Årsrapport for 2007 om

narkotikasituasjonen i Europa

Navn, sted, dato og tid

2

Siste nytt om narkotikasituasjonen i Europa

• Oversikt over narkotikasituasjonen i 29 land i Europa

• Data og analyser: Europa sett under ett og land for land

• Seneste trender og tiltak

• Utvalgte aspekter: • Rusmidler og bilkjøring• Narkotikabruk blant personer under 15 • Kokain- og crack-kokainbruk: et økende

folkehelseproblem

3

En flerspråklig informasjonspakke

Årsrapport for 2007:

I trykket utgave og på nett på 23 språk• http://www.emcdda.europa.eu/events/2007/annualreport.cfm

• Tilleggsmateriale på nett på engelsk:• Utvalgte aspekter • Statistiske opplysninger • Nasjonale dataprofiler • Nasjonale Reitox-rapporter

4

Del I: Årsrapport for 2007 – en oversikt

• Etter over ti år med økende narkotikabruk kan Europa nå være på vei inn i en mer stabil periode

• Heroinbruk og sprøytebruk er blitt mindre utbredt

• Stabilisering i cannabisbruk og tegn til dalende popularitet blant unge i flere land

• Kokainbruk øker igjen og beslagene er rekordstore

• HIV: generelt positiv situasjon, men rundt 3 500 nye smittetilfeller blant sprøytebrukere i 2005

• Høye tall for narkotikarelaterte dødsfall

5

Stabilisering i cannabisbruk

• Rundt 70 millioner voksne i EU (15-64 år) har noen gang prøvd cannabis. Om lag 23 millioner har brukt stoffet det siste året

• Etter økende cannabisbruk på 1990-tallet tyder dataene nå på at bruken er i ferd med å stabilisere seg eller synke i noen land

• Blant høyt rangerte land har tallene stabilisert seg eller er i ferd med å synke i Spania, og bruken har falt med 3-4 prosentpoeng i Den tsjekkiske republikk, Frankrike og Storbritannia

• Data fra land "midt på treet" viser en stabilisering i Danmark og Nederland

6

Figur GPS-4: Trender for siste års bruk av cannabis blant unge voksne (15-34), målt i nasjonale spørreundersøkelser

7

Tegn til dalende popularitet blant unge

• Blant Storbritannias yngste cannabisbrukere (16-24 år) falt siste års bruk fra 28,2 % i 1998 til 21,4 % i 2006

• Spansk skoleundersøkelse (14-18 år): siste års bruk falt fra 36,6 % i 2004 til 29,8 % i 2006

• Cannabisbruk fremdeles økende blant unge voksne (15-34 år) i Ungarn, Slovakia og Norge, men stigningen er stort sett liten

• Unntaket er Italia. Tallene for siste års bruk av cannabis blant unge voksne steg fra 12,8 % i 2003 til 16,5 % i 2005.

8

Figur GPS-10: Prevalens siste år for cannabisbruk etter aldersgruppe i Storbritannia, målt i nasjonale spørreundersøkelser

9

Fokuset rettes mot intensiv cannabisbruk

• Bare en relativ liten andel av cannabisbrukere rapporterer regelmessig eller intensiv bruk

• Likevel "et betydelig antall individer", ifølge rapporten

• 18 % av de 70 millionene voksne som noen gang har prøvd cannabis, rapporterer å ha brukt det siste måned – over 13 millioner

• Rundt 1 % av alle voksne i Europa (om lag 3 millioner mennesker) bruker stoffet daglig eller nesten daglig

10

Behandlingssøknader for cannabisproblemer

• Antallet nye søknader om behandling for cannabisproblemer ble nesten tredoblet i Europa i perioden 1999-2005

• Og nye søknader om behandling for cannabisproblemer steg fra 15 439 til 43 677 klienter

• I 2005 var 29 % av alle nye søknader cannabisrelaterte

• Innovative tiltak er nå under utvikling i Europa for å møte de ulike behovene hos sporadiske, regelmessige og intensive brukere

11

Figur TDI-1, del ii: Trender i anslått antall nye klienter i behandling etter primærrusmiddel (1999-2005). Trender i antall klienter etter primærrusmiddel.

12

Kapittel 3, figur 4: Trender for bruksmønstre blant klienter i behandling (1999-2005). Hovedrusmiddelet klientene søker behandling for i % av alle forespørsler.

13

Kokainbruk øker igjen

• Rapport for 2007: anslagsvis 4,5 millioner europeere (alle voksne mellom 15-64 år) har brukt kokain det siste året

• Rapport for 2006: anslagsvis 3,5 millioner voksne

• Det nest mest brukte ulovlige stoffet etter cannabis

• Foran ecstasy og amfetaminer

14

Kokaintall

• Om lag 12 millioner europeere (4 % av alle voksne) har noen gang prøvd stoffet

• Rundt 2 millioner har brukt stoffet siste måned, mer enn det dobbelte av estimatet for ecstasy

• De fleste av de rapporterende landene registrerte en økning i siste års bruk blant unge voksne (15-34 år)

• Rundt 7,5 millioner unge voksne har noen gang prøvd kokain, 3,5 millioner siste år, 1,5 millioner siste måned

• Landene med høyest prevalens (Spania, Storbritannia) rapporterte om små økninger, noe som kan tyde på at prevalensen flater ut. Danmark og Italia rapporterte om klare økninger.

15

Kapittel 5, figur 7: Trender i siste års prevalens av kokainbruk blant unge voksne (15-34)

16

Konsekvenser av kokain for folkehelsen

• Økningen i antallet behandlingssøknader for kokainproblemer er én indikasjon på hvilke konsekvenser stoffet har på folkehelsen

• I 2005 var nesten en firedel (22 %) av alle nye behandlingssøknader i Europa kokainrelatert, totalt 33 027 klienter, sammenlignet med 12 633 i 1999

• De fleste behandlingssøknadene kommer fra et fåtall land: Spania og Nederland står for flesteparten av rapportene om kokainbehandling i Europa

• Behandlingsapparatet må kunne tilby behandling til et bredt spekter av klienter (se utvalgte aspekter, del II nedenfor)

17

Rekordstore kokainbeslag

• Antallet kokainbeslag og beslaglagte mengder økte i Europa mellom 2000 og 2005

• 70 000 kokainbeslag tilsvarende rekordstore 107 tonn i 2005 (opp over 45 % i forhold til beslagene i 2004)

• Rundt halvparten av det totale antallet og de største mengdene ble beslaglagt i Spania (48,4 tonn i 2005; 33,1 i 2004)

• Portugal beslagla de nest største mengdene (18,1 tonn i 2005; 7,4 tonn i 2004)

18

Transittruter

• Den iberiske halvøy det viktigste innførselsstedet for kokain til Europa

• Mesteparten av kokainet som blir beslaglagt i Europa, kommer hit fra Sør-Amerika, eller via Sentral-Amerika og Karibia

• Land i Vest-Afrika brukes stadig oftere som transittland

• EU møter endringer i smuglerruter med utvidet samordning og samarbeid mellom medlemsstatene

• Maritime Analysis and Operations Centre – Narcotics (MAOC-N) ble etablert i september 2007

19

HIV: generelt positiv situasjon

• De fleste EU-landene rapporterte lave tall for HIV-smitte blant sprøytebrukere i 2005

• Etter utbyggingen av tjenestene har man stor sett unngått HIV-epidemiene vi tidligere har hatt i Europa

• De baltiske statene har også hatt en relativ nedgang i nye smittetilfeller

• Men rundt 3 500 nye smittetilfeller blant sprøytebrukere i EU i 2005

• Blant medlemsstatene i EU som rapporterer data, har Portugal det høyeste tallet for HIV-smitte blant sprøytebrukere (+/- 850 nye tilfeller i 2005)

• Inntil 200 000 sprøytebrukere lever med HIV, inntil 1 million lever med HCV

20

Høye tall for narkotikarelaterte dødsfall

• Overdoser er en vesentlig årsak til unødvendige dødsfall blant unge europeere

• Historisk høye dødstall: 7 000-8 000 overdoser hvert år, og ingen nedadgående trend å spore i de nyeste dataene

• Flere land har rapportert nylige økninger i antall dødsfall, med en klar økning på over 30 % i Hellas (2003-2005), Østerrike (2002-2005), Portugal (2003-2005) og Finland (2002-2004)

• Europa mangler en helhetlig tilnærming til overdoseforebygging

• …og risikerer å ikke nå målet om å redusere antallet narkotikarelaterte dødsfall

21

Narkotikarelaterte dødsfall (forts.)

• Risikofaktorer som kan være medvirkende: blandingsmisbruk blant opioidbrukere og økt tilgjengelighet av heroin

• Den økende opiumsproduksjonen i i Afghanistan gir grunn til å tvile på om den generelt stabile heroinsituasjonen i Europa kan vedvare

• 6 610 tonn opium produsert i 2006 — 92 % i Afghanistan

• Globale anslag over heroinproduksjon stiger igjen: 606 tonn i 2006, opp fra 472 tonn i 2005 (UNODC, 2007)

22

Kapittel 8, figur 13: Generell trend for akutte narkotikarelaterte dødsfall, 1996-2005 for alle medlemsstater med tilgjengelige data

23

Del II: Utvalgte aspekter – oversikt for 2007

Tre detaljerte gjennomganger utgitt sammen med Årsrapporten for 2007

• Rusmidler og bilkjøring• Narkotikabruk og relaterte problemer blant

svært unge mennesker (under 15 år) • Kokain og crack-kokainbruk: et økende

folkehelseproblem

24

Rusmidler og bilkjøring (1)

• Etter alkohol er cannabis og benzodiazepiner de mest brukte psykoaktive stoffene blant bilførere i Europa

• Resultatene er sammenfallende, uavhengig av type studie (f.eks. stikkprøver langs veien/ved mistanke, på sykehus, under obduksjon)

• Studiene er jevnt fordelt med hensyn til hvilket av de to stoffene som er mest utbredt

• Unntak: i Finland, Sverige, Latvia og Norge forekommer amfetaminer oftere blant bilførere enn cannabis og benzodiazepiner. I Slovenia forekommer opioider oftere enn benzodiazepiner.

25

Rusmidler og bilkjøring (2)

• Prestasjonstester viser at bruk av cannabis og benzodiazepiner medfører nedsatt kjøreevne, i varierende grad i forhold til mengde, toleranse og hvor lang tid som er gått etter inntak.

• Risikovurderinger viser at kombinasjonen av disse stoffene og alkohol medfører signifikant økt risiko for å bli involvert i eller forårsake en trafikkulykke

• Cannabisbrukende bilfører er som oftest unge menn, mens bilførere som bruker benzodiazepiner, ofte er middelaldrene og gjerne kvinner

• Alkohol er fortsatt det stoffet som i størst grad setter liv i fare på veiene

26

Rusmidler og bilkjøring (3)

• I et forsøk på å få bukt med problemet har mange land skjerpet lovgivningen, satt opp straffene eller lagt om sine nasjonale strategier

• Landenes rettslige tiltak mot ruspåvirket bilkjøring varierer fra nulltoleranse (der påvisning av stoffet som sådan sanksjoneres i loven) til å være betinget av funksjonsevne (dvs. at loven straffer en person som er uskikket til å kjøre)

• "Nulltoleranselover" for ulovlige stoffer (f.eks. cannabis) er innført i Belgia, Portugal og Sverige (1999) og Frankrike og Finland (2003)

• Flere land har vedtatt lover som tillater eller definerer narkotikakontroller langs veiene (f.eks. testing av spytt eller svette), mens en del lovforslag venter på at pålitelig kontrollutstyr skal bli tilgjengelig

27

Rusmidler og bilkjøring (4)

• De fleste EU-landene har gjennomført mediekampanjer om helsefaren ved rusmiddelbruk og bilkjøring, men disse har stort sett rettet seg mot alkohol

• Bare rundt en femdel av EU-landene har særlig fokus på cannabis og benzodiazepiner

• Narkotikaspesifikke forebyggende programmer er nå utbredt i kjøreskolene

• Standardiserte kampanjer er kanskje ikke veien til målet (cannabis- og benzodiazepinbrukere har relativt ulike profiler)

• Mange er kanskje ikke klar over at medisiner kan påvirke kjøreevnen (fem land bruker bildesymboler på legemiddelforpakninger)

28

Narkotikabruk blant personer under 15 (1)

• Bruk av ulovlige rusmidler er sjelden blant svært unge mennesker og regelmessig bruk enda sjeldnere

• Gjelder hovedsakelig bestemte befolkningsgrupper der rusmiddelbruk

forekommer i kombinasjon med andre psykiske/sosiale problemer

• Det mest brukte illegale stoffet er cannabis, etterfulgt av sniffestoffer (f.eks. lim, aerosoler)

• Blant 15-16-årige skoleelever som rapporterer å ha brukt cannabis, er førstegangs bruk før 13-årsalderen uvanlig (typisk 1-4 %)

• Skoleundersøkelser viser at daglig tobakksrøyking ved fylte 13 år varierte i EU-landene (7-18 %). Mellom 5 % og 36 % av skoleelevene rapporterer å ha vært beruset innen den alderen

29

Narkotikabruk blant personer under 15 (2)

• Få personer under 15 i narkotikabehandling (under 1 % av alle klienter)

• Henvist av familien, sosialtjenester eller strafferettssystemet

• De fleste har cannabis som primærrusmiddel og bruker sniffestoffer bare i mindre grad

• Personer under 15 med familiemedlemmer som bruker psykoaktive stoffer, har høyere risiko for tidlig narkotikabruk (minst 28 000 klienter i narkotikabehandling bor sammen med sine barn)

• I 2005 ble det rapportert om 18 narkotikarelaterte dødsfall blant personer

under 15 år i Europa (0,2 % av det totale antallet slike dødsfall)

30

Narkotikabruk blant personer under 15 (3)

• Tiltak rettet mot unges narkotikabruk varierer fra universelle forebyggende tiltak (f.eks. i skolen eller nærmiljøet) til tidlige intervensjoner (f.eks. rådgivning) når det allerede foreligger mistanke om bruk

• Midt mellom disse tiltakene finner vi forebyggende tiltak skreddersydd for høyrisikogrupper (f.eks. risikoutsatte familier)

• De fleste av EUs medlemsstater anser tiltak som skal forebygge tidlig bruk av lovlige rusmidler, som forebyggende mot senere bruk av ulovlige stoffer

• Å oppfordre til bruk av illegale rusmidler blant unge mennesker gir strenge straffer i flere land

• Salg av ulovlige stoffer nær skoler eller andre steder unge mennesker oppholder seg, er også straffbart

31

Kokain- og crack-kokainbruk (1)

Store bekymringer de senere årene for:

• stigende kokainbruk i fritidsmiljøer og blant unge mennesker generelt i flere land

• at samtidig bruk av kokain og heroin er blitt mer vanlig blant problematiske opioidbrukere

• problematisk bruk av crack. Dette er fortsatt sjelden, men skaper bekymringer for marginaliserte grupper i noen områder

32

Kokain- og crack-kokainbruk (2)

• Helseeffekter av kokainbruk inkluderer: kardiovaskulære, cerebrovaskulære og nevrologiske lidelser

• Risikoen for kokainforgiftning kan påvirkes av samtidig bruk av andre stoffer (f.eks. alkohol, heroin)

• Om lag 400 dødsfall registrert som kokainrelaterte i 2005 – dødsfall fra rene farmakologiske overdoser er relativt sjeldne

• Mulig underrapportering av kokainrelaterte dødsfall

33

Kokain- og crack-kokainbruk (3)

• Det er nødvendig med fleksible behandlingstjenester som kan tiltrekke kokainbrukerne og behandle deres svært ulike behov

• Det finnes ingen legemidler som effektivt kan hjelpe kokainbrukere til avholdenhet eller til å redusere bruken

• Kokainbrukere i behandling forskrives generelt legemidler som

antidepressiva eller benzodiazepiner for å lindre symptomene (angst, depresjon)

• Utvikling i den senere tid: eksperimentelle terapeutiske legemidler som reduserer abstinenssymptomene/suget, har vist seg lovende i kliniske forsøk. Immunterapi mot kokainavhengighet i form av en kokainvaksine (TA-CD) er på undersøkelsesstadiet.

34

Viktig å anerkjenne framskritt

• Narkotikasituasjonen i Europa er mer kompleks og sammensatt enn for ti år siden

• Viktig å vise hvordan fornuftige investeringer begynner å betale seg

• Narkotikabruken har stabilisert seg på en rekke viktige områder, selv om nivået fortsatt er historisk høyt – noen tilfeller gir grunn til forsiktig optimisme

• Kraftig økning i landenes investeringer i behandlingstiltak og forebyggende og skadereduserende tiltak i tillegg til økt samarbeid om etterspørselsreduksjon

• Vi går nå inn i en periode hvor det blir viktig å vurdere framgangen og gjøre seg tanker om hvilke resultater man har oppnådd. I 2008 skal EMCDDA bidra til å vurdere EUs handlingsplan mot narkotika og Generalforsamlingens evalueringsprosess.