telemark fylkeskommune - Årsrapport 2010

Årsrapport2010

www.telemark.no

TELEMARKFYLKESKOMMUNE

| Årsrapport 2010 – Telemark fylkeskommune2

Innhold

Innledning 2Fylkesordførerens forord 2Politisk ledelse 3Fylkesrådmannen har ordet 4Høydepunkter i året som gikk 5Telemark 2010 6

Videregående opplæring 7Skoletilbudet 8Gjennomføring 9Faglige resultater 10Læringsmiljø 11Fagopplæring 12Statistikk 13

Tannhelse 14Statistikk 15

Regional utvikling 16Nyskaping og næringsliv 17Kultur 18Kulturminnevern 19Internasjonalt samarbeid 20Statistikk 21

Areal og transport 22Fylkesveier 23Kollektivtransport 24Bystrategi mm 25Statistikk 26

Organisasjon og folkehelse 27Organisasjon 28Folkehelse 29

Klima, miljø, bioenergi 30

Økonomi 31-35Nøkkeltall 36

Bilde side 1: 25. august var en stor dag forEikjabygda velforening i Bø og skolebarna der.Da åpnet fylkesordfører Gunn Marit Helgesen enlenge etterlengte gang- og sykkelvei til 4,5 mill.kroner. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Positiv utvikling– store utfordringer

2010 har vært et spennende år.Overtagelsen av nye oppgaver på grunnav forvaltningsreformen har vært krevende,men har samtidig økt fylkeskommunensslagkraft og innflytelse, ikke minst innensamferdsel.

For meg har det vært en glede å åpne tostore veiprosjekter, Hjuksevelta og Svi-neroi, der fylkeskommunen har værtavgjørende for realiseringen. Jeg gledermeg også over at Bystrategi Grenlandog E18-utbyggingen har kommet etgodt skritt videre, selv om det er langtfram. En skuffelse var det derimot atEidangerparsellen ikke kom med i stats-budsjettet for 2011. Nå må vi gjøre detvi kan for at den kommer på plass i2012.Videregående opplæring er fylkeskom-munens største tjenesteområde. Her girinnsatsen for økt gjennomføring stadigframgang, men Telemark ligger fortsattpå landsgjennomsnittet. Derimot viserkarakterstatistikken for grunnskolen atvårt fylke er i bunnskiktet. Dette månødvendigvis påvirke nivået i videregå-ende. Regjeringen har nå gjennom pro-

sjektet "Ny giv" bevilget penger til ettettere samarbeid mellom fylkeskom-munen og kommunene for å gisvake10.klassinger et bedre faglig nivå,og dermed økte muligheter til ågjennomføre videregående. Fylkeskom-munen skal også samarbeide med NAVfor å hjelpe dem som likevel slutter ivideregående. Dette arbeidet er i gang,og jeg har tro på at det vil gi resultater.

Økt befolkningsvekstInnen regional utvikling har det værtstort fokus på planarbeid i året somgikk. Nå må planene settes ut i livet.Nyskaping i næringslivet og økt tilgangtil forskningsmidler gjennom Oslofjord-fondet gir grunn til optimisme. Gledeliger det også å registrere at befolknings-veksten i 2010 var høyre enn noe tidli-gere år, selv om nabofylkene voksteenda mer. På kulturområdet skjer detfortsatt mye spennende. Etablering avTeater Ibsen, Telemark museum ogandre aktiviteter på Klosterøya kangjøre området til en kultursentrum. Detinternasjonale samarbeidet fortsetterbåde med Kina og en rekke EU-land,– et langsiktig arbeid som nå begynnerå gi resultater.

Skape vekst og framgangVi kan se tilbake på et år med positivutvikling for Telemark, men utfordring-ene er samtidig store, både innen sam-ferdsel, videregående opplæring ogregional utvikling generelt. Det er allgrunn til å stå på. Sammen skal viskape vekst og framgang i fylket vårt!

Mars 2011

Gunn Marit Helgesenfylkesordfører

Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen(Foto: Dan Riis)

Telemark fylkeskommunesårsrapport 2010

Ansvarlig utgiver: FylkesrådmannenRedaksjon: KommunikasjonsteametSats og trykk:Thure Trykk ASOpplag: 3.300Redaksjonen avsluttet 15.3.2011

POLITISK LEDELSE

Telemark fylkeskommune – Årsrapport 2010 | 3

Fylkesordfører:Gunn Marit Helgesen (H)

Fylkesvaraordfører:Lars Bjaadal (Sp)

Fylkesutvalget:Gunn Marit Helgesen (H)Lars Bjaadal (Sp)Jørund A. Ruud (A)Magnus Straume (A)Elisabeth Nilsen (A)Lene Vågslid (A)Thorleif Vikre (Frp)Gry Anette RekanesAmundsen (Frp)Kristian Espeland (Krf)Sigbjørn Molvik (SV)Johan Tønnes Løchstøer (V)

Hovedutvalgetfor kompetanseKristian Espeland (Krf)leder

Jon Mælandsmo (Sp)Jørund A. Ruud (A)Mette Ofstad (A)Lene Vågslid (A)Frode Lieungh (H)Tove Korsrud (Frp)Nils Bjørnflaten (Frp)Sigbjørn Molvik (SV)

Hovedutvalgetfor infrastrukturErling Dahl (Frp) leder

Stein Olav Aasland (Frp)Magnus Straume (A)Einfrid Halvorsen (A)Finn Tallakstad (A)Anne Evjen (SV)Lars Bjaadal (Sp)Karin Mathisen (H)Johan T. Løchstøer (V)

Hovedutvalget fornæring/det gode bostedThorleif Vikre (Frp) leder

Gunhild Lurås (Sp)Tahar Haddad (A)Frode Bakken (A)Elisabeth Nilsen (A)Jorunn Stormoen (Frp)Asbjørn Storrusten (H)Arne Ludvigsen (Krf)

Ragnar Steinstad (Rødt)

Hovedutvalgetfor kultur/identitetTor Erik Baksås (Sp) leder

Gry Anette RekanesAmundsen (Frp)Tor Strømme (A)Ole Henrik Olsen (A)Britt G. Tobro (A)Astrid Eidem Nordal (Krf)Gustav Søvde (V)Øystein K. Sæther (H)Steinar Miland (SV)

AdministrasjonsutvalgetGry Anette RekanesAmundsen (Frp) leder

Kristian Espeland (Krf)Karin Mathisen (H)Jørund A. Ruud (A)Sigbjørn Molvik (SV)

Hans Otto Jagels (tillitsvalgt)Trine Flatin (tillitsvalgt)

YrkesopplæringsnemndaNicolay Boye (NHO)Nils Bjørnflaten (Frp)Elisabeth Nilsen (A)Irene Bordier Haukedal (LO)Tove Strandbakke (LO)Ole Johnny Hansen (NAV)Harald Johansen (Utd.forb.)Hanne L. Sondresen (HSH)Andreas Kjær (KS)

KontrollutvalgetBjørg K. Staaland (A)Roger Moen (Frp)Jone Blikra (A)Merethe Waldean (Frp)Jan G. Knutsen (H)

Andre styrer og utvalgStyret for TFK EiendomKristian Espeland (Krf) leder

Styret for TelemarkskanalenBror Yngve Rahm (leder)

Styret for TelemarkkonsertarKarin Mathisen (H), leder

Folkehelseforum TelemarkBritt Gursli Tobro (A), leder

EldrerådetLeif Jernquist (leder)

Telemark interkommunalenæringsfondFor kommunene:Gry Anette Rekanes (Frp) lederNomeAnne N.O. Dale (Sp)NissedalArne Storhaug (Ap) Bø

For fylkeskommunen:Aashild Dalene (Krf)Tor Erik Baksås (Sp)Frode Bakken (Ap)

Telemark fylkeskommunespolitiske ledelse og styringsorganer

TELEMARKFYLKESTING

Fylkesutvalg Administrasjonsutvalg

Kontrollutvalg

HovedutvalgKompetanse

HovedutvalgNæring/Bosted

HovedutvalgInfrastruktur

HovedutvalgKultur/Identitet

| Årsrapport 2010 – Telemark fylkeskommune

ADMINISTRASJON

4

Endringsvilje og økt produktivitet

Det er gledelig å registrere at det økonomiskeresultatet for 2010 er positivt, og at de flesteområder kommer ut i balanse tross strammerammer. De aller fleste virksomheter har godøkonomistyring. God økonomisk disiplin vilvære nødvendig i den perioden vi går inn i.

2010 er det første erfaringsåret etter for-valtningsreformen. Tross grundige forbe-redelser, vil det alltid være en viss spen-ning knyttet til hvordan vår endrede rolleog de nye eller utvidede oppgavene blirivaretatt. Vi har selvsagt en vei å gå fort-satt, men den innsatsen alle medarbeiderehar lagt i å ta endringene på alvor og løsestørre og nye oppgaver, er imponerende.Det krever kompetanse, arbeids- ogendringsvilje.Våre videregående skoler viser vilje til åta utfordringene med noe svakere resulta-ter enn vi har som mål på alvor. Vi lykkesi å øke gjennomføringsgraden for andre årpå rad. Vi når ikke våre mål hva fagligeresultater angår, men skolene tar målsty-

ringsverkøy i bruk og har økt bevissthetenrundt resultatene. Innsatsen for å bedreresultatene skal forsterkes framover.

Økt produktivitetEtter flere år med strukturendringer, ertannhelsetjenesten modernisert. Med til-nærmet alle tannlegestillinger bemannet,øker produktiviteten og den høye kvalite-ten opprettholdes. Det er bygget opprobuste fagmiljøer ved klinikkene.Gjennom ulike tiltak i samarbeid medandre viktige aktører har vi innledet etaktivt arbeid for å fange opp de ungdom-mene som faller utenfor både jobb ogarbeidsliv. Samarbeidet med NAV, Fylkes-mannen, LO og NHO i prosjektet ”Talen-ter for framtida” viser allerede resultaterog skal videreføres. Dette er en arbeids-metode som vekker nasjonal interesse.

Regionale planstrategierArbeidet med å sette i verk vår regiona-le planstrategi ”Bærekraftige Telemark”

er videreført i året som gikk. To regio-nale planstrategier er utarbeidet og skalsluttbehandles i juni i år. Det sammegjelder strategiplan for idrett og frilufts-liv. Vårt ansvar for folkehelse er i ferdmed å finne sin form gjennom et for-pliktende partnerskap med viktige aktø-rer i fylket. Samhandlingen med kom-munene er forsterket gjennom endredeprosesser, et arbeid som har prioritetogså framover.

Forskning og nyskaping2010 er første år med vårt regionaleforskningsfond, Oslofjordfondet, i drift.Fondet bidrar med avgjørende økonomiskstøtte til forskningsprosjekter i de firefylkene Østfold, Vestfold, Buskerud ogTelemark. Dette er særdeles viktig forvekst og utvikling av et konkurranse-dyktig næringsliv i vår region. Detsamme gjelder VRI-programmet somer et tilsvarende program under Telemarkfylkeskommunes ledelse. Programmethar så langt gitt oss viktig kompetanse,nettverk og erfaring med forskningsfor-valtning.

Mars 2011

Rolf-Helge Grønåsfylkesrådmann

Fylkesrådmann Rolf-Helge Grønås(Foto: Tom Riis)

Administrativ organisering pr 31.12.2010

Teamfagopplæring

Skolefaglig team

Skoletilbudsteam

13 videregåendeskoler

Utviklingssjef SamferdselssjefFylkesopplæringssjef

Fylkesrådmann

Fylkesrådmannenslederteam

Ass. fylkesrådmann

Stab Team areal ogtransport

Team inter-nasjonalt arbeid

Team kultur

Teamkulturminnevern

Team nyskaping

Team IT

Team arkiv

Team kantine

Teamkommunikasjon

Team personalog lønn

Team renhold

Team resepsjon

Team vaktmester

Team økonomi

Tannhelse-tjenesten

HØYDEPUNKTER


Noen høydepunkter i året som gikk

Tusenvis av små og store begivenheterpåvirket utviklingen i Telemark i 2010.Her er noen av dem, hentet fra fylkes-kommunens nettsider (www.telemark.no):

Kåring av beste elevbedrift (11.3.)Ungdomsbedriften "Legcare UB"fraKragerø videregående blir kåret tilTelemarks beste på UB-messa i Skienfritidspark.

Oslofjordfondet opprettet (6.4.)Oslofjord-fondet, et nyopprettet forsk-nings- og nyskapingsfond for Telemark,Vestfold, Buskerud og Østfold, vil deleut 32 mill. årlig.

Satset 62 mill. på IT (26.4.)Fylkeskommunen har på tre år (2008-2010) satset 62 mill. kroner på infra-struktur for IT-bruk i videregående opp-læring.

Planer for ny Skien videregående (4.5.)Fylkesrådmannen lanserer planer for nySkien videregående skole i forslag tillangtidsplan.

Arkeologer graver på høygir (16.6.)Kulturminneavdelingen graver på høy-gir for å klarere Eidangerparsellen foroppstart i 2011.

Staten "redder" Bratsbergbanen (24.6.)Fylkeskommunen får gjennomslag forstatstilskudd til Bratsbergbanen fram til2014. Nå må passasjertallet opp!

Staten innrømmer ansvar på Søve(19.8.)Staten tar alt ansvar for radioaktivtslagg på Søve, etter at fylkeskommunenstevnet staten for retten i 2009. Enlenge etterlengtet løsning på en årelangkonflikt.

Vegåpning ved Hjuksevelta (25.8.)Fylkesordfører Gunn Marit Helgesenåpner veianlegg til 64 mill. kroner vedHjuksevelta i Sauherad, og samme dagen etterlengtet gang- og sykkelvei i Bø.

Vegvesenet pesenterer KVU (1.9.)Statens vegvesen presenterer, sterkt

forsinket, konseptvalgutredningen(KVUen) for Bypakke Grenland.

Utreder stor kultursatsing (10.9.)Fylkeskommunen og Skien kommuneutreder formidabel kultursatsing påKlosterøya, med bl.a. Teater Ibsen, Tele-mark museum og nasjonalt dokumenta-sjonssenter.

Ny tannklinikk i Seljord (27.9.)Ny tannklinikk åpnes i Seljord. Med 4behandlingsrom dekker den behovetbåde i Seljord og Kviteseid kommuner.

Kanalen forbereder jubileum (5.10.)Telemarkskanalen forbereder feiringenav 150-års jubileet i 2011. Gir ut ny bokog planlegger en rekke jubileumsakti-viteter.

Fylkestinget opptatt av reiseliv(19.10.)Temadag på fylkestinget om reiseliv.Bransjefolk oppfordrer til økt samar-beid, mer fokus på opplevelsestilbud ogmer penger til markedsføring.

Åpner Svineroivegen (8.11.)Fylkesordfører Gunn Marit Helgesenåpner den nye Svineroivegen mellomRjukan og Gausta-området. Gir øktemuligheter for hyttebygging og reiseliv.Utbyggingen har kostet 52 mill. kroner.Av dette dekker fylkeskommunen 25mill. og Tinn kommune/utbyggerne 27mill. kroner.

Skal styrke realfagene (6.12.)Et skandinavisk samarbeidsprosjekt iEU-regi skal styrke realfagundervisningi Telemark. Det 3-årige SMILE-prosjek-tet vil bl.a. få jenter mer interessert irealfag.

Ny gang- og sykkelvei (10.12.)Fylkesordfører Gunn Marit Helgesenåpner ny gang- og sykkelvei for 300elever i Sannidal. Vil øke trafikksikker-heten betydelig.

Porsgrunn vgs. feirer IB-inje (13.12.)Porsgrunn videregående feirer godkjen-ning av skolens nye internasjonaleundervisningstilbud, International Bac-calaureate (IB), som starter høsten 2011.

I mai fikk Telemark fylkeskommune gjennomslag for årlige statstilskudd til Bratsbergbanenfram til 2014. Forutsetningen for drift ut over dette er at passasjertallet øker til 100.000 pr. år.Allerede i desember ble det innført nye rutetabeller, og en rekke tiltak for å øke trafikken erunder planlegging. (Foto: Jan T. Espedal)


GENERELL UTVIKLING

6

Telemark 2010

Fylkeskommunen arbeider for at Telemarkskal være et godt sted å bo, arbeide, eta-blere arbeidsplasser og besøke. En viktigindikator for å registrere om dette lykkeser befolkningsutviklingen.

Folketallet i fylket har de tre siste åreneskutt fart, og i 2010 ble det nærmere1000 nye innbyggere. Samtidig viserstatistikken at befolkningen både i vårenabofylker og i landet som helhet vok-ser vesentlig raskere. Dette betyr at

Telemarks andel av landets befolkning sta-dig synker. Dessuten er aldersfordelingenugunstig med nedgang i barnetallet.

Milepæler for kultur og veiI 2010 har det skjedd mye positivt påkulturområdet. Utbygging ved Vest-Telemark museum, fullfinansiering avSjøfartsmuseet/Vitenlaben i Porsgrunnog etablering av Teater Ibsen på Kloster-øya er noen eksempler. På veisektorenble det gjort betydelig framgang iBystrategisamarbeidet for Grenland,

bl.a. vedtak om å sette i gang mulig-hetsstudie for brukerfinansiering.

Har potensial for vekstTelemarksforsking konkluderer i en nyrapport ("Næringsutvikling og attrakti-vitet i Telemark") med at utviklingen avantall arbeidsplasser har vært dårligerehos oss enn ellers i landet. Fra 2000 til2009 mistet vårt fylke 4.200 arbeids-plasser i industrien og over 400 i hotell-og restaurantbransjen. Men rapportenpåpeker samtidig at når en korrigererfor arbeidsplassutviklingen er Telemarkattraktivt som bosted. Vi har potensialfor langt høyere vekst dersom vi kan fåen bedre næringsutvikling, heter det.Resultatene varierer mye mellom regio-ner og mellom kommuner. Siljan, Sel-jord og Bø ligger i følge Telemarksfor-sking på topp i attraktivitet i Telemark.Tilsvarende tall og analyser for nærings-utvikling i 2010 foreligger ikke tildenne årsrapporten.

Ser lysere på 2011NHOs økonomibarometer for 4. kvartal2010 viser en klar framgang siden til-svarende undersøkelse i 2009. Formange næringer, spesielt industrien, ersvarene betydelig mer positive enn ettår tidligere. Med unntak av bygg oganlegg er det klar overvekt av bedriftersom har positive forventninger til 2011.Svarene tyder på god vekst i sysselset-tingen i 2011. Økonomibarometeretviser derimot at det fortsatt er investe-ringsvegring. Et flertall bedrifter venterfall i investeringene.

Telemark 2010BefolkningInnb. pr. 31.12.10: 169.185Endring fra 2009: + 954Endring i prosent: 0,57 %Landsgjennomsnitt: 1,28 %

Ledighet:Ledige pr. 31.12.10: 2.703 (+82)Andel av arb.stokken: 3,1% (+0,1)Landsgjennomsnitt: 2,7 %

Telemark opplever tøff konkurranse om næringsetablering og bosetting, ikke minst fra nabofylker.Kan 2010 bli starten på en periode der fylket tar inn på konkurrentene?(Foto: Jimmy Åsen, Kragerø Blad/Vestmar)

Befolkningsutvikling2008-2010

Relativ veksti prosent

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

� � � � � � �

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

�

� ��

��

��

��

��

� ��

��

��

�

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�� Telemark


Videregående opplæringDette var noen av hovedsakene påområdet videregående opplæring i 2010:

- Det ble gjort vedtak om ny Skienvideregående skole og oppstart avplanlegging.

- Stor innsats for økt gjennomføring garedusert frafall (fra 5,3 prosent i07/08 til 4,1 prosent i 09/10).

- Sommerskole/høstskole ble gjennom-ført med vellykket resultat.

- Elevundersøkelsen viser at de flesteelevene trives, men det er store varia-sjoner mellom skoler og utdannings-programmer.

- Det var en omfattende satsing på IT iskolene. 1.200 bærbare PCer ble deltut til elever, og en opptrappingsplanfor PCer til alle ble vedtatt.

Ligger etter på karaktererØkt gjennomføring i videregående harhatt stor oppmerksomhet i 2010. Samti-dig pekes det på at økt gjennomføringkan gi svakere faglige resultater. Nasjo-nal statistikk viser at Telemark i 2010 lålavt på karakterer i videregående, særligi engelsk og matematikk. På grunnsko-lenivå scoret Telemark klart lavere ennlandgjennomsnittet.

VoksenopplæringMålet for voksenopplæringen er å sørgefor at alle med voksenrett får gjennomførtvideregående opplæring innenfor de mid-lene som er disponible til enhver tid.

Resultater691 søkte om opplæring eller realkom-petansevurdering og153 fikk dokumen-tert realkompeteanse.144 har fullført og bestått ønsket slutt-kompetanse og 32 har fullført kompe-tanse på lavere nivå. 431 har bestått teo-riopplæring og 967 har vært elever ivoksenopplæring i løpet av året.

Utfordringer/framtidsutsikterI 2010 er voksnes rettigheter ikke blittannonsert, da det ikke har vært økono-mi til å handtere økt etterspørsel ettervoksenopplæring. Fordi en ikke veteksakt hvor stor målgruppen er, er detvanskelig å si noe om måloppnåelsen.Tilstrømmingen til voksenopplæring erbl.a. påvirket av NAVs økonomiskesituasjon. Når det er mye penger i NAVvil flere voksene søke kurs der og mot-

satt. På grunn av lovendring har ung-dom med rett nå mulighet til å søke å tasin rett ut i et voksenopplæringsløp.Voksenopplæringen må kjøpe plasser tildisse spesielt, og gruppen er økende.

Fylkeskommunensvideregående skoler

Elever 1.9.10 AnsatteBamble 281 45Bø 460 91Croftholmen 311 81Hjalmar Johansen 586 130Kragerø 401 75Lunde 311 60Notodden 493 97Porsgrunn 1050 159Rjukan 209 42Skien 1102 161Skogmo 741 143Søve 148 51Vest-Telemark 150 43Tekn. fagskole 221 24

Lunde-jenta Birte Marie Hildrum gikk til topps i NM for blomsterdekoratører i oktober. Hun ertidligere elev ved blomsterdekoratørlinja ved Lunde vgs. (foto:Audny Simonsen)

Fordeling av netto driftsutgifter 2010

Videregående skoler 597,2 73,5 %

Fagopplæring 87,8 10,8 %

Spes.underv./tilrettelagt 64,8 8,0 %

Sentral administrasjon* 14,8 1,8 %

Oppl. i institusjoner 9,7 1,2 %

Voksenopplæring 8,0 1,0 %

Ped.-psyk. tjeneste 8,0 1,0 %

Andre kostnader 21,9 2,7 %

(I alt 812,2 100 %)

* Administrasjon av videregående opplæringpå Fylkeshuset


VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

8

Skoletilbudet

ResultaterDet ble tatt inn 6.243 elever i videregå-ende opplæring og 90,9 prosent avsøkerne fikk oppfylt sitt førsteønske.Med ulike tiltak er klassetallet redusertmed 22 sammenlignet med 2009/10.Oppfyllingsprosenten er 97,8 og 29elever fra Telemark er etter avtale tattinn i andre fylker.

I tillegg til fylkeskommunens egne sko-ler er 277 ungdommer i Telemark eleveri private skoler. Av disse er 103 på topp-idrettsgymnaset i Skien og 77 på Kvit-sund gymnas.

Økt tilretteleggingsbehov14 prosent av årets søkere søkte på sær-skilt grunnlag. Dette utgjør 945 elever,mens tallet forrige skoleår var 869.Antall søkere med store tilretteleggings-behov økte fra 189 til 297. I tillegg har305 søkere krysset av for at de benytterskjemaet "Melding til videregåendeskole om tilretteleggingsbehov oglignende".

Nye skoletilbudHøsten 2010 ble det satt i gang to nyeskoletilbud: Anleggsteknikk ved Lundevgs. og 3-årig modell for Helse og sosi-alfag ved Skogmo vgs. Tilbudet tilminoritetsspråklige elever ble utvidetmed en klasse på Bø vgs. i et samarbeidmed kommunene omkring.

Utfordringer og framtidsutsikterPrognoser viser at det blir en nedgang iantall avgangselever fra grunnskolen på434 fram mot 2020. Antallet i Skien ser

ut til å få den største nedgangen medca. 150 elever, Bamble vil få 40 færre,Notodden 30 og Kragerø 20 færre ele-ver. Det betyr at inntaksområde A(Grenland) kan få en nedgang på ca. 20prosent og inntaksområde B (resten avTelemark) på ca. 16 prosent.Men anslagene i prognosene kan værefor lave, siden mange av kommunene iTelemark ønsker å ta imot og bosetteinnvandrere og asylsøkere. Mange avdisse minoritetsspråklige har liten elleringen skolegang fra sitt hjemland og deter en utfordring å få til et godt skoletil-bud for denne elevgruppen slik at delykkes i videregående opplæring.I Telemark er det fortsatt en større andelav elevgruppen som velger yrkesfagframfor studieforberedende utdannings-program (58,5/41,5). Det er fortsatt enjobb å gjøre for at alle elever somønsker en læreplass skal få det. Denstørste mangelen på læreplasser i for-hold til antall elever på yrkesfag finnervi i Midt-Telemark.Når elevtallet går ned blir det nødven-dig å se på i hvilken grad en har de rik-tige utdanningsprogrammene i regione-ne ut fra elevenes ønsker og arbeidsli-vets behov.

Utvikling– antall elever tatt inn

Nøkkeltall – opplæring 2010(Endringer fra 2009 i parentes)

Ungdom i videregående opplæring:Søkere høst 2010: 6.400 (+83)Tatt inn: 6.243 (-19)Ledige plasser (1/9): 141 (-82)Oppfyllingsprosent: 97,8 (+1,3)Yrkesfag/studieforb.: 58,5-41,5

(59-41)Gj.snittskostn. pr. elevplassSe under opplæring side 36

Voksne i videregående opplæring:Skoleåret 09/10: 967 (- 23)Pr. 1. oktober 2010: 471 (+5)

Realkompetansevurderinger:Skoleåret 09/10: 153 (-91)

Å gi et skoletilbud i tråd med elevenes ønskerog arbeidslivets behov innenfor de økonomiskerammene til videregående opplæring.

MÅL:

Marthe Kyrkjebø og Gard Hågensen fra 10. klasse på Langesund ungdomsskole fikk nyttiginformasjon på yrkesmessa i Skien 26.-27. oktober. (foto: Jan Fredrik Vinje)

� ��

� ��

� ��

� ��

� ��

� ��

� ��

� ��

��



Gjennomføring

Skolene har jobbet målrettet med å økegjennomføringen og få ned antall slut-tere. Tiltak som er igangsatt i og utenforskolen er bl.a.:- Talenter for framtida,- Karriereveiledning i grunnopplæringa- Styrkeprosjektet- ”Tett på”- Løft yrkesfagene- Sommer/høst skolen- Gjennomgående dokumentasjon,- Kompetanseheving av lærereNoen av dise prosjektene er i startfasen,mens noen er godt etablert.

Tett påMed Kunnskapsdepartementet somoppdragsgiver mottok vi 2,9 mill. kro-ner for årene 2009 og 2010. Midleneskulle brukes til tettere oppfølging avelever med svake resultater på førstetrinn i videregående opplæring, innenfagene matematikk, norsk og engelsk.De videregående skolene i fylket bleinvitert til å søke på midlene for ågjennomføre tiltak som passet målgrup-pen, og alle søkte og fikk midler.Resultat:Det er for tidlig å si noe om resultaterfør skoleåret er omme, men flere skolermelder om positive tilbakemeldinger fra

elevene som har vært med i prosjek-tene.

Talenter for FramtidaFylkeskommunen, NAV, Fylkesmannen,KS, kommunene i Grenland, LO ogNHO samarbeider om prosjektet«Talenter for Framtida». Den kortsikti-ge målsetningen er å gi et best muligindividuelt tilpasset tilbud basert pågrundig kartlegging av person, aktivbruk av virkemidler, stort fokus påkompetanseheving og høy bruk av opp-

følging. Det er etablert et eget innsøkings-team, Ungteam, i Grenland som skalsøke inn ungdom i tiltak, evaluere tilta-kene og eventuelt etablere nye relevantetilbud for målgruppa.Resultat:Dette arbeidet startet for fullt i 2010,men det er for tidlig å se effekter.

"Ny giv"Dette er et initiativ fra Kunnskapsdepar-tementet som settes i gang fra januar2011. Det er lagt opp til to prosjekter.Det ene konsentrerer seg om elever sompresterer dårlig i 10. klasse. Disse skalfå spesiell oppmerksomhet og følgesover og inn i videregående skole. Detandre prosjektet har fokus på oppføl-gingstjenesten, de videregående skoleneog NAV. Det er tilsatt prosjektledere ibegge prosjektene i tillegg til egen pro-sjektleder i grunnskolen.

GrunnkompetanseArbeidet med grunnkompetanse harikke vært prioritert de siste årene, menvil være en del av arbeidet med alterna-tive opplæringsløp innen videregåendeopplæring framover.

"Sommerskolen" er et tiltak for å hjelpe flere elever til å bestå eksamen. På matematikk- ognaturfagkursene i august deltok 27 elever, 23 av dem gjennomførte med bestått og de besteoppnådde en femmer. Mattelærerne Marit Haga Øygarden (t.v.) og Heidi Olsen var godt for-nøyde med resultatene. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

KarriereveiledningKarriereveiledningen har også som målå øke gjennomføringen i videregåendeopplæring. Viktige tiltak er skolering avrådgivere både i grunnskole og videre-gående, og tett samarbeid med kommu-nene og lokale veilederutvalg.I 2010 har det blitt gjennomført enrekke kompetansehevende kurs ogandre tiltak for rådgiverne.Dessuten har fylkeskommunen og Kar-rieresenter Telemark, som fylkeskom-munen driver sammen med NAV, sam-arbeidet om "Styrkeprosjektet". Dette

dreier seg om å lage en bedre overgangfra grunnskolen til videregående forutsatte elevgrupper.

Resultat og utfordringerDe nevnte tiltakene har bidratt til atkompetansenivået blant rådgiverne harøkt. I framtida bør en vurdere en mermålrettet skolering for nye rådgivere.Det vil være nødvendig å opprettholdeet høyt kompetansenivå, og styrkesamarbeidet med kommunene.

Å øke antallet elever, lærlinger og lærekandidatersom gjennomfører videregående opplæring framtil planlagt sluttkompetanse.

MÅL:



10

Faglige resultater

Med nye elever hvert år vil det alltidvære en utfordring å sette realistiskemål for faglige resultater og konkreti-sere disse i forhold til landsgjennom-snittet. Inngangsverdier, poeng ogenkeltkarakterer fra grunnskolen vilbl.a. ha betydning for resultatoppnå-elsen i videregående opplæring.

Resultater - eksamen 2010Ved eksamen våren 2010 skilte Tele-mark seg lite ut fra landsgjennomsnittet

i norsk hovedmål og sidemål, men deter store variasjoner fra skole til skole.Dette blir fulgt opp gjennom styringsdi-alogene i 2011.Engelskresultatene var betydelig sva-kere enn året før og i forhold til lands-gjennomsnittet. Karaktervariasjonenemellom skolene var her mindre, menresultatene jevnt over dårlige. Eventuel-

le tiltak må settes i verk dersom denneutviklingen fortsetter i 2011.Resultatene i matematikk varierer mye,særlig programfagresultatene på studie-forberedende. Et par av resultatene erbedre enn i 2009 og landsgjennomsnit-tet, mens andre er klart dårligere.

Måloppnåelse - endringsbehovMålet om et stabilt nivå i karakter-utviklingen i forhold til landsgjennom-snittet i alle basisfagene er ikke nådd.Vi ser en viss positiv utvikling i delerav matematikkfaget i 2010, mens engelsk-resultatene er svake. Målene for defaglige resultatene i videregående opp-læring står fast og inngår som del av detbalanserte målstyringssystemet. Fylkes-kommunen vil i sine langtidspriorite-ringer fortsatt satse på basisfagene i devideregående skolene.Prosjektene "Tett på", "Ny giv" og"Vurdering for læring" har fokus påelever med svake resultater i fellesfageneog elever som står i fare for å velgebort videregående opplæring. Vi håperat denne satsingen kan virke positivt.Det er imidlertid viktig å være klar overat dersom flere fullfører videregåendeopplæring kan dette gi svakere fagligeresultater.

Oppfølgingstjenesten (OT)Målet for Oppfølgingstjenesten er å takontakt med hver enkelt ungdom i mål-gruppa, og gi tilbud om veiledning. Alle imålgruppa skal også få tilbud om tiltaksom primært skal føre til studie-, yrkes-eller grunnkompetanse. Målgruppa erungdom opptil 21 år som ikke er iutdanning eller arbeid.

Resultater og vurderingerAndelen som slutter i videregåendeopplæring har gått stadig nedover desiste tre skoleårene (se grafikk), ogvar i 2009/10 på 4,1 prosent. Detteviser at arbeidet for økt gjennomfø-ring har gitt resultater. I skoleåret2009/10 ble det registrert 875 ung-dommer i målgruppa. Det er en ned-

gang på 30 fra året før, da det var enstørre økning. Antall ungdom utenforvideregående opplæring som er iarbeid er 383. Det er en nedgang på128 fra året før. Antall ungdommersom ikke søker og sier nei til plass ivideregående opplæring ser ut til åvære stabilt på et relativt høyt nivå.I skoleåret 2009/10 var det 14 ung-dommer som OT ikke fikk kontaktmed. Alle ungdommer som OT harfått kontakt med har fått tilbud omveiledning. OT samarbeider med devideregående skole og NAV om tiltak,men det er stadig en utfordring åkunne tilby egnede tiltak. En sterkeresatsing på grunnkompetanse villebety mye for deler av OTs målgruppe.

Notodden videregående skole prøver nye veier for å forbedre resultatene i matematikk.Fredrik Hjartsjø Kittilsen er en av to ansatte hjelpelærere som tilbyr medelever leksehjelp.(Foto: Telemarksavisa)

Å bedre de faglige resultatene for elevene i deviktigste fellesfagene matematikk, engelsk ognorsk, med særlig vekt på matematikkfaget.

MÅL:

Utvikling– frafall 2008-2010 i prosent

�

�

�

�

�

�

�

��

�

�

�

�

�

�

�

� � � � � � �

��

�

�

�

�

�

�

�

��

�

�

�

�

�

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

��

��

��

��

��

��

�

��

��



Læringsmiljø/kompetanseheving/IT

Resultater og måloppnåelseUtdanningsdirektoratet definerer begrepetlæringsmiljø som de samlede kulturelle,relasjonelle og fysiske forholdene påskolen som har betydning for eleveneslæring, helse og trivsel.Alle elevene på VG1 i videregåendeopplæring har deltatt i Utdanningsdirek-toratets elevundersøkelse i skoleåret2009/10.Resultatene for Telemark sammenlignetmed landsgjennomsnittet viser bare småavvik, og en målsetting om å ligge pålandsgjennomsnittet eller over må sies åvære oppnådd.Resultatene for den enkelte skole varie-rer noe mer. De fleste elevene ser ut tilå trives godt på skolen, men det er bl.a.variasjoner i opplevelsen av elevdemo-krati, faglig veiledning og medbestem-melse. Det er også variasjoner innenforde ulike utdanningsprogram.

Utfordringer og framtidsutsikterEt godt læringsmiljø er også viktig for åoppnå gode læringsresultater, og devideregående skolene i Telemark arbei-der kontinuerlig med forbedringstiltak.Det vil bli gjennomført elevundersø-kelser hvert år for å måle resultatene pådisse områdene.

Utnytte IT-satsingenMed innføring av PCer til elevene, somstarter fra skoleåret 2010/11 blir det vik-tig å ta i bruk disse ressursene på bestmulig måte i det faglig pedagogiske arbei-det på skolene.

Resultater1200 bærbare PCer ble delt ut til eleverpå VG1 studiespesialisering og en opp-trappingsplan er vedtatt. Det ble etablertIKT-piloter på alle skolene, og en egensentral IT-koordinator for pilotene.Digital eksamen ble også gjennomført

på alle skoler, og det ble fokusert påintern skolering og strategiarbeid forIKT-satsingen.

Utfordringer og framtidsutsikterArbeidet med å gjøre både lærere ogelever digitalt kompetente må fortsette.Klasseledelse i en digital undervis-

ningssituasjon er et viktig punkt. Lære-ren må bestemme når og hvordan en PCskal benyttes.Forutsigbar økonomi, evaluering avIKT-piloter og en tydeligere sammen-heng mellom teknologi og pedagogikkblir viktig framover.

Muligheten til å delta i en ungdomsbedrift i løpet av skoletiden øker trivselen for mangeelever. Her er Legcare UB fra Kragerø videregående, fornøyde vinnere av tittelen "Besteungdomsbedrift 2010". Deres produkt er en spesiell leggbeskytter for fotballspillere.(Foto: Jan Fredrik Vinje)

Kompetanseheving for opplæringspersonaleI nasjonal strategiplan for kompetanseut-vikling heter det at skoleeier i samarbeidmed skolene skal vurdere behov, utarbeideen kompetanseutviklingsplan og gjennom-føre kompetanseheving for aktuelle grup-per innen videregående opplæring.

ResultaterDet ble arrangert 40 fagrelaterte kurs,og 25 lærere deltok på videreutdanningi spesialpedagogikk.10 lærere tok videreutdanning innenandre fag, og det ble arrangert felleskursdag med fokus på vurdering.Det ble også arbeidet med kompetanse-

heving innen IKT, etablering av fag-nettverk, og noen lærere fikk språksti-pend.Det har vært god dialog med alle sko-lene om kompetansehevingen. En avambisjonene har vært å få til god kur-sing innen språk og realfag, som er vik-tige satsingsområder. En del skoler erogså i gang med nettverksbygging ismå fag. I framtiden blir det viktig åsikre forutsigbar økonomi, evalueringav kompetansehevingen og et endabedre samarbeid mellom skoleeier ogskole for å finne gode former for kom-petanseheving.

Telemark fylkeskommune har som målsetting åskape et godt læringsmiljø ved å gi alle elevene iden videregående skolen en opplæring som er til-passet den enkelte når det gjelder innhold ogutfordringer.

MÅL:



12

Fagopplæring

ResultaterAlle søkere til læreplass fikk tilbud omopplæring, og 93,1 prosent har beståttfag/svenneprøve/kompetanseprøve.Av de som har gått alternativt Vg 3 har(foreløpig) 66,7 prosent beståttfag/svenneprøve/kompetanseprøve. Deter gjennomført kompetanseheving forfaglige ledere, instruktører, prøvenemn-

der og yrkesfaglærere.I tillegg er det skrevet partnerskapsavta-le med BIS Production Partner ogstartet fagfora innenfor yrkesfagligeutdanningsprogram.

Vurdering av måloppnåelseVerksted- og prosessindustrien merket i2010 finanskrisen og dette har gjort detvanskelig å tegne lærekontrakter. Selvekstraordinære virkemidler fra statenhar ikke kunnet motvirke at det innenforenkelte fag er tegnet færre kontrakterenn tidligere. Rundt 135 bedrifter ogkontraktsinngåelser var knyttet til deekstraordinære virkemidlene.Alle lærebedriftene ble i 2010 pålagtårsrapportering på web. 79 prosent avbedriftene har fulgt pålegget, og arbei-det med elektronisk årsrapportering føl-ges opp i 2011.I 2010 ble det godkjent 32 opplærings-kontrakter mot 40 året før, mens det var60 søkere. For ca. 50 prosent av dissekontraktene mottar lærekandidatenyrkesrettet attføring fra NAV som lønn.Samarbeidet med NAV er derfor en vik-tig faktor for å ivareta denne målgruppen.

VG3 i skoleDet ble igangsatt alternative Vg3 kursinnen utdanningsprogrammene Teknikkog industriell produksjon, elektro oginnen helse- og sosialfag.Elevene skal få en praksisnær opplæ-ring i fagets Vg3 læreplan. Dette utfor-drer arbeidslivet til å stille praksisplas-ser for opplæring til disse elevene.Det gjelder særlig utdanningsprogram-met TIP, som har hatt en vekst i søk-ningen på 45 prosent fra 2006 til 2010.35 bedrifter innen verkstedindustrienble invitert til møte om framtidigrekruttering. Responsen var for dårlig,og møtet ble avlyst.

Framtidsutsikter - behov for endringDet vil bli viktig å intensivere satsingpå å etablere bindene avtaler med aktø-rene i arbeidslivet (samfunnskontrakter)for å sikre at bransjer og bedrifter innenbåde offentlig og privat sektor tar sam-funnsansvar. Gjennom faget ”prosjekttil fordyping” og andre tiltak for å sikreøkt gjennomføring utøves det et stadigstørre press på lærebedriftene. Detfremkommer tydelig under formidling-en av lærlinger at det er slitasje ogmange bedrifter er gått i ”metning”.Det blir viktig å få flere lærebedrifteri Telemark til å ta et slikt samfunns-ansvar.

Elevene Kjetil Nilsen og Jarle Gilde fra Skogmo videregående (nr. 3 og 4 fra v.) vant gullmed-alje i skole-NM i automatisering på Lillehammer i oktober. Konkurransen gikk ut på å pro-grammere og sette i drift ulike modeller innen styring og regulering.(Foto: Bjørn Våg)

Å bedre de faglige resultatene for elevene i deviktigste fellesfagene matematikk, engelsk ognorsk, med særlig vekt på matematikkfaget.

MÅL:

Fakta omfagopplæring 2010(tall for 2009 i parentes)Søkere til lærlingplass: 770 (732)Vurdert ukvalifiserte: 22 (24)Fikk lærlingplass: 655 (657)Derav i privat sektor (%): 72 (73)Derav i off. sektor (%): 28 (27)Hevede kontrakter: 85 (88)Fag- og kompetanseprøver:

673 (928)Derav bestått: 598 (854)Løpende kontr. pr 31.12.:

1.441 (1.432)I lære i andre fylker: 162

Nye lærekontrakter2005-2010

��

��

��

��

��

��

��

��

STATISTIKK


Statistikk – opplæringDiagrammene på denne siden og de fleste på sidene 15, 21, 26 og 35 bygger på foreløpige tall fra Kostra/SSB.

Tallene viser at Telemark i perioden hadde noe lavere kostnader enn lands-gjennomsnittet, men noe høyere enn nabofylkene unntatt Aust-Agder.

Tallene viser at Telemark i perioden hadde en noe større andel på yrkesfagenn landsgjennomsnittet, Buskerud og Vestfold, men noe mindre enn Aust-Agder og Vest-Agder.

Tallene viser at Telemark hadde flere sluttere enn både nabofylkene og lands-gjennomsnittet i starten av perioden (2008), men ved slutten av perioden(2010) hadde vårt fylke en lavere prosent sluttere enn landsgjennomsnittet ogAust-Agder.

��

��

��

Andel elever og lærlinger i yrkesfag i prosent

Sluttet i løpet av året – alle klasser i prosent

Netto driftsutg. til videreg. opplæring pr. innb. 16-18 år

Tallene viser at Telemark i perioden brukte en noe større andel til videregå-ende opplæring enn landsgjennomsnittet, omtrent likt med Buskerud ogVest-Agder og noe mindre andel enn Vestfold og Aust-Agder.

Tallene viser at Telemark i starten av perioden brukte mer pr. lærling ennbåde landsgjennomsnittet og nabofylkene, men i slutten av perioden (2010)lå landsgjennomsnittet og Vestfold omtrent på nivå med vårt fylke.

Tallene viser at Telemark i hele perioden hadde flere elever pr. lærerårsverkenn både landsgjennomsnittet og nabofylkene. I vårt fylke gikk tallet opp islutten av perioden, mens det i nabofylkene og i landsgjennomsnittet varstabilt eller gikk ned.

��

��

��

Økonomisk belastning pr. lærling/lærkandidat i kr.

Elever pr. lærerårsverk

Netto driftsutg. til videreg. opplæring av samlet netto drift

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

�

��

� ��

� ��

� ��

� ��

� ��

��

��

��

��

�

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

Telemark Buskerud Vestfold Aust- Vest- SnittAgder Agder u.Oslo

200820092010


200820092010


200820092010


200820092010


200820092010


200820092010


Den offentlige tannhelsetjenesten

ResultaterDet ble åpnet ny tannklinikk i Seljord.Gode klinikker, moderne utstyr og fullbemanning gir et godt faglig tilbud tilpasientene. Sjeldnere innkallinger forprioriterte klienter ga mer tid til tannbe-handling for voksne. En brukerundersø-kelse ga svært gode resultater, men deter likevel områder som kan bli bedre.Tannhelseresultatene viser at vi nestenhar nådd de målene som er satt. Tann-helsetjenesten hadde et merforbruk på

5 mill. i 2010. De nye tannklinikkenehar økte inntekter, men utgiftene til drift"spiser opp" de økte inntektene

Vurdering og framtidsutsikterPå brutto investeringsutgifter pr innbyg-ger til tannhelsetjenesten ligger Tele-

mark mye høyere enn våre nabofylker.Dette gjenspeiler den prioriteringen fyl-keskommunen har gjort for å få Norgesmest moderne tannhelsetjeneste. Menmerforbruket i 2010 er ingen god utvik-ling, og i 2011 må vi gjøre grep for å fåkontroll med økonomien. Det blir ingenlett oppgave, og en grundig og systema-tisk vurdering av tannhelsetjenestenesbudsjett og aktiviteter er nødvendig. Påkort sikt er det ikke noen stordriftsfor-del på de nye klinikkene, men også herer det viktig å se på tiltak som kan gieffekt.Kompetansesenteret i Arendal er frem-deles under oppbygging, og høsten2010 ble det vedtatt å opprette en stil-ling som koordinator for forskning. Deter Agder-fylkene, Telemark, Vestfold ogBuskerud som eier senteret.

MåloppnåelseMåloppnåelse/resultat for de enkeltebrukergruppene:

Mål Res.- 5-åringer uten hull (%) 80 77- 12-åringer - antall hull 1,2 1,4- 18-åringer - antall hull 4,5 4,8- 18-ringer med mer enn

9 tenner med tannråte <10% <12%- Under tilsyn 95% 94%

Full tannlegebemanningFor første gang på svært lenge var detingen ledige stillinger ved tannhelsetje-nesten ved utgangen av året. Takketvære gode stipendordninger deltok 20tannleger på Tannlegeforeninges etter-utdanningskurs. Dette er viktig for åopprettholde en god faglig standard. Totannleger er under videreutdanning forå bli spesialist.To tannleger er ansatt som lektorer vedtannklinikken i Skien, som er universi-tetsklinikk under Universitetet i Trom-sø, og høsten 2010 var fem studenterderfra utplassert. Studenter fra andre

universitet var også utplassert hos oss ikortere tid. Utplasserte studenter gjørtannhelsetjenesten i Telemark kjent ogstyrker rekrutteringen.

Nye forskrifterStortingsmelding 35 gir innspill omhvordan tannhelsetjensten skal se ut iframtida. Forskriftene kommer våren2011, og fylkene vil få et "følge-med-ansvar" i tillegg til dagens "sørge-for-ansvar". Det vil bli lagt mer vekt påforskning, og flere grupper pasienter vilfå rett til gratis tannbehandling.

En viktig del av tannhelsetjenestens arbeid er forebygging. Her er tannpleier Vigdis Skjold (t.h.)og studentene Karina Bergland og Kristina Fredheim på skolebesøk. Bøttene med sukkerbiterillustrerer hvor mye sukker en gjennomsnittsungdom får i seg årlig gjennom brusdrikking.(Foto: Jan Fredrik Vinje)

Tannhelsetjenesten i Telemark skalarbeide for å- Sikre stabil bemanning på faglig forsvarlig

nivå for tannleger og tannpleiere- Videreutvikle samarbeidet om kompetanseut-

vikling, forskning og utvikling med Universite-tet i Tromsø og Kompetansesenteret i Arendal

- Sikre oppfølging av krav og pålegg i Stor-tingsmelding 35

- Oppnå høy grad av fornøyde brukere- Innarbeide god økonomistyring- Øke inntjeningen, særlig ved de nye og større

klinikkene

MÅL:


Tallene viser at Telemark brukte noe mer til tannhelse i slutten av periodenenn både landsgjennomsnittet og nabofylkene. Buskerud og Vestfold lå mar-kert lavere.

Dette gjelder samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger. Tallene viser atTelemark i hele perioden lå høyere enn nabofylkene unntatt Buskerud.

Dette er tannhelsetjenestens primære målgruppe. Ved starten av perioden(2008) var andelen under tilsyn mindre enn landsgjennomsnittet, mens den islutten (2010) var høyere. Telemark lå i 2010 på rundt gjennomsnittet for de5 fylkene i sammenligningen.

Brutto driftsutgifter tannhelse pr. innbygger i kr.

Barn/ungdom 1-18 år under tilsyn (i prosent)

Netto driftsutgifter tannhelse pr. innbygger i kr.

Tallene viser at inntektene fra voksne, betalende pasienter har vokst jevnt ogkraftig i hele perioden, og bidro i 2010 med rundt en tredel av driftsbudsjettet.

Tallene viser at Telemark i hele perioden har investert vesentlig mer i tann-helse pr. innbygger enn både landsgjennomsnittet og nabofylkene. Selv ominvesteringene gikk markert ned mot slutten av perioden, investerte vårtfylke likevel dobbelt så mye som Buskerud og landsgjennomsnittet i 2010.

Telemark lå omtrent på landsgjennomsnittet i perioden, men hadde i 2010 noedårligere tannhelse blant 19-åringer enn Buskerud, Vestfold og Vest-Agder.

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

Brutto investeringer tannhelse pr. innbygger i kr.

Andel 18-åringer med mer enn 9 hull (i prosent)

Pasientinntekter Telemark 2004-2010

��

� ��

� ��

� ��

� ��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

2004: 11,5 mill.

2005: 12,8 mill

2006: 15,5 mill

2007: 19,2 mill

2008: 23,3 mill

2009: 24,4 mill

2010: 27,1 mill

Statistikk – tannhelse


200820092010


200820092010


200820092010


200820092010


200820092010


Regional utvikling

Fylkeskommunen er pålagt en rolle somregional utviklingsaktør. Dette skjerdelvis gjennom egne prosjekter og til-tak, men også i stor grad som partnere isamarbeid der kommuner, næringsliv,organisasjoner etc. er involvert. Det erderfor i mange tilfeller vanskelig å måleeffekter av fylkeskommunens innsats pådette området. For å få en bedre regis-trering av resultater har fylkestinget ved-tatt nye krav til rapportering fra prosjek-ter som får tilskudd fra KRD-midler.

Noen viktige hendelser innen regionalutvikling i 2010:- Det ble arbeidet med regionale planer

for reiseliv og nyskaping.- Oslofjordfondet ble opprettet med

35 mill. årlig til forskningsprosjekter iTelemark, Vestfold, Buskerud og Østfold.

- Telemark utviklingsfond, som byggerpå en ny konsesjonskraftavtale, bleogså opprettet.

- Telemark fikk gode resultater av VRI-programmet (Virkemidler for Regio-nal FoU og Innovasjon).

- Det ble arbeidet med spenstige planerom kulturbygg på Klosterøya.

- Det ble gjort stor innsats med regis-trering av kulturminner på Eidanger-pasellen og E18-traséen i Bamble.

- Internasjonalt fikk fylkeskommunenen kinesisk pris for Hubei-samarbeidet.

Regionale utviklingsmidlerFylkeskommunen disponerte i 2010 tilsammen 63,2 mill. kroner i regionaleutviklingsmidler fra Kommunal- ogregionaldepartementet. 27 mill. av detteble overført til Innovasjon Norge tilulike bedriftsrettede tiltak:

- Etablererstipend 8,4 mill.- Investeringstilskudd 3,7 mill.- Bedriftsutviklingstilskudd 8,3 mill.- "Ny vekst"-tilskudd 1,4 mill.- Risikolån 32,1 mill.

(Det er bare tapsavsetningen på 9,1 mill.for risikolån som trekkes av rammen)

De resterende tilskuddsmidlene ble for-delt på i alt 105 prosjekter. 19,6 mill.gikk til prosjekter innen nyskaping ognæringsliv, 4,0 mill. til kompetanse, 3,7mill. til kultur og 3,0 mill. til infrastruk-tur. Dessuten fordelte fylkesutvalget endel tilskudd.

Blant de største tilskuddenekan nevnes:Brenna næringsområde(Bø/Sauherad) 2,5 mill.FoU og innovasjon (VRI) 1,9 mill.Foss og fjell 200 år 1,7 mill.Kollektivterminal Notodden 1,3 mill.Ungt Entreprenørskap 1,1 mill.Byromsprosjekt Skien 1,0 mill.Landsbyprosjekt Tuddal 1,0 mill.CO2-prosjekt HiT 1,0 mill.

Regionale planer forreiseliv og nyskaping8. september gikk startskuddet påHjalmar Johansen videregåendeskole for dialogprosessen somskulle føre fram til regional planfor nyskaping/næringsutvikling ogregional plan for reiseliv. Gjennomhøsten og vinteren 2010 bidromange aktører i Telemark medmange gode innspill som ligger tilgrunn for utkastene som legges uttil høring tidlig i 2011.

Nyttige dialogmøterGjennom dialogmøter i Skien, Vrå-dal, Notodden, Bø og Langesundfant også de forskjellige aktørene”hverandre”. Denne formen forarena er det store ønsker om å fort-sette også etter at planprossessener ferdig. Dette kom klart fram påavslutningskonferansen i Lang-esund, og Telemark Fylkeskommu-ne ble oppfordret til å samle aktø-rene jevnlig for å diskutere utfor-dringer og muligheter.

ØkonomifaktaViktige finansieringskilder forregional utvikling i 2010:

Utviklingsmidler fra KRD 64 mill.Derav disponert av IN 27 mill.Spillemidler til idrett mm 30 mill.Telemark interkommunalenæringsfond 5 mill.Forskningsmidler VRI 6 mill.Oslofjordfondet 11,6 mill.

Elever fra videregående skoler deltok i dialogmøter i forbindelse med de regionaleplanprosessene for nyskaping og reiseliv. (foto: Hallvard Ripegutu)

REGIONAL UTVIKLING


Nyskaping og næringsliv

Resultater på ulike områderDet ble gjort et grundig forarbeid i for-bindelse med de regionale planene forreiseliv og for nyskaping og næringsut-vikling. Et høringsutkast vil bli klart ifebruar 2011.

Forskning og utviklingOslofjordfondet, som skal dele ut 32mill. kroner årlig til forskningsprosjek-ter i Østfold, Buskerud, Vestfold ogTelemark, ble opprettet. FylkesordførerGunn Marit Helgesen er styreleder ifondet. Virkemidler for regional FoUog innovasjon (VRI) har i Telemarkhøstet gode resultater. Første periode avprogrammet ble avsluttet i 2010.Fylkeskommunen har fått godkjent søk-nad om en ny periode for VRI (2011-2014). Alle kommunene er representerti VRI-partnerskapet, noe som gir ensolid regional forankring. FoU og inn-ovasjon har aldri tidligere hatt en tyde-ligere rolle i fylkeskommunens arbeid,både administrativt og politisk.

NæringsutviklingEierskap i Innovasjon Norge vil gi fyl-keskommunen større innflytelse i regio-nal- og næringspolitikken.Partnerskapsavtalen med SIVA Innova-sjon blir videreført til 2012, og en rekkebedrifter har nytte av disse virkemid-lene. Fylkeskommunen innvilget 5 mill.kroner over to år til utvikling av fellesnæringspark for Bø og Sauherad, ogvedtok å støtte distriktsbutikkergjennom tilskuddsmidler fra KRD.eSenteret i Bø bygger opp kompetansepå fagområdet elektronisk forretnings-drift, og Etablererkontoret i Telemark oglokale næringsselskap benytter seg avkompetansen. De ga også gratis veiled-ningstjeneste til 240 bedrifter.

EntreprenørskapFylkeskommunens bestilling om helhet-lig profilering av de 5 etablererkonto-rene er gjennomført med felles logo ognettside. Fellesskapet blant etablerer-kontorene er godt, og de samarbeidergodt med Ungt Entreprenørskap Tele-mark (UE).Fylkeskommunen samarbeider ogsågodt med UE. Telemark var på topp ilandet i antall ungdomsbedrifter i

videregående opplæring ut fra folketal-let i 2010.

Reiseliv og profileringDet er iverksatt en rekke prosjekter ret-tet mot reiselivet i Telemark, bl.a. "Van-drerregionen" og "Vidda Vinn", ogturistinformasjonen er styrket gjennomInternett og sosiale media.Fylkeskommunen bidro til produksjo-nen av hele fire riksdekkende TV-pro-grammer som blir sendt i 2011. Avdisse er Melodi Grand Prix og Farmende mest sette.

AnnetUtviklingsprosjektet "Vannbåren varmei alle offentlige bygg i Telemark" resul-terte i at det ble installert og satt i driftbiovarmeanlegg ved Søve, Lunde, Crof-tholmen og Kragerø videregående sko-ler. Fylkeskommunen delte ut 740.000kroner til tiltak for rekruttering, likestil-ling og kompetanseheving i landbruket.Det ble delt ut 1,35 mill. kroner til tiltaki friluftsområder, i hovedsak til kyst-kommunene Porsgrunn, Bamble ogKragerø.

Bedriften Telespinn AS i Svartdal ble etablert i 2008, og er et resultat av et FoU-prosjekt i regiav VRI-programmet. Bedriften, som nå har fem ansatte, spinner garn fra mohairgeiter. Vedspinne-maskinen står kompetansemegler Anne-Guri Kåsene fra Telemarksforsking. (foto: Tele-spinn AS)

Analyseog utfordringerInnen FoU og næringsutviklingvureres måloppnåelse som god ogtil dels svært god. Måloppnåelsen ide nye forvaltningsoppgavene ervarierende. Det er særlige utfor-dringer knyttet til oppgavene innenfisk og vilt, og det er nødvendig åfinne ressursløsninger på dette såsnart som mulig. Det er også viktigå få fram verdiskapings-potensialeti disse oppgavene og andre oppga-ver knyttet til forvaltningsrefor-men, og vurdere muligheter og pri-oriteringer.

- Sikre at de nye oppgavene som blir overførttil fylkeskommunen fra 1.1.2010 i forbindelsemed forvaltningsreformen blir administrertpå forsvarlig måte

- Forsterke samarbeidet med Norges Forsknings-råd og SIVA for å styrke innovative miljøer iTelemark

MÅL:


REGIONAL UTVIKLING

18

Kultur

Det er viktig å bidra til å løfte opp,utvikle og realisere kulturelle fyrtårnmed vekt på høy kvalitet og attraksjons-kraft i form og innhold.

ResultaterDet ble fordelt 30 mill. kroner i spille-midler til idretts- og nærmiljøanlegg,etter 124 søknader i 2010. "Den kultu-relle skolesekken" hadde i alt 1.928forestillinger på 135 grunnskoler og 13videregående skoler, med et samletpublikum på 93.500.Fylkeskommunen bidro med 7,9 mill.til stor utbygging ved Vest-Telemarkmuseum. Norsk Industriarbeidermu-seum åpnet nye lokaler og ny hovedut-stilling 1. mai med et tilskudd fra fylkes-

kommunen på 2,5 mill. Telemarkmuseum fikk nytt fellesmagasin medfylkeskommunalt tilskudd på 2 mill.Porsgrunn sjøfartsmuseum/Vitenlabener under planlegging og fylkeskommunenbidrar med 7 mill. til byggekostnadene.Fylkeskommunen leder arbeidet for å fåtil et felles museums- og teaterbyggmm. i Cellulosen på Klosterøya. Tele-markskanalen ble etablert som en avNorges første regionalparker.Kartfestivalen i Sauherad og Marispeletved Rjukanfossen kom inn på lista overfaste årlige tilskudd, og får 140.000 kronerhver fra 2010. Dessuten bidro fylkes-kommunen med 700.000 kroner til VMi Telemarkskjøring på Rjukan.Med støtte fra fylkeskommunen samar-beider Kragerø og Bamble om å utviklegode kystkulturtiltak, og en sammen-hengende kyststi fra Porsgrunn til Risører under arbeid.Videre ble det gjort vedtak om en om-organisering av Telemarkkonsertar ASfra 1.1. 2011.

Analyse og vurderingMålene på området er oppnådd i tilfred-stillende grad innenfor de administrative

og økonomiske rammene som er stilt tilrådighet. Kulturinstitusjonene er styrketmed både investeringstilskudd, utviklings-midler og med fylkeskommunal rådgivingog deltakelse i ulike nettverk.De økonomiske ringvirkningene av fylkes-kommunens bidrag er omfattende.Investeringer i museumsbygg, idretts-anlegg og kulturbygg skaper arbeids-plasser. Utvikling av festivaler og størreårlige idretts- og kulturarrangementergir inntekter til lag og organisasjoner,nye arbeidsplasser på hel- og deltid ogøkonomiske ringvirkninger for nærings-livet. Samtidig øker attraktiviteten ogtilbudet både for telemarkinger og til-reisende gjester og turister.Omorganiseringen av Telemarkkonser-tar AS ventes å gi en årlig gevinst på0,5 mill. kroner som vil kommemusikklivet til gode.Når så mye av rammebevilgningene erbudet opp i årlige avtaleverk, følgerfylkeskommunen opp pengestrømmenemed tildelingsbrev, møtevirksomhet ognettverksmøter. Her blir det ført enløpende dialog med kommunene,institusjonene, de rundt 400 kunstnernei fylket og de frivillige organisasjonene.

Utfordringer og framtidsutsikterFram til 2010 har ikke Telemark fylkes-kommune valgt å gå aktivt inn medeierskap og investeringstilskudd tilmuseums-, teater- og kulturbygg, noesom skjer i de fleste andre fylkeskom-muner. Kan planene om teater ogmuseum i Cellulosen på Klosterøya bliet vendepunkt?

Musiker og Beat for Beat-kjendis Frøydis Grorud fra Skien fikk Telemark fylkeskommuneskulturpris 2010. Det er bare fire kvinner som har fått denne prisen før, og årets prisvinnerer med sine 36 år også blant de yngste prisvinnerne. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

ØkonomifaktaNetto drift kulturområdet: 39,9 mill.Derav:- Faste overføringer til kulturinstitu-sjoner: 25,6 mill.- Tilskudd frivillige fylkesdekkendeorganisasjoner 3,2 mill.- Fri ramme (prosjekter, stipender,priser mm) 2,3 mill.- Administrative kostnader 3,1 mill.

Fylkeskommunen har som mål å legge til rettefor, samordne og styrke kulturinstitusjonene slikat de kan fungere bedre som lokale og regio-nale formidlere.Vi skal ivareta og utvikle det rike engasjemen-tet både i det formelle og uformelle organisa-sjonslivet og hos enkeltpersoner.Vi skal øke tilbudet av kunst og kulturopple-velser, særlig rettet mot barn og unge.

MÅL:

REGIONAL UTVIKLING


Kulturminnevern

Til grunn for kulturminnevernets arbeidligger dessuten målsettinger fra Stor-tingsmelding 16 "Leve med kultur-minne". Innen 2020 skal årlig tap avkulturminner ikke overstige 0,5 prosentog en skal ha oppnådd ordinært vedlike-holdsnivå for freda bygg.

ResultaterArbeidet med registreringer knyttet tilEidangerparsellen ble avsluttet og detble gjort forundersøkelse av muligealternativ for ny E18 gjennom Bamble.176 freda bygninger ble besiktiget ogdokumentert i forbindelse med "Fred-ningsgjennomgangen", som skal væreferdigstilt innen sommeren 2011.Det ble inngått samarbeidsavtale medRiksantikvaren om arbeidet med å nomi-nere Rjukan og Notodden til UNESCOsverdensarvliste, og en egen prosjektstil-ling knyttet til Team kulturminnevern bleopprettet fra 1. november.Fylkeskommunen fordelte 2,7 mill. kronerfra Riksantikvaren til eiere av fredabygg og anlegg, og 20-25 istandsettings-prosjekter av slike hus og anlegg i

fylket er fulgt opp. I 2009 var tilskuddet3,8 mill. mer på grunn av ekstra midleri forbindelse med finanskrisen.Prosjektet med å sikre helleristningsfel-tene på Ås og Hoppestad i Gjerpen erforeløpig avsluttet, med oppfølging etteravtale med Riksantikvaren.

I tillegg til dette har teamet økt sinkompetanse i plan- og bygningslovengjennom kursing, opplæring og saks-behandling. Det er også holdt foredrag,kurs og annet for flere historielag ogforeninger.

Analyse og vurderingDet er grunn til å si seg fornøyd medmåloppnåelsen i 2010 ut fra de rammenevi har arbeidet ut fra, men rammene harsamtidig vært en begrensende faktor.Noen av målene i måldokumentet har blittprioritert ned etter en grundig faglig dis-kusjon. Dette har vært nødvendig for å nåhovedmålene.Det har ikke vært mulig å arbeide medfredningsplanen fra 1995 grunnet andreprioriteringer. Vi har heller ikke priori-tert å arrangere kurs for handverkere,men vi har arbeidet noe med å skilteog tilrettelegge kulturminner.Det er ønskelig framover å prioritereog arbeide med kulturminner sett inni utviklingspektivet.

Framtidsutsikter og utfordringerRiksantikvaren har signalisert at vi vilfå tilført nye oppgaver i løpet av 2011.Noen av disse oppgavene er av en slikart at det vil kunne spare tid og pengerfor private og offentlige utbyggere, for-utsatt at vi har ressurser til å følge demopp. På området nyere tid er det for-slag om at vi vil få ansvar for fartøy-vern og muligens også for kirker (frafør 1850). Innenfor arkeologiområdeter det mulig vi får dispensasjonsmyn-dighet fra kulturminneloven i mindresaker. Dersom vi blir pålagt disse opp-gavene vil vi måtte enten øke ressur-sene eller prioritere annerledes.

Langt igjen til målFor å nå målet om at årlig tap av kul-turminner ikke skal overstige 0,5 pro-sent har vi langt igjen. Vi har pr i dagingen kvalitetssikret samlet oversiktover kulturminner i fylket. Kvalitets-sikringa av kulturminnedata er avgjø-rende for å nå et slikt mål. Pr i dag harvi kvalitetssikrede data for Skien kom-mune når det gjelder arkeologi, og forfreda bygg i hele fylket. Vi må priori-tere dette arbeidet høyere. Vi er ogsålangt unna målet om at alle freda byggog anlegg i fylket skal ha oppnåddordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Arkeologene Stian Finmark og Anne Margrethe Scheffler i arbeid med registrering av kultur-minner i planområdet for E18 gjennom Bamble. (Foto: Volker Demuth)

Kulturminnevernet skal arbeide for at mang-foldet av kulturminner og kulturmiljø blir bestmulig ivaretatt og nyttiggjort, og bidra til atTelemarks kulturarv blir forstått og brukt sompremiss og ressurs for framtidig bruk og utvik-ling av landskap, areal, bygninger og anlegg.

MÅL:


REGIONAL UTVIKLING

20

Internasjonalt samarbeid

ResultaterGjennom deltaking i sekretariatet forNordsjøkommisjonen og den nære til-knytningen til CPMR har vi fått tilgangtil EU-dokumenter før vedtak, og kun-net være med å påvirke innholdet. Tele-mark leder arbeidet med å lage en stra-tegi for Nordsjøområdet, "North SeaRegion 2020", og deltar tidlig i proses-sen som framtidige prioriteringer ogsamarbeid i området.Vi har sammen med våre "fjellkommu-ner" påvirket rammevilkåra for fjellom-rådene gjennom Fjellregionsamarbeidetog Euromontana.Videre har vi deltatt på en rekke nasjo-nale og internasjonale arenaer, og hattinnlegg på 90 prosent av disse.Vi har også deltatt i prosjekter knyttettil EØS-midlene i Romania (tradisjons-handverk) og Ungarn (rehabilitering avungdomshus).

Det er gitt støtte til 8 kommuner ogsamarbeidspartnere til gjennomføringav forprosjekt for internasjonalisering,og 500.000 kroner til utvikling av inter-nasjonale prosjekter/initiativer i fylket.Gjennom møter og informasjonsbulleti-ner har vi informert om mulighetene foreuropeisk samarbeid og rammene fordette. Utkast til ny Internasjonal strategifor Telemark fylkeskommune ble utar-

beidet i forståelse med interne og eks-terne partnere. Vi har deltatt i en rekkeInterreg-prosjekter for utvikling av Tele-markskanalen og kommunene rundtden: Waterways for Growth, WaterwaysForward, Coast Alive, Clean North SeaShipping, MARKIS og Trans in Form.Innen utdanning er det jobbet med å fåtil det treårige InterregprosjektetSMILE (Skandinaviske Metoder forInnovativ Læring), som dreier seg om åstyrke realfagene. Her samarbeiderTelemark med svenske og danske part-nere. Den norske delen av prosjektet fåret EU-tilskudd på 1,6 mill. kroner.Prosjektet starter i 2011.

Vurderinger og framtidsutsikterLite midler og liten aktivitet for nyeprosjekter på Interreg-programmeneåpner for fokus på andre programområ-der, som EØS-midler og EUs utdan-ningsprogrammer. Telemark har hatt lavdeltakelse i utdanningsprogrammene,og i 2011 vil det bli gjort en innsats forå øke denne deltagelsen. Men dersomTelemark skal delta i ytterligere EU-programmer krever dette at det er til-gjengelige midler som egenandel iprosjektene.Vi har hatt god måloppnåelse på områ-dene arenaer, møteplasser og prosjekter.

Kinesisk pris for Hubei-samarbeidSamarbeidsavtalen mellom Hubei-provinsen og Telemark fikk i 2010den kinesiske prisen for beste euro-peiske samarbeid mellom Kina ogEuropa. Det var en stolt fylkesord-fører som mottok prisen på en stortilstelning i Beijing i september. Tele-mark/Hubei-avtalen har gitt resultaterinnen næringsutvikling, utdanning ogkultur. Bl.a. har en skoleklasse fraCroftholmen vært på besøk i Hubeifor å lære om kinesisk kokkekunst.Bedriftsnettverket Green Businessarbeider med flere større miljøpro-sjekter, bl.a. innen luftforurensning.

Deltok på Expo 2010Over 90 personer fra Telemark/Norgedeltok på verdensutstillingen Expo2010 i oktober. Telemark fikk, somen av få, ha sitt arrangement inne ikinesernes eget China House. Tele-mark gjennomførte også et nærings-seminar med over 200 deltakere iforbindelse med utstillingen. Tema-ene var skole, miljøteknologi og IKT,og Telemark var bl.a. representert vedsine hovedutvalgsledere, som fikk semulighetene som ligger i Telemark/Hubei-avtalen.

Høytidelig åpning av Norway-Hubei Days på World Expo 2010 i Shanghai. Her er Hubeisviseguvernør Li, fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og fylkesordfører Gunn Marit Helgesenklare til klippe snora. (Foto: Inger Hedvig Matveyev)

Fylkeskommunen skal ha et aktivt internasjo-nalt engasjement for å styrke Telemark som enattraktiv og konkurransedyktig region, og vi skalha en tydelig og kommuniserbar strategi fordette arbeidet

MÅL:


STATISTIKK

Statistikk – regional utvikling

Tallene viser at Telemark i starten av perioden (2008) lå lavere enn lands-gjennomsnittet og lavere enn nabofylkene unntatt Vest-Agder. I slutten avperioden (2010) lå vårt fylke høyere enn landsgjennomsnittet, men fortsattlavere enn de fleste nabofylkene, unntatt Buskerud.

Telemark har i perioden brukt mer til kulturminnevern enn landsgjennom-snittet, og betydelig mer enn Buskerud. I 2010 brukte vårt fylke mindre ennbåde Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Vest-Agder skiller seg ut med sværthøye tall i 2010.

Statistikken viser at Telemark og Aust-Agder har en nedgang i antall over-nattinger i perioden. Buskerud og Vestfold har en økning, mens Vest-Agderhar små endringer. For øvrig går det fram at Buskerud er det klart størstefylket i regionen når det gjelder hotellovernattinger.

*Denne statistikken er hentet fra Telemarksforskings rapport ”Næringsutvikling og attraktivitet i Telemark”, utgitt desember 2010.

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

Netto driftsutg. kulturminnevern pr. innbygger i kr.

Overnatting hoteller (tall i 1000)

Netto driftsutg. kultur i prosent av samlede driftsutgifter

Tallene viser også her at Telemark tidlig i perioden lå under landsgjennom-snittet og de fleste nabofylkene. Ved slutten av perioden (2010) lå vårt fylkeomtrent likt med landsgjennomsnittet og Vest-Agder, men lavere enn Vestfoldog Aust-Agder, og høyere enn Buskerud.

Søylene representerer de enkelte fylkenes rangering blant 19 fylker i perio-den 2005-2009. Kort søyle = lav rangering. ”Etablering” står for antallnyregistrerte foretak i prosent av eksisterende. ”Lønnsomhet” står for andelforetak med positivt resultat før skatt. ”Vekst” står for andel foretak medomsetningsvekst høyere enn prisstigningen.

Tallene gjelder de to kategoriene samlet, og supplerer overnattingsstatistik-ken for hoteller. Både innen fylkene og innbyrdes mellom dem er det sværtsmå endringer. For Vestfold finnes ikke registreringer for campingplasser oghyttegrender i 2009 og 2010 i statistikken.

�

�

�

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

�

��

��

��

Næringsutvikling i Telemark og nabofylker *

Overnatting campingplasser og hyttegrender ( tall i 1000)

Netto driftsutgifter kultur pr. innbygger i kr.

�

��

��

��

��

��

��

�

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��


200820092010

4

3

2

1

0


200820092010


200820092010

Telemark Buskerud Vestfold Aust- Vest-Agder Agder

Buskerud Vestfold Telemark Aust- Vest-Agder Agder

200820092010

Buskerud Vestfold Telemark Aust- Vest-Agder Agder

200820092010


Areal og transport

Dette var noen av hovedsakene påområdet areal og transport i 2010:- Enighet i bystrategisamarbeidet om

felles høringsutalelse til KVU ogigangsetting av mulighetsstudie

- Utarbeidet ny fylkesveiplan medprioritering av tiltak

- Utarbeidet ny kollektivplan medprioritering av tiltak

- Staten bidro til fortsatt drift avBratsbergbanen fram til 2014

- Stor innsats mot sentrale myndigheter forbevilgninger til Eidangerparsellen, menikke penger i statsbudsjettet for 2011

- Ny 6-års kontrakt for busskjøring iGrenland og Kragerø

- Åpning av nye veiparseller vedSvineroi og Hjuksevelta

- Markant bedring av dekkejevnhet påfylkesveier ved årsslutt

- Fylkeskommunen overtok 785 kmriksveier som ble omklassifisert tilfylkesveier

- Areal og transport ble eget resultat-område i fylkskommunen

ØkonomiTelemark fylkeskommune brukte 171mill. kroner til drift og vedlikehold avfylkesveier, mens 136 mill. ble brukt tilinvesteringer. Av dette gikk 20 mill. tiltrafikksikkerhetstiltak og 22 mill. tilgang- og sykkeltiltak. Tallene for fylkes-veier er ikke sammenlignbare med 2009,da fylkesveinettet er blitt vesentlig økt.Til drift og utvikling av kollektivtilbu-det ble det i 2010 brukt 215 mill. kro-ner, mens tallet var 212 mill. året før.

Åpning av Svineroivegen 5. november. Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen klipper snora,mens vegsjef Cato Hustvedt (t.v.) og seksjonsleder Kjell Solheim hjelper til. Utbyggingen harkostet 52 mill. kroner, og av dette har fylkeskommunen investert 25 mill (foto: Telemarksavisa)

Netto driftsutgifter samferdsel i prosentav samlet netto drift

Regional og kommunal veiledning

Fylkeskommunens mål knytttet tilplanlegging er:- Å være en konstruktiv bidragsyter ieksterne planprosesser- Å utvikle nye strategier og planer somoppfølging av regional planstrategi- Å medvirke til gode kommunale pla-ner gjennom planfaglig dialog, rettled-ning og innspill

ResultaterDet ble arrangert fagsamlinger medvekt på å få til et godt samspillmellom den regionale planstrategienfor Telemark og kommunale planstra-tegier.Vi gjennomførte 11 møter i planforummed større plansaker fra kommuneneog ga uttalelse til 196 kommunale pla-ner etter plan- og bygningsloven.Vi har deltatt i en rekke planprosesserknyttet opp mot stedsutviklingspro-sjekter i kommunene, og i Grenlands

plan- og byggesaksforum.Som vedtatt i regional planstrategi2009 er det utarbeidet en fylkesvei-plan og en kollektivplan. Oppstart avplan for havneutvikling i Grenland erutsatt.

Analyse og utfordringerVi har hatt en tett dialog med kommu-nene gjennom enkeltsaker og planfo-rum. Gjennom fagsamlinger og analy-seheftet har kommunene fått et godtgrunnlag for å starte arbeidet medkommunale planstrategier. For å sikrestørre gjennomslag blir det viktig åsikre regionale interesser ogsågjennom bruk av innsigelsesinstituttet.I 2011 blir det et spesielt fokus på åfølge opp kommunenes arbeid medplanstrategier. Om mulig vil vi også iår søke støtte fra Miljøverndeparte-mentet for å styrke veiledningsrollenvår.

Netto driftsutgifter kollektivtransport 223,6 mill 15,5 %Netto driftsutgifter fylkesveier 156,2 mill 10,8 %Videregående opplæring og andre driftsutgifter 73,7 %Samlede netto driftsutgifter: 1.441,7 mill. 100 %

Fylkesveier

Delmål:- Prioritere drift og vedlikehold slikat veikapitalen ikke blir ytterligereforringet

- Prioritere investeringer for å ta igjenvedlikeholdsforfallet på veinettet,trafikksikkerhetstiltak og tiltak for åforbedre miljø- og trafikksituasjoneni Grenland

- Sikre Telemarks interesser i nasjonalesamferdselsplaner

Resultater/vurderingDrift og vedlikeholdDet ble i 2010 bevilget midler til ådekke ca. 70 prosent av behovet for driftog vedlikehold. For å nå målet om ikkeå forringe veikapitalen ytterligere anslåset behov på 247 mill. kroner i året. Tele-mark har likevel hatt en markant bed-ring av dekkejevnheten i 2010 sammen-lignet med nabofylkene. Det ble asfaltert79 km fylkesvei og 5 km g/s-vei.

InvesteringerFor investeringsmidlene er det godtsamsvar mellom mål og retningen i pri-oriteringer og resultat, men rammene erfor lave til å ta igjen forfallet i veikapi-talen. I 2010 har en prioritert oppgrade-ring framfor nyanlegg. Dette har en

dobbel effekt ved at det samtidig redu-serer behovet for framtidig vedlikehold.

FramtidsutsikterDet er etablert gode rammer for et kon-struktivt og inspirerende samarbeid medStatens vegvesen. Begge parter er opp-tatt av systematiske forbedringer ogopplegg med et fornuftig kvalitetsnivå.Det er en utfordring å avklare forholdetmellom fag og politikk og sikre at rele-vante problemstillinger blir politisert.

Det har også vist seg at saksbehand-lingstid og den politiske møteplanen eren utfordring for å få raske avklaringernår det bl.a. gjelder omdisponeringer.

Den valgte strategien i fylkesveiplanen2011-19, som prioriterer strategisk vik-tige og viktige fylkesveier, er et godtfundament for utviklingen av fylkes-veiene. Men konsekvensen av den valg-te strategien er at de øvrige fylkes-veiene etter hvert forfaller dramatisk.Det bør utarbeides en minimumsstan-dard for drift og vedlikehold på dettevegnettet.785 km nye fylkesveier fra nyttår

Fra 1.1. 2010 overtok fylkeskommunen785 km øvrige riksveger i forbindelsemed forvaltningsreformen. Dette betyrat fylkesveilengden er økt til 1900 km,og at fylkeskommunen har blitt en bety-delig større aktør på veisektoren.

I 2010 ble det laget en fylkesvegplan(2011-19). Prosessen hadde bred med-virkning fra kommuner og næringslivfor å sikre effektiv og målretta innsatspå et område med stort udekket behov.Det er også laget en trafikksikkerhets-plan (2010-13) som blant annet skal

samordne og styrke aktiviteten til deulike aktørene på området.

Rammeavtale med VegvesenetI april vedtok fylkestinget en rammeav-tale med Statens vegvesen som tydelig-gjør rollefordeling og ansvar for fellesvegadministrasjon. Samtidig vedtok fyl-kestinget en leveranseavtale som skalsikre at prosjekter og tiltak som gjelderinvesteringer, drift og vedlikehold samtplanlegging og forvaltning gjennomfø-res innenfor fastlagte rammer i forholdtil kostnad, framdrift og kvalitet.

ØkonomifaktaDrift og vedl.hold 156 mill.- Flerårige dr.kontrakter: 99 mill.- Asfalt/veidekke: 46 mill.- Bruer: 9,5 mill.- Annet: 1,5 mill.Investeringer 138 mill.- Oppgrad. av eksist. vei: 72 mill.- Trafikksikkerhetstiltak: 20 mill.- Gang- og sykkeltiltak: 22 mill.- Annet: 24 mill.

Asfaltering på Rv 351 Kjølebrønd-Tangen. Det ble asfaltert 79 km fylkesveier og 5 kmG/S-veier i 2010. (Foto: Statens vegvesen)

Å legge til rette for en attraktiv og bærekraftigregional utvikling ved å sikre et trafikksikkertog funksjonelt fylkesveinett

MÅL:

AREAL OG TRANSPORT



AREAL OG TRANSPORT

24

Kollektivtransport

Resultater:Antall bussreiser økte med 2 prosent,og en undersøkelse høsten 2010 visteøkt kundetilfredshet. Det ble inngått ny6-års kontrakt om kollektivtransport iGrenland og Kragerø. 60 prosent avmateriellet er nye busser med redusertCO2-utslipp og setebelter i busser forgrunnskoleelever. Det ble startet prøve-prosjekter med fleksiruter i tre kommu-ner, med positive tilbakemeldinger frabrukerne. Det ble innført et nytt elektro-nisk billettsystem i Grenland, som erbedre for kundene og lettere å betjenefor sjåførene. Ungdomskort ble utvidettil å gjelde noen ekspressbusser, og stu-denter over 30 år fikk studentrabatt.Driften på Bratsbergbanen ble sikret fradesember, da staten overtok driften for4 år.

VurderingDet er brukt 217 mill. kroner til kollek-tivtransport i 2010, og i tillegg kommer

5,9 mill. fra statlige tilskuddsordninger.Kollektivplanen for Telemark har lagtgrunnlaget for en mer systematisk utvik-ling av kollektivtransporten i fylket ogfor framtidige prioriteringer av ressur-sene. Det er forventninger om at økning-en i passasjasjertallet fra i høst skal fort-sette inn i 2011. Grunnen til trendskiftetkan bl.a. skyldes justeringer i rutemøn-steret i den nye kontrakten for Grenland

og Kragerø, og innføring av bøter tilkollektivselskapet ved vesentlige avvik.

Utfordringer og framtidsutsikterDet er nødvendig å analysere reisemønste-ret slik at tilbudet kan styres etter kundensbehov. Her blir det nye elektroniske billett-systemet et viktig verktøy. Samtidig må vianalysere kostnader og årsaker til at vi harhøyere utgifter enn fylker vi kan sammen-ligne oss med. Det pågår en rekke prosjek-ter rundt om i fylket for å legge til rette ogstimulere til bruk av kollektivtrafikk, bl.a.sanntidsinformasjon, universell utformingog ny kollektivterminal på Notodden.Kostnadene til skoleskyss med drosje harøkt kraftig de siste årene, men flatet noe uti 2010. Kostnadene ventes å øke igjen i2011, og utviklingen følges nøye.I 2011 starter en ny kontraktsperiode forkollektivtransport utenfor Grenland ogKragerø. Erfaringer tilsier at kostnadenekan komme til å øke vesentlig for sammetjenesteproduksjon. Det kan bli krevende åoppfylle målet i kollektivplanen og opp-rettholde dagens kollektivtilbud i distrik-tene i perioden 2010-13.Fylkeskommunen må videreutvikle sinkompetanse på området generelt, og sinbestillerrolle overfor VKT spesielt, slik atvi kan fremme gode søknader til statligefinansieringsordninger, og bidra medgode og kreative løsninger på et felt somer preget av store utfordringer.

Ny kontraktsperiode for kollektivtransport i Grenland startet 28. juni. Kontrakten innebærerat 60 prosent av bussene er nye og 95 prosent er universelt utformet. Busser som brukes tilskyss av grunnskoleelever har setebelter og sitteplasser til alle. Krav om miljøklassifiseringgir mindre CO2-utslipp. (Foto: Birgitte Hellstrøm)

Å legge til rette for en attraktiv og bærekraftigregional utvikling ved å- øke antallet på kollektivreisende- utvikle et helhetlig kollektivtransportsystem

MÅL:

Ny kollektivplan for TelemarkFylkestinget vedtok i april en nykollektivplan for Telemark.De strategiske hovedgrepene er- å prioritere områder med størstpotensial for økt kollektivandel ogmiljøeffekt

- effektivisere tilbudet i distriktenegjennom større innslag av bestil-lingstransport

- ut over dette å prioritere strategis-ke ruter med betydning for regio-nal utvikling (reiseliv, arbeidsplas-ser og service), og byer og tettste-der som gjennomfører en samord-net areal- og transportpolitikk.

Målet i kollektivplanen er å økedagens kollektivandel av alle reisermed 30 prosent i Grenland innen 2013og med 100 prosent innen 2020. Detskal skje gjennom å effektiviseredagens rutetilbud og prioritere metro-linjene. Videre skal framkommelighe-ten forbedres, og kollektivtilbudet skalbli mer attraktivt, bl.a. ved hjelp avsanntidsinformasjon, markedsføring ognye billettprodukter.Et viktig tiltak er å samordne uliketransportmidler i knutepunkter med godkorrespondanse, og det skal også etable-res et felles takst- og billettsystem.

AREAL OG TRANSPORT


Bystrategi, jernbane, havn mm.

Bystrategisamarbeidet består av Skien,Porsgrunn, Bamble og Siljan, Statensvegvesen, Jernbaneverket og fylkes-kommunen. Fylkeskommunen leder denpolitiske styringsgruppa, den koordine-rende administrative arbeidsgruppa,kollektivgruppa og sykkelgruppa. Dess-uten har vi koordinert og laget fellessaksframlegg i samarbeidssakene. Enviktig milepæl ble nådd med felles poli-tiske vedtak i alle kommunene og i fyl-keskommunen om følgende:

- Felles høringsuttalelse til KVUGrenland, der alle samarbeidspart-nere har sluttet seg til målsettingerog anbefalte tiltak i fase 1

- Vedtak om å sette i gang mulighetsstu-die for brukerfinansiering av fase 1

I tillegg er det vedtatt felles strategi forøkt miljøvennlig persontransportog plan for hovedsykkelveinett i Gren-land. Videre arbeides det med å beregnekostnader for ulike framkommelighetstil-tak for kollektivtrafikk, basert på enutredning fra 2008. Gjennomføringenskal kobles til Bypakke Grenland, fase 1.

Vurdering/framtidsutsikterI 2010 ble det fremmet søknad om enfireårig belønningsavtale med statenmed en ramme på 272 mill. kroner. Vifikk dessverre ikke fireårig avtale, menbare ettårig tildeling på 10 mill.Begrunnelsen var bl.a. at det ikke vartydelige mål og at det ikke var lagt til-strekkelig vekt på restriktive tiltak motbilbruk. Vi må fortsatt arbeide for å fåen fireårig belønningsavtale. Mulighe-

tene blir bedre gjennom enigheten omKVU og Bypakke Grenland, som skalbringes videre til konkrete planer ogresultater.

Digital infrastrukturBreibandprosjektet Høycom er formeltavsluttet, og Telemark har nå en deknings-grad på 99 prosent. I 2010 har en fåttbygd ut mobildekningen i Midt- ogVest-Telemark, med fokus på stedermed bosetting.Midlene fra sentrale myndigheter erbrukt i samarbeid med kommunene. Deter nødvendig å arbeide videre med kart-legging av den digitale strukturen, ogsørge for finansiering i områder somikke har dekning eller tilstekkelig kapa-sitet.

Regional havnI følge regional planstrategi for Tele-mark 2010-2012 skal det utarbeides enregional plan for havn i Grenland i peri-oden. Havnevesenet har igangsatt enutredning knyttet til potensielle brukere.Hovedutvalget for infrastruktur har der-for besluttet å utsette oppstart av planar-beidet.

Planene for Bystrategi Grenland dreier seg bl.a. om bedre tilrettelegging for syklende oggående. Tone Skau Jonassen (t.v.), Porsgrunn, Birgitte Hellstrøm, fylkeskommunen, OlavBakke Hansen, Skien, Hanne Birte Hulløen, Porsgrunn og samferdselsjef Bjørg Hilde Herfindaler klare til å tråkke i vei. (Foto: Telemarksavisa)

Å være pådriver og koordinator i utviklingen avet forpliktende areal og transportsamarbeid iGrenland, for å nå de nasjonale klimamåleneog skape en attraktiv og konkurransedyktigbyregion

MÅL:

Kjemper fortsatt for EidangerparsellenFylkeskommunen har som mål å bidratil utvikling av et framtidsrettet jernba-nenett som et reelt alternativ til privatbilog gods på vei, for overføring av trans-portarbeid fra vei til jernbane.

Fylkeskommunen har også i 2010vært en pådriver for å sikre framdrif-ten av de parsellene på Vestfoldbanensom er omtalt i NTP 2010-2019. Sen-tralt for Telemark er oppstart og byg-ging av dobbeltspor mellom Larvikog Porsgrunn, - Eidangerparsellen.Dessverre ble det ikke penger i stats-budsjettet for 2011 til dette prosjektet.

Fylkeskommunen får støtte i kampenfor Eidangerparsellen av fylkeskom-munene fra Vestfold til Rogaland, ogpåvirkningsarbeidet må fortsette medsærlig trykk våren 2011 med tanke påfinansiering i statsbudsjettet for 2012.

Nytt håp for BratsbergbanenSamferdselsdepartementet har etterpress overtatt Bratsbergbanen og sik-ret videre drift i fire nye år. Forhand-linger om drift etter 2014 avhengerav en økning i passasjertallet opp mot100.000, og ulike tiltak blir satt i verkfor å nå dette målet.


STATISTIKK

26

Statistikk – areal og transport

Tallene viser at Telemark i hele perioden lå lavere enn landsgjennomsnittet,men høyere enn alle nabofylkene. Grunnen til den store veksten for alle i2010 var at fylkesveinettet ble betydelig utvidet i forbindelse med forvalt-ningsformen 1.1. 2010.

Netto driftsutgifter samferdsel står for summen av fylkesveier og kollektiv-transport. Tallene viser at Telemark i hele perioden lå høyere enn nabo-fylkene, men lavere enn landsgjennomsnittet.

Antall skadde viser en nedadgående tendens i alle fylkene, mens antall dreptevarierer sterkt fra år til år. Vest-Agder hadde størst prosentvis reduksjon i drepteog skadde i perioden (23%), med Telemark på andre plass (20%).

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

��

Netto driftsutg. samferdsel av samlede driftsutg. i prosent

Trafikkulykker – skadde og drepte

Netto driftsutgifter fylkesveier i kr. pr. innbygger

Tallene viser at Telemark lå likt med landsgjennomsnittet og høyere enn allenabofylkene i første del av perioden (2008). I slutten av perioden (2010) låvårt fylke lavere enn både landsgjennomsnittet, Vest-Agder og Aust-Agder,men høyere enn Vestfold og Buskerud.

Tallene viser at Telemark i starten av perioden lå høyere enn både lands-gjennomsnittet og nabofylkene. I den siste del av perioden (2010) lå vårtfylke derimot langt under både landsgjennomsnittet, Vest-Agder og Buske-rud, men omtrent på nivå med Vestfold og Aust-Agder. Vest-Agder har enkraftig økning i investeringen i 2010.

Statistikken viser at Telemark hadde en vesentlig reduksjon i ujevnhet* påfylkesveiene fra 2008 til 2010, og nærmer seg nabofylkene. Lavere tall =jevnere vei. * IRI= International Roughness Index

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

Brutto investeringer i fylkesveier i kr. pr. innbygger

Ujevnhet på fylkesveier

Netto driftsutgifter bilruter i kr. pr. innbygger

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

�

�

�

�

�

�

�

�

�

�

�

�

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��


200820092010


200820092010


200820092010


200820092010

Telemark Buskerud Vestfold Aust- Vest-Agder Agder

200820092010

Telemark Buskerud Vestfold Aust- Vest- RegionAgder Agder Sør

200820092010


Organisasjon og folkehelseNoen viktige hendelser iorganisasjonen i 2010:- Innført balansert målstyring (BMS)

for samferdsel/infrastruktur- I gang med å etablere gode arenaer

for dialog og samhandling med vårepartnere innen regional utvikling

- Startet prosess med partnere for hel-hetlig plan for bruk av regionaleutviklingsmidler

- Lykkes i å gjennomføre eksamen ivgs. til tross for streik

- Vedtatt ny kommunikasjonsstrategimed handlingsplan på 4 hovedområder

- Telemarks modell for helsefrem-mende skoler er anbefalt av Helsedi-rektoratet, og har fått god respons frafylker over hele landet

- Gjennomført pilotprosjekt på helse-fremmende arbeidsplasser i samar-beid med NAV

Lønnsoppgjøret 2010Sentralt lønnsoppgjør for 2010 endte istreik, den største streiken i Norge på30 år. Telemark fylkeskommune bleberørt ved at Fagforbundet etter hverttok ut de fleste av sine medlemmer istreik. Streiken ble avsluttet ved at riks-meglingsmannen fikk partene til for-handlingsbordet etter nærmere 14 dager.For fylkeskommunen skapte streikenutfordringer med hensyn til avvikling aveksamen i den videregående skole. Sko-lene klarte å gjennomføre de eksamenersom var planlagt. Ut over dette ble strei-ken gjennomført med god kontaktmellom partene og gjensidig respekt forat streik er et lovlig virkemiddel vedsentrale lønnsoppgjør. På grunn avstreiken ble de lokale lønnsforhandling-en gjennomført i november og avsluttetmed enighet med alle parter.

IT - driftsorganisasjonEtter at standardiseringsprosjektet forIT-drift på skolene ble avsluttet i løpetav 2010, ble det gjennomført en vurde-ring av organisering av team IT.Gjennomgangen førte til at teamet blenoe reorganisert for bedre å sikre atbrukerne får tilstrekkelig hjelp.Endringen trådte i kraft fra 1.1. 2011.

BedriftshelsetjenesteTelemark fylkeskommune gjennomførtei 2010 en anbudskonkurranse om leve-ranse av bedriftshelsetjenester. Utlys-ningen skjedde gjennom BTV innkjøpog 3 tilbydere deltok i konkurransen.Etter forhandling med tilbyderne bleBedriftshelsetjenesten ved sykehusetTelemark valgt som bedriftshelsetjenestefor nye 2 år med mulighet for forleng-else i inntil 2 år før ny konkurranse måutlyses igjen.

Etikk, likestilling og mangfoldTelemark fylkesting vedtok i desember2010 “Retningslinjer for mangfold” iTelemark fylkeskommune. Retningslin-jene slår fast at alle ansatte skal arbeidefor flerkultur og dialog, og at diskrimi-nering ikke skal forekomme. Fylkes-kommunen har forpliktet seg til å arbei-de for mangfold og likestilling ved åundertegne Det europeiske charter forlikestilling mellom menn og kvinner ilokalsmfunnet. I 2010 var det 33 pro-sent kvinner i rådmannens ledergruppeog virksomhetsledere, mens for øvrigeledere var kvinneandelen 40 prosent.Fokus på likelønn mellom kvinner ogmenn i tilsvarende stillinger er opprett-

holt, og lønnsforskjellen både for rådgi-vere, pedagogisk personale og tannlegergikk ned fra 2009 til 2010.Fylkeskommunen har utarbeidet og ved-tatt en lederplakat. Lederplakaten viserhvilke forventninger Telemark fylkes-kommune har til sine ledere. Plakatenbygger på de vedtatte verdiene i fylkes-kommunens verdidokument “Visjonerog verdier”. Fylkeskommunen har også“Rutiner for varsling av kritikkverdigeforhold”. Disse og de øvrige omtalteretningslinjene er publisert på fylkes-kommunens intranettsider, “Slusa”.

Det sentrale lønnsoppgjøret i 2010 endte i streik, og de fleste av Fagforbundets medlemmerble tatt ut i løpet av de to ukene streiken varte. Rut Hauknes (t.v.) og Wenche Risdalen pekerpå at likelønn er en viktig del av streikegrunnlaget. (Foto: Jorunn Tisjø)

På jobb 2006-2010

��

��

��

��

��

��

��

Prosentvis frammøte på jobb.


ORGANISASJON OG FOLKEHELSE

28

Organisasjon

I dette ligger:- Ha fokus på videreutvikling av kva-liteten i saksgrunnlag og mer effektivgjennomføring av vedtak

- Få på plass samordnede strategierog handlingsplaner for en offensivtilnærming til de nye oppgaveområ-dene

- Sikre kompetanse innenfor adminis-trasjon, forvaltning og ledelse avnye/utvidede ansvarsområder somfølge av forvaltningsreformen, innen-for eksisterende budsjettrammer

- Sikre stabil drift knyttet til den digi-tale satsingen innenfor videregåendeopplæring

- Arbeide for å gjennomføre en godlikelønnspolitikk for fylkeskommunen

- Arbeide for å oppfylle målene ieKommune 2012

Disse utviklingsmålene ligger fast forperioden 2010-2013, selv om gjennom-føringen av forvaltningsreformen natur-lig nok har hatt høyest prioritet i 2010.ResultaterDet ble innført balansert målstyring(BMS) for samferdsel/infrastruktur.Vi har satt i verk tiltak knyttet til risiko-og sårbarhetsprosjektet, bl.a. gjennomgåttorganisering av innkjøp og innført eHan-

del. Gode arenaer for dialog og samhand-ling med våre partnere innen regionalutvikling er i ferd med å etableres, ogimplementeres administrativt i 2011.Vi har startet en prosess med partnerefor helhetlig plan for bruk av regionaleutviklingsmidler.Vi har videreutviklet egen kompetanseog rekruttert til stillinger innen de nyefagområdene. Prosjektet eKommune2012 er fulgt opp, handlingsplan erutarbeidet og mål og tiltak innarbeideti styringsdokumenter.Det er gjennomført ulike tiltak for åsikre stabil IT-drift, bl.a. en forbedretdriftsstabilitet på infrastruktur og streng-ere viruskontroll og brannmurteknologi.

Vurdering og framtidsutsikterDe fleste av målene er langsiktige ogtidsuavgrensede, men administrasjonenhar allerede satt i gang en rekke akti-viteter og laget produkter som bidrartil en høy grad av måloppnåelse. I 2011vil flere av aktivitetene og produktenebidra til at vi kommer enda nærmerefull måloppnåelse.Det er ikke store behov for endringeri mål, men strategisk planlegging ogfortsatt fleksibilitet er viktig framoveri langtidsperioden, særlig gitt deøkonomiske rammebetingelsene.

KommunikasjonEn ny kommunikasjonsstrategi forfylkeskommunen er godkjent av fyl-kesrådmannens lederteam. Strategienhar en handlingsplan med fire sat-singsområder:- Påvirkningsstrategier, særlig rettetmot nasjonale myndigheter. Eteksempel er Eidangerparsellensom fyrtårnsprosjekt

- Styrke relasjonen til kommunene- Bedriftskultur - ansatte som stolteog positive ambassadører

- Mediestrategi, herunder strategi forbruk av internett og sosiale medier.

TelemarksbarometeretSatsingen på å etablere ”Telemarks-

barometeret” fortsatte i 2010. Dennye nettløsningen for statistikk ogsamfunnsinformasjon skal bruke nyteknologi til import og presentasjonav data. ”Telemarksbarometeret” vilbli klart for lansering i 2011.

Ny hjemmesideArbeidet med ny hjemmeside forTelemark fylkeskommune startet i2010. Ved å samarbeide med andrefylkeskommuner om åpen program-vare, vil vi både spare kostnader, dranytte av hverandres ideer og erfaring-er, samt sikre en fleksibel løsning.Ambisjonen er lansering i 2011.

En ny kommunikasjonsstrategi for fylkeskommunen legger vekt på påvirkning, særlig motnasjonale myndigheter. I 2010 har Eidangerparsellen vært fyrtårnsprosjekt.(Faksimile, Varden 6.10.)

Å videreutvikle verktøy, metoder og prosessersom sikrer høy kvalitet i planlegging og styringav all virksomhet

MÅL:

ORGANISASJON OG FOLKEHELSE


Folkehelse

Resultater12 kommuner hadde partnerskapsavtalemed Telemark fylkeskommune ved slut-ten av året. Reorganisering av partner-skapet fortsetter, med undertegning avavtale i mars 2011. Vi har bidratt tilkompetanseoppbygging for ansatte ikommunene innen plan/helse/folke-helse, og vi samhandler med tannhelse-tjenesten og andre relevante områder."Aktiv senior" har vært et eget satsings-område med en rekke aktiviteter (serammeartikkel), og det blesatset på oppbygging av frisklivstilbudi Skien, Vinje og Porsgrunn.Helsefremmende skoler er et langsiktigsatsingsområde og har hatt fullt trykkogså i 2010. Telemarksmodellen for hel-sefremmende skoler er anbefalt av Hel-sedirektoratet og har fått god responsfra fylker over hele landet.Det er gjennomført pilotprosjekt påhelsefremmende arbeidsplasser i sam-arbeid med NAV, og årets folkehelseprishadde fokus på arbeidsplasser, arbeids-

miljø og ledelse.Det ble også foretatt en brukerundersø-kelse om kommunikasjon og kunn-skapsspredning, og vi ser fram til nyweb-løsning i 2011.

Bruker- og samfunnseffekterVi har bidratt til kompetanseheving forkommunene om folkehelse i planer,og økt aktivitet i kommunene innenforfolkehelseområdet på grunn av tildeltetilskudd. Videre har vi stimulert til akti-

vitet og bedre livskvalitet for brukere avsykehjem, eldresentra mm.Fokus på sunt kosthold, fysisk aktivitetog gode læringsmiljø for barn og ung-dom i skolen er opprettholdt.Aktiviteten innen folkehelse utløsersamfunnsmessig merverdi i frivilligsektor.

Måloppnåelse og utfordringerOmrådet har nådd alle sine mål, medunntak av de forsinkelsene som er i part-nerskapsprosessene. Utfordringen er ataktivitetsnivået er for høyt i forhold tilressursene. Det har over flere år franasjonalt nivå vært stadig økt oppmerk-somhet og satsing på området, men det eren stor utfordring lokalt. Aktivitetsnivåetvil bli tilpasset tilgjengelige ressurser.

Odd Grenland-proff Frode Johnsen deler ut vannflasker til elever ved Hjalmar Johansenvideregående. Fornøyd mottaker på bildet er Jean Cyusa. I bakgrunnen avdelingslederMorten Larsen og Jorunn Borge Westhrin, Folkehelseprogrammet.(Foto: Jan Fredrik Vinje)

Aktiv senior i Telemark"Aktiv senior" er et prosjekt somstartet i 2009 med fysisk aktivitet somtema. I 2010 ble prosjektet utvidetmed bl.a. kultur, bolig, ulykker ogkartlegging.Dette er målene:- Flest mulig eldre i fysisk aktiviet

30 min daglig- Alle eldre skal delta i sosial og

kulturell aktivitet- Alle eldre skal ha tilrettelagt bolig

for et selvstendig liv- Forebygging av eldreulykker- Flere eldre kan være en ressurs for

andre.Det har vært en egen prosjektleder,

som bl.a. har hatt et nært samarbeidmed Røde Kors.

Noen aktiviteter og tilbud- 10. mai-arrangement i Brekkeparken

med 130 deltakere. Fortsetter somfylkesdekkende arrangement i 2011

- Kartlegging av utearealer vedsykehjem

- Konferanser om "Sykehjem, aktivomsorg, aktivt liv"

- Info-hefte om aktiv omsorg i syke-hjem

- Kartlegging av lavterskeltilbud- Instruktørkurs i sittedans- Deltagelse i EU-prosjekt om eldre

- Folkehelsepartnerskapet på regionalt nivåblir reorganisert

- Alle kommunene i Telemark er i løpet av2010 med i partnerskapet for folkehelse

- Partnerskapene er et strategisk grep forledelsen i de ulike organisasjonene for enhelhetlig samfunnsutvikling

MÅL:

ØkonomifaktaNetto driftsramme 2010: 4,7 mill.(inkl. 1,0 mill. fra Helsedirektoratet)Derav:- Bidrag til frivillige org. 2,0 mill.- Bidrag til kommuner

med partnerskapsavtale 1,0 mill.- 2,6 faste stillinger 1,2 mill.- Prosjekt Aktiv senior 0,2 mill.

Miljøsertifisering/miljøfyrtårnAdministrasjonsutvalget vedtok i 2010 atTelemark fylkeskommune skal ha sommål at hele virksomheten skal være mil-jøsertifisert som miljøfyrtårn innen som-meren 2012. Arbeidet er påbegynt medegen prosjektleder, og sertifisering vil blisøkt for administrasjonen, HjalmarJohansen vgs, Lunde vgs og TFK Eien-dom FKF i løpet av 2011. Det er satt igang kildesortering av søppel, der måleter 75 prosent, og papirbruken skal redu-seres. I 2010 produserte hver ansatt påFylkeshuset 75 kg trykt papir, eller nær15.000 ark. Nå kartlegges data på ulikemiljøområder, og det skal lages en miljø-handlingsplan og en energistrategi forsertifiseringsperioden, som er 2011-2013.I denne perioden kreves det forbedringeri miljøresultatene for å beholde sertifise-ringen. Det er gjennomført intern kom-petanseheving av ansatte slik at vi skalvære i stand til å implementere dettevidere etter hvert som de øvrige virksom-heter blir med.

Grønn varmeElektrisitet dominerer bruken av energi tiloppvarming i offentlige bygg og nærings-bygg i Telemark, men i tillegg brukes deten del olje og gass. Fordi det er ønske omå redusere bruken av disse energikildene

har Telemark fylkeskommune, Fylkes-mannen og Innovasjon Norge satt i gangdet to-årige prosjektet "Grøn varme".Hovedmålet i prosjektet er riktig bruk avenergi ved at flere offentlige bygg blirvarmet opp med trebasert bioenergi. Der-med reduserer man klimautslipp, samtidigsom verdifull el-kraft frigjøres til andreformål. Målene for prosjektperioden er:- Minst 15 offentlige bygg med planlagteeller realiserte bioengergianlegg

- Opplegg for vannbåren varme i allenye offentlige bygg

- 10 prosent økning i bruk og produk-sjon av trebasert bioenergi i Telemarkved fullført prosjekt.

Ved utgangen av året tyder utviklingenså langt på at målene skal kunne nås.

Grønn paraplyorganisasjonBedrifter innen miljø- og energiteknologidannet i 2010 paraplyorganisasjonenGreen Business Norway (GBN). Hoved-kontoret ligger på Klosterøya i Skien, ogorganisasjonen har 45 medlemsbedrifterog i underkant av 5.000 ansatte. Fylkes-kommunen bevilget 750.000 kroner til åvidereutvikle denne sektoren i Telemark.GBN samarbeider med fylkeskommunenom internasjonalisering, og har gjennom-ført et hovedprosjekt med fokus på mar-kedsmuligheter i Kina, Polen og USA.

"Green shipping"Telemark fylkeskommune gikk i 2010 inni et samarbeidsprosjekt med danske, sven-ske og norske partnere for å legge til rettefor ny vekst innen miljøvennlig skipsfart.Det dreier seg bl.a. om å utvikle maritimmiljøteknologi. Prosjektet har fått navnet"MARKIS", pågår i perioden 2010-2013og har fått 11 mill. kroner i EU-midlergjennom Kattegat/Skagerak-samarbeidet.Norsk prosjektleder er Høgskolen i Vestfold.


Klima, miljø og bioenergi

Croftholmen, Lunde, Søve og Kragerø videregående skoler tok høsten 2010 i bruk nye varme-anlegg basert på bioenergi, dvs. flis eller pellets. Her viser rektor Reidun Brokke og ThorleifVikre, leder i fylkeskommunens næringsutvalg, noe av anlegget på Croftholmen.(foto: Jan Fredrik Vinje)

4 videregående skoler med biovarmeHøsten 2010 tok Lunde, Søve, Kra-gerø og Croftholmen videregåendeskole i bruk nye varmeanlegg basertpå bioenergi. Prosjektet er gjennom-ført av TFK Eiendom. Anleggeneerstattet gamle varmeanlegg medhovedsaklig elektrisitet som energi-kilde. Dette er noen av resultatene avfylkeskommunens langsiktige arbeidfor å gjøre det offentlige Telemarkmer miljøvennlig. Allerede i 2006vedtok fylkestinget en visjon om at"Telemark skal være et foregangsfyl-ke når det gjelder å utnytte bioenger-gi til oppvarming, kraftproduksjon ogdrivstoff". Senere ble det bevilget

5 mill. kroner til et fond for bioenergiog enøk-tiltak.

Erstatter elektrisitetDe fire skolene som varmes opp medbioenergi (treflis eller pellets), har tilsammen hatt et årlig el-forbruk på2,7 GWh. Med stigende el-priser vilanleggene få økende lønnsomhet,samtidig som de har en positiv miljø-effekt. Før disse siste fire skolenefikk sine biovarmeanlegg har bådeBø, Porsgrunn, Notodden og HjalmarJohansen videregående brukt fjern-varme fra ulike eksterne kilder.


Økonomi

Regnskap 2009 Regnskap 2010 Reg. budsjett BudsjettavvikSkatt på inntekt og formue 663 869 631 716 877 994 687 503 000 -29 374 994Rammetilskudd 669 714 259 896 585 000 905 103 000 8 518 000Andre driftsinntekter 439 942 003 425 377 279 302 712 200 -122 665 079Sum driftsinntekter 1 773 525 893 2 038 840 273 1 895 318 200 -143 522 073Lønnsutgifter inkl sosiale utgifter 806 079 906 832 024 262 827 978 800 -4 045 462Avskrivninger 77 736 755 85 591 660 85 591 700 40Andre driftsutgifter 818 373 419 985 784 995 921 183 800 -64 601 195Sum driftsutgifter 1 702 190 080 1 903 400 917 1 834 754 300 -68 646 617Brutto driftsresultat 71 335 813 135 439 356 60 563 900 -74 875 456Sum finansinntekter 8 885 018 9 842 985 7 500 000 -2 342 986Sum finansutgifter 85 035 832 95 115 876 102 751 000 7 635 124Resultat eksterne finanstransaksjoner -76 150 814 -85 272 891 -95 251 000 -9 978 109Motpost avskrivninger 77 736 755 85 591 660 85 591 700 40Netto driftsresultat 72 921 754 135 758 125 50 904 600 -84 853 525Sum bruk av avsetninger 30 043 631 93 095 885 69 008 700 -24 087 185Sum avsetninger 58 105 475 143 961 821 119 913 300 -30 048 521Netto interne avsetninger 28 061 844 56 865 936 50 904 600 -5 961 336Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 44 859 910 78 892 189 0 -78 892 189

Telemark fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 135,8 mill kr (6,7 prosent av driftsinntektene) mot 72,9 mill kr i 2009.Mindreforbruket er på 78,9 mill kr. Resultatet er hele 75 prosentpoeng sterkere enn i 2009. Dette skyldes i all hovedsak merinntekt påskatt, momskompensasjon, lavere finanskostnader samt positivt avvik pensjon. Investeringsregnskapet er i balanse(nullresultat).

Det ble brukt 1 903 mill kr på drift oginvestert for 205 mill kr. Sammenlignetmed 2009 er dette en økning i drifts-regnskapet med 201 mill kr og enøkning i investeringer med 69 mill kr.

Driftsregnskapet

Utvikling gjennom åretDriftsbudsjettet ble økt med 14,2 millkr ved rapportering pr 30.04.10, finan-siert ved bruk av disposisjonsfond medinntil kr 7,6 mill kr og resterende vedredusert overføring til drift og dertiløkende låneopptak. I 2. tertialrapportble budsjettet økt med 4 mill kr fra dis-posisjonsfond til dekning av merkostna-der knyttet til lønnsoppgjøret 2010.

DriftsresultatDet viktigste målet for balanse i fylkes-kommunens økonomi, netto driftsresultat,viser hva som er disponibelt når driftsut-gifter og netto finansresultat (finansutgif-

ter minus inntekter) trekkes fra driftsinn-tektene. Et netto driftsresultat på 3 pro-sent av driftsinntektene blir brukt sommål på en kommuneøkonomi i finansiellbalanse. Telemark fylkeskommune harsom målsetting å budsjettere med mini-mum 1 prosent, men som langsiktig mål-setting å ligge på 3 prosent.

Telemark fylkeskommune har i 2010 etnetto driftsresultat på 135,8 mill kr, somer 6,7 prosent av driftsinntektene. Detteer en forbedring fra 2009, da netto drifts-resultat var på 4,1 prosent, og skyldesoverføring fra drift til investering knyttettil økt rammeoverføring til fylkesveger(68 mill kr). Snittet for fylkeskommune-ne var på 8,7 prosent. Justert for detteville netto driftsresultat vært på 68 millkr, tilsvarende 3,3 prosentpoeng. Dettehadde altså vært tilfelle dersom overfø-ringen fra drift til investering hadde frem-stått som en vanlig driftsutgift og ikkesom en intern finansieringstransaksjon.

Etter vedtatte og pliktige avsetninger fårfylkeskommunen et positivt regnskapsre-sultat på 78,9 mill kr. Dette skyldes i allhovedsak finansieringssiden med blantannet netto merinntekt på skatt 20 millkr, netto renter 7,6 mill kr, merinntektmomskompensasjon drift/investering16,6 mill. kr og samlet positivt avvikpensjon på 26 mill kr. Innsparingen påhovedområde 9 ligger totalt på 39,6 mill.kr. Resten av mindreforbruket skriver segfra mindreforbruk på driftsområdene medtil sammen netto 39,3 mill kr. Resultat-vurdering på de ulike ansvarsområdenevil bli lagt inn i sak om årsregnskap, ihhtreglement for resultatvurdering somFylkestinget vedtok i 2008.

Netto avsetninger er i 2010 på 56,9 millkr, mens det i 2009 var 28 mill kr.Tabellen under viser årets avsetninger:


ØKONOMI

32

REGNSKAPSRESULTAT OG RegnskapAVSETNINGER (1 000 kr) 2010 MerknaderNetto driftsresultat 2010 -135 758Avsetninger:

Egenfinansiering av investeringer 67 732

Disposisjonsfond 49 860

Bundne fond 32 370

Bruk av tidligere avsetninger:Mindreforbruk 2010 -44 860

Bruk av disposisjonsfond -26 356

Bruk av bundne fond -21 880

Mindreforbruk 2010 -78 892

I 2010 er finansieringen fra drift til investering omfattende,og det er i hovedsak veiene som har fått denne overføringen.Inkludert i beløpet er investeringsmoms på 6,5 mill. kr somer påløpt i drifta. Totalt er finansieringen fra drifta ca 1,8mill. kr lavere enn budsjettert ut i fra investeringsbehov.

Ca 44.9 mill. kr er avsatt overskudd fra 2009 vedtatt avfylkestinget.

I hovedsak tilskudd til prosjekter som ikke er fullført i2010.

Mindreforbruket fra 2010 ble tatt inn og avsatt til disp.fond.

Fordelingene på hovedområder gjør seg gjeldende slik,område 1 – 7,2 mill, område 2 – 2,9 mill, område 3 – 0,område 4 – 4,7 mill og område 9 – 11,7 mill.Det meste er brukt etter vedtak i politiske organ og sommindreforbruk for virksomheter fra tidligere år.

Bruk av tidl. avsatt statstilskudd til prosjekter somikke er fullført.

Fylkeskommunens inntekterFrie inntekter fra skatt og rammetil-skudd utgjør 79 prosent av driftsinntek-tene i 2010. Rammetilskuddets del avsamlede inntekter har økt fra 38 til 44prosentpoeng som følge av økning iForvaltningsreformen.

De frie inntektene fra skatt, inntektsut-jevning og rammetilskudd ble 20 mill krhøyere enn budsjettert. Skatteinngangenble hele 29 mill kr høyere enn budsjet-tert, men inntektsutjevningen ble omlag 9 mill kr lavere enn budsjettert.Telemark fylkeskommune fikk en høy-ere vekst i skatteinngangen enn snittetfor fylkeskommunene, og skattevekstenkom spesielt de to siste månedene iåret. Inntektene fra salg av konsesjons-kraft er på 17,9 mill kr, dette er om lag1 mill kr høyere enn revidert budsjett.Denne inntekten bortfaller i fylkekom-munens økonomiske driftsrammer fra2011, da inntektene fra konsesjonskrafti sin helhet skal disponeres gjennomTelemark Utviklingsfond.

Inntekter fra momskompensasjon påinvesteringer er 7,1 mill kr høyere ennbudsjett. Minst 20 prosent føres i inves-teringsregnskapet slik forskriften tilsier.Fra 2014 skal momskompenasjonen i

sin helhet gå inn i finansieringen av fyl-kekommunens investeringer. Tilpasning-en er lagt inn i framtidige finansierings-planer.

Inntektsfordelig Telemark fylkeskommune 2010

Skatt på inntekt/formue 35 %

Brukerbetaling 2 %

Andre salgs- og leieinntekter 2 %

Overført m/krav til ytelse 7 %

Rammetilskudd 44 %

Andre statlige overføringer 9 %

Andre overføringer 1 %

ØKONOMI


Fylkeskommunens utgifterBrutto driftsutgifter (inklusive avskriv-ninger) er på 1,9 mrd kr, og dette er omlag 11,8 prosent mer enn i 2009. Lønns-utgiftenes andel har gått noe ned (fra 47til 44 prosent), dette som følge av øktramme på fylkesveier.

Premieavvik og reguleringspremieArbeidsgivers andel av premien til KLPog Statens Pensjonskasse (SPK) førespå de enkelte ansvarsområder i regnska-pet. I tillegg kommer regning på regule-ringspremie fra KLP på 4,37 % av pre-miereserven (3,2 % for folkevalgte)som skal dekke økt lønn ved lønnsopp-gjøret. SPK har ikke noen tilsvarendeordning. Reguleringspremien og avkast-ning fra premiefond føres sentralt ogfordeles på de ulike funksjonene.

Premieavvikene* var positive fra beggepensjonskassene med 35,8 mill kr inkl.arbeidsgiveravgift. I forhold til budsjetter premieavviket inkludert arbeidsgiver-avgift positivt med 12,5 mill. kr. Inn-dekking av tidligere års positive premi-eavvik er utgiftsført med 6,6 mill kr i2010 (inkludert arbeidsgiveravgift). Vedårets utgang har vi totalt 116,6 mill kr ipositivt premieavvik (inklusive arbeids-giveravgift) som skal amortiseres over15 år. Tilsvarende negativt premieavvikinklusive arbeidsgiveravgift med amorti-

sering er 6,6 mill. kr, slik at det nettoforeligger 110 mill kr til amortisering(nedskivning). Dette vil påvirke resulta-tet negativt i årene fremover. Dersom viikke regner med årets positive premieav-vik blir dette tallet om lag 80 mill kr.

Økonomisk resultat foransvarsområdeneAdministrasjon, styring og fellesutgifterPolitisk virksomhet har mindreforbrukpå 1,7 mill kr. Administrasjon har etmindreforbruk på virksomheten på tilsammen 33,5 mill kr. Dette skyldesmindreforbruk på pensjonsansvaret med26 mill kr, som følge av lavere regule-ringspremie og høyere premieavvikenn budsjettert.

Videregående opplæringSamlet kommer området ut i balanse.Av skolene er det Kragerø, Fagskolen,Skogmo, Skien, Bø og Rjukan som harmerforbruk. Førstnevnte feilvurdertekursinntekten for 2010, og forventer åfå dekket denne inn ved kursvirksomheti 2011. Av skolene med merforbruk, harFagskolen, Skogmo og Rjukan mer enn2 prosent av netto budsjett, og kan ifølge reglementet inndekke merforbru-ket over 2 år. Fagopplæringen fikk etmindreforbruk på 4,3 mill kr, dette gikkmed til å dekke merforbruk bl.a. påprøvenemder.

TannhelseTannhelse kommer ut med et merfor-bruk på 5 mill kr. Dette skyldes ihovedsak merforbruk på materiell ogkjøp av tjenester.

Regional utviklingOmrådet kommer samlet ut med et min-dreforbruk på 9,0 mill kr. Av dette er3,2 mill kr mindreforbruk på fylkesveger.Det øvrige skyldes diverseforbrukinnenfor området.

FinansGjelds- og likviditetsporteføljeFylkeskommunens bokførte lånegjeldved utgangen av året er på i 1 408 millkr, hvorav lån med fast rente (dvs. ren-tebinding ut over ett år) utgjør 49,7 %.Gjelda økte med 97 mill kr fra 2009 til2010. Telemark ligger relativt høyt blantfylkeskommuner målt i langsiktig gjeldi prosent av brutto driftsinntekter.

Figuren viser utviklingen i renter,avdrag og avskrivninger de siste 5årene:

*Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrepog representerer ikke reelle verdier eller likviditetfor fylkeskommunen. Likevel fremstår et positivtpremieavvik som en merinntekt i TFK sitt regn-skap. Et positivt premieavvik skal føres til utgift(amortiseres) over de neste 15 år. Et negativt pre-mieavvik skal føres til inntekt over 15 år. Hensik-ten med beregningen og føringen er å få en jevne-re regnskapsbelastning av pensjonskostnader.

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

Renter, avdrag og avskrivninger 2006 – 2010


ØKONOMI

34

Netto finansutgifter er 95 mill kr i2010. Det er bevisst budsjettert med omlag 7,6 mill kr i høyere rentenivå ennforventet, mindreforbruket foreslåsavsatt til rentebufferfond.

Avdragene er beregnet som minimums-avdrag etter KL § 50, nr 7.

InvesteringsregnskapetÅrsresultatDet er investert for 205 mill kr i 2010.I tilllegg er det investert for aksjer ogutlån 18,7 mill. De største investering-ene er innenfor veg. I tillegg kommerferdigstillelse av digital infrastruktur påskolene, en del mindre byggeprosjektsamt avslutning av strukturendringeninnenfor tannhelse. Investeringsregnska-pet er avsluttet i balanse. Selv om inves-teringsregnskapet samlet er i balanse,har flere enkeltprosjekt merforbruk.Dette er kompensert ved å fordele over-føringen fra drift til investering i hen-hold til behov for det enkelte prosjekt.

Høyere egenkapitaldekningTelemark fylkeskommune har genereltlav andel egenkapital som finansiering

til sine investeringer. Egenkapitalenøkte fra 302,7 mill. kr pr. 31.12.2009 til453 mill. kr pr. 31.12.2010, dvs. medom lag 150 mill kr eller 50 prosent.Samtidig økte investeringene med 28prosent, så dette forholdet har klartbedret seg i løpet av året. I 2010 ble detoverført 67,7 mill kr fra drift til investe-ringer. Dette er betydelig høyere enn tid-ligere år og skyldes økt ramme knyttettil forvaltningsreformen og fylkesveger.

BALANSEEiendelerDen bokførte verdien av fylkeskommu-nens faste eiendommer, anlegg, utstyrmv, utlån og aksjer/andeler (ekskl. pen-sjonsmidler) er på 1,8 mrd kr, som er163 mill kr høyere enn i 2009. For eien-dommer og anlegg er økningen 155 millkr og utstyr er økt med 9 mill kr.

LikviditetUtviklingen i arbeidskapitalen er posi-tiv. Endringen som er forskjellenmellom anskaffelse og anvendelse avmidler, sier hvordan den kortsiktigebetalingsevnen er. Omløpsmidler (unn-tatt premieavvik) har en økning på 53

mill kr. Kortsiktig gjeld (unntatt premi-eavvik) er redusert med 1,9 mill kr.Siden begge går i positiv retning, ereffekten 54,9 mill kr for 2010.Ved å trekke ut ubrukte lånemidler frabankmidlene står det 293 mill kr i likvi-der. Fratrukket bundne midler (skatte-trekk og bundne fond) på kr 146 millkr, er fri likviditet på 147 mill kr. Nøk-keltallberegninger viser imidlertid at viligger under kravet om god likviditet:Likviditetsgrad 1 beregnet av korrigertlikviditet viser kun 0,47 (bør være 1eller mer). Uten korrigering av bundnelikvider, viser samme nøkkeøltall 1,13.Dette viser at ca 1/2 av vår totale likvi-ditet er bundet opp i andre forpliktelser.

GjeldSom tidligere vist er gjelden økende. Pågrunn av etterslep med vedtatte investe-ringer, har vi ledige lånemidler på 60,6mill kr stående. Gjelden til fylkeskom-munen ligger nå på like over 1,4 mrd kr.I samsvar med investeringsbehovet forden nærmeste planperioden (2011-2014) vil lånegjelda nærme seg 2 mrdde kommende år.

Gjeldsutvikling 2000 – 2010

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

ØKONOMI


Statistikk – økonomiAlle diagrammene gjelder 2010

Oppl. Samf. Tannh. Adm. Kultur: Sammenlignet med andre brukerTelemark noe lavere del på administrasjon og videregående opplæring ogmer til samferdsel og tannhelse enn andre fylker. Prioriteringsstrukturen erom lag som andre, men en viss dreining mot større andel samferdsel. Kulturutgjorde 3 %, noe som er økning i andel fra 1,3 % i 2009.

Lånegjelda har økt de senere år. Finanskostnadene beregnes ut fraforskriften om minimumsavdrag og rentenivå. Det gunstige rentenivået desiste årene har vært positiv, men det er viktig å merke seg at med vedtattinvesteringsprogram og prognoser om økning i rentenivå så vil denneandelen øke og virke direkte inn på rammer til drift.

��

�

�

�

�

�

�

�� !�"��#��

�

�

�

��

�

�

�

�

��

�

"�!�� ####��

Netto finanskostnader og avdrag(i prosent av brutto driftsinntekter)

Investeringsutgifter opplæring og samferdsel(i prosent av brutto investeringsutgifter: Oppl.: – samferdsel: )

Netto driftsutgifter på utvalgte områder(i prosent av samlede driftsutgifter)

Netto driftsresultat er en indikasjon på hvor ”sunt” årets resultat er. Anbe-falt nivå fra statlig side er et netto driftsresultat på minimum 3 %. 2010 varimidlertid et helt spesielt år for fylkeskommunene da de økonomiske ram-mene økte betydelig som følge av utvidet ansvar for veger. Sammenlignetmed de andre fylkeskommuner så har Tfk svakere netto driftsresultat.

Frie inntekter indikerer hvor mye vi har til egne prioriteringer. Telemarkligger over snittet, målt i kroner pr. innbygger. Samtidig har vi høy låne-gjeld, noe som fører til at en større del av frie inntekter går til å dekkerenter og avdrag.

Av samlet investeringsnivå går hoveddelen til fylkesveger i 2010. Dette eromtrent på samme nivå som andre, men unntak av Vest-Agder. I tillegg tilskole og samferdsel er det i Telemark investert i tannhelse og infrastrukturknyttet til de videregående skolene.

Telemark fylkeskommune har relativt små økonomiske reserver til å dekkeopp svingninger og uforutsette kostnader. Midler på disposisjonsfond er frieog kan således benyttes både til finansiering i drift og investering.

Frie inntekter og netto lånegjeld pr. innbygger(frie innt.: – netto lånegjeld: )

Disposisjonsfond(i prosent av brutto driftsinntekter)

Netto driftsresultat(i prosent av brutto driftsinntekter)

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�� !�� "#$�%�&��'��

��

�

�

��

�

��

��

��

��

�� !� � �� &�%"#$��'��

�

�

�

�

�

�

�

�� !�"�#��$��

�

�

�

�

�

�

�

� �� #�"� !��$��

�

��

��

��

��

��

��

�� !"�#�$�� %� ��

��

��

�

�

��

��

��

�� $�# !"� �% ��

�

�

�

�

�

��

�� !�"��#��

�

�

��

�

�

�

�

�� "�!�� #��

Telemark Telemark

TelemarkTelemark

Telemark ��

��

Telemark

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

Ansatte2010 2009

Fast ansatte 1.537 1.527i fylkeskomm.Antall årsverk 1.373 1.359Turnover (%) 9,0 11,0Gjennomsnittsalder 49 49Gjen.snitt tjenestetid (år) 13 13Gjennomsnittsykefravær (dg.) 11,5 13Gjennomsnittbrutto lønn (1.000 kr) 436 415

De ansatte i fylkeskommunen fordelerseg slik på sektorene:

Opplæring 1.202 1.211Tannhelse 130 125Administrasjon 153 134Annet 52 67

Kjønnsfordeling (%)Kvinner 57 56Menn 43 44

På jobb (%)Hele fylkeskommunen 94,4 93,5Skolene 94,5 93,5Tannhelse 94,0 92,4Administrasjonen 95,3 94,4

Tall i millioner kronerder annet ikke er spesifisert.

Økonomi 2010 2009Sum dr.inntekter 2.038,8 1.773,5Sum dr.utgifter 1.903,4 1.702,2Netto driftsresultat 135,8 72,9Renter og avdrag 95,1 85,0Finansinntekter 9,8 8,9Regnsk.overskudd 78,9 44,9Investeringer 223,7 174,9Langsiktig gjeld 1.407,9 1.293,2Gjeld pr. innbygger 8.323 7.794

OpplæringNetto driftsutgifter 812,2 778,0Ant. elever pr. 1. okt. 6.243 6.262Kostnad pr. elev:- i skole 124.900 120.400- i fagopplæring 57.100 55.100

Kapasitetsutnyttelse(%) 97,8 96,5Nye lærekontrakter 655 657

Regional utviklingNetto driftsutgifter: 62,6 (328,5)*Derav:Kultur/identitet 39,9 37,9Kulturminnevern 2,0 2,9Næringsutvikling 12,7 9,1Internasjonalt arbeid 5,5 6,2Telemarkskanalen 2,5 2,4

Areal og transportNetto driftsutgifter 387,2** 271,4Derav:Fylkesveier 156,2 53,0Kollektivtransport 217,1 211,7Transp. funksjonsh. 6,5 6,4

Investering fylkesveier 138,4 78,4

TannhelseNetto driftsutgifter 63,7 60,3

FolkehelseNetto driftsutgifter 4,7 1,4

* Tallene er ikke sammenlignbare fordi Areal ogtransport var en del av Regional utvikling i 2009

** Antall km fylkesveier ble økt med 70 prosentfra 1.1. 2010

Fakta om TelemarkFolketall 31.12.2010: 169.185Areal: 15.315 km2

Dyrka mark: 2%Skog: 33%Fjell, hei og vann: 65%Høyeste punkt:Gaustatoppen 1883 m.o.h.Telemarksvassdraget:3. største i landet i vassføring5. lengste (244 km)Nr. 5 i kraftproduksjon(12 TWh – 38 kraftstasjoner)

Kontakt Telemark fylkeskommuneBesøksadresse: Fylkesbakken 6, Skien • Postadresse: Postboks 2844, 3702 Skien

Sentralbord: 35 91 70 00 • E-post: [email protected]• www.telemark.no

Sektorvis fordeling av bruttodriftskostnader 2010

Kompetanse 914,0

Infrastruktur 432,6

Næring/bosted/internasj. 105,3

Kultur/identitet/kanalen 96,6

Tannhelse/folkehelse 98,7

Sentralstyring/politikere 109,7

Fellestjenester 40,2

Pensjon 74,8

Sum 1871,9%

2010Fakta omTelemark fylkeskommune

Årets kvinneHun er 49 år oghar vært ansatt i vel13 av disse årene.Hun har høyereutdanning, en årslønnpå 417.000 kronerog har vært syk i13 dager.

Årets mannHan er 50 år og harvært ansatt i drøyt14 av disse årene.Han har høyereutdanning, en årslønnpå 460.000 kronerog har vært syk i9 dager.

telemark fylkeskommune - Årsrapport 2010

Documents