teknologi i jernbaneverketnjsforum.com/no/seminarer/20121011 teknologienheten... · 2013-11-29 ·...
TRANSCRIPT
Teknologi i
Jernbaneverket
11. oktober 2012
Sverre Kjenne
Teknologidirektør
Hensikten med presentasjonen er å
• Beskrive Teknologi sin plass i JBV
• Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi
• Knytte noen tanker til fremtiden
Vi i JBV skal dramatisk endre
reisemønsteret i Norge
• Vi går fra 4 til 5 til 6 millioner mennesker i løpet av
noen år med størst vekst i byene
• Transportbehovet øker med mer enn 50% frem
mot 2040
• 82% av persontransport i dag per bil og 7% tog
(unntak er Oslo med 25% kollektivt)
• I henhold til NTP skal kollektivt håndtere økningen
i pendlerreiser i bynære strøk
Vekst!
I tillegg til vekst forventes høy
punktlighet
Togpassasjerer kan droppe klokken
Vekst og krav til effektiv drift
skaper behov for standardisering
• Øk sikkerhet via standardiserte sikkerhetsmål og
barrierer
• Øk forutsigbarhet i plan/utbygging via
standardiserte løsninger
• Reduser kostnad og tid i plan/utbygging via
standardiserte løsninger
• Reduser kompleksitet i bane via færre varianter
• Øk tilgjengelighet via
kontinuerlig forbedring
Konklusjonen i 2010 var å
standardisere sikkerhetsmål
De enkelte organisatoriske enhetene
kan ikke lenger være autonome, men
må ta ledelse fra toppnivået i
organisasjonen
Vi må skape et JBV som lærer å
endre seg
• I henhold til Veritas har vi en
– grunnfestet tanke om at alt kan styres med regler
– manglende tradisjon for å se sammenheng mellom
aktiviteter i egen hverdag og overordnede mål
Disse to i kombinasjon skaper «den autonome
organisasjonen»
Hvordan kommer vi oss
ut av dette mønsteret?
Veritas anbefaler at JBV beveger
seg mot funksjonskrav
Verdibasert styring
Funksjonskrav Målstyring
Regelstyring
Hvem, hva,
hvordan?
Teknologi skal sørge for en
kontrollert teknologisk utvikling
«Teknologi skal styre,
standardisere og kontrollere
den teknologiske utviklingen i
Jernbaneverket»
En god arbeidsprosess lar
erfaring tilflyte strategi
2. Ta i bruk
JBVs
Teknologi-
kompetanse
1.1. Utforme strategi
1.2. Velge teknologiske
løsninger og konsepter
2.1. Utforme konsepter
og implementere teknologi 2.2. Forvalte beste praksis
(RAMS, metodikk, prosess)
3.1. Stille krav
3.2. Godkjenne
3.3. Hente ut erfaring
Støtte / konsulterende
Lede / premiss
Teknologi forsøker å bringe
sammen ønsker fra divisjonene
Utbygging
• Vi måles på tid og kost
• Vil ha minst mulig forstyrrelser under bygging
• Gi oss klare spesifikasjoner på krav vi skal stille til løsninger
Bane
• Vi måles på infrastruktur tilgjengelighet
• Vi drifter de neste 100 årene
• Reduser kompleksitet og sikre driftsvennlige løsninger
• Stiller av krav må ut for å sikre praktiske løsninger
• Regelverk bør lages for personer med skrive- og lesevansker
• Hjelp oss med en totalvurdering av infrastruktur
Trafikk
• Vi måles på sikker fremføring og punktlighet
• Vi vil ikke ha forstyrrelser i driften
• Hjelp oss med tiltak som bedrer sikkerhet og kundeopplevelse
Hensikten med presentasjonen
• Beskrive Teknologi sin plass i JBV
• Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi
• Knytte noen tanker til fremtiden
Teknologi sin VPL for 2012
inneholder seks punkt
Strategisk rammeverk
Vi beveger oss oppover fra regelstyrt til funksjonskrav
Overordnet teknologisk
strategi
Strategisk IKT plan
Vi beskriver hvordan grensesnitt i JBV skal
dokumenteres og håndteres
RAMS og Godkjenning
ERTMS
Vi etablerer praktiske program for å gjøre infrastrukturen mer robust
FoU
Teknologi jobber på mange
områder
• Beskrive dagens og
morgendagens jernbane
– Teknologisk strategi,
rammeverk og regelverk
– Kompetanse og
læremateriell
• Fornyelse av
signalanlegg
– ERTMS
• RAMS
– Prosess for å sikre
forutsigbarhet og kvalitet
• Godkjenning
– Komponenter, systemer
og prosjekter
• IKT
– Strategi, arkitektur og
sikkerhet
• Kontinuerlig forbedring
– Analyse og handling
• FoU
– Hovedvekt på
klimarelaterte utfordringer
Dagens valg av løsninger skal
bygge opp rundt målbildet
Teknisk regelverk
Strategisk rammeverk
Teknologisk strategi
JBV 2040
Detaljkrav reduserer løsningsmengde
og kan drive kost
Funksjonskrav
Detaljkrav 1
Detaljkrav 2
Aksepterte løsninger
Strategier og rammeverk skal gi
føringer og forenkle hverdagen
• Overordnet Teknologisk Strategi
– Setter retning på overordnet nivå
• Vi skal bruke teknologi som eksisterer (internasjonalt)
• Vi skal unngå å ligge i forkant (bleeding edge)
– Gir ikke direkte valg av teknologi eller løsning
• Teknisk Regelverk
– Godt etablert i JBV med rutiner
– Meget omfattende (over 5.000 sider)
– Detaljert
• Strategisk Rammeverk
– Beveger oss mot funksjonskrav når mulig
– Beskriver hele infrastrukturen med samling av strategier
– Vurderer hvor langt vi skal gå i standardiseringen
Teknologi startet med tre
rammeverk
• Organisert som team
– Hvert område har en prosjektleder
– Hvert prosjekt har en kjernegruppe sammensatt av eksperter på
tvers av JBV som tar frem forslag
– Innhenting av regler, føringer, eksisterende strategier, måter å
jobbe på samt internasjonal erfaring
– Hvert prosjekt har en større gruppe sammensatt på tvers av JBV
hvor forslag fremlegges og diskuteres
– Resultat sendes ut til høring internt og eksternt
• Første forsøk
– Tunnel ledet av Trine Bye Sagen
– Deteksjon av tog ledet av Hege Magnussen
– Signal ledet av Atle Gundersen
– Koordineres av seksjon FoU & Strategi
Valg av JBV løsning styres
gjennom rammeverket
Nasjonale / internasjonale lover og regler
JBV policy / regler for standardisering
Valgmulighet i prosjekt – kriterier og vekting
JBV
løsning
Vi går videre med strategiene –
divisjonene prioriterer
Linjen
•Overbygning
•Underbygning
•Sideterreng
•…
Konstruk-sjoner
•Tunnel
•Bruer
•Snøoverbygg
•…
Stoppested
•Plattform
•Terminal
•Stasjon
•…
IKT infrastruktur
•Arkitektur
•Sikkerhet
•GSM-R
•…
Energi-forsyning
•Banestrøm forsyning
•Kontaktledning
•…
Trafikk-styring
•Signalanlegg
•Togdeteksjon
•Sikringsanlegg
•…
Signalanlegg får stor
oppmerksomhet
Sikker togfremføring krever kontroll
av posisjon og hastighet
• Kontroll av posisjon for å unngå kollisjon
– Sikringsanlegg frigir strekning hvor det ikke er annet tog
– Balise i sporet sikrer at toget stopper selv om fører skulle
kjøre mot rødt lys
– Systemet kalles for DATC (Delvis Automatisk Tog Kontroll)
Balise i sporet kommuniserer med
toget
Kontroll av posisjon og hastighet for å
unngå kollisjon og avsporing
• Kontroll av posisjon for å unngå kollisjon
– Sikringsanlegg frigir strekning hvor det ikke er annet tog
– Balise i sporet sikrer at toget stopper selv om fører skulle
kjøre mot rødt lys
– Systemet kalles for DATC (Delvis Automatisk Tog Kontroll)
• Kontroll av hastighet for å unngå avsporing
– Balise i sporet sikrer at toget ikke kan kjøre fortere enn
tillat hastighet
– Systemet kalles for FATC (Fullstendig Automatisk Tog Kontroll)
Ikke automatisk togstopp eller hastighetskontroll
Automatisk togstopp (DATC)
Automatisk togstopp og hastighetskontroll (FATC)
Det er mulig å kontrollere
både hastighet og posisjon
Sikringsanlegget er «hjernen» og
styrer signalene
• Signaler kommer inn fra utstyr i sporet
– Deteksjon av tog (fritt spor)
– Stilling av sporveksel
• Sikringsanlegget behandler signalene
– Enkel logikk som gir signal ut basert på tilstand til signal
• Signaler går ut
– Lyssignal settes
– Sporveksel endres
Det har vært en utvikling i hvordan
signal registreres
• Relé
– En mekanisk strømbryter som består av en elektromagnet
som, når den blir tilført spenning, trekker til seg en jernbit
som har mekanisk forbindelse
• Transistor
– Oppfunnet i 1948
– Ingen mekanisk bevegelige deler
– Revolusjon i besparelse av plass, kostnad og fleksibilitet
• Integrert krets
– Oppfunnet i 1958
– Samler millionvis av transistorer på en knappestor brikke
Elektroniske løsninger erstattet
mekaniske fra 60-tallet
Relésats
• 20 bit
• 30.000 kroner
PC
• 34.359.738.370 bit
• 8.000 kroner
Ofotbanen som er kritisk for gods,
har signalanlegg fra 1954
Flere anlegg bærer preg av å være
kandidater til teknisk museum
Kvikksølvbryter fra 60-tallet
brukt for å gi blink i Oslo
Sikringsanlegg som brukes
på Hønefoss installert på 30-tallet
Sikringsanlegg i Norge består av
80% reléteknologi
Teknologi
Relé
Computer
PLS
Jernbanens signalsystem må
fornyes nå
• Sikringsanlegg
– Flere anleggstyper har lite reservedeler
– Enkelte reservedeler produseres ikke lenger
– Leverandørsupport på kun 2 av 10 anleggstyper
– Reléteknologi læres ikke lenger i skolen
– I 2019 har 150 anlegg passert 50 år
– Vanskelig tilgjengelighet skaper utfordringer med nedetid
og tilpasninger/utbygging
– Mange varianter som er krevende å følge opp
• ATC
– Baliser som ligger i sporet må fornyes
– Enkelte reservedeler produseres ikke lenger
– Moderne jernbane krever kontroll av hastighet og posisjon
ERTMS er vedtatt som standard
i Europa for trafikkstyring
• ERTMS – European Rail Traffic Management System
– Ett system for alle land i Europa
– Skape større konkurranse i leverandørindustrien
– Sikre fremføring og ha kunnskap om posisjon og fart
– Redusere kostnader for vedlikehold ved å fjerne
komponenter fra linjen
– Består av ETCS (European Train Control System) samt
GSM-R og trafikkregler
• Formelt innført i Europa
– 2005 signeres MoU for seks korridorer (gods)
– 2009 vedtar kommisjonen en bindende akselerert utrulling
– 2012 signeres ny MoU med «strict implementation»
Strategi: Ingen klar ERTMS strategi
Leveranse: Utviklingsprosjekt tilpasset nasjonale krav
ERTMS i tog: Ingen kontrollert prosess
Operative strekninger: • Botniabanan
• Ådalsbanan
• Haparandabanan
• Vesterdalsbanen (ERTMS Regional – først i verden)
Neste prosjekter:
• Syd-Sverige
• Malmø - København
• Nord-Sverige
Sverige sliter med utvikling
Strategi: Alle signalanlegg fornyes
Leveranse: ERTMS, ferdig produkt uten nasjonale krav
ERTMS i tog: Økonomisk støtte til persontogselskap, og en
planlagt prosess for ombygging
Operative strekninger:
• Ingen, men tas i bruk fortløpende 2017 - 2021
Neste prosjekter:
• Alle signalanlegg fornyes innen 2021
Danmark satser på et stort
sentralisert program
Hensikten med presentasjonen
• Beskrive Teknologi sin plass i JBV
• Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi
• Knytte noen tanker til fremtiden
Fremtiden møter oss raskt
• Større krav fra de reisende
– Sikkerhet, punktlighet, tilgjengelighet, informasjon,
samkjøring med andre transportformer
– Effektivt energivalg / samfunnsøkonomi
– Mulig å jobbe uavbrutt underveis (telefon, mail etc)
• Større grad av internasjonal standardisering
– Unngå fordyrende nasjonale krav
– Standardisering for å redusere kompleksitet
– Samkjøring av trafikkregler internasjonalt
Takk for
oppmerksomheten!