reguleringsplan for kjØlevannstunnel fra norsjØ til … · 2020-01-15 · reguleringsplan for...

PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR

KJØLEVANNSTUNNEL

FRA NORSJØ TIL GROMSTUL

Dato: 02.01.2020 Versjon: 01

www.asplanviak.no

RAPPORT

side 1 av 31

Dokumentinformasjon

Tittel på rapport: Planprogram Oppdragsnavn: Reguleringsplan for Kjølevannstunnel fra Norsjø til Gromstul Oppdragsnummer: 623124-01 Utarbeidet av: Lars Krugerud Oppdragsleder: Lars Krugerud Tilgjengelighet: Åpen

01 02.01.20 Planprogram LK BW

VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS

REGULERINGSPLAN FOR VANNTUNNEL NORSJØ - GROMSTUL RAPPORT

side 2 av 31

Forord

En etablering av et datasenter ved Gromstul har behov for teknisk vann for kjøling.

Arup har gjennomført en vurdering av mulige løsninger vannforsyning og utslipp av vann for datasenteret. En oppsummering er gitt i kap. 2.2.

Hovedalternativene som er vurdert er:

1. Vannforsyning fra Falkum elva og utslipp av vann til Hoppestadelva.

2. Vannforsyning fra Norsjø og utslipp av vann til Norsjø.

Alternativet med bruk av Norsjø som kilde og resipient er vurdert som det klart beste alternativet basert på vanntilgang og biologisk/økologisk påvirkning.

Det er dette alternativet som ligger til grunn for planarbeidet.

Planen og tiltaket er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger.

Asplan Viak har i samråd med Skien kommune vurdert at planen og tiltaket ikke omfattes av §6 i forskriften, men vurderes å omfattes av §8 da tiltaket planen legger til rette for vurderes å falle inn under Vedlegg II punkt 10 a) og 11 k) og kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Det er vurdert at plan og tiltak kan få vesentlige virkninger etter §10 ut fra virkning på:

- Utvalgte naturtyper (hule eiker) - Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag (Norsjø) - Områder som er særlig viktige for friluftsliv - Forurensning til vann

Det er i første rekke et eventuelt behov for et massedeponi for tunnelmasser på Norsjøsiden av tiltaksområdet som utløser konsekvensutredning.

Veiledningsnotat – Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av juli 2017, beskriver at planprogram også kan benyttes for planer der det ikke er krav om konsekvensutredning og planprogram. Utgangspunktet er at planprogram kan være et nyttig arbeidsverktøy som kan legge til rette for en ryddig og god planprosess.

I saken er det vurdert at tiltaket og plan faller inn under §8 i forskriften og da er det ikke krav om planprogram. Det er likevel valgt å utarbeide et planprogram som legges ved varsel om oppstart. Planprogrammet vil fastsettes av planutvalget og legge rammer for planprosessen.


side 3 av 31

Innhold

1. INNLEDNING .............................................................................................................. 5

1.1. Bakgrunn og beliggenhet .....................................................................................................5

1.2. Formål med planen ..............................................................................................................6

2. VURDERTE ALTERNATIVER ......................................................................................... 7

2.1. Innledning ............................................................................................................................7

2.2. Alternativer ..........................................................................................................................7

2.3. Varianter ..............................................................................................................................9

3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ..................................................................... 12

3.1. Lover og forskrifter ........................................................................................................... 12

3.2. Retningslinjer med betydning for planen ......................................................................... 13

3.3. Overordna planer og rammer ........................................................................................... 13

3.4. Gjeldende reguleringsplaner ............................................................................................ 14

4. PLANOMRÅDET OG TILTAKET .................................................................................... 15

4.1. Avgrensning av reguleringsplan ........................................................................................ 15

4.2. Eiendomsoversikt.............................................................................................................. 15

4.3. Tiltaket .............................................................................................................................. 15

5. RAMMER FOR UTREDNINGSARBEIDET ....................................................................... 19

5.1. Biologisk mangfold ............................................................................................................ 20

5.1.1. Gjennomført kartlegging .................................................................................................. 20

5.1.2. Utredningsbehov .............................................................................................................. 21

5.2. Kulturminner og kulturmiljø ............................................................................................. 22

5.3. Vannmiljø .......................................................................................................................... 23

5.4. Landskapsbilde .................................................................................................................. 24

5.4.1. Dagens situasjon ............................................................................................................... 24

5.4.2. Aktuelle problemstillinger ................................................................................................ 25


5.5. Nærmiljø og friluftsliv (rekreasjon) ................................................................................... 25




5.6. Naturressurser .................................................................................................................. 26




5.7. Geotekniske/geologiske vurderinger ................................................................................ 27



5.8. Anleggsfase ....................................................................................................................... 27



5.9. ROS-analyse ...................................................................................................................... 28

6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING .............................................................................. 30


side 4 av 31

6.1. Planprosess ....................................................................................................................... 30

6.2. Informasjon og medvirkning ............................................................................................. 30

6.3. Fremdrift ........................................................................................................................... 30

6.4. Kontaktpersoner ............................................................................................................... 31


side 5 av 31

1. INNLEDNING

1.1. Bakgrunn og beliggenhet

Reguleringsplan for gbnr 11/1, datasenter Gromstul ble vedtatt av Bystyret i Skien den 31.05.2018.

Plan for kjølevannstunnel fra Norsjø til Gromstul er et ledd i tilretteleggingen av infrastruktur for utvikling av et datasenter innenfor den vedtatte planen.

Planområdet for tiltakene omfatter arealer for midlertidig anleggsområde på Norsjøsiden, areal for midlertidig eller permanent masselagring (tunnelmasser/stein), tunnelport ved Norsjø og sidetunnel/anleggstunnel. Selve tunnelen vil gå dypt gjennom fjellet og det er vurdert at det ikke er behov for regulering av selve tunneltraseen.

Planen varsles med følgende planområde:

Figur 1. Planavgrensning


side 6 av 31

Figur 2 viser planområdet og aktuell trase for tunnel i fjell skissert med blå stiplet linje.

Figur 2. Oversiktskart over planområdet og trase for tunnel

1.2. Formål med planen

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av nødvendig infrastruktur til datasenter på Gromstul. Det er behov for kjølevann til datasenteret og foretrukket løsning etter en gjennomført studie er bruk av vann fra Norsjø. Planen skal legge til rette for en kjølevannstunnel fra Norsjø til Gromstul med tilhørende midlertidig anleggsområde og tekniske installasjoner.


side 7 av 31

2. VURDERTE ALTERNATIVER

2.1. Innledning

En etablering av et datasenter ved Gromstul har behov for teknisk vann for kjøling av enhetene på anlegget. Ved en full utbygging av Gromstul vil behovet for teknisk vann være av et volum der Norsjø er vurdert som eneste realistiske alternativ. Restvann vil føres tilbake til kilden (blowdown water).

Figur 3. Flytskjema - vann

2.2. Alternativer

Prosjektgruppen for datasenter på Gromstul har gjennomført en egnethetsvurdering av:

a) lokale vannkilder for å gi tilstrekkelig teknisk vann til datasenteret og

b) lokale vannvolumer for tilbakeføring av vann uten å medføre negative miljøpåvirkninger

Norsjø og Falkumelva/Hoppestadelva ble spesielt vurdert utfra et sett med parametere som inkluderte hydrologisk kapasitet, kvalitet, assimileringsevne og økologisk påvirkning. Det følgende er et sammendrag av funnene i egnethetsvurderingen.

1. Falkumelva som vannkilde og Hoppestadelva som resipient

Falkumelva som kilde til teknisk vann ble undersøkt og er ikke anbefalt av følgende grunner:

• Gjennomsnittlig vannmengde i Fossumelva i tørre perioder tilfredsstiller ikke vannbehovet. Det ville vært behov for en aktiv regulering av damanlegg oppstrøms for å tilfredsstille vannbehovet og sikre vannrettigheter ved forhold med lavstand. Det er usikkert om dette er mulig å få til. Regulering av damsystemet vil være en risiko for tiltaket.

• Forbehandling av vann fra Fossumelva ville vært påkrevet for å oppnå kvalitetskravene for teknisk vann som er gitt. Bruk av forbehandlet vann vil generere bl.a spyling- og renseprosesser på anlegget som gir avfallsprodukter. Basert på standard kvalitetsstandarder for teknisk vann kan det være behov for sedimentasjon, filtrering og koaguleringsprosesser for å fjerne oppløste stoff og metaller.


side 8 av 31

• Driftsstans i forbehandlingsanlegget kan medføre delvis avstengning av vanntilførsel, noe som gir tilleggsrisiko.

Hoppestadelva som resipient ble vurdert og er ikke anbefalt av følgende grunner:

• Behandling av restvann vil være påkrevet for å fjerne ammonium og metaller, samt potensielt pH-korrigering, før det føres til resipienten (Hoppestadelva)

• Det er ingen assimileringskapasitet tilgjengelig i Hoppestadelva for ammonium og nitrat i restvannet. Miljøpåvirkningen av tilførsel av restvann vil ikke være nøytral fordi ingen prosesser kan garantere 100% effektiv rensing.

• Kjøling av restvann før utslipp til Hoppestadelva kan være påkrevet for å dempe risiko for økning i vanntemperaturen i elva.

• Generering av tilleggsavfall fra vannbehandlingsprosesser kan medføre økte avfallsmengder totalt på anlegget.

• Økologisk tilstand i Hoppestadelva vil ikke bli forbedret som følge av restvannet som påkrevet i Vanndirektivet.

2. Norsjø som vannkilde og resipient

Norsjø ble vurdert som vannkilde for teknisk vann og anbefalt av følgende grunner:

• Vannet i Norsjø er av høy kvalitet og vil kreve minimal forbehandling. Kvalitetskravene til teknisk vann er oppnåelige uten behandling.

• Vannvolumet i Norsjø vil enkelt tilfredsstille vannbehovet for prosjektet uten å ha merkbar påvirkning på vannstrømmer i innsjøen.

Norsjø som resipient for restvann ble vurdert og anbefalt av følgende grunner:

Norsjø er klassifisert med «God økologisk status» og har ingen begrensende assimilerende faktorer. Bruk av Norsjø som resipient anbefales fordi innsjøen har et tilstrekkelig volum nødvendig for å assimilere restvann uten å påvirke økologisk status.

Det vil ikke være målbar temperaturpåvirkning på innsjøen grunnet temperatur på restvannet som tilbakeføres. Lagdelingen i innsjøen er svak, noe som indikerer en god sirkulasjon. Dette vil raskt utjevne en temperaturforskjell.

Gitt den store assimileringskapasiteten og sirkulasjonen i innsjøen, er det ikke påkrevet noen avansert behandling av restvannet før utslipp til resipienten.

Selv om Norsjø er en del av et vassdrag med anadrom laksefisk, skjer gytingen i tilhørende elvesystemer oppstrøms Norsjø. Sonen i innsjøen der fiskearter kan påvirkes er i hovedsak de øvre vannlagene, ned til ca 20-25 meter. Aktuell dybde for rørledning for utslipp av restvann er i de sjikt det skjer sirkulasjon, noe som vil sikre god innmiksing av vann gjennom hele året og minimere lokale temperaturpåvirkning. Port i rørledning kan designes for å kontrollere hastighet for å sikre rask kjøling og miksing for å gi høy sikkerhet for at tiltaket ikke gir påvirkning på lokal økologi.

Norsjø er vurdert som det klart beste alternativet basert på vanntilgang og biologisk/økologisk påvirkning.

Det er dette alternativet som er vurdert videre i ulike varianter og som ligger til grunn for planarbeidet.


side 9 av 31

2.3. Varianter

Det er flere måter å frakte vann til og fra Norsjø på, og det er gjennomført en innledende studie for å se på ulike løsninger.

A. Rørledning langs eksisterende skogsbilvei B. Hybrid løsning der en delvis har tunnel og delvis har rørledning langs vei C. Tunnel fra Norsjø helt frem til Gromstul som vannfylt tunnel D. Tunnel fra Norsjø helt frem til Gromstul som tørr tunnel med rørledninger.

Figur 4. Skisse og snitt-tegning for rørledningsløsning langs eksisterende skogsbilvei (alternativ A) med omtrentlige lengder.


side 10 av 31

Figur 5. Skisse og snitt-tegning for hybridløsning (alternativ B) med omtrentlige lengder.

Løsning med tunnel fra Norsjø til Gromstul i enten vannfylt eller tørr versjon (alternativ C eller D) er vurdert som den beste løsningen basert på landskapspåvirkning, infrastruktur behov og energiforbruk. Dette er vist i tabell 1 nedenfor. Norconsult har på vegne av Statkraft gjennomført en studie for løsning med tunnel. Skisse til løsning er beskrevet under kapittel 4.3 og vist i figur 7.

Det må gjennomføres videre vurderinger og prosjektering for å finne den beste tunnelløsningen for prosjektet. I løpet av planprosessen vil man gå gjennom en designfase for å se nærmere på tunnelløsning.


side 11 av 31

Fordeler/ulemper A. Rørledning langs vei B. Hybridløsning C. Vannfylt tunnel D. Tørr tunnel

+

-Ikke behov for tunneldriving

-Enkelt å gjennomføre

- Minst massetransport

-Mindre tunneldriving og behov for massedeponi enn full tunnelløsning

-Lavere pumpeavstand enn rørledning langs vei alternativ (A)

-Mindre rørledninger enn A.

-Stigende tunnel forenkler konstruksjon (drenering)

-Unngår svakhetssoner i fjell

-Mulighet for gjennomføring av standard geotekniske undersøkelser i områder med liten overbygning på tunnel

-Økt antall tunnelinnganger

-Vesentlig mindre rørledninger enn andre alternativer

-Lavest pumpeavstand (lavt energiforbruk)

-Liten ekstern/visuell påvirkning når etablert

-Solid overbygging

-Lavere pumpeavstand enn A og B.

-Lavere transportkostnader enn B gitt hovedvekt av konstruksjon fra øst mot vest

- Liten ekstern/visuell påvirkning når etablert

- Solid overbygging

-Mulighet for gjennomføring av standard geotekniske undersøkelser i områder med liten overbygning på tunnel

-

- Lengst rørledninger

-Krever høyt pumpetrykk (høyest energiforbruk)

-Styrt boring kan være påkrevd i skarpe kurver

-Ukjent bæreevne på vei

-Lang transport på offentlig vei

-Lav fjelloverbygging lokalt

-Uventet vanninntegning fra sprekkesoner, spesielt fra topografiske lavsoner

-Høyere grad av sikring av tunnelvegger pga vanskelig tilgang for vedlikehold

-Krysser 2 mulige svakhetssoner


-Vanskeligst å vedlikeholde og gir risiko i driftsfase

-Tilgang til nødutgang/utløp

-Lav fjelloverbygging lokalt

-Krysser 2 mulige svakhetssoner


Tabell 1


side 12 av 31

3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

3.1. Lover og forskrifter

Det er i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner en rekke lover og forskrifter å forholde seg til. De viktigste for det aktuelle området er oppgitt i Tabell 2-1.

Tabell 2-1

Lover og forskrifter Merknad

Plan – og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredning

For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet (Plan- og bygningslovens § 4-1). Reguleringsplanen skal inneholde en planbeskrivelse med konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn.

Planen vurderes å omfattes av §8 i forskriften da tiltaket planen legger til rette for vurderes å falle inn under Vedlegg II punkt 10 a) og 11 k) og kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Det er vurdert at plan og tiltak kan få vesentlige virkninger etter §10 ut fra virkning på:

- Utvalgte naturtyper (hule eiker) - Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag (Norsjø) - Områder som er særlig viktige for friluftsliv - Forurensning til vann

Det er i første rekke et eventuelt behov for et massedeponi for tunnelmasser på Norsjøsiden av tiltaksområdet som utløser konsekvensutredning.

Plan- og bygningsloven §1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag.

I 100–metersbeltet langs sjø og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Lov om kulturminner Skal ivareta hensynet til kulturminner jf. undersøkelsesplikten § 9.

Naturmangfoldloven Skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene (§ 8-12).

Forurensningsloven Forurensingsforskriften

Forurensningsloven ivaretar utslipp til luft, jord og vann. Skal sikre miljøoppfølging.

Vannressursloven LOV-2000-11-24-82

Skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.

Forskrift om rammer for vannforvaltning FOR-2006-12-15-1446

Skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene våre. Vannforskriften gjelder for alt overflatevann- elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann. Og har følgende nøkkelbestemmelser:

• Det skal tas hensyn til prinsippene "samlet belastning", "føre var" og "forurenser/miljøpåvirker betaler"

• Definerte miljømål for alle vannforekomster, samt frister for å nå miljømålene, Overordnet mål er å oppnå god eller svært god miljøtilstand.


side 13 av 31

• Strenge krav til kunnskapsbasert forvaltning gjennom systematisk overvåking av vannkvaliteten, både basisovervåking og tiltaksovervåking.

• Liste over prioriterte stoffer (miljøgifter med spesielt fokus)

I bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel, er det innenfor nedslagsfeltet til drikkevann, forbud mot tiltak som kan forurense drikkevann (punkt 44.1).

3.2. Retningslinjer med betydning for planen

Tabell 3-1 Retningslinjer med betydning for planarbeidet

Retningslinje Betydning for planen

T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Det skal i planarbeidet legges vekt på å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som tar

hensyn til støy T-1520/2012 Retningslinje for

behandling av luftkvalitet i

arealplanlegging

Det skal i planarbeidet legges vekt på

å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging.

Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Planen skal bidra til å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god

trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling å utvikle bærekraftige byer og tettsteder å legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling å fremme helse, miljø og livskvalitet

T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen

Planen skal bidra til å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot

fysiske og psykiske skadevirkninger

3.3. Overordna planer og rammer

Tabell 3-2 Overordna planer og rammer

Plan Merknad

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-viken (2016-2021)

Plan for bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser, og fastsatte, eller foreslåtte tiltak i vann og vassdrag for å oppfylle miljømålene i vannforskriften.

Hovedplaner for vannforsyning og avløp 2017 - 2036 (2046)

Nome kommune tar ut vann fra Norsjø til Ulefoss vannverk. Skien kommune og industrien på Herøya og Rafnes har det største uttaket fra Norsjø (fra Fjærekilen).

Kommuneplanens arealdel

Arealene er i kommuneplanen avsatt til LNF.


side 14 av 31

3.4. Gjeldende reguleringsplaner

Planområdet er ikke tidligere regulert. Kjølevannstunnelen vil ende opp innenfor reguleringsplanen for Gromstul vist i figur nedenfor.

Figur 6. Vedtatt reguleringsplan for datasenter


side 15 av 31

4. PLANOMRÅDET OG TILTAKET

4.1. Avgrensning av reguleringsplan

Forslag til avgrensning av reguleringsplanen, figur 1 er basert på behov for areal til midlertidig anleggsområde og riggområde, midlertidig/permanent massedeponi og tunnelportaler/tunnelåpninger.

4.2. Eiendomsoversikt

Planen omfatter følgende eiendommer:

Eiendom Hjemmelshaver

11/1 Leopold Axel Løvenskiold/Mathias Løvenskiold

På Norsjøsiden grenser planen til følgende eiendommer:

Eiendom Hjemmelshaver

368/4 Stiftelsen Dilsdalen feriekoloni

368/7 Sonja Mastdalen og Anne Grete Mastdalen

4.3. Tiltaket

Det permanente tiltaket som skal etableres er en kjølevannstunnel med innslag ved Norsjø. Tunnelen er skjematisk vist i figur 7.


side 16 av 31

Figur 7. Skissert tunnel i plan og snitt (alternativ C eller D) med omtrentlige lengder.

I det videre arbeidet vil design av tunnel, pumpestasjon og tunnelåpning gi en mer detaljert beskrivelse av tiltakene. Dette vil fremkomme i løpet av planprosessen og ligge til grunn for utredningene.

På Norsjøsiden er det behov for et midlertidig rigg-/anleggsområde og mulighet for et massedeponi for tunnelmasser. Areal for riggområder er skissert i figur 8. Arealer for rigg vil bli detaljert videre i prosessen og er avhengig av bl.a. plassering av tunnelåpning/anleggstunnel. I figur 8 er det også vist innenfor hvilken sone en tunnel vil komme.

I utgangspunktet er tunnelen tenkt drevet fra 2 sider for redusere anleggsperiodens lengde og få et mer hensiktsmessig anlegg. Dette medfører at steinmasser fra ca 2650m (50% av antatt lengde) tunnel må tas ut på Norsjøsiden. Volum for deponiet er avhengig av tunnelløsning og tverrsnitt av tunnel.

Figur 9 viser oversiktsbilde av dagens situasjon.


side 17 av 31

Figur 8. Skisse av potensielt riggområde, deponiområde, fangdam for anleggsvann og sone for tunneltrase.


side 18 av 31

Figur 9. Dagens situasjon sett fra nordvest i fugleperspektiv, plangrense angitt med rød stiplet linje.


side 19 av 31

5. RAMMER FOR UTREDNINGSARBEIDET Utredningsbehov er vurdert nedenfor i tabell 4-1 og beskrevet i etterfølgende delkapittel.

Tabell 5-1 Sammenstilling av tema, utredningsbehov og hvilken metodikk som skal legges til grunn.

TEMA Utredningsbehov/deltema Metodikk og grunnlag for utredning

5.1 Biologisk mangfold Naturmiljøregistrering i planområdet er gjennomført. Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser i felt.

Registreringer etter DN håndbok 13. Verdivurdering av funksjonsområder for arter etter V712.

5.2 Kulturminner og kulturmiljø (Kulturarv)

Arkeologisk registrering er gjennomført. Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser i felt.

Rapport arkeologisk registrering – Site Telemark 18/11597, gbnr 11/1 Skien kommune, datert 15.08.2019

5.3 Vannmiljø Anleggsarbeid og deponier tett på Norsjø i anleggsfasen. Uttak og utslipp av vann til Norsjø i driftsfasen vil kunne påvirke vannforekomsten. Det er derfor nødvendig å utrede om tiltaket vil påvirke miljømål for vannforekomsten, om god eller bedre kjemisk- og økologisk tilstand. En vurdering er gjennomført i forhold til uttak av vann fra Norsjø og utslipp av vann etter bruk til kjøling, til Norsjø.

Rapport L.NR. 7029-2016 Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen. Vurdering av vannforsyning av ARUP.

5.4 Landskapsbilde Nær- og fjernvirkning. Vurdering av massedeponi.

Flyfoto, foto og 3D-modell

5.5 Nærmiljø og friluftsliv (rekreasjon)

Kartlegging av bruk av området. Friluftsliv og småviltjakt. Påvirkning på fritidsboliger.

Redegjørelse fra grunneier og interesseorganisasjoner av bruk.

5.6 Naturressurser - Steinmasser - Skogbruk - Storviltjakt

Vurdering av steinmasser som ressurs. Vurdering av påvirkning på skogbruk. Vurdering av påvirkning for storviltjakt som økonomisk ressurs.

Redegjørelse fra grunneier av bruk. Anslag av mengde steinmasser som tas ut og bruk av disse.

5.7.Geotekniske/geologiske vurderinger

Det er gjennomført en forstudie av geotekniske/geologiske forhold med tanke på tunnel.

Ikke behov for ytterligere utredninger.

5.8 Anleggsfase - Forurensning - Støy - Klimaregnskap

Massedeponi – avrenning Utslipp tunnelvann ved driving av tunnel. Støy i anleggsperioden grunnet massehåndtering. Klimaregnskap – transport.

RAPPORT L.NR. 7029-2016 Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen. Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).


side 20 av 31

Riggplass Forurensningsloven- retningslinjer og forskrifter.

5.8 ROS-analyse Naturhendelser Andre uønska hendelser

DSBs veileder for ROS-analyser (2017)

Konsekvensutredningen gjennomføres ved å vurdere virkning av tiltakene opp mot dagens forhold.

5.1. Biologisk mangfold

5.1.1. Gjennomført kartlegging Kartlegging og registreringer av planområdet ble gjennomført av biolog Hallvard Holtung den 8.11.2019. I forkant av feltarbeidet ble ulike digitale kilder, slik som Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens Artskart og Artsobservasjoner, samt Skog- og landskaps database «Kilden» undersøkt.

Kartlegging og verdisetting av naturmangfold og biologisk mangfold i undersøkelsesområdet er basert på DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) med reviderte fakta-ark for naturtyper fra 2014, utarbeidet av Miljødirektoratet.

I utredningen er utvalgte naturtyper et aktuelt tema. Ordningen med utvalgte naturtyper er fastsatt med eget kapittel i Naturmangfoldloven (NML), og skal gi spesielt truede og viktige naturtyper en utvidet beskyttelse. Naturtypen hul eik forekommer i planområdet, og er en av seks utvalgte naturtyper som er fastsatt i egen forskrift etter NML. Detaljer om utvelgelsen, kriterier og gjeldende bestemmelser er gitt i NML §53 – 56, og i forskrift av 13. mai 2011.

Vurderingen av verdi følger føringer i Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser V712 (Statens vegvesen, 2018). Naturtypelokalitetene gis verdi ut fra bestemte kriterier til A, B og C-verdi etter DN-håndbok 13, og «oversettes» til verdiskalaen i håndbok for konsekvensanalyser.

Ingen av de dominerende naturtypene i planområdet er spesielt verdifulle, eller har stort potensial for rødlistede arter.

Det er derimot flere forekomster av store verdifulle eiketrær i planområdet.

Eiketrærne er kartlagt med koordinater og er plassert som vist i figur 10. Eikene er vurdert til å ha A-verdi (ett tre) og nyanser av B-verdi (fire trær).


side 21 av 31

Figur 8. Registrerte eiketrær vist med grønn sirkel

5.1.2. Utredningsbehov Eiketrærne er gitt verdi. Konsekvensutredning må vise om de aktuelle trærne blir berørt av tiltak eller ikke, og eventuelt hvilken konsekvens utbygging eller midlertidige tiltak vil få for trærne/naturmiljø. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives.


side 22 av 31

5.2. Kulturminner og kulturmiljø

Telemark Fylkeskommune har gjennomført en arkeologisk registrering i planområdet i perioden 24.05.-25.06.2019.

Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering og prøvestikking.

Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet.

Det ble imidlertid påvist ett funnsted for to flintavslag, id 260447, samt flere nyere tids kulturminner, blant annet en kullmile, id 260440, og et tømmerslep/vegfar med flere parallelle løp, id 260446. Ingen av disse kulturminnene er fredet.

En liten del av tiltaksområde inngikk i en større arkeologisk registrering utført av Telemark fylkeskommune i 2011, i forbindelse med Statnetts konsesjonssøknad om nettforsterkning i Grenland.

Figur 9. Beskrivelse av undersøkt areal

Figur 12 nedenfor viser prøvestikk og funn av nyere tids kulturminner, som ikke er fredet.


side 23 av 31

Figur 10. Kartfestede prøvestikk og funn fra rapport

Utredningsbehov

Det vurderes at det ikke er behov for videre utredninger av kulturminner. Automatisk fredede kulturminner blir ikke berørt.

5.3. Vannmiljø

Det er behov for kjølevann til datasenteret og foretrukket løsning etter en gjennomført studie er bruk av vann fra Norsjø, som skal føres til Gromstul i tunnel. Anleggsarbeid og deponier tett på Norsjø i anleggsfasen, og uttak og utslipp av vann til Norsjø i driftsfasen vil kunne påvirke vannforekomsten. Det er derfor nødvendig å utrede om tiltaket vil påvirke miljømål for vannforekomsten, om god eller bedre kjemisk- og økologisk tilstand.

Dette vil bli gjennomført ved hjelp av en sårbarhetsmetodikken beskrevet i Rapport L.NR. 7029-2016

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen og på bakgrunn av eksisterende dokumentasjon og tidligere utførte beregninger i arbeidet.


side 24 av 31

Beregning av utslipp fra anleggs- og driftsfasen og må skje i forbindelse med utarbeidelse av utslippssøknad. Det samme gjelder for optimalisering av utslippsdyp og utslippsarrangement. Behovet for profilundersøkelser for utredning av innblanding og innsynkingsdyp er foreløpig uavklart og må faglig vurderes. Feltundersøkelser må gjennomføres i den utstrekning som viser seg å være nødvendig for å kunne gjøre sikre beregninger av innsynkingsdyp. (Jf. naturmangfoldloven §8 kunnskapsgrunnlaget og §9 føre-var-prinsippet)

5.4. Landskapsbilde

5.4.1. Dagens situasjon I dagens situasjon er planområdet skogkledd ned mot Norsjø med 3 fritidsboliger i eller i nær tilknytning til planområdet.

Det er bratte kanter langs strandlinjen, med skog nesten ned i vannlinjen. Bakenforliggende områder er store skogkledde åser. Det går en høyspenttrase i bakkant av planområdet (øst for planområdet). Landskapet er vist i figur 13 og 14.

Figur 11. Oversiktsbilde landskap


side 25 av 31

Figur 12. Bilde av situasjon ved aktuelt tunnelinnslag/tunnelportal

5.4.2. Aktuelle problemstillinger Aktuelle problemstillinger er fjernvirkning av tiltak fra Norsjø, med særlig tanke på turisttrafikk/kanalbåter og nærvirkning med tanke på eksisterende fritidsboliger.

Synlighet fra rekreasjonsmål som Geitebuvarden og Ulvskollen, og tilhørende stinett må også vurderes.

5.4.3. Utredningsbehov For å kunne vurdere landskapsbilde må det utarbeides illustrasjoner av tiltak som planen legger til rette for. Utover anleggsfasen vil dette i særlig grad gjelde massedeponi. Dette vil gjøres ved hjelp av bilder og 3D-modell.

5.5. Nærmiljø og friluftsliv (rekreasjon)

5.5.1. Dagens situasjon Skogsarealene i åsene mellom Gromstul og Norsjø er mye brukte friluftslivområder der Geitebuvarden og Ulvskollen er sentrale turmål med omfattende stinett i tilknytning til disse.

Det er eksisterende fritidsboliger i/ved planområdet som har planområdet som nærmiljø.

Småviltjakt (hare og skogsfugl) vurderes i denne sammenheng som friluftsliv. Områdene mellom Norsjø og Gromstul benyttes til småviltjakt.


side 26 av 31

5.5.2. Aktuelle problemstillinger Aktuelle problemstillinger er:

- Påvirker transport på eksisterende skogsbilvei friluftslivet i området. - Påvirker tiltakene småviltjakt i området - Hvilken betydning har tiltakene for nærmiljøet til fritidsboligene

5.5.3. Utredningsbehov Det må i konsekvensutredningen beskrives hva slags virkning tiltakene har på friluftsliv i området mellom Gromstul og Norsjø og hvilken virkning tiltakene vil ha for fritidsboligene i tiltakenes nærområde ved Norsjø. Virkninger skal beskrives både for anleggsfase og for situasjon etter bygging av anlegget.

5.6. Naturressurser

5.6.1. Dagens situasjon Skogsarealene mellom Norsjø og Gromstul/Valebøveien er en del av jaktområde for storvilt for Fossum vald. Det er jakt på både hjort og elg. Uttak av elg i 2018 og 2019 har vært svært begrenset i Løvenskiolds skogseiendommer for å få opp bestandene.

Gbnr 11/1 er en eiendom med en stor andel produktiv skog. Planområdet ligger innenfor arealer registrert som produktiv skog i gårdskart.

Figur 13. Utsnitt av Gårdskart for gbnr 11/1 (NIBIO)


side 27 av 31

5.6.2. Aktuelle problemstillinger Gjennomføring av tiltak kan påvirke gjennomføring av storviltjakt på eiendommen (11/1).

Gjennomføring av tiltak kan medføre behov for uttak av ikke hogstmoden skog.

Ved driving av en tunnel vil det tas ut relativt store mengder steinmasser som kan være en ressurs.

5.6.3. Utredningsbehov Det må beskrives hvilken påvirkning gjennomføring av tiltakene vil ha på storviltjakt i området.

Det må beskrives hvilken virkning tiltakene vil ha på skogsdrift/skogseiendommen.

Virkninger for jakt og skogsdrift skal beskrives både for anleggsfase og for situasjon etter bygging av anlegget.

Det må gjøres en vurdering av om steinmassene kan nyttegjøres eller om det er mest hensiktsmessig å deponere massene.

5.7. Geotekniske/geologiske vurderinger

Norconsult har som del av sin forprosjektsrapport for kjølevannstunnel gjort en vurdering av geotekniske/geologiske forhold. Vurderingene omfatter:

1. Topografi og kvartærgeologi 2. Geologi

a) berggrunn b) sprekkdannelser c) svakhetssoner d) stressoner e) grunnvann og lekkasjer

5.7.1. Aktuelle problemstillinger Forholdene i berggrunnen er viktige i forhold til egnethet for driving og drifting av en tunnel.

5.7.2. Utredningsbehov I forstudien som Norconsult har gjennomført er det beskrevet at fjellmassene som er observert i området gjør at man forventer at fjellet er godt egnet for tunneldriving.

Forstudien vurderes å dekke behovet for utredninger på reguleringsplanstadiet. Det er svært vanskelig å gjøre ytterligere vurderinger før man starter selve anleggsarbeidet med tunnelen. Store deler av tunnelen vil være i store dyp under terreng. Trase og design for tunnel vil bli detaljert i løpet av planprosessen, dette vil også vise dybde under terreng så langt det er mulig.

5.8. Anleggsfase

5.8.1. Aktuelle problemstillinger I en anleggsfase vil det være behov for midlertidige riggområder og evt. midlertidig massedeponi. Anleggsarbeid vil kunne medføre støy i forhold til massehåndtering, transport og sprengningsarbeider. For tiltakene planen skal legge til rette for vil konsekvensene for flere tema trolig ha størst betydning i anleggsfasen. For enkelte fagtema som bl.a. nærmiljø/ friluftsliv og naturressurser beskrives virkningene i anleggsfasen under disse temaene.

Avrenning vil være aktuell problemstilling i både anleggsfase og i en tid etter gjennomføring dersom deponi av masse blir aktuelt. Dette vurderes under tema Vannmiljø.


side 28 av 31

I anleggsfasen vil det være en mulighet for at deler av steinmasser fra tunneldrivingen enten deponeres på Norsjøsiden eller transporteres fra Norsjø siden til Gromstul for bruk på tomten for datalagringssenter. Det kan også være et senarie at steinmasser transporteres videre fra Gromstul hvis massene er av en uønsket kvalitet eller at det er overskudd.

Konsekvenser i anleggsfasen kan være avhengig av anleggsperiodens varighet. Det er anslått en varighet på anlegget på ca 2 år for driving av tunnelen.

5.8.2. Utredningsbehov Støy kan være en problemstilling i anleggsperioden, men utredningsbehov er avhengig av hvilke avtales som gjøres, særlig med tanke på eksisterende fritidsboliger i nærområdet. Behov for beregning av støy og evt. avbøtende tiltak må også ses i sammenheng om det legges til rette for massedeponi eller ikke.

Det må vurderes om det er hensiktsmessig å deponere masser eller transportere masser fra Norsjøsiden i lys av klimapåvirkning (klimaregnskap – transport).

5.9. ROS-analyse

Det er i plan- og bygningsloven krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I henhold til DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (DSB, april 2017) skal ROS-analysen omfatte:

Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for samfunnet Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når

det legges klimapåslag for relevante naturforhold Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet,

eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger.

Analysen skal gjennomføres i fem trinn, jf. metodikk som er beskrevet i DSBs veileder for ROS-analyser (2017). En oversikt over disse trinnene er presentert under.

Figur 14. Trinnene i ROS-analysen (Bearbeidet etter DSBs veileder 2017)


side 29 av 31

ROS-analysen vil omhandle permanent fase, etter gjennomføring av plan. Forhold i anleggsfasen er regulert gjennom annet regelverk, blant annet byggherreforskriften, og det forutsettes at dette regelverket følges. Hendelser i anleggsfasen analyseres derfor ikke i ROS-analysen med mindre det kan gi virkninger etter anleggsfasen.

ROS-analysen skal vurdere risiko og sårbarheten i planområdet. Arbeidet er en systematisering av grunnlagsutredninger som vurderes i forhold til sannsynlighet for at uønskede hendelser skal oppstå og konsekvensen av uønskede hendelser. ROS-analysen skal gjennomføres etter en egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB.

Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Ev. behov for tiltak vil fremgå av reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse.


side 30 av 31

6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

6.1. Planprosess

Reguleringsplanen vil være en detaljregulering. Skien kommune har vurdert at tiltaket utløser krav om konsekvensutredning. I samsvar med oppstartsmøtet vil hovedtemaer gitt i kap. 5 bli belyst.

Varsel om oppstart av planarbeidet i henhold til PBL. § 12-8 blir kunngjort samtidig med at planprogrammet sendes på høring og offentlig ettersyn. Alle berørte offentlige organer og andre interesserte blir varslet samtidig som grunneiere, festere og berørte naboer til planområdet blir underrettet om planarbeidet.

Figur 17. Planprosess for reguleringsplan med tilhørende KU. Kilde T-1493 Konsekvensutredninger

6.2. Informasjon og medvirkning

Det vil bli gjennomført et informasjonsmøte i løpet av høringsperioden før planprogrammet blir fastsatt.

6.3. Fremdrift

Tabellen viser forslag til fremdriftsplan for reguleringsplan med konsekvensutredning. Fremdrift er avhengig av mange forhold og oppsatt fremdriftsplan må ses som et foreløpig forslag.


side 31 av 31

Forenklet fremdriftsplan Oppstartsmøte 01.11.2019 Utarbeidelse av planprogram 01.11.2019 – 10.01.2020 Varsel av oppstart og høring av planprogram 16.01.2020 – 26.02.2020 Behandling av planprogram i UKMB 31.03.2020 Temautredninger og utarbeidelse av planforslag 31.03.2020 – 12.06.2020 Innsending av plan til behandling 12.06.2020 1.gangsbehandling av planforslag i UKMB 26.06.2020 Offentlig ettersyn 29.06.2020-28.08.2020 2.gangsbehandling 15.09.2020 Vedtak i kommunestyret 21.09.2020

6.4. Kontaktpersoner

Aktuelle kontaktpersoner:

Saksbehandler for plan i Skien kommune; Anders Nordby

Forslagsstiller reguleringsplan; Asplan Viak AS v/Lars Krugerud, 40847395/ [email protected]

reguleringsplan for kjØlevannstunnel fra norsjØ til … · 2020-01-15 · reguleringsplan for...

Documents