geir kjell andersland (red. ) de castbergske barnelover

De Castbergske barnelover 1915–2015

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 1 20.07.15 12.42

Geir Kjell Andersland (red.)



© CAPPELEN DAMM AS 2015

ISBN 978-82-02-48637-2

1. utgave, 1. opplag 2015

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Marte VeldeOmslagsfoto: Lewis Wickes Hine, © Everett Historical/ShutterstockSats: Laboremus Oslo ASTrykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

Boken har fått støtte fra: Fritt Ord og Venstres Opplysnings- og Studieforbund (VO)

[email protected]


Innholdsoversikt##artikkeltittel og forfatter##

Forord .......................................................................... 13Anne Lindboe

Kampen om barnelovene .................................................. 17Geir Kjell Andersland

«Barnets naturlige ret overfor forældrene» – barnebidragsordninga i norsk rett frå 1763 til dei Castbergske barnelovene i 1915 ...... 49Jørn Øyrehagen Sunde

Framveksten av familierettslig velferdslovgivning – i lys av Castberg og hans samtidige ................................... 76Aslak Syse

Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern? ................ 102Elisabeth Gording Stang

Barnekonvensjonen 25 år – status og fremtid ........................ 140Kirsten Sandberg

Barnekonvensjonen – inn i norsk rett .................................. 177Odd Einar Dørum

Begrepet barneperspektiv i juridiske tekster .......................... 179Lena R.L. Bendiksen og Trude Haugli

Barnevernet – til barnets beste? Noen refleksjoner .................. 205Thea Totland

Castbergianerne ............................................................. 217Jens Olai Jenssen

«Et eneste ord, retfærdighet». Castberg og den norske sosialradikalismen ........................................................... 251Trond Åm

«Grundlinjen i vor politik – samfundssolidariteten», tale holdt på Kapp, gjengitt i Samhold, 1912 ......................... 275

Om forfatterne............................................................... 280


7

Innhold##Sjekk original##

Forord ......................................................................... 13Anne LindboeArven etter Castberg ....................................................... 13Barn som opplever samlivsbrudd ...................................... 14Barnefattigdom ............................................................. 14Tilsyn med pleiebarn ...................................................... 15

Kampen om barnelovene ................................................ 17Geir Kjell AnderslandProlog ......................................................................... 17Hva kampen gjaldt ........................................................ 19Litt om de aktuelle samfunnsforhold ................................ 23Kort historikk om de ulike lovinitiativ .............................. 26Nærmere om kampen – i og utenfor Stortinget ................... 33Noen avsluttende bemerkninger ...................................... 44

«Barnets naturlige ret overfor forældrene» – barnebidrags-ordninga i norsk rett frå 1763 til dei Castbergske barnelovene i 1915 .......................................................................... 49Jørn Øyrehagen SundeEit fyrste steg på vegen – forordning av 1763 ...................... 51Eit lite steg vidare – lov av 1821........................................ 62Eit lite og eit stort steg – lovene av 1892 og 1915 ................. 66

Framveksten av familierettslig velferdslovgivning – i lys av Castberg og hans samtidige ............................................. 76Aslak Syse1 Innledning ............................................................... 762 Retten til opplæring – og avvikling av barnearbeidet ........ 783 Morstrygd til enslige og/eller morslønn (barnetrygd)

til alle ...................................................................... 813.1 Innledning ........................................................ 813.2 Barnetrygd ........................................................ 823.3 Bidrag og bidragsinnkreving ................................. 83


8

Innhold

3.4 Folketrygdloven av 1966 – konsoliderte, men òg kontroversielle stønader ............................ 84

4 Fra mødreforsikring via barselpenger til foreldrepenger ..... 874.1 Sykeforsikring, barselpenger og gratis jordmorhjelp ... 874.2 Moderniseringen av fødselspengene ....................... 89

5 Barnehageutbyggingen – 2000-årenes store familiereform . 925.1 Innnledning ...................................................... 925.2 Barnehagenes framvekst ....................................... 935.3 Barnehagereformen ............................................. 96

6 Oppsummerende kommentarer ................................... 98

Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern? ............ 102Elisabeth Gording Stang1 Innledning ............................................................... 1022 Den rettslige betydningen av § 104 – utgangspunkter ...... 1043 Retten til respekt for barnets menneskeverd og personlige

integritet ................................................................. 106Positivt og negativt rettsvern ........................................ 106Mobbing i skolen – et eksempel ................................... 109Forholdet til § 102 og retten til privatliv – praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol ................... 111

4 Retten til å si sin mening og bli hørt ............................. 1135 Retten til å få barnets beste vurdert som et grunnleggende

hensyn .................................................................... 1156 Grunnloven § 104 og barnets beste i rettspraksis ............. 117

Lagmannsrettsdom – fast bosted – jente på seks år ........... 118Kjennelse fra lagmannsretten – midlertidig forføyning etter utlendingsloven – fem barn under fem år ................ 119Høyesterettsdom – utvisning av mor – jente fem år («Maria-saken») ........................................................ 121Kjennelse fra Høyesterett – utlevering – krigsforbrytelser – tre barn alder 8–13 år .............................................. 127Høyesterettsdom – tvangsadopsjon – gutt på seks år ........ 129Oppsummering ........................................................ 131

7 Retten til helse, utvikling og økonomisk trygghet ............ 1328 Avsluttende kommentarer ........................................... 134

Barnekonvensjonen 25 år – status og fremtid ..................... 140Kirsten Sandberg1 Innledning ............................................................... 1402 Barn som rettighetshavere ........................................... 1413 Generelle gjennomføringstiltak .................................... 143


9

Innhold

4 De ulike aktørenes betydning ...................................... 1505 Utviklingen på noen områder ...................................... 152

5.1 Tusenårsmålene, særlig om helse og utdanning ......... 1535.2 Jenter ............................................................... 1545.3 Barn i konfliktområder ........................................ 1565.4 Vold mot barn ................................................... 1575.5 Barn med funksjonshemminger ............................. 1605.6 Retten til lek og fritid .......................................... 1615.7 Barn i konflikt med loven ..................................... 162

6 Dilemmaer............................................................... 1636.1 Barneekteskap .................................................... 1646.2 Barnearbeid ....................................................... 1656.3 Spørsmål i tilknytning til religion .......................... 166

7 Enkelte utfordringer .................................................. 1697.1 Familiens rettigheter............................................ 1697.2 FNs begrensede ressurser ...................................... 171

8 Avslutning ............................................................... 172

Barnekonvensjonen – inn i norsk rett ............................... 177Odd Einar Dørum

Begrepet barneperspektiv i juridiske tekster ....................... 179Lena R.L. Bendiksen og Trude HaugliInnledning .................................................................... 179Samfunnsfaglig tilnærming som bakteppe........................... 180Barneperspektivet i juridisk litteratur ................................. 182Barneperspektivet i lovgivning, lovforarbeider og stortingsdokumenter .................................................. 186Begrepet barneperspektiv i rettspraksis og nemndsvedtak ....... 193

Høyesterettsdommer .................................................. 193Lagmannsrettsdommer ............................................... 193Tingrettsdommer ...................................................... 196Fylkesnemndspraksis ................................................. 196

Tekster fra FNs komité for barnets rettigheter ..................... 197Avslutning .................................................................... 201

Barnevernet – til barnets beste? Noen refleksjoner .............. 205Thea TotlandInnledning .................................................................... 205Kritikk av barnevernet .................................................... 206For lav terskel for inngripen? ............................................ 207


10

Innhold

Et berettiget omdømmeproblem? ...................................... 211For mange akuttvedtak ............................................... 212Psykologer i dobbeltroller ........................................... 212Plassering i familie eller nært nettverk ........................... 214

Et bedre barnevern ......................................................... 215

Castbergianerne ............................................................ 217– ildsjeler for sosial rettferdighet, velferd og nasjonal selvstendighetJens Olai JenssenBarnelovenes far og mor .................................................. 217

Castbergianerne ........................................................ 218Velferdspolitiske grunnleggere ..................................... 219Norges første sosialminister ......................................... 219

Født til politisk strid ....................................................... 220Dype spor som jurist og politiker ................................. 221Albertine skapte storm ............................................... 221Planlagt flytting ........................................................ 222

Hvorfor Oplandene? ...................................................... 223Venstremiljøer i blomstring ......................................... 224Idépolitisk verksted .................................................... 224Et kontroversielt skoleprosjekt ..................................... 225

Politikk, journalistikk og kjærlighet ................................... 226Til Gjøvik – med glødende engasjement ........................ 226Samfunnsaktør og radikal helt ..................................... 227Politisk gjennombrudd ............................................... 227Nettverks- og partibygging .......................................... 228

Dikterhøvdingen og kampfellen ....................................... 229Venstrespetakkelmøter ............................................... 229Bjørnson som mentor ................................................ 230Fram for republikken ................................................. 231En felles bekymring ................................................... 231

1905 – fra seier til nederlag .............................................. 232Nei til union og kongemakt ........................................ 232Bjørnsons «store forræderi» ......................................... 233

Castberg og «den redigerende makt» .................................. 234Fra avisprosjekt til avisprosjekt ..................................... 235Talerør for castbergianerne .......................................... 235

Politikk for et solidarisk samfunn ...................................... 236Konsesjonslover og nasjonal kontroll............................. 237I front for arbeidervern ............................................... 238Kampen mot barnearbeid ........................................... 239


11

Innhold

Skole, arbeid og lekselesing ......................................... 240Småbruk og forsvar .................................................... 241

«Arbeiderpartiet venter på ham» ....................................... 241Ekskludert fra Venstre ................................................ 242Arbeiderpartiet tok politikken ..................................... 243

Felles kamp for mødre og barn ......................................... 243Samhandling om lovforslaget....................................... 244Et sterkt tankefellesskap .............................................. 245God som samtalepartner ............................................. 245Sosialpolitisk tankesmie .............................................. 246Reform etter reform ................................................... 247Støttet hverandre ....................................................... 248Et brennende hjerte ................................................... 249

«Et eneste ord, retfærdighet». Castberg og den norske sosialradikalismen ......................................................... 251Trond ÅmSosialradikalismens inspirasjonskilder ................................ 252Rettferdighetsmotivet ..................................................... 253Kapitalismekritikk og staten som de svakes forsvarer ............. 255Frihandel, progressiv skatt og konsesjonslovgivning .............. 261Forhandling og rett avløser makt og kamp .......................... 267Sosialradikalismens betydning .......................................... 269

«Grundlinjen i vor politik – samfundssolidariteten», tale holdt på Kapp, gjengitt i Samhold, 1912 ..................... 275

Om forfatterne ............................................................. 280

Husk semibold italic på Samhold

Husk fjern *-tegn!


13

ForordAnne Lindboe

Arven etter CastbergVi har mye å takke Johan Castberg for. Han var en av dem som tok de første viktige skrittene i arbeidet med barns rettigheter. Med sine barnelover introduserte han barnet som et selvsten-dig rettssubjekt, 75 år før FNs barnekonvensjon. Dette reform-arbeidet gjorde Norge til et foregangsland når det gjelder barns rettigheter.

Det andre vi kan takke juristen og politikeren Castberg for, er hans uredde engasjement for de fattigste og mest utsatte barna i samfunnet. Han torde å tale deres sak når flertallet tok de voksnes perspektiv i de store samfunnsdebattene. Man kan kanskje si at han var en av de første som så, og som i praksis vektla, barnets beste i sin tenkning. På tross av en massiv motstand, med argu-menter basert både på datidens moral og på hva som var politisk opportunt i tiden, kjempet han årelange kamper inntil han fikk flertallet med seg. Han og hans meningsfeller fikk gjennomført en rekke viktige endringer, som lik arverett og tilsyn med pleie-barn.

Mye positivt har skjedd med barns rettigheter i løpet av de hundre årene som har gått siden Castberg vant slaget om barne-lovene. Norges lovgivning som omhandler barn, har blitt revidert en rekke ganger, og vi har inkorporert FNs barnekonvensjon i norsk lov. I 2014 fikk barns rettigheter endelig sin egen bestem-melse i Grunnloven, slik at barnets beste skal være et grunnleg-gende hensyn i saker som gjelder dem, og at barn har rett til deltagelse og krav på beskyttelse. Med revisjonen av Grunnloven har vi fått et styringsinstrument som sikrer barns rettigheter, uav-hengig av politiske vinder og økonomiske svingninger i samfun-net. Det tror jeg Castberg ville ha applaudert.



14

Selv om vi har kommet langt, har alle som er opptatt av barns rettigheter, fremdeles mange kamper å kjempe. Vi har et godt stykke igjen før vi kan si at barn får den beskyttelsen de har krav på, mot mobbing, omsorgssvikt eller vold og overgrep. Men jeg synes at det her er naturlig å trekke fram noen problemstillinger hvor vi kan trekke paralleller fra Castberg til dagens situasjon.

Barn som opplever samlivsbruddCastberg var opptatt av å sikre rettighetene til barn som var født utenfor ekteskapet. Disse barna ble ofte ikke forsørget av sin far og hadde heller ikke arverett etter ham. Denne diskrimineringen gav disse barna en mye vanskeligere start på livet enn andre barn. Dermed ble de satt i stor fare for å vokse opp i fattigdom, med dår-ligere helse og stor risiko for å falle utenfor samfunnet som voksne.

Dagens barn som ikke bor sammen med begge foreldrene sine, har andre utfordringer. Systemene som skal ivareta familier som går gjennom samlivsbrudd, er ennå ikke gode nok. Jeg er opptatt av at barn må få en reell mulighet til å bli involvert i prosessen når foreldrene går fra hverandre. Dette gjelder særlig i familievernet. Barna må få mulighet til å påvirke i spørsmålet om hvor de skal bo, og hvilken samværsordning som vil være den beste for dem. Denne muligheten kan de få med tilbud om egen time når foreldrene er til mekling i familievernet. Stadig flere ser at siden barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem, så må det også utløse retten til et slikt tilbud – i Castbergs ånd.

BarnefattigdomMye av drivkraften bak Castbergs arbeid med barnelovene var at han så en sammenheng mellom fattigdom i oppveksten og problemer senere i livet. I dag vet vi med sikkerhet at barns helse og psykososiale utvikling påvirkes av flere faktorer i oppveksten, deriblant fattigdom. Noe av det viktigste man kan gjøre av fore-byggende arbeid for barn og unge, er derfor å gi dem trygge oppvekstvilkår.

Selv om den generelle levestandarden i Norge har økt drama-tisk siden Castbergs tid, er ikke barnefattigdommen borte. Jeg ser


1515

Forord

med bekymring på økningen i antallet barnefamilier med lav inntekt. Flere av disse barna mangler noe så fundamentalt som en trygg bolig, der de kan leke ute og ta med seg venner hjem.

Selv om det er foreldrene som har det primære ansvaret for å skaffe en bolig for seg og familien, har kommunen også et ansvar. Mange kommuner disponerer for få egnede boliger for vanskeligstilte barnefamilier. Ofte plasseres disse familiene i bolig-komplekser preget av vold og rus, noe som er jevngodt med å gamble med den psykososiale helsen og utviklingen til barna. Hvorfor skal det være så vanskelig å skaffe trygge boliger til disse barna? Det er underlig at selv om det uttrykkes en vilje til å gjøre noe for denne gruppen barn, så mangler det mye på gjennom-føringsevnen. Kanskje ville Castberg gjenkjent sin tids moralske indignasjon i møte med mennesker som ikke oppfyller de fast-satte normene i samfunnet?

Tilsyn med pleiebarnNorge var blant de første landene som fikk en egen barnevernlov, gjennom vergerådsloven fra 1896. Og i 1905 kjempet Castberg gjennom lov om tilsyn i pleiehjem. I dag kaller vi det fosterhjem.

Tilsyn med pleiebarn var viktig for Castberg. Pleiebarns helse var ofte svært dårlig i utgangspunktet, og barnedødeligheten høy. En tett oppfølging og kontroll av pleiehjemmene var derfor nødvendig. Men nå var det ikke slik at alle barn i Norge plassert utenfor hjemmet hadde nytte av denne loven, for det var opp til kommunene selv å bestemme om loven skulle gjelde for pleie-barna i deres kommune. Ikke før i 1947 ble det vedtatt en lov som skulle gjelde for alle barn som var plassert utenfor hjemmet.

Barn som blir plassert i fosterhjem i dag, har også store ut ford-ringer før de blir tatt ut av foreldrehjemmet. De har ofte dårligere helse og hyppigere psykiske problemer enn andre barn, ifølge både nasjonal og internasjonal forskning. Mange fosterforeldre rapporterer om at fosterbarna deres har til dels store vansker på flere livsområder, hvor emosjonelle vansker er mest framtredende. Da er det urovekkende at barnevernet i mange kommuner fort-satt ikke følger opp disse barna og fosterforeldrene deres godt nok. Heller ikke tilsynsførerordningen fungerer som den skal.



16

Dette påpekte også FNs barnekomité i sin merknad til Norge i 2009. Fortsatt viser rapporter at dette ikke er på plass. Det er et paradoks at kommunene fremdeles ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor denne gruppen barn, på tross av stadige påminnelser om lovbrudd, og kunnskap om at barna har et sterkt behov for tilsyn og oppfølging – over hundre år etter at Castberg satte problemet på dagsorden.

For hundre år siden kjempet Johan Castberg gjennom flere viktige lover for barn. Barn som vokser opp i Norge i dag, har andre og nye utfordringer. En barndom er kort og leves her og nå. Like viktig som et godt lovverk er evnen og viljen til å gjennom-føre barns rettigheter i praksis, og å tørre å gripe inn der lovene blir brutt. Da trenger vi Johan Castbergs ånd med oss.


geir kjell andersland (red. ) de castbergske barnelover

Documents