telemark fylkeskommune årsrapport 2009

Årsrapport2009

www.telemark.no

TELEMARKFYLKESKOMMUNE

| Årsrapport 2009 – Telemark fylkeskommune2

Innhold

Innledning 2Fylkesordføreren har ordet 2Politisk ledelse 3Fylkesrådmannen har ordet 4Telemark fylkeskommune 5Telemark 2009 6

Videregående opplæring 7Inntak mm 8Gjennomføring 9Fagopplæring 10Digital læring 11

Tannhelsetjenesten 12Statistikk opplæring og tannhelse 13

Regional utvikling 14Næringsutvikling 15Kollektivtransport 16Fylkesveier 17Kultur 18Kulturminnevern 19Folkehelse 20Internasjonalt samarbeid 21Miljø- og klimasatsing 22Statistikk regional utvikling 23

Organisasjon 24Personal 24-25Kommunikasjon 26IT 27

Økonomi 28-31Nøkkeltall 32

Bilde side 1: Matfag-elevene Visar Ugzmajli (t.v.)og Stian Kristoffersen fra Vg2 på Hjalmar Johan-sen videregående skole forbereder serveringen tildelfinalen i Melodi Grand Prix i Skien fritidsparki januar. (Foto: Telemarksavisa)

Full fart framover

2009 var året da vi opplevde at vislapp ganske bra unna finanskrisen, vifikk god uttelling for Telemark i Nasjonaltransportplan (NTP), vi vedtok en nystrategiplan for fylket vårt og vi fikk enavklaring på hvilke nye oppgaver fylkes-kommunen skal ha gjennom forvaltnings-reformen som trådte i kraft fra1. januar 2010. Dette åpner samtidigfor spennende framtidsmuligheter.

I stortingsvedtaket om NTP 2010-2019fikk vi endelig gjennomslag for jern-baneprosjektet Eidangerparsellen, ogfor tunnelprosjektet Århus-Gvammenpå E134. Lokal enighet og langsiktigjobbing ga resultater, men vi må følgeopp helt til anleggsmaskinene er i gang.På de vedtatte fylkesveiprosjekteneHjuksevelta ved Notodden og Svineroi-vegen i Tinn har det vært full drift heleåret, og anleggene blir ferdige før nestesommer. Disse vil ha stor betydning fortransportnæringen og reiselivet. Innenkollektivtransport har passasjertalletstagnert, men en ny transportavtale frajuni 2010 gir håp om videre framgang.Videregående opplæring er vårt størstetjenesteområde, og har hatt et jevnt godt

år uten store begivenheter.Innsatsen mot frafall har gitt resultater,og statistikken viser færre sluttere iskoleåret 2008/2009 enn året før. Dettearbeidet skal fortsette med full styrke.På tjenesteområdet tannhelse var det enstor begivenhet da den nye sentral- ogspesialistklinikken ble åpnet i Skien imars. Folkehelse blir i følge stortings-vedtak et nytt ansvarsområde for fylkes-kommunen.

Mye positivtPå kultursektoren har det skjedd myepositivt: Nytt museumsbygg vedVest-Telemark museum ble full-finansiert med sterk medvirkning frafylkeskommunen. Telemark kunstner-senter i Skien åpnet dørene i mars, oget planlagt bygg for Sjøfartsmuseet ogVitenlaben i Porsgrunn fikk full støtte ifylkestinget i desember. I næringslivetdukker det opp nye, spennende bedrif-ter, og fylkeskommunen bidrar til at enrekke idéer blir prøvd ut ved å støtteulike prosjekter.

Store utfordringerTil tross for mange positive elementerstår fylket vårt likevel overfor storeutfordringer. Lav folkevekst og høyetall for sykefravær, uførhet og sosialeproblemer, særlig blant ungdom, er for-hold som gir grunn til bekymring. Uliketiltak for en mer positiv utvikling harvært prøvd gjennom mange år, tilsyne-latende uten særlig virkning.På denne bakgrunnen mener jeg vi ernødt til å tenke nytt. Strategiplanen ognye oppgaver i forvaltningsreformen vilgi nye muligheter. Jeg ønsker at vi skalutnytte disse mulighetene fullt ut. Jegønsker å se et Telemark på full fartframover i 2010.

Mars 2010

Gunn Marit Helgesenfylkesordfører

Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen.(Foto: Nyblin)

Telemark fylkeskommunesårsrapport 2009

Ansvarlig utgiver: FylkesrådmannenRedaksjon: KommunikasjonsteametSats og trykk:Thure Trykk ASOpplag: 3.300Redaksjonen avsluttet 15.3.2010

POLITISK LEDELSE

Telemark fylkeskommune – Årsrapport 2009 | 3

Fylkesordfører:Gunn Marit Helgesen (H)

Fylkesvaraordfører:Lars Bjaadal (Sp)

Fylkesutvalget:Gunn Marit Helgesen (H)Lars Bjaadal (Sp)Jørund A. Ruud (A)Magnus Straume (A)Elisabeth Nilsen (A)Lene Vågslid (A)Thorleif Vikre (Frp)Gry Anette Rekanes (Frp)Kristian Espeland (Krf)Sigbjørn Molvik (SV)Johan Tønnes Løchstøer (V)

Hovedutvalgetfor kompetanseKristian Espeland (Krf)leder

Jon Mælandsmo (Sp)Jørund A. Ruud (A)Mette Ofstad (A)Lene Vågslid (A)Frode Lieungh (H)Tove Korsrud (Frp)Nils Bjørnflaten (Frp)Sigbjørn Molvik (SV)

Hovedutvalgetfor infrastrukturErling Dahl (Frp) leder

Stein Olav Aasland (Frp)Magnus Straume (A)Einfrid Halvorsen (A)Finn Tallakstad (A)Anne Evjen (SV)Lars Bjaadal (Sp)Karin Mathisen (H)Johan T. Løchstøer (V)

Hovedutvalgetfor næring/bostedThorleif Vikre (Frp) leder

Gunhild Lurås (Sp)Tahar Haddad (A)Frode Bakken (A)Elisabeth Nilsen (A)Jorunn Stormoen (Frp)

Asbjørn Storrusten (H)Arne Ludvigsen (Krf)Ragnar Steinstad (Rødt)

Hovedutvalgetfor kultur/identitetTor Erik Baksås (Sp) leder

Gry Anette Rekanes (Frp)Tor Strømme (A)Ole Henrik Olsen (A)Britt G. Tobro (A)Astrid Eidem Nordal (Krf)Gustav Søvde (V)Øystein K. Sæther (H)Steinar Miland (SV)

AdministrasjonsutvalgetGry Anette Rekanes (Frp)leder

Kristian Espeland (Krf)Karin Mathisen (H)Jørund A. Ruud (A)Sigbjørn Molvik (SV)Hans Otto Jagels (tillitsvalgt)Trine Flatin (tillitsvalgt)

YrkesopplæringsnemndaNicolay Boye (NHO)Nils Bjørnflaten (Frp)Elisabeth Nilsen (A)Irene Bordier Haukedal (LO)Tove Strandbakke (LO)Ole Johnny Hansen (NAV)Harald Johansen (Utd.forb.)Hanne L. Sondresen (HSH)Andreas Kjær (KS)

KontrollutvalgetBjørg K. Staaland (A)Roger Moen (Frp)Jone Blikra (A)Merethe Waldean (Frp)Jan G. Knutsen (H)

Andre styrer og utvalgStyret for TFK EiendomKristian Espeland (Krf) leder

Styret for TelemarkskanalenBror Yngve Rahm (leder)

Styret for TelemarkkonsertarKarin Mathisen (H), leder

Folkehelseforum TelemarkBritt Gursli Tobro (A), leder

EldrerådetLeif Jernquist (leder)

Telemark interkommunalenæringsfondFor kommunene:Gry Anette Rekanes (Frp) lederNomeAnne N.O. Dale (Sp)NissedalArne Storhaug (Ap) Bø

For fylkeskommunen:Arne Ludvigsen (Krf)Tor Erik Baksås (Sp)Frode Bakken (Ap)

Telemark fylkeskommunespolitiske ledelse og styringsorganer

TELEMARKFYLKESTING

Fylkesutvalg Administrasjonsutvalg

Kontrollutvalg

HovedutvalgKompetanse

HovedutvalgNæring/Bosted

HovedutvalgInfrastruktur

HovedutvalgKultur/Identitet

| Årsrapport 2009 – Telemark fylkeskommune

ADMINISTRATIV LEDELSE

4

Et godt grunnlag for framtiden

I hele min tid som fylkesrådmann i Tele-mark har forvaltningsreformen vært etsentralt tema. Endelig har vi passert dato-en for iverksetting, og nå starter arbeidetmed å ta ut gevinstene av langvarige oggrundige forberedelser.

Året 2009 har vært preget av sluttspurteni arbeidet med å forberede reformen.Vi styrker kompetansen innenfor mangeområder. Å få inn nye medarbeidere erinspirerende og spennende, og bidrar tilå bringe nye perspektiver inn i vårtenking. Nye oppgaver endrer på forhol-det til omgivelsene, og 2009 har vært etår hvor vi har arbeidet tett og nært medviktige eksterne aktører i forberedelseneav reformen. Gjennom KS har fylkes-kommunene formidlet felles holdninger,krav og forventninger, og har lykkesmed å få på plass gode løsninger på de

fleste områdene. Fylkeskommunenehar møtt alle eksterne aktører medoptimisme og tro på egen kraft, ogdet er i ferd med å smitte.Det er opp til oss å innfri.

Kommunene har forventningerI 2009 gjennomførte vi en omfattendeundersøkelse om hvilke forventningeralle de 18 kommunene i Telemark hartil oss. Rapporten innholder en mengdeverdifull informasjon som nå blir be-arbeidet. Noen av kommunenes forvent-ninger kan vi imøtekomme raskt ogmed enkle tiltak, andre vil det ta lengretid og grundigere prosesser å få påplass. Vi har nå skaffet oss verdifulldokumentasjon omkring temaet “eneffektiv og samordnet offentlig for-valtning,“ og dette grunnlaget skalvi nyttiggjøre oss.

Planstrategi gir retningI samhandling med eksterne miljøerhar vi fått på plass viktige strategier.Regional planstrategi, “Det bærekraftigeTelemark,“ signaliserer at vi tar ansvarog gir viktig retning.Ved inngangen til 2009, var de økono-miske utsiktene dystre. Vi forberedteoss på det verste, men for Telemarkfylkeskommune har utslagene værtmoderate. Samtidig har vi fått et klartsignal om hvor sårbare vi er for eksternpåvirkning, på godt og vondt.

Takk for innsatsen!Alt vi gjør skal peke framover. 2009har vært et år hvor forberedelsene tilframtiden har vært særdeles tydelige.Og jeg er sikker på at vi vil måtte gjøreendringer og tenke om igjen. Men vihar lagt et solid grunnlag! Takk forinnsatsen i 2009 til alle dyktige ogmotiverte medarbeidere i alle delerav Telemark fylkeskommune.

Mars 2010

Rolf-Helge Grønåsfylkesrådmann

Fylkesrådmann Rolf-Helge Grønås

Administrativ organisering pr 31.12.2009

Teamfagopplæring

Skolefaglig team

Skoletilbudsteam

13 videregåendeskoler

Leder videre-gående opplæringLeder utvikling

Fylkesrådmann

Fylkesrådmannenslederteam

Ass. fylkesrådmann

StabTeam areal ogtransport

Team inter-nasjonalt arbeid

Teamkulturminnevern

Team regionalplanlegging

Team kultur

Team nyskaping

Team IT

Team arkiv

Team kantine

Teamkommunikasjon

Team personalog lønn

Team renhold

Team resepsjon

Team vaktmester

Team økonomi

Tannhelse-tjenesten


Telemark fylkeskommune– hvor er vi og hva er våre oppgaver?Fylkeskommunens roller i Telemarkog vår plass i samfunnet.

Demokratisk aktørFylkeskommunen samord-ner og tydeliggjør depolitiske ambisjonenei Telemark, og talerfylkets sak fornasjonale politiskemyndigheter.

RegionalutviklingsaktørFylkeskommunenpåvirker samfunns-utviklingen i Telemark• Gjennom samarbeid

og partnerskap• Gjennom planprosesser• Gjennom bruk av virkemidler• Gjennom arenabygging

TjenesteyterFylkeskommunen skaffer offentligetjenester til befolkningen• Videregående opplæring/

fagopplæring i arbeidslivet• Tannhelse• Fylkesveier• Samferdsel/kollektivtrafikk• Kultur, kulturminneforvaltning• Folkehelsearbeid

Internasjonal aktørFylkeskommunen har kontaktmed det internasjonale samfunnet.Les mer på side 21.

VirkemidleneFylkeskommunen fordeler hvert år storesummer som virkemiddel til utvikling ifylket. Mer om dette på sidene omnæringsutvikling (14-15) og kultur (18).

SamarbeidspartnereFylkeskommunen er i mange sammen-henger koordinator og samarbeidspartner,som samhandler med• Kommunene• Sentrale myndigheter• Næringslivet• Forskning og utdanning

Virksomhetene13 videregående skoler:Kragerø, Bamble (2), Porsgrunn (2),Skien (3), Lunde, Bø, Notodden,Seljord og Dalen.

Offentlige tannklinikker19 klinikker, som behandlet 35 000pasienter i 2009.

AdministrasjonenTelemark fylkeskommunes administra-sjon har kontorer i Fylkeshuset i Skien.

Størreansvar fra 2010Forvaltningsreformen utviderfylkeskommunens ansvarsområde.

• 780 km riksveier blir fylkesveier• Ny Plan- og bygningslov gir større

regionalt planleggingsansvar• Folkehelse (lovfestes)• Regionalt forskningfond• Eierskap Innovasjon Norge• Friluftsliv, vilt, innlandsfiske• Vannregionmyndighet• Virkemidler i landbruket• Akvakulturloven• Konsesjon mindre kraftverk• Spillemidler til kulturbygg

TEGNFORKLARING

videreg. skole

tannklinikk

fylkesveg


TELEMARK 2009

6

Ny optimisme etter finanskrisen– næringslivet gror i distrikts-Telemark

Den globale finanskrisen slo også inn overTelemark i starten av 2009,men virkningeneble ikke så dramatiske som mange fryktet.Regjeringens krisepakker og en kraftigrentenedgang førte til moderate tap avarbeidsplasser, økende privat forbruk ogøkte investeringer i bl.a. bolig og bil.Mot slutten av året var situasjonenpreget av behersket optimisme.

Kommunene i distrikts-Telemark haddestort sett lavere arbeidsledighet vedutgangen av året enn Grenland og Vest-mar. Seljord og Tinn lå lavest med 1,7og 1,8 prosent. Næringslivet i distrikts-Telemark er mer stabilt enn landsgjen-nomsnittet. Dette medfører færre ny-etableringer, men også færre konkurser.

SuksessbedrifterEn av suksessbedriftene i Vest-Telemarker Telemark Kildevann AS i Fyresdal.

Med vel 30 ansatte og en omsetning i2009 på ca. 130 mill kroner er den enhjørnesteinsbedrift i kommunen.Avtaler med Coca Cola og store norskematvarekjeder sikrer stabil drift, ogutvidelser i 2010 skal øke produksjonenmed 50-60 prosent.Høyteknologibedriften Novelda AS harhovedkontor i Kviteseid, men en del avvirksomheten foregår i Oslo. Bedriftensprodukter er databrikker som inneholderet helt radarsystem, en teknologi som erunik i verden og som er anvendelig påulike områder innen medisin, forskningosv. Universitetet i Oslo er inne på eier-siden. Novelda har 17 ansatte, og venteren betydelig utvidelse av virksomhetenframover.

Stort mangfoldI tillegg til de nevnte har distrikts-Telemark har et mangfold av andrekompetansebedrifter, f.eks. Sveco iSeljord - rådgivende ingeniører i bl.a.miljøteknologi (30 ansatte), Statkraft iTokke (120 ansatte), Scana Marel påDalen – skipsutstyr (30 ansatte), Attfø-ringssenteret i Rauland (60 ansatte),Ulefos N.V. – kumlokk (147 ansatte).

Her finner du mer om utviklingen:www.ssb.no (Statistisk sentralbyrå)www.vtnf.no (Vest-Telemark Næringsforum)www.vig.no (Vekst i Grenland)Telemark 2009

BefolkningInnb. pr. 31.12.09: 168.231Endring fra 2008: + 683Endring i prosent: 0,41 %Landsgjennomsnitt: 1,23 %

Ledighet:Ledige pr. 31.12.09: 2.621Andel av arb.stokken: 3,0 %Landsgjennomsnitt: 2,7 %Økning fra 2008: 33 %Landsgjennomsnitt: 40 %

Mottakere av uføreytelser:31.12.09: 15.740 (+2,7 %)Antall under 30 år: 556 (+6 %)Andel av bef. 18-67 år: 14,7 %Landsgjennomsnitt: 11,1 %

Styreleder Bjørn Bunæs ved Telemark Kildevann AS viser fram noen av produktene fra bedriften.Med vel 30 ansatte og en omsetning på ca. 150 mill. kroner er den blitt en hjørnesteinsbedrifti Fyresdal. (Foto: Geir Ufs)

Bandak AS – fra havbunn til verdensromTeknologibedriften Bandak AS i Lunde eret industrieventyr i distrikts-Telemark.Bedriften leverer produkter både til offshore-virksomhet og til avansert våpenindustri.

Bandak AS er et heleid datterselskapav Bandak Group, som også har treandre bedrifter i Norge og en i Sverige.Gruppen har 270 ansatte, av disse rundt90 ved bedriften i Lunde. Bandak ASleverer produkter og utstyr som fungererpå store havdyp og komponenter tilraketter som skytes ut i verdensrom-met. Produktene fra Lundebedriftenbenyttes både av offshoreindustrien,landbasert industri og av Forsvaret.

Verktøy for 4.000 meters dypUtstyr til offshore-industrien er enkrevende utfordring. Bandak AShar utviklet et verktøy som operererfjernstyrt på 4.000 meters dyp.Bedriften er svært allsidig og kon-struerer og produserer bl.a. ogsåmaskiner for sveising av skrukorkertil juice-, fløte- og melkekartonger.Bedriftens administrerende direktørBjarne Moursund ble i 2008 kåret til“Entrepreneur of the Year“ i regionsør av Ernst og Young. I følge juryenhar han vært dyktig til å utvikle nyeprodukter tilpasset kundenes behov.


Videregående opplæringVideregående opplæring er fylkeskommu-nens klart største ansvarsområde. I 2009var netto driftsutgifter på 778 mill. kroner,en økning på 50,2 mill. fra året før. Dettetilsvarer 61,1 prosent av det totale drifts-budsjettet.

Videregående opplæring sikrer vel6.000 ungdommer kompetanse foryrkesliv eller videre studier hvert år.Et pedagogisk personale på 983 og228 øvrige ansatte sto i 2009 fordriften av de 13 skolene. I tilleggkommer fag-skoletilbudet og organisertyrkesopplæring i bedrift. En bredereomtale av de ulike områdene innenvideregående opplæring finner du påde følgende sidene (8-12).

KarrieresenteretFylkeskommunen opprettet i 2006 etkarrieresenter i Skien i samarbeid medNAV. Senteret skal hjelpe både voksneog ungdom til å ta gode utdannings- ogkarrierevalg. Karrieresenteret har værtet vellykket pilotprosjekt som har fåttnasjonal oppmerksomhet. Fra 2009fikk senteret fast finansiering.

Koordinator for karriereveiledningEn koordinator for karriereveiledninger knyttet til karrieresenteret. Gjennomdenne stillingen driver fylkeskommunenkontinuerlig kompetanseheving for karri-ereveiledere (rådgivere) i ungdomsskolen.I 2009 ble det etablert faste møteplasserfor samarbeidspartnere fra grunnopp-læring og videregående opplæring i lokaleveilederutvalg. Det arbeides også medå etablere et studium i sosialpedagogiskveiledning ved Høgskolen i Telemark.Det er etablert et nettsted for veiledereunder www.karrieresentertelemark.no.Dette vil bl.a. fungere som en idébankmed gode eksempler.

Utviklingsmidler til kompetanseI 2009 disponerte hovedutvalget forkompetanse 5,3 mill. kroner i regionaleutviklingsmidler fra Kommunal- ogregionaldepartementet. Av dette gikkbl.a. 1,1 mill. til Ungt Entreprenørskap,1 mill. til et prosjekt knyttet til CO2-rensing på Høgskolen i Telemark,850.000 til helsefremmende skoler og500.000 til karriereveiledning og regio-nale læringssentra.

Internasjonalt skoletilbudFylkestinget vedtok i 2009 å etablere etinternasjonalt skoletilbud ved Porsgrunnvideregående fra høsten 2011. Her skalundervisningen foregå på engelsk ogføre fram til internasjonalt studentnivå– International Baccalaureate. Forbere-delsene til dette tilbudet skal finansieresmed regionale utviklingsmidler.

Fylkeskommunensvideregående skoler

Elever 1.9.09 AnsatteBamble 312 45Bø 442 86Croftholmen 313 79Hjalmar Joh. 660 147Kragerø 430 86Lunde 312 66Notodden 489 89Porsgrunn 1020 144Rjukan 183 41Skien 1053 165Skogmo 688 144Søve 165 51Vest-Telemark 150 41Tekn. fagskole 236 27

Rektor Lill Harriet Koi (t.h.) og Teater Ibsen-direktør Gry Wie underskriver partnerskapsavtalemellom teateret og Musikk, dans, drama ved Skien videregående med dramaelever sominteresserte tilskuere. Teateret ”låner” elever, og skolen får bl.a. bruke teaterets rekvisitterog kostymer. (Foto: Telemarksavisa)

Opplæring – fordeling av nettodriftsutgifter 2009

Videregående skoler 572,3 73,6%

Fagopplæring 80,4 10,3%

Spes.underv./tilrettelagt 68,6 8,8%

Sentral administrasjon* 13,8 1,8%

Oppl. i institusjoner 8,4 1,1%

Voksenopplæring 8,4 1,1%

Ped.-psyk. tjeneste 7,8 1,0%

Andre kostnader 18,2 2,3%

totalt 778,0 100%

* Administrasjon av videregående opplæringpå Fylkeshuset


VIDEREGÅENDE OPPLÆRING – SKOLETILBUD

8

Stadig flere velger studiekompetanse– mer omvalg enn landsgjennomsnittet

I 2009 ble det tatt inn 6.262 eleverved fylkeskommunens videregående skoler.Det er omtrent samme nivå som de toforegående går. 91 prosent av elevenefikk innfridd sitt førsteønske. Kostra-tallfor 2009 viser at Telemark lå over lands-gjennomsnittet når det gjelder å innfriønske om både skole og programområde.

Telemark er fortsatt det eneste fylket ilandet som kjører inntak på bakgrunnav 1. termin-karakterer. I mai fikk 96prosent av søkerne tilbud om skole-plass. Tradisjonelt har Telemark hattflere elver på yrkesfag enn lands-gjennomsnittet. Vi ser nå en klar drei-

ning mot at flere elever søker utdan-ningsprogram som gir generell studie-kompetanse. I 2005 var fordelingen64 prosent for yrkesfag og 36 prosentfor studiekompetanse, mens tallene for2009 viser 59 - 41. Telemark er ikkelenger i noen særstilling på dette områ-det. Rundt halvparten av jentene og entredel av guttene søkte studieforbere-dende studieprogram. Det var også flereelever fra yrkesfag som tok studiekom-petanse det tredje året.

Mye omvalgTelemark ligger høyt når det gjelder åinnfri søkernes førsteønsker, men like-vel viser statistikken at andelen eleversom gjør omvalg ligger over lands-gjennomsnittet. I 2008 var det 8,6 pro-sent av Vg1-elevene som foretokomvalg, mens andelen økte til 9,8 pro-sent i 2009.

VoksenopplæringFylkeskommunen har i skoleåret 2009-2010 en rekke voksenopplæringstilbud,delvis i finansiert av NAV og andrebidragsytere. Størst er tilbudet for voks-ne helsefagarbeidere med opplæring på5 skoler med 121 elever. I Kragerø tar

42 voksne studiekompetanse, og påSøve har 25 voksne de to siste åreneskaffet seg naturbruksutdanning.Karrieresenteret har gjennomført 244realkompetansevurderinger innenforen rekke fag.Situasjonen for voksenopplæringen i2010 og framover er utfordrende.Samtidig som de voksne får størrerettigheter, må tilbudet reduseres avøkonomiske grunner. Økt samarbeidmed NAV kan dekke noe av behovet.

FagskoletilbudetFagskolen i Telemark har i skoleåret2009/2010 ca. 195 studenter omregnettil helårsenheter. Antall studenter er endel høyere, da noen tar deltidsstudier.Fagskolen i Porsgrunn har ansvaret forde tekniske fagene, mens Skogmo ogNotodden videregående har ansvaretfor helse- og sosialfagene.Fylkeskommunen utreder alternativerfor en ny organisering av fagskoletil-budet fra høsten 2010.

Utvikling– antall elever tatt inn

Nøkkeltall – opplæring 2009(Endringer og tall fra 2008 i parentes)

Ungdom i videregående opplæring:Søkere høst 2009: 6.317 (-55)Tatt inn: 6.262 (-8)Ledige plasser (1/9): 223 (-59)Oppfyllingsprosent: 96,5 (-1,0)Yrkesforb./studieforb.: 59-41 (61-39)Gjennomsnitts-kostnad pr elev: 102.300 (95.500)

Voksne i videregående opplæring:Skoleåret 08/09: 990 (-91)Pr. 1. oktober 2009: 466 (-81)

Realkompetansevurderingerskoleåret 08/09: 244 (+77)

Fylkeskommunes budsjett forvoksenoppl. i 2009: 9,3 mill. (-0,5)

59 prosent av elevene i Telemark valgte yrkesfag i 2009. Elever på Design og håndverk vedLunde videregående viser her fram sine arbeider på Åpen dag på skolen. Etter VG1 kan despesialisere seg som blomsterdekoratør, frisør eller tekstildesigner. (Foto: Eva Susanne Drugg)

! ###

! $##

! %##

! &##

! '##

& ###

& $##

& %##

& ###

& $##

& %##

! ###

! $##

! %##

! &##

! '##

2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING – GJENNOMFØRING


Redusert frafall av elever i 2009– sterkt fokus på økt gjennomføringDet har de siste årene vært mye opp-merksomhet omkring økt gjennomføringi videregående opplæring. I 2008 hadde69,4 prosent av alle elevene som begyntei videregående i Telemark i 2003 fullførtutdanningen med bestått. Dette var noebedre enn landsgjennomsnittet og blantdet beste sammenlignet med nabofylkene.Mens gjennomfør-ingsprosenten i Telemarkvar blant de aller beste i landet når detgjelder yrkesfag, var den blant de dårligstepå studiespesialisering. Andel sluttere påalle nivåer gikk ned fra 5,3 prosent i2007/2008 til 4,3 i 2008/2009.Det tilsvarer 278 elever.

En stor undersøkelse i regi av Østlands-samarbeidet fulgte rundt 10.000 elever i7 fylker i årene 2002-2007, og under-søkte bl.a. faktorer som hang sammenmed frafall. Viktige faktorer var lavtkarakternivå og høy fraværsprosent iungdomsskolen, sosial bakgrunn ogkjønn. Statistikken viser klart at gutterhar større frafall i videregående opplæ-ring enn jenter.

Tiltak for økt gjennomføringDen negative utviklingen for mangeungdommer starter altså allerede igrunnskolen. Overgangen fra ungdoms-skolen til videregående kan også værevanskelig for noen. Det arbeides nå medå få et bedre samarbeid mellom skolenei denne overgangsfasen. Overføring avinformasjon om elever er et av stikkor-dene her. Valg av opplæringstilbud i

videregående kan være avgjørende forom en elev lykkes eller ikke. Fylkes-kommunen la også i 2009 ned betydeligeressurser i å heve kompetansen for karrie-reveilederne (rådgiverne) i ungdoms-skolen, bl.a. gjennom en egen koordina-torstilling for disse. Koordinatoren driveren populær individuell veiledningstje-neste om videregående opplæring forungdom på Internett, og dette er et av fåtilbudet i sitt slag i landet. Det alternativeopplæringsløpet Grunnkompetanse eren ny mulighet for at flere skal greie å

gjennomføre videregående opplæring.Dette tilbudet må gjøres enda bedrekjent.

Tidlig innsats - tett oppfølgingNår en elev først har startet i videregå-ende opplæring er skolenes evne ogkapasitet til oppfølging utslagsgivende.Kontaktlærerne er en viktig gruppe idette arbeidet. Tidlig innsats er nødven-dig for elever som er i faresonen. Skolenehar ulike tilnærmingsmåter, men dette ernoen av tiltakene som gir resultater:• Tett kontakt med hjemmet, varsel om fravær• Bruk av miljøarbeidere• Skolestartsamtaler/elevsamtaler for

alle på Vg1• Individuelle utviklingsplaner• Tilbud om leksehjelp• Nært samarbeid med næringslivet• Fokus på tilrettelegging• Kurs om hybelliv

Minoritetspråklige eleverDe videregående skolene får et betydeligantall minioritetsspråklige elever hvertår. For å forbedre tilpasningen til norskskole tilbyr fylkeskommunen ettårige“forkurs“ Hjalmar Johansen og Bøvideregående.

Rundt 75 elever fra Hjalmar Johansen videregående deltok i september på en ”gründer-camp”hvor temaet var gode forslag til hvordan flere unge kan fullføre videregående utdan-ning. Sara Danielle Bujordet Erikstein (t.v.), Jacob Mol, Liv Runa Sigtryggsdottir, AndréUberg og Marte Kvalnes vant konkurransen. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Oppfølgingstjenesten hjelper slutterneTil tross for stor innsats for økt gjennomfø-ring i videregående opplæring er det etbetydelig antall som slutter, eller som velgerå ikke begynne. Disse er målgruppen forfylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT).

Det dreier seg om ungdom under 21 årmed rett til, men som ikke er i videre-gående opplæring. I 2009 var detterundt 900 ungdommer, - en økning på140 fra året før. Vel 500 av disse haddearbeid, noen tok annen utdanning, f.eksfolkehøgskole, men mange hadde ingen

klare mål. Utfordringen er å komme ikontakt med fleste mulig av målgruppaog tilby rådgiving. I skoleåret2008/2009 var det bare 12 ungdommeri målgruppa som OT ikke fikk kontaktmed.

Mangler tiltakDen store utfordringen for OT er å finneegnede tiltak. Det foregår et kontinuerligarbeid med å utvikle gode tiltak i samar-beid med NAV, som er den største sam-arbeidspartneren.


VIDEREGÅENDE OPPLÆRING – FAGOPPLÆRING

10

Finanskrisa ga færre læreplasser– men offentlig sektor tok økende andel

Endringer i arbeidsmarkedet som følge avfinanskrisa førte i 2009 til sviktende sys-selsetting i deler av arbeidslivet. Dettepåvirket opplæringsbedriftenes muligheterog vilje til å ta inn lærlinger, og antall nyelærekontrakter gikk ned til 657 fra rekord-høye 764 i 2008. Det var derimot en storøkning av kontrakter innen offentlig sektor,som i rapportåret utgjorde 27 prosent avde nye lærekontraktene.

Opplæring i bedrift er en del av tilbudetinnen videregående opplæring. Somregel blir fagopplæringen gjennomførtmed to år i skole og to i bedrift, menkan også gjennomføres med f.eks. fullopplæring i bedrift over fire år. Mang-lende læreplasser førte til opprettelse avVg3-løp i skole innen flere yrkesfagligeutdannings-programmer i 2009. Dissevg3-kursa har en varighet av 12 mnd.,der elevene skal få en praksisnær opp-læring i fagets Vg3 læreplan.

Flere opplæringskontrakterDet er i 2009 tegnet opplæringskontraktfor 40 elever for å bli lærekandidat,– 10 flere enn året før. For å kunne søkeom opplæringskontrakt må søkeren iutgangspunktet ha en bedrift klar, menav 2009-søkerne var det få som haddedette. 50 prosent av dem som har slikekontrakter mottar yrkesrettet attføringfra NAVsom lønn, og et samarbeid medNAV er en viktig faktor for at disse skalkomme ut i lære og fullføre sin utdan-ning.

Mindre informasjonsarbeidI 2009 ble ikke informasjonsarbeid uttil skolene prioritert pga. bemannings-situasjonen på fagopplæringsteamet.Informasjonsmateriell er lagt ut til brukfor rådgiverne på vilbli.no. Fagopplærings-teamet har deltatt på rådgiversamlingerfor å informere om lærekandidatord-ningen.

Over landsgjennomsnittetKostra-tall viser at Telemark fylkes-kommune i 2009 brukte 56.000kroner pr. lærling/lærekandidat.Det var mer enn både landsgjennom-snittet og alle våre nabofylker. 94,3prosent besto fag-/svenneprøve, og deter også over landsgjennomsnittet.

Andel netto driftsutgifter tilfagopplæring i arbeidslivet (2009)i forhold til samlet netto drift VGO

Christine Voje Simonsen og kolleger på frisørlinja ved Lunde videregående trener på medelever.Frisørelever herfra har stadig gode plasseringer i nasjonale konkurranser, og har ingenproblemer med å få læreplass. (Foto: Eva Susanne Drugg)

Fakta omfagopplæring 2009

Nye lærekontrakter2004 – 2009

(tall for 2008 i parentes)

Søkere til lærlingplass: 732 (760)Vurdert ukvalifiserte: 24 (25)Fikk lærlingplass: 657 (726)Derav i privat sektor (%): 73 (82)Derav i off. sektor (%): 27 (18)Hevede kontrakter: 88Fag- og kompetanseprøver: 928Derav bestått: 854Løpende kontrakter pr 31.12.: 1.432I lære i andre fylker: 171Lærlinger fra andre fylker: 52

!""

!$"

$""

$$"

%""

%$"

&""

&$"

'""

(""! (""$# (""%# (""&# (""'# ("")#

%$"

&""

&$"

'""

!""

!$"

$""

$$"

%""

%$"

(""! (""$# ((""%# (""&# (""'# ("")#")

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING – DIGITAL LÆRING


PC-eksamen og læremidler på nett– store variasjoner i muligheter for læringDe videregående skolene i Telemark hari mange år hatt PC-bruk som en del avundervisningen. I 2009 tok de et nytt,langt skritt inn i dataverdenen da trepilotskoler gjennomførte eksamen på PC.Våren 2010 skal alle videregående skolerha minst tre eksamener på PC. Samtidigruster skolene seg til å utnytte IT-utstyreti ordinær undervisning.

Pedagogisk bruk av IT tar sikte på engod utnyttelse av elevers og læreres PCog skolens nettverk. Gjennom program-varen Fronter har disse mulighet forfaglig kommunikasjon, og nettbasertelæremidler er nå dessuten tilgjengelige imer enn 20 fag. Skolene har oppnevntIT-piloter som skal støtte kolleger i å tai bruk det nye verktøyet.

PC-er til alle eleverFor å gjøre denne tekniske utviklingenmulig ble det i 2009 gjort en stor innsatsfor å bygge infrastruktur på skolene slikat alle elever og ansatte kan benytte segav PC via trådløst nettverk. Det såkalte“Standardiseringsprosjektet“ startet i2007 og skal ferdigstilles våren 2010.Noen skoler må ha ytterligere oppgrade-ring av nettet. Det er team IT somgjennomfører og leder dette prosjektet.Fylkestinget vedtok i desember at alleelever skal ha bærbare PCer i løpet aven 4 års periode. Høsten 2010 skalrundt 700 PCer fordeles til elever.

Digitale læremidlerFylkeskommunene har gått sammen omet felles initiativ for utvikling av digitalelæremidler, kalt Nasjonal DigitalLærings Arena (NDLA). Medlemmene ifagredaksjonene er lærere med langerfaring i videregående skoler fra helelandet. Telemark og Skien videregå-ende bidrar med utvikling innen eng-elskfaget.Alle elever har rett til tilpasset opplæ-ring. En slik digital fagarena gir mulig-het for tilpasset opplæring gjennomvariasjon i form av animasjoner, inter-aktive oppgaver og videofilmer knyttettil fagstoffet. Dette gjør blant annet atelevene får mulighet til å ta i bruk fleresanser i læringsarbeidet.

Voksenopplæring på nettNotodden ressurssenter har i flere årdrevet nettbasert voksenopplæring.I 2009 var det til sammen 214 deltakerei enkeltfag til studiekompetanse, og 71elever tok opplæring i salg, service ogsikkerhet, helsefagarbeider eller barne-og ungdomsarbeider. Innen nettbaserthelsefagarbeiderutdanning har ressurs-senteret oppdragsundervisning for NAVmed elever fra hele landet, og med

utstrakt bruk av webkonferanse-utstyr.Elevene oppnår gode resultater, og det ersvært lite frafall. Fra 2009 har ressurs-senteret også hatt oppdragsundervisningfor Voksenopplæringen på Sinsen.

Bamble videregående skole gjennomførte digital eksamen i mange fag våren 2009.På forhånd hadde elevene flere treningstimer. I forgrunnen elev Emilie Sandersen ogstudieleder Hermod Håtveit. (Foto: Telemarksavisa)

Opplæring for multifunksjonshemmedeSkogmo videregående skole har en egenavdeling for multifunksjonshemmedeelever. Her blir de inkludert i skolemiljøetog får opplæring etter sine forutsetninger.

Hovedpunktene i undervisningen erkommunikasjon, dagliglivets oppgaver,kroppsøving og arbeidstrening.Arbeidstreningen foregår ulike stederpå skolen, slik at disse elevene blir syn-lige i skolemiljøet. Arbeidstreningenbestår bl.a. i jobbing på glassverksted,vedpakking, rydding og vedlikehold ogutplassering der de blir kjent medmulige aktuelle arbeidsplasser.

Inkludering i skolemiljøetDe multifunksjonshemmede eleveneblir inkludert i skolemiljøet på fleremåter. De er bl.a. representert i skolenselevråd og bruker kantina. Elever frastudietilbudet Helse- og sosial ogBarne- og ungdomsarbeid arrangerersosiale aktiviteter og inviterer til fore-stillinger. Automatiserte dører gjør atde mest mobile elevene kan ferdesfriere og lettere få eller ta kontakt medandre. Avdelingen hadde 12 elever i2009. Det er maksimal utnyttelse avplassen på avdelingen.


TANNHELSETJENESTEN

12

Åpnet landets største sentraltannklinikk– Telemark mangler fortsatt tannleger

Tannhelsetjenesten åpnet 1. mars landetsstørste sentraltannklinikk i Skien. Klinikkenerstattet 5 lokale tannklinikker i Skien.Til tross for at Telemark samlet sett har demest moderne klinikkene i landet, er detfortsatt mangel på tannleger. Dette førte i2009 til reduserte inntekter, og var noe avårsaken til et netto underskudd på 2,5mill. kroner av et driftsbudsjett på 60,3millioner.

Den offentlige tannhelsetjenesten i Tele-mark drev 19 klinikker ved utgangenav 2009, inkludert en klinikk på syke-huset i Porsgrunn som gir tannbehand-

ling i narkose og en klinikk i Skienfengsel. Til sammen 35.000 pasienterble undersøkt og behandlet. I tillegg til120 innsatte fanger, behandlet tannhel-setjenesten også vel 500 rusmisbrukere.I samarbeid med Telemark Tannlegefor-eningen er det organisert en tannlege-vakt i Grenland i helger og alle bevege-lige helligdager.I 2009 var 78 prosent av 5-åringene, 43prosent av 12-åringene og 15 prosent av18-åringene uten hull. For 5 og 18-åringene er tannhelsa i positiv utvik-ling, mens 12-åringene har en svaktilbakegang.

Systematisk investeringStrukturplanen fra 2004 er nå nestengjennomført. Det har vært gjort en sys-tematisk investering i de senere årenefor å få arbeidsplasser som kan rekrut-tere personell og samtidig gi befolk-ningen et optimalt tannbehandlingstil-bud. Samarbeidet med fylkene i HelseSør om kompetansesenteret i Arendal,som de fem fylkene i regionen eiersammen, er i en god startfase. Samar-beidet om forebyggende tannhelsear-beid fortsetter også og mye energi blirrettet mot kommunene. Tannpleierne ernøkkelpersonene i dette arbeidet.Vi har og god nytte av innkjøpssamar-beidet med Buskerud og Vestfold nårdet gjelder datajournaler og røntgen.

Underskudd på tannlegerRekruttering av tannleger er fremdelesproblematisk og ved slutten av årethadde vi fem ledige stillinger. Rekrutte-ring fra Tyskland hjelper oss fremdelestil å få tak i tannleger, men fører til eks-tra rekrutteringskostnader. Ved utgangenav 2009 hadde tannhelsetjenesten 125ansatte.

Superklinikk blir modell for andre fylkerDen nye kombinerte sentral- ogspesialistklinikken i Skien kan bli modellfor lignende klinikker i andre fylker.Klinikken har i alt 30 behandlingsromog 45 ansatte.

Den nye klinikken er også universi-tetsklinikk med studenter fra Tromsø,Oslo og Bergen. 4 behandlingsromstår til disposisjon for studenter, ogdet blir undervist av tannleger medlektorkompetanse. Av spesialister eren kjeveortoped og en tannkjøttspesi-alist på plass, mens en spesialist irotfylling er under utdanning.

Klinikken har utstyr for 29 mill. kroner,bl.a. spesialutstyr som skallerøntgen(OPG) og laser.

Personell og pasienter trivesEtter ca. 10 måneders drift trivesbåde personellet og pasientene godtpå den nye klinikken. Tannhelsetje-nesten i Telemark har samlet sett demest moderne klinikkene i landet.Kontorbygg AS i Skien har bygget ogeier det nye tannhelsesenteret. Tele-mark fylkeskommune har en langsik-tig leieavtale på 5 mill. kroner pr. år.

Landets største sentraltannklinikk ble åpnet i Skien 1. mars. Den erstatter 5 lokale tann-klinikker, har 30 behandlingsrom og rundt 45 ansatte. Klinikken har også spesialistavdelingog er universitetsklinikk for tannlegestudener. (Foto: Vuong Minh Vu)

!"

!!

!$

!%

!&

!'

!(

!)

!*

+,-,./01# 2/345678539::#

!)

!*

!"

!!

!$

!%

!&

!'

!(

!)

,-,./01#++,-,./01# 2/345678539::5678539:

Andel i prosent av 5, 12, og 18-åringeri Telemark uten hull i 2008 – sammen-lignet med landsgjennomsnittet.

!"

!$

!%

!&

!!

!'

!(

!)

!*

!)

!*

!"

!$

!%

!&

!!

!'

!(

!)

!"

!$

!%

!&

!'

!(

!)

!!

!*

!+

*"

!+

*"

!"

!$

!%

!&

!'

!(

!)

!!

!*

5-åringeruten hull

12-åringeruten hull

18-åringeruten hull

STATISTIKK


Tallene viser at Telemark i 2009 lå lavere landsgjennomsnittet,men høyere enn nabofylkene unntatt Aust-Agder.

Tallene viser at Telemark brukte mer pr. lærling enn bådenabofylkene og landsgjennomsnittet i hele perioden.

Tallene viser at Telemark brukte mer i 2009 enn lands-gjennomsnittet og nabofylkene unntatt Aust-Agder.

!

#! !!!

$! !!!

%! !!!

&! !!!

'!! !!!

'#! !!!

'$! !!!

()*)+,-." /01.)-02" 3)145*2" 60178692)-" 3)178692)-" :;<1=>? @

'#! !!!

'$! !!!

%! !!!

&! !!!

'!! !!!

!

#! !!!

$! !!!

)*)+,-.(( )-02/01. )145*23 2)-8697601 2)8697)13 )- :;<1=>? @

!

#! !!!

$! !!!

%! !!!

&! !!!

'! !!!

)*+*,-./" 012/*.13" 4*256+3" 712897:3*." 4*2897:3*." ;<=2>?@"A"

$!!(

$!!B

$!!C

'! !!!

%! !!!

&! !!!

$!!(

$!!B

$!!C

(

B

C

!

#! !!!

$! !!!

*+*,-./) *.13012/ *256+34 3*.97:8712 3*97:8*24 *. ;<=2>?@"A"

Kostnader pr lærling:

Netto driftsutgifter tannhelse pr innbygger i kr:

Netto driftsutgifter til vg. opplæring pr innbygger 16-18 år:

Tallene viser at Telemark i 2009 hadde en høyere andel ennlandsgjennomsnittet, og lå midt i feltet sammenlignet mednabofylkene.

Tallene viser at Telemark i 2009 hadde lavere andel sluttereenn landsgjennomsnittet, og lå midt i feltet sammenlignetmed nabofylkene.

Tallene viser at Telemark i 2009 lå over både landsgjennom-snittet og nabofylkene

Elever sluttet i løpet av året – alle klasser – i prosent:

Netto driftsutgifter tannhelse av samlede driftsutgifter:

Netto driftsutgifter til vg. opplæring av samlede driftsutgifter:

Statistikk – videregående opplæring ogtannhelse 2007-2009

!"

!$

!%

$&

$'

$"

$$

$%

(&

)*+*,-./# 012/*.13# 4*256+3# 712897:3*.# 4*2897:3*.# ;<=2>?@#A#

'

'

'

(&

$'

$"

$$

$%

'

'

'

!"

!$

!%

$&

*+*,-./#) 0 *.13012/ *256+3#4 3*.#97:8712 3*97:8*24 . ;<=2>?@#A#

!

#

$

%

&

'

)*+*,-./" 012/*.13" 4*256+3" 712897:3*." 4*2897:3*." ;<=2>?@"A"

$!!("

$!!B"

$!!C"

'

%

&

$!!("

$!!B"

$!!C"

(

B

C

!

#

$

*+*,-./") 012/*.1312/ *256+3"4 3*."97:8712 3*."97:8*24 ;<=2>?@"A"

!

#!

$!!

$#!

%!!

%#!

&!!

&#!

'!!

'#!

()*)+,-." /01.)-02" 3)145*2" 60178692)-" 3)178692)-" :;<1=>? @

%!!A

%!!B

%!!C

'#!

%!!

%#!

&!!

&#!

'!!

%!!

%!!

%!!

!A

!B

!C

!

#!

$!!

$#!

)*)+,-.(( )-02/01. )145*23 2)-8697601 2)8697)13 - :;<1=>? @

!

#

$

%

&

'

(

*+,+-./0" 1230+/24" 5+367,4" 8239:8;4+/" 5+39:8;4+/" <=>3?@A"B"

$

$

$

(

%

&

'

$

$

$

!

#

$

+,+-./0"* 1230+/24"230 +367,4"5 4+/":8;9823 4+/":8;9+35 / <=>3?@A"B"

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009


Regional utvikling

På bakgrunn av forvaltningsreformen somtrådte i kraft fra 1.1.2010 var 2009 påmange måter et overgangsår for fylkes-kommunene, også for Telemark. Reformenberører særlig utviklingsoppgavene.Avkla-ringer omkring innholdet i de nye oppga-vene og forberedelser til disse har hattmye oppmerksomhet i 2009. Samtidig hararbeidet med å markere fylkeskommunensom en ledende regional utviklingsaktørblitt intensivert på en rekke områder, ikkeminst innen samferdsel.

Det er først og fremst innen samferdselat forvaltningsreformen gir fylkeskom-munen en kraftig utvidelse av ansvar ogaktivitet. Overføring og omklassifise-ring av 780 km riksveier til fylkesveierskaper nye, store utfordringer både nårdet gjelder administrasjon, økonomi ogsamarbeid med Statens vegvesen.For å styrke forskning og innovasjonopprettet regjeringen i 2009 regionaleforskningsfond over hele landet. Tele-mark samarbeider om dette med Vest-fold, Buskerud og Østfold.

Andre nye oppgaverDe øvrige nye oppgavene har relativtlite omfang, men er spredt på mangeområder. Det dreier seg om forvaltningav friluftsliv-interesser, ferskvannsfisk,jaktbart vilt og vann-miljø knyttet tilEUs vanndirektiv. Innen landbruk skalfylkeskommunen stimulere til rekrutte-ring og likestilling, og styrke verdiska-ping, kompetanse og innovasjonsevne.Et annet område som får økt ansvargjennom forvaltningsreformen er folke-helsearbeidet. En ny lov gir fylkeskom-munen ansvar for å fremme folkehelsei egen tjenesteyting og forvaltning, ogvære pådriver og samordner i folke-helsearbeidet regional og lokalt, særligi kommunene.

Samarbeid medInnovasjon Norge (IN)Et av fylkeskommunens viktigste øko-nomiske bidrag til utvikling i Telemarker de regionale utviklingsmidlene(KRD-midlene). I 2009 disponerte fyl-keskommunen 59 mill. kroner til disseformålene (se også s. 15). Av dette ble27 mill. stilt til disposisjon for Innova-sjon Norge til bedriftstiltak: 8,7 mill.kroner i etableringsstipend, 7,3 mill. ibedriftstilskudd og 1,3 mill. i investe-ringstilskudd. Dessuten ble det gitt risi-kolån på 32,5 mill. kroner.I 2009 formidlet IN i alt 235 mill. i lånog tilskudd til bedrifter i Telemark.Fra 1.1.2010 har fylkeskommunene eneierandel på 49 prosent i InnovasjonNorge.

Ny konsesjonskraftavtaleFylkeskommunen og 8 kraftkommuneri Telemark underskrev i desember en nyavtale om fordeling av inntekter frakonsesjonskraft. Den viktigste endring-en er at en større del av de årlige inn-tektene fra omsetningen av fylkeskom-munens konsesjonskraft nå skal plasse-res i et nytt felles utviklingsfond forTelemark. Den nye avtalen skal gjeldefra 1.1.2011. I 2009 var verdien av kon-sesjonskraftsalget som inngår i avtalenover 90 mill. kr.

Regional planstrategi og planarbeidFylkestinget vedtok i desember 2009 enregional planstrategi for Telemark, somavløser tidligere fylkesplaner. Planen tarbl.a. for seg utfordringer og langsiktigeutviklingsmuligheter, og skal i førsteomgang gjelde for perioden 2010-2012.

Den regionale planstrategien fastslår atfølgende tema skal være grunnlaget forregional planlegging i planperioden:- Kunnskap, nyskaping og næringsliv- Klima og miljø- Attraksjonskraft og livskvalitet- Infrastruktur og transportMed bakgrunn i disse temaene vedtok

fylkestinget i desember å sette i verkarbeid med disse regionale planene:- Regional plan for nyskaping/

næringsutvikling- Regional plan for reiseliv- Regional plan for kystsone/

havneutvikling

Vann og viddeI tillegg til dette er fylkeskommuneninvolvert i forvaltningsplaner forvann knyttet til EUs nye vanndirektiv,fylkesdelplan for Hardangervidda ogregional plan for Setesdal Austhei,Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane.

En ny konsesjonskraftavtale ble underskrevet i desember av fylkesordfører Gunn Marit Helgesen(i midten) og deretter mot v. ordførerne Olav Tho, Hjartdal, Olav Urdbø, Tokke, Torstein Tveito,Kviteseid, Erik Haatvedt, Tinn, Bjørn Nome, Fyresdal, Solveig S. Abrahamsen, Seljord, Anne-Nora Oma Dahle, Nissedal og Arne Vinje, Vinje. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

REGIONAL UTVIKLING – NÆRINGSLIV


Kunnskap og samarbeid gir næringsutvikling– Telemark skal bli mer attraktivtOmstilling og utvikling krever kompetanseog samhandling. Fylkeskommunen økte i2009 sin innsats for å styrke næringsvekstog attraktivitet. GjennomVirkemidler forRegional FoU og Innovasjon (VRI) skal detbygges et grunnlag for framgang.

VRI-programmet har utspring i Norgesforskningsråd og er i gang i alle fylker.VRI Telemark har 9 prosjekter på toprioriterte satsingsområder: Industri/nyenæringer og attraksjonskraft. Program-met hadde et budsjett på 6,2 mill. kro-ner for 2009, og av dette bidro fylkes-kommunen med 2 mill.Blant prosjektdeltakerne i VRI Tele-mark er IndustriCluster Grenland (6bedrifter), Samarbeidende Teknologibe-drifter i Grenland (18 bedrifter medover 3.000 ansatte), og 12 bedrifter iLEAN-forum Telemark. Dialog og bredmedvirkning er gjennomgående forsk-ningsmetode.

Smart produksjonHøgskolen har utviklet et nytt programfor utplassering og studentoppgaver iIKT-virksomheter, i samarbeid medblant andre IKT Grenland. Personmobi-litet/studentmobilitet og kompetanse-mekling har vært viktige temaer. SmartProduksjon som metode er ny i VRITelemark, og har så langt vært brukt iKebony og Norcem, mens et 30-tallsbedrifter er aktuelle prosjektpartnere.

6 virksomheter i opplevelsesnæringene iTelemark har fått bistand gjennom kom-petansemegling og forskingsmidler tilutvikling, mens 51 virksomheter erunder vurdering for slik bistand.

Bedriftsklynger og næringshagerDet har vært en særlig utfordring å fåetablert flere bedriftsklynger ognæringshager som skal gjøre Telemarkmer attraktivt, og stimulere til flere ny-etableringer. Dyrsku’n Inkubator format og naturbasert næring ble i 2009

godkjent som SIVA-inkubator. PåNotodden er det i gang arbeid for å eta-blere et inkubatormiljø. Ut over dettehar bedriftsklyngeearbeidet ikke ført tilkonkrete resultater. Et nytt næringsha-geprogram starter i 2011.

FoU-strategiFylkestinget vedtok i 2009 en FoU-strategi for Telemark. Den skisserer målog prioriteringer for forskingsinnsats ifylket, bl.a. knyttet til det nye forsknings-fondet. Strategiens satsingsområder erbl.a. industrielle produksjonsløsninger,teknologiutvikling, energibruk, for-urensning, samordning av offentligsektor, og attraksjonskraft.

41 mill. til næringsutviklingTelemark fylkeskommune fordelte 59mill. kroner i regionale utviklingsmidleri 2009, og av dette gikk det meste tilnæringsutvikling. 27 mill. ble brukt tilbedriftstiltak i regi av InnovasjonNorge, Telemark. 15 mill. ble fordelt avhovedutvalget for næring og det godebosted til en rekke utviklingsprosjekter.Ut over dette bidro fylkeskommunenogså med 3,2 mill. til Telemark inter-kommunale næringsfond.

Storkonsernet STX Europe overtok i 2009 Trosvik og flere andre norske verft fra AkerYards.Bedriften i Brevik utruster høyteknologiske offshorefartøyer som er bygd i Romania. Virksomhetengir også arbeid til en rekke underleverandører i området. (GTS-foto Gunder Tande Sandersen)

Skal forbedre Telemarks reiselivsproduktSom i landet for øvrig var det en markertnedgang i antall hotellovernattinger iTelemark i 2009 sammenlignet medåret før. En rekke ulike prosjekter er iarbeid for å forbedre reiselivsproduktet.

Hotellene hadde 4,9 prosent færreovernattinger enn i 2008, mensgjennomsnittet for landet var en ned-gang på 3,1 prosent. Tiltak for å styr-ke reiselivsproduktet i fylket er bl.a. åvitalisere Telemarkskanalens østreløp, tilrettelegge stier i randområdettil Hardangervidda og utvikle Notod-den med Heddal Stavkyrkje som

attraktiv “gateway“ til Telemark.

Telemarkskanalen som regionalparkEt prosjekt som startet i juni 2009utreder hvordan en regionalpark kanplassere Telemarkskanalen i landska-pet rundt, hvilke oppgaver regional-parken skal ha, og hvordan den kanorganiseres og finansieres. Målet er åfå en betydelig økning av turister frainn- og utland, økt aktivitet og verdi-skaping i reiseliv og lokalt næringslivog økt bosetting i kanallandskapet.Et forslag til etablering skal behandlespolitisk i første halvdel av 2010.


REGIONAL UTVIKLING – AREAL OGTRANSPORT

16

Nye busstilbud i distrikts-Telemark– likevel en nedgang i kollektivandelen

Antall kollektivreiser i Telemark gikk nedmed 3 prosent i 2009. I 2008 var det enøkning på 7 prosent fra året før. Det bleregistrert 7,1 mill. reiser, mens tilsvarendetall for 2008 var 7,3 mill. Dette til tross forat det skjedde en styrking av rutetilbudetbåde i Grenland og i distriktene. Bilbrukenendret seg ikke vesentlig, og kollektivtrans-portens andel av totale reiser gikk ned

med 2 prosent. Dermed ble ikke måletom å øke kollektivandelen nådd.

Bratsbergbanen hadde derimot enøkning i antall registrerte reiser på 3prosent, til tross for at billettmaskinenpå det ene toget var ute av drift i fleremåneder. Det ble solgt billetter til44.700 reiser.

9 mill. fra “Belønningsordningen“Byområdet i Grenland fikk 9 mill.kroner gjennom “Belønningsordningenfor bedre kollektivtrafikk og mindre bil-bruk“. En stor del av midlene ble brukttil å innføre økt frekvens på metrolinje-nettet. Noe av pengene ble også brukttil en ny kollektivterminal på Skjelsvik,som ble åpnet 1. juli. Videre har beløn-ningsmidler gått til lysregulering for øktframkommelighet for bussene, asfalte-ring av gang- og sykkelveier, videreut-vikling av “Smart trafikant“ i Grenlandog utvikling av en felles parkeringspoli-tikk i Porsgrunn og Skien. Det ble fore-tatt brukerundersøkelser blant kollektiv-reisende i hele fylket. Resultatet varsamlet en forbedring fra tidligereundersøkelser. Kundene var minstfornøyde med punktlighet, pris ogavganger i helgene. Det er inngått nyeavtaler for kollektivtrafikken i Grenlandfra sommeren 2010, mens avtaleneutenfor Grenland er forlenget.

Flere ruter i distrikteneKollektivtransporten i distriktene blestyrket med “Multibussen“ mellomKragerø og Grenland, kveldsbuss forungdom i Midt-Telemark, planleggingav kollektivknutepunkter i Vinje og påRjukan og en ny strategiplan for kollek-tivtrafikken i Telemark fram mot 2020.På grunnlag av 3-årig tilsagn fra depar-tementet forbereder fylkeskommunen etpilotprosjekt med utvidet TT-tilbud/flek-siruter i Drangedal, Skien, Tokke ogøvrige deler av Vest-Telemark fra 2010.

Brukte 211 millionerFylkeskommunen brukte 211,7 mill.kroner på kollektivtransport i 2009, mot181,8 mill. året før. Kostnader for sko-leskyss med drosje og turvogn (spesial-skyss) økte fra 42 til 47 mill. Det er ihovedsak grunnskoleskyssen som stårfor økningen.Tilpasset transport (TT-ordningen)kostet 6,4 mill., og rammen ble øktmed 2,3 mill. fra året før. Det har værtmøter med berørte parter for å få bedrekontroll på kostnadene.

Utfordringer for “Bystrategi Grenland“I 2009 ble samarbeidet i BystrategiGrenland videreutviklet fra en inten-sjonsavtale til vedtak om en forpliktendesamarbeidsarena om areal, transport ogklima med en 4-årig prosjektplan.

Det ble gjort felles vedtak om strategifor miljøvennlig persontransport,felles parkeringspolitikk i Porsgrunnog Skien og hovedveinett for sykkeli Grenland. Strategien omfatter bådearealbruk, bilbruk, kollektiv-, gang-og sykkeltrafikk. Fylkeskommunendeltok i den europeiske Mobilitetsukai september og i nasjonale samlingeri “Fremtidens byer“

Forsinket utredningBystrategi Grenland har hatt tett opp-følging av Statens vegvesens arbeidmed konseptvalgutredningen (KVU)for Grenland. Dette er en kvalitetssik-ring av tidligere planer for areal ogtransportutvikling som har blitt sværtforsinket fra Vegvesenet. Forsinkelsenhar ført til stor utålmodighet fordiman ikke har kommet videre med ågjennomføre konkrete tiltak. BystrategiGrenland er en utfordrende koordine-ring av mange aktører med ansvar forareal- og transportutvikling. Samar-beidet har i 2009 bidratt til en positivutvikling, men det er viktig å holdetrykket oppe.

Det nye kollektivknutepunktet ved Skjelsvik ble åpnet 1. juli av Karin Mathisen i fylkes-kommunens hovedutvalg for infrastruktur, her flankert av planansvarlig Ragnar Grøsfjeld(t.v.) og byggeleder Per Torbjørnsen, begge fra Statens vegvesen. (Foto: Erik Hagen)

REGIONAL UTVIKLING – AREAL OGTRANSPORT


Gjennomslag for ønsker i NTP– store fylkesveiprosjekter snart fullførtTo viktige fylkesveistrekninger med samle-de kostnader på 87 mill. kroner ble tatt ibruk i 2009. På Svineroivegen i Tinn harkommunen og grunneiere bidratt i etspleiselag, mens Hjuksevelta-anlegget vedNotodden er fullfinansiert av fylkeskom-munen. På begge anleggene gjenstår detavsluttende arbeider i 2010. Samledeinvesteringer i fylkesveier var på 78,4 mill.kroner, mens det ble brukt 53,0 millionertil drift og vedlikehold.Tallene for 2008var 82,2 og 76,6 mill.

Statlig tiltakspakkeDriftsbudsjettet for fylkesveiene bleredusert med ca. 20 mill. i 2009, menaktiviteten ble holdt oppe fordi Tele-mark fikk 14 mill. til veier i en tiltaks-pakke fra staten. Det er bl.a. gjortmindre utbedringsarbeider for 3,2 mill.kroner, lagt asfalt for 5 mill. og 5,5mill. er brukt til trafikksikkerhetstiltak.Andelen fylkesveier med fast dekke bleikke redusert i 2009 og ingen veier bleomskiltet med redusert akseltrykk.

Får 780 km “nye“ fylkesveier2009 var et år med forberedelser til region-reformen, der fylkesveinettet blir utvidetmed 780 km fra 1.1.2010. Det blir da etsamlet fylkesveinett på 1.900 km. Ethandlingsprogram for gamle og nye fylkes-veier ble utarbeidet, sendt på høring ogbehandlet i fylkestinget. Det ble ogsåinngått nye avtaler med Statens vegvesenom rammer og årlige leveranser. Fylkes-kommunens veifaglige administrasjonble styrket med 5 nyansettelser.

Det nye fylkesveinettet har et beregnetetterslep på 2,2 milliarder kroner iinvesteringer for å nå akseptabel stan-dard, og et årlig driftsbehov på 216 mill.kroner for å unngå ytterligere forfall.Fylkeskommunen kan fra 2010 benyttestatens tilbud om årlige, avdragsfrie lånpå 83 mill. kroner.

Riksveier med i NTPNasjonal transportplan (NTP 2010-2019) ble vedtatt av Stortinget våren2009. Her fikk Telemark gjennomslagfor to sentrale riksveiprosjekter: TunnelÅrhus-Gvammen på E134 og 4-felts veipå E18 gjennom Telemark. Det sisteforutsetter alternativ finansiering utover statlige tilskudd. Etter ønske frafylkeskommunen, Porsgrunn og Bamblehar Vegvesenet startet arbeidet med enmulighetsstudie for E18-utbyggingen.Det ble etablert et bomselskap for E134og Rv 36 for planlegging og finansie-ring av aktuelle delstrekninger. Statensvegvesen er i gang med planarbeidet.

Jernbane med dobbeltsporFylkeskommunen var også i 2009 aktivtmed i påvirkningsarbeidet for byggingav dobbeltspor mellom Larvik og Pors-

grunn. Jernbaneverkets handlingspro-gram legger opp til igangsetting i 2011.Planleggingen ventes ferdig i 2010, menstarttidspunkt er avhengig av bevilgningeri statsbudsjettet.

Planfaglig veiledningVed innføringen av ny plandel i Plan-og bygningsloven fra 1. juli 2009 fikkfylkeskommunen i samarbeid med fyl-kesmannen ansvar for å veilede og biståkommunene. Fylkeskommunen hargjennomført flere samlinger og aktivi-teter for å ivareta dette ansvaret.

Fra Hjuksevelta-anlegget ved innkjøringen til Notodden fra sør. Fylkeskommunen harinvestert 56 mill. kroner i den 1,1 km lange strekningen med ny bru. Veien åpnet høsten 2009,og arbeidet blir avsluttet i mai 2010. (Foto: Torfinn Skåttet)

Fylkeskommunale bevilgninger tilfylkesveier 2006-2009 (mill. kr.)

Netto driftsutgifter kollektivtrafikk ogfylkesveier i prosent av samlede nettodriftsutgifter 2009

!

#!

$!

%!

&!

'!!

'#!

'$!

'%!

'&!

' # ( $

'$!

'%!

'&!

!

!

!

!

#!

$!

%!

&!

'!!

'#!

!

!

!

!

!

!

!

!!

' # ( $2006

Tr. sikkerhet 15,8 13,9 8,5 7,6

Invest. 19,5 48,5 82,2 78,4

Vedl.h. 66,4 61,5 76,6 53,0

total 101,7 123,9 167,3 139,0

Netto driftsutgifter: Kollektivtrafikk 16,6%

Netto driftsutgifter: Fylkesveier 4,3%

2007 2008 2009


REGIONAL UTVIKLING – KULTUR

18

Nye kulturbygg og populær kulturformidling– mer til idrettsanlegg enn noensinne

Muséene i Telemark fikk et investeringsløfti 2009. Med 24 mill. kroner i statstilskuddkan Vest-Telemark Museum starte nybyggtil 74 mill. Det statlige tilskuddet er detstørste som er gitt til kulturformål i Telemark.

Norsk Industriarbeidermuseum kanbåde etablere ny hovedutstilling ogutvide for til sammen 34 mill. kroner.Sjøfartsmuseet/Vitenlaben ble også full-finansiert med om lag 52 mill. Fylkes-kommunale tilskudd til museumsbyg-gene er på 13 mill. kroner. Nybygg forTelemark museum i Brekkeparken iSkien gjenstår, samt nytt magasinbyggfor 15 mill.

Stiftinga Rjukanbanen fikk 6,5 mill. iekstraordinære tilskudd ved 100-årsju-biléet, og Riksantikvaren fredet båteneStoregut og Ammonia.Arbeidet med privathistoriske arkiv erforsinket, men prosessen fortsetter medtilskudd fra ABM-utvikling. Avklaringvil skje i 2010.

Kunst og kunstformidlingTelemark Kunstnersenter flyttet våren2009 inn i Norges bank-bygget i Skien,som var renovert for om lag 8 mill. kro-ner. Fylkeskommunens tilskudd var på1,5 mill. Kunstnersenteret administrererordningen med kunstnerisk utsmykkingav offentlige bygg, som gir viktige

arbeidsoppdrag for fylkets kunstnere.De produserer vandreutstillinger forskolene, arrangerer egne utstillinger oger kompetansesenter for fylkets billed-kunstnere og kunsthandverkere.Telemark Kunstnersenter vant anbudetom å administrere den juryerte lands-delsutstillinga Sørlandsutstillinga.Formidlingsarbeidet i den kulturelleskolesekken utvides til å omfatte de 13videregående skolene i Telemark. Medstatlige tilskudd kan arbeidet fullføres iskoleåret 09/10.16 kunstnere fullførte FRAM kulturpro-grammet fra Innovasjon Norge, somskal gi et bedre grunnlag for kulturba-sert næringsutvikling.

Teater Ibsen flytterTeater Ibsen skal flytte fra Festivitetentil midlertidige lokaler på Klosterøya.Ny hovedarena i gamle Cellulosen erkostnadsberegnet til om lag 140 mill.Lokal delfinansiering er i orden, menikke statlige tilskudd, så nybygget erneppe på plass før tidligst i 2013.Bok- og blueshuset på Notodden erforsinket. Det er håp om statlig investe-ringstilsagn i statsbudsjett for 2011.Under gitte forutsetninger har fylkes-kommunen tidligere signalisert tilskuddinntil fem mill. kroner.Telemark fylkesbibliotek har hatt etgodt år, med stor vekst i fjernlån tilskoler, institusjoner og personer i ogutenfor Telemark.

Med Tfk mot nye høyder – det skal synes at vi er med og støtter idrett og kultur.Fra Junior-NM i Vallermyrene rideanlegg. (Foto: B.T. Emanuelson)

Rekordstor tildeling av spillemidlerFylkeskommunen fordelte i 200945,5 mill kroner i spillemidler, somer overskudd fra Norsk Tipping AS.

Aldri før har fylkeskommunen delt utmer til anlegg for idrett og fysiskaktivitet. Rekordtildelingen skyldesblant annet at Vallermyrene ridean-legg i Porsgrunn fikk 1,5 mill ekstraprogramsatsingsmidler og at sjuanlegg i Grenland fikk 11,6 mill avregjeringens tiltakspakke for økt sys-selsetting. Årets søknader hadde sam-

let investeringsramme på 815 mill.Det viser at idrettsanleggene er enviktig del av generell samfunns-utvikling. Attraktive nærmiljøanleggi boligområder, barnehager og skolergjør barn og unge mer fysisk aktive.Behovsriktige anlegg styrker idretts-tilbudet i fylket, og tilrettelagte frilufts-livområder får Telemarks innbyggereut på tur. Idrettsanleggene gir ring-virkninger i form av økt sysselsetting,turisme, næringsutvikling og attrak-sjonskraft.

Brutto driftsutgifter 2009

Idrettsanlegg/kulturbygg 47,8 mill 55%

Telemarkskanalen 2,8 mill 3,3%

Kulturminner/museum 7,4 mill 8,5%

Kunstformidling/kult. skolesekk 10,0 mill 11,5%

Musikk/teater 8,6 mill 9,9%

Bibliotek/bokbuss 6,4 mill 7,5%

Idrett/barn og ungdom 2,3 mill 2,6%

Diverse tilskudd og aktiviteter 1,5 mill 1,7%

SUM 86,8 mill 100%

REGIONAL UTVIKLING – KULTURMINNEVERN


Presenterte “Steinalderdag“ for elever –Rjukan-Notodden nærmere verdensarvstatusI 2009 ble det hittil største arkeologiskeprosjektet i regi av Telemark fylkeskommunegjennomført. Det dreide seg om kulturminne-registrering i planområdet for dobbelt jern-banespor Porsgrunn-Larvik. Det var generelthøy bygge- og reguleringsaktivitet i fylket,med et stort behov for arkeologiskeregistreringer.2009 var også nasjonalt kulturminneår.I den forbindelse øremerket Hovedutvalgfor kultur og identitet 200.000 kronersom støtte til lokale kulturminneprosjekter.Totalt ni små og større prosjekter kunnedermed settes ut i livet.

I kulturminneåret ble også formidlings-prosjektet “Steinalderdag“ utarbeidet ogsendt på turne knyttet til “Den kulturel-le skolesekken“. Alle femteklassinger iTelemark har deltatt i opplegget. Tiltross for disse tiltakene må fylkeskom-munens markering av kulturminneåretregnes som svært beskjeden i nasjonalsammenheng.

Høy aktivitetI tillegg til oppdraget for Jernbane-verket er det gjort en rekke andreregistreringer, blant annet i området forkommunedelplan Frier vest i Bamble.Ved årets slutt har vi sendt ut rapportfra om lag 60 undersøkelser, og drøyten tredel av disse førte til funn av auto-matisk fredete kulturminner. Det harvært nødvendig med innleid arbeids-

kraft tilsvarende rundt 3 årsverk, fordeltpå ti feltarkeologer og finansiertgjennom oppdragsbetaling.

Tilskudd til bygningsvernStatlige tiltakspakker ga ekstraordinæretilskudd til bygningsvern. Telemark fikk6,5 mill. kroner over statsbudsjettet tilistandsettelse av fredete bygg og anleggi privat eie, noe som er en fordoblingfra året før. I tillegg kom 1,3 millionerøremerket brannsikring av fredete og

verneverdige bygg. Kulturminnevernethar dermed fulgt opp totalt 25 istand-settingsprosjekter i løpet av året.

Verdensarv-prosjektSatsingen med å få Rjukan-Notoddenanerkjent som UNESCO verdensarvbærer frukter: Området ble i 2009 tattinn på Norges tentative liste, som betyrat det er prioritert nasjonalt. Den stor-stilte feiringen av Rjukanbanens 100-års-jubileum viste tydelig det lokale, regionaleog nasjonale engasjementet for Telemarksviktigste teknisk-industrielle kultur-minner.

Sikring av helleristningerSikring av helleristninger i Skien blefullført som planlagt. I forkant ble figu-rene vist fram for publikum i samarbeidmed Skien kommune, historielaget ogfornminnegruppa Gymir. Med flerehundre interesserte frammøtte beggekvelder ble arrangementet en suksess.Kulturminnevernet har arrangert kursom kulturminnevern for Politi, Toll ogStatens naturoppsyn. Et tettere samar-beid med disse institusjonene forventeså være fruktbart for alle parter i dekommende årene.

Småsamfunn, stedsutvikling og bomiljøDet har også i 2009 vært arbeidetaktivt med stedsutvikling for å gjørebyer, bomiljø og småsamfunn merattraktive for for bosetting.

Fylkeskommunen hadde samarbeidmed Husbanken og kommunene omstedsutvikling og bomiljøer fleresteder: Gvarv, Ulefoss, Drangedal,Notodden og Tinnoset/Gransherad.Husbanken gikk inn med midler tilsolspeil og torg-utvikling på Rjukanmed 1 mill. kroner, og kommunenønsker en videreføring av prosjektet.

StedsutviklingsprosjekterDet ble gitt følgende tilsagn til steds-utviklings-prosjekter: Kviteseid/Vrådal500.000, Kragerø 200.000, Bamble/Langesund 200.000 og Vinje/Rauland100.000. “Seljord og sogene“ fikkogså i 2009 et tilskudd på 500.000gjennom et pilotprosjekt for levende-gjøring av sogene i stedsutvikling.En egen ramme på 750.000 tilattraktive og bærekraftige bomiljøerble fordelt til Skien, Midt-Telemarkog Vest-Telemark. Vest-Telemark-kommunene satser alle på prøve-boliger for livsstilflyttere.

Jernbaneferja "Storegut" er en viktig del av Rjukanbanen og Verdensarv-prosjektet. Ferjable rustet opp til 100-års jubileet og det ble arrangert turer på Tinnsjøen for interesserte.(Foto: Alexander Ytterborg, Riksantikvaren)


REGIONAL UTVIKLING – FOLKEHELSE

20

Folkehelsearbeidet blir lovpålagt– utfordring å spisse satsingen

2009 var et overgangsår for folkehelsear-beidet. Folkehelseprogrammet som starteti 2006 ble avsluttet og evaluert. Samtidigkom en ny lov om folkehelse som fra 2010pålegger fylkeskommunen et overordnetansvar for dette området. Det er en nasjo-nal målsetting at folkehelsearbeidet skalbidra til en jevnere sosial fordeling av fak-torer som påvirker helse.

Folkehelseprogrammet 2006-2009 bleevaluert av Telemarksforsking Bø høs-ten 2009. Målekriterier var resultaterav arbeidet og hvordan partnerskaps-organiseringen har fungert.

Vellykket satsing på barn/ungdomEvalueringen trekker fram som positivtat satsingen på Helsefremmende barne-hager og skoler har vært vellykket. Mål-gruppene er ivaretatt på en god måtegjennom tydelige tiltak, mye løpendekontakt og fast prosjektledelse. Eldre-satsingen kan ikke vise til de sammeresultatene, da det ikke har vært avsattegen ressurs før i 2009, men resultateneer spennende og også inn mot dennegruppa er det mulig å jobbe bredt.

Konsentrasjon om færre tiltakFolkehelseprogrammet har satset bredtmed en lang rekke temaer, målgrupper ogtiltak. Det har vært vanskeligere å følgeopp resultatene. Derfor er det en hovedut-fordring å spisse satsingen i folkehelse-arbeidet. Bl.a. anbefaler evalueringen åbasere tiltak på nasjonale innsatsområder,forsterke disse gjennom fylkesnivået ogbidra til å sette dette ut i praksis ikommunene.

Ulik innsatsOrganisatorisk har det også vært enutfordring å få tilnærmet lik innsats fraalle partnerne i Folkehelseforum Tele-mark. Naturlig nok har fylkeskommu-nen og fylkesmannen gjort den størstejobben gjennom et aktivt sekretariat,mens andre partnere ikke har satt avpersonellressurser med tilsvarendefokus på folkehelsearbeid. Det erimidlertid positive tegn til et mulig øktengasjement og tydeligere tiltak fraflere partnere.

Folkehelse i kommuneplanerDet har i løpet av programperioden værtgjennomført tre kurs for alle kommune-ne med tanke på forankring av folke-helse i overordnet planverk, i tråd medpartnerskapsavtalene og ny plan- ogbygningslov. Evalueringen viser likevelat det generelt sett har vært vanskeligfor kommunale koordinatorer å nå frampå dette området. Ved utgangen av 2009er 11 kommuner med partnerskapet.

Delte ut 3,2 mill.Folkehelseprogrammet har hatt 6,1 mill.kroner til disposisjon i 2009. Av dette er3,2 millioner er overført til kommunerog frivillige organisasjoner. Øvrige mid-ler har bl.a. gått til konferanser, kurs ogevaluering. Rundt 0,5 mill. overføres til2010.

Folkehelsearbeidet skal videreutviklesLovforankring av folkehelse fra 2010 girklare føringer for videre satsing og for-ventinger til fylkeskommunene. Detteunderstrekes av vedtak i fylkestingetdesember 2009 om at folkehelsearbei-det skal videreutvikles.

Den nye, store oppgaven for fylkes-kommunen er kravet om å ha nød-vendig oversikt over helsetilstand ogpåvirkningsfaktorer i fylket som hel-het og i kommunene. Dette skal gjø-res til gjenstand for politiske vurde-ringer i tråd med ny Plan- og byg-ningslov.

Helhetlig grepFolkehelse må også sees i sammenhengmed andre nye områder for fylkes-kommunen med innvirkning på folke-helsen, bl.a. samferdsel og friluftsliv.En utfordring vil være å få et godt oghelhetlig grep for å nytte de ulike virke-midlene fylkeskommunen har for å mot-virke inaktivitet og uhelse. En viktig delav arbeidet vil være tilrettelegging ogholdningsarbeid.Det er i regi av Helsedirektoratet nedsattsentrale arbeidsgrupper som skal gi ennærmere konkretisering og gjennomgangav ansvaret for å fremme folkehelse.

Folkehelseforum presenterte i januar en “Folkehelsemelding for Telemark“. Meldingen vistebl.a. at vårt fylke hadde flere lovbrudd og barnevernstilfeller, flere røykere og høyere arbeids-ledighet blant ungdom enn gjennomsnittet for landet (Foto: Hege Schjødt Øverås)

REGIONAL UTVIKLING – INTERNASJONALT SAMARBEID


Internasjonal deltakingog EU-prosjekter gir vekst i TelemarkTelemark fylkeskommune var vertskap for“Hubei – NorwayWeek 2009“ i septem-ber, der over 100 kinesiske gjester deltok.Det var et stort og godt synlig arrange-ment, med møter, foredrag, skolebesøkog kulturbegivenheter.

Evaluering etterpå peker på gode resul-teter. Blant annet har både Høgskolen iTelemark og bedrifter innen IKT- ogmiljøbransjen nå kontakter de kanarbeide videre med, og samarbeid omnæringsprosjekter har gitt positiveresultater.

Utvikler eksportmuligheterGreen Business Norway sier at som etdirekte resultat av forprosjektsamarbeidetmed fylkeskommunen er Nordic Clean-tech Alliance etablert. Prosjektet skalutvikle eksportmuligheter i en rekkeland sammen med nordiske bedrifterinnen miljøteknologi og fornybar energi.I StratMos-prosjektet (“Strategic Motor-ways of the sea“) var fylkeskommunenengasjert i gjennomføring av en konfe-ranse i Arkhangelsk, for å koble politikkog næringsinteresser. Opplegget var isamarbeid med Maritimt Forum Sør-Øst, der også KRD og Næringsdeparte-mentet deltok.Barents-sekretariatet ønsker å utvikle

samarbeidet med regionene på Østlandetinnen ulike bransjer. Sekretariatet er idialog med næringsinteresser i St. Peters-burg om nye satsingsområder, medbetydning for maritimt retta næringsliv.

Inspirator for kommuneneTelemark fylkeskommune har i løpetav 2009 inngått intensjonsavtaler med

Notodden kommune og Grenlands-komunene om internasjonalt arbeid.Vi greide ikke å utvikle prosjektsam-arbeid med de videregående skolenevåre i særlig grad. Her må vi tenkenytt og få til et tettere samarbeid medopplæringssektoren. Det er interesse forå utvikle prosjekter om lærlingutvekslingog entreprenørskap med partnere iEuropa.

NordsjøsamarbeidetTelemark fylkeskommune har fortsattpresidentvervet og sekretariatet forNordsjøkommisjonen (NSC). Gjennomdette får vi tilgang til politiske prosesseri EU i tidlig fase, samt et europeisknettverk for prosjektutvikling.NSC tok i 2009 initiativ til en strategifor Nordsjøen, i samarbeid med Region-komiteen i Brussel, Interreg Nordsjø-programmet, North Sea RAC og EU-kommisjonen i Brussel. Målet er å finnefram til utfordringene for Nordsjøen i deneste 30 åra og hvordan en kan løse dem.Arbeidet vil berøre sikkerhet, ulykkes-forebyggende tiltak til sjøs, ressursfor-valtning, organisering på tvers avlandegrenser og klima/miljøtiltak.

Elever fra grunnskolen i Porsgrunn prøver seg på kinesisk papirklipp under Hubei-NorwayWeek i september. Kinesisk kunst og kultur ble presentert både her på biblioteket og ellers iflere sammenhenger under arrangementet. (Foto: Steinar Finsrud)

Godkjente prosjekter med EU-tilskuddSammen med partnere har vietablert og fått godkjent en rekkeprosjekter innen flere av EUsInterregprogrammer, blant andredisse:

• Trans in Form – planlegging ogtettstedsutvikling. Notodden erLead Partner.

• Waterways for Growth– samarbeidstiltak rundt båtselskap ogreiseliv med vann og sjø som felles-nevner. Fylkeskommunen er partner,og en rekke kommuner og virksomhe-ter i Telemark er delpartnere.

• Waterways Forward– spredning av prosjektresultaterom vann og utvikling i/ved/langs

elver og kanaler i Europa.(Tfk er partner.)

• CO2 håndtering – TelTek-prosjekt om fangst og lagring avCO2 i området Kattegat-Skagerrak.(TelTek er Lead Partner.)

• Coast Alive – kultur- og naturarvtil fremme av folkehelse ognæringsutvikling i Nordsjøregionen.(Kragerø og Bamble kommunerog fylkeskommunen deltar.)

• IKON – interregionalt kultur-opplevelsesnettverk(Kragerø kommune deltar.)

For Telemark betyr disse prosjekteneet samlet tilskudd fra EU på over14 mill. kroner over en treårsperiode.


KLIMA OG MILJØ

22

Sparing med miljøgevinst– fylkeskommunen på lag med naturen

Aktiviteten i Telemark Bioenergiforumhar vært litt avventende i 2009. Det eråpenbart at de relativt lave energiprisenehar redusert etterspørselen etter alternativtenergi og spesielt bioenergi til oppvarmings-formål. Det har likevel vært stor aktiviteti fylket på flere områder som berørerforumets arbeid.

Hovedutvalget for næring/den godebustad har tidligere bevilget 50 000 kro-ner pr kommune for å utarbeide energi-og klimaplaner. Ved årsskiftet hadde nikommuner ferdige planer. Resten venteså ha fullført planlegging 1. halvår 2010.

Feier for egen dørTidligere er det vedtatt å bytte fra oljeog strøm til bioenergi til oppvarmings-formål i flere av fylkeskommunensbygg. Dette gjelder i første omgang fireav de videregående skolene. Leveringav nye anlegg har dratt ut, men til gjen-gjeld blir det teknisk bedre løsningersom installeres. Det pågår også planleg-ging av vannbåren varme i fylkeshuset.I tillegg til pågående fjernvarmeutbyg-ging i Skien, er det gjort vedtak omkonvertering til biovarmeanlegg bådei Tinn og Kragerø kommune, begge isamarbeid med TFK Eiendom.Ved fylkeskommunens innkjøp settes sta-dig sterkere miljøkrav, og i 2009 er detutarbeidet en strategi for energiforvaltning.

EnergieffektiviseringOver en treårs-periode investeres 6 mill.kroner i nye sentrale styringsanlegg ifylkeskommunens bygg. Når dette tas ibruk av driftspersonell med god bevissthetom energieffektivisering, betyr det bådegevinst for miljøet og bedre økonomi.

Skien videregående går foranSkolen var den første med moderneenergistyringssystem alt i 2005. Vakt-mester Oddbjørn Almenningen klarte åutnytte dette så godt at han og skolenvant Fjordkrafts ENØK-pris for 2008.Skolen har spart rundt 250 000 i året pådenne måten.

SamarbeidsprosjekterGjennom Telemark Bioenergiforum erdet satt i gang et utviklingsprosjekt“Utsikt til Telemark“. Dette er et toårigprosjekt som har som formål å rydde etstørre område langs Østre løp av Telemarkskanalen, og skal nyttes til bioenergi-formål. Ansvarlig for gjennomføringen erMidt-Telemark landbrukskontor.I Nissedal kommune planlegges etstørre energigjenvinningsanlegg basertpå organisk nedbrytbart avfall.Prosjektet ble presentert overfor foru-mets styre i desember, med en befaringpå Langmoen i Treungen hvor dette ertenkt lokalisert. Prosjektet er ennå påplanstadiet, og det gjenstår en del utfor-dringer mht. finansiering, driftsøkonomim.v. før det kan realiseres.Prosjektet “Grøn Varme“ er planlagt ogklart til oppstart. Det skal stimulere tiløkt bruk av bioenergi til oppvarmings-formål i Telemark.

BioenergiforumTelemark Bioenergiforum har værtrepresentert på flere arenaer og møte-plasser hvor energi og klimaspørsmålhar stått på dagsorden. Spesielt her kannevnes Norsk Bioenergiforenings års-konferanse, ENOVA `s temasamlinger,Østlandssamarbeidet osv.Det er tidligere vedtatt å dele ut en årligbioenergipris. På grunn av liten interes-se besluttet man å ikke dele ut prisen i2009.

Les mer på nettet:www.telemark.no/bioenergiwww.energiveven.nowikipedia.org/wiki/bioenergiwww.regjeringen.no/oed

Oppvarming med biomasse, dvs flis, er en CO2-nøytral fyringsmetode som skal tasi bruk ved flere av Telemark fylkeskommunes bygg. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Bioenergiproduksjon i Norden

Kilde: www.energiveven.no

!

#!

$!

%!

&!

'!!

!

#!

$!

%!

&!

'!!

!Norge Sverige Danmark Finland

STATISTIKK


Statistikk – regional utvikling 2007-2009

Tallene viser at Telemark i hele perioden lå høyere enn allenabofylkene, men lavere enn landsgjennomsnittet.

Tallene viser at Telemark i hele perioden lå til dels betydeligover nabofylkene og over landsgjennomsnittet.

Tallene viser at Telemark i 2009* lå lavere enn landsgjennom-snittet og midt i feltet sammenlignet med nabofylkene.

*Tallene for Telemark i 2009 er justert pga. avsetning til fond.

!

#!!

$!!

%!!

&!!

' !!!

' #!!

()*)+,-." /01.)-02" 3)145*2" 60178692)-" 3)178692)-" :;<1=>? @

#

#

#

' #!!

%!!

&!!

' !!!

#

#

#

!

#!!

$!!

)*)+,-.( )-02/01. )145*23 2)-8697601 2)-8697)13 - :;<1=>? @

Netto driftsutgifter bilruter pr innbygger:

Netto driftsutgifter kultursektoren av samlede driftsutgifter:

Netto driftsutgifter samferdsel av samlede driftsutgifter:

Tallene viser at Telemark i 2009 lå under landsgjennom-snittet, men over nabofylkene unntatt Aust-Agder.

Tallene viser at Telemark i 2009 lå lavere enn landsgjennom-snittet, og midt i feltet sammenlignet med nabofylker.

Tallene viser at Telemark i 2009* lå lavere enn landsgjennom-snittet, men høyere enn nabofylkene unntatt Vestfold.

!

#!!

$!!

%!!

&!!

'!!

(!!

)*+*,-./" 012/*.13" 4*256+3" 712897:3*." 4*2897:3*." ;<=2>?@ A

'!!

(!!

%!!

&!!

'!!

!

#!!

$!!

*+*,-./")) *.13012/ *256+34 3*.97:8712 3*.97:8*24 . ;<=2>?@ A

Brutto investeringer fylkesveier i kr pr innbygger:

Netto driftsutgifter kultursektoren pr innbygger i kr:

Netto driftsutgifter fylkesveier i kr pr innbygger:

!

#

$

%

&

'

)*+*,-./" 012/*.13" 4*256+3" 712897:3*." 4*2897:3*." ;<=2>?@ A

$!!B

$!!C

$!!D

'

%

&

$!!

$!!

$!!

!B

!C

!D

!

#

$

*+*,-./) 01 *.1312/ *256+34 3*.97:8712 3*.97:8*24 . ;<=2>?@ A

!

#!

$!!"

$#!"

%!!"

%#!"

&!!"

&#!"

'

()*)+,-." /01.)-02" 3)145*2" 60178692)-" 3)178692)-" :;<1=>?"@"

%!!A"

%!!B"

%!!C"

&#!"

$#!"

%!!"

%#!"

&!!"

%!!A"

%!!B"

%!!C"

!A

!B

!C

!

#!

$!!"

)*)+,-."( )-02/01. )145*2"3 2)-"8697601 2)8697)13 )- :;<1=>?"@"

!

#

$!

$#

%!

&'(')*+," -./,'+.0" 1'/23(0" 4./56470'+" 1'/56470'+" 89:/;<= >

%!!?

%!!@

%!!A$!

$#

%!

%!!

%!!

%!!

!?

!@

!A

!

#

'(')*+,& - '+.0-./, '/23(01 0'+64754./ 0'+6475'/1 + 89:/;<= >

!

#!!

$!!

%!!

&!!

'!!

)*+*,-./" 012/*.13" 4*256+3" 712897:3*." 4*2897:3*." ;<=2>?@"A"

'!!

%!!

&!!

!

#!!

$!!

*+*,-./"))*+*,-./" 0 *.13012/ *256+3"4 3*."97:8712 3*."97:8*24 . ;<=2>?@"A"

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009

2007

2008

2009


Organisasjon

Telemark fylkeskommune hadde 1.527ansatte ved utgangen av 2009. Det er33 færre enn året før. Hver enkelt arbeids-taker er viktig for at fylkeskommunen skalfå løst de oppgavene den har ansvar for.Vi har samtidig et felles ansvar for å væremed på å skape et arbeidsmiljø som gjørat vi trives på jobb og utvikler den kompe-tansen vi trenger for å få gjort jobben.

I 2009 har vi i personal og organisa-sjonsarbeidet hatt særlig fokus på perso-nalstrategier, funksjonsevne og etnisitetog kompetanse, særlig når det gjelderfylkeskommunens nye oppgaver fra2010.

PersonalstrategierDet er utviklet strategier for en perso-nalpolitikk som er tilpasset den enkelteansattes livsfaser og behov. I et nyttigsamarbeid med de ansattes organisa-sjoner har vi fått et viktig handlingsromsom gjør det mulig å skreddersy til-pasninger ut fra ansattes behov ogfylkeskommunens mulighet, i motset-ning til generelle rettigheter som kankvitteres ut. Dette mener vi kan bidratil å hindre utstøting av arbeidslivet oggjøre det mulig både å rekruttere ogbeholde kompetente medarbeidere.

Handlingsplan for HMS og IADet er utarbeidet en ny, felles hand-lingsplan for Helse miljø og sikkerhet(HMS) og Inkluderende Arbeidsliv(IA). Den setter fokus på tiltak somstimulerer til nærvær og trivsel påarbeidsplassen. Det hviler et stortansvar på våre ledere, som i samarbeid

med de ansatte skal bidra til et godt ograust arbeidsmiljø. Hovedpunktene iplanen er systemer, miljøet og individu-elle tiltak. Den inneholder konkrete måldet vil være mulig å rapportere på fram-over. Blant annet går vi over fra å rap-portere nærvær på jobb og ikke fraværfra jobb. Vi ønsker oss mer oppmerk-somhet omkring trivsel, tilretteleggingog det gode arbeidsmiljø.

ForvaltningsreformenGjennom året har vi vært opptatt avhvilken kompetanse vi trenger for åløse de nye oppgavene vi får og hvordandette skal oppnås i vår organisasjon.Med bakgrunn i reformen er det ved-tatt å tilsette en jurist og 6 rådgivere.I tillegg er mindre organisasjonsmessigejusteringer foretatt for å sikre at organi-sasjonen er rustet for nye oppgaver.Om dette er tilstrekkelig vil blikontinuerlig vurdert.

KompetanseTelemark fylkeskommune har hatt sommålsetting å bruke to prosent av detsom ble betalt i lønn til opplæring ogkompetanseheving. Regnskapstallenefor 2009 viser at nesten 13 millionerhar vært brukt til kompetansehevingtotalt, 2,25 prosent av utbetalt lønn.Flere overtallige som er innmeldt istillingsbanken har på den måten fåttmulighet til å skaffe seg tilleggsutdan-nelse og en bredere undervisningskom-petanse.

Personalfakta 2009Antall ansatte pr 31.12.09 1.527Derav ped. personell 983Antall årsverk 1.359Gjennomsnittsalder 49Andel over 60 år (%) 17Turnover (%) 11På jobb (%) 93,5

Vi har et felles ansvar for å skape et trivelig arbeidsmiljø. Bildet er fra aktivitetsdagen9. september da rundt 80 ansatte på Fylkeshuset var på tur med Victoria på Telemarkskanalenog avsluttet dagen på Søve. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Ansatte fordelt på sektorer

Opplæring 1211 79,3%Administrasjon 134 8,8%Tannhelse 125 8,2%Annet 57 3,7%Ialt 1527 100%

ORGANISASJON – PERSONAL


De ansatte skal gjenspeile mangfoldet– lønnsoppgjør med kvinneprofilLikestillingFylkeskommunens personalpolitikk tarsikte på likestilling mellom kvinner ogmenn og integrering av personer medulik funksjonsevne og etnisitet.Fylkestinget vedtok høsten 2009 atTelemark fylkeskommune har som målå få til en tilnærmet lik fordeling avkvinner og menn i ulike funksjoner ogstillinger. Det er også et mål i framtidenå strebe etter tilnærmet lik lønn mellomkvinner og menn i sammenlignbarestillinger og funksjoner.

Kvinnene taper lønnskampenStatistikk over lønnsutviklingen i fyl-keskommunen for perioden 2002-2009viser at kvinnene i alle større grupperkommer dårligere ut enn menn, og atforskjellene øker for mange. For rådgi-vere var økningen fra 1 prosent til 9prosent i perioden. For pedagogisk per-sonale var forskjellen stabil på 3 pro-sent, mens lønnsforskjellen mellommannlige og kvinnelige tannleger øktefra 1 til 10 prosent.Likestillingsperspektivet har i 2009 blittforsøkt ivaretatt på ulike måter, - bådeved stillingsintervjuer, ansettelser, lederopplæring og tilrettelegging på

jobben. 7 kvinner har deltatt i uliketyper lederopplæring.

FunksjonsevneI henhold til HMS- og IA-planen harfylkeskommunen tilrettelagt for flereegne tilsatte med nedsatt funksjonsevne,slik at de fortsatt kan fortsette i arbeids-livet. De mest kostbare tiltakene er detmottatt støtte til fra NAV. Telemark fyl-keskommune har i samarbeid med NAVogså gitt fast ansettelse til noen perso-ner i løpet av 2009 etter at de har værtpå praksisplass i Telemark fylkes-kommune.

Gjenspeile mangfoldetFylkeskommunen skal i størst muliggrad gjenspeile mangfoldet i befolk-ningen. Det betyr også åpenhet for per-soner av ulik etnisk opprinnelse.Av tilsatte tannleger i Telemark fylkes-kommune er det en betydelig andel somikke er etnisk norske. Blant lærerne erinnslaget av ikke etnisk norske lite,

mens det i gruppen renholdere er flere.Vi er bevisste på at vi ønsker å tiltrekkeoss høyt utdannede personer med enannen etnisk bakgrunn enn norsk.Flere av våre virksomheter har ogsåhatt praksisplasser for personer medfremmedspråklig bakgrunn.

På jobb 2005-2009

Fylkeskommunen støtter prosjektet Global Future, som går ut på å hjelpe høyt utdannedeinnvandrere inn i arbeidslivet. Her er en gruppe av deltakerne under en orienteringsdag påFylkeshuset. Fra v. Alfredo Prieto, Jale Mutulu, Noemi Lie, prosjektleder Kerstin Laue (NHO)og Dino S. Pasic. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

Årets kvinneHun er 48 år oghar vært ansatt iknapt 13 av disseårene. Hun harhøyere utdanning, enårslønn på 396.000kroner og har værtsyk i 15 dager.

!"

!$

!%

!&

!'

!(

!)

%""(# %"") %""*# %""+ %""!#

!'

!(

!)

!"

!$

!%

!&

!'

%""(# %"") %""*# %""+ %""!#

Årets mannHan er 49 år og harvært ansatt i drøyt14 av disse årene.Han har høyereutdanning, en årslønnpå 439.000 kronerog har vært syk i10 dager.

Prosentvis frammøte på jobb.


ORGANISASJON – KOMMUNIKASJON

26

Telemark fylkeskommuneskal bli tydeligere

Telemark fylkeskommune bør bli tydeligereog mer markert. Det er tilbakemeldingeni en omdømmekartlegging fra høsten2009. Kartleggingen danner bakteppetfor en ny kommunikasjonsstrategi forfylkeskommunen.

Tilbakemeldingene kommer fra kom-muner, avisredaktører, nasjonale myn-

digheter og ansatte i fylkeskommunen.Arbeidet med kommunikasjonsstrategi-en fortsetter i 2010.

MediekontaktTelemark fylkeskommune formidlet i2009 vel 230 nyheter og pressemelding-er om sin virksomhet. Ellers fikk fylkes-rådmannens ledergruppe medietrening.

Journalistene er tilfredse med samarbei-det de har med Telemark fylkeskommu-ne. I undersøkelsen “PR-barometeretSamfunn 2009“ gis fylkeskommunengode score særlig når det gjelder infor-masjonsavdelingens innsats og inntryk-ket av politisk og administrativ ledelse.Etter journalistenes vurdering liggermulighetene til å bli bedre i følgendepunkter:• Vilje til å fortelle om kritiske saker• Finne/presentere interessante historier• Ekspertenes evne til å snakke i klar

tekst og delta i debatter• Bedre websider

TelemarksbarometeretI 2009 startet fylkesrådmannen etprosjekt som tar sikte på å etablere et“Telemarksbarometer“. Ambisjonener en brukervennlig nettløsning somleverer ferske, kvalitetssikrede tall,ekspertvurderinger og analyser avsamfunnsutviklingen i Telemark.Forprosjektet skal være ferdig førpåske i 2010.

WebutviklingI 2009 besøkte gjennomsnittlig 2.300personer fylkeskommunens hjemmesideukentlig*.Fylkeskommunens webløsning bleetablert for rundt 10 år siden, og harbegrensninger som dialogverktøy ogpresentasjonsverktøy. Rapporter ogkartlegginger i 2009 viser at en for-nyingsprosess kan og bør skje trinnvis.En slik prosess planlegges startet i2010.

Slusa – intranett for alle ansatteIT-satsinga i de videregående skoleneåpner for at også lærerne får tilgang tilden felles interne informasjonskanalen“Slusa“. Ved utgangen av 2009 gjenstodfire av de videregående skolene. Statis-tikken viser at Slusa ukentlig ble besøktca. 1.000 fylkeskommunalt ansatte høs-ten 2009*. En brukerundersøkelse viserat Slusa må tilrettelegges bedre forlærerne for å bli en populær informa-sjonskanal.

* Kilde: Google Analytics

Gjennomfører tiltak etter sårbarhetsprosjektFylkeskommunen gjennomførte i 2009et sårbarhetsprosjekt som hadde fokusbåde på digital, fysisk og psykologisksikkerhet. Bl.a. disse tiltakene er vedtatti lederteamet:• Inntakskontoret skanner inn alle

elevdokumenter - gjøres bare ettsted i fylkeskommunen

• Fotofirmaene skal ikke gi viderepersonopplysninger

• Strengere rutiner ved oversendelseav sensitive dokumenter som helse-opplysninger og kopi av vitnemål

• Innkjøp av større makulerings-maskiner

• To timers opplæring om sårbarhet

og sikkerhet for skoleansatteved semesterstart

• Felles innkjøpsdatabase forhele fylkeskommunen

• Bare sertifiserte personer fåranledning til å gjøre innkjøp

• Det innføres bruk av E-handelmed tildelt identitet

• Det lages retningslinjer for brukav verksteder og yrkesfagligetjenester

• Det lages en egen presentasjonom sikkerhet på fylkeskommunensintranett

• Det lages videosnutter med aktuellesikkerhtestemaer.

En ny kommunikasjonsstrategi ble påbegynt i 2009. Den skal bidra til at fylkeskommunenframstår tydeligere utad.

ORGANISASJON - IT


Store oppgaver for Team IT– bedre driftsikkerhet og større kapasitetStandardiseringsprosjektet i skolene er enomfattende utskifting og fornying av infra-struktur samt utbygging av trådløs teknologi.Dette har vært en hovedoppgave for TeamIT i 2009, og første fase av prosjektet skalferdigstilles før sommerferien 2010.

Arbeidet har gått etter planen. Skolenefår nå langt bedre muligheter til åbenytte IT i undervisningen, noe somvil komme godt med ved innføring avelev-PCer og digital eksamen.En utfordring med innføring av den nyeteknologien er at flere eldre PCer måskiftes ut enn hva som var forventet.En positiv effekt av dette er at vi harkunnet levere flere PCer til prosjekteri bl.a. Afrika.For å møte økte trusler på Internettog forbedre driftsstabiliteten på infra-strukturen, er overvåking, strengereviruskontroll og brannmurteknologiinnført. Dette skaper flere oppgaverfor de IT-ansatte, med flere utrykningerenn tidligere.

Brukerne får bedre hjelpTeam IT innfører gradvis bruk av ITIL,som er et standardisert sett av prose-dyrer for kvalitetssikring av leveranse,drift og support innen IT. Brukerstøttener forbedret i 2009 ved at nytt og merhensiktsmessig verktøy for registreringog behandling av henvendelser bletatt i bruk. Dette er gjort for å forberede

økt pågang etter hvert som standardise-ringsprosjektet blir ferdig.Brukerstøtten oppfattes som god blantde som benytter seg av den. En bruker-undersøkelse vil bli gjennomført i 2010.Gjennomsnittlig har Team IT ca 160uløste saker til enhver tid, og i hele2009 ble det registrert i overkant av2300 saker. I tillegg kommer allehenvendelser ved oppmøte eller telefon,som ikke blir registrert av ulike årsaker.Team IT tenker på miljøet og har klart åsenke strømforbruket. Ny teknologi hargjort det mulig å slå av strømmen på ca30 servere. Dette arbeidet fortsettervidere i 2010 og åra som kommer.

Sentral drift med stabilitetI hele 2009 hadde team IT ingen omfat-tende driftstans. Det var uregelmessig-het i deler av infrastrukturen av og til,men kun korte avbrudd. Dette harsammenheng med at mye er gjort for åforbedre stabiliteten og at ingenendringer med store konsekvenser blegjennomført sentralt.

Samfunnet i digital utviklingTelemark fylkeskommune har organisertet prosjekt mellom Telemarkskommuneneog Kongsbergregionen for å heve

kompetansen hos politiske og adminis-trative ledere i kommunene med hensyntil hvordan den digitale utviklingen vilpåvirke oss som tjenesteytere.Det handler om på generell digitalutvikling i samfunnet med særskiltvekt på opplæring og helsetjenester.Kostnadene er finansiert av Difi(Direktoratet for forvaltning og IKT).Det er utarbeidet et seminaroppleggsom er kjørt for kommunene, og blirvederlagsfritt tilgjengelig for resten avNorge i 2010.

Utskifting og fornying av infrastruktur, utbygging av trådløs teknologi og tiltak for å møteøkte trusler på Internett har vært blant oppgavene til Team IT i 2009. (Ill.foto: Colourbox.no)

Drift/investering på IT-sektoren(administrasjonen) 2005-2009(mill. kr.)

Tall fra standardiserings-prosjektetLitt av det som er installert påskolene i 2009:• 75 km nettverkskabel• 466 nettverks-svitsjer• 594 tilgangspunkter for trådløs

tilkobling• 1.766 punkter for fast tilkobling• Ca 4.000 PCer klargjort og

installert• Fiberkabler, strømforsyning,

stikkontakter, mm.0

5

10

15

20

25

30

35

40

2005 2006 2007 2008 2009

Drift Investering

30

35

40

0

5

0

Drift IInvestering

10

15

20

25

0

5

0

5

0

5

0

5

2005 2006 2007 2008 20009


Økonomi

Regjeringens tiltakspakke på 49,5 millkr er benyttet iht sentrale retningslinjerog fylkestingets vedtak. Det gjenstår 4,5mill kr av vedlikeholdstilskuddet knyttettil prosjektet TIP-hall ved Porsgrunnvideregående skole.

Det ble brukt 1.702 mill kr på drift oginvestert for 136 mill kr. Sammenlignetmed 2008 er dette en økning i drifts-regnskapet med 92 mill kr og en reduk-sjon i investeringer med 100 mill kr.

Driftsregnskapet

Utvikling gjennom åretBudsjettet ble økt med om lag 69 millkr gjennom vedtak knyttet til tiltakspak-

ken samt 1. og 2. tertials rapportering.På grunnlag av nye prognoser på frieinntekter, som følge av revidert nasjo-nalbudsjett (RNB) og nedjusterte nettofinanskostnader, ble det budsjettert medpenger til Forvaltningsreformen (4 mill),økt ramme til veivedlikehold (5 mill) ogekstra nedjustert skatteanslag (10 mill)til sammen 19 mill kr. I 2. tertialrapportble det ikke foretatt endringer i fylkes-kommunens driftsbudsjett.

DriftsresultatDet viktigste målet for balanse i fylkes-kommunens økonomi, netto driftsresul-tat, viser hva som er disponibelt nårdriftsutgifter og netto finansresultat(finansutgifter minus inntekter) trekkes

fra driftsinntektene. Netto driftsresultatbør være stort nok til å dekke nødvendi-ge fondsavsetninger, eventuelt under-skudd fra tidligere år og egenfinansie-ring av nye investeringer. Et netto drifts-resultat på 3 prosent av driftsinntekteneblir brukt som mål på en kommuneøko-nomi i finansiell balanse.Telemark fylkeskommune har i 2009 etnetto driftsresultat på 74 mill kr, som er4,2 prosent av driftsinntektene. Dette eren betydelig forbedring fra 2008, danetto driftsresultat var på - 0,6 prosent.

Regnskap 2008 Regnskap 2009 Reg. budsjett BudsjettavvikSkatt på inntekt og formue 655 112 109 663 869 631 659 914 000 -3 955 631Rammetilskudd 579 742 814 669 714 259 655 541 000 -14 173 259Andre driftsinntekter 384 900 146 439 942 003 225 960 000 -213 982 003Sum driftsinntekter 1 619 755 069 1 773 525 893 1 541 415 000 -233 110 893Lønnsutgifter inkl sosiale utgifter 776 017 542 806 079 906 775 645 000 -30 434 906Avskrivninger 65 071 835 77 736 755 77 736 800 45Andre driftsutgifter 769 700 422 818 373 419 682 588 700 -135 784 719Sum driftsutgifter 1 610 789 798 1 702 190 080 1 535 970 500 -166 219 580Brutto driftsresultat 8 965 270 71 335 813 5 444 500 -65 891 313Sum finansinntekter 14 138 715 8 885 018 4 000 000 -4 885 018Sum finansutgifter 97 689 534 85 035 832 84 495 300 -540 532Resultat eksterne finanstransaksjoner -83 550 820 -76 150 814 -80 495 300 -4 344 486Motpost avskrivninger 65 071 835 77 736 755 77 736 800 45Netto driftsresultat -9 513 714 72 921 754 2 686 000 -70 235 754Sum bruk av avsetninger 65 996 616 30 043 631 13 421 000 -16 622 531Sum avsetninger 44 761 794 58 105 475 16 107 100 -41 998 375Netto interne avsetninger -21 234 822 28 061 844 2 686 000 -25 375 844Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 11 721 108 44 859 910 0 -44 859 910

Telemark fylkeskommune hadde i 2009 et netto driftsresultat på 72,9 mill kr (4,1 prosent av driftsinntektene)og et regnskapsmessig overskudd på 44,9 mill kr. Resultatet er 4,7 prosentpoeng sterkere enn i 2008.Dette skyldes i all hovedsak merinntekt på skatt og rammetilskudd, positivt avvik pensjon og lavere kostnadenn budsjettert på lønnsoppgjør for 2009.

Etter vedtatte avsetninger får fylkes-kommunen et positivt regnskapsresultatpå 44,9 mill kr. Dette skyldes i allhovedsak merinntekt på skatt 4 mill,inntektsutjevning på 8 mill kr, ramme-tilskudd 8 mill kr, netto renter 3 mill kr,positivt avvik pensjon på 13 mill kr og

lavere kostnad enn budsjettert på lønns-oppgjør med 8 mill kr. Mer- og mindre-forbruk på de ulike områdene vil blivurdert i forbindelse med sak om års-regnskap, iht reglement for resultatvur-dering som fylkestinget vedtok i 2008.

Netto avsetninger er i 2009 på 28 millkr, mens det i 2008 var -21 mill kr, dvsavsetninger bidro til at fylkeskommu-nen samlet kom ut med et mindrefor-bruk. Tabellen over viser dette.

ØKONOMI


REGNSKAPSRESULTAT OG RegnskapAVSETNINGER (1 000 kr) 2009 MerknaderNetto driftsresultat 2009 -72 922Avsetninger:Egenfinansiering av investeringer 3 287 De videregående skolene Kragerø, Rjukan, Skogmo og

Croftholmen har egendekning. Det samme gjelderinvesteringer knyttet til kulturminnevern. Kjøp av aksjerbomselskap E134 og Skien-Dalen Skipsselskap erfinansiert med egne midler.

Disposisjonsfond 18 969 Ca.11,7 mill er avsatt overskudd fra 2008 vedtatt avfylkestinget. 4,8 mill er avsetninger fra bevilgningenetil forvaltningsreformen, mens resten er omklassifiseringav et bundet fond.

Bundne fond 35 849 Stort sett statlige tilskudd til prosjekter som ikke erfullført i 2009.

Bruk av tidligere avsetninger:Regnskapsmessig overskudd 2008 -11 721 Overskuddet fra 2008 ble tatt inn og avsatt

til disposisjonsfond.

Bruk av disposisjonsfond -4 169 Kr 1,1 mill til Telemarkskanalen.Det resterende er brukt etter vedtak i HK samt avskolene selv (egne overskudd fra tidl. år).

Bruk av bundne fond -14 153 Bruk av tidl. avsatt statstilskudd til prosjekter somikke er fullført.

Regnskapsmessig overskudd 2009 -44 860

Driftsresultater 2007 – 2009

!"

$

"

%

&

'

($

)*+*,-./#"$$0# )*+*,-./#"$$'# )*+*,-./#"$$1# 234/*.35#"$$1# 6*4789+5#"$$1# 6*47!:;5*.#"$$1# <4789+5#"$$1# =>.!?9.;*#"$$1# @AB4CB#8/#*/4+#D4+9#"$$'#

($

"

%

&

'

!"

$

"

*+*,-./ "$$0) *+*,-))*+*,-./#"$$'#-./ "$$' *+*,-./ "$$) 1 *.35 "$$1#234/ 9+5 "$$178*46 !7*46 5*. "$$1!:; 9+5 "$78<4 $$1 * "$$1#;!?9.=>. 4+#D4+9#"$$'#@AB4CB#8/#*/

Fylkeskommunens inntekterFrie inntekter fra skatt og rammetil-skudd utgjør 75 prosent av driftsinntek-tene i 2009. Dette er om lag som forrigeår, mens rammetilskuddets andel øktenoe (4 prosent). Dette skyldes i allhovedsak tiltakspakken, som komgjennom økning i rammetilskuddetfor 2009.

De frie inntektene fra skatt, inntektsut-jevning og rammetilskudd ble 18 mill krhøyere enn revidert budsjett. Av detteutgjorde økningen på skatt og inntekts-utjevning 12 mill kr, mens økningen irammetilskuddet var på 8 mill kr ogskyldes betydelig lavere trekk som følgeav oppdaterte befolkningstall.Inntektene fra salg av konsesjonskrafter på 16,6 mill kr, dette er 2 mill kr

lavere enn opprinnelig budsjett.

Samlet skattevekst for fylkeskommune-ne i 2009 ble 2,1 prosent. Telemarkhadde 1,3 prosent vekst.

Inntekter fra momskompensasjon påinvesteringer er 4,5 mill kr høyere ennbudsjett. Denne er i sin helhet ført idriftsregnskapet fram til nå. For 2009 er


ØKONOMI

30

det justert for feil momsbehandling i til-knytning til bygging av nytt fjøs påSøve vgs. Dette reduserte inntektenmed 2,9 mill kr. I tillegg ble det enmindreinntekt på overføring av moms-kompensasjon fra TFK Eiendom. Nettomerinntekt på momskompensasjon eretter dette 1,3 mill kr. Fra 2010 skaldenne inntekten gradvis føres i investe-ringsregnskapet. I 2014 skal momskom-pensasjonen i sin helhet gå inn i finansi-eringen av fylkeskommunens investe-ringer. Tilpasningen er lagt inn i fram-tidige finansieringsplaner.

Fylkeskommunens utgifterBrutto driftsutgifter (inklusive avskriv-ninger) er på 1,7 mrd kr, og dette er 5,7prosent mer enn i 2008. Utgiftene for-deler seg om lag som tidligere år, medhovedvekt på lønn- og sosiale utgifter(47 prosent)

Premieavvik og reguleringspremieArbeidsgivers andel av premien til KLPog Statens Pensjonskasse (SPK) førespå de enkelte ansvarsområder i regnska-pet. I tillegg kommer regning på regule-ringspremie fra KLP på ca 4,65 prosentsom skal dekke økt lønn ved lønnsopp-gjøret. SPK har ikke noen tilsvarendeordning. Reguleringspremien og avkast-ning fra premiefond føres sentralt ogfordeles på de ulike funksjonene.

Premieavvikene* var positive fra beggepensjonskassene, henholdsvis 8,7 millkr fra KLP og 10,3 mill kr fra SPK inkl.arb.giveravgift. Inndekking av tidligereårs positive premieavvik er utgiftsførtmed kr 5,4 mill kr i 2009. Neste år vildenne amortiseringskostnaden øke til6,6 mill kr. Ved årets utgang har vitotalt kr 80,8 mill kr i positivt premie-avvik, som skal amortiseres over 15 år.

*Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrepog representerer ikke reelle verdier eller likviditetfor fylkeskommunen. Likevel fremstår et positivtpremieavvik som en merinntekt i TFK’s regnskap.Et positivt premieavvik skal føres til utgift (amor-tiseres) over de neste 15 år. Et negativt premie-avvik skal føres til inntekt over 15 år. Hensiktenmed beregningen og føringen er å få en jevnereregnskapsbelastning av pensjonskostnader.

Økonomisk resultatfor ansvarsområdene

Administrasjon, styring og fellesutgifterPolitisk virksomhet har mindreforbrukpå 1,1 mill kr. Administrasjon har etmerforbruk på virksomheten på 2,8 millkr. Dette skyldes kostnader knyttet tiljuridisk bistand ifm Søve gruver på 0,6mill kr, stillingsbanken 1,4 mill kr og IT1,1 mill kr. Restbeløpet knyttet til for-valtningsreformen på 4,8 mill kr er sattav på fond.I tillegg er unyttet lønnsavsetning for2009 med 7,9 mill kr og mindreutgift påKLP med 12,8 mill kr med i resultatetfor ansvar 1.

Videregående opplæringSamlet kommer området ut med et mer-forbruk på 0,5 mill kr. Av skolene er detFagskolen, Skien og Søve som harstørst merforbruk. De videregåendeskolene ble tilført 5,3 mill kr fra øknin-gen i de frie inntektene i tiltakspakken.

TannhelseTannhelse kommer ut med et merfor-bruk på 2,5 mill kr. Hovedårsaken erekstrakostnader i forbindelse med dennye tannklinikken i Skien. Tannhelse bletilført 4 mill kr i budsjettet for 2009 forå dekke økte leiekostnader.

Regional utviklingOmrådet kommer samlet ut med et min-dreforbruk på 3 mill kr. I stor grad skyl-

des dette inntekter fra momskompensa-sjon som ikke er budsjettert. Områdetble tilført 2,3 mill kr til styrking av TT-ordningen ved første tertial og 5 mill krfra de frie inntektene knyttet til tiltaks-pakken til styrking av kollektivtilbudeti øvre del av fylket.

Regjeringens tiltakspakkeFylkeskommunen mottok totalt 49,5mill kr gjennom regjeringens tiltakspak-ke i 2009. Av disse var 28 mill kr øre-merket til vedlikeholdstiltak, 8,4 mill krvar en varig økning i frie inntekter, 6,5mill kr var knyttet til en økning i satseneknyttet til lærlingtilskuddet og 6,6 millkr som kompensasjon for svakere skatte-inngang i 2009. Midlene ble fordelt ogvedtatt av fylkesutvalget i februar.

Finans

Gjelds- og likviditetsporteføljeFylkeskommunens bokførte lånegjeldved utgangen av året er på om lag 1,3mrd kr, hvorav lån med fast rente (dvs.rentebinding ut over ett år) utgjør omlag 42,5 %. Gjelda økte med 146 millkr fra 2008 til 2009. Telemark liggerrelativt høyt blant fylkeskommunermålt i langsiktig gjeld i prosent avbrutto driftsinntekter.

Gjelds- og likviditetsporteføljeFiguren viser utviklingen i renter, av-drag og avskrivninger de siste 5 årene.

D.$$&/26;-%::'()*)'

93:#&';/./624&'">&#?@#234&#'77*('

93:#&'">&#?@#234&#'7*7'

%:: ()/26;-D.$$&

&>& "/624./& ;93:#

&@#234&#?>& "93:#

)*)

&#'77*('@#234#?

&#'7*7'

!"#$%&'()*+'

,-.//'01'233/&-/'"4'5#%-&#5&/.6234&#'7*8'

93:#&';.64;<'"4'6&2&233/&-/&#'7*)'

=>&#?@#234&#'$&:'-#.>'/26'$"/A/&6;&'B*C'

"#$%&'()*+'!

/-// 1 2/,- 7 862/55 -/ "4&-// 01'233/.,-

& ;.64;<'"4'6&2&23393:#

&#'$&:'-#@#234&#?=>

&# 7*8.6234/&#5&4 5#%-

&# 7*)'/&-/2&233

&6;& B*C/> /26 $"/A.-#

Inntektsfordeling Telemark fylkeskommune 2009

ØKONOMI


Netto finansutgifter er 76 mill kr i2009. På grunn av betydelig rentened-gang i løpet av året, ble budsjettet ned-justert med totalt 25 mill kr i forbin-delse med 1. tertialrapport.

Avdragene er beregnet som minimums-avdrag etter KL § 50, nr 7. Som figurenviser har vi langt høyereavskrivning/kapitalslit på våre eiendelerenn vi betaler i avdrag. Tidligere for-skrifter anbefalte en annen avdragsbe-regning som ville gitt en avdragsbelast-ning på kr 18 mill mer enn årets avdrag.

Investeringsregnskapet

ÅrsresultatDet er investert i anleggsmidler for 136mill kr i 2009. I tillegg er det investert iaksjer og utlån (Hjuksevelta) for 42,6mill kr. De største investeringene erinnenfor vei, infrastruktur på skoleneog avslutningen av strukturendringeninnenfor tannhelse. Investeringsregn-skapet er avslutta med et resultat på0 kr etter strykninger. Selv om investe-ringsregnskapet samlet er i balanse, harflere enkeltprosjekt merforbruk. To avprosjektene trenger ny finansiering. Deter prosjektene Hjalmar Johansen vgsmed et merforbruk på 6,8 mill og Skienvgs varme/ventilasjon med 0,7 mill kr.De resterende prosjektene har dekninginnenfor bevilgninger for 2010.

Grunnen til at vi hadde ledige budsjet-terte fondsmidler i investeringsregnska-pet, er at vi fikk endret finansiering påto prosjekt, nemlig veier og fjøs påSøve vgs. Disse endringene skjedde såsent på året at vi ikke fikk foretatt gyl-dig budsjettendring. Totalt har vi brukt11 mill kr av fondsmidler som vil blitilbakeført fondet i sin helhet, med fra-trekk av merforbruket på Hjalmar Johan-sen vgs og Skien vgs varme/ventilasjon.

Lav andel egenkapitalÅrets regnskap har en relativt stor egen-finansiering. Telemark fylkeskommunehar generelt lav andel egenkapital somfinansiering til sine investeringer. I allhovedsak investeres det med bruk av lån.Noen investeringer i utstyr blir imidler-tid dekt ved overføring fra drift tilinvestering hvert år. For 2009 er detoverført ca 3,1 mill kr.

I tillegg er kjøp av aksjer i Skien-DalenSkipsselskap og E134/RV36 finansiertmed overføring fra drift. Det spesielle i2009 er at fjorårets merforbruk i inves-teringsregnskapet ble finansiert medegenkapital. Fylkestinget vedtok dek-ning med driftsoverskuddet pluss brukav investeringsfondet. Derfor har vi enegenkapitaldekning på 16% i åretsregnskap.

BALANSE

EiendelerDen bokførte verdien av fylkeskommu-nens faste eiendommer, anlegg, utstyrmv., utlån og aksjer/andeler (ekskl.pensjonsmidler) er på 1,7 mrd kr, somer 97 mill kr høyere enn i 2008. Foreiendommer er økningen 22,2 mill krog utstyr er økt med 32,2 mill kr. Størstøkning har utlån med 39,9 mill kr, mendette vil omklassifiseres til anleggs-middel i 2010 fordi veiene er blittfylkeskommunale.

Forholdet mellom pensjonsmidler ogpensjonsgjeld har hatt en netto nedgangpå 12,7 mill kr fra i fjor.

LikviditetUtviklingen i arbeidskapitalen erpositiv. Endringen som er forskjellenmellom anskaffelse og anvendelse avmidler, sier hvordan den kortsiktigebetalingsevnen er. Omløpsmidler

(unntatt premieavvik) har en økning på74,7 mill kr. Kortsiktig gjeld (unntattpremieavvik) er redusert med 34,2 millkr. Siden begge går i positiv retning, ereffekten hele 108,9 mill kr for 2009.Årsaken kan i hovedsak forklares medat det ikke ble tatt opp lån i 2008, menførst i januar 2009. Lånet ble bokført påregnskapsåret 2008, men likviditetsmes-sig kom det først inn på banken i 2009.

Ved å trekke ut ubrukte lånemidler frabankmidlene står det 232,5 mill kr ilikvider. Fratrukket bundne midler(skattetrekk og bundne fond) på kr134,4 mill kr, er fri likviditet på 98,1mill kr. Nøkkeltallberegninger viserimidlertid at vi ligger under kravet omgod likviditet: Likviditetsgrad 1 bereg-net av korrigert likviditet viser kun 0,3(bør være 1 eller mer). Uten korrigeringav bundne likvider, viser samme nøkkel-tall 0,9. Dette viser at ca 2/3 av vårtotale likviditet er bundet opp i andreforpliktelser.

GjeldSom tidligere vist er gjelden økende.På grunn av etterslep med vedtatteinvesteringer har vi ledige lånemidlerpå 46,9 mill kr stående. Vedtatte lån på23,2 mill kr er ikke tatt opp pr 31.12.09.

!

#!!!!

$!!!!

%!!!!

&!!!!

'!!!!

(!!!!

)!!!!

*!!!!

$!!' $!!( $!!) $!!* $!!+

,-./-0/123/-4"-/5"

,-./-2../-6/-4"

7894:1"

78;6428.2.1-4"

)!!

*!!

!!!

!!!

#!!

$!!

%!!

&!!

'!!

(!!

!

!!!

!!!

!!!

!!!

!!!

!!!

5/-4 --0/123//-.,

-4/-6/-2../-.,

:19487

-4;6428.2.187

!

$!!' $!!( $!!!) $!!* $!!+

Renter, avdrag og avskrivninger 2005 – 2009

Tall i tusen

Ansatte2009 2008

Fast ansattei fylkeskomm.: 1.527 1.635Antall årsverk: 1.359 1.405Turnover (%) 11,0 10,6Gjenomsnittsalder 49 48Gjen.snitt tjenestetid (år) 13 13Gjennomsnittsykefravær (dg.) 13 11Gjennomsnittbrutto lønn (1.000 kr) 415 399

De ansatte i fylkeskommunen fordelerseg slik på sektorene:

Opplæring 1.211 1.245Tannhelse 125 130Administrasjon 134 136Annet 67 40

Kjønnsfordeling (%)Kvinner 56 55,5Menn 44 44,5

På jobb (%)Hele fylkeskommunen 93,5 93,7Skolene 93,5 93,8Tannhelse 92,4 92,5Administrasjonen 94,4 94,4

Tall i millioner kronerder annet ikke er spesifisert.

Økonomi 2009 2008Sum dr.inntekter 1.773,5 1.619,8Sum dr.utgifter: 1.702,2 1.610,8Netto driftsresultat: 72,9 -9,5Renter og avdrag: 85,0 97,7Finansinntekter: 8,9 14,1Regnsk. overskudd 44,9 11,7Investeringer: 174,9 242,4Langsiktig gjeld: 1.293,2 1.164Gjeld pr. innbygger: 7.794 6.953

OpplæringNetto driftsutgifter: 778,0 727,8Elever pr. 1. okt.: 6.262 6.270Kostnad pr. elevplass: 102.300 95.500Kapasitetsutnyttelse (%): 96,5 97,5Nye lærekontrakter: 657 764

Regional utviklingNetto drift hele området: 328,5 283,8

Infrastruktur/samferdselNetto driftsutgifter 271,4 245,0Derav:Fylkesveier: 53,0 76,6Kollektivtransport 211,7 181,8Transp. funksjonsh. 6,4 6,0

Investering fylkesveier 78,4 82,2

Kultur/identitetFylkeskomm. del (netto) 37,9 28,5Statlige tilsk. mm 48,9 50,1Samlet aktivitet (brutto) 86,8 76,6

TannhelseNetto driftsutgifter 60,3 56,2

NæringsutviklingNetto driftsutgifter 9,1 8,6

Internasjonalt arbeidNetto driftsutgifter 6,2 2,4

FolkehelseNetto driftsutgifter 1,4 1,9

TelemarkskanalenNetto driftsutgifter 2,4 2,8

Fakta omTelemarkFolketall 31.12.2009: 168.231Areal: 15.315 km2

Dyrka mark: 2%Skog: 33%Fjell, hei og vann: 65%Høyeste punkt:Gaustatoppen 1883 m.o.h.Telemarksvassdraget:3. største i landet i vassføring5. lengste (244 km)Nr. 1 i kraftproduksjon(12 TWh - 35 kraftstasjoner)

Kontakt Telemark fylkeskommuneBesøksadresse: Fylkesbakken 6, Skien • Postadresse: Postboks 2844, 3702 Skien

Sentralbord: 35 91 70 00 • E-post: [email protected]• www.telemark.no

Sektorvis fordeling avbrutto driftskostnader 2009

Kompetanse 869,2

Infrastruktur 274,2

Kultur/identitet/kanalen 145,1

Tannhelse/folkehelse 93,8

Næring/bosted/internasj. 68,1

Sentralstyring/politikk 103,1

Fellestjenester 76,7

Pensjon 72,0

SUM 1 702,2

2009Fakta omTelemark fylkeskommune

Årets kvinneHun er 48 år oghar vært ansatt iknapt 13 av disseårene. Hun harhøyere utdanning, enårslønn på 396.000kroner og har værtsyk i 15 dager.

Årets mannHan er 49 år og harvært ansatt i drøyt14 av disse årene.Han har høyereutdanning, en årslønnpå 439.000 kronerog har vært syk i10 dager.

telemark fylkeskommune årsrapport 2009

Documents