Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 1

Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen Nr 9 - 2014

frem utfordringer for bemanningsbransjen. Det er lagt opp til større rom for midlertidige ansettelser uten at man samtidig utvider rommet for innleie fra bemanningsbransjen. Dette er vi selvsagt uenige i og NHO har gitt tydelige tilbakemeldinger om dette.

Vi setter nå vår lit til at regjeringen vil åpne for unntak fra likebehandlingsprinsippet for bedrifter med tariffavtale, og at man legger opp til et velfungerende system.

Ved siden av regjeringens forslag om endringer av arbeidsmiljøloven vil 2014 huskes fordi bransjen selv tok grep for positiv utvikling og styrket omdømme. Å gjøre Revidert arbeidsgiver obligatorisk for medlemmer vil kunne vise seg å være verdifull for å bygge fremtidens bemannings-bransje. Det er all grunn til å tro at bransjen også i fremtiden vil kunne være en positiv kraft i norsk arbeidsliv. Godt nytt år!

Bemanningsbransjen i NHO Service ønsker medlemmene

God jul og godt nytt år!2014Vi i NHO Service vil takke for et krevende og begivenhetsrikt år. Ikke uventet ble 2014 for mange bemanningsbedrifter vanskelig markedsmessig. Selv om konsekvensene av innføringen av like-behandlingsprinsippet ikke lenger var så store har markedet gradvis svekket seg. I år har hovedgrunnen til at markedet har vært tregt at det har skjedd en avkjøling av norsk økonomi, ikke minst på grunn av lavere oljepriser.

Bemanningsbransjen er et barometer på den økonomiske utviklingen og det ligger i bransjens natur at man opplever svingninger i etterspørselen.

I løpet 2014 har regjeringen satt i gang moderniseringen av arbeidsmiljøloven. En god del positivt er tatt tak i som bidrar til et mer fleksibeltarbeidsliv. Samtidig skaper forslagene som er satt

Henrik Saastad-Treiderhenrik@nhoforsikring.no

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 2

Frykter kjølig start på 2015Inngangen til det nye året kan være starten på det tøffeste arbeidsmarkedet på fem år. Det viser ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometerundersøkelse for første kvartal 2015.

Av de 750 arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen svarer 7 prosent at de forventer en økning i bemanningen, 6 prosent forventer nedbemanning og 86 prosent planlegger samme bemanningsnivå som i dag. Sesongjustert ligger forventet bemanning på 3 prosent, en nedgang på to prosentpoeng siden forrige kvartal. Så lav optimisme må vi tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne.

- Selv om det fortsatt er flere selskaper som planlegger å oppbemanne enn å nedbemanne, får vi en rimelig kjølig start på det norske arbeidsmarkedet i 2015, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath.- At en høy andel planlegger samme nivå på

bemanningen som i dag, er likevel et tegn på fortsatt stabilitet i arbeidsmarkedet.

Mellomstore bedrifter mest optimistiskeArbeidsgivere i mellomstore bedrifter har de mest

optimistiske planene for ansettelser i første kvartal. Samtidig forventer store bedrifter å redusere antall årsverk. Sammenliknet med samme periode i fjor er de største selskapenes forventninger redusert med betydelige 15 prosentpoeng.

- Tendensene vi så for årets siste måneder fortsetter inn i 2015. Store selskaper, med minst 250 ansatte, signaliserer også denne gang den svakeste optimismen for vekst, sier Brath.

Avventende i Oslo-områdetI fire av fem regioner forventer arbeidsgiverne økt

bemanning over nyttår. De mest negative arbeidsgiverne finner vi på Østlandet og i Oslo-området. Resten av landet melder om forholdsvis positive utsikter.

- Vi er spente på om utviklingen på Østlandet og i Oslo vil forplante seg til resten av landet neste kvartal, sier Brath.

Svakere i fem bransjer siste år Sammenliknet med fjorårets barometer har arbeidsgivere i fem bransjer lavere forventninger til økning i bemanningen, og prognosene er lavere i tre av ni bransjer, sett i forhold til fjerde kvartal 2014

Arbeidsgivere i åtte av ni bransjer forventer, med varierende margin, en økning i antall ansatte i neste kvartal. Høyest forventninger har arbeidsgiverne innen olje- og gass, mens arbeidsgivere innen bank og finans forventer vekst i antall ansatte. Mest forsiktige er arbeidsgiverne innenfor offentlig sektor, med en negativ prognose for årets første kvartal.

Last ned rapporten her…

Internasjonale tall…

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 3

Etter en god utvikling i august, hvor det samlet var en total europeisk vekst på 3,3% timer sammenliknet med året før, er veksttakten i september noe lavere (1,1%). Tyskland, Frankrike, Sveits og Norge viser alle en utvikling som ligger under det europeiske gjennomsnittet. For Tyskland er det likevel positive tall ettersom en marginal vekst på 0,4% i september innebærer første måned med

Eurociett Agency Work Business Indicator (AWBI)Den europeiske bransjestatistikken som presenteres av Eurociett viser at veksttakten nå synker. Både Sveits og Frankrike har nå en større nedgang i solgte timer i forhold til i fjor enn Norge.

vekst siden juli 2012. På den andre siden var resultatet i Frankrike (-3,5%) det dårligste siden september 2013. I Nederland er det for tiden en meget positiv utvikling i bemanningsbransjen. I september var det 10% vekst i forhold til i fjor og i oktober var veksten på 9%.

Last ned AWBI her…

Konferanse med entreprenørbransjen er utsattI forrige nyhetsbrev oppfordret vi deg til å sette av 28. januar til konferanse i regi av EBA og NHO Service.

Nå viser det seg dessverre at vi blir nødt til å utsette arrangementet. Vi kommer tilbake med ny informasjon så snart nytt tidspunkt er avklart.

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 4

Den første proposisjonen som ble lagt frem, Prop. 39 L

(2014–2015), omhandler forslag til endringer i

arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. Forslagene

gjelder endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om

midlertidige ansettelser og endringer i sosialtjenesteloven

om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i

aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold.

Større adgang til midlertidige ansettelser

Det foreslås en generell adgang til midlertidig ansettelse

uten vilkår i inntil 12 måneder, kombinert med 3 ulike

begrensninger. Begrensningene er som følger:

• Karantene: får arbeidstaker ikke videre ansettelse i

virksomheten, foreslås en karanteneperiode på 12

måneder før samme eller en annen arbeidstaker kan

ansettes for å utføre arbeidsoppgaver av samme art.

• Kvote: det foreslås at arbeidstakere ansatt på det

generelle grunnlaget ikke kan omfatte mer enn 15

prosent av arbeidstakerne i virksomheten.

• Arbeidstid: det foreslås også at det ikke skal være

adgang til individuelle avtaler om

gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for personer

som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag.

Regjeringen har dessverre valgt å ikke foreslå tilsvarende

adgang til innleie fra bemanningsbransjen. På denne

måten foreslås det nå å gå bort fra systemet vi har hatt

siden 2000 med parallell regulering av midlertidige

ansettelser og innleie. Dette innebærer at adgangen til

innleie foreslås uendret og det er dermed sannsynlig at vi

ender opp med et system hvor adgangen til midlertidige

ansettelser blir mer liberal enn adgangen til innleie. Man

har imidlertid valgt et system med så store begrensninger

at det neppe vil ha dramatisk betydning for

bemanningsbransjens marked om lovendringen foretas.

Uansett er det å gå bort fra parallell regulering

prinsippiellt uheldig. Bemanningsbransjen, NHO Service,

Norsk Industri og NHO har derfor gått hardt ut mot

forslaget som vi mener er basert på feile forutsetninger.

I denne forbindelse har vi argumentert på denne måten:

Midlertidig ansettelse og innleie er alternative

rekrutteringsmåter, og formålene med økt adgang til

midlertidig ansettelse gjør seg gjeldende også ved

innleie fra bemanningsforetak:

• Innleie bidrar til å sikre bedrifters behov for

fleksibilitet samtidig som terskelen for å sette i gang

ansettelsesprosesser blir lavere siden

bemanningsbedriften tar hånd om tidkrevende

prosesser som utlysning, gjennomgang av søknader,

intervju osv.

• Innleie fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet

og leder til faste ansettelser. Vi har levert inn god

dokumentasjon på dette.

• Arbeid via bemanningsbransjen er en dobbel

inngangsport til arbeidslivet ved å tilrettelegge for

overgang fra arbeidsledighet til arbeid og er en

døråpner fra midlertidige oppdrag til fast ansettelse.

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovenRegjeringen har i to proposisjoner, fremlagt 5.- og 12. desember, lagt frem forslag til endringer i arbeidsmiljølovgivningen. Forslagene vil bli behandlet på Stortinget i vår.

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 5• Ansettelse i bemanningsbransjen bidrar til en

overgang fra uformelt arbeid til arbeid med

rettigheter, samt er en overgang fra utdannelse til

arbeid.

• Arbeid via bemanningsbransjen reduserer

arbeidsledighet i lengre perspektiv. Undersøkelser

viser at arbeidstakere som entrer arbeidsmarkedet via

bemanningsbransjen blir i arbeid over tid og har lavere

risiko for å bli arbeidsledige.

• Regjeringen ønsker at midlertidige ansettelser skal

fungere som springbrett inn i arbeidslivet for ulike

grupper (ungdom, innvandrere, funksjonshemmede).

Undersøkelser viser at bemanningsbransjen i større

grad enn andre rekrutteringskanaler lykkes med å

hjelpe slike grupper inn i arbeidsmarkedet.

• Undersøkelser viser at bemanningsbransjen er en

medvirkende faktor til å skape mobilitet mellom ulike

bransjer.

• Brukerne av regelverket er vant til å forholde seg til

parallelle regelsett. En annen ordning vil komplisere

regelverket unødvendig.

• En utvidet adgang til midlertidige ansettelser uten

tilsvarende utvidelse for innleie, undergraver

bemanningsbransjens marked. En slik

forskjellsbehandling vil kunne være i strid med EØS-

avtalen.

Andre forslag knyttet til midlertidige ansettelser

• Den gjeldende hovedregelen gir adgang til midlertidig

ansettelse når oppgavene er av midlertidig varighet.

Det foreslås å forenkle og tydeliggjøre regelen, uten å

endre innholdet i regelen.

• Det foreslås at midlertidig ansettelse etter den nye

utvidede adgangen skal inngå i beregningsgrunnlaget

for fireårsregelen, som innebærer at arbeidstaker har

krav på fast ansettelse etter fire års sammenhengende

midlertidig ansettelse. For øvrig beholdes

fireårsregelen slik den er i dag.

• Det foreslås en presisering i arbeidsmiljøloven om at

midlertidige arbeidsavtaler kan sies opp i

avtaleperioden etter lovens oppsigelsesregler.

• Det foreslås å presisere nærmere hva som et

minimum bør inngå i arbeidsgivers plikt til minst en

gang i året å drøfte virksomhetens bruk av

midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte

(drøftingsplikten). Det foreslås å lovfeste at

grunnlaget for og omfanget av midlertidige

ansettelser i virksomheten skal drøftes. Det foreslås

også at arbeidsmiljømessige konsekvenser for

midlertidig ansatte skal drøftes.

• I dag stiller loven krav om at varigheten av en

midlertidig ansettelse skal framgå av den skriftlige

arbeidsavtalen. Det foreslås at det også skal stilles

krav om at grunnlaget for den midlertidige

ansettelsen må angis i avtalen.

Andre forslag til endringer som ble lagt frem i den

første proposisjonen

• Mer bruk av lønnstilskudd: Regjeringen vil gjøre

ordningene enklere og mer attraktive for

arbeidsgivere. Det blir opprettet en ny, varig

lønnstilskuddsordning for dem med varig og vesentlig

nedsatt arbeidsevne. Kompensasjonsnivået heves fra

60 til 75 pst. av lønnskostnadene for personer med

nedsatt arbeidsevne

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson presenterer her regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 6• Nye og bedre tilretteleggingsordninger. Arbeidsgiver

får dekket utgifter for arbeidssøkere som trenger

tilrettelegging. Ny oppfølgings- og

tilretteleggingsavtale hvor arbeidsgiver og

arbeidssøker får oppfølging og navngitt kontaktperson

i NAV.

• Forenkle de arbeidsrettede tiltakene ved å halvere

antall sentrale ordninger fra 14 til 7.

• Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Personer som

har tungtveiende grunner for ikke å delta, vil være

unntatt fra aktivitetsplikt.

• Å utforme velferdsytelser slik at de understøtter

arbeid og aktivitet. Målet er at personer på

helserelaterte ytelser i større grad skal kunne ta i bruk

sin faktiske arbeidsevne.

Last ned lovproposisjonen her…

Prop. 48L (2014-2015) ble lagt frem 12. desember

Den andre proposisjonen som ble lagt frem inneholder

flere forslag til endringer av arbeidsmiljøloven.

Forslagene gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid,

tilsynenes dispensasjonsadgang, overtid, beredskapsvakt

og arbeid på søn- og helgedager. Proposisjonene

inneholder også forslag til endringer i arbeidsmiljølovens

regler om aldersgrenser, kollektiv søksmålsrett og straff.

Det foreslås videre endringer i allmenngjøringslovens

straffebestemmelser.

Ved fremleggelsen av forslaget sa arbeids- og

sosialminister Robert Eriksson vi trenger en

arbeidsmiljølov som er mer moderne og tilpasset dagens

arbeidsliv. Derfor legger regjeringen opp til flere

endringer som kan gi økt fleksibilitet og arbeidstakere økt

innflytelse over egen arbeidshverdag.

Forslag om endringer i regler om arbeidstid

• Adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av

arbeidstid utvides:

• Fra 9 til 10 timer ved individuell avtale

• Fra 10 til 12,5 timer ved lokal avtale.

• Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til

alternative arbeidstidsordninger utvides.

• Grensene for overtid utvides, men den totale

rammen øker ikke.

• Pålagt grense for overtid økes fra 10 til 12

timer per uke og fra 25 til 30 timer per

måned.

• Overtid i lokal avtale fra 15 til 20 timer per

uke og fra 40 til 50 timer per måned.

• Overtid Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon til

økes fra 20 til 25 timer per uke.

• Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal avtale

- ikke over 69 timer per uke.

• Endring fra forbud mot søndagsarbeid til at det skal

være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.

Arbeidstaker kan avtale å arbeide i gjennomsnitt

annenhver søndag, men slik at ukehvilen skal falle på

en søndag eller helgedag minst hver sjette uke.

Forslag om endringer i regler om alder

• Arbeidsmiljølovens 70-årsgrense heves til 72 år.

Partssammensatt arbeidsgruppe skal vurdere

tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne heve

aldersgrensen til 75 år.

• Lavere bedriftsintern aldersgrense enn 70 år skal kun

være tillatt hvis det er nødvendig av hensyn til helse

og/eller sikkerhet.

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 7Strafferammer

• Strafferammene i arbeidsmiljøloven heves fra tre

måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved

straffskjerpende omstendigheter. Det innføres

fengselstraff i inntil ett år, og tre år ved grove brudd på

allmenngjøringsloven.

Kollektiv søksmålsrett

Flere, blant annet tunge juridiske instanser og NHO, har

pekt på at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om

ulovlig innleie bryter med grunnleggende prinsipper i

rettssystemet. Det har også blitt pekt på at regelen

forrykker balansen mellom partene i arbeidslivet.

Regjeringen foreslår derfor at fagforeningenes adgang til

å reise selvstendig søksmål om ulovlig innleie oppheves.

Last ned lovproposisjonen her…

Hva med unntak fra likebehandlingsprinsippet?

Det var forventet at regjeringen i denne forbindelse også

skulle forskriftsfeste et unntak fra

likebehandlingsprinsippet for bemanningsbedrifter med

tariffavtale. Dette ble imidlertid utsatt fordi regjeringen

ønsker å ta en ny runde med arbeidslivets parter for å

sikre at en mest mulig velfungerende ordning kommer på

plass. Vi er fornøyd med at Regjeringen lytter til partene i

arbeidslivet.

Både likebehandlingsprinsippet og tariffavtaler har

samme målsetting; å sikre ansatte anstendige lønns- og

arbeidsvilkår. Bemanningsbedriftene som i dag er bundet

av tariffavtaler opplever store utfordringer ved å måtte

forholde seg til kolliderende regelsett. Dagens system

ekskluderer bemanningsbransjen fra å ta del i det

tariffsystemet som gjelder for resten av arbeidslivet. Er

tariffavtaler tilstrekkelig for andre bedrifter, bør det

også være tilstrekkelig for bemanningsbedrifter. Derfor

ønsker vi et system hvor tariffavtalene gjelder for

tariffbundne bedrifter og hvor likebehandlingsprinsippet

gjelder for de øvrige.

For noen år siden besluttet arbeidslivets parter at det

ikke skulle være egne tariffavtaler for

bemanningsbransjen, men at alle gjeldende nasjonale

avtaler kan gjøres gjeldende i den enkelte

bemanningsbedrift. Bemanningsbransjen kan derfor

ikke selv forhandle egne avtaler. Dette tariffsystemet

gjør det praktisk talt umulig å fremforhandle konkret

unntak i tariffavtale.

I de andre nordiske landene har man valgt å gi et

generelt unntak fra likebehandlingsprinsippet for

bedrifter som er bundet av nasjonale tariffavtaler. Det

stilles der ikke krav til egen bestemmelse om unntak i

tariffavtalene. Man har respekt for at tariffavtalene er

et uttrykk for anstendige lønns- og arbeidsforhold og for

at bemanningsbedriftene er en del av det ordinære

arbeidsliv og kan ta del i det ordinære tariffsystemet.

Det bør vi også ha i Norge. Vi forventer at regjeringen

etter å ha hørt på arbeidslivets parter, vil vedta en

forskrift som fungerer.

Last ned høringssvarene som NHO sendte inn da saken

var på høring…

Regjeringenes forslag vil bli behandlet på Stortinget i vår

og man legger til grunn at forskrift om unntak fra

likebehandlingsprinsippet for bemanningsbedrifter med

tariffavtale vil tre i kraft samtidig som øvrig ny

lovgivning på arbeidsfeltet.

Bemanningsnytt nr 9 - 2014 Side 8

Vår juridiske vurdering og dermed kravet som stilles til

oppfyllelse av likebehandlingsprinsippet for å bli Revidert

Arbeidsgiver er som følger:

Lønnsnivået må være minst tilsvarende som om medarbeideren hadde vært ansatt hos kunde (dvssamme bruttolønnsnivå).

Dette gjelder også ved formidling av personell som er ansatt i utenlandsk virksomhet. F.eks. vil en lavere skattebelastning av medarbeideren i utlandet ikke åpne for en lavere bruttolønn.

Når det gjelder nettolønn skal det ikke foretas reduksjon eller trekk i utbetaling på annet grunnlag enn arbeidsmiljøloven (Aml) § 14-15. Det er ikke ulovlig etter likebehandlingsprinsippet å avtale trekk før utbetaling (fra nettolønn) dvs etter at det er beregnet skatt, avgifter, feriepenger, etc. Aml § 14-15 2c kan f.eks. omhandle privatrettslige avtaler om husleie eller kursutgifter. Trekkene for slike tjenester må stå i forhold til markedspris, og således ikke undergrave likebehandlingsprinsippet.

Det forventes at bemanningsbedrifter som er medlem i NHO Service praktiserer likebehandlingsprinsippet i tråd med ovennevnte.

Last ned ny versjon av revisjonsdokumentet her…

Likebehandlingsprinsippet – viktig presiseringEtter vedtak i styret for Bemanningsbransjen går vi nå ut med en presisering av hvordan likebehandlingsprinsippet lovlig kan praktiseres. Samtidig er det gjort en endring av hoveddokumentet for Revidert Arbeidsgiver slik at det settes et tydeligere fokus på hvilke krav som stilles til oppfyllelse av likebehandlingsprinsippet ved RA-revisjon.

Bemanningsbransjen i NHO ServiceFagsjef Even HagelienTelefon: 23 08 86 47Mobiltelefon: 95 22 54 67E-post: even.hagelien@nhoservice.nowww.nhoservice.nowww.bemanningsbransjen.no

Sett av den 16. juni 2015Da holdes bemanningsbransjens årlige konferanse, #Bemanning2015

Du er velkommen. Vi kommer tilbake med mer.