Foredrag 24 oktober 2019 på Juskonferansen i regi av Finans Norge

Bærekraftig finansiering

1

Ylva Cornelia AxelsenPartneryca@sands.no | +47 915 14 644

Ylva Cornelia Axelsen er partner i SANDS’ bank- ogfinansavdeling. Hun har mange års erfaring fraadvokatfirma og som internjurist i Nordea bank. I 2018ble hennes innsats og ledelse av teamet TransactionManagement anerkjent av The Legal 500 GC Powerlistsom ledende i Norge på sitt felt, og hun er rangert iIFLR1000 som «highly regarded» på sitt felt. Axelsen hararbeidet for store, internasjonale banksyndikater medstrukturering og tilrettelegging av finansiering, spesielttil shipping, offshore, oljeservice og cruisenæringen.Axelsen har bistått skandinaviske og internasjonalebanker i komplekse transnasjonale finansieringer, og hararbeidet med noen av de mest profilerte finansiellerestruktureringene i den maritime sektoren de senere år.

Hillevi T. MyhrePartnerhtm@sands.no | +47 484 08 932

Hillevi jobber blant annet med banklån og obligasjonslån,hybridkapital, derivater, strukturerte produkter, cashmanagement produkter og finansregulatoriske spørsmålinkl. AML/KYC mv. Hillevi har også arbeidet med M&A ogselskapsrett, både i Norge og Sverige og har bred erfaringmed internasjonale transaksjoner. Hun har tidligere ledetinternjuristavdelingen til Nordeas Wholesale Bankdivisjon som gir råd til blant annet Corporate &Investment Banking og Markets. Før det har hun ogsåerfaring som internjurist i Svensk Exportkredit i tillegg tilmange år i bank- og finansgruppen i advokatfirmaet Vingei Stockholm og Thommessen i Oslo. Som finansjurist harhun dermed omfattende praktisk erfaring og kjennskap tilfinansbransjen fra innsiden.

Hva er bærekraft i finans?

3

Environmental

• Klimaendringer• Avfallshåndtering• Forurensning

(luft/vann/land)

Social

• Menneskerettigheter• Arbeidstakerforhold

og -relasjoner• Samfunnsrelasjoner

og -investeringer

Governance

• Korrupsjon• Skatteunndragelse• Ledelsesstruktur

• Sustainability / bærekraft

• Miljø, sosiale forhold og selskapsstyring («ESG»)

• Politisk forankring: Parisavtalen og FNs bærekraftsmål

• Klimamål - sirkulær økonomi – grønn og blå økonomi

Finanssektorens rolle i overgangen til lavkarbon-økonomi

4

EUR 180 milliarder årlig for å nå EU’s klimamål for 2030

EUR 500 milliarder årlig fra 2031 til 2050 for å nå klimamål for 2050

Hva skal vi snakke om?

6

Investeringer LånObligasjoner Forsikringer

Dagens agenda

• Regelverket i dag – «hard law» og «soft law»

• Kommende EU-regelverk

• Markedspraksis og eksempler

• ESG-investeringer

• Grønne obligasjoner

• Grønne lån

• Kort om klimarisikosøksmål

ESG regulering iNorge – «hard law"»

8

• Lite særskilt norsk ESG-lovgiving foruten:

• Lov 2017-06-16 nr. 60 om klimamål

• Store foretaks plikt til å gi redegjørelse om samfunnsansvar (Regnskapsloven § 3-3 c)

• Alminnelig lovgiving (og særlovgivning) gjelder også ESG-produkter, inkludert bl.a.:

• Markedsføring av finansielle produkter skal være balansert, klar og ikke villedende (vphl. §10-10 (1))

• Investorer skal gis informasjon som gjør det mulig å fatte en informert investeringsbeslutning (vphl. §10-10 (7))

• Krav til aktører om å opptre ihtgod forretningsskikk (vphl. §10-9)

• Alminnelig erstatningsrett (i/utenfor kontrakt)

United Environment

Programme Finance Initiative (1992)

United National Global Compact

(2000)

Equator Principles

(2003)

Principles for Responsible

Investment (2006)

Global ImpactInvesting Network

(2009)

Banking Environment

Initiative (2010)

United Nations Women’s

Empowerment Principles (2011)

Roundtable onSustainable Palm

Oil (2011)

Institutional Investors on

Climate Change(2012)

China’s Green Credit Guidelines

(2012)

Green Bond Principes (2014)

Soft CommoditiesCompact of Banking

Environment Initiative (2014)

"Soft law": en jungel av globale og regionale initiativer

UN SustainableDevelopment Goals

(2015)

Task Force on Climate-related Financial

Disclosures (2015)

ILO Business Charter on Disability (2015)

Science Based Target Initiative ((2015)

Carbon PricingLeadership Coalition

(2015)

Network of Central Banks and Supervisors

for Greening theFinancial System

(2017)

Green Belt and Road (2017)

EU Action Plan onSustainable Finance

(2018)

Poseidon Principles(2019)

UN Principles for Responsible Banking

(2019)

Task Force on Climate Related Financial Disclosures

• Utviklet et rammeverk for frivillig, konsistent informasjonsdeling av finansiell data som kan brukes av investorer, långivere og forsikringsforetak for å forstå vesentlig risiko.

• TCFDs anbefalinger gjelder innarbeidelse av miljøansvar i selskapenes strategi, forretningsplaner, finansiell planlegging og risikostyring,rapportering på spesifikke mål og resultater på data fra klimagassutslipp til ledelsens lønninger.

1. Eierstyring og ledelse2. Strategi

3. Risikostyring4. Datagrunnlag og måltall

11

«Increasing transparency makes marketsmore efficient and economies more stable and resilient.» - Michael R. Bloomberg, Chairman of TCFD

TCFDs betydning for kommende lovgivningEU:

Non-financial reporting directive (2014/95/EU) og EU-kommisjonens retningslinjer (2017) for rapportering av klimarelatert informasjon (samt supplemental guidelines 2019) integrerer TCFD-anbefalingene

Norge:

Stortingsmelding nr 24 (2018-2019) (Finansmeldingen):

«Regjeringen deler Klimarisikoutvalgets vurdering av at TCFD-anbefalingene er et godt rammeverk for rapportering om klimarelatert risiko. Dette har også fått bred støtte i høringen av utvalgets utredning. Store norske virksomheter bør rapportere om klimarisiko i tråd med anbefalingene, men regjeringen er samtidig enig i at en bør se an behovet for å innføre lovkrav om slik rapportering. I en tidlig fase er det fornuftig å overlate til markedet å utvikle standarder for hva som utgjør beslutningsnyttig informasjon, og hvordan den bør rapporteres. Norske myndigheter vil rette oppmerksomheten om regelverksutviklingen i EU og i hvilken grad TCFD-anbefalingene følges opp i markedet.»

«Finansdepartementet vil i neste års finansmarkedsmelding omtale og vurdere behovet for regelverksendringer i lys av hvordan TCFD-anbefalingene følges opp i markedet, og på bakgrunn av eventuelt nytt regelverk i EU som følge av oppfølgingen av handlingsplanen for bærekraftig finans.»

12

Regelverket i dag – mangel på global standard

13

Informasjon og

Rapportering

Taksonomi

Klassifisering

Sammenligning

EU Action Plan on Sustainable Finance

1. EU's handlingsplan basert på rapport fra High-Level Expert Group on Sustainable Finance etablert av EU-kommisjonen

2. Målsetninger: Omdirigere kapital til bærekraftige investeringer, håndtere finansiell risiko, fremme transparens og langsiktighet

3. Gruppering av tiltak i 10 kategorier med fremdriftsplan

14

Kategorier av tiltak

15

1. Etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig virksomhet

2. Lage standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter

3. Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter

4. Integrere bærekraft i finansiell rådgivning

5. Utvikle referanseverdier for bærekraft

6. Integrere bærekraft i kredittvurderinger og markedsanalyser

7. Klargjøre institusjonelle investorer og kapitalforvalteres plikter

8. Integrere bærekraft i soliditetsregelverket

9. Styrke rapportering og regnskapsregler om bærekraft

10. Fremme bærekraftig foretaksstyring og dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene

Hva er de foreslåtteEU-reguleringene?

• Opplysningsplikt knyttet til bærekraftigeinvesteringer

• Klassifiseringssystem for bærekraftigeinvesteringer («Taxonomy»)

• Referanseverdier («benchmarks») ogøko-merking

• Andre forslag og endringsforslag

EU Taksonomi – hva er «grønt»?

17

Spesifikke tekniske screeningkriterier for aktiviteter som (a) bidrar vesentlig til minst ettmiljømål, (b) ikke vesentlig skader noen av de andre fem, og c) oppfyller soc./gov. minimumkriterier (ILO):

EU Taksonomi

Hva

Etablere et felles klassifikasjonssystem med kriterier, for å vurdere hvilke aktiviteter som er miljømessig bærekraftige (begreper, kriterier, metode, veiledning og eksempler)

Hvem

Frivillig: “comply or explain” – TEG guideline to Taxonomy report: “Companies are encouraged to provide Taxonomy related data to investors via the revised guidelines accompanying the Non-Financial Reporting Directive. The guidelines recommends that companies provide their revenues or turnover broken down according to the taxonomy’s classification as well as how they meet DNSH criteria and their capital expenditure in taxonomy-eligible activities”.

18

EU Taksonomi

Ankepunkter

Klassifiseringskoder/anvendelsesområde, utilsiktede konsekvenser (rive/bygge eller renovere) m.v. Innspill nylig mottatt.

Når

• TEG avgir anbefaling til EU-kommisjonen innen årsskiftet 2019/2020

• Målsetning om at taksonomien skal være klar til implementering innenjuni 2020

• Implementering i norsk rett ved lov/forskrifter

19

20

Opplysningsplikt

HvaForslag til EU-forordning Regulation on disclosures relating to sustainable investments and sustainability risks;

• fastsetter harmoniserte regler vedrørende transparens om integrasjon av bærekraftrisiko i investeringsbeslutninger og rådgivingsprosesser og om transparens vedrørende finansielle produkter som har utslippsreduksjon eller andre bærekraftige investeringer som mål.

HvemFinansmarkedsaktører som er verdipapirforetak som yter investeringsrådgiving, forvaltere av AIF, forvaltere av UCITS, EuSEFs og EuVECAs, forsikringsformidlere som tilbyr forsikringsbaserteinvesteringsprodukter.

NårI kraft i EU 12 måneder etter at forordningen er publisert. Forventet 2020 senest midten av 2022.

Opplysningsplikt etter nytt EU-forslag

21

Art. 3

- Plikt at publisere retningslinjer som beskriver hvordan bærekraftsrisikoer implementert i investeringsbeslutningsprosessen, investeringsrådgiving eller forsikringsrådgiving.

- Dette skal publiseres på hjemmesiden og skal oppdateres løpende.

Art. 4

Plikt at, i forbindelse med pre-kontraktuell rådgiving informere omhvordan bl.a. selskapets godtgjørelsesordning for ansatte erkonsistent med integrering av bærekraftsrisiki og harmonierer med detbærekraftige investeringsformålet for de finansielle produkter somtilbys.

Benchmarks - karbon

• Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) om endring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier for lavkarbonutslipp og positiv karboneffekt

• 2 nye hovedkategorier av referanseverdier

• Lavkarbon: EU Climate Transition Benchmark (EU CTB)

• Positiv karboneffekt: EU Paris-Aligned Benchmark (EU PAB)

• Administratorer: “comply or explain” - metode for måling/konsolidering av ESG/lavkarbon faktorer i sine indekser

• Formål: Investorer kan sammenligne karbonavtrykk fra investeringer; verdivurderinger av selskaper som har begynt klimatilpasninger

22

• Forslag til endring i EU Ecolabel Regulation (EC) No 66/2010

• Frivillig øko-marking for finansielle produkter, trolig med terskler for holding/porteføljenivå

• Eksempel:

• Portefølje; 70% av totale porteføljeverdier skal være investert i grønne økonomiske aktiviteter(som nærmere definert)

• Aksjer; minst 90% av et selskaps direkte eierskap har omsetning hvor minst 50% stammer fragrønne økonomiske aktiviteter

• Obligasjoner; minst 70% av obligasjoner holdt i portefølje skal være grønne og compliant med EU GBS

• Vil være knyttet til EU Taksonomien (underliggende assets link til grønn aktivitet)

• Ferdigstillelse av teknisk rapport og tekniske kriterier 1H2020, vedtakelse 2H2020

23

Øko-merking av finansielle produkter

Andre relevantedirektiver/endrings-

forslag

24

• Disclosure of Non-Financial Information (Directive 2014/95/EU)

• Forslag til endringer i

• UCITS

• AIFMD

• MiFID II

• Insurance Distribution Directive

• Formål: integrere bærekraftsrisiko og –faktorer i de respektive anvendelsesomårdene, bl. a. i investerings- og rådgivningsvirksomhet, markedsføring, interne rutiner, risikostyring m.m.

• Kartlegge og hensynta kundens ESG-preferanser

Dynamisk arbeid, stadig iutvikling i EU

• Ny president i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen:

• Ambisjonsøking av klimamålet for 2030; EU bør gå for en utslippsreduksjon på opptil 55% i 2030

• «Green Deal for Europe» inkl. klimalov mtp. klimanøytralitet i 2050

• Bærekraftig investeringsplan i form av en klimabank basert på den europeiske investeringsbanken (EIB).

• Karbonprising og innføring av en «Carbon Border Tax» som skal hindre karbonlekkasje

25

Kreativtkarbonregnskap?

Minst 60 land og over 100 byer har “net zero targets” -men regner ikke med utslipp skapt av forbruksvarer produsert annensteds

Endrede kapitalkrav, ESG-vekting?

• EUs handlingsplan: utrede nærmere å integrerebærekraft i soliditetsregelverket for banker ogforsikringsforetak

• Kontroversielt, trolig ikke regelendringer påkort sikt

• St. mld. 24 (2018/2019)(Finansmeldingen): Uttalelser fra Finanstilsynet (kritiske, men uklare?) og fra Norges Bank («mindre egnet»)

Endrede krav til ratingbyråer?

• Kredittverdighet, ikke bærekrafts-karakteristikk

• ESMA konsultasjonsrapport med forslag til krav om økt transparens:

• At ratingbyråer opplyser om hvorvidt oghvordan ESG-kriterier har blitt vurdertsom del av kredittratingen

• Referanse og link til den relevante siden påkredittratingbyråets hjemmeside hvor ESG materiale er gjort tilgjengelig, eller til et dokument hvor det forklares hvordan ESG faktorer ble vurdert i kredittrating-metodikken

Markedspraksis ogeksempler

• Investeringer

• Investeringspolicy og eierstyring

• ESG due dilligence

• Obligasjoner

• Rammeverk

• Second opinions

• Avtaleregulering

• Lån

• Avtaleklausuler

Investeringer

30

• Mot med mer aktivt eierskap

• Investment policies – konkrete krav

• ESG som faktor ved investeringsrådgiving

• ESG Due diligence i forbindelse med investeringer

Grønneobligasjoner

31

1. Historikk og utvikling

• 2012: US$ 2.6, 2018: US$ 167.6 mrd

2. Norske grønne obligasjoner

3. To hovedkategorier av rapportering (offentlig)

• Før investering: Utsteder + second opinion

• Etter investering: Utsteders rapportering, evt. tredjepart

4. Alternative standarder, taksonomier, aktører og markeder

• Climate Bond Initiative, ICMA, PBoC Green Bond Guidelines, HSBC Green Bond Framework, sektorspesifikke retningslinjer

Standarder

Prinsipper

Indekser

TredjepartsvurderingerInvestorers rammeverk

Underwriters’ rammeverk

Nasjonale standarder

32

EU Green Bond Standard

1. Formalisering av rammeverk for Green Bonds

2. Linket til EU Taksonomien

3. Akkrediteringsregime for autorisasjon av tredjeparter som skal gi opinions på grønne obligasjoner

4. Basert på «best market practice», bl a Green Bond Principles (ICMA)

• Formål/bruk: «Green Projects», positive miljømessige fordeler (vurdert/kvantifisert)

• Prosess for prosjektevaluering/-kriterier, investortransparens om fordeler/risiki

• Håndtering av midlene (adskilt/allokert, revisor/tredjepart)

• Rapportering: bruk av midlene, vesentlige utviklinger i prosjektet, forventet påvirkning

33

Kort om prosessen i dag

1. Utsteder lager et grønt obligasjonsrammeverk

2. Uavhengig tredjepartsvurdering

• Cicero, Sustainalytics, Vigeo, EY, KPMG, ISS-OEKOM, DNVGL, m.fl.

3. Evt. notering på grønn liste (OSX – «G» i ticker)

• Uavhengig tredjepartsvurdering som verifiserer at lånet er miljøvennlig, som offentliggjøres

• Offentliggjøring (ved børsmelding) om løpende prosjektrapportering avtalt med investorer ved utstedelse av obligasjonen)

34

Grønne obligasjoner

35

Grader av grønt

36

Eksempler: grønne obligasjoner

1. Småkraft EUR 50 mill- vannkraft

2. Teekay USD 125 mill- transport av olje

3. Er grønne produkter bare for grønne virksomheter?«Transition bonds»

4. Utvikling, bredere samfunnshensyn, «Social Bonds», «Eden Bonds»

5. Prising?

6. Investorbeskyttelse?

37

«Gull og grønne løfter»?

1. Covenants som gjelder

• Use of proceeds?

• Fortløpende forpliktelser og rapportering?

• Tilbakekall av second opinion?

2. Events of Default (ofte spesifikt ikke)

3. Step Up Events/ Put Events?

38

Grønne lån- i praksis

1. Forbrukerlån• Grønne boliglån - energimerket bolig

• Grønne billån - nullutslippsbil

2. Bedriftslån – Green Loans, Sustainability Linked Loans

3. Ingen særskilt regulering av miljøaspektet = avtalefrihet

4. Bedre prising?

Grønne lån– internt

• Bankenes håndtering av ESG

• Onboarding - nye kunder - ESG somdel av KYC

• Bærekraftsrating - løpende - egnemodeller

• Kredittvurdering - ESG som del av kredittbeslutning

• Produktutvalg - grønne lån, bærekraftslån

• Andre interne prosesser; opplæring, avlønning/bonus m.v.

Grønne (blå) (sustainable) lån: avtalen

Corporate loans (sikret /usikret)

1. Representations and warranties• ESG-relaterte risiki

2. Undertakings • Utøvelse av virksomhet

• Implementering av prosjektet

• ESG håndtering og -rutiner

• ESG overvåkning og kontroll

• Rapportering (utslipp, reduksjon)

41

Poseidon Principles: Långiverutviklet rammeverk for vurdering og rapportering påklimatilpasning av maritimlåneporteføljeInformasjons- covenant:Avgi etterlevelsesrapport (inkl. skipets oljedrivstoffsforbruk iht. Marpol)

Grønne (blå) (sustainable) lån: avtalen

1. Events of Default• Brudd på ESG relaterte representations eller undertakings

2. CPs • ESG Action Plan (roller/ansvar, opplæring, rapporteringslinjer, systemer

for «varsling»/klager eksternt…)

• CSR Letter (menneskerettigheter, miljø og naturressurser, kulturarv, antikorrupsjon, forbrukervern, teknologi…)

3. Definisjoner /andre styrende klausuler • Use of proceeds

• Eligible Project

• ESG Action Plan

• ESG Report

Klimarapportering vs. klimarisikorapportering

43

Klimarapportering•Virksomhetens egne CO2-utslipp, tiltak og målsettinger

•Inngår gjerne i en bærekraftrapport med bred målgruppe

Klimarisikorapportering•Hvordan vil klimaendringer og klimapolitikk påvirke virksomheten?

•Finansielle konsekvenser av klimaendringer og klimapolitikk

•Målgruppen er primært finansaktører; investorer, banker, forsikringsselskaper og andre kritiske samarbeidspartnere

Klimarisikosøksmål

• Pr. februar 2019: over 1 000 klimarelaterte søksmål, de fleste i USA (registrert i Columbia Universitys databaser)

• Eksempler på erstatningsøksmål knyttet til manglende rapportering om klimarisiko:

• 2017: Miljøorganisasjon (på vegne av to aksjonærer) tok ut søksmål mot Commonwealth Bank of Australia på grunnlag av mangelfullselskapsrapportering av bankens eksponering mot klimarisiko (senerefrafalt)

• 2018: staten New York mot olje- og gasselskapet Exxon Mobil med påstandom at selskapet systematisk har misledet sine aksjonærer ved å gi et urettmessig bilde av den klimarisikoen selskapet har eksponering mot

44

Merknad

Denne presentasjonen inneholder overordnet og utvalgt informasjon somhar blitt presentert og til dels utdypet muntlig til seminardeltakerne påJuskonferansen i regi av Finans Norge den 24 oktober 2019. Den er kunment som et støttedokument til seminarinnlegget, og er ikke ment somjuridisk rådgiving til noen mottaker. Presentasjonen inneholder i stor gradsammenfatninger av forslag til fremtidige lovreguleringer, og det er knyttetusikkerhet til om, hvordan og når disse eventuelt vil gjennomføres i norskrett. Vi oppfordrer lesere å ta kontakt for tilpasset juridisk rådgivingvedrørende spesifikke forhold knyttet til denne presentasjonens temaer,og/eller for mer utfyllende kildehenvisninger/referanser. SANDS kan ikkeholdes ansvarlig for konsekvenser eller økonomisk tap som følge av at noenhar handlet eller innrettet seg basert på innholdet i denne presentasjonen.

46