ÅRGANG NR 102www.lederne.no 01 12MA

R

Inspirasjonen til Bjørn Kjos

Mongstad gjør seg klar for oljen fra Johan Sverdrup-feltet

Varaordfører ble oppsagt - knusende seier i retten

Krever omlegging i norsk energi- og klimapolitikk

OM LEDERNELederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. 16.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for indivi-duell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger.

Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiver-organisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

OM MAGASINET LEDERNEMagasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger.

OM LESERNEOrganisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekst- og attføringsbedrifter.

UTGIVERLederne, Postboks 2523 Solli, 0202 OsloBesøksadresse: Drammensveien 44, OsloTlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48Hjemmesider: www.lederne.no

ANSVARLIG REDAKTØRSverre Simen Hov, tlf 915 95 055E-post: sverre@lederne.noRedaksjon: Norsk Kunde og MedlemsutviklingE-post: bm@4349.no

UTGIVELSESPLAN 2012nr 1 uke 12, nr 2 uke 23, nr 3 uke 37, nr 4 uke 49

TEMANUMMERHvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.

OPPLAG : 17 000 LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling

TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri ASISSN 1890-887X (online)ISSN 1504-601X (trykt utg.)

ANNONSER, INNSTIKK/BILAGNorsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: tomas@norskkunde.no Tlf: 51 77 03 39

FORSIDEFOTO: Southwest

Leder

Lederne miks

Begestringsledelse

Norsk Ledelsesbarometer

Varaordfører fikk sparken

Modig lederskap skaper suksessfull forandring

Konferanse for offentlige ledere

Æresmedlemmet Fridtjov

Mongstad gjør seg klar for oljen fra Avaldsnes/Aldous (Johan Sverdrup)

- Uakseptabel og historieløs snuoperasjon fra regjeringen om “hotbedding”

Forslag fra regjeringen raserer forutsigbarheten til vekst- og attføringsbedrifter

Unge Lederne

God ledelse

Advokaten svarer

Abrigo i Brasil

Forsikringskontoret

Nyansatte i Lederne

Krever omlegging i norsk energi- og klimapolitikk

”Hilde, du må være klovn” (Lillebett, 1965)

Ny medlemsfordel - Teknisk Ukeblad

Lederne aktuelt

3

4

6

14

18

22

21

22

24

26

28

29

34

37

42

44

46

48

50

51

52

Innhold

Lederne er medlem av

LEDERNE • MAR 2012 3

LEDER

Stortingsmøter om ”hard” HR

Regjeringen har lagt frem for Stor-tinget historiens første arbeidslivsmel-ding. Generelt gir meldingen en god oppsummering av forholdene i norsk arbeidsliv og de utfordringer vi står overfor. Lederne har likevel benyttet anledningen i høringen om meldingen og i møter med stortingsrepresentanter til å opplyse om konsekvensene av at ”hard” HR-ledelse får stadig større innpass i norske bedrifter.

Jan Olav Brekke, forbundsleder

Personalarbeid og personalutvikling, eller

det som nå ofte kalles Human Resources

Management, er en nødvendig og integrert del

av den totale ledelsesfunksjonen. Den norske

samarbeidsmodellen sikrer lokal medvirkning

i HR-arbeidet og felles oppslutning om viktige

strategier og prosesser.

Derfor ser Lederne med bekymring på

fremveksten av det vi kaller “hard HR”, altså

en HR-modell som henter inspirasjon fra

amerikansk ledelsesfilosofi. Her legges strategier

og mål vanligvis fra konsernet/toppledelsen, og

er i liten grad gjenstand for diskusjon med og

påvirkning fra de ansatte i virksomheten. Dette

står i sterk motsetning til det som kjennetegner

vår norske ledelsesmodell.

Lederne har, gjennom Norsk Ledelsesbarometer,

som en av Norges første organisasjoner helt

konkret undersøkt de virkninger denne nye

HR-modellen har på det lokale samarbeidet. Vi

ser klare tendenser mot marginalisering av tillits-

valgtrollen. Faktisk mener to av tre tillitsvalgte i

norske bedrifter at personalavdelingen er blitt et

serviceorgan for toppledelsen. En slik utvikling

vil klart kunne motvirke arbeidslivsmeldingens

ønske om mer bedriftsdemokrati og samarbeid.

Nytt hovedkontorSom du kan lese om i dette magasinet har

Lederne kjøpt lokaler til nytt hovedkontor svært

sentralt i Oslo. Disse vil vi nå bruke året til å

renovere og tilpasse organisasjonens fremtidige

behov. Det er ingen tvil om at lokalene vil gi oss

flere muligheter enn de vi til nå har hatt, og jeg

føler meg sikker på at de vil gi oss enda et løft i

den positive utviklingen forbundet befinner seg i

på alle fronter.

RekrutteringMed dette magasinet finner du også en ”svøm-

mevest” – en folder om forbundets rekrut-

teringsprogram. Jeg vil oppfordre dere alle til å

se nærmere på den og delta i å rekruttere nye

medlemmer. Det er ingen tvil om at jo større

vi blir, jo sterkere blir vi. Da blir det også enda

enklere å nå gjennom på medlemmenes vegne

i samfunnsdebatten. Lederne som organisasjon

har et betydelig, uutnyttet medlemspotensial.

Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten mot Ledernes markedsplan for 2012, der vi også i år bruker sentrale tillitsvalgte som frontfigurer. Jeg håper du liker budskapet når du ser kampanjen på Flytoget, flyplassene eller i diverse medier i løpet av året. Se midtsidene for mer informasjon, og takk til de engasjerte tillitsvalgte som stiller opp i disse kampanjene.

God lesning!

I FOKUS3 tips – så sätter du gränser som chefDrar du dig för att säga till när dina medarbetare

beter sig illa, kommer försent eller missar

deadlines? Då är det dags att sätta ned foten. Så

här gör du utan att trampa någon på tårna.

Chefer brottas dagligen med olika utmaningar.

Det kan vara alltifrån att ge negativ feedback

till att lösa en konflikt mellan två medarbetare.

Enligt ledarskapskonsulten Dan Mattsson är

att sätta gränser en av de viktigaste faktorerna

för att lyckas som ledare. − Att säga ifrån och

vara tydlig i sitt ledarskap skapar trygghet. Visst

känns det mindre kul att säga till en medarbe-

tare att den har gjort fel, men du gör det både

för personens och företagets bästa.

Han menar att det i och med de nya generatio-

nerna som kommer ut på arbetsmarknaden har

blivit än mer viktigt att sätta gränser. − Många

unga i dag är uppväxta med att de kan bli precis

vad de vill och har haft föräldrar som har höjt

dem till skyarna. Tyvärr kan alla inte bli Lucia,

och det gäller att ge dem en verklighetsanknyt-

ning. Ingen hjälper en ung människa genom

att säga att allt är möjligt. Vill personen gå en

ledarskapsutbildning och du ser inte att den har

potential för det, i alla fall inte just nu, så måste

du kunna säga nej.

POLLINGHar din bedrift større fokus i dag enn for ett år siden på de negative sidene ved HR-ledelse?

Nei 64%

Ja 20%

Antall stemmer: 55

fra lederne.no

via shortcut.nu

Krever omlegging i norsk energi- og klimapolitikk: http://is.gd/s4cz00 - 17. feb

Følg oss på twitter: http://twitter.com/Lederne

LEDERNE MIKS LEDERNE MIKS

Fokus på HR-ledelse og arbeidstid i dagens Stortingshøring om historiens første arbeidslivsmelding: http://is.gd/SeX6Q6 #ledelse - 13. feb

- Uakseptabel og historieløs snuoperasjon fra regjeringen http://bit.ly/ydnXaS - 26. feb

- Pensjonsalderen kan ikke økes før bedrifter tar seniorene på alvor http://bit.ly/xOIuvw - 9. feb

* Kommuniserer ikke med sine ansatte * Ikke tid til å veilede: Tre av fem sjefer leder ikke http://bit.ly/yZj3Ma - 30. jan

Den norske arbeidslivsmodellen i fare? Viktig konferanse 13. juni: http://is.gd/Zbvor7 - 12. jan

Følg oss også på Facebook: http://facebook.com/Lederne

Tror leger vil slutte å sykmeldeI en kronikk i DN tirsdag varslet tre fastleger

fra Tromsø, Stavanger og Oslo at de ikke akter

å følge skjerpede myndighetskrav til sykemel-

dingspraksis.

Blant annet krav om å stille til dialogmøte med

arbeidsgiver om langtidssykmeldte, og krav om

obligatorisk kurs i sykmelding. Nav kan ilegge

store gebyrer om legen uteblir fra dialogmøte,

og leger som ikke tar sykmeldingskurs, vil miste

retten til å sykmelde.

Lederen for Allmennlegeforeningen, Trond Egil

Hansen, tror mange leger, både i og utenfor

sykehus, rett og slett vil se sitt snitt til å bli

kvitt hele sykmeldingsretten, skriver Dagens

Næringsliv.

- Det som skjer, er at legene – i likhet med de tre

bak kronikken – blir opprørte og sinte over at

den kompetansen de allerede har i sykmeldings-

arbeid, blir fullstendig underkjent, og foreslås

erstattet med et femtimerskurs. Det kan jo ikke

være et femtimerskurs som skal skille mellom

dem som skal ha rett til å sykmelde, og dem som

ikke skal ha det, sier han til DN.

via dn.no

Jakten på god intuisjonHva kjennetegner ledere med god intuisjon?

Noen ledere er flinke til å kjenne igjen mønstre,

har visdom, forstår trender, har innsikt og

trygghet. Dette er gjerne lederne som har en

type intuisjon som er nyttig i beslutningstaking,

konstaterer careerbuilder.com, som hevder at

følgende punkter er de viktigste kjennetegnene

ved intuitive ledere:

ErfaringMye og rik erfaring - i form av både vellykkede

og mislykkede prosjekter - er et kjennetegn ved

intuitive ledere.

Informert visdomSkaff deg informasjon, stol deretter på instink-

tene, skriver careerbuilder.com, som blant annet

henviser til et sitat fra tidligere forsvarsminister

Colin Powell (USA).

via ukeavisenledelse.no Har du prøvd Ledernes nettbaserte kurs ennå?

Nei 90%

Ja 10%

Antall stemmer: 67

Vet ikke 16%

Tydelig ledelse gir lavere sykefraværKundeansvarlig i bedriftshelsetjenesten Previa,

Ingela Skoglund, har til bladet Entreprenör gitt

følgende råd for bedrifter som ønsker å forbedre

sykefraværet og samtidig få en økt helsegevinst

1. Godt arbeidsmiljøEt generelt godt arbeidsmiljø vi alltid virke

positivt på sykefraværet. Folk som trives på

jobben har høyere terskel for å bli borte fra jobb

selv om de ikke føler seg helt 100.

2. Tydelig ledelseÅ ha en profesjonell og tydelig leder er med på å

fremme arbeidsmiljøet. Den jobben du selv gjør

som sjef vil spille inn på sykefraværet blant dine

medarbeidere.

via ukeavisenledelse.no

I dag har jeg lært å krabbe L A N G S O M T... #lederutviklingskurs @lederne - 13. jan

Lederne har kjøpt lokaler til nytt hovedkontor i Oslo sentrumSom en del av forbundets langsiktige strategi har forbundsstyret og adminis-trasjonen i lengre tid søkt etter egnede kontorer til nytt hovedkontor i Oslo. 12. januar 2012 signerte Lederne kjø-pekontrakt på 770 kvadratmeter med kontor- og møtelokaler i Storgaten 25 i Oslo sentrum. Dette er kun et par hundre meter fra Oslo Sentralbanesta-sjon.

Avtalen ble gjort etter forutgående vedtak i

styremøte 14. desember 2011, hvor forbunds-

styret ga administrasjonen fullmakt til å by på

eiendommen. Lokalene hadde en prisantydning

på 7,2 millioner kr., og kjøpesummen ble 7 mil-

lioner kroner. Det er tatt hensyn til omfattende

oppussing og rehabilitering av kontor, fellesareal

og fasade.

Eiendommen har en meget sentral beliggenhet

ca. 200 meter fra Oslo Sentralbanestasjon

og tilsvarende avstand til Oslo Domkirke på

Stortorget. Området er preget av kontorer og

butikker. Siden lokalene må pusses opp/rehabi-

literes, vil trolig de nye kontorene ikke tas i bruk

før mot slutten av 2012. Underveis i prosessen

er det gjort grundige undersøkelser av eien-

dommen og forholdene rundt en rehabilitering.

Overtakelse av lokalene er avtalt til å være 1.

mars - og straks etter dette starter arbeidet

med å planlegge den endelige utformingen til

Ledernes nye hovedkontor i Oslo sentrum.

Her fra undertegningen av kjøpekontrakten med Folkeuniverset Øst som var selger. F.v. Vegard Thorsen (administrasjonssjef i Folkeuniversitetet Øst), Ragnhild Stein (styreleder i Folkeuniversitetet Øst), Jan Olav Brekke (forbundsleder i Lederne) og Kjetil Haave (personal- og administrasjonsleder i Lederne).

LEDERNE • DES 2010 5

LEDERNE I MEDIA

– Pensjonsalderen kan ikke økes før bedrifter tar seniorene på alvorHøyre-leder Erna Solberg tar til orde for å øke

pensjonsalderen. Før det kan skje må arbeidsgi-

verne ta seniorene mer på alvor, svarer forbunds-

leder for ledelsesorganisasjonen Lederne, Jan

Olav Brekke, og viser til at tre av fire tillitsvalgte

i norske bedrifter mener ledelsen ikke prioriterer

seniorene.

Funnene stammer fra Norsk Ledelsesbarometer,

som viser at eldre arbeidstakere ofte føler seg

uønsket i bedriften. Kun 25 prosent mener

bedriftsledelsen i stor grad jobber for å øke

pensjonsalderen.

– Derfor må det en holdningsendring til i mange

bedrifter før det skal gi mening å snakke om økt

pensjonsalder, sier Brekke.

7. feb. 31. jan.

- Tre av fem sjefer leder ikkeTre av fem ledere er dårlige til å fordele

oppgaver og koordinere arbeidet.

Det viser en ny undersøkelse utført for organisa-

sjonen Lederne.

Mer enn 1.600 norske ledere har deltatt i

studien som viser at de bruker så mye tid på

å rapportere til styret og eierne at de ansatte

glemmes.

Halvparten av sjefene kommuniserer også dårlig

med medarbeiderne, skriver E24.no.

LEDERNE MIKS

Raser mot mer sengedeling offshoreArbeidsdepartementet åpner for nye

lugardelings-regler. - Dette hører fortiden til, sier

organisasjonen Lederne, som reagerer sterkt på

forslaget.

Departementet har åpnet for at to personer, på

ulike skift, skal ha tilgang til samme enkeltlugar

og seng gjennom driftsdøgnet - såkalt «hotbed-

ding».

- Dette hører fortiden til. For oljeselskapene

er det penger å spare på dette, og regjeringens

forslag går i oljeselskapenes retning siden det

åpner for enda flere muligheter til lugardeling,

sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne i

en pressemelding.

Forbundet finner forslaget totalt uakseptabelt.

Regjeringen la i november i fjor ut et forslag

til en forskriftsending om lugardeling på norsk

sokkel. Svarfristen gikk ut i midten av februar.

28. feb.

Konses jonssøknadP4 Radio Hele No rge ASA

O ffen t l ig ve r s jon

TEMA

Gratis å være glad og motivert

LEDERNE • MAR 2012 7

Begeistringsledelse betyr ikke sang i solnedgang og ansatte på can can-kurs, men at du på ulikt vis motiverer dine ansatte. Fordi det er lønnsomt - og helt gratis. Så hvorfor gjør bare 1 av 5 ledere dette?

En mann uten smil skal ikke åpne butikk. Kinesisk ordtak

Tekst: Ann-Mari Gregersen

- Jeg tror at alle norske bedriftseiere og ledere

vet at det er medarbeiderne som er den viktigste

ressursen. Slik jeg ser det, er det ingen annen

måte å få resultater på. Likevel etterlever de

fleste lederne ikke motiverende ledelse. Det

viser en undersøkelse mitt selskap Humor og

lønnsomhet utfører sammen med TNS Gallup

annethvert år. Bare 22 prosent er gode til å

motivere. HR Norge kommer frem til samme

tall. En årsak kan være at vi har feil type ledere.

Den beste rørleggeren blir gjerne ikke den beste

formannen. Selv om du faglig sett er dyktig,

glemmer mange at deres jobb som leder er å

få resultater gjennom andre, sier Jon Morten

Melhus.

Fra opera til radio55-åringen er siviløkonom

fra Handelshøyskolen i

Bergen. De første job-

bårene hadde han i ulike

reklamebyråer. Det nyttigste han tok med seg

var markedsføring og at enhver bedrift eksisterer

for noen. De skal levere et produkt eller tjeneste

til andre og den interne organisasjonen må

orientere seg utover. Deretter ble han direktør i

Den norske opera, før som han selv sier, tok det

kraftigste fallet i norsk kulturliv og ble redaktør

og daglig leder i Radio1 i Oslo. Her skulle han

få mennesker til å fungere sammen i en bedrift

med et lite budsjett. Dermed var det duket

for entusiasme, engasjement samt lage lekne

og kreative sendinger fra både Nordpolen og

Kilimanjaro - slik at pressen skrev om kanalen.

En ubevisst form for begeistringsledelse, som

skulle prege Melhus’ karriere.

Lurmafinsj!Lederne Melhus selv hadde før han tok topp-

posisjoner selv, har det kommet mye lærdom fra.

Svein Holter, leder i reklamebyrået Oktan må

særlig nevnes.

- Han var og er veldig menneskelig, og forsto

at det handler om at mennesker skal fungere

sammen, at det skal være moro og glede og at en

skal ha en ærlighet i forhold til kundene - både

på godt og vondt. Det var alltid mye fleip, lek og

humor i reklamebyrået. For eksempel var det

en kakkelovn på kontoret. I ovnsdøren stakk det

ut hånden til en utstillingsdukke. En stor del av

overskuddet ble også brukt til Lurmafinsj på de

ansatte, altså firmalunsj, og til vintersamlinger.

Ikke alt skulle gå til aksjonærene.

Tar ikke hensynEn like viktig lærdom for Melhus var kontrasten

til lederne som ikke forsto dette. Han var på

mange møter i små og mellomstore bedrifter

der han ble overrasket over hvor mange ledere

som ikke kunne ta gode beslutninger eller ta

menneskelige hensyn. På denne tiden jobbet han

også litt som stand up-komiker. Etter noen år,

rundt 2002, slo stand up-komikeren i meg seg

sammen med siviløkonomen:

BEGEISTRINGSLEDELSE

og meningsfullt. Begeistring er også å ha den

lavmælte, gode følelsen når de går hjem for

dagen etter å ha mestret dagens utfordringer

sammen på en bra måte.

- Men dersom dette er så enkelt og greit som

det høres ut, hvorfor er det ikke flere ledere som

klarer å gjøre dette eller deler av det i praksisk?

- Jeg tror at mange fortsatt henger igjen i det

gamle industrisamfunnets tankesett, der en med-

arbeider bare er en brikke som skal utføre en fast

og avgrenset form for arbeid. Men vi arbeider

ikke lenger i en verdiskapingskjede, men i et

verdiskapingsverksted der hele mennesket skal

brukes på kryss og tvers med andre mennesker i

og utenfor organisasjonen. Relasjoner betyr nå

mye mer, og du kan ikke i samme grad som før

lage en nøyaktig instruks på hvordan jobben skal

gjøres. En medarbeider kan ikke gjøre alt som de

vil, men det er ofte altfor mye vingeklipping.

De ferske kommer ferdig motivertEr du leder og får helt nye ansatte, har du et

godt utgangspunkt.

- Husk at en nyansatt kommer ferdig motivert.

Ledere behøver nemlig ikke å motivere sine

ansatte, de kan bare slutt å demotivere dem.

Det er nemlig det som vanligvis, viser en under-

søkelse presentert i Harvard Business Review.

Etter 6, 12 og 18 måneder faller motivasjonen

jevnt og kraftig, sier Melhus.

Han undrer seg over hvorfor så mange ledere

ikke jobber med å begeistre sine medarbeidere,

når det praktisk talt ikke koster noe, det er helt

gratis! Og du som leder behøver heller ikke

endre personlighet. Det handler bare om å

bruke litt mer tid på å se, bekrefte og involvere.

Små endringer hos deg kan gi store utslag. Bruk

et tre-fire halvtimer mer i uken på å prate med

medarbeiderne, praktisere litt mer managment

Julekortene fra Melhus er nok ikke helt som

alle andre sine......

LEDERNE • MAR 2012 9

- Jeg trives godt med å få brukt både min høyre og venstre hjernehalvdel i min egen arbeidsdag.

JON MORTEN MELHUSFødt: 1956Bosted: OsloUtdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole 1981.Lederjobber: Direktør i Den norske opera, daglig leder og redaktør i Radio 1, daglig leder for Komistudio som produserte «Mot i brøstet», daglig leder i Stig og Stein Idélaboratorium.Forfatter: Sammen med Trond Haugen har han skrevet «Latterlig lønnsomt - om humor og begeistring på jobben», «Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere» og «Lure ledere – begeistringsledere skaper vinnere og enestående resultater» samt "Riktig rektor?" med Pernille Dysthe.

by walking around. Synlig ledelse er lønnsomt,

viser alle undersøkelser.

Ikke helt grått i NorgeSå langt har det hørtes litt grått og trist ut i

norske bedrifter, men heldigvis er 1 av 5 dyktige.

Det er mange å lære av, fra Finn.no og Petter

Stordalen til Marit Breivik og Norwegian. Og i

skoleverket.

- Jeg har sammen med Pernille Dysthe skrevet

boken «Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør

ditt barns skolegang". Det finnes en hel del frem-

ragende ledere i skolen som ikke sliter med noen

av skole-problemene du leser om i avisene. De

har ro og disiplin blant elevene og motiverte læ-

rere, det hele henger sammen. Petter Stordalen

er en veldig karismatisk leder, og det han gjør på

sitt beste er helt unikt. Medarbeiderne er glade

i ham, han er opptatt av menneskene og av å

skape engasjement. En gang i året samles mange

ledere til et vinterarrangement, og den talen han

holder for dem er godt forberedt. Hvert minutt

av talen ligger det en times arbeid bak, for han

vet at her kan det skapes engasjement, trygghet,

stolthet og motivasjon, sier Melhus.

Så finnes det også eksempler i den andre enden

av skalaen, og som viser at Melhus neppe

blir arbeidsledig hverken som forfatter eller

foredragsholder med det første.

- Jeg fikk en telefon fra et firma, og samtalen

åpnet som følger «Vi skal samle 2-300 men-

nesker på et seminar i tre dager. Det blir

endel kjedelige strategifremlegginger og

budsjettgjennomganger, så kan ikke du komme

og holde et foredrag som er litt morsomt en av

dagene?» De planlegger altså at de skal ha det

kjedelig i tre dager med sine ansatte på et hotell

til en kostnad av flere hundre tusen. Det hadde

de aldri gjort med 100 av kundene sine! Her må

du jo få de ansatte til å sitre av begeistring. En

økonomisk presentasjon må ikke være kjedelig.

Det betyr bare at du som leder er for lat til å

finne på en kjekkere måte å billeddgjøre det på.

Bruk symboler, analogier, bilder, musikk, video-

klipp. Vær bevisst og husk at medarbeiderne

dine faktisk er viktigere enn kundene dine.

Julehilsen med to feilDet er svært mange ledere og ansatte som har

hørt Jon Morten

Melhus begeistre og

motivere om hva som

skaper engasjerende

arbeidsplasser.

- Responsen fra noen

medarbeidere er at

“Slik vil vi også ha

det på jobben”, mens

andre har veldig gode

arbeidsplasser og

forteller at de har det

kjekt på jobb. Mange

ledere får en erkjen-

nelse av at de har

mer å gå på. Noen er

allerede veldig flinke,

men flertallet sier at

de er for operative og

kan bli bedre på relasjoner.

I sin egen hverdag forsøker Melhus å leve med

begeistring og humor, slik han prediker. En

jul fikk for eksempel venner og kontakter et

julekort der han var avbildet i stuen med kone

og barn i sjarmerende familietradisjonshygge.

Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg. «Jøss,

har Jon Morten fått seg familie, han som har

vært singel en periode.»

- Men når de så nøyere på kortet, stod det «Finn

to feil», nemlig kone og barn. Jeg hadde bare lånt

en nevø og en vakker kone til en venn av meg.

Jeg må si jeg var imponert over hennes mann

som velvillig lot sin kone bli avbildet på 500

julekort med feil mann!

TEMA

Moro på jobb. Her fra Halloween i 2007. Herb Kelleher er McDreamy fra «Grey’s anatomy», mens styreformann og president Gary Kelly er Edna Turnblad fra «Hairspray». (Foto: Southwest).

LEDERNE • MAR 2012 11

Herb Kelleher

De ansatte synger sikkerhetsinfoen kledd i joggesko, har en stående ordre om å feire som gale og årets medarbeider får navnet sitt på et fly et helt år. Velkommen ombord i Soutwest Airlines!

Tekst: Ann-Mari Gregersen

I USA er Soutwest Airlines et begrep. Verdens

første lavprisselskap - og i dag ett av de mest

lønnsomme. De kom på vingene på 1970-tallet

etter å ha blitt motarbeidet av bransjen over lang

tid. Ideen var i starten å tilby et alternativ til bil

mellom Dallas, Austin og Houston. De skulle

fly fra billige småflyplasser, unngå høye avgifter,

holde kostnadene nede og tilby billigbilletter.

Advokaten Herb Kelleher sto bak, sammen med

klienten sin Rolling King (et navn nesten for

godt til å være sant).

Kellehers filosofi har ført ham på flere lister

over tidenes ledere, og en kan bare regne med

at andre luftfartsmenn som Ryanairs Michael

O’Leary, Virgins Richard Branson og Norwegians

Bjørn Kjos har hatt ham som forbilde. Finnes det

forresten et bilde av Kjos der han ikke smiler?

Det kan ikke være mange. Uansett. Kelleher

gjorde som sitt mantra: Take care of your people,

take care of your customers, and do it with

humility and humor.

Kjærlighet på børsenHumoren har Kelleher tatt med seg helt inn på

børsen. Tickeren til selskapet er nemlig LUV

(muntlig uttale av «love»).

Når det gjelder de ansatte, har

hans filosofi nedfelt seg i mottoet er «Hire for

attitude, train for skills». Du skal også ha en

krigers ånd, en tjeners hjerte og være en glad

person, som er nøye beskrevet på karrieresidene

til Southwest.

Warrior spirit: Du skal jobbe hardt, ønske å være

best, være modig, utholdende og innovativ.

A servants heart: Følg den gyldne regel,

behandle andre med respekt, sett andre først,

vær proaktiv, vær kundevennlig.

Fun-LUVing: Ha det gøy, ikke ta deg selv altfor

alvorlig, behold perspektivet, feir suksesser, vær

glad i jobben din, vær en lidenskapelig team-

medarbeider.

Her er Herb Kelleher i den berømte brytekampen for å avgjøre retten til å bruke slagordet «Just plane smart». Ja, det er en sigarett i munnen hans. En ekte. (Foto: Southwest).

- begeistringssjef nummer 1

BEGEISTRINGSLEDELSE

Southwest:Hovedkontor: Dallas, USAPassasjerantall: 88 millionerFlyplasser: 72 byer i 37 staterAnsatte: 37 000Avganger: 3300 daglige avgangerFly: 550 Boeing 737, flyr i snitt seks avganger per dagRekord: Største innenriks-flyselskap basert på antall passasjerer

Kaniner og ElvisDet hjelper på søknadsmassen. Flere hundre-

tusen vil gjerne jobbe her, de vinner priser for

godt arbeidsmiljø og alle betraktes som ledere.

Herb Kelleher var toppsjef frem til 2007, og gikk

så over til å bli rådgiver og vanlig ansatt. Han

skal bli pensjonist i år. Frem til da har de ansatte

kunnet oppleve en sjef som ikke bare oppfordret

til å ha det gøy, men som viste det i praksis. Han

kunne komme på folks arbeidsplass i limousin

kledd som Elvis og synge. Han elsket å fly for

å snakke med kundene, og han dukket opp i

kaninkostyme i kabinen.

De ansatte har tydeligvis latt seg smitte av

entusiasmen, for på nettet ligger flere videoer av

kabinansatte som gjør sikkerhetsinformasjonen

til en morsom opplevelse. De synger den, eller

forteller deg at dersom du kjeder deg under

turen finnes det seks nødutganger, to foran, to i

midten og to bak, og dersom trykket i kabinen

faller, ta først på din egen oksygenmaske og

deretter på det barnet du liker best.

- Noe av grunnen til den sterke kulturen henger

nok fremdeles fast ved at de ble motarbeidet så

sterkt i starten. «Oss mot røkla»s sitter fremdeles

i. De har i tillegg et ekstremt godt menneskesyn,

gir de ansatte frislipp til å finne egne løsninger

Herb Kelleher, ja det finnes bilder av ham der han ser ut som en seriøs flyselskap-grunnlegger - setter de ansattes frihet høyt, og sier at de ikke bare kan men bør, gå utenom company rules hvis det trengs for å løse en situasjon der og da. (Foto: Southwest).

i stressede situasjoner og er avslappet på

klesbruken. For Southwest er det ikke innholdet,

men formen som er viktig. De har 30.000

ansatte, men bare fire nivåer fra toppsjef til

frontpersonale. De jobber også intenst mot

byråkratiet. Noen systemer og rutiner må det

være med så mange ansatte, men de er opptatt

av at systemet skal være en tjener og ikke en

herre. De er veldig gode på å motivere staben,

derfor er de også et av verdens mest lønnsomme

flyselskap. De har for eksempel stuerne med

i reklamefilmer for selskapet, de bruker ikke

modeller - og årets medarbeider får navnet sitt

på en Boeing 737 i et helt år. Hvem ville ikke

synes det var gøy? sier Jon Morten Melhus, som

har et kapittel i boka «Latterlig lønnsomt» viet

til Southwest.

Handbak og whisky-oppvarmingDet finnes noen andre grunner til lønnsomheten.

Southwest har alltid hatt bare én type fly, Boeing

737. Dermed kjenner både piloter, ansatte og

mekanikerne flyene godt og de får gode priser

fra flyfabrikken. De flyr fremdeles fra flyplasser

med lave avgifter, og unngår de store. De har

ingen setereservasjoner, passsjerene deles inn i

A, B og C grupper alt etter når de sjekker inn.

LEDERNE • MAR 2012 13LEDERNE • JUN 2011 13

Herbert D. Kelleher.Født: 1931, New Jersey USA.Sivil status: Gift med Joan Negely siden 1955, fire barn.Utdanning: Advokat fra New York University.Yrkesliv: Jobbet en stund som advokat, etablerte i 1967 Southwest airlines som kom på vingene i 1971. Sa fra seg styreformanntittelen i 2007, men vil være ansatt og rådgiver til 2012.

A går først ombord og setter seg der de vil, så B

og så C. Du får ha med to stykk bagasje gratis, et

av grepene Kelleher selv skal være mest fornøyd

med.

Ikke bare ansatte og kunder nyter godt av

filosofien til Southwest. Også konkurrenter har

fått merke Kellehers blide syn på livet. De var

i strid med et annet selskap, Stevens Aviation,

om hvem som først brukte slagordet «Just plane

smart». Løsningen ble å avgjøre det hele med

tre runder handbak i en brytering, og taperen

måtte betale penger til et veldedig formål.

Kelleher ladet opp med whisky og sigaretter og

tapte. Men motstanderen var så imponert over

Kelleher, at han likevel lot Southwest få bruke

slagordet på sine fly også. 15.000 dollar gikk til

et godt formål og det ble PR for en ukjent verdi

til begge selskap.

Et litt annerledes jobbintervjuHerb Kelleher har likevel alltid fokus på de

ansatte. De er selskapets viktigste ressurs, og

han sier i et intervju med Leadernetwork.org at

ansettelsesprosessen gir mange svar.

- Jeg synes det er veldig viktig å velge folk

som har en innebygd sans for å hjelpe andre

mennesker. Det er vanskelig å få suksess dersom

du ansetter noen som er egoistiske.

Noen ganger har Southwest sjekket ut dette alle-

rede før folk har kommet inn til selve intervjuet.

Her slik det er fortalt i Melhus’ bok «Latterlig

lønnsomt»: «Southwest Airlines intervjuet mange

tusen av de 243 657 som søkte jobb i selskapet i

2002. Grupper av søkere sitter i et venterom før

de skal inn til intervju. Men her har Southwest

også plassert noen falske søkere – én utkledd

i pyjamas,en annen med vrengt flyveruniform

bakfrem.Så observerer Southwest hvordan de

virkelige søkerne reagerer på dette. Irriterte

søkere som med ansiktsuttrykk og kroppsspråk

tydelig viser at de synes slike påfunn er noe

ordentlig tull, taper kampen om jobben før de

kommer til intervjuet. For Southwest Airlines

skal ha rause og lekne mennesker som kan takle

overraskende og uvanlige situasjoner på en

positiv og inkluderende måte.»

Noe å tenke på til neste gang du skal ansette

noen?

NORSK LEDELSESBAROMETER

Lederne fokuserte på HR-ledelse og arbeidstid

i Stortingshøring om arbeidslivsmeldingen

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget gjennomførte 13. februar 2012 høring om historiens første Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. I sitt innlegg fokuserte Lederne spesielt på konsekvensene ”hard” HR-ledelse har på norsk arbeidsliv.

Se opptaket fra Stortingets nett-TV, last ned arbeidslivsmeldingen og les Ledernes innlegg på høringen som egen sak på www.lederne.no/ledelsesbarometer.

Forbundsleder Jan Olav Brekke og kommuni-

kasjonsleder Sverre Simen Hov representerte

Lederne på høringen. De bad komiteen være

oppmerksom på fremveksten i norsk arbeidsliv

av ”hard” HR, som henter inspirasjon fra blant

annet amerikansk ledelsesfilosofi.

- Dette ser vi med bekymring på. Her legges

strategier og mål vanligvis fra toppledelsen, og

er i liten grad gjenstand for diskusjon med og

påvirkning fra de ansatte i virksomheten. Det

står i sterk motsetning til det som kjennetegner

vår norske ledelsesmodell, ble det sagt.

- Vi vet at dette skjer fordi Lederne, som en av

Norges første organisasjoner, helt konkret har

undersøkt de virkninger denne nye HR-mo-

dellen har på det lokale samarbeidet. Gjennom

Norsk Ledelsesbarometer har vi kartlagt de

tillitsvalgtes muligheter for medinnflytelse, og vi

ser klare tendenser mot marginalisering av tillits-

valgtrollen. Faktisk mener to av tre tillitsvalgte i

norske bedrifter at personalavdelingen er blitt et

serviceorgan for toppledelsen. En slik utvikling

vil klart kunne motvirke

arbeidslivsmeldingens

ønske om mer bedriftsde-

mokrati og samarbeid.

Arbeidstid og risiko for storulykkeAv andre temaer Lederne

tok opp var arbeidstid,

herunder unntak for

særlig uavhengige

stillinger, og risikoen for storulykker i petrole-

umssektoren.

- På ett vesentlig punkt blir arbeidslivsmeldingen

for snau: Nemlig på risikoen for storulykker. Her

har næringen sitt største ulykkespotensial, også

når det gjelder konsekvenser for det ytre miljø,

presiserte Lederne.

Kunnskap om HR-ledelseLederne har de siste månedene hatt mange

møter med representanter i Stortingets arbeids-

og sosialkomité for å spre kunnskap om norske

ledelsestrender, særlig i lys av innføringen av

HR-ledelse i norske virksomheter.

- Vi har på alle disse møtene opplevd interesse

og nysgjerrighet rundt temaet, og vil fortsette

det politiske arbeidet med fokus på innføringen

av "amerikanske" ledelsestrender som HR. Den

utstrakte bruken av HR-ledelse kan skape et

arbeidsliv preget av dype konflikter og mindre

samarbeid mellom aktørene, og det ønsker vi at

våre politikere skal være oppmerksomme på, sier

forbundsleder Jan Olav Brekke i en kommentar.

Lederne med flere Stortingsmøter

Lederne har før og etter jul hatt flere separatmøter med representanter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Målet er å spre kunnskap organisasjonen har opparbeidet om norske ledelsestrender i Norsk Ledelsesbarometer, særlig i lys av innføringen av ”hard” HR-ledelse i norske virksomheter.

Forbundsleder Jan Olav Brekke og kommunikasjons-leder Sverre Simen Hov møtte på nyåret Torbjørn Røe Isaksen (H) og Robert Eriksson (FrP). Før jul ble det gjennomført møter med Karin Andersen (SV), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Anette Trettebergstuen (Ap) og Steinar Gullvåg (Ap).

Stortingsbygningen. © Stortinget.

LEDERNE • MAR 2012 15

Statoilrapporten

– Bekrefter utfordringene med HR-ledelse

- Kritikken fra IRIS mot Statoils ledelse etter brønnhendelsen på Gullfaks C er meget sterk, og bør knyttes opp til Statoilledelsens økende bruk av HR-ledelse og amerikanske konsulentselskaper, sier forbundsleder Jan Olav Brekke.

Tekst: Sverre Simen Hov

Statoil har bestilt en studie av International

Research Institute of Stavanger (IRIS) for å

se på de bakenforliggende årsakene til den

alvorlige brønnhendelsen på Gullfaks C. IRIS har

gjennomført omfattende intervjuer med ledere,

medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud både

i Statoil og hos leverandørene for å komme til

bunns i årsakene til Gullfaks C-ulykken.

Rapporten ble offentliggjort rett før jul, og

avdekker en rekke problematisk forhold på

Gullfaks og i Statoil generelt. Ansatte har blitt

oversett når de har varslet om farlige situasjoner,

og vegrer seg for å uttale seg kritisk i frykt for at

det kan gi negative konsekvenser. En slik vegring

utgjør en helt sentral barriere for læring, står det

i IRIS-rapporten. Statoil ønsker nå å lære opp

lederne sine i åpenhet.

- Det viktigste for oss nå er å sette alle våre

ledere i stand til å legge til rette for åpenhet

og som evner å lytte, sier Øystein Michelsen,

konserndirektør for norsk sokkel, til Teknisk

Ukeblad. Han vil altså at Statoils ledere skal

kurses i å tåle kritikk og åpenhet.

- Toppledelsens ideologi må endres- Slik kursing hjelper lite når ideologien

toppledelsen styrer etter ikke endres. De bruker

i økende grad en amerikanskinspirert HR-ledelse

som betyr sterkere styring av den enkelte ansatte.

HR medfører at all styring og tenking foregår på

toppen i selskapet for så å iverksettes ukritisk i

organisasjonen. Man kapsler seg inn for innspill

og kritikk fra andre ledd i organisasjonen, sier

Brekke.

Han viser til Ledernes flerårige Norsk Ledelses-

barometer, som underbygger hvordan HR-ledelse

undergraver og uthuler tradisjonelle norske

ledelsesteorier om involvering og samarbeid. Se

www.lederne.no/ledelsesbarometer.

- Det er først og fremst denne måten å tenke

ledelse på konsernledelsen må ta et oppgjør

med. All den tid de sverger til HR-ledelse med

målstyring og karaktersetting av egne ansatte

vil ikke problemene rundt åpenhet i selskapet

forsvinne. Kritikken fra IRIS viser at dagens

styrings- og ledelsesformen fungerer dårlig,

poengterer Ledernes forbundsleder.

Rapporten er klar i sin kritikk mot ledelsens

håndtering av uønskede hendelser:

- At feil oppstår forklares i stor grad ved forhold

hos de ansatte, eksempelvis manglende motiva-

sjon og/eller vilje til å følge definerte prosedyrer.

Samlet gir det grunnlag for å stille spørsmål

ved om det eksisterer en overdreven systemtro

hos sentrale ledere i selskapet, og som påvirker

tilnærmingen til læringstiltak og muligheter

for forbedring. (…) Underliggende for dette

perspektivet er dermed en forståelse av at mulig-

heter for ulykker oppstår som følge av "usikker"

adferd fra arbeiderens side. En konsekvens av et

slikt perspektiv er at ansvaret for at feil oppstår

skyves nedover i organisasjonen og plasseres hos

den enkelte medarbeider, heter det i rapporten.

Fikk beskjed om å fortsetteI rapporten kommer det frem at nestenkatas-

trofen på Gullfaks kunne vært unngått dersom

ledelsen hadde vært mer mottakelig for kritikk

og innsigelser.

- Informantene forteller at det var flere indika-

sjoner underveis i prosessen på at noe var galt. I

selve boreoperasjonen gikk man flere ganger på

tap, og det kom stadig mindre borekaks tilbake.

Informanter hevder at det ble gitt tilbakemel-

dinger om dette flere ganger, men man fikk bare

Gullfaks C. Foto: Øyvind Hagen / Statoil.

NORSK LEDELSESBAROMETER

GullfakshendelsenStatoil hadde problemer med Gullfaks C-brønnen to ganger i måne-dene før den mest alvorlige situasjonen oppsto. Både i desember 2009 og i mars 2010 hadde brønn C-6A skapt trøbbel.

Om ettermiddagen 19. mai 2010 mister Statoil kontrollen over trykket i brønnen. Hendelsen var svært alvorlig. Under marginalt endrete omstendigheter kunne dette resultert i en storulykke, ifølge Petroleumstilsynet (Ptil).

Arbeidet med å gjenvinne kontroll og reetablere barrierene i brøn-nen pågikk i over to måneder. Ptils gjennomgang av hendelsen avdekket alvorlige mangler ved Statoils planlegging av bore- og kompletteringsoperasjonen, og ved ledelsens arbeid med å følge opp at aktivitetene ble gjennomført på en forsvarlig måte.

De alvorlige funnene resulterte i et omfattende pålegg til Statoil. Blant annet måtte Statoil finne ut hvorfor tiltak som etter den alvor-lige gasslekkasjen på Snorre A i 2004, ikke har hatt ønsket effekt på Gullfaks.

beskjed om å fortsette, står det i rapporten.

Ble oversett Personer i Statoil og hos leverandørene forteller

også om bekymringer for operasjonen allerede

før kick’et i brønnen i desember 2009. Infor-

mantene sier til IRIS-forskerne at det i mai ble

sendt bekymringsmelding om boreoperasjonen.

Men fra ledelsen høyere oppe sies det at dersom

en slik bekymringsmelding hadde vært sendt,

ville den blitt tatt hensyn til i følge Teknisk

Ukeblad.

- Vi synes derfor å ha en situasjon der bekym-

ringsmeldinger hevdes å ha blitt sendt, men

enten 1) ikke blir tatt i mot eller 2) ikke tatt

hensyn til. Begge disse aspektene kan være tegn

på at systemet på en eller annen måte ikke er

godt nok, konkluderer rapporten.

Dystre interne forholdRapporten tegner et dystert bilde av de interne

forholdene i Statoil, og peker på at fusjonen

med Hydro bidro til at Gullfaksulykken kunne

skje. IRIS peker på at sammenslåing av Statoil og

Hydros styresystemer førte til økt kompleksitet,

og gjorde det vanskelig for de ansatte å følge

prosedyrer.

Rapporten

kritiserer også

de store beman-

ningsendringene

som begynte høsten

2009 som følge av

fusjonen. Mange

av de mest erfarne

Statoilansatte tok

sluttpakke samtidig

som en rekke

ansatte fikk nye stil-

linger. På Gullfaks-

plattformen ble

nesten hele ledelsen

byttet ut med

Hydroansatte som

aldri hadde jobbet

der. Man manglet

folk som kjente det komplekse feltet godt nok,

påpekes det i rapporten.

Lover bedringStatoil lover nå å forbedre seg.

- Det er gjennomført et stort og viktig arbeid for

å sikre at Statoil skal lære av Gullfakshendelsen.

Gjennom et godt samarbeid med de ansattes

representanter har vi sammen lagt grunnlaget for

forsterket læring og forbedringsarbeid, sier kon-

serndirektør for norsk sokkel, Øystein Michelsen

i en kommentar til Dagens Næringsliv.

Sjefen overser eldre arbeidstakereOslo: Tre av fire tillitsvalgte i norske bedrifter mener ledelsen ikke prioriterer seniorene i virksomheten. – Bedriftene må ta ansvar, sier forbunds-leder i Lederne, Jan Olav Brekke.

Høyere pensjonsalder er et av de viktigste

målene både med pensjonsreformen, og med

intensjonsavtalen mellom regjeringen og partene

i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv

(IA-avtalen).

Norsk Ledelsesbarometer 2011 avdekker

imidlertid at norske bedriftsledere ikke følger

opp og prioriterer målet om økt avgangsalder.

Bare 25 prosent av Ledernes tillitsvalgte mener

bedriftsledelsen i stor grad jobber for å øke

pensjonsalderen.

Alvorlig situasjon for begge parter– Dette er en krevende situasjon for ansatte

som opplever at de er uønsket i bedriften.

Samtidig er det et faktum at vi har under-

skudd på arbeidskraft fremover, og det må

bedriftsledelsen ta på alvor, sier forbundsleder i

ledelsesorganisasjonen Lederne, Jan Olav Brekke.

– Hvis du som bedriftsleder ikke klarer å

beholde og tiltrekke deg eldre medarbeidere,

kan du ende opp med å mangle kompetente

medarbeidere, sier direktør hos Senter for Seni-

orpolitikk, Kari Østerud. Hvert år deler senteret

ut prisen ”Årets Seniorinitiativ”, nettopp for å

fremme gode tiltak for voksne arbeidstakere.

Sykehus satser på senior Årets utmerkelse gikk til St. Olavs Hospital

i Trondheim. Organisasjonsdirektør ved

sykehuset, Heidi Magnussen, forteller at de har

laget en tiltaksplan for å synliggjøre behovet for

kompetansen til eldre arbeidstakere.

– Her understreker vi at seniorer ikke skal

diskrimineres på kompetanseutvikling, sier

hun og påpeker at seniorene sitter på verdifull

kompetanse som er svært viktig for driften ved

sykehuset.

– Vi tilbyr også en seniorsamtale mellom

ansatt og en veileder der vi ser på hvilke

utviklingsmuligheter som finnes for vedkom-

mende, istedenfor å snakke om når han eller hun

skal gå av med pensjon, sier Magnussen.

Ulønnsomt for bedrifteneHele 40 prosent av de tillitsvalgte opplever at

kravene som stilles i jobben gjør det vanskelig

å stå i stillingen ut hele yrkeskarrieren, ifølge

Norsk Ledelsesbarometer.

Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener

det er et paradoks at ikke flere bedrifter følger

bedre opp og tilrettelegger for godt voksne

arbeidstakere. – Bedriftene påfører seg selv et

stort erfarings- og kompetansegap, og jeg kan

ikke skjønne hvilken bedrift som skulle være

tjent med det, sier han.

Norsk Ledelsesbarometer 2011 er gjennomført

av De Facto på oppdrag fra Lederne. 2878 av

Ledernes medlemmer deltok i årets under-

søkelse, som handler om hvordan ansatte har

mulighet til å påvirke og gi innspill overfor

ledelsen i bedriften.

(Pressenytt)

LEDERNE • MAR 2012 17

- Pensjonsalderen kan ikke økes før bedrifter tar seniorene på alvor

Høyre-leder Erna Solberg tar til orde for å øke pensjonsalderen. – Før det kan skje må arbeidsgiverne ta senio-rene mer på alvor, svarer Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke, og viser til at tre av fire tillitsvalgte i norske bedrifter mener ledelsen ikke prioriterer seniorene.

Funnene stammer fra Norsk Ledelsesbarometer,

som viser at eldre arbeidstakere ofte føler seg

uønsket i bedriften. Kun 25 prosent mener

bedriftsledelsen i stor grad jobber for å øke

pensjonsalderen.

- Derfor må det en holdningsendring til i mange

bedrifter før det skal gi mening å snakke om økt

pensjonsalder, sier Brekke.

Tøff arbeidsgiverpolitikkErna Solberg sa seg denne uken enig med

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldts bud-

skap om at alle bør jobbe lenger for å beholde

velferdsnivået, samtidig som levealderen stadig

blir høyere.

- Dette er et prisverdig initiativ, men utfor-

dringen til Høyre og Erna Solberg blir hva de vil

gjøre for at eldre arbeidstakere skal føle seg mer

velkommen i arbeidslivet og hvordan hun vil

hindre at en tøff arbeidsgiverpolitikk skviser ut

de hun ønsker skal arbeide lenger, understreker

forbundslederen.

Uønsket i bedriftenHele 40 prosent av Ledernes medlemmer

opplever at kravene som stilles i jobben gjør det

vanskelig å stå i stillingen ut hele yrkeskarrieren,

ifølge Norsk Ledelsesbarometer.

- Det er en krevende situasjon for ansatte som

opplever at de er uønsket i bedriften eller at

bedriften ikke har en bevisst seniorpolitikk.

Samtidig er det et faktum at vi får underskudd

på arbeidskraft fremover, og det må bedriftene

ta på alvor, sier Brekke.

Erna Solberg. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Den norske modellen i fare?

OBS - konferansen flyttet til 13. juni

Konferansen som Lederne arrangerer i samarbeid med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Sunne Organisa-sjoner og Rolf Utgård er blitt flyttet fra 6. mars til 13. juni 2012. Den vil fortsatt gå av stabelen på Oslo Kon-gressenter. Konferansen vil debattere om den norske modellen er i fare ved innføringen av blant annet "hard" HR. Innleder- og debattantlisten inneholder tunge navn, så dette vil du ikke gå glipp av!

Innledere og debattanter kommer fra tillits-

valgte, bedrifter, forskere, bransjeorganisasjoner,

arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorga-

nisasjoner. Konferansen avholdes 13. juni 2012

med registrering fra kl 08.30 på Oslo Kongres-

senter, Youngs gate 11 i Oslo.

Om konferansen”Den norske modellen” med trepartssamarbeid

stat-arbeidsgiver-arbeidstaker er en grunnpillar i

norsk arbeidsliv. Gjennom balansert samarbeid

har forbedringer og endringer vokst frem, noen

ganger i konflikt, andre ganger i mer harmonisk

samarbeid. Evnen til å løse problemer og

utfordringer ved forhandlingsbordet på et tidlig

tidspunkt har styrket Norges konkurranseevne.

Men modellen er under stadig press. De Facto

gjennomfører årlig ”Norsk Ledelsesbarometer”.

Flere aspekter gir grunn til uro. Medlemmer

rapporterer om mindre kontakt med ledelsen

gjennom avtalebaserte fora. Samtidig avsløres

manglende kjennskap til hovedavtalen, represen-

tasjonsordningene og arbeidsmiljølovgivningen.

Samtidig mangler det ikke på utfordringer:

Innføring av såkalt ”hard HR” med individuelle

prestasjonsmålinger, bruk av store, internasjonale

konsulentfirmaer med strukturer forankret i

amerikanske ideologier, New Public Manange-

ment, Lean, Perfor-

mance Management og

andre konsepter.

Er vi i ferd med legge for mye makt i linjen på

bekostning av innarbeidet trepartssamarbeid og

grundig forankrete løsninger?

Denne konferansen har som mål å vekke til

en bred og åpen debatt om hva som er verdt å

bevare i den norske modellen, og hva som kan

bidra til videre utvikling. Vi ønsker å skape økt

oppmerksomhet og kunnskap, og sikre at viktige

verdier i arbeidslivet blir godt ivaretatt.

Informasjon og påmeldingPå denne konferansen er det deltakeravgift for

alle deltakere. Se www.lederne.no/13juni for

påmelding og mer informasjon.

– knusende seier i retten

Anne-Lise Marstein (49), varaordfører i Lom og profilert Arbeiderpartipolitiker, ble oppsagt fra vekst- og attfø-ringsbedriften GIAX i Gudbrandsdalen. Sammen med Lederne gikk hun til sak. Dommen ga en soleklar seier. Den synliggjorde både klare lovbrudd fra bedriftens side og en omfattende fryktkultur.

Oppsigelsen ble kjent ugyldig, hun beholder

jobben og Gudbrandsdal Industrier AS (GIAX)

må ut med til sammen 274.000 kroner i

erstatning og saksomkostninger. Dommen er

rettskraftig. Advokat Nikolai Norman hos Le-

dernes advokatforbindelse Norman & Co førte

saken, og Marstein får ikke fullrost bistanden fra

Lederne.

- Jeg har ikke ord som beskriver hvor imponert

jeg er over Norman. Jeg er svært takknemlig

for hans redelighet og seriøsitet, og sjeleglad for

mitt medlemskap i Lederne, sier Marstein. De

fleste mellomlederne i GIAX er medlemmer av

Lederne.

- Dette var en seier for etterretteligheten. GIAX

fikk ingen faktiske belegg for påstandene om

illojal opptreden og saken bekrefter betydningen

av nøyaktighet og skriftlighet når stillings-

innsigelser kjøres ut mot ansatte, sier Nikolai

Norman i en kommentar.

Gallionsfigur for kritiske røsterMarstein, som aldri før har opplevd konflikt

på noen arbeidsplass, har siden 2005 vært

arbeidsleder for et VTA-tiltak (varig tilrettelagt

Varaordfører ble oppsagt

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Anne-Lise Marstein har hatt et beintøft år, men stod gjennom stormen med rak rygg. (Foto: Knut Storvik.)

LEDERNE • MAR 2012 19

Fikk gjennomgå av administrerende direktør

Midt i påskeuken 2011 og uten forvarsel stoppet administrerende direktør Kristen Gunstad

i GIAX lønnsutbetalingene til Anne-Lise Marstein. Rett etter ble hun oppsagt. I samarbeid

med Lederne og Nikolai Norman møtte hun arbeidsgiveren i Sør-Gudbrandsdal tingrett i

november. Der fikk hun gjennomgå av Gunstad og bedriftens advokat.

- Illojal, uakseptabel oppførsel, vanskelig å samarbeide med, nekter å innrette seg etter

rutiner og systemer, skaper konflikter og problemer og misbruker arbeidstiden, var noen av

beskrivelsene som falt. Gunstad uttalte at han i løpet av sine 30 år i arbeidslivet aldri hadde

opplevd maken til Marstein. Han krevde at hun måtte slutte i jobben selv om retten skulle

mene at oppsigelsen var ugyldig, fordi han mente konflikten og samarbeidsproblemene ellers

ville fortsette.

Enstemmig tingrettMen tingretten delte langt fra ledelsens oppfatning av hva som er problemene i GIAX, og kom

enstemmig frem til at oppsigelsen var ugyldig.

- Marsteins opptreden kan ikke anses illojal. Retten finner heller ikke at hun har krenket

lydighetsplikten eller opptrådt uakseptabelt. Hennes forhold gir ikke grunnlag for manglende

tillit fra ledelsens side. Selv om det er vanskelige samarbeidsforhold i GIAX, kan ikke disse

problemene tilbakeføres til Marstein, skriver retten.

- Problemene har bygget seg opp over tid i organisasjonen og skyldes ikke én person på

mellomledernivå, heter det i dommen. Retten påpeker spenningene mellom hovedkontoret

på Ringebu og avdelingskontorene i Nord-Gudbrandsdalen, og mener at Marstein var en klar

målbærer av synspunktene fra Nord-Gudbrandsdalen. Men at det ikke gir grunnlag for å si at

hun stod bak noe opprør.

- Marstein sin opptreden kan ikke sees på som illojal, hun har ikke krenket lydighetsplikten

eller opptrådt uakseptabelt, heter det blant annet i dommen.

Avhengig av tillit som politikerI vurderingen av erstatningen har retten lagt vekt på de dårlige økonomiske resultatene i

GIAX, som likevel må betale store summer. Marstein får 10.000 kroner for økonomiske tap

og 60.000 kroner for ikke-økonomiske tap, der retten har lagt på at hun har opplevd det som

svært tungt å bli beskyldt for illojalitet mot bedriften og medarbeidere. Som aktiv politiker og

ordførerkandidat ved siste høsts kommunevalg er hun avhengig av tillit.

- Det rammer henne derfor hardt når arbeidsgiver gir uttrykk for mistillit. Retten har også lagt

vekt på hvordan lønnsstansen rett før påske ble gjennomført og belastningen dette innebar for

Marstein, heter det i dommen. I tillegg må altså GIAX betale hennes saksomkostninger.

arbeid) med fem personer. Hun forteller om et

unikt miljø som hun er stolt over å ha fått lov til

å være med på å bygge opp.

De første årene fikk hun tillit og muligheter,

men da bedriften ansatte ny administrerende

direktør i desember 2009 startet samarbeidspro-

blemene mellom ledelsen og 17 av bedriftens

mellomledere. Marstein fikk snart følelsen av å

være utpekt som gallionsfigur for kritiske røster

blant mellomlederne i Nord-Gudbrandsdalen.

Bedriftens hovedkontor ligger på Ringebu,

lenger sør i Gudbrandsdalen.

Før jul 2010 gikk hun gjennom et samlivsbrudd

som involverte tre barn. Konflikten med GIAX

eskalerte på nyåret 2011 (se egne saker), og to

uker før rettssaken gjennomførte hun en stor

kirurgisk operasjon.

- Det har vært et svært tøft år som fikk en

lykkelig slutt. Uken før dommen falt var den

lengste i mitt liv, sier hun over en kaffekopp ved

kjøkkenbordet på Garmo i Lom.

Var åpen og ærlig overfor barnaMarstein har gått gradene i politikken, noe som

har gjort henne hardhudet. Hun sitter nå i styret

til Oppland Arbeiderparti og i landsstyret til

Arbeiderpartiet. Ved kommunevalget i fjor høst

ledet hun, til tross for den pågående saken med

GIAX, Lom Arbeiderparti til et brakvalg med

en fremgang på 15 prosent. Hun var fattige to

stemmer fra å bli Loms nye ordfører.

At hun var ordførerkandidat gjorde GIAX-

saken enda mer spesiell og interessant for

mediene, men det hjalp å tenke på politikken da

problemene tårnet seg opp. Hun var imidlertid

svært oppmerksom på barnas reaksjoner når

overskriftene begynte å komme.

- Jeg visste at det ville bli medieoppslag siden

jeg var profilert ordførerkandidat, og prøvde å

forberede barna så godt jeg kunne. Som for alt

annet i livet var åpenhet og ærlighet i forkant av

oppslagene det eneste som nyttet. Det hjalp nok

barna, mener hun.

Fortsetter i GIAXMarstein er glad for tingrettens dom.

- For meg var det viktig å få medhold på alle

punkter. Det bekrefter den rettferdigheten jeg

etterlyste hele tiden, sier hun. Spesielt gledelig

var det at beskyldningene om illojalitet og juks

med arbeidstiden ble lagt døde.

Retten påpekte at det ikke på noe tidspunkt er

reist innvendinger mot jobben hun har utført.

Tvert imot har hun blitt omtalt som dyktig. Kort

tid før rettsaken forsøkte GIAX seg på et forlik,

men det ble avvist fordi vilkåret var at hun

uansett måtte slutte.

- Jeg er innstilt på å fortsette i GIAX fordi jeg er

opptatt av de ansatte på tiltak, som vi er ansatt

for å tilrettelegge for. Samtidig har situasjonen

vært vanskelig for både ansatte og de som er

på tiltak. Vi har så mange ressurspersoner som

burde få bruke tiden sin på å skape resultater i

stedet for å kjempe internt.

Fantastisk sløsing av ressurserMarstein er opptatt av å gi et ansikt til slike

historier og oppfordrer andre til ikke å la seg

knekke. Hun, og 16 andre mellomledere som i

januar 2011 fikk advarsler, har opplevd proses-

sene som et brutalt kjør fra administrerende

direktør i GIAX. I brev av 15. februar 2012,

13 måneder etter at advarslene ble gitt, trakk

bedriften alle advarslene i lys av dommen fra

tingretten.

All grunn til å være fornøyd for Anne-Lise Marstein. Tingretten ga henne klart medhold i at oppsigelsen fra arbeidsgiveren var usaklig.

LEDERNE • MAR 2012 21

GIAX-direktør stoppet lønn – brøt loven

Da GIAX-direktør Kristen Gunstad stoppet

lønnen til Anne-Lise Marstein onsdag i

påskeuka, brøt han arbeidsmiljøloven klart.

Uten noe forvarsel var dette den første

reaksjonen fra bedriften på at Marstein ikke

hadde levert stemplingskort i henhold til nye

rutiner for timerapportering.

- Det er ekstra urimelig at lønnen ble stoppet

rett før påskeferien og uten at arbeidsgiver

hadde etterlyst stemplingskortene, skriver

Sør-Gudbrandsdal tingrett i dommen.

Arbeidsgiver har overfor Marstein ikke

beklaget dette eller noe annet verken før eller

etter domsavsigelsen.

Bedriftens forklaring var at de ikke visste

om Marstein hadde vært på jobb så lenge

stemplingskortene ikke var innsendt.

- Dette gir ingen mening, skriver retten, som

legger til grunn at arbeidsgiveren var vel

kjent med at Marstein også i denne perioden

hadde vært på arbeid og utført oppgavene

slik hun skulle.

- Det er innført en fryktkultur i bedriften. De

som fikk advarsler er oppegående, dyktige folk

med lederansvar som ønsker bedriften det beste.

Jeg har alltid vært strukturert og sørget for å

ha orden i papirene. Det måtte nå ytterligere

skjerpes. Slik visste jeg at jeg ikke hadde gjort

noe jeg skulle ”tas” for, og jeg kunne dokumen-

tere det. Jeg opplevde stadige spark fra ledelsen

og fikk færre og færre arbeidsoppgaver. Jeg, i

likhet med de 16 andre mellomlederne, vet at

vi ikke har gjort noe som kunne forsvare dette

kjøret fra bedriften.

- Marstein bidro med presis og bred dokumenta-

sjon som sammen med sterke vitneutsagn ga

retten en god virkelighetsforståelse, sier advokat

Nikolai Norman.

Flakkende blikk- Havner du i en slik situasjon er det viktig å

kontakte forbundet og være helt åpen. Jeg valgte

å ikke låse meg inne, men var aktiv og viste meg

på bygda selv da det stormet som verst. Dermed

fikk jeg mye støtte, også innad i bedriften. Det

har kommet enormt mange støtteerklæringer

underveis og gratulasjoner fra både kjente og

ukjente etter at dommen ble kjent. Det har

vært helt formidabelt, og har virkelig løftet meg

etter to år med harde tak da bedriften fikk ny

direktør i desember 2009. Saken kunne bli så

ødeleggende for meg på mange vis. Tanken på

fremtidige jobbsøknader virket på et tidspunkt

helt umulig, for ikke snakke om videre politisk

virksomhet, sier Marstein.

- Samtidig ble GIAX bedriften med ”de

flakkende blikkene”, som en god kollega beskrev

det. Det indre livet i organisasjonen endret seg,

og det er ikke tvil om at det påvirket resultatet,

altså brukerperspektivet som vi skal ha i en slik

type bedrift.

- Det har vært en fantastisk ressurssløsing å sette

i gang en slik sak samtidig som bedriften sliter

økonomisk. At GIAX som attføringsbedrift står

for en slik personalpolitikk, er et stort paradoks.

Da er det alfa og omega å ha en god organisasjon

i ryggen, understreker hun.

Ingen kommentarMagasinet Lederne har vært i kontakt med

administrerende direktør i GIAX, Kristen

Gunstad. Han ønsker ikke å uttale seg om saken.

- Jeg finner det ikke hensiktsmessig å kom-

mentere verken dommen eller øvrige forhold i

bedriften til mediene, sier han.

Turbulent indre liv i GIAX

Det er et turbulent indre liv i attførings-

bedriften GIAX, som er eid av en rekke

kommuner i Gudbrandsdalen og Oppland

fylkeskommune. GIAX har over tid slitt

økonomisk.

Situasjonen mellom avdelingene i Nord-

Gudbrandsdalen og avdelingen på Ringebu,

der også administrasjonen ligger, er anstrengt.

Avdelingene på Dombås og Lom har vært

diskutert lagt ned, mens Ringebu ikke har

vært like sentralt med i diskusjonen. I lokala-

visene i Gudbrandsdalen har diskusjonen gått

i lengre tid.

Lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen

(GD) skriver at de har snakket med ansatte

om arbeidsmiljøet i bedriften. De vil ikke stå

frem med navn.

- Da er vi redd vi mister jobben, sier de til

avisen.

- Stemningen er dårlig. Om vi sier hva vi

mener og kommer med kritiske og konstruk-

tive innspill, blir det møtt med advarsler og

sanksjoner, sier de, og forteller om en ledelse

som bruker hersketeknikker.

- Det er en veldig uheldig bedriftskultur,

understrekes det overfor GD.

Modig lederskap skaper suksessfull forandring

Tekst: Angoline Berge Tobias og Alf Inge

Stiansen, trenere Courageous AS (tidl. NLP

Leadership)

Basert på tanker fra Kees van der Graaf ved

IMD Business School i Sveits, som nylig har

utgitt en artikkel om hva som skal til for å lykkes

med forandringsprosesser, vil vi her presentere

en 4- trinns modell for hvordan lykkes med en

forandringsprosesser. En modell bestående av fire

stikkord som alle begynner med bokstavene CO.

Nedenfor følger trinnene, og betydningen de

representerer, i en vellykket drevet forandrings-

prosess.

1. Etablere et overbevisende behov. “CO-mpelling Need”Ingen liker endringer, men du kan overvinne

frykten for forandring ved å etablere et overbevi-

sende/tvingende behov. Del fakta og avveininger,

og la dine medarbeidere og deres representanter

Endring er uunngåelig, og store selskaper har makt til å gjøre verden til et bedre sted ved å omfavne mulighetene som endringer presenterer. Mange organisasjoner misbruker sine muligheter ved å ikke være forberedt på, eller villige til, forandring. Ved å stå stille risikerer de å lide av selvtilfredshet, og tape for konkurrentene.

LEDERNE • MAR 2012 23

Om forfatterneAngoline Berge Tobias og Alf Inge Stiansen er partnere og trener i Cou-rageous (courageous.no – tidligere NLP Leadership), og er ansvarlige for det populære Ledernekurset NLP Coaching.

Angoline Berge Tobias og Alf Inge Stiansen er ansvarlige for Ledernes sentrale kurs i coaching.

bli en del av den samme reisen. Når det blir

klart at forandring er det eneste alternativet, vil

organisasjonen forsone seg rundt behovet for

endring. Små trinnvise justeringer som appel-

lerer til risikovilje vil ikke få deg dit du ønsker.

Det beste er å ta modige beslutninger, og drive

gjennomføringen raskt og pragmatisk inn i hele

organisasjonen!

2. Stimulere til samarbeid. “CO-creation”Når du driver forandringsprosessen er det viktig

at du utvikler ulike scenarier og alternativer

sammen med teamet ditt. En effektiv måte

å gjøre dette på er å dedikere tid, og samle

teamet fysisk. Det å ta medarbeiderne dine

bort fra kontoret for å utvikle strategi, velge de

kampene dere må vinne, og utvikle planene for

å gjennomføre, sender en klar melding om at du

verdsetter deres innspill. Vis at du ikke er redd

for konstruktive tilbakemeldinger, men insister

på gjensidig respekt. Nøkkelen er å bringe laget

sammen. Sammen kan dere mer, sammen utvi-

kler dere bedre løsninger, og sammen viser du at

det er den kollektive suksessen som er viktig.

3. Kreve forpliktelse. “CO-mmitment”Teamfølelsen, samholdet og lagånden som er

opprettet må dyrkes, pleies og beskyttes. Det

absolutt viktigste for å nå ditt mål om endring,

er samholdet og den kollektive drivkraften. For

å komme dit leder du med mot, og viser vilje til

å gå utover din komfortsone ved å konfrontere

problemstillinger. Det vil være ganger du må

ta vanskelige beslutninger etter å ha lyttet til

innspill fra gruppemedlemmene dine. Det er

derfor viktig at teamet enes på forhånd om at de

har tillit til deg, og gir deg mandat til å ta disse

nødvendige valgene. Når beslutningen er tatt

står man samlet bak denne - manglende lojalitet

etter at beslutningen er tatt hindrer fart og

skaper usikkerhet.

4. God kommunikasjonsflyt. “CO-mmunication”For å holde budskapet klart og konsekvent er det

viktig at kommunikasjonsstrategien gis høyeste

prioritet. Hver gang du og teamet ditt har nådd

en konklusjon, sørg for at dere utformer og

følger et kraftfullt kommunikasjonsprogram.

Sett fokus på de viktigste budskapene, jo færre

jo bedre. Ethvert godt møte slutter med en dis-

kusjon og enighet om de viktigste budskapene.

For både intern og ekstern kommunikasjon bør

du avtale hvem som skal levere beskjeder, hvem

mottaker skal være, hva som skal være skriftlig

informasjon, hva som skal overleveres muntlig

og hvilke kommunikasjonskanaler som skal

benyttes. For eksempel epost, telefon, intranet

osv. Husk viktigheten av repetisjon! Beskjeder

følges når de oppleves som tiltalende, tydelige

og konsekvente. Det spiller ingen rolle om du er

lei av å gi den samme beskjeden om og om igjen.

Det som teller er at du når din målgruppe og at

kommunikasjonen har påvirkning.

Mot til å være fleksibel i din lederstil.Noen ganger trenger du å justere din tilnærming.

Mens CO4-modellen presenterer de grunnleg-

gende elementene som skal til for å frembringe

forandringer i en organisasjon, er det viktig å

huske på at ulike ledere kan implementere dem

forskjellig. Din tilnærming må kanskje justeres

for å maksimere resultatene av forandringspro-

sessen. Du må ha mot til å gjøre hva som kreves

av den spesifikke situasjonen, på tross av den

lederstilen du føler deg mest hjemme i. I hver

avgjørelse ligger et valg mellom å gå dristig eller

trinnvis. Vær ikke redd for å ta modige beslut-

ninger der det er nødvendig. Hvis du beslutter

å gå for et dristig mål, ikke gå i fellen det er å

vanne ut beslutningen din. Når beslutningen

er tatt, et vedtak er fattet, stopp debatten og

gjennomfør med fasthet.

“Do not fall into the trap of death by a thousand cuts. Once a decision has been made, stop the debate and implement it with rigor”

Kees van der Graaf.

Statoil Mongstad er klar for å ta imot oljen fra de nye storfunnene i Nordsjøen. Foto: Helge Hansen / Statoil.

LEDERNE • MAR 2012 25

Mongstad gjør seg klar for oljen fra Avaldsnes/Aldous

(Johan Sverdrup)

Statoils anlegg på Mongstad, det suverent mest kompliserte anlegget i Norge og en av landets største arbeidsplasser, har stor betydning for Nordhordland som region og Norge som nasjon. Nå rettes blikket mot å få oljen fra de nye storfeltene i Nordsjøen til Mongstad.

Tekst: Sverre Simen Hov

Investeringene i anlegget har gitt det mangedob-

belte tilbake til Norge som nasjon, og skat-

teinntektene og arbeidsplassene har en enorm

betydning for regionen. I alt jobber vel 800

Statoilansatte, 80 lærlinger og 300 fra entrepre-

nørselskaper på anlegget, som er Norges største

eksportbedrift. Nærmest alene bidrar Mongstad

til overskuddet i den norske eksportbalansen.

Snittalderen i Nordhordland var svært høy før

anlegget kom. Lokale politikere så at utviklingen

gikk feil vei om det ikke ble gjort noe drastisk,

og de lobbet derfor effektivt overfor myndig-

hetene og selskaper som Hydro. Norsk Hydro

endte til slutt opp på Mongstad fordi det er

grei tilgang til havet, en god havn og svært god

steingrunn for de enorme lagringshallene for

oljeproduktene. Statoil overtok anlegget i 1988,

og et stort område rundt anlegget er båndlagt for

industri.

Norsk velstandRørene fra mange

felt i Nordsjøen

kommer til land på Mongstad. Råoljeterminalen,

som laster om og skiper ut oljeproduktene, er

Europas største oljehavn etter Rotterdam og

det viktigste anlegget i Norge for distribusjon av

Statoils produkter i verden. Mer enn en tredel

av all Statoilprodusert, norsk råolje - og dermed

en stor del av det norske statsbudsjettet - går via

Mongstad.

En 300.000 tonn stor oljetanker til havn på

Mongstad laster to millioner fat olje. Et fat olje

omsettes i dag for rundt 110 dollar. Med en

dollarkurs på ca 6 kr betyr det at verdien av

lasten er over 1,3 milliarder kroner. I fjor hadde

Mongstad i underkant av 1700 skipsanløp – av

disse 215 råoljetankere og resten produkt-

tankere.

Omdiskutert anleggAnlegget består i dag av flere separate enheter:

• Raffineridelen, som videreforedler råolje

til blant annet bensin og diesel, er den

enheten de fleste forbinder med Mongstad.

• Råoljeterminalen laster om, mel-

lomlagrer og skiper ut råolje.

• Vestprosess knytter sammen landanleg-

gene Kollsnes, Sture og Mongstad for

å øke verdiskapingen av våtgass, og

produserer propan, butan og nafta.

• Technology Centre Mongstad (TCM)

er verdens største anlegg for testing og

utvikling av teknologier for CO²-fangst.

• Kraftvarmeverket – med en kapasitet

på produksjon av 350 MW varme/

damp og 280 MW elektrisitet.

Mye av det som har skjedd på Mongstad har i

et nasjonalt perspektiv vært kontroversielt, men

fornuften i prosjektene har likevel vist seg etter

en tid. Eksempelvis imøteses TCM-senteret

(CO²-fangst) med stor interesse og positivitet

internasjonalt. Derfor skal Lederne 8. mars

arrangere en konferanse på TCM Mongstad med

sin europeiske industriføderasjon FECER.

- Uakseptabel og historieløs snuoperasjon fra regjeringen

om “hotbedding”

Foto: Harald Pettersen / Statoil

LEDERNE • MAR 2012 27

Arbeidsdepartementets høringsforslag om nye regler for lugardeling på norsk sokkel, såkalt ”hotbedding”, møtes med unison motstand fra fagorganisasjonene, Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. - Lederne finner forslaget uakseptabelt, og beklager at regjeringen gjør en tilsynelatende historieløs snuoperasjon, skriver Lederne i sitt høringssvar.

Tekst: Sverre Simen Hov

Lugardeling vil si at to personer, på hvert sitt

skift over 24 timer, disponerer samme enkelt-

lugar og seng på ulike tidspunkt. Regjeringens

høringsforslag åpner for at to arbeidstakere skal

dele enkeltlugar og seng gjennom driftsdøgnet,

blant annet ved planlagte aktiviteter som

ordinære revisjonsstanser.

- Dette åpner for flere muligheter for ”hotbed-

ding”, og hører fortiden til. For oljeselskapene

er det penger å spare på dette, og regjeringens

forslag går i oljeselskapenes retning siden det

åpner for enda flere muligheter til lugardeling,

sier forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne.

Han har avtalt møte med politikerne.

Per Helge Ødegård og Terje Herland, heltidstil-

litsvalgte for Lederne i Statoil, mener vi burde

vært forbi den tiden da man gruet seg til å gå på

jobb fordi man ikke fikk god nok hvile.

- Hotbedding medfører så mange stressmo-

menter. Hvor skal man for eksempel gjøre av

seg på en full plattform om den man deler lugar

med blir syk? God hvile betyr alt i et så sik-

kerhetskritisk arbeidsklima som en oljeplattform

er, sier de.

Regjeringspartiene har snuddI sitt høringssvar skriver Lederne at alle

ansatte bør disponere egen lugar under hele

oppholdsperioden for de aktivitetene som kan

planlegges, kun med unntak for enkelte typer

uforutsette og akutte situasjoner.

- Dette målet har vi stadig nærmet oss, og det

har frem til nå også vært et mål for myndighe-

tene, med et samlet Storting i ryggen, skriver

Lederne, og viser til hvordan regjeringspartiene

dermed har snudd.

- Lederne finner det svært beklagelig at depar-

tementets fokus nå er endret fra at arbeidsgiver

skal utvide boligkvarteret for å sikre nødvendig

restitusjon og hvile, til at boligkvarteret kan

holdes så lite som mulig og at arbeidstakere

må dele seng ved planlagte, påregnelige og

nødvendige aktiviteter. Dagens regelverk er

bedre enn det som foreslås.

- Regjeringen passerer i stillhet sikkerhetsri-

sikoen knyttet til manglende restitusjon og

hvile. Nettopp det har vært løftet frem som en

sikkerhetsrisiko av samtlige myndighetsinstanser

frem til nå. Høringsforslaget savner videre en

redegjørelse for hvordan man skal forholde

seg til sykdomsutbrudd ved lugardeling. Det

diskuteres heller ikke om arbeidstaker kan ha

ulike forutsetninger og behov for hvile, for

eksempel ved alder, skriver Lederne.

- Aldri skjedd på landArbeidstilsynet skriver i sitt høringssvar at så

vidt de vet har ikke ”hotbedding” vært brukt

som innkvarteringsordning i landbaserte

virksomheter i nyere tid. De peker på at deling

av lugar lett kan gi dårlige hygieniske forhold

og økt risiko for smitte, selv om rommene

rengjøres.

- Lugardeling gjør det vanskelig å oppnå

restitusjon, fordi lugaren mer enn halve døgnet

er opptatt enten av en som skal sove, eller fordi

det skal utføres renhold. Problemene er størst

for de som går nattskift, fordi de allerede har

problemer med å få nok god og langvarig søvn

på dagtid siden de er i utakt med døgnrytmen.

Det resulterende søvnunderskuddet går utover

sikkerheten, men tilstrekkelig restitusjon er også

viktig for helsen, skriver Arbeidstilsynet.

- Arbeidstilsynet mener at lugardeling ikke kan

anses som forsvarlig innkvartering etter arbeids-

miljøloven § 4-4 og bare kan godtas som en

midlertidig løsning, skriver de i sitt høringssvar,

og viser til studier som viser at oljearbeiderne i

Nordsjøen allerede har en belastende skiftord-

ning med høy forekomst av søvnforstyrrelser.

Utilstrekkelig boligbehovPetroleumstilsynet skriver i sitt høringssvar at

regjeringen er vel kjent med at tilsynet er imot

hotbedding i det omfanget arbeidsdeparte-

mentet fremmer.

- Utvidet adgang til lugardeling kan medføre

at et økende antall innretninger blir bygget

og tilrettelagt for bruk av lugardeling. Det har

allerede vært eksempler på at innretninger

bygges uten tilstrekkelig kapasitet til å dekke

bemanningsbehovet i alle faser, inklusiv normal

driftsfase, skriver Petroleumstilsynet.

Forbundsleder Jan Olav Brekke

Lederne reagerer sterkt på forslag fra regjeringen som raserer forutsigbarheten til vekst- og attføringsbedrifter

Lederne uttrykker i brev til arbeids-departementet stor skuffelse over at forbundets medlemmer innen attføring i skjermet sektor til stadighet utsettes for lovforslag som tilsidesetter individfokuset.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2012 foreslår

regjeringen å endre betalingspraksisen for tilta-

kene avklaring, APS (arbeidspraksis i skjermet

virksomhet) og VTA (varig tilrettelagt arbeid),

slik at man betaler i etterkant av gjennomførte

tiltak. Dette kan fremstå som forholdsvis

uproblematisk, men saken er svært alvorlig.

Forslaget innebærer i praksis at man går bort

fra regelen om forhåndsgodkjente plasser for de

ovennevnte tiltakene, og seksmånedersregelen

om varsling ved såkalte nedtrekk faller bort. Det

vekst- og attføringsbedriftene hittil har hatt igjen

av forutsigbare rammevilkår feies slik bort med

et pennestrøk.

Må stadig på barrikadene- Ikke før er vi ferdige med fokuset på å stoppe

anbud i attføringen, så må vi sammen med

arbeidsgiverorganisasjoner og fagorganisasjoner

opp på barrikadene på nytt for å slåss for

enkeltindividet. Lederne stiller seg bak de utspill

som arbeidsgiverorganisasjonene ASVL og Att-

føringsbedriftene/NHO har kommet med, heter

det i brevet som er undertegnet av nestleder Tor

Hæhre og områdeleder/bransjeansvarlig Marit

Garmannslund Nortun.

- Regjeringens forslag innebærer en svekkelse

på individnivå. Våre medlemmer som til daglig

jobber direkte med deltakere, erfarer at de som

sliter med å utnytte plassen i APS i mer enn 50

prosent, krever mye mer arbeid og oppfølging

enn de personene som utnytter plassen i opptil

100 prosent.

Opprettholde dagens tekstLederne er sterkt uenige i forslaget til nye regler,

og stiller seg bak forslaget om å opprettholde

dagens tekst i utfyllende regler.

- Vi vil med dette opprettholde individfokuset,

og bidra til at de personer som gjennomfører et

tiltak i skjermet virksomhet fremdeles blir sett

hørt og tatt på alvor, skriver Lederne i brevet.

Ta kvalitetskurs fra sofakroken!- Det som er bra med Ledernes kompetanseportal er fleksibiliteten. Det å kunne ta frem kurset når det passer meg og når jeg har tid, er unikt. Jeg vil anbefale alle til å ta muligheten. Du vil oppleve at du får større kunnskap.

Det sier Rune Bjørndalen, som er arbeids-leder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep) og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.

Du som medlem kan ta kurs innen coaching, kommunikasjon og motivasjon når det passer deg, og i det tempoet du ønsker på Ledernes kompetanseportal. Du finner kursene etter å ha logget deg inn på www.lederne.no/minside.

Kursene er inkludert i Ledernes medlem-skap, og er alltid ledige:Kursene kan benyttes når du vil – du trenger bare nettilgang.Kursene er relevante uansett bransje eller nivå.

Kursene består av flere filmer innenfor et område. Slik kan du velge å dele opp kurset i deler etter hvor mye tid du har til rådighet.Du slipper å reise, og kan tilegne deg kompetanse der du er.Du kan alltid gå tilbake og repetere innholdet når du trenger det.Alle filmer har oppgaver, slik at du kan reflektere over innholdet umiddelbart etter å ha sett filmen, eller diskutere med andre.Bruk kursene som kontinuerlige kompe-tansedrypp i hverdagen.

BLi en

BeDre

leder

MedLed

ernes

kompeta

nseporta

l

Logg deg inn via www.le

derne.no

/minside

for å se mer!

“Fleksibiliteten i disse

kursene er unik.”

Rune Bjørndalen

Arbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep)

og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.

atte

ntio

n.o

slo.n

o // F

oto

: Billy

bo

nkers / C

hris H

olte

r

flyer.indd 2

2/15/12 12:01 PM

Rune Bjørndalen anbefaler i denne nye brosjyren alle Ledernemedlemmer til å bruke kompetanseportalen på nettet. Brosjyren er

tilgjengelig fra regionenes områdeledere.

LEDERNE • MAR 2012 29

Riv ut og bruk midtsidene som poster!

– dette er fremtiden”Unge Lederne” – organisasjonens nye utvalg for medlemmer til og med fylte 37 år, hadde konstituerende møte 14. desember 2011. Forbundsstyret godkjente 26. januar 2012 utvalgets mandat.

Styret hadde tidligere, i møte 3. november

2011, blitt bedt om å komme med kandidater

på utvalgsmedlemmer fra hver region. Basert

på innspillene konstituerte utvalget seg slik, og

regner med at det kommer forslag på represen-

tanter også fra de andre regionene:

• Leder Siri Friestad (region Olje og

gass). Tlf. 957 43 421, epost siri.

friestad@conocophillips.com.

• Tore Sørum (region Øst). Tlf. 404 96

199, epost tore.sorum@topro.no.

• Ingelill Handeland (region Olje og

gass). Tlf. 415 76 542, epost ihand@

statoil.com, ingelillh@gmail.com.

• Helge Schwab (region Vest). Tlf. 994 91

198, epost helge.schwab@rieberson.no.

• Line Folstad (region Midt-Norge/

FLF - student). Tlf. 416 56 153,

epost line_folstad@hotmail.com.

• Andreas Vold (region Øst). Tlf. 476 27

051, epost andreas_g88@msn.com.

• Sverre Simen Hov (ansatt). Tlf. 915

95 055, epost sverre@lederne.no.

Motivere yngre krefterHensikten med utvalget er å gi Lederne et ansikt

utad for ungdommen, sørge for at yngre krefter

blir hørt og gi de unge mer kunnskap om avtaler,

lover og annet rundt deres arbeidssituasjon.

I tillegg vil interimsstyret skape engasjement

rundt organisasjonsarbeid og ønsker å bli

representert ved sentrale forhandlinger. Man vil

fokusere på tilrettelegging av forsikringer i tillegg

til utdanningsstipender og studentmedlemskap,

medlemsfordeler ungdommen ser etter og

fadderordninger for lærlinger.

Basert på diskusjoner i ut-

valget ønsker Unge Lederne

å fokusere på blant annet

disse sakene fremover:

• Få i gang rutine med

å sende ut nyhets-

mailer ved behov.

• Vurdere å avholde

konferanse/kick-off for

å bli kjent med Lederne.

Temaer på en slik kon-

feranse kan være kurs

(for eksempel hvordan

skrive en søknad/CV,

presentasjonsteknikk,

jobbintervju osv),

forsikringer og advokat.

• Lage en egen

hjemmeside for

Unge Lederne på

www.lederne.no. Lage en egen Face-

bookgruppe for Unge Lederne.

• Søke om observatørstatus på Le-

dernes landsmøte i november.

• Synliggjøre Lederne på høyskoler, vide-

regående skoler og Utdanningsmessen.

• Utarbeide eget brosjyremate-

riell for Unge Lederne.

Unge Ledernes mandat/oppgave• Unge Lederne fokuserer på Ledernes med-

lemmer til og med fylte 37 år.

• Unge Lederne skal fokusere på viktige aspekter for

å tiltrekke seg unge medlemmer, herunder behov

for spesielle medlemsfordeler, tilbud og tjenester.

• Unge Lederne søker å skape arenaer for

nettverksbygging mellom yngre og eldre med-

lemmer på tvers av bransjer og geografi.

• Unge Lederne skal motivere og bistå yngre med-

lemmer til tillitsverv i bedriften og organisasjonen.

• Unge Lederne skal innstille overfor forbundsstyret

Ledernes ungdomspolitiske standpunkter og være

forbundets ressurs i saker som berører yngre medlemmer.

Unge Lederne

Det opprinnelige interimstyret i "Unge Lederne", Ingelill Handeland (t.v.) og Siri Friestad.

www.lederne.no/ungelederne

Rune BjørndalenArbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep)og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.

Tar du viktige avgjørelser bør du være trygg.

Det finnes ledere. Og Lederne.

Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparrings-

partnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet. Som medlem har du

et profesjonelt fagforbund i ryggen som hele tiden jobber for dine interesser.

Vi har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet

juridisk bistand, omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive for-

sikringer for deg og din familie og økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

www.lederne.no

Gir deg trygghet

Beslutningstakeren

attention.oslo.no // Foto: Billybonkers / Chris H

olter

795_lederne_dblside.indd 1 21.12.11 14.04

LEDERNE • MAR 2012 31

Rune BjørndalenArbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep)og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.

Tar du viktige avgjørelser bør du være trygg.

Det finnes ledere. Og Lederne.

Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparrings-

partnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet. Som medlem har du

et profesjonelt fagforbund i ryggen som hele tiden jobber for dine interesser.

Vi har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet

juridisk bistand, omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive for-

sikringer for deg og din familie og økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

www.lederne.no

Gir deg trygghet

Beslutningstakeren

attention.oslo.no // Foto: Billybonkers / Chris H

olter

795_lederne_dblside.indd 1 21.12.11 14.04

Fotografering hos BillyBonkers 13. oktober 2011

Arbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep) og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør, Rune Bjørndalen, ble 13. oktober 2011 fotografert hos fotografen BillyBonkers i Oslo for Ledernes markedskampanje 2012. I de neste medlemsmagasi-nene kommer bilder/postere av Mona Hjemås (region Nord) og Tor-Ivar Kaldhussæter (region FLF). Napp gjerne ut midtsidene og bruk den som poster!

LEDERNE • MAR 2012 33

Forlik med Statoil om verneombudeneLederne og SAFE ble i møte med Statoil 19. januar enige om en avtale om tilrettelegging og rotasjon for hovedverneombudene på norsk sokkel. Det betød at den bebudede rettssaken i Stavanger tingrett uken etter ble hevet som forlikt.

• For mer informasjon om saken,

se forrige medlemsmagasin eller

www.lederne.no/oljeoggass

- Organisasjonenes mål i denne saken er å ha

en verneombudstjeneste i Statoil som fungerer

etter det lover og forskrifter legger opp til sett

i lys av den aktiviteten vi driver. Vi er tilfreds

med å ha kommet til enighet i denne saken, sier

heltidstillitsvalgt i Statoil, Per Helge Ødegård,

i en kommentar.

Han vil nå fortsette

å arbeide for at

intensjonen i avtalen

blir oppfylt slik at

hovedverneombu-

dene får anledning

til å fungere slik det

er nedfelt i lov og

forskrift.

I protokollen som utgjør referatet fra møtet er

tre punkter beskrevet:

• Det skal innen utgangen av 2012 gjen-

nomføres en evaluering av modellen for

organisering av hovedverneombud. I dette

ligger at det settes fokus på å legge til rette

for at hovedverneombud på nødvendig tid

kan utføre rollen på en forsvarlig måte.

• Hovedverneombud som i dag er på full tid

fortsetter inntil evalueringen er gjennomført.

• Saken i Stavanger tingrett heves som forlikt

men kan tas opp igjen om intensjonene

i denne avtalen ikke blir oppfylt.

Ledernemedlem i alvorlig fallulykke på Kværner Verdal

Det var under en inspeksjon av malingsarbeid på toppen av et vind-mølleunderstell at det gikk forferdelig galt på Kværner Verdal 8. februar. Lederne ble kjapt varslet, slik at også forsikringsselskapet fikk beskjed.

To menn og en kvinne befant seg i en kurv i

rundt 35 meters høyde, da krana som holdt dem

oppe knakk. De tre fikk førstehjelp og ble fraktet

omgående til St. Olavs Hospital i Trondheim for

behandling for henholdsvis alvorlige og meget

alvorlige skader. Alle tre er nå på bedringens vei.

Det dreier seg om en kvinne fra Vestlandet i

slutten av 40-årene, en mann fra Innherred i

midten av 40-årene, og en rumensk mann midt

i 30-årene.

Viktig å være kjapt på banenAdvokat Helge Husebye Haug i advokatfirmaet

Norman & Co ønsker å takke Lederne for å

være så raske på banen når det oppstår alvorlige

ulykker som involverer Lederne medlemmer.

- Jeg ble nokså omgående kontaktet etter den

fryktelige ulykken i Verdal. Det er viktig å

komme i gang med bistand så snart som mulig.

Dette blant annet for å varsle om personskade

under de forsikringer den skadete kan tenkes

å være dekket av. Varselet om ulykke utløser

renterettigheter som kan utgjøre betydelige

summer og derved påføre den skadete store tap

om en ikke omgående finner frem til de aktuelle

forsikringene og varsler forsikringsselskapet om

personskadene, sier Haug.

- Det er også viktig å være på banen for å sikre

utredning av skadeårsak og mulige ansvarsfor-

hold som kan styrke den skadetes erstatnings-

rettslige stilling. Yrkesskade gir rett til erstatning

av det økonomiske tap personskaden medfører

- det vil si utgifts- og inntektstap. I tillegg kan

man ha krav på en ménerstatning, og dersom det

kan påvises grov uaktsomhet fra skadevolders

side vil en kunne kreve oppreisningserstatning.

Dersom det er andre enn egen arbeidsgiver som

er ansvarlig for ulykken kan dette gi grunnlag for

et uaktsomhetsansvar som i mange tilfeller gir

bedre dekningsrettigheter enn dem som følger

automatisk der det foreligger en yrkesskade.

Det er derfor viktig å følge med på politiets

og Arbeidstilsynets utredning av skadeårsak og

ansvarsspørsmål, presiserer Haug.

Foto: Arne Reidar Mortensen / Statoil

Anne Johnsrud i Great Place To Work Norge.

God ledelse

Great Place to Works erfaring fra mer enn 20 år med studier og utvikling av gode arbeidsplasser viser at de beste selskapene lykkes med sitt lederskap og leverer bedre resultater. Funn gjort av både Great Place to Work, forskningsinstitusjoner i Norge og erfaringer fra norske næringslivsledere selv, fremhever relasjon og tillit mellom leder og medarbeider som viktige suksesskriterier.

Tekst: Anne Johnsrud, project manager,

Great Place to Work®

En ekte tro på menneskeneEt kjennetegn i gode virksomheter er at de har

et grunnleggende menneskesyn som tar utgangs-

punkt i at mennesker ønsker å gjøre en god jobb;

De ønsker å levere godt! De beste har en ekte

tro på at det er menneskene i organisasjonen

som utgjør forskjellen. Med det som utgangs-

punkt innebærer en viktig del av lederrollen å

støtte og muliggjøre at medarbeiderne tar ut sitt

potensial.

Vår erfaring, på tvers av bransjer, landegrenser

og kulturer, er at det som gjør noen arbeids-

plasser ekstra gode, er relasjoner på arbeids-

plassen. Allerede tidlige studier og undersøkelser

i Great Place to Work fant at relasjon til leder,

jobb og kolleger påvirket medarbeidernes

lojalitet, engasjement og vilje til å bidra til å nå

organisasjonens mål. Den enkelte leders utøvelse

av sin rolle er helt sentral, og der organisasjonen

i tillegg implementerer praksiser og designer

programmer som bidrar til å styrke opplevelsen

av en god relasjon,

opplever også medar-

beiderne at de jobber

på en god arbeidsplass.

I de beste virksomhetene føler lederne i alle

ledd en sterk forpliktelse og engasjement for

å knytte sterke bånd mellom medarbeiderne

og organisasjonen. Gjennom både handling og

praksis forsterkes opplevelsen av at dette er en

virksomhet som tror på meg og som vil investere

i meg!

Relasjon til leder gir resultater på bunnlinjenI flere av nåtidens organisasjoner er nettopp

det å styrke relasjonene i virksomheten en av

de mest sentrale oppgavene for et effektivt

lederskap, og det kan være en viktig differen-

siator i et konkurransepreget næringsliv. Vi har

tidligere pekt på hva høy tillit og gode relasjoner

i virksomheten bringer med seg av både tilført

verdi og reduserte kostnader. Eksempelvis

kan nevnes høyere produktivitet, nyskaping,

motivasjon, samt lavere frivillig turnover, lavere

endringsmotstand og reduksjon i helsekostnader.

Konklusjonen i en fersk undersøkelse gjort

på BI (Kuvaas, Dysvik og Buch) underbygger

viktigheten av en god relasjon. Studien viser

at medarbeidere som opplever god kjemi med

sjefen trives bedre i jobben, og arbeider hardere

enn de som opplever en ren økonomisk relasjon.

Dermed kryper også resultatene oppover. Kort

sagt viser undersøkelsen at relasjon til leder gir

resultater på bunnlinjen!

Eksempler fra en suksessfull virksomhet som

IKEA underbygger det samme. Lederen for

IKEA i Norge, Carl Janzen, fremhever at IKEAs

skandinaviske lederstil, preget av flat struktur,

tillit og dialog er en viktig del av deres forret-

ningsmodell. Janzen uttalte i et foredrag på BIs

– relasjoner er nøkkelen

LEDERNE • MAR 2012 35

Great Place to Work®Analyse- og rådgivingsselskapet Great Place to Work® har gjennom over 25 år samlet data og analysert hva de beste selskapene gjør. På de beste arbeidsplassene har medarbeidere tillit til de man arbeider med og for, er stolte over jobben de gjør og føler fellesskap med sine kolleger. Høy tillit mellom ledelse og medarbeidere er den viktigste karakteristikken av de beste arbeidsplassene.

Great Place to Work® står bak den årlige publiseringen av ”Fortune 100 best companies to work for” i USA. I Europa ble den første oversikten over de 100 beste arbeidsplasser i EU offentliggjort i 2003 på oppdrag av EU-kommisjonen. I dag publiseres lister over de beste arbeidsplasser i 45 land i noe som gjør undersøkelsen til verdens største kultur- og medarbeiderundersøkelse.

årskonferanse at: ”IKEAS lederskapsløsning er

like viktig som deres hylleløsninger”, og mener

at deres tro på å involvere, lytte og se medarbei-

dere, er konkrete grunner til at IKEA er store

over hele verden.

Det er ikke hva du gjør, men hvordan du gjør detEn leders hverdag er sammensatt og innebærer

blant mange gjøremål å kommunisere, fatte

beslutninger og å samhandle. For å være en god

leder holder det imidlertid ikke bare å utføre de

formelle oppgavene som ligger i rollen. En leders

oppgave er å skape og underbygge den positive

opplevelsen i alt hun gjør; gjennom all kom-

munikasjon, hver eneste beslutning og enhver

samhandling med sine medarbeidere. Lederne

i de beste virksomhetene vet at det ikke er hva

de gjør, men hvordan de gjør det som utgjør den

store forskjellen for den enkelte medarbeider.

Vår erfaring er at i velfungerende virksomheter

er både organisasjonens praksiser og ledernes

handlinger kjennetegnet ved at når leder og

organisasjon gjør litt mer enn forventet, eller

gjør ting på en litt annen måte, skaper det et

ønske hos den enkelte medarbeider om å gi

litt ekstra tilbake. Slik dannes på sikt en positiv

prestasjonsspiral, med et klima for å gi av seg

selv og stå på det

lille ekstra. Praksiser

og handlinger i gode

virksomheter oppleves

som varierte og origi-

nale. De er tilgjengelig

for flere, om ikke alle

i organisasjonen, de

oppleves oppriktig og

ektefølt, og er integrert

i virksomhetens kultur

og mål.

Helhetstankegang – Alt henger sammenJeg har allerede vært

inne på det, men et

siste kjennetegn vi

ser karakteriserer de beste virksomhetene er

nettopp at de tenker helhet i alt de gjør. Ledelse,

kultur, tiltak og initiativ er knyttet tett sammen

med organisasjonens visjon og øvrige mål. Det

jobbes langsiktig og strategisk, også i tøffere

tider. Det gjør organisasjonen mer robust og

mindre avhengige av enkeltledere. Vi har sett

et skifte fra tidligere å se mennesker som en

kostnad, til å se dem som en ressurs, til i dag å

se menneskene som individer og som en viktig

strategi og differensiator.

Avslutningsvis vil jeg sitere politiinspektør

Hanne Kristin Rohde om hennes lederrolle:

”Vi må rydde plass til den medmenneskelige

relasjonen - den kan ikke effektiviseres”.

Vår erfaring, på tvers av bransjer, landegrenser og kulturer, er at det som gjør noen arbeidsplasser ekstra gode, er relasjoner på arbeidsplassen.

* Kommuniserer ikke med sine ansatte * Ikke tid til å veilede

Tre av fem sjefer leder ikkeTre av fem ledere er dårlige til å fordele opp-

gaver og koordinere arbeidet, viser ny undersø-

kelse fra Lederne. Oppfølging av medarbeiderne

må vike på grunn av rapporteringskrav fra eiere

og toppledelse.

Kun fire av ti norske ledere er flinke til å

organisere det daglige arbeidet. Dette kommer

fram i en landsdekkende studie gjennomført

for Lederne av analyse- og rådgivningsselskapet

Great Place to Work Institute. Mer enn 1600

norske ledere har deltatt i studien der deres

opplevelse av tillit, stolthet og fellesskap har

blitt kartlagt.

Medarbeidere på vent– Rapporteringskravene fra bedriftens styre og

eiere tar mye av hverdagen til mange norske

ledere. Jeg tror systemene tar så mye fokus at

forholdet til medarbeiderne blir en salderings-

post, sier forbundsleder i Lederne, Jan Olav

Brekke.

Forbundslederen mener innføringen av HR-

ledelse i norsk arbeidsliv er årsaken. Målstyring

og karaktersettingen som følger med kan opp-

leves som en betydelig tidstyv. – Mellomledere

opplever å bli diktert fra bedriftens toppledelse,

og at de får færre muligheter til selv å kunne

bidra i utviklingen av bedriften, sier Brekke.

I undersøkelsen kommer det frem at halvparten

av sjefene kommuniserer dårlig med medarbei-

derne. – God dialog mellom avdelingsledere,

toppledelse og medarbeidere er alfa og omega i

en virksomhet. Og som leder gjør du rett og slett

ikke jobben din om du ikke kommuniserer, sier

Brekke.

Undervurderer lederskapAnalyse- og rådgivningsvirksomheten Great

Place to Work Institute samarbeider med over

5500 bedrifter og organisasjoner over hele

verden om årlige kultur- og medarbeiderunder-

søkelser. Administrerende direktør Jannik Krohn

Falck sier norske virksomheter er på linje med

andre land når det gjelder mangel på lederskap.

– En faktor som går igjen i mange virksomheter

er at lederne er så operative at de ikke får tid

til ledelse. Dessverre er det slik at betydningen

av ledelse blir undervurdert på mange arbeids-

plasser, sier Krohn Falck.

Mellomledere i skvisRådgiver i kunnskapssenteret DeFacto, Stein

Stugu, har registrert stort press på mellomle-

derne gjennom den årlige undersøkelsen Norsk

Ledelsesbarometer. – Norske mellomledere

opplever at de ikke får tid til å gjøre den jobben

som de faglig sett mener de bør gjøre, sier han.

Konsekvensen blir at medarbeiderne ikke får den

veiledningen de har behov for.

Falck i Great Place to Work ser en tydelig

tendens blant virksomhetene som lykkes godt

med lederskap i alle ledd, og som skaper en sterk

kultur preget av tillit, stolthet og fellesskap. –

Jeg har én klar konklusjon: Investering i godt

lederskap lønner seg. Støttende ledelse styrker

relasjoner og bidrar til å styrke bedriftskulturen,

og det gir økonomisk gevinst for virksomheten,

sier han.

(Pressenytt)

colourbox.com

LEDERNE • MAR 2012 37

Eier du dine kontakter i sosiale medier?

Deltakelse i sosiale medier blir aktuelt for stadig flere. For mange er deltakelsen rent privat, for andre rent profesjonelt. For en del både og. Når du som arbeidstaker bruker sosiale medier til profesjonell profilering og derigjennom opparbeider deg profe-sjonelle nettverk, kan det være grunn til å reflektere litt over premissene. Blant annet fordi det nettverket som opparbeides kan ha stor verdi – også for arbeidsgiver.

Tekst: advokat Jon Wessel-Aas, partner i

Bing Hodneland advokatselskap DA

Så lenge du forblir ansatt hos samme arbeids-

giver, spiller dette kanskje mindre praktisk rolle.

Men den dagen du avslutter arbeidsforholdet,

kan det oppstå spørsmål om ”dine” kontakter

– vennene på Facebook, følgerne på Twitter,

kontaktene på LinkedIn med videre – virkelig er

dine, eller om de er arbeidsgivers.

I USA, hvor man ofte er raskt ute med å sette

økonomisk verdi på nye fenomener, verserer det

allerede tvister mellom arbeidsgivere og tidligere

ansatte, om hvem som har eiendomsretten til

de kontaktnettverk som den tidligere ansatte

opparbeidet seg i sosiale medier under anset-

telsesforholdet. Vi må regne med at tilsvarende

spørsmål vil reises også i Europa, herunder

Norge, etter hvert.

Problemstillingen med hensyn til tradisjonelle

kundelister er kjent – og normalt ganske enkel å

løse, fordi det som regel fremstår nettopp som

kundelister, arbeidsgivers kundelister. Men med

sosiale medier, og måten disse blir brukt på av

mennesker som involverer sin profesjonelle

status i deltakelsen, kan skillet mellom det

arbeidsrelaterte og det personlige bli enda mer

diffust. Dessuten blir løsningen på spørsmålet

mer dramatisk; det er ikke bare spørsmål om

hvem sine kontakter det er – de kan jo som

sådanne deles.

Hovedverdien i nettverk i sosiale medier ligger

i eierskap til profilen, hvor vennene/følgerne/

kontaktene følger med. Det er ikke bare ”listene”

i seg selv som har verdi, men den interaktive

funksjonen listene får, ved å ligge som integrerte

i vedkommende profil/konto.

Det er i utgangspunktet opplagt at både

profilen (kontoen) og kontakter som oppar-

beides gjennom denne på Twitter, Facebook

eller LinkedIn i arbeidsgivers navn, forblir

arbeidsgivers, selv om profilen ble forvaltet av

en bestemt arbeidstaker. Like opplagt er det

som utgangspunkt at profiler med tilhørende

kontakter, som opparbeides i de samme medier,

i arbeidstakers eget navn og til helt personlig

kommunikasjon – uten at det på noen måte er

gitt uttrykk for at profilen forvaltes på vegne av

arbeidsgiver – forblir arbeidstakers.

Men i praksis finnes det mange tilfeller hvor en

arbeidstakers i utgangspunktet personlige profil,

brukes på en måte at tilknytningen til arbeids-

giver kan sees på som en mer eller mindre

vesentlig årsak til at hele eller deler av kontakt-

nettverket har blitt etablert. Det kan tenkes

utallige varianter her, men grunnspørsmålet vil

grovt sett være om det er arbeidsgivers eller den

ansattes personlige ”kapital” som er hovedkilden

til vedkommende profils/kontos opparbeidet

nettverk.

Det kan finnes mange eksempler på hvordan

dette kan skje, og det lar seg ikke gjøre her å

gi noen uttømmende liste av typetilfeller. Men

et typisk eksempel vil være profilen/kontoen

til en som er ansatt i en ledende stilling hos en

arbeidsgiver.

Om denne brukes på en måte hvor vedkom-

mende leder hovedsakelig fremhever sin

profesjonelle rolle og sin stilling hos arbeidsgiver,

og knytter til seg kontakter som han eller hun

har en arbeidsrelatert tilknytning til, herunder

representanter for arbeidsgivers kunder, kan

det lett oppstå spørsmål om profilen/kontoen i

realiteten må anses som knyttet til arbeidsgivers

virksomhet på en slik måte at det vil være

naturlig å anse kontoen som arbeidsgivers ”ei-

endom”, den dagen arbeidsforholdet opphører.

Det finnes ingen enkle svar på hvordan dette vil

løses, når spørsmålene oppstår i alle de varianter

som kan tenkes i det enkelte arbeidsforhold.

Men fordi verdiene av slike profiler/kontoer kan

være betydelige i mange bransjer, vil problem-

stillingene uvegerlig tvinge seg frem også i Norge

med tiden.

Derfor kan det være fornuftig – både for

arbeidsgivere og for arbeidstakere, og da særlig

arbeidstakere i ledende stillinger – å ha et bevisst

forhold til hvordan man forvalter sin deltakelse i

sosiale medier.

Selv om det mens arbeidsforholdet varer kan

være forbundet med fordeler for begge parter

å la slike profiler/kontoer brukes til blandende

formål, er det å anbefale at man med tanke på

et fremtidig opphør av arbeidsforholdet, likevel

søker å regulere klart hvem som ”eier” profilen/

kontoen når den tid kommer.

Advokat Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap.

ADVOKATEN SVARER

– refleksjoner rundt en dom fra Oslo tingrett

Fra tid til annen ser vi presseoppslag om en økning i antall tilfeller av forsi-kringssvik, under henvisning til interne statistikker fra forsikringsselskapene. Forsikringssvik er åpenbart svært alvorlig, og må tas på største alvor. Avgjørende er imidlertid at man finner frem til svikerne, og ikke lar sin mistenksomhet gå ut over uskyldige mennesker.

Tekst: advokat Kjell Inge Ambjørndalen,

advokatfirmaet Norman & Co. ANS

For å oppnå dette må selskapene ta utgangs-

punkt i anerkjente rettssikkerhetsprinsipper.

Etter å ha arbeidet med sviksaker i flere år er

min oppfatning at selskapene svikter på dette

punkt, noe en relativt fersk dom fra Oslo

tingrett belyser. Dommen er ikke påanket av

forsikringsselskapet, If Skadeforsikring, og er

derved rettskraftig.

Fakta i sakenNNs bil, en 7-seters Toyota Previa, ble stjålet fra

en parkeringsplass i Oslo. Noen dager senere ble

den gjenfunnet utbrent i et skogholt i Sverige.

Baksetene var da borte.

If Skadeforsikring oversendte saken til en intern

utreder (forsikringsselskapene har de senere

årene økt sin bemanning av utredere, som gjerne

har sin bakgrunn fra politiet). Man avdekket da

at NN hadde begge bilnøklene i behold samt

at bilen – i likhet med alle nyere biler – hadde

startsperre.

Ifs utreder sendte deretter et avslagsbrev til NN,

hvor han hevdet at NN selv hadde iscenesatt

tyveriet, i den hensikt å få en forsikringsutbe-

taling. Dette ble, ene og alene, begrunnet med

at bilen hadde startsperre, og kun kunne kjøres

med riktig nøkkel. Og, nøklene var altså i behold

hos eieren.

De mange argumenter som talte i mot et

forsikringsvik ble overhodet ikke tatt med i

svikvurderingen, eksempelvis at NN selv ikke

hadde hatt praktiske muligheter til å gjennom-

føre et slikt fingert tyveri (av tidsmessige årsaker

– noe If aksepterte under rettssaken). Heller

ikke omtalte man NNs manglende økonomiske

motivasjon (bilen var i svært god stand og kunne

like gjerne vært lagt ut for salg, det var altså

ingenting å tjene på et forsikringssvik). Det

forhold at NN faktisk hadde bruk for bilen ble

ikke nevnt (blant annet fordi han hadde fire

barn), ei heller at han hadde en god jobb, god

utdannelse, god familieøkonomi og tidligere var

straffri.

Forsikringssvik ved tyveri av bil med startsperre

Advokat Kjell Inge Ambjørndalen

LEDERNE • MAR 2012 39

Litt jussHøyesterett har ved flere anledninger uttalt at

bevisbyrden er snudd i denne type sviksaker. Det

var altså forsikringsselskapet som måtte bevise

at NN hadde utført et forsikringssvik. Og, ikke

bare det; bevisbyrden er forsterket, slik at sviket

måtte fremstå som tilnærmet åpenbart.

Dette innebærer selvsagt at man plikter å foreta

en helhetsvurdering, og ikke bare plukke ut

enkeltelementer når man skal vurdere om det

har funnet sted et forsikringssvik. Som nevnt

hadde ikke selskapet gjort dette, noe utrederen

også erkjente under sin forklaring for retten. En

slik praksis er naturligvis særdeles alvorlig, fordi

den som oftest vil gå ut over bileieren.

Men, i tillegg ble det avdekket at selskapet

hadde detaljert kjennskap om de tekniske

mulighetene som foreligger for å omgå start-

sperrer – uten at de fortalte NN om dette. De

tilbakeholdt altså sentral, teknisk informasjon.

Omfattende statistikk viser at det har vært

en klar økning i denne type forbrytelser.

Forbryterne har blitt langt mer profesjonelle

og utnytter at bilen i praksis er blitt en stor

datamaskin.

Ifs teknisk sakkyndige bekreftet at han kjente til

disse tekniske mulighetene og at han selv hadde

mange eksempler på at startsperrer var omgått.

På direkte spørsmål viste det seg til og med at

han de foregående ukene hadde undersøkt flere

biler med tilsvarende problemstilling. Men, dette

ble altså aldri opplyst av If, og heller ikke tatt

med i svikvurderingen.

Etter en samlet vurdering av bevisene fant dom-

meren at If ikke hadde oppfylt bevisvurderingen.

Uten at dette var nødvendig for resultatet uttalte

dommeren at resultatet ville blitt det samme

også om man hadde forholdt seg til ”det normale

beviskravet i sivile saker”. If led altså et solid tap.

Avsluttende kommentar Ovennevnte sak er, beklageligvis, ikke et

engangstilfelle. Forhåpentligvis kan dommer som

dette bidra til at forsikringsselskapene foretar en

gjennomgang av en praksis som er svært uheldig,

særlig for de enkeltpersoner som rammes – men

også for selskapene, som over tid ikke er tjent

med en slik gjennomgående kritikkverdig

saksbehandling.

Og Lederne.

Det finnes ledere.

Gir deg trygghet

www.Lederne.no/rekrutterinG

Kjenner du en leder eller betrodd ansatt som ønsker seg mer trygghet i arbeidshverdagen? Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparringspartnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.

rekrutter en Leder eller betrodd ansatt og få flotte premier! Sportsutstyr, designvarer, reiseeffekter, elektronikk, m.m. er blant vervepremiene.

Jo flere du gir økt trygghet, desto finere vervepremier kan du velge mellom.

For mer informasjon og gode vervetips, se www.lederne.no/rekruttering

Gi flere ledereTRYGGHET

Gir deg trygghet

www.Lederne.no/rekrutterinG

Kjenner du en leder eller betrodd ansatt som ønsker seg mer trygghet i arbeidshverdagen? Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparringspartnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.

rekrutter en Leder eller betrodd ansatt og få flotte premier! Sportsutstyr, designvarer, reiseeffekter, elektronikk, m.m. er blant vervepremiene.

Jo flere du gir økt trygghet, desto finere vervepremier kan du velge mellom.

For mer informasjon og gode vervetips, se www.lederne.no/rekruttering

Gi flere ledereTRYGGHET

MØDREHJEMMET ABRIGO

Favela!

I utkantene av alle verdensmetropoler finnes slumområder og brakkebyer. De er merkelig like hverandre, samme elendighet og håp-løshet, bandittvelde og politiovergrep, samme skur og samme mylder av mennesker.

Tekst: Stefan Martinsson, direktør for Abrigo

Oversettelse: Berit Aasen

Naturligvis har også timillionersbyen Rio

de Janeiro sine slumområder. Her ligger de imid-

lertid ikke i perifere forstader, men midt iblant

oss. Hver bydel, også der de mest velstående bor,

har sitt slumområde som klamrer seg til byens

mange berg og fjell. Man kaller dem favelas, og

det er mange av dem. Nærmere bestemt 768…

Rios første favela ble bygget for snart 150 år

siden av hjemvendte soldater som ble overlatt

uten lønn eller garanti for livsopphold etter den

katastrofale krigen mot Paraguay. Den ble snart

fulgt av flere. De siste 50 årene har slumom-

rådene vokst ukontrollert. Nærmere en tredel

av byens innbyggere kan regnes som favelados,

selv foretrekker de å si at de bor ”no morro” - på

berget. Ordet favela har en fornedrende klang.

Når man ser opp mot en favela kan man få

inntrykk av en pittoresk samling av

små hus som klatrer i

fjellsiden.

Men virkeligheten er ikke pittoresk i det hele

tatt: En mylder av dårlig oppførte, ofte fallefer-

dige brakker og skjul, avløpsvann som renner i

åpne grøfter, mange sammenkoblinger

av elektriske ledninger, vanskjøtte og

tiggende barn. Slumområdene styres

av bandittgjenger i narkotikahandelen

med tilsynelatende ubegrenset tilgang

til våpen, og med kontakter høyt

oppe i samfunnseliten blant korrupte

politibetjenter, dommere og politikere.

Volden er alltid nærværende i form av mord,

tortur, overgrep og streifskudd.

Samholdet man finner blant slumbefolkningen

er et fryktbasert fellesskap for å beskytte seg

mot trusler og viser seg som protester for å få

skoler, helsetjenester, vann og avløp. Fra min

bolig ser jeg

favelaen Dona

Martha, et av

Rios største

slumområder.

Ofte har

jeg våknet

av lyden fra

maskingevær

og håndgra-

nater, og tenkt

på dem der

oppe på fjellet

som gjemmer

seg i skrekk

eller springer i panikk for å komme unna vold

og drap.

For tre år siden vedtok kommunestyret,

etter tiår med forsømmelse og titusentalls

tapte liv, å prøve å stoppe voldsspiralen

og reparere Rios ødelagte rykte.

Vedtaket påskyndtes av håp om å få

organisere fotball-VM og sommer-

OL. Militæret gikk inn i Dona Martha

og to andre slumområder, drev ut bandittene,

stoppet narkotikahandelen og beslagla våpenla-

geret. Befolkningen, vant til ikke å stole på noen,

og aller minst på øvrigheter, forholdt seg passive

og avventende.

Hva få trodde var mulig har skjedd. Bandittene

har ikke lyktes i å komme tilbake, og innbyg-

gerne har fått oppleve hvordan det er å leve i

fred og har begynt å samarbeide.

Og vi andre som i alle år har sett Dona Martha

på avstand kan nå legge våre søndagsturer opp

til favelaens topp og beundre den storslagne

utsikten over Rio de Janeiro, den vakreste av alle

byer. Ordningen opprettholdes av spesialutdan-

nede fredsbevarende politistyrker. Politibetjen-

tene kommer fra provinsene og byttes ut hver

sjette uke - for å ikke dras inn i korrupsjon eller

narkotikahandel.

Det er fortsatt 765 favelas som må gjenerobres.

Det vil kreve betydelige og kostbare tiltak.

Mange spørsmål gjenstår å besvare, mange

problem å løse. Men håp har blitt tent.

• På www.youtube.com/LederneNorge ligger en

presentasjonsfilm om mødrehjemmet Abrigo.

• Gaver går uavkortet til Abrigo og kan settes inn på norsk konto

9750.06.25329. Merk gjerne innbetalingen med tilknytningen til Lederne.

• Ved spørsmål om Abrigo, kontakt kommunikasjonsleder i Lederne,

Sverre Simen Hov, på tlf. 915 95 055 eller e-post sverre@lederne.no.

• For mer info, se www.abrigo2000.org.

Faksimile Lederne nr 4 2011

LEDERNE • DES 2011 53

ABRIGO I BRASIL

Det brasilianske

oljeeventyret har nådd

Abrigo

I dagens avis fant jeg en artikkel om

Itaboraí, den kommunen Abrigo

tilhører. Det er ingen tilfeldighet at

Itaboraí akkurat nå får mye oppmerk-

somhet. Den søvnige og vanskjøttede

forstadskommunen fem mil fra Rio de

Janeiro er i forandring. Forklaringen

kan sies med ett ord: Olje.

Tekst: Stefan Martinsson, direktør for Abrigo

Oversettelse: Berit Aasen

For snart 25 år siden kom jeg hit for å bygge

opp Abrigo og møtte en merkelig blanding av

landsbygd, fjerntliggende forstad til storby og

slum i hjertet av det området som kalles Baixada

Fluminense – Lavlandet ved elven – en gang et

av landets mest fruktbare områder. Itaboraí, som

uttales Ita-bora-ii, betyr den vakre steinen som

ligger skjult i vannet.

Ved portugisernes ankomst i 1500 slo de første

nybyggerne seg ned i området. Yngre sønner

fra fattige adelsfamilier søkte lykken i det nye

landet. Deres etterkommere dominerte det

økonomiske og politiske livet i generasjoner.

De bygde plantasjer og sukkerfabrikk og tvang

den innfødte befolkningen til slavearbeid. Da

indianerfolket gikk under ble de erstattet med

slaver fra portugisiske kolonier. Ruiner av kloster,

kirker og palass vitner om godseiernes rikdom,

som de kronte seg med ved å bygge byen

Itaboraí i 1697.

Da kaffedyrkingen skjøt fart på begynnelsen av

1800-tallet ble godseierne svimlende rike. Baro-

nene i Itaboraí, Itambi og Itapacorá ble ministre

og guvernører i den keiserlige administrasjon.

Første halvdel av 1800-tallet ble deres gullalder,

men mot slutten av århundret kom de i ubalanse

med utviklingen i sin motstand mot avskaffelse

av slaveriet, utdaterte dyrkingsmetoder og krisen

i kaffehandelen. I 1888 ble slaveriet avskaffet,

og i løpet av noen år var Itaboraís herrer ruinert.

Jordene ble leid ut til en betydelig mindre

lønnsom appelsindyrking. Itaboraí sank inn i

økonomisk

forfall.

Da vi i 1989

startet Abrigo

var samfunnet

preget av

underutvikling

og håpløshet.

Arbeids-

løsheten

var enorm,

korrupsjonen

og vanstyret

likeså, med nedslitte skoler og et dårlig sykehus.

Abrigo ble oppført noen hundre meter fra byens

sentrum ved hovedveien, en grusvei uten gatelys.

Telefon hadde vi ikke og Abrigo var lenge den

siste utpost som fi kk strøm som stadig ble brutt.

For fem år siden kom vendepunktet. Regjeringen

vedtok å legge landets største oljeraffi neri og

petrokjemiske sentrum til Itaboraí. Flere hundre

foretak innen oljebransjen kjemper nå for å

etablere seg i kommunen, hvor folkemengden

kommer til å fordobles i løpet av de neste årene

til 600.000 innbyggere. Den raske utviklingen

stiller store krav. Det er ikke lenger politikerne

som bestemmer vilkårene, men storbedriftene.

Og bedriftene krever resultater: Nye og bedre

Mødrehjemmet Abrigo – Ledernes samvittighets- og samfunnsprosjekt

• Stadig fl ere av Ledernes medlemmer og deres be-

drifter har nær kontakt med Brasil.

• På www.youtube.com/LederneNorge ligger en pre-

sentasjonsfi lm om mødrehjemmet Abrigo.

• Gaver går uavkortet til Abrigo og kan settes inn på norsk konto

9750.06.25329. Merk gjerne innbetalingen med tilknytningen til Lederne.

• Ved spørsmål om Abrigo, kontakt kommunikasjonsleder i Lederne,

Sverre Simen Hov, på tlf. 915 95 055 eller e-post sverre@lederne.no.

• For mer info, se www.abrigo2000.org.

Daianes rystende barndomshistorie endte i et lykkelig bryllup 18. juni i år.

skoler og førskoler, sykehus og administrasjon.

Hva kommer Abrigos rolle til å bli i denne

”Vakre nye verden”? Masseinnvandring til

Itaboraí kommer til å stille

oss overfor nye

utfordringer. Målsettingen er fast: Å hjelpe

forlatte, mishandlede eller gravide kvinner med å

få utdanning og oppreisning.

Blant de store hendelsene de siste månedene vil

jeg trekke frem Daianes og Franciscos bryllup

18. juni. Det er ikke å ta for hardt i å snakke

om en saga med en lykkelig slutt. Daiane har

en rystende fortid med mishandling, overgrep

og svik, ondskap og ensomhet. Hun kom til oss

for tre år siden, forlatt og gravid. På Abrigo ble

hennes datter Sara født. Daiane fi kk muligheten

til å gjennomføre videregående skole og fi kk

deretter hjelp til å ordne seg bolig og jobb. Hun

ble medlem i en av byens mange protestantiske

menigheter, og der møtte hun Francisco. Han

er en stor og trygg mann med fast jobb og bra

bolig. Francisco snakker mye om sin glede over

Daiane og Sara. Sara går på Abrigos førskole, og

hennes foreldre bytter på å hente henne.

Enda en påminnelse om hvordan livsskjebner

kan endres fi kk jeg for en tid tilbake da jeg var

på en restaurant, omgitt av mange politikere og

journalister. I løpet av lunsjen la jeg merke til to

velkledde unge kvinner. Plutselig reiste de seg

og kom bort til meg. ”Du kjenner igjen oss vel?”

Atten år forsvant og jeg husket den voldtatte og

gravide 12-åringen som kom ut av en politibil.

Politiet hadde funnet henne i en razzia blant

gatebarn. I fem år bodde Aline og hennes datter

Michelle på Abrigo, og de forlot oss først da

Aline ble ferdig med skolen. Det var fl ere år

siden vi sist hadde hatt kontakt. ”Det går bra

med oss”, sa Aline. ”Jeg jobber på et kontor her

i sentrum. Vi har en leilighet, et rom og kjøkken

i det gamle huset ved sentralbanestasjonen. Det

er nær min jobb og Michelle sin

skole. Hun går siste

året på videregående.

Og hun fyller 17 i dag.

Vi er her for å feire

hennes bursdag.”

Kunne noen av restaurant-

gjestene forestille seg at

hun er et tidligere gatebarn

og bandemedlem som ble

mamma da hun var 13 år?

Hun glir lett inn i miljøet, stu-

derer menyen og rådfører seg

med kelneren. Det handler ikke

først og fremst om økonomiske muligheter, men

om selvtillit. Plutselig husket jeg et klistremerke

som Aline festet på døren sin på Abrigo: ”Det er

lett å være misunnelig. Det er vanskelig å lykkes.

Jeg har valgt det vanskelige.”

Og til slutt en takk til alle dere som til og med i

tider med verdenskatastrofer forstår at katastro-

fearbeid og arbeid for langsiktige endringer må

gå hånd i hånd for å oppnå utvikling.

med oss”, sa Aline. ”Jeg jobber på et kontor her

i sentrum. Vi har en leilighet, et rom og kjøkken

i det gamle huset ved sentralbanestasjonen. Det

er nær min jobb og Michelle sin

Kunne noen av restaurant-

hun er et tidligere gatebarn

og bandemedlem som ble

mamma da hun var 13 år?

Hun glir lett inn i miljøet, stu-

derer menyen og rådfører seg

Faksimile Lederne nr 3 2011

Lederne_4_2011.indd 52-53

27.02.12 15.19

LEDERNE • MAR 2012 43

Gjennom støtten fra Lederne har mødre-

hjemmet Abrigo kunnet åpne en klinikk

som gir psykoterapeutisk hjelp til kvinner og

barn fra Rio de Janeiros slumområder. Mange

kvinner bærer på vanskelige minner om vold

og overgrep. Mange av barna har sett at deres

mødre har blitt mishandlet. Resultatet har blitt

at de selv tyr til vold i møtet med andre barn, og

viser frykt når de møter voksne.

Ansvarlig for virksomheten er dr. Bernadette de

Oliveira, og hennes oppgave er å bygge tillit og

trygghet:

- Vi har formulert et klart mål for klinikken:

Integrering i samfunnet. De mødrene som bor

på Abrigo kommer fra marginaliserte miljøer,

ofte med ekstrem vold, overgrep og narkotika.

De mangler perspektiv og håp for fremtiden,

og bærer på en følelse av at deres skjebne er

forutbestemt og ikke kan forandres til det bedre.

Det overføres til barna, forteller dr. Bernadette.

- Som alt terapeutisk arbeid er veien lang: Det

er mange undertrykte minner og følelser som

må frem i lyset. Når det gjelder barna er målet

å bygge opp tillit. Barn fra voldsomme miljøer

kjenner ofte redsel når de møter voksne, og

opptrer selv voldsomt i møte med andre barn.

De kopierer de voksnes oppførsel. Ettersom

de ikke kan sette ord på det de har opplevd får

de gjennom lek og tegninger mulighet til å gi

uttrykk for sine følelser. Det første smilet eller

klemmen fra et barn som til da har dratt seg

vekk i redsel og gråt kjennes som en stor glede

og fremgang, sier dr. Bernadette, som har mye

erfaring med å arbeide blant gatenes glemte

befolkning.

Dr. Bernadette de Oliveira er ansatt på Abrigo som en følge av den økonomiske støtten fra Ledernes medlemmer.

Dette har støtten fra Lederne bidratt til

Lederne har på to år gitt 270.000 kr. til Abrigo

I henhold til vedtakene i Ledernes forbundsstyre i august 2010 og Ledernes kongress i september 2010 overførte Lederne i januar 2011 til Abrigo et beløp tilsvarende én kr. pr. yrkes-aktive medlem pr. måned i 2011 – totalt kr. 131.580. I januar 2012 ble det overført kr. 136.476. 131. Dette hentes over eksisterende budsjetter og medfører ikke kontingentøkning. I tillegg har flere avdelinger og samarbeidspartnere valgt å gi gaver:

• Avdeling Sarpsborg (region Øst), avdeling Fabricom (region Olje og gass), avdeling Stord (region Vest) og avdeling Coop Oppdal Butikklederklubb (region FLF) har alle vedtatt å gi én måneds avdelingskontingent til mødrehjemmet.

• Avdeling Haugaland (region Vest), avdeling Stavanger (region Vest) og arbeidsgiverorganisasjonen SAMFO har alle vedtatt å gi gave til Ledernes 100-årsjubileum i form av en økonomisk gave til mødrehjemmet.

På vegne av mødrehjemmet Abrigo - hjertelig takk!

FORSIKRINGSKONTORET

Willy André Vedå er ikke redd for å anbefale Ledernes medlemsforsikringer. – Jeg har selv alle mine forsikringer via Lederne, og har bare gode erfaringer, sier Vedå.

- Medlemsforsikringene dekker alle behov

- Jeg har i løpet av de 10 årene jeg har vært medlem flyttet alle mine forsikringer til Ledernes avtaler. Nå har jeg både hus-, innbo-, bil- og reiseforsikring på ett sted, og det er praktisk og enkelt å administrere. Mye kan jeg gjøre selv via Min Side på Ledernes nettside, og trenger jeg mer informasjon får jeg alltid god service på forsikringskontoret.

Det er formannen i Lederne ved Bergen Engines

Rolls Royce, Willy André Vedå, som sier dette.

Han har sett verdien av gode medlemsforsik-

ringer både på pris og service, og har skuffet

mange forsikringsselgere siden han flyttet til

Lederne.

- Det har vært mange henvendelser fra

forsikringsfolk som ville ha meg som kunde, men

når de fikk vite at jeg hadde mine forsikringer

gjennom Ledernes avtaler ga de snart opp. De

kunne nok matche pris på ett eller to produkt,

men totalpakken ble alltid rimeligst hos

Lederne, sier Vedå.

God serviceVedå understreker også at de gangene han har

hatt behov for hjelp eller informasjon har han

alltid blitt godt mottatt på forsikringskontoret.

- Ved en brann i min svigerfars hytte mistet

vi både ski og annet utstyr vi

oppbevarte der. Men det var ikke

noe problem å få dette erstattet,

selv om jeg ikke kunne oppvise

kvittering på alt det som forsvant

i brannen. Informasjonen og

servicen på forsikringskontoret var

god, skadeoppgjøret forløp helt

knirkefritt og pengene kom kjapt på

konto. Jeg var veldig fornøyd med

medlemsforsikringene også i denne

situasjonen, påpeker Vedå.

Nye medlemmerSom formann i Leder-

negruppen på bedriften

og styremedlem i

Ledernes avdeling Bergen

får Willy André Vedå

mange henvendelser om

forsikringsordningene fra

potensielle medlemmer.

- Mange kommer fra

andre forbund, blant

annet fra LO-området.

De har jo ganske mange

forsikringsmuligheter

og flere obligatoriske

ordninger. Men når de får

studert våre ordninger litt

nærmere ser de raskt at

våre medlemsforsikringer

er veldig bra, fremholder

Vedå.

Bedre nettløsningSelv om Vedå er entusias-

tisk på vegne av medlemsforsikringene, har han

også en kritisk merknad til nettløsningen:

- Overgangen mellom de kollektive og de

private forsikringene ”hakker” litt, og av og til

må jeg logge meg inn på nytt. Det er ikke noe

stort problem, men ettersom stadig flere bruker

nettet til å innhente informasjon kunne det vært

greit å få justert dette.

Ledernes forsikringskontorDu får gratis og uhildet rådgivning om hvordan du skal dekke dine private forsikringsbehov, og du kan kjøpe de aller fleste forsikringene du trenger via Ledernes avtaler. Mange med-lemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte medlemsfordelene til Lederne.

Ta kontakt med Ledernes forsikringskontor for alle henvendelser om medlemsforsikringene:• Ring 22 54 51 50 – tast 2,

• Epost til forsikring@lederne.no

• www.lederne.no/forsikring

LEDERNE • MAR 2012 45

Utbetaling av livsforsikringer:

Ektefellen får pengeneDersom du faller fra, får din ektefelle eller samboer utbetalt erstatningen fra din livsforsikring. Dersom din ektefelle eller samboer faller fra, får du erstatningen.

Dette er hovedregelen for Ledernes livsforsik-

ringer. Har du ikke ektefelle eller samboer går

pengene til livsarvinger, testamentsarvinger eller

øvrige arvinger slik det er regulert i forsikrings-

avtalen.

Men du kan endre dette ved å foreta en særskilt

begunstigelse. Dette må gjøres på et eget skjema

du får fra forsikringskontoret. Begunstigelser

kan endres, og det vil være den siste som gjelder

ved et erstatningstilfelle. Dette er viktig å huske

på, dersom man får ny familie etter at begun-

stigelsen er notert. Da kan det jo være aktuelt å

endre hvem som skal få erstatning.

Ta kontakt med Forsikringskontoret så får du

skjema for begunstigelse. Du kan også sende

en e-post eller ringe for å sjekke om du har en

gyldig begunstigelse.

Klarer du deg alene?Mange medlemmer har kjøpt livs- og uførefor-

sikringer på seg selv, for å sikre sine etterlatte

om de skulle bli arbeidsufør eller falle fra. Men

mange har ikke forsikret sin samboer/ektefelle

like godt.

For de fleste medlemmene er levestandarden

basert på to inntekter, og på felles innsats i

driften av hjemmet. Skulle den ene falle fra, får

dette derfor en rekke praktiske og økonomiske

konsekvenser. Har du regnet over om du kan

klare deg alene med bare din inntekt?

De faste utgiftene vil være omtrent uendret om

din samboer dør, men husholdningens inntekt vil

bli betydelig redusert i de fleste familier.

LivsforsikringLederne har tilbud om en livsforsikring på 11 G

(kr 871 000) eller 22 G ved ektefelle/samboers

død. Dekningen gjelder dødsfall både ved ulykke

og som følge av sykdom, og den gjelder i arbeid

og fritid over hele verden. Det kreves egener-

klæring om helse for å bli med på forsikringen.

Erstatningene er nedtrappende fra og med fylte

51 år.

Du kan også kjøpe uføreforsikring for ektefelle.

En slik forsikring gir en engangsutbetaling

dersom din ektefelle blir arbeidsufør som

følge av sykdom eller ulykke. Dette er en

god sikkerhet, særlig i den fasen av livet hvor

gjeldsbelastningen er høy.

SamboerreglerSom samboer regnes person som den forsikrede

lever sammen med i et ekteskapslignende

forhold, hvis det i Folkeregistret fremgår at de

to har hatt samme bolig de siste to årene, eller

person som har felles barn og felles bolig med

den forsikrede. For å kunne kjøpe livsforsikring

for samboer gjennom Ledernes avtaler må

samboerregelen være oppfylt.

Medlemmer som ikke oppfyller regelen, må

foreta en begunstigelse for at samboeren skal få

utbetalt livsforsikringen. Finnes det ikke noen

begunstigelse følges de øvrige bestemmelser i

forsikringsavtalen, og da er det livsarvingene som

står først i køen.

Samboerregelen gjelder ikke noen av de øvrige

medlemsforsikringene til Lederne. Har dere

felles adresse i folkeregisteret, så er dere for

eksempel begge dekket av innboforsikringen og

reiseforsikringen.

Vidar Lindefjeld (67) er engasjert som rådgiver hos Lederne sentralt, i første omgang frem til 15. juni 2012. Vidar er mangeårig medarbeider i NHO, der han gikk av med pensjon sist høst.

Mange av Ledernes tillitsvalgte og medlemmer

kjenner Vidar fra hans mange år som jurist

i NHOs forhandlingsavdeling, hvor han var

avtaleansvarlig for Lederne, FLT, NITO og Tekna.

Han er cand.jur. og har advokatbevilling.

- Jeg har tilhørt “arbeidsgiveriet” i hele mitt

yrkesliv, blant annet som personalsjef i en stor

norsk kommune og som personalansvarlig i

bank, forteller Vidar.

Sprekt engasjementGjennom sine mange år i NHO har han tilegnet

seg omfattende kompetanse og et stort nettverk

innen mye av norsk nærings- og samfunnsliv.

Han vil derfor være en verdifull ressurs for

Lederne når det blant annet gjelder forhand-

lingsstrategier, kommunikasjon, jus, medlemsre-

kruttering og avtaleverk.

- Det er kanskje ikke helt opplagt at en

fagorganisasjon engasjerer “motparten” til å delta

i avtaleutvikling, strategidiskusjoner og skolering

av tillitsvalgte?

- Jeg synes det er ganske sprekt gjort, sier

Vidar, som selv er ihuga skiløper med hytte på

Golsfjellet.

- Men jeg kjenner jo organisasjonen og dens

ledere godt, både som motpart i forhandlinger

og tvister og som medspiller og partner i det

felles utviklingsarbeidet partene har. Jeg har

lenge hatt respekt for måten Lederne jobber på,

samtidig som jeg ser at organisasjonen også har

utfordringer.

- Kanskje kan jeg bidra nettopp med mine er-

faringer fra arbeidsgiversiden, i et nært samspill

med dyktige kolleger og tillitsvalgte i Lederne.

Jeg gleder meg!, sier han engasjert.

Vidar LindefjeldTlf: 915 17 249 Epost: vidar@lederne.no

Ragnar Vågen ansatt som ny områdeleder i region Olje og gassEtter en søknadsrunde med mange sterke kandidater er Ragnar Vågen (51), mangeårig profilert tillitsvalgt i Lederne, ansatt som ny områdeleder i Ledernes region Olje og gass.

Tekst: Sverre Simen Hov

Gudmund Gulbrandsen trekkes nå gradvis mer

inn i forbundets administrasjon der han skal ha

en overordnet områdelederfunksjon og blant

annet fokusere på rekruttering, medlemsfordeler

og forsikring.

Hjemme i LederneDet er en mann med solid yrkes- og organisa-

sjonsbakgrunn Lederne nå har ansatt. Ragnar er

kjent som svært pliktoppfyllende, lojal og ærlig.

Han har et lunt humør og er lett å engasjere.

- Etter 31 år i aluminiumsindustrien ser jeg

frem mot nye utfordringer i Lederne, som er en

organisasjon jeg har følt meg hjemme i fra dag

én. Jeg regner med å få nytte av kompetansen

og erfaringen jeg har etter å ha vært tillitsvalgt

både i Lederne og tidligere i Kjemisk Forbund

(nåværende Industri Energi) gjennom flere år,

sier han.

Ragnar har siden 1981 hatt ulike stillinger,

blant annet som driftsleder, ved Sør-Norge

Aluminium AS (SØRAL) på Husnes. I Lederne

har han i en årrekke vært lokal tillitsvalgt, vara

til forbundsstyret, kongressdelegat, medlem

av regionutvalget for Ledernes region Vest og

medlem av lovutvalget, organisasjonsutvalget og

utvalg for samfunnsutvikling. Han har også bak

seg en periode som kommunestyrerepresentant i

Kvinnherad, og har vært leder for fotballgruppen

til IL Trio.

Ragnar har to voksne barn fra tidligere ekteskap.

Han er glad i båtliv, bridge og fjellturer, og er

langt over middels interessert i obskure fotballag

i både Norge og England.

- Ta kontakt!- Jeg gleder meg enormt til å bli kjent med enda

flere medlemmer og tillitsvalgte i Lederne, og

særlig i region Olje og gass. Det blir et nytt felt

for meg som er interessant og utfordrende. Fra

før er jeg godt kjent med både ansatte og flere

tillitsvalgte i regionen, og det ser jeg på som en

stor fordel. Det er bare å ta kontakt, sier han.

Vidar Lindefjeld engasjert som rådgiver i Lederne

Ragnar Vågen Tlf. 911 47 914

E-post ragnar@lederne.no

LEDERNE • MAR 2012 47

Hege Wold engasjert i vikariat som områdeleder i region FLF

Hege Wold (42), mangeårig tillitsvalgt i Ledernes region FLF og Forbruker-samvirkets Lederforbund / FLF, er engasjert i et seks måneders vikariat som områdeleder i region FLF. Hun betegner seg selv som en kooperatør. – Det er ikke for ingenting jeg har jobbet i Coop i 25 år - verdikompasset til Coop beskriver også mine verdier, sier hun.

Tekst: Sverre Simen Hov

Foto: Ingrid Harboe

Hege er engasjert som vikar for Einar Mor-

tensen, som er i permisjon.

Hun startet sin Coop-karriere i Trondos i 1987,

og begynte i 1994 i Støren Samvirkelag som

i dag er en del av Coop Oppdal. I Coop har

hun blant annet jobbet på bensinstasjon, med

ferskvare, hos gullsmed og innen Coop Prix og

Coop Marked. I tillegg et prosjekt gjennom fyl-

kestrygdekontoret i samarbeid NAV, for å bistå

enslige forsørgere til å komme i utdanning eller

jobb. Hun er svært takknemlig over å ha fått

innvilget permisjon fra jobben som butikksjef i

Coop Oppdal.

Alltid vært tillitsvalgtDet er en kvinne med stort humør og bein i

nesa Lederne nå har engasjert. Som profilert

tillitsvalgt og kongressdelegat for region FLF har

hun gjort seg bemerket med konstruktive og

gode innspill.

- Jeg har alltid endt opp som tillitsvalgt helt

siden jeg gikk i grunnskolen. Det synes jeg er

interessant. Jeg liker at det skjer mye rundt meg,

og trives godt når jeg har mye å gjøre. Jeg mener

at de beste resultatene oppnås gjennom dialog

og gode relasjoner, og det er noe jeg vil ta med

meg inn i denne jobben, sier hun.

Bor midt i NorgeHege bor midt i Norge, der Rørosbanen og

Dovrebanen forenes, og to store elver (blant

annet Norges beste lakseelv) møtes. Nemlig på

Støren sør for Trondheim. Det er lett tilgang

til kommunikasjonsmidler både nordover og

sørover, noe som vil gjøre henne fleksibel i

jobben.

På fritiden koser hun seg ofte med en god bok

eller håndarbeid, eller spiller trombone i Støren

Musikkorps. Hege er ugift og har en datter på

snart 21 år.

Hele landet som arbeidssted- Jeg har trivdes i Lederne fra første dag. De

ansatte, medlemmene og tillitsvalgte er veldig

hyggelige og imøtekommende. Jeg gleder meg

til å komme i gang og ønsker å være mye ute

blant medlemmene. Det blir spennende å ha

hele landet som arbeidssted, og jeg håper de

tillitsvalgte bruker meg aktivt og inviterer meg

til medlemsmøter og årsmøter. Er åpen for alle

innspill, så ta gjerne kontakt!

Hege Wold Tlf. 907 64 183 E-post hege@lederne.no

Krever omlegging i norsk energi- og klimapolitikk

Husnes ved innløpet til Hardangerfjorden er et lite sted med en stor bedrift - Sør-Norge Aluminium AS (SØRAL) har de siste tre årene permittert halve arbeidsstokken som følge av finanskrisen. Selv om bedriften og lokalpolitikere nå er mer positive enn på lenge, frykter de at særnorske avgifter gjør at bedriften mister internasjonal konkurransekraft.

Leder for Ledernes utvalg for samfunns-utvikling, Norvald P. Holte.

Per Øyvind Sævartveit, adm.dir. ved SØRAL.

Synnøve Solbakken, ordfører i Kvinnherad kommune.

Siri Meling (H), 1. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité.

Ruth Grong, gruppeleder for Ap i Hordaland fylkesting. Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.

Eivind Heløe, direktør for energi- og klimapolitikk i Statkraft.

Leif Sande, forbundsleder i LO-forbundet Industri Energi.

Sverre Simen Hov, kommunikasjonsleder i Lederne og ordstyrer for paneldebatten.

Engasjement blant de 100 tilhørerne i kulturhuset på Husnes.

Han Innante (Torolf Nordbø - t.h.) trimmet lattermusklene og hadde for anledningen med seg Sjur (t.v.).

LEDERNE • MAR 2012 49

Tekst: Sverre Simen Hov

Foto: Geir Berntzen

Ledernes utvalg for samfunnsutvikling, som

har arrangert industrikonferanser siden 2004,

gjorde en solid jobb da de 16. februar arrangerte

konferanse for 100 deltakere i kulturhuset på

Husnes. Her var det innlegg fra industrien,

kraftleverandører, stortingspolitikere, fylkespo-

litikere og lokalpolitikere, mens lattermusklene

ble trimmet av Torolf Nordbø (Han Innante).

Fokuset for konferansen var hvor avhengig

aluminiumsindustrien og annen kraftintensiv

industri er av forutsigbarhet i avgifter og tilgang

på energi, samt hvor sårbare mange samfunn på

Vestlandet er når industrien opplever usikkerhet.

SØRAL har hatt tøffe år med stenging av den

ene av de to smeltehallene, permitteringer

og omstilling. Energi utgjør rundt 40 prosent

av bedriftens totalkostnader, og konkurrenter

utenfor EU og EØS rammes ikke av CO2-avgift.

Total forvirring om rammevilkåreneAdministrerende direktør ved SØRAL, Per

Øyvind Sævartveit, dro frem aluminiumens

styrke som nærmest helt resirkulerbar og at den

derfor bidrar positivt i verdens energibank. Han

var svært klar i sin tale om den norske industri-

politikken.

- Jeg vil kreve en omlegging av kursen i energi-

og klimapolitikken, slik at åpenbare og fornuf-

tige løsninger kan realiseres. Økonomi og sunn

fornuft må inn i klimapolitikken. Det hersker

total forvirring om fremtidige rammevilkår, og

deler av klimapolitikken står i veien for fornuftig

næringsutvikling. Norsk industri er blant de mest

energieffektive i verden, sa Sævartveit.

- Det er avgjørende at vi får kompensasjons-

ordninger for CO2-avgiften for at vi skal kunne

operere under like vilkår som våre konkurrenter.

Sårbar kommuneOrdfører i Kvinnherad kommune, Synnøve

Solbakken (Ap), ønsket velkommen til Husnes,

som ikke er langt fra Odda. Odda har med full

tyngde opplevd konsekvensene av industridød.

- Vi er en industrikommune med lange tradi-

sjoner for blant annet aluminiumsproduksjon og

skipsbygging. Men vi er sårbare, og har merket

godt permitteringene ved SØRAL. Norge må

få samme avgiftsvilkår når det gjelder CO2 som

resten av verden, sa hun.

Uforutsigbare politiske beslutningerLedernes forbundsleder Jan Olav Brekke sa i

sitt innlegg at det ikke lenger er slik at norsk

kraftintensiv industri har forutsigbarhet.

- SØRAL er et eksempel på det. Politiske

beslutninger bidrar direkte eller indirekte til at

industrien sliter. Industripolitikken må henge

sammen med det som gjøres i andre land, også

på miljøavgifter. Det er ikke en særlig miljø-

vennlig politikk at norske virksomheter på grunn

av særnorske avgifter må etablere seg i andre

land der kraften kommer fra helt andre kilder

enn vannkraft, sa Brekke.

Skjebnefellesskap mellom kraft og industriDirektør for energi- og klimapolitikk i Statkraft,

Eivind Heløe, la i sitt innlegg vekt på skjebnefel-

lesskapet mellom industrien og kraftleverandø-

rene. Han hevdet at Norge var i starten av en

formidabel vekst av fornybar energi, og sa at det

er realistisk å nå målene innen 2020.

Hans argumenter om at Norge er avhengig av

kraftkablene til kontinentet skapte imidlertid

debatt i salen og blant andre innledere.

- De to siste vintrene har vært kalde, og vi har

derfor vært avhengig av kablene for å importere

kraft. Kabler virker markedsstabiliserende – vi

får mer stabile priser og tilgang på kraft, sa

Heløe.

Stor industrifiendtlighetForbundsleder Leif Sande i LO-forbundet

Industri Energi mente at den typen industri som

SØRAL representerer er nødvendig for miljøet.

- Det beste miljøtiltaket vi kunne gjort for

verden hadde vært å satse knallhardt på

aluminiumsindustrien. Dette er en svært

kompetanseutviklende industri, og vi er

verdensledende.

- I dag er det største problemet industrifiendt-

ligheten vi har utviklet her i landet, særlig på

Østlandet. Det er uendelig vanskelig å nå frem

med budskapet om hvor viktig denne typen

industri er for landet. Vi ser i dag en sterk

todeling av økonomien der alt som har med olje

å gjøre går bra. Men den dagen oljeprisen igjen

er på 30 dollar fatet trenger vi industri som kan

stå på egne ben.

- Når EU åpner opp, og alle sier at det hand-

lingsrommet det gir skal brukes, er det viktig at

vi finner løsninger som gjør det mulig å drive

kraftintensiv industri i Norge. Dette er bære-

kraftig industri basert på ren kraft. Derfor må vi

styrke den og hegne om de arbeidsplassene den

gir, sa Sande.

Forutsigbarhet helt nødvendigFørste nestleder i Stortingets energi- og

miljøkomité, Siri Meling (H), sa at todelingen

i norsk industri der det investeres enormt i

oljeindustrien mens kraftintensiv industri sliter,

gir store utfordringer.

- Denne industrien krever mye kapital, og da

er forutsigbarhet i rammebetingelsene helt

nødvendig, understrekte hun.

Venter på EUGruppeleder for Arbeiderpartiet i Hordaland

fylkesting, Ruth Grong, konkluderte med at alle

parter hadde en stor jobb å gjøre, og at man nå

kun venter på at EU skal bestemme seg.

- Jeg har lenge jobbet for SØRAL og er impo-

nert over engasjementet og kunnskapen her. Jeg

har stor respekt for usikkerheten de ansatte har

levd med de siste årene. SØRAL er en av de

viktigste bedriftene i Hordaland, sa hun.

Mot slutten av konferansen var Ledernes kom-

munikasjonsleder Sverre Simen Hov ordstyrer

for en paneldebatt med alle innlederne, der salen

fikk mulighet til å stille spørsmål. Engasjementet

var stort.

Paneldebatten på slutten av konferansen. F.v. Eivind Heløe (Statkraft), Jan Olav Brekke (Lederne), Siri Meling (Høyre), Ruth Grong (Arbeiderpartiet), Per Øyvind Sævartveit (SØRAL), Leif Sande (Industri Energi) og Synnøve Solbakken (Kvinnherad kommune).

”Hilde, du må være klovn” (Lillebett, 1965)

Vi er på gårdsplassen. Det er høst og det begynner å bli mørkt. Innerst på gårds-plassen er det en gruset plass, plassen er rund og der har vi vår manesje. Vi leker sirkus. Lillebett er sirkusdirektør, hun kommer med tydelige instruksjoner til oss andre, Lillebett bestemmer. Anne får komme først og er hest. Så er det Grete sin tur, hun er en vakker linedanserinne. Til slutt er det min tur, i rød kjeledress og lyseblå vindlue. - Hilde nå er det din tur, du er klovn. Det er min tur og jeg vet jeg må prestere, publikum skal le, og jeg skal være morsom. Jeg skal glede og begeistre, og jeg skal dumme meg ut.

Tekst: Hilde Vrangsagen, daglig leder for Lia

barnehage og kåret til årets barnehageleder

2011

Som yngstemann fikk jeg ikke velge, jeg måtte

være klovn. Om det var noe genetisk, eller om

de bare trengte en klovn er jeg usikker på.

Jeg har siden ofte lurt på hvordan dette har

formet meg, å være yngst og å måtte være

klovn. Kanskje er det nettopp klovn jeg er

fremdeles, for har ikke nettopp lederrollen

mye til felles med det å være klovn?

Jeg er den som skal stå opp og begeistre

på kommando, eller etter ønske? Den

som skal behage styret, glede personalet,

og spre glede og latter til voksne og

barn i barnehagen. Foreldrene

skal føle seg trygge, perso-

nalet skal bli sett, og jeg

har jo sagt at vi skal ha

det gøy på jobben hver

dag.

Jeg vet at når jeg viser

min usikkerhet, setter ord

på den, eller forteller at jeg

har dummet meg ut så gjør jeg

de andre voksne trygge. Når Hilde

kan gjøre feil og innrømmer det glatt,

da er det vel håp for en annen en

og… Ved å være klovn, med hele

klovnens følelsesregister, skaper jeg

rom for mine medarbeidere, det blir

høyt under taket. Det blir plass til å

gråte og le, spontane skøyerstreker, eller

et smil i forbifarten, latterkrampe på

personalmøtet, eller å møtes i sorg når

en arbeidskollega har gått bort.

Når jeg møter deg med meg, kan du møte meg

med deg, og i dette mellomrommet skapes

vårt møte, vårt samarbeid, vår dialog. Som

gestaltterapeut tror jeg utvikling skjer når vi blir

kjent med våre egne polariteter - motsetninger.

Når jeg tør å erkjenne at jeg både kan være

utspekulert og velmenende, slem og snill, ensom

og sosial.

Det er i spenningen mellom disse

polaritetene det blir spennende.

Når det er rom for hele meg

kan jeg kjenne på hva som bor

i meg og bruke dette i min

utvikling på jobben.

Klovnen rommer både

sorg og glede, mislyk-

kethet, latter og

hardt arbeid.

Og det er

akkurat slik

jeg ønsker

at perso-

nalarbeid i

barnehagen

skal være;

hardt arbeid,

glede, spontanitet

og tilstedeværelse.

Vi lærer gjennom

sanseopplevelse, og først

når jeg er helt til stede

i opplevelsen kan jeg

kjenne etter hva jeg har

lært og hvor jeg har lært

det. Mye kunnskap sitter

i kroppen, eller i fantasien

eller i magen.

Slik verden oppfattes av deg er din sannhet, din

verden. Min er kanskje annerledes. Derfor blir

denne oppdagelsesreisen på hva som oppstår

mellom oss så spennende.

”Send in the clown.” Så kommer jeg da, susende

på avdelingsmøtet, personalmøte, planleggings-

dagen. Da er min oppgave å begeistre, få alles

øyne rettet mot meg og være årvåkent tilstede,

for der i mellomrommet mellom oss oppstår nye

tanker og ideer til en bedre barnehage. Vi reiser

av gårde sammen.

Ja kom alle sammen bli med, til Eventyrland for

å SE…

Jeg gleder meg, blir du med?

Hilde Vrangsagen

LEDERNE • MAR 2012 51

158. ÅRGANG

NR 26/25. AUGUST 2011

LØSSALG KR 69,-

2611

ISSN

004

0-23

54

97

70

04

02

35

00

7

26

UKEBLAD

SPESIAL: 14 SIDER INDUSTRI

Bård Eker om stepskrog:

– Fartsbåtene er ikke farligeSide12

TEKNISK REKORD: 307 000LESERE

NY

WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

ENERGI:

Avviklerfornybar-messeSide 6

INDUSTRI:

Drømmer om nordnorsk månelandningSide 46

OLJE OG GASS:

Historienbak gigant-funnetSide 8

TU_26_001.indd 1

23.08.2011 15:29:14

UKEBLAD

SPESIAL: 14 SIDER INDUSTRI

Bård Eker om stepskrog:

– Fartsbåtene – Fartsbåtene – Fartsbåtene – Fartsbåtene er ikke farligeer ikke farligeer ikke farlige

TEKNISKUKEBLADTEKNISKUKEBLAD NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

Drømmer om nordnorsk månelandning

OLJE OG GASS:

Historienbak gigant-funnetSide 8

158. ÅRGANG

NR 27/1. SEPTEMBER

2011 LØSSALG KR 69,-

2711

ISSN

004

0-23

54

97

70

04

02

35

00

7

27

UKEBLAD

SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG

Mobilkrigstoppertogenetogene

Side 20

TEKNISK REKORD: 307 000LESERE

NY

WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

TRANSPORT:

Gikk glipp av taxi på skinnerSide 38

OLJE OG GASS:

Lundin velger «godfot» foran karaktererSide 8

TU_27_001.indd 1

30.08.2011 15:29:01

158. ÅRGANG

NR 27/1. SEPTEMBER

2011 LØSSALG KR 69,-

UKEBLADUKEBLAD

SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG

MobilkrigMobilkrig

TEKNISKTEKNISKUKEBLADTEKNISKUKEBLADUKEBLADTEKNISKUKEBLAD

REKORD: 307 000LESERE

NY

158. ÅRGANGNR 30/22. SEPTEMBER 2011 LØSSALG KR 69,-

3011

ISSN

004

0-23

54

97

70

04

02

35

00

7

30

UKEBLAD

SPESIAL: 24 SIDER INDUSTRI

LO-FORBUND SLÅR ALARM:

TEKNISK LØSSALG KR 69,-

UKEBLADTEKNISKUKEBLADTEKNISKUKEBLAD

REKORD: 317 000LESERE

NYWWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

Side 8–11

BILTRENDER 2011: Tøffere, sterkere og mer miljøvennlige Side 36

– Grådighet og konfl ikt truer sikkerheten

Side 36

TU_30_001.indd 1

20.09.2011 15:57:26

30 % rabatt

Bestill årsabonnement | SMS TUL til 2007 | tu.no/abonnere/lederne For kortere abonnement ring kundeservice på telefon 23 19 93 00

Teknisk Ukeblad er et ukemagasin som gir deg de viktigste nyhetene innen teknologi og norsk næringsliv.I hvert nummer har vi en spesialseksjon fra en av våre fem bransjer: Olje/gass, energi, industri, bygg/anlegg og IT.

Som medlem i Lederne får du30 % rabatt på årsabonnement:

Betal kun kr. 1.100,– for 42 utgaver!(ordinær pris kr. 1.590,–)

SMSTUL til2007Medlemstilbud på Teknisk Ukeblad!

Ny medlemsfordel Lederne har inngått avtale med Teknisk UkebladDu har nok lagt merke til at du med dette

medlemsmagasinet også fikk Teknisk Ukeblad,

Norges ledende teknologi- og næringslivsma-

gasin. Som medlem i Lederne får du nå 30

prosent rabatt på 6 eller 12 måneders abon-

nement på dette magasinet.

Ukentlig kan du holde deg oppdatert på nyheter

og reportasjer innen olje/gass, energi, industri,

bygg/anlegg og IT. Er du i tillegg interessert i

ny forbrukerteknologi samt hva som rører seg

i jobbmarkedet, vil Teknisk Ukeblad passe bra

for deg.

Se annonsen for informasjon om hvordan du

bestiller ditt abonnement med Ledernerabatt.

Ledernes avdeling Sarpsborg 100 årAvdeling Sarpsborgs 100-årsjubileum ble markert lørdag 5. november 2011.

Tekst: Tor Hæhre

Avdelingens leder Jon Nordvik ønsket gjestene

velkommen. Han presenterte blant annet et

hefte som var utarbeidet i anledning jubileet,

og som ga et historisk tilbakeblikk over både

avdelingens og byens utvikling gjennom 100 år.

Nestleder Tor Hæhre representerte forbundets

ledelse. Han poengterte at avdeling Sarpsborg

var en av de første avdelinger som ble dannet,

og at de første medlemmene representerte selve

grunnfjellet i forbundet, nemlig den landbaserte

verksindustrien. Han sa videre at gjennom sterk

nedbygging av den samme industrien i området,

har avdeling Sarpsborg i likhet med mange

andre avdelinger vist stor omstillingsevne og

fleksibilitet gjennom å rekruttere mange andre

bransjeområder. Han la til at resultatene av

denne omstillingsevnen og fleksibiliteten ser

vi i praksis nå, ved at forbundet som helhet

rekrutterer flere medlemmer og bransjeområder

enn før, og som resultat av det har forbundet i

dag en solid økonomi.

Ledarna i Sverige med ny medlemsrekordFor andre år på rad slår Ledarna, ”Sveriges chefsorganisation” og Le-dernes svenske søsterorganisasjon, sine medlemsrekorder. I desember 2011 var antallet medlemmer 87.308, noe som er en økning på 5,9 prosent. I løpet av 2011 fikk Ledarna 11.817 nye medlemmer.

- Ledarna er alene om kun å organisere ledere.

Vi støtter lederen i sin yrkesrolle så vel som i

sin egen ansatterolle. Vårt fokus på individet har

gitt stort utbytte, sier Ledarnas administrerende

direktør Per Hedelin.

Ledarna støtter sine medlemmer, Sveriges

ledere, med verktøy og kompetanseutvikling.

Blant annet kjemper Ledarna for individuell

lønnsfastsetting. Storsatsinger i 2012 blir nye

websider og nylanseringen av magasinet Chef

som Ledarna eier.

- Vi vil satse kraftig på Chef i år og har ideer om

hvordan vi ytterligere kan bistå våre medlemmer

med skreddersydde utdanninger og aktiviteter

i nært samarbeid med magasinets egen virk-

somhet, sier Per Hedelin, som er nøye med å

påpeke at forbundet ikke påvirker magasinets

innhold. Derimot sendes Chef til alle forbundets

medlemmer.

Per Hedelin ser en trend i at medlemsbasen

gjennomgår et generasjonsskifte. Så mange som

75 prosent av alle medlemmene har kommet

til siden 2000. Ledarna har hatt en positiv

medlemsvekst siden januar 2008.

Fra å ha vært et rendyrket arbeidslederforbund

har Ledarna utviklet seg til å i dag være en

lederorganisasjon med medlemmer på alle

ledernivåer i alle bransjer – fra førstelinjeledere

til mellomledere og administrerende direktører.

Fakta om Ledarnas medlemsvekst:• Antall medlemmer 31. de-

sember 2011 er 87.308.

• Nye medlemmer i løpet av året er 11.817.

• I 1999 hadde Ledarna 58.000 medlemmer.

• 75,7 prosent av medlemmene har blitt medlemmer siden 1. januar 2000.

• Totalt er 24 prosent av medlem-mene kvinner – av nye medlemmer i 2011 var 31,5 prosent kvinner. Per Hedelin, administrerende direktør for

Ledarna.

Årsmøte hos Aker EgersundBedriftsklubben for Lederne ved Aker Egersund avholdt et vellykket årsmøte 20. januar på Grand Hotel Egersund, med godt oppmøte og en engasjert gjennomføring.

Tekst: Norvald P. Holte

Jan-Olav Erlandsen startet årsmøtet med å

ønske nye og gamle medlemmer velkommen.

Heltidstillitsvalgt i Aker Solutions Lederne og

leder for av Ledernes avd. 184, Harald Magne

Bjørnsen, nestleder for avd. 184 Vidar Berger,

og områdeleder Norvald P. Holte var inviterte

gjester og ble ønskes spesielt velkommen.

Harald Magne Bjørnsen, orienterte om status

i avd 184 Lederne og Aker Solutions generelt,

og Norvald P. Holte orienterte om Lederne

sentralt, kurs aktiviteter, medlemsfordeler og

lignende.

Bedriften har mye å gjøre for tiden og vil videre

øke bemanningen utover i året. Overalt en god

stemning. Møtet ble avsluttet i tradisjonell ånd

med middag.

LEDERNE • MAR 2012 53

Lederne med stand på BIs årskonferanseLederne deltok 31. januar og 1. februar med egen stand på BIs årskonferanse som ble arrangert på BI Handelshøy-skolen i Nydalen i Oslo.

Dette er Norges viktigste møteplass innen

ledelse, kompetanseutvikling, personalarbeid og

trender i arbeidslivet. På Ledernes stand stod

områdelederne Susanne Slaatsveen

(region Øst) og Hege Wold (region

FLF) og avdelingsleder og kongress-

delegat Marit Riise. De rapporterte

om stor nysgjerrighet og interesse

for Ledernes studentmedlemskap

(se www.lederne.no/student).

F.v. Hege Wold og Marit Riise.

Ber EU trekke forslag til nytt sikkerhetsregelverk for olje- og gassindustrien

EU-kommisjonens forslag til nytt sikkerhetsregelverk for olje- og gass-industrien i Europa vekker bekymring hos alle de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene involvert i offshorevirksomhet i Norge, deriblant Lederne.

På et møte i Brüssel i slutten av januar ba de

norske organisasjonene EU trekke forslaget til

nytt regelverk.

- Norsk olje- og gassvirksomhet driver under et

solid og moderne regelverksregime. EU-kom-

misjonens forslag til en ny sikkerhetsforordning

for offshore olje- og gassvirksomhet i Europa vil

kunne føre til et dårligere sikkerhetsregelverk for

norsk sokkel, var hovedbudskapet fra de norske

organisasjonene i møtet.

Organisasjonene ser flere utfordringer med

at EU-kommisjonen ønsker å innføre samme

sikkerhetsregime for all olje- og gassvirksomhet

i Europa. I tillegg til at forslagsteksten inne-

holder elementer som vil bidra til å svekke

sikkerhetsregimet på norsk sokkel, ses det bort

fra den positive effekten samarbeidet mellom

myndigheter, fagforbund og arbeidsgivere har på

sikkerhetsarbeidet.

Foran den videre behandlingen i Brussel har

alle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner

med tilknytning til offshorevirksomheten i

Norge gått sammen for å fremme en felles

bekymringsmelding mot regelverksforslaget.

Hovedbekymringen er at forslaget vil kunne

redusere sikkerhetsnivået i land som Norge, med

et velutviklet lokalt sikkerhetsregime.

I fellesbrevet blir behovet for kompetente

sikkerhetsmyndigheter lokalt, viktigheten

av trepartssamarbeidet og faren for uklare

ansvarsforhold understreket.

EU-kommisjonen mener at forslaget vil redusere

risikoen med olje- og gassvirksomhet offshore

med 50 prosent. En analyse fra Det Norske Ve-

ritas (DNV) viser at dette er feil og urealistisk.

Organisasjonene som møtte i Brüssel var:Lederne

SAFE

LO

IndustriEnergi

Fellesforbundet

De samarbeidende organisasjoner (DSO)

Norsk Industri

Norges Rederiforbund

Byggenæringens Landsforening

Oljeindustriens Landsforening

Region FLF og region Øst på motivasjonskonferanse i Krakow

Tillitsvalgte i Ledernes region FLF og region Øst var 18.-21. november samlet i Krakow i Polen for å knytte nettverk og drøfte felles problemstil-linger. Områdeleder Susanne Slaats-veen hadde satt sammen et enormt program for de 45 deltakerne.

Gamlebyen i Krakow er smykket med mange

praktfulle bygg fra middelalderen. Byen ved

elven Wisla var lenge Polens økonomiske og

politiske senter, og ble i motsetning til Warszawa

spart for ødeleggelser under den 2. verdenskrig

fordi den tyske okkupasjonsmakten hadde sitt

hovedsete der.

Nestleder Tor Hæhre og kommunikasjonsleder

Sverre Simen Hov innledet konferansen med

kurs i mediehåndtering, informasjon og kom-

munikasjon. Senere ledet Susanne Slaatsveen

en idédugnad for å sikre rekruttering til verv i

forbundet og på bedriften.

BegeistringsledelseJon Morten Melhus, som driver firmaet Humor

& Lønnsomhet, trener ledere og medarbeidere

på å være mer begeistret på jobben fordi fors-

kning og empiri viser at det er svært lønnsomt.

Han har skrevet flere bøker om begeistringsle-

delse, og holdt et engasjerende miniseminar der

han virkelig klarte å inspirere deltakerne til å ta

humor på arbeidsplassen på alvor.

Begeistringsledelse handler om å se (observer,

anerkjenn, bekreft), bli sett (tydelighet, tilstede-

værelse, tilgjengelighet) og å involvere (inviter,

engasjer, motiver). Slik får arbeidsplassen topp

motiverte medarbeidere.

AuschwitzEt besøk i Krakow fører naturlig i kontakt

med jødenes historie og lidelser ved besøk til

konsentrasjonsleirene Auschwitz/Birkenau eller

vandringer i den vakre gamle jødiske bydelen

hvor mye av filmen Schindlers liste ble spilt

inn. Den siste hele dagen av konferansen fikk

deltakerne velge mellom ulike opplevelser:

Besøk i Auschwitz, saltgruvene eller sightseeing

i Krakow. Alle tre kveldene var det sosiale

samlinger med god mat og drikke.

Lederne deltok på attføringsmessen 2012

Den årlige attføringsmessen for NHO Attføringsbedriftene ble avholdt på Gardermoen 18.-20. januar. Messen ble i år arrangert for fjerde gang, og med en rekordpåmelding på rundt 700 deltakere fra både vekst- og attførings-bedrifter har dette ifølge arrangøren blitt det største arrangementet i attføringsbransjen.

Tekst: Marit Garmannslund Nortun

Denne gangen var det satt fokus på blant

annet temaene formidling og samarbeid med

næringslivet, virkemidler som kan få enda flere

tilbake i jobb og morgendagens attføring. Flere

kjente foredragsholdere, som blant annet Per

Fugelli (professor i sosialmedisin) og Nils Arne

Eggen (tidligere Rosenborg-trener) var invitert

til å foredra om henholdsvis arbeidets filosofi og

hvordan få ungdom i jobb. I tillegg deltok flere

politikere med fokus på aktuelle tema, samt

flere foredragsholdere fra ulike virksomheter.

Fra Lederne deltok bransjeansvarlige for vekst

og attføring i Lederne, Marit Garmannslund

Nortun og Trond Jakobsen, med egen stand.

Med rundt 700 deltakere på konferansen fikk vi

mange henvendelser og besøkende på standen,

både fra eksisterende medlemmer og potensielle

nye medlemmer. Det var stor interesse for

informasjon og kunnskap om hva Lederne

som fagorganisasjon kan bistå medlemmene

med. Flere var innom både for en hyggelig prat

og informasjon, og fikk samtidig med seg litt

materiell om Lederne.

De som var innom standen var engasjerte og

viste interesse for de faglige områdene Lederne

arbeider med, blant annet avtaleforhold,

kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning

og ikke minst, bransjeutvalgets arbeid.

Deltakelsen på konferansen har gitt oss en

god anledning til å knytte nye kontakter,

etablere nettverk, og markedsføre Lederne på

en konstruktiv måte. Vi ønsker å bidra til at

Lederne blir et kjent navn, og ikke minst, et

naturlig valg for ledere og funksjonærer i vekst-

og attføringsbransjen.

Første kvinne som avdelingsleder på nesten 90 år

Ledernes avdeling Tysfjord, etablert i 1923, avholdt årsmøte 9. februar 2012 i Narvik. Som ny leder ble Karen Fjelde valgt, og som ny kasserer ble Nina Hansen valgt.

Tekst: Trond Jakobsen

Begge to kommer fra barnehagebransjen, som

vel må sies å være en endring på avdeling

Tysfjords 89-årige tradisjonelle industrihistorie.

Samtidig er det også et tegn på den utvidete

bransjesammensetning blant medlemmene og

økning i medlemsmassen.

Det nye avdelingsstyret har en 50/50 fordeling

både på kjønn og geografi, fordi styremedlem-

mene Franz Henriksen og Trond Kalvik hører

hjemme i Tysfjord, mens Fjelde og Hansen bor

i Narvik.

Vi ønsker det nye styret lykke til!

20-årsjubilant i TysfjordSvein H. Nøstdal fikk overrakt diplom og nål for 20 års sammenhengende medlemskap av forbund-styremedlem Kjell Bogstrand i forbindelse med årsmøtet. Dessverre måtte det gå 1 år og 4 måne-der over tiden, men Nøstdal ble både overrasket og glad for markeringen.

LEDERNE • MAR 2012 55

Minneord over Nils A. SteigedalNils Arild Steigedal gikk 21. november 2011 bort, 64 år gammel.

Steigedal har i årtier hatt stor betydning for Coop i Norge og Forbru-

kersamvirkets Lederforbund / FLF (som nå er region FLF i Lederne).

Steigedal blir stående som en av de mest markante og identitetsbyg-

gende lederne og tillitsvalgte i Coops historie. Han var høyt verdsatt i

alle leire - en mann med stor integritet, vennlighet og besluttsomhet.

Få har som han brent for Coop verdier. Som eneste person i Coops

historie har han fått tre æresbevisninger samtidig: I 2009 fikk han

Kongens fortjenestemedalje i sølv, Coop NKLs gullmedalje og Ad-

vokat Dehlis pris.

Han startet sin kooperative løpebane som ekspeditør i det som i 1964

het Løkken Kooperative Selskap, i dag en del av Coop Orkla Møre.

Han har vært i Indre Troms Samvirkelag som driftskonsulent og i

Finnsnes Samvirkelag som disponent – begge i dag en del av Coop

Nord – og i Coop Øst som administrerende direktør.

Gjennom 40 år i Coop var Steigedal mellomleder på alle nivåer.

Han var rektor for Samvirkeskolen på Gjettum og direktør for kom-

petanseutvikling i fellesorganisasjonen Coop NKL. I 2006 ble han

administrerende direktør i Coop NKL. Etter flere år med direktører

utenfra Coop, ble Steigedal da ønsket velkommen som kulturbæreren

til å videreutvikle Coop. I oktober 2009 gikk han av da sykdom gjorde

han arbeidsufør.

Steigedal har siden 1. oktober 1978 vært medlem av Lederne (For-

brukersamvirkets Lederforbund / FLF og Handelsbestyrerforbundet,

som i 2007 ble region FLF i Lederne). Her var han lokal tillitsvalgt,

styremedlem og styreleder gjennom flere år på 90-tallet. Hans sønn,

Simen, er i dag butikksjef i Coop og aktiv tillitsvalgt i Ledernes re-

gion FLF.

Vi lyser fred over Nils Arild Steigedals minne. Sluttstrek er satt for et

45 år langt og begivenhetsrikt liv i norsk samvirkehistorie.

Kåre Jon LangbergHege WoldKjetil HaaveSverre Simen Hov

Minneord over Alf GangstadAlf Anders Gangstad ble født i Beitstad 2. november 1936 og vokste

opp i Egge.

Etter framhaldsskole reiste han til sjøs og arbeidde på forskjellige

båter. Etter verneplikt og handelsskole ble samvirkelaget hans

arbeidsfelt. Da han gikk av 45 år senere fikk han medalje for lang og

tro tjeneste.

Han ble gift med Greta Hatling fra Binde og de fikk 52 år sammen.

De fikk fire barn og ved hans død hadde de ni barnebarn og ett

oldebarn.

Alf hadde først en avdelingslederstilling ved et samvirkelag på

Finnskogen i to år. Så var han bestyrer ved Stod Samvirkelag i 20

år. I fire år var han disponent for Vestfold Samvirkelag, før han ble

disponent i Namsos Samvirkelag til han ble pensjonist i 2001.

Han var i alle år et aktivt medlem, tillitsvalgt og ivrig bidragsyter til

medlemsmagasinet i Handelsbestyrerforbundet, som senere skiftet

navn til Forbrukersamvirkets Lederforbund / FLF, som i 2007 ble en

del av Lederne (nå region FLF). Både sentralt og lokalt i avdelingen

Nordenfjeldske var han en person som bidro konstruktivt med

engasjement og kreativitet.

Da Alf ble pensjonist kjøpte han og Greta et hus i Steinkjer og

flyttet dit. Han gledet seg stort over å ha eget hus. Alf var en han-

dyman, og det var nyttig når huset skulle pusses opp. Han arbeidet

også mye med å holde en stor hage i stand.

Alf hadde flere verv i Egge historielag. Han var pratsom og omgjen-

gelig og hadde lett for å få kontakt med folk.

I juli i fjor fikk Alf vondt i ryggen og hodepine og etter hvert sviktet

føttene. Han hadde fått en alvorlig kreft, og det fikk fort nedover.

Fra sykesengen administrerte han salg av huset og kjøp av leilighet

på Steinkjer. De to siste ukene fikk han sammen med Greta i

leiligheten.

Torsdag 8. desember 2011 sovnet han stille inn med Greta og alle

barna rundt seg. Et aktivt og innholdsrikt liv har tatt slutt. Mange

sitter igjen med gode minner.

Otto Holme

Forsikringer i LederneAlle kontingentbetalende medlemmer har livs-

og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive

medlemmer blir også med i en

omfattende livs- og uføreforsikring som ikke

krever helseerklæring. Denne kan man reser-

vere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte

seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes-

og livs- og uføreforsikringer. Vi har også gode

tilbud på andre private skadeforsikringer.

Støtte til etter- og videreutdanning

Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med

inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr.

30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000.

Ref. retningslinjene for støtten.

Se www.lederne.no/fordeler

Andre fordeler

•Nettverkblantledereiallebransjer

(totalt 16.000 medlemmer).

•Omfattendekursogkompetanseutviklingfor

tillitsvalgte.

•Sværtgodeogomfattendeforsikrings-

ordninger (kontakt Ledernes forsikrings

kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2).

Stønader i Lederne

Begravelsesbidrag

Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år

og fram til og med det året man fyller 75 år utbe-

tales følgende begravelsesbidrag:

•Vedmedlemmetsdødutbetalesdetkr.15.000.

•Vedmedlemmetsektefelle/samboersdødutbe-

tales det kr. 15.000.

Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbe-

tales følgende beløp:

•Vedmedlemmetsdødutbetaleskr.6.500.

•Vedektefelle/samboersdødutbetales

kr. 6.500.

Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ekte-

felle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling

ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge med-

lemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ekte-

felle/samboer eller barn utbetales det kr. 3.750.

Stønad under arbeidsledighet

Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12

måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir ar-

beidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet

etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil

100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 da-

gers ledighet kan medlemmet søke om å få redu-

sert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik

at det i den perioden kun betales forsikring/adm.

kontingent.

Julebidrag

Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år

og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har

fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og

fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt

julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500.

30 års medlemskap

Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uav-

brutt fullt betalende medlemskap er berettiget til

en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse.

Se www.lederne.no/fordeler

Juridisk bistand

Medlem og grupper av medlemmer som på grunn

av forhold knyttet til sine lønns-,

arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger

veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om

fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juri-

disk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre

saksforhold. Kontakt din regionale områdeleder for

nærmere informasjon.

Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne• For mer informasjon om medlemsforde-

lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. • For mer informasjon om forsikringene

i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings-kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Medlemsavtale med StatoilMedlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med

Statoil Personkort eller Statoil Mastercard:

• Ingen års- eller fakturagebyr.

• Rabatt pr. liter bensin og diesel på dagens

pumpepris på alle Statoilstasjoner i Norge det

første avtaleåret. Etter 12 måneder vil man gå

inn i en drivstoffskala som gir rabatt avhengig av

forbruk. Rabattene er som følger: Minimum 30

øre. 40 øre over 2500 liter pr. år. Alle får gullkort

etter fylte 1000 liter.

• 45 dager rentefri betalingsutsettelse med

mulighet til å fordele tilbakebetaling over tid.

• Hver 6. vask gratis (hver 5. vask gratis for

gullmedlemmer

• Opptil 100 prosent bilfinansiering til gunstige

betingelser for de som innehar gullkort.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

Telefoni med Ventelo

Lederne har avtale med Ventelo der du som

medlem får tilgang til gode betingelser på mobi-

labonnement, fasttelefon, IP-telefon og bredbånd.

Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt storkunder,

Telenors mobildekning, bedriftsabonnement fra

Ventelo kan knyttes opp mot familiens private mo-

biler, samlefaktura på alle tjenester, personlig opp-

følging.

Se www.lederne.no/fordeler

www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

www.lederne.no

LEDERNE • MAR 2012 57www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

Feriereiser til Hellas og TyrkiaLederne har avtale med Lilleput Reiser som

tilbyr utsøkte, greske og tyrkiske reisemål.

Ledernes medlemmer får en rabatt på 5%.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

For mer informasjon om medlemsforde-lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings- kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Eurocard Gold og Diners Club

Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift

på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645).

Gebyrfritt ved kjøp av varer og ved fakturering.

Se www.lederne.no/fordeler

Rabatter hos Choice Hotels, bilutleie og NSB

Gode priser på over 170 hoteller i Norge,

Sverige, Danmark og Baltikum. Ved bestilling er

det viktig å oppgi avtalen med Lederne for å få

rabatt. Nordic Choice Club er Nordens største

lojalitetsprogram og Ledernes medlemmer får

automatisk en oppgradering til sølvkort. Dette

gir gode fordeler:

• 20 % rabatt på leiebil i Norden/ Europa

• 15% rabatt på både hvite og grønne avganger

hos NSB.

• Bedre valutakurser hos FOREX sitt

vekslingskontor.

• Opptjening av poeng på alle SOKOS hoteller

i Finland.

Søknadsskjema fås ved henvendelse til

forbundskontoret. Kontaktperson hos Nordic

Choice Hotels er Jeanette Østby. Hun kan

kontaktes på tlf. 99 45 94 95 eller epost:

jeanette.ostby@choice.no

Billigere strømLederne har valgt NorgesEnergi som strømleve-

randør for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av

Norges største lavprisaktører og er ved en rekke

anledninger kåret til en av landets rimeligste strøm-

leverandører.

Se www.lederne.no/fordeler for mer informasjon

Kjøp av dekk og felger

Ledernes medlemmer får gode rabatter hos

Dekk1 og Megahjul. Se www.lederne.no/fordeler

Avtale om leie av hytter

Hyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved

porten til Hardangervidda med nydelig turter-

reng og bare 200 meter til alpinsenter med ski-

skole. Hyttene er utstyrt med dusj og toalett og

noen også med badstue og kabel TV.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

www.lederne.no

Hotellbooking

Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren

som gir medlemmer av Lederne mulighet til å

booke hotellrom

direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotell-

priser på 90.000 hoteller i hele verden.

Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og re-

gistrere deg som bruker, får du en medlems-

fordel som kan benyttes privat så vel som i

jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre

på siden og registrer deg der. Merk “Medlem

Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer.

I løpet av 24 timer får du en e-post som be-

krefter registreringen og kan da benytte ditt

brukernavn og passord for å få tilgang til ra-

batterte hotellpriser på 90.000 hoteller i hele

verden. Du kan søke etter ledige rom uten å

være registrert bruker, men de rabatterte avta-

leprisene i Norge er kun tilgjengelig med egen

logg in.

For å bruke Ledernes avtale med Nordic Choice

Hotels når du booker gjennom Hotellmegleren,

må du oppgi Ledernes avtale med Nordic

Choice Hotels.

AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på

tlf. 23 13 15 15 eller e-post

firmapost@hotellmegleren.no.

For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no/fordeler

Lederne – et medlemskap med verdiLederne er din rådgiver og sparringpartner i

ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet.

Vi står klar til å hjelpe deg når du må takle

problemer i din jobbhverdag. Som medlem av

Lederne står du ikke alene:

• Du forsikrer eget arbeidsforhold

• Du får juridisk bistand ved behov

• Dine rettigheter som ansatt blir ivaretatt

• Du har et profesjonelt fagforbund i ryggen

som hele tiden jobber for deg og dine

interesser

Som medlem får du mange medlemsfordeler

- det lønner seg å være medlem av Lederne!

www.lederne.no

- din portal til ditt medlemsskapPå "Min side" på Lederne.no

(www.lederne.no/minside) kan du blant annet

oppdatere/registrere dine personalia, velge

hvilke epost adresser du vil motta nyhetsmailen

på, se dine forsikringer, reisebestillinger og

levere inn reiseregninger. Her finner du også

alle våre elektroniske skjemaer. Du logger inn

med medlemsnummer og passord. Om du ikke

husker ditt passord kan du klikke på "Glemt

passord" knappen på siden og skrive inn e-post

adressen du har registrert hos oss, og du vil

automatisk få tilsendt et nytt passord. Om du

ikke har registrert e-post adressen din hos oss,

kan du ta kontakt med kundeservice for å få

tilsendt et nytt passord.

Du kan ringe kundeservice på telefon: 22 54 51

50 (Telefontid mandag-fredag 09-15) eller via

e-post: kundeservice@lederne.no

Min side på Lederne.no

LEDERNE • MAR 2012 59www.lederne.no

lederne.no

facebook.com/Lederne

twitter.com/Lederne

youtube.com/LederneNorge

linkedin.com/company/lederne

Ledernes forbundsledelse og ansattePostadresse:

Postboks 2523 Solli 0202 OSLO

Besøksadresse:

Drammensveien 44, OsloTelefon: 22 54 51 50 Telefaks: 22 55 65 48 Epost: lederne@lederne.no

Regionkontor Stavanger: Hetlandsgata 35, Stavanger

Forbundsleder:

Jan Olav Brekke Epost: jan@lederne.no Mobiltlf: 982 88 861

Nestleder:

Tor Hæhre Epost: tor@lederne.no Mobiltlf: 982 88 859

Personal- og administrasjonsleder:

Kommunikasjonsleder:

Kjetil HaaveEpost: kjetil@lederne.noMobiltlf: 934 01 496

Sverre Simen HovEpost: sverre@lederne.noMobiltlf: 915 95 055

Bjørn Tjessem (Sogn og Fjordane/ Hordaland/Rogaland) Epost: bjorn@lederne.no Mobiltlf: 900 42 387

Områdeleder Region Nord:

Områdeleder Region Vest:

Områdeleder Region Midt Norge:

Områdeleder Region Øst:

Områdeledere Region Olje og gass:

Norvald P. Holte Epost: norvald@lederne.no Mobiltlf: 982 88 860

Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/Nordland/ Svalbard)Mobiltlf: 480 23 162Epost: trond@lederne.no

Marit Garmannslund Nortun (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) Mobiltlf: 982 888 64 Epost: marit@lederne.no

Susanne Slaatsveen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: 908 80 991 Epost: susanne@lederne.no

Ragnar Vågen Mobiltlf: 911 47 914 Epost: ragnar@lederne.no

Områdeleder Region Sør:

Områdeleder Region FLF:

Konsulent kurs/kompetanse:

Konsulent:

Konsulent medlem:

Hege Wold (vikariat) (Lederne i Coop)Mobiltlf: 907 64 183Epost: hege@lederne.no

Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: 982 88 862 Epost: christen@lederne.no

Karin Backer Epost: karin@lederne.no Mobiltlf: 982 88 857

Inger Haave Mobiltlf: 982 88 858Epost: inger@lederne.no

Ann-Christin Lauten Mobiltlf: 982 88 865Epost: christin@lederne.no

Rådgiver:

Vidar Lindefjeld (engasjement)Epost: vidar@lederne.noMobiltlf: 915 17 249

Områdeledere

Einar MortensenMobiltlf: 982 88 872Epost: einar@lederne.no

(Også direkte tilsluttede medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: 982 88 870 Epost: gudmund@lederne.no

Vi lager reklamen til Lederne!

Attention Reklamebyrå legger sin ære i å levere solid håndverk av høy kvalitet til avtalt tid. Vi tilbyr konseptualisering, en helhetlig tankegang og forståelse for hva som skal til for å lykkes.

Kort sagt hjelper vi deg med å realisere forretningsideen din.

Ring Pål på 918 53 966 eller send ham en e-post: paal@attention.oslo.no

attention.oslo.no

B-bladReturadresse:Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne