Kjerneved av furu

• Furu vokser over hele landet

• Et fornybart og naturlig materiale

• God holdbarhet i utendørskonstruksjoner uten jordkontakt

Nr. 25

FOKUS på tre

NOVEMBE

R

2008

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus2

Svensk kärnvedDansk kernevedFinsk sydanpuuIslandsk kjarniEngelsk heartwoodTysk KernholzFransk bios parfait

Kjerneved utgjør den indre del-en av stammeveden i et aldrendetre. Hos noen treslag, som for ek-sempel eik og furu, er forskjellenmellom kjerne- og yteved tydeligmed en klar fargeforskjell. Hosandre treslag, som gran, er detingen synlig forskjell på yte- ogkjerneved når den er tørket. Fortreslag med liten forskjell i farg-en på kjerne- og yteved er dethovedsakelig trefuktigheten somskiller kjernen fra yta i det lev-ende treet. Hos enkelte treslag,slik som bjørk, er det små elleringen forskjeller i trefuktighetmellom indre og ytre deler avstammetverrsnittet. Man regnerderfor ikke med at bjørk dannerkjerneved. Det er som regel itreslag med en markert mørkere

kjerneved, slik som eik, furu,lerk, barlind m.fl. at den natur-lige holdbarheten er aktuell å ut-nytte. Det finnes også treslagmed mørkfarget kjerne som erlite varig. Yteveden til de allerfleste treslag er ikke motstands-dyktig mot råtesopper.

Hva skiller kjerne-og yteved i furu?I furu er forskjellen mellomkjerne- og yteved meget tydelig,

og enkelte egenskaper er ogsåveldig forskjellige. Fra gammeltav har kjerneveden i furu fåttlokale navn som malme, al, adelm.m., mens yteveden hadde sineegne navn som geitved, splintm.m.

Hovedforskjellen mellom kjerne-og yteveden i furu, er at yteved-en deltar i vann- og nærings-transporten til de assimilerendedelene av treet, og at den inne-holder reservestoffer som fett,sukkerarter, stivelse og protein-er. Vedstrukturen er forholdsvisåpen og permeabel, slik at vedener lett å impregnere. Den åpnevedstrukturen og innholdet avreservestoffer gjør at ubehandl-ede materialer av yteved er litemotstandsdyktig mot soppan-grep.

FOKUS på tre

Hva er kjerneved?

Rotjare med mye kjerneved.

Aktuelt uttak av kjerneved.

Kjerneveden deltar ikke lengeri vann- og næringstransporten.Hovedfunksjonen til kjerneved-en er å bidra til mekanisk åholde stammen oppe. I kjerne-veden er porene som forbindervedcellene tettet igjen, slik atveden er lite permeabel.Reservestoffer er fjernet elleromdannet til andre ekstraktiv-stoffer. Hoveddelen av kjerne-vedekstraktivene i furu utgjøresav harpikssyrer og frie fettsyrer.Disse stoffene er vannavvisende,og i tillegg har harpikssyrer enviss sopphemmende effekt. Etekstraktivstoff som er spesifiktfor furukjerneved, er pinosylvin.Pinosylvin har tradisjonelt blitttillagt stor vekt når det gjelderkjernevedens motstand mot råte.Effekten er imidlertid ikke godtkartlagt.

KjerneveddannelseI unge trær vil det ikke finnesnoe kjerneved. Etter hvert somstammetverrsnittet øker, vil deindre delene av stammen blioverflødige i vann- og nærings-transporten, og kjerneved-dannelsen begynner. Dette skjerfor furu når trærne er 15-40 år.Selve prosessen hvor ytevedomdannes til kjerneved foregår

i en smal overgangssone tilsvar-ende om lag en årringbredde.I denne sonen foregår kjemiskeog strukturelle forandringer.Levende celler forvedes og dør,porer blokkeres og veden inn-leires med ekstraktivstoffer somskal beskytte den mot nedbryt-ende organismer. Når kjerneved-dannelsen først har startet, regnerman med at dette er en kontinu-erlig prosess i treet.

Variasjoneri kjerneved-mengdeKjernevedmengden vilvariere fra tre til tre ogfra skogbestand tilskogbestand.Undersøkelser viser atforskjellen kan værestørre mellom trær inn-en et skogbestand ennmellom skogbestand.Ved Skog og landskappå Ås har man funnetat i eldre furuskog erdet trærnes diametersom best beskriverkjernevedmengden.Hogstmodne trær medstor diameter har jevntover større kjerne-

veddiameter enn trær med litendiameter. Bruk av ulike kjenne-tegn for å identifisere furutrærmed høy andel kjerneved, sombarkutseende, jordsmonn osv.kan nok til en viss grad fungerelokalt, men gir ingen godeindisier for furu generelt.

Tidligere ble av og til furutrærbehandlet på rot før de ble hogg-et for å få "malme" i veden. Enav metodene var toppkappingeller kronereduksjon. I nyereundersøkelser har man ikkekunnet påvise at disse metodenehar gitt noen nettotilvekst avkjerneved, men derimot minskettilveksten til trærne. Det blir enhøyere andel kjerneved i trærnesiden tilveksten hemmes, meningen nettoøkning av kjerneved.Resultatet er derfor at en ikkevinner mer kjerneved, men taperlitt yteved.

En annen behandlingsmetode erslinnebarking. Her såres treet påforskjellige måter ved at barkenskaves av. For at treet ikke skal

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 3

FOKUS på tre

Kjerneved har lavest fuktighet, ca. 30 %, og krympingen vil starte tidligi tørkefasen.

Kjernevedfordeling i et hogstmodentfurutre. (Flæte 2008)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100Prosent trehøyde

Andel kjerneved

60 %

67 %

70 %

dø, må det settes igjen barkbroerder barken fortsatt er intakt.Treet vil da reagere med å gjenn-omtrenge veden lokalt i skade-området med kvae og fenolskeforbindelser som beskyttelse motråteangrep. Dette kalles patolog-isk kjerneved, og har mer formav tyrived enn vanlig kjerneved.Veden har om lag samme fargesom vanlig kjerneved, men dener i motsetning til normalkjerneved meget feit og full avkvae. Siden det kun er veden iumiddelbar nærhet av der hvorbarken er fjernet som blirimpregnert med kvae, er detvanskelig å utnytte slikt virketil trelastproduksjon. Blåved-angrep kan også forekommeved slik behandling.

Til spesielle formål hvor foreksempel rundtømmer benyttes,kan derimot dette bidra til enøkt holdbarhet på virket.

For detaljer rundt uttak avkjernevedprodukter henvisestil FOKUS nr. 29 Uttak av furukjerneved.

Holdbart treTrevirke benyttes i en rekke for-skjellige miljøer, og nedbrytning-en av virket vil være påvirket av

dette. Trevirke som brukes i kon-takt med jord vil som regel væreutsatt for en ekstrem råterisiko,særlig fordi jorda bidrar til atvirket over lange perioder har entrefuktighet som gir gode forholdfor råtesopper. Over bakken ertrevirket som regel mindre utsattfor råtesopper, men råterisikoener sterkt avhengig av konstruk-sjonsløsninger og lokalklima.Andre nedbrytningsprosesser,som lysnedbrytning og erosjon,vil være langsomme prosesser.De vil ikke utgjøre den sammetrusselen som et råteangrep.

Enkelte insekter kan også gjøreskade i trekonstruksjoner. Somregel utgjør ikke disse noen sær-lig trussel for trevirkets varighet,men enkelte, slik som husbukk-en, kan gjøre omfattende skaderi trekonstruksjoner i enkeltedistrikter. Det gjelder indrefjordstrøk på Vestlandet og ikystdistriktene fra Larvik tilKristiansand.

Standarder forholdbarhetDet finnes standarder for testingav trevirkes holdbarhet mot tre-ødeleggende organismer. Ut fraslike tester er holdbarheten tilkjerneveden i de vanligste hand-elstreslagene i Europa beskreveti NS-EN 350-2. All yteved regnes

som ikke holdbar. I standardener følgende holdbarheter gjortrede for:

• Naturlig holdbarhet mottreødeleggende sopp (råte)

• Naturlig holdbarhet motlarver av treødeleggendebiller (som husbukk)

• Naturlig holdbarhet mottermitter

• Naturlig holdbarhet motmarine organismer (sompælemark)

I følge standarden er kjernevedav furu holdbar mot husbukk(Hylotrupes bajulus) og stripetborebille (Anobium punctatum),mens yteveden er mottakelig.Furukjerneved er derimot mot-takelig for stokkmaur og marineborere (pælemark).

Trevirkets holdbarhet mot tre-ødeleggende sopp er vanligvisav størst interesse for norske for-hold, spesielt brukt utendørs.Holdbarhet mot treødeleggendesopper er delt inn i fem klasser:

- fra 1: Meget holdbar- til 5: Ikke holdbar.

Enkelte tropiske treslag definer-es i holdbarhetsklasse 1. Dettebetyr at disse treslagene kanbrukes i jordkontakt og ha langlevetid. Det er imidlertid ingennorske treslag som har så godtholdbarhet. Den høyeste har

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus4

FOKUS på tre

Ved bruk av kjernereagens oppnåsumiddelbart skille mellom kjerne-og yteved.

Bruk av spon med yte- og kjerneved innendørs.

einer, barlind og eik i holdbar-hetsklasse 2: Holdbar. Kjernevedav lerk og furu klassifiseres iholdbarhetsklasse 3-4: Middelstil lite holdbar. Alle dissedefinisjonene er gitt på bak-grunn av treslagets holdbarheti jordkontakt. Både lerk og furuer derfor uegnet i jordkontakt.Alle forsøk i de senere år viserogså dette. Brukt kun overbakken er rangeringen mellomtreslagene den samme. Leve-tid-en er normalt lenger enn i jord-kontakt og er avhengig av klimaog konstruksjon.

I NS-EN 335-2 er bruksklasserfor heltre med hensyn på klimadefinert. Se tabellen.

Bruksklasse 1: Trevirket ertildekket, fullstendig beskyttetmot vær og vind, ikke utsatt foroppfukting, slik at trefuktighetenaldri er over 20 % (ingen råte-fare, men insektfare).Eks. panel i bolig.Bruksklasse 2: Trevirket ertildekket, fullstendig beskyttetmot vær og vind, høy luftfuktig-het kan forårsake tilfeldig, menikke vedvarende oppfukting, slik

at trefuktigheten er over 20 %av og til (begrenset råtefare).Eks. undertak, luftet loft,kryperom

Bruksklasse 3: Trevirket erutildekket og ikke i kontaktmed bakken. Er kontinuerligværutsatt, eller beskyttet motværet, men utsatt for hyppigoppfukting, slik at trefuktighetenofte er over 20 % (økt råtefare).Eks. utvendig kledning,terrasser, vinduer.

Bruksklasse 4: Trevirket er ikontakt med bakken eller fersk-vann og dermed permanent ut-satt for oppfukting og har stortsett en trefuktighet over 20 %(stor råtefare).Eks. telefonstolper, gjerdestolper.

Bruksklasse 5: Trevirket erpermanent i kontakt med sjø-vann og har en trefuktighet over20 % permanent (stor råtefareog fare for marine borere). Eks.bryggepåler.I NS-EN 460: 1994 beskriversammenhengen mellom bruks-klasse og holdbarhetsklasse.Her er det spesifisert hvilkenholdbarhet en bør kreve i deforskjellige bruksklassene, menogså at det skal tas hensyn tillokale erfaringer.I bruksklasse 3 vil kjernevedav furu kunne brukes, og er etmulig alternativ brukt somubehandlet kledning og i tak-tekking. Det er da viktig i størstmulig grad å unngå yteved imaterialene. Kjerneved av furuog lerk er uegnet i jordkontakt.Også eik og barlind vil ikketilsvare trykkimpregnert i jord-kontakt. Gran har holdbarhets-klasse 4 og kan brukes ubehandletsom utvendig kledning.

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 5

FOKUS på tre

Bruksklasse Holdbarhetsklasse

1 2 3 4 5

Meget Holdbar Middels Lite Ikkeholdbar holdbar holdbar holdbar

1 O O O O O

2 O O O (O) (O)

3 O O O (O)-(X) (O)-(X)

4 O (O) (X) X X

5 O (X) (X) X X

Forklaring:

O naturlig holdbarhet tilstrekkelig

(O) naturlig holdbarhet er normalt tilstrekkelig, men forenkelte formål er kjemisk behandling å anbefale

(O)-(X) naturlig holdbarhet kan være tilstrekkelig, men avhengig avtreslag, treslagets permeabilitet og bruksområde, kan kjemiskbehandling være nødvendig

(X) kjemisk behandling er anbefalt, men for noen bruksområderkan naturlig holdbarhet være tilstrekkelig

X kjemisk behandling er nødvendig

NS-EN 460 : 1994

Kledning.

Kjerneved i laft.

FOKUS på tre

Kriterier forråteangrepRåte er den vanligste og alvor-ligste årsak til at trevirkes hold-barhet reduseres i konstruksjoner.Selv trevirke som har en godnaturlig holdbarhet, kan rasktdestrueres av råte dersom be-tingelsene ligger til rette for det.

Råtesopper sprer seg ved sporersom finnes overalt i lufta. For atdisse sporene skal spire på tre-virket må sporene har tilgang påfritt vann, dvs. fuktighet over30 %. Har råtesoppen etablertseg, trenger den imidlertid ikkelike stor fuktighet for å spre seggjennom resten av virket. Råtevidereutvikles når fuktigheten erover 20 %. Enkelte sopper, somekte hussopp, kan transporterevann til områder der det ikke erfuktig nok, i tillegg til at det blirprodusert vann i forråtnelsespro-sessen.

Råtesopp utvikler seg når tre-fuktigheten er i området 20-120 %.Da er det nok tilgjengelig vannsamt nok oksygen i cellene til atnedbrytningen kan foregå.Temperaturen må ligge i områd-et +5 °C til +40 °C. Trevirke måvære utsatt for disse temperatur-

og fuktighetsbetingelsene overen viss periode for at råtepro-sessen kan komme i gang. Detbetyr at trevirke tåler å bliskikkelig vått av og til, såfremtdet får anledning til å tørke rasktopp igjen.

Kledningsbord skal i følge SNTS 3186 ha en fuktighet på 17 ±2 %, og dette er et naturlig fukt-nivå for treprodukter brukt ut-endørs i Norge. Det betyr at

virke som eksponeres for vær ogvind må bli fuktet opp for at detskal være mulig for råtesopper åetablere seg i virket.

Svenske undersøkelser av kled-ning som ble eksponert for værog vind i to år, viser at renkjernevedkledning av furuhadde lavere fuktighet enn 20 %nesten konstant, og den var aldriover 30 %. Det vil derfor sjeldenoppstå forhold i kjerneved avfuru som gir noen fare for sopp-vekst eller råteinngang. Det erlikevel viktig å understreke atbygningstekniske detaljer har av-gjørende betydning for hvorvidttrefuktigheten vil kunne holdestilstrekkelig lav. Det er derforviktig at vann ikke akkumuleresi kritiske deler av konstruksjon-ene, som for eksempel i nedredeler av en utvendig kledning,i sammenføyninger, nedrehjørner av vinduer, osv.

Hvor bestandig erkjerneved av furu?Det er i produkter over bakken atdet er aktuelt å bruke kjernevedav furu. På steder der trevirketfår anledning til å tørke oppetter fukteksponering, vil kjerne-

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus6

Ved påvirkning av sollys kommer kjerneveden tydelig fram etter få dager.

Vindusprofiler av kjerneved.

ved av furu ha alle forutsetningerfor å vare i mange år.

I eldre tider var man også klarover dette, og konstruksjonersom står igjen fra gammelt avviser at virket sjelden sto i jord-kontakt. De konstruksjonenehvor trevirke var i kontakt medjord, råtnet etter hvert og fikksetningsskader. Fra 1100-talletble stavkirkene bygget på etsteinfundament med kraftigetrekonstruksjoner over bakken.Mange av disse konstruksjonenehar som kjent vart helt frem tilvår tid. Veggene i stavkirkene erav nesten ren kjerneved av furuog viser at veden holder lengeselv i fuktig klima. Stavkirkenehar vært behandlet og jevnligvedlikeholdt med tretjære.

På Vestlandet finnes det ek-sempler på at liggende kledningav furu ble brukt helt til ytevedenråtnet, gjerne 100 år. Så blekledningen tatt ned og den råtneyteveden skavet av før kjerne-veden ble satt opp igjen. Dette eri områder der spire- og vekstfor-hold for råtesopper er optimale.

Lerkevirke markedsføres somalternativ til impregnerte materi-aler. Det har vært reklamert medat lerk er et fullgodt alternativtil impregnert virke i en rekkeprodukter. Det er å overvurderelerkas råtemotstand. Det finnesflere arter lerk. Resultater fraforskning på kjerneved av ulikelerkearter (inkludert sibirsklerk), viser at holdbarheten tilkjerneveden i lerk og furu liggerpå samme nivå (se FOKUS på trenr. 11 2002). Dette betyr atkjerneved av furu må forventes åha noenlunde samme holdbarhetsom lerkeprodukter i utendørskonstruksjoner.

KjernevedtyperEnkelte kilder innen gamlehåndverkstradisjoner hevder atden mørke kjerneveden er densom er mest bestandig, mens det

er den lyse kjerneveden som harbest styrkeegenskaper. Jo mørkerekjerne, jo sprøere virke hevdermange. Siden en del av ekstrak-tivstoffene i kjerneveden bidrartil at den får en mørkere fargeenn yteveden, er det grunn til åanta at kjerneveden inneholdermer ekstraktivstoffer jo mørkereden er. Ut fra dette kan det antasat mørkfarget kjerneved er merholdbar enn lysfarget. Det erderimot usikkert hvilken prakt-isk betydning dette har. For detførste er det ganske små farge-nyanser som skiller ulikevarianter av kjerneved, slik atdet er vanskelig å vurdere

visuelt. For det andre vilkjernevedens farge være avhengigav hvor lenge den har værteksponert mot sollys. For å dif-ferensiere kjerneved med tankepå bestandighet, er imidlertidandre metoder som kjemiskeanalyser mer aktuelle, menforeløpig ikke i praktisk bruk.

Aktuelle produkterUt fra forventet holdbarhet kande fleste trelastproduktene sombenyttes utendørs fint kunnevære av kjerneved av furu. Sålenge det er produkter somikke er i jordkontakt og somfår mulighet til å tørke opp etterfuktpåkjenning, vil kjerneved avfuru gi god nok holdbarhet medog uten overflatebehandling.Nedenfor nevnes de mestaktuelle produktene av furukjerneved:

• Kledning• Tak• Terrasser på bakkenivå• Utemøbler• Vinduskarmer• Vindskier• Vindusbrett• Støyskjermer

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 7

FOKUS på tre

Laminert lafteplank.

Terasse.

OverflatebehandlingFuru som kledning har værtvanlig over store deler av landet.Denne er blitt behandlet stortsett som gran. Hovedproblemetmed furuvirke vil være harpiks-utslag fra kvister. Harpiksen vil"blø" gjennom oljer og beiser,mens i dekkende behandlingervil harpiksen bli liggende undermalingen og kunne gi blæring ogavskalling av overflatefilmen.

For å få en jevn grå overflatekan jernvitrol benyttes.

På terrassegulv vil de vanligeoljene som brukes til trykk-impregnerte terrasser kunnebenyttes. På kledning vil tjæreog tjærebeis være alternativer.Overflateprodukter som benyttespå villmarkspanel bør kunnefungere bra også på ren kjerne-ved. Dekkbeiser og maling vilkunne brukes på lys, magerkjerneved, men på ekstra feitved vil det kunne bli problemermed blødning. Første strøk børalltid være en oljegrunning elleren ren oljebeis som trenger godtinn i trevirket. Bruk en grunningsom er anbefalt for vinduer.

Ubehandlet kledningEn ubehandlet kledning vil etterhvert gråne, og denne gråningenvil avhenge av påvirkningene påveggen. Ujevn vann- eller sol-belastning på veggen vil gi etskjoldet utseende. En rett vegguten utstikk av noe slag vil frem-

stå som jevnt grå i løpet av korttid. Områder som skjermes fordirekte regnpåvirkning, vil etterhvert få en gyllen farge. Se forøvrig FOKUS på tre nr. 30Ubehandlede trefasader.

LitteraturNS-EN 350-2:1994. Tre og tre-baserte produkters holdbarhet -Holdbarheten av heltre - Del 2:Holdbarhet og impregnerbarhetav utvalgte tresorter av betyd-ning i Europa. Standard Norge.

NS-EN 335-2:2006. Holdbarhetav tre og trebaserte produkter -Definisjon av bruksklasser - Del

2: Anvendelse på heltre.Standard Norge.

NS-EN 460:1994. Tre og tre-baserte produkters holdbarhet -Holdbarheten av heltre - Krav tilholdbarheten av tre til bruk irisikoklasser. Standard Norge.

FOKUS på tre nr. 11 2002. Lerk.Treteknisk - TreFokus

FOKUS på tre nr. 29 2003 Uttakav furu kjerneved. Treteknisk

FOKUS på tre nr. 30 2003Ubehandlede trefasader.Treteknisk - TreFokus

SN TS 3186:2008. Teknisk spesi-fikasjon for heltrekledning tilutvendig bruk. Standard Norge

FOKUS på tre

Forfatter Audun Øvrum, Tretekniskog Per Otto Flæte, Skog og landskap

Finansiering Treteknisk og TreFokus AS

Foto Treteknisk

ISSN1501-7427•

Op

pla

g50

00/1

1/08

Forskningsveien 3 BPostboks 113 Blindern, 0314 OsloTelefon 22 96 55 00Telefaks 22 60 42 91firmapost@treteknisk.nowww.treteknisk.no

TreFokus AS • Wood Focus NorwayPostboks 13 Blindern, 0313 OsloTelefon 22 96 55 00Telefaks 22 46 55 23trefokus@trefokus.nowww.trefokus.no

Byggdetaljer er veldig viktig for å unngå fargeskjolding på ubehandlet virke.