arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet...• høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange...
TRANSCRIPT
HMS – forum 2012
Arbeidsmiljø, arbeidsforhold
og sikkerhet
- Status i dag – utfordringer fremmover
25.04.2012
Steinar Aasnæss
Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011
- status og utviklingstrekk.
Faktabok 2011
www.stami.no/noa
Faktabok 2011
- Innhold:
- En bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant
norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert.
- Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og
arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og
etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og
utdanning.
- Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive;
Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet,
arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for
arbeidsmiljø og helse.
Overordnet bilde:
Arbeidsmiljø og helse i Norge • De alle fleste arbeider under gode
arbeidsforhold og har god helse
• Ni av ti sier de er tilfreds med jobben
• Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og
helse
• En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for
negative arbeidsmiljø faktorer og har
arbeidsrelaterte helseplager
• Fortsatt utfordringer med å sikre et
arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold,
velvære, motivasjon, god helse og
arbeidsevne for alle
Arbeidsskader i Norge 2011
Bransjer i HMS faglig forum
Prosessindustri
Næringsmiddelindustri
Legemiddelindustri
Byggevareprodusenter
Vegvesen
Kraftselskaper
Bygg og anlegg
Bedriftshelsetjenester
Transport
Service
Offshore
Verkstedindustri
Handel
Media
Forsvaret
Universitet
Sykehus
Kommuner
Fylkeskommuner
Drypp fra B&A
i Faktaboka
• Finanskrisen ga størst vekst i
ledighet i B&A
• Færre oppgir at de eksponeres for
kjemikalier og bruken av faglige
kjemikalier går ned. Imidlertid er
ansatte i B&A fortsatt særlig utsatt
for kjemisk eksponering
• Bruk av deklarasjonspliktige
kjemikalier størst i B&A
• Høyest nivåer av mekaniske
eksponeringer i B&A yrker som:
tømrere/trearbeidere,
rørleggere/bygghåndverkere,
mekanikere/sveisere/plate- og
verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/
stein-/ murarbeidere
• Høyest skaderisiko
for B&A yrkene med
1 0 %
Psykososialt og organisatorisk
arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer:
• Tilfredshet og motivert i jobben
• Gode muligheter til å utnytte ferdigheter,
kunnskap og erfaring i den jobben de har
• Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere.
Utfordringer knyttet til:
• Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll,
lange arbeidsuker, skift-, turnus- og
nattarbeid samt seksuell trakassering og
vold og trusler om vold innenfor enkelte
yrkesgrupper. Slike
• Helse- og omsorgssektoren, i
undervisningssektoren og i
servicesektoren.
Trender i psykososialt og organisatorisk
arbeidsmiljø 1989 – 2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Kilde: SSB, statistikkbanken
Trivsel, tilhørighet og
motivasjon Rundt 90 prosent av norske
yrkesaktive er fornøyde med jobben
og føler seg ofte motivert og
engasjert i arbeidet.
Åtte av ti føler høy eller svært høy
grad av tilhørighet til bedriften eller
virksomheten de jobber i.
Rundt 90 prosent av norske
yrkesaktive føler seg nokså ofte,
meget ofte eller alltid motivert og
engasjert i arbeidet sitt.
Over 90 prosent av norske
yrkesaktive mener at de har gode
muligheter til å utnytte ferdigheter,
kunnskap og erfaring i den jobben
de har.
Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid
føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt, etter
yrkesgruppe
Kilde: SSB, LKU 2009
Opplevelsen av tilhørighet har sammenheng med
blant annet fravær og produktivitet og kan være en
avgjørende faktor for gjennomføringen av effektive
omstillinger på arbeidsplassen.
Innsats og belønning
• Modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor
innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning.
• Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse
mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen
som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll
En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og
verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/
karsykdommer og depresjon
(Siegrist J. et al., 2004).
Belønningsmodellen måles
gjennom følgende spørsmål:
Innsats:
• Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer
på jobben.
• Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og
anerkjennelsen jeg fortjener i jobben.
Krav:
• Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo?
• Hvor ofte har du for mye å gjøre?
Innsats - belønning
Adm.dir Mellomleder
Leder i mindre privat virskomhet
Sivilingeniør Systemutvikler
Advokat ol
Lege, psykolog ol.
Yrker m høyere univ utd.
Lektor ,lærer med universitets utd.
Lærer 3 årig h.skole
Førskolelærer
Sykepleier
Fysioterapeut, radiograf ol.
Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog
Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Ingeniør, tekniker (bygg/elektro)
Fører(buss/bane)skipsbefal/flyger
Ingeniør, tekniker (data)
Kunstner
Arb. med info, marked, idrett, relgion
innkjøper, megler Revisor
Funksjonær
Lagermedarbeider
sekretær
Post-/bank
Barne og ungdomsarbeider
Kokk, kjøkkenassistent
Pleie- og omsorgsarbeider
hotell/restaurant
Frisør
Lege/tannlegesekretær
Selger
Butikk medarbeider
Vakt-/politi
Primær n.yrke
Elektriker
Tømrer
Rørlegger
vei/anlegg
Mekaniker
Designer Operatør næringsmiddelProsessoperatør
Sjåfør
Renholder
Ufaglært
Alle yrkesaktive
10
15
20
25
30
35
40
45
50
55
60
65
70
75
30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90
Man
gle
nd
e b
elø
nn
ing
(an
erk
jen
ne
lse
og
løn
n)
Høye jobbkrav
%
%
25 prosent av
mennene og hele
40 prosent av
kvinnene oppgir
manglende lønn i
forhold til innsats,
mens færre
opplever
manglende
respekt og
anerkjennelse
(henholdsvis sju
og ni prosent)
Alle yrkesaktive
Krav / kontroll modellen Ref:Karasek 1979
Krav:
• Hvor ofte må du arbeide i høyt
tempo?
• Hvor ofte har du for mye å gjøre?
• Hender det at du har så mye å
gjøre at du må sløyfe lunsjen, jobbe
ut over din vanlige arbeidstid eller
ta med arbeid
hjem?
• Hvordan passer følgende
beskrivelse på din nåværende
jobb? "Det er vanligvis ikke tid til å
utføre arbeidsoppgavene
på en skikkelig måte." (reversert)
• Hvor ofte opplever du avbrytelser
som forstyrrer deg i arbeidet?
Kontroll:
• I hvilken grad kan du selv
bestemme ditt arbeidstempo?
• I hvilken grad kan du selv
bestemme hvilke oppgaver du
skal få?
• I hvilken grad kan du selv
bestemme hvordan du skal
gjøre arbeidet?
• I hvilken grad kan du påvirke
beslutninger som er viktige for
ditt arbeid?
KRAV OG KONTROLL – ET SAMLET BILDE
Andel som rapporterer om arbeidsrelatert sykefravær
Mekanisk arbeidsmiljø • Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe
mindre utbredt de siste 15 årene
• Betydelige yrkesforskjeller.
• Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner
vi innenfor en rekke:
Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte,
manuelle yrker:
tømrere, trearbeidere, rørleggere,
bygghåndverkere, mekanikere sveisere
plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein-
/murarbeidere, samt
Kvinnedominerte helse- og serviceyrker:
renholdere, frisører, servicepersonell
(hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og
pleie- og omsorgsarbeidere
Trender i mekanisk eksponering på norske arbeidsplasser
1989 -2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
(kilde: SSB, Statistikkbanken)
Samlet mekanisk eksponering 15 mest eksponerte yrkesgrupper
SSB, LKU 2009
Fysisk arbeidsmiljø
• Uheldige fysiske eksponeringer i
arbeidssituasjonen som støy, dårlig
inneklima, vibrasjoner, ugunstige
temperaturer, lysforhold og
stråling er blitt litt mindre utbredt de
siste 15 årene,
• Støy er fortsatt et problem i mange
bransjer og yrkesgrupper, men den
totale eksponeringen er betydelig
redusert de siste årene.
• Andelen som blir mye utsatt for sterk
kulde, har holdt seg stabil
• Andelen yrkesaktive som er utsatt for
varme, er nesten halvert i den samme
perioden.
Trender i fysisk arbeidsmiljø 1989 -2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Utsatt for støy - næringsgruppe
Kjemisk arbeidsmiljø
• Eksponering for kjemikalier forekommer i
de fleste områder i arbeidslivet
• Stor variasjon mellom næringene og
yrkesgruppene med hensyn til omfanget
av og typen kjemisk eksponering
• Bedre kunnskap om kjemiske
eksponeringer, teknologisk utvikling i
industrien og reguleringer av arbeidslivet
har redusert de kjemiske eksponeringene
vesentlig i de typiske industriyrkene
• Fortsatt mange som utvikler
yrkesrelaterte sykdommer grunnet
kjemikalieeksponeringer.
• I enkelte tilfeller er helseeffektene svært
alvorlige, og i verste fall kan utfallet være
dødelig.
Kjemikalier i omløp (volum)
Kjemikalier i omløp (antall)
Antall prøver registrert i EXPO i 2000-2009
pr 1000 yrkesaktive i næringen
Trender i kjemisk arbeidsmiljø 1989 -2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Hudkontakt med oljer, smøremidler og
skjærevæsker - næringsgruppe
Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler,
løse- og avfettingsmidler
Se/lukte mineralstøv (F.eks: stein, kvarts, sement, asbest, mineralull)
Se/lukte støv eller røyk fra metaller (F.eks: sveiserøyk, bly-, krom-, nikkel-, sink-, aluminium-, kobber- eller tinnstøv)
Se/lukte organisk støv (F.eks: tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr)
Se/lukte gass eller damp (F. eks: amoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksider, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler)
Passiv røyking
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
Gass eller damp Støv/røyk fra metaller
Mineralstøv Organisk støv Passiv røyking Luftveisplager arb.rel.
Luftveisplager annet
Bygg- og anlegg
Alle yrkesaktive
Arbeidsrelaterte luftveisplager siste år (hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyd)
Eksponeringer - se/lukte…. %
Samlet arbeidsmiljø eksponering etter næring (17 av 33 næringsgrupper)
Samlet arbeidsmiljø eksponering etter yrke 18 av 47 yrker
Selvrapporterte arbeidsrelaterte
helseplager
Muskelskjelettplager: 40-60 %
tilskrives jobben
Angst og depresjonsplager:
50% tilskrives jobben
Andel av diverse kroppslige
plager som tilskrives jobben;
40 prosent av øyeplagene
31 prosent av hørselsplagene
26 prosent av eksemplagene
14 prosent av luftveisplagene
Nesten annenhver ny pasient
mellom 20 og 67 år som
henvender seg til
primærhelsetjenesten, mener
selv de har en arbeidsrelatert
lidelse (Hilt et al., 2003).
Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper
Luftveisplager – hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyder siste år
(Kilde: SSB, LKU 2009)
Nedsatt hørsel/øresus siste måned
Sykefravær etter kjønn og yrke
Kilde: NAV
Forekomst av legemeldte
sykefraværstilfeller, 16 d
eller mer, alle diagnoser,
pr. 1000 arbeidstakere,
etter kjønn og yrke, 3.
kvartal (gjennomsnitt 2008
og 2009), sortert etter
totalforekomst begge
kjønn. Antall arbeidstakere
i parentes.
Arbeidsskader etter yrke
Dødsfall som følge av arbeidsskade
Tilknytning til BHT
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Jord-/skogbruk/fiske (34)
Private tjenester ellers (102)
Varehandel/reparasjon av motorvogner (440)
Overnatting/servering (76)
Omsetning/drift av eiendom (34)
Undervisning (403)
Faglig/vitenskapelig/tekn. tj.yting (269)
Informasjon/kommunikasjon (187)
Helse-/sosialtjenester (936)
Forretningsmessig tj.yting (164)
Alle næringer (5027)
Transport/lagring (296)
Bygge-/anleggsvirksomhet (400)
Industri (726)
Off. administrasjon/forsvar/trygd (501)
Finans/forsikring (181)
Utvinning av råolje/naturgass (89)
Kraft-/vannforsyning (111)
Bergverksdrift (78)
%
Kilde: SSB, LKU 2009
Yrke og kreft Hvilke yrkesgrupper i Norge har i
perioden 1961-2005 samlet sett hatt en
større forekomst av yrkesrelatert kreft
enn ellers i befolkningen?
Hovedtendens: Yrkesrelatert kreft forekommer særlig blant
bygg- og anleggsarbeidere og håndverkere
Risiko for lungekreft blant menn - yrke
Prosentandel av kvinnelige arbeidstakere 20 – 39 år med minst
ett legemeldt sykefravær <1 d, gravide i 3 trimester og ikke
gravide, etter yrke (Antall med sykepengerettigheter i parrantes)
Kilde: NAV
24 prosent av den totale kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet skyldes sykefravær under svangerskap
Av alle arbeidstakere som var gravide i 4. kvartal 2008, hadde nærmere seks av ti minst ett legemeldt sykefravær.
Figuren viser andel gravide som har hatt minst ett legemeldt sykefravær i 3. trimester i 4. kvartal 2008. Det er fører
(buss,bane)/ skipsbefal/ flyger, sykepleier og pleie- og omsorgsarbeider som har høyest andel.
