Norsk utdanningshistorieNorsk utdanningshistorie

UTVIT 1000

2. og 9. februar 2004

Knut Tveit

DisposisjonDisposisjon

• Pensum

• Formålet med utdanningshistorie

• Goodlads analysemodell brukt på skolelovene

• Grunnlaget for inndeling av utdanningshistoria i epoker

• Kort presentasjon av Telhaugs fire utdanningshistoriske epoker

• Hovudtemaet: dei mest særmerkte trekka ved norsk skole-

utvikling i Telhaugs 4. epoke (ca 1980 til i dag)

Kva er formålet med pedagogisk historie?Kva er formålet med pedagogisk historie?

Svar: å forstå skole og utdanning I DAG

Skal vi kunne forstå, må vi kunne SAMANLIKNE

Det er to måtar å samanlikne på:

- bakover, dvs historisk

- utover, dvs komparativt

Historie er ein diakron vitskap: vise utvikling over tid

Ei enkelthending i fortida er ikkje “historie” (synkron historie)

Siktemålet med dette kurset er å forstå skolen i 2004

Skolelover på ulike nivåSkolelover på ulike nivåLover spelar ei viktig rolle i skolehistorie

Lover dannar ofte grunnlaget for inndeling i historiske epoker

Lover er viktige styringsinstrument for staten

Skolen vil alltid vere styrt av både stat og marknad

Goodlads system for læreplananalyse også nyttig når det gjeld lover:Lover:

1. Som ideologiske dokument

Vurderingane av ein lov vil variere sterkt med nivået

2. Som formelle dokument

3. Slik dei blei oppfatta

4. Slik dei blei sette i verk

5. Slik dei blei opplevde i praksis

Epoker i historiaEpoker i historia

Epokeinndeling er vanskeleg – og ofte omstridt

Epokeinndeling - ei hjelp til å sjå hovudtrekk

Ei epokeinndeling vil ikkje dekke alle typer utdanning like godt

I vårt land har lovverket for allmugeskolen/folkeskolen/grunn-skolen ofte danna basis for inndelinga i epoker

Epokene til Telhaug er prega av skolelovene, og særleg lovene sett som ideologiske dokument

Telhaugs 4 epokerTelhaugs 4 epoker

1. Den internasjonale – pietistiske epoken ca 1750 - 1850

2. Den nasjonale - demokratiske epoken ca 1850 - 1935

3. Den sosialdemokratiske epoken ca 1935 - 1980

4. Den nyliberalistiske/postmoderne epoken ca 1980 – 2???

1. epoke

2. epoke

3. epoke

4. epoke

ca 100 år

ca 80 år

ca 50 år

ca 30 år?

Skole mellom stat og markedSkole mellom stat og marked

Det sivile samfunnet/frivillig sektor/3. sektor: alt mellom stat og marked

Skolen tilhøyrer 3. sektoren: den er i prinsippet frivillig (ikkje skoleplikt) Skolen er – i motsetning til markedet – ikkje-komersiell

Skolen vil alltid ligge ein eller annan stad mellom stat og marked

Tre faser i forholdet stat/marked (grovt rekna):

Allmugeskolen (1739-1889) mest markedsstyrt (av lokalsamfunnet)

Folkeskolen (1889-1969) meir statsstyrt (fjerne sosiale skiller)

Grunnskolen (særleg i 90-åra) mot meir markedsstyring?

Enhetsskolepolitikk: slå parallellar saman Enhetsskolepolitikk: slå parallellar saman

Land By

1975-97

Land og by

Folkeskole (7 år)

Framhaldsskole (1-2 år)

1945 - 1975

Realskole (land 2 år, by 3 år)

Gymnas (land 4 år, by 5 år)

Grunnskole (9 år)

V.g. skole (3 år)

Frå 1997

10 år

3 årYrkesskole (1-5 år)

Felles

lov

Enhetsskolepolitikk for større likhetEnhetsskolepolitikk for større likhet

Enhetsskolepolitikken den største drivkrafta bak reformene i 70-åra

Målet var større likhet:• Mellom by og land

• Mellom praktiske og teoretiske fag

• Mellom allmenndanning og yrkesutdanning

Middelet var:• Organisatoriske tiltak (slå praktiske og teoretiske skolar saman)

• Meir teori til alle (for å unngå differensiering)

• Ei viss nedprioritering av vekta på kunnskapar

Enhetsskole – meir teori for alleEnhetsskole – meir teori for alle

0+0+0By 1900 By og land 1975By 1870By 1800 By 1950

0+6+3=9 5+4+3=12 7+5=12 9+3=12

Priv Priv

Enhetsskolepolitikk (innhald) Knytte seg til den høgre skolen

Bruke den høgre skolen som drahjelp

Krava til examen artium har lege konstant, middelskole/ realskole og folkeskole har måtta tilpassa seg desse

For at alle skal kunne gå vidare, må alle ha så mykje teori at dei få som går vidare maktar krava krava til examen artium

Ein teoretisk grunnskole

Reform 94 – meir teori for alleReform 94 – meir teori for alle

Universitet/Høgskole

Gymnas/Allmennfag

Yrkesskole/Yrkesfag

Gymnas og yrkesskole

Samf.fag

Språkfag

Naturfag

1975-1995

Idrett

Musikk, dans

Allmennfag

Reform 94

1. modul i generell studiekom-petanse

1945 - 1975

Bygd på 7-årig folkeskole Bygd på 9-årig grunnskole

Den nye ”kunnskapsretorikken”Den nye ”kunnskapsretorikken”I den pedagoigske retorikken i 80- og 90-åra blei begrep som utjamning og likhet tona ned, mens kunnskap blei vekta opp

Den nye utdanningsretorikken hadde klar samanheng med:• økonomiske forhold, oppretthalde levestandarden • internasjonale trender om kvalitetsforbedringar i skolen (for eksempel Margaret Thatcher i England)• OECD-vurderingar av norsk skole som ikkje falt heldig ut

Den nye utdanningsretorikken var ganske samstemt i vårt land:• G. Hernes 1986: Vi må mer og mer leve av vettet vårt

• J. Stoltenberg 2000: Kunnskap er vår viktigste ressurs

• K.M. Bondevik 2001: Vi vil satse på kunnskap som en viktig forutsetning for verdiskaping og velferd…Verdier og holdninger, kunnskap og kompetanse er den største ressurs vi har.

Fram mot kunnskapsskolen Fram mot kunnskapsskolen Skolestart for 6-åringar frå 1997 (éi årsklasse frå barnehage til skole)

10-årig grunnskole (Reform 97)

Felles læreplan for grunnskole og vidaregåande opplæring (L 93)

L 93: sterk vekt på skolen som kultur- og kunnskapsformidlar

L 94 (Broen): meir lærar og stoffsentrert enn tidlegare

L 97 (endeleg plan): noe mindre vekt på kunnskapar

Karakterane overlevde åtaka midt på 1990-talet. Innstilling om Nasjo-nalt vurderingssystem for grunnskolen: både elev- og skolevurdering.

Utviklinga har skjedd gradvis dei siste 20 åra, men avgjerande skifte med Gudmund Hernes (1990 – 1995) og Kristin Clemet (2001 - )

Statsråd Giske 2001: Moderne samfunn er kunnskapssamfunn

Kvalitet og kompetanseKvalitet og kompetanseNOU 1988:32 For et lærerrikt samfunn (bl.a. kompetanse i lærarutd.)

NOU 1988:28 Med viten og vilje (bl.a. kompetanse i høgre utdanning.)

Kvalitetsreformen i høgre utdanning (Mjøsutvalget 2001)

Kvalitetsutvalget (oppnevnt 2001, til stortingsbehandling V-2004):• Delinnstilling NOU 2002:10 Rammeverk for nasjonalt kvalitetsvur-deringssysten av norsk grunnopplæring• Endelig innstilling NOU 2003:16 Rammeverk for nasjonalt kvalitetsvurderingssysten av norsk grunnopplæring

- elevar i ungdomsskolen kan ta fag frå vidaregåande skole

- elevar i vidaregåande skole kan ta fag frå høgre utdanning

- nasjonale prøver, mappevurdering og internasjonalt karaktersys.

Kompetanseberetningen for Norge – første gong utgitt av UFD i 2003

Institusjonaliseringa av barndomenInstitusjonaliseringa av barndomen

Barnehagen:

• ein pedagogisk nykomling i Norge (lovfesta i 1975)

• bakgrunn: oppbevaring av barna (kvinner ut i arbeidslivet)

• ein alternativ pedagogikk (barnesentrert, fagkritisk)

• omstridt (formål, forholdet til skolen, privat eller offentleg)

• relativt svakt utbygd (68,5 % av alle 5-åringane i 2002)

• men trenden er klar (for eksempel1 % auke i 3-4 åringar pr år)

• siste trinn i ”familiefrigjeringa”? • først dro far • så dro mor

• og så dro lille Hanne og Ole

Konsensus og stridKonsensus og strid

Norsk utdanningsdebatt etter 1945 har vore meir prega av konsensus enn strid

Stridstema:• Formålsparagrafane

• Kristendomsfaget – KRL-faget

• Private skolar

• Enhetsskolen

Den dagsaktuelle debattenDen dagsaktuelle debatten

Lettare å etablere private skolar (frittståande skolar isf private skolar)

Ei viss individuell avlønning av lærarane

Slutt på staten som forhandlingsmotpart til lærarane ang løn

Foreldra kan velge skole

Desentralisering – meir makt og avgjersler til lokalsamfunnet

Den marknadstilpassa skolen/utdanninga – børs eller katedral?

Norsk skole komparativt vurdert: middels fagleg og dårleg disiplin?

Stiller norsk skole for små krav, både til kunnskapar og oppførsel?