Årsrapport 2010

årsrapportsos-barnebyer

2010

trygge hjem for barn i generasjoner

nøkkeltall2

Et omfattende nødhjelpsarbeid ble igangsatt etter jordskjelvet i Haiti i januar, og nær 25 000 barn har fått hjelp av SOS-barnebyer. SOS-barnebyen i Huambo, Angola, ble offisielt åpnet 28. september. Barnebyen, som vil gi omsorg, helsetilbud og utdanning til over 1000 barn og deres familier, er i sin helhet finansiert av Fagforbundets medlemmer. 120 barn vil få et nytt hjem i SOS-barnebyen Bataan, Filippinene, finansiert av flere norske rederier. Barne-byen ble offisielt åpnet 30. august.

Den norskfinansierte barnebyen i Siteki ble offisielt åpnet i oktober, og over 3000 barn og deres familier får bistand gjennom denne virksomheten.

Som første organisasjon har SOS Children’s Villages International innført FNs nye retningslinjer for alter-nativ omsorg. De nye retningslinjene, som er utarbei-det av en rekke organisasjoner med SOS-barnebyer blant de ledende, vil være førende i både omsorgs- og rettighetsarbeidet. TV 2’s Artistgalla ble arrangert for SOS-barnebyer 10. april og ga 4500 nye SOS-faddere.

tAll Og FAktA

96 842

12%

483

140 000

82,4%

SOS-FADDerSkAp

mIllIONer krONer I INNtekter I 2010

øvrige givere

gjennomsnittlig årlig vekst siden 2000

11,4 % av norske husholdninger støtter sos-barnebyer.

hvor kommer pengene fra

hva brukes pengene til

Programarbeid: 79 %Inntektsfremmende tiltak 16 %Annen formålskapital 3 % Administrasjon 2 %

Viktige hendelser 2010

«det er lett å gjøre godt når så mange mennesker bidrar.» Hermann Gmeiner, SOS-barnebyers grunnlegger

INNSAmlINgSprOSeNt

Fadderbidrag: 56 %Andre innteker 41 %Tilskudd (offentlig støtte) 3 %

56

41

3

79

16

3 2

SOS-barnebyer årsrapport 2010 3

Historie:foreldreløse barn etter 2. verdenskrig var motivasjonen for etableringen av den første sos-barnebyen i østerrike i 1949.

østerrikeren hermann gmeiner ønsket å gjøre noe for de mange barna som i løpet av 2. verdenskrig hadde mistet familien sin. gmeiners tanke var å gi barna en ny familie og et nytt hjem i trygge omgivelser. hans familiebaserte barne-omsorg var basert på fire grunnleggende prinsipper: mor, søsken, hjem og samfunn.

den første sos-barnebyen ble bygd i imst i østerrike. Den første barnebyen utenfor Europa ble åpnet i Sør-korea i 1963. «komiteen for norske venner av sos-barnebyer» ble dannet i oslo i 1964. i 1983 ble komiteen omgjort til «stif-telsen sos-barnebyer norge».

i 1950-årene etableres det sos-barnebyer i frankrike, tyskland og italia.

i 1960 og 70-årene sprer sos-barnebyer seg utenfor Europa, først i Sør-Korea i 1963 og videre i asia, og deretter afrika og amerika.

Arbeid:sos-barnebyer er en internasjonal huma-nitær organisasjon som arbeider for å gi

barn et trygt hjem.

sos-barnebyers arbeid er basert på fns barnekon-vensjon, fns retningslinjer for alternativ omsorg og de internasjonale Tusenårsmålene. en sos-barneby er et barne- og familiesenter med tiltak for foreldreløse barn og barn uten tilfredsstillende omsorg.

målet med tiltakene er å gi barn et trygt hjem – enten i egen familie eller i en SOS-familie – slik at de utvikler seg til selvstendige voksne som bidrar til samfunnet sitt. en sos-barneby inneholder programmer innen om-sorg, utdanning, helse og styrking av barns rettigheter. sos-barnebyer driver over 2000 programmer og er etablert i 132 land.

Oppdrag:sos-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn.

vi styrker familier slik at de selv skal bli i stand til å gi barna sine god omsorg, og gir barn som trenger en ny familie, et trygt hjem i en sos-barneby. Vi sørger for at barn får utdanning, slik at de kan ta ansvar for seg selv som voksne og være bidragsytere i samfunnet sitt. vi samarbeider med lokale myndigheter og partnere for å sørge for helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, og i håndtering av nødhjelpssituasjoner. Vi er delaktige i samfunnet og responderer på sosiale og fysiske utviklingsbehov for de mest sårbare barna. vi taler de mest sårbare barnas sak og jobber for at deres rettigheter innfris gjennom påvirkning av myndigheter og beslutningstakere.

kontroll:vi sikrer at pengene kommer fram

gjennom en tydelig og transparent virksomhet og gode kontrollrutiner.

tydelig og konkret virksomhet innebærer at giverne kan følge et barn, en barneby eller et prosjekt. vi har et system med lokalt ansvar for og sentral kon-troll og oppfølging av pengestrømmer. SOS-barnebyer har nulltoleranse overfor korrupsjon og har egne retningslinjer for dette som gjelder alle deler av organisasjonen og i alle land.

Vi har kontinuerlig kvalitetskontroll og forbedring av systemer. et felles internasjonalt regnskapssystem innføres for alle land i 2011.

styringsverktøy for å kontrollere de store penge-summene som samles inn og distribueres til ulike prosjekter rundt i verden, utvikles i takt med vekst i organisasjonen.

Vår VISjONalle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

arbeidet vårt4

Siden slutten av 1980-tallet har SOS-barnebyer iverksatt over 100 nødhjelpsprogram, og mange av dem har ført til opprettelse av permanente SOS-programmer.

SOS-barnebyer har, med våre over 2000 programmer og mer enn 30 000 ansatte i 132 land, en unik tilstedeværelse som gjør at vi kan respondere raskt i nødhjelpssituasjoner. SOS-

barnebyer har et apparat med nasjonale, regionale og lokale ressurser. Vi har tilgjengelig infrastruktur, lokaler, trans-portmidler og lokale medarbeidere som kjenner kulturen og samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter. I tillegg bistår våre internasjonale nettverk og ressurser i naboland.

Dekker BArNAS BeHOVNødhjelpsprogrammene er først og fremst rettet mot barn som er alene og mødre med barn som trenger hjelp. Å dekke barnas fysiske, medisinske og psykososiale behov, samt å beskytte dem og sørge for at de er trygge, er SOS-barnebyers hovedfokus. Barna får opphold i barnebyen, i telt eller innleide lokaler. SOS-barnebyer sørger vanligvis

en ny fremtid for de mest sårbare barnasos-barnebyers primære oppgave er å gi de mest sårbare barna et trygt hjem, og en god oppvekst. krig, sult og naturkatastrofer rammer stadig vår målgruppe. 2010 var preget av store naturkatastrofer, og mange barn har mistet sine hjem, og blitt foreldreløse. behovene er store for langsiktige tiltak for disse barna.

sos-barnebyer internasjonalt skal i løpet av 2011 utarbeide en ny policy for barn i nødhjelpssituasjoner. SOS-barnebyer Norge vil være en viktig partner i dette arbeidet.

SOS-barnebyer driver mer enn 2000 programmer og er etablert i 132 land. 76 440 barn har sitt hjem i en SOS-barneby, og 299 900 barn er med i et SOS-familieprogram. SOS-barnebyer hjelper totalt 1 058 600 barn og deres familier verden over.

Norge på faddertoppen: Norske faddere støtter 435 ulike SOS-barnebyer i 109 land, og står for hele 28 prosent av alle SOS-fadderskap internasjonalt.

SOS-barnebyer Norge.SOS-barnebyer Norge har finansieringsan-svar for 174 SOS-program i 42 land. Norges portefølje vil utvides med fem nye SOS-program de nærmeste årene.


tUSeN tAkk2010 startet med en enorm jordskjelv- katastrofe i haiti. rapportene fra det allerede kriseherjede landet utløste en stor giverglede, og vi takker sos-givere og faddere for deres bidrag til nødhjelpsarbeid, gjenreisingen og det langsiktige sos-arbeidet i haiti. årsberetningen forteller om de tilta-kene som umiddelbart ble iverksatt i haiti og hvilke planer sos-barnebyer har for å hjelpe barna i haiti fremover.

for sos-barnebyer er nødhjelp bare starten på et langsiktig arbeid. det illustreres av historien om barnebyen i mekelle, etiopia, som ble etablert etter tørkekatastrofen midt på 70-tal-let. denne beretning viser hvilken enorm utvikling barnebyen har vært gjennom. I dag er den utvidet fra SOS-familiehus for foreldreløse barn, til en rekke omfattende og brede programmer av stor betydning for barn i lokalsamfunnet.

barnebyen i mekelle har vært i virksomhet i 35 år. nå trengs det en betydelig renovering slik at barne-byen med alle dens programmer kan være i virksomhet de neste 35 årene også. vi takker for at vi har givere som også tenker så langsiktig og som vil være med på det virkelig lange løpet det er å medvirke til drift og videreutvikling av et prosjekt i et 70-80-års perspektiv.

også for skolegang og fritidsaktiviteter for barn, samtidig som de får nød-vendig terapeutisk hjelp. Nødhjelpsprogrammene deler også ut mat og andre basisvarer, sørger for husly og setter opp medisinske klinikker.

Lokale og nasjonale myndigheter, andre humanitære organisasjoner, FN-organer og SOS-barnebyer i naboland er viktige partnere i nødhjelpsarbeidet.

lANgSIktIg OmSOrgEtter en katastrofe er barn sårbare for trafficking og utnyttelse, og beskyttelse av barna er derfor den viktigste oppgaven for SOS-barnebyer. Målet vil alltid være å gjenforene barn med sin biologiske familie, så lenge det er til det beste for barnet. I de tilfeller der biologisk familie ikke kan oppspores, vil man i samarbeid med myndighetene finne den beste løsningen for disse barna. I noen tilfeller vil det være å få et nytt hjem i en SOS-barneby.

En oversikt over inntektene til norske bistandsorganisasjoner gjengitt i Bistandsaktuet nr. 5/2010 viser store ulikheter når det gjelder hvor inntektene kommer fra. SOS-barnebyer har bred støtte i det norske folk, og er er norgesmester i å samle inn midler fra private givere. Den offentlige støtten er på tre prosent.

svein grønnern generalsekretær i sos-barnebyer

1000 mill.

900 mill.

800 mill.

700 mill.

600 mill.

500 mill.

400 mill.

300 mill.

200 mill.

100 mill.

strømme-stiftelsen

Innsamlede midler Totale inntekter

Carenorge

leger uten

grenser

plan norges røde kors

norsk folkehjelp

redd barna

kirkens nødhjelp

flyktninge- hjelpen

SOS-barnebyer

6 et trygt hjem

Kindehafti blir født i Tigray-provinsen, Etiopia.

Faren dør og moren er svært syk.

Kindehafti kommer til barnebyen, til SOS-mor

Mama Takalesh. De bor i et leid hus i Mekelle.

Hun begynner på skolen.

Kindehafti og de andre barna flytter inn i den nye

SOS-barnebyen i Mekelle.

Volleyball er favorittaktivitet ved siden

av studiene.

Kindehafti avslutter studiene.

Begynner i jobb som vaktmester på

SOS-sykepleierskolen i Mekelle.

Mama Takalesh, Kindehaftis SOS-mor dør.

Kindehafti gifter seg.

Får sitt første barn.

Kindehafti får sin andre sønn. Hun lever et godt liv

med mann og barn og en meningsfull jobb!

år

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

Jeg kan huske at jeg følte at alle problemene mine var over da jeg kom til SOS-barnebyer. Jeg fikk en SOS-mor, Mama Takalesh, som ga meg en god klem, vasket meg og ga meg nye klær.

fOTO

:fr

øy

DIS

aS

p O

rm

åS

EN

7SOS-barnebyer årsrapport 2010

Derfor etablerer vi SOS-barnebyer med nye hjem til barn som har mistet familien sin i katastrofen, og tiltak for fami-lier som har fått livsgrunnlaget sitt ødelagt. SOS-barnebyer tar langsiktig omsorg for de barna vi hjelper, også etter at katastrofen er over.

FrA VANSkelIg StArt tIl et gODt lIV:Kindehafti Kiro ser på bildet av seg selv på veggen og kan huske at hun følte en enorm lettelse da hun kom til SOS-barnebyen i Mekelle. – SOS-barnebyen ga meg en trygg oppvekst og et godt liv.

Bakgrunnen for SOS-barnebyers engasjement i Etiopia var tørkekatastrofen som rammet landet på 1970-tallet. Den første SOS-barnebyen ble etablert i Mekelle, og det aller første barnet som kom til barnebyen var Kindehafti. Hun hadde mistet faren sin og bodde med sin psykisk syke mor som ikke klarte å ta seg av henne. Kindehafti var liten, veksten hennes var hemmet av langvarig underernæring.

– Jeg kan huske at jeg følte at alle problemene mine var over da jeg kom til SOS-barnebyer. Jeg fikk en SOS-mor, Mama Takalesh, som ga meg en god klem, vasket meg og ga

meg nye klær. Det var nok mat, jeg kunne nesten ikke tro at jeg skulle slippe å sulte. Underernæringen hadde gitt meg en funksjonshemming. Heldigvis diskriminerer ikke SOS-barne-byer, de gir alle barn den beste omsorgen de kan få. Og Mama Takalesh sa alltid at jeg ikke skulle la det hindre meg i å gjøre det jeg ville, forteller nå voksne Kindehafti.

Den første tiden bodde Kindehafti sammen med SOS-familien sin i et leid hus i Mekelle. SOS-barnebyen i Mekelle ble offisielt åpnet i 1976 av prins Mengesha Seyoum, som var en viktig pådriver for å få etablert SOS-barnebyer i landet. Siden den gang har barnebyen blitt utvidet med ungdomshus, barnehage, skole, yrkesskole med sykepleier- og landbruks-utdanning, medisinsk klinikk og familieprogram. På veggen henger det fremdeles et stort/hvitt-bilde av Kindehafti da hun kom til barnebyen.

– Så mange år har gått siden den gang. Jeg hadde en fan-tastisk SOS-mor. Hun døde for noen år siden, og jeg savner henne ennå. Heldigvis har jeg en veldig fin familie. Jeg er gift, har to barn og en meningsfull jobb. Uten SOS-barnebyer ville jeg ha endt på gata, i verste fall dødd. I stedet fikk jeg en en god mor, omsorg og skolegang. Jeg har fått et godt liv, avslut-ter Kindehafti.

et trygt hjem etter katastrofenmange barn opplever å miste alt på grunn av naturkatastrofer, krig og konflikter. i en krisesituasjon handler det først og fremst om livreddende tiltak. men et liv kan ikke bygges på nødhjelp alene.

vi følger barna gjennom glede og vanskelige perioder. barna skal oppleve støtte, omsorg og veileding i deres valg for framtiden. som voksne har vi et ansvar for å lage oss tid til å lytte til deres historier og være tilgjengelig for det unike de har å fortelle.

I rollen som SOS-mor må en være forberedt på å være her over tid. Dette for å kunne gi stabilitet, omsorg og trygghet. Dette er lange prosesser. Det er viktig at barn har få voksne og forholde seg til i opp-vekstens mange ulike faser. Det gir støtte, trygghet og hjelp knyttet til sortering av hva det er som skjer i ulike faser.

ellA AASeNsos-mor i barnebyen i bergen

8 et trygt hjem

mOt eN BeDre FremtID:Da tsunamien traff stranden ved Puducherry i India for seks år siden, gikk livet til Adhi i stykker. En ny familie i en ny barneby ga henne muligheten til å sette det sammen igjen, med gamle og nye biter.

Den første SOS-barnebyern i India ble etablert i Green-fields i 1968. Nå er det 40 barnebyer i landet. Mange av dem har blitt etablert som en direkte følge av uroligheter og naturkatastrofer, hvor SOS-barnebyer først har bidratt med nødhjelp. Som etter tsunamien i 2004. Den traff sørøst-kysten av India med en enorm kraft. Et av de aller hardest rammede områdene var Puducherry.

Adhi var ti år da tsunamibølgene skylte inn over stranden der hun bodde. Hjemmet ble knust. Det ble familien også. Et-ter flodbølgen fikk faren store psykiske problemer og gikk inn og ut av sykehus før han døde. Moren taklet ikke den vanske-lige hverdagen, hun klarte ikke å forsørge barna og endte opp med å forlate dem. Adhi og søstrene Vanitha, Vinodini og Krithika var igjen alene.

En ny SOS-barneby ble bygd i Puducherry for å gi barn som hadde mistet foreldrene sine et trygt hjem, oppvekst med søsken, tilhørighet og skolegang. Der har Adhi og søstrene hennes fått et nytt hjem. De får vokse opp sammen og kan dele både det som har vært og fremtiden. De har også god kontakt med sine biologiske slektninger.

– SOS-moren min pleier å si at bare den som har kjent sorg, vet hva lykke er. Det er sant. Jeg kjenner i alle fall begge

deler. Dette er min familie nå. Jeg har en ny mor, og enda flere søsken. Det er trygt. Jeg trenger ikke å bekymre meg mer. Vi er nesten en alminnelig familie. Vi har bare møtt hverandre på en ualminnelig måte, sier Adhi.

eN HårSBreDD FrA DøDeNPå en av SOS-barnebyers 100 matstasjoner i Haiti legger en SOS-medarbeider merke til en liten avmagret jente. Hun er ett år, men veier bare fire små kilo. Han tror først at hun er død.

Marevie lå helt stille i fanget på en eldre jente. Marevie var bare skinn og bein, og klarte ikke en gang å holde øy-nene åpne. Ett år gammel veide hun bare fire kilo. Moren var død i barsel, far hadde overlatt henne til noen som ikke brydde seg. Sakte men sikkert hadde Marevie sultet nesten ihjel.

Den sterkt underernærte jenta ble brakt til sykehus i all hast og fikk livreddende behandling. Etter måneder på syke-hus var hun sterk nok og kunne flytte inn i SOS-barnebyen i Santo. Der fikk hun et trygt hjem og en stor familie, som gir henne all den omsorgen og oppmerksomheten et barn trenger, og litt til.

Hun er fremdeles liten og tynn, men hun blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Sammen med venner og fa-milie i barnebyen feiret Marevie toårsdagen sin i februar. En dag de som fant henne på matstasjonen året før, ikke trodde hun ville få oppleve.

opplevelsene i sos-barnebyen i siteki har om mulig gjort det enda tydeligere for oss hvor viktig det er at barn har foreldre som er til stede.

Vi er veldig stolte over at Netcom er med på å gi barn i Siteki en ny og god start på livet. I barnebyen får barna gode erfaringer. Det handler om å bli sett og ha noen å dele gleder og sorger med. Barn må lære å stole på at selv om noe er vondt, så kan det bli bedre. SOS-barnebyer gjør en viktig jobb for disse barna.lINDA rAmSeID OlSeN

Og gArD OlSeNansatte i Netcom

fOTO

:Sy

NN

E r

øN

NIN

g

fOTO

: gE

Or

g w

IllE

IT


– Hver familie er forskjellig og har ulike utfordringer, og det er viktig å tilpasse hjelpen til den enkelte families behov.

1. FAmIlIeOmSOrgSOS-barnebyers arbeid i Vietnam startet i 1967. I dag har landet 13 barnebyer som har gitt et trygt hjem til totalt 2 927 barn, mye takket være trofaste støttespillere fra Norge. Arbeidet forsetter og utvides: Orkla skal finansiere en ny SOS-barneby i Pleiku.

2. UtDANNINgSOS-yrkesskolen i Lilongwe i Malawi har siden åpningen i 2004 utdannet over 500 ung-dommer. Alle er tidligere elever som av ulike grunner sluttet på skolen. 70 prosent av elevene har fått jobb eller startet eget firma. De fleste av de andre har startet på ytterligere utdanning og majoriteten av disse er jenter.

3. HelSe Over 16 millioner barn har mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids. 2,5 millioner barn er smittet av hiv. SOS-barnebyer driver forebyggende arbeid, tilbyr medisinsk behand-ling og økonomisk, psykososial og juridisk bistand, sørger for skolegang og gir hjelp til å starte med inntektstbringende aktiviteter.

4. BArNS rettIgHeter SOS-barnebyer gikk som første barneorganisasjonen i Benin ut mot fysisk avstraffelse og mis-bruk av barn. Organisasjonen fikk kritikk fra flere hold for sin involvering i kampanjen, men 90 prosent av de spurte i en undersøkelse mente den førte til en holdningsendring i forhold til fysisk avstraffelse.

Det var en opplevelse å delta under åpningen av SOS-barnebyen i Huambo sammen med fagforbundet. Dette er et eksempel på solidaritet med de aller svakeste og mest sårbare i angola.

Huambo er den byen som ble hardest rammet av borger-krigen som tok slutt i 2002. Behovene er store på det huma-nitære området i Angola – og det er ftusenvis av foreldre-løse barn. Den nye SOS-barnebyen har som mål å fange inn noen av disse barna som har behov for hjelp og omsorg.

jON VeAnorges ambassadør i angola

10 det lange løpet

Til nå har 418 barn vokst opp i og flyttet ut av SOS-barnebyen i Mekelle. Av disse har 151 giftet seg og stiftet egen familie. 364 har tatt yrkesutdanning eller annen høyere utdanning, og 362 har fast jobb og er økonomisk selvstendige.

Det lANge løpetdet lange løpet er et prosjekt for å renovere seks SOS-barnebyer i seks land i fire verdens-deler. sos-barnebyene har vært i drift i opptil 40 år og settes nå i stand til å fungere i 30 år til – minst. 900 foreldreløse barn vil hvert år ha sitt hjem i disse barnebyene. over en 30-årsperiode vil godt over 2500 barn vokse opp her.

SOS-barnebyer i Det lange løpet: • mekelle, Etiopia • Bhersaf, libanon • Dakar, Senegal • porto alegre, Brasil • Bucuresti, romania • greenfields, India

1971: Tørkekatastrofe i Etiopia gjør mange barn

foreldreløse. De første 16 barna tas hånd om av

SOS-barnebyer. 1972: Byggingen av SOS-

barnebyen i Mekelle starter.

1974: Barnebyen med 20 familiehus er ferdig, og

barn og mødre flytter inn.30 barn går i SOS-barne-

hagen, som foreløpig drives i et av familiehusene

1977: SOS-barnebyer starter jordbruksutdanning

for ungdom.

1982: SOS-barnehagen åpner og gir plass til 190

barn.

1985: Ny tørke- og hungersnød rammer

Etiopia. SOS-barnebyen i Mekelle er sentral i nødhjelpsarbeidet.

1989: Borgerkrigen skaper store utfordringer i offentlig skole, og barn får undervisning i barnebyen.

1998: SOS-skole for 1 295 elever er ferdig

bygget, støttet av Norad.

2001: SOS-medisinsk senter, sosialsenter

og dagsenter for barn etableres som en del av

barnebyen i Mekelle.

Familieprogrammet star-ter sin virksomhet. Flere hundre sårbare barn og

deres familier styrkes gjennom ulike tiltak.

Sykepleierskolen etableres, finansiert av SOS-barnebyer Norge.

2011: SOS-barnebyen i Mekelle gir 4 000 sårbare

barn og 1 000 voksne omsorg, helsetilbud og

utdanning.

år

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

fOTO

: jE

NS

HO

NO

ré

fOTO

: jE

NS

HO

NO

ré


SOS-barnebyer engasjerte seg i Etiopia etter den store tør-kekatastrofen på 1970-tallet. Den første SOS-barnebyen ble bygget i Mekelle og har vært i drift siden i 1974.

Her fikk foreldreløse barn en ny familie og et trygt hjem. I de påfølgende årene ble det bygget SOS-barnebyer med skoler, barnehager, helsetilbud og familieprogram i Harrar, Addis Abeba, Awassa og Bahir Dar.

I 1985, da Etiopia igjen ble rammet av tørke og hungers-nød, spilte SOS-barnebyen i Mekelle en viktig rolle i et omfattende nødhjelpsprogram ved å sørge for matrasjoner og midlertidige bosteder. Barnebyen har utviklet seg gjen-nom årene, og inneholder i dag en rekke programmer for barn og unge i Mekelle.

SOS-BArNeByer mekelle:• SOS-familiehus for 200 barn• SOS-familieprogram som bistår vanskeligstilte familier i

lokalsamfunnet

• SOS-ungdomshus og oppfølgingsprogram for ungdom• SOS-barnehage for 190 barn• SOS-skole for 680 elever• SOS-yrkesskole med sykepleier- og landbruksutdanning • SOS-medisinsk klinikk som behandler 2 600 pasienter årlig

BeHOV FOr reNOVerINg AV SOS-BArNeByeNTil nå har 418 barn vokst opp i og flyttet ut av SOS-barne-byen i Mekelle. Av disse har 151 giftet seg og stiftet egen familie. 364 har tatt yrkesutdanning eller annen høyere utdanning, og 362 har fast jobb og er økonomisk selvsten-dige. Majoriteten av de tidligere SOS-barna har fortsatt god kontakt med både biologiske søsken og SOS-søsken. (Tall fra SOS-barnebyers undersøkelse Tracking Footprints 2008.)

Etter 37 år har SOS-barnebyen et stort behov for reno-vering. Blant annet har erosjon ført til så store ødeleggelser på bygningene at det ble vurdert som farlig for barna å bo der. Nå er det satt i gang omfattende renovering slik at

det lange løpet – en barnebys historie fra bygging til renoveringstabil og langsiktig omsorg er det sentrale i sos-barnebyers arbeid. barnebyer som ble etablert i kjølvannet av tidligere katastrofer, er fremdeles viktige bidragsytere i sine lokalsamfunn. de fleste er utvidet etter 30–40 år i drift og gir stadig nye generasjoner barn et trygt hjem, utdanning og helsetilbud.

styret legger sterk vekt på god drift i alle ledd av organisasjonen, forsvarlig og langsiktig innrettet økonomistyring og god kontroll.

SOS-barnebyer Norge deltar aktivt både i den internasjonale SOS-organisasjonen, og i mottagerlandene for å følge de innsamlede midler tett og se til at de blir riktig brukt.

HAlVOr SteNStADVOlDstyreledersos-barnebyer norge

12

barnebyen skal kunne tilby et trygt hjem til barn også i de neste 30–40 årene. Renoveringen støttes av Grieg Founda-tion og er planlagt avsluttet i løpet av 2012.

UtDANNer SykepleIere I 2010 var Etiopia rangert som nr. 157 av 169 land i FNs Human Development Report, som måler menneskers leve-vilkår i alle verdens land. Med sine 90 millioner innbygge-re er Etiopia et av Afrikas mest folkerike land, og nasjonen står overfor enorme utfordringer når det gjelder å heve levestandarden for folk flest i årene framover. En viktig faktor i dette arbeidet er helse.

Helsetilbudet i Mekelle har blitt betraktelig bedre de siste årene. Byen har fått et nytt sykehus, og flere private klinikker har etter hvert sett dagens lys. En stor utfordring er imidlertid mangel på kvalifiserte sykepleiere.

SOS-barnebyers sykepleierskole i Mekelle ble åpnet i 2001 for å avhjelpe helsepersonellmangelen i Etiopia. Prosjektet finansieres av SOS-barnebyer Norge. Skolen bruker undervisningsplanen for kliniske sykepleiere som er utarbeidet av Helseministeriet og Utdanningsministe-riet i Etiopia. Studentene er ute i praksis ved klinikker og sykehus, og tar en avsluttende eksamen for å bli godkjent som sykepleier. Alle som har fullført studiet til nå har fått seg jobb.

vi tror på konseptet sos-barnebyer. for oss gir det energi og mening å være med å skape verdier som i et samfunnsmessig globalt perspektiv kan være med å utgjøre en forskjell.

Hjelp til selvhjelp står sentralt i SOS-barnebyers arbeid. En trygg barndom og mulighet til utdanning skaper mennesker som kan gi noe tilbake til samfunnet. Vårt bidrag og engasjement i SOS-barne-byer er basert på denne filosofien. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte barna i et lokalsamfunn der SOS-barnebyer jobber. Vi kan alle være med og bidra, og sammen utgjøre en forskjell.

elISABetH grIegstyreleder grieg Shipping group

FAktA etIOpIA Innbyggere: 90,8 mill. BNp per innbygger: 992 (ppp 2008 $) forventet levealder: 56 år gjennomsnittlig skolegang: 1,5 år Spedbarnsdødelighet: 7,7 %

Kilder: CIA World Factbook og UN Human

Development Report 2010.

Marevie har fått et nytt hjem i en SOS-barneby i Haiti.

Nye Hjem Og UtDANNINg Bygger FremtID I HAItIJordskjelvet i Haiti snudde opp ned på hverdagen til mange barn i Haiti. De verst stilte, ble helt alene.

SOS-barnebyer tok imot barn som hadde mistet eller kommet bort fra familien sin. Så langt har 165 av barna blitt gjenforent med sin familie. De barna som ikke har familie som kan ta seg av dem, vil få et nytt hjem i en SOS-barneby. For å kunne hjelpe flere skal SOS-barnebyer bygge en ny barneby i Les Cayes på vestkysten av Haiti. 135 barn vil få et nytt hjem i barnebyen, som også vil støtte familier i lokalmiljøet gjen-nom et SOS-familieprogram. SOS-barnebyer vil også utdanne lærere, og har gått i dialog med lokale myndigheter om etable-ring av ti nye skoler. SOS-barnebyer ønsker å stå for etablering av skolene, og at myndighetene i Haiti i løpet av en sjuårspe-riode skal overta drifts- og finansieringsansvaret.

Dette HAr SOS-BArNeByer BIDrAtt meD I HAItI: • mat til 24 000 barn fra 100 matstasjoner• medisinsk og psykologisk hjelp og traumebehandling til barn• husly, beskyttelse og omsorg til 500 barn som hadde mistet

eller kommet bort fra familien sin• gjenforening av 165 barn med sin familie. arbeidet med å

finne overlevende familiemedlemmer til barna fortsetter.• langsiktig omsorgsansvar for barn som ikke har familie • dobbel kapasitet ved SOS-skolen i Santo og undervisning

for over 900 elever i to skift• kapasitetsbygging både lokalt og nasjonalt

fOTO

: lIN

E w

Olf

NIE

lSE

N

det lange løpet


1. FAmIlIeOmSOrg60 prosent av barna i SOS-barnebyene i Finland har bio-logiske foreldre som sliter med alkohol- eller narkotika misbruk. 44 prosent av barna i SOS-barnebyene i Chile har tidligere blitt utsatt for omsorgssvikt. 75 prosent av SOS-barna i Europa flyttet til barnebyen sammen med ett eller flere søsken. I Uruguay har 95 prosent av barna biologiske søsken i sin nye SOS-familie.

2. UtDANNINgSOS-skolen i Tarija, Bolivia, tilbyr yrkesfaglig utdanning. Gjennom prosjekter i lokal-miljøet får elevene jobbe med konkrete oppgaver. Praktisk undervisning styrker elever som er svake i teoretiske fag. De får nyttig kompetanse og selvtillit til å skape ny næringsvirksomhet.

3. HelSe Hver dag dør 26 000 barn under fem år i verden. SOS-familieprogrammet i Lagos i Nigeria har flere helsetilbud spesielt rettet mot å redusere mødre- og spedbarnsdødelig-heten. Medisinsk behandling, rådgivning om familieplanleg-ging og vaksinering er blant de livsviktige tilbudene.

4. BArNS rettIgHeter Foran representanter fra myn-dighetene og media tok den 20 år gamle jusstudenten Bréhima ordet på vegne av alle SOS-barn i Mali. Hun ba myndighe-ter, partnere og beslutningsta-gere om å engasjere seg for én million barn i Mali som er ute-stengt fra skolegang. Bréhimas tale fikk nasjonal mediedekning i en timelang dokumentar kalt ”Vi, barna”.

mange barn kan reddes og lokalsamfunnet vil kunne oppleve en positiv utvikling.

Sammen har vi i SOS-barnebyer muligheten til å skape store positive ringvirkninger. I dette arbeidet er det enormt viktig å ha stabile og engasjerte medarbeidere. Medarbeider som ser barnas behov og som vet hvordan de skal hjelpe dem til å skape langsiktige forbedringer. Ingenting er umulig.

mAgDAleNA geOrgenasjonal koordinatorsos-familieprogram tanzania

Den første SOS-barnebyen ble bygget i Imst i Østerrike for barn som hadde blitt foreldreløse under 2. verdenskrig. Den har vært i drift siden 1949, og gir fremdeles mange barn et trygt hjem.

Sammen med familien i barnebyen feiret Marevie toårsdagen sin i februar. En dag de som fant henne på matstasjonen året før, ikke trodde hun ville få oppleve.

fOTO

: SO

S-a

rK

IVfO

TO: B

O H

Olm

BE

rg

14 slik er vi organisert

FrIVIllIge FOr SOS-BArNeByer

Et landsdekkende frivillig-apparat gjør SOS-barnebyer til en slagkraftig og lokalt forankret organisasjon. Frivillige for SOS-

barnebyer er en selvstendig, landsomfattende forening.

Oppbyggingen av lokale nettverk har foregått gradvis fra 1985 med etableringen av kon-taktpersoner i enkelte fylker, til

i dag hvor Landsforeningen har 20 selvstendige fylkesforeninger

med egne styrer. Formålet er det samme som for Stiftelsen

SOS-barnebyer Norge, nemlig å bidra til at barn får vokse opp i et

trygt hjem.

Landskonferansen avholdes hvert annet år og er foreningens

høyeste myndighet. Landskon-feransen vedtar felles strategi,

planer og budsjett, og aktiviteter blir drøftet. Her deltar fylkesledere,

assisterende fylkesledere og gruppeledere fra hele landet.

Landskonferansen velger representanter til Landsstyret.

Landsstyrets leder og nestleder er også representert i SOS-

barnebyers styre og råd. Til sammen er det rundt 550 mennesker som gjør frivillig arbeid for SOS-barnebyer i

Norge.

SOS Children’s Villages International har som oppgave å påse at de grunnleggende prinsip-per for SOS-barnebyers arbeid blir fulgt opp i praksis, samt at virksomheten skjer innenfor de faglige og administrative retningslinjer som er trukket opp. En viktig oppgave er også å støtte de nasjonale SOS-organisasjonene i deres arbeid med å gjennomføre SOS-barnebyers program-mer basert på våre verdier og prinsipper.

Hvert 4. år avholdes den internasjonale gene-ralforsamlingen. Den består hovedsakelig av de nasjonale SOS-organisasjonene. Her velges presi-dent og visepresident samt et Internasjonalt Senat bestående av 20 medlemmer. SOS Children’s Vil-lages International har også en Executive Com-mittee som består av president og visepresident samt fem medlemmer valgt av Senatet.

SOS Children’s Villages International har hovedsete i Innsbruck i Østerrike, hvor SOS-barne-byers grunnlegger Hermann Gmeiner i 1949 startet arbeidet mot etableringen av den første barnebyen.

De nasjonale SOS-organisasjonene er enten etablert som stiftelser, foreninger, ”non-profit” selskap eller ”trusts”, alt avhengig av vedkom-mende lands nasjonale lovgiving.

De nasjonale SOS-organisasjonene driver SOS-programmene i vedkommende land. Som medlem av SOS Children’s Villages kan de søke om internasjonal finansiering til sine programmer.

SOS Children’s Villages International har ansvar for administrative funksjoner forbun-det med vurderinger og tilsagn, budsjettering, regnskap, rapportering og revisjon. De nasjonale SOS-organisasjoner som finansierer program-mer i andre land, som SOS-barnebyer Norge, godkjenner programmene, finansieringsopplegg, budsjett og regnskap og mottar årlige rapporter.

SOS-barnebyer Norge er en av de største bidragsytere til SOS-barnebyers internasjonale virksomhet. Det har vært fast praksis at Norge er representert både i senatet og Executive Com-mittee, vanligvis med sin styreleder.

nasjonalt eierskap og internasjonalt fellesskapsos-barnebyer norge er, som alle nasjonale sos-organisasjoner, medlem av den internasjonale paraplyorganisasjonen sos Children’s villages international.

SOS-barnebyer Norge”komiteen for norske venner av sos-barne-byer” ble dannet i oslo i 1964, og i 1983 ble komiteen omgjort til ”stiftelsen sos-barnebyer Norge”. I dag har SOS-barnebyer Norge finan-sieringsansvar for 174 sos-program i 42 land.

sos-barnebyer norge drives i henhold til Stiftelsesloven og har to valgte organer: Styret og rådet. stiftelsen har sitt sekretariat i oslo og har 50 ansatte. i tillegg er det fem ansatte og 14 oppdragstakere (fosterforeldre) i SOS-barnebyen i bergen.

den viktigste arbeidsoppgaven for sos-barnebyer Norge er å mobilisere størst mulig folkelig engasjement og økonomisk støtte slik at vår visjon, vårt oppdrag og våre program-mer kan realiseres.

SOS-barnebyer Bergennorges første sos-barneby ligger i bergen. barnebyen er et fellesskap med åtte nye hjem for barn som ikke kan bo sammen med sin egen familie, og som er under omsorg av barnevernet. Søskengrupper blir prioritert ved inntak.

I hvert hus bor det SOS-foreldre og 3–6 barn som sammen utgjør en SOS-familie. SOS-foreldrene, et rådgiverteam og faste familie-assistenter skaper et styrket felleskap som gir en trygg og stabil oppvekst for barna.

Barnebyen i Bergen ble åpnet offisielt 24. september 2009. Innflyttingen i barnebyen skjer gradvis, og ved full kapasitet kan det bo 32 barn her.


råDetRådet har en kontrollerende rolle i forhold til Styret. Rådet skal påse at driften av stiftelsen skjer i tråd med det som er stiftelsens formål.

råDSmeDlemmer:• Kaci Kullman Five – leder• Marit Nybakk – nestleder • Anders Krystad • Barbara Thoralfsson • Cecilie Ditlev-Simonsen • Beate Göetzl • Ingrid Hallan • Martin Mæland • Svein-Erik Rastad • Tor Dagfinn Veen • Torill J. Østrem Sevild • Vidar Bjørnstad

VAlgkOmIteeNKaci Kullmann FiveBrit OpjordsmoenIngrid Steen Malt

reVISOr BDO v/Statsautorisert revisor Kjetil Rivelsrud

Landsforeningen Frivillige for SOS-barnebyer er organisert i 20 fylkesforeninger Fylkesforeningene har hvert sitt styre med fylkesleder, assi-sterende fylkesleder og inntil fem styremedlemmer. Styret i fylkesforeningen er ansvarlig for å etablere og følge opp SOS-barnebygrupper.

Fylkesledere:Akershus: Ingrid Steen Malt Buskerud: Grith Overgaard FosnæsFinnmark: Rosel OlsenHedmark: Eva Bækkel og Astrid Thorshaug Hordaland: Svein-Erik Rastad Møre og Romsdal: Kari Mette Abusland og Gerd WattenNordland: Ståle Bakken Nord-Trøndelag: Ingrid Hallan Oppland: Unni B. Kristiansen Oslo: Tonje Ruud Camacho Rogaland: Ragne Rødstøl Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen Svalbard: Anne Lise K. Sandvik Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg Telemark: Sissel Berit Hoell Troms: Inger Jentoft Luther Vestfold: Bente Hammer Østfold: Bjørn Ring Opjords-moen

elISABetH grIeg• Styreleder i grieg Shipping group og medeier av grieg gruppen,

styremedlem i grieg foundation, styreleder i gIEK og medlem i rådet til det norske veritas.

erlINg lAe • fylkesmann i vestfold. byrådsleder i oslo fra 2000 til 2009, og tidligere

nestleder i Høyre. lae har vært politisk rådgiver i forbruker- og administrasjonsdepartementet, redaktør i Norsk Helse- og sosialforbund, informasjonssjef i sparebanken nor, informasjonssjef i norsk Hjelpepleierforbund og informasjonssjef i Norges Industriforbund.

SISSel BerIt HOell • rektor ved stathelle barneskole siden 1995, og lærer siden 1976.

leder i frivillige for sos-barnebyer norge og fylkesleder i frivillige for SOS-barnebyer i Telemark. Hun sitter også som Styremedlem i Bamble og langesund Sparebank.

SVeIN grøNNerN• Tidligere generalsekretær i Høyre, nestleder i Stortingets kontrollutvalg

for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget), styremedlem i frivillighet norge.

HAlVOr SteNStADVOlD, StyreleDer• Tidligere adm. dir. i Orkla aSa, varaordfører i Bærum, statssekretær

i forbruker- og administrasjonsdepartementet og formann i Norges forskningsråds hovedstyre. styremedlem i blant annet statkraft og Storebrand, og styreleder i Det Norske mikrofinansinitiativet (NmI).

kArI NOrDHeIm-lArSeN • fylkesmann i Telemark. Har vært nestleder i Norsk Kulturråd,

styreleder for telemarksforsking og styreleder for høgskolen i telemark. tidligere regionsekretær for arbeiderpartiet, bistandsminister, samt konstituert barne- og familieminister, leder av fNs utviklingsprogram i laos og rådmann i Hol kommune.

AAgOt SkjelDAl • daglig leder i reklamebyrået ernö. en av gründeren bak reklamebyrået

new deal. tidligere jobbet i gyldendal som forlags- og salgsdirektør. Hun har fungert som styreleder i Bølgen og moi og vært produsent og partner i filmselskapet 4 ½.

kArI tOrSke • ansattrepresentant for sos-barnebyer. har arbeidet som it-rådgiver

i SOS-barnebyer siden 2003. Diplomøkonom, utdannet ved Norges handelshøyskole.

SOS-barnebyers styrestyret består av 4–7 medlemmer og har ansvaret for stiftelsens drift og forvaltningen av stiftelsens midler. styret har også ansvaret for å ansette generalsekretæren.

tematittel16 styrets beretning

Økningen i 2010 kommer på toppen av en meget sterk øk-ning i 2009, slik at SOS-barnebyer over en treårsperiode har økt sine inntekter med 35 %.

De økonomiske resultatene til SOS-barnebyer Norge i 2010 hadde ikke vært mulig uten bidrag fra faddere og enkeltgi-vere, så vel som organisasjoner, næringsliv, skoler og frivil-lige. Deres støtte har ført til at SOS-Norge har kunnet stå ved sine omfattende internasjonale programforpliktelser.

I forbindelse med TV 2s artistgalla våren 2010 ga Regjeringen kr 10 mill. i støtte til SOS-familieprogrammer i Mosambik og Uganda. Øvrig støtte fra NORAD/UD til vår internasjonale virksomhet utgjorde kr 13.9 mill., til sammen kr 24 mill. (note 2 i regnskapet).

Gjennom en mangeårig vekstperiode i SOS-barnebyer Norge har stiftelsen påtatt seg et direkte langsiktig finansieringsansvar for 174 programmer i 42 land. I tillegg bidrar SOS-fadderne til 435 barnebyer over hele verden.

I 2010 ble det rekruttert 9 271 nye fadderskap, slik at vi ved årsskiftet 2010/2011 hadde 96 842 fadderskap. Ved forrige årsskifte var tallet 94 448 fadderskap. Fadderinn-tektene økte i løpet av 2010 med ca. 8 prosent.

I tillegg til inntektene fra det store antall faddere, har SOS-barnebyer Norge 140 000 givere som bidrar på regel-messig basis gjennom alle våre aksjoner. Inntektene fra disse aksjonene var kr 75.3 mill. i 2010, en økning på 30 prosent sammenlignet med 2009.

I mange norske lokalsamfunn er det et sterkt engasjement for SOS-barnebyer. Dette skjer gjennom ”Frivillige for SOS-barnebyer” med fylkesledere og støttegrupper, og dessuten i form av aktiviteter gjennomført av mer enn 1200 skoler og barnehager. Mange av disse er også faddere. Totalt bidrar frivillige, skoler og barnehager med over 18 mill. kroner til drift og nybygging av SOS-barnebyer verden over.

I de meget imponerende inntektstall for 2010 ligger også en ekstraordinær støtte fra våre faddere og givere på kr 26 mill. i forbindelse med jordskjelvet i Haiti. Etter jordskjelvet fikk hundrevis av barn som hadde mistet sin familie, et nytt

hjem i SOS-barnebyen i Port au Prince. SOS-skolene kom raskt i gang igjen, og 24 000 barn og deres familier fikk hjelp gjennom våre sosialsentre. Det planlegges nå sterk satsing på familieprogrammer, nye barnebyer og etablering av skoler. Det er meget vanskelig å få etablert et samarbeid med myndighetene, noe SOS-barnebyer er avhengig av for den langsiktige driften av våre programmer.

SOS-barnebyer Norge har siden 2004 drevet et kompe-tansesenter for familiebasert omsorg i Murmansk. I 2010 ble ansvaret for driften av senteret overført til SOS-barne-byer Russland, men fremdeles finansieres programmet fra norsk side.

I løpet av 2010 er tre nye SOS-barnebyer åpnet. Fagfor-bundets medlemmer finansierte byggingen av en SOS-barneby og etableringen av tilknyttede programmer i Huambo, Angola. Mange enkeltpersoner og bedrifter sto bak byggingen av ny barneby i Siteki, Swaziland, mens flere bedrifter knyttet til skipsfart og maritim virksomhet sto bak etableringen av en barneby i Bataan, Filippinene. En SOS-klinikk i Entebbe, Uganda er også blitt etablert i 2010, og vil bli drevet videre med norsk finansiering.

For SOS-barnebyen i Bergen har 2010 vært et konsolide-ringsår etter oppstart og åpningen i 2009. Barnebyen er nå klar for inntak av flere barn slik at full kapasitet kan nås i 2011/2012.

Etablering og drift av et tiltak som en SOS-barneby, innebærer at vi konkurrerer på pris i forhold til tilsvarende tiltak levert av offentlige myndigheter så vel som pri-vate, kommersielle aktører. Skattedirektoratet har i 2010 innskjerpet at tiltak drevet av ideelle organisasjoner som f.eks. for å skape trygge hjem for barn, ikke skal ha mulig-het for momskompensasjon – i motsetning til for eksempel organisasjoners etablering av omsorgsboliger for eldre, private sykehjem osv. Hvis denne uheldige lovtolkning fra myndighetenes side blir stående, vil det skape betydelige vanskeligheter for ideelle organisasjoners muligheter til å spille en rolle i barnevernssektoren der behovene dessverre er økende i det norske samfunn.

fortsatt sterk vekst i sos-barnebyer sos-barnebyer har også i 2010 kunnet glede seg over en markant økning i innsamlede midler. inntektene var på kr 483 mill., en økning fra 2009 på kr 31.9 mill. eller 7 prosent.


SOS-barnebyer har i 2010 vært gjennom en omfat-tende strategiprosess for perioden frem til og med 2016. Stiftelsen har som mål fortsatt å øke oppslutningen om SOS-barnebyer i den norske befolkning. Når det gjelder fremtidig vekst i programvirksomheten ønsker vi å kon-sentrere denne om maksimalt 15 land. Stiftelsen har også som ambisjon å gå videre med flere programmer for barn i Norge. I tillegg vil vi forsterke vårt engasjement – både nasjonalt og internasjonalt – for rettighetene til barn uten tilfredsstillende foreldreomsorg.

Styret legger sterk vekt på en forsvarlig og langsiktig innrettet økonomistyring og -kontroll. SOS-barnebyer deltar aktivt såvel i den internasjonale SOS-organisasjonen som i arbeidet i mottagerlandene for å følge de innsamlede midler og se til at de blir riktig brukt.

For styret i SOS-barnebyer er det et overordnet hensyn at de barn som er avhengige av vår innsats, ikke skal lide under finanskriser og andre svingninger i våre rammebe-tingelser, men vokse opp under trygge og stabile forhold. Det er derfor styrets policy at SOS-barnebyer til enhver tid skal ha tilstrekkelige midler i reserve til å kunne imøte-komme våre langsiktige forpliktelser til vedlikehold og drift av programmene, selv om inntekter, valutakurser, og lokale driftskostnader skulle svinge i fremtiden.

StIFtelSeN SOS-BArNeByerStyret har ikke kjennskap til inntrådte forhold som påvir-ker bedømmelsen av regnskapet for 2010. Regnskapet for 2010 er avgitt under forutsetning om fortsatt drift.

Per 31.12.10 var det 50 faste stillinger ved SOS-barne-byers sekretariat i Oslo. Ved forrige årsskifte var det 48 ansatte. I tillegg var det 5 ansatte ved barnebyen i Bergen samt 14 oppdragstakere (fosterforeldre).

Sekretariatet ledes av generalsekretær Svein Grønnern. Styret vil takke administrasjonen for meget vel utført

innsats også i 2010. I henhold til lover og forskrifter fører stiftelsen oversikt

over totalt sykefravær blant de ansatte. Sykefraværet for 2010 var 6.1 % (7.9 % for 2009) som tilsvarer 883 dagsverk. SOS-barnebyer er tilsluttet avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

SOS-barnebyers administrative ledelse består av én mann og fire kvinner.

I 2010 opplevde stiftelsen ingen skader eller ulykker. Stiftelsens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. SOS-barnebyers hovedkontor i Oslo er sertifisert som miljøfyrtårn.

Stiftelsen arbeider aktivt for å fremme diskriminerings-lovens formål om å sikre like muligheter og rettigheter, og for å hindre diskriminering på grunn av etnisk og nasjonal opprinnelse, religion og livssyn.

Oslo, 31. desember 2010Oslo, 12. april 2011

halvor stenstadvold

aagot skjeldal

kari nordheim-larsen

kari torske

elisabeth grieg

sissel berit hoell erling lae

svein grønnerngeneralsekretær

18 tematittel


Familien er den tryggeste rammen for barns personlige og sosiale utvikling. Familien gir trygghet og beskyttelse, kjærlighet og tilhørighet. SOS-barnebyer støtter familier slik at de kan skape et godt oppvekstmiljø for barna sine, og gir barn som trenger en ny familie, et nytt hjem i en SOS-barneby.

regnskap20

ANSkAFFelSe AV mIDler 2010 FAktISk tNOk 2009 FAktISk tNOk NOte

tilskudd

Offentlig støtte og andre tilskudd 15 558 13 471 2

Sum tilskudd 15 558 13 471

innsamlede midler og gaver 4

fadderbidrag og gaver til fadderbarn 267 881 248 222

aksjonsinntekter 75 262 57 762

øremerkede prosjektbidrag 70 903 66 189

Vennebidrag (fast giverordning) 9 981 10 625

arv og testamentariske donasjoner 8 734 20 853

andre bidrag 4 159 6 335

Sum innsamlede midler og gaver 436 920 409 986

aktiviteter som skaper inntekter

salgs- og sponsorinntekter 8 103 7 541

inntekter til barnebyen i bergen 13 465 7 554

Sum aktiviteter som skaper inntekter 21 568 15 095

finans- og investeringsinntekter 9 143 12 702 3

Sum anskaffelse av midler 483 189 451 254 4

FOrBrUk AV mIDler

kostnader til anskaffelse av midler -76 986 -73 446 5

kostnader til formål

til prosjekter -340 150 -322 377 12

driftskostnader internasjonale program -27 283 -26 429

driftskostnader nasjonale program -16 182 -13 463

Sum kostnader til formål -383 615 -362 269

administrasjonskostnader -9 671 -7 796 6

Sum forbrukte midler -470 272 -443 511

åretS AktIVItetSreSUltAt 12 917 7 743

Overført til annen formålskapital -12 917 -7 743 11

Administrasjonsprosent (av forbrukte midler) 2,1 % 1,8 % 7

Formålsprosent (av forbrukte midler) 81,6 % 81,7 % 7

Innsamlingsprosent 82,4 % 82,1 % 7

AktIVItetSregNSkAp 31.12.2010


eIeNDeler: 2010 tNOk 2009 tNOk NOteanleggsmidlerinventar, utstyr og eiendommerIt-utstyr 3 639 4 708 8barneby bergen 31 304 31 304 8leilighet bergen 3 068 3 068 8Sum inventar, utstyr og eiendommer 38 011 39 080

finansielle anleggsmidlerpensjonsforpliktelser 1 267 1 197Sum finansielle anleggsmidler 1 267 1 197Sum anleggsmidler 39 278 40 277

omløpsmidlerfordringerandre fordringer 3 383 5 290 9Sum kortsiktige fordringer 3 383 5 290

investeringermarkedsbasert aksjer/aksjefond 8 981 8 996 3andre plasseringer 200 268 177 103 3Sum investeringer 209 249 186 099

bankinnskudd, kontanter o.lInnskudd av fadder-, gave- og prosjektmidler 132 064 85 260 10, 13Sum bankinnskudd, kontanter o.l 132 064 85 260

Sum omløpsmidler 344 696 276 649SUm eIeNDeler 383 974 316 926

fOrmålSKapITal, fOrplIKTElSEr Og gjElD:formålskapital

stiftelseskapital 6 000 6 000 11formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 2 126 2 126 11formålskapital med selvpålagte restriksjoner 20 652 20 652 11annen formålskapital 111 122 98 205 11Sum formålskapital 139 900 126 983

avsetning til forpliktelserfadder- og andre bundne midler 62 348 63 104 12avsatt til norskfinansierte prosjekter 76 139 44 679 12prosjektmidler sos-barnebyer 83 560 68 964 12Sum avsetning til forpliktelser 222 047 176 747

kortsiktig gjeldleverandørgjeld 5 920 5 750gjeld offentlig støtte 10 131 1 461 2skyldige offentlige avgifter 3 055 3 068 10annen kortsiktig gjeld 2 922 2 917 13Sum kortsiktig gjeld 22 027 13 196SUm FOrmålSkApItAl, FOrplIktelSer Og gjelD 383 974 316 926

BAlANSe 31.12.2010

noter22

NOte 1. regNSkApSprINSIpper fra og med regnskapsåret 2007 følger sos-barnebyer god regnskapskikk for ideelle organisasjoner. dette betyr at årsreg-nskapet presenteres i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. årsregnskapet består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter.

NOte 2. tIlSkUDD Tilskudd inntektsføres i den periode de er bevilget til. fra og med 2007 føres tilskudd opp som tilskuddsgjeld og inntekts-føres først når midlene blir brukt. forbruk i programmene bekreftes av rapporter mottatt fra SOS-barnebyer Internasjonal. Dersom hele eller deler av tilskuddet ikke er brukt i perioden må dette tilbakebetales.

Tilskudd fra det offentlige godskrives egen rentebærende konto. SOS-barnebyer har egen bankkonto for henholdsvis Norad, UD og HOD. Opptjente renter inneværende år føres som tilskuddsgjeld og overføres offentlig giver påfølgende år.

2009 2010norad, rammeavtale 12 342 12 000Norad, utdeling i tilknytning til faddergalla 0 2 675ud midler 0 327helse- og omsorgsdepartementet 1 129 518barentssekretariatet 0 38Sum tilskudd: 13 471 15 558

NOte 3: FINANpOSter Og AVkAStNINg SOS-barnebyers finansforvaltning baserer seg på trygge plasseringer med begrenset risiko. Status for Stiftelsens finansplas-seinger pr. 31.12.2010 vises under. Samlet nettoavkastning på finansplasseringer i 2010 er TNOK 7.646. resterende beløp er hovedsakelig avkastning på bankinnskudd.

VerDI VerDI01-01-10 31-12-10

aksjefond Banco Humanfond *) 7 429 8 976pengemarked - og høyrentefond 166 044 183 512obligasjonsfond 0 10 165andre plasseringer 12 626 6 596Sum: 186 099 209 249

*) SOS-barnebyer har siden oppstart fått tildelt til sammen TNOK 2.834 fra dette fondet.

NOte 4: ANSkAFFelSe AV mIDler Over 90 % av inntektene kommer fra privatmarkedet. Dette inkluderer gaver og bidrag fra næringslivet.

mottatte offentlige tilskudd til bruk i 2010 pluss gallamidler som kan benyttes i 2010/2011 utgjorde 24.038. Ikke inntektsførte inntekter gjelder følgende: norad midler ifb med faddergalla 7 325 Tilskuddet skal benyttes for perioden 2010–2011ud midler 2 473 Tilskuddet skal benyttes for perioden 2010–2012hod 32 Ubrukte midler som skal tilbakebetalesopptjente renter 301 Skal overføres respektive tilskuddsgiverSum: 10 131


NOte 7: ADmINIStrASjONSprOSeNt / FOrmålSprOSeNt / INNSAmlINgSprOSeNt administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet, samt disse avdelingers andel av felleskostnader. administrasjonsprosent er beregnet som administrasjonskostnader delt på sum forbrukte midler. formålsprosent er beregnet som kostnader til formål delt på sum forbrukte midler. Innsamlingsprosent er sum innsamlede midler minus kostnader knyttet til innsamling delt på sum innsamlede midler.

kOStNADer pr. kOStNADSArt 2009 2010 Endring i %personalkostnader 12 780 13 107 3 %Kontor- og felleskostnader (andel husleie, IT etc) *) 9 628 11 129 16 %markedsføringskostnader 51 038 52 750 3 %Sum kostnader knyttet til anskaffelse av midler: 73 446 76 986 5 %

*) Fordelte felleskostnader. Alle felleskostnader er fordelt forholdsmessig basert på antall ansatte i de enkelte ansvarsområder/avde-linger. De kostnader som inngår her er felles kostnader for husleie, IKT, kontorutstyr og rekvisita. Personalkostnader for generalsekre-tær og avdelinger for økonomi, IT og giverservice er fordelt på samme måte.

NOte 5: kOStNADer kNyttet tIl ANSkAFFelSe AV mIDler

2009 2010 Endring i %

personalkostnader 3 184 4 092 29 %andre kostnader inkl. fordelte felleskostnader *) 4 612 5 579 21 %Sum administrasjonskostnader: 7 796 9 671 24 %

*) Økte personalkostnader er knyttet til pensjon, medlemskap i LO/NHO-ordningen, rekruttering, samt prosjektopplæring av alle an-satte.Økningen på andre kostnader er knyttet til IT inkl. avskrivninger på IT-system, samt konsulentbruk innenfor HR.

NOte 6: ADmINIStrASjONSkOStNADer

it-utstyr 2010anskaffelseskost p.r 01.01.2010 5 347tilgang 0avgang 0anskaffelseskost 5 347akkumulerte avskrivninger -1 708Bokført verdi pr. 31.12.2010 3 639Årets avskrivninger 1 069økonomisk levetid 5 åravskrivningsplan linieær

eiendom 2009 2010Barneby i Bergen *) 31 304 31 304leilighet i bergen 3 068 3 068Investeringen er vurdert til kostpris redusert for innsamlede midler og offentlig støtte fra Husbanken. Barnebyen avskrives ikke.

*)kostpris investering 55 046refusjon Husbanken -11 153innsamlede midler til bygging -12 589Bokført verdi pr. 31.12.2010: 31 304

Barnebyen ble ferdigstilt i løpet av april 2008 og innflytting startet i 2.kvartal 2008.

NOte 8: ANleggSmIDler

noter24

NOte 9: ANDre FOrDrINger Styret i SOS-barnebyer Norge har vedtatt å yte lån til SOS-barnebyer (SOS Children’s Villages) i Canada og USa som et ledd i en internasjonal beslutning om en felles finansieringspool. pr. 31.12.2010 gjenstår en fordring på sos usa på tnok 1.971. lånet skal tilbakebetales i sin helhet ved at sos-bar-nebyer i USa overtar investerings- og/eller driftsforpliktelser for norskfinansierte prosjekter. lånet er rentefritt. NOte 10: Sperrete/BUNDNe Beløp I BANk Til dekning av husleie er et beløp på TNOK 1.945 sperret i bank. Beløp til dekning av skattetrekk står bundet på egen bankkonto.

NOte 11: FOrmålSkApItAl

Saldo pr.01-01-10

Tilført frafrie midler

Saldo pwr.31-12-10

Stiftelseskapital / grunnkapital 6 000 0 6 000formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner (tidl. spesielle gavemidler) 2 126 0 2 126formålskapital med selvpålagte restriksjoner 20 652 0 20 652annen formålskapital (tidl. driftsfond) 98 205 12 917 111 122Sum formålskapital 126 983 12 917 139 900

NOte 12: AVSetNINg tIl FOrplIktelSer

Saldo pr. Tilført Brukt Saldo pr.01-01-10 i 2010 i 2010 31-12-10

faddermidler 63 104 150 615 -151 371 62 348 avsatt til norskfinansierte prosjekter 44 679 77 862 -46 402 76 139 spesielle prosjektbidrag 68 964 111 673 -97 077 83 560 Sum fadder- og prosjektmidler 176 747 340 150 -294 850 222 047

SpeSIelle prOSjekter Stiftelsen har forpliktelser om å dekke årlige driftskostnader for prosjekter som er finansiert i sin helhet av SOS-barnebyer i Norge. I tillegg har man påtatt seg drift av et antall sosialsentere hvorav de fleste er i afrika. for år 2010 er denne drifts-forpliktelse beregnet til ca.140 mill. kroner. Dette beløpet dekker driften av 174 ulike prosjekter/programmer.

Som det fremgår av oppstillingene over har stiftelsen ved utgangen av 2010 tilsammen et beløp på TNOK 353 821 som kan benyttes til dekning av fremtidige forpliktelser. SOS-barnebyers forpliktelser til prosjekter i utlandet er normalt i USD eller EUr.

NOte 13: FADDerBArNkONtI sos-barnebyer forvalter midler avsatt på egne konti til fordel for navngitte fadderbarn. samlet beløp innestående på fadder-barnkonti pr. 31.12.2010 var tnok 730.

Fullstendig regnskap inkl. kontantstrømsoppstilling kan fås ved henvendelse til vårt kontor v/avd. Giverservice.

NOte 8:Det har i 2010/2011 oppstått usikkerhet knyttet til avgiftsforhold for barnebyen i Bergen.Stiftelsen har siden 2007 forholdt seg til forhåndsuttalelser fra Skattemyndighetene, men er nå blitt kjent med nye fortolknin-ger av regelverket som kan bety at sos-barnebyer ikke er berettiget til tidligere mottatt merverdikompensasjon for bygging og drift. Styret har derfor iverksatt nødvendige tiltak for å avklare saken. En eventuell tilbakebetaling av merverdikompensas-jon er ikke medtatt i regnskapet.


revisjonsberetning

26 revisors beretning26

revisjonsberetning


316

3

6

70

2 Kostnader til anskaffelse av midler 16 %

Administrasjonskostnader 2 %

Driftskostnader internasjonale program 6 %

Driftskostnader nasjonale program 3 %

Til prosjekter 70 %

Til annen formålskapital 3 %

2 34

3

2

15 Tilskudd 3 %

Fadderbidrag 55 %

Aksjonsinntekter 16 %

Arv og testamentariske gaver 2 %

Øremerkete prosjektbidrag 15 %

Andre inntekter 3 %

inntektsskapende aktiviteter 4 %

Finansinntekter 2 %

16

55

forbruk midler

inntekter

FAktA Om SOS-BArNeByer

508 sos-barnebyer2063 sos-program

Trygge hjem:76 440 barn bor i SOS-familiehus og ungdomshus300 000 barn og deres familie får støtte gjennom sos-familieprogram

Utdanning:23 300 barn i sos-barnehagene112 000 elever ved sos-skolene19 300 elever ved sos-yrkesskolene

medisinsk hjelp/nødhjelp:398 100 pasienter behandles ved sos-medisinske sentre129 800 personer får hjelp gjennom sos-nødhjelpsprogram

Årsrapport 2010

Documents