201 1 | Uke 23 | Nummer 3 | 2 . årgang | Løssalg NOK 39, -

Administrerendedirektør Peter Batta i Huseiernes Landsforbundinvolvert er fornøydmed kjøpet av hovedkontoret i sentrum.

Frustrasjon på P-grensen

Laaanggjøreliste

Herre i eget hus!

Beboerparkeringen har ført ti l stor frustrasjon for bådenæringsdrivende og beboere på feil side av grensen. EllenFrankrig-Johansen (tv) og Nils Houge fortviler. Side 6-7

Byrådslederen har lagetseg en meget lang gjøre-l iste med tiltak for å gjøredet lettere for næringsliv-et i Oslo. Side 8-11

Huseiernes Landsforbund, med administrer-ende direktør Peter Batta i spissen, blir huseierfor første gang. Foreningen har kjøpt bygårdeni Fred. Olsens gate 5 sentralt i Oslo for 61,5millioner kroner. Les mer på side 4 og 5!

Blar opp61,5mill.for hoved-kontoret

PR-seksjon

Nye trender for torsk og klokker!Side 12,13,14,15

Må flytte ut av byenetter 100 års driftBaker Hansen er frustrert over næringspolitikken i Oslo: Side 8 og 9

Utgiver: Oslo Business Memo AS - Publ iserer fritt og uavhengig om økonomi og næringsl iv i Osloregionen. Copyright©2010 Oslo Business Memo

Ansvarlig redaktør: Magne Otterdal | Adresse: Hjalmar Brantingsvei 8 | 0508 Oslo | Telefon 0047 468 44 123 | Epost: post@oslobusinessmemo.no

Avisen er trykketetter strengemi l jømessige kravog kan bruke detoffisiel le mi l jømer-ket Svanen.

FørstogfremstOsloBli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: redaksjonen@oslobusinessmemo.no Kontakt salg og marked: annonse@oslobusinessmemo.no

O slo kommune har laget en ny næringspolitisk hand-lingsplan, men har den egentlig noen verdi? Oslokommer alltid tapende ut av kampen om statlige

kroner til utvikling av næringslivet. Av en bevilgning tillandets fylkeskommuner på 1,48 milliarder kroner, ble Osloavspist med skarve ni millioner kroner. Dette skjer selv omverdiskapingen er høyere i Oslo enn i andre deler av landet,og det er her det er flest nyetableringer.

P roblemet er at det er fullstendig politisk ukorrekt å sidet høyt. Landets politikere er mest opptatt av åbygge opp næringslivet i distriktene. Derfor er

fortsatt virkemiddelapparatet en del av distriktspolitikken iNorge. Før jul ifjor fjernet regjeringen inkubatorstipendenefor Oslo. Samtidig er såkornfondene så godt som tomme.Etablererstøtten til gründere og entreprenører i Oslo er borteetter at regjeringen har tatt bort det meste av detlandsdekkende etablererstipendet. Har du adresse i Oslo kandu bare glemme Innovasjon Norge.

F orskningsparken har fostret rundt 300 bedrifter, ogoppgir selv at cirka 2000 arbeidsplasser og verdier påcirka 1,9 milliarder kroner er skapt av disse

bedriftene. I dag er det rundt 140 bedrifter som holder til iparken, og bransjer som bioteknologi, it og miljøforskning ersterkt representert. Likevel har inkubatorbedriftene mindretilgang på startkapital nå enn de har hatt siden ordningen blestartet for ti år siden.

D et er høyst tvilsomt om den nye næringspoltiskehandlingsplanen vil endre noe særlig på dissegrunnleggende problemene. Ett av virkemidlene i

Oslo er Oslo Teknopol, eid av Oslo kommune og Akershusfylkeskommune, og som jobber med regional næringsutvik-ling og profilerer Osloregionen. Oslo Teknopol har vært gjen-nom en kraftig brudulje hvor sterke røster tok til orde for ålegge ned organisasjonen. Det skjer ikke, og Oslo Teknopolvidereføres som et interkommunalt selskap.

D et er bra, fordi Oslo trenger en sterk organisasjonsom bør overta mye av ansvaret som i dag ligger hosnæringsbyråkratene i kommunen og Innovasjon

Norge. Oslo Teknopol har blant annet vært med på å drive fr-em MareLife, som er nettverk for forskningsmiljøer ogbedrifter innen biomarin sektor, mot byråkratenes vilje.

E n annen sak er om det bør ryddes litt i porteføljen tilOslo Teknopol, som blant annet driversamarbeidsnettverket Oslo Bio. Kanskje kunne Oslo

Bio vært bedre drevet av Forskningsparken, som ligger midt idet sommed rette kan kalles Oslo Life Science Valley. For-skningsparken har flere fortrinn, men det viktigste: Den sør-ger for at det faktisk blir bedrifter ut av forskningen.Oslo Business Memos fotograf Gorm K. Gaare har i vår vært

representert på utsti l l i lngen Miss Landmine ved Annenberg Spacefor Photography i LA. - Bi ldet er fra en av de første foto sesjoner iAngola og et av mine personl ige favoritter fra Miss Landmine-serien.Jeg synes styrken i bi ldet l igger i bl ikket ti l kvinnene. De poserer ibikin i og badedrakt tross sine fysiske skader. Den stoltheten jeg leseri ansiktene deres utfordrer vår oppfatning av landmineoverlevendesom offer, sier Gaare. www.annenbergspaceforphotography.com

Nytt i "Rue de Briskeby"

Gründer og daglig lederØyvindNærdal i Flaneur Food rakk å åpnesinbrennferskefranskematbutikk i Briskebyveien før pinse. Foto: BrukNo2

BRISKEBY: En delikatesseforret-ning ble åpnet på Briskeby rett førpinse. Gründerne Øyvind Nærdalog Conrad Lyngtveit-Peterssonsatser på butikk nummer to etter fi-re gode år med sin første etablering,Fromagerie i Valyriegaten på Ma-jorstua. - Vi åpnet i går, og det har

vært en jevn strøm av kunder, sierØyvind Nærdal. Med seg i butikkenhar han Tord Nylenna og HelgaMinsås. Responsen fra nabolaget ergod, melder Nærdal. Sjekk flerebilder på:

facebook.com/oslobusinessmemo

Oslo en nærings-politisk taper

www.oslobusinessmemo.noNr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 1 3

B ystyret i Oslo vedtok 23.mars 2011 en strategi derdet åpnes for utstrakt

bruk av OPS. Etter det vi er kjentmed skal Oslo kommune i peri-oden 2011-2014 investere for 26mrd; mesteparten i bygg og an-legg. Mye av dette vil kunne giinntekter til private aktører i oglangt utover byggeperioden. Del-er av disse investeringene vilkunne skje gjennom OPS. Al-lerede i år kan to nye OPS-skolerbli lyst ut på anbud.

M ed offentlig-privatsamarbeid (OPS) siktesdet til ulike modeller

av forpliktende partnerskap mel-lom næringslivet og det offent-lige, noe som internasjonalt blirkalt Public Private Partnership(PPP). Som eksempler på sliktsamarbeid kan nevnes bygging aven ny skole eller en veistrekning,avtale om renhold av sykehus,eller at det offentlige og detprivate samarbeider i et felles eidselskap. Spør du om OPS er nyttigeller bare en uting, vil svaretgjerne avhenge av den politiskefargen til den du spør, noe bådeAdecco-debatten og voteringenover OPS-strategien i Oslobystyre 23. mars 2011 er gode ek-sempler på.

P olitikk satt til side: Hov-edformålet med OPS erbedre kvalitet og mer

tjenesteyting for hver offentligforvaltet krone. OPS er basert påprinsippet om at den part somanses best skikket til å kunnehåndtere de forskjellige risikoele-mentene i prosjektet, er den somtildeles denne. Typisk vil risikosom følge av offentlig myn-dighetsutøvelse (for eksempel atdet kommer nye lover og for-skrifter man må følge) plassereshos det offentlige, mens risikoknyttet til prosjektering, byg-ging, tekniske løsninger, drift ogvedlikehold være plassert hos denprivate part. Risiko for inflasjonog annet uforutsett (force ma-jeure) vil som hovedregel væredelt mellom partene.

Offentlig-privat samarbeid OPS gir muligheter og snubletråder, skrivermanaging partner Thomas Nordby og advokatfullmektig Nina Lea Gjerde iArntzen de Besche. På tre år skal Oslo invester 26 mill iarder kroner.

Muligheterogsnuble-trådermed OPS

I nternasjonalt, særlig i Eng-land, har man i en årrekke ogi stor utstrekning benyttet

OPS. Basert på erfaringer fra Eng-land synes OPS å gi mer kostnad-seffektive tjenester sammenlignetmed den tradisjonelle måte å an-skaffe og drive tjenester på. Sam-tidig som OPS gir gode muligheterfor fortjeneste både for det privateog det offentlige, er det viktig åvære klar over de juridiske snub-letrådene som ligger rundt denneformen for samarbeid. Dissesnubletrådene finner vi i anskaf-felsesregelverket og i regelverketom offentlig støtte.

D et finnes ingen særreg-ulering av OPS-prosjek-ter i norsk lovgivning. I

EU har spørsmålet om reguleringav OPS vært diskutert, menforeløpig er det heller ikke i EUutarbeidet noen særregulering avdenne samarbeidsformen. Påsamme måte som ordinære an-skaffelser reguleres derfor OPS avlov om offentlige anskaffelser(LOA), forskrift om offentlige an-skaffelser (FOA), eventuelt for-syningsforskriften. Det er viktig åmerke seg at OPS ofte består avsammensatte ytelser. FOAoppstiller ulike regler for ulikeytelser, og man må derfor ha et

bevisst forhold til hvilken kat-egori prosjektet hører innunder.Er for eksempel hovedformåletmed kontrakten drift som tjen-este eller er det oppføring som enbygg- og anleggskontrakt? Dettefår betydning for hvilke regler dumå følge. Et annet sted det er fortgjort å trå feil er leie av eksister-ende bygninger eller annen fasteiendom. Dette er unntatt fraFOA, men det går en grense somman fort kan overskride dersomman ikke passer på. For eksempelvil en avtale om leie i bygg somskal oppføres og tilpasses opp-dragsgivers behov med sikte på etsenere eierskifte, ikke lengervære en leieavtale men en kamu-flert bygge- og anleggsanskaf-felse. Da er man tilbake i FOA ogmå følge prosedyrene der for åunngå å havne i domstolene ellerKlagenemnda for offentlige an-skaffelser (KOFA). Et tredjeforhold man må væreoppmerksom på, er at anskaf-felsesregelverket setter begrens-ninger når det gjelder i hvor storgrad man kan foreta forhand-linger i anskaffelsesprosessen.

E t særskilt problem er hvisdet foreligger overføringav støtte fra det offentlige

i en eller annen form. Dette vil

typisk være tilfellet dersom detoffentlige betaler mer for tjen-esten eller ytelsen enn det denfaktisk er verdt. Hvis anbuds- og/eller tjenestekonsesjonsreglene erfulgt, vil man normalt unngådette problemet. Årsaken til deter at prising basert på anbud pre-sumeres å være i tråd medmarkedspris, og at det derfor ikkeforeligger støtte. Det kan ogsånevnes at et samarbeid mellomprivate og det offentlige der mansøker å skape nye innovasjoner ogmarkeder som ikke lar seg danne ien ordinær, kommersiell kontekstkan innebære ulovlig støtte, foreksempel dersom det foretasteknologioverføring til denprivate part uten noen tilsvaren-de motytelse. Det kan hevdes atdet snarere er for den typesamarbeidsprosjekter at støttep-roblematikken kommer påspissen, da man der ikke fårsamme drahjelp av anbuds- ogtjenestekonsesjonsretten som forde tradisjonelle OPS-områdene.

T ilbake til bygg- og anleggog vedtaket fra Oslobystyre av 23. mars 2011:

Vil man delta i et OPS-prosjektinnen bygg- og anlegg vil dettrygge og naturlige utgangspunk-tet være å gjøre dette i tråd medregelverket for offentlige anskaf-felser, da det legges til grunn aten fremgangsmåte i samsvar medanbudsregelverket vil ekskluderesenere statsstøtterettslige prob-lemstillinger. Dersom du leggeropp til en god juridisk risiko-håndtering (compliance) vil duunngå snubletrådene, og få mu-ligheten til å være med på denverdiskapningen som OPS-pros-jektet er med på å gi.

AdvokatfullmektigNina LeaGjerde (tv) ogmanaging partnerThomas Nordby i advokatfirmaet Arntzen deBesche.

Nina Lea Gjerdeer advokatfullmektigi Arntzen de Besche.

Thomas Nordbyer managing partneri Arntzen de Besche.

Kronikk

www.oslobusinessmemo.no Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 14

Huseierne Fakta

Huseiernes Landsforbund er enlandsomfattende interesseor-ganisasjon for eiere av hus, lei-l igheter, sameier, borettslag oggårdeiere, med170 000 medlemmer.

Organisasjonen har 24 distrik-tsavdelinger, i hvert distrikt harforbundet en leder som er ans-varlig for at medlemmenes in-teresser blir ivaretatt. Fleresteder er det stiftet lokalfo-reninger.

Huseiernes Landsforbund iva-retar huseiernes lokale og riks-politiske bolig- ogeiendomsinteresser, og yter ju-ridisk, teknisk og økonomiskrådgivning til medlemmene.Forbundet tilbyr også rabatta-vtaler på en rekke ulike produk-ter og tjenester. Sekretariatetpå 30 årsverk ledes av admi-nistrerende direktør Peter Bat-ta.

Kilde: Huseiernes Landsfor-bund

Huseiernes Landsforbund, medPeter Batta i spissen, har leidkontorer i gården i omlag 20 år.Fra 1. juli overtar foreningenaksjeselskapet som eier gården;Fred Olsens gate 5 AS. Selger erBragernes Invest AS, som er etfamilieaksjeselskap som ledesav Christen Wikborg.

61,5 millioner- Vi betaler 61,5 millioner kron-er for aksjene i selskapet, ogovertar det 1. juli gjeldfritt, sieradministrerende direktør PeterBatta i Huseiernes Landsfor-bund. Fred. Olsensgate 5 er deneneste eiendommen i selskapet,og ble kjøpt av Bragernes Investi 1998 for 26 millioner kroner.Huseiernes Landsforbund leier4,5 etasjer av totalt syv etasjer,mens resten disponeres av an-dre leietakere.- Hvorfor kjøper dere gården?- Vi har vært her i 20 år og

liker oss godt her. Bygget er in-nredet slik vi ønsker det, det erfleksibelt og godt og alt er

tilrettelagt for oss. Beliggen-heten er svært sentral, og vimener det prismessig er godeutviklingsmuligheter nårutviklingen av Bjørvika ergjennomført. Vi tror dette skalgi en god avkastning på 15-20års sikt.- Men det var ikke lett å få

kjøpt gården, sier Batta. Byggethar ifølge Batta ikke vært lagtut i markedet og det var hellerikke andre bydere involvert.- Det har vært ulike takst-

menn og konsulentfirmaer inneog vurdert bygget, eiendom-savdelingen i DnB Nor har ogsåvært involvert, så vi føler osssvært trygge på dette kjøpet. Vihar holdt på med dette i to år! ,sier han.

SpleiselagKjøpet fordeles mellom Husei-ernes Landsforbund sombetaler 51,5 millioner og Husei-ernes Landsforbund Oslo ogAkershus som tar de siste timillionene.-Å skaffe pengene er ikke noe

problem, ifølge Batta.Huseiernes Landsforbund har

ifølge regnskapet for 2010driftsinntekter på 69 millionerkroner, hvor kontingenter fralokale foreninger utgjør vel 65millioner kroner. Årsresultatetendte på 4,7 millioner kroner.Foreningen har eiendeler bok-ført til 52 millioner kroner.Bankinnskudd og kontanterutgjør 23,5 millioner, i tillegghar foreningen finansielle in-

vesteringer i ulike aksje- og ob-ligasjonsfond bokført til i un-derkant av 20 millioner kroner.I tillegg har foreningen en lei-lighet i Spania. Fratrukketdriftsgjeld og kortsiktig gjeldhar foreningen dermed en bok-ført egenkapital på i underkantav 43 millioner kroner.

Eget selskap- Vi har nok penger på bok til åbetale dette, 96 prosent avkontingenten for 2011 er al-lerede betalt inn, sier Batta.Huseiernes Landsforbund

Oslo og Akershus har sitt egetregnskap som viser et årsres-ultat på i underkant av èn mil-lion kroner og en bokførtegenkapital på 10,7 millionerkroner.Batta vurderer å opprette

Fred. Olsensgate 5 som et egetholdingsselskap.- Det er en anbefaling fra

våre rådgivere, som mener detskattemessig er gunstig om vibelåner kjøpet med 10 til 20millioner kroner, sier han.

Huseier for førstegang. Ad-ministrerendedirektør Peter

Batta ogHuseiernes Landsfor-bund går inn i næringseien-

domog kjøper bygget derforbundet har vært leietaker i

20 år. Foto: HuseiernesLandsforbund

Blirhuseier for første gangHuseiernes Landsforbund blir huseier for første gang. Foreningen harkjøpt bygården i Fred. Olsens gate 5 sentralt i Oslo for 61,5 millionerkroner.

Fred. Olsens gate5 er blitt Huseiernes for 61,5 millioner kroner.

www.oslobusinessmemo.noNr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 1 5

Blirhuseier for første gang

Det ligger an til en ny Cafe Sjakk

Matt ved Tinghuset. Svein Rune

Wisnes har registrert nytt selskap

med adresse CJ Hambros plass 2A,

hvor den konkursrammede Restaur-

ant Gabler holdt hus.

CJ HAMBROS PLASS: SelskapetSjakk Matt Tinghuset AS er re-gistrert i foretaksregisteret medCafe Sjakk Matt-sjef Svein RuneWisnes som styreleder og dagligleder, og med Frank HermanSchønhardt som styremedlem.Lokalene på CJ Hambros plass

2A har ventet på ny aktivitet et-ter at Restaurant Gabler gikkkonkurs for ganske nøyaktig ethalvt år siden, rett før jul midt ijulebordsesongen.

Jappefaktor- Som den første Café i Oslo

uten K, ble dette fort et av dehippeste utestedene i byen. Jap-pefaktoren var høy, heter detpå restaurantens nettside.Kafeen har holdt til i samme

lokaler i Haakon VIIs gate 5 sid-en starten i 1983, og den eies avSvein Rune Wisnes og RandiSivertsen Wisnes. Selskapet haromsatt for syv-åtte millionerkroner årlig de siste fem årenemed drifsresultater på mellomen halv og en million kroner. I2009 gikk driften en halv mil-lion i minus etter oppussing.2010-tallene foreligger ikke.

Advokatmat

Nyetableringen ved Tinghusetblir første nye etablering itillegg til stedet i Haakon VIIsgate. Norwegian Property eierlokalene ved Tinghuset. Pådagtid var stedet hyppig frek-ventert av advokater og andrelunsjgjester som jobber vedtinghuset.

Svein RuneWisnes satsermedSjakkMatt-konseptet i degamleGabler-lokalenevedTinghuset.

Cafè SjakkMattved Tinghuset

www.oslobusinessmemo.no Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 16

Frustrasjon overparkeringsgrenseNils Houge som bådebor og er næringsdri-vende i Ullevålsveienreagerer på ordningenmed beboerparkering.- Grensen for beboer-parkering har gitt envanvittig konsekvensfor de som har adres-se på feil side av gren-sen, sier Houge.AvMagne Otterdal

Prøveordningen med beboer-parkering i tre soner i ho-vedstaden har gitt positivrespons fra de som har beboer-kort til sine biler. Men for be-boere utenfor grensen tilparkeringssonene, og for næ-ringsdrivende, har ordningenskapt betydelig frustrasjon.

DiskrimineringI Ullevålsveien ved Adamsstuener det nærmest gazatilstandermed tanke på at prøveordnin-gen skal vedvare inntil beboer-parkeringen blir innført forhele bydelen. - Dette er vanvit-tig, sier Nils Houge. Han harengasjert seg i diskusjonen ombeboerparkeringen før hø-ringsfristen den 17. juni.Ifølge Houge har grensen for

beboerparkering skapt enuholdbar forskjellsbehandlingmellom de som har registrertbostedsadresse innenfor parke-ringssonen på den ene siden ogpå den andre siden næringsdri-vende samt de som har bostedinntil parkeringssonen. Hougesamler nå støtte i nabolaget forå få en løsning for de mangehundre beboerne som han me-ner blir diskriminert ved atprøveordningen vedvarer påubestemt tid.- Jeg er for beboerparkering,

men slik dette fungerer er detdiskriminering, sier Houge.Robert Hedin som driver CafeSjel Vest på hjørnet av Ulle-veålsveien 81 merker også par-keringsproblemet både somnæringsdrivende som beboeruten parkeringskort.

Jakter på p-plassEllen Frankrig-Johansen, fly-vertinne i Norwegian, har ak-kurat parkert bilden. Hun har

kort nå, men skal flytte til sørsi-den av Ullevålsveien og regnermed å miste parkeringskortet.Når det er sene flyvninger

hender det at hun kommer frajobb langt natt, og da kan detbli opp i halvtimen på jakt etteren plass - selv med parke-ringskort. Ofte ender det med åta sjansen på parkeringsbot.

- Jeg tror rekorden er 40 mi-nutter desperat kjøring i om-rådet her på jakt etter en plassmidt på natten. Hvordan detblir når jeg flytter ut av sonentil andre siden av gaten tør jegikke tenke på, sier Frankrig-Jo-hansen.Bedrifter med transportbe-

hov er de som er minst fornøyd

med beboerparkeringen. Enundersøkelse som Trafikketatenhar gjennomført viser at overhalvparten av de næringsdri-vende prøveområdene er mis-fornøyd.

Vestlige bydeler først- Prøveordningen med beboer-parkering er besluttet å gjelde

Ellen Frankrig-Johansen (tv) ogNils Hougeer frustrert over grenseproblemenesombeboerparkeringen har førtmed seg. Også kafevert Robert Hedin (bildet øverst til høyre) merker konsekvensenepå kroppen. Alle fotos: BrukNo2

www.oslobusinessmemo.noNr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 1 7

Frustrasjon overparkeringsgrense

inntil videre, sier prosjektlederHanna Elgvin i Trafikketaten.Ifølge Elgvin vil grenseproble-matikken som enkelte beboereopplever knyttet til prøveord-ningen bli betydelig redusertnår den permanente ordningenmed beboerparkering er påplass. Det er den enkelte bydelsom beslutter om og hvor be-

boerparkering skalgjelde innen-for sin bydel.Beslutningen om permanent

beboerparkering er tenkt å gjel-de hele området mellom Ring 1og Ring 2, og den blir innførtgradvis bydel for bydel. Gren-seproblematikken blir i den fa-sen forskjøvet tilbydelsgrensene.

- Her legges det opp til et sa-marbeid mellom bydelene, sierElgvin. Trafikketeaten planleg-ger å starte med permanent be-boerparkering i de vestligebydelene, med Frogner først.- Det er denne delen av byen

som har mest fremmedparke-ring. Beboerparkeringen i prø-veområdet i bydel Frogner har

gitt en reduksjon i fremmed-parkering fra 38 til 12 prosent,sier Elgvin. Hun sier beboer-parkeringen er et spennendeprosjekt som vil bidra til å gjøredet lettere for folk å bo og bru-ke indre by. - Det gir også enmiljøgevinst ved redusertfremmedparkering, seir HannaElgvin.

Ellen Frankrig-Johansen (tv) ogNils Hougeer frustrert over grenseproblemenesombeboerparkeringen har førtmed seg. Også kafevert Robert Hedin (bildet øverst til høyre) merker konsekvensenepå kroppen. Alle fotos: BrukNo2

www.oslobusinessmemo.no Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 18

Siden 1913 har BakerHansen kjørt ut ferskebakervarer fralokalene i Bogstadvei-en. Nå kan bedriftenbli nødt til å flytteprodusjonen ut avsentrum.

-Det er mange spennendetomter i sentrum, men de blir istor grad regulert til boliger ogkontorer. Det virker rett ogslett ikke som om politikerne erinteressert i at bedrifter somoss skal kunne fortsette virk-somheten i sentrum.Det sier Morten Hals som eier

Baker Hansen.

Må flytteLokalene på Majorstuen er iferd med å bli for trange, ogHals regner med å måtte flyttevirksomheten i løpet av denærmeste fem årene.-Vi driver en litt atypisk

virksomhet. Bakervarer er fer-skvarer og vi har mange dagligeutkjøringer til samtlige av vårebakeriutsalg. Det gjør at det ersvært praktisk for oss å ha ensentral beliggenhet, sier Hals.Han sier videre at de har vært

i kontakt og hatt besøk av flereav Oslos lokalpolitikere.-Alle har vært imponert over

det vi driver med, og synes deter moro at vi holder til midt ibyen. Men når det gjelderdiskusjonen om hvor vanskeligdet er å skaffe en sentral belig-genhet for en bedrift som oss,blir det de svarer som festtalerå regne. Det skjer ingenting, si-er Hals.

Bybedrifter trengsHan mener også at «by-bedrifter» beriker selve bybil-

det, men at samfunnet etter-hvert er blitt så komplisert at demange lovene og reglene gjørdet vanskelig å få etablert noesom helst.-Alle skal mene noe, sier

Hals. Han hadde på et tid-spunkt en interessant tomt iBærum i kikkerten, men måttedroppe prosjektet da detdukket opp en reguleringsplanfor den nye Drammensveien

rett i nærheten av tomten.-Jeg synes det er noe sjarm-

erende og koselig med å hahåndverksbedrifter i byene ogat det er synd at det stort settbare tenkes på kontorer og lei-

Legger ikke til retteforbedriftene i byen

TvingesutavOsloetter100 år

Eieren av BakerHansen, MortenHals, må flytteproduksjonen ut avMajorstuen og byen etter snart 100 års drift. Han føler ikkeat politikerneer interessert i virksomheten.

’’

www.oslobusinessmemo.noNr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 1 9

Legger ikke til retteforbedriftene i byen

ligheter. På den måten blir myeav sjarmen borte, sier Hals.- Innføringen av bomringer

og beboerparkeringer gjør detheller ikke lettere å drive i by-en. Det eneste vi har fått til er

et parkering forbudtskilt uten-for lokalene, sier Hals.

Det er Oslo Håndtverk- og in-dustriforening (OHIF) somhar avgitt den skarpeste hø-ringsuttalelsen og gir i denbyrådet en kraftsalve .OHIFpeker på at byrådsavdelingen«fortsatt er glad i å settebransjene i bokser».Foreningen viser til hvor-

dan den kunnskapsbasert tje-nesteyting er definert ihandlingsplanen: Bank og for-sikring, teknisk og viten-skaplig tjenesteyting,omsetning og drift av eien-dom og teko.Kunnskapsbaserte nærin-

ger er definert som tele ogikt, forlag, film og media oggrafisk industri.

Håndtverk er kunnskap

OHIF mener definisjonensom er gjort av Telemarks-forskning på inndelingen avkunnskapsbasert næring ogtjenesteyting blir for sneverog gammeldags.- Strengt tatt bør vel all næ-

ringsbasert virksomhet base-res på kunnskap. Men vi vilgjerne peke på at håndtverks-fag i stor grad er vel så mye ba-sert på kunnskap somnæringene i definisjonen. Aten gullsmed i tillegg til sven-nebrev er utdannet gemmo-log og/eller hartilleggsutdanning innenfor de-sign og en møbelsnekker somrestaurerer antikke møblerhar tilleggsutdanning innen-for kunsthistorie er ikke uvan-lig, skriver Kristin Brandt,som er komunikasjonssjef iOslo Håndtverk- og industri-forening.

Vanskelig for bedrifter

Handlingsplanen er nå sendttil bystyret etter behandling ifinanskomiteen. Det har værtgjennomført en skriftlig hø-ringsrunde hvor blant andreNHO og LO i Oslo har kom-met med innspill. I tillegg harbystyrekomiteene behandletplanen; Byutviklingskomi-teen og Samferdsels- og mil-jøkomiteen, uten at det harkommet vesentlige politiskeinnvendinger mot innholdet.Finanskomiteen sier seg

tilfreds med byrådets mål om

å giOslosnærings-drivendegoderamme-betingelser og videreutvikleOslo som en nyskapende ogbærekraftig region.Komiteen viser til flere in-

nspill om at det er vanskeligå finne egnede lokaler til uli-ke typer næringer i Oslo, ogmener at det er viktig atkommunen har en strategifor å sikre arealer til næ-ringsvirksomhet i Oslo. Eteksempel er Baker Hansen.

Konsensus

Finanskomiteen mener atstaten må bidra mer for å nåmålet om å gjøre Osloregio-nen til et attraktivt sats-ningsområde for utenlandskevirksomheter. Medlemmenefra Arbeiderpartiet og SV et-terlyser samtidig hvilke tiltakkommunen skal gjøre for åtiltrekke seg utenlandske be-drifter og investeringer.Ikke uventet er det også

politisk uenighet om brukenav offentlig-privat samarbeid(OPS) . Flertaller ser frem tiløkt bruk av OPS i kommu-nen, mens Ap og SV menerdet ikke er riktig at OPSsikrer en bedre utnyttelse avoffentlige midler.Finanskomiteen støtter

byråets forslag om å legge tilrette for flere cruiseanløp ogønsker at Oslo skal være enarrangør av større inter-nasjonale kongresser ogidrettsarrangementer. Detbør også vurderes om kom-munen skal tilrettelegge foret privatdrevet kongressen-ter av internasjonal størrelsei Oslo, mener komiteen.Finanskomiteen er også

fornøyd med kommunensinitiativ overfor statligemyndigheter om å fordele enstørre andel av statlige virke-midler til de større byene,noe som vil stimulere tilvekst og nyetableringer.I sum har den politiske be-

handlingen vært preget avkonsensus, med kun mindrejusteringer av handlingspla-nen.

Håndtverk er ogsåkunnskapsbasert!

Eieren av BakerHansen, MortenHals, må flytteproduksjonen ut avMajorstuen og byen etter snart 100 års drift. Han føler ikkeat politikerneer interessert i virksomheten.

Den næringspolitiske handlingsplanen har skapt kraftigereaksjoner blant håndtverk- og industribedriftene i Oslo.De føler seg utdefinert som kunnskapsbedrifter av oslospolitikere.

Handlings-planen

BLA

OM!

www.oslobusinessmemo.no Nr 3 • Årg 2 • Uke 23• 201 110

Sjekk utRøslands gjøreliste, detmestemed frist 2011Byrådsleder Stian Berger Røsland og næringsbyråd Øystein Sjøtveithar satt opp en ti l taksl iste for næringspol i tikken som savner side-stykke. Ikke nok med mange konkrete punkter, men brorparten av de82 ti l takene på gjørel isten har frist i 201 1 . Det bl i r en travel høst.

www.oslobusinessmemo.noNr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 1 11

Sjekk utRøslands gjøreliste, detmestemed frist 2011 Handlings-planen

PRESSEMELDING: Norske fiskeelskerefortsetter å tømme disken i landets storedagligvarebutikker for fersk torskeloin fraSaltstraumen. Nå økes den hjemligedistribusjonen av STRØM. I løpet avsommeren testlanseres den helnorsketorskens indrefilet i Sverige og Sveits.

-Etterspørsel og salg har vært over al l forventningsiden lanseringen i november i fjor. I dag selgesSTRØM i 232 dagl igvarebutikker ogsupermarkeder i Meny-Ultra. Ukentl ig oppleverkunder dessverre å komme ti l tomme fiskedisker ienkelte butikker. Nå tar vi grep som sikrer atnordmenn skal få enda bedre ti lgang ti l dagfersktorskeloin fra Saltstraumen, sier administrerendedirektør Harald Dahl i det norske havbrukselskapetCodfarmers.

-Utsolgte produkter er et luksusproblem for osssom produserer og selger, men leit for kunder somønsker dagfersk skinn- og benfri torskeloin påmiddagsbordet. For å møte økt kundetilgang, har viblant annet trappet opp produksjonen ogoptimalisert bestill ingsrutinene, sier han.

Avtale med ICA

En fersk avtale med ICA-kjeden gjør STRØMti lgjengel ig i nye 38 butikker al lerede fra nesteuke. Dessuten lanseres et helt nytt privat label-produkt – Fiskemannens torskefi let – i samarbeidmed Norgesgruppen.

Nytt torskeprodukt i butikkene

-Fiskemannens torskefi let er enkelt forklartytrefi leten fra den samme, ferske torsken som viskjærer STRØM-loinen fra. Dette produktetlanseres nå i store deler av KIWI- og Spar-kjeden.

Kval iteten er l ike god, og størrelsen på de tofi letene i pakken er ti lpasset norske forbrukere.Det nye produktet gir markant bedreutnyttelsesgrad på fisken, og øker marginene hosCodfarmers, sier Dahl .

-Vi har forespørsler fra andre norskematvarekjeder, som ønsker STRØM i sitt sortiment. Iløpet av de tre neste månedene testlanserer vitorsken i Sverige og Sveits. Her har kjedene ogforbrukerne gode erfaringer med fersk laks fraSalma, og store forventninger til STRØM, somvirkelig er i ferd med å befeste seg som det nyenavnet på fersk torsk, sier Dahl.

-Kresne forbrukere

STRØM-torsken er alet opp ved Codfarmersproduksjonsanlegg i Saltstraumen utenfor Bodø.Torsken er fi letert og pakket maksimum fire timeretter at fisken svømte i sjøen, og på plass iferskvaredisken i butikkene under ett døgn etterat den gjorde sine siste sprel l .

-Norske forbrukere blir stadig mer kresne når detgjelder ferske matvareprodukter. De ønsker etenkelt, superferskt fiskeprodukt som leverer sammekvalitet og opplevelse hver gang man kjøper det,sier Harald Dahl.

Administrerende direktør Harald Dahl i Codfarmers

opplever sterkt økende etterspørsel etter STRØM,

fersk torskeloin fra Saltstraumen. Her sammen med

kjendiskokk og tidligere verdensmester Terje Ness,

som ukentlig serverer flere hundre kilo STRØM-torsk til

sultne kunder i restauranten Oro i Oslo.

STRØM-torskenvokser videre!

PR-seksjon

PR-seksjon

Oslo/Basel: Over 100 000 trend- og luksusjegere harjaktet på eksklusive klokker og smykker i den sveitsiskebyen Basel. Urmaker Halvor Bjerke har besøkt verdensstørste klokkemesse og presenterer her kommendetrender i den mest luksuriøse delen avarmbåndsursegmentet.Totalt 1892 utsti l lere fra 45 land viste fram sine nyeste, dyresteog mest eksklusive kreasjoner på messen Baselworld, som i årble arrangert for 39. gang. Halvor Bjerke, som er dagl ig leder iurmakerkjeden Bjerke, har i 36 år lagt turen ti l det fornemmearrangementet – som en av få nordmenn.

Prislapp: 50 000 – 500 000,-Den 160 000 kvadratmeter store messen er et mekka for al leklokkeentusiaster, men også et must for Bjerke og hans ansatte.De jobber hardt og mye under Basel-messen.– En del av de mest eksklusive og unike urene har begrensetproduksjon, og vi må være tidl ig ute og besti l le dersom vi skal fåtak i de riktige model lene. Vi har en del faste kunder som sitterhjemme i Norge og sjekker messens klokkenyheter på nettet,deretter ringer oss direkte for å besti l le, sier han.Klokkene som besti l les l igger i prisklassen 50 000 – 500 000kroner, og det er som regel Rolex, Patek Phi l ippe, Breitl ing ogHublot som troner øverst på besti l l ingsl isten.

Økte gullpriser – kreative løsningerBjerke tror mange nordmenn oppfatter klokkebransjen somkonservativ og tradisjonsrik, noe han mener stemmer ti l en viss

grad. – Mange av kundene våre er samlere som ønsker åinvestere i noe klassisk og varig. Likevel har det skjedd storetrend- og motemessige endringer de siste årene. Rolex har foreksempel gått fra å være meget konservativ ti l å lage nyemodel ler hvert år. I ti l legg ser vi at flere merker kombinererspesiel le materialer i klokkene, noe som blant annet skyldesøkte gul lpriser, sier han.

Rødt gull, keramikk og gummiRødt gul l er mye brukt i årets kol leksjoner, gjerne i kombinasjonmed stål , keramikk el ler gummi.. – Disse kombinasjonene gir ensterk kontrast og glød som passer spesielt godt ti l nordisk hud,sier Bjerke.I år hadde enhver produsent en nyhet i keramikk. – Keramikk eret meget sterkt materiale som kan lages i nesten al le farger,men vi ser at sort og hvitt dominerer. I ti l legg ser vi atretrotrenden fra 60- og 70-tal let også er på ful l fart ti lbake, medenkel design og remmer, ikke lenker, opplyser urmakeren.

Størst ikke lenger bestI forholdet ti l størrelsen på uret har trenden lenge vært ”størreog større”. Dette har nå flatet ut.– Det ser ut som dagens nye klokker ikke øker vesentl ig istørrelsen. Herreur er nå cirka 40-45 mil l imeter og dameur fra30 ti l 38 mil l imeter. Det vi derimot registrerer er at stadig fleremerker kommer med egenproduserte mekaniske urverk av toppkval itet, sier Bjerke. (Pressenytt)

* Rolex Explorer I I . Kommer i ny utgavemed mer utstyr. 42mm stål . Sort el lerhvit tal lskive.

* Rolex Yacht Master I I i 44mm. Nyutgave i rosa gul l og stål med keramikkbezel og hvit skive. Klokken har spesiel lefunksjoner for sei l ing.

* Rolex Daytona. Kronometer i 18 karatEverose gul l med skinnrem og keramikkbezel .

* Tag Heuer Carrera 1887 medegetprodusert urverk. Kronograf i stål ti lherre. Retromodel l .

* Patek Phi l ippe Nauti lus. Den førsteutgaven i denne serien for damer i stålmed mekanisk selvtrekkendeurverk.Bezel bestatt med diamanter.

* Breitl ing Cronomat GMT. En av deklassiske model lene som nå kommer i nyutførelse med en ti l leggsfunksjon somgjør at man kan avlese to tidssoner.

Nye populære materialer:

* Keramikk kommer i al le farger ogfasonger ti l al le merker. Al le farger kanlages, men det er sort og hvit somdominerer. Rolex, Hublot, Breitl ing.

* Klokkekasse i kobber l igner matt rosagul l som vi l få en egen patina-finish.Panerai .

Årets mesteksklusiveklokketrender

PR-seksjon

PR-seksjon

www.oslobusinessmemo.no Nr 3 • Årg 2 • Uke 23• 201 116

www.oslobusinessmemo.no

Retur: Oslo Business Memo AS, Postboks 61 Økern, 0508 OSLO

Nr 3 • Årg 2 • Uke 23 • 201 1Siste side

Følgoss hverdagpå nett!

oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo

- Skriv noe pent om Grorud-dalen, sa redaktøren.- Selvfølgel ig, sa jeg. Har al l -tid l ikt Groruddalen.

H elt siden jeg hadde sommerjobb derpå sluten av 1970-tallet. Som dørsel-ger av hjemmelaget vinutstyr i dra-

bantbyene der. Slikt gikk an den gangen utenat myndigheter var redde for alkoholens for-bannelse eller bakterienes utbredelse. Salgetgikk strykende på byggeplasser, industribedrif-ter og blant ensomme blokkbeboere som ende-lig fikk noen på besøk. Jeg lærte meg småpratom alt fra akvarier til xylofoner.

N oen bedre skole for å lære salgs og for-handlingsteknikk finnes knapt. Duhar en dør foran deg og cirka tre og et

halvt sekund til å vinne kundens fortrolighet.Før døra smekker igjen. Klarer du fem sekun-der har du høyst sannsynlig et salg. Den hardeskolen på livets dørmatte ga meg både godepenger og selvtillit for et senere yrke. Journalis-ter lever jo også av å spørre og sette foten idørsprekken.

D et var også slik jeg lærte hva Gro-ruddalen er. Oslos mest moderne by-del. Det har den vært siden

melkebøndene her ble fortrengt av industriar-beidere og bilselgere etter krigen. Her var Nor-ges første og største industriforsted –

suburban area på nytt norsk – eller engelsksom det også heter.

G roruddalen hadde røyk og bråk fra in-dustri helt til langt ut på 00-tallet. Dukan fortsatt se hva folk jobber med

her. Kranparker ruver, rundkjøringer ogtoglinjer pumper trafikk, kraftledningergnistrer av energi. Det er slik byer ser ut i ver-dens dynamiske vekstmetropoler. Du kanformelig lukte gründerånden fra den nylagteasfalten. Groruddalen vokser igjen og blir grøn-nere, åpnere og mer internasjonal.

M ens sentrum av Oslo oljes inn i envelstandsdøs av gullforgylte Frog-ner-leiligheter og hipphoppe Gr-

ünerløkka-hybler, åpner Groruddalen segmot verden der ute. Den virkelige verden, derfolk fortsatt drømmer om å gjøre det stort.

M ange små firmaer her har forbin-delser ut til verdens nye vekstmar-keder. Til India og Pakistan. Til

Tyrkia og Midtøsten. Til Kina og Russland.Brasil og Sør-Afrika. Folk spør ikke om du erfra Oslo her. De er nettopp kommet. Hver T-banevogn har like mange nasjonaliteter somet komitemøte i FN.

V eien fra Oslo og ut i verden går ogsåher nå. Ikke lenger med Ameri-kabåten ut Oslo-fjorden. Nei, den går

opp Groruddalen og opp til Gardermoen. Medflytoget. Historisk var Groruddalen ikke Oslostumleplass for konger og kirkemenn. De holdtseg på Bygdø og Hovedøya. Men Norges mestinternasjonalt kjente politiker kom herfra.

T rygve Lie var født på Grorud og gikkgradene i Arbeidrparti og regjeringenfør han i 1946 ble FNs første gene-

ralsekretær. Hans gamle dal var en fattig,landlig åker med åser rundt. En enkel skole ogkjerre og hest som dro til byen. Men han villenok likt den Grorudalen han så i dag. Inter-nasjonalt, dynamisk og fargerikt. Egentligburde flyplassen på Gardemoen flyplassen op-pkalles etter vår største mann. Å lande påTrygve Lie Airport ville gjøre Oslo bli en storstorby.

Dag Ynglander journalist

fra Oslo og bor i Berlin

Go, Groruddalen go!

DagYngland.