LØFT I HEIMEN og barnehagen

Kongsveien barnehage

ForeldreskapetDette skapet innreder du best selvBruk hue, hjerte og alt du har lært De siste 10% av hyllene og innholdet tar du inn

utenfraDenne inspirasjonskvelden handler om inspirasjon

ikke om fasitenInspirasjonskvelden handler heller ikke om

utilstrekkelighet, knapp tid, hektisk hverdag, hva du skulle ha gjort eller den store oppskriften på barneoppdragelse

Er du litt inspirert når du går hjem, er det strålende!

Barnsselvbilde

Finnes det egentlig

grenser for hva jeg kan

få til?Ivar Haug - 2010

Prøve, utforske,få lov tilå tryne litt Hva er 135 000 000 000 /50-60 000

Ivar Haug - 2010

Opprør og trass fra første stund.- Ikke gjør som mora di sier, ikke alltid i hvert fall

Ivar Haug - 2010

Vår felles oppgave

Gi barnet tillit til seg selv, sine

ferdigheter og muligheter

Ivar Haug - 2010

HVA ER LØFT?LØFT betyr løsningsfokusert arbeidsmåte

Innebærer i praksis at du inntar en litt annen rolle som voksen i barnehagen/mamma, pappa

ved åflytte oppmerksomhet fra korreksjon og jobben

som ”grensesoldat” til bekreftelser og synliggjøring av det som går bra inne og ute i

alle kriker og kroker og under bordet på avdelingen og i heimen

Ivar Haug - 2010

DU SKAL FORTSATT SI

NeiStopp

Dette får du ikke lov tilHysj

Ta av deg støvlene før du går innOg

Sitt pent når vi spisermen…

BRUKE MER ENERGIpå å synliggjøre, bekrefte og løfte opp

saker og ting barnLykkes med

GreierTar initiativ til

Sier og gjørOg som du ønsker mer av…

FORDIDET DU GIR MEST OPPMERKSOMHET

FÅR DU MEST AV!

Ivar Haug - 2010

Situasjon fra barnehagen;

Barnet som stikker......når vi skal ut eller rydde eller spise eller inn1 av 10 ganger glemmer hun rollen som opprører. Da klemmer du til og gir henne masse

oppmerksomhet; en konkret, personlig, beskrivende og forståelig tilbakemelding uten hale levert med engasjement som ferskvare der og da.

Senere på dagen i sofakroken eller på kanten av sandkassen sier du; - Jeg ble så glad da du kledde på deg helt selv da vi skulle ut...

Når pappa kommer kl 16.24 sier barneveileder på senvakt; - Ida var aller raskest til å kle på seg da vi skulle ut i dag. Det synes jeg er flott!

Ivar Haug - 2010

HUSK

DET DU GIR MEST OPPMERKSOMHET

FÅR DU MEST AV!

Når du kommer hjem…Møter du kanskje en mamma der og sier; Vet du hva

jeg fikk høre i barnehagen i dag? Ida var aller raskest til å kle på seg da de skulle ut!

Mamma tar imot og stråler av glede. Senere ringer hun bestemor og forteller.

Ida følger med…Neste morgen i barnehagen sier mamma til den

voksne; jeg ble så glad da jeg hørte at Ida var aller raskest til å kle på seg i går (selvsagt med Ida som tilhører)

Hvilken rolle tror du det er sannsynlig at Ida velger når signalet lyder; Nå skal vi kle på oss..!

Ivar Haug - 2010

Nytt ord…Når du forteller en 3. person om noe du vil

kreditere barnet – mens barnet hører på – heter det på fagspråket praisecasting.

Manglet norsk ord for detteNytt ord; SKRYTEPRATENOg; Når vi jakter på noe barn lykkes med, får til,

mestrer og som viser utvikling og fremgang kaller vi det LYSGLIMTJAKTEN

Og så leker vi og sier at vi kniper barn på fersken når de gjør noe som er ønsket…

Språket former virkeligheten!Ivar Haug - 2010

POSITIV SUPERTILBAKEMELDINGDet viktigste er rosen du gir – men mer

effektivt blir det hele hvis tilbakemeldingen er

Personlig, konkret og handlingsrettetForståelig for barnet

Avlevert med entusiasmeDu er kanskje imponert..?

Avlevert som ferskvareFri for heftelser og haler

Ivar Haug - 2010

Altså – også i heimenBruk mer tid og oppmerksomhet på

lysglimtjakten enn korreksjoneneTa hele ansvaret for god stemningPrøv å være i forkant, skape situasjoner som

gir god samhandlingGi barnet akkurat passe innflytelse, klar

melding utVær en sjef som den sjefen du drømmer om

på jobben!

Ivar Haug - 2010

Tips i hverdagenHender det at det blir litt stress og anstrengt

når alle skal ut av døra om morgenen..?Tips 1 Grunnlaget for god samhandling legges i

fredstidTips 2 Lag lekende, latterfylt rollespill når alle

er opplagt og kjør forestillingen med rullerende roller.

Gjør noen enkle avtaler der barnet medvirker Eksempel; når-vi-skal-ut-av-døra-i-full-fart-

avtalen-tegnet. Ivar Haug - 2010

Ivar Haug - 2010

Bruk barnets navnI praktiske situasjoner (beskjeder, få

oppmerksomhet osv)Når du vil rose og bekrefteNår du vil ha barnet med på noe dere skal

gjøre sammenNår dere treffesSammen med andre barns navn; søsken,

venner

UNNGÅ Å BRUKE BARNETS NAVN

Når du ønsker å korrigere en handling

Når du vil si neiNår du er irritert eller

opphisset

Strålende selverkjennelse fra en ansatt i en barnehage

- Jeg bruker ikke bare barnets navn når jeg er opphisset, jeg tar med hele rekka!

Da blir det sånn

Hilde Marie Horpestad Simonsen,

sitt stille

KAMPEN MOT SKVETTING 28 GUTTER3 JENTER

i alderen 3-5 ble trivelig tørre i Bærums barnehager

gjennom LØFT-metodikkVil du vite hvordan?

Tror du de ble tørre ved at fokus lå på våte klær og vond lukt eller - nå må du huske å gå

på do før det er for sent, lille venn?

Ivar Haug - 2010

Ivar Haug - 2010

AVTALT MED BARNETHver gang det skjer et skifte i aktivitet, f eks ut, spise, inn igjen, til stillerommet osv – tar barnet et møte med doskålen, enten

med eller uten voksent følge

Sier til klosettet; - Vil du ha litt tiss nå?Noen ganger vil doen ha en skvett, andre

ganger ikke

Avtaler tegn med barnet som betyr; husk møte med doen, nå (barnet er med på å

bestemme tegnet)

VIKTIGSnakke om hva som skal skje hvis uhellet er ute

Hvis du blir våt i buksa, skifter vi til tørt tøy!

Hindrer at små tilbakefall blir nederlag

Når barnet er uheldigBidra til tørt tøyIngen fokus på glippenHvis barnet snakker om det; - alle kan glemme

seg, til og med kongen, mamma, pappa...Neste gang barnet har møtet med doen og yter

en skvett; sterkt fokus på mestringen!De fleste ville at andre barn skulle vite at de

øvet seg på tørrleggingen – også de tre som hadde tyngre saker i trusa av og til...

HVA SKJEDDE?

Vi kuttet ut mas og press knyttet til tissingVi benyttet lek og humor, latter og glede som

virkemidlerVi inviterte barnet til å medvirke i prosessenVi fikk medspill og god kommunikasjon, god

stemning og tørre klær i løpet av 1-2 uker

Ivar Haug - 2010

3 gutter ved bordet3,5 – 4 og 4 år gamleDet blir lett litt uro, noen ganger

mer…Vi oppfordrer guttene til å sitte pent

ved bordet, men det blir uansett lett mas.

Hvordan bruke LØFT i en slik situasjon?

Ivar Haug - 2010

Vi lager oss litt nye flater…Målet er skape grunnlag for å gi guttene

oppmerksomhet når de mestrer måltids-situasjonen

Vi spør; kan vi se måltidet fra en annen vinkel?Kan vi bruke lek, humor og glede – uten å skape kaos ved bordet?

Medvirkning er avgjørende – uten det må vi gjøre alt selv og ”løpe” etter situasjonene

Vi tenker; hva er disse guttene gode til, hva liker de å holde på med, hva er deres interesser osv.

Ivar Haug - 2010

Lek, humor og gledeVi spurte guttene; hvordan sitter man pent

ved bordet?De sa; - Beina må henge rett ned- Ja, vel; kan dere vise med hvordan?- Klart det! - Nå setter jeg på denne klokken. Den tikker

og tikker og så ringer den (slik). Kan dere la ett bein henge ned mens den tikker?

Ja, guttene er enige i oppgaven. Men vi må justere. De glemmer nemlig å tygge.

Så forsterker vi eierskapettil mestringen ved matbordetHva heter det å sitte sånn fint med ett bein

rett ned?Litt løsprat før vi lanserer forslaget; det heter

å sitte Spiderman. Alle disse tre er Spidermenn og jubler over forslaget.

- Ja, det heter det.Så utvider vi med to bein og flere minutter…To uker senere gjennomfører våre tre venner

kurs for 1-åringene i å sitte Spiderman.

Ivar Haug - 2010

LØFT for de minsteVise barnet at du er hennes støttespiller hele dagen

ved å se og markere tydelig…Bittesmå tegn på fremgang og mestring. Han sier

nye ord, tør å gå selv til puterommet, hjelper til under bleieskift…

Prososial atferd. Hun klapper vennlig en venn, deler klossene, leier når vi forflytter oss…

Og å bruke enkle begreper og ord kombinert med engasjement og innlevelse og ikke minst mange gjentakelser for å lede barnet inn på gode spor

Ivar Haug - 2009

LØFT for de minsteFordi trygghet, tillit og omsorg/kjærlighet er det

viktigste grunnlaget for små barns utviklingBruke lysglimtjakten aktivt som verktøy når du

bygger trygghet, tillit og tilbyr omsorg og kjærlighet

La dette farge all kommunikasjon med barn, også når du skal korrigere

Gi masse oppmerksomhet til det som er ønsketIdealet; når det kommer lyd fra voksne – skal det

i hovedsak være når du vil bekrefte ønsket atferd

Ivar Haug - 2009

Når en voksen gir tydelig oppmerksomhet til ett barn og bekrefter atferd, følger de andre spent medVed å bevisst forsterke ønsket atferd, samtidig som vi beskriver det vi setter pris på hos barnet, lokker vi barnet og barna rundt til å imitere denne atferdenVi bygger altså selvbilde, samtidig som vi utvikler språkforståelsen Ved å bruke mer energi når vi bekrefter ønsket atferd enn vi gjør når vi korrigerer uønsket atferd, sender vi et sterkt og tydelig signal de yngste oppfatter og kan bruke

1-åringenDytterKlorerBiterHiver brødbitene på gulvet 13 gangerOg roper; - ha den, jeg ha den!

Dette er jo strålende! Barnet utvikler selvstendighet og begynner å forstå JEG som noe selvstendig.

Vi løser elegant og så diskret som mulig trøbbelet dette skaper uten å bebreide barnet. Så fort barnet gjør noe ønsket, tråkker vi til og roser og bekrefter energisk.

Trivselspraten for 3+Litt formell samtale; vi setter oss litt usjenert,

byr på et glass vann. Hva betyr å trives?Du er godt forberedt – har bedrevet lysglimtjakt

– og har med deg minst to tydelige, flotte eksempler på ønsket atferd e.a.

Du forteller barnet om de to situasjonene og uttrykker din beundring for hennes prestasjon. Spør barnet; - Var det deg som sa/gjorde det? Stemmer det? Barnet medvirker.

Trivselspraten er helt fri for kritikk og fokus på negativ atferd. Viktig!! Fremmer tillit og trygghet

Ivar Haug 2009

Avtaler i trivselspratenDu gjør et par tre avtaler med barnet

Selvsagt aldersavhengig…1.Avtaler tegn som betyr; så fint, nå ble jeg

imponert eller lignende – f eks tommel opp eller piip. Barnet medbestemmer.

2.Spør; bør ikke mamma og pappa også få høre om dette. .? Barnet medbestemmer.

3.Dette synes er jeg så trivelig, skal vi gjøre det flere ganger..? Barnet medbestemmer.

Hva tror du skjer…?Når du så tydelig viser barn at du ser og vektlegger

mestringen mye sterkere..?Stikkord; trygghet, tillit, kjærlighet

Hvordan tror du foreldre reagerer på en slik praksis?Tror du foreldrenes holdning til deg og barnehagen

påvirker barnet?Kan det tenkes at barnet fristes til å gjøre mer av det

som får deg til å reagere så positivt – eller fatter ikke barnet en slik sammenheng?Det heter vel medvirkning

Ivar Haug 2009

Hvem ER du?Grei og vennlig?Kjekk og snill?Varm og vill?Interessant og

kreativ?Venners venn?Et forbilde for

menneskeheten?

eller…

Ivar Haug - 2010

…kanskje vi må justere litt

ER du..?Mest opptatt av egne behovHissig og uberegneligEn vanskelig personKorttenkt og teitLat og roteteLempfeldig med hygienen?

Ivar Haug - 2010

DET STORE ORDET

ERIvar Haug - 2010

Vi må innrømme at vi i korte øyeblikk gir barn så hatten passer (inne i egen hjerne)…

Han/hun ER:UROLIGVANSKELIGHISSIG BORTSKJEMTKLENGETE

UTFORDRENDESTADIG I TRØBBELUKONSENTRERTMASETEOG SÅ

BORTETTER…

Ivar Haug - 2010

Hva skjer når du tenker at

barnet ER både det ene og det andre…

Påvirker det ditt syn på barnet og dermed dine

handlinger?

Ivar Haug - 2010

HVA MED Å BYTTE UT NOENTANKER?

Er du en person som kan endre dine tanker og din atferd når det er viktig?

Hva med å fokusere mest på det som går bra med barn..?

…og mindre på det som ikke er fullt så fint og flott?

Kan det påvirke deg og hjelpe deg med å endre syn på barnet og

atferden din rundt barnet?Ivar Haug - 2010

Bilderamme og dagens fotografBilderamme på bordet eller veggenOppgaven som dagens fotograf går på rundgang

blant de som er motivert blant de voksneJakter på lysglimt og gode lekesituasjonerKjører på slutten av dagen i bilderammenBarnet får seg selv sammen med andre barn i

god samhandling og lek; styrker selvbildet og åpner for å gi oppmerksomhet til små suksesser vi har sett

Skaper et tydelig ”bilde” av barnehagens profil og idealer

Intern påminnelse om lysglimtjakt og løsningsfokus

Ivar Haug 2010

FOLKEAKSJONEN MOT SMÅMASING OG

SMÅKJEFTING

Ivar Haug 2010

Vet du hva fMRI og prefrontal korteks er?

Lar forskerne måle hjerneaktivitetLieden Brain and Cognition Lab i Holland har

sjekket hvordan barn reagerer på korreksjoner og positive tilbakemeldinger

Barn på 12-13 år lærer av sine feil og kan bruke dem

Barn på 8 år lærer nesten bare når de får positive tilbakemeldinger!!

Snart skal de forske på førskolebarna også

Ivar Haug 2010