin Dahlberg, VoB

“For oss har det vært mange fordeler ved å være med på dette”

– Marie Nielsen, VoB

6 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 7

• Vismas utviklingsteam har som ambisjon å utforme mest mulig brukervennlige, intuitive og effektive programmer

• Først gjennomgås forbedrings- potensialet på den aktuelle programvaren

• Så innhentes tilbakemeldinger fra brukerne i flere omganger - ved observasjon og samtaler

• Deretter systematiseres tilbakemeldinger og support-statistikk, og basert på dette utvikles nye programvare-versjoner

KORT FORTALT

Se for deg at du sitter og jobber i Visma-programmet ditt - og en tanke slår deg: Her er det faktisk noen som har tenkt på hva jeg vil ha, mine behov. Bak din oppfatning og daglige bruk ligger det nemlig et dedikert og målrettet arbeid – for å sikre at programmet faktisk skal være mest mulig effektivt og brukervennlig.

Camilla Johansson i Visma

(midten) observerer Karin

Dahlberg og Marie Nielsen

i VoB mens de bruker

programmet fra Visma

Denne artikkelen dreier seg ikke om Visma eller samarbeidet med andre kunder – men om deg. For Visma er det viktig at du som bruk-er skal oppleve at programvaren er tilpasset dine behov, slik at ar-beidshverdagen blir mest mulig effektiv fordi oppgavene utføres på kortest mulig tid, og du slipper å bruke unødig tid på å lete etter funksjoner i programmet. For å skape denne typen gevinster og fordeler for deg – som du etter hvert kanskje tar for gitt – jobbes det målrettet av mange. Det er også grunnen til at Visma har et

eget team som på dine og alle an-dres vegne jobber dedikert med å undersøke brukernes behov for å finne de mest intuitive og effek-tive løsningene, og tilpasse pro-grammene deretter. Teamet ble etablert for flere år siden, men er ukjent for mange. Arbeidet bi- drar til å gjøre Vismas programvare brukervennlig, sikker og behagelig, samtidig som interaksjonsdesignet – det du ser og navigerer i når du bruker programmet – er funksjona-listisk, rent og enkelt.

Vismas brukervennlighetsteam har utviklet en rekke ledende pro-

met passet våre behov, og hva som måtte til for at det skulle fungere enda bedre. Etter denne prosessen fungerer det betraktelig mer effektivt, sier Karin Dahlberg, økonomiansvarlig i VoB.

En tilleggsgevinst for Vård och Behandling har vært et tettere forhold til flere deler av Visma. - De på support har vært helt su-verene, og vi har kommet nærmere dem som kan hjelpe oss med pro-grammet, forteller Marie Nielsen, økonomiassistent i VoB.

INTUITIVE TASTETRYKKPå et overordnet nivå dreier dette seg imidlertid om å utvikle effek-tive og gode programmer for alle Vismas kunder og brukere. For å lykkes med dette, satses det betydelige ressurser på å skape en tett og god interaksjon med brukerne – slik at deres behov og innspill tas med hele veien. Når skisser til nye programversjoner er ferdige tas de med til kundene, som igjen gir sin tilbakemelding på forslagene relatert til bruker-grensesnitt, funksjonalitet og totalopplevelse.

- Det er svært viktig for oss å

være ute hos kundene våre for å se hvilke utfordringer de støter på ved bruk av programmene i hver-dagen. Vismas programmer skal være mest mulig intuitive og enkle å ta i bruk – men uten at vesentlig og viktig funksjonalitet forsvinner. Dette dreier seg sånn sett om å sikre at behovene til alle bruker-grupper tas med i programvareut-viklingen. For oss i Visma er det blitt en helt innarbeidet del av vår metode for programvareutvikling. Det er et viktig satsingsområde for oss, da brukerne og kundene kjenner sine behov aller best selv. I tillegg benyt-ter kunden ofte programmet an-nerledes enn det vi utviklere gjør. Derfor er det viktig med ob-servasjon, sier Camilla Johansson i Visma.

Kundenes tilbakemeldinger benyttes også i den videre utvikling- en av programmet – som gjerne pågår i flere faser. Enkelte ganger utformes også en prototype av programmet som kundene kan teste og gi enda en tilbakemeld-

og brukere kan nyte godt av optimale programvareløsninger. På den måten sikrer vi gode stan-dardløsning tilpasset de aller flestes behov i hverdagen, sier Johansson i Visma.

I de aktuelle testgruppene er det både tidligere brukere og førstegangsbrukere, slik at under-søkelsene skal gi mest mulig realistiske og verdifulle resultater.

- På denne måten kan vi faktisk bidra til å forenkle hverdagen til våre kunder slik at de skal bruke minst mulig tid i programmet og selv bli mest mulig effektive. Det er mange små selskaper med admini-strative oppgaver som må fordeles på ansatte som egentlig jobber innen andre fagområder. I slike tilfeller – og ellers – er det viktig at programmet er mest mulig intuitivt, sier Johansson.

GOD OPPLEVELSESom testkunder er Dahlberg og Niesel i Vård och Behandling over-bevist om at deres deltakelse i pro-gramvareutviklingen har bidratt til å effektivisere hverdagen for flere enn dem selv.

- Jeg er overbevist om at en rekke selskaper i Norge, Sverige og Finland vil nyte godt av at vi som brukere har vært med å videre-utvikle denne typen standardisert programvare fra Visma, slik at alle kan jobbe mer effektivt og oppnå økt konkurransekraft for sin bedrift i hverdagen, sier Marie Nielsen.

- Samtidig har det ikke tatt oss mye tid å være med å utviklingspro-sjektet, ettersom vi kun har jobbet som vanlig og Visma har observert oss under arbeidet. Jeg håper mange vil få nytte av det, sier Karin Dahlberg.

Johansson. Hun arbeider som usa-bility engineer i Växjö i Sverige, og er en del av Vismas utviklingsteam.

DIREKTE FEEDBACKSom en del av det målrettede og systematiserte utviklingsarbeidet inviterer Visma enkelte referanse-kunder til å være med på deler av arbeidet. Vård och Behandling (VoB) i Sverige er et offentlig organ som drifter flere familiehjem for utsatte barn, ungdommer, unge voksne og familier. De benytter Vismas programvare i sin daglige drift, og har i en lengre tid bidratt

i videreutviklingen av enkelte av Vis-mas programmer i samarbeid med Vismas bruker-vennlighetsteam.

- For oss har det vært mange fordeler ved å være med på dette. Vi ønsket

å få tilpasset programmet bedre til våre behov, og så derfor raskt fordelen med å samarbeide med Visma på dette. Vi ga tilbakemeld-ing på hvordan vi synes program-

ing på - med fokus på kostnads-besparelser, lønnsomhet og effek-tivitet for kunden. MÅLRETTET EFFEKTIVITETSØKNINGGjennom Vismas utviklingspro-sesser involveres mange parter og det er viktig å evaluere resultatene. Derfor har Visma en ambisjon om å gjennomføre effektivitetstester etter alle utviklingsprosjekter. - Nylig lot vi 12 personer utføre gitte arbeidsoppgaver i program-varen slik den var tidligere. Vi målte tiden de brukte på å utføre oppgavene og antall museklikk.

Deretter skulle de samme øv-elsene utføres igjen, men da i prototypen av den nye versjo-nen. Resultatene

var slående. Arbeidet gikk da nesten dobbelt så raskt i den nye programvareversjonen. Det er slike gevinster vi jobber for å sikre våre kunder og brukere – ikke bare én dag, men hver dag – og derfor er dette viktig for oss. Det er også viktig å samarbeide med brukerne, slik at alle andre kunder

GJENNOM GOD

SIKRES DIN EFFEKTIVITETBRUKEROPPLEVELSE

sesser og rutiner – som gjennom-føres ved utvikling av nye løsninger og videreutvikling av eksiterende programvare. Prosedyrene inne-bærer å være tilstede sammen med brukerne av programmet for å virkelig se hvordan det fungerer i brukernes miljø, og med deres arbeidsoppgaver. Aller først fore-tar teamet en intern undersøkelse av programvaren og identifiserer forbedringspotensialer. Deretter gjennomfører de feltstudier ute hos ulike kunder der de studerer hvordan brukerne jobber. Når da-taene er samlet inn utføres en sammenligning med supportsta-tistikk, før det utvikles skisser for nye program-vareversjoner.

- Når vi er ute hos kundene sit-ter vi sammen med brukeren og observerer hvordan de jobber og ser hva de gjør i programmet. Samtidig film-er vi skjermen deres for å kunne bruke filmen som dokumentasjon i utviklingen senere, sier Camilla

“En rekke selskaper vil nyte godt av at vi

som brukere har vært med på å videreutvikle

programvaren fra Visma”

– Karin Dahlberg, VoB

“For oss har det vært mange fordeler ved å være med på dette”

– Marie Nielsen, VoB

6 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 7

selv, sier Toril Hatling Schønning, som er markedssjef for region Øst i Visma og kundeansvarlig for Trebuchet.

- Responsen på samarbeidet har så langt vært svært positiv. Vi opplever at samarbeidet forankrer og videreutvikler posisjonen i hele verdikjeden – både for Trebuchet og Visma – men ikke minst også for klientene og deres kunder. Det er grunnen til at denne typen målrettet outsourcing i flere ledd kommer for fullt, sier Mortensen og Hatling Schønning.

Logistikkselskapet Trebuchet satset hardt og etablerte virksomheten i Norge, Sverige og Finland. Samtidig. Det skjedde midt i finanskrisen. I slike tider vinnes markedsandeler. Raskt. Med mål om å effektivisere klientenes nordiske verdikjeder innen logistikk og distribusjon ble vurderingen av egen og andres sentrale fagkompetanse avgjørende. Og med Visma i Norden ble etableringen raskt en suksess.

Manager for Trebuchet i Norden. Hun forteller at det lå klare kriterier til grunn for valget av Visma.

- For oss var det viktig å finne en god løsning på det løpende behovet for fagkompetanse og regnskapstjenester. Vi så raskt at behovet var nordisk – både for oss og våre klienter. Som Nordens ledende outsourcingsleverandør innen økonomi og regnskap ble Visma valgt. Det bidro også til at selve kjernen i verdikjeden – for Trebuchet og våre klienter – ble bygget rundt et nettverk av sam-arbeid. Med selskapets 80 kontor-er innen økonomi i Norden – ble tilgangen til fagkompetansen langt på vei en forutsetning for vellykket etablering med Visma i Norden.

Både for oss – og våre klienter. Valget viste seg å være helt riktig, sier Janicke Mortensen i Trebuchet.

SPARER KOSTNADER VED OUTSOURCINGSom nær partner står som regel Trebuchet for oppbygging, tilrette-legging og drift av hele logistikk-prosessen for klientene – noe som også innebærer ansvar fra A til Å. Med mangeårig erfaring var fokuset først på drikkevaresegmentet. Da selskapet lanserte tjenestene i Norge, Sverige og Finland sam-tidig i mars 2009 var den globale aktøren Foster’s EMEA første nordiske klient.

- For klienten dreier det seg egentlig om det samme som for oss i Trebuchet – og Visma – nemlig å fokusere på den delen av verdi-kjeden som er konsentrert rundt egen faglig spisskompetanse. På det området har vi alle de beste forutsetninger for å lykkes – både individuelt og samlet – og

dét er tanken bak hva vi ønsker å oppnå i form av økt merverdi for klienten. For denne typen selska-per innebærer det eksempelvis at vi i Trebuchet overtar en del av funksjonene. Ikke bare tilbyr vi økonomi- og regnskapstjenester sammen med Visma – men vi kan ta hånd om styring av varelager, kundeservice, ordrehåndtering og fakturering på vegne av klienten. I tillegg til alle behov for fysiske tjenester relatert til inngående logistikk, lager og distribusjon via ledende leverandører, sier Thomas Føyen i Trebuchet.

For en leverandør eller importør er fordelene mange ved outsour-cing av logistikken, da ressursene kan konsentreres rundt egne kjer-neområder fremfor administra-tive oppgaver som faller utenfor de mest naturlige fagområdene. Samtidig gir tilgangen til nett- verket både strategiske og opera-tive fordeler for bedriften.

- På samme måte handler det om å outsource de arbeidsprosessene vi ikke selv har de beste forutset-ningene for å løse i hele Norden. I dette tilfellet til vår samarbeidspart-ner med den optimale fagkompe-tansen innen økonomi. Det handler kort fortalt om å ha få primære fokus- områder fremfor mange, og samti-dig ha de beste partnerne, forteller Mortensen.

Til daglig leder hun oppfølging-en av samarbeidet med Visma i hele Norden.

- I starten har fokuset vært på å levere distribusjons- og logistikktjenester til drikkevare-leverandører, men fremtidsambi-sjonene er klare. Etter hvert som etableringene, klientene og nett-verket øker i omfang vil vi også ekspandere til nye segmenter. Mange er åpne for å tenke nytt og kostnadseffektivt. Logistikk utgjør et sentralt og viktig område for vur-dering av eksisterende strukturer og optimalisering av arbeidspro-sessene – gjerne med outsourcing i flere ledd, sier Janicke Mortensen og tillegger:

- Hos oss kaller vi denne typen moderne nettverkssamarbeid for fremtiden. Neste generasjon med gevinstoppnåelse og kostnads-

reduksjoner må nemlig komme gjennom å tenke nytt – innenfor rammen av det etablerte – og da er outsourcing og fokus på spiss- kompetanse riktig. Det vil skape økt kommersiell dynamikk og for-nyet konkurransekraft for mange.

- Trenden er i økende grad tydelig og tidene er nok i ferd med å innhente mange. Out-sourcing av logistikktjenester vil med sikkerhet fortsette både for globale og lokale aktører. Det som blir avgjørende er å bygge opp det riktige tjenestespekter med den riktige og ledende kompetansen, sier Thomas Føyen.

Ettersom Trebuchet selv tilbyr spisse tjeneste- og kompetanse-løsninger til sine klienter, er de selv svært bevisste på hva de ønsker å outsource.

- For oss er det enkelt. Vi vil out-source de arbeidsprosessene som ikke faller inn under vårt primære kjerneområde. Rett og slett fordi dét kan andre gjøre bedre for oss og våre klienter. Det relaterer seg hov-edsakelig til økonomiske og adminis-trative løsninger, hvor Visma har stor faglig tyngde. Med Vismas løsninger blir vi på vår side enda mer fleksible og effektive, noe som er med på skape økt merverdi også for våre klienter, sier Janicke Mortensen.

LOGISTIKK OG ØKONOMISamtidig har Trebuchet og Visma etablert en komplett løsning in-nen økonomi for Trebuchets klienter, da stadig flere etter-spør løsninger hvor logistikk- og regnskapsdata integreres i enda større grad.

- På dette området ser vi et be-tydelig potensial og flere av våre klienter har allerede respondert positivt på initiativet. Vi fremstår

som ett team ut mot klientene og deres kunder med tjenester i hele Norden. Det er faktisk veldig avgjørende i denne sammenheng. Samtidig er det stor interesse for Vismas ulike løsninger; som elektronisk dokumentflyt, elek-tronisk reiseregning og muligheten for webbaserte rapporter, sier Mortensen.

- Å ha tilgang til spisskompe-tanse innenfor disse områdene er en fordel for alle parter. Samtidig er det en stor fordel å ha samme regn-skaps- og rapporteringssystem på tvers av landegrensene og klientforholdene, noe som skaper effektive prosesser til det beste for alle – ikke minst klientene

FAGKOMPETANSE I HELE NORDENGJENNOMBRUDD MED RIKTIG

“Vi vil outsource de arbeidsprosessene som ikke faller inn under vårt primære kjerneområde”

– Janicke Mortensen, Trebuchet

“Med Vismas utstrakte tilstedeværelse av fagkompetanse innen økonomi, rådgivning og regnskap i hele Norden ble gjennombruddet muliggjort” – Thomas Føyen, Trebuchet

Trebuchet ble startet av tre erfarne gründere som ønsket å etablere et nytenkende logistikkselskap. Med nye prosesser og stor erfa-ringsbasert kompetanse skulle det skapes større merverdi for Trebu-chets klienter gjennom komplette tjenesteleveranser innen distribu-sjon og logistikk rettet mot utvalgte segmenter innen varehandel i Nor-den. Dette ville være mulig å oppnå med en bredde av tjenester og fag-kompetanse - både egen og gjen-nom nære partnere. Mye av kompe-tansen satt Trebuchet på selv, men for å etablere et uavhengig logistikkselskap med evne til å gjøre et raskt og effektivt gjennombrudd i hele Norden, trengtes også en nordisk organisasjon for økonomi

og regnskap for Trebuchet og deres klienter. Løsningen ble outsourcing. Trebuchet valgte Visma – for seg og sine klienter – i hele Norden.

- For oss var det viktig å få en partner med lokal tilstedeværelse og kompetanse. Samtidig var det helt avgjørende å få på plass en nordisk løsning, noe Visma kunne tilby i alle land. Med Vismas utstrakte tilstedeværelse av fag-kompetanse innen økonomi, rådgivning og regnskap i hele Norden ble gjennombruddet muliggjort, sier Thomas Føyen, en av gründerne og partnerne i Trebuchet. Men historien stopper ikke der.

- Trebuchets forretningsidé bygger på at konkurrenter skal

samarbeide innen distribusjon og logistikk for å oppnå konkurranse-fortrinn. Trebuchet drifter nett- verket og tilbyr de aktuelle tjene-stene som deres klienter har behov for – og tilrettelegger dermed for at det oppnås synergier gjennom samarbeid i nettverket – noe som vil gi lavere kostnader og bedre service for klientene. Prosessene er komplekse – men potensialet betydelig. For å lykkes måtte det satses på avanserte verktøy for sikker og god informasjonsflyt, vareflyt og kontantstrøm, sier Thomas Føyen i Trebuchet.

Arbeidet med å bygge opp økonomiløsningen – og velge out-sourcingspartner – ble ledet av Janicke Mortensen, som er Finance

Janicke Mortensen

(t.h.) og Thomas

Føyen har sammen

med Toril Hatling

Schønning i Visma

(midten) sørget

for et effektivt

gjennombrudd

i Norden.

• I operativ drift fra mars 2009 med 20 ansatte i Sverige, Finland og Norge

• Tilbyr administrative og fysiske “supply chain-tjenester” i Norden

• Bygger nettverk for å sikre synergier og stordriftsfordeler for klientene

• Tilbyr alt innen “supply chain” med informasjons- og vareflyt samt fakturering

• Betjener dagligvare, fag- og servicehandel samt storhusholdning

• Har valgt Visma som regnskapspartner i Norden og partene samarbeider om integrasjoner mellom logistikk- og regnskapstjenester

KORT OM TRebucheT

8 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 9

selv, sier Toril Hatling Schønning, som er markedssjef for region Øst i Visma og kundeansvarlig for Trebuchet.

- Responsen på samarbeidet har så langt vært svært positiv. Vi opplever at samarbeidet forankrer og videreutvikler posisjonen i hele verdikjeden – både for Trebuchet og Visma – men ikke minst også for klientene og deres kunder. Det er grunnen til at denne typen målrettet outsourcing i flere ledd kommer for fullt, sier Mortensen og Hatling Schønning.

Logistikkselskapet Trebuchet satset hardt og etablerte virksomheten i Norge, Sverige og Finland. Samtidig. Det skjedde midt i finanskrisen. I slike tider vinnes markedsandeler. Raskt. Med mål om å effektivisere klientenes nordiske verdikjeder innen logistikk og distribusjon ble vurderingen av egen og andres sentrale fagkompetanse avgjørende. Og med Visma i Norden ble etableringen raskt en suksess.

Manager for Trebuchet i Norden. Hun forteller at det lå klare kriterier til grunn for valget av Visma.

- For oss var det viktig å finne en god løsning på det løpende behovet for fagkompetanse og regnskapstjenester. Vi så raskt at behovet var nordisk – både for oss og våre klienter. Som Nordens ledende outsourcingsleverandør innen økonomi og regnskap ble Visma valgt. Det bidro også til at selve kjernen i verdikjeden – for Trebuchet og våre klienter – ble bygget rundt et nettverk av sam-arbeid. Med selskapets 80 kontor-er innen økonomi i Norden – ble tilgangen til fagkompetansen langt på vei en forutsetning for vellykket etablering med Visma i Norden.

Både for oss – og våre klienter. Valget viste seg å være helt riktig, sier Janicke Mortensen i Trebuchet.

SPARER KOSTNADER VED OUTSOURCINGSom nær partner står som regel Trebuchet for oppbygging, tilrette-legging og drift av hele logistikk-prosessen for klientene – noe som også innebærer ansvar fra A til Å. Med mangeårig erfaring var fokuset først på drikkevaresegmentet. Da selskapet lanserte tjenestene i Norge, Sverige og Finland sam-tidig i mars 2009 var den globale aktøren Foster’s EMEA første nordiske klient.

- For klienten dreier det seg egentlig om det samme som for oss i Trebuchet – og Visma – nemlig å fokusere på den delen av verdi-kjeden som er konsentrert rundt egen faglig spisskompetanse. På det området har vi alle de beste forutsetninger for å lykkes – både individuelt og samlet – og

dét er tanken bak hva vi ønsker å oppnå i form av økt merverdi for klienten. For denne typen selska-per innebærer det eksempelvis at vi i Trebuchet overtar en del av funksjonene. Ikke bare tilbyr vi økonomi- og regnskapstjenester sammen med Visma – men vi kan ta hånd om styring av varelager, kundeservice, ordrehåndtering og fakturering på vegne av klienten. I tillegg til alle behov for fysiske tjenester relatert til inngående logistikk, lager og distribusjon via ledende leverandører, sier Thomas Føyen i Trebuchet.

For en leverandør eller importør er fordelene mange ved outsour-cing av logistikken, da ressursene kan konsentreres rundt egne kjer-neområder fremfor administra-tive oppgaver som faller utenfor de mest naturlige fagområdene. Samtidig gir tilgangen til nett- verket både strategiske og opera-tive fordeler for bedriften.

- På samme måte handler det om å outsource de arbeidsprosessene vi ikke selv har de beste forutset-ningene for å løse i hele Norden. I dette tilfellet til vår samarbeidspart-ner med den optimale fagkompe-tansen innen økonomi. Det handler kort fortalt om å ha få primære fokus- områder fremfor mange, og samti-dig ha de beste partnerne, forteller Mortensen.

Til daglig leder hun oppfølging-en av samarbeidet med Visma i hele Norden.

- I starten har fokuset vært på å levere distribusjons- og logistikktjenester til drikkevare-leverandører, men fremtidsambi-sjonene er klare. Etter hvert som etableringene, klientene og nett-verket øker i omfang vil vi også ekspandere til nye segmenter. Mange er åpne for å tenke nytt og kostnadseffektivt. Logistikk utgjør et sentralt og viktig område for vur-dering av eksisterende strukturer og optimalisering av arbeidspro-sessene – gjerne med outsourcing i flere ledd, sier Janicke Mortensen og tillegger:

- Hos oss kaller vi denne typen moderne nettverkssamarbeid for fremtiden. Neste generasjon med gevinstoppnåelse og kostnads-

reduksjoner må nemlig komme gjennom å tenke nytt – innenfor rammen av det etablerte – og da er outsourcing og fokus på spiss- kompetanse riktig. Det vil skape økt kommersiell dynamikk og for-nyet konkurransekraft for mange.

- Trenden er i økende grad tydelig og tidene er nok i ferd med å innhente mange. Out-sourcing av logistikktjenester vil med sikkerhet fortsette både for globale og lokale aktører. Det som blir avgjørende er å bygge opp det riktige tjenestespekter med den riktige og ledende kompetansen, sier Thomas Føyen.

Ettersom Trebuchet selv tilbyr spisse tjeneste- og kompetanse-løsninger til sine klienter, er de selv svært bevisste på hva de ønsker å outsource.

- For oss er det enkelt. Vi vil out-source de arbeidsprosessene som ikke faller inn under vårt primære kjerneområde. Rett og slett fordi dét kan andre gjøre bedre for oss og våre klienter. Det relaterer seg hov-edsakelig til økonomiske og adminis-trative løsninger, hvor Visma har stor faglig tyngde. Med Vismas løsninger blir vi på vår side enda mer fleksible og effektive, noe som er med på skape økt merverdi også for våre klienter, sier Janicke Mortensen.

LOGISTIKK OG ØKONOMISamtidig har Trebuchet og Visma etablert en komplett løsning in-nen økonomi for Trebuchets klienter, da stadig flere etter-spør løsninger hvor logistikk- og regnskapsdata integreres i enda større grad.

- På dette området ser vi et be-tydelig potensial og flere av våre klienter har allerede respondert positivt på initiativet. Vi fremstår

som ett team ut mot klientene og deres kunder med tjenester i hele Norden. Det er faktisk veldig avgjørende i denne sammenheng. Samtidig er det stor interesse for Vismas ulike løsninger; som elektronisk dokumentflyt, elek-tronisk reiseregning og muligheten for webbaserte rapporter, sier Mortensen.

- Å ha tilgang til spisskompe-tanse innenfor disse områdene er en fordel for alle parter. Samtidig er det en stor fordel å ha samme regn-skaps- og rapporteringssystem på tvers av landegrensene og klientforholdene, noe som skaper effektive prosesser til det beste for alle – ikke minst klientene

FAGKOMPETANSE I HELE NORDENGJENNOMBRUDD MED RIKTIG

“Vi vil outsource de arbeidsprosessene som ikke faller inn under vårt primære kjerneområde”

– Janicke Mortensen, Trebuchet

“Med Vismas utstrakte tilstedeværelse av fagkompetanse innen økonomi, rådgivning og regnskap i hele Norden ble gjennombruddet muliggjort” – Thomas Føyen, Trebuchet

Trebuchet ble startet av tre erfarne gründere som ønsket å etablere et nytenkende logistikkselskap. Med nye prosesser og stor erfa-ringsbasert kompetanse skulle det skapes større merverdi for Trebu-chets klienter gjennom komplette tjenesteleveranser innen distribu-sjon og logistikk rettet mot utvalgte segmenter innen varehandel i Nor-den. Dette ville være mulig å oppnå med en bredde av tjenester og fag-kompetanse - både egen og gjen-nom nære partnere. Mye av kompe-tansen satt Trebuchet på selv, men for å etablere et uavhengig logistikkselskap med evne til å gjøre et raskt og effektivt gjennombrudd i hele Norden, trengtes også en nordisk organisasjon for økonomi

og regnskap for Trebuchet og deres klienter. Løsningen ble outsourcing. Trebuchet valgte Visma – for seg og sine klienter – i hele Norden.

- For oss var det viktig å få en partner med lokal tilstedeværelse og kompetanse. Samtidig var det helt avgjørende å få på plass en nordisk løsning, noe Visma kunne tilby i alle land. Med Vismas utstrakte tilstedeværelse av fag-kompetanse innen økonomi, rådgivning og regnskap i hele Norden ble gjennombruddet muliggjort, sier Thomas Føyen, en av gründerne og partnerne i Trebuchet. Men historien stopper ikke der.

- Trebuchets forretningsidé bygger på at konkurrenter skal

samarbeide innen distribusjon og logistikk for å oppnå konkurranse-fortrinn. Trebuchet drifter nett- verket og tilbyr de aktuelle tjene-stene som deres klienter har behov for – og tilrettelegger dermed for at det oppnås synergier gjennom samarbeid i nettverket – noe som vil gi lavere kostnader og bedre service for klientene. Prosessene er komplekse – men potensialet betydelig. For å lykkes måtte det satses på avanserte verktøy for sikker og god informasjonsflyt, vareflyt og kontantstrøm, sier Thomas Føyen i Trebuchet.

Arbeidet med å bygge opp økonomiløsningen – og velge out-sourcingspartner – ble ledet av Janicke Mortensen, som er Finance

Janicke Mortensen

(t.h.) og Thomas

Føyen har sammen

med Toril Hatling

Schønning i Visma

(midten) sørget

for et effektivt

gjennombrudd

i Norden.

• I operativ drift fra mars 2009 med 20 ansatte i Sverige, Finland og Norge

• Tilbyr administrative og fysiske “supply chain-tjenester” i Norden

• Bygger nettverk for å sikre synergier og stordriftsfordeler for klientene

• Tilbyr alt innen “supply chain” med informasjons- og vareflyt samt fakturering

• Betjener dagligvare, fag- og servicehandel samt storhusholdning

• Har valgt Visma som regnskapspartner i Norden og partene samarbeider om integrasjoner mellom logistikk- og regnskapstjenester

KORT OM TRebucheT

8 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 9

- I år nytter det ikke å nøye seg med å kopiere budsjettet fra i fjor. Virkeligheten har endret seg så radikalt fra juni i fjor og fram til i dag, at budsjetteringsjobben i år blir mye viktigere – og vanskeligere – enn vanlig, fastslår Randi Celius i Visma. Hun har jobbet med bud-sjettering i mange år, både som budsjettansvarlig for ulike enheter i Visma, og i forbindelse med store outsourcingsprosjekter.

MÅ VæRE REALITETSORIENTERT Vanlig praksis er at budsjettet for neste år lages og godkjennes om høsten. Ofte baserer det seg på regnskapene for januar til sep-tember inneværende år, samt foregående år.

- Spesielt i urolige tider blir dette feil. I en ustabil økonomisk situasjon er det avgjørende å ha styringsverktøy som gjenspeiler virkeligheten her og nå, sier Randi Celius, og fortsetter;

Høsten er budsjettid, og i disse økonomiske krisetider er det ekstra viktig å gjøre en grundig jobb med å sette opp et godt budsjett. Og å holde budsjettet levende med jevnlig oppdaterte prognoser, slik at det hele tiden gjenspeiler endringene i markedssituasjonen.

- Et budsjett blir aldri bedre enn kvaliteten på forarbeidet og grunnlaget det baserer seg på. Bud-sjetteringsarbeidet handler om å avdekke indikatorer som er viktige for bedriften. Blant annet er det viktig å kartlegge trender, se på or-drebøker fra tidligere, skaffe over-sikt over kundefordringene, vurdere risiko for konkurser blant kundene, kjenne alle utgiftsposter, ha tenkt igjennom mulige tiltak for kostnads-reduksjoner, og være bevisst på eventuelle investeringsbehov.

LØPENDE JUSTERINGER MED PROGNOSERBudsjettet er et verktøy som skal fortelle noe om hvor bedriften skal være på et gitt tidspunkt, og som skal sette virksomheten i stand til å se utviklingstrender tidsnok til å justere aktiviteter og kostnader ut ifra hvordan en antar virkeligheten vil være.

- Budsjettet er ikke ferdig når

styret har godkjent det en gang i løpet av høsten. Når markedssitu-asjonen for selskapet endrer seg er det viktig å vurdere justeringer i driften. Det opprinnelige budsjettet ligger i bunn som et utgangspunkt, men det skal oppdateres jevn-lig. Hyppigheten på endringene i markedssituasjonen bør påvirke frekvensen på prognosene, mange bedrifter opererer med kvartals-prognoser. Budsjettet har ingen funksjon dersom det ikke brukes, sier Randi Celius.

VIKTIG FOR ALLE - ALLTID- Det å kunne planlegge, og ikke bare leve fra hånd til munn, er like viktig for små bedrifter som for store. De aller fleste bedrifter skal ha et bud-sjett, og budsjettet med oppdaterte prognoser bør være et fast punkt på styremøtene. Prognosene danner dessuten et nyttig grunnlag for påfølgende års budsjettprosess, mener Randi Celius.

Hun understreker også at det ikke bare er ved nedgangskonjunk-turer budsjettarbeid er viktig.

- Når oppgangen kommer er det også viktig å oppdatere prognosene slik at nye muligheter og positiv ut-vikling utnyttes så tidlig som mulig, sier hun og avslutter dermed med et optimistisk perspektiv.

VIKTIGERE ENN NOENSINNE!NÅ ER BUDSJETTERING

Visma kan bistå alle typer virksomheter med å sette opp budsjett, dersom det skorter på tid eller kompetanse til å gjøre det helt på egen hånd. Det er ikke slik at vi ”lager” budsjettet for kundene. Da ville virksomheten mistet mange av gevinstene i forhold til det å få kunnskap og oversikt over egen bedrift. Vår rolle er å gjennomføre det tekniske, samt bistå i prosessen, blant annet ved å stille kvalifiserte spørsmål og gi råd. Ved samtlige av Vismas 50 regnskapskontorer kan du få den bistanden du ønsker for at budsjettet skal bli et viktig verktøy i styringen av din bedrift.

hjeLp TiL budsjeTTpROsessen?

– I år nytter det ikke

å nøye seg med å

kopiere budsjettet

fra i fjor, sier Randi

Celius i Visma

Å drive butikk uten lager krever en presisjon i logistikken og vare-påfyllingen utenom det vanlige. Å drive en butikk som håndterer millioner av kunder hvert år er også noe utenom det vanlige. Travel Retail Norway (TRN) gjør begge deler. Dessuten tjener de gode penger, og har ambisjoner om å bli ledende i Europa.

På Gardermoen treffer vi to driftige karer som mener at finans- krisen ikke har gjort dem mer opptatt av kostnadsbesparelse og effektivitet. De har allerede vært opptatt av det lenge.

- Vi streber etter å drive så kost-nadseffektivt som overhodet mulig, hele tiden. Vi bekymrer oss ikke

På Gardermoen foregår det et europeisk eventyr. Et fin-innstilt logistikkmaskineri forsyner millioner av kunder med et varevolum som normalt omsettes i enorme varehus andre steder i verden. Tax Free-butikken ved ankomst er blant Europas største, målt i omsetning per kvadratmeter. Og Visma er med på eventyret.

Automatiserende butikkdataløsninger:

RASKEST!RASK, RASKERE,

over eksterne faktorer som på- virker vår drift. Selvfølgelig merker vi finanskrisen, men vi kan jo ikke løse den. Vi er opptatt av å fokusere på det vi kan påvirke hver dag og jobber med det, sier admini-strerende direktør Morten Evjen.

EFFEKTIVITET = HASTIGHET + KVALITETØkonomisjef Petter Paulsen tar over og utdyper deres suksess-fulle tolkning av effektivitet:

- For oss handler det om hastig- het og kvalitet. For å ta det første først, så handler hastighet igjen også om to ting: hastighet i kassepunktet og hastighet i syste-met som ligger bak. Det samme

• Driver 6 døgnåpne Duty Free-butikker på flyplassene i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand

• Har i tillegg en Travel Value butikk på Gardermoen for innenlandssreisende

• Er eiet av den norske parfymerikjeden Esthetique og det tyske handels-konsernet Gebr. Heinemann

• Betjener 1000 kunder i timen i de mest travle periodene

• Har 500 ansatte

TRAveL ReTAiL nORwAy

gjelder for kvaliteten på systemet vi bruker: det må være 100 % stabilt, både i kassene og i logi-stikkløsningen. Det er ikke rom for ”hick ups” hos oss. Vi vil ikke ha det, kundene våre liker det ikke og Oslo Lufthavn aksepterer det ikke, forteller Paulsen.

REDUSERER TASTETRYKKFor å oppnå raskest mulig kasse-ekspedering har TRN jobbet tett med Visma for å få utviklet et brukergrensesnitt i kassepunktet som er så enkelt som overhodet mulig. Å redusere antall tastetrykk for hver kasseoperatør gir enorme gevinster når volumet og trykket er så høyt som i disse butikkene.

- I de mest travle periodene passerer 1000 handlende kunder gjennom våre kasser hver time. Det er et høyt tall, som vi har job-bet for å nå, og vi skal bli enda bedre, sier Evjen.

AUTOMATISERTE BESTILLINGSRUTINERPå samme måte som trafikken i kassene er høy, er omsetnings-hastigheten i hyllene også noe for seg selv. De skal aldri være tomme, og ”hyllevarmere” skal eliminieres.

- Vi har jo ikke eget lager, og må derfor ha en automatisert prosess for bestilling av nye varer inn når noe går ut. I praksis fungerer det slik at kassabongene sendes elektronisk til det tyske logistikksenteret hvert 5. minutt. Det danner grunnlaget for varelevereansene, som kommer

hver dag, forklarer administrerende direktør Morten Evjen.

FLEST MULIG KUNDERMot slutten av omvisningen pas-serer vi kassene i en av butikkene drevet av TRN og legger merke til et sjeldent syn i butikker i Norge, nem-

lig posepakkere. Det gir unektlig et preg av ekslusiv handel, men vi blir raskt korrigert av Petter Paulsen:

- Det er ikke fordi det ser ”fint” ut at vi har egne posepakkere ved kassene. Det handler om få folk fort gjennom kassene. Når køene er kortere er det flere som hand-ler. Og så gjør det jo ingenting at kundene opplever det som god service, avslutter økonomisjefen.

10 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 11

F.v. Raymond Walmestad

fra Visma, Morten Evjen

og Petter Paulsen fra

Travel Retail Norway

- I år nytter det ikke å nøye seg med å kopiere budsjettet fra i fjor. Virkeligheten har endret seg så radikalt fra juni i fjor og fram til i dag, at budsjetteringsjobben i år blir mye viktigere – og vanskeligere – enn vanlig, fastslår Randi Celius i Visma. Hun har jobbet med bud-sjettering i mange år, både som budsjettansvarlig for ulike enheter i Visma, og i forbindelse med store outsourcingsprosjekter.

MÅ VæRE REALITETSORIENTERT Vanlig praksis er at budsjettet for neste år lages og godkjennes om høsten. Ofte baserer det seg på regnskapene for januar til sep-tember inneværende år, samt foregående år.

- Spesielt i urolige tider blir dette feil. I en ustabil økonomisk situasjon er det avgjørende å ha styringsverktøy som gjenspeiler virkeligheten her og nå, sier Randi Celius, og fortsetter;

Høsten er budsjettid, og i disse økonomiske krisetider er det ekstra viktig å gjøre en grundig jobb med å sette opp et godt budsjett. Og å holde budsjettet levende med jevnlig oppdaterte prognoser, slik at det hele tiden gjenspeiler endringene i markedssituasjonen.

- Et budsjett blir aldri bedre enn kvaliteten på forarbeidet og grunnlaget det baserer seg på. Bud-sjetteringsarbeidet handler om å avdekke indikatorer som er viktige for bedriften. Blant annet er det viktig å kartlegge trender, se på or-drebøker fra tidligere, skaffe over-sikt over kundefordringene, vurdere risiko for konkurser blant kundene, kjenne alle utgiftsposter, ha tenkt igjennom mulige tiltak for kostnads-reduksjoner, og være bevisst på eventuelle investeringsbehov.

LØPENDE JUSTERINGER MED PROGNOSERBudsjettet er et verktøy som skal fortelle noe om hvor bedriften skal være på et gitt tidspunkt, og som skal sette virksomheten i stand til å se utviklingstrender tidsnok til å justere aktiviteter og kostnader ut ifra hvordan en antar virkeligheten vil være.

- Budsjettet er ikke ferdig når

styret har godkjent det en gang i løpet av høsten. Når markedssitu-asjonen for selskapet endrer seg er det viktig å vurdere justeringer i driften. Det opprinnelige budsjettet ligger i bunn som et utgangspunkt, men det skal oppdateres jevn-lig. Hyppigheten på endringene i markedssituasjonen bør påvirke frekvensen på prognosene, mange bedrifter opererer med kvartals-prognoser. Budsjettet har ingen funksjon dersom det ikke brukes, sier Randi Celius.

VIKTIG FOR ALLE - ALLTID- Det å kunne planlegge, og ikke bare leve fra hånd til munn, er like viktig for små bedrifter som for store. De aller fleste bedrifter skal ha et bud-sjett, og budsjettet med oppdaterte prognoser bør være et fast punkt på styremøtene. Prognosene danner dessuten et nyttig grunnlag for påfølgende års budsjettprosess, mener Randi Celius.

Hun understreker også at det ikke bare er ved nedgangskonjunk-turer budsjettarbeid er viktig.

- Når oppgangen kommer er det også viktig å oppdatere prognosene slik at nye muligheter og positiv ut-vikling utnyttes så tidlig som mulig, sier hun og avslutter dermed med et optimistisk perspektiv.

VIKTIGERE ENN NOENSINNE!NÅ ER BUDSJETTERING

Visma kan bistå alle typer virksomheter med å sette opp budsjett, dersom det skorter på tid eller kompetanse til å gjøre det helt på egen hånd. Det er ikke slik at vi ”lager” budsjettet for kundene. Da ville virksomheten mistet mange av gevinstene i forhold til det å få kunnskap og oversikt over egen bedrift. Vår rolle er å gjennomføre det tekniske, samt bistå i prosessen, blant annet ved å stille kvalifiserte spørsmål og gi råd. Ved samtlige av Vismas 50 regnskapskontorer kan du få den bistanden du ønsker for at budsjettet skal bli et viktig verktøy i styringen av din bedrift.

hjeLp TiL budsjeTTpROsessen?

– I år nytter det ikke

å nøye seg med å

kopiere budsjettet

fra i fjor, sier Randi

Celius i Visma

Å drive butikk uten lager krever en presisjon i logistikken og vare-påfyllingen utenom det vanlige. Å drive en butikk som håndterer millioner av kunder hvert år er også noe utenom det vanlige. Travel Retail Norway (TRN) gjør begge deler. Dessuten tjener de gode penger, og har ambisjoner om å bli ledende i Europa.

På Gardermoen treffer vi to driftige karer som mener at finans- krisen ikke har gjort dem mer opptatt av kostnadsbesparelse og effektivitet. De har allerede vært opptatt av det lenge.

- Vi streber etter å drive så kost-nadseffektivt som overhodet mulig, hele tiden. Vi bekymrer oss ikke

På Gardermoen foregår det et europeisk eventyr. Et fin-innstilt logistikkmaskineri forsyner millioner av kunder med et varevolum som normalt omsettes i enorme varehus andre steder i verden. Tax Free-butikken ved ankomst er blant Europas største, målt i omsetning per kvadratmeter. Og Visma er med på eventyret.

Automatiserende butikkdataløsninger:

RASKEST!RASK, RASKERE,

over eksterne faktorer som på- virker vår drift. Selvfølgelig merker vi finanskrisen, men vi kan jo ikke løse den. Vi er opptatt av å fokusere på det vi kan påvirke hver dag og jobber med det, sier admini-strerende direktør Morten Evjen.

EFFEKTIVITET = HASTIGHET + KVALITETØkonomisjef Petter Paulsen tar over og utdyper deres suksess-fulle tolkning av effektivitet:

- For oss handler det om hastig- het og kvalitet. For å ta det første først, så handler hastighet igjen også om to ting: hastighet i kassepunktet og hastighet i syste-met som ligger bak. Det samme

• Driver 6 døgnåpne Duty Free-butikker på flyplassene i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand

• Har i tillegg en Travel Value butikk på Gardermoen for innenlandssreisende

• Er eiet av den norske parfymerikjeden Esthetique og det tyske handels-konsernet Gebr. Heinemann

• Betjener 1000 kunder i timen i de mest travle periodene

• Har 500 ansatte

TRAveL ReTAiL nORwAy

gjelder for kvaliteten på systemet vi bruker: det må være 100 % stabilt, både i kassene og i logi-stikkløsningen. Det er ikke rom for ”hick ups” hos oss. Vi vil ikke ha det, kundene våre liker det ikke og Oslo Lufthavn aksepterer det ikke, forteller Paulsen.

REDUSERER TASTETRYKKFor å oppnå raskest mulig kasse-ekspedering har TRN jobbet tett med Visma for å få utviklet et brukergrensesnitt i kassepunktet som er så enkelt som overhodet mulig. Å redusere antall tastetrykk for hver kasseoperatør gir enorme gevinster når volumet og trykket er så høyt som i disse butikkene.

- I de mest travle periodene passerer 1000 handlende kunder gjennom våre kasser hver time. Det er et høyt tall, som vi har job-bet for å nå, og vi skal bli enda bedre, sier Evjen.

AUTOMATISERTE BESTILLINGSRUTINERPå samme måte som trafikken i kassene er høy, er omsetnings-hastigheten i hyllene også noe for seg selv. De skal aldri være tomme, og ”hyllevarmere” skal eliminieres.

- Vi har jo ikke eget lager, og må derfor ha en automatisert prosess for bestilling av nye varer inn når noe går ut. I praksis fungerer det slik at kassabongene sendes elektronisk til det tyske logistikksenteret hvert 5. minutt. Det danner grunnlaget for varelevereansene, som kommer

hver dag, forklarer administrerende direktør Morten Evjen.

FLEST MULIG KUNDERMot slutten av omvisningen pas-serer vi kassene i en av butikkene drevet av TRN og legger merke til et sjeldent syn i butikker i Norge, nem-

lig posepakkere. Det gir unektlig et preg av ekslusiv handel, men vi blir raskt korrigert av Petter Paulsen:

- Det er ikke fordi det ser ”fint” ut at vi har egne posepakkere ved kassene. Det handler om få folk fort gjennom kassene. Når køene er kortere er det flere som hand-ler. Og så gjør det jo ingenting at kundene opplever det som god service, avslutter økonomisjefen.

10 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 11

F.v. Raymond Walmestad

fra Visma, Morten Evjen

og Petter Paulsen fra

Travel Retail Norway

Ansatte vil garantert sette pris på

å få gode tilbud gjennom jobben

mener Eivind Gundersen og

Therese Hennø Kvalvåg

Finnes det egentlig noen generelle fellesnevnere for arbeidslivet og virksomhetene i Norden? Og hva definerer vi selv som typisk nordiske egenskaper? Vi spurte et knippe av Vismas kunder om de er enige i at effektivitet er spesielt viktig for oss i Norden.

Hva er typisk nordisk?Vi i Norden er trauste og har begge beina på jorda. Dessuten er vi svært opptatt av kvalitet.

Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Vi må ha effektive kommunikasjonsløsninger, og vi må markedsføre oss mer. Fordi vi har så dyr arbeidskraft er vi nødt til å samarbeide med andre virksomheter for å rasjonalisere, det ser vi også i kommunen der vi jobber.

Hva kjennetegner nordiske virksomheter om ti år?Da har vi nok kommet enda lenger teknologisk. Og så er det nødt til å bli mer og mer samarbeid på tvers av virksomheter, det er helt sikkert.

Tove Berfjord og Bente Ose jobber som henholdsvis IKT-konsulent og leder av personalavdelingen i Asker kommune.

Stein Bigseth er daglig leder i Neo-Select, som leverer forbruksmateriell til bygg- og anleggs-bransjen

Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? De fleste nordiske bed-rifter er små, men oppfat-ter seg selv som store. Vi har nok en relativt lav arbeidsmoral, i hvert fall i Norge. Kanskje vi har det litt for godt her, vi som le-ver nå har hatt mye flaks.

Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Det avhenger nok av bransje, men fordi vi har et så høyt kostnadsnivå og må konkurrere med langt billigere land er det viktig med samarbeid. Vi kan konkurrere på de tingene som kan flytte seg uten å måtte transporteres, altså kompe-tanse.

Hva kjennertegner nordiske virksomheter om ti år?Jeg tror mange er kjøpt opp. De selskapene som fortsatt er nasjonale er nok små. Og for majoriteten av nordiske selskaper vil markedene ligge innen-lands og i resten av Norden.

Jan Thalberg er key account manager i forsikringsselskapet White Label

Hva er typisk nordisk? Jeg tror det er typ-isk for folk i Norden at vi er nøkterne, og at vi er veldig ærlige, nesten på en naiv måte. Vi øn-sker å tro det beste om folk. Og så er vi nysgjerrige - på en positiv måte.

Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? Vi er flinke på å organisere virksomhetene våre med flate strukturer. Alle får si det de ønsker, og selv om ikke alle får være med å bestemme, så skal de i hvert fall være godt informert om beslutningene.

Hva kjennertegner nordiske virksomheter om ti år?Vi må lede an i den teknologiske utviklingen, og virksomhetene må bli flinkere til å samar-beide med utdanningsinstitusjoner. Og vi må etterutdanne oss mer, slik at vi har kompe-tanse som kan gi oss konkurransekraft.

HØYT KOSTNADSNIVÅKREVER EFFEKTIVITET

Hva er typisk nordisk? Selv om mange ser på Norden som en enhet hvor innbyggerne er like, er min erfaring at vi på mange områder er ulike og at man møter flere utfordringer enn forventet når man prøver å standard-isere arbeidsrutiner mellom de nord-iske landene. Historisk sett mener jeg de nordiske landene har vært veldig selvsentrerte, men det har skjedd en stor utvikling også på dette området de siste årene.

 Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden?

Vi er små land med hovedsaklig små virk-somheter, sett i internasjonal sammenheng. Arbeidslivet relaterer seg ofte til nærmiljøet.

Men vi har også næringsliv som ligger langt fremme teknologisk, for eksempel offshore, skipsbygging, IT og bankløsninger. Vi har også blitt dyktige på videreforedling av naturressurs-er og utvikling av turisme. Firmaer med suksess i alle de nordiske land, er gjerne relatert til fi-nans, service- og teknologinæringer. Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Den nordiske utfordringen ligger i å ha ledende kompetanse som kan skape produk-ter med en egenverdi som gjør at kundene er villige til å betale ”litt ekstra” for disse. Det er viktig å ha fokus på kostnader. Å sette bort rutinemessige og administrative arbeidsopp-gaver bør vurderes. Merkostnader som følge av topografisk beliggenhet er også en ut-fordring for mange. Vi må tenke smartere enn virksomheter andre steder.

Eivind Ytterland jobber i energi-konsernet Shell som nordisk ansvarlig for avregning

- Kampen om de beste hodene er noe alle ar-beidsgivere kjenner til. Arbeidsmarkedet har de siste årene vært preget av mer og mer mobilitet. Og i økonomiske nedgangstider er det viktig for arbeidsgivere å ha andre virkemidler enn lønn til disposisjon for å knytte de ansatte tettere til bedriften. Fordelsprogrammer og ansattrabat-ter er et slikt virkemiddel, og det blir stadig mer populært. Forbrukerne blir mer avanserte og prisbevisste, og de vil garantert sette pris på å få gode tilbud gjennom arbeidsplassen.

FERDIG ORGANISERT- Vanligvis dukker det opp slike tilbud i de aller fleste bedrifter fra tid til annen. Noen kjenner kanskje noen som jobber hos en leverandør, og resultatet blir enkeltstående bedriftsavtaler som gir de ansatte fordeler. Men dette er sjeldent organisert, og det administreres ofte ikke så veldig effektivt. Med vårt fordelsprogram kom-mer både de ansatte og du som arbeidsgiver til dekket bord, forklarer Eivind Gundersen, som leder blant annet den delen av Visma som tilbyr administrative innkjøpstjenester.

MINDRE ADMINISTRASJONFor Gundersen føyer det nye produktet seg naturlig inn i rekken av løsninger som bidrar til

Innkjøpskompetansen står sterkt i Visma. Med det som utgangspunkt lanseres nå et nytt produkt, fordelsprogram for ansatte. Det er i all hovedsak en rabattordning for privatpersoner, men tilbys bedrifter, slik at de igjen kan tilby dette til sine ansatte.

å effektivisere virksomheters administrative ru-tiner og prosesser.

- Visma har god erfaring med administrative innkjøpstjenester og har blitt spesialister på å forhandle fram de beste rabattene. Vi forhand-ler i dag på vegne av tusenvis av bedrifts-kunder og privatpersoner. Med store volumer får vi en unik forhandlingsstyrke og har i en årrekke tilbudt bedrifter markedets beste be-tingelser innen mange innkjøpsområder. Som en naturlig videreutvikling av disse tjenestene tilbyr vi nå ferdigforhandlede rabatter som bed-riftene igjen kan tilby sine ansatte. Dermed slipper bedriftene selv å stå for forhandlinger, administrasjon, oppfølging og kvalitetssikring av avtalene. Med vår løsning vil bedriften ofte kunne tilby langt bedre priser enn det den selv kan fremforhandle.

POPULæRT FOR FAMILIERFor at fordelsprogrammet skal oppfattes som attraktiv av de ansatte, må det gi dem bedre priser på populære produkter og tjenester de allerede har i dag. Flere av disse områdene utgjør ofte vesentlige utgiftsposter for en fami-lie, og det å få rabatter gjennom ansattavtaler vil være en viktig besparelse for den enkelte. Produktansvarlig Therese Hennø Kvalvåg opp-

lyser hvilke områder rabattene gjelder- Per i dag har vi svært gode priser på mobil-

telefoni, IP-telefoni, bredbånd, kredittkort, for-sikring (skade og helse), strøm og bil (bensin, utleie og rekvisita) – og mer til. Alle disse avtalene ligger på en webside som de ansatte får tilgang til når bedriften tegner avtale. På websiden er det også en elektronisk markeds-plass med mange gode kampanjetilbud, opplyser Kvalvåg til slutt.

VISMA VISER VEILanserer fordelsprogram for ansatte:

– HVORDAN BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER

12 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 13

Ansatte vil garantert sette pris på

å få gode tilbud gjennom jobben

mener Eivind Gundersen og

Therese Hennø Kvalvåg

Finnes det egentlig noen generelle fellesnevnere for arbeidslivet og virksomhetene i Norden? Og hva definerer vi selv som typisk nordiske egenskaper? Vi spurte et knippe av Vismas kunder om de er enige i at effektivitet er spesielt viktig for oss i Norden.

Hva er typisk nordisk?Vi i Norden er trauste og har begge beina på jorda. Dessuten er vi svært opptatt av kvalitet.

Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Vi må ha effektive kommunikasjonsløsninger, og vi må markedsføre oss mer. Fordi vi har så dyr arbeidskraft er vi nødt til å samarbeide med andre virksomheter for å rasjonalisere, det ser vi også i kommunen der vi jobber.

Hva kjennetegner nordiske virksomheter om ti år?Da har vi nok kommet enda lenger teknologisk. Og så er det nødt til å bli mer og mer samarbeid på tvers av virksomheter, det er helt sikkert.

Tove Berfjord og Bente Ose jobber som henholdsvis IKT-konsulent og leder av personalavdelingen i Asker kommune.

Stein Bigseth er daglig leder i Neo-Select, som leverer forbruksmateriell til bygg- og anleggs-bransjen

Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? De fleste nordiske bed-rifter er små, men oppfat-ter seg selv som store. Vi har nok en relativt lav arbeidsmoral, i hvert fall i Norge. Kanskje vi har det litt for godt her, vi som le-ver nå har hatt mye flaks.

Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Det avhenger nok av bransje, men fordi vi har et så høyt kostnadsnivå og må konkurrere med langt billigere land er det viktig med samarbeid. Vi kan konkurrere på de tingene som kan flytte seg uten å måtte transporteres, altså kompe-tanse.

Hva kjennertegner nordiske virksomheter om ti år?Jeg tror mange er kjøpt opp. De selskapene som fortsatt er nasjonale er nok små. Og for majoriteten av nordiske selskaper vil markedene ligge innen-lands og i resten av Norden.

Jan Thalberg er key account manager i forsikringsselskapet White Label

Hva er typisk nordisk? Jeg tror det er typ-isk for folk i Norden at vi er nøkterne, og at vi er veldig ærlige, nesten på en naiv måte. Vi øn-sker å tro det beste om folk. Og så er vi nysgjerrige - på en positiv måte.

Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden? Vi er flinke på å organisere virksomhetene våre med flate strukturer. Alle får si det de ønsker, og selv om ikke alle får være med å bestemme, så skal de i hvert fall være godt informert om beslutningene.

Hva kjennertegner nordiske virksomheter om ti år?Vi må lede an i den teknologiske utviklingen, og virksomhetene må bli flinkere til å samar-beide med utdanningsinstitusjoner. Og vi må etterutdanne oss mer, slik at vi har kompe-tanse som kan gi oss konkurransekraft.

HØYT KOSTNADSNIVÅKREVER EFFEKTIVITET

Hva er typisk nordisk? Selv om mange ser på Norden som en enhet hvor innbyggerne er like, er min erfaring at vi på mange områder er ulike og at man møter flere utfordringer enn forventet når man prøver å standard-isere arbeidsrutiner mellom de nord-iske landene. Historisk sett mener jeg de nordiske landene har vært veldig selvsentrerte, men det har skjedd en stor utvikling også på dette området de siste årene.

 Hva er spesielt med arbeidslivet i Norden?

Vi er små land med hovedsaklig små virk-somheter, sett i internasjonal sammenheng. Arbeidslivet relaterer seg ofte til nærmiljøet.

Men vi har også næringsliv som ligger langt fremme teknologisk, for eksempel offshore, skipsbygging, IT og bankløsninger. Vi har også blitt dyktige på videreforedling av naturressurs-er og utvikling av turisme. Firmaer med suksess i alle de nordiske land, er gjerne relatert til fi-nans, service- og teknologinæringer. Innen hvilke områder trenger nordiske virksomheter å være mer effektive enn virksomheter andre steder? Den nordiske utfordringen ligger i å ha ledende kompetanse som kan skape produk-ter med en egenverdi som gjør at kundene er villige til å betale ”litt ekstra” for disse. Det er viktig å ha fokus på kostnader. Å sette bort rutinemessige og administrative arbeidsopp-gaver bør vurderes. Merkostnader som følge av topografisk beliggenhet er også en ut-fordring for mange. Vi må tenke smartere enn virksomheter andre steder.

Eivind Ytterland jobber i energi-konsernet Shell som nordisk ansvarlig for avregning

- Kampen om de beste hodene er noe alle ar-beidsgivere kjenner til. Arbeidsmarkedet har de siste årene vært preget av mer og mer mobilitet. Og i økonomiske nedgangstider er det viktig for arbeidsgivere å ha andre virkemidler enn lønn til disposisjon for å knytte de ansatte tettere til bedriften. Fordelsprogrammer og ansattrabat-ter er et slikt virkemiddel, og det blir stadig mer populært. Forbrukerne blir mer avanserte og prisbevisste, og de vil garantert sette pris på å få gode tilbud gjennom arbeidsplassen.

FERDIG ORGANISERT- Vanligvis dukker det opp slike tilbud i de aller fleste bedrifter fra tid til annen. Noen kjenner kanskje noen som jobber hos en leverandør, og resultatet blir enkeltstående bedriftsavtaler som gir de ansatte fordeler. Men dette er sjeldent organisert, og det administreres ofte ikke så veldig effektivt. Med vårt fordelsprogram kom-mer både de ansatte og du som arbeidsgiver til dekket bord, forklarer Eivind Gundersen, som leder blant annet den delen av Visma som tilbyr administrative innkjøpstjenester.

MINDRE ADMINISTRASJONFor Gundersen føyer det nye produktet seg naturlig inn i rekken av løsninger som bidrar til

Innkjøpskompetansen står sterkt i Visma. Med det som utgangspunkt lanseres nå et nytt produkt, fordelsprogram for ansatte. Det er i all hovedsak en rabattordning for privatpersoner, men tilbys bedrifter, slik at de igjen kan tilby dette til sine ansatte.

å effektivisere virksomheters administrative ru-tiner og prosesser.

- Visma har god erfaring med administrative innkjøpstjenester og har blitt spesialister på å forhandle fram de beste rabattene. Vi forhand-ler i dag på vegne av tusenvis av bedrifts-kunder og privatpersoner. Med store volumer får vi en unik forhandlingsstyrke og har i en årrekke tilbudt bedrifter markedets beste be-tingelser innen mange innkjøpsområder. Som en naturlig videreutvikling av disse tjenestene tilbyr vi nå ferdigforhandlede rabatter som bed-riftene igjen kan tilby sine ansatte. Dermed slipper bedriftene selv å stå for forhandlinger, administrasjon, oppfølging og kvalitetssikring av avtalene. Med vår løsning vil bedriften ofte kunne tilby langt bedre priser enn det den selv kan fremforhandle.

POPULæRT FOR FAMILIERFor at fordelsprogrammet skal oppfattes som attraktiv av de ansatte, må det gi dem bedre priser på populære produkter og tjenester de allerede har i dag. Flere av disse områdene utgjør ofte vesentlige utgiftsposter for en fami-lie, og det å få rabatter gjennom ansattavtaler vil være en viktig besparelse for den enkelte. Produktansvarlig Therese Hennø Kvalvåg opp-

lyser hvilke områder rabattene gjelder- Per i dag har vi svært gode priser på mobil-

telefoni, IP-telefoni, bredbånd, kredittkort, for-sikring (skade og helse), strøm og bil (bensin, utleie og rekvisita) – og mer til. Alle disse avtalene ligger på en webside som de ansatte får tilgang til når bedriften tegner avtale. På websiden er det også en elektronisk markeds-plass med mange gode kampanjetilbud, opplyser Kvalvåg til slutt.

VISMA VISER VEILanserer fordelsprogram for ansatte:

– HVORDAN BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER

12 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 13

”VOLVO”HANS BLIXColin Powell invaderte Irak. Det var en okkupasjon selv Hans Blix måtte gi tapt for med sitt arsenal av sindighet og effektive inspeksjoner.

Under forhandlingene for å unngå invasjon ble det også – som alltid – ført mer personlige dialo-ger når TV-kameraene var skrudd av og avisjournalistene gått hjem. Det var da Colin Powell sa at Hans Blix var som en Volvo. Og jeg som ikke en gang kjører Volvo, utbryter Hans lattermildt. Det hører med til historien at den tidligere ameri-kanske utenriksministeren hadde en forkjærlighet for den svenske panserbilen, en bil Colin Powell selv skal ha mekket på i sin ungdomstid. Han var nok godt kjent med Volvos egenskaper. Selv er Hans Blix mer opptatt av diplomatiets egenskaper og effektivitet.

Selv mener Hans Blix han er effektiv. Hvordan ble det ellers utført 700 våpeninspeksjoner så raskt? EFFEKTIV OG PÅLITELIG

“Vi mislyktes i Irak. Vi hadde rett, men det ble feil”

“Forenkling og effektivisering finner

vi rundt oss over-alt i hverdagen”

dens mest kjente svensker, ikke minst i USA, er tilbake. Vi må ikke tro at Hans Blix er ferdig.

VISMAgazine møter Hans Blix på Oscarsborg – festningen i Drøbaksundet midt i Oslofjorden – som med sitt artilleri torpederte den tyske krysseren Blücher 9. april 1940 under innseilingen til det som skulle bli tyskernes okkupasjon av enda en fremmed makt. Hans Blix er på en måte også vant til torpe- dering. Og etter hvert også okkupa-sjoner. Ikke bare fordi han opplevde 2. verdenskrig som ungdom, men fordi det utgjør en del av hans di-plomatiske hverdag, med et skrem-mende arsenal av mulige utfall ved manglende gjennombruddskraft. Det fikk vi alle se i 2003, som han selv sier det, da USA ved president George W. Bush og utenriksminister

Det var som leder for FNs våpen-inspektører i Irak fra 2001 til 2003 at Hans Blix i en personlig samtale med USAs utenriksminister Colin Powell ble karakterisert som en Volvo; du bare toger på uansett og så er du altfor pålitelig.

Det er ikke så lenge siden den korrekte og sindige svensken hyp-pig figurerte på alle verdens TV-skjermer med sine utpregede bril-ler og lune fremferd. Han er også parodiert av Hollywood, men krig ble det likevel.

Med sin vennlige gange kommer han mot oss. Hans Blix. Brillene er fortsatt der, trygt plassert på nesen, men de er nye og mer moderne. Det har gått noen år siden vi alle så han – over-alt – men uttrykket og stemmen er lik. Det kan merkes at en av Nor-

– Jeg er blitt pensjonert tre ganger,

men jeg fortsetter å arbeide så

lenge det er noen som bryr

seg om hva jeg sier

- Jeg tror på diplomatiet – den korrekte stilen, og ikke på Rambo-stilen. Mange tror diplomati dreier seg om cocktails og komplimenter, men det handler om å løse motset-ninger uten bruk av våpen og vold. Det kan man også øve på hjemme, gjerne ovenfor kone og barn. Prin-sippet er enkelt. Det handler om å forstå andres interesser og ønsker.

Under intervjuet med VISMAga-zine virker det opplagt at Hans Blix under årenes løp selv må ha utøvd ett og annet diplomatisk knep i hjemmet, da et liv i diplomatiets fortegn innebærer mye reising – særlig når du i en alder av 75 år leder FNs siste kamp mot klokken – med horder av inspektører i Irak – på jakt etter masseødeleggelses-våpen som ikke var mulig å finne. Som ikke fantes, sier Blix. I dag.

har jeg i store deler av mitt yrkesliv hatt en assistent som har tatt hånd om dette for meg, og hun løser det enkelt med et effektivt program. Dette er eksempler på en effek-tivisering som er enorm, og noe vi baserer vår levestandard på. Men jeg synes vi bør bli flinkere til å ta ut den økte levestandarden vi får gjennom effektivisering på nye måter, eksempelvis ved å tilbringe mer tid med våre medmennesker.

FRIKSJONSLØS HVERDAG- Vi utvikler oss hele tiden, og som diplomat og krigsbekjemper ser jeg nå også ganske lyst på nedrustning i fremtiden. Ikke minst med Obama i førersetet. Vi må også huske på at verden har sett mange store histo-riske kriger, ikke minst i Norden, og vi må ikke glemme det når vi snakker om uroligheter på ulike måter.

Selv har Hans Blix de siste årene reist på taleturneer rundt om i verden med både Bill Clinton og Al Gore. Bortsett fra Saddam Hussein, som han aldri møtte, har Hans Blix jobbet med de fleste lederne som har satt sitt preg på verdenspolitikken i vår tid.

- Jeg er blitt pensjonert tre ganger, men jeg fortsetter å arbeide så lenge det er noen som bryr seg om hva jeg sier. Alt jeg har gjort hittil føles meningsfullt. Det finnes grenser for hva ett menneske kan gjøre om man ikke er president i USA, men man kan hjelpe til med det man tror er riktig. Det vil jeg fortsette med, sier den 81-år gamle Blix som selv mener han har passert sin ”best før dato”. På turene med henholdsvis Bill Clinton og Al Gore betraktet han seg selv som et slags oppvarmingsband på turné. Spørsmålet er om mange ikke primært valgte å komme for å høre svensken tale.

- Vi mislyktes i Irak. Vi hadde rett, men det ble feil. Vi brukte di-plomatiske ord i vår rapportering, og det forsto den amerikanske regjeringen, men media er anner-ledes. Der ville vi fått mer gjen-nomslag med sterkere ord, men jeg tror ikke det ville endret utgang- en av den prosessen, sier Blix.

Blix er overbevist om at mye vil skje på fredsfronten siden den globaliserte verdensøkonomien gjør at stadig flere land er avhengig av hverandre gjennom handel, noe som gjør det nesten umulig å være i konflikt.

- Vi kommer derfor til å oppleve færre kriger i fremtiden. Det er en ny og en bedre verden vi kan se frem i mot, avslutter Hans Blix.

vår nordiske nøytralitet og sannfer-dighet tror jeg spiller en stor rolle i slike sammenhenger. Likevel opp-fattet vi dem som arrogante, etter-som rapportene våre ikke ble tatt alvorlig. Hadde de bare gjort det, så hadde det gått mye bedre. Selv ga jeg aldri opp håpet om å unngå en invasjon av Irak, helt frem til det faktisk skjedde, sier Blix.

- Under inspeksjonen i Irak forsto vi tidlig at det ikke fantes noe våpen,

men å kunne be-vise nettopp det, var likevel opp-lagt vanskelig. Bekreftelsen fikk vi for sent, nemlig da amerikanerne

omsider hadde invadert landet og gjort egne undersøkelser. Etter invasjonen, da Saddam Hussein hadde rømt, kunne USA forhøre irakiske militære, vitenskapsmenn og politikere. De kunne tale fritt – for første gang – men amerikanerne fikk likevel de samme svarene som oss, og da forsto vi med sikkerhet at det aldri hadde funnets noen masseødeleggelsesvåpen i Irak. NORDISK EFFEKTIVITET For å gjennomføre over 700 in-speksjoner i Irak måtte Blix og hans kollegaer være effektive.

- Jeg innbiller meg at jeg er rela-tivt effektiv. Det som driver meg er at jeg liker å se resultater, og derfor ønsker jeg effektivitet i alle sammenhenger, også når jeg bare skal til en restaurant å spise. Jeg forsøker alltid å finne den korteste veien, sier Blix, og tillegger:

- Forenkling og effektivisering finner vi rundt oss overalt i hver-dagen. For ikke mange tiår siden kunne man gå i butikken og be om en liter melk som da ble tap-pet over på en flaske. I dag henter man melkekartongen i hylla, skan-ner inn kartongen selv og betaler. Det er ikke alle butikker som lenger

har kasser. Varen blir dermed bil-ligere, men det blir en økt kostnad på individet, for det

er vi som må bruke tiden. Denne balansen er ikke helt enkel, mener den tidligere våpeninspektøren, som minnes det svenske landsby-livet på 30- og 40-tallet.

Hans Blix mener likevel be-stemt at effektiviseringen helt klart har forbedret vår hverdag.

- Det gjelder mye i dag, ta ek-sempelvis reiseregninger. Heldigvis

Flere år etter at historien er skre-vet. Amerikanerne ville det som kjent annerledes. I dag er Hans Blix 81 år. Og flere ganger pensjonert, som han selv kaller det, selv om han ikke på noen måte minner om andre pensjonister i det han sindig forklarer at krigen i Irak kunne ha vært unngått - hvis han bare hadde brukt et annet språk. Kanskje. Før han tillegger, at det vel spørs om det hadde holdt. Eller? Ekteska-pet har imidlertid holdt – i alle år – men det er han rask til å takke sin kone for. Det har ikke nødv-endigvis vært så lett å leve sammen med han. Skal vi tro han.

Men Hans har ikke tilbrakt hele sin aktive karriere på den interna-sjonale politikkens øverste hylle. Han har også engasjert seg i sven-ske og nordiske forhold. Likevel er han mest kjent som leder av FNs våpeninspektører i Irak. Den varierte erfaringen har gitt bred innsikt – også i forhold til Norden.

- I Norden er vi kjent for å være diplomtiske og pragmatiske, og det finnes ikke så mange motsetninger mellom oss nordiske beboere. Inter-nasjonalt er man vant til at skandi-naver er velutdannet, lite korrupte og at vi er lojale mot internasjonale organisasjoner, sier Blix, mens vi tenker at det må være mange der ute som også oppfatter nettopp Hans Blix på denne måten – som en slags nordisk fanebærer.

Selv mener han at denne posisjo-nen nettopp er mye av grunnen til at både Norge, Sverige og Finland i dag spiller en stor rolle i fredsmegling.

Blix sine nordiske egenskaper kom også godt med da han ledet over 700 inspeksjoner i Irak på jakt etter masseødeleggelsesvåpen. Noe av forklaringen på hvorfor det var så mye fokus på dette, mener han ligger i opp-fatningen av at tjenestemenn skal være nøytrale og skaffe et under-lag til de som skal ta beslutning-en, og ikke involvere seg i selve avgjørelsen. Slik de presenterte for FNs sikkerhetsråd.

- I USA var det likevel mye in-toleranse mot hva vi gjorde i Irak. Bush, Rice og Powell var ikke enige med oss, men samtidig betvilte de aldri at vi var kompetente og opp-riktige. Akkurat omdømmet om

Hans Blix• Født 28. juni 1928 (81 år)

• PhD fra Cambrigde University

• Professor i internasjonal lov på Uppsala universitet

• Utenriksminister i Sverige fra 1978 til 1979

• Generaldirektør i det internasjonale atomenergibyrået fra 1981 til 1997

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

14 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 15

”VOLVO”HANS BLIXColin Powell invaderte Irak. Det var en okkupasjon selv Hans Blix måtte gi tapt for med sitt arsenal av sindighet og effektive inspeksjoner.

Under forhandlingene for å unngå invasjon ble det også – som alltid – ført mer personlige dialo-ger når TV-kameraene var skrudd av og avisjournalistene gått hjem. Det var da Colin Powell sa at Hans Blix var som en Volvo. Og jeg som ikke en gang kjører Volvo, utbryter Hans lattermildt. Det hører med til historien at den tidligere ameri-kanske utenriksministeren hadde en forkjærlighet for den svenske panserbilen, en bil Colin Powell selv skal ha mekket på i sin ungdomstid. Han var nok godt kjent med Volvos egenskaper. Selv er Hans Blix mer opptatt av diplomatiets egenskaper og effektivitet.

Selv mener Hans Blix han er effektiv. Hvordan ble det ellers utført 700 våpeninspeksjoner så raskt? EFFEKTIV OG PÅLITELIG

“Vi mislyktes i Irak. Vi hadde rett, men det ble feil”

“Forenkling og effektivisering finner

vi rundt oss over-alt i hverdagen”

dens mest kjente svensker, ikke minst i USA, er tilbake. Vi må ikke tro at Hans Blix er ferdig.

VISMAgazine møter Hans Blix på Oscarsborg – festningen i Drøbaksundet midt i Oslofjorden – som med sitt artilleri torpederte den tyske krysseren Blücher 9. april 1940 under innseilingen til det som skulle bli tyskernes okkupasjon av enda en fremmed makt. Hans Blix er på en måte også vant til torpe- dering. Og etter hvert også okkupa-sjoner. Ikke bare fordi han opplevde 2. verdenskrig som ungdom, men fordi det utgjør en del av hans di-plomatiske hverdag, med et skrem-mende arsenal av mulige utfall ved manglende gjennombruddskraft. Det fikk vi alle se i 2003, som han selv sier det, da USA ved president George W. Bush og utenriksminister

Det var som leder for FNs våpen-inspektører i Irak fra 2001 til 2003 at Hans Blix i en personlig samtale med USAs utenriksminister Colin Powell ble karakterisert som en Volvo; du bare toger på uansett og så er du altfor pålitelig.

Det er ikke så lenge siden den korrekte og sindige svensken hyp-pig figurerte på alle verdens TV-skjermer med sine utpregede bril-ler og lune fremferd. Han er også parodiert av Hollywood, men krig ble det likevel.

Med sin vennlige gange kommer han mot oss. Hans Blix. Brillene er fortsatt der, trygt plassert på nesen, men de er nye og mer moderne. Det har gått noen år siden vi alle så han – over-alt – men uttrykket og stemmen er lik. Det kan merkes at en av Nor-

– Jeg er blitt pensjonert tre ganger,

men jeg fortsetter å arbeide så

lenge det er noen som bryr

seg om hva jeg sier

- Jeg tror på diplomatiet – den korrekte stilen, og ikke på Rambo-stilen. Mange tror diplomati dreier seg om cocktails og komplimenter, men det handler om å løse motset-ninger uten bruk av våpen og vold. Det kan man også øve på hjemme, gjerne ovenfor kone og barn. Prin-sippet er enkelt. Det handler om å forstå andres interesser og ønsker.

Under intervjuet med VISMAga-zine virker det opplagt at Hans Blix under årenes løp selv må ha utøvd ett og annet diplomatisk knep i hjemmet, da et liv i diplomatiets fortegn innebærer mye reising – særlig når du i en alder av 75 år leder FNs siste kamp mot klokken – med horder av inspektører i Irak – på jakt etter masseødeleggelses-våpen som ikke var mulig å finne. Som ikke fantes, sier Blix. I dag.

har jeg i store deler av mitt yrkesliv hatt en assistent som har tatt hånd om dette for meg, og hun løser det enkelt med et effektivt program. Dette er eksempler på en effek-tivisering som er enorm, og noe vi baserer vår levestandard på. Men jeg synes vi bør bli flinkere til å ta ut den økte levestandarden vi får gjennom effektivisering på nye måter, eksempelvis ved å tilbringe mer tid med våre medmennesker.

FRIKSJONSLØS HVERDAG- Vi utvikler oss hele tiden, og som diplomat og krigsbekjemper ser jeg nå også ganske lyst på nedrustning i fremtiden. Ikke minst med Obama i førersetet. Vi må også huske på at verden har sett mange store histo-riske kriger, ikke minst i Norden, og vi må ikke glemme det når vi snakker om uroligheter på ulike måter.

Selv har Hans Blix de siste årene reist på taleturneer rundt om i verden med både Bill Clinton og Al Gore. Bortsett fra Saddam Hussein, som han aldri møtte, har Hans Blix jobbet med de fleste lederne som har satt sitt preg på verdenspolitikken i vår tid.

- Jeg er blitt pensjonert tre ganger, men jeg fortsetter å arbeide så lenge det er noen som bryr seg om hva jeg sier. Alt jeg har gjort hittil føles meningsfullt. Det finnes grenser for hva ett menneske kan gjøre om man ikke er president i USA, men man kan hjelpe til med det man tror er riktig. Det vil jeg fortsette med, sier den 81-år gamle Blix som selv mener han har passert sin ”best før dato”. På turene med henholdsvis Bill Clinton og Al Gore betraktet han seg selv som et slags oppvarmingsband på turné. Spørsmålet er om mange ikke primært valgte å komme for å høre svensken tale.

- Vi mislyktes i Irak. Vi hadde rett, men det ble feil. Vi brukte di-plomatiske ord i vår rapportering, og det forsto den amerikanske regjeringen, men media er anner-ledes. Der ville vi fått mer gjen-nomslag med sterkere ord, men jeg tror ikke det ville endret utgang- en av den prosessen, sier Blix.

Blix er overbevist om at mye vil skje på fredsfronten siden den globaliserte verdensøkonomien gjør at stadig flere land er avhengig av hverandre gjennom handel, noe som gjør det nesten umulig å være i konflikt.

- Vi kommer derfor til å oppleve færre kriger i fremtiden. Det er en ny og en bedre verden vi kan se frem i mot, avslutter Hans Blix.

vår nordiske nøytralitet og sannfer-dighet tror jeg spiller en stor rolle i slike sammenhenger. Likevel opp-fattet vi dem som arrogante, etter-som rapportene våre ikke ble tatt alvorlig. Hadde de bare gjort det, så hadde det gått mye bedre. Selv ga jeg aldri opp håpet om å unngå en invasjon av Irak, helt frem til det faktisk skjedde, sier Blix.

- Under inspeksjonen i Irak forsto vi tidlig at det ikke fantes noe våpen,

men å kunne be-vise nettopp det, var likevel opp-lagt vanskelig. Bekreftelsen fikk vi for sent, nemlig da amerikanerne

omsider hadde invadert landet og gjort egne undersøkelser. Etter invasjonen, da Saddam Hussein hadde rømt, kunne USA forhøre irakiske militære, vitenskapsmenn og politikere. De kunne tale fritt – for første gang – men amerikanerne fikk likevel de samme svarene som oss, og da forsto vi med sikkerhet at det aldri hadde funnets noen masseødeleggelsesvåpen i Irak. NORDISK EFFEKTIVITET For å gjennomføre over 700 in-speksjoner i Irak måtte Blix og hans kollegaer være effektive.

- Jeg innbiller meg at jeg er rela-tivt effektiv. Det som driver meg er at jeg liker å se resultater, og derfor ønsker jeg effektivitet i alle sammenhenger, også når jeg bare skal til en restaurant å spise. Jeg forsøker alltid å finne den korteste veien, sier Blix, og tillegger:

- Forenkling og effektivisering finner vi rundt oss overalt i hver-dagen. For ikke mange tiår siden kunne man gå i butikken og be om en liter melk som da ble tap-pet over på en flaske. I dag henter man melkekartongen i hylla, skan-ner inn kartongen selv og betaler. Det er ikke alle butikker som lenger

har kasser. Varen blir dermed bil-ligere, men det blir en økt kostnad på individet, for det

er vi som må bruke tiden. Denne balansen er ikke helt enkel, mener den tidligere våpeninspektøren, som minnes det svenske landsby-livet på 30- og 40-tallet.

Hans Blix mener likevel be-stemt at effektiviseringen helt klart har forbedret vår hverdag.

- Det gjelder mye i dag, ta ek-sempelvis reiseregninger. Heldigvis

Flere år etter at historien er skre-vet. Amerikanerne ville det som kjent annerledes. I dag er Hans Blix 81 år. Og flere ganger pensjonert, som han selv kaller det, selv om han ikke på noen måte minner om andre pensjonister i det han sindig forklarer at krigen i Irak kunne ha vært unngått - hvis han bare hadde brukt et annet språk. Kanskje. Før han tillegger, at det vel spørs om det hadde holdt. Eller? Ekteska-pet har imidlertid holdt – i alle år – men det er han rask til å takke sin kone for. Det har ikke nødv-endigvis vært så lett å leve sammen med han. Skal vi tro han.

Men Hans har ikke tilbrakt hele sin aktive karriere på den interna-sjonale politikkens øverste hylle. Han har også engasjert seg i sven-ske og nordiske forhold. Likevel er han mest kjent som leder av FNs våpeninspektører i Irak. Den varierte erfaringen har gitt bred innsikt – også i forhold til Norden.

- I Norden er vi kjent for å være diplomtiske og pragmatiske, og det finnes ikke så mange motsetninger mellom oss nordiske beboere. Inter-nasjonalt er man vant til at skandi-naver er velutdannet, lite korrupte og at vi er lojale mot internasjonale organisasjoner, sier Blix, mens vi tenker at det må være mange der ute som også oppfatter nettopp Hans Blix på denne måten – som en slags nordisk fanebærer.

Selv mener han at denne posisjo-nen nettopp er mye av grunnen til at både Norge, Sverige og Finland i dag spiller en stor rolle i fredsmegling.

Blix sine nordiske egenskaper kom også godt med da han ledet over 700 inspeksjoner i Irak på jakt etter masseødeleggelsesvåpen. Noe av forklaringen på hvorfor det var så mye fokus på dette, mener han ligger i opp-fatningen av at tjenestemenn skal være nøytrale og skaffe et under-lag til de som skal ta beslutning-en, og ikke involvere seg i selve avgjørelsen. Slik de presenterte for FNs sikkerhetsråd.

- I USA var det likevel mye in-toleranse mot hva vi gjorde i Irak. Bush, Rice og Powell var ikke enige med oss, men samtidig betvilte de aldri at vi var kompetente og opp-riktige. Akkurat omdømmet om

Hans Blix• Født 28. juni 1928 (81 år)

• PhD fra Cambrigde University

• Professor i internasjonal lov på Uppsala universitet

• Utenriksminister i Sverige fra 1978 til 1979

• Generaldirektør i det internasjonale atomenergibyrået fra 1981 til 1997

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

14 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 15

Ikke bare er Visma blitt den ledende leverandøren av programvare og tjenester innen økonomi, regnskap og administrative prosesser i Norden – men samtidig har konsernet siden år 2000 gått fra 150 til 3500 medarbeidere. Bakgrunnen for suksessen er et sterkt fokus på nordiske verdier og lokale behov – slik at kundene skal kunne bli enda mer effektive og øke sin konkurransekraft.

– Det er Visma det

NORD

ISK

EFFE

KTIV

ITET

“Vi jobber for å gjøre våre kunders

arbeidsprosesser så enkle og effektive som mulig

– med høy kvalitet og pålitelighet”

Dette er egentlig ikke en historie om Visma, men om din arbeids-hverdag. Din effektivitet. Det be-gynte med en idé. En ambisjon om å forenkle. For at du og alle andre skulle kunne bli stadig mer effek-tive. Nå og fremover.

Bak den stadige veksten og økende tilstedeværelsen Visma opplever i Norden ligger det en plan som ble utformet for flere år siden. Som en del av planen om å bli Nor-dens og Nord-Europas ledende partner for næringsliv og offentlig sektor innen programvare og out-sourcing innen økonomi, regn- skap og administrative prosess- er, ble konseptet ”Nordic Cool”

utviklet. Konseptet ble opprinnelig utformet for et moderne og hen-siktsmessig design av Vismas ulike programvareløsninger, da forretningsorientert programvare - som eksempelvis økonomisy-stemer - tidligere nokså ensidig prioriterte funksjonalitet fremfor brukervennlighet og design. Det ville Visma gjøre noe med. Funk-sjonaliteten skulle selvsagt fortsatt være god – og gjerne enda bedre – men samtidig skulle Visma bidra til at kundene kunne bli mer effek-tive – i sin arbeidshverdag og med sine prosesser gjennom forbedret brukervennlighet.

- Det begynte med ideen og

anslaget – og at vi ville gjøre noe med effektiviteten og produktiv-iteten. For å lykkes måtte vi for- enkle en del oppgaver og prosess-er som tidligere hadde vært unød-vendig kompliserte og tungvinte. Valgfrihet for kunden er en viktig basis i Visma-konseptet. Det skal være mulig å velge de beste løsning-ene for hver enkelt kunde – enten ved å kjøpe programvare fra Vis-ma, eller ved å velge å outsource prosesser og oppgaver som ikke er strategiske til Visma. Alternativt en kombinasjon av egen program-vare og outsourcing, sier Øystein Moan, konsernsjef i Visma.

Ideen og prinsippet lot seg

overføre til flere prosesser innen Vismas totale produkt- og tjeneste-tilbud – og derfor ble fokuset satt på å utvikle nye og effektive mulig-heter for Vismas kunder gjennom moderne programvareløsninger og fremtidsrettede tjenester innen blant annet økonomi, regnskap og administrasjon. I dette arbeidet var det viktig for Visma – som hadde vært, og fortsatt skulle være, den foretrukne partneren for nordiske kunder – å fange den nordiske kulturarven og sjelen – med tydelig fokus på funksjonalitet, renhet og enkelhet. For program-varen innebar det økt bruker-vennlighet, sikkerhet og komfort. Formen skulle følge funksjonen – slik vi har gjort det innenfor andre områder i Norden i flere hundre år. Slik skulle effektiviteten fanges.

EFFEKTIVISERINGSGEVINSTERDe nordiske egenskapene og verdi-ene ble samlet i et konsept for Vis-mas videre utvikling av program-vareløsningene og tjenestene. Men det skulle også komme til ut-trykk på andre måter – eksempel-vis i design av Vismas kontorbygg, både interiør- og eksteriørmessig – og i markedskommunikasjonen.

Etter år med arbeid begynner re-sultatene å bli tydelige. Kon-septet har ikke bare bidratt til å gjøre kunder og brukere av Vismas løs-ninger og tjenesteleveranser langt mer fornøyde. Samtidig har antallet supporthenvendelsene gått ned. - ”Nordic Cool” begynte med at vi ville ta brukeropplevelsen på alvor – som første nordiske program-vareutvikler – og det ble ganske raskt tatt videre. Ved utbyggingen av konsernets nye hovedkontor har eksempelvis konseptet styrt mye for å sikre effektive arbeidsløs- ninger og gode omgivelser. Ideen har på mange måter blitt like viktig for oss selv – i jakten på økt effektivi- tet og velvære, sier Aase Settevik, merkevare- og kommunikasjons-direktør i Visma.

Den nordiske posisjonen til Vis-ma gjenspeiles i arbeidet med å gi effektiviteten et tydelig innhold.

- Valgfriheten skiller Visma fra alle andre ved at kundene selv bestemmer om de vil ha programvaren i eget hus eller

velge outsourcing av proses-sene. Dette gjør Visma unike. Visma skal fortsatt være det be-ste stedet å hevende seg når man trenger å forbedre eller ef-fektivisere virksomhetsstyringen, sier Aase Settevik og tillegger: - For oss dreier det seg om å tilret-telegge for at du som kunde skal kunne løse arbeidsoppgavene mest mulig effektivt gjennom automatisering. Nordiske bed-rifter må være effektive for å

være konkur-ransedyktige. Det er gjen-nom automa-tisering av a rbe idspro -sessene og oppgavene at effektiviteten oppnås for

mange. Med Vismas produkter skal produktiviteten kunne økes – samtidig som det skal være enkelt å outsource prosesser som ikke er strategiske og dermed kon-sentrere seg om det som skaper størst verdi.

Vismas nordiske modell er basert på en rekke andre forhold fra vårt nærings- og samfunnsliv. Det er ikke tilfeldig at effektiviteten er viktig.

- Med høyt lønns- og kostnads-nivå i en stadig mer globalisert verden må vi i Norden konkurrere med leverandører fra andre land og kontinenter. Det er en realitet. Uten økt effektivitet og gode ar-beidsprosesser, blir det vanskelig å lykkes for nordiske virksomheter.

AUTOMATISERINGSGEVINSTERSom øverste leder var Øystein Moan selv involvert i idéutvikling-en, men i dag opplever kundene i

første rekke gevinstene gjennom arbeidet som utføres av Vismas mer enn 3500 medarbeidere i hele Norden og Nord-Europa.

- Vi jobber for å gjøre våre kunders arbeidsprosesser så effek-tive som mulig – med høy kvalitet og pålitelighet. Disse løsningene og tjenestene er samtidig like nød-vendige i gode som dårlige tider. Faktisk er det for mange større gevinster å oppnå når tidene er tøffe, da omstillingsevnen og viljen til å utnytte effektivitetsfordelene er stor. Samtidig er potensialet fortsatt stort for de fleste, sier Øystein Moan.

For Visma dreier det seg ikke bare om fremtidige løsninger for økt effektivitet og automatiser-ing, men også om et miljømessig ansvar med programvare og out-sourcingstjenester som bidrar til å redusere produksjonen og bruken av fysiske varer. Dette gjenspeiles også på flere områder i Vismas egen drift. Visma leverer - og an-vender selv - flere løsninger tilpas-set fremtidens miljøkrav, som også er effektiviserende, eksempelvis elektronisk dokumentflyt og au-tomatiserte innkjøpsløsninger.

- Vi er – og skal fortsatt være – en nordisk partner for nordiske kunder. Faktisk er det rom for at Visma kan doble omsetningen uten at vi må gå inn på mange nye markeder. Det forteller at effektivi-serings- og automatiseringspoten-sialet fortsatt er stort her i Norden, sier Øystein Moan.

I løpet av det kommende året vil Visma lansere en rekke nye programvareløsninger som nå er under utvikling. Det vil skje på en rekke områder – både ”On Premises” med lokalt installert

programvare for profesjonelle brukere og ”On Demand” med nettbaserte løsninger for de større brukergruppene samt i form av mobile applikasjoner.

- Med programvareløsninger On Premises vil det fortsatt tilrette-legges for økt effektivitet for profesjonelle brukere i bedriftene, mens vi utvider med stadig flere nettbaserte løsninger og mobile

applikasjoner for de mange brukerne som anvender program-varen mer sporadisk. På den måten sikres enkle, gode og effektive løsninger for alle, avslutter Øysten Moan.

Valgfriheten skiller

Visma fra alle andre,

mener konsernsjef

Øystein Moan

“Nordic Cool”

begynte med at vi

ville ta brukeropp-

levelsen på alvor,

sier Aase Settevik

16 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 17

Ikke bare er Visma blitt den ledende leverandøren av programvare og tjenester innen økonomi, regnskap og administrative prosesser i Norden – men samtidig har konsernet siden år 2000 gått fra 150 til 3500 medarbeidere. Bakgrunnen for suksessen er et sterkt fokus på nordiske verdier og lokale behov – slik at kundene skal kunne bli enda mer effektive og øke sin konkurransekraft.

– Det er Visma det

NORD

ISK

EFFE

KTIV

ITET

“Vi jobber for å gjøre våre kunders

arbeidsprosesser så enkle og effektive som mulig

– med høy kvalitet og pålitelighet”

Dette er egentlig ikke en historie om Visma, men om din arbeids-hverdag. Din effektivitet. Det be-gynte med en idé. En ambisjon om å forenkle. For at du og alle andre skulle kunne bli stadig mer effek-tive. Nå og fremover.

Bak den stadige veksten og økende tilstedeværelsen Visma opplever i Norden ligger det en plan som ble utformet for flere år siden. Som en del av planen om å bli Nor-dens og Nord-Europas ledende partner for næringsliv og offentlig sektor innen programvare og out-sourcing innen økonomi, regn- skap og administrative prosess- er, ble konseptet ”Nordic Cool”

utviklet. Konseptet ble opprinnelig utformet for et moderne og hen-siktsmessig design av Vismas ulike programvareløsninger, da forretningsorientert programvare - som eksempelvis økonomisy-stemer - tidligere nokså ensidig prioriterte funksjonalitet fremfor brukervennlighet og design. Det ville Visma gjøre noe med. Funk-sjonaliteten skulle selvsagt fortsatt være god – og gjerne enda bedre – men samtidig skulle Visma bidra til at kundene kunne bli mer effek-tive – i sin arbeidshverdag og med sine prosesser gjennom forbedret brukervennlighet.

- Det begynte med ideen og

anslaget – og at vi ville gjøre noe med effektiviteten og produktiv-iteten. For å lykkes måtte vi for- enkle en del oppgaver og prosess-er som tidligere hadde vært unød-vendig kompliserte og tungvinte. Valgfrihet for kunden er en viktig basis i Visma-konseptet. Det skal være mulig å velge de beste løsning-ene for hver enkelt kunde – enten ved å kjøpe programvare fra Vis-ma, eller ved å velge å outsource prosesser og oppgaver som ikke er strategiske til Visma. Alternativt en kombinasjon av egen program-vare og outsourcing, sier Øystein Moan, konsernsjef i Visma.

Ideen og prinsippet lot seg

overføre til flere prosesser innen Vismas totale produkt- og tjeneste-tilbud – og derfor ble fokuset satt på å utvikle nye og effektive mulig-heter for Vismas kunder gjennom moderne programvareløsninger og fremtidsrettede tjenester innen blant annet økonomi, regnskap og administrasjon. I dette arbeidet var det viktig for Visma – som hadde vært, og fortsatt skulle være, den foretrukne partneren for nordiske kunder – å fange den nordiske kulturarven og sjelen – med tydelig fokus på funksjonalitet, renhet og enkelhet. For program-varen innebar det økt bruker-vennlighet, sikkerhet og komfort. Formen skulle følge funksjonen – slik vi har gjort det innenfor andre områder i Norden i flere hundre år. Slik skulle effektiviteten fanges.

EFFEKTIVISERINGSGEVINSTERDe nordiske egenskapene og verdi-ene ble samlet i et konsept for Vis-mas videre utvikling av program-vareløsningene og tjenestene. Men det skulle også komme til ut-trykk på andre måter – eksempel-vis i design av Vismas kontorbygg, både interiør- og eksteriørmessig – og i markedskommunikasjonen.

Etter år med arbeid begynner re-sultatene å bli tydelige. Kon-septet har ikke bare bidratt til å gjøre kunder og brukere av Vismas løs-ninger og tjenesteleveranser langt mer fornøyde. Samtidig har antallet supporthenvendelsene gått ned. - ”Nordic Cool” begynte med at vi ville ta brukeropplevelsen på alvor – som første nordiske program-vareutvikler – og det ble ganske raskt tatt videre. Ved utbyggingen av konsernets nye hovedkontor har eksempelvis konseptet styrt mye for å sikre effektive arbeidsløs- ninger og gode omgivelser. Ideen har på mange måter blitt like viktig for oss selv – i jakten på økt effektivi- tet og velvære, sier Aase Settevik, merkevare- og kommunikasjons-direktør i Visma.

Den nordiske posisjonen til Vis-ma gjenspeiles i arbeidet med å gi effektiviteten et tydelig innhold.

- Valgfriheten skiller Visma fra alle andre ved at kundene selv bestemmer om de vil ha programvaren i eget hus eller

velge outsourcing av proses-sene. Dette gjør Visma unike. Visma skal fortsatt være det be-ste stedet å hevende seg når man trenger å forbedre eller ef-fektivisere virksomhetsstyringen, sier Aase Settevik og tillegger: - For oss dreier det seg om å tilret-telegge for at du som kunde skal kunne løse arbeidsoppgavene mest mulig effektivt gjennom automatisering. Nordiske bed-rifter må være effektive for å

være konkur-ransedyktige. Det er gjen-nom automa-tisering av a rbe idspro -sessene og oppgavene at effektiviteten oppnås for

mange. Med Vismas produkter skal produktiviteten kunne økes – samtidig som det skal være enkelt å outsource prosesser som ikke er strategiske og dermed kon-sentrere seg om det som skaper størst verdi.

Vismas nordiske modell er basert på en rekke andre forhold fra vårt nærings- og samfunnsliv. Det er ikke tilfeldig at effektiviteten er viktig.

- Med høyt lønns- og kostnads-nivå i en stadig mer globalisert verden må vi i Norden konkurrere med leverandører fra andre land og kontinenter. Det er en realitet. Uten økt effektivitet og gode ar-beidsprosesser, blir det vanskelig å lykkes for nordiske virksomheter.

AUTOMATISERINGSGEVINSTERSom øverste leder var Øystein Moan selv involvert i idéutvikling-en, men i dag opplever kundene i

første rekke gevinstene gjennom arbeidet som utføres av Vismas mer enn 3500 medarbeidere i hele Norden og Nord-Europa.

- Vi jobber for å gjøre våre kunders arbeidsprosesser så effek-tive som mulig – med høy kvalitet og pålitelighet. Disse løsningene og tjenestene er samtidig like nød-vendige i gode som dårlige tider. Faktisk er det for mange større gevinster å oppnå når tidene er tøffe, da omstillingsevnen og viljen til å utnytte effektivitetsfordelene er stor. Samtidig er potensialet fortsatt stort for de fleste, sier Øystein Moan.

For Visma dreier det seg ikke bare om fremtidige løsninger for økt effektivitet og automatiser-ing, men også om et miljømessig ansvar med programvare og out-sourcingstjenester som bidrar til å redusere produksjonen og bruken av fysiske varer. Dette gjenspeiles også på flere områder i Vismas egen drift. Visma leverer - og an-vender selv - flere løsninger tilpas-set fremtidens miljøkrav, som også er effektiviserende, eksempelvis elektronisk dokumentflyt og au-tomatiserte innkjøpsløsninger.

- Vi er – og skal fortsatt være – en nordisk partner for nordiske kunder. Faktisk er det rom for at Visma kan doble omsetningen uten at vi må gå inn på mange nye markeder. Det forteller at effektivi-serings- og automatiseringspoten-sialet fortsatt er stort her i Norden, sier Øystein Moan.

I løpet av det kommende året vil Visma lansere en rekke nye programvareløsninger som nå er under utvikling. Det vil skje på en rekke områder – både ”On Premises” med lokalt installert

programvare for profesjonelle brukere og ”On Demand” med nettbaserte løsninger for de større brukergruppene samt i form av mobile applikasjoner.

- Med programvareløsninger On Premises vil det fortsatt tilrette-legges for økt effektivitet for profesjonelle brukere i bedriftene, mens vi utvider med stadig flere nettbaserte løsninger og mobile

applikasjoner for de mange brukerne som anvender program-varen mer sporadisk. På den måten sikres enkle, gode og effektive løsninger for alle, avslutter Øysten Moan.

Valgfriheten skiller

Visma fra alle andre,

mener konsernsjef

Øystein Moan

“Nordic Cool”

begynte med at vi

ville ta brukeropp-

levelsen på alvor,

sier Aase Settevik

16 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 17

VISMA-ADVOKATEN

For mange er høsten en tid for turer i skog og mark. For enkelte er det en ekstra tøff periode som forsterker depresjoner og selvmordstanker. For Erik Engeland og Norske Redningshunder er det høysesong for leteaksjoner etter savnede personer.

FRA ARBEIDSRETT TIL REDNINGSARBEID

Selv om han er advokat vil Erik Engeland helst unngå rettssalen. Der kan ofte begge parter tape. Utenfor retten er muligheten større for at alle kan gå ut av en konflikt med hevet hode. Det er målet.

En hundefører

må være tålmodig,

systematisk og

strukturert, og kunne

takle kriser,

mener Erik Engeland

Erik Engeland er en av tolv advokater i Visma i Norge som leverer advokattjenester til bedrifter. Som husadvokat for en del faste kunder blir det stor variasjon i sakene, men hovedvekten av oppdragene han får relaterer seg til skatterett og arbeidsrett.

BEDRIFTSRÅDGIVNING OG ARBEIDSRETT - Det økonomiske klimaet påvirker innholdet i arbeidet for oss også. Det siste året har vi hatt oppsving i saker som omhandler omstrukture-

Dersom jussen ikke skulle være spennende nok får Visma-advokaten dramatikk i rikt monn på fritiden. Som frivillig i Norske Redningshunder kommer han i nærkontakt med kriser. Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær organisasjon som utdanner hund- er og hundeførere til bruk i redningstjenesten. Erik Engeland har engasjert seg i organisasjo-nen i 20 år, både som hundefører med egen hund, og som faglig ansvarlig for å utvikle og bedømme andre førere og deres hunder.

ALLTID PARAT- Jeg har alltid vært interessert i bruk av hund til hjelp for å løse viktige oppgaver. Da jeg var liten var jeg spesielt fasinert av politihunder, og av lavinehunden Heidi, som vi leste om på bar-neskolen, forteller Erik Engeland om bakgrun-nen for hobbyen – som definitivt ikke er noe for lathanser.

- Jeg har ikke regnet på hvor mye tid jeg bruk-er på arbeid for organisasjonen, men det er mye! Han innrømmer at det ikke alltid er like gøy å bli

kalt ut på aksjon rett etter jobb på fredag kveld – eller på julaften. Og det kan også være tøft å skulle gå på jobb som vanlig etter å ha vært med på redningsarbeid hele natten. Samtidig er det så givende at han gladelig bruker sommerferien sin på å være dommer for nye hundeførere.

UNIK FRIVILLIGHET- Som trener og dommer skal jeg sikre at ekvi-pasjene har et tilstrekkelig nivå, at hunden er tilstrekkelig ivrig, at den kan melde på men-nesker, at fører har riktig ferdighetsnivå innen førstehjelp og orientering, og dessuten evner å disponere seg selv og hunden riktig på ak-sjoner. En hundefører må være tålmodig, sys-tematisk og strukturert, og kunne takle kriser, forteller Erik Engeland.

Det er unikt for Norge at redningsarbeidet i så stor grad baserer seg på frivillig innsats. I motsetning til både Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp opplever Norske Rednings-hunder økning i antall personer som ønsker å være med. Men det er mange som ikke pas-

ser til oppgaven. Som fagansvarlig må Erik avise dem. Noen ganger passer føreren, men ikke hunden. Da må han også avvise.

- Det er ikke noe morsomt å fortelle noen som ønsker å bidra at de ikke er egnet, betror han.

ØKNING I PSYKIATRI Det er lokalt politi eller hovedredningssentralen som varsler operative ledere i de frivillige or-ganisasjonene om savnede personer. Operativ leder kaller ut ekvipasjene, og i én aksjon kan det være opptil 50 hundefører. I distriktet til Erik Engeland, Oslo/Asker/Bærum, var det i første halvår i år i gjennomsnitt én aksjon hver uke med fare for tap av liv. Norske Redningshunder skal redde liv. Ettersom det i utgangspunktet kun er politiet som skal gjøre likfunn trener de ikke opp hundene til å melde på liklukt. Denne praksisen er imidlertid oppe til debatt, ettersom organisasjonen deltar på søk etter antatt om-komne, og i tillegg ofte finner døde i aksjoner der en ikke forventer omkomne.

- Som hundefører kan en være alene på funnstedet. Vi opplever stadig oftere å finne psykisk syke personer. Det er vanskelig når vi ikke er varslet om dette på forhånd. Vi finner også suicidale, og i mange tilfeller har det alle-rede gått galt. Da må vi stå sammen med den døde og vente på at annet mannskap kommer. Det er jo vanlige sivilister som er med på dette, så vi er opptatt av profesjonell debriefing av personell, og av å ivareta mental bearbeiding, forsikrer Erik Engeland og avslutter;

- Men heldigvis er det også mange aks-joner som ender med en lykkelig utgang, og tilfredsstillelsen ved å bidra til å redde folk i nød er enorm!

ringer og nedbemanningsprosesser. Og rådgiv-ningsoppdragene i forbindelse med etablering av virksomheter har det blitt færre av, forteller han. Bedriftsrådgivning er et viktig element i mange av oppdragene, med generelle råd for hvordan virksomheten kan strømlinjeformes og hvordan en sikrer rett kompetanse i selskapet.

IKKE BARE JUSS Som advokat forholder Erik Engeland seg først og fremst til jussen. Men i saker som gjelder

arbeidsrett er det ofte mye annet som spiller inn i tillegg.

- Som representant for arbeidsgiversiden møter jeg ofte en fagforeningsrepresentant på den andre siden av bordet. Motparten kan ha flere virkemidler enn jussen å spille på, for ek-sempel har jeg opplevd at det har blitt mobilisert demonstrasjoner utenfor virksomheten, fortel-ler han. I slike tilfeller blir forhandlingssituasjo-nen ekstra utfordrende, og det blir tilsvarende ekstra tilfredsstillende å finne en god løsning som alle kan godta.

MER MEGLER ENN ”FORSVARER” Nedbemanningsprosesser og arbeidskonf-likter kan potensielt føre til negativ publisitet for bedriften og skape uro og utilfredshet hos ansatte.

- Konflikter er ikke alltid til å unngå, og for at alle parter skal komme seg raskt ut av den på en god måte, er det viktig å starte forhand-linger så tidlig som mulig – før situasjonen går til rettssak. En lang prosess i rettssystemet kan gjøre begge parter til tapere, sier Erik Engeland.

Han innrømmer at det til tider kan være ut-fordrende å være advokat i en arbeidsrettssak.

- Oppsigelsessaker der jeg vet at arbeidstak-er kan havne i en vanskelig økonomisk situasjon som også vil ramme vedkommendes familie er ikke hyggelige, sier han, men poengterer;

- Selv om jeg representerer arbeidsgiver-en er min oppgave først og fremst å megle, ikke å ”vinne”. Målet er alltid å komme fram til en løsning som på best mulig måte hjelper arbeidstakeren fremover i arbeidslivet, slik at begge parter kan gå videre med ryggen rak.

18 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 19

Visma Profilen

VISMA-ADVOKATEN

For mange er høsten en tid for turer i skog og mark. For enkelte er det en ekstra tøff periode som forsterker depresjoner og selvmordstanker. For Erik Engeland og Norske Redningshunder er det høysesong for leteaksjoner etter savnede personer.

FRA ARBEIDSRETT TIL REDNINGSARBEID

Selv om han er advokat vil Erik Engeland helst unngå rettssalen. Der kan ofte begge parter tape. Utenfor retten er muligheten større for at alle kan gå ut av en konflikt med hevet hode. Det er målet.

En hundefører

må være tålmodig,

systematisk og

strukturert, og kunne

takle kriser,

mener Erik Engeland

Erik Engeland er en av tolv advokater i Visma i Norge som leverer advokattjenester til bedrifter. Som husadvokat for en del faste kunder blir det stor variasjon i sakene, men hovedvekten av oppdragene han får relaterer seg til skatterett og arbeidsrett.

BEDRIFTSRÅDGIVNING OG ARBEIDSRETT - Det økonomiske klimaet påvirker innholdet i arbeidet for oss også. Det siste året har vi hatt oppsving i saker som omhandler omstrukture-

Dersom jussen ikke skulle være spennende nok får Visma-advokaten dramatikk i rikt monn på fritiden. Som frivillig i Norske Redningshunder kommer han i nærkontakt med kriser. Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær organisasjon som utdanner hund- er og hundeførere til bruk i redningstjenesten. Erik Engeland har engasjert seg i organisasjo-nen i 20 år, både som hundefører med egen hund, og som faglig ansvarlig for å utvikle og bedømme andre førere og deres hunder.

ALLTID PARAT- Jeg har alltid vært interessert i bruk av hund til hjelp for å løse viktige oppgaver. Da jeg var liten var jeg spesielt fasinert av politihunder, og av lavinehunden Heidi, som vi leste om på bar-neskolen, forteller Erik Engeland om bakgrun-nen for hobbyen – som definitivt ikke er noe for lathanser.

- Jeg har ikke regnet på hvor mye tid jeg bruk-er på arbeid for organisasjonen, men det er mye! Han innrømmer at det ikke alltid er like gøy å bli

kalt ut på aksjon rett etter jobb på fredag kveld – eller på julaften. Og det kan også være tøft å skulle gå på jobb som vanlig etter å ha vært med på redningsarbeid hele natten. Samtidig er det så givende at han gladelig bruker sommerferien sin på å være dommer for nye hundeførere.

UNIK FRIVILLIGHET- Som trener og dommer skal jeg sikre at ekvi-pasjene har et tilstrekkelig nivå, at hunden er tilstrekkelig ivrig, at den kan melde på men-nesker, at fører har riktig ferdighetsnivå innen førstehjelp og orientering, og dessuten evner å disponere seg selv og hunden riktig på ak-sjoner. En hundefører må være tålmodig, sys-tematisk og strukturert, og kunne takle kriser, forteller Erik Engeland.

Det er unikt for Norge at redningsarbeidet i så stor grad baserer seg på frivillig innsats. I motsetning til både Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp opplever Norske Rednings-hunder økning i antall personer som ønsker å være med. Men det er mange som ikke pas-

ser til oppgaven. Som fagansvarlig må Erik avise dem. Noen ganger passer føreren, men ikke hunden. Da må han også avvise.

- Det er ikke noe morsomt å fortelle noen som ønsker å bidra at de ikke er egnet, betror han.

ØKNING I PSYKIATRI Det er lokalt politi eller hovedredningssentralen som varsler operative ledere i de frivillige or-ganisasjonene om savnede personer. Operativ leder kaller ut ekvipasjene, og i én aksjon kan det være opptil 50 hundefører. I distriktet til Erik Engeland, Oslo/Asker/Bærum, var det i første halvår i år i gjennomsnitt én aksjon hver uke med fare for tap av liv. Norske Redningshunder skal redde liv. Ettersom det i utgangspunktet kun er politiet som skal gjøre likfunn trener de ikke opp hundene til å melde på liklukt. Denne praksisen er imidlertid oppe til debatt, ettersom organisasjonen deltar på søk etter antatt om-komne, og i tillegg ofte finner døde i aksjoner der en ikke forventer omkomne.

- Som hundefører kan en være alene på funnstedet. Vi opplever stadig oftere å finne psykisk syke personer. Det er vanskelig når vi ikke er varslet om dette på forhånd. Vi finner også suicidale, og i mange tilfeller har det alle-rede gått galt. Da må vi stå sammen med den døde og vente på at annet mannskap kommer. Det er jo vanlige sivilister som er med på dette, så vi er opptatt av profesjonell debriefing av personell, og av å ivareta mental bearbeiding, forsikrer Erik Engeland og avslutter;

- Men heldigvis er det også mange aks-joner som ender med en lykkelig utgang, og tilfredsstillelsen ved å bidra til å redde folk i nød er enorm!

ringer og nedbemanningsprosesser. Og rådgiv-ningsoppdragene i forbindelse med etablering av virksomheter har det blitt færre av, forteller han. Bedriftsrådgivning er et viktig element i mange av oppdragene, med generelle råd for hvordan virksomheten kan strømlinjeformes og hvordan en sikrer rett kompetanse i selskapet.

IKKE BARE JUSS Som advokat forholder Erik Engeland seg først og fremst til jussen. Men i saker som gjelder

arbeidsrett er det ofte mye annet som spiller inn i tillegg.

- Som representant for arbeidsgiversiden møter jeg ofte en fagforeningsrepresentant på den andre siden av bordet. Motparten kan ha flere virkemidler enn jussen å spille på, for ek-sempel har jeg opplevd at det har blitt mobilisert demonstrasjoner utenfor virksomheten, fortel-ler han. I slike tilfeller blir forhandlingssituasjo-nen ekstra utfordrende, og det blir tilsvarende ekstra tilfredsstillende å finne en god løsning som alle kan godta.

MER MEGLER ENN ”FORSVARER” Nedbemanningsprosesser og arbeidskonf-likter kan potensielt føre til negativ publisitet for bedriften og skape uro og utilfredshet hos ansatte.

- Konflikter er ikke alltid til å unngå, og for at alle parter skal komme seg raskt ut av den på en god måte, er det viktig å starte forhand-linger så tidlig som mulig – før situasjonen går til rettssak. En lang prosess i rettssystemet kan gjøre begge parter til tapere, sier Erik Engeland.

Han innrømmer at det til tider kan være ut-fordrende å være advokat i en arbeidsrettssak.

- Oppsigelsessaker der jeg vet at arbeidstak-er kan havne i en vanskelig økonomisk situasjon som også vil ramme vedkommendes familie er ikke hyggelige, sier han, men poengterer;

- Selv om jeg representerer arbeidsgiver-en er min oppgave først og fremst å megle, ikke å ”vinne”. Målet er alltid å komme fram til en løsning som på best mulig måte hjelper arbeidstakeren fremover i arbeidslivet, slik at begge parter kan gå videre med ryggen rak.

18 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 19

Visma Profilen

Regjeringen arbeider for å styrke fars rolle som omsorgsperson, og har derfor gjort endringer i fars rettigheter ved fødsel og adopsjon. Alle endringene gjelder for fødsel og omsorgsover-takelser ved adopsjon fra og med 1. juli eller se-nere. Det er datoen for fødselen eller omsorgs-overtakelsen ved adopsjon som vil avgjøre om man omfattes av de nye reglene.

UTVIDELSE AV FEDREKVOTEN Fedrekvoten er fra 1. juli 2009 utvidet fra 6 til 10 uker. Fedrekvoten er en andel av stønads-perioden for foreldrepenger som er reservert for far. Begrunnelsen for forslaget om å øke fedrekvoten var at det for å etablere en god kontakt mellom far og barn er viktig at fedre har omsorgsdeltakelse i barnets første leveår. Man ønsker også å skape et godt grunnlag for

Utvidede rettigheter for fari forbindelse med fødsel og adopsjon

Nye fagkurs - Visma utvider tilbudetDenne høsten utvider Visma kurstilbudet med flere nye fagkurs. Dette er noen av nyhetene:

• Hvordan selge til offentlig sektor - Introduk-sjonskurs og fordypningskurs om offentlige anskaffelser for leverandører. Noen av temaene er anskaffelsesloven, anbudsprosessen, mulig-heter og fallgruver

• Innføring i regler for skatt og mva - Kurs for nyetablerte, samt økonomi- og regn-skapsmedarbeidere som ønsker en inn-føring i eller oppdatering på regleverket

• Juss for gründere - Noen av temaene er regler for etablering av virksomhet, valg av selskapsform, utbytte, lån, trygd og pensjon, regnskapsplikt og revisjonsplikt

•Nedbemanning og permittering – Halv-dagskurs som omhandler juridiske forhold og krav til ledere. Vi gjennomgår ulike prosesser og deltakerne får utlevert nyttig dokumentasjon

Andre fagkurs Visma tilbyr er ”Mva for kom-muner”, ”Praktisk Styrearbeid”, ”Økonomi for ikke-økonomer”, Praktisk regnskapsana-lyse”, ”Budsjettering”, ”HMS-kurs for ledere” og ”Arbeidsrett for lønnsmedarbeidere”.

Kursoversikt finner du på visma.no/kurs

Portal for nyetablerteVisma lanserer en egen portal med nyttig in-formasjon for nyetablerte bedrifter. Portalen besvarer mange av spørsmålene man kan ha i forbindelse med oppstart av ny virksomhet, og er relevant for både enkeltpersonsforetak og aksjeselskaper.

Nyetablererportalen gir råd og informasjon om blant annet: forretningsplan, nyttige kurs, kredittopplysning, lønn og personal, viktige datoer, nyttige linker, banktjenester/oppstarts- programmet PartnerStart, økonomistyring og mye mer.

Les mer på visma.no/nyetablert

Hedmark fylkeskommune valgte VismaVisma har stor suksess med sin nyeste løs- ning for effektivisering av arbeidsprosesser i offentlig sektor, Visma Enterprise. Hedmark fylkeskommune har valgt Vismas program-vare for offentlig virksomhetsstyring, og sign-ert en avtale verdt over 13 millioner.

Avtalen med Hedmark fylkeskommune om-fatter et helhetlig system med løsninger for økonomi, lønn og personal, innkjøp og e-han-del, samt virksomhetsstyring.

- Markedet har gitt oss veldig gode bekref-telser på at vi har truffet riktig med IT-syste-mer som gjenspeiler norske forhold og den norske arbeidshverdagen, sier Jan Ivar Borg-ersen, administrerende direktør i den delen av Visma som leverer løsninger til det offentlige.

Ny nettbasert sms-tjeneste for småbedrifterVisma lanserer en ny tjeneste som gjør det mulig for småbedrifter å sende sms-meldinger til kunder og kontakter direkte fra datamaskinen.

Sms-tjenesten gjør det enkelt å sende meldinger om for eksempel leveranser til kunder, informasjon til medarbeidere eller booking av møter, direkte fra den pc-en man allerede sitter og jobber på. Bruk-erne kan selv legge inn kontakter, grup-pelister eller maler.

Løsningen ligger på Visma Online - en portal med nettbasert tjenester spesielt utviklet for småbedrifter. Tjenesten har ingen oppstarts- eller månedsavgift, kun betaling per sendte melding. Bruker du et Visma Avendo-program får du tilgang til sms-tjenesten og de andre tjenestene på Visma Online uten kostnad.

Les mer på visma.no/nyetablert

Kjenn konsernstrukturen til dine forbindelserI vanskelige tider er det enda viktigere å ha oppdatert informasjon om prospekter, kunder og leverandører. Visma Bizweb hjelper deg med å ta riktige beslutninger basert på rett grunnlag. Den nye konsernstrukturover- sikten i løsningen gir deg raskt oversikt over selskapets eiere, søsterselskap og datter-selskap. Du kan teste tjenesten gratis på visma.no/bedriftsinformasjon

Enkelte satser for overnatting og kost ved tjenestereiser utenlands etter bestemmelsene i ”Særavtale for reiser uten-lands for statens regning” er endret med virkning fra 1. juli 2009. Se oversikten over nye satser på visma.no/lonnsportal

Endrede satser i Særavtale for reiser utenlands

foreldrenes fordeling av omsorgsansvaret ved å utvide fedrekvoten, ettersom fedrekvoten alle-rede har vist seg å være et svært godt virkemid-del for å øke fedres uttak av foreldrepenger. Dette kan da være med på gi økt yrkesaktivitet blant mødre, og et mer likestilt foreldreskap. Forskning viser også at fedre har lettere for å ta ut foreldrepermisjon dersom de har øre-merkede permisjonsordninger å vise til, slik som fedrekvoten idag er.

Utvidelsen skal gjennomføres ved at man for-lenger den totale stønadsperioden med to uker slik at total stønadsperiode blir 46 uker med 100 prosent dekningsgrad, eller 56 uker ved 80 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon ut-vides stønadsperioden til henholdsvis 43 eller 53 uker. Men fedrekvoten utvides med 4 uker,

dette vil si at de siste 2 ukene av fedrekvoten fører til at lengden på mors maksimale stønads-periode blir redusert med 2 uker. I noen situ-asjoner vil mor ha rett på hele stønadsperioden, her vil forlengelsen av stønadsperioden på 2 uker tilfalle henne. Forslaget medfører ingen øvrige endringer i reglene for fedrekvote.

STYRKING AV FARS RETT TIL FORELDREPENGERFar kan nå i tillegg til de situasjonene som folke-trygdloven § 14-13 tidligere regulerte, også ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Dette gjelder dersom mor deltar på heltid i introduk-sjonsprogram for nyankomne innvandrere, jfr. Introduksjonsloven kapittel 2, eller kvalifiserings- program for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, jfr. sosialtjeneste- loven kapittel 5A.

UTVIDELSE AV STØNADSPERIODEN DER BARE FAR HAR RETT TIL FORELDREPENGERFør lovendringen hadde far, dersom det kun var han som hadde rett til foreldrepenger, krav på 29/39 uker med foreldrepenger avhengig av dek- ningsgrad. Dette er nå økt til 37/47 uker. Dette er fordi man ønsker å gå bort ifra den tidligere praksisen der man trakk fedrekvoten fra den totale stønadsperioden. Denne endringen fører altså til at fedrene i denne gruppen nå vil få rett til hele perioden med unntak av de 9 ukene som er forbeholdt mor (3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen). Far må starte sitt uttak umid-delbart etter at barnet er 6 uker, samtidig som mor fyller vilkårene i folketrygdloven § 14-13 (det vil si; er i arbeid, studerer, deltar i introduk-sjonsprogram for nyankomne innvandrere eller liknende), dersom han skal ha mulighet til å ta ut hele stønadsperioden. Dersom far velger å ta ut foreldrepengene på fulltid, må stønadsperi-oden være avsluttet innen 43/53 uker etter fød-selen eller omsorgsovertakelsen. Far kan også ta ut stønadsperioden som gradert uttak. Dette forutsetter at mor er i en aktivitet som nevnt i folketrygdloven § 14-13 i hele perioden.

Kilde: Ot.prp.nr. 56 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)

Uke Dato By43 Man. 19.10 Oslo

Tirs. 20.10 AskerOns. 21.10 TønsbergTors. 22.10 Moss

44 Man. 26.10 SandnesTirs. 27.10 HaugesundOns. 28.10 BergenTors. 29.10 Ålesund

45 Tirs. 03.11 ArendalOns. 04.11 Jessheim/ GardermoenTors. 05.11 Biri

46 Man. 09.11 StjørdalTirs. 10.11 SortlandOns. 12.11 Tromsø

For mer informasjon, se visma.no/seminar eller meld deg på direkte ved å sende en e-post til koordinator@visma.no.

Gratis seminar om effektive tilleggsløsninger til økonomisystemetFå gode råd om hvordan du effektiviserer økonomiarbeidet med tilleggsløsninger for elektronisk dokumenthåndtering, rapportering og netthandel. I oktober og november arrangerer Visma en rekke seminarer over hele landet for deg som bruker Visma Business, Visma Global, Visma Rubicon eller Visma Scenario. Der får du også høre om Vismas løsninger for lønn og HR, samt tips til hvordan din bed-rift kan jobbe smartere og mer strukturert med salg og kundedialog. Vi besøker føl-gende byer, hold av datoen:

20 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 21

Regjeringen arbeider for å styrke fars rolle som omsorgsperson, og har derfor gjort endringer i fars rettigheter ved fødsel og adopsjon. Alle endringene gjelder for fødsel og omsorgsover-takelser ved adopsjon fra og med 1. juli eller se-nere. Det er datoen for fødselen eller omsorgs-overtakelsen ved adopsjon som vil avgjøre om man omfattes av de nye reglene.

UTVIDELSE AV FEDREKVOTEN Fedrekvoten er fra 1. juli 2009 utvidet fra 6 til 10 uker. Fedrekvoten er en andel av stønads-perioden for foreldrepenger som er reservert for far. Begrunnelsen for forslaget om å øke fedrekvoten var at det for å etablere en god kontakt mellom far og barn er viktig at fedre har omsorgsdeltakelse i barnets første leveår. Man ønsker også å skape et godt grunnlag for

Utvidede rettigheter for fari forbindelse med fødsel og adopsjon

Nye fagkurs - Visma utvider tilbudetDenne høsten utvider Visma kurstilbudet med flere nye fagkurs. Dette er noen av nyhetene:

• Hvordan selge til offentlig sektor - Introduk-sjonskurs og fordypningskurs om offentlige anskaffelser for leverandører. Noen av temaene er anskaffelsesloven, anbudsprosessen, mulig-heter og fallgruver

• Innføring i regler for skatt og mva - Kurs for nyetablerte, samt økonomi- og regn-skapsmedarbeidere som ønsker en inn-føring i eller oppdatering på regleverket

• Juss for gründere - Noen av temaene er regler for etablering av virksomhet, valg av selskapsform, utbytte, lån, trygd og pensjon, regnskapsplikt og revisjonsplikt

•Nedbemanning og permittering – Halv-dagskurs som omhandler juridiske forhold og krav til ledere. Vi gjennomgår ulike prosesser og deltakerne får utlevert nyttig dokumentasjon

Andre fagkurs Visma tilbyr er ”Mva for kom-muner”, ”Praktisk Styrearbeid”, ”Økonomi for ikke-økonomer”, Praktisk regnskapsana-lyse”, ”Budsjettering”, ”HMS-kurs for ledere” og ”Arbeidsrett for lønnsmedarbeidere”.

Kursoversikt finner du på visma.no/kurs

Portal for nyetablerteVisma lanserer en egen portal med nyttig in-formasjon for nyetablerte bedrifter. Portalen besvarer mange av spørsmålene man kan ha i forbindelse med oppstart av ny virksomhet, og er relevant for både enkeltpersonsforetak og aksjeselskaper.

Nyetablererportalen gir råd og informasjon om blant annet: forretningsplan, nyttige kurs, kredittopplysning, lønn og personal, viktige datoer, nyttige linker, banktjenester/oppstarts- programmet PartnerStart, økonomistyring og mye mer.

Les mer på visma.no/nyetablert

Hedmark fylkeskommune valgte VismaVisma har stor suksess med sin nyeste løs- ning for effektivisering av arbeidsprosesser i offentlig sektor, Visma Enterprise. Hedmark fylkeskommune har valgt Vismas program-vare for offentlig virksomhetsstyring, og sign-ert en avtale verdt over 13 millioner.

Avtalen med Hedmark fylkeskommune om-fatter et helhetlig system med løsninger for økonomi, lønn og personal, innkjøp og e-han-del, samt virksomhetsstyring.

- Markedet har gitt oss veldig gode bekref-telser på at vi har truffet riktig med IT-syste-mer som gjenspeiler norske forhold og den norske arbeidshverdagen, sier Jan Ivar Borg-ersen, administrerende direktør i den delen av Visma som leverer løsninger til det offentlige.

Ny nettbasert sms-tjeneste for småbedrifterVisma lanserer en ny tjeneste som gjør det mulig for småbedrifter å sende sms-meldinger til kunder og kontakter direkte fra datamaskinen.

Sms-tjenesten gjør det enkelt å sende meldinger om for eksempel leveranser til kunder, informasjon til medarbeidere eller booking av møter, direkte fra den pc-en man allerede sitter og jobber på. Bruk-erne kan selv legge inn kontakter, grup-pelister eller maler.

Løsningen ligger på Visma Online - en portal med nettbasert tjenester spesielt utviklet for småbedrifter. Tjenesten har ingen oppstarts- eller månedsavgift, kun betaling per sendte melding. Bruker du et Visma Avendo-program får du tilgang til sms-tjenesten og de andre tjenestene på Visma Online uten kostnad.

Les mer på visma.no/nyetablert

Kjenn konsernstrukturen til dine forbindelserI vanskelige tider er det enda viktigere å ha oppdatert informasjon om prospekter, kunder og leverandører. Visma Bizweb hjelper deg med å ta riktige beslutninger basert på rett grunnlag. Den nye konsernstrukturover- sikten i løsningen gir deg raskt oversikt over selskapets eiere, søsterselskap og datter-selskap. Du kan teste tjenesten gratis på visma.no/bedriftsinformasjon

Enkelte satser for overnatting og kost ved tjenestereiser utenlands etter bestemmelsene i ”Særavtale for reiser uten-lands for statens regning” er endret med virkning fra 1. juli 2009. Se oversikten over nye satser på visma.no/lonnsportal

Endrede satser i Særavtale for reiser utenlands

foreldrenes fordeling av omsorgsansvaret ved å utvide fedrekvoten, ettersom fedrekvoten alle-rede har vist seg å være et svært godt virkemid-del for å øke fedres uttak av foreldrepenger. Dette kan da være med på gi økt yrkesaktivitet blant mødre, og et mer likestilt foreldreskap. Forskning viser også at fedre har lettere for å ta ut foreldrepermisjon dersom de har øre-merkede permisjonsordninger å vise til, slik som fedrekvoten idag er.

Utvidelsen skal gjennomføres ved at man for-lenger den totale stønadsperioden med to uker slik at total stønadsperiode blir 46 uker med 100 prosent dekningsgrad, eller 56 uker ved 80 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon ut-vides stønadsperioden til henholdsvis 43 eller 53 uker. Men fedrekvoten utvides med 4 uker,

dette vil si at de siste 2 ukene av fedrekvoten fører til at lengden på mors maksimale stønads-periode blir redusert med 2 uker. I noen situ-asjoner vil mor ha rett på hele stønadsperioden, her vil forlengelsen av stønadsperioden på 2 uker tilfalle henne. Forslaget medfører ingen øvrige endringer i reglene for fedrekvote.

STYRKING AV FARS RETT TIL FORELDREPENGERFar kan nå i tillegg til de situasjonene som folke-trygdloven § 14-13 tidligere regulerte, også ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Dette gjelder dersom mor deltar på heltid i introduk-sjonsprogram for nyankomne innvandrere, jfr. Introduksjonsloven kapittel 2, eller kvalifiserings- program for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, jfr. sosialtjeneste- loven kapittel 5A.

UTVIDELSE AV STØNADSPERIODEN DER BARE FAR HAR RETT TIL FORELDREPENGERFør lovendringen hadde far, dersom det kun var han som hadde rett til foreldrepenger, krav på 29/39 uker med foreldrepenger avhengig av dek- ningsgrad. Dette er nå økt til 37/47 uker. Dette er fordi man ønsker å gå bort ifra den tidligere praksisen der man trakk fedrekvoten fra den totale stønadsperioden. Denne endringen fører altså til at fedrene i denne gruppen nå vil få rett til hele perioden med unntak av de 9 ukene som er forbeholdt mor (3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen). Far må starte sitt uttak umid-delbart etter at barnet er 6 uker, samtidig som mor fyller vilkårene i folketrygdloven § 14-13 (det vil si; er i arbeid, studerer, deltar i introduk-sjonsprogram for nyankomne innvandrere eller liknende), dersom han skal ha mulighet til å ta ut hele stønadsperioden. Dersom far velger å ta ut foreldrepengene på fulltid, må stønadsperi-oden være avsluttet innen 43/53 uker etter fød-selen eller omsorgsovertakelsen. Far kan også ta ut stønadsperioden som gradert uttak. Dette forutsetter at mor er i en aktivitet som nevnt i folketrygdloven § 14-13 i hele perioden.

Kilde: Ot.prp.nr. 56 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)

Uke Dato By43 Man. 19.10 Oslo

Tirs. 20.10 AskerOns. 21.10 TønsbergTors. 22.10 Moss

44 Man. 26.10 SandnesTirs. 27.10 HaugesundOns. 28.10 BergenTors. 29.10 Ålesund

45 Tirs. 03.11 ArendalOns. 04.11 Jessheim/ GardermoenTors. 05.11 Biri

46 Man. 09.11 StjørdalTirs. 10.11 SortlandOns. 12.11 Tromsø

For mer informasjon, se visma.no/seminar eller meld deg på direkte ved å sende en e-post til koordinator@visma.no.

Gratis seminar om effektive tilleggsløsninger til økonomisystemetFå gode råd om hvordan du effektiviserer økonomiarbeidet med tilleggsløsninger for elektronisk dokumenthåndtering, rapportering og netthandel. I oktober og november arrangerer Visma en rekke seminarer over hele landet for deg som bruker Visma Business, Visma Global, Visma Rubicon eller Visma Scenario. Der får du også høre om Vismas løsninger for lønn og HR, samt tips til hvordan din bed-rift kan jobbe smartere og mer strukturert med salg og kundedialog. Vi besøker føl-gende byer, hold av datoen:

20 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 21

- Forskjellene innad i et land er like store som forskjellene mel-lom to land, sier Egil Olsen. Sam-tidig hevder han at likhetene trolig er større enn ulikhetene, i alle fall mellom Norge og Sverige, hvor spillemønsteret har vært relativt likt gjennom tidene.

Drillo er for mange selve ekspo-nenten for effektivitet. I hvert fall for alle de som har fulgt fotball de siste tiårene. Gjennombruddhissighet. Pasninger i lengderetningen. Raske overganger. Dette er begreper som assosieres med Drillo. Det dreier seg om å utnytte et forsvar i uba-lanse. Drillo er noe forsiktig med å fylle begrepet effektivitet i helt gene- rell forstand, men når det gjelder effektiv fotball – som han nærmest oppfant og etablerte – er det neppe noen som er bedre å spørre.

- Jeg utviklet en hypotese for om lag 25 år siden, basert på en overbevisning om at de fleste lage-ne ville bli mer effektive dersom de spilte mer direkte og fremover-rettet, sier Egil Olsen, som fikk tilnavnet Drillo under sin karriere som aktiv fotballspiller.

Diskusjonen er like aktuell i dag som for 25 år siden – i hvert fall etter at Drillo tidligere i år overtok

- Det er ikke mulig å snakke om en nordisk fotballstil. Ikke én norsk fotballstil heller. Det sier Egil ”Drillo” Olsen. Globalisering på banen gjør at forskjellene viskes ut.

som trener for det norske fotbal-landslaget. Mange lurer på om den effektive fotballen fra 90-tallet har overlevd, og om Drillo-spillerstilen fortsatt er like utpreget. Kanskje er det sånn at myten om Drillos effektive fotball løper langt foran dagens landslag – eller at det var riktig den gang – men ikke i dag?

Synspunktene og hypotesene er mange – både blant tilhengere og motstandere. Sånn har det også vært innad i Norden. Drillos spiller-stil ga meget god uttelling for Norge med deltakelse i flere VM- og EM-sluttspill. Det er noe Norge ikke har hatt tradisjon for – verken før eller etter den såkalte Drillo-epoken. At spillerstilen og taktikken har vært ef-fektiv, er det derfor liten tvil om, og mange av verdens fotballnasjoner har i nokså stor grad tatt etter Olsens sp i l l e r-filosofi.

- Jeg mener fremdeles at hypotesen holder mål – og ja –

viktigste kvalifikasjon. - Jeg hadde likt å se den fotball-

treneren som har fått jobben bare fordi han er dyktig til å lede, men som ikke kan fotball. Kunnskaps-nivået er viktigst når det gjelder å lede, både som idrettstrener og som næringslivssleder.

Det er likevel mange likhets-trekk mellom det å være leder på fotballbanen og i næringslivet. Derfor holder ”Drillo” foredrag for næringslivet om ledelse.

- Jeg har verken pedagogikk, psykologi eller sosiologi, og er derfor en halvstudert røver på området, men jeg ser likevel at næringslivet kan lære noe av fotballen – spesielt om feedback-problematikk, sier Olsen.

I hovedsak handler feedback-problematikk om viktigheten av å gi tilbakemeldinger som leder. I fore-dragene beskriver Olsen hvordan man gjør spilleranalyser og fokuser-er på individet for å gjøre laget godt.

- Vi trenere er gjerne flinke til å gi tilbakemeldinger, ettersom det er en viktig del av jobben vår. Jeg tror ikke det er like vanlig med tilbakemeldinger i næringslivet. Derfor snakker jeg om betydning-en av å gi feedback på mine fore-drag, her tror jeg næringslivet har noe å lære, avslutter Drillo.

EFFEKTIV FOTBALL- FORTSATT ET INNARBEIDET DRILLO-BEGREP

Spania, Frankrike og Brasil hadde vært enda bedre fotballag hvis de hadde redusert antallet tversover- og støttepasninger. Det er nemlig lite effektivt. Vi i Norden, spesielt Norge og Sverige, var foregangs-land innen effektiv fotball, sier Olsen.

Konkret betyr effektiv fotball å se fremover og spille direkte, nesten for enhver pris – og unngå støttepasninger så langt det lar seg gjøre. Kort fortalt handler det om å gjøre jobben mest mulig effektivt. Akkurat det samme som de fleste næringsdrivende også etterstreber. Unngå omveier og tidkrevende prosesser, benytt raskeste vei til endelig resultat og mål.

Drillo Olsen har tro på at den effektive spillerstilen vil fortsette i mange år fremover.

- Om vi ser 20 til 25 år frem i tid, så tror jeg tempoet i fotballen vil være mye høyere enn i dag, og ballen vil gå enda mer fremover enn det den gjør i dag.

FEEDBACKPROBLEMATIKK Egil Drillo Olsen har Norges høyeste mulig trenerutdannelse, UEFA Pro Lisens, og han har gjennom en år-rekke trent både klubb- og alders-bestemte fotballag i tillegg til det norske og irakiske landslaget. Det er derfor lite å si på ledererfaringen som Drillo har tilegnet seg. Selv er han imidlertid ikke enig i at dette er hans

GJELDENDE RETTIfølge bokføringsloven § 13 an-net ledd skal oppbevaringspliktig regnskapsmateriale etter første ledd nr. 1 til 8 oppbevares i Norge i hele oppbevaringstiden. Det fremgår av femte ledd at depar-tementet i forskrift eller ved en-keltvedtak kan gjøre unntak fra blant annet bestemmelsene om oppbevaringssted.

I bokføringsforskriften § 7-4 annet og tredje ledd er det gitt enkelte unntak fra kravet til opp-bevaring i Norge. Bokførings- pliktige som driver virksomhet i ut- landet kan oppbevare regnskaps- materiale knyttet til denne virk-somheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgiving. Oppbevarings-

Forslag til endringer i reglene for oppbevaring av

REGNSKAPSMATERIALE I UTLANDET

plikten i Norge er videre begren- set til tre år for utenlandske foretak som ikke lenger har bok-føringsplikt i Norge.

Etter bokføringsforskriften § 7-4 første ledd første punktum kan bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet, oppbevare regnskapsmaterialet i utlandet for dette formålet. Regnskapsmate-rialet skal overføres til oppbevar-ing i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regn-skapsårets slutt.

Regnskapsmaterialet skal etter bokføringsforskriften § 7-4 fjerde ledd uansett uten ubegrunnet opp-hold kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i Norge i hele oppbevaringstiden.

FORSKRIFTSBESTEMT RETT TIL OPPBEVARING I UTLANDETDet er svært vanlig at internasjo-nale konserner sentraliserer sine regnskapsfunksjoner, og både bok-føring og oppbevaring skjer ofte i andre land enn Norge. Også an-dre bokføringspliktige kan ønske å oppbevare sitt regnskapsmateriale utenlands, enten gjennom samar-beidende selskaper, eller fordi de bruker utenlandske leverandører av regnskapstjenester. Bokførings-reglenes krav til oppbevaring i Norge oppfattes som begrensende i forhold til mulighetene for effek-tivisering gjennom slike sentrali-serte oppbevaringsløsninger. De sentraliserte oppbevaringsløs-ningene har i en del tilfeller også bedre muligheter til ordnet og be-tryggende sikret oppbevaring enn det den bokføringspliktige selv kan tilby, siden de gjerne er spesiali-serte og profesjonelle tilbydere av slike tjenester.

Forbudet mot oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet opp-fattes som konkurransevridende i forhold til utenlandske tilbydere av oppbevaringsløsninger, og kan virke kostnadsdrivende for de bokførings-pliktige, i og med at rimeligere uten-landske tjenestetilbydere utelukkes fra konkurransen.

I perioden fra bokføringslov-en trådte i kraft til 15. april 2009 hadde Skattedirektoratet behand-let 579 søknader om oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet. Også dette peker i retning av at behovet for oppbevaring i utlandet er eksisterende.

Bokføringsstandardstyret har derfor foreslått følgende forskrifts-endring. Forskriftsendringen er nå på høring og vil sannsynligvis ikke tre i kraft før i 2010/2011, dersom den blir vedtatt. Det som er nytt er markert med kursiv.

§ 7-4. Unntak fra oppbevar-ingssted

Bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet skal overføre

regnskaps materiale til oppbevar-ing i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regn-skapsårets slutt. Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge den bokførings pliktige å føre og oppbevare regnskapet i Norge dersom den bokføringspliktige vesentlig tilsidesetter bestem-melser i eller i medhold av bok-føringsloven.

Bokføringspliktige kan opp-bevare elektronisk regnskaps-materiale i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Regnskaps-materialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir fra terminal eller lignende i Norge i hele oppbevarings perioden. Den bokføringspliktige skal skriftlig informere Skattedirektoratet om hvilket regnskapsmateri-ale som oppbevares i utland-et, hvor regnskaps materialet oppbevares, og hvordan kon-trollmyndighetene kan få adgang til regnskapsmaterialet. For utenlandske foretak som ikke lenger har bokføringsplikt til Norge er plikten til oppbe-varing av regnskaps materiale i Norge begrenset til 3 år etter regnskapsårets slutt.

Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskaps materiale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgivning. Oppbevarings-tiden skal som et minimum følge bokføringsloven §  13 annet ledd og reglene i denne forskrift selv om oppbevarings-tiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning.

Regnskapsmateriale skal uten ubegrunnet opphold kunne fremlegges for offentlig kontroll-myndighet i Norge i hele oppbe-varingstiden.

Dette intervjuet belyser effektivitet på en litt annen måte

22 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 23

- Forskjellene innad i et land er like store som forskjellene mel-lom to land, sier Egil Olsen. Sam-tidig hevder han at likhetene trolig er større enn ulikhetene, i alle fall mellom Norge og Sverige, hvor spillemønsteret har vært relativt likt gjennom tidene.

Drillo er for mange selve ekspo-nenten for effektivitet. I hvert fall for alle de som har fulgt fotball de siste tiårene. Gjennombruddhissighet. Pasninger i lengderetningen. Raske overganger. Dette er begreper som assosieres med Drillo. Det dreier seg om å utnytte et forsvar i uba-lanse. Drillo er noe forsiktig med å fylle begrepet effektivitet i helt gene- rell forstand, men når det gjelder effektiv fotball – som han nærmest oppfant og etablerte – er det neppe noen som er bedre å spørre.

- Jeg utviklet en hypotese for om lag 25 år siden, basert på en overbevisning om at de fleste lage-ne ville bli mer effektive dersom de spilte mer direkte og fremover-rettet, sier Egil Olsen, som fikk tilnavnet Drillo under sin karriere som aktiv fotballspiller.

Diskusjonen er like aktuell i dag som for 25 år siden – i hvert fall etter at Drillo tidligere i år overtok

- Det er ikke mulig å snakke om en nordisk fotballstil. Ikke én norsk fotballstil heller. Det sier Egil ”Drillo” Olsen. Globalisering på banen gjør at forskjellene viskes ut.

som trener for det norske fotbal-landslaget. Mange lurer på om den effektive fotballen fra 90-tallet har overlevd, og om Drillo-spillerstilen fortsatt er like utpreget. Kanskje er det sånn at myten om Drillos effektive fotball løper langt foran dagens landslag – eller at det var riktig den gang – men ikke i dag?

Synspunktene og hypotesene er mange – både blant tilhengere og motstandere. Sånn har det også vært innad i Norden. Drillos spiller-stil ga meget god uttelling for Norge med deltakelse i flere VM- og EM-sluttspill. Det er noe Norge ikke har hatt tradisjon for – verken før eller etter den såkalte Drillo-epoken. At spillerstilen og taktikken har vært ef-fektiv, er det derfor liten tvil om, og mange av verdens fotballnasjoner har i nokså stor grad tatt etter Olsens sp i l l e r-filosofi.

- Jeg mener fremdeles at hypotesen holder mål – og ja –

viktigste kvalifikasjon. - Jeg hadde likt å se den fotball-

treneren som har fått jobben bare fordi han er dyktig til å lede, men som ikke kan fotball. Kunnskaps-nivået er viktigst når det gjelder å lede, både som idrettstrener og som næringslivssleder.

Det er likevel mange likhets-trekk mellom det å være leder på fotballbanen og i næringslivet. Derfor holder ”Drillo” foredrag for næringslivet om ledelse.

- Jeg har verken pedagogikk, psykologi eller sosiologi, og er derfor en halvstudert røver på området, men jeg ser likevel at næringslivet kan lære noe av fotballen – spesielt om feedback-problematikk, sier Olsen.

I hovedsak handler feedback-problematikk om viktigheten av å gi tilbakemeldinger som leder. I fore-dragene beskriver Olsen hvordan man gjør spilleranalyser og fokuser-er på individet for å gjøre laget godt.

- Vi trenere er gjerne flinke til å gi tilbakemeldinger, ettersom det er en viktig del av jobben vår. Jeg tror ikke det er like vanlig med tilbakemeldinger i næringslivet. Derfor snakker jeg om betydning-en av å gi feedback på mine fore-drag, her tror jeg næringslivet har noe å lære, avslutter Drillo.

EFFEKTIV FOTBALL- FORTSATT ET INNARBEIDET DRILLO-BEGREP

Spania, Frankrike og Brasil hadde vært enda bedre fotballag hvis de hadde redusert antallet tversover- og støttepasninger. Det er nemlig lite effektivt. Vi i Norden, spesielt Norge og Sverige, var foregangs-land innen effektiv fotball, sier Olsen.

Konkret betyr effektiv fotball å se fremover og spille direkte, nesten for enhver pris – og unngå støttepasninger så langt det lar seg gjøre. Kort fortalt handler det om å gjøre jobben mest mulig effektivt. Akkurat det samme som de fleste næringsdrivende også etterstreber. Unngå omveier og tidkrevende prosesser, benytt raskeste vei til endelig resultat og mål.

Drillo Olsen har tro på at den effektive spillerstilen vil fortsette i mange år fremover.

- Om vi ser 20 til 25 år frem i tid, så tror jeg tempoet i fotballen vil være mye høyere enn i dag, og ballen vil gå enda mer fremover enn det den gjør i dag.

FEEDBACKPROBLEMATIKK Egil Drillo Olsen har Norges høyeste mulig trenerutdannelse, UEFA Pro Lisens, og han har gjennom en år-rekke trent både klubb- og alders-bestemte fotballag i tillegg til det norske og irakiske landslaget. Det er derfor lite å si på ledererfaringen som Drillo har tilegnet seg. Selv er han imidlertid ikke enig i at dette er hans

GJELDENDE RETTIfølge bokføringsloven § 13 an-net ledd skal oppbevaringspliktig regnskapsmateriale etter første ledd nr. 1 til 8 oppbevares i Norge i hele oppbevaringstiden. Det fremgår av femte ledd at depar-tementet i forskrift eller ved en-keltvedtak kan gjøre unntak fra blant annet bestemmelsene om oppbevaringssted.

I bokføringsforskriften § 7-4 annet og tredje ledd er det gitt enkelte unntak fra kravet til opp-bevaring i Norge. Bokførings- pliktige som driver virksomhet i ut- landet kan oppbevare regnskaps- materiale knyttet til denne virk-somheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgiving. Oppbevarings-

Forslag til endringer i reglene for oppbevaring av

REGNSKAPSMATERIALE I UTLANDET

plikten i Norge er videre begren- set til tre år for utenlandske foretak som ikke lenger har bok-føringsplikt i Norge.

Etter bokføringsforskriften § 7-4 første ledd første punktum kan bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet, oppbevare regnskapsmaterialet i utlandet for dette formålet. Regnskapsmate-rialet skal overføres til oppbevar-ing i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regn-skapsårets slutt.

Regnskapsmaterialet skal etter bokføringsforskriften § 7-4 fjerde ledd uansett uten ubegrunnet opp-hold kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i Norge i hele oppbevaringstiden.

FORSKRIFTSBESTEMT RETT TIL OPPBEVARING I UTLANDETDet er svært vanlig at internasjo-nale konserner sentraliserer sine regnskapsfunksjoner, og både bok-føring og oppbevaring skjer ofte i andre land enn Norge. Også an-dre bokføringspliktige kan ønske å oppbevare sitt regnskapsmateriale utenlands, enten gjennom samar-beidende selskaper, eller fordi de bruker utenlandske leverandører av regnskapstjenester. Bokførings-reglenes krav til oppbevaring i Norge oppfattes som begrensende i forhold til mulighetene for effek-tivisering gjennom slike sentrali-serte oppbevaringsløsninger. De sentraliserte oppbevaringsløs-ningene har i en del tilfeller også bedre muligheter til ordnet og be-tryggende sikret oppbevaring enn det den bokføringspliktige selv kan tilby, siden de gjerne er spesiali-serte og profesjonelle tilbydere av slike tjenester.

Forbudet mot oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet opp-fattes som konkurransevridende i forhold til utenlandske tilbydere av oppbevaringsløsninger, og kan virke kostnadsdrivende for de bokførings-pliktige, i og med at rimeligere uten-landske tjenestetilbydere utelukkes fra konkurransen.

I perioden fra bokføringslov-en trådte i kraft til 15. april 2009 hadde Skattedirektoratet behand-let 579 søknader om oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet. Også dette peker i retning av at behovet for oppbevaring i utlandet er eksisterende.

Bokføringsstandardstyret har derfor foreslått følgende forskrifts-endring. Forskriftsendringen er nå på høring og vil sannsynligvis ikke tre i kraft før i 2010/2011, dersom den blir vedtatt. Det som er nytt er markert med kursiv.

§ 7-4. Unntak fra oppbevar-ingssted

Bokføringspliktige som fører regnskap i utlandet skal overføre

regnskaps materiale til oppbevar-ing i Norge innen en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest sju måneder etter regn-skapsårets slutt. Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge den bokførings pliktige å føre og oppbevare regnskapet i Norge dersom den bokføringspliktige vesentlig tilsidesetter bestem-melser i eller i medhold av bok-føringsloven.

Bokføringspliktige kan opp-bevare elektronisk regnskaps-materiale i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Regnskaps-materialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir fra terminal eller lignende i Norge i hele oppbevarings perioden. Den bokføringspliktige skal skriftlig informere Skattedirektoratet om hvilket regnskapsmateri-ale som oppbevares i utland-et, hvor regnskaps materialet oppbevares, og hvordan kon-trollmyndighetene kan få adgang til regnskapsmaterialet. For utenlandske foretak som ikke lenger har bokføringsplikt til Norge er plikten til oppbe-varing av regnskaps materiale i Norge begrenset til 3 år etter regnskapsårets slutt.

Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskaps materiale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgivning. Oppbevarings-tiden skal som et minimum følge bokføringsloven §  13 annet ledd og reglene i denne forskrift selv om oppbevarings-tiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning.

Regnskapsmateriale skal uten ubegrunnet opphold kunne fremlegges for offentlig kontroll-myndighet i Norge i hele oppbe-varingstiden.

Dette intervjuet belyser effektivitet på en litt annen måte

22 VISMAgazine 2/09 VISMAgazine 2/09 23

Visma tilbyr gode råd og en lang rekke løsninger som alle bidrar til å gjøre virksomhetsprosesser

mer effektive. Våre kunder er alle typer virksomheter, små bedrifter, mellomstore og store selskaper,

offentlige virksomheter og organisasjoner. Ta gjerne kontakt, så viser vi deg hvordan vi kan hjelpe din

virksomhet å bli mer effektiv.

– oppnå store besparelsermed små grep

Gode råd om effektive arbeidsprosesser

Programvare:

• CRM (Kundeoppfølging)

• EDI / Automatiserte

innkjøpsprosesser

• Nettløsninger

• Netthandel

• Rapportering og analyse

• Lønn og HR

• Timeregistrering

• Økonomisystemer

Outsourcing:

• Regnskapstjenester

• Lønnstjenester

• ASP / IT drift

• Fakturaskanning og elektronisk

dokumentflyt

Administrative tjenester:

• Administrative innkjøp

• Advokatbistand

• Anbudstjenester

• Bedriftsinformasjon /

Nyhetsovervåkning

• Bemanning og rekruttering

• Fordelsprogram for ansatte

• Innfordring / Inkasso

• Kurs

• Økonomisk rådgivning

Spesialløsninger for:

• Offentlig sektor

• Butikk- og faghandel

• Entreprenør / Håndverker

• Regnskapsbyråer

visma.no/goderåd

visma.nokundesenteret@visma.no • tlf: 02023

24 VISMAgazine 2/09

KundepOsT b Returadresse:

Visma

Postboks 733 Skøyen

0214 Oslo